Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning  |  norsklektorlag.no  |  #4-2019, 18. årgang

Skal elevene få velge eksamen selv? Nei, mener Norsk Lektorlag.

Kompetansesvikt i grunnskolen Altfor mange lærere i grunnskolen har null studiepoeng i faget de underviser i. Side 8–9

Snikfilming og spredning Lærere henges ut på sosiale medier. Skoleledelsen håndterer det ikke så godt som de burde. Side 12–13

4-19 2

leder   lb # 4-19

9 A – rettigheter og rettssikkerhet

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

DEN SÅKALTE «MOBBEPARAGRAFEN» , kapittel 9 A i opplæringsloven, ble innført for to år siden. I en evaluering bestilt fra Utdanningsdirektoratet konkluderes det med at flere sentrale målsetninger er oppnådd: Skolene handler raskere og følger opp langt flere situasjoner. Samtidig er det noen utilsiktede konsekvenser og utfordringer som følge av lovendringen. Antallet elever som oppgir at de blir mobbet har holdt seg høyt i skolen tross en rekke tiltak og kampanjer de siste 20 årene. Djupedal-utvalget fikk i 2013 i oppdrag å se på hva som må til for å redusere mobbingen og skape et bedre skolemiljø. De foreslo blant annet å lovfeste nulltoleranse mot mobbing, aktivitetsplikt for skolene og en styrking av elevenes rettigheter. Dette siste slås klart fast i en NOU fra 2015: Den ansatte skal ikke stille spørsmål ved den krenkede elevs subjektive opplevelses. Det foreligger en krenkelse om en elev føler det slik. Hva med de ansattes rettssikkerhet? Denne blir fort skade­lidende når et subjektivt krenkelsesbegrep pares med rektors varslingsplikt og krav om rask handling. I rapporten fra Deloitte vises det til at lærere og andre ansatte ved skolen som beskyldes for å krenke en elev ikke i tilstrekkelig grad får mulighet til å komme med sin versjon av saken. Mange skoleeiere gir uttrykk for at de mener fylkesmannen opp-

trer som foreldrenes advokat, og saken baserer seg kun på elevens subjektive opplevelse av å ha blitt krenket. I rapporten skriver de at man kan … spørre seg om det i enkelte tilfeller er slik at «pendelen har svingt for langt» i retning av å vektlegge den subjektive opplevelsen til eleven. Flere skoler bruker mye tid på å følge opp saker som skolen selv ikke ville vurdert som en sak, for eksempel knyttet til vanlige irettesettelser eller uenigheter i vurderingssituasjoner. Mye tid og ressurser kan dessuten gå med på mindre saker der eleven eller foreldre krever handling fra skolen. Det vises også til at det kan oppstå «evighetssaker» der aktivitetsplaner opprettholdes mot skolens ønske, og at terskelen for å avslutte en sak er for høy. Det er ingen tvil om at intensjonen om å styrke elevenes rettigheter er god, men det må ikke gå på bekostning av rettssikkerheten til ansatte i skolen.

Arendalsuka 2019 KOMPETANSEKRAV I SKOLEN

REVOLVERINTERVJU MED RITA HELGESEN

Tirsdag 13. august Kl. 11:00–12:00 Solsiden Tapas, Arendal

Onsdag 14. august Kl. 12:00–13:00 Solsiden Brasserie, Arendal

Norsk Lektorlag vil ha høye kompetansekrav i alle fag på alle trinn, og mener altfor mange elever har lærere som ikke har studert faget de underviser i. I ungdomsskolen i dag nektes lektorer med fordypning å undervise i faget, i videregående ansettes adjunkter i stedet for lektorer for å spare penger.

Svein Tore Bergestuen griller lederne for landets samfunnsvitere, jurister, veterinærer og lektorer. Lektorlaget vil heve karakterkravene, innføre strengere kompetansekrav og ha eksamen uten hjelpemidler. Vil det gi oss en bedre skole? Bergestuen spør Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag. Begge arrangementene vil bli strømmet.

# 4-19

Innhold

6–7

Vekk med trekk? Eksamensutvalg foreslår at trekk­ ordningen avvikles, og at elevene skal få velge eksamen selv.

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Uenig i eksamensforslag

8

Kompetansen i grunnskolen

10 Sensorene glemt igjen 11 Lektorstatusen stabil 12 Juridisk talt

I snikfilmingens tidsalder

14 Cand.smile

8–9 Lærerkompetansen i grunnskolen Det er fortsatt altfor mange lærere i grunnskolen uten nok kompetanse i faget de underviser i.

15 Færre karakterer i norskfaget

Innlegg av Anelin Strømholm

16 Fortsatt best på boliglån 17 Har du sjekket forsikringene

dine?

18 Tariffspalten

Hjelp, jeg har blitt tillitsvalgt!

19 Klimadiskusjonen fortsetter

Innlegg av Bent Alkan

22 Kontaktinformasjon

12–13 I snikfilmingens tidsalder Det er forbudt å snikefilme lærere. Deling av film og bilder uten samtykke er heller ikke lov. Likevel skjer det.

14 Planleggingsdag-blues Det er den tiden på året da alt starter opp igjen.

24 Napp-ut-plakat

4

politisk leder   lb # 4-19

Skal vi skrote lærebøkene? Mange har spådd lærebokas død, men den er seiglivet.

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

FORLAGENE – OG SIKKERT noen av medlemmene i Norsk Lektorlag – har for lengst begynt arbeidet med å lage nye lærebøker og læringsressurser tilpasset fagfornyelsen. Overordnet del og fagenes kjerneelementer er vedtatt, og læreplanutkastene ligger ute til høring. Ingen læreplaner er vedtatt, men alle fag i grunnskolen og fellesfagene i videregående får nye læreplaner allerede nå i 2019. Med kompetansebaserte læreplaner og vage og overordnede mål kan vi kanskje ikke lenger snakke om «pensum» i fagene. Så hvordan konkretiserer forlagene og lærebokforfatterne målene når de planlegger og begynner skrivingen?

Hva inneholder læreboka? En god lærebok skal treffe en temmelig sammensatt målgruppe. Både elever som har stort læringspotensial, elever med faglige eller sosiale utfordringer og elever som lett kjeder seg eller har konsentrasjonsproblemer, skal kunne bruke læreboka. Formålet med læreboka er at den skal være et redskap til å forstå, den skal formidle kunnskap og motivere for læring. Den ideelle læreboka finnes antakelig ikke, og en del hevder at lærebokas tid er omme. Tanken er at digitale læringsressurser skal erstatte læreboka i et en-tilen-klasserom der den aktive og ansvarlige enkelteleven får tilpasset læremidlene til sine individuelle behov og interesser. Ja gjerne, sier jeg, men da må jeg nok ha færre fag og færre elever i hver klasse hvis jeg skal klare å følge opp den enkelte på en faglig forsvarlig måte. Uavhengig av hvilke læremidler man velger, er det helt vesentlig at det er læreren i det enkelte faget som har det profesjonelle ansvaret for å ivareta de faglige, pedagogiske, didaktiske og etiske vurderingene når læremidler for egne elever skal velges.

Læreboka bedre Salgsvolumet for lærebøker går ned, ifølge forleggerforeningens statistikk1, og årlig blir det solgt rundt 50 000 lærebøker. Mange har spådd lærebokas død i flere år, men den er seiglivet. Så hvorfor er læreboka bedre enn det lærestoffet læreren og/eller eleven selv finner og velger ut? Innholdet i en lærebok (eller en digital læringsressurs som man betaler for) er valgt ut, tilrettelagt og sjekket av kompetente fagfolk. Kvaliteten på lærebøker er dermed langt mer systematisk vurdert enn kvaliteten på det lærestoffet som googles eller settes sammen av kopier, klipp og lim, filmsnutter og nettlenker. Lærebøker er laget for læring, mens gratis nettres-

surser ofte er laget for andre formål enn læring. Lærebøkene er helhetlige, gir svar på sentrale faglige spørsmål, har en indre logikk, kronologi og gjennomtenkt progresjon. Nettressurser og «hjemmesnekrede» læringsressurser er mer fragmenterte og usystematiske, og kvaliteten varierer. Fordelen med de siste er at de er gratis for skoleeieren, men for faglæreren innebærer det mye tid og hardt arbeid å finne og bygge opp gode læringsressurser. Dessuten krever det at læreren har kompetanse. At eleven selv skal klare seg uten lærebok og selv finne alt lærestoff, er ingen god idé. Læreboka er tilpasset elever, og den kan godt være både på papir, lydbok eller e-bok. Den er samtidig et medium, ikke et hovedpoeng i seg selv. Et mangfold av kilder gir mange muligheter, men kompleksiteten i læringsmaterialet er krevende, og læreren – og eleven – trenger veiledning. Frem til 2000 hadde vi en statlig godkjenningsordning for lærebøker, men nå har regjeringen kun ambisjoner om å følge opp kvaliteten på lærebøkene i matematikk. Norsk Lektorlag mener det må utvikles kvalitetskriterier for alle fag. Dette vil gi lærere, ledere og kommuner et viktig verktøy til kritisk vurdering av læremidler.

Hvilke kriterier bruker lærerne når de velger lærebøker? Valg av lærebøker bestemmes fortsatt av faglærerne på de fleste skolene i Norge, mens valg av digitale læringsressurser ofte bestemmes av skoleeier. Det er faglærerne som har fagkompetanse og undervisningserfaring, og som bør velge de læreverkene og -ressursene de mener er best tilrettelagt for de

lb # 4-19   politisk leder

ulike elevgruppene. Elever på studie­ spesialiserende og elever på yrkesfag trenger ikke nødvendigvis den samme læreboka selv om læreplanen er lik. Forskerne vet ikke så mye om hvilke kriterier lærerne legger til grunn når de skal velge lærebøker, men erfaringsmessig er det sammensatt. Jeg har selv valgt lærebøker i samarbeid med mine kollegaer i mange år. Vi la vekt på at de skulle være faglig gode og presise, at informasjonsmengden og språket var tilpasset elevgruppen, at det var gode oppgaver og muligheter til differensiering, at det var tilgang til nettbaserte tilleggsressurser, at prisen var akseptabel, og at layouten og organiseringen av lærestoffet var god. Vi så på innholdsoversiktene, sammendragene, kapittelinndelingene, temaene og struktureringen av lærestoffet. Vi var opptatt av koblingene mot kompetansemålene og hvordan læreboka kunne lette arbeidet i et omfattende fag som for eksempel norsk. Tekstutvalg og temaer til fordypning var også viktig. Læringssyn og foretrukne fagdidaktiske metoder lå nok også under som premisser når vi valgte en bok fremfor en annen. Samtidig er jeg temmelig sikker på at selv om vi valgte samme bok, brukte vi ulike undervisningsmetoder. Elevenes syn på lærebøkene er viktig.Det gir verdifull kunnskap når nye skal velges. Som hovedlærer og fagleder hadde jeg ansvar for at det ble valgt lærebøker, og jeg måtte hvert år argumentere og overbevise ledelsen om at det var behov for å kjøpe inn oppdaterte læremidler. For det er ikke noen tvil om at gode læremidler krever tilstrekkelige investeringer fra lokale skoleeiere.

