Lektorbladet #1 2019

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 1-2019, 18. årgang

Hvilken vei går skolen?

Fagfornyelsen, Liedutvalget, eksamens­ utvalget, tidstyvutvalget, Stoltenberg­utvalget, ­opplæringslovutvalget: Flere parallelle ­prosesser er med på å forme fremtidens skole.

Illustrasjon: Pål Dybwik

Og hvilken vei går Norsk Lektorlag?

Fagfornyelsen ruller videre

Norsk Lektorlags politiske program for utdanning og kunnskap skal på høring. Alle medlemmer får si sin mening.

Side 6–7

Mens fornyelsen av læreplanene for skolens gjennom­gående fag går inn i siste fase, er turen nå kommet til programfag, yrkesfag og valgfag.

Side 9–10 og 12

2

leder lb # 1 - 19

Dødvinkelen

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

INNFØRINGEN AV FRAVÆRSGRENSEN har vært og er fortsatt omstridt. Derfor er det viktig med grundig evaluering av effektene. Leser man Kunnskapsdepartementets oppsummering av rapporten I fraværsgrensens dødvinkel, skal det godt gjøres å se at politikerne – tilhengere eller motstandere av fraværsgrensen – faktisk kommenterer samme evalueringsrapport. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) mener rapporten viser at fraværsgrensen har gjort det lettere å fange opp elever som sliter, mens Mona Fagerås (SV) mener rapporten om fraværsgrensa viser at de svakeste elevene ofres.

To av de tre evalueringsrapportene om innføringen av fraværsgrensen er nå publisert. De viser både positive og negative effekter. Fafo, som har fått oppdraget, mener det er naturlig å vie mest plass til det som er utfordringene. Det er greit, men dersom vi etter tre-fire år med fraværsgrense ender opp med tre evalueringsrapporter som er problemfokusert, gir de da et riktig bilde av virkeligheten? Når fraværsgrensen – tross elevkritikk, administrative tidstyver og styr med legeerklæringer – faktisk gir mer nærvær, mer læring og bedre karakterer, er det da riktig å bruke mest plass i rapportene til de fem prosentene som sliter? For det er vel strengt tatt ikke selve fraværsgrensen som er problemet til denne gruppen?

Det var aldri noen som trodde at fraværsgrensen skulle ordne opp i en frafallsstatistikk som har vært stabil i 30 år. Elever som kommer inn i videregående med psykiske og sosiale utfordringer, eller som har altfor svake faglige forutsetninger for å klare det faglige nivået, er en svært sammensatt gruppe som trenger en rekke ulike tiltak og tett oppfølging.

Og var det ikke en større dødvinkel på disse elevene tidligere? Nå løftes en utsatt gruppe elever opp og synliggjøres på en helt annen måte enn tidligere. For å referere en lektor på huset: Nå legges det et helt annet ansvar på lærerne og skolen om å følge opp elever som ikke møter opp. Tidligere kunne disse i større grad forsvinne i dager og uker uten at lærer hadde annet virkemiddel enn vennlige anmodninger om å møte på skolen.

Regjeringen Petter Solberg og bilkjøring som grunnleggende ferdighet Ikke før har man fått lagt duken tilbake på spisebordet igjen etter karakteroppgjøret i januar og gjeninnført en noen lunde normal døgnrytme til lektor å være, så brekksladder firepartiregjeringen Solberg seg inn blant snøtunge grantrær med en aldri så liten finte til landets kontakt­lærerkorps i videre­gående: fravær grunnet obliga­ toriske timer for trafikkopplæring skal unntas fra fraværsgrensen. Hallo, Granavolden-erklæringen! Farvel, natte­søvn! Ikke ante vi at dette håndslaget til kjøreskolene og til elever som ikke ønsker å bruke dyrebare fridager og fritimer på å ta lappen, var i gjære. Noen må ha lobbet kraftig, og

det er garantert ikke lærerstanden, og i særdeleshet ikke kontaktlærerne! For ens indre øye flagrer lapper i vilden sky med dokumentasjon på gjennomført kjøreopplæring – og lapper som er lovet å komme en vakker dag (dagens elever klarer ikke å forholde seg til papir). Carte blanche for dem som har midlene til å ta lappen, altså, og status quo for de elever som ikke kan ta seg råd til slik luksus. Som ikke har foreldre med bil og tid til å øvelseskjøre.

Bilkjøring i vår tid bør da vitterlig ikke betraktes som en grunnleggende ferdighet? Dette harmonerer ikke helt med det nye læreplanverkets vektlegging av

Hvordan er lektordagene dine? Send gjerne innlegg (300 ord) til Lektorbladet. Hvis det trykkes, får du en overraskelse hjemsendt.

respekt for naturen, miljøbevissthet og bærekraftig utvikling. Demokrati og medvirkning, derimot, er bedre ivaretatt – man kan konstatere at Elevorganisasjonen nådde helt frem til Granavolden. Tilbake sitter kontaktlærerne og en og annen fortvilet faglærer og klør seg i hodet og spør seg hva som skjedde nå, mens de var travle med å gi kjørende og ikke-kjørende elever et rettferdig karakteroppgjør. Men kjenner jeg dem rett, så tenker de vel godmodig at klarer du én fraværslapp, så klarer du vel én til!

Lektoren

# 1-19

Innhold

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Hvor går veien

Hva mener du om skolepolitikken i Lektorlaget?

7

Fraværsgrensen evaluert igjen

Dette spør også Rita Helgesen om i sin leder.

8

Innspill til Liedutvalget

4–5

10 Fraværsgrensens 2. rapport 11 Lektorpub med Paulsen

6–7

14 Mer om læreplanene i fagfornyelsen 16 Rita på foreldremøte 17 Kompetansekrav og GSI-tall

Skolepolitisk revisjon

18 Best på boliglån

Forslag til nytt skolepolitisk program for Norsk Lektorlag er sendt ut på høring.

19 cand.smile 20 Historisk tilbakeblikk 22 Napp-ut-plakat 25 Tre utvalg 26 OECD og EU legg premissane

11

for fagfornyinga Odd Gaare

28 Er det bra nok å være middelmådig?

Arne Jørgen Løvland

Lektorpub

29 Søk på årets Nobelkurs!

Nyvinningen lektorpub popper opp både i Stavanger og i Oslo nå i februar.

30 Lektorstudentene ved NTNU 31 Ledig stilling OPG 32 Spørsmål og svar 33 Søk på Lektorstipendet!

34 Juridisk talt: Full pupp i skolen

21–22

7000 6000

Napp-ut-plakat

5000 4000 3000 2000 1000 0 19

97

19

99

20

01

20

03

20

05

20

07

20

09

20

11

20

13

20

15

20

17

20

19

Vi prøver igjen! Norsk Lektorlag er Norges raskest voksende fagforening.

Med din hjelp passerer vi snart 7 000 medlemmer.

36 Tonje om tariff: arbeidstid 38 Lektorquizen 39 Nytt fra organisasjonen 41 Ledig stilling Norsk Lektorlag 42 Kontaktinformasjon

4

politisk leder lb # 1-19

Videregående skole – quo vadis?

Hvor går utviklingen i videregående skole?

Trafikkbildet er komplisert i årene som kommer.

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

DET ER NESTEN 200 000 elever i videregående opplæring, og 123 000 av disse går på studieforberedende programområder.1 Videregående skole er en viktig del av utdanningssystemet, der 98 prosent av ungdomskullet begynner. Begrepet «videregående» antyder at det er en transportetappe på veien.

Hvor målet for marsjen er, sier navnet ikke noe om. Videregående skole skal kvalifisere og forberede, både faglig og sosialt.

Veien vi skal gå, er nå under kraftig ombygging i og med fagfornyelsen. Forslag til nye læreplaner vil om ikke altfor lenge komme for fellesfagene, og nye læreplaner i programfagene følger på. I tillegg til fagfornyelsen pågår det parallelt flere store politiske prosesser som har betydning for videregående skoles fremtid, som for eksempel Liedutvalget, Stoltenbergutvalget, opplæringslovutvalget og tidstyvutvalget. Trafikkbildet er komplisert, og det er mange ukjente faktorer.

Liedutvalgets offentlige utredning Kvalifisert, forberedt og motivert 2 gir en systembeskrivelse av videregående opplæring. Først om ett år vil ekspertutvalget komme med en tydeliggjøring av hva de mener er styrker og svakheter og anbefale endringer. Det vil ta ytterligere tid før eventuelle politiske vedtak kommer på plass.

Fag i endring Reformen som innføres i 2020, skal være ferdig evaluert av forskerne allerede i 2025. Da får man i praksis ikke anledning til å følge mer enn ett og et halvt kull. Det kan lett ende opp som en evaluering av prosessen i fagfornyelsen fremfor kvaliteten og resultatene av endringene i læreplanverket.

Skal vi kunne se hvilken virkning endringene har, må vi få informasjon om utviklingen i elevenes standpunkt- og eksamenskarakterer over tid og kunne studere hvordan overgangene mellom nivåene fungerer.

Dette er særlig viktig siden forskning på videregående opplæring er svært begrenset. Bare 19 prosent av utdannings­ forskningen er rettet mot videregående trinn, og da har forskerne vært mest opptatt av frafallsproblematikk og fag- og yrkesopplæring. Jeg ønsker mer forskning om undervisningen på studieforberedende, faginnhold og fagdidaktikk. Evalu­ eringen av fagfornyelsen kan være en fin anledning til å øke kunnskapene om arbeidet med fag i de studieforberedende programmene. Blir elevenes fagkunnskaper bedre? Hvilken

betydning har den teknologiske utviklingen for læremidler, arbeidsmåter og kunnskaper? Får de ferske studentene bedre leseferdigheter, evne til å skrive akademisk, tenke kritisk, ha selvdisiplin og arbeide målrettet og selvstendig i dybden over lengre tid?

Vi trenger også å få vite mer om hvordan de nye læreplanene og veiledningsressursene fungerer i klasserommene, og hvordan elever, foreldre, lærere og sensorer opplever reformen.

Ikke minst vil det også være interessant å se på om elevene faktisk lærer det fagfornyelsen legger opp til. Spesielt viktig vil det være å se hvordan ambisjonene om tydeligere progresjon følges opp.

Klarer skolene å lage bedre systemer for å tilrettelegge for elever slik at de blir kvalifisert for overgangen mellom ungdomsskole og videregående og de påfølgende trinnene? Eller er det litt tilfeldig, slik at det gir store forskjeller mellom skoler og fylker i hvilken oppfølging elevene får for at de skal få de faglige kvalifikasjonene som er forventet? Sett med fagforeningsblikket er det også viktig å se på hva innføringen av nye læreplaner betyr for arbeidsbelastningen til lærerne. Min erfaring er at nye læreplaner krever mye ekstra tid til planlegging, samarbeid og faglig oppdatering.

Dybde krever kunnskap Et viktig stikkord for fagfornyelsen er dybdelæring. Det foregår allerede mye av det i videregående. Gjennom valg av programområde og programfag fordyper elevene seg. Noen velger yrkesfag, mens andre velger studie­

lb # 1-19 politisk leder

spesialiserende eller de studieforberedende programmene musikk, dans og drama, idrett, medier og kommunikasjon og kunst, arkitektur og design.

Hvordan dybdelæring blir definert og praktisert med nye læreplaner, gjenstår å se. På et seminar for politikerne i utdannings- og forskningskomitéen i oktober 2018 forklarte Frantz T. ­Gregersen fra NTNU dybdelæring på en måte som tyder på at han mener det er på tide å nedtone fagene, vektlegge tverrfaglighet og ta utgangspunkt i hver enkelt elevs behov og interesser.

Hans – og mange andres – retorikk setter opp et kunstig skille mellom overflatelæring og dybdelæring, og fremstiller nærmest faktakunnskaper som unødvendige og noe negativt. Kunnskap og kompetanse henger sammen, og du kan ikke gå i dybden uten å kunne noe.

Vi må ta utgangspunkt i fagenes begreper og sammenhenger. Elevenes læring skjer i dialoger om faglig kunnskap, og dybdelæring forutsetter at lærerne har faglig kunnskap og didaktisk forståelse.

Arbeidstid og autonomi Dybdelæring med tverrfaglig tilnærming har jeg selv drevet en del med, og jeg vet at det er tidkrevende og stiller store krav til god planlegging. Med nåværende arbeidstidsavtale er det utopisk å forvente at allerede overbelastede lærere skal drive ytterligere faglig samarbeid. Å skjerme tiden til kjerneoppgaven undervisning og et enda mer utfordrende for- og etterarbeid i og med nye læreplaner og et nytt kompetansebegrep blir en enda viktigere oppgave fremover. Vi samarbeider gjerne – også på tvers av fag og programmer – men trenger tid til å gjøre det.

Nye læreplaner og andre endringer aktualiserer debatten om god balanse mellom profesjonell autonomi / behov for fleksibilitet og sentrale retningslinjer. De økonomiske rammene, målstyringen, kontrollen og stadig flere elevrettigheter begrenser

handlingsrommet lokalt. Difi meldte i 20103 at utdanningssektoren i høy grad var preget av detaljstyring. Like fullt pøser Utdanningsdirektoratet på med planer og veiledninger knyttet til hvordan lover og forskrifter skal forstås og anvendes. Våre medlemmer ønsker ikke mer byråkratisering eller styring ovenfra. Vi ønsker faglig utvikling innenfra, mens lektorene melder om at det ofte overlates til den enkelte og legges til den delen av årsverket som er selvstendig tid. Faglærerne ønsker å utvikle sin faglige, didaktiske og pedagogiske kompetanse, men får som regel for lite tid til det på de såkalte utviklingsdagene. Skolekvalitet burde handle mer om faglig kompetanse og kompetanseutvikling.

Skoleeiere og skoleledere er opptatt av skoleutvikling. På mange videregående skoler er planleggingsdagene blitt til utviklingsdager. Men hva skal utvikles? Innholdet på disse dagene kobles ofte tett opp mot skolelederens behov for å rapportere til skoleeier og å kunne vise til stadig bedre læringsresultater og læringsmiljø.

I referansegruppen for Liedutvalget har Norsk Lektorlag tatt til orde for at man bør gjeninnføre faglige råd for de studieforberedende programmene. For yrkesfagdelen av videregående er slike strukturer godt etablert gjennom Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og faglige råd for fag- og yrkesopplæringen. Rådenes viktigste oppgave må være å følge opp og sikre den faglige kvaliteten og følge utviklingen i og med nye læreplaner. Bedre og mer formalisert kontakt mellom videregående og UH-sektoren kan også etableres gjennom slike faglige råd.

