Lambertseter menighetsblad 1-2017

Nr. 1 - 64. ĂĽrg Februar 2017 informasjon

Lambertseter menighetsblad

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

Gudstjenester Lambertseter kirke 26 .02 2 0 17

FASTELAVNSSØNDAG

Sprell Levende fastelavnsgudstjeneste med karneval.

Asle Røhne Rossavik. Dåp. Offer til Acta- barn og unge i Normisjon. Pinjata på kirkekaffen.

Mark 8, 27-38

0 1. 0 3 2 0 17

ASKEONSDAG

17. 0 4 2 0 17

2. PÅSKEDAG KL 19:00

23 .0 4 2 0 17

2. SØNDAG I PÅSKETIDEN

Fastegudstjeneste. Asle Røhne Rossavik. Ikke offer.

Joel 2,12-13; 1 Pet 3,18-4,2; Matt 6,1-6.16-18

0 5.0 3 2 0 17

1. SØNDAG I FASTETIDEN

Høymesse. Innsettelse av kantor og to trosopplæringsmedarbeidere. Fredrik Ulseth (Ikke dåp).

Offer til menighetens diakonale arbeid. Kirkekaffe.

1 Mos 2, 8-9.3-18; Jak 1,12-16; Matt 4, 1-11

12 . 0 3 2 0 17

2. SØNDAG I FASTETIDEN

Høymesse. Fredrik Ulseth. Dåp. Offer til menighetsbladet. Kirkekaffe.

1 Mos 32,24-30; Jak 1,2-8; Matt 15, 21-28 19 . 0 3 2 0 17

3. SØNDAG I FASTETIDEN

Høymesse. Asle Røhne Rossavik. Dåp. Offer til Kirkens nødhjelp. Kirkekaffe.

1 Sam 18,6-14; Ef 5,1-2.8-11; Luk 11,14-28

26.0 3 2 0 17

MARIA BUDSKAPSDAG

Salmemesse (Sprell levende). Fredrik Ulseth. Dåp.

Offer til menighetens diakonale arbeid. Kirkekaffe.

4. SØNDAG I FASTETIDEN

Tro og Lys-messe. Fredrik Ulseth. (Ikke dåp) Offer til Tro og Lys. Kirkekaffe.

1 Mos 22,1-14; Hebr 4,14-16; Joh 11,45-53 0 9.0 4 2 0 17

PALMESØNDAG

Høymesse. Asle Røhne Rossavik. Mulighet for dåp.

Offer til menighetens barnearbeid.

2 Mos 12,21-28; Ef 2, 12-18; Joh 12,12-24

13 . 0 4 2 0 17

SKJÆRTORSDAG KL 18:00

14 . 0 4 2 0 17

LANGFREDAG

3 0.0 4 2 0 17

0 7. 0 5 2 0 17

1. PÅSKEDAG

Høymesse. Fredrik Ulseth. Mulighet for dåp.

Offer til menighetens diakonale arbeid. Kirkekaffe.

14 . 0 5 2 0 17

4. SØNDAG I PÅSKETIDEN

Høymesse. Asle Røhne Rossavik. Eldredag.

Offer til menighetens diakonale arbeid.

5. SØNDAG I PÅSKETIDEN

Høymesse. Mulighet for dåp. Offer til KABB – Kristent arbeid blant blinde. Kirkekaffe.

Hos 14,5-9; Rom 11,13-20; Joh 15,1-8

2 1. 0 5 2 0 17

6. SØNDAG I PÅSKETIDEN

25.0 5 2 0 17

KRISTI HIMMELFARTSDAG

28 .0 5 2 0 17

SØNDAG FØR PINSE

Sprell levende Tårnagenthelg. Fredrik Ulseth.

Mulighet for dåp. Offer til menighetens ungdomsarbeid. Kirkekaffe.

Ikke gudstjeneste i Lambertseter kirke.

Se Østmarkskapellet.

Høymesse. Kirkekaffe.

Hag 2,3-9; 1 Pet 4,7-11; Joh 15,25-27 0 4.0 6 2 0 17

1. PINSEDAG

Høymesse. Mulighet for dåp. Asle Røhne Rossavik.

Kirkekaffe.

1Mos 2,4-9; Apg 2,1-11; Joh 20,19-23

0 5 .07 2 0 17

2. PINSEDAG

11. 0 6 2 0 17

TREENIGHETSSØNDAG

28 .0 6 2 0 17

2. SØNDAG I TREENIGHETSTIDEN

Salme 118,14-24; 1Kor 15,1-11; Luk 24,1-9

2

Høymesse. Fredrik Ulseth. Mulighet for dåp.

Offer til Søndagsskoleforbundet. Årsmøte.

Jes 54,7-10; Fil 3,12-14, Joh 16,16-22

Luk 22, 39-23,46 16 . 0 4 2 0 17

3. SØNDAG I PÅSKETIDEN

Esek 34,11-16, 1.Pet.2,20-25; Joh 10,11-18

Messiansk påskemåltid. Fredrik Ulseth. (Ikke offer)

Pasjonsgudstjeneste. Fredrik Ulseth.

Sprell Levende Påskevandring. Asle Røhne Rossavik.

Mulighet for dåp. Offer til menighetens barnearbeid.

Kirkekaffe.

Joh 20,24-31

Jes 7, 10-14; Gal 4,4-7; Luk 1, 26-38 02 .0 4 2 0 17

Påskejazz. Fredrik Ulseth m.fl. Offer til arr.utg., overskudd til Bibelselskapet. Kirkekaffe.

Ikke gudstjeneste i Lambertseter kirke.

Felles prostigudstjeneste i Holmlia Kirke.

Markering av Skaperverkets dag med friluftsgudstjeneste i Maridalen. Fredrik Ulseth og Asle Røhne Rossavik. Kirkekaffe.

Sprell levende sommergudstjeneste. Fredrik Ulseth.

Mulighet for dåp. Offer til menighetens misjonsprosjekt knyttet til Stefanusalliansen. Kirkekaffe.

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

Hjemkomsten

Colin Smith er tilbake i Lambertseter kirke som kantor fra 1. mars.

Mange kjenner ham fra før, og det har sine naturlige grunner.

Tekst og foto: Robert August Pedersen

Gratulere med ny stilling eller gammel kan jeg kanskje si? Du har jo vært kantor i Lambertseter menighet før.

– Tusen takk. Jeg var her i nesten ti år, fra 1998. Det er min lengste ansettelse på ett sted, selv om jeg var i utlandet et halvt år.

Du har egentlig treårssyklus du?

