Page 1

Returadresse: Avsender: RMR Utposten Norsk Lektorlag, MBE 326, Sjøbergveien 32 Postboks 1 Youngstorget, 2066 Jessheim 0028 Oslo

Meld deg inn i Norsk Lektorlag

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning  |  norsklektorlag.no  |  #1-2018, 17. årgang

Utdanningspolitisk fartsdump Kampen mot kravet på 30 og 60 studiepoeng for å undervise i grunnskolen fortsetter

Norsk Lektorlag er fagforeningen for lektorer og andre med mastergradskompetanse.

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis demonstrasjon av System X! tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Send LEKTOR <navn> og <e-post> til 1963 eller bruk bli.lektor.no

I Norsk Lektorlag får du

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X!

SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 • gode forsikrings- og bankavtalerwww.systemx.no

Journalsystemet

• en medlemsnær forening som setter lektorene først

• gratis e-post @lektor.no

for helsetjenesten i Norge

• gratis studentmedlemskap

• rabatt på digitale ordbøker – Ordnett

• Lektorbladet med relevant stoff fra skolen

• rabatt på fagtidsskrifter fra Universitetsforlaget

• juridisk hjelp ved ansettelser i skolen

      

optimal arbeidsflyt effektivt, stabilt og pålitelig system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig gode tilpasningsmuligheter Følger du oss? | fb.com/norsklektorlag relasjonsskapende og trygg leverandør Inntektsbringende

Lektorbladet 1801 omslag s 4_1.indd All Pages

Språkstopp

Lønnsom lokallønn

Både språk og innhold i forslaget til kjerne­ elementer må strammes opp. Departementet lyttet til kritikk fra lærere og lektorer.

18 000 akademikere i kommunene forhandler all lønn lokalt – og har høyest lønnsvekst.

31/01/2018 13:59


2

leder   lb # 1-18

Samskapt svada SETT PÅ BAKGRUNN av en kompetent verdiskapingsprosess

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

fremmes innsatsen innenfor et forhåndsdefinert læringsutbytte. Dette var det første setningen som kom opp da jeg gikk inn på Svadageneratoren til Språkrådet. Det er en nettside der du kan du velge svada fra øverste hylle: Plan- og byggesvada, Helseadministrativ svada, Bistandssvada for å nevne noen. Her er dessverre ikke noe Utdanningssvada, men Universitets- og høgskolesvadaen er nær nok. Det var her jeg fikk åpningssetningen. Den er helt tilfeldig satt sammen, men er likevel skremmende nær mye jeg har lest i rapporter og utredninger de siste årene. Mens man daglig eksponeres for tall, statistikker og forskningsfunn sniker den statlige byråkratprosaen seg inn i språket som virus. Det må være menneskespråk! Denne spontane kommentaren falt fra vår ferske statsråd i Kunnskapsdepartementet, Jan Tore Sanner, da Rita Helgesen traff han for første gang i et møte om fagfornyelsen. Lektorlagslederen benyttet anledningen til å advare mot et språk som er i ferd med å snike seg inn i dokumenter som skal danne grunnlaget for de nye læreplanene. I skissen til kjerneelementene er språket tidvis så ullent og utilgjengelig at det må stoppes før det er for sent. Når skissene sendes ut på høring i løpet av våren får vi se om det kommer ut i menneskespråk eller i et blomstrende og ullent, men for all del – velmenende – prosa. Elever som utforsker og tilnærmer og undrer seg høres nydelig ut, men er det ikke like greit å skive at de skal lære? Språkkunnskapene skal tas i bruk på en kreativ måte fra første stund. Jada, dette høres finere ut enn å forstå og bruke fremmedspråk skriftlig og muntlig. Og hvorfor uttrykket utøve musikkskap? Jeg antar det er mer høyverdig enn å

Romerriket og Kina – og lille oss

Hvordan slår man opp et ord i en kinesisk ordbok? Jeg vet ikke, det skal jeg villig innrømme. En nær venn av meg har bodd og arbeidet i Kina i åtte år og kan mye kinesisk, men heller ikke han vet svaret på spørsmålet (et par ulne forslag om å «starte med rottegnet» (?) og noe sånt). Bare vel 70 prosent (i underkant av milliarden, altså) av alle kinesere har mandarin som morsmål, det finnes

Lektorbladet 1801 omslag s 2_3.indd 2-3

åtte regionale kinesiske språk som er innbyrdes til dels uforståelige, så det hadde jo vært greit om de kunne slå opp i en ordbok. Skal vi derfor si oss tilfredse med at vi her hjemme har dette enkle (for den som kan det) og suverene systemet som baserer seg på det latinske (opprinnelig greske) alfabetet? Kanskje er det til og med verdt å tenke nøyere over at vi har fått denne gaven – eller strevd

Administrasjon

spille sammen. Kanskje er det musikksamskaping de egentlig vil ha inn som kjerneelement, for dette er uten tvil det nye favorittordet til skoleeier KS. I januar arrangerte de en todagers konferanse til ære for Samskapingen. Det var nesten en fornøyelse å se foredragsholder etter foredragsholder streve med å få ordet samskaping til å skli naturlig inn i temaene de snakket om. Det er ellers symptomatisk at når du googler samskaping er det nesten bare KS og kommuner man får treff på. Selv når jeg legger godviljen til klarer jeg ikke helt å skjønne den kvalitativt store forskjellen mellom samskaping og åpenbart kjedelige ord som samarbeid eller jobbe sammen. Mulig jeg er surmaget, men det må til for å holde liv i sin egen indre svada­ generator. 

Generalsekretær

Spesialrådgiver

Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) ok@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor

Redaktør Lektorbladet

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) ns@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent

Kommunikasjonssjef

Sekretær

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00  ta@norsklektorlag.no

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidebilde: iStock Materiellfrist for Lektorbladet 2-2018 er 28.03.18 Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 29.01.18.

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tl@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

oss til å beherske den – her i landet ikke minst med norsklærerne (på alle trinn, fra barnehagen og oppover) som mellomledd. Og der er jeg ved mitt egentlige, stolte poeng: Hurra for norsklærerne! De er samfunnets viktigste yrkesgruppe! Uten dem stopper Norge!

Lektorbladet

Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

|  2017–2019

Nyvalgt sentralstyre på landsmøtet 2017. Framme fra venstre: Øystein Hageberg, Tone Mauritzsen, Anne Solbakken, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder), Rita Helgesen (leder) og Olav Myklebust (2. nestleder). Bak fra venstre: Anne Kristin Rogstad, Morten Kristensen (begge vara), Roar Johnsen og Odd Løvset.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no    norsklektorlag    @norsklektorlag

31/01/2018 14:00


# 1-18

Innhold

10

Inn i kjernen Hva er kjerneelementene i skolens fag? Dette skal på plass før arbeidet med 14 nye læreplaner skal i gang i løpet av høsten.

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Flere elever mobbes

7

Lokal lønn lønner seg

8

Fagfornyelsen og kjerneelementene

11 Blir det ny pensjonsordning? 12 Kjempet for latin og arabisk 14 Kamp mot kompetansekravene

14

33 000 – 30 000 – 27 000? Hvor mange lærere er det egentlig som rammes av at kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft?

16 Henning Wold: Navnesaken 20 Napp ut – plakat 23 Lektorstipendet 24 Veiledningsordning

for nyansatte

25 Tre studentkurs 26 Einar Steffenak: Pensjonsran 28 Stor interesse for fagutvalgene

20–21 Napp-ut!

På midtsiden er det en plakat du kan henge opp på skolen – om du vil.

29 Cand. smile 30 Juridisk talt – mobilnummer 31 Spørsmål og svar 32 Herrenes tale! 34 Fra generalsekretæren 36 Lektorquizen 37 Kurs 2018 38 Kontaktinformasjon

25

Lektorstudentene kurses Lektorstudentene arrangerer kurs på Ås, i Bergen og i Trondheim. Her er tre fornøyde lektorstudenter fra Ås.

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 3

31/01/2018 13:54


4

politisk leder   lb # 1-18

Forskningsbasert undervisning? Det norske skolesystemet legger ikke til rette for annet enn tilfeldig og overfladisk faglig og pedagogisk utvikling. I stedet for uendelige og unødvendige informasjonsmøter burde tiden brukes til faglig arbeid – individuelt og i samarbeid.

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 4

HVORDAN KAN VI som jobber i skolen arbeide mer forskningsbasert, få bedre tilgang til forskning og ta den i bruk i undervisningen? Min erfaring fra 30 år i videregående skole er at mye står og faller på hvor nye og oppdaterte lære­ midlene er. Sekundært handler det om meg selv, mine interesser og hvor mye tid og overskudd jeg har hatt. Skolen som organisasjon har i liten grad lagt til rette for at mine kollegaer og jeg skal få tilstrekkelig og systematisk tilgang til nyere forskning innen fag, didaktikk og pedagogikk. Hvor mye etter- og videreutdanning jeg har fått, og hvor mye nytt stoff jeg har fått tilgang til, har i stor grad vært opp til meg selv – og jeg tror jeg er gan­ ske representativ. Jeg har for eksempel selv betalt medlemskapet i Landslaget for norskundervisning (LNU), og lest artikler i medlemsbladet og kjøpt en del av bøkene i LNUs skriftserie. Jeg har selv betalt reise og opphold på landskonferanser i LNU, der forskere og norsklærere formidler faglig stoff og utveksler erfaringer. Skolen min abon­ nerer på en del tidsskrifter, og jeg har forsøkt å følge med og bruke stoff fra for eksempel Historie og Samfunnsspeilet i historie- og samfunnsfagun­ dervisningen. Tid til å lese og finne relevant fagstoff var det aldri nok av, og oftest ble det til at tidsskriftene måtte leses på kveldstid og i helgene. I forbindelse med ulike reformer har det også vanket en kursdag i ny og ne, når nye temaer kom inn i læreplanene.

Universitetets åpne dag og fylkets tilbud om forelesninger i fag har også vært kilder til faglig utvikling og oppdatering. Men oftest må jeg medgi at det har blitt ganske overfladisk, en dag her og et par timer der med lite tid til fordypning og påfølgende lesing av fagartikler eller -bøker og diskusjoner med kollegaene. Jeg har alltid hatt litt dårlig samvittighet for at jeg har foretrukket å lese romaner og biografier fremfor tunge fagbøker, men samtidig har det alltid vært nyttig når elevene har arbeidet med selvvalgt fordypning i norsk. Egent­ lig burde ikke jeg ha dårlig samvittighet, det ser jeg nå; det er det norske skolesystemet som ikke legger til rette for annet enn tilfeldig og overfladisk faglig og pedagogisk utvikling. Idealet for mange er at undervisningen skal være forsk­ ningsbasert, og lektorens utdanning har vitenskap som basis. Disiplinfagene forskes det mye i, mens det ikke akkurat flom­ mer over av forskning på didaktikk og praksis. Forskerne i pedagogikk har gjerne vært mest opptatt av å forske på ulike metoder, uten å se på om elevene lærer det de skal lære. Myn­ dighetene har hatt klokkertro på prosjektarbeid og læreren som veileder. Mange har motarbeidet faktabasert, tradisjo­ nell undervisning uten å ta inn over seg eller sjekke ut om elevenes kunnskaper har blitt bedre. Da man begynte med systematisk forskning, for eksempel PISA, TIMSS, PIRLS og nasjonale prøver, ble det dokumentert at kunnskapsnivået i norsk skole ikke var så godt som vi trodde. Likevel er det mange som ikke ønsker testene og forskningsresultatene. For meg er det selvsagt at vi må skaffe oss så mye innsikt som mulig for å se utviklingen over tid og sammenligne oss med andre land. Mye av skoleforskningen er kvalitativ, og sier mer om elevers og læreres opplevelser og følelser enn om reelle resultater. For eksempel burde Utdanningsdirektoratet ikke bare spørre om hvor fornøyd aktørene er med tilgang til internett og hjelpemidler i fagene, men undersøke elevenes kunnskapsnivå, grad av plagiat og sensorenes muligheter til å kontrollere for fusk med nye eksamensordninger. Mye av forskningen som finnes, er ikke så lett tilgjengelig. Forskningsbasert kunnskap om undervisning og skoleutvik­ ling blir i liten grad formidlet fra universitets- og høyskole­

31/01/2018 13:54


lb # 1-18   politisk leder

5

Skolens ledelse bør innse at de leder høyt kompetent personale som er i stand til å lese informasjonsskrivene selv, og som gjerne vil utvikle seg faglig. sektoren til skolen. Den er ikke særlig tilpasset skolesektoren, og er dermed ukjent for de fleste av oss som er i sko­ len. De nasjonale kunnskapssentrene, for eksempel Lesesenteret1 og Skri­ vesenteret2, har de senere årene blitt hederlige unntak, der kan man finne gode artikler, tips om videre lesing, videoer der lærere forteller hvordan de jobber og forslag til konkrete opplegg. Det finnes også engelskspråklige res­ surser som er godt tilpasset skolen, for eksempel den kanadiske The Learning Exchange3. Dessverre er ikke disse nett­ ressursene god nok kjent, og det tar tid å finne frem til akkurat det man trenger i en travel hverdag. Det burde settes av mer tid i seksjoner og faggrupper til å finne, formidle, diskutere og vurdere hva som kan være aktuelt å prøve ut på en systematisk måte i egen under­ visning. Nå er det som regel opp til entusias­tene å lese om nyere forskning og integrere den i undervisningen. Hvordan kan dette bedre settes i system? Opplæringslovens §10–84 må følges opp bedre enn i dag. Loven sier at «Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleia­ rar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kom­ petanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.» For meg hand­ ler dette først og fremst om hvordan man bruker arbeidstiden, og at ledelsen prioriterer å bruke tiden til det som er direkte knyttet til undervisning. For mye av tiden på skolen brukes i dag til unødvendige møter. I stedet for uende­ lige og dårlig planlagte generelle infor­ masjonsmøter burde møtetiden brukes til faglig arbeid, for- og etterarbeid individuelt og i samarbeid. Man må ha en plan for kompetanseutvikling av den enkelte, og kollektive løsninger er

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 5

ikke nødvendigvis de beste selv om de er enklere å planlegge. Skolens ledelse bør innse at de leder høyt kompetent personale som er i stand til å lese infor­ masjonsskrivene selv, og som gjerne vil utvikle seg faglig. Faglig autonomi og tillit bør være en selvfølge, og en leder bør satse på dialog fremfor kontroll. Utdanningssystemet og skoleledel­ sen må i større grad legge til rette for flere faglige karriereveier, ikke bare administrative. Det er i dag få ordnin­ ger som oppmuntrer lektorene til å ta videreutdanning. Ikke får de støtte gjennom statlige ordninger som for eksempel Kompetanse for kvalitet, og ikke er lønnssystemet og stillingsstruk­ turene lagt til rette for at de kan fungere som faglige veiledere/spesialister og formidlere av nyere forskning. Akade­ mikere i høyere utdanning har tilsva­ rende få insentiver for å kommunisere med praksisfeltet. Tellekantsystemet gir merittering for fagartikler skrevet for fagfeller, og er ofte internasjonalt orientert. For å få mer forskning og forskningsformidling som er relevant og tilgjengelig for oss som er i skolen, kan det for eksempel legges til rette for delte stillinger der forskere ansatt på universitetet er til stede i skolen, underviser og forsker på praksisfeltet. For en lektor kan det være attraktivt å få muligheten til å ta en doktorgrad og fortsatt være en del av skolens fagmiljø, og det burde selvfølgelig også gi uttel­ ling på lønnsslippen. Universitets- og partnerskoler er nå etablert mange steder i landet, og siktemålet er å øke samarbeidet mel­ lom skolen og akademia, forbedre lærerutdanningene og utvikle skolene. Universitetsskolene skal være felles møteplasser for utveksling av kunn­ skap og erfaringer, og ideelt sett burde de nettopp kunne ha større mulig­ heter for å etablere forskningsbasert undervisningspraksis. Charlottenlund

videre­gående skole i Trondheim er en slik universitetsskole som samarbeider med NTNU. Der har de satset på kom­ petanseheving med 15 studiepoengs veileder- og FoU-kurs for 120 lærere som et ledd i skolens utviklingsarbeid. Aberet, slik jeg ser det, er at lærerne ikke fikk frikjøp eller vikar, og veile­ derutdanningen var konsentrert om pedagogikk og ikke disiplinfaglige temaer. PhD-ene knyttet til universi­ tetsskolene i Trøndelag er også peda­ gogiske. Dersom vi kun fokuserer på pedagogisk utviklingsarbeid, risikerer vi å svekke fagene. Jeg ønsker meg mer oppmerksomhet om fagdidaktiske emner, og tettere kontakt mellom skole og universitet om formidling på fage­ nes premisser. Da bør forskningen også komme tettere på det faglige arbeidet i klasserommet, og gjerne være initi­ ert av oss som jobber der. Lektorenes profesjonelle erfaringer er viktige, og partnerskapene bør være symmetriske. Kunnskapssenter for utdanning har i rapporten «Partnerskapsmodeller i lærerutdanning»5 fra 2016 pekt på at mentorer i skolen og lærerutdannerne ikke er enige om hva som er god prak­ sis. Med andre ord bør den erfarings­ baserte kunnskapen også innlemmes i forskningen. Uansett bør forskningen ha som mål å videreutvikle kvalite­ ten på den faglige undervisningen og bygge ny kunnskap som kommer elev­ ene og praktikerne til gode.