Hvilke læringsressurser bruker elevene? Det digitaliserte mennesket lærer både i og utenfor skolen gjennom utstrakt

skjermbruk. Vi tyr lett til mobilen, nettbrettet og det som raskt kan googles, og det er supert at det som før tok lang tid å finne ut kan sjekkes i løpet av sekunder. Dagens unge leser og skriver svært mye på nett, men ikke så mye på papir når de får velge selv. Det er myte at de ikke leser – det er bare det at de ikke leser så mye på papir. Og dette gir noen konsekvenser. Lesesenteret ved Universitetet i Stavangers undersøkelse3 av tiendeklassinger viser at elever som leser tekster på skjerm, skårer signifikant lavere på leseforståelsestesten sammenlignet med elever som leste de samme tekstene på papir. Elever med svakest ordlesingsferdigheter sliter mest, og blir negativt påvirket av å lese digitale tekster. Elever med gode leseferdigheter ser ikke ut til å bli så påvirket av hvilket medium de bruker. Klikking, skrolling og åpning og lukking av vinduer på skjerm ser også ut til å skape mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir. Hvor mye elever bruker lærebøker og andre læringsressurser varierer, men de faglig sterke elevene bruker både lærebøker og andre ressurser mer enn elever som har faglige utfordringer. Førsteamanuensis Anne Mangen ønsker mer kritisk refleksjon og nyansering rundt mulighetene og begrensningene til digitale og analoge læremidler. «Altfor ofte ødelegges viktige diskusjoner om teknologi og læring av en tendens til å redusere et svært komplekst felt til et spørsmål om å være for eller imot teknologi.»4

Variasjon, variasjon, variasjon Jeg elsket engelsk på ungdomsskolen, men på gymnaset ble interessen drept. Der hadde alle timene den samme strukturen: les et stykke i boka, svar på spørsmål, jobb med to paragrafer i

grammatikkheftet. Gjesp! Jeg tror på å bruke mange ulike metoder, og har vekslet mellom tradisjonell undervisning med utgangspunkt i lærebokas tekster og oppgaver, tavleundervisning og klasseromsdialog kombinert med multimodale muligheter i digitale plattformer og nettressurser, for eksempel film, bilder, spill, blogger og samskriving i OneNote. Men levende mennesker (fagpersoner, foreldre, lokalt arbeidsliv) er også læringsressurser som bør brukes. Læreboka, teknologi og andre læringsressurser er likevel sekundære. Eleven er viktigst, og læreren er den som skal tilrettelegge for at eleven skal lære. Da blir det viktigste ikke HVA vi bruker av læremidler, men HVORDAN vi bruker dem. Læreren strukturerer læringsarbeidet, utfordrer elevene og anretter fagstoffet i passende doser tilpasset elevenes interesser og nivå. Eleven selv gjør hovedjobben, leser, skriver, regner, snakker, ler, drømmer, stønner, lever seg inn i historier, prøver og feiler. Da skjer magien – og elevene lærer.

Noter 1 https://forleggerforeningen.no/wpcontent/uploads/2019/06/Salgsrapport-2019-05-31.pdf 2 https://www.uv.uio.no/iped/forskning/prosjekter/ark-app/ 3 https://lesesenteret.uis.no/forskning/ forskningsartikler/svake-lesere-slitermest-pa-skjerm-article67339-12576. htmlhttps://lesesenteret.uis.no/ forskning/forskningsartikler/hvorforleser-vi-darligere-pa-skjerm-article84478-12576.html 4 https://forskning.no/internett-datainformasjonsteknologi/ikke-sa-lett-alese-pa-nett/946434

5

6

aktuelt   lb # 4-19

Uenig i eksamensforslag Skal elevene velge hvilke eksamener de skal opp i? Og skal stryk til eksamen likevel kunne gi bestått i faget? Nei og nei, mener Norsk Lektorlag. AV | Inger Johanne Rein

DETTE ER TO av forslagene til endrin-

ger i eksamensordningene som ble sendt til Kunnskapsdepartementet før sommerferien. Norsk Lektorlags Rita Helgesen, som er medlem i eksamensgruppen bak forslagene, har tatt dissens på to av forslagene. Nå knyttes det stor spenning til om Kunnskapsdepartementet følger opp forslagene når de skal publisere rapporten 15. august. I 2018 fikk en nasjonal eksamensgruppe i oppdrag å skaffe et kunnskapsgrunnlag om eksamen, og gi råd om vurderingsordningene i norsk skole etter fagfornyelsen. Gruppen skal levere tre rapporter, og i denne delrapporten forslår gruppen endringer i eksamensordningene som følge av fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen. Forslagene ble overlevert til Kunnskapsdepartementet 28. juni, og rapporten blir publisert 15. august.

Støtter flere forslag Norsk Lektorlag støtter gruppens anbefaling om å utvikle et nasjonalt rammeverk for kvalitetssikring av eksamen som omfatter både sentralt og lokalt

gitt eksamen. Å utvikle kvaliteten på sensuren er også et viktig mål. Skolering av sensorer og faglærere er positivt. Ved at vi får nasjonale vurderingskriterier og veiledningsmateriell, vil forskjellene i vurderingspraksis forhåpentlig bli mindre. Helgesen støtter også anbefalingen om at obligatorisk presentasjon til muntlig eksamen bør utgå. – Vi støtter også anbefalingen om at lærerutdanningene skal legge større vekt på summativ vurdering i fagdidaktikken. Nå er det slik at pedagogikkfaget har ansvar for undervisning om vurdering, og da blir det altfor generelt og ikke knyttet til det enkelte faget, sier hun.

Avvikle trekkordningen – Flertallet i gruppen foreslår noen endringer, som vi ikke kan stille oss bak, og jeg mener de går ut over mandatet fra Kunnskapsdepartementet Flertallet i utvalget foreslår å avvikle dagens trekkordning, og heller la elevene velge hvilke fag de skal ha eksamen i. I forslaget åpnes det for at noen eksamener kan være obligatoriske, men at elevene i stedet for trekkordning selv

Mandatet til eksamensgruppen Eksamensgruppen skal • sammenstille kunnskapsgrunnlaget vi har om eksamen i dag • vurdere innspillene fra læreplangruppene og hvilken betydning fagforny­ elsen og den teknologiske utviklingen bør ha for eksamensordningen og foreslå mulige/eventuelle endringer Eksamensgruppen kan • foreslå nye eksamensformer, innenfor gitte rammer

skal kunne velge sin egen eksamen i god tid før de går opp. – Vi har meldt inn at Norsk Lektorlag ikke kan støtte et slikt forslag. Vi vil heller at man ser på en bedre fordeling av eksamener på ulike trinn, og at man sørger for en mer rettferdig trekk­ordning. Vi vil heller at alle elevene trekkes opp, enn at man sanerer hele trekkordningen fordi det i dag oppleves urettferdig at bare noen trekkes ut, sier Helgesen. – Jeg tror også at dette vil være svært komplisert å gjennomføre fordi alle elever uansett ikke kan få sine ønsker innfridd. Skolens ledelse vil måtte bruke enda mer tid på å organisere eksamen, tid de heller burde bruke på å sørge for at elevene får best mulig undervisning, fortsetter hun. Lektorlagslederen støtter seg på at 75 prosent av medlemmene er uenige i at elevene selv bør kunne velge eksamensform (spørreundersøkelse november 2018).

Bestått standpunkt = bestått i faget I dag er det slik at dersom du får ståkarakter til standpunkt, men stryker i samme fag til eksamen, så er faget ikke bestått. Nå vil eksamensgruppen at det er standpunktkarakteren som skal avgjøre om et fag er bestått eller ikke. En elev kan med andre ord stryke til eksamen, men ha bestått faget dersom de har oppnådd karakteren 2 eller høyere i standpunkt. – Dette forslaget kan vi ikke støtte. Dersom dette gjennomføres, vil det være med på å undergrave funksjonen til eksamen som kontrollmekanisme. Kvaliteten på eksamenskarakterene er høyere fordi det er ekstern sensur. Våre

lb # 4-19   aktuelt

Hvor klokt er det å la elevene velge eksamen selv? Tre av fire lektorer synes ikke det er en god ide. Illustrasjon: Pål Dybwik.

medlemmer som sitter i læreplangruppene i fagfornyelsen, ønsker eksamen. Vi må heller ikke glemme at eksamen er en motivasjonsfaktor for elevene, og at det kan bli tungt for lærere og lektorer å motivere elever mot slutten av skoleåret. – Ønsket om å redusere frafall i skolen må ikke bli så stort at man lar elever bestå for å være snill. Dersom vi sender elever videre til høyere utdanning som ikke har faglige forutsetninger for å gå videre, gjør vi elevene en stor bjørnetjeneste.

Lektorer presses til å gi ståkarakter – Vi vet at mange lærere presses til å sette ståkarakter på elever som ikke holder faglig nivå, sier Rita Helgesen. Over halvparten av medlemmene i Norsk Lektorlag oppgav i 2018 at de opplever press om å sette ståkarakterer for at elevene skal fullføre og bestå. Og det var skoleledelsen som i størst grad presset på for at elevene ikke skulle strykes i standpunktvurderingen. – Det er i seg selv et stort problem, men nettopp derfor er eksamen viktig for å få en ekstern og objektiv vurdering av om elevene har et minimum av kunnskap om faget. Vi kan ikke stille oss bak forslag som i så stor grad reduserer betydningen av eksamen, sier Helgesen.

Tverrfaglig eksamen Rita Helgesen har også sagt tydelig fra at Norsk Lektorlag er skeptisk til tverrfaglige eksamener. – Det er krevende å vurdere tverrfaglige eksamener. Kompetansemålene er knyttet til læreplanene i de ulike fagene, sensor har gjerne kompetanse knyttet til det ene faget. Hvordan skal fagene vurderes og vektes? I tillegg er dette svært arbeidskrevende.

Disse er med i eksamensgruppen: Sigrid Blömeke, (leder), Universitetet i Oslo Sissel Skillinghaug, Utdanningsdirektoratet Marte Blikstad-Balas, Universitetet i Oslo Per-Odd Eggen, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Henning Fjørtoft, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Siv Therese Måseidvåg Gamlem, Høgskulen i Volda Sverre Tveit, Universitetet i Agder Rita Helgesen, Lektorlaget Stig Johannessen, forbundsleder Skolelederforbundet Martin Minken, Utdanningsforbundet Agathe Waage, Elevorganisasjonen Mette Johnsen Walker, Skolenes landsforbund

Skal man ha dette som eksamensform, må man også jobbe tverrfaglig gjennom skoleåret – og jeg stiller spørsmål ved om det er mulig å pålegge dette innenfor dagens arbeidstidsavtale, sier Helgesen.

Opp til kunnskapsdepartementet Norsk Lektorlag er glad for at departementet har satt som ramme at standpunktkarakterer og eksamenskarakterer som sluttvurderingsform skal

bestå, og at sluttvurderingen skal være individuell og faglig. I tillegg kommer at eksamen skal fungere som kvalitetssikring for den enkelte eleven og man skal videreføre omfang og fordeling omtrent som i dag. – Vi forventer at departementet ser at forslag om mappevurdering, valgfri eksamensform og at standpunkt skal overstyre eksamen, vil true kvaliteten og tilliten til karakterene og eksamen, avslutter Rita Helgesen.