– Ja, sånn historisk sett har jeg vært mange steder i tre år, som Risør, Kongsberg, gamle Aker her i Oslo og en tidligere runde på Kampen der jeg er ansatt akkurat nå. Der slutter jeg også etter tre år. Så tre år er min vanlige rytme.

Men det betyr at du er kjent for en del av menigheten her fra før av?

– Ja, og det er noe av det som gjør det veldig hyggelig å komme tilbake. Etter de ti årene har jeg hatt ganske tett kontakt både med menigheten og staben. Jeg har stadig vært innom som vikar. Det er interessant å se menigheten med jevne mellomrom, det har gått kanskje tre eller fire måneder mellom hver gang.

VARM OG INKLUDERENDE

Hva er det som gjør at du stadig vender tilbake hit?

– Det er rett og slett på grunn av de flotte årene jeg hadde her. Jeg var nettopp på lunsj i sammen med noen av staben og blant annet Torill Sletner som er frivillig her. Vi kom faktisk i prat om hvem man møtte først her i Lambertseter.

For henne var det tidligere sokneprest Jens Petter Johnsen, For meg var det tidligere kapellan Øyvind Monstad.

På mitt første intervju møtte han meg

i døren. Han var så varm og inkluderende DRØMMEN og ønsket hjertelig velkommen. Og den Du tiltrer 1. mars. Har du noen tanker følelsen fikk jeg fra alle jeg møtte etter om arbeidet fremover og prosjekter du hvert. Den følelsen får jeg fortsatt. Hver har lyst til å sette i gang? gang jeg er innom blir jeg omfavnet og – Ja, det er mange. Jeg kan tenke meg å få ønsket velkommen tilbake. Lambertseter fastere form på den liturgiske musikken. var mitt andre hjem. Dette er en type Jeg har lyst til å få tilbake noe av den hjemkomst for meg. gamle kirkeårsrytmen. Før hadde vi en Når du var her forrige gang så hadde du såkalt allmenn serie med melodier, fasteet kor? tidens melodier og festtidens melodier.

– Ja, jeg arvet et lite kirkekor fra min De fleste har gått over på en serie de forgjenger. Det bestod av ca. åtte stykk: bruker hele tiden. Flere serier gir kirkeåret sopraner, alter og to flotte tenorer – ingen sin farge og rytme. Så det er et prosjekt, et annet er å fortsette arbeidet basser. Tenorene var Hver gang jeg er innom med den nye salmeboka, å tidligere ungdomsblir jeg omfavnet og ønsket komme skikkelig i gang med prest Jan Tommy velkommen tilbake. det. Ved for eksempel å gjenta Fosse og tidligere kirkeårs salmer til de sitter ungdomsarbeider ganske bra. På sikt selvfølgelig er et nytt leder Bjørnar Nome. Et kor uten basser kirkekor drømmen. Det blir antakeligvis var litt utenom det vanlige, det pleier til høsten, når jeg har bedre tid, har jo å være tenorer og ikke basser som mangler. Men vi fikk etter hvert noen kommet inn i Lambertseter-rytmen basser og et veldig flott, lite kirkekor og ser hva som rører seg her. som sang utrolig mye forskjellig. Vi fikk også et vennskapskor i England som vi Ja, for akkurat nå så jobber du i Kampen besøkte og som besøkte oss. Det var en kirke? «golden age».

– Ja, andre omgang der også – med disse treårssyklusene. Selv om jeg slutter som Du er fra England? kantor 1. mars så fortsetter jeg med – Ja, men det begynner å bli lenge siden. mitt nåværende kor, Kampenkoret, ut Cheltenham regner jeg fortsatt som vårsemesteret. Koret har tiårsjubileum min hjemby. Selv om jeg var ti år da og har planlagt Englandstur og ganske jeg flyttet dit. Jeg har ikke gjenlevende mye forskjellig som andre ikke uten familie der, men jeg besøker venner videre kan overta så sent i prosessen. der to ganger i året. Cheltenham ligger Men etter det så har jeg litt bedre tid, så får vi se hva det blir. sørvest i England, en times kjøring rett vest for Oxford. De kaller det for det engelske Vestlandet, men det er ikke på kysten altså.

3

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

Sognepresten har ordet Fredrik Ulseth →

Selvstendighet

&

avhengighet

Første januar i år var en helt spesiell dag for Den norske kirke.

Da trådte Kirkeloven formelt i funksjon i den forstand at Den norske kirke juridisk ble frikoblet fra Staten.

Staten driver ikke lenger religiøs virksomhet ved å holde seg med en statsreligion. Like fullt er Den norske kirke forankret i Grunnloven, men nå står det i § 16: «Den norske kirke, en luthersk folkekirke, er Norges folkekirke og understøttes sådan av staten.» Men i tillegg, for å sikre den fri religionsutøvelsen i Norge, står det også: «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.» For at den fristillingen kunne finne sted, ble Den norske kirke ved sine nasjonale og regionale organer (Kirkemøtet, Kirkerådet, Biskopene og Bispedømmerådene) eget rettssubjekt. Dette har de enkelte menighetene for lengst vært. Dette betyr at Den norske kirke sentralt bl.a. kan ha arbeidsgiveransvar. Med dette som basis er ikke biskoper, proster, prester og ansatte ved bispedømmekontorene lenger statstjenestemenn, og Kirkerådet og bispedømmerådene ikke lenger statlige forvaltningsorganer. Nå er Kirken selv arbeidsgiver for disse. Og det er her endringen fra første januar merkes i praksis. Så er mange av oss optimistiske i troen på at vi klarer å utvikle en kirke som blir effektiv i forvaltningen og edruelig i byråkratiseringen; en kirke som erkjenner at den er på sitt mest relevante der den møter mennesker, nemlig ute i menighetene.

Derfor må ressursene i størst mulig grad brukes der!

Historisk sett er det virkelig sus over dette skiftet. Da erkebiskop Olav Engelbrektsson i hast forlot Nidaros 1. april 1537, som et resultat av brutalt og mislykket politisk spill for å bevare den katolske kirke i Norge, mistet landet på mange måter sin kirke som selvstendig organisasjon. Kong Kristian III, som støttet

4

de lutherske fyrster i Europa, etablerte det vi nærmest kunne kalle «kongens religionsvesen». Selvsagt utviklet vi igjen en kirkeorganisasjon gjennom hundreårene, og fra etterkrigstiden og fram til nå har en gradvis utvikling av den kirkelige organisasjon og kirkedemokratiet lagt grunnen for det historiske skiftet da det nye året gikk inn. Rett nok er ikke Kirken «herre i eget hus», for fortsatt er Jesus Kristus Kirkens Herre. Men nå står vi selv til ansvar for måten vi forvalter vårt oppdrag som kirke på. Understøttelsen fra Statens side dreier seg om økonomiske overføringer til å dekke lønnsmidler for presteskapet og Bispedømmerådenes drift. I tillegg fungerer de kommunale forpliktelser for Kirkelig Fellesråd og for kirkebyggene omtrent som før. Kort sagt er det nære forholdet til Staten historie, men ikke vårt nære forhold til det norske folk! Lokalt sett er vi akkurat like mye kirke for Lambertseter i 2017 som i 2016.