1 2 3 4

https://lesesenteret.uis.no/ http://www.skrivesenteret.no/ https://thelearningexchange.ca/ http://www.skoledata.net/Kommune/ Lover/Opplaringslova/opl-10.htm 5 https://www.forskningsradet.no/serv­ let/Satellite?c=Rapport&cid=125400389 9070&lang=no&pagename=kunnskaps senter%2FHovedsidemal

31/01/2018 13:54

Hvis F gjern på u elev


som ette: dei ger i klas­

6

aktuelt   lb # 1-18

Auke i mobbetala I Elevundersøkinga 2017 seier 6,6 prosent av elevane at dei er utsette for mobbing. Under éin prosent av elevane oppgjev at dei har vore med på å mobbe andre. AV | Inger Johanne Rein

29 000 ELEVAR, 6,6 prosent, har opp­

gjeve at dei blir mobba fleire gon­ gar månadleg av medelevar, digitalt mobba av nokon på skulen eller mobba av vaksne på skulen. Dette er ein auke på 0,3 prosent frå 2016. Elevundersø­ kinga er ei nettbasert undersøking der elevar frå 5. trinn og opp til vidaregå­ ande opplæring vert spurt.

Jente Gut

10 % 9% 8% 7% 6% 5% 4%

Dette kjem fram av undersøkinga

3%

• 5 prosent av elevane svarer at dei blir mobba av andre elevar på skulen to til tre gongar i månaden eller oftare. I to av tre tilfelle gjeld mobbinga at dei vert kalla stygge ting og erta på ein sårande måte. Nesten halvpar­ ten (45%) blir haldne utanfor og bak­ snakka, medan ein av fire opplevde fysisk mobbing. • Dei fleste oppgjev at dei blir mobba av elevar i gruppa eller klassen, og dernest av andre elevar på skulen. • Mesteparten av mobbinga skjer i skulegarden, i klasserommet og i korridoren. • 40% svarer at ingen vaksne på sku­ len visste om mobbinga. 16% svarer at skulen visste om mobbinga, men at ingen gjorde noko. • Mobbinga avtek med alderen, men aukar på 9. og 10. trinn.

2% 1%

5. trinn

6. trinn

7. trinn

8. trinn 9. trinn 10. trinn

VG 2

VG 3

Andel elevar som oppgjev at dei vert mobba to til tre gonger i månaden eller meir, fordelt på klassetrinn og kjønn.

Mobba av vaksne 2 prosent av elevane i Elevundersø­ kinga oppgjev at dei vert mobba av vaksne på skulen. Dei som har svart dette har blitt spurt om korleis dette har føregått, og fått alternativa: Den vaksne sa sårande ord til meg, den vaksne lo av meg, eller fekk andre til å le av meg, den vaksne fekk meg til å føle meg utanfor eller slo, dytta og held meg fast. Resul­ tata frå desse spørsmåla er ikkje opp­ gjeve i rapporten fordi 70 prosent ikkje hadde svart på korleis mobbinga hadde gått føre seg.

Krenking med i 2012–2015 Reduksjonen ein ser i tabellen av talet på elevar som seier at dei blir mobba frå 2012 til 2013 fell saman med ein revisjon av Elevundersøkinga der nye spørsmål om ulike former for krenkin­ gar blei inkludert. Spørsmåla om kren­ king kom før spørsmåla om mobbing,

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 6

VG 1

og det har blitt diskutert om nedgangen i mobbing desse åra skuldast meto­ diske effektar eller om det faktisk var ein nedgang. Frå og med undersøkinga i 2016 er spørsmål om krenkingar tatt bort. Det er ingen eintydig konklusjon på om kva effekt desse endringane har hatt på resultata.

Digital mobbing 2 prosent av elevane svarer at dei blir mobba digitalt. Dette talet er lågare enn dét Medietilsynet rapporterer, 7 % i 2016, men dette kan kome av at dei spør om borna har opplevd at nokon er slem eller mobbar i spel, på nett eller mobil éin gong i månaden eller meir. I Elev­undersøkinga er grensa for at ein definerer det som mobbing to eller fleire hendingar per månad. Elles viser undersøkinga at nesten halvparten av elevane som blir mobba digitalt, også opplever tradisjonell mobbing.

31/01/2018 13:55


lb # 1-18   aktuelt

7

Lokal løn løner seg Akademikargruppene med lokal lønsdaning i kommunane har hatt 16,6 prosentpoeng høgare lønsvekst enn andre kommunalt tilsette. AV | Inger Johanne Rein

DET ER KLASSEKAMPEN som 24. januar

hadde ei større sak om at leiarar og akademikarar i kommunane har vore lønsvinnarar dei siste tolv åra. Leiar i Fagforbundet, Mette Nord, uttalar i same artikkel at dette er usolidarisk, og at Fagforbundet ønskjer å stogge dét dei omtalar som lønsfesten til høgt­ lønte.

Ein av ti har lokal løn Akademikerne var ein av dei sterke drivarane for at det i 2002 vart opna for at tilsette i kommunane med høgre akademisk utdanning skulle få all løn fastsett lokalt. Dette omfattar om lag ein av ti tilsette i Kommune-Noreg, og er mellom anna psykologar, juristar, ingeniørar og ulike rådgjevarar. I kommunane er dei tilsette delt inn i ulike lønskapittel, og det er desse

Klassekampen har samanlikna lønsut­ viklinga til. Leiarane, som er plasserte i kapittel 3, har frå 2004 til 2016 hatt ein lønsvekst på 13 prosentpoeng over andre tilsette i kommunane. I same periode har akademikarane, som er plasserte i kapittel 5, hatt ein lønns­ vekst som ligg 16,6 prosentpoeng over. Lektorane og lærarane er plasserte i lønskapittel 4 saman med alle andre tilsette i kommunane, mellom anna medlemmene i Fagforbundet. For desse gruppene vert så å seie all lønn forhandla sentralt.

Lønstaparar Jon Olav Birkenhagen i Akademikerne nyanserer biletet, og påpeikar at det faktisk er lærarane som trekkjer ned lønnsveksten til dei store gruppene av «andre tilsette» i kommunane.

– I sentrale lønsforhandlingar har undervisningspersonell ikkje vore pri­ oritert, og i praksis har desse finansiert lønsveksten til dei tilsette som Fagfor­ bundet organiserer, uttalte Birkenha­ gen til Klassekampen.

Vil inn i akademikarkapitlet – Fordi sentrale lønsoppgjer har gjort lektorane til lønstaparar, har vi i alle år hatt eit krav om lokal lønsdaning, og dette tilseier ei innplassering i kapittel 5, seier Otto Kristiansen, forhandlings­ ansvarleg i Norsk Lektorlag, og legg til at desse tala viser at det har lønt seg med lokale lønsoppgjer for dei store gruppene av akademikarar som jobbar i kommunane.

Store nivåforskjeller blant norske studenter Undervisere i høyere utdanning mener at for mange studenter har svake forkunnskaper. Det viser NOKUTs Underviserundersøkelse fra januar 2018. SAMLET SETT RAPPORTERER under­

viserne at variasjonen på det fag­ lige startnivået i studentgruppene de møter er stort, og at studentene mangler tilstrekkelige forkunnskaper, men at det er store variasjoner mellom utdanningene.

Lektorstudentene midt på Grunnskolelærere og barnehagelærere kommer dårligst ut på forkunnskaper, mens medisin og rettsvitenskap skårer

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 7

klart best. Lektorstudentene befinner seg omtrent midt på treet. Det er ellers mindre variasjon på startnivået til lektorstudentene enn det er på bar­ nehagelærerne, yrkesfaglærerne og grunnskolelærerne. Disse tre student­ gruppene er blant de med størst varia­ sjon på faglig startnivå. Frafallet er omtrent det samme på lektor- og grunnskolelærerstudentene, mens barnehagelærerne har mindre frafall fra studiet.

Fornøyd eller ikke Er studentene fornøyd med kvalite­ ten på studieprogrammet? Yrkesfag­ lærerne er aller mest fornøyd med studieprogrammet sitt, mens barneha­ gelærerne er mest misfornøyd. Lektorog grunnskolelærerstudentene ligger begge midt på treet.

31/01/2018 13:55


8

aktuelt   lb # 1-18

Fagfornyelsens premisser legges nå – bidra med dine vurderinger! Hva er det viktigste elevene må lære i dine fag? Hvilke temaer må de kunne litt om, noe om eller mye om, og på hvilket trinn skal temaene introduseres? Hvordan sikre ønsket progresjon i faget? Når bør det formuleres kompetansemål? Hvordan kan verdigrunnlaget fra overordnet del inngå i undervisningen i dine fag? AV | Wenche Bakkebråten Rasen

ALT DETTE – OG mer – kan du mene

noe om når Utdanningsdirektoratet ber om tilbakemeldinger til skissene til hva som skal være kjerneelementer i fagene. Etter denne spørringen er det Kunnskapsdepartementet som fastset­ ter kjerneelementer i fagene.

Stort engasjement for hva som må med Arbeidet med nye læreplaner er godt i gang. I første fase har kjerneelement­ grupper jobbet frem forslag til kjer­ neelementer – det viktigste i de ulike fagene. To ganger har det vært mulig

å komme med innspill til skisser utar­ beidet av kjerneelementgruppene, og totalt kom det inn ca. 3 000 innspill i løpet av høsten. Direktoratet har blant annet brukt videosnutter og Facebook som kana­ ler for å nå ut til mange. Fra august til november fikk informasjonssiden udir.no/fagfornyelsen 22 863 besøk, og av disse gikk rundt 10 000 videre til høringene for skissene til kjerneele­ mentgruppene.  – Vi holder på å fornye fagene i sko­ len for at læreplanene skal kunne legge til rette for mer dybdelæring i opplæ­

ringen. Vi jobber nå med et forarbeid til læreplanene der vi både skal finne hvil­ ken retning fagene skal ha, og hva det er viktig å prioritere av innhold i fagene. Vi er glade for å få så mange innspill til dette viktige arbeidet. Vi ser at mange har forslag til temaer de mener skolen må tilby opplæring i. Få gir innspill til hva som må prioriteres fremfor noe annet som kanskje skal kuttes ned, eller tas ut. I utkastene til fagene foreslås en fornyet retning for flere av fagene gjennom de kjerneelementene som er valgt, noe innhold er foreslått tatt ut sammenliknet med gjeldende lære­

De viktigste spørsmålene I løpet av våren blir forslaget som skal definere kjerneelementene i 14 fag, sendt ut. Alle som jobber i skolen, kan gi tilbakemelding på om disse utfordringene er løst på en god måte. Hva er kjerneelementer i de ulike fagene? Kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre faget, og det mest betydningsfulle innholdet elevene skal lære på skolen. Kjerneelementer skal bestå av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Hvordan skal de grunnleggende ferdighetene integreres i fagene? De grunnleggende ferdighetene skal integreres i fag der det er naturlig. Noen fag vil være nærmere knyttet til noen grunnleggende ferdigheter enn andre fag. Dette skal få konsekvenser i fornyet læreplanverk, og det skal tydeliggjøres hvilke fag som har et særlig ansvar for å integrere enkelte ferdigheter. Hvordan blir strukturen i læreplanene? Dagens læreplanstruktur med formål i faget, hovedområder, kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i faget kan bli

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 8

endret. Hvordan strukturen i lære­planene blir, vil avhenge av hvordan kjerneelementene i fagene vil se ut. Hvordan skal verdigrunnlaget og overordnet del integreres i fagene? Verdiene og prinsippene slik de fremkommer i ny overordnet del, skal integreres i fagene. I arbeidet med kjerneelementer og senere i utviklingen av nye lære­planer i fag skal disse verdiene og prinsippene integreres og konkretiseres der det er naturlig i det enkelte fag. Hvordan skal de tverrfaglige temaene integreres i fagene? Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring skal være gjennomgående temaer i alle skolefag. Vi skal beslutte hvordan disse temaene skal integreres i fagene.

31/01/2018 13:55


lb # 1-18   aktuelt

Mange premisser legges denne våren. Det er vesentlig at de som underviser i skolen i dag, ikke «venter og ser» til læreplanutkast foreligger. planer, og noe innhold er tenkt spesi­ elt for noen trinn fremfor på så mange trinn som i dag. Vi er helt avhengige av å få gode, faglig funderte innspill fra de som står i klasserommet hver eneste dag om hva som skal være fornyelsen og innretningen for fagene, på hva som kan prioriteres opp, ned –  eller kuttes helt ut, sier Tone Børresen Mittet, som leder Utdanningsdirektoratets arbeids­ gruppe for fagfornyelsen. I første fase har også Utdannings­ direktoratet arrangert ulike workshops for lærere, skoleledere og skoleeiere for å få innspill til videreutvikling av lære­ planstrukturen. Norsk Lektorlag har i denne prosessen gitt klar beskjed om at fagenes ulike egenart må prege lærepla­ nene. Det er ikke sikkert at én mal for læreplanene, en rigid læreplanstruktur, vil gi gode arbeidsverktøy for lærere og lektorer i skolen. Det mener Lektorlaget må være et mål for hele fagfornyelsen.

Den som vet hvor sko(l)en trykker – Når kjerneelementgruppenes ende­ lige forslag blir sendt ut på høring, oppfordrer jeg alle engasjerte lektorer til å sette seg inn i hensikten med fag­ fornyelsen, og vurdere kritisk de skis­ sene som foreligger. Mange premisser legges denne våren. Det er vesentlig at de som underviser i skolen i dag, ikke «venter og ser» til læreplanutkast fore­

ligger, men setter seg inn i det arbeidet som er gjort til nå, og gir sine faglig fun­ derte anbefalinger. Når læreplanutkast foreligger neste vinter, vil mange vik­ tige avveininger allerede være gjort, og det kan bli for sent å snu skuta, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Arbeidet framover mot ferdige læreplaner Første arbeidsfase med kjerneelemen­ ter, de prioriterte tverrfaglige temaene, grunnleggende ferdigheter og hvordan verdigrunnlaget beskrevet i lærepla­ nens overordnede del skal inkorporeres i fagene, skal være ferdig til 1. juni. – Dette er en gyllen mulighet til å sette lektorprofesjonens preg på inn­ holdet i skolen for flere tiår framover. Diskuter med kollegaer, send bidrag til våre fagutvalg eller direkte til direktora­ tet. Om ikke lektorene som står i skolen gir tydelige signaler om hvilke priorite­ ringer vi ønsker i fagene, risikerer vi å overlate viktige veivalg til byråkrater og særinteresser. Det er dere som har over­ blikk i egne fag, og som må rope varsko der det trengs, sier Helgesen. Har du spørsmål til spørringen eller om fagfornyelsen generelt? Wenche B. Rasen er Norsk Lektorlags kontaktperson for fagfornyelsen, og kan nås på wbr@norsklektorlag.no.

