DKS Årsrapport 2023

Innhold

Den kulturelle skolesekken – formål og organisering

Samarbeid med kulturinstitusjoner, universitets- og høgskolesektoren og forskningssektoren

Samarbeid med kulturinstitusjoner

Samarbeid med universiteter og høgskoler

Samarbeid med kulturskoler og barnehager

Faktaark med nøkkeltall fra fylkeskommunene i alfabetisk rekkefølge

B Faktaark med nøkkeltall fra direktekommunene i alfabetisk rekkefølge

C Regnskap og revisors beretning

Forord

Den kulturelle skolesekken (DKS) er et samarbeid mellom mange ulike aktører – mellom staten, fylkeskommuner og kommuner, og mellom kunstnere, kommunekontakter, kunst- og kulturinstitusjoner, skoleledere, kulturkontakter, elevverter og mange andre. Sammen sikrer de at barn og unge får oppleve det beste av profesjonell kunst og kultur i skoletiden. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle som bidrar i dette nettverket og er med på å gjøre DKS til en unik ordning, og alle som har deltatt i arbeidet med denne rapporten.

Denne årsrapporten gir et overblikk over DKS i 2023. Dette året var det første uten smittevernsrestriksjoner og med normale rammevilkår for Den kulturelle skolesekken siden koronapandemien startet. Selv om et urolig verdensbilde og prisstigninger har påvirket antallet kunstmøter per elev, viser rapporten en positiv utvikling fra pandemitiden. Det er gledelig at tallene har gått opp, men uten at ordningen styrkes, er det ikke sannsynlig at antallet kunstmøter vil fortsette å stige i de nærmeste årene. Ved siden av økonomi er det selvfølgelig også andre faktorer som påvirker måltallet, som formatering av DKS-tilbudet. Dette omtales nærmere i rapporten.

Spillemidler til DKS ble styrket med 20 millioner i 2023, men det er også viktig å se på andre rammefaktorer i «spleiselaget» mellom stat, fylkeskommune og kommune. Rapporteringen viser for eksempel at antallet årsverk avsatt til DKS i fylkeskommuner, direktekommuner og såkalte abonnementskommuner i 2023 er lavere enn i 2022. Samlet er nedgangen på 10 prosent.

Den kulturelle skolesekken er en felles satsing fra Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. For at ordningen skal fungere, er det nødvendig med et godt samarbeid mellom kultursektoren og kunnskapssektoren. Vi opplever at dette samarbeidet er i god utvikling i DKS-forum, en arena for dialog om DKS som arrangeres to ganger i året i samarbeid med Utdanningsdirektoratet (Udir) og KS. Dialog om hvordan vi erfarer ordningen forskjellig fra ulike sektorer, gir gode diskusjoner, dypere forståelse og felles begreper hos Udir, KS og DKS-nettverket. Dette bidrar til å styrke og forankre ordningen.

Hensikten med denne rapporten er å gjøre rede for bruken av spillemidlene bevilget til DKS i 2023. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner gjennom Kulturtankens rapporteringssystem i DKS-portalen.

Matias Hilmar Iversen Direktør

«Freestyle sensation» med Freestyle Phanatix.

Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

«Frå elektriske skogar» på Marked for Musikk 2023. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Samlede resultater, utvalgte vurderinger og funn

Årsrapporten for 2023 viser hvordan den nasjonale DKS-ordningen oppfyller samfunnsoppdraget og målet sitt om å gi alle elever i norsk skole et profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet.

Nasjonale mål

Rapporten for 2023 forteller hvordan ordningen samlet har nådd de nasjonale målene for ordningen ved å:

• oppleves av alle elever i snitt 3,0 ganger i 2023

• gi barn og unge overalt i landet et likeverdig og variert kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet

• levere gode kunst- og kulturopplevelser som bidrar til barn og unges danning og utdanning i samspill med skolen

• speile mangfoldet i Norge gjennom tilbud og utøvere

• styrke samarbeidet mellom kultursektoren og utdanningssektoren gjennom ulike fellesprosjekt

• styrke bruken av norske språk som kulturbærere gjennom mangfoldige produksjoner

• bidra til kunst- og kulturtilbud til de aller minste i barnehagene. Over en tredjedel av DKS-enhetene rapporterer her om tilbud og samarbeid.

Omfang og nøkkeltall

Omfanget av DKS-ordningen kom i 2023 tilbake til normalnivå sett i forhold til 2019, året før covidutbruddet. I samarbeid med utdanningssektoren fikk DKS-ordningen igjen satt kunst og kultur på dagsordenen til alle landets 823 125 elever i de til sammen 3 131 skolene i Norge. Ordningen har et relativt stort omfang, og setter preg både på skolen og det nasjonale kunst- og kulturtilbudet. Det speiles også i følgende nøkkeltall for kunstmøter og økonomi.

Kunstmøter

Gjennomsnittlig antall kunstmøter per elev var 3,0 i 2023. Med 2 445 364 deltakere totalt, inkluderte programmet film, kulturarv, scenekunst, musikk, litteratur og visuell kunst, der elever i grunnskolen deltok i gjennomsnitt på 3,4 kunstmøter og elever i videregående skole på 1,6. Antall kunstmøter er tilbake på samme nivå som normalåret 2019 da snittet lå på 3,1 møter per elev.

Disse tallene understreker programmets rekkevidde og evne til å engasjere unge i et bredt spekter av kulturelle uttrykk som bidrar til deres personlige utvikling. Ordningen når dermed godt ut til alle barn og unge i skolen. Antall kunstmøter per elev per år fremholdes ofte som selve målestokken på ordningens tilstand. Samtidig gir en kvantitativ måling av kunstmøter et begrenset bilde av virksomheten. Andre viktige faktorer som må hensyntas er møtenes kvalitet og varighet.

I 2023 ser vi igjen at det er et høyt antall kunstmøter av lengre varighet, fra to til fem skoletimer. Både film, kulturarv og visuell kunst hadde en overvekt av slike møter. Litteratur, scenekunst og musikk hadde flest møter av kortere varighet (inntil to timer), noe som kan ha sammenheng med at de egner seg for kortere, performative fremføringer.

Økonomi

Totalt tilskudd av spillemidler i 2023 var 330 millioner kroner hvorav 7,5 millioner ble holdt tilbake for utbetaling til kunstneriske vederlag. De samlede registrerte disponible midler til ordningen er på 573 millioner i 2023. Det er en liten økning på 5 millioner kroner fra 2022. Av dette utgjør fylkenes, direktekommunenes og kommunenes egen finansiering 203,7 millioner, en økning på 4,7 millioner kroner fra året før. Noe av denne finansieringen kom fra avsetninger i korona-årene, men disse midlene er nå i stor grad oppbrukt. Det ventes å påvirke aktivitetsnivået fremover. Pris- og kostnadsveksten påvirker mulighetene for egenfinansiering i så stort omfang at det er uvisst om antall kunstmøter i DKS vil holde seg på det nye normtallet 3,0.

Kvalitetsarbeid

DKS-enhetene har ulike metoder og rutiner for kvalitetsarbeid knyttet til programutvalg, oppfølging av utøvere og involvering av skoler og elever. Kvalitetsarbeidet i 2023 var allikevel allment preget av en systematisk tilnærming til programutvalg, oppfølging av utøvere, og involvering av skoler og elever for å sikre høyest mulig kvalitet på kulturtilbudene. DKS-enhetene benyttet seg av varierte metoder og rutiner for å oppnå dette, inkludert samarbeid med eksterne kunstfaglige konsulenter og etablering av programråd og fagråd som også ofte inkluderte elev- og lærerrepresentanter.

I DKS Oslo, for eksempel, ble kvalitetsarbeidet utført gjennom detaljert oppfølging av produksjonene, mens i DKS Møre og Romsdal benyttet man seg av Ønskekvistmodellen for å vurdere kunstnerisk kvalitet og relevans for målgruppen. Dette understreker en tilnærming hvor faglige vurderinger av kunstfaglig kvalitet og formidlingskvalitet er sentrale.

DKS Trondheim og Tromsø fremhevet betydningen av å arbeide tett med lokale kulturinstitusjoner for å trekke på deres kunstfaglige ekspertise, noe som bidrar til å løfte kvaliteten på programmene. Dette samarbeidet

DKS Agder pakker veileder til skolenes kulturkontakter.

Foto: Barb Lamprecht Wang/DKS Agder

inkluderte institusjoner som Tromsø Internasjonale Filmfestival og Hålogaland Teater, som begge er kjent for sin høye faglige kompetanse.

For å sikre programmenes relevans og engasjement så involverer flere elever og ungdomsråd i utvelgelsen av programmer. Dette gjør opplevelsene mer tilgjengelige og tiltalende for målgruppen. Flere fylkeskommuner følger opp utøverne og produksjonene underveis. Det gir mulighet for løpende justeringer og forbedringer basert på tilbakemeldinger fra blant annet kulturkontakter og elever.

Sammenfattende viser kvalitetsarbeidet i DKS 2023 en engasjert og fleksibel tilnærming til programutvikling, hvor kontinuerlig evaluering og samarbeid med fagmiljøer spiller en kritisk rolle. Dette sikrer at alle tilbudene ikke bare møter de nasjonale målene for DKS, men også de lokale behovene og forventningene.

Samarbeid med skolen og DKS’ relevans for opplæringen

Fylkene og kommunene legger stor vekt på at god kommunikasjon med skolene er nødvendig for best mulig forankring av DKS i skolen. Dette bidrar også til å legge godt til rette for god utnyttelse av DKS som en relevant ressurs for skolens læringsaktiviteter. Flere opplyser at de bruker kulturkontakter, lærere og elever til å gi innspill til programmering og planlegging av DKS. De er også opptatte av å involvere skolen i evalueringen av tilbudet. Det bidro til at DKS ble en integrert og relevant ressurs i utdanningen.

For å sikre DKS’ relevans i opplæringen legges det vekt på å utvikle og videreutvikle tiltak som gjør DKSproduksjoner direkte relevante for læringsmål. Av nye tiltak er det flere som rapporterer at de har tatt i bruk DKS-portalens koblingsverktøy. Det knytter DKS produksjoner til spesifikke læreplanmål. DKS Agder og DKS Oslo brukte det for å koble alle sine produksjoner til relevante mål i læreplanen.

Nyproduksjon

For å gi alle elever et mangfold opplevelser i DKS, må det utvikles nye produksjoner. Det forventes at fylkeskommuner og kommuner utvikler nye produksjoner, og at disse oppleves som relevante for eleven. Alle produksjoner skal inngå i DKSportalen, og slik komme ordningen som helhet til gode. DKS-administrasjonene i fylkeskommuner og direktekommuner arbeider i ulik grad med nyproduksjoner i DKS. Omfanget varierer fra 18 nye egenproduksjoner i Innlandet til noen få, eller ingen nye utviklede produksjoner hos andre. Øremerkede tilskudd til utvikling av nye produksjoner falt bort i 2023. Negative konsekvenser av dette kan ha blitt oppveid gjennom bruk av midler oppspart på fond under covid.

Medvirkning

Medvirkning er et nøkkelord når det gjelder både utforming av DKS tilbudet og opplevelsen av ordningen. I 2023 var medvirkning en sentral del av Den kulturelle skolesekkens utvikling, der elever, lærere og eksterne aktører spilte viktige roller i planlegging, produksjon og evaluering av kulturtilbud. Dette inkluderte samarbeid med en rekke kulturinstitusjoner og fagpersoner for å sikre at programmene var både relevante og engasjerende.

For eksempel, DKS Oslo intensiverte sitt samarbeid med lokale kunstnere og kulturinstitusjoner for å utvikle skreddersydde opplegg, mens DKS Trøndelag benyttet seg av dialog med fylkesbibliotek og teatre for å berike sitt kulturtilbud. DKS Trondheim samarbeidet med filmfestivalen Kosmorama for å opprette en ungdomsjury som bidro til planleggingen av festivalens program. En slik modell for ungdomsengasjement kan ha overføringsverdi til andre kulturinstitusjoner.

Rapporteringen viser at systemer for medvirkning i planlegging av tilbudet er varierte og bærer ulike navn, samt at medvirkningen finner sted i ulike faser av planleggingsarbeidet. Både elever, kulturkontakter, lærere, kommunekontakter og ulike råd og utvalg er involvert. Ni fylkeskommuner og fem direktekommuner

rapporterer om ungdomsmedvirkning i programmeringen av DKS-tilbudet.

DKS-enheter som Møre og Romsdal og Troms og Finnmark involverte elever direkte i vurderingen og utvelgelsen av kulturproduksjoner. Dette sikret at tilbudene var tilpasset elevers interesser og behov, og bidro til dypere forankring av programmene i målgruppen.

Elev- og lærermedvirkning i evaluering av tilbudene var også viktig. DKS Trondheim benytter eksempelvis tilbakemeldingsverktøyet i portalen, både fra lærere og elever (Undre) for å justere og forbedre tilbudene kontinuerlig. Det systematiske fokuset på medvirkning i alle faser av kulturtilbudene sikret at DKS i 2023 fortsatte å være relevant og tilpasningsdyktig i møte med ungdommens og utdanningssektorens ulike behov.

Mangfold

Alle fylkene og direktekommunene rapporterer at de har hatt fokus på kulturelt mangfold i 2023. Mange forholder seg til mangfold og kultur i et bredt perspektiv, i tråd med dagens forståelse av begrepet mangfold, og med et mål om å speile befolkningssammensetningen. Flere forholder seg derfor også i noen grad til sosioøkonomisk mangfold, kjønn og kjønnsidentitet, funksjonsmangfold og språk.

DKS Trøndelag prioriterte det sørsamiske i sitt mangfoldsarbeid, mens DKS Troms og Finnmark fokuserte på det samiske og kvenske, samt internasjonale temaer gjennom produksjoner som ”Viva Capoeira” og ”Abraham i Bibelen og Koranen”. DKS Viken belyste polsk og slavisk kultur, og inkluderte temaer som mental helse og krysskulturell identitet, reflekterende for regionens demografiske sammensetning.

DKS-enheter benyttet forskjellige tilnærminger for å sikre mangfold, fra å integrere mangfoldskriterier i sine programmeringsprosesser til å samarbeide med kulturinstitusjoner og ungdomsutvalg. Eksempler på dette inkluderer DKS Oslo som samarbeider tett med

Fra tegneverkstedet «Bilder forteller».

Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

kommunens seksjon for mangfold, inkludering og norskspråklige ferdigheter, og DKS Bergen som fokuserer på sosioøkonomisk mangfold gjennom prosjekter med Bergen kunsthall.

Alle fylkene har i 2023 gjennomført produksjoner med samisk innhold. Antall produksjoner er stigende, men satsningen varierer mellom ulike deler av landet. Ikke overraskende står det samiske innholdet sterkest i Sápmis historiske kjerneområde. Størst antall elever når allikevel DKS Viken med 27 770 deltakere, mot vel halvparten i både Trøndelag og Troms og Finnmark, og rundt en tredjedel i Nordland og Vestland.

Alle regionene presenterte innhold relatert til nasjonale minoriteter i 2023, men mengden og hvilke minoriteter det gjaldt varierer mye geografisk.

Samtlige fylkeskommuner oppgir aktiviteter på nynorsk i 2023, om enn i varierende grad. Blant direktekommunene oppgir syv av elleve å ha hatt aktiviteter på nynorsk. Meir nynorsk i DKS var et samarbeidsprosjekt mellom Kulturtanken, DKS Møre og Romsdal, DKS Vestland, DKS Vestfold og Telemark, Nynorsksenteret og Seanse – Senter for kunstproduksjon, med mål om å stimulere til flere kunst- og kulturproduksjoner med nynorsk språkform i DKS. Flere av produksjonene som ble til i prosjektperioden 2020-2022 har vært ute på DKS-turné i 2023. Det norske språkmangfoldet representeres ellers i DKS gjennom utøvere med dialekter eller en flerspråklig bakgrunn. Det bidrar til at elevene eksponeres for en rekke ulike språk.

DKS-ordningen er i god balanse når det gjelder kjønnsfordeling blant utøvere. Ut ifra hvor mange ganger utøvere har opptrådt er 53 prosent kvinner og 47 prosent menn. Det er regionale forskjeller, men samlet kan fordelingen beskrives som god.

Disse tiltakene viser en betydelig innsats fra DKS for å gjøre kulturtilbudene mer inkluderende og relevante for et bredt spekter av elever, bidra til en rikere forståelse av mangfold, og fremme en inkluderende kulturforståelse blant unge i Norge.

Veien videre

Rapporteringen for 2023 viser at DKS-ordningen fremstår som solid og relevant for alle brukergrupper. Samtidig er den markante pris- og kostnadsveksten som fylkeskommuner og kommuner nå opplever en utfordring for å opprettholde årlig antall kunstmøter på tre for hver elev. Dertil kommer det synkende antallet årsverk i DKS-administrasjonene. Det er en samlet nedgang på 19 årsverk (10 prosent) fra 2022 til 2023. Følgekonsekvensene av dette forventes først å bli tydelige i årene som kommer.

Uansett vil vi takke alle som arbeider med DKS for det solide arbeidet med å gjøre barn og unges hverdag rikere gjennom kunst og kultur. Dere er alle med på å gjøre en viktig forskjell.

Ståle Stenslie

Avdelingsdirektør for Kunnskapsutvikling, kunst og skole

Den kulturelle skolesekken – formål og organisering

DKS er et tilbud til alle landets skoleelever og er et sentralt virkemiddel i regjeringens kulturpolitiske arbeid. I Meld. St. 18 (2020–2021) ble prinsippene og målene for DKS-ordningen videreutviklet.  Med bakgrunn i de nye nasjonale målene skal Den kulturelle skolesekken være er en nasjonal ordning som formidler profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet til barn og unge. Barn skal oppleve kunst og kultur som er laget for dem, som involverer dem, og som de kan delta i. Barn og unge skal få tilgang til de arenaene de trenger for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang.

Ordningen skal:

• være et gratis tilbud for alle barn og unge i grunnskolen og videregående skole og skal tilbys jevnlig

• sikre at barn og unge får et likeverdig og profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor, slik at de kan gjøre seg kjent med og utvikle forståelse av et variert spekter av kulturuttrykk

• bidra til barn og unges danning og utdanning, slik dette er formulert i overordnet del og læreplaner i fag

• formidle et kulturtilbud som blir opplevd som relevant, og sikre at tilbud og utøvere representerer et kulturelt mangfold

• være et samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren på alle nivåer for å sikre god planlegging, forankring og tilrettelegging

• bidra til å styrke det norske språket, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og det norske tegnspråket som grunnleggende kulturbærere

• bidra til å formidle kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn

DKS skal gi alle barn og unge i Norge muligheten til å la seg inspirere og engasjere. Kunst- og kulturopplevelsene skal forløse elevenes egen kreativitet. Derfor er det avgjørende at elevene opplever at DKS-ordningen er til for dem, og at de har en rolle i utformingen og gjennomføringen.

Fylkeskommunene og kommunene skal gjennom DKS tilby kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet til elever i grunnskolen og den videregående skolen samt lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. DKS omfatter seks definerte kunst- og kulturuttrykk: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. Samiske kunst- og kulturuttrykk skal dessuten være en integrert del av ordningen. Kunstnere som utfører arbeid i DKS, skal betales i tråd med bransjestandarden, og rettighetshavernes interesser skal ivaretas i henhold til åndsverkloven.

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er forankret i lov om pengespill. Spillemidlene til kulturformål fordeles av Kongen i statsråd etter at Norsk Tipping AS har hatt generalforsamling.

Kulturtanken har fra og med 2017 forvaltet tilskuddet til DKS og fordelt det til kommuner og fylkeskommuner i ordningen. Overskuddet fra Norsk Tipping AS til kulturformål for 2023 ble fordelt ved kongelig resolusjon av 6. mai 2023. Av dette overskuddet fikk DKS 330 000 000 kroner. Kulturtanken fordelte midlene til direktekommuner og fylkeskommuner etter en fordelingsnøkkel som inkluderer elevtall i grunnskole (GS) og videregående skole (vgs.), geografiske avstander og infrastruktur. Kulturtanken har i enighet med fylkeskommunene tatt ansvar for å forhandle og inngå avtaler med opphavsrettsorganisasjoner for hele DKS-ordningen. Det holdes tilbake spillemidler før fordeling til fylkeskommuner og kommuner for å dekke kostnadene til vederlag.

DKS-ordningen er forankret i både den statlige, den regionale og den kommunale delen av offentlig forvaltning. Fylkeskommunene er skoleeier for videregående skoler og har ansvaret for DKS-tilbudet til disse. Kommunene er skoleeier for grunnskolen, men ansvaret for DKS-tilbudet i grunnskoleopplæringen er delt mellom kommunen og fylkeskommunen.

Kulturtanken har siden 2016 hatt det nasjonale ansvaret for DKS. I samarbeid med fylkeskommuner, kommuner, skoler og utøvere i alle kunstfelt skal vi bidra til å utvikle en felles forståelse mellom kunstsektoren, kultursektoren og skolesektoren av hva DKS er i dag, og hvordan ordningen kan se ut i fremtiden.

«Ulf er uvel» på Komma 2023. Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Kunnskapsgrunnlag og begrepsavklaringer

Om kunnskapsgrunnlaget

Tilbudet elevene mottar fra Den kulturelle skolesekken (DKS), organiseres i all hovedsak av kommuner og fylkeskommuner – som vi i denne sammenhengen også omtaler som DKS-enheter. Disse DKS-enhetene mottar tilskudd av spillemidler, og de rapporterer årlig om bruken av disse via DKS-portalen.

