Lektorbladet #4 2017

Lektorbladet

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Gjorde rent bord

www.norsklektorlag.no Nr.4 - 2017, 16. ĂĽrgang

Norsk Lektorlag vervet over 300 nye lektorstudenter i august

Leder

Inger Johanne Rein, Redaktør

Treenigheten

Det ble spekulert i om det var et statskupp på gang da tre tidligere utdanningsministre spaserte nedover Arendalsgatene.

Det er ikke så rent lite man kan stille disse tre til ansvar for i norsk skole: Gudmund Hernes, Kristin Clemet og Kristin Halvorsen, men de var altså invitert til en fredsommelig debatt om norsk utdanningspolitikk under Arendalsuka.

Fafos Kaja Reegård utfordret dem til å se på de lange linjene i norsk utdanningspolitikk før hun – nesten uten å miste pusten – ramset opp alle store reformer, satsninger og tiltak de siste 30 årene.

Clemet og Hernes noterte som ivrige studenter under hele innledningen. Halvorsen skrev ingenting, og så ut til å satse på å flyte på sjarmen.

Gudmund Hernes var statsråd fra 1990 til 1995. Han opprettet Norges forskningsråd, utnevnte den første kvinnelige biskop og var arkitekten bak fastlegeordningen. Det som likevel huskes best, er innføringen av Reform 94. Hernes fikk skryt for å ha innført en større vektlegging av kunnskap i Arbeiderpartiets skolepolitikk, og for (muligens) egenhendig å ha forfattet en generell del av læreplanen som gjør at hornmusikken synger i brystet.

Kristin Clemet var statsråd 2001 til 2005. Først tirret hun på seg lærerne ved å påpeke skrivefeil på gratulasjonskort. Og før de fikk sukk for seg, var de kastet inn i forhandlingsfavnen til KS. Clemet fikk ros for å ha satt i gang Kunnskapsløftet og for å ha vektlagt generelle ferdigheter av Hernes, mens Halvorsen

konstaterte at Clemet ikke var skuggeredd med tanke på alt hun satte i gang.

Kristin Halvorsen var kunnskapsminister i 2009–2013. Hun videreførte Kunnskapsløftet, men er mest kjent for den store barnehagereformen. En stor familiereform, men også en stor likestillings- og integreringsreform, mente Hernes. Clemet på sin side satte pris på at Kunnskapsløftet ble videreført under den rød-grønne regjeringen.

Blindern-veien til kunnskap fikk dominere for mye, mente både Hernes og Clemet: Når såpass mange utdanningsministre har slitt med å gjøre yrkesfag mer anerkjent, kan det være at vi ikke har vært de beste markedsførerne. Vi har ikke selv gått den veien, og våre barn har ikke gjort det.

Og på tampen av et nytt stortingsvalg: Har de noen råd på veien?

– Avblås avskiltingen, og øk lærertettheten, sa Halvorsen til store klappsalver fra en forsamling med høy button-tetthet.

– Behold fraværsgrensen, sa Clemet. Og sa at alle skolens oppdrag er like viktige: demokratisk oppdragelse, sosial mobilitet, allmenndannelse og verdiskaping. Hernes var enig – i dét med oppdragene.

Alle tre var opptatt av yrkesfag, fagskoler og frafallsproblematikken.

Stemningen var faktisk så gemyttlig at Hernes spontant foreslo at de skulle danne regjering, men plutselig ble det snakk om EU, EØS og frukt og grønt til alle elever, og så ble det ikke mer snakk om den saken.

rø k å pr

r

e

Når tomrommet blekner «Vi føler et stort tomrom etter Jens,» står det i nekrologen, «men dette blekner naturligvis mot det hans nærmeste nå opplever.» Ja, som så ofte når metaforer tas i bruk: Vi forstår, men av og til vil tanken og følelsen de skaper i oss, bli forstyrret. Kan tomme rom blekne, egentlig? Jeg ser at en yrkeskollega er ute i avisa og drar fram den berømte kammen: «Vi må ikke dra alle elever under en kam,» står det.

Hvordan tenker man når man skriver noe slikt? Eller: Tenker man? Det er altså slik – frisøren min kan bekrefte det – at man (særlig før i tiden) skar håret med kniv over en kam, og når frisøren brukte samme kam som knivunderlag på alle … ja ja, da ble alle like på håret. «Man skjærer altså alle over én og samme kam.»

Det kryr av metaforer der ute, ikke minst hvis vi i tillegg tar med alle slags sammenligninger og varianter: «Vi må snarest få landet trenerspørsmålet» sier lederen i håndballklubben. «Han slipper en samleplate» sier radiokommentatoren om favorittsangeren sin. Fint med språklig variasjon og nyskaping – men verdt å tenke over om det er logikk og mening i det man sier. For det bør det være.

2 04/2017

S

Nr. 4 - 2017

Innhold 6-7

2 Leder 4 Politisk leder har ordet 6 Lektorstatusen og lærerstatusen

Lektorstatusen

8 Vil beskytte lærertittelen

Nesten halvparten av befolkningen mener lektor har høy status. Én av fire tenker det samme om læreryrket.

9 Flere studenter og høyere inntakskrav 10 Valg 2017 11 Arbeiderpartiet og Høyre

10-15 Valg 2017

Hva mener de ulike partiene om norsk skolepolitikk?

12 Venstre og SV 13 Miljøpartiet De Grønne

og Senterpartiet

14 KrF og Fremskrittspartiet 15 Rødt 18 Rekordverving av studenter 20 Mobbing 22 Ett år med fraværsgrense 24 Spørsmål og svar 25 Cand.smile.

28 Juridisk talt 30 Organisasjonsnytt

Verving, verving, verving

18

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X

Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

32 Fra generalsekretæren 34 Kontaktinformasjon

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidebilde: Inger Johanne Rein Materiellfrist for Lektorbladet 5-2017 er 1. oktober Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 28. august 2017.

04/2017 3

Foto: Eva Rose Furmyr

Politisk leder har ordet

Utdanningens Politisk leder Rita Helgesen

dannelsesoppdrag

Som lektor er det et privilegium å få følge – på deler av veien – elevens dannelsesreise.

Grunnopplæringen i barneskolen, ungdomsskolen og videregående har klare mål: Barn og unge skal få grunnleggende kunnskaper i de sentrale skolefagene, de skal forberedes til videre utdannelse og arbeidsliv, og utvikles som individer og samfunnsborgere. Med andre ord skal de lære for livet.

Skolens utdanningsoppdrag er nedfelt i fagenes læreplaner og evalueres med karakter fra og med ungdomsskolen. Mandatet for dannelsesoppdraget er formulert i opplæringslovens formålsparagraf og den generelle læreplanen. Som profesjonelle tolker vi dette mandatet på ulike måter, og skolens bidrag til sosialisering og verdiforankring er ett av flere bidrag. Enkeltmennesker – også jeg som lektor – endres gjennom hele livet, og å definere «dannelse» er vanskelig. Mine verdier er formet av hjem og familie,venner, arbeidserfaringer, kunnskaper er vervet gjennom studier og praksis, opplevelser i møte med kunst og kultur, medier og møter med andre mennesker. Slik er det også med elevene, og skolens dannelsesoppdrag er betinget av svært mange kjente og ukjente faktorer.

Uten kunnskap, ingen dannelse Utkast til ny overordnet læreplan har vært gjennom grundige høringsprosesser, og vil foreligge om ikke så lenge. Arbeidet med fagenes læreplaner er i gang, og det skal være klare koblinger mellom fagenes kompetansemål og den generelle læreplanen. Det er positivt at man ønsker å

etterstrebe et klart faglig fundament, og at formålsparagrafen forsøkes konkretisert.

Uten kunnskaper blir det ingen dannelse.

Demokratiopplæring, etisk refleksjon og forståelse av de store sammenhengene i tilværelsen kan ikke løsrives fra fagene, men betinges av og har sin rot i faglig innsikt. For å forstå og respektere ulike kulturer og trosoppfatninger trenger vi fakta.

Uten kunnskaper blir det ingen dannelse.

For å drøfte og avveie ulike politiske synspunkter og systemer må vi ha empiriske data, historisk kunnskap og evne til å vurdere argumenter og kunne stille kritiske spørsmål.

For at livsmestring og folkehelse skal være mer enn floskler, må barn og unge lære om kroppen, kosthold og hva som gir god helse.

For å gi perspektiver på «meningen med livet», må de møte og få redskaper til å tolke og glede seg over ulike estetiske uttrykk i former de kanskje ikke ville oppsøkt selv. Musikk, film, teater, bildekunst og multimediale uttrykk kan gi nye perspektiver i en verden med et utvidet tekstbegrep, og der «visual literacy» er viktigere enn noensinne.

Logos er ikke nok Dannelse handler blant annet om å se sammenhenger og ta stilling. I fag som kunst og håndverk, naturfag, norsk og samfunnsfag

må det tverrfaglige temaet «bærekraftig utvikling» knyttes til ulike begreper, arbeidsmåter og uttrykksfomer. Gjennom for eksempel å arbeide med redesign, oppleve biologisk mangfold i praksis gjennom turer og ekskursjoner, lese naturlyrikk og lære om betydningen av den industrielle revolusjon, får eleven ulike innfallsvinkler til temaet. Ved å bruke hele kroppen, følelser og intellekt kan barn og unge lære å verdsette naturen og ta valg som gir dem mulighet til å bli gamle og leve gode liv. Refleksjonene hos den enkelte elev bør ha faglige referanserammer og logiske resonnementer som fundament, og målet må være at de gjennomskuer og stiller kritiske spørsmål til «alternative fakta».

Faktakunnskaper og pugging – logos - er ikke nok, elevene må utvikle dyktighet («skills») og mange ulike kompetanser.

Yales talenter Dagens medievirkelighet taler oftest til følelsene, og våre holdninger er følelsesstyrte. Logos og etos trumfes av patos. Ifølge psykologene er 95% av alle våre beslutninger basert på følelser. Paradoksalt nok er samtidig moderne samfunn kunnskapsbaserte, og krav til spisskompetanse og tverrfaglighet øker i en innfløkt og internasjonalisert verden. Yale Universitet legger i en utdanningsrapport1 frem en liste over talenter de vil fremelske.

Her er noen av dem: Evnen til å være nysgjerrig, samle informasjon fra en rekke kilder, forbinde og integrere ulike forståelsesrammer, mobilisere tankekraft uten å vente

1 Report on Yale College Education, New Haven, Connecticut, April 2003. Oversatt versjon i Bernt Hagtvets artikkel “Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre” http://www.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf

4 04/2017

Politisk leder

på instruksjon fra andre, arbeide sammen med andre og se seg selv som medlem av et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt.

Yale stiller høye forventninger til seg selv, og det samme kan vel sies om forventningene lærere og lektorer har til seg selv.

Dagens medievirkelighet taler oftest til følelsene, og våre holdninger er følelsesstyrte.

Samspillet Mens kompetansemål i fag skal vurderes med karakterer, må vi vokte oss vel for å vurdere verdier og holdninger på samme måte.

Dannelsesoppdraget handler om å gi bidrag til å utvikle elevenes identitet og personlighet, og vi kan ikke sette karakterer på sosial og emosjonell kompetanse. Skolen kan likevel legge et viktig og godt grunnlag for god sameksistens i et multikulturelt samfunn, fordi skolen er det eneste stedet der alle møtes. Å møte andre med en annen tro, holdninger eller skikker, arbeide sammen med dem og bryne egne tanker og oppfatninger mot andres er verdifullt.

Sosial kompetanse og evne til empati og samarbeid er ikke medfødt, men utvikles i samspill med andre.

Dannelse utvikles gjennom hele livet.

Lærerens dannelse og evne til å skape gode relasjoner til elevene er lite verdt uten fagkunnskap og didaktisk og pedagogisk kompetanse. I målstyringens tidsalder må vi få og vise tillit og unngå å ende opp med et instrumentalistisk menneskesyn. Elevens verdi handler selvfølgelig ikke bare om faglig nivå. Vår refleksjon som faglærere befinner seg ofte i grenselandet mellom fagets innhold, metodikk og iveren etter å motivere, begeistre og nå alle de ulike individene vi har i fagene. Hvordan kan jeg inspirere Pål og Pia som kjeder seg?

Hvordan kan vi utfordre fremmedfiendtlige holdninger hos Truls og Trine? Hva er de beste måtene å få til god refleksjon og varig lærdom hos Hiram og Hilda? Hvordan kan

vi gjøre en forskjell slik at Ali og Anne ser verdien av kunnskap? Hvordan få dem til å forstå at læring er hardt arbeid, innsats og utholdenhet? Hvordan kan jeg få med tause Birgitte og skravlete Simen på felles, meningsfull refleksjon? Hvordan kan jeg forene læreplanens spesifikke læringskrav med den verdimessige overbygningen uten at Åse og Åge fader ut? Hvordan kan skolen bidra til at forsømte Maria og russkadede Martin får tillit til voksne og tro på seg selv?

De nye læreplanene i fag må ha dannelsesperspektivet innbakt, og bør konkretiseres.

Dannelsen har mange perspektiver, og førsteamanuensis Per Bjørn Foros ved NTNU har foreslått temaer som kan nedfelles og konkretiseres i fagenes læreplaner: økologisk, økonomisk, teknologisk, politisk, kulturell og praktisk dannelse.2 Det kan både dreie seg om kunnskaps- og ferdighetsmål, handlingsog opplevelsesmål og synliggjøring av valg, konflikter og verdispørsmål som tas opp. Det vil kreve kompetente og bevisste faglærere å følge opp slike ambisjoner i praksis.

Rollemodellen Dannelse handler også om orden og adferd.