De viktige rammene De økonomiske rammene for videregående opplæring setter klare grenser for hva man kan få til. De senere årene har mange skoler opplevd budsjettinnstramminger, og ofte velger man ostehøvelløsninger og økt belastning

for lærerne ved sammenslåinger og økt elevtall i klassene. Fritt skolevalg og stykkprisfinansiering har også økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene og den enkelte skolen. Økt gjennomføring og økt karakternivå på mange videregående skoler har sammenheng med at elevene faktisk er mer til stede på grunn av de nye fraværsreglene. Tiltak for å minske frafall må være systematiske og rettet mot årsakene til at elevene har stort fravær. Kontaktlærere og faglærere har ansvar for faglig arbeid og læringsmiljø, mens skolen må ha andre kompetente personer som kan møte elever som har psykiske og sosiale problemer og sliter med motivasjonen.

Lønn og elefanter Elefanten i rommet må også synliggjøres, og politikere må snart forstå at rekruttering til læreryrket også handler om å være villig til å øke lønningene og ikke bare tilføre stadig nye arbeidsoppgaver. Sentral lønnsdannelse har handlet om likelønn og prioritering av lavtlønte. Å få til prøveordninger med kollektiv lokal lønnsdannelse vil gi skoleeiere og rektorer reelle muligheter til å rekruttere og beholde gode fagpersoner. Norsk Lektorlag og Akademikerne har ambisjon om å få til slike prøveordninger i videregående skole.

Quo vadis? Det er ikke tvil om at Norsk Lektorlag jobber intenst på alle fronter for best mulig videregående opplæring og gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene.

Noter 1 www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/ elevtall-i-videregaende-skole/elevtallvgo-utdanningsprogram/ 2 NOU 2018:15 https://www.regjeringen. no/contentassets/c69184206be24cc49be8dff70088c208/no/pdfs/nou201820180015000dddpdfs.pdf 3 https://www.difi.no/sites/difino/files/ difirapport-2010-4-statlig-styring-avkommunene_1.pdf

5

6

aktuelt lb # 1-19

Fremtidens skolepolitikk er vedlagt Førsteutkastet til nytt utdanningspolitisk program er klart, du finner det som vedlegg til dette nummeret av Lektorbladet.

PROGRAMKOMITÉEN HAR FÅTT i opp-

drag å synliggjøre bredden av Lektorlagets politikk, det er derfor et langt mer detaljert programforslag medlemmene kan sette seg ned å diskutere. Både tilpasset opplæring, læremidler, skoleledelse og skoleeierskap er innlemmet i førsteutkastet.

– Skolen har blitt fellesarena nummer én i samfunnet vårt, og er aller viktigst for sosial mobilitet. Fordi Norsk Lektorlag som eneste fagforening i skolen retter all oppmerksomhet mot elevenes behov for lærere med solid fagkompetanse, har vi kjent på ansvaret vi har for å utvikle god politikk på dette feltet, sier programkomitéens leder Helle Christin Nyhuus.

Programkomitéen foreslår å konkretisere Lektorlagets politikk for etter- og videreutdanning ved at lærere får rett til 15 studiepoeng videreutdanning med pensjonsopptjening minst hvert femte år, og årlig rett og plikt til faglig relevant etterutdanning.

– Vårt inntrykk er at det varierer mye hvordan skoleeier tar ansvar for kompe-

tanseutviklingen. Derfor foreslår vi nå konkrete krav, og vil også ha et nasjonalt tilsyn med §10-8 i opplæringsloven, så vi får fakta på bordet om hvilket tilbud lektorer og lærere faktisk får, avslutter Nyhuus Hun og resten av programkomitéen oppfordrer alle til å delta i høringen.

I tillegg til den fylkesvise behandlingen får alle lokallag og studentlag en særlig oppfordring om å drøfte innholdet og

Et utvidet fagpolitisk utvalg har diskutert og utarbeidet forslag til nytt program for Norsk Lektorlags utdanningspolitikk.

komme med innspill til forslagene til programkomiteen. Sentralstyret legger frem endelig programforslag før landsmøtet i november.

Hvordan foreslår du endringer?

• Alle medlemmer, lokallag, studentlag og fylkeslag i Norsk Lektorlag kan foreslå endringer til dette utkastet.

• Alle forslag MÅ ha referanse til linjenummer i venstre marg. Forslag må utformes som konkrete omformuleringer, strykninger eller tillegg (nye forslag). Kommentarer uten konkrete endringsforslag vil bli prioritert til sist.

• Send inn forslag på den unike lenken du har fått på e-post. Kontakt sekretariatet om du ikke har fått din invitasjon.

• Du må ha sendt inn forslaget ditt før møtet der fylket ditt behandler programmet.

(Du får beskjed fra fylkeslaget ditt om fristen for innsending.)

• I tillegg til alle forslag som får flertall på fylkesmøtet, vil også alle andre forslag

som er opprettholdt av deg eller noen andre som er til stede på møtet i fylkeslaget ditt, bli sendt til programkomitéen.

• Lokallagene på arbeidsplassene og studentlagene får egen invitasjon til å behandle programmet, i tillegg til behandlingen i fylkene.

lb # 1-19 aktuelt

Fraværsgrensen evaluert igjen Elever har redusert fraværet sitt med nær 20 prosent.

AV | Inger Johanne Rein

HØSTEN 2016 BLE det innført en grense

på ti prosent udokumentert fravær for å få karakter i videregående skole. Denne fraværsgrensen har gitt mindre fravær, særlig hos elevene med høyest fravær.

I alle elevgrupper får flere elever karakterer unntatt gruppen som hadde høye karakterer fra ungdomsskolen. Utdanningsdirektoratets tall viser også at færre elever faller fra. Andelen som slutter, har sunket fra 4,2 prosent i 2015 til 4,0 i 2016 og nå 3,8 prosent.

Positivt, men …

Hovedbildet er positivt når målene er mindre fravær og mindre frafall. Det første målet er uten tvil nådd. Lærere og lektorer meldte umiddelbart om fulle klasserom – også i første og siste time, og dermed bedre læringsmiljø. Fafo løfter likevel frem enkelte utfordringer: • særlig utsatte elever kan ha fått økt risiko for ikke å få karakter • regelen praktiseres ulikt • fraværsgrensen virker, men elevene opplever litt mer stress og litt mindre trivsel • kostbare legeerklæringer, juks med erklæringer og elever som går syke på skolen Fafo har kalt rapporten I fraværsgrensens dødvinkel, og forskerne hevder at de svakeste elevene har fått forhøyet risiko for frafall fordi de har forhøyet risiko for ikke å få karakter.

Ikke dødvinkel – Det er helt misforstått at noen elever skulle havne i dødvinkelen på grunn av fraværsregelen, det er jo motsatt, sier Rita Helgesen, fraværsgrensen løfter frem og synliggjør en utsatt elevgruppe. En del av disse elevene

mangler tilstrekkelige norskkunnskaper. De kommer inn i videregående skole uten forutsetninger for å klare det faglige nivået. Løsningen er ikke å «ta» fraværsgrensen, men å finne andre tiltak som faktisk hjelper disse elevene, legger hun til.

Helgesen tror mye handler om bedre integrering og forsterket norskopplæring for innvandrerelever som ikke har faglige og språklige forutsetninger for å henge med på skolen. I tillegg må elevene som sliter sosialt og psykisk får hjelp med dette. Ordningen med minoritetsrådgivere, helsesykepleiere og andre yrkesgrupper i skolen må bygges ut.

Hele 46 prosent av Lektorlagets medlemmer har følt seg presset til å sette ståkarakter på elever uten vurderingsgrunnlag (IV) etter høyt fravær.

Dette betyr at antall IV tidligere var lavere enn man kunne forvente ut fra manglende oppmøte og vurderingsgrunnlag.

– Hvis målet er at elever skal få bestå videregående opplæring uansett faglig nivå og oppmøte, sender vi bare problemene videre i stedet for å løse dem, sier hun.

Lettere å fange opp Kunnskaps- og integreringsministeren er glad for at fraværsgrensen gjør det lettere å fange opp elever som sliter, tidlig.

– Jeg er glad for at elever med høyest fravær er mer på skolen nå. Det gjør det lettere å nå frem til de mest utsatte elevene, sier Sanner.

Han peker på at elever som dropper ut kan ha faglige og psykososiale utfordringer som startet allerede i barnehagen, eller grunnskolen, og vil derfor ta flere grep samtidig for å motvirke frafall.

– Fraværsgrensen har vært bra for alle, også de mest utsatte elevene, sier han og understreker samtidig at fraværsgrensen aldri skulle være det eneste tiltaket mot frafall blant de mest utsatte elevene.

Negative kommentarer Rapporten I fraværsgrensens dødvinkel er basert på intervjuer med 74 elever, 20 lærere, sju rektorer og til sammen fem helsesykepleiere og rådgivere fra ulike videregående skoler i fire fylker og en analyse av statistikken for 2016/17. Rapporten gjengir over 50 sitater – som i all hovedsak er kritiske til fraværsgrensen.

– Jeg er betenkt over at ikke kommentarene er mer balansert, særlig med tanke på at 70 prosent av våre medlemmer er positive til fraværsgrensen, sier Rita Helgesen.

Hun legger til at det er viktig at fraværsgrensen får virke over tid, og at vi får målt langtidseffekten av den.

– Jeg ser at forskerne mener det er økt risiko for frafall, men det er forskjell på beregnet risiko og faktisk utvikling.

Og foreløpig viser tallene fra Utdanningsdirektoratet at det er færre elever som slutter enn før fraværsgrensen ble innført, slår Helgesen fast.

Evalueringen er gjort på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Den første delevalueringen kom høsten 2017.

Sluttrapport kommer i 2020.

Vi rakk ikke å få godkjennelse av sitat fra forskerne i Fafo før Lektorbladet gikk i trykken.

7

8

aktuelt lb # 1-19

Mer eller mindre kvalifisert, forberedt og motivert Bør elever ha en rett til videregående opplæring. Kan retten brukes opp?

Hvilke fag bør være felles i videregående opplæring, og hva skal egentlig til for at elever er studieforberedte?

AV | Wenche Bakkebråten Rasen

DISSE SPØRSMÅLENE BLE forsøksvis besvart av skolefolk og byråkrater under Liedutvalgets høringskonferanse i Bergen 15. januar. Liedutvalgets egne svar kommer i desember 2019.

I desember 2018 leverte utvalget del­ utredningen NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert, hvor de beskriver styrker og svakheter ved dagens videre­g ående opplæring. I hoved­ rapporten om ett år skal utvalget foreslå tiltak som skal gi mindre frafall, bedre gjennomføring, og som gjør all videre­gående opplæring relevant for yrkesliv eller studier gjennom godt definerte studieløp.

Flere spørsmål enn svar – Trenger det å være så mange studieforberedende utdanningsprogram?

– Er fag- og timefordelingen riktig?

– Skal en elev i fremtiden kunne velge fag og fordypning på tvers, for eksempel et fag fra musikk, dans og drama, kombinert med medier og kommunikasjon? Eller er fordypning innen samme program­ området nødvendig for å bli forberedt til høyere studier?

– Er fremtidens kompetanse en slags krysskompetanse hvor en bør ta enkeltstående fag fra eksempelvis et yrkesfag mens man går på et studieforberedende eller -spesialiserende program?

Spørsmålene florerte på høringskonferansen, men svar var det færre av.

Kan danningspakker erstatte fellesfagene?

I diskusjoner om fremtidens videregående opplæring uttrykte mange begeistring for kongstanken til Hernes om at fellesfagene gjør at verden åpner seg. Samtidig er erfaringene at allmenne, tradisjonelle dannelsesfag og yrkesfaglige emner er en opplæringsmodell som ikke alltid blir like godt mottatt av alle elever.

Fellesfagene omtales av noen som en «tvangstrøye som verken treffer yrkesfag eller sikrer studieforberedthet». Er det da formålstjenlig – eller smart – å skille mellom fag som primært har et dannelsesperspektiv, og andre, mer instrumentelle, redskapsfag? Hvem avgjør i så fall hvilke fag som bidrar til danning, og hvilke som «kun» skal bidra med å gi elevene de umiddelbare verktøyene vi tror de trenger?

Tidligere fordypning Elever forventer noe mer og noe nytt, ved overgangen fra ungdomstrinnet til videregående. Vg1 på studiespesialisering kan oppleves som en fortsettelse av ungdomsskolen: samme fag, og i verste fall samme nivå som før.

Kan motivasjonen bli bedre om elever på studiespesialiserende program får velge fordypningsfag allerede på vg1?

Når mer enn en tredel av alle studier krever spesielle opptakskrav – på toppen av generell studiekompetanse, hvor relevant eller tilstrekkelig er da den generelle studiekompetansen?

NIFUs forskningsrapporter om studieforberedthet, og innspill utvalget har fått fra sektoren, tyder på at det er behov for kompetanse som forbereder elevene på videre studier, inkludert teknikker for å kunne jobbe selvstendig, være utholdende, planlegge eget arbeid, i tillegg til å kunne lese og skrive lange, komplekse tekster med et høyt faglig nivå.

Retten til videregående opplæring – utgått på tid?

Liedutvalget anser både ungdomsretten og voksenretten som en styrke i utdanningssystemet, men stiller spørsmålstegn ved regelen om at man kan bruke opp retten sin. Elever som går ut av videregående opplæring uten standpunktkarakteren i fag, eller som stryker i fag, har ikke rett til mer opplæring for å klare å bestå. Utvalget mener at bortfallet av retten «står i kontrast til samfunnets vektlegging av den betydningen videregående opplæring har for den enkelte».

Om utvalget i desember anbefaler å gjøre noe med utdanningsretten, står igjen å se. I så fall må vi se nærmere på hva videregående opplæring skal være, og hva den skal koste samfunnet.

lb # 1-19 aktuelt

Fylkeslederne Jorunn Tangen (Hedmark), Jan Fredrik Vogt (Vestfold) og Arne Jørgen Løvland (Agder) representerte Lektorlaget på konferansen i Bergen. Her ser vi Jorunn Tangen og Jan Fredrik Vogt i engasjert samtale med utvalgsmedlem Sylvia Helene Lind, tidligere leder i Elevorganisasjonen.

Flere snakker nå om at det har skjedd et sprang fra 1994 til nåtidens perspektiv om livslang læring, at vi i dag er mer opptatt av å nå ulike gruppers behov bedre, eksempelvis de voksne som tar videregående opplæring.

På høringskonferansen ble det tatt til orde for en fullføringsrett, og mulighet for et 11. år, som kan «tas ut» fleksibelt. Dette bør også kunne gjøres i etterkant av opplæringen, hvis fag må tas opp igjen, og privatistordningen ikke oppleves som et godt alternativ.

