Lektorbladet #2 2018 by Lektorbladet

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | #2-2018, 17. årgang

Hva er viktigst i fagene?

Illustrasjon: Pål Dybwik

Ja, de penga

Lektortittelen – et tilbakeblikk

Ny offentlig tjenestepensjon er lagt frem, og årets lønnsoppgjør er i full gang. Side 6–7

Historien om lektortittelen kan leses som en norsk noir der tristessen aldri slipper taket. Side 24–27

leder lb # 1-18

Samskapt svada

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

SETT PÅ BAKGRUNN av en kompetent verdiskapingsprosess fremmes innsatsen innenfor et forhåndsdefinert læringsutbytte. Dette var det første setningen som kom opp da jeg gikk inn på Svadageneratoren til Språkrådet. Det er en nettside der du kan du velge svada fra øverste hylle: Plan- og byggesvada, Helseadministrativ svada, Bistandssvada for å nevne noen. Her er dessverre ikke noe Utdanningssvada, men Univer sitets- og høgskolesvadaen er nær nok. Det var her jeg fikk åpningssetningen. Den er helt tilfeldig satt sammen, men er likevel skremmende nær mye jeg har lest i rapporter og utredninger de siste årene. Mens man daglig eksponeres for tall, statistikker og forskningsfunn sniker den statlige byrå kratprosaen seg inn i språket som virus. Det må være menneskespråk! Denne spontane kommen taren falt fra vår ferske statsråd i Kunnskapsdepartementet, Jan Tore Sanner, da Rita Helgesen traff han for første gang i et møte om fagfornyelsen. Lektorlagslederen benyttet anledningen til å advare mot et språk som er i ferd med å snike seg inn i dokumenter som skal danne grunnlaget for de nye læreplanene. I skissen til kjerneelementene er språket tidvis så ullent og utilgjengelig at det må stoppes før det er for sent. Når skissene sendes ut på høring i løpet av våren får vi se om det kommer ut i menneskespråk eller i et blomstrende og ullent, men for all del – velmenende – prosa. Elever som utforsker og tilnærmer og undrer seg høres nydelig ut, men er det ikke like greit å skive at de skal lære? Språkkunnskapene skal tas i bruk på en kreativ måte fra første stund. Jada, dette høres finere ut enn å forstå og bruke fremmedspråk skriftlig og muntlig. Og hvorfor uttryk ket utøve musikkskap? Jeg antar det er mer høyverdig enn å

Romerriket og Kina – og lille oss

Hvordan slår man opp et ord i en kinesisk ordbok? Jeg vet ikke, det skal jeg villig innrømme. En nær venn av meg har bodd og arbeidet i Kina i åtte år og kan mye kinesisk, men heller ikke han vet svaret på spørsmålet (et par ulne forslag om å «starte med rottegnet» (?) og noe sånt). Bare vel 70 prosent (i underkant av milliarden, altså) av alle kinesere har mandarin som morsmål, det finnes

åtte regionale kinesiske språk som er innbyrdes til dels uforståelige, så det hadde jo vært greit om de kunne slå opp i en ordbok. Skal vi derfor si oss tilfredse med at vi her hjemme har dette enkle (for den som kan det) og suverene systemet som baserer seg på det latinske (opprinnelig greske) alfabetet? Kanskje er det til og med verdt å tenke nøyere over at vi har fått denne gaven – eller strevd

spille sammen. Kanskje er det musikksamskaping de egentlig vil ha inn som kjerneelement, for dette er uten tvil det nye favorittordet til skoleeier KS. I januar arrangerte de en todagers konferanse til ære for Samskapin gen. Det var nesten en fornøyelse å se foredragsholder etter foredragsholder streve med å få ordet samskaping til å skli naturlig inn i temaene de snakket om. Det er ellers symptomatisk at når du googler samskaping er det nesten bare KS og kommuner man får treff på. Selv når jeg legger godviljen til klarer jeg ikke helt å skjønne den kvalitativt store forskjellen mellom samskaping og åpenbart kjedelige ord som samar beid eller jobbe sammen. Mulig jeg er surmaget, men det må til for å holde liv i sin egen indre svada generator.

oss til å beherske den – her i landet ikke minst med norsklærerne (på alle trinn, fra barnehagen og oppover) som mellomledd. Og der er jeg ved mitt egentlige, stolte poeng: Hurra for norsklærerne! De er samfunnets viktigste yrkesgruppe! Uten dem stopper Norge!

# 2-18

Innhold

6–7

Lønn og pensjon Lønnsoppgjøret er i gang, og det har kommet forslag til ny pensjonsordning.

Leder

Politisk leder har ordet

Ny offentlig tjenestepensjon

Lønnsoppgjøret har startet

Lektorstudentene har fått styre

Lektor i verdenstoppen

10 Fagfornyelsen og

kjerneelementene

14 Fremmedspråkene inn

i fremtiden av Stian Aske

17 Cand. smile

Ny ledelse i Nordland

19 Lektorpodden

Ingvill Kalvik og Katrine Alm overtar stafettpinnen etter Åse Jektvik.

20 Åse Jektvik går av 21 Årsmøter 22 Tilbudet på Hvam vgs består 24 Lektortittelen

av Gro E. Paulsen

Nestenkvesting Hvam videregående skole slapp store kutt i driften etter at politikerne slo ring om den 107 år gamle skolen.

28 Lesson Study på Spjelkavik vgs 30 Manglende rutiner skaper frafall

av Barbro Alstad og Ronny Olsen

32 Juridisk talt 34 Er Nye Digitale Læreverk Alfa

og omega? av Arne Jørgen Løvland

36 Utdanning i

maskinlæringens tid av Odd Gaare

38 Fra generalsekretæren 40 Quiz

Global Teacher Prize 2018

41 Spørsmål og svar

Barbara Anna Zielonka traff både kolleger og kjendiser da hun ble nominert til en av verdens beste lærere.

42 Kontaktinformasjon

politisk leder lb # 2-18

FAGfornyelse, takk!

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

EN FAGFORENING ARBEIDER for at medlemmene skal få best mulig lønns- og arbeidsvilkår, men Norsk Lektorlag er også en FAGLIG forening. En viktig drivkraft for dannelsen av Norsk Lektorlag for 20 år siden var nettopp å få mer oppmerksomhet om fagene i skolen, og at faglig kompetanse har stor betydning for elevenes læring. Lektorlaget har i alle år kjempet for å beholde faglig kvalitet i alle ledd, både i læreplaner, undervisning, vurdering og til eksamen. Og nettopp derfor har vi gjennom flere år engasjert oss sterkt i Fagfornyelsen. Nå skal vi få gode skolefag med relevant innhold og progresjon i opplæringsløpet. Stofftrengselen i fagene skal reduseres ved at det blir færre kompetansemål, og det skal legges til rette for mer dybdelæring. Fagfornyelsen omfatter som kjent alle fag i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring.

Kompetanse bygger på fagkunnskaper Stortingsmelding 281 definerer kompetanse slik: «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.» Ludvigsenutvalget2 ønsket seg et bredere kompetansebegrep som også inkluderer holdninger, verdier og etiske vurderinger. Norsk Lektorlag advarte mot å skulle evaluere elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser, skolen skal ikke være moralpoliti. Ludvigsenutvalget la til grunn at både fagspesifikk og fagovergripende kompetanser skal være integrert i skolefagene. Dette kompetansebegrepet kan forstås slik at man på sikt ønsker økt tverrfaglighet. Reform -94 og tverrfaglige prosjektarbeid ble ingen suksess. Samtidig er samfunnet og yrkeslivet avhengige av tverrfaglige tilnærminger for å løse ulike problemstillinger. Kunnskap som grunnlag må være et bærende prinsipp også når man i fagfornyelsen skal følge opp de tverrfaglige temaene i den overordnede delen av læreplanen. Demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling skal fremmes ut fra kunnskaper ervervet i enkeltfagene.

Fagenes kjerneelementer Det siste halvåret har engasjerte fagmennesker fra grunnskole, videregående skole og høyskolesystemet jobbet med utkast til det som skal være kjerneelementer i fagene. Det har vært en åpen og inkluderende prosess, og nå er tredje utkast ute på høring. Mye har blitt endret fra første utkast, og jeg antar at endringene både er resultat av de mange høringsuttalelsene

og av føringer fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Norsk Lektorlags fagutvalg vil rett etter påske sende sine høringssvar. Hva ligger så i begrepet «kjerneelementer»? På Udirs nettsider står det at det er det «viktigste innholdet, det elevene må lære for å mestre og bruke faget. Det kan være kunnskapsområder, metoder, begreper og uttrykksformer» 3. For meg handler det også om hvordan lærestoffet og kunnskapene er strukturert i det enkelte faget. I mediene har debatten gått om hva som skal ut og hva som bør beholdes. Jeg skal ikke ta stilling til detaljene her, men vil likevel trekke frem noen problemstillinger.

Fagbegreper må være presise I flere av utkastene til kjerneelementer har man fjernet sentrale fagbegreper og erstattet dem med oppkonstruert og motepreget byråkratspråk. Ett begrep som går igjen i mange fag, er ordet «utforske». Hva mener man egentlig med det? Ordet er brukt i så mange sammenhenger at det kan bety alt fra å se på og finne ut til å undersøke grundig. Vi forutsetter at faktagrunnlag trengs for å utforske, og at man først må VITE og KUNNE noe. Ett eksempel kan være kjerneelementet i samfunnsfag for 1.-4. trinn: Elevene skal utforske «hvordan mennesker skaffer seg mat og livsgrunnlag». I faget musikk er begrepet «komponere», som er skriftliggjøring av musikk, tatt ut. Nyskapningen og det tomme ordet «musikerskap» er innført. Hvorfor? Dans er ute av både kroppsøving og musikkfaget, og i kroppsøving er det erstattet av det overordnede kjerne elementet «kropp og bevegelse». Man kan spørre seg hvordan man skal få til bevegelse uten kropp, og hvorfor man ikke kan foreslå konkrete bevegelser (som for eksempel dans).

lb # 2-18 politisk leder

Som lektor har jeg ikke først og fremst sett det som min oppgave å produsere fremtidens arbeidstakere, men å bidra til å forme mennesker som finner mening i tilværelsen og blir i stand til å leve et godt liv.

Dannelse, glede og faglighet Fagene skal gi elevene spesifikke kunnskaper, og tett sammenvevd med dette er at de også skal bidra til elevenes dannelse. Elevenes sosiale bakgrunn er forskjellig, og skolen har derfor et viktig samfunnsoppdrag for å sikre at elevene får innsikt i de prosessene som har formet oss. Det handler både om å forstå de kulturelle og historiske referansene, gi rom for debatt og perspektiver på hva det er å være menneske, og de dype eksistensielle spørsmålene det innebærer. Skolen og arbeidet med fagene utvikler elevenes evner til å kommunisere i og forstå et komplisert samfunn, og gir samtidig bidrag til deres identitetsutvikling. Stortingsmelding 28 har et ganske instrumentelt syn på utdanningssystemet som «myndighetenes viktigste virkemiddel til å påvirke kunnskapskapitalen» 4, men for meg er oppdraget mer omfattende. Som lektor har jeg ikke først og fremst sett det som min oppgave å produsere fremtidens arbeidstakere, men å bidra til å forme mennesker som finner mening i tilværelsen og blir i stand til å leve et godt liv. Å formidle glede ved fagene har vært selvsagt. Da blir jeg ganske overrasket når man i kjerneelementutkastet i norskfaget foreslår at glede ved å lese og skrive skal være spesifikke norskfaglige kjerneelementer. Det gjelder da for alle fag! De fleste lektorer og lærere jeg kjenner elsker fagene sine, er motiverte og engasjerte og gjør alt de kan for å formidle og gjenskape gleden hos elevene sine. Gleden bør ikke bare forbeholdes norskfaget, men er et mål som ligger implisitt i den overordnede delen av læreplanen. I historiefaget skal elevene ifølge kjerneelementutkastet undre seg over hvordan fremtiden vil bli. Dette er ikke historiefaglig, og bør fjernes. Historiefaget handler om fortiden, ferdig snakka!

Fagkunnskap og dybdelæring krever tid og kompetente undervisere Naturfag er et fag satt sammen av biologi, kjemi, fysikk og geografi, og det er ekstra krevende å få til en faglig helhet. Å prioritere og lykkes med dybdelæring vil være ekstra krevende i dette «sekkefaget». Elevene kan lett ende opp med overfladisk kunnskap og for mye fokus på detaljer fremfor helhet og sammenhenger. God undervisning krever gode fagkunnskaper, og vi vet at kompetansenivået er langt fra tilfredsstillende når godt over 40% av naturfaglærerne i grunnskolen har mellom 0 og 29 studiepoeng5. Problemløsning og utholdenhet er viktig i alle fag, og fordi det er så grunnleggende, kan man lure på om det egentlig er kjerneelementer. Å lære elevene å resonnere ved å bruke fagets begreper og arbeidsmåter er også noe fagene har felles. I matematikk har fagmiljøet ved ILS på Universitetet i Oslo vært opptatt av at elevene må få grundig trening i å bruke og forstå matematikkens språk, algebra. Elevene trenger mengdetrening, og det tar tid. I matematikk har programmering kommet inn som et nytt fagområde som man bare Må ha inn. Hva skal ut, og hvor gode er lærerne? Å undervise i algebra og programmering krever matematisk kunnskap, og de færreste matematikklærere i dag har sannsynligvis gode nok kunnskaper. Det vil bli behov for tilbud om etterog videreutdanning, og algebra bør prioriteres.

Digitale ferdigheter et kjerneelement? I fremmedspråk er «språkteknologi og nye medier» løftet frem som eget kjerneelement. Man kan riktignok bruke både Google translate og Babelfish og kommunisere på fremmede språk, men er teknologien og de digitale mulighetene fagspesifikke? Digitale verktøy og fer-

digheter er grunnleggende for alle fag, og vil utfordre og prege undervisningen og arbeidsmåtene i alle fag i fremtiden. For det enkelte fag vil det mer handle om hvordan vi bruker teknologien, og hvilke kunnskaper vi trenger for å bruke mediene selvstendig og kritisk.

Vær med og påvirk! Skoleåret 2018–2019 skal brukes til å lage nye læreplaner ut fra kjerneelementbeskrivelsene. Da forventer vi at det blir tydeligere innholdsbeskrivelser, at språket blir mer konkret og forståelig, og at læreplaner og veiledninger gir tydelige rammer for vurdering og eksamen. Norsk Lektorlags medlemmer oppfordres til å følge læreplanarbeidet og gi fagutvalgene og sekretariatet innspill underveis. Vi vil fortløpende ta opp de overordnede og fagspesifikke problemstillingene med stortingspolitikerne, kunnskapsministeren, Kunnskapsdepartementet og Udir, og påvirke det viktige læreplanarbeidet slik at vi ender opp med så gode læreplaner som mulig.

Noter 1 www.regjeringen.no/contentassets/ e22a715fa374474581a8c58288edc161/no/ pdfs/nou201420140007000dddpdfs.pdf http://nettsteder.regjeringen.no/ fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf 2 https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/meld.-st.-28-20152016/ id2483955/sec1 3 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/ lareplanverket/fagfornyelsen/kjerneelementgruppene/ 4 https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/meld.-st.-28-20152016/ id2483955/sec1 5 https://www.udir.no/Upload/Statistikk/Statistikknotater/Statistikknotat_14_04_laererkompetanse.pdf

aktuelt lb # 2-18

Forslag til ny pensjonsavtale Natt til 3. mars vart partane samde om ny pensjonsordning for 800 000 offentleg tilsette. Den nye pensjonsordninga skal innførast frå 2020, for tilsette som er fødd i 1963 eller seinare. I JULI VERT det klart om partane i

arbeidslivet gir tommelen opp for den nye pensjonsordninga i offentleg sektor – ei ordning som gjer det lønsamt å jobbe lenger, men som gjer det vanskelegare for slitarane.

Måtte endrast Det har i lang tid vore klart at pensjonsordninga til offentleg tilsette ikkje har vore berekraftig etter kvart som befolkninga vert stadig eldre. På grunn av levealdersjusteringa som vart innført i

2009, ville den gamle ordninga gje dårlegare og dårlegare pensjon for komande årskull. Med denne nye ordninga blir det lettere for dei unge å oppnå ein god pensjon enn med dagens ordning.

Ulik respons på forslaget Arbeidsgjevarorganisasjonane Spekter og KS har gitt klart uttrykk for at dei er fornøgde med den nye pensjonsavtalen. NHO har uttalt at ordninga er «altfor god og dyr». Enkelte kommentatorar er overraska over at

135 % 63-kullet påslag

125 % 115 %

73-kullet påslag

105 %

Akademikerne fekk så mykje til sine grupper, andre over at LO fekk så mykje til slitarane. Ein allianse, Forsvar offentlig tjenestepensjon, køyrer ein kampanje der dei oppmodar folk om å stemme nei til forslaget til ny pensjonsordning. Tenestepensjonen blir ein såkalla påslagsmodell. Ein viss prosent av inntekta blir spart i ei pensjonsbehaldning som veks frå år til år. Alle år skal bli rekna med, medan den gamle ytelsesordninga har vore basert på dei beste oppteningsåra dine (maks 30 år). Prinsippet om at alle år skal reknast med, bidreg til at dei arbeidstakarane som har ei lang yrkeskarriere, kjem gunstig ut. Jobbar du lenger, får du lengre opptening, og dermed høgare pensjon.

83-kullet påslag

95 %

93-kullet påslag

85 %

63-kullet brutto 73-kullet brutto

75 %

83-kullet brutto 93-kullet brutto

65 % 55 % 45 % 35 % 62 63 64 65 66 67 68 69 70

71 72 73 74 75

år

Akademikerne har laga rekneeksempel som treffer lektorane sitt lønnsnivå (5–7G, 468 000–655 000). Eksempla er for årskullet 1963, det første kullet omfatta av ny ordning, og 1973, 1983 og 1993. Det punktet grafen treffer ved ein gitt alder, viser pensjonen resten av livet i  prosent av sluttløn dersom du – tar ut full pensjon – starta å jobbe som 27-åring – jobbar i offentleg sektor i heile karrieren Modellen viser ikkje den fleksibiliteten som skal ligge i ny ordning der det er høve til å kombinere delvis uttak med deltidsarbeid utan å tape på det.

Intern behandling No skal alle hovudorganisasjonane sjå på avtalen internt, og har frist til å svare ja eller nei 1. juli. Før dette skal Norsk Lektorlag sjå på avtalen internt i organisasjonen. – Vi vil freiste å gje medlemmer og tillitsvalde best mogeleg informasjon om den nye pensjonsavtalen, og sentral styret vil søkje råd hos fylkesleiarane både når det gjeld innhaldet i avtalen og prosessen for korleis han skal handsamast i organisasjonen, seier generalsekretær Otto Kristiansen.

