Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | #5-2019, 18. årgang

Rettssikkerheten og mobbeparagrafen Et subjektivt krenkelsesbegrep og krav om strakstiltak har svekket rettssikkerheten til lærere som feilaktig beskyldes for å krenke elever.

Illustrasjon: Petter Andreas Larsen/iStock

Kampen om tiden

Mer kompetansekrav

Nå starter forhandlingene om arbeidstidsavtalen i skolen. Side 30

Flertallet i befolkningen ønsker større faglig fordypning hos lærerne enn det som kreves i dag. Side 18

leder lb # 5-19

5-19

Skolepolitikk og væromslag DET NÆRMER SEG landsmøte – mitt fjerde i Norsk Lektorlag.

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

På mitt første landsmøte i 2013 ble det fra daværende leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, fortalt at vi var inne et lenge etterlengtet kunnskapspolitisk klimaskifte i landet: «Væromslaget er der nå, selv om det første tiåret etter at Norsk Lektorlag ble etablert i 1997 bar preg av iskald motvind» … i et Norge som … «hadde stivnet i en permafrost av utdanningspolitisk selvgodhet. Vi hadde verdens beste skole. Punktum.» I årene som har gått, har vi hatt et og annet stormkast, men ellers milde vintre, gode somre, og såpass behagelige badetemperaturer at andre organisasjoner stjeler stadig flere av klærne til Lektorlaget – til tross for at vi anklages for å trekke i både tweed og kordfløyel. Når de skolepolitiske nordavindene blåser fra alle kanter, er det bra å ha politikere og tillitsvalgte som jobber full tid i skolen. Fortsatt er det slik at de som sitter på landsmøtet og styrer retningen på lektorlagspolitikken, er lektorer med begge beina plantet i skolehverdagen, med lange dager,

VISMA-frustrasjoner, målstyring, rettebunker og hele herligheten av Norges oppvoksende barn og unge. Delegatene kommer fra Lunner og Verdal, fra Balestrand og Alta. De pakker sammen lærebøker og leverer tilbake prøver onsdag, og dagen etter sitter de i Oslo og tar stilling til hva Norsk Lektorlag skal mene om vurdering, karriereveier og kompetansekrav. Delegatene skal også mene noe om utviklingen av organisasjonen nå når flere fylker synger på siste verset, og organisasjonskartet skal tegnes på nytt. Landsmøtet skal 14. og 15. november avgjøre retningen for Norsk Lektorlag de neste årene – og gjøre organisasjonen skodd og kledd for det været som måtte komme.

Det er ein som eg kjenner, det er november «Ååå, d’er noko som fer Ååå, d’er noko som skjer Ååå, d’er noko som hender Og d’er ein som eg kjenner: Det er november» Dette Odd Nordstoga-refrenget har eg lett for å få på lektorhjernen ved inngangen til november. Overgitt hyllar han ein månad der det går på stumpane for nokon kvar. Det er troll på loftet og ein skummel ein i kjellaren, og sjølv katten har litt forbigåande skrøpeleg psyke. Lett å kjenne seg igjen i for ein lektor i november! Det er no alt tårnar seg opp. Innboksen, elevtekstane som skal rettast, fråværsføringa, elevsamtalane, studentane i praksis, vaskekorga heime, lauvet og grusen i gangen same staden. Er du nyutdanna lektor som ikkje har fått napp på arbeidsmarknaden enno? Fortvil ikkje. «Det er ein som eg kjenner:

Det er november», syng Nordstoga. November er ein løfterik månad for deg som held det gåande på ringjevikariat og halvkveda viser om at vi kanskje får bruk for deg til litt vaktsitjing på heildagsprøvene før jul (om slike framleis blir arrangert, da). For dette er månaden da sjukefråværet kan slå inn i den faste lærartroppen om ikkje rektor passar på. Og: Det er på november ein kjenner arbeidsplassen sin. Er det trass i alt god stemning i alt slitet, og klapp på skuldra frå kollegaer og næraste leiar og kanskje jamvel rektor, eller er det glefs og kort lunte som rår? Viss ein i overført tyding har eit golvteppe på arbeidsplassen der en feiar unna stort og smått av tilløp til konfliktar og dårleg stemning, er det no ein skal løfte hjørnet av det teppet og koste og feie som berre f. I november meir enn nokon gong elles treng ein omsut, forståing, ros.

På ein skule eg var så heldig å tilhøyre, hadde vi i mange år ein fridag i november – forhandla fram lokalt av kloke tillitsvalde. «November er hard – lat oss få ein fridag vi kan bruke på kva vi vil! Helst ein måndag! Til å gå i skogen, tusle heime i pysjen, få unna retting, trekke pusten!» «Ja!» sa rektor. «God idé!» Og slik blei det. Elevane hadde novemberprøve over heile fjøla. Innleigde røynde pensjonistar tok seg av skulen den novembermåndagen kvart år. Det kunne ikkje vare, for dette var ein gullkanta og ikkje skriftleggjord avtale som forsvann med ja-rektoren da han pensjonerte seg. Heldigvis heldt ein kollega fram med å setje seg til pianoet på personalrommet i november og synge «Jeg vil male dagen hvid, nu hvor det er ulvetid». Det kan mange gonger også halde med ein allsong. God november!

Lektoren

# 5-19

Innhold

10/30 Arbeidstidsforhandlinger Lærerorganisasjonene og KS er i gang med nye forhandlinger om arbeidstiden i skolen. Dersom det ikke blir enighet til nyttår, trekkes antakelig arbeidstiden inn i tariffoppgjøret 2020.

Leder

Politisk leder har ordet

Mobbeanklager og rettløsheten

9 A-5-sak: Hva gjør du?

Rapport om lektorlønn

11 Landsmøte 2019 12 Landsmøte – kandidater

på valg

14 Landsmøte – delegatoversikt 16 Skaper vi skjermjunkere?

Innlegg Arne Jørgen Løvland

11–15

18 Mer kompetansekrav

Landsmøte 2019

20 Lektorstudentene – nytt i nord

Det er to år siden sist – og nå møtes delegater fra hele landet til landsmøte og lektorkonferanse i Oslo 14. og 15. november.

22 Mobbeparagrafen: Om

16–17

27 cand.smile.

Skjermavhengigheten

30 Tariffspalten

Skaper vi skjermjunkere i tidens store digitale eksperiment? spør Arne Jørgen Løvland.

32 Historisk tilbakeblikk

19 Lektorstudentene hos

Akademikerne

oppleving, kjensler og sanning Innlegg Atle Måseide

24 Lærerspesialist i veiledning

Innlegg av Karin Kathrine Borøy og Kari Grønli

28 Juridisk talt

Tilrettelegging på jobben Arbeidstidsforhandlinger igjen

35 Eventyrleg samnorsk på vgs

Innlegg av Helge Kyvik

36 Spørsmål og svar

20–21 Flere studentlag Det er kommet på plass to nye lokallag av Lektorstudentene – ved Universitetet i Tromsø og på Nord universitet, Bodø (bildet).

37 Lektorquizen 38 Kontaktinformasjon

politisk leder lb # 5-19

Lønn som fortjent? For tyve år siden fikk jeg et lønnetre i gave fra en klasse jeg hadde hatt i tre år. Lønnetreet står på tunet mitt. Det får nye, blodrøde blader hvert år, men har vokst relativt lite. Nå har veksten nesten stoppet opp. Jeg er glad i blodlønnen, og bruker å si at jeg fikk «lønn som fortjent». Det er noen paralleller mellom treet og lektorlønn. Lektorens lønn vokser sakte, og etter 16 år er det slutt.

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

Lite lønnsspenn Som nyutdannet lektor med tilleggsutdanning i KS er årlig minstelønn 531 000, mens den etter 16 år er 651 000. Og så stopper det helt opp, bortsett fra rituell realpriskompensasjon frem til pensjonsalder. Lønnsforskjellene blant nye og erfarne lærere er små, og tilsvarende er det små lønnsforskjeller mellom utdanningsgruppene med kort og lang utdannelse. Lektorene har mye høyere studielån og færre år med inntekts- og pensjonsgivende arbeid enn allmennlærere. Til tross for dette har en lærer med tre års utdannelse bare 120 000 mindre enn lektoren med dobbelt så lang utdannelse. Lektorer med hovedfag og PPU får – når de er på lønnstoppen – utbetalt 1808 kroner per studiepoeng, mens en allmennlærer får utbetalt 2805 per studiepoeng.

Lektorens kunnskap er avgjørende for elevenes læring I festtalene er kunnskap og kompetanse avgjørende for fremtidssamfunnet. Og vi vet at kvaliteten på undervisningen betyr mest for elevenes læring.1 Alle lærerutdanningene er blitt femårige med krav om mastergrad, og det politiske flertallet og regjeringen i den politiske strategien Lærerløftet – på lag med kunnskapsskolen2 har slått fast at lærere med dybdekompetanse – altså mastergrad – må til for å sikre elevene en god utdanning. Senter for økonomisk forskning3 kunne allerede i 2008 påvise at elevene presterer bedre i matematikk og lesing med høyere lektortetthet, og TIMSS 20154 peker på at faglig trygge lærere skaper gode læringsmiljøer, gir elevene faglige utfordringer som gir bedre elevprestasjoner og bidrar til sosial mobilitet.

Stor variasjon i andel lektorer Menon-rapporten Lektorkompetanse og lønn i videregående skole5 viser at andelen lektorer i videregående skole har gått kraftig ned etter 1970-årene, fra over 70 prosent til under 40 prosent i dag, mens andelen med mastergrad ellers i samfunnet har økt. Oslo er lektorandelen 58 prosent, i Akershus 50 prosent, mens andelen er under 30 prosent i Nordland og

Finnmark. Forskjellene i lektordekning har sammenheng med hvor mange elever som velger yrkesfaglige program der det er færre lektorer enn på studie spesialiserende program. Ser vi kun på studiespesialiserende, viser det seg at Vestfold, Møre og Romsdal og Telemark har svakest dekning av lektorer – faktisk 30 prosent færre lektorer enn Akershus. På de studieforberedende programmene er lektordekningen best i Akershus, Troms, Trøndelag, VestAgder og Buskerud. Vi må ha ambisjoner om å heve kompetansenivået og antall undervisere med faglig fordypning i alle fylkene, og da er lønn ett av virkemidlene som bør brukes.

Lønn er et effektivt virkemiddel I både internasjonale og norske studier6 har forskere vist at lønn er et effektivt virkemiddel for å beholde og rekruttere undervisningskompetanse. Torberg Falch ved NTNU har for eksempel pekt på at 10 prosent høyere lønn gir 6–7 prosent høyere sannsynlighet for å rekruttere unge lærere, og at lønnsøkning gir lavere tilbøyelighet for at erfarne lærere slutter. Men det sentrale lønnssystemet gir lite rom for å differensiere på lønn, og muligheten for å øke begynnerlønnen brukes i beskjeden grad for å tiltrekke seg dem med den beste kompetansen. Når lønna er den samme uansett, påvirkes lærernes valg av skole mer av elevenes faglige nivå, etnisitet, sosioøkonomisk status7

lb # 5-19 politisk leder

eller av den generelle elevsammensetningen og minoritetsandelen8.

opp mot elleve prosent lønnsøkning, til tross for at det ikke var der behovet lå.

Kollektiv lokal lønnsdannelse

Ikke trynetillegg

Sentrale lønnsoppgjør i offentlig sektor har tradisjonelt vært brukt som fordelingspolitisk virkemiddel. For å kunne gjøre noe med den dårlige lønnsutviklingen for lektorer og for å øke lektorandelen i fylker med lav dekning, mener Norsk Lektorlag at kollektiv lokal lønnsdannelse vil være effektivt. Skoleeiere trenger et verktøy til å både tiltrekke seg kompetente lektorer og beholde de «faglige motorene». De vet hva slags kompetanse de trenger, og bør få større råderett over bruken av lønnsmidlene for å bygge og utvikle gode faglige miljøer også med økonomiske insentiver. En skole som har ubesatte stillinger, eller der man mangler norsk- eller realfagslærere, bør kunne bruke lønn for å sikre at elevene får kvalitativt god undervisning. Det er slik kommuner og fylkeskommuner sikrer seg høyt utdannede og kompetente akademikere som leger, jurister, økonomer, ingeniører og psykologer – hvorfor skal det ikke også kunne gjelde lektorer?

Norsk Lektorlag foreslår kollektiv lokal lønnsdannelse som strategi, men er den eneste lærerorganisasjonen som ønsker det. Vi møtes med myter og fordommer om smisking og trynetillegg, og påstander om at den enkelte må stå med lua i hånda på rektors kontor. Det er selvfølgelig ikke tilfelle. Tillitsvalgte og arbeidsgiver blir enige om objektive kriterier, som kan være en «pakke» bestående av generelle tillegg for å kompensere prisstigning, gruppetillegg for å justere, og individuelle tillegg som for eksempel kan ha med etterspørsel, kompetanse, arbeidsbelastning, personalansvar eller utviklingsarbeid å gjøre. Full lokal lønnsdannelse handler om å ansvarliggjøre arbeidsgiver, og at vi får reelle forhandlinger både ved ansettelse og i løpet av yrkeskarrieren, i stedet for at minstelønnstabellen skal gjelde.

Gagner ikke lektorene Lektorers har høyere status enn mange andre yrkesgrupper. 41 prosent av befolkningen mener lektortittelen har status, mens bare 15 prosent mener at lærertittelen gir status.9 Jeg tror ikke Norsk Lektorlags medlemmer mener det er så viktig å pynte seg med verken status eller tittel. Lektoridentiteten med vekt på kunnskap, faglighet, kvalitet og dybdekompetanse veier nok tyngre. Vi har ikke valgt yrkesveien på grunn av lønna heller, men samtidig blir vi provosert når mellomoppgjøret i år prioriterer lærere med tre og fire års utdanning. KS ville gi sykepleiere og helse- og omsorgssektoren et lønnsløft, men det sentrale lønnssystemet er så grovmasket at kommunene måtte gi lavt utdannet undervisningspersonell

Høy kompetanse skal lønne seg Ved kollektiv lokal lønnsdannelse brukes det ikke minstelønnstabell, og man kan forhandle om den totale rammen og fordele hele «kaka» lokalt. Dette er med andre ord noe helt annet enn potten som omtrent annethvert år avsettes til lokale forhandlinger, og er en total endring av lønnssystemet. Potten er som regel for liten, og det er mye skrik og lite ull. Vi gir selvfølgelig heller ikke fra oss streikeretten, og kan fortsatt streike for alle rettigheter i hovedtariffavtalen. Lokale tvisteløsninger er også en del av systemet for lokal lønnsdannelse. Vi har blitt kritisert for at lokal lønnsdannelse er usolidarisk, men det oppleves ganske urettferdig at lang utdannelse og høy kompetanse i skolen lønner seg stadig mindre. Å bli kompensert for tapt arbeidsinntekt og verdsatt for dybde- og spisskompetanse burde være en selvfølge. Lønnsforskjellene i kommune-

sektoren vil neppe bli veldig mye større. I dag har sykepleiere med sentral lønnsdannelse snittlønn på 476 000, mens psykologer, sivilingeniører og siviløkonomer med lokal lønnsdannelse har snittlønn på rundt 660 000. Det er tross alt ikke blant ansatte i kommunesektoren at Forskjells-Norge viser seg!

Kunnskapens frukter Lektoren har spist lenge og vel av fruktene fra kunnskapens tre gjennom en lang og god utdanning og en yrkesutøvelse med livslang læring. For mange lektorer er det kanskje nok å ha den faglige ballasten, bidra til elevers læring og utvikling og bli stimulert av gode fagsamtaler med kollegaene så lenge man klarer å betale regningene. Vi skal liksom ikke være opptatt av penger eller tjene mer enn kollegaene. Men når vi sakker akterut, er det på tide å gjøre noe. Som tuntreet mitt trenger lektoren næring også i form av økt lønn. Jeg ser at jeg har forsømt treet, det må ha mer jord og mer gjødsel rett og slett. Jeg må stelle bedre med det jeg verdsetter høyt, og det bør også samfunnet gjøre.

Noter 1 OECD 2005: «Teachers matter» og 2018 «Education at a Glance» 2 www.regjeringen.no/globalassets/ upload/kd/vedlegg/planer/kd_strategiskole_web.pdf 3 www.sof.ntnu.no/SOFRapport01_08. pdf 4 www.idunn.no/vi-kan-lykkes-i-realfag 5 www.menon.no/publication/lektorkompetanse-lonn-videregaende-skole/ 6 www.sciencedirect.com/science/ article/abs/pii/S0047272707001065, https://journals.sagepub.com/doi/abs /10.1177/0019793916651040?journalC ode=ilra 7 www.nber.org/papers/w7082 8 www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0014292103000527 9 Respons analyse 2019

aktuelt lb # 5-19

Mobbeanklager og rettsløshet Det ble i august 2017 innført en nulltoleranse mot mobbing i skolen og en skjerpet aktivitetsplikt når voksne krenker elever. – Intensjonene med lovendringene var veldig gode, men flere av våre medlemmer opplever å være rettsløse når de anklages for å krenke elever, sier Rita Helgesen. AV | Inger Johanne Rein

– FOR Å SLÅ det fast med en gang: Vi

er alle opptatt av at det skal reageres raskt mot mobbing. Og at i tilfeller hvor ansatte ved skolen faktisk krenker elever, skal det selvsagt tas tak i og ryddes opp i raskt, sier Rita Helgesen. Problemet er at altfor mange saker viser at styrkingen av elevenes rettigheter, og et subjektivt krenkelsesbegrep, har gått på bekostning av lektorer og læreres rettssikkerhet.

Eksplosjon av innmeldte saker Endringen i opplæringslovens kapittel 9 A i 2017 slo fast at elevens subjektive opplevelse av skolemiljøet er avgjørende ved en eventuell konflikt med læreren. Endringen åpnet også for at elever og foreldre kan klage direkte til Fylkesmannen dersom eleven opplever seg krenket. Skjerpingen av opplæringsloven fikk umiddelbart stor effekt: I 2015 og 2016 ble det meldt inn henholdsvis 164 og 161 9 A-saker til fylkesmennene. I tolvmånedersperioden fra lovendringen trådte i kraft i august 2017 fram til august 2018, kom det inn hele 1416 saker.

Evaluering I sommer ble rapporten Evaluering av nytt kapittel 9 A i opplæringsloven publisert. Deloitte, som har laget den på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, konkluderer med at sentrale målsettinger med lovendringen er oppnådd. Skolene handler raskere, det er mer systematisk oppfølging og håndtering av et bredere sakskompleks enn

tidligere, og man ser mer systematisk forebyggende arbeid. Samtidig pekes det i rapporten på en rekke utfordringer: Flere skoleeiere og skoler bekymrer seg for om terskelen er for lav for hva som regnes som en skolemiljøsak. Flere av dem opplever også at saker behandlet hos fylkesmannen ofte blir ensidig belyst fra eleven og foreldrenes perspektiv, og gir uttrykk for at fylkesmannen i mange sammenhenger fremstår som «foreldrenes advokat». Det oppleves i en del saker at skolens og skoleeierens faglige vurderinger i en del saker blir underkjent, og at andre involverte ikke blir hørt.

Definisjonsmakt Lovendringen har bidratt til økt vektlegging av elevens subjektive oppfattelse, både når det gjelder hvorvidt eleven har det trygt og godt, og ved utarbeidelse av aktivitetsplaner og tiltak. Rapporten viser at det kan være en utfordring i saker med flere involverte med ulike oppfatninger av hva som har skjedd. I slike situasjoner opplever enkelte at eleven som meldte fra, i for stor grad får definisjonsmakten i en skolemiljøsak.

Evighetssaker Det blir videre i rapporten vist til at den subjektive opplevelsen medfører at skoler bruker mye tid på å følge opp saker som skolen selv ikke ville definert som en sak, for eksempel knyttet til vanlige irettesettelser eller uenigheter i vurderingssituasjoner. Mye tid og ressurser går med til å følge opp mindre

saker og konflikter fordi eleven eller elevens foreldre krever handling fra skolen. At aktivitetsplan og tiltak må opprettholdes frem til eleven sier at han eller hun opplever å ha det trygt og godt, kan også unntaksvis medføre at noen saker blir såkalte «evighetssaker». Det blir stilt spørsmål ved om terskelen for å kunne avslutte en sak er for høy.

