Lektorbladet # 2 2019

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | #2-2019, 18. årgang

Stadig flere lektorer I mars passerte Norsk Lektorlag 7000 medlemmer

Ny ledelse i Lektorstudentene

Orden og adferd

På årsmøtet i Lektorstudentene ble det valgt nytt styre og ny leder.

Side 12–13

Er ordens- og adferdskarakteren på vei ut?

Side 7

2-19 2

leder lb # 2-19

Den evige fornyelsen Å JOBBE I norsk skole kan tidvis fortone seg som å leve i et

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

hus under konstant renovering. Der ulike byggefirma og håndverkere du knapt har hilst på sjauer rundt i alle rom.

For fargene i heimen er utdaterte og mangler dybde og metning. Det påpekes fra en ivrig interiørarkitekt at det må være sammenheng på tvers av alle rom og etasjer. Det skal være en flyt av demokratisk ånd, medborgerskap og livslyst gjennom hele huset. En annen dekoratør pålegger deg å ha et samisk element i alle rom. Det synes du jo er fint, men litt voldsomt også. Skuffer og skap kan gjerne være litt her og der – for å pirre utforskertrangen. Du må ikke tenke så tradisjonelt at bestikket må ligge i øverst skuff. Det er bakstreversk og lite nytenkende, blir du fortalt av folk som åpenbart vet bedre.

Du har egentlig fått tilbud om å være med å bestemme både romløsninger og interiør, men du har rett og slett ikke hatt tid til å lage moodboards eller løpe rundt på Bohus og Ikea. Du har dessuten fått en kryptisk beskjed fra noen av de interiøransvarlige om at alt bør være i ull – eller ullent. Du er litt usikker på hva som ligger i dette, men tror de mener møbler som er så åpne i uttrykket at man ikke er sikker på hvilken funksjon de har. Og alt skal være innovativt, innovativt og innovativt.

Det skal leveres fra Maxbo, Lied, Byggmax, Stoltenberg, Nordahl, Ikea, Eksamensutvalget, Rørleggerspesialisten, Opplæringslovutvalget. Du går i surr over alle leverandørene og at ingen passer på at dette leveres i en fornuftig rekkefølge. Du frustreres over at finsparklingen kanskje er bortkastet siden de som skal vurdere bærekonstruksjonen ikke skal levere før ut på året. 64 bygg- og interiørtiltak for å få guttene til å like seg bedre i huset ditt er til vurdering, og sannsynligvis må gutterommet tas på nytt. I tillegg er det varslet at det vil komme helt nye byggtekniske krav til høsten.

Du tenker at så lenge du fortsatt klarer å lage mat på kjøkkenet, finner du vel ut av det. Klok av skade vet du at idet alt er fuget, tørket og listet, så er det antakelig på ‘an igjen.

Orden og adferd på skraphaugen?

Karakterene i orden og adferd står i fare for å ende på skolehistoriens skraphaug.

Der har allerede karakterene i flid og fremgang ligget i mange tiår, sammen annet steingammalt rusk i et stadig mer velsmurt og strømlinjeformet skolemaskineri. Bort, altså, med alt som kan si noe om mennesket bak tallene slik at vanlige folk forstår.

Bort med alt som kan fortelle noe mer og annerledes utover tallkarakterene som er oppnådd. Hvem profiterer egentlig på det?

OK – det er et ork å sette ordens- og adferdskarakterer som betrodd og overarbeidet kontaktlærer. Man konfronteres med høyst uklare og til dels kryssende regelverk lokalt på skolen og hos skoleeier, uklare kriterier begge steder, samt

kollegers ikke alltid like logiske vekting av anmerkninger. Hvis man drister seg til å foreslå en nedsatt karakter på en elev, må man dessuten være forberedt på å stå skolerett overfor rektor og skolens rådgivere i karaktermøtet. Bli sett på som «streng». Ikke så lett alle steder, det.

Det skal ryggrad til for å la en avgjørelse gå i en elevs disfavør i dag, selv om common sense tilsier at vedkommende elev ikke fortjener å skli igjennom med karakteren «god», og selv om alle som har vært i befatning med eleven, strengt tatt vet det. Men her kommer konsekvensene for den enkelte inn – blir de personlige omkostningene for store for eleven?

Best å ta det vekk..

Hvordan er lektordagene dine? Send gjerne innlegg (300 ord) til Lektorbladet. Hvis det trykkes, får du en overraskelse hjemsendt.

Men på den annen side: god orden og adferd – hva er ikke det å vise for seg?

I kombinasjon med lavt fravær er jo dette en gavepakke av en informasjon til en potensiell arbeidsgiver. Kunne man ikke vurdert å snu problemstillingen på hodet – innført en mer finstilt gradering for karakterene i orden og adferd, jobbet for mer entydige kriterier? Latt muligheten være der til å skinne litt på vitnemålet – på tross av middels eller under middels skoleresultater? Lagt til en «svært god»kategori? Det er ennå tid til å få flere vitnemål til å skinne.

Lektoren

# 2-19

Innhold

8

Kamp om arbeidstiden i Oslo Norsk Lektorlags medlemmer i Oslo vil være med på å bestemme over egen arbeidstid.

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Er orden og oppførsel på veg ut?

7

Rogaland tester ut

8

Kamp om arbeidstiden i Oslo

10 Foreslår store endringer

i eksamen

12 Årsmøte i Lektorstudentene 14 Vi kan ikke undervise basert

12–13

Årsmøte Lektorstudentene Det ble valgt nytt nasjonalt styre og ny leder i Lektorstudentene.

på vranglære Innlegg av Bent Alkan

16 Stoltenbergutvalget og

kjønnsforskjeller

18 Elevundersøkelsen

bør erstattes

19 Lønnsoppgjør og ansiennitet 20 Medlem nr. 7 000

16–17

Kjønnsforskjeller i skolen Stoltenberg-utvalget har sett på kjønnsforskjeller i prestasjoner på skolen, og har foreslått 64 tiltak som kan rette på dette.

22 Filming av muntlig eksamen

i Vestfold

23 Dansk forskningsetikk 24 Folkeskolen efter

læringsmålstyringen Bokanmeldelse av Gro E. Paulsen

26 Vårt samfunnsoppdrag

Innlegg av Per R. Mikkelsen

28 Juridisk talt

20–21

metoo i skoleverket

30 Tariffspalten

Ny jobb? Det er nå du må forhandle opp lønna di!

Medlem nr. 7000

32 Historisk tilbakeblikk

Marie Boer Johannessen ved Oslo Voksenopplæring Rosenhof ble medlem nr. 7000 i Norsk Lektorlag

33 Verdsatt etter studiepoeng

Innlegg av Helge Kristoffersen

34 Spørsmål og svar 35 Cand.smile.

36 Ny bilrabatt 37 Lektorquizen 38 Kontaktinformasjon

4

politisk leder lb # 2-19

Mitt liv som vaktbikkje «Man måste jämföra», var gjennomgangsreplikken til hovedpersonen Ingemar i Lasse Hallströms film Mitt liv som hund. Ingemar taklet livet ved å sette det meste i perspektiv og tenke på Laika som ble sendt alene ut i verdensrommet. Han trøster seg med at det kunne ha vært verre.

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

SOM LEDER I Norsk Lektorlag føler jeg meg ofte som en vaktbikkje. Min jobb som vaktbikkje er at det ikke skal bli verre, men bedre. Jeg bjeffer og knurrer, og verner om oppdraget: å passe på at vi får en god skole som forbereder elevene til høyere utdanning, arbeidsliv og livet som samfunnsborgere.

Læreplanutkastet i historie skriver om demokrati at det ikke er «en nødvendighet, men en følge av valg mennesker har tatt, tar og vil ta i framtiden». De valgene myndighetene tar for hvordan de nye læreplanene skal være i fremtiden, må ivareta mange perspektiver og ha klare prioriteringer.

Læreplanene må være tydelige på hva som kreves, det er de ikke nå.

Den utforskende eleven Mange av forslagene til kompetansemål legger hovedvekten på den utforskende eleven. Faren ved dette er at læreren kan bli redusert til tilrettelegger. Det vil kreve langt mer enn dette fra lærerne når vi ser hvilke ambisiøse kompetansemål det legges opp til. Ett forslag til kompetansemål i historie er at elevene skal kunne «utforske fortiden ved å formulere problemstillinger og antakelser og trekke slutninger»1. Et annet er at eleven skal kunne «utforske fortiden ved å finne, vurdere og bruke historisk materiale av ulik art som kilder i egne framstillinger». Dette er svært ambisiøse mål, som krever at eleven har mange forkunnskaper, kan gjøre de rette faglige valgene og vet hvordan hun skal jobbe.

Min erfaring er at dette er veldig krevende, og at gjennomsnittseleven, hvis hun selv får bestemme, plukker litt fra læreboka og et par kilder på nettet og synes det holder. Den lettvinte læreren kan også legge ambisjonsnivået der, og alle er kanskje fornøyde?

I vår individfokuserte tidsalder blåser de pedagogiske vindene i den retningen at eleven skal få bestemme selv.

Ideologien og omkvedet er at eleven skal tilegne seg verden gjennom selektive utvalg på egne premisser og ut fra egne erfaringer. Læreren skal servere tilrettelagt à la carte-lærestoff, anrettet på lekkert, underholdende og motiverende vis.

Lærestoffet skal være fristende, smake godt, skli rett ned og ikke yte motstand. Eleven skal etablere sitt eget metaspråk

og formidle resultatene av utforskingen eller i beste fall de sammenhengene hun har fått innsikt i, gjennom det hun har valgt å rette oppmerksomheten mot. Og skolemyndighetenes brukerundersøkelser sjekker ut om «maten» smakte og eleven er fornøyd.

KNURRR!

Den faglig kompetente lektoren Vaktbikkja har mer tro på at det ikke alltid er eleven selv som skal velge og vrake i lærestoffet. Læreren som bevisst og systematisk viser eleven vei til kunnskap gjennom en ferdig oppsatt meny, serverer både sikringskost, tradisjonsmat, eksotiske retter og lar elevene eksperimentere med å lage egne retter. Lektorens erfaringer og de faglige tradisjonene borger for at utvalget av lærestoff gir næring til elevenes lærelyst og muligheter for faglig innsikt og vekst. Ovenstående utforskende læreplanmål kan fungere godt som dybdelæring, men krever en kompetent og styrende faglærer.

Elever som skal lage egne problemstillinger, finne sine egne kilder og lage egne historiske fremstillinger trenger mye tid og mye kvalifisert veiledning, det har jeg selv erfart. Hvis jeg ikke har planlagt grundig og klarer å følge opp elevene tett underveis, blir det lite effektiv læring. «Læreren skal legge til rette», gjentas i alle læreplanene, men vi må få styre ferden. Og vi skal ikke overlate eleven til seg selv, slik russerne sendte Laika ut i verdensrommet.

lb # 2-19 politisk leder

Læreren skal servere tilrettelagt à la carte-lærestoff, anrettet på lekkert, underholdende og motiverende vis. Lærestoffet skal være fristende, smake godt, skli rett ned og ikke yte motstand.

Vurdering av sosiale og emosjonelle kompetanser I Stortingsmelding 282 står det at «skolen skal stimulere elevenes sosiale kompetanse og andre ikke-kognitive ferdigheter. Dette skjer i stor grad i arbeidet med fagene. Departementet ønsker imidlertid ikke at sosiale og emosjonelle ferdigheter skal få en større plass i fagene enn i dag (…). En del sider ved de sosiale og emosjonelle ferdighetene er ikke egnet som en del av grunnlaget for vurderingen av elevenes måloppnåelse i fagene. Det er også etiske dilemmaer knyttet til å vurdere sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring og utvikling». Vaktbikkja må stadig minne om denne helt tydelige politiske beslutningen i mange ulike sammenhenger. Det er flere andre aktører i utdanningsfeltet som ønsker å vurdere elevenes evne til samarbeid i fag og til og med til eksamen, og i arbeidet med forslag til endringer i vurderingsforskriften foreslår Utdanningsdirektoratet å pålegge kontaktlæreren å samtale om elevens sosiale utvikling. Vår oppgave som faglærere er å stimulere og vurdere elevenes faglige utvikling, og som kontaktlærer vil jeg kun forholde meg til elevene som deltakere i læringsfellesskapet, om de trives på skolen osv. Jeg vil ha meg frabedt rollen som livs-coach og å bli tvunget til å sette karakter på elevenes samarbeidsevne.

BJEFF!

Kompetanse og vurderingskriterier Læreplanutkastene gir lærerne svært stor frihet til selv å velge faglig innhold og metoder, og for en som er erfaren og trygg i faget, kan det være en styrke å ha denne tilliten. Professor Peder Haug ved Høgskolen i Volda peker imidlertid på at vi «i praksis kan få store forskjeller i hvordan de nye læreplanene vil bli tolket og forstått. Det vil være helt avgjørende om skolen har nødvendig kompetanse til å ta fornuftige valg. Dette er komplisert og tidkrevende arbeid» 3. Norsk Lektorlag har pekt på det samme, og har etterlyst mindre ulne læreplaner.

Vi trenger et minste felles multiplum for hva elevene skal lære, samt tydelige progresjonsbeskrivelser. Det er mange som underviser, som mangler faglig fordypning, og andelen ufaglærte i skolen øker. Så lenge vi ikke er så heldig stilt som i Finland, der alle som underviser, har mastergrad, må vi ha læreplaner som sikrer at elever over det ganske land får likeverdig opplæring. Likeverdigheten kan også sikres gjennom nasjonale vurderingskriterier. Elever i videregående opplæring konkurrerer om de samme studieplassene i høyere utdanning, og de bør møte de samme faglige kravene som skal ligge til grunn for standpunktkarakteren, enten de bor i nord eller sør.

Lærerens metodefrihet begrenses noe av felles rammer for vurdering, men det oppveies av økt forutsigbarhet og rettferdighet i underveis- og sluttvurderinger.

Ill: P.A.Larsen

«Man måste jämföra», sa Ingemar.

Det er veldig mye som er bra i norsk skole i dag, og det skal vi vokte oss vel for å gi slipp på. Vi risikerer en økning i antall A- og B-skoler, A- og B-lærere og større forskjeller. Norsk Lektorlag skal være vaktbikkje og jobbe hardt for at alle elever møter kompetente lærere og får et godt faglig grunnlag fra første til siste år i skolen. Så får andre ta seg av underholdningen, festmåltidene og det som hører fritiden til.

Vaktbikkjer gir ikke labb!

Noter 1 https://hoering.udir.no/Hoering/ v2/357?notatId=678 2 https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/meld.-st.-28-20152016/ id2483955/sec1?q=fag 3 Dagsavisen 19.3.2019

5

6

aktuelt lb # 2-19

Er orden og oppførsel på veg ut?

Vurderingsforskrifta skal opp til revisjon i haust. No har diskusjonen om ordens- og åtferdskarakterane starta i lukka rom.

– SPØRSMÅLET OM SKJEBNEN til karakterane i orden og åtferd

er ikkje tatt opp i full breidde enno, men basert på dei første signala frå andre skuleorganisasjonar kan det verke som at fleire er positive til å ta bort ordenskarakterane, fortel Rita Helgesen.

Diskusjonen om ordenskarakterane vart tatt opp i eit møte Utdanningsdirektoratet inviterte til i mars, der temaet var revideringa av vurderingsforskrifta. Direktoratet ønskte blant anna tilbakemelding på korleis vurdering – med og utan karakter – i orden og åtferd fungerer i dag, og om det er aktuelt å foreslå endringar som følgje av fagfornyinga.

Spørsmålet var heilt opent, og avhengig av tilbakemeldingane skal direktoratet avgjere om forslag til endring i ordensog åtferdskarakterane skal vidare til departementet og bli sendt ut på høyring når heile vurderingsforskrifta skal på høyring til hausten.

– Vi var den einaste organisasjonen som signaliserte at karakterane i orden og åtferd er ein naudsynt del av sanksjonsapparatet til skulen. Desse karakterane verkar preventivt på enkelte grupper, og vi kan ikkje fjerne desse utan å ha gode og verknadsfulle tiltak å erstatte dette med – og som ikkje krev meir tid og administrasjon, seier Helgesen vidare.

Ho meiner desse karakterane er spesielt viktige verkemiddel i mange yrkesfagklassar.

Norsk Lektorlag meiner også at god orden og oppførsel er eit naudsynt premiss for målsetjingane om sosial læring og utvikling i overordna del. Helgesen har ikkje inntrykk av at Utdanningsdirektoratet pressar på for endringar her, men at dei ønskjer å høyre med partane om dette er noko som bør meldast inn som eit ønske til departementet.

– I det siste har det vore stor merksemd om vald og krenkingar i skulen, og då ville det vere underleg å fjerne eitt av få sanksjonsmiddel vi har i skulen, seier Helgesen. (Sjå også side 28 om metoo i skulen).