Denne felles, landsdekkende årsrapporten er basert på informasjon vi har hentet fra DKS-enhetenes rapporter for 2023. Noe av kunnskapsgrunnlaget bygger dessuten på dialogmøter mellom Kulturtanken og representanter for DKS-enhetene. Tallene over antall skoler og elever er hentet fra Skoleporten / Grunnskolens Informasjonssystem (Udir).

Svarprosenten i DKS-enhetenes rapportering for 2023 er gjennomgående vært svært god: 100 prosent av fylkeskommunene, 100 prosent av direktekommunene og 97 prosent av de øvrige kommunene har sendt inn rapportering. Totalt er det 348 enheter som har svart. Antallet er et resultat av kommunesammenslåinger og at enkelte små kommuner samarbeider om DKS og derfor rapporterer sammen.

DKS-enhetene har levert årsrapporten sin via et elektronisk skjema hvor de har fylt inn fritekstfelt, rapportert tall og svart på spørsmål med ulike alternativer. Vi justerer utformingen av skjemaet og rapporteringsrutinen noe fra år til år på bakgrunn av evalueringer.

Virkeligheten er imidlertid mer kompleks, sammensatt og variert enn et skjema evner å fange opp. Det er flere sider ved rapporteringen som er utfordrende:

• Tilskuddet av spillemidler er én av flere kilder som finansierer DKS lokalt. Da gir det lite mening å forsøke å identifisere eksakt hvilke deler av DKS-utgiftene spillemidlene er gått til.

• Siden 2016 har vi ikke spurt om økonomien for den enkelte aktiviteten. Det er fordi de statlige, fylkeskommunale og kommunale økonomisystemene mangler kompatibilitet, noe som skaper en urimelig arbeidsbelastning for DKS-enhetene. Vi får derfor heller ikke skilt mellom kostnader til henholdsvis utøverhonorar og utøvers reise, diett og opphold i de totale kostnadene. Det betyr at det er enkelte spørsmål datamaterialet vårt ikke gir svar på, for eksempel spørsmål om netto utøverinntekt fra DKS.

• En rekke faktorer – blant annet ulike skrivemåter –gjør det vanskelig å fastslå sikkert det totale antallet unike produksjoner og medvirkende utøvere.

• Enkeltpunkter i rapportene kan være mangelfullt eller inkonsekvent utfylt. I tilfeller der vi kommer over klart uforståelige verdier, tar vi kontakt med DKS-enheten det gjelder, for å verifisere opplysningen dersom det er mulig.

Statistikken i årsrapporten bør leses med forbehold om disse utfordringene.

Bjørn Ousland på Komma 2023. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

DKS-portalen

Nye funksjoner, tjenester og avtaleverk

I 2023 ble en hovedavtale og en databehandleravtale for DKS-portalen utarbeidet og implementert. Avtalene regulerer hvordan kommunene og fylkeskommunene kan bruke DKS-portalen, og behandlingsansvaret for personopplysninger.

DKS-portalen utvikles kontinuerlig og skal understøtte alle prosesser i Den kulturelle skolesekken på en god måte. Det sendes årlig ut spørreundersøkelser til alle fylkeskommuner og direktekommuner der vi henter inn tilbakemeldinger på systemet. Resultatene fra spørreundersøkelsene, samt kontinuerlig support gjennom året i tillegg til Kulturtankens egne vurderinger, legger grunnlaget for videreutvikling av portalen.

I 2023 er turnétildelingsverktøyet forbedret. Flaten har mye kompleks funksjon, og det er krevende å videreutvikle og teste den. Blant annet er brukergrensesnittet for skoler, transport og premisser forbedret.

DKS-portalen har bred støtte for både nynorsk og bokmål, både i administrasjonsportalen og i visningene ut til sluttbruker. For å styrke dette ytterligere har det i 2023 blitt utviklet en funksjon for valg av målform på alle produksjoners overskrifter.

Fagrådsfunksjonen for å behandle forslag i DKS-portalen er ytterligere forbedret. Fagrådsmedlemmene har nå bedre oversikter, et eget grensesnitt for vurdering og støtte til prosessen med ulike statuser og kommentarfelt. Det er også utviklet funksjon for en egen habilitetsvurdering.

Sammen med leverandøren av DKS-portalen (Netpower AS) etterstreber Kulturtanken at funksjonene i DKS-portalen ivaretar både sikkerhet og kravene i personvernforordningen. Dette har hatt et tydelig fokus i 2023.

Enkeltvedtak i DKS-portalen

I 2022 vurderte Kultur- og likestillingsdepartementet den juridiske statusen for forslag som kom inn gjennom

DKS-portalen. Konklusjonen var at forslagene var å regne som enkeltvedtak og skal behandles deretter.

Fylkeskommuner, direktekommuner og kommuner har derfor behov for støtte til å behandle enkeltvedtak i DKS-portalen.

I samarbeid med KS ble det nedsatt en tverrfaglig prosjektgruppe ledet av Kulturtanken. Prosjektgruppen kartla hvordan saksbehandlingen kunne gjøres for å gi kommunal sektor best mulig støtte for å ivareta behandlingen av enkeltvedtak. Prosjektgruppen vurderte også hvilke tekniske tiltak som måtte gjøres i DKS-portalen.

Selv om DKS-portalen hadde funksjoner for å behandle forslag, ble det funnet muligheter for å forbedre og automatisere flere prosesser. I 2023 startet arbeidet med disse forbedringene.

Dagens løsning ble utvidet med funksjonalitet som automatiserer og forenkler behandlingen av enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Det ble utviklet en funksjon for å automatisk opprette og sende ut avslagsbrev. Det anslås at DKS-portalen vil generere cirka 20 000 avslagsbrev i 2024. I tillegg ble det utviklet en funksjon som sikrer unikt saksnummer, loggføring og lagring av utsendte meldinger. Portalen har nå også funksjon for å godkjenne og signere en behandlingsprotokoll per DKS-enhet i forbindelse med utsendelse av avslagsbrev.

Rapportering av vederlag

I 2023 ble det inngått pilotavtaler med TONO, BONO og Kopinor om bruk av opphavsrettslig materiale i DKS. I den forbindelse ble det bestemt at DKS-portalen skal brukes til å registrere bruk, og i samarbeid med vederlagsorganisasjonene ble det utviklet skjemaer for å registrere data om opphavsretten. Disse dataene skal slås sammen med arrangementsinformasjonen som også samles inn fra DKS-portalen, og sammen danne grunnlaget for rapporter til vederlagsorganisasjonene for beregning av vederlag. Dataene skal leveres til organisasjonene i 2024. DKS-portalen kan levere data til TONOs API fortløpende, mens de andre organisasjonene vil motta en årlig rapport.

Innebygd arkiv

Kulturtanken har i 2023 vært i kontakt med Fylkeskommunalt arkivledernettverk som har vært med på å vurdere ulike alternativer for arkivering i DKS-portalen. Deres vurdering er at Kulturtanken bør prioritere videre arbeid for å oppnå innebygd arkiv i DKS-portalen.

Begrepsavklaringer

Kunst- og kulturuttrykk

Den kulturelle skolesekken (DKS) omfatter seks ulike kunst- og kulturuttrykk: litteratur, scenekunst, visuell kunst, film, musikk og kulturarv. En produksjon kan inneholde flere ulike uttrykk, og slike kombinasjoner ble tidligere presentert statistisk som kategorien «kunstarter i samspill». Denne kategorien er nå tatt ut, og produksjonen defineres av sitt hoveduttrykk. De mest brukte kombinasjonene har egne tabeller i rapporten.

Kunst- og kulturmøtene tar ulike former, for eksempel som konsert, forestilling, omvisning eller forfatterbesøk. Noen av disse møtene finner sted på skolen, mens andre finner sted ved institusjoner eller arenaer utenfor skolen. Siden hvert kunst- og kulturuttrykk har sine særegenheter, har vi etablert noen felles faguttrykk som omfatter alle.

Program og programforslag

Ordet program har flere betydninger. Ofte omtaler vi innholdet i for eksempel en forestilling, en konsert eller en omvisning som et program. Før et program er godkjent og ferdigstilt for bruk i DKS, eksisterer det som et programforslag. Fylkeskommunene og kommunene mottar hvert år en rekke programforslag fra utøvere og institusjoner. I tillegg er det vanlig å omtale helheten i DKS-tilbudet gjennom en sesong eller et skoleår som et program.

Kunst- og kulturproduksjon

Begrepet kunst- og kulturproduksjon (eller bare produksjon) brukes om et bestemt helhetlig innhold som er avgrenset i tid og rom, og som har en egen tittel.

Innholdet skal dessuten være planlagt, forberedt og klart til å bli tilbudt elevene gjennom DKS.

Aktivitet

Aktivitet betegner en bestemt kunst- eller kulturproduksjon som er tilgjengelig i form av en serie arrangementer i et bestemt geografisk område en avgrenset periode. En aktivitet er enten en turné (produksjonen reiser for å besøke elevene), en besøksperiode for et stasjonært tilbud (elevene reiser for å besøke produksjonen, for eksempel til et museum, et teater eller en konsertsal) eller en mellomting (elevene møter en omreisende produksjon for eksempel i et kulturhus eller ved en annen skole). En aktivitet er en serie arrangementer med en og samme produksjon. (En aktivitet kan også være et unikt enkeltstående arrangement med en produksjon.)

Arrangement

Arrangement er en fellesbetegnelse for enkeltstående konserter, forestillinger, omvisninger, forfattermøter, verksteder eller lignende. Det dreier seg om en gruppe elevers felles og samtidige møte med en kunst- eller kulturproduksjon, enten det skjer på skolen eller utenfor. Antallet arrangementer viser hvor mange ganger en kunst- eller kulturproduksjon ble opplevd av en ny gruppe elever i løpet av aktivitetens besøksperiode.

I verksteder og lignende der elevgrupper deltar flere ganger på noe som henger sammen, regnes hvert fremmøte som ett arrangement.

Utøver

En utøver i en DKS-aktivitet deltar i fremføringen av programmet. Noen eksempler på utøvere er skuespillere, musikere, forfattere og museumspedagoger.

Turnédag/besøksdag

I en DKS-aktivitet er en turnédag eller en besøksdag en dag som inneholder ett eller flere DKS-arrangementer. En turné kan også inneholde én eller flere reisedager uten arrangementer.

Deltakere/publikummere

Elevene som deltar på et DKS-arrangement, kalles deltakere/publikummere. En enkeltelev vil sannsynligvis delta på flere DKS-arrangementer i løpet av et år, og dermed vil det oppgitte antallet deltakere/ publikummere i DKS gjennom et år være større enn det faktiske elevantallet som deltar i ordningen.

Kunstmøte

Betegnelsen kunstmøte fremhever møtet mellom den enkelte elev og det enkelte arrangement, og antallet kunstmøter per elev per år gir et inntrykk av hvor godt DKS’ kvantitative mål blir oppnådd. Antallet regnes ut ved å dele antallet registrerte deltakere (publikummere) i løpet av ett år på det totale elevtallet.

Spillemidler

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er forankret i lov om pengespill. Spillemidlene til kulturformål fordeles av Kongen i statsråd ved kongelig resolusjon etter at Norsk Tipping AS har hatt generalforsamling. Kulturtanken har fra og med 2017 forvaltet tilskuddet til DKS og fordelt det til kommuner og fylkeskommuner i ordningen.

Fylkeskommuner og kommuner

Spillemidlene til DKS tildeles fylkeskommunene, som viderefordeler en andel av den tildelte summen til kommunene i fylket. Fylkeskommunen har også ansvar for å levere et DKS-tilbud til de samme kommunene. Kommunene rapporterer sin bruk av spillemidler til sin fylkeskommune. Fylkeskommunene på sin side

rapporterer til Kulturtanken om sin egen bruk av spillemidler. Kommunene og fylkeskommunene skal rapportere i det samme systemet, og det er fylkeskommunene som er ansvarlige for å påse at det skjer.

Direktekommuner

Høsten 2023 hadde åtte kommuner status som direktekommuner. De åtte kommunene er Asker, Bergen, Bodø, Bærum, Lørenskog, Stavanger, Tromsø og Trondheim. I 2023 mottok direktekommunene spillemidlene sine fra fylkeskommunen i likhet med de øvrige kommunene, men de hadde samtidig det fulle ansvaret for DKS-tilbudet til grunnskolen i sin kommune. Direktekommunene rapporterer om sin bruk av spillemidlene til sine respektive fylkeskommuner.

Rapportene fra kommuner, direktekommuner og fylkeskommuner har til sammen dannet grunnlaget for oversikten over bruken av spillemidler i DKS i denne årsrapporten for 2023.

Abonnementskommune

Abonnementskommuner mottar tilbud fra sin fylkeskommune, i tillegg til å planlegge lokale produksjoner.

DKS-enheter

DKS-enheter brukes som fellesbetegnelse på fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner som har vært involvert i organiseringen av DKS i 2023.

Innspilling av kortfilmen «IRIS». Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Nøkkeltall og statistikk

Nøkkeltall skoler og elever

3 131 skoler deltar i Den kulturelle skolesekken. Herav er 2 712 grunnskoler og 419 videregående skoler.

3,0

Kunstmøter per elev totalt

Antall elever: 823 125 Deltakere: 2 445 364

3,4

Kunstmøter per elev i grunnskolen

Antall elever: 637 051

Deltakere: 2 156 454

1,6

Kunstmøter per elev i videregående skole

Antall elever: 186 074

Deltakere: 288 910

Nøkkeltall aktiviteter, arrangementer og deltakere

Aktiviteter

Aktiviteter totalt 4 161

Arrangementer

47 447

Arrangementer totalt

24 252 arrangementer i grunnskolen levert av fylkeskommunene

5 482 arrangementer i grunnskolen levert av direktekommunene

13 400 arrangementer i grunnskolen levert av abonnementskommunene

4 313 arrangementer i den videregående skolen levert av fylkeskommunene

1 253 aktiviteter i grunnskolen levert av fylkeskommunene

345 aktiviteter i grunnskolen levert av direktekommunene

2 160 aktiviteter i grunnskolen levert av abonnementskommunene

403 aktiviteter i den videregående skolen levert av fylkeskommunene

2 445 364

Deltakere totalt

1 361 787 deltakere i grunnskolen på arrangementer levert av fylkeskommunene

316 590 deltakere i grunnskolen på arrangementer levert av direktekommunene

478 077 deltakere i grunnskolen på arrangementer levert av abonnementskommunene

288 910 deltakere i den videregående skolen på arrangementer levert av fylkeskommune

Deltakere

Kunstmøter i tall

Kunstmøter per elev i grunnskolen og videregående skole

Landsoversikt 2019-2023

Grunnskole

Videregående skole

Kunstmøter per elev totalt (GS+VGS)

Kunstmøter per elev i grunnskolen etter fylke 3,4

Kunstmøter per elev i GS

Landsgjennomsnittet GS

Kunstmøter per elev i videregående skole fordelt på fylker

Kunstmøter per elev i VGS

VGS

Agder Innlandet Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland Troms og Finnmark

Trøndelag Vestland Viken Vestfold og Telemark

Agder Innlandet Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland Troms og Finnmark

Trøndelag Vestland Viken Vestfold og Telemark

Kunstmøter per elev i grunnskolen i direktekommuner

Kunstmøter per elev i GS Landsgjennomsnittet GS

Adil Khan på Arena Film 2023. Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Asker Bergen Bodø Bærum

Lørenskog Stavanger Tromsø Trondheim

Aktiviteter, turnédager, arrangementer og deltakere

Den kulturelle skolesekken i grunnskolen i 2023

Den kulturelle skolesekken i videregående skole i 2023

Aktiviteter, arrangementer og deltakere/publikum Landsoversikt

Aktiviteter

Arrangementer

Deltakere/publikum

Prosentvis fordeling av aktiviteter i grunnskolen og den videregående skolen

Landsoversikt

Grunnskole

Videregående skole

Aktiviteter forrige år (GS + VGS)

Film Kulturarv Litteratur Musikk Scenekunst Visuell kunst

Film Kulturarv Litteratur Musikk Scenekunst Visuell kunst

Prosentvis fordeling av arrangementer i grunnskolen og den videregående skolen

Landsoversikt

Grunnskole

Videregående skole

Arrangementer forrige år (GS + VGS)

Kulturarv Litteratur Musikk Scenekunst Visuell kunst

Prosentvis fordeling av deltakere/publikum i grunnskolen og den videregående skolen

Landsoversikt

Grunnskole

Videregående skole

Deltaker/publikum forrige år (GS+VGS)

Grafene ovenfor viser andelen aktiviteter, arrangementer og deltakere/publikum fordelt på de ulike kunst- og kulturuttrykkene på landsbasis.

Film

Film Kulturarv Litteratur Musikk Scenekunst Visuell kunst

Kunststarter i samspill

Antall ganger de ulike kunstartene har vært nevnt som tillegg til hoveduttrykk

Topp 10 uttrykkskombinasjoner

Varighet av arrangementer i ulike kunstarter

< 90 90 min–5 t

> 5 t

Kulturarv

Litteratur

Musikk

Scenekunst

Visuell kunst

Kjønnsfordeling blant utøvere i DKS

Kjønnsfordeling blant utøvere i DKS Landsoversikt

Kvinner Menn

Kjønnsfordeling blant utøvere per enhetstype

Kjønnsfordeling blant utøvere per kunst- og kulturuttrykk

Kvinner Menn

Litteratur Musikk Scenekunst Visuell kunst Film kulturarv

Kvinner Menn

Kjønnsfordeling blant utøvere i fylker

Kvinner Menn

Kjønnsfordeling blant utøvere i direktekommuner

I grafene ovenfor har vi lagt til grunn antall ganger hver utøver har opptrådt (antall arrangementer) i DKS i 2023.

Agder Innlandet Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland Troms og Finnmark

Trøndelag Vestfold og Telemark Vestland Viken

Asker Bergen Bodø Bærum Lørenskog Stavanger Tromsø Trondheim

Økonomi

Disponible midler

Vi har lagt ved regnskapet og revisjonsberetningen for spillemidlene 2023 bakerst i rapporten.

Spillemidlene kan først fordeles på forsommeren, mens offentlig regnskap skal følge kalenderåret. DKS-regnskapet og -rapporteringen korresponderer derfor ikke med tildelingsåret. DKS-enhetene håndterer dette på ulikt vis, blant annet ved å sette av spillemidler som de overfører til neste vårhalvår.

Disponible midler 2023

Disponible midler*

Egne midler (mill. kroner)  Totalt

* Totale inntekter for 2023 inneholder også andre poster som renteinntekter, merverdirefusjon og avsatte midler fra 2022. Overføring til vårhalvår 2024 er trukket fra totale disponible midler for 2023.

Disponible midler 2019–2023

Disponible midler 2023 – landsoversikt

44 % Sum inntekter GS (Spillemidler, overførsel fra i fjor, egenandel fra kommuner, mva refusjon, renteinntekter)

19 % Sum inntekter VGS (Spillemidler, overførsel fra i fjor, mva refusion, renteinntekter)

1 % Refusjon fra Scenekunstbruket

1 % Andre inntekter

35 % Egenfinansiering (Egne direkte tilskudd til DKS + Verdien av egne årsverk og tjenester brukt på DKS)

Tumult på Marked for Musikk 2023. Foto: Jørgen Greiner/DKS Viken

Disponible midler i 2023 i kroner

Disponible midler 2023 - Landsoversikt

Sum inntekter GS (spillemidler, overførsel fra i fjor, egenandel fra kommuner, mva.- refusjon, renteinntekter)

Sum inntekter VGS (spillemidler, overførsel fra i fjor, mva refusjon, renteinntekter)

fra Scenekunstbruket

inntekter

Egenfinansiering (egne direkte tilskudd til DKS + Verdien av egne årsverk og tjenester brukt på DKS)

Totale kostnader per utgiftskategori for de ulike forvaltningsnivåene Forvaltningsnivå

Gjennomsnittlig kostnad per utgiftskategori for de ulike forvaltningsnivåene

N (delingstall for snitt) er lik:

Fylkeskommunenes og kommunenes

egne midler til DKS

• I 2019 bidro fylkeskommunene med 128,5 millioner kroner, direktekommunene med 29 millioner kroner og de øvrige kommunene med 68,8 millioner kroner. Samlet bidro kommunene med 97,8 millioner kroner.

Egne midler utgjorde til sammen 226,3 millioner kroner i 2019, noe som er en økning på 17 prosent siden 2018.

• I 2020 bidro fylkeskommunene med 88,5 millioner kroner, direktekommunene med 23 millioner kroner og de øvrige kommunene med 62 millioner kroner.

Samlet bidro kommunene med 84,9 millioner kroner.

Egne midler utgjorde til sammen 173,5 millioner kroner i 2020, noe som er en nedgang på 23 prosent siden 2019.

• I 2021 bidro fylkeskommunene med 104 millioner kroner, direktekommunene med 23,7 millioner kroner og de øvrige kommunene med 60 millioner kroner.

Samlet bidro kommunene med 83,7 millioner kroner. Egne midler utgjorde til sammen 188 millioner kroner i 2021, noe som er en økning på 8 prosent siden 2020.

• I 2022 bidro fylkeskommunene med 112,6 millioner kroner, direktekommunene med 22,9 millioner kroner og de øvrige kommunene med 63,3 millioner kroner. Samlet bidro kommunene med 86,2 millioner kroner.