Bjørnetjenester og blindveier Elever som starter sin videregående opplæring med 250 skolepoeng, har små sjanser til å fullføre løpet de starter på. Distriktssekretær i LO, Roger Pilskog, innrømte på høringskonferansen at det at fylkeskommunene i stor grad

søker å innfri elevers valg av utdanningsløp, ofte er å gjøre dem en skikkelig bjørnetjeneste. Samtidig lokkes deler av hvert ungdomskull ut i upålitelige løp hvert år, hvor opplæringen blir en blindvei uten at det kan skaffes til veie en lærlingeplass. Nå diskuteres det om en lærlingekontrakt må være en forutsetning for å bli tatt opp på yrkesfag. Det gjenstår imidlertid å se hvordan Liedutvalget konkluderer i denne saken.

Manglende forskningsgrunnlag Liedutvalget leverte delutredningen NOU 2018:15 Kvalifisert, forberedt og motivert i desember 2018. Til tross for at utdanningsforskningen totalt er et omfattende forskningsfelt, viser NOU-en med all tydelighet at det er forsket lite på videregående opplæring.

Eksempelvis påpeker utvalget at det

mangler forskning på undervisningen/ opplæringen i skolen og lærebedriftene, og at den offisielle statistikken er svært mangelfull. I programmet Forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT) er kun 19 prosent av forskningsprosjektene innrettet mot videregående opplæring. Dersom Liedutvalget lykkes med å skape mer oppmerksomhet om videregående opplæring, slik de ønsker, gjenstår det å se om myndighetene setter i gang den statistikkproduksjonen og forskningen som behøves for en forskningsinformert utvikling av grunnopplæringens siste (ut)post.

Har du innspill til Liedutvalget? Send innspill til: liedutvalget@kd.dep.no https://www.liedutvalget.no

9

10

aktuelt lb # 1-19

Fritt skolevalg eller annen løsning Oslo kommune setter ned et utvalg skal se på inntaksordninger til videregående skole i Oslo kommune.

UTVALGET SKAL UTREDE alternative modeller til dagens inntaksordning for videregående skoler i Oslo.

– Vi ser at dagens ordning med karakterbasert rangering av elevene, slår svært skjevt ut både for elever og skolene. Derfor ønsker vi å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag for å ta gode beslutninger om hva som kan forbedres, sier byrådsleder Raymond Johansen i en pressemelding.

Oslo har i dag byomfattende inntak til videregående opplæring, basert på karakterer. I 2018 kom 63 prosent av elevene inn på sitt førstevalg av både skole og programområde på første trinn i videregående skole.

Inntaksutvalget skal vurdere ulike modeller for inntak til videregående skoler i Oslo, og anbefale en modell som bidrar til å realisere byrådets mål

om at flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring.

Det er store forskjeller mellom populære skoler i sentrum og indre by og en del skoler i ytre by der elevene som kommer inn har langt lavere gjennomsnittskarakterer. Andelen elever som fullfører og består det undervisningsåret de begynte på varierer fra over 90 prosent på enkelte skoler til om lag 55 prosent på skolene med lavest andel.

– Kombinasjonen av karakterbasert inntak av elevene og stykkprisfinansiering bidrar til at noen skoler får en stor andel elever med behov for ekstra oppfølging uten at tilstrekkelige ressurser følger med. Dette skaper store forskjeller mellom skolene, og gir for lite mangfold i elevgruppa på den enkelte skole, sier skolebyråd Inga Marte T ­ horkildsen.

Forsker Berit Lødding ved NIFU skal lede utvalget som består av 14 medlemmer fra ulike fag- og interesseorganisasjoner: Norsk Lektorlags representant er Cathrine Sveaas Huglen som er rådgiver, karriereveileder og fagkoordinator på Ullern videregående skole.

Utvalget skal levere sin sluttrapport 15. januar 2020.

Ny IA-avtale Sykelønnsordningen består. IA utvides til å gjelde alle. Tillitsvalgte får en større betydning i arbeidet for å redusere sykefravær og frafall fra yrkeslivet I DESEMBER SIGNERTE partene en ny

IA-avtale som vil gjelde ut 2022. Det viktigste med avtalen er at sykelønnsordningen består, selv om avtalen åpner for at partene kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn.

Ellers har den nye avtalen to hovedmål: – redusere sykefraværet med 10 prosent i forhold til gjennomsnittet i 2018 – redusere frafall fra arbeidslivet, herunder førtidspensjonering

Nytt i avtalen er det også at det ikke lenger er dedikerte IA-bedrifter. Nå skal avtalen gjelde hele arbeidslivet, og alle som ønsker og alle kan dermed dra nytte av kompetansen til arbeidslivssentrene.

Ordningen med utvidet rett til egenmelding er åpen for alle dersom man kommer til enighet om dette lokalt. Det betyr inntil 24 fraværsdager per år, der hvert fraværstilfelle kan bestå av inntil åtte fraværsdager, uten legeerklæring.

Partene er enige om at dette har vært en fornuftig avlasting av helsevesenet med hensyn til oppfølging av korttidssykefravær.

Tillitsvalgte vil få en helt annen rolle i dette arbeidet nå enn tidligere. Dersom en virksomhet eller bedrift skal få tilgang til ressurser fra arbeidslivssentrene i arbeidet med sykefravær og frafall, må det dokumenteres at det har vært dialog mellom partene.

lb # 1-19 aktuelt

Velkommen til lektorpub I februar blir det lektorpub både i Stavanger og Oslo. Tidligere leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, innleder og åpner for diskusjon om skolens utvikling.

et tankekors for oss som er opptatt av skolen: Alle voksne har gått på skolen i årevis. Hvor har skolen vært mens et slikt syn på sannhet og løgn har festet og spredt seg? Forspiller skolen sitt dannelsesoppdrag, slik at elevene blir spolert, og ikke skolert? spør Rogaland Lektorlag i invitasjonen som har gått ut til alle medlemmene i fylket.

Lektorpub i Oslo Fylkeslaget i Oslo arrangerer også lektor­ pub nå i vinter. Torsdag 28. februar er medlemmer og andre interesserte velkomne til Asylet på Grønland, der Gro Elisabeth Paulsen innleder om utviklingen i skolen generelt og om Oslo-skolen spesielt. Etter innledningen er det åpent for diskusjon.

Buskerud først ute

Lektorpub – Stavanger Tirsdag 12. februar inviterer Rogaland Lektorlag til Lektorpub klokka 18.30 på Arkivet i kjelleren på Newsman.

– Lektorpuben er tenkt som en uformell arena hvor vi snakker om forhold som opptar oss i skolehverdagen. Til den aller første lektorpuben i Rogaland kommer tidligere leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen som innleder til samtale om skolens rolle i det postfaktuelle samfunnet, med utgangspunkt i funnene hun presenterer i boka si, Skolert eller spolert? forteller Kristin Beate Auestad, fylkesleder i Rogaland Lektorlag.

I en tid med «fake news» og alternative fakta og politikerforakt er det

Det var Norsk Lektorlag Buskerud som var først ute med lektorpub, og som inviterte den tidligere lektorlagslederen til å innlede. En tirsdag kveld i november kom lektorer, lærere og andre skoleinteresserte til Gummi­ baren i Drammen.

– Erfaringen i Buskerud var så bra at vi skal ha ny lektorpub til våren. Vi var 25 med på den første lektor­puben, og det var en fin blanding av folk. Hensikten med puben er ikke de konfronterende diskusjonene, men de gode og viktige samtalene vi ikke får tid til i hverdagen, forteller Helle Christin Nyhuus, fylkesleder i Buskerud Lektorlag.

Flere lektorpuber Gro Elisabeth Paulsen, som var politisk leder i Norsk Lektorlag fra 2003 til 2015, har fulgt utviklingen i norsk skole på nært hold i mange år. I 2017 ga hun ut boken Skolert eller spolert? Om kunn­ skapens plass i skolen. Nå er hun en

Lektorpub Oslo TID: Torsdag 28.02 klokka 18.00 STED: Asylet (Anton B-rommet)

Ingen påmelding

Lektorpub Stavanger TID: Tirsdag 12.02, klokka 18.30 STED: Arkivet, kjelleren på Newsman Ingen påmelding

etterspurt innleder på lektorpuber rundt i landet: først i Drammen i fjor og nå i februar skal hun til Stavanger og Oslo.

– Det var veldig hyggelig i Drammen.

Jeg har jo vært på mange møter på skoler, i auditorier og i klasserom, men synes den uformelle stemningen på Gummibaren i Drammen passet godt til lektorpub. Mange har felles erfaringer, og jeg tror det er viktig å kunne dele egne tanker og lufte dem i uformelle samtaler utenfor egen arbeidsplass. Enkelte ga også uttrykk for at det er ­vanskelig å ha egne meninger om fag og pedagogikk på egen skole, og at det derfor er befriende å treffe kolleger som kommer fra andre skoler der det er høyere under det pedagogiske taket, forteller hun.

Paulsen har i skrivende stund ingen flere lektorpub-avtaler, men er på ingen måte fremmed for at det kan bli flere innledninger og turer.

– Jeg er selvfølgelig åpen for å reise til flere steder hvis jeg blir spurt. Det er bestandig en glede å treffe folk som er engasjert i skolespørsmål, og lektor­ lagets folk er flinke til å skape god stemning, sier den tidligere Lektor­ lagslederen.

11

12

aktuelt lb # 1-19

Læreplanar på yrkesfag vg1 No kan du sjå tidlege skisser til dei nye læreplanane i programfaga på yrkesfag – vg1. Frist for å komme med innspel er 18. februar 2019.

– EG HÅPER VÅRE medlemmer som jobbar på yrkesfag engasje-

rer seg i arbeidet med læreplanane. Eg sit i referansegruppa for læreplanfornyinga, og ser at det er svært viktig med gode innspel, slik at vi får ein god samanheng mellom programfaga og fellesfaga på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma, seier Rita Helgesen.

Utdanningsdirektoratet legg opp til opne prosessar, og ønskjer involvering frå alle som har interesse av utviklinga av nye læreplanar. Skissene inneheld den innleiande delen av læreplanen og kjerneelementa i faget I mars/april 2019 vil det bli høve til å gi innspel på kompetansemål og innhaldet i heile læreplanen, og til sommaren kjem den offisielle høyringa på dei endelege læreplanutkasta på Vg1.

Arbeidet med læreplanar på vg2 og vg3 startar i mars. Det vert også høve til å kome med innspel på desse.

Frå skuleåret 2020–21 vert talet på yrkesfaglege utdanningsprogram utvida frå åtte til ti, og fire av utdanningsprogramma er nye.

Finn læreplanskissa i faget ditt på udir.no – og gi innspel innan 18. februar.

• helse- og oppvekstfag • bygg- og anleggsteknikk • teknikk og industriell produksjon • elektrofag • naturbruk • restaurant- og matfag • frisør, blomster og interiørdesign – nytt • design og tradisjonshandverk – nytt • sal, service og reiseliv – nytt • informasjonsteknologi og medieproduksjon – nytt

Styrket fortrinnsrett FRA 1. JANUAR 2019 er det innført en viktig endring i arbeids-

miljølovens regler om deltidsansattes rett til utvidet stilling.

Det er igjen mulig å kreve fortrinnsrett på bare en del av en utlyst stilling.

Deltidsansatte har i lang tid hatt fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver ansetter nye, men for to år siden ble denne fortrinnsretten kraftig svekket. I 2016 fastslo Høyesterett at fortrinnsretten forutsetter at arbeidstakeren gjør krav på hele den utlyste ledige stillingen. Høyesterettssaken gjaldt en sykepleier som jobbet i 75 prosent stilling, og som forsøkte å få full stilling ved å kreve fortrinnsrett på 25 prosent av en utlyst 75 prosent stilling. Dette sa Høyesterett nei til.

Arbeids- og sosialdepartementet gav etter dommen uttrykk for at de mener deltidsansatte bør ha en slik fortrinnsrett, og i juni vedtok de endringer i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. januar 2019. Nå fremgår det tydelig av lovbestemmelsen § 14–3 at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til en del av en stilling.

Det er fremdeles noen forhold som må være oppfylt for at fortrinnsretten skal gjelde: • Den ansatte må være tilstrekkelig kvalifisert for stillingen.

• Det må ikke innebære en vesentlig ulempe for arbeidsgiver.

• Det er også en forutsetning at arbeidstakeren som gjør krav på fortrinnsrett, er fast ansatt.

Vil ha flere menn HVORFOR SØKER FÆRRE menn enn kvinner på lærerutdan-

ningene – og hvorfor faller de i større grad av studiene?

Bare én av fire lærere i grunnskolen er menn, og andelen mannlige søkere er lavest for grunnskolelærerutdanningen for 1. til 7. trinn. Tallene for 2018–19 viser at under 25 prosent av søkerne til GLU 1–7 var menn. I tillegg til dette faller menn i større grad fra i løpet av utdanningen enn kvinner.

Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet – storby­ universitetet skal lage en kunnskapsoversikt over årsaker til

den manglende kjønnsbalansen blant lærere i grunnskolen med vekt på 1.–7. trinn, og en oversikt over hvilke tiltaksområder og tiltak som har effekt for rekrutteringen. Regjeringen bruker 870 000 kroner på dette forskningsarbeidet.

– Det er et eget punkt om å rekruttere flere menn i Grana­ volden-plattformen. Den enkle løsningen på denne utfordringen er å øke lønnen: Da kommer mennene, sier Rita Helgesen.

lb # 1-19 aktuelt

Ny boligrente

1,95 %* 1,90 %** om du er under 34 år

Du trenger ikke lete etter en bedre boliglånsrente.

Norsk Lektorlag har gjort det for deg.

I samarbeid med Akademikerne Pluss har Norsk Lektorlag forhandlet frem ny og forbedret bankavtale for medlemmene. Som kunde i Danske Bank får du personlig rådgivning tilpasset dine individuelle behov, planer og ambisjoner – nå og i fremtiden. Når og hvordan du ønsker å møte banken er opp til deg.

Les mer på danskebank.no/lektorlaget eller ring oss på 987 05550 *Boliglån: 1,95 % nom, eff.rente 2,01 %, 2 mill., o/25 år, totalt 2 542 046. **Boliglån Ung: 1,90 % nom, eff.rente 1,96 %, 2 mill., o/25 år, totalt 2 527 517. Pr. 02.01.2019.

13

14

aktuelt lb # 1-19

Fase 1: gjennomgående fag

Skolens innhold bestemmes nå I løpet av våren avgjøres det hvordan mange av de nye læreplanene blir.

AV | Wenche Bakkebråten Rasen

DET SAMME GJELDER for alle grunnskolens fag og de gjennomgående fagene i videregående. Etter at skissene til nye læreplaner ble lagt ut i oktober 2018, fikk Utdanningsdirektoratet inn over 7000 innspill, flere fra Norsk Lektorlags fagutvalg. Læreplangruppene har vurdert innspillene i arbeidet med endelige læreplanutkast. Disse sendes på offentlig høring i begynnelsen av

mars 2019. Høringen vil være åpen i tre måneder.