Lambertseter kirke er like åpen med sine gudstjenester og andre tiltak under samme tak som før. Dåp, gravferd og vigsel, diakoni og barne- og ungdomsarbeid favner alle som vil på samme måte. Som nasjonal og lokal kirke får vi fortsette under samme visjon som før: «Kirken vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus Kristus – ved å være bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende.» Lokalt har vi formulert vår visjon i samsvar med dette ved å si at vi ønsker å virkeliggjøre at mennesker «får se Jesus og oppleve seg sett av ham».

Men større selvstendighet betyr også større avhengighet, og det på helt avgjørende områder. Ganske enkelt er vi som kirke nå

D

saklig avviste som problem: Julen er en kristen høytid – den hører med til vår kulturarv.

et fins utrolig mange flotte og verdifulle billedtepper i verden. Historiske kunststykker innen vår europeiske kulturarv; banebrytende bilder i norsk kulturell sammenheng.

En av de store utøvere innen kunstarten her i Norge døde for kort tid siden, Else Marie Jakobsen. Hennes vakre og symbolsterke vevnader vil prege mange norske kirker i svært mange år framover. Og de som kjente henne, vet hvordan alle bildene bærer hennes tydelige signatur.

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

Det er ingen tvil om at dette limet, denne renningen i veven i århundrer har vært vår kristne tros- og kulturarv. Basisverdier i samfunnet, som fra renessansensog opplysningstidens epoker også ble vevd inn i den humanistiske tenkning, har gitt oss byggeklosser til vårt samfunn, gitt oss vår kollektive verdi.

I en tid der fragmentering av det Jeg har sett noen svært gamle kollektive åpenbart også skaper vev-stykker der renningen mer større grad avhengig av kirkens medlemmer på og mange alle som vil er identitetskriser plan, elleri mindre har gått i oppløsning. jeg redd Stålsett-utvalgets utspill Silketråder i selve bildet har klart gjøre seg bruk av kirken på livets mange områder. Det koster vil øke forvitringen hvis ideene seg, noe menovervinnelse en dårlig preparert ull-det, men å skrive i særlig grad handler det eller bomullsrenning har morknet. blir satt ut i livet. både og i fremtiden Da blir deti dag bokstavelig talt sværtom vår økonomi. Nasjonalt vil det Ta f.eks. vigselsretten. Hva godt mange bildetmer faller fra lokalt. bli løse slik,tråder; men enda følbart om norske nye vil det Tross tjene åplaner frata Den hverandre. kirke (og dermed andre registrerte finansieringsmodeller – vi må erkjenne at offentlige tilskudd trossamfunn) vigselsretten?

Det på såkalte «Stålsett-utvalget» ingen måte vil øke. Oghar det betyr bare én ting: Hvis man levert en utredning om religionens Hvilket tradisjonsbrudd i vårt ha norske en kirke lokalt som er nærværende ogerrelevant med nasjonale liv ikke det, og hva plassvili det samfunnet.

Det det til? Eller man stiller er nok godeogintensjoner sinemange tjenester sin åpenhet, måtjener den enkelte være med og ta spørsmålstegn ved Kirken og bak arbeidet, men flere av de økonomisk kirkene som samlingssteder og konklusjoner og ansvar. prinsipper som kollektiv overbygning ved de fremmes, vil jeg hevde bommer store kriser eller glade høytider. på målet.

Det er flere måter å gjøre det på, og slett ikke vanskelig!

Var det ikke en kollektiv Det La er lagt stor vekt påalternativer: megsånevne noen bevegelse ut fra behov som individets eller gruppers gjorde at utallige søkte til rettigheter at det som skal og Domkirke ettereller 22. VIPPS; juli bør virke på nasjonen, † Gisamlende når det passer deg. Betal Oslo via giro, nettbank 2011? Og hva er problematisk forvitrer.

Eller for å gripe til mitt alle opplysninger finnes i dette med bladet. at Sjømannskirken er innledende bilde: Renningen i samarbeidspartner for UD? veven ødelegges.

† Bli fast giver. Da vet vi hva vi kan legge av inntekter i

Spør ledelsen i Statoil om de I et innlegg i dagspressen 21. budsjettet.

HvisNordhaug f.eks. 100 nye har givere kr. pr. år,med føltga det1000 problematisk januar siterer biskop den prestelige støtte de har fått i i Bjørgvin idehistorikeren Otto har vi helt andre «muskler» i arbeidet vårt.

Krogseth: «Sentrale sosiologer og håndteringen av Algerie-krisen. kulturantropologer er enige om vi sak kanskje måtteerflytte følgende: Noe må være felles † Testamentariske gaver.forDetteSkal er en det ikke lett å gravferd ut av kirkene også for en nasjon, ut over individers og snakke om, og det er med stor varsomhet vi nevner det herneste ikke å virke støtende – er det gruppers rettigheter. Samfunnet trekk?

For ikke å snakke om trenger, som sosialt lim eller også. Like fullt er det for oss viktig at slike gaver, store ellerden årlige problematiseringen knyttet sammenbindende sement, å til julens skolegudstjenester – samles om noe substansielt og kulturelt og nasjonalt særpreget.» noe Hanne Skartveit i VG før jul

I alt dette og uendelig mye mer ser vi hvordan veven ennå er intakt i vårt samfunn, og vi skal være varsomme med å ødelegge renningen i denne veven.

Som kirke er vi oss bevisst at vi er både nasjonale og lokale kulturog symbolbærere. På Lambertseter ønsker vi å være tydelig til stede i alle disse sammenhenger.

