Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no
Nr. 6 2025 | 24. årgang
Les mer om sakene som ble tatt opp på på Landsmøtet: tak på 24 elever, kontingent, æresmedlem, frikjøp og sidemålets plass i norskfaget.
SIDE 20–33
Helle Christin Nyhuus ble gjenvalgt på Lektorlagets landsmøte, og går inn i sin tredje periode som leder av lektorene.
SIDE 24
Det forhandles om arbeidstid
KS ønsker å lage en helt ny arbeidstidsavtale i videregående skole.
SIDE 5
Dette er ønskelista skoleeierne og skoleledere har sendt til KS før forhandlingene om ny arbeidstidsavtale i skolen.
Idet Lektorbladet trykkes, sitter Lektorlaget og de andre lærerorganisasjonene ved forhandlingsbordet med KS og diskuterer avtalen som regulerer arbeidstiden i skolen i Kommune-Norge utenom Oslo – en avtale som styrer alt fra arbeidsårets lengde, arbeidsdagens lengde, hvor mange timer man underviser i hvert fag, hvor mye som er planfestet tid og hvor mye av tiden lærerne disponerer selv.
«Som man roper i skolen får man svar.»
I forkant av forhandlingene har KS fått utarbeidet en rapport for å kartlegge praktisering av og erfaringer med arbeidstidsavtalen. De har bare spurt skoleeiere og skoleledere.
Og som man roper i skolen får man svar: På ønskelista til jul mener skoleledere og skoleeiere at «en fornyet avtale bør konsentrere seg om følgende endringer, i prioritert rekkefølge: 1. Mer planfestet arbeidstid 2. Kortere gjennomsnittlig arbeidsuke og lengre arbeidsår 3. Endrede årsrammer» (side 102 i Rapport 2025-11)
De har ikke spurt lærerne.
Etter den store streiken i 2014, sist gang KS prøvde å gjøre store endringer i arbeidstidsavtalen, har KS vært forsiktige med å foreslå dramatiske endringer. Nå ser det ut til at de er klare for å ta opp kampen igjen:
De mener at avtalen har gått ut på dato, at den er ikke fleksibel nok, ikke omsorgsfull nok, og at den er en levning fra 1970-tallet. KS bruker fullføringsreformen som brekkstang, og mener de har fått et tydelig oppdrag fra fylkeskommunene. For det er i videregående skole de foreslår en helt ny arbeidstidsavtale. Arbeidstidsavtalen i grunnskolen er foreløpig ikke i spill. KS tar ellers en «Baktus», og banker et sted de veit det gjør vondt. De trekker frem at KS og Utdanningsforbudet i 2014 ble enige om «en ny avtale som blant annet inkluderte et forslag om 37,5 times planfestet tid pr. uke for undervisningspersonalet.» Men bare for å minne om historikken: Forslaget ble blankt avvist av medlemmene i Utdanningsforbundet, og de gikk til storstreik sammen med Lektorlaget og Skolenes landsforbund som hele tiden var avvisende til forslaget om kontortid fra KS.
Når KS nå ønsker å endre arbeidstidsavtalen, pakkes det pent inn i behov for fleksibilitet og omsorg for lærer standen. Forhandlingsfristen er 12. desember. Vi får se hva som kom mer under juletreet.
Tidsskrift for fag og utdanning
Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00
ISSN: 1503 – 027X
Trykk: Aksell AS Design og sats: Mediamania
E-post: post@lektorbladet.no
Nettside: www.norsklektorlag.no
Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland
Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no
Årsabonnement: kr 350,–
Annonser: post@lektorbladet.no
Korrektur: NTB Arkitekst
Forsidefoto: Thomas Eckhoff
Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 27. november 2025.
Neste utgivelse: 1/2026 kommer ut 2. mars. Materiellfrist er 29. januar.
Inger Johanne Rein REDAKTØR
MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag
Valg, sidemål, gruppestørrelser, kontingent og frikjøp. Les mer om Landsmøtet 2025.
SIDE 20–33
KS forslår en helt ny arbeidstidsavtale i videregående skole. Sist gang var i 2014.
Nå er det ikke bare hjelm og vernesko som gjelder.
SIDE 18–19
2 Leder
4 EU-dom kan gi overtidsbetaling
5 KS kvesser klørne
6 To trekkdatoer
7 Seier i gammel sak
8 KI kan ikke lovverket
9 Årets tillitsvalgt
10 Vil kutte undervisning i norsk
12 Ny dansk karakterskala
13 Ni av ti elever anbefaler utveksling
14 Når samfunnsutfordringene skal løses i klasserommet Anne T. Solbakken
16 Eldre som 1966-modell
17 Matematikk 1T-Y er ute
18 Juridisk talt: Psykososialt nyttårsforsett
LANDSMØTET 2025
20 Taler og hilsener
22 Glimt fra Landsmøtet
24 To nye år i ledervervet
26 Sentralstyret 2025–2027
28 Flere landsmøtesaker
29 Sidemålsdebatt
32 Nytt æresmedlem
34 Lektorkonferansen 2025: Hva skal vi med fellesskolen?
38 Hvordan skrive gode flervalgsoppgaver? Svein M. Sirnes
40 Når er det for fullt i et klasserom? Glenn Erik Lien og Merethe Lervåg
41 cand.smile.
42 Lektorquiz
43 Oppslagstavla
«Start rykker ned igjen. Du hadde satt penger på det motsatte, så spillegjelden din øker ytterligere.»
CAND.SMILE., SIDE 41
Nesten 4200 lektorer jobber mindre enn 100 prosent. Nå kan en EU-dom gi rett til overtidsbetaling fra første vikartime.
Idag er det slik at når deltidsansatte jobber overtid, får de vanlig timelønn. Og overtidsbetaling inntrer først når de jobber mer enn 100 prosent. En EU-dom fra i fjor overprøver dette, og slår fast at praksisen er diskriminerende mot dem som jobber deltid.
Må dommen følges?
I Norge er såkalt merarbeid regulert i tariffavtaler. Spørsmålet nå er om Norge må følge dommen på grunn av EØS-avtalen eller ikke. Arbeidsgiversiden – NHO, KS, Spekter og Virke – hevder at EU-dommen ikke er gjeldende i Norge. De hevder at EU-dommen kan svekke motivasjonen til å jobbe heltid.
Akademikerne står sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene LO, Unio og YS i synet på at dette nå er gjeldende rett:
– Forbudet mot diskriminering av deltidsansatte er allerede en del av norsk lov gjennom arbeidsmiljølovens kapittel 13. EU-domstolens avgjørelser bygger på deltidsdirektivet, som Norge har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen. Det kreves ingen lovendring – det som kreves er at arbeidsgiverne endrer sin praksis, mener de.
De anklager arbeidsgiversiden for å ville videreføre en diskriminerende praksis; at deltidsansatte brukes til å dekke arbeidsgivernes behov for fleksibilitet.
– Denne fleksibiliteten har én funksjon: å spare arbeidsgivere for kostnader. Det gir et økonomisk incentiv til å holde stillingsprosentene nede, mener Akademikerne, LO, Unio og YS
Arbeidsgiveren har styringsrett, og bestemmer både stillingsstørrelse og hvem som skal pålegges overtid. EU-dommen endrer ikke dette, men de krever at deltidsansatte likebehandles med heltidsansatte når de må jobbe overtid: Ut-
ling må være basert på å jobbe utover den enkeltes fulle stillingsstørrelse, uavhengig av om dette er 100 prosent eller lavere.
Blir avgjort i 2026
4180 deltidsansatte
lektorer
1992 lektorer (av 16 609) i grunnskolen jobber under 100 prosent
2188 lektorer (av 10 877) i vgs. jobber under 100 prosent
En partssammensatt arbeidsgruppe skal nå vurdere om norsk rett må endres som følge av EU-dommen. De skal levere sin rapport i 2026. I tillegg har Fagforbundet nylig tatt ut et sivilt søksmål på vegne av en fagarbeider som ikke har fått hel stilling, men som har jobbet langt utover rammen av sin deltidsstilling uten å ha fått overtidsbetalt for ekstraarbeidet. Det blir spennende å se hvordan tingretten vil vurdere EU-dommen som rettskilde.
Lektorlagets advokat Else Leona McClimans bekrefter at problemstillinger rundt deltid og merarbeid også gjelder i skolen.
– En «klassisk» sak er medlemmer i deltidsstillinger som over en lengre periode er i et vikariat som gjør at de over noen måneder har mer enn 100 prosent stilling. Mange rektorer mener da at medlemmet ikke skal ha overtidsbetalt før beskjeftigelsen på årsbasis er 100 prosent. Dette er vi ikke enige i. Vi oppfordrer medlemmer som er i slike situasjoner til å ta kontakt med oss så vi får oversikt over omfanget og får vurdert saken rettslig, sier McClimans.
KS vil ha en helt ny arbeidstidsavtale i videregående skole, men freder foreløpig grunnskolen.
KS sendte ut et skremmeskudd før forhandlingene om arbeidstidsavtalen startet mandag 24. november: «Lærernes arbeidstidsavtale har gått ut på dato,» var meldingen fra KS. Da forhandlingene startet, la de inn krav om en helt ny arbeidstidsavtale i videregående skole.
– Dette er et dramatisk forslag fra KS. En helt ny arbeidstidsavtale betyr at alt settes i spill; årsrammer, undervisningstid, planfestet tid og skoleårets lengde, sier leder i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus.
Lektorlagets hovedkrav inn forhandlingene er en arbeidstidsavtale som legger til rette for kjerneoppgaven til lærere og lektorer, nemlig
er å gi elevene god undervisning. Dette må styrkes i arbeidstidsavtalen, sier Lektorlagets leder.
Frist for å komme til enighet i forhandlingene er 12. desember. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan forhandlingene utsettes til hovedoppgjøret våren 2026. I så fall vil det være streikerett på en eventuell ny avtale.
Sist gang KS gikk inn i forhandlinger om arbeidstid med så drastiske krav var i 2014. Den gangen resulterte det i storstreik fra lærerorganisasjonene.
Lektorbladet gikk i trykken 28. november. Frist for å komme til enighet i forhandlingene er 12. desember.
En helt ny arbeidstidsavtale betyr at alt settes i spill; årsrammer, undervisningstid, planfestet tid og skoleårets lengde.
Tirsdag 28. april trekkes det for alle varianter av eksamen for videregående skole.
Fra 1. januar 2026 er det Utdanningsdirektoratet som setter trekkdatoen for videregående skoler. Det gjelder alle eksamener, både skriftlig, muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen.
Bakgrunnen for endringen er at Kunnskapsdepartementet flyttet eksamen til før 17. mai.
Det settes to trekkdatoer i året, en om høsten og en om våren.
• Felles trekkdato for skriftlig og ikke-skriftlig eksamen settes av Utdanningsdirektoratet.
• Muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen kan gjennomføres på mandager og første dag etter offentlig helligdag eller høytidsdag.
• Fag som periodiseres/ploges i høstsemesteret med eksamen i januar, vil fra 2026 normalt tilhøre trekket som gjøres om høsten.
• For lokalt gitt skriftlig eksamen skal ikke faglæreren være sensor for egne elever.
• Utdanningsdirektoratet utreder også behovet for en tredje trekkdato om våren for årstidsavhengige fag.
Endringer for standpunkt for videregående fra 1. januar 2026:
• Standpunktkarakter i fag der man ikke har vært oppe til eksamen, skal settes så sent som mulig i opplæringstiden.
• I fag der elevene har vært oppe til eksamen, skal karakteren settes senest dagen før sensur av eksamen.
• For ikke-skriftlig eksamen vil dette være dagen før eksamen gjennomføres.
• For skriftlig eksamen vil dette være dagen før eksamenskarakteren gjøres kjent for eleven.
Det er ingen endringer for grunnskolen.
Offentliggjøring av trekk Første eksamensdag Siste eksamensdag
Fellessensur 17. juni, 18. juni og 19. juni 2026
Sensurfrist
Hurtigklageregistreringsfrist
Uke 26 2026 (22.–26. juni) Hurtigklagebehandling for vgs.
Klageregistreringsfrist
Frist for å behandle klage
Jeg tror helt klart at en av grunnene til at Utdanningsdirektoratet har snudd i denne saken, er Lektorlagets gode og grundige argumentasjon over flere år.
WENCHE BAKKEBRÅTEN RASEN, FAGSJEF I LEKTORLAGET
Utdanningsdirektoratet har nå innsett at det er en dårlig idé å la elevene velge eksamensfag selv.
For seks år siden var Lektorlagets representant, daværende leder Rita Helgesen, den eneste fra lærerorganisasjonene som var kritisk til at elevene skulle få velge eksamen selv, forteller fagsjef i Lektorlaget, Wenche Bakkebråten Rasen.
Kunnskapsdepartementet ønsket i 2018 å gjennomgå eksamenssystemet i lys av fagfornyelsen. En eksamensgruppe med representanter fra alle lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen og UH-sektoren ble nedsatt høsten 2018 for å bistå Utdanningsdirektoratet. Sluttrapporten ble publisert august 2019.
Eksamensgruppen foreslo å avvikle dagens trekkordning og heller la elevene velge hvilke fag de skal ha eksamen i. I forslaget ble det åpnet for at noen eksamener kan være obligatoriske, men at elevene i stedet for en trekkordning skal kunne velge sin egen eksamen i god tid før de går opp.
Daværende leder i lektorlaget, Rita Helgesen, var den eneste som var uenig i dette og tok dissens.
Lektorlaget argumenterte for at det var klokere å se på en bedre fordeling av eksamener på ulike trinn og jobbe for en mer rettferdig trekkordning. Helgesen uttalte at Lektorlaget heller vil at alle elevene trekkes opp, enn at man sanerer hele trekkordningen fordi det i dag oppleves urettferdig at bare noen trekkes ut. Lektorlagslederen støttet seg på at 75 prosent av medlemmene i en spørreundersøkelse i 2018 sa de var uenige i at elevene selv bør kunne velge eksamensform.
Det var i et møte i referansegruppa for vurdering i oktober Utdanningsdirektoratet orienterte om at de ikke lenger mener det er en god idé at elever får velge eksamen selv.
