__MAIN_TEXT__

Page 1

Lambertseter kirke 50 ĂĽr

Nr. 2 - 63. ĂĽrg - mai 2016 - august 2016 - informasjon


Hva skjer i menigheten? Gudstjenester Lambertseter kirke 08.05.2016

Søndag før pinse Sprell levende jubileumsgudstjeneste ved Asle Røhne Rossavik og Kjetil Grevle Teien med flere. Start på kirkens 50 års jubileumsuke. Offer til menighetens arbeid. Kirkekaffe 1.Mos 11, 1-9

15.05.2016

Pinsedag Jubileumsgudstjeneste kl 11 ved biskop Ole Chr. Kvarme, prost Eigil Morvik, rev. Peter Budgell (Luton) og menighetens prester. Nattverd. Jubileums- takkoffer. Stor jubileums- kirkekaffe 1 Mos 11, 1-9; Ap.gj.2, 1-11; Joh.14, 23-29

10.07.2016

8. søndag i treenighetstiden Sommergudstjeneste kl 18:00 ved Lambertseter gård ved prost Eigil Morvik. Offer til menighetens arbeid. Kirkekaffe Jos 22,1-6; Fil 1,9-11; Mark 12,28-34

17.07.2016

9. søndag i treenighetstiden Ingen gudstjeneste

24.07.2016

10. søndag i treenighetstiden Sommergudstjeneste kl 18:00 i Lambertseter kirke ved Dag Auli. Offer til menighetens arbeid. Kirkekaffe 1 Mos 33,1-11; Ef 4,29-32; Mark 11,25-26

31.07.2016

11. søndag i treenighetstiden Ingen gudstjeneste

07.08. 2016

12. søndag i treenighetstiden Sommergudstjeneste kl 18:00 i Lambertseter kirke ved Eivind Oftebro. Offer til menighetens arbeid. Kirkekaffe 4 Mos 13,17-27; Rom 1,16-17; Joh 4 2730,39-43

16.05.2016

2. pinsedag Felles økumenisk pinsefest for prostiet kl 11:00 i Mortensrud kirke

22..05.2016

Treenighetssøndag Høymesse kl 11 ved Asle Røhne Rossavik. Nattverd. Mulighet for dåp. Offer til menighetens trospplæring. Kirkekaffe Jes 6, 1-8; Ap.gj. 17, 22-34; Luk 24, 45-48

29..05.2016

2. søndag i treenighetstiden Høymesse kl 11 ved Tor Ivar Torgauten, Misjonsalliansen. Nattverd. Mulighet for dåp. Offer til Misjonsalliansen. Kirkekaffe Esek 36, 25-29a; Rom 6, 3-8; Joh 3, 1-13

14.08. 2016

13. søndag i treenighetstiden Sommergudstjeneste kl 18:00 ved Lambertseter gård ved Fredrik Ulseth. Offer til menighetens arbeid. Kirkekaffe 2 Kos 18,13-24; Apg 6,1-7; Joh 15,13-17

05.06.2016

3. søndag i treenighetstiden Maridalen kirkeruiner kl 11:00 v ved Fredrik Ulseth og Asle Røhne Rossavik. Konfirmanter deltar. Skaperverkets dag. Offer til Stefanusalliansen. Kirkekaffe 1 Sam 91, 9-18, 1 Joh 3,1-3; Mark 10,13-16

21.08.2016

14. søndag i treenighetstiden/ Vingårdssøndagen «Helt 1. klasses» Sprell levende gudstjeneste kl 11 ved Fredrik Ulseth og Lars Kristian Gjone. Muligheter for dåp. Offer til menighetens diakonale arbeid. Kirkekaffe. Jer 9, 23-24; Fil 3, 7-14; Matt 20,1-16

12.06.2016

4. søndag i treenighetstiden Misjons- og sommergudstjeneste ved Fredrik Ulseth og Lars Kristian Gjone. Offer til menighetens misjonsprosjekt. Kirkekaffe Salme 22,8-12; 1 Tess 2,5-13; Matt 9,35-38

28.08.2016

15. søndag i treenighetstiden Høymesse kl 11 ved Fredrik Ulseth. Nattverd og mulighet for dåp. Offer til KABB. Kirkekaffe Rut 1,7-11.16-19a; 1 Kor 13,7-13; Joh 15,9-12

19.06.2016

5. søndag i treenighetstiden Høymesse kl 11 ved Fredrik Ulseth. Nattverd og dåp. Offer til menighetsbladet. Kirkekaffe Jer 6,16-19; Gal 1,6-9; Matt 18,12-18

03.09.2016

Konfirmasjonsgudstjeneste kl 11 ved Asle Røhne Rossavik. Offer til menighetens trosopplæring.

04.09.2016

16. søndag i treenighetstiden Konfirmasjonsgudstjeneste kl 11 ved Asle Røhne Rossavik. Offer til menighetens trosopplæring. Ordsp 9,1-5; 1 Kor 1,18-25; Matt 11,16-19

26.06. 2016

6. søndag i treenighetstiden Sommergudstjeneste kl 18:00 i Lambertseter kirke ved Fredrik Ulseth. Kirkekaffe Jes 66,18-19; Apg 9,1-19; Mark 5,25-34

03.07.2016

7. søndag i treenighetstiden Ingen gudstjeneste

2


kunstarten her i Norge døde for kort tid siden, Else Marie Jakobsen. Hennes vakre og symbolsterke vevnader vil prege mange norske kirker i svært mange år framover. Og de som kjente henne, vet hvordan alle bildene bærer hennes tydelige signatur.

limet, denne renningen i veven i århundrer har vært vår kristne tros- og kulturarv. Basisverdier i samfunnet, som fra renessansensog opplysningstidens epoker også ble vevd inn i den humanistiske tenkning, har gitt oss byggeklosser til vårt samfunn, gitt oss vår kollektive verdi.

renningen i denne veven.

Soknepresten har ordet Som kirke er vi oss bevisst a

Der jord og himmel møtes

er både nasjonale og lokale k og symbolbærere. På Lambe ønsker vi å være tydelig til stede i alle disse sammenhen Kirkebygget står som et sym – og bruksbygg. Det fortelle historie, men er også dagens morgendagens kirkebygg her