– Vi står midt oppe i en omfattende endring av innholdet i skolen, og det er viktig at vi lektorer er våkne og følger med på hva som foreslås. Det er vi som jobber ute i skolen, som er best til å vurdere kvaliteten på læreplanene, sier Rita Helgesen.

Du kan gi innspill direkte til høringen, alene eller sammen med kollegaer, eller indirekte via Lektorlagets fagutvalg.

Følg med på: – norsklektorlag.no/fagfornyelsen – norsklektorlag.no/fagutvalg – udir.no/fagfornyelsen

Fase 2: programfag og valgfag

Fagfornyelsen ruller videre Vi er inne i avsluttende fase i de gjennomgående fagene. Nå er det programfagene og valgfagene som står for tur i fagfornyelsen.

I LØPET AV våren skal arbeidet med å

Muligheter for å gi innspill

fornye nesten 70 programfag i videregående opplæring og 15 valgfag i ungdomsskolen settes i gang.

Også for programfagene blir det mulighet til å gi innspill til læreplanutkast, både tidlig i prosessen, og ved en formell høring når Utdanningsdirektoratet har jobbet fram et endelig forslag til læreplan i faget. Det er planlagt en åpen innspillsrunde i mars på kjerneelementene og innledningen i læreplanen «Om faget». Det blir også en innspillsrunde i august hvor en kan gi innspill til hele utkastet til læreplanen i disse første programfagene. Den formelle høringen blir i november 2019.

Starter i februar Første pulje ut er 18 programfag i idrettsfag, musikk, dans og drama, kunst, design og arkitektur og medier og kommunikasjon. Fristen for å melde inn kandidater til disse læreplangruppene gikk ut i begynnelsen av januar.

Utdanningsdirektoratet setter i disse dager sammen læreplangrupper for disse fagene, og læreplangruppene skal starte sitt arbeid i februar.

49 programfag i 2021 De siste 49 programfagene blir revidert i fase 2, som har oppstart i april. Dette gjelder fagene som normalt starter i

vg2, og omfatter de resterende seks fagene under medier og kommunikasjon, 14 under musikk, dans og drama, fem under kunst, design og arkitektur, sju innen realfag og tolv fag innen språk, samfunnsfag og økonomi.

Det vil bli nedsatt nye læreplangrupper for disse fagene, og de vil trolig starte sitt arbeid i april 2019. Det er planlagt innspillsrunder både på høsten 2019 og våren 2020, med offisiell høring av disse læreplanene høsten 2020. Læreplanene for pulje 2 skal tas i bruk fra høsten 2021.

Utlysning til kandidater til læreplangrupper i disse fagene blir etter det Lektorlaget erfarer, trolig til våren. Her vil det bli mulighet til å foreslå dyktige kollegaer til læreplangruppene.

lb # 1-19 aktuelt

Det skal foreslås nye læreplaner i nesten 70 programfag i videregående opplæring.

Ungdomsskolens valgfag Nå starter også arbeidet med å fornye læreplanene i valgfagene på ungdomstrinnet. Arbeidet med læreplanene vil i hovedsak foregå fra mars til september 2019, og det blir en oppstartsamling 7. og 8. mars 2019 for dem som skal delta i arbeidet.

Første pulje – 18 programfag Læreplangruppene nedsettes i februar, nye læreplaner skal gjelde fra høsten 2020.

Idrettsfag • aktivitetslære • treningslære • idrett og samfunn • breddeidrett • friluftsliv • lederutvikling • toppidrett Musikk, dans og drama • musikk, dans og drama • bevegelse • lytting • musikk • samisk musikk og scene • danseteknikker • teaterensemble

Kunst, design og arkitektur • kunst og visuelle virkemidler • design og arkitektur Medier og kommunikasjon • mediesamfunnet • medieuttrykk

Andre pulje – 49 programfag Læreplangruppene skal i gang i april, og det er mulig å melde inn kandidater til å sitte i læreplangruppene. Nye læreplaner vil gjelde fra 2021.

Valgfagene i ungdomsskolen Frist for å foreslå kandidater til å sitte i læreplangruppene er 31. januar 2019.

Arbeidet vil i hovedsak foregå fra mars til september 2019.

• demokrati i praksis • innsats for andre • forskning i praksis

Flere valgfag i ungdomsskolen skal få nye læreplaner. Blant annet teknologi i praksis og programmering.

• teknologi i praksis • programmering • fysisk aktivitet og helse • natur, miljø og friluftsliv • internasjonalt samarbeid • medier og informasjon • reiseliv • produksjon av varer og tjenester • design og redesign • sal og scene • levande kulturarv • trafikk

15

16

aktuelt lb # 1-19

Rita i foreldremøte Kva saker kan foreldre og lektorar vere samde om å kjempe for i skulen?

I januar møtte Rita Helgesen leiinga Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG).

AV | Inger Johanne Rein

LEIAR I FUG , Gunn Iren Müller og sekre-

tariatsleiar Marianne Dahlseng, møtte i januar Rita Helgesen for å diskutere mogelege saker å samarbeide om i 2019.

Rita Helgesen orienterte om det politiske arbeidet i Norsk Lektorlag for å få kompetansekrav for å undervise i alle fag. Regjeringa har signalisert, seinast i stortingsmeldinga om fagfornyinga, at ein skal vurdere å innføre kompetansekrav for å i undervise i fleire fag enn norsk, engelsk og matematikk. Og det er aktualisert ytterlegere av Granavolden-plattforma, der det står at «regjeringen vil vurdere kompetansekrav i relevante fag».

Norsk Lektorlag ønskjer i samband med dette eit nasjonalt tilsyn med opplæringslova § 10–8, som pålegg skule­ eigaren å ha eit godt system for etter- og vidareutdanning for lærarar og andre tilsette i skulen.

– FUG er grunnleggjande positive til kompetansekrav i alle fag, seier Gunn Iren Müller.

Det er i faga kunst og handverk og mat og helse situasjonen er dårlegast.

Av alle faga i grunnskulen er det her det er flest lærarar som underviser utan

tilstrekkeleg fagleg fordjuping – men også i engelsk er det framleis for dårleg trass i at det er innført kompetansekrav for å undervise i dette faget.

Openheit om fagkompetansen Norsk Lektorlag meiner elevar og føresette bør få vite om læraren har fagkompetanse i undervisningsfaget, og jobbar for at denne informasjonen bør vere tilgjengeleg på nettsidene til skulane. Dette spørsmålet har ikkje FUG tatt stilling til, men dei vil undersøke korleis dei eventuelt kan støtte forslag om meir openheit for å gi elevar og foreldre informasjon om fagkompetansen til lærarane i faga dei underviser i.

Foreldrekontakt FUG tok opp problemet med at foreldre misser retten til å få informasjon frå skulen om heimebuande barn, trass i at foreldre har forsørgjarplikt langt utover 18 år. FUG meiner at skulen bør kunne kontakte foreldra med nødvendig informasjon heilt til eleven er 20 år.

Ønskjer betre skule-heim-samarbeid FUG orienterte om at dei ønskjer meir om skule–heim-samarbeid inn i norsk

Leiinga i Foreldreutvalet for grunn­opplæringa (FUG) hadde møte med Rita Helgesen 11. januar.

Frå venstre Marianne Dahlseng (sekretariatsleiar i FUG), Gunn Iren Müller (leiar i FUG) og Rita Helgesen i Norsk Lektorlag.

lærarutdanning. Ei irsk foreldreforeining har fått utforma ein modul for skule–heim-samarbeid i den irske lærar­utdanninga. FUG har fått tilbod om å ta denne modulen til Noreg, og vil sjå om han kan vere aktuell her.

– I 2018 fekk vi totalt 443 førespurnader. 44 prosent handla om vanskeleg kommunikasjon med rektor eller skulen om ulike saker som mobbing og spesialundervisning. Foreldra opplever ofte at bekymringane deira vert bagatelliserte, fortalte FUG-leiaren.

Norsk Lektorlag vil vurdere om skule–heim-samarbeid kan vere eit tema for kurs hos Lektorstudentane, og vil orientere om arbeidet til FUG for å få dette inn som pilot i norsk lærarutdanning.

lb # 1-19 aktuelt

Kompetansekrav i alle fag Norsk Lektorlag utfordrar regjeringa til å innføre kompetansekrav for å undervise i alle fag og på alle trinn.– Regjeringen sier de skal vurdere innfasing av kompetansekrav i relevante fag. Alle fag i skolen er relevante, slår Rita Helgesen fast.

I DESEMBER KOM den årlege statistikken frå Utdanningsdirektoratet om grunnskulane i Noreg. Her vert det mellom anna vist kor mange lærarar som oppfyller kompetansekrava for å undervise.

– Det er svært positivt at stadig fleire som underviser i grunnskulen, oppfyller kompetansekrava for å undervise.

Særleg på ungdomsskulen er det gjort ein stor innsats for å få ned talet på lærarar som underviser i norsk, matematikk og engelsk utan å ha fordjuping i desse faga, seier Rita Helgesen.

I ungdomsskulen har delen lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava, gått ned med 18 prosentpoeng i matematikk og 14 prosentpoeng i norsk på tre år.

– Dette er gledeleg, men det er framleis slik at tre av ti faglærarar ikkje oppfyller krava i desse faga, seier ho.

Helgesen er trass i dette uroleg for at altfor mange som underviser i engelsk på barneskulen, ikkje oppfyller kravet om fagleg fordjuping tilsvarande eit halvt år.

ANDEL LÆRARAR I GRUNNSKULEN SOM IKKJE OPPFYLLER KOMPETANSEKRAVA Barneskulen (trinn 1–7) Fag

2015–2016

2018–2019

endring i prosentpoeng

Norsk

21 %

16 %

– 4 %

Matematikk

36 %

27 %

– 9 %

Engelsk

54 %

45 %

– 9 %

Ungdomsskulen trinn (8–10) Fag

2015–2016

2018–2019

endring i prosentpoeng

Norsk

44 %

30 %

– 14 %

Matematikk

46 %

29 %

– 18 %

Engelsk

34 %

23 %

– 12 %

Totalt i grunnskulen (trinn 1–10) Fag

2015–2016

2018–2019

endring i prosentpoeng

Norsk

26 %

19 %

– 7 %

Matematikk

38 %

27 %

– 11 %

Engelsk

48 %

39 %

– 9 %

Alle tal er runda opp til næraste heile prosentpoeng.

Kjelde: GSI – grunnskolens informasjonssystem.

Ikkje fleire ufaglærte Trass i stor satsing på etterutdanning for lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava i norsk, engelsk og matematikk, viser tala frå skuleåret 2018/2019 berre ein liten auke i talet på ukvalifiserte lærarar.

Mange frykta at skulen ville bli full av ufaglærte når mange lærarar skulle ta etterutdanning for å oppfylle kompetansekrava. Dette har ikkje slått til.

– Norsk Lektorlag utfordrar derfor regjeringa til å innføre kompetansekrav for å undervise i alle fag og på alle trinn.

I dag gjeld kompetansekrava berre i tre

fag. Vi meiner elevane fortener å møte ein lærar som har fagleg fordjuping i faget – uansett om det er matematikk eller kunst og handverk. Elevane møter i dag altfor mange ufaglærte i skulen, og for mange lærarar som underviser i fag dei ikkje har fordjuping i. Og med tanke på at det no kjem nye læreplanar som er svært opne og utan konkrete innhaldsmål, er dette urovekkjande, seier ho.

Granavolden-plattforma Regjeringa vil – følgje opp dei eksisterande kompetansekrava og vurdere ekstra innsats for å sikre at alle lærarar som manglar fordjuping i undervisningsfag, får tilbod om dette – vurdere å fase inn kompetansekrav i relevante fag

17

aktuelt lb # 1-19

18

Best på boliglån

W

Danske bank senket fra 1. januar lånerenten til 1,95 % for Akademikerne Pluss. Dette er markedets beste , og de tre første ukene søkte 5 700 akademikermedlemmer om lån.

SOM MEDLEM AV Norsk Lektorlag har

du, sammen med nærmere 180 000 medlemmer i elleve andre medlems­ foreninger i Akademikerne, nå mulighet til å få en lavere boliglånsrente enn i 2018. Danske Bank satte fra nyttår ned renten på boliglån til 1,95 prosent for kunder som er tilknyttet Akademikeravtalen. For kunder av UNG-programmet er renten satt ned til 1,9 prosent.

Mange nye låntakere Akademikerne Pluss, som forvalter avtalen, gjorde en god forhandlingsjobb da avtalen med banken ble inngått, og fikk veldig gode nivåer på prisene.

– På de tre første ukene i 2019 hadde 5 690 akademikermedlemmer søkt lån i Danske Bank, forteller Einar Espolin Johnson, som er konstituert administrerende direktør i Akademikerne Pluss.

– Tatt i betraktning at antall lånekunder i den gamle Akademikeravtalen ved nyttårsskiftet var 19 691, kan vi konkludere med at oppslutningen om den nye bankavtalen er betydelig, legger han til.

– Vi har hatt en eventyrlig pågang etter at avtalen offisielt ble lansert 2. januar i år, og våre kunderådgivere jobber nå på spreng, bekrefter Øystein Andre Schmidt, presseansvarlig i Danske Bank Norge.

Gjelder for over 180 000 Det var i november i fjor at Danske Bank sikret seg en avtale med Tekna, og dermed var tolv av Akademikernes 13 medlemsforeninger, med totalt over 180 000 medlemmer, en del av avtalen med Danske Bank. Det kan lønne seg for flere å undersøke mulighetene for

Avtalen mellom Akademikerne Pluss og Danske Bank er best, ifølge NA24 i nettsak 16. januar Boliglån – dette er de billigste.

å flytte lånet sitt når boliglånsrenten fra nyttår ble kuttet til 1,95 prosent – og med det er markedets beste. Endringene gjelder fra nyttår for nye lån, mens det vil slå inn for eksisterende lån fra 13. februar.

Gjelder til 2021 Avtalen mellom Akademikerne Pluss og Danske Bank er videreført frem til 2021.

Hvitvaskingssaken i Estland, dannet et bakteppe i forhandlingene som pågikk i 2018. Når Akademikerne Pluss har valgt å forlenge avtalen med Danske Bank, er det fordi de har tillit til at Danske Bank har ryddet opp. Gjennom forhandlingene har Danske Bank forsikret om at nødvendig grep er tatt og det er gjort omfattende endringer i organisasjonen og i rutinene for å forhindre at noe liknende skal kunne skje igjen.

Cand.smile.