– På den eine sida skal svært lite til før ein lærar kan bli anklaga for mobbing etter §9a, og på den andre sida står eleven som vert mindre og mindre ansvarleggjort og med stadig sterkare rettar, legg ho til.

– Eg kjenner til at det blir gjort forsøk utan karakterar i orden og åtferd i vidaregåande skular i Rogaland, og at det er delte meiningar om kor god effekt forsøket har. Elevane er gjennomgåande positive, medan det ser ut til at lærarane opplever forsøket ulikt ut frå kva elevgrupper dei har på

I det siste har det vore stor merksemd om vald og kren­kingar i skulen, og då ville det vere underleg å fjerne eitt av få sanksjonsmiddel ein har i skulen.

skulane, og om desse ordenskarakterane har vore viktige verkemiddel tidlegare.

– Vi bør uansett la forsøket gå over fleire år før vi konkluderer, seier ho.

Til hausten kjem ein ny evalueringsrapport om forsøket i Rogaland – og resultatet vil truleg bli viktig for forslaget til ny vurderingsforskrift.

lb # 2-19 aktuelt

Rogaland testar ut Fleire vidaregåande skular i Rogaland har søkt om å delta i forsøket utan ordenskarakterar. Dei første evalueringane viste at lærarane var veldig delte i synet på om dette gav negative eller positive konsekvensar. Elevane derimot var særs fornøgde.

VIDAREGÅANDE SKULAR I Rogaland testar ut verknadene av å

la vere å setje karakter på orden og oppførsel. Læringsmiljøsenteret ved Universitetet I Stavanger evaluerte forsøket utan karakterar i orden og åtferd på dei første fire vidaregåande skulane i Rogaland som prøvde ut dette i skuleåret 2016/2017.

Lærarkollegiet ved Strand vgs hadde den mest positive opplevinga av forsøket, medan fleirtalet av lærarane ved Haugaland vgs var mest negative. Totalt var 45 prosent av lærarane ved dei fire skulane negative til forsøket, 36 prosent var positive.

Når så mange som 72 prosent av lærarane ved Haugaland vgs rapporterte om negative endringar i orden og åtferd hos elevane, er det to årsaker som vert trekte fram i rapporten.

På Haugaland vgs hadde karakter i orden og åtferd tidlegare vore viktige for å regulere orden og oppførsel hos elevane.

I tillegg peikar forskarane på at lærarane ved Haugaland vgs ikkje hadde opplevd at forsøket var godt førebudd og at dei var involverte i avgjerda om skulen skulle vere med i forsøksordninga.

Til samanlikning var det berre elleve prosent av lærarane ved Strand vgs som såg ei negativ utvikling i orden og opp-

førsel hos elevane sine. Tilsvarande tal for Bergeland vgs og Kopervik vgs var høvesvis 23 og 42 prosent.

Elevundersøkinga i perioden viser ein svak tendens til høgare trivsel hos elevane frå 2014 til 2016, men dei fire skulane som var med i forsøket utan karakterar, rapporterte i same perioden ei negativ utvikling i arbeidsroa i klasserommet.

Edvin Bru frå Læringsmiljøsenteret opplyser at det til hausten vil komme ei ny evaluering av forsøket.

– Vi skal i gang med ei ny evalueringsom inkluderer alle dei seks skulane som no er med i forsøket: Haugaland, Strand, Bergeland, Kopervik, Godalen og Vardafjell vidaregåande skular. Evalueringa blir noko meir omfattande enn den førre, og vil basere seg på opplysningar frå Elevundersøkelsen og om fråvær over fleire år. Det vil vere spørjeundersøking til lærarane og elevane, og i tillegg blir det gruppeintervju der rektor, éin tillitsvald og éin elevrådsrepresentant representerer skulane. Desse vil danne éi gruppe for skulane i nordfylket og éi gruppe for skulane i sørfylket, fortel Edvin Bru. – Målsettingen er å ha evalueringen klar tidlig i høst, opplyser han. Håpet er at god deltaking gir eit breitt grunnlag for å evaluere prosjektet.

Kvar går vegen for karakterane i orden og åtferd? Stadig fleire vidaregåande skular i Rogaland er med i eit forsøk utan karakterar i orden og åtferdEvalueringa vil truleg bli sentral når vurderingsforskrifta skal på høyring til hausten.

7

8

aktuelt lb # 2-19

Kamp om arbeidstiden i Oslo Oslo kommune åpnet i meklingen 2018 for partssamtaler som kan føre til at Norsk Lektorlag blir part i arbeidstidsavtalen i skolen. Utdanningsforbundet avviser dette sentralt. På flere skoler der det lokale samarbeidet har fungert godt i årevis, er Lektorlagets tillitsvalgte nå satt på gangen.

NORSK LEKTORLAG ER ikke part i særbe-

stemmelsene om blant annet arbeidstid i Oslo kommune. Det betyr at vi ikke har partsrettigheter i arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet lokalt på skolene.

Grense på 17,5 prosent Norsk Lektorlag har, sammen med andre Akademiker-foreninger, over 600 medlemmer i undervisningsstillinger i Oslo kommune. Ingen av organisasjonene har vært part i særbestemmelser for skoleverket som er inngått mellom Utdanningsforbundet og Oslo kommune. En 17 år gammel bestemmelse sier at en fagforening må organisere minst 17,5 prosent av gruppen avtalen gjelder for før de kan få partsrettigheter.

Åpning i 2018 – Vi har krevd partsrettigheter siden 2008, men har blitt møtt med skuldertrekk, både fra Oslo kommune og

Utdanningsforbundet, forteller Tonje Leborg, forhandlingsansvarlig for Norsk Lektorlag i Oslo kommune.

I tariffoppgjøret i 2018 ble det endelig signalisert en åpning fra Oslo kommune.

– I meklingen i 2018 fikk vi en lovnad om samtaler med sammenslutningene om vilkår for å få en tilsvarende avtale, forteller hun. Oslo kommune skulle i løpet av tariffperioden 2018–2020 invitere de fire hovedsammenslutningene til samtaler om økt medbestemmelse for flere organisasjoner.

Stopp i lokalt samarbeid Erik Graff i Akademikerne tok derfor opp dette i PIO-møte (Partene i Oslo kommune) 5. mars. De andre partene ville avvente å kommentere saken til neste møte.

– Parallelt med dette fikk vi tilbakemeldinger fra flere av våre tillitsvalgte som rapporterte at Utdanningsforbundet sentralt i Oslo hadde gitt beskjed om

Vil UDF ha demokrati?

AV | Øystein Hageberg, Fylkesleder i Norsk Lektorlag Oslo

VÅREN 2018 GIKK diskusjonen om

lærernes ytringsfrihet høyt, særlig i Oslo. Tilsynelatende krevde alle lektorer og lærere det samme: Mer ytringsfrihet og medbestemmelse på arbeidsplassen. Også i Utdanningsforbundet (UDF) snakket de seg varme om verdien av demokrati i skolen, både for lærere og elever. Men vil UDF egentlig ha demokrati?

Ingen andre enn UDFs tillitsvalgte kan forhandle med Oslo kommune om arbeidstid i skolen. Avtalene som forhandles frem, gjelder alle lærere. Selv der UDFs medlemmer er i mindretall, har de eneretten.

På Lambertseter videregående skole har UDF tidligere blitt enige med rektor om at ingen lærere der skal

at Norsk Lektorlag ikke lenger skulle få være med i forhandlingsprosesser lokalt om arbeidstid, forteller Leborg.

Avvist I neste PIO-møte 2. april møtte Akademikerne total avvisning fra de største hovedsammenslutningene. Det var slett ikke ønskelig å gi fulle partsrettigheter til andre enn de største organisasjonene. Fra arbeidsgiver ble det ikke gitt noen kommentar. De vil melde inn sitt syn på neste PIO-møte 11. juni.

– Vi opplever det som en maktdemonstrasjon fra de store organisasjonene når de til og med avviser å diskutere det i partsmøter. Avtalen om 17,5 prosent er gammeldags og utestenger små og mellomstore organisasjoner, og nå er det på høy tid at Oslo kommune som ansvarlig arbeidgiver tar tak i dette, sier generalsekretær i Norsk Lektorlag, Nina Sandborg.

få betalt lunsjpause, selv om det er selvsagt på andre skoler. Når våre lokaltillitsvalgte har reagert på slikt og forsøkt å rette opp grove feil som rammer alle kolleger, har UDFs sentrale tillitsvalgte irettesatt våre folk. Denne avtalen tilhører eksklusivt dem.

På Elvebakken videregående skole har de også fått føle hvordan den største lærerforeningen hegner om sine særrettigheter, på bekostning av fagorganiserte kollegers medbestemmelse. De over 40 lektorene i Norsk Lektorlag, har i en årrekke hatt et nært samarbeid med både Utdanningsfor-

lb # 2-19 aktuelt

Utdanningsforbundet: Brudd på tariffavtalen Hvis Norsk Lektorlag deltar i forhandlinger om arbeidstid i skolen, er det å anse som et brudd på tariffavtalen, ifølge Utdanningsforbundet. Udemokratisk, mener både ledelse og ansatte.

– JEG GA TYDELIG beskjed til de tillits-

valgte på videregående skoler i Oslo, som var på kurs hos oss 13. februar, at ingen andre fagforeninger skal delta i selve arbeidstidsforhandlingene, sier Odd Erling Olsen, fylkesstyremedlem i UDF Oslo og kontaktperson for videregående opplæring.

På kurset ble det orientert om hvem som er part i ulike deler av tariffavtalen, og Olsen opplyser at det ble skriftliggjort at: Akademikerne (Lektorlaget) har ikke særbestemmelser for skoleverket.

– Jeg sa også at dersom andre fagforeninger går inn i forhandlinger om en særavtale de ikke er part i, anså jeg det som brudd på tariffavtalen, sier han.

Bare samarbeid, ikke forhandling Fylkesleder i UDF Oslo, Aina Skjefstad Andersen, var i utgangspunktet ikke kjent med at det hadde gått ut en beskjed om å bryte etablert forhandlingsarbeid.

– Det må skilles mellom samarbeid og å være med å forhandle. Forhandlingene

bundets lokallag og ledelsen om utforming av arbeidstidsavtaler med bred forankring i personalet. Etter trykk fra sentrale tillitsvalgte i Utdanningsforbundet er dette samarbeidet nå over.

Også på Foss videregående skole, der 60% av lærerne er organiserte i andre fagforeninger enn UDF, er et årelangt kollegialt samarbeid til beste for hele undervisningspersonalet lagt dødt etter trykk fra UDF sentralt. De kjemper for mindretallets enerett.

Etter mekling i hovedoppgjøret i 2018 ble Akademikerne lovet samtaler om

skal etter avtalen gjennomføres av tillitsvalgte fra UDF og rektor. Det er vi klare på, svarer Andersen.

Ser ikke behov for endring – Mener UDF det er riktig at mindre organisasjoner skal utestenges i Oslo når det i alle andre kommuner blir gitt reell medbestemmelse så lenge de har en tillitsvalgt på skolen?

– Vi forholder oss til avtaleverket i Oslo kommune som er fremforhandlet av partene, og ser ikke behov for at bestemmelsen eller praksis skal endres, avslutter hun.

Reaksjoner på Elvebakken Både rektor, tillitsvalgte og ansatte ved Elvebakken vgs reagerer på det udemokratiske regelverket.

Tillitsvalgt for Norsk Lektorlag, Knut Landet, som representerer over 40 medlemmer i tillegg til andre Akademikermedlemmer, er kritisk til det som har skjedd:

måter å demokratisere avtaleverket i Oslo på. UDF har sagt at de ikke ønsker endring, og hevder at de kun forsvarer sine partsrettigheter. Men dette er konsekvensene: • Ved å undertrykke kollegialt samarbeid og allmenn rett til medbestemmelse undergraver de legitimiteten til alle fagforeninger.

• De svekker egen troverdighet i alle diskusjoner om demokratisering og ansattes medvirkning.

• De nører opp under konflikter mellom de ansatte på skolene, når de heller burde bruke kreftene på å styrke vår status som profesjon.

– UDFs leder har talt varmt for betydningen av godt samarbeid og demokratibygging i skolen. Det har vi hatt i mange år på vår skole. Senest i fjor deltok jeg i samtaler alene med UDF lokalt, før vi sammen gikk i forhandlinger med rektor. I år hadde jeg samtaler alene med UDF i forkant, og vi hadde ulike ønsker om neste års arbeidstidsavtale. UDF tillitsvalgte gjorde det da klart at de skulle bestemme dette alene på vegne av det pedagogiske personalet, iht. avtaleverket. I ettertid har to lokale medlemmer i UDF tatt kontakt, og sagt at de ønsker å melde overgang til Norsk Lektorlag, grunnet det de kaller udemokratisk oppførsel fra eget forbund, sier han.

Rektor ved Elvebakken vgs, Per Solli, bekrefter at både UDF og Norsk Lektorlag i flere år har forhandlet sammen med ham om arbeidstidsavtaler. Han opplever dagens regelverk som udemokratisk, og ønsker en endring.

• De forspiller muligheten til å være med på å demokratisere Oslo. Ingen andre steder i Norge er andre fagforeninger utelukket fra arbeidstidsforhandlinger på denne måten.

Det blir spennende å se om skolebyrådens engasjement for ytringsfrihet og medbestemmelse vil gi seg utslag når en reell problemstilling ligger på bordet. Vi tror og håper på handlekraft fra arbeidsgivers side.

9

10

aktuelt lb # 2-19

Kan bli store endringer i eksamen Eksamensperioden i vg3 komprimeres trolig til fem dager. Norsk Lektorlag frykter mye støy dersom hvert fag får to eksamensdager med ulike oppgaver.

FIRE FORSLAG TIL endring av organi-

seringen i videregående skole er på høring. Norsk Lektorlag er skeptisk til flere av dem.

Timekutt Det har i flere år vært store utfordringer med dagens system og regelverk for skoleåret i videregående skole der elever ikke får timene de har krav på. Gjennomføringen av eksamen er årsak til at viktige undervisningstimer faller bort.

– Det viktigste må alltid være at elevene får den undervisningen de skal ha. Vi sender derfor nå et forslag på høring med fire konkrete forslag til hvordan vi kan justere organiseringen av skoleåret, sa statsråd Jan Tore Sanner da høringen ble sendt ut.

Tre modeller for eksamen Kunnskapsdepartementet satte ned en arbeidsgruppe som skulle vurdere mulige organiseringer av skoleåret i videregående opplæring, særlig i det

avsluttende undervisningsåret. Norsk Lektorlag deltok med seniorrådgiver Tonje Leborg. Arbeidsgruppas rapport i 2017 skisserte tre anbefalte modeller. for å utvide skoleåret. Alle modellene innebar en komprimert eksamens­ periode.

I høringsnotatet fra Utdanningsdirektoratet er to av tre foreslåtte modeller for avvikling av eksamensperioden utelatt uten noen forklaring. Arbeidsgruppa konkluderte i sin rapport med at modell 3 var mest interessant, fordi det gir en god fordeling av eksamener mellom klassetrinnene. Det kom derfor som en stor overraskelse at bare modell 1 er sendt på høring.

– Vi er sterkt kritisk til dette, særlig når hele arbeidsgruppen vurderte modell 3 som den ideelle. Lektorlaget opplever det som udemokratisk at fagpersoners anbefaling ikke blir synliggjort, sier Helgesen.

– Dersom det legges opp til at alle eksamener i programfag i vg3 avholdes

i løpet av to dager, forutsetter det doble oppgavesett. Det vil da hvert år oppstå diskusjoner om de to oppgavesettene er like vanskelige, og om ulike elevgrupper har tatt eksamen på like vilkår. Vi er bekymret for at denne modellen vil gi en opphetet diskusjon om eksamen som på sikt kan undergrave eksamensordningenes legitimitet, sier Rita Helgesen.

Ja til komprimert eksamensperiode Norsk Lektorlag støtter forslaget om å komprimere eksamensperioden til fem dager, men mener dette må gjøres etter modell 3 fra departementets arbeidsgruppe, som har langt flere fordeler enn direktoratets forslag.

– Arbeidsgruppens modell 3 vil gi en jevnere fordeling av eksamener på vg1, vg2 og vg3. Dermed blir trykket på avgangselevene mindre, og elevene på de lavere trinn får en god øvelse til senere eksamener, også siden alle vg1-elever kommer opp til eksamen. Elevene vil også oppleve

De tre eksamensforslagene fra arbeidsgruppen (2017) MODELL 1:

To alternative datoer for eksamen i programfagene.

Denne modellen gir elevene samme antall eksamener som i dag komprimert til fem dager. Forutsetningen er at det blir utarbeidet to oppgavesett til hver programfageksamen som elever vanligvis tar på vg3, slik at de får to alternative datoer. Slik kan en dekke alle fagkombinasjoner i løpet av de to eksamensdagene.

