10
aktuelt lb # 3-21
Geir Olav Kinn
Leder i Fagutvalget for norsk
Skal vi gi karakter til nynorskroboten? Utgangspunktet Digitale hjelpemidler på eksamen og prøver er et hett tema i flere fag. Matematikk er et aktuelt eksempel, fremmedspråk også. Fagutvalget for norsk har startet en diskusjon om oversettelsesprogrammet Apertium og nynorsk i noen medier i vår. Programmet oversetter tekster fra bokmål til nynorsk på sekunder, og ligger åpent tilgjengelig på nettet. Stadig flere elever blir klar over dette, og fristelsen kan bli stor til å bruke det, selv om det ikke er tillatt på eksamen eller f.eks. ved innlevering av lengre tekster på skolen. Programmet er ikke feilfritt, men blir stadig bedre. NTB / Nynorsk presse kontor bruker og videreutvikler programmet. I 2020 oversatte de 34 000 saker fra bokmål ved hjelp av nynorsk roboten, 13 500 flere enn året før (H. Østrem, webinar Nynorsksenteret 19.2.21). Det er sannsynlig at programmet vil bli brukt stadig mer også i offentlig forvaltning. Slik kan nynorsk bli mer synlig i samfunnet. Når elever bruker programmet ureg lementert, vil en våken norsklærer kunne avsløre dette ved at det gjør «rare» feil. «Lønna var dårlig» blir f.eks. til «Lønte var dårleg»– her har programmet oppfattet bokmål «lønna» som verb i preteritum. Men programmet blir stadig bedre og gjør færre av den typen feil. Lenge kunne man gjenkjenne slike over-
settelser ved at alle infinitiver fikk -a, noe som er unaturlig for elever i størsteparten av landet. Nå er det bare å stille inn på e-infinitiv. Jeg brukte Apertium til å oversette fra bokmål til nynorsk i et av innlegga i Aftenposten i vår, for å demonstrere hvor godt programmet var. Bortsett fra et par litt tungvinte formuleringer, ble nynorsken prikkfri. Og helt sikkert bedre enn det 95 prosent av elevene kunne prestert på egen hånd. Til eksamen er oversettelsesprogram forbudt. Det er usikkert hvor effektivt man kan hindre juks av dette slaget. Det er nok teknisk mulig, men det spørs hvor mye innsats skolemyndighetene legger inn. Programmet kan også lastes ned på egen PC, og da hjelper det ikke å sperre nettstedet. Problemet er dessuten enda mer påtrengende gjennom skoleåret. Ulik praksis her, både blant elever og lærere, vil gi store urettferdigheter. En 4-er er ikke det samme med og uten Apertium.
Tre karakterer Som kjent har norskfaget tre karakterer på avsluttende trinn både i ungdomsskolen og på studiespesialiserende retning i videregående. Den ene er skriftlig sidemålskarakter, for ca. 94 prosent av elevene nynorsk. De tre karakterene skiller norskfaget fra alle andre fag. To skriftligkarakterer måler begge evnen til å strukturere en
tekst, setningsbygning, faglig innhold ut fra læreplanmåla, leseforståelse, evne til refleksjon, kreativitet osv. Det som skiller de to karakterene, er at det er forskjell på formverk/grammatikk og ordtilfang. Hvis eleven da bruker Apertium, betyr det at nynorskkarakteren, som det i praksis dreier seg om, måler den brede språkkompetansen, som også er målt i bokmålskarakteren, en gang til. Formverk og ordtilfang tar dataprogrammet seg av. Da blir det meningsløst å gi egen nynorskkarakter.
Debatten Etter det første innlegget fra Norsk utvalget i Aftenposten 11. april, «Hvor mye juks skal skolen tåle?», har Utdanningsdirektoratet, Mållaget og Språkrådet gitt sine kommentarer i samme avis. Norskutvalget har også hatt to svarinnlegg. Utdanningsdirektoratet har dessuten svart på brev fra Norskutvalget om samme tema. Og jeg var på Dagsnytt 18 den 16. april, for den som vil se! Sammen med en avdelingsdirektør i Udir og leder i Mållaget. (Anbefales – særlig morsomt at programlederen avbrøt avdelingsdirektøren fordi hun ikke forstod hva han prøvde å si med sine byråkratiske vendinger!) I tillegg har flere av innlegga våre fra Aftenposten figurert på facebookgrupper for norsklærere og blitt mye kommentert. Mange støtter våre synspunkt.