Ansattes rettssikkerhet og 9 A-5 Det stilles også spørsmål ved om de ansattes rettssikkerhet i tilstrekkelig grad ivaretas når det er elevens subjektive opplevelse som skal vektlegges i disse 9 A-5-sakene hvor det er en ansatt ved skolen som beskyldes for å ha krenket en elev. Mange skoleeiere synes det er krevende å balansere hensynene i opplæringsloven og arbeidsmiljøloven, og at det er problematisk at lærere som beskyldes, ikke i tilstrekkelig grad får mulighet til å uttale seg og komme med sin versjon av saken. I tillegg opplever skoler at regelverket i noen tilfeller brukes som et pressmiddel mot skolene, ved at elever og/eller foreldre har truet en ansatt eller skolen om å melde en sak etter den skjerpede aktivitetsplikten. Det blir blant annet vist til vurderingssituasjoner der dette har forekommet. – Vi opplever at mange rektorer reagerer for raskt og famlende i disse sakene. Vi har sett flere tilfeller der medlemmer trekkes inn i 9 A-prosesser, hvor det egentlig dreier seg om klaging og syting fra elevene – og ikke mobbing eller krenkelser, sier advokat i Norsk Lektorlag, Else Leona McClimans.

lb # 5-19 aktuelt

Et knippe 9 A-saker NORSK LEKTORLAG HAR fått en rekke henvendelser fra medlemmer som det er blitt

opprettet 9 A-5-saker på. I sommer publiserte Dagbladet en rekke av disse eksemplene:

EN SPRÅKLEKTOR I 50-ÅRENE ved en

videregående skole fikk beskjed om at elever hadde klaget til rektor. Elevene syntes hun var streng og sur, og at det var uthenging å måtte snakke høyt i timen. Lektoren ble kalt inn til flere møter med skoleledelsen og fikk beskjed om at saken ble behandlet som en 9 A-sak. Beskyldningene ble aldri konkretisert, selv ikke etter tre møter med rektor. Saken ble avsluttet med beskjed om at lektoren «måtte forandre sin væremåte så elevene ikke oppfattet henne som sur».

nøye med undervisningsform og metode, ikke at lektoren hadde mobbet, trakassert eller diskriminert enkeltelever. Rektor behandlet allikevel saken som en 9  A-sak, og uttalte at han ikke ønsket å ha henne ved skolen. Lektoren gav rektor skriftlig tilbakemelding der hun tilbakeviste eller kommenterte alle punktene i klagene. Lektoren foreslo også at hun selv kunne få kollegaveiledning, slik at noen andre var til stede i timene hennes for å vurdere hennes arbeidsutførelse. Dette var ikke rektor interessert i å bruke penger på. Ettersom rektor ikke hadde grunnlag for noe som helst, ble saken lagt bort uten tiltak.

søke biblioteket hvis hun trengte faglig påfyll. Rektor behandler saken som en 9 A-sak og konkluderer med at læreren ikke har tatt nok hensyn til elevens behov for tilpassing, og heller ikke har satt seg inn i elevens spesielle behov. Samtidig ble det også uttalt: «Slik skolen ser det, har aktuell lærer høy faglig standard i sitt pedagogiske arbeid. Lærer har lang erfaring og planlegger og gjennomfører all undervisning med grundighet, faglighet og stort engasjement».

DET ER HØSTEN 2017 . Ved en videregå-

VED EN VIDEREGÅENDE SKOLE får en

EN LEKTOR I 50-ÅRENE ble etter en

undervisningstime bedt om å møte på rektors kontor. Rektor hadde fått klager fra to ulike klasser, om mange ulike forhold. Den ene klagen gikk på forhold fra forrige skoleår. Klagene var delvis anonyme og lite konkrete. Det var mis-

lektor i fremmedspråk klager fra foreldrene til en elev med dysleksi. Dattera har fortalt dem at læreren driver med uthenging og utskjelling. Læreren gir for vanskelige lekser, roser bare de andre elevene. Læreren blir overrasket når hun hører hvordan eleven har oppfattet henne. Hun er enig i at hun har utfordret eleven i timene, men argumenterer med at det er nødvendig når man skal lære et nytt språk. Det hører med til historien at hun ved skolestart ba ledelsen om å få lære mer om dysleksi for å kunne tilrettelegge ordentlig for eleven. Beskjeden fra rektor var da at hun kunne opp-

ende skole på Østlandet har en nyutdannet mannlig lektor i 30-årene nettopp innsett at han har sagt noe dumt. Det som er ment som en fleipende kommentar til en elev han tror han har en god tone med, faller ikke i god jord. Eleven sender skoleledelsen en klage og beskriver lærerens kommentar som «trakasserende». Selv om eleven etter hvert innrømmer at klagen er overdrevet, behandles saken som en 9 A-sak. Læreren opplever at rektor ikke tror ham, og han får beskjed om at han vil bli sagt opp dersom han ikke sier opp selv. Når Norsk Lektorlag blir koblet inn, innrømmer rektor at ledelsen ikke trodde læreren hadde trakassert eleven. Læreren beholder jobben, men han får en skriftlig advarsel og blir pålagt veiledning.

aktuelt lb # 5-19

9 A-5-anklage – hva gjør du? Hva gjør du når du blir beskyldt for å ha krenket en elev med «mobbing, diskriminering, trakassering eller vold»? AV | Else Leona McClimans

DE FLESTE LEKTORER blir paralysert når

de innkalles til et møte som skal handle om opplæringslovens § 9 A-5, som er den bestemmelsen som tydeliggjør at skolen har en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev. Ettersom rammen for bestemmelsen er «mobbing, diskriminering, trakassering eller vold», treffer en slik påstand de fleste lektorer rett i profesjonshjertet. Alle lektorer har en plikt til å varsle om mulig krenking. Alle lektorer har også en rett til å ta til motmæle mot påstander eller beskyldninger. Også lektorer har en rett til et godt psykososialt arbeidsmiljø på jobb. Når en lektor beskyldes for å ha brutt opplæringslovens § 9 A-5, er det viktig at saksgangen i arbeidsgivers håndtering er tydelig og forutsigbar. Skolen

skal sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst. Lektoren skal få vite hva loven sier, hvilken opplevelse eleven har hatt, og sakens objektive alvorlighetsgrad. • Alle varsler om mulige krenkelser skal konkretiseres og dokumenteres skriftlig. • Det skal undersøkes om det foreligger en krenkelse. Elevens opplevelse skal konkretiseres og skriftliggjøres og forelegges den ansatte til kontradiksjon. • Det skal være en samtale med lektoren om sakens faktum: Hvilken kontekst er hendelsen oppstått i? Er hendelsene gjentakende eller grove, eller beror de på misforståelser? • Lektorens versjon av hendelsen(e) og konteksten skal skriftliggjøres. Påstandene imøtegås punkt for punkt.

• Skolens undersøkelse skal dokumenteres, og eventuelle tiltak besluttes. • Forslag til tiltak drøftes med lektoren. Vil det være aktuelt med reparerende tiltak mellom lektor og elev? Lektorens mulige involvering i tiltak avklares og besluttes. • Skolen må avklare om saken skal behandles som en personalsak eller om den avsluttes. • Eventuelle reaksjoner overfor lektoren skal stå i forhold til krenkelsen. Eventuelle tiltak skal være saklige, hensiktsmessige og forholdsmessige og knyttet til den aktuelle situasjonen. Eleven og de foresatte har ikke innsyn i tiltak som iverksettes for lektoren. • Når saken avsluttes, bør det avklares hvor lenge referatene fra samtalene skal lagres i lektorens personalmappe.

Alle lektorer har en plikt til å varsle om mulig krenking. Alle lektorer har også en rett til å ta til motmæle mot påstander eller beskyldninger.

lb # 5-19 aktuelt

Store forskjeller i lektortettheten Lektorandelen i videregående skole har stupt. I dag er det flest lektorer i videregående skoler i Oslo – men ser man bare på studiespesialiserende er det Akershus, Troms og Trøndelag som har størst lektortetthet, mens Vestfold, Møre og Romsdal og Telemark har minst.

LEKTORANDELEN I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 60 % 50 % 40 %

27 %

28 %

30 %

31%

32%

35%

37%

36%

37%

38 %

38%

40 %

39 %

10 % 0%

Lektortetthet

Andelen lektorer av alle undervisningsstillinger ved videregående skole 2018. Kilde: PAI-registeret, KS.

ANTALL ELEVER PER LEKTOR PÅ STUDIESPESIALISERENDE 16 14

15,8

15,6

14,5

14,4

14,2

13,8

13,7

13,4

13,3

13,2

12,9

12,6

12,0

11,9

6 4 2

sh us Tr Tr oms øn de Ho lag rd Ve alan st d -A gd er Bu sk er Op ud pla So Ro nd gn g og ala Fjo nd rd an e Au Os lo st -A gd Fin er nm No ark rd lan Øs d tfo He ld dm ar M ør Ves k tfo eo gR ld om sd a Te lem l ar k

Ak er

Det er store forskjeller i lektortetthet fra fylke til fylke. Oslo har den høyeste andelen totalt med 58 prosent, mens Finnmark har lavest andel lektorer i videregående skole (27 prosent) – men bildet endres dersom man tar andelen yrkesfagelever med i beregningen fordi de har flere fag som ikke krever lektorkompetanse i undervisningen. Når man tar høyde for andelen yrkesfagelever, kommer Akershus, Troms og Trøndelag best ut, mens Telemark, Møre og Romsdal og Vestfold skårer dårligst. I rapporten fra Menon kommer det frem at lokale kollektive lønnsforhandlinger er en treffsikker løsning for å utjevne forskjeller på tvers av regioner, og at denne typen lønnsforhandlinger historisk sett har gitt høyere lønnsvekst i andre bransjer.

50 %

20 %

58 %

30 %

O Ak slo er s Ho hus rd ala n Tr øn d de la Tr g om Bu s sk er ud Ø Au stfo l st -A d gd e Ro r ga lan Op d Ve plan st -A d gd er Ve st fo ld So H gn ed m og a Fjo rk rd an M ør Tele e eo ma gR r om k sd a No rd l lan Fin d nm ar k

ere utdanning har økt kraftig de siste førti årene i Norge, men i videregående skole har utviklingen gått i motsatt retning. Over flere tiår har andelen lektorer i videregående skole falt til dagens nivå på rett under 40 prosent. I tillegg er det store forskjeller i dekningen av lektorer mellom norske regioner. Menon Economics har på oppdrag for Akademikerne gjennomført en analyse av tilgangen på lektorkompetanse i norsk videregående skole, og sett på lønn som virkemiddel for å holde på og rekruttere lektorkompetanse i tiden framover.

11,7

ANDELEN I BEFOLKNINGEN med høy-

Andel lektorer i videregående skole målt som antall elever på studiespesialiserende per lektor 2018. Kilde: PAI-registeret, KS.

notiser lb # 5-19

Saers på lektorpub i Oslo

Forhandlinger om tiden

Oslo Lektorlag arrangerer lektorpub 31. oktober. Hit kommer Clemens Saers. Clemens Saers, mangeårig lektor i Osloskolen, ble angrepet av en elev inne i klasserommet. Han kjemper for at arbeidsgiver skal ta ansvar for alle læreres sikkerhet på jobb. Annen gangs rettsbehandling av søksmålet hans mot Oslo kommune starter den 5. november. Han vil innlede på høstens lektorpub. Saers fikk sine fysiske og psykiske skader godkjent som yrkesskade. Han gikk til rettsak mot Oslo kommune med krav om økonomisk oppreisning. Dette kravet ble avvist av Oslo tingrett. Et viktig moment i saken var det såkalte «organansvaret», altså om Oslo kommune kunne være økonomisk ansvarlig for en skade forvoldt på en skole. Dette ble ikke fullgodt avklart, da Saers ikke fikk støtte i kravet om oppreisning. Saken er anket og berammet i Borgarting lagmannsrett fire dager i november 2019. Norsk Lektorlag ønsker å bidra til å belyse de allmenne interessene denne saken om vold i skolen reiser. Vi har derfor sendt et skriftlig innlegg til lagmannsretten. Dette har vi som organisasjon anledning til i henhold til tvisteloven, som såkalt Amicus curiae (rettens venn). Saers var ikke medlem i Norsk Lektorlag da overfallet skjedde i mai og har dermed ikke rett til juridisk bistand. Han meldte seg inn i slutten av august.

Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i skolen er sagt opp, og det blir forhandlinger i høst. Første offisielle møte mellom partene er 12. november, og fristen for å komme til enighet er 31. desember 2019. Dersom det ikke blir enighet om endringer eller enighet om prolongering av avtalen, kan den blir brakt inn i hovedoppgjøret i 2020. Dras arbeidstidsforhandlingene inn i tariffoppgjøret, er det streikerett. Det var dette som skjedde i 2014, da lærere og lektorer streiket for å unngå kontortid.

Hvor er vi i fagfornyelsen?

«Vold og trusler i skolen – arbeidsgivers ansvar»

• Høring av nye læreplaner i yrkesfag på vg1 hadde frist 1. november. • I november vil det med all sannsynlighet bli høring av fagenes eksamensordning og ny vurderingsforskrift. • Læreplaner for studieforberedende pulje 1 (idrettsfag – musikk, dans og drama – kunst, design og arkitektur – medier og kommunikasjon) hadde annen innspills runde i september. Det ble sendt ut nyhetsbrev til medlemmer hvor man ble oppfordret til å sende innspill. Fagutvalget for kunst, design og arkitektur har gitt innspill til fagene design og arkitektur og kunst og visuelle virkemidler. Fagutvalget for musikk har gitt innspill til musikk, dans og drama, musikk og lytting. • De nye læreplanene i fagene i pulje 1 blir sendt på høring 25. november–25. februar. Dette vil involvere Norsk Lektorlags fagutvalg i kroppsøving, kunst, design og arkitektur og musikk • Første innspillsrunde for nye læreplaner på studieforberedende – pulje 2 (realfag – språk, samfunnsfag og økonomi – Kunst, design og arkitektur – Medier og kommunikasjon – programområde for musikk/dans/ drama) har frist 2. desember. Denne runden involverer Norsk Lektorlags fagutvalg i biologi, fysikk, kjemi, matematikk, historie, samfunnsfag, rettslære, kunst, design og arkitektur og geografi (geofag).

Clemens Saers, mangeårig lektor i Osloskolen, ble angrepet av en farlig elev på sin egen arbeidsplass. Han kjemper for at arbeidsgiver skal ta ansvar for alle læreres sikkerhet på jobb. Annen gangs rettsbehandling av søksmålet hans mot Oslo kommune starter den 5. november. 31. oktober innleder han for oss på høstens lektorpub – deretter blir det åpen diskusjon.

For mer informasjon om prosess: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/nye-lareplaner-pa-studieforberedende--hvaskjer-nar/

LEKTORPUB PÅ DATTERA TIL HAGEN Dattera til Hagen, 2. etasje Torsdag 31. oktober kl. 18.30 Gratis – ingen påmelding

Kom til Dattera til Hagen torsdag 31. oktober dersom du er opptatt av lærernes arbeidsmiljø!

/oslolektorlag

Clemens Saers

lb # 5-19 aktuelt

LANDSMØTE 14.–15. november 2019 Landsmøtet er det øvste og viktigaste organet til Norsk Lektorlag. I midten av november kjem vel 100 delegatar frå heile landet til Oslo på landsmøte.

I TILLEGG TIL faste postar som budsjett og rekneskap, skal

større saker som nytt utdanningspolitisk program til handsaming – og ei sak om organisasjonsutvikling. Det ligg også inne eit forslag om å gå over til treårige landsmøteperiodar. Det er sendt inn fleire saker frå enkeltmedlemmer og fylkeslag: forslag om å innføre ei poenggrense for opptak til

LEKTORKONFERANSEN 2019:

Curlingskole eller kunnskapsskole? TID: Torsdag 14. november kl. 10.00–13.00 STED: Hotell Scandic Solli, Parkveien 68, Oslo Konferansen er gratis. Deltakere må selv dekke eventuelle reiseutgifter.

studieførebuande utdanningsprogram, større krav om fagleg fordjuping på vg3, og krav om at pensjonsalderen må gjerast meir fleksibel for å nemne nokre. Det blir også val av ny leiing og nytt sentralstyre. I 2017 var det stor utskifting i sentralstyret då fem av medlemmene gjekk ut av styret. I år stiller dei fleste i styret til gjenval. – Eg gler meg til årets lektorkonferanse og landsmøte. Landsmøtet er det øvste organet i Norsk Lektorlag, og det er der den framtidige politikken vår vert vedteken. Forslaget til nytt utdanningspolitisk dokument har blitt til gjennom ein brei og inkluderande prosess, og delegatane avgjer på vegne av alle medlemmene kva Norsk Lektorlag skal arbeide for i åra som kjem. Eg er spent på om Landsmøtet støttar forslaget til sentralstyret om korleis vi skal utvikle organisasjonen vidare. Norsk Lektorlag får stadig fleire medlemmer, og det skuldast i stor grad det gode arbeidet som vert gjort lokalt av flinke tillitsvalde i organisasjonen vår. Eg stiller til val som leiar i neste periode, og håper at Landsmøtet gir meg ny tillit, seier Rita Helgesen.

aktuelt lb # 5-19

Kandidater til sentralstyret Leder Rita Helgesen, 59 år, Østfold. Politisk leder siden 2015. Sentralstyremedlem siden 2011. Permisjon fra Mysen vgs.

Mitt hovedmål for kommende periode er at Norsk Lektorlag fortsatt skal vokse og målbære betydningen av lektorkompetanse i alle fag på alle nivåer i utdanningssystemet. Fagfornyelsen krever faglig trygge og oppdaterte lektorer, og de må få mer faglig etter- og videreutdanning. Videregående skole og fagenes betydning for studieforberedthet bør vektlegges spesielt. Lektorenes lønns- og arbeidsvilkår må bli bedre, og kampen mot timekutt trappes opp. Som leder for en organisasjon med stadig større innflytelse vil jeg fortsatt vektlegge medlemsnærhet og tett kontakt med tillitsvalgte og fylkeslag. Første nestleder Helle C. Nyhuus, 53 år, Buskerud. Sentralstyremedlem og 1. nestleder siden 2017. Fylkesleder fra 2016.

Ved siden av mitt arbeide som lektor på Drammen vgs. har jeg hatt gleden av å inneha vervet som 1. nestleder i Norsk Lektorlag denne valgperioden. Jeg håper å ha bidratt til medlemsnærhet i prosessen med å lede arbeidet med Utdanningspolitisk program, og jeg mener at utviklingen av politikken vår blir god fordi Norsk Lektorlag som organisasjon er nær medlemmenes arbeidshverdag. Norsk Lektorlags arbeid for fagenes sentrale posisjon i et godt utdannings løp vil tjene elevene. Det samme vil lektorens frihet til selv å bestemme organiseringen av den mest hensiktsmessige undervisningen i sitt fag.

Andre nestleder Øystein Hageberg, 52 år, Oslo. Sentralstyremedlem siden 2017, varamedlem 2015–2017. Lektor og tillitsvalgt ved Ulsrud vgs.

Nå som lærerutdanningene er i endring, vil arbeidet med å sikre god plass i skolen til den faglig forankrede lektoren være spesielt viktig. Mine roller i denne perioden, både som tillitsvalgt i Oslo kommune, lektor på en videregående med mange dagsaktuelle utfordringer og i sentralstyret, har lært meg mye. Jeg håper jeg kan bruke dette perspektivmangfoldet klokt, både når jeg skal formidle vår politikk og være med på å utforme den. Styremedlem (NY) David Maximilian Graatrud, 32 år, Buskerud. Lektor og tillitsvalgt på Buskerud vgs. Hovedtillitsvalgt siden 2016.

For meg har alltid Norsk Lektorlag vært fagforeningen som har vært opptatt av fag og fagets rolle i undervisningen. Med fagfornyelsen er det viktig at vi har en klar og tydelig stemme og får gjennomslag for våre mål. Norsk Lektorlags store medlemsvekst er fantastisk, men vi må passe på å beholde nærheten til medlemmene i foreningen.

Styremedlem Roar Johnsen, 61 år, Trøndelag. Sentralstyremedlem siden 2017, fellestillitsvalgt for Akademikerne, medlem av tariffpolitisk utvalg, tidligere fylkesleder Nord-Trøndelag.