7

8

aktuelt   lb # 4-19

Kompetansen i grunnskolen Halvparten av engelsklærerne i grunnskolen underviser uten nok kompetanse i faget. I tillegg er det urovekkende mange som underviser uten å ha ett eneste studiepoeng i faget. AV | Inger Johanne Rein

DET ER INNFØRT kompetansekrav for

å undervise i norsk, engelsk og matematikk på barne- og ungdomsskolen. Etter flere års satsing på etter- og videreutdanning i disse fagene viser fasit for skoleåret 2018/2019 at langt færre engelsklærere i grunnskolen oppfyller kompetansekravene enn de som underviser i norsk og matematikk. Dette viser SSB-rapporten Lærerkompetansen i grunnskolen som ble publisert i juni.

Innen 2025 Først til kravene: Innen 1. august 2025 skal alle lærere på barneskolen ha minst 30 studiepoeng – tilsvarende et halvt års studier i faget – for å kunne undervise i matematikk, engelsk, norsk, norsk tegnspråk og samisk. På ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i disse fagene – altså tilsvarende ett års studier.

I skoleåret 2018/2019 oppfylte 77 prosent av norsklærerne i grunnskolen disse kravene, i matematikk oppfylte 66 prosent kravene, mens bare 50 prosent av engelsklærerne oppfylte kravene til faglig kompetanse for å undervise. På barneskolen er det bare 42 prosent av engelsklærerne som oppfyller kravet om minst 30 studiepoeng. Tilsvarende er det 79 prosent av engelsklærerne i ungdomsskolen som oppfyller kravet.

Utfordringer på små skoler

Underviser uten studiepoeng

Langt mellom lektorene

Rapporten avslører også hvor stor andel lærere som underviser i fagene uten et eneste studiepoeng i faget. Hver tiende lærer som underviser i matematikk, norsk og engelsk på ungdomsskolen, har ingen studiepoeng i faget. Og det står enda verre til i de andre skolefagene. Verst stilt er det i faget mat og helse, der 42 prosent av lærerne ikke har studiepoeng i faget i det hele tatt.

Rapporten har ikke direkte sett på andelen av lektorer i grunnskolen, men basert på KS-tall fra samme periode (2018) utgjør lektorene 10,5 prosent av undervisningspersonalet i grunnskolen. Og lektortettheten varierer veldig fra 5,4 prosent av alle ansatte i grunnskolen i Østfold til 23 prosent i Oslo.

Rapporten viser også de store utfordringene skoler med færre enn 100 elever har med tanke på tilstrekkelig fagkompetanse i lærerkollegiet. Én av fem norsklærere har ikke studiepoeng i norsk. I engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, musikk og mat og helse er det mer enn halvparten av lærerne som ikke har ett eneste studiepoeng i fagene de underviser i.

Skoler med færre enn 100 elever Fag

Årets førsteklassinger kommer gjennom ti år i grunnskolen til å møte altfor mange lærere som ikke har ett eneste studiepoeng i faget de underviser i.

Prosentandel som underviser uten studiepoeng i faget

Norsk

21

Matematikk

26

Fremmedspråk

42

Samfunnsfag

43

Naturfag

46

KRLE

47

Engelsk

51

Kroppsøving

54

Kunst og håndverk

60

Musikk

63

Mat og helse

76

lb # 4-19   aktuelt

Barneskolen – andel som underviser med 0 og 30 studiepoeng i faget Fag

Prosentandel som underviser med minst 0 studiepoeng i faget

Prosentandel som underviser med minst 30 studiepoeng i faget

Fag

Norsk

15

Norsk

80

Matematikk

19

Matematikk

70

KRLE

33

Samfunnsfag

47

Samfunnsfag

42

KRLE

43

Naturfag

46

Engelsk

42

Kroppsøving

50

Naturfag

42

Engelsk

55

Kroppsøving

39

Musikk

55

Kunst og håndverk

32

Kunst og håndverk

57

Musikk

31

Mat og helse

69

Mat og helse

23

Ungdomsskolen – andel som underviser med 0 og 60 studiepoeng i faget Fag

Prosentandel som underviser uten studiepoeng i faget

Prosentandel som underviser med minst 60 studiepoeng i faget

Fag

Matematikk

9

Engelsk

79

Norsk

10

Matematikk

70

Engelsk

11

Norsk

69

Naturfag

11

Samfunnsfag

66

Kunst og håndverk

14

Fremmedspråk

65

Samfunnsfag

15

Kunst og håndverk

63

Fremmedspråk

16

Musikk

62

Musikk

22

Naturfag

61

Kroppsøving

23

Kroppsøving

58

KRLE

26

KRLE

32

Mat og helse

42

Mat og helse

24

Landsmøte 2019 Norsk Lektorlag avholder landsmøte torsdag 14. og fredag 15. november 2019.

LANDSMØTET ER NORSK Lektorlags

øverste myndighet og avholdes annethvert år. Landsmøtet vedtar handlingsplan og budsjett, godkjenner årsmelding og regnskap, velger

sentralstyre, fastsetter kontingent og behandler innkomne saker. I 2019 skal landsmøtet også behandle forslag til nytt utdanningspolitisk program. Endelig utkast til nytt program sendes delegatene sammen med sakspapirene senest fire uker før landsmøtet. Fylkeslagene og studentårsmøtet velger selv sine delegater til landsmøtet. Saker til landsmøtet må være mottatt på sekretariatet senest 5. september. Saker som meldes inn skal også sendes til eget fylkesstyre som skal gi sin anbefaling om den videre behandlingen og en innstilling til vedtak.

Landsmøtehotell er Scandic Solli i Parkveien 68 i Oslo. Landsmøtet åpnes på torsdag ettermiddag, og det blir festmiddag for delegatene på kvelden. Landsmøtet fortsetter fredag 15. november. Husk Lektorkonferansen 14. november! Lektorkonferansen avholdes på formiddagen 14. november. Konferansen er åpen for alle, og kunnskapsminister Jan Tore Sanner kommer. Endelig program kommer senere.

9

10

aktuelt   lb # 4-19

Ferdigtesta i Rogaland

Sensorane gløymde igjen

17 vidaregåande skular i Rogaland fekk nei til å forlenge forsøket om å kutte karakterane i orden og åtferd. Utdanningsdirektoratet meiner dei veit nok.

Også i år gløymde Utdanningsdirektoratet å kalle inn til drøftingsmøte om sensorhonorar. Useriøst, meiner Norsk Lektorlag.

DET VAR ROGALANDS avis som omtalte saka 25. juni. Fire

KVART ÅR SKAL Utdanningsdirektoratet kalle inn partane

vidaregåande skular testa ut forsøk utan karakter i orden og åtferd i skuleåret 2016/2017. To nye skular vart med i forsøket året etter, og 17 skular ønskte å delta i forsøket frå hausten 2019. Desse fekk nei til å forlenge forsøket med å droppe karakterar i orden og åtferd. Til Rogalands avis uttalar avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Hilde Austad, at dei no har nok grunnlag for å kunne vurdere om dei skal føreslå endringar i den ordinære vurderingsordninga for orden og åtferd. Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har evaluert forsøket på desse fire skulane, og evalueringa viste at lærarane var veldig delte i synet på om dette gav negative eller positive konsekvensar. Elevane var gjennomgåande langt meir positive til å sleppe ordenskarakterane. Læringssenteret vil kome med ei meir omfattande evaluering til hausten. I tillegg til dei seks skulane som deltok i forsøket, skal forskarane sjå på opplysningar frå Elevundersøkelsen og fråvær over fleire år. Det vert opplyst frå Læreringssenteret at dei enno ikkje har starta analysane, og at det er for tidleg å seie noko om kva denne siste evalueringa vil vise. Vurderingsforskrifta skal opp til revisjon i haust.

til drøftingsmøte om sensorgodtgjering. Fleire år har dette møtet kome lenge etter at alle avtaler er skrivne med sensorane. Og det har ikkje vore råd å få endringar verken i timesats eller tidsbruk. I juni 2018 tok Norsk Lektorlag opp at dette er eit uheldig tidspunktet for drøfting, og Utdanningsdirektoratet lovde å sjå på dette internt og sende partane ei tilbakemelding. Eitt år seinare hadde ikkje noko skjedd, og torsdag 20. juni etterlyste Norsk Lektorlag igjen drøftingsmøtet om sensorgodtgjering og tidsbruk. Dagen etter kalla Utdanningsdirektoratet inn til drøftingsmøte om sensorhonorar 26. juni. – Det er ikkje råd å få til eit møte på så kort varsel midt i ferieavvikling og kolliderande avtalar. Å sende møteinnkalling på så kort varsel er svært useriøst av direktoratet, seier generalsekretær Nina Sandborg. – Utdanningsdirektoratet har allereie brote forpliktinga si om å kalle inn til drøftingar før årets sensurering. Vi forventar å bli tatt på alvor som part i denne særavtalen, og har bede om at vi blir innkalla til eit drøftingsmøte etter sommarferien, seier Sandborg. Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for lønns- og arbeidsvilkåra til sensorane, og dette ansvaret er heimla i Særavtale om sensorgodtgjøring m.m. i grunnskolen og den vidaregående skolen. Særavtalen har ikkje vore endra sidan 1998, og Utdanningsdirektoratet har gjort lite for å regulere tida brukt til sensurering.

lb # 4-19   aktuelt

Lektorstatusen 41 prosent av befolkninga ser på lektor som eit høgstatusyrke. Berre 15 prosent meiner læraryrket har høg status.

RESPONS ANALYSE GJORDE i juni ei

undersøking om korleis den norske befolkninga ser på statusen til ulike yrke. Det vart spurt om fleire yrke, og som vanleg ligg lege og advokat på statustoppen. Når det gjeld lærarar og lektorar, vert dei vurderte svært ulikt med tanke på status: 41 prosent meiner at lektoren har høg status, 15 prosent meiner det same om læraren.

Høgare i 2017 I 2017-målinga skåra både lærarar og lektorar høgare: For to år sidan meinte 45 prosent at lektorane har høg status, medan 22 prosent meinte det same om lærarane. Respons Analyse gjennomførte same statusundersøkinga i 2009. Då var det berre 16 prosent som meinte læraren hadde høg status, i 2015 var det same resultatet. Trass i ein statusoppsving i 2017 er lærarstatusen på same nivå som i 2009 og 2015 med 15 prosent. Det finst berre målingar av statusen til lektoryrket etter 2015 fordi dei fleste undersøkingar av status og yrke berre spør om læraryrket. I 2015 meinte 40 prosent at lektoryrket hadde høg status, så lektorstatusen viser same svinging som lærarstatusen: ein oppsving i 2017, og deretter tilbake på nivået for 2015.

Kjønn og geografi Kvinner rangerer lektortittelen høgare og lærartittelen lågare enn menn. Nesten halvparten av kvinnene i 2019-undersøkinga (45 prosent) meiner lektor har høg status, og 14 prosent av kvinnene meiner lærar har høg status. Berre 4 prosent av kvinnene ser på lektor som eit lågstatusyrke, medan 18 prosent meiner det same om lærar. 17 prosent av mennene meiner læraryrket har høg status.

Elles er det interessant å merke seg at læraryrket har høgare status på Vestlandet (20 prosent) enn på Austlandet (14 prosent). Og høgast status har lektoren i Trøndelag, der 48 prosent har svart at lektor har høg status.