! Gå inn på Norsk Lektorlags nettside og les mer om innholdet i ny pensjonsordning.

lb # 2-18 aktuelt

Lønnsoppgjøret er i gang Årets lønnsoppgjør er i gang, og partene har som alltid frist til å komme til enighet natt til 1. mai.

I STATSBUDSJETTET FOR 2018 er års-

lønnsveksten for 2018 anslått til tre prosent, prognosene ellers varierer fra 2,5 til 3 prosent. Partene i privat sektor, det såkalte frontfaget, kom til enighet 8. april om en økonomisk ramme på om lag 2,8 prosent.

Prisvekst og overheng Prisveksten, som spiser opp deler av lønnsveksten, er antatt å ligge på 2 prosent fra 2017 til 2018. Overhenget viser den lønnsveksten som vil komme i 2018, men som ble forhandlet i 2017, altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør. Det er forskjellen mellom gjennomsnittslønnen for et år og lønnen ved utgangen av samme året. Når det er et stort overheng, er det mindre å fordele i oppgjøret. Overhenget i de ulike tariffområdene: • Staten 0,7 • Kommunene 1,4 • Oslo kommune 0,7

Kommunene I kommuneoppgjøret krever Akademikerne at all lønn til lektorene skal fordeles lokalt. Dette har vært et krav i alle år, men det har ikke fått gjennomslag. Får man ikke til dette, blir det stilt subsidiære krav senere i oppgjøret i form av en økonomisk ramme. Årsaken til dette kravet er at lektor med tilleggsutdanning, stillingskoden for undervisningspersonalet med størst faglig tyngde, har hatt den desidert dårligste lønnsutviklingen i kommunal sektor som en følge av at lønnsoppgjørene de siste årene har hatt en utjevnings- og omfordelingsprofil. – Prioriteringen av sentrale forhandlinger og likelønn har bidratt til

Frontfaget fikk en økonomisk ramme på om lag 2,8 prosent. (Foto: Norges Bank)

at lærere har sakket akterut lønnsmessig i forhold til andre yrkesgrupper. Selv om søkertallene til lektorutdanningene øker, er det kun halvparten av de lærerutdannede som jobber i skolen. Dette understreker det tydelige behovet for at lektorene må omfattes av et annet forhandlingssystem, sier Tonje Leborg.

å foreta lønnsjusteringer utenom de årlige lokale lønnsforhandlingene. Dette kan bidra til å minske det svært uheldige lønnsgapet mellom statlig og kommunal sektor, som særlig våre medlemmer i Universitets- og høgskolesektoren opplever, sier Marianne Lindmark Pedersen, forhandlingsansvarlig for statlig tariffområde i Norsk Lektorlag.

Staten

Oslo kommune

Akademikerne og Norsk Lektorlag krever en solid reallønnsvekst, at lønnsgapet mellom akademikere i privat sektor og staten blir mindre, og at forenklingen av lønnssystemet blir ferdigstilt. – For oss er det viktig at hele den økonomiske rammen som er sentralt fremforhandlet, nå kan fordeles ut til forhandlingsstedene, og at lønnsrammene fjernes. De lokale partene må også få et større handlingsrom til

I Oslo kommune stiller også Akademikerne krav om lokale lønnsforhandlinger. – Akademikerne krever dessuten partsforhold i arbeidstidsavtalen for undervisningspersonell for Norsk Lektorlag, Tekna, Naturviterne og NITO. Per i dag er det bare utdanningsforbundet som er part i avtalen, forteller Tonje Leborg, forhandlingsansvarlig i Akademikerne Oslo kommune.

aktuelt lb # 2-18

Lektorstudentene går nasjonalt Fredag 6. april ble Lektorstudentene formelt stiftet, og Lars Broby Foss (UiB) ble valgt til den første studentlederen i Norsk Lektorlags historie.

FEMTEN STUDENTER FRA fem ulike

læresteder var samlet i to dager i Oslo for å diskutere vedtekter for Lektorstudentene sentralt, og diskutere hva studentorganisasjonen skal jobbe med. Det ble dessuten valgt leder, nestleder, styremedlemmer og varamedlemmer til studentstyret. Kvaliteten på praksis, av undervisere på studiet og av veilederne på praksisskolene ble ivrig diskutert. De ønsker som studentorganisasjon å jobbe med å heve kvaliteten på disse feltene. – De var samstemte om at lærestedene i ulik grad greide å forberede studentene på den praktiske hverdagen i skolen, som vurderinger, årsplaner, foreldremøte. Alle opplevde det som verdifullt å møtes og utveksle erfaringer fra de ulike lærestedene. De var også opptatt av hvordan man kan skape en lektor identitet og et samhold blant lektorstudentene på sine respektive studiesteder.

Første styre Lars Broby Foss, 2. års lektorstudent ved Universitetet i Bergen ble valgt til leder, mens Jan-Erik Måløy som tar PPU på deltid ved Høgskulen i Volda, ble valgt til nestleder. Broby Foss er opptatt av å få til en god dialog mellom de ulike regionale studentlagene. Han ser også for seg at et sentralt styre kan hjelpe med å foreslå kurs og kursholdere for de lokale lektorstudentlagene, og få til møtesteder der Lektorstudentene kan diskutere fag, pedagogikk og praksis. Dermed er Lektorstudentene sentralt formelt stiftet. Sentralstyret i Norsk Lektorlag skal se på forslaget til vedtekter for Lektorstudentene sentralt. Det vil fremover bli holdt årsmøter hvert år, med en egen valgkomite. Hannah Arntzen Bondi er valgt til leder av valgkomiteen.

Lektorlagssamlingen 2018: Det nyvalgte styret foran, sammen med leder i Norsk Lektorlag: Fra venstre nestleder Jan-Erik Måløy (HiVolda), Kristin Stavland Jensen (UiB), leder Lars Broby Foss (UiB), Rita Helgesen, Tove Elise Thue Dale, (HiVolda) og Magnus Gunnerød (NTNU). I midten fra venstre: Sigrun Eggereide (UiB), Jonas André Brandsøy (UiB), Diana Orantes Salazar (HiVolda), Malin Berglund (NMBU) og Hannah A. Bondi (UiO). Bakerst fra venstre: Oskar Alvereng (NTNU), Adrian Skogvang (UiO), Walied Færevik Aarab (UiO), Truls Øverjordet (NMBU) og Henriette Sandberg (NTNU).

lb # 2-18 aktuelt

En av verdens beste lærere Barbara Anna Zielonka, engelsklektor ved Nannestad videregående skole, er kåret til én av de ti beste lærerne i verden.

– DEN BESTE LÆREREN jeg har hatt.

Revolusjonære undervisningsmetoder. Både kollegaer, elever og skoleledelsen ved Nannestad videregående skole omtaler Barbara Anna Zielonka i rosende ordelag i presentasjonsvideoen på nettsiden til Varkey Foundation, en frivillig organisasjon som jobber for å øke utdanningsstandarden for de minst privilegerte barna i verden. Siden 2015 har organisasjonen delt ut den prestisjefylte Global Teacher Prize med en premie på 1 million dollar.

30 000 nominerte I 2018 var det 30 000 nominerte lærere fra 173 land, og engelsklektoren fra Nannestad ble først tatt ut blant de femti beste. Finalistene blir blant annet valgt ut for sin evne til å inspirere elever og hjelpe dem å lære. I februar, da Microsoft-grunnlegger Bill Gates kunngjorde de ti finalistene, var Zielonka en av dem, og for første gang var en norsk lærer blant finalistene. – Det er nesten vanskelig å beskrive dette med ord, men det er selvsagt en stor ære å bli nominert, sier Zielonka, som både er ydmyk og veldig glad over nominasjonen.

Innovativ og engasjert Alle finalistene er presentert på nettsidene til organisasjonen. I omtalen av Zielonka blir det lagt vekt på at hun har utviklet strategier og teknikker for å hjelpe svake elever til å lykkes bedre. De trekker frem hennes bruk av innovativ teknologi i undervisningen: Hun har etablert eget læringsnettverk, jobber med kildevurdering, driver kunnskapsdeling i sosiale medier gjennom tutorials og podcaster, lærer elevene å produsere onlineundersøkelser, blogger og vlogger. «Genius Hour», omtalt i studentutgaven av Lektorbladet i 2016, er trukket

Barbara Anna Zielonka kommer opprinnelig fra Polen, der hun vokste opp med to lærerforeldre. Hun har jobbet som engelsklektor ved Nannestad Videregående skole siden april 2008. (Foto: Anna Dudzinska)

frem som et av de viktigste prosjektene hennes. Her får elevene bestemme sitt eget forskningsområde, samle inn data online, kontakte eksperter via sosiale medier, lage spørreundersøkelser online, for deretter å dele det ferdige resultatet med et internasjonalt publikum. Hun ønsker at elevene skal ha fordypning i globale utfordringer, og er alltid opptatt av å implementere yrkesretting og relevans i undervisningen. Hun mener at variasjon styrker læringen, aktiviserer elever og hjelper elevene med holde fokus og få konsentrasjonen opp. – Jeg lager globale prosjekter for å hjelpe mine elever med å lære engelsk i autentiske situasjoner. Nettverksbasert læring spiller en viktig rolle i min undervisning. Jeg prøver å vise mine elever at læring kan skje når som helst og hvor som helst, sier hun.

Til finalen i Dubai De ti finalistene ble invitert til Dubai, der vinneren ble kunngjort på Global

Education and Skills Forum 18. mars 2018. Det var Andria Zafirakou, en britisk kunstlærer, som vant Global Teacher Prize 2018 for sitt arbeid. Barbara Anne Zielonka forteller om spennende og inspirerende dager i Dubai – Jeg har deltatt i mange utdanningsrelaterte konferanser tidligere, men det jeg opplevde i Dubai kommer jeg til å huske til evig tid. Jeg har blitt kjent med engasjerte og fantastiske lærere. Vi utvekslet undervisnings- og prosjektideer og snakket om utfordringene som finnes i våre utdanningssystemer. På konferansen deltok professorer, entreprenører, politikere, filantroper, idrettsutøvere og skuespillere med interessante foredrag. Og konferansen ble avsluttet med at Barbara Anna Zielonka satt på scenen som en av Topp 10-finalister. – Det var en sterk opplevelse og et minne for livet, forteller hun.

aktuelt lb # 2-18

Kjerner videre på kjernelementene Nå går vi inn i siste fase av arbeidet med kjerneelementer, og fagutvalgene i Norsk Lektorlag har frist til 17. april til å si hva de mener er det viktigste innholdet i skolefagene. AV | Wenche Bakkebråten Rasen

NORSK LEKTORLAGS ULIKE fagutvalg

sender i disse dager inn sine synspunkt på Utdanningsdirektoratets forslag til hva det viktigste i de ulike skolefagene skal være. (Les det siste forslaget til kjerneelementer fra Utdanningsdirektoratet på side 12 og 13).

Hva ville de vite? Direktoratets høring omfattet kjerneelementer, hvordan verdigrunnlaget fra overordnet del skal integreres i læreplanene, hvordan grunnleggende ferdigheter skal inngå i fagene, og hvordan de ulike fagene skal jobbe med de tre prioriterte tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.

Samlet fagutvalgene I mars arrangerte Norsk Lektorlag tre dagseminarer hvor fagutvalgene diskuterte høringsforslagene. Flere fagut-

valg har reagert på at kjerneelementene framstår som vage og vide snarere enn å bidra til å stramme inn faget. Uklare begreper ble diskutert, som musikerskap, hva ordet utforske kan bety for elever i ulike aldre, og om «kulturfor ståelse» egentlig bør være kjerne element i så mange ulike fag. Det ble også uttrykt bekymring for at en risikerer å fjerne dans i skolen, og erstatte det med «bevegelsesaktivitet». – Som norsklektor vil jeg advare mot at man i ungdomsskolen og på videregående legger mer vekt på undring og kreativitet enn på for eksempel kunnskap om språkhistorie og litteraturhistorie. Norskfaget har lange faglige tradisjoner vi ikke kan gi på båten, og som er viktig for elevenes dannelse. Det er avgjørende for demokratiet at elevene – uansett om hjemmet har bøker i hyllene eller ikke – får mulighet til å tilegne seg kunnskaper om kultur-

arven vår. I en tid da ungdom knapt leser annet enn korte skjermtekster og ser film og skriver korte meldinger på dialekt, kan ikke norskfaget ende opp som et ufaglig underholdningsfag, sier leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen

Så er det læreplaner Utdanningsdirektoratet skal nå sette sammen læreplangrupper, som skal ta med seg reviderte kjerneelementer videre i læreplanarbeidet. Det blir trolig en offisiell høringsrunde på forslag til nye læreplaner i februar/mars 2019. – Vi er svært glade for det sterke faglige engasjementet blant våre medlemmer, og vi vet at flere har blitt foreslått inn i læreplangruppene, og at mange har gitt Utdanningsdirektoratet sine synspunkter på forslagene til kjerneelementer. Det er viktig at lektorer som har skoen på, forteller hvor den trykker, sier Helgesen.

I mars arrangerte Norsk Lektorlag tre dagseminarer hvor utvalgene diskuterte forslagene fra Utdanningsdirektoratet. Her er fagutvalgene i kunst og håndverk, religion og etikk, norsk og engelsk.

lb # 2-18 aktuelt

NYE LÆREPLANER

Kritisk til konsulentrapport Når kjerneelementene for hvert fag er bestemt, starter arbeidet med nye læreplaner. Norsk Lektorlag vil følge prosessen tett. AV | Inger Johanne Rein

U T D A N N I N G S D I R E K T O R AT E T H A R B R U K T konsulentselskapet Comte for å

få laget en rapport om hvordan læreplanene bør utformes. Rapporten er basert på et titalls workshops der aktører fra skolesektoren har hatt gruppearbeid og svart på spørsmål om hvordan man ønsker at læreplanene skal være utformet. Noen av forslagene bærer preg av at enkelte aktører fortsatt ønsker at elevenes holdninger skal vurderes.

Holdninger og emosjoner – igjen – Her er mye bra, men noen av forslagene bryter klart med rammene for fagfornyelsen, sier Rita Helgesen. Hun er spesielt kritisk til at det ser ut til at enkelte prøver å snike inn vurdering av elevenes holdninger og elevenes emosjonelle og sosiale kompetanse, selv om Stortinget har vært helt tydelig på at dette ikke skal evalueres.

I rapporten står det blant annet: Man kan vurdere holdninger som fremkommer i formålet. – Det er ikke ønskelig at skolen skal vurdere elevenes holdninger. Stortingsmelding 28 er tydelig på at verdigrunnlaget skal integreres i læreplanen, men at en ikke skal vurdere eksempelvis emosjonell eller sosial kompetanse. Lærerne har ikke per i dag, og vil kanskje heller aldri kunne utvikle, vurderingskompetanse som favner dette, sier Helgesen. Dessuten er det etisk tvilsomt, tilføyer hun.

Ikke vurdere andres fag Norsk Lektorlag advarer også mot et forslag om at lærer skal vurdere elevene også opp mot noen kompetansemål fra andre fag. – Kun faglærer skal settes til å vurdere, og kun i «egne» fag. Faglæreren

har ikke kompetanse til, og skal ikke tvinges til, å vurdere kompetansemål fra andre fag. Tverrfaglige temaer forutsetter samarbeid, men ikke at en faglærer skal inn på en annen faglærers vurderingsområde og sette karakterer eller foreta underveisvurdering, sier hun. Norsk Lektorlag ønsker heller ikke læreplaner med mange nivåer og kilder. Et samlet dokument med de grunnleggende ferdighetene gjør ikke læreplanene mer brukbare. De grunnleggende ferdighetene må integreres i kompetansemål i fagene på fagenes premisser. – Norsk Lektorlag vil følge prosessen med nye læreplaner tett i månedene fremover, sier Helgesen.

Må koble på Lied-utvalget I arbeidet med nye læreplaner må man koble på Lied-utvalget – som blant annet har fått i oppdrag å se på fagsammensetningen i videregående opplæring. – POLITIKERNE ER NØDT til å koble

sammen arbeidet i fagfornyelsen med det som skjer i Lied-utvalget, sier Rita Helgesen. Hun har inntrykk av at prosessen med nye læreplaner kjøres fremover uten at det ses i sammenheng med utvalget – som blant annet har fått i oppdrag å se på fagsammensetningen i videregående skole.

Lied-utvalget ble nedsatt 1. september 2017. Først skal utvalget beskrive styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Deretter skal de levere et forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning. – Når de har satt ned Lied-utvalget, er de forpliktet til å følge opp. Vi har fått orientering om arbeidet i utvalget

fra både lederen, Ragnhild Lied, og fra vår 2. nestleder, Olav Myklebust, som sitter i utvalget. Det er helt avgjørende at fagfornyelsen ikke forserer dette og presser igjennom for mye nå, uten å se til det spennende arbeidet som er på gang i Lied-utvalget, sier Helgesen.

aktuelt lb # 2-18

Siste forslag til kjerneelementer Direktoratets kjerneelementgrupper har sendt ut sine siste forslag til hva som er det viktigste i de gjennomgående fagene i skolen. Det er disse forslagene Norsk Lektorlags fagutvalg skal svare på innen 17. april. Les mer om hvert enkelt fag på Utdanningsdirektorates nettsider.

Matematikk

Kroppsøving

Musikk

Forslag til kjerneelementer • Problemløsning og utforsking • Modellering og anvendelser – samspillet mellom matematikk og virkelighet • Resonnering og argumentasjon • Representasjoner og kommunikasjon • Abstraksjoner og generalisering. Samle observasjoner, abstrahere, generalisere, se de sammenhengende mønstrene • Matematiske kunnskapsområder. Tall, algebra, geometri, og på høyere nivå: funksjoner, statistikk og sannsynlighet

Forslag til kjerneelementer • Bevegelse og kroppslig læring • Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter. Elevene skal lære samarbeid, inkludering og å anerkjenne ulikheter • Uteaktiviteter og naturferdsel. Ha variert aktivitet i uteområdet til vekslende årstider. Lære trygg og bærekraftig ferdsel

Forslag til kjerneelementer • Musikkutøvelse som vektlegger elevens aktivt deltakende musikerskap med stemme, kropp og instrumenter; i samspill, fremføring og lek • Musikkskaping som vektlegger elevenes kreative og aktive musikerskap • Musikkopplevelse som vektlegger elevenes sansende og lyttende musikerskap • Musikkulturforståelse. Med kultur menes vår nære kultur, den nasjonale, samiske og globale kulturen, og inkluderer musikk formidlet gjennom mediene

Forslag til endringer Programmering skal integreres i faget, dette lå i mandatet, men utvalget har ikke funnet store fagområder som skal ut. De forslår omorganisering, omstrukturering, endret vektlegging av de ulike områdene fra tidligere. Økt vekt på tall og tallforståelse – særlig i begynneropplæringen. Mer vekt på forståelse, problemløsning og argumentasjon.