9

Hva skjer når i fornyelsen av fagene? Vi har allerede får ny overordnet del av læreplanen. Kjerne­ elementene skal være definert i løpet av 2018, og det utvikles utkast til læreplaner i 14 ulike fag. Høsten 2020 skal det nye læreplanverket tas i bruk. 2017 – kjerneelementer September – Første innspillsrunde på kjerneelementer. Oktober – Andre innspillsrunde på kjerneelementer. 2018 – læreplangruppene starter Februar/mars – Ferdige utkast publiseres på udir.no. og alle kan gi innspill på utkastene. Mai – Læreplangruppene blir etablert. Juni – Kunnskapsdepartementet fastsetter kjerneelementer i fag. August – Læreplangrupper starter. 2018/2019 – læreplanene utvikles I denne perioden skal vi utvikle læreplanene og veilednings- og støtteressurser. Læreplangruppene er satt sammen av lærere med praktisk erfaring fra skolen og fagpersoner med relevant faglig, pedagogisk, didaktisk kompetanse. Forslag til læreplaner sendes på høring.

<fak

2019/2020 – skolene forbereder seg Skoler, skoleeiere og lærerutdanningene forbereder seg på å ta det nye læreplanverket i bruk. 2020/2021 – nye læreplaner Nytt læreplanverk med nye læreplaner skal tas i bruk i klasse­rommene. Følg med på www.norsklektorlag.no/fagfornyelsen

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 9

31/01/2018 13:55


10

aktuelt   lb # 1-18

Kunnskapsministeren bremser prosess Norsk Lektorlag advarte mot ullent språk og altfor omfattende skisser til kjerneelementer i fagene. Nå setter statsråden på bremsene, og utsetter den planlagte høringen om kjerneelementer i skolefagene. AV | Inger Johanne Rein

SOM ET LEDD i fagfornyelsen skal det

fastsettes hva som er kjerneelementene i de ulike fagene før man begynner med nye læreplaner. Det er laget et utkast til kjerneelementer etter omfattende run­ der med innspill. Etter planen skulle dette sendes ut på høring i februar/ mars. I et møte med referansegruppen for fagfornyelsen 19. januar 2018 ble utkastene møtt med kritikk fra enkelte av lærerorganisasjonene, og dette har departementet tatt konsekvensen av.

Må bearbeides mer – Departementet er opptatt av at det skal legges godt til rette for en stram­ mere prioritering av innhold gjennom hele arbeidet med å fornye fagene. Basert på synspunktene til referanse­ gruppen i møtet 19. januar, og depar­ tementets egne vurderinger, mener

departementet at utkastene til kjer­ neelementer som foreligger trenger bearbeidelse før utkastene sendes på «spørring», heter det i et brev til Utdan­ ningsdirektoratet 25. januar.

Nesten læreplaner Rita Helgesen ga klar melding til den ferske statsråden Jan Tore Sanner i det første møtet i referansegruppen for fagfornyelsen. Både Helgesen og Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, var samstemte i sine advarsler om altfor omfattende beskrivelser og til dels ullen språkføring. – Jeg sa at dokumentene som skal definere kjerneelementene nærmest er fullverdige læreplaner, og at store deler av utkastene er forfattet i et ullent språk som er utilgjengelig for foreldre og elever, forteller hun, og frykter at

dette språket dras videre inn i lære­ planene som skal bygge på disse kjer­ neelementene. Helgesen forteller at flere av fagut­ valgene i Lektorlaget har vært kritisk til blomstrende formuleringer av typen «undre seg over», «utvikle forståelse» og «utforske» der man heller kunne skrive «lære» og «kunne».

Må prioritere mer Departementet ber Utdanningsdirek­ toratet om å gjøre nødvendige end­ ringer i kjerneelementforslagene, og trekker frem at forslaget til kjerneele­ menter synes for omfattende med for mye tekst og mange underpunkter. Det bes også om en vurdering av om kjerne­ elementene i tilstrekkelig grad ivaretar verdigrunnlaget fra overordnet del og om de tverrfaglige temaene er integrert på en hensiktsmessig måte. Et viktig mål med fagfornyelsen er å prioritere innholdet i læreplanene strengere og gjøre dem til gode arbeids­ verktøy for lærerne, og legge bedre til rette for dybdelæring og progresjon. Dette betyr at Utdanningsdirekto­ ratet må foreta nødvendige endringer før kjerneelementene sendes på en innspillsrunde. Lektorlaget vil tipse medlemmer i skolesektoren når dette kommer.

Hva er kjernen i skolefagene? Forslaget fra Utdanningsdirektoratet må bearbeides mer før det sendes ut til vurdering.

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 10

31/01/2018 13:55


lb # 1-18   aktuelt

11

Ny pensjon 1. mars? Om ein månad kan vi ha ei ny pensjonsordning for offentleg tilsette. Dette er avhengig av at regjeringa og partane i arbeidslivet klarer å bli samde om fleire vanskelege spørsmål. AV | Inger Johanne Rein

LEKTORAR OG ANDRE offentleg tilsette

har hatt gode pensjonsordningar som har sikra både ein god tidlegpensjon og ein god livsvarig pensjon frå 67 år. Full pensjon har utgjort 66 prosent av sluttløna for tilsette med full oppte­ ning. Pensjonsreforma vart innført for alle tilsette i privat sektor i 2011. Levealdersjusteringa som vart innført både i offentleg og privat sektor, gjer at den gode pensjonen i offentleg sektor sakte men sikkert vert dårlegare. Der­ som ein skulle vidareføre dagens pen­ sjonsordning, ville offentleg tilsette fødde etter 1970 truleg jobbe til dei er oppe i 70-åra for å oppnå like høg pen­ sjon som før pensjonsreforma og leve­ aldersjusteringa.

Lite opptening etter 67

eit utgangspunkt i forhandlingane som starta opp i desember. Utgangs­ punktet er at følgande skal vere på plass i ei ny pensjonsordning: Alle år i jobb skal gi pensjonsopptening, tenestepensjon skal vere uavhengig av folketrygda, og ein skal kunne ta ut pensjon fleksibelt frå 62 år og kom­ binere dette med arbeidsinntekt utan avkorting av pensjonen.

Same levestandard Forhandlingane er krevjande og pro­ blemstillingane komplekse. Mellom anna er dei ulike arbeidstakarorganisa­ sjonane neppe samde i omfordelings­ spørsmålet: Skal ei ny ordning vere mest gunstig for dei med låge, mid­ dels eller høge inntekter? For Akade­ mikerne er det viktig at inntektsnivået

ein får som pensjonist, står i forhold til sluttløna som yrkesaktiv. – Den nye ordninga må syte for at alle arbeidstakarar opprettheld noko­ lunde same levestandard som pensjo­ nist, seier Sollien.

Må vere samde Offentleg tenestepensjon har dei siste åra fått fleire innstrammingar, mellom anna levealdersjustering, indeksering og ny uførepensjon. Arbeidstakarorga­ nisasjonane legg difor til grunn at dei endringane som skal gjerast i offentleg tenestepensjon og offentleg AFP denne gongen, ikkje er innsparingar. Regjeringa har vore tydeleg på at ho ikkje vil legge fram eit lovforslag for Stortinget utan at partane er samde om ny ordning.

I dag kan offentleg tilsette gå av tidle­ gare og med mindre reduksjonar i pen­ sjonen enn tilsette i privat sektor, men på den andre sida kan dei ikkje kom­ pensere for lågare pensjon gjennom sei­ nare pensjonsalder, slik tilsette i privat sektor har høve til. Dersom offentleg tilsette vel å jobbe ut over 67 år, vil dei berre unntaksvis få ei oppteningseffekt på pensjonen. Ein av intensjonane bak pensjonsreforma er å bidra til auka sys­ selsetting blant eldre arbeidstakarar. Og for Akademikerne er det viktig at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. – Pensjonssystemet må motivere og belønne dei som vel å pensjonere seg seinare, har Akademikernes leiar Kari Sollien uttalt.

Samde om utgangspunkt I 2015 prøvde regjeringa å endre offent­ leg tenestepensjon, men fekk ikkje partane med seg. Det vart etter dette utarbeidd ein rapport som skulle vere

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 11

Akademikerne meiner det nye pensjonssystemet må motivere og belønne dei som vel å pensjonere seg seinare.

31/01/2018 13:55


12

aktuelt   lb # 1-18

Kjempa for verneverdige språkfag! I Rogaland har elevar ved to vidaregåande skular i mange år hatt høve til å lære latin og arabisk. Like før jul stod tilboda i fare, men lektorar og elevar klarte å få politikarane til å snu. AV | Inger Johanne Rein

FYLKESKOMMUNEN I ROGALAND ville

spare 800 000 på å fjerne språktilboda latin og arabisk. Tanken hos fylkespo­ litikarane var at ansvaret for finansier­ inga skulle bli lagt over på dei lokale skulane, noko som i praksis ville bety ei avvikling av to små språkfag. Kongs­ gård vidaregåande skule ville ha mista arabisk, og Sandnes videregående skole kunne mista latin som tilbod til elevane.

Lektorprotest I desember gjekk fylkesleiar i Rogaland Lektorlag, Kristin Beate Auestad, ut i Stavanger Aftenblad og åtvara sterkt mot fylkespolitikarane sine planar om å kutte den direkte finansieringa til språkfaga. – Som lektor har eg vore stolt over at Rogaland fylkeskommune i ei årrekke har prioritert latin og arabisk, trass i at det har vore tronge tider økonomisk. Dette har vist at dei har hatt ein vilje til å satse på kunnskap og danning, seier Auestad. Ho la i innlegget vekt på at vi er nøydde til å kjenne fortida for å forstå samtida og møte framtida, og viste til at regjeringa si humanioramelding frå mars 2017 understrekar nettopp dette, og at det i framtida vil vere viktig å kunne eit språk eller ha innsikt i kul­ turforståing og kommunikasjon. Også arabisk er eit svært viktig fag. Vi lever i ei tid der kulturmøte mellom islam og kristendom pregar oss, og arabisk

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 12

er eit fag som kan skape innsikt i ein kultur som for mange kan verke fra­ mand. Eit lokalt vedtak om å leggje ned arabisk og latin ville samsvare dårleg med nasjonale satsingar på humaniora.

Elevengasjement Også elevane som tek latin engasjerte seg: – Ein svært dårleg idé, meinte dei, og viste i eit avisinnlegg til at det er vanskeleg å byrje på eit studium i latin på universitetet utan forkunnskapar. Det er få som studerer latin i Noreg, og dermed blir stillingar på universitetet, der det krevst latinkunnskapar, fylte av personar frå utlandet, fordi det ikkje finst nordmenn med gode nok latin­ kunnskapar. Elevane peika også på at latin kjem godt med når ein skal studere, uansett kva fagområde ein vel å studere innan­ for. Mykje av fagterminologien kjem frå latin, og ein får difor eit fortrinn når ein skal studere.

Fylkesleiar i Rogaland Lektorlag, Kristin Beate Auestad, engasjerte seg i kampen for å berge arabisk og latin som tilbod i fylket.

Politikarane snudde Protestane førte til at fleirtalspartia snudde i saka. – Vi har lytta og tenkt, uttalte fylkes­ varaordførar Marianne Chesak (Ap) – og dermed vart kutta i arabisk og latin reverserte. – Det gir energi til å drive fagforei­ ningsarbeid når ein ser at ein blir høyrt i saker ein engasjerer seg i. Mange

gode krefter slo seg saman og jobba mot det same målet, som me nådde. Spesielt imponert var eg av innsatsen og engasjementet til elevane. Dei jobba kontinuerleg og nytta alle kanalar. Eg får tru på framtida, både til fagforei­ ningane og skulen, når slike under skjer, seier Auestad.

31/01/2018 13:55


lb # 1-18   aktuelt

13

Språkfag for dei få Ifølge nasjonal statistikk frå Utdanningsdirektoratet var det i førre skuleår 113 elevar som tok programfaget «Antikkens språk og kultur» ved seks vidaregåande skular i Hordaland, Rogaland, Oslo og Trøndelag. Tala for inneverande skuleår er ikkje klare. 113 elevar tok antikkens språk og kultur – – – – –

30 elevar, Bergen Katedralskole 21 elevar, St. Paul Skole, Bergen 29 elevar, Oslo Katedralskole 11 elevar, Sandnes videregående skole 3 elevar, Thora Storm videregående skole, Trondheim – 19 elevar, Trondheim Katedralskole

<Illu G nen i en

17 elevar tek arabisk

Venividi vici

Stavanger Katedralskole er den einaste skulen som tilbyr arabisk programfag. – I inneverande skuleår er det 17 elevar som tek arabisk, medan det førre sku­ leår var 19 elevar, opplyser Nils Andreas Høie, avdelingsleiar framandspråk, engelsk og samfunnsfag ved Stavanger Katedralskole.

Nei til PISA-toleranse Neste PISA-test vil måle toleranse i tillegg til lesing, regning og naturfag. Norge og flere andre land sier nei. Hvert tredje år måler PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. I tillegg gir undersøkelsen informasjon om andre forhold ved skolen, som elevenes interesser, hold­ ninger og deres oppfatninger av under­ visning og læringsmiljø. I år samles dataene som blir publi­ sert i rapporten i 2019. BBC meldte nylig at organisasjonen bak PISA-prø­ vene i år ønsker å ta med en del som

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 13

«måler elevenes globale kompetanse». Aftenposten skriver at prøven vil for­ søke å måle toleranse, kulturbevisst­ het og hvor godt tenåringene kan skille mellom troverdige kilder og bevisst villedende informasjon. Den vil også måle rasisme, elevenes kulturidentitet og fordommer. Norge har sagt nei til å teste norske 15-åringer i disse temaene. Avdelings­ direktør Borghild Lindhjem Godal i

Kunnskapsdepartementet uttaler til Aftenposten at Utdanningsdirekto­ ratet har vurdert at måten prøven er utformet på for denne tilleggsdelen har noen svakheter. Dette er også argu­ mentet fra Utdanningsdepartementet i England. Verken USA, Tyskland, Frankrike, Danmark, Nederland, Fin­ land og Irland vil ta del i toleransetes­ ten, til tross for at de deltar i de andre kategoriene.

31/01/2018 13:55


14

aktuelt   lb # 1-18

Kjemper mot avskiltingen Kampen mot at kompetansekrav for å undervise skal ha tilbakevirkende kraft fortsetter. Nå har 30 000 skrevet under på oppropet Stopp avskiltingen!. AV | Inger Johanne Rein

DET ER OVER to år siden Stortinget ved­

Heller kamp for videreutdanning

tok at kompetansekrav for å undervise i norsk, samisk, tegnspråk, engelsk og matematikk skal gjelde alle ansatte lærere i grunnskolen – også de som tok utdanning før 2014.

Rita Helgesen er oppgitt over de sta­ dige omkampene. Norsk Lektorlag har i alle år vært kritisk til allmennlærer­ tanken, og hatt en klar holdning om at lærerne skal ha fordypning i fagene de underviser i. – I stedet for å ta et skritt tilbake og redusere kravene, kunne de ha brukt ressursene på å kjempe gjennom bedre ordninger for videreutdanning. Lærerne som har lang erfaring og som mangler poeng, kunne fått gå opp som privatister, eller gi tilbud om mindre moduler for dem som allerede har studiepoeng i faget fra utdannelsen, sier hun.

Flertall på Stortinget Til tross for protester og flere hørings­ runder, er det fortsatt et stortings­ flertall for å opprettholde kravet om tilbakevirkende kraft, selv om Arbei­ derpartiet snudde i saken i januar. Nå har lærerorganisasjonene i Unio og LO satt i gang underskriftskampanjen Stopp avskiltingen! i et nytt forsøk på å få opphevet vedtaket.

Norge ligger på bunn av OECD-landene på etter- og videreutdanning av lærere. Hun mener dette er tiden for å legge press på arbeidsgiverne og rektorer for å få bedre systemer for etter- og videre­ utdanning. – Dessverre er disse protestene ikke det beste for å promotere en faglig stolt­ het og ambisjoner på vegne av profe­ sjonen. De velger heller å fokusere på hvor beklagelig dette er for lærerne som ikke oppfyller dagens kompetansekrav, enn å se at dette er et gode for elevene som skal ha faglig oppdaterte og kom­ petente lærere, sier hun.