Del av befolkninga som meiner yrka har høg status: Gjennomføring Høg status

2015

2017

2019

Lege

87 %

85 %

88 %

Advokat

78 %

77 %

83 %

Og dei mellom 16 og 24 år

Ingeniør

62 %

65 %

69 %

Den yngste gruppa av respondentane er meir positiv til lektorstatusen. 45 prosent oppfattar lektor som eit yrke med høg status. – Dette er positivt med tanke på rekrutteringa til lektorutdanningane, seier Rita Helgesen. Ho konstaterer med bekymring at berre 14 prosent av 16–24-åringane meiner læraryrket har høg status, sidan det er grunnskulelærarar på dei lågaste trinna ein fryktar mangel på framover.

Psykolog

61 %

62 %

64 %

Økonom

40 %

39 %

43 %

Lektor

40 %

45 %

41 %

Politi

40 %

43 %

36 %

Forfattar

27 %

30 %

32 %

Politikar

27 %

31 %

31 %

Sjukepleiar

24 %

28 %

24 %

Journalist

21 %

23 %

19 %

Musikar

17 %

18 %

17 %

Handverkar

16 %

18 %

17 %

Lærar

17 %

22 %

15 %

Tid og pengar

Frisør

4 %

4 %

3 %

Butikkmedarbeidar

4 %

3 %

3 %

– Det er vanskeleg å spekulere på kvifor statusen skal ha gått ned sidan 2017, antakeleg er det mange ulike faktorar, seier Rita Helgesen. Ho trur det tek tid å endre oppfatninga av kva yrke som har høg og låg status, men har tru på at strengare krav til opptak av studentar, høgare krav til fagkompetanse og omlegging av alle lærarutdanningane på sikt vil føre til høgare status. – Og det vil neppe overraske nokon at vi meiner lønn også er eit svært viktig verkemiddel for å få opp statusen til lærarane og lektorane, seier ho.

Lærar 2015

2017

2019

Låg status

13 %

13 %

13 %

Verken eller

69 %

65 %

71 %

Høg status

17 %

22 %

15 %

Lektor 2015

2017

2019

Låg status

4 %

5 %

4 %

Verken eller

56 %

50 %

55 %

Høg status

40 %

45 %

41 %

Undersøkinga vart gjennomført på Respons Analyse sitt web-panel i juni 2019 opp mot eit representativt utval. Respondentane er blitt presenterte for eit sett av yrke, og blitt bedne om å seie om dei meiner yrket har høg status, verken høg eller låg, eller låg status. Feilmarginen ligg på mellom 1,8 og 3,1 prosentpoeng.

11

12

juridisk talt   lb # 4-19

I snikfilmingens tidsalder Elever vet at snikfilming av lærere er forbudt. De vet også at spredning av bilder og filmer tatt uten samtykke på sosiale media er forbudt. Likevel skjer det, uten at skolene klarer å håndtere det.

Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

LEKTORBLADET TOK I april opp spørsmålet om behovet for en metoo-kampanje i skolen for å synliggjøre og forebygge dårlig oppførsel mellom elevene. Før jeg visste ordet av det hadde jeg et par saker på skrivebordet hvor det ikke var elevers seksuelle sjikane av hverandre som var tema, men elevers overtramp mot lærere. Den samme oppfordringen må derfor gå til lektorer: Ikke finn dere i filmatiserte intimkrenkelser! Denne typen atferd er ikke bare problematisk på et individuelt nivå, men om det ikke slås ned på av skoleledelsen, vil dette på sikt undergrave lektorenes autoritet i klasserommet og dernest i samfunnet. Som fagforeningsadvokat er det vel ikke overraskende at jeg oppfatter en slik handlingslammelse som ugreit.

Et alvorlig tillitsbrudd Den mest problematiske saken på mitt bord denne våren dreide seg om en elev som filmet en lærer under skjørtet i en undervisningstime. Elevens video­snutt gikk sin seiersgang på sosiale medier, før lektoren selv ble gjort oppmerksom på videoen. Lektoren opplevde både filmingen i seg selv så vel som spredningen av videosnutten på internett som sjikanerende. Hun opplevde også hendelsen som et alvorlig brudd på den tilliten som må finnes i klasserommet. Det som gjorde saken verre for henne, var at hun ikke fikk gehør hos ledelsen. Lektorlagets tillitsvalgte tok kontakt sentralt og lurte: Hva nå?

Aktuelt lovtema med forslag til skjerping av strafferamme Å filme under skjørtet på noen kan helt klart være en form for sjikane eller seksuell trakassering, litt avhengig av hvordan filmingen er gjort, og hva som vises. Dette kan være brudd på ulike straffebud, som for eksempel straffelovens bestemmelse om krenkelse av privatlivets fred § 267, § 266 om hensynsløs atferd, § 298 om seksuelt krenkende atferd, eller § 265 fjerde ledd som gir spesifiserte utsatte yrkesgrupper et særskilt vern mot grovt krenkende atferd. Både fotografering og bildedeling er handlinger som kan utgjøre fredskrenkende atferd. Å offentliggjøre film uten andres samtykke er dessuten også forbudt etter åndsverkloven § 104 om rett til eget bilde, og straffbart etter § 79. Filmingen og spredningen av filmen på sosiale medier utgjør fort en «offentlig spredning» av materialet. Bilder som er av nedverdigende, krenkende eller avslørende karakter, kan det være hensynsløst å ta eller dele. På grunn av spredningsfaren vil det å bidra til deling av privatlivskrenkende bilder via elektronisk kommunikasjon som regel utgjøre hensynsløs atferd. Nærgående filming og bildedeling uten samtykke er et tema som er særlig aktuelt. Dette gjorde at Justisdepartementet i fjor sommer sendte ut et høringsnotat som foreslo et nytt straffebud om befatning med bilder som særlig er egnet til å krenke privatlivets fred.1 Formålet med forslaget er at både uberettiget fremstilling og spredning av krenkende bilder skal være straffbart. Forslaget er fortsatt til behandling i departementet, men bestemmelsen som foreslås, har en slik ordlyd: «Den som uberettiget [og uten samtykke] fremstiller, anskaffer eller gjør tilgjengelig for en annen lyd- eller bildemateriale som er særlig egnet til å krenke noens privatliv, straffes med fengsel inntil 1 år».

Forholdet mellom ytringsfrihet og personvern Åpenhetsutvalget leverte NOUen Åpenhet i grenseland i april 2019. Utvalget skulle blant annet vurdere hvordan filming, fotografering og lydopptak, samt publisering av slik materiale, kan påvirke elevenes skolemiljø og ansattes arbeidsmiljø. Det å bli fotografert, filmet eller gjort lydopptak av mens man utfører sitt arbeid kan oppleves ubehagelig eller plagsomt.

lb # 4-19   juridisk talt

Ansatte har rett til et arbeidsmiljø som ikke krenker deres personlige integritet og verdighet eller rett til privatliv. Utvalget skriver at «sannsynligvis kan ‘uheldige belastninger’ inkludere plagsom fotografering og filming mv.» Arbeidsgivere har en plikt til å beskytte arbeidstakere fra uheldige belastninger fra andre. Dette kan blant annet gjøres ved at regler om publisering av bilder, film og lydopptak gjøres kjent blant elever og lærere, og at ansatte bistås om de utsettes for hets i arbeidet. Skolen skal gjøre inngrep som er nødvendige for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, som for eksempel å ha tydelige regler om elevenes filming, fotografering og lydopptak. Dette kan gjøres i ordensreglementet eller gjennom andre retningslinjer. Sanksjoner må fremgå av ordensreglementet.

Ledelsen bør anmelde intimkrenkende forhold Fra Lektorlaget ståsted var svaret til tillitsvalgte ikke vanskelig, gitt hva skole­ledelsen skal og bør gjøre i saker om vold og trakassering på arbeidsplassen: Dette er en sak for ledelsen der de må avklare hva som faktisk har skjedd, og følge opp. Ledelsen bør innkalle den eleven / de elevene som har gjort dette, for å avklare faktum og gi eleven(e) påbud om å slette de filmene de allerede har, samt å ta kontakt med slettmeg.no for å forsøke å begrense skaden så fort som mulig. Om ledelsen velger andre former for reaksjoner mot eleven(e), som utvisning, vil være avhengig av hva som står i skolens ordensreglement om dette. Ledelsen bør også – litt avhengig av hva som er filmet og hvordan – anmelde forholdet på vegne av den ansatte. Ledelsen kan ikke la være å gjøre noe.

Tiltak uten belastninger for elev I dette tilfellet ville skolen ikke anmelde forholdet. Det skolen gjorde, var å innkalle eleven til et møte, hvor eleven kom med en uforbeholden tilståelse. Eleven erkjente at spredning av denne typen filmsnutter ikke var greit. Skolen utviste eleven én – 1 – dag. Eleven fikk

også beskjed om at han muligens ville få nedsatt karakter i atferd. Ettersom eleven går i vg2, så hverken lektoren eller den tillitsvalgte disse sanksjonene som spesielt belastende for eleven. Lektoren hadde et klart ønske om at skolen skulle anmelde saken for å få skolens støtte på at denne typen atferd i et klasserom var uakseptabel. Ovenfor lektoren var skoleledelsen først utydelig på spørsmålet om anmeldelse, deretter forklarte de at de hadde fått råd av andre instanser om hva som skulle gjøres. Disse rådene ble senere tilbakevist, benektet eller moderert. Deretter ble det sagt fra skoleledelsen at en anmeldelse ville være en dobbeltstraff for eleven, noe de ikke ønsket. Lektoren gikk dermed selv til det hun oppfattet som et svært alvorlig skritt, nemlig å anmelde saken til politiet. Hun oppfattet saken som så viktig at hun ønsket en tydelig markering av at atferden på skolen var uakseptabel. De lokale tillitsvalgte har støttet henne i denne vurderingen.

Anmeldelse viktig signal Problemet med denne typen elev­atferd er tiltakende. Det er ikke bare filmin-

gen i seg selv som er problematisk, men den massive spredningen denne typen materiale kan få gjennom sosiale medier. Det er derfor viktig at skoleledelsen tar slike saker på alvor. Både for å signalisere til eleven at skolen har grenser for hvilken type atferd som aksepteres, men også for å vise egne arbeidstakere at de kan stole på at arbeidsgiveren deres står opp for dem når de trenger det. Vold, trusler eller trakassering i klasserommet er ikke en privatsak – det er arbeidsgiverens ansvar å følge opp at også lærerne har et godt psykososialt miljø på jobb. Selv om lektoren hadde truse på, er filming under skjørtekanten en uakseptabel intimkrenkelse for dem som har sitt daglige virke i skolen.

Noter 1 Se https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/horing---nytt-straffebudom-befatning-med-bilder-som-er-sarlig-egnet-til-a-krenke-privatlivets-fred/ id2605854/?expand=horings­notater (01.07.19)

13

Cand.smile.