Egne midler utgjorde til sammen 198,9 millioner kroner i 2022, noe som er en økning på 5,8 prosent siden 2021.

• I 2023 bidro fylkeskommunene med 111,7 millioner kroner, direktekommunene med 21,7 millioner kroner og de øvrige kommunene med 70,3 millioner kroner.

Samlet bidro kommunene med 92,0 millioner kroner.

Egne midler utgjorde til sammen 203,7 millioner kroner i 2023, noe som er en økning på 2,4 prosent siden 2022.

Panelsamtale om utøverrollen under nettverkssamling for DKS 2023.

Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

«Bare rør» med Panta Rei Danseteater/Unge Viken Teater under Showbox 2023. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Fylkeskommunenes + kommunenes egne midler (unntatt direktekommunene)

Direktekommunenes egne midler

Årsverk

Det krever mange årsverk å planlegge, administrere og organisere DKS-tilbudet i kommuner og fylkeskommuner. Det har vært et prinsipp at spillemidlene ikke skal gå til administrasjon, så administrasjonen inngår som en del av fylkeskommunenes og kommunenes egeninnsats i DKS. Vi har derfor spurt fylkeskommune og kommunene både om hvor mange årsverk de har satt av til DKS, og hva som er den stipulerte pengeverdien av disse årsverkene og tjenestene.

Årsverk avsatt til DKS

Antallet årsverk avsatt til DKS i 2023 (173,3) ligger vesentlig lavere enn i 2022 (192,1). Fylkeskommunene har sunket fra 101 til 95, direktekommunene har sunket

Det er naturligvis fylkeskommunene som har satt av flest årsverk til DKS, med en median på 6,5. Det betyr at minst halvparten av fylkeskommunene setter av 6,5 årsverk eller mindre til administrasjon i DKS. Direktekommunene har noe mer begrensede ressurser, med en median på 1,775 årsverk, mens øvrige kommuner har en median på 0,1 årsverk.

fra 14 til 12, og de øvrige kommunene fra 79 til 65 årsverk. En samlet nedgang på 19 årsverk (10%).

Antall årsverk per 1000 elever i fylkeskommuner

Antall årsverk til DKS i direktekommuner

Antall årsverk per 1000 elever i direktekommuner

Agder Innlandet Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland Troms og Finnmark

Trøndelag Vestfold og Telemark Vestland Viken

Asker Bergen

Bodø Bærum

Lørenskog Stavanger Tromsø Trondheim

Asker Bergen Bodø Bærum Lørenskog Stavanger Tromsø Trondheim

Fordelingsnøkkel spillemidler

Vi fordeler spillemidler til DKS etter en fordelingsnøkkel som inneholder blant annet følgende variabler: elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur. For skoleåret 2023–2024 ble 330,0 millioner kroner fordelt til fylkeskommuner og direktekommuner for å gjennomføre DKS. Basert på elevtall ble 232,0 millioner kroner tildelt DKS i grunnskolen og 90,5 millioner kroner DKS i den videregående skolen. For å dekke vederlag holdt Kulturtanken tilbake 7,5 millioner kroner av den totale potten.

Spillemidler til DKS gis altså til fylkeskommunene, som viderefordeler en andel av den tildelte summen til kommunene i fylket. Tilskuddsbrevet for 2023–2024 beskriver følgende fordelingsmodell mellom

Totalt tilskudd av spillemidler: 330 millioner kroner

fylkeskommunene og kommunene (med unntak av direktekommunene):

• Fylkeskommunen forvalter en tredjedel selv.

• Minst en tredjedel av midlene til grunnskolen fordeles videre til kommunene.

• Fylkeskommunen vedtar i dialog med kommunene en hensiktsmessig fordeling av den siste tredjedelen.

Denne fordelingsmodellen er en videreføring av tidligere praksis i DKS og skal sikre lokal forankring og eierskap til DKS-tilbudet. Tilskuddsbrevet gir likevel anledning til å fordele tilskuddet på en annen måte etter avtale.

Spillemidler 2019–2023

340 000 000 kr

330 000 000 kr

320 000 000 kr

310 000 000 kr

300 000 000 kr

290 000 000 kr

280 000 000 kr

270 000 000 kr

260 000 000 kr

«I havets favn» under Produsentforum del 2 på

Marked for Musikk 2023. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Spillemidler tildelt fylkene 2023

70 000 000 kr

60 000 000 kr

50 000 000 kr

40 000 000 kr

30 000 000 kr

20 000 000 kr

10 000 000 kr

0 kr

Grafen ovenfor viser spillemidlene som ble fordelt til fylkene i 2023. I vedlegget med faktaark gis en mer detaljert oversikt over hvert enkelt fylke.

Spillemidler tildelt direktekommunene 2023

10 000 000 kr

8 000 000 kr

6 000 000 kr

4 000 000 kr

2 000 000 kr

Grafen ovenfor viser spillemidlene som ble fordelt til direktekommunene i 2023. Se vedlegg med faktaark for en mer detaljert oversikt over hver enkelt direktekommune.

Asker Innlandet Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland Troms og Finnmark Vestland Viken

Asker Bergen Bodø Bærum Lørenskog Stavanger Tromsø Trondheim

Prosentandel av spillemidlene viderefordelt fra fylkeskommunene til kommunene 2023

Disponert av fylkeskommunen

Viderefordelt til kommuner

Grafen ovenfor viser den prosentandelen av spillemidlene som viderefordeles og er øremerket grunnskolen, fra fylkeskommunene til kommunene (inkludert direktekommunene) i 2023.

DKS-ordningen disponerer mer midler enn vi kan tallfeste med rapporteringssystemet vårt. I tillegg til spillemidlene og DKS-enhetenes egne midler mottar ordningen ulike bidrag fra ulike institusjoner, for eksempel Nasjonalmuseet og andre museer, orkestre

og teatre, fra produksjonsmidler fra Kulturrådet, SPENN-midler fra Scenekunstbruket og dessuten innsats og bidrag fra en rekke andre nasjonale og regionale kunst- og kulturinstitusjoner. Disse bidragene blir ikke rapportert, og vi kan dermed ikke tallfeste dem.

«Agentene og det sjukt farlige oppdraget» med Feil Teater/Unge Viken Teater. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Agder Innlandet Møre og Romsdal Nordland Oslo Rogaland Troms og Finnmark Trøndelag Vestland Viken Vestfold og Telemark

Transport av elever

Utgiftene til transport av elever kan variere mye i en fylkeskommune eller direktekommune fra et år til et annet. Enkelte aktiviteter krever at elevene busses til en lokal kunst- eller kulturinstitusjon, mens andre aktiviteter skjer på skolen. Utvalget av slike institusjoner og reiseavstanden til dem spiller en vesentlig rolle for i hvilken grad de benyttes, og hvilke kostnader transporten medfører. Geografiske forskjeller bidrar til at DKS-enhetene har ulike utfordringer med kostnader til transport. I fylker med store avstander og mange små skoler innebærer besøk både til og fra skolene store kostnader.

I enkelte fylkeskommuner og direktekommuner dekkes elevtransport over andre budsjetter enn spillemidlene, og disse utgiftene vil dermed ikke komme frem i DKS-regnskapet. Det er for eksempel en del kommuner som gir elevene tilgang til gratis kollektivtransport i en periode midt på dagen.

2020–2021 var preget av koronapandemi og smitteverntiltak som førte til en kraftig reduksjon i reisevirksomheten. I 2023 er transportutgiftene tilbake på normalnivået. Slik er de samlede transportutgiftene de siste fem årene:

2019: 31,0 millioner kroner

2020: 12,9 millioner kroner

2021: 18,1 millioner kroner

2022: 33,0 millioner kroner

2023: 38,7 millioner kroner

Fra Markedet for scenekunst 2023. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Utviklingsarbeid

Kvalitetsarbeid i Den kulturelle

skolesekken

DKS-enhetene har ulike metoder og rutiner for kvalitetsarbeid rettet mot programutvalg, oppfølging av utøvere og involvering av skoler og elever.

«Kvalitetsarbeidet i DKS Oslo skjer gjennom systematisk arbeid med programråd, oppfølging av produksjonene underveis, observasjon og produksjonsutvikling», skriver DKS Oslo.

På spørsmål om rutiner for programmering og kvalitetssikring av programmet oppgir mange enheter at de i tillegg til å ha egne DKS-produsenter/fagkonsulenter i fylkeskommunen og kommunen også benytter eksterne kunstfaglige konsulenter, programråd eller fagråd, der også mange har med elev- og lærerrepresentanter.

I programmeringsarbeidet legger de vekt på faglige vurderinger av blant annet kunstfaglig kvalitet, formidlingskvalitet og relevans, i tillegg til nasjonale mål for DKS og lokale prioriteringer i programmet.

Noen av DKS-enhetene benytter seg av Ønskekvistmodellen i vurderingsarbeidet. Et eksempel er DKS Møre og Romsdal, som skriver at de «vurderer produksjonens kvaliteter etter Ønskekvistmodellens prinsipper om kunstnerisk kvalitet (villen, kunnen, skullen), relevans for målgruppen (og i vår sammenheng for skolesituasjonen) og utøvernes bakenforliggende motiver, hensikter og motivasjoner for å vise».

I DKS samarbeides det med relevante, lokale kunst- og kulturinstitusjoner. DKS Trondheim skriver: «DKS Trondheim jobber systematisk for å sikre kvaliteten i DKS. Dette gjøres i stor grad gjennom et nært samarbeid med kulturlivet og gjennom kontakt og utveksling med kulturinstitusjoner og andre miljøer som representerer høy kunstfaglig ekspertise innenfor de ulike kunstuttrykkene». DKS Tromsø skriver tilsvarende

om deres rutine for kvalitetsarbeid at de har «Samarbeid og dialog med programmerende institusjoner med høy faglig kompetanse, som eksempel Tromsø Internasjonale Filmfestival, Arktisk filharmoni, Ordkalotten, Hålogaland Teater og Nordnorsk kunstmuseum.»

Mange DKS-enheter involverer elever eller ungdomsråd i programutvelgelsen, for å sikre relevans. DKS Trøndelag benytter seg av UFU (Ungdommens fylkesutvalg) som rådgivere i deler av programutvelgelsen.

Alle DKS-enhetene er opptatt av å følge opp produksjonene/utøverne når de er ute på oppdrag i DKS. DKS Viken vektla å «oppleve produksjonene sammen med elevene mens utøverne var på veien for å kunne justere og evaluere formidlingsopplegget». DKS Vestfold og Telemark skriver at «det er en prioritert oppgave at produksjonene følges opp ute på turné, og at vi sikrer oss førstehåndskunnskap om hvordan det fungerer ute på skolene.»

Flere DKS-enheter benytter seg også av evalueringsverktøy i portalen, og tar med tilbakemeldinger fra kulturkontakter, elever og utøvere i evalueringen og kvalitetsutviklingen.

Kommunene har generelt satt av lite ressurser til DKS-administrasjon, og mange samarbeider med fylkeskommune om programmerings- og kvalitetsarbeid. Mange har en kommunal plan for DKS, mange har samarbeid med skolenes kulturkontakter og lokale kunst- og kulturaktører, og noen benytter også DKS-portalen i programmeringsarbeid.

Oppsummert finnes det ikke én modell for kvalitetsarbeid i DKS, og alle DKS-enhetene har sine mer eller mindre omfattende metoder og rutiner for å sikre kvalitet i programmering, evaluering og utvikling av DKS lokalt og regionalt.

«Kan papir puste» på Markedet for scenekunst 2023. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Samarbeidet med skolen om planlegging, forankring og tilrettelegging

Fylkene og kommunene legger stor vekt på at god kommunikasjon med skolene er nødvendig for at DKS skal forankres best mulig i skolen. God kommunikasjon bidrar også til å legge til rette for at DKS utnyttes som en relevant ressurs i skolens læringsaktiviteter.

Mange fylker og direktekommuner opplyser at de bruker kulturkontakter, lærere og elever til å gi innspill til programmering og planlegging av DKS. De er også opptatt av å involvere skolen i evalueringen av tilbudet.

DKS Innlandet har i 2023 gjennomført to nye tiltak for å styrke samarbeidet med skolen. I løpet av 2023 har de gjennomført fire regionale dagsamlinger for kulturkontakter og kommunekontakter. Der har de hatt faginnlegg om kunst for barn, og deltakerne har jobbet i arbeidsgrupper med å etablere en felles

forståelse av begrepene digitalisering, medvirkning og relevans. I løpet av mars 2023 besøkte produsentene i Innlandet alle de videregående skolene i fylket for å presentere bestillingsprogrammet og motta innspill og tilbakemeldinger fra kulturkontakter, lærere og elevråd.

For å kunne involvere skolen i større grad har DKS Oslo valgt å opprette Teams for skoleansatte. Teams-kanalen fungerer som arena for innspill og medvirkning, også i produksjonsfaser. I 2023 har DKS Oslo i større grad fått til dialog med spesialskoler og spesialavdelinger på ulike skoler i Oslo. Denne dialogen skjer tidlig på våren, noe som gjør at både DKS, utøverne og de aktuelle skolene kan planlegge langt fremover for kommende skoleår. DKS Agder samarbeider aktivt med skolene når de utvikler nye produksjoner. De tester ut produksjonene på målgruppen og får tilbakemeldinger fra lærere og elever som en del av arbeidsprosessen.

Både DKS Rogaland og DKS Bergen melder om et systematisk samarbeid med utdanningssektoren.

DKS Rogaland forteller at en av de ansatte i opplæringsavdelingen har 20 prosent av sin stilling

avsatt til samarbeid med DKS om videregående skole. DKS Bergen forteller at kulturetaten og etaten for skole har jevnlige møtepunkter og tett kontakt. Samarbeidet dreier seg om alt fra enkelthenvendelser til programmering og strategisk arbeid rettet mot skolene.

I Lørenskog kommune har DKS-ansvarlige deltatt på rektormøter for å forankre det kommende programmet, og både direktøren for oppvekst og utdanning og direktøren for kultur inngår i styringsgruppen for DKS Lørenskog.

DKS Vestland og avdelingen for kultur og folkehelse har i samarbeid med avdelingen for opplæring og kompetanse opprettet en arbeidsgruppe for DKS i videregående skole. Der er også videregående skoler i hele fylket representert med elever og lærere. Arbeidsgruppen drøfter retning for og videreutvikling av DKS for videregående skole, og den uttaler seg om DKS-programmet før det blir vedtatt.

Flere fylkeskommuner og direktekommuner melder om tiltak for å sikre god dialog med skolene via kulturkontaktene. Tiltakene viser til samarbeid om programmering, tilrettelegging og forankring av DKS i skolen. I 2023 gjennomførte DKS Viken Kreativ Arena – en nettverkssamling for kommunekontakter og kulturkontakter hvor inspirasjon, faglig påfyll og samtaler om kunst og kultur for barn og unge sto på agendaen. DKS Trondheim forteller om jevnlig og tett kontakt med kulturkontaktene. DKS Trondheim er organisert i avdeling for oppvekst og utdanning, noe som gjør kommunikasjonen mellom DKS og de enkelte skolene lettere. De organiserer også flere møter og kurs for kulturkontaktene gjennom året.

DKS’ relevans for opplæringen

I årets DKS-rapportering ble fylkeskommuner og direktekommuner spurt om hvilke nye tiltak de har iverksatt for å synliggjøre DKS’ relevans for opplæringen. Rapporteringen viser at det er få nye tiltak, men flere forteller at de bruker tid på å videreutvikle allerede implementerte tiltak. Av nye tiltak er det flere som rapporterer at de har tatt i bruk DKS-portalens

koblingsverktøy.og videreutvikling av DKS for videregående skole, og den uttaler seg om DKS-programmet før det blir vedtatt.

Flere fylkeskommuner og direktekommuner melder om tiltak for å sikre god dialog med skolene via kulturkontaktene. Tiltakene viser til samarbeid om programmering, tilrettelegging og forankring av DKS i skolen. I 2023 gjennomførte DKS Viken Kreativ Arena – en nettverkssamling for kommunekontakter og kulturkontakter hvor inspirasjon, faglig påfyll og samtaler om kunst og kultur for barn og unge sto på agendaen. DKS Trondheim forteller om jevnlig og tett kontakt med kulturkontaktene. DKS Trondheim er organisert i avdeling for oppvekst og utdanning, noe som gjør kommunikasjonen mellom DKS og de enkelte skolene lettere. De organiserer også flere møter og kurs for kulturkontaktene gjennom året.

Kommunikasjon og informasjon

Flere DKS-enheter peker på at kommunikasjon og informasjon er særlig viktig for å synliggjøre DKS’ relevans for opplæringen. Dette innebærer blant annet at kulturkontakter og lærere får informasjon om DKStilbudets pedagogiske verdi og relevans for opplæringen.

DKS Viken har jobbet systematisk med å forbedre egne nettsider og informasjonen som går ut til skolene. I arbeidet har de kartlagt brukervaner og behov, forbedret språket og den visuelle utformingen, tatt i bruk mer relevante bilder og lagt ut korte tekster som lærere kan sette inn i elevenes ukeplaner. I tillegg sendes filmhilsener fra utøverne til elevene som en forberedelse til DKS-besøket.

DKS Trondheim forteller at tidlig publisering av programmet er et viktig tiltak: «Tidlig publisering gir skolene tid til å legge programmet inn i sine egne årsplaner, og det er en viktig forutsetning for å legge til rette for samspill med skolens læreplaner.»

Produksjonene presenteres på programslipp i april, og DKS-programmet publiseres 1. juni. I tillegg mottar kulturkontaktene en ferdiglaget presentasjon, som legges frem for lærerkollegiet i løpet av mai.

DKS Bærum gjennomførte et prøveprosjekt hvor skolene fikk muligheten til å velge visningstidspunkt for to produksjoner selv. Målet var å legge DKS-besøket til en periode hvor skolene jobbet med et relevant tema. De forteller at denne måten å planlegge turneer på er ressurskrevende, men at det kan forsvares dersom skolene opplever DKS-besøket som mer relevant.

Nytt verktøy for å synliggjøre relevans

Flere DKS-enheter oppgir at de har tatt i bruk koblingsverktøyet i DKS-portalen. I verktøyet kobles DKS-produksjonen til overordnet del i læreplanverket, og resultatet publiseres på produksjonssiden i DKS-portalen. Koblingen synliggjør DKS’ relevans for opplæringen og gjør det enklere for lærere å sette opplevelsen i sammenheng med opplæringen.

Verktøyet ble lansert høsten 2023. På det tidspunktet var de fleste produksjonene allerede publisert i portalen. Likevel var 17,6 prosent av aktivitetene i portalen koblet til LK20 innen utgangen av året.

DKS Agder rapporterer at de har tatt i bruk koblingsverktøyet for alle produksjoner i videregående skole. I og med at DKS er et påmeldingstilbud for videregående skoler i fylket, gjør koblingen til læreplanen det enklere for skolene å se mulighetene som DKS-innholdet gir, forteller de. Det er stor variasjon i hvor mange koblinger DKS-enhetene gjør i verktøyet. I DKS Oslo kobles alle produksjoner til mellom ett og tre læreplanmål.

«Kameleonene» med Unge Viken Teater.

Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Medvirkning

I rapporteringen for 2023 ble fylker og direktekommuner spurt om hvilke systemer og metoder de har for medvirkning i planlegging, produksjon og evaluering av tilbudet. Spørsmålet er ikke begrenset til elevmedvirkning. Rapporteringen bidrar til kunnskap om bredden av medvirkningen i DKS. Elevmedvirkning er likevel den mest fremtredende i rapporteringen, og det kommer frem at det brukes et mangfold av metoder for å involvere barn og unge i både planlegging, produksjon og evaluering av DKS-tilbudet.

Systemer for medvirkning i samarbeid med eksterne aktører

Flere DKS-enheter rapporterer om samarbeid med eksterne aktører i medvirkningsprosesser. De samarbeider med blant annet kulturinstitusjoner, ungdomsutvalg og/eller fagpersoner. Det foregår også samarbeid på tvers av DKS-enheter.

DKS Oslo rapporterer om at kunstnere og kulturinstitusjoner medvirker til produksjon av egne opplegg i samarbeid med DKS-produsentene. DKS Trøndelag rapporterer om at de har dialog med kunstinstitusjoner om visuell kunst og museer om kulturarv, og at de samarbeider med fylkesbiblioteket om litteratur, Rosendahl Teater om scenekunst og fylkesmusikerne om musikk.

DKS Trondheim samarbeider med kulturinstitusjonene i byen om modeller som kan brukes i medvirkning. En slik institusjon er filmfestivalen Kosmorama, som i samarbeid med DKS har opprettet en egen ungdomsjury som skal bidra i planleggingen av festivalens ungdomsprogram. De skriver videre at en slik modell kan ha overføringsverdi til andre kulturinstitusjoner.

Ungdomsutvalg er en ekstern aktør som flere DKS-enheter inngår samarbeid med. DKS Trøndelag rapporterer om at Ungdommens fylkesutvalg har bistått dem og gitt råd i programmeringsfasen, og at dette førte til mange gode refleksjoner og kloke valg. DKS Vestland involverte også ungdomsutvalget i fylkeskommunen, som fikk velge ut én produksjon til ungdomsskole og to til videregående skole.

Det inngås også samarbeid med fagpersoner, som gjerne involveres som medlemmer i fagråd og/eller som kursholdere for kunstkritikk til ungdommene som medvirker. Et fylke og to kommuner rapporterer om at ungdommer som har blitt involvert i programmeringsarbeid, har fått kurs i kunstkritikk som en del av medvirkningsprosessen.

