HVA ER PROBLEMET? - Hej, det är Gunnar! Stemmen i andre enden røper en tydelig nordsvensk dialekt. Så går han også under kallenavnet Malå, etter byen han er oppvokst i.. Tekst: Eva Kynningsrud Dobbing | Foto: Erik Lundby / Kynningsrud / privat
Pandemien har satt en begrensing på intervjuet vårt, som på så mye annet. Å skrive et portrett fordrer optimalt sett personlig møte, men Gunnar er heldigvis snakkesalig på telefonen. - Min dårligste egenskap er at jeg aldri er tyst, sier han. Vel, nå er det bare å slippe seg løs, Gunnar. Din «dårlige egenskap» er et stort pluss for oss som skal bli kjent med deg. Han er på vei hjem fra jobb i Gøteborg og har en time å slå i hjel i bilen. Han begynner
26
PORTRETTET
å fortelle. - Jeg vokste opp i et lite samfunn nord i Sverige. Det var 400 meter til slalåmbakken, der brukte jeg all fritid jeg hadde. Jeg kunne gli nesten hele veiene hjem, så det ble veldig mye slalåm og snowboard på meg. Og snøscooter. Vi hadde så mye snø. De korte sommermånedene ble det fiske.
Løsningsorientert Som liten var drømmen å bli elektriker, men skjebnen ville det annerledes, og det har han
ingenting imot. - Jeg angrer ikke, dette er mye morsommere! At han havnet i tunggods var en tilfeldighet. Han hadde samme jobben i et annet firma før han startet i Kynningsrud, og som så ofte var det tilfeldigheter og bekjentskaper som gjorde at han havnet her. Han stortrives i jobben og er spesielt glad i alle utfordringene han får. - Jeg liker godt at jeg får gjøre så mye rart. Jeg får fundere så mye. Ha egne ideer og være løsningsorientert. En dag kan det dreie seg om være en transformator på 50 tonn,
