DKS Årsrapport 2024

Innhold

og medbestemmelse

Kulturelt mangfold i DKS

Samisk kunst og kultur i DKS-tilbudet

Nasjonale minoriteter i DKS-tilbudet

og språk for øvrig

Samarbeid med kulturinstitusjoner, universitets- og høgskolesektoren og forskningssektoren 87

Samarbeid med kulturinstitusjoner 89 Samarbeid med universiteter og høgskoler

A Faktaark med nøkkeltall fra fylkeskommunene i alfabetisk rekkefølge

B Faktaark med nøkkeltall fra direktekommunene i alfabetisk rekkefølge

C Regnskap og revisors beretning

«Stillheten» av Ingri Fiksdal på Showbox 2024. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Forord

Den kulturelle skolesekken

(DKS) som nasjonalt program for formidling av kunst og kultur til barn og unge er unikt på verdensbasis.

Denne årsrapporten gir et overblikk over DKS i 2024. Det finnes mange lignende satsinger rundt i Europa, men ingen som så bredt samler aktører på tvers av statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, og som involverer så mange aktører på skolefeltet og kulturfeltet. Dette blir lagt merke til internasjonalt, og vi har blant annet tatt imot delegasjoner fra Cardiff i Wales og fra det svenske kulturrådet og bidratt med info om ordningen utenfor landets grenser.

Det brede mangfoldet av enkeltutøvere, frie kompanier og institusjoner som bidrar inn i DKS, er alle nødvendige i et kulturelt økosystem som skal sikre at alle barn og unge i norsk skole skal få et likeverdig kunst- og kulturtilbud, i tråd med de nasjonale målene. Nasjonalt har Kulturtanken over flere år samarbeidet med Utdanningsdirektoratet og KS om forankringen mellom sektorene, og på de ulike visnings- og fagarenaene i ordningen foregår det fortløpende dialog om de ulike kvalitetene som kjennetegner ordningen.

Det er sentralt for oss med nasjonalt ansvar for DKS å sikre både høy kunstnerisk kvalitet og god formidling, og samtidig anerkjenne andre kvaliteter ved ordningen som gir læringsutbytte og bidrar til både danning og utdanning.

De ansatte i DKS-administrasjonene har en nøkkelposisjon. Det er her ordningen programmeres, og her sikres planlegging, forankring og tilrettelegging

av de ulike kunstmøtene. Dialogen med skolene og utøverne fordrer fleksibilitet og kunnskap om både kunst og skole. Siden 2022 har antall ansatte som gjør denne jobben, gått noe ned. Fra 2023 til 2024 har det stabilisert seg, men vi ser en eventuell videre nedgang som en risiko for ordningen.

DKS-ordningen skal være relevant for barn og unge og være mangfoldig. Slik kan den bringe frem ulike og nye perspektiver gjennom kunst- og kulturopplevelser og bidra til å løfte de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og tegnspråk. Vi så i 2024 en del eksempler på at skoler noen steder i landet takket nei til produksjoner som på forskjellige måter provoserte med tematikk om særlig kjønnsmangfold, skeiv kultur og seksualitet. Dette utløste debatter lokalt og nasjonalt om hva som hører hjemme i en ordning for barn og unge, og på et overordnet nivå om hva kunstens rolle er – både i skolen og i samfunnet for øvrig.

På den måten kan det hevdes at kunstopplevelsene i DKS nettopp fyller rollen kunsten skal ha: å bringe viktige temaer til torgs og åpne for diskusjon om verdier og representasjon. Det skal være en armlengdes avstand mellom kunsten og politikerne, og samtidig må man anerkjenne at skolen som arena legger noen særlige rammer som de som programmerer, og de som møter elevene på skole og institusjoner, må forholde seg til.

Vi har opplevd diskusjonene som har etterfulgt kritikken som fruktbare, fordi de har satt fingeren på kjerneverdier som kunstnerisk kvalitet, autonomi, mangfold og representativitet. Disse temaene har også vært sentrale i kvalitetsdiskusjonene på de ulike nettverksarenaene for DKS. Ytringsfrihet og kunstens rolle i samfunnsdebatten er viktige temaer også i DKS. Det er et sunnhetstegn og viser at ordningen er relevant og står i et forhold til bevegelser i samfunnet og verdenspolitikken.

DKS ble styrket med 20 millioner i friske spillemidler i 2024. Dette er et signal fra regjeringen om ordningens sentrale posisjon i norsk kulturpolitikk, og det er nødvendig for å møte prisveksten. Den er særlig merkbar på utgifter til transport og overnatting, tjenester som ordningen er avhengig av. Rapporten viser en nesten ubetydelig nedgang på -0,1 i antall kunstmøter per elev. Dette er likevel en synkende trend som vi ønsker å snu.

DKS når alle barn og unge i Norge, uansett hvem de er, hvor de bor, og hvem foreldrene deres er. Derfor vil jeg takke alle kunstnere, teknikere, formidlere og alle andre som møter elevene, samt alle ansatte i DKS-administrasjoner og på

skolene, våre partnere i UH-sektoren som bidrar med kunnskapsutvikling, og alle statlige, fylkeskommunale og private virksomheter for innsatsen dere legger ned. Dere bidrar til å bygge den kulturelle grunnmuren som er med på å sikre et åpent og demokratisk samfunn, og til å bygge ned ulikheter i samfunnet.

Matias Hilmar Iversen Direktør

Kowari på Marked for Musikk 2024. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Samlede resultater, utvalgte vurderinger og funn

Årsrapporten for 2024 viser hvordan den nasjonale DKS-ordningen oppfyller samfunnsoppdraget og målet sitt om å gi alle elever i norsk skole et profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet.

Nasjonale mål

Rapporten for 2024 viser at DKS i stor grad bidrar til å oppfylle de nasjonale målene for ordningen. Elevene fikk i snitt 2,9 kunst- og kulturopplevelser gjennom DKS, og ordningen tilbys i alle fylker og kommuner – med tiltak som sikrer bredde, kvalitet og geografisk spredning.

Innholdet i DKS speiler et økende mangfold av uttrykk, tematikker og utøvere, og mange produksjoner bidrar aktivt til elevenes danning og læring i samspill med skolens mål og læreplanverk. Samarbeidet mellom kunst- og utdanningssektoren er styrket, blant annet gjennom utviklingsprosjekter, visningsarenaer og partnerskap med lærer- og kunstutdanninger.

DKS spiller også en viktig rolle i språkpolitikken, med et relativt stort antall produksjoner på nynorsk, samiske språk, tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk.

Til sammen viser rapporteringen at DKS fortsatt er en nasjonal ordning med lokal forankring og stor gjennomslagskraft – og et viktig virkemiddel i arbeidet med å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for alle barn og unge i Norge.

Omfang og nøkkeltall

Omfanget av DKS-ordningen er godt og relativt stabilt i forhold til nivået før covid-19. I samarbeid med utdanningssektoren setter DKS-ordningen kunst og kultur på dagsordenen til alle landets 820 718 elever i de til sammen 3 110 skolene i Norge. Flere tusen DKS-produksjoner gir nær 50 000 arrangementer til alle elever i skolen. Med det setter ordningen preg både på skolen og på det nasjonale kunst- og kulturtilbudet. Det speiles også i følgende nøkkeltall for kunstmøter og økonomi.

Kunstmøter

Gjennomsnittlig antall kunstmøter per elev var 2,9 i 2024. Med 2 365 582 deltakere totalt inkluderte programmet film, kulturarv, scenekunst, musikk, litteratur og visuell kunst, der elever i grunnskolen deltok i gjennomsnitt på 3,3 kunstmøter og elever i videregående skole på 1,5. Det utgjør en liten nedgang på samlet -0,1 kunstmøter sammenlignet med året før.

Tallene understreker programmets rekkevidde og evne til å engasjere unge i et bredt spekter av kulturelle uttrykk som bidrar til deres personlige utvikling. Ordningen når dermed godt ut til alle barn og unge i skolen. Antall kunstmøter per elev per år fremholdes ofte som selve målestokken på ordningens tilstand. Samtidig gir en kvantitativ måling av kunstmøter et begrenset bilde av virksomheten. Andre viktige faktorer som må hensyntas, er møtenes kvalitet og varighet.

Mange av møtene har vært av lengre varighet, noe som sikrer dybdelæring og gir elevene anledning til å engasjere seg grundig i kunst- og kulturinnholdet. Kvaliteten på tilbudene har vært gjennomgående høy, noe som understrekes av positive evalueringer og tilbakemeldinger fra både elever og lærere.

Økonomi

DKS hadde samlede disponible midler på 589,9 millioner kroner i 2024, hvorav 350 millioner kom fra spillemidlene. Dette utgjør en robust økonomisk ramme som har muliggjort god gjennomføring av tilbudet lokalt, selv om ordningen fortsatt utfordres av bortfallet av øremerkede midler til nyproduksjoner. Denne endringen krever nøye økonomisk planlegging og strategiske prioriteringer for å sikre fortsatt utvikling og relevans i programtilbudet. Kommunene og fylkeskommunene bidrar også med betydelige egne midler, som utgjør en vesentlig del av ordningens samlede økonomiske grunnlag. Fremover vil det være viktig å overvåke hvordan kostnadsøkninger og endringer i finansiering påvirker aktivitetsnivået og tilbudet til elevene.

Årsverk

Samlet antall årsverk til DKS-arbeid i fylkeskommuner og kommuner var 175,4 – en nedgang på 10 % siden 2022. Samtidig med denne reduksjonen i den administrative og faglige kapasiteten i ordningen har de enkelte kommunene tatt grep for å effektivisere DKS-arbeidet innenfor tilgjengelige stillingsressurser. Videre nedgang i årsverk vil være en kritisk faktor for DKS’ evne til å opprettholde både kvalitet, volum og utviklingsarbeid. En velfungerende DKS-ordning forutsetter tilstrekkelig bemanning, med nødvendig fagkompetanse og kapasitet til koordinering, dialog, oppfølging og nyutvikling i hele landet.

Utviklingsarbeid

Kvalitetsarbeid er en grunnpilar i Den kulturelle skolesekken og avgjørende for å sikre et likeverdig kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet til alle elever. DKS-administrasjonene benytter ulike modeller for kvalitetsutvikling, med vekt på både kunstfaglig innhold, formidlingskvalitet og relevans for skole og elever.

Programforslag vurderes av fagansvarlige, ofte i samarbeid med fagråd eller referansegrupper, som i DKS Bærum og Østfold. Oppfølging under turné er en viktig del av kvalitetsarbeidet – som i DKS Innlandet og Oslo, der produksjonsbesøk danner grunnlag for faglige vurderinger. Elevinvolvering benyttes aktivt i flere enheter, som juryklasser i DKS Finnmark og testskolesamarbeid i DKS Akershus. Samarbeid med profesjonelle miljøer bidrar også til kvalitet, som Brageteatret i Buskerud og erfaringsdeling med DKS Trondheim i Trøndelag.

Lokal forankring er også en viktig del av kvalitetsarbeidet. Mange kommuner samarbeider med lokale kulturinstitusjoner og trekker inn lokal kulturarv, for eksempel gjennom museer og historielag.

For videre utvikling er det avgjørende å styrke deling av erfaringer, sikre metodisk evaluering og videreutvikle elevers medvirkning. Tilstrekkelige ressurser og kunstfaglig kompetanse – både lokalt og nasjonalt –er som nevnt kritiske momenter for å opprettholde og utvikle kvaliteten i DKS fremover.