MODELL 2:

En jevnere fordeling av eksamener mellom klassetrinnene.

Denne modellen viser at perioden for skriftlig eksamen kan kortes ned ved å fordele eksamen jevnere mellom klassetrinnene.

Dette innebærer at alle elever på vg1 får en eksamen, alle elever på vg2 får en eksamen som nå, og på vg3-nivå blir det en tilsvarende reduksjon ved at elevene bare får én skriftlig eksamen i tillegg til norsk hovedmål / samisk førstespråk.

MODELL 3:

En eksamen mindre for vg3, en eksamen for alle på vg1 og en egen sidemålseksamen på vg2 i tillegg til et annet fag.

Denne modellen ligner på alternativ 2, men antall eksamener blir flere, og obligatorisk sidemålseksamen på vg2 kan ha faglige og språkpolitiske implikasjoner.

lb # 2-19 aktuelt

To eksamensdager for samme fag forutsetter doble oppgavesett.

Norsk Lektorlag frykter det årlig vi oppstå diskusjoner om de to oppgave­sett er like vanskelige, og om ulike elevgrupper har tatt eksamen på like vilkår.

dette som mer rettferdig. I tillegg vil denne modellen heve sidemålets status, siden hele elevgruppen da vil komme opp i eksamen i sidemål, sier Rita Helgesen.

Nei til tidligere trekk Norsk Lektorlag kan ikke se hvilke fordeler tidligere offentliggjøring av trekk til eksamen har for elevenes læring.

NIFUs kartlegging fra 2016 viser at skoler allerede unnlater å planlegge for eksamen. Hvis eksamenstrekk offentliggjøres tidligere, kan skoleeiere og skole­ledere tolke endringen slik at de kan kutte timer i eksamensfaget, når eksamen kan regnes som undervisning. Dette vil være mot hensikten og kan virke mot prinsippene for underveisvurdering.

Samtidig kan elever, som tidligere vet hvilket fag de kommer opp i, nedprioritere tid til andre fag som ikke berøres av eksamen, for å gi ekstra tid til eksamensfaget. Da vil vi helt sikker

se at motivasjonen for alle andre fag vil gå kraftig ned.

Nei til senere standpunkt Norsk Lektorlag mener elevene må få minstetimetallet i fag før standpunkt settes mot slutten av opplæringen, og før lokalt gitte eksamener avholdes.

Lektorlaget kan ikke se hvordan det å vente til fellessensurmøtet med å sette standpunkt vil gi flere undervisningstimer eller mer læring.

Nei til kortere skoleår Norsk Lektorlag ser overhodet ingen grunn til å redusere skoleårets lengde. Hverken elever eller lærere er tjent med et enda mer komprimert arbeidsår for skolen. Det er en svært dårlig løsning å korte ned skoleåret fordi mange skoleeiere ikke respekterer dagens lovverk.

Forslag til endringer fra direktoratet (2018) Utdanningsdirektoratet sender ut på høring fire ulike forslag til hvordan organiseringen av skoleåret i videregående opplæring kan endres for at elevene skal få oppfylt minstekravet til opplæring.

1 To eksamenssett: Eksamen på studieforberedende kan gjennomføres på fem dager ved å ha to alternative eksamensdager for alle trekkfag som elevene vanligvis tar på vg3.

2 Tidligere eksamenstrekk Offentliggjøring av eksamenstrekket flyttes, slik at elevene/ deltakerne blir kjent med trekket tidligere, f.eks. to eller tre uker før første eksamen.

3 Senere standpunkt Standpunktkarakter skal ikke lenger fastsettes før lokalt gitt eksamen gjennomføres. Vi foreslår flere endringer, bl.a. at standpunktkarakterer skal fastsettes senest dagen før fellessensurmøtet, samtidig som eksamens­karakterene ved lokalt gitt eksamen ikke kan offentliggjøres før etter dette.

4 Kortere skoleår Skoleåret må ikke nødvendigvis vare i 38 uker, så lenge all opplæring er gjennomført.

11

12

aktuelt lb # 2-19

Ny leder og nytt styre Det var årsmøtesamling for Lektorstudentene nasjonalt 21. og 22. mars.

Henriette Sandberg fra lektorutdanningen ved NTNU ble valgt til ny leder.

AV | Dagne Nordli FOTO | Eva Rose Furmyr

HVA MED LEKTORIDENTITETEN når også

de som utdanner seg til grunnskolelærere, får en master? Hvordan kan kvaliteten på praksis bli bedre? Lærer man det man trenger å lære på studiet? Hvordan komme igjennom «lydmuren» og samle folk til faglig-sosiale arrangementer på studiestedet når blaserte studenter vasser i denne typen tilbud? Hva forventer dagens studenter seg av sin fagforening? Dette var bare noen av temaene som ble debattert på årsmøtesamlingen for Lektorstudentene nasjonalt 21. og 22. mars i Oslo.

Utsendinger fra Lektorstudentene ved studiesteder rundt om i landet valgte nytt nasjonalt styre og diskuterte og inspirerte hverandre i arbeidet med å styrke lektoridentiteten på studiet og

å heve stemmen i aktuelle utdanningspolitiske saker.

Lektorstudentene som organisasjon under Norsk Lektorlag markerer seg stadig mer, og gir viktige innspill til Norsk Lektorlags ledelse i utformingen av organisasjonens utdanningspolitikk. Studentmedlemmene som strømmer til Norsk Lektorlag og som forblir medlemmer når de går ut i jobb, representerer et viktig tilskudd og en foryngelse av medlemsmassen vår. Ikke dermed sagt at behovene hos unge lektorer skiller seg vesentlig fra organisasjonens mer voksne medlemmer, og ønsket om å ta vare på og å være stolte av profesjonsidentiteten som lektor forener yngre og eldre medlemmer.

Representanter fra lektor­ utdanningene i Bergen, Oslo, Trondheim, Stavanger og Ås: Stående fra venstre: Adrian Skogvang, Henriette Sandberg, Steinar Timenes, Henrik Sanne Haugli, Lars Broby Foss, Tuva Todnem Lund, Magnus Gunnerød og Halvard Bøe Hinnaland. Sittende fra venstre: Thanh Tran, Eirin Landsem, Haakon Vognild og Kristin Stavland Jensen.

lb # 2-19 aktuelt

Etter årsmøtet konstituerte styret seg og diskuterte blant annet hvilke innspill de skulle sende inn til nytt skolepolitiskprogram for Norsk Lektorlag. Fra venstre: Adrian Skogvang, Henriette Sandberg, Halvard Bøe Hinnaland og med ryggen til, Henrik Sanne Haugli.

Nytt studentstyre i Lektorstudentene nasjonalt

Henriette Sandberg, NTNU (leder)

Henrik Sanne Haugli, MF (nestleder)

Adrian Skogvang, UiO

Steinar Timenes, UiB

Det ble besluttet at det nasjonale styret skulle bestå av de lokalt valgte lederne i Lektorstudentene på de ulike studiestedene. Lektorstudentene har som mål å jobbe for styrket kvalitet i lektorutdanningene, de vil medvirke til utformingen av utdanningspolitikken til Norsk Lektorlag.

Halvard Bøe Hinnaland, UiS

Tuva Todnem Lund, NMBU

13

14

leserinnlegg lb innlegg lb # 2-19 # 2-19

xxxxxAlkan Bent xxxxxxx

xxxx xxxx lektor Asker xx videregående xx skole

Vi kan ikke undervise basert på vranglære som Ellingsen forfekter DET ER INTERESSANT å lese innlegget fra leder i Asker Frp,

advokat Trond Ellingsen, Hva med å lære litt realfag i stedet for å klimastreike? i Budstikka på streikedagen for miljø den 22. mars.

Jeg slutter aldri å undres over at det fortsatt i dag, mars 2019, finnes mennesker som enda ikke har tatt inn over seg at menneskeskapte klimagassutslipp har dramatiske og livstruende konsekvenser på oss selv og økosystemene rundt oss. Siden Ellingsen henvender seg direkte til Askers realfagslærere, blir jeg som realfagslærer på Asker videregående skole nødt til å kommentere innlegget hans.

La meg først bringe dette på det rene: På Asker videregående skole er vi opptatt av å undervise elevene våre oppdatert kunnskap basert på forskning fra seriøse forskningsinstitutter. Vi kan ikke drive undervisning basert på personlige meninger og vranglære som Ellingsen her forfekter.

Det er trist at lederen for Asker Frp går ut og sprer direkte feilaktige påstander om hvordan klimasystemet fungerer.

Frekt er det også når han påpeker at Askers realfagslærere burde ha gått igjennom hvordan klimasystemet fungerer med elevene før de gikk ut og streiket. Vi på Asker vgs lærer elevene våre å gjennomskue klimafornektere og gir dem oppdatert kunnskap om klimaet.

Ellingsens tekst er rett og slett fragmenter av klimalære tatt fullstendig ut av sammenheng og plassert inn i en tekst på en måte som passer hans eget forgodtbefinnende. Hans

Innlegget sto på trykk i Budstikka 26. mars, og var et svar på et innlegget Hva med å lære litt realfag i stedet for å streike? av Trond Ellingsen 22. mars.

argumenter minner faktisk om argumentasjonen i Holbergs komedie Erasmus Montanus: «En sten kan ikke fly, mor Lille kan ikke fly, ergo er mor Lille en sten».

Jeg skal ta for meg Ellingsens argumenter, som for øvrig ikke er påført kilder.

Ellingsen hevder at atmosfærens CO2-konsentrasjon er 0.04% av atmosfærens gassinnhold, og at kun 0,4 % av dette igjen er menneskeskapt. Dette er feil. I dag opererer vi med ppm (parts per million) for CO2-innholdet i atmosfæren, og den krysset for første gang 400 ppm i 2014. Det er riktig at 400 ppm tilsvarer 0,04%.

Når vi vet at atmosfærens CO2-konsentrasjon før den industrielle revolusjon var 250 ppm (basert på iskjernedata, sedimentkjerner og pollenanalyser), tilsvarer dette en økning på 60% siden vi begynte å brenne kull, olje og gass. Ikke 0,4% som Ellingsen hevder. De naturlige svingningene som styrer temperatur og CO2-innhold, er for trege til at det naturlig skal øke med 60% på 150–200 år.

Videre virker det som Ellingsen mener at CO2-gassens beskjedne konsentrasjon i atmosfæren i seg selv er et argument mot at CO2-utslippene er menneskeskapte, og at dette dermed ikke kan ha noen betydning. Dette er jo også feil.

Hverken nitrogengass eller oksygengass, som til sammen står for 99% av atmosfærens gasser, er klimagasser. De absorberer altså ikke varmestråling fra jorda og bidrar i så måte ikke til drivhuseffekten og dermed heller ikke til men-

lb # 2-19 leserinnlegg lb # 2-19 innlegg

neskeskapt global oppvarming. Da sier det seg selv at gasser som CO2 som er med på å representere den ene gjenværende prosenten, blir fundamental viktig når det kommer til klimaet på jorda.

Deretter fortsetter Ellingsen med å snakke om Henrys lov.

En fysisk lov som sierxxxxx at mengden gass en væske kan holde xxxxxxx xxxx xxxxixx xx på, øker ved lavere temperatur væsken og minker ved økende temperatur i væsken. Dette betyr at ved høyere havtemperaturer vil mer CO2 unnslippe verdenshavene og bidra ytterligere til å heve atmosfærens innhold av CO2 og dermed temperaturen. Denne loven skulle dermed gjøre oss enda mer bekymret for klimaendringene. Men Ellingsen bruker den som et argument mot menneskeskapte klimaendringer.

Selv er jeg geolog og underviser blant annet i geofag, men ser meg nødt til å kommentere Ellingsens påstander om botanikkfaget også.

Vi lærere som er gode i botanikk, og vi som har våre styrker i andre universitetsfag, lærer elevene våre at CO2 er vesentlig for planteveksten. Det kalles fotosyntese! Selv om plantene trenger CO2 for å leve, betyr ikke det at gassen også har andre egenskaper enn å fungere som byggstoff for plantene. Den kan også være en drivhusgass! I tillegg til å være en fotosyntesegass! Altså må vi, før vi uttaler oss, betrakte alle sidene og rollene CO2 har i naturen!

Det er for øvrig helt riktig at CO2 isolert sett som fotosyntesegass fører til en grønnere planet. Men dette hjelper lite så lenge den økende befolkningsveksten Ellingsen snakker om, stadig krever større arealer som går på bekostning av nettopp mengden skog og grønne arealer. En kvm med regnskog binder mer CO2 enn en kvm palmeoljeplantasje.

Avslutningsvis nevner Ellingsen at klimaet alltid har variert.

Dette stemmer. Men det skyldes ikke bare at mengden solinnstråling varierer slik Ellingsen hevder. Like mye spiller såkalte Milankovitch-sykluser inn som blant annet handler om variasjoner i jordens bane rundt sola og jordens hel-

ning mot sola. Disse har en syklusitet som varierer mellom 50 000–100 000 år. Iskjerner som dateres 800 000 år tilbake, er tatt ut av innlandsisen i Antarktis. Formålet er å studere små forseglede gassbobler som gjenspeiler atmosfærens gassinhold i de ulike tidene under isbreens eksistens. Disse viser nettopp det faktum at CO2-konsentrasjonen har variert mellom 160 og 300 ppm gjennom jordas siste 800 000 år.

Det er en udiskutabel sammenheng mellom CO2-mengde i atmosfæren og gjennomsnittstemperaturen på jorda. Der CO2-nivået er høyt, er gjennomsnittstemperaturen høy og vice versa.

Det blir derfor igjen absurd av Ellingsen å mene at CO2mengden ikke har noe med klima å gjøre, men at det bare er sola som er av betydning. Og ja, de naturlige svingningene vil fortsatt være bestemmende for jordas klima på sikt. Men nå har vi mennesker altså økt CO2-konsentrasjonen i atmosfæren opp mot 60 % siden vi først begynte å brenne fossilt brennstoff ved inngangen til den industrielle revolusjon. En tilsvarende økning grunnet naturlige svingninger ville tatt og vil ta 10 000–100 000 år!

En ting er sikkert: Klimasystemet er IKKE enkelt slik Trond Ellingsen hevder. Det kreves studier og forskning på mange plan. Det nytter ikke å lage sine egne teorier basert på egne meninger og fragmenter av kunnskap satt i feil kontekst.

Ellingsen bidrar kun til villeding og bør holde seg til det han kan. Så skal vi askerlærere prøve så godt vi kan å gi elevene våre så god opplæring som mulig. Det er vel nettopp kanskje derfor de har streiket? Fordi de faktisk har lært på skolen noe den eldre generasjonen ikke har lært – at menneskelig CO2-utslipp har fått, og vil få, dramatiske konsekvenser for livene deres.

Kilde (oppgitt av Alkan): https://www.climate.gov/news-features/understanding-climate/climate-change-atmosphericcarbon-dioxide

Stort engasjement for klima 40 000 skoleelever streiket for klimaet over hele landet fredag 22. mars.

Bare i Oslo deltok minst 15 000 skoleelever foran Stortinget.

POLITISK LEDER RITA Helgesen er impo-

nert over den store mobiliseringen Natur og Ungdom fikk til.

– Vi bør absolutt oppmuntre til politisk engasjement, men som lektor er jeg skeptisk til valget av streik som aksjonsform. Det rammer først og fremst elevene selv, ved at de mister undervisning, sier Helgesen.

– Jeg støtter helhjertet at elevene engasjerer seg politisk, men heller enn å oppfordre til aksjonsformer som medfører ugyldig fravær, vil vi oppfordre elevene til å be om at klima settes på dagsordenen i undervisningen, gjerne i et særskilt opplegg der skolens lærere i de aktuelle fagene tar temaet inn i undervisningen på egnet måte, sier hun.

I Bergen demonstrerte elevene uken før.

– Jeg synes det er flott at elevene mine engasjerer seg, men har sagt til dem at de må tørre å stå for engasjementet sitt og akseptere at de får ugyldig fravær hvis de velger å streike for klimaet, uttaler Odd Løvset, lektor ved Gimle oppveksttun ungdomsskole.

15

16

aktuelt lb # 2-19

Stoltenbergutvalgets 64 tiltak Norsk Lektorlag synes det er flere gode tiltak som foreslås av Stoltenbergutvalget.

Bedre kunnskapsgrunnlag i skolen gjennom et nasjonalt register og krav om 3,5 i snitt for opptak til studiespesialiserende er to av dem.

– UTREDNINGEN TIL STOLTENBERG­ UTVALGET er en stor påminnelse om at

vi har for dårlig kunnskapsgrunnlag i skolen. Vi er positive til flere av tiltakene som foreslås, sterkt uenige i noen, og tror andre igjen må utredes mer, sier Rita Helgesen.