– Jeg tror helt klart at en av grunnene til at Utdanningsdirektoratet har snudd i denne saken, er Lektorlagets gode og grundige argumentasjon over flere år, sier fagsjef i Lektorlaget, Wenche Bakkebråten Rasen. Fagsjefen konstaterer at påvirkningsarbeidet tar tid, men at det kan bære frukter flere år etter at det er lagt ned en stor innsats for å påvirke utviklingen av eksamen i skolen.
Vær på vakt mot skoleledere som bruker kunstig intelligens til å svare på arbeidsrettslige spørsmål!
Det er Lektorlagets advokat, Else Leona McClimans, som advarer mot en tiltagende bruk av KI i skolenes HR-avdelinger. I et innlegg i Dagens Næringsliv forteller hun at Lektorlaget har fått henvendelser fra medlemmer som har fått svar eller avslag fra skoleledere som de stusser ved. Svarene er godt begrunnet og strukturerte. Imidlertid avslører en sjekk hos Lektorlagets juridiske avdeling at de er direkte feil.
Svar fra KI
I et tilfelle fikk et medlem avslag på søknad
I verste fall fører bruk av KI til at arbeidstakere ikke får avtalte rettigheter. Det kan bli dyrt og tidkrevende å rette opp i slike feil.
LEONA MCCLIMANS
om erstatningsferie i forbindelse med fars omsorgspermisjon som faller i juli, i forbindelse med fødsel.
– Vi mistenker at medlemmet fikk et svar fra arbeidsgiveren som var utformet av KI-verktøy. Men KI kan verken tariffavtalene eller unntakene i for eksempel ferieloven. I dette tilfellet hadde medlemmet klart rett til erstatningsferie, sier leder av juridisk kontor i Lektorlaget.
Vurderer ikke menneskelige hensyn McClimans forteller at mistanken om KIbruk kommer av at svarene var utførlig begrunnet, hadde punktlister og god struktur, men var juridisk feil.
– KI er spesielt dårlig på å vurdere reelle menneskelige hensyn. I verste fall fører bruk av KI til at arbeidstakere ikke får avtalte rettigheter. Det kan bli dyrt og tidkrevende å rette opp i slike feil, sier hun.
På grunn av stram økonomi har en del kommuner kuttet HR-stillinger som tidligere ga råd i arbeidsrettslige spørsmål.
– Når dette forsvinner, er det mange skoleledere som ikke har noen å spørre når det kommer spørsmål om for eksempel rettigheter knyttet til permisjon og ferie, sier hun.
Advokaten ber lektorer ta kontakt sin tillitsvalgte dersom de har fått et svar de er usikre på.
Med ro, kunnskap og tydelighet har hun representert Lektorlaget i offentligheten.
Trine Lise Gressløs, hovedtillitsvalgt i Østfold, var den første i Lektorlaget som ble tildelt pris som årets tillitsvalgt.
Det var en overrasket prisvinner som ble ropt opp på podiet på slutten av Lektorkonferansen 19. november.
– Tusen takk! Dette er både overraskende og overveldende. Det er så mange dyktige tillitsvalgte i Lektorlaget, så det gjør dette enda mer overveldende, sa hun da hun ble tildelt diplom og pris som Årets tillitsvalgt 2025.
Leder i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus, introduserte prisen, som er ny av året.
– Lektorlaget er heldig som har så mange dyktige tillitsvalgte. Prisen Årets tillitsvalgt er opprettet for å løfte frem og synliggjøre nettopp de som står i front for Lektorlaget i hverdagen, sa hun.
Årets vinner av prisen, Trine Lise Gressløs, har vært hovedtillitsvalgt siden 2020. Først i Viken og deretter i Østfold fylkes-
kommune. Hun var også plasstillitsvalgt på Frederik II videregående skole fra 2017 til 2023.
I nominasjonen står det blant annet at prisvinneren har stått støtt gjennom en svært krevende omstillingsprosess i Østfold fylkeskommune. Hun har håndtert prosessen med ryddighet, åpenhet og en imponerende evne til å involvere og orientere de lokale tillitsvalgte underveis. Gressløs har vært etterprøvbar i sine innspill og tydelig i alt hun har gjort på vegne av Lektorlaget.
– Hun har også vært en sterk og tydelig stemme utad. Med ro, kunnskap og tydelighet har hun representert Lektorlaget i offentligheten og satt søkelys på utfordringene prosessen har ført med seg, uttalte Nyhuus før hun ba Trine Lise Gressløs om å komme opp og motta prisen.
Side 1913 har studenter i Paris lært norsk
språk og kultur av lektorer sendt fra Norge. Nå foreslås det å avvikle støtten til utenlandslektorer til både Sorbonne og 16 andre universiteter.
Ni millioner kroner spares ved at Kunnskapsdepartementet kutter i en ordning som per i dag finansierer 17 utenlandslektorer fra Norge. 16 av disse jobber ved europeiske universiteter, én ved universitetet i Beijing.
Det er rundt 5000 studenter som til enhver tid studerer norsk i utlandet. Norge har avtale om å sende lektorer fra Norge med 18 universiteter i 12 ulike land. Dette er ikke faste stillinger, men åremålsstillinger som de som har nordisk språk og litteratur eller norsk som andrespråk på masternivå, kan søke på.
Norsk siden 1913
Sorbonne-universitetet er det eldste av alle norsklektoratene. Det er sendt norsklektorer til Paris siden 1913, og nå er det Anelin Strømholm som underviser i norsk ved universitetet. Hun har permisjon fra stillingen sin ved Ringerike videregående skole, der hun underviser i norsk og fransk.
Selv er hun i sitt andre år ved Sorbonne-universitetet i Paris. Hun rammes ikke selv av kuttforslaget, siden hun skal tilbake til Norge høsten 2026, men er likevel svært kritisk til forslaget om å avvikle ordningen neste høst.
– I fjor var det 30 nybegynnere, men i år er det 60 studenter som vil lære norsk, forteller hun, og legger til at norsk blir stadig mer populært, selv om de fleste velger svensk som hovedspråk.
Nordiske lektorer
Strømholm jobber sammen med en dansk og en svensk kollega på et institutt som tilbyr nordiske studier i tre ulike retninger. En av dem er undervisning i to til tre nordiske språk, hvor man velger ett hovedspråk. Studentene får undervisning i både språk,
litteratur, kultur, historie og samfunnsfag. Det tredje året får studentene som velger norsk som hovedspråk, undervisning i nynorsk for å klare å lese og forstå også denne målformen. Utenlandslektorene har ansvar for en filmklubb med nordiske filmer og et sangkor hvor det synges skandinaviske sanger på originalspråket.
Denne ordningen er ikke bare verdifull for å spre norsk språk og kultur i utlandet, i tillegg tar jeg med meg mye erfaring og kompetanse hjem.
ANELIN STRØMHOLM
Franske norskstudenter foran maleriet
Albertine av Christian Krohg da det ble arrangert Festival norvégien i 2024 på Musée d’Orsay etter at Jon Fosse vant nobelprisen i litteratur.
I de to andre retningene kan studentene velge ett nordisk språk og i tillegg ta geografi eller tysk.
– Det er tre utenlandslektorer fra Norge, Sverige og Danmark, og i tillegg er det en fransk islandslektor og to franske universitetslektorer som snakker flytende norsk, forteller hun.
Hun tror at flere av studentene vil velge svensk og dansk som hovedspråk ved instituttet dersom det ikke sendes undervisere fra Norge etter 2026.
Vil spare ni millioner
Da regjeringen la frem statsbudsjettet i høst, ble det foreslått å fase ut Ordningen for norgeskunnskap i utlandet gradvis over to år. Finansieringen fra departementet er brukt til å dekke lønnsdifferansen mellom stillingene i Norge og i utlandet, hvor lønnsnivået ofte ligger mye lavere enn i Norge. I tillegg
Kulturutveksling begge veier: Anelin Strømholm har også tatt imot tidligere franskelever fra Norge i Paris.
finansieres det også bøker og annet undervisningsmateriell, i tillegg til aktiviteter som for eksempel besøk på utstillinger og teater. Ni millioner kroner har vært tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved å sende 18 norsklektorer til utenlandske universiteter for å undervise i og spre kunnskap om norsk språk og kultur.
Flere nåværende og tidligere utenlandslektorer har protestert mot forslaget og kaller det «et tap for Norge», «en oppsiktsvekkende kulturell retrett» og advarer om at norsk vil forvitre som et levende språk ved lærestedene. Det pekes på at fordelen ved at det stadig sendes nye lektorer fra Norge til lærestedene, er at utenlandsstudentene får kontakt med et levende språk og undervisere med fersk og oppdatert kunnskap om både språkutvikling, kultur og samfunn.
– Denne ordningen er ikke bare verdifull for å spre norsk språk og kultur i utlandet, i tillegg tar jeg med meg mye erfaring og kompetanse hjem når jeg skal tilbake til stillingen min ved Ringerike videregående skole, avslutter Anelin Strømholm.
Utenlandslektorene har sendt innspill til Stortinget, som skal vedta budsjettet i desember.
I Danmark får elevar i vidaregåande skule ny karakterskala. Minus 3 skal vekk, og 12 med stjerne er foreslått innført frå 2030.
I november la den danske regjeringa fram eit forslag om ny karakterskala: 0, 1, 2, 4, 6, 8, 10 og 12 og 12*
Skalaen blir utvida fra dagens sju karakterar til åtte, og i tillegg innfører dei karakteren 12* som skal gjelde for ekstraordinære prestasjonar. Det er to karakterar for stryk, 0 og 1, og det skal gi litt meir nyansering i botnen av skalaen.
Pædagogisk hård
Både lærarar, rektorar og elevar har vore positive til å få ei meir nyansert vurdering av elevane sine prestasjonar.
I dag har dei i Danmark ein sjutrinnsskala som går frå -3 til 12. Kritikken har gått på at skalaen er for lite nyansert i midten, altså mellom 4, 7 og 10. I tillegg har karakteren -3 vore særs omdiskutert og opplevd som «pædagogisk hård».
Stjerne i boka
Regjeringa omtalar den nye karakteren 12* som ein karakter som kan anerkjenne dei som gjer noko ekstraordinært. Stjernemarkeringa skal ikkje bety noko for utrekning av gjennomsnittskarakterane, men skal stå på vitnemålet som uttrykk for ei særleg anerkjenning.
Formann i Gymnasieskolernes Lærerforening, Anders Frikke, er glad for utspelet frå regjeringa. I eit intervju på gymnasieskolen.dk seier han det er fint med to karakterar for stryk. Då kan lærarane nyansere mellom ein heilt uakseptabel prestasjon, og ein som er tett på bestått.
Implementeringen av den nye karakterskalaen i 2030 vil koste 74 millionar kroner.
TILSKOT
Aldri før har så mange nyutdanna lærarar fått rettleiing dei første yrkesåra i skulen. For skuleåret 2025–2026 vil 6 440 lærarar få rettleiing gjennom tilskotsordninga for nyutdanna lærarar. Det er 2 775 fleire lærarar enn året før, og over 4000 fleire enn i 2021.
Målgruppa for tilskotsordninga er lærarar som er i sitt første og andre år i yrket. Nytt av året er at tilskotsordninga er utvida til også å gjelde barnehagelærarar og lærarar i vidaregåande skule. Kommunar, fylkeskommunar og private skular har søkt Utdanningsdirektoratet om tilskot, og dette er no utbetalt.
Regjeringa har auka tilskotspotten frå 68 til 145 millionar kroner i 2025. I 2026 foreslår regjeringa å styrke tilskotet med ytterlegare 75 millionar kroner.
– Dei første åra som lærar legg grunnlaget for eit heilt yrkesliv og det er viktig å gi nyutdanna støtte og fagleg fellesskap frå første dag. Det gjer overgangen frå studiar til arbeidsliv tryggare, og bidrar til at fleire blir verande i yrket, seier kunnskapsminister Kari Nessa Nortun.
Frå 1. august 2024 fekk vaksne rett til å fullføre vidaregåande opplæring. I løpet av skuleåret som følgde kom det nesten 23 000 søkjarar.
Av desse var 80 prosent 25 år eller eldre, og det er helse- og oppvekstfag som har freista mange tilbake til skulebenken. 37 prosent søkte seg hit. Like mange søkte seg til fag for studiekompetanse eller påbygg.
Det er første gong Utdanningsdirektoratet publiserer ei nasjonal, samla oversikt over vaksne søkjarar til vidaregåande opplæring. Tilbakemeldingane frå fylkeskommunane er at det er stor auke i talet på søkjarar. Trøndelag fylkeskommune hadde i slutten av februar 2025 søkjarar til vidaregåande opplæring for vaksne – ein auke på over 700 søkjarar samanlikna med året før. I Trøndelag er det også helsefagarbeidar som har vore populært. Fylkeskommunen hadde i utgangspunktet 180 plassar, men med 350 søkjarar til helsefag vart det auka til 270 plassar.
Den typiske søkjaren er 25 år. Talet på søkjarar går ned med aukande alder, men 86 prosent av søkjarane var under 45 år. 116 søkjarar var over 60 år.
Dei aller fleste drar på utveksling til engelskspråklege land, og USA er favoritten blant elevane i vidaregåande opplæring.
Ei ny undersøking av elevar som reiser ut med ein utvekslingsorganisasjon eller utvekslingsavtale med støtte frå Lånekassa, viser at over ni av ti av elevane rår andre elevar til å gjere det same – og gjerne dra til det same landet dei sjølve var i.
USA på toppen
Dei mest populære landa å dra til er USA og Storbritannia. Nesten tre av fem av elevar reiste dit. På tredjeplass kjem nok eit engelskspråkleg land, Australia.
– Det følast nok veldig trygt å reise til land der ein kjenner språket godt. Men det kan også vere lurt å utfordre seg sjølv. Då får ein høve til å utvikle verdifull språkkunnskap og kulturell forståing som er gull verdt i eit stadig meir internasjonalt arbeidsliv, seier avdelingsdirektør Kristin Amundsen i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.
Færrast frå Telemark
Elevene som drar til utlandet er busett i heile
69 %
av utvekslingselevane er fornøyde eller svært fornøyde med fagtilbodet
61 %
er fornøyde eller svært fornøyde med undervisninga
landet. Oslo har størst andel av vg2-elevane i fylket på utanlandsopphald (2,9 prosent). I Møre og Romsdal og Troms drar 2,1 og 2,0 prosent av vg2-elevane i sitt fylke. Lågast andel elevar på utanlandsopphald finn vi i Telemark, der kun 0,3 prosent av elevane reiser ut.