Kirkebygget står som et symbol – og bruksbygg. Det forteller sin historie, men er også dagens og morgendagens kirkebygg her.

små, er avklart i testaments form og uten noen diskusjon

Alt arbeid knyttet til dette huset juridiskengyldig. forteller historieAlle fra institusjoner 1950-tallet og organisasjoner som av, men retter mot mottar slike seg gaver vetmennesker hvor mye det betyr for arbeidet. Men av i dag! Gudstjenestefeiring, like konfirmasjon, viktig er det at saken dåp, vigsel og er avklart, ikke minst i forhold til gravferd, er for menigheten andre som tilgodeses medogarv. Hvis noen vil snakke med oss lokalsamfunnet av i dag. Vår om dette til villokalmiljøet samtalen selvsagt være taushetsbelagt, slik at bare utfordring må være, man problematiserer avtaltnår informasjon gis videre der slikt er nødvendig.

Den norske kirkes plass i samfunnet, å slutte opp om Når vi på dennesom måten tydeliggjør en avhengighet i det økonoarbeidet, hverdag søndag.

miske handler det, heldigvis, dypest sett om at vi er avhengig

For det er bare det kollektive av mennesker.

Menighet samfunn som i lengden kaner ta å være mennesker som sammen vare på vårt felles liv.

Vi som er Gud i sin kjærlighet former. søker et fellesskap den treenige knyttet til Lambertseter kirke som Vårarbeidsplass, avhengighetsamt ligger vår allei den våre forpliktelse vi har i å møte fantastiske og trofaste frivillige, mennesker med Guds invitasjon til fellesskap, for Jesu skyld. vi holder dørene åpne og sier: I de øyeblikkene vi opplever Bruk oss! Vi er fortsatt viktige at vi lykkes med dette, erfarer for at samfunnsveven skal vi det var denne gode holdes avhengigheten av hverandre vi var sammen og ikke ende opp som bestemt til.

Fordi det er bare løse tråder. Ingen ønsker seg et sammen vi kan forme morgendagens norske samfunn som er folkekirke. en eneste stor floke.

VI BER FOR:

VI TAKKER OG BER: • Vi takker og ber for menigheten vår og for alt arbeid for de som bor på Lambertseter. Vi ber spesielt for de som flytter inn i nye boliger i løpet av dette året.

• Alt idretts- og foreningsliv. Takk for alle som gjør en frivillig innsats til andres nytte og egen glede.

• Alle sosiale møteplasser og grøntområder vi har på Lambertseter.

3

Gud, vær nær dem alle.

Kom med din trøst, din kjærlighet og din fred. Hjelp oss som bor her på Lambertseter til å se hverandre slik du ser oss med dine kjærlige øyne.

Takk for at vi alle kan være dine øyne, ører og hender for noen som trenger oss.

• Alle flyktninger og hjemløse som kommer til vår by og vår bydel.

• Alle som av ulike grunner ikke har arbeid og som sliter med økonomien.

• Alle som er ensomme i vår bydel

5

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

Tro og lys

Østmarkskapellet TALERLISTE 2017

STYRINGSGRUPPE: Monica Landmark, leder Oddvar Solbergs vei 75E, leil 131 0777 Oslo, M: +47 481 07 058 E-post: monicalandmark@hotmail.com Evy Baustad, Anne-Kari Bjørndalen, Toril Slettner, Liv Guntvedt, Børge Baustad, kasserer MØTESTED: Lambertseter kirke, Langbølgen 33, 1101 Oslo (v Munkelia T-banestasjon, linje 4 og linje 1) MØTER 2017: Lørdag 18. februar Lørdag 18. mars Søndag 2. April - Høymesse. Tro og Lys deltar Lørdag 22. April Lørdag 20. Mai Lørdag 17. Juni - Sommeravslutning i Mariahuset

12. februar

Karl Olav Sandnes

19. februar

Trond Skard Dokka

26. februar

Eivind Arnevåg

05. mars

Torleiv Austad

12. mars

Liv Hegle

19. mars

Silje Kivle Andreassen

26. mars

Åse Marie Haugstad

02. april

Per Anders Nordengen

09. april

Tore Laugerud

17. april (2.påskedag)

Gunnar Kagge

23. april

Eigil Morvik

30.april

Dag Auli

07. mai

Ragna Dahlen

14. mai

Øystein Larsen

21. mai

Anne Grete Listrøm

25. mai (Kr. himmelfartsdag)

Kjerstin Jensen (Familiedag)

05. juni (2.pinsedag)

Tor Berger Jørgensen

11. juni

Eivind Oftebro (nattverd)

18. juni

Gunnleik Seierstad

Alle gudstjenestene begynner kl 12:00 | Kafèteria åpen 11-14.00 (stengt under gudstjenesten)

Menighetsrådet NYTT FRA MENIGHETSRÅDET

Kontaktperson Lambertseter: Toril Slettner, mobil 40 23 82 16

Torsdagstreff Hver torsdag kl. 12 – 14 er det torsdagstreff i kirkestua.

Samlingene har variert program, med opplesing, kåserier og allsang.

Det serveres vafler og kaffe, underholdning, sosialt samvær og utlodding. Det erandakt og sang, og mye tid til hyggelig prat.

Vi samler også inn penger til 2 fjernadoptivbarn i Manila, som vi har ansvar for.

Velkommen innom!

6

1. Ansettelser: Robert August Koestøl Pedersen og Jørgen Meier er ansatt som trosopplæringsmedarbeidere (20% stilling på hver). Colin Smith er ansatt som kantor med tiltredelse 1.mars (50%).

2. Budsjett for 2017 ble vedtatt på menighetsrådets møte 6. desember 2016.

3. Lambertseter menighet har inngått ny avtale med Kirkelig fellesråd i Oslo om regnskapsføring og lønnskjøring.

4. Menighetsrådet støtter opprettelsen av et samisk kirkelig valgmøte. Høringsuttalelse er oversendt Samisk Kirkeråd.

5. Lambertseter menighet tilbyr kirken som beredskapsplass for barnehager i nærområdet. Dette etter en konkret forespørsel.

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

ADVOKATENE PÅ NORDSTRAND Bennin, Brataas & Fjeldheim MNA familie – arv– skifte ektepakt – testament – samboeravtale fast eiendom – bygg- og entrepriserett – mangler ved boligkjøp – regnskaps/forretningsførsel almenn praksis

T +47 23 38 64 00 www.advokatnor.no

Stasjonsbygningen, Nordstrand togstasjon Nordstrandveien 5, 1170 Oslo

Vi har BILJARD, KIOSK, AIRHOCKEY, PINGPONG Og annen moro. Frivillig avslutning i kirka kl 20.00 med TIME-OUT. Vi sees på KIKK, UNGDOMSKLUBBEN i kirka!

