Lektorbladet # 2 2022

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 2-2022, 21. årgang

Foto: iStock

Urolige tider Idet pandemien slipper taket, kommer en ny verdenskrise. Nå er det viktig at skoler og voksenopplæring rustes godt til å ta imot strømmen av ukrainske flyktninger som er ventet. Side 7

Lønnsoppgjøret 2022

Den faglige meteren

Så stunder det mot nok et krevende lønnsoppgjør for lektorene som fikk reallønnsnedgang etter fjorårets oppgjør. Side 8–9

Vi trenger faglige meterstokker for å forsvare elevene mot lettvint skolepolitikk. Side 10–12

2

leder

2-22

lb # 1-22

En perfekt storm i skolen

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

DET VAR EN AV Lektorlagets fylkesleder som stilte spørs­målet: Befinner skolen seg i en perfekt storm? En perfekt storm er et værfenomen forverret av en sjelden kombinasjon av ulike omstendigheter, altså et sammenfall av flere uheldige omstendigheter som gjør at en situasjon forverres. Det er faktisk ikke så lenge siden fraværsgrensen var en normal del av hverdagen, eksamen kom som den skulle på slutten av skoleåret, man hadde lærebøker som stemte over­ ens med læreplanene, og alle var enige om at nå var det lek­ torenes tur til å bli tilgodesett i lønnsoppgjørene. Så kommer den ene krisen oppå den andre. Først en ver­ densomfattende pandemi som har gjort både foreldre og elever vant til full faglig sørvis helt inn i tenåringssenga 24/7. Eksamen er avlyst, og det går jo kjempefint, se bare på de gode standpunktkarakterene elevene får. Den norske økonomien er så usikker at arbeidsgiverne har all verdens gode grunner til å forsvare en stabilt dårlig lønnsutvikling for lærerne. Og så har vi disse stressede elevene. Var det ikke ganske chill å slippe eksamen, slippe fraværsgrense og få knall­ karakterer til standpunkt?

Men altså – disse høye standpunkt­ karakterene. Kritiske røster blir møtt med at vi må ha tillit til at faglæreren set­ ter korrekte karakterer. Man kan godt bli indignert, men når alt annet peker på at karakterene burde gått andre veien, da gambler man med et viktig tillitsforhold mellom skolen og resten av samfunnet. Hele lærerprofesjonen er tjent med at elever, foreldre, UH-sektoren og omverden ellers har tillit til vurde­ ringsformene i skolen. Hva skjer med statusen til videregående opplæring om UH-sektoren mister tilliten til vitne­ målene som kommer herfra? Kutter vi helt ut karakterer og lar høyere utdan­ ning ha egne opptaksprøver? For å konkludere som før nevnte fylkesleder: Ja, da jobber vi på folke­ høgskole, da.

Om lærerens englebarn Det ligger en bitteliten rød bok på pianoet mitt. Tittelen er «Ord om engler». Boken har vært med på hvert av flytte­lassene mine. Den er blitt varsomt pakket ned og opp igjen og lagt på det samme stedet på pianoet, øverst til venstre. Det blir ikke pyntet med flere engler på pianoet til jul enn at denne lille boken med dikt om engler får beholde plassen sin. Inni boken står det skrevet med kraftig kulepenn: «Takk for tre fine år! Hilsen de tre ‘englene’ dine i 3E.» Et blikk på boken gir meg fortsatt et lite støt av glede. Tre nittenåringer ga meg en gang boken i gave, helt uventet. Jeg tror jeg kan si at den er den beste bekreftelsen jeg noen gang har fått i lærergjerningen min. Av de tre jentene som stod bak gaven, var det

bare én som fikk standpunktkarakter i faget mitt. De andre to fikk ikke karakter, tross runde på runde med nye sjanser. Fraværet deres var altfor høyt, og vurderinger kom ikke på plass. Manglende standpunktkarakter pleier ikke å avstedkomme takksigelser og gaver til læreren ved skoleslutt. Likevel takket denne trioen. Det er fortsatt ikke til å tro! Det er ikke alltid så rosenrødt i skolen når standpunkt er satt. Man må som lærer tåle ikke å bli likt, tåle formelle klager og alt det sure arbeidet som klager medfører inn i sommerferien. Man må tåle at noen mener du har forskjellsbehandlet, selv om du vet at du bare har gjort jobben din så samvittighetsfullt du kan.

Engletrioen som helst satt bakerst i klasserommet med fokus på helt andre ting enn fag, hadde virkelig ikke trengt å takke læreren. Men når de gjorde det, tar jeg det som en bekreftelse på at jeg hadde klart å skille sak og person, «ikke vurderingsgrunnlag» og menneske. Det snakkes mye om å «se eleven». Men lærere og lektorer trenger også i høyeste grad å bli sett. Derfor har engleboken fortsatt sin plass på pianoet. Jeg håper og tror at elevtrioen har klart seg godt i livet. De aksepterte at det gikk en grense et sted. Det ligger mye livsmestring i det!

Lektoren

# 2-22

Innhold

2

Leder

8–9

4

Politisk leder har ordet

6

Elevfravær og avlyste eksamener

7

Fordømmer angrepet i Ukraina

Lønnsoppgjøret 2022

8

Lønnsoppgjøret i 2022

Nå starter hovedoppgjøret i stat og kommuner, og bakteppet er krevende. Store etterslep og reallønnsnedgang vil igjen bli møtt med krav om moderasjon og solidaritet.

10

Er meter’n lagt på kunnskapsloftet for godt? Gro Elisabeth Paulsen

14

Inkludering må læres

17

Anker oppsigelsessak

10–11

18

Livet under dyna Liv Cathrine Krogh

20

Napp-ut-plakat

Går det opp eller ned?

24

Hva er problemet i Oslo?

25

cand.smile.

26

Lærerne får skylden for volden Øystein Hageberg

28

Juridisk talt Taushetsplikt i skolen

30

Historiepodden Den gang da

32

Historisk tilbakeblikk

33

Fylkeslag og årsmøter

34

Tariffspalten Store forventinger i Oslo

36

Spørsmål og svar

37

Lektorquiz

38

Kontaktinformasjon

Det er mye støy rundt eksamen, men den politiske interessen for standpunktkarakterene er laber. Imens diskuteres det om det faglige nivået i skolen har gått opp eller ned.

26–27 Det ulmer i Oslo Oslolærerne skulle i mars få en handlingsplan mot vold i skolen. Flertallet i byrådet sendte den rett tilbake til ny behandling.

30–31 En lektorlaget historiepodkast Hver gang når du tar en kopp kaffe, kan du lytte til Den gang da – en historiepodkast laget av tre lektorer i Drammen.

4

politisk leder

lb # 2-22

Ja, nå skal det jobbes skikkelig i skolen! Politisk leder har ordet

Eksamen ble avlyst for å gi elevene tid til å jobbe skikkelig med skolen. På vei inn i tidenes russefeiring, uten fraværsgrense, kan det blir en skikkelig utfordring.

Helle Christin Nyhuus SÅ VIL JEG SI til alle skoleelever. Dette er ikke en beskjed om at du kan slappe av, tvert imot. Dette er et forsøk på å gi deg litt mer tid til å jobbe skikkelig med skolen, frem til ferien. Dette sa kunnskapsminister Tonje Brenna til elevene på pressekon­ feransen 11. februar da hun varslet avlysning av alle vårens eksamener for ungdomsskolen og videregående skole.

Lektorlaget alene

lærere, lektorer og elever de beste ram­ mer for tiden frem mot sommerferien? Skuffende lite. Flere av våre lektorer forteller at det er lite ekstra innsats eller ressurser å spore ute på skolene. Samtidig er fraværet såpass stort at undervisning og faglig fremdrift er vanskelig.

Norsk Lektorlag ble stående helt alene blant lærerorgani­ sasjonene, da vi gikk mot en avlysning av alle eksamener dette skoleåret. Samtidig fikk vi sterk støtte for at eksamen bør gjennomføres denne våren på lederplass i flere tonean­ givende aviser. Forberedelse til eksamen er læring. Det er ingen motset­ ning mellom ønsket om å gi elevene det beste faglige utbyttet innenfor tydelige forventningsrammer og det å gi eleven en trygg og forutsigbar skolehverdag sammen med de andre elevene. Snarere kan det hevdes at det sammen utfyller hver­ andre, til det beste for elevene. Det er nå snart to måneder siden vi fikk beskjed om at eksamen kom til å bli avlyst. Hvordan har egentlig skolene blitt fulgt opp? Hvilke tiltak er satt i gang for å kunne gi

Allerede midt i februar spilte Norsk Lektorlag inn flere konkrete forslag til kunnskapsministeren, slik at det kunne legges bedre til rette for at elev­ ene kunne «jobbe skikkelig med sko­ len, frem til ferien». Nå som eksamen er avlyst, har det vært viktig for Norsk Lektorlag at denne perioden blir brukt på best mulig måte. En utfordring var at noen skoler har planlagt med at elevenes timetall i fagene er avholdt en god periode før sommerferien, og

Spilte inn forslag til tiltak

lb # 2-22

politisk leder

Vår erfaring gjen­nom pandemien er dessverre at ekstra midler forsvinner på veien frem til faglærerne.

at lærerne dermed har fylt sin under­ visningsstilling på samme tid. Dette er rutine mange steder for at man skal være i mål faglig før forberedelsene til eksamen begynner. Dersom det er for­ ventet at lærere skal fortsette å under­ vise i faget frem til skoleårets slutt, må disse ekstra timene og arbeidsoppga­ vene være fullfinansiert. Vi ønsker en forsikring fra Kunnskapsdepartemen­ tet om at dette gjøres. Vår erfaring gjen­ nom pandemien er dessverre at ekstra midler forsvinner på veien frem til faglærerne. I tillegg må det gis ekstra ressurser til å følge opp sårbare elever, både én-til-én og i mindre grupper. Vi foreslår også at det gis ekstra ressurser til å flytte noe av undervisningen til andre opplæringsarenaer enn klasse­ rommet, slik som fagrelevante klasse­ turer og ekskursjoner, der faglæreren finner det formålstjenlig. Spesielt vil muligheten for slike fagturer kunne være viktig når standpunktkarakteren er satt. For den må settes så tidlig at klagefristen ivaretas, og da er det frem­ deles er mange skoledager igjen.

Fravær satt ut av spill Og ikke minst, vi har etterlyst verktøy som kan bøte på utfordringene ved at fraværsgrensen er satt ut av spill resten av skoleåret. Når hverdagen er nor­ malisert, blir det viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø. Vi vet at fraværsgrensen fungerer godt for det store flertallet av elever, og vi vet at undervisning og læring skjer i fellesskap, sammen med andre. Tilbakemeldinger fra våre til­ litsvalgte og medlemmer på videregå­ ende skole er at altfor mange elever er

altfor mye borte fra skolen dette sko­ leåret – og det er ikke bare pandemi­ relatert. Vi er sterkt bekymret for hva som skjer med elever som ikke møter til undervisning, faglig og sosialt, på kort og lang sikt. Fravær kan avle fravær.

Tidenes russefeiring I skrivende stund ser det ut til at Norsk Lektorlag og politiet er de eneste «voksne» som er bekymret for at russe­ feiringen blir ekstra lang i år. En spør­ rerunde blant våre fylkesmedlemmer gir et dystert bilde. Det er mye fravær, og det er krevende å gjennomføre vur­ deringssituasjoner når klasserommene bare er halvfulle. Det sier også sitt når til og med lokale russepresidenter uttrykker at de er bekymret for at det kan bli ekstra mye fravær i år. På Elevtinget til Elevorganisasjonen våget dessverre ikke Tonje Brenna å utfordre der jeg hadde håpet. Hun ba ikke Elevorganisasjonen ta et skikke­ lig oppgjør med russen, som planlegger tidenes russefeiring fremfor å bruke tiden frem til sommerferien på å jobbe skikkelig med skolen slik hun uttrykte på pressekonferansen. Paradoksalt nok valgte hun heller å følge opp Elev­ organisasjonens evige kampsak om å avskaffe eksamen. Kunnskapsminis­ teren ba elevene om å dra tilbake til skolene, kommunene og fylkene deres og utfordre dem på eksamen. Hun ville rett og slett ha elevenes hjelp til å finne alternativer til dagens eksamen.

Eksamen utfordres Eksamen kommer til å bli utfordret i årene som kommer. Regjeringen skri­ ver i Hurdalsplattformen: «Det skal

vere eksamen og karakterar i ungdomsskulen og vidaregåande skule, samtidig som ein skal gjennomgå behovet for nye former for vurdering i tråd med nye læreplanar og undervisingsformer». Norsk Lektorlag er fortsatt den ster­ keste stemmen for å bevare eksamen som en sentralgitt, ekstern vurdering for i størst mulig grad sikre at alle elever vurderes på likt grunnlag. Vi skal fortsette å synliggjøre vår poli­ tikk, men det betyr ikke at vi ikke skal fortsette å diskutere og videreutvikle eksamensformen. Mange vil erstatte eksamen med mappevurdering og hjemmeeksamen med alle hjelpemid­ ler. Vi er skeptiske. Hvordan kan vi være sikre på at det som leveres viser elevens selvstendige kunnskaper og kompetanse? Om man mener at «van­ lig eksamen» er urettferdig, så vil jeg hevde at mappevurdering er verre. Da har man ingen kontroll på hvilken hjelp elevene har fått hjemme­fra eller kjøpt seg. Samtidig vil det svekke til­ liten til både karakterene og eksamen og hvorvidt de sikrer at alle elever vur­ deres på likt grunnlag. Eksamen blir et hovedtema og grunnlag for politisk diskusjon på fyl­ kesårsmøtene i alle fylkeslagene i år. Jeg håper mange medlemmer kommer, både fordi det blir fint å møtes igjen – men også for å få gode diskusjoner rundt våre kjernesaker. Norsk Lektorlag skal fortsette å være en sterk stemme og forkjemper for eksamen, og ikke minst å minne om betydningen av hvor viktig det er å få gjeninnført fraværsgrensen. Dette er til det beste for elevene, slik at de kan «jobbe skikkelig med skolen».

5

6

aktuelt

lb # 2-22

Høyt elevfravær bekymrer Norsk Lektorlag er bekymret for høyt fravær etter at fraværsgrensen ble opphevet, og mener regjeringen må gjeninnføre elevplikter og sette inn ekstra ressurser for å ivareta de sårbare elevene. NORSK LEKTORLAG får tilbakemeldinger fra medlemmer om

at det er foruroligende mye fravær på mange videregående skoler nå. – Fravær kan avle mer fravær. Det må være høyere terskel for ikke å stille på skolen. Manglende fraværsregler og avlyst eksamen har heller ikke bidratt til å øke motivasjonen for elevene, sier leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus.