Samarbeid med skolen og DKS’ relevans for opplæringen

Et nært og systematisk samarbeid med skolene er avgjørende for at Den kulturelle skolesekken skal oppleves som en relevant og integrert del av opplæringen. Flere fylkeskommuner og direktekommuner har i 2024 videreført og forsterket tiltak for å styrke dette samarbeidet, både

gjennom tettere kontakt med enkeltskoler og gjennom strukturerte tiltak som samlinger, fagråd og programråd. DKS Innlandets regionale dagssamlinger og DKS Rogalands faste møter med kulturkontakter er eksempler på tiltak som legger til rette for bedre dialog og forankring.

Mange DKS-enheter involverer lærere, elever og kulturkontakter i programmeringen, som juryklasser i Finnmark og testskoler i Akershus – tiltak som styrker eierskap og relevans. Samtidig øker bevisstheten rundt koblingen til læreplanverket. Enheter som Rogaland og Vestland samarbeider med opplæringsavdelinger for å synliggjøre hvordan produksjoner støtter skolens mål, og DKS Oslo har styrket satsingen mot videregående med en prosjektstilling og tiltak som «Kulturmøte for VGS».

Flere tilbyr også skreddersydde opplegg. DKS Telemark legger til rette for linjespesifikke valg, mens DKS Oslo tilbyr bonusproduksjoner med faglig tilknytning. I Troms har et samarbeid med utdanningsetaten resultert i en produksjon som formidler Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport – et godt eksempel på kunstens relevans i skolefaglige og samfunnsaktuelle sammenhenger.

For å lykkes videre må DKS fortsette å utvikle fleksible løsninger som tar hensyn til skolens behov og rammer. Kritiske faktorer for utviklingen er økt dialog med opplæringssektoren, videreutvikling av verktøy for å synliggjøre læreplanrelevans, og mer systematisk involvering av både lærere og elever. God lokal forankring, differensierte tilbud og høy faglig kvalitet er avgjørende for at DKS skal være en reell ressurs i skolens arbeid med danning og læring.

Medvirkning og medbestemmelse

Medvirkning fra barn og unge er et viktig fokusområde i DKS, og rapporteringen fra 2024 viser et stort mangfold av metoder og modeller for å involvere elever i planlegging, produksjon og evaluering av tilbudet. Det er særlig elevmedvirkning som er mest fremtredende, men også lærere, kulturkontakter og fagpersoner bidrar aktivt i ulike deler av utviklingsarbeidet.

«Himstregimser og andre duppeditter»

på Markedet for Scenekunst 2024.

Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Flere fylkeskommuner har etablert strukturer for elevmedvirkning som elevråd i Oslo, Bærum og Lørenskog. Trondheim involverer Ungdommens bystyre og har etablert nytt ungdomspanel. Medvirkning skjer også i produksjonsfasen, som referanseklasser i Tromsø, elevarrangørkurs i Oslo og testvisninger i Telemark og Østfold.

Evaluering benyttes aktivt, både digitalt og gjennom fysiske møter. Akershus kombinerer loggføring og testvisninger, Bærum vektlegger dialog, og Trondheim bruker tilbakemeldinger i planleggingen. Kommunerapporteringen viser stor variasjon i medbestemmelse: 118 kommuner rapporterer aktiv involvering, mens 138 har lite eller ingen – men flere er i gang med forbedringer.

For å styrke feltet videre er det avgjørende med økt bevissthet rundt forskjellen mellom medvirkning og medbestemmelse, og tydelige strategier for hvordan barn og unge faktisk kan påvirke hvilke produksjoner de får oppleve i DKS. Kritiske utviklingspunkter er å forankre medvirkning som en systematisk del av hele programsyklusen, sikre god metodestøtte til DKSadministrasjonene og etablere bedre modeller for medvirkning også i kommuner der dette i dag er svakt utviklet.

Kulturelt mangfold i DKS

Et av hovedmålene for Den kulturelle skolesekken er å formidle et tilbud som både oppleves som relevant, og som representerer et kulturelt mangfold – i innhold, uttrykk og utøvere. Rapporteringen fra 2024 viser at mange fylkeskommuner og direktekommuner arbeider langsiktig og strategisk med dette målet, selv om forståelsen av begrepet mangfold varierer. Mange inkluderer også perspektiver som kjønn, funksjonsvariasjon og sosial bakgrunn i sitt mangfoldsarbeid.

Flere DKS-enheter viser til produksjoner som tematiserer identitet, utenforskap og diskriminering, og flere arbeider bevisst med representasjon blant utøvere. Samiske og kvenske produksjoner står sterkt i nordlige fylker, mens enkelte steder, som Vestland og Oslo, også har fokus på språkvariasjon og sosial ulikhet.

Direktekommuner som Trondheim og Bergen integrerer mangfold i både tematikk og målgrupper, blant annet gjennom samarbeid med lokale aktører og tilrettelagt opplæring. Bærum kobler mangfold til nye uttrykksformer og formidlingsmetoder.

Fra DKS-LAB for tradisjonshåndverk på Follo museum. Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Det er fortsatt behov for mer kunnskap om representasjon og hvem som faktisk nås med DKS. Flere enheter ønsker å utforske publikumsmangfold nærmere.

Et viktig tiltak i 2024 var Nasjonal arena for Tilrettelagt, der kunst og funksjonsvariasjon sto i sentrum, med produksjoner tilpasset spesialskoler og kunstnere med funksjonshindringer.

DKS-ordningen er i god balanse når det gjelder kjønnsfordeling blant utøvere. Ut ifra hvor mange ganger utøvere har opptrådt, er 53 % kvinner og 47 % menn. Det er regionale forskjeller, men samlet kan fordelingen beskrives som god.

Videre arbeid bør fokusere på styrket innsikt i både innholds- og publikumsmangfold, utvikling av flere inkluderende produksjoner, og representasjon blant utøvere. Et balansert mangfoldsperspektiv i hele programsyklusen – fra planlegging til formidling –bidrar til at DKS kan speile og nå hele bredden av barn og unge i Norge.

Samisk kunst og kultur i DKS

Det ble gjennomført 1867 arrangementer med samisk innhold, tilsvarende 4,0 % av det totale DKS-tilbudet. Totalt 106 001 elever deltok i 163 produksjoner. Kulturarv sto for flest arrangementer (37 %), mens musikk nådde flest deltakere (30 %). Litteratur var minst representert med 9% av arrangementene og 6 % av deltakerne.

Satsingen på samisk innhold varierer betydelig. DKS Trøndelag og DKS Troms og Finnmark hadde høyst andel arrangementer med samisk innhold (19 % hver), mens DKS Telemark og Vestfold hadde færrest. Flere enheter, som Oslo og Innlandet, har etablert strukturer med dedikerte produsenter for å styrke samisk innhold.

Direktekommunene viser ulik satsing – noen, som Bergen og Asker, har utviklet egne produksjoner, mens mange er avhengige av fylkeskommunale tilbud. Omtrent halvparten av kommunene har ikke samiske produksjoner, ofte med henvisning til manglende tilfang av gode produksjoner.

Nasjonale minoriteter i DKS

I 2024 var nasjonale minoriteter tema i 142 produksjoner, tilsvarende 3 % av DKS-produksjonene. Kulturarv (27 %) og visuell kunst (23 %) sto for flest arrangementer. Scenekunst nådde flest deltakere (28 %), mens litteratur og visuell kunst nådde færrest (9 % hver).

Alle fylkeskommuner tilbød produksjoner med tematikk om nasjonale minoriteter i 2024, med størst omfang i Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark. Samtidig rapporterer over 80 % av kommunene at de i liten grad ivaretar dette temaet selv eller er avhengige av fylkeskommunale tilbud.

DKS Innlandet har gitt én produsent ansvar for nasjonale minoriteter, med fokus på dialog og relasjonsbygging –en god modell for videre utvikling.

Mangelen på tilgjengelig og lokalt relevant innhold trekkes fortsatt frem som en utfordring. En nasjonal innsats for å styrke produksjonsgrunnlaget og tydeliggjøre skillet mellom ulike minoritetsgrupper er avgjørende, i likhet med langsiktig samarbeid med aktuelle miljøer for å sikre forankring og relevans.

Et viktig tiltak i 2024 var Kulturtankens DKS-forum om nasjonale minoriteter og samisk innhold, hvor alle de fem nasjonale minoritetene og samiske representanter bidro. Forumet skapte rom for kunnskapsdeling og viste frem produksjonen F*CK F*CK F*CK som tematiserer forsoning og historisk urett.

Nynorsk og språk i DKS

I 2024 ble 447 DKS-produksjoner rapportert å være på nynorsk – tilsvarende 11 % av alle planlagte aktiviteter nasjonalt, opp fra 9 % i 2023. Dette samsvarer med andelen elever med nynorsk som hovedmål i grunnskolen (11,2 %). Alle fylkeskommuner og nesten alle direktekommuner har hatt nynorsktilbud, med størst aktivitet i Vestland (142 produksjoner).

Flere fylker og kommuner samarbeider med nynorske kulturinstitusjoner og har god dekning i

nynorskkommuner, mens enkelte bokmålskommuner oppgir at de ikke tilbyr nynorsk, fordi målformen ikke er representert lokalt.

Prosjektet Meir nynorsk i DKS har bidratt til økt produksjon og turnévirksomhet på nynorsk. Samtidig er det variasjon i hvordan språk prioriteres.

Tegnspråk er også styrket: Tre DKS-enheter (Akershus, Bergen og Trondheim) rapporterer tegnspråkproduksjoner i 2024, mot kun én i 2023.

Nye produksjoner i DKS

Utvikling av nye produksjoner er en viktig del av DKSordningens fornyelse og kvalitet. Alle fylkeskommuner og direktekommuner bidrar til nyutvikling, enten som produsenter selv eller i samarbeid med eksterne aktører. Omfanget varierer betydelig – fra over 20 nye produksjoner årlig i enkelte fylker, som DKS Innlandet og Buskerud, til mer begrenset aktivitet andre steder.

Initiativ til nye produksjoner skjer på ulike måter: via DKS-portalen, samarbeid med institusjoner eller som egeninitierte prosjekter. Eksempler inkluderer DKS Askers videreutvikling av «Joik Lab» til barneformat, Lørenskogs flerspråklige konsert The Global Music Challenge, og DKS Troms’ samarbeid om den kritikerroste forestillingen F*CK F*CK F*CK, basert på Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Mange DKS-enheter samarbeider bredt med kunst- og kulturaktører regionalt og nasjonalt, som Beaivváš, TIFF, Transform og Kvääniteatteri. Dette gir tilgang til ny kompetanse og nytt innhold.

Et viktig utviklingstrekk er bruken av nye formidlingsmodeller og teknologi. Flere DKS-enheter eksperimenterer med hybridformater, geolokaliserte vandringer, spillintegrasjon og lydbasert formidling. Eksempler er DKS Møre og Romsdals Mørke fortet i Minecraft, DKS Bærums digitale kalkvandring og DKS Akershus’ «live cinema»-produksjon My Digital Twin. DKS Agder har testet kunstig intelligens i produksjoner og deltok sammen med flere andre i pilotprosjektet DKS-digital via Elevkanalen.

Kritiske faktorer for videre utvikling er tettere samarbeid med kunstfeltet, tilgang til teknologisk infrastruktur og produksjonskompetanse, og balanse mellom fysisk og digital formidling.

