Lektorbladet # 3 2019

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 3-2019, 18. årgang

Ingen lønnsfest for lektorene I årets lønnsoppgjør i KS var det lærerne med tre til fire års utdanning som fikk den største delen av kaka.

Illustrasjon: Pål Dybwik

Aller siste runde

Nye fylkesledere

Nå avgjøres straks innholdet i en rekke læreplaner i grunnskolen og videregående skole.

Side 14–17

Det er valgt nye fylkesledere i Hordaland, Rogaland og Trøndelag.

Side 34–35

3-19 2

leder lb # 3-19

Game of Krones

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

SÅ ER KAMPEN om kronene over for denne gang. Eller – det er ikke helt presist å kalle det kampen om kronene. Noen vil heller kjempe om prosenter, og ikke om kroner.

Kronetillegg i lønnsoppgjør gir stort sett en lavlønnsprofil fordi samme tillegg gir høyere prosenttillegg for de med lavest lønn. Gjennom oppgjør etter oppgjør har LO og YS kjempet for lavtlønnsprofil. Og når kjøttvekta styrer i de sentrale oppgjørene, får vi en sentralt styrt omfordelingen av økonomien. Det tas av lønnsmassen til de høyest utdannede – som stort sett har høyere lønn – og omfordeles til de med kortest utdanning – som stort sett har lavere lønn.

Det kan selvsagt argumenteres med de positive sidene ved et samfunn med små lønnsforskjeller, men da overser man at utdanning koster – i form av studielån og av tapt lønnsinntekt. Og lektorene må finne seg i at de ligger nederst på OECDs statistikker over lærerlønn sammenlignet med det generelle lønnsnivået.

Lektorene hadde i perioden fra 1976– 1996 en reduksjon i reallønnen på 19 prosent (Aanensen, 2009). Selv om noen av de siste oppgjørene har hatt lektorprofil, og gitt brukbare lønnstillegg, tar det mange år og mange oppgjør før man klarer å ta igjen et så formidabelt etterslep.

I neste runde er det mange adjunkter med tillegg og lektorer som mener det er deres tur. Og KS er sikkert fryktelig fornøyd med splitt og hersk-strategien de lyktes med i dette oppgjøret. I 2020 er det hovedoppgjør, og kommer man ikke til enighet om arbeidstidsavtalen nå til høsten, blir den et stridstema mellom partene for første gang siden 2014.

KS, spring is coming.

Lektorbetraktninger i juni «Den blomstertid nu kommer, med lust og fägring stor», synges det i svenske skoler om kort tid. Ja, lusten og fägringen ligger der som en lovnad om bedre tider ikke bare for elever på denne tiden av året. Man har gått på reservetanken i lang tid. Det har vært og er en eneste stor oppløpsside av retting, heseblesende timer for å komme igjennom alle læreplanmål og håndtering av russerelatert fravær. For ikke å snakke om solide, men forgjeves forsøk på å forstå årets versjon av ledelsens masterplan for gjennomføring av god og hensiktsmessig undervisning SAMTIDIG MED eksamensavvikling – et umulig prosjekt der læreren er kasteballen. Dagen krydres dessuten av en virvelvind av henvendelser omkring karakterer som kanskje kan reddes likevel. «Åja, du ble SYK, ja, skikkelig bombe etter gullkomboen døgninger i fleng, nattetemperaturer på minussiden og alkohol ...»

Tårevåre øyne settes i deg. Russedressen er tatt av, tilbake står et ungt menneske i sine vanlige klær, blek, hostende - full av anger og ruelse, svært overrasket over hvor russetiden brakte henne. Ethvert årskull må gjøre sine egne erfaringer. Nå har hun gjort sine, og det som gjelder for henne nå, er å redde stumpene. Hvilke av lærerne er snille og hvilke er sære? Klarer man å kryste ut den karakteren man håpet på og ble forespeilet om man jobbet hardt hele veien frem. Når man egentlig – både mentalt og fysisk – meldte seg av karakterracet i midten av april? Den sære setter foten ned, og vet at her er det to mulige scenarier videre: Elevens aksept av tingenes tilstand (vilt håp om dette hos læreren!) eller – o, skrekk – klage på standpunktkarakter, der systemet er så viselig innrettet at det i faglærers begrunnelse ikke en gang er mulig å så vidt tøtsje innom delkarakterer i faget gjennom året.

Hvordan er lektordagene dine? Send gjerne innlegg (300 ord) til Lektorbladet. Hvis det trykkes, får du en overraskelse hjemsendt.

Man sensurerer i lyse forsommernetter.

Har dårlig samvittighet hver gang man lister seg ut for å luke litt og klarne tankene.

Yr av søvnmangel kjører man på ukjente veier for å opptre som ekstern sensor på muntlig eksamen. En kollega får et blaff av overskudd en dag, setter seg ved pianoet på personalrommet og spiller en svensk sommervise – og du griner av rørelse, føler et fantastisk fellesskap med kolleger. Dere er like kjørt som russen var, uten alkohol, og trenger fellesskapet like mye som de gjorde – for å tåle slitet på oppløpet.

Eksamensensuren faller. Det tikker inn en SMS fra eleven du ikke ga etter for: «Fikk 5! Takk for god undervisning!»

O, lykke! Og om sju uker står du klar og uthvilt igjen på startstreken – på grunn av den SMS-en, kollegene, faget ditt, fine elever - alt som gjør dette til verdens beste yrke – egentlig!

Lektoren

# 3-19

Innhold

6–9

Tariffoppgjøret 2019 Det ble mekling både i staten, KS og Oslo kommune i årets lønnsoppgjør. I Oslo ble det også Akademikerstreik.

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Tariff 2019 – KS

8

Tariff 2019 – Oslo kommune

9

Tariff 2019 – staten

12 Fornyet politikk

i Norsk Lektorlag

14 Siste innspill til nye læreplaner 18 Fagfornyelsen – formidling

à la carte Innlegg av Odd Gaare

14–17

20 Holmenkollstafetten

Tilbakemelding på nye læreplaner

24 Historisk tilbakeblikk

Det er fortsatt mye som ikke er på plass i forslaget til nye læreplaner.

22 Nobelinstituttets lærerskurs

25 Cand. smile 26 Fagfornyelse = fagforvandling?

Innlegg av Anita Sævik

28 Juridisk talt

25 Cand.smile Og så kommer arbeidsgiver og sier det arbeidsgiver pleier å si. Hvert år.

Og sånn går dagene, og årene.

Opplæringslovutvalget

30 Tariffspalten: Den sterkestes

rett i Oslo kommune

32 Klima og vranglære

Innlegg av Arvid Oen

33 Risikerer å miste kompetansen

Innlegg av Walied Færevik

34 Årsmøter og nye fylkesledere 36 Spørsmål og svar

34 Årsmøter og nyvalgte ­fylkesledere Norsk Lektorlag Buskerud.

Alle Norsk Lektorlags fylkeslag har hatt årmøter. Tre fylker har fått nye ledere, de andre tok gjenvalg.

37 Lektorquizen 38 Kontaktinformasjon

4

politisk leder lb # 3-19

Eksamen i bakspeilet og krystallkula Jeg ser av og til for meg ulike skrekkscenarioer, men jeg satser på at fremtidens eksamenssystem blir en videreutvikling og forbedring av det vi har nå.

«EXAMEN ARTIUM» BETYR egentlig «eksamen i kunstene», og

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

ble innført under dansketiden som opptakskrav ved Københavns Universitet og senere gjennomført ved latinskoler og gymnas frem til 1981.

Kunsten å lykkes Artium refererer til antikkens syv frie kunster: grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi. Kunsten å lykkes til eksamen er det mange som har ønsket å beherske, og opplæringen vi som gikk i det gamle gymnaset, fikk, var neppe så systematisk og gjennomregulert som den er i dag. Likevel tok stadig flere examen artium og begynte å studere – det vil si at de faktisk lyktes. Høyere utdanning var ikke lenger forbeholdt eliten, og i dag søker over halvparten av elevkullene seg inn i høyere utdanning.

Selv var jeg den første i min familie som kom inn på et universitet, og det er jeg stolt av. Men det som faktisk fikk meg til å tørre å tenke tanken om at også jeg kunne studere, var faktisk muntlig eksamen i norsk. Jeg lyktes til eksamen, og fikk selvtillit nok til å drømme om studier i norsk og litteratur.

Resten er historie, også historiestudier for øvrig.

Skrekkscenarioet Eksamenssystemet vi har i dag har gradvis utviklet og endret seg. På slutten av 1800-tallet hadde gymnaslektorene full kontroll med eksamen artium. De hadde de faglige forutsetningene for å vite hvilke kunnskaper som behøvdes på universitetet.1 I dag er det stadig flere kritiske røster mot eksamen.

Det er stress, urettferdig, gammeldags, smalt, virkelighetsfjernt – bare for å nevne noen av argumentene. Og kritikken kommer fra både elever, lærere, politikere og byråkrater, og i mørke stunder ser jeg for meg følgende skrekkscenario: • 2030: Ingen trekkordning, elevene velger selv Eksamen slik den er nå, er en saga blott. Elevene velger selv hvilke fag de skal ha eksamen i, og de velger selv eksamensform. Det er få elever som velger realfagene, for de oppleves som vanskelige. Lærerne i obligatoriske fag som ikke er så populære å ta eksamen i melder om umotiverte elever og press fra skoleeier om å sette høyere karakterer.

• 2030: Mappevurdering i alle fag Eksamen bygger på en oversikt over det elevene har arbeidet med i faget gjennom året. Det er få nasjonale krav og rammer, da det er viktigst å vektlegge en aktiv elev som selv får velge hva hun eller han vil fordype seg i. Tverrfaglige og lokale tilnærminger prioriteres på skolen, og timetallet det enkelte fag får til rådighet reduseres. Til muntlig eksamen skal sensor lytte til podcaster, se filmer og lese elevens digitale tekster.

Elevene har selv laget læremidlene i samarbeid med læreren, og sensor må selvfølgelig også se på digitale oversikter over dette. En del elever melder at de føler seg presset til å kjøpe tjenester og utstyr for å kunne levere teknisk og faglig gode nok mapper, og at systemet favoriserer elever som har god økonomi og høyt utdannede foreldre. Lærerne melder om stort arbeidspress og mye tid som går med til å følge opp tverrfaglige prosjekter og samarbeid med lærere i andre fag. Alle hjelpemidler er tillatt, og plagiat er bare uttrykk for lav faglig kompetanse. Sensorene melder om stort arbeidspress og problemer med å kunne kontrollere om innholdet i elevmappene faktisk er produsert av elevene selv. Lektorer som har sluttet i skolen melder om økt inntekt og stor interesse for skreddersydde mappeforbedringsprodukter.

• 2030: Opptaksprøver og forkurs Universiteter og høyskoler melder om store forskjeller i studentenes forkunnskaper, og har måttet bruke mer penger på opptaksprøver, forkurs og økt vei-

lb # 3-19 politisk leder

Det er helt avgjørende at vi beholder tilliten til vurderingssystemet. Uten denne vil opptaksprøver og testing presse seg frem høyere opp i systemet.

ledning av studentene. Eldre ansatte klager på faglig nivåsenkning og press fra studentene om å kunne velge eksamensformer og temaer til eksamen.

Nei, jeg tror jeg slutter der. Kunsten å tenke negativt passer meg dårlig. Jeg tror jeg satser på at fremtidens eksamenssystem er en videreutvikling og forbedring av det vi har nå. Fagfornyelsen og den teknologiske utviklingen utfordrer dagens eksamensordninger.

Det er enda ikke bestemt hvordan eksamensordningene i fagfornyelsen vil bli, men føringene fra regjeringen er likevel at karakterene skal bestå, at eksamen med ekstern sensur skal beholdes og at det må stilles krav til prosessene rundt oppgavelaging og sensur ved sentrale og lokale eksamener. Det er jeg glad for.

Få, men viktige eksamener i dag 23. mai satt tusenvis av vg3-elever og skrev eksamensbesvarelser i norsk. De skulle lese gjennom et ganske omfattende teksthefte og besvare kort- og langsvarsoppgaven i løpet av fem timer.

Alle elevene i landet får de samme oppgavene, og elevenes tekster blir vurdert av to eksterne sensorer. I tillegg er elevene trukket ut til to andre skriftlige eksamener pluss at de kommer opp til lokalgitt muntlig eksamen i ett fag. De har ikke så mange erfaringer med eksamen før dette, de har vært oppe til eksamen i 10. klasse, kanskje i vg1 og med en eksamen i vg2. Norge er blant landene i verden som har færrest eksamener. 80 prosent av karakterene på vitnemålet er standpunktkarakterer. Men hva er formålet med dagens eksamensordning?

• Eksamen skaper tillit Eksamen har flere formål: dokumentere, rangere, kvalitetssikre. Samfunnet må ha tillit til at karakterene er pålitelige og rettferdige, og eksamen bidrar til å øke denne tilliten.

• Eksamen dokumenterer Opplæringslovens kapittel 3 handler om sluttvurdering,2 og standpunktvurdering og eksamen har samme formål; Sluttvurderingen gir informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen. Faglærer er ansvarlig for standpunktvurderingen, mens eksamenskarakteren bestemmes gjennom ekstern sensur. Eksamen er dermed en objektiv dokumentasjon av hvordan eleven mestrer et utvalg av kompetansemålene i faget. Eksamen gir eleven en ekstra mulighet til å få sin kompetanse vurdert ut fra nasjonale rammer.

• Eksamen rangerer Eksamen sertifiserer elevens kompetanse, og denne dokumentasjonen skal, sammen med standpunktkarakteren, utgjøre grunnlaget for opptak til videre utdanning.3 Eksamen er dermed med på å rangere søkere til videregående opplæring og høyere utdanning. Eksamen med ekstern sensur øker tilliten til karakterene. Det er helt avgjørende at vi beholder tilliten til vurderingssystemet.

Uten denne tilliten vil opptaksprøver og testing presse seg frem høyere opp i systemet. Det er også konklusjonen i Betygens geografi, en rapport med oppsummeringer av internasjonal forskning om vurdering fra svenske Vetenskapsrådet.

• Eksamen sikrer kvalitet Eksamen har også et tredje formål som ikke er nevnt i forskriften: Eksamensresultatene kvalitetssikrer standpunkt i et sluttvurderingssystem som i stor grad er basert på faglærerens vurdering. Dette formålet kommer frem i Meld. St. 28 2015–2016.4 For eleven er det viktig, men det er også nødvendig og verdifullt for lærerne. Sentralgitt eksamen og sensorskolering styrker og utvikler tolkningsfellesskap og kalibre-

rer vurderingspraksis på tvers av skoler og landsdeler.

Skoleeieren skal innhente statistiske opplysninger for å vurdere tilstanden og utviklingen innen opplæringen5, og oversikter over standpunkt- og eksamenskarakterer over år er en del av kvalitetssikringen på systemnivå. Det er vel kjent at det er forskjell på hva som inngår i standpunktkarakteren, og hva eksamen måler, og man må unngå at rektorer stiller faglæreren til veggs dersom differansen mellom standpunkt og eksamen for en enkelt klasse et gitt år skiller seg ut.

Sammenligning av disse karakterene må foregå over tid og på skolenivå, og inngå i seksjonenes systematiske arbeid med vurdering i det enkelte fag.

Eksamen har også en såkalt «washback-effekt», der eksamen påvirker undervisning og vurdering. Det kan være negative sider ved for stort fokus på eksamen, men samtidig ser jeg fordeler ved at elever over det ganske land møter noen av de samme kravene underveis, at standpunktkarakterene settes på bakgrunn av heldagsprøver etter mønster av eksamen, og at lærere vurderer etter nasjonalt fastsatte vurderingskriterier. Vi må kunne stole på at faglærerens vurderinger er kvalitativt gode, og da må vi ha noen standarder å rette oss etter.

Noter 1 Lysne, A.: (1999). Karakterer og kompetanse. Stridstema i norsk skolehistorie. AVA forlag.

2 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724 3 Forskrift til opplæringsloven og lov om høyere utdanning.