Quizleis ENDA FLERE TING du ikke visste at du ikke

visste. Av en eller annen grunn er det ofte slik, at en ikke vet hva en ikke vet.

Det er kveld og leggetid for yngste medlem av familien. Jeg pakker dyna forsiktig rundt, stryker over håret, slukker lyset og er klar for nattasang. Jeg kommer imidlertid ikke lenger enn «so ro lille» før jeg blir avbrutt. Det er tydelig at den lille ligger og funderer veldig.

Hva er det, spør jeg. Tenker du på noe? Ja, svarer den lille. Hvor mange bor det i London? Hm, svarer jeg. Mener du da innenfor motorveien M25, eller medregnet pendlerbeltet? Det tenkes.

Det må jo være hele storbyområdet, på samme måte som de regner at det bor 38 millioner i Tokyo, svarer junior.

Hvor mange bor det da i London?

Jeg rekker ikke engang å begynne på svaret, før de neste spørsmålene kommer. Hvor mange tidssoner er det i Europa, om du regner med Grønland? Hvilken by er størst av Praha og München? Og hvor langt unna er Malmø fra å ta igjen Gøteborg i størrelse?

Det lyder et lite klikk i det jeg skrur på lyset. Har du sett på infographics på YouTube nå igjen, spør jeg? Ja, det stemmer. Flott, sier jeg.

Egentlig burde vi sove, men jeg kan jo ikke være annet enn glad for nysgjerrigheten. Jeg er også en sånn som lurer på mye rart, og som tilfeldigvis vet ting jeg absolutt aldri vil få bruk for. Som hvordan en kan spare noen minutter på å kjøre USA på tvers.

Det å kjøre fra Chicago til Seattle er en strekning på omtrent 330 mil. I skrivende stund tar det, ifølge Google Maps, nøyaktig ett døgn og fem timer uten stans å kjøre mellom disse byene.

Men det er vel å merke om du kjører via Minnesota og tvers over Nord-Dakota.

Dersom du kjører en annen rute tvers over Sør-Dakota, så tar det seks minutter lenger. Ganske vesentlig forskjell.

Enda en ting du ikke bør si når du nesten er fremme

Og dersom du er så crazy at du kjører hele ruta noen stater lenger sør, via Iowa, Nebraska, Wyoming og Utah, så tar det hele to timer og seks minutter mer. Kjekt å vite!

Og visste du at du ikke kan kjøre fra Nord-Amerika til Sør-Amerika? Problemet er ikke Panama-kanalen, for der går det broer. Det gjør det imidlertid ikke gjennom Darien-området mellom Panama og Colombia, noen mil med regnskog, nasjonalparker, indianere og i hvert fall tidligere gerilja.

Det er noen som har lyst til å bygge bro mellom Russland og Alaska, svarer den lille. Det hadde vært kult å gjøre.

Ja, svarer jeg, og slukker lyset. Det hadde nok imidlertid blitt veldig veldig dyrt. Men nå må vi sove. Helt greit, sier den lille og gjesper.

Men du far? Hvor mange bor det i Pyongyang?

Knut mot havet

20

tilbakeblikk lb # 1-19

!

Den Høgre Skolen (1899–1975) var medlemsbladet til det gamle Norsk Lektorlag. Lektorbladet (2001–) er medlemsbladet til nye Norsk Lektorlag.

50 ÅR SIDEN

Lønnsvinnerne før i tiden Årslønnen for en nyutdannet lektor for 50 år siden var 25 870 kroner, og det ga en månedslønn på litt over 2 100 kroner. En lektor med full ansiennitet fikk dobbelt så mye utbetalt i måneden med 4 300 kroner.

Den Høgre Skolen, nr. 1, 1969

10 ÅR SIDEN

Lektorbladet, nr. 1, 2009

Lektorbladet, nr. 1, 2009

Lærarmangelpanikken

Deja vu

«DERSOM DEPARTEMENTET NO i rein panikk over lærarman-

«NYE OPPGAVER SOM pålegges lærerne, må arbeidsgiver være

gelen i vidaregåande – og til dels i ungdomssteget i grunnskulen – gjer framlegg om å late allmennlærarane, som det ikkje er særleg stor mangel på enno, breie seg ut over vidaregåande med hjelp av tilfellige tillegg i utdanninga, vil det skape ikkje berre kompetansekonfliktar i det uendelege. Det vil og føre med seg at det studieførebuande nivået vil lide overlast i årevis, noko som vil nedgradere alt som hender på universitets- og høgskulenivå.»

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

villig til å betale oss for (eller frita oss fra andre oppgaver).

Arbeidsgiverne må i større grad verdsette det arbeidet som gjøres av rent faglig art, og legge mindre vekt på utenomfaglige, byråkratiske ‘tidstyver’. Skjema- og møteveldet bruker opp tiden til faglige aktiviteter.»

Rita Helgesen

Napp-ut-plakat Heng den gjerne opp pĂĽ skolen!

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

Norsk Lektorlag er den fagforeningen med størst vekst i Norge.

Bare i år har vi en medlemsvekst på tolv prosent.

Setter lektorene først

7

9 19

9 0 20

1 0 20

3 0 20

5 0 20

7 0 20

9 1 20

1 1 20

3 1 20

5

Les mer på norsklektorlag.no/verving

Vi er straks 7 000 medlemmer. Har du en kollega som bør bli med i Norsk Lektorlag? Alle som verver og verves, får en hyggelig overraskelse i posten.

Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Vi er en tydelig og uredd stemme i utdanningspolitikken.

Vi er en pampefri, medlemsnær organisasjon der du raskt får hjelp og rådgivning. Vi organiserer lektorene som brenner for fag og kunnskap. Ved å drive nøkternt og rasjonelt klarer vi å holde kontingenten vesentlig lavere enn andre fagforeninger i skolesektoren, likevel har vi gode og konkurransedyktige bank- og forsikringstjenester.

9 19 1 20

7 1 20

9

lb # 1-19 aktuelt

Følger med på lærernormen – DET ER VIKTIG at vi får en god evaluering av lærernormen.

Norsk Lektorlag er svært opptatt av at den ikke fører til at skolene ansetter færre av andre viktige yrkesgrupper i skolen, sier Rita Helgesen.

I 2018 ble det innført en norm for lærertetthet i grunnskolen i Norge der det ble satt en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer i offentlige grunnskoler. I gjennomsnitt skal det maksimalt være 16 elever per lærer på 1.–4. trinn og 21 elever per lærer på 5.–10. trinn.

Utdanningsdirektoratet skal evaluere normen, og skal både se på resultatene og på hvordan normen blir etterlevd.

Det er nedsatt en referansegruppe som skal følge dette FOUarbeidet. Norsk Lektorlag er representert ved seniorrådgiver Tonje Leborg.

Norsk Lektorlag er opptatt av at evalueringen av normen for lærertetthet fanger opp i hvilken grad denne kostbare normen har effekt. Det er spesielt to spørsmål organisasjonen er opptatt av å følge nøye med på. Det ene er om normen har ført til at kommunene har ansatt lærere som ikke tilfredsstiller de faglige kravene til undervisning. Hittil kan det se ut som om det ikke er et stort problem med mangel på pedagogisk kompetanse, men det er vel så viktig at lærerne har den faglige kompetansen også i de laveste trinnene.

Den andre problemstillingen vi er opptatt av, er om lærertettheten går ut over tettheten av andre yrkesgrupper i skolen. Dersom det blir flere lærere, men færre helsesyke­

På Steinkjer ungdomsskole har de svært gode erfaringer med to lærere i klasserommet.

pleiere, skole­psykologer, rådgivere etc., er det i strid med Norsk Lektorlags holdning. Skolen trenger komplementære yrkesgrupper for å gi elevene den støtte og hjelp de trenger, slik at lærere og lektorer kan bruke tiden på sin hovedoppgave som er undervisning. Og til slutt er det viktig å finne ut om normen har noen effekt på elevenes læring overhodet.

Opplæringslovutvalget OPPLÆRINGSLOVUTVALGET SKAL GJENNOMGÅ og vurdere opplæringsloven for deretter å foreslå ny lov, men utvalgets mandat har fire omfattende begrensninger: Dagens formålsparagraf skal videreføres. Det skal også ansvarsdelingen mellom stat, kommune og fylkeskommune. Rett og plikt til grunnopplæring står fast, og det samme gjør det faglige innholdet og hovedstrukturen i grunnopplæringen.

Dermed ligger en del av grunnlaget for opplæringsloven fast. Det er mer prinsippene for innholdet og hvordan loven er bygget opp, som tematiseres, samt på hvilket nivå de

ulike rettighetene skal ligge. Leveringsfrist er 1. desember 2019.

Norsk Lektorlag er invitert med i utvalgets referansegruppe sammen med andre aktører som Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Barneombudet, Elevorganisasjonen, FUG og KS. Norsk Lektorlag er representert ved leder av juridisk kontor, Else Leona McClimans.

Utvalget har en egen nettside, se www.opplaringslovutvalget.no/

25

26

leserinnlegg lb # 1-19

Odd Gaare

spesialrådgjevar hos fylkesutdanningssjefen i Troms

OECD og EU legg premissane for fagfornyinga I DAG OG TID 11. januar gjev John Peter

Collett ein analyse av korleis politikarar og lærarar har skifta på å ha ideologisk hegemoni over skulen etter 1945. Eg er samd i framstillinga hans, men vil skyta inn eit perspektiv som Collett manglar: engelsksjuka i Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.

Toppane i skulebyråkratiet vender seg til OECD, EU og trendsetjande forskarar frå engelskspråklege land når premissane for utdanningspolitikk og læreplanar skal formast. Med det tek dei òg den profesjonelle integriteten frå dei norske lærarane og lærarutdannarane: Dei veit ikkje kva elevane skal læra, og korleis dei skal læra det – det er det me som gjer!

Men kor fornuftig er det å bruka internasjonal viten om utdanning som er lausriven frå kunnskap om skulen sin spesifikke nasjonale og lokale kontekst, som premiss for ein nasjonal skulepolitikk som òg skal styra den lokale pedagogiske verksemda?

Skulen skal tilpassast eit internasjonalt, marknadsstyrt samfunn Internasjonaliseringa av Noreg skjedde breitt på 1990-talet, med EØS-avtala som ein sentral drivar, samstundes med at OECD og EU sette i verk strategiar for å effektivisera utdanningssystema og å

tilpassa dei til marknadsstyrte samfunn.

Likevel vert OECD og EU sjeldan peika ut som ideologiske premissleggjarar for Kunnskapsløftet og den pågåande fornyinga av oppgåver og innhald i skulen.

Det såkalla PISA-sjokket i 2000 var meir enn ei konstatering av at norsk skule i beste fall var middelmåtig. PISA vart eit ideologisk verktøy til å diskreditera skulesystem som mange hadde vore stolte av, for heller å rydda veg for eit resultat- og nytteorientert system med det tomme omgrepet «kvalitet» som mantra. Dette skjedde overalt kor PISA vart premiss for kritikk av skulesystemet, hevdar Margareta Serder og Malin Ideland i artikkelen «PISA: Problemet med en metaundersøgelse» (2015).

Den nasjonale skulen vart etter den nye OECD-målestokken «mangelfull» på alle vis, prega som han var av «mangelfull undervisning», «mangelfull lærarutdanning» og elevar med «mangelfull kompetanse». I eit anna sanningsregime, der ein annan type viten var målestokk for prøver og målingar, kunne biletet av skule, elevar og lærarar vore teikna heilt annleis.

til å rusta Noreg for å møta ei kompleks og (økonomisk) usikker framtid. Den OECD-/EU-drivne kortslutninga er likevel at utdanninga må effektiviserast ved å konsentrerast omkring stadig færre kunnskaps- og dugleiksområde, såkalla «21st Century Skills».

Ideologisk sett byggjer dette på hypotesen om at ei meir spartansk innretning av utdanninga vil gjeva det mest (økonomisk) effektive utbyttet av investeringane i skulesystemet.

Det vesentlege i Kunnskapsløftet og fagfornyinga er å sikra at elevane arbeider effektivt mot «riktige» mål, og at utbyttet av utdanninga samsvarar med ressursinnsatsen. Difor må læreplanane ha kompetansemål som kan målast og helst kvantifiserast som tal (karakterar).

Her kan vi trygt seia at danninga til elevane og den personlege utviklinga deira innanfor ein historisk-kulturell horisont ikkje er i sentrum. John Peter Collett treffer i så måte blink når han spissformulert skriv at læreplanutkasta mest av alt liknar treningsprogram for digitale robotar.

Når staten legg pengar inn i skulen, må han kunne måla utbyttet av investeringa

Kompetansen er i sentrum, men sosiale og emosjonelle dugleikar kan òg vera til nytte

Intensjonane til myndigheitene har nok vore dei beste – å bruka utdanning

Samstundes framhevar OECD i «Definition and Selection of Competencies

lb # 1-19 leserinnlegg

PISA vart eit ideologisk verktøy til å diskreditera skulesystem som mange hadde vore stolte av, for heller å rydda veg for eit resultat- og nytteorientert system med det tomme omgrepet «kvalitet» som mantra.

(DeSeCo)» (2005) òg den sosiale nytten av at skulen legg til rette for sosial utvikling og personlegdomsdanning gjennom den kompetanse- og dugleiksorienterte undervisinga.

Med ryggdekning i DeSeCo, nyare forsking og OECD-prosjektet «Education 2030» meiner departementet difor at det er viktig at skulen òg stimulerer den sosiale kompetansen til elevane og andre dugleikar utan akademisk forankring.

Grunngjevinga er at «[n]yere forskning viser at såkalte ikke-kognitive eller sosiale og emosjonelle ferdigheter, som for eksempel utholdenhet, samarbeidsevne, nysgjerrighet og evne til å jobbe målrettet og takle motgang, er viktige for faglig læring og for å lykkes i samfunns- og arbeidslivet» (Kapittel 4.1,

«Videreføre kompetansemål i fagene» i Meld. St. 28 (2015–2016).

Sosiale og emosjonelle dugleikar skal lærast og vert utvikla gjennom arbeidet med faglege dugleiksmål, key competences og skills, og er nærast for biverknader av arbeidet med faga i skulekvardagen å rekna. Når alt kjem til alt, er det difor kompetansemåla i faga som er i sentrum, ikkje danning, personlegdomsutvikling og kulturell integrasjon.

Ein ideologi der verdiar – og menneske – er til å rekna med Noregs tilknyting til OECDs og EUs økonomiske internasjonale nytteideologi står over alle historisk-kulturelle kontekstar som elevane tidlegare var omgjevne av i det som ein gong var ein

OECD og EU blir sjeldan peika ut som ideologiske premissleggjarar for Kunnskapsløftet og den pågåande fornyinga av oppgåver og innhald i skulen.

norsk skule. Den pågåande «fagfornyinga» er i så måte den førebels siste innovasjonen frå den internasjonale målekulturens ideologar. I eit slikt regime har det ein kan kvantifisera, høgare verdi enn det kvalitative som ikkje kan målast.