Medvirkning i planlegging av tilbudet

Rapporteringen viser at systemene for medvirkning i planlegging av tilbudet er varierte og bærer ulike navn, og at medvirkningen finner sted i ulike faser av planleggingsarbeidet. Både elever, kulturkontakter, lærere, kommunekontakter og ulike råd og utvalg er involvert. Ni fylkeskommuner og fem direktekommuner rapporterer om ungdomsmedvirkning i programmeringen av DKS-tilbudet.

Flere steder brukes ulike former for råd i medvirkning med barn og unge. DKS Nordland rapporterer at de bruker ungdom i programråd for alle uttrykk. Når DKS Møre og Romsdal skal velge program for videregående skole, benytter de seg av en referansegruppe på fire elever, en representant fra ungdomspanelet i fylket og to kulturkontakter.

DKS Oslo har programråd både for ungdomstrinn og videregående. Programrådene samles ca. åtte ganger i løpet av året for å se, vurdere og diskutere ulike produksjoner. De kommer med sine råd og anbefalinger til forbedringer, og om forslaget skal med i programmet. Noen av deltakerne i elevenes programråd inviteres senere til å sitte i programråd for videregående skole på lik linje med lærere, noe som er et lønnet oppdrag.

DKS Troms og Finnmark involverer elever ved å ha en juryklasse på hvert fagfelt, som blir presentert for mellom tre og fem produksjoner. Elevene får velge ut én produksjon, og denne blir presentert som «Elevens valg» i programmet.

I DKS Stavanger brukes påmeldingsmodellen, hvor hver skole har mulighet til å melde interesse for ønskede produksjoner fra programmet. Dette åpner for at skolene får mulighet til å påvirke hvilke besøk/ aktiviteter elevene tilbys.

Medvirkning i produksjon av tilbudet

Et grep som kan bidra til at elevene opplever tilbudet som relevant og av høy kvalitet, er å invitere elever til å medvirke i produksjonen av tilbudet. Fire fylker og fire direktekommuner oppgir at de bruker elever som testpublikum eller referansegrupper når de utvikler nye produksjoner.

DKS Viken gjennomførte utvalgte testvisninger av både filmproduksjoner og kulturarv med elever som ga konkrete tilbakemeldinger. Elevene og produsentene som så testvisninger i produksjonsfasen, fikk mulighet til å sparre om tematikk, innhold og form før en produksjon skulle ut på turné. Produsenter fra DKS Viken var til stede og kunne observere elevenes og lærernes reaksjoner underveis.

DKS Tromsø rapporterte at en ungdomsskoleklasse ble brukt som referanseklasse på en tidlig prøve av nyproduksjonen «Musikkhistorien sykt fort», hvor de kunne komme med tilbakemeldinger og forslag til endringer.

Et fylke og en kommune rapporterer at de tilrettelegger for lengre medvirkningsprosesser. DKS Møre og Romsdal skriver at «elever ikke bare skal være et testpublikum, men være i en lengre prosess i utviklingen av produksjonene». De trekker frem at de hvert år har en helt ny produksjon på turné, og at dette i 2023 var produksjonen «Skrubbsår». De skriver videre at samtalene og møtene på skoler var nyttige for utøverne som videreutviklet produksjonen underveis i turnéen.

DKS Trondheim skriver at ett sjette trinn var aktive med å gi tilbakemelding til utviklingen av musikkproduksjonen «Musikkfabrikken» gjennom hele prosessen.

DKS Trondheim rapporterer også at i utviklingen av produksjonen «Fantasirommet», som har de yngste barna i barnehagen som målgruppe, var barnehagebarn selv med og laget pomponger. Her medvirket også en kunstpedagog i barnehagen i utviklingen av produksjonen slik at den bedre kunne tilrettelegges for de minste barna.

Selv om medvirkning med barn og unge er det mest fremtredende, viser rapporteringen også at kulturkontakter og lærere medvirker i produksjonen av tilbudet.

Pilot for DKS i lærerutdanningen på OsloMet. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Medvirkning i evaluering av tilbudet

Metodene for evaluering og hvem som deltar, varierer. Både elever, utøvere, lærere og kulturkontakter involveres i ulike former for evaluering av tilbudet. Aktørene medvirker i evaluering av enkeltopplevelser og programforslag, og tilbakemeldinger gis både muntlig og digitalt.

Noen steder gis tilbakemeldinger i en uformell setting. For eksempel rapporterer flere kommuner og fylker at de får viktige tilbakemeldinger når de er på skolebesøk hvor de prioriterer å snakke med elever, lærere, kulturkontakter og skoleledelsen for å samle tilbakemeldinger. DKS Bærum skriver at det er gjennom fysiske møter med målgruppen og lærere at de får sine viktigste tilbakemeldinger. DKS Lørenskog har møter med kulturkontaktene for å evaluere gjennomførte produksjoner.

Andre ganger går man mer systematisk inn for å samle tilbakemeldinger. Da brukes gjerne testpublikum eller referanseklasser for å samle tilbakemeldinger.

DKS Oslo rapporterer om at de i forbindelse med elevmedvirkningsprosjektet «Elever i programråd Oslo Pix Ung 24» har gått bort fra store visninger for mange elever, og at de nå heller konsentrerer seg om å få kvalitative vurderinger fra to klasser fra ulike skoler.

Digitale tilbakemeldinger samles inn både via portalen og med egne tilbakemeldingsskjemaer. DKS Bærum skriver at de bruker DKS-portalens evalueringsverktøy for å gi skolene mulighet til å gi tilbakemelding på alle produksjonene gjennom året. DKS Trondheim benytter tilbakemeldingsverktøyet i portalen (Undre), både fra lærere og elever. Ved hjelp av verktøyet henter de inn informasjon om hvilke produksjoner som fungerer godt i skolene, og hva som eventuelt ikke fungerer. Disse evalueringene av enkeltproduksjoner benyttes som utgangspunkt for en helhetlig evaluering av skoleåret, som igjen danner utgangspunktet for videre programmering.

Panelsamtale om elevmedvirkning i DKS under nettverkssamling.

Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Kulturelt mangfold i DKS

Fylkeskommuner

Alle fylkene rapporterer at de har prioritert kulturelt mangfold i 2023. Mange forholder seg til mangfold og kultur i et bredt perspektiv, i tråd med dagens forståelse av begrepet mangfold, og med et mål om å speile befolkningssammensetningen. Flere forholder seg derfor også i noen grad til sosioøkonomisk mangfold, kjønn og kjønnsidentitet, funksjonsmangfold og språk. Kriterier for inkludering, som er noe DKS Bergen beskriver, er også interessant å ta med i et mangfoldsperspektiv.

DKS Agder, DKS Nordland og DKS Vestfold og Telemark rapporterer at de kontinuerlig legger vekt på kulturelt mangfold når de vurderer sitt tilbud. Kulturelt mangfold anses å omfatte utøvere så vel som produksjoner.

DKS Trøndelag har spesielt lagt vekt på det sørsamiske i sitt mangfoldsarbeid i 2023.

DKS Troms og Finnmark er spesielt opptatt av det samiske og det kvenske. I tillegg har de hatt produksjoner med tematikk fra land i det globale sør, som for eksempel produksjonene «Viva Capoeira», «Abraham i Bibelen og Koranen» og «Sousou og Maher».

DKS Innlandet påpeker at alle deres produksjoner viser kulturelt mangfold, men at ut fra en forståelse av begrepet som omfatter etnisitet, livssyn og identitet, er det tolv produksjoner for grunnskolen og ni produksjoner for videregående skole.

DKS Møre og Romsdal formidler produksjoner som handler om kulturelt mangfold innenfor hver uttrykksform. For 2023 nevner de spesielt produksjonene «15 år senere», en film som følger tretten personer som har søkt asyl i Norge, produksjonen «Likevel synder de», historien om fribyforfatter Mansur Rajih, og konserten «Kouame møter barna». DKS Møre og Romsdal arbeider med å utvikle metoder for å sikre mangfold og bredde.

DKS Vestland arbeider med kriterier som sikrer at programmet representerer mangfold så vel som inkludering. DKS Vestland inkluderer kjønn, sosiokulturell bakgrunn, nynorsk, lokale utøvere og elever med særskilte behov i sine mangfoldskriterier.

DKS Rogaland inkluderer produksjoner som setter søkelyset på kjønnsbalanse, alder, språk, funksjonsvariasjoner og minoritetstilhørighet, i sitt mangfoldsarbeid. DKS Rogaland fremhever arrangementet «Nasjonal arena for tilrettelagt» i Stavanger 2023 (se egen tekstboks) og rapporterer at de i 2023 har prioritert produksjoner for elever i spesialklasser.

DKS Viken rapporterer om utøvere med ulik mangfoldsbakgrunn. DKS Viken har hatt produksjoner som tar opp antirasisme, krysskulturell identitet, flyktningers erfaringer, afrikansk kunst og kultur, hudfarge og opplevelser av minoritetsidentiteter og demokrati. I 2023 har DKS Viken satt søkelyset på polsk og slavisk kultur i sitt program, med referanse til at de har mange innbyggere og elever med østeuropeisk kulturbakgrunn. I flere av produksjonene løfter de frem det fellesmenneskelige i mangfoldet og særlig det som forener. DKS Viken inkluderer også mental helse som tema og utøveridentitet i sitt mangfoldsarbeid.

DKS Oslo legger vekt på mangfold i sin dialog med produsentmiljøene og trekker inn elever og lærere i programrådet og som medprodusenter for å sikre kulturell representasjon. Et annet tiltak for å sikre mangfold er å samarbeide innad i kommunens seksjon for mangfold, inkludering og norskspråklige ferdigheter (MIN). DKS Oslo legger vekt på at produksjonene skal kunne favne alle – også elever med særskilte behov.

Konferansen Nasjonal arena for tilrettelagt

Konferansen Nasjonal arena for tilrettelagt i Stavanger 23.–24. november ble arrangert i samarbeid mellom DKS-enhetene i Rogaland, Viken, Nordland, Vestfold og Telemark, Agder og Kulturtanken. Konferansen hadde 64 deltakere. Tilnærmingen var modellert på DKS Vikens konferanse i 2022, der de presenterte et knippe DKS-produksjoner spesielt formidlet til elever i spesialskoler. 2023-konferansen presenterte flere produksjoner med utøvere som har funksjonshindringer, og ca. 20 utøvere deltok fra scenen. Konferansen hadde også debatter og foredrag om innholdet i produksjoner og tilrettelegging for ulike målgrupper.

Direktekommuner

Alle direktekommuner rapporterer at de er opptatt av kulturelt mangfold.

DKS Stavanger og DKS Tromsø rapporterer at de alltid legger vekt på å presentere kulturelt mangfold, med hensyn til både utøverbakgrunn og tematikk.

DKS Asker forholder seg til mangfold i temaer, ikke til utøvermangfold. DKS Asker inkluderer også kjønnsmangfold som tema i sitt mangfoldsperspektiv.

DKS Bærum setter søkelyset på mangfold både i tematikk og blant utøvere, og mangfoldet omfatter kjønnsidentitet så vel som etnisitet. De utvikler også egne DKS-produksjoner som handler om mangfold. De ivaretar et kulturelt mangfold ved å sikre mangfold i utøvernes etnisitet eller legning, men også i tematikk. Her nevnes produksjoner som «Økohelter» med

«Frå elektriske skogar» på Marked for Musikk 2023.

Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Sticky, et internasjonalt kompani av skeive kvinnelige dansekunstnere, for 2. trinn. «Demokratikonserten» for femte til sjuende trinn har demokrati som tematikk, og mangfold som et sentralt begrep. DKS Bærum jobber også med at mangfold skal være i andre deler av virksomheten, for eksempel i referansegruppen.

DKS Lørenskog involverer kulturkontaktene ved skolene i programmeringen og erfarer at dette hjelper dem med å sikre at kulturelt mangfold prioriteres.

DKS Tromsø samarbeider med lokale kulturinstitusjoner om produksjoner som ivaretar mangfolds-perspektiv. De legger særskilt vekt på samisk og poengterer at de har en høy andel kvinnelige utøvere. DKS Tromsø har også begynt å presentere såkalte «Relæxed-produksjoner»

Produksjoner under fanen Relæxt

Hålogaland teater har siden 2020 presentert forestillinger for folk som «trenger litt mere relæxde rammer». Til forestillingene gjøres det flere tiltak, blant annet justeringer med noe lys i salen under forestillingen og noe dempet lydnivå, samt flere kulturverter under forestillingen. Det er større toleranse for å snakke under relæxt-forestillingene og for å gå ut og inn av salen dersom man trenger det. Flere andre scener har utviklet lignende konsept, for eksempel «hysj-fri sone» ved Kloden teater. Konseptet relæxt bygger på tiltak utviklet i Storbritannia på 1990-tallet med mål om å inkludere flere funksjonshindrede ved kulturarenaene.

DKS Trondheim kommune samarbeider med en rekke lokale institusjoner for å sikre kulturelt mangfold.

DKS Trondheim om samarbeid og produksjoner som speiler kulturlivets mangfold

For at kulturtilbudet som gis gjennom DKS Trondheim skal representere et kulturelt mangfold, samarbeider vi med svært mange aktører i byens kulturliv med mål om at vi skal avspeile kulturlivets mangfold. Både når det gjelder tradisjon og nyskaping. Dette ivaretas blant annet gjennom samarbeid med musikkfestivalen «Transform», dansefestivalen «Multiplié», filmfestivalen «Kosmorama», Trøndelag Teater, Jødisk kulturfestival, Sverresborg museum med flere. Disse samarbeidene har gitt oss produksjoner som «Se, min ild i mørket brenner – taternes historie», «Hjemkomst» og «Det samiske Trøndelag».

I tillegg til dette har vi Fargespill Trondheim, som er et samarbeid mellom Trondheim kammermusikkfestival og Trondheim kulturskole. Trondheim kulturskole underviser i Fargespill i mottaksklassene for minoritetsspråklige. DKS Trondheim formidler hvert år forestillingen, og dekker honorar for de profesjonelle musikerne som deltar i prosjektet. Vi har også i juni 2023 samarbeidet med Rosendal teater om et spesielt tilrettelagt verksted for funksjonsfriske og funksjonshindrede elever med den profilerte funksjonshindrede kunstneren Chiara Bersani.

DKS Bergen nevner spesielt sitt samarbeid med Bergen kunsthall om visninger av «Glowing Phalanges». Utstillingen var spesielt godt egnet til å diskutere utenfra-blikk og «andregjøring» av økonomisk svakerestilte mennesker og kultur. DKS Bergen ønsker å flytte blikket mot sosialt mangfold fremover.

Konsert med Center of the Universe under Øyepå 2023. Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

«Samisk tovedsbue» med Geir Anders Hætta Berg på SPOR 2023. Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Samisk kunst og kultur i DKS-tilbudet

Samisk kunst og kultur i DKS-tilbudet har hatt en positiv utvikling og har tatt seg opp etter noe lavere aktivitet under pandemien. Det var i 2023 omkring 80 flere DKS-produksjoner med samisk innhold enn i pandemiårene 2020 og 2021, og antallet steg markant også fra 2022. Tilsvarende har det vært flere arrangementer, over 700 flere enn i pandemiårene, og 500 mer enn i 2022. Antallet deltakere på skolene lå i 2023 rundt 50 000 høyere enn i pandemiårene (nær en dobling), og nær 20 000 høyere enn i 2022. Også det samiske innholdets andel av det totale DKS-tilbudet er

i positiv utvikling. I 2023 utgjorde samiske produksjoner 4,7 prosent av totalen, mot 3,2 prosent i førpandemiåret 2018 og 4,2 prosent i 2022. Både antallet samiske arrangementer og deltakere som får oppleve samisk innhold utgjorde i 2023 4,6 prosent av det totale antallet for DKS, en økning på mellom 1 og 2 prosentpoeng fra årene før pandemien.

Alle fylkene har i 2023 gjennomført produksjoner med samisk innhold, men satsingen varierer mellom ulike deler av landet. Ikke overraskende står det samiske innholdet sterkest i Sápmis historiske kjerneområde, med følgende antall produksjoner i de nordligste fylkene: 48 produksjoner i Troms og Finnmark, 35 i Nordland og 34 i Trøndelag. Til sammenligning har Oslo, Viken,

Innlandet og Vestland mellom 10 og 20 produksjoner hver, mens Møre og Romsdal og de sørligste fylkene Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark har mellom 2 og 7 produksjoner hver.

Antallet arrangementer viser et lignende mønster, men her nærmer Viken og Trøndelag seg Finnmark i antall, med omkring 400 arrangementer hver, mot 460 i Troms og Finnmark. Til sammenligning hadde Nordland 178, overgått av 240 hos Vestland, og med Oslo hakk i hæl på 155 arrangementer. Øvrige fylker ligger mellom 50 og 100 arrangementer hver. Det største antallet elever når Viken med 27 770 deltakere, mot vel halvparten i Trøndelag og Troms og Finnmark, og rundt en tredjedel i Nordland og Vestland. At Viken har færre produksjoner, men flere deltakere kan forklares med at arrangementene i større grad var forestillinger som konserter og scenekunst, rettet mot et større publikum. Også de øvrige fylkene har lykkes med å få samisk innhold ut til noen tusen deltakere hver.

Produksjonene i DKS kategoriseres under ett av følgende hoveduttrykk: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. Kulturarv har det høyeste antallet registreringer av samisk innhold, både i antall produksjoner (35 prosent) og i antall arrangementer (34 prosent), men ikke i antall deltakere, der musikk står for hele 31 prosent (mot 24 prosent kulturarv). Også film når mange med 17 prosent av deltakerne, mens visuell kunst når høyt på antall arrangementer med 21 prosent. Litteratur skårer lavest på alle variabler innenfor samisk innhold, med under 10 prosent av både aktiviteter, arrangementer og deltakere.

Alle fylkeskommunene presenterte samisk innhold i 2023, med til sammen 100 produksjoner fordelt på 69 i grunnskolen og 31 i videregående skoler. DKS-enhetenes satsing på samisk kunst og kultur varierer sterkt. Mens noen oppsøker samiske institusjoner og utøvere og utvikler produksjoner i samarbeid med dem (Trøndelag, Troms og Finnmark, Viken og Oslo), nøyer andre seg med å velge fra det som tilbys. DKS Trøndelag nevner to sørsamiske institusjoner de nylig har begynt å samarbeide med: Saemien Sijte og Aejrie Sijte. DKS Nordland nevner lulesamiske Árran, og senteret Várdobáiki Museumssiida for nordre Nordland og Sør-Troms.

På kommunalt nivå forteller mange at de overlater det samiske tilbudet til fylkeskommunene. I enkelte landsdeler later det til at samisk kultur fortsatt kan oppfattes som mindre relevant, illustrert med formuleringer som disse:

• «Det har dessverre lite fokus hos oss, for vi er utenfor det samiske området.» (kommune i Trøndelag)

• «Vi har ikke innslag av samisk kultur her på Sør-Vestlandet, så det har ikke vært naturlig å ivareta det i vårt program.» (kommune i Rogaland)

• «Så vidt meg bekjent er det ingen stemmeberettigede til sametingsvalget i kommunen per dags dato.» (kommune i Agder)

Andre ser viktigheten, men har ikke kapasitet til å finne produksjoner selv:

• «Vi har ikkje tilbod om det lokalt. Det er difor viktig at vi får tilbod om dette regionalt.» (kommune i Møre og Romsdal)

• «Om det er tilbod med samisk innhald ift kunst og kultur, så vel me det. Men me bur på ein plass me få folk, me har ikkje all verdas tilbod å velje i, lokalt.» (kommune i Vestfold og Telemark)

Noen hevder at samisk kultur er godt nok dekket i skolens ordinære undervisning, særlig i forbindelse med den samiske nasjonaldagen, og velger derfor å ikke prioritere det innenfor DKS.

Selv om interessen varierer lokalt, programmerer det kommunale nivået mye samisk innhold. I 2023 sto direktekommunene for 22 produksjoner og andre kommuner for 81 produksjoner. Antall DKS-møter var 651 hos kommunene og 1 525 hos fylkeskommunene, de siste primært i grunnskolen med en liten andel i videregående skole. Konklusjonen må være at kommuner som har sterkt innslag av samisk kultur og språk, er relativt dyktige til å benytte lokale utøvere og institusjoner. Det er likevel åpenbart at fylkeskommunene har et stort ansvar for å tilby et profesjonelt og variert samisk innhold, særlig hvis man ønsker et fullverdig samisk DKS-tilbud over hele landet.

Nasjonale minoriteter i

DKS-tilbudet

Nasjonale minoriteter i Norge er kvener, romanifolk/ tatere, romer, jøder og skogfinner. De er tematisert i DKS-produksjoner innenfor alle kulturuttrykk, men kulturarv utgjør den klart største andelen med 37 prosent av produksjonene. Et visst tilbud finnes også innenfor musikk, film og visuell kunst, med henholdsvis 16, 15 og 13 prosent av antallet produksjoner med dette temaet, mens litteratur og scenekunst står for 9 prosent hver. Bildet endrer seg når man ser på antallet arrangementer. Her er kulturarv fortsatt høyest med 33 prosent, men visuell kunst står for hele 20 prosent av arrangementene, selv om den visuelle kunsten bare når 7 prosent av deltakerne. For musikk og film er bildet omvendt: De står for henholdsvis 12 og 15 prosent av arrangementene, men hele 22 og 29 prosent av deltakerne. Forklaringen ligger trolig i at visuell kunst ofte benytter verksteder, mens kinoforestillinger og konserter kan nå et større publikum av gangen.