Naturfag Forslag til kjerneelementer • Utvikle forståelse gjennom naturvitenskaplige metoder, tenkemåter og verdier • Utforske energi, stoffer og partikler • Utforske jorda og livet på jorda • Kroppen som system • Utvikle teknologisk kompetanse knyttet til naturfaglige prinsipper Forslag til endringer Elevaktivitet og samarbeid skal få større betydning. Naturfag i naturen spesielt i 1.-4. klasse, å se praksis og teori i sammenheng. Fokus på modeller som brobyggere mellom teori og praksis og broer til matematikk og kunst og håndverk. Utvalget mener reproduksjon av kunnskap bare utgjør en begrenset del i vurderingen, mens kompetanser bygd på elevaktivitet og samarbeid må få større betydning.

Forslag til endringer Idrettsperspektivet tones ned, og faget dreies med mot bevegelsesaktivitet, lek og øving. Eleven skal lære at bevegelsen har verdi i seg selv, helseperspektivet blir viktigere og faget skal binde sammen fysisk aktivitet og psykisk helse. Naturferdsel blir viktigere, friluftsliv blir nå en del av dette noe videre kjernelementet.

Engelsk/Fremmedspråk Forslag til kjerneelementer • Kommunikasjon er hovedkjernen i faget: Å forstå skriftlig og muntlig språk og å bli forstått • Interkulturell kompetanse. Kunnskap om og en utforskende tilnærming til andre språk, kulturer, levesett og tenkemåter åpner for nye perspektiver • Språklæring og flerspråklighet. Ha kunnskap om språk, utforske sin egen språklæring • Språkteknologi og nye medier. Å utnytte faglig relevant språkteknologi og nye medier gir utvidede muligheter for kreativ og kritisk læring, bruk og forståelse av språk, kommunikasjon og interkulturell kompetanse Forslag til endringer Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap er dreid mot interkulturell kompetanse. Barnetrinnet skal legge vekt på språklæring og kommunikasjon i engelskfaget. Større vektlegging av teknologi.

Forslag til endringer Tone ned musikkhistorien i faget. Ta en del av ansvaret for å lære elevene programmering. Bruke aktivt musikerskap som utgangspunkt for læring i musikk. Musikk som en livslang estetisk kulturaktivitet. Se musikk i en større kulturell, tverrfaglig sammenheng som i helse og livsmestring og som et viktig fag for dannelse.

Kunst og håndverk/Duodji Forslag til kjerneelementer • håndverksferdigheter • kunst- og designprosesser • visuell kommunikasjon • kulturforståelse Forslag til endringer Gjøre faget mer praktisk orientert med mer vekt på håndverk og materialer. Mindre vekt på teori blant annet ved å vektlegge kunsthistorie mindre. Større vekt på samarbeid med andre fag. Programmering er tatt inn. Arbeide mer med det digitale uttrykket og modellering i det praktiske elevarbeidet.

lb # 2-18 aktuelt

KRLE/Religion og etikk

Historie (vgs)

Forslag til kjerneelementer • Forståelse av religioner og livssyn med tyngdepunkt i samtiden, men med noen historiske perspektiver • Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder • Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar; identitet, menneskesyn og verdensbilde • Å kunne ta andres perspektiv. En nøkkelkompetanse som må utvikles; å lære å kunne flytte seg fra et innenfraperspektiv til et utenfra-perspektiv • Etisk refleksjon

Forslag til kjerneelementer • historiebevissthet • undring og utforskende historie • kildebruk, kildekritikk og kildekritisk bevissthet • historiske sammenhenger • perspektivmangfold og historisk empati • mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid

Forslag til endringer Legge mer vekt på utforsking av verden omkring oss. Gå fra kjennskap til kulturarv til å undersøke den. Mer øvelse i å bli kjent med seg selv, andre og store spørsmål. Gå mer bort fra «verdensreligioner» til et mer tematisk orientert innhold. Legge mer vekt på etisk og filosofisk refleksjon enn filosofihistorie.

Samfunnsfag/ samfunnskunnskap

Forslag til endringer Mer vekt på historiebevissthet. Det største grepet som tas er å lage innholdskomponenter definert som store spørsmål i et forsøk på å sentrere innholdet i faget: Evig aktuelle spørsmål, som kan berøre egne liv nå, før og fremtid som for eksempel: Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn? Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikt, men også klart å leve fredelig? Dette skal bidra til at elevene opplever historiefaget mer relevant gjennom bruk av store spørsmål og vektlegging av historiebevissthet

Geografi (vgs)

Forslag til kjerneelementer Fire tar utgangspunkt i sentrale metoder og tenkemåter, tre i fagets sentrale innhold: • Undring og utforskning • Kildekritisk bevissthet • Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning • Sammenhenger og samfunnsforming • Demokrati og medborgerskap • Bærekraftig utvikling • Identitetsutvikling og felleskap

Forslag til kjerneelementer Disse springer direkte ut fra kjernelementene i grunnskolens samfunnsfag. • Livsgrunnlag og relasjonelt rom; å forstå rammene for og sammenhengen i livsgrunnlag og levekår i skjæringspunktet mellom natur og samfunn • Utforskning og geografiske metoder. Skape rammer der elevene kan få utforske og undre seg • Globalisering og bærekraftig utvikling. Lære hvordan mennesker dekker sine behov, og fordeler makt og ressurser

Forslag til endringer Navneendring til Samfunnskunnskap i videregående. Legge mer vekt på kritisk tenkning, faglig overføringsverdi, utforsking og skaping. Redusere faget ved å ikke prioritere rettslære, forbrukerrettigheter, personlig økonomi eller jordas indre krefter.

Forslag til endringer Utgangspunkt i store spørsmål og hva elevene vil trenge å lære for fremtiden. Mer vekt på det unike ved geografifaget, det som ligger i skjæringspunktet mellom natur og samfunn. Utnytte bedre fagets gode rammer for å jobbe tverrfaglig og med fagovergripende tema.

Norsk Forslag til kjerneelementer • Tekst i kontekst, å sette tekster og ytringer inn i en sammenheng, å kunne relatere dette til egen situasjon og i samtiden. Her legges et utvidet tekstbegrep til grunn • Ha en kritisk tilnærming til tekst i en kompleks skrift- og tegnhverdag. Retorikk er viktig • Muntlig kommunikasjon • Skriftlig tekstskaping • Språket som system og mulighet. Elevene skal bli trygge på språklige normer og regler, og kunne bryte disse der det er hensiktsmessig. Være kreative • Språklig mangfold Forslag til endringer Mer vekt på utforskning og undring og mer vekt på estetiske læringsprosesser. Sjanger er spesielt viktig. I 2013 kom sjanger litt i bakgrunnen, nå løftes det frem igjen. Formål, form og innhold er like viktig. Kreative tekster som teksttype tas ut. Elevene skal lese flere hele og lengre tekster. De skal bli mer utholdende lesere, ikke bare lese utdrag. Elevene må være bevisst på og forstå at all informasjon de får, er silt gjennom andre. Norskfaget må ta et ansvar for en slik forståelse av algoritmiske tenkemåter.

Det er også laget forslag til kjerneelementer i Samisk, Mat og helse, Utdanningsvalg og Arbeidslivsfag. Se Udir.no

aktuelt lb # 2-18

Stian Aske Lektor

Fremmedspråkene inn i fremtiden med handelsspråk Fagfornyelsen av læreplanene i skolen med virkning fra høsten 2020 imøteses med stor interesse. Dette innlegget – som omhandler fremmedspråkenes stilling og læreplanenes innhold – kan sees på som et innspill til fagfornyelsen. DEN DANSKE REGJERINGEN satser på

språkfagene, gjennom en ny språkstrategi og et historisk løft på 100 millioner DKK. Dette blant annet for å «imøtekomme næringslivets etterspørsel etter medarbeidere som kan snakke andre språk enn engelsk». I den forbindelse er det lagt frem en rapport. Jeg ønsker å trekke tre sentrale punkter ut av rapporten. Punkter til ettertanke også her i Norge.

I en stadig mer globalisert verden må det satses på språk og kulturkunnskap Bakgrunnen for den danske satsningen hevdes blant annet å være at «Danmark i en globalisert verden må stå bedre rustet i fremtiden.» Videre betones det i rapporten hvor viktig språk er: «Den danske regjeringen mener at språk er nøkkelen til å lykkes i en stadig mer global verden» og til å «forstå andre kulturer». Til tross for store fremskritt er teknologien ennå ikke i stand til å gjengi menneskets presise oversettelse gjennom nøyaktig gjengivelse av fremmedspråklige tekster i et annet språk. Det er fortsatt slik at det beste er kunnskapsrike oversettere som gjennom et omhyggelig ordvalg gjengir forfat-

terens tanke på en nøyaktig måte til et annet språk. Oversettelse er da også en annen faktor for satsningen: «Språk gir adgang til en mangfold av viten, kultur og historie, som åpner dører til verden omkring oss. Selv om teknologien i noen grad gjør det mulig å oversette fremmedspråklige tekster uten nevneverdige språkkunnskaper, gir teknologien ikke den språkforståelse og kulturelle innsikt som er en forutsetning for å kunne bruke språket i dets rette form, og dra fordel av de mange muligheter som fremmedspråk bringer med seg.»

Fremmedspråkskunnskaper fremheves som viktige, blant annet fordi språkfagene er relevante innen forretninger: «Fremmedspråk er grunnlaget for å få innsikt i andre lands kulturer (…)» og gir mulighet til refleksjon og dannelse, heter det i rapporten. Vi skal i det følgende se på hvordan den danske regjering mener språkferdigheter kan komme til nytte innen forretninger og vurdere hva som kan gjøres i Norge, med hensyn til å styrke språk og verdien av kulturforståelse.

Bedrifter har mye å tjene på språk- og kulturkompetanse Regjeringen legger vekt på at språkkunnskaper også er avgjørende for en vellykket handel mellom bedrifter. Hvor viktig fremmedspråk er for vårt naboland, blir understreket av utdannelses- og forskningsminister Søren Pind. Regjeringen vil «løfte språkområdet slik at bedriftene kan få den nødvendige arbeidskraft, for at vi også i fremtiden kan delta i samarbeid med andre land. Vi lever i en global tidsalder, hvor de store europeiske språk er viktige for vår handel og vår kultur. Derfor skal vi ta det alvorlig når bedrifter skriker etter medarbeidere som kan flere språk (…)». De store europeiske fremmedspråkene hevdes å være «av avgjørende betydning for Danmarks økonomiske og handelsmessige samarbeid med andre land». I tillegg til det rent språklige er det også avgjørende at man behersker profesjonelle ferdigheter, og kjenner til kulturelle koder og normer i landet der man arbeider. Den danske regjerings rapport for styrking av fremmedspråk peker på at disse ferdighetene læres gjennom aktiv tilegnelse:

lb # 2-18 aktuelt

Til tross for store fremskritt er teknologien ennå ikke i stand til å gjengi menneskets presise oversettelse gjennom nøyaktig gjengivelse av fremmedspråklige tekster i et annet språk. (Foto: istock)

«Danmark har også behov for en arbeidsstyrke som behersker fremmedspråk på høyt nivå, siden språk og kulturforståelse er et vesentlig grunnlag for dansk innflytelse, vekst og velstand. Språk har dermed stor betydning for Danmarks økonomiske og handelsmessige samarbeid med omverdenen. Det gjelder f.eks. når danske bedrifter samarbeider med bedrifter i andre land, og når utenlandske bedrifter ønsker å slå seg ned i Danmark. I disse tilfellene har bedriftene bruk for medarbeidere som kan te seg profesjonelt, både språklig og kulturelt, i møtet med medarbeidere og samarbeidspartnere fra andre land.»

Språk og næringsliv Motivasjonen for å lære språk på skolen kan ikke ses på kun rettet mot det rent språklige. Kunnskapen kan også være en motivasjon for lærende, siden dette også er kompetanse som kan overføres til næringslivet. Humaniorameldingen som ble presentert i fjor, skulle drøfte samfunnspotensialet til de humanistiske fagene i møtet med vår tids store spørsmål, blant annet innen næringslivet og skolen. I NHOs høringsinnspill i forbindelse med Humaniorameldingen i 2016 kunne vi lese at organisasjonen håpet at meldingen ikke blir en festtale. NHO ønsker at humaniora arbeider tettere mot næringslivet. Universitets

avisa skriver: NHO har i mange år pekt på behovet for fremmedspråk ut over engelsk. Ikke minst har det vakt bekymring at så få velger tysk i en situasjon der Tyskland er Norges viktigste handelspartner. NHO ønsker å utfordre humaniora i å synliggjøre sin relevans med tanke på næringslivet. «Humaniora har mye å hente ved å samarbeide tettere med næringslivet, og humanistene har en oppgave å gjøre for å bli mer synlige overfor private bedrifter», sier kompetansedirektør i NHO, Are Turmo. I sitt innspill skriver NHO at det bør bli et tettere samarbeid mellom næringslivet og humanistiske fag når det gjelder utdanningstilbud, hospitering av studenter, skriving av masteroppgave og forskningsoppdrag. At temaet diskuteres, er verdifullt i seg selv. Det er en åpenbar overføringsverdi mellom språkfag og det å lære f.eks. enkle begreper innen handel på tysk på vgs.-nivå. Nytteverdien med hensyn til motivasjonen hos den enkelte vil kunne være stor. Også lederen i Lektorlaget, Gro Elisabeth Paulsen, uttrykte på en klar måte sammenhengen mellom språk og næringsliv i Lektorbladet 2/2015: «Antall elever som har valgt fordypning i fremmedspråk de siste årene, er stadig foruroligende lavt, på tross av tilleggspoengene. Næringslivet etterspør språkkompetanse med

tilhørende kulturforståelse, samtidig som søkningen til programfag i språk er så lav at mange skoler har lagt ned tilbudet. I begynnelsen av mars arrangerte NHO i samarbeid med UiO og Norsk-Tysk Handelskammer et seminar i en rekke av flere om behovet for økte kunnskaper i tysk språk og kultur. Det ble pekt på at Tyskland er Norges viktigste handelspartner i Europa. De politiske og økonomiske utsiktene tyder på at ungdom som velger å lære seg tysk, gjerne gjennom et studieopphold i Tyskland, vil være svært attraktiv arbeidskraft i fremtiden. Tysk språk vil ikke bare være nyttig i en yrkessammenheng, men åpner dørene til det tyske og sentraleuropeiske kulturområdet. Berlin er allerede kjent som en pulserende kulturmetropol og et sted som generer kreativitet og idérikdom. Tyskland kvitter seg med sitt rykte som industritraust og/eller støvete klassisk-dannet. Berlin-prosjektet ved Kongshavn videregående skole i Oslo, som tilbyr norske elever et skoleår (Vg2) på en skole i Berlin, er et eksempel til etterfølgelse.»

Det noe rigide som hevdes å ha betegnet tyskfaget tidligere, kan man imidlertid gjøre noe med. Det er lovende at man i Tyskforum – norsk tysklærerforening – i fjor lanserte «Wirtschaft» (forretninger) som ett av fire fokuspunkter i

aktuelt lb # 2-18

fremtiden. Her ser man en tydelig relevans knyttet til næringsliv som kan ha betydning for hvordan elementer av tyskfaget kan se ut i fremtiden. Ludvigsen-utvalget ble i 2013 nedsatt for å se på de fremtidige behovene i norsk skole. Utvalget kom blant annet frem til at språkfagene må styrkes og fornyes:  «I lys av økt globalisering og et internasjonalisert arbeidsliv anbefaler vi (…) å styrke språkfagene», mente Ludvigsen selv. Han hevdet til og med at «det ble mer og mer klart at fagfornyelse er helt avgjørende». Ludvigsen utdypet: «Kunnskapen elevene tilegner seg, er noe de skal bruke hele livet. Vi vil at elevene skal lære mer i hvert enkelt fag. Elevene skal utrustes til å møte utfordringer de vil få både i arbeidslivet og i livet generelt. For å få til dette trenger vi en opprydning og nyorientering i læreplanene.» Ludvigsen peker spesielt på at arbeidslivet særpreges av internasjonalisering: «Samfunnsutviklingen preges blant annet av (…) et kunnskapsbasert og internasjonalisert arbeidsliv.» Ludvigsen mener at «endringene skjer i et høyt tempo og påvirker oss i større grad enn tidligere». Det er verdt å merke seg at Ludvigsenutvalget også vil ha oppstart av 2. fremmedspråk for elevene i skolen tidligere enn i dag. Det er altså tydelig at flere organisasjoner knyttet til skole ser relevansen mellom språk (fortrinnsvis tysk) og næringsliv. Noe av innholdet i språkfagene kan dermed virke modent for endringer.

Nye kompetansemål i fremmedspråk Jeg ønsker gjerne nye kompetansemål i tillegg til de eksisterende i læreplanen for fremmedspråk. De nye målene tar utgangspunkt i enkelt handelsspråk og interkulturell (forretnings)kompetanse. Under kan du se de nye kompetansemålene jeg ser det som nyttig å legge til for fremmedspråk. Med ordet målspråk menes hovedsakelig tysk, fransk og spansk, dvs. språket de lærende har valgt.

Språklæring – lære enkle uttrykk innen handelsspråk – kjenne til rett bruk av vanlige uttrykk i en forretningsrelasjon – kunne oversette begreper innen handel til hhv. norsk og målspråket på en presis måte Kommunikasjon – kjenne til hilse- og tiltaleformer og rett bruk av disse – vite om generell forretningspraksis i Norge og på målspråket – beherske enkel forhandlingsteknikk, gitt de kulturelle ulikheter mellom Norge og målspråkslandet – lære teknikker som kommer til nytte i det direkte møtet med personer tilhørende den andre forretningskulturen

Språk, kultur og samfunn   – kunne fremvise kunnskap om hvordan handelsrelasjoner mellom Norge og målspråkslandet har utviklet seg de siste tiårene – belyse dagens handelssamarbeid ved å vise til de viktigste import/ eksportnæringer – peke på tilfeller der en norsk bedrifts kjennskap til interkulturell kompetanse gir bedriften fordeler i målspråkslandet En tilføyelse av disse læremålene vil kunne øke de lærendes motivasjon. Fagets relevans vil bli forsterket, da det i sterkere grad vil være knyttet til næringslivets ønsker om kompetanse. Elever får kunnskaper de kanskje vil få nytte av i fremtiden. Fagfornyelsen vil også være i tråd med Ludvigsen-utvalgets konklusjoner, og flere institusjoners råd knyttet til læring i skolen. Alle oversettelser fra dansk til norsk er gjort av Stian Aske.

Cand.smile.