Gravsteiner – Inskripsjoner - Omarbeiding Utstilling vis à vis Østre Aker kirkegård Ulvenvn. 102, 0581 Oslo Tlf. 22 65 60 50 Fax. 22 65 60 31 www.gravstein.com

7

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

Slekters gang DØPTE Mie Alette Madsen Vestre, Emilia Alicia Rossen Ibarra, Tuva Rekstad Komissar, Kajsa Elisabeth Reintz Søgård, Nora Nordbø, Sara Lyngroth, Signe Mæland-Vestgarden, Helle Thorp Flakstad, Elena Maria Villar, Viktoria Børresen Aldrin, Nora Sundby Sandorf, Leah Emine Nyhagen Størksen, Emilia Josefine Olastuen Heier, Theodor Røstvær Schau-Næss, William Mark Lloyd, Henrik Stramrud Bjerkås, Edmund Hikaru Sørås, Adrian Appelgren,Aksel Kjæstad

DØDE Solbjørg Sofie Løvland, Ingrid Fuglerud, Martha Johanna Nordal, Odny Aas, Inger Hem Petterson, Lisbeth Killingstad, Grethe Kolbrek, Gunhild Marie Fageraas, Edla Irene Berg, Marit Yngbjørg Larsen, Gerd Johanne Paulsen, Solveig Savio, Bjørg Aalborg, Gerd Judith Andersen, Elsbeth Langfeldt, Inger Johanne Rykkvin, Inger Torill Johansen, Jan Morten Føyen, Arild Sanne, Lambert Johan Bernhoff, Oddvar Leif Johansen, Per Halén

GRAVFERD GRAVFERD SIDEN SIDEN 1877 1877

Kontakt oss for rådgivning, tilrettelegging og Kontakt oss for rådgivning, tilrettelegging og gjennomføring av gravferd. Ved behov for akutt hjelp, gjennomføring av gravferd. Ved behov for akutt hjelp, ring vår vakttelefon 23 16 83 30. ring vår vakttelefon 23 16 83 30.

HØRT I ØRKENEN

En egyptisk bror kom til Abba Zeno i Syria og anklaget seg selv på grunn av fristelser. Fylt av beundring sa Zeno: «Egypterne skjuler deres gode gjerninger og anklager seg selv for feiltrinn de ikke har begått, mens syrere og grekere later som de gjøre gode gjerning og gjemmer sine feil.»

8

Wang Begravelsesbyrå Wang Begravelsesbyrå Nordstrand Nordstrand Ekebergveien 230 Ekebergveien 230 1112 Oslo 1112 Oslo Telefon 23 16 83 30 Telefon 23 16 83 30

Wang Olav Werner Wang Olav Werner Grünerløkka Grünerløkka Toftes gate 25 Toftes gate 25 0556 Oslo 0556 Oslo Telefon 22 35 40 10 Telefon 22 35 40 10

Wang Begravelsesbyrå Wang Begravelsesbyrå Hasle Hasle Økernveien 81 B Økernveien 81 B 0585 Oslo 0585 Oslo Telefon 23 16 83 25 Telefon 23 16 83 25

Wang Olav Werner Wang Olav Werner Stabekk Stabekk Gamle Drammens vei 44 B Gamle Drammens vei 44 B 1369 Stabekk 1369 Stabekk Telefon 67 12 19 89 Telefon 67 12 19 89

Wang Begravelsesbyrå Wang Begravelsesbyrå Majorstuen Majorstuen Jacob Aallsgt 42 Jacob Aallsgt 42 0340 Oslo 0340 Oslo Telefon 23 19 61 50 Telefon 23 19 61 50 www.wangbegravelse.no post@wbeg.no www.wangbegravelse.no post@wbeg.no

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

INTERVJU

ROBERT AUGUST PEDERSEN Trosopplæringsmedarbeider

Tekst: Marit Simensen | Foto: Robert August Pedersen

Gratulerer med ny stilling i menigheten, vil du si noe om hva du tenker om jobben du skal gjøre?

– Takk takk. Du, jeg gleder meg rett og slett. Jeg har jo jobbet her før, da med ungdomsarbeidet og ble godt kjent med menigheten. Den føles som min menighet, og da er det ekstra hyggelig å komme tilbake i en stilling og nå jobbe med barnearbeid. Borte har jeg jo aldri vært – jeg har dillet i studioet mitt i Bomberommet siden jeg kom til Oslo høsten 2005.

Nye mennesker betyr gjerne nye ideer. Har du noen morsomme, nye ideer som du har lyst til å få til i Lambertseter menighet?

– Jeg har en del tanker og erfaringer som ligger og ulmer i bakhodet, men jeg vil først bli kjent med arbeidet hvor jeg skal være tilstede og de som bidrar i det før jeg kommer med nye ideer. Det beste er jo om det er noen blant menigheten som sitter på ideer som jeg kan få være med på å sette i live!

Hva innebærer den nye stillingen?

– En av de tingene som gjør at jeg føler meg hjemme her er at jeg kjenner de ansatte veldig godt. Vi har en veldig fin dynamikk og er flere som deler på trosopplæringsarbeidet.

Det innebærer at deler av stillingen min blir definert underveis.

Det som er sikkert er at jeg skal være med på Supertorsdag og Babysang. Jeg dukker nok opp på Sprell Levende også, og i andre aktiviteter.

Du er jo musiker, blir det mer fokus på musikk fremover?

– Det håper jeg. Jeg er heldig som kommer fra en kreativ bakgrunn. Jeg er utdannet musiker, men har også stått på scenen som danser og skuespiller samt at jeg har jobbet med Pr og web. Det hadde vært moro om jeg kan benytte meg av dette i jobben. Og det har jeg for så vidt allerede gjort – både før og etter jeg tiltrådte.

Hvilken rolle og påvirkning ønsker du å ha på de du skal jobbe med?

– En medvandrer som ser. Jeg skal jo for det meste jobbe for barn, men det inkluderer jo også deres foreldre og andre i alle aldre. Jeg vil bygge videre på menighetens visjon; se og bli sett.

Jeg føler den passer både meg og Lambertseter.

Noe du eventuelt vil tilføye?

– Jeg ønsker at folk kommer og hilser på meg. Og hvis de har noen tanker og ideer til prosjekter vi kan sette i gang, eller hvordan gjøre ting så vil jeg gjerne høre de.

PÅSKE JAZZ

GUDSTJENESTE

Lambertseter kirke | 2. påskedag | kl 19:00 En musikalsk vandring gjennom påskens drama.

The Real Fake Band & solist Hege Fagermoen.

Liturg Fredrik Ulseth. Kollekt til arr./ Bibelselskapet.

Kafé etter gudstjenesten.