Fraværsregistrering Nyhuus peker på at det er flere tiltak som bør vurderes umid­ delbart, blant annet innføring av fraværsregistrering. Når hverdagen er normalisert, mener Nyhuus at det blir viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt lærings­ miljø, inkludert fraværsgrensen i videregående opplæring. – Evalueringen av fraværsgrensen som ble gjennomført av forskningsstiftelsen FAFO viste at fraværet blant elever i videregående skole i snitt ble redusert med 27 prosent etter

at fraværsgrensen ble innført – og karakterene ble bedre, sier Nyhuus.

Oppfølging av sårbare elever Når det gjelder de ekstra sårbare elevene, mener Nyhuus at det må gis ekstra ressurser til faglig oppfølging. – Elever som har behov for faglig eller sosial oppfølging én-til-én eller i mindre grupper, bør få dette. Disse timene må være fullfinansiert, sier hun. Videre må skolehelsetjeneste, kommunepsykologer og annet støttepersonell settes inn der det er nødvendig, slik at også laget rundt lærer og elev bidrar i dette arbeidet. Norsk Lektorlag etterlyser tydelige signaler fra Kunn­ skapsdepartementet. – Dette ekstraarbeidet fordrer at lærerne gis tid sammen med elever, og at kommuner og fylkeskommuner betaler for den ekstra arbeidsinnsatsen som legges ned, sier Nyhuus.

Ingen eksamen, lite motiverte elever Det er liten grunn til å tro at avlyste eksamener har ført til ekstra læringstrykk ute i skolene. Tilbakemeldingen fra Lektorlagets medlemmer tyder ikke på at dette har skjedd. DET MELDES OM skyhøyt fravær, manglende motivasjon og

forberedelse til tidenes russetid etter to år med pandemi. Med noen få unntak, er virkeligheten i mange norske klas­ serom langt unna kunnskapsminister Tonje Brennas visjon om at det nå skal det jobbes skikkelig med å ta igjen den tapte læringen etter pandemien. – De fleste jeg har snakket med sier at det er tungt å moti­ vere elevene til innsats når det ikke er en eksamen på slut­ ten av skoleåret, sier Helle Christin Nyhuus. Løsningen flere skoler legger opp til er å skyve på standpunktkarakterene nærmere sommeren. Dette har imidlertid en rekke konse­ kvenser.

Flere timer koster – Mange skoler organiserer undervisningsåret slik at faglæ­ rernes undervisningsmengde er oppfylt tidlig for at alt skal være gjennomgått i god tid før eksamen. En senere stand­ punktvurdering vil i praksis bety et forlenget arbeidsår. Skole­ledelsen må i så fall gi faglærerne tid til dette arbeidet, og man må se på arbeidsplanen for resten av skoleåret på

nytt. Dette vil gi betydelige både administrative og økono­ miske konsekvenser, sier Nyhuus. Norsk Lektorlag mener at arbeid med ekstra vurderings­ innsats må kompenseres. – Det må også komme tydelige signaler og økonomiske for­ sikringer fra sentralt hold som sikrere finansering av den ekstra arbeidsinnsatsen som legges ned. I tillegg må korona-avtalen med KS og Oslo kommune få virketid ut skoleåret og ikke kun ut april som avtalt opprinnelig, sier Nyhuus.

Så ikke konsekvensene Norsk Lektorlag mener konsekvensene av avlysningen av både skriftlig og muntlig eksamen ikke ble belyst godt nok. – Vi mente at det var fullt mulig å gjennomføre eksame­ ner dette året, og i det minste muntlig eksamen, sier Nyhuus. Hun kan ikke se at det var noen vektige grunner til at man ikke kunne gjennomføre lokalt gitt muntlig eksamen. – Dette ville vært en svært viktig motivasjon til å holde læringstrykket oppe, sier hun.

lb # 2-22

aktuelt

7

Fordømmer angrepet på Ukraina – Det er en menneskelig tragedie som utspiller seg i Ukraina. Våre tanker går til hele det ukrainske folket. Vi tenker særlig på barn og unge og våre ukrainske kolleger, sier leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus.

RUSSLANDS KRIG påvirker fremtiden til

Knebler ytringsfriheten

en hel oppvoksende generasjon ukrai­ nere. – Krigen må stanses umiddelbart, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

Lektorlaget mener det er uakseptabelt hvordan den russiske presidenten ­Vladimir Putin knebler ytringsfri­heten, og bruker skolene i Russland som pro­ pagandakanal for å spre løgner om Ukraina og krigen. – Krigen truer ytringsfriheten og den akademiske friheten som skole og utdanning er tuftet på. Den massive propagandaen som rulles ut fra russisk side, truer stabiliteten og det demokra­ tiske Europa, sier Nyhuus. Norsk Lektorlag frykter at det blir vanskelig for lærere å stå imot presset fra russiske myndigheter. En massiv feilinformasjon vil påvirke den opp­ voksende generasjonen i Russland.

Skolen blir viktig Regjeringen er nå i gang med å se på hvilke tiltak og utfordringer som må håndteres for å ta imot sju til åtte ganger så mange flyktninger som vanlig. Alle kommuner har også startet arbeidet med å legge til rette for dette. I et fore­ løpig scenario fra UDI, regner man med at det kan komme 35 000 asylsøkere til Norge i 2022, 30 000 bare fra Ukraina. Regjeringen legger også beredskaps­ planer for at tallet kan bli langt høyere. – Foreløpig er det bosetting man prøver å løse, men det er nok bare et tidsspørsmål før et stort behov for språk­o pplæring og skoletilbud må være på plass. Norsk Lektorlag ber regjeringen sørge for at skolen og vok­ senopplæringen blir tilstrekkelig rustet opp til å kunne ivareta ukrainske flyk­ ninger på en god måte, sier Nyhuus. Hun mener at skolen vil få en nøk­ kelrolle – både som integreringsarena, men også i å bidra til ukrainske barn og unges rett til utdanning. Nyhuus tenker også på sine ukrain­ ske kolleger som jobber under svært krevende forhold. – Det skal være trygt å gå på skolen. Vi ser at også skoler er mål for russisk bombing, og barn og unge får undervis­ ning i bomberom. Dette er uholdbart, sier hun.

– Hele Europa må jobbe sammen mot antidemokratiske krefter. Både barn i Ukraina, de som er på flukt og barn i Russland har krav på at undervisningen blir ivaretatt, understreker Nyhuus.

Krever stans i krigføringen I et brev adressert til Russlands ambas­ sadør til Norge krever Akademikerne, LO, Unio og YS en umiddelbar stans i Russlands ulovlige krigføring i Ukraina. Russland har satt i gang en krig som bryter med FN-pakten og Folke­retten, og er alene ansvarlig for ødeleggelsene og lidelsene de påfører det ukrainske folk. Dette skrev en samlet fagbevegelse i et brev overlevert den russiske ambassa­ den i Oslo onsdag 16. mars.

Skolen vil få en nøk­kelrolle – både som integreringsarena, men også i å bidra til ukrainske barn og unges rett til utdanning. Foto: NTB

8

aktuelt

lb # 2-22

Lønnsoppgjøret starter i april Vi er på vei inn i nok et krevende lønnsoppgjør etter forårets reallønnsnedgang. LEKTORENE HAR etter fjorårets oppgjør

hatt en reallønnsnedgang, og har lagt ned en enorm arbeidsinnsats gjen­ nom pandemien uten at dette har blitt fullt ut kompensert. Legitime krav om et godt lønnsoppgjør, blir igjen stilt opp mot en usikker økono­ misk situasjon med nok en verdens­ krise.

Hvor går frontfaget Det er fortsatt uavklart hva som skjer med frontfaget, der det ble brudd i forhandlingene. Industrien gikk i utgangspunktet inn med et krav om reallønnsvekst, men da forhandlin­ gene startet var forventet prisvekst for 2022 på 2,6 prosent. På tampen av for­ handlingene i industrien ble prisvek­

sten justert opp til 3,3 prosent, noe som gjør at de må ha en langt høyere ramme for at medlemmenes faktisk skal få en reallønnsvekst i år. – Uansett resultat i frontfaget, vet vi at vi blir møtt med dette i de sen­ trale lønnsoppgjørene. Vår motpart vil helst ha frontfaget som absolutt fasit for lønnsveksten også i offentlig sek­ tor. Dette er fryktelig frustrerende når vi stadig opplever at industrien ikke engang holder seg innenfor den ram­ men de selv setter, sier Helle Christin Nyhuus. I lønnsoppgjøret i fjor så det ut til at frontfaget landet på 2,7 prosent, og undervisningsgruppene fikk etter mekling og streik et resultat like over denne ramma. Men når man har inklu­

dert utdanningsgruppene i industrien som forhandlet på høsten, viser det seg at frontfaget i realiteten havnet på 3 prosent. – Igjen sakker undervisningsgrup­ pene etter lønnsutviklingen i indus­ trien. I tillegg har vi en høy prisvekst som gjør at vi har en reallønnsnedgang, sier Nyhuus.

KS-krumspring med tall Før hvert lønnsoppgjør publiseres tall og statistikk som skal danne grunn­ laget for forhandlingene. I TBU kommer det frem at lønns­ oppgjøret for kommunene i fjor endte på 2,7 prosent i lønnsvekst, mens lønnsveksten for undervisningsper­ sonalet endte på bare på 2,3 prosent.

Norsk Lektorlag sier ja

APRIL

6

Mandag

Forhandlingene starter i KS

APRIL

APRIL

Onsdag

Lørdag

20

Forhandlingene starter i staten og Oslo kommune

30

Frist forhandlinger

Akademikerne anbefaler ja

Norsk Lektorlag sier nei. Alene i en mekling

Akademikerne anbefaler nei

Akademikerne i mekling

lb # 2-22

aktuelt

9

– Det vil bli krevende lønnsoppgjør i alle tariffområdene på grunn av verdenssituasjonen, men det er helt uaktuelt å akseptere en ny reallønnsnedgang i årets oppgjør.

TBSK-rapporten i mars viser de samme tallene for årslønnsvekst, men KS vel­ ger på sine nettsider å gjøre noen tall­ messige krumspring. De klarer ved å gå via datolønnsvekst, nivålønnsvekst og sene virkningstidspunkt å få fram langt høyere tall på lønnsveksten. Her ser det blant annet ut til at lektor med tillegg har hatt en lønnsvekst på 3,8 prosent. – Denne bruken av tall er bare egnet til å forvirre, og uansett hvilke tall de prøver å vise, er det ingen tvil om at lektorene og resten av de undervis­ ningsansatte over tid har hatt en langt dårligere lønnsutvikling enn andre grupper, sier Nyhuus. – Det vil bli krevende lønnsopp­ gjør i alle tariffområdene på grunn av

verdenssituasjonen, men det er helt uaktuelt å akseptere en ny reallønns­ nedgang i årets oppgjør, sier Lektorla­ gets leder.

Oslo og partsrettigheter Lektorene i Oslo har hatt en like dårlig lønnsutvikling som lektorene i KS, og har samme forventninger til at lønns­ etterslepet må tas igjen. I Oslo er det imidlertid minst like stor spenning knyttet til om det endelig kan bli en åpning for partsrettigheter for flere forbund som organiserer lærere – og ikke bare Utdanningsforbundet som har hatt monopol på å forhandle blant annet om arbeidstiden i osloskolen de siste 20 årene.

Norsk Lektorlag sier nei

23

Tirsdag

Frist for meklingsløsning * Dersom Norsk Lektorlag mekler alene vil det trolig ble en senere meklingsfrist.

I statsoppgjøret vil det også bli et spen­ nende oppgjør, der Akademikerne må kjempe for at ikke frontfaget skal legge absolutte rammer. Noe det ellers knyt­ tes stor spenning til i statsoppgjøret, er at Unio stat, med Forskerforbundet i front, ønsker å gå over på Akademiker­ nes lønnssystem med kollektiv, lokal lønnsdannelse. – Dette er en interessant utvikling siden Unio tidligere har vært svært negativ til lokal lønnsdannelse gene­ relt. Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at de tror utdan­ ningsgruppene vil få en bedre lønns­ utvikling gjennom kollektive lokale forhandlinger enn i sentrale lønns­ oppgjør, sier Nyhuus.

MAI

Ny tariffavtale

MAI

Hva skjer i staten?

24

JUNI

?

Onsdag

**

Primo

Akademikerne sier nei

Akademikerne sier ja

Norsk Lektorlag sier nei Ny tariffavtale

Norsk Lektorlag sier ja

Streik Norsk Lektorlag/ Streik Akademikerne

Streik Norske Lektorlag

** Dersom Norsk Lektorlag streiker alene, er det andre tidsfrister som gjelder for streikestart enn når man streiker sammen med hovedorganisasjonen.

10

aktuelt

lb # 2-22

Gro Elisabeth Paulsen

Er meter’n lagt på kunnskapsloftet for godt? Vi trenger faglige meterstokker, og de skal brukes til å forsvare elevene mot lettvint skolepolitikk.

ET EVIG SPØRSMÅL som uteskes når lek­

torer møtes, gjelder det faglige nivået i skolen. Ser vi forfall eller bedring sam­ menlignet med det som gjaldt for 40 år siden, da dagens veteraner begynte å undervise? Jeg hører som oftest beret­ ninger om forfall. Mange tror det har gått inflasjon i karakterene. Det fortel­ les at 6-erne sitter løst. Utdannings­ direktoratets karakterstatistikk viser at 20,9 prosent av elevene fikk karakter 6 i standpunkt muntlig norsk vg3 i 2020. I 2010 fikk bare 7,2 prosent 6 i stand­ punkt i samme fag. Betyr det at stadig flere elever blir rasende flinke i norsk, eller betyr det at lærere blitt stadig mer engstelig for rasende elevklager? Jeg har hørt lektorer si: Mine kolleger gir altfor gode standpunktkarakterer, men jeg vil ikke at mine elever skal straffes for at jeg stiller strengere krav. Elevene kan ikke noe for at de har fått strenge meg til lærer. Så da så.