Husk 2 000 PPU’er Avskilting, lærernorm og firerkrav i matematikk, GLU i 2021 – alt trekkes inn som momenter i en varslet lærekrise. Få gir oppmerksom til Praktisk-pedagogisk utdanning – som årlig uteksaminerer 2 000 lærere og lektorer og har potensiale til å levere enda flere. DET HAR VÆRT flere advarende røster:

Norsk skole er i ferd med å få en kritisk mangel på lærere. I 2021 vil det knapt bli ferdigutdannet nye lærere. Regjeringen styrer norsk skole rett inn i en åpenbar lærerkrise. Grunnskolelærerutdanningene er utvidet fra fire til fem år, og derfor vil det «mangle» et kull med GLU-stu­ denter om tre år. Dette har fått noen til å trekke slutningen om at «nesten ingen lærere blir uteksaminert i 2021». Da glemmer de lektorutdanningene og Praktisk-­pedagogisk utdanning (PPU). – PPU-studentene utgjør halvparten av alle som hvert år er ferdig utdan­ nede lærere og lektorer, men studiet

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 14

får overraskende lite oppmerksomhet politisk, sier Rita Helgesen. Hun tror at det er mye å hente på å heve kvaliteten på PPU-studiene og sørge for at flest mulig fullfører, og at dette kan dempe effekten av få uteksa­ minert grunnskolelærere i 2021. – Vi har dessuten foreslått at det bør innføres et turnusår. I stedet for ett år på universitetet, kunne man undervise ute i skolen og ta teorien innimellom. Da kan veien inn i skolen bli mer attrak­ tiv for flere kompetente fagpersoner, sier Helgesen. Ved Universitetet i Oslo tas det opp i underkant av 400 PPU-studenter, der 350 fullfører. Det er svært høy søkning,

med åtte søkere per heltidsplass. Fra og med høsten 2019 innføres det krav om master for opptak til alle PPU-studier, unntatt for idretts- og kunst-/kultur­ fag. Med en sterkere satsing på og kva­ litetsheving av disse studiene, kan vi få flere uteksaminerte enn 2 000.

2014 2015 2016

2017 (første halvår)

Allmennlærere

318

212

60

53

GLU 1–7

660

840

861

861

GLU 5–10

670

775

859

906

Lektor­ programmene

260

316

364

296

2 054 1 936 1 971

2 022

PPU

Tall fra NSD, Norsk senter for forskningsdata, 29.01.18

31/01/2018 13:55


lb # 1-18   aktuelt

15

Hvor mange er det egentlig? Er det 33 000, 30 000 eller 27 000 lærere som per i dag ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise? Det er ingen som vet sikkert – men det er neppe så mange som 33 000. AV | Inger Johanne Rein

I DISSE DAGER pågår det en større

underskriftskampanje Stopp avskiltingen. Både Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Musikernes fel­ lesorganisasjon og Skolenes landsfor­ bund står bak dette oppropet der det heter at over 30 000 erfarne lærere står i fare for å bli avskiltet.

Ulike tall – Cirka 30 000 lærere, sa Utdannings­ forbundets leder Steffen Handal, da han møtte til høring om kompetanse­ krav i Utdannings- og forskningsko­ miteen. Nestlederen Terje Skyvulstad omtaler 33 000 lærere til Utdannings­ nytt. Det samme tallet bruker Skolenes landsforbund; 33 000 allmennlærere.

Udir vet ikke Både Utdanningsforbundet og Skole­ nes landsforbund henviser til Utdan­ ningsdirektoratets data for hvor mange lærere som står i fare for å bli «avskil­ tet». Utdanningsdirektoratet kan ikke svare på hvor mange enkeltpersoner det gjelder – bare antall klasser hvor det er undervist av en lærer som ikke oppfyller kompetansekravene.

33 400 i 2015, men ikke enkeltlærere I skoleåret 2015/2016 var det registrert 33 388 lærere som underviste i norsk, matematikk, engelsk, samisk eller tegnspråk uten å ha de nødvendige

30 eller 60 studiepoengene. Det er her viktig å merke seg at dette ikke er 33 388 enkeltlærere, men antall klasser der det ble undervist uten at læreren hadde godkjent kompetanse. Én og samme lærer kan bli talt flere ganger dersom hun underviser i mer enn ett av de fem fagene uten å oppfylle kom­ petansekravene.

27 800 i 2017, men ikke enkeltlærere Antallet reduseres i de to neste skole­ årene: I skoleåret 2016/2017 underviste 31 262 lærere i de fem fagene uten å oppfylle kravene, og i inneværende år er det registrert 27 803 lærere.

Telles flere ganger 27 803 er altså antall klasser der det i dette skoleåret undervises i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk av en lærer som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning. – Siden en lærer kan undervise i flere av disse fagene, for eksempel både i norsk og engelske, kan en lærer telles flere ganger i dette tallet, opply­ ser avdelingsdirektør Irene Hilleren i Utdanningsdirektoratet. Hun opplyser videre at de dessverre ikke har tall på hvor mange av lærerne som telles i flere fag. Det gjør at de ikke kan si noe om totalt antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning. Vi vet ikke hva som

er kilden til Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund sine tall, og kan derfor ikke kommentere disse tallene, sier hun.

Mange oppfyller ikke kravene Status i inneværende skoleår er at 48 prosent av lærerne som underviser i engelsk i 1.–7.-klasse mangler et halvt års fordypning i faget. I norsk er det 18 prosent som ikke har 30 studiepoeng og 29 prosent av matematikklærerne. Det ser litt bedre ut i ungdomssko­ len, men det er fortsatt slik at 1 av 3 som underviser i norsk og matematikk ikke oppfyller kravene om 60 studiepoeng i faget. Det samme gjelder 26 prosent av engelsklærerne som underviser i 8–10. klasse.

Lek med tall Dersom én av fire allmennlærere i år underviser i to fag uten å ha de nød­ vendige 30 eller 60 studiepoengene, så dreier det seg om 22 000 lærere, ikke 30 000 eller 33 000. Dersom det er én av ti, så er det 25 300. Det er fremdeles mange som må ta videreutdanning for å oppfylle kravene til kompetanse innen 2025, men det er viktig med større presisjon i statistik­ kene. Først da får man en realistisk til­ nærming til utfordringene både med tanke på dimensjoneringen av tilbud til videre­utdanning.

Det er fortsatt motstand mot stortingsvedtaket i 2015 om at kompetansekrav for å undervise skal gjelde for alle lærere i grunnskolen.

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 15

31/01/2018 13:55


16

20

aktuelt   lb # 1-18

NORSK LEKTORLAG 2017

henning wold

Hovedtillitsvalgt i Vestfold fylkeskommune Leder i Norsk Lektorlag 2000-2003

Navnesaken – Lektorlagets første store prøvesten Norsk Lektorlag måtte gjennom tre rettsinstanser for å få lov til å bruke navnet. Lærerforbundet gjorde alt for å hindre bruken, men tapte fordi de forlot lektornavnet i 1984.

DET SKULLE GÅ bare to dager fra Norsk Lektorlag ble stiftet 22. november 1997 til det daværende Lærerforbundet rei­ ste søksmål «med krav om at Norsk Lektorlag skal pålegges å opphøre med bruken av kjennetegnet «Norsk Lektor­ lag» og at saksøktes registrering av fir­ maet Norsk Lektorlag kjennes ulovlig». (Registreringen av Norsk Lektorlag som firma var en nybegynnerfeil, siden vi ikke driver næringsvirksomhet, og firmaet ble senere slettet fra Foretaks­ registret og kun registrert som for­ eningsnavn i Enhetsregistret. Denne formelle feilen fikk ingen konsekven­ ser for utfallet av rettssaken, men stjal mye unødig tid og oppmerksomhet.) (Det var for øvrig en tilsvarende sak for Oslo namsrett i november 1997 da Aka­ demikernes Felles­organisasjon (AF) gikk til sak mot den nystiftede hoved­ sammenslutningen Akademikerne.) Stevningen fra Lærerforbundet skulle imidlertid bli forsinket med ett år fordi man sendte stevningen til Asker og Bærum herredsrett i stedet for til Indre Follo herredsrett i Ski, som var riktig herredsrett, siden Lektorlaget hadde sitt nyopprettede sekretariat på Ås i Akershus. Plasseringen av sekre­ tariatet på Ås skyldtes jo at de fleste av

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 16

pionerene i det nystiftede Lektorlaget kom fra Ås videregående skole. Hovedforhandlingen i Herredsret­ ten (dagens tingrett) ble etter hvert berammet til 6. juli 1999. Lærerfor­ bundet var representert ved advokat Henrik Juel Pettersen, og som partsre­ presentant møtte deres leder, Anders Folkestad. Lektorlaget var tilsvarende representert ved advokat Amund Grimstad fra advokatfirmaet Bull & Co, og som partsrepresentant møtte Truls Sevje, Lektorlagets daværende leder. Grimstad var ekspert på Immaterialrett, som blant annet inkluderer opphavs­ rett og patentrett – begge viktige temaer under rettsforhandlingene. Retten ble administrert av daværende dommer­ fullmektig, og senere statsadvokat og lagdommer, Jarle Golten Smørdal.

De historiske linjene For å forstå bakgrunnen for søksmålet må vi først trekke noen historiske lin­ jer. Navnet Norsk Lektorlag så dagens lys første gang i 1939 da Filologenes og Realistenes landsforening (stiftet 1892) skiftet navn. Dette var i mange år nærmest en ren lektorforening, men gjennom to endringer av med­ lemsparagrafen som åpnet for lærere

med praktiske fag «i den høyere skole» (1947), og for alt pedagogisk personale fra og med grunnskolens ungdoms­ trinn (1977), endret sammensetningen av medlemsmassen seg i betydelig grad. Lektorene kom gjennom disse endringene gradvis i mindretall i sin egen organisasjon, og på landsmøtet i 1983 ble det for første gang flertall for å endre navnet til Norsk Undervisnings­ forbund (NUFO) fra 1/1–1984. NUFOs historie skulle bli relativt kortvarig, for på landsmøtet i november 1992 ble det vedtatt, mot de fleste lekto­ renes stemmer, å fusjonere med Norsk Faglærerlag, Norges Handelslærerlag og Norsk Spesiallærerlag. Den nye orga­ nisasjonen tok navnet Lærerforbun­ det og var operativ fra 1. august 1993. I protest mot denne fusjonen meldte et 20-talls lektormedlemmer på Ås vgs seg kollektivt ut av NUFO i mai 1993 og dannet Universitetsutdannede Lære­ res Forening (ULF). Denne foreningen skulle bli det nye Lektorlagets forløper.

Ikke Lektorlaget heller Tilbake til sommerdagen i Ski i 1999, så bad dommeren, etter lange innled­ ningsforedrag, partene benytte lunsj­ pausen til å finne ut om det kunne være

31/01/2018 13:55


lb # 1-18   aktuelt

17

Motparten hadde også innkalt aldrende vitner under dette punktet, og det er ingen overdrivelse å si at denne strategien, som utelukkende bygget på følelser og med tårevåte og triste fortellinger fra krigen, feilet totalt overfor den nøkterne Lagmannsretten og fremstod nærmest som patetisk. grunnlag for et forlik: altså å finne et navn som begge sider kunne akseptere. På grunn av det varme været ble de to gruppene sittende ved siden av hveran­ dre på en fortausrestaurant, og under­ tegnede, som på det tidspunktet var informasjonsansvarlig i Lektorlaget, gikk i «skytteltrafikk» mellom bordene for å prøve å oppnå et forlik. Det eneste alternativet vår side kunne akseptere, var Lektorlaget – i bestemt form, men det var uakseptabelt for motparten. Og dermed fortsatte rettsforhandlingene etter lunsj.

perioden 1984–93». Selv om NUFO/ Lærerforbundet hadde registrert nav­ net Norsk Lektorlag i august 1993, fant retten det som «et notorisk uttrykk for at NUFO/Lærerforbundet ikke ønsket at andre skulle benytte navnet. Navnet har imidlertid ikke blitt tatt i bruk utad, og registreringen synes å ha blitt foretatt for å søke å forhindre konkurrerende organisasjoners bruk av navnet». I til­ legg til at vi fikk beholde navnet, ble Lærerforbundet dømt til å betale våre saksomkostninger på kr 34 000. Det ble så gitt to måneders ankefrist.

Et notorisk uttrykk

Illojale lektorer

Etter denne dagen skulle så retten ta stilling til hvorvidt «Norsk Lektorlag ved stiftelsen 22. november 1997 valgte et navn på sin organisasjon som krenker Lærerforbundets rett til dette navnet». Dommen fra Herredsretten, som falt 15. juli 1999 og var på 14 tettskrevne A4-sider, var en klar seier for vår side. Retten la til grunn at det opprinne­ lige navnet Norsk Lektorlag gjennom et bevisst valg ble forlatt i 1984, og at faren for forveksling hadde avtatt grad­ vis «når navnet Norsk Lektorlag ikke ble benyttet av saksøkers rettsforgjenger i

Denne ankeretten benyttet Lærerfor­ budet seg av, og 5.–6. september 2000 ble anken behandlet av Borgarting lagmannsrett i Oslo. Da var underteg­ nede i mellomtiden blitt leder i Lek­ torlaget. Rettens medlemmer bestod av lagdommer Anne Ellen Fossum, formann, ekstraordinær lagdommer Jon A. Reiersrud og byrettsdommer Marianne Trætteberg. Lærerforbundet stilte denne gang med høyesterettsad­ vokat Roar Bjerknes som sin prosess­ fullmektig, mens Lektorlaget fortsatte med advokat Amund Grimstad.

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 17

I ankesaken la Lærerforbundet blant annet vekt på at det var illojalt av Norsk Lektorlag å velge dette navnet. «Norsk Lektorlag er et navn som det er knyttet betydelig goodwill til, blant annet for lagets innsats under krigen», ble det hevdet. Motparten hadde også innkalt aldrende vitner under dette punktet, og det er ingen overdrivelse å si at denne strategien, som utelukkende bygget på følelser og med tårevåte og triste for­ tellinger fra krigen, feilet totalt overfor den nøkterne Lagmannsretten og frem­ stod nærmest som patetisk. Leder for Lærerforbundet inn­ tok også denne gangen vitneboksen for utspørring fra de ulike aktører i salen før det var undertegnedes tur. Temperaturen mellom partene var denne gangen betydelig høyere enn i Herreds­retten, og flere tilhørere syntes at det hele minnet om en direktesendt tv-debatt, noe dommerne øyensynlig levde godt med en kort periode.

Mistet retten til navnet Dommen i Lagmannsretten falt 22. sep­ tember 2000 og stadfestet dommen i herredsretten. Den var om mulig enda tydeligere og enda mer knusende for

31/01/2018 13:55


18

aktuelt   lb # 1-18

motparten. I dommen står det blant annet: «Lærerforbundet må ansees å ha mistet retten til sitt gamle navn ved abandonering av navnet i 1983, subsi­ diært må deres rett ansees som bortfalt fordi de ikke har brukt det etter denne dato. I den grad navnet har vært i bruk etter denne dato, er det særlig etter 1997 og da motivert av denne saken…. Navnet er ikke lenger i aktiv bruk fra Lærerforbundets side. Norsk Lektor­ lag har ikke opptrådt illojalt… Lærer­ forbundet har etter dette tapt saken fullstendig. Dommen er enstemmig.» I tillegg til at vi fikk fullt gjennom­ slag for våre juridiske argumenter, ble Lærerforbundet også denne gang dømt til å betale våre saksomkostninger som skjønnsmessig ble satt til kr. 50 000.

Generalsektretær Otto Kristiansen (t.v.) og leder Henning Wold henger opp Norsk Lektorlags skilt på Keysersgate 5, våren 2002.

Til Høyesterett Som leder av Lektorlaget hadde jeg på dette tidspunktet et håp om at Lærer­ forbundet ville la være å anke saken videre, men 27. oktober 2000 ble det levert inn en ankeerklæring til Høyes­ terett, hvor man blant annet bestred både rettsanvendelsen og bevisbedøm­ melsen fra Lagmannsretten. Vår side leverte deretter inn et anketilsvar til Høyesterett 21. november, hvor vi blant annet bad om at Lagmannsrettens dom skulle stadfestes, og at Lærerforbundet skulle dekke våre saksomkostninger. På grunn av de økonomiske konse­ kvensene et tap i navnesaken ville få for vår unge og uformuende organisasjon, gikk vi igjen inn i en periode preget av usikkerhet. Men i romjulen 2000 fikk vi brev fra Høyesteretts kjæremålsut­

valg, hvor man vurderte å nekte anken fremmet til Høyesterett. Kjæremålsut­ valgets endelige kjennelse, datert 30. januar 2001, kom oss i hende 2. februar, og den stadfestet Lagmannsrettens dom og tilkjente Norsk Lektorlag kr. 90.000 + renter for saksomkostnin­ ger fra alle tre rettsinstanser. Kjennel­ sen fra Kjæremålsutvalget var for øvrig undertegnet av Hans Flock, Karenanne Gussgard og Nina Frisak. Og dermed var en meget krevende og langdryg rettsprosess ved veis ende og med et positivt resultat for oss. Gleden og let­ telsen var stor, og vi følte at vi hadde bestått denne første store prøven. Og når det omtrent samtidig ble klart at Norsk Lektorlag ville bli tatt opp som medlem av Akademikerne, var vi virke­

lig klare til å ta fatt på den viktige opp­ gaven å bygge opp en ny fagforening med fulle faglig-politiske rettigheter til beste for våre medlemmer.