4 https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/meld.-st.-28-20152016/ id2483955/sec1 5 Forskrift til opplæringsloven §2-2

5

6

aktuelt lb # 3-19

Sprikende lønnsoppgjør Det ble ikke streik i KS. Lærergruppene fikk svært ulik lønnsvekst, der de med kortest utdanning fikk et svært godt oppgjør, mens lektorene ble liggende rundt frontfagets 3,2 prosent. Akademikerne mener meklingen har gitt gode føringer for lektorene i 2020.

AV | Inger Johanne Rein

MELLOMOPPGJØRET I KOMMUNENE ble

overraskende turbulent. Det var tøffe forhandlinger og vanskelige avgjørelser å ta. Selv om mange er skuffet over resultatet, er det gode grunner til at man valgte å signere avtalen.

Økonomi og profil Lektorgruppene fikk på sett og vis et lønnsoppgjør «som normalt». Alle lektorene fikk mellom 3,1 og 3,3 prosent i lønnsøkning, tett på frontfagets ramme på 3,2 prosent. Den økonomiske rammen for lektorene er dermed på linje med det resten av arbeidslivet har fått. Det er kontrasten til lønnsøkningen for lærerne og adjunktene som har provosert lektorene.

I år valgte KS å prioritere et sykepleierløft. Konsekvensen av dette er at man samtidig løftet de lærerne med tre og fire års utdanning som befinner i samme lønnskode i det sentrale tariffsystemet. LO og YS støttet denne prioriteringen, og når to av fire hovedorganisasjoner sa ja til forhandlingsresultatet 30. april, var økonomien i realiteten låst. Det var ikke mulig å flytte på penger som allerede var tildelt og fordelt mellom ulike yrkesgrupper i avtalen med LO og YS. – Dette oppgjøret illustrerer svært tydelig at selve systemet for sentral lønnsdannelse ikke fungerer. Når man vil gi et solid løft til sykepleierne, følger andre store yrkesgrupper i samme lønnskode med. Det er ikke mulig å

skille disse gruppene, systemet er for grovmasket, slår Rita Helgesen fast.

Meklingen Akademikerne gikk til mekling for å se om det var mulig å oppnå mer for lektorene. Det var dessverre ikke mulig å få noe mer på økonomien – totalrammen i KS’ tilbud lå allerede over frontfaget.

Dermed ble resten av meklingen en dragkamp med KS om å få gode tekstformuleringer inn i protokollen som i større grad forplikter KS til å prioritere lektorene i neste lønnsoppgjør.

– Langt på vei har vi oppnådd å legge til rette for at neste gang er det lektorgruppene sin tur, sier Tonje Leborg, forhandlingsansvarlig for Norsk Lektorlag i KS. Hun vet at flere medlemmer har vært kritiske til at man etter meklingen bare har oppnådd nye utvalg og protokolltekster. Hun understreker at dette har stor betydning i forhandlingsarbeidet og framtidig påvirkning.

– Det er et langsiktig arbeid å få gjort noe med lektorenes lønnsetterslep, slår hun fast.

Lektorløft i 2020 Partene ble i meklingen enige om flere grep for å løfte lektorene i neste oppgjør: • Partene er enige om å sette i gang et utvalgsarbeid for å løse utfordringene med å rekruttere og beholde kompetent undervisningspersonale. Det skal også foreslås lønnsmessige tiltak for å oppnå dette.

• Lønnsutviklingen for undervisningspersonell skal kartlegges bedre til neste oppgjør. Det er svært positivt for oss at lektorene i videregående skole skilles ut som en egen gruppe, da kan et beregningsutvalg levere langt mer nøyaktige statistikker for våre grupper.

• Undervisningspersonalet skal i lokale forhandlinger som et minimum forhandle om sin egen lønnsmasse.

Hvorfor ikke streik?

Akademikerne så ingen mulighet til å kunne streike seg til et bedre resultat i dette oppgjøret. KS hadde brukt opp pengene, det var ikke mer å hente på økonomi, og fordelingen mellom yrkesgruppene var låst.

– Streikeviljen i medlemsmassen må balanseres opp mot hvilken effekt streikevåpenet kan ha i hvert enkelt oppgjør – og hvilken effekt det kan ha å bruke det for ofte. Vi vurderte det som mest hensiktsmessig ikke å streike i år, i et mellomoppgjør der man «bare» forhandler om økonomi. Neste år er det hovedoppgjør, da ligger hele lønnsforhandlingssystemet og potensielt også arbeidstidsavtalen på forhandlingsbordet, sier Leborg.

Hun tror at vi i svært liten grad ville fått støtte og sympati for en streik der lektorene allerede har oppnådd et resultat på linje med resten av arbeidslivet. Det som talte for streik nå, var at

lb # 3-19 aktuelt

Det er et langsiktig arbeid å få gjort noe med lektorenes lønnsetterslep.

Her er oversikten over lønnsveksten til de ulike lærergruppene i skolen på garantilønnstabellen. Lønnsveksten varierer mellom 3,0 og 11,9 prosent. Årsaken til at lærer og adjunkt-koden har så mye høyere lønnvekst enn adjunkt med tillegg og lektorene, er at kommunene ønsket et betydelig lønnsløft for sykepleierne. Lektorene fikk et kronetillegg fra 15 000 til 20 000.

NY GARANTILØNNSTABELL FOR KS PER 1. MAI 2019 0

2 år

4 år

6 år

8 år

10 år

16 år

Lærer

386 200 410 000 6,1 %

393 700 420 000 6,7 %

401 200 430 000 7,2 %

407 200 440 000 8,1 %

426 600 450 000 8,1 %

446 800 500 000 11,9 %

465 300 505 000 8,7 %

Adjunkt

425 800 450 000 5,7 %

434 200 460 000 5,9 %

442 500 470 000 6,2 %

449 100 480 000 6,9 %

456 200 500 000 9,6 %

478 400 520 000 8,7 %

496 500 530 000 6,7 %

Adjunkt med tillegg

474 700 489 700 3,2 %

484 400 499 400 3,1 %

489 000 504 000 3,1 %

493 300 508 800 3,1 %

503 600 519 100 3,2 %

520 300 536 800 3,2 %

559 900 576 900 3,0 %

Lektor

498 600 514 600 3,2 %

508 400 524 400 3,1 %

514 100 530 100 3,1 %

519 100 535 600 3,2 %

524 300 540 800 3,1 %

551 700 569 700 3,2 %

603 800 623 300 3,2 %

Lektor med tillegg

514 700 531 700 3,3 %

525 100 542 100 3,2 %

530 800 547 800 3,2 %

535 800 553 300 3,3 %

543 800 561 300 3,2 %

569 100 588 100 3,3 %

631 000 651 000 3,2 %

Kom best ut av oppgjøret.

Kom dårligst ut av oppgjøret.

Årslønn 2018 Årslønn 2019 Prosent lønnsvekst

Prosentene i tabellen er regnet ut fra minstelønn. Har du lønn ut over dette nivået, er lønnsveksten i prosent lavere enn i tabellen.

medlemmene kunne fått gitt uttrykk for frustrasjonen over den urimelige skjevheten i resultatet. Å gå ut i streik i denne situasjonen, ville kunne forlede våre medlemmer til å kjempe for noe vi visste det var urealistisk å oppnå.

– Dette har vært et krevende oppgjør, men gjennom meklingen har vi møtt økende forståelse for at vi må se på behovet for å løfte lærerne med

lengst utdannelse, avslutter Tonje Leborg.

Styret fikk orientering – Dette var en god mekling og et godt resultat. Det vi fikk inn i protokollen, er noe av det mest substansielle vi kunne oppnå, sa forhandlingsleder for KS i Akademikerne Jan Olav Birkenhagen til sentralstyret i Norsk Lektorlag.

– Neste oppgjør vil det bli fokus på skole og på lektorene, og det ville vi ikke oppnådd uten denne meklingsrunden, sa han.

7

8

aktuelt lb # 3-19

Akademikerstreik i Oslo Akademikerne tok 140 medlemmer ut i en firedagers streik for å markere misnøye mot Oslo kommunes lønnspolitikk.

AKADEMIKERNE OG OSLO kommune kom til enighet i mel-

lomoppgjøret 2019, og streiken ble avsluttet mandag 27. mai.

Rammen for oppgjøret er på 3,2 prosent – det samme som frontfaget. I denne rammen ligger et generelt tillegg på 2,62 prosent fra 1. mai (tilsvarer en ramme på 1,7 prosent for hele året), et overheng på 1,33 prosent og glidning på 0,2 prosent.

– Vi har gjennom en kort og målrettet streik fått klart frem at Oslo kommunes lønnspolitikk er utdatert. Akademikerne vil ha et lønnssystem som belønner kompetanse, ansvar og innsats, og som sikrer at kommunen kan tiltrekke seg og beholde høyt utdannede, sier Tonje Leborg, forhandlingsansvarlig i Norsk Lektorlag.

Akademikerne brøt meklingen fordi Oslo kommune holdt fast ved å fordele alle pengene fra rådhuset – og ikke prioriterer høyt utdannede. Kravet var at lønnsforhandlingene skulle skje på den enkelte arbeidsplassen slik at kunnskap, kompetanse og ansvar blir ivaretatt i lønnsoppgjøret.

Eneste kommune i Norge Akademikernes medlemmer, med lektorene som eneste unntak, har kollektive lokale forhandlin­ger i alle andre kommuner i landet. Oslo er den eneste kommunen i Norge der ingen av Akademikernes medlemmer får forhandle lønn lokalt. I 2016 gikk staten over til et nytt lønnssystem for våre medlemmer. Oslo er derfor ganske alene om å insistere på et utdatert lønnssystem overfor akademikergruppene.

Blikket rettet mot 2020 Streiken førte ikke til noen endringer i den økonomiske rammen, men Akademikerne mener streiken har vist Oslo kommune at medlemmene har både vilje og evne til å streike for det de tror på.

– Vi retter nå blikket mot hovedoppgjøret i 2020, og forventer da at vårt krav om systemendring imøtekommes med handling fra arbeidsgiver, sier Akademikernes leder, Kari Sollien.

LØNNSTABELL I OSLO KOMMUNE PER 1. MAI *2019

Akademikerne hadde fredag morgen streikemarkering foran Oslo rådhus. Akademikernes leder Kari Sollien, og forhandlingsleder Erik Graff i Akademikerne, holdt appeller foran de streikende.

Ltr

Tillegg

Per 1. mai 2019

Lektor

Lektor med opprykk

37

13300

518 700

0–1 år

38

13 500

527 300

2–3 år

0–2 år

39

13 700

536 500

4–5 år

2–3 år

40

14 000

546 400

6–7 år

4–5 år

41

14 200

555 600

8–9 år

6–7 år

42

14 500

565 800

10–11 år

8 år

43

14 800

576 400

12 år

9 år

44

15 000

586 000

13–14 år

10–11 år

45

15 300

597 400

15 år

46

15 600

609 300

47

15 900

621 300

48

16 200

633 200

49

16 500

644 700

12 år 13–14 år

16 år +

15 år

16 år +

* Pensjonsinnskuddet trukket fra lønnstabellen. Dette er ikke gjort i lønnstabellen til KS.

lb # 3-19 aktuelt

Same økonomi, men alt lokalt Akademikerne og staten vart samde i lønnsoppgjeret i staten – over eit halvt døgn på overtid. Det er sett av 2,15 prosent til kollektive lokale forhandlingar med verknad frå 1. mai.

– DET ER VIKTIG at forsking og undervis-

ning blir meir attraktive karrierevegar.

Eg er difor glad for at vi får løfta byrjarløna til stipendiatane i dette oppgjeret, seier forhandlingsleiar for Akademikerne, Anders Kvam.

– Vi er svært fornøgde med at vi fekk tariffesta ny AFP-ordning i staten for arbeidstakarar fødde i 1963 eller seinare. Tilsette i staten må vere trygge på pensjonsrettane sine, seier Marianne Pedersen, forhandlingsansvarleg for Norsk Lektorlag i staten.

tive forhandlingar er at lønnstillegga vert forhandla av arbeidsgjevaren og tillitsvalde som kjenner den tilsette og jobben ho eller han gjer. Dei veit kva kompetanse som er etterspurd i arbeidslivet og som verksemda treng

å behalde. Det blir også lettare å løfte tilsette som ikkje har hatt ei rimeleg lønnsutvikling, seier Kvam.

Fristen for å gjennomføre lokale kollektive forhandlingar er 31. oktober.

Ein selfie for staten: Forhandlingsleiar i staten Gisle Nordheim avsluttar lønnsoppgjeret med ein selfie saman med forhandlingsleiarane for dei fire hovudsamaslutningane og statsråd Monica Mæland. Akademikernes Anders Kvam står bakerst som nr. tre frå venstre.

Pensjonsopptening på variable tillegg Partane vart også samde om at pensjonsgjevande variable tillegg fullt ut skal gje pensjonsopptening, utan eit øvre tak slik det har vore til no.

– Når pensjonsgrunnlaget blir ut­vida, vil det gi betre pensjon for mange statstilsette. Med den nye offentlege tenestepensjonen som trer i kraft i 2020, vil dette ha stor betydning for arbeidstakarar som har ein stor del av inntekta si gjennom slike tillegg, seier Anders Kvam, forhandlingsansvarleg i Akademikerne.

Kollektive lokale forhandlingar Avtalen Akademikerne har med staten, betyr at lønnstillegga blir forhandla fram i kollektive lokale forhandlingar på kvar enkelt arbeidsstad i staten.

Arbeidsgjevar og tillitsvalde på arbeidsstaden kan bli samde om lokale generelle tillegg til alle eller til grupper av tilsette og individuelle lønnstillegg til enkelttilsette.

– Verksemdene er avhengige av å kunne bruke lønn for å rekruttere, utvikle og behalde kompetente medarbeidarar. Fordelane med lokale kollek-

Resultata i staten etter mekling • Økonomisk ramme på 3,2 prosent.

0–95 prosent var allereie fordelt, men alt av friske middel, 2,15 prosent, vert lagt ut lokalt.

• Ny minstelønn for tilsette med akademisk utdanning, kr. 456 400

• Stipendiatar og spesialist­ kandidatar får ei minimumslønn på kr. 479 600 • Tariffesting av ny AFP-ordning for tilsette fødde i 1963 eller seinare • Alle pensjonsgjevande variable tillegg inngår i pensjonsgrunnlaget frå 1. januar 2020

9

10

aktuelt lb # 3-19

PPU – berre ein fotnote I april vart det kunngjort at det var 14 122 søkjarar som hadde lærarutdanning som førsteval.

I debatten om dette er gode tal eller ikkje overser ein alle som vil bli lektor via praktisk pedagogisk utdanning (PPU) etter å ha tatt master.

TAL FRÅ SAMORDNA opptak som vart

publisert i april viste at det var over 14 000 førstevalssøkjarar til utdanningane for å barnehagelærar, grunnskulelærar eller lektor. I høve til i fjor er det litt lågare søkjartal til grunnskulelærarog lektorutdanningane, medan barnehagelærarutdanningane har fått nesten 300 fleire søkjarar enn i fjor. Det var 153 færre søkjarar som hadde lektorutdanninga som førsteval i år enn i fjor.

Det som er interessant, er at ein i diskusjonen gløymer å rekne med alle som søkjer på PPU. Det er langt fleire enn 14 000 som ønskjer å bli lærar og lektor. Berre ved NTNU er det 474

søkjarar som har PPU heiltid som sitt førsteval, og nesten like mange har PPU deltid som førsteval. Ved Universitetet i Oslo er det 688 som har søkt på PPU heiltid. Ved Universitetet i Bergen er det 312, Universitetet i Stavanger 596 og ved Høgskulen i Volda er det over 409 søkjarar. Dette er berre nokre av studiestadane Lektorbladet har fått søkjartal frå.

Opptak til PPU blir gjort lokalt, og er derfor ikkje med i tala frå Samordna opptak. Det finst heller ikkje noko samla oversikt over søkjartala, men det vert kvart år uteksaminert godt over 2500 kandidatar.

Trass innføringa av masterkrav, er det framleis langt fleire søkjarar enn det er studieplassar på PPU. – Det er synd at den offentlege samtalen om søkjartal til lærarutdanningane ikkje tek med alle studentane som går på PPU i reknestykket, men det er symptomatisk at nettopp denne viktige studentgruppa vert oversett, seier Rita Helgesen.

