Som tidligere år er kommunene i Nordland fylkeskommune svært bevisste på å lage et program med samisk innhold; de står for til samme 31 aktiviteter. For at det samiske tilbudet skal oppleves aktuelt, benytter kommunene lokale ressurser som språk- og kultursentre, museer og naturområder. De engasjerer også privatpersoner og henter inn utøvere fra andre kommuner. Røros ligger i et sørsamisk område og rapporterer om at kommunen skal ivareta samisk kunst og kultur særlig gjennom tre ulike aktiviteter innenfor håndarbeidet duedtie/vætna: Lykkebeinet, Smartholder og Drømmefangeren. Aktivitetene skal rulleres over tre år og inngår i en helhetlig plan for å formidle og ivareta samisk kultur i kommunene. Planen omfatter et samarbeid mellom grunnskolen, kulturskolen, Rørosmuseet og Aajege, som er et samisk språk- og kultursenter i det rørossamisk område.
Nasjonale minoriteter i DKS-tilbudet Åtte av 11 fylkeskommuner presenterte innhold der nasjonale minoriteter var tematisert i 2021. Nasjonale minoriteter omfatter kvener, romanifolk/tatere, romer, jøder og skogfinner. Det ble rapportert om produksjoner innen alle de seks kunst- og kulturuttrykkene i DKS. Det varierer hvilke nasjonale minoriteter de åtte fylkene velger å presentere, men ut ifra rapporteringen kan det antas at de velger å vise innhold som speiler fylkets demografiske sammensetning. For eksempel har Troms og Finnmark fylkeskommune en større satsning på det kvenske bl.a. gjennom en egen handlingsplan for kvensk språk og kultur. I den forbindelse foreligger det også søkbare midler i fylket som Den kulturelle skolesekken har fått for å kunne bidra til at de får kvenske produksjoner inn i programmet. Følgende to kvenske produksjoner var på programmet i 2021: «Kvensk/norskfinsk tradisjonskunnskap i møte med ei ny tid / Kväänin/norjansuomalainen tradisuunitieto kohtaa uuen aian», «Lurveleven/ Roskaremu». Møre og Romsdal hadde i 2021 to kunstneriske egenproduksjoner som tar opp tematikken rundt romanifolk/tatere. Produksjonen «Er jeg menneske for deg?»
62
DKS Årsrapport 2021 Utviklingsarbeid
ble produsert av Kunstmuseet Kube i Ålesund. Produksjonen «Going Grey» er laget av Liv Dysthe Sønderland og Kunstmuseet KUBE, med støtte fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Produksjonen handler om assimileringspolitikken overfor romanifolk/tatere/ De reisende, en historie tett knyttet til fylket gjennom arbeidskolonien Svanviken, som lå på Nordmøre. Formidlingen består av både film, kunstverk og samtale. Verdt å merke seg er Oslo og utdanningsetaten sin administrasjon, der det i 2020 ble opprettet en egen seksjon for mangfold, inkludering og norskspråklige ferdigheter (MIN). DKS og MIN skal legge en felles strategi for hvordan arbeidet deres kan kobles, nettopp for å sikre god ivaretakelse av både mangfolds- og minoritetsperspektivene. Den jødiske kulturen og historien blir ivaretatt i Inn landet, Trøndelag, Vestfold og Telemark og Viken. I 2021 ble produksjonen Fremmed blod sendt ut til ungdomskolen i Trøndelag. Filmen omhandler skogfinner og filmskaperen reiste med filmen. Dokumentar filmskaper Marte Heie Hallem skildrer skogfinnenes kamp for tilværelsen gjennom å dykke ned i livene til kvinnene som har levd før henne i egen skogfinsk slekt, fra 1500- tallet og fram til i dag. Direktekommuner: Fem av 12 direktekommuner har presentert innhold med nasjonale minoriteter. Bergen, Bærum og Karmøy presenterte jødisk kultur og historie, Tromsø om jøder og kvener og Trondheim om jøder og Romanifolket. Abonnementskommuner: 33 av 336 kommuner rapporterte om tilsvarende inn hold i 2021. Disse 22 kommunene er spredt over hele landet, og nasjonale minoriteter som er en del av den lokale befolkningen blir gjerne prioritert. Unntaket er produksjoner som inneholder jødisk kultur og historie, for tematikken fra den andre verdenskrig blir prioritert i bred geografisk utstrekning, gjennom ulike kunstog kulturuttrykk.