Jeg vil arbeide for medlemsverving, enda tettere samarbeid mellom organisasjonene i Akademikerne og en forbedring av lektorenes lønnsnivå. Arbeidstidsavtaler i skolen må være basert på tillit, med nok tid til den viktigste oppgaven: undervisning. Det må også stilles tydelige krav til undervisningskompetanse i både grunnskolen og videregående skole, det må beholdes en fraværsgrense i videregående skole, og eksamensordningen må bli mer likeverdig med mye mindre bruk av hjelpemidler. Styremedlem Knut Arild Knutsen, 49 år, Vest-Agder. Sentralstyremedlem siden 2017, vara til styret siden 2013. Fellestillitsvalgt for Akademikerne i Kristiansand kommune. Leder av tariffpolitisk utvalg. Permisjon fra Grim skole i Kristiansand.

Kartlegging har vist at arbeidstidsavtalen er viktig for våre medlemmer. I kommende periode må man arbeide for at den bevares og eventuelt forbedres på enkelte områder. Videreutdanning må også inkludere lektorene, og man må arbeide for kompetansekrav i alle fag. Vi må fortsette det gode samarbeidet med Akademikerne og de andre fagforeningene i Akademikerne.

lb # 5-19 aktuelt

Styremedlem Morten Kristensen, 42 år, Rogaland. Sentralstyremedlem siden 2017. Tillitsvalgt på Universitetet i Stavanger, medlem av tariffpolitisk utvalg.

Eg vil arbeide for løns- og profesjonsutvikling hjå lektorar i UH-sektoren. I dette ligg merittering for god undervisning, i tillegg til gode rammer for å få fyrstekompetanse gjennom akademisk skriving. Eg er opptatt av den digitale utviklinga, og kva ho gjer med nye undervisningsverktøy og undervisninga. Det er grunnleggande viktig at lærarane har fagleg tyngde nok til å fokusere på innhaldet i faget og ikkje la seg styre for mykje av forma. Dei som skal undervise i norsk skule, må ha solid fagleg ballast, slik at det blir aksept for at dei kan ta autonome val som bidreg til best mogleg læring for elevane. Styremedlem Tone Mauritzsen, Finnmark, 58 år. Sentralstyremedlem siden 2015. Leder av Finnmark lektorlag. Jobber og er tidligere hovedtillitsvalgt i Vadsø kommune.

Jeg vil jobbe for at Norsk Lektorlag blir mer synlig i samfunnet. Undervisningspersonalets arbeidstidsavtale må ivareta tid til for- og etterarbeid i undervisningsfagene, slik at vi sikrer elevene kvalitet i opplæringen. Profesjonelt fagarbeid krever undervisningstid, og timekutt må unngås. Ordningen for etter- og videreutdanning må utvides slik at også lektorer gis gode muligheter til faglig utvikling og oppdatering. Lektorens lønnsutvikling må styrkes, og samarbeidet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver må baseres på tillit.

Styremedlem Ane Kristin Rogstad, 49 år, Oppland. Sentralstyremedlem siden 2017. Lektor og tillitsvalgt Raufoss vgs, fylkesleder og vara hovedtillitsvalgt Oppland.

Norsk Lektorlag må fortsette å jobbe for at også lektorer, som i utgangspunktet har høy fagkompetanse, får videreutvikle seg. En karriere i klasserommet skal være attraktiv for dyktige fagpersoner, både faglig og lønnsmessig! Skolen står overfor store endringer, og vi må fortsette å stille krav om kvalitet og kompetanse. Selv om Lektorlaget er i vekst, og medlemsgruppa er mindre homogen enn tidligere, er det viktig at vi tar vare på lektoridentiteten. I tillegg er det av avgjørende betydning med en arbeidstidsavtale som sikrer tid til å planlegge god undervisning. Det er det som er kjerneoppgaven vår. Første varamedlem (NY) Steinar Timenes, 27 år, Hordaland. Lektorstudent på 4 året. Leder av Lektorstudentene ved UiB.

Det beste med å gå lektorstudiet er det tette båndet fremtidige lektorer skaper innad i gruppen og hvordan dette kommer til syne når vi snakker om fag og utøver det i praksis. Jeg vil fortsette med å styrke lektorfellesskapet og utvikle en identitet lektorer fortjener. Denne skal speiles gjennom lønn og kompetansekrav slik at vi fremtidige lektorer gir den undervisningen elevene fortjener, og får lønna lektoren har krav på. I sentralstyret vil jeg fremme lektorstudentenes syn på hvordan utdanningen kan bedres, og hvilke arbeidsforhold vi ønsker å møte.

Andre varamedlem (NY) Sigrun Eggereide, 26 år, Oslo. Lektor på Wang vgs. Tidligere leder i Lektorstudentene ved UiB.

Norsk Lektorlag burde være det selvsagte valget av fagforening for nyutdannede lektorer. Jeg vil jobbe for at Norsk Lektorlag har en tydelig mening om hvordan nyutdannede lektorer skal ivaretas og veiledes, ved å bidra med mine erfaringer fra lektorprogrammet og det å være ny i jobben. Arbeidet med å styrke Lektorstudentene enda mer, vil være viktig for å få til dette. Jeg ønsker at vi skal være en fagforening hvor man som medlem blir sett i alle faser av arbeidslivet. Tredje varamedlem Anne Solbakken, 32 år, Akershus. Sentralstyremedlem siden 2017. Hovedtillitsvalgt i Viken, og arbeidsplasstillitsvalgt på Rælingen vgs.

Jeg ønsker å jobbe for at Norsk Lektorlag forblir en tydelig, kritisk og sentral stemme i norsk skolepolitikk og -debatt. Vi må fastholde fokuset på at fag og fagkompetanse er utgangspunktet for all læring og danning i skolen, og at forutsetninga for en god skole er faglig og pedagogisk dyktige lærere. Vi trenger kompetente og engasjerte lærere som får tilstrekkelig handlingsrom til å være autonome og ta selvstendige faglige og pedagogiske valg, basert på profesjonelt skjønn. Vi må jobbe for at lærerne får mest mulig tid til sin viktigste kjerneoppgave, nemlig undervisning.

Delegater til Landsmøtet 2019 Sentralstyret

Rita Helgesen, politisk leder Helle Christin Nyhuus, Drammen vgs. Anne Tangerud Solbakken, Rælingen vgs. Tone Mauritzsen, Kvalifiseringsenheten Odd Løvset, Gimle oppveksttun skole Øystein Hageberg, Ulsrud vgs. Ane Kristin Rogstad, Raufoss vgs. Roar Johnsen, Ole Vig vgs. Knut Arild Knutsen, Grim skole

Lektorstudentene

Henriette Sandberg, NTNU og leder Lektorstudentene Tuva Todnem Lund, NMBU Steinar Timenes, UiB Halvard Bøe Hinnaland, UiS Henrik Sanne Haugli, MF

Akershus

Ingrid Brekke, Torstad ungdomsskole Anette Østgård Tønsberg, Skedsmo vgs. Dag Kristiansen, Ås vgs. Caroline Bøe, Nannestad vgs. Sidsel Schøyen, Torstad ungdomsskole Morten Trudeng, Asker vgs. Anette D. Søgaard Dahl, Nesbru vgs. Frank Finstad, Siggerud skole Simen André Sørby, Lillestrøm vgs. Jan Erik Johnsen, Nannestad vgs.

Aust-Agder

Janne Kornbrekke, Møglestu vgs.

Buskerud

David Maximilian Graatrud, Buskerud vgs. Petter Ulleland, Akademiet vgs., Drammen Cecilie Thue, Marienlyst skole

Finnmark

Solveig Jensen, Alta vgs. Marianne Strøm Fredriksen, Alta vgs.

Hedmark

Jorunn Tangen, Ringsaker vgs. Einar Kr. Steffenak, Stange vgs. Anna Martha van Grieken, Jønsberg vgs.

Hordaland

Willem von Erpecom, Bergen Katedralskole Atle Kjosås, Hordaland fylkeskommune Kristine Klubben, St. Paul skole Mari Mulelid, Slåtthaug vgs. Kjersti Elisabeth Grimstad, Slåtthaug skole Christian Bardoff Lie, Laksevåg vgs. Svein Einar Bolstad, pensjonist

Møre og Romsdal

Pål Aarsæther, Borgund vgs. Siv Bente Ringseth, Spjelkavik vgs. Målfrid Olufsen Tornes, Fagerlia vgs. Lin-Marita Sandvik, Skodje ungdomsskule

Nordland

Ingvill Kalvik, Norges Toppidrettsgymnas Bodø Rune Løkås, Polarsirkelen vgs. Katrine Alm, Fauske vgs.

lb # 5-19 aktuelt

FORDELING AV DELEGATER Landsmøtedelegater med tale, forslags- og stemmerett er: • sentralstyrets medlemmer • fem fra styret i Lektorstudentene • fylkeslederne eller deres representant • valgte delegater fra fylkeslagene beregnes ut fra medlemstallet i

fylkeslagene per 1. januar det året landsmøtet avholdes: – 1–99 medlemmer gir 1 delegat – 100–174 medlemmer gir 2 delegater – 175–249 medlemmer gir 3 delegater – 250–324 medlemmer gir 4 delegater – 325–399 medlemmer gir 5 delegater

– 400–474 medlemmer gir 6 delegater – 475–549 medlemmer gir 7 delegater – 550–749 medlemmer gir 8 delegater – 750–949 medlemmer gir 9 delegater – 1 ny delegat per 200 medlemmer utover dette

Oppland

An-Magritt Fjellseth, Gjøvik vgs. Helga Sandbu Holen, Nord Gudbrandsdalen vgs. Otta Helga Marie Stigen Sørhagen, Gausdal vgs. Thomas Sanger-Elnæs, Hadeland vgs.

Oslo

Knut Kasbo, Engebråten skole Jon Hybert Sand, pensjonist Cathrine Sveaas Huglen, Ullern vgs. Kristin Ask, Oslo Katedralskole Tonje Haugen Mehl, Hersleb vgs. Linda Methi, Oslo Handelsgymnasium Pia Skøien, Foss vgs. Knut Erling Landet, Elvebakken vgs. Njål P. Gjølstad, Fyrstikkalleen skole David Løvbræk, Hersleb vgs.

Rogaland

Helena Eracleous Hallgren, Bergeland vgs. Turid Reiersen, Bergeland vgs. Hans Mogens Kvassheim, Madlavoll skole Stine Prøysen, Haugaland vgs. Jeanette Ødegård, Jørpeland ungdomsskole Anette Vigrestad, Vågen vgs. Helge Kristoffersen, Høyland ungdomsskole Marianne Hogsnes-Rødland, St. Olav vgs.

Sogn og Fjordane

Aud Sissel Hestenes, Hafstad vgs. Marit Almelid Grøneng, Sygna vgs.

Telemark

Live Landfald Nielsen, Skien vgs. Karin Winsnes Gullichsen, Skien vgs.

Troms

Hilde Markussen, Heggen vgs. Gry-Helen Leikanger, Ishavsbyen vgs. Arne-Hugo Hansen, Kongsbakken vgs.

Trøndelag

Ingrid Selvig Brøske, Ole Vig vgs. Edvard Dyrendahl, Strinda vgs. Katrine Dalbu Alterhaug, NTNU Hanne Kimo Lundenes, Byåsen vgs. Peder A. Gaustad, Strinda vgs. Claire Barbara Joberg Holiman, Sonans utdanning Arild Gjerland, Verdal vgs. Harald Setsaas, Ole Vig vgs.

Vest-Agder

Arne Jørgen Løvland, Vågsbygd vgs. Linda Gunneklev Mølland, Kristiansand Katedralskole Gimle Marit Wrånes Eivindson, Tangen vgs.

Vestfold

Jan Fredrik Vogt, Sande vgs. Beate Husby, Greveskogen vgs. Henning Wold, Fylkeshuset Jon Olav Lindbekk, Sandefjord vgs.

Østfold

Gro Joanna Morthaugen, Frederik II vgs. Trine Lise Gressløs, Frederik II vgs. Kjetil Tysse-Hostad, St. Olav vgs. Sarpsborg Hege Cecilie Kjølberg, Mysen vgs.

leserinnlegg lb # 5-19

Arne Jørgen Løvland Vågsbygd vgs, Kristiansand

Det digitale eksperimentet Skaper vi skjermjunkere? JEG SPURTE ELEVENE mine om hvor

mye tid de bruker på mobilen per dag nå i 2019, og de fleste bruker mellom seks og tolv timer! Tredjeklassingene lavest, og førsteklassingene høyest. Når jeg forteller dem at ved å bruke mobilen fire timer per dag, har de når de er 84 år gamle, kasta bort 14 år av livet sitt, reagerer de knapt! Teknologien endrer seg kjapt, og ungdom er ofte først til å ta i bruk det nye. Konsekvensen er at tiden de bruker på nettbrett og mobilskjerm, øker.1 Undersøkelser fra Sverige i 2017 viste at barn mellom 0 og 12 måneder brukte internett ofte, og halvdelen av toåringene brukte nettet hver dag. Fra skolealderen og oppover, bruker så godt som alle barn og unge nettet daglig.2 Ungdataundersøkelsen 2017 viste at flertallet av ungdommen i Norge brukte mobilen mer enn tre timer daglig. En tilsvarende undersøkelse fra Danmark viser samme tendens, og at et stigende antall av døgnets timer brukes foran mobilskjermen.3

Hjernen Den svenske psykiateren Anders Hansen har skrevet bok om skjermtid og hvordan hjernen påvirkes4. Aprilnummeret av «Modern Psykologi» presenterte forskinga i kortversjon.5 Dopaminet, skriver Hansen, er på mange måter vår private motivator. Egentlig er dopaminnivå aktivitet i hjernenes dopaminsystem; hvor mye dopamin som slippes ut, og hvor mange

mottakere på hjernecellenes ytre det kan dykke ned i. Høyest er dopaminaktiviteten i tenåra, da stiger nivået like kraftig ved ei belønning, som det synker ved en skuffelse. Hansen referer til undersøkelser som viser at tenåringer bruker mobilen mer enn voksne, og yngre tenåringer anvender dem aller mest. Det at impulskontrolløren er uutviklet hos barn og unge, gjør den digitale teknikken forførerisk. Heidi Plougsgaard viser i en artikkel i Jyllandsposten at foreldre er bekymret for hva teknologien kan gjøre med barnas hjerne. Det er ansatte i elektronikkens hovedstad, Silicon Valley, også, og de er så bekymra at barna deres sendes til lav-tech-skoler.6

Småbarn og elektronisk innlæring Den aller beste måten små barn lærer på, er gjennom interaksjon med foresatte eller andre. Når barna nærmer seg skolealder, kan de ha utbytte av å se på pedagogiske tv-program. Psykolog Anders Hansen mener at vi eksperimenter med små barns hjerner når de gis tilgang til mobiltelefoner og nettbrett. Han skriver at om vi plasserer et nettbrett i en to- eller fireårings hender, og kaller dem lærebrett, er det basert på drøm og ikke realitet. Professor Hugo Lagerkrantz ved Karolinska Institutet er skeptisk til at noen tror barn lærer hurtigere ved hjelp av slike brett, og mener det er mer sannsynlig

at innlæringa går langsommere. Det å skrive på nettbrett er greit for oss voksne, for vi kan skrive. Barn kan ikke det, og de trenger papir og blyant. Gjennom å skrive øves motorikken og i tillegg har forsøk vist at skriving er nært knytta sammen med evnen til å lese. Lagerkrantz mener det er absurd å gi barn under 18 måneder nettbrett eller mobiltelefon. En amerikansk studie gjengitt i The Journal of Pediatric advarer mot å gi barna mye tid foran skjerm i stedet for å leke. Barna trenger lek for å utvikle impulskontroll, konsentrasjon og sosiale evner.7

Tegn på avhengighet I Danmark gjennomføres Skolebørnsundersøgelsen hvert fjerde år, der de blant annet ser på bruk av sosiale medier, tid brukt på spill og psykisk helse. I 2018 viste den at unges mediebruk går ut over helsa8. Hver tiende 9. og 10. klassing har følt seg dårlig tilpass da de ikke har fått være på sosiale medier så mye som de selv ønska. 35 prosent av guttene og 20 prosent av jentene ønska å redusere skjermtida, men klarte det ikke! Bjørn Vassnes skriver i Klassekampen at ny forskning viser at medie bruken koloniserer en svært viktig del av hjernen. OECD har undersøkt forbindelsen mellom skoleresultat og ungdoms mediebruk, og fant at jo mer tid de unge brukte foran skjermen, jo dårligere ble lærings-resultatet de oppnådde.9

Elektronikk og mobil i skolen Psykolog Anders Hansen forteller at en norsk studie gav ei gruppe høyskoleelever oppdrag å lese ei novelle; halvdelen fikk den på papir, den andre halvdelen på nettbrettet. Det viste seg at de som leste novella på papir, huska bedre – enda de leste samme tekst. Det som særlig skilte dem, var at de som leste på papir, også huska rekkefølgen på hendelsene i novella. For å få et bredere grunnlag å konkludere ut fra, skriver Hansen, tok forskerne for seg hundre undersøkelser om emnet fleroppgavearbeid (multitasking), og kom fram til det entydige svaret: «Fleroppgavearbeid med mobiltelefon distraherer innlæringa via flere ulike mekanismer.» De samme distraksjonene finner vi på PC og nettbrett. Fire tusen barn ble undersøkt omkring hukommelse, konsentrasjon og språkforståelse. Det viste seg at de som brukte mindre enn to timer foran skjermer per dag, oppnådde best resultat. I tillegg viste det seg at de som sov mellom ni og elleve timer per natt, hadde bedre resultat, det samme med dem som var fysisk aktive.10 Forskernes dom er klar. For at barn skal fungere best mulig, må de bevege seg en time per dag, sove mellom ni og ellever timer og maksimalt bruke mobiltelefonen to timer per dag. Dette er nok umulige å oppnå – men det er likevel fem prosent som oppfyller dem!

Politikerne i Norge Hovedsaken til A-magasinet 16. august i år var mediebruk, og kunnskapsminister Sanner fikk spørsmål om det er for-

svarlig å innføre nettbrett og PC i stort omfang uten at det er forskningsbasert. Han sa at dette er noe elevene etterspør. Når jeg besøker skoler rundt i landet, sier elevene at de forventer at skolen skal utvikle seg i takt med samfunnet. 11 Når Sanner mener at elevene er de som skal drive skolen videre, vitner det om en politiker som ikke ser problemet, for hadde han det, ville han satt i gang forsking med en gang. Det at stadig flere barnehager og barneskoler innfører nettbrett, er bekymringsfullt, men verst er det kanskje at regjeringa sitter stille og ser på. Den som har evne til å forstå barnas perspektiv, er læreren, men jeg har enda til gode å oppleve kritiske røster. Hvorfor klarer stadig flere barn bare å konsentrere seg i kort tid? Hvorfor er det så få som leser ei bok?12 Jeg registrerer et sterkt fokus på skjermavhengighet i Danmark og Sverige, og alle de farer som lurer. Det gjør meg betenkt at det samme ikke skjer hos oss. Er lærerne i det rike oljelandet Norge fanga i en «hype»? Alt som har med elektronikk å gjøre, er in og «kult», og er du ikke der, er forhistorisk og gått ut på dato. Kanskje bør vi stanse opp og trekke været? Barna tenker nemlig på en helt annen måte enn oss, og møter vi dem ikke riktig, mister vi de pedagogiske mulighetene. Snart erstattes vi av algoritmer, automatisk retting, AI og andre uprøvde muligheter uten mulighet til å si stopp. I stedet blir vi sittende som apatiske zombier på et elektronikk-tog som kjører stadig hurtigere og når stadig yngre brukere!