På denne dag DET ER DEN tiden på året da alt starter

opp igjen. For det er nå det skjer, og ikke i januar. Strengt tatt burde nyttårsforsett vært byttet ut med nytt-skoleår-forsett. Eller, det er kanskje mange som allerede har det sånn. Jeg har også noen forsetter hver høst. Så derfor er vi samlet her i dag, på denne dag, for å se på Powerpoint-presentasjoner. Vi har flere slike dager hver høst, der vi ser på presentasjoner, hører årets nyord og settes til å diskutere dem etterpå. Det er egentlig litt spennende hvert år, nesten som en adventskalender med sånne små plastleker i. Hva har de til oss i dag, mon tro? Og kommer de til å nevne de ordene som var nyord i fjor? Det må sies, det er gjort med de beste intensjoner. De vil det beste både for ansatte og elever. Og det er andre over dem med powerpointen som også har egne presentasjoner med nyord. De går som en vind gjennom hierarkiet. Jeg kikker meg litt rundt. Alltid spennende å se på kollegene på en dag som denne. Noen her er nye, noen er ikke fullt så nye, og noen har vært her alltid. Som min godt voksne kollega, som har jobbet her lenge, og lenger enn lenge. Skolen er egentlig ganske ny, men han refererer hele tiden til sin første arbeidsdag her i 1929. Jeg er ganske sikker på at tippoldefaren min hadde ham på skolen. Han er den kollegaen som man hører godt gjennom flere vegger når han står i klasserommet og sier høyt og skarrende at «det er derfor vi ikke må glemme mennene på Eidsvoll», og klarer å vekke entusiasmen hos elevene. Han som ikke kan ta ordet i noen diskusjon i samarbeidstiden uten å trekke linjene til ett eller annet slag i vikingtiden, via reformasjonen, Menstadslaget og ML-bevegelsen. Min kollega er en sånn som virkelig lever og ånder for faget sitt. Han er en

sånn som ER faget. Både gjennom vegger, gjennom bøker, avisinnlegg og kronikker. Og når du blir kjent med ham, innser du at han ikke bare har lest om de historiske hendelsene, han var der. Det har etter hvert gått opp for meg at han sannelig har rett. Han er ikke en sånn som bare er veldig til stede, han har også den faglige ballasten for å være det. Putt på en femmer, så plukker han fra hverandre enhver pedagogisk reform. Inkludert å trekke

linjene til den tapende part i slaget ved Sekken. Min godt voksne kollega er en skikkelig lektor. En sånn som står på barrikadene og holder den faglige fanen høyt. Det kjennes trygt å ha ham som kollega. Men her sitter vi da, og ser på Powerpoint med nyord og hvordan vi nå skal tenke helt nytt. For endelig skal vi få vite hvordan vi skal gjøre ting.

Knut mot havet

lb # 4-19   leserinnlegg

Anelin Strømholm

Norsklektor ved Ringerike videregående skole

Færre karakterer i norskfaget? I UTKASTET TIL ny læreplan i norsk

for videregående skole foreslås det to karakter på vg1 og vg2 og tre karakterer på vg3. Det første og andre året skal det gis én felles skriftlig karakter for hovedog sidemål, mens muntlige ferdigheter skal vurderes for seg. Denne ordningen har mange skoler prøvd ut i flere år, og rapportene (blant annet fra NIFU-step) viser at både elever og lærere har vært veldig fornøyde med færre karakterer i norskfaget. Det gir blant annet mer tid til selve skriveopplæringen fordi antallet vurderingssituasjoner blir færre, og rapportene viser også at sidemålet vektlegges like mye som før. Hvorfor foreslås det da ikke samme vurderingsordning på vg3? Jeg har tatt en liten undersøkelse blant mine egne vg3-elever, og de fleste av dem synes det er unaturlig å skulle gå tilbake til tre karakterer det siste året. 91 prosent av dem ønsker å ha færre karakterer alle tre årene. De mener det blir mer ryddig, og det medfører også at de prøver å skjerpe seg i forhold til sidemålet, for de ønsker ikke at sidemålet skal trekke ned norskkarakteren. Ifølge mine elever, som jeg ikke tror er noe særlig annerledes enn elever andre steder i landet, er det mer akseptabelt å ha en dårlig karakter i sidemål enn i hovedmål. Men når denne forskjellen ikke kommer til syne, vil de jobbe mer med sidemålet. Hva er det da som hindrer Utdanningsdirektoratet i å tillate færre norsk-

karakterer også på vg3? Jeg kan ikke forstå at det er noe annet enn eksamensordningen. Hvordan skal man få testet kompetansen både i sidemålet og hovedmålet hvis det skal være én felles karakter på vitnemålet? Jeg har diskutert problemstillingen med elevene mine, og de foreslår at man kan ha én felles eksamen der kortsvaret skrives på sidemål og langsvaret på hovedmål. Jeg spurte om ikke det ville forvirre dem, men da svarte de at det ikke ville bli noe verre enn å ha en egen eksamen på sidemål og en egen på hovedmål to dager etter hverandre (slik det er i dag). En liknende eksamensordning ble prøvd ut i ungdomsskolen for mange år siden, men da ble både elever og lærere frustrerte, primært fordi ordningen kom som kastet på dem kort tid før eksamen. De hadde ikke fått nok tid til å forberede seg. Jeg tror at våre elever vil takle dette bra hvis de får øvd på denne typen oppgaver gjennom hele videregående. Elevene mine gjorde meg dessuten oppmerksom på at de allerede er vant med å forholde seg til to målformer på den samme eksamensdagen, for som regel er ett eller flere av vedleggene på den andre målformen. Alle eksamensoppgavene er alltid knyttet til en vedlagt tekst. Når de leser en tekst på én målform og skal skrive om den på en annen målform, må de jo forholde seg til to målformer på samme tid. Å skrive et kortsvar på sidemålet vil også støtte opp om den opprinnelige

intensjonen med sidemålsopplæringen. I vedtaket fra 1907 står det blant annet at sidemålsoppgaven skal være «en let stil af fortællende eller skildrende indhold» (Haugland, 1971). Sidemålsoppgaven skulle med andre ord ikke være så krevende som oppgaven på hovedmål. Lektor Espen Tørset (Utdanning nr. 6, 3. mai 2019) påpeker også at det er behov for å gjøre sidemålseksamenen enklere enn den er i dag. Han mener at det er uheldig for elevene at det kreves like mye på begge målformene. I tillegg til skrivekompetanse skal de samtidig vise lesekompetanse og fagkunnskap. Dette får de fremdeles vist i en kortsvarsoppgave, men i mindre format. Ved å skrive kun 250 ord, vil de få bedre tid til å fokusere på selve språket. Elever trenger ekstra tid til å slå opp i ordlista, og det vil trolig være mer motiverende når teksten ikke er så lang. Dette mener jeg vil styrke elevenes sidemålskompetanse. Færre norskkarakterer på vitnemålet blir også mer riktig i forhold til andre fag. I dag kan en elev risikere å få seks norskkarakterer på vitnemålet hvis han/hun trekkes ut i sidemål og norsk muntlig. Denne ordningen kan slå veldig uheldig ut for de elevene som er sterke i andre fag enn norsk. Med ny læreplan er tiden inne for å tenke nytt. Antall standpunktkarakterer i norskfaget bør reduseres fra tre til to, også på vg3.

15

16

medlemsfordeler   lb # 4-19

Fortsatt best på boliglån Rentehevinger til tross: Du får fortsatt den beste renten på boliglån i markedet via Norsk Lektorlag og Akademikerne pluss.

I JUNI BLE styringsrenten satt opp med

0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent av Norges Bank. Umiddelbart varslet en rekke norske banker at de vil heve rentene på boliglån og innskudd fra og med august. For Akademikernes medlemsforeninger er renten på 2,17 (nominelt), fortsatt på samme nivå som før Norges

Bank satte opp styringsrenten i juni. Er du under 34 år kan du få Boliglån Ung fra 2,07 prosent. Det er ikke usannsynlig at også Danske Bank kommer til å følge etter de andre bankene og justere boliglånsrentene, men selv med en økning opp mot 0,25 % vil du som medlem av Norsk Lektorlag, sammen med 200 000 andre

i Akademikerne, ha tilbud om en av markedets aller beste boliglånsrenter. Akademikerne gjorde en god forhandlingsjobb da avtalen med Danske Bank ble inngått i 2018, og svært mange akademikermedlemmer har flyttet over eller søkt lån.

Lån innenfor 75/80 % av markedsverdi

Lån innenfor 45/50 % av markedsverdi

Lån under 2 mill

Lån under 2 mill

Nominelt

Effektivt

Nominelt

Effektivt

Akademikerne – Danske Bank

2,17%

2,24%

Statens Pensjonskasse

2,18%

2,24%

Akademikerne – Danske Bank*

2,07%

2,14%

Statens Pensjonskasse

2,18%

2,24%

YS – Gjensidige

2,44%

Oslo Pensjonsforsikring

2,50%

2,54%

YS – Gjensidige

2,34%

2,43%

2,55%

Oslo Pensjonsforsikring

2,50%

UNIO – Storebrand

2,55%

2,69%

2,76%

LO – SpareBank 1

2,55%

2,64%

LO – SpareBank 1

2,75%

2,90%

UNIO – Storebrand

2,69%

2,76%

* Boligkreditt 45 %

Lån innenfor 75/80 % av markedsverdi

Lån innenfor 45/50 % av markedsverdi

Lån over 2 mill

Lån over 2 mill

Nominelt

Effektivt

Nominelt

Effektivt

Akademikerne – Danske Bank

2,17%

2,24%

Akademikerne – Danske Bank*

2,07%

2,14%

YS – Gjensidige

2,44%

2,52%

YS – Gjensidige

2,34%

2,42%

Oslo Pensjonsforsikring

2,50%

2,55%

Oslo Pensjonsforsikring

2,50%

2,55%

LO – SpareBank 1

2,50%

2,59%

LO – SpareBank 1

2,50%

2,59%

UNIO – Storebrand

2,69%

2,76%

UNIO – Storebrand

2,69%

2,76%

–

–

–

–

Statens Pensjonskasse

Statens Pensjonskasse * Boligkreditt 45 %

Boliglån UNG innenfor 85 % av markedsverdi Nominelt

Effektivt

Akademikerne – Danske Bank

2,07%

2,14%

YS – Gjensidige

2,44%

2,52%

LO – SpareBank 1

2,45%

2,53%

Oslo Pensjonsforsikring

–

–

UNIO – Storebrand

–

–

Statens Pensjonskasse

–

–

Tallene er per 31. juli 2019. De fleste bankene har i sommer hevet boliglånsrenten tilsvarende styrings­renten. Det kan komme endringer i tallene i løpet av august.

lb # 4-19   medlemsfordeler

Har du sjekket forsikringene dine? Akademikernes tilbud på forsikringer knyttet til dødsfall og uførhet er særlig gunstige sammenlignet med andre leverandører.

GODE FORSIKRINGSORDNINGER ER et av de største godene ved

et medlemskap i en fagforening. Det er mulig å spare flere tusenlapper på bank- og forsikringstilbud sammenlignet med hva du måtte betale som privatperson. Det er særlig mye å hente på dødsfall- og uføreforsikringer som medlem av en fagforening, og Akademikernes tilbud gjennom Storebrand er både rimeligere og har bedre dekning sammenliknet med andre. Ulike forsikringsselskaper kan tilby dekning på ulikt nivå. Akademikernes tilbud har gjennomgående høyere dekningsgrad enn det som tilbys fra konkurrerende lærerorganisasjoner. Noe av årsaken til dette er at Akademikerne organiserer mange høytlønnede grupper.

– kvinne – 42 år – bor i Akershus – er lektor med tillegg Forsikringer beregnes ulikt etter alder, geografi og dekningsgrad. Vi har sett på noen forsikringer for gjennomsnittsmedlemmet i Norsk Lektorlag.