Fleire funn frå undersøkinga:
• 95 prosent av elevane som reiste ut går på studieførebuande
• 86 prosent bur i vertsfamilie
• 82 prosent av utvekslingselevane føler seg trygge på vertsskulen
• 69 prosent er fornøyde eller svært fornøyde med fagtilbodet
• 61 prosent er fornøyde eller svært fornøyde med undervisninga
Gir grunnskulen elevane tilfredsstillande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning? Riksrevisjonen undersøker no i kva grad staten bidreg til dette.
Alle elevar som går ut av grunnskulen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og arbeidsliv. Dette målet forpliktar heile sektoren og er eit felles ansvar.
Rapporten frå Riksrevisjonens skal vere klar våren 2026, og ser på desse problemstillingane:
• Er meistringa til elevane i lesing,
skriving og rekning i samsvar med Stortinget sine mål for grunnleggjande ferdigheiter?
• Legg Kunnskapsdepartementet gjennom sine verkemiddel til rette for tilfredsstillande opplæring i lesing, skriving og rekning?
I rapporten skal dei sjå på perioden frå og med innføringa av Kunnskapsløftet i 2006 til og med 2025.
Riksrevisjonen er kontrollorganet til Stortinget som skal bidra til den demokratiske kontrollen med at ressursane til staten vert forvalta forsvarleg og effektivt og i samsvar med vedtaka i Stortinget. Som innbyggjar har du krav på å få vite om avgjerdene dei folkevalde tek, blir følgt opp.
Anne T. Solbakken
LEKTOR VED RÆLINGEN VGS.,ARBEIDSPLASSTILLITS-
VALGT FOR AKADEMIKERNE OG HOVEDTILLITSVALGT FOR LEKTORLAGET I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE
Lærerne strekker seg langt, til tider for langt, nettopp fordi de ønsker at alle elever kommer seg på rett spor og opplever mestring.
Et klasserom består av ulike forutsetninger, ulik bagasje, ulik mestringstro, ulikt antall meter bokhylle hjemme, ulike personligheter, ulik motivasjon og ulike årsaker til motivasjon. Et klasserom er preget av mangfold, all den tid det rommer all ungdom. Hverdagen i skolen har fått økt interesse i disse dager, dels for å vinne fram med politiske poeng, dels for å belyse de samfunnsmessige utfordringene vi står i, lokalt og nasjonalt. Jeg jobber selv på Rælingen videregående skole, som de siste ukene har vært en del av nyhetsoverskriftene og følgelig er blitt en del av samfunnsdebatten. At samfunnsutfordringer belyses, er bra, men disse utfordringene belyses nok best med utgangspunkt i blikket til lærerne, som står i førstelinjen i klasserommet.
Klasseromsblikket
Som samfunn står vi overfor utfordringer, og ved noen skoler, i noen klasser, er utfordringene langt utover normalen. Mandatet vårt blir satt på prøve. Ja, vi skal utjevne forskjeller og danne og utdanne ungdom, og vi skal gi opplæring til hver enkelt elev, men til hvilken pris? Hva skal videregående skole være, hvis premisset er at alle skal kunne fullføre og bestå? Skal fellesskolen kunne håndtere alle samfunnsutfordringer?
I så fall må det legges til rette for at det lar seg gjøre. Skolen verken skal eller kan løse alle samfunnsproblemer alene. Faglærere og kontaktlærere må få tid og rom til å utføre arbeidet, og laget rundt både lærer og elev må styrkes. I den forbindelse håper jeg KS innser viktigheten av å definere undervisningsbegrepet en gang for alle, slik at ikke oppgavene eser ut i det uendelige, men at undervisningsoppdraget vernes.
Vi tillitsvalgte er de første til å si fra om kritikkverdige forhold internt, og vi ønsker å snakke inngående og konstruktivt om utfordringer
Dette er saken
De som står i førstelinja i klasserommet er best til å belyses utfordringene i skolen, og hvordan disse bør løses.
og aller helst bidra til å finne tiltak som kan gi bedre arbeidsforhold og læringsmiljø. Det finnes utfordringer ved norsk videregående skole, og det erkjenner både lærere og tillitsvalgte. Problematikk med rus og kriminalitet kan til tider prege skole- og arbeidsmiljøet, selv om de fleste klasserom preges av trivsel og godt læringstrykk. Lærerne strekker seg langt, til tider for langt, nettopp fordi vi er opptatt av at hver enkelt skal få realisert sitt læringspotensial og bli forberedt til videre liv. Vi ønsker at alle elever kommer seg på rett spor og opplever mestring. Når vi må ty til kameraovervåking, stengt bibliotek, stengte doer og patruljerende vektere, understreker det at det forebyggende arbeidet over lang tid er blitt nedprioritert og ikke har vært godt nok.
Når vi må ty til kameraovervåking, stengt bibliotek, stengte doer og patruljerende vektere, understreker det at det forebyggende arbeidet over lang tid er blitt nedprioritert og ikke har vært godt nok.
Vi har fått samfunnsutfordringene rett i fanget. Alle elever har krav på undervisning og plikt til å være på skolen, og utdanning er det viktigste forebyggende tiltaket mot utenforskap, men veien til et godt liv kan ikke være gjennom opplæring alene. Hva slags alternativer finnes for elever som fullfører med et vitnemål som i praksis umuliggjør videre utdanning, og for de elevene som går studieforberedende uten ønske om å skulle studere? Hvordan skal skolen kunne gi opplæring til elever i ekstraordinære livssituasjoner når systemet ikke er bygget for det og regelverket oppleves å motarbeide alternativ organisering av opplæring? Når rektors og skoleeierens handlingsrom begrenses, står skolen uten verktøy i verktøykassa. Vi ser en økende tendens til nye, svært sammensatte og alvorlige utfordringer ved flere skoler og i flere ungdomsmiljø. Dette fordrer ny-
tenkning, tverrfaglige løsninger og samarbeid på flere felt og med flere etater inne samtidig. Komplekse samfunnsutfordringer skal forsøkes løst parallelt med faglig læring. Når alle skal gjennom videregående opplæring og det ikke tilbys alternativer til å skulle fullføre og bestå skolegang, stiller det enorme krav til tilpasning. Skolen er ikke godt nok rustet for å møte enkelte sårbare elever, elever med uønsket atferd eller elever med lav skolemotivasjon. Dette påvirker naturligvis klasse- og skolemiljøet. Individets rett og krav på tilpasning går mer og mer på bekostning av fellesskolen, og mange ganger står arbeidsmiljøloven og opplæringsloven og individets rett til opplæring i praksis i strid med hverandre.
Undervisningsoppdraget
Samfunnsutviklingen stiller høye krav til kompetente lærere og laget rundt eleven. Ikke minst stilles det krav til ledelsen. Rektor må kjenne sine ansatte godt, ha tett dialog og god lokal forankring. De ansatte har rett til et forsvarlig arbeidsmiljø. Ansvaret ligger hos skoleledelsen, og arbeidsgiveren må sette inn tiltak for at det skal skje. Taushetsplikten blir ofte misforstått, og det er en stor utfordring at lærere ikke får vite om elevers risikopotensial. Lærernes rett til en trygg arbeidsplass må gå foran elevers personvern. Undervisningspersonalet er svært utsatt når flere og flere samfunnsutfordringer lempes inn i klasserommet, samtidig som hver enkelt skoles driftsbudsjett og handlingsrom innsnevres. Da er vi på feil vei.
Som talerør for de ansatte vil jeg minne politikerne om at tilsynelatende enkle innsparinger kan resultere i store og svært uheldige konsekvenser. Tiden til kjerneoppgavene våre og til skolens mandat, å utdanne og danne ungdommen, må vernes. De økonomiske nedskjæringene gjør at dette blir stadig vanskeligere. Medlemmer og tillitsvalgte ute på skolene melder om svært stramme driftsbudsjetter, noe som fører til økt press å gjennomføre lærerløse timer, å slå sammen klasser, færre støttesystemer, færre differensierende tilbud og et svekket lag rundt eleven, for å nevne noe. Dårlig økonomi resulterer for flere skoler også i mangel på lærebøker og at de ender opp med å tilby færre fag, i strid med fagfornyelsens intensjon om faglig fordypning. Store klasser fylles enda mer opp og gjør det i praksis umulig for lærerne å gi god tilpasset opplæring og å drive god vurderingspraksis i tråd med vurderingsforskriften.
Politikere har uttalte intensjoner og ambisjoner om å prioritere ungdom. Men skal man evne å skape skoler av høy kvalitet og satse på å få flere elever til å fullføre og bestå gjennom tilpasset
– Vi kan håpe all nyhetsdekningen og de politiske myntene som blir slått resulterer i en konstruktiv nasjonal debatt som fører til at politikerne på sentralt nivå innser hva lærerne i de ulike klasserom står i.
opplæring, kan man ikke redusere det økonomiske handlingsrommet til hver enkelt skole. Fullføringsreformen stiller enda større krav til oss. Om hver enkelt elev skal realisere sitt fulle læringspotensial ut fra sine forutsetninger, kreves det ressurser og kompetente lærere i alle klasserom i alle undervisningstimer. Det er faglig kompetanse som er selve forutsetningen for opplæring av høy kvalitet. Da må fokus over på å få til god undervisning i klasserommet og til faktisk å styrke laget rundt eleven og vekk fra tid- og ressurskrevende vedtak, strategier og visjoner. Festtalene må samsvare med virkeligheten, og virkeligheten springer ut av handlingsrommet til skolene.
Avslutningen på Jan Erik Volds «Nyttårsdiktet. Nærmest reprise» (1968) er aktuell for lærere i klasserom over det ganske land: «DET ER HÅPLØST OG VI GIR OSS IKKE». Det er ingenting vi lærere og tillitsvalgte ønsker mer enn at ungdommen skal klare seg og få et godt liv som både utdannede og dannede mennesker. Skal lærerne kunne stå i arbeidsbelastningen og arbeidspresset dette krever, må de gis den autonomien og tilliten alle så fint snakker om, og de må få ha oppmerksomhet på det de er utdannet til å gjøre, nemlig å undervise. Da må det strukturelle endringer til gjennom f.eks. at det settes i verk tiltak for dem som ikke er kvalifisert og forberedt nok til å påbegynne videregående opplæring, systematisk informasjonsdeling om elever i overgangen fra ungdomsskolen, forebyggende arbeid og tverretatlige samarbeid – uten å spare seg til fant. Vi kan håpe all nyhetsdekningen og de politiske myntene som blir slått, resulterer i en konstruktiv nasjonal debatt som fører til at politikerne på sentralt nivå innser hva lærerne i de ulike klasserom står i.
1966-modeller og eldre defineres som «eldre», ifølge ledere i arbeidslivet. Denne bilen, som også er 66-modell, ble veteran allerede i 1996.
Når er du regnet som «eldre» i arbeidslivet?
I 2025 mener norske ledere at arbeidstakerne er eldre ved 59,1 år.
For tjue år siden var holdningen at man var eldre i 52-årsalderen. Deretter har det gått jevnt oppover, men fra 2021 til 2023 var det et stort hopp fra 56 til 59 år i oppfatningen av hvem som var «eldre» arbeidstakere.
72 prosent av lederne mener mange 70-åringer kan yte like godt som folk som er yngre, 84 prosent mener arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som yngre kollegaer. Halvparten (50 prosent) mener at 60-åringer har dårligere evne enn yngre til å lære og fornye seg i jobben, opp fra 45 prosent i 2023.
Vil
43 prosent av lederne mener det bør være en
84 prosent av lederne mener arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som yngre kollegaer.
Tallene er hentet fra lederundersøkelsen i Norsk seniorpolitisk barometer 2025.
øvre aldersgrense i arbeidslivet, en klar økning fra 2021. Snittet for ønsket øvre aldersgrense er 70,5 år, opp fra 69,7 år i 2021. En stor majoritet (70 prosent) tror innføringen av en øvre aldersgrense på 72 år vil gjøre det lettere å beholde seniorer som virksomheten ønsker skal fortsette. Det er imidlertid også en klar majoritet (68 prosent) som ser for seg større utfordringer med seniorer som ikke fungerer tilfredsstillende, men som ønsker å bli værende.
Fra 1. januar 2026 bortfaller muligheten til å ha bedriftsinterne aldersgrenser på 70 år som et unntak fra arbeidsmiljølovens øvre aldersgrense på 72 år. I staten er det lov om aldersgrenser som endres fra nyttår – fra 70 år til 72 år.
Det betyr at når du passerer 72 år, mister du stillingsvernet, og arbeidsgiveren kan si deg opp kun med begrunnelse i alder. Men arbeidstakeren og arbeidsgiveren kan forlenge arbeidsforholdet etter 72 år om de ønsker det.
Kunnskapsdepartementet
fjernar teoretisk matematikk
(1T-Y) frå fagtilbodet i yrkesfaglege utdanningsprogram.
Det har over tid vore ein stor nedgang i talet på skular som tilbyr, og elevar som vel, matematikk 1T-Y. Frå neste skuleår er matematikk 1T-Y borte som tilbod.
Få har hatt tilbodet
Elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram skal ha 84 timar matematikk fellesfag i vg1.
Skulane har fram til i år hatt høve til å tilby matematikk 1P-Y og matematikk 1T-Y, altså ein praktisk eller teoretisk retta matematikk.
Berre fem skular har hatt tilbod om 1T-Y dei siste åra.
Berre fire fylke sende inn kommentarar til forslaget, og av desse var det berre Akershus som var negativ til forslaget om å fjerne fagtilbodet. I Oslo er det ingen skular som har 1T-Y, men fleire yrkesfaglege skular tilbyr 1T og R1 til elevar som ønsker matematikk på høgare nivå i det yrkesfaglege løpet sitt.
Kritisk for elektro og data
Dei fleste som har svart på høyringa, meiner det er uproblematisk å fjerne 1T-Y, men Fagleg råd for elektro og datateknologi er kritisk til forslaget. Rådet meiner at å fjerne 1TY vil senke nivået på den teoretiske matematikken, som elevane treng innanfor elektro og datateknologi.