9

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

Del

1

LUTHER 2017 – Jubileumsår for Reformasjonen. 31. oktober 1517 vet historien å fortelle at munken Martin Luther spikret opp en plakat med 95 teser på slottskirkedøren i Wittenberg.

Tekst: Fredrik Ulseth

Lite ante denne klosterbroderen og akademikeren hvordan disse hammerslagene skulle endre Europas historie! Nå, 500 år senere, har vi sett hvilken reformasjon av både kirkeog samfunnsliv han forårsaket. Bare 20 år etter Luthers teser kom Reformasjonen med full tyngde til Norge også – da under den danske kong Kristian III, som støttet de lutherske fyrstene i Europa, fordrev den katolske erkebiskop fra Nidaros og innførte et rent kongelig religionsvesen. Det meste er igjen endret siden den gang, men mye av det grunnleggende i teologi og kirketenkning har stått for tidens prøvning som gode kjennetegn ved kirker som betegner seg som lutherske. Og – noe av Luthers ytringer må vi i dag ta tydelig avstand fra!

10

Det Luther opprinnelig ville med sine teser, var å invitere til en akademisk debatt om kirkens botspraksis. Særlig var han opprørt over avlatshandelen, der man både kunne kjøpe seg fri fra botsøvelser og korte ned tiden, ja, til og med unngå skjærsilden. Den var jo ifølge datidens teologi en renselse sjelen måtte igjennom for sine synder før inntreden i det evige gudsfellesskapet. Ikke minst utgiftene ved byggingen av den enorme Peterskirken i Roma hadde gitt fart til denne blomstrende forretning. Luther reagerte på at gudsforholdet ble gjort til en økonomisk transaksjon. Han tok utgangspunkt i at hele livet var en tilstand i bot, og med det mente han anger over syndene og tro på Guds nådige tilgivelse for Jesu skyld. Nettopp nåden,

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

at Gud gir og tilgir, helt uten vår betaling, ble i hans teologi en søyle. På latin er ordet «nåde» «gratia», det samme som vårt ord gratis. For Luther ble den den direkte motsats til å betale med penger for å skaffe seg Guds gunst. Det ene tok det andre; det hele ble etter hvert et oppgjør om pavens makt og myndighet, kirkens organisasjon, synet på sakramentene, klostervesenet.

Og i sentrum for det hele: Forståelsen av og bruken av Bibelen.

Selv om det knapt var den ting i kirke og samfunn Luther ikke skrev om med kraftige meninger, var han først og fremst en akademiker, fagteolog som fortolket Bibelen. Så ble han også en foregangsmann i å oversette Bibelen til folkespråket, til tysk.

Og forbausende raskt til andre europeiske språk. Enn videre ivret han for at den allmenne befolkningen skulle lære om sin tro. Så ble han, ikke minst med sin «Lille Katekisme», en foregangsmann i pedagogikk. For gudstjenestelivet fikk han øve avgjørende betydning gjennom reviderte gudstjenesteordninger, ny forståelse av dåpen og nattverden, og ikke minst – hans salmer. Han innførte den poetiske salmen på vers slik vi er vant til den; en salmeskatt som i sin tid også fløt tilbake til den katolske kirke! Også forståelsen av menneskets verdi på hvilken som helst plass i samfunnet fikk avgjørende betydning.

Han tok et kraftfullt oppgjør med tanken om at livet i kloster, med munke og sølibatløfter som evigvarende, eller prestestanden med paven på toppen skulle være mer velbehagelig Guds øyne enn livet som borger i samfunnet. Selv gikk han ut av kloster og giftet seg med en nonne, Katharina av Bora, i 1525.

Dessverre ser vi også at arven etter reformasjonen er en splittet kirke. I 1054 hadde jo Østkirkene og Romerkirken skilt lag.

I kjølvannet av reformasjonen kom en rekke nye splittelser: De lutherske kirkene, den sveitsiske reformasjonen, anglikanerne, baptistiske kirker, og senere: Metodister pinsevenner osv. Når vi samtidig bruker trosbekjennelser felles som sier at vi tror på én kirke, sliter vel dette på troverdigheten? Gledelig er det da at vi nå har begynt å finne sammen igjen. Porvoo-avtalen er et eksempel på gjenvunnet fellesskap; den gjelder jo mellom anglikanerne og oss. Og her på Lambertseter er vennskapsavtalen med de to menighetene i Luton er konkret eksempel på at dette fungerer i praksis – en slags reformasjon det også!

Hva vi slett ikke skal overta som arv fra Martin Luther, er hans språkbruk mot sine motstandere, med paven som den ypperste.

I dag må vi kalle slik språkbruk ren sjikane og rett ut ukristelig. Enda verre er den holdningen han etter hvert tok til det jødiske folk. Rett nok var han ikke alene om slike holdninger i sin samtid, men det fritar ikke en teolog som nettopp brukte Bibelen som sin store kilde, for ansvaret i å avholde seg fra slike rabiate holdninger, anklager og utskjellinger. Når hans skrifter til dette temaet den dag i dag brukes som legitimering for både rasisme og antisemittisme, må vi som kristne i dag ta tydelig avstand fra denne tunge lutherske arv.

· Dra til Tyskland. Dette er det året en Tysklands-ferie er tingen!

Besøk Wartburg, der Luther satt i skjul og oversatte Det nye testamentet. Eller Erfurt, med det vakre, gamle klosteret der Luther var munk. I Wittenberg fins ikke lenger Slottskirkedøren, men derimot det store huset der Martin og Katharina bodde. Eller hva med Leipzig, der Johan Sebastian Bach virket og komponerte og skapte nærmest udødelig musikk på grunnlag av Luthers salmer og gudstjenesteordninger.

JUBILEUMSÅRET 2017

I løpet av året vil det både lokalt og nasjonalt skje en hel rekke ting, så følg med i presse, på nettsidene våre og på oppslag.

Noen gode ideer å ta tak i kunne kanskje ellers være: · Bli kjent med Luthers liv. Både tallrike bøker og stoff på nettet gjør dette lett tilgjengelig. · Les Bibelen! Luther ga oss på mange måter Bibelen tilbake.

Bruk den! · L es Luthers lille katekisme. Du finner den bakerst i vår nyeste salmebok. Her finner du alt basisstoff om vår kirkes tro.

· D elta når jubileumsarrangementer dukker opp her i Oslo Det er ingen tvil – i kirkelig sammenheng blir 2017 langt fra noe kjedelig år.

Noe av det tydeligste og pedagogisk mest avklarende som ble stående igjen etter reformasjonen, er de fire «alene»-begrepene: Kristus alene, Nåden alene, Troen alene, Skriften alene.