Visningsarenaer og laber i DKS

Visningsarenaene i DKS fungerer som faglige møteplasser og diskusjonsrom for nye produksjoner og bidrar til kvalitet, mangfold og fornyelse i tilbudet. I 2024 ble SPOR, Øyepå, Komma, Arena Film, Marked for musikk, Markedet for scenekunst og fagarenaen Fagbox arrangert med bred deltakelse fra DKS-enheter, fagmiljøer, kunstnere og formidlere. Felles for arenaene er at de kombinerer visninger med faglig påfyll, nettverk og samarbeid.

DKS-LAB, DKS-LAB for kritikere, Littlab og DKS-LAB for tradisjonshåndverk er utviklingslaboratorier som gir rom for eksperimentering og produksjonsutvikling, henholdsvis innen visuell kunst, kritikk, litteratur og tradisjonshåndverk. I 2024 deltok over 50 utøvere i slike laboratorier.

Involvering av elever i utviklingsfasen er et viktig grep for å sikre kvalitet og relevans.

Tiltak for videre utvikling er å styrke nasjonal koordinering, sikre ressurser for kunstnerdeltakelse, og legge til rette for systematisk erfaringsdeling mellom arenaene og de ulike labene. Arenaene og labene kan også brukes aktivt for å fremme representasjon, tverrfaglighet og nye formidlingsformer.

Samarbeid med kulturog kunnskapssektoren

Alle fylkeskommuner og direktekommuner rapporterer samarbeid med kulturinstitusjoner i 2024, særlig innen visuell kunst, scenekunst og kulturarv. Samarbeidet er hovedsakelig lokalt forankret og ofte videreføring av eksisterende relasjoner. De mest omfattende

samarbeidene finnes i DKS-enhetene i blant annet Agder, Akershus, Oslo, Troms og Trøndelag.

Flere samarbeider også med universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer. Dette inkluderer forskningsprosjekter om DKS’ betydning i skolen (bl.a. Stavanger og Østfold), ph.d.-løp knyttet til kunstmøter og dataspill (Møre og Romsdal), og utvikling av formidlingsmetoder i samarbeid med kunst- og lærerutdanninger (Akershus, Oslo, Tromsø m.fl.).

Undervisningsopplegg for lærerstudenter er etablert ved blant annet UiT, Nord Universitet og Universitetet i Innlandet. DKS bidrar også i kunstutdanningene, som Barnebokinstituttet og musikkonservatorier.

Kritiske faktorer fremover inkluderer å:

• utvide samarbeidet med forskningsmiljøer for å styrke kunnskapsgrunnlaget

• øke tilgangen til DKS i lærerutdanningene for å sikre forankring i skolens praksis

• stimulere til nye samarbeidsformer med kulturinstitusjoner for produksjon og utvikling

Veien videre

Rapporteringen for 2024 viser at Den kulturelle skolesekken fortsatt er en robust og levende ordning –med imponerende bredde i tilbud, sterk faglig innsats og betydelig utviklingsarbeid i hele landet. Arbeidet med kvalitet, medvirkning, mangfold og samarbeid er i kontinuerlig bevegelse, og det er mange gode eksempler på nytenkning og forankring – både i skolen og i kunstog kultursektoren.

Samtidig avdekkes det områder som krever særlig oppmerksomhet fremover. Flere rapporterer om utfordringer knyttet til økonomi, kapasitet og ulikhet i ressursgrunnlag. Det er fortsatt store variasjoner i medvirkning, språktilbud og tilgang på samisk og mangfoldsrepresentert innhold. Både de teknologiske mulighetene og den digitale infrastrukturen i DKS er i utvikling, men krever videre koordinering og investering for å komme hele feltet til gode.

Samarbeidet med kulturinstitusjoner og kunnskapssektoren er omfattende og viktig, men potensialet for forskning, metodeutvikling og profesjonsforankring i lærerutdanningene bør i enda større grad realiseres. De nasjonale visningsarenaene og laboratoriene bidrar sterkt til faglig fornyelse, men kan i større grad brukes strategisk for å støtte representasjon og innovasjon.

2024 har vist at DKS kan kombinere kontinuitet og fornyelse – og at feltet står samlet om ambisjonen om å nå alle barn og unge med kunst og kultur av høy kvalitet.

Vi takker alle som arbeider i og med DKS, for innsatsen i året som har gått. Gjennom deres arbeid gir dere barn og unge over hele landet mulighet til å oppleve kunst og kultur – og til å forstå seg selv og verden litt bedre. Veien videre krever samarbeid, kunnskapsdeling og felles løft – og vi ser frem til å gå den sammen.

Ståle Stenslie Avdelingsdirektør for kunnskapsutvikling, kunst og skole

Den kulturelle skolesekken – formål og organisering

DKS er et tilbud til alle landets

skoleelever og er et sentralt virkemiddel i regjeringens

kulturpolitiske arbeid. I Meld. St. 18 (2020-2021) ble prinsippene og målene for DKS-ordningen videreutviklet.  Med bakgrunn i de nye nasjonale målene skal Den kulturelle skolesekken være er en nasjonal ordning som skal formidle profesjonell kunst og kultur av høy kvalitet til barn og unge. Barn skal oppleve kunst og kultur som er laget for dem, som involverer dem, og som de kan delta i, og at barn og unge skal få tilgang til de arenaene de trenger for å utvikle skaperglede, engasjement og utforskertrang.

Ordningen skal:

• være et gratis tilbud for alle barn og unge i grunnskolen og videregående skole og skal tilbys jevnlig

• sikre at barn og unge får et likeverdig og profesjonelt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor, slik at de kan gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for et variert spekter av kulturuttrykk

• bidra til barn og unges danning og utdanning, slik dette er formulert i overordnet del og læreplaner i fag

• formidle et kulturtilbud som blir opplevd som relevant, og som representerer et kulturelt mangfold av tilbud og utøvere

• være et samarbeid mellom kultursektoren og utdanningssektoren på alle nivå for å sikre god planlegging, forankring og tilrettelegging

• bidra til å styrke norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere

• bidra til å formidle kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn

DKS skal gi alle barn og unge i Norge muligheten til å la seg inspirere og engasjere; kunst- og kulturopplevelsene skal forløse elevenes egen kreativitet. Det er derfor avgjørende at elevene opplever at DKS-ordningen er til for dem, og at de har en rolle i utformingen og gjennomføringen.

Fylkeskommunene og kommunene skal gjennom DKS tilby kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet til elever i grunnskolen og den videregående skolen samt lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. DKS omfatter seks definerte kunst- og kulturuttrykk: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst. Samiske kunst- og kulturuttrykk skal dessuten være en integrert del av ordningen. Kunstnere som utfører arbeid i DKS, skal betales i tråd med bransjestandarden, og rettighetshavernes interesser skal ivaretas i henhold til åndsverkloven.

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er forankret i lov om pengespill. Spillemidlene til kulturformål fordeles av Kongen i statsråd etter at Norsk Tipping AS har hatt generalforsamling. Kulturtanken har fra og med 2017 forvaltet tilskuddet til DKS og fordelt det til kommuner og fylkeskommuner i ordningen. Overskuddet fra Norsk Tipping AS til kulturformål for 2024 ble fordelt ved kongelig resolusjon av 3. mai 2024. Av dette overskuddet fikk DKS 350 000 000 kroner. Kulturtanken fordelte midlene til direktekommuner og fylkeskommuner etter en fordelingsnøkkel som inkluderer elevtall i grunnskole (GS) og videregående skole (VGS), geografiske avstander og infrastruktur.  Kulturtanken har i enighet med fylkeskommunene tatt ansvar for å forhandle og inngå avtaler med opphavsrettsorganisasjoner for hele DKS-ordningen. Det holdes tilbake spillemidler før fordeling til fylkeskommuner og kommuner for å dekke kostnadene til vederlag.

DKS-ordningen er forankret i både den statlige, den regionale og den kommunale delen av offentlig forvaltning. Fylkeskommunene er skoleeier for videregående skoler og har ansvaret for DKS-tilbudet til disse. Kommunene er skoleeier for grunnskolen, men ansvaret for DKS-tilbudet i grunnskoleopplæringen er delt mellom kommunen og fylkeskommunen.

Kulturtanken har siden 2016 hatt det nasjonale ansvaret for DKS. I samarbeid med fylkeskommuner, kommuner, skoler og utøvere i alle kunstfelt skal vi bidra til å utvikle en felles forståelse mellom kunstsektoren, kultursektoren og skolesektoren om hva DKS er i dag, og hvordan ordningen kan se ut i fremtiden.

«Inn i forestillinga!» på Markedet for Scenekunst 2024. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Kunnskapsgrunnlag og begrepsavklaringer

Om kunnskapsgrunnlaget

Tilbudet elevene mottar fra Den kulturelle skolesekken (DKS), organiseres i all hovedsak av kommuner og fylkeskommuner – som vi i denne sammenhengen også omtaler som DKS-enheter. Disse DKS-enhetene mottar tilskudd av spillemidler, og de rapporterer årlig om bruken av disse via DKS-portalen.

Denne felles, landsdekkende årsrapporten er basert på informasjon vi har hentet fra DKS-portalen og DKS-enhetenes rapporter for 2024. Noe av kunnskapsgrunnlaget bygger dessuten på dialogmøter mellom Kulturtanken og representanter for DKS-enhetene. Tallene over antall skoler og elever er hentet fra Skoleporten / Grunnskolens Informasjonssystem (Udir).

Når det gjelder DKS-enhetenes rapportering for 2024, har svarprosenten gjennomgående vært svært god: 100 prosent for fylkeskommunene, 100 prosent for direktekommunene og 96 prosent for øvrige kommuner, som i rapporteringsøyemed utgjør 348 enheter. Antallet er et resultat av kommunesammenslåinger og at enkelte små kommuner samarbeider om DKS og derfor reelt sett rapporterer sammen.

DKS-enhetene har levert årsrapporten sin via et elektronisk skjema som har hatt en kombinasjon av fritekstfelt, tallrapportering og spørsmål med ulike alternativer. Vi justerer utformingen av skjemaet og rapporteringsrutinen noe fra år til år på bakgrunn av evalueringer.

Virkeligheten er imidlertid mer kompleks, sammensatt og variert enn et skjema evner å fange opp. Det er flere sider ved rapporteringen som er utfordrende:

• Tilskuddet av spillemidler inngår som én av flere kilder som finansierer DKS lokalt. Da gir det lite mening å forsøke å identifisere eksakt hvilke deler av DKSutgiftene spillemidlene er gått til.

• Siden 2016 har vi ikke spurt om økonomien for den enkelte aktivitet. Det er grunnet manglende kompatibilitet mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale økonomisystemer, noe som medfører

en urimelig arbeidsbelastning for DKS-enhetene. Vi får derfor heller ikke skilt mellom kostnader til henholdsvis utøverhonorar og utøvers reise, diett og opphold i de totale kostnadene. Det betyr at det er enkelte spørsmål datamaterialet vårt ikke gir svar på, for eksempel om netto utøverinntekt fra DKS.

• En rekke faktorer – som blant annet ulike skrivemåter – gjør det vanskelig å identifisere sikkert det totale antallet unike produksjoner og medvirkende utøvere.

• Enkeltpunkter i rapportene kan være mangelfullt eller inkonsekvent utfylt. I tilfeller der vi kommer over klart uforståelige verdier, tar vi kontakt med DKS-enheten det gjelder, for å verifisere opplysningen dersom det er mulig.