Tok i bruk alle midler Avslutningsvis kan man reflektere over hva som var Lærerforbundets primære agenda, og for meg står det helt klart at man ønsket å ta i bruk alle tilgjengelige midler for å knekke vår forening i en vanskelig oppstartsfase. Og det er mye som tyder på at et tap i navnesaken ville ha ført oss ut i et økonomisk uføre som vi neppe ville ha kommet oss igjennom. Dette dramaet endte heldigvis godt, men det hadde kostet både penger og mye energi og skapt betydelig usikker­ het i over tre år.

Har du en jubileumshistorie å dele? Norsk Lektorlag ble opprettet for 20 år siden. Flere av dere har vært med siden starten.

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 18

Dersom du har en historie som passer i Lektorbladet i jubileumsåret – stor eller liten – ta kontakt: ijr@norsklektorlag.no

31/01/2018 13:55


lb # 1-18   aktuelt

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 19

19

31/01/2018 13:55


på vegne av deg

Hvordan?

30%

37.9 %

Ikke som i dag. Små lokale potter er ikke det samme som kollektive lokale forhandlinger. • Alle kan få et generelt tillegg hvor kjøpekraften opprettholdes • Gruppetillegg til bestemte grupper man er enige om i kommunen/fylkeskommunen • Individuelle tillegg ut fra objektive kriterier man er enige om på forhånd

10%

Lønnsvekst 2005–2016, KS-området. Akademikere (kap 5) Alle Undervisere (4.2 /4C) Lektor m/ tillegg 0

49.7 %

50%

64.8 % 61.4 %

70%

Les mer på norsklektorlag.no/lonn

31/01/2018 13:55

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 20


Trynetillegg? Nei, kollektiv lokal lønn! Norsk Lektorlag vil ha all lønn forhandlet lokalt, fordi lektorene har vært lønnstapere i de sentrale oppgjørene i årevis. Kollektiv lokal lønn løfter grupper – ikke enkeltpersoner.

Hvorfor? • • • • • •

Dagens lønnssystem fungerer dårlig Lektor med tillegg har hatt desidert lavest lønnsutvikling i 15 år 18 000 akademikere i kommunene som forhandler lokalt, er lønnsvinnere Arbeidsgiver blir ansvarliggjort Det kan tas hensyn til lokale behov Din hovedtillitsvalgte forhandler på vegne av deg

31/01/2018 13:55

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 21


100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 22

31/01/2018 13:55


lb # 1-18   aktuelt

23

Søk på Lektorstipendet 2018! Har du lyst på fagleg inspirasjon og fordjuping i undervisningsfaga dine? Lektorstipendet kan bidra til å gjere draumen verkeleg! LEKTORSTIPENDET HAR SOM mål å

fremje fagleg utvikling for einskildmedlemmer. Norsk Lektorlag er tufta på ideen om at kvalitet i skulen krev undervisningspersonale med god allmenndanning og fagleg fordjuping i tillegg til pedagogisk kompetanse. Lektorstipendet bidreg til å støtte medlemmer som ønskjer å utvikle seg og oppdatere kunnskap. Stipendet er på maksimalt 10 000 kroner. Søkjar må sende inn søknad med ei oversikt over kostnader og ei skildring av tiltaket. Norsk Lektorlag finansierer inntil halvparten av dei totale utgiftene. Lektorstipendet skal støtte etter- og vidareutdanningstiltak som skal gi fagleg inspirasjon og utvikling innan faga ein allereie underviser i. Merk at vi difor ikkje gir stønad til ordinært utdanningsløp for å oppnå mastergrad, og heller ikkje til tiltak som fell inn under arbeidsgjevar sitt ansvar og som skal bidra til minimumskompetanse. ­Lektorstipendet er

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 23

oppretta for betalande medlemmer, og studentmedlemmer kan difor diverre ikkje søke. Meir om Lektorstipendet: • Ein kan søkje om støtte til studieavgift, faglitteratur og utgifter til reise og opphald for etter- eller vidareutdanningstiltak som gir utvikling innanfor eigne fag/arbeidsområde • Ein kan søkje om tiltak for inneverande kalenderår og for tiltak som er gjennomførte i det førre kalenderåret • Maksimal tildeling er 10 000 kroner. Tildelinga skal ikkje utgjere meir enn 50 prosent av dei totale kostnadene • Søknader som kjem inn etter søknadsfristen 1. mars, vert ikkje vurderte • Sjå norsklektorlag.no/lektorstipendet for fullstendige retningslinjer for Lektorstipendet, og søk på eige skjema same stad

I 2017 fekk 14 medlemmer stipend frå Norsk Lektorlag. Det vart mellom anna delt ut stipend til intensivkurs i spansk, fransk og engelsk og til studieturar til Hellas, Italia, Sveits og USA innanfor fag og fagområde som gresk antikk, retorikk, fysikk og musikk. Av heimlege kurs vart det gitt støtte til mellom anna nynorskkurs i regi av Språkrådet og til pedagogisk bruk av IKT i ­klasserommet.

Husk å søkje Lektorstipendet! Søknadsfrist er 1. mars. Det er mogeleg å søkje støtte for ­inntil 10 000 kroner.

31/01/2018 13:55


24

aktuelt   lb # 1-18

Mykere start for ferske lektorer En av tre nyutdannede lærere og lektorer slutter i skolen innen fem år. Nå lages det nasjonale rammer for å sikre at alle nyansatte tas godt imot. AV | Inger Johanne Rein DET HAR IKKE manglet på gode inten­

sjoner for å hindre frafall i læreryrket. Siden 2009 har det eksistert en inten­ sjonsavtale om at skoleeier skulle legge til rette for at nyutdannede og nyan­ satte i skolen skulle få veiledning. Da det ble avdekket at bare fire av ti faktisk fikk et slikt tilbud, vedtok Stortinget våren 2017 å lage en mer forpliktende ordning. Regjeringen jobber nå,  i samarbeid med partene, med å utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere. Alle nyansatte skal omfattes av ordningen som skal iverksettes fra og med skole­start i 2018.

Godt kvalifiserte Dagne Nordli er Norsk Lektorlags representant i arbeidsgruppen for de nasjonale rammene. Og hun har gode forutsetninger for å gi innspill i arbei­

det. Hun har jobbet i to tiår som lektor i videregående skole, vært praksislæ­ rer for studenter og tok for fire år siden videreutdanning i veiledning og men­ toring i lærerprofesjonen. Norsk Lektorlag er opptatt av at det må være kvalifiserte veiledere som tilbys de nyutdannede lærerne og lektorene. Og at de må ha samme fag i fagkretsen som dem de er satt til å vei­ lede. Det vil også være en stor fordel om ordningen med videreutdanning av veiledere kom inn under den stat­ lige satsingen Kompetanse for kvalitet, siden det vil gi frikjøp til videreutdan­ ningen. – Vi ser dette som en mulig karriere­ vei for lektorer, og vil jobbe for at det blir gode rammer rundt både veilederne og de som skal veiledes, sier Nordli og leg­ ger til at hun vil ta med seg representan­ ter fra Lektorstudentene i neste møte

siden dette er en ordning som vil være viktig for dem idet de skal inn i skolen som nyansatte lektorer. – Vi vet fra før at studentene er opp­ tatt av god kvalitet og god oppfølging i praksis. Dette behovet vil være der også når de starter i full jobb. Og det er verdifullt å vite at det er noen som har et ansvar for å videreføre oppfølgingen og noen man kan spørre om råd for å unngå det fryktede praksisjokket, sier Nordli. Alle partene er enige i viktigheten av at ferske lærere blir tatt mot på en god måte slik at de får en bedre start på yrkeskarrieren i skolen, selv om det nok vil være ulike synspunkter blant partene på hvor forpliktende en nasjonal veiledningsordning skal være for arbeidsgiver. Det skal settes av tid, og tid er penger. Med en nylig innført lærernorm kan det bli en drakamp.

Vil ha mer tid Halvparten av Norsk Lektorlags medlemmer mener at mentor- eller sensorspesialist kan være en attraktiv karrierevei – men da må det være nok tid til å utføre oppgavene på en god måte. I EN MEDLEMSUNDERSØKELSE i vin­ ter ble det spurt om karriereveier i skolen. Mange oppgir at det er svært interessant å videreutdanne seg til mentorspesialist. Over halvparten (58 prosent) av medlemmene som jobber i skolen kunne tenkt seg dette som en karrierevei i skolen. En av fire oppgir at dette ville være svært attraktivt. Litt færre ser for seg å bli sensorspe­ sialist – 47 prosent oppgir at dette kan være en attraktiv karrierevei for dem.

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 24

Det aller viktigste for våre medlem­ mer – dersom de skulle blir mentoreller sensorspesialist – er reduksjon av arbeidstiden for å utføre oppga­ vene knyttet til det nye arbeidsområ­ det. Økt lønn og videreutdanning var også viktig for de aller fleste. En ny stillingstittel var rangert som minst viktig.

31/01/2018 13:55


lb # 1-18   aktuelt

Forskerfabrikken til Ås Lektorstudentene ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) arrangerte i januar en samling der Forsker­ fabrikken kom og reklamerte for muligheten for sommer- og deltidsjobb som kursleder. F O R S K E R FA B R I K K E N A R R A N G E R E R PRAKTISKE realfagskurs for barn, og

vil gjerne trekke til seg lektorstudenter i realfag som kursledere til sommer- eller deltidsjobber. – Dette er jobb som passer godt for den som har en genuin interesse for realfag og som er glad i å formidle dette. Vi har kurs på Sommerskolen over hele landet, og tilbyr i tillegg forskerkurs og

mattekurs for barn i grunnskolen på kveldstid, opplyste de. Lektorstudentene på Ås fikk denne onsdagskvelden i januar en smakebit på hva jobben kan gå ut på: De lagde blant annet DNA-modeller av seig­ menn og produserte snø av bleiestoff. I tillegg vanket det informasjon om Norsk Lektor­lag over pizza.

Spiselige DNAmodeller på NMBU.

25

Jobbsøkerkurs i Trondheim og Bergen DET ER KURS for Lektorstuden­

tene flere steder i landet. I februar skal det meget populære jobbsø­ kerkurset med Sverre Haugen både til Universitetet i Bergen 1. februar og til NTNU i Trond­ heim 7. februar. – Det er enormt stor interesse for disse jobbsøkerkursene våre, forteller Dagne Nordli. Det er nes­ ten 200 påmeldte, og enda flere som har meldt seg interessert via Facebook.

Forskerfabrikken flørter med lektorstudentene for å få gode kursholdere i realfag til skolebarna.

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 25

31/01/2018 13:55

<to b men <Bild


26

leserinnlegg   lb # 1-18

Einar Kr. Steffenak

Lektor, Stange videregående skole

Pensjonsran på seniorlektorer VI OVER 60 lød en overskrift i siste

Lektor­bladet (6/17). Overskriften var tvetydig, den kunne leses som uttrykk for alder, den skulle vise til personer med over 60 studiepoeng. Noen av oss har laaangt mer enn 60 studie­ poeng, og er godt over 60. En del av oss er nærmere 70, og vi jobber i 100% stilling. En og annen har lyst, krefter, vilje, motivasjon til å fortsette med det, gjerne til 72, som Arbeidsmiljø­ loven åpner for, men som ikke enda er tariffestet, der er den 70. Jeg tar for gitt at NLL (og Akademikerne) ser til at tariffestingen gir samme tall som Arbeidsmiljøloven. Utvid gjerne til 75. Eller som i England, ta bort taket for dem som måtte ønske det. Det er et sett av gode grunner for at vi ikke bare bør, men må jobbe len­ ger. Barnetallene er lave, levealderen økende – hvert år øker forventet leve­ alder med om lag to måneder, eller om man vil, røft fire timer per døgn. Andelen eldre stiger, babyboomen fra årene etter krigen er i eller på vei inn i pensjon. Det er gammel god lærdom fra Adam Smith over David Ricardo og Karl Marx til sosialøkonom og tid­ ligere statsminister Jens Stoltenbergs påminnelse i nyttårstaler; det er arbeid som gjør mennesker og nasjoner vel­ stående, vi lever av hverandres arbeid, som tidligere finansminister Erik Bro­ foss presiserte. Vi kan ikke gå på skole til vi er 30, jobbe til 60 og leve til 90. Økt innvandring kan på papiret dekke arbeidsbehov. I realiteten faller mange

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 26

innvandrere fra den ikke-vestlige ver­ den utenfor. Europa i stort sliter med enda lavere fødselstall enn oss, der er liten netto å hente, ei heller fra NordAmerika er mye å hente. Vi må arbeide lenger – og smartere. Et av de mange gode trekk ved Norge er en tverrpolitisk evne og vilje til å danne brede allianser. Vi mak­ tet det i forsvars- og sikkerhetspo­ litikken etter 1949, ved innføringen av Folketrygden 1966(67), den store skattereformen på tidlig 90-tall og pensjonsreformen vedtatt med stort flertall i 2011. Tanken bak den siste var å motivere folk til å arbeide lenger og derigjennom sikre et bærekraftig fremtidig pensjonssystem. Demogra­ fien er begrunnelse nær god nok. Med tillegg; arbeid er et avgjørende gode for den enkelte og samfunnet. Vi bør være netto bidragsytere i eget og sam­ funnets liv lengst mulig. I privat sektor ble dette ønsket om at det skal lønne seg å stå lenger i jobb gjennomført. Den gamle AFP-ordnin­ gen innebar en kraftig subsidiering av tidligpensjonering. I det nye systemet i folketrygden og den nye AFP-ordningen får man i privat sektor mer i årlig pen­ sjon jo lenger man står i jobben. Man kan fortsatt gå av tidlig, men da aksepte­ res en lavere ytelse resten av livet. Velger man å stå og utsetter uttak av pensjon, beholder man hele gevinsten selv. Ikke slik i offentlig sektor. Her straf­ fes man for å stå utover 67. Det skyldes ikke primært politikerne, men flere

av organisasjonene som representer de ansatte. Forhandlingene om pen­ sjonsreformen brøt i offentlig sektor sammen under tariffoppgjøret i 2009. Regjeringen Stoltenberg fikk ikke orga­ nisasjonene med på en avtale som ville tilpasse offentlige tjenestepensjoner til den nye pensjonsreformens (fornuf­ tige) prinsipper. De stod hardt på å vide­ reføre bruttoprinsippet for offentlig tjenestepensjon, en ordning som sikrer samlet pensjon, folketrygden inklusive, på 66% av sluttlønn – hvilket man de facto ikke får om man jobber etter 67. I tillegg gikk de for å beholde en AFPordning med tidligpensjon og svake insentiver til å arbeide frem til 67 år. Da Stortinget vedtok pensjonsavta­ len i 2011, ble det innført to viktige grep som skulle sikre fremtidig pensjon: At årlig pensjonstillegg skal være 0.75% lavere enn generelt lønnstillegg, og at pensjonene skal levealderjusteres. Samtidig ble det fra departementet i offentlig sektor innført regler for sam­ ordning med folketrygden (den nye fleksible) som innebærer at dersom du jobber ut over 67 – for dem født i 1951 røft åtte måneder til – vil tjeneste­ pensjonen din gradvis spises opp. Job­ ber du til 72, er den borte. Da sitter du tilbake med langt mindre enn 66% av brutto sluttlønn. Det lyder som et ran. Det er et ran. Tjenestepensjon er pensjon du selv gjennom fast obligatorisk trekk på 2% av brutto lønn har betalt hele yrkes­ livet. Og på toppen; arbeider du etter

31/01/2018 13:55


lb # 1-18   leserinnlegg

27

Det er avgjørende viktig at organisasjonene, for meg gjennom Norsk Lektorlag og sammenslutningen Akademikerne, at den hensiktsløse, bevisste devalueringen og straffen av eksempelvis lektorer som kan, vil, ønsker, er ønsket osv. til å stå lenger enn 67, blir borte.