I 2023 presenterte alle regionene innhold som gjelder nasjonale minoriteter, men mengden og hvilke minoriteter det gjaldt, varierer mye geografisk. Både fylkeskommuner og kommuner beskriver at de ser etter innhold som oppleves relevant ut fra demografien i eget område. DKS Troms og Finnmark legger vekt på det kvenske og har vedtatt å ha minst én kvensk produksjon på programmet hvert år. I 2023 viste DKS Troms og Finnmark tre kvenske produksjoner og tre øvrige produksjoner med en kombinasjon av kvensk, samisk og norsk innhold. Også det kommunale nivået i nord er opptatt av dette, og til sammen nådde 24 produksjoner og 180 arrangementer om nasjonale minoriteter 4 553 deltakere i Troms og Finnmark i 2023.

Også DKS Trøndelag og DKS Viken ligger høyt på statistikken når det gjelder produksjoner om nasjonale minoriteter, med henholdsvis 25 og 20 produksjoner i 2023. I DKS Trøndelag var hovedvekten på skogfinner og romani samt jødeforfølgelser under andre verdenskrig. Også DKS Viken og DKS Innlandet tematiserte det skogfinske, og DKS Viken startet et samarbeid med Nordnorsk kunstnersenter om å utvikle en ny

SPOR - arena for kulturarv 2023 på Stiklestad. Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

DKS-produksjon der kvensk og skogfinsk kultur settes i sammenheng. DKS Oslo har tematisert romer, og DKS Viken hadde produksjoner om romanikultur. Men samlet sett ser både disse og øvrige regioner ut til å fokusere mest på krigshistorie og jødeforfølgelser i DKS-produksjoner som kategoriseres under nasjonale minoriteter. Flere nevner samarbeid med institusjoner som tilbyr slikt innhold, som Romsdalsmuseet, Grinimuseet, Falstadsenteret, Gestapomuseet og Jødisk museum i Trondheim.

Kommunene uttrykker jevnt over et sterkt behov for å dekke temaet nasjonale minoriteter gjennom regionalt nivå i DKS. Dette gjelder i enda større grad for nasjonale minoriteter enn for samisk innhold. To argumenter som går igjen, er at det mangler lokal kompetanse, og at tilgangen på relevante lokale produksjoner er begrenset.

Nynorsk og språk for øvrig

I tilskuddsbrevet til DKS for skoleåret 2023/2024 står det at DKS skal bidra til å styrke norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere. Elevene skal gjøres bedre kjent med begge målformer på norsk, samt styrkes i sin forståelse av nordiske nabospråk.

380 DKS-aktiviteter ble i 2023 rapportert å være på nynorsk. Det utgjør på landsbasis 9 prosent av alle planlagte aktiviteter, som er en økning fra 7,7 prosent i 2021 og omtrent på linje med fjorårets 9,2 prosent. Ifølge statistikk fra SSB (2022) hadde 11,6 prosent av alle elever i grunnskolen nynorsk som hovedmål. Et stort flertall av elevene i grunnskolen har nynorsk som sidemål.

Samtlige fylkeskommuner oppgir aktiviteter på nynorsk i 2023, om enn i varierende grad, fra 9 i Nordland til 117 i Vestland. Sju av elleve direktekommuner oppgir å ha hatt aktiviteter på nynorsk, fra 1 aktivitet i Asker,

Lørenskog og Trondheim til 14 i Bergen. Fire direktekommuner har ikke hatt noen aktiviteter på nynorsk i 2023. De øvrige kommunene rapporterer til sammen 219 aktiviteter på nynorsk i 2023.

«Meir nynorsk i DKS» var et samarbeidsprosjekt mellom Kulturtanken, DKS Møre og Romsdal, DKS Vestland, DKS Vestfold og Telemark, Nynorsksenteret og Seanse – senter for kunstproduksjon, med mål om å stimulere til flere kunst- og kulturproduksjoner på nynorsk i DKS. Flere av produksjonene som ble til i prosjektperioden 2020–2022, har vært ute på DKS-turné i 2023.

I tillegg til å merke aktuelle DKS-aktiviteter med «nynorsk» har DKS-enhetene i et fritekstfelt i rapporteringsskjemaet svart på et direkte spørsmål om nynorskbruken: «Hvordan er nynorsk og språk for øvrig ivaretatt i DKS-tilbudet?»

De fleste nynorskkommunene rapporterer at nynorsk er svært godt ivaretatt i deres DKS-tilbud. En del av disse

opplyser at de kun har tilbud på nynorsk. Det finnes også en rekke eksempler på bokmålkommuner som ikke har nynorske tilbud i repertoaret sitt. Noen begrunner dette med at kommunen har bokmål som målform, og at nynorsk derfor ikke er relevant.

Enkelte påpeker at språkoppdraget i hovedsak ivaretas av skolen, ikke DKS. Flere trekker også frem bibliotekene som en viktig ressurs i arbeidet med språk og kultur.

Mange oppgir at de også legger vekt på andre språk enn nynorsk. Alta skriver at hos dem står skolene fritt til å velge om de vil bruke samisk, finsk, engelsk, nynorsk, bokmål eller muntlig språk i etterarbeidet etter en produksjon. Spesielt kan det være en tendens til at fylker og kommuner som jobber særlig for å ivareta samiske språk i DKS-tilbudet, i mindre grad følger opp nynorsk, og omvendt. En av rapportene forklarer det slik: «I vår kommune er nynorsk sidemål og ikke noe vi har fokus på. Vi mener det er mer relevant å ha fokus på samisk, finsk

og kvensk som mange av våre innbyggere har en kulturell og språklig tilknytning til.»

Ved siden av produksjoner på nynorsk rapporterer flere DKS-enheter om tilbud på samisk, svensk, engelsk og arabisk. Mange nevner også mangfoldet av lokale dialekter i bruk hos utøverne i ordningen. I tillegg rapporteres det om DKS-tilbud på dansk, finsk, hebraisk, fransk, kvensk, gban, wolof, marathi, slovakisk, islandsk, nederlandsk, belgisk, russisk, ukrainsk, kurdisk, dzongkha og japansk.

Mange nevner også mangfoldet av lokale dialekter i bruk hos utøverne i ordningen. Flere kommuner i Vestfold og Telemark trekker frem produksjonen «Hått sa’ru?»,en musikalsk forestilling for barnetrinnet som tar for seg dialektbruk i flere former.

Som eneste kommune rapporterer DKS Trondheim å ha lagt særlig stor vekt på tegnspråk i 2023.

«Verdenstromme» med An.Kara. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Aktiviteter, arrangement, deltakere/publikum for samiske kunst- og kulturuttrykk 2023 per fylke:

Produksjoner med samisk innhold i DKS i 2023 fordelt på kunst- og kulturuttrykk

Aktiviteter

Arrangementer med samisk innhold i DKS 2023

> 400 201 - 400

101 - 200 51 - 100

1 - 50

Kartet gir en visuell fremstilling av hvordan arrangementer med samisk innhold i DKS fordeler seg mellom fylkene.

Nynorsk, samisk og nasjonale minoriteter i DKS 2023

Aktiviteter

Nynorsk

Samisk

Nasjonale minoriteter Annet

Arrangement

Nynorsk

Samisk

Nasjonale

Deltakere

Nynorsk

Samisk

«kinShips» på Nasjonal arena for Tilrettelagt 2023.

Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Nye produksjoner

DKS-administrasjonene i fylkeskommuner og direktekommuner arbeider i ulik grad med nyproduksjoner i DKS. Nyproduksjoner kan være egeninitierte prosjekt der man inviterer inn kunstnere/ utøvere/institusjoner til et utviklingsarbeid, enten hentet fra søknader i DKS-portalen eller fra det frie feltet. Utviklingsarbeid kan være samproduksjon med utøver/ kunstner eller bidrag med veiledning i et utviklingsarbeid knyttet til formidling og målgruppearbeid. Noen bidrar med utviklings-/produksjonsmidler, og andre med kompetanse – eller begge deler.

For eksempel skriver DKS Oslo at de «inngår samarbeid om produksjon, og bidrar med veiledning, preproduksjon, utviklingsmidler, øvingslokaler og prøveforestillinger med elever i publikum».

Noen DKS-enheter er produserende og har egne DKS-produsenter som utvikler formidlingsopplegg og produksjoner. Noen enheter er ikke-produserende, men inngår samarbeid om nye produksjoner med regionale og lokale kunst- og kulturinstitusjoner.

Asker kommune skriver: «Vi har utviklet en tverrfaglig nyproduksjon på sykehusområdet på Dikemark som er en heldagsproduksjon for 9. klasse. Dette er et samarbeid mellom DKS Asker, NIE Teater, Trafo Kunsthall og Dikemark Psykiatriske Sykehusmuseum.»

Flere rapporterer at prosjektene DKS-lab for visuell kunst og Lit-lab for litteratur bidrar til nye produksjoner i programmet.

Omfanget av nye produksjoner som er utviklet i DKS i 2023, varierer fra 18 nye egenproduksjoner i Innlandet og 10 nye produksjoner i Viken til noen få eller ingen nye utviklede produksjoner hos andre DKS-administrasjoner.

Øremerkede tilskudd til utvikling av nye produksjoner falt bort i 2023. Vi har ikke nøyaktige data om hvilke konsekvenser dette medførte, men DKS-enhetene rapporterer jevnt over økt bruk av aktiviteter som er nye i deres tilbud, med størst økning (20 prosent) i fylkenes tilbud til grunnskolene, særlig innenfor litteratur (50 prosent) og visuell kunst (42 prosent).

Nye formidlingsmodeller og digital teknologi

Den kulturelle skolesekken egner seg godt ti å introdusere nye måter å oppleve og skape kunst på. Å eksponere barn og unge for nye formidlingsformer og teknologier, innovative kunstuttrykk og digitale verktøy kan stimulere til kreativitet og nysgjerrighet og gjøre kunsten mer tilgjengelig og relevant for deres liv og læring.

I rapporteringen beskrives flere gode eksempler på hvordan teknologi og kunst kan forenes. Produksjonen Digitale applikasjoner som har turnert i DKS Agder, er et eksempel på dette. Her kombineres kunsthåndverk med digital programmering og gir elevene et innblikk i hvordan det digitale kan brukes som et verktøy til å lage kunst.

Sju av elleve fylkeskommuner og fire av elleve direktekommuner har tatt i bruk ny formidlingsteknologi i løpet av året. Det er det samme antallet fylker og tre færre direktekommuner enn i 2022. Flere nevner de samme produksjonene som de rapporterte om året før. To fylkeskommuner rapporterer at de opplever bruken av ny formidlingsteknologi som utfordrende, og forklarer det med at det finnes få slike produksjoner, og at den praktiske gjennomføringen er tungvinn.

Formidlingsteknologier det rapporteres om for 2023, kan grovt sett deles inn i tre kategorier:

• teknologi som kunstnerisk og formidlingsmessig virkemiddel i kunstmøtet

• digital teknologi som skapende verktøy

• prøveprosjekter som involverer bruk av ny formidlingsteknologi

Teknologi som kunstnerisk og formidlingsmessig virkemiddel i kunstmøtet

Bruken av teknologi åpner for kreativ utfoldelse hvor kunstartene i DKS smelter sammen. Slike produksjoner gir elevene nye og unike opplevelser og mulighet til å oppdage og utforske potensialet som ligger i kombinasjonen kunst og teknologi.

Nye teknologier kan gjøre DKS-tilbudet mer tilgjengelig og inkluderende. Både DKS Oslo og DKS Viken rapporterer om produksjoner som egner seg spesielt godt for elever med behov for tilrettelegging. I Oslo ble elevene invitert til en unik opplevelse gjennom Den elektriske tannlegestolen. I en tannlegestol utstyrt med høyttalere, fikk elevene oppleve et improvisert lydlandskap som ble spesielt skreddersydd for hver enkelt av dem. I Viken tok litteraturproduksjonen SLEM i bruk alternativ supplerende kommunikasjon (ASK), slik at barn og unge uten talespråk fikk tilgang til litteraturen gjennom håndtegn og symboler.

Fire DKS-enheter tok i bruk VR-teknologi i løpet av året.

DKS Innlandet utviklet og gjennomførte en omfattende turné med produksjonen «Melting Mountain».

Gjennom VR-briller ble elevene tatt med til Juvassbreen, 1850 meter over havet ved foten av Galdhøpiggen.

Her kunne elevene se den smeltende isen med egne øyne og oppleve et landskap i rask endring. DKS Oslo viste produksjonen «Valgets kval» på Grinimuseet. Produksjonen bruker VR-teknologi til å gjenskape Grini fangeleir og fortelle autentiske historier som tar opp temaer som ytringsfrihet, konspirasjonsteorier, kritisk tenkning og demokratiske verdier.

Digital

teknologi som skapende verktøy

I løpet av 2023 har elever over hele landet deltatt i verksteder hvor de har opplevd og prøvd mulighetene som ligger i å ta i bruk ulike teknologier for å skape. DKS Rogaland arrangerte et testlaboratorium med produksjonen «Alle kan jo engelsk», DKS Vestland forteller at de har videreført produksjonen «Elektrisk tegning» fra året før, og i regi av DKS Bergen tok elever i bruk digitale verktøy for å lage komposisjoner i produksjonen «BIT Waves». De forteller videre at det i samarbeid med Bergen senter for elektronisk kunst ble utviklet en egen app for prosjektet.

Prøveprosjekter med bruk av nye teknologier

Gjennomføring av prøveprosjekter gir en unik læringsmulighet og er viktig for å utforske potensialet til nye formidlingsmodeller og teknologier. Prøveprosjekter gir rom for eksperimentering, som i sin tur kan bidra til utvikling av Den kulturelle skolesekken. Et eksempel på dette er DKS Vikens VR-pilotprosjekt knyttet til produksjonen The Gypsies of Rajasthan. VR-teknologien ble brukt som et verktøy i forberedelsene til opplevelsen, og målet var å utforske hvordan teknologien kan forbedre musikkopplevelser, utvide konsertformatet og møte språkutfordringer ved internasjonale produksjoner.

Fra Showbox 2023.

Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

DKS Trondheim og DKS Agder deltok i Kulturtankens utviklingsprosjekt «DKS på skolens digitale plattformer». En viktig del av prosjektet er å gi elever kunstopplevelser og informasjon om disse i plattformer som de bruker til daglig i sine læringsaktiviteter. I piloteringen fikk over 1 300 elever tilgang til en digital DKS-opplevelse med produksjonen «Kunsten å se kunst» i læringsplattformen Elevkanalen. Data som viser unike klikk på kunstformidlingen og for- og etterarbeidet, forteller at tilbudet ble godt mottatt.

Nye formidlingsformer

Flere DKS-enheter har i løpet av året utforsket nye formidlingsformer ved å gjennomføre arrangementer på steder som ikke er typiske for kunstuttrykket. DKS Møre og Romsdal ga elevene en teateropplevelse på en idrettsbane, og DKS Asker har testet ut en ny formidlingsmodell i produksjonen Dagstur til Dikemark kunstarena hvor kunstopplevelsene ble lagt til det nedlagte Dikemark sykehus. Her fikk elevene på én dag møte ulike kunstarter gjennom å delta i kunstworkshop, historisk vandring og teaterforestilling.

Visningsarenaer 2023

SPOR – arena for kulturarv i DKS

SPOR ble arrangert for femte gang på Stiklestad 13. og 14. september 2023. Målet med SPOR er at deltakerne skal se DKS-produksjoner, utveksle erfaringer, få faglig påfyll, etablere nettverk og se fremover sammen. Målgruppen er ansatte i DKS-administrasjoner, kommuner, museer, organisasjoner og enkeltutøvere. Visningsarenaen ble i 2023 arrangert av DKS Trøndelag i samarbeid med Stiklestad Nasjonale Kultursenter, DKS Møre og Romsdal, DKS Viken og Kulturtanken. Istedenfor å ha ett hovedtema behandlet SPOR 2023 flere temaer i ulike bolker: bergkunst, demokratibegrepet, praktiske ferdigheter som bueskyting og folkedans, og en avsluttende bolk om «samskaping som medvirkning i skole, DKS og kulturarv».

Øyepå

Øyepå er en visningsfestival for visuell kunst i DKS. Festivalen er nomadisk og knytter seg til ulike kunstfestivaler år for år. I 2023 arrangerte vi Øyepå Oslo fra 20. til 22. september. Programmet ble kuratert av Øyepås programgruppe med Kjersti Solbakken som gjestekurator. Under de tre dagene ble prosjekter fra DKS vist sammen med prosjekter fra DKS-LAB og ikke minst Oslos arbeidende kunstscene. Øyepå Oslo var et samarbeid mellom Nasjonalmuseet, DKS Viken, DKS Oslo, DKS Nordland og Kulturtanken.

Komma

Visningsarenaen for litteratur, Komma, ble i 2023 arrangert for sjette gang. Som tidligere år ble arrangementet gjennomført på Lillehammer over to dager i forkant av Norsk Litteraturfestival. Komma er et samarbeid mellom DKS Viken og DKS Innlandet, Norsk Forfattersentrum, Norsk Litteraturfestival og Kulturtanken. Målgruppen er hovedsakelig alle som jobber med og for litteratur i DKS, men arrangementet når også et større publikum som har interesse av og for litteraturformidling til barn og unge. På programmet sto visninger av hele litteraturproduksjoner, men også utdrag av produksjoner. Med Komma ønsker vi å synliggjøre god litteratur og bidra til bedre spredning, større bredde og mangfold i DKS og i andre sammenhenger der det er ønske om og behov for god formidling av litteratur.

Arena Film

Arena Film er den nasjonale visningsarenaen og møteplassen for filmfeltet i DKS. Et utvalg filmskapere, produsenter og distributører inviteres til å presentere filmer og prosjekter som er søkt inn til DKS-ordningen via DKS-portalen.

Arena Film 2023 ble arrangert 20.–22. november. I løpet av to og en halv dag ble 13 pitcher presentert, i tillegg til visning av et kortfilmprogram og to langfilmer, og det ble avholdt et nettverksmøte med ansvarlige for filmprogram i DKS.

«En sprekk I Virkeligheten!» med Marie Gurine Askeland på Øyepå OSLO 2023. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

«Bare Egil og Aslags enda mer superpopulære barneshow». Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Nytt av året var samarbeidet med elever fra Åssiden videregående skole, som dokumenterte arrangementet gjennom flerkameraproduksjon, ga vurderinger av filmpresentasjonen og ledet gjennomførte panelsamtaler på scenen.

Arena Film arrangeres av DKS Viken og DKS Innlandet, i samarbeid med Kulturtanken.

Marked for Musikk

Marked for Musikk ble avholdt 24.–26. oktober 2023. Dette er Norges største visningsarena for profesjonelle musikkproduksjoner rettet mot barn og unge og en kompetansearena for musikkformidling for målgruppen. Marked for Musikk er et samarbeid mellom Vestfold og Telemark fylkeskommune, Larvik kommune og Kulturtanken.

Under årets arrangement arrangerte Kulturtanken «Produsentforum». Dette er et seminar over to dager for produsenter og utøvere der man jobbet med utvikling av produksjon for DKS.

Sammen med Marked for Musikk, Creo og Østafjelske Kompetansesenter for musikk arrangerte Kulturtanken også «Fagdøgn for musikere» som er et tredagers kurs for profesjonelle musikere.

Kulturtanken arrangerte et heldagsmøte med musikknettverket i DKS mandag 23. oktober i forkant av markedet.

Kulturtanken har også opprettet en arbeidsgruppe for musikknettverket i DKS med representanter fra noen fylkeskommuner og direktekommuner. Gruppen planlegger og inviterer til erfaringsdelinger, møtepunkter, kvalitetsdiskusjoner og deltakelse i arrangementer for barn og unge for hele musikknettverket i DKS.

Markedet for scenekunst

Markedet for scenekunst ble avholdt i Sandefjord 29.–31. august. Dette er en visningsarena for presentasjon, kjøp og salg av profesjonell scenekunst til barn og unge og en møteplass for faglig utvikling. Markedet arrangeres av Sandefjord kommune, med Vestfold og Telemark fylkeskommune som medarrangør. Kulturtanken er samarbeidspartner. Nytt av året var et introduksjonsseminar for nyetablerte scenekunstnere som Markedet i samarbeid med Norsk Scenekunstbruk og Kulturtanken utlyste i en Open Call. Åtte scenekunstnere ble plukket ut for å delta på fagseminaret der de fikk lære mer om DKS og utvalgsprosedyrer og kvalitetskriterier som benyttes i vurderingen av scenekunst for barn og unge. De fikk også anledning til å se og diskutere en del av forestillingene som ble vist på Markedet.

I forkant av scenekunstfestivalen Showbox (fra 28. november til 2. desember) arrangerte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra DKS-enhetene i Viken, Nordland, Innlandet og Vestfold og Telemark sammen med Scenekunstbruket og Kulturtanken for første gang den nasjonale fagarenaen Fagbox i Kulturtankens lokaler. DKS-ansatte i fylkeskommuner og direktekommuner deltok på fagarenaens første møte, som i stor grad handlet om å definere behovet for en slik arena og hvordan den bør innrettes fremover.