Med dette problemet vil eg venda meg til Hans Skjervheims kritikk av instrumentalismen, gjennom distinksjonen mellom å rekna med den andre (i ein kalkulasjon) og å rekna med den andre (i ei gjensidigheitsfordring).

New Public Management-machiavellisten utmerkjer seg ved å kalkulera den andre inn i prosjektet sitt, som ein ting. Slik utmerkjer òg den OECD- og EU-drivne empiristiske målekulturen seg gjennom sitt hegemoni over den ein gong norske skulen.

27

28

leserinnlegg lb # 1-19

Arne Jørgen Løvland

Vågsbygd videregående skole, e-post: arlo@vaf.no

Er det bra nok å være middelmådig?

I NOU 2018:15 – Kvalifisert, forberedt og motivet, har Liedutvalget granska det norske skolesystemet med særlig vekt på i videregående skole – som en del av arbeidet for å se på struktur og innhold i vedergående opplæring.

I kapittel åtte ser de på gjennomføringa i videregående opplæring. Der fastslår de at ingen land i verden har så store kjønnsforskjeller som Norge, og når det gjelder gjennomføringa, er det omkring 80 prosent av jentene som gjennomfører, mens bare omtrent 70 prosent av guttene som gjør det (2012-kullet). Utvalget har fordypa seg i problemstillinga, og ser blant annet på tidligere skoleprestasjoner. Det viser seg at når det gjelder grunnskolepoeng, går det et skille ved 35 poeng.

Gjennomføringsgraden i videregående skole er 53 prosent for dem med 25–35 grunnskolepoeng, mens den er så lav som 22 prosent for dem som har under 25 grunnskolepoeng. For ordens skyld er den 83 prosent for gruppa mellom 35–45 grunnskolepoeng, og 96 prosent for dem med mer enn 45 grunnskolepoeng (side 182–183).

Utvalget konstaterer at videregående skole «ikke er tilstrekkelig tilpasset hele elevgruppen og den enkeltes forutsetninger for å lykkes» (side 185).

Ut fra talla ligger kimen for å lykkes i en kombinasjon av et eller annet samar-

beid mellom grunnskolen og videregående skole – eller at vi siler elevene og forbereder dem som har behov, gjennom for eksempel et særskilt program.

Det bør starte så tidlig som mulig, og alle seksåringer bør ikke starte skolen samtidig – alle er ikke klare.

Et slikt system fins i en rekke land over hele verden, også USA, men der vurderes hver elev hvert år om vedkommende er klar for å gå opp et klassetrinn. Dersom læreren ikke anbefaler det, går eleven klassetrinnet om igjen.

Utvalget har ikke studert USA, men de har skult til Danmark og Sverige, som begge har en form for opptakskriterier. I Danmark spør de om elevene er utdannelsesparate.

Politiken i Danmark hadde en artikkel 15. januar 2019 om nettopp dette – og en forskningsrapport fra Rockwool-fondets forskningsenhet slår fast at det å utsette skolestarten gagner hele familien. Jeg skal ikke gå for dypt inn i resultata, men det er viktig å merke seg at det altså ikke bare er barnet som får fordeler, men hele familien. Ett poeng som seniorforsker Rasmus Landersø trekker fram, er at en av grunnene til at hele familien trekker positive veksler på seinere skolestart, er at særlig mor får en fordel, fordi «mænderne som oftest arbejder mere end kvinderne, når børnene er små» (side 8).

Et lite barn som hver dag møter oppgaver som er for vanskelige, vil oppleve en konstant nedtur. Selvsagt gjør det noe med barnet, men like selvsagt er det at det er mulig å snu en slik trend. Skolene må vurdere hver elevs pedagogisk-psykologiske evner.

Ut fra resultata kan vi nivådele slik at barna får seire hver dag ved å makte arbeidsoppgavene – i stedet for å sitte og stange og miste motivasjonen ved at de ikke forstår.

Det fins skoler i Danmark som har flytende opptak – fire ganger i året tar de inn elever i første klasse. Da gis pedagogene muligheten til å individtilpasse undervisninga, følge elevene tettere opp og se til en kognitiv progresjon. Barnet opplever suksesshistorier, det opplever ulike læringsgrupper der fokuset er på ham eller henne, og det deltar i mange ulike sosiale settinger med all den læring som ligger i det.

At Høyre vurderer et ellevte år, er som bensinleken; Fyll tanken til den er full, og gi deg ikke, det er sikkert plass til mer. Vi vet nemlig at de elevene som sliter, er umotiverte, og de klarer ikke de fagspesifikke krava. Sannsynligheten for at disse to punkta henger sammen, er umålelig stor – og det disse trenger, er ikke mer skole, men oppfølging. Kunnskapen må vi gi dem i tidligst mulig alder.

lb # 1-19 aktuelt

Søk på årets Nobelkurs Norsk Lektorlag har to plasser på lærerkurset ved det Norske Nobel­ institutt 11.–12. mars. Temaet er fredens betingelser i 2019.

KURSET ER FOR lærere i grunnskole og

i videregående skole som underviser i samfunnsfag, his­torie eller lignende fag, og som er interesserte i utenrikspolitikk og internasjonale spørsmål.

Deltakerne trenger ikke å ha spesialkunnskaper innenfor disse emnene.

Det er en forutsetning at deltakerne er aktive på kurset, og at de deler ny kunnskap med kollegaer i etterkant.

Norsk Lektorlag ønsker også en artikkel fra kurset til Lektorbladet.

Det er ingen kursavgift. Nobelinstituttet dekker kostnader til foredrag, kursmateriell og lunsj. Norsk Lektorlag betaler overnatting i Oslo om det trengs, samt reise og diett ut over felleslunsjene. Kurset er ikke åpent for de som har deltatt på lærerkurset i løpet av de siste fem årene.

Interesserte kan sende søknad til tonje.leborg@norsklektorlag.no. Søknaden må inneholde informasjon om faglig bakgrunn, og en kort begrunnelse for hvorfor man ønsker plass på kurset.

Frist for å søke er 15. februar.

NOBELINSTITUTTETS LÆRERKURS 2019 «Fredens betingelser i 2019» PROGRAM Dag 1 – Mandag 11. mars:

Dag 2 – Tirsdag 12. mars:

Velkommen Olav Njølstad, direktør ved Det Norske Nobelinstitutt

Putins Russland – en sikkerhets­ utfordring for Vesten og Norge?

Kristian Åtland, seniorforsker, Forsvarets forskningsinstitutt

Saudi Arabia og Iran: Ny smell i Midtøsten?

Kjetil Selvik, seniorforsker, Norsk utenrikspolitisk institutt

USA og Kina: Den neste storkrigen? Øystein Tunsjø, professor, Institutt for Forsvarsstudier

Program med forbehold om endringer.

The future of peace: the long peace and threats to state stability Scott Gates, professor, Universitetet i Oslo Ved veis ende? Hva en svekket liberal verdensorden betyr for verdensfreden Geir Lundestad, tidligere direktør ved Det Norske Nobelinstitutt Faren over? Terrortrusselen i 2019 Thomas Hegghammer, forsker, ­Forsvarets forskningsinstitutt Omvisning på Nobels Fredssenter Utdanningsforbundets middag på Café Engebret Ved Nobelinstituttet har det vært to faste årlige arrangementer helt siden tidlig på 1900-tallet.

Det ene er utdelingen av fredsprisen, det andre er lærerkurset.

Foto: Thomas Widerberg.

29

30

aktuelt lb # 1-19

Over 70 lektorstudenter på kurs LEKTORSTUDENTENE VED NTNU kombi-

nerte årsmøte med kurs om fagfornyelsen. Kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag orienterte de 70 fremmøtte om hvordan fagfornyelsen vil påvirke deres arbeidshverdag når de skal ut og jobbe i skolen. Han fortalte også om hvordan de kan påvirke utvik-

Nytt styre. Fra venstre: Ingvild Lervåg, Einar Rufsvoll, Ronja Marie Hundal (nestleder), Henriette Sandberg (leder), Nils Marius Granhus og Frida Steimoeggen.

lingen på fagplanene i sine fag. Danske Bank stilte oppmed sushi og brus.

På årsmøtet ble det valgt nytt styre med styremedlemmer fra både Dragvoll og Gløshaugen, og det er fin spredning i hvor langt de har kommet i studiene med representasjon fra 1. til 4. år.

– Nyttig å vite hva som skjer i fag­ fornyelsen nå når vi snart skal ut i jobb! Et utbytterikt kurs, sa 5. års lektor­studentene Siri Bangen og Ingvild Bakke som deltok på kurs om fagf­ornyelsen og årsmøte i Lektorstudentene NTNU.

Lektorstudentene tyr til sosiale medier.

lb # 1-19 ledig stilling

ADMINISTRASJONSLEDER SØKES

til spennende og velrenommert skole Oslo Private Gymnasium – OPG søker administrasjonsleder.

Vi søker en leder med høye ambisjoner på vegne av elevene og skolen. Skolens suksessformel er en klassisk undervisningsmodell med høyt faglig nivå og tett oppfølging av den enkelte elev.

Tror du på skolen som et nødvendig og spennende alternativ til det offentlige tilbudet, kan du dokumentere gode lederegenskaper, har du erfaring med økonomiansvar, har du utdannelse fra universitet eller høyskole, og har du erfaring med ulike typer programvare – er det antagelig deg vi venter på.

Administrasjonsleder må ha god erfaring med hensyn til bruk av digitale verktøy, og kunne bruke skoleadministrative programmer. Aktuelle programmer er bl.a. IST Administrasjon, Pas og Fronter.

Stillingen innebærer bl.a. lønns- og budsjettansvar, dataansvar, markedsføring, elevkontakt og diverse oppfølging av avtaler. Stillingen er variert, og administrasjonsleder blir en naturlig del av lederteamet.

Vi kan tilby en velfungerende modell, høy lærerkompetanse og en mangfoldig og ressurssterk elevgruppe. Skolen er populær, og er opptatt av elevenes utvikling og resultater. Skolen har mellom 170–180 elever, med maksimalt 22 elever pr. klasse. OPG er linjedelt med faste programfag.

Sentral og populær beliggenhet i umiddelbar nærhet til Aker Brygge. Skolen, som ble stiftet i 1989, har god rekruttering, solid økonomi og motiverte lærere og en velfungerende administrasjon. Hvert år måles det høy trivsel hos både elever og lærere.

Lønn etter avtale. Stillingen er innlemmet i Statens pensjonskasse. Er du interessert i å vite mer om skolen eller stillingen, ta kontakt med: Lillian Wellén (daglig leder) wellen@opg.vgs.no eller Sven Erik Rise (rektor) sven.erik.rise@opg.vgs.no, tlf. 22 83 73 02, eller send din søknad til Oslo Private Gymnasium, Munkedamsveien 45, 0250 Oslo Se for øvrig våre hjemmesider: www.opg.vgs.no Søknadsfrist: 1. mars 2019 | Tiltredelse: 1. august 2019.

31

32

spørsmål og svar lb # 1-19

Juridisk rådgiver: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Seniorrådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no Advokat: Else Leona McClimans, emc@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg Ekstra ferieuke Et av medlemmene på min skole har bestemt seg for å gå av med pensjon, og skal jobbe ut april måned. Hva slags rettigheter har hun når det gjelder avvikling av den ekstra ferieuken som alle over 60 år har?

SVAR: Det er arbeidstaker som bestemmer når denne ferieuken skal avvikles, men hun må varsle rektor minst 14 dager før ferien skal starte. Dette er en minimumsfrist, og vedkommende bør selvfølgelig forsøke å gi beskjed til arbeidsgiver så tidlig som mulig. Hun har med andre ord rett til å avvikle denne uken selv om hun går av med pensjon i april.

Marianne

Må det være skriftlig?

Hva er egentlig handlingsrommet vårt ved fagsamtaler og underveisvurderinger? Må vi skriftliggjøre alt, som på min skole? Det er enormt tidkrevende …

SVAR: Det er lovfestet at elever skal ha

en systematisk underveisvurdering.

Opplæringslovforskriften presiserer at underveisvurdering kan gis muntlig eller skriftlig. Og vi kjenner til at det er ulik praksis på dette: Noen skoler har innført krav til at pedagogene skal gi skriftlige begrunnelser til alle elever for alle fagsamtaler og underveisvurderinger. Andre skoleeiere krever at elevene skal signere på at det har vært foretatt

en fagsamtale. Atter andre skoleeiere har innført en rutine om at læreren kun skal notere seg dato for underveis-samtale med hver elev. Arbeidsgiverne er gjennom forskriften gitt et godt handlingsrom for styringsretten.

Det er mulig å bruke styringsretten med omhu. Krav til skriftlighet i tilbakemeldinger til elevene er identifisert som en tidstyv i skoleverket. Både forskriften og Utdanningsdirektoratets retningslinjer om individuell vurdering fastslår at det ikke er noe formkrav til underveisvurderingen. Så lenge tilbake­meldingene gjøres løpende og systematisk, er det ikke krav til at de skal være skriftlige. Det er heller ikke formkrav til at elevene skal signere på at de har hatt en underveisvurdering.

Dette var tidligere et krav i loven, men dette ble tatt ut av forskriften som et resultat av undersøkelsene til «tidstyvutvalget», hvor skoleeiere ble oppfordret til å begrense kravene til skriftlig underveisvurdering av elevene til et minimum.

Skriftlighet for fagsamtaler bør ikke kreves. At arbeidsgiveren innfører rutiner om at faglæreren skal notere seg dato for fagsamtalen, eller at elevene skriver under på at fagsamtalen har blitt gjennomført, kan sees som en dokumentasjon av at pedagogen har gjort jobben sin. Dette er etter vårt syn ikke problematisk, ettersom dette er med på å styrke faglærerens stilling ved en mulig klage.

Else Leona

Ulik lønn i ulike fag Jeg er ansatt som lektor med tilleggsutdanning med kompetanse i fransk og kroppsøving. I tillegg til disse to fagene er jeg satt til å undervise i engelsk og samfunnsfag – fag jeg ikke har tatt utdanning i. Jeg får lønn som ufaglært i disse fagene, men skal jeg ikke egentlig ha samme lønn som i de andre fagene?

SVAR: Når du blir ansatt i en undervisningsstilling, har arbeidsgiveren vurdert at du har kompetanse til å undervise, og du blir satt inn i den stillingskategorien som kompetansen din tilsier at du skal ha. Når du først er ansatt og innplassert i stillingskode, er det denne lønna du skal ha i hele stillingen. Selv om arbeidsgiveren velger å sette deg til å undervise i fag du ikke har formell kompetanse til å undervise i, er det ikke mulig å lønne deg forskjellig ut fra hvilket fag du underviser i.