Dødsfallforsikring Har du familie med barn, eller samboer og stor boliggjeld, kan det gi store økonomiske konsekvenser om du skulle falle fra. En dødsfallforsikring gir en engangssum som vil kunne dekke for eksempel gjeld på bolig, slik at familien kan fortsette å bo i boligen.

Kvinne 42 år Forsikrer seg for 22 G = 989 kroner i året (45 kroner per G)

Uføreforsikring Hvis du blir varig ufør, risikerer du en dramatisk inntektsnedgang. Jo mer du tjener, jo større blir nedgangen. Hvor høy uføreforsikring du må ha, avhenger av nåværende inntekt, familiesituasjon og gjeld. Nav utbetaler kun inntil 66 prosent av bruttoinntekten din, men bare opp til 6G, og du må betale skatt av utbetalingene.

Kvinne 42 år Forsikrer seg for 22 G = 2338 kr i året (106 kroner per G) Medforsikret 42 år = 137 kroner per G

Reiseforsikring Blir du syk på reise, kan det fort bli kostbart uten forsikring. En reiseforsikring kan dekke deg selv, familie som omfatter ektefelle/samboer og barn som bor hjemme (inntil 20 år).

Kvinne 42 år = 1070 per år Familie = 1318 per år

Innboforsikring Innboforsikring erstatter møbler, klær og annet innbo ved vannskade, brannskade, naturskade og tyveri. Hvis du bor i en leilighet i et sameie eller borettslag, har dere som regel en felles bygningsforsikring som dekker det utvendige. Du er selv ansvarlig for at du har riktig forsikringsdekning på innboet. Hvis du forsikrer deg for lavt, risikerer du å ikke å få full erstatning. Her er det geografiske forskjeller. I Oslo er det dyrere å ha innboforsikring.

Kvinne 42 år Dekning 1,5 millioner kroner = 1190 per år Dekning 2,5 millioner kroner = 1263 per år

17

18

tariffspalten   lb # 4-19

Hjelp, jeg har blitt tillitsvalgt! Hvert år får vi mange ferske tillitsvalgte i Norsk Lektorlag. Uansett om du har erfaring fra tidligere eller er ganske fersk i tillitsvalgtarbeid, får du hjelp til å fylle oppgaven.

Seniorrådgiver Tonje Leborg

DET ER MANGE veier du kan gå for å bli tillitsvalgt i Norsk Lektorlag. Noen medlemmer har lang organisasjonserfaring og er på mange måter de fødte tillitsvalgte. Det er alltid en styrke å ha god kjennskap til egen organisasjon, men erfaringer fra andre organisasjoner er også en styrke. Erfaringsvis ser vi at det er minst like mange som bare ble tillitsvalgt fordi ingen andre meldte seg. Uansett hvordan du fikk vervet – om du ble valgt etter en hard valgkamp, eller om du tapte «se hardt ned i pulten-konkurransen», så er vi som jobber i sekretariatet i Norsk Lektorlag, opptatt av å stille opp for deg slik at du kan gjøre en så god jobb som mulig.

Kurs i september og januar Norsk Lektorlag arrangerer grunnkurs for tillitsvalgte hver høst i september og hver vinter i januar. Dette gjør vi for å få fanget opp nyvalgte tillitsvalgte så fort som mulig. Vi anbefaler på det sterkeste at du deltar på dette kurset, slik at du får en grunnleggende kunnskap om organisasjonen Norsk Lektorlag, din nye rolle som tillitsvalgt og oversikt over relevant lov- og avtaleverk. Husk at du har rett på permisjon med lønn for å delta på tillitsvalgtkurs! Norsk Lektorlag er også opptatt av at kursopplevelsen skal være positiv både innholdsmessig og sosialt, og at de tillitsvalgte får godt med tid til å bli kjent med hverandre. Kursene blir derfor arrangert på et hotell i Oslo-området med sosial og hyggelig middag på kveldstid, og vi dekker selvsagt opphold og transport. Dersom du ikke har mulighet til å delta på kurs umiddelbart etter at du har blitt tillitsvalgt, anbefaler vi at du forsøker å sette deg inn i relevant lov- og avtaleverk, og at du leser deg opp på organisasjonen. Og ta gjerne en telefon til oss på sekretariatet dersom det er noe du lurer på!

medlemmer du har på din skole. Dere må være to medlemmer på skolen for å kunne velge en tillitsvalgt, men det er alt som skal til. I Oslo er denne bestemmelsen annerledes, og det kreves minst 20 medlemmer for å ha drøftingsrett på skolen. Hovedavtalen definerer også begrepene «drøfting» og «forhandling». Drøfting defineres som en diskusjon der alle parter blir hørt før arbeidsgiver fatter en beslutning (her skal det skrives referat), mens i forhandlinger er alle likeverdige parter og det kreves enighet før noe settes i verk (her skrives protokoll).

Lønn og arbeidsvilkår

Må lære spillereglene

Hovedtariffavtalen bestemmer lønnsog arbeidsvilkår for de ansatte. Også her er det forskjellige avtaler i KS, Oslo og staten. Her finner man blant annet minstelønnstabellen, ansiennitetsbestemmelser, permisjonsregler og kriterier for innplassering i stillingskoder. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet er formelt sett et vedlegg til hovedtariffavtalen. Arbeidstidsavtalen bestemmer hvor mye tid lærere skal arbeide, på og utenfor skolen, samt regler for mye man skal undervise for å utgjøre en 100 prosents stilling. Her finner du også regler om tidsressurspott, overtid og forhandlingsbestemmelser.

Det er hovedavtalen som bestemmer dine rettigheter og plikter som tillitsvalgt. Denne kalles gjerne «arbeidslivets spilleregler». Det er forskjellige hovedavtaler i Oslo, KS (alle kommunene utenom Oslo) og staten. Hovedavtalen i KS gir deg som tillitsvalgt alle rettigheter uavhengig av hvor mange

Av viktig lovverk er arbeidsmiljøloven og opplæringsloven nok de mest relevante for deg som ny tillitsvalgt. Her

Og andre regelverk

lb # 4-19   tariffspalten

Du har rett på permisjon med lønn for å delta på tillitsvalgtkurs.

finner du blant annet informasjon om kompetansekrav og ansettelse. Men husk at det også finnes mange lokale regelverk og avtaler som man også kan trenge å vite om. Da er det nyttig å ha god kontakt med hovedtillitsvalgte i fylket eller kommunen. Den personen vil også være en støtteperson for deg som plasstillitsvalgt.

Ikke ta rotta på noen I rollen som tillitsvalgt er det viktig å huske på at du er en representant for Norsk Lektorlag og medlemmene på skolen. Du må opptre profesjonelt og

ryddig og være godt forberedt til møter med rektor. På våre kurs pleier vi å si at du skal hjelpe rektor til å gjøre en god jobb. Det innebærer som regel ikke å ta en konfronterende linje, eller å ha et ønske om å «ta rotta på» noen. Også på skolenivå er du som tillitsvalgt en del av et viktig samarbeid som baserer seg på tillit og godt samarbeidsklima. Forvalt denne tilliten på best mulig måte og gjør ditt for at din skole blir en god arbeidsplass. Lykke til og kontakt oss gjerne dersom det er noe du lurer på!

Vi har fortsatt ledige plasser på grunnkurs for tillitsvalgte i september. Tid: 26.–27. september 2019 Sted: Quality Hotel 33, Oslo Påmeldingsfrist: 20. august NB! Om du vil melde deg på etter­fristen, kan du eventuelt ta kontakt med Tone Arntzen på ta@norsklektorlag.no for å høre om det er ledige plasser.

Hvem vil bli tillitsvalgt? Det er ikke alltid kamp om å ta på seg dette vervet, men for den som våger og vil, er det mye nyttig å lære og mange spennende oppgaver. Tillitsvalgte er svært viktige ressurspersoner for Norsk Lektorlag, og er det daglige kontaktpunktet mellom medlemmene og organisasjonen.