En samfunnsutfordring Stoltenbergutvalget la i februar ut NOUrapporten Nye sjanser – bedre læring.

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Jenter gjør det bedre enn gutter i grunnskolen og videregående, og flere jenter tar høyere utdanning.

Flest gutter får spesialundervisning, og flest gutter faller fra i skolen. Konklusjonen til utvalget er at kjønnsforskjellene i skolen er en samfunnsutfordring og at det bør utvikles en nasjonal politikk for å redusere kjønnsforskjellene.

– De nordiske landene bør gå i bresjen for å fremskaffe kunnskapen som trengs om hvordan man kan gjøre dette på en måte som kommer alle til gode, sa Camilla Stoltenberg, leder av utvalget, på et frokostseminar hos Akademikerne 1. april.

Kontroversielt og viktig Utvalget har foreslått 64 tiltak. Et av de viktigste er etablering av et nasjonalt register av forløpsdata som følger enkeltelever over tid. Utvalget mener mangfoldet av lokale undersøkelser med dårlig datasikkerhet og kvalitet bør være langt mer urovekkende enn et nasjonalt register, opprettet og forvaltet av staten, med strenge krav til personvern og datasikkerhet.

– Med et godt nasjonalt register kan vi få færre tester og kartlegginger. Da blir det mindre press på skolene for å

delta i enkeltstudier og mer eller mindre kvalitetssikrede undersøkelser, sier Stoltenberg.

Støtter nasjonalt register Norsk Lektorlag støtter forslaget om et nasjonalt kunnskapssystem om skolen som vil heve datakvaliteten og dataomfanget for skolesektoren, og som kan styrke personvernet ved at det følger GDPR og Datatilsynets krav.

– Dette kan muligens demme opp for ulike skoleeieres og skolelederes iver etter å innhente supplerende data om tilstanden i skolen, og har potensiale til å begrense den totale tidsbruken for lærerkorpset på dokumentasjons- og rapporteringsoppgaver, sier Rita Helgesen.

Inntakskrav i videregående Utvalget foreslår også et krav om 35 grunnskolepoeng for å komme inn på studiespesialiserende program i videregående skole.

– Dette vil gjøre at elever som tas inn, har en reell mulighet til å henge med og fullføre opplæringsløpet, sier Rita Helgesen. Hun påpeker samtidig at elever med et svakt faglig grunnlag må få muligheter til å forbedre karakterene sine, enten gjennom et frivillig skoleår etter 10. klasse eller med andre modeller.

Lange linjer Camilla Stoltenberg presiserte at her handler det om de lange linjers politikk. I 1959 ble den siste formelle forskjellsbehandling mellom gutter og jenter i skolen opphevet, men først i 2000 var det flere kvinner enn menn som tok høyere utdanning, i 2011 flere kvinner som tok mastergrad og i 2015 tok flere kvinner doktorgrad. Statistisk

sentralbyrås framskriving tilsier at forskjellene mellom kjønnene i høyere utdanning vil øke.

– Hvis denne utviklingen fortsetter, kan det gi grobunn for marginalisering av store grupper, som opplever et samfunn som bryr seg mer om antall kvinnelige toppledere enn at det er dobbelt så mange menn som faller utenfor i arbeidslivet enn kvinner, sa Stoltenberg.

Ny poengberegning Stoltenbergutvalget foreslår også en ny poengberegning av standpunktog eksamenskarakterer på vitnemålet etter fagenes timetall. Vitnemålet fra grunnskolen har en overvekt av karakterer i språkfag, hvor jentene tradisjonelt er sterkest. Timetallet i matematikk og norsk er ikke så ulikt, men i dag utgjør standpunktkarakteren i matematikk 6,7 prosent av vitnemålet, mens de tre norskkarakterene utgjør 20 prosent. Ved å vekte etter timetall ville forholdet vært hhv. 12,5 og 15,8 prosent.

Nytt register – gamle argumenter Camilla Stoltenberg har jobbet med helse­registre siden 1990-tallet, og uttalte på frokostseminaret at det var litt skremmende å se hvor kort man har kommet på utdanningsfeltet med gode data.

– De som er kritisk til dette forslaget, har akkurat de samme argumentene og motforestillingene som vi møtte på 1990-tallet da det var snakk om register i helsesektoren, sa hun, og la til at det brukes enormt mye penger på å gjøre ganske risikable ting med barn og unge uten å ha nødvendig kunnskapsstøtte. Med solid kunnskap får vi bedre informerte skoledebatter og en klokere utnytting av ressursene, sa hun.

lb # 2-19 aktuelt Camilla Stoltenberg fortalte om Stoltebergutvalgets konklusjoner og forslag til tiltak på fylkesledersamlingen til Norsk Lektorlag. Rita Helgesen overrakte bildet Lektoruglene av Johan Reisang i gave.

Her er utdrag fra høringen til Norsk Lektorlag. Les hele på norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag støtter • forslaget om å utrede en nedre

•

• •

•

karaktergrense for opptak til studiespesialisering, for eksempel på 35 grunnskolepoeng, men dette må kombineres med at elever med et svakt faglig grunnlag fra ungdomsskolen har muligheter for å forbedre karakterene sine bedre systemer for informasjonsutveksling i skolesystemet, særlig i overgangene mellom barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole, så fremt disse innføres i et hensiktsmessig omfang og ikke øker faglærernes administrative arbeid et nasjonalt senter for kunnskapsformidling av utdanningsforskning at det faglige innholdet i etter- og videreutdanningstilbud i kompetanse­ systemet må være forskningsbasert og kunne dokumentere positive effekter på elevers læring et lovkrav om at enkeltvedtak om spesialundervisning utløser rett til

spesialundervisning med personell med relevant pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse • innføring at av tre-nivåmodell med tilpasset undervisning, forsterket opplæring og spesialundervisning.

Modellen bør brukes som system gjennom hele opplæringsløpet • å etablere en felles nasjonal internettportal for vurdering og sammenligning av digitale læremidler etter nasjonalt fastsatte kvalitetskriterier for det enkelte fag • forslaget om å innføre krav om at skoler kun kan kjøpe inn fagfellevurderte læremidler etter nasjonalt fastsatte kvalitetskriterier for det enkelte fag

Støtter ikke • å eksperimentere med å integrere sosiale og emosjonelle ferdigheter i skolefagene, og å effektevaluere dette.

Vi mener utvalgets forslag strider mot Stortingets vedtak for fagfornyelsen • forslaget om å opprette et nytt fag på ungdomstrinnet kalt Utdanningsvalg og livsmestring. Vi mener innholdet i et eventuelt livsmestringsfag må avklares nærmere. Det må også

stilles kompetansekrav for lærere som skal undervise i et slikt fag • å basere opptak i videregående opplæring på karakterprogresjon innenfor en mestringsgruppe. Forslaget kan virke stigmatiserende og redusere muligheten til sosial mobilitet • å gi fylkeskommuner generell hjemmel til å gi ekstra kjønnspoeng for opptak i videregående opplæring

Bør utredes bedre • Norsk Lektorlag mener et utforskende skoleår bør utredes bedre og sees i sammenheng med Lied-utvalgets endelige innstilling. Foreløpig er Norsk Lektorlag betinget positiv til alternativ C, et utforskende skoleår der de elevene som ønsker det får mulighet for å forbedre karakterer • Norsk Lektorlag savner en bredere utredning av konsekvenser av forslaget om å endre poengberegningen på vitnemålet etter fagenes timetall • Norsk Lektorlag mener Kunnskapsdepartementet bør utrede hvordan et helhetlig system for karriereveier i grunnopplæringen bør utformes og innføres

17

18

aktuelt lb # 2-19

Elevundersøkelsen bør erstattes Norsk lektorlag er positive til forslaget fra Stoltenberg-utvalget om å erstatte Elevundersøkelsen med en kortere, forskningsbasert undersøkelse.

STOLTENBERG-UTVALGET FORESLÅR

at en ny, forskningsbasert undersøkelse bør omhandle utvikling, helse, læringsmiljø og medvirkning.

Stemningsrapport Elevundersøkelsen har vært omdiskutert lenge, og er i dag i stor grad en meningsmåling eller stemningsrapport om hva elever føler om skolen.

– Våre medlemmer rapporterer at skoleeiere og -ledere bruker resultater fra dagens Elevundersøkelse feil.

Resultatene brukes enkelte steder på måter det ikke er dekning for, og som rasjonale for å innføre tiltak som begrenser lærerens profesjonelle handlingsrom unødig. Når elevene kjeder seg, lyser varsellampene hos skoleeiers egenutviklede trivselsbarometer, mens informasjon fra lærerne ikke tas med i betraktningen, sier Helgesen.

Svak validitet Allerede i 2014, i rapporten Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren, ble det anbefalt at Elevundersøkelsen burde forenkles og kortes ytterligere ned, og gjøres enten helt eller delvis frivillig for kommuner og fylkeskommuner å gjennomføre. I rapporten skriver de: «Dersom Elevundersøkelsens validitet er så svak som våre undersøkelser kan tyde på, kan det likevel stilles et stort spørsmål ved nytten av denne undersøkelsen. Utfra resultatene fra våre undersøkelser mener vi formålseffektiviteten til denne undersøkelsen er lav. Det oppgis også at det er behov

for mye veiledning i gjennomføringen, noe som kan tyde på at heller ikke kostnadseffektiviteten er tilfredsstillende.

Læringsmiljøet har betydning for skolens resultater. Hvorvidt elevundersøkelsen gir relevant kunnskap som også brukes for å sikre et godt læringsmiljø, er noe mer usikkert.»

Tidsbruk og bruksverdi Norsk Lektorlag støtter Stoltenbergutvalgets forslag om å erstatte dagens spørreundersøkelse til elever med en kortere, forskningsbasert undersøkelse av elevers utvikling, helse, læringsmiljø og medvirkning. Før endelig utforming og innføring bør tidskonsekvensene for lærere og ledelse vurderes opp mot hvilken bruksverdi en slik undersøkelse kan ha.

Utdanningsdirektoratet ønsker ikke å kommentere forslaget ut over dette: Forslagene fra Stoltenberg-utvalget er sendt på høring og Utdanningsdirektoratet avventer oppsummeringen av høringssvarene.

Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. I høstsemesteret er det obligatorisk for skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn og på vg1. Skolene velger selv om de vil gjennomføre på flere trinn. l vårsemesteret er det frivillig for skolene å gjennomføre Elevundersøkelsen. Skolene kan invitere elever fra 5. trinn til og med vg3.

Elevundersøkelsen er hjemlet i forskrift om opplæringslova § 2–3. I denne paragrafen står det at skoleeier skal sørge for at nasjonale undersøkelser om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedvirkning, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomført og fulgt opp lokalt. Dette betyr at skoleeier har et ansvar ikke bare om å gjennomføre undersøkelsen, men også at resultatene blir fulgt opp og brukt i utviklingen av en bedre skole.

I 2018 var det over 447 000 elever som svarte på Elevundersøkelsen. Samlet sett er det over 75 prosent av alle elever fra 5. trinn til vg3 som har gjennomført undersøkelsen.

lb # 2-19 aktuelt

Lønnsoppgjøret straks i gang Mandag 1. april, godt på overtid, landet frontfaget på en lønnsvekst mellom 3,1 og 3,2 prosent. I løpet av april starter lønnsforhandlingene i stat og kommuner.

PRIVAT SEKTOR KOM i havn uten streik,

og med det frontfaget som tradisjonelt setter rammen for hva ansatte i offentlig sektor kan vente seg. I år er det mellomoppgjør, noe som betyr at det kun forhandles om penger.

Spist opp av inflasjon I 2018 var lønnsveksten for de største forhandlingsområdene 2,9 prosent i gjennomsnitt. For ansatte i staten er årslønnsveksten beregnet til 2,7 prosent. Når prisveksten var på 2,7 prosent, betyr det at det meste av lønnsøkningen ble spist opp av inflasjon.

Prisveksten ble langt høyere enn forventet i 2018, og det er også i år stor usik-

kerhet knyttet til forventet prisvekst.

Prognosene for lønnsoppgjøret 2019 fra både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank var først en mer beskjeden prisvekst, men på et møte 12. mars besluttet TBU å oppjustere inflasjonsanslagene for 2019 til 2,4 prosent. Årsaken er en mindre nedgang i oljeprisen og høyere strømpriser enn tidligere forventet.

Varierende overheng Er det dermed bare å ta kalkulatoren og gange lønna si med frontfaget for å se hvor mye mer man får i lommeboka?

Nei, det er ikke så lett. Inn i regnestykket må du også legge et overheng på 0,58 % i KS og 1,33 % i Oslo kommune.

For ansatte i staten er overhenget 1,5 prosent. Dette er lønnsøkning du allerede har fått for 2019, og som må trekkes fra det som blir den økonomiske rammen i lønnsoppgjøret i offentlig sektor. I tillegg er det en glidning på 0,2 % i KS og Oslo, og 1,5 i staten %.

• Forhandlingsstart kommunal sektor (KS): torsdag 11. april kl. 10.00 • Forhandlingsstart statlig sektor: tirsdag 23. april kl. 12.00 • Forhandlingsstart Oslo kommune: torsdag 25. april kl. 14.00 • Frist for å komme til enighet i forhandlingene er midnatt 30. april.

Seks av ti har over 16 års ansiennitet Seks av ti lærere, adjunkter og lektorer står allerede på øverste trinn i lønnsstigen.

I motsetning til andre arbeidstakere som har lønnsutvikling gjennom hele karriereløpet, kan det for en lærer flate ut allerede midt i 30-årene.

HELT NYE TALL fra KS viser at 60 pro-

sent av alle som jobber i grunnskoler og videregående skoler (ikke Oslo), har nådd toppen av lønnsstigen i KS, som er 16 års ansiennitet eller mer.

– Det betyr at 60 prosent av alle som underviser i skolen, i realiteten ikke har mulighet til lønnsutvikling ut over små summer i ordinære sentrale oppgjør. I 2018 spiste inflasjonen opp nesten all lønnsøkningen, sier Rita Helgesen.

Fylkesvis varierer tallene på hvor stor andel av undervisningspersonalet som har 16 års ansiennitet eller mer, fra 54,3 i Akershus til 64,5 prosent i AustAgder.

– Det har forundret meg i lang tid at det kan virke som om det er viktigere at alle har samme lønn, enn at man øker lønna til lærerstanden, sier Rita Helgesen, og minner om at lærerstanden ligger nederst av OECD-landene i lønn.

Vil teste ut lokal lønn Norsk Lektorlag er alene blant lærerorganisasjonene om å ønske at lønn for lektorer i sin helhet skal forhandles lokalt. Det ble tidligere i vår opprør blant medlemmene i Utdanningsforbundet over at ledelsen sentralt åpner for at kommunene skal bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere lærere. Norsk Lektorlag har flere gan-

ger prøvd å få til forsøksordninger med kollektive, lokale forhandlinger, men stoppes, av blant annet Utdanningsforbundet, i å teste ut dette i enkeltfylker.

– Når en gruppe får et lønnshopp i ett oppgjør, gir dette drakraft til andre grupper i neste oppgjør. Dette har akademikerkollegaer erfart i lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør med kollektive lokale lønnsforhandlinger. Ved å tørre å la noen får mer lønn ett år, gir det drahjelp til andre grupper neste år. Derfor ser vi at de har en langt, langt bedre lønnsutvikling enn undervisningspersonalet, som holdes nede samlet gjennom sentrale lønnsoppgjør, sier Helgesen.

19

20

aktuelt lb # 2-19

Medlem nummer 7000 Maria Boer Johannessen melde seg inn i Norsk Lektorlag midt i mars, og dermed vart ho medlem nummer 7000.

MARIA BOER JOHANNESSEN (29 år) er

nytilsett i eit vikariat på Oslo Voksenopplæringssenter Rosenhof, og er no inne i den fjerde veka si som kursleiar for ei klasse på 18 elevar – med nesten like mange ulike nasjonalitetar. Vikariatet på 56,6 prosent inneber undervisning tre dagar i veka med to 90-minutts økter per dag. Klassen ho har fått ansvar for går på B2-nivå, som er høgare mellomnivå.

–­ E g kjem sikkert til å søkje om større stilling etter kvart, men akkurat no som eg er heilt ny, er det fint å ha såpass god tid, seier ho.

Størst i landet Dei 160 tilsette ved Oslo VO Rosenhof gir undervisning føremiddag, etter-

middag eller kveld. Maria jobbar på det første skiftet, og underviser frå klokka 8.30 om morgonen til 11.45.