Etter at Norsk Lektorlag gjorde Kunnskapsdepartementet merksame på at tala fra PPU-søkjarane mangla, vart dette nemt som ei fotnote i presse­ meldinga Flere enn én av ti søker seg til lærerutdanningene.

Millionar til rettleiing berre i grunnskulen Regjeringa gir 60 millionar for å rettleie nyutdanna lærarar – men foreløpig berre i grunnskulen.

I FØLGJE TAL frå SSB er det om lag ein av ti grunnskolelærarar som sluttar å arbeide i skolen innan dei første fem åra etter at dei er ferdig med utdanninga si. No blir det høve til å søkje om tilskot for å følgje opp nyutdanna lærarar som startar på sitt første år som lærar i grunnskolen hausten 2019. Det er sett av 60 millionar kronar til rettleiing for skuleåret 2019–2020. Tilskotet skal bidra til ein god overgang mellom studia og lærarjobben gjennom rettleiing.

– Eg vil at fleire lærarar skal oppleve meistring i den første tida som lærar.

God rettleiing kan gi nye lærarar meir og viktig tryggleik til å handtere rolla som lærar godt og meistre arbeidssituasjonen sin betre, seier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Berre i grunnskulen Det er noko uklart kvifor dette berre er retta mot grunnskulen, og ikkje også vidaregåande skule.

– Det er Stortinget som har gitt føringane om at midla skal gå til rettleiing i grunnskolen frå hausten 2019, opplyser avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet Fredrik Dalen Tennøe.

Det er sett av ein maksimal sats på 18 666 per nytilsett nyutdanna. Den endelege satsen vert rekna ut når ein ser kor mange nyutdanna nytilsette lærarar det totalt vert søkt om middel for.

– Kommunar og friskular kan søkje om tilskot til å planlegge og gjennomføre sjølve rettleiinga. Tilskotet skal nyttast til direkte kostnadar knytt til rettleiinga. Dette er føringar som ligg

i retningslinjene. Det er inga øyremerking utover dette, og vi ønsker at skulane og skuleeigarane sjølv skal finne ut korleis dei brukar det lokalt. Elles skal rettleiinga vere i tråd med prinsippa i «Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole», som Lektorlaget også har vore med på å utforme, seier Dalen Tennø.

– Det er bra at det vert sett av middel til å hjelpe ferske lærarar og lektorar inn i yrkeslivet på ein god måte, men eg ser ingen gode årsaker til at dette berre skal gjelde for nytilsette, nyutdanna i grunnskulen. Også ferske lærarar og lektorar i vidaregåande skule må få betre oppfølging, seier Rita Helgesen i ein kommentar til dette.

lb # 3-19 aktuelt

Sparerente

1,70 % Gjelder fra første krone.

Ubegrenset antall uttak.

Tenk at kunnskap om sidemål kan gi deg bedre rente I samarbeid med Akademikerne Pluss har Norsk Lektorlag forhandlet frem bankavtalen for medlemmene. Som kunde i Danske Bank får du personlig rådgivning tilpasset dine individuelle behov, planer og ambisjoner – nå og i fremtiden. Når og hvordan du ønsker å møte banken er opp til deg.

Les mer på danskebank.no/lektorlaget eller ring oss på 987 05550

11

12

aktuelt lb # 3-19

300 innspill til fornyet kunnskapspolitikk Hele organisasjonen har engasjert seg i utviklingen av Lektorlagets nye kunnskaps­politikk. Raskest på avtrekkeren var medlemmene på Gjøvik videregående skole.

AV | Inger Johanne Rein

DET BØR VÆRE en årlig gjennomgang

av lærernes kompetanse på hver enkelt skole. Forslaget fra klubben på Gjøvik videregående skole tikket inn under to timer etter at oppfordringen til å delta i høringen ble sendt ut. For i begynnelsen av februar ble alle medlemmer og tillitsvalgte i Norsk Lektorlag invitert til å utvikle organisasjonens kunnskapspolitikk, og responsen lot altså ikke vente på seg. Nærmere 300 innspill har kommet inn til førsteutkastet, som ble sendt ut med Lektorbladet i februar.

Fornyelse og utvikling Etter at landsmøtet i 2017 vedtok en ny programrevisjon, fikk programkomitéen et bredt mandat fra sentralstyret.

– Vi er bedt om å synliggjøre Lektorlagets standpunkter på sentrale områder i utdanningspolitikken tydeligere enn i dag, og samtidig finne en god balanse mellom nødvendig fornyelse og utvikling på den ene siden, uten at vi samtidig mister kontinuiteten og lektoridentiteten, sier første nestleder Helle Christin Nyhuus, som leder programkomitéen.

Hun er opptatt av at programmet bidrar til at Lektorlagets politikk når ut i organisasjonen. I tillegg til det nasjonale arbeidet, jobber også fylkeslederne politisk, og Lektorlagets tillitsvalgte påvirker arbeidsvilkårene for lektorer og lærere i drøftinger og

prosesser for medbestemmelse over hele landet.

Lektorstudentene og kompetansekrav Programkomitéen har foreslått å gi mer plass til forslag for å heve kvaliteten ved lektorprogrammene og PPU. Lektorstudentenes nye nasjonale styre tok oppfordringen om å engasjere seg på strak arm, og har sendt inn en rekke begrunnede endrings- og tilleggsforslag.

Nyhuus gleder seg til å diskutere høringssvarene med programkomitéen, særlig de nye forslagene om høyere kompetansekrav for å undervise.

– Høyt kvalifiserte lærere er det viktigste virkemiddelet for å gi elevene en bedre skole. Selv om det er dokumentert positiv effekt både på sosial mobilitet og elevprestasjoner, er de aller fleste fagene i grunnskolen uten kompetansekrav til faglig fordypning, og i videregående skole er alle lærere ansatt før 2014 unntatt frem til pensjonsalder. Her må Norsk Lektorlag fortsette å vise vei for resten av Skole-Norge, mener hun.

Norsk Lektorlags medlemsunder­ søkelse viser at et stort flertall av Lektorlagets medlemmer støtter en heving av kompetansekravet for å undervise studieforberedende programfag i videregående skole til 90 studiepoeng fordypning i undervisningsfaget.

Flere fylkeslag har i høringen tatt til orde for at Norsk Lektorlag bør vurdere

å skjerpe politikken for kompetansekrav også når det gjelder yrkesfag og i ungdomsskolen. Andre høringssvar er usikre på om et krav om 90 studiepoeng vil redusere ansettelsesmulighetene. Nyhuus mener en slik skjerping og konkretisering av kompetansekravene på sikt vil gi bedre ansettelsesmuligheter til de høyest kvalifiserte lærerne, men påpeker at dette vil ta tid og derfor må være et langsiktig mål.

Vitalisering av politisk bevissthet Hun er glad for at debatten er i full gang, og mener det var viktig at sentralstyret tok hele organisasjonen med på råd.

– At alle i Norsk Lektorlag får delta i politikkutviklingen, er et viktig demokratisk prinsipp, men i tillegg til å vitalisere den politiske bevisstheten i organisasjonen bidrar programprosessen også til å utvikle organisasjonen i seg selv.

Engasjement på årsmøtene Politisk leder Rita Helgesen sitter ikke i programkomitéen, men har fått godt innblikk i høringsarbeidet som gjest på fylkesårsmøtene.

– Jeg har møtt et stort engasjement både på tillitsvalgtskursene og fylkesårsmøtene. Gode debatter preget av gjennomtenkte resonnementer har løftet fylkesårsmøtene som politiske verksteder for medlemmer og tillitsvalgte.

lb # 3-19 aktuelt

Det har vært ulike synspunkter på de ulike forslagene, samtidig har mange meldt tilbake at lektorlagsprofilen er godt ivaretatt i høringsforslaget.

Helgesen får et nytt utkast til program på styrebordet senere i år, for etter vedtektene er det sentralstyret som i midten av oktober legger frem det endelige programforslaget for landsmøtet.

Men først skal programkomitéen jobbe seg gjennom høringen. Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver Bjørgulv Vinje Borgundvaag er sekretær for programkomitéen, og sammenstiller nå høringssvarene for programkomitéen. I tillegg til fylkesårsmøtenes behandling har både fylkesstyrer, lokallag, enkeltpersoner og Lektorstudentenes nasjonale styre sendt inn forslag.

– Ikke overraskende er det Lektorlagets kjernepolitikk om kompetansekrav, fagenes betydning, arbeidstid, ytringsfrihet og vurdering som har engasjert flest. Dissensen om inntakskrav for videregående skole er det enkeltpunktet som har gitt flest tilbakemeldinger. Borgundvaag forteller at det også internt i programkomitéen har vært stor takhøyde når førsteutkastet ble utarbeidet. I forslaget om å innføre inntakskrav til videregående skole valgte et av medlemmene å synliggjøre uenighet gjennom en dissens.

– Flertallet av tilbakemeldingene til dissensen foreslår å justere, nyansere

Norsk Lektorlag vil fortsette å vise vei i kunnskapspolitikken, første nestleder Helle Christin Nyhuus (i midten) leder programkomitéens arbeid. Politisk leder Rita Helgesen (til høyre) skal sammen med sentralstyret legge frem endelig programforslag for landsmøtet i november, kommunikasjonssjef og politisk rådgiver Bjørgulv Vinje Borgundvaag er sekretær for programkomitéen.

eller skjerpe punktet, mens et mindretall støtter dissensen og vil stryke forslaget om inntakskrav for videregående skole, sier han.

Inntakskrav Etter at førsteutkastet ble ferdigstilt i januar, har flere andre aktører foreslått inntakskrav til videregående skole. Stoltenberg-utvalget foreslo i sin utredning om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner å innføre en nedre karaktergrense på 35 grunnskolepoeng for opptak til studie­spesialisering. Stoltenberg-utvalget foreslår samtidig at kommunene bør få plikt til å vurdere om elever som ønsker å gå på yrkesfag, men sannsynligvis ikke vil oppnå 30 grunnskolepo-

eng, bør tilbys lærekandidatordningen.

Elever som ikke har forutsetninger for å ta fagbrev, kan som lærekandidater få en tilpasset opplæringsplan der de ofte er unntatt fra læreplanmålene i ett eller flere fellesfag.

Ikke skolepolitisk program – Selv om de aller fleste medlemmene i Norsk Lektorlag jobber i skolen, har førsteutkastet også politikk for høyere utdanning, lektorutdanningene og PPU. Da blir skolepolitisk program en upresis betegnelse, men den endelige tittelen blir det til syvende og sist landsmøtet som skal vedta, sier Nyhuus.

13

aktuelt lb # 3-19

14

Siste runde for nye læreplaner Læreplanene for alle grunnskolens fag og de gjennomgående fagene i videregående opplæring er inne i siste fase. Norsk Lektorlags fagutvalg har fortsatt mange innspill og kritiske bemerkninger til siste utkast. Siste frist for innspill er 18. juni.

NORSK LEKTORLAG HAR fulgt arbeidet med fagfornyelsen tett

over flere år, og har bidratt med mange innspill – fra detaljer i fagenes læreplaner til råd om prinsipper for fornyelsen.

– Det har vært en seig, men viktig kamp for fagenes plass i skolen i fagfornyelsen, sier Rita Helgesen. Hun mener Norsk Lektorlag var helt sentral i arbeidet med å ta Ludvigsenutvalgets teoretiske og vidløftige vyer om ulike kompetanser i skolen ned på jorda.

– Vi har erfart stadige omkamper der ulike aktører har tatt til orde for å vurdere elevenes sosiale og emosjonelle ferdigheter, på tross av entydige vedtak fra regjering og Storting. Vi

har hele tiden stått hardt på at fagene må stå i sentrum når vi skal fornye skolefagene for fremtiden, sier hun.

Norsk Lektorlag har også – særlig det siste året – kjempet for at vurderingssystemet skal holde høy standard.

– Når dybdelæring nå skal gjennomsyre opplæringen, er det vesentlig at vurderingsordningene gjenspeiler dette.

Vurderingssystemet må måle hvor godt kunnskap og kompetanse er internalisert, slår hun fast.

Nå er læreplanene for grunnskolens fag og de gjennomgående fagene i videregående opplæring inne i siste fase.

Høringsfrist før endelig fastsettelse av innhold er 18. juni.

Grunnskole (GS)

GS/VGO

Engelsk

KRLE

Naturfag

Musikk

Kr.øving

Mat. 1–10

Norsk

Fr.språk

1.

Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste elevene skal lære?

delvis uenig

delvis uenig

delvis uenig

delvis enig

delvis enig

delvis enig

delvis enig

helt enig

2.

Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom?

helt uenig

delvis uenig

helt enig

helt enig

delvis enig

helt enig

helt enig

3.

Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev?

helt uenig

delvis uenig

delvis enig

helt enig

helt enig

delvis uenig

helt enig

4.

Er verdigrunnlaget tydelig reflektert i læreplanen?

delvis uenig

delvis uenig

helt enig

helt enig

helt enig

delvis enig

delvis enig

5.

Er det god sammenheng mellom ulike deler i læreplanen for faget?

delvis uenig

delvis uenig

delvis enig

delvis enig

delvis enig

helt enig

delvis enig

helt enig

6.

Er omfanget realistisk sett mot timetall i faget?

delvis uenig

delvis uenig

delvis uenig

delvis enig

helt enig

hverken eller

helt enig

7.

Er det lagt til rette for dybdelæring?

helt uenig

delvis uenig

delvis uenig

hverken eller

delvis enig

hverken eller

helt enig

8.

Er språket klart og tydelig?

helt uenig

delvis uenig

delvis uenig

delvis enig

delvis enig

delvis enig

hverken eller

helt uenig

9.

Er det samiske innholdet godt ivaretatt?

Ikke relevant

delvis uenig

Ikke besvart

helt enig

delvis uenig

hverken eller

helt enig

ikke relevant

10. Er de tverrfaglige temaene integrert på en måte som er relevant for faget?

helt uenig

delvis uenig

delvis uenig

helt enig

helt enig

helt enig

helt enig

delvis uenig

11. Er det lagt til rette for yngstes læring og utvikling?

delvis enig

delvis uenig

delvis enig

helt enig

helt enig

hverken eller

12. Er det lagt til rette for tilpasset opplæring?

delvis uenig

delvis uenig

delvis enig

helt enig

helt enig

delvis uenig

13. Er det god progresjon i faget?

delvis uenig

delvis uenig

delvis uenig

helt enig

delvis enig

delvis enig

helt enig

delvis enig

delvis uenig

helt uenig

hverken eller

helt uenig

helt uenig

delvis uenig

delvis enig

helt enig

delvis enig

helt enig

delvis enig

For snevert spørsmål

helt uenig

delvis uenig

delvis enig

delvis enig

helt enig

14. Fungerer underveis- og standpunkt­ vurderingstekstene som støtte?

15. Er læreplanen tilstrekkelig fremtidsrettet?

«16. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv?«

lb # 3-19 aktuelt

Det har vært en seig, men viktig kamp for fagenes plass i skolen gjennom hele i fagfornyelsen.

Norsk Lektorlags fagutvalg har svart på flere av læreplanene.

I tillegg blir det levert inne et høringssvar som ser på overordnede prinsipper. Her er et utdrag fra høringen som blir sendt inn nå før sommeren:

— Åpne, generelle kompetansemål svekker ambisjonen om et verdiløft. De vil gi ulik praksis i ulike klasserom.

Mange av læreplanene er utformet med svært vide, åpne og generelle kompetansemål. Vi frykter det vil bli større forskjeller i Skole-Norge med LK-20, og at verdiløftet som ønskes, uteblir

om en ikke formulerer tydeligere kompetansemål med klarere innhold. Faglig svake elever rammes trolig verst av vage kompetansemål. I tillegg vet vi at fagkompetansen til lærerne varierer i stor grad.