Ubehjelpelig og katastrofalt dårlig Dessuten vet man jo at tidene endrer seg, og det gjelder å henge med og ikke være faglig grinebiter. Hør bare hvordan vi holdt på før: I oversettelsen til tysk vrimler det av feil. Det som er korrekt i denne delen av oppgaven, er avskrift av teksten. Stilen er på 112 ord. Den har et tynt innhold og er ubehjel-

pelig skrevet. Kandidaten har ikke de nødvendige formelle kunnskaper (..). Konklusjon: Det finnes neppe noe positivt å si om denne besvarelsen. Feilene dominerer; det finnes ikke én korrekt setning. Den har ingen kommunikativ verdi og må vurderes til karakteren 0. Og denne: Der hvor det foreligger et fullstendig svar på en oppgave, er det alltid vanskelig å gi karakteren 0. I dette tilfellet har kandidaten besvart alle deler av oppgaven, og enkelte konstruksjoner er selvfølgelig riktige. Det som er riktig, forsvinner imidlertid nesten totalt i en besvarelse preget av manglende evne til å uttrykke seg på tysk. Ordforråd, idiomatikk og grammatiske kunnskaper er katastrofalt dårlige. Dette gjør at det i store deler av besvarelsen er uhyre vanskelig å oppfatte hva kandidaten ønsker å formidle. Samlet karakter: 0. Disse kjølige vurderingene finnes i sensorenes offisielle merknader til to eksamensbesvarelser i tysk skrift­ lig for førti år siden. De ble utgitt av Rådet for videregående opplæring i heftet Typesvar i tysk. Eksamens­ besvarelser fra 1982 med vurdering og kommentarer.1 Dette var så å si stats­ autorisert vurdering. Heftet skulle «dekke et behov hos tysklærerne» og være til støtte for sensorene. I inn­

ledningen advares det mot å vurdere alle språkfeil som alvorlige feil: I det tradisjonelle gymnaset, med en kombinert oppgave i tysk, var det av naturlige årsaker vanlig å bedømme formelle grammatiske feil meget strengt. I ny struktur, med nye fagplaner og oppgavetyper, har det etter hvert blitt mer og mer alminnelig å anse feil som hindrer eller forstyrrer kommunikasjonen på fremmedspråket, som de alvorligste. (…) Det er også viktig å understreke at dette ikke betyr at «nå er alt tillatt», og at «formell korrekthet» plutselig har blitt uvesentlig. Dette vitner om at sentrale myndigheter ønsket å løse opp de strenge kravene til fag­ lig korrekthet som man «av naturlige årsaker» hadde i det gamle gymnaset. Men man ga ikke opp ønsket om fel­ les normer og kvalitetskrav over hele landet. Det ble utgitt en rekke typesvar med autentiske eksempler som viste vurdering og karakternivå. Noen av disse finnes i dag i digitalisert utgave på Nasjonalbibliotekets nettsider.2 Et interessant eksempel er heftet med typesvarene fra eksamen i ungdoms­ skolen i 1970.3 Dette heftet gir innblikk i hva man faktisk krevde til eksamen i fagene norsk, matematikk, engelsk og tysk i den gamle ungdomsskolen – og selvfølgelig uten hjelpemidler.

lb # 2-22

aktuelt

Utdanningsdirektoratet viser liten interesse for å kikke bakover. Det ligger mye skolepolitikk i hva man ikke vil vite – eller synliggjøre at man vet.

Den pedagogiske høfligheten Karakteren 0 ble fjernet fra karakter­ skalaen i 2006. I dag har vi kun én strykkarakter, og ingen merkelapp som betyr «faglig verdiløs». Dagens parole om «positiv retteholdning» og en vurderingspraksis der man skal se på «hva eleven kan» og «ikke hva eleven ikke kan», bidrar nok til en mildere, og mer diplomatisk, vurdering. Den vik­ tigste endringen er likevel at vi i dag snakker om å vurdere elevene, og da kreves en annen pedagogisk høflighet enn om man vurderer teksten, og der­ med skiller sak og person. Ubehjelpelig, tynt og katastrofalt dårlig. Her er det teksten som beskrives, ikke den personen som skrev besvarelsen. En økende sammenblanding av person­ vurdering og faglig vurdering kan sees som et resultat av et nytt sosialiseringsparadigme4 som har endret skolen de siste førti årene. Kunnskapens rolle

blir uklar innenfor dette paradigmet der kunnskap løs­rives fra tradisjonell faglighet. Det som i utgangspunktet var en saks- og fagorientert vurdering, skal og må pakkes inn i ros og oppmunt­ ring. Vurderingen i fag skal fremme læring og bidra til lærelyst og gi infor­ masjon om kompetanse underveis og ved avslutning av opplæringen, ifølge opplæringsloven. Hvis standardene for måloppnåelse i fagene, fra sentralt hold, så gjøres flytende, legger man til rette for karakterinflasjon, ikke minst når eksamen avlyses.5 Man trenger god karakterstyrke når man skal selge strikk i metervis. Særlig når meterstok­ ken er en kjepp man spikker selv.

Faglige meterstokker Vi har nasjonale læreplaner, og vi har Samordna opptak til høyere utdanning. Hvis systemet skal virke noenlunde rettferdig, må standpunktkarakterene

i videregående baseres på en mest mulig lik faglig vurdering. Vi trenger faglige meterstokker, og de skal bru­ kes til å forsvare elevene mot lettvint skole­politikk. De nasjonale eksame­ nene med eksterne sensorer står under press. De burde styrkes og brukes til å gi systematisk innsikt i sensorenes vurde­ ringer gjennom typesvar. Standpunkt­ karakterene veier imidlertid tyngst på vitnemålene, og på dette området vir­ ker «tiltak» som skal sikre kvalitet, mest

20,9 prosent av elevene fikk karakter 6 i standpunkt muntlig norsk vg3 i 2020. I 2010 fikk bare 7,2 prosent 6 i standpunkt i samme fag. Betyr det at stadig flere elever blir rasende flinke i norsk, eller betyr det at lærere blitt stadig mer engstelig for rasende elevklager?

11

Det er mye støy rundt eksamen, men den politiske interessen for forskjellsbehandlingen i standpunktkarakterer er laber, ti år etter at en forsker i SSB synliggjorde problemet: Små skoler og skoler med svake eksamensresultater gir elevene bedre standpunktkarakterer enn større skoler og skoler med gode eksamensresultater.

kosmetiske. Forsøkene med karakter­ støttende prøver6 er tydeligvis avlyst. Vi får noen blaff av kunnskapspolitisk panikk hver gang nasjonale og/eller internasjonale undersøkelser peker på en negativ trend – i PISA eller TIMSS, i Studentbarometeret eller PIAAC. Den politiske interessen for forskjellsbe­ handlingen i standpunktkarakterer er imidlertid laber, ti år etter at en forsker i SSB synliggjorde problemet: Små sko­ ler og skoler med lave gjennomsnittlige eksamenskarakterer gir elevene bedre standpunktkarakterer enn større sko­ ler og skoler med høye gjennomsnitt­ lige eksamenskarakterer.7 Imens går debatten om det faglige nivået faktisk er blitt dårligere, eller om dette kun er en forfallsmyte. Kunne noen påta seg å undersøke saken nærmere? For eksempel sammenligne gamle eksa­ mensbesvarelser med nye og analysere forskjeller, på godt og vondt? Prøve ut noen gamle oppgaver på dagens elever og se hvordan det fungerer? Lage etter­ rettelig statistikk over utviklingen av standpunktkarakterer i ulike fag de siste tretti årene? Selv det siste er van­

skelig å finne ut av. Utdanningsdirek­ toratet viser liten interesse for å kikke bakover. Det ligger mye skolepolitikk i hva man ikke vil vite – eller synliggjøre at man vet. Det er lett å gjøre narr av folk som hevder at alt var bedre før i tida. Dette er den klassiske disputten mellom generasjonene. Oldisene blant oss husker med fryd Monty Phytons sketsj (1974) Four Yorkshiremen, der fire karer overgår hverandre i beretninger om oppveksten i de harde, gamle dager. (Anbefales!8) Samtidig har flere av oss snudd den gamle devisen fra 1960-åre­ nes ungdomsopprør på hodet: Don’t trust anyone under thirty.

Noter 1 Dette ble i praksis forløperen til det nasjonale Eksamenssekretariatet, vi­ dere utviklet til Læringssenteret og til slutt Utdanningsdirektoratet. Heftet Typesvar i tysk fra eksamen i 1982 ble utgitt i februar 1984. 2 www.nb.no – søk på «typesvar» https://www.nb.no/search?q=typesvar &mediatype=b%C3%B8ker

3 Typesvar til avgangsprøva i ni-årig skole i 1970. Utgitt som tillegg til Norsk Skole nr. 3 1971. 4 Ove Skarpenes: Pedosentrismens framvekst. Kunnskapens rolle i skolens nye sosialiseringsparadigme. Artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 4 2005. 5 Utdanningsdirektoratet: Høyt karak­ tersnitt i grunnskolen 2020–2021. https://www.udir.no/tall-og-forsk­ ning/statistikk/statistikk-grunnskole/ analyser/karakterer-i-grunnskole/ 6 Utdanningsdirektoratet 2013 ff. htt­ ps://pgsc.udir.no/kursweb/content?co ntentItemId=38472046&marketplaceI d=624075&languageId=1 https://www. statsforvalteren.no/siteassets/fmmore-og-romsdal/dokument-fmmr/ barnehage-og-opplaring/eksamen-ogvurdering/mote-07.02.14---karakter-og-laringsstottende-prover---dagjohannes-sunde-udir.pdf 7 Hong Pham: Ulik karakterpraksis. SSB 15.02.2011 https://forskning.no/ partner-skole-og-utdanning-statis­ tisk-sentralbyra/ulik-karakterprak­ sis/793648 8 Se Youtube: Monty Python. The four Yorkshiremen.

lb # 2-22

Lærersatsing på Nesna REGJERINGEN HAR BESTEMT at Nord universitet får 60 millioner kroner ekstra for å dekke merkostandene ved å reetablere og bygge opp grunnskolelærer- og barneha­ gelærerutdanningene på Nesna. Hovedregelen skal være at utdanningene som tilbys på Nesna, skal dekkes av fag­ lig ansatte med Nesna som arbeidssted. Nord universitet legger opp til at Nesna skal styrke den faglige staben på Nesna med rundt 20 vitenskapelige stillinger i tillegg til flere administrative stillinger. I tillegg får studentsamskipnaden Studentinord 4 mil­ lioner kroner ekstra for å tilby et godt velferdstilbud på Nesna.

Flere elever vil gå yrkesfag DE NYE SØKERTALLENE til videregående opplæring for skole­året 2022/2023 viser at de yrkesfaglige utdan­ ningsprogrammene er mer populære enn i fjor. I år er det også rekordmange jenter som har søkt seg til utdan­ ningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk og teknologiog industrifag. Det er 2300 flere søkere til yrkesfaglige utdanningsprogrammer enn til studieforberedende utdanningsprogrammer på vg1. 1300 færre søkere har valgt studiespesialisering på vg1 som sitt førstevalg, sam­ menlignet med i fjor. Likevel er studiespesialisering det utdanningsprogrammet med klart flest søkere på alle årstrinn.

notiser

engelsk og norsk. Samtidig er det en økning i til spesial­ pedagogikk og praktiske og estetiske fag. I mai vil 5500 av de som søkte få tilbud om videreutdanning.

Ungdommelig og tospråklighet UIT-FORSKERE MENER tospråklighet kan beskytte hjernen mot aldring. De har påvist at kjemien påvirkes direkte av at man bruker to språk regelmessig, og endringene i kje­ mikaliene gjør at strukturen og måten hjernen fungerer på endres. Når man blir eldre, brytes hjernen gradvis ned, men forskerne ved UiT har funnet at kognitiv aldring, skjer ulikt for tospråklige sammenlignet med de som bare snakker ett språk. Forskerne fant en større fordel hos de aktive tospråklige, altså de som bruker begge språk daglig. Tospråklige har hele tiden to aktive språk i hjernen. Det resulterer i at de bruker hjernen til å forhindre at de bruker det andre språket – hele tida. På den måten trener de opp hjernen sin, noe som ser ut til å forsinke aldringen.

Geografiske vgs-forskjeller DET ER STORE geografiske forskjeller mellom hva elev­ ene søker seg til på videregående opplæring i 2022/2023. Møre og Romsdal og Nordland er fylkene der flest ung­ dommer velger yrkesfag. I disse fylkene har 61 prosent av søkerne søkt seg til yrkesfaglige utdanningsprogram mens kun 28 prosent av elevene i Oslo har gjort det samme.

10 000 har søkt om videreutdanning DA SØKEFRISTEN gikk ut 1. mars hadde 10 000 lærere søkt om videreutdanning. Det er langt flere søkere totalt enn det er «plass til», selv om det er 7,5 prosent færre søkere enn i fjor. Nedgan­ gen skyldes i hovedsak færre søkere innen matematikk,

13

Verdens mest bærekraftige STOREBRAND er Norsk Lektorlags forsikringspartner. Nå er

selskapet kåret til verdens mest bærekraftige forsikrings­ selskap på indeksen Global 100. Det er det kanadiske finansmagasinet Corporate Knights som årlig rangerer de 100 mest bærekraftige selskapene i verden. Kåringen er basert på 23 bærekraftindikatorer hvor særlig energieffektivitet og utslippskutt fremheves. Det er bare to norske selskaper på listen.

13

14

aktuelt

lb # 2-22

Inkludering må lærast! Sidan 2017 har ungdomane i organisasjonen Ung Inkludering (UI) styrkt minoritetsspråklege elevar i Bærum og Trondheim i norsk og motivert dei for skulearbeid, og i prosessen har mange blitt vener. No skal metodikken og verdiane til UI ut til fleire skular og kommunar. AV | Anne Sande

I UNG INKLUDERING er det ungdom som hjelper ungdom. Elevar som kan norsk og har budd lenge i Noreg, hjelper elevar med kort butid og lite norskkunnskap gjennom leksehjelp, samvær på sosiale møteplassar og arrangement både i og utanfor skulen. Tiltaka fremjar språk­ ferdigheiter, meistring og sosialt liv for nykomne og minoritetsspråklege elevar. Men nytten er gjensidig, for ung­ domar med lang butid og norske ung­ domar lærer også mykje av samspelet, mellom anna om ulike kulturar. Dei får også styrkt sine sosiale ferdigheiter. Inkludering i skulen og i samfunnet skjer ikkje av seg sjølv, seier grunnleg­ garen av UI, lektor Merete Lien Utaker. – Vi er ikkje naturleg inkluderande, vi er eit reservert folk og held oss til dei vi kjenner. Inkludering må difor lærast og øvast på, understrekar ho.