Deretter er det felles møtetid, før ettermiddagslærarane overtek klasseromma med nye kursdeltakarar. Med sine 3000 kursdeltakarar er Oslo VO Rosenhof er det største senteret i landet for norskopplæring for vaksne innvandrarar, og har verksemda spreidd over tre skulebygg. Den største av dei tre er Rosenhof skole nær Carl Berners plass. Her får elevane tilbod om kurs i spor 2 og spor 3 – det vil seie deltakarar som har fullført grunnskule eller har høgare utdanning. Spor 1-kurs er for elevar som har lite eller inga utdanning frå heimlandet.

Lektor med tillegg og litt til Maria gjekk på integrert lektorutdanning ved NTNU i Trondheim frå 2009 til 2014.

–­ Eg tok master i engelsk, og hadde fransk som 2. fag. Då eg var ferdig, kjende eg at det var for lite med det eine året i fransk til å kunne undervise godt nok i det – særleg med tanke på at studiet låg fire år bakover i tid, fortel ho.

Ho bestemte seg difor for å ta fordjuping i eitt fag til, og etter avslutta lektorutdanning har ho tatt både årseining i norsk og eit halvt år med norsk som 2. språk. I tillegg har ho jobba og undervist på NTNU, der ho forska innan sosiolingvistikk og på den pragmatiske partikkelen ass – det vil seie kortforma

lb # 2-19 aktuelt

Eg liker godt å undervise vaksne.

Eg er glad i å formidle fag.

av altså – og bruken av denne uttrykksforma blant ulike aldersgrupper. Pragmatiske partiklar er ubøyelege småord som jo, liksom, berre og altså.

Først på TROVO Ho starta å undervise på Trondheim voksenopplæringssenter (TROVO), og hadde fleire vikariat her. Då sambuaren fekk fast jobb i Oslo i vinter, tok dei avgjerda om å flytte til hovudstaden.

Ho melde seg som tilkallingsvikar til Oslo VO Rosenhof, og fekk ganske raskt tilbod om å overta ei klasse etter vinterferien i eit vikariat fram til sommaren.

–­ Eg liker godt å undervise vaksne.

Eg er glad i å formidle fag, og det er nok lettare å gjere det med vaksne innvandrarar som har mykje skulegang frå heimlandet, enn det ville vore i grunnskulen, seier ho. Ho opplever det heilt klart som ein styrke at ho i tillegg til

norsk og norsk som 2. språk har to framandspråk i fagkrinsen.

– Det gir meg mange inngangar fagleg, og gjer at eg har meir å spele på i undervisninga. I tillegg er eg blitt ekstra merksam på kor forskjellig dei ulike språka er bygde opp, seier ho.

Likt og ulikt

glasveggar og meir opne fellesareal i Trondheim til Rosenhof skole – ein klassisk byskule frå 1917 med arkitektur deretter. Det var i tillegg meir utbygd med datamaskiner på klasseromma i Trondheim – noko som gjorde det lettare å nytte digitale ressursar i undervisninga.

Maria har med seg måløydialekten i bagasjen heimanfrå, og opplever at ho i større grad må dempe dialekta si i klasserommet i Oslo enn ho måtte i Trondheim. No snakkar ho bokmål i klassen, men har behalde den nordfjordske melodien. Ho trur elevane i Trondheim hadde større forståing for dialekter sidan dei lærte bokmål samstundes som det vart snakka trøndersk rundt dei.

Ho merkar også at det er ein overgang frå moderne kurslokale med

Mange stillingar

Lektorlag også kan vere representert på vaksenopplæringa slik at vi får eit større mangfald av organisasjonar. Det gjer arbeidsplassen rikare, seier ho.

Norsk Lektorlag har fått mange nye medlemmer frå vaksenopplæringa det siste året. Mimmi trur det mellom anna kjem av at enkelte tilsette i vaksenopplæringa rundt om i landet fryktar nedbemanning.

–­ Politikken som blir ført i dag gjer at vi får færre elevar. Ved den store krisa i Syria for få år sidan, blei det tilsett svært mange i vaksenopplæringa. No

er desse i ferd med å bli ferdige eller er allereie ferdige med skulen, og det er altfor mange lærarar. Enkelte stader er det nedbemanningprosessar der fleire tilsette blir omplasserte eller i verste fall misser jobben, fortel ho.

–­ Eg har inntrykk av at det er mange som mistar jobben innanfor vaksenopplæringa, fordi det er færre som treng norskkurs no enn tidlegare, seier ho, men legg til at det ikkje ser ut til at den nye arbeidsplassen hennar er så råka av nedskjeringar. Det vart nyleg lyst ut tolv stillingar på dei tre filialane til Oslo VO Rosenhof, så ho reknar med det vil ordne seg med fast stilling etter kvart.

Vervaren Det var Lektorlagets medlem på TROVO, Mimmi Nguyen, som verva den tidlegare kollegaen Maria som medlem i Norsk Lektorlag. Nguyen har vore medlem i Norsk Lektorlag sidan 2015.

–­ S om arbeidstakar og tillitsvald synest eg det er en trygt å ha ein organisasjon i ryggen dersom ein må gå gjennom vanskelege situasjonar på arbeidsplassen. Det er fint at Norsk

Mimmi Nguyen og Maria Boer Johannessen har fått kvar sin lektorryggsekk for å feire at både vervar og nymedlemmet traff akkurat på 7 000-merket.

21

22

aktuelt lb # 2-19

Filming i Vestfold Muntlig eksamen skal filmes ved to videregående skoler i Vestfold. Elevene kan reservere seg, men ikke faglærer/eksaminator. Det er fortsatt uavklart om ekstern sensor kan reservere seg.

I VÅR SKAL det gjennomføres forsøk med filming av muntlig

eksamen ved to videregående skoler i Vestfold, Sande vgs og Thor Heyerdahl vgs, i fagene norsk, historie og religion/etikk.

– Når det gjelder det å være sensor ved muntlig eksamen generelt, hevder fylkesrådmannen at dette hører inn under styringsretten til ledelsen, forteller han.

Klagemulighet for elevene

Kan ikke pålegge

Dette skal gi elevene mulighet til å klage på karakteren på muntlig eksamen. I dag er reglene slik at eleven bare har rett til å klage på formelle feil som har hatt noe å si for eksamensresultatet. Medhold i klagen gjør at eksamenskarakteren blir annullert. Eleven kan velge om hun eller han vil gå opp til ny muntlig eksamen, med ny sensor. Hvis den muntlige eksamenen er trekkfag i videregående, skal fag trekkes på nytt. Ved filming av muntlig eksamen åpnes muligheten for å klage på karakteren, og ikke bare formelle feil ved gjennomføringen.

Advokat Else Leona McClimans mener at fylkesrådmannen ikke kan pålegge lektorer å være ekstern sensor gjennom bruk av styringsretten. Hun mener ekstern sensurering er et oppdragsforhold som krever særskilt avtale.

– Sensur av egne elever gjennomføres som del av lektorenes arbeidsforhold, er en del av den enkeltes arbeid og underlagt kommunens eller fylkeskommunens styringsrett. Oppdraget som ekstern sensor er derimot frivillig og gir separat betalt.

Det hører ikke inn under skoleledelsens styringsrett – med mindre det foreligger en konkret avtale.

Hun legger til at dersom ekstern sensor har skrevet under på et sensoroppdrag som forutsetter filming, kan ikke vedkommende trekke seg fra denne avtalen i ettertid, dersom filmingen var kjent da oppdraget ble inngått.

Uro – Det er betydelig uro blant våre medlemmer på disse skolene, og mange ser ikke frem til dette forsøket, forteller hovedtillitsvalgt i Vestfold, Henning Wold.

Han opplyser at det som synes klart, etter at både Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet har uttalt seg, er at elevene kan reservere seg mot filming helt frem til eksamensstart, mens verken eksaminator/faglærer eller ekstern sensor kan reservere seg.

– Noen av medlemmene våre ønsker ikke å stille som sensor under disse betingelsene, forteller Wold. Dermed blir spørsmålet om pålegg eller frivillighet sentralt.

Venter på svar – Fylkesrådmannen i Vestfold må begrunne hvorfor han mener dette hører inn under styringsretten, og vise frem en konkret avtalebestemmelse om dette, slår McClimans fast.

– Jeg har stilt et formelt spørsmål til Utdanningsdirektøren, og er lovet svar i HTV-møtet 9. april, opplyser Henning Wold.

Stadig flere Lektorpuber PÅ ASYLET I Oslo fikk lydhøre Oslo-lektorer høre Gro E ­ lisabeth

Paulsen fortelle om skolen i det postfaktuelle samfunnet.

Hun sa blant annet at det postmoderne synet på kunnskap slår beina under alle læreres faglige status, og baner veien for at skoleledere avfeier faglærernes innspill når det passer.

Faglig kritikk oppfattes som ideologisk mytteri, og ytringsfrihet oppfattes som en trussel mot ledere som befinner seg på et vaklende fundament. Hun trakk frem at Oslo-skolen skilte seg ut negativt da Norsk Lektorlag undersøkte medlemmenes mulighet til fri pedagogisk debatt og ytringsfrihet.

Lektor­puben la opp til fri pedagogisk debatt – og diskusjonene gikk friskt ut over kvelden på Asylet.

lb # 2-19 aktuelt

Støy om skoleforskning i Danmark I Danmark har flere forskere blitt anklaget for forfalskning og fabrikkering i forskningsartikler som beredte grunnen for målstyringsideologien i skolereformen i 2014.

I APRIL 2018 meldte lektor ph.d. Keld

Men kanskje tvilsomt

Skovmand inn flere tilfeller av det han mente var plagiering, forfalskning og fabrikkering av forskning. Dette omhandlet tekster om målstyring i skolen skrevet av ti forskere, i hovedsak professor Jens Rasmussen og Andreas Rasch-Christensen. Sakene ble først meldt inn til Aarhus Universitet, som sendte sakene til videre behandling i nemnden Nævnet for Videnskabelig Uredelighed.

Skovmand retter det meste av kritikken mot de vitenskapelige artiklene av Rasmussen og Rasch-Christensens som inngikk som rådgivning av Undervisningsministeriet. Han mener at de to, og en rekke andre danske utdanningsforskere, har manipulert internasjonal forskning for å passe inn i en gitt politisk agenda. Han går grundig gjennom disse sakene i boken Folkeskolen efter læringsmålstyringen? (Se anmeldelse på side 24–25)

Videre på folkeskolen.dk opplyses det at nemnda i sin frifinnelse av forskerne kun har tatt stilling til om det er «vitenskapelig uredelighet». De mener derimot det godt kan være snakk om «tvilsom forskningspraksis», og har derfor sendt anklagene tilbake til Aarhus Universitet til behandling i universitetets praksisråd. Loven skiller nemlig mellom «tvilsom forskningspraksis», som skal behandles på de enkelte universitetene og «vitenskapelig uredelighet», som skal behandles av nemnda.

Frifunnet for uredelighet

Tolv måneders frist Da avgjørelsen falt i Nævnet for Videnskabelig Uredelighed 28. februar 2019 ble fire av fem saker returnert til universitetet i Aarhus, fordi de «kan indeholde forhold om tvivlsom forsk­ ningspraksis».

Prakisudvalget ved universitetet har en frist på tolv måneder til å behandle sakene.

Nylig ble det kjent at alle ti var frifunnet av nemnda som ikke fant noe tegn til vitenskapelig uredelighet. Keld Skovmand er rystet over frifinnelsen, og uttalte til folkeskolen.dk: – Jeg mener å ha dokumentert tilfeller av plagiering og flere tilfeller der det fremsettes påstander det ikke er dekning for i kilden. Hvis dette ikke er uredelig, så vet jeg ikke hva som er det, sa han.

Keld Skovman gikk hardt ut med anklager om forskningsjuks hos danske utdanningsforskere.

Forskerne ble nylig frikjent for vitenskapelig uredelighet, men nå skal universitetet i Aarhus vurdere om det er tvilsom forskningspraksis.

– Jeg tar nemndens avgjørelse som en bekreftelse på at det var riktig å fremme disse sakene. Nemnda har vurdert at dette kan falle inn under tvilsom forskningspraksis. Mine mistanker har med andre vært velbegrunnet, sier Skovmand til Lektorbladet.

– Kritikken i mine bøker står ved lag så lenge ingen imøtegår dem med argumenter og dokumentasjon.

Leserne mine får dømme selv om de finner tekstene mine troverdige eller ikke, sier han.

Keld Skovmand har de siste årene utgitt to bøker der han har gått etter i sømmene av forskning og dokumenter som har ligget til grunn for innføringen av målstyrt undervisning i den danske skolen. Bøkene I bund og grund – reformer uden fundament? og Folkeskolen efter læringsmålstyringen? er basert på doktorgradsavhandlingen hans fra 2018.

Her plukker han systematisk fra hverandre det vitenskapelige grunnlaget for reformen i Danmark.

23

24

bokanmeldelse lb # 2-19

gro elisabeth paulsen tidligere leder av Norsk Lektorlag

Gransking av målstyringspedagogikkens opphav Keld Skovmand går det danske pedokratiet etter i sømmene og finner tråklesting og løse tråder DENNE BOKEN INNGÅR i en debatt om

reformer i den danske folkeskolen og lærerutdannelsen. Forfatteren Keld Skovmand mener å kunne påvise graverende mangler i de dokumentene som har veiledet – eller villedet – til å innføre målstyrt undervisning i den danske skolen. Dette skjedde i forbindelse med en reform av folkeskolens læreplaner, Fælles mål, som i perioden 2013–2015 ble hetende Forænklede felles mål. 1 Reformen ble til en viss grad moderert slik at lærerne gis større handlingsrom, og læreplanene heter igjen Fælles mål 2, men den pedagogiske tenkningen som er bakt i inn i målformuleringene, er ikke trukket tilbake.

Skovmands perspektiver og spørsmål er høyst relevante for norsk skoledebatt og norske lesere. I disse dager pågår arbeidet med den såkalte fagfornyelsen og revideringen av læreplanene etter Ludvigsen-utvalgets anbefalinger for fremtidens skole i Norge. Både i Norge og Danmark har det vært debatt om forholdet mellom læringsmål og innholdsmål. Hvem har bestemt at læreplanene skal baseres på målstyringsmetodikk, og hva var deres faglige begrunnelser? Skovmand stiller seg kritisk til påstanden om at det skal finnes forskningsbasert evidens for at læringsmålstyrt undervisning vil gi en skole som oppfyller formålet med

dansk folkeskole, slik det er formulert i lovverket.

Skovmands tekstkritiske diskursanalyse er et eksempel på hvordan et annet faglig utgangspunkt, nemlig kunnskaper i religionsvitenskap, kan rive slør bort og vise hvordan pedagogikk-myter oppstår. Er man skolert innen tekstkritisk bibellesning og klassisk filologi, har man metoder for å sjekke kilder og meningsforskyvninger.

Skovmand har tatt seg tid til systematisk nærlesing av de danske reformtekstene, til å ordne dem i tidslinjer og til å omhyggelig ettergå hvem som har sagt nøyaktig hva. Samtidig har han sjekket oppgitte kilder på originalspråkene grundig. Skovmand sporer opp det han kaller et fortolkningsskred.

Skovmand gransker særlig fem tekster som i sin tid leverte faglige begrunnelser for læringsmålstyrt undervisning i den danske folkeskolen. Skovmand plukker fra hverandre disse tekstene, som blant annet viser til forskere som John Hattie og den tyske Andreas Helmke, og til erfaringer fra skolereformen i Ontario. Skovmand argumenterer grundig for at disse kildene blir feiltolket, feilsitert eller misbrukt.

Han peker blant annet på at den danske oversettelsen av Hatties Visible Learning har flere oversettelsesfeil. Ett eksempel er at Hatties targeted learning ikke oversettes med målrettet læring,

men gjendiktes som målstyret læring.

Skovmand presiserer hva dette fører til (s. 162): «I målrettet læring retter elevene blikket mod noget i verden, der skal begribes, i målstyret læring får de at vide, hvad de skal gjøre og vise som tegn på, at de har opfyldt et givet mål.»

Et annet eksempel på feil, eller misbruk, er når Hattie tas til inntekt for målstyring ved at tydelighet (clarity) gjøres til det samme som mål. Hattie sier at tydelighet er viktig, men tydelighet kan jo for eksempel oppnås gjennom velstrukturert formidling, eller ved at det gis klare oppgaver.

Skovmand kritiserer også fenomenet lærifisering som er et begrep han henter fra Gert Biesta. Lærifisering betegner skiftet fra et utdanningsspråk til et læringsspråk som er frakoplet begrep som formål, innhold og relasjoner. Når pedagogikken beveges fra undervisning til læring, er det ikke viten som konstrueres, men læring.