I en tid der fragmentering av det Jeg har sett noen svært gamle kollektive åpenbart også skaper vev-stykker der renningen mer eller mindre har gått i oppløsning. identitetskriser på mange plan, er Alt arbeid knyttet til dette hu Silketråder i selve bildet har klart jeg redd Stålsett-utvalgets utspill forteller en historie fra 1950vil øke forvitringen hvis ideene seg, men en dårlig preparert ullav, men retter seg mot menn eller bomullsrenning har morknet. blir satt ut i livet. av i dag! Gudstjenestefeiring Da blir det bokstavelig talt svært dåp, konfirmasjon, vigsel og vigselsretten. Hva godt i Lambertseters mange løse tråder; faller fra vakkertbildet inn gjennom Tor Ta f.eks. fikk være med og utforme tidfor og rom. gravferd, er menigheten o tjene og å frata Den med norske hverandre. Lindrupsens «dåpsvindu». vil det byggene rommene de I 50 lokalsamfunnet år har dette byggetavgitt i dag. Vår kirke (og dermed andre registrerte Teglsteinen gir interiøret et tekniske muligheter arkitekrom utfordring for menneskers gudtil lokalmiljøet må Det såkalte «Stålsett-utvalget» har trossamfunn) vigselsretten? være, når man problematiser 1966 kunne de tre kirkeklok- varmt lyspreg. 400 plasser, Hvilket ter og ingeniører utviklet. slengsel og tilbedelse, tvil og tradisjonsbrudd i vårt levert en utredning om religionens Den kirkesogplass i kene i den nybygde Lambertsamt 200 i menighetsalen, Katedralene ble noen av Eudennorske store lykken nasjonale liv er ikke det, og hva kamp, plass i det norske samfunnet. Det samfunnet, å slutte opp seter kirke klinge er med fullmangegir romintensjoner for også de store tjenerropas En den dype sorgen. Himmel på om det viktigste til? Ellersignalbygg. man stiller nok gode arbeidet, hverdag som sønda kraft. Klokkene «Tro», «Håp» men anledningene! av de vakreste vedtankene Kirkenvarogat jord favner hele vår menbak arbeidet, flere av Ikke de minst spørsmålstegn og «Kjærlighet» kalte til vigshar prinsipper rommet en utmerket mansom i høymiddelalderen kirkene samlingsstedertenog neskelige virkelighet. Guds konklusjoner og som For det er bare det kollektive lingsgudstjeneste fremmes, i det særegnevil jeg akustikk som lar musikalskkollektiv kte atoverbygning de høye spir ogved tårnde var nærhet til oss ønsker å berøre hevde bommer samfunn som i lengden kan t storefester kriserforeller høytider. alle sider og vakre kirkerommet. I prak- utfoldelse der til fulle komme på målet. «det glade nye Jerusalem» livet vårt. vare ved på vårt fellesVårliv. Vi som tfullt maivær strømmet nesten til sin rett. firt ned på jorden. Kirkehuset unike teglsteinskirke står her kirke knyttet til Lambertseter Var det ikke en kollektiv Det er lagt så stor vekt på 800 mennesker til kirken var himmel på jord. bådevår medarbeidsplass, et tårn som reiser samt alle vå individets gruppers denne dagen og fikk oppleve eller Veien fra arkitekttegning tilbevegelse ut fra behov som korset mot himmelen og et frivill fantastiske og trofaste rettigheter somble skal og lang, omgjorde Oslo biskop Johannes Smemoat det vigsling ganske Detaterutallige en tankesøkte vi kantilholde byggvisom forankrer livene til og sie holder dørene åpne Oslo Domkirke etter 22. juli bør virke samlende på nasjonen, lede den svært høytidelige enn ikke uvanlig. Ved Kgl. fast på. Når vi feirer gudstjedet mest solide grunnfjell: Bruk oss! Vi er fortsatt viktig 2011? Og hva er problematisk forvitrer. Eller for å gripe til mitt for at samfunnsveven skal ho vigslingen. Det er ikke for Resolusjon av 15/2 1963 ble forenes tid og evighet Guds omsorg. Vi ønsker at med neste, at Sjømannskirken er innledende bilde: Renningen i sammen og ikke ende opp so lite sagt at man hadde nådd det gitt løyve til bygging avsamarbeidspartner her og nå; himmel jord 50-årsjubileet skal reflektere forogUD? veven ødelegges. løse tråder. Ingen ønsker seg en milepæl i byggingen av kirke på Lambertseter; 23/4 møtes der vi er. Samtidig kirkehusets viktigste funkssamfunn som er en Lambertseter somI drabantby 1964 ble byggeløyve Lambertseter kirke jon: Å la himmel og jord eneste sto ledelsen i Statoil om de et innlegg i dagspressen 21. gitt avSpørforteller floke. og ny bydel! Rett januar nok hadde 4. oktoberhar følt oss noe om at denne akkurat her vi lever og det viktig problematisk med møtes siterer Formannskapet; biskop Nordhaug Oslo Småkirkeforening sørget idehistorikeren de har ifått i bor – på Lambertseter. samme år la biskopen tanken må støtte ha forankring i Bjørgvin Otto ned den prestelige av Algerie-krisen. for at det alleredeKrogseth: i 1955 ble «Sentrale sosiologer grunnsteinen. (Den og ligger ihåndteringen vår virkelighet. For kirken kulturantropologer er enige om satt opp en interimkirke, den dag under alteret.) vår står på en granittknaus, Skal ja, vi den kanskje måtte flytte følgende: såkalte «lemmekirken», men Noe må være felles for står gode nede i den gravferd ut av kirkene en nasjon, ut over individers og den pekte med all tydelighet Men ved enden av denne med sine mange rom.også Et for ikke hus å virke er det gruppers Samfunnet fram mot en sterkt tiltrengt rettigheter. veien fikk altså Lambertseter bygdstøtende på fjell, et–hus somneste trekk? For ikke å snakke om den trenger, som sosialt lim eller permanent og romslig kirke. et vakkert kirkebygg som evigheten midt inn årligebringer problematiseringen knyttet sammenbindende sement, å Allerede et par dager etter ga menighets-arbeidettil julens skolegudstjenester – samles om noeogså substansielt og vigslingen ble første konfirrikelig med rom å være i. I noe Hanne Skartveit i VG før jul kulturelt og nasjonalt særpreget.»

15. mai

mantkull konfirmert i den nye kirken – 161 konfirmanter! Arkitekt Harald Hille, som i 1961 ble antatt som kirkens arkitekt, lyktes særdeles godt med utformingen av kirkebygget. Selve kirkerommet har et svært vakkert særpreg. Den svakt knekte formen på rommet, med en spennende saksemønsteret takkonstruksjonen i råbetong over, skaper nærmest et katedralpreg. Blikket dras fram mot Finn Christensens monumentale altervegg, og lyset faller, særlig på solskinnsdager,

årene som fulgte ble dessuten flere rom i kjelleretasjen samt bomberommet innredet til både kontorer og speider- og ungdomslokaler.

Vi takker for...

- kirkebygget vårt, som vi feirer er 50 år i år, - for alt det betyr og har betydd for Lambertseterboere gjennom 50 år - alt idretts- og foreningsliv. Takk for alle som gjør en frivillig innsats til andres nytte og egen glede - alle sosiale møteplasser og grøntområder vi har på Lambertseter

Arkitekt Harald Hilles kirkebygg står, om enn unikt i sitt preg, i en ubrutt linje av kirkebygg fra de tidligste kristne tider. Det som begynte som «huskirker» (private hus der et rom var innredet til gudstjenestebruk), utviklet seg gjennom de forskjellige arkitektur-periodene til store, for ikke å si enorme kirkebygg. Troen og teologien

Vi ber for...

- alle flyktninger og hjemløse som kommer til vår by og vår bydel - alle som av ulike grunner ikke har arbeid og som sliter med økonomien - alle som er ensomme i vår bydel 3


Bokanmeldelse

Bokanmeldelse – Even og Maja Tekst: Fredrik Røste Haugen Even og Maja er en samling av fortellinger skrevet av Anne Helgesen og er utgitt av IKOforlaget i samarbeid med FriBu (frikirkenes barn&unge) Historiene ble egentlig skrevet til ”Solsiden” som var en barneside i avisen Vårt Land, og ble senere utgitt i bokform i 1979 av Vårt Lands forlag. I denne nyutgivelsen er de 20 beste historiene valgt ut, modernisert og forbedret. Historiene var i følge forfatteren selv et lite ungdomsopprør fra hennes side. Hun hadde sett seg lei på at ”alle barneandakter jeg fant var lukkede skriftstykker med to streker under riktig svar.” Boken handler om Even 8 år, hans foreldre og hans beste venn Maja, som bor i naboleiligheten. Historiene i boken er fortellinger om en helt vanlig gutts hverdag med gleder og sorger. Historier som beskriver hvordan man kan bli i dårlig humør når pappa har glemt nistepakken på skitur, men hvordan humøret også fort blir bedre igjen når man har fått mat i magen. Historiene i boken utspiller seg i et urbant miljø i en bygård i en norsk by, og har urbane utfordringer og hendelser. Dette var noe av det første jeg la merke til da jeg leste boken, at Even er barn i et bymiljø. Selv om det er urbant og historiene er modernister slipper vi som lesere alle forstyrrelser av teknologiske dubbeditter, dette oppleves som befriende og det gjør kanskje historiene litt mer tidløse, samtidig som det også kan gjøre historiene litt distansert fra hvordan en åtteårings hverdag faktisk er i dag. Full av teknologiske forstyrrelser.

Men nå vil jeg til selve innholdet i historiene. Even og Maja er en utrolig god bok! Som kateketstudent i midten av tyveårene ble jeg helt slått i bakken av denne boken. Jeg tar meg selv i å bli så engasjert i historiene at jeg gjennom hele boken responderer med lyder på det som skjer. Jeg observerte meg selv liggende på sengekanten humrende, ”aahh”ende over fine bilder, og stønnende i skuffelse over at Even ikke skjønner at han må tenke annerledes. Anna Helgesen har klart å skape Even som en karakter som har en dybde i flere dimensjoner. Både synes jeg hovedpersonen er veldig god, naiv og fin, men kan også bli litt skuffet og oppgitt over han. i tekstene! La samtalen leve! Vær åpen for at barnas tanker kan åpne nye perspektiver for deg!” Det er jeg helt enig i fordi jeg tror denne boken i stor grad kan være med å åpne for gode samtaler med barn hvor man kan reflektere over livets kompleksitet, gleder og sorger. Dette er ikke en bok som skriver historier hvor man skiller mellom rett og galt, men en bok som skriver om livet og alt det inneholder av daglige utfordringer og gleder.