Innlemma i KFUK-KFUM Ung inkludering er døme på sosialt entreprenørskap i skulen. Merete Lien Utaker, som til dagleg underviser på Østerås skole, etablerte den frivillige organisasjonen i 2017. Basen for UI har vore Bærum kommune, men også i Trondheim har UI preppa ungdoms­ skulelevar frå ulike land før dei skulle bli kjende gjennom eit valfag. Fram til nedstenginga på grunn av korona fekk også 20 elevar med kort butid på ein vidaregåande skule leksehjelp av eit eige UI-team. Etter fem år som leiar har Merete Lien Utaker no levert stafettpinnen til KFUK-KFUM, som skal føre arbei­ det vidare. Den landsdekkande orga­ nisasjonen tek med seg verdiane og

metodikken UI har utvikla, til ti skular i fire kommunar, under namnet «Ung inkludering i skolen». Prosjektet blir også knytt til KFUK-KFUM sine For­ andringshus. Dei to organisasjonane har mykje felles, fortel Øivind Mehl Landmark, som er verksemdsleiar i KFUK-KFUM Forandringshuset Norge. – Vi deler same verdigrunnlag, for­ mål og engasjement og er opptekne av at barn og unge skal finne tilhøyrsle og oppleve meistring. Det gullet som Ung inkludering i Bærum har utvikla, og som evnar å inkludere så mange, kan få vekse og bety meir for fleire. Han forklarer at «Ung inkludering i skolen» skal fortsette med dei aktivite­ tane som alt er etablerte, og forsterkast med fleire skular. KFUK-KFUM skal samarbeide med administrasjonen og lærararne i skulane, blant anna om lek­ sehjelp og valfag.

Lite kontakt Det starta skuleåret 2015–2016. Gjen­ nom valfaget «Innsats for andre» fekk Merete Lien Utaker og elevane hennar nyttige erfaringar. Faget var nytt, og det stod lite i læreplanen. På den tida kom det mange flyktningar. Elevane var bevisste på kva som skjedde, og ein av dei sa at ho hadde lyst å bli kjent med flyktningar. Det var kimen til utvik­ linga av valfaget det året. Dei oppretta eit samarbeid med ein innføringsklasse og skapte møteplassar kvar veke. Sam­ arbeidet var vellykka, og mange ville at arbeidet skulle halde fram. Merete Lien Utaker og elevane hen­ nar såg behova til ungdomar med kort butid i Norge. Dei forstod utfordrin­

gane desse elevane hadde, med språk, skulearbeid og ikkje minst det sosiale livet. På ein skule var velkomstklassen med minoritetsspråklege elevar skilde frå dei andre elevane i ein eigen byg­ ning, og det var null kontakt og kom­ munikasjon med dei norske elevane. Ei undersøking Ung Inkludering gjorde, viste at blant 40 minoritetsspråklege velkomstklasse-elevar og elevar på vaksenopplæringa i Bærum kom­ mune hadde berre to elevar snakka med norske ungdomar i løpet av sine to første år i Norge. – Vi fekk signal frå elevar og læra­ rar i innføringsklassen om at det var som ein glasvegg mellom dei og dei andre elevane på skulen. Utaker og UI sitt styre og ungdomar stilte seg der­ for spørsmålet: Kor stort er eigentleg dette problemet, og er det like vanske­ leg å få til inkludering på andre skular med innføringsklassar? Ho fortel at når dei hadde kurs for elevar på ulike sku­ lar, såg dei at det var ei stor utfordring på stadar der dei minoritetsspråklege elevane var i mindretal på skulen: Nor­ ske elevar hang med sine vener, og dei nye elevane var for seg sjølve. På skular med mange nasjonalitetar gjekk inkludering i større grad meir av seg sjølv. Her blei nykomne ungdomar oftare omfamna av elevar frå same kul­ turbakgrunn. Kva er det dei ikkje får til for desse ­elevane i skulen? – Ein kan ikkje seie at skular generelt ikkje får til inkludering, det er ulikt frå stad til stad. Men det avhenger av folk og kompetanse. Inkludering

lb # 2-22

blant ungdom skjer ikkje av seg sjølv. Vår erfaring er at det bør vere vaksne som legg til rette for styrt aktivitet. Då vi starta aktivitetane våre, var dei planlagde av ungdomane, men til ein viss grad styrte av lærarar. Ung Inkludering har, etter at dei fekk god rettleiing frå ein tidlegare leiar for Operasjon Dagsverk, utvikla seg i ret­ ning av meir elevstyring. Utaker fortel at aktiviteten Globalcamp i stor grad vart organisert av ungdomane åleine. Kva er unikt med Ung Inkludering? – Ungdomane sin eigarskap til akti­ vitetane ved å få mykje ansvar. Dette er Operasjon Dagsverk-metodikken. Dei tek ansvar, og dei veks på det. Og det tenkjer eg er heilt unikt, spesielt at minoritetsspråkleg ungdom med lite norskkunnskap får jobb og får dette på CV-en sin.

Sett, inkludert og verdsett Sidan 2017 har 50 ungdomar jobba for og med Ung Inkludering. To av dei er

Najma Ahmed Mohamed og Shane Vinje Mc Keon. Najma har vore med i UI sidan starten, og Shane har jobba i ulike prosjekt i tre år. Shane Vinje Mc Keon fortel at først tenkte han meir på det å bli med som ei god moglegheit for å få jobb, god erfaring og bra å ha på CV-en, men etter berre ei veke såg han heilt annleis på det. – Når ein blir ein del av UI, ser og føler ein kor viktig arbeidet faktisk er. Ein ser at det er mange som treng å bli sett og inkludert, og det er ei god kjensle å vite at du kan gjere det for andre. Med ein gong eg lærte meir og erfarte, vaks interessa, seier Shane Vinje Mc Keon. Verdiane til UI er sett, inkludert og verdsett. – Det eg synes er så bra med UI, er at vi hjelper ungdomar frå andre land, men også oss som er hjelparar. Vi får masse erfaring. Ungdom som er nye, oppfattar at dei blir sette pris på i sitt nærmiljø, og det er utruleg viktig for å bygge sjølvtillit når du skal starte på nytt i eit land.

aktuelt

Najma Ahmed Mohamed, prosjekt­ leiar for leksehjelpa i Bærum, fortel at ho gjekk på norskopplæring på grunn­ skulen og kunne ikkje så mykje norsk då ho vart kjent med UI. Ho fann fort ut at ho likte prosjektet, ho fekk etter kort tid jobb som kursleiar, og ho fekk vener og erfaring. – Ung Inkludering har hjelpt dei som ikkje har hatt norske venner før, og som ikkje har snakka så mykje norsk med andre nordmenn, seier Najma Ahmed Mohamed. Ho trur også at mange norske ungdommar ikkje torer å ta kontakt med ungdom med utan­ landsk bakgrunn. – UI hjelper både minoritetsspråk­ lege og majoritetsspråklege til å kommunisere. Dei blir på ein måte

Najma Ahmed Mohamed og Shane Vinje Mc Keon er blant dei 50 ungdomane som har jobba for Ung Inkludering i fleire år.

15

16

aktuelt

lb # 2-22

Merete Lien Utaker starta opp og har leia organisasjonen Ung inkludering i fem år.

inkludert av kvarandre. Dei norske lærer om andre kulturar, mens dei med kort butid lærer språket og norsk kul­ tur, forklarer ho. Er ikkje skulen flink nok til å jobbe med inkludering, fungerer det ikkje godt nok i skulen? – Ein blir jo oppfordra til å inkludere alle på skulen, men forskjellen er at UI påverkar til at ein byr på meir av seg sjølv, meir enn eg var komfortabel med. Eg har ikkje opplevd på skulen at eg må steppe ut av komfortsonen. I UI har eg måtta gjere ting som eg kanskje

ikkje var komfortabel med å gjere då, og by meir på meg sjølv enn eg kanskje hadde lyst til. Men som eg etterpå har vore veldig glad for at eg gjorde. Det er lærerikt, seier Shane Vinje Mc Keon. Han legg til at det har vore ein fan­ tastisk arbeidsplass og eit trygt miljø for alle, og han gir mykje ros til Merete Lien Utaker og dei andre vaksne. KFUK-KFUM har ambisjon om at «Ung inkludering i skolen» blir etablert i ti kommunar. Merete Lien Utaker ser fram til at KFUK-KFUM kan bygge vidare på grunnmuren UI har lagt desse fem åra.

AKTIVITETAR I UNG INKLUDERING • • • • •

Leksehjelp på ungdomsskular og vidaregåande skular Medelev – sosial inkludering på vgs. Valfagsinkludering på ungdomsskulen Globalcamp Kurs og opplæring

Ho er særleg opptatt av at ungdomane som har vore leiarar, får jobbe vidare i organisasjonen. Ho tilrår også at KFUKKFUM tilset ein prosjektleiar for Ung Inkludering i skolen, som jobbar som lærar og som kan jobbe begge stader. – Og viktigaste av alt, den som skal leie arbeidet, bør ha eit hjarte for inklu­ dering, seier Utaker. – Det er viktig at KFUK-KFUM fort­ set med å bruke dei unge i arbeidet sitt. Det er viktig for å få til inklude­ ring, understrekar også Najma Ahmed Mohamed.

lb # 2-22

aktuelt

Anker oppsigelse Vestre Innlandet tingrett var delt i spørsmålet om oppsigelsen av en dramalærer var usaklig og ugyldig. § 9A og stillingsvernet er sentrale tema i saken som nå er anket til lagmannsretten.

LEKTOREN BLE SAGT OPP fra stillingen

Kritisk til evalueringen

Støtte fra den ene meddommeren

sin ved en videregående skole i mai 2021. Klager fra tidligere og nåværende elever og manglende fremmøte var begrunnel­ sen fra arbeidsgiveren. Norsk Lektorlag reiste på vegne av medlemmet sivilt søksmål mot Innlandet fylkeskommune for å få oppsigelsen kjent ugyldig.

Norsk Lektorlag er kritisk til hvordan skolen har håndtert saken etter at kla­ gene ble mottatt. – Medlemmet ble urettmessig ute­ stengt fra undervisning, og fikk ikke komme tilbake før hun ble underlagt observasjon og veiledning. Etter en seks ukers periode med observasjon i hver eneste av totalt 90 undervisnings­ timer og flere veiledningsmøter, ble hun sykemeldt. Etter vår vurdering fikk hun ikke god nok veiledning. Da hun ble friskmeldt våren 2021, fikk hun ikke lov til å undervise av arbeidsgiver. Hun ble derfor aldri gitt en reell mulighet til å forbedre seg før hun ble oppsagt, sier McClimans.

Mindretallet, den ene meddommeren, mente det ikke var grunnlag for å kon­ statere krenkelser i lovens forstand, og at det ikke er sannsynliggjort svak­ heter ved struktur, samarbeidsevne eller kommunikasjon med elevene. Flere elever ble ført som vitner – noen klaget på undervisningen, andre elev­ vitner uttalte seg positivt om henne og undervisningen. Meddommeren som utgjorde mind­ retallet, mente at saks­behandlingen ikke har vært forsvarlig, og at oppsi­ gelsen derfor er usaklig og ugyldig. – Vårt syn på de rettslige vurde­ ringene i saken stemmer i stor grad overens med innvendingene fra mind­ retallet av retten, sier McClimans. Saken er anket videre til lagmanns­ retten. Norsk Lektorlag fører saken på vegne av medlemmet. – Selv om medlemmet kan ha vist dårlig dømmekraft i enkelte situasjoner, er det ikke det samme som krenkelser i lovens forstand. En dom i lagmanns­ retten kan gi en nærmere avklaring av terskelen for når det, i lovens forstand, foreligger en krenkelse. Hvis påståtte hendelser som ligger flere år tilbake skal kunne brukes som en oppsigelses­ grunn, mener vi det er grunn til å stille spørsmål ved om undervisningsper­ sonalet har det samme stillingsvernet som øvrige arbeidstakere. Stillingsver­ net i § 9A-saker er et såpass viktig tema for Norsk Lektorlag at det vil være rik­ tig å få det prøvd i lagmannsretten, sier Lektorlagets advokat.

Ikke dramafaglige vurderinger I tingretten ble didaktikk og metoder i dramaundervisningen løftet frem, blant annet bruken av psykodramateknikker, hvor noe av poenget var å trigge elevenes følelsesregister, og undervisning i teaterformen comme­ dia dell’arte, hvor det ble spilt på seksu­ alitet. Retten mener at det er innenfor i dramaundervisning å ha øvelser i undervisningen som spiller på den enkelte elevens følelser og erfaringer, men at læreren hadde tatt det for langt ved noen anledninger. – Det er ikke de dramafaglige vurde­ ringene vi går til sak på, men vi vil få en rettslig vurdering av prosessen og tids­ punktet for oppsigelsen, sier Else Leona McClimans, advokat i Norsk Lektorlag. McClimans poengterer også at mange av anklagene fra elevene ligger langt tilbake i tid. Hendelser fra 2017 ble ikke tatt opp før sommeren 2020. – Vi mener arbeidsgiveren har lagt altfor stor vekt på gamle saker, og som vårt medlem aldri har blitt konfrontert med tidligere. Klager på lærer fra elever må tas opp der og da, slik at den det gjelder raskt får mulighet til å imøtegå anklager mens hendelsene er ferske i minnet. En lærer bør ikke kunne bli oppsagt for forhold som ligger flere år tilbake i tid, mener advokaten.

Delt tingrett Det var ikke en enstemmig dom i Ves­ tre Innlandet tingrett. Fagdommeren og en av meddommerne utgjorde fler­ tallet til arbeidsgiverens fordel, mens den andre meddommeren mente at arbeidsgiveren ikke har dokumentert godt nok at læreren har begått alvor­ lige regelbrudd som gir grunnlag for oppsigelse. Når det gjelder fraværet lektoren hadde fått en advarsel for, skjedde det i mai 2019. Etter dette mener retten at det ikke var dokumentert noe mer fravær. En samlet rett utelukket derfor dette som oppsigelsesgrunn i seg selv. Flertallet i retten mente det var dokumentert manglende struktur i undervisningen, dårlig samarbeid og at hun har brutt med de forventnin­ gene og kravene som stilles til å sørge for et trygt og godt skolemiljø. Derfor ble oppsigelsen stående.

17

18

aktuelt

lb # 2-22

Liv Cathrine Krogh

Lektor ved Horten videregående skole. Skriver bloggen Gammal sur lektor

Livet under dyna En lektors frustrasjon etter at Kunnskapsdepartementet har tatt kverken på skoleåret 2021/2022 JEG MENER BESTEMT det var Anne-Kat.