Som kontaktlærer har jeg brukt en del tid på å skape gode læringsmiljøer ved å være tydelig på at alle må vise respekt for medelevene og lærerne og oppmuntre til høflighet og innsatsvilje. Ros og blide kommentarer fungerer alltid best, og den kroniske forsentkommeren og rotekoppen bør helst få mest oppmerksomhet når han for en gangs skyld klarer å komme tidsnok og levere oppgaven innen fristen. Samtidig må uønsket adferd få konsekvenser. Min adferd og mine holdninger betyr mye, som rollemodell må jeg komme tidsnok, ha struktur på timene og være tydelig og rettferdig. Å stille krav og snakke om plikter er en del av det jeg mener er allmenndannelse. En elev som har mye fravær, må følges opp så raskt som mulig, for å finne ut hva som skal til for at hun skal klare å gjennomføre skolegangen på best mulig måte. Å ha klare regler er en forutsetning, og de nye fraværsreglene kan forhåpentligvis

føre til mer tilstedeværelse og bedre holdninger. I tillegg er det viktig å ha god dialog med foreldre, kollegaer, rådgiver, PPT og en felles forståelse av rammene for opplæringen.

Motsatt av Trump Dannelse dreier seg i tillegg om hvordan vi deltar i samfunnsdebatten og uttrykker holdningene våre. Tendensene til polarisering og ekstremisme kan møtes med både fornuft og følelser. En lettvint løsning er å ikke forholde seg til fakta og kompliserte sammenhenger. Donald Trump kommuniserer gjennom Twitter enkle, følelsesbaserte oss-mot-dem-holdninger, og velger oftest konfrontasjonen. Han gjør det motsatte av det som bør være idealet; evnen til å utvise dømmekraft og kunne nyansere. Fagene og undervisningen må gi elevene fakta og kunnskaper til å forstå samfunnet, ta del i debatten og stimulere dem til å være åpne og søke ny innsikt gjennom hele livet. Mangel på dannelse er det samme som åndsfattigdom.

Fagene og undervisningen må gi elevene fakta og kunnskaper til å forstå samfunnet, ta del i debatten og stimulere dem til å være åpne og søke ny innsikt gjennom hele livet.

Vi som får være med på barn og unges dannelsesreiser har fått en unik mulighet til å slå følge med dem på deler av veien.

Det er både et privilegium og en krevende og viktig oppgave. Vi drømmer vel alle om at vår innsats skal bety noe for hver og en av dem vi møter, slik at de kan utvikle seg og få gode liv i fellesskap med andre. Vi har ønske om at de skal føle at skolen og livet har mening, og at de som enkeltindivider har verdi. Så enkelt, så viktig og temmelig vanskelig.

2 http://nygenerelldel.regjeringen.no/2016/10/31/et-samfunnsetisk-perspektiv-pa-dannelse/

04/2017 5

Aktuelt

Lektorstatusen er stigande Statusen til lærarar og lektorar aukar. 45 prosent av befolkninga ser på lektor som eit høgstatusyrke, medan 22 prosent meiner det same om læraryrket.

Av Inger Johanne Rein

Respons Analyse AS gjorde i juni ei undersøking om korleis den norske befolkninga ser på statusen til ulike yrke. Av dei 18 yrka det vart spurt om, er det lærar og lektor som har størst positiv endring i oppfatta status frå 2015 til 2017 – begge med eit hopp på 5 prosent.

– Då Norsk Lektorlag vart stifta for 20 år sidan, var det eit resultat av at lektorane forsvann i alle organisasjonsfusjonane og fekk stadig mindre merksemd. Det er difor svært gledeleg at statusen har auka, og at stadig fleire unge søkjer seg til lektorprogramma, seier Rita Helgesen.

Opp sidan 2015 Lektorstatusen har gått opp sidan førre

Befolkninga har vurdert status for 18 yrke i 2015 og 2017.

Lærar og lektor har størst positiv endring i oppfatta status – begge med eit hopp på 5 prosent.

måling, i 2015. Den gongen svarte 40 prosent at yrket hadde høg status, medan 45 prosent svarte det same i år. Det er kvinnene som i størst grad meiner at lektoryrket har høg status, men mennene kjem etter. I 2015 svarte 33 prosent av mennene at lektor har høg status, i år 39 prosent. Kvinneandelen som meiner det same, har gått frå 47 til 50 prosent.

Ulike profesjonar Der finst berre målingar av status til lektor frå 2015 og 2017, fordi dei fleste undersøkingar som blir gjort av status og yrke, ikkje skil mellom lektor- og lærartittelen.

– Oftast, i slike undersøkingar, spør dei kun om lærar. Dette gir ikkje eit godt

nok bilete, sidan desse to titlane openbert vert oppfatta ulikt, seier Rita Helgesen.

Lektorlagsleiaren trur at dette kan ha med at lektor er ein tittel ein koplar til høg universitetsutdanning og fagleg fokus, seier ho.

– Heldigvis blei dei nye utdanningane heitande integrert lektorprogram, det har óg vore med på å vise at det er eit tydeleg skilje mellom å utdanne seg til grunnskolelærar og å spesialisere seg som lektor, seier ho.

Endeleg statushopp for lærarane Respons Analyse gjennomførte denne undersøkinga av status og yrke i 2009 og i 2015. I løpet av desse åra var det inga endring i statusen til læraryrket:

Aktuelt

Frå lektordåpen ved Universitetet i Oslo. I år var krava for å kome inn på lektorutdanningane høgare enn nokon gong før.

16 prosent meinte lærar hadde høg status både i 2009 og i 2015. No ser det endeleg betre ut: 22 prosent meiner no læraryrket har høg status. Talet på folk som meiner det gir låg status å undervise i skulen, er stabilt for begge profesjonsgruppene. 5 prosent meiner lektoryrket har låg status. 13 prosent meiner det same om læraryrket.

Meir positive ungdommar Det er blant dei unge tala er aller mest oppløftande om ein ser på lærarstatusen: 30 prosent av ungdommane mellom 16 og 24 år svarar i 2017 at lærar er eit høgstatusyrke. Dette er den aldersgruppa ein ønskjer å rekruttere frå til lektor- og lærarutdanningane, så dette er ei svært positiv endring frå 2015, då berre 11 prosent av ungdommane meinte læraryrket hadde høg status. Lektor skåra høgt i denne

målgruppa både i 2015 og i 2017, der høvesvis 56 og 49 prosent vurderte lektor som eit høgstatusyrke.

Kvifor stig statusen?

I åra frå 2009 til 2014 brukte Kunnskapsdepartementet 43 millionar kroner til den store Gnist-kampanjen for å få fleire til å søke på lærarutdanningane. I tillegg hadde kampanjen som mål å auke statusen til læraryrket. Tilsynelatande hadde dette ingen effekt.

– Det er vanskeleg å spekulere i kva som er årsaka til at såpass mange fleire oppfattar det slik at læraryrket har høg status samanlikna med tala frå 2009 og 2015. Antakeleg skuldast det ulike forhold som verkar saman.

Gnist-kampanjane har handla om å snakke yrkesgruppene i skolen opp. Kanskje har debatten om kompetansekrava og avskilting

gjort noko med korleis befolkninga oppfattar statusen? seier Helgesen. Ho trur også at omlegging av lærarutdanningane, og stadig høgare karakterkrav for å kome inn på attraktive lektorutdanningar, spelar inn.

Ein meir usikker arbeidsmarknad kan dessutan bidra til at profesjonane i skolen blir oppvurderte.

Undersøkinga vart gjennomført på Respons Analyse sitt web-panel i juni 2017 opp mot eit representativt utval på 1002, der 668 er yrkesaktive. Respondentane er blitt presenterte for eit sett av yrke, og blitt bedne om å seie om dei meiner dette yrket har høg status, verken høg eller låg, eller låg status.

04/2017 7

Aktuelt

Lærertittelen og skolens ansattsider Det skal utredes om lærertittelen bør beskyttes for at ikke hvem som helst kan kalle seg lærer.

- Vi kan starte med å oppdatere skolenes ansattsider og vise åpent hvilken utdanning og hvilke fag hver enkelt har, sier Rita Helgesen.

– Det er en uting at de fleste skoler på sine nettsider fører opp alle i undervisningspersonalet som lærer. Dette dekker over at noen ikke har godkjent kompetanse, og det underkommuniserer den faglige fordypningen til lektorene sier Rita Helgesen.

– Jeg vil oppfordre alle medlemmer om å be ledelsen synliggjøre utdanning og fag på hver enkelt ansatt. Da er det åpent for elever og foreldre å se hvilken kompetanse de som underviser har, sier hun.

Helgesen viser til at noen skoler har ansattsider der det står oppført om de ansatte er lærer, adjunkt eller lektor, blant annet Volda og Drammen videregående skole.

Alle skoler har ulik måte å presentere undervisningspersonalet sitt på. Her er et utvalg.

Beskytte tittelen Tidligere i sommer gikk et flertall i kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen(KUF) inn for at regjeringen skal utrede om det er behov for å beskytte lærertittelen. Venstre fikk dermed ikke gjennom sitt forslag om å beskytte lærertittelen ved å innføre en sertifiseringsordning for lærere.

– Det er svært positivt at et stort flertall på Stortinget vil utrede dette. Det å beskytte lærertittelen vil være med på å øke statusen på læreryrket, og vi er nå et skritt nærmere å gjøre akkurat dette, uttalte Trine Skei Grande til Dagbladet.

Hva med lektortittelen?

- Det er interessant å merke seg at de vil beskytte lærertittelen, når alle som studerer ved PPU og lektorprogrammene faktisk blir lektorer. De kommende grunnskolelærerne vil også med sine fem studieår komme i stillingskoden lektor, sier Rita Helgesen.

Venstre-leder Trine Skei Grande forsikrer at lektortittelen ikke er glemt.

– Når godkjenningsordningen en gang

8 04/2017

kommer på plass, så bør den ikke bidra til å utvanne lektortittelen. Venstres hensikt har vært å sikre at det er kvalifiserte lærere står for undervisningen, ikke å begrense godkjenningen til de som har gjennomført 5-årig lærerutdanning. Vi forutsetter at ordningen utformes i samarbeid med partene slik at ulike stillingstitler kan ivaretas, gjerne ved en samtidig beskyttelse av lektortittelen, sier hun i en kommentar til Lektorbladet.

Aktuelt

Høgare karakterkrav og fleire søkjarar Det vert stadig høgare karakterkrav for å bli lektor eller grunnskulelærar. Særleg har krava for å bli norsklektor auka.

I sommar presenterte Samordna opptak (SO) ei oversikt over poenggrensene for alle studium i Noreg. Talet på søkjarar og tilbodet om studieplassar held fram med veksten.

94 101 søkjarar fekk tilbod om studieplass i hovudopptaket 19. juli. Av desse fekk 1 530 søkjarar tilbod på eitt av dei 5-årige lektorprogramma – ein auke på 9,8 prosent samanlikna med i fjor. 3 930 søkjarar fekk tilbod om studieplass ved grunnskulelærarutdanninga 1-7 og 5-10 – ein auke på 10,5 prosent.

Høgare krav Det er lektorprogramma som har dei høgaste poengkrava av lærarutdanningane. I fjor haust var det ni av lektorprogramma som kravde meir enn 50 poeng, i år gjeld dette for 15 av dei. Og krava ser jamt over ut til å auke på dei fleste studia. Det er elles interessant å merke seg at lektorprogramma i norsk og nordisk har fått langt høgare inntakskrav i år enn i fjor.

Mange på venteliste På fleire av lektorprogramma stod mange på venteliste etter hovudopptaket i sommar.

Aller flest var det ved Universitetet i Oslo på lektorprogrammet for kultur og samfunnsfag.

Her stod 237 på venteliste i juli. I Bergen var det lektorprogrammet i historie som hadde flest på venteliste; 130. Ved NTNU var det mellom 100 og 200 på venteliste på lektorprogramma for historie, kroppsøving og idrettsfag.

På dei PPU-studia som er oppgitte i Samordna opptak, var det svært mange søkjarar på venteliste etter hovudopptaket.

I Bergen var det 1 152 kvalifiserte søkjarar til 40 planlagde studieplassar. I Oslo søkte 2 811 på 200 plassar. Også dei andre studiestadane hadde langt fleire søkjarar enn plassar: NTNU (1 738 søkjarar på 130 plassar), Høgskolen i Innlandet, Lillehammer (838 søkjarar på 100 plassar), Universitetet i Agder (739 søkjarar på 30 plassar) og Universitetet i Tromsø (432 søkjarar på 80 plassar).

Bra med sterke søkjarar – Det er veldig positivt at vi får stadig sterkare søkjarar på lektorprogramma, PPU og grunnskulelærarutdanningane, seier Rita Helgesen.

– Då er det eit godt fagleg fundament som utgangspunkt, og det har vist seg at dei som er godt studieførebudde, lykkast best med studia sine, seier ho.

Når lista for å bli lærar og lektor stadig vert lagd høgare, trur ho at statusen til heile profesjonsgruppa vil auke.

Poenggrenser ved hovudopptaket 20. juli i 2017.

Poenggrensa viser poenga til den siste søkjaren som fekk tilbod om plass i opptaket i juli. Desse poenggrensene kan gå litt ned i seinare opptak. På alle studia der det er ei poenggrense, var det søkjarar som vart sette på venteliste. På dei resterande studiestadane som har tilbod om lektorprogram, PPU eller grunnskulelærarutdanning, fekk alle søkjarane som var kvalifiserte, plass. Dette gjeld ikkje førstegongsvitnemål. Der er det andre poenggrenser. Sjå tal på Samordna opptak sine nettsider.