Noter 1 Ungdataundersøkelsen – http:// www.ungdata.no/Mediebruk/ Skjermtid#displayDescription 2 Svenska Dagbladet: https://www.svd. se/om/skarmstriden. 3 Politiken, Danmark, – PDF: http://bit. ly/2MpVOJv 4 Hansen, Anders – Skjärmhjärnan: Hur en hjärna i osynk med sin tid kan göra oss stressade, deprimerade og ångestfyllda, 2019, Bonnier fakta, Stockholm. 5 «Moderna psykologi» aprilnummer PDF: http://bit.ly/2nRwD94 6 Heidi Plougsgaard – «I Silicon-Valley sender forældre deres børn til lavtech skoler», Jyllandsposten, 23.1218, Århus, Danmark – PDF: http://bit. ly/2BhnNV9 7 https://www.jpeds.com/content/jpedskenney 8 http://www.hbsc.dk/rapport. php?file=HBSC-Rapport-2018.pdf 9 Bjørn Vassnes – «Hjernen er aldri alene», 29. august 2019, Klassekampen, Oslo, PDF: http://bit.ly/2MOx5gU 10 Anders Hansen, «Moderna psykologi» 2/2019. PDF: http://bit.ly/2nRwD94 11 A-magasinet 16. august 2019 – «Barna elsker å bruke nettbrett på skolen. Men hva lærer de av det?» 12 «Appar i förskolan ingen gäven …», TT i Svenska Dagbladet, 31.10.18 – PDF: http://bit.ly/31mTg35

aktuelt lb # 5-19

Vil ha fagtunge lærere Befolkningen vil ha åpenhet om lærernes fagkompetanse – og flertallet ønsker langt større faglig fordypning hos lærerne enn det som er kravet i dag. AV | Bjørgulv Vinje Borgundvaag

EN UNDERSØKELSE RESPONS Analyse

har utført for Norsk Lektorlag, viser at folk vil ha åpenhet om lærernes kvalifikasjoner. Et stort flertall vil også ha vesentlig høyere kompetansekrav for å undervise i skolen enn i dag. Skolenes nettsider oppgir ikke om lærerne har fagkompetanse i undervisningsfaget, og ofte får elever og foreldre heller ikke vite om underviseren er lektor, adjunkt, allmennlærer – eller om de faktisk har godkjent pedagogisk utdanning i det hele tatt.

Alle er lærere Stikkprøver fra samtlige fylkeskommunenes nettsider for videregående skoler, gir nedslående resultater. I Oslo, Telemark og Østfold oppgis bare lærerens navn. I Hordaland brukes sekkebetegnelsen undervisningsstilling. I Hedmark og Rogaland er det vanskelig å finne oversikt over skolens ansatte. I de øvrige fylkene oppgis delvis lærerens utdanning, men ikke konsekvent, ofte kalles lektorer lærere, eller det er ikke opplyst om tittel/grad. Noen fylker og skoler oppgir hvilke fag læreren underviser i, men ikke lærerens fagbakgrunn eller akademiske grad.

Foreldre vet ikke – Spør en hvilken som helst forelder om barnas lærere har studert undervisningsfaget – de færreste har svar på dette. Vi trenger større åpenhet om dette, skolene må ikke lenger få lov til å skjule hvilke ansatte som mangler fordypning i fagene de underviser i, eller som mangler pedagogisk godkjent utdanning, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen. Undersøkelsen viser at folk vil ha åpenhet om lærernes faglige fordypning.

Bør skolen oppgi hvilken faglig fordypning lærerne har i de enkelte fag? (n=1021, Respons. 2019)

JA*

61 %

NEI

23 %

Ikke sikker

17 %

* Ja, det bør ligge på skolens nettsider

42 %

* Ja, men bare til foreldrene til elevens lærer

19 %

Av dem som ønsker åpenhet, mener et stort flertall at denne informasjonen bør ligge åpent på skolens nettside. For med manglende åpenhet rundt lærernes fagkompetanse møter eleven gjerne en musikklærer der fagbakgrunnen er å ha spilt i skolekorps som barn, eller en mat og helse-lærer som har hatt sommerjobb på gatekjøkken. Norsk Lektorlag har en rekke eksempler på lektorer både med mastergrad og doktorgrad som ikke får undervise i fagene de har studert.

Vil ha høyere kompetansekrav Et stort flertall av de spurte mener at kompetansekravene bør være høyere enn i dag i alle skoleslag: I barneskolen vil 41 prosent av de spurte ha lærere med minst ett års faglig fordypning for å undervise i faget, 30 prosent vil ha minst to år mens 8 prosent synes kravet bør være halvannet år. Dagens krav er et halvt års faglig fordypning for å undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk (samt samisk og norsk tegnspråk). På ungdomsskolen vil 67 prosent ha krav om minst halvannet eller to års faglig fordypning, i dag er det ett år i norsk, engelsk og matematikk (samt samisk og norsk tegnspråk) og et halvt år i øvrige fag.

På videregående skole er dagens krav ett års fordypning i undervisningsfaget for lærere utdannet etter 1.1.2014. Under 10 prosent synes at dette er tilstrekkelig, nesten 8 av 10 (77 prosent) mener at læreren bør ha minimum to år med fordypning i undervisningsfaget i videregående skole.

Politikerne må innføre krav i flere fag Helgesen mener tallenes tale er tydelig: – Folk mener kompetansekravene i norsk skole bør være vesentlig høyere enn i dag, vi ser nå frem til at regjeringen konkretiserer når elevene skal få lærere med tilstrekkelig faglig fordypning i flere fag enn norsk, engelsk og matematikk, uttaler Helgesen. – For elevene er det selvsagt like viktig at læreren har solid fagkompetanse i mat og helse eller kroppsøving som i norsk og engelsk. Norsk Lektorlag har alltid ønsket kompetansekrav for å undervise på alle trinn i alle fag, denne undersøkelsen bekrefter at befolkningen også vil ha bedre kvalifiserte lærere. Allerede i Granavold-plattformen i januar varslet Regjeringen at den vil vurdere innfasing av kompetansekrav i flere fag.

lb# 5-19 lektorstudentene

Akademikerstudenter samlet i Oslo Ledere i Akademikernes studentforeninger var samlet til inspirasjon og erfaringsutveksling 28. september.

Kommende leger, psykologer, ingeniører, jurister – og lektorer. Medlemmer i Lektorstudentenes styre nasjonalt nederst til høyre, Hallvard Bøe Hinnaland (UiS) og Henrik Sanne Haugli (MF vitenskaplig høyskole).

LEKTORSTUDENTER I SAMLING med medisinstudenter, tek-

nologistudenter, jusstudenter, psykologistudenter og andre akademikere. Det var Akademikerne som tok initiativ til å samle ledere fra alle studentforeningene i Oslo. Temaet for samlingen var hvordan vi kan få flere studenter og unge til å bli medlem av en fagforening. For mens både Lektorstudentene og moderorganisasjonen vokser, går organiseringsgraden i landet som helhet motsatt vei, og i dag er under halvparten av arbeidsstokken i Norge medlem av en fagforening. Studentene fikk tid til å utveksle erfaringer om hvordan de jobber med å nå studenter i de ulike foreningene, og hva de kan lære av hverandre. I tillegg innledet Kari Sollien, leder

for Akademikerne, med et foredrag om den norske modellen og hvordan Akademikerne jobber for å påvirke i samfunnet. Nestleder i Lektorstudentene, Henrik Sanne Haugli, var fornøyd med samlingen. – Det var gøy og lærerikt, og sosialt som bare det! Vi fikk blant annet mange tips til hvordan vi kan få flere til å engasjere seg i årsmøtene våre. Det er viktig, for det er der du sørger for kontinuitet i studentlagene, og der du kan få innspill direkte fra medlemmer som ikke ellers ville sendt en mail og sagt ifra, sier Haugli. På samlingen fikk studentene også et foredrag om ledelse fra Ina Libak, som er leder av AUF og har hatt mange verv i organisasjonen. Haugli syntes det var lærerikt å høre hennes perspektiver på ledelse. – Hun snakket mye om å opprettholde engasjement i gruppen gjennom ros og å sørge for at alle blir sett. Jeg kjente igjen en del ting jeg har hørt i ped-forelesninger, men når hun kom med eksempler fra eget liv, gav det mer mening, sier Haugli.

Lektorstudent ved UiS, Hallvard Bøe Hinnaland, i samtale med andre akademikerstudenter.

lektorstudentene lb # 5-19

Lektorstudentene utvider nordover Studentorganisasjonen i Norsk Lektorlag utvider fra seks til åtte studentlag, og er endelig også til stede nord i landet. AV | Roger Johnsen

STUDENTER I NORSK Lektorlag har i

høst stiftet studentlag ved landets to nordligste universiteter – først ved Universitetet i Tromsø, deretter også ved Nord Universitetet, som har hovedsete i Bodø. Lektorstudentene har nå åtte aktive studentlag nasjonalt. Med over 430 lektorstudenter i Tromsø og over 130 i Bodø betyr økt aktivitet på disse studiestedene at organisasjonen kan nå mange nye potensielle medlemmer.

Styrker samholdet Studentlagene har et mål om å bringe sammen lektorstudenter på tvers av fag

og kull. I Tromsø mener studentene at et slikt tilbud har vært sårt trengt. – Jeg har lenge savnet noe som kan samle oss lektorstudenter i Tromsø, ettersom studiet er ganske splittet. Vi vil styrke samholdet og tilhørigheten til lektorstudiet her i Tromsø ved å arrangere forskjellige events, både faglig og sosialt, sier Malin Wallstad, nyvalgt leder for Lektorstudentene ved UiT.

Påfyll til kommende lektorer I midten av september gjennomførte studentene i Tromsø sitt første arrangement. Lektor Joakim Borch

Heimstad holdt foredrag med overlevelsestips for kommende lektorer, basert på det han selv har plukket opp gjennom tre års erfaring i klasserommet. Med humor og selvironi fortalte han studentene om alle rollene han møtte som ny lærer, fra reservepappa til byråkrat. Heimstads budskap var at studentene skal stole på seg selv og ikke være redde for å gjøre ting annerledes når de er nye i lærerkollegiet. Praksisperioder kan i tillegg være gode inngangsporter til betalte vikartimer, og Heimstad påpekte hvor viktig det kan være å være synlig på lærerværelset når man er i praksis, og ikke bli

Det nyvalgte styret i Lektorstudentene ved UiT: Fra venstre nestleder Anne Marie Brunborg, Bendik Viuf, leder Malin Wallstad og Hannah Amanda Lyche, samt leder av valgkomitéen Henrik Mavlud.

lb# 5-19 lektorstudentene

sittende stille med de andre studentene i en egen krok. – Hvis du vil øke sjansen for å få jobb på skolen senere, må du først sørge for å gjøre et inntrykk, ellers er du glemt i det du går ut døra, sa Heimstad. – Foredraget var utrolig spennende, fordi det som oftest bare er i praksis-

perioden at vi får slike innspill og perspektiv på den jobben vi har valgt, sier Wallstad. – Jeg er nå veldig klar til å være med på å lage flere arrangement som vekker motivasjon, nysgjerrighet og inspirasjon i oss lektorstudenter, konkluderer hun.

Eugen Sebastian Haush (t.v.) tok initiativ til å stifte studentlag med August Kroken, Edward Grorud Sveen og Vetle Olsen-Vyum. Med i styret er også Gitte Øgård og Julianne Kristoffersen (ikke på bildet).

Lektor Joakim Borch Heimstad holdt foredrag med overlevelsestips for kommende lektorer, basert på det han selv har plukket opp gjennom tre års erfaring i klasserommet.

leserinnlegg lb # 5-19

Atle Måseide

Pensjonert førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Tromsø.

§ 9 A-5 – MOBBEPARAGRAFEN

Om oppleving, kjensler og sanning I LEKTORBLADET 4–2019 drøfter redak-

tøren, Inger Johanne Rein, rettar og rettstryggleik i lys av opplæringslovens § 9 A. Eg skal i det følgjande knytte noen kommentarar til loven. David Hume introduserte ein distinksjon mellom deskriptive og normative utsegner. Deskriptive utsegner er beskrivingar av det som er, var og vil bli. Slike utsegner og negasjonen av dei kan ha sanningsverdi. Normative utsegner er vurderande og seier noe om kva som bør eller ikkje bør vere tilfelle. Slike utsegner kan ikkje ha sanningsverdi. Grunnen er at dei er uttrykk for kjensler. Kjensler kan verken vere sanne eller usanne. Frå deskriptive utsegner kan ein ikkje utleie normative utsegner. Frå utsegner som kan ha sanningsverdi, lar utsegner som ikkje kan ha sanningsverdi, seg ikkje utleie. Men av det følgjer også – nota bene – at ein ikkje kan utleie deskriptive utsegner frå normative. Ein kan ikkje utleie sanne påstandar om faktiske forhold frå kjensler knytte til dei. Dette er viktig om ein ser på «mobbeparagrafen» i opplæringsloven: Er elevens oppleving av mobbing avgjerande for om han/ho blir mobba, og kjensle i

slike tilfelle ikkje kan skiljast frå oppleving, melder sannings-problemet seg. Kan ikkje kjensler ha sanningsverdi, kan ein ikkje, basert på elevens kjensle av å bli mobba, avgjere om han/ho faktisk blir mobba. Det må, gitt denne distinksjonen, vere intersubjektivt tilgjengelege kriterium for mobbing, skal ein kunne avgjere om mobbing faktisk finn eller har funne stad. Går vi til Aristoteles, inkluderer han kjensler i etikken. Kjensler er rasjonale i den forstand at dei uttrykker forståing og kan øvast opp i møtet med røyndommen, t.d. andre menneske. Erfaring spelar ei avgjerande rolle. Tileigning av moralske kompetansar er knytt til sosialisering. Målet er at moralsk dugleik vert ein slags «second nature». Den reelt moralsk dugande vil følgjeleg alltid handle i samsvar med den faktiske situasjonens krav utan å måtte vinne over «naturlege» tildriv. Til moralsk dugleik høyrer kjensler: Andsynes handlingssituasjonar skal kjensler og styrken deira høve til situasjonane. For sterk eller svak kjensle vil kunne få ein til å handle feil. Kravet er at kjenslene skal vere situasjonshøvelege.

Med dette kravet unngår ein eit problem hyst i Humes distinksjon mellom deskriptive og normative utsegner, nemleg at NN sine kjensler aleine avgjer om han/ho faktisk er/blir mobba. Dette problemet peiker redaktøren av Lektorbladet på når ho siterer frå ein NOU 2015: «Den ansatte skal ikke stille spørsmål ved den krenkede elevs subjektive opplevelse. Det foreligger en krenkelse om en elev føler det slik». Kjensler er «intensjonale», dvs. dei er normalt retta mot noe, eit s.k. emosjons-objekt: Ein er glad i noen eller for noe, sint på noen eller for noe, redd noen eller for noe, etc. , ikkje glad, sint, redd, etc. rett og slett. Å kunne identifisere kjensla ein har, krev at ein kan identifisere gjenstanden kjensla rettar seg mot. Kjensler – og opplevingar – er såleis uttrykk for forståing av ein situasjon, ei handling, etc. Dermed følgjer eit sanningskrav: Skal ei kjensle eller oppleving vere situasjonshøveleg, må den svare til eller uttrykke ei rimeleg forståing av den faktisk føreliggande situasjonen eller handlinga. Sjølvsagt kan det vere tale om individuelle skilnader. Ulike personar kan ha ulike opplevingar, følgjeleg ulike kjensler, i

lb # 5-19 leserinnlegg

Det er ingen tvil om at det fins lærarar som mobbar elevar. Men det kan ikkje vere gyldig grunn til å gjere lærarar i eigenskap av at dei er lærarar prinsipielt rettslause.

møtet med ein situasjon eller ei handling. Men var opplevingar og kjensler reint subjektive og ikkje på noen måte knytte til sosial-fellesskapleg kompetanse, ville vilkåret for samfunn og sosialitet i beste fall vere svært svekt. I både «normal»- og «avvikar»-tilfellet krev dette at dersom NN hevdar at han/ho er mobba og viser til kjensla eller opplevinga si som prov, må han/ ho kunne gjere greie for situasjonen kjensla er eit «svar» på. Viser det seg at dei involverte er samde om situasjonsbeskrivinga, er det grunn til å betrakte den som sann – at vedkommande faktisk blir / er blitt mobba. Skulle derimot NN si situasjonsbeskriving vere uforeinleg med den som den andre involverte gir, er det anten grunn til å hevde at mobbe-påstanden er usann – eller til å røke etter (a) kva rolle dei andre involverte har (mobbarar eller andre), eller (b) om NN har problem som gjer at han/ho opplever seg som mobba der ingen andre vil gjere det? I så fall, korleis skal skolen forhalde seg til det? Stiller ein ikkje krav til sanning i tråd med dette, inneber det at lærarar i prinsipp er rettslause andsynes skuldingar om mobbing. Det er ingen tvil om at det fins lærarar som mobbar elevar. Men det kan ikkje vere gyldig grunn til å gjere lærarar qua (i eigenskap av) lærarar prinsipielt rettslause. Eit siste punkt: Det fins ein klasse ord som vi kallar etisk-deskriptive.

Dei hyser ei beskriving, og frå denne beskrivinga følgjer forbod eller påbod. Eit slikt ord er t.d. «tjuveri». «Tjuveri» er definitorisk identisk med «handling som består i ulovleg tileigning av andre sin rettmessige eigedom». Av dette følgjer at tjuveri er ulovleg, at ein ikkje bør stele. Her sluttar ein frå «er» til «bør ikkje» utan at logiske problem oppstår. Tilsvarande er det med «mobbing»: Er «mobbing» definitorisk identisk med «handling som går ut på, og inneber at, noen blir urettmessig plaga», følgjer det at mobbing ikkje bør finnast. I båe tilfella, tjuveri og mobbing, ser vi at det omgrepa forbyr, krev

gransking av sanning: Ein kan ikkje dømme NN for tjuveri av di tjuveri er legalt og moralsk uakseptabelt. Ein kan ikkje dømme NN utan at det er prova at NN har utført ei handling som fell inn under definisjonen av «tjuveri». Tilsvarande er det med «mobbing»: NN kan ikkje vere skuldig i mobbing utan at NN faktisk har gjort det som får åtferda hans til å falle inn under definisjonen av mobbing. Skuldar ein elev NN for å mobbe han/henne, følgjer såleis eit elementært sanningskrav. I ein rettsstat burde dette vere så sjølvsagt at jamvel ikkje trua på å kjempe for det gode og mot det vonde kunne få ein til å oversjå det.

leserinnlegg lb # 5-19

Karin Kathrine Borøy og Kari Grønli Lærerspesialister i veiledning

Lærerspesialist i veiledning – en endringsagent på egen skole Lærerspesialistenes styrke er at de står med et bein i hver leir, og kan dermed være et bindeledd mellom lærerkollegiet og ledelsen. Dette bidrar til involvering, engasjement og profesjonsutvikling som oppleves relevant og fruktbart.

PROFESJONSUTVIKLING ER VIKTIG , og

dette fremheves i overordnet del av den nye læreplanen: «Å lykkes i dette arbeidet krever «(…) et profesjonsfellesskap som engasjerer seg i skolens utvikling». Skolen skal være «(…) et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis». I arbeidstidsavtalen fra 2006 ble det lagt vekt på at arbeidstiden til læreren skulle inneholde tid til kollektivt samarbeid og kompetanseutvikling. Denne avtalen danner derfor et viktig bakteppe for lærerspesialistens rolle og arbeidet med profesjonsutvikling.

Viktig endringsagent Vi mener lærerspesialisten i veiledning kan fungere som en viktig endringsagent i arbeidet med profesjonsutvikling på den enkelte skole. Spesialisten kan bidra til å styrke det profesjonelle fellesskapet, og fungere som et viktig bindeledd mellom lærere og ledelse. Som lærerspesialister i veiledning ved to ulike skoler har profesjonsutvikling vært et naturlig fokusområde for oss, og vi ønsker vi å illustrere hvordan vi har bidratt til den kollektive utviklingen på to ulike skoler i Akershus. På skole

A er profesjonsutviklingsarbeidet innført gradvis og frivillig, mens på skole B har samtlige i kollegiet deltatt i dette arbeidet fra starten av. De overordnede prinsippene har likevel vært de samme.