Tomatrrrr frue HER ER DET en som har tenkt å gå som-

meren i møte som et nytt menneske. Det sies at det ikke er lov å bruke ordet «nei» under en brainstorming. Noen ganger burde man kanskje gjort det, for ellers ender man opp med ting som Bananer i pyjamas. Men denne ideen har jeg virkelig tro på. Jeg har tenkt å bli en flink og veloppdragen gutt. En sånn som er målgruppen for Hardyguttenes Detektivhåndbok fra 1959. Som oppdagelsessjef Reidar Sveen skriver i forordet: «Politiskolene arbeider iherdig for politiets utdannelse på alle felter i politiyrket, og elevene blir lært opp til å ta imot hjelp (…) ikke minst fra ungdommen som er allestedsnærværende med sin raske og usvekkede iakttagelsesevne. (…) Den flinke og veloppdragne gutt er som regel det beste vitne som finnes.» Dette må leses som man skulle snakke på den tiden, med lange vokaler på sine steder og rullende sammenslåtte endinger. Som når Kringkastningen intervjuer på torvet og med høyt volum og unaturlig toneleie spør «har De solgt mange tomaaatrrr, frue?». Og ethvert svar er like høylytt og tilsynelatende innøvd «på det nuværende tidspunkt…». Nå skal det sies at oppdagelsessjef Sveen på smussomslaget av detektivhåndboka omtales som fhv. oppdagelsessjef, så noe har skjedd mellom forordet ble skrevet og smussomslaget ble trykket. Men boken inneholder ellers opplysende kapitler som hvordan man lager sitt eget utstyr for å ta fingeravtrykk, identifisering og pågripelse av en rømling, betydningen av skoavtrykk, avstøpninger i gips og plastmasse. Og mange andre svært nyttige tips som disse fra kapitlet om skygging: «Opptre som du hører til i strøket. Hils og smil til folk du passerer.» (Nå må jeg si at jeg har bodd i flere strøk hvor dette hadde vært beviset på at jeg ikke hørte til der.)

Hjemme hos han som fant opp Tetris

«Ha alltid tilstrekkelig med penger, og særlig småpenger, på deg. Du kan når som helst bli nødt til å ringe etter unnsetning eller til å ta en drosje eller buss i all hast.» (Jeg har noen kronestykker liggende, check.) Jeg har begynt å iverksette mitt nye liv i hjemmet. Som at jeg møter min kone høflig i døren med et høyt og tydelig «HVORDAN VIL DE BESKRIVE DERES OPPLEVELSRRR FRA DAGEN, FRUE» når hun kommer hjem sliten fra jobb. Og overfor den yngre garde i

huset gjennom tiltak som «her er det noen som ikke har ryddet bort Nugattiboksen etter seg, vent litt så skal jeg søle litt med gipsavstøpningssettet mitt for å sikre spor». Det første jeg må gjøre, er imidlertid å lete etter spor av Hardyguttenes Detektivhåndbok. Den har på mystisk vis forsvunnet. Og det brenner i ovnen. På denne årstiden da, frue.

Knut mot havet

aktuelt lb # 2-18

Fleire stod på for å berge latin og arabisk I FØRRE LEKTORBLADET var det ei omtale

av lektorar og elevar som engasjerte seg i å bevare tilbodet om latin og arabisk ved to vidaregåande skular i Rogaland. Fylkeskommunen i Rogaland ville spare 800 000 kroner på å fjerne språktilboda latin og arabisk. Dersom ansvaret for finansiering av desse faga vart lagt over på dei to skulane Stavanger katedralskole og Sandnes videregående skole, ville det i praksis føre til ei avvikling av tilbodet. Protestar, lesarinnlegg og lobbyering frå fleire gjorde at fleirtalspartia snudde i saka. Her var det mange som gjorde ein stor innsats. Hovudtillitsvald i Norsk Lektorlag Rogaland, Ragnhild Fiskå Voll, jobba svært aktivt i saka og hadde møte og kontakt med fleire av politikarane i Opplæringsutvalet og på fylkestinget. Ho sende innspel om at politikarane måtte reversere forslaget

til vedtak om å kutte støtta til undervisning i arabisk og latin. – Vi meiner begge faga oppfyller danningsaspektet som er så sentralt i både overordna del av læreplanane og fag-læreplanane, seier Fiskå Voll. Ho hadde kontakt med fleire av politikarane i Arbeiderpartiet, som var ein del av fleirtalspartia som i utgangspunktet ønskte å kutte støtta. Høgre var det einaste partiet som heile tida var motstandar av kuttforslaget, og stortingsrepresentanten Alexander Stokkebø (H) jubla over at Lektorlaget bidrog sterkt til at ein fekk berga dei to språktilboda i Rogaland. – Eg hadde eit særs godt samarbeid med Stokkebø i denne prosessen, seier Fiskå Voll, og legg til at det er fruktbart å ha tett kontakt med politikarane når ein ønskjer å få gjennomslag i skulepolitiske saker.

Hovudtillitsvald i Norsk Lektorlag Rogaland, Ragnhild Fiskå Voll, skal også ha mykje av æra for at Stavanger Katedralskole og Sandnes videregående skole fekk behalde tilbod om latin og arabisk.

Diskuterte fysisk aktivitet FLEIRTALET PÅ STORTINGET ønskjer

ein time ekstra med fysisk aktivitet i skulen – kvar dag Norsk Lektorlag tok debatten i Bergen. Leiar i Hordaland Lektorlag, Kine Madtzog, deltok før påske i ein debatt i regi av Idrettscampus Bergen. Tema var stortingsvedtaket frå desember 2017 om å innføre ein times fysisk aktivitet kvar skuledag frå 1. til 10. trinn.

Debatten ligg på YouTube. Søk på Idrettscampus Bergen

Ho sat i debattpanel saman med blant andre Kjersti Toppe, stortingspolitikaren frå Senterpartiet som har ivra for dette i lang tid. – Alle ønskjer at born skal vere meir aktive, men då må vi sette av tid til dette og ha kompetente folk til å drive med det. Timeplanar og skulefag har blitt endra før. Latin og gresk er ute, før hadde vi engelsk først i 4. klasse. Der-

som samfunnet ønskjer at skulen skal innføre meir fysisk aktivitet, kvifor ikkje gå inn for ein time ekstra med kroppsøving der vi faktisk har kompetansen på feltet, uttalte Madtzog i debatten. Ho fortel at debatten krinsa rundt viktigheita av kompetanse store delar av tida, og det tar ho som ein siger. Behovet for å ha kompetente lærarar til å drive med fysisk aktivitet fekk støtte av forskaren Geir Resaland, som har doktorgrad på fysisk aktivitet i skulen. Vedtaket kom etter eit forslag frå Sp-representantane Kjersti Toppe i helsekomiteen og Marit Arnstad i utdanningskomiteen for å motverke inaktivitet og overvekt blant barn og unge. Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV og KrF sikra fleirtal for forslaget. Regjeringa vart beden om å fremje sak for Stortinget om ei ordning som sikrar elevar på 1.–10. trinn minst éin time fysisk aktivitet kvar dag innanfor dagens timetal.

lb # 2-18 aktuelt

Lytt til Lektorpodden! Korleis ryddar ein på lærarrommet? Kva gjer du når du er ute på byen og treff elevar? Og korleis er det å ha foreldrasamtale når du er halvparten så gamal som dei er? Livet som lektorstudent og fersk lektor er tema for Lektorpodden.

SIGRUN EGGEREIDE (TIDLEGARE leiar for

Lektorstudentane ved UiB) og Espen Tangnes fortel om livet som lektorstudent og nyutdanna lektor i ein heilt fersk podcast.

– Vi vil gjerne lage Lektorpodden for å dele våre erfaringar og tankar rundt det å vere nyutdanna lektor. Vi ønskjer å ta opp relevante problemstillingar og fortelje om erfaringar som vi gjer oss i skulekvardagen. Erfarne lektorar

vil gjerne kjenne seg igjen, medan dei komande lektorane kan få ein lettbeint introduksjon til yrket og mannen i gata kan få eit større innsyn i det å vere nyutdanna til verdas beste yrke, fortel dei. Tangnes er inne i sitt første år som lektor i ungdomsskule, medan Eggereide skal ut i jobb frå hausten av. Etter at dei starta opp i mars, har dei publisert fire podcast-episodar. Dei snakkar om utfordringane dei kan møte i skulekvardagen som dei ikkje vart førebudd på gjennom studia. Dei snakkar om korleis du skal opptre profesjonelt når du møter ein elev på MacDonalds klokka 02.00 på natta etter å ha delteke på ølsmaking. Kva gjer du som nyutdanna når elevane sender meldingar døgnet rundt? Og korleis er det å ha foreldresamtale nå du er halvparten så gamal som foreldra? Dei tek også opp korleis det er å kome direkte frå Universitetet og inn i klasserommet med eit begrepsapparat og eit fagspråk som ikkje umiddelbart lar seg overføre til elevane. I podcasten tek dei opp ulike tema kvar gong, og dei har faste spalter: Kva har skjedd sidan sist, vekas praksishistorie og vekas kompetansemål. Tanken er at det skal handle om å vere nyutdanna lektor, og at det dessutan er eit lite tiltak for å skape #lektoridentitet.

For dårlig spesialpedagogisk tilbud ANNENHVER ELEV MED spesialunder-

visning får det av ufaglærte, og mange får hjelp altfor sent. Dette viser en ny rapport fra en ekspertgruppe ledet av Thomas Nordahl. Rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge anslår at mellom 15–25

prosent av alle barn har behov for tilrettelagt pedagogisk undervisning. En av de store utfordringene er ansatte uten pedagogisk kompetanse. Ekspertgruppen foreslår blant annet at det etableres et eget pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler

som gir bedre hjelp raskere og uten behov for sakkyndig vurdering. Det foreslås også å etablere en ny tverrfaglig pedagogisk veiledningstjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner. Den skal erstatte og inkludere dagens PP-tjeneste og deler av Statped.

aktuelt lb # 2-18

En lektorveteran går av Fylkesleder i Nordland, Åse Jektvik, går av. Gjennom 20 år har hun vært tillitsvalgt lokalt, regionalt og sentralt – og etterlater seg et fylke som bare siste året har hatt 22 prosents medlemsvekst. I MEDLEMSREGISTERET TIL Norsk Lek-

torlag er det fortsatt 106 medlemmer som meldte seg inn idet Norsk Lektorlag startet – Åse Jektvik er et av disse «urmedlemmene». – Da Odd Gaare begynte på Fauske videregående skole, der jeg jobbet, var vi flere som meldte oss inn i Norsk Lektorlag da det ble stiftet for 20 år siden. Jeg hadde ventet i flere år på at det skulle komme en organisasjon for oss lektorer, forteller hun.

Identiteten Åse Jektvik var medlem av det gamle Norsk Lektorlag som forsvant inn i en rekke fusjoner i det som etter hvert ble Utdanningsforbundet. Hun meldte seg ut på begynnelsen av 1990-tallet etter at hun i stigende grad ikke følte seg hjemme i en organisasjon der fokuset på fag og faglig kvalitet ble borte. – Det var et ubehag i å ikke være organisert, særlig fordi jeg vokste opp i en familie der både mor og morfar var tillitsvalgte i sine fagforeninger. Jeg tenkte at det må da være flere av oss, og meldte meg inn umiddelbart da Norsk Lektorlag gjenoppsto. Norsk Lektorlag gav meg identiteten tilbake, sier hun.

Fylkesleder, HTV, fagutvalg og styre Gjennom de 20 årene har Åse Jektvik vært lokaltillitsvalgt i fire år på egen skole, hovedtillitsvalgt i de siste ti årene, og nesten like lenge har hun også innehatt vervet som fylkesleder. I tillegg har hun vært leder i Fagutvalget for fremmedspråk, og vara i sentralstyret fra 2007 til 2009.

Pionertiden – Jeg har fått se oppbygningen av en organisasjon på nært hold, og det å se en bitteliten organisasjon vokse seg så stor som vi er i dag, er veldig gledelig.

Avtroppende fylkesleder, Åse Jektvik, var en av de aller første som meldte seg inn i Norsk Lektorlag for 20 år siden.

Det viser at vi hadde rett, at vårt syn på skole var verdt å kjempe for, sier hun. Hun berømmer pionérene som startet Norsk Lektorlag, og en standhaftig ledelse med klare prinsipper som har stått seige og uredde i kamp, ofte motstrøms, mot skolepolitiske motstandere.

Ny karriere som guide Den avtroppende fylkeslederen blir 62 år til sommeren, og nå ønsker hun å bruke mer av tiden sin på barn og barnebarn. Hun gleder seg også til å få mer tid i en hage som hver vår har blitt nedprioritert på grunn av hektiske vårmåneder på Fauske videregående skole. Jektvik har ikke tenkt å legge fagkunnskapene på hylla. Nå ser hun frem til å få tid til noe hun lenge har ønsket å gjøre: Å følge tysktalende turister rundt i Nordland på buss, bil og tog som sertifisert turistguide.

– Jeg har alltid hatt lyst til å prøve dette, sier hun, og ser frem til den friheten som ligger i å være egen arbeidsgiver, å kunne takke ja eller nei til oppdrag alt ettersom det passer. Nå leser hun seg opp på de mange turistdestinasjoner fra Svartisen til Kjerringøy til Rognan, og straks skal hun avlegge en kunnskapsprøve på Luftfartssenteret. – Vi har hatt vekst i medlemstallet hvert år, forteller hun, og forteller om styremedlemmer som har gjort en flott innsats, og lokaltillitsvalgte som gjør en uvurderlig jobb ute på arbeidsplassene. De siste årene har studentandelen økt etter at hun og flere fra styret og lokaltillitsvalgte har stått på stand ved universitetet og informert om Lektorlaget. Bare dette siste året har Nordland hatt en vekst på 22 prosent. Fra en håndfull medlemmer for 20 år siden, kan Jektvik, etter mange år som tillitsvalgt, gi fra seg ledelsen av et vitalt og voksende fylkeslag.

lb # 2-18 aktuelt

Ny leder og ny hovedtillitsvalgt i Nordland Det var stort oppmøte på årsmøtet i Nordland Lektorlag da fylkesleder og hovedtillitsvalgt, Åse Jektvik, takket av 14. mars. Ingvill Kalvik og Katrine Alm er klare til å overta.

Generalsekretær Otto Kristiansen takket Åse Jektvik for innsatsen med et trykk fra kunstneren Reisang.

Ingvill Kalvik (t.v) er ny fylkesleder i Nordland, og Katrine Alm er ny hovedtillitsvalgt.

GENERALSEKRETÆR OTTO KRISTIANSEN

Ros til flere

deltok på årsmøtet i Bodø for 11. gang, og hadde tatt med gave og rosende omtale til avtroppende fylkesleder Åse Jektvik. Årsmøtet gikk gjennom årsregnskap og aktivitetsplan, og det var valg av nytt styre. Ingvill Kalvik ble valgt til ny fylkesleder, og Katrine Alm til ny hovedtillitsvalgt og nestleder i styret. De to ønsket å dele på oppgavene som Jektvik tidligere har kombinert. Da styret skulle velges, ble det kamp om den ene styreplassen. To hensyn sto mot hverandre: Sikre kontinuitet i et styre med store utskiftninger, og behovet for en større geografisk spredning på medlemmene i styret, hvor det alltid har vært en sterk dominans fra skolene i Fauske og Bodø. Det ble en valgthriller der to styrekandidater fikk ni stemmer hver. Det hele løste seg ved at man besluttet å la første vara til styret møte fast – og dermed sikret man både kontinuiteten og geografien.

Etter et år der medlemsutviklingen har vært spesielt god, med 22 prosents økning, valgte styret å trekke frem tre som har gjort en særlig innsats på egne skoler: Rune Løkås, Dorothea Blix og Lars Magne Skulbru. Løkås var alenemedlem på Polarsirkelen vgs i mange år, men nå er de seks medlemmer. Ved Bodin videregående skole har medlemsmassen vokst betraktelig de siste par årene under Blix’ ledelse. Og Skulbru har, til tross for tøffe tak med en konkurrerende organisasjon, nå ti medlemmer på Vest-Lofoten vgs.

Nyvalgte styremedlemmer i Nordland Lektorlag: Leder: Ingvill Kalvik, Bodø vgs Nestleder: Katrine Alm, Fauske vgs Styremedlemmer: Carl Philip Wahlberg Lund, Aust-Lofoten vgs Lucia M Skjevik, Fauske vgs (vara) I tillegg sitter Rune Løkås, Polarsirkelen vgs, og Lars-Even Stornes, Vest-Lofoten vgs, i styret. De var ikke på valg i år.

Årsmøter 2018 – kronologisk oversikt Nordland var først ut med årsmøte 14. og 15. mars. I tillegg har følgende fylker avholdt årsmøter: Sogn og Fjordane (22. mars), Vest-Agder (9. april), (Østfold 10. april), Oppland/ Hedmark (11. april), Buskerud (12. og 13. april). Kommende årsmøter Rogaland 16. og 17. april Telemark 18. april Trøndelag 26. april Troms 26. og 27. april Akershus 2. mai Oslo 2. mai Finnmark 3. mai Vestfold 3. mai Hordaland 3. mai Møre og Romsdal 15. mai

aktuelt lb # 2-18

Hvam videregående skole består Det var lettelse og glede mandag 19. mars over at fylkespolitikerne satte foten ned for kuttforslagene fra fylkesrådmannen.

FOR DET VAR ikke småtteri som lå i for-

Ærverdig skole

slagene til kutt: Nedlegging av hønseproduksjonen, salg av golfbanen som det ble investert millioner i for tre år siden, nedskalering av husdyrproduksjonen, kutt i gartneridriften og avvikling av gårdsbutikken.

107 år gamle Hvam videregående skole er en sentral utdanningsinstitusjon for landbruket både lokalt og regionalt. Den er én av tre videregående skoler i Akershus som tilbyr naturbruk. I tillegg tilbys programfagene idrettsfag, medier og kommunikasjon samt påbygning. Skolen har også treårig tilrettelagt opplæring innen naturbruk med en gruppe som driver på Vesle Hvam, et trygt og skjermet miljø der de har ulike husdyr og driver med grønnsaksdyrking og foredling av produkter som selges i gårdsbutikken.

Støtte fra fylkespolitikerne Til tross for et saksframlegg med skremsler som «høye kostnader per elev», «betydelige og økende årlige underskudd» og «omfattende nødvendige investeringer» gikk et samlet fylkesting mot kuttforslagene fra fylkesrådmannen. Det var tverrpolitisk enighet om å bevare tilbudet på Hvam videregående skole, for tross noen kuttforslag ønsker de å ta vare på bredden og opplæringstilbudet ved skolen.