• Vi har endret uttrekksmetode som følge av et nytt analyseverktøy. Dette kan føre til enkelte mindre variasjoner i tallene sammenlignet med tidligere rapporter.

Statistikken i årsrapporten bør leses med forbehold om disse utfordringene.

DKS-portalen

DKS-portalen har i 2024 blitt videreutviklet med flere funksjoner og tjenester som understøtter en mer effektiv forvaltning av Den kulturelle skolesekken. Gjennom kontinuerlig dialog med fylkeskommuner og kommuner, brukerstøtte og egne vurderinger har Kulturtanken i 2024 prioritert utviklingsarbeid som gir økt sikkerhet og bedre brukeropplevelser.

Arbeidet med å utvikle en mer helhetlig og sikker arkivløsning har vært en sentral oppgave. Det er nå lagt til rette for å gjennomføre uttrekk og deponere data i tråd med arkivloven, noe som sikrer at historiske data blir riktig lagret og tilgjengelig for fremtidig bruk.

For å gjøre funksjonen rundt merking av forslag og produksjoner i DKS-portalen mer brukervennlig, samtidig som datafangst sikres, er funksjonalitet knyttet til dette området videreutviklet. Mulighetene for å filtrere og finne relevante forslag og produksjoner er forbedret.

Rapportene og bearbeiding av data fra DKS-portalen er forbedret ved å erstatte SQL-baserte løsninger med Power BI. Dette gir fylkeskommuner, kommuner og Kulturtanken bedre innsikt i DKS-ordningen gjennom mer dynamisk visualisering av data.

Sikkerhet og effektivisering

Sikkerhet i løsningen har stått høyt på agendaen i året som har gått. En rekke tiltak for å forbedre sikkerheten er gjennomført, blant annet knyttet til innlogging, sesjonshåndtering og lagring av produksjonsdata. Innlogging med verifisering gjennom ID-porten eller Feide for DKS-planleggere er nå obligatorisk, noe som sikrer autentisering av brukerne.

Arbeidet med å vurdere hvordan kunstig intelligens kan tas i bruk i DKS-portalen, er startet, med mål om å effektivisere arbeidsprosesser og tilby smartere tjenester for brukerne.

I 2024 ble det sendt ut cirka 30 000 vedtak gjennom DKS-portalen. At denne prosessen gjennomføres automatisk, er svært tidsbesparende for fylker og kommuner som behandler forslag.

Både KS og enkelte DKS-enheter har reist spørsmål om hvorvidt forslag skal behandles som enkeltvedtak. Noen enheter har også involvert sine jurister for å vurdere dette nærmere. Disse innspillene har blitt grundig vurdert av Kulturtanken i dialog med sektoren. Dette har bidratt til en viktig diskusjon og til å styrke forståelsen for regelverket og de praktiske løsningene i portalen.

Arbeidet med portalen forblir en høyt prioritert oppgave for å sikre en effektiv fellesløsning for DKS.

LÜT på Marked for Musikk 2024.

Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Begrepsavklaringer

Kunst- og kulturuttrykk

Den kulturelle skolesekken (DKS) omfatter seks ulike kunst- og kulturuttrykk: litteratur, scenekunst, visuell kunst, film, musikk og kulturarv. En produksjon defineres av sitt hoveduttrykk, men kan likevel inneholde flere ulike uttrykk. De mest brukte kombinasjonene har egne tabeller i rapporten.

Kunst- og kulturmøtene tar ulike former, for eksempel som konsert, forestilling, omvisning eller forfatterbesøk. Noen av disse møtene finner sted på skolen, mens andre finner sted ved institusjoner eller arenaer utenfor skolen. Siden hvert kunst- og kulturuttrykk har sine særegenheter, har vi etablert noen felles faguttrykk som omfatter alle.

Program og programforslag

Ordet program har flere betydninger. Ofte omtaler vi innholdet i for eksempel en forestilling, en konsert eller en omvisning som et program. Før et program er antatt og ferdigstilt for bruk i DKS, eksisterer det som et programforslag. Fylkeskommunene og kommunene mottar hvert år en rekke programforslag fra utøvere og institusjoner. I tillegg er det vanlig å omtale helheten i DKS-tilbudet gjennom en sesong eller et skoleår som et program.

Produksjon

Produksjon betegner et kunst- eller kulturtilbud som tilbys i DKS én eller flere ganger i form av en serie arrangementer, i et fylke eller en kommune innenfor et kalenderår. Eksempler på produksjon kan være en turné (produksjonen reiser for å besøke elevene), en besøksperiode for et stasjonært tilbud (elevene reiser for å besøke produksjonen, for eksempel til et museum, et teater eller en konsertsal) eller en mellomting (elevene møter en omreisende produksjon, for eksempel i et kulturhus eller ved en annen skole).

Arrangement

Arrangement er en fellesbetegnelse for enkeltstående konserter, forestillinger, omvisninger, forfattermøter,

«Opera laget i farta!» under Oslo byjubileum 2024. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

verksteder eller lignende. Det dreier seg om en gruppe elevers felles og samtidige møte med en kunst- eller kulturproduksjon, enten det skjer på skolen eller utenfor. Antallet arrangementer viser hvor mange ganger en kunst- eller kulturproduksjon ble opplevd av stadig nye grupper av elever i løpet av aktivitetens besøksperiode.

I verksteder og lignende der grupper av elever deltar flere ganger på noe som henger sammen, så regnes hvert fremmøte som ett arrangement.

Utøver

En utøver i en DKS-aktivitet deltar i fremføringen av programmet. Noen eksempler på utøvere er skuespillere, musikere, forfattere og museumspedagoger.

Turnédag/besøksdag

I en DKS-aktivitet er en turnédag eller en besøksdag en dag som inneholder ett eller flere DKS-arrangementer. En turné kan også inneholde én eller flere reisedager uten arrangementer.

Deltakere/publikummere

Elevene som deltar på et DKS-arrangement, betegnes som deltakere/publikummere. En enkeltelev vil sannsynligvis delta på flere DKS-arrangementer i løpet av ett år, og dermed vil det oppgitte antallet deltakere/ publikummere i DKS gjennom et år være større enn det faktiske elevantallet som deltar i ordningen.

Kunstmøte

Betegnelsen kunstmøte fremhever møtet mellom den enkelte elev og det enkelte arrangement, og antallet kunstmøter per elev per år gir et inntrykk av hvor godt DKS’ mål blir ivaretatt kvantitativt. Antallet regnes ut ved å dele antallet registrerte deltakere (publikummere) i løpet av ett år på det totale elevtallet.

Spillemidler

Fordelingen av overskuddet fra spillevirksomheten i Norsk Tipping AS er forankret i lov om pengespill. Spillemidlene til kulturformål fordeles av Kongen i statsråd ved kongelig resolusjon etter at Norsk

Tipping AS har hatt generalforsamling. Kulturtanken har fra og med 2017 forvaltet tilskuddet til DKS og fordelt det til kommuner og fylkeskommuner i ordningen.

Fylkeskommuner og kommuner

Spillemidlene til DKS tildeles fylkeskommunene, som viderefordeler en andel av den tildelte summen til kommunene i fylket. Fylkeskommunen har også ansvar for å levere et DKS-tilbud til de samme kommunene.

Når det gjelder kommunenes bruk av spillemidler, rapporterer de til sin fylkeskommune. Fylkeskommunene på sin side rapporterer til Kulturtanken om sin egen bruk av spillemidler. Kommunene og fylkeskommunene skal rapportere i det samme systemet, og det er fylkeskommunene som er ansvarlige for å påse at det skjer.

Direktekommuner

Høsten 2024 hadde åtte kommuner status som direktekommuner. De åtte kommunene er Asker, Bergen, Bodø, Bærum, Lørenskog, Stavanger, Tromsø og Trondheim. I 2024 mottok direktekommunene spillemidlene sine fra fylkeskommunen i likhet med de øvrige kommunene, men de hadde samtidig det fulle ansvaret for DKS-tilbudet til grunnskolen i sin kommune. Direktekommunene rapporterer om bruken av spillemidlene sine til sine respektive fylkeskommuner.

Rapportene fra kommuner, direktekommuner og fylkeskommuner har til sammen dannet grunnlaget for oversikten over bruken av spillemidler i DKS i denne årsrapporten for 2024.

Abonnementskommune

Kommuner som mottar tilbud fra sin fylkeskommune, i tillegg til å planlegge lokale produksjoner.

DKS-enheter

DKS-enheter brukes som fellesbetegnelse på fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner som har vært involvert i organiseringen av DKS i 2024.

Nøkkeltall og statistikk

«Balsam» i Bærum kulturhus, oktober 2024.

Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Innbyggere i Norge (folketallet 1. januar 2024)

Antall fylkeskommuner

Antall direktekommuner

Antall øvrige kommuner

Antall kommuner totalt

3 110 skoler deltar i Den kulturelle skolesekken. Herav er 2 692 grunnskoler og 418 videregående skoler.

2,9

Kunstmøter per elev totalt

Antall elever: 820 718 Deltakere: 2 365 582

3,3

Kunstmøter per elev i grunnskolen

Antall elever: 631 369

Deltakere: 2 089 165

1,5

Kunstmøter per elev i videregående skole

Antall elever: 189 349 Deltakere: 276 417

Nøkkeltall produksjoner, arrangementer og deltakere

Arrangementer

48 337

Arrangementer totalt

25 156 arrangementer i grunnskolen levert av fylkeskommunene

6 107 arrangementer i grunnskolen levert av direktekommunene

12 877 arrangementer i grunnskolen levert av abonnementskommunene

4 197 arrangementer i den videregående skolen levert av fylkeskommunene

Deltakere

2 365 582

Deltakere totalt

1 303 251 deltakere i grunnskolen på arrangementer levert av fylkeskommunene

341 983 deltakere i grunnskolen på arrangementer levert av direktekommunene

443 931 deltakere i grunnskolen på arrangementer levert av abonnementskommunene

276 417 deltakere i den videregående skolen på arrangementer levert av fylkeskommune

Antall deltakere inkluderer 10 428 barnehagebarn som deltok på 397 arrangementer i grunnskolen eller i barnehagen.

Tallene for produksjoner, arrangementer og deltakere er faktisk gjennomførte. Det vil si alle planlagte minus de som ble avlyst/kansellert. Innrapporterte produksjoner med 0 arrangementer regnes som avlyst/kansellert.

Kunstmøter i tall

Kunstmøter per elev i grunnskolen og videregående skole

Landsoversikt 2020-2024

Grunnskole

Videregående skole

Kunstmøter

Kunstmøter per elev i grunnskolen per fylke

Kunstmøter per elev i GS Landsgjennomsnittet GS

Kunstmøter per elev i videregående skole per fylke Kunstmøter per elev i VGS

VGS

Kunstmøter per elev i grunnskolen i direktekommuner

Kunstmøter per elev i GS

Landsgjennomsnittet GS

Marked for Musikk var blant arrangementene som ble avholdt i Bodø, europeisk kulturhovedstad 2024. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Trondheim

3,6

Lørenskog

Bærum

Arrangementer og deltakere per kulturuttrykk

Fordeling antall arrangement og deltakere per kulturuttrykk

Skoletype

Prosentvis fordeling arrangement og deltakere per kulturuttrykk

Sammenlignet med forrige år

Arrangementer

Prosentvis fordeling av arrangementer i grunnskole og videregående skole

med forrige år

Grunnskole

Videregående skole

Arrangementer forrige år (GS + VGS)

Prosentvis fordeling av deltakere/publikum i grunnskole og videregående skole

Sammenlignet med forrige år

Grunnskole

Videregående skole

Deltakere/publikum forrige år (GS + VGS)

30

Grafene ovenfor viser andelen arrangementer og deltakere/publikum fordelt på de ulike kunst- og kulturuttrykkene på landsbasis.