67, må du fortsatt betale trekket – som du så blir fraranet. Dette strider mot alminnelig rettferdighet. Det strider mot fornuftig samfunnsøkonomi – vi lever av hverandres arbeid. Det strider absolutt mot pensjonsreformens ånd – det skal lønne seg å jobbe lenger. Slik det gjør i privat sektor, men ikke i offentlig. Her blir det straff. Jeg har sjekket kalkulatoren hos Statens Pensjonskasse. Den går bare til alder 70. Om jeg jobber fra 68 til 70, taper jeg årlig om lag kr. 50000,– i inntekt. Det er en million om jeg lever frem til 90. Jobber jeg ut over 70, blir tjenestepensjonen borte, da snakker vi om flere millioner gitt 90 år. På godt norsk: helt på trynet, men sterkt et resultat av organisasjonene. Dette må det gjøres noe med. Omgående, gjel­ dende for alle født etter 1950, i alle fall. Og det kan gjøres noe. Nå innledes forhandlinger mellom regjeringen og organisasjonene om å tilpasse offent­ lig pensjon med pensjonsreformen i stort. De skal være ferdig før 1.3.2018. Da er det avgjørende viktig at orga­ nisasjonene, for meg gjennom Norsk Lektorlag og sammenslutningen Akademikerne, at den hensiktsløse, bevisste devalueringen og straffen av eksempelvis lektorer som kan, vil, ønsker, er ønsket osv. til å stå lenger enn 67, blir borte. At den B-status ­seniorer i offentlig sektor har fått i for­ hold til privat, tas vekk. At vi verdsetter arbeid, at arbeid gir oss identitet, at det skal lønne seg, ikke straffes.

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 27

Jeg tror ikke det kommer til å stå på regjeringen i dette. Derimot er jeg langt mer skeptisk til en del organisasjoner, ikke minst dem som har flere særav­ taler for noen av sine grupper. Jeg tar for gitt at Norsk Lektorlag og Akademi­ kerne mener at arbeid er det vi lever av. Og derved omgående får vekk regler som straffer dette. Et slikt idioti kan ikke en organisasjon av utdannede ha på seg og leve med.

I offentlig sektor straffes man for å stå ut over 67 år.

<Illu lys p røyk

31/01/2018 13:55


28

aktuelt   lb # 1-18

Stor interesse for fagutval 184 søkte om å vere med i eitt av dei 16 fagutvala til Norsk Lektorlag. Dette er viktige organ for organisasjonen i utarbeidinga av nye læreplanar i alle gjennomgåande fag i skulen. AV | Inger Johanne Rein

nande og høgt kvalifiserte søkjarar til fagutvala, fortel Otto Kristiansen, som legg til at det var ein tøff jobb å velje ut blant alle som ønskte å bidra innanfor sitt fag. – Dette er ledd i ei forsterka satsing på fagutvala våre som følgje av fagfor­ nyinga og at det skal utarbeidast nye læreplanar i alle dei gjennomgåande faga i skulen, seier han.

som skal sitje i dei ulike fagutvala dei neste to åra. – Sidan det var så mange kvalifiserte medlemmer som ønskte å bidra, ligg det an til store endringar i dei fleste fagutvala. Enkelte utvalsmedlemmer ønsker å gi seg etter denne perioden, og andre ønsker å halde fram i arbei­ det. Nokre er bytta ut for at vi skulle få større spreiing geografisk, eller ei breiare fagleg samansetning, seier han.

Blir bestemt 1. februar

Samling i mars

Det vart i slutten av desember sendt ut ei oppmoding til alle medlemmene om å melde interesse for å sitje i eitt av dei 16 fagutvala i Norsk Lektorlag. No er det utarbeidd eit forslag, og sentral­ styret skal i møte 1. februar vedta kven

Fagutvala skal arbeide med utgangs­ punkt i Norsk Lektorlags skolepolitiske og lønnspolitiske program. Utvala har ei sjølvstendig fagpolitisk rolle, og bestemmer sjølve kva initiativ dei vil ta. Leiarane i utvala er, i samråd med

– VI HAR FÅTT veldig mange spen­

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 28

utvalsmedlemmene, talspersonar for Lektorlaget i faglege spørsmål innan eige område, og kan, om dei ønskjer, ta fagpolitiske initiativ overfor sen­ tralstyret. Dei nye fagutvala skal samlast ein gong i mars i samband med fagforny­ inga, og det er også planlagt ei felles samling i tilknyting til Lektorkonfe­ ransen 14. og 15. november.

Luksusproblemet: Det var ein stor bunke med kvalifiserte søkjarar til fagutvala i Norsk Lektorlag.

31/01/2018 13:55


Cand.smile.

Playa del selvhjelp BEGYNNER DU Å bli litt lei av vinteren?

Er du trøtt av snø, ull og kaffen på job­ ben? Kun i dag, kjære leser. Vårt fan­ tastiske selvhjelpskurs for deg som drømmer om ferie. Dette trenger du: En stol, gjerne rett i ryggen. Plastbestikk. Et lite og over­ fylt plastbrett med smakløs mat som i beste fall har hint av plastbestikk. Høy susing på stereoanlegget eller hodete­ lefoner fra et tomt FM-bånd. Slik gjør du, kolon. Sett deg på sto­ len med knærne helt inn til en vegg. Så tett at du ikke kan bevege beina sær­ lig mye, og sitt sånn i fem timer. Legg begge albuene på navlen, slik at det eneste du kan bevege er underarmene i en helt unaturlig vinkel ut fra magen. Hold fingrene som en klype over nesen mens du sier «dette er kapteinen, vel­ kommen om bord i denne flygningen som går til varmere strøk». Og så er du i gang. Nyt ferien! Nå er det masse du kan finne på. Sitte stille. Søle rødvin i fanget fra liten og over­ priset flaske. Se ut over gulvet og tenke deg at det er havet, se på det og lure på hvor du er. Konklusjon, ett eller annet sted det er hav. Forslag til variasjon dersom det blir for kjedelig å sitte stille så lenge: Sitt fortsatt stille, men hold over nesen og si med lav, slepende og uforståelig stemme «fa fa na styrmannen na fa været da ba dadda fa fffa bllll». Jeg lurer på om det er en del av flygerutdannin­ gen å snakke på den måten. Få med deg noen andre, og sett tre stoler helt tett. Da helst inne i et hjørne, så den innerste sitter helt i saksa mel­ lom veggen og sidemannen. Om du ikke bor midt til skogs, få en familie til å sette seg like bak deg. Gjerne en fami­ lie som snakker veldig høyt og sparker i stolryggen din. For å gjøre det ekstra spennende kan du hoppe opp og ned i stolen mens du med den ene hånden holder på brettet

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 29

(husk albuen på navlen), og med den andre holder for nesen og sier «mine damer og herrer, vi har kommet ut for turbulens. Vi ber om at alle returnerer til setet sitt og fester setebeltet. Toa­ lettene i huset vil være stengt de neste timene.» Etter fem timer kan du få noen til å hente brettet ditt, men bli fortsatt sittende med setebeltet fastspent til skiltet med fest setebeltet blir sluk­ ket. Så kan du stenge av lyden av tomt FM-bånd, legge fingeren over

nesen og si «mine damer og herrer, vi har fått noen tekniske problemer med flytrappen, vennligst bli sittende en time eller to mens vi prøver å repa­ rere den». Etter ei uke gjentar du hele prosedy­ ren, men ikledd shorts. Så løper du ut i snøhaugen og prøver å få start på bilen. Du kommer til å være veldig glad for å få på ull igjen.

Knut mot havet

31/01/2018 13:55


30

juridisk talt   lb # 1-18

Egen mobiltelefon og samtykke Kan rektor oppgi ansattes private mobilnummer på skolens nettside?

NYLIG FIKK VI spørsmål fra en tillits­

Leder juridisk kontor Nina Sandborg ns@norsklektorlag.no

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 30

valgt om hvorvidt rektor kunne kreve å få oppgi alle kontaktlærernes mobil­ nummer på skolens nettside. Spørsmå­ let kom opp i forbindelse med lokale forhandlinger om arbeidstid på skolen. Et viktig utgangspunkt er at arbeids­ giver som hovedregel må stille med nødvendig utstyr for at den ansatte skal få utført sine oppgaver. Arbeidsgi­ ver kan ikke kreve at man bruker privat mobiltelefon i utførelsen av arbeidet. Men arbeidsgiver må kunne ta kon­ takt med sin ansatte på privat mobil. Hvis man avtaler at den ansatte bruker privat mobil til jobb, så skal kostnader dekkes. De fleste lærere og lektorer har ikke fått mobiltelefon av arbeidsgi­ ver, selv om de ofte i praksis bruker mobiltelefonen som arbeidsredskap for å utøve jobben sin. Det stilles høye krav til tilgjengelighet og kommuni­ kasjon i en undervisningsstilling. De fysiske arbeidsforholdene for lærerne er på mange skoler lite egnet til å gjen­ nomføre telefonsamtaler på arbeids­ rommet. Derfor er det ikke uvanlig at mange ender opp med å gjennomføre en del samtaler utenfor arbeidsrommet og bruke sin private mobil også i jobb­ sammenheng. Når det gjelder publisering av ansat­ tes mobilnummer på nettsider, må det skilles mellom en privat eiet mobilte­ lefon og en mobiltelefon som er eiet av arbeidsgiver. At skolen dekker kost­ nader ved bruk av privat mobiltelefon til jobb, gir ikke rektor rett til å oppgi mobilnummer på skolens nettside. Konsekvensen av at man som ansatt eier sin egen mobiltelefon, er naturlig­

vis at man også eier, disponerer og råder over sitt mobilnum­ mer, og har ansvaret for sitt mobilabonnement. Det betyr at hver enkelt ansatt eventuelt må samtykke i at mobilnumme­ ret publiseres. I forhandlinger hender det at man bringer inn elemen­ ter som ligger utenfor det opprinnelige forhandlingstemaet fordi partene har interesse av det. Det kan bidra til at man kommer frem til et godt resultat som alle parter kan leve med. Som tillitsvalgt må man i så fall passe på at man har forankret dette i medlemsmassen, og at det man kommer til enighet om, ligger innenfor hva man som tillitsvalgt kan eller bør avtale på vegne av sine medlemmer. At det informeres om den ansattes private mobilnum­ mer på skolens nettside, krever som sagt samtykke fra den enkelte. Det betyr også at en tillitsvalgt ikke kan avtale dette på vegne av medlemmene. Dette er derfor etter min mening et urimelig krav fra en rektor i forhandlinger om arbeidstid på skolen.

Det kreves samtykke fra den enkelte dersom man ønsker å legge lærerens private mobilnummer på skolens nettsider.

! Jeg vil benytte anledningen til å minne alle tillitsvalgte på skolene om at lokale forhandlinger om arbeidstid på skolen er forhandlinger, ikke drøftinger. I særavtalen står det: «Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole.» Her har ikke rektor styringsrett. Det er kanskje lett å glemme, fordi man er vant til bare å ha drøftingsrett i de fleste sammenhenger som tillitsvalgt på skolen. I disse dager forhandler flere av Norsk Lektorlags tillitsvalgte om arbeidstid på skolen, og dere gjør en viktig jobb for medlemmene! Vi er her for dere, om det trengs råd og veiledning.

31/01/2018 13:55


lb # 1-18   spørsmål og svar

31

Juridisk rådgiver: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Rådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Rådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg Sykdom og oppsigelse Jeg har nå vært sykmeldt i over ett år og er fortsatt 100 prosent arbeidsufør. Jeg mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV. Jeg er usikker på om jeg vil greie å komme tilbake til jobben min i staten, men det er ikke usannsynlig, bare jeg får litt tid på å komme meg. I går mot­ tok jeg forhåndsvarsel fra arbeidsgiver om at de vurderer å si meg opp, samt innkalling til et drøftingsmøte. Jeg trodde det var forbudt for arbeidsgiver å si opp ansatte på grunn av sykdom? SVAR: Ifølge Arbeidsmiljøloven § 15–8 kan ikke arbeidsgiver si opp en ansatt på grunn av sykdom de første 12 måne­ dene. Du har vært syk ut over 12 måne­ der, og arbeidsgiver kan derfor ha en saklig grunn til å si deg opp hvis du fortsatt er syk. For deg som statlig ansatt gjelder også Statsansatteloven, og ifølge §20 kan en ansatt sies opp når vedkom­ mende ikke er i stand til å gjenoppta arbeidet på grunn av sykdom. Selv om sykdom kan være en saklig grunn for en oppsigelse, skal likevel hvert tilfelle vur­ deres konkret. Poenget med drøftings­ møtet er at du skal kunne legge frem ditt syn på saken, samt andre relevante opplysninger for arbeidsgiver før det tas en beslutning vedrørende oppsigelse. Hvis din lege mener at det er gode prognoser for at du helt eller delvis vil greie å komme tilbake til jobb, vil jeg råde deg til å få en slik erklæring fra legen med i drøftingsmøtet. Arbeidsgi­ ver skal, om mulig, tilby deg en annen passende stilling i virksomheten før en

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 31

oppsigelse. Hvis det finnes andre ledige stillinger som du er kvalifisert til og som det vil være sannsynlig at du har helse til, er arbeidsgiver pliktig til å vurdere deg omplassert til denne stillingen. Husk at du har rett til å ta med deg en tillitsvalgt eller en annen rådgiver inn i drøftingsmøtet med arbeidsgiver.

mastergrad som videreutdanning er det viktig at den er relevant for skolen for at du skal få lektortittelen godkjent. Jeg vil derfor anbefale at du tar en prat med din leder før du eventuelt starter på mastergraden. Tonje

Marianne

Hva med sosiologi? Nok studiepoeng til å bli lektor? Jeg har opprinnelig en bachelor i kjemi. Etter fullført bachelorgrad job­ bet jeg noen år ved universitetet mens jeg tok flere studiepoeng i matematikk og kjemi. Senere har jeg tatt 60 studie­ poeng i matematikk og 60 studie­poeng i biokjemi, og fått godkjent under­ visningskompetanse i matematikk og kjemi i forbindelse med opptak til PPU. Etter endt PPU har jeg jobbet som adjunkt ved en videregående skole, hvor jeg underviser i matematikk, kjemi og naturfag. Jeg har også vært med på å skrive lærebok i kjemi. Jeg har til sammen 374 studiepoeng innen realfag. Jeg mener at min utdannelse og bakgrunn burde kvalifisere til en stil­ ling som lektor. Hvordan kan jeg få dette vurdert? SVAR: Kravet for å bli innplassert i stil­ lingskoden lektor er minst 300 studie­ poeng, inkludert mastergrad og PPU. Kravet om fullført mastergrad er ufra­ vikelig. Dersom du ønsker lektorgraden, må du derfor ta en mastergrad. Med en

Hvilke fag i videregående skole kan man undervise i når man har fag som sosio­ logi, psykologi eller statsvitenskap? SVAR: Det finnes dessverre ingen over­ sikt over hvilke fagvalg ved universitet og høgskoler som gir undervisnings­ kompetanse i skolen. Det er i prinsip­ pet opp til skoleeier (rektor) å vurdere hvilke fag som regnes som relevante for undervisning i de ulike fagene. I Opp­ læringsloven står det at man i videregå­ ende skole må ha minst 60 studiepoeng «som er relevante for faget», men vi ser at det er varierende praksis blant skole­ ledere. Norsk Lektorlag jobber for at det skal bli innført nasjonale retningslinjer for å kvalitetssikre rektorers vurdering av hva som kan utgjøre relevant under­ visningskompetanse i de ulike fagene. Når det er sagt, er det naturlig å mene at man med fagene du nevner kan undervise i fellesfaget samfunns­ fag og programfagene sosiologi og sosialantropologi, politikk og mennes­ kerettigheter og sosialkunnskap.