– Matematikk er en grunnpilar i elektrofagene, og fagarbeidere i elektrofag er avhengig av en grunnleggende matematisk forståelse for å utøve faget og yrket, i og med at elektrofagarbeidere arbeider med abstrakte verdier og begreper. Et eksempel er dimensjonering av kabel og sikringer, hvor en fagarbeider må kunne beregne strøm og spenning. I enhver feilsituasjon en fagarbeider kommer borti, er matematikk det grunnleggende
verktøyet hen trenger for å rette feilen, skriv rådet i høyringssvaret.
Direktoratet sitt hovudargument for å fjerne faget er at få skular tilbyr 1T-Y, og at få elever vel faget. Rådet problematiserer dette: – Elever kan ikke velge 1-TY hvis de ikke får muligheten til å velge det. Rådet stiller derfor spørsmål ved om det er en behovsvurdering av faget som ligger til grunn for Udirs forslag om å fjerne 1-TY, eller om forslaget snarere bunner i spørsmål om organisering og økonomi.
Kunnskapsdepartementet vedtok å fjerne fagtilbodet, og endringa trer i kraft 1. august 2026.
I enhver feilsituasjon en fagarbeider kommer borti, er matematikk det grunnleggende verktøyet hen trenger for å rette feilen.
Nå er det ikke bare hjelm og vernesko som gjelder.
Ijuni vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven som skal sikre at det psykososiale arbeidsmiljøet får samme oppmerksomhet som det fysiske arbeidsmiljøet.
«Årets nyttårsforsett ved de ulike skolene kan være å diskutere på skolen hva et godt psykososialt arbeidsmiljø er, hvilken hjelp og støtte som trengs, og hvordan man sammen kan gjøre arbeidsmiljøet godt for alle.»
Endringene i arbeidsmiljøloven trer i kraft 1. januar 2026. Da får arbeidsgiverne et større ansvar for det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet.
Dessverre innebærer endringen lite nytt.
Allerede i 1977 ble fysiske og psykiske arbeidsmiljøfaktorer likestilt. Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser omfatter allerede alle kjente risikofaktorer i arbeidsmiljøet og at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Organisering, arbeidstidsordninger og lønnssystemer skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for fysiske eller psykiske belastninger.
Det er en presisering
Hva er det da som er nytt? Jo, det er en presisering av at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at også de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten skal være «fullt forsvarlige» ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
Det presiseres i lovteksten hva dette kan være:
∙ uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
∙ emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
∙ arbeidsmengde og tidspress som innebærer en ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
∙ om arbeidstakeren får tilstrekkelig støtte og hjelp i arbeidet
Det er ingen forbud eller nye plikter i
lovendringen fra nyttår. Men lovendringen vil forhåpentligvis innebære en annen type lederfokus på skolenes systematiske arbeid med det psykososiale arbeidsmiljøet, og også et ansvar for å foreslå konkrete tiltak i det forebyggende arbeidet.
Arbeidsgiverne må fremover kartlegge psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd langt mer samvittighetsfullt og nøyaktig enn hittil. Dette er det langt fra alle som gjør i dag. Akademikerpanelet i 2024 viste at bare 56 prosent av respondentene svarte at arbeidsgiveren deres gjorde dette. Håpet er at endringen vil gi større oppmerksomhet rundt at også det psykososiale arbeidsmiljøet er viktig for arbeidstakeres helse, og at dette må inn i virksomhetenes HMS-arbeid på samme måte som de fysiske risikofaktorene.
13 forskrifter om fysiske arbeidsmiljøfaktorer, knapt noen om psykologiske
Vernet de siste femti årene har stort sett handlet om de fysiske og kjemiske risikofaktorene på arbeidsplassene, heller enn de psykososiale og organisatoriske faktorene. De fysiske arbeidsmiljøfaktorene har en egen bestemmelse om hva som er fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Over tid er dette blitt til 13 ulike og omfattende forskrifter om HMS-arbeid med fokus på fysiske arbeidsmiljøbelastninger. Den eneste forskriften som gjelder psykiske helsebelastninger, er pålegget om å risikovurdere arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trusler.
I min «fetter-forskning» fra tillitsvalgtkurs og foredrag fremstår det som om denne forskriften fortsatt er underkommunisert og lite brukt. Her er det altså et potensial for kraftige forbedringer. Å jobbe
systematisk over tid med psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan forhåpentligvis bidra til å senke læreres mentale stress.
Ingen «one-size»
De psykososiale arbeidsmiljøfaktorene som lovendringen bruker som eksempler, gjelder alle for læreryrket. Det er imidlertid ikke mulig å lage en fasit for «hva må du tåle» av stress som lærer, en one-size-fitsall-forklaring: Vi har alle ulike tålegrenser. Noen tåler mer enn de kanskje burde, mens andres tålegrense er minimal. Det er derfor de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene må identifiseres og vurderes konkret i den konteksten de oppstår i. Fokus må være på om arbeidstakeren får tilstrekkelig støtte og hjelp i det konkrete arbeidet som oppleves som særlig belastende. Motstridende krav og forventninger i en travel lærerhverdag skjer stadig når flere elever har ulike og delvis motstridende behov. Arbeid med mennesker innebærer emosjonelle krav. Mange lærere opplever et økende forventningspress til alt de skal rekke i hverdagen. Stadig større krav til individualiserte opplegg og løpende tilbakemeldinger til både elever og foreldre skaper økt tidspress, krav som ofte er langt utenfor rammen av «tilpasset opplæring», og som skjer på bekostning av opplæringen innenfor fellesskapets rammer.
Forventningen om at lærere ansvarliggjøres for elevers psykososiale læringsmiljø, opplever mange som en stor belastning. Lærere vil hjelpe – men får det ikke til. Det er mye annet enn skolemiljø og undervisning som påvirker hvordan elevers psykiske helse er. Og det er begrenset hvor mye ansvar lærere kan ta for elevers psykiske uhelse.
Eksemplifisering av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer
Lektorlagets medlemmer identifiserer store klasser som en av de viktigste psykososiale arbeidsmiljøutfordringene. Store og sammensatte fellesfagklasser er spesielt krevende, både faglig og på grunn av mye støy. I videregående skole gir det å sjonglere mange og ulike faggrupper samtidig et vedvarende mentalt stress.
Deling av fag mellom lærere kan være et gode, men oppleves av mange som unødvendig stressfylt ettersom det krever langt mer forarbeid, samarbeid og koordinering som det ikke finnes en egen tidsressurs for. Det kan ofte være lettere å ha hele kurset selv.
Mange lærere drømmer om en timeplanlegging som er mer pedagogisk forankret. Slik det er nå mange steder, oppleves en uryddig og skiftende timeplanlegging som et unødvendig psykososialt stress. I
«Med psykososialt arbeidsmiljø menes samspillet mellom psyko- sosiale arbeidsmiljøfaktorer som følger av organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet, eller av mellom- menneskelig kontakt og samhandling i arbeidet.»
Risikofaktorer i arbeidsmiljøet gruppedefineres vanligvis som
• fysiske
• ergonomiske
• kjemiske
• psykososiale
• organisatoriske
dette ligger også mange skolers praksis med ikke å fylle lærerens årsverk helt, slik at noe av årsverket utgjør såkalt «undertid». Undertid kan føre til at lærere på kort varsel må ta mye ekstra undervisning. Dette er uforutsigbart, og vanskelig å ta høyde for i egen ukeplanlegging om det kommer brått på.
For lærere på yrkesfaglige retninger eller i voksenopplæringen er skjevdeling av fag krevende ved at arbeidsbelastningen i enkelte perioder blir altfor stor.
Dårlig kommuneøkonomi er ikke bare stressende for kommunedirektøren, det er også stressende for lærere som ikke får vikar eller må lage opplegg for elever selv om de selv er syke.
Keiserens nye klær?
Det gjenstår å se om lovendringen vil gi noen reell endring i hvordan virksomheter forholder seg til at alle arbeidstakere skal ha et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø», eller om endringen ender som «keiserens nye klær».
Årets nyttårsforsett ved de ulike skolene kan være å diskutere på skolen hva et godt psykososialt arbeidsmiljø er, hvilken hjelp og støtte som trengs, og hvordan man sammen kan gjøre arbeidsmiljøet godt for alle. Bare det å få en større oppmerksomhet og en dialog om dette vil innebære at lovendringen har noe for seg.
«Vi bokser over egen vektklasse.»
HELLE CHRISTIN NYHUUS
Utdrag fra talen til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Dere er dyktige fagfolk i en fagforening som er kjent for å jobbe godt. Dere jobber profesjonelt og kunnskapsbasert og tar viktige og vanskelige debatter på vegne av fellesskapet. Det gjør at dere og Helle lyttes til. Er det noe vi er sikre på, så er det at vi trenger dere i diskusjonene framover. Det er dere som kjenner elevene best.
Vi skal stille krav til elevene. Stress og press i kortere perioder er noe de må lære seg å håndtere. Den nye fraværsgrensen gir klare forventinger om at eleven skal møte opp i tide.
Russetiden er helt ute av kontroll mange steder. Nå ser vi at de venter med russefeiringen. Det er et langt skritt i riktig retning, men vi er ikke ferdige. Vi ser på det store eksamensoppdraget. Her er vårt samarbeid avgjørende.
KI endrer betingelsene for undervisning og vurdering. Dette skal dere ikke stå i alene. Vi sitter ikke stille i båten her.
Bruker vi ressursene smart nok i skolen? Bruker vi kronene våre godt nok? Bruker vi folkene våre klokt nok? Tiden er inne til å tenke nytt om time- og fagfordelingen. Kanskje ta vekk noen timer? Bruke pengene og folkene på å styrke intensivopplæringen? Styrke laget rundt? Det er mange store spørsmål, og vi trenger deres innspill.
Tusen takk for at dere brenner for faget deres, og at dere engasjerer dere på vegne av profesjonen og elevene.
«Vi trenger dere i diskusjonene fremover.»
KARI NESSA NORDTUN
Lektorlagets leder åpnet Landsmøtet med en gjennomgang av hva man har fått til i landsmøteperioden og hvilke utfordringer som kommer fremover.
I utdanningspolitikken har vi klart å få en posisjon hvor vi blir lyttet til. I vår omdømmeundersøkelse får vi ros for at vi er faglig sterke, og at vi bokser over egen vektklasse.
Etter flere år med stillstand fikk vi gjennomslag i lønnsoppgjørene i 2024 og 2025, noe som har gitt våre medlemmer økt kjøpekraft.
I 2024 ble det foreslått å fjerne stillingstitlene i opplæringsloven. Hele 30 av 39 høringsinstanser ville fjerne stillingstitlene i teksten, blant annet Utdanningsforbundet. Her jobbet vi intenst i kulissene. Vi er glade for at statsråden valgte å støtte oss i å bevare lektortittelen..
Kvalitetsutviklingsutvalget foreslo å fjerne eksamen i grunnskolen. Vår representant i utvalget kjempet alene for å bevare den. Til slutt skar statsråden igjennom og fredet eksamen.
Vi er representert i alle fylker og på stadig flere skoler. I landsmøteperioden har vi økt fra 344 tillitsvalgte til 413. Frem mot 2030 skal vi minst bli 500 tillitsvalgte.
Medlemsvekst har vært en viktig prioritering. Etter noen år med utflating, vokser Lektorlaget igjen. Vi teller nå rundt 9400 medlemmer. Det er 1000 flere enn for to år siden. Vekst gir mer tyngde og legitimitet i forhandlinger med arbeidsgiver og overfor KS, men også i politiske fora lokalt og nasjonalt.
Lektorstudentene har vært i en god utvikling i perioden. Vi har fått
LISE LYNGSNES RANDEBERG
Kunnskapssamfunnet er under press. Det er en langsom erosjon. Fagbevegelsen og akademikerne er viktigere enn noen gang.
Over halvparten av høyt utdannede nordmenn frykter at desinformasjon vil undergrave demokratiet. Tilliten er gullet i det norske samfunnet, at vi stoler på media, myndighetene og på partene i arbeidslivet. Dette er en del av totalberedskapen i samfunnet. Lektorlaget og deres medlemmer ute i skolen har en viktig rolle. Skolene og universitetene er den fremste garantisten for demokratiet. Kunnskap er vaksine mot desinformasjon. Og dere er med og bygger immunforsvaret hos hver enkelt elev.
Dette krever en sterk fellesskole og faglig kvalifiserte lærere og lektorer.
Det er viktig at dere sier fra om hva dere observerer i skolen. Dere er kanarifuglene i gruva som merker trendene før alle andre. Dere må dele det dere ser og opplever med oss andre.
Desinformasjon er ikke noe som kommer brått på. Det er et langsomt neshorn som plutselig står inni stua.
Det viktigste våpenet mot neshorn er ikke store gevær – det er kunnskap og utdanning. Vi må ta all desinformasjon ved hornet. Der er en viktig del av beredskapen, og vi trenger et sterkt Lektorlag!
* Det er referert til neshornet i stua i NRK-serien Makta, som igjen refererer til Eugène Ionescos Rhinoceros
flere lokale studentlag og studentenes årsmøte er blitt et minilandsmøte.
Veien fremover
Vi kan ikke akseptere at skole blir nedprioritert. De sentrale myndighetene har ansvaret for en god fellesskole. En demografisk utvikling med stadig flere eldre, skal ikke brukes som en unnskyldning for ikke å ivareta en god skole.
Fag- og timefordelingen i videregående skal bygges på nytt og, hvilke utdanningsprogrammer videregående bør bestå av, skal diskuteres. Det forskes på hva studieforberedthet egentlig er. Samtidig «utforsker» nasjonale skolemyndigheter eksamensordningen.
Hva fellesskolen skal romme, og hvordan den best organiseres, er store spørsmål som vil få betydning for alle som jobber i skolen.
Arbeidstidsforhandlinger
På mandag går startskuddet for arbeidstidsforhandlingene.
For noen uker siden kom KS med utspill om at arbeidstidsavtalen for lærere har gått ut på dato. Under dekke av å vise omsorg for lærerne, ser det ut til at de vil binde mer tid på arbeidsplassen. De ønsker å legge til rette for ledelsesstyrt samarbeid og skoleutviklingsprosjekter – på bekostning av vår tid til undervisning.