19

20

leserinnlegg   lb # 4-19

14

lb # 2-19   leserinnlegg lb # 2-19   innlegg

lb # 2-19 # 2-19   lb    rinn legg leseegg  innl

neskeskapt global oppvarming. Da sier det seg selv at gasser ning mot sola. Disse har en syklusitet som varierer mellom 50 000–100 000 år. Iskjerner som dateres 800 000 år tilbake, som CO2 som er med på å representere den ene gjenværende prosenten, blir fundamental viktig når det kommer til klier tatt ut av innlandsisen i Antarktis. Formålet er å studere maet på jorda. små forseglede gassbobler som gjenspeiler atmosfærens gassinhold i de ulike tidene under isbreens eksistens. Disse Deretter fortsetter Ellingsen med å snakke om Henrys lov. En fysisk lov som sierxxxxx at mengden gass en væske kan holde viser nettopp det faktum at CO2-konsentrasjonen har variert xxxxxxx xxxx xxxxixx xx væsken og minker ved økende mellom 160 og 300 ppm gjennom jordas siste 800 000 år. n xxx på, øker ved lavere temperatur xxxx temperatur i væsken. Dette betyr at ved høyere havtemperatuDet er en udiskutabel sammenheng mellom CO2-mengde xxxx xAlkA Bent skole ående xx xx videreg Asker og var rer vil mer CO2 unnslippe verdenshavene og bidra ytterligere i atmosfæren og gjennomsnittstemperaturen på jorda. Der xxxx xxxx lektor 26. mars, i Budstikka på trykkCO2-nivået litt realfag temperatuer høyt, er gjennomsnittstemperaturen høy og til å heve atmosfærens innhold av CO2 og dermed sto et å lære Innlegg et Hva med sen 22. mars. på et innlegg vice versa. ren. Denne loven skulle dermed gjøre oss enda mer bekymret et svar av Trond Elling å streike? Det blir derfor igjen absurd av Ellingsen å mene at CO2for klimaendringene. Men Ellingsen bruker deni stedet som etfor argumengden ikke har noe med klima å gjøre, men at det bare er ment mot menneskeskapte klimaendringer. sola som er av betydning. Og ja, de naturlige svingningene Selv er jeg geolog og underviser blant annet i geofag, men ser meg nødt til å kommentere Ellingsens påstander om botavil fortsatt være bestemmende for jordas klima på sikt. Men i Holbergs onen entasj nikkfaget også. nå har vi mennesker altså økt CO2-konsentrasjonen i atmoom argum fly, mor Lille r faktisk ikke kanopp Vi lærere som er gode i botanikk, og viminne som har våre styrker sfæren mot 60 % siden vi først begynte å brenne fossilt sten argumenter nus: «En Monta Frp, lærer eleveneErasm i andre universitetsfag, våre atus CO brennstoff ved inngangen til den industrielle revolusjon. En 2 er vesentlig sten». leder i Asker komedie for øvrig Lille en tilsvarende økning get fra mor erom for planteveksten. Det kalles fotosyntese! Selv plantene enter, som grunnet naturlige svingninger ville tatt g i stedet lese innleg ikke fly, ergo sens argum ESSAN T å lære litt realfa for åmiljø Elling leve, betyrkan ikke det at gassen andre og vil ta 10 000–100 000 år! meghar DET ER INTER forogså 2 Hva med å trenger CO n er edagen for Ellingsen, Jeg skal ta trasjo streik . egenskaper enn å fungere som byggstoff for plantene. Den En ting er sikkert: Klimasystemet er IKKE enkelt slik Trond kilder advokat Trond e? i Budstikka på s CO2-konsen er påført være en fotosynfæren dette studier og forskning på mange avkreves ikke streik kan også være enmars drivhusgass! I tillegg til åhevde Ellingsen hevder. Det 0,4 % r at atmos for å klima , og at kun sen tt i dag, med nhold Elling fortsa vi det rer tesegass! Altså må vi, før vi uttaler oss, betrakte alle sidene og plan. Det nytter ikke å lage sine egne teorier basert på egne gassin mars. s at opere s over den 22. inn over atmosfæren feil. I dag tatthar og harCO r aldri å undre i naturen! 0.04% av ogi fragmenter av, kunnskap satt i feil kontekst. rollene Dette ermeninger ikke 2 atmosfæren Jeg slutte tiske eskeskapt. som enda drama menn nnholdet bidrar kun til 400 isolert sett som fotosynDethar er for øvrig helt riktig igjen at CO2er mennesker tslipp n) for CO2-i Ellingsen er riktig atvilleding og bør holde seg til det han 2019, finnes klimagassu stemene per millio lite så ppm i 2014. Det tesegass fører til en grønnere planet. Men dette hjelper og økosy eskeskapte ppm (parts gang 400 kan. Så skal vi askerlærere prøve så godt vi kan å gi elevene våre oss selv s seg at menn t for første e til Asker kvenser på lenge den økende befolkningsveksten Ellingsen snakker om, så god opplæring somnmulig. Det er vel nettopp kanskje derfor før den den krysse ende konse nder seg direkt . og livstru videre onsentrasjo er 0,04% sen henve Asker stadig krever større arealer somppm går på bekostning av nettopp s de har streiket? Fordi de faktisk har lært på skolen noe den eldre CO2-k tilsvar r på edata, Siden Elling færen gslære iskjern oss. på atmos t rundt som realfa mengden vet at hans. skog og grønne arealer. En kvm regnskog bin-250 generasjonen lært – atgmenneskelig CO2-utslipp har vi med ppm (baser ikke haren Når re, blir jeg innlegget dette øknin entereder gå- palmeoljeplantasje.revolusjon var realfagslære videre en kvm mer CO2 enn fått, ogtilsvar vil få,er dramatiske konsekvenser for livene deres. til å komm er), trielle Asker 0,4% På nødt analys indus Ikke tertEllingsen at klimaet alltid og gass. på det rene: gående skole rner og Avslutningsvis nevner harpollen variert. e kull, olje e våre oppda bringe dette styrer sedimentkje te å brenn e som vise eleven sti-det skyldes La meg først Dette stemmer. Men ikke bareviatbegyn mengden Kilde av Alkan): https://www.climate.gov/news-featsvingningen tt av å under ige(oppgitt e forskningsin ig skal på 60% siden er vi oppta r. De naturl fra seriøs lige at det naturl solinnstråling varierer hevder.sen Likehevde mye spiller ures/understanding-climate/climate-change-atmosphericende skole forskning på person slik Ellingsen for trege til Elling somsom basert på g basert nnhold, ercarbon-dioxide såkalte Milankovitch-sykluser inn blant annet handkunnskap undervisnin ter. ratur og CO2-i assens kan ikke drive sen her forfek 00 år. i jordens rundt sola og på jordens e banetempe r at CO2-g 150–2heltutter. Vi som Ellingler om variasjoner direkt

se basert på e undervi ter Vi kan ikk sen forfek som Elling vranglære

Bent Alkan

lektor Asker videregående skole

sen mene og sprer arguøke med 60% og vranglære Frp går ut selv er et det som Elling meninger for Asker et fungerer. færen i seg Videre virker at lederen og at dette on i atmos an klimasystem Det er trist gslærere eskeskapte, konsentrasj om hvord beskjedne ene er menn Askers realfa påstander jo også feil. feilaktige påpeker at at CO2-utslipp betydning. Dette er et fungerer en også når han ment mot til samm an klimasystem vgs lærer Frekt er det kan ha noen engass, som om hvord dermed ikke gått igjenn gasser. De et. Vi på Asker s eller oksyg burde ha ut og streik r, er klima nitrogengas og gir dem i så Hverken e før de gikk fornektere færens gasse bidrar og eleven klima atmos ue jorda med g fra for 99% 40 000 skoleelever streiket forstår klimaet overav hele landet fredag mars. strålin22. å gjennomsk til menet. ikke varme lære elevene våre d heller ikke om klima Bare i Oslo av klima berer altså og derme enter deltok minst 15 000 absor skoleelever foran Stortinget. kunnskap seffekten tekst oppdatert og slett fragm til drivhu rt inn i en tekst er rett måte ikke g og plasse Ellingsens . Hans sammenhen nende av ut ndig forgodtbefin tatt fullste POLITISK LEDER RITA Helgesen er impo– Jeg støtter helhjertet at elevene I Bergen demonstrerte elevene uken hans eget som passer på en måte

Stort engasjement for klima

Svar til Oen

nert over den store mobiliseringen Natur og Ungdom fikk til. – Vi bør absolutt oppmuntre til politisk engasjement, men som lektor er jeg skeptisk til valget av streik som aksjonsform. Det rammer først og fremst elevene selv, ved at de mister undervisning, sier Helgesen.

engasjerer seg politisk, men heller enn å oppfordre til aksjonsformer som medfører ugyldig fravær, vil vi oppfordre elevene til å be om at klima settes på dagsordenen i undervisningen, gjerne i et særskilt opplegg der skolens lærere i de aktuelle fagene tar temaet inn i undervisningen på egnet måte, sier hun.

før. – Jeg synes det er flott at elevene mine engasjerer seg, men har sagt til dem at de må tørre å stå for engasjementet sitt og akseptere at de får ugyldig fravær hvis de velger å streike for klimaet, uttaler Odd Løvset, lektor ved Gimle oppveksttun ungdomsskole.

15

32

le se rin

nl eg g 

Arvid

Klima LEK TOR

BEN

   lb #

3-1 9

Oe n

og vra

nglær e

T ALK et inn AN fra legg Asker i Lek Dette torbla vgs har sto før det nr. st på 26. ma 2 201 virknin trykk rs 9. g for i Bud Ellings som et mo å få det bilde. stikka tinnleg en, Det er til å pas g til Tro ikke bla leder i Ask ikk basert se i sitt er FrP nde me nd tilnærm e akkurat . Her nen, 2. Alk g en fak inn i litt und men ing. an skr denne skal jeg takun er én fakta iver om diskusjo å nev årene. som Alk ta for meg grader Henrys ne Er noe 1. Alk an pre lov ute ger vise forholden såkalte dette drama de siste 150 sentere n såkalte an skr ei n r Dansga tisk? Und ive r: r. kut abe og som at havet har dag. Målinvenhet «De ards-O t l sam blitt var konsek ene end er en eschge er de CO -m me nh avgir opp mo udi sret tem r-begi2 det CO vens av Hen mere, eng den eng t peratu me llo gje nn me til rys var nat ti grader på 2 i ren seg d spr atmosf atm osf lov, m om sni urlige ekker 50–70 ære ttst jorda. budsjet endring nivået Alkans æren. Der år. Det Der CO em per atu n og t for me endret er ute 60 gjenno pro ren av CO n at -ni ner til, seg. Så nneske sentpå ms nit 2 vået er ble det vidt ma CO2 skapt 3. Alk 2 . Det nevner høyt, tstemp og vice økning livstru ingen n kjen an nev er han versa.» era tur «dr end ikk ner ogs amatis e kon trykk en høy «funda Her gir på jord sekven å at CO e. ke av at menta Alkan a und det ser» for og 5. Alk årsak 2 -gasse er diss mer til lt vik et inn n live til tem er CO2 -niv an tig er e klimaet begiven t når det nev ået som per er det tet han 250 ppm ner at på jord hetene komer slett ikk aturendrin bruker a». Arg . i før ind CO2 -nivåe gen. Slik viser e. Alle Derimo , virk Det er ument var at det er noe iskjern ust riel t nev nok litt er tem merke endrer eprøve ner han i atm han ikk for lav l tid var. lig. peratu osfære r seg førs ikke e nev t, ren n CO -niv at van dri vhu men t, ner, er er en blir sva som 2 det n ået seg og derette langt at foto sga ss kere r end Alkan, sterke eksem og sva syntese . Det enn CO -niv rer te vet og jeg re CO . kere pel me 2 n ået dess blir der 2 Hv selvsag ngd ker me nert lek 200 ppm blir. Kom lavere t d ca. fem en lave sky is for mer det tor, svæ for, som pen øke tem er min problem , får plante prosen rt ove sjone rett under peratu rrasket t, vil bar er. I dag har skje ren me at han ppm, og slet over e det når niv har jord snur årsa r enn t dd de ået er hva som Hvorfor bruket nesten siste på 400 k og hundre rekord hvert nevner 4. Alk år. Er avlinge negativ årene. ikke Alk an skr det pos r t? an ive 6. det skapte itivt elle r Alkan klimaga ogs å: «m enn ? r skrive tiske r ogs drive ssutsli esk eog livs å: «Vi und truend pp har dra kan ikk på oss sonlige ervisning ma e kon selv og e bas menin sekven oss.» økosys Det er ger og ert på per ser Det temene jeg vrangl Temper te burde Alk det han helt enig rundt ære.» med an aturen presen han i. mer en på jord ha forklart terer Men . a har her, er person økt me «ba ser lig me faktisk d t på ning enn for forsk skn ing fak ningsin fra ser ta stitutte iøs e r».

KLIMADISKUSJONEN FORTSETTER

• 22. mars skrev Frp-politikeren Trond Ellingsen et innlegg i Asker og Bærum Budstikke: Hva med å lære litt realfag i stedet for å streike? • Lektor ved Asker videregående Bent Alkan svarte 26. mars i samme avis: Vi kan ikke undervise basert på vranglære som Ellingsen forfekter. Det samme innlegget ble trykket i Lektorbladet nr. 2–2019. • Pensjonert lektor Arvid Oen kom med kritikk av Alkans innlegg i Lektorbladet nr. 3–2019 Klima og vranglære. • Nå svarer Bent Alkan svar på innlegget fra Arvid Oen.

Bent Alkan svart tekst. Arvid Oens innlegg fra forrige utgave i kursiv. FØRST MÅ JEG si at jeg synes det er

meget uheldig at det finnes personer der ute som fortsatt ønsker å så tvil om hva hele det vitenskapelige miljøet mener om klimaendringenes negative effekt på jorda. Hvilke intensjoner disse har, vet jeg ikke. Men siden Lektorbladet leses av lærere, og disse skal igjen inn i klasserommene, har jeg allikevel kommet til at jeg ønsker å gi et svar.