Lektorprogramma Studiestad

Fag

Poenggrense 2017 (2016)

NTNU

historie

54,3 (53,0)

NTNU

kroppsøving og idrettsfag

54,1 (54,2)

NTNU

samfunnsfag

53,8 (52,8)

Universitetet i Agder

historie*

53,7 (53,1)

Universitetet i Oslo

kultur og samfunnsfag

53,4 (51,3)

Universitetet i Agder

norsk*

53,3 (47,6)

NTNU

realfag

53,0 (51,2)

Universitetet i Bergen

historie

51,9

NTNU

geografi

51,1 (50,6)

Universitetet i Agder

religion*

50,9 (48,6)

Universitetet i Bergen

naturvitskap/matematikk

50,4 (49,5)

NMBU, Ås

realfag

50,4 (46.4)

Universitetet i Agder

samfunnskunnskap*

50,3 (50,4)

Universitetet i Agder

engelsk*

50,3 (49,4)

Universitetet i Bergen

engelsk

50,3 (46,5*)

NTNU

engelsk

49,2 (51,1)

Universitetet i Oslo

engelsk

49,1 (47,7)

NTNU

nordisk

48,1 (43,2)

Universitetet i Oslo

framandspråk

46,8 (48,7)

Universitetet i Oslo

nordisk

46,3 (40,0)

Universitetet i Bergen

nordisk

46,2 (alle)

Universitetet i Oslo

realfag

46,2 (44,0)

Universitetet i Stavanger

realfag

44,7 (47,9)

NTNU

tysk

44,1 (44,6)

Universitetet i Bergen

religion

43,2

Universitetet i Stavanger

humanistiske fag

42,8 (43,7)

Høgskulen i Sørøst-Noreg, Telemark

historie

41,2

*Universitetet i Agder gir årsstudium

04/2017 9

Aktuelt

Hvis lektorene fikk bestemme – i 2016 Hvert år på Nordiske mediedager blir det utarbeidet en opinionsundersøkelse av journalister og redaktører, og hvert år siden 2006 har nye yrkesgrupper blitt spurt om deres relasjon til media og journalister.

Alle yrkesgruppene blir spurt om partipolitisk tilhørighet, og professor Frank Aarebrot presenterer advokatenes, offiserenes eller sykepleiernes storting.

I 2016 var det Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet som var med i undersøkelsen.

Stortinget til lektorene utmerket seg med stor spredning i partipreferanser.

Nøytrale lektorer – Lektorene er den yrkesgruppen vi har undersøkt i forbindelse med Mediedagene som har hatt mest spredning i partipreferanser. Det er den første gruppen vi har hatt som er genuint nøytrale, sa han da han presenterte Lektorenes Storting.

Han påpekte at det nærmest ville være umulig å danne regjering dersom Lektorlagets medlemmer var de eneste velgerne.

– Alle partiene får en rimelig representasjon på lektorenes storting sa han.

Aarebrot fikk ikke presentert lærernes storting, siden Utdanningsforbundet ikke ville spørre sine medlemmer om partitilhørighet.

Spennende valg - Det er et spennende valg vi har framfor

10 04/2017

oss – særlig med tanke på hva som vil skje innenfor skolepolititikken alt etter hvilken regjeringskonstellasjon vi får. Alle partiene har forslag i sine partiprogrammer som vi kan støtte, og de har forslag som vi ikke er så positive til, sier Rita Helgesen.

Hun peker på at det er noen friske forslag som neppe er gjennomførbare. Hun tviler på at det vil bli politisk flertall for en nedleggelse av Utdanningsdirektoratet eller en tilbakeføring av forhandlingsansvaret for skoleverket til staten.

– Alle partiene er opptatt av å heve statusen til læreren, og at byråkratiet må reduseres, men det er ikke så mange konkrete forslag til akkurat hvordan dette skal gjøres, konstaterer Helgesen.

Fraværsgrensen i videregående skole FrP og Høyre vil beholde den slik den er i dag. Kristelig folkeparti, SV, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet vil vrake den. Venstre, som gikk inn for grensa med knappest mulig flertall under landsmøtet, sier ikke så mye ut over at fraværsgrensen skal evalueres, mens

Arbeiderpartiet vil myke den opp.

Kompetansekrav for å undervise SV, Senterpartiet, MdG og Kristelig folkeparti vil reversere vedtaket om at kompetansekrav for å undervise i de såkalte basisfagene også skal gjelde for lærere utdannet før 2014. H, FrP, V og Ap stemte for. Høyre vil ha fordypning i undervisningsfag. Arbeiderpartiet er ulne.

Høyre vil ha fordypning i alle fag man underviser i. Høyre, Venstre og Sp vil ha kompetansekrav i praktisk-estetiske fag.

Etter- og videreutdanning Fremskrittspartiet vil ha rett og plikt til etterog videreutdanning, og et undervisningsfritt, kompetansebyggingssemester hvert 7. år.

SV og Senterpartiet vil vil gi rett til etter- og videreutdanning. Ellers vil Høyre, Venstre, KrF og MdG "sikre tilbudet", "fortsette satsingen" og "gi flere tilbud". Arbeiderpartiet løfter spesielt fram de som underviser uten lærerutdanning.

2

Le

nes storting

re kto

nes storting

2

6 01

re kto

6 01

Le

Aktuelt

ARBEIDERPARTIET 26,8 prosent 50 mandater Arbeiderpartiet vil ha lærernorm fra 1. til 4. klasse, de vil avvikle lokalt læreplanarbeid og prøve ut alternative vurderings- og eksamensformer. De vil ha fraværsgrense i videregående skole, men ikke regjeringens fraværsgrense.

HØYRE 17,5 prosent 30 mandater Høyre vil beholde fraværsgrensen, nasjonale prøver og vil ha kompetansekrav for å undervise i alle fag. De vil avvikle eksamen og karakter i sidemål, men de vil ha skriftlige eksamener for alle i 10. klasse. Høyre vil også ha strengere opptakskrav til lærerstudiene.

Utdrag fra partiprogrammet: • Norm for lærertetthet minimum på kommunenivå. (fra 1. til 4. klasse).

• Flere forsøk med alternative vurderings- og eksamensformer.

• Erstatte fraværsgrensen; mindre byråkrati, mer rettferdighet for elevene og økt gjennomføring.

• Fortsette opptrappingen av etter- og videreutdanning for lærere og kompetanseløft for ukvalifiserte i pedagogiske stillinger.

• Styrke pedagogikken, praksisopplæringen og mer erfaring i praktisk lærerarbeid i de nye masterutdanningene.

• Forsøk med flere alternative opptaksordninger til lærerutdanningene.

• Alle nyutdannede og nytilsatte lærere omfattes av en veiledningsordning.

• Evaluere og forbedre praktisk-pedagogisk utdanning.

• Avvikle lokalt læreplanarbeid.

• Gjennomgå grunnskolens kvalitetsvurderingssystem, herunder bruken av tester og prøver.

• Etablere beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner.

• Jobbe mot økt privatisering.

• Nasjonal strategi for digitalisering i skolen.

• Nasjonal støtteordning for å stimulere utvikling av gode digitale læremidler.

• Intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring for elever med svake grunnleggende ferdigheter.

• Prøve ut flere alternative vurderings- og eksamensformer i videregående opplæring.

• Flere fremmedspråk i den videregående skolen.

• Rekruttere og videreutdanne flere yrkesfaglærere.

• Legge større vekt på praktiske ferdigheter og praksisnær opplæring på yrkesfag.

• Videreutvikle entreprenørskap i skolen.

• Bedre yrkesveiledningen i grunnskolen og gi alle elever kunnskap om ulike yrker.

• Arbeide for at alle kommuner årlig tilbyr minst to læreplasser per 1000 innbyggere.

Utdrag fra partiprogrammet: • Reformere spesialundervisningen, tidlig innsats.

• Analysere hvorfor mange gutter sliter i norsk skole.

• Elever som ikke har bestått ungdomsskolen, skal tilbys forberedende kurs eller få ta fag opp igjen før videregående skole.

• Legge bedre til rette for evnerike barn i skolen.

• Skriftlig eksamen i norsk, matematikk og engelsk for alle i 10. klasse.

• To karakterer i norskfaget.

• Krav om at lærere i praktisk-estetiske fag har fordypning i fagene.

• Tillate «toppidrettsgymnas» innenfor realfag, språk og økonomi.

• Legge til rette for konkurranse om utvikling av digitale læremidler i skolen.

• Flytte skriftlig eksamen for avgangskullet til før 17. mai.

• Beholde en nasjonal fraværsgrense i den videregående skolen.

• Avvikle ordningen med egen karakter og eksamen i sidemål.

• Forsøk hvor elever i vgs får mulighet til å velge færre fag og mer fordypning de siste to årene.

• Fortsette arbeidet med å fjerne unødvendig byråkrati for lærerne i skolen.

• Vurdere om lærerprofesjonen selv skal ha et større ansvar for deler av skoleutviklingsmidlene.

• Ha som mål at alle lærere skal ha fordypning i fagene de underviser i.

• Arbeide for strengere opptakskrav til lærerstudiene.

• Etablere nye karriereveier i skolen.

• Styrke satsingen på profesjonsfaglig digital kompetanse for lærere og lærerstudenter.

• Gi rektorer rett og plikt til etter- og videreutdanning.

• Kommuner og fylkeskommuner med svake skoleresultater skal bli pålagt bistand fra et nasjonalt veilederkorps.

• Skoleeiere skal kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå.

04/2017 11

2

Le

nes storting

re kto

nes storting

2

6 01

re kto

6 01

Le

Aktuelt

VENSTRE 11,8 prosent 19 mandater Venstre vil ha sertifisering av lærere, et digitalt løft i skolen og i lærerutdanningene. Flere studieplasser på PPU og høye krav til utdanning.

De mener lærere med sterk fagkompetanse er den enkeltfaktoren som betyr mest for en god skole.

Utdrag fra partiprogrammet: • Større vekt på praksisopplæring i lærer- og barnehage lærerutdanningen.

• Økt status for lærere gjennom høyere krav til utdanning og sertifisering.

• Etter- og videreutdanning må reflekteres i lærernes lønn.

• Øke satsingen på innovasjons- og entreprenørskapskompetanse i hele utdanningsløpet.

• Flere karriereveier i skolen.

• Modernisere stillingskategoriene for undervisningspersonell som reflekterer kompetansen bedre.

• Samarbeid med lærerne for å redusere skolebyråkratiet.

• Redusert studiegjeld eller stipendordning for masterutdannede lærere.

• Mentor til nyansatte lærere og redusert undervisningstid den første perioden.

• Flere studieplasser på PPU og heve kvaliteten på studiet.

• Sertifiseringsordning for lærere.

• Et obligatorisk fremmedspråk i tillegg til engelsk fra 5. trinn.

• Sidemålsopplæring på et tidligere tidspunkt enn i dag.

• Ha logoped og spesialpedagogisk og psykologisk kompetanse tilgjengelig for hver enkelt skole.

• Følge opp skoler som over tid har svake prestasjoner gjennom målrettet veiledning og nødvendige ressurser.

• Styrke lærerne og skoleledernes kompetanse i elevenes bruk av digitale medier.

• Opprette en offentlig nasjonal portal for digitale læremidler.

• En ekstra uketime i grunnskolen øremerket IT/IKT/ programmering.

• Tvangsmulkt til skoleeier hvis oppfølgingen av mobbesaker ikke er god nok.

• Mobbeombud i hver region.

• Forsøk med skolemåltid i grunnskolen.

• Mulighet for toårig påbyggingsår.

• Gi mulighet til å ta opp igjen fag fra ungdomsskolen.

• Mulighet til å ta opp enkeltfag på videregående i løpet av sommerferien hvor man mangler karakter.

• Evaluere fraværsgrensen.

12 04/2017

SV 11,1 prosent 18 mandater Nei til fraværsgrensen, ja til heldagsskole og lærernorm i grunnskole og videregående skole.

SV vil føre forhandlingsansvaret for skoleverket tilbake til staten.

Utdrag fra partiprogrammet: • Lærernorm, maks 15 elever per lærer på 1.-4.trinn og maks 20 elever per lærer i resten av grunnskolen. Maks 12 elever per lærer på yrkesfag, og maks 24 elever per lærer på studiespesialiserende.

• Fjerne fraværsgrense.

• PISA og andre tester ut av skolen.

• Lærerrollen må avbyråkratiseres.

• Flere timer i praktisk-estetiske fag, livsmestring på timeplanen.

• Kompetansekrav for undervisning i kunst- og håndverksfagene.

• Erstatte hjemmelekser med skolelekser.

• Minimum én time fysisk aktivitet per dag for alle.

• Lovfestet rett til leirskole.

• Gratis skolemat til alle.

• Hindre at eiere av private skoler kan ta ut profitt.

• Tilbakeføre forhandlingsansvaret for skoleverket til staten.

• Ha bedre elevmedvirkning og sikre elevene flere muligheter for medbestemmelse.

• Skolen skal være en attraktiv arbeidsplass. Gode lønns- og arbeidsvilkår er viktig for å rekruttere og beholde lærere og annen nødvendig kompetanse i skolen.

• Nasjonal veiledningsordning for nyutdannede lærere.

• RLE – ikke KRLE. • Bedre seksualundervisningen.

• Endre formålsparagrafen til skolen. Skolen skal i sitt verdigrunnlag være livssynsnøytralt og sekulært.

• Forsøk med alternative vurderings- og eksamensformer, til erstatning for dagens eksamen.

• Innføre lovfestet rett til læreplass til alle, og øke lærling tilskuddet til kommunene.

• Sikre to læreplasser per 1000 innbyggere per forvaltningsnivå i offentlige virksomheter.

• Åpne for forsøksordning med å starte skoledagen senere på videregående skoler der det er lokalt ønske om dette.

2

MILJØPARTIET DE GRØNNE 8,6 prosent 14 mandater

Le

nes storting

re kto

nes storting

2

6 01

re kto

6 01

Le

Aktuelt

SENTERPARTIET 6,8 prosent 11 mandater

Miljøpartiet De Grønne vil innføre praktiske ferdigheter som grunnleggende ferdighet.

Partiet vil ha større lærertetthet, mindre rapportering og testing. De ønsker økt medbestemmelse fra elevene og mer vekt på normkritikk, livsmestring og økologiske verdier.