I enkelte fag er temaer nevnt direkte, som svømming og trafikk i kropps­øvingsfaget, i andre er innholdsspesifisering en sjeldenhet. Noen mål synes å være fullstendig innholdsløse, eksempelvis for naturfag 2. trinn: «undre seg, utforske og lage spørsmål i samarbeid med andre, og knytte dette til egne eller andres erfaringer» og «presentere sine funn og beskrive hvordan en har kommet frem til disse». Hvilke

Videregående opplæring (VGO) Geografi

Historie

Religion og etikk

Samf. kunnskap

Engelsk pr.fag

Mat. 1P og 1P-y

Mat. S

Mat. R

delvis enig

delvis uenig

delvis uenig

delvis enig

helt uenig

delvis enig

helt enig

helt enig

helt enig

helt enig

delvis uenig

helt enig

helt uenig

helt enig

helt enig

delvis uenig

helt enig

helt enig

hverken eller

helt enig

delvis uenig

delvis enig

delvis uenig

delvis enig

delvis uenig

hverken eller

helt enig

delvis enig

helt enig

helt uenig

helt uenig

delvis uenig

delvis enig

helt uenig

delvis enig (P) helt enig (1‑P-Y)

helt enig

helt enig

delvis uenig

delvis enig

delvis uenig

delvis enig

helt uenig

helt enig

helt enig

delvis enig

delvis uenig

delvis uenig

delvis enig

delvis enig

helt enig

delvis enig

helt enig

helt enig

delvis uenig

delvis enig

hverken eller

helt enig

delvis uenig

helt enig

helt enig

hverken eller

hverken eller

helt enig

delvis uenig

delvis enig

delvis enig

delvis uenig

Ikke spurt om det

delvis uenig

helt enig

helt enig

delvis enig

helt uenig

delvis uenig

delvis enig

helt enig

hverken eller

delvis uenig

helt enig

helt uenig

delvis enig

helt enig

helt enig

delvis uenig

hverken eller

helt uenig

delvis uenig

Norsk Lektorlags fagutvalg har i flere runder levert innspill til forslagene til nye læreplaner. Her er en forenklet oversikt over hva fagutvalgene mener er på plass og ikke i flere avlæreplanene som skal gjelde fra høsten 2020.

15

16

aktuelt lb # 3-19

faglige temaer dette skal handle om, er overlatt til læreren å avgjøre. I naturfag vet vi at lærernes fagkompetanse varierer mye, og det er grunn til å anta at det vil bli svært ulik praksis i klasserommene, med læringsarbeid av svært ulik kvalitet, som følge av dette. Vage kompetansemål vil virke ødeleggende for den basiskunnskapen skolen har ansvar for å lære barn og unge.

— Hvordan vurderer man all denne utforskningen – som

innsats eller resultat? Ulne kompetansemål er vanskelige å vurdere.

Når læreplanene beskriver at elevene skal kunne «prøve ut», «uttrykke opplevelser», eller «eksperimentere», er det ikke åpenbart for faglærerne hvordan de skal kunne vurdere en slik kompetanse. Noen eksempler som viser dette er kompetansemålet å kunne «uttrykke opplevelser og tolkning av tekster på kreative måter» i norsk 10. trinn. Hvordan vurdere kompetansemålet «eksperimentere med sjangre på kreative måter» i norsk 10. trinn, når det også står i tekst om underveisvurdering at «læreren skal (…) åpne for kreative prosesser der elevene kan få bruke fantasien og oppleve at det å prøve seg fram er en del av det å lære»? Vil det si at eleven har høy måloppnåelse hvis han eller hun har eksperimentert kreativt med en sjanger, også selv om eksperimentet har vært mislykket i lærerens øyne? Hvilke vurderingskriterier skal ligge til grunn for et slikt kompetansemål?

I underveisvurdering for påbygg i norskfaget står det at «elevene viser kompetanse når de utforsker tekstenes kontekster (…)». Vi frykter dette i stor grad kan tolkes som at læreren skal vurdere graden av måloppnåelse etter hvor mye og hvordan eleven utforsker, altså en vurdering av innsats/ metode snarere enn et (underveis)resultat. Utforske er et krevende begrep å bruke i en læreplan, spesielt når faget skal være gjenstand for standpunktvurdering og eksamener.

— Vage kompetansemål og ufaglærte lærere vil

slå bena under dybdelæring. For mye makt legges i læremiddelforfatternes hender.

En kan ikke planlegge undervisning som gir ny, dyp erkjennelse hos elevene, om ikke læreren selv har faglig fordypning i faget.

Tiden en eventuelt har ryddet plass til gjennom å innføre færre kompetansemål, kan slukes av eksempelvis føringer om tverrfaglig temaarbeid. Lektorlagets fagutvalg for religion og etikk skriver: «All didaktisk erfaring tilsier at dette læreplanutkastet blir både for diffust og for utflytende. Elevene trenger så konkrete læringsmål at de kan overskue fagets sammenheng og struktur. Dessuten: Altfor åpne, upresise kompetansemål kan føre til store forskjeller mellom lærere, skoler og landsdeler, og gi ulike faglige forutsetninger for evaluering/sensur. Dette siste inkluderer store utfordringer ved eksamen. Avgrensing

av omfang og dybdelæring henger sammen: Hva skal dybdelæres, i hvilken sammenheng, og hvordan?»

— Er progresjonen i fagene tydelig nok?

Progresjonsbeskrivelsene er mest tydelige for de grunnleggende ferdighetene.

Flere av Lektorlagets fagutvalg bemerker at det er vanskelig å vurdere om læreplanene legger til rette for god progresjon i faget med så vage kompetansemål. Skal vi oppnå dybdelæring i skolen, er det helt nødvendig med tydelige og konkrete progresjonsbeskrivelser. Elever som flytter underveis, kan risikere å få store hull i kunnskapen sin. Det blir også lettere for foresatte og eleven selv å følge elevens læring når kompetansemålene kommer for hvert trinn.

Norsk Lektorlag ber Kunnskapsdepartementet vurdere om ikke sammensatte fag som naturfag og samfunnsfag burde hatt kompetansemål på alle trinn (som for matematikkfaget).

— Lokalt læreplanarbeid kan bli nok en meningsløs tidstyv.

Det er ikke satt av tid til dette ute på skolene.

Lite konkretiserte kompetansemål vil føre til unødig mye lokalt læreplanarbeid, hvor kompetansemålene må brytes ned og konkretiseres. Dette er et arbeid som faglærerne ofte oppfatter som en tidstyv, og dessuten et arbeid Utdanningsdirektoratet (med læreplangruppene) burde og skulle ha gjort. Det er ikke planlagt noen ekstra frigjøring av tidsressurser for å jobbe med implementeringen av nye læreplaner, og undervisningen skal i 2019/20 gå normalt – samtidig som faglærerne skal forberede seg på å ta i bruk nye læreplaner.

I debatter om skolens innhold svarer ofte forkjemperne for åpne kompetansemål med at en for lengst har forlatt kanontankegangen. Norsk Lektorlag vil imidlertid advare mot å gå fra en ytterlighet til en annen.

— Hvilken elevrolle legger fagfornyelsen opp til? En aktiv elev som stadig må motiveres utenfra?

I læreplanforslaget for matematikk fellesfag 1.–10. trinn står det i teksten om underveisvurdering at «Læraren skal (…) gi tilbakemeldingar som motiverer». Vi frykter rettighetsbevisste elever og foreldre vil bruke en slik del av forskriften til å klage på lærere som gir underveisvurderinger som eleven, av ulike årsaker, ikke evner å bruke i utviklingen av egen motivasjon. Motivasjon hos elevene er et sammensatt fenomen som ikke faglæreren alene kan tillegges alt ansvar for.

— Tverrfaglige tema må inn på fagenes premisser i de

fagene som er relevante. Dersom de presses inn i alle fag på alle trinn, risikerer vi at elevene går lei.

Det er stor enighet om prioriteringen av de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling

lb # 3-19 aktuelt

og folkehelse og livsmestring i fagfornyelsen. Vi frykter imidlertid at elevene kan møte disse temaene så mye gjennom opplæringen at de går lei. Fagfornyelsen skulle i utgangspunktet gjelde kun for grunnskolens fag og de gjennomgående fagene i videregående opplæring. Når den nå utvides til også å romme alle fagene i videregående skole, inkludert programfagene, stiller vi spørsmål ved om det er klokt å skulle inkorporere disse tverrfaglige temaene i programfagene i like stor grad. Elevene har i programfagene valgt en tidlig spesialisering og fordypning, og kan oppleve det som kjedelig og demotiverende å igjen møte de samme temaene som har vært gjennomgående gjennom hele grunnskolen.

Arbeid med tverrfaglige temaer må skje i de fagene der de er relevante, og det vil trolig fungere best når de baseres i faglærerenes eget initiativ, og ikke når det styres ovenfra.

— Tekstene om underveisvurdering og standpunkt virker ikke

alltid klargjørende. Noen mener de griper inn i metodefriheten og overstyrer lærernes profesjonelle vurderinger.

Det er mye metodeanvisninger i tekstene om underveis- og standpunktvurdering. Få av våre fagutvalg mener at disse gir en god støtte til vurderingsarbeidet i deres fag. Mange snevrer inn faglærernes handlingsrom på en uheldig måte.

Norsk Lektorlags fagutvalg for norsk skriver det slik: «Avsnittene om vurdering er helt nye i forhold til tidligere utkast, og har blitt svært omfattende, rigide og detaljstyrende.

Mye av det som står, griper inn i lærerens metodefrihet og instruerer en viss form for pedagogikk og metode som slett ikke vil være god for alle elever. Dette er en svært alvorlig overstyring av lærerens profesjonelle vurderinger.»

I læreplanforslaget for KRLE står det i omtalen av verdier og prinsipper at «Lek, kunstneriske uttrykksformer og utforskende og kreative læringsaktiviteter gir elevene muligheter til å utvikle både faglig kunnskap og sosial kompetanse».

Dette er en uheldig metodeanvisning, og formuleringen om lek treffer heller ikke elever i hele opplæringsløpet like godt.

I underveisvurderingsteksten i norsk for vg2 yrkesfag står det spesifikt at «læreren skal i samarbeid med programfaglærerne legge til rette for tverrfaglige vurderinger». Slike formuleringer i læreplanen, som er forskrift, er en direkte og uheldig inngripen i organiseringen av opplæringen. En slik formulering kan føre til at norsklæreren i praksis får ansvar for tverrfaglig samarbeid på yrkesfag. Med flere klasser i norsk på ulike programområder betyr det at hun eller han må samarbeide med svært mange programfaglærere og pålegges et arbeid som fagets rammetimetall ikke har.

Her griper læreplanen altså inn i forhold som også har med arbeidstid å gjøre.

— Verdiene må skrives inn i kompetansemålene.

Hvis ikke sentrale verdier inkorporeres i kompetansemål og faglærerne jobber med verdier gjennom det faglige arbeidet

– Høringsarbeidet til læreplanene bygger på en kjempeinnsats fra Lektorlagets fagutvalg. De vet hvor skoen trykker, og gjør at vi i Lektorlaget kan ha en tydelig stemme inn i fornyelsen av skolens innhold, sier spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen, som følger fagfornyelsen tett gjennom deltakelse i Utdanningsdirektoratets arbeidsgruppe.

i klasserommet, vil en ikke lykkes med ambisjonen om et verdiløft for skolen.

Eksempelvis står det i overordnet del av læreplanen at «Likeverd og likestilling er verdier som er kjempet fram gjennom historien, og som fortsatt må ivaretas og forsterkes. Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer disse verdiene». Allikevel er ikke likestillingskampen omtalt i kompetansemålene for historie, og det er kun satt opp et kompetansemål om temaet i samfunnsfag, og da kun på 2. trinn, hvor elevene skal kunne «samtale om ulike familieformer, likestilling og likeverd».

Hva skjer videre i fagfornyelsen?

• Det blir en egen høring om vurdering og eksamen i fagene i oktober • Det er mulig å gi innspill til læreplanskisser for valgfag på ungdomstrinnet fram til 16. juni, og det vil bli en egen høring for valgfagenes læreplaner senere i år • Resterende programfag tas i to puljer. For pulje 1 blir det en innspillsrunde 26. august–27. september, og en høring 25. november 2019–25. februar 2020. (tentative datoer) • For programfag i pulje 2 blir det en første innspillsrunde i november 2019, en andre innspillsrunde i mars 2020, og en høring fra september til desember 2020 For mer informasjon: se norsklektorlag.no/fagfornyelsen

17

18

leserinnlegg lb # 3-19

Odd Gaare

spesialrådgiver hos fylkesutdanningssjefen i Troms

Fagfornyelsen – formidling à la carte Lærerrollen endres når premissene for skolens oppgave og innhold endres.

Ender vi opp som kunnskapskelnere for utforskende elever?

Litt om lærerrollen i det fornyede Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og fornyelsen av dette fra 2020 av er under påtakelig innflytelse av konstruktivistisk læringsteori. Dette fremkommer av det nye kompetansebegrepet, overordnet del (spesielt underkapitlene 1.3 og 1.4) og den gjennomgående bruken av instruksjonsverbet «utforske» i de nye læreplanene i fag. Ved siden av John «learning-by-doing» Dewey er Jean Piaget en viktig premisslegger for (kognitiv) konstruktivistisk læringsteori og norsk reformpedagogikk.1 Konstruktivistisk læringsteori legger vekt på at den enkelte eleven selv skal konstruere sin egen kunnskap og kompetanse. Det gjør den konstruktivistiske læringsteorien orientert mot elevens individualitet og individuelle læringsutbytte (kompetanseoppnåelse).2 Det eleven lærer, kan og vet, har imidlertid liten verdi i seg selv; kunnskap er primært et instrument eller middel for handling og refleksjon over handlinger i Deweys pedagogiske teori.

Av Kunnskapsdepartementets kompetansedefinisjon fremgår det derfor at elevens kunnskaper, ferdigheter og holdninger først får verdi når de brukes som instrumenter til å løse problemer og til å beherske en uforutsigbar verden.

Sagt med Gunn Imsens henvisning til Jean Piaget betyr dette at [n]ytt stoff må passes inn i det eleven allerede kan fra før, samtidig som det

nye som læres, medfører en omstrukturering og forandring av den gamle kunnskapen. Det som får oss til å lære, er nysgjerrigheten. Dynamikken i en læringsprosess oppstår når vi står overfor noe vi ikke skjønner, og som vi ønsker å finne ut av. Derfor er det viktig at undervisningen legger opp til å spørre og å presentere uløste problemer i stedet for å gi de ferdige svarene. Det er ikke memorering, men mening og forståelse som er læringens mål.3

Det fornyede Kunnskapsløftets forventninger til elevrollen I fagfornyelsen er instruksjonsverbene «utforske» og «reflektere» flittig brukt i faglæreplanene. Dette for at den handlingsorienterte eleven skal få utforske og reflektere over verden ut fra sin egen nysgjerrighet og problemformulering, og det fra flere perspektiver over tid («dybdelæring»).

I dette problemløsingsarbeidet skal eleven bruke (digital) teknologi, og erfaringene fra den individuelle læringsprosessen skal resultere i målbare kompetanser – læringsutbytte – som kan vurderes i fag. Dette konstruktivistiske aspektet fremkommer tydelig av formuleringene om elevens kompetanse og lærerens oppgave i avsnittene «Underveisvurdering» i forslagene til nye faglæreplaner. Det følgende er hentet fra læreplanen i norsk på vg1:

Elevene viser kompetanse […] når de uttrykker seg kreativt, og når de utforsker faglige emner med kritisk bruk av kilder og presenterer dette i muntlige og skriftlige tekster med god struktur og sammenheng. Elevene viser kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk over egen og andres bruk av appellformer.

Hva lærerne må kunne, og hvorfor?

Og læreren, da? I en konstruktivistisk didaktikk er det lærerens rolle å sette seg inn i elevens tenkemåte og legge til rette for elevens individuelle læringsprosess mot større forståelse av den verdenen han eller hun skal beherske. Ifølge det samme «Underveisvurdering»-avsnittet skal lærerne […] legge til rette for at elevene opplever motivasjon og mestring gjennom å medvirke i egen og andres læring.

Læreren skal sørge for at elevene får arbeidet oppdagende og utforskende både selvstendig og sammen med andre. Læreren skal ha jevnlig dialog med elevene om kompetansen og utviklingen de viser, og de skal sammen planlegge videre arbeid og progresjon i faget.