Film Kulturarv Litteratur Musikk Scenekunst Visuell kunst

Ipek Mehlum og Daniel Grindeland på Nasjonal arena for Tilrettelagt 2024. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Kunstarter i samspill

Antall ganger hvor de ulike kunstartene har vært nevnt som tillegg til hoveduttrykk

Topp 10 uttrykkskombinasjoner

Varighet av arrangementer i ulike kunstarter

Kjønnsfordeling blant utøvere i DKS

Kjønnsfordeling blant utøvere i DKS Landsoversikt

Kjønnsfordeling blant utøvere per enhetstype

Kvinner Menn

Fylkeskommune (gs.)

Kjønnsfordeling blant utøvere per kunst- og kulturuttrykk

Kvinner Menn

Litteratur Musikk Scenekunst Visuell kunst Film Kulturarv

Kjønnsfordeling blant utøvere i fylker

Kjønnsfordeling blant utøvere i direktekommuner

I diagrammene ovenfor har vi lagt til grunn antall ganger hver utøver har opptrådt (antall arrangementer) i DKS i 2024.

Asker

Stavanger

Trondheim Bergen Lørenskog Bærum Bodø Tromsø

Økonomi

Disponible midler

Vi har lagt ved regnskapet og revisjonsberetningen for spillemidlene 2024 bakerst i rapporten.

Spillemidlene kan først fordeles på forsommeren, mens offentlig regnskap skal følge kalenderåret. DKSregnskapet og -rapporteringen korresponderer derfor ikke med tildelingsåret. DKS-enhetene håndterer dette på ulikt vis, blant annet ved å sette av spillemidler som de overfører til neste vårhalvår.

Disponible midler 2024

* Totale inntekter for 2024 inneholder også andre poster som renteinntekter, merverdirefusjon og avsatte midler fra 2023. Overføring til vårhalvår 2025 er trukket fra totale disponible midler for 2024.

Disponible midler 2020–2024

Disponible midler 2024 – landsoversikt

40 % Sum inntekter GS (Spillemidler, overførsel fra i fjor, egenandel fra kommuner, mva refusjon, renteinntekter)

21 % Sum inntekter VGS (Spillemidler, overførsel fra i fjor, mva refusjon, renteinntekter)

1 % Refusjon fra Scenekunstbruket

2 % Andre inntekter

36 % Egenfinansiering (Egne direkte tilskudd til DKS + Verdien av egne årsverk og tjenester brukt på DKS)

«Dronningtimen» på DKS-forum, april 2024. Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Disponible midler i 2024 ( i norske kroner)

Disponible midler 2024 - Landsoversikt

Sum inntekter GS (spillemidler, overførsel fra i fjor, egenandel fra kommuner, mva.- refusjon, renteinntekter)

inntekter VGS (spillemidler, overførsel fra i fjor, mva refusjon, renteinntekter)

fra Scenekunstbruket

Egenfinansiering (egne direkte tilskudd til DKS + Verdien av egne årsverk og tjenester brukt på DKS)

disponible midler for DKS

Totale kostnader per utgiftskategori for de ulike forvaltningsnivåene

Fylkeskommunenes og kommunenes egne midler til DKS

Fylkeskommunenes + kommunenes egne midler (unntatt direktekommunene)

Direktekommunenes egne midler

Årsverk

Det krever mange årsverk å planlegge, administrere og organisere DKS-tilbudet i kommuner og fylkeskommuner. Det har vært et prinsipp at spillemidlene ikke skal gå til administrasjon, så administrasjonen inngår som en del av fylkeskommunenes og kommunenes egeninnsats i DKS. Vi har derfor spurt fylkeskommunene og kommunene både om hvor mange årsverk de har satt av til DKS, og hva som er den stipulerte pengeverdien av disse årsverkene og tjenestene.

Årsverk avsatt til DKS

Det er naturligvis fylkeskommunene som har satt av flest årsverk til DKS, med en median på 6,0. (Det vil si at minst halvparten av fylkeskommunene setter av 6,0 årsverk eller mindre til administrasjon i DKS.)

Direktekommunene har noe mer begrensede ressurser med en median på 1,775, mens øvrige kommuner har en median på 0,1 årsverk.

Fylkeskommuner

Direktekommuner

Øvrige kommuner

Antall årsverk til DKS i fylkeskommuner

Antall årsverk til DKS i direktekommuner

Antall årsverk per 1000 elever i direktekommuner

Trondheim

Kajsa Balto på Marked for Musikk 2024. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Fordelingsnøkkel spillemidler

Vi fordeler spillemidler til DKS etter en fordelingsnøkkel hvor blant annet følgende variabler inngår: elevtall i grunnskole og videregående skole, geografiske avstander og infrastruktur. For skoleåret 2024–2025 ble det fordelt 350,0 millioner kroner til fylkeskommuner og direktekommuner for å gjennomføre DKS. Basert på elevtall ble 232,0 millioner kroner tildelt DKS i grunnskolen og 90,5 millioner kroner DKS i den videregående skolen. Til dekning av vederlag holdt Kulturtanken tilbake 8,0 millioner kroner av den totale potten.

Spillemidler til DKS gis altså til fylkeskommunene, som viderefordeler en andel av den tildelte summen til kommunene i fylket. Følgende fordelingsmodell mellom fylkeskommunene og kommunene (med unntak

av direktekommunene) går frem av tilskuddsbrevet for 2023–2024:

• Fylkeskommunen forvalter en tredel selv.

• Minst en tredel av midlene til grunnskolen fordeles videre til kommunene.

• Fylkeskommunen vedtar i dialog med kommunene en hensiktsmessig fordeling av den siste tredelen.

Denne fordelingsmodellen er en videreføring av tidligere praksis i DKS og skal sikre lokal forankring og eierskap til DKS-tilbudet. Tilskuddsbrevet gir likevel anledning til å fordele tilskuddet på en annen måte etter avtale.

Totalt tilskudd av spillemidler: 350,0 millioner kroner

Spillemidler 2020–2024

Spillemidler tildelt fylkene 2024

Diagrammet ovenfor viser spillemidlene som ble fordelt til fylkene i 2024. Se vedlegg med faktaark for å få en mer detaljert oversikt over hvert enkelt fylke.

Spillemidler tildelt direktekommunene 2024

Diagrammet ovenfor viser spillemidlene som ble fordelt til direktekommunene i 2024. Se vedlegg med faktaark for å få en mer detaljert oversikt over hver enkelt direktekommune.

Trondheim

Lørenskog Bærum Stavanger

Asker Bergen Bodø Tromsø

Fra SKUP på Holtet vgs. i Oslo.

Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Prosentandel av spillemidlene viderefordelt fra fylkeskommunene til kommunene 2024

Disponert av fylkeskommunen

Viderefordelt til kommuner Oslo Trøndelag Innlandet Agder Telemark Buskerud Østfold Vestland Akershus Rogaland Vestfold MøreogRomsdal Nordland TromsogFinnmark

Diagrammet ovenfor viser den prosentvise viderefordelingen av spillemidler som er øremerket grunnskolen, fra fylkeskommunene til kommunene (inkludert direktekommunene) i 2024.

DKS-ordningen disponerer mer midler enn vi kan tallfeste med rapporteringssystemet vårt. I tillegg til spillemidlene og DKS-enhetenes egne midler mottar ordningen ulike bidrag fra ulike institusjoner, for eksempel Nasjonalmuseet og andre museer, orkestre og teatre, fra produksjonsmidler fra Kulturrådet, SPENN-midler fra Scenekunstbruket og dessuten innsats og bidrag fra en rekke andre nasjonale og regionale kunst- og kulturinstitusjoner. Disse bidragene blir ikke rapportert, og vi kan dermed ikke tallfeste dem.

Transport av elever

Utgiftene til transport av elever kan variere mye i en fylkeskommune eller direktekommune fra et år til et annet. Enkelte aktiviteter krever at elevene busses til en lokal kunst- eller kulturinstitusjon, mens andre aktiviteter skjer på skolen. Utvalget av slike institusjoner og reiseavstanden til dem spiller en vesentlig rolle for i hvilken grad de benyttes, og hvilke kostnader transporten medfører. Geografiske forskjeller bidrar til at DKS-enhetene har ulike utfordringer når det gjelder kostnader til transport. I fylker med store avstander og mange små skoler innebærer besøk både til og fra skolene store kostnader.

I enkelte fylkeskommuner og direktekommuner dekkes elevtransport over andre budsjetter enn spillemidlene, og de vil dermed ikke komme frem i DKS-regnskapet. Det er for eksempel en del kommuner som gir elevene tilgang til gratis kollektivtransport i en periode midt på dagen.

Perioden 2020–2021 var preget av koronapandemi og smitteverntiltak som førte til en kraftig reduksjon i reisevirksomheten. Transportutgiftene i 2024 er tilbake på normalnivået før pandemien. Slik er de samlede transportutgiftene de siste fem årene:

2020: 12,9 mill. kr

2021: 18,1 mill. kr

2022: 33,0 mill. kr

2023: 38,7 mill. kr

2024: 35,2 mill. kr

Fra «De kaller meg Påsan» på DKS-turné i Trøndelag. Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Utviklingsarbeid

Kvalitetsarbeid i Den

kulturelle skolesekken

I de nasjonale målene står det følgende: «DKS skal sikre at barn og unge får et likeverdig kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet (…)». DKS-enhetene i fylker og kommuner har ulike metoder og rutiner for å sikre kvaliteten i tilbudet i DKS, et kvalitetsarbeid som omfatter elementer som kunst- og kulturfaglig kvalitet, turné- og formidlingskvalitet og kvalitetsparametere opp mot skolen og elevene.

Det finnes en rekke gode prosesser og tiltak for å sikre kvalitet i både planlegging, gjennomføring og evaluering av programmet hos de enkelte DKS-administrasjoner.

Vurdering av programforslag

Programforslagene vurderes og velges ut av både kunst- og kulturfaglige produsenter/fagansvarlige i fylkeskommunene og kommunene. I DKS Østfold vurderer deres produsenter programforslag etter blant annet disse kvalitetsspørsmålene: «Har formidlingen høy kunstnerisk kvalitet? Hvordan skapes en opplevelse for elevene/publikum? For hvilke aldersgrupper passer forslaget, og hvorfor? Hvordan brukes skolen som arena?»

De fleste DKS-administrasjoner benytter også fagråd i programarbeidet, for å sikre kvaliteten i tilbudet, både kunstfaglig og mht. relevans for skolene. DKS Bærum har en referansegruppe med en rådgivende funksjon, som består av fagpersoner fra alle kunst- og kulturfeltene, og i 2024 styrket de skolens representasjon i gruppen.