Even og Maja har gode fortellinger uten en tydelig moral, men de skildrer følelser jeg som voksen kjenner meg godt igjen i, både nå og fra da jeg selv var barn. Følelser som det å være redd for å miste mamma og pappa når man er ute, ville leke med venner når man vet man ikke kan, ville være like flink som de andre til å svømme og det å ha et ønske om å være snill, men ikke får det til. Dette er en bok med historier som kan legge til rette for gode samtaler med barn om hvordan det er å være et menneske og om hvordan livet er. Jeg vil virkelig løfte denne boken opp som pedagogisk verktøy som kan sette i gang samtaler med barn hvor man sammen kan drøfte viktige aspekter ved livet, hvor det ikke er en klar grense mellom rett og galt. Anne Helgesen skriver selv i slutten av forordene til boken om samtale etter å ha lest en historie ”Deretter gjelder det å gi barna rom. La dem reagere på likheter og ulikheter

Alle historiene er basert på bibelfortellinger. De brukes ikke like tydelig hele tiden, men i noen av historiene blir det referert direkte til bibelfortellinger, ofte på svært gode måter som er veldig ærlige. Det er ikke nødvendigvis sånn at bibelfortellingene synker rett inn hos Even med en gang, men han både stiller kritiske spørsmål og kommer med egne (kanskje naive, men) gode refleksjoner. I en av historiene sier han til og med 4

til pappan sin at han ikke har tid til Jesus fortellinger fordi han er så opptatt med å lære å svømme. I noen av historiene er bibelreferansene mindre tydlige, men finnes fortsatt. Jeg leste faktisk en god del historier før jeg tenkte spesifikt over hvordan bibelfortellinger blir brukt og er flettet inn i historiene. Det er ikke fordi de ligger skjult i teksten, men fordi de er så utrolig godt flettet inn og integrert i historiene at det oppleves som den største naturlighet at bibelens fortellinger er med. Even og Maja er en bok perfekt for hjemmet og samtaler på sengekanten, men kan også gjerne brukes i trosopplæringen. Boken er skrevet for barn mellom 6 og 10 år, men jeg vil trekke frem av om man gir unge ledere i kirken i oppgave å lese og samtale med barn rundt bokens historier, tror jeg den i stor grad også kan oppleves som en rik bok også for ungdom.


Trosbetraktning

Lambertseter Kirke er bygget med levende steiner Tekst: Christian Danielsen

K

irkebygget vårt feirer 50 år den 15. mai. Det er i hovedsak bygget i murstein. I Peters første brev kapittel 2. beskriver apostelen selve menigheten som en samling levende steiner, hvor Jesus er hovedsteinen. Jesus utgjør fundamentet og hver troende er en stein som føyes inn i byggverket. En levende stein er en selvmotsigelse da steiner som kjent er dødt materiale. Bildet fremhever imidlertid struktur og samhold mellom de troende. Et annet perspektiv er at en stein som står for seg selv ikke er til så mye nytte. Men en stein, som sammen med andre steiner utgjør en bygning, bidrar til mye godt. Dette kan være en påminner i vår tid hvor individet nokså systematisk blir satt himmelhøyt over kollektivet, enten kollektivet er storsamfunnet, familien eller menigheten. At menigheten er en bygning blir også understreket i 1. Korinterbrev kapittel 3. Her knytter Paulus an til bildet som Peter bruker i sitt første brev, nemlig at Jesus er fundamentet i en bygning. Konteksten er splittelse i menigheten ved at de troende tar parti med forskjellige innsiktsfulle lærere. Menighetens fundament er imidlertid forkynnelsen som Paulus gav om Jesus og ham korsfestet, ikke menneskelig visdom. Det er Jesus som har sonet for vår synd og vunnet over mørket, ikke Paulus, Peter eller Apollos. Paulus skriver under inspirasjon av Den Hellig Ånd: «Ingen må narre seg selv! Hvis noen

av dere regner seg som vis i denne verden, la ham da bli en dåre, så han kan bli virkelig vis. For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne.» 1. Kor 3:18,19a. Dette fører også tanken over på de ordene Jesus sier om at ingen kan komme inn i Guds rike uten at man tar imot det slik som et lite barn i Lukas 18:17. Bibelens fantastiske sannheter, korsets banalitet og håpet om gjenoppstandelse har et anstrøk av barnlig naivitet, ikke menneskelig ekspertkunnskap. Slik har det vært fra begynnelsen av og dette bør utgjøre et fundament i vår egen hverdagstro. I 1. Korinterbrev bruker Paulus bygningsbildet til å advare mot vranglære. På Jesus-fundamentet kan lærerne enten bygge med god lære beskrevet som edelstener, gull og sølv eller med dårlig lære beskrevet som høy og halm. Det er fort gjort at forkynnelsen ikke styres av Bibelen eller kunnskapen om korset, men av rent menneske5

lige preferanser og tradisjoner. På den siste dag vil Jesus selv komme tilbake for å prøve lærerens byggverk med ild. Da vil bare de edle byggematerialene overleve. Halm og strå vil gå fortapt i ilden, men læreren selv vil Gud redde, 1. Kor. 3:13. I 1. Korinterbrev kapittel 3 knyttes også bygningsmetaforen til Guds beskyttelse av menigheten: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere.» 1. Kor. 3:16, 17. Selve kirkebygget på Lambertseter har ikke liv i seg selv. Det består av dødt materiale som en gang vil bli til støv. Men vi, de levende steinene som tilhører Guds tempel, vil gjenoppstå til evig liv.


Aktuelt

Gjør mitt liv til en bønn

Celebrate Jesus

Herre, gjør mitt liv til en bønn. Alt jeg foretar meg, ber til deg: - Når jeg åpner en dør, ber jeg om at du må åpne mitt hjerte og bo hos meg. - Når jeg vasker klær, ber jeg om at du må rense meg og tilgi meg min synd. - Når jeg skriver brev, ber jeg om at du må tale til meg om din sannhet. - Når jeg tenner et lys, ber jeg om at du må lede meg til gode gjerninger så jeg kan lyse opp veien for andre. - Når jeg vanner blomster, ber jeg om at du må fylle meg med åndelig regn som skaper fornyelse og vekst i mitt liv. - Når jeg koker tevann, ber jeg om at du må tenne ild i mitt indre så jeg alltid kan tjene deg med varme for andre.

Norway International Fellowship (N.I.F) inviterer til samling med bønn og tilbedelse i Lambertseter kirke lørdag 28.mai fra kl 14.00 til kl 18.00. Tema for samlingen vil være ”Celebrate Jesus”. Nærmere informasjon om N.I.F. finnes på: www.nifchurch.org

ukjent, kinesisk kvinne. (fra Salmebokas bønner nr 67, side 1160)

6


Annonser Slekters gang Døpte Iben Hangaas Mihle, Victoria Luna Åsgård Hoel, Erica Andresen Ulvang, Andrea Mjanger Gillebo, Sofia Iris Marrable Wamstad, Tiril Lyngseth Jordhøy, Elina Sofie Rytterager Sourouri. Tobias André Olsen, Johan Marrable Wamstad, Casper Harju Haugen, Oliver Storaker Beito, Matheo Halvorsen, Oskar Høisæth Whist, William Kristoffer Rammen, Jonathan Falchenberg, Alexander Wennberg Kjærstad.

Viet i Lambertseter kirke Anette Storm og Steinar Hovland, Eli Margrethe Bjertnæs og Andreas Petter Jensen.

Døde Sigrun Elise Dahl, Sissel Steihaug, Else Marit Aronsen, Asta Jarlfrid Gran, Aase Liv Leborg, Kari Fjeld, Martha Karoline Olsen, Else Annelise Maurveg, Sigrid Hjertrud Andresen, Reidun Evelyn Bækkelund. Per Jacobsen Næss, Agnar Bernhard Romberg Berentsen, Kåre Herbert Karlsen, Yngvar Håkon Vik-Haugen, Kåre Rønningen, Odd Ekstrøm, Bjørn Harald Sanneland.