På bestilling fra Ludvigsen-utvalget i 2014 utarbeidet en gruppe pedagogikkforskere, under ledelse av Ola

lb # 3-19 leserinnlegg

Erstad, en gjennomgang av trender i skoleforskningen.4 Oppdragsgruppen skulle avklare tre problemstillinger for Ludvigsen-utvalgets første NOU: 1. Hva vektlegger/sier sentrale aktører og prosjekter at vil være fremtidige kompetansebehov som kan være relevante for skolens rolle og innhold?

2. Hvordan definerer de ulike dokumentene hvilke ferdigheter det er behov for (for eksempel 21st century skills, key competences og begrep med lignende status)? Hva er likheter og forskjeller i antall og beskrivelser av kompetanser?

3. Hvordan beskriver aktørene/prosjektene hvilke implikasjoner dette kan få for grunnskolen? Hva er likheter og forskjeller på tvers av dokumentene/prosjektene?

Forskerne i oppdragsgruppen tolket oppdraget fra Ludvigsen-utvalget til primært «å gjelde internasjonale utviklingstrekk, men også nasjonale initiativ av relevans».5 Bestillingen til oppdragsgruppen var da også at gjennomgangen spesielt «skulle adressere de ferdigheter som ofte omtales som ‘21st century skills’».6 Erstad-gruppens konklusjon etter å ha gjennomgått sentrale internasjonale forsknings- og strategidokumenter var at læreren både må «finne måter å integrere kompetansene på innen ulike fagområder, beherske en rekke undervisningsstrategier og vurderingsprosedyrer knyttet til kompetanseområdene, og i tillegg inneha disse kompetansene selv».7 Kilden for denne slutningen, de nederlandske læreplanforskerne Joke Voogt og Natalie P. Roblin, peker på tre områder som skolemyndighetene særlig må holde i fokus: (a) the need to develop teachers’ abilities to use various teaching

methods, and (b) the need to develop teachers’ abilities to make use of the affordances of ICT tools to create learning environments which accommodate 21st century learning.

In addition, given the complex and cross-disciplinary nature of 21st century competences, P21 stresses the need for teachers to understand the importance of these competences and the ways in which they could be implemented in the curriculum.8

Læreplanen definerer elevrollen, og elevrollen definerer lærerrollen Richard F. Elmore legger vekt på relasjonene i det han kaller «undervisningens kjerne».9 Denne etableres av samspillet mellom aktørene elev, lærer og læreplan. Ifølge Elmores teori kan man ikke gjøre større endringer i den ene aktøren uten at dette påvirker de andre. Det ligger derfor i sakens natur at lærerrollen må endres når premissene for skolens oppgave og innhold endres.

Eller med en reformpedagogisk restaurant-metafor: Verken læreplanen eller læreren skal sette opp ferdige læringsmenyer for elevene. De skal selv komponere «videre arbeid og progresjon i faget» ut fra et à la carte-oppsett sammen med en tjenende kunnskaps­ kelner – læreren.

I reformpedagogikken og konstruktivistisk læringsteori er det derfor elevrollen som definerer lærerrollen, ikke omvendt. Tiden er for lengst løpt ut for den formidlingspedagogiske tradisjonen hvor ordensreglementet forpliktet elevene til å ta imot undervisningen i den form den ble gitt i, der læreren fortalte og forklarte mens elevene lyttet og lærte.

Med det har fag- og formidlingsbevisste lærere og lektorer fått en viktig avklaring: Det som fagfornyelsen skal fordrive – under stofftrengsel-paroler – er kateteret og hele den akademiske tradisjonen.

Verken læreplanen eller læreren skal sette opp ferdige læringsmenyer for elevene. De skal selv komponere «videre arbeid og progresjon i faget» ut fra et à la carte-oppsett sammen med en tjenende kunnskapskelner – læreren. Ill: Nataly-Nete, iStock.com

Noter 1 Imsen, Gunn: Hva er pedagogikk? Universitetsforlaget, Oslo 2015, s. 95.

2 Se f.eks. Sintef-rapporten fra Buland, Trond mfl.: «Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringen – på flere veier?» https://www.udir.no/globalassets/filer/ tall-og-forskning/rapporter/2011/5/ fag_og_yrke_tredje.pdf 3 Imsen, Gunn: Hva er pedagogikk? Universitetsforlaget, Oslo 2015, s. 51.

4 Erstad, Ola mfl.: «Om fremtidens kompetansebehov. En systematisk gjennomgang av internasjonale og nasjonale initiativ», 2014.

5 Op.cit. s. 3.

6 Ibid.

7 Erstad, Ola mfl.: «Om fremtidens kompetansebehov. En systematisk gjennomgang av internasjonale og nasjonale initiativ», 2014, s. 42.

8 Voogt J. & Roblin, N. P. (2012). A comparative analysis of international frameworks for 21st century competences: Implications for national curriculum policies. Journal of Curriculum Studies, 44 (3), 2012 s. 311.

9 Se Jøsendal, Sivert mfl.: Skoleeier som kvalitetsutvikler. Hvordan kommuner og fylkeskommuner skaper gode læringsresultater. Kommuneforlaget, Oslo 2012, s. 221.

19

20

aktuelt lb # 3-19

Første lektorlag i Holmenkollstafetten Lektorstudentene ved MF var først ute med lektorlagslag i Holmenkollstafetten.

Til neste år håper de på vennskapelig konkurranse fra andre i Norsk Lektorlag.

Holmenkollstafetten 2019 – Lektorstudentene ved MF i Oslo. Bak fra venstre: Henrik Sanne Haugli, Nicolai Engeli Godø, Eirik Flageborg Arnesen, Jostein Friis Bjerkeli, Øystein Wirak, Ruben Bergseth, Julia Irene Tronvoll, Teis Oliver Tyssøy-Larsen, Markus Grønnli. Foran fra venstre: Lars Brede Larsen, Maria Gudjonsson, Sigrid Sævik, Martin Bjerkeng Nielsen, Than Tan Tran, Vilde Henriette Lund.

IDEEN OM Å delta i Holmenkollstafetten

dukket opp i vinter på et styremøte for Lektorstudentene ved MF Vitenskaplige høyskole, som holder til på Majorstuen i Oslo.

– Tanken var å arrangere et sosialt arrangement litt utenom det vanlige hvor det var lett for flere å bli med, for-

teller Henrik Sanne Haugli, leder av Lektorstudentene ved MF. – Vi sendte ut en melding til hver klasse på lektorprogrammet ved MF, hvor vi forhørte oss om interessen for å bli med. Tilbakemeldingene var positive, så vi melde på et lag og fikk samlet nok studenter til å danne stafettlag.

Gjennom våren har studentene trent, planlagt og testet etapper, og Haugli mener bestemt at dette har vært med på å styrke samhørigheten og lektor­ identiteten til studentgruppen ved MF. Kledd i blått med lektorstudentugle på brystet, løp Lektorstudentene ved MF femten etapper i Oslos gater 8. mai.

lb # 3-19 aktuelt

Nicolai Engeli Godø puster ut på Bislett stadion.

Markus Grønnli (t.v) og Lars Brede studerer løypekartet.

Maria Gudjonsson etter vel gjennom­ ført etappe. Lagkamerat Teis Oliver Tyssøy-Larsen i bakgrunnen.

– Arrangementet funket kjempebra!

Vi delte ut t-skjorter og startnumre dagen før, og samlet oss på skolen før løpet for å ta bilder. På kvelden etter vel gjennomført løp, gikk vi ut og spiste. Og i etterkant av løpet er det allerede flere lektorstudenter som har vist interesse for neste års holmenkollstafett, fortel-

ler Haugli, som mener dette ser ut til å kunne bli en årlig begivenhet.

– Vi skal iallfall prøve å stille et lag fra Lektorstudentene ved MF, og det hadde jo vært gøy med litt vennskapelig konkurranse i løypa, så hvis sentralstyret, et lokallag eller et annet studentlag vil stille hadde det vært gøy!

– Dette var et veldig morsomt og positivt initiativ fra lektorstudentene ved MF, sier Dagne Nordli, seniorrådgiver i Norsk Lektorlag. Hun tror slike utenomfaglige aktiviteter og samlinger er med på å bygge godt studentmiljø.

21

22

aktuelt lb # 3-19

Iryna Isaksen

lektor, Kragerø, Telemark

Nobelinstituttets lærerkurs Iryna Isaksen, lektor i ungdomsskolen, var en av Norsk Lektorlags utsendte på Nobelinstituttets lærerkurs 2019, «Fredens Betingelser». Hun anbefaler andre å søke om plass på kurset neste år.

SIDEN 1947 HAR Det Norske Nobelinstitutt arrangert et årlig kurs for lærere i samfunnsfag, historie, geografi og andre relaterte fag fra hele Norge med formål å utvikle forståelse for gjeldende internasjonale utfordringer. Hvert år velges 20 lærere ut som deltakere, hvorav to av disse er representanter fra Norsk Lektorlag. I år deltok jeg som representant for Norsk Lektorlag og vil i denne artikkelen gi en oppsummering av kurset og de viktigste konklusjonene derfra.

Et særskilt ansvar Som lærere i samfunnsfag og andre overlappende fag påhviler det oss et særskilt ansvar å bidra til at elevene utvikler forståelse og kunnskaper i hvordan moderne demokrati fungerer og utvikler evner til å analysere og tenke kritisk og utforskende, som f.eks. beskrevet i høringsdokumentet for Lærerplan i Samfunnsfag 2020.

De emnene som dekkes av Nobelinstituttet på kurset, kan, i tillegg til å være tidsaktuelle, også være vanskelige å dekke fullgodt i en undervisningssetting uten tilgang til nyeste informasjon. Det er derfor viktig at lærere har muligheter, som dette kurset fra Nobelinstituttet gir, til å få faglig påfyll og hjelp til å forstå bakgrunnen for de hendelser vi ser rundt oss i verden i dag. Dette igjen gir selvtillit i undervisningssituasjonen når disse temaene skal presenteres og

diskuteres i klasserommet. Kurset gir en veldig god basis for å utvikle eget undervisningsopplegg tilpasset elever i ulik alder og med ulik bakgrunn og kunnskapsnivå. Jeg vil derfor anbefale alle som er interessert, å søke når plassene for neste års kurs skal tildeles.

Fred og konflikter i dag I år var tema for kurset «Fredens Betingelser i 2019» og fant sted i Nobelinstituttets lokaler 11. og 12. mars. Kurset startet med en oppmuntrende velkomsttale av Olav Njølstad, direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, og alle deltakerne følte nok en viss stolthet over å være utvalgt som deltakere.

Den første dagen dekket generelle emner om fred og konflikter i verden i dag. Vi lyttet til foredraget The Future of Peace: The Long Peace and Threats to State Stability av professor Scott Gates (UiO), Ved veis ende? Hva en svekket liberal verdensorden betyr for verdensfreden ved tidligere direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad, og Faren over? Terrortrusselen i 2019 ved sjefsforsker ved Forsvarets forsk­ ningsinstitutt, Thomas Hegghammer.

Alle understreket rollen økt nasjonalisme og isolasjonisme har spilt i verden de siste fem årene, og hvordan dette har påvirket internasjonalt samarbeid og redusert fredens betingelser.

Lundestad pekte på at vi ser en markant endring i den verdensordenen vi

har hatt siden annen verdenskrig, ved at det internasjonale samarbeidet som har dominert internasjonale relasjoner (som FN og EU) nå er under angrep fra nasjonalistiske og illiberale krefter i mange land, ikke minst USA under Donald Trump. For Norge, som et lite og åpent land, er dette en spesiell utfordring i våre internasjonale relasjoner.

Professor Gates pekte spesifikt på faktorer som reduserer risiko for konfliktutbrudd (og fravær av disse faktorene øker risikoen), blant annet økonomisk vekst, stigende inntektsnivå for alle, demokratisering og politisk inkludering også for minoriteter, reduksjon av statlig undertrykkelse og internasjonal fredsbevaring.

Det siste reduserer risikoen for gjenoppblussing av konflikter. Det ble her også referert til forskning av Steven Pinker, Bradley A. Thayer, Aaron Clauset, Lewis Fry Richardson, Thomas Risse, Francis Fukuyama – navn å merke seg for videre utforskning av disse emnene.

Hegghammer snakket om terrortrusselen og fokuserte spesielt på trusselen fra islamske ekstreme bevegelser, selv om han understreket at det også er andre terrortrusler i Europa, blant annet fra høyreekstreme og nasjonalistiske bevegelser. Et interessant poeng var at terror og effekten av terror ikke kan vurderes kun ut fra gjennomførte angrep, men at trusselen i seg selv har ført til endret adferd i vestlige land, f.eks. blomsterpottene i betong som er

lb # 3-19 aktuelt

satt opp utenfor Stortinget for å beskytte mot angrep med bil.

Russland Dag to startet med en analyse av «Putins Russland – er sikkerhetsutfordring for Vesten og Norge?» av Kristian Åtland, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. Vi har sett et stadig mer autoritært Russland, spesielt etter Putins andre periode som president, og at det er flere områder der Norges interesser kan være truet av et stadig mer aggressivt Russland, f.eks. på Svalbard eller i Barentshavet. Russlands blokkering av GPS-signaler i Finnmark er ett eksempel på virkemidlene Russland bruker. Samtidig var han opptatt av å understreke at selv om Russland har rustet opp sine militære styrker betydelig de siste årene, så er de allikevel totalt underlegne NATO, og at Russlands økonomi (som er på størrelse med Spanias) ikke kan understøtte en reell militær trussel mot vesten. Mye av Russlands tilsynelatende aggressivitet må derfor forstås som en del av en innadrettet kampanje for å holde regimet ved makten.

Kina Øystein Tunsjø, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, tok opp forholdet mellom USA og Kina og stilte spørsmålet om dette er den neste storkrigen verden vil oppleve. Han mente at Kinas raske vekst og styrkning av sin maktposisjon

relativt til andre land i verden er uten sidestykke i historien, og at dette er den viktigste enkeltsaken i verdenspolitikken i dag. Samtidig sa han at det for Norge nok ikke nødvendigvis er den viktigste saken, men at Norges forhold til andre (som for eksempel Russland, USA, FN) i høyeste grad vil påvirkes av hvordan forholdet til Kina utvikler seg.

Han nevnte at det snakkes mye om de såkalte BRIC-økonomiene, som inntil nylig var ansett som de neste store økonomiene i verden, men at Kina alene er dobbelt stå stor som de andre tre (Brasil, Russland og India) til sammen. Denne relative økonomiske styrken bruker Kina aktivt til å øke sin politiske innflytelse gjennom investeringer i Afrika og Asia blant annet. Han mente at dette bipolare forholdet mellom USA og Kina, der de både er partnere og konkurrenter, vil styre utviklingen i verdens sikkerhetssituasjon i de neste årene.

Midtøsten Bipolart forhold var også tema for det siste foredraget, der Kjetil Selvik, senior­ forsker ved NUPI, snakket om forholdet mellom Saudi-Arabia og Iran, og om hvordan dette forholdet er styrende for nesten alt som skjer i Midtøsten, både historisk og i moderne tid. Selvik snakket om de historiske skillelinjene med konflikten mellom ulike retninger innen islam (shia vs. sunni) og hvordan dette, kombinert med maktkamper, økono-

misk innflytelse gjennom naturressurser og varierende allianser, påvirker hendelsene i denne regionen. Krigene i Syria og Jemen ble trukket fram som gode eksempler, der Iran og Syria, og deres allierte, støtter ulike fraksjoner.

Alle disse temaene er kompliserte og mangesidige, selv for erfarne lærere/lektorer. Når vi tar dette med tilbake til klasserommet, bør vi stille oss spørsmålet om vi er godt nok forberedt på å ta diskusjoner om disse temaene til våre elever, og engasjere dem i åpne diskusjoner og kritisk analyse av de politiske prosessene vi ser i verden i dag. Utdanningssystemet i det 21. århundret må være drastisk annerledes enn tidligere løsninger. Man må forholde seg store mengder informasjon, til dels ukontrollert sådan, noe som kan være både en utfordring og en fordel for lærere og elever avhengig av hvordan denne utford­ringen møtes. Jeg mener at dette kurset fra Nobelinstituttet utstyrer lærere med oppdatert informasjon og analyser om emner som er høyaktuelle å ta med tilbake til klasserommet, men kurset gir i seg selv ikke nok informasjon til at lærere kan undervise om disse temaene på en effektiv måte. Hva er den beste metoden for å undervise i disse temaene i framtiden? Kanskje kan såkalt utforskningsbasert læring bidra til å integrere fagkunnskapen med de integrerte analyseferdighetene elevene trenger for å fullt ut forstå disse temaene?