Hærland som i et intervju sa at vår generasjons bidrag til historien, er at vi ligger og ser på tv. Hun hadde så evig rett. Det var vi som innførte disse lig­ gesofaene du ikke kommer opp av. Men hva hadde Anne-Kat. sagt i dag? En kikk inn på ett og annet tenårings­ rom bærer bud om at dekadansen er tatt et skritt videre. Ikke bare ligger de og ser på tv, men disse her har rigget seg til på soverommet og det under dyna. Selv om det selvsagt finnes dem som fortsatt lar seg dressere til å re senga hver morgen og la den stå slik til legge­ tid, slik det var selvsagt hos både høy og lav for en mannsalder siden, er det ikke lenger representativt. Når de etter hvert slutter med fri­ tidsaktiviteter, er skolen bortimot det eneste som kan få en ungdom ut fra dyna eller spill-stolen, du veit den som koster mer enn dobbeltsenga til foreldrene. Også derfor er det så forstemmende at de fortsatt sitter der langt inne i Kunnskapsdepartementet og tenker at det er lurt at de droppet fraværsregelen i videregående, ikke bare over pande­ mitoppen, men ut hele dette forbanna skoleåret. Hei, dere luringer, langt der inne i departementet, fra langt her ute i kulden: dere er ikke noen luringer og for manges del har dere tatt kverken på dette skoleåret. Det er nemlig ikke nok med at dere fortsetter å gi mer eller mindre syke eller motiverte elever blankofullmakt

til fravær, også når våren kommer, den våren det skal feires at to års pandemi er forbi. Av en eller annen ubegripelig grunn har dere også bedt skolene om ikke å føre dette fraværet. Vel, vi registrerer det jo, men det gjelds ikke. Så mens enkelte elever har vært borte fra halvparten av årets undervisning, kan de ta med seg et vitne­mål fra videregående der det står at de har vært til stede. Dette er selvfølgelig problematisk fordi pynt ser bra ut, men sjelden er det. Mer alvorlig er det at fraværstall er noe det målstyres etter, og når det ikke er noe fravær å snakke om, så er det ikke noe problem med fravær. Det blir derfor en oppskrift på systemsvikt. Bestemt av folk som burde vite bedre langt der inne i Kunnskapsdepartementet. Vi trenger ikke en gang diskutere om det er lurt eller ikke med de fraværsre­ glene som nå er slått av. Det burde være unison enighet om at vi i det minste burde spille med åpne kort, altså føre fravær på vitnemålet. Bare det i seg selv er jeg sikker på ville ført til mer nærvær. Det ville ikke løst den knipa skolepoliti­ kerne har satt oss i, men det ville vært et skritt i riktig retning. Samtidig er det et enda større pro­ blem at elevene har denne blanko­ fullmakten. Dessverre bryr vi oss ikke tilstrekkelig om det, for det går utover et fåtall av elevene og da gjerne de med færrest ressurser. Det går i og for seg utover alle elever, for alle læringsmiljø blir dårligere av demoralisering, men

det er verst for dem som blir liggende under dyna. For vi husker dem? De som ikke klarte å fullføre sist vi droppet fra­ værsregler i videregående? Etter at SV hadde fått holde fest i departementet i 2009? Joda, det gjør det også enklere for en og annen flinkas som helst har lyst til å være privatist, men med alle elevrettigheter. Er det en elevtype vi trenger å ta mer hensyn til? Men den typen som lever under dyna, kanskje bare avbrutt av festing på kveldstid i helgene, den typen som ikke har klart seg så godt gjennom pande­ mien, og får liksom ikke helt hentet seg inn nå heller. Der kunne vi gjort mer. Det er den typen som sa til dem der hjemme at det var hjemmeskole lenge etter at det var lenge siden den siste eleven hadde hatt hjemmeskole. Den typen som har krysset nei på skjemaet som spør om det er greit at skolen sam­ arbeider med hjemmet etter fylte 18 år. Den typen som er helt nødt til å være på skolen for å få levert det som er av vur­ deringsgrunnlag. Den typen som selv ikke den mest ettergivende lærer klarer å sette karakter på. Den typen som ikke kommer til å klare dette med fullført og bestått under disse betingelsene. Så de kommer jo til å våkne, de mål­ tallfolka, men ikke før vitnemålene skal i produksjon. Rene og pene og fri for fravær, men en del av dem slipper administrasjonen å skrive ut, for de er ikke noe. De er bortkastete år. Som viste seg å ha blitt levd under dyna.

Napp-ut-plakat Heng den gjerne opp på skolen!

Først og fremst for lektorer

• Vi vil ha mer tid til elever og undervisningsrettet arbeid, og mindre byråkrati.

• Vi vil ha et lønnsløft for lektorene slik at norsk skole kan rekruttere og beholde høy kompetanse.

foto: norsk lektorlag, eva rose

Norsk Lektorlag er tilsluttet Akademikerne som er hovedorganisasjonen for folk med høyere utdanning.

Norsk Lektorlag organiserer i hovedsak lektorer som jobber i skolen

lav kontingent | Lektorbladet | rådgivning og juridisk bistand i arbeidsforholdet | gode bank- og forsikringsavtaler | advokatavtale for private forhold | rabatt på fagtidsskrifter

Les mer på norsklektorlag.no/medlemsfordeler

• Vi er en medlemsnær fagforening.

• V i vil beholde eksamen og fraværsgrense.

• Vi vil ha høy faglig kvalitet i skolen.

• Vi er en tydelig og uredd stemme i utdanningspolitikken.

Hvorfor velge Norsk Lektorlag?

for lektorer

lb # 2-22

PISA måler best FORSKARAR VED NTNU har gått gjennom ulike nasjonale og internasjonale undersøkingar av læringsmiljø i sku­ lane. Dei konkluderer med at PISA-undersøkinga er den klart mest omfattande og grundige når det gjeld å få data om læringsmiljøet i skulen. Både vinklinga av spørsmåla, at det vert trekt inn spørsmål som går på livssituasjonen til eleven generelt, er ei betre forankra tilnærming til undersøkinga av læringsmiljøet til elevar. Data frå PISA har den klare fordelen at ein kan analysera ulike aspekt ved læringsmiljøet, kva som fremmar dei, og kva betyd­ ning dei har for læringa og evnene til eleven, slik det er gjort i fleire internasjonale analysar. Ungdata freistar å måla det dei sjølve kallar «skule­ stress». Ein tilsvarande dimensjon finst ikkje i Elevunder­ søkelsen. Ungdata har òg den styrken at forhold rundt skulen kan knytast til ei rekke forhold ved eleven eller den generelle livssituasjonen til elevane. Forskarane meiner Elevundersøkelsen har ei smal for­ ståing av læringsmiljøet. Det avgrensar seg til eleven si oppleving av skulen og undervisninga der og relasjonar til heimen, lærarar og medelevar. Bakanforliggande forhold blir ikkje kartlagde, og det er avgrensa kva av den generelle livssituasjonen til eleven og sjølvopplevinga som blir fanga opp. Dei fleste andre undersøkingane som forskarane såg på, har ei breiare oppfatning av læringsmiljøet.

Nytt lektorsenter i Bergen

Det nye senteret vert to tusen kvadratmeter og over tre gonger så stort som dagens mellombelse senter. Ein viktig del av arbeidet når det permanente senteret opnar igjen, er å ta imot skuleklasser, og dei nye og større lokala får mykje større kapasitet til dette formålet. Store delar av areala til 22. juli-senteret vil framleis vere på bakkeplan, der ein kan sjå spor etter terrorangrepet. Av omsyn til sikkerheita kan ikkje senteret bruke areala rett under departementslokala i Høgblokka, men ha ein eigen inngang i ein ekstern inngangspaviljong. På grunn av arbeidet med nytt regjeringskvartal måtte senteret flytte til mellombelse lokale i Teatergata som­ maren 2020 og vil halde til der i byggeperioden.

Skulebibliotek utan statistikk INGEN SAMLAR INN 2021-statistikken frå skulebiblioteka på vidaregåande skule. Det er Nasjonalbiblioteket som har ansvaret for å ta imot statistikken, men dei sluttar å samle inn sidan dei meiner ingen etterspør tala. Ansvaret for statistikken skal etter kvart over frå Nasjo­ nalbiblioteket til Utdanningsdirektoratet. Direktoratet hentar statistikk om skulebibliotek for grunnskulen i Grunnskolens informasjonssystem (GSI), men vidare­ gåande er ikkje ein del av GSI-statistikken. Aksjon skolebibliotek og Norsk Bibliotekforening etter­ lyser at nokon tar ansvar for statistikk om skolebibliotek for vidaregåande.

MÅNDAG 14. MARS vart det nye lektorsenteret ved Universi­ tetet i Bergen offisielt opna. Etableringa skjer parallelt med eit større redesign-prosjekt, som er ein gjennomgang for å sjå på korleis dei ulike lektorprogramma kan organise­ rast betre. Ein skal mellom anna prøve å unngå kollisjonar mellom undervisning og praksis og styrkje samanhengen mellom disiplinfag, profesjonsfag og praksis i lektorutdan­ ninga. Målet er å få til eit betre samarbeid mellom UiB og praksisfeltet, og ei sterkare oppleving av fagleg samanheng i profesjonsutdanninga. Lektorsenteret er ei prøveordning som skal evaluerast etter ei periode på to år.

Eit permanent 22. juli-senter EIT NYTT 22. JULI-SENTER skal tilbake til Høgblokka i Regjeringskvartalet, og skal vere ferdig i 2025. Sidan sen­ teret vart oppretta i 2015, har dei hatt over 225 000 besøk­ ande, og nesten 3000 skuleklasser og andre grupper har fått undervisning.

notiser

Flickr. Buskerud fylkesbibliotek

23

24

aktuelt

lb # 2-22

Hva er problemet i Oslo? Oslo kommune er et tariffområde helt for seg selv. I 20 år har bare de største organisasjonene fått plass rundt bordet når det tas avgjørelser som har betydning for arbeidstiden i Oslo-skolen. DET ER ET GRUNNPRINSIPP i det nor­ ske arbeidslivet at du som ansatt skal ha medbestemmelse, og at du gjennom din tillitsvalgte har en stemme inn i møter og fora hvor det tas avgjørelser som har betydning for arbeidsforholdet ditt. Det betyr at at din tillitsvalgte får delta i møter, får innsyn i prosesser og får nok tid til å følge opp arbeidet for gode arbeidsvilkår. I Oslo kommune er det ingen god løsning på dette for små og mellomstore organisasjoner. Det er nemlig bare de aller største som får ta fullt del i partsrettigheter, medbestem­ melse og frikjøp. Oslo kommune er et eget tariffom­ råde, og har derfor andre avtaler enn resten av landets kommuner og fylkes­ kommuner som har KS sitt avtaleverk.

Problem 1: Medbestemmelse I alle landets kommuner har tillitsvalgte med to eller flere medlemmer alle ret­ tigheter. I Oslo skjer medbestemmelsen i MBU, Medbestemmelsesutvalget. For å få være med i det lokale MBU-et, må man organisere minst 20 prosent av de ansatte på skolen. For å være invitert inn på MBU på etatsnivå, må man organisere 20 prosent av alle i Undervisningsetaten. På en håndfull skoler i Oslo, organi­ serer Lektorlaget 20 prosent av under­ visningspersonalet og får dermed være med i MBU. På noen skoler der antallet medlemmer ikke er oppe i 20 prosent, får Lektorlagets tillitsvalgte være med i møtene på nåde, andre steder ikke i det hele tatt.

Problem 2: Manglende frikjøp Ellers i landet får man 100 prosent frikjøpt hovedtillitsvalgt ved 375 med­ lemmer. I Oslo har Norsk Lektorlag nå nærmere 700 medlemmer, men får bare 40 prosent frikjøp fra kommunen. Det har rett nok blitt økt siden 2004 da

vi bare hadde 10 prosent, men det er langt fra nok til å gi den hovedtillits­ valgte tid til å gjøre jobben. Norsk Lektorlag har bedt om nye drøftinger for å få økt frikjøpet i Oslo kommune.

Problem 3: Partsrettigheter Medbestemmelse og partsrettigheter har utspring i to ulike avtaler. Partsret­ tighetene ligger i Dokument 25, Oslos hovedtariffavtale. Her ligger blant annet særavtalen om arbeidstid. For å ha rett til å opprette og for­ handle særavtaler, må man organisere 17,5 prosent eller mer av de ansatte avta­ len gjelder for. Alle viktige beslutninger om arbeidstiden i Oslo-skolen tas der­ med bare med Utdanningsforbundet. Denne reforhandles annenhvert år. Norsk Lektorlag, og andre forbund som organiserer lærere, har krevd å få delta, men har alltid fått avslag. Norsk Lektorlag får ikke forhandle sentralt, og heller ikke lokalt på skole­ nivå – for vi er ikke part i avtalen. Selv ikke på skoler hvor Lektorlaget er større enn Utdanningsforbundet fordi UDF eier avtalen.

Demokratisk problem I hovedoppgjørene i 2018 og 2020 fikk Norsk Lektorlag omsider litt gehør

for problemene, og Oslo kommune åpnet for å drøfte eventuelle tilslut­ ningsformer. Det er derfor spennende å se hvor langt man kommer i dette oppgjøret. I kampen for mer medbestemmelse og fulle partsrettigheter har Lektorla­ get samarbeidet godt og nært og med Skolenes landsforbund. De får heller ikke delta ved bordet. Tekna og NITO som organiserer en del realfagslærere er også med i kampen. – Dette er et åpenbart demokra­ tisk problem, og det har vært et pro­ blem siden 2002, sier Helle Christin Nyhuus. Hun opplever ikke at det egentlig ar Oslo kommune som er problemet, men at de som sitter med nøkkelen til en løsning er Fagforbun­ det og Utdanningsforbundet – men de holder igjen. – Nesten 700 av Norsk Lektorlags medlemmer jobber i Utdanningseta­ ten i Oslo, men tillitsvalgte nektes rett til å forhandle om egen arbeidstid. Vi forventer at Oslo kommune finner en løsning på dette i de kommende for­ handlingene, sier Nyhuus. På tide å oppdatere avtaleverket i Oslo kommune – som fortsatt er i postgiroalderen. Faksimile fra Oslos Dokument 25.

CAND.SMILE.