GRAVFERD SIDEN 1877 GRAVFERD 1877 Kontakt oss forSIDEN rådgivning, tilrettelegging og gjennomføring av gravferd. tilrettelegging Ved behov for akutt Kontakt oss for rådgivning, og hjelp, ring vår vakttelefon 23 16 83 30. gjennomføring av gravferd. Ved behov for akutt hjelp,

Gravsteiner – Inskripsjoner - Omarbeiding Utstilling vis à vis Østre Aker kirkegård

ring vår vakttelefon 23 16 83 30. Wang Begravelsesbyrå Wang Olav Werner Nordstrand Grünerløkka Wang Begravelsesbyrå Wang Olav Werner Ekebergveien 230 Toftes gate 25 Nordstrand Grünerløkka 1112 Oslo 0556 Oslo Ekebergveien 230 Toftes gate 25 Telefon 23 16 83 30 Telefon 22 35 40 10 1112 Oslo 0556 Oslo

Ulvenvn. 102, 0581 Oslo Tlf. 22 65 60 50 Fax. 22 65 60 31 www.gravstein.com

Telefon 23 16 83 30 Wang Begravelsesbyrå Hasle Wang Begravelsesbyrå Økernveien 81 B Hasle 0585 Oslo Økernveien 81 B Telefon 23 16 83 25 0585 Oslo

ADVOKATENE PÅ NORDSTRAND Bennin, Brataas & Fjeldheim MNA familie – arv– skifte ektepakt – testament – samboeravtale fast eiendom – bygg- og entrepriserett – mangler ved boligkjøp – regnskaps/forretningsførsel almenn praksis

Telefon 23 16 83 25 Wang Begravelsesbyrå Majorstuen Wang Begravelsesbyrå Jacob Aallsgt 42 Majorstuen 0340 Oslo Jacob Aallsgt 42 Telefon 23 19 61 50 0340 Oslo

T +47 23 38 64 00 www.advokatnor.no

Stasjonsbygningen, Nordstrand togstasjon Nordstrandveien 5, 1170 Oslo 7

Telefon 22 35 40 10 Wang Olav Werner Stabekk Wang Olav Werner Gamle Drammens vei 44 B Stabekk 1369 Stabekk Gamle Drammens vei 44 B Telefon 67 12 19 89 1369 Stabekk Telefon 67 12 19 89

Telefon 23 19 61 50 www.wangbegravelse.no

post@wbeg.no

www.wangbegravelse.no

post@wbeg.no


Aktuelt

Gjertrudvennene Tekst: Lars G.Hoel Gjertrudvennene ble etablert 20. oktober 2012, og vi har i dag en rekke lokalgrupper rundt om i landet. Nettverket består av medmennesker og lokalgrupper som ønsker å bidra, når det ved livets slutt tas avskjed med den som ikke har noen venn/ nettverk. Det er heldigvis ikke så ofte, men det skjer at et menneske verken har slekt, venner eller bekjente til å følge under gravferden. Mediene har fortalt om mange skjebner, og slike oppslag er trist lesning. Når det ikke finnes pårørende, eller disse – av noen årsak – ikke ønsker å ta på seg ansvaret for gravferden, er kommunen iht. den såkalte gravferdslovens paragraf 9 pliktig til å ta seg av arrangementet. Det kalles da en kommunal gravferd. Vi mener at den enkelte person må bli sett og verdsatt i levende live, men også når et liv er ved veis ende. For hvert menneske har hatt et unikt liv og fortjener den respekt at det vises

Denne presentasjonen retter seg mot deg som har lyst til å bli Gjertrudvenn og være med i en lokalgruppe, men like mye til offentlighet, prester, begravelsesbyråer, sykehjem/helsepersonell og andre.

oppmerksomhet idet livet tar slutt. Gjertrudvennene synes ikke at noe menneske skal måtte si farvel til denne verden alene. Alle bør ha venner med seg når det kommer til den endelige avskjeden. Man skal ikke gå den veien alene. Vi har derfor som mål å være til stede i kapellet og være en venn; en Gjertrudvenn. Vår hovedoppgave er tilstedeværelse.

Du blir passiv Gjertrudvenn ved å følge oss på Facebook. Du som ønsker å delta aktivt i en gruppe eller har spørsmål, bes ta kontakt på e-post. Er du urolig for hvordan din egen situasjon/ gravferd vil bli, er du også velkommen til å ta kontakt.

I stor grad er kommunale gravferder et byfenomen, og spesielt i Oslo. Men antallet begravelser er økende – også på mindre steder. I 2015 ble det arrangert 105 slike gravferder i hovedstaden. Antallet på landsbasis er usikkert. På mindre steder er behovet langt mindre, men uansett ser vi det som viktig å etablere oss. I mindre byer kan en lokalgruppe velge å også tilby tilleggstjenester. Dette kan være å bli med en eldre/syk, som kanskje ikke har annet nettverk, på et besøk til en grav. Man kan også følge i en gravferd. For noen er nemlig det å komme seg avgårde til en gravferd eller et gravbesøk, en stor utfordring.

FORMÅLSPARAGRAF • Gjertrudvennene er et nettverk av medmennesker og lokalgrupper som deltar i kommunale gravferder, der det er ventet få eller ingen til å følge • Gjertrudvennene kan også delta i vanlige gravferder, der det forventes få andre til å følge – dersom pårørende ønsker det. • En lokalgruppe kan også velge å tilby å utføre andre medmenneskelige oppgaver, som å følge en som trenger det,

8

til en gravferd, eller følge en som trenger det, på et gravbesøk. RETNINGSLINJER FOR GJERTRUDVENNENE 1. Gjertrudvennene er et nettverk bestående av medmennesker og lokalgrupper, der vi følger dem som har få eller ingen andre, til den siste hvile. 2. Gjertrudvennene er ikke religiøst basert. Det er menneskeverdet vi ønsker ivareta. Enhver avdød er like viktig for Gjertrudvennene uavhengig av stand, rase, etnisitet, livsløp og andre forhold. 3. Lokalgrupper driver sitt arbeid helt selvstendig på en etisk god måte og i samsvar med Gjertrudvennenes verdigrunnlag og retningslinjer. 4. Nettverket med dets lokalgrupper har ingen økonomi. Alle gode hjelpere/Gjertrudvenner deltar uten lønn eller annen godtgjørelse. Ingen kan sette seg i en situasjon der man tjener penger på arbeidet eller samler inn/skaffer seg midler. www.gjertrudvennene.org


Hva skjer i menigheten? Østmarkskapellet

Talerliste for våren 2016 i Østmarkskapellet 1.mai Torleiv Austad 5. mai (Kr himmelfartsdag) Silje Kivle Andreassen (familiedag) 16. mai (2.pinsedag) Espen Feilberg Jacobsen 22. mai Øystein Larsen 29. mai Per Anders Nordengen (Østmarkas venner 50 år) 5. juni Eivind Oftebro 12. juni Dag Auli (nattverd) 19. juni Liv Hegle

Tro og Lys Lambertseter Styringsgruppe:

Alle gudstjenestene begynner kl. 1200. Kafèteria åpen 11-14, stengt under gudstjenesten.

Monica Landmark, leder Tennisveien 23B, 0777 Oslo, M: +47 481 07 058 E-post: monicalandmark@hotmail.com Evy Baustad, Anne-Kari Bjørndalen, Toril Slettner Børge Baustad, kasserer

Torsdagstreff

Møtested:

Hver torsdag kl. 12 – 14 er det torsdagstreff i kirkestua. Samlingene har variert program, med opplesing, kåserier og allsang.

Lambertseter kirke, Langbølgen 33, 1101 Oslo (v Munkelia T-banestasjon, linje 4)

Det serveres vafler og kaffe, underholdning, sosialt samvær og utlodding. Det erandakt og sang, og mye tid til hyggelig prat. Vi samler også inn penger til 2 fjernadoptivbarn i Manila, som vi har ansvar for.

Velkommen innom!

Møter våren 2016:

Lørdag 21. mai, kl 14.00 - 17.00 Lørdag 18. juni, kl 14.00 - 17.00 sommeravslutning i Mariahuset Erling Skjalgssonsgat 2, 0267 Oslo

Tro og Lys gudstjeneste:

Søndag 1. mai kl 11.00, Lambertseter kirke

Nytt fra menighetsrådet Grete Mugaas fungerer som menighetsforvaltervikar for Lambertseter Menighet i perioden fra 1.april til 30.september 2016. Hun ble presentert for menigheten i gudstjenesten 17. april. Vi ønsker henne hjertelig velkommen!

Hørt i ørkenen

Menighetsrådet har vedtatt å videreføre Stefanusalliansens misjonsprosjekt Anastasia i ytterligere 3 år, og har også valgt å inkludere Mamma Maggie og hennes arbeid som en del av prosjektet.Vi ser fram til å fortsette å integrere arbeidet med misjonsprosjektet i menighetens øvrige arbeid. Kontaktpersoner for misjonsprosjektet er Christian Danielsen og sokneprest Fredrik Ulseth.

Det ble sagt om Abba Ammoes at han ikke lot sin elev gå ved siden av ham på vei til kirken. Og hvis den sistnevnte kom bort for å spørre Ammoes om hans tanker, fjernet han seg fra sin elev så raskt som mulig etter at han hadde svart. Og han sa da: «Min frykt er at irrelevante samtaleemner dukker opp etter de oppbyggende ordene, og at jeg slik mister deg som elev.»