23

24

tilbakeblikk lb # 3-19

!

Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag. Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

100 ÅR SIDEN

Lektorsvermeriet JEG ER ENIG med komiteen naar den ikke gaar med paa at tittelen «overlærer» skal ombyttes med «lektor». Jeg sværmer ikke for de gamle latinske titler, og betegnelsen «overlærer» er brukt i lang tid og dækker almenhe-

tens begrep om den høiere skoles lærere.

(Fra diskusjonen på Stortinget) Den høiere Skole nr. 5-1919

50 ÅR SIDEN

Trivselen i provinsen «DET ER ET bemerkelsesverdig punkt at den geografiske

fordeling av trivselen viser så fordelaktig fordel for landsgymnas, mens vantrivselen øker jo nærmere en kommer til de såkalte kultursentra. Før var det stundom betraktet som et avansement å bli forflyttet fra en «provinsskole» til en hovedstadsskole, men det er øyensynlig helt meningsløst å vurdere det slik, dersom en er interessert i å trives i yrket.»

Den Høgre skole nr. 11-1969

Også for 50 år siden fryktet man konsekvensene av eksperimentelle pedagogiske skolereformer …

10 ÅR SIDEN

Individ og fellesgoder

… og for å gjenta oss selv

DET ER VANSKELIG å få gjennomslag for tanken om at vide

ÅTTE AV TI lektorer mener at kravene til dokumentasjon og

rettigheter for eleven som individ svært ofte rammer elevene som gruppe. Enkeltelever som sliter ut sine faglærere med urimelige og egosentriske krav, forsyner seg grovt av det fellesgodet som en lærerressurs er.

rapportering går ut over tid til undervisningsarbeid. En av fem oppgir at de bruker over 14 timer i måneden til dokumentasjon.

Medlemsundersøkelse, Lektorbladet nr. 3–2009

Gro Elisabeth Paulsen, Lektorbladet nr. 3–2009

Cand.smile.

I alle tonearter DE BEGYNTE I en toneart, og så jobbet

de seg gjennom alle de andre. De som bodde på den andre siden av den litt for tynne veggen, og var de som eide huset.

Dette var før jeg kom så langt i livet at jeg fikk unger og ble den som vekket alle fuglene i nabolaget om morgenen da jeg var ute i søppelkassen med første bleia. Med en halv time trøtt kvitring fra nyvåkne fugler som resultat, inntil de hadde fått på trakteren oppe i redet.

Hver gang de på den andre siden av veggen skulle spille, så begynte de med sangen All of me. Husker du den?

Den er ganske fin å nynne til, egentlig.

Hum de dum, du dum de dum, hum de dum. Og den er ganske fin å bruke som oppvarming. Det var det de også gjorde.

Den ene av dem spilte klarinett, den andre spilte gitar. Og de gjorde det på en veldig spesiell måte. Ikke ett eneste vondt ord om klarinettister, altså. Jeg har noen veldig tett innpå meg i hverdagen. Men her ble det spilt med mye luft og lite annet. Og det ble mer ffflah fflah fflllah, i stedet for hum de dum.

Eller kanskje heller zzzza zazah zaza zazah zzza zazah. Litt sånn som Ari Behn snakker.

Gitaristen av dem spilte konsekvent åttendedeler på standard akkord. Flam flam flam flam, sa det. Selv da de kom så langt at det var tid for gitarsolo. Fortsatt åttendedeler og flam flam flam flam. Og dette levde de av, jeg tror de reiste rundt på gamlehjem og spilte for folk som ikke hørte så godt. Men de som fortsatt hørte, husket den ene sangen.

Slik gikk hver morgen. De spilte All of me, og så byttet de toneart og spilte den en gang til, og så byttet de toneart igjen. Sånn spilte de seg gjennom samtlige tonearter, og fikk virkelig varmet opp. Det tok en halv time. Og med det var de ferdige, og det var tid for kaffe.

En fin tid.

Men nok mimring nå. Hvor var vi hen? Her, ja. Altså. På den andre siden av bordet for meg akkurat nå så sitter arbeidsgiversiden og snakker om lønnspolitikk. Lønnspolitiske virkemidler. Kriterier. Hvorfor, og hvorfor ikke. Mest hvorfor ikke. I år også.

Det er egentlig det samme ritualet hvert år. De samme aktørene som synger gamle sanger om igjen. Jeg vet hva de andre sammenslutningene vil

si, og de vet hva jeg vil si. Og så kommer arbeidsgiver og sier det arbeidsgiver pleier å si. Hvert år. Og sånn går dagene, og årene.

Jeg sitter her og hører på hva arbeidsgiversiden sier om lønnspolitikk. Er det ikke? Jo, det er det. Jeg lukker øynene og nynner med.

Zzza zzah zaaaaaah. I alle tonearter.

Knut mot havet

aktuelt lb # 3-19

26

Anita Sævik

fagutvalgsleder i religion og etikk, Norsk Lektorlag

Fagfornyelse = fagforvandling?

w

Om religionsfaget i skolen For at religionsfaget ikke skal bli et irrasjonelt synsefag, bør det inneholde et minste felles multiplum av kunnskaps- og innholdselement.

SISTE HØRINGSUTKAST TIL læreplan for

KRLE / religion og etikk er radikalt forskjellig fra gjeldende læreplaner. Det er gjort svært store forandringer ikke bare med hensyn til metodikk og didaktikk, men også til selve faget.1 Er fagfornyelse blitt fagforvandling?

Har advart Gjennom hele høringsprosessen har fagutvalget for Religion og etikk, Norsk Lektorlag, advart mot et irrasjonelt synsefag uten analytisk verdi.2 Vi har etterlyst innholdselement i faget, primærkilder og filosofisk forankring.

Sisteutkastet signaliserer derimot et hermeneutisk paradigmeskifte der et tradisjonelt (ide-)historisk, ontologisk perspektiv på faget er blitt byttet ut med et fragmenterende, kulturrelativistisk (og paradoksalt nok: konstruksjonistisk) perspektiv. For å si det på en enklere måte: Religionsfaget reduseres til et redskapsfag for personlige synspunkter i stedet for å bygge på vitenskapelige tradisjoner. Dette har resultert i diffuse kompetansemål – noe som kan føre til store forskjeller i skolen både når det gjelder fagets innhold og omfang. Når en felles kulturkontekst forsvinner, kan også vår siste fellesarena for allmenndannelse

hos nye generasjoner smuldre opp og bli borte.

Snevres inn Siste læreplanutkast synes å være designet og rigget etter Europarådets Signposts – Policy and practice for teaching about religions and nonreligious world views in intercultural education (Robert Jackson, 2014). 3 Dette kommer for eksempel tydelig til uttrykk i tekstene «Fagets relevans» og «Verdier og prinsipper», som skal skrives sammen til et overordnet perspektiv på religionsfaget. Ifølge Signposts må det «arbeides med temaer som mangfold, sekularisering og globalisering i utviklingen av moderne undervisning om religioner og livssyn i skolen, uansett hva det nasjonale eller regionale systemet måtte være» (Veivisere, 2017, s. 99). Et velfungerende vitenskapelig perspektiv på religion og livssyn blir altså ofret for en snevrere (europeisk) tematisering av «mangfold, sekularisering og globalisering».

Personlig livssyn Ved å orientere seg bort fra verdensreligionene / filosofi og livssyn som sentral tilnærmingsmåte til faget, prioriterer en (implisitt) også det Signposts kaller ‘per-

sonlige livssyn’ (framfor ‘organiserte livssyn’4). Et ‘personlig livssyn’ «kan være mer eklektisk og idiosynkratisk enn et organisert livssyn», får vi vite: «På grunn av faktorer som individualisme, sekularisering og globalisering har mange mennesker utviklet et personlig livssyn som ikke er basert på ett enkelt, organisert livssyn» (loc.cit.). Her har en gjort et tydelig paradigmatisk, ideologisk valg med hensyn til fagets struktur og diskurs (ibid., s. 31). Når også en sekulær fagontologi synes å ligge til grunn for nedtoningen av verdensreligionsparadigmet, får en dessuten vansker med å analysere og drøfte eksistensielle problemstillinger. Dette avtegner seg i kompetansemålene: I stedet for å stimulere en rasjonelt analytisk, vitenskapelig tenkemåte, blir elevene henvist til å «undre seg» og «reflektere over». Er dette studieforberedende?

Pulverisering av faget Spørsmålet er også om denne nye (post-postmoderne) hermeneutiske tilnærmingen til faget er i tråd med opplæringslovens § 1–1 og det verdiløftet overordnet del av læreplanen signaliserer for skolen. «Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår fel-

lb # 3-19 aktuelt

les internasjonale kulturtradisjon», står det her, samt at «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon». Den skal «gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring» (§ 1–1).

Gjennom hele høringsprosessen har Lektorlagets fagutvalg pekt på at læreplanene for KRLE / religion og etikk må ha historisk og faktabasert forankring.

Det kan ikke være opp til hver enkelt elev å konstruere sine egne paradigmatiske sammenhenger. Uten metodisk tilnærming kan vi ende opp i hyperindividualistiske perspektiv med fragmentering – og på sikt pulverisering av faget.

Individualisering og fragmentering av lærestoffet går også – rent pedagogisk betraktet – ut over de faglig svakeste elevene, som sliter med å skape oversikt og sammenheng. Men svekkelsen av læreren som fag- og kunnskapsformidler vil heller ikke tjene de faglig sterkeste elevene, som ønsker effektiv metodikk og utfordrende lærings- og vurderingssituasjoner. Erfaring fra klasserommet viser at alle elever profitterer på et samspill mellom lærerens kunnskapsformidling og elevens aktivt medvirkende rolle innenfor klare didaktiske rammer.

Kristen og humanistisk arv Alle ønsker kreativt utforskende, kritisk reflekterende elever. Men, som overordnet læreplan sier: Elevene skal også «lære å kjenne de verdiene og tradisjonene som bidrar til å samle menneskene i landet»: «Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en sentral rolle for utvikling av vårt demokrati» (overordnet del, 1.2). I vår intellektuelle tradisjon har kontradiktorisk testing av ‘godt, vakkert og sant’ vært en arv fra Sokrates og Platon, med det greske aletheia (sant=virkelig) som ledestjerne.

Dette karakteriserer også vår kristne og humanistiske arv på en slik måte at etikken blir en implikasjon av verdensbilde og menneskesyn (se Overordnet del, 1.1 og 1.3). I et pluralistisk samfunn er selvsagt respekt og toleranse en gjensidig forutsetning for livssynsundervisningen, men dette impliserer ikke en multireligiøs eller multiideologisk premiss – snarere tvert om.

Irrasjonelt synsefag Slik dette læreplanutkastet nå foreligger, vil det skape store forskjeller mellom klasser, skoler og landsdeler – noe

som også vil gjøre sensur, for elever som konkurrerer om de samme studieplassene, svært vanskelig. For at religionsfaget ikke skal bli et irrasjonelt synsefag, bør det inneholde et minste felles multiplum av kunnskaps- og innholdselement, der også tverrfaglige tema blir undervist på (det klassiske) vitenskapsfagets premisser. Først da får vi fremtidsrettet fagfornyelse i overensstemmelse med verdigrunnlaget i overordnet del.

Kilder: Høring – læreplaner i KRLE og religion og etikk; https://hoering-publisering.udir.no/348 Overordnet del av læreplanverket; https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/overordnet-del/ Lektorbladet 6/18, s. 13.

Robert Jackson: Signposts (Council of Europe, 2014); http://www.theewc.org/Content/Library/ COE-Steering-documents/Recommendations/ Signposts-Policy-and-practice-for-teachingabout-religions-and-non-religious-world-viewsin-intercultural-education.

Noter 1 Konferer fagutvalgets fullstendige høringsuttalelse, som blir lagt ut på Utdanningsdirektoratets nettsted før høringsfristen 18. juni.

2 Se f.eks. en oppsummering av tidligere høringsinnspill i Lektorbladet 6/18, s. 13.

3 Norsk utgave kan leses her: http:// www.theewc.org/Content/Library/COE-Steering-documents/ Recommendations/Signposts-Policy-and-practice-for-teaching-about-religions-and-non-religious-worldviews-in-intercultural-education.

4 ‘Organiserte livssyn’ defineres her som «klare syn på livet, verden og menneskeheten. De gir svar på eksistensielle spørsmål, fastsetter moralske verdier (dette elementet overlapper med det eksistensielle) og har til hensikt å påvirke tanker og handlinger og gi mening i livet.» (op. cit., s. 71).

27

28

juridisk talt lb # 3-19

Opplæringslovutvalget i siget eller sivet?

Den nye opplæringsloven kan spenne bein på en rekke av de pågående prosessene i utdanningssektoren. Allikevel ser det ut til at opplærings­ lovutvalgets arbeid går under radaren for mange. Dette er skummelt.

Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

SELV OM UTVALGET ikke skal se på innholdet i opplæringen, vil den nye opplæringsloven de foreslår, sette det rettslige rammeverket for neste generasjons rettigheter og plikter i norsk skole.

Definisjon av «opplæring» og minstetid til opplæring Hva skal være målene og prinsippene for grunnopplæringen?

På hvilken måte sikres elevens rett til opplæring i samsvar med læreplanverket? På hvilken måte sikres minimumsstandarder om kompetansekrav for lærere? Skal det innføres fleksitid i fag, i tillegg til minstetimetall, ved at det innføres en fleksibel del innenfor denne rammen? Skal det kreves at læreren er til stede for at en aktivitet skal defineres som «opplæring» i lovens forstand, eller holder det med digital tilstedeværelse? Og hvordan var det egentlig med kravene til elevens tilstedeværelse? Skal forsterket opplæring innføres som en styrking av tidlig innsats og gjelde på alle nivåer? Skal det innføres nye betegnelser i spesialundervisningen, slik at tilpasset opplæring blir «universell opplæring» og spesialopplæring blir «individuelt tilpasset opplæring»?

Advarer mot fleksibel tid Dette er noen av de mange spørsmålene som tas opp i opplæringslovutvalget. Utvalget ber om tilbakemelding fra en referansegruppe, der Norsk Lektorlag er med sammen med de øvrige partene i arbeidslivet, samt sentrale aktører for barn og unge. Dette for at opplæringslovutvalgets arbeid skal bygge på praktisk erfaring med dagens regelverk.

Norsk Lektorlag har gitt jevnlige tilbakemeldinger til utvalget. Vi støtter blant annet utvalgets forslag til de overordnede målene for regulering av minstetid til opplæring: at elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, at reglene må være egnet for den virkeligheten de skal fungere i, og at regler om minstetid og utvikling må ta høyde for utvikling ved at ny teknologi skal kunne tas i bruk dersom dette kan gjøres på en pedagogisk forsvarlig måte. Vi påpeker at det overordnede målet for opplæringen må være at elevene får den undervisningen de har krav på, som skal være forberedt og gitt av kvalifisert personale.

Opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig i henhold til

læreplanen for det enkelte faget. Vi har advart mot å innføre en lovregulering av en fleksibel del som stjeler tid fra minstetimetallet i hvert fag, ettersom dette etter vår oppfatning bryter med premissene og forutsetningene for fagfornyelsen.

Innspill fra lektorer mangler Til nå har få innspill til utvalget kommet fra Lektorlagets medlemmer. Dette er synd, og vi oppfordrer alle lektorer som har noe på hjertet til å skrive innspill til opplæringslovutvalget om dette: Hva er bra, og hva er dårlig med dagens lovverk, og hvilke endringer trengs? Norsk Lektorlag ønsker sterkere og kontinuerlig oppmerksomhet mot lektorrollen og mer ansvar for profesjonsutøverne i skolen, herunder bedre vurderingsordninger. Tilstrekkelig rom må gis for skjønnsutøvelse i profesjonsrollen. Fra vårt ståsted er en hovedoppgave for opplæringslovutvalget å sørge for balanse mellom elevrettigheter og undervisningspersonalets muligheter til å prioritere faglig arbeid og utøve skjønn.