Høns og golf i fare Det er høneproduksjonen som står mest i fare for å forsvinne som tilbud ved skolen. I dag driver Hvam den

Det var stor lettelse på Hvam videregående skole 19. mars da politikerne stemte mot omfattende kuttforslag fra fylkesrådmannen i Akershus. Fra venstre: Sigrid Salen (Norsk Lektorlag), Per Corneliussen (rektor) og Mette Myren (Fagforbundet). Også Utdanningsforbundet og Naturviterne var med på innlegget i Romerikes blad, der organisasjonene protesterte mot forslaget fra fylkesrådmannen.

nasjonale genbanken for verpehøns, og har levende genmateriale for tolv hønseraser. I vedtaket fra 19. mars heter det at dersom det ikke er mulig å få til økt finansiering fra staten eller andre, må driften avvikles. Golfbanen skal leies ut, men dersom dette ikke går, skal jorda tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Siden det ble investert 16 millioner i banen for bare tre år siden, håper man på utleie, og at skolen kan leie tid til de som tar idrett med golf ved skolen. Til høsten er det så mange som ni søkere på golf.

Pris for melkeproduksjonen Lederne i fjøset og grisehuset, Lena Løvaas Granli og Arve Sunde, er begge lettet over at kuttforslagene ikke gikk igjennom. Begge mener en nedskalering av driften ville vært svært uheldig, og at det må være et minimum av dyr for at elevene skal få en realistisk opplæring i gårdsdrift. Granli og elevene Jacob Urdahl og Amalie Høvik Mørk viser fram kyrne og fjøset. Tine har nettopp innført prisen Mjølkespannet, som går til melkeprodusenter som har levert elitemelk i over 25 år. Hvam videregående skole trekkes frem som et eksempel til etterfølgelse. Skolen har hatt feilfri melk i 27 år, til tross for stor utskifting av røktere fra år til år, ettersom elevene deltar aktivt i fjøsstellet. I vedtaket ligger det nå et forslag om å investere i en melkerobot, antakelig fordi den eksterne utredningen antyder at det kan bety redusert arbeidsforbruk og dermed lavere driftsutgifter. – Jeg er opptatt av at det er mye læring for elevene å være med å melke kuene. Mer enn bare selve melkingen. Nærkontakt med kua, inspisering av jur og bein. Dette vil være en læringssituasjon som blir borte med robot, sier Granli.

lb # 2-18 aktuelt

Ikke kompromiss på dyrevelferd Den største kostnaden som er på trappene, er bygging av nytt grisefjøs. Det er planlagt til 108 årspurker og fikk i 2016 en prislapp på 70 millioner kroner. I en ekstern utredning, av Trøndelag Forskning og Utvikling, stilles det spørsmål ved både størrelse og kostnad. I tillegg skriver de at det er en risiko for smittespredning ved å ha avlsbesetning på en skole. Leder for grisehuset, Arve Sunde, er uenig med mye som står i rapporten. – Vi kan ikke kompromisse på størrelsen på et nytt grisehus. Dét handler rett og slett om dyrevelferd, og at grisene ikke skal måtte leve hele livet sitt på betong, men også ha tilgang på talle, et mykere strødekke, sier han.

– Vi må kunne ha nok dyr til å gjenspeile en ordinær griseproduksjon ute i landbruket, sier han, og forklarer at når det er mange nok purker, kan man ha puljedrift, og ha grising hver tredje uke. Da får elevene jobbe med unggriser gjennom hele skoleåret, og det er lettere å planlegge det pedagogiske opplegget. – Det må være oss som utdanner de nye svineprodusentene som tar ansvaret for at driften gjøres på en pedagogisk god måte, og det er vi som skal sikre at dyra her har det godt, sier han. Frykten for smitte i avlsproduksjonen avviser han helt, og her har han støtte fra Norsvin AS.

Felles front på skolen Norsk Lektorlags tillitsvalgt ved skolen, Sigrid Salen, har sammen med de andre organisasjonene gått ut i mediene og kritisert kuttforslagene til fylkesrådmannen. – Alle er enig i at vi må bevare mangfoldet ved skolen, sier hun, og organisasjonene kritiserte at man bare så på det økonomiske og ikke det pedagogiske og samfunnsmessige aspektet. – Den sterke rekruttering vi har til naturbruk harmonerer ikke med en nedskalering av driften, sier Salen, og både hun og kollegaene er svært glad over at politikerne sa kontant nei til de omfattende kuttforslagene ved skolen.

Fjøset på Hvam videregående skole har levert elitemelk til Tine i 27 år. Elevene Amalie Høvik Mørk og Jacob Urdahl, og lektor og leder av fjøset, Lena Løvaas Granli, steller godt med kyrne.

aktuelt lb # 2-18

NORSK LEKTORLAG 2017

Gro E. Paulsen

Tidligere politisk leder i Norsk Lektorlag (2003–2015)

Lektor – en tittel til besvær

EN LEKTOR SOM skal skrive en artikkel

om «lektortittelen», starter selvsagt arbeidet med oppslagsverk. Uansett om lektoren selv vet mye om emnet, må kunnskapen stadig sjekkes og oppdateres. Dette er selve det lektorale grepet. Hva sier forskere, og hva sier diktere? Hva sier ulike kilder om etymologi og bruk?

Ufiks og småsjaskete Vårt nyeste oppslagsverk, Det Norske Akademi for Språk og Litteraturs ordbok, NAOB, har selvsagt et fyldig oppslag1 om «lektor». Både uttale, bøyning og etymologi er omtalt. I tillegg finner vi tre sitater som viser ordet i bruk. Skal vi tro to av dem, brukes betegnelsen «lektor» om «de folkene som går rundt og forlanger å bli titulert lektorer», og disse «lektorer ser ofte litt shabby ut». Sitatene tilskrives henholdsvis Dag Solstad i 1974 og Torfinn Haukås i 1976. I sistnevntes roman Svindlere lyver en loslitt skribent og uteligger på seg tittelen «lektor». Det «gikk gjennom som smør», ifølge romanpersonen. Det tredje eksemplet gis i et sitat om at Inge Eidsvåg søkte stilling som lektor ved Nansenskolen. Likevel formidler den digitale ordboken som ble lansert i januar 2018, at det stadig hefter noen umiskjennelig 70-talske valører ved tittelen «lektor»: både den radikale avvisningen av «de folkene» som titulerer seg lektor, og de samme folkenes forsøk på å demonstrere sitt antiåndssnobbete sinnelag ved å kle seg ufikst

og småsjaskete. Dette er den kulturhistoriske rammen om dagens lektortittel.

Ånden fra Lektorlaget And everything goes back to the beginning, som det heter i låten Hollow Talk. Den er intro til den populære krimserien Broen, som altså representerer nordisk noir på sitt beste. Historien om lektortittelen kan leses som en norsk noir der tristessen aldri slipper taket. I fortellingen om den kunnskapspolitiske nordiske modellen blir de folkene som går rundt og forlanger å bli titulert lektorer, til rollefigurene på mørkesida. Den historiske striden om tittelen og profesjonsidentiteten ble i 1990 beskrevet av Åsmund Arup Seip i en Fafo-rapport: Lektorene. Profesjon, organisasjon og politikk 1890–1980. 2 Seip starter med begynnelsen, da Filologenes og Realistenes Landsforening i 1905 fikk gjennomslag for sitt krav om at kun universitetsutdannede fikk undervise i den høyere skolen. Filologenes og Realistenes Landsforening skiftet navn og ble til (det gamle) Norsk Lektorlag i 1939. Seip slår fast at de universitetsutdannede filologene og realistene hadde vært en yrkesgruppe høyt plassert på den sosiale rangstigen. I 1987 var det ikke lenger slik. Ifølge Seip var en nyvalgt kretsleder i det daværende Norsk Undervisningsforbund så høylytt fornøyd at man kvittet seg med ånden fra Lektorlaget. Denne ånden var knyttet til profesjonsidentitet og profesjonsstatus. Det gamle lektorlaget

var blitt fusjonert inn i Norsk Undervisningsforbund i 1983, blant annet fordi lektorene da ikke lenger utgjorde flertallet i sin egen forening.3 Dette forklarer hvorfor lektortittelen ikke ble holdt i hevd av deres egen profesjonsforening. I praksis var loven som krevde universitetsutdannelse, uthulet av departementets rett til å gjøre unntak fra kravet. Seip drøfter hvilke faktorer som førte til at det vi i dag vil kalle kompetansekrav, ble svekket. Det første steget var at de universitetsutdannede adjunktene, som hadde embetseksamen av lavere grad (cand.mag.), kunne undervise i videregående. Det neste steget var at adjunkter fra lærerskolene, «folkeadjunktene», også fikk slippe til. Med den nye loven om 9-årig skole (1959) fikk dessuten folkeskolelærerne rett til å undervise i ungdomsskolen. Realskolen, som først og fremst var gymnasforberedende, forsvant. Seip skriver at per 1980 hadde ikke lektorene enerett til å undervise et eneste fag i videregående skole. Dette er i dag knesatt som norm. Når Kunnskapsdepartementet i dag kartlegger kompetansen i studieforberedende program, spørres det kun etter minimumskravet på 60 studiepoeng. Mastergrader, embetseksamener og doktorgrader i fag gjøres kunnskapspolitisk uvesentlig.

Godt humør = flink lærer Seip analyserer de ulike årsakene til at lektorene taper profesjonskampen, og viser til et utsagn som var lystig ment, men som han mener avdekker

lb # 2-18 aktuelt

Historien om lektortittelen kan leses som en norsk noir der tristessen aldri slipper taket. I fortellingen om den kunnskaps politiske nordiske modellen blir de folkene som går rundt og forlanger å bli titulert lektorer, til rollefigurene på mørkesida.

et svart kapittel i lektorenes historie. Litteraturp rofessor Gerhard Gran 4 skal ha sagt at «Den første betingelse for at bli en flink lærer er: godt humør.» Hvordan skulle man vinne fram med formelle krav om universitetseksamener når personlige egenskaper og godt humør er en naturgave? I 1950 tapte dessuten det gamle Norsk Lektorlag en rettssak om lektortittelen: Tittelen var ikke da, og er ikke nå, beskyttet. Desto mer interessant er det at Lærerforbundet, som seinere ble fusjonert inn i Utdanningsforbundet, via rettsvesenet forsøkte å hindre det nystiftede Norsk Lektorlag i å bruke navnet i 1997. Lektorene skulle ikke få lov til å kalle sin egen forening «Lektorlaget». Denne såkalte navnesaken er behørig skildret av lektor Henning Wold i LB 1–2018.5 Striden om både lektortittelen og om navnet på lektorenes forening har vært en profesjonskamp der lærergrupper med annen type utdanning har bestridt tanken om at universitetsutdannelse av høyere grad er en kvalitetsgaranti. Tanken om godt humør, eller personlig egnethet, har ofte blitt snudd på hodet: Siden en akademisk grad ikke sikrer godt humør, snur man det til at akademiske grader er knyttet til det motsatte: akademisk arroganse, kritisk innstilling i betydningen negativ innstilling, en utdannelse for kverulanter, nerder og åndssnobber. Slik kunne lektortittelen knyttes til «de folkene» man ikke vil ha i den moderne, elevvennlige skolen.

Statusnedturen Nedturen for lektortittelens status og lektorenes lønnsutvikling eksemplifiserer at teorien om basis og overbygning har noe for seg. Ideologisk

nedvurdering av profesjonens utdannelse påvirker materielle forhold, slik som lønnsutvikling. Lavere relativ lønn gir igjen negativt omdømme. Mens svært mange lønnstakere i Norge opplevde en markant velstandsøkning, ble lektorene i den offentlige skolen utsatt for reallønnsnedgang. I perioden 1976 til 1996 fikk lektorene en reduksjon i reallønnen på 19 prosent 6. Åsmund Arup Seip pekte allerede i 1980 på at lektorene ikke klarte å utnytte markedskreftene i perioder da det var lærermangel. Økt etterspørsel av lærerkrefter til den høyere skole, og seinere til videregående skole, førte ikke til bedre lønns- og arbeidsvilkår og sterkere profesjonell innflytelse på eget arbeid. I stedet godtok departementet flere unntak fra de formelle reglene. De mekanismene som Seip pekte på i 1990, kan vi se videreført frem til i dag. Han skriver: Strømmen av lærerkrefter uten full universitetsutdannelse inn i den høyere skolen skapte problemer for lektorene. Hvem ville respektere en lektor når «nær sagt hvem som helst» kunne ta hans plass? Og hva skulle da legitimere den høye lønnen, hvis det ikke skulle være de kvalifikasjonene læreren måtte ha? Grunnlaget ble revet bort for selvrespekten, og for lønnskravet.

Lektormangel og svekkede krav For lektorene – og lektortittelen – har altså den økte etterspørselen etter lærerkrefter i det såkalte utdanningssamfunnet vært en ulempe. Ved «lektormangel» har politikerne valgt å svekke kompetansekravene og dermed profesjonens status. I første omgang ved utbyggingen av ungdomsskolen, i neste omgang ved utbyggingen av videregående skole, kunne etterspør-

selen etter nye lærerkrefter møtes ved å redusere kravene til formell kompetanse i undervisningsfagene. I den ideologiske debatten har politikere kunnet støtte seg på både pedagoger og talspersoner for grunnskolelærere som hevder at kompetanse i fag er uviktig, det som teller er engasjement og omsorg for elevene, eller godt humør. I dagens debatt om nye krav til minimumskompetanse for å undervise i norsk, engelsk og matematikk i grunnskolen, vises disse gamle frontene. Det snakkes med indignasjon om at kravene til videreutdanning i disse undervisningsfagene innebærer nedvurdering og «avskilting» av lærere som har utmerkede personlige egenskaper. Senterparti-politikerne Anne Tingelstad Wøien og Marit Arnstad gjentar stadig argumentet om at problemet med lærermangel, særlig på bygda, kun kan løses ved at man firer på de faglige kravene. Det er politisk uaktuelt å la etterspørselen etter lærerkrefter drive opp lærer- og lektorlønningene. Dagens kompetansedebatt illustrerer hvordan Åsmund Arup Seips analyser av utviklingen frem til 1980 stadig er relevant. Seip gjør rede for hvordan lektorene selv, som gruppe, delvis holdt fast ved at kravene til kompetanse skulle opprettholdes, delvis godtok at de ikke ble det. Dette peker frem mot dagens situasjon, der lektortittelen nå er knyttet til to lønnskoder som begge krever godkjent mastergrad eller hovedfagseksamen. Innplassering i kodene lektor og lektor med tilleggsutdanning er regulert i Hovedtariffavtalen i kommunalt område.7 Begge kodene krever pedagogisk og faglig utdanning tilsvarende henholdsvis 5 års normert studietid (300 stp) og 6

aktuelt lb # 2-18

Danseundervisning for lektorer i Osloskolen: De er universitets utdannede og de er konsentrerte, men har de godt humør? (Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum 1963)

års normert studietid (360 stp). Det er verdt å merke seg uttrykket med tilleggsutdanning. Et tillegg er noe som strengt tatt er unødvendig.

Fra hovedfag til master Den såkalte kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2003, da det gamle hovedfaget ble erstattet av en mastergrad, skulle bety en effektivisering av universitetene. Dagens eldste lektorer ble utdannet i et system som krevde flere forberedende prøver, ett grunnfag, to mellomfag, hvorav ett dannet grunnlaget for hovedfaget, og deretter Ped.Sem./PPU. Studietiden var da 7 år, og det toårige hovedfaget bygde på et mellomfag. Fordypningen i dette ene faget tilsvarte altså 3,5 års studietid og ga rom for omfattende lesning. De universitetsutdannede adjunktene hadde en 5-årig utdannelse, og den faglige fordypningen på mellomfagsnivå, tilsvarende 90 studiepoeng, var solid. Evalueringen av gradsreformen tyder ikke på at man klarte å effektivisere studiene og på den måten kompenserte for nedkuttingen i studietid. Samlet sett kan dette tyde på at dagens krav til lektorkompetanse, slik de er nedfelt i HTA,

er redusert. Dagens 5-årige integrerte lektor-utdannelse tilsvarer omtrent universitetets gamle adjunkt-utdannelse. Dagens 6-årige lektor-utdannelse gir mindre tid til fordypning i undervisningsfagene fordi den pedagogiske utdannelsen tar mer tid.

Snart er alle lektorer Det gamle skillet mellom universitetsutdannelse og høgskoleutdannelse er i ferd med å viskes ut. Med innføringen av en 5-årig grunnskolelærerutdannelse vil også denne fylle lønnskodens krav til «lektor». I den 100-årige profesjonskampen mellom folkeskolelærerne og lektorene gikk lektor-tittelen nesten helt av bruk i tiårene etter 1970. Nå er det tittelen «lærer» – eller rettere sagt lønnskoden «lærer» – som er i ferd med å gå av bruk. (Koden krever 180 stp.) Snart er alle lektorer. Spørsmålet blir da om dette betyr en reell, faglig kvalitetsheving. På barnetrinnet vil den nye, femårige utdannelsen uten tvil gi flere lærere med høyere fagkompetanse, men på studiespesialiserende program vil den såkalte kvalitetsreformen fra 2003 føre til det motsatte. De gamle lektorene, med 7 års utdannelse

og tre undervisningsfag, vil etter hvert være historie. Så langt er det lite som tyder på at KS og kommunale politikere vil anstrenge seg for å rekruttere folk med doktorgrader til skolen. Verre er det at de nedprioriterer etterog videreutdanning for lektorer med 5- eller 6-årig utdannelse. Holdningen er gjerne at lektorer har mer enn nok av utdannelse og koster mer enn nok. I dagens debatt om «avskilting» av lærere har også tunge aktører som Utdanningsforbundet gitt argumenter for at studiepoeng i undervisningsfagene strengt tatt ikke er nødvendig, og for at 60 studiepoeng er mye forlangt. Hvis man faktisk mener at det er nødvendig med formell kompetanse innen alle undervisningsfag, kan man ikke samtidig forsvare at tusenvis av barn på ubestemt tid skal undervises av lærere uten slik kompetanse. I denne betente utdanningspolitiske situasjonen er det nærmest umulig å lansere strengere krav til fagmiljøene i studiespesialiserende program.

Adjunkt er standarden Dagens opplæringslov sier blant annet at «skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget». Formuleringen sørger effektivt for at etterspørsel etter kvalifiserte lektorer ikke legger markedsøkonomisk press på arbeidsgiver. Forskriftens § 14–4 sier at den som skal tilsettes i undervisningsstilling i studieforberedende fag i den videregående skolen, må ha universitets- eller høgskoleutdannelse som samlet utgjør minst 240 studiepoeng, inklusivt pedagogisk utdannelse, for å undervise i fag / fagområder der vedkommende har minst 60 studiepoeng relevant utdannelse. Loven legger med andre ord opp til en videregående skole helt uten lektorer. Det er 4-årig adjunktutdannelse og 60 studiepoeng som er standarden, og til overmål kan skoleeier fravike denne hvis man ikke «har» nok kvalifiserte.

lb # 2-18 aktuelt

Forskriften sier stadig (§ 14–11) at stillingstitler i grunnskolen og i videregående opplæring normalt skal være lærer, adjunkt eller lektor. Departementet definerer ikke disse titlene, men har overlatt saken til kommunal sektor og KS, som altså har inngått en hovedtariffavtale der lønnskodene er beskrevet. Departementet foreslo i august 2013 at stillingstitlene lektor og adjunkt skulle fjernes fra loven, men trakk forslaget etter protester fra Norsk Lektorlag. 8 Den lunkne innstillingen til lektorenes fag- og kunnskapstradisjoner var, og er sannsynligvis fortsatt, påtakelig i det embetsverket som styrer dagens skolesystem.