Det din arbeidsgiver gjør her, er i strid med tariffavtalen og de sentrale partenes felles forståelse av den.

Tonje

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss!

lb # 1-19 aktuelt

Søk på Lektorstipendet 2019!

Har du lyst på fagleg inspirasjon og fordjuping i undervisningsfaga dine?

Lektorstipendet kan bidra til å gjere draumen verkeleg!

Lektorstipendet har som mål å fremje fagleg utvikling for einskildmedlemmer.

Norsk Lektorlag er tufta på ideen om at kvalitet i skulen krev undervisningspersonale med god allmenndanning og fagleg fordjuping i tillegg til pedagogisk kompetanse. Lektorstipendet bidreg til å støtte medlemmer som ønskjer å utvikle seg og oppdatere kunnskap.

Stipendet er på maksimalt 10 000 kroner. Du må sende inn søknad med ei oversikt over kostnader og ei skildring av tiltaket. Norsk Lektorlag finansierer inntil halvparten av dei totale utgiftene.

Lektorstipendet skal støtte etter- og vidareutdanningstiltak som skal gi fagleg inspirasjon og utvikling i dei faga du allereie underviser i. Merk at vi difor ikkje gir stønad til ordinært utdanningsløp for å oppnå mastergrad, og heller ikkje til tiltak som fell inn under arbeidsgjevar sitt ansvar og som skal bidra til minimumskompetanse. Lektor­ stipendet er oppretta for betalande medlemmer, og studentmedlemmer kan difor diverre ikkje søkje.

Meir om Lektorstipendet:

• Du kan søkje om støtte til studieavgift, faglitteratur og utgifter til reise og opphald for etter- eller vidareutdanningstiltak som gir utvikling innanfor eigne fag/arbeidsområde.

• Du kan søkje om tiltak for inneverande kalenderår og for tiltak som er gjennomførte i det førre kalenderåret.

• Maksimal tildeling er 10 000 kroner.

Tildelinga skal ikkje utgjere meir enn 50 prosent av dei totale kostnadene.

For tiltak fram i tid stipulerer du kostnader du ikkje førebels kjenner til, som til dømes reiseutgifter.

• Søknader som kjem inn etter søknadsfristen 1. mars, vert ikkje vurderte.

• Sjå norsklektorlag.no/lektorstipendet for fullstendige retningslinjer for Lektorstipendet, og søk på eige skjema same stad.

I 2018 fekk 15 medlemmer stipend frå Norsk Lektorlag. Det vart mellom anna delt ut stipend til etterutdanningskurs i munnleg spansk og fransk og til studieturar til mellom anna Cambridge, Bordeaux, Lesvos, Sveits og Tokyo innanfor fag og fagområde som økonomi, arkitektur, demokrati og menneskerettar, gresk antikk, fysikk og musikk. Av heimlege kurs vart det gitt støtte til mellom anna påbyggingsemne i norskfaget og til fagleg fordjuping i religion og etikk.

Hugs å søkje Lektorstipendet!

Søknadsfrist er 1. mars.

Det er mogeleg å søkje støtte på inntil 10 000 kroner.

33

34

juridisk talt lb # 1-19

Full pupp i skolen Det er få tidspunkt i en arbeidstakers liv hvor man føler seg mer sårbar enn når man diskuterer ammefri med rektor. Pupp og slikt oppleves vanligvis som en svært privat sak, hvor det er vanskelig å stille krav om tilrettelegging.

Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

I SEKRETARIATET I NORSK LEKTORLAG får vi jevnlig spørsmål om ammefri. En gjenganger blant spørsmålene er tilrettelegging, telling av timer, samt spørsmål om beregning av lønnet fri for deltidsansatte. I de fleste tilfeller dreier dette seg om et halvt år med tilrettelegging, der mor får ammefri og redusert arbeidsbyrde.

Regulert i både lov og avtaleverk Arbeidsmiljøloven har en egen bestemmelse som regulerer retten til ammefri. Det er formulert som et krav til «den fri hun av den grunn trenger». I barnets første leveår gir loven lønnet fri inntil én time på arbeidsdager dersom avtalt arbeidstid er sju timer eller mer. Ammefri kan eksempelvis tas ut i minst 30 minutter to ganger daglig, eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.

Rett til å ammefri er også regulert av hovedtariffavtalen i KS, som gir mer omfattende rettigheter enn arbeidsmiljøloven.

Ifølge hovedtariffavtalen kapittel 1 § 8, punkt 8.3.4 gis arbeidstaker fri med lønn i inntil to timer per arbeidsdag for å amme barnet sitt. Ifølge KS sin personalhåndbok skal det foretas en forholdsmessig beregning av ammefri for deltidsansatte.

De andre tariffområdene har stort sett samme rettigheter.

For Oslo kommune finner du bestemmelsen i dokument 25 § 4.7.9.: Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer per arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn utover barnets første leveår vurderes.

Klokketimer En time fri til amming er en time fri uavhengig av om mor har undervisning eller annet arbeid denne timen. Både loven og hovedtariffavtalen bruker «klokketimer», slik at mor har rett til inntil to timer a 60 minutter lønnet ammefri per dag. Ettersom arbeidsmiljøloven sier at arbeidstaker kan kreve «den fri hun av den grunn trenger», kan hun også kreve mer enn to timer fri per dag, men tid utover to timer vil da være ulønnet.

Barnets behov er førende Det er ikke egne bestemmelser om rett til ammefri for ansatte i undervisningsstillinger. Og det er heller ikke noen klare ret-

ningslinjer for fordelingen av ammefri på undervisningstimer og tid satt av til annet arbeid.

Det er barnets behov for mat, og mors behov for å amme, som styrer når på dagen tiden til ammefri skal tas ut. Hvorvidt det er mest praktisk for en arbeidsgiver å gi ammefri på slutten eller starten av dagen, har ingen betydning hvis barnet har behov for amming midt på dagen – selv om dette vil ramme undervisningen. Rektor kan heller ikke kreve at ammefri skal legges til undervisningsfrie tidspunkter hvis det ikke samsvarer med barnets behov.

Skal være en lette i arbeidsbyrden Amming som skjer i den delen av arbeidstiden som læreren disponerer selv, altså den tiden som ikke er bundet til skolen, er ikke omfattet av bestemmelsene om ammefri. Tid til ammefri skal i utgangspunktet tas ut i den tiden mor har tilstedeværelsesplikt på skolen, altså den tiden arbeidsgiver har styringsrett over. Har barnet behov for amming på et tidspunkt hvor mor har undervisning, må hun få fri fra denne undervisningstimen. Hvis mor har behov for ammefri på tider hvor hun ikke har undervisning, skal hun ha permisjon.

Dersom ammetiden faller i den delen av tilstedeværelsesplikten som er satt av til «annet arbeid», må arbeidsgiveren være innforstått med at mor også må fritas for en tilsvarende del av arbeidsoppgavene. Det er ikke slik at arbeidstakeren må ta igjen dette arbeidet på et

lb # 1-19 juridisk talt

Uavhengig av om tiden til ammefri er lønnet eller ei, skal ammefri gi en lette i arbeidsbyrde.

annet tidspunkt og slik sett jobbe full stilling i deltidsprosenten, men under «omorganiserte former». Uavhengig av om tiden til ammefri er lønnet eller ei, skal ammefri gi en lette i arbeidsbyrde.

Dialog om løsning som fungerer for mor, barn og arbeidsgiver Ettersom det er behovet for amming som er utslagsgivende for når ammefri skal finne sted, er det helt sentralt at man får en dialog om ammefri mellom rektor og lektor, så de sammen kan

finne en løsning som fungerer i praksis for både for moren, barnet og arbeidsgiveren. Helt «rettferdig» vil det imidlertid ikke bli. Det finnes for eksempel ikke særlige bestemmelser om ammefri for tvillingmødre, selv om det ble lagt frem representantforslag fra SV om dette i 2016. Et forslag som ble nedstemt i stortinget.

Ammefri må kreves Arbeidsgiveren er ikke pliktig til å aktivt informere de ansatte om denne retten.

Selv om det er god personalforvaltning å informere de ansatte om deres rettigheter, forventes det at den enkelte selv må sette seg inn gjeldende regelverk og avtaleverk med mindre det fremgår noe annet av selve bestemmelsen.

Arbeidsgiveren kan be om en bekreftelse fra lege eller helsestasjon på at amming rent faktisk fortsatt foregår.

Det kan imidlertid ikke foretas noen prøving av om amming er til barnets fordel, eller om det av andre årsaker er nødvendig at barnet ammes.

Det er barnets behov for mat, og mors behov for å amme, som styrer når på dagen tiden til ammefri skal tas ut. Arbeidstiden som går til amming, skal ikke «tas igjen».

35

36

tariffspalten lb # 1-19

Vårens vakreste eventyr?

w

Ja, hva er egentlig vårens vakreste eventyr? Et kjapt nettsøk viser mange forslag: russetida, Holmenkollstafetten, tulipaner, ja sågar Terje Tysland.

For Norsk Lektorlags tillitsvalgte i KS-området, kan kanskje de lokale arbeidstidsforhandlingene seile opp som en het kandidat.

Seniorrådgiver Tonje Leborg

På alle offentlige skoler skal det nå på våren forhandles om neste års arbeidstid, dette gjelder for både grunnskoler og videregående skoler. Den sentralt bestemte arbeidstidsavtalen, SFS 2213, har to bestemmelser som gir forhandlingsrett til partene på skolenivå. Disse bestemmelsene dreier seg om arbeidsårets lengde og arbeidstiden på skolen. Disse to forhandlingstemaene skal ikke blandes sammen, men forhandles hver for seg.

Årets lengde Arbeidsårets lengde tar utgangspunkt i elevenes skoleår, som normalt er 38 uker. I tillegg er det sentralt bestemt at det skal være 6 dager à 7,5 timer (oftest kalt planleggingsdager). På fylkes-/kommunenivå og på skolenivå kan man forhandle seg frem til flere planleggingsdager. Dersom man ikke kommer til enighet, blir det ikke flere planleggingsdager. Vi anbefaler at de tillitsvalgte sammen med arbeidsgiver først ser på behovet for innhold i planleggingsdagen, før de forhandler om det er behov for å øke antallet.

Hva er forhandling?

Forhandling er når to parter må komme til enighet for at det skal bli en avtale, i motsetning til drøfting, når en sak skal diskuteres, men arbeidsgiver har siste ord.

Hvem er partene?

Partene er de som er part i den sentrale avtalen. Norsk Lektorlag er part i avtalen, og har dermed forhandlingsrett og -plikt dersom de har en lokal tillitsvalgt.

Kurs Dersom du ønsker mer påfyll, kan du melde deg på Norsk Lektorlags dagsamling med tema arbeidstidsforhandlinger tirsdag 12. mars 2019.

Arbeidstid på skolen Når man har kommet fram til enighet om skoleårets lengde, er det arbeidstid på skolen det skal forhandles om.

Avtalen slår fast at arbeidstid på skolen skal brukes til «… undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser». Den delen av arbeidstiden som ikke er på skolen, altså arbeidstid utenom skolen, disponeres av den enkelte læreren.

Kun undervisning vs. kontortid I utgangspunktet er forhandlingsrommet stort når det gjelder arbeidstid på skolen. Løsningen ligger et sted mellom «ingen tilstedeværelse utenom undervisning og møtetid» og «vanlig kontortid», som er 37,5 time per uke.

Både arbeidsgiveren og arbeidstakeren er tjent med å lete innenfor dette forhandlingsrommet for å komme frem til gode løsninger som passer lokalt. Dersom man ikke kommer til enighet, går saken videre til fylket eller kommunen. Dersom man ikke kommer til enighet der, blir løsningen 1150 timer i året på videregående skole, noe som tilsvarer gjennomsnittlig 29 timer per uke. På ungdomstrinnet blir det 1225 i året (31 timer per uke), eller 1300 timer på barnetrinnet (33 timer per uke).

lb # 1-19 tariffspalten

I utgangspunktet er forhandlingsrommet stort når det gjelder arbeidstid på skolen. Løsningen ligger et sted mellom «ingen tilstedeværelse utenom undervisning og møtetid» og «vanlig kontortid».

«Teknisk undertid» Norsk Lektorlag erfarer at det er noe uenighet på skolene om bruken av såkalt «teknisk undertid». Det vil si tiden som er igjen når arbeidsgiveren planlegger et årsverk med færre timer enn det årsrammene tilsier i en full stilling. De ulike fagenes årstimer gjør at det ikke alltid er lett å utarbeide årsplaner som utgjør nøyaktig en 100 prosent stilling. Dermed blir det noen timer «til overs». Det er

veldig forskjellig hvordan denne tiden brukes av arbeidsgiver.

Det finnes ikke noe regelverk for hvordan slike timer skal brukes, så vi anbefaler at arbeidstidsforhandlingene kan brukes som et møtepunkt hvor man kan drøfte prinsipper for bruk av teknisk undertid.

Som alltid i forhandlinger anbefaler vi våre tillitsvalgte å være profesjonelle, godt forberedt, løsningsorienterte og passe prinsippfaste. Lykke til!

Arbeidstid på skolen skal brukes til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser.

37

quiz lb # 1-19

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

11. Hva heter den sørligste av de spanske fastlandsregionene?

2. Nevn fire av islams fem søyler.

12. Hvilke land har fast sete i FNs sikkerhetsråd?

4. Og hvem setter opp dette stykket sammen med sin ektefelle på Det Norske Teatret?

13. Hva kaller man en fordypning i jordens overflate som inneholder flytende vann?

5. Hvis fem jenter bruker fem timer på å bygge fem snømenn – hvor mange jenter trengs for å bygge 100 snømenn på 100 timer?

14. I år markeres 100-årsdagen for en viktig fredsavtale som ble signert.

Hva het den?

15. På hvilket lag spiller Ada Hegerberg?

6. Hva kaller man den kjemiske forbindelsen, hvis molekyl består av to hydrogenatomer og ett oksygen­ atom?

16. Hva er minstelønnen for en lektor med tilleggsutdanning med 16 års ansiennitet?

7. Hva er riktig: «Everybody is coming to my party» eller «Everybody are coming to my party»?

8. Hvem er nyvalgt «Speaker of the House», eller leder for representantenes hus i USA? 9. Hva heter den nordligste av de tyske delstatene?