Oppfølging

Mange vektlegger oppfølging av produksjoner og utøvere som er på turné. DKS Innlandet skriver følgende: «Produsentene i DKS Innlandet ser alle produksjoner mens de er på veien, oftest tidlig i turnéen, og møter utøverne etterpå. Denne oppfølgingen er det viktigste punktet i vårt kvalitetsarbeid». I Oslo ser både deres eksterne kunstfaglige konsulenter og DKS Oslos egne produsenter deler av programmet når det gjennomføres, og DKS Oslo skriver at «disse produksjonsbesøkene danner grunnlaget for en faglig diskusjon om kvalitet, formidlingsvalg og programprofil». DKS Trondheim skriver: «En viktig del av kvalitetssikringen er de årlige dialogmøtene med kulturinstitusjoner, hvor vi gjennomgår skolenes tilbakemeldinger. Disse møtene bidrar til at produksjonene i DKS Trondheim ikke bare holder et høyt kunstnerisk nivå, men også oppleves som relevante og engasjerende for skolene.»

Åpning av SPOR 2024 i Stiklestad kirke. Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Samarbeid

De aller fleste DKS-administrasjonene har et tett samarbeid med profesjonelle aktører for å sikre kvalitet i DKS-tilbudet. Dette inkluderer kunstnere, formidlere og kulturinstitusjoner med høy kompetanse. For eksempel skriver DKS Buskerud: «Gjennom forankringen i Brageteatret som en spisskompetent scenekunstinstitusjon på barn og unge, gjennomgår DKS-tilbudet i Buskerud en kvalitetssikring som er knyttet opp mot det beste innen norsk scenekunst for de aktuelle målgruppene.»

De fleste benytter seg av nettverket i DKS og de faglige møteplassene som arrangeres for de ulike kunst- og kulturuttrykkene. DKS Trøndelag skriver: «Vi henter inn referanser fra andre fylkeskommuner, og vi bruker erfaringer fra de nasjonale visningsarenaene i våre vurderinger. Vi samarbeider med DKS Trondheim om utvikling og utvelgelse der det er relevant.»

Elevenes stemme og samarbeid med skoler

Mange tester nye produksjoner med skoleklasser i utviklingsfasen og i forkant av turné, og mange benytter seg av tilbakemeldingsverktøy i portalen for evaluering. DKS Finnmark har en juryklasseordning:

«Vi har én klasse, fra 5. til og med 10. trinn, til hvert kunstuttrykk. Hver juryklasse få 3 - 4 programforslag (som er kvalitetssikret av kunstnerisk rådgiver) på sitt kunstuttrykk, som de skal vurdere og velge en favoritt. Den produksjonen kommer da automatisk med i programmet påfølgende skoleår, og merkes som Elevenes valg.»

DKS Akershus har inngått et samarbeid med tre grunnskoler om å være testskoler, og skriver: «Produsentene jobber med å lage gode metoder for å få så mye ut av testingen/prøvene på skolene som mulig, og har kommet langt i dette arbeidet. Det er også tidvis brukt testgrupper med elever fra andre skoler, også i vgs, og det er gjennomført evalueringer med elever etter prøveforestillinger».

Lokal forankring

I kommunenes rapportering er det hyppige referanser til samarbeid med lokale aktører, som kulturskoler, bibliotek, museer og andre kulturinstitusjoner, som bidrar til å forankre tilbudene i lokalsamfunnet. Kommunene har et fokus på lokal kulturarv og samarbeid med lokale museer, historielag og andre aktører som har kunnskap om lokalhistorie og tradisjoner.

Samarbeid med skolen og

DKS' relevans for opplæringen

Flere fylker og direktekommuner har styrket samarbeidet med skolen om planlegging, forankring og tilrettelegging av DKS, samtidig som de har gjennomført noen nye tiltak for å synliggjøre DKS' relevans for opplæringen. Mange fylkeskommuner og direktekommuner melder om videreføring av tiltak som startet i 2023. Disse tiltakene har ført med seg positive resultater og blir gjerne en del av den systematiske kontakten med skolene.

Fylkeskommunene og direktekommunene er opptatt av god dialog med skolene, og de jobber kontinuerlig med å legge til rette for at kommunikasjonen skal fungere så godt som mulig. Det kan være fysiske møter, opprettelse av Teams-kanaler og annen oppfølging ved behov. Et eksempel på dette er DKS Innlandets fire regionale dagssamlinger for kulturkontakter og kommunekontakter i grunnskolen, som de videreførte i 2024.

Samarbeid med skolen om DKS foregår på flere nivåer, både systematisk og overordnet, men i stor grad via kontakten med den enkelte skole. Noen fylkeskommuner melder at de i løpet av 2024 har fulgt opp, og hatt tettere kontakt med, enkelte skoler som av ulike grunner har hatt utfordringer med gjennomføring av DKS-programmet. DKS Rogaland forteller om møter med kommunene, skolene og kulturkontaktene, som gjennomføres flere ganger i løpet av året.

Det er også god kontakt mellom DKS-administrasjonene og de videregående skolene om DKS-programmet for dem. Slike eksempler kan være skolens tilstedeværelse i fagråd og programråd, bruk av elevmedvirkning, og oppfølging av skoler med lav bestillingsgrad eller høy avlysningsgrad.

Det er mange fylkeskommuner og direktekommuner som melder inn at de i programmering og planlegging bruker innspill fra lærere, elever og kulturkontakter. Eksempler på dette er programråd eller faggrupper

hvor elever, lærere og kulturkontakter deltar i utvelgelsen av produksjoner. Flere fylkeskommuner og direktekommuner rapporterer at de har dette tiltaket.

DKS Akershus har i 2024 etablert avtaler med tre grunnskoler som skal være testskoler. Disse skolene tar imot produksjoner under utvikling i alle kunstog kulturuttrykkene, og evaluerer sammen med produsenten i etterkant. DKS Finnmark har prøvd ut flere modeller for elevinvolvering og har hatt juryklasser på hvert kunstuttrykk.

For at DKS skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag, er det avgjørende at ordningen oppleves som relevant for skolene og skolenes oppdrag, men også for elevene som individer. Dette kan bidra til at kunst- og kulturtilbudet blir mer naturlig integrert i skolehverdagen.

Flere DKS-enheter informerer om at de i løpet av 2024 har begynt å ta i bruk portalens funksjon for kobling til læreplanverket, og flere nevner spesielt at de gjør dette i forbindelse med produksjoner til videregående skole. Ved å informere skolene i god tid om denne synliggjøringen gir man skolene bedre mulighet til å knytte produksjonens innhold til sine egne læringsaktiviteter. DKS Rogaland og DKS Vestland forteller at de i samarbeid med opplæringsavdelingene sine utarbeider denne synliggjøringen av relevans for læreplanverket. DKS Innlandet rapporterer at de har innledet samtaler med Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen for å synliggjøre DKS' relevans og på sikt bedre lærernes eierskap til og elevenes nytte av DKS.

DKS Oslo har i 2024 revidert samarbeidet med videregående skoler og opprettet en ettårig prosjektstilling for skoleåret 24–25. Årsrapporten for 2023 viste lav deltakelse fra Oslos videregående skoler i DKS-tilbudet, til tross for positive holdninger til DKS. Dialogmøter ble holdt med elleve videregående skoler i Oslo for å undersøke hvordan DKS bedre kan møte skolenes behov og gjøre dem bevisst på DKS' potensial som undervisningsressurs. Et konkret tiltak var organiseringen av «Kulturmøte for VGS», hvor elever fra elevråd og kulturkontakter opplevde et teaterstykke og deltok i en workshop knyttet til LK20. Målet var å gi erfaringskompetanse i å bearbeide et kulturmøte i tråd

med læreplanverket og styrke samarbeidet mellom DKS og videregående skole.

Noen av fylkeskommunene rapporterer om ekstratilbud eller «skreddersøm» av produksjoner slik at det skal oppleves enda mer relevant for skolen og elevene. Eksempelvis forteller DKS Telemark at de i rektormøte for videregående skole synliggjør muligheten for linjespesifikke opplegg. DKS Oslo har tilbudt bonusproduksjoner, et selvvalgt kulturarrangement som kan knyttes mer direkte til skolens opplæringsbehov.

I 2024 hadde DKS Troms et samarbeid med utdanningsetaten i forbindelse med nyproduksjonen

F*CK F*CK F*CK – en teaterforestilling utformet av Hålogaland Teater, Det Samiske Nasjonalteatret

Beaivváš og Kvääniteatteri som formidler innholdet i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport til elever i videregående skole.

DKS Lørenskog forteller at de har med kulturkontakter i fagrådene for å sikre et relevant tilbud. I møter på skoler blir de enkelte produksjonenes relevans for opplæringen diskutert.

Det gjøres mye godt arbeid for å oppnå et godt samarbeid med skolene og sikre at DKS er et relevant tilbud for opplæringen, skolene og elevene. Gjennom systematisk kontakt, elevmedvirkning og oppfølging bidrar DKS-administrasjonene til at DKS oppfyller sitt samfunnsoppdrag og oppleves som en verdifull ressurs for både lærere og elever.

«Kongerekka» med Are Sende Osen på Komma 2024. Foto: Torgeir Engen/Kulturtanken

Elevsamtale på Arena Film 2024. Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Medvirkning og medbestemmelse

I rapporteringen for 2024 ble fylker og direktekommuner spurt om hvilke systemer og metoder de har for medvirkning i planlegging, produksjon og evaluering av tilbudet. Rapporteringen bidrar til kunnskap om bredden av medvirkningen i DKS. Selv om spørsmålet ikke er begrenset til elevmedvirkning, er det likevel dette som er mest fremtredende i rapporteringen, og det kommer frem at det brukes et mangfold av metoder for både medvirkning og medbestemmelse blant barn og unge i både planlegging, produksjon og evaluering av DKS-tilbudet.

Systemer for medvirkning og medbestemmelse i samarbeid med eksterne aktører   Blant fylkeskommunene har flere DKS-enheter etablert systemer for medvirkning i samarbeid med eksterne aktører. De samarbeider med blant annet kulturinstitusjoner, ungdomsutvalg og/ eller fagpersoner.

DKS Akershus rapporterer at de har etablert en avtale med tre grunnskoler som tar imot produksjoner under

utvikling innen alle kunst- og kulturuttrykkene. Disse vises for et aktuelt trinn og evalueres muntlig sammen med produsenten, klassen og læreren.

DKS Buskerud rapporterer at elevene deltar på ulike måter i utviklingen av Brageteatrets forestillinger. De er inne som prøvepublikum når en premiere nærmer seg. De har så dialog med teateret og gir nyttige tilbakemeldinger.

Ungdomsutvalg er en ekstern aktør som flere DKSenheter inngår samarbeid med. Den årlige filmfestivalen Oslo Pix Ung for ungdomsskolen har et eget programråd der elever bidrar aktivt i programarbeidet. DKS Trondheim etablerte et ungdomspanel i 2024 i samarbeid med Ungdommens bystyre. Panelet ble involvert i programmeringsprosessen for 2025–2026 og bidrar med verdifulle perspektiver fra målgruppen.

Det inngås også samarbeid med fagpersoner, som gjerne involveres som medlemmer i fagråd og/eller som kursholdere for ungdommene som medvirker.

DKS Møre og Romsdal setter hvert år sammen en elevjury, med to til tre elever fra to videregående skoler samt to ungdommer fra ungdomspanelet i fylkeskommunen. Disse får en dag sammen med to kunstkritikere som gir dem gode verktøy til å lese og vurdere forslag.