Lektoreffekten Det er nå gått ti år siden man ble kjent med en rapport fra SØF ved NTNU om Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen. 9 Rapporten peker på en sammenheng mellom universitetsutdannede lærere og bedre prestasjoner i matematikk og i lesing hos elevene. Funn tydet på at det ikke spilte noen rolle hvilke fag lærerne hadde studert ved universitetet. Noe ved selve universitetsutdannelsen var viktig. Funnet ble omtalt som lektoreffekten. At det kan påvises en sammenheng mellom bedre elevresultater og lektorenes kunnskapsorienterte og tradisjonelle undervisningsformer, innebærer et skolepolitisk nederlag for dem som i tiår har nedvurdert lektorenes bidrag i skolen. I 2009 kom stortingsmelding 11 om Læreren, rollen og utdanningen og markerte en viss nyorientering i synet på lærerrollen og på hva god undervisning er. Et par år tidligere hadde kunnskapsminister Øystein Djupedal gitt det Danske Clearinghouse for Uddanningsforskning i oppdrag å lage en forskningsoppsummering av hva som vites om sammenhengen mellom lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole. Rapporten ble lagt frem i 2008 10 og peker på tre kompetanser som kjennetegner den gode lærer: Relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og didaktikkompetanse. Alle disse «kompetansene» forutsetter

lærere med et overskudd av kunnskaper som faglig autoritet, trygghet og ledighet, og dessuten «faglig viten på et høyt nivå», slik at undervisningen blir kognitivt utfordrende.

eller strammes. «Lektoreffekten» kommer selvsagt ikke av tittelen, men av de kvaliteter som tittelen har stått for. Kan vi gjøre kunnskapspolitisk rede for oss: Hvem er de folka som går rundt og forventer å bli titulert lektorer?

Kontroll og frihet Rapporten fra Ekspertgruppen om læreren, som kom i 2016 11, peker på de historiske skillene mellom allmennlærernes og lektorenes kunnskapstradisjoner. De førstnevnte hadde sin utdannelsesbakgrunn i de gamle lærerseminarene og seinere lærerhøyskolene. De gamle lærerseminarene karakteriseres som «totale institusjoner» der lærerstudentenes moralske levnet var gjenstand for konstant overvåkning og kontroll. Dette kontrollregimet ble gradvis myket opp, men seminarenes særegne fusjon av kunnskap, verdier og moral fikk varige virkninger for folkeskolelærernes identitet og forståelse av sitt samfunnsmandat. Universitetene utgjorde, ifølge Ekspertgruppen, nærmest det motsatte ytterpunkt av å være totale institusjoner. I tråd med den tyske og nordiske universitetstradisjonen var studiene åpne, og studentene nøt utstrakt frihet og fravær av institusjonalisert sosial kontroll i sin studietid. Lektorenes hovedfagsoppgave fikk etter hvert omfang og karakter av et selvstendig, lite forskningsarbeid. Dette bidro til at lektorene i økende grad oppfattet seg som formidlere ikke bare av kunnskap, men også av en kritisk vitenskapelighet. De lot seg ikke så lett regissere inn i enhetsskoleprosjektet. Universitetsutdannelsens kunnskaps- og kulturidealer kommer lett på kant med politikere som først og fremst ser på skolen som sitt politiske verktøy. Folkeskolelærerne og deres organisasjoner knyttet fra 1950-årene en stadig tettere allianse med Arbeiderpartiet. Dette betydde begynnelsen på slutten for lektorprofesjonens status. Linjene og argumentene videreføres i dagens debatt om hvorvidt de formelle kompetansekravene i skolen skal slakkes

Noter 1 https://www.naob.no/ordbok/lektor 2 Åsmund Arup Seip: Lektorene. Profesjon, organisasjon og politikk, 18901980. Fafo-rapport 108, 1990. http:// www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/lektorene 3 Ifølge Seip var andelen lektorer i det gamle Norsk Lektorlag i 1980 sunket til under 50%. 4 Gerhard Gran (1856-1925) var litteraturhistoriker og grunnla blant annet tidsskriftet Samtiden. 5 Henning Wold var leder av Norsk Lektorlag i perioden 2000-2003. Se Lektorbladet nr.1 2018: Navnesaken. Lektorlagets første prøvesten. 6 Thomas Aanensen: Lønnsutvikling for ansatte i skoleverket 1959-2007. UiO 2009. https://www.duo.uio.no/ handle/10852/17587 7 Se Hovedtariffavtalen i KS-området, vedlegg 6 http://www.norsklektorlag.no/getfile.php/137505/Filer/ L%C3%B8nn%20og%20arbeid%20 -%20filmappe/Hovedtariffavtalen_ KS_NorskLektorlag.pdf 8 Se oppslag i Norsk Lektorlags nyhetsarkiv 23.08.2013 http://www.norsklektorlag.no/nyhetsarkiv-2013/lektortittelen-bestar-article1064-256.html 9 SØF-rapport nr. 01/08. Falch og Naper: Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen. 10 Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning, Universitetet i Århus, 2008 Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo file:///C:/Users/ ba02/Downloads/SRII-Teknisk%20 rapport-sen%20norsk%20(3).pdf 11 Rapport fra Ekspertgruppen om lærerrollen, 20.06.2016 https://www. regjeringen.no/contentassets/17f6ce3 32c47437c8935d7ccc0a72769/rapportom-laererrollen.pdf

aktuelt lb # 2-18

LESSON STUDY

Å forske på en time 22 førsteklassingar ved Spjelkavik vidaregåande skule vart grundig observerte då dei hadde norsk dobbeltime ein tysdag i mars. Fire lærarar hadde planlagt i ti timar korleis elevane skulle lære å skrive eit perfekt avsnitt.

ELEVANE I 1STI var nemleg ein del av eit

forskingsprosjekt i Lesson Study der fleire lærarar ved skulen har gått saman for å forske på eiga undervisning for å gje elevane betre undervisning. Dei fire lektorane hadde diskutert seg fram til eit tema eller områdefelt elevane ikkje heilt meistra – eit såkalla «hol» i undervisninga. Dei valde å lage ei undervisningsøkt der elevane skulle lære å skrive eit perfekt avsnitt i ein resonnerande tekst. – Vi har brukt veldig mykje tid på planlegginga, fortel Siv Bente Ringseth. Norsklektoren er lærarspesialist, og har dermed over fleire år hatt høve til å dykke djupare i fagområdet sitt, og bidra til den kollektive profesjonsfellesskapen på skolen. Ringseth er svært positiv til i kor stor fridom ho har fått av leiinga ved skulen til å utforme innhaldet i denne lærarspesialistrolla sjølv. Ho har tidlegare sett i gang fleire ulike prosjekt innan skriveutvikling,

og dette skuleåret ville ho, saman med kollegaene sine, prøve ut Lesson Study, som ein av dei første skulane i Møre og Romsdal. Ved å granske elevane sin respons og motivasjon i timen skal gruppa av lærarar seinare vurdere kva som fungerte og kva som ikkje fungerte av det som var planlagt. Dette betyr at det ikkje er rom for improvisasjon i timen som er under observasjon. Slik sett er det ei noko unaturleg setting, men det er naudsynt for å få ein god analyse av planlegginga og om ein i stor nok grad klarte å føresjå korleis elevane responderte. Ingelin Ertresvåg, nytilsett og nyutdanna lektor ved Spjelkavik vidaregåande skule, var den som skulle i elden. Ikkje berre skulle ho stå framfor 20 elevar med bandopptakar rundt halsen, i tillegg sat kollegaer, viserektor Ragnhild Mork og skriveforskar Pernille Fiskarstrand frå Høgskulen i Volda og analyserte alt som skjedde

i timen. Ho hadde med seg kollega Kjersti Bjørdal som hjelpar og omsetjar til den eine engelskspråklege eleven i klassen. Ein av observatørane, Marit Krogsæter, er like fersk lektor som kollega Ertresvåg. Ho meinte at dei som nyutdanna kanskje i større grad enn eldre kollegaer er vane med å ha observatørar i klasserommet. – Styrken i denne metoden er at heile teamet av kollegaer er ansvarlege for planlegginga av undervisningsøkta, og dermed er det ikkje så sårbart å bli vurdert etterpå for den som tok undervisninga, seier dei. Det er eleven sitt læringsutbytte som er det sentrale for observasjonen, og når så mange auge ser på 20 elevar, er det lite som ikkje vert notert ned. Når er det engasjement og motivasjon, og når sklir dei ut i geisp, flakkande blikk og diskret scrolling på mobilane sine? Det var elles ein svært variert og godt planlagd time, og i løpet av ei økt Lektor i norsk, Ingelin Ertresvåg hjelper elevane i 1STI til å skrive perfekte avsnitt. Kollega, Kjersti Bjørdal i bakgrunnen.

lb # 2-18 aktuelt

Tre av observatørane noterer kva elevane responderer på og ikkje. Marit Krogsæter (fremst), Siv Bente Ringseth (bak til venstre) og viserektor Ragnhild Mork (bak til høgre).

var det rom for både film, skriveaktivitet, lytting, snakking og dialog og refleksjon. Konklusjonen etter timen var at mykje fungerte godt, men at det må gjerast justeringar om ein skal ha same økta i ein annan klasse. Dess meir aktive elevane sjølve var, jo meir positiv respons var det å spore. Det fungerte godt å sette konteksten for temaet ved å vise to korte filmar først i timen. Dei observerte elles at elevane hadde gode faglege diskusjonar og gode refleksjonar. I etterkant såg dei at modellteksten dei hadde valt for å illustrere eit perfekt avsnitt, ikkje fungerte optimalt, og at han kanskje burde hatt same tema som dét elevane skulle jobbe med. I tillegg var det – kanskje ikkje så overraskande – eit forstyrrande element at det tekniske utstyret ikkje fungerte slik det skulle. Under observasjonen vart det også klart at engasjementet og innsatsen ikkje var like stor hos alle elevane. Dette skuleåret er det tre ulike faggrupper ved Spjelkavik vidaregåande skule som jobbar med Lesson Study som metode. Seinare dette skuleåret skal alle gruppene legge fram erfaringane sine for resten av kollegaene ved skulen. – Det er svært positivt å få jobbe så grundig med eit undervisningsopplegg, og få analysert resultatet etterpå, men det er ein tidkrevjande prosess. For oss har det vore svært praktisk og heilt naudsynt å få lov til å bruke ein time kvar veke som er sett av til fagleg utvikling og samarbeid mellom kollegaer, fortel dei.

Kva er Lesson Study? Lesson Study er ein japansk metode der lærarar i fellesskap planlegg ei undervisningsøkt, observerer undervisninga i klasserommet og seinare analyserer gjennomføringa i fellesskap. Lærarane arbeider i smågrupper og diskuterer læringsmål for ei økt eller ein periode, og planlegg undervisning etter grundige vurderingar om korleis ein best kan nå målet. Etter planlegginga gjennomfører éin av lærarane undervisningsøkta medan dei andre i gruppa er observatørar. Det sentrale i observasjonen er den planlagde undervisninga og læringsutbyttet til elevane. Lesson Study er eit systematisk læringsarbeid der ein granskar eiga undervisning, og målet er at elevane skal få større læringsutbytte. Det som er heilt sentralt i metoden, er at ein, etter at prosjektet er gjennomført, skal dele erfaringane sine med resten av avdelinga eller med heile skulen. MÅL Planleggje

Formidle

Repetere

Utføre og observere

Diskutere og raffinere

aktuelt lb # 2-18

Manglende rutiner skaper frafall AV | Barbro Alstad og Ronny Olsen, rådgivere, Bodin videregående skole

Flere land opplever at grupper av unge personer faller utenfor både arbeidsliv, utdanning og annen form for opplæring. Denne gruppen ungdom benevnes internasjonalt som NEET (Not in Employment, Education or Training), og er i vekst også i Norge. Helsedirektøren karakteriserte i sin årstale i 2017 frafall fra videregående opplæring som «Norges største helseutfordring», og satte dermed fokus på at bekjempelsen av dette fenomenet må få oppmerksomhet fra flere instanser.

DE SISTE ÅRENE er det blitt tatt grep

både nasjonalt og lokalt for å minske frafall fra videregående opplæring. Fra vårt ståsted i videregående skole kjenner vi best til tiltakene som er satt i verk tilknyttet utdanningssektoren, og vi registrerer med glede at tiltakene virker; færre elever faller fra, og gjennomføringen øker. Det er ingen tvil om at økt fokus på denne utfordringen medfører positive resultater, og det er derfor ekstra gledelig at fylkestinget nylig ga sin tilslutning til «Nordlandsmodellen». Dette er en strategi med visjon om at alle som påbegynner videregående opplæring skal gjennomføre. I tillegg skal andelen som fullfører med bestått resultat økes, og alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. I samme fylkesting ble det også vedtatt at tilbudet i elev- og lærlinge tjenestene skal være uavhengig av skolevalg og skolestørrelse, det vil si at elevene i alle de videregående skolene i Nordland skal motta et tilnærmet likt tilbud. Tiltakene nevnt ovenfor er, naturlig nok, i stor grad rettet mot forhold tilknyttet fylkeskommunale oppgaver og videregående skoleverk. Alle ungdommer har rett til videregående opplæring, og denne delen av utdanningssystemet er fylkeskommunens ansvar. Imidlertid er grunnskolen et kommunalt ansvar, og det er dermed nødvendig med et felles perspektiv på

forberedelsene til videregående opplæring hvis målene ovenfor skal nås. Etter vårt syn er det spesielt viktig å fokusere på to forhold videre: 1. Større likhet i rutiner i overgangsarbeidet mellom grunnskole og videregående opplæring 2. Organiseringen av faget Utdanningsvalg i grunnskolen Slik situasjonen er nå, registrerer vi at elever som kommer fra grunnskolen, har ulik kompetanse om og i ulik grad er forberedt til videregående opplæring. Det fremstår som om forberedelsene til dels er personavhengige, og preges av om du som elev i grunnskolen har «vært heldig» med skolen, rådgiver og det etablerte samarbeidet med den videregående skolen på ditt hjemsted. Valg av videregående opplæring er en vanskelig oppgave, og det er særs viktig at ungdommen mottar den veiledning som er nødvendig for å foreta valget. Skoleforskere er samstemte i oppfatningen av at foreldreengasjement er viktig, og at det derfor bør informeres og oppmuntres til dette. Mange foresatte gir også uttrykk for at de ikke opplever å ha nødvendig kunnskap og forutsetninger for å bidra i veiledningen av egne barn på dette området. Rådgiverne i grunnskolen gjør en god jobb, men vi mener det er i alles interesse at videregående skole deltar i et forpliktende samarbeid med grunnskolen om disse oppgavene for å kvalitetssikre

en best mulig veiledning av den enkelte elev. Fremfor alt er det viktig å innse at valg av «riktig» videregående opplæring er utfordrende for den enkelte, og at dette derfor er en modningsprosess over tid. Veiledningen frem mot valg av videregående opplæring bør derfor starte på et tidlig tidspunkt, både i forhold til elevene og i forhold til involvering av de foresatte i prosessen. Utdanningsvalg, populært kalt UDV, er siden 2006 et obligatorisk fag i grunnskolen. Faget består av 110 timer i løpet av 8.–10. trinn. Faget skal gi elevene kompetanse i å ta personlige valg, gi innsikt i videregående opplæring, utdanning og yrker, samt kjennskap til arbeidslivet. Hver enkelt skole har stor frihet til å organisere undervisningen. Dette innebærer blant annet at skolene selv bestemmer hvordan opplæringen legges opp og hvordan totalt timetall skal fordeles på de ulike årstrinn, og om timer brukt i den såkalte «arbeidsuka» på 9. trinn regnes med eller ikke i ovennevnte timetall. Hver enkelt skole står også fritt til å bestemme om skolen skal ha en fagkoordinator med hovedansvar for faget, og i hvilken grad rådgiver skal involveres i faget. På lik linje med at tilbud i videregående opplæring skal være uavhengig av bosted, bør ikke systematikken i arbeidet med utdanningsvalg i grunnskolen også være det? Både de manglende føringene for UDV og manglende kompetansekrav

lb # 2-18 aktuelt

gir utfordringer. For å undervise i faget er det ingen krav om relevante studiepoeng. For samtlige fag ellers, utenom valgfag, er det i ungdomsskolen kompetansekrav om minimum 30–60 studiepoeng. Vi erfarer at lærere i UDV derfor har begrenset kompetanse i faget, da det heller ikke er vektlagt i lærerutdanningen. Mulighetene for videreutdanning er et relativt ferskt tilbud, og studietilbudet er begrenset. Det er behov for en utvidet og solid kompetanse blant lærere i å håndtere arbeidsoppgavene tilknyttet faget. Det kan by på utfordringer å holde seg oppdatert på den kontinuerlige utviklingen i videregående opplæring, noe som kan føre til at utilstrekkelig eller feilaktig informasjon formidles til elevene. I noen tilfeller har vi også regis-

trert at det er lite samhandling mellom undervisningen i faget og rådgivers arbeid på området. En felles regional plan for organiseringen av faget, tett knyttet opp til rådgivers arbeid med karriereveiledning, vil sikre et likt tilbud. Samtidig vil dette medføre en kvalitetssikring av undervisningen, og vil bidra til at elevene i større grad ser en tydelig sammenheng mellom faget, karriereveiledningen og valg av videregående opplæring. Økt kunnskapsnivå om vgs, skolehverdagen og fremtidig arbeidsliv hos elever vil gi reduksjon i antall feilvalg, omvalg (elever som bytter utdanningsprogram), og elever som avbryter sin påbegynte opplæring. Mange lar seg overraske over at det ikke er etablerte felles rutiner for overgangsarbeid grunnskole – vide-

regående opplæring og utdanningsvalg i Nordland. Vi vet at overganger er en risiko, og det vil derfor være formålstjenlig med systematiske og kvalifiserte rutiner som innebærer en samhandling mellom skolenivåene. Alle elever med tilhørende foresatte i grunnskolen bør uavhengig av bosted og skolevalg oppleve de samme forberedelsene til videregående opplæring og motta et likt tilbud også på dette området. Vi foreslår derfor at det etableres felles rutiner og struktur for overgangsarbeidet i Nordland, og at det tilstrebes større likhet i undervisningen og organisering av UDV-faget sett i lys av overgangsarbeidet. Dette er et tiltak som ikke nødvendigvis vil medføre kostnader ut over den tiden det tar å lage en overordnet plan.