Nye nettsider for Lambertseter menighet er snart klare for lansering. Vi takker for arbeidet som utført hittil! Det ble avholdt årsmøte for menigheten søndag 17. april. Det ble redegjort for årsmelding, regnskap og strategi. Vi takker for oppmøtet og for nyttige innspill. 9


Lambertseter kirke 50 år

1

2

3

4

5

6

7

1. Grunnstensnedleggelse ved biskop Smemo 4.oktober 1964. 2. Stillaset er på plass. 3. Anleggsplass (med lemmekirken i bakgrunnen). 4. Klokkene «Tro», «Håp» og «Kjærlighet» ankommer. 5. Montering av benker i menighetssalen. 6. Biskop Smemo ved vigslingen av kirken 15. mai 1966. 7. Fullsatt kirkerom ved vigslingen 15. mai 1966.

10


Lambertseter kirke 50 år

8

9

10

11

13

12

14

8. Skilt til Lambertseter Kirke. 9. Lambertseter kirke. 10. Julie Karlsen, bedre kjent som Ulla, var kirketjener i en årrekke. 11. Sokneprest Stoltenberg og kapellan Kolberg m.fl. 12. Oppslagstavle fra gamle dager. 13. Fru Åse og Fru Wisløff på det originale kjøkkenet. 14. Lambertseter kirke; En naturlig del av gatebildet.

11


Lambertseter kirke 50 år

15

16

17

18

19

20

15. Komfirmantene prøver kapper. 16. Lysekronene i kirkerommet. 17. Dåpsvinduet kom i 1991, og er laget av Tor Lindrupsen. 18. Relieffene på veggen er laget av Einar Stoltenberg og kom på plass i 2003. 19. 2004.12.16 KIKKs førjulsfest i menighetssalen i samarbeid med Lambertseter Fritidsklubb. Dansere fra Fritidsklubben. 20. 2008.09.20 Ungdommen overnatter i menighetssalen under Kick-off weekend for ungdomsarbeidet.

12


Lambertseter kirke 50 år

21

22

24

23

25

26

27

21. 2004.10.07 KIKK (Klubben i KirkeKjellern) Ja, det er Vinz du ser som konfirmant. 22. Kjøkkenet før rehabiliteringen. Lunsjen har i mange år vært et viktig samlingspunkt for ansatte og frivillige i menigheten. 23. Biskop Stålsett ved vigsling av diakon Kristin Danielsen. 24. 2006.05.13 Franz Von Støkk spiller på misjonstivoli utenfor kirken. 25. 2007.01.20 Biskop Kvarme på strandbesøk i menighetssalen. 26. 2006.12.06 Barnehage på julevandring i kirken. 27. 2007.11.07 Lunsj på nesten ferdig kjøkken.

13


Lambertseter kirke 50 år

28

29

30

32

31

33

34

28. 2009.04.29 Helen Langrind har utstilling i Våpenhuset. 29. 2010.04.14 Flygelet kommer hjem nyrestaurert. 30. Miksebordet er på plass. 31. Biljard i ”bomberommet”. Hvordan går dette da, Lars Kristian? 32. Besøk av rev. Peter Budgell fra Luton. 33. Undring ved krybben. 34. Altertavlen i kapellet av Tor Lindrupsen.

14


Lambertseter kirke 50 år

36 35. Altertavlen i kirkerommet av Finn Christensen. 36. Alteret

35

Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen holder til i kirkestuen. Den holdt tidligere til i «Lamberthjørnet” i det gamle kjøpesenteret. I Lambertseter kirke ble de godt mottatt med sin furudisk og ”billig-kaffe-og- kake”-stil i 2008. Også før dette hadde det vært et nært samarbeid mellom kirken og frivillighetssetralen. Det ble arrangert ”Ut-i-det-blå”turer, hvor Frivillighetssentralen stilte med biler og sjåfører. Det arrangeres fremdeles popluære turer i samarbeid med menigheten. Også før de flyttet inn i kirkebygget hadde Frivillighetssentralen årlig invitert folk til kirkestuen på selskap 2. Juledag. På hverdager samles en gjeng til samtale og hygge i Frivillighetssetnralens regi. I høytider og om sommeren holder Frivilighetssentralen til på Lambertseter gård. 15


Lambertseter kirke 50 år

Det er jo alltid folk her! Tekst: Robert August Pedersen Det er få som vet så mye om hva som har skjedd i Lambertseter kirke de siste tyve årene som tidligere menighetsforvalter og frivillig Bjørnar Nome. Han var lenge en viktig del av bedriften med hans unike tekniske kompetanse. Bjørnar har for eksempel vært med på å rive kjøkkenet sammen med Jørgen Meier, vår diakonale medarbeider. - Det ble et nytt, fint kjøkken som bedre kan ta vare på alle vi har leid ut til. I kirkerommet har vi fått lysekroner og stein relieffer på veggen. Begge deler noe som løftet kirkerommet. Jeg har også vært med på å organisere innsamling til restaurering av flygelet, folk var gavmilde. Vi sendte flygelet til Polen og fikk et vakkert instrument tilbake. Jeg har installert lydanlegg og videokanoner og lerret i menighetssalen, kirkerommet, kirkestua og bomberommet. Så det har jo gjort sitt til at vi ble et ettertraktet utleielokale til alt fra konserter til konferanser og pakistanske bryllupsfester.

- Da de flyttet inn i kirkestua ble jo det samarbeidet bare styrket. Både kirka og frivillighetssentralen fikk flere frivillige. Sammen med den kommunale ungdomsklubben på Lambertseter har vi arrangert mange felles arrangementer som misjonsparty på klubben, Spinnvillkonsert i kirka med mange band fra klubben, felles julefest og mye mer.

Bjørnar forklarer at Lambertseter kirke alltid har vært et slags bygdehus og har hatt samarbeid med mange lokale krefter, og særlig med frivillighetssentralen.

Mange kor har holdt konserter hos oss, vi har huset seminarer og kurs for ulike bydeler, lokallag og interesseorganisasjoner. Borettslagene har hatt sine årsmøter hos oss - til og med

Bjørnar med en av sine mange hatter – her på KIKK karneval.

Norsk Pakistansk Akademisk forening har hatt seminarer hos oss! - Breddekontakten med samfunnet rundt oss har vært viktig del av å være en lokal kirke. En liten episode som sier en del om hvor mye kirken til tider er i bruk; Etter et år i jobben som organist sier Johan Wallace på et stabsmøte: ”Tror jeg har brukt nøkkelen min EN gang siden jeg begynte her, det er jo alltid folk her!” Bjørnar har med sine mange hatter fått gjort mye rart i Lambertseter.

Menighetsfestene En søndag i måneden var det menighetsfest i menighetssalen. Menyen bestod av bakeverk, kaker og kringle. Menighetsfestene ble åpnet av en frivillig, gjerne med noen bibelord. Deretter fulgte hygge, inntak av kaker, kaffe og brus, samt allsang. Prestene avsluttet det hele med en andakt. Det hendte også at

det var invitert gjester som talte om et bestemt tema. Man prøvde å tilstrebe en balanse mellom hygge, åndelig innhold og barnevennlighet. Kirkeringene tok seg av det praktiske på rundgang. Nokså mange fra menigheten deltok på disse festene, og det var spesielt mange barnefamilier. Menighetssalen var som regel fullsatt.

Fest i menighetssalen.

16

- Nettopp det at jeg har fått lov å bruke hele meg, alt fra teknisk interesse til mitt hjerte for ungdommen, har gjort at jeg fant meg til rette i Lambertseter. Vi fikk lov til å utfolde oss i ungdomsarbeidet med høye gitarsoloer og merkelig lyssetting av kirkerommet, og fikk applaus fra alle. Det gjør at jeg fortsatt kaller Lambertseter for min kirke. Det vet jeg det er mange som gjør. Og hvis folk kan kalle kirken for sin, se da har man som kirke oppnådd noe av det fineste en kirke kan oppnå!


Lambertseter kirke 50 år

Lambertseter Kirke som arbeidskirke Arbeidskirkene begynner å komme på 1960- og 70-tallet. Lambertseter kirke ble ferdigstilt i 1966 og er et eksempel på en slik arbeidskirke. Før var det vanligere at kirkene utelukkende inneholdt et kirkerom, et sakristi, samt våpenhus. Arbeidskirkene derimot er en type kirke der det finnes en rekke andre rom som kan brukes til annet enn selve gudstjenestefeiringen. Dette innebærer at arbeidskirkene rent arkitektonisk inkorporer elementer av bedehuskulturen. Menighetssalen i Lambertseter Kirke er et interessant eksempel på romløsning som er typisk for arbeidskirker. Den ligger inntil kirkerommet, bare skilt ad med en tynn skillevegg. Her har vi kirkekaffe og andre arrangementer. Skilleveggen kan trekkes til side og brukes som ekstra sitteplasser til selve kirkerommet.