Frivillig og kollektivt Skole A ønsket et pilotprosjekt knyttet til profesjonsutvikling og mer «åpne» dører til klasserommene. Arbeidet ble introdusert som et frivillig pilotprosjekt. Tema ble planlagt av ledelsen og lærerspesialisten, og presentert på en felles planleggingsdag. Ni frivillige i lærerkollegiet meldte seg på tvers av programfagene. I denne sammenhengen kan Nelson Mandelas ord: «Lead in front, but don’t leave your base behind» være illustrerende. En leder må ha lærerne med seg, og for veiledningsspesialisten ble det derfor viktig å introdusere arbeidet som en endringsprosess der modning i kollegiet måtte skje over tid og på frivillig basis. Første del av prosjektet ble avsluttet med et heldagsseminar. Tilbakemeldingene var at dette var inspirerende, støttende og utviklende. Man så hvordan pilotprosjektet hadde utviklet seg fra individpåvirkning der nye ideer, nye tanker og ny kunnskap ble utviklet og overført til elevene og videre i orga-

nisasjonen i samarbeid med kollegaer. Ledelsen og lærerspesialisten valgte å fortsette med pilotprosjektet i samarbeid med de frivillige lærere og kalte det nå profesjonsutviklingsprosjektet. Gruppene ønsket en økt bevissthet om undervisning og læringsutbytte i klasserommet: mer tid til refleksjon over egen praksis i samarbeid med kollegiet, mer plass til å planlegge kollegialt fellesskap om undervisningen og å kunne søke informasjon og kunnskap om egne utfordringer. Det ble arbeidet med temaene framovermeldinger og underveisvurdering, og erfaringene fra arbeidet ble senere delt i plenum med kollegaer og ledelsen på skolen. På skole B valgte vi å introdusere profesjonsutviklingen som en kollektiv aktivitet fra starten av. Skolen har gjennomført én runde med profesjonsutviklingsarbeid per termin. Temaene har i hovedsak vært felles, men av en slik art at lærerne har hatt mulighet til å tilpasse til egne fag og klasser. Eksempler er avslutning av økten, vurdering for læring og faglig mestring.

Kollektiv utvikling I starten av hver termin har lærerspesialisten gjerne hatt ansvar for et innledende fellesmøte. Denne arenaen har

lb # 5-19 leserinnlegg

xxxxx xxxxxxx xxxx xxxx xx xx

blitt brukt til å presentere relevant teori og forskning, reflektere i fellesskap rundt aktuelle tema og gjøre praktiske øvelser, noe som har bidratt til å gi alle en felles forståelse og en felles plattform. Deretter har lærerne blitt delt inn i kollegagrupper, som har hatt to offisielle møter per termin. Hovedfokus på gruppemøte 1 har vært å introdusere og diskutere tema for arbeidet i lys av forskning og teori. Gruppedeltakerne dannet observasjonspar som gjennom seks til åtte uker har diskutert konkrete undervisningsopplegg, observert oppleggene og drøftet det som kom frem under observasjonen. På gruppemøte 2 har erfaringer blitt delt og diskutert. Dette har lagt til rette for kollektiv utvikling på skolen. Hver kollegagruppe har vært ledet av et medlem av skolens profesjonsutviklingsgruppe: ti medlemmer med spesiell kompetanse eller interesse for veiledning og profesjonsutvikling. Lærerspesialisten har vært leder og koordinator, og gruppen møtes i for- og etterkant av hver runde med profesjonsutvikling for planlegging og evaluering.

Helstad. 2014:30) vil deltakelse i profesjonelle lærerfellesskap på den enkelte skole bidra til å forandre læreres praksis og følgelig også kunne påvirke elevers læring. «I motsetning til korte kurs og spredte reformtiltak synes etterutdanning som varer over tid, å være en virk ningsfull strategi, der argumentet er at potensialet for utvikling er størst når det tas utgangspunkt i lærernes praksis og i hva lærerne allerede vet og kan Vårt hovedpoeng er at lærerspesialisten kan fungere som et viktig element i denne typen lærerfellesskap. Det er svært viktig at rektor tilrettelegger for profesjonsutviklingsarbeidet med tid og ressurser. Like viktig er det at samarbeidet oppleves relevant, «(…) og det må tas utgangspunkt i læreres personlige og profesjonelle behov, ikke bare i føringer som kommer ‘ovenfra’» (Elstad og Helstad, 2014:31). I planlegging og gjennomføring av arbeidet med profesjonsutvikling blir lærerspesialisten i veiledning en viktig kilde til innsikt og kunnskap om lærernes reelle behov og ønsker.

Lite forskning

Bindeledd

Det finnes lite forskning på læreres profesjonelle utvikling på arbeidsplassen, men ifølge blant annet Vescio (Elstad og

Lærerspesialistene på våre to skoler har vært sentrale i arbeidet med profesjonsutvikling. En viktig grunn til dette lig-

ger i lærerspesialistens rolle på skolen. Selv om vi har fått avsatt en ressurs, er vi samtidig en del av lærerfellesskapet. Vi har daglige erfaringer i klasserommet, og det gjør at vi kan bringe videre de erfaringer, holdninger og problemstillinger som finnes i kollegiet. Dette gjør oss til et viktig bindeledd mellom lærerkollegiet og ledelsen. En slik forankring i personalets forutsetninger, verdier og oppfatninger kan også fremme det Argyris og Schon betegner som dobbelkretslæring (Kirk haug, 2013: 158). De understreker viktigheten av å avklare hva slags behov som ligger hos personalet, og hva slags forventninger man har til arbeidet. Ofte opplever man at det ikke legges nok vekt på dette første punktet, noe som gjør at mål, strategier og teknikker ikke er tilstrekkelig forankret i virksomheten. Dette fører ofte til at resultatene uteblir, og til at utviklingsarbeidet oppleves som enda en løsrevet aktivitet som tar tid fra de «egentlige», viktige oppgavene. Følgelig vil man da bare oppnå det som kalles enkelkretslæring. Slik vi har erfart, kan lærerspesialisten bidra til å sikre en nødvendig forankring og avklaring i første steg av arbeidet med profesjonsutvikling, noe som igjen kan lede til den ønskede dobbelkretslæringen.

leserinnlegg lb # 5-19

I perioden 2015–2019 piloterte Akershus, som eneste fylke i landet, en ordning med veiledningsspesialister som ledd i å prøve ut alternative karriereveier for lærere som ønsker å stå i undervisningsrollen. Veiledningsspesialistene skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærerens yrkesutøvelse og best mulig opplæringstilbud for elevene gjennom å: • holde seg faglig oppdatert (skoleutvikling, forskning, veiledningsmetodikk) • vurdere behovet for, og ta initiativ til, at det gjennomføres arbeidsplassbasert kompetanseheving og kollegaveiledning

• vurdere behovet for og ta initiativ til å lede prosjekter knyttet til veiledning • samarbeide med UH- sektoren i gjennomføringen av veiledningsprosjekter

Høsten 2018 signaliserte regjeringen en ytterligere satsing på ordningen med lærerspesialister, med en økning fra 600 til 1200 i 2019. I mars 2019 ble ordningen utvidet med blant annet lærerspesialist i veiledning.

På skole B er også organiseringen av profesjonsutviklingsgruppen en sentral faktor for å forankre utviklingsarbeidet blant lærerne. Medlemmenes kompetanse og motivasjon er en viktig suksessfaktor. I starten av hver termin diskuteres forslag fra både ledelse og lærerspesialist, og opplegg ses i lys av tidligere erfaringer. Gruppen møtes i slutten av hver termin for å oppsummere og evaluere innspill og erfaringer, noe som igjen danner basis for planleggingen av neste runde. Deltakerne sikrer forankring blant personalet og at lærernes ønsker og behov blir løftet frem.

Motsetningene Eirik Irgens (Andreassen, Irgens & Skaalvik, 2010:136) skisserer dikotomiene drift/utvikling og individuelt arbeid / kollektivt arbeid. Hans modell problematiserer noen kjente utfordringer i norsk skole: Lærere opplever ofte manglende sammenheng når prosjekter og satsingsområder kommer i konflikt med, eller innføres på bekostning av, de daglige oppgavene med undervisning og oppfølging av elever. Det blir ofte en konflikt mellom oppgaver knyttet til drift og utvikling, og mellom individuelt og kollektivt arbeid. Vi har erfart at spesialisten og profesjonsutviklingsgruppens erfaringer, samt organiserin-

gen av profesjonsutviklingsarbeidet, kan være en avgjørende faktor for å minske det opplevde gapet mellom disse dikotomiene.

God involvering En annen observasjon er at lærerspesialisten fremmer involvering på ulike plan. Den enkelte lærer opplever å bli hørt og sett, og ledelsen blir direkte involvert. Spesialistens kunnskap om ønsker og behov blant lærerne danner slik et viktig bakteppe for planlegging av det videre profesjonsutviklingsarbeidet. Når dette arbeidet gjøres sammen med ledelsen, er sjansen større for at arbeidet oppleves relevant og at man tar læreres personlige og profesjonelle behov på alvor. Arbeidet med profesjonsutvikling blir dermed ikke bare «(…) føringer som kommer «ovenfra» (Elstad og Helstad, 2014:31). Som en naturlig konsekvens av denne typen organisering, følger også økt grad av ansvarliggjøring. Det er den enkelte lærer som «vet hvor skoen trykker», og som selv får utvikle opplegg som føles relevante for både elever og for egen utvikling. Det er også den enkelte som kommer med en bestilling over hva man ønsker observert, og når det er mest hensiktsmessig å ha observasjonen.

Åpen dør-kultur De mange fordelene med denne typen organisering av profesjonsutviklingsarbeidet. På begge skoler vil vi hevde at vi nå har mer «åpen dør-kultur». Vi opplever mindre motstand mot å ha andre lærere på besøk, og på skole B har rundene med profesjonsutvikling blitt en integrert del av skoleåret. Majoriteten av lærerne uttrykker at det både er lærerikt, interessant og relevant å samarbeide, observere og diskutere med kollegaer. Samarbeidet på tvers av fag bidrar også til et bedre miljø på skolen. I lærerlogger fra skole A uttrykkes det blant annet: – Jeg tror det er for meg som lærer viktig å både være til stede og observere kollegaer, men også bli observert. Det gjør at jeg kan utvikle meg, motiveres til eventuelle endringer og at jeg må tenke gjennom egen undervisning … – Trening i å veilede andre lærere gjør muligens også at veiledningen av elevene er blitt bedre. – Jeg har blitt mer bevisst på hvordan jeg oppmuntrer og gir positive tilbakemeldinger, hvordan jeg lytter, hvordan jeg veileder, og hvordan jeg stiller og svarer på spørsmål. – Dette skaper et godt arbeidsmiljø og styrker «vi-følelsen» blant kollegaene. – Jeg ser i større grad skolen som en enhet gjennom å bygge relasjoner på tvers av fag og linjer. Det kreves engasjement, vilje og samarbeid fra alle involverte for at profesjonsutviklingsarbeidet skal bære frukter. Profesjonsutvikling er en krevende prosess, men vi er overbevist om at vi på våre skoler er på rett vei – lærerspesialisten i veiledning er en endringsagent som trengs i norsk skole. Dette er en nedkortet versjon av teksten. Full tekst kan leses på lektorbloggen.no

Cand.smile.

Den lille lille forskjellen DET ER EN av de mest kjente filmre-

plikkene fra åttitallet. Det er «Tilbake til fremtiden». Det er midt på natta, vi befinner oss på parkeringsplassen til et kjøpesenter, og filmens eksentriske oppfinner Emmet Brown har nettopp sendt hunden sin inn i fremtiden i en sportsbil av merket DeLorean. Hvorpå filmens hovedperson Marty McFly vender seg mot Brown og sier Wait a minute, Doc. Ah … Are you telling me you built a time machine … out of a DeLorean? Det er noe med settingen som gjør replikken kul. Mørket, lysglimtet vi nettopp har vært vitne til, og ikke minst en meget åttitalls-kantete sportsbil. Tenk deg hvor forskjellig filmen hadde vært om Marty i stedet sa «Are you telling me you built a time machine … out of a Volvo?» Egentlig er det bare én ørliten forskjell. Ett ord. En liten liten detalj, men som ville gitt et helt annet resultat. Det er mye som ville blitt helt annerledes med slike små endringer. «Ringenes Herre», for eksempel. Tre lange filmer på til sammen ni timer. Tenk deg om de presterte å miste ringen tidlig i den første filmen, og for alt i verden ikke klarte å finne den igjen? Med to og en halv film som bare besto av formålsløs leting i fin natur, før de gav opp og tuslet hjem? Noe sier meg at de kunne trengt på ringen sin en sånn der sporingsbrikke fra Clas Ohlson som jeg har på alle nøklene mine. Eller slutten av hvilken som helst film mellom det gode og det onde, men der skurken skyter først, og helten dør? Eller «Olsenbanden», der kriminalbetjent Hermansen viser seg å være informant for en narkotikasmugler, dypt inne i mafiaen og ender opp med å være den som stikker av med byttet hver gang? Alt er bare den lille lille forskjellen. Det gjelder egentlig resten av livet også. Som hvem som disponerer den

tiden som lærerne ikke underviser. Om det i arbeidsavtalen står at tiden utover undervisning skal tilbringes på skolen eller ikke. Om det skal beregnes seks kvadratmeter per arbeidsplass, eller ti kvadratmeter. Nå skal det i rettferdighetens navn sies at skaperne av «Tilbake til fremtiden» opprinnelig tenkte at tidsmaskinen skulle være et kjøleskap. Men de ville ikke ha på seg at barn skulle gå inn i kjøleskap for å leke tidsmaskin,

med de farene det kunne medføre. Så de skal ha for valget av sportsbil med karosseri av børstet rustfritt stål, bygget med subsidier i Nord-Irland. Men så var det den lille lille forskjellen for denne teksten også. DeLorean var utstyrt med en PRV V6-motor. PRV som i Peugeot, Renault og Volvo. Så motoren satt i mange langt mindre spennende biler også. Samt i Volvo 760 GLE.

Knut mot havet

juridisk talt lb # 5-19

Manglende tilrettelegging av velkjente tilretteleggingsbehov Som andre arbeidstakere har også lektorer sine skavanker. Noen medfødte, noen påførte. Noen varige, andre midlertidige. Felles er at de utløser en tilretteleggingsplikt for arbeidsgiver og en medvirkningsplikt for arbeidstaker.

Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

NOEN LEKTORER BER ikke om tilrettelegging. Noen arbeidsgivere vet ikke at de har en tilretteleggingsplikt, at den fremkommer i flere bestemmelser og lover, og at det er en del av en arbeidsgivers forpliktelse å agere på denne plikten. Hvor mye tilrettelegging kan kreves, og hva er arbeidsgiver pliktig å stille opp med? Regelverket som regulerer tilrettelegging, er omfattende og to-sporet, noe som gjør det vanskelig å praktisere for de fleste arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven § 4–6 og diskrimineringsloven § 22 har omfattende krav om tilrettelegging, men ulik innretning og ulikt formål. Den ene skal motvirke sykefravær og uførhet, den andre skal fremme likebehandling av mennesker med nedsatt funksjonsevne.1 Den ene er rettet mot midlertidige eller forbigående tilretteleggingsbehov, den andre mot dem med mer varig nedsatt funksjonsevne.2

Tilrettelegging i arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven § 4–6 gjelder tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom eller slitasje. Formålet med tilretteleggingen er at arbeidstakere skal kunne komme tilbake på jobb – fortrinnsvis i sitt vanlige arbeid etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak eller liknende. Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge for at arbeidstakeren skal beholde sitt vanlige arbeid, kan arbeidsgiveren etter rådføring med arbeidstakeren overføre til annet arbeid. Som nyere rettspraksis

fra lagmannsretten viser nedenfor har arbeidsgiveren her en omfattende forpliktelse til dette.

Tilrettelegging i diskrimineringsloven: Diskrimineringsloven § 22 krever at arbeidstaker med «funksjonsnedsettelser» skal få en «egnet» individuell tilrettelegging for å beholde arbeidet. En funksjonsnedsettelse innebærer i de fleste tilfeller en varig nedsatt funksjonsevne, selv om også midlertidige funksjonsnedsettelser kan omfattes av loven. Det går et skille mellom funksjonsnedsettelser og sykdommer. Sykdommer og helserelaterte plager som for eksempel er fedme-utløst, regnes bare som en funksjonsnedsettelse dersom den innebærer en «begrensning som følge av blant annet fysiske, mentale eller psykiske skader, som i samspill med forskjellige barrierer kan hindre den berørte person å fullt og effektivt delta i arbeidslivet på lik linje med andre arbeidstakere». 3 Hva som er en «egnet» tilrettelegging etter diskrimineringsloven er avhengig av hvilken type arbeid, arbeidsplass og funksjonsnedsettelse det er snakk om. Tilretteleggingsplikten innebærer at arbeidsgiverne når de blir informert om en diagnose som kan influere på arbeidsforholdet, må sette seg inn i hva diagnosen innebærer, og vurdere hva som kan gjøres for konkret å tilrettelegge, i samråd med arbeidstakeren. Å ikke gjøre noe,4 eller å ikke drøfte tilretteleggingsbehov med arbeidstakeren,5 eller å ikke gjennomføre planlagte tiltak,6 er brudd på tilretteleggingsplikten i diskrimineringsloven.

Arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidstakeren har en medvirkningsplikt, og skal opplyse om tilretteleggingsbehovet og hvilke tiltak som er mulige. Arbeidstakeren plikter bare å gi opplysninger om sin arbeidsfunksjon, eventuelt sin funksjonsnedsettelse, ikke diagnose. Arbeidsgiveren har tilretteleggingsplikt, og skal iverksette realistiske og konkrete tiltak. Arbeidstakeren har plikt til å medvirke i arbeidet med å gjennomføre oppfølgingsplanen. Det kan innhentes opplysninger fra lege hvis arbeidstakeren samtykker, men diagnose skal ikke diskuteres. Min erfaring i tilretteleggingsaker er at det alltid er best om arbeidstakeren tenker gjennom og konkretiserer hvordan til-

lb # 5-19 juridisk talt

retteleggingen best kan gjennomføres. Hvis arbeidstakeren sender en «ønskeliste» med konkrete tilretteleggingstiltak på e-post til nærmeste leder, kan dette danne grunnlag for en diskusjon både om behov og muligheter. I noen tilfeller viser det umulige seg å være mulig, mens i andre tilfeller kan arbeidsgiveren ha vondt i viljen. For tilretteleggingsplikten har sine begrensninger, både av hensyn til økonomi og til kollegaer.

Begrensninger i plikten Arbeidsmiljøloven krever at tilrettelegging skal skje «så langt det er mulig». Diskrimineringsloven krever at tilrettelegging skal skje i en utstrekning som ikke innebærer en «uforholdsmessig byrde» for arbeidsgiveren. Det skal gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, hvor det skal legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt, kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Det finnes bare én dom som vurderer brudd på tilretteleggingsplikten etter diskrimineringsloven § 22 (tidligere § 26).7 Saken gjaldt en 66 år gammel lastebilsjåfør med skulderartrose (slitasjegikt), som arbeidsgiveren mente ikke kunne utføre arbeidsoppgaver nok til å fylle en stilling, og at det ikke var mulig å tilrettelegge. Retten mente at det ikke ville være en «uforholdsmessig byrde» å tildele arbeidstakeren de «snilleste» oppdragene, og å videreføre tidligere tilrettelegging, spesielt ettersom skadene delvis var påført ham gjennom arbeidet. Dette innebar ikke en forfordeling av kollegaene. Diskrimineringsnemnda har vurdert om arbeidsgiveren har oppfylt tilretteleggingsplikten etter diskrimineringsloven i en rekke saker. Et gjennomgående tema er hvor mye som er gjort: I de tilfeller hvor arbeidsgiverne dokumenterer at de har forsøkt å tilrettelegge arbeidsoppgaver, jobbet aktivt for å finne løsninger, foretatt grundige kartlegginger av andre aktuelle stillinger som passer til arbeidstakers kompetanse og behov, og hvor arbeidstakeren har fått tilbud om arbeidsutprøving, vil det vanligvis anses som en tilstrekkelig tilrettelegging.8

Ulykke, sykdom eller slitasje kan ramme hvem som helst. Formålet med tilretteleggingen er at arbeids takere skal kunne komme tilbake på jobb.