Det er læring som skal læres. Dette kjenner vi igjen fra norsk skole og slagordet om å lære å lære etter reformen i 1994. Skovmands bok kaster nemlig også lys over norsk målstyringspedagogikk. I dansk skole er begrepet undervisning stadig sentralt og holdt i hevd. Skovmand ettersporer opphavet til konstruksjonen læringsmålstyrt undervisning som i Danmark dukker opp rundt 2012–2013. I Norge har vi

lb # 2-19 bokanmeldelse

«Der står ingen mennesker bag tænkningen, ligsom der ikke står personer bag erfaringene. Alt er anonymiseret.

Måltænkningen fremstilles som en foreliggende realitet, der ikke kan modsiges, og som der ikke eksisterer alternativer til.»

Skovmand, s. 89.

vendt oss til lærifiseringen av skolens språk, og at ordet undervisning for lengst er erstattet med læring. Styring etter måloppnåelsesindikatorer og undervisning rettet mot operasjonaliserte læringsmål danner premissen i begge land.

Det er neppe tilfeldig at begrepet målstyrt undervisning lanseres på samme tid som det danske Folketinget vedtok en lov som overstyrte lærernes arbeidstid i 2013. Nettopp den danske lovanvendelsen fyrte opp under de kravene og den harde linjen som KS her i Norge fremførte i forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale i 2014. Det endte som kjent i en storkonflikt. Når Skovmand systematisk plukker fra hverandre det vitenskapelige grunnlaget for det som skjedde i Danmark, gjør han også et godt stykke akademisk arbeid for oss i Norge. Når Skovmand hevder at den danske diskursen om læringsmål er forskningsmessig ubegrunnet, og i realiteten kun ideologisk, bør vi kanskje også granske norske reformdokumenter. Hvor finnes opphavet til og begrunnelsen for målstyringspedagogikken i norske klasserom?

Skovmand trekker frem to danske utdanningseksperter i forbindelse med lære-å-lære-diskursen, Jens Rasmussen og Lars Qvortrup. Førstnevnte var medlem av vårt eget Ludvigsen-utvalg (2013–2015) og har bidratt til å legge premissene for nye læreplaner i Fremtidens skole. Lars Qvortrup var medlem av den norske Ekspertgruppen for lærerrollen (2015–2016). Skovmand undersøker særlig Jens Rasmussens bidrag til den danske læreplanreformen, sammen med Andreas Rasch-Christensen. En fjerde professor som nevnes av Skovmand, Niels Egelund, var medlem av det norske Ekspert­utvalget i spesi-

alpedagogikk (2012–2013). Skovmand mener å kunne påvise at disse fire fremtredende utdanningsforskerne har brukt utenlandsk forskning på en mer eller mindre manipulerende måte for å få den til å stemme med politiske og ideologiske mål. Denne alvorlige kritikken er på et generelt grunnlag avvist av de nevnte professorene, mens Skovmand har etterlyst deres kommentarer til kildebruken og den konkrete ordlyden i reformdokumentene. Skovmand meldte fem tekster til Praksisudvalget ved Aarhus Universitet, som valgte å oversende sakene til Nævnet for Videnskabelig Uredelighed. Skovmand presiserer i sin bok at det ennå ikke foreligger noen avgjørelse i nemnda.

Systemet er dessverre lite transparent, så man vet ikke når det vil foreligge en avgjørelse.

Mens vi venter på nemnda, kan vi lese Skovmands bok. Den er nøyaktig, systematisk og detaljrik, og den krever at leseren tåler akademiske tekster.

Relevansen til norsk skolediskurs er åpenbar. Boka bør bli obligatorisk lesning for norske lærerutdannere, skole­politikere, utdanningsbyråkrater og skoleledere. Den kan leses som en advarsel: Pass deg for å vifte med evidens-kortet, slurve med kilder og vri meningsinnhold slik at det passer i en gitt politisk agenda. Det kan komme en skolert akademiker som sporer opp hva du driver med.

Det er et stort alvor i Skovmands bok. Saken dreier seg ikke om filologisk flisespikkeri, men om utdanningspolitiske beslutninger som gir radikale, og kanskje uopprettelige, endringer. Hvis det ikke er en demokratisk – og opplyst – beslutningsprosess bak små og store skolereformer, står man da overfor et politokrati? Et uopplyst embetsmannvelde?

Noter 1 https://uvm.dk/folkeskolen/fagtimetal-og-overgange/faelles-maal/ historisk/historisk-oversigt 2 https://uvm.dk/aktuelt/nyheder/ uvm/2018/mar/180315-de-nyebekendtgoerelser-om-faelles-maal-ifolkeskolen-er-nu-traadt-i-kraft

Keld Skovmand: Folkeskolen – efter læringsmålstyringen?

Hans Reitzels Forlag, København, 2019.

Boken er basert på Keld Skovmands ph.d.-avhandling I bund og grund – lærerprofesjonens didaktik, som han forsvarte ved universitetet i Aarhus i januar 2018. Hans avhandling finnes i bokform under tittelen I bund og grund – reformer uden fundament? Her finnes den detaljerte dokumentasjonen for den diskursanalysen Skovmand gjennomfører i den siste boken, Folkeskolen efter læringsmålstyringen.

Keld Skovmand har bakgrunn som cand.philol. innen religionsvitenskap og har arbeidet som universitetslektor i lærerutdannelsen. Han var medlem av Undervisningsministeriets Råd­ givningsgruppe for Fælles Mål, som er læreplanene i den danske folkeskolen.

25

26

leserinnlegg lb # 2-19

Per R. Mikkelsen pensjonert lektor Tønsberg

Vårt samfunnsoppdrag «KVA ER PENGAR? Turka menne-

skjesveitte …» svarte Å.O. Vinje eksaminatoren, dikteren J.S. Welhaven, ved filosofieksamen. I våre dager ville vi nok ordlagt oss litt annerledes, men budskapet er det samme: Verdier skapes kun ved arbeid, spissformulert: I tidligere tider ved bruk av muskelressurser, i vårt moderne kompetansesamfunn ved bruk av hjerneressurser.

Samfunnsoppdrag og verdiskapning Jeg forbauses stadig over at følgende ikke løftes tydeligere frem i skoledebatten: Skolens samfunnsoppdrag og ansvar er intet mindre enn å forvalte og foredle landets suverent viktigste ressurs: Det vi alle har mellom ørene.

Så enkelt og så vanskelig er det. For evner, egenskaper og interesser ytrer seg i et uendelig antall kombinasjoner – det er det som gjør hver enkelt av oss unike.

Skal skolen møte hele mennesket, må skolens samfunnsoppdrag derfor forstås som noe mer enn å forberede til deltakelse i yrkeslivet. Et slikt instrumentelt læringssyn utfordrer skolens «mykere» fag i kampen om plass på timeplanen. I disse fagene gis bl.a. innsikt i mellommenneskelig kommunikasjon og i den historisk-kulturelle/ demokratiske kontekst vi alle er en del av. Som filolog med historie hovedfag heier jeg absolutt på disse «humanistiske» sider ved skolen, men så tror jeg det er mange synergieffekter på individnivå mellom skolens «myke» og «harde» fag, og at de kan fungere som

vannhull for hverandre. Dermed bidrar også fagvariasjonen, og ikke minst valgmulighetene, til å gjøre elevene til «gagns menneske» som kan gi verdifulle bidrag til bevaringen og utviklingen av et godt samfunn, og som bedre vil yte sitt til verdiskapningen.

Norsk Lektorlags program for utdanning og kunnskap Med det store og alvorlige forvalterog foredlingsansvar skolen har, følger også en rekke forpliktelser både for skolen selv og for relevante organisasjoner. En av disse forpliktelsene er å reflektere over skolens praksis, dens formål, innhold, organisering m.m.

Norsk Lektorlags revisjon av organisasjonens utdanningspolitikk med tittelen Kunnskap bygger kompetanse er derfor et viktig og riktig initiativ. Viktig er det også at høringsutkastet ved sitt innhold og sin form gir et utmerket utgangspunkt for en god og fruktbar organisasjonsmessig behandling.

Varsleransvaret Jeg mener at skolen og organisasjonene også har et varsleransvar når det gjelder å påpeke forhold som truer skolens mulighet for å utføre sitt samfunnsoppdrag. Det store frafallet i videregående skole er et slikt forhold.

Gitt at skolen er en arbeidsplass med høy verdiskapning på individnivå, kan verken myndigheter eller ansvarlige organisasjoner overse de høye frafallsprosentene som innebærer en omfattende ressurssløsing både for

Med det store og alvorlige forvalterog foredlingsansvaret skolen har, følger også en rekke forpliktelser både for skolen selv og for relevante organisasjoner. En av disse forpliktelsene er å reflektere over skolens praksis, dens formål, innhold, organisering m.m. Norsk Lektorlags revisjon av organisasjonens utdanningspolitikk med tittelen Kunnskap bygger kompetanse er derfor et viktig og riktig initiativ.

den enkelte og for samfunnet. Arbeidet med virksomme tiltak mot frafallet er imidlertid både vanskelig og ressurskrevende.

Fraværsordningen Et beslektet problem er det høye, ofte grunnløse, fraværet i enkelttimer og

lb # 2-19 leserinnlegg

Jeg forbauses stadig over at følgende ikke løftes tydeligere frem i skoledebatten: Skolens samfunnsoppdrag og ansvar er intet mindre enn å forvalte og foredle landets suverent viktigste ressurs: Det vi alle har mellom ørene. Så enkelt og så vanskelig er det.

-dager – også dette er jo sløsing med den enkeltes og samfunnets ressurser. Hovedsvaret på dette problemet er den omstridte fraværsregelen som har gitt gode resultater i form av langt høyere tilstedeværelse.

For meg fremstår fraværsregelen som et godt og riktig tiltak, både ut fra et ressursforvaltningsperspektiv, men også fra et pedagogisk synspunkt. For hvilken annen arbeidsplass for voksne / snart voksne har i det hele tatt en fraværsordning som del av sin personalpolitikk? Kan man tenke seg at enkelte kan få problemer med å tilpasse seg et arbeidsliv utenfor skolen uten «fraværsordninger»? For øvrig hadde det vært interessant med en undersøkelse der man kunne korrelere reaksjoner på manglende fraværsordning på de arbeidsplasser drop-outs får jobb på, med deres forklaring på hvorfor de har sluttet i skolen. Ved en slik undersøkelse vil man trolig ikke finne særlig bred dekning for å hevde at det er fraværsordningen i seg selv som er årsaken til at de sluttet slik noen hevder.

Alle skal med Skolens samfunnsoppdrag innebærer at alle evneressurser i befolkningen skal være gjenstand for skolens oppmerksomhet.

Dette er faktisk ikke en så moderne tanke som man kanskje forestiller seg.

Også på dette området var det pedagogisk optimistiske 1700-tallet en tid for nybrottstenkning.

Skal skolen møte hele mennesket, må skolens samfunnsoppdrag forstås som mer enn å forberede til deltakelse i yrkeslivet.

I forbindelse med planlagte reformer av skolevesenet i bergstedene Kongsberg og Røros i 1770-årene ble det således hevdet av reformkommisjonsmedlemmet grev Christian Reventlow

at intet menneske var så anstrengt av kroppsarbeid at det var uimottakelig for undervisning. Igjen, i våre dager ville vi nok ordlagt oss litt annerledes, men budskapet er det samme: Alle skal med!

27

28

juridisk talt lb # 2-19

#metoo i skolen Det siste året har ulike former for seksualisert oppførsel fra kollegaer på arbeidsplassen og i organisasjonslivet fått oppmerksomhet og blitt påtalt gjennom kampanjen #metoo. Nå er turen kommet til skoleverket. Skoleeier har etter både opplæringsloven og diskrimineringsloven en plikt til å forebygge og forhindre seksuell trakassering.

Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

GJØRES DET? Og hvilke sanksjoner har egentlig lektorer? For vi kan vel alle være enige om at henvisninger til å være «pulbar» ikke er en akseptabel karakteriseringsform i elevenes arbeidsmiljø, uansett om dette ytres av jente eller gutt, eller om det rettes mot eget eller motsatt kjønn.

Respektløs sjargong som en form for seksuell sjikane Debatten ble sparket i gang av tre ungdomsskoleelever, Ea Baklund, Ellisiv Aure og Ella Fyhn, som med rette har fått mye oppmerksomhet etter sitt innlegg i Aftenposten 4. mars 2019 med tittelen ««Billig» og «Pulbar» – «metoo» kom aldri til skolegården». Innlegget tydeliggjorde en type munnbruk og oppførsel blant elever på ungdomstrinnet som aldri ville ha blitt tolerert på en arbeidsplass. Tilsvarende oppførsel skjer også i forbindelse med russetid. Russesanger er stort sett en blanding av de slibrigste ord og uttrykk låtskriveren kan. Sjargongen avler ikke akkurat respekt.

Respekt er en sentral forutsetning for at elevene skal få et godt læringsmiljø og læringsutbytte. Og for å si det helt banale: Det er ikke respektfullt å kalle medelever stygge ting eller bruke kjønns-banneord rettet mot (med)elever. Og selv om noen barneskoleelever er så unge at de ikke forstår det faktiske innholdet i hva de sier, skal det ikke bagatelliseres, og dermed aksepteres. Tas det ikke med en gang, kan omgangstonen mellom elever eller i en klasse forverres etter hvert som de blir eldre. Hets eller verbal trakassering eller seksuelt ladede diskriminerende ytringer vil alle, ved gjentagende bruk, falle innunder det rettslige vernet mot seksuell trakassering.

Brudd på diskrimineringsloven og opplæringsloven Diskrimineringsloven inneholder et individuelt vern mot seksuell trakassering som gjelder på alle områder, også i grunnskolen og videregående skole.1 I tillegg har utdanningsinstitusjoner en særlig plikt til å forebygge og forhindre all trakassering. Dette er også tydeliggjort i opplæringsloven kapittel 9 A. Bestemmelsen innebærer en plikt til å iverksette tiltak som er reelt forebyggende.

Som i arbeidslivet skal utdanningsinstitusjonene ha retningslinjer og rutiner som klargjør hvordan de skal reagere om noen opplever å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. En grunnleggende rutine er å ha et sted hvor klager registreres og tas på alvor, og at sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Å bagatellisere seksuell hets og sjikane er ikke i samsvar med skolens aktivitetsplikt.

Hvorfor tolereres seksuell sjikane?

Er det virkelig slik at seksuell sjikane tolereres i skolen, eller er det slik at lærerne ikke får det med seg? Noen peker på usikre lærere som ignorerer det fordi de er for feige. Noen problematiserer en bagatelliserende holdning fra lærerne: «ikke hør på dem», «de mener det ikke» eller «de bare tuller». I mange tilfeller kommer trolig de groveste uttalelsene i fora hvor lærer ikke er til stede.

Mange lektorer gjør en fremragende innsats for å være gode rollemodeller for sine elever, og gir dem innføring i alminnelig dannelse hvor respekt for andre er en selvfølge. Vi skal ikke glemme at det i all hovedsak er normalen blant ungdommer i Norge.

Sanksjoner i skoleverket Hva kan en lektor gjøre når respekten og høfligheten svikter? Hvilke sanksjonsmuligheter har lektorer til å til å få bukt med seksualisert hets og annen rasistisk eller diskriminerende språkbruk blant elevene?

lb # 2-19 juridisk talt

Svaret er vel: fint lite. Lektorenes verktøykasse når det gjelder sanksjoner mot elever i skoleverket, er liten. Desto viktigere er det at de sanksjonene som finnes, er presise og effektive. Ordensog adferdskarakterene er eksempel på en av de svært få sanksjonene en lektor har. En utfordring ved disse er at de som utgangspunkt bare gjelder hva som skjer i timen og under lærerens oppsyn.

De fleste tilfeller av seksualisert hets skjer ikke under nesa på lektoren.

Seksualisert hets utfordrer grensen mellom skoletid og fritid når det gjelder virkeområdet for ordensreglementet. Mange av dagens metoo-hendelser i skoleverket skjer ikke på skolen, men i fritiden. Nettmobbing er økende, og det er trolig også den seksualiserte nett-hetsen. Det er viktig at også slike angrep på elevers psykososiale miljø kan føre til sanksjoner, for eksempel nedfelt i en forskrift om reglement for orden og oppførsel eller skolens ordensreglement, selv om denne form for mobbing foregår på fritiden. Utfordringen blir kartlegging og dokumentasjon av denne type aktiviteter og at skolene får gode rutiner på dette feltet.

Har en elev blitt hetset på nett av noen i klassen i helgen, følger dette med inn i klasserommet mandag.

Hva skjer med orden og adferd?

Det pågår i dag ulike forsøk om fritak fra vurdering med karakter i orden og adferd. Vurderingsforskriften skal revideres til høsten, og Utdanningsdirektoratet har åpnet diskusjonen over-

for partene om bruken av ordens- og atferdsskarakterene. Norsk Lektorlag er bekymret over at flere av partene ser ut til å være åpne for å kvitte seg med dem. metoo-hendelsene i skolegården synliggjør behovet for karakterer i orden og adferd som en helt nødvendig del av skolens sanksjonsapparat.