Skal vi tro KS, er undervisning som kjerneoppgave, vern av arbeidstiden og lærernes autonomi gått ut på dato. Vi har ett klart budskap til KS: Ikke glem 2014! Den gangen gikk Lektorlaget til streik mot binding av arbeidstiden og mangel på vern.
Utdrag fra talen til Mathilde
Dere sier at fagene bærer skolen. Det klinger veldig godt i mine ører, et oppgjør med denne ideen om at skolen skal fylles med alt mulig.
Faglig utvikling, kunnskap og dannelse. Jeg tviler aldri på hva Lektorlaget mener. Dere er opptatt av grunnfundamentet. Det er nesten bare Lektorlaget som bringer det perspektivet inn.
Vi har mye mer heterogene klasserom. Flere sliter med psykisk uhelse. Vi har flere elever med innvandrerbakgrunn og teknologien er på fremmarsj. Mange opplever at undervisningsopplegg som fungerte før er for krevende. Elevene kjeder seg, og det er for vanskelig. Det er mer bråk og støy, mer mobbing, og mer fravær gjennom skoleløpet.
En typisk 13-åring bruker fire-fem timer om dagen på skjerm, de er mer stillesittende og de har lav leseglede. Dette har betydning for skolens rolle. Skolen skal ikke bare speile utviklingen, men være en motvekt. Vi må gi dem rom til å lære og fordype seg. Demografien går, full fart, i negativ retning. Det flyttes midler fra skole til helse og omsorg. Jeg er bekymret for at det fjernes opptakskrav, og kuttes i studieår. Her er Lektorlaget viktig i kampen for en sterk profesjon og god ledelse i skolen.
Gode intensjoner gjennom mange år har skapt en skole som er jussbasert og rettighetsbasert. Dette går ut over handlingsrommet og fellesskapet i klasserommet. Mange lærere opplever at autoriteten er svekket. Min bekymring er at vi flytter ressurser og kompetanse ut av klasserommene.
Før videregående opplæring, må elevene ha det faglige grunnlaget som gir dem en reell mulighet til å fullføre. Vi må ha fokus på kompetanse. Hvis dette svekkes, risikerer vi en skole der vi hele tiden driver med brannslukking.
Vi må ha krav og vi må ha eksamen. Vi må ikke møte svake elever med å senke krav, ambisjoner og forventinger Og vi må ha rettferdig system for å måle det elevene kan. Vi kan ikke ha mappevurdering som erstatning for eksamen!
«Vi må ha krav, og vi må ha eksamen.»
MATHILDE TYBRING GJEDDE
20. og 21. november var over 100 landsmøtedeltakere samlet i Oslo på Lektorlagets Landsmøte 2025.
Helle Christin Nyhuus ble gjenvalgt med akklamasjon etter at en motkandidat til vervet trakk seg. Første nestleder, Olav Myklebust, fortsetter også i vervet, mens David Løvbræk er valgt inn som ny andre nestleder.
«En opprivende lederstrid er ikke til beste for organisasjonen, derfor takker jeg nei til nominasjonen.»
KAROLINE TORKILDSEN
Det lå an til litt dramatikk på Landsmøtet da det rett før valget av politisk leder kom et benkeforslag på ledervervet fra Lektorstudentene. De foreslo avtroppende 2. nestleder, Karoline Torkildsen, som motkandidat til Helle Christin Nyhuus som politisk leder av Lektorlaget. Begge kandidatene fikk anledning till å gå på talerstolen for å forsvare sitt kandidatur.
Håper på fornyet tillit
Nyhuus gikk først på talerstolen for å forsvare sitt kandidatur for landsmøtet. – Jeg har stilt meg til disposisjon for en tredje periode fordi jeg oppfatter at dette arbeidet er viktig, og at jeg har kompetanse og kunnskap til å utvikle denne organisasjonen videre. Vi er i god vekst, og er det noe jeg ser på som en viktig utfordring i organisasjonen videre, er det nettopp å forbedre rammeverket til organisasjonen så den takler den videre veksten. Forhåpentligvis har kandidaturet mitt støtte, og at det jeg har vist i to perioder, er av-
gjørende for om jeg gis tillit av landsmøtesalen, sa Nyhuus.
Ønsker ikke lederstrid
Karoline Torkildsen gikk deretter på talerstolen.
– Jeg er stolt og ydmyk over å bli foreslått.
Hun sa til landsmøtedelegatene at hun er kritisk til at flere av styrekandidatene har sittet lenge i sentralstyret, at mange av dem ikke jobber i klasserommet, og at gjennomsnittsalderen i det foreslåtte styret er over 50 år.
– Jeg har nå en tredjeklasse i norsk. Jeg vil ikke risikere at elevene mine må gå våren i møte med en langt mindre kvalifisert lærer. Og en opprivende lederstrid er ikke til beste for organisasjonen, derfor takker jeg nei til nominasjonen, avsluttet Torkildsen fra talerstolen.
Etter at Torkildsen trakk seg, ble Helle Christin Nyhuus valgt med stående akklamasjon. Det samme ble Olav Myklebust, som ble gjenvalgt som første nestleder, og David Løvbræk, som ble valgt som ny andre nestleder.
Til tross for tre benkeforslag ble sentralstyret valgt etter valgkomiteens innstilling.
Lektorlagets fremste tillitsvalgte, sentralstyremedlemmene, skal lose organisasjonen gjennom neste landsmøteperiode etter vedtatt strategi og med oppgaver gitt av Landsmøtet.
Valgkomiteen la i sin presentasjon av kandidatene vekt på at styret er bredt sammensatt av både nye og gamle medlemmer, av representanter fra både videregående, grunnskole og universitetssektoren. Det er geografisk spredning og en god kjønnsbalanse.
Tre benkeforslag i valget
I tillegg til at det kom benkeforslag på ledervervet, hvor motkandidaten trakk seg, var det to andre benkeforslag under valget av sentralstyre. Trøndelag foreslo Mette Svendsen som styremedlem opp mot kandidaten som var foreslått av valgkomiteen, Hilde Markussen.
– Slik det er nå, har styret bare én representant fra grunnskolen. Det er for dårlig. Vi foreslår Mette Svendsen fordi hun kommer fra grunnskolen og har en enorm arbeidskapasitet, sa Merethe Lervåg fra trønderbenken.
Fylkesleder i Troms, Arne Hugo Hansen, gikk på talerstolen og støttet Hilde Markussens kandidatur.
– Valgkomiteen har gjort et grundig arbeid, og tatt hensyn til sammensetningen. Vi bør være forsiktige med å rokke ved dette, sa han, og la til at sentralstyremedlemmene skal jobbe for både videregående og grunnskole uavhengig av hvor de selv jobber.
Det ble en tett avstemming, der Hilde Markussen fikk 46 stemmer, mens Mette Svendsen fikk 44 stemmer.
Morten Trudeng, fylkesleder i Akershus, foreslo å bytte plass på kandidatene som var innstilt som 1. og 3. vara til sentralstyret, hvor valgkomiteen hadde innstilt hhv. Helena Eracleous Hallgren (Rogaland) og Trine Lise Gressløs (Østfold).
– Som 1. vara vil jeg delta i alle møter, og for dem som er opptatt av alderssammensetningen, er jeg den yngste som er foreslått inn i styret, sa hun. Hun fikk støtte av Karoline Torkildsen, som la vekt på at Hallgren har bred erfaring som tillitsvalgt, og at hun ikke er redd for å si hva hun mener.
Trudeng argumenterte med at det allerede er
Fra venstre:
Trøndelag: Geir Haagensen, Steinkjer ungdomsskole (2. vara)
Vestland: Kine Madtzog, Åsane vgs.
Troms: Hilde Markussen, Heggen vgs.
Vestfold: Liv Cathrine Krogh, Universitetet i Sørøst-Norge
Oslo: David Løvbræk, Hersleb vgs. (2. nestleder)
Buskerud: Helle Christin Nyhuus, Drammen vgs. (leder)
Møre og Romsdal: Olav Myklebust, Volda vgs. (1. nestleder)
Oslo: Knut Kasbo, Engebråten skole
Rogaland: Leif Johannes Omland, Innlandet: Ane Kristin Rogstad, Raufoss vgs.
Rogaland: Helena Eracleous Hallgren, Hetland vgs. (1. vara)
Østfold: Trine Lise Gressløs, Frederik II vgs. (3. vara)
et sentralstyremeldem fra Rogaland, og at Østfold ikke er representert.
– Begge de to kandidatene er utmerkede lektorer. Det er geografien som er min begrunnelse, sa han. Eracleous Hallgren fikk 68 stemmer, mens Gressløs fikk 21 stemmer, så valgkomiteens rekkefølge ble stående.
Sentralstyret starter opp arbeidet over nyttår.
Etter mange runder og flere landsmøter etter hverandre: Nå blir det satt av midler til frikjøp av fylkesledere.
Sentralstyret la frem to ulike alternativer for frikjøp av fylkesledere, en ressurs på 100 prosent og 15 kroners økning i kontingenten, eller 200 prosent og 30 kroners økning. Landsmøtet falt ned på den som ga mest frikjøp: 200 prosent fordelt ut over 15 fylkesledere.
Diskusjonen om frikjøp ble av flere delegater sett opp mot saken om frikjøp av nestledere. Flere delegater mente at om man skulle velge mer frikjøp til nestleder eller til fylkesleder, var det fylkeslederne som bør ha prioritet. Med stadig flere oppgaver og økte forventninger om politisk engasjement, er tiden moden for å gi frikjøp til fylkeslederne. Også flere hovedtillitsvalgte mente at frikjøp av fylkesleder ville legge til rette for mer samarbeid mellom dem.
Et forslag om å finansiere frikjøpet over sekretariatets budsjett fikk 5 stemmer og 84 mot.
Sentralstyret vil utarbeid en modell i samarbeid med fylkeslederne, og dette skal være klart til høsten 2026. Ordningen vil bli evaluert høsten 2027 før neste Landsmøte.
Frikjøp av fylkeslederne fikk et flertall på 70 stemmer. 19 delegater stemte mot.
Trøndelag Lektorlag foreslo at fremmedspråklige elever i videregående skole ikke skal kunne velge bort faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Mange av disse elevene har svake norskkunnskaper, og bør ikke kunne velge bort dette faget.
Sentralstyret innstilte på nei selv om de støttet intensjonen i forslaget. De mente dette allerede er dekket i utdanningspolitisk program.
– Vi får flere og flere elever med kort botid. Vi som lektorer legger til rette og tilbyr mye, men det er valgfrihet og eleve-
Vestland Lektorlag foreslo en pott for frikjøp av første og andre nestleder på totalt 150 prosent, mot dagens 100 prosent.
Sentralstyret innstilte på avslag og begrunnet dette med at det bør gjennomføres en evaluering av frikjøpsordningen de siste fire landsmøteperiodene før man endrer frikjøpsressursen.
I inneværende landsmøteperiode har første nestleder, Olav Myklebust, hatt et frikjøp på 60 prosent. Ordningen per i dag er at første nestleder kan frikjøpes opp til 100 prosent.
Willem von Erpecom (Vestland) foreslo at dersom 1. nestleder ikke bruker opp hele sitt frikjøp på 100 prosent, kan resten brukes av 2. nestleder.
Et forslag om å øke frikjøpet av nestlederen til 150 prosent fikk bare 11 stemmer, og falt. Forslaget fra von Erpecom fikk flertall. 50 stemte for forslaget og 32 stemte mot.
ne velger dette bort. Vi må være de voksne.
For å forstå undervisningen og ha læring, trenger vi å gjøre noe med denne valgfriheten, sa Mette Svendsen (Trøndelag). 51 stemte for å gjøre dette obligatorisk. 33 stemte mot.
Akershus Lektorlag ønsker mer tiltak for å motvirke og håndtere vold i skolen, og etterlyser en tolkning av den utvidede retten til fysisk inngripen. Fra august 2025 åpnet opplæringslova for at ansatte kan gripe inn fysisk mot en elev, men må ikke «gå lenger enn det er nødvendig.»
– Er det fylkeskommunen eller kommunen som har det overordnete ansvaret for å tolke regelverket, eller rektor og skolens administrasjon? spurte Akershus Lektorlag.
Sentralstyret mente Lektorlagets nåværende poltikk dekker tematikken, og innstilte på å ikke si ja til forslaget.
– Vi trenger en juridisk avklaring på dette spørsmålet, og vi trenger opplæring. Skolehverdagen har endret seg radikalt de siste årene, sa Gro Løvdahl (Akershus)
– Hvem er det som har ansvar for tolkingen av lovverket? Vi som fagforening må mene noe om dette. Det skal ikke være opp til hver enkelt skoleeier å vurdere, sa Glenn Erik Tokle Lien. (Trøndelag).
Forslaget fikk gjennomslag med 45 mot 38 stemmer.
Møre og Romsdal Lektorlag foreslo å sette 24 som maksimalt antall elever, og fikk med seg flertallet av delegatene på å endre dette punktet i politisk program fra 27 til 24.
På forrige Landsmøte ble det besluttet å jobbe politisk for at 27 skulle være det maksimale antall elever i en gruppe. Møre og Romsdal Lektorlag peker på at vurderingsarbeidet og tilrettelegging for elever er mer tidkrevende enn før, og foreslo derfor at man skulle ha et makstall på 24 elever.
Sentralstyret anbefalte å støtte endringsforslaget, og fikk Landsmøtet med seg på dette.
Den høye prisveksten gjør at det ble foreslått å øke kontingenten, med justering i 2027.. Det ble lagt frem en oversikt for Landsmøtet som viser at Lektorlaget er den lærerorganisasjonen med desidert lavest kontingent.
Dette er de nye satsene per måned
Ordinært medlem
Medlem inntil 50% stilling
Skal vurdere to nye fagutvalg
Landsmøtet ønsker at sentralstyret skal vurdere å opprette to nye fagutvalg: Ett for økonomifag og ett for spesialpedagogikk.