Speideren på Lambertseter

Tro, håp og kjærlighet! I 50 år har det kimt fra klokketårnet ved Lambertseter kirke. I 50 år har klokkene ringt lokalbefolkningen til gudstjenester, brylluper og begravelser, i glede og sorg.

Tekst: Marit Simensen Foto: Ulla/Julie Karlsen Det skal ikke legges skjul på at den lokale speidergruppa på Lambertseter har vært med på å forme bygget slik vi kjenner det i dag. Både jente- og guttespeideren startet opp på midten av 50-tallet, hvor de først hadde sine separate grupper med egne navn som «meiser» og «rovere». I tillegg til å samles i hjemmene sine, hadde speideren kjelleren i kirken som fast samlingssted. Utover 70-tallet ble jentene og guttene slått sammen til to grupper, Lambertseter 1 og 2, og besto av totalt 120 speidere. Ved kirkens grunnstennedleggelse var speideren tilstede, og da bygget sto ferdig fikk de disponere et eget speider-rom i kjelleretasjen, i tillegg til å få bruke tilfluktsrommet innredet som fritidsrom. På den tiden hadde ikke kirken de veggene vi kjenner i dag, men besto av et mye mer åpent lokale. Speidergruppa ønsket å sette sitt eget preg på kirken, og satte i

Lambertseter er en av hovedstaden første drabantbyer. I 1950 flyttet de første beboerne inn, i 1955 ble det reist en småkirke og i 1961 ble arbeidet for en permanent kirke startet.

Lisbeth og Meisemor

gang en dugnad hvor de bygget egne vegger av tømmerpanel. Etter hvert ble guttespeideren og jentespeideren slått sammen, og bidro til å holde aktiviteten og medlemstallene oppe. I løpet av de mest aktive årene, var speidergruppa på Lambertseter rangert blant de største speidergruppene i Norge med over 100 medlemmer. Senere gikk KFUK-KFUM over til familiespeiding, som holdt på frem til ca 2006-2007. Gruppen ble gjenopprettet som Familiespeidergruppe i 2003, hvor gruppen hadde 20-30 medlemmer. I 2007 flyttet lederfamilien fra byen og aktiviteten døde ut. I oktober 2012 la kretsstyret ned gruppen.

15. mai 1966 ble kirken innviet. Og nå, nøyaktig 50 år etter, feirer vi fødselsdag på selveste pinsedagen. Og vi feirer i glede og takknemlighet. I 50 år har de mange rommene blitt fylt av en aktiv menighet, ikke bare på søndager, men hele uken igjennom. Og kirken har blitt et kjært landemerke og naturlig samlingspunkt i lokalmiljøet. 17

Femti dager etter påske feirer vi pinse, høytiden da disiplene ble fylt med den hellige ånd. Nå, femti år etter innvielsen, takker vi for den røde teglstenskirken som vitner om at Gud har vært og er tilstede på Lambertseter. De tre klokkene i tårnet heter tro og håp og kjærlighet. Og det er akkurat de de har kalt folk til i 50 år. Kirkelig fellesråd i Oslo gratulerer Lambertseter menighet med dagen! Oslo, mai 2016 Robert Wright Kirkeverge


Lambertseter kirke 50 år

Gospelkoret HIM i Lambertseter kirke Det Oslobaserte Gospelkoret HIM (Hearts In Motion), som for tiden går for å være et av Norges fremste kor innen genren, besøker Lambertseter kirke 9.mai kl.19:00 Koret byr på en akustisk konsert spekket med gospelfavoritter fra nåtidens store navn innen amerikansk contemporary gospel. Gospelkoret HIM (Hearts In Motion), består av 20 håndplukkede sangere i aldersgruppen 20-35 år. Øystein Lund Olafsen er, foruten arrangør og orkesterleder, korets dirigent og musikalske leder. I tillegg til ordinær konsertvirksomhet har HIM siden oppstarten i 2000 turnert store deler av Norge og USA, og rukket å medvirke på flere spennende prosjekter med blant andre Jan Werner, Josh Groban og Stevie Wonder. HIM roses for ekthet og engasjement i formidlingen på sine konserter, i tillegg til den høye musikalske kvaliteten. Hearts In Motion gleder seg til å dele alt dette med nettopp deg i Lambertseter kirke! Forbered deg på et musikalsk fyrverkeri i gospelens tegn! Velkommen til å oppleve gospel!

Gamle korister og musikere samles Tekst: Colin Smith Et titalls tidligere kormedlemmer fra Lambertseter kirkekor, samt gitaristen Mads Horn, fløytisten Björn Rapp og organistene Johan Wallace og Colin Smith, samles pinseaften for å feire kirkens 50-års jubileum på sitt vis. Koristene, som ikke har vært samlet siden rundt

2006, sang mye sammen tidlig på 2000-tallet, alt fra enkle motetter og bibelske salmer i gudstjenester til større verk av Mozart og Vivaldi.

Fløytisten Björn Rapp, som også sang i koret, kommer og sammen med Colin Smith (organist i kirken 1998-2008) skal spille noen stykker fra et konsertprogram som de har hatt nylig i Kampen kirke.

Mange av dem samles igjen nå til konsert og aftensang i forbindelse med jubileumshelgen, og gleder seg veldig til det og til å synge noen av sine «greatest hits»!

En annen tidligere organist, Johan Wallace, er også på plass og skal spille både solo og sammen med

18

gitaristen Mads Horn, samt akkompagnere koret. Det hele finner sted kl.18:00 på pinseaften, 14. mai. Først blir det konsert i kirken, etterfulgt av «Evensong» (aftensang) etter engelsk mønster – noe vi håper vil bli særlig til glede for våre venner fra Luton, som gjester oss i hele jubileumshelgen.


Aktuelt

Tett på Gud og naturen i Nordmarka Av Asle Røhne Rossavik 4.-5. juni skal ledere og konfirmanter på overnatting i Nordmarka. Vi skal komme tett på naturen og på Gud. Vi kommer til å overnatte i telt eller åpen himmel om været tillater det. Søndag går vi ned til kirkeruinene etter Margaretakirken, som ligger i Maridalen. Der avslutter vi turen med å feire Skaperverkets dag. Gud har skapt oss mennesker som en del av det store skaperverket. Likevel opptrer vi som om hele jorden og alt som er i det er til for oss uten omtanke for naturens tålegrenser. Gjennom å komme nær naturen vil vi kunne finne tilbake til respekten for den som Guds skaperverk.

Vi går sammen, på vandring mot en dypere forståelse, glede og undring over vår plass i Guds skaperverk. Vår feiring av skaperverket henger tett sammen med vår protest mot ødeleggende klimaendringer som rammer de svakeste. I tillegg til konfirmanter og ledere skal vi ha med noen foreldre som er med og overnatter. Med på turen er også Randy Gunnar Lange som driver med naturveiledning. Naturveiledning handler om å ta inn naturen med hele seg, og oppleve den på en annen måte enn når vi haster av gårde. Les gjerne mer på www.naturveiledern.no Kirkeruinene fra Margaretakirken i Maridalen (Foto: Sean Hayford O’Leary)

Sommerturer 2016:

Rundtom Øst-Hedemarken og Hurumlandet Det er overskriften for årets sommerturer i samarbeid med frivilligsentralen. Tirsdag 12.juli skal vi blant annet til Kongsvinger festning. Bussen går fra gårdsplassen til kirken kl 10, og fra denne turen er vi tilbake ca kl 17. Vi arrangerer turer som «alle» kan ta seg råd til å være med på, så denne turen koster kr 250,-. Påmelding fra 1.juni.

Neste tur er torsdag 18.august – merk datoen. Den begynner på samme stede og tid og går til Drammen og videre ut til det varierte Hurumlandet. Vi planlegger flere stoppesteder, både for kafferast og lunsj før vi setter kursen hjemover forbi Nærsnes og Slemmestad og kjører «motstrøms» av rushtrafikken tilbake til Lambertseter.

Friluftsgudstjenester på Lambertseter gård Dette har aldri skjedd før men Lambertseter menighet har jo erfaring med både å ha gudstjeneste på «fremmed grunn», både i kjøpesenteret og i Maridalen, så hvorfor ikke ved eller på Lambertseter gård? I godt vær er den derfor ute på plenen i den skjermede

«bakhagen» og så inviteres det inn etterpå til «kirkekaffe» der selve gudstjenesten også vil være hvis det er dårlig vær. Det er ingen påmelding og gratis adgang. Datoer: 10.juli og 14.august Tidspunkt: kl 18.00 19


S ID E Fargelegg!

Jesus er den gode gjeteren!

Led sauene gjennom labyrinten! Hjelp den gode gjeteren å lede sauene sine trygt gjennom labyrinten.

