12
aktuelt lb # 1-20
Dagne Nordli Seniorrådgiver NL
Læring i senkarrieren – positive «mørketall» Arbeidstakere over 55 år er mer selektive når det gjelder å gå på kurs, enn det som er tilfelle for deres yngre kolleger. Ny forskning peker mot at godt voksne i arbeidslivet likevel i utstrakt grad driver med faglig oppdatering, men på andre måter enn gjennom formell etter- og videreutdanning.
DETTE GJELDER SPESIELT yrkesgrupper
som prester og lærere – de som i jobb hverdagen føler et krav om fortløpende å være oppdatert på globale trender og samfunnsmessige endringer ved siden av eget fag.
Fanges ikke av statistikkene Er det på tide å utvide definisjonen på hvilke aktiviteter som gir læring i senkarrieren? Svaret er ja, ifølge Dorothy Sutherland Olsen, forsker ved Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hun har ledet et norsk delprosjekt i et større internasjonalt forskningsprosjekt kalt Silver Lining omkring godt voksnes læring i arbeidslivet. Hun og forskningsmakker Tone C. Carlsten (også NIFU) har gjort noen oppsiktsvekkende funn1, presentert på Senter for seniorpolitikks forskningskonferanse i Oslo i november 2019. Om de godt voksne ikke deltar så ofte på kurs som yngre kolleger gjør, så betyr det
ifølge Olsen og Carlsten langt ifra at seniorer i arbeidslivet ikke driver med faglig oppdatering. Oppdateringen er bare mer uformell, og fanges derfor ikke opp i statistikkene, da disse bare tar med formell deltakelse i etter- og videreutdanningstilbud. Ser man altså kun på statistikken, for eksempel det årlige Norsk seniorpolitisk barometer, deltar seniorer i arbeidslivet i mindre utstrekning på kurs enn sine yngre kolleger. Deltakelsen faller allerede fra fylte femti år, for å gjøre et ordentlig dropp etter fylte 60, men det er ikke nødvendigvis fordi seniorene ikke får lov av arbeidsgiver til å gå på kurs eller fordi de ikke selv ønsker å oppdatere kunnskapene sine, ifølge NIFU-forskerne. Gjennom intervjuer med blant andre en stor gruppe prester i alderen 50 år og oppover i Den norske kirke fant forskerne at de i utstrakt grad drev med fortløpende faglig oppdatering gjennom selvstudium.
Uformelle selvstudium Det interessante i lektorlagssammenheng er at NIFU-forskerne trekker paralleller mellom det å virke som prest og det å være lærer. Begge yrkesgruppene har et krav på seg om å være oppdaterte ikke bare på egne fagområder, men også på globale trender og den generelle samfunnsmessige utviklingen. Kravet kommer både innenfra og utenfra fordi begge gruppene står i så tett kontakt med mennesker i sin yrkesutøvelse, blant annet som formidlere. Og ønsket om faglig oppdatering stopper altså ifølge NIFU-forskerne på ingen måte opp når man har fått den ikke alltid velkomne merkelappen «senior i arbeidslivet» etter fylte femti. Prestene i NIFU-forskernes undersøkelse var i alderen 55+. De rapporterte at når de i sitt virke i hverdagen støtte på problemstillinger innenfor områder der de følte de kom til kort, foretrakk de i stor grad å finne svaret selv gjennom å oppsøke relevant litteratur eller gjen-