Trøndelag Lektorlag fikk tilslutning for at Lektorlaget skal føye til et punkt i det politiske programmet om at skolene må gjennomføre praktiske øvelser for å forebygge vold og trusler i skolen. – Samfunnet er i endring og det er ikke lenger nok at pedagoger har kurs i hjerte- og lungeredning, samt gjennomfører brannøvelser. Det er eksempler på at skoler kan være utsatt for ekstremister, og det medfører at arbeidsplassen til pedagogene kan virke utrygge. Dette kan forebygges
Ulønnet/permisjon
Pensjonister
Nyutdannede i 1. yrkesår Studenter
i noen grad med praktiske øvelser, heter det i forslaget fra Trøndelag. – Vi mener dette er viktig for å beskytte lektorene. Vi må ta dette på alvor som fagforening. Det har vært skoleskyting i flere land i Europa, og i Sverige. Det begynner å komme nærme oss. Vi må øve. Vi har brannøvelser flere ganger i året. Vi bør også ha beredskapsøvelser, sa fylkesleder Glenn Erik Tokle Lien. (Trøndelag). Forslaget om å programfeste dette, fikk stort flertall med 88 stemmer.
«Politikere, skoleeiere og skoleledere må ha tillit til at lektorer og lærere har kompetanse, både faglig og didaktisk, slik at elevene tilegner seg kunnskap og ferdigheter. Denne tilliten må innebære stor grad av autonomi for lektorer og lærere. Politikere og skoleeiere må organisere skolehverdagen både juridisk og i tariffavtaler, slik at tilliten til lektorer og lærere blir reell. Den politiske detaljstyringen av skolen må opphøre og lærernes synspunkter og erfaringer må vektlegges sterkere.»
Gangen i saka før ho var lagt fram for diskusjon på Landsmøtet:
Sak 6-9
Integrering av sidemålskarakterer i norsk skriftlig
«Norsk Lektorlag bør arbeide for at vurdering av sidemål integreres i norsk skriftlig, og at sidemål ikke lenger vurderes med egen standpunkt- og eksamenskarakter (eksamen i norsk skriftlig kan gjerne inkludere oppgaver i både hovedmål og sidemål). Dette bør gjøres i tråd med læreplanens kompetansemål og med hensyn til en faglig forsvarlig, rettferdig og helhetlig vurderingspraksis i norskfaget – både i ungdomsskolen og i videregående opplæring.»
For en mer helhetlig og rettferdig vurdering av elevenes kompetanse i norsk skriftlig, mener vi det er riktig å gå inn for å fjerne egen karakter (og eksamen) i norsk sidemål. Elevene vil likevel ha minst tre karakterer i norsk når de går ut av videregående skole (fire om de kommer opp i muntlig), noe som kanskje også er riktigere i forhold til de andre fagene elevene har.
Vi ser de negative konsekvensene for sidemålet, og spesielt nynorsken, hvis den såkalte sidemålskarakteren skal bort, det samme med sidemålseksamen. Vi vil derfor presisere at vi ikke ønsker at vurdering av sidemål skal forsvinne. Den skal integreres i den skriftlige norskkarakteren, som elevene er vant med fra de første årene i ungdomsskolen og videregående skole … I teksten om underveisvurdering i norskfaget (Udir), presiseres det at den skriftlige norskkarakteren elevene får etter 8. og 9.trinn, samt etter vg1 og vg2 på studieforberedende videregående skole, skal gis ut fra elevens skrivekompetanse i både hovedmål og sidemål. Dette mener vi altså bør kunne gjelde løpet ut.
De elevene som blir trukket ut til eksamen i norsk sidemål, blir i stor grad vurdert to ganger i det samme, bare på en annen målform. I tillegg til dette ser vi at dagens elever trenger mye mer trening på lesing og skriving. En konsekvens av tiden eller ei, sannheten er at færre og færre elever leser lengre tekster selv. Skolen, og særlig norskfaget, må bruke mer tid til å få elevene gjennom lengre tekster for at de skal rustes til samfunnet etter skolen.
Sentralstyrets flertall støtter ikke forslaget. Sentralstyrets flertall mener det er en risiko for at nynorsk forsvinner, om man fjerner karakter for nynorsk. En egen karakter styrker prioriteringen til et fag, og en ønsker å beholde en egen karakter for å beholde nivået i faget. Å fjerne en skriftlig eksamen vil ikke øke elevers skriveferdigheter. Flertallet viser også til at Lektorlaget ikke har hatt tradisjon for å senke kravene om noe er vanskelig, heller tvert imot.
Et mindretall i sentralstyret støtter forslaget og henviser til begrunnelse fra forslagsstiller og fagutvalg. Et samlet sentralstyre ønsker at saken drøftes av landsmøtet.
Kva retning tek Lektorlaget i sidemålssaka?
Fjerne sidemålskarakterane? Forslaget frå Akershus fekk ikkje fleirtal, men Landsmøtet bad sentralstyret vurdere å utvikle politikk på sidemålet sin plass i norskfaget.
Det var Akershus som sende inn forslag om at sidemålskarakteren skal bli integrert i norsk skriftleg. Fleirtalet i sentralstyret sluttar seg ikkje til forslaget, men hadde eit ønske om å løfte saka til Landsmøtet for å få saka drøfta.
– Som norsklærar er eg i all hovudsak einig i grunngjevinga i forslaget, men eg har langt frå alle norsklærarar med meg. Eg er ikkje sikker på om alle norsklærarane i Akershus eingong er samde i forslaget, sa Liv Cathrine Krogh, som la fram saka frå styret.
– Vi hadde ein lang diskusjon i sentralstyret. Fleirtalet meiner det er ein risiko for at det vert mindre undervisning i sidemålet med ei slik ordning. Ein eigen karakter styrkjer prioriteringa og nivået i eit fag. Vi fryktar også tap av både omdøme og medlemmer om forslaget frå Akershus får fleirtal, sa ho vidare før det vart opna for debatt på Landsmøtet.
Fleire representantar frå Akershus tok ordet i debatten. Kristin Aslaksen var først ut frå fylket bak forslaget:
– Det er tre standpunktkarakterar i norsk, og kjem ein opp i eksamen, kan ein ha seks norskkarakterar på vitnemålet. Det gir faget ei uforholdsmessig tyngde samanlikna med andre fag. Norsklærarar har stort press på seg for å skaffe nok dokumentasjon i to fag. Mange elevar strevar med nynorsken, og dei treng meir samanhengande og systematisk opplæring, ikkje dobbel vurdering i faget.
Mange er redd nynorsken blir eit offer, men forslaget er meint for å styrke norskfaget, sa Aslaksen.
Kompromissforslag
Ein annan delegat frå Akerhus foreslo eit kompromiss. David Hunstad meinte eit alternativ kunne vere å oppretthalde ei separat vurdering ved å slå saman standpunktkarakterane og vekte 2/3 av karakteren mot hovudmål og 1/3 mot sidemål, og ha separate karakterar på sidemål og hovudmål til eksamen. Det vart også lansert eit forslag om å skilje ut sidemål som ein eigen fagkode med eigne timar i sidemål.
– Å gå inn for å avvikle karakteren i sidemål vil bli tolka som at vi er mot nynorsk, uavhengig av kva vi seier og meiner her i salen. Eit mogeleg kompromiss kan vere at sidemål blir avgangsfag i vg2 med standpunktkarakter og eksamen, sa Jon Olav Lindbekk (Vestfold).
Støtte til forslaget – I følgje Statistisk sentralbyrå var det i 2024 elleve prosent som brukte nynorsk som hovudmål, så at vi framleis snakkar om to obligatoriske karakterar, er uforståeleg, sa Karoline Torkildsen, som var ein av representantane frå sentralstyret som var positiv til forslaget frå Akershus. Ho la til at ho ikkje ønsker nynorsken til livs, men sette spørsmålsteikn ved om det er sidemålskarakteren som skal redde nynorsken.
Knut Røe (Trøndelag) minte delegatane om at Utdanningsdirektoratet tilbake i 2019 fjerna halvårsvurderinga i sidemål på 8. og 9. trinn og på vg1 og vg2.
– Som norsklærarar brenn vi for ganske mykje, danning, nye og gamle tekstar, lyrikk, språk og dialekter, identitet, historie, vikingtid og Oliver Lovrenski. Å slå saman skriftlegkarakterane vil gje oss som er fagfolk, tid til å undervise heilskapleg i faget. Det vil auke
«Eg ønsker meg ein skule der elevane skal bli glad i nynorsk.»
kompetansen til elevane i faget – også i sidemålet. Norsk Lektorlag bør stå fagleg støtt. Derfor bør vi støtte fagutvalet og tenke fagkompetanse også når det er upopulært, sa Knut Røe.
Prematurt forslag
– Det er språklikestilling i Noreg, skal Lektorlaget vere førande på at dette ikkje lar seg gjennomføre? spurde Olav Myklebust (Møre og Romsdal). Han åtvara Landsmøtet mot å låse sentralstyret i starten av pågåande politiske prosessar om fellesskulen og ny fag- og timefordeling i vidaregåande skule.
– Dagens løysing er ikkje god nok. Vi er samde om dette. Det er eit godt forslag og gode argument, men eg meiner vedtaket er prematurt. Vi skal inn i ein større diskusjon om fag og timefordeling i vidaregåande skule, og eg lovar at sidemål er i spel. Det er ikkje siste gong vi diskuterer dette, sa Liv Cathrine Krogh (Vestfold), og la til at det var svært nyttig å høyre innspela frå landsmøtedelegatane.
Også Martin Farstad Jenssen (Innlandet) trur sidemål vert eit tema i diskusjonane som kjem rundt ny fag- og timefordeling i vidaregåande.
– Er det vi i Lektorlaget som bør ta denne kampen, eller skal vi la andre aktørar få ta denne? På den eine sida skal vi vere dei som går framføre og brøytar, men vi er også den konservative stemma i ein skule som nesten ikkje har eit fiber av konservativ haldning. Eg skjønar argumenta bak forslaget, men stemmer for at det er prematurt, sa Jenssen.
Fleire av delegatane som representerer fylke der mange har nynorsk som hovudmål, frykta mange utmeldingar dersom det vart fleirtal for forslaget frå Akershus. Andre delegatar meinte saka like gjerne kan vere rekrutterande.
Jostein Austvik (Agder) var kritisk til at vi skal skubbe dei store debattane framføre oss.
– Mange har vore opptatt av dette lenge, sa han og bad Landsmøtet vurdere saka.
– Eg ønsker meg ein skule der elevane skal bli glad i nynorsk. Eg er ikkje sikker på kva som blir konsekvensen dersom forslaget til Akershus blir vedtatt, men eg er sikker på at den sidemålspolitikken vi har hatt i Noreg i mange år, ikkje har tent nynorsken, sa han.
Helle Christin Nyhuus foreslo, etter samtalar med Akershus-benken, å sende saka til redaksjonskomiteen for å lage eit tydeleg oppdrag om at det skal jobbast med denne saka i komande landsmøteperiode.
Landsmøtet fekk tilbake dette forslaget frå redaksjonskomiteen:
Landsmøtet ber sentralstyret vurdere å utvikle politikk om sidemålets plass i norskfaget i kommende landsmøteperiode. Landsmøtet forutsetter en bred og involverende prosess internt.
71 stemde for dette forslaget, 15 stemde mot.
«Tusen hjertelig takk for den æren dere har vist meg.»
Henning Wold ble på Landsmøtet tildelt gulluglen, og er med det Lektorlagets fjerde æresmedlem i organisasjonens 28-årige historie.
Henning Wold får gulluglen av leder Helle Christin Nyhuus.
Som æresmedlem har man livslang møterett på Lektorlagets landsmøter. Tidligere generalsekretær Otto Kristiansen og tidligere leder Gro Elisabeth Paulsen er begge æresmedlemmer.
Henning Wold har vært svært sentral i utviklingen av Norsk Lektorlag. Hans innsats har vært avgjørende for at vi i dag står som en selvstendig og tydelig lektororganisasjon, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Lektorlaget.
Henning Wold ble valgt som organisasjonens andre leder i 2000. Et verv han hadde i en krevende treårsperiode der organisasjonens videre eksistens sto i fare. Da Wold tok over lederrollen i Lektorlaget, var det en organisasjon med under 500 medlemmer uten tilknytning til en hovedsammenslutning etter at lektorene brøt ut av daværende Lærerforbundet. Under hans ledelse ble Lektorlaget en del av Akademikerne i 2021. Han spilte også en sentral rolle da organisasjonen ble dratt gjennom flere rettsinstanser for å beholde retten til navnet Norsk Lektorlag.
Rørt
Henning Wold var i mange år fylkesleder i Vestfold, han har vært hovedtillitsvalgt i Vestfold og leder av valgkomiteen. På Landsmøtets første dag ble han utnevnt til æresmedlem av Lektorlaget – en æresbevisning som til nå bare er gitt til tre andre i organisasjonen.
– Tusen hjertelig takk for den æren dere har vist meg. Takk til sentralstyret og takk til Vestfold Lektorlag for initiativet, sa Henning Wold. Han forteller at han ble veldig rørt da han fikk telefon om utnevnelsen.
– Jeg har alltid vært tillitsvalgt. Da jeg var ferdig utdannet i 1983, begynte jeg å jobbe på Tønsberg gymnas. Jeg ble tillitsvalgt i det som den gangen het Norsk Undervisningsforbund. Da forbundet i en fusjonsprosess ble til Lærerforbundet, hadde jeg også tillitsverv, men problemet var at jeg følte meg mindre
hjemme i organisasjonen jeg var medlem i. Da Akademikerne ble stiftet i 1997, tente det et håp om en egen forening for lektorer, og i november 1997 ble Norsk Lektorlag stiftet, forteller han.
Keiserens nye klær
– Kunnskap, kvalitet, faglighet og ferdigheter er viktige stikkord for mitt syn på norsk skole.
Lektorlaget er en viktig del av min identitet, og jeg følte at jeg kom hjem da jeg ble medlem av Lektorlaget, sier Henning Wold. Som avslutning trakk han frem eventyret om keiserens nye klær. – Lektorlaget må alltid være det barnet som sier at keiseren ikke har klær på seg, avsluttet han.