Krys

sord

Tegninger : Trevor Keen

Mann i 2. Timoteus 4,11

1. By i Lukas 19,28 By i Apostlenes gjerninger 10,1

2.

3. Fugler i Lukas 12,6

4.

Kvinne i Markus 15,40

5.

Konge i Romerne 4,6

6. Engel i Lukas 1,26

7.

Konge i Matteus 2,3

8. Fugl i Matteus 3,16

9. Yrke i Apostlenes gjerninger 18,3

10.

I kryssordet skal dere bare bruke Det nye testamentet. Store tall i Bibelen er kapittel, små tall er vers. Markus 2,11 betyr altså kapittel 2, vers 11 i Markus. Løsningen på kryssordet står i de fargede rutene.

Abonnér på barnebladet Mennesker på kroken? side 2

Sukai sier fra! side 8

u

Peters fiskefangst

Esa rer

b lu

Jako

Jakob møter Esau Mannen som var Sau opp vekker igjen Jesusfødt en og søl blind enkens sønn som ble vmynten borte

Frida er sulten side 2

WWJD side 8

16 blader + 1 CD (privatabonnement = kun 399,hjem i posten)

fram on, r båbberet r i aksj 2 tside Kra Jesus bli i temple 24.-31. januar

Supe

ber

. okto

g

i deg. og fryde meg Høyeste. Jeg vil glede ditt navn, du Jeg vil lovsynge av hele av Gud og 7 en din din kraft s 10,2 Herr Luka av all skal elskesjel og deg selv.» «Du din svar te: og av hele neste som Han e og din and, ditt hjert forst all din

10.-17. januar

4.-11

Skummel nykommer! side 2

Supersetning Salme 37,5

Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.

Krabbe side 2 eller flyndre?

Modig tro side 8

Bibeltegneserier og gøyale aktiviteter! tin. n Mar ne Pianistenagente 8 Tår side

setnin Super Salme 9,3

rsetni

125

2

Bestill på sondagsskolen.no eller 22 08 71 00

Supersetning

21.–28. februar

2016

201

ng

Gruppeabonnement kun 239,- per barn

Maximillian til unnsetning! side 2

2016

1

1.-8. november

TilbakeSalme til Slottsøya 9,3 sideDragedreper 2 Martin 7.–14. Jeg vil glede og fryde meg i deg. februar side 8 Jeg vil lovsynge ditt Martin Dragedreper navn, du Høyeste. side 8 Supersetning Johannes 14,6

og livet. Supersetning Ingen kommer til Far uten ved meg.»

gode De n e r e n jet

Matteus 25,40

Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

g

r

Christoffe

mfortellinger 20 tegnefil liv. fra Jesu Fortelle

r:

rg

Harald Stoltenbe

Tegnere

Produsent Merete

es 10,14

gj

innlesin

3

2016

g:

Den god e

Føyen Arnevåg

DVD-tr

g je t ere n

ykking:

Dicentia

Tegnese

riemanu

s/produ

Runar Bang

:

, Tønnesen Asbjørn Chris Murphy, Vera Tataro, Jansen, es, Rikke Fjeld Gaustadn Raymond Erik Ødegaard

tning 4

gode De n e r e n et

2015

13

2015

Film Animasjon: Alve, CirkA

-DVD

En

Johann

14

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten

18.-25. oktober

Lukas til unnsetning ! side 8

Superse

2016 Jeg er den og mine gode gjetere n. Jeg kjenne kjenner meg. r mine,

sent:

eforbund Søndagsskol og © Norsk 0606 OSLO Etterstad, PB 6552

2011

Perfekt som faddergave! av DVD: Bestilling ole.no ondagssk butikk@s

En

-DVD fra

ent på

Bli abonn

lad s barneb hjem i posten. sskolen rett o Søndag DVD + bok sskole.n + sondag 14 blader på barnas@ Bestill

En -DVD

fra

NSSF

S0211

© 2011


Hva skjer i menigheten? Nytt fra trosopplæringen

Trosopplæring – hva er det? Lambertseter menighets Plan for trosopplæring ble 5. februar 2016 godkjent av biskop Ole Christian M. Kvarme. Planens innledning beskriver hvordan Lambertseter menighet forstår trosopplæringens mål, grunnlag og organisering. I det følgende gjengis det viktigste fra planens innledning. Navn på planen: Se og bli sett

Hovedmål for trosopplæringen Plan for trosopplæring i Den norske kirke har som formål å bidra til en systematisk og sammenhengende trosopplæring som • vekker og styrker kristen tro • gir kjennskap til den treenig Gud • bidrar til kristen livstolkning og livsmestring • utfordrer til engasjement og deltakelse i kirke og samfunnsliv for alle døpte i alderen 0–18 år, uavhengig av funksjonsevne. Lambertseter menighet har som visjon at menigheten er et sted for å ”se og bli sett”. Trosopplæringen skal gjøre menighetens barn og unge delaktige i denne visjonen. Ut fra de forutsetninger hver enkelt har skal trosopplæringen hjelpe barn og ungdommer med å delta i menighetens liv. Både som enkeltpersoner og som fellesskap skjer det en utvikling og en modning når vi «ser Jesus og blir sett av ham”. Slik vokser troen frem, og gir oss gode gaver å dele med andre.

Grunnlag og særpreg Lambertseter er et godt sted å bo. Her er nærhet til storbyen, sjøen og marka. For tiden foregår en foryngelse av befolkningen, og det er særlig mange småbarnsfamilier. En del av disse flytter videre etter en periode, men mange blir også boende. De

nærmeste årene vil det komme en betydelig økt befolkning når de vedtatte byggeprosjektene er ferdige.

Menighetsrådet har, sammen med menighetens ansatte, ansvar for tilrettelegging og oppfølging av frivillig arbeid blant barn og unge i menigheten. En del av arbeidet, slik som Søndagsskolen, Supertorsdag og KIKK telles vanligvis ikke som trosopplæringstiltak, selv om målet gjerne er det samme: Slikt arbeid gagner barn og unges vekst, både sosialt og åndelig. Det særegne med trosopplæringsplanen er at den skal gi en systematisk rekke med byggeklosser, som gir lengde, bredde og dybde i barns møte med kirkens tro og tradisjon fra 0-18 år. Dette skjer ved å bygge «stein på stein» med tiltak som gjerne skjer fra år til år – fra Babysang, via bl.a. 4-årsbok, Tårnagenthelg, LysVåken, Konfirmasjon og TØFF. Så forstår de fleste at trosopplæring er et livslangt, uutgrunnelig prosjekt.

Med sin sentrale beliggenhet, tilgjengelighet og gjestfrihet er Lambertseter kirke et viktig samlingspunkt i lokalmiljøet. Det største og viktigste fellesskapet er søndagsgudstjenesten, der visjonen om ”å se og bli sett” på Lambertseter har sin tydeligste forankring. Lambertseter menighet søker å fremme medansvar for skaperverket, og en rettferdig fordeling av ressurser i verden, både lokalt og globalt Aldersfordelingen blant medlemmene i alderen 0-18 er som følger: 38% er 0-5 år. 37% er 6-12 år, og 25% er 13-18 år. Antallet og fordelingen er relativt stabil. Det er en rekke store barnehager på Lambertseter. Området betjenes av to helsestasjoner (Lambertseter og Karlsrud), og det finnes to åpne barnehager. Videre er det bibliotek, kjøpesenter og idrettsanlegg som brukes av folk fra hele bydel Nordstrand, som Lambertseter er del av. Lambertseter kirke ble etablert ved utbyggingen av området fra 1950-tallet. Dagens kirkebygg ble reist i 1966 og er en vakker arbeidskirke, som er kjent for sin særegne arkitektur.

Helt i mål kommer vi ikke - på denne siden av graven. Like fullt vil vi ta på alvor at vi er kalt til å «leve i lyset». Menighetens trosopplæring er ikke en skjult «indoktrinering», men en åpen, raus, inkluderende og tydelig påvirkning til å følge Jesus som «veien, sannheten og livet» fra dåp til nytt liv. Det er opprettet et trosopplæringsutvalg som leder arbeidet med trosopplæring i menigheten. Kapellan og trosopplæringsleder er med i dette, sammen med en person fra menighetsrådet, en leder for søndagsskolen, og en eller to foreldre/ andre i menigheten. Menigheten vil oppmuntre til, og gi redskaper for trosopplæring i hjemmet gjennom trosopplæringstiltakene. Alle møtepunkter skal legge opp til samarbeid med hjemmene.

Organisering Foreldre og faddere har hovedansvaret for å gi barnet en kristen oppdragelse, og er de viktigste aktørene i barns tilegnelse av verdier, livssyn og tradisjoner. Bordbønn, aftenbønn, den gode fortellingen, og den nære, veiledende samtalen gjøres av dem som har den daglige kontakten med barna. Lambertseter menighet vil stå sammen med foreldre og faddere om trosopplæringen.