Medvirkning i planlegging av tilbudet

Rapporten viser at systemene for medvirkning i planleggingen av tilbudet er mangfoldige og har forskjellige navn, og at medvirkningen skjer i ulike stadier av planleggingsprosessen. Elever, kulturkontakter, lærere, kommunekontakter samt ulike råd og utvalg er involvert i prosessen.

Flere steder brukes ulike former for råd i medvirkning med barn og unge. I 2024 etablerte DKS Bærum sitt ungdomsråd, hvor tolv ungdommer fra niende trinn representert fra fem ulike skoler har vært samlet to dager og medvirket i både planlegging og utvikling.

DKS Lørenskog rapporterer at elever fra ungdomsskolene etter søknad får delta i et eget råd. De deltar i et vurderingskurs og får deretter velge en produksjon til ungdomstrinnet.

For hvert kunstuttrykk har DKS Trondheim et programråd hvor en eller flere fagpersoner deltar. Disse rådene vurderer programforslagene før de presenteres for en styringsgruppe, hvor blant andre Ungdommens bystyre er representert. DKS Vestfold har også et fagråd for hvert kunstuttrykk. DKS Stavanger praktiserer en påmeldingsmodell hvor hver skole har mulighet til å melde interesse for ønskede produksjoner fra programmet.

DKS Finnmark har de siste to årene hatt juryklasser hvor det er en klasse fra femte til og med tiende trinn på hvert kunstuttrykk. Elevene får et utvalg av programforslag og velger en favoritt som automatisk er med i programmet påfølgende år.

DKS Oslo har Elevenes programråd med grupper på ca. ti elever på henholdsvis ungdomstrinnet og VGS som vurderer flere mulige produksjoner for neste års DKS-program. Elevenes programråd har en rådgivende funksjon som et tillegg til det ordinære programrådet. I programrådet for VGS er elever representert på lik linje med lærere. Elevene i VGS-programrådet er rekruttert fra forrige års programråd.

Medvirkning i produksjon av tilbudet

En måte å gå frem på for å sikre at elevene oppfatter tilbudet som relevant og av høy kvalitet, er å inkludere dem i produksjonen av tilbudet.

DKS Tromsø benyttet i 2024 referanseklasse i utviklingen av DKS-produksjonen Kvensk barneopera, med Vokal Nord, hvor fjerde trinn fra Gyllenborg skole var på en prøveproduksjon og fikk komme med tilbakemeldinger på den videre utviklingen. De har også hatt produksjoner med «livemedvirkning», hvor elevene kan være med å påvirke repertoar og fremføring under selve produksjonen. Eksempler på dette i 2024 var produksjonene «Goldbergvariasjonene» og «Stumfilmdager 2024».

DKS Oslo inviterer skoler fra femte til tiende trinn og VGS årlig til elevarrangørkurs. Elevene blir arrangører og ambassadører for DKS på sin skole, i tillegg til å lære å lage egne arrangementer. Skolene følges også opp individuelt tilpasset behovene og ønskene de har. DKS Østfold gir elever og produsenter som ser testvisninger i produksjonsfasen, mulighet til å sparre om tematikk, innhold og form før en produksjon legger ut på turné.

DKS Telemark har prøvevisninger ved nyproduksjon eller utprøving av nye produksjoner på skolen der det hentes inn tilbakemeldinger fra elever. På noen produksjoner har DKS Oslo hatt testgjennomføringer med påfølgende samtaler med elever og lærere. På bakgrunn av disse samtalene og egne inntrykk gjøres det justeringer i større eller mindre grad, i eksempelvis formidling, ordvalg og repertoar, i tillegg til strukturelle grep som endringer i oppbygging og teknikk. Testene gjennomføres gjerne med noen dagers mellomrom for at man skal ha tid til å gjøre eventuelt større endringer og skaffe nye erfaringer på andre testgrupper.

Under produksjonen av «Lær å fly!» jobbet DKS Akershus siste produksjonsdag på en skole der de hadde én visning i et klasserom for en sjetteklasse, med påfølgende samtale med en gruppe utvalgte elever, og kollektiv digital evaluering. Deretter ble det gjennomført en visning for resten av sjette trinn.

Selv om barn og unge er de mest involverte, viser rapporten også at kulturkontakter og lærere bidrar til å utvikle tilbudet.

Medvirkning i evaluering av tilbudet

Evalueringens metoder og deltakerne varierer. Elever, utøvere, lærere og kulturkontakter deltar i forskjellige former for evaluering av tilbudet. Aktørene bidrar til evaluering av enkeltopplevelser og programforslag, og tilbakemeldinger gis både muntlig og digitalt.

DKS Akershus har etablert en avtale med tre grunnskoler som tar imot produksjoner under utvikling innen alle kunst- og kulturuttrykkene. Disse vises for et aktuelt trinn og evalueres muntlig sammen med produsenten, klassen og læreren. Alle produsentene står frie til å bruke ulike evalueringsmetoder, alt fra få spørsmål og terningkast til bruk av mange spørsmål og observasjon av elevene, særlig de minste.  Alle besøk dokumenteres i en logg, slik at det kan skapes en felles læringsarena. Testvisninger ble også gjennomført på videregående skoler og andre grunnskoler med utvalgte testvisninger med elever som ga konkrete tilbakemeldinger på aktuelle DKS-formidlingsopplegg. Elever og produsenter som så testvisninger i produksjonsfasen, fikk mulighet til å sparre om tematikk, innhold og form, før en produksjon skulle ut på turné. Evaluering ble gjort med elevene etter forestillingene.

DKS Bærum bruker ulike metoder som referansegruppe med eget evalueringsmøte hvert år. De bruker også DKS-portalens evalueringsverktøy, som gir skolene mulighet for å komme med tilbakemelding på alle produksjonene gjennom året, og understreker at den viktigste tilbakemeldingen er i de fysiske møtene med målgruppen og lærerne ved skolene.

For å sikre kontinuerlig utvikling bruker DKS Trondheim «Undre», et tilbakemeldingsverktøy i DKS-portalen, hvor både lærere og elever gir tilbakemeldinger på produksjonene. Disse evalueringene gir innsikt i hva som fungerer godt, og hva som kan forbedres. Enkeltproduksjoner vurderes fortløpende, og tilbakemeldingene danner grunnlag for en større evaluering av skoleåret – som igjen brukes i planleggingen av fremtidige programmer.

Elevenes medbestemmelse i utviklingen av DKS-tilbudet i kommunene

I 2024 ble 334 kommuner spurt om elevene har medbestemmelse i utviklingen av DKS-tilbudet.

118 kommuner svarer at elevene har medbestemmelse. Dette blir blant annet gjort gjennom ungdomsstyrer/ elevråd eller fritidsklubber, evalueringer og samtaler, innspill og idéer i den kreative prosessen, og digitale og fysiske tilbakemeldinger.

68 kommuner svarer at det er noen grad av medbestemmelse hvor elevene kan mest ha en medvirkende rolle, for eksempel ved at elevene eller skolene uttrykker ønsker for spesielle produksjoner, eller at læreren samler tilbakemeldinger fra en produksjon.

138 kommuner svarer at elevene har lite til ingen medbestemmelse i utviklingen av DKS-tilbudet, hvor noen kommuner er i gang med å benytte seg av dette i større grad fremover.

Kulturelt mangfold i DKS

Tildelingsbrevet og nasjonale mål

Et av de nasjonale målene for DKS er at ordningen skal «formidle eit kulturtilbod som blir opplevd som relevant, og som representerer eit kulturelt mangfald av tilbod og utøvarar». Videre skal ordningen «bidra til å styrkje norsk språk, dei samiske språka, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk som grunnleggjande kulturberarar».

De nasjonale målene for DKS vektlegger betydningen av å tilby et mangfold av utøvere. Dette kan tolkes til å bety at produksjonsoppdragene skal spres bredt heller enn å tilfalle de samme utøverne år etter år. Utøvermangfold med hensyn til kulturelle og andre minoriteter har vi ikke kvantitative data for å kunne si så mye om. Men vi ser at mange DKS-aktører både på fylkesnivå og på kommunalt nivå svarer på spørsmål om kulturelt mangfold med henvisning til representasjon, og trekker frem utøveres minoritetsbakgrunn.

På hvilke måter arbeider fylker og direktekommuner med mangfold?

Rapporteringen spriker noe med hensyn til hva som legges i begrepet kulturelt mangfold, og med hensyn til hvor fyldig respondentene har svart.

Seks fylkeskommuner og fem direktekommuner svarer relativt kort, med referanser til et helhetlig blikk i programmenyen og innføring av planverktøy for oversikt over innhold fordelt på trinn. Det er viktig å bemerke at korte rapporter ikke nødvendigvis betyr mangelfull satsing.

DKS Innlandet rapporterer om 29 produksjoner som har «tematisert etnisitet, livssyn, kjønnsidentitet og liknende mangfoldsrelaterte temaer».

Gjennomgående ser vi at fylkeskommuner og direktekommuner har langsiktige strategier for å imøtekomme føringen om at produksjonene de tilbyr, skal gjenspeile et kulturelt mangfold. Som i de foregående årene ser vi også at mange velger å tolke spørsmålet i tråd med det som ofte er dagens forståelse av mangfoldsbegrepet, nemlig til å omfatte så vel kultur som kjønnsidentitet og funksjonshindringer. Vi har derfor også i år valgt å ta inn disse perspektivene i rapporten, basert på DKS-administrasjonenes innspill. Noen, for eksempel DKS Bergen, melder at de ønsker å sette et sterkere fokus på økonomisk ulikhet i sitt

mangfoldsarbeid. Andre, som DKS Møre og Romsdal og DKS Østfold, peker spesielt på tematisering av rasisme og diskriminering som en del av mangfoldsarbeidet. Flere knytter an til identitetsproblematikk. DKS Bærum er de eneste som nevner kjønnsperspektivet med hensyn til elever som publikumsgruppe, og knytter det eksplisitt til at enkelte produksjoner har større appell for gutter.

Fylkeskommuner

DKS Troms og DKS Finnmark legger som i foregående år stor vekt på å tilby produksjoner som ivaretar samisk og kvensk kultur. DKS Akershus viser også til et stort tilbud av samiske produksjoner og fremhever en produksjon på umesamisk, et språk på UNESCOs liste over truede språk.

DKS Vestland vektlegger som i tidligere år kjønnsfordeling blant utøvere samt nynorsk og ulike målføre i sitt fokus på kulturelt mangfold.

Flere av fylkene peker på eller beskriver konkrete produksjoner som ivaretar kulturelt mangfoldsperspektiv i programinnholdet deres: DKS Finnmark løfter frem produksjoner som «Historier om å (ikke) komme hjem», «Tobias og dagen det smalt», «Grace – en klimafilm for barn», «Skeive ikoner», «Bullets», «TIFF ung: Slash/back», «Tusen knapper og fire strenger», «Polarhistorie på skeiva», «Livet er vakkert / Al haya helwa» og «Buzak Chini –Afghanistans modige geit».

«Mieko danser» på Komma 2024. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

DKS Østfold fremhever blant annet litteraturproduksjonen «Skuddsikker vest», der skuespiller og slampoet Adela Cudjoe tar elevene med inn i den danskpalestinske dikteren Yahya Hassans verden og poesi. Adela snakker om diktene, om lesing og litteratur, om Hassans alt for tidlige død, og setter det inn i en personlig og samfunnsmessig ramme. Scenekunstforestillingen «Parallelle virkeligheter», en interaktiv forestilling om rasismen i samfunnet, er basert på historier fra virkeligheten, fra intervjuer og samtaler med unge voksne som lever med rasisme.