Da 200 lektorer brøt ut av Lærerforbundet i 1997, tok de tilbake navnet Norsk Lektorlag, som ikke hadde vært i bruk på 14 år. To dager etter at Norsk Lektorlag ble dannet, ble de saksøkt av Lærerforbundet for bruken av navnet. Stridens kjerne var at gamle Norsk Lektorlag i 1983 skiftet navn til NUFO, Norsk Undervisningsforbund. Årsaken var at adjunktene etter hvert var i flertall i organisasjonen. I 1993 skiftet NUFO igjen navn og ble til Lærerforbundet, som i dag er en del av Utdanningsforbundet Etter en lang prosess vant Norsk Lektorlag først i herredsretten, deretter i lagmannsretten. Punktum ble omsider satt 20. januar 2001 ved at Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste anken fra Lærerforbundet.
Kampen for å komme inn i Akademikerne var en lang og tornefull vei. De fleste i Akademikerne ønsket Lektorlaget velkommen, men én stor forening var negativ, NIF (senere Tekna). De hadde dårlige erfaringer med lærerorganisasjonene i den gamle hovedorganisasjonen AF, og de fryktet lekkasje av realfagslektorene sine.
Høsten 2000 blokkerte ingeniørene for medlemskap. Dette provoserte de andre Akademiker-foreningene voldsomt, aller mest Legeforeningen, som satte i gang en storstilt vervekampanje av medisinstudenter i Polen, Ungarn og Irland for å oppnå flertall for medlemskap. Dette klarte de, og på et ekstraordinært rådsmøte 15. mars 2001 ble Norsk Lektorlag medlem av Akademikerne.
«Vi strekker oss langt, men noen ganger føles det som om vi står alene og holder igjen hele systemet med bare hendene.»
Helle Christin Nyhuus siterte et medlem for å belyse hvordan det kan oppleves å jobbe i førstelinja i dagens skole.
– Når vi ser tegn til svikt i resultater, rekruttering og trivsel i skolen, er det ikke bare et sektorproblem, men et samfunnsproblem. Og selv om skolen er en unik arena hvor alle barn og unge går, betyr det ikke at alle samfunnsproblemer skal løses her, slo hun fast.
Nyhuus sa at skolen må prioriteres i budsjettene, selv om økonomien blir strammere. Hun etterlyser dessuten en bedre sammenheng mellom styring og ansvar, og legger til at styringsstrukturen i skolen er uklar.
– Mange har makt, men få tar ansvar. Og våre medlemmer mener at den politiske styringen går foran faglige hensyn i skolen. Dette undergraver både lærerprofesjonen og fellesskolen, sa hun.
Regjeringen ønsker å ruste fellesskolen for fremtiden, og har nedsatt et utvalg som skal se på hvordan skolen bør utvikles for å håndtere utviklingstrekk i samfunnet. Nyhuus opplyste at Lektorlaget gir fortløpende innspill til utvalget, og trakk blant annet frem behovet for tillit til profesjonen, nødvendigheten av kvalifiserte lærere, utfordringene med for store klasser og en individualisering som går på bekostning av fellesskapet.
Utviklingstrekk som utfordrer
Lederen av Fellesskoleutvalget, Bjørn Haugstad, orienterte om hvor langt utvalget er kommet i prosessen.
– Hvis dere blir provosert eller engasjert av noe jeg sier, kom gjerne med innspill til utvalget, sa Haugstad til deltakerne på Lektorkonferansen.
Haugstad la frem fem utviklingstrekk han mener utfordrer skolen: det postfaktuelle samfunnet som utfordrer demokratiet, en akselererende teknologiutvikling, demografiutfordringene, voksende ulikhet i økonomi og psykisk uhelse samt for sterk individualisering på bekostning av fellesskapet.
– Individuelle tilpasninger er bra og i henhold til loven, men elevene trenger også å trene på å være i et fellesskap. Og noen ganger på å innordne seg, sa Haugstad.
Han trakk frem at forskjellene i læringsutbytte har økt mellom lav- og høyinntektsfamilier. Og at dette påvirker både helse, levealder og psykiske lidelser.
– En god skole motvirker frafall og utenforskap. Det er ikke noe som har høyere avkastning samfunnsøkonomisk enn en klokt benyttet krone i skolen, sa han.
Men temmelig hjelpeløse
Hvordan skal vi motivere elever til å lære når det finnes KI-verktøy? spurte filosof ved Universitetet i Oslo Lars Fr. H. Svendsen. Han har undervist i over 30 år, og mener å observere noen utviklingstrekk hos ferske studenter. Ifølge han er de gjennomgående mye høfligere og hyggeligere enn før, men temmelig hjelpeløse.
– De har påtakelig mindre evne til å orientere seg på egen hånd, og må ha detaljerte instrukser. De er mer umodne enn de pleide å være. En amerikansk psykolog har sagt at det er et modenhetsgap på tre år mellom denne og foregående generasjon. Dagens russ er gårsdagens konfirmanter, sa han. Han mener også at dagens studenter lider under en besynderlig vrangforestilling om at alt kan forhandles om.
Han nyanserer seg en smule, og påpeker at selv om mange er like modne og like intelligente som før, er de mer uselvstendige.
– Dette er ikke for å henge dem ut, men hvis de er annerledes, må de håndteres annerledes, sa han.
Hans erfaring er at de viser lite initiativ til å finne ut ting på egen hånd. Og at de bryr seg mindre om prosess enn resultat.
– Da har vi et krevende utgangspunkt for å få dem til å gå inn i en læringsprosess. Og så har vi KI i miksen. Man kan spørre seg om det er kjørt? sa han.
Svendsen trakk veksler på en ny bok han har utgitt hvor han ser på hva som kjennetegner dumhet og idioti.
«Våre medlemmer mener at den politiske styringen går foran faglige hensyn i skolen.»
HELLE CHRISTIN NYHUUS
– Den dumme tenker ikke, og idioten tenker dårlig. Det som er viktig, er at vi gir tvilen spillerom og lytter og tar på alvor oppfatninger som strider mot våre egne, avsluttet han.
Vil ha §12-saker
Line Marie Warholm, psykologspesialist og spaltist i Aftenposten, snakket om foreldrerollen, lærerrollen og ikke minst individualiseringen i samfunnet.
– Det foreldre er aller mest redde for i dag, er at barna deres skal falle utenfor eller være ensomme. Barna trenger relasjoner, men skal du ha venner, må du klare å sette dine egne behov til side av hensyn til fellesskapet. Du må kunne tilpasse deg, ellers vil ingen være sammen med deg. Dette paradokset ser ikke foreldre helt, sa hun.
Hun mener at vi har en foreldrerolle hvor vi er veldig tett på barna våre og kanskje både overbeskyttende og overinvolverte. Mange er mer opptatt av å være kompis enn av å fylle foreldrerollen. Grenseløs kjærlighet og vilje til å beskytte mot alt skaper en generasjon som ikke tåler livet, påpekte hun.
Warholm mener det er to ting man skal lære i skolen: hvordan lære og hvordan være sammen med andre.
Hun mener dagens foreldre må tørre å sette grenser og stille krav. I stedet er det noen som tar dette videre med seg opp i systemet og stiller store krav til ansatte i barnehage, skole og hjelpevesenet. Mange forholder seg til skolen som en sørvisbedrift hvor man kan bestille det de vil for barna sine.
«En amerikansk psykolog har sagt at det er et modenhetsgap på tre år mellom denne og foregående generasjon. Dagens russ er gårsdagens konfirmanter.»
FILOSOF VED UNIVERSITETET I OSLO
LARS FR. H. SVENDSEN
– Jeg ønsker meg så innmari at dere i skolen setter litt foten ned, og tør å si nei. Ta autoriteten tilbake! Dagens foreldre har behov for å møte noen som tør å ha en faglig autoritet, sa hun.
– Vi vil jo at barn skal stå på egne bein! Bli dugandes folk. Vi er så raske når de er lei seg eller strever. Enormt behov for å ile til for å hjelpe, men da får de ikke øvd på å håndtere egne følelser.
Warholm forteller at når hun ber lærere sette grenser, møtes hun ofte med at det er vanskelig på grunn av paragraf 12. At elevene kan mene de er krenket av en ansatt på skolen.
– Hvorfor er dere så redde for de § 12-sakene? I dag er hele trøkket på dere som er på gulvet, selv om lederne presses økonomisk ovenfra. Hvis Statsforvalteren sitter med like mange klager som det er foreldre, er det jo kjempebra at dette blir synlig i systemet, var den klare oppfordringen fra henne. Og psykologspesialisten hadde mer på hjertet.
– Jeg syns det er så forunderlig at dere som gruppe er så stille i mediene. Jeg vet man kan få smekk på fingrene når man snakker om hvordan det er i skolen, men dere på gulvet vet hvor det trykker. Om dere beskyldes for å være illojale, spør jeg: Mot hvem? Hvor skal lojaliteten ligge? Her maner jeg til opprør! sa hun.
På slutten av konferansen deltok tre politikere fra utdannings- og forskningskomiteen til samtale. Det var stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), Simen Velle (FrP) og Guri Melby (V) .
De fikk spørsmål om hva som er det beste med dagens fellesskole. De tre politikerne var rørende enige om ett moment: at alle elever møtes i samme skole på tvers av bakgrunn og skillelinjer.
Når det gjaldt synet på finansieringen av skolen, var det mer sprik i svarene. Sunniva Holmås Eidsvoll mente det må mer penger ut til kommunene, og var ellers kritisk til de nasjonale prøvene, som hun mener har hatt for sterk styring i skolen. Guri Melby (V) avviste at de nasjonale prøvene er hovedproblemet. Hun mente hovedutfordringen i dagens skole er stadig mer sammensatte elevgrupper, og at det legges stadig nye krav inn i skolen uten at det tilføres ekstra ressurser.
– Skal man få til individuell tilrettelegging, må man få mer tid og ha større lærertetthet, sa Melby.
Simen Velle (FrP) pekte også på dårlige rammer for kommuneøkonomien og et helt unødvendig dokumentasjonskrav.
– Mitt langsiktige mål er å komme med klare føringer for hva vi vil politisk med skolen, og at dere gjør jobben uten så mye byråkrati og krav, sa han.
De siste 20 årene har styringen i skolen gått i feil retning, sa Holmås Eidsvoll. Hun mente at profesjonen må få mer tillit. Melby pekte på at mange lærere er frustrert over at det ikke er nok tid til å få gjort jobben godt, og tror på større lærertetthet og mindre gruppestørrelser.
– Det bør dessuten være flere karrieremuligheter i skolen. Vi vil ha en lærerspesialistordning, slik at du kan gjøre karriere faglig, sa Melby. Hun mener læreryrket har stått stille, siden man i praksis har samme stilling i 40 år med mindre man går inn i ledelsen.
Sunniva Holmås Eidsvoll poengterte at karriereveier må avtales mellom partene, ikke av politikerne.
– Vi må gjøre skolen til et mer engasjerende sted å være. Vi må ikke senke kravene i lærerutdanningen, men beholde firerkravet. Vi må la læreren få lov til å gjøre jobben sin, bruke tiden til å undervise, sa Velle.
«Jeg ønsker meg så innmari at dere i skolen setter litt foten ned, og tør å si nei. Ta autoriteten tilbake! Dagens foreldre har behov for å møte noen som tør å ha en faglig autoritet.»
LINE MARIE WARHOLM
«Vi må la læreren få lov til å gjøre jobben sin, bruke tiden til å undervise.»
Flervalgsoppgaver brukes i økende grad i tester av ulike slag og ved eksamen.
Oppgavetypen har mange muligheter og egner seg til vurdering av elevers kunnskaper og ferdigheter på ulike nivåer. Her er noen råd for skriving av gode flervalgsoppgaver.
Elementene i en flervalgsoppgave
En flervalgsoppgave består av:
✔ orientering
✔ stimulus
✔ stamme
✔ svaralternativer
✔ nøkkel
Fra en avis: (orientering)
Ordfører bedt om å omgjøre vedtak
Ordføreren i Brudal valgte AS Asfalt til å lage ny vei til Vassli til tross for at firmaets anbud var høyere enn andre firmaers. Det ble senere avslørt at ordførerens bror har en større aksjepost i AS Asfalt. Flere formannskapsmedlemmer krever nå at ordføreren omgjør sitt vedtak. (stimulus)
Hvorfor vil formannskapsmedlemmer at ordføreren omgjør sitt vedtak? (stamme)
A Ordførerens vedtak var trolig påvirket av hans private interesser. (nøkkel)
B Ordførens nære familie bør ikke ha aksjeposter i noe firma.
C Ordføreren mottok penger fra firmaet som bygde veien.
D Ordføreren bør ikke bestemme hvem som skal bygge veier.
(A, B, C og D er svaralternativer. A, eller det rette alternativet, kalles nøkkel, mens B, C og D er distraktører.)
Spørsmålet må være fokusert
Er det mulig å løse oppgaven på grunnlag av stammen (ev. stimulus og stamme) når svaralternativene er dekket til?
Hvis svaret er nei, må oppgaven skrives om.
Her er et eksempel på en oppgave med et ikke-fokusert spørsmål, der testtakeren ikke får noe problem å forholde seg til:
Bergen
A ligger i Vestland fylke
B er Norges eldste by C er Norges tredje største by D har over 400 000 innbyggere
Stammen må ikke være for lang
Stammen må ikke være for lang. Den må ikke ligne på et avsnitt fra en lærebok.
Unngå negasjoner i stammen
Det bør være et mål i størst mulig grad å unngå negasjoner og negative uttrykk som ikke, aldri, med unntak av og unntatt i stammen. Slike ord kan lett oversees av testtakerne. Hvis en likevel må ha slike ord med, må de utheves ved f.eks. store bokstaver, understrekning, kursivering eller bruk av halvfet skrift.
Ikke la én oppgave røpe andre oppgaver!
Én oppgave må ikke røpe svaret på en annen oppgave i samme sett eller test. Dette er spesielt viktig i oppgavesett som har samme stimulus.
Svaralternativene: nøkkel og distraktører
Etter stammen følger svaralternativene: 3, 4, 5 eller flere. Det rette svaralternativet kalles nøkkel, de andre distraktører Jo flere svaralternativer, desto vanskeligere blir oppgaven. Vanskelighetsgraden øker også jo mer svaralternativene ligner på hverandre. Blir oppgavene for vanskelige, er det grunn til å tro at elevene gjetter, noe som ikke er ønskelig, siden det gir lav reliabilitet. Noen få vanskelige oppgaver gir imidlertid god mening, da de bidrar til å identifisere de aller flinkeste elevene.