Samarbeid med kulturinstitusjoner, universitets- og høgskolesektoren og forskningssektoren

«Torn & Rose i Eventyrland» på Showbox 2023. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Arbeidet med Den kulturelle

skolesekken skal være forankret i kommunenes og fylkeskommunenes planverk og inngå som en del av de alminnelige administrative og politiske prosessene. Det fordrer at kommunene og fylkeskommunene har et utstrakt samarbeid og nettverk med kultur- og skolesektoren. Videre bør arbeidet i størst mulig grad kobles til relevante institusjoner i universitets- og høgskolesektoren og forskningsmiljøer. Samtlige fylkeskommuner og direktekommuner oppgir eksempler på at de har ulike former for samarbeid med kultursektoren og universitets- og høgskole-sektoren i rapporteringsåret.

Samarbeid med kulturinstitusjoner

Praktisk talt samtlige fylkeskommuner og direktekommuner oppgir at de har samarbeidet med ulike kulturinstitusjoner i 2023. Samarbeidet dreier seg mest om selve formidlingsoppleggene, mens noe dreier seg om programmering, produksjon og distribusjon. Fylkeskommunene nevner flest eksempler innenfor visuell kunst, tett fulgt av scenekunst, kulturarv og litteratur, mens film og musikk er nevnt bare henholdsvis tre og to ganger. Direktekommunenes eksempler er jevnt fordelt mellom alle seks kunst- og kulturuttrykk.

Det aller meste av samarbeidet har foregått internt i eget geografisk område. De som rapporter om bredest samarbeid (fem til seks av seks uttrykksformer), er DKS-enhetene i Oslo, Troms og Finnmark, Viken og Rogaland.

Kunstsentre og kunstmuseer

DKS Vikens «Se en utstilling» har gjennom et samarbeid med Buskerud kunstsenter, Nitja senter for samtidskunst, Galleri Würth, Galleri F15, Trafo kunsthall og Henie Onstad kunstsenter vært et tilbud til elever på videregående skole. DKS Viken har også samarbeidet med Høstutstillingen om «Videokunst fra høstutstillingen» til skoler, med Henie Onstad kunstsenter om «Inn i kunsten» med Fredrik Høyer, med Nitja senter for samtidskunst, og med Momentum på Galleri F15. DKS Rogaland har samarbeidet med Stavanger kunstmuseum om utstillingen «Fortellinger i leire», «Skulptur – en stjerne i universet», og «Lampen og speilet» med kunstneren Kenneth Varpe. Reidar Berge Museet har tilbudt omvisninger og tegneverksted for elevene, mens Kunsthall Stavanger har hatt «Stavalandia – et fremtidssamfunn», et verksted som handler om digital kultur. DKS Agder fremhever sitt samarbeid med Agder kunstsenter, Kristiansand kunsthall, Bomuldsfabriken kunsthall og Sørlandets kunstmuseum/Kunstsilo.

DKS-LAB

er et landsdekkende nettverk av faglige utviklingsplattformer for visuell kunst i DKS, som skal legge til rette for å gi kunstnere, kunsthåndverkere, designere, arkitekter og kritikere bedre forutsetninger for å utvikle innhold til DKS-ordningen. Prosjektet er et flerårig samarbeid mellom en rekke vertsinstitusjoner, fylkeskommuner og kommuner, Sparebankstiftelsen DNB og Kulturtanken. I 2023 ble 13 DKS-LAB-er gjennomført, med totalt 50 kunstnere, kunsthåndverkere, designere, arkitekter og kritikere, som leverte omkring 40 prosjektforslag i DKS-portalen. Aktørene ble valgt ut og engasjert av til sammen 15 vertsinstitusjoner. Telemarksforsking leverte sin evaluering av lab-ordningen, «Goddag mitt navn er kunstner», som kan lastes ned herfra.

Fylker og kommuner 2023:

DKS Troms og Finnmark, DKS Nordland, DKS

Møre og Romsdal, DKS Agder, DKS Rogaland, DKS Vestfold og Telemark, DKS Viken, DKS Oslo, DKS Innlandet, DKS Trondhjem, DKS

Bærum, DKS Kristiansand, DKS Arendal, DKS Lørenskog, DKS Tromsø og DKS Stavanger.

Institusjoner 2023:

Pikene på broen, Nordnorsk kunstnersenter, Kunsthall Trondheim, Møre og Romsdal Kunstsenter, Kunstbanken, Bærum Kunsthall, Fotogalleriet, Oslo kunstforening, Telemark Kunstsenter, Vestfold Kunstsenter, Rogaland Kunstsenter, Agder Kunstsenter, Kristiansand Kunsthall, Bomuldsfabrikken, ROM for kunst og arkitektur og Henie Onstad Kunstsenter.

Museer (kulturarv)

En rekke DKS-enheter samarbeidet med sine respektive museer i 2023. Noen eksempler: DKS Agder samarbeidet med Aust-Agder museum og arkiv / Kuben, Vest-Agdermuseet, og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter. DKS Trøndelag har fått to nye samarbeidspartnere i Saemien Sijte (Sørsamisk museum og kultursenter) og Aejrie Sijte, i tillegg til Museene i Sør-Trøndelag, Museet Midt og Museene Arven. DKS Vestfold og Telemark hadde også i 2023 et bredt samarbeid med Telemark museum, Vest-Telemark museum, Norsk Industriarbeidermuseum og Midgard vikingsenter.

Scenekunst

DKS Oslo har også i 2023 samarbeidet med Kloden, Tigerstadsteatret, Black Box teater, Dansens Hus, Den Norske Opera og Ballett, Det Andre Teatret, Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Nynorskens hus/Den Mangfaldige Scena. Likeså har DKS Troms og Finnmark samarbeidet med Beaivváš Sámi Našunála Teáhter, Hålogaland Teater, Davvi – Senter for scenekunst, Samovarteateret og Riksteateret. DKS Viken har fortsatt samarbeidet med Brageteatret, Unge Viken Teater, og Østfold Internasjonale Teater.

Orkestre og opera

Stavanger symfoniorkester har samarbeidet med DKS Rogaland og DKS Stavanger, mens Arktisk Filharmoni har samarbeidet med DKS Bodø og DKS Tromsø. DKS Oslo har fortsatt samarbeidet med Oslo-filharmonien, og DKS Innlandet har besøkt Den norske Opera og Ballett med forutgående utøverbesøk på skolene. Trondheim symfoniorkester inviterer DKS Trondheim til å delta i planleggingsfasen for sine aktuelle DKS-produksjoner.

Festivaler

DKS Oslo har samarbeidet med filmfestivalen Oslo Pix Ung, DKS Tromsø med Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) og Ordkalotten litteraturfestival, og DKS Bodø med Bodø Filmfestival. I Trøndelag kuraterte Kosmorama filmfestival et program for videregående skole i DKS under festivalen, mens DKS Møre og Romsdal samarbeidet med Høstscena scenekunstfestival i Ålesund.

«Oum Pa Pa!» på Marked for Musikk 2023. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Andre lokale og nasjonale aktører

Foruten typiske arenaer som teatre, konserthus og museer samarbeider DKS også med en lang rekke andre lokale partnere, som for eksempel bibliotek, forfattersentre, kulturhus, kulturskoler, kinoer og festninger. Blant nasjonale samarbeidspartnere nevnes Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, Riksteatret, Scenekunstbruket, Litteraturbruket, Nasjonalmuseet, Norsk Forfattersentrum og Kulturtanken.

Samarbeid med universiteter og høgskoler

Ti av elleve fylkeskommuner og tre direktekommuner oppgir at de har samarbeidet med universiteter og høgskoler i 2023. Samarbeidene kan i grove trekk deles inn i undervisning om DKS i høyere utdanning og forskning, samt programmering og utvikling av DKS-tilbudet.

Åtte fylkeskommuner og en direktekommune samarbeider med lærerutdanning og/eller kunstutdanning. DKS er innlemmet i studieforløpet på grunnskolelærerutdanningen ved Universitetet i Agder, Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Innlandet. Sistnevnte er et nyetablert tilbud for fjerdeårsstudenter ved både grunnskolelæreutdanningen 1–7 og 5–10, og utviklet i tett samarbeid mellom DKS Innlandet og Høgskolen i Innlandet. Det foregår langsiktige samarbeid om å innlemme DKS som del av obligatorisk studieforløp ved OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge og Nord Universitet, og det har blitt gjennomført piloter der ulike tilnærminger til DKS blir utprøvd. DKS Troms og Finnmark har etablert dialog om fremtidig samarbeid med grunnskolelærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø og Sámi allaskuvla (Samisk høgskole). Det finnes også samarbeid med faglærer- og kunstnerutdanninger flere steder i landet. DKS Trondheim samarbeider med PPU og utdanning for utøvende musikk ved NTNU, og DKS Trøndelag samarbeider med faglærerutdanning i musikk ved Nord universitet. DKS Troms og Finnmark har etablert dialog om fremtidig samarbeid med Musikkonservatoriet i Tromsø.

Pilot for DKS i lærerutdanningen på Nord universitet. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Fem fylkeskommuner og to direktekommuner har samarbeidet om forskning i 2023. Innlandet fylkeskommune har etablert et samarbeid med Høgskolen på Innlandet om en forskningssøknad til EUs Horizon-program. DKS Vestfold og Telemark er, sammen med Kulturtanken, partnere i Universitetet i Sørøst-Norges regionale forskningsfond-prosjekt «DKS som læringsarena – Fra pauserom til læringsrom». Møre og Romsdal fylkeskommune har en ph.d.-stipendiat tilknyttet Universitetet i Agder som forsker på ungdommers kunsterfaringer med dataspill og interaktive medier og som inngår i fylkeskommunens pågående utviklingsarbeid. Viken og Agder fylkeskommune er partnere i forskningsprosjektet pARTiciPED. DKS Stavanger bidrar i en forskningspilot i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Kulturtanken som undersøker opplevelsen av DKS hos elever på mellomtrinnet. DKS Trondheim har bidratt i Sosiologisk poliklinikks forskning på opplevelser av DKS hos elever på ungdomsskolen, som resulterte i rapporten «Opplevelser av Den kulturelle skolesekken».

To fylkeskommuner og en direktekommune har samarbeidet med universiteter og høgskoler om utvikling og programmering av DKS-tilbudet. DKS Oslo har samarbeidet med OsloMet siden 2006 om skoleutviklingsprosjekt SKUP, som finansieres av Desentraliserte kompetansemidler og fordrer tett samarbeid mellom UH-sektor, skoleeier og skole i utviklingen av prosjektene på skolene. DKS Tromsø har samarbeidet med Norges arktiske universitetsmuseum om DKS-produksjonen «Internatbarnet» med utgangspunkt i den forskningsbaserte utstillingen «Alltid en fremmed». DKS Vestlandet har samarbeid med universitet- og høgskolemiljøer i faggrupper og sitt overordnede faglige råd.

Samarbeid med kulturskoler og barnehager

Samarbeid mellom DKS og kulturskolen

I 109 kommuner har kulturskoler hovedansvaret for DKS-ordningen. Dette utgjør 31 prosent av kommunene og holder seg stabilt fra år til år.

Rektor fra kulturskolene i abonnementskommunene er ofte kommunekontakt i kommunen, og deltar som fagperson i de lokale styringsgruppene for DKS. Samarbeidet bidrar til å sikre kvalitet i det lokale DKS-tilbudet.

I direktekommunene Tromsø og Lørenskog deltar kulturskolens personale i programmeringen av innholdet i DKS og er en samarbeidspart i å levere innhold til DKS-produksjoner. I tillegg bidrar kulturskolelærere med å avvikle verksteder i scenekunst.

I 62 prosent av alle kommunene samarbeider DKS-kommunekontakten med kulturskolen, uavhengig av om kulturskolen har ansvaret for DKS eller ikke.

Av de 123 kommunene som ikke har et slikt samarbeid i 2023, ønsker for eksempel Lund kommune å se på muligheter for et slikt fremtidig samarbeid.

Kulturskolelærere som aktører eller utøvere i DKS-ordningen

Det er en økende tendens til at kulturskolelærere er aktive som aktører og utøvere i DKS-ordningen. I 2023 deltok 51 prosent av kulturskolelærerne som utøvere i DKS-ordningen (46,5 prosent i 2022), enten som del av stillingen i kulturskolen, eller som freelancer.

Arendal kommune beskriver kulturskolelæreren som frilansutøver i DKS, i tillegg til at den samme personen har en mindre stilling i kulturskolen. I Sandnes kommune har kulturskolelærere deltatt i tre produksjoner innenfor visuell kunst, musikk og dans, men som frilansere. De søker sin deltakelse via DKS-portalen på linje med andre frilansere.

Den samme beskrivelsen ser vi i direktekommunen Tromsø. Her deltar utøveren i ulike verksteder i DKS, mens samme person også er ansatt i kulturskolen i redusert stilling. Men DKS-jobben gjøres ikke som en del av jobben som kulturskolelærer. I direktekommunen Lørenskog bidrar kulturskolen med lærere i fire av til sammen 33 DKS-produksjoner.

Helhetlig arbeid i kommunen

med DKS, kulturskolen og UKM

Disse partene samarbeider stadig mer i kommunene. Hele 162 kommuner svarer at de driver slikt helhetlig arbeid i sin kommune. Dette er en stor økning fra de 134 kommunene som svarte det samme i 2022.

En av utfordringene som nevnes av flere kommuner, er at kommunen er for liten til å arrangere UKM, og at den derfor ikke har arrangert UKM eller har valgt å samarbeide med en nabokommune.

En av de 30 kommunene som svarer at de ikke har et helhetlig tilbud, er Aurland kommune. Kommunen arbeider for å lage en helhetlig plan for å bedre barn og unges oppvekst vilkår i løpet av 2024.

I tillegg svarer 58 kommuner at de samarbeider til en viss grad, mens det var 79 kommuner som svarte det samme i 2022. De samarbeider gjerne med DKS og kulturskole, men ikke med UKM eller motsatt. I ni av kommunene nevnes også samarbeid med Ungdom og Fritid.

Barn og unges medbestemmelse

På spørsmålet om ungdom har medbestemmelse i utviklingen av barne- og ungdomstilbudet, svarer 285 kommuner at de har dette i sin kommune, mot 229 kommuner i 2022. Dette utgjør 74 prosent av alle kommunene og er en klar økning siden 2022.

46 kommuner svarer at de til en viss grad ivaretar barn og unges medbestemmelse, mens 30 kommuner svarer at de ikke ivaretar dette, uten å begrunne hvorfor.

I 120 av kommunene vektlegges ungdomsrådenes betydning gjennom deltakelse i kommunestyret og behandling av aktuelle saker tilknyttet ungdom. I tillegg nevnes opprettelse av egne elevråd i kulturskolene, som et godt tiltak for å utvide barn og unges medbestemmelse og påvirkning av kulturskolen undervisningstilbud.

I 120 av kommunene vektlegges ungdomsrådenes betydning gjennom deltakelse i kommunestyret og behandling av aktuelle saker tilknyttet ungdom. I tillegg nevnes opprettelse av egne elevråd i

kulturskolene som et godt tiltak for å utvide barn og unges medbestemmelse og påvirkning på kulturskolen undervisningstilbud i Stange kommune.

Direktekommunen Bodø viser til flere tiltak hvor barn og unge deltar i medbestemmelse, som «Ung kultur», kulturskolen, Bodø Ungdomsråd, Unge Stormen og UNG2024. Direktekommunen Bergen viser til sin årlige DKS Markedsplass for utøvere og kulturkontakter i DKSordningen, dit også skolenes elevråd ble invitert. Her fikk elevene gi innspill til skolen hva de ønsket å booke til sin skole. Ungdom ble spesielt invitert inn i arbeidet med innspill til ny Handlingsplan for kulturliv i bydelene, i Bergen kommunens Kulturarenaplan. Ungdommene som deltok kalles Kulturloser. De hentes inn fra ulike organisasjoner og skoler. Sommeren 2023 ble ungdom ansatt med kultursommerjobb. De fikk arrangere egne kulturelle arrangementer under oppfølging av profesjonelle.

I Sola kommune har kultursektoren prioritert ungdomsmedvirkning i barne- og ungdomskulturtilbudet. Elevgruppen er sentral i evaluering av DKS-tilbudet og kommer med innspill til produksjonene. De har en aktiv rolle gjennom hele skoleåret. Hvert år arrangerer DKS-koordinatoren egen samling på Sola Kulturhus for alle elevgruppene.

Medbestemmelse i barn og unges DKS-tilbud nevnes blant annet av Nordre Follo kommune, hvor det finnes et eget barne- og ungdomsråd som selv setter opp sakslisten. I dialog med sine kulturverter og elever fra 5. til 10. trinn brukes elevtilbakemeldingsskjema i DKS-portalen. Dette bør utvikles videre. I Steinkjer gjennomføres medvirkningsprosesser på grunnskolene, slik av de har elevmedvirkning i henhold til innholdet i sin lokale DKS-plan.

I Hammerøy kommune (Habmera suohkan) deltar elevrepresentantene i den lokale styringsgruppen for DKS-tilbudet i kommunen. I Bamble kommune har ungdom fungert som testgruppe til en ny DKSproduksjon. Dovre kommune har gjennomført «Alle med»-dugnad og har på bakgrunn av dette startet flere nye fritidstilbud i kommunen.

Fra «Maur», en interaktiv danseforestilling.

Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Ringsaker kommune har et eget femårig prosjekt med fokus på bedre deltakelse fra barn og unge. Dette har allerede hatt stor påvirkning på DKS-tilbudet for 2023.

Kommunalt samarbeid mellom DKS og barnehagene

141 kommuner (38 prosent) rapporterer at de har et samarbeid mellom DKS-ordningen og barnehagene i kommunene. Det er en klar økning fra 2022, da 105 kommuner (28,5 prosent) svarte det samme.

Vi har i årets rapport valgt å legge vekt på mangfoldet i tilbudene og hvordan kommunene har valgt nye samarbeidspartnere for å kunne tilby barnehagebarna et best mulig kunst- og kulturtilbud i barnehagen eller i nærmiljøet og ut ifra de ressursene hver kommune har til rådighet.

I tillegg til at direktekommunen Trondheim fortsetter med sin godt etablerte kulturelle barnehagesekk, har direktekommunen Asker etablert et nytt tilbud i løpet av 2023 for 3–6-åringene i kommunen.

DKS Asker, Asker kulturhus og avdeling for oppvekst i Asker kommune har inngått et samarbeid om å gi alle barnehager i kommunen (både kommunale og private) to gratis forestillinger i året. Forestillingene skjer på barnehagenes lokale kulturarena. Til sammen får 3 500 barn fordelt på ca. 100 barnehager 58 forestillinger på 23 dager fordelt på 8 ulike spillesteder.

Det er verdt å merke seg at samarbeidet har ført til følgende fordeling av ansvarsoppgaver:

• Administrasjon gjøres av DKS Asker og Asker kulturhus.

• Produksjonsmidlene kommer fra Asker kulturskole, Asker kulturhus og avdeling for oppvekst.

• Ingen spillemidler er så langt brukt på barnehagetilbudet, kun kommunale prosjektmidler.

Abonnementskommunene har stor variasjon i innholdet som tilbys barnehagebarna. Samarbeid med kulturskoler, bibliotek, museer, eldresentre og helsestasjoner viser stor vilje og evne til å finne de beste løsningene i egen kommune, til det beste for barna.

I de fleste tilfellene blir de eldste barnehagebarna invitert til skolen for å delta i en DKS-produksjon tilpasset 1. og 2. trinn på skolen, dersom tilbudet er egnet for dem og det er praktisk mulig å få plass og eventuelt transport. Det fremgår ikke i svarene hvem som avgjør om tilbudet er egnet, eller om nødvendig informasjon om det aktuelle tilbudet blir sendt til barnehagene eller foreldrene i forkant, slik det gjøres for elevene på 1. og 2. trinn. Hvilke kvalitetskriterier til aktuelle produksjoner som legges til grunn for at barnehagebarn inviteres inn, er altså ikke kjent.

Kommunale tilbud arrangert av andre

• I Vestfold og Telemark har til sammen 23 kommuner mottatt produksjoner av høy kvalitet innenfor musikk, litteratur og scenekunst i sine barnehager. Tilbudet ble kvalitetssikret og finansiert av et felles pilotprosjekt i Vestfold og Telemark fylkeskommune og av en egenandel fra kommunene.

• Alle turnéplaner, pedagogisk materiell og informasjon formidlet i DKS-portalen, på lik linje med DKSordningen ellers. Utøverne søkte gjennom DKSportalen på lik linje med andre utøvere som har forslag til DKS-produksjoner i skolen.

• Et eget programråd valgte ut aktuelle produksjoner. Her deltok kommunekontaktene i DKS- ordningen, i tillegg til barnehagelærer og produsent fra fylkeskommunen. Sistnevnte ledet arbeidet, administrerte turneene og hadde løpende dialog med utøverne og kommunene om tilrettelegging og avvikling.

Andre kommuner har representanter fra barnehagene i sin lokale DKS styringsgruppe, for eksempel Birkenes kommune og Hole kommune.

Av de 202 kommunene som ikke har et samarbeid mellom DKS og barnehagen, er det flere som ønsker et slikt samarbeid, men henviser til manglende kommunale midler til å gjennomføre denne type tiltak.

Kommunalt samarbeid mellom kulturskolen og barnehagene

Tilbudene varierer med hensyn til innhold, varighet og organisering. På hvilken måte innholdet er kvalitetssikret og tilpasset barnehagebarna mellom tre og fem år og de yngste mellom null og tre år, fremgår ikke i kommentarfeltene.