Nytt undervisningstilbud: “Min historie - Personlige fortellinger fra og om 22. juli” 22. juli-senteret ønsker elever og lærere velkommen til vårt nyeste undervisningstilbud “Min historie Personlige fortellinger fra og om 22. juli”. Tilbudet retter seg mot skoleelever og studenter fra 9. trinn og oppover.

I undervisningen får elever møte mennesker som på ulike måter opplevde 22. juli på nært hold. Møter mellom vitner og skoleklasser er en sterk måte å formidle historiene fra 22. juli på. Men ved å lytte til de berørtes historier, og komme i dialog med vitnene, får elevene mulighet til å være aktører i vår felles minneprosess og utvidelsen av den offentlige, demokratiske samtalen om 22. juli. De personlige historiene legger til rette for diskusjon og refleksjon rundt terror og tilgrensende tematikk, og berører spørsmål knyttet til alt fra radikalisering, politisk engasjement, demokrati og sikkerhet, til mental helse og historiebruk. Informasjon om undervisningens relevans og læringsverdi samt praktisk informasjon om hvordan din skole kan bestille et besøk, finner du på våre hjemmesider: www.22julisenteret.no

juridisk talt lb # 2-18

Tilsetting av lektorstudenter Kan rektor fritt ansette lektorstudenter i fast stilling selv om de ennå ikke har avlagt og bestått siste eksamen? KS og Utdanningsdirektoratet er uenige.

VI ER NÅ inne i den delen av året hvor det gjøres mange anset-

Leder av juridisk kontor Nina Sandborg n.s@norsklektorlag.no

telser på skolene. Mange lektorstudenter som er i siste studiesemester søker sin første lektorjobb. For å ha en jobb å gå til idet skoleåret starter opp i august, må de søke jobb før de har fullført studiet og kan dokumentere at de har bestått eksamen. Det har vært diskutert hvordan opplæringslovens § 10–1, krav om kompetanse ved tilsetting av undervisningspersonell, er å forstå i disse tilfellene. Visma Veilederen har skrevet om problemstillingen, og de innhentet en uttalelse fra Utdanningsdirektoratet i juni 2017. Utdanningsdirektoratet mener at det er tidspunktet for vurderingen og tilsettingsvedtaket som er avgjørende, ikke tiltredelsestidspunktet. Det betyr at man må ha fullført utdannelsen, og siste eksamen må være bestått, for å kunne tilsettes i en fast stilling for undervisning i skolen. KS, derimot, mener at det avgjørende tidspunktet for vurderingen er når man begynner i stillingen, altså tiltredelsestidspunktet. Den 5. mars 2018 publiserte KS Advokatene en ny artikkel på ks.no: «Om tilsetjing av lærarstudentar. Kan kommunane gå til fast tilsetjing av lærarstudent med den føresetnaden at utdanninga er fullført på det tidspunkt ein tar til i lærarstillinga?» Det korte svaret fra KS Advokatene er ja. Lektorstudenten som har avsluttende eksamen til sommeren, skal vurderes på lik linje med andre søkere som fyller vilkårene for fast tilsetting etter opplæringsloven § 10–1, dersom tidspunkt for oppstart i stillingen er etter at utdanningen er fullført. Dersom lektorstudenten tilsettes med den forutsetning at eksamen fullføres og bestås, er denne avtalen bindende dersom forutsetningen oppfylles. Hvis ikke, så kan arbeidsgiver enten gå bort fra avtalen eller ansette midlertidig etter opplæringsloven § 10–6. Slik midlertidig ansettelse er bare mulig dersom det ikke er andre søkere som fyller kompetansekravene og ellers er egnet for stillingen. I dette spørsmålet er altså Utdanningsdirektoratet og KS ikke enige, noe som er juridiskfaglig interessant for en som meg. Men det er problematisk for våre lektorstudenter, som er på vei ut i en yrkeskarriere og selvfølgelig ønsker seg fast stilling. Konsekvensen av Utdanningsdirektoratets

Lektorlagets tillitsvalgte bør være oppmerksomme i ansettelsesprosesser av lektorstudenter i vår.

forståelseer at man som nyutdannet lektor til sommeren kun kan få midlertidig ansettelse fra skolestart i august hvis det ikke er andre søkere som fyller kompetansekravene. Man kan heller ikke være med å konkurrere om de faste stillingene som utlyses om våren. I denne saken er jeg enig med KS Advokatene i deres tolkning av de bestemmelsene som kommer til anvendelse ved tilsetting av lektorstudenter som er i ferd med å avslutte sin utdanning og som søker sin første jobb. Jeg oppfordrer Lektorlagets tillitsvalgte til å være oppmerksomme i ansettelsesprosessene, slik at lektorstudentenes søknader ikke legges til side med feil begrunnelse.

Høyere sikkerhet gir lavere rente Nyhet!

1,89 % * Boligkreditt 45 %

* pr. 05.04.2018. Eff.rente 1,95 %, 2 mill., o/25 år, Totalt 2 524 617

Boligkreditt 45 % er et fleksibelt rammelån på inntil 45 % av boligens verdi. Du kan bruke akkurat så mye av lånet du trenger til enhver tid. Betale ned når du vil, og så mye eller lite du vil. Og du betaler kun rente for den delen av rammen du bruker. Trygghet over tid. Som medlem i Norsk Lektorlag og kunde i Danske Bank får du alltid gode betingelser både på lån og sparing, blant annet Boligkreditt 60 % og Boliglån 80 % til 1,99 %** nominell rente. I tillegg til gullkort, reiseforsikring og kanskje Norges beste drivstoffrabatt. Samme betingelser gjelder også for din ektefelle/samboer. ** pr. 05.04.2018. Eff.rente 2,06 %, 2 mill., o/25 år, Totalt 2 553 706

danskebank.no/lektorlaget

Boligkreditt

45 %

leserinnlegg lb # 2-18

Arne Jørgen Løvland

Vågsbygd videregående skole, e-post: arlo@vaf.no

Er Nye Digitale Læreverk Alfa og omega? JEG SKAL IKKE slå meg til talsmann

for at digitale tekster eller læreverk er framtida. En rekke undersøkelser viser at lesing på skjerm ofte kan favorisere de gode leserne, og gi de svake problemer. Likevel viser det seg at også for de gode leserne er det å lese tekster på papir, å foretrekke – iallfall målt opp mot et forståelsesaspekt1. All utvikling krever tilpasning, og kanskje er det prematurt å forske på forståelsen nå? Jeg skal heller ikke slå meg til talsmann for at analoge tekster eller læreverk er framtida. Personlig balanserer jeg lesinga – retting av elevtekster og laging av undervisningsopplegg foretrekker jeg digitalt, mens ei avis eller ei bok helst er analog. Når det kommer til lærebok, er jeg derimot sikker på at analoge verk ikke er framtida. Jeg tror heller ikke digitale læreverk, som vi kjenner dem i dag, er framtida. Forlagene er for opptatte av å tjene det samme på ei papir- som digital lærebok. Da blir det en analog hybrid som ikke fungerer noen steder. Til det går utviklinga for fort, opplegga utdateres og forlaga arbeider for seint og er for konservative. Jeg klarer ikke å finne relevant forskning som konkret har sett på læringsutbyttet mellom analoge og elektroniske lærebøker. Selv har jeg

skrevet flere lærebøker, både analoge og elektroniske – og det som slo meg da jeg jobba med den digitale varianten, var at alt for mye kan klikkes hurtig igjennom uten at det fester seg nevneverdig læring til klikka. I den blågrønne regjeringas politiske plattform står det at de vil gjennomføre fornyelsen av Kunnskapsløftet og sikre mer dybdelæring, relevant innhold, forenkling […]2. Jeg er rimelig sikker på at de orda ikke involverer ei spesielt stor satsing på analoge læreverk, men at de tenker digitale. Det betyr at det må satses mer på å bevisstgjøre lærerne. Det er bare via dem at de digitale ressursene blir en ressurs for dybde-, og ikke overflate-læring. Videre i den blågrønne regjeringas politiske plattform slås det fast at digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene alle elever skal beherske når de fullfører skolen. For å sikre at dette er mulig i skoleverket, og se til at ungdom får mer kunnskap om og bedre forståelse for IKT, skriver de at de vil legge til rette for et åpent og tilgjengelig digitalt læremiddelmarked for elever, lærere, skoleeiere og læremiddelprodusenter, som stimulerer til mangfold og utvikling av smarte digitale læremidler3. Jeg forstår godt hvorfor de formulerer seg sånn, for også de ser for seg at

det må komme ei endring av måten de tradisjonelle forlaga jobber på. Formuleringa smarte digitale læremidler er i så måte en nøkkelfaktor. Uten at jeg vet hva de grønnblå tenker, håper jeg det er noe som omhandler databaser der vi kan plukke bakgrunnskunnskap, oppgaver, spørsmål til tekster, undervisningsopplegg og elev- eller modelltekster til fri bruk i undervisninga. Noe av det første jeg ber mine elever om, er å gå på biblioteket og levere tilbake læreboka i norsk. Jeg lager alle opplegg selv, henter tips og ideer hos kolleger og tenker sjøl ut nye måter å angripe stoffet på. Som med all undervisning er noe vellykket, mens andre deler blir bearbeida eller skrota. Noen av de mest kreative opplegga lager jeg sammen med andre – gjerne tverrfaglig – nettopp for å trigge dybdelæringa. Også fylkene hadde i sin tid en drøm om et smart digitalt læreverk – NDLA. Gratisalternativet som skulle ta opp konkurransen med forlaga nærmer seg et forbruk på én milliard kroner! Tenk hvor ufattelig mye godt innhold vi kunne fått for den summen? KS varsler at nå vil også kommunene satse! Sett i lys av det ufattelige pengesluket, grenser satsinga til galskap. Det at Utdanningsdirektoratet har gitt finansiell støtte på hundrevis av

lb # 2-18 leserinnlegg

For barneskolens del er det utvikla en rekke gode didaktiske og pedagogiske programmer og læreverk som er viktige for innlæringa. Beveger vi oss derimot oppover i skoleslaget, er det kreative lagt på hylla til erstatning for skanna varianter av papirlæreboka.

millioner til forlag, private institusjoner og andre miljøer som utvikler og produserer læremidler4, har vært viktig. Blant annet for barneskolens del er det utvikla en rekke gode didaktiske og pedagogiske programmer og læreverk som er viktige for innlæringa. Beveger vi oss derimot oppover i skoleslaget, er det kreative lagt på hylla til erstatning for skanna varianter av papirlæreboka. Nå som det skal utarbeides nye læreplaner i videregående skole, vet jeg at flere forlag allerede har satt ned arbeidsgrupper for å lage nye lærebøker. Jeg vet at de kommer til å presentere nye papirbøker og skanna elektroniske varianter som har akkurat like kort levetid som minnet etter en dårlig fotballkamp. Håpet må være at noen tør å tenke utenfor boksen, kjøper inn tekster og får lærere til å lage og vedlikeholde

opplegg som justeres og korrigeres etter hvert som verden endrer seg. Det er jo dette argumentet forlaga bruker for å selge inn sine rimelige, oppdaterte og «smarte» digitale læreverk. Ikke er de smarte, ikke blir de oppdatert, og ikke er de billige – det er egentlig det samme gamle i ny innpakning.

Noter 1 Det fins en rekke internasjonale og nasjonale undersøkelser, som Forskning. no og Universitetet i Stavanger https:// forskning.no/2017/09/vi-overvurdererhvor-godt-vi-leser-pa-skjerm/produsert-og-finansiert-av/universitetet-istavanger eller Foreningen les eller Lesesenteret http://foreningenles.no/ forskning/svake-lesere-sliter-pa-skjerm

2 «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre», side 58 3 «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre», side 59 og 60 4 https://www.udir.no/om-udir/tilskudd-til-laremidler/

leserinnlegg lb # 2-18

Odd Gaare

Spesialrådgiver hos fylkesutdanningssjefen i Troms

Utdanning i maskinlæringens tid Ungdommer som denne våren avslutter sin videregående opplæring med studiekompetanse, skal snart søke til høstens universitetsstudier. Hvilke råd skal så de høre på? Den høye endringstakten i samfunnsutviklingen tvinger oss til å reflektere over utdanningstilbudene i et fremtidsperspektiv.

PÅ NHOS ÅRSKONFERANSE 2018 hev-

det konsernsjef i DnB, Rune Bjerke, at banken var på leting etter teknologikompetanse, men at endringstakten i bransjen er så høy at han ikke vet sikkert hva han skal se etter. Videre fremholdt Bjerke at «for å få jobb hos meg om 10 år er det viktigste å være nysgjerrig på ny teknologi. Den utdanningen de unge får i dag blir fort utdatert, og er egentlig gammel om 3–5 år».

Lærende maskiner erstatter menneskelig tanke- og arbeidskraft Konsernsjef Bjerke forutsetter da at DnB fortsatt baserer driften av teknologiske systemer på menneskelig arbeids- og tankekraft. Den fremtiden han myser mot, er imidlertid en epoke i menneskets historie som teknologiekspertene Andrew McAfee og Eric Brynjolfsson har definert som The Second Machine Age i boken med samme navn (2014). Ved hjelp av kunstig intelligens kan datasystemene samle inn og analysere enorme mengder data om menneskers handlingsmønstre og preferanser. På selvstendig grunnlag kan så de samme systemene fatte intelligente beslutninger og foreta rasjonelle handlinger. I det teknologistyrte samfunnet er mennesket definert som det svake ledd

i de selvkjørende systemene det selv har skapt: Det beste er å la teknologien alene styre de tekniske produktene og de sosiale og økonomiske systemene den inngår i.

Koblingen mellom utdanning og arbeid svekkes Utviklingen medfører begrenset bruk for arbeidstakere innenfor stadig flere sektorer. Døgnet rundt kan maskiner og datasystemer gjøre arbeidet raskere, billigere og mer presist enn det mennesker kan. Et klassisk eksempel på hvordan ny teknologi overkjører gammel, er fotovirksomheten Kodak. I 1988 hadde konsernet 145 000 ansatte, et antall som i 2004 var redusert til 15 000. Bildedelingstjenesten Instagram betjente på sin side millioner av mennesker med 30 ansatte i 2012, skriver den tyske historikeren Philipp Blom i sitt store essay Was auf dem Spiel steht (2017). Så langt er det arbeidstakere med lavt utdanningsnivå som har vært mest utsatt for automatisering av virksomheter. Det å ha høyere utdanning vil imidlertid ikke garantere for deltakelse i arbeidslivet, slik situasjonen var på siste halvdel av forrige århundre. Den gang kunne høy utdanning og hardt arbeid være en sikker vei til fast arbeid og inntekt, og gode levekår derav.

Høyere utdanning gir ingen jobbgaranti Når sjefslegen i onkologi ved Allgemeiner Krankenhaus i Wien skal beskrive den beste kreftlegen, er det den legen som har lest mest og som har det beste systemet for å hente ut og analysere informasjon fra alle tilgjengelige studier og publikasjoner, skriver Philipp Blom. Denne spesialisten kjenner alle nye medikamenter, prosedyrer, diagnoseteknikker – i tillegg til å ha full innsikt i den aktuelle pasientens medisinske tilstand og historie – og kan benytte alt dette samtidig for å gi den riktige behandlingen. Denne kreftlegen er ikke et menneske, men en maskin eller et system av maskiner. Resultatet av at de selvlærende maskinene og robotene også inntar de mest forsknings- og kunnskapsintensive fagområdene, vil være stigende arbeidsledighet også blant arbeidsføre med høyere utdanning.

Rune Bjerkes problem er hans snevre fremtidsperspektiv Konsernsjef Bjerke leter etter teknologi kompetanse, men vet ikke hva han skal se etter. Mye tyder på at han leter på feil sted: Det er ikke arbeidstakere med fremtidsforberedt utdanning han

lb # 2-18 leserinnlegg

søker, men lærende maskiner og systemer som kan erstatte slike. I en anekdote skal en annen fremtidsorientert konsernsjef, Henry Ford II, ha gått en runde i fabrikklokalet med produksjonsformannen for å ta første generasjons samlebånd-roboter i nærmere øyesyn. Ford II spør så formannen om hvordan han vil sikre at robotene effektiviserer produksjonen. Han får et skarpsindig svar med klangbunn i bestefar Henry Ford Is suksess med å øke så vel produksjon som merverdi av denne, ved å tilby arbeiderne en lønn som var høy nok til at de selv kunne kjøpe biler: «Og hvordan vil du få robotene til å kjøpe biler?»

Hva slags utdanning trenger vi i et slikt fremtidsperspektiv? Med til dette bildet hører at introduksjon av ny teknologi i arbeidslivet i seg selv medfører nye arbeidsplasser. Det som imidlertid er innlysende, er at fremtidens arbeidsliv krever langt færre hender og hoder i arbeid. I Philipp Bloms scenario vil en fremtidsorientert utdanning måtte forberede dagens barn og unge på det som i min generasjon forstås som det å være til overs. Å være til overs vil da si at man ikke skal bruke hender og hode i et inntekts- og meningsgivende arbeid. Penger til livsopphold er foreslått sikret gjennom en garantert minsteinntekt, en såkalt «borgerlønn».

Borgerlønnen gir imidlertid ikke mening til en tilværelse uten arbeid. Dette åpner for en nytenkning omkring utdanning: Bør ikke utdanningstilbudene orienteres sterkere mot livskvalitet i et fremtidssamfunn med begrenset bruk for deltakelse og innflytelse fra dagens barn og unge?

Resultatet av at de selvlærende maskinene og robotene også inntar de mest forsknings- og kunnskapsintensive fagområdene, vil være stigende arbeidsledighet også blant arbeidsføre med høyere utdanning.

generalsekretæren lb # 2-18

Medlemsutvikling – foryngelse Norsk Lektorlag har passert 20 år, og da er det naturlig å gjøre seg noen tanker om medlemsutviklingen. Like etter at vi var blitt medlem av Akademikerne i 2001, snakket vi om at når vi passerte 2000 medlemmer, var vi definitivt liv laga. Nå er vi på vei mot 6 500 medlemmer, og selv om det ikke gir grunn til å påberope seg evig liv, viser i hvert fall utviklingen at de som etablerte Norsk Lektorlag i 1997, gjorde det helt riktige. Vi har blitt en fagforening å regne med, en fagforening som er en tydelig og representativ stemme for lektorene. General sekretæren har ordet Otto Kristiansen

I EN TID da mange fagforeninger opplever nedgang i

medlemstallet, er det gledelig å registrere at vår jevne vekst fortsetter. Vi har gjennomgående vokst med ca. 10 % hvert år siden 2001, og det er det få andre fagforeninger som kan skryte av. På grunn av berørte fagforeningers ulike opptreden i striden om arbeidstidsavtalen i 2014 fikk vi et rekordår med 20 % vekst, hvorav svært mange nyinnmeldte kom fra en av konkurrentene som «tro feil» tidlig i striden.