Naboen TING DU KAN GJØRE om du er sur på

naboen, kolon. Anskaffe kaklende høner som holder naboen våken og ukonsentrert. Eventuelt anskaffe haner, det er enda mer effektivt. Jeg hadde en hane i nabolaget som var av den typen som ikke tok hintet om at nå er det på tide å si «takk for skiftet», sette fra seg det tomme glasset og stavre opp på hotellrommet. Nei, der var det kykkeli go go go hele natta. Tredje natta, i tretiden, hørtes et kakk, og så var det stille. Anskaffe bier, det er også et alter­ nativ. Anlegge dam i hagen med stille­ stående vann og sette ut mygglarver. Kjøpe trommesett og bestemme seg for å utforske polirytmikkens mulig­ heter innen frijazz. Bruke hagen til å bygge en replika av planeten Mars i størrelsesforholdet 1:1. Anskaffe en 19,5 meter høy lydskulptur i syrefast stål, og utstyre den med lyder av Arne Norheim. Alt dette høres lovende ut. Sette ut en høyttaler som spiller aproposmusikk til hva du mener om nabolaget. Hver gang naboen er ute, setter du på filmmusikken til «Den gode, den onde og den grusomme», som filmen het da den var tekstet på nynorsk. Eventuelt kan du klippe en del av hekken og rulle den av gårde som en sånn der markløper som alltid ruller i bakgrunnen i westernfilmer. Leie inn det lokale mannskoret, i hvert fall de av dem som fortsatt er på beina, til grytidlig hver morgen å vekke deg utenfor vinduet med Skom­ værsvalsen og solist med skipsklokke på Hør skipsklokkens klang KLONG KLONG. Vaske klær med sentrifugering midt på natta. Gjerne med bare én stor ting i, en hettegenser eller noe, som gjør at den blir i ubalanse og bråker ekstra mye. De samme tingene kan du gjøre om du er en kommune eller fylkeskom­

mune og er sur på grensene til naboen. At du helst vil ut av en sammenslåing, for eksempel. Da kan du plassere ut vaskemaskiner langs hele den gamle grensa og satse på at det blir hørt helt til fylkeshuset. Det er klart, det blir ganske mange hettegensere. For ikke å snakke om strømprisen. Da er ideen med å anskaffe høner bedre. Plasser ut høner langs hele grensa som kakler naboene våkne. I tillegg kan en oversvømme nabofyl­ ket med billige egg, og på den måten få

dem til å betale for hønene. Da får du et nabofylke av trøttinger som har brukt pengene sine på egg, og som sitter igjen med høyt kolesterolnivå. Den der hanen som ble stille med et kakk, har vi aldri hørt noe mer til. Jeg har ikke turt å spørre naboen.

Knut mot havet

26

aktuelt

lb # 2-22

Øystein Hageberg Lektor og medlem av Norsk Lektorlags fagpolitiske utvalg

Lærerne får skylden for volden I en stigende voldsbølge tviholder byrådet på sin ene forklaring. 23. MARS skal bystyret i Oslo behandle

byrådssak 291. Byrådet mener at de med denne kvitterer ut bystyrets bestilling av en handlingsplan for å stoppe volden mot lærerne. Møtt med en stigende voldsbølge tvi­ holder byrådet på sin ene forklaring på uro i skolen: Barna blir ikke forstått av dem som har ansvaret i klasserommet. Volden er et uttrykk for at de ikke har det bra, at de ikke blir sett, at lærerne ikke har gjort jobben sin. Underteksten i både byrådssak og handlingsplan er tydelig. Rotårsaken er ikke systemet, men lærerne. De må lære seg å kom­ munisere med barna. Skape bedre rela­ sjoner. Istedenfor irette­settelser skal aggressive elever motta varme blikk fra morgen til kl. 15.40. Det gjøres ikke forskjell på barne­ hagebarn og 19-åringer. Aggresjon og vold er «smerteuttrykk» og skyldes først og fremst sosial inkompetanse. Denne inkompetansen har selv ikke 19-åringen eget ansvar for. Ansvaret ligger hos elev­ ens lærere gjennom barnehage og skole. Dette er en usann virkelighetsbe­ skrivelse. Den har fått fotfeste fordi beslutningstakere utenfor klasserom­ met er blitt fiksert på noen altfor idea­ liserte tanker om barn og unge. Disse kan oppsummeres i følgende dogme, formulert utallige ganger i dokumenter fra byrådets hånd, og sist nå i byrådssaken:

«Vi vet at barn gjør så godt de kan». «Det å se hva barn og unge egentlig vil fortelle oss og hva deres gode hen­ sikt er, gjør at man ser på situasjonen med andre øyne.» «Barn og unge bruker det de kan, og for enkelte blir utagering et språk.»

Dette er et underlig dogme å operere med. Mest fordi det motsier noen inn­ sikter om vår natur som vi ellers ikke betviler, nemlig at vi ofte styres av egennytte. Ja, vi er et flokkdyr og trek­ ker i samme retning mange ganger.

Vi er ikke maur Men vi er ikke bier eller maur. Vi har en individuell genetisk signatur som kan forklare at vi av og til er egois­ tiske. Denne dualiteten er ikke noe som magisk dukker opp idet et barn blir 18. Akkurat som vi voksne tenker barn noen ganger på flokken og andre ganger på seg selv. Hvis grunnantakel­ sen vår er at barn alltid har gode hen­ sikter, bør det ikke overraske noen at vi ikke klarer å lage en handlingsplan som løser voldsproblemet i skolen. En så fordreid oppfatning av barns natur vil nødvendigvis stå i veien for effektive tiltak. Analysene som har ført til «dogmet om den velmenende elev» er så forenklede at de overser mye av kompleksiteten i et klasserom. Relasjo­ nen mellom lærer og enkeltelev får all

oppmerksomhet. Det henger sammen med den økende rettighetstenkningen.

Skoleeiers blinde flekker Rettigheter er individuelle. Brillene til skoleeierne og deres representanter er slipt slik at problemer knyttet til de indi­ viduelle rettighetene blir blåst opp stort på netthinnen deres. Andre og kanskje viktigere aspekter blir forminsket. Det faktum at et normalklasserom har 30 elever ser skoleeierens briller ut til å stråle virkningsløst mot øyets blinde flekk. Det én elev i fullt indre opprør der og da opplever som streng og fiendtlig og uforståelig behandling, kan de 29 andre oppleve som rettmes­ sig, passende og vel fortjent. Når etaten i sitt e-læringskurs inn­ prenter oss at «sinne skal anerkjennes», problematiseres det ikke at en slik god­ kjentstempling av aggresjon kan foregå foran øynene til 29 elever som har sin atferd og sine følelser under god kon­ troll. De er nå i læringsmodus og burde få styrket sin oppfatning om at åpen aggresjon bør få negative konsekvenser. Men siden deres individuelle rettig­ heter ikke er det som står på spill, skal vi heller bruke alle krefter på å forstå og anerkjenne eleven som slår og forsøke å finne en «god hensikt» som slagene kan rammes inn i. Resultatet blir som forventet og motsatt av det vi ønsker.

lb # 2-22

aktuelt

Det gjøres ikke forskjell på barnehagebarn og 19-åringer. Aggresjon og vold er «smerteuttrykk» og skyldes først og fremst sosial inkompetanse. Denne inkompetansen har selv ikke 19-åringen eget ansvar for. Ansvaret ligger hos elevens lærere gjennom barnehage og skole.

Dagen etter er det en annen som har hatt en dårlig dag. Denne eleven bru­ ker lærerens nylige «instruksjon» som erfaringsbakgrunn: Hvis jeg følger min første impuls og raser ut med det inni meg, blir jeg møtt med både varme og forståelse. Slik alminneliggjøres uakseptabel atferd. Denne mekanismen har virket i den norske skolen over år og hører hjemme i sentrum for en forklaring på uroen i skolen.

Sanksjoner er ikke krenking Kan vi begynne å se på problemene mindre ideologisk og mer realitetsori­ entert? Kan vi ha en åpen diskusjon om sanksjoner som noe mer enn kren­ king av enkeltelever? Som nødvendig læring for andre? Negative handlinger har negative konsekvenser. Vi har nå rigget skolen slik at dette holdes skjult for elevene så lenge som mulig. Innlegget sto på trykk 23. mars 2022 i Dagsavisen

Handlingsplan mot vold i skolen sendt tilbake DET VAR HØY TEMPERATUR i Oslo bystyre da et stort flertall av par­ tiene vedtok å sende tilbake byrå­ dets handlingsplan mot vold og trusler i skolen. Høyre, Rødt, Venstre, Folkets parti, FrP og Sp ba 23. mars bysty­ ret om å legge fram en ny og bedre handlingsplan. De etterlyste et bedre kunnskapsgrunnlag, mer konkrete tiltak og en presisering av hvilke lovhjemler de ulike til­ takene skal omfatte. Mehmet Kaan Inan (H) anklaget byrådet for å være handlingslam­ met. Aina Stenersen (FrP) mente at vold må følges opp tidligere, og man må differensiere tiltak ut fra ulike skoleslag. Rauand Ismail (MDG) refererte til Øystein Hagebergs innlegg i

Dagsavisen, og gikk til frontalan­ grep på det han mente var opposi­ sjonenes og Lektorlagets elevsyn. MDGs elevsyn bygger på at barn utagerer fordi de ikke har det bra, sa han, og lovde at når handlings­ planen kom tilbake, vil det det være med nøyaktig det samme elevsynet. Eivor Evenrud (R) parerte med at det er vanskelig å praktisere et ideal av et elevsyn når man er én lærer i en klasse med 25 elever og en elev utagerer. Halstein Bjerke (V) ble mektig provosert, og sa at dette verken handler om elevsyn eller politisk markering. Dette er en handlings­ plan som har vært etterlyst lenge, og nå sendes den tilbake fordi det er gjort slett arbeid.

27

28

juridisk talt

lb # 2-22

Taushetsplikt i skolen Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?

ALLE LEKTORER , adjunkter og lærere ansatt i offentlige skoler

Seniorrådgiver juridisk kontor i Norsk Lektorlags sekretariat Simen Kjelseth

har full taushetsplikt om alt de får kjennskap til om andres personlige forhold gjennom sitt arbeid. Dette er lovbestemt i opplæringsloven § 15-1, som viser til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt for offentlig ansatte. Ansatte i private skoler har også taushetsplikt, da også friskoleloven henviser til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder ikke bare under ansettelsen din, men også etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Brudd på taus­ hetsplikt kan gi grunnlag for sanksjoner fra arbeidsgiverens side. For eksempel i form av skriftlig advarsel eller i særlig alvorlige tilfeller som grunnlag for oppsigelse.

Hva har du taushetsplikt om? Personlige forhold betyr i denne sammenhengen opplysnin­ ger man vanligvis ønsker å holde for seg selv. Taushetsplikten gjelder både kollegaers og elevers personlige forhold. Personlige forhold er for eksempel opplysninger om fysisk eller psykisk sykdom, lærevansker, problemer i hjemmet, karakterer, økonomi og følelsesliv. Dersom opplysningene er allment kjent, eller innenfor tema det normalt er åpenhet om, anses de derimot ikke som personlige. Dette kan for eksempel være fødested, fødselsnummer (fødselsdato og personnummer), statsborgerforhold, sivil­ stand, yrke, bopel og arbeidssted. Dette regnes ikke som opplysninger om «personlige forhold». For å lettere identifisere hvilke opplysninger som er taus­ hetsbelagte, kan det være nyttig å tenke over hvordan du har fått kjennskap til dem. Fortalte eleven noe til deg alene i en samtale, kan du gå ut fra at det dreier seg om personlige for­ hold, som omfattes av taushetsplikten. Det samme vil gjelde dersom det i fagteamet deles opplysninger om spesialunder­ visning eller lærevansker.

Dele opplysninger i klasserommet Dersom du er i tvil om opplysningene regnes som personlige opplysninger, bør du tenke deg om en ekstra gang før du sier noe foran alle i klasserommet.

For de aller fleste går denne balan­ segangen helt fint. Samtidig vet vi i sekretariatet som jobber med bistand til medlemmer, at det noen gang glip­ per. Det trenger ikke være noen ond vilje bak en slik glipp, da det er tilstrek­ kelig at man glemmer seg litt av. Eksempler på situasjoner kan være: • En elev reiser seg og går ut av klasse­ rommet midt i timen. Du glemmer deg og sier for eksempel: «Ja, stem­ mer det. Du skulle til psykolog.» • En annen elev kommer tilbake midt i timen. Og du sier for eksempel: «Det var lenge å være hos helsesøster.» • Du deler skjerm med klassen og viser med et uhell oversikt over fravær eller meldinger fra elever. Unngå gjerne å ha disse program­ mene åpne når du skal dele skjerm foran klassen. Husk også at selv om en opplysning ikke nødvendigvis er taushetsbelagt etter loven, så kan den enkelte eleven opp­ leve det som ubehagelig at du deler det videre. Vi er kjent med at elever kan opp­ fatte slike hendelser som krenkende, og arbeidsgivere har i noen tilfeller vurdert slike hendelser etter regelverket i opp­ læringsloven kapittel 9 A.

Ingen regel uten unntak Selv om opplysninger i utgangspunk­ tet er taushetsbelagte, kan den det gjelder, samtykke til at de likevel kan deles med andre. Det kan være aktuelt dersom en elev eller en kollega fortel­ ler deg om personlige forhold som de

lb # 2-22 ikke ønsker skal være hemmelige. For eksempel en elev som ønsker at med­ elevene skal kjenne til sykdomsplager. Kanskje for å få større forståelse for til­ rettelegginger eller slippe spekulasjon og rykter.

Dele med kollegaer Et vanlig unntak fra taushetsplikten er når delingen av opplysninger gjøres med kollegaer. Men vær oppmerksom

på at slik deling med kollegaer bare er tillatt når det er nødvendig som en del av jobben. For eksempel i forbindelse med faglig samarbeid i et fagteam. Selv om du kjenner til helsemessige forhold hos en elev du er kontaktlærer for, er det ikke automatisk tillatt å dele disse opplysningene med kollegaer. De skal bare utveksles dersom det er behov for deling, for eksempel fordi undervis­ ningen må legges opp på en bestemt

aktuelt

måte til det beste for eleven. Er du kon­ taktlærer og eleven forteller om sine dårlige knær, er det åpenbart innenfor å dele opplysningene med kollegaen din som underviser i kroppsøving, men ikke relevant å dele med kollegaen din som underviser eleven i spansk. Om du skal gjøre mer generell erfa­ ringsutveksling med kollegaene dine, bør du anonymisere opplysningene slik at eleven ikke kan identifiseres.