Det virker preventivt på enkelte elevgrupper, og kan også virke dempende.

Det blir som en prikk-belastning i førerkortet. Karakterer i orden og adferd er ikke noe som ensidig kan fjernes, uten at et like virkningsfullt og lett administrerbart tiltak erstatter det. Tvert imot mener vi at alminnelig god orden og oppførsel hos den enkelte elev nettopp er et nødvendig premiss for de samspillet som fagfornyelsen gjennom punktene om sosial læring og utvikling og «Et inkluderende læringsmiljø» vil oppnå. Vi trenger mer informasjon om omfanget av seksuell trakassering i skoleverket. En gjennomgang av rettspraksis om seksuell trakassering som jeg foretok i 2017, viser at domstolenes eksisterende praksis i saker om seksuell trakassering er sprikende.2 Ingen saker som har vært for domstolene, omhandler seksuell trakassering i grunnskolen eller videregående skole.

Ordensreglementet må inkludere forbud mot hat-ytringer med tydelige konsekvenser. Dette bør praktiseres likt ved alle skoler i fylkeskommunen, slik at en lik standard settes for hva som er akseptert munnbruk, og hvilke konsekvenser uakseptert munnbruk kan få.

Hvor er #metoo-historiene i skolen?

Vi trenger tydeligvis en metoo-kampanje i skolen som en endringsagent for synliggjøring og endring av dårlig oppførsel i skolen. Dagens elever må fortelle fra eget liv – De må konkretisere hvilken type seksuell hets og sjikane de har vært utsatt for, og hvordan dette har påvirket deres liv. Vi trenger de samme fortellingene fra skoleverket som de vi allerede har hørt om i arbeidslivet og organisasjonslivet: Vi trenger historier som går fra det helt bagatellmessige til de virkelig grove overtrampene, som kan gi grunnlag for en tydeliggjøring av hvordan elever vil ha det i skoleverket for å ha en god hverdag som fremmer læring og respekt. Forhåpentligvis vil en slik kampanje med fokus på elevers psykososiale arbeidsmiljø – og hvordan vi oppfører oss mot hverandre – gjøre metoo til et tema det ikke lenger er mulig å neglisjere. Forhåpentligvis vil en metoo-kampanje i skoleverket gjøre alle som jobber i skolen bevisst på at de har en aktivitets- og handlingsplikt til å forebygge og forhindre dette.

Noter 1 Se Prop. 81 L (2016-2017) punkt 18.9.4.2 2 Se Else Leona McClimans, Seksuell trakassering – plagsom uønsket seksuell oppmerksomhet – et vern for de få? Kritisk juss nr. 02/2018 på https:// www.idunn.no/kritisk_juss/2018/02/ seksuell_trakassering__plagsom_uoensket_seksuell_oppmerkso

29

30

tariffspalten lb # 2-19

Ny jobb? Det er nå du må forhandle opp lønna di!

w

Seniorrådgiver Tonje Leborg

I DISSE DAGER er det mange som får tilbud om jobb for neste skoleår. Hvis du er en av dem, og du har fått jobb i KS-området (altså alle andre steder enn Oslo), må du for all del passe på at du forhandler opp lønna di i ansettelsesprosessen! Det er en seiglivet myte i lærerværelsene, og ikke minst på rektors kontor, at garantilønnstabellen er en fasit. Den er ikke det! Garantilønnstabellen angir et minste lønnsnivå man skal ligge på med en gitt kompetanse og ansiennitet. Det finnes flere måter å få sin egen lønn opp fra minstenivået på, og å sørge for en forhandling i ansettelsesprosessen er kanskje den viktigste.

Først det sørgelige faktum: Lektorer tjener minst av alle ansatte med høyere akademisk utdannelse i alle sektorer i Norge. Slik kan det ikke være. Norsk Lektorlag mener som kjent at vi må fjerne hele garantilønnstabellen og tenke helt nytt med hensyn til lønn for å få en bedring på dette. Men inntil vi har fått gjennomslag for vår lønnspolitikk, oppfordrer vi våre medlemmer og tillitsvalgte til å bruke de mulighetene som finnes, og i ansettelsesprosessen har du gode kort på hånda.

Spisskompetansen Har du nettopp vært gjennom en jobbsøkerprosess og fått tilbud om jobb, så er du vurdert som den beste, og kanskje også den eneste kvalifiserte søkeren. Ta en telefon til arbeidsgiveren før du signerer kontrakt, og be om et møte for å diskutere lønns- og arbeidsvilkår! Forbered deg godt før du går i møtet, og noter ned alle argumenter for at du bør tjene mer enn minstelønna. Husk at du har blitt valgt ut blant flere søkere, og det er en grunn til at arbeidsgiveren ønsker akkurat deg i denne jobben. Du har en spisskompetanse i fagene dine.

Lektorer er attraktive på arbeidsmarkedet, og høy faglig kompetanse er noe man bør betale for i skolen. Dersom du er nyutdannet, kan du tilføre kollegiet en fersk faglig kompetanse. Du bør bruke tilgjengelig lønnsstatistikk, men det viktigste er kanskje kunnskap om økonomien og arbeidsmarkedet i kommunen, fylket eller skolen. Er det for eksempel mangel på lærere med din fagkompetanse? Har det vært medie­ oppslag om bedring i kommuneøkonomien? Har politikerne eller skoleeieren uttrykt ønsker om satsingsområder på skolen som berører ditt fagfelt?

Beskjedenheten Mange synes det er ubehagelig å kreve høyere lønn før man i det hele tatt har startet i en jobb. Vår erfaring er at undervisningspersonalet er altfor beskjedne i sine krav og forventninger til lønn. I alle andre yrker er det vanlig å forhandle lønna i ansettelsesprosessen, også offentlig sektor. Mange vegrer seg for å selge inn seg selv, men det er absolutt verdt forsøket. Og hva er det verste som kan skje? Jo, at du blir stående på minstelønnssatsen, men hvis du gjør det, kan du i alle fall si til deg selv at du prøvde! Og om du bare får

Gjennomsnittlig årslønn for heltidsansatte med høyere akademisk utdanning, etter næring 1200000 1000000

873960

974760

867240 740040

800000 600000

861240 651480

690600

628200

400000 200000 0

Industri

Bygge- og anleggsvirksomhet

Varehandel Finanstjenester Statsansatte

Kommune og Skoleverket Helseforetak fylkeskommune (i kommune og ekskludert fylkeskommune) skoleverket

lb # 2-19 tariffspalten

Vår erfaring er at undervisningspersonalet er altfor for beskjedne i sine krav og forventninger til lønn.

en liten slump med penger, så har du den med deg resten av ansettelsesforholdet, så det kan bli en del penger av det etter hvert.

Kjønnsforskjellen Dersom du er kvinne, har du et ekstra argument for å forsøke å forhandle opp lønna di. Som kjent tjener kvinner gjennomsnittlig mindre enn menn i Norge. Dette gjelder også kommunal og fylkeskommunal sektor, deriblant undervisningssektoren. I stillingskategorien lektor og lektor med tilleggsutdanning, ligger menn litt over kvinner lønnsmessig, både når det gjelder grunnlønn, faste og variable tillegg og overtid. Selv om skolen er en av sektorene med minst forskjell i lønn mellom kjønnene, er det likevel påfallende at menn – i alle undervisningsstillingskodene – ligger noen hundre kroner over sine kvinnelige kolleger.

Lokalpotten Det finnes imidlertid også andre måter å forhandle seg opp fra minstelønnstabellen på. Den mest kjente måten er de lokale pottforhandlingene.

Med ujevne mellomrom blir man i de sentrale forhandlingene enige om å sette av en pott til lokale forhandlinger. Størrelsen på potten blir bestemt sentralt, og den er dessverre ofte for-

Ansiennitet/​Kompetanse​

svinnende liten. Med gode kriterier og fruktbare lokale prosesser mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver, er det imidlertid mulig å få til gode resultater i disse forhandlingene. Det er også slik at det tillegget man får, beholder man resten av ansettelsesforholdet, og det skal ikke bli spist opp av andre lønnsjusteringer. Det er imidlertid et poeng at tillitsvalgte sørger for at disse lønnstilleggene blir lagt til lønna og ikke til funksjoner (som kontaktlærer eller rådgiver), for da kan de lett forsvinne over tid.

Kompetansehevingen I hovedtariffavtalen åpnes det også for å forhandle opp lønna si når man har gjennomført et kompetansehevingstiltak, en såkalt 4.2.4-forhandling. Har du tatt etter- og videreutdanning som ikke gir deg et automatisk hopp på garantilønnstabellen, kan tillitsvalgte be om en 4.2.4-forhandling. Arbeidsgiveren har forhandlingsplikt, og kan derfor ikke avslå denne forespørselen. Det som er viktig å vite, er at dersom man ikke blir enige, er det arbeidsgiverens siste tilbud som gjelder. Noen fylker og kommuner har forhandlet fram en fast sats for kompetansehevingstiltak. Hør med din hovedtillitsvalgte om det finnes en slik mulighet for deg. Bestemmelsen er ikke tidsbegrenset, og det

betyr at du kanskje kan forhandle om et tillegg for et kompetansehevingstiltak som ble gjort for mange år siden.

Det finnes også en åpning for å forhandle dersom arbeidsgiveren står i en situasjon der det er problemer med å rekruttere og beholde, en såkalt 4.2.1-forhandling. Vet du at ditt fag er spesielt ettertraktet, eller går du med tanker om å slutte i jobben for å gå over i en annen bransje, kan det være en god ide å forsøke seg på en slik forhandling.

Her er det også slik at arbeidsgiverens siste tilbud blir resultatet dersom man ikke blir enige.

Lærer- og lektorlønningene er dessverre altfor lave. Norsk Lektorlag mener at dette skyldes at lønnsforhandlingene foregår sentralt, og at man derfor ikke har kunnet gi det lønnsløftet denne svært viktige yrkesgruppen faktisk fortjener. Men så lenge vi fortsetter å forhandle størstedelen av lønna sentralt, må lærere og lektorer gjøre sitt for å heve lønna lokalt.

Jobber du i Oslo, er dessverre ikke disse mulighetene like klare. I Oslo kommune har de aller fleste ansatte et statisk og umoderne lønnssystem basert på lønnstrinn og lønnstabeller som det er vanskelig å komme utenom. Akademikerne jobber hardt for å modernisere dette lønnssystemet.

0 år​

2 år​

4 år​

6 år

8 år​

10 år

16 år​

Lektor​

489 800​

499 500​

505 100​

509 900​

514 900​

541 700​

592 200​

Lektor med tillegg​

505 900​

516 100​

521 600​

526 400​

534 200​

559000​

618 700​

Garantilønnstabell, minstelønnstabell, kompetanselønnstabell – «kjært» barn har mange navn. Det viktigste er å huske at tabellen viser det minimum av hva du skal tjene ut fra utdanningen din og antall års ansiennitet.

31

32

tilbakeblikk lb # 2-19

!

Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag. Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

50 ÅR SIDEN

Russetid og knestrømper

Skolen som underholdningsetablissement

BLANT DE MANGE tilbud årets artianere har fått er følgende:

FOR Å DYKTIGGJØRE folk til bestemte oppgaver, blant annet den

Halvliters russekrus «som står for en støyt», med skolenavn og årstall inngravert ved bestilling av minst 20 stykker.

Heklede longs, knesokker og herresokker, med 15 pst. russerabatt og ønske om en hyggelig russetid. I forbindelse med sistnevnte blir de vordende studenter oppfordret til å se på sine ben, ettersom andre gjør det.

Opp fordringen og tilbudene skal ha vakt nokså uhemmet munterhet i flere avgangsklasser hvor de er blitt bekjentgjort.

Det må sies å være et godt tegn. For det viser at limpinnen skal være mer raffinert enn som så, før særlig mange av dagens gymnasiaster går på den. … Det de reagerer mot er ikke bare kommersialisering og kjøpepress og konsumentsamfunn og manipulering – som sjargongen lyder. Til syvende og sist reagerer de mot mye av det som danner grunnlaget for tidens usunne dyrkelse av ungdommen.

å studere ved universitetene, har samfunnet også opprettet skoler. Her gjelder i prinsippet det samme. Elevene skal ikke bare få holde på med det de liker best, og likevel nå bestemte mål. De må finne seg i at samfunnet stiller visse krav til dem som vil oppnå en viss kompetanse og fylle visse funksjoner. På dette må skolen være basert. Hvis den intet krever, opphører den å være skole, og blir underholdningsetablissement.

Utenfor skolen finner elevene i dag liten oppfordring til å innse dette. Publisitetsapparatet gir dem heller inntrykk av at det er de som skal kreve: å få en undervisning som bare synes morsom og interessant – uten at det skal medføre vesentlige anstrengelser fra deres side, eller konsekvenser for deres senere løpebane. De må få inntrykk av at samfunnet plikter å skaffe studieplasser i samsvar med etterspørselen, og ikke i samsvar med sitt behov – av at utdanning er noe man kan forlange installert, omtrent som telefon.

Den Høgre skolen (15. februar 1969) Den Høgre Skolen (1. mars 1969)

10 ÅR SIDEN

Dramatiske feilgrep

Allmennlæreræraen over STORTINGSMELDING 11 OM lærerrol-

len og lærerutdanningen markerer at allmennlærerordningens æra i norsk skole går mot slutten. Faglige kunnskaper nedvurderes ikke lenger som irrelevante i skolen. (…)

(Lektorbladet 2–2009)

lb # 2-19 aktuelt lb # 2-19 leserinnlegg • leserinnlegg

Helge Kristoffersen Lektor på Høyland ungdomsskole

Verdsatt etter studiepoeng JEG SITTER OG retter norsk tentamener.

Jeg lurer på om jeg skal gjøre det enkelt denne gangen.

• 1 side gir karakteren 1.

• 2 sider gir karakteren 2.

• 3 sider gir karakteren 3.

• 4 sider gir karakteren 4.

• 5 sider gir karakteren 5.

• 6 sider gir karakteren 6.

Det er jo slik det er med lønna mi. Jeg får kun betalt etter studiepoeng og år i yrket. Hvis jeg ikke driter meg fullstendig ut, så er jeg sikra frem til jeg blir pensjonist. Et par kopper ekstra kaffe i måneden kan jeg muligens regne med å få i lønnstillegg.

Heldigvis har jeg verdens beste jobb, med elever og kollegaer som gir meg ny energi hver dag. Dem vil jeg gjerne gjøre mitt ytterste for. Det skal være kvalitet, og elevene skal lære og bli

flinkere hver dag. Jeg skal ikke tenke på antall ord når jeg vurderer, men gi ordentlige tilbakemeldinger, som hjelper dem til å skrive bedre.

Kan ikke vi som jobber i skolen, bli flinkere til å heie på hverandre og faktisk anerkjenne at vi også er unike? Vi skal ha arbeidsgivere som kjemper for å få akkurat oss på lønningslista. Vi må ha tillitsvalgte som med den største frimodighet heier på hver og en av oss.

Vi må tåle at noen tjener litt mer, og at neste gang blir det vår tur.

Norsk Lektorlag er en organisasjon jeg er stolt av å være med i. Mange flinke folk, og en politikk med fornuft.

Det er bra at denne fornuften også blir forstått av andre.

I skolen er vi vant til å vurdere kvalitet. Det er faktisk en kjerneoppgave å gjenkjenne dette på en objektiv måte.

Vårt fremste mandat er å få mennesker

til å yte bedre, utvikle sin egenart og bli suksessfulle medborgere. Jeg håper vi kan ha en slik kultur oss imellom som kollegaer også. Jeg ønsker ikke å bli verdsatt etter kun studiepoeng, og jeg insisterer på at jeg også kan tilegne meg verdifull realkompetanse etter 16 år i yrket.

Innlegget ble postet på Facebook etter flere dager med store diskusjoner om hvorvidt arbeidsgiverne lokalt skal bruke lønn som virkemiddel når de ansetter lærere og lektorer. Diskusjonen oppstod da ledelsen i en større lærerorganisasjon – som ellers er tilhenger av sentral lønnsdannelse – mente at kommunene i større grad burde bruke økt lønn ved tilsetting som virkemiddel for å rekruttere flere kvalifiserte lærere.

200 milliarder årlig på utdanning DE TOTALE DRIFTSUTGIFTENE til utdan-

ning utgjorde 198,6 milliarder kroner i 2016, som tilsvarer 6,4 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge.

Kommuner og fylkeskommuner, som har ansvaret for størstedelen av grunnskolene og de videregående skolene samt voksenopplæringen, stod for 56 prosent av de samlede utdanningskostnadene. Statsforvaltningen tilbyr hovedsakelig høyere utdanning

og står for 24 prosent av de totale kostnadene til utdanning i 2016.