Årsak og virkning Lektor Bent Alkan fra Asker vgs. har et innlegg i Lektorbladet nr. 2 2019. Dette sto først på trykk i Budstikka 26. mars som et motinnlegg til Trond Ellingsen, leder i Asker FrP. Her skal jeg ikke blande meg inn i denne diskusjonen, men kun ta for meg noen såkalte fakta som Alkan presenterer. Alkan skriver: «Det er en udiskutabel sammenheng mellom CO2-mengden i atmosfæren og gjennomsnittstemperaturen på jorda. Der CO2-nivået er høyt, er gjennomsnittstemperaturen høy og

vice versa.» Her gir Alkan et inntrykk av at det er CO2-nivået som er årsak til temperaturendringen. Slik er det slett ikke. Alle iskjerneprøver viser at det er temperaturen som endrer seg først, og deretter endrer CO2-nivået seg. Dette vet selvsagt Alkan, og jeg blir derfor, som pensjonert lektor, svært overrasket over at han snur årsak og virkning for å få det til å passe i sitt bilde. Det er ikke akkurat en faktabasert tilnærming. Det er helt riktig at iskjernene først viser en temperaturøkning og deretter en økning i CO2. Det er viktig å huske på at disse svingningene, uansett rekkefølge, skjedde i en tid uten menneskelig påvirkning. For meg spiller det overhodet ingen rolle hva som kommer først av CO2nivået eller temperaturen. Poenget er at sammenhengen temperatur–CO2nivå er udiskutabel. Da tror jeg det vil være dumt av oss mennesker å gamble på betydningen av hva som kommer først. Og når vi i dag vet at konsentrasjonen av CO2 er rekordhøy for hvert år, og at økningen skjer i et tempo som ikke

ligner sidestykke i den delen av jordens historie vi har sikre data fra, virker det uansvarlig og lite fremovertenkende å tviholde på dette argumentet.

Henrys lov Alkan skriver om Henrys lov uten å nevne forholdene i dag. Målinger viser at havet har blitt varmere, og som konsekvens av Henrys lov avgir det CO2 til atmosfæren. Dermed sprekker Alkans 60 prosentbudsjett for menneskeskapt økning av CO2. Det nevner han ikke. Jeg forstår ikke helt poenget her. Hvis budsjettet mitt sprekker, må jo det takket være Henrys lov bare føre til at tallet skal være enda høyere?

Vann i atmosfæren og drivhusgass Alkan nevner også at CO2-gassen er «fundamentalt viktig når det kommer til klimaet på jorda». Argumentet han bruker, virker noe merkelig. Derimot nevner han ikke at vann i atmosfæren er en langt sterkere drivhusgass enn CO2. Hvis for eksempel mengden lave skyer minker med ca. 5 prosent, vil bare det øke temperaturen mer enn hva som

lb # 4-19   leserinnlegg

har skjedd de sist hundre årene. Hvorfor nevner ikke Alkan det? Vann er ikke en sterkere drivhusgass enn CO2. Den er derimot den viktigste av drivhusgassene i lys av at det er den drivhusgassen det er mest av i atmosfæren. Ca. 45 ganger mer H2O enn CO2 ved jordas havoverflate. Når man snakker om sterk eller svak drivhusgass henvises det til drivhusgassenes oppvarmingspotensial (global warming potential, GWP) som sammenligner hvor mye varmestråling gassene absorberer per masseenhet av gassen sammenlignet med CO2 som settes til 1. Metangass (CH4) har f. eks en GWP på 25, som altså betyr 25 ganger større oppvarmende effekt enn CO2. Det har vist seg å være vanskelig å beregne GWP for vannmolekylet, men det er allikevel av ulike forskningsinstitusjoner blitt anslått til å ligge langt under 1. Siden vannets konsentrasjon er avhengig av temperaturen, er det også vanskelig å anslå vannets konsentrasjon i atmosfæren da den i lys av temperaturen vil variere med årstid og høyde over havet. Så ja, vann er en viktigere drivhusgass enn CO2, men den er ikke sterkere slik Oen hevder. Siden vann også går i kretsløp, er oppholdstiden til vann kun opp mot ti dager i atmosfæren. Det er en av grunnene til at vi sier at mennesker ikke kan påvirke vannmengden i atmosfæren. Vi kan derimot påvirke CO2-mengden siden oppholdstiden er lengre og konsentrasjonen fra før er så lav. I tillegg er GWP mye høyere enn for vann.

Dansgaard-Oeschger-begivenhetene Alkan skriver også: «menneskeskapte klimagassutslipp har dramatiske og livstruende konsekvenser på oss selv og økosystemene rundt oss.» Dette burde Alkan ha forklart. Temperaturen på jorda har økt med litt under en grad de siste 150 årene. Er dette dramatisk?

Under de såkalte Dangaards-Oeschgerbegivenhetene endret temperaturen seg opp mot ti grader på 50–70 år. Det var naturlige endringer uten at CO2-nivået endret seg. Så vidt man kjenner til, ble det ingen «dramatiske og livstruende konsekvenser» for livet på jorda under disse begivenhetene. Det er viktig å presisere at DansgaardOeschger-begivenhetene påvirket temperaturen regionalt og ikke globalt. Begivenhetene er linket opp mot store avsmeltingsperioder ved slutten av og i siste istid (som varte fra 110 000 til 10 000 år siden) da en stor innlandsis dekket store deler av den nordlige halvkule. Under såkalte interstadialer (varmere perioder i istiden) smeltet store deler av isen, og det ferske smeltevannet havnet i Nord-Atlanteren. Ferskvann er lettere enn saltvann, og siden smeltevannet dermed la seg oppå saltvannet i Nord-Atlanteren, stoppet Golfstrømmen opp. Siden klimaet i Nord-Europa er langt varmere enn man kan forvente blant annet takket være denne havstrømmen, vil en plutselig bortgang av denne føre til rask avkjøling. Dette droppet i temperatur er altså betegnet Dansgaard-Oeschgerbegivenhetene. Jeg kan ikke se at disse hendelsene skal kunne svekke teorien om menneskeskapt global oppvarming slik Oen hevder. Tvert om vil økningen vi nå ser i den globale gjennomsnittstemperaturen i ytterste konsekvens kunne føre til det samme som under Dansgaard-Oeschger-begivenhetene, og klimaet blir kaldere ved våre breddegrader. Dette er et eksempel på en negativ tilbakekoblingsmekanisme som betyr at den opprinnelige effekten (varmere atmosfære) fører til at det blir kaldere. MEN: Siden klimasystemet er uendelig komplekst, tvinger dette oss til å være føre var, nettopp fordi vi ikke vet og ikke forstår alle sammenhenger enda.

Jordbruket og rekordavlinger Alkan nevner at CO2-nivået var 250 ppm i førindustriell tid. Det er nok litt for lavt, men det han ikke nevner, er at fotosyntesen blir svakere og svakere dess lavere CO2-nivået blir. Kommer det under 200 ppm, får plantene rett og slett problemer. I dag når nivået er på 400 ppm, har jordbruket rekordavlinger nesten hvert år. Er det positivt eller negativt? Til denne påstanden kunne jeg sagt mye, men velger kun å fremheve det faktum at det er veldig mange flere effekter av en varmere atmosfære enn rekordavlinger visse steder på jorda. Jordbruk krever vann, og global oppvarming har ført til mer uforutsigbare nedbørsmønstre ikke minst i områder på jorda som er avhengig av sesongbasert nedbør (monsun) for å drive jordbruk både for eksport og selvbruk. Dessuten: Mer produksjon i jordbruket vil jo medføre økt forråtnelse og dermed mer CO2-utslipp i kort perspektiv. Hvis økt jordbruk går på bekostning av skogarealer, vil dette også være en arealendring som øker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.

Personlige meninger eller forskningsbasert Alkan skriver også: «Vi kan ikke drive undervisning basert på personlige meninger og vranglære.» Det er jeg helt enig med han i. Men det han presenterer her, er faktisk mer en personlig mening enn fakta «basert på forskning fra seriøse forskningsinstitutter». Vel, mange av mine meninger, personlige eller ikke, har vel kommet i stand på grunnlag av hva jeg har studert opp gjennom årene, og hva jeg har undervist. Så jeg ser ikke helt Oens poeng her. Regner vel også med at Oen har god faglig ballast til å mene det han hevder også. Så koker det vel ned til hvem vi er som personer, med tanke på hvordan vi ønsker å tolke klimakunnskapen, hvor alvorlig vi tar den, og hvordan vi ønsker å agere.

21

22

organisasjonsnytt   lb # 4-19

Norsk Lektorlags sentralstyre

|  2017–2019 Framme fra venstre: Ane Kristin Rogstad, Anne Solbakken, Rita Helgesen (leder) og Tone Mauritzsen. Bak fra venstre: Øystein Hageberg, Roar Johnsen, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder) og Odd Løvset. (Knut A. Knutsen og Morten Kristensen var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Politisk leder

1. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Akershus

Møre og Romsdal

Trøndelag

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Aust-Agder

Nordland

Telemark

Janne Kornbrekke Tlf. 951 34 911 janne.kornbrekke@moglestu.vgs.no

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Knut Sagafos, fungerende fylkesleder Tlf.: 452 55 878 knut.sagafos@t-fk.no

Buskerud

Oppland

Troms

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Hilde Markussen Tlf. 481 29 501 hilde.markussen@tromsfylke.no

Finnmark

Oslo

Vestfold

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Hedmark

Rogaland

Vest-Agder

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Arne Jørgen Løvland Tlf. 975 05 760 arlo@vaf.no

Hordaland

Sogn og Fjordane

Østfold

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS

Kontaktpersoner Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) Henriette Sandberg sandberg.henriette@gmail.com tlf. 450 15 432

Universitetet i Bergen (UiB) Steinar Timenes steinartimenes@gmail.com 452 91 268

Universitetet i Oslo (UiO) Adrian Skogvang askogva@gmail.com 480 51 205

MF vitenskapelig høyskole Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com tlf. 979 53 918

Universitetet i Stavanger (UiS)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com tlf. 465 08 296

Tuva T. Lund tuvalundjohansen@gmail.com 905 74 074

E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Framsidebilder: Clara Rein-Larsen og Eva Rose Furmyr Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 31.07.19. Neste utgivelser: Lektorbladet nr. 5/2019 sendes ut 25. oktober. Materiellfrist er 10. oktober.

Administrasjon Generalsekretær

Spesialrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Advokat og leder av juridisk kontor

Redaktør Lektorbladet

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Administrasjonskonsulent

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530  ta@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Kontoransvarlig

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver

Organisasjonsrådgiver

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no    norsklektorlag    @norsklektorlag

Alle som verver en kollega før r 30. september, e av n e g in n k e r t i d e m tre iPad’er.

Lektorstudentene er på vei inn i skolen – ta godt imot dem!

– få lektorsekken eller termokrus

– få bomullsnett, krus eller minnepinne

– to valgfrie premier

Verv tre

Kampanjen gjelder yrkesaktive medlemmer. Premiene sendes ut etter kampanjeslutt.

Nyvervede medlemmer får det solide bomullsnettet Kunnskapsbærer i velkomstgave.

Verv to

Verv én

• Vi er en tydelig og uredd stemme. • Vi vil ha høy faglig kvalitet i skolen. • Vi er en medlemsnær fagforening. Hos oss får du hjelp raskt! • Vi vil ha opp lektorlønna.

• Vi slåss for en bedre arbeidstidsavtale i skolen. • Vi vil ha mer tid til elever og for- og etterarbeid, og mindre til byråkrati. • Vi har gode medlemsfordeler og bank- og forsikringstilbud.

Norsk Lektorlag ivaretar lektorenes faglige og økonomiske interesser.

verv.lektor.no