I disse kommunene ønsker de ulike samarbeidspartnere å skape et så godt kunstfaglig tilbud som mulig. Det nevnes samarbeid med både kulturskolen, barnehagene, bibliotek, kulturhus, museum og helsefaglig samarbeid.

Det er verdt å merke seg at det er kun tre kommuner som har tilbud til de aller yngste barna, mellom null og tre år:

• Nordre Follo kommune har et åpent tilbud til 2–6-åringer, mens Osterøy kommune har en musikkstund for 1–2-åringer de kaller «Musikk for de yngste» som legger vekt på språk, rytme og musikkstund.

• I Hemnes kommune tilbys babysang i samarbeid med helsestasjonen. Babysang arrangeres på eldresenteret, noe som samtidig ivaretar generasjonsmøter.

• Det er kulturskolen som har ansvar for det kunstfaglige innholdet i begge disse tilbudene.

Resten av de 150 kommunene har kun tilbud til de eldste barna (mellom tre og fem år). Samarbeidet med kulturskolene er svært viktig for hva som tilbys av kunstfaglig innhold, som for eksempel musikkterapi, musikkstund, visuell kunst og dans, mens bibliotekene tilbyr fortellerstund og enkelte ganger scenekunst/ teater i sine lokaler.

I tillegg har kulturskolene ansatt flere lærere som har relevant faglig kompetanse, og som har kunnskap om formidling til barnehagebarn. I tillegg er kulturskolerektorene mer delaktige i ulike DKSstyringsgrupper i kommunen, og 109 kulturskoler har fortsatt hovedansvaret for DKS-ordningen i kommunene. På denne måten har kulturskolene styrket sin rolle som et lokalt ressurssenter i kommunen.

«DNA?AND?» på Nasjonal arena for Tilrettelagt 2023. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Har Kulturskolen hovedansvar for DKS i kommunen?

Samarbeider DKS-kommunekontakten med kulturskolen om innholdet i det lokale DKS-tilbudet?

Ja Andel ja Til en viss

Er kulturskolelærerne aktive aktører/utøvere i det lokale DKS-tilbudet?

Ja Andel ja Til en viss

Arbeides det helhetlig med DKS, kulturskole og UKM i kommunen?

Har ungdom medbestemmelse i utviklingen av kommunens barne- og ungdomskulturtilbud?

Ja Andel ja Til en viss

Samarbeider DKS i kommunen med barnehagene?

Samarbeider kulturskolen med barnehagene?

Fra Markedet for scenekunst 2023. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Vedlegg

«Hikari» med Riuchi.

Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Introduksjon til vedlegg a og b

Vedlegg a og b inneholder nøkkelinformasjon om hver enkelt fylkeskommune og direktekommune som har mottatt spillemidler direkte fra Kulturtanken i 2023, og er basert på DKS-enhetenes årsrapporter til Kulturtanken. For å vise helheten av DKS-tilbudet i hvert geografisk fylke har vi gjennomgående brukt landsgjennomsnittet for det samlede tilbudet i fylkene som referanse på fylkeskommunenes grafer over aktiviteter, arrangementer og deltakere/publikummere. Den enkelte direktekommunen er sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Informasjonen som inngår i vedleggene, er

• om DKS sektormessig er plassert under kultur, skole eller annet

‐ På kommunenivå (for direktekommuner) opplyses det også om hvilken sektor kulturskolen er plassert i, og om DKS har gitt kulturskolen ansvaret for lokal administrasjon.

• antall årsverk satt av til DKS

• opplysninger om antall skoler og elever i fylket eller kommunen (kilde: Skoleporten.no)

• tall over kommunens/fylkeskommunens DKS-tilbud i 2023 og noen utvalgte egenskaper ved tilbudet

• kunstmøter per elev i det aktuelle geografiske området (hvor mange DKS-arrangementer den enkelte elev i snitt fikk delta på i 2023)

• kjønnsbalansen blant utøvere, angitt ved kvinneandelen (basert på antallet arrangementer utøverne har opptrådt på, og begrenset til fylkets/ kommunens egne leveranser)

• tilskuddsbeløp fra Kulturtanken i form av spillemidler

• tall over samlede inntekter og utgifter til DKS i 2023, inkludert egne midler og inntekter fra eksterne kilder

‐ Oppgitte disponible midler kan i tillegg omfatte spillemidler som er satt av fra fjorårets tilskudd, og renter og mva.-refusjon.

• grafer over DKS-virksomheten i form av antall aktiviteter (turneer og besøksserier), arrangementer (konserter, forestillinger, omvisninger osv.)

og deltakere/publikummere fordelt på de ulike kunst- og kulturuttrykkene sammenlignet med gjennomsnittsverdier

‐ For grunnskolen er den sammenlagte leveransen fra fylkeskommuner, direktekommune(r) og øvrige kommuner sammenlignet med landsgjennomsnittet for den sammenlagte leveransen i alle fylker.

‐ Det er bare fylkeskommunen som leverer til videregående skole, og dermed er det snittet for fylkeskommunene som utgjør sammenligningsgrunnlaget.

Det kan være uklart hvilket kunst- eller kulturuttrykk man skal plassere en aktivitet/turné innenfor, ettersom kunst- og kulturproduksjoner ofte kombinerer eller befinner seg mellom etablerte sjangre. En ujevn fordeling eller fravær av enkelte kulturuttrykk kan også skyldes at rapporten gjelder for et kalenderår, mens planleggingen av DKS-tilbudet gjerne skjer for et skoleår. De fraværende uttrykkene vil ofte være representert i skoleåret før eller etter kalenderåret som vises.

A Faktaark med nøkkeltall fra fylkeskommunene i alfabetisk rekkefølge

B Faktaark med nøkkeltall fra direktekommunene i alfabetisk rekkefølge

C Regnskap og revisors beretning

Vedlegg A – Agder fylkeskommune 2023

DKS er plassert i sektor: Kultur, idre og frivillighet

Power BI Desktop

Årsverk sa av l DKS: 5.5

25

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler som mo ar lbud fra fylket:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall skoler Antall elever

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

Spillemidler

Samlet lskudd spillemidler kr 22 880 122

Viderefordelt l kommuner kr 5 558 000

Inntekter

Grunnskole

Videregående

Fylkets andel av årets spillemidler kr 10 942 000,00 kr 6 380 122

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler sku l for øvrig

Egenandeler fra kommuner kr 0,00

Refusjon fra Scenekunstbruket

direkte lskudd

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 5 087 500

Utgi�er

Grunnskole

Videregående

Nye, egenini erte produksjoner kr 59 296,00 kr 125 412

Honorarer/RDO kr 15 225 090,00 kr 2 776 360

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 0,00 kr 0

Transport av elever kr 1 017 854,00 kr 436 480

Inngangsbille er for elever kr 294 672,00 kr 156 539

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 290 770,00 kr 91 800

Øvrig DKS-ak vitet kr 65 465,00 kr 0

Samlede utgi�er DKS kr 20 539 738

Overføres l neste kalenderår kr 8 127 440 Resultat spillemidler kr 0

Agder fylkeskommune

(Tom)

Åmli kommune

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Prosentvis fordeling aktiviteter -

F lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis

lkeskomm ne Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

DKS er plassert i sektor:

Årsverk sa av l DKS: 12.1

Kommuner

47

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler som mo ar lbud fra fylket:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall skoler Antall elever

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

Spillemidler

Samlet lskudd spillemidler kr 25 323 335

Viderefordelt l kommuner kr 6 200 000

Inntekter

Fylkets andel av årets spillemidler

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler sku l for øvrig

Refusjon fra Scenekunstbruket

Grunnskole

Videregående

kr 11 813 335,00 kr 7 310 000

1 638 933

3 830 758,00 kr 556

459 944,00 kr 137 983

Andre direkte lskudd kr 14 534,00 kr 0

MVA-kompensasjon kr 434 493,00 kr 313 987

Renter kr 880 973,00 kr 293

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 11 629 324

Utgi�er

Grunnskole

Videregående

Nye, egenini erte produksjoner kr 919 819,00 kr 201 168

Honorarer/RDO kr 16 195 875,00 kr 6 174 414

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 883 984,00 kr 630 756

Transport av elever kr 450 620,00 kr 971 541

Inngangsbille er for elever kr 564 521,00 kr 561 000

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 686 637,00 kr 953 276

Øvrig DKS-ak vitet kr 739 918,00 kr 2 295 Totalt kr 20 441 374,00 kr 9 494 450

Samlede utgi�er DKS kr 29 935 824 2023

Overføres l neste kalenderår Resultat spillemidler kr 0

(Tom)  Alvdal kommune Innlandet fylkeskommune 

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis fordeling

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

lkeskomm ne Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling

lkeskomm ne Landsni

Innlandet fylkeskommune

er plassert i sektor: Kultur

Årsverk sa av l DKS: 3.2

Vedlegg A – Møre og Romsdal fylkeskommune 2023 Power BI Desktop  (Tom)  Ålesund kommune

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler som mo ar lbud fra fylket:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall skoler Antall elever

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

Spillemidler

Samlet lskudd spillemidler kr 17 003 606

Viderefordelt l kommuner kr 3 971 219

Inntekter

Grunnskole

Videregående

Fylkets andel av årets spillemidler kr 8 232 387,00 kr 4 800 000

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler sku l for øvrig kr 0,00 kr 0

Egenandeler fra kommuner kr 3 610 268,00

Refusjon fra Scenekunstbruket kr 1 092 428,00 kr 0

Andre direkte lskudd kr 0,00 kr 0

MVA-kompensasjon kr 415 931,00 kr 80 922

Renter kr 442 992,00

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 2 786 461

Utgi�er

Grunnskole

Videregående

Nye, egenini erte produksjoner kr 357 152,00 kr 0

Honorarer/RDO kr 11 679 731,00 kr 2 385 611

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 0,00 kr 0

Transport av elever kr 641 403,00 kr 116 773

Inngangsbille er for elever kr 0,00 kr 251 550

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 242 521,00 kr 661 245

Øvrig DKS-ak vitet kr 98 875,00 kr 1 134 Totalt kr 13 019 682,00 kr 3 416 313

Samlede utgi�er DKS kr 16 435 995

Overføres l neste kalenderår kr 9 600 879

Resultat spillemidler kr 0

Møre og Romsdal fylkeskommune 

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

lkeskomm ne Ø rige komm ner

Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Prosentvis fordeling

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis fordeling

- grunnskole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

lkeskomm ne

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis

F lkeskomm ne Landsni

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Møre og Romsdal fylkeskommune

Vedlegg A – Nordland fylkeskommune 2023

DKS er plassert i sektor: Kultur

Årsverk sa av l DKS: 6

Kommuner

41

Direktekommuner 1 Bodø kommune

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler i direktekommunene:

Grunnskoler som mo ar lbud fra fylket:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall skoler Antall elever

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

Spillemidler

Samlet lskudd spillemidler kr 18 530 118

Viderefordelt l kommuner kr 5 288 050

Inntekter

Grunnskole

Videregående

Fylkets andel av årets spillemidler kr 8 042 068,00 kr 5 200 000

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler sku l for øvrig

Egenandeler fra kommuner kr 0,00

Refusjon fra Scenekunstbruket

Andre direkte lskudd

200 682,00

500 000 MVA-kompensasjon

492 736,00 kr 0 Renter kr 183 000,00 kr 0 Totalt kr 16 990 523,00

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 5 707 809

Utgi�er Grunnskole

Nye, egenini erte produksjoner

Honorarer/RDO

Honorarer/RDO for avlyste lbud

Transport av elever

Inngangsbille er for elever kr 0,00 kr 0

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler

Øvrig DKS-ak vitet

Samlede utgi�er DKS kr 14 229 045

Overføres l neste kalenderår

spillemidler

(Tom)  Aarborte-Hattfjelldal k Nordland fylkeskommune 

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

fordeling aktiviteter - grunnskole

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

F lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

lkeskomm ne Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

lkeskomm ne Landsni

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

F lkeskomm ne Landsni

Vedlegg A – Oslo kommune 2023

DKS er plassert i sektor: Utdanning

Årsverk sa av l DKS: 6.3

kommune

Skoler/elever i fylket

Antall skoler Antall elever

Grunnskoler som mo ar lbud fra fylket: 164 69 613

Videregående skoler: 46 21 970

Skoler og elever totalt 210 91 583

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

Kommuner 3,2 0,7 0

Spillemidler

Samlet lskudd spillemidler kr 25 881 678

Viderefordelt l kommuner

Inntekter

Fylkets andel av årets spillemidler

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler sku l for øvrig

Egenandeler fra kommuner

Refusjon fra Scenekunstbruket

Andre direkte lskudd

MVA-kompensasjon

Renter

Grunnskole

Videregående

Totalt kr 18 681 678,00 kr 14 729,00 kr 6 160 584,75 kr 300 000,00 kr 511 887,00 kr 272 727,00 kr 82 185,00 kr 849 717,75 kr 26 873 508,50 kr 43 000 kr 90 909 kr 27 395 kr 283 239 kr 9 709 067,5

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 5 400 000

Utgi�er

kr 7 200 000 kr 10 996 kr 2 053 528

Grunnskole

Videregående

Nye, egenini erte produksjoner kr 672 758,25 kr 224 253

Honorarer/RDO kr 16 853 915,25 kr 5 617 972

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 1 370 946,00 kr 456 981

Transport av elever kr 0,00 kr 0

Inngangsbille er for elever kr 0,00 kr 0

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 0,00 kr 0

Øvrig DKS-ak vitet kr 736 684,50 kr 245 562

Totalt kr 19 634 304,00 kr 6 544 767

Overføres l neste kalenderår

Resultat spillemidler

Samlede utgi�er DKS kr 26 179 071 kr 7 000 000 kr 3 403 505 2023

F lkeskomm ne Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

F lkeskomm ne Landsni

lkeskomm ne

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

lkeskomm ne

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Oslo kommune

Vedlegg A – Rogaland fylkeskommune 2023

DKS er plassert i sektor: Kultur- og næringsavdelinga

Årsverk sa av l DKS: 6.5

Direktekommuner 1 Stavanger kommune

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler i direktekommunene:

Grunnskoler som mo ar lbud fra fylket:

Videregående skoler:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Antall skoler Antall elever

Kommuner 3 1,2 22

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

Spillemidler

Samlet lskudd spillemidler kr 27 395 652

Viderefordelt l kommuner kr 10 289 463

Inntekter

Grunnskole

Videregående

Fylkets andel av årets spillemidler kr 9 406 189,00 kr 7 700 000

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler sku l for øvrig

Egenandeler fra kommuner kr 0,00

Refusjon fra Scenekunstbruket

Andre direkte lskudd kr 0,00 kr 0

MVA-kompensasjon

Renter kr 551 190,00 kr 0

Totalt kr 14 348 069,00

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 7 937 230

Utgi�er

Grunnskole

Videregående

Nye, egenini erte produksjoner kr 20 000,00 kr 24 580

Honorarer/RDO kr 14 603 386,00 kr 5 103 295

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 38 228,00 kr 36 368

Transport av elever kr 1 762 082,00 kr 963 761

Inngangsbille er for elever kr 0,00 kr 0

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 243 781,00 kr 173 552

Øvrig DKS-ak vitet kr 31 122,00 kr 0 Totalt kr 16 698 599,00 kr 6 301 556

Samlede utgi�er DKS kr 23 000 155

Overføres l neste kalenderår kr 257 350 Resultat spillemidler kr 0

 (Tom)  Bjerkreim kommune Rogaland fylkeskommune 

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Prosentvis fordeling aktiviteter

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis fordeling

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

lkeskomm ne Landsni

Vedlegg A – Troms og Finnmark fylkeskommune 2023

Power BI Desktop

DKS er plassert i sektor: Kultur

Årsverk sa av l DKS: 6.5

Kommuner

40

Direktekommuner 1 Tromsø kommune

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler i direktekommunene:

Grunnskoler som mo ar lbud fra fylket:

Videregående skoler:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

(turnéer/besøks

Antall egne førstegangs ak viteter:

Antall skoler Antall elever

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

Spillemidler

Samlet lskudd spillemidler kr 25 074 098

Viderefordelt l kommuner kr 6 627 704

Inntekter

Grunnskole

Videregående

Fylkets andel av årets spillemidler kr 12 346 394,00 kr 6 100 000

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler sku l for øvrig

Egenandeler fra kommuner

Refusjon fra Scenekunstbruket kr 0,00 kr 0

Andre direkte lskudd kr 40 383,00 kr 2 669

MVA-kompensasjon kr 618 271,00 kr 248 096

Renter kr 772 604,00 kr

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 6 390 212

Utgi�er

Grunnskole Videregående

Nye, egenini erte produksjoner kr 50 000,00 kr 0

Honorarer/RDO kr 17 605 039,00 kr 5 920 002

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 210 000,00 kr 306 340

Transport av elever kr 353 389,00 kr 210 131

Inngangsbille er for elever kr 0

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 811 512,00 kr 485 601

Øvrig DKS-ak vitet

Samlede utgi�er DKS kr 26 062 829

Overføres l neste kalenderår kr 10 579 375 Resultat spillemidler kr 0

Troms og Finnmark

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

lkeskomm ne Ø rige komm ner

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Prosentvis

lkeskomm ne Ø rige komm ner

Prosentvis

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis

Vedlegg A – Trøndelag fylkeskommune 2023 Power BI Desktop

DKS er plassert i sektor: Kultur og folkehelse

Årsverk sa av l DKS: 6.5

Kommuner

Direktekommuner 1 Trondheim kommune

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler i direktekommunene:

Grunnskoler som mo ar lbud fra fylket:

Videregående skoler:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall skoler Antall elever

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

Spillemidler

Samlet lskudd spillemidler kr 30 073 593

Viderefordelt l kommuner kr 11 903 266

Inntekter

Grunnskole

Videregående

Fylkets andel av årets spillemidler kr 10 170 327,00 kr 8 000 000

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler sku l for øvrig

Egenandeler fra kommuner kr 1 226 050,00

Refusjon fra Scenekunstbruket kr 365 391,00 kr 0

Andre direkte lskudd kr 263 287,00 kr 0

MVA-kompensasjon kr 476 470,00 kr 389 966

Renter kr 1

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 6 500 000

Utgi�er

Grunnskole

Videregående

Nye, egenini erte produksjoner kr 331 000,00 kr 0

Honorarer/RDO kr 14 645 478,00 kr 4 084 869

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 0,00 kr 0

Transport av elever kr 699 353,00 kr 1 792 846

Inngangsbille er for elever kr 375 010,00 kr 905 396

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 59 936,00 kr 102 040

Øvrig DKS-ak vitet kr 723 505,00 kr 0 Totalt kr 16 834 282,00 kr 6 885 151

Samlede utgi�er DKS kr 23 719 433

Overføres l neste kalenderår kr 1 756 272

Resultat spillemidler kr 0

Trøndelag fylkeskommune 

(Tom)  Åfjord kommune

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Prosentvis fordeling

lkeskomm ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis

ne Ø rige komm ner Landsni

Prosentvis fordeling

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling

- videregående skole

Prosentvis

fylkeskommune

Trøndelag fylkeskommune

Power BI Desktop

DKS er plassert i sektor: Kultur Kommuner

Årsverk sa av l DKS: 8

26

Skoler/elever i fylket Antall skoler Antall elever

Grunnskoler som mo ar lbud fra fylket:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

Spillemidler

Samlet lskudd spillemidler kr 26 459 872

Viderefordelt l kommuner kr 6 094 000

Inntekter

Grunnskole

Videregående

Fylkets andel av årets spillemidler kr 12 965 872,00 kr 7 400 000

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler sku l for øvrig

Egenandeler fra kommuner kr 1 300 810,00

Refusjon fra Scenekunstbruket kr 1 243 071,00 kr 25 369

Andre direkte lskudd kr 109 925,00 kr 0

MVA-kompensasjon kr 0

Renter kr 828 715,00

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 753 816

Utgi�er

Grunnskole

Videregående

Nye, egenini erte produksjoner kr 51 560

Honorarer/RDO kr 12 346 004,00 kr 8 085 267

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 0,00 kr 10 942

Transport av elever kr 1 417 750,00 kr 1 380 526

Inngangsbille er for elever kr 77 842,00 kr 503 368

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 966 190,00 kr 332 015

Øvrig DKS-ak vitet kr 3 401 925,00 kr 811 856

Totalt kr 18 209 711,00 kr 11 175 534

Samlede utgi�er DKS kr 29 385 245

Overføres l neste kalenderår kr 15 004 890

Resultat spillemidler kr 1

(Tom)  Bamble kommune Vestfold og Telemark fylkeskommune 

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Prosentvis fordeling

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

- videregående

Vedlegg A – Vestland fylkeskommune 2023

DKS er plassert i sektor: Kultur Kommuner

Årsverk sa av l DKS: 7

43

Direktekommuner 1 Bergen kommune

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler i direktekommunene:

Grunnskoler som mo ar lbud fra fylket:

Videregående skoler:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall skoler Antall elever