Lagmannsretten om oppsigelsessaker Arbeidsgiverens mulighet til å si opp arbeidstakere med nedsatt arbeidsfunksjon eller funksjonsevne kan begrenses dersom sykefraværet kommer som en følge av at arbeidsgiveren ikke har gjennomført individuell tilrettelegging.9 I saker hvor arbeidstakeren sies opp på grunn av manglende mulighet til å utføre sitt ordinære arbeide på grunn av helsesituasjonen, foreligger nå tre viktige saker fra lagmannsretten. Dersom en oppsigelse skal kunne anses gyldig, må alle muligheter for arbeidsutprøving og omplassering være utprøvd før oppsigelse gis. Arbeidsgiveren må kartlegge arbeidstakerens kvalifikasjoner for å avklare skikkethet for andre stillinger. I en sak om manglende tilrettelegging for en montør med rygglidelse fant Borgarting lagmannsrett oppsigelsen ugyldig. Hverken tidsperspektivet eller omfanget av tilrettelegging var drøftet med arbeidstakeren og eventuelt med hans behandlende lege eller annen helsefaglig ekspertise.10 Selv om det er klart at det er arbeidsgiveren alene som bestemmer hvilke kvalifikasjonskrav som må settes til den enkelte stilling, stilles det store krav til arbeidsgiverens oppfyllelse av tilretteleggingsplikter, spesielt til større arbeidsgivere, ved at alle muligheter for tilrettelegging prøves før oppsigelse gis.11 Arbeidsgiveren må foreta en konkret og

fullstendig kartlegging av arbeidstakerens kompetanse for å avklare skikkethet for andre stillinger, både de som er ledige og de som vil bli ledige.12 Vondt i kråsen eller vondt i viljen er det lite å gjøre med. Men vondter og plager som for eksempel nedsatt hørsel, dysleksi, kreftdiagnoser eller ryggplager skal arbeidsgiveren kunne tilrettelegge for at også lektoren med nedsatt funksjonsevne eller redusert arbeidsevne skal kunne fungere godt på jobb.

Noter 1 NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet, s. 50 og Ot.prp.nr.49 (2004–2005) s. 309. 2 Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) kap 25.13.5 3 Se EU-domstolens sak C-354/13 Fag og arbejde 4 LDN-2007-21. 5 LDN-2009-40. 6 KDN-2014-25 7 TKISA-2017-33900, Kristiansand tingrett dom av 14 juli 2017. 8 Se DIN-2018-206 og DIN-2018-141 9 EU-domstolens sak C-335/11 og 337/11 Ring og Skouboe Werge 10 LB-2019-74520 Borgarting lagmannsretts dom av 7 oktober 2019 (ikke rettskraftig per 17.10.19). 11 LA-2018-20761 Agder lagmannsretts dom av 2 juli 2019 (rettskraftig). 12 LF-2018-185451 Frostating lagmannsretts dom av 23 september 2019 (ikke rettskraftig per 17.10.19)

tariffspalten lb # 5-19

Arbeidstidsforhandlinger igjen … I november starter dragkampen om arbeidstiden i skolen igjen. KS og partene har frist for å komme til enighet 31. desember. Trenger du å frykte at du må streike for å unngå innføring av kontortid, eller blir det stor sett «same procedure as last year»?

Seniorrådgiver Tonje Leborg

ALLE AVTALER GJELDER for et visst antall år, og når det er tid for forhandlinger, blir de enten prolongert eller reforhandlet. Ofte prolongeres avtaler selv om begge partene er misfornøyde med noen elementer. Frykten for å sette hele avtalen i spill gjør partene forsiktige; man vet hva man har, men ikke hva man får. Det er alltid en risiko for at noen elementer i avtalen forverres. Forrige gang arbeidstidsavtalen var oppe til forhandling i 2017, var det relativt kort tid siden den store streiken i 2014. KS gjorde ingen forsøk på å få mer bundet tid på skolene. At avtalen i 2017 ble prolongert, anså Norsk Lektorlag som en seier vel vitende om at mange arbeidsgivere ønsker mer kontroll over lærernes tid. Norsk Lektorlag skal kjempe hardt for å unngå nettopp det. Vi skal også kjempe for å få forbedret arbeidstiden for våre medlemmer.

Streikefare? Forhandlingene om særavtalen om arbeidstid skal normalt gå utenom hovedoppgjøret, og da er det ikke streikerett. Dersom partene ikke blir enige i høstens forhandlinger, kan arbeidstidsavtalen bli en del av hovedoppgjøret til våren, og da er det streikerett. Det var dette som skjedde i 2014 og som førte til streik for å unngå den skissen KS og Utdanningsforbundet hadde anbefalt. I høst skal vi altså forhandle igjen. Målet er å bevare det gode i avtalen og endre det problematiske. Vi går inn i forhandlingene med et ønske om å komme til enighet med alle partene, men er svært spente på hva KS kommer til å ønske av endringer. Hva er det viktigste for Norsk Lektorlag? Tid til undervisning For Norsk Lektorlag er det helt grunnleggende at undervisning er kjerneoppgaven i skolen. Mange av våre medlemmer opplever at tid til og vektlegging av skolens kjerneoppgave er under press, tiden til undervisning må vernes. Mange skoleeiere planlegger skoleåret med færre undervisningstimer

enn elevene har rett til, og dermed får også lærerne mindre tid til undervisning. Undervisningsbegrepet må defineres tydelig for å unngå timekutt og misbruk av lærernes arbeidstid. Mange lektorer opplever at det vies mindre tid og oppmerksomhet til selve undervisningen når ledelsen heller fokuserer på skoleutvikling og pålegger lektorer og lærere å bruke stadig mer tid til pålagt samarbeid og fellesmøter. Tid til individuelt arbeid Det er svært viktig for Norsk Lektorlag å skjerme og bevare tiden til individuelt arbeid. Skal elevene få undervisning og tilbakemeldinger av høy kvalitet, må læreren få beholde tiden avsatt til individuelt arbeid. For å ha et fruktbart samarbeid må den enkelte læreren ha tid til å holde seg faglig oppdatert. Dette må skoleledelsen forstå. Retten til å utføre dette arbeidet i tiden på skolen forsvinner når stadig flere felles aktiviteter legges til arbeidstiden på skolen. Norsk Lektorlag er ikke imot samarbeid, men det må skje på fagets og lærernes premisser. Samarbeid må heller ikke gå ut over det individuelle arbeidet, verken i form av for- og etterarbeid, eller i form av faglig oppdatering. Skille mellom skoleslagene Norsk Lektorlag ønsker en arbeidstidsavtale som skiller mellom skole slagene. Å undervise i videregående og på barnetrinnet gir en ganske ulik

lb # 5-19 tariffspalten

xxx.

arbeidshverdag. I videregående skole har lærerne langt flere elever i langt flere klasser og vektleggingen av fag er mye større. Dermed er også etterarbeidsbyrden større, mens behovet for samarbeid og oppfølging av elever og foresatte er større i grunnskolen. Oppgavene i arbeidstiden på skolen er annerledes, og behovet for faglig ajourføring er ikke det samme. Derfor bør grunnskolen og videregående skole ha ulike arbeidstidsavtaler. Lokal forhandlingsrett Norsk Lektorlag krever å beholde den lokale forhandlingsretten slik at man kan ha en arbeidstidsavtale som tar hensyn til lokale behov, og hvor partene sammen finner gode løsninger.

Erfaring viser at dagens avtale legger opp til at tvisteløsningen med 1150 timer i året og 6 planleggingsdager nesten alltid blir gjeldende. Vi ønsker en avtale som i større grad gir lokale muligheter, og også reelle muligheter for å påvirke innholdet i planleggingsdager og felles tid på skolen.

Beholde årsrammene Arbeidsbyrden i hvert skolefag er regulert i sentralt bestemte årsrammer som følger de nasjonale læreplanene. Dette prinsippet må bestå for å beholde en sikring og vektlegging av fagene i skolen.

Følge elevenes arbeidsår Lærernes arbeidsår følger elevenes arbeidsår, og vi vil kjempe for at det fortsetter. Lærere har samme årsverk som de fleste andre yrker, men konsentrerer arbeidet i tiden elevene er på skolen. Skal elevene få god oppfølging, må lærernes arbeidstid følge elevenes skoleår. Den sentrale sikringen av lærerårsverket på 1687,5 timer må beholdes.

Fristen for forhandlinger er 31. desember 2019, men av respekt for høytiden vil nok resultatet være klart før jul – enten det blir enighet om å prolongere avtalen, en ny avtale, eller uenighet som flytter forhandlingene over i vårens hovedoppgjør. I alle tilfeller vil du kunne holde deg oppdatert hvis du følger med på nettsidene til Norsk Lektorlag.

tilbakeblikk lb # 5-19

Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag. Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

100 ÅR SIDEN

10 ÅR SIDEN

Flere byer i Belgien

Svada-ordliste 2009

La os ikke i skoler hvor det er riksmaal klusse med at lage andre geografiske benævnelser end de som er i bruk i det talte og skrevne sprog. Skal det komme til at «Belgia» presses frem i skolen maa vi saa allikevel fortælle elevene at folk her i Norge sier Belgien.

I 2009 ønsket man å samle inn gode eksempler på tåkeprat til en svadaordliste.

Nogen geografiske navn i skolebøker av dr. Hans Reusch

Fagfornyelsen og 9 A i 1919 Efter de erfaringer jeg har om hr. Scharffenbergs religionsundervisning – min datter Laura har hatt ham som lærer i de sidste 5 eller 6 aar, og jeg har også fra andet hold hørt forskjellige meddelelse om hvad han kan by sine elever, er jeg sikker paa at hans undervisning ikke er saaledes anlagt at den er skikket til at oppfylde religionsundervisningens øiemed: at føre elevene ind i en dypere erkjendelse av kristendommen og derunder inderliggjøre og styrke deres religiøse og sedelige liv. Elevene har den oppfatning av hr. Scharffenberg, at han nærmest driver gjøn med religionen, og da virker naturligvis hans undervisning snarere nedbrytende end styrkende. Fra en mened-rettssak i Skien 1919 mellom overrettssakfører Blichfeldt og overlærer Scharffenberg

50 ÅR SIDEN

5 ÅR SIDEN

Optimismen

Lektorbladet

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Kanskje vil 1960-årene både i Norge og Sverige gå inn i historien som perioden da lærernes erfaringer ble lavest verdsatt. Optimistiske økonomer og politikere mente problemene var løst: læreren kunne på det nærmeste erstattes av en maskin. I Norge er dette kommet til uttrykk ved at det har vært mulig å få midler til dyre skolebygg og komplisert teknisk utstyr, men umulig å få penger til høyst nødvendig etterutdanning for lektorer.

Dilemmaer for

fremtidens skole

Men mye tyder på at læreren vil bli rehabilitert i 1970-årene Lederkommentar, Den høgre skolen, september 1969

Kampen om arbeidstiden

www.norsklektorlag.no Nr. 5 - 2014, 13. årgang

Fra streiken om arbeidstiden i skolen i 2014.

Vi nærmer oss 8000 medlemmer! Meld deg inn i Norsk Lektorlag – fagforeningen for lektorer og andre med mastergradskompetanse.

Nyvervede medlemmer får bomullsnettet i velkomstgave.

Verv én

få et solid bomulls nett, lektorkrus eller en minnepinne

Verv to

få lektorsekken eller termokrus Alle som verver, er med i trekningen om et gavekort på 5 000 kroner fra Danske Bank.

Kampanjen går ut januar 2020.

G AV E K O R T Verdi: 5 000 kr

GAVE KO RT NR . SI GN . …………

………………

…… DATO . ……… ……

………………

…

………………

……

norsklektorlag.no/verving eller send LEKTOR <navn> og <e-post> til 1963

aktuelt lb # 5-19

lb # 2-19 leserinnlegg lb # 2-19 innlegg

lb # 2-19 # 2-19 l b g egg eri nnl lesleg inn

basert på undervise er Vi kan ikke m Ellingsen forfekt so vranglære

Klimadiskusjonen fortsetter – på nett

men e og spre arguEllingsen øke med 60% og vranglær Frp går ut selv er et erer. er det som meninger for Asker sfæren i seg temet fung Videre virk at lederen at dette asjon i atmo dan klimasys 32 agslæ Det er trist rere leserinnlegg lb # 3-19 eskapte, og konsentr r om hvor mennesk beskjedne Askers realf påstande jo også feil. ippene er erer feilaktige påpeker at g. Dette er at CO2-utsl temet fung men betydnin også når han ment mot dan klimasys som til sam lærer Frekt er det kan ha noen gengass, nom hvor på Asker vgs ser. De dermed ikke gått igjen ass eller oksy streiket. Vi klimagas dem geng og burde ha er gir ut er, nitro og ar i så rens gass Hverken ne før de gikk afornektere atmosfæ jorda og bidr med eleve skue klim for 99% 40 000 skoleelever streiket forstår klimaet overav hele landet fredag 22.fra mars. å gjennom estråling til menaet. ikke varm heller ikke alære elevene våre r av klim rberer altså skap om klim Bare og dermed n ente i Oslo deltok minst 15 000 skoleelever foran Stortinget. abso kunn ekte fragm oppdatert til drivhuseff rett og slett inn i en tekst s tekst er måte ikke og plassert Ellingsen Hans menheng finnende. ig ut av sam forgodtbe tatt fullstend POLITISK LEDER RITA Helgesen er impo– Jeg støtter helhjertet at elevene I Bergen demonstrerte elevene uken hans eget som passer nert over den store mobiliseringen engasjerer seg politisk, men heller enn før. på en måte

Stort engasjement for klima

I de siste tre utgavene av Lektorbladet har det pågått en diskusjon om klima. Siste innlegg i debatten legges ut på norsklektorlag.no/lektorbloggen/

Natur og Ungdom fikk til. – Vi bør absolutt oppmuntre til politisk engasjement, men som lektor er jeg skeptisk til valget av streik som aksjonsform. Det rammer først og fremst elevene selv, ved at de mister undervisning, sier Helgesen.

Arvid Oen å oppfordre til aksjonsformer som med-

fører ugyldig fravær, vil vi oppfordre elevene til å be om at klima settes på dagsordenen i undervisningen, gjerne i et særskilt opplegg der skolens lærere i de aktuelle fagene tar temaet inn i undervisningen på egnet måte, sier hun.

– Jeg synes det er flott at elevene mine engasjerer seg, men har sagt til dem at de må tørre å stå for engasjementet sitt og akseptere at de får ugyldig fravær hvis de velger å streike for klimaet, uttaler Odd Løvset, lektor ved Gimle oppveksttun ungdomsskole.

Klima og vranglære LEKTOR BENT ALKAN fra Asker vgs har

> 22. mars skrev Frp-politikeren Trond Ellingsen et innlegg i Asker og Bærum Budstikke: Hva med å lære litt realfag i stedet for å streike? > Lektor ved Asker videregående Bent Alkan svarte 26. mars i samme avis: Vi kan ikke undervise basert på vranglære som Ellingsen forfekter. Det samme innlegget ble trykket i Lektorbladet nr. 2–2019. > Pensjonert lektor Arvid Oen kom med kritikk av Alkans innlegg i Lektorbladet nr. 3–2019 Klima og vranglære. > Bent Alkan svar på innlegget fra Arvid Oen stod i Lektorbladet nr. 4–2019. > Arvid Oens svar er lagt ut på lektorbloggen.no sammen med de tidligere innleggene slik at de kan leses i sammenheng.

ning mot sola. Disse har en syklusitet som varierer mellom neskeskapt global oppvarming. Da sier det seg selv at gasser 50 000–100 000 år. Iskjerner som dateres 800 000 år tilbake, som CO2 som er med på å representere den ene gjenværende prosenten, blir fundamental viktig når det kommer til klier tatt ut av innlandsisen i Antarktis. Formålet er å studere maet på jorda. små forseglede gassbobler som gjenspeiler atmosfærens gassinhold i de ulike tidene under isbreens eksistens. Disse Deretter fortsetter Ellingsen med å snakke om Henrys lov. En fysisk lov som sierxxxxx at mengden gass en væske kan holde viser nettopp det faktum at CO2-konsentrasjonen har variert xxxxxxx xxxx xxxxixx xx øker ved lavere temperatur væsken og minker ved økende mellom 160 og 300 ppm gjennom jordas siste 800 000 år. Anxxx x på, xxx i væsken. Dette betyr at ved høyere havtemperatuDet er en udiskutabel sammenheng mellom CO2-mengde xxxtxxAlk Ben skole detemperatur xx egåen r Askexxr vider og var rer vil mer CO2 unnslippe verdenshavene og bidra ytterligere i atmosfæren og gjennomsnittstemperaturen på jorda. Der xxxx xxxx lekto 26. mars, i Budstikka g trykkCO2-nivået litt realfa temperatuer høyt, er gjennomsnittstemperaturen høy og til å heve atmosfærens innhold av CO2 og dermed get sto på å lære Innleg get Hva med på et innleg vice versa. ren. Denne loven skulle dermed gjøre oss enda mer bekymret ingsen 22. mars. et svar e? av Trond Ell streik å for et Det blir derfor igjen absurd av Ellingsen å mene at CO2for klimaendringene. Men Ellingsen bruker deni sted som et argumengden ikke har noe med klima å gjøre, men at det bare er ment mot menneskeskapte klimaendringer. sola som er av betydning. Og ja, de naturlige svingningene Selv er jeg geolog og underviser blant annet i geofag, men ser meg nødt til å kommentere Ellingsens påstander om botavil fortsatt være bestemmende for jordas klima på sikt. Men ergs nen i Holb nikkfaget også. nå hartasjo vi mennesker altså økt CO2-konsentrasjonen i atmomen sk om argu fly, mor Lille er fakti ikke kanopp Vi lærere som er gode i botanikk, og viminn som har våre styrker sfæren mot 60 % siden vi først begynte å brenne fossilt sten argumenter tanus: «En brennstoff ved inngangen til den industrielle revolusjon. En Mon r Frp, lærer eleveneEras i andreruniversitetsfag, våremus at CO ». 2 er vesentlig sten lede i Aske øvrig komedie Lille en tilsvarende som for egget fra mor t kalles erom for planteveksten. fotosyntese! Selv plantene grunnet naturlige svingninger ville tatt i stedeDet menter,økning å lese innl ikke fly, ergo litt realfag gsens argu RESSANT kan å lære Ellin med trenger CO for å leve, betyr ikke det at gassen også har andre og vil ta 10 000–100 000 år! meg miljø DET ER INTE for 2 Hva , for skal ta n er kedagen enn å fungere somJeg d Ellingsen sentrasjo egenskaper byggstoffrtfor plantene. Den En ting er sikkert: Klimasystemet er IKKE enkelt slik Trond r. a på strei kilde advokat Tron i Budstikk ens CO2-kon er påfø være en fotosynsfærEllingsen dette studier og forskning på mange avkreves ikke astreike? kan også være enmars drivhusgass! I tillegg til åhevd hevder. Det 0,4 % er at atmo for å klim og at kun i dag, gsen med Ellin fortsattAltså innhold, . dettesegass! må vi, før vi uttaler oss, betrakte alle sidene plan. Det nytter ikke åvilage sine egne teorier basert på egne gassog ens den 22. mars es over at dag opererer inn over atmosfær tatthar e er feil. I og fragmenter harCO aldri å undr en, og 0.04% av i naturen! rollene ikke 2 atmosfær av kunnskap satt i feil kontekst. eskapt. Dett meninger Jeg slutter atiske er som enda holdet i bidrar dram mennesk 400 atvilleding isolert sett somon) fotosynkungtil og bør holde seg til det han Dethar er for øvrig helt riktig igjen at CO2er es mennesk for CO2-innEllingsen sutslipp er rikti agas ene Det milli . 2019, finn klim per ystem 2014 s pte tesegass fører til en grønnere planet. Men dette hjelper lite så ppm kan.i Så skal vi askerlærere prøve så godt vi kan å gi elevene våre og økos ppm (part neskeska selv e gang 400 rs seg at men nser på oss lengedirek for først til Aske te set ekve den økende befolkningsveksten Ellingsen snakker om, så god opplæring som mulig. Det er vel nettopp kanskje derfor den krys kons de den r seg rasjon før %. resentFordi henvendestadig krever og livstruen r vide arer 0,04av Aske større arealer somppm går på bekostning nettoppens de har-kon streiket? derned faktisk har lært på skolen noe den eldre CO2 tilsv Ellingsen ata, på n rer Side sfær agslæ på iskje atmo binrundt oss. som realf (basert ikke vet at hans mengden skog og.grønne arealer. En kvm regnskog generasjonen har lært – at menneskelig CO2-utslipp har vi med Når innlegget rere, blir jeg en økning var 250 ppm n tere dette lusjo men regå arer realfagslæ revo kom en kvm palmeoljeplantasje. der mer CO2 enn fått, ), ogtilsv vil få, dramatiske konsekvenser for livene deres. r vide 0,4% nødt til å : På Aske industrielle nanalyser og gass. Ikke på det reneAvslutningsvis atertEllingsen at klimaetjerne r og gående skole nevner alltid harpolle variert. oppd r ne kull, olje bringe dette sedimentk elevene våre som styre nte å brenKilde (oppgitt La meg først stemmer.sinst Meni-det skyldes ikke bareviatbegy mengden avgene Alkan): https://www.climate.gov/news-featav å undervise Dette rlige svingnin se forskning rlig skal på 60% siden er vi opptatt De natuures/understanding-climate/climate-change-atmospherice Ellingsen fra seriø solinnstråling varierer slik hevder. Likehevd myeer. spiller at det natu ende skole forskning på personlig for trege til Ellingsen somsom basert på hold, ercarbon-dioxide ing basert inn blant annet-inn handkunnskap undervisnsåkalte Milankovitch-sykluser kter. eratur og CO2 -gassens kan ikke drive gsen her forfe i jordens rundt sola og på jordens hel- år. te banetemp 150–200 er at CO2 tutter. Vi som Ellin ler om variasjonerr direk