Politiske føringer kan slukes Det er fra utsiden ikke tydelig hvordan utvalget forholder seg til andre politisk oppnevnte utvalg i opplæringssektoren, og hvordan det er tenkt at resultatene fra de ulike utvalgene skal gjensidig berike hverandre, alternativt legge føringer for noen beslutninger.

Selv om begrepet «gjedda i sivet» er en dårlig assosiasjon til opplæringslovutvalget, som har arbeidet med stor iver,

lb # 3-19 juridisk talt

Gjedda driver med bakholdsangrep og spiser alt den kommer over, enten det er mindre fisk, frosker eller andre gjedder. Dette kan også gjelde de eksisterende politiske føringene i utdanningssektoren; med ett grep kan de bli spist av forslaget til ny opplæringslov.

og søkt samarbeid med mange, kan den også ha noen paralleller: Gjedda driver med bakholdsangrep og spiser alt den kommer over, enten det er mindre fisk, frosker eller andre gjedder. Dette kan gjelde de omfattende eksisterende politiske føringene i utdan-

ningssektoren; med ett grep kan de bli spist av forslaget til ny opplæringslov.

Det fremstår som om opplæringslovutvalget ser det som sin rolle å legge det rettslige rammeverket for de neste 20 årene i skolesektoren uten å forholde seg til for eksempel prinsippene

for fagfornyelsen. Det er derfor spesielt viktig at lektorer som er praksisnære gir tilbakemeldinger til utvalget om de utfordringene de opplever i dagens skolevirkelighet.

Ny opplæringslov i 2022 Regjeringen har nedsatt opplæringslovutvalget og gitt det i oppgave å se på regelverket for grunnskolen og videregående opplæring. Utvalget ble nedsatt 22. september 2017 og skal levere forslag til et nytt regelverk innen 1. desember 2019.

prinsippene for innholdet og hvordan loven er bygget opp, som tematiseres, samt på hvilket nivå de ulike rettighetene skal ligge.

Opplæringslovutvalget har mandat å gjennomgå og vurdere opplærings­loven. De vil levere sin utredning med forslag til ny lovgivning 1 desember 2019.

Norsk Lektorlags innspill ligger på utvalgets nettside: opplaringslovutvalget.no/ under fanen «referansegruppen».

I tillegg får utvalget jevnlig innspill om ulike tema, som legges innunder fanen «mottatte innspill».

Utvalgets mandat har fire omfattende begrensninger: Dagens formålsparagraf skal videreføres. Det skal også ansvarsdelingen mellom stat, kommune og fylkeskommune, rett og plikt til grunnopplæring og det faglige innholdet og hovedstrukturen i grunnopplæringen. Dette gjør at en del av grunnlaget for opplæringsloven ligger fast, og at det mer er

I tillegg til å møte i referansegruppa hadde også politisk leder og sekretariatet et møte med opplæringslovutvalgets sekretariat, hvor vi ga innspill om utfordringer ved dagens regelverk sett fra lektorers perspektiv, og råd om hva som bør ivaretas i nytt regelverk.

29

30

tariffspalten lb # 3-19

Den sterkestes rett i Oslo kommune Lærere og lektorer i Oslo er organisert i flere fagforeninger, men det er kun én fagforening representert i medbestemmelsesmøter.

Det er et demokratisk problem.

Seniorrådgiver Tonje Leborg

SOM TILLITSVALGT HAR man alle rettigheter når det gjelder medbestemmelse på skolen, både i drøftinger og forhandlinger – så lenge man har minst to medlemmer på arbeidsplassen.

Dette gjelder i alle landets kommuner og fylkeskommuner, bortsett fra én: nemlig Oslo. Hvorfor er det sånn?

Osloavtalen Den korte forklaringen er at Oslo kommune har en egen tariffavtale uavhengig av avtalen som gjelder for KS-området. Det betyr at alle regler om medbestemmelse reguleres av helt forskjellige instanser til helt forskjellige regelsett. Det er ett system i Oslo og ett i alle andre landets kommuner. Det samme gjelder lønn- og arbeidsvilkår for lærere og andre kommunalt ansatte.

I hovedavtalen som gjelder for Oslo kommune (kryptisk nok kalt Dokument 24), er det en bestemmelse som sier at man på arbeidsplasser med mer enn 20 medlemmer skal ha

Foto: Alexander Ottesen (Wikimedia Commons)

partssammensatte utvalg for medbestemmelse og medinnflytelse. Disse utvalgene gis ganske stort handlingsrom, og det er bra! Partssammensatt betyr at vanligvis at alle organisasjoner eller hovedsammenslutninger skal være representert.

20 prosent av alle ansatte Dokument 24 sier også noe om hvordan dette utvalget skal settes sammen. En forening må ha minst 20 prosent av de ansatte som medlemmer for å kunne ha en representant i utvalget. Denne bestemmelsen mener Norsk Lektorlag er svært problematisk – for 20 prosent

lb # 3-19 tariffspalten

De tillitsvalgte kan dermed ikke forhandle om den lokale arbeidstidsavtalen – uansett hvor mange medlemmer i Norsk Lektorlag det er på en enkelt skole.

gjelder nemlig alle ansatte, ikke bare pedagogisk personale. Lærere og lektorer er organisert i flere fagforeninger, men med kun én fagforening representert i medbestemmelsesmøter er et demokratisk problem! Det skal sies at en del skoler har invitert Norsk Lektorlags tillitsvalgte med inn i utvalgene allikevel, fordi rektor forstår at det er fornuftig at alle ansatte er representert, og at det er lurt med et mangfold av tillitsvalgte i utvalget.

Blokkeres også sentralt Men problemer slutter ikke der. Heller ikke på sentralt hold er Norsk Lektorlag representert – og heller ikke Akademikerne. I medbestemmelsesutvalget i Utdanningsetaten gjelder samme regel om 20 prosent representasjon av de ansatte. I Utdanningsetaten er alle lærere på alle skoletrinn ansatt, så Norsk Lektorlag er langt unna å møte 20-prosentsgrensa selv om vi vokser i rekordfart. Denne blokkeringen sentralt er på mange måter enda mer problematisk, fordi det er på etatsnivå viktige beslutninger som gjelder alle ansatte i skolen, blir tatt. Vi blir avskåret fra å ha en formell rolle selv om våre hovedtillitsvalgte har fått møte- og talerett.

en rekke andre bestemmelser som bare gjelder for undervisningspersonalet.

For å opprette en tilsvarende avtale må man organisere minst 17,5 prosent av de arbeidstakerne som bestemmelsen gjelder for. Det betyr at vi på sentralt hold ikke har noen som helst forhandlingsrett for våre drøyt 500 medlemmer i Oslo kommune i deres arbeidstidsavtale.

Siden vi ikke er part i denne avtalen sentralt, betyr det at våre tillitsvalgte heller ikke er part i avtalen lokalt. De tillitsvalgte kan dermed ikke forhandle om den lokale arbeidstidsavtalen – uansett hvor mange medlemmer i Norsk Lektorlag det er på en enkelt skole.

Lukket dør siden 2002 Slik er systemet i Oslo kommune, og slik har det vært siden kommunen tok

Ikke part i egen arbeidstid Til slutt det aller vanskeligste, og det er den sentrale avtalen. Som medlem av Akademikerne er Norsk Lektorlag part i selve tariffavtalen, Dokument 25. Det vil si at vi er med og forhandler om generelle lønns- og arbeidsvilkår i tariffoppgjørene. Problemet er at alle særbestemmelser for undervisningspersonalet ligger i et tillegg til selve hovedtariffavtalen og heter «Særbestemmelser mellom Oslo kommune og Utdanningsforbundet». Her finner vi blant annet arbeidstidsavtalen for lærere, men også

Foto: Jan-Tore Egge (Wikimedia Commons)

over arbeidsgiveransvaret fra staten i 2002. Det har ikke vært noe tegn til endring i kommunens holdning til tross for at Norsk Lektorlag nesten har femdoblet medlemstallet i Oslo siden den gang. Det eneste lysglimtet var ved tariffoppgjøret i fjor. I meklingen i 2018 fikk vi en lovnad om at arbeidsgiver skulle invitere hovedsammenslutningene til samtaler om vilkår for å inngå en særbestemmelse. Dette er en bitte liten glipe i en dør som har vært lukket i over 15 år. Foreløpig er samtalene så vidt i gang. Utdanningsforbundet ser ut til å være fornøyd med at de er alene ved forhandlingsbordet når arbeidstiden i skolen forhandles, men Oslo kommune må vise vilje til også å gi mindre organisasjoner plass ved bordet.

31

32

leserinnlegg lb # 3-19

Arvid Oen

Klima og vranglære LEKTOR BENT ALKAN fra Asker vgs har

et innlegg i Lektorbladet nr. 2 2019.

Dette sto først på trykk i Budstikka 26. mars som et motinnlegg til Trond Ellingsen, leder i Asker FrP. Her skal jeg ikke blande meg inn i denne diskusjonen, men kun ta for meg noen såkalte fakta som Alkan presenterer.

1. Alkan skriver: «Det er en udiskutabel sammenheng mellom CO 2-mengden i atmosfæren og gjennomsnittstemperaturen på jorda. Der CO2-nivået er høyt, er gjennomsnittstemperaturen høy og vice versa.» Her gir Alkan et inntrykk av at det er CO2-nivået som er årsak til temperaturendringen. Slik er det slett ikke. Alle iskjerneprøver viser at det er temperaturen som endrer seg først, og deretter endrer CO2-nivået seg. Dette vet selvsagt Alkan, og jeg blir derfor, som pensjonert lektor, svært overrasket over at han snur årsak og

virkning for å få det til å passe i sitt bilde. Det er ikke akkurat en faktabasert tilnærming.

2. Alkan skriver om Henrys lov uten å nevne forholdene i dag. Målinger viser at havet har blitt varmere, og som konsekvens av Henrys lov, avgir det CO2 til atmosfæren. Dermed sprekker Alkans 60 prosentbudsjett for menneskeskapt økning av CO2. Det nevner han ikke.

3. Alkan nevner også at CO2-gassen er «fundamentalt viktig når det kommer til klimaet på jorda». Argumentet han bruker, virker noe merkelig.

Derimot nevner han ikke at vann i atmosfæren er en langt sterkere drivhusgass enn CO 2 . Hvis for eksempel mengden lave skyer minker med ca. fem prosent, vil bare det øke temperaturen mer enn hva som har skjedd de siste hundre årene.

Hvorfor nevner ikke Alkan det?

4. Alkan skriver også: «menneskeskapte klimagassutslipp har dramatiske og livstruende konsekvenser på oss selv og økosystemene rundt oss.» Dette burde Alkan ha forklart.

Temperaturen på jorda har økt med

litt under én grader de siste 150 årene. Er dette dramatisk? Under de såkalte Dansgaards-Oeschger-begivenhetene endret temperaturen seg opp mot ti grader på 50–70 år. Det var naturlige endringer uten at CO2nivået endret seg. Så vidt man kjenner til, ble det ingen «dramatiske og livstruende konsekvenser» for livet på jorda under disse begivenhetene.

5. Alkan nevner at CO 2-nivået var 250 ppm i førindustriell tid var.

Det er nok litt for lavt, men det han ikke nevner, er at fotosyntesen blir svakere og svakere dess lavere CO2-nivået blir. Kommer det under 200 ppm, får plantene rett og slett problemer. I dag når nivået er på 400 ppm, har jordbruket rekordavlinger nesten hvert år. Er det positivt eller negativt?

6. Alkan skriver også: «Vi kan ikke drive undervisning basert på personlige meninger og vranglære.»

Det er jeg helt enig med han i. Men det han presenterer her, er faktisk mer en personlig mening enn fakta «basert på forskning fra seriøse forsk­ningsinstitutter».

lb # 3-19 leserinnlegg

Walied Færevik

lektor ved Valler videregående

Risikerer å miste viktig kompetanse Gambler KS på at idealisme skal holde underbetalte lektorer i skolen?

DET ER NAIVT å være prisgitt at alle de

beste lektorene blir i skolen av idealistiske grunner. Derfor passer det dårlig at KS har feil fokus under lønnsforhandlingene.

Tor Arne Gangsø fra KS sa til NRK at lektorene er blant de best betalte medarbeiderne i kommunen. Dette burde ikke overraske noen med tanke på utdanningsnivået til lektorene. Det som overrasker, er at Gangsø sammenligner lektorer som har mastergrad eller hovedfag i tillegg til praktisk pedagogisk utdanning, med alle andre ansatte i kommunesektoren.

Gangsø og KS burde ikke fokusere på lektorenes lønn relativt til andre i kommunen, men heller se lektorenes lønn i sammenheng med deres kompetanse. Sammenlignet med andre kommuneansatte med hovedfag eller mastergad kommer lektorene dårlig ut. Dette vet lektorer. Underbetaling av lektorer over tid kan derfor føre til at de beste lærerne med høyest kompetanse forsvinner fra skolen.

Er man egentlig klar over den kompetansen som er i skolen? Da jeg stilte elevene mine spørsmålet, ristet omtrent alle sammen på hodet. Og noe sa meg at det er flere som ikke vet nok

om kompetansen til lektorene. Derfor følte jeg at jeg måtte forklare dem at i dette bygget (Valler vgs) er det utrolig mange dyktige lektorer. De formidler de mest komplekse ideene på en enkel måte, og de klarer å selge inn budskapet fordi de er eksperter. «De har mastergrader og doktorgrader. Dette er A-laget!», sa jeg. «Det er statsvitere, lingvister, sivilingeniører, samfunnsvitere, biologer, kjemikere, folk som har skrevet og publisert vitenskapelige artikler. De kunne gjort utrolig mye annet enn å være her. Men foreløpig er de her og sørger for at dere får den beste utdanningen som er mulig å få i Norge, fordi jobben er givende.»

Men vi kan ikke forvente at de beste blir værende for alltid. De beste lektorene blir hentet av andre arbeidsgivere hvis lektorene fortsetter å tape lønnsmessig. «Da vil A-laget av lærere forsvinne», sa jeg. «Hvem erstatter A-laget?» spurte jeg. «B-laget», sa elevene. «Vil vi etter hvert få masse lærere til å undervise oss som helst skulle ønske de gjorde noe annet, men som ikke fikk jobb noe annet sted fordi at de ikke er flinke nok?» Klassen lo mens jeg svarte «Ja, det kan vi risikere.» Men det er absolutt ingenting å le av.

Lektorenes kompetanse er ettertraktet utenfor skolen, det er det viktig at arbeidsgiverne er bevisste på. Hvis vi vil beholde de beste lektorene og samtidig rekruttere de beste lektorstudentene, må det bli mulig å få høyere lønn i løpet av karrieren uten å bytte jobb.

Høyere lønn kan faktisk motivere lektorer og lærere også. Derfor bør ikke skoler være prisgitt at de beste lektorene blir i skolen kun av idealisme. Jeg tror nemlig at dersom vi gjør det mulig å tjene like mye som andre høyt utdanna yrkesgrupper i løpet av karrieren, vil vi øke rekrutteringen til lærerutdanningene. På denne måten blir lektor noe du oppnår, ikke noe du faller tilbake på.

33

34

aktuelt lb # 3-19

I mål med årsmøtene Samtlige fylkeslag har nå avholdt årsmøter. I tre fylker ble det valgt nye fylkesledere – alle andre har tatt gjenvalg.

– Å besøke årsmøtene er noe av det hyggeligste jeg gjør, sier Rita Helgesen om turneen i vår. Hun var innom ti årsmøter og holdt innlegg og hilste på tillitsvalgte og medlemmer.

Her representert ved Oslo og Hordaland.

Hordaland: Tidligere fylkesleder Kine Madtzog takket av for god innsats.

Påtroppende Willem von Erpecom. På årsmøtet i Bergen deltok engasjerte tillitsvalgte på kurs, etterfulgt av et svært godt besøkt årsmøte. Det var god debatt om forslag i nytt utdanningspolitisk dokument.