Lektorutdanning = Lektorlaget Ekstra gledelig er det at vi til forskjell fra flere andre fagfor eninger ikke opplever en «forgubbing/forkjerring». Tvert imot, gjennomsnittsalderen i Norsk Lektorlag har sunket betraktelig de senere årene og er i dag 41 år. En viktig årsak er den store veksten i antall studentmedlemmer. Vi har drevet en bevisst og målrettet rekruttering ved de ulike lektorutdanningene, og det ser vi nå resultatet av. I den forbindelse tillater jeg meg å bruke et begrep fra markedsføringens verden: Navnet vårt, Lektorlaget, har vist seg å være en meget god merkevare. De som studerer ved lektorutdanningene, er lektorstudenter som ser sin lektoridentitet best ivaretatt av Lektorlaget. Det er all grunn til å takke dem som tok striden om navnet Norsk Lektorlag da det daværende Lærerforbundet saksøkte oss for navnevalget i 1997.

Lektorstudentene Det jevnt økende antall studenter var årsaken til at Landsmøtet 2017 vedtok å organisere Lektorstudentene som en egen sideorganisasjon innenfor Norsk Lektorlag med lokale avdelinger på studiestedene, eget nasjonalt årsmøte og eget nasjonalt styre. Dessuten er lektorstudentene sikret fem egne delegater på Landsmøtet. Vi er nå godt etablert ved lektorutdanningen på seks universiteter og fortsetter oppbyggingen. Like etter påske samles representanter for Lektorstudentene ved disse seks

lektorutdanningene i Oslo for å formalisere den nye strukturen og utarbeide vedtekter. Når det første formelle årsmøtet for Lektorstudentene er avviklet og et styre valgt, kan vi slå fast at Lektorstudentene er formelt operative. Riktignok gir ikke studentveksten utslag i økonomien nå, men fordi vi ser ut til å beholde mange av studentene når de blir yrkesaktive, vil det rekrutteringsarbeidet vi gjør i dag, gi økonomisk uttelling om relativt få år.

En fagforening for fremtiden Som nevnt ovenfor, er det flere fagforeninger som preges av et voksende antall pensjonistmedlemmer. Ikke noe galt sagt om pensjonister, men fremtiden til en fagforening ligger i den andre enden av aldersskalaen. Det er på sin plass å nevne at en av våre større konkurrenter ved inngangen til 2018 hadde 11 prosent studenter og 20 prosent pensjonister. I Norsk Lektorlag utgjør i dag pensjonistene 10 prosent og studentene 21 prosent. Andelen disse to medlemskategoriene utgjør av medlemsmassen er med andre ord helt motsatt i denne sammenligningen. Det er greit å slå i bordet med at man har 174 000 medlemmer, men da bør det ikke glemmes at drøyt 35 000 av disse ikke lenger er yrkesaktive. Jeg er svært glad for å administrere en fagforening som vokser vesentlig mer i fremtiden

lb# 2-18 generalsekretæren

En av våre større konkurrenter hadde ved inngangen til 2017 11 prosent studenter og 20 prosent pensjonister. I Norsk Lektorlag utgjør i dag pensjonistene 10 prosent og studentene 21 prosent.

enn i fortiden, og når konkurrenten økte med drøyt 2 %, mens vi økte med drøyt 8 %, er det all mulig grunn til å se lyst på fremtiden.

Pensjon Det foreligger nå en fremforhandlet løsning til ny offentlig tjenestepensjon. Partene ble på sentralt nivå enige natt til 3. mars, og i månedene som følger skal avtalen behandles internt i de fire hovedorganisasjonene, og svarfristen er 1. juli. Avtalen gjelder for Statens pensjonskasse (SPK), og ved aksept 1. juli vil Stortinget følge opp med en lovendring. Avtalen omfatter det store flertallet av våre medlemmer; undervisningspersonalet beholdt medlemskapet i SPK da de ble overført til det kommunale tariffområdet i 2004. Medlemmer ansatt i statlig tariffområde og i helseforetakene er også omfattet. Dersom avtalen blir sanksjonert, vil pensjonsordningen i KLP, som er en del av den kommunale tariffavtalen, bli endret, sannsynligvis i mellomoppgjøret 2019. I Akademikerne skal tre av forhandlingsutvalgene, Akademikerne kommune, Akademikerne stat og Akademikerne helse, behandle og ta stilling til avtalen, før styret gir sitt svar på vegne av Akademikerne. Norsk Lektorlag er representert i alle de tre nevnte utvalgene, og før vi tilkjennegir vårt syn der, skal avtalen behandles internt i vår organisasjon. Vi vil bestrebe oss på å gi medlemmer og tillitsvalgte best mulig informasjon om avtalen, og sentralstyret vil søke råd hos fylkeslederne både når det gjelder avtalens innhold og prosessen for behandlingen av den.

Det har lenge vært politisk enighet om at en ny pensjonsavtale skal motivere arbeidstagere til å stå lenger i arbeid, og det legger den nye avtalen opp til. Men det er ikke tvil om at det er både plusser og minuser ved avtalen med tanke på hvordan den treffer våre medlemmer. Disse vil det bli redegjort for, så vil den organisasjonsmessige behandlingen vise hvor Norsk Lektorlag lander. Avtalen er tilgjengelig på vårt nettsted sammen med utdypende forklaringer og regneeksempler.

Hovedtariffoppgjør I en tid da stadig flere snakker om å «hoppe etter ruccola», er det ikke usannsynlig at en del ikke lenger forbinder «vårens vakreste eventyr» med Holmenkoll-stafetten. Men det er å håpe at de i hvert fall kobler det til de årlige tariffoppgjørene, som nok «ødelegger» deler av våren for de involverte. Torsdag 5. april startet formelt forhandlingen i det statlige tariffområdet. 11. april starter forhandlingene i KSområdet og Oslo kommune. I skrivende stund er ikke forhandlingene i det såkalte frontfaget ferdige, og de vil tradisjonen tro legge en mal for oppgjøret i stat og kommune. Rammen for årets oppgjør er stipulert til å bli ca. 2,9 %. I det tariffområdet som omfatter de fleste medlemmene, KS-området, utgjør overheng og glidning (det vil si tillegg som virker inn i 2018) ca. 1,9 %, så det sier seg selv at det blir lite å forhandle om, også i år. I Oslo kommune utgjør overheng og glidning 0,9 %, så her er det litt mer å forhandle om.

I staten er tallene foreløpig ikke klare. Men vi skal uansett gjøre vårt for at resultatet blir best mulig for medlemmene, og i den forbindelse vil vårt hovedkrav bli kollektiv lokal lønnsdannelse, som ikke må forveksles med dagens pott-forhandlinger slik mange kjenner dem.

Årsmøter og lokale kurs Vi er nå inne i høysesongen for årsmøter i fylkeslagene, og da kan vi med rette snakke om vårens vakreste eventyr. For oss fra sentralt hold som blir invitert til årsmøtene, er det alltid en glede å møte engasjerte medlemmer og tillitsvalgte. Dessuten gir det oss nyttig innsikt og verdifulle tilbakemeldinger når det gjelder den politikken vi fører. Flere av årsmøtene blir kombinert med kurs for tillitsvalgte, og dette har vi gode erfaringer med. Det bidrar til større oppslutning om årsmøtene og gjør det mulig på en økonomisk forsvarlig måte å dekke kostnadene til reise, bespisning og eventuell overnatting. Den positive utviklingen jeg beskrev innledningsvis, er først og fremst et resultat av godt lokalt arbeid og god synliggjøring av Norsk Lektorlag lokalt. I så måte bekreftet årsmøtene det solide arbeidet våre fylkesledere og andre lokale tillitsvalgte gjør. Det lover godt for den videre utviklingen av foreningen.

aktuelt lb # 2-18

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

3. Hvilket Ibsen-stykke fra 1882 baserte Steven Spielberg sin klassiker Haisommer på? 4. Hvem presenterte begrepet «Ondskapens banalitet» om rettssaken til Adolf Eichmann? 5. Hva er det såkalte «Monty Hallproblemet»? 6. Hvilken lov er det som sier at strømmen gjennom en metallisk leder med konstant temperatur er proporsjonal med den elektriske potensialforskjellen (spenningen) over den. 7. Hvem vant Paradise Hotel 2017? 8. Hvem av Brontë-søstrene var det som skrev Jane Eyre? 9. Hvilket parti representerer Angela Merkel?

10. Hvor mange innbyggere er det i Frankrike? 11. Hva kaller man prinsippet om at regjeringen skal utgå fra flertallet i Stortinget? 12. Hva heter det største tettstedet i Valdres? 13. Hvilken statsrådspost har Iselin Nybø? 14. Hvilken høytstående NS-politiker hadde samme navn som en norsk forfatter fra den litterære epoken realismen? 15. Hvem vant VM i fotball i 2015? 16. Hva heter de tre barna til Mette-Marit? 17. Hva betyr det latinske uttrykket Repetitio mater studiorum est? 18. Hvilket klesplagg har det samme navnet som en spansk dans? 19. Hvilke tre norske byer starter på N?

Svar

2. Hvilken ordklasse tilhører ordene og, eller, men og for?

11. Parlamentarisme 12. Fagernes 13. Forsknings- og utdanningsminister 14. Jonas Lie 15. USA 16. Marius Borg Høiby, prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus 17. Repetisjon er all lærings mor 18. Bolero 19. Namsos, Narvik og Notodden 20. Akershus, Østfold og Buskerud

1. Hva heter presidenten i Tekna?

1. Lise Lyngsnes Randaberg 2. Konjunksjoner 3. En folkefiende 4. Hannah Arendt 5. Et kjent matematisk problem som bygger på sannsynlighet i gameshowsammenheng. 6. Ohms lov 7. Kevin René Gustavsson og Martine Lunde 8. Charlotte 9. CDU 10. 66,5 millioner

20. Hvilke fylker skal slås sammen til Viken?

Populære kurs Lektorstudentane i Bergen og Trondheim arrangerte kvar sitt svært populære jobbsøkjekurs tidlegare i år. KURSHALDAR SVERRE HAUGEN var på

begge kursa, og heldt inspirerande foredrag om korleis ein skal presentere CV, søknad og seg sjølv på ein god måte. På kurset fekk deltakarane nyttig hjelp til å stille seg sjølv grundige og gode spørsmål for å klargjere motivasjon for ein jobb og for å skaffe seg sjølvinnsikt. Kursa er lagt opp slik at dei skal ha spesiell relevans for lektorstudentar, og oppslutninga tilseier at dette er eit kurs som treffer godt.

Stappfullt auditorium på Gløshaugen på NTNU.

Interesserte tilhøyrarar på Universitetet i Bergen.

lb # 2-18 spørsmål og svar

Juridisk rådgiver: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Rådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Rådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg Japansk på topp Jeg er snart ferdigutdannet lektor på det femårige lektorprogrammet. Dersom jeg tar 60 studiepoeng i japansk, blir jeg da lektor med tilleggsutdanning? SVAR:  Kravet for å bli innplassert i stillingskoden lektor med tilleggsutdanning er minst 360 studiepoeng inkludert mastergrad og PPU. Så lenge du har minst ett relevant undervisningsfag, er det uten betydning hva de resterende studiepoengene inneholder når du blir ansatt. Dersom du tar videreutdanning etter at du er ansatt, er det imidlertid krav om at faget du tar, må være relevant for å endre stillingskode.

Tonje

Fordel som intern søker? Jeg har en 50 % stilling på en skole og ønsker nå å søke en utlyst deltidsstilling på samme skole. Hvis jeg får denne stillingen, vil jeg til sammen ha en 100 % stilling. Jeg har undervisningskompetanse i det faget det er behov for, men ser i søkerlisten at det er flere søkere som er bedre kvalifisert enn meg. Har jeg som intern søker noen fordeler? SVAR: Som deltidsansatt har du en lovbestemt fortrinnsrett til utlyste stillinger forutsatt at du er kvalifisert og at det ikke innebærer en vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Det skal en del til for at arbeidsgiver med rette kan nekte deg

denne deltidsstillingen med dette som begrunnelse. Fortrinnsretten krever ikke at du er best kvalifisert, men hvis det er andre deltidsansatte med fortrinnsrett blant søkerne, må arbeidsgiver følge kvalifikasjonsprinsippet i utvelgelsen. Altså den søkeren som er best kvalifisert som vil få stillingen. Marianne

Hjelp til ikke-medlem Jeg har en kollega som trenger juridisk bistand i arbeidsforholdet, men som ikke er organisert i noen fagforening. Kan hun melde seg inn i Norsk Lektorlag og få hjelp? SVAR:  Det er dessverre slik at en fagforening ikke går inn med bistand dersom problemet i arbeidsforholdet har oppstått før man har meldt seg inn. Alle fagforeninger har en form for karenstid, som betyr at det ikke blir gitt juridisk rådgivning med sikte på å løse problemer som har oppstått før innmeldingsdato for medlemmet. I Norsk Lektorlag gis ikke juridisk rådgivning før etter tre måneders medlemskap, noe vi har til felles med de fleste andre fagforeninger. Dette er en av årsakene til at man anbefaler de fleste arbeidstakere å være organisert i en fagforening. Det følger samme prinsippet som med forsikringer, du kan ikke forsikre deg mot brann etter at huset har brent ned.

Marianne

Tillitsvalgt på medarbeidersamtale Jeg er for tiden sykmeldt, og sykmeldingen er relatert til samarbeidsproblemer i teamet jeg jobber i og at jeg opplever liten støtte fra min nærmeste leder. Jeg møter selvsagt i dialogmøter relatert til sykmeldingen min, men frykter neste runde med medarbeidersamtaler på jobben. Hvis jeg må gå i denne samtalen, ønsker jeg å ha med tillitsvalgt. Er det en mulighet? Jeg ønsker ikke å samtale med min nærmeste leder på tomannshånd, siden kommunikasjonen med denne fortsatt er anstrengt. Jeg føler dessuten at det har vært så mange møter nå om min situasjon at enda en samtale føles som en stor belastning. SVAR:  Det er nok ikke naturlig å ha med tillitsvalgt i en medarbeidersamtale. Dette skal være en fortrolig samtale mellom deg og nærmeste leder. Du kan eventuelt be om, men ikke kreve, samtale med annen i ledelsen, med begrunnelsen at du ønsker å sikre en annen vinkling enn samtalene som har vært knyttet til sykmeldingen din. En medarbeidersamtale er noe annet enn et dialogmøte, og skal ha et annet fokus. Den skal ikke inneholde andre punkter enn det den gjør for alle dine kolleger. Forbered deg til samtalen ved å gjennomgå samtalepunktene du får i innkallingen. Hvis du fortsatt er sykmeldt på det tidspunkt medarbeidersamtalen skal finne sted, ber du for ordens skyld om at den blir utsatt til du er tilbake på jobb.

Dagne

organisasjonsnytt lb # 2-18

Leder: Tone Mauritzsen Antall medlemmer: 40

Finnmark FINNMARK ER NORGES største fylke

i areal, men det minste målt etter folketall. Dette er også det aller minste fylkeslaget til Norsk Lektorlag med sine 40 medlemmer. Vel halvparten av disse har sitt arbeidssted på én av fylkets ti videregående skoler. Alta og Vadsø videregående skoler har de største medlemsgruppene. Alta videregående skole er Finnmarks største skole med rundt 1 000 elever og 200 ansatte.

Det er dessuten to statlige videregående skoler i Finnmark: De samiske videregående skolene i Guovdageaidnu/Kautokeino og Kárášjohka/ Karasjok. På grunn av de store avstandene er det mange grunnskoler med få elever og få ansatte. Hvert fjerde medlem i Norsk Lektorlag Finnmark er alenemedlem på sin arbeidsplass. Med en såpass liten medlemsgruppe skal det ikke mange nyinnmeldinger

til før man får en pen prosentvis oppgang i medlemstallet – og Finnmark Lektorlag har hatt 17 prosent økning siden 2015. Det er vedtatt av Stortinget at de to nordligste fylkene, Finnmark og Troms, skal slås sammen, men det er sterk motstand fra innbyggerne mot sammenslåingen. Fylkespolitikerne i Finnmark vil ha en folkeavstemming om sammenslåingen før sommeren.

Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Fylkesledere Akershus Lektorlag

Møre og Romsdal

Trøndelag Lektorlag

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roajo@trondelagfylke.no

Aust-Agder Lektorlag

Nordland Lektorlag

Telemark Lektorlag

Mangler per d.d. Tlf.: 24 15 50 00 post@norsklektorlag.no

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live-landfald.nielsen@t-fk.no

Buskerud Lektorlag

Oppland Lektorlag

Troms Lektorlag

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Ivar Lohne Tlf.: 416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

Finnmark Lektorlag

Oslo Lektorlag

Vestfold Lektorlag

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Hedmark Lektorlag

Rogaland Lektorlag

Vest-Agder Lektorlag

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Glenn Leraand Tlf.: 916 34 482 glle3@vaf.no

Hordaland Lektorlag

Sogn og Fjordane Lektorlag

Østfold Lektorlag

Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kine.madtzog@lektor.no

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Administrasjon

Lektorbladet

Generalsekretær

Spesialrådgiver

Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) ok@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor

Redaktør Lektorbladet

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) ns@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent

Kommunikasjonssjef

Sekretær

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidebilde: iStock Materiellfrist for Lektorbladet 2-2018 er 28.03.18 Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 29.01.18.

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tl@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

| 2017–2019

Nyvalgt sentralstyre på landsmøtet 2017. Framme fra venstre: Øystein Hageberg, Tone Mauritzsen, Anne Solbakken, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder), Rita Helgesen (leder) og Olav Myklebust (2. nestleder). Bak fra venstre: Anne Kristin Rogstad, Morten Kristensen (begge vara), Roar Johnsen og Odd Løvset.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Avsender: RMR Utposten Norsk Lektorlag, MBE 326, Sjøbergveien 32 Postboks 1 Youngstorget, 2066 Jessheim 0028 Oslo

Meld deg inn i Norsk Lektorlag Norsk Lektorlag er fagforeningen for lektorer og andre med mastergradskompetanse.

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis demonstrasjon av System X! tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Send LEKTOR <navn> og <e-post> til 1963 eller bruk bli.lektor.no

I Norsk Lektorlag får du

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X!

SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 • gode forsikrings- og bankavtalerwww.systemx.no

Journalsystemet

• en medlemsnær forening som setter lektorene først

• gratis e-post @lektor.no

for helsetjenesten i Norge

• gratis studentmedlemskap

• rabatt på digitale ordbøker – Ordnett

• Lektorbladet med relevant stoff fra skolen

• rabatt på fagtidsskrifter fra Universitetsforlaget

• juridisk hjelp ved ansettelser i skolen

     

optimal arbeidsflyt effektivt, stabilt og pålitelig system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig gode tilpasningsmuligheter Følger du oss? | fb.com/norsklektorlag relasjonsskapende og trygg leverandør