virkning for å få det til å passe i sitt litt under én grader de siste 150 et innlegg i Lektorbladet nr. 2 2019. bilde. Det er ikke akkurat en faktaårene. Er dette dramatisk? Under de basert tilnærming. såkalte Dansgaards-Oeschger-begiDette sto først på trykk i Budstikka 2. Alkan skriver om Henrys lov uten venhetene endret temperaturen seg 26. mars som et motinnlegg til Trond Ellingsen, leder i Asker FrP. Her skal jeg opp mot ti grader på 50–70 år. Det å nevne forholdene i dag. Målinikke blande meg inn i denne diskusjoger viser at havet har blitt varmere, var naturlige endringer uten at CO2leserin nlegg lb # 4-19 nen, men kun ta for meg noen såkalte og som konsekvens av Henrys lov, nivået endret seg. Så vidt man kjenfakta som Alkan presenterer. ner til, ble det ingen «dramatiske og avgir det CO2 til atmosfæren. Der1. Alkan skriver: «Det er en udislivstruende konsekvenser» for livet med sprekker Alkans 60 prosentbudsjett for menneskeskapt økning 21 på jorda under disse begivenhetene. kutabel sammenheng mellomlb # 4-19 leserinnlegg 5. Alkan nevner at CO 2-nivået var av CO2. Det nevner han ikke. CO 2-mengden i atmosfæren og gjennomsnittstemperaturen på 3. Alkan nevner også at CO2-gassen er 250 ppm i førindustriell tid var. på ise basert er ikke underv en forfekt Vi kan Klima er høyt, er som Ellings «fundamentalt viktig når det komjorda. Der CO2-nivået Det er nok litt for lavt, men det vranglære og vrangl ære mer til klimaet på jorda». Argumenhan ikke nevner, er at fotosyntesen gjennomsnittstemperaturen høy og vice versa.» Her gir Alkan et innblir svakere og svakere dess lavere tet han bruker, virker noe merkelig. Bent alkan Derimot nevner han ikke at vann CO2-nivået blir. Kommer det under trykk av at det er CO2-nivået som er lektor Asker videregående skole 200 ppm, får plantene rett og slett årsak til temperaturendringen. Slik i atmosfæren er en langt sterkere Stort engasjement for klima problemer. I dag når nivået er på 400 er såkalte det slettDangaards-Oeschgerikke. Alle iskjerneprøver Jordbruket drivhusgass enn CO 2 . Hvis for har skjedd de sist hundre årene. Hvorfor Under de og rekordavlinger viser atendret det ertemperaturen temperaturen som Alkaneksempel minppm, har jordbruket rekordavlinger nevner ikke Alkan det? nevner at mengden CO2-nivåetlave varskyer 250 ppm begivenhetene seg seg på først, og deretter ker med ca. vilfor bare det nesten hvert år. Er det positivt eller opp motendrer ti grader 50–70 år. Det endrer var i førindustriell tid.fem Detprosent, er nok litt lavt, CO2-nivået seg. Dette vet selvsagt øke temperaturen mer enn hva som negativt? Vann er ikke en sterkere drivhusgass naturlige endringer uten at CO2-nivået men det han ikke nevner, er at fotosynAlkan, og jeg blir derfor, som pensjohar skjedd de siste hundre årene. 6. Alkan skriver også: «Vi kan ikke enn CO2. Den er derimot den viktigste endret seg. Så vidt man kjenner til, ble tesen blir svakere og svakere dess lavere nert lektor, svært overrasket over Hvorfor nevner ikke Alkan det? drive undervisning basert på perav drivhusgassene i lys av at det er den CO2-nivået blir. Kommer det under 200 det ingen «dramatiske og livstruende at han snur årsak og 4. Alkan skriver også: «menneskesonlige meninger og vranglære.» drivhusgassen det er mest av i atmoppm, får plantene rett og slett problemer. konsekvenser» for livet på jorda under skapte klimagassutslipp har dramaDet er jeg helt enig med han i. Men disse begivenhetene. I dag når nivået er på 400 ppm, har jordsfæren. Ca. 45 ganger mer H2O enn R litt tiske og livstruende konsekvenser det han presenterer her, er faktisk lære å FORTSETTE med Hva KLIMADISKU SJONEN og Bærum jordasethavoverflate. man Budstikke: bruket rekordavlinger nesten hvert år. Er CO2 ved innlegg i AskerNår Ellingsen ren Trond på oss selv og økosystemene rundt mer en personlig mening enn fakta • 22. mars skrev Frppolitike det positivt eller negativt? snakker om sterk eller svak drivhusDet er viktig å presisere at Dansgaardoss.» Dette burde Alkan ha forklart. «basert på forskning fra seriøse på kan ikke undervise basert påvirket realfag i stedet for å streike? gass henvises det 26. Vi Oeschger-begivenhetene avis: samme temi til drivhusgassenes mars Temperaturen på jorda har økt med forskningsinstitutter». e Bent Alkan svarte t nr. 2–2019. • Lektor ved Asker videregåend oppvarmingspotensial i Lektorblade trykketwarperaturen regionalt og ikke globalt. Til denne påstanden kunne jeg sagt (global Det samme innlegget ble vranglære. Klima og vranglære som Ellingsen forfekter. Lektorbladet nr. 3–2019 Begivenhetene er linket opp mot store mye, men velger kun å fremheve det fakming potential, GWP) som isammenkom med kritikk av Alkans innlegg • Pensjonert lektor Arvid Oen ligner hvor mye varmestråling gassene tum at det er veldig mange flere effekter avsmeltingsperioder ved slutten av og på innlegget fra Arvid Oen. • Nå svarer Bent Alkan svar absorberer per masseenhet av gassen i siste istid (som varte fra 110 000 til av en varmere atmosfære enn rekord10 000 år siden) da en stor innlandsis avlinger visse steder på jorda. Jordbruk sammenlignet med CO2 som settes til dekket store deler av den i nordlige krever vann, og global oppvarming har 1. Metangass (CH4) har f. eks en GWP den delen av jordens sidestykke ligner et inntrykk gir Alkan detmer uforutsigbare nedbørsmønvice versa.» på 25, som altså betyr 25Her ganger større halvkule. Under såkalte ført til Oens sikre data fra, virker vi harinterstadialer historie Bent Alkan svart tekst. Arvid som er årsak til CO å minst i områder på jorda som det er 2-nivået av at oppvarmende effekt enn CO (varmere perioder i istiden) smeltet nkende stre ikke 2. og lite fremoverte i kursiv. uansvarlig innlegg fra forrige utgave Slik er det slett endringen. temperatur Det har vist seg å være vanskelig å store deler av isen, og ferske smel- t. er avhengig av sesongbasert nedbør argumente dette pådet tviholde viser at det er iskjerneprøver Alle ikke. beregne GWP for vannmolekylet, men tevannet havnet i Nord-Atlanteren. (monsun) for å drive jordbruk både for er det synes og FØRST MÅ JEG si at jeg som endrer seg først, temperatur det er allikevel av ulikeen forskningsineksport og selvbruk. Dessuten: Mer proFerskvann er letterelov enn saltvann, og personer finnes det Henrys at seg. Dette meget uheldig CO2-nivået endrer uten å i jordbruket vil jo medføre økt deretter blitt anslått til å ligge langt siden smeltevannet dermed om la seg oppå lovduksjon Henrys så tvil åstitusjoner Alkan skriver som derfor, der ute som fortsatt ønsker blir jeg og viser og dermed mer CO2-utslipp vet selvsagt Alkan, saltvannet i nevne Nord-Atlanteren, forråtnelse 1. dag. Målinger miljøet ligeunder forholdene istoppet over om hva hele det vitenskape lektor, svært overrasket konpensjonert Siden vannets konsentrasjon er Golfstrømmen opp.har Siden i kort perspektiv. Hvis økt jordbruk går varmere,i og som negative blittklimaet at havet for å få det mener om klimaendringenes virkning han snur årsak avhengig temperaturen, er og det også påCO bekostning av skogarealer, vil dette Nord-Europa er langt varmere 2 til avgir det lovenn disse av at av Henrys sekvens akkurat effekt på jorda. Hvilke intensjoner Det er ikkeman i sitt bilde. Alkans til å passe vanskelig å anslå vannets konsentravære en arealendring som øker kan forvente blant .annet takket sprekkerogså Dermed Lektorblaatmosfæren har, vet jeg ikke. Men siden . apt en faktabasert sjonigjen i atmosfæren da den i tilnærming lys av temvære denne havstrømmen, enfor plutCO2-konsentrasjonen i atmosfæren. menneskesk sjett skal 60 prosentbudvil det leses av lærere, og disse selig bortgang av denne til rask han ikke. nevner allikevel vil variere med årstid og jeg peraturen av COføre 2. Det økning inn i klasserommene, har iskjernene først at riktig helt er Det høyde avkjøling. Dette droppet i temperatur Personlige meninger eller svar. over havet. Så ja, vann er en vikgi et og deretter kommet til at jeg ønsker å økning en temperatur her. Hvis viser enn tigere drivhusgass CO2, men den er er altså betegnet forstår ikke helt poenget forskningsbasert JegDansgaard-Oeschgeri CO2. det taken økning ikke sterkere slik Oen hevder. begivenhetene. Alkan skriver også: «Vi kan ikke drive mitt sprekker, må jo budsjettet virkning og Årsak til at talJeg kan ikke at disse hendelsene basert på personlige lov bare føreundervisning har et vann også går i kretsløp, er vgs.Siden Henrys ketsevære Lektor Bent Alkan fra Asker på at disse svinghuske å opp viktig Det oppholdstiden til er vann kun mot ti skal kunne svekke omhøyere? menmeninger og vranglære.» Det er jeg helt Dette 2 2019. være enda let skalteorien skjedde i innlegg i Lektorbladet nr. ningene, enig med han i. Men det han presenterer dager i atmosfæren. Detuansett er en avrekkefølge, grunneskeskapt global oppvarming slik 26. mars sto først på trykk i Budstikka ig påvirkning. uten menneskel tid enat nene til at vi sier mennesker ikke kan her, ers faktisk mer en personlig mening Oen hevder. Vann Tverti atmosfære om vil økningen n og drivhusgas Ellingsen, ingen som et motinnlegg til Trond det overhodet er«basert på forskning fra seriFor meg spiller vannmengden i atmosfæren. vi nå ser i denAlkan globalenevner gjennomsnittsenn fakta også at CO 2-gassen jeg ikke skalpåvirke Her FrP. Asker CO i av leder 2 kommer først som-mengden hva CO kommer rolle Vi kan derimot påvirke temperaturen«fundamen i ytterste talt konsekvens øse forskningsinstitutter». , viktig når det 2 diskusjonen blande meg inn i denne en. Poenget er temperatur nivået eller sidenfakta oppholdstiden er lengre og konkunne føre tiltil det samme under Argumentet han jorda». påsom såkalte klimaet men kun ta for meg noen temperatur–CO2sammenhe Derimot at før sentrasjonen fra er så lav. Ingen tillegg er Dansgaard-Oeschger-begivenhetene, Vel, mange av mine meninger, personbruker, virker noe merkelig. som Alkan presenterer. Da tror jeg det vil er udiskutabe nivå GWP mye høyere enn for vann. l. og klimaet blirnevner kaldere vedikke våreatbredlige eller ikke, har vel kommet i stand på vann i atmosfæren han å gamble s enn være dumt av oss mennesker degrader. Dette er etlangt eksempel på en grunnlag av hva jeg har studert opp gjendrivhusgas sterkere udiskutabel en er en er «Det skriver: kommer Alkan lave og hva jeg har undervist. Så på betydningen av hva som Dansgaard-Oeschger-begivenhetene negativ tilbakekoblingsmekanisme nom årene, i -mengden CO2. Hvis for eksempel mengden sammenheng mellom CO2 Og når vi i dag vet at konsentravil bare først. «menneskeskapte Alkan skriver også: som betyr at den opprinnelige jeg ser ikke helt Oens poeng her. Regner ca. 5 prosent, ttstempera minker med effekskyer for hvert år, atmosfæren og gjennomsni rekordhøy er CO av som hva 2 sjonen enn ten (varmere atmosfære) fører til at vel også med at Oen har god faglig ballast klimagassutslipp har dramatiske og mer er høyt, det øke temperaturen turen på jorda. Der CO2-nivået i et tempo som ikke skjer og at økningen livstruende konsekvenser på oss selv og det blir kaldere. til å mene det han hevder også. Så koker og høy turen er gjennomsnittstempera økosystemene rundt oss.» Dette burde MEN: Siden klimasystemet er uendedet vel ned til hvem vi er som personer, lig komplekst, tvinger dette oss til å være Alkan ha forklart. Temperaturen på med tanke på hvordan vi ønsker å tolke føre var, nettopp fordi vi ikke vet og ikke klimakunnskapen, hvor alvorlig vi tar jorda har økt med litt under en grad den, og hvordan vi ønsker å agere. forstår alle sammenhenger enda. de siste 150 årene. Er dette dramatisk? lb # 2-19 innlegg lb # 2-19 leserinnlegg

# 2-19 lb # 2-19 gg lb innlegg leserinnle

mellom en syklusitet som varierer ning mot sola. Disse har som dateres 800 000 år tilbake, 50 000–100 000 år. Iskjerner studere i Antarktis. Formålet er å er tatt ut av innlandsisen som gjenspeiler atmosfærens små forseglede gassbobler Disse under isbreens eksistens. gassinhold i de ulike tidene variert at CO2-konsentrasjonen har viser nettopp det faktum 000 år. gjennom jordas siste 800 mellom 160 og 300 ppm mellom CO2-mengde Det er en udiskutabel sammenheng på jorda. Der og var og gjennomsnittstemperaturen i atmosfæren 26. mars, høy og i Budstikka er høyt, realfag gjennomsnittstemperaturen 2 rer vil mer å lære litt er sto på trykkCO2-nivået temperatuHva med av CO2 og dermed 22. mars. Innlegget til å heve atmosfærens innhold vice versa. på et innlegget bekymret å mene at CO2av Trond Ellingsen gjøre oss enda mer et svar å streike? Det blir derfor igjen absurd av Ellingsen ren. Denne loven skulle dermed argusom etfor bare er Ellingsen bruker deni stedet klima å gjøre, men at det for klimaendringene. Men mengden ikke har noe med klimaendringer. Og ja, de naturlige svingningene ment mot menneskeskapte sola som er av betydning. klima på sikt. Men blant annet i geofag, men bestemmende for jordas Selv er jeg geolog og underviser vil fortsatt være n i Holbergs Ellingsens påstander om botaCO2-konsentrasjonen i atmoaltså ser meg nødt til å kommentere Lilleøkt nå har vi mennesker å brenne fossilt fly, mor om argumentasjone ikke mot 60 % siden vi først begynte faktisk nikkfaget også. kanopp sfæren En som har våre styrker og viminner «En sten til den industrielle revolusjon. Vi lærere som er gode i botanikk, brennstoff ved inngangen argumenter Montanus: øvrig vesentlig sten». ville tatt våre at CO 2 er eleveneErasmus som for grunnet naturlige svingninger Lille en tilsvarende økning i andre universitetsfag, Asker Frp, lærer mor komedie plantene erom Selv leder i argumenter, frafor Det kalles fotosyntese! år! fly, ergo i stedet planteveksten. og vil ta 10 000–100 000 er Ellingsens andre kan ikkeat gassen meghar sjon litt realfagfor åmiljø å lese innlegget er IKKE enkelt slik Trond ta forogså leve, betyr ikke detskal å lære trenger CO2for ting er sikkert: Klimasystemet EnCO2-konsentra Jeg INTERESSANT plantene. Den Hva med dette studier og forskning på mange avkreves som byggstoff for kilder. DET ER Det hevder. 0,4 % egenskaper enn å fungere påført være enat på streikedagen Ellingsen atmosfærens fotosynegne Trond Ellingsen, å ikke er med og at kun ikke åvilage sine egne teorier basert på i Budstikka en drivhusgass! I tillegg til hevder advokat nytter kan også være plan. Det opererer og gassinnhold, Ellingsen alle sidene i dag, mars og satt i feil kontekst. feil. I dag vi, før vi uttaler oss, betrakte av kunnskap fortsattAltså måover for å klimastreike? ogi fragmenter dettesegass! atmosfærens . Dette ermeninger atmosfæren, inn over at mars. tatthar 0.04% av og bør holde seg til det han 400 villeding at til naturen! i har kun undres CO bidrar å den 22. rollene 2 Ellingsen er riktig ikke menneskeskapt aldri våre for CO2-innholdet sett som fotosynisolert dramatiske at CO2er som enda 2014. Det prøve så godt vi kan å gi elevene p har Jeg slutter er for øvrig helt riktig igjen Det per million)lite 400 kan.i Så skal vi askerlærere så ppm derfor mennesker Men dette hjelper gang Det er vel nettopp kanskje ppm (parts den mulig. fører til en grønnere planet. te klimagassutslip og økosystemene tesegass så god opplæring som 2019, finnes for første sjon før snakker om, noe den eldre Ellingsen til Askers på oss selv den økende befolkningsveksten den krysset de faktisk har lært på skolen lenge har streiket? Fordi 0,04%. de CO2-konsentra seg at menneskeskap seg direkte viderehar konsekvenser bekostning av nettopp på iskjernedata, går på tilsvarer – at menneskelig CO2-utslipp større arealer somppm henvenderstadigpå har lært Asker krever atmosfærens generasjonen økning ppm (basert ikke og livstruende Ellingsen vet at regnskog binkvm vi med dette en konsekvenser for livene deres. var 250 Siden Når og grønne arealer. En hans. vil få, dramatiske mengden skog , tilsvarer som realfagslærer fått, og Ikke 0,4% revolusjon rundt oss. innlegget blir jeg og gass. en kvm palmeoljeplantasje. videregåCO2 enn industrielle der mer styrer r og pollenanalyser) kull, olje variert. På Asker som realfagslærere,nødt til å kommentere rene: Ellingsen at klimaet alltid har brenne https://www.climate.gov/news-featå nevner det oppdatert Alkan): av på Avslutningsvis skole sedimentkjerne Kilde (oppgitt våre svingningenenaturlig skal dette mengden bareviatbegynte gående elevenestemmer. Men det skyldes ikke siden De naturlige først bringe å undervise Detteforskningsinstitil at det ures/understanding-climate/climate-change-atmosphericpå 60% mye spiller av Likehevder. La meg er for trege slik Ellingsen hevder. varierer fra seriøse Ellingsen solinnstråling er vi opptatt personlige carbon-dioxide som handCO2-innhold, inn som blant basert på ende skole ogannet på forskning at CO2-gassens såkalte Milankovitch-sykluser temperatur basert hel- år. jordens mener 150–200 forfekter. i jordens bane rundt sola og på et arguhervariasjoner kunnskap drive undervisning 60% Ellingsen selv er ler om Da sier det seg selv at gasser neskeskapt global oppvarming. representere den ene gjenværende som CO2 som er med på å kliviktig når det kommer til prosenten, blir fundamental maet på jorda. lov. med å snakke om Henrys Deretter fortsetter Ellingsen gass en væske kan holde xxxxxxx at mengden En fysisk lov som sierxxxxx og minker ved økende xx væsken xxxx xxxxixx på, øker ved lavere temperatur

høyere havtemperatuxxxxxxx temperatur i væsken. Dette betyr at ved skole xxxxxAlkAn Bent og bidra ytterligere xx xx videregående CO unnslippe verdenshavene