Oslo til venstre.

Norsk Lektorlag Trøndelag

| 531 medlemmer tiske syn. Jeg jobber i videregående, og Norsk Lektorlag er den fagforeningen med best kompetanse på videregående skole. Det er også viktig for meg at Norsk Lektorlag er tydelige på at utdanning skal lønne seg. Jeg opplever at Norsk Lektorlag svarer på spørsmål jeg har, både som medlem og som tillitsvalgt. Selv om dette er en fagforening i vekst, er det også en fagforening som tar seg til tid alle medlemmene sine.

Ingrid Selvig Brøske

Ole Vig videregående skole Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag?

Norsk Lektorlag er den fagforeningen som passer best med mitt skolepoli-

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke?

Hovedutfordringen i vårt fylke er at vi er et nytt fylke, bestående av tidligere Nord- og Sør-Trøndelag. Dette vil naturlig nok føre til en del utfordringer (og muligheter!) de første årene. Vi må

særlig jobbe med å verve flere medlemmer, både i fylkeskommunen og i kommunene.

Hvilke utdanningspolitiske saker er viktigst for deg?

For meg er det både interessant og viktig å være en del av arbeidet med fagfornyelsen. Skolen må utvikle seg i takt med resten av samfunnet, og dette vil naturligvis påvirke læreplanene. Særlig dybdelæring og mer fokus på god vurdering (vurdering for læring) er viktig for meg.

Jeg mener også at Norsk Lektorlag må arbeide for bedre tid til for- og etterarbeid. Hvis vi skal beholde de flinkeste lærerne, må skolen tilby interessante karriereveier og ikke minst en konkurransedyktig lønn.

lb # 3-19 aktuelt

Norsk Lektorlag Rogaland

| 539 medlemmer sesser. Det er dét man har en fagforening til, og nå vet jeg at den fungerer.

Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag?

Jeg ble medlem av Norsk Lektorlag etter konflikten om arbeidstid i 2014.

I 2017 ble jeg tillitsvalgt, og i løpet av det året opplevde jeg et fagforbund som stilte opp for meg og mine kolleger da det røynet på med overtallighetspro-

Hva er utfordringer og muligheter i Rogaland?

På fylkeskommunalt nivå er det to saker som krever mye fra våre tillitsvalgte.

Det ene er et dropp i elevtallene som har ført til en nedgang i antall klasser og dermed har utløst en overtallighetsprosess. Tillitsvalgte på skolene det gjelder, har gjort en god jobb, men det har vært krevende. Den andre krevende saken er satsningen på profesjonsutvikling i fylket, som krever økt samarbeid mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Samarbeidet er positivt fordi tillitsvalgte opplever å bli hørt og har påvirkning, men det har også krevd mye tid til samlinger og møter. Dette har de tillitsvalgte på skolene gitt beskjed om, og i år har fylket satt av ekstra midler slik at de til-

Norsk Lektorlag Hordaland

| 470 medlemmer

Ny fylkesleder: Helena Eracleous Hallgren Bergeland videregående skole

for meg enn alternativene. Det tok for øvrig ikke så lang tid før jeg trengte noen råd angående ansettelsesforhold, hvilket jeg fikk nærmest på dagen av advokat i sekretariatet i Oslo. Dermed følte jeg meg tidlig trygg på at jeg hadde valgt en fagforening som virkelig var medlemsnær.

Ny fylkesleder: Willem von Erpecom Bergen Katedralskole Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag?

Jeg ble medlem av Norsk Lektorlag da jeg var ferdig med PPU. Det virket naturlig for meg å melde meg inn i en fagforening som organiserte lektorer og som la vekt på å representere medlemmer med mastergrad/hovedfag. Tilknytningen til Akademikerne virket også mer naturlig

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke?

Hordaland er et stort fylke, både når det gjelder areal og folketall. Avstandene er store, og det blir fort lang reisetid fra en del av fylket til en annen.

Når Hordaland og Sogn og Fjordane blir slått sammen fra 1. januar 2020, blir nye Vestland fylke enda større.

For eksempel tar det seks og en halv time med buss fra Bergen til Nordfjordeid. Dermed blir det en utfordring for Norsk Lektorlag å finne en god regional organisering for alle medlemmene, uavhengig av hvor de bor og arbeider.

litsvalgte lettere kan delta på arbeidet med profesjonsutvikling.

På kommunalt nivå får vi stadig flere medlemmer, og det er flott. En del av våre medlemmer er fortsatt alene på sine skoler, det kan være utfordrende å ikke ha en tillitsvalgt til å representere seg. I styret ser vi det som en mulighet til å øke medlemsmassen og jobber med saken.

Ellers har skolene, spesielt i Stavanger, opplevd de økonomiske innstrammingene som er et resultat av oljekrisen for noen år siden.

Hvilke utdanningspolitiske saker er viktigst for deg?

Ivaretakelse av handlingsrommet og ytringsfriheten til den enkelte lærer, mindre byråkratisering av skolen, gode etterutdanningsmuligheter og bedre økonomi for skolene.

I denne utfordringen ligger det samtidig en mulighet til å bli enda bedre. Et mål for det nye fylkesstyret blir å skape møteplasser hvor lokale tillitsvalgte kan dele erfaringer.

Hvilke utdanningspolitiske saker er viktigst for deg?

Det er ikke lett å peke på noen enkelte utdanningspolitiske saker som er de viktigste for meg. Litt enkelt sagt er jeg opptatt av at skolen skal være best mulig. For å oppnå dette, må vi ha kompetente lektorer som har best mulig arbeidsforhold. Undervisningen og kontakten med elevene er skolens kjerneoppgave. Dermed må alt annet organiseres med dette som mål. Dessverre er det fortsatt mange tidstyver som gjør det vanskelig for lektorene å fokusere på hovedoppgavene sine. Derfor tror jeg at Norsk Lektorlags stemme på vegne av lektorene i skolen er svært viktig.

35

36

spørsmål og svar lb # 3-19

Advokatfullmektig: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg Delvis AFP Jeg skal gå av med delvis AFP. Arbeidsgiveren min presser meg til å si opp den delen av min stilling som er omfattet av AFP. Kan de gjøre det?

SVAR: Ja, det kan de. Ordningen med avtalefestet pensjon er en førtidspensjoneringsordning. Det fremgår av HTA vedlegg 4 § 1 første ledd siste setning at en overgang til AFP innebærer en «fratreden» fra stillingen. Når du velger å gå av med delvis AFP, fratrer du altså stillingen med en viss prosent.

Dersom du for eksempel velger å ta ut 20 prosent AFP, vil stillingsstørrelsen ved skolen være 80 prosent. Det er verdt å merke seg at du ikke kan velge å gå tilbake i full stilling etter at du har (delvis) fratrådt din stilling ved å ta ut avtalefestet pensjon. Dersom du mot formodning skulle ønske dette, vil du kunne hevde fortrinnsrett til utvidet stilling basert på at du da vil regnes som deltidsansatt.

Else Leona

Ferie og foreldrepermisjon Jeg skal snart gå ut i foreldrepermisjon og lurer på når det er lurt å avvikle ferien?

Jeg planlegger å være tilbake i jobb etter endt permisjon 15. februar 2020.

SVAR: Undervisningspersonalet avvik­ ler hele ferien, det vil si både den lovbestemte og avtalefestede*, sammenhengende med avslutning siste

virkedag i juli måned. Den lovbestemte ferien, fire uker og én dag, gir deg rett til å få foreldrepermisjonen utsatt. Idet du avvikler denne ferien, stopper altså foreldrepermisjonen å løpe og starter igjen etter endt ferie. Konsekvensen blir at sluttdatoen for foreldrepermisjonen din blir utsatt tilsvarende, det vil si at du er tilbake i jobb 16. mars 2020. Det kan derfor være lurt å avvikle denne ferien til vanlig tid eller senere i løpet av 2019, i stedet for å overføre ferien til 2020. Den avtalefestede femte ferieuken gir deg ingen rett til utsatt permisjon. Jeg vil derfor råde deg til å søke om å få den overført til 2020. * Gjelder kun KS. I Oslo kommune anses den avtalefestede ferieuken som avviklet i løpet av de undervisningsfrie periodene i skoleåret.

Marianne

Alenemedlem Jeg er eneste medlem av Norsk Lektorlag på min skole. Jeg vurderer derfor å melde meg inn i en annen fagforening selv om jeg føler jeg hører hjemme i Lektorlaget.

SVAR: Vi ivaretar alle medlemmene våre, og selvom du er alenemedlem på din skole, er det viktig å vite at sekretariatet i Norsk Lektorlag bare er en telefonsamtale unna. Det kan være aktuelt å danne et nettverk med andre ansatte i kommunen, og vi er behjelpelige med å formidle kontakt. På skoler der det

kun er ett medlem, oppfordrer vi til å prøve å verve én kollega til. To medlemmer utløser nemlig rett til å velge en tillitsvalgt. Den tillitsvalgte har da rett til å representere medlemmene i sin fagforening, og rett til medbestemmelse i henhold til hovedavtalen. Rektor er forpliktet til å gi alle tillitsvalgte mulighet til å uttale seg om relevante saker, uavhengig av om organisasjonen har så stor medlemsmasse at de får ressurser til frikjøp.

Går man fra én til to medlemmer – og den ene blir tillitsvalgt – får du direkte adgang til å delta i prosesser og fora hvor det fattes beslutninger om for eksempel arbeidstid, ansettelser og andre forhold på arbeidsplassen.

Vi kjenner til tilfeller der ledelsen ved skolen har hevdet at man må være flere enn to medlemmer i en fagforening for å få medbestemmelse og tilgang til møter. Dette stemmer ikke så sant skolen er i KS-området. I Osloskolen er det andre regler for å få medbestemmelse.

Tonje

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss!

lb # 3-19 aktuelt quiz lb # 3-19

37

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

5. Fortsett strofen: «En vårdag i en solskinnsstund, på benken i Studenterlund …»

14. Nevn tre av dem.

6. Hva betyr dette symbolet: √

16. Hva er petrografi?

7. Hva kaller man vitenskapen om den livløse delen av naturen?

8. Hva er fornavnet til det sist ankomne medlemmet av den britiske kongefamilien?

9. Hvor mange ganger har Tyskland vunnet fotball-VM for menn?

15. Hva heter arbeids- og sosial­ ministeren i Norge?

17. Under hvilken krig ledet Jeanne d’Arc Frankrike i kamp?

18. Hva går Cooper-testen ut på?

19. Hva heter den nye utdannings­ direktøren i Oslo?

20. Hvem vant årets «Farmen kjendis»?

1.

2.

3.

4.

5.

13. Hvor mange spansktalende forfattere har vunnet Nobels litteraturpris?

6.

7.

8.

9.

10.

4. Hvem skrev boksuksessen «Kinderwhore» om en ulykkelig barndom?

12. Når (minst halvparten av årstallene riktig)?

11.

12.

3. Hvilket «yrke» har prinsesse Märtha Louises nye kjæreste?

13.

4.

1

11. Hvor mange ganger har Frankrike vunnet Melodi grand prix / Euro­ vision Song Contest?

Ramón Jiménez, Miguel Ángel Asturias, Pablo Neruda, Vicente Aleixandre, Gabriel García Márquez, Camilo José Cela, Octavio Paz, Mario Vargas Llosa 15. Anniken Hauglie 16. Vitenskapen om bergarter 17. Hundreårskrigen 18. Å løpe så langt som mulig i 12 minutter.

19. Marthe Gerhardsen 20. Tiril Sjåstad Christiansen

10. Når?

2. Hva heter den svenske miljøaktivisten som nylig engasjerte skoleelever over hele landet til å streike for klimaet?

Mette Nord Greta Thunberg Sjaman Maria Kjos Fonn «…der sitter han og hun» Kvadratrot Fysikk Archie 4 1954, 1974, 1990, 2014 5 1958, 1960, 1962, 1969, 1977 11 José Echegaray y Eizaguirre, Jacinto Benavente, Gabriela Mistral, Juan

1. Hva heter lederen i Fagforbundet?

Svar

Grunnkurs for tillitsvalgte TORSDAG 26.–FREDAG 27. SEPTEMBER

Quality Hotel 33, Oslo

Målgruppe: nye tillitsvalgte og nye hovedtillitsvalgte i alle tariffområder.

tiske fundament, samt informasjon om organisasjonen Norsk Lektorlag og ulike medlemsfordeler.

På kurset gjennomgås grunnleggende kunnskap om lover og avtaler i arbeidslivet, sentrale begreper som arbeidslivets parter og arbeidsgivers styringsrett, rollen som tillitsvalgt, herunder rettigheter/plikter. Deltakerne får dessuten en gjennomgang av Norsk Lektorlags fagpolitiske og lønnspoli-

Frist for påmelding august Påmeldingen er bindende.

Norsk Lektorlag dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler

reisen selv, og sender reiseregningen til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs.

Sekretariatet reserverer hotellrom for deg.

Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjons­ rettigheter. For tillitsvalgte i KS området gjelder hovedavtalen § 3–6 i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter.

38

organisasjonsnytt lb # 3-19

Kontaktpersoner Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

Universitetet i Tromsø (UiT) Magnhild Haugen Hildemagne@gmail.com tlf. 908 71 692

Henriette Sandberg sandberg.henriette@gmail.com tlf. 450 15 432

Universitetet i Oslo (UiO)

Universitetet i Bergen (UiB)

Adrian Skogvang askogva@gmail.com 480 51 205

Steinar Timenes steinartimenes@gmail.com 452 91 268

MF vitenskapelig høyskole

Universitetet i Stavanger (UiS)

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com tlf. 979 53 918

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com tlf. 465 08 296

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU) Tuva T. Lund tuvalundjohansen@gmail.com 905 74 074

Fylkesledere i Norsk Lektorlag

Møre og Romsdal

Telemark

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Knut Sagafos, fungerende fylkesleder Tlf.: 452 55 878 knut.sagafos@t-fk.no

Akershus

Nordland

Troms

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Hilde Markussen Tlf. 481 29 501 hilde.markussen@tromsfylke.no

Aust-Agder

Oppland

Vestfold

Janne Kornbrekke Tlf. 951 34 911 janne.kornbrekke@moglestu.vgs.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Buskerud

Oslo

Vest-Agder

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Arne Jørgen Løvland Tlf. 975 05 760 arlo@vaf.no

Finnmark

Rogaland

Østfold

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Hedmark

Sogn og Fjordane

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Hordaland

Trøndelag

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

| 2017–2019

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Framme fra venstre: Ane Kristin Rogstad, Anne Solbakken, Rita Helgesen (leder) og Tone Mauritzsen. Bak fra venstre: Øystein Hageberg, Roar Johnsen, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder) og Odd Løvset. (Knut A. Knutsen og Morten Kristensen var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Politisk leder

1. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Framsidebilde: Pål Dybwik Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 28.05.19.

Neste utgivelser: Lektorbladet nr. 4/2019 og Lektorstudentene sendes ut 8. august.

Materiellfrist er 13. juni.

Administrasjon Generalsekretær

Seniorrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Advokat og leder av juridisk kontor

Spesialrådgiver

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Redaktør Lektorbladet

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Sekretær

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver

Kontoransvarlig

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Avsender: RMR Utposten Norsk Lektorlag, MBE 326, Sjøbergveien 32 Postboks 1 Youngstorget, 2066 Jessheim 0028 Oslo

Har du en kollega som hører hjemme hos oss?

Stadig flere velger Norsk Lektorlag norsklektorlag.no/verving Kontakt oss for en til 1963 eller send LEKTORuforpliktende <navn> ogog <e-post> gratis demonstrasjon av System X!

tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X!

Journalsystemet Verv to

Nyvervede medlemmer får bomullsnettet i velkomstgave.

Verv én

SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 www.systemx.no

for helsetjenesten i Norge

få et solid bomulls­nett, lektorkrus eller en minnepinne

få lektorsekken eller termokrus

optimal arbeidsflyt Kampanjengår frem til 1. august 2019.     

effektivt, stabilt og pålitelig system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig – Norges raskest voksende fagforening gode tilpasningsmuligheter relasjonsskapende og trygg leverandør