DKS Møre og Romsdal har vektlagt identitetsperspektivet og har produksjoner som stiller spørsmål ved hva det vil si å være norsk statsborger uten å ha etnisk norsk utseende eller av andre årsaker bli oppfattet som norsk av andre.

DKS Buskerud arbeider med å utforme nye etiske retningslinjer for DKS. De etiske retningslinjene skal komme i 2025 og skal blant annet omfatte ikkediskriminering. For å spisse bevissthet om likestilling og mangfold skriver DKS Buskerud at det er viktig å presentere et synlig mangfold i form av utøvere som har annen bakgrunn enn etnisk norsk, og at produksjonene generelt skal speile mangfoldet i samfunnet.

DKS Oslo rapporterer at de tar proaktive grep ved å kontakte produksjonsmiljø og produsenter som representerer mangfold, samt ved å åpne for medvirkning i utvelgelsesprosessen. Videre refereres det til Oslos nye sektormål, som retter søkelyset mot økende ulikhet, psykiske utfordringer og fare for utenforskap blant barn og unge. Bekymringene gir rom for å legge mer vekt på kompleksiteten i identitetsbegrepet. DKS Oslo poengterer også betydningen av å fremheve det felles menneskelige på tvers av etniske og andre demografiske skillelinjer.

DKS Akershus vektlegger å presentere utøvere med «mangfoldig bakgrunn», identitet og det å føle seg annerledes. Blant produksjoner som løftes frem av Akershus DKS er, for eksempel «Shout» en scenekunstproduksjon for vgs der et møte mellom en danser og en musiker som utforsker kroppslig og musikalsk det de bærer på fra Norge, Filippinene og Portugal. Av samiske produksjoner trekker DKS Akershus frem «Dårvvuo» med Katarina Barruk for åttende til tiende trinn (umesamisk), «Buot Eallá» (alt lever) med Kajsa Balto for femte til syvende trinn og «Lappjævel» av Kathrine Nedrejord, som barnebokbad for sjette trinn.

VR-pilot med «Dhoad - Gypsies of Rajasthan». Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Direktekommuner

DKS Trondheim jobber strategisk for mangfold ved å samarbeide med en rekke aktuelle lokale aktører: musikkfestivalen Transform, dansefestivalen Multiplié, filmfestivalen Kosmorama, Trøndelag Teater, Jødisk kulturfestival og Sverresborg museum. Videre sender DKS Trondheim hvert år ut en fargespill-produksjon til skolene.

På bakgrunn av en politisk beslutning i Trondheim er voksenopplæringen (TROVO) tatt inn i DKS-ordningen som et prøveprosjekt. TROVO mottar minimum én DKS-produksjon, og elever i grunnskoledelen av voksenopplæringen deltar også i programmerings-prosessen.

DKS Bergen trekker spesielt frem deres presentasjon av separatutstillingen med Edgar Calel, som er fra det mayiske kakchikelfolket i Guatemala og baserer sin kunst på tradisjoner og ritualer fra kakchikelfolket. Videre nevner DKS Bergen filmen «Venner», som tematiserer identitetsutvikling som homofil, samt at de har satt større fokus på sosialt mangfold. Produksjonen «NORMAL» er et tverrfaglig kunstprosjekt med temaene synlig og usynlig funksjonshemming samt seksualitet og kjønn.

DKS Bærum rapporterer om tematikk så vel som representasjon med hensyn til kulturelt mangfold. De trekker blant annet frem produksjonen Balsam, en cross-over-produksjon som består av mat så vel som av scenekunst og musikk fra flere kontinent og tidsepoker.

DKS Bærum kommenterer at deres satsing på nysirkus imøtekommer kjønnsbalansen med hensyn til appell og interesse, siden nysirkus ifølge DKS Bærum appellerer spesielt til gutter.

Å skape kunnskap om mangfold

Perspektiver på mangfold kan omfatte både tema, språk og utøvere (representasjon). Mangfoldsperspektivet kan også omfatte publikum – å skulle nå ut til alle barn og unge – noe som er Kulturtankens visjon.

Flere fylkeskommuner og direktekommuner viser til sitt arbeid for å presentere utøvere som speiler mangfoldet

i befolkningen. Målet i tildelingsbrevet kan også tolkes som en føring i denne retningen: å formidle et kulturtilbud som representerer et mangfold av tilbud og utøvere. Utøvermangfold med hensyn til kulturelle og andre minoriteter har vi ikke presise nok data til å kunne si så mye om, og dette handler i stor grad om lovgivning rundt personvern.

Publikumsmangfold

Kulturtankens visjon vektlegger at vi skal nå alle barn og unge, og korresponderer med regjeringens pågående innsats for å hindre utenforskap og nå ut til flere barn og unge med kulturtilbud. Den kulturelle skolesekken representerer en unik mulighet til å nå alle barn og unge som går på skole i Norge. Men det finnes kanskje likevel elevgrupper som står utenfor tilbudet, av strukturelle eller andre årsaker. Det kan være aktuelt de kommende årene å bygge større kunnskap om hvor mange og hvilke barn og unge vi eventuelt i mindre grad når ut til med DKS-tilbudet.

Konferansen «Nasjonal arena for Tilrettelagt»

Konferansen ble arrangert i Kristiansand 29.–30. oktober 2024 i samarbeid mellom DKS-enhetene i Rogaland, Akershus, Nordland, Troms og Agder og Kulturtanken. Konferansen ble arrangert for tredje gang og hadde litt over 100 deltakere. Konferansen hadde to hovedfokus: Hva er funksjonsvariasjoner, og hvilke muligheter finnes i møtet mellom kunsten og mennesker med funksjonsvariasjoner? På konferansen vises produksjoner som skal kunne passe ekstra godt for elever i ulike spesialskoler, og produksjoner der også de utøvende kunstnerne har store funksjonshindringer. Gjennom foredrag, presentasjoner og tematiske innlegg fikk deltakerne innsikt og kunnskap fra mange ulike ståsteder. Det var også blant annet utdrag fra forestillingene «Spor» og «Ikke A4». Skuespiller Ipek Mehlum var konferansier.

Samisk kunst og kultur i DKS-tilbudet

Kulturtanken har ambisjonen om å være en pådriver for økt kompetanse og større representasjon av disse kulturene i DKS. Til tross for den ambisjonen var det i 2024 en liten nedgang i aktivitet med samisk kunst og kultur i DKS sammenlignet med 2023. Antallet arrangementer med samisk innhold var tilbake på et stabilt nivå fra 2019, etter en økning i 2023. I 2024 var det 1867 arrangementer med samisk innhold, som utgjorde 4,0 % av det totale DKS-tilbudet. Antallet deltakere i disse arrangementene holdt seg på samme nivå som i 2023, med totalt 106 001 elever som opplevde 163 produksjoner med samisk innhold.

Når vi ser på de ulike hovedkulturuttrykkene, er det kulturarv som har flest registreringer i antall arrangementer (37 %). Musikk har flest deltakere på produksjoner med samisk innhold (30 %), mens litteratur har færrest deltakere (6 %) og færrest arrangementer (8 %). Noen DKS-enheter opplever at tilbudet er mangelfullt innen enkelte uttrykk, og at ikke alle samiske produksjoner holder tilstrekkelig kvalitet eller relevans.

Nesten alle fylker gjennomførte i 2024 produksjoner med samisk innhold. Satsingen varierer også i 2024 betydelig mellom ulike deler av landet. DKS Trøndelag og DKS Troms og Finnmark har flest arrangementer, med henholdsvis 370 og 357 arrangementer, noe som utgjør 19 % av tilbudet på hvert sted. DKS Buskerud og DKS Oslo følger etter med 195 og 191 arrangementer, noe som utgjør om lag 10 % på hvert sted DKS Telemark og DKS Vestfold har færrest arrangementer med samisk innhold, med henholdsvis 29 og 27 arrangementer.

DKS Troms og Finnmark har tradisjonelt stort fokus på samiske produksjoner i programmet og jobber aktivt med både institusjoner og enkeltkunstnere for å styrke tilbudet av nyproduksjoner innen alle kunstuttrykk. DKS Innlandet etablerte våren 2024 fastere rammer for oppfølging av samiske miljøer og aktører ved å tildele ansvar for dette til én produsent. Dette har forenklet interne prosesser og ansvarsfordeling samt styrket

nettverksbygging og relasjoner med eksterne miljøer. Denne formaliseringen har økt bevisstheten og samtalen omkring samisk kunst og kultur i DKS Innlandet, og kan være et godt tiltak for andre fylkeskommuner også.

I DKS Oslo instrueres programrådet i å se etter produksjoner med samisk innhold blant programforslagene i DKS-portalen. DKS-ansatte i Oslo oppsøker aktivt samiske kunstnere og oppfordrer dem til å levere programforslag. I tillegg samarbeider DKS Oslo med Utdanningsetatens seksjon for voksenopplæring, videregående skole og minoritetsspråk (VOV) om å styrke omfanget av DKS-produksjoner med samisk tematikk som en del av UDEs strategi for videreutvikling av samisk opplæring i Oslo-skolen.

DKS Østfold jobber aktivt med formidling av samisk kunst og kultur og utvikling av nytt samisk innhold i DKS-tilbudet, i samarbeid med regionale og nasjonale kunstinstitusjoner og enkeltkunstnere. DKS Rogaland prøver å fange opp gode produksjoner med samisk innhold i programmer som blir sendt inn. DKS Vestland har som mål at produksjoner med samisk innhold skal være en del av DKS-programmet hvert år. DKS Telemark og DKS Vestfold vurderer samiske produksjoner sammen med andre produksjoner og prioriterer dem ved lik kvalitet.

DKS Trøndelag er opptatt av at elevene skal få gode samiske tilbud, spesielt fordi Trøndelag ligger i det sørsamiske området. I 2024 har de forsterket samarbeidet med Saemien Sijte, det sørsamiske museum i Snåsa. DKS Trondheim bidrar i planlegging og gjennomføring av samisk språkuke og samarbeider tett med samiskopplæringen i kommunen.

I DKS Asker og DKS Bergen ble det i 2024 laget nye produksjoner med samisk innhold. Andre direktekommuner ivaretar samisk kunst og kultur ved å velge gode samiske produksjoner inn i programmet. DKS Bodø har et godt samarbeid med Bymuseet.

Av de øvrige kommuner svarer nesten halvparten at de ikke har eller ikke ivaretar samisk kultur i DKStilbudet. Begrunnelsene varierer, men noen kommuner nedprioriterer det fordi de ikke har samiskspråklige elever, og andre planlegger å legge til rette for samisk

kunst og kultur dersom de får elever med samisk bakgrunn. Noen kommuner mener det er skolenes eget ansvar å ivareta det samiske, mens andre mener det er fylkeskommunens ansvar.

En tredjedel av de øvrige kommunene svarer at samisk kunst og kultur ivaretas gjennom tilbudet fra fylkeskommunene, og at de derfor er avhengig av hva som tilbys regionalt. Dette gjelder særlig kommuner utenfor Sápmis historiske kjerneområde. Det gjenspeiles i utsagn som følgende:

«[Vår kommune] har som mål å støtte opp om og bidra til å ivareta lokalt kulturliv. Vi har minimalt med samisk kultur i vår nærhet og mener derfor det er naturlig at [DKS fylkeskommune] tar ansvaret for å spre kunnskap og opplevelser om samisk kunst og