Delvis rette svaralternativer
Et grunnleggende spørsmål som en bør ta stilling til, er om en skal ha med delvis rette svaralternativer. Det er naturligvis lite aktuelt i de tilfeller der spørsmålet er et rent faktaspørsmål. Bruk av delvis rette svar kan aksepteres når instruksjonene går ut på å finne det beste svaret.
Tidkrevende å lage gode distraktører
Det anbefales å skrive nøkkelen først.
Korte og konsise svaralternativer
Generelt kan en si at svaralternativene bør være korte og konsise. De kan bestå av ∙ et enkelt ord eller siffer
∙ en ordgruppe, flere sifre eller en formel
∙ en setning eller en periode
Grammatisk-logiske svar på spørsmålet
Alle svaralternativene må være grammatisk-logiske svar på spørsmålet som stammen inneholder, eller avslutning på stammens ikke-avsluttede utsagn.
Hvilket parti var John Lyng medlem av?
A Høyre
B Arbeiderpartiet
C Venstre
D partiløs
Alternativ D (partiløs) er neppe egnet som distraktør, da det i stammen slås fast at John Lyng var medlem av et politisk parti.
Samme presisjonsnivå, lik syntaktisk struktur og lengde
Svaralternativene bør også være på samme presisjonsnivå og ha tilnærmet lik syntaktisk struktur og lengde.
Hvis det er fire svaralternativer, må i hvert fall to og to være mest mulig parallelle.
Økonomiser med ord
Hvis svaralternativene inneholder ord eller uttrykk som går igjen i alle, kan disse med fordel sløyfes:
Hva het Willy Brandt som gutt?
A Han het Herbert Frahm.
B Han het Jochen Vogel.
C Han het Karl Carstens.
D Han het Ludwig Gerkel.
Bedre:
Hva het Willy Brandt som gutt?
A Herbert Frahm
B Jochen Vogel
C Karl Carstens
D Ludwig Gerkel
Bare én nøkkel
En feil som er vanlig blant uerfarne oppgaveskrivere, er å lage distraktører som faktisk kan være nøkkel.
Unngå å spille på nesten like ord
En må unngå å spille på ord som er nesten like i svaralternativene. Denne oppgaven er derfor ikke akseptabel:
Hvem skrev romanen Garman & Worse?
A Alexander Kielland
B Alexander Kjelland
C Aleksander Kielland
D Aleksander Kjelland
Hierarkisk struktur i svaralternativene
Når svaralternativene er tall (eller årstall) som danner en hierarkisk struktur, bør de plasseres i stigende rekkefølge (dvs. numeriske svar i numerisk og årstall i kronologisk orden).
Unngå formuleringer fra læreboka
Bygger oppgaven på et bestemt pensum eller læreverk, bør en unngå svaralternativer som inneholder de samme formuleringene som finnes i læreboka. Oppgaven blir som oftest bedre dersom en skriver om og velger alternative ord og vendinger.
Kritisk gjennomgang av oppgaver
Det er viktig å gå kritisk og systematisk gjennom egne oppgaver – i tillegg til at en også får andre til å gjøre det. Spørsmål som må besvares, er:
1. Er oppgaven relevant i forhold til fagplanen/pensum?
2. Er stammen klar og konsis?
3. Inneholder stammen ord som med fordel kan sløyfes?
4. Er det mulig å besvare oppgaven ved kun å lese stammen?
5. Er du sikker på at oppgaven bare har ett rett svar – eller et svar som er klart best?
6. Er nøkkelen et godt svar på oppgaven?
7. Er distraktørene plausible?
Er distraktørene svar som elever/studenter ofte gir på slike spørsmål?
Er alle svaralternativene logiskgrammatiske svar på spørsmålet eller en avslutning på stammen?
10. Er layouten konsekvent gjennomført (bruk av blanklinjer, tegnsetning osv.)?
Kilde: Sirnes, Svein M. (2005): Flervalgsoppgaver – konstruksjon og analyse. Bergen, Fagbokforlaget
Merethe Lervåg
HTV NORSK LEKTORLAG TRØNDELAG
Når er det for fullt i et klasserom?
Skolens viktigste oppgave er å formidle kunnskap og la elevene utvikle ulike ferdigheter. Utdanning er Norges viktigste velferdsgode, der skolen skal gi hver enkelt elev mulighet til å realisere sitt potensial. Våre medlemmer i Norsk Lektorlag forteller om en stadig mer økonomisk presset skole, som medfører overfylte klasserom og et større press på de ansatte i skolen. Når klassene blir for store, blir det mindre tid til hver elev, samtidig som store klasser kan true elevenes rett til et trygt og godt miljø. Store klasser vanskeliggjør relasjonsbyggingen mellom elev og lærer, og det hindrer lærerne i å se hver enkelt elev. Norsk Lektorlags Landsmøte har nettopp besluttet at vi skal jobbe for et tak på 24 elever på ungdomsskolen og i videregående skole, med maksimalt 15 elever på yrkesfag.
KS mener at lærernormen bør endres til å gjelde på kommunenivå. Det vil gi større fleksibilitet til å sette inn lærere der det er størst behov for dem, hevder KS. Alle lærerorganisasjonene mener derimot at lærernormen er en sikkerhetsnorm, der elevene er sikret sin grunnleggende rettighet til likeverdig opplæring. Vi frykter at klassene blir større uten en lærernorm, og når er klassene overfylt?
Kunnskap er grunnleggende for både utdannelse og dannelse. Dannelsesoppdraget, der skolen skal la elevene utvikle seg som både individer og samfunnsborgere, er integrert i skolens arbeid. Kunnskap er nødvendig for å lære elevene kritisk refleksjon og kunne gjenkjenne ufaglige og uvitenskapelige påstander, nå mest kjent som «fake news». Skolen som kunnskapsbærer har den viktigste rollen i et kompetansesamfunn.
Glenn Erik Lien
FYLKESLEDER NORSK LEKTORLAG TRØNDELAG
Dette er saken
Lektorlaget vil ha et tak på 24 elever på ungdomsskolen og i videregående skole.
Opplæringsloven legger rammer for skolen. Skolen skal sørge for at barn og unge får god opplæring i et godt miljø, videre står det at alle elever har rett til et fysisk miljø som er tilpasset den enkelte elevs behov. Det er ikke lovbestemt hvor store undervisningsgruppene kan være, så lenge skolen legger til rette for tilstrekkelige ressurser i form av personale og utstyr.
Arbeidsmiljøloven tydeliggjør også krav til det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Når klasserommet blir overfylt med elever, kan de fysiske forholdene i rommet bli utfordret. Inneklima, lysforhold, støy osv. må være forsvarlig ut ifra helse, miljø, sikkerhet og velferdsbestemmelsene.
Forarbeidene sier at økonomiske hensyn ikke kan brukes som argument for å lage større grupper enn det som er pedagogisk forsvarlig.
Klasser og grupper kan ikke være større enn det som er sikkerhetsmessig og pedagogisk forsvarlig, og heller ikke være større enn at elevenes rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø blir oppfylt. Gruppestørrelse er et relativt begrep, avhengig av elevenes alder og ferdighetsnivå, kompetansen til den ansatte og den konkrete risikosituasjonen. Faglig-pedagogisk kunnskap og erfaring, samt mer generell skolefaglig kompetanse, er sentralt i vurderingen av hva som er forsvarlig. Forarbeidene sier at økonomiske hensyn ikke kan brukes som argument for å lage større grupper enn det som er pedagogisk forsvarlig. Vi startet med å vise til kunnskapsskolen som bærer av kompetansesamfunnet, og vi undrer oss fortsatt over dette spørsmålet:
Når er det for fullt i et klasserom, slik at det ikke lenger er pedagogisk forsvarlig?
Det er en av de tidene på året da man koser seg med brettspill sammen med familie og venner. Koser seg som at det er hyggelig helt til noen vinner, eller taper, eller blir uenige om reglene. For min del skjedde det da min gode venn mente at Monopol burde være litt mer som Sopranos eller Gudfaren. Altså ikke at sjansekortet sier «Motta fra onkel i Amerika 1000 kroner», men mer «Du arver fra onkel i New Jersey eierskap til bedrift i renholdsbransjen». Hvilket er en spennende inngang til hvordan aksjer og eiendommer kjøpes og selges i spillet, hvem som er banken, og hvem som har pengene, samt muligheter som:
«Gå direkte til fengsel. Dommeren er imidlertid en golfkompis av din onkel, så du kan bare fortsette.» Eller: «Deres hus og hoteller brenner, du har ertet på deg din fetter.»
Strengt tatt burde Monopol tatt konsekvensen av det samfunn vi har blitt. Ikke minst burde alle utgifter vært inflasjonsjustert. «Betal tannlegeregning med 40 000 kroner.» Ikke «Rykk frem til start», men: «Rykk frem til start. Her skulle du ha fått 2000 kroner, men det er buss for tog, så du kommer for sent og mister kontrakten. Betal 10 000 kroner.»
Vi kan også nevne «Rykk frem til nærmeste dampskipsselskap og reis gratis med ferge» eller «Feil i Navs regnskaper.
Gå like i fengsel». «Start rykker ned igjen. Du hadde satt penger på det motsatte, så spillegjelden din øker ytterligere.» Store muligheter for felles hygge og glede over spillebrettet der, altså.
Det er også andre spill jeg finner litt problematisk å børste støvet av og sette på bordet i jula. Stigespillet, for eksempel. Der lander man på en rute og havner oppover eller nedover i spillet. Å bli dyttet ned kan oppleves krenkende, så alle stiger bør bare lede oppover. Blir et mye bedre spill av sånt.
For ikke å snakke om Yatzy. Tenk på de stakkars toerne, som ingen vil samle på. Hvordan skal de føle seg? Alle bare kaster dem fordi de heller vil ha femmere eller seksere. Enerne har rettigheter etter fullføringsreformen, så dem kan vi kaste om igjen. Det enkleste hadde vært om alle sidene på terningen hadde hatt samme verdi. Da ville vi snakket rettferdig spill.
Leken der man deler en hasselnøtt med to kjerner og skal si «filipine» etter et gitt tidspunkt, er også uheldig, fordi den utelukker nøtteallergikere og folk med kognitiv svikt, og fordi den kan oppfattes som å drive gjøn med land i Asia.
Og Ludo er segregering etter farge.
Jeg tror jeg gir opp ideen om brettspill, lukker skapet igjen, og finner frem klementinene.
Knut mot havet
QUIZMASTER Tonje Leborg
1. Fra hvilket parti kommer Stortingets yngste medlem?
2. Og i hvilket år er denne politikeren født?
3. Hva markerer jødene under høytiden Rosh hashana? De fleste andre kulturer, også den vestlige, markerer den samme høytiden, men til forskjellige tider.
4. Hva betyr slang-substantivet «sjofer»? Som i «se på den sjoferen!»?
5. Hvilken norsk juleroman fra 2021, med handling fra Tøyen og Grønland i Oslo, kom som film i oktober?
6. Hvilket smertestillende stoff er det vanligste opioidet?
7. En film basert på en bestselgende engelskspråklig bok av Colleen Hoover skapte kontrovers og konflikt mellom superstjernen Blake Lively og filmens regissør. Hva heter boken og filmen (samme tittel)?
8. Hva kaller man en politisk debatt som med vilje tar så lang tid at forslag blir hindret vedtatt?
9. Hvilke år ble Berlinmuren henholdsvis bygget opp og revet ned?
10. Fra hvilket fransk motehus kommer den bestselgende parfymen Opium?
11. Hvilken spansk by er kjent for Gaudis arkitektur og nattklubben Opium?
12. Hvilke to land var hovedaktører i opiumskrigene?
13. Hva kjennetegner moteretningen Opium, som har vært populær i en del unge undergrunnsmiljøer siden 2022?
14. Hvem sa at religion er opium for folket?
15. Nevn to av de tre landene som står for 97 prosent av verdens produksjon av opium.
16. Hvilken 26 år gammel norsk vinteridrettsutøver med VM-sølv fra 2025 har to etternavn som er tett knyttet til idretten sin?
17. Hvilken amerikansk skuespiller skapte kontroverser i sommer knyttet til en jeansreklame som ble anklaget for å være rasistisk? Skuespilleren har samme fornavn som en storby.
18. Hvilke to sportssko-merker har sitt utspring i den lille tyske byen Herzogenaurach?
19. Hva heter den siste plata til Taylor Swift, som kom ut i oktober 2025?
20. Hvem er dette?
lag-på-lag (her kan man være raus med poenget) 14. Karl Marx
Send gjerne inn kronikker debattinnleggogtil
Lektorbladet: post@lektorbladet.no
Lektorbladet 1 2026
Materiellfrist 29. januar
Utgivelse 2. mars
Lektorbladet 2 2026
Materiellfrist 6. mai
Utgivelse 1. juni
Lektorbladet 3 2026
Materiellfrist 18. juni
Utgivelse 10. august
Lektorbladet 4 2026
Materiellfrist 2. september
Utgivelse 28. september
Lektorbladet 5 2026
Materiellfrist 11. november
Utgivelse 7. desember
40-åring fra Rogaland oppdager fake news i Lektorbladet. Valgkomiteens leder, Tone Mauritzsen til høyre.
Kandidat til første vara i sentralstyret, Helena Eracleous Hallgren, ble ti år eldre over natten i forrige Lektorblad. I presentasjonen av kandidatene ble rogalendingen datert til 50 år, en grov påstand, gitt at hun bare er 40 år. Lektorbladet beklager inderlig og gratulerer med 41-årsdagen nå i desember.
26.–28. JANUAR Grunnkurs for tillitsvalgte
27. JANUAR KL. 17–19 Digitalt pensjonskurs Et totimerskurs for de som er født i 1963 eller senere.
11.–12. FEBRUAR
Avtaleverket og arbeidstidsforhandlinger i Oslo kommune
Mer informasjon finner du på Lektorlagets nettsider. Har du spørsmål, kontakt sekretariatet på post@norsklektorlag.no.
Undervisning om og
Dekker ere læreplanmål i vgs.
Nå kan lærere gjennomføre undervisningen selv!