Senterpartiet vil ut av PISA og åpner for egenmelding av fravær. De vil ha økt lærertetthet, skolemat og gratis leirskole. De er mot tilbakevirkende kraft på kompetansekrav, men vil innføre kompetansekrav i kunst- og håndverk, musikk, mat og helse og kroppsøving.

Utdrag fra partiprogrammet:

Utdrag fra partiprogrammet:

• Videreføre og styrke det økologiske og medmenneskelige verdisettet i læreplanen.

• Legge til en sjette grunnleggende ferdighet: praktiske ferdigheter.

• Nei til obligatorisk heldagsskole, for å sikre barns fritid.

• Øke elevmedbestemmelse i den pedagogiske planleggingen av skolehverdagen.

• Redusere krav til rapportering, dokumenta¬sjon og testing.

• Ha praktiske, estetiske og IKT-rettede valgfag med høy kvalitet fra 5. trinn.

• Likestille alle fag ved trekk til eksamen, og utrede alternativer til tradisjonell eksamen.

• Gi alle elever opplæring i programmering i løpet av grunnskolen.

• Styrke opplæringen om samisk kultur og historie for alle elever i grunnskolen.

• Sikre god tilgang på uteområder og alternative læringsarenaer.

• Øke antall helsesøstre og andre yrkesgrupper på skolen.

• Større lærertetthet: en nasjonal norm for antall elever per lærer i en kommune.

• Ha fullverdige utstyrsparker i praktiske, estetiske og IKTrettede fag.

• Støtte prøveprosjekter med skolestart senere på dagen.

• Styrke arbeidet med livsmestring i skolen for å bidra til selvtillit, helse og livskvalitet for den enkelte elev.

• Beholde adgangen til å etablere ikke-kommersielle private skoler med pedagogisk, faglig eller religiøs profil.

• Utvikle en policy for fritt lisensierte skolebøker for alle utdanningsnivåer, såkalte Open Educational Resources.

• Øke fokus på utvikling av lærernes relasjonskompetanse i lærerutdanningen.

• Normkritikk inn i lærerutdanningen, i læreplanene og i opplæringsloven.

• Styrke de praktisk-estetiske fagene i lærerutdanningen.

• Sikre at læremateriell i skolen er utarbeidet av uavhengige faglige aktører.

• Slutte med PISA-testene.

• Desentralisert skolestruktur.

• Ikke utvidelse av timetallet, men fokus på innhold og kvalitet i undervisningen.

• Vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter og sosial kompetanse.

• Beholde statsstøtte til noen privatskoler, men stramme inn for private profilskoler og yrkesfaglige utdanningsprogram.

• Obligatorisk opplæring i begge målformer med egen karakter og eksamen i både hoved- og sidemål. Yrkesfagene skal fortsatt unntas.

• Økt lærertetthet i småskolen (1. til 4. klasse).

• Krav til kompetanse for lærere som skal undervise i praktiskestetiske fag som kunst- og håndverk, musikk, mat og helse og kroppsøving.

• Alle GLU-lærerstudenter må ha ett praktisk-estetisk fag som en del av utdanningen.

• Etterutdanning bør gi uttelling i studiepoeng på samme måte som videreutdanning.

• Reversere kravet om 4 i matematikk ved opptak til lærerutdanningen.

• Begrense testregimet i skolen, og forenkle vurderingsforskriften.

• Styrke opplæringen i digitale ferdigheter og IKT i grunnskolen, inkludert koding.

• Gjeninnføre skolefruktordningen og et sunt skolemåltid for elever i grunnskolen.

• Én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag.

• God og alderstilpasset seksualundervisning, med vekt på respekt for andre og grensesetting.

• Rett til gratis leirskole.

• Mer fleksibel praktisering av fraværsreglementet i videregående skole, hvor det blir tatt hensyn til egenmelding/foreldremelding og rektors vurdering.

• Krav om minst tre lærlingplasser per 1000 innbyggere i kommunen, og minst tre per 5000 innbyggere i fylkes kommunen.

• Øke lærlingtilskuddet.

04/2017 13

2

Le

nes storting

re kto

nes storting

2

6 01

re kto

6 01

Le

Aktuelt

KRISTELIG FOLKEPARTI 6,0 prosent 10 mandater

FREMSKRITTSPARTIET 5,8 prosent 9 mandater

KrF vil reversere kompetansekrav for lærere utdannet før 2014, ha lærernorm i grunnskolen.

De vil innføre sosial, kulturell og etisk kompetanse som en grunnleggende ferdighet og innføre livsmestring som undervisningsopplegg.

FrP vil legge ned Utdanningsdirektoratet, og gi ansatte i skolen rett til et semester hvert 7. år til faglig påfyll. De vil ha forbud mot hijab i grunnskolen, avviser kjønnsdelt undervisning og er mot heldagsskolen. Sidemål bør være valgfritt.

Utdrag fra partiprogrammet:

Utdrag fra partiprogrammet:

• Nasjonal norm for lærertetthet med maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer i 5.-10. trinn.

• Nye krav til lærerutdanningen ikke skal ha tilbakevirkende kraft.

• Skolen skal drive aktiv verdiformidling i tråd med formålsparagrafen.

• Utvidet praksis og pedagogikk med vekt på relasjonskompetanse, vurderingskompetanse og klasseledelse heller enn større faglig fordypning i lærerutdanningene.

• Skolen skal bygge på grunnleggende verdier i vår kristne og humanistiske kulturarv.

• To likestilte målformer, tidligere introduksjon av sidemål.

• Krav om at rektorer skal ha både pedagogisk kompetanse og lederkompetanse.

• Norm for antall elever per helsesøster.

• Innføre et undervisningsopplegg kalt «Livsmestring» med temaer som personlig økonomi, samlivslære og kommunikasjon i nære relasjoner.

• Tilby kurs/sommerskole i overgangen mellom 10. klasse og videregående skole.

• Større mulighet til leirskole, turer og organisere aktiviteter utenfor skolen.

• Halvparten av KRLE-undervisningen skal være om kristendom.

• KRLE skal være obligatorisk i lærerutdanningen.

• Ha alternativt løp i videregående skole for elever med svakt faglig grunnlag fra ungdomsskolen.

• Vil ha fraværsgrense, men ikke som i dag.

• Mer praktisk orienterte fellesfagene på yrkesforberedende utdanningsprogrammer.

• Innsatsteam mot frafall på at alle videregående skoler.

• Fjerne aldersgrensen for rett til videregående og 5-årsgrensen for retten til å fullføre.

• Sikre retten til å starte og drive friskoler basert på alternativ pedagogikk eller livssyn.

14 04/2017

• Lærerprofesjonen, ledet av institusjonene med lærerutdanning, får hovedansvaret for utvikling av læreplanene.

• Legge til rette for at flere yrkesgrupper kan undervise i skolen.

• Intervju før opptak til lærerutdanningene.

• Beskytte yrkestittelen «lærer» for dem med godkjent faglig og pedagogisk utdanning.

• Rett til et «kompetansebyggingssemester» hvert sjuende år.

• Lønn til lærere skal fastsettes lokalt.

• Vil tillate nivåbasert opplæring.

• Mulighet til å innføre karakterer i matematikk, engelsk og norsk fra 5. klasse.

• Valgfri sidemålsundervisning og -eksamen i ungdomsskolen.

• Mulighet til å velge bort 2. fremmedspråk og språklig fordypning på ungdomsskolen.

• At mobberen kan måtte bytte skole.

• Enklere å skifte ut skoleledelse og lærere som over tid ikke håndterer mobbesaker.

• Øke investeringene i skolebygg.

• Styrke realfagene og sikre den kristne kulturarv i grunnopplæringen.

• Likebehandling av offentlige og private skoler.

• Nasjonale prøver og skolenes resultater skalvære offentlig tilgjengelig.

• Karakteren 2 eller bedre i fagene matematikk, engelsk og norsk hovedmål i grunnskolen, før man får starte med videregående opplæring.

• Spissing av VG1, yrkesretting av fellesfagene og innføring av mer og tidligere praksis.

• Basere opptak til videregående skole på karakterer i fag som er relevante for elevens utdanningsprogram.

• Sidemålsundervisning og eksamen i sidemål skal være valgfritt.

• Vurdere å øke dagens grense på 10 dager dokumentert fravær i den videregående skolen.

• Privatister skal ha muligheten til å ta eksamen gjennom et hurtigløp.

re kto

nes storting

2

6 01

Le

Aktuelt

RØDT 4,9 prosent 8 mandater Rødt er mot karakterer og all rangering av elever og skoler. De vil ha mappevurdering i stedet for eksamen. De vil ikke at kompetansekravene for å undervise skal ha tilbakevirkende kraft og vil oppheve fraværsgrensen. Rødt vil ha en arbeidstidsordning i skolen som tar hensyn til arbeidets egenart.

Utdrag fra partiprogrammet: • Religionsfri formålsparagraf.

• Et næringsrikt måltid per dag i alle skoler.

• Faget KRLE må gjøres om til et religionsnøytralt verdi- og filosofifag.

• Skolevesenet skal drives av det offentlige.

• Sidemålsundervisninga må styrkes og større fokus på sidemålspedagogikk i lærerutdanningen.

• Alle læremidler skal komme på bokmål og nynorsk til samme tid og pris.

• I grunnskolen skal det være maksimalt 20 elever i hver klasse.

På videregående skal det være maksimalt 20 elever på studieforberedende linjer og maksimalt 12 elever på yrkesfaglige linjer.

• Leksefri skole.

• Flere timer til valgfag.

• De estetiske fagene sin plass i opplæringa må styrkes.

• Slutt på å gjennomføre obligatoriske, standardiserte tester.

• Erstatte dagens karaktersystem med andre vurderingssystemer.

• Oppheve fraværsgrensa, og finne nye løsninger i samarbeid med elev- og lærerorganisasjonene.

• Ikke karakterbasert inntak til videregående skole. Kvalifiserte elever skal sikres plass på nærmeste skole som tilbyr ønsket studieretning.

• Obligatorisk slutteksamen på ungdomsskolen og videregående erstattes med en helhetlig mappevurdering.

• Lovfestet rett til lærlingeplass.

• Alle lærlinger og elever under videregående opplæring må få et gratis helsetilbud.

• Opprette mobbeombud.

• Psykisk helse må vies mer tid i grunnskolelærerutdanningen.

• Klassens time må gjeninnføres som en del av rammetimene.

• Arbeidstidsordningene i skolen må ta hensyn til arbeidets egenart, de ansattes arbeidsmiljø og elevenes behov.

• Endrede krav om lærernes kompetanse skal ikke ha tilbakevirkende kraft.

• Kravet om fire i matematikk og tre i engelsk og norsk for lærerstudenter må fjernes.

Advokatavtale for medlemmar Norsk Lektorlag har samarbeidsavtale med advokat Else McClimans i advokatfirmaet Økland & Co. Avtalen gir medlemmer rett til: • ein time med gratis rådgjeving i private saker • rabatt for eventuell vidare oppfølging (timeprisen for medlemmer er p.t. 1 500 kroner, eks. mva.).

Advokatfirmaet dekkjer dei fleste juridiske fagområde.

Advokat Else McClimans kan kontaktast på telefon 64 84 60 60.

NB! Om du treng juridisk bistand i saker knytt til arbeidsforholdet ditt, skal du framleis ta kontakt med sekretariatet i Norsk Lektorlag.

04/2017 15

Aktuelt

Undervisningspris i fysikk til Robert Pehrson Se for deg at du står foran 30 elever som har valgt fysikk på videregående skole. Du har 30 tenåringer som har et ønske om å lære fysikk. Og du vet at mange av dem kommer til å streve med både mekanikken, relativitetsteorien og elektromagnetismen. Hva gjør du?

Fra juryens begrunnelse

Årets vinner av Norsk Fysisk Selskaps undervisningspris i fysikk vet svært godt hva han gjør. Han er ikke bare faglig trygg, han har også en unik evne til å se og ta vare på hver enkelt elev.

Når man skal undervise fysikk, holder det ikke bare å skjønne faget selv, slik Robert Pehrson gjør til fulle. Han har også evnen til å sette seg inn i andres forståelse av faget – finne fram til ulike forklaringsmetoder og vinklinger. Han hjelper elevene der de er.

Han motiverer, engasjerer og får fram lærelysten hos dem. Alt dette krever dybdeforståelse av faget og samtidig stor menneskekunnskap.

Elevene til Robert sier: – Han er morsom, har stålkontroll og er flink til å forklare. Han tar seg god tid til hver og én, og han skjønner virkelig elevene. Han er opptatt av at vi forstår.

Det er både artig, trygt og lærerikt å være elev i Robert Pehrsons fysikktimer. Hans kreativitet krydrer timene. Han har for eksempel laget samarbeidsprosjekt om universet mellom fysikk og visuelle kunstfag. Og du skal ikke se bort fra at det dukker opp et fysikkeventyr med selvlagde tegninger på fysikkprøvene hans.

Robert Pehrson har vært lektor ved Valler videregående skole siden år 2000, med hovedfag i måleteknikk. Hovedoppgaven tok han eksternt ved Norsk Datas avdeling for hardware-utvikling. Han har med andre ord høy digital kompetanse. Før hovedfag i fysikk tok han mellomfag i statsvitenskap. Han har undervisningskompetanse i både historie og geografi, i tillegg til naturfag, matematikk og fysikk.

Han har jobbet med fremmedspråklige elever og voksenopplæring.

Hans allsidighet og tverrfaglighet kommer elevene til gode.

Han har stor respekt for fag, elever og annerledeshet. Han leder klassen med varme og humor, skaper gode arbeidsprosesser elevene imellom, og får alle til å føle seg viktige og unike. Hans empatiske væremåte gjør at elever som har det vanskelig, ikke nøler med å be Robert om faglig hjelp. Og Robert stiller alltid opp. Han er festlig å snakke med, lett å samarbeide med og får andre til å skinne.

Den verdige vinner av Norsk Fysisk Selskaps undervisningspris i fysikk 2017 er et forbilde for andre fysikklærere.

Gratulerer, Robert Pehrson!

16 04/2017

Norsk Fysisk Selskap Norsk Fysisk Selskap (NFS) ble offisielt grunnlagt i 1953, med det formål å fremme forskning, opplysning og samarbeid på fysikkens områder. Selskapet hadde sitt utspring i Fysikkforeningen ved Universitetet i Oslo, som ble opprettet allerede i 1939. I dag har NFS nesten 1200 medlemmer.

Selskapet har sju faggrupper: Subatomær fysikk og astrofysikk, Kondenserte faser med atomfysikk, Biofysikk, Akustikk og optikk, Rom-, plasma- og klimafysikk, Industri- og energifysikk og Undervisning og formidling (Norsk Fysikklærerforening). Siktemålet med gruppene er å styrke kontakten mellom medlemmer med samme interessefelt. I tillegg til de sju faggruppene har NFS opprettet en egen avdeling, "Nettverk for kvinner i fysikk".

Denne gruppen søker å støtte, informere og øke kontakten mellom kvinner med høyere fysikkutdanning, samt å bidra til økt kvinnerekruttering innen fysikkutdanning og forskning.

(Informasjonen er hentet fra www.norskfysikk.no/nfs)

Trygghet over tid

Sparekonto:

1,50 % * fra første krone * pr. 20.8.2017

Som medlem i Norsk Lektorlag kan du være trygg på at betingelsene du har er blant markedets beste – både nå og i fremtiden. I tillegg til svært gode betingelser på lån og sparing får du blant annet gullkort, Concierge service og Norges råeste drivstoff rabatt – og de samme gode fordelene gjelder også for din samboer/ektefelle. Du når oss på eget VIP- telefonnummer; 409 05550.

danskebank.no/lektorlaget

04/2017 17

Studentverving

Rekordverving I løpet av en hektisk uke meldte nesten 300 lektorstudenter seg inn i Norsk Lektorlag.

Med god hjelp fra lokale lektorstudenter var det vervestand i Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand.

mmer studentmedle Oslo - 97 nye etet i Oslo rakk sit ter fra Univer en ud st or kt le Tre r på vei til å seg inn idet vi va de el m å t ra ku ak borg sørger for . Lektor Tonje Le en m m sa e kk pa t-skjorter. ettersending av

63 nye

student m

edlemm

er

NTNU, Dragvoll I Trondheim stod Norsk Lektorlag både på Dragv oll og Gløshaugen. Her er to nye lektorstudenter på Dragvoll med hvert sitt nye Lektorlagsnett.

NTNU Gløshaugen På Gløshaugen fikk vi god hjelp av Espen Nyberg Granaune.

18 04/2017

Studentverving

Dropstelling Styremedlem i Lekto rstudentene ved UiO , Adrian Skogvang, bid ro sterkt til rekordve rvi ngen i Oslo. Her spekulerer han på hvor mange lektorlagsdrops det er i krukken.

mer Bergen - 60 nye studentmedlem gsstanden at vi ikke orla Lekt på isk I Bergen var det så hekt en var det Lars Broby rakk å ta bilder. Ved Universitet i Berg orstudentene.

Foss som sto på som verver for Lekt

Universitetet i Agder - 37 nye stud entmedlemmer Leder Rita Helgesen stilte opp på Lekto rlagets stand og fikk besøk av fylkeslede r Glenn Lerand. I strålende sol fikk de verv et flere av lektorstudentene i Kristiansa nd inn i Norsk Lektorlag.

04/2017 19

Aktuelt

It is the classier thing to do På skoler som har klare forventninger til elevenes oppførsel, etikk og empati, vil mobbere ikke få anerkjennelse fra medelever når de bryter skolekulturens kodeks.

Av Dagne Nordli

I begynnelsen av mai var Norsk Lektorlag representert på World Anti Bullying Forum i Stockholm – en stor kongress åpnet med pomp og prakt av prins Carl Philip og prinsesse Sofia, og med forskere fra hele verden som delte sine funn omkring mobbing i skolen med et internasjonalt publikum.

Det var forelesninger, paneldebatter og work-shops i tre hele dager til ende. Norsk Lektorlag deltok som partner i det regjeringsoppnevnte Partnerskap mot mobbing, der både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden er representert sammen med regjeringen gjennom Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Hver partner forplikter seg gjennom en nylig vedtatt handlingsplan til å engasjere seg i anti mobbe-arbeid på ulike nivåer og arenaer.

På en slik kongress blir det mye tall og statistikker, og mye haltende muntlig engelsk kombinert med tunge fagbegreper. Ikke desto mindre var det et utrolig interessant forum som belyste mange fasetter av mobbing – ikke bare det tradisjonelle spørsmålet om hvem mobberen og mobbeofferet er, også når det handler om det relativt sett nye fenomenet nettmobbing.

Det man vet minst om med hensyn til mobbing i dag, er det som ligger i ytterkantene av nevnte hovedproblem – at en elev blir mobbet av én eller flere.

Det er forsket mye på kjerneproblemet, men mindre på konsekvensene for det enkelte mobbeoffer – særlig på lang sikt – og på hva som forebygger mobbing.

20 04/2017

Lektorbladet har tidligere skrevet om at et godt læringsmiljø forebygger mobbing. Av denne grunn ble forelesningen til Sameer Hinduja prioritert. Hinduja er en anerkjent professor i kriminologi og kriminalrett ved Florida Atlantic University, og også co-direktør ved The Cyber Bullying Research Center.

Hans perspektiv skulle vise seg å være overraskende optimistisk og inspirerende – til tross for det tunge emnet nettmobbing.

Dette henger sammen med arbeidstid i skolen: Når klarer man som lektor å løfte blikket i jaget fra klasserom til klasserom og spørre den enkelte elev som somler litt ved timens slutt, om hvordan det går, og vente på et ordentlig svar?

Det var ryddet plass for hundrevis av tilhørere – Hindaja var en av forumets hovedforelesere. Noen av tilhørerne ble kanskje litt provosert over at Hinduja tør der andre tier, og våger å problematisere mål som «nulltoleranse» for mobbing og heller be oss stikke fingeren i jorda og være realistiske. Et av hovedpoengene hans var nemlig at det er mulig å bygge opp en motstandskraft hos

den enkelte som kan hjelpe vedkommende hvis man blir utsatt for mobbing, slik at mobbing ikke får så store konsekvenser for det videre livet. Én ting er motstandskraften eleven får gjennom et godt hjemmemiljø og en oppdragelse som styrker den unges selvfølelse. Dette er – om ikke gitte størrelser, så i alle fall ikke noe skolen kan gjøre noe med. En annen ting er at skolen og den enkelte lærer kan hjelpe den enkelte elev til å erverve seg en sterkere selvfølelse.

Hinduja snakket engasjert om «school climate» og «personality of schools». Gjennom at den enkelte skole er opptatt av å bygge sin positive identitet når det gjelder hva man kan ha av forventninger til oppførsel, etikk og empati, vil dette kunne smitte over på elevene og skape en forventning hos den enkelte elev til hvordan medelever bør behandles og ikke bør behandles – fordi det hører til skolekulturen å være hyggelig med sine medmennesker, rett og slett – «it is the classier thing to do». Tilsvarende vil det ikke være anerkjennelse å få hos dem som bryter denne kodeksen. Hindujas forskning bekrefter at et fenomen som nettmobbing var signifikant lavere blant elever som gikk på skoler der skolen hadde et slikt «klima» enn hos elever som var på skoler med en mindre tydelig positiv identitet. Å skape stolthet og tilhørighet til et godt læringsmiljø er altså nøkkelen til å forebygge mobbing blant elever – både den «klassiske» mobbingen og nettmobbing.

Foto:iStock

Hinduja oppfordret den enkelte voksne i kontakt med ungdom til å være «the askable adult» - en det går an å spørre om hva som helst – en som er tilgjengelig. En tilhører som har vært lektor i mange år, tenker umiddelbart at dette henger sammen med arbeidstid i skolen. Når klarer man som lektor å løfte blikket i jaget fra klasserom til klasserom og spørre den enkelte elev som somler litt ved timens slutt, om hvordan det går - og vente på et ordentlig svar? Hindujas konklusjoner bekrefter dét alle som underviser, kjenner på kroppen – at det ikke er nok med formaliserte og elektronisk dokumenterte elevsamtaler en gang i halvåret, og underveisevaluering.

Vel så viktig er tiden til den uformelle samtalen – den som det ikke finnes – og ikke bør finnes – noe skjema til. Når man ikke har tid til denne, er det fare på ferde. Det er fint når forskere bekrefter at den uformelle

samtalen må ha sin plass i skolen – og at en effekt er at den bidrar til å styrke den enkelte elevs selvbilde. Inkluderer man i samtalen kommentarer omkring hvordan man selv løste et lignende problem en gang, er dette verdifull overføring til den unge, som vil kunne bli mer robust i møte med utfordringer, påpekte Hinduja.

Ikke rakettforskning, dette, akkurat, var det nok noen som tenkte om Hindujas foredrag.

Jeg hørte kommentarer som «veldig amerikansk» på vei ut av salen. Men er det amerikansk å være optimistisk på vegne av individet? I motsetning til flere av de andre forskerne på kongressen, som nok var mest opptatt av å kommunisere sine funn til hverandre, hadde Hinduja et problemløsende utgangspunkt. Hvordan kan man styrke elevers selvbilde – også hos mobberen?

Positiv forsterkning var svaret her – ikke noe

«public shaming», men vennlig irettesettelse i enerom. Hvordan kan man bygge skolemiljøer og læringsmiljøer som fremelsker en hyggelig og empatisk oppførsel blant elevene også utenom skoletid? Hvordan kan man samtale med unge mennesker på en måte som gir dem en styrket selvfølelse?

Hvilke bøker og filmer kan brukes for å fremelske empati hos elevene? Her var det mange konkrete eksempler – selvsagt mest amerikanske.

Sameer Hinduja klarte – også med sine personlige anekdoter om egne nederlag i skoletiden og livet ellers – å skape en atmosfære av humor og håp på en kongress med et tungt og vanskelig tema. Mobbing har ingen quick-fix, men enkelte ganger er det fint å få bekreftet at man faktisk likevel kan gjøre noe. Forelesningen ble streamet, og du finner den i sin helhet på YouTube.

04/2017 21

Aktuelt

Meir nærvær med fråværsgrensa Etter eitt år med fråværsgrense i vidaregåande skule har timefråværet gått ned med 33 prosent, og dagfråværet med 40 prosent. Motstandarane står på sitt, og håper på politisk fleirtal for å fjerne grensa etter valet.

Av Inger Johanne Rein

390 elevar Fråfallet i vidaregåande skule gjekk frå 2016 til 2017 ned frå 4,2 til 4 prosent.

Dette vert kalla ein liten nedgang, men bak desse tala er det mange elevar. Ein skilnad på 0,2 prosent tilsvarer 390 elevar. Det er for tidleg å slå fast kva som er effekten av fråværsgrensa på fråfallet, men påstanden om at fråværsgrensa er ei «fråfallsfelle» ser foreløpig ikkje ut til å halde stikk.

Lektorlaget er for Norsk Lektorlag har vore krystallklart i synet på at vidaregåande skule treng ei nasjonal fråværsgrense: – Vi er glade for at tala stadfester at fleire elevar møter til timane. Dette samsvarar med tilbakemeldingane vi har fått frå våre medlemmer i skulen. Aktiv deltaking er viktig for at skulen skal kunne oppfylle danningsoppdraget sitt og førebu elevane på det som vert forventa av dei i vaksenlivet generelt og

22 04/2017

i arbeidslivet spesielt, seier Rita Helgesen.

Reglane kom etter fleire år med eit aukande time- og dagsfråvær og elevar som kunne kome og gå som det passa dei. Læringsfellesskapet i klasserommet vart svekka fordi stadig fleire valde ferie, køyretimar og jobb framfor skule.

– Slik eg ser det, sviktar vi elevane dersom vi lærer dei opp til at det er helt greitt å bli heime dersom dei ikkje er motiverte, og at det ikkje betyr noko om dei er borte. Enkelte elevar kan klare å ta igjen tapt undervisning, men skulen må vere for alle. Vi viser mangel på omsorg dersom vi ikkje gjer alt som står i vår makt for å få dei elevane som slit, til å kome på skulen og få den oppfølginga dei treng der.

Praktisk utfordringar – Det er utfordringar knytt til dokumentasjonskrava, og det er utfordringar knytt til dei små faga. Dette må ein finne ei løysing på, men dei positive effektane

av fråværsgrensa veg opp for dette. Vi treng fråværsreglane, og dei må bestå. Det er alt for tidleg å evaluere effekten av dei etter berre eitt skoleår, seier ho.

Antibiotikaen Ut i august kom meldinga om at lækjarane fann ein auke på 26 prosent i bruken av antibiotika blant 16-18-åringane. Dette, konkluderer dei, er ei følgje av fråværsreglane. Bruken av sovemedisin auka med 29 prosent i same aldersgruppe og 73 prosent for hoste- og forkjølingsmedisinar.

– Dette er sjølvsagt noko vi bør følgje med på, men her er det viktig å hugse at desse tala baserer seg på det første haustsemesteret, då det var mykje støy og bekymring knytt til den nyinnførte fråværsgrensa. Det hadde vore interessant å sjå tilsvarande tal for våren 2017, og hausten vi går inn i no. Vi står fast på at fråværsgrensa må få meir enn eitt år på seg før vi kan konkludere med verknaden av ho, avsluttar ho.

Foto:iStock

I debatten om fråværsgrensa har enkelte vore bekymra for at dei nye reglane kan føre til at fleire ikkje får vurdering, og at ho vil føre til at fleire fell ut av skulen. Dei foreløpige nasjonale tala viser at det var litt færre elevar som ikkje fekk karakter i eitt av faga – frå 3,2 til 3,1 prosent. Det også er litt færre elevar som sluttar i løpet av skoleåret, samanlikna med dei to føregåande skoleåra.

Aktuelt

Kartlegger kompetansen i videregående Ti år etter at det ble gjort sist, skal kompetansen til lærere og lektorer i videregående skole kartlegges. Statistisk sentralbyrå har allerede slått fast at gjennomsnittslektoren er kvinne, utdannet innen humaniora med PPU og er nesten 47 år.

Statistisk sentralbyrå publiserte nylig en forstudie til rapporten der de har sett på den formelle utdanningen til undervisningspersonalet i videregående skole. I høst følges denne opp av en større spørreundersøkelse blant lærere på videregående skoler, der man vil se på spesifikk fagkompetanse i undervisningsfagene.

2 000 har allmennlærerutdanning, 2 450 har fag- og yrkesfaglærerutdanning og 777 har integrert lektorutdanning. En av fem mangler godkjent pedagogisk utdannelse – 25 prosent av disse er i ferd med å få tatt denne utdannelsen. Det er færre som har pedagogisk utdannelse i private skoler enn i offentlige – 72 mot 82 prosent.

Pedagogikk

Fagfelt

Åtte av ti har pedagogisk utdannelse.

Undervisningspersonalet i norske videregående skoler utgjør 27 248 personer. Over 14 000 har PPU som pedagogisk utdannelse.

6 prosent av dem som underviser i videregående skole har ikke fullført en utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Over halvparten av de som arbeider som lærer og

har høyere utdanning, har lærerutdanning som høyeste fullførte utdanning. De resterende lærerne og lektorene har primært humanistiske fag som høyest fullførte utdanning fulgt av naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.

Alder Fire av ti som underviser i videregående skole, er over 50 år, og gjennomsnittsalderen er nær 47 år. Oslo har de yngste lærerne i landet med en gjennomsnittsalder på 43,6 år.

Elevliste fra politiet

Første skole med adgangskontroll

Før årets skolestart har politiet i Oslo utarbeidet en liste med nærmere 40 navn på elever som knyttes til vold og narkotika.

Dette er gjengangere under 18 år som er registrert hos politiet med fire straffesaker eller mer. Det er Dagsavisen som skriver at det er etablert et felles nettverk for samarbeid og erfaringsdeling ved skoler som opplever en opphopning av svært krevende elever. Skolene som trekkes frem, er Stovner, Persbråten, Bjørnholt, Holtet, Hersleb, Ulsrud, Hellerud, Etterstad og Kuben.

Nytt i høst er det også at samtlige videregående skoler i Oslo nå har fått sin egen politikontakt. Det er første gang politiet har laget en slik oversikt.

– Hvis skole, foresatte, politi, barnevern og andre skal kunne følge opp på en god måte, må vi ha kunnskap om elevene.

For når unge mennesker kommer skeivt ut, har samfunnet et ansvar for å følge opp og få dem på rett spor. Samtidig må vi oppe i dette ikke glemme at vi skal ta vare på alle elevene, derfor må vi sikre trygge og gode skolemiljøer der elevene ikke utsettes for vold og kriminalitet på skolen, sier Rita Helgesen i en kommentar til saken.

Bjørnholt videregående skole innfører – som første skole i Norge – adgangskontroll for elever og ansatte. Rektor ved skolen, Else Birgitte Roscher-Nielsen, forteller til Aftenposten at dette kommer som en følge av flere uheldige episoder og trusler om vold. Dette skal ha kommet både fra elever ved andre skoler, og personer og gjenger som bare er ute etter å lage bråk.

Innenfor hovedinngangen ved skolen vil det stå et portsystem der elever og ansatte må vise adgangskort for å komme inn.

Eksterne må melde seg i resepsjonen for registrering. Bjørnholt videregående skole ligger i Søndre Nordstrand bydel, helt sør i Oslo.

Aftenposten skriver at dette skal være et toårig prøveprosjekt som er klarert med både Utdanningsetaten, rådhuset og politiet, samt skolens formelle organer.

04/2017 23

Spørsmål & Svar Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen mlp@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg tl@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli dsn@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg.

Planleggingsdager og sykmelding Jeg er 50 prosent sykmeldt dette skoleåret på grunn av en kronisk sykdom, men min leder sier at jeg må delta på alle planleggingsdagene fordi det er så viktig før skolen begynner. Stemmer det?

Svar: Når du har deltidsstilling eller er delvis sykmeldt, skal alt arbeidet ditt være redusert tilsvarende den deltidsstillingen du har.

Det betyr at du bare skal delta på det antall planleggingsdager som tilsvarer din stillingsprosent. Du som jobber 50 prosent skal altså bare delta på halvparten av planleggingsdagene. Det er imidlertid rektor som bestemmer hvilke planleggingsdager du skal delta på.

Tonje

Ansiennitet fra det offentlige Jeg har hørt at all offentlig tjeneste regnes som ansiennitet, men min arbeidsgiver vil ikke gi meg ansiennitet for de to årene jeg gikk med posten mens jeg studerte.

Lure

r du

p

å no inn d e? itt sp ørsm til en ål av o ss!

Send

Svar: Det stemmer at KS beregner all offentlig tjeneste som ansiennitet, både heltid og deltid. Dessverre er det slik at både NSB og Posten er statlig eide selskaper, og man er ikke definert som statlig ansatt dersom man har arbeidet i disse selskapene etter 2002. Du kan derfor ikke få disse arbeidsperiodene med i ansiennitetsberegningen.

Tonje

Halv barnehageplass Jeg har fått barnehageplass for 1-åringen, men dessverre bare 50 prosent. Har jeg rett på redusert arbeidstid?

Svar: Arbeidstakere har rett til redusert arbeidstid dersom reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten (Aml § 10-2). Dette gjelder i utgangspunktet for småbarnsforeldre, arbeidstakere med omsorgsforpliktelser, syke arbeidstakere og arbeidstakere som har fylt 62 år. Blant annet er bestemmelsen utarbeidet med tanke på å imøtekomme foreldres ønske om mer tid sammen med små barn, eller avhjelpe problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. I utgangspunktet må arbeidstaker dokumentere at det foreligger sosiale grunner eller vektige velferdsgrunner for sin søknad om redusert arbeidstid. Arbeidstilsynet har i sin praksis lagt til grunn at foreldre med barn under 10 år, eller aleneforeldre, uten videre anses å ha behov for å få redusert sin arbeidstid dersom de ber om det. Denne gruppen trenger med andre ord ikke å begrunne behovet nærmere.

Arbeidstiden kan reduseres for eksempel ved kortere eller færre dager. Det er arbeidstakerens behov som er styrende for hvordan reduksjonen skal tas ut. Arbeidsgiver må strekke seg langt for å finne løsninger,

24 04/2017

men søknaden kan avslås dersom det er store vansker med å skaffe kvalifisert vikar, stillingen er vanskelig å dele eller det medfører vesentlige ulemper for kollegaer.

Dersom rektor argumenterer med at det er vanskelig eller dyrt å administrere flere deltidsstillinger, er ikke dette en vesentlig ulempe så lenge det er kvalifisert arbeidskraft tilgjengelig. Jeg vil råde deg til å sende rektor en søknad snarest mulig med en kort begrunnelse. Du vil ha rett til å gå tilbake til din opprinnelige stillingsstørrelse etter den innvilgede perioden. Hvis du ønsker å gå tilbake til den opprinnelige stillingsstørrelsen din før den avtalte perioden er over, vil du kunne gjøre det først når det blir ledig behov i virksomheten.

Marianne

Hvordan bli lektor med opprykk?

Jeg er lektorstudent og lurer på hva man trenger for å bli lektor med opprykk. Kan det sjette året bestå av hvilket som helst fag eller fagkombinasjon som til sammen gir 60 studiepoeng, eller må de 60 studiepoengene være i ett enkelt fag, slik at man kan undervise i tre fag når man er ferdig utdannet?

Svar: De studiepoengene du har på toppen av 5-årig lektorutdanning, kan være hva som helst av fag, bare de er godkjente studiepoeng i Norge. Det må ikke være en årsenhet i et tredje fag, selv om det selvsagt kan være fint med tanke på allsidigheten når man søker jobb. Du skal med avlagt 5-årig lektorutdanning og 60 ekstra studiepoeng like fullt ha lønn som lektor med tilleggsutdanning (KS-området) og lektor med opprykk (Oslo kommune).

Dagne

Cand.smile.

Det går alltid Et tog. Kjære seere. Velkommen tilbake til denne sendingen der vi følger skoleåret minutt for minutt. Som dere kanskje la merke til, forlot vi for litt siden sommeren og den svært populære stasjonen Sommerferie. Også i år brukte vi litt ekstra tid på å komme oss gjennom området med planleggingsdager, et område som fortsatt kunne trenge litt utbedringer. Men nå er vi tilbake på sporet, og denne reisen skal ta oss helt til neste sommer.

Vi vet som vanlig ikke helt hva som venter oss på denne turen. Men ut fra det vi vet fra de siste årene, kommer vi nok til å være innom stasjonene Tentamen og Julelunsj, Læringsmål og Mestring, blant mange mange flere. Det eneste vi vet helt sikkert, er at turen også i år blir begivenhetsrik for elevene.

Kanskje mer enn de innser.

Strekningen har vært elektrifisert lenge. De senere årene har den i stadig større grad blitt datastyrt, ikke minst etter inntoget av mobiltelefoner. Og ja da. Som dere ser, så ønsker elevene allerede nå å legge inn stopp både på Instagram og Snapchat. Hver dag og hele tiden. Selv om det sjelden er særlig nyttig.

Dersom dette hadde vært Bergensbanen, kunne en ha sagt det slik: Om du hele tiden skal stoppe for å henge på Hønefoss, så får du ikke med deg særlig mye av hvor fint det er på fjellet.

Også på denne turen kommer vi til å se ett og annet flagg underveis. Det gjelder nok særlig stasjonen som vi kaller 17. mai, der vi møtes på perrongen av både bunader og korps som prøver å marsjere til ”Mellom bakkar og berg”. På denne stasjonen vil vi også i år møte gjengen med elever som kalles Russ.

De feirer at de er fremme ved endestasjonen, selv om vi på det tidspunktet har den mest krevende delen av strekningen igjen. Den med mange motbakker og utfordringer som kalles Eksamen. Her er det krefter som i mange år har foreslått å legge om linja, slik at eksamen kommer først, og så rett videre i

tunnel til feiringen. Dette vil vi få høre mer om på Dagsnytt Atten også neste gang vi kommer dit.

går toget så det suser, og vi dundrer lykkelige inn i sommerferien. Så, neste høst, står det et nytt tog stille på stasjonen.

For meg har det å undervise alltid vært som å kjøre tog. Om høsten møter jeg elever som enda ikke har lært det de skal dette året, og sammen begynner vi reisen. Joda, dette går bra. Sånn gjør du, ja. Flott! Sakte men sikkert løsner det. Elevene begynner å skjønne det, og toget ruller i gang. De skjønner mer, toget går fortere. Utover våren

Klar til avgang.

Knut mot havet

04/2017 25

Leserinnlegg

Gjer nynorsk lett på nettbrett Elise Tørring nestleiar i Norsk Målungdom og lærarstudent

Fleire og fleire skular har byrja å nytte nettbrett i undervisninga. Dette fører til ei meir praktisk og variert undervisning. Men det er òg problematiske sider ved bruken av iPad som undervisningsverktøy.

Fleire av appane som blir nytta i klasserommet no, som ExplainEverything, iThoughts og BookCreator, er ikkje tilgjengelege på nynorsk, og er såleis ikkje lovlege hjelpemiddel i norsk skule. Rettskrivingsprogramma i vanlege skriveprogram, til dømes Word, er av lågare kvalitet på nynorsk enn på bokmål. Det kan ha negative konsekvensar både for elevar som har nynorsk som hovudmål og elevar som har nynorsk som sidemål.

Ved å gjera nynorsk tilgjengeleg på alle plattformar i skulen styrker det kvaliteten på undervisninga, og kan vera med på å byggja under positive haldningar til nynorsk. I tillegg har

det positiv effekt for elevar med nynorsk som sidemål, då det vert meir tilgjengeleg og er del av kvardagen deira.

Ifølgje opplæringslova skal alle læremiddel som blir nytta på jamnleg basis vera tilgjengelege på nynorsk og bokmål. Å nytta nettbrett utan fullgod nynorsk er altså ikkje i tråd med lova.

Lovverket slår fast at læremiddel skal koma på både nynorsk og bokmål. Det må òg gjelda digitale læremiddel. Difor krev landsmøtet i Norsk Målungdom at kunnskapsministeren syter for at læremiddelappar kjem på både nynorsk og bokmål.

Justering av lektorutdanningene Lektorstudentene har sendt forslag om hva som bør endres i lektorutdanningene. De har blant annet kommet med verdifulle innspill om hvordan praksisperiodene kan bli bedre.

Nasjonalt råd for lærerutdanningen (NRLU) har sendt ut et forslag til nye nasjonale retningslinjer for lektorutdanning 8-13. Dette kommer som følge av den nye nasjonale strategien «Lærerutdanning 2025», hvor en ønsker å styrke kvalitet, helhet og sammenheng i lærerutdanningene. Frist for å svare på høringen er 15. september.

– Denne saken skal tas opp i sentralstyret i september, og da er det svært positivt at vi har fått innspill fra lektorstudentene våre i Bergen, Oslo og Trondheim, sier Rita Helgesen.

– Dette er svært verdifullt for oss, siden det er studentene som best vet hva som fungerer godt og hva som kan bli bedre på lektorprogrammene, sier hun.

26 04/2017

Fordypningsoppgaven og praksis Lektorstudentene ved UiB, UiO og NTNU har alle sendt innspill til høringsarbeidet sentralt.

Studentene ønsker blant annet tydeligere føringer for den obligatoriske fordypningsoppgaven, og at omfanget angis i retningslinjene, slik at det ikke blir for store forskjeller mellom lektorutdanninger ved ulike utdanningsinstitusjoner.

Lektorstudentene har også gitt verdifulle innspill om praksis, eksempelvis at det bør stilles krav om et obligatorisk formøte hvor praksislærerne og universitetslærerne etablerer en felles forståelse av hvordan veiledningen skal foregå.

Aktuelt

Kortare eksamensperiode - nærare sommaren Eit utval foreslår å gi elevane ei veke meir med undervisning før dei tek eksamen. Dette skal la seg gjennomføre ved at ein kortar ned eksamensperioden til fem dagar.

Av Inger Johanne Rein

Målsetjinga med ei omlegging av skuleåret er å unngå at mange av dei lovpålagte undervisningstimane til elevane fell bort.

Frå skuleåret 2018-2019 kan det vere at eksamensperioden i vidaregåande skule ser annleis ut enn i dag.

Kritisk til timekutt Norsk Lektorlag har i fleire år vore kritisk til at elevar ikkje får det fastsette minstetimetalet til opplæring i faga. Det vart slått fast i rapporten Får elevene den opplæringen de har krav på? Kartlegging av undervisningstimer med kvalifiserte lærere i videregående opplæring frå 2016. Eksamensperioden er den viktigaste enkeltforklaringa til at planlagde undervisningstimar fell bort, fordi elevane skal ha ordinær opplæring samtidig som dei skal opp til eksamen. Når eksamensavviklinga strekkjer seg over fleire veker, er det vanskeleg å planlegge rett timetal i dei ulike faga fordi eksamenstrekket er hemmeleg fram til like før eksamen.

Ikkje før 17. mai Arbeidsgruppa har vurdert om eksamen bør flyttast til før 17. mai, men meiner dette ikkje vil vere ei god løysing. Ei samla arbeidsgruppe meiner det er feil å ta omsyn til russefeiringa når skoleåret og eksamensperioden skal planleggast, og viser mellom anna til at ein tidlegare eksamensperiode vil gi kortare opplæringstid og gjere det vanskeleg å utnytte heile skoleåret.

Tre alternative modellar Før sommaren fekk kunnskapsministeren ein rapport frå arbeidsgruppa som har vurdert mogelege organiseringar av skoleåret i vidaregåande opplæring. Arbeidsgruppa har mellom anna sett på undervisningstid, eksamen og eksamensførebuingar.

– Alle som deltok i arbeidsgruppa var samde om hovudgrepa, fortel Tonje Leborg, som sat i utvalet for Norsk Lektorlag. Arbeidsgruppa foreslår tre ulike modellar: 1) Omfanget og fordelinga av eksamenar mellom trinna som i dag: Tre skriftlege eksamenar og ein munnleg eksamen for Vg3, ein eksamen for Vg2 studieførebuande program og ein eksamen for 20 % av elevane på Vg1 studieførebuande. Eksamen i alle trekkfag for Vg3 blir gjennomført i løpet av to eksamensdagar, med to alternative oppgåvesett for alle dei sentrale programfaga.

2) Ei jamnare fordeling av eksamenar mellom trinna: Alle elevar på studie førebuande utdanningsprogram skal ha ein eksamen på Vg1. På Vg3 reduserer ein frå tre til to skriftlege eksamenar. Det samla omfanget av eksamen vil vere som i dag

for 80 % av elevane på studieførebuande program. Det blir ein auke i eksamenar for yrkesfag.

3) Seks eksamenar for elevane på studieførebuande program: Ein eksamen for alle elevar på Vg1, to eksamenar (norsk sidemål og eitt anna fag) på Vg2, og to skriftlege og ein munnleg eksamen på Vg3. Dette alternativet synleggjer sidemål på Vg2 og elevens programfag på Vg3. Forslaget er aktuelt dersom vurderingsordningane i norsk blir endra i samband med fornyinga av læreplanar.

Arbeidsgruppa meiner denne tredje modellen er mest interessant. Ei omlegging av skuleåret i vidaregåande skule vil tidlegast kunne skje 2018–19.

04/2017 27

juridisk talt

Marianne L. Pedersen Juridisk rådgiver mlp@norsklektorlag.no

Tilbake på jobb etter en foreldrepermisjon – hvilke rettigheter har du?

Likestillingsombudet mottar daglig henvendelser om at kvinner og menn er utsatt for forskjellsbehandling i forbindelse med foreldrepermisjon eller graviditet. Her er en oversikt over hvilke rettigheter du har når du er i permisjon.

Rett til å vende tilbake til samme stilling Du har som hovedregel rett til å komme tilbake til samme stilling etter foreldrepermisjon – å få tilbake de samme arbeidsoppgavene, samme stillingsbetegnelse, samme lønn, samme kontorplass som før permisjonen startet.

Det er likevel tillatt for arbeidsgiver å gjøre visse endringer på grunn av fraværet, men da skal arbeidstaker få en tilsvarende stilling.

Tilsvarende betyr at endringene i arbeidsvilkårene ikke skal stille arbeidstaker dårligere enn før permisjonen startet.

Arbeidsgiver kan bare gjøre endringer hvis det er saklig og nødvendig, og begrunnelsen for slike endringer kan for eksempel være hensyn til elevene og ønske om kontinuitet ut skoleåret. Jo større endringer som gjøres, jo mer tungtveiende grunner må arbeidsgiver vise til for at endringene skal være lovlige.

De endrede arbeidsoppgavene bør være likeverdige eller tilsvarende de oppgavene du hadde før permisjonen, både når det gjelder innhold og ansvar. Dette betyr samme lønn og stillingstittel, samme nivå i organisasjonen og samme type oppgaver.

Selv om det ikke er gitt at du vil få tilbake de samme klassene som du underviste før du gikk ut i permisjon, skal du ha tilsvarende oppgaver, som å undervise andre klasser. Hvis du hadde personal- og fagansvar som avdelingsleder før du gikk ut i foreldrepermisjon og mister

28 04/2017

dette ansvaret når du kommer tilbake, kan det derimot ikke sies å være en tilsvarende stilling.

Hvis du opplever å komme tilbake etter endt permisjon og får andre oppgaver som ikke er tilsvarende eller likeverdige, kan det være grunnlag for å si at det foreligger et brudd med Likestillingsloven.

I løpet av foreldrepermisjonen kan det skje endringer på skolen som følge av omorganiseringer. Arbeidsgiver har styringsrett med hensyn til omorganiseringer og omfordeling av arbeidsoppgaver. Vilkåret er at endringene må være begrunnet i forhold som er uavhengige av foreldrepermisjonen.

Hvis det er gjort endringer som får virkning for alle eller flere i virksomhetene, er det en klar indikasjon på at endringene ikke har sammenheng med permisjonen og ikke er å regne som diskriminering og brudd med Likestillingsloven. Hvis derimot vikaren din beholder stillingen og fortsetter å ha de samme oppgavene etter at du har kommet tilbake fra foreldrepermisjonen, er det et vesentlig moment som underbygger at det har skjedd en diskriminering, selv om det samtidig har skjedd en omorganisering i virksomheten.

Rett til å nyte godt av forbedringer av arbeidsvilkårene Denne retten innebærer at en arbeidstaker

som er ute i foreldrepermisjon, skal ha den samme retten til å nyte godt av eventuell lønnsvekst og andre nye fordeler som følger stillingene, og som han/hun ville fått dersom vedkommende ikke hadde vært i permisjon.

Eksempler er generelle lønnstillegg, eller at alle i en stillingskategori blir flyttet til en ny lønnskategori som gir et høyere lønnsnivå.

Bonus gitt til alle uavhengig av innsats og resultat er også et eksempel som vil falle inn under denne bestemmelsen.

Rett til å fremme lønnskrav Selv om du er ute i foreldrepermisjon, har du rett til å fremme lønnskrav. Arbeidsgiver kan ikke avvise et lønnskrav med den begrunnelse at arbeidstaker er ute i foreldrepermisjon. Arbeidsgiver har plikt til å informere om frister og fremgangsmåter for å levere lønnskrav mens arbeidstaker er i permisjon. Arbeidstaker har krav på en konkret vurdering av sitt lønnskrav og bli vurdert på samme måte som de andre ansatte i virksomheten. Arbeidsgiver kan i utgangspunktet ikke legge vekt på permisjonen i denne vurderingen, eller på andre måter la fraværet diskvalifisere arbeidstakeren.

Den enkeltes arbeidsinnsats er ofte et vurderingstema under de lokale lønnsforhandlingene. Arbeidsgiver har selvsagt lov til å legge vekt på innsats, samt erfaring og opparbeidet kompetanse. Det må imidlertid

Selv om du er ute i foreldrepermisjon, har du rett til å fremme lønnskrav. Arbeidsgiver kan ikke avvise dette med den begrunnelse at arbeidstaker er ute i foreldrepermisjon.

Foto:iStock

være saklig begrunnet.. Hvis arbeidsgiver kan vise til at det mangler vurderingsgrunnlag, noe som skyldes fravær på grunn av foreldrepermisjonen, kan det etter en konkret vurdering anses som et saklig grunnlag. Det fremgår av praksis fra Nemnda at det likevel skal svært mye til for at forskjellsbehandling på grunn av permisjon anses som rimelig. Hvis arbeidstakere har vært i arbeid i deler av den perioden som vurderes, har vedkommende krav på å bli vurdert ut fra den perioden de har vært i arbeid.

Kriterier under lønnsforhandlingene kan også være ansiennitet og kompetanse som ikke er betinget av arbeid utført i perioden som ligger til grunn for vurderingen. Arbeidsgiver kan ikke i en slik vurdering vektlegge permisjonsfravær.

Dersom det gis et generelt tillegg til alle uavhengig av innsats etc., skal arbeidstaker som er i foreldrepermisjon, eller som nettopp har vært i foreldrepermisjon behandles på samme måte som de andre. Det vil si at det generelle tillegget også skal gis til vedkommende.

Lovteksten Likestillingsloven § 20 regulerer hvilke rettigheter en arbeidstaker har mens han/hun er i foreldrepermisjon og etter endt permisjon. Bestemmelsen fastslår hvilke rettigheter en arbeidstaker har med hensyn til fastsettelse og endringer i lønns- og arbeidsvilkår som følge av foreldrepermisjonen. Ifølge bestemmelsen omfattes både biologiske foreldre og adoptivforeldre samt fosterforeldre jfr. Arbeidsmiljøloven § 12-5. Bestemmelsen gjelder også tilsvarende ved andre permisjoner knyttet til graviditet og fødsel jfr. Arbeidsmiljøloven §§ 12-2 til 12-8.

Rettighetene i § 20 utledes av forbudet mot kjønnsdiskriminering i Likestillingsloven § 5.

Denne bestemmelsen skal beskytte arbeidstakere mot usaklig forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon. Bestemmelsen i § 20 innebærer en presisering og tydeliggjøring av dette generelle forbudet. Formålet med bestemmelsen er å gjøre diskrimineringsvernet mer effektivt og slik sett forhindre at arbeidstakere får svekket posisjon, svakere lønnsutvikling eller endrede vilkår i arbeidsforholdet som følge av foreldrepermisjonen.

Likestillingsloven § 20 angir ikke uttømmende alle rettigheter en arbeidstaker som er i foreldrepermisjon har i et ansettelsesforhold. Andre former for forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon kan være i strid med Likestillingsloven, men vil da treffes av det generelle forbudet i lovens § 5. Eksempler som kan falle inn under lovens § 5 er fordeling av arbeidsoppgaver i forkant av en foreldrepermisjon eller forbigåelse ved forfremmelser.

04/2017 29

Organisasjonsnytt

Stadig flere på avtalegiro Over 80 prosent av våre yrkesaktive medlemmer har inngått avtalegiro for å betale medlemskontingenten. Dette er bortimot rekordtall, ifølge Danske Bank.

– Det er svært positivt at så mange har inngått avtalegiro, for det forenkler kontingentinnbetalingen veldig både for oss og medlemmene, sier Hanne Jørgensen i sekretariatet.

Frem til nyttår ble kontingenten trukket

direkte fra lønnen av arbeidsgiver, men i over et halvt år har Lektorlaget fakturert medlemmene direkte.

– Det er fortsatt noen vi ikke har fått respons fra etter at vi la om systemet ved nyttår. Det vil si at rundt 70 medlemmer ikke

Nye fjær Noen observante lesere har kanskje lagt merke til at Lektorlagsugla har fått nye fjær? I anledning 20-årsjubileet får Norsk Lektorlags logo en ny utforming.

Du kan lese mer om nyugla i neste utgave av Lektorbladet som blir et jubileumsnummer. Den gamle ugla slet med å tilpasse seg nye digitale flater, men nå skal den være skalerbar og mer tilpasset vår tid.

Landsmøte

30 04/2017

23.-24. novembe r Thon Hotel Op era, Oslo

2017

Forslag som ønskes behandlet på landsmøtet, må være sekretariatet i hende senest 14. september. Forslag bør før dette ha vært sendt til eget fylkeslag.

Saksliste sendes ut senest 26. oktober.

Husk å

t Har du skifte arbeidsgiver? t Har du flytte ? til ny adresse

har betalt kontingent verken via faktura eller avtalegiro siden desember 2016, sier hun.

Disse står fortsatt oppført som medlemmer, men på et tidspunkt vil disse bli tatt ut av medlemssystemet.

post@

gi besk

norskl

jed til

Har du blitt pensjonist?

ektorl

oss

ag.no

Verv.lektor.no Har du en kollega som burde bli med i Norsk Lektorlag?

Norsk Lektorlag fortsetter å vokse. Du kan bli med på å gjøre Lektorlaget til en større og tydeligere aktør på din arbeidsplass.

Verv én – få vårt termokrus og et solid bomullsnett.

Verv to – få Lektorsekken.

Verv tre – få både pose og sekk.

Innm verv elding p .lekt å Husk o å skr r . n o ive n av n på

verve

r!

Den du verver får også boknettet Kunnskapsbærer tilsendt i sin velkomstpakke.

Kampanjen går til 31. oktober 2017.

Premiene sendes ut etter kampanjeslutt og gjelder verving av yrkesaktive medlemmer.

04/2017 31

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

Intetsigende PSU-rapport

Svadafylt PSU-rapport skygger unna hovedproblemet I forrige nummer av Lektorbladet stilte jeg spørsmål ved om de store aktørene har lært noe av den forrige runden med arbeidstidsavtaleforhandlinger. Spørsmålet var foranlediget av våre erfaringer fra det partssammensatte utvalget som ble oppnevnt i etterkant av streiken i 2014. Det viktigste i mandatet for utvalgsarbeidet var å utrede alternative arbeidstidsordninger, der behovet til ulike skoleslag også ble vurdert. Norsk Lektorlag var den eneste parten i utvalget som hadde vært tydelig når det gjaldt å presentere en arbeidstidsmodell, og vi forventet at dette skulle fremgå av rapporten. Men da siste utkast til rapport forelå, viste det seg at de andre partene skygget unna hovedproblemet – arbeidstid – og heller ville nøye seg med intetsigende svada om samarbeid, ledelse og refleksjon. Når de vegrer seg mot å ta opp det mest brennbare fra 2014, er det mye som tyder på at de ikke har lært. At KS med sin virkelighetsforståelse av skolehverdagen er tilfreds med rapporten, er ikke uventet. Men det er vanskeligere å forstå at Utdanningsforbundet også er det.

Norsk Lektorlags standpunkt I forkant av det siste møtet i utvalget 15. juni gjorde vi et siste forsøk på å påvirke innholdet i rapporten slik at den kunne komme nærmere å innfri mandatet, men det lyktes ikke. Vi presentere følgende i møtet: Vi viser til epost 24. mai der vi gir uttrykk for at vi ikke kan stille oss bak utvalgets rapport slik den da forelå, først og fremst fordi utvalgets mandat ikke var innfridd.

32 04/2017

Vi kan med andre ord ikke underskrive på rapporten, men vi har ikke trukket oss fra utvalget og vil delta på møtet 15. juni. Vi står selvsagt inne for vår deltagelse på alle møtene og forventer at vår deltagelse synliggjøres i rapporten, slik at det fremgår at Gro Elisabeth Paulsen representerte Norsk Lektorlag frem til september 2016, og at Knut Hauge har representert oss fra september 2016. Vi krever også at det synliggjøres hvorfor vi ikke underskriver på rapporten, og i den begrunnelsen må det fremgå at vi mener mandatets hovedpunkt, nemlig utredning av alternative arbeidstidsordninger der det tas hensyn til forhold som kan variere for ulike skoleslag, ikke er innfridd. Rapporten er således ikke noe godt grunnlag for nye forhandlinger om SFS 2213, slik mandatet forutsetter.

Vi er imidlertid positivt innstilt til å bidra i et tilsvarende, eventuelt oppfølgende, utvalgsarbeid om undervisningspersonalets arbeidstid.

Nå foreligger rapporten. Den ble offentliggjort 19. juni, og har av den grunn kanskje ikke fanget så mange av medlemmenes oppmerksomhet. Som jeg signaliserte sist, og som det fremgår av ovenstående sitat: vi nektet å signere rapporten. Men vi har ikke trukket oss fra utvalget, og vi ser frem til nye møter utover høsten der arbeidstid faktisk bli tema.

Norsk Lektorlag ble nektet å skriftliggjøre sitt syn Det er verdt å merke seg at de andre partene i utvalget nektet oss å få inn en begrunnelse for hvorfor vi ikke ville signere. Det må fortone seg underlig for en nøytral leser å se at Norsk Lektorlag har vært med i utvalgsarbeidet, men ikke har signert. Vedkommende vil lete forgjeves etter en forklaring.

Hva venter i høstens forhandlingsrunde?

Sannsynligvis skyldes den harmonien som den intetsigende rapporten gir uttrykk for, at man ikke har tatt fatt i det vanskeligste – arbeidstid- men har utsatt det til selve forhandlingsrunden. Men harmonien kan også forklares med at de største aktørene ønsker ro i rekkene, slik at de får gjentatt den samrøren de bedrev i forkant av det turbulente 2014-oppgjøret. Det gjenstår å se.

Lokale forhandlinger I løpet av høsten skal det gjennomføres lokale lønnsforhandlinger for undervisningspersonalet. I hovedoppgjøret i 2016 ble det bestemt at man skulle avsette 0,9 % av lønnsmassen til slike forhandlinger i 2017, og i årets oppgjør ble virkningstidspunktet flyttet fra 01.09.17 til 01.08.17.

I årets oppgjør ble minstelønnssatsen hevet med 2,0 %. Det meste av lønnsmassen er m.a.o. fordelt sentralt, og det er relativt beskjedne midler det skal forhandles om lokalt. Vi er klar over at noen rynker på nesen når det gjelder denne typen lokale pottforhandlinger. Vi har fått henvendelser fra hovedtillitsvalgte som synes det er mye arbeid for lite penger. Det er uansett viktig for medlemmene å være klar over at den type lokale forhandlinger de kjenner i dagens kapittel 4, ikke er det samme som de kollektive lokale forhandlingene vi arbeider for å få gjennomført for lektorene.

Kollektive lokale forhandlinger - større råderett over egen lønnsmasse For lektorene har det slått spesielt uheldig ut at vi ikke i større grad har råderett over

Fra generalsekretæren

vår egen lønnsmasse. Vi vil at lektorene skal få større råderett over de lønnsmidlene som rettmessig tilkommer dem, og det mener vi best lar seg gjøre gjennom kollektive lokale forhandlinger i hovedtariffavtalens kapittel 5.

Det er etter bestemmelsene i dette kapitlet de andre medlemmene i Akademikerforeningene forhandler, og de har gjennomgående hatt en bedre lønnsutvikling etter at dette kapitlet kom på plass i 2002.

I dagens system med sentrale forhandlinger vil en ramme på f.eks. 3 % for et lønnsoppgjør kunne gi lektorene 2 % fordi andre grupper prioriteres av fordelingshensyn (lavtlønnsoppgjør, kronetillegg). I kollektive lokale forhandlinger vil rammen på 3 % i mye større grad forbli hos lektorgruppen. Figuren til høyre viser resultatet av denne negative utviklingen for lektorene.

”Liksomforhandlinger” Norsk Lektorlag og Akademikerne har siden undervisningspersonalet ble overført til det kommunale tariffområdet i 2004, i hvert hovedtariffoppgjør krevd å få forhandle i kapittel 5 (Akademiker-kapitlet), men så langt har vi dessverre ikke lykkes.

Vi ønsker all lønn fastsatt i kollektive lokale forhandlinger, ikke dagens ”liksomforhandlinger”. Disse forhandlingene foregår etter bestemmelsene i kapittel 4C, der det i de sentrale forhandlingene avsettes en beskjeden pott til lokal fordeling.

Det meste av lønnstillegget til de ansatte er allerede fordelt i det sentrale oppgjøret, og da blir det beskjedne midler å forhandle om lokalt. Arbeidsgiver blir i for liten grad ansvarliggjort, og engasjementet i forhandlingene blir deretter. For mange av våre forhandlere oppleves de som lite reelle og unødig arbeidskrevende.

Reelle kollektive lokale forhandlinger Vi ønsker reelle lokale forhandlinger der våre tillitsvalgte forhandler på vegne av medlemmene. Det vil altså være kollektive forhandlinger i regi av fagforeningen, det er ikke den enkelte ansatte som forhandler med arbeidsgiver. Når hele lønnsoppgjøret foregår lokalt på fylkeskommunalt eller kommunalt nivå, vil det medføre en ansvarliggjøring

Prosentvis lønnsvekst 2004-2016 Prosentvis lønnsvekst 2004-­‐2016

70,0

66,0

66,4

64,8 61,5

61,4

60,0 54,7 49,7

50,0

48,2 43,0

40,0

37,9

30,0

20,0

10,0

0,0

Alle

Kap. 3.4

Kap 4 B

Kap. 4C

Kap. 5

Lektor

Lektor med Adjunkt med tillegg tillegg

Adjunkt

Lærer

Det er her særlig interessant å merke seg forskjellen mellom kapittel5 og lektor med tillegg. Det er i denne siste nesten alle yrkesaktive medlemmer i Norsk Lektorlagbefinner seg. Inntill de nyeutdannede lektorene kommer ut iskolen er det ganske få i den kategorien. Kilde: Akademikerne

av arbeidsgiver på en helt annen måte enn i dagens lokale forhandlinger. Den lokale arbeidsgiver kan ikke lenger støtte seg på det faktum at alle ansatte allerede har fått det meste av lønnstillegget fastsatt sentralt, nå må han/hun selv sørge for en rimelig/ anstendig lønnsutvikling for sine ansatte.

I dag synes det å være allmenn enighet om at det er nødvendig å styrke kvaliteten på undervisningen i skolen, og da er det nødvendig heve kompetansen på undervisningspersonalet. Skal man lykkes med det, må lokale arbeidsgivere kunne bruke lønn for å rekruttere de beste fagpersonene og få rett person på rett plass. Når lønnen fordeles lokalt, er det også lettere å bruke den som et personalpolitisk virkemiddel. Det er også verdt å merke seg at tall fra Sverige viser at denne måten å fordele lønn på, fungerer godt med tanke på likelønn.

De av våre hovedtillitsvalgte som har forhandlet for medlemmer i kapittel 5, har gode erfaringer. De har blant annet vært nøye med å påse at alle medlemmer har fått et generelt tillegg før man har differensiert ut fra kriterier partene har blitt enige om.

Trekkspilleffekten Ved forhandlinger i kapittel 5 vil vi bestrebe oss på at alle våre medlemmer skal få reallønnsvekst. Dette kan skje i form av et generelt tillegg til alle. Ut over det kan det gis tillegg til en gruppe lektorer eller til enkeltpersoner, vel å merke etter kriterier man er enige om på forhånd, og som skal være kjente for dem de gjelder. Denne måten å fordele lønn på vil nok skape litt større forskjeller enn i dag, men samtidig viser erfaring at disse forskjellene skaper en trekkspilleffekt, slik at de som en periode ligger litt etter, løftes opp i senere oppgjør.

Lokale forhandlinger ikke et mål i seg selv Det må understrekes at lokale lønnsforhandlinger ikke er et mål i seg selv, men så langt har de vist seg å gi bedre lønnsutvikling for akademisk arbeidskraft, noe tall fra forhandlinger i kapittel 5 bekrefter. Vi har fått dokumentert at de sentrale oppgjørene ikke gagner lektorene, og da mener vi at vi må prøve en annen måte å fordele lønn på.

04/2017 33

Fylkesledere Akershus Lektorlag Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Oppland Lektorlag Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Troms Lektorlag Ivar Lohne Tlf.: 416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

Østfold Lektorlag Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Aust-Agder Lektorlag Mangler per d.d.

Tlf.: 24 15 50 00 post@norsklektorlag.no

Oslo Lektorlag Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Vestfold Lektorlag Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Kontaktpersoner Lektorstudentene

Buskerud Lektorlag Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Rogaland Lektorlag Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Vest-Agder Lektorlag Glenn Leraand Tlf.: 916 34 482 glle3@vaf.no

Finnmark Lektorlag Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Hedmark Lektorlag Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Sør-Trøndelag Lektorlag Katrine Alterhaug Tlf.: 482 17 522 katrinealterhaug@gmail.com

Hordaland Lektorlag Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kine.madtzog@lektor.no

Telemark Lektorlag Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live-landfald.nielsen@t-fk.no

Møre og Romsdal Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Nordland Lektorlag Åse Jektvik Tlf.: 977 12 803 aasejekt@online.no

Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roar.johnsen@ntfk.no

34 04/2017

Universitetet i Tromsø (UiT) Magnhild Haugen hildemagne@gmail.com tlf. 908 71 692

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) Magnus Howes Gunnerød Mgunne@hotmail.com tlf. 901 69 742 Universitetet i Bergen (UiB): Sigrun Eriksdotter Eggereide eggereidesigrun@gmail.com tlf. 452 10 381

Universitetet i Oslo (UiO): Hannah Arntzen Bondi hannah_ab93@hotmail.com tlf. 416 10 486

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU) Hanne Alsvik Øygarden hanneoyg@gmail.com tlf. 957 28 825 Universitetet i Stavanger (UiS): Stine Mærland stine.maerland@gmail.com tlf. 993 48 833

Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-2017 Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

1. Nestleder Knut Hauge Tlf.: 469 52 920 knut.hauge@hedmark.org

2. Nestleder Olav Myklebust Tlf.: 993 77 676 olavsmyk@gmail.com

Foran fra venstre: Tone Mauritzsen, Olav Myklebust, Rita Helgesen, Knut Hauge og Live Landfald Nielsen.

Bak fra venstre: Øystein Hageberg (vara), Knut Arild Knutsen (vara), Kristin Beate Auestad og Odd Løvseth.

(Vemund Venn var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Administrasjon Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Sekretær Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo • Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 • www.norsklektorlag.no • post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

04/2017 35

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo

#Lektoridentitet Hvor hadde norsk skole vĂŚrt uten lektoren?

Lektorkonferansen 2017 I Torsdag 23. november kl. 10-13 I Thon Hotel Opera i Oslo

Foto: TVNorge Foto: Flickr NTNU

Foto: NRK