Som lektor har du taushetsplikt om personlige forhold og opplysninger som elevene vanligvis ønsker å holde for seg selv. Det kan gjøres unntak overfor kollegaer om deling er nødvendig – og i noen tilfeller får du vite ting som gjør at opplysningsplikten går foran taushetsplikten. (Foto: iStock)

Hva med opplysningsplikten? Taushetsplikten din hindrer deg ikke i å sende en eventuell bekymringsmelding til barnevernet. Her går bestemmelsene om opplysningsplikten i opplæringsloven og barnevern­ loven foran taushetsplikten. Din opplysningsplikt til sosial­ tjenesten er også fastsatt i opplæringsloven. Du har også en avvergeplikt ved mistanke om at barn er utsatt for vold eller overgrep som gjelder før taushets­ plikten. Etter straffelovens bestemmelser om avvergeplikt i § 196 kan det til og med være straffbart å ikke si ifra ved slik mistanke. Vitneplikt for politiet, for eksempel hvis en elev er invol­ vert i et straffbart forhold, har litt mer nyanserte regler. Dette reguleres av straffeprosessloven § 230. Statsansatte plikter å gi forklaring om forhold de er blitt kjent med i sin stilling, dersom dette kan skje uten å krenke lovbestemt taushets­ plikt. I tillegg kan skolen som «forvaltningsorgan» anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndighet eller politi.

Eksempel fra Sivilombudet En konkret sak fra Sivilombudet gjaldt en skole som fikk infor­ masjon fra en elev om en bekymringsfull hendelse i hjemmet. De måtte konkret ta stilling til om barnevernet skulle vars­ les, og i den forbindelse tok assisterende rektor kontakt med helsesøster ved skolen for å diskutere saken. Deretter ble det utformet en bekymringsmelding til barnevernet. Foreldrene sendte inn en klage da de mente taushetsplik­ ten var brutt ved at helsesøster var informert. Hun arbeidet nemlig formelt sett i en annen del av kommunen, som reg­ nes som et annet forvaltningsorgan. Sivilombudet viser i sin uttalelse til at taushetsplikten er viktig, men også må ses i sammenheng med opplysnings­ plikten og aktivitetsplikten knyttet til elevens rett til et godt skolemiljø. I den konkrete saken ble konklusjonen at delin­ gen av informasjon med helsesøster var lovlig, da det var nødvendig for å overholde nettopp opplysningsplikten og sikre at eleven hadde et trygt og godt skolemiljø.

29

30

aktuelt

lb # 2-22

Seks år med Den gang da Historiepodden Den gang da har hatt over én million nedlastinger. Egentlig skulle de tre lektorene bare lage en ekstra læringsressurs for elevene sine.

DET ER DE TRE lektorene Henning Mor­

tensen, Jørgen Lie og Hans Wilhelm Rossvoll-Hontvedt som står bak Den Gang Da, en lettbeint, humoristisk og skolefaglig orientert podkast hvor de tar for seg alt fra store historiske epoker som middelalderen og verdenskriger, til sma­ lere historiske godbiter som fortidens toalettfasiliteter og sjørøvernes historie.

Startet i 2016 Det var i 2015 de tre kollegaene ved Akademiet, Drammen fikk ideen om å lage en podkast hvor de tok for seg pensumrelatert historie som en ekstra læringsressurs for elevene sine. Våren 2016 gikk de på lufta for første gang.

– Da vi startet i 2016, var det helt i begynnelsen av podkastbølgen, og etter å ha delt den med elever og tipset venner via Facebook, var vi plutselig på topplisten over historiepodder på iTunes i Norge, forteller de.

Stor lytterskare I dag har de over én million nedlastin­ ger, og ukentlig er det mellom 20 og 30 000 nedlastinger. – Vi har både elever, lærerstudenter og kollegaer som lyttere, forteller de tre, og lytterprofilen viser at de treffer historieinteresserte fra tenåra og opp i pensjonsalderen. En stor gruppe som hører på podkasten er privatister som forbereder seg til eksamen, og som er

ute etter skreddersydd formidling av historiefaget.

Gode rammevilkår De tre lektorene har jobbet på Akade­ miet i Drammen i åtte, elleve og tolv år. Det sier seg selv at de har en arbeids­ giver som gir dem tid og rom til å pro­ dusere det som etter hvert har blitt 86 episoder. Selv om det går med både helger og ferier til å lage pod, har de en skolehverdag og en leder som lar dem jobbe med dette også i arbeidstiden som en del av faglige oppdatering og forberedelser for eleven. – Vi har nok mindre obligatorisk møtevirksomhet her en man har ved offentlige skoler, og vi har en struktur

lb # 2-22

på skoledagene som gjør faglig samar­ beid lett, forteller Hans. Alle tre setter pris på å ha en arbeidsgiver som ser ver­ dien av denne formen for faglig bear­ beidelse og planlegging – og som ser at dette er et gode for både lektorene og elevene som etter hvert har en lang liste av episoder å lytte til som supplement til ordinær undervisning.

Nye kompetansemål I vårens sesong planlegger de ukent­ lige episoder hvor de tar for seg de nye kompetansemålene i historie ved å dis­ kutere innholdet i dem og hvordan de kan forstås. – Vi mener det kan være nyttig for både lærere og elever med tanke på for eksempel eksamenssituasjonen, eller generelt for forståelsen av faget, sier Jørgen. Med fagfornyelsen fikk historie­faget, som alle andre gjennomgående fag, ny læreplan. Denne er såpass åpen, at det

aktuelt

31

krever mye lokalt arbeid. Ut over våren skal de derfor jobbe seg gjennom den nye læreplanen i podden, og undersøke hva som faktisk ligger i de ulike målene. – Vi sitter jo ikke på fasiten, men vi er tre som kan drøfte oss gjennom tema for tema, sier Henning. – Det er ganske tøffe krav som stilles i ny læreplan, med tanke på at elevene skal vise stor evne til å reflektere, gå i dybden og se de lange linjene, mener Jørgen.

Hvor lenge holder de på Det tre historielektorene har laget pod­ kast på femte året, og har også hatt kurs for kollegaer i Trøndelag om pod­ kasting. De syns fortsatt det er gøy å podde, og at det er stimulerende å sette seg inn i nye tema og ny faglitteratur. Og som fagfelt er det jo en uuttømmelig kilde av tema å ta tak i. – Det er tidkrevende, men vi holder i alle fall til sommeren, lover de tre.

Henning Mortensen, lektor fra UiO og Idrettshøgskolen med fagene historie, sosiologi og idrett.

PODKASTING Podkasting og er et teleskopord av ordene «iPod» og broadcasting. Podkastingkonseptet ble lansert i 2000, og teknologien var tilgjengelig i 2001. I 2003 begynte podkaster å dukke opp på velkjente nettsteder. I juni 2012 lanserte Apple en egen podkastapplikasjon, og med dette startet gullalderen. Podkasting fikk økt oppmerksomhet i mediebildet i 2015 etter at den amerikanske podkasten Serial oppnådde høye lyttertall både i USA og i resten av verden. Lanseringen av podkasten «Uløst» i 2015, om Birgitte Tengs-saken, sees på som det norske «Serial-øyeblikket». Medieundersøkelsen 2018 viser at podkastlyttere er i gjennomsnitt yngre, og har høyere utdanning enn befolkningen for øvrig.

Hans Wilhelm Rossvoll-Hontvedt, lektor fra UiO med fagene historie og nordisk

DEN GANG DA Den gang da-episodene finner du på de fleste podkastarenaer, som Spotify, iTunes og SoundCloud, men du kan også lytte til dem på nettsiden dengangda.no. Noen ligger også på YouTube. Mange av podkastepisodene er resultat av ideer fra lytterne. For de tre lektorene tar gjerne mot tips fra historieinteresserte lyttere og lover at det er store sjanser for innspillet blir til en episode. Foruten store temaer som middelalder og verdenskriger, byr podkasten også på smalere historiske godbiter som fortidens toalettfasiliteter og sjørøvernes historie. Den gang da er også å finne på Facebook og Instagram, og kan kontaktes på dengangda.podcast@gmail.com

Jørgen Lie, lektor fra NTNU, UiO og Høgskolen i Volda med fagene historie, religion, nordisk og musikkvitenskap.

32

fra arkivet

!

lb # 2-22

Historisk tilbakeblikk 10 år siden Gang på gang siden 1970-tallet har norsksensorer fått den samme tvetydige beskjeden fra de eksamensansvarlige før eksamen: 1) Det må stilles store krav til språklig presi­ sjon, strukturert framstilling, god faglig innsikt i emnet, analyseferdigheter, osv. 2) Det må vises romslighet i vur­ deringen (nervøsitet, eksamensskrekk, dagsform, har det vondt hjemme, underforstått: livet deres kan bli ødelagt hvis de mislykkes på eksamen). Hans Olaf Nøklestad, Lektorbladet 2-2012

Den høiere Skole / Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag. Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

Seks elever valgte å skrive denne stilen. Men ikke en eneste av dem forstod ordtaket: Det er ikke mulig å få kjøpe skikkelige sko i en butikk, fordi fabrikklagde sko er det eneste som blir tilbudt … Det er viktig at en person ikke forlater sin bygd … Når en tenker på hvordan Peer Gynt mistet sin personlighet fordi han prøvde å gjøre seg bedre enn han var … Hva skulle jeg gjøre med elever som hadde levert stiler som språklig sto til 5, men innholdsmessig til 0, i og med at de ikke hadde besvart oppga­ ven? En del av de elevene som fikk karakterene 3 og 2 (som var «snille» karakterer), ble fornærmet og hevdet at det i oppgaven het: «Hvordan vil du tolke dette ordtaket». Følgelig måtte den enkelte elev ha rett til å tolke etter eget forgodtbefinnende. Den Høgre skolen, nr. 3-1972

50 år siden Skomaker og elevrettigheter Skomaker bli ved din lest. Hvorledes vil du tolke dette ordtaket, og i hvilken grad mener du det bør gjelde i dagens samfunn.

Piper og pils på personalrommet Det er da ingen av oss som ville finne på å drikke eller by rundt forurenset vann på lærerværelset? Jeg liker et glass øl godt, men ville ikke gå rundt i hvert frikvarter og presse øl ned i halsen på avholdsfolk og øl-hatere. Men i realiteten er det noe lignende røkerne gjør. Det rareste er at mange av våre røkende kolleger ellers er de hyggeligste, fineste og mest hensynsfulle mennesker. Den Høgre skolen, nr. 2-1972

Teknologioptimismen Forfatteren antar at omkring 1985 vil lærerens viktigste rol­ ler omfatte (1) å undersøke årsaken til elevens lærevansker (2) å organisere tiltak for å bøte på disse vansker. Den tekniske utvikling bl.a. elektronisk styrte læremidler, vil eliminere lærerens rolle som fagspesialist og som formidler av kunnskap. Omtale av Educational Futurism 1985, Berkeley USA Den Høgre skolen, nr. 3-1972

75 år siden Nødhjelp til østerrikske lærere Nøden i Wien er stor. Folk fryser og sulter. Fra Fri østerriksk forening i Oslo har Norsk Lektorlag fått en liste over nød­ lidende lærere i Wien. Listen omfatter utelukkende navn og adresse på lærere som på grunn av sin rase eller politiske holdning er blitt forfulgt under krigen og har lidt skade av den grunn. Norske lærere som ønsker å sende pakker til en kollega i Wien, kan få en adresse ved å skrive til kontoret. Den høgre Skolen nr. 2-1947

lb# 2-22

organisasjonsnytt

Årets første fylkesårsmøte I Vestland hadde de 23. mars sitt første fysiske fylkesårsmøte på tre år. Og det var god deltakelse. DET KOMMENDE LØNNSOPPGJØRET i KS engasjerte stort, og det ble uttrykt klare forventninger om at KS nå må vise at de tar et reelt arbeidsgiveransvar, og at de fjerner tvilen om at utdanning ikke verdsettes i skolen. På årsmøtet var også eksamen oppe til diskusjon. Flere var kri­ tiske til eksamensformen i matematikk som verken er laget på fagets premisser, eller ivaretar nivådelingen. Fylkesårsmøtet i Vestland viste hvor­ dan lektorer ønsker å ta samfunnsansvar. Et av medlemmene fikk tid til å holde en liten appell mot krigen i Ukraina, og opp­ fordret de andre deltakerne på årsmøtet til å bidra. Fylkesårsmøtet vedtok ellers å opprette en pensjonistgruppe. Det er 21 år siden Norsk Lektorlag Hordaland ble opprettet, så dette er en helt en naturlig utvikling av at Lektorlaget fyller 25 år i år.

Vestland Lektorlag hadde godt oppmøte på årsmøtet sitt i mars.

Årsmøter i fylkeslagene Vestland 23. mars, Clarion Hotel Admiral, Bergen Trøndelag 31. mars–1. april, Quality Hotel Augustin, Trondheim Oslo 20. april, Scandic Solli, Oslo Agder 21. april, Radisson Caledonien, Kristiansand Rogaland 27.–28. april, Clarion Hotel Stavanger Viken 28.–29. april, Radisson Hotel Scandinavia, Oslo Innlandet 28. april, digitalt møte Vestfold og Telemark 4. mai, sted kommer senere Troms og Finnmark 5.–6. mai, Radisson Blu, Tromsø Møre og Romsdal i slutten av mai Nordland 3.–4. mai, Bodø, sted kommer senere

Her er et knippe av fylkeslederne som skal ta imot medlemmer til vårens kommende årsmøter.

33

34

tariffspalten

lb # 2-22

Store forventninger i Oslo Skal dette bli året da alle fagorganiserte i Oslo-skolen får rett til å delta med sine tillitsvalgte når arbeidstidsavtalen diskuteres – ikke bare Utdanningsforbundets tillitsvalgte?

Forhandlingssjef Tonje Leborg

I ÅR KNYTTES det ekstra store forventninger til hovedopp­ gjøret i Oslo kommune. I fire år har det vært ført samtaler om mulighetene for at små foreninger skal kunne tilslutte seg arbeidstidsavtalen. Utdanningsforbundet i Unio sit­ ter nemlig med enerett på avtalene i skoleverket fordi det er lagt inn krav om at man må ha 17,5 og 20 prosent av alle medlemmene i området for å ha henholdsvis partsrettig­heter og med­bestemmelse. For lektorer og lærere betyr det at fag­ foreningen deres må organisere nesten hver femte av dem som underviser i barnehage, grunnskole, videregående skole og voksenopplæringen. I alle andre av landets kommuner er alle parter likever­ dige, men i Oslo er det bare én part som har forhandlingsrett.

Ikke med i Oslo I januar ble det landet en ny arbeidstidsavtale i KS. Denne ble fremforhandlet av alle partene i KS-området, det vil si alle som har medlemmer som underviser i skolen i kommuner og fylkeskommuner. I disse dager fremforhandles det i Oslo en tilsvarende avtale og arbeidstid i skolen, men hva som skjer der, vet vi ingen ting om. Dette er nemlig en avtale som heter Avtale mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune. Det er altså bare to parter i denne avtalen – både sentralt og lokalt. Men alle som jobber som undervisningspersonale i Oslo-skolen, må følge den, om de vil eller ikke.