Dette skal vi komme tilbake til i dette bladet i løpet av jubileumsåret 2017.

11

S ID E Fargelegg!

Jesus ga livet sitt for at vi skulle få evig liv.

Kryssord I kryssordet skal dere bare bruke Det nye testamentet.

Store tall i Bibelen er kapittel, små tall er vers. Markus 2,11 betyr altså kapittel 2, vers 11 i Evangeliet etter Markus.

Løsningen på kryssordet står i de fargede rutene.

By i Lukas 19,1

1.

2.

Dyr i Johannes 12,14

3.

Mann i Lukas 19,8

4.

Konge i Matteus 6,29

Fugl i Matteus 3,16

5.

6.

Smykkestein i Matteus 13,46

7.

9.

Mann i Matteus 9,9

Årstid i Johannes 10,22

8.

8.

Insekt i Markus 1,6

Line var hos frisøren.

Frisøren holdt på med håret Vitser i nakken og spurte: – Hva vil du helst – Vil du beholde den fine ha av en vakker eller en hestehalen? smart kvinne? spurte kona.

– Ja, det vil jeg.

– Ingen av delene, svarte – Ok, da legger jeg den mannen. – Jeg vil jo i en pose. bare ha deg!

Hage i Markus 14,32

10.

Vi anbefaler barnebladet BARNAS! Denne siden er hentet fra bladet.

er Esau møter Esau Jakob Mennesker igjenpå kroken? side 2

Jakob lur

Sukai sier fra! side 8

Peters fiskefangst

Bestill

24.-31. januar

Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

unnsetning! side 2 fram r båret Supersetning 12 Jesus bli i templet Martin Dragedreper

Herren av Salme 9,3 «Du skal elske og av all din kraft og Han svarte: sjel av hele din selv.»

Jeg vil glede og fryde ditt hjerte og og din neste som deg meg i deg.

Jeg vil lovsynge ditt all din forstand, navn, du Høyeste.

Salme 37,5

Supersetning

ing rsetn SupeSalme 9,3

Da kvinnene kom til graven, fortalte engelen dem at Jesus var stått opp. Finner du de fem feilene på bildet til høyre?

Maximillian til

2015

2015

Gud av hele 21.–28. dinfebruar

Legg din vei i Herrens hånd!

1.-8. november Stol på ham, så griper han inn.

10.-17. januar

Tegninger: Charlotte Sandmæl

Sauen og sølvm som ble bo ynten 13 rte

abonnement på sondagsskolen.no eller 22 08 71 00 18.-25. oktober

rsetning Supe Lukas 10,27

4.-11. oktober

Finn 5 feil

Mannen som varopp vekker Jesusblind født enkens sønn

Tilbake til Slottsøya side 2 Frida er sulten side 2 Martin Dragedreper Krabber i aksjon,2 side 8 Skummel side nykommer! side 2 Martin. n Pianiste Supersetning WWJD Tårnagentene Matteus 25,40 Modig 8 troside 8 side side 8 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere:

Supersetning Krabbe Johannes 14,6

side 2

side 8

eller flynd 2 1 re?

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og2016 livet. 2016 Ingen kommer til Far uten ved meg.» i deg. og fryde meg Høyeste.

Jeg vil glede ditt navn, du Jeg vil lovsynge

4

2016

14

2015

Lukas til unnsetn ing! side 8

7.–14. febru

ar

Superse Johannes

tning

10,14

Jeg er den gode gjete og mine ren. Jeg kjenn kjenner er mine, meg.

3

2016

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

BABYSANG Velkommen!

Annenhver torsdag kl 12:00!

Etterpå er det kaffe/te og litt enkel servering.

DATOER: 2. mars.

16. mars.

30. mars.

27. apr.

11. mai.

8. juni.

Alle babyer kan være med!

Babysang drives gjennom gaver og deltakerbetaling, kr 50,- per gang. Bruk gjerne Vipps til 19454.

SPRELL LEVENDE SØNDAGSSKOLE!

Alle barn er velkommen til Sprell levende søndagsskole. Følg med på menighetens hjemmeside for datoer. Samlingene foregår i underetasjen samtidig med gudstjenesten oppe.

For store og små annenhver torsdag fra kl 16:30 – 18:00 Middagen serveres kl 16:30

Byttekveld

I tillegg til god, barnevennlig mat er det sangstund, lek og aktiviteter med Superklubben.

Alle som vil er velkommen!

Har du noen leker dine barn har vokst fra men som fortsatt er fine? Ta dem med!

Lambertseter kirke Torsdag 16 mars.

Vi tar i mot tingene fra kl 16:30. Innbytte vil foregå fra kl 17:30 – 18:30

Supertorsdag er sosialt, lettvint og morsomt!

Les mer om Supertorsdag og Superklubben på www.lambertseterkirke.no

Kontakt: Nadiya Konvoalova 938 74 176

Supertorsdag 2017:

2. mars. 16. mars. 30. mars. 27. apr. 11. mai. 8. juni Påmelding per sms eller epost til 986 22 439/LG35@kirken.no innen kl 13 dagen før. Middagene er spleiselag. Vipps til 19454, kort eller nettbank er enklest.

13

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

Påskemåltid i kristen-jødisk tradisjon i Lambertseter kirke

Skjærtorsdag 13. april kl 18:00 | Fri entre, ingen påmelding.

Måltid og gudstjeneste foregår mens vi sitter ved langbord i kirkerommet.

T-bane nr 4 til Munkelia Buss nr 79 til Munkelia

14

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

Sokneprest Fredrik Ulseth Munkerudåsen 20A, 1165 Oslo Tlf. 23 62 99 03 / 92 24 17 07 fu468@kirken.no

Kapellan Asle Røhne Rossavik Langbølgen 35, 1150 Oslo Tlf. 23 62 99 04 ar387@kirken.no

Daglig leder og Trosopplæringsleder Lars Kristian Gjone Høgdefaret 10, 1178 Oslo Tlf. 23 62 99 09 lg357@kirken.no Klokker m/tilleggsfunksjoner Jørgen Meier Østvollvn. 5A, 1165 Oslo.

Tlf. 23 62 99 06 / 22 28 19 89 jm878@kirken.no

Menighetsrådsleder Gjertrud Gulestøl Reinertsen gjegul@hotmail.com

Babysangleder Marianne Jørgensen babysang@lambertseter.no

Kantor Colin Smith cs549@kirken.no

Trosopplæringsmedarbeider Robert August Pedersen rp484@kirken.no

Menighetskontoret

Menighetsbladet

Åpningstider: Telefon i kirken er betjent mellom kl 10-14:00 stort sett alle hverdager.

