22
aktuelt lb # 3-19
Iryna Isaksen
lektor, Kragerø, Telemark
Nobelinstituttets lærerkurs Iryna Isaksen, lektor i ungdomsskolen, var en av Norsk Lektorlags utsendte på Nobelinstituttets lærerkurs 2019, «Fredens Betingelser». Hun anbefaler andre å søke om plass på kurset neste år.
SIDEN 1947 HAR Det Norske Nobelinstitutt arrangert et årlig kurs for lærere i samfunnsfag, historie, geografi og andre relaterte fag fra hele Norge med formål å utvikle forståelse for gjeldende internasjonale utfordringer. Hvert år velges 20 lærere ut som deltakere, hvorav to av disse er representanter fra Norsk Lektorlag. I år deltok jeg som representant for Norsk Lektorlag og vil i denne artikkelen gi en oppsummering av kurset og de viktigste konklusjonene derfra.
Et særskilt ansvar Som lærere i samfunnsfag og andre overlappende fag påhviler det oss et særskilt ansvar å bidra til at elevene utvikler forståelse og kunnskaper i hvordan moderne demokrati fungerer og utvikler evner til å analysere og tenke kritisk og utforskende, som f.eks. beskrevet i høringsdokumentet for Lærerplan i Samfunnsfag 2020. De emnene som dekkes av Nobelinstituttet på kurset, kan, i tillegg til å være tidsaktuelle, også være vanskelige å dekke fullgodt i en undervisningssetting uten tilgang til nyeste informasjon. Det er derfor viktig at lærere har muligheter, som dette kurset fra Nobelinstituttet gir, til å få faglig påfyll og hjelp til å forstå bakgrunnen for de hendelser vi ser rundt oss i verden i dag. Dette igjen gir selvtillit i undervisningssituasjonen når disse temaene skal presenteres og
diskuteres i klasserommet. Kurset gir en veldig god basis for å utvikle eget undervisningsopplegg tilpasset elever i ulik alder og med ulik bakgrunn og kunnskapsnivå. Jeg vil derfor anbefale alle som er interessert, å søke når plassene for neste års kurs skal tildeles.
Fred og konflikter i dag I år var tema for kurset «Fredens Betingelser i 2019» og fant sted i Nobelinstituttets lokaler 11. og 12. mars. Kurset startet med en oppmuntrende velkomsttale av Olav Njølstad, direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, og alle deltakerne følte nok en viss stolthet over å være utvalgt som deltakere. Den første dagen dekket generelle emner om fred og konflikter i verden i dag. Vi lyttet til foredraget The Future of Peace: The Long Peace and Threats to State Stability av professor Scott Gates (UiO), Ved veis ende? Hva en svekket liberal verdensorden betyr for verdensfreden ved tidligere direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, og Faren over? Terrortrusselen i 2019 ved sjefsforsker ved Forsvarets forsk ningsinstitutt, Thomas Hegghammer. Alle understreket rollen økt nasjonalisme og isolasjonisme har spilt i verden de siste fem årene, og hvordan dette har påvirket internasjonalt samarbeid og redusert fredens betingelser. Lundestad pekte på at vi ser en markant endring i den verdensordenen vi
har hatt siden annen verdenskrig, ved at det internasjonale samarbeidet som har dominert internasjonale relasjoner (som FN og EU) nå er under angrep fra nasjonalistiske og illiberale krefter i mange land, ikke minst USA under Donald Trump. For Norge, som et lite og åpent land, er dette en spesiell utfordring i våre internasjonale relasjoner. Professor Gates pekte spesifikt på faktorer som reduserer risiko for konfliktutbrudd (og fravær av disse faktorene øker risikoen), blant annet økonomisk vekst, stigende inntektsnivå for alle, demokratisering og politisk inkludering også for minoriteter, reduksjon av statlig undertrykkelse og internasjonal fredsbevaring. Det siste reduserer risikoen for gjenoppblussing av konflikter. Det ble her også referert til forskning av Steven Pinker, Bradley A. Thayer, Aaron Clauset, Lewis Fry Richardson, Thomas Risse, Francis Fukuyama – navn å merke seg for videre utforskning av disse emnene. Hegghammer snakket om terrortrusselen og fokuserte spesielt på trusselen fra islamske ekstreme bevegelser, selv om han understreket at det også er andre terrortrusler i Europa, blant annet fra høyreekstreme og nasjonalistiske bevegelser. Et interessant poeng var at terror og effekten av terror ikke kan vurderes kun ut fra gjennomførte angrep, men at trusselen i seg selv har ført til endret adferd i vestlige land, f.eks. blomsterpottene i betong som er