Tonje

31/01/2018 13:55


32

leserinnlegg   lb # 1-18

Kathrine Bachmann Thorstensen

Herrenes tale 2017 Et enderims-imperativ, skrevet til et ganske alminnelig julebord for et ganske alminnelig kollegium ved en ganske alminnelig videregående skole i vestlandshovedstaden – det året alle steiner ble vendt og verden ble snudd på hodet.

I BYEN MELLOM fjell og hav, der livets «soundtrack» er regn mot rute, der ligger langs en sykkelvei en pussig kreatur, en skute, en borg, en fabel, et hoppeslott, et vendepunkt, en livsbereder, et univers av liv og lyst og ulyst, dype daler, store gleder. Et sted i skjæringspunktet mellom englefabrikk og forbedringsanstalt, der er håp, der er drømmer og lengsler, og der er mennesker overalt. En himmel, et brennkammer, et kollektiv, et sted å gjøre lekser, en evig, forvirrende flakking mellom ambisjoner og komplekser. En mulighet, en umulighet, en never ending story. En skole skreddersydd for deg, so you don’t have to worry. Bestillingen er ganske klar og like fullt så vanskelig: Gi barnet vårt en pangstart og en super-livstids-garanti! Så ble det altså her, i dette bygg, blant tusen andre, at nettopp du og jeg skulle trylle, trøste og forandre. En ganske likt fordelt bukett av pedagoger og «pedaginner» som sammen skal bestemme hvem som taper, hvem som vinner. Marginene er små og det vi måler nokså lite. Jeg lurer: gir vi jordsmonn nok til alt det tunge slitet? Er «gagnelege menneske» det gods vi produserer? Er helhetsperspektivet tydelig nok når vi leverer? En rekke parametere, formål og verdier skal gi oss navigeringskurs i alt vi gjør og sier. Men havet ligger åpent – uberegnelige bølger, og vanskeligst av alt: å si at «dine valg får følger». Det slo meg da jeg takket ja, at herrenes tale blir tung tids tale, for mannsidealet det sliter litt, bildet preges for mye av de unormale. Koseklumpene Kim Jung Un og Donald Trump, de fyller hele skjermen. Hva skjedde i grunn’ med Obama og menn som tørr reise seg opp ifra lavmålsbermen?

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 32

Nå er det jo ikke sånn at vi kvinner utelukkende er velsignet med intelligente rollemodeller. Kjendisbloggerne må slutte å snakke på mine vegne, jeg vil mye heller selv få definere hvem jeg er og hva jeg står for, hvilke virkemidler kvinner med fordel kan droppe. Sånne folk gjør meg til offer, bare glem det, hvor kom det fra? Snakk for dere selv og følgerne deres, og så kan dere stoppe. På samme måte – men på en helt annen måte – tror Donald og Kim de har alle menn i ryggen når de skyter fra hofta, gjør seg stor, gjør seg større – slåss om hvem som er selveste styggen. «Grab her by the pussy» – seriøst? Are you for real or are you fake?! If I want you to grab my pussy, I’ll let you know, make no mistake! Du hører sjelden menn predike sex-moral i utrengsmål, en enklere øvelse er det jo helt klart med andres små glipper å gi seg til tål. Metoo-kampanjer og drit og elendighet, får dere ikke lyst til å rope «NEI, IKKE JEG!» Jeg er lei av å tåle så inderlig vel at ryktet mitt svertes, det der er ikke meg!” Eller … nesten ikke deg, ja, for dere trenger jo ikke akkurat å … gå i kloster, for hva gjør vel et lite oppmerksomhetsblikk? Det smaker i hvert fall mer enn det koster. I ped-bransjen er det, som jeg kjenner til, nesten litt sparsomt med kjønnstrakassering, men det er vel også – som alt annet i livet – et spørsmål om tid og om prioritering. De fleste av oss er jo for fruktfat å regne! (Ja, jeg skal kanskje snakke på egne vegne …). Men når timen er over og vi damer skyver fordelene frem, nei, da er det på tide å komme seg hjem …!

31/01/2018 13:55


lb # 1-18   leserinnlegg

Ja, ja, aldri så galt at d’ikke kunne vært verre, det gjør det jo enkelt, det der med liv og lære. I en jungel av feller så tabubelagte er lærerens dyd den mest minelagte

Han trenger ikke vite alt, men helst litt mere enn meg, en å se opp til, men som ikke brisker seg. Han smiler og nikker til mine kloke ord, og ler når jeg ler, for latter klinger best i kor.

Mange, lange, vanskelige ord er nedfelt og opplest om lærergebetet. Alle er fine og svært godt ment, men hva de betyr? Rekk opp hånda den som vet det! «Verdibasert endringsledelse», «utviklingssoner», «multitasking» og «implementering». «Relasjonell klasseledelse», «sosiokulturell læringsteori», «swotdiagrammer» og «virksomhetsvurdering».

Han vet hva godhet og omsorg er, vet forskjell på til stede og altfor nær, er raus med råd og komplimenter og har oversikt over alle nødutganger.

Og som om ikke det var nok, så hender det jo at det går litt i ball, og meningsinnholdet får nye fordreininger, helt stikk i strid i de verste fall: «Endringskritisk virksomhetsimplementering», «utviklingshemmende soneterapi», og kanskje den verste, «multirelasjonell verdirelativisme», den bekymrer meg litt, det må jeg si. For fri og bevare, om jobbrelasjoner var fri flyt og maktbruk og tjo og hei. Og for å få innpass så måtte jeg gå på akkord med alt det som gjør meg til meg. Så helt alvorlig, i disse tider er det velsignet deilig å kunne si at selv om det skorter på hverdagskurtise, er følelsen av likeverd uendelig! Den mann som vinner – og som vinner mitt hjerte vet litt om seier, men òg om smerte. Han kan vise seg sterk, men òg som svak, bare jeg får være svakest, en å gjemme seg bak.

33

Han vet alltid hvor alarmknapp og hjertestarter er, og når ulykken er ute roper han: «Ingen panikk, jeg tar over her!» Og siden han har lave skuldre, finner roen når det brenner, brenner jeg mitt lys, i tiltro til hans kløkt, i begge ender. Jeg tror at vi som sitter her, uansett kjønn og attributter Er mer enn skikket til å bære lys for små rekrutter. Famlende mellom klare krav og vage illusjoner, farget av alt som «bare ble» og utallige distraksjoner. Men aldri må vi miste av syne den veien det kjennes riktigst å gå, og kjære mann, om du skulle være i tvil, vi elsker menn som kan «bjuda på»! Grab her by the heart and soul, make her safe, be kind, be true. Give her space, respect and love. Make her shout with joy: ME TOO!

Tekst: Kathrine Bachmann Thorstensen, desember 2017

Nobelkurset – husk fristen! Norsk Lektorlag har to plassar på lærarkurset ved det Norske Nobelinstitutt 12.-14. mars. Temaet er USA under Trump, og frist for å søkje er 12. februar 2018.

Kurset er for lærarar i grunnskule og i vidaregåande skule som underviser i samfunnsfag, his­torie eller liknande fag, og som er interesserte i utanrikspolitikk og internasjonale spørsmål. Det er ikkje kursavgift. Nobel­ instituttet dekkjer kostnader til foredraga, kursmateriell og lunsj. Norsk Lektorlag betaler overnatting i Oslo

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 33

om det trengst, samt reise og diett ut over felleslunsjane. Interesserte kan sende søknad til tonje.leborg@norsklektorlag.no. innan 12. februar. Søknaden må innehalde informasjon om fagleg bakgrunn, og ei kort grunngjeving for kvifor ein ønsker plass på kurset.

<eve V to f sida er u and Wid

Ved Nobelinstituttet har det vore to faste årlege arrangement heilt sidan tidleg på 1900-talet. Det eine er utdelinga av fredsprisen, det andre er lærarkurset. Foto: Thomas Widerberg.

31/01/2018 13:55


34

generalsekretæren   lb # 1-18

Kollektive lokale lønnsforhandlinger Utdanningspolitikk og tariffpolitikk – en naturlig sammenheng

General­ sekretæren har ordet Otto Kristiansen

get ge 6:

Nytt hovedtariffoppgjør

Norsk Lektorlag har to solide ben å stå på – et skole- og utdan­ ningspolitisk og et tariffpolitisk. Det er ingen motsetning mellom å arbeide for god kvalitet i skolen og lektorutdan­ ningen og å arbeide for bedre lønn for lektorene. Snarere er det en klar sammenheng: Skal kvaliteten heves, må flere lektorer rekrutteres, og økt rekruttering vil føre til økt etter­ spørsel, hvilket igjen vil tvinge frem høyere lønn. De som melder seg inn i Norsk Lektorlag, har få proble­ mer med å identifisere seg med vår utdanningspolitikk. De verdsetter en homogen medlemsmasse som gjør det lettere å prioritere lektorene, og de opplever at deres identitet som lektorer styrkes. Derfor støttes våre bestrebelser på å stille strengere krav for opptak til lektorutdanningen og for å få undervise i ulike fag. Det viktige for oss er å få frem at det er en naturlig sammenheng mellom utdanningspolitikken og tariffpolitikken vår, og at tariffpolitikken får samme opp­ slutning som utdanningspolitikken. Skal man lykkes med å heve kvaliteten i skolen, må lokale arbeidsgivere kunne bruke lønn for å rekruttere de beste fagpersonene og få rett person på rett plass. Når lønnen fordeles lokalt, er det også lettere å bruke den som et personalpolitisk virkemiddel. Vi arbeider derfor for økt bruk av kollektive lokale forhandlinger fordi vi mener denne måten å fordele lønn på i større grad vil treffe lektorene.

Lektorene taper på sentrale lønnsforhandlinger Etter at Akademikerne fikk gjennomslag for kollektive lokale lønnsforhandlinger i KS i 2002 (kapittel 5), har lønnsutvik­ lingen for de ca. 15 000 medlemmene i Akademiker-foren­ ingene vært klart bedre enn for våre lektorer som forhandler lønn sentralt (kapittel 4.2).

Akademikere (kap 5)

Norsk Lektorlags lønnspolitikk Det er verdt å minne om bakgrunnen­ for denne tariffpolitikken. Da Aka­ demikerne ble dannet, var en av hovedgrunnene sterk misnøye med lønnsutviklingen for akademisk arbeidskraft. Mange års sentrale lønnsoppgjør, der kronetillegg spilte en vesentlig rolle, hadde medført en negativ lønnsutvikling for dem med høyest utdannelse. Akademikerne

Lønnsvekst 2005–2016, ­KS-området.

64.8 % 61.4 %

Alle Undervisere (4.2 /4C)

49.7 %

Lektor m/ tillegg

37.9 % 0

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 34

Det er grunn til å minne om dette, siden vi denne våren står overfor nok er hovedtariffoppgjør der et viktig krav igjen vil være lokal lønnsdannelse. At vi foreløpig ikke har fått gjennomslag for kravet, er ingen grunn til å gi opp. I det statlige tariffoppgjøret tok det 14 år med intenst arbeid både formelt og uformelt før Akademikerne lyktes, og vi vil nå intensivere arbeidet med å få gjennomslag for vårt krav også når det gjelder lektorene i det kommunale tariffområdet. I den forbindelse vil vi også arbeide for å få i stand forsøksord­ ninger med lokale lønnsforhandlinger. Her har noen lokale arbeidsgivere alle­ rede signalisert en positiv holdning, men fordi en slik forsøksordning krever tilslutning fra flere involverte aktører, gjenstår det en del arbeid.

10%

30%

50%

70%

31/01/2018 13:55


lb# 1-18   generalsekretæren

ønsket å bryte med de sentrale opp­ gjørene og den fordelingspolitikken som foregikk der, og isteden arbeide for større råderett over de lønnsmid­ lene som tilhører akademisk arbeids­ kraft. Norsk Lektorlag vil i samarbeid med Akademikerne utvikle et system for lokal lønnsdannelse som i større grad ansvarliggjør arbeidsgiver. Lokal lønnsdannelse skal baseres på kol­ lektive avtaler og ivareta hver enkelt arbeidstakers lønnsutvikling. Vi tror dette vil gi våre medlemmer­den beste lønnsutvikling fordi slike lokale opp­ gjør • gir den enkelte fagforening større autonomi i forhandlingsprosessen • gir større kontroll over egen andel av lønnsmidlene • gir rom for ulike kombinasjoner av generelle og individuelle lønnstillegg • gir NLL lokalt anledning til over tid å utøve en solidarisk lønnspolitikk for medlemmene • kan tilpasses lokale forhold og muligheter

beskjedne midler å forhandle om lokalt. Arbeidsgiver blir i for liten grad ansvarliggjort, og engasjementet i for­ handlingene blir deretter. For mange av våre forhandlere oppleves de som lite reelle og unødig arbeidskrevende.

Reelle kollektive lokale forhandlinger Vi ønsker reelle lokale forhandlinger der våre tillitsvalgte forhandler på vegne av medlemmene. Det vil altså være kol­ lektive forhandlinger i regi av fagfore­ ningen, det er ikke den enkelte ansatte som forhandler med arbeidsgiver. Når hele lønnsoppgjøret foregår lokalt på fylkeskommunalt eller kommunalt nivå, vil det medføre en ansvarliggjø­ ring av arbeidsgiver på en helt annen måte enn i dagens lokale forhandlinger. Den lokale arbeidsgiver kan ikke lenger støtte seg på det faktum at alle ansatte allerede har fått det meste av lønnstil­ legget fastsatt sentralt, nå må han/hun selv sørge for en rimelig/anstendig lønnsutvikling for sine ansatte.

Når alle får mastergrad Vi ønsker å sikre lektorene en lønn på nivå med andre akademiske yrkes­ grupper og bidra til heving av yrkes­ gruppens status ved at utdannelse, kompetanse, erfaring, innsats og sam­ funnsmessig betydning blir verdsatt ved lønnsfastsettelsen.

Liksomforhandlinger Vi ønsker all lønn fastsatt i kollektive lokale forhandlinger, ikke dagens liksomforhandlinger. Disse forhand­ lingene foregår etter bestemmelsene i tariffavtalens kapittel 4,2, der det i de sentrale forhandlingene avsettes en beskjeden pott til lokal fordeling. Vi er klar over at flere av våre til­ litsvalgte og medlemmer har hatt negative erfaringer med denne type lokale forhandlinger, som så langt har blitt avviklet på høsten etter hvert hovedtariffoppgjør. Men man må huske på at det meste av lønnstil­ legget til de ansatte allerede er fordelt i det sentrale oppgjøret, og da blir det

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 35

Det er nå vedtatt at også grunnskole­ lærerutdanningen skal føre frem til mastergrad, og dette vil, med mindre man endrer dagens sentrale lønnssys­ tem, i løpet av noen år føre til at alle som underviser i skolen, havner i de to stillingskodene for lektor: Lektor for alle som har tatt femårig lektor- og grunnskolelærerutdanning, og Lektor med tilleggsutdanning for dem med mastergrad og PPU. Det er imidlertid lenge til alle som underviser, har lek­ torkompetanse. I videregående skole er bare en tredjedel av undervisningsper­ sonalet lektorer. Dette tilsier at man må ha et lønns­ forhandlingssystem som i større grad differensierer og sikrer best mulig uttelling for dem som har den høyeste utdannelsen via lektorutdanningene.

Fra urettferdig likhet til rettferdig ulikhet

35

lemmer skal få reallønnsvekst. Dette kan skje i form av et generelt tillegg til alle. Ut over det kan det gis tillegg til en gruppe lektorer eller til enkeltper­ soner, vel å merke etter kriterier man er enige om på forhånd, og som skal være kjente for dem de gjelder. Denne måten å fordele lønn på vil nok skape litt større forskjeller enn i dag, men samtidig viser erfaring at disse for­ skjellene skaper en trekkspilleffekt, slik at de som en periode ligger litt etter, løftes opp i senere oppgjør. Mange mener at dagens lønnssys­ tem fremmer urettferdig likhet, og da bør tiden være inne for et nytt system som fremmer rettferdig ulikhet.

Lokale forhandlinger ikke et mål i seg selv Det må understrekes at lokale lønns­ forhandlinger ikke er et mål i seg selv, men så langt har de vist seg å gi bedre lønnsutvikling for akademisk arbeids­ kraft, noe tall fra forhandlinger i kapit­ tel 5 bekrefter. Vi har fått dokumentert at de sentrale oppgjørene ikke gagner lektorene, og da mener vi at vi må prøve en annen måte å fordele lønn på.