Skoleferier kl. 10.00 -12.00.

E-post: redaksjonen@lambertseterkirke.no

E-post: post.lambertseter@oslo.kirken.no Adresse: Besøksadresse: Langbølgen 33 Postadresse: Postboks 97 Lambertseter, 1101 Oslo

Utgis av Lambertseter menighetsråd

Redaksjon: Borgny Vestli - ansvarlig redaktør Christian Danielsen Marit Leonie Fuglerud Simensen Robert August Pedersen Neste nummer: Frist: 26. mai 2017

Telefon / Telefaks: 23 62 99 00 / 23 62 99 01

Layout: Helen Fjeld Langrind

Organisasjonsnummer: 976 987 500

Trykk: 07 Media AS

Konto menigheten: DNB: 1644 20 73019

Kirketorget

Ring ellers Kirketorget for evt registrering og spørsmål om kirkelige handlinger som dåp, vielser m.m. Telefonnummer til kirketorget/ sentralbord for kirkene i Oslo: Tlf: 23 62 90 00 | E-post: kirketorget@oslo.kirken.no

Støttemedlemskap med mening – bli fast giver Har du lyst til å gi fast hver måned til kirken? Store og små gaver gjør det mulig å drive et aktivt og inkluderende arbeid. Skjema for avtale. giro ligger på hjemmesiden vår www.lambertseterkirke.no under «kirke og menighet» og er også tilgjengelig i kirken. Skjemaet leveres daglig leder Lars Kristian Gjone.

Hvis du har spørsmål om hvordan du kan gi menigheten en testamentarisk gave, ta kontakt med Steinar Andersen. Han treffes på tlf 22 29 07 03 eller mobil 908 41 030. Din gave vil bety noe for mennesker på Lambertseter.

Nå kan du gi med Vipps! #19454

Søndagens offerformål vil få hele beløpet. For å angi annet formål, skriv en merknad med stikkord, f.eks. babysang, middag, menighetsblad, misjonsprosjekt etc. Takk for gaven du gir!

15

LAMBERTSETER MENIGHETSBLAD 1 / 2017

En liten hilsen til bomberommet denne gangen… …Og meg som hilser er Bjørnar Nome. Jeg var ofte og mye i bomberommet i mange år. Der var jeg med på KIKK, barneklubb, overnattinger, bursdagsselskaper, TØFF-kurs, filmkvelder og konserter. Så bomberommet er for meg et bra sted med mange gode minner. Men nå har jeg altså flyttet ut av bomberommet og holder til på Gjøvik. Der får jeg jobbe med barn og unge gjennom Acta sitt arbeid i hele Oppland. Første helga i februar hadde jeg leirlederkurs for 12 flott ungdommer som vil være med som ledere. Og da tenkte jeg tilbake på mange gode TØFF-kvelder og helgeturer. Mye moro og mange fine folk jeg har fått lære å kjenne der.

Og 17. til 19. februar så er det ungdomsleir på Skogstad leirsted på Eina.

Så det skjer mye i Oppland også.

Til sommeren så skal mange ungdommer fra oppland reise til Risøya ved Tvedestrand. Den 4. til 9. juli er det Skjærgårds Music & Mission Festival.

I fjord var de mellom 80 og 90 ungdommer som var med og bodde i en av stevnets største leirer nemlig TotenCamp! Og vi er nå i gang med planlegging og nedtelling til årets store sommer happening. Og da sitter jeg her på Gjøvik og tenker at det hadde jo vært veldig moro å møte noen fra bomberommet på Lambertseter på Skjærgårds i sommer! Så en oppfordring og spørsmål til bomberommet: Møtes vi på Skjærgårds?!?

Informasjon om Skjærgårds finner dere på sginfo.no og mer informasjon om ActaOppland finner dere på www.acta.as/oppland eller dere kan følge @ActaOppland på facebook og instagram.

Hilsen Bjørnar

Holy Yoga Tekst: Asle Røhne Rossavik

Våren 2017 arrangeres det kristen yoga i Lambertseter kirke. Noen vil kanskje lure på: Hvorfor yoga i kirken? Kan ikke treningssentrene og alternativbevegelsen få ha yogaen sin i fred?

Det er Holy Yoga Norge som tilbyr workshop og kurs i samarbeid med meg.

Yasmin Nashat Baggerød er Norges eneste sertifiserte instruktør innen 16

Holy Yoga. Holy Yoga er en kristen yogapraksis fra USA. Holy Yoga bruker de grunnleggende elementene i yoga: pust, bevegelse og meditasjon. Det som gjør Holy Yoga til en kristen praksis er at Jesus er fokuset gjennom hele øvelsen.

Slik blir Holy Yoga en bønn og tilbedelse av Gud, i Jesus Kristus. Vi kopler oss selv som helhet til, kropp, sjel og ånd, til Gud. Mange praktiserer yoga på treningssentre som en avspennings- og treningsform uten religiøst innhold. Det religiøse utgangspunktet fra hinduismen er tatt bort. Det Holy Yoga gjør er å fylle denne, i utgangspunktet religiøse praksisen, med kristen tro – med Jesus.

- Jeg håper at kristne kan få en fornyet og fordypet relasjon til Gud gjennom Holy Yoga. Holy Yoga kan også være

Velkommen innom nettsiden:

www.lambertseterkirke.no

Følg oss på facebook!

www.fb.com/lambertseterkirke

Følg oss på instagram! @lambertseterkirke og legg gjerne ut dine egne bilder fra kirken og våre arrangementer med #lambertseterkirke

KONFIRMANTKULLET 2017 Konfirmantåret er allerede godt i gang.

Før jul hadde vi lysmesse og innskriving.

I januar har vi hatt 3 samlinger, presentasjonsgudstjeneste og superhelg (overnattingstur) til Østmarkskapellet.

en vei inn til en kristen tro for sekulære mennesker som bærer på en åndelig lengsel og som er tiltrukket av yoga som meditasjons- og treningsform.

Yasmin Nashat Baggerød har en lidenskap for å undervise om Jesus og yoga for en nærere og mer personlig opplevelse av Guds kjærlighet, og for å lære frihet for ånd, sjel og kropp.

Yasmin forteller: - For meg personlig har Holy Yoga vært en prosess som har brakt meg mye nærere Gud både på matten og utenfor matten. Holy Yoga er ikke bare en daglig praksis, men er blitt en del av min identitet i, mitt forhold mer, og min forståelse av Jesus, Gud og Den hellige ånd. Holy Yoga har brakt meg på en åndelig og fysisk reise der min tro bare blir mer og mer levende.