30 927

Grunnskole Videregående Antall

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

Spillemidler

Samlet lskudd spillemidler kr 37 271 234

Viderefordelt l kommuner kr 15 617 618

Inntekter

Grunnskole

Videregående

Fylkets andel av årets spillemidler kr 11 253 616,00 kr 10 400 000

Overført fra forrige kalenderår kr 35 305 349,66 kr

Egne midler sku l for øvrig

Egenandeler fra kommuner kr 0,00

Refusjon fra Scenekunstbruket

Andre direkte lskudd

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 6 700 000

Utgi�er Grunnskole Videregående

Nye, egenini erte produksjoner kr 200 000,00 kr 0

Honorarer/RDO

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 0,00 kr 0

Transport av elever kr 957 467,03 kr 43 480

Inngangsbille er for elever kr 0,00 kr 0

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 345 971,30 kr 202 408

Øvrig DKS-ak vitet

Samlede utgi�er DKS kr 22 499 398

Overføres l neste kalenderår kr 38 407 057 Resultat spillemidler kr 0

(Tom)  Alver kommune Vestland fylkeskommune

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

lkeskomm ne Ø rige komm ner

Landsni

Prosentvis fordeling

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

DKS er plassert i sektor: Kunst og Kultur

Årsverk sa av l DKS: 27.7

Kommuner

50

Direktekommuner 3 Lørenskog kommune, Bærum kommune, Asker kommune

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler i direktekommunene:

Antall skoler Antall elever

Grunnskoler som mo ar lbud fra fylket: 411 116

Videregående skoler:

og elever

Fylkeskommunens DKS-tilbud

(turnéer/besøks

Antall egne førstegangs ak viteter:

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

Spillemidler

Samlet lskudd spillemidler kr 66 606 692

Viderefordelt l kommuner kr 23 267 802

Inntekter

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler sku l for øvrig

Grunnskole

Videregående

Fylkets andel av årets spillemidler kr 24 638 890,00 kr 18 700 000

Egenandeler fra kommuner kr 3 384 976,00

Refusjon fra Scenekunstbruket kr 878 412,00 kr 127 847

Andre direkte lskudd kr 0,00 kr 0

MVA-kompensasjon kr 0,00 kr 0

Renter kr 2 639 602,00 kr

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 32 013 689

Utgi�er

Grunnskole

Videregående

Nye, egenini erte produksjoner kr 2 601 499,00 kr 490 443

Honorarer/RDO kr 39 575 058,00 kr 8 978 012

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 382 160,00 kr 1 225 160

Transport av elever kr 821 441,00 kr 699 123

Inngangsbille er for elever kr 541 147,00 kr 278 184

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 157 902,00 kr 204 466

Øvrig DKS-ak vitet kr 0,00 kr 0

Samlede utgi�er DKS kr 55 954 595 2023

Overføres l neste kalenderår kr 37 540 178

Resultat spillemidler kr 0

Viken fylkeskommune

(Tom)

Ål kommune

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Prosentvis fordeling

Prosentvis fordeling aktiviteter - videregående skole

Prosentvis fordeling

Vedlegg A – Asker kommune 2023

Viken fylkeskommune

Årsverk sa av l DKS: 2.2

Har kulturskolen ansvar for DKS? Ja

Grunnskoler og elever i kommunen 47 12 866

DKS-tilbud

Antall ak viteter (turnéer/besøks lbud): 21

Antall egne førstegangs ak viteter:

utenfor skolens lokaler:

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 44,6 %

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

DKS er plassert i sektor:2,9

Inntekter Grunnskole

Totalt lskudd av spillemidler de e år (jfr. lskuddsbrev): kr 3 811 021,00

Overført fra forrige kalenderår kr 2 646 929,00

Egne midler sku l for øvrig kr 525 000,00

Andre direkte lskudd kr 0,00

MVA-kompensasjon kr 0,00 Renter kr 104 307,00 Totalt kr 7 087 257,00

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 2 057 117

Utgi�er

Grunnskole

Sum evt. egenandel(er) l fylkeskommunen kr 0,00

Nye, egenini erte produksjoner kr 28 415,00

Honorarer/RDO

Honorarer/RDO for avlyste lbud

Transport av elever

Inngangsbille er for elever

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler

Øvrig DKS-ak vitet

kr 4 085 215,00

kr 61 889,00

kr 560 888,00

kr 207 940,00

kr 16 805,00

kr 135 531,00

Totalt kr 5 096 683,00

Overføres l neste kalenderår

kr 1 988 959

Resultat spillemidler kr 1 615

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Asker kommune

Landsni

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Asker kommune

Landsni

Vedlegg A – Bærum kommune 2023

Viken fylkeskommune

Årsverk sa av l DKS: 1.95

Har kulturskolen ansvar for DKS? Ja

Grunnskoler og elever i kommunen 47 17 276

DKS-tilbud

Antall ak viteter (turnéer/besøks lbud): 31

Antall egne førstegangs ak viteter:

viteter i skolens lokaler:

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 48,6 %

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

DKS er plassert i sektor: Oppvekst2,8

Inntekter Grunnskole

Totalt lskudd av spillemidler de e år (jfr. lskuddsbrev): kr 5 128 492,00

Overført fra forrige kalenderår kr 2 879 440,00

Egne midler sku l for øvrig

454 121,00 Andre direkte lskudd kr 0,00 MVA-kompensasjon

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 1 970 000

Utgi�er

Grunnskole

Sum evt. egenandel(er) l fylkeskommunen kr 0,00

Nye, egenini erte produksjoner kr 333 662,00

Honorarer/RDO kr 3 600 835,00

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 0,00

Transport av elever kr 1 334 755,00

Inngangsbille er for elever kr 0,00

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 333 573,00

Øvrig DKS-ak vitet kr 217 096,00

Totalt kr 5 819 921,00

Overføres l neste kalenderår kr 2 932 742

Resultat spillemidler kr 0

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

m komm ne Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Bær m komm ne Landsni

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Bær m komm ne Landsni

Vedlegg A – Bergen kommune 2023

Vestland fylkeskommune

DKS er plassert i sektor: Seksjon for kunst og kulturutvikling, Kulturetaten og

Årsverk sa av l DKS:

Har kulturskolen ansvar for DKS? Etat for skole 0.9

Grunnskoler og elever i kommunen 94 30 927

DKS-tilbud

Antall ak viteter (turnéer/besøks lbud):

Antall egne førstegangs ak viteter: 18

ak viteter:

viteter i skolens lokaler:

Ak viteter utenfor skolens lokaler:

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 51,5 %

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

1,8

Inntekter Grunnskole

Totalt lskudd av spillemidler de e år (jfr. lskuddsbrev): kr 9 219 618,00

Overført fra forrige kalenderår kr 4 657 523,61

Egne midler sku l for øvrig kr 2 855 184,00

Andre direkte lskudd kr 0,00 MVA-kompensasjon

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 900 000

Utgi�er

Grunnskole

Sum evt. egenandel(er) l fylkeskommunen kr 0,00

Nye, egenini erte produksjoner kr 0,00

Honorarer/RDO kr 7 323 831,62

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 0,00

Transport av elever kr 2 500 000,00

Inngangsbille er for elever

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 42 538,50

Øvrig DKS-ak vitet kr 92 400,60

Totalt kr 9 958 770,72

Overføres l neste kalenderår kr 6 835 217 Resultat spillemidler kr 0

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Bergen komm ne Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Bergen komm ne Landsni

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Bergen komm ne Landsni

Vedlegg A – Bodø kommune 2023

Nordland fylkeskommune

Årsverk sa av l DKS: 1

Har kulturskolen ansvar for DKS? Ja

Grunnskoler og elever i kommunen 24 6 047

DKS-tilbud

Antall ak viteter (turnéer/besøks lbud): 21

Antall egne førstegangs ak viteter: 13

ak viteter:

i skolens lokaler:

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 50,6 %

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

DKS er plassert i sektor: Opplæring2,0

Inntekter Grunnskole

Totalt lskudd av spillemidler de e år (jfr. lskuddsbrev): kr 1 834 815,00

Overført fra forrige kalenderår kr 482 893,00

Egne midler sku l for øvrig kr 0,00 Andre direkte lskudd kr 25 000,00 MVA-kompensasjon kr 74 831,00 Renter kr 0,00

kr 2 417 539,00

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 564 248

Utgi�er

Grunnskole

Sum evt. egenandel(er) l fylkeskommunen kr 0,00

Nye, egenini erte produksjoner kr 0,00

Honorarer/RDO kr 1 792 720,00

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 9 943,00

Transport av elever kr 413 871,00

Inngangsbille er for elever kr 0,00

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 70 414,00

Øvrig DKS-ak vitet kr 0,00

Totalt kr 2 286 948,00

Overføres l neste kalenderår kr 135 052

Resultat spillemidler -kr 4 461

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

komm ne Landsni

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

komm ne Landsni

Vedlegg A – Lørenskog kommune 2023

Viken fylkeskommune

Power BI Desktop

Grunnskoler og elever i kommunen 16 5 760 Årsverk sa av l DKS: 1.6

DKS-tilbud

Har kulturskolen ansvar for DKS? Nei

Antall ak viteter (turnéer/besøks lbud): 31

Antall egne førstegangs ak viteter:

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 44,4 %

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

DKS er plassert i sektor: Kultur3,9

Inntekter Grunnskole

Totalt lskudd av spillemidler de e år (jfr. lskuddsbrev): kr 1 704 437,00

Overført fra forrige kalenderår kr 595 000,00

Egne midler sku l for øvrig kr 154 865,00 Andre direkte lskudd kr 0,00 MVA-kompensasjon

28 931,00 Renter kr 15 615,00

kr 2 498 848,00

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 1 794 500

Utgi�er

Grunnskole

Sum evt. egenandel(er) l fylkeskommunen kr 0,00

Nye, egenini erte produksjoner kr 16 860,00

Honorarer/RDO kr 1 269 982,00

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 0,00

Transport av elever kr 167 188,00

Inngangsbille er for elever kr 67 380,00

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 84 405,00

Øvrig DKS-ak vitet kr 126 716,00

Totalt kr 1 732 531,00

Overføres l neste kalenderår kr 766 317

Resultat spillemidler kr 0

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Lørenskog komm ne Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Lørenskog komm ne Landsni

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Lørenskog komm ne Landsni

Vedlegg A – Stavanger kommune 2023

Power BI Desktop

Rogaland fylkeskommune

DKS er plassert i sektor: Oppvekst og utdanning

Årsverk sa av l DKS: 1.3

Har kulturskolen ansvar for DKS? Ja

Grunnskoler og elever i kommunen 57 18 483

DKS-tilbud

Antall ak viteter (turnéer/besøks lbud): 63

Antall egne førstegangs ak viteter: 18 Workshop-baserte ak viteter: 17

viteter i skolens lokaler:

Ak viteter utenfor skolens lokaler:

viteter levert av utøvere:

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 49,1 %

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

2,3

Inntekter Grunnskole

Totalt lskudd av spillemidler de e år (jfr. lskuddsbrev): kr 5 451 163,00

Overført fra forrige kalenderår kr 5 895 647,00

Egne midler sku l for øvrig kr 1 320 000,00

Andre direkte lskudd kr 0,00

MVA-kompensasjon

80 716,00

Renter kr 0,00 Totalt kr 12 747 526,00

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 1 180 986

Utgi�er

Grunnskole

Sum evt. egenandel(er) l fylkeskommunen kr 0,00

Nye, egenini erte produksjoner kr 94 229,00

Honorarer/RDO

kr 4 770 326,27

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 0,00

Transport av elever kr 460 706,90

Inngangsbille er for elever kr 374 215,00

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 47 187,75

Øvrig DKS-ak vitet kr 112 484,00

Totalt kr 5 859 148,92

Overføres l neste kalenderår

kr 6 885 576

Resultat spillemidler kr 2 801

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

anger komm ne Landsni

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Vedlegg A – Tromsø kommune 2023

DKS Troms og Finnmark

DKS er plassert i sektor: Kultur

Årsverk sa av l DKS: 2

Har kulturskolen ansvar for DKS?

Grunnskoler og elever i kommunen 41 8 412

DKS-tilbud

Antall ak viteter (turnéer/besøks lbud): 66

Antall egne førstegangs ak viteter:

Workshop-baserte ak viteter:

viteter i skolens lokaler:

Ak viteter utenfor skolens lokaler:

viteter levert av utøvere:

viteter levert av ins tusjon:

viteter med samisk innhold:

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 78,0 %

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

2,5

Inntekter Grunnskole

Totalt lskudd av spillemidler de e år (jfr. lskuddsbrev): kr 2 968 471,00

Overført fra forrige kalenderår kr 2 581 389,00

Egne midler sku l for øvrig kr 2 518 842,00

Andre direkte lskudd kr 0,00

MVA-kompensasjon

91 670,00

Renter kr 0,00

8 160 372,00

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 1 895 176

Utgi�er

Grunnskole

Sum evt. egenandel(er) l fylkeskommunen kr 0,00

Nye, egenini erte produksjoner kr 60 000,00

Honorarer/RDO kr 3 546 126,00

Honorarer/RDO for avlyste lbud kr 0,00

Transport av elever kr 516 575,00

Inngangsbille er for elever kr 0,00

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler kr 177 227,00

Øvrig DKS-ak vitet kr 919 429,00

Totalt kr 5 219 357,00

Overføres l neste kalenderår

kr 2 941 015 Resultat spillemidler kr 0

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Tromsø komm ne Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Tromsø komm ne Landsni

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Tromsø komm ne Landsni

Vedlegg A – Trondheim kommune 2023 Power BI Desktop

Trøndelag fylkeskommune

DKS er plassert i sektor: Oppvekst og utdanning

Årsverk sa av l DKS: 2

Har kulturskolen ansvar for DKS? Ja

Grunnskoler og elever i kommunen 67 23 066

DKS-tilbud

Antall ak viteter (turnéer/besøks lbud):

Antall egne førstegangs ak viteter:

Workshop-baserte ak viteter:

viteter i skolens lokaler:

utenfor skolens lokaler:

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 58,1 %

Kunstmøter pr elev (samlet lbud):

Inntekter

Totalt lskudd av spillemidler de e år (jfr. lskuddsbrev):

3,2

Grunnskole

kr 6 884 426,00

Overført fra forrige kalenderår kr 3 961 059,00

Egne midler sku l for øvrig

1 700 000,00 MVA-kompensasjon kr 0,00

208 455,00

kr 12 753 940,00

Verdi av egne årsverk og tjenester kr 1 835 992

Utgi�er

Grunnskole

Sum evt. egenandel(er) l fylkeskommunen kr 0,00

Nye, egenini erte produksjoner

Honorarer/RDO

Honorarer/RDO for avlyste lbud

kr 118 420,00

kr 4 648 854,00

kr 56 200,00

Transport av elever kr 791 018,00

Inngangsbille er for elever

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler

Øvrig DKS-ak vitet

kr 1 542 213,00

kr 133 217,00

kr 139 025,00

Totalt kr 7 428 947,00

Overføres l neste kalenderår

kr 5 024 532

Resultat spillemidler kr 300 461

Prosentvis fordeling aktiviteter - grunnskole

Trondheim komm ne Landsni

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Trondheim komm ne Landsni

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Trondheim komm ne Landsni

EIENDELER

Omløpsmidler

Den kulturelle skolesekken, spillemidler 2023

Balanse pr. 31.12.2023

Note31.12.202331.12.2022

Bankinnskudd 2 880 422220 422

Sum omløpsmidler 2 880 422220 422 SUM EIENDELER 2 880 422220 422

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkaptial

Tilbakeholdte midler

Midler til anvendelse senere år 343 622220 422

Sum opptjent egenkapital 343 622220 422

Sum egenkapital 343 622220 422

Gjeld

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld

536 8000

kortsiktig gjeld 2 536 8000 Sum gjeld 2 536 8000 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2 880 422220 422

Oslo, 13.5.2024

Kristian Fosser Direktør Økonomisjef

Årsregnskap for Kulturtanken - DKS spillemidler Organisasjonsnummer 974 761 114

Matias Hilmar Iversen

Den kulturelle skolesekken, spillemidler 2023

Resultatregnskap 2023

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

Tilskudd Tilskudd fra Kulturdepartementet

driftsinntekt

Anvendte midler

Lisensavgift og

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Note31.12.202331.12.2022

Årsregnskap for Kulturtanken - DKS spillemidler Organisasjonsnummer 974 761 114

Vedlegg C

Noter

Prinsippnote

Regnskapsåret går fra 01.01 - 31.12. Regnskapet til Kulturtanken er ført etter kontantprinsippet. Regnskapet viser anvendte midler, dvs. utbetalinger til tilskuddsmottakere og innbetalinger i løpet av regnskapsåret. Midler til disposisjon i et gitt regnskapsår består av midler overført fra foregående år og årets tildeling fra Kulturdepartementet. Når det gjelder opptjente rentemidler og ev. tilbakebetalte midler i løpet av regnskapsåret benyttes disse som regel først fra og med neste regnskapsår.

Note - 1

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge er Kulturdepartementets egen etat for kunst og kultur til barn og unge i skolen. Kulturtanken har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS), som er kjernen i regjeringens politikk for kulturformidling til barn og unge.

Kulturtanken ble etablert i 2016, som et resultat av at Rikskonsertene i 2015 fikk et nytt og utvidet mandat, nytt navn og nye oppgaver som en nasjonal enhet for alle kunstuttrykkene i DKS. Oppgavene er knyttet direkte til fagområder som skal videreutvikle DKS. Iht. tilskuddsbrev for skoleåret 2023/2024 fordeles kr 330 000 000 til ordningen i 2023. Kr 7 500 000 av beløpet er avsatt til dekning av vederlagsavtaler for opphavsrett i 2023.

Note - 2

Fordeling av midler til Den kulturelle skolesekken (DKS) iht. til tilskuddsbrev fra Kulturdepartementet til Kulturtanken for skoleåret 2023/2024. Følgende variabler inngår i dagens fordelingsnøkkel: elevtall i grunnskole og videregående skole, infrastruktur, areal og utviklingsbehov. Tallene for arealbruk og arealressurser blir hentet fra Statistisk sentralbyrå.

Note - 3

I 2023 er det kun fordelt spillemidler til Den kulturelle skolesekken.

Note - 4

Leverandørgjeld på kr 2 536 800 er en fordring statskassen har på spillemidler til Den kulturelle skolesekken (DKS). Beløpet innbetales til Kulturtankens statskonto fra DKS spillemidler i første kvartal 2024, og gjelder vederlagsatale med TONO for året 2023.

Årsregnskap for Kulturtanken - DKS spillemidler

Organisasjonsnummer 974 761 114

Vedlegg C

Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway

Tel: +47 23 27 90 00

Fax: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no

Til Det Kongelige Kulturdepartement

REVISORS BERETNING TIL PROSJEKTREGNSKAP

Konklusjon

Vi har revidert prosjektregnskapet Den kulturelle skolesekken – spillemidler 2023, som ble avsluttet 31. desember 2023. Prosjektregnskapet består av oppstilling over tilskudd fra Kulturdepartementet på 330.000.000 og anvendte midler på kr 329.876.800. Prosjektregnskapet er utarbeidet av ledelsen.

Etter vår mening er det medfølgende prosjektregnskapet for Den kulturelle skolesekken – spillemidler 2023, som ble avsluttet 31. desember 2023, i det alt vesentlige e t uttrykk for prosjektets resultat.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i «Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av prosjektregnskapet». Vi er uavhengige av Frelsesarmeen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Presisering - Begrenset distribusjon

Prosjektregnskapet er utarbeidet for å gi informasjon til Det Kongelige Kulturdepartement. Prosjektregnskapet er derfor ikke nødvendigvis egnet for andre formål. Vår uttalelse er kun beregnet på ledelsen i Kulturtanken og Det Kongelige Kulturdepartement og skal ikke distribueres til andre parter.

Ledelsens ansvar for prosjektregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen av prosjektregnskapet, og for slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et prosjektregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av prosjektregnskapet

Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at prosjektregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på prosjektregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: • identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter

Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (DTTL), its global network of member firms, and their related entities (collectively, the “Deloitte organization”). DTTL ( also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member firms and related entities are legally separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member firm and related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more.

Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services.

Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282

Penneo

Vedlegg C

2

revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll

• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter om stendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av Frelsesarmeen interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

Oslo, 21. mai 2024

Deloitte AS

G Grete Elgåen statsautorisert revisor

Vedlegg C

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

ELGÅEN, GRETE

Statsautorisert revisor

Serienummer: no_bankid:9578-5993-4-4286941

IP: 163.116.xxx.xxx

2024-05-21 08:58:55 UTC

Dokumentet er signert digitalt, med Penneo com. Alle digitale signatur-data i dokumentet er sikret og validert av den datamaskin-utregnede hash-verdien av det opprinnelige dokument Dokumentet er låst og tids-stemplet med et sertifikat fra en betrodd tredjepart All kryptografisk bevis er integrert i denne PDF, for fremtidig validering (hvis nødvendig)

Hvordan bekrefter at dette dokumentet er orginalen?

Dokumentet er beskyttet av ett Adobe CDS sertifikat Når du åpner dokumentet i

Adobe Reader, skal du kunne se at dokumentet er sertifisert av Penneo e-signature service <penneo@penneo com> Dette garanterer at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret.

Det er lett å kontrollere de kryptografiske beviser som er lokalisert inne i dokumentet, med Penneo validator - https://penneo.com/validator

«I havets favn» under Produsentforum del 2 på Marked for Musikk 2023. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Forsidefoto: «LAUS» på

Markedet for scenekunst 2023

Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Design: Dinamodesign.no Trykk og innbinding: TS Trykk

Kulturtanken Postboks 4261 Nydalen N-0401 OSLO

Tlf.: 22 02 59 00 post@kulturtanken.no www.kulturtanken.no