Asker lektorxxxx xxxx

Svar til Oen

direkte kan ikke i seg øke med det som dette som Ellingsengår ut og sprer tutter. Vi virker e, og at i atmosfæren fungerer. og vranglære for Asker Frp Videre feil. meninger konsentrasjon jo også er menneskeskapt klimasystemet at lederen Dette er beskjedne CO2-utslippene Det er trist om hvordan at Askers realfagslærere sammen at betydning. som til fungerer påstander De ment mot påpeker ha noen feilaktige når han ikke kan klimasystemet vgs lærer eller oksygengass, er klimagasser. i så det også dermed hvordan gasser, bidrar Frekt er Vi på Asker gir dem nitrogengass jorda og gått igjennom ut og streiket. e og Hverken atmosfærens til menmars. burde ha fredag 22.fra hele landet overav før de gikk for 99% klimafornekter klimaet varmestråling heller ikke streiket forstår med elevene å gjennomskue 40 000 skoleelever altså ikke og dermed Stortinget. våre skoleelever foran av klimalære om klimaet. elevene Bare i Oslo deltok minst 15 000 absorberer til drivhuseffekten kunnskap slett fragmenter inn i en tekst måte ikke rett og oppdatert uken og plassert tekst er de. Hans I Bergen demonstrerte elevene at elevene Ellingsens ut av sammenheng – Jeg støtter helhjertet er impoforgodtbefinnen før. eget heller enn POLITISK LEDER RITA Helgesen elevene engasjerer seg politisk, men tatt fullstendig passer hans – Jeg synes det er flott at som som mednert over den store mobiliseringen å oppfordre til aksjonsformer har sagt til på en måte mine engasjerer seg, men Ungdom fikk til. Natur og til poli– Vi bør absolutt oppmuntre lektor er jeg tisk engasjement, men som som aksjonsskeptisk til valget av streik fremst elevform. Det rammer først og ene selv, ved at de mister undervisning, sier Helgesen.

vi oppfordre fører ugyldig fravær, vil settes på elevene til å be om at klima gjerne dagsordenen i undervisningen, lærere i et særskilt opplegg der skolens temaet inn i i de aktuelle fagene tar sier hun. undervisningen på egnet måte,

for engasjedem at de må tørre å stå de får ugylmentet sitt og akseptere at å streike for dig fravær hvis de velger lektor ved klimaet, uttaler Odd Løvset, Gimle oppveksttun ungdomsskole.

leserinnl

egg lb

# 3-19

Arvid Oen

LEKTOR

BENT

ALKAN et innlegg fra Asker i Lektorbladet vgs har Dette sto først virkning på trykk nr. 2 2019. 26. mars for å få i Budstikka som et det til bilde. å passe motinnlegg Det er Ellingsen, ikke i sitt leder i basert Asker FrP. til Trond ikke blande tilnærming.akkurat en faktalitt under 2. Alkan Her én grader nen, men meg inn i denne skal jeg skriver årene. de Er dette om Henrys kun ta å nevne diskusjodramatisk? siste 150 for meg fakta som såkalte forholdene lov uten noen Dansgaards-O Under Alkan ger viser i dag. presenterer. såkalte de 1. Alkan venhetene at havet Målineschger-begiskriver: og som har endret opp mot konsekvens blitt varmere, temperaturen «Det er kutabel ti avgir det en udissammenheng av Henrys seg var naturligegrader på 50–70 CO -mengden CO2 til 2 atmosfæren. lov, med sprekker mellom år. Det endringer nivået gjennomsnit i atmosfæren Deruten at endret Alkans budsjett CO2 seg. Så 60 prosenttstemperatur ner til, og for menneskeskap jorda. vidt man ble det Der CO av CO kjenen på . Det nevner livstruende ingen «dramatiske gjennomsnitt t økning 2 -nivået 3. Alkan 2 er høyt, han ikke. konsekvenser» og nevner stemperature på jorda er og vice versa.» «fundamental også at CO for livet n høy 5. Alkan under disse begivenhetene Her gir trykk av 2 -gassen t viktig Alkan nevner er mer til at det er når at CO klimaet 250 ppm . årsak til CO2 -nivået et innpå jorda». det kom2 -nivået tet han i førindustriell temperaturend som er var bruker, Det er Argumener det slett virker nok litt ringen. Derimot tid var. ikke. Alle noe merkelig. Slik for lavt, han ikke nevner viser at iskjerneprøver men det nevner, i atmosfæren han ikke det er blir svakere er at fotosyntesen temperaturen endrer at vann seg drivhusgass er en langt som CO2 -nivået og svakere CO -nivået først, og deretter sterkere enn CO dess lavere 2 eksempel endrer seg. Dette 200 ppm, blir. Kommer 2 . Hvis Alkan, mengden vet selvsagt og jeg blir ker med får plantene det under lave skyer for problemer. ca. fem derfor, nert lektor, minrett og som pensjoprosent, øke temperaturen slett svært overrasket vil bare ppm, har I dag når nivået det er på 400 har skjedd jordbruket mer enn over nesten at han hva som rekordavlinger de siste snur årsak hvert år. Hvorfor hundre Er det negativt? og årene. positivt 4. Alkan nevner ikke Alkan eller 6. Alkan skriver det? skriver også: skapte også: klimagassutsli «menneskedrive undervisning «Vi kan tiske og pp ikke har sonlige livstruende dramameninger basert på perpå oss konsekvenser selv Det er og vranglære.» jeg helt oss.» Dette og økosystemene enig med det han burde rundt han i. presenterer Temperaturen Alkan Men ha forklart. mer en her, er på jorda personlig faktisk har økt «basert mening med enn fakta på forskning forskningsinstitutte fra seriøse r».

ADVOKATAVTALE FOR MEDLEMMER AV NORSK LEKTORLAG Trenger du råd fra advokat knyttet til arv, eiendom, husleie, samlivsbrudd, kjøp, avtaler eller andre private forhold? Norsk Lektorlag har en samarbeidsavtale med advokat Tore Tøtdal som gir medlemmer rett til én times gratis rådgivning i privatrettslige saker. Avtalen gir også medlemmer rabatt på eventuell videre oppfølging. Timepris for medlemmer er p.t. 1 500 kroner (ekskl. mva.). Husk å oppgi medlemsnummer ved henvendelser til advokaten. KONTAKTINFORMASJON: Advokat Tore Tøtdal tlf. 926 00 578 | mail@advokat-totdal.no

lb # 5-19 aktuelt

Vokser og vokser –  NORSK LEKTORLAG HAR i flere år

smykket seg med tittelen Norges raskest voksende fagforening – og det kan vi trygt fortsette med, konstaterer Rita Helgesen. Lektorlaget har for lengst passert en medlemsvekst på ti prosent i inneværende år. Flere fagforeninger sliter med rekruttering, mens de som organiserer utdanningsgruppene jevnt over opplever vekst på to-tre prosent. – Det er svært positivt at både yrkesaktive lektorer og kommende lektorer ser verdien av å organisere seg, sier Helgesen. Olav Myklebust på stand ved Høgskulen i Volda.

Studentene står for en stor del av medlemsveksten i Norsk Lektorlag. Her er det tre nyinnmeldte lektor studenter fra Tromsø.

Eventyrleg samnorsk på vgs. ELEVANE SKAL FRAMLEIS ha karakter

i sidemål, og skriv sidemålsstil. For mange er det ei lei oppleving kvar gong. Dei klarer seg greitt på hovudmålet, men havarerer på sidemålet, trass i ein straum av råd og instruksjonar frå læraren, og lesing på alle pluggar. Sjølv greie oppgåvesvar fell igjennom. Grunnen: Sidemålet blir ståande i vegen for innhaldet. Verst plar det vere når sidemålet er nynorsk. Never use it, veit du, som ein skjemtegauk uttrykte det, to the point! Såleis ber det for mange sin del rett vest, igjen og igjen. Det er sjølvsagt ikkje lett å navigere i eit virvar av tillatne ord og former, og eit

virvar av ord og former som var tillatne for åtte år sidan, men ikkje i dag. Det blir ei røre av nynorsk og bokmål, ein eventyrleg samnorsk, umogeleg for den arme læraren å skjøne (eller var det umogelig, umogleg, umoglig, umuleg, umulig?). Elevane har mange fag å arbeide med, så dei burde ikkje tutle med sidemål i tillegg. Følgjene er forvirring og mismot, og dette er sjølvsagt leit for unge menneske som treng å lykkast med skrivinga. Og utriveleg for alle som rettar. Det krev faktisk ein betydeleg arbeidsinnsats å lære å skrive eit brukbart sidemål i løpet av vidaregåande. Kan hende sju prosent (to i kvar klasse) maktar det.

leserinnlegg

Språket er eit instrument for tanken. Sidemålet er eit instrument for å drepe skrivegleda hos elevane. Denne tilleggsbyrda i norskfaget ville vore utenkjeleg i alle andre fag: «No skal vi ha om organisk kjemi, men denne gongen, hugs, på totenmål!» For ti år sidan blei det gjort ei ubetydeleg endring for å sminke opp ordninga, sidemål blei trekkfag ved eksamen. No er det på tide å rydde opp, og la sidemål bli valfritt for dei interesserte. Helge Kyvik Lektor, Haugesund

spørsmål og svar lb # 5-19

Juridisk rådgiver: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg Eksamen og full jobb Da jeg ikke kom med i videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet, søkte jeg om opptak på studier likevel, og studerer for egen maskin på toppen av full jobb. Målet er 60 studiepoeng i et ekstra undervisningsfag for å få flere ben å stå på. Nå vil ikke rektor gi meg fri til å gjennomføre hjemmeeksamen før jul. Har jeg ikke krav på fri, og også på to lesedager? SVAR: Hovedtariffavtalen for KS har bestemmelser om utdanningspermisjon, og her står det at man har rett til permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt to lesedager før eksamen. Ved eksamensformer som varer tre sammenhengende dager eller mer, skal det drøftes en ytterligere tilrettelegging. Betingelsen er at «faget har betydning for kommunen». Har man ikke klargjort med rektor at man tar videreutdanningen, kan man ikke kreve fri. I de fleste tilfeller viser arbeidsgiveren forståelse, men det er altså viktig at man tar en prat med rektor før man starter på egeninitiert videreutdanning og får en skriftlig avtale omkring nødvendig fri. Fører ikke en ny henvendelse til rektor frem for din del, må du dessverre avlegge hjemmeeksamen utenom arbeidstid.

Dagne Nordli

Kollegakonflikt og overføring Et medlem jeg er tillitsvalgt for, har vært i konflikt med noen av sine kollegaer over lengre tid. Det er vanskelig å vite

hvem som har hovedansvaret for konflikten, men den går utover samarbeidet og påvirker arbeidsmiljøet på en negativ måte for flere. Dette har pågått over flere år. Rektor har forsøkt flere tiltak, blant annet å flytte et par av dem til en annen avdeling. Ingen av tiltakene har hjulpet. Nå er det bestemt at vårt medlem skal overføres til en annen skole. Medlemmet mener det er urimelig at han må flytte når det ikke er han som er hovedårsaken til konflikten. I tillegg viser han til at det vil medføre økt reisevei for han. Han har nå gåavstand til skolen, nå ved en flytting må han ta buss og får en økning i reisetid på ca. en halvtime hver dag. Kan arbeidsgiveren pålegge han en overføring til en annen skole? SVAR: Det er ikke uvanlig at det står i en arbeidskontrakt at arbeidsgiveren kan pålegge den ansatte å flytte til et annet arbeidssted i kommunen, men arbeidsgiveren må ha en saklig grunn for en slik overføring. I dette tilfellet kan det være saklig begrunnet: Vedvarende, alvorlige konflikter kan påvirke arbeidsmiljøet på en negativ måte, ikke bare for de involverte, men også for øvrige ansatte. Når rektor kan vise til at det er satt i gang tiltak for å løse konflikten uten hell, kan dette være en saklig grunn. Når det gjelder økt reisevei, må en ansatt tåle flytting innenfor en rimelig reiseavstand. Hva som er en rimelig reiseavstand, må vurderes konkret fra sak til sak. Det er en dom fra Høyesterett hvor arbeidstakeren, som var involvert i en konflikt, ble pålagt overføring til en annen skole. Arbeidstakeren fikk

økt reisetid på 50 minutter hver dag. Dette ble ikke vektlagt av domstolen, og arbeidsgiveren fikk medhold i at vedkommende måtte overføres til en annen skole. Marianne

Medlem og leder Jeg er tillitsvalgt på en skole med tolv medlemmer. Ett av medlemmene har nå blitt avdelingsleder. Jeg lurer på hvordan jeg som tillitsvalgt forholder meg til det. Skal hun være med på medlemsmøtene? SVAR: Det finnes ingen sentrale retningslinjer for hvordan man forholder seg når et medlem går inn i ledelsen. Jeg vil imidlertid anbefale dere å bli enige om noen kjøreregler. Det er ikke sikkert det er lurt at dette medlemmet er med på medlemsmøtene, og i hvert fall ikke alle. Det kan skape uro blant de andre medlemmene, og kanskje vil mange legge bånd på seg i diskusjoner. Kanskje holder det å sende henne et referat? Dersom hun som avdelingsleder får problemer i arbeidsforholdet sitt, kan det også være lurt og riktig at det er hovedtillitsvalgt som ivaretar henne, og ikke du som tillitsvalgt som også er underordnet.

Tonje

Lurer du på noe? Send inn ditt spørsmål til en av oss!

lb # 5-19 aktuelt quiz lb # 5-19

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

6. Hvor lenge er «four score and seven years»? 7. Og hva refererer begrepet over til? 8. Nevn en av årets to nobelprisvinnere i litteratur. 9. Hva heter de fire kasusene i tysk? 10. Hva heter de fire fortidsformene i fransk verbbøying? 11. Hva heter de tre infinitte verb formene i spansk?

15. Nøyaktig hvor langt er et maraton? 16. Hvem vant NRK-programmet Stjernekamp i 2018? 17. Hva heter Haddy N’Jies kontro versielle bok? 18. Hvilken by i Norge har et eget fajansemuseum? 19. Hva heter den tidligere lederen for Svenska Akademin som døde 12. oktober i år? 20. Hvor mange tusen medlemmer passerte Norsk Lektorlag tidligere i år?

5. Hva er mitose og meiose eksempler  på?

2. 3. 4.

14. Til hvilken stilart hører Notre Dame-katedralen i Paris?

4. Hva er aritmetikk?

5. 6. 7.

3. Hvilken ordklasse har ordet altså?

13. Hvilke tre av verdens hovedsteder begynner på O?

2. I hvilken måned var størstedelen av ramadan i 2019?

10. perfektiv (passé simple), imperfektiv (imparfait), sammensatt fortid (passé composé) og nær fortid. 11. Infinitiv, gerundium og partisipp 12. Toril Marie Øie 13. Oslo, Ottawa (Canada), Ouagadougou (Burkina Faso) 14. Gotikk 15. 42 195 meter 16. Ella Marie Hætta Isaksen 17. Dagbok 13. desember–13. februar 18. Egersund 19. Sara Danius 20. 7

12. Hvem er høyesterettsjustitiarius i Norge? Hilde Merethe Aasheim Mai Adverb Vanlig regning med hele tall. Omfatter de fire regningsarter, brøkregning, potensering og rotutdragning Celledeling 87 år Abraham Lincolns Gettysburg-tale (1776-signeringen av uavhengighetserklæringen skjedde 87 år tidligere) Peter Handke og Olga Tokarczuk Nominativ, akkusativ, dativ, genitiv

1. Hva heter konsernsjefen i  Norsk  Hydro?

Svar

KURS:

Problemer i arbeidslivet ONSDAG 27.–TORSDAG 28. NOVEMBER 2019

Quality Hotel 33, Oslo Målgruppe: Tillitsvalgte i alle tariffområder Kurset vil ta for seg regelverket rundt potensielt vanskelige situasjoner som tillitsvalgte kan komme opp i, som oppsigelse, suspensjon og avskjed, klage på lærer, nedbemanning og mobbing. Frist for påmelding 11. november 2019 Påmeldingen er bindende.

Norsk Lektorlag dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg.

Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS området gjelder hovedavtalen § 3-6, og i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter.

organisasjonsnytt lb # 5-19

Norsk Lektorlags sentralstyre

| 2017–2019 Framme fra venstre: Ane Kristin Rogstad, Anne Solbakken, Rita Helgesen (leder) og Tone Mauritzsen. Bak fra venstre: Øystein Hageberg, Roar Johnsen, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder) og Odd Løvset. (Knut A. Knutsen og Morten Kristensen var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Politisk leder

1. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Akershus

Møre og Romsdal

Trøndelag

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Aust-Agder

Nordland

Telemark

Janne Kornbrekke Tlf.: 951 34 911 janne.kornbrekke@moglestu.vgs.no

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live.nielsen@vtfk.no

Buskerud

Oppland

Troms

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Hilde Markussen Tlf.: 481 29 501 hilde.markussen@tromsfylke.no

Finnmark

Oslo

Vestfold

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Hedmark

Rogaland

Vest-Agder

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Arne Jørgen Løvland Tlf.: 975 05 760 arlo@vaf.no

Hordaland

Sogn og Fjordane

Østfold

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Stavanger (UiS)

Malin Wallstad malinw@outlook.com Tlf.: 482 26 078

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com Tlf.: 465 08 296

Nord universitet, Bodø

Universitetet i Oslo (UiO)

Eugen Sebastian Hovden Haush sebhovden@hotmail.com Tlf.: 934 04 686

Adrian Skogvang askogva@gmail.com Tlf.: 480 51 205

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Henriette Sandberg sandberg.henriette@gmail.com Tlf.: 450 15 432

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com Tlf.: 979 53 918

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Steinar Timenes steinartimenes@gmail.com Tlf.: 452 91 268

Tuva T. Lund tuvalundjohansen@gmail.com Tlf.: 905 74 074

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Framsidebilde: Petter Andreas Larsen/iStock Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 22. oktober 2019. Neste utgivelse: Lektorbladet nr. 6/2019 sendes ut 12. desember. Materiellfrist er 22. november.

Ansatte i sekretariatet Generalsekretær

Spesialrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Advokat og leder av juridisk kontor

Redaktør Lektorbladet

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Administrasjonskonsulent

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Kontoransvarlig

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver

Organisasjonsrådgiver

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

LEKTORKONFERANSEN 2019:

Curlingskole eller kunnskapsskole? Lektorkonferansen 2019 vil belyse motsetningen mellom ungdommers opplevde stress og det nødvendige ubehaget skolen utsetter dem for. Er ungdommen mer stresset enn før, og er det egentlig skolen som skaper stresset? Hvor går grensen for skolens nødvendige ubehag når en fagfornyet skole skal danne elevene for livet og utdanne dem for fremtidens arbeidsliv?

Jan Tore Sanner

Torberg Falch

Trygve Børve

Rita Helgesen

TID: Torsdag 14. november kl. 10.00–13.00 STED: Hotell Scandic Solli, Parkveien 68, Oslo Konferansen er gratis. Deltakere må selv dekke eventuelle reiseutgifter.

Idunn Seland

Nina Sandberg

Guri Melby

Rahman Chaudhry

Kristin Ask

PROGRAM VELKOMMEN ved Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag INNLEGG ved Jan Tore Sanner, Kunnskapsminister For stort ubehag – eller for liten evne til å tåle? Om ungdommers opplevelse av stress, og skolens rolle i dette Trygve Børve, psykolog Curlingskole eller kunnskapsskole? En lektors betraktninger Kristin Ask, lektor Oslo katedralskole Skoleprestasjoner, læringspress og samfunnsutvikling Torberg Falch, professor og instituttleder, NTNU

Gir skolen elevene fagkunnskapen de trenger for aktivt medborgerskap? Funn fra ICCS-undersøkelsen om demokratiforståelse. Idunn Seland, Oslomet – Storbyuniversitetet Kunnskapens kår i skolen Norsk Lektorlags syn på kunnskapens kår Wenche B. Rasen (NL) PANELDEBATT, ledet av Aslak Bonde. I tillegg til innledere deltar Nina Sandberg (Ap), Guri Melby (V), Rahman Chaudry (medl. av Stoltenbergutvalget, tidl. leder av Elevorganisasjonen)

Mer info og påmelding:

lk19.lektor.no

Lektorbladet

Published on Oct 29, 2019

Lektorbladet # 5 2019

Published on Oct 29, 2019

lektorbladet

Go explore