10. Hva heter den nordligste av de franske regionene?

17. Hva heter den svenske artisten som nylig ga ut albumet Honey?

18. Hvem leder utvalget som skal se på kjønnsforskjeller i skole­ prestasjoner?

19. Hvilke fylker inngår i region Viken fra 2020?

Svar

3. Hvem har skrevet Haugtussa?

10. Hauts-de-France 11. Andalucia 12. USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina 13. Innsjø 14. Versaillestraktaten 15. Olympique Lyonnais 16. 631 000 17. Robyn 18. Camilla Stoltenberg 19. Østfold, Akershus og Buskerud 20. Treblåsere

1. Hva heter den nye direktøren i Forbrukerrådet?

1. Inger Lise Blyverket 2. Shahada (trosbekjennelse), salah (bønn), zakat (almisse / velferd), sawm (faste), hajj (pilegrimsreise) 3. Arne Garborg 4. Ane Dahl Torp og Sjur Miljeteig 5. Fem 6. Vann 7. «Everybody is coming to my party» 8. Nancy Pelosi 9. SchleswigHolstein

38

20. Hvilken instrumentgruppe tilhører instrumentet saksofon?

Forkurs i matematikk også i 2019 Så langt har ordningen med forkurs bidratt til at 470 søkere som ellers ville ha fått avslag på grunnskolelærer- og lektorutdanningen, har kvalifisert seg for opptak.

Fra høsten 2016 skjerpet regjeringen opptakskravene til lærerutdanningene slik at man må ha minimum karakteren 4 i den enkleste matematikken fra videregående skole. Regjeringen ønsket å gi dem som oppfylte de andre

kravene, men hadde karakteren 3 i matematikk, en sjanse til å kvalifisere seg for opptak. Derfor ble det utviklet et forkurs som til nå blitt gjennomført tre ganger. Tiltaket videreføres for opptaket i 2019.

Det innebærer at alle institusjoner med relevant lærerutdanning skal tilby et sommerkurs i juli med en avsluttende nasjonal prøve.

lb# 1-19 organisasjonsnytt

Har du gløymt oss?

100 studentmedlemmer står nå i fare for å bli tatt ut av medlemslistene.

I fjor sommar kontakta sekretariatet over 360 studentmedlemmer som hadde ført opp planlagd studieslutt våren 2018: Desse vart bedne om å melde frå om dei framleis studerer, er i jobb eller er jobbsøkjarar, for at vi skal få oppdatert medlemslistene. Mange responderte raskt, og sa frå om dei framleis var studentar eller om dei var i jobb. Men det har ikkje kome respons frå 100 av dei 360 trass i at sekretariatet har prøvd å kontakte dei både på e-post og mobil. Desse 100 vil difor bli tatt ut av medlemsregisteret no i vinter, om ikkje dei gir beskjed.

Kvifor er det viktig å melde frå om overgang frå student til arbeidstakar?

I Norsk Lektorlag er det gratis å vere studentmedlem. Det første året som ordinær, yrkesaktiv medlem i Norsk Lektorlag er også gratis, men gir deg fulle rettar. Norsk Lektorlag forhandlar lønn for deg og gir juridisk bistand i arbeidsforholdet. Å ha ei fagforeining i ryggen når du treng det, gir ein viktig tryggleik. Dei tillitsvalde ute på skulane får ikkje opp kollegaer som står feiloppførte som studentmedlemmer opp på listene sine. Då vert dei heller ikkje med når det er lokale lønnsforhandlingar på skulane.

Dersom du får problem i arbeidsforholdet, vert forbigått i ei tilsetjing, eller vert utsett for noko du treng hjelp til, så er det viktig å ha medlemskapen på plass og ikkje å melde seg inn etter at det har skjedd.

Det må med jamne mellomrom ryddast i medlemsregisteret, og det er no rutine på å kontakte dei som er studentmedlemmer, når dei har oppgitt studieslutt. Dei som har oppgitt studieslutt 1. januar 2019, er nettopp kontakta.

Bla deg bakover i tid

Populær adventskalender

Har du lyst å bla i eldre utgaver av Lektorbladet?

På issuu.com/lektorbladet finner du Lektorbladet fra 2002 til 2019 som bla-eksemplar.

Det var stor aktivitet på Facebook da Norsk Lektorlag gjentok suksessen med en faglig adventskalender.

Lektorbladets PDF-utgave har de siste årene vært tilgjengelig som digital bla-utgave, slik at man kan lese Lektorbladet uten å måtte laste ned filen. Nå er alle eldre årganger også lastet opp, sammen med Lektorstudentene og aktivitetsrapportene for Norsk Lektorlag.

Du finner dette på issuu.com/lektorbladet. Siden er mobilvennlig, men det er også mulig å laste ned appen Issuu for Iphone eller Android, og søke på «Lektorbladet» som magasin eller utgiver i appen.

På Norsk Lektorlags nettsider ligger fortsatt gamle lenker til eldre utgaver.

I hele desember ble følgerne til Norsk Lektorlag på Facebook tipset om rettigheter og fordeler gjennom Lektorlagets julekalender. Det ble trukket ut vinnere av ulike premier hver dag, og på julaften ble det trukket en vinner av en iPad fra Danske Bank Norge.

Hanne Bones Vangberg, lektor ved Kirkenes ungdomsskole, ble den heldige vinneren av iPaden. Hun var en av dem som deltok fra 1.–23. desember. I tillegg ble det sendt ut Lektorsekker, termokrus, spillet Besserwisser, boken Skolert eller spolert av Gro Elisabeth Paulsen, lektornett og laser­ penner til 23 vinnere.

39

40

organisasjonsnytt lb # 1-19

Trekkjer seg som nestleiar – Tida strekk ikkje heilt til, fortel Olav Myklebust, 2. nestleiar i Norsk Lektorlag. Han trekte seg frå vervet i sentralstyret i desember.

I TILLEGG TIL å vere 2. nestleiar og leiar

av fagpolitisk utval i Norsk Lektorlag, er han óg hovudtillitsvald i Møre og Romsdal og medlem av Liedutvalet.

Olav Myklebust har vore medlem i sentralstyret i Norsk Lektorlag sidan 2013 og 2. nestleiar sidan 2015. Han orienterte i sentralstyremøtet i desember om at han av private årsaker ønskte å trekkje seg frå vervet sitt i sentralstyret.

– Det har vore tidkrevjande å skjøtte alle verva, sidan dette totalt fører til mykje reising og tid heimanfrå, seier han.

– Tida i sentralstyret og som 2. nestleiar har vore svært givande, og med Rita Helgesen og Nina Sandborg ved rattet, samt eit dyktig sekretariat, har arbeidet vore meiningsfylt og ikkje minst lystprega, seier han.

Dei gode ordskifta i sentralstyret er noko han også kjem til å sakne, og han håper døra inn til Lektorlaget om nokre år framleis kan stå litt på gløtt for ein sunnmøring med interesse for skulepolitikk, legg han til.

Olav Myklebust kjem til å halde fram som hovudtillitsvalt i Møre og Romsdal, og han vil framleis sitje som representant i Liedutvalet.

Myklebust kjem til å halde fram som hovudtillitsvald i Møre og Romsdal, og han vil også fortsetje arbeidet som utvalsmedlem i Liedutvalet som skal levere endeleg rapport i slutten av året.

– Vi beklagar at vi med dette mister ein dyktig nestleiar, og vil sakne Olav sine gode bidrag inn i diskusjonane i sentralstyret, seier Rita Helgesen, men legg til at det er gledeleg at han framleis vil vere aktiv i organisasjonen.

Endringar i sentralstyret Etter at Olav Myklebust trekte seg som nestleiar, har det ført til nokre rokeringar i sentralstyret. ØYSTEIN HAGEBERG GÅR inn som til nytt

medlem i arbeidsutvalet (AU), Helle Christin Nyhus overtek som ny leiar av fagpolitisk utval, Morten Kristiansen­ som har vore 1. vara, blir medlem av sentralstyret, og Ane Kristin Rogstad, som var 2. vara, blir no fast møtande vara i sentralstyret.

Dette vart vedteke av sentralstyret i møte 31. januar.

Øystein Hageberg – inn i arbeidsutvalet

Helle Christin Nyhuus – leiar i fagpolitisk utval

Morten Kristiansen – inn i sentralstyret

Ane Kristin Rogstad – fast møtande vara

lb # 1-19 aktuelt

Nettredaktør i Norsk Lektorlag Norsk Lektorlag er Norges raskest voksende fagforening med ca. 7 000 medlemmer, hovedsakelig i undervisnings­ sektoren. Vi arbeider for kvalitet i skolen og er en aktiv aktør i samfunnsdebatten om utdannings­politiske spørsmål.

Norsk Lektorlag er partipolitisk uavhengig, ble etablert i 1997 og er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne.

Stillingen er nyopprettet, med ansvar for blant annet innholdsproduksjon på vårt nye nettsted som skal utvikles i 2019.

Du skal også utvikle og forsterke vårt arbeid i sosiale medier, utvikle kommunikasjons­strategi sammen med vår kom­ munikasjonssjef, og være med på å styrke kommunikasjonen for vår voksende studentorganisasjon Lektorstudentene.

Hovedoppgaver:

Utvikling og drift av: • nettsider • kommunikasjonsarbeidet i organisasjonen • digitale kommunikasjonsflater Stillingen vil også inneholde oppgaver som kommunikasjonsrådgiver, blant annet pressearbeid, organisasjonsbygging og medlemsvekst. En del reisevirksomhet må påregnes.

Ønskede kvalifikasjoner: •

• • • • •

•

utdannelse og/eller erfaring innen kommunikasjonsarbeid eller ­journalistikk, gjerne mastergrad erfaring med drift av nettsider svært god skriftlig og muntlig formuleringsevne kompetanse på digitale kanaler og brukerorientert kommunikasjon erfaring fra organisasjonsarbeid og/ eller undervisning vil være positivt god samfunnsforståelse, og gjerne interesse for skole- og utdanningsspørsmål personlig egnethet vil bli tillagt vekt

Vi søker deg som er selvstendig og initiativrik, kontaktskapende og utholdende.

Du må ha forståelse for mediedynamikk, sosiale medier og omdømmebygging.

Du vil bli en del av sekretariatet med tolv personer, sentralt beliggende i Oslo. Vi har et arbeidsmiljø preget av dedikerte medarbeidere, uhøytidelighet og latter, der det er høyt tempo og høyt under taket. Vi har fleksibel arbeidstid, kantineordning og konkurransedyktig lønn.

Søknad med CV sendes elektronisk innen 14.02.2019 til post@norsklektorlag.no.

Spørsmål om stillingen kan rettes til generalsekretær Nina Sandborg på telefon 408 53 800 eller e-post ns@norsklektorlag.no.

ADVOKATAVTALE FOR MEDLEMMER AV NORSK LEKTORLAG Trenger du råd fra advokat knyttet til arv, eiendom, husleie, samlivsbrudd, kjøp, avtaler eller andre private forhold?

Norsk Lektorlag har en samarbeidsavtale med advokat Tore Tøtdal som gir medlemmer rett til én times gratis rådgivning i privatrettslige saker.

Avtalen gir også medlemmer rabatt på eventuell videre oppfølging.

Timepris for medlemmer er p.t. 1 500 kroner (ekskl. mva.).

KONTAKTINFORMASJON:

Advokat Tore Tøtdal tlf. 926 00 578 | mail@advokat-totdal.no

41

42

organisasjonsnytt lb # 1-19

Kontaktpersoner Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

Universitetet i Tromsø (UiT) Magnhild Haugen Hildemagne@gmail.com tlf. 908 71 692

Henriette Sandberg sandberg.henriette@gmail.com tlf. 450 15 432

Universitetet i Oslo (UiO)

Høgskulen i Volda (HiVolda)

Hannah Arntzen Bondi hannah.arntzen.bondi@gmail.com tlf. 416 10 486

Sindre Flø Hunnes erdnis@live.com tlf. 951 37 527

Menighetsfakultetet (MF)

Universitetet i Bergen (UiB)

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com tlf. 979 53 918

Lars Broby Foss labrofo@gmail.com tlf. 993 41 504

Universitetet i Stavanger (UiS)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com tlf. 465 08 296

Hanne Alsvik Øygarden hanneoyg@gmail.com tlf. 957 28 825

Fylkesledere i Norsk Lektorlag

Møre og Romsdal

Telemark

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Knut Sagafos, fungerende fylkesleder Tlf.: 452 55 878 knut.sagafos@t-fk.no

Akershus

Nordland

Troms

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Hilde Markussen Tlf. 481 29 501 hilde.markussen@tromsfylke.no

Aust-Agder

Oppland

Vestfold

Janne Kornbrekke Tlf. 951 34 911 janne.kornbrekke@moglestu.vgs.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Buskerud

Oslo

Vest-Agder

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Arne Jørgen Løvland Tlf. 975 05 760 arlo@vaf.no

Finnmark

Rogaland

Østfold

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Hedmark

Sogn og Fjordane

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Hordaland

Trøndelag

Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kine.madtzog@lektor.no

Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roajo@trondelagfylke.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

| 2017–2019

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Framme fra venstre: Ane Kristin Rogstad, Anne Solbakken, Rita Helgesen (leder) og Tone Mauritzsen. Bak fra venstre: Øystein Hageberg, Roar Johnsen, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder) og Odd Løvset. (Knut A. Knutsen og Morten Kristiansen var ikke til stede da bildet ble tatt).

Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Framsidebilde: Pål Dybwik

Materiellfrist for Lektorbladet 2-2019 er 21.03.19

Politisk leder

1. nestleder

Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 30.01.19.

Administrasjon Generalsekretær

Seniorrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor

Spesialrådgiver

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver

Redaktør Lektorbladet

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Sekretær

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver

Kontoransvarlig

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Avsender: RMR Utposten Norsk Lektorlag, MBE 326, Sjøbergveien 32 Postboks 1 Youngstorget, 2066 Jessheim 0028 Oslo

Meld deg inn i Norsk Lektorlag Norsk Lektorlag er fagforeningen for lektorer og andre med mastergradskompetanse.

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis demonstrasjon av System X! tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X! SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 www.systemx.no

Journalsystemet

Nyvervede medlemmer får bomullsnettet i velkomstgave.

Verv én

for helsetjenesten i Norge

få et solid bomulls­ nett, lektorkrus eller en minnepinne

     

Verv to

få lektorsekken eller termokrus

Alle som verver, er med i trekningen om et gavekort på 5 000 kroner fra Danske Bank.

G AV E

GAV E

S IG N .

Verdi: 5

KO RTN

………

R . …… …

KO RT

000 k

r

………

………

………

…… DAT O

. ………

………

optimal arbeidsflyt Kampanjen gårsystem ut februar 2019. effektivt, stabilt og pålitelig gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig norsklektorlag.no/verving gode tilpasningsmuligheter eller send LEKTOR <navn> og <e-post> til 1963 relasjonsskapende og trygg leverandør ………

………

………