Dette gjøres ved at: • Hjemmene mottar påminnelser og invitasjoner til alle trosopplæringstiltak. • Faddere inviteres med til noen 21

utvalgte trosopplæringsgudstjenester. • Foreldre inviteres til å delta i planlegging og gjennomføring. Dette er særlig aktuelt for LysVåken og Tårnagenthelg, men gjerne også flere tiltak. • Menigheten tilbyr ordninger for evalueringer av tiltak, og disse gjøres lett tilgjengelig. • Relevante bøker og hjelpemidler presenteres i menighetsblad og på websider. • I noen av tiltakene deles det ut materiell som bidrag til trosopplæring i hjemmet. Menigheten organiserer gjerne mer trosopplæringsarbeid! Det aller meste arbeidet er basert på frivillig innsats, og med innsamlede gaver. Alle som ønsker å bidra med planer for nye tiltak, eller med innsats i det etablerte arbeidet, er hjertelig velkommen! Ta kontakt med lederen for det aktuelle tiltaket, eller med Lars Kristian (trosopplæringsleder) for en prat. Siste nytt er en klubb kalt «Superklubben». Den er opprettet i tilknytning til Supertorsdag, som de siste årene har vokst frem. Supertorsdag er en fast møteplass, annenhver torsdag ettermiddag. Dette er for alle som ønsker en barnevennlig middag og hyggelig felleskap i kirken. Her kommer de fleste rett fra skole og barnehage og til ferdig middag. Både barn og voksne er velkommen, men den nye Superklubben er opprettet for å organisere mer opplegg for barna som kommer, så det kan være god kvalitet i sangstunder og hobbyverksteder. Torunn Aanesland Strømme er hovedleder for klubben, som er tilsluttet NLM: ung. Det er ikke noe krav om at barna skal meldes inn for å være med på Supertorsdager, men det gir mulighet for bedre planlegging og en mer forutsigbar økonomi.


Fra bomberommet Det er hvit tid! Frem til og med 14. mai 2016 er det hvit tid, i alle fall i kirken. Hvitfargen symboliserer fest og glede. Hvitt skal prege kirken i tiden fra påske til pinse. I bomberommet har vi gjerne fest og glede året rundt, men det er litt stilig å følge med på det som skjer oppe i kirkerommet. Både prestens flagrende klær, og tøybitene som henger ved alteret og ved prekestolen bestemmes av en egen fargekalender: Fiolett før jul og påske, litt rødt her og der, og massevis av grønne dager. Grønt kommer i skuddet nå utover sommeren. Det er vekstens farge. Men først er det altså hvit som gjelder. Du er velkommen til kirken enten du er glad eller trist, feststemt eller deppa. Av og til synges det sanger som sier omtrent slik: «Du skal være glad!», som om det var et av de 10 bud. Er ikke det egentlig en umulig oppgave? Glede handler jo ikke om å lage et falskt smil. Du får ikke noe varig glede av å lure deg selv (eller andre). Den hvite fargen i kirken handler om en glede som begynner utenfor oss selv. Først når du ser hvor gleden kommer fra, kan den bli din egen. All glede begynner med et øyeblikk som gjør deg glad. Den hvite fargen i kirken begynte med et blikk som så «Herren Jesus, han lever!». Det var et blikk fylt av glede. Siden har dette blikket gitt glede til andres øyne, og glade blikk har vandret som en olympisk ild gjennom historien, helt opp til vår tid. Den gleden vi synger om er en glede som allerede finnes der ute et sted. Nå er det hvit tid - se opp for gleden! Trosopplæringsleder og prest Lars Kristian Gjone Lars.kristian.gjone@oslo.kirken.no

Glad hilsen fra Lars Kristian

Oppslagstavle

Gudstjenester

Bokanmeldelse Even og Maja

side 2

side 4

Jubileumsbilder side 10-15

Jubileumsprogram

Barnas side side 20

side 24 22


Ansatte Sokneprest Fredrik Ulseth Munkerudåsen 20A, 1165 Oslo Tlf. 23 62 99 03 / 92 24 17 07 fu468@kirken.no

Menighetsforvaltervikar Grete Mugaas Tlf. 23 62 99 02 gm224@kirken.no

Kapellan Asle Røhne Rossavik Langbølgen 35, 1150 Oslo Tlf. 23 62 99 04 ar387@kirken.no

Organist Kjetil Grevle Teien Tlf 23 62 99 07 kt475@kirken.no Tilstede onsdager

Trosopplæringsleder og prest Lars Kristian Gjone Høgdefaret 10, 1178 Oslo Tlf. 23 62 99 09 lg357@kirken.no

Menighetsrådsleder Borgny Vestli

Klokker med tilleggsfunksjoner Jørgen Meier Østvollvn. 5A, 1165 Oslo. Tlf. 23 62 99 06 / 22 28 19 89 jm878@kirken.no

Babysangleder Marianne Jørgensen babysang@lambertseter.no

Diakon i Prosjekt Ranveig Bredesen

Menighetskontoret

Kirketorget

Åpningstider: Telefon i kirken er betjent mellom kl 1014 stort sett alle hverdager. Skoleferier kl. 10.00 -12.00.

Ring ellers Kirketorget for evt registrering og spørsmål om kirkelige handlinger som dåp, vielser m.m. Telefonnummer til kirketorget/ sentralbord for kirkene i Oslo: 23 62 90 00 Epost: kirketorget@oslo.kirken.no

E-post: post.lambertseter@oslo.kirken.no Adresse: Besøksadresse: Langbølgen 33 Postadresse: Postboks 97 Lambertseter, 1101 Oslo Telefon / Telefaks: 23 62 99 00 / 23 62 99 01 Organisasjonsnummer: 976 987 500 Konto menigheten: DnB NOR: 1644 20 73019

Menighetsbladet Utgis av Lambertseter menighetsråd E-post: redaksjonen@lambertseterkirke.no Redaksjon: Borgny Vestli - ansvarlig redaktør Christian Danielsen Marit Leonie Fuglerud Simensen Fredrik Røste Haugen Robert August Pedersen Neste nummer: Frist: 3. august 2016 Layout: Rita Bergerskogen Trykk: 07 Media AS Design: Mediekunstnerne.com

Velkommen innom nettsiden:

www.lambertseterkirke.no 23

Støttemedlemskap med mening – bli fast giver Har du lyst til å gi fast hver måned til kirken? Store og små gaver gjør det mulig å drive et aktivt og inkluderende arbeid. Skjema for avtalegiro ligger på hjemmesiden vår www.lambertseterkirke.no under «kirke og menighet» og er også tilgjengelig i kirken. Skjemaet leveres daglig leder Ingeborg Hjertaker. Hvis du har spørsmål om hvordan du kan gi menigheten en testamentarisk gave, ta kontakt med Steinar Andersen. Han treffes på tlf 22 29 07 03 eller mobil 908 41 030. Din gave vil bety noe for mennesker på Lambertseter.


PROGRAM FOR

JUBILEUMSUKEN Søndag 8. mai. Kl.11.00 Sprell levende Jubelgudstjeneste kl. 11.00. Kirkebrus og boller!

Mandag 9. mai. Kl.19.00

Konsert med Gospelkoret HIM. Billetter selges ved inngangen: Voksne kr.100,barn kr. 50,- familie 200,-

Onsdag 11. mai. Kl.19.00 «En kveld i Egypt» Eyvind Skeie og ansatte i Stefanusalliansen tar oss med til «vårt» arbeid i Egypt. En kveld til håp, glede og utfordring!

Torsdag 12. mai kl. 17.00 «Superbursdagfest» for hele menighetsfamilen i menighetssalen. Vi feirer kirkebygget vårt med pølsefest, gelé og ordentlig bursdagprogram!

Fredag 13. mai kl. 19.00

Middag for inviterte, med våre gjester fra Luton som særlige gjester.

Lørdag 14. mai kl. 18.00

Kirkekonsert og Aftensang etter engelsk mønster.

Søndag 15. mai kl. 11.00.

Jubileumsgudstjeneste med biskop Ole Christian M. Kvarme, prost Eigil Morvik, menighetens prester, vicar rev. Peter C. Budgell, medliturger, Lambertseterskolenes kor og andre gode musikalske krefter. Jubileumstakkoffer.

50år

Lambertseter kirke


26


27


Profile for Lambertseter menighetsblad

Lambertseter menighetsblad 2-2016  

Lambertseter menighetsblad nr. 2 2016

Lambertseter menighetsblad 2-2016  

Lambertseter menighetsblad nr. 2 2016

Advertisement