10
aktuelt
lb # 2-22
Gro Elisabeth Paulsen
Er meter’n lagt på kunnskapsloftet for godt? Vi trenger faglige meterstokker, og de skal brukes til å forsvare elevene mot lettvint skolepolitikk.
ET EVIG SPØRSMÅL som uteskes når lek
torer møtes, gjelder det faglige nivået i skolen. Ser vi forfall eller bedring sam menlignet med det som gjaldt for 40 år siden, da dagens veteraner begynte å undervise? Jeg hører som oftest beret ninger om forfall. Mange tror det har gått inflasjon i karakterene. Det fortel les at 6-erne sitter løst. Utdannings direktoratets karakterstatistikk viser at 20,9 prosent av elevene fikk karakter 6 i standpunkt muntlig norsk vg3 i 2020. I 2010 fikk bare 7,2 prosent 6 i stand punkt i samme fag. Betyr det at stadig flere elever blir rasende flinke i norsk, eller betyr det at lærere blitt stadig mer engstelig for rasende elevklager? Jeg har hørt lektorer si: Mine kolleger gir altfor gode standpunktkarakterer, men jeg vil ikke at mine elever skal straffes for at jeg stiller strengere krav. Elevene kan ikke noe for at de har fått strenge meg til lærer. Så da så.
Ubehjelpelig og katastrofalt dårlig Dessuten vet man jo at tidene endrer seg, og det gjelder å henge med og ikke være faglig grinebiter. Hør bare hvordan vi holdt på før: I oversettelsen til tysk vrimler det av feil. Det som er korrekt i denne delen av oppgaven, er avskrift av teksten. Stilen er på 112 ord. Den har et tynt innhold og er ubehjel-
pelig skrevet. Kandidaten har ikke de nødvendige formelle kunnskaper (..). Konklusjon: Det finnes neppe noe positivt å si om denne besvarelsen. Feilene dominerer; det finnes ikke én korrekt setning. Den har ingen kommunikativ verdi og må vurderes til karakteren 0. Og denne: Der hvor det foreligger et fullstendig svar på en oppgave, er det alltid vanskelig å gi karakteren 0. I dette tilfellet har kandidaten besvart alle deler av oppgaven, og enkelte konstruksjoner er selvfølgelig riktige. Det som er riktig, forsvinner imidlertid nesten totalt i en besvarelse preget av manglende evne til å uttrykke seg på tysk. Ordforråd, idiomatikk og grammatiske kunnskaper er katastrofalt dårlige. Dette gjør at det i store deler av besvarelsen er uhyre vanskelig å oppfatte hva kandidaten ønsker å formidle. Samlet karakter: 0. Disse kjølige vurderingene finnes i sensorenes offisielle merknader til to eksamensbesvarelser i tysk skrift lig for førti år siden. De ble utgitt av Rådet for videregående opplæring i heftet Typesvar i tysk. Eksamens besvarelser fra 1982 med vurdering og kommentarer.1 Dette var så å si stats autorisert vurdering. Heftet skulle «dekke et behov hos tysklærerne» og være til støtte for sensorene. I inn
ledningen advares det mot å vurdere alle språkfeil som alvorlige feil: I det tradisjonelle gymnaset, med en kombinert oppgave i tysk, var det av naturlige årsaker vanlig å bedømme formelle grammatiske feil meget strengt. I ny struktur, med nye fagplaner og oppgavetyper, har det etter hvert blitt mer og mer alminnelig å anse feil som hindrer eller forstyrrer kommunikasjonen på fremmedspråket, som de alvorligste. (…) Det er også viktig å understreke at dette ikke betyr at «nå er alt tillatt», og at «formell korrekthet» plutselig har blitt uvesentlig. Dette vitner om at sentrale myndigheter ønsket å løse opp de strenge kravene til fag lig korrekthet som man «av naturlige årsaker» hadde i det gamle gymnaset. Men man ga ikke opp ønsket om fel les normer og kvalitetskrav over hele landet. Det ble utgitt en rekke typesvar med autentiske eksempler som viste vurdering og karakternivå. Noen av disse finnes i dag i digitalisert utgave på Nasjonalbibliotekets nettsider.2 Et interessant eksempel er heftet med typesvarene fra eksamen i ungdoms skolen i 1970.3 Dette heftet gir innblikk i hva man faktisk krevde til eksamen i fagene norsk, matematikk, engelsk og tysk i den gamle ungdomsskolen – og selvfølgelig uten hjelpemidler.