Eget område Oslo kommune er et eget tariffområde med avtaler som skil­ ler seg i form og innhold fra den tariffavtalen som gjelder i resten av landets kommuner og fylkeskommuner. Som «vanlig» lektor eller lærer vil ikke arbeidshverdagen fortone seg veldig annerledes i Oslo og resten av landet, for både lønnsnivå og arbeidstidsordninger er til forveksling like. Men er du tillitsvalgt, vil du raskt merke at det er to veldig forskjellige avtaleverk man forholder seg til – og det er ikke til Oslos fordel. I KS er medbestemmelse basert på partsforholdet og til­ litsverv, og alle tillitsvalgte har like rettigheter. Er det to med­

lemmer på en skole, kan man velge en tillitsvalgt og ha fulle partsrettigheter. I Oslo kommune tar medbestemmel­ sesreglene utgangspunkt i forskjellige utvalg og fora der medlemstallet avgjør om du får delta. Og det er i disse utval­ gene at medbestemmelsen skjer.

Grense på 17,5 prosent Oslo kommune har en magisk grense på 17,5 prosent. Det betyr at man må organisere 17,5 prosent av alle ansatte avtalen gjelder for, dersom man skal ha partsforhold. Dette blokkerer for små organisasjoner i en svært viktig avtale for undervisningspersonalet i Oslo. En avtale som blant annet regulerer anset­ telsesforhold, arbeidstidsordninger og spesielle lønnsforhold. Norsk Lektorlag organiserer om lag 700 medlemmer i Oslo kommune. Det er et betydelig antall mennesker, men det er langt fra 17,5 prosent av den totale mengden av ansatte som underviser i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæring. Denne grensa gjør at Norsk Lektorlag ikke kan sitte rundt bordet ved de sentrale forhandlingene i Utdanningsetaten, og i praksis heller ikke får informasjon om hvilke endringer som er framforhand­ let. Som i KS er det også i Oslo hjemlet for forhandlinger på skolenivå, men uansett hvor mange medlemmer vi har på en skole, vil våre tillitsvalgte aldri kunne forhandle for sine medlemmer på skolen, siden vi ikke er part. Dette er et demokratisk problem!

lb # 2-22

En selvfølge ellers i landet Ellers i landets skoler er alle tillitsvalgte invitert med rundt bordet når den lokale arbeidstidsavtalen skal forhandles. Det er en selvfølge, og det gjør at alle skolens lærere og lektorer og deres særinteresser blir hørt. Det er positivt for mangfoldet på skolen. Dette går Oslos skoler glipp av. Det er nemlig ikke bare Lektorlaget som er utestengt fra møtene. Også LOforbundet Skolenes landsforbund, som organiserer mange yrkesfaglærere, Creo, som organiserer mange lærere i musikk, dans og drama, og Akademiker-forbun­ dene Tekna og NITO, som organiserer mange realister, er utestengt. Organisa­ sjonene har til dels forskjellig politikk og forskjellig syn på avtalen, som ville gitt et helt annet og mer mangfoldig for­ handlingsklima enn dagens forhandlin­ ger med bare to parter. Dette problemet kan kun løses i tariffoppgjøret, og i årets hovedopp­ gjør har vi høye forventninger til arbeidsgiveren Oslo kommune. I mek­ lingen i 2018 og 2020 forpliktet Oslo

kommune seg til å drøfte eventuelle tilslutningsformer til bestemmel­ sene om undervisningspersonalets lønns- og arbeidsvilkår for flere av de mindre organisasjonene som organi­ serer undervisningspersonale. Norsk Lektorlag er optimistisk og skal jobbe for å finne en løsning i årets oppgjør tilsvarende alle andre kommuner og fylkeskommuner i landet.

Små bord i Oslo Kravet fra Norsk Lektorlag har alltid vært det samme – fulle partsrettig­ heter. Man kan spørre seg hvorfor det tar så lang tid, gitt at alle kommuner i landet har et system som fungerer fint. Det er lett å tenke seg at de to partene som forhandler, synes det er bekvemt å slippe å forholde seg til flere. Det kan jo bli veldig mange parter rundt bordet, men hvor små bord har de egentlig i Oslo kommune? Hvor små bord har de egentlig i Oslo kommune – når alle andre kommuner i landet klarer å få plass til alle rundt bordet?

tariffspalten

Hvor små bord har de egentlig i Oslo kommune? Når alle andre kommuner i landet klarer å få plass til alle rundt bordet?

35

36

spørsmål og svar

lb # 2-22

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver: Simen Kjelseth, sk@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg Lesedager og eksamen Jeg er lektor i Oslo kommune og tar for tiden videreutdanning. Utdanningen jeg tar, er på eget initiativ og ikke en del av Kompetanse for kvalitet. Rektor vet om at jeg studerer på toppen av jobben, men utdanningen er for min egen inspirasjon og utvikling, og ikke direkte relevant for stillingen min. Har jeg likevel rett til lesedager og permi­ sjon med lønn på eksamen? SVAR: Det er nedfelt i hovedtariffavta­

len for Oslo kommune (Dokument 25) at man kan få både lesedager og permi­ sjon med lønn på eksamensdagen selv om utdanningen ikke er direkte til nytte for stillingen. Antallet eksamensdager er imidlertid begrenset til fire per år for arbeidstakere som tar etter- og videre­ utdanning som har liten eller ingen betydning for virksomheten. I Oslo kommune er det to lesedager for eksa­ men som har færre enn 30 studiepoeng, og tre lesedager for eksamen som har 30 studiepoeng eller mer. Lese­dagene gis i umiddelbar tilknytning til eksa­ men. Vær oppmerksom på at det for ansatte i osloskolen kan gis permisjon til hjemmeeksamen i inntil fem dager, men at dette i ditt tilfelle vil kunne begrenses av at videreutdanningen ikke er til direkte nytte for stillingen din. Informer rektor så tidlig som mulig om videreutdanningen du tar, når du har eksamen og aktuelle lesedager for å få best mulige vilkår for å ta eksamen. I KS gjelder litt andre regler. Her skal faget ha betydning for kommunen for at man skal ha rett til lønnede leseda­ ger (to per eksamen) og på selve eksa­ mensdagen. KS har imidlertid uttalt

at arbeidsgiveren bør være positiv til å gi permisjon også ved videreutdan­ ning som ikke kan sies å være direkte relevant. Ved eksamensformer som varer tre sammenhengende dager eller mer, skal en ytterligere tilrettelegging drøf­ tes. Lesedager gis under forutsetning av at man ville hatt ordinært arbeid de to dagene umiddelbart før eksamen. Det hender imidlertid at man kan avtale seg frem til bedre vilkår. Gjen­ nom å være tidlig ute med informasjon og dialog oppnår man som regel mest. Dagne

Langtidssyk og oppsigelse Vil jeg bli sagt opp dersom jeg har vært sykemeldt over lang tid? SVAR: Nei, det er det ingen automatikk

i det. Som sykemeldt har du derimot et særlig sterkt oppsigelsesvern de første tolv månedene av fraværet (aml § 15-8). I denne perioden kan ikke arbeidsgive­ ren si deg opp med grunnlag i sykdom­ men din. Etter perioden på tolv måneder gjel­ der det vanlige oppsigelsesvernet (aml § 15-7), som krever at en oppsigelse må være «saklig begrunnet». Ved langva­ rig sykdom vil derfor et viktig moment være hvilke utsikter du har til å bedre helsetilstanden din. Husk også at arbeidsgiveren etter arbeidsmiljøloven § 4-6 har en særskilt tilretteleggingplikt for ansatte som er sykemeldte. Det kan for eksempel innebære endring av arbeidsoppgaver eller omplassering. Simen

Fortrinnsrett via deltid Jeg har en deltidsstilling, men ønsker full stilling. Jeg vet at skolen har en 100 prosent ledig stilling de nå skal lyse ut. Jeg er kvalifisert til å undervise i fagene som ligger i stillingen. Har jeg rett på å få økt stillingen min, og hvor­ dan går jeg frem? SVAR: Du har som deltidsansatt en

fortrinnsrett til utvidet stilling frem­ for at arbeidsgiveren ansetter en ny. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av stillingen. Om du for eksempel har en 50 prosent stilling og ønsker å øke denne til 100 prosent, vil fortrinns­ retten gjelde 50 prosent av stillin­ gen som lyses ut. Kravet er at det må gjelde samme type stilling som den du har i dag. Underviser du, kan du altså ikke kreve fortrinnsrett til en avde­ lingslederstilling. Videre må du være kvalifisert og være fast ansatt i den del­ tidsstillingen du har. Du trenger ikke å være best kvalifisert, med mindre det er andre deltidsansatte som konkurre­ rer om den utlyste stillingen. Jeg vil råde deg til å søke på stil­ lingen på ordinært vis, samtidig som du opplyser om at du ønsker å bruke fortrinnsretten din som deltidsan­ satt. Arbeidsgiveren kan avslå med den begrunnelse at en utvidelse av stillingen vil medføre en vesentlig ulempe for skolen. Det skal en del til før arbeidsgiveren kan avslå med en slik begrunnelse. Får du avslag, kan du klage til Tvisteløsningsnemnda. Fristen for å klage er fire uker etter at du fikk avslag. Marianne

lb # 2-22

aktuelt • quiz

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

13. Når ble Ukraina selvstendig?

3. Hva finner du bak nettadressen naob.no? 4. Hvem har skrevet boka Jente, 1983? 5. Hva kaller man et tall som leses likt opp-ned og riktig vei (som 22022022)? 6. Hvilket stoff produserer planter om natten? 7. Hva heter den amerikansk-ukrainske skuespilleren som spilte rollen som Jackie i TV-serien That 70s show?

12. Hva heter NATO på fransk? 14. Hvilket regjeringsmedlem har vært med i Skal vi danse? 15. Hva betegner uttrykket QWERTY? 16. Hvor mange medaljer tok Therese Johaug i OL i Kina? 17. Hva skjer hvis partene ikke blir enige ved forhandlingsfristen i lønnsoppgjøret 1. mai? 18. Hvem spilte hovedrollen i publikumssuksessen Tre nøtter til Askepott, som gikk på kinoer i julen?

9. Hva står akronymet NATO for?

19. Hvem vant gull i kunstløp i OL på Lillehammer i 1994, da alle trodde Nancy Kerrigan eller Tonya Harding skulle vinne?

10. Når ble Tyskland medlem av NATO?

20. Hvilket flagg er dette? ↓

8. Hvem skrev boka Mordet på Orientekspressen?

Svar

2. Hva er den dominerende religionen i Ukraina?

Marte Mjøs Pedersen Ortodoks kristendom Det Norske Akademis ordbok Linn Ullmann Ambigram Karbondioksid Mila Kunis Agatha Christie North American Treaty Organisation 1955 1986 OTAN 1991 Sandra Borch En type tastatur Tre Oppgjøret går til mekling Astrid S(medplass) Oksana Bajul (Ukraina) Hviterussland

11. Når ble Spania medlem av EU?

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20.

1. Hva heter den nye arbeids- og inkluderingsministeren?

37

38

organisasjonsnytt

lb # 2-22

Norsk Lektorlags sentralstyre 2022–2023 Fra venstre: Hilde Markussen (styremedlem), Leif Johannes Omland (2. vara), Steinar Timenes (1. vara), Liv Cathrine Krogh (3. vara), Katrine Dalbu Alterhaug (styremedlem), Ane Kristin Rogstad (styremedlem), Helle Christin Nyhuus (leder), Lin Cathrin Brunborg Anthun (1. nestleder), Morten Søyland Kristensen (styremedlem), Karoline Torkildsen (styremedlem), Gunnar Nyhammer (styremedlem). Ikke til stede: David Maximilian Graatrud (2. nestleder).

38

Politisk leder

1. nestleder

2. nestleder

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 hcn@norsklektorlag.no

Lin Cathrin Brunborg Anthun Tlf.: 917 70 985 lcba@norsklektorlag.no

David Maximilian Graatrud Tlf.: 412 06 696 dmgraatrud@gmail.com

Advokat og leder av juridisk kontor

Forhandlingssjef

Ansatte i sekretariatet Generalsekretær Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Økonomi- og ­administrasjonsansvarlig

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Fagsjef utdanning

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Administrasjonskonsulent

Juridisk rådgiver

Kommunikasjonssjef

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Simen Kjelseth Tlf.: 24 15 50 11 Mobil: 993 82 690 sk@norsklektorlag.no

Siri Stang Mobil: 995 94 951 ss@norsklektorlag.no

Organisasjonsrådgiver

Seniorrådgiver

Nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Samfunnsøkonomisk rådgiver

Rådgiver

Redaktør Lektorbladet

Thomas Haug Tlf.: 24 14 50 13 Mobil: 934 27 206 th@norsklektorlag.no

Ane Cathinka Bruusgaard Mobil: 940 17 641 acb@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Hilde Tørhaug Tlf.: 24 15 50 02 Mobil: 969 48 652 ht@norsklektorlag.no

Lektorbladet

Leder

Nestleder

Leder Sara Berge Økland sara.berge.okland@ gmail.com

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@ gmail.com

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Oslo (UiO)

Anne Marie Brunborg AnneMarieBrunborg@gmail.com

Henriette Haugen Hoffmann henrietteh00@live.no

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Natalie Woldengen nataliewoldengen@gmail.com

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Andreas Halvorsrud andreas.halvorsrud@outlook.com

Even Bremnes Stokke evenstokke@hotmail.com

Universitetet i Stavanger (UiS)

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Helle Christin Nyhuus og Siri Stang Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: istock Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 23. mars 2022. Neste utgivelse: Lektorbladet 3/2022 kommer ut 9. juni. Materiellfrist er 18. mai.

Roger Johnsen (kontaktperson) rj@norsklektorlag.no

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Agder

Innlandet

Troms og Finnmark

Kristel Jensen Tlf.: 913 99 481 kristel.jensen@kkg.vgs.no

Thomas Sanger-Elnæs Tlf.: 908 05 630 thomas.elnaes@gmail.com

Asgeir Stanghelle Tlf.: 979 58 870 asgeir.stanghelle@tffk.no

Vestland

Oslo

Vestfold og Telemark

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

David Løvbræk Tlf.: 924 48 491 dlovbraek@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Møre og Romsdal

Rogaland

Viken

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Morten Trudeng Tlf.: 934 50 205 morten.trudeng@gmail.com

Nordland

Trøndelag

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

39

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no    norsklektorlag    @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

Stadig flere lektorer velger Norsk Lektorlag!

Foto: Eva Rose

Har du en kollega som hører hjemme hos oss? verv.lektor.no

Du som verver en kollega kan velge mellom flere fine vervepremier.