Det brukes mest penger, 39 prosent i 2016, på obligatorisk grunnskole, 18 prosent gikk med til videregående opplæring, mens det brukes om lag like mye på voksenopplæring og annen utdanning, slik som språkskole og musikkskole i tillegg til jobbrelatert opplæring.

Utdanningsutgiftene per elev/student i grunnskole og videregående

skole og høyere utdanning utgjorde i snitt i overkant av 144 000 kroner i Norge i 2016. En elev i grunnskolen kostet om lag 122 000 kroner, mens det ble brukt om lag 178 000 kroner på en elev i videregående skole.

(Statistisk sentralbyrå)

33

34

spørsmål og svar lb # 2-19

Juridisk rådgiver: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg Lektorlønn til adjunkt?

I dag har jeg stillingen adjunkt med tilleggsutdanning, og har 390 studiepoeng. De fleste studiepoengene er relevante undervisningsfag, og jeg har PPU. Må jeg ha master for å få lektorlønn?

Jeg lurer også på om jeg skal ta 60 studiepoeng i tegnspråk over to år. Det virker spennende, men jeg er svært usikker på om jeg vil få igjen noe lønnsmessig?

SVAR: Det er et ufravikelig krav om mastergrad for å bli innplassert i stillingskoden lektor. Men hovedtariffavtalen er tydelig på at man skal ha lønn etter kompetanse, så dersom du har mange relevante studiepoeng utover minstekravet på 300 for å bli innplassert i stillingskoden adjunkt med tilleggsutdanning, er det naturlig at du skal forhandle lønna di. Jeg vil imidlertid råde deg til å forhøre deg med arbeidsgiveren før du starter på de de 60 studiepoengene i tegnspråk, slik at du vet hva du kan forvente når du er ferdig. Et godt råd er å sende forespørselen på e-post, slik at du har svaret skriftlig når de to årene er gått.

Tonje

er oss to til stede. Jeg har informert min tillitsvalgt om at jeg har tatt opp samtalene. Hun mener det kan være brudd på personvernet, og råder meg til å slette opptakene. Har hun rett?

SVAR: I utgangspunktet vil vi ikke anbefale lydopptak, siden det neppe bidrar til bedre forhold mellom partene. Men slik personopplysningsloven § 2 tolkes, vil lydopptak gjort av en arbeidstaker for å ivareta sine interesser ikke være brudd på loven. Ifølge bestemmelsen vil «behandling av personopplysninger som utføres av en fysisk person som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter», ikke omfattes av personopplysningsloven. Arbeidstaker er å anse som den svake part, og hvis arbeidstakeren har tatt lydopptak av samtalen for å ivareta rettighetene sine i arbeidsforholdet sitt, vil tilfellet inngå i det som heter «personlige aktiviteter». Selv om selve lydopptaket ikke er et brudd på personopplysningsloven, vil det være ulovlig hvis det blir brukt til et annet formål enn å ivareta egne rettigheter. Hvis man for eksempel legger ut lydopptaket ut på sosiale medier eller skolens intranett, vil det ikke lenger ha det opprinnelige formålet, og er dermed et brudd på personvernet.

Lydopptak av møte

Marianne

Jeg har tatt opp samtaler med rektor på lydbånd. Grunnen er at jeg har opplevd at rektor har vært uenig med meg i etterkant om hva vi har snakket om, og blitt enige om, i møter hvor det kun

Veiledning i privat skole Jeg er i et årsvikariat ved en privat videregående skole, og har hørt at det

fra og med dette skoleåret har kommet nye bestemmelser omkring veiledning av nyutdannede nyansatte.

Vil jeg omfattes av denne ordningen, i årsvikariat og ved en privatskole? Så langt virker det ikke som jeg er omfattet av ordningen.

SVAR: Dokumentet «Prinsipper og forpliktelser for veiledning av nyutdannede nyansatte lærere i barnehage og skole» er skrevet under av sentrale parter i arbeidslivet, der også organisasjonene for friskolene er en part (Kristne Friskolers Forbund, Norsk Montessoriforbund, Norske fag- og friskolers landsforbund, Private Handelsskolers Landsforbund og Forum for friskoler). Private skoler som hører til noen av disse organisasjonene, har dermed forpliktet seg til å gi nyutdannede nyansatte strukturert veiledning i deres to første arbeidsår, uavhengig av om den nyansatte er i et vikariat eller er fast ansatt. Du finner dokumentet som beskriver hva du har krav på, på www.regjeringen.no. Spør gjerne din nærmeste leder om hvordan det stiller seg med veiledning av nyansatte på din arbeidsplass. Lykke til!

Dagne

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss!

Cand.smile.

Heisbingo STILL DEG I hvilken som helst heis

uten å trykke på knappene, og bare vent. Så kommer konkurransen. Gjett hvor heisen skal, når andre har bruk for den. Tipp om den går opp eller ned (ett poeng om en tipper riktig), eller til hvilken etasje den går (like mange poeng som det er etasjer i bygget).

Hvor mange mennesker som kommer inn, og hvor skal de? Kjønnsfordeling?

Det er klart, dette er en lek som ikke er like spennende om du gjør den etter arbeidstid, om du befinner deg i et hus med to etasjer, eller om du velger den nedlagte postheisen på fylkeshuset.

Ikke spennende nok, sier du? Men du kan jo ikke sitte her hele dagen. Nå er det ikke vinter lenger, men engler i slaps? Du vet, klimaforandringer og sånn. Eller ta med megafon på toget, sett deg helt bak og si «pling plong» og så med royal stemme «jeg erklærer herved dette toget for…sinket».

Fortsatt ikke? Prøv å finne ut om det er noe i at det ikke finnes 50 shades of lilla. I hvert fall ikke femti fine. Let frem en lokalradio fra Gdansk på Tunein og prøv å høre om de tilbyr Polenvarsel.

Start en trosretning for moderne teknologi kalt Ledningsamfunnet. Jeg har flere forslag.

Plasser deg ved et fremmed bord i lunsjen og drei samtalen over på hvorvidt Fingerspitzgefühl er det tredje eller fjerde høyeste fjellet i Tyskland. Eller sett deg ned og tegn en sosialrealistisk drabantbyutgave av gamle julehefter, Tvangsgutane versus Larris og gjengen.

Må jobbe litt, sier du? Jeg må også det.

Både du og jeg har egentlig veldig mye vi må gjøre, det kalles konsentrasjonsarbeid og betyr at vi trenger å konsentrere oss. Men her inne er ikke det så lett.

Nå er det sånn at det viktigste for de som bestemmer her, ikke virker å være at vi får gjort jobben, det viktigste virker å være at vi er til stede. Og at vi skal

sitte sånn som vi sitter nå. En slik måte å sitte på fremmer samarbeid, delingskultur og fred på jord, heter det. Men det er ikke så lett å faktisk få gjort noe, når det er fullt opp av andre som også bare må sitte sånn. I tillegg til dem som sitter her og har møte fordi det ikke er noe annet sted å ha møte, og rennet av de som er innom her for å snakke med dem som har møte her fordi de ikke har noe annet sted å ha møte.

Alle sier at man må snakke om elefanten i rommet. I dette rommet er det ikke plass til noen elefant. På ingen måte. Elefanten her befinner seg i det eneste rommet i nærheten der man har plass til noe sånt. Elefanten her står i heisen. Og gjetter på om den skal opp eller ned.

Knut mot havet

36

aktuelt lb # 2-19

Ny medlemsfordel:

Bilrabatt med Akademikerne pluss AKADEMIKERNES NYE FELLES selskap for medlemsfordeler har nå fremforhandlet en ny rabattavtale for bilkjøp med Bertel O. Steen for bilmerkene Smart, Opel, Peugeot, Citroën, DS, Kia og Mercedes Benz.

Avhengig av merke gir avtalen opptil 13 prosent rabatt på bensin- og dieselbi-

ler, opptil 9 prosent på el-biler og opp til 8 prosent på hybridbiler. KIA krever tolv måneders medlemskap for rabatt, mens de andre merkene ikke har noen krav til minstetid. Da Lektor­bladet gikk i trykken, jobbet Akademikerne pluss både med en velkomstkampanje med ekstra rabatter, og med å utvide avtalen til flere

bilmodeller. Følg med på våre nettsider, eller ta kontakt for mer informasjon.

Om du vil bruke fordelen, send en e-post til post@norsklektorlag.no for et skjema som bekrefter gyldig medlemskap. Akademikerne pluss jobber med å få på plass et enklere system for medlemsbekreftelse.

MEDLEMSRABATT FOR AKADEMIKERNES MEDLEMMER Smart Bensin/diesel PHEV ( Plug-in hybrid) Elektriske biler

9 %

DS

Peugeot

13 % 6 % 3 %*

Citroen

Opel

KIA

Mercedes-Benz

13 %

13 %

13 %

12 %

9 %

6 %

6 %

6 %

8 %

-

3%**

3 %

-

*) gjelder DS 3 Crossback E-Tense **) gjelder Ampera-e Alle rabatter gjelder personbiler og beregnes av veil. bilpris ekskl. avgifter

Elbilen Smart kan kjøpes med opp til 9 prosent rabatt dersom du er medlem av Akademikerne.

Grunnkurs for tillitsvalgte – nytt tidspunkt 26.–27. SEPTEMBER

Grunnkurs for tillitsvalgte Målgruppe: nye tillitsvalgte og nye hovedtillitsvalgte i alle tariffområder.

På kurset gjennomgås grunnleggende kunnskap om lover og avtaler i arbeidslivet, sentrale begreper som arbeidslivets parter og arbeidsgivers styringsrett, rollen som tillitsvalgt,

herunder rettigheter/plikter. Deltakerne får dessuten en gjennomgang av Norsk Lektorlags fagpolitiske og lønnspolitiske fundament, samt informasjon om organisasjonen Norsk Lektorlag og ulike medlemsfordeler.

Frist for påmelding vil bli annonsert.

lb # 2-19 aktuelt quiz lb # 2-19

37

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

9. Hva heter den norske bergarten som er populær på fasader, blant annet brukt på Universitetsbiblioteket i Oslo og FN-bygningen i New York?

17. Hvilken paragraf i arbeidsmiljøloven regulerer den såkalte treårsregelen om midlertidig ansettelse?

18. Hva heter game-showet hvor karakteren Daidalos er sentral?

19. Hva heter lederen for utvalget som nylig kom med sin rapport om strukturen i videregående skole?

20. Nevn fem av de tretten offisielle Disney-prinsessene.

Årsmøter i fylkeslagene Flere fylker har allerede avviklet sine årsmøter: Troms, Sogn og Fjordane og Nordland hadde årsmøter allerede i mars. Hordaland, Vest-Agder / Aust-Agder, Buskerud og Rogaland hadde sine årsmøter i begynnelsen av april.

Kommende årsmøter: Telemark – 10. april på Skien videregående skole Oslo – 11. april på Thon Hotel Opera Østfold – 23. april på Litteraturhuset i Fredrikstad Akershus – 24. april på Scandic Oslo City Hedmark og Oppland – 25. april på First Hotel Victoria

Trøndelag – 25. april på Scandic Hell Møre og Romsdal – 2.–3. mai på Storfjord hotell Finnmark – 8. mai på Alta videregående skole Vestfold – 9. mai på Tollboden i Tønsberg

Svar

8. Fra hvilke tre land kommer de fleste innvandrerne i Norge?

16. Hvem har nylig hisset opp hjemmefronten med sin bok om jødeutryddelsen i Norge?

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7. Ranger Tyskland, Frankrike og Spania i riktig rekkefølge etter areal!

15. Hvilken norsk idrettsstjerne og filmskuespiller er portrettert i en kinoaktuell film?

7.

6. Hva heter det 29 år gamle amerikanske demokratiske kongressmedlemmet som har skapt overskrifter med sin uortodokse form og popularitet i sosiale medier?

14. På hvilken dato er samefolkets dag?

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

5. Hvilken betegnelse bruker vi for deoksyribonukleinsyre i dagligtalen?

13. Hvem sang originalversjonen av Whitney Houstons hit I will always love you?

8.

4. Norsk Lektorlag på Bakkerud videre­ gående skole har fem medlemmer.

Alle håndhilser før medlemsmøtet.

Hvor mange håndtrykk må til før alle har håndhilst med alle?

12. I hvilken amerikansk delstat ligger byen Savannah?

Nederst på leggen Georgia Dolly Parton 6. februar Sonja Henie Marte Michelet § 14-9 Labyrint Ragnhild Lied Askepott, Snøhvit, Elsa, Anna, Rapunzel, Pocahontas, Jasmin, Ariel, Tornerose, Belle, Mulan, Merida, Tiana

3. Hva kalles første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn?

11. Hvor på kroppen finner vi flyndremuskelen?

9.

10.

2. Hvem skrev diktet «Aust-Vågøy» i 1941, som starter med den kjente strofen De brente våre gårder?

10. Keep calm and carry on er blitt et yndet sitat for T-skjorteprodusenter og interiørbloggere. Hvor kommer det egentlig fra?

Marit Hermansen Inger Hagerup 1. påskedag 10 DNA Alexandria Ocasio-Cortez Frankrike (643 427 km2), Spania (504 782 km2), Tyskland (357 021 km2) Polen, Litauen og Sverige Larvikitt Storbritannia under 2. verdenskrig – regjeringen ønsket å holde folkets moral og motivasjon oppe.

1. Hvem er president i Den norske legeforening?

38

organisasjonsnytt lb # 2-19

Kontaktpersoner Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

Universitetet i Tromsø (UiT) Magnhild Haugen Hildemagne@gmail.com tlf. 908 71 692

Henriette Sandberg sandberg.henriette@gmail.com tlf. 450 15 432

Universitetet i Oslo (UiO)

Høgskulen i Volda (HiVolda)

Adrian Skogvang askogva@gmail.com 480 51 205

Sindre Flø Hunnes erdnis@live.com tlf. 951 37 527

Menighetsfakultetet (MF)

Universitetet i Bergen (UiB)

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com tlf. 979 53 918

Steinar Timenes steinartimenes@gmail.com 452 91 268

Universitetet i Stavanger (UiS)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com tlf. 465 08 296

Tuva T. Lund tuvalundjohansen@gmail.com 905 74 074

Fylkesledere i Norsk Lektorlag

Møre og Romsdal

Telemark

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Knut Sagafos, fungerende fylkesleder Tlf.: 452 55 878 knut.sagafos@t-fk.no

Akershus

Nordland

Troms

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Hilde Markussen Tlf. 481 29 501 hilde.markussen@tromsfylke.no

Aust-Agder

Oppland

Vestfold

Janne Kornbrekke Tlf. 951 34 911 janne.kornbrekke@moglestu.vgs.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Buskerud

Oslo

Vest-Agder

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Arne Jørgen Løvland Tlf. 975 05 760 arlo@vaf.no

Finnmark

Rogaland

Østfold

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Hedmark

Sogn og Fjordane

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Hordaland

Trøndelag

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roajo@trondelagfylke.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

| 2017–2019

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Framme fra venstre: Ane Kristin Rogstad, Anne Solbakken, Rita Helgesen (leder) og Tone Mauritzsen. Bak fra venstre: Øystein Hageberg, Roar Johnsen, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder) og Odd Løvset. (Knut A. Knutsen og Morten Kristiansen var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Politisk leder

1. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Framsidebilde: Istock Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 02.04.19.

Neste utgivelser: Lektorbladet nr. 3-2019 – sendes ut 6. juni.

Materiellfrist er 16. mai.

Lektorbladet nr. 4-2019 og Lektorstudentene sendes ut 8. august.

Materiellfrist er 13. juni.

Administrasjon Generalsekretær

Seniorrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor

Spesialrådgiver

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver

Redaktør Lektorbladet

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Sekretær

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver

Kontoransvarlig

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Avsender: RMR Utposten Norsk Lektorlag, MBE 326, Sjøbergveien 32 Postboks 1 Youngstorget, 2066 Jessheim 0028 Oslo

Har du en kollega som hører hjemme hos oss?

Stadig flere velger Norsk Lektorlag norsklektorlag.no/verving Kontakt oss for en eller send LEKTORuforpliktende <navn> ogog <e-post> til 1963 gratis demonstrasjon av System X!

tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X! SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 www.systemx.no

Journalsystemet

Nyvervede medlemmer får bomullsnettet i velkomstgave.

Verv én

Verv to

Alle som verver, er med i trekningen om et gavekort på 5 000 kroner fra Danske Bank.

for helsetjenesten i Norge

få et solid bomulls­ nett, lektorkrus eller en minnepinne

     

få lektorsekken eller termokrus

Kampanjen går ut 31. mai 2019.

G AV E KO RT Verdi: 5 000 kr

optimal arbeidsflyt effektivt, stabilt og pålitelig system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig – Norges raskest voksende fagforening gode tilpasningsmuligheter relasjonsskapende og trygg leverandør