Revisorbekreftede medlemstall De revisorbekreftede medlemstallene viser at vi har hatt nok et år med god vekst. Vi har blitt 9,5 % flere medlem­ mer, og det er det ikke mange fagfo­ reninger som kan skryte av. Dette er et resultat av godt arbeid fra lokale tillitsvalgte, god synlighet i offentlig­ heten og målrettet vervearbeid, og gir oss en stor oppmuntring til å stå på videre. Veksten har vært spesielt stor blant studentene, og dette lover godt med tanke på fremtiden. At Landsmø­ tet 2017 vedtok å styrke studentenes innflytelse i organisasjonen, er derfor høyst betimelig. Alt ligger til rette for at 2018 blir nok et godt år for Norsk Lektorlag, og der­ med for lektorene.

Ved kollektive lokale forhandlinger vil vi bestrebe oss på at alle våre med­

31/01/2018 13:55


36

aktuelt   lb # 1-18

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

10. Hvem var overhode for det britiske imperiet da Ghana ble selvstendig som første afrikanske land i 1957? 11. Hva står E’en for i Eisteins kjente formel E = mc2?

 4. Hva er tittelen på F. Slott Fitzgeralds kjente bok som ble filmatisert i 2013 med Leonardo diCaprio i hovedrollen?

12. Hva er kvadratroten av 19? 13. Hva heter TV-programlederen som er gift med vår nye kunnskapsminister?

 5. I hvor mange spillefilmer har Ane Dahl Torp spilt hovedrollen?

14. Hva kalles en organisme som kan utføre fotosyntese?

 6. Hva heter presidenten i det internasjonale pengefondet/IMF?

15. Hva heter valutaen i Polen?

 7. Hva betyr det tyske ordet Prügelknabe – i overført betydning?  8. Hva kaller man kroppsdelen appendix på norsk?  9. To norske byer/områder har vært europeiske kulturhovedsteder. Hvilke?

16. Hvilken kjent filosof skrev boken Enten – Eller i 1843? 17. Hvem er preses i Den norske kirke? 18. Hva heter de fire landene i verden som begynner på J? 19. Hva var spesielt med kjolene til de aller fleste kvinnene på årets Golden Globe-utdeling? 20. Hva heter lederen i Akademikerne?

Fagforeiningsfrådrag på inntil 3 850 DU SOM HAR betalt fagforeiningskontingent, kan trekkje

frå opp til 3 850 kroner i skattepliktig inntekt. Etter at vi gjekk over frå automatisk lønnstrekk til å betale kontin­ genten sjølv, er det Norsk Lektorlag som melder inn til Skatteetaten, ikkje arbeidsgjevar. Fagforeiningsfrådraget skal du finne i post 3.2.11 i den ferdig utfylte sjølvmel­ dinga. For å vere på den sikre sida er det likevel lurt å dobbeltsjekke når sjølvmeldinga kjem om få veker.

Svar

 3. Av hvilken fisk lager man russisk kaviar?

10. Dronning Elizabeth II 11 Energi 12. 4,35 13 Solveig Barstad 14. Fotoautotrof 15. Zloty 16. Søren Kierkegaard 17. Helga Haugland Byfuglien 18. Japan, Jordan, Jemen, Jamaica 19. De var sorte – som en markering av #metookampanjen. 20. Kari Sollien

 2. Hvem skrev høstens populære bok En moderne familie?

1. Månen (radius 1738 km). Pluto har en radius på 1185 km. 2. Helga Flatland 3. (Beluga-)stør 4. The Great Gatsby 5. 1 (1001 gram i 2014) 6. Christine Lagarde 7. Syndebukk (egentlig et barn som fikk pryl i stedet for et adelig barn i middelalderen) 8. Blindtarmen 9. Bergen (2000) og Stavanger/ Sandnes/Rogaland (2008)

 1. Hvilken er størst – Pluto eller månen?

Første kurs gjennomført NYE TILLITSVALDE FRÅ heile landet deltok på grunnkurs i

januar. Her fekk dei over to dagar grunnleggande kunn­ skap om lover og avtalar i arbeidslivet, og dei fekk lære om rolla som tillitsvald, og kva rettar og plikter som følger med denne rolla. I tillegg fekk dei ein gjennomgang av fag- og lønnspolitikken til Norsk Lektorlag. 

Gruppearbeid på grunnkurs.

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 36

31/01/2018 13:55


på i

lb # 1-18   aktuelt

37

Kurs for tillitsvalgte i 2018 7. mars FORHANDLINGER OM ARBEIDSTID LOKALT

18.–19. oktober AVTALEVERKET I OSLO KOMMUNE

Målgruppe: Tillitsvalgte i KS-området.

Målgruppe: Tillitsvalgte i Oslo kommune.

Dette blir en dagsamling der lokale tillitsvalgte skal forberedes til vårens forhandlinger om arbeidstid på skolen.

Dette kurset bygger på grunnkurset. Her vil deltakerne få en grundig gjennomgang av Hovedtariffavtalen og Hoved­ avtalen: Dokument 24 og Dokument 25.

19.–20. april ANSETTELSER OG OMORGANISERING Målgruppe: Tillitsvalgte i KS-området. Det tas opp temaer som ansettelser, nedbemanning, kompetansekrav og lønnsinnplassering samt diskriminering av gravide og foreldre i ansettelsesprosessen.

26.–27. september GRUNNKURS FOR TILLITSVALGTE

1.–2. november YTRINGSFRIHET OG PÅVIRKNING Målgruppe: Tillitsvalgte, fylkesledere og ­fagutvalgs­medlemmer. Her gis en grundig gjennomgang av Norsk Lektorlags lønns- og skolepolitikk, samt informasjon om hvordan man kan medvirke til å få gjennomført Lektorlagets politikk på lokalt nivå.

Målgruppe: Nye tillitsvalgte og nye hovedtillitsvalgte i alle tariffområder. Her gjennomgås grunnleggende kunnskap om lover og avtaler i arbeidslivet, sentrale begreper som arbeidslivets parter og arbeidsgivers styringsrett, rollen som tillitsvalgt, herunder rettigheter/plikter. Deltakerne får dessuten en gjennomgang av Norsk Lektorlags fagpolitiske og lønnspolitiske fundament, samt informasjon om organisasjonen Norsk Lektorlag og ulike medlemsfordeler.

Behovet for ytterligere kurs vurderes fortløpende.

PRAKTISKE OPPLYSNINGER (GJELDER FOR ALLE KURS) Påmelding er bindende. Det er et begrenset antall plasser, og det påløper kostnader for Norsk Lektorlag ved avbestillinger. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall påmeldte og mindre endringer i programmet. Påmeldte deltakere vil få tilsendt program.

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 37

Reise Reiseutgifter dekkes for billigste reisemåte. Bruk av egen bil må godkjennes på forhånd av sekretariatet. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregning til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Hotellreservasjonen ordnes av sekretariatet.

Permisjon Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjons­ rettigheter. For tillitsvalgte i KSområdet gjelder hovedavtalen § 3-6, i Oslo kommune § 16 e. Om du ikke selv finner­ut av dine permisjonsrettigheter, kan sekretariatet kontaktes.

31/01/2018 13:55


38

organisasjonsnytt   lb # 1-18

Leder: Helle Christin Nyhuus Antall medlemmer: 164

Buskerud

BUSKERUD NORSK LEKTORLAG har sitt

gående skoler, mens 25 underviser i grunnskolen. Det er 12 pensjonister og 11 studenter. Kjønnsbalansen er den samme som i Lektorlaget nasjonalt, med ca. 40 prosent menn og 60 pro­ sent kvinner. Drammen videregående skole gjorde seg for øvrig bemerket da de startet det såkalte lektoropprøret ved at flere av skolens lektorer gikk til media med oppdemmet frustrasjon over utviklingen i norsk skole.

Buskerud, Akershus og Østfold fylkeskommuner er vedtatt slått sammen til Viken fylkeskommune fra 1. januar 2020. Det nye fylket vil få totalt 1,2 millioner innbyggere. Det nye storfylket vil da bli det største Lektorlagsfylket etter Oslo – regnet etter dagens medlemstall.

Akershus Lektorlag

Nordland Lektorlag

Troms Lektorlag

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Åse Jektvik Tlf.: 977 12 803 aasejekt@online.no

Ivar Lohne Tlf.: 416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

Aust-Agder Lektorlag

Oppland Lektorlag

Vestfold Lektorlag

Mangler per d.d. Tlf.: 24 15 50 00 post@norsklektorlag.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Buskerud Lektorlag

Oslo Lektorlag

Vest-Agder Lektorlag

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Glenn Leraand Tlf.: 916 34 482 glle3@vaf.no

Finnmark Lektorlag

Rogaland Lektorlag

Østfold Lektorlag

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Hedmark Lektorlag

Sogn og Fjordane Lektorlag

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Hordaland Lektorlag

Trøndelag Lektorlag

Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kine.madtzog@lektor.no

Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roajo@trondelagfylke.no

Møre og Romsdal

Telemark Lektorlag

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live-landfald.nielsen@t-fk.no

klare tyngdepunkt i Drammen, der 1/3 av medlemmene i fylket arbeider. Den største medlemsgruppen har Norsk Lektorlag ved Drammen videre­ gående skole. I tillegg er det mange medlemmer ved Akademiets skoler i Drammen. Ellers i fylket finner vi de største lokallagene på Kongsberg, Rosthaug og Røyken videregående skoler. To av tre medlemmer i Buskerud jobber i videre­

Fylkesledere

100247 GRTID Lektorbladet 1801.indd 38

31/01/2018 13:55


2

leder   lb # 1-18

Samskapt svada SETT PÅ BAKGRUNN av en kompetent verdiskapingsprosess

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

fremmes innsatsen innenfor et forhåndsdefinert læringsutbytte. Dette var det første setningen som kom opp da jeg gikk inn på Svadageneratoren til Språkrådet. Det er en nettside der du kan du velge svada fra øverste hylle: Plan- og byggesvada, Helseadministrativ svada, Bistandssvada for å nevne noen. Her er dessverre ikke noe Utdanningssvada, men Universitets- og høgskolesvadaen er nær nok. Det var her jeg fikk åpningssetningen. Den er helt tilfeldig satt sammen, men er likevel skremmende nær mye jeg har lest i rapporter og utredninger de siste årene. Mens man daglig eksponeres for tall, statistikker og forskningsfunn sniker den statlige byråkratprosaen seg inn i språket som virus. Det må være menneskespråk! Denne spontane kommentaren falt fra vår ferske statsråd i Kunnskapsdepartementet, Jan Tore Sanner, da Rita Helgesen traff han for første gang i et møte om fagfornyelsen. Lektorlagslederen benyttet anledningen til å advare mot et språk som er i ferd med å snike seg inn i dokumenter som skal danne grunnlaget for de nye læreplanene. I skissen til kjerneelementene er språket tidvis så ullent og utilgjengelig at det må stoppes før det er for sent. Når skissene sendes ut på høring i løpet av våren får vi se om det kommer ut i menneskespråk eller i et blomstrende og ullent, men for all del – velmenende – prosa. Elever som utforsker og tilnærmer og undrer seg høres nydelig ut, men er det ikke like greit å skive at de skal lære? Språkkunnskapene skal tas i bruk på en kreativ måte fra første stund. Jada, dette høres finere ut enn å forstå og bruke fremmedspråk skriftlig og muntlig. Og hvorfor uttrykket utøve musikkskap? Jeg antar det er mer høyverdig enn å

Romerriket og Kina – og lille oss

Hvordan slår man opp et ord i en kinesisk ordbok? Jeg vet ikke, det skal jeg villig innrømme. En nær venn av meg har bodd og arbeidet i Kina i åtte år og kan mye kinesisk, men heller ikke han vet svaret på spørsmålet (et par ulne forslag om å «starte med rottegnet» (?) og noe sånt). Bare vel 70 prosent (i underkant av milliarden, altså) av alle kinesere har mandarin som morsmål, det finnes

Lektorbladet 1801 omslag s 2_3.indd 2-3

åtte regionale kinesiske språk som er innbyrdes til dels uforståelige, så det hadde jo vært greit om de kunne slå opp i en ordbok. Skal vi derfor si oss tilfredse med at vi her hjemme har dette enkle (for den som kan det) og suverene systemet som baserer seg på det latinske (opprinnelig greske) alfabetet? Kanskje er det til og med verdt å tenke nøyere over at vi har fått denne gaven – eller strevd

Administrasjon

spille sammen. Kanskje er det musikksamskaping de egentlig vil ha inn som kjerneelement, for dette er uten tvil det nye favorittordet til skoleeier KS. I januar arrangerte de en todagers konferanse til ære for Samskapingen. Det var nesten en fornøyelse å se foredragsholder etter foredragsholder streve med å få ordet samskaping til å skli naturlig inn i temaene de snakket om. Det er ellers symptomatisk at når du googler samskaping er det nesten bare KS og kommuner man får treff på. Selv når jeg legger godviljen til klarer jeg ikke helt å skjønne den kvalitativt store forskjellen mellom samskaping og åpenbart kjedelige ord som samarbeid eller jobbe sammen. Mulig jeg er surmaget, men det må til for å holde liv i sin egen indre svada­ generator. 

Generalsekretær

Spesialrådgiver

Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) ok@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor

Redaktør Lektorbladet

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) ns@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent

Kommunikasjonssjef

Sekretær

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00  ta@norsklektorlag.no

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidebilde: iStock Materiellfrist for Lektorbladet 2-2018 er 28.03.18 Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 29.01.18.

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tl@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

oss til å beherske den – her i landet ikke minst med norsklærerne (på alle trinn, fra barnehagen og oppover) som mellomledd. Og der er jeg ved mitt egentlige, stolte poeng: Hurra for norsklærerne! De er samfunnets viktigste yrkesgruppe! Uten dem stopper Norge!

Lektorbladet

Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

|  2017–2019

Nyvalgt sentralstyre på landsmøtet 2017. Framme fra venstre: Øystein Hageberg, Tone Mauritzsen, Anne Solbakken, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder), Rita Helgesen (leder) og Olav Myklebust (2. nestleder). Bak fra venstre: Anne Kristin Rogstad, Morten Kristensen (begge vara), Roar Johnsen og Odd Løvset.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no    norsklektorlag    @norsklektorlag

31/01/2018 14:00


Returadresse: Avsender: RMR Utposten Norsk Lektorlag, MBE 326, Sjøbergveien 32 Postboks 1 Youngstorget, 2066 Jessheim 0028 Oslo

Meld deg inn i Norsk Lektorlag

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning  |  norsklektorlag.no  |  #1-2018, 17. årgang

Utdanningspolitisk fartsdump Kampen mot kravet på 30 og 60 studiepoeng for å undervise i grunnskolen fortsetter

Norsk Lektorlag er fagforeningen for lektorer og andre med mastergradskompetanse.

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis demonstrasjon av System X! tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Send LEKTOR <navn> og <e-post> til 1963 eller bruk bli.lektor.no

I Norsk Lektorlag får du

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X!

SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 • gode forsikrings- og bankavtalerwww.systemx.no

Journalsystemet

• en medlemsnær forening som setter lektorene først

• gratis e-post @lektor.no

for helsetjenesten i Norge

• gratis studentmedlemskap

• rabatt på digitale ordbøker – Ordnett

• Lektorbladet med relevant stoff fra skolen

• rabatt på fagtidsskrifter fra Universitetsforlaget

• juridisk hjelp ved ansettelser i skolen

      

optimal arbeidsflyt effektivt, stabilt og pålitelig system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig gode tilpasningsmuligheter Følger du oss? | fb.com/norsklektorlag relasjonsskapende og trygg leverandør Inntektsbringende

Lektorbladet 1801 omslag s 4_1.indd All Pages

Språkstopp

Lønnsom lokallønn

Både språk og innhold i forslaget til kjerne­ elementer må strammes opp. Departementet lyttet til kritikk fra lærere og lektorer.

18 000 akademikere i kommunene forhandler all lønn lokalt – og har høyest lønnsvekst.

31/01/2018 13:59

Profile for Lektorbladet

Lektorbladet #1 2018  

Kamp mot kompetansekrav | Høyest lønnsvekst for dem som forhandler lokalt | Språkstopp

Lektorbladet #1 2018  

Kamp mot kompetansekrav | Høyest lønnsvekst for dem som forhandler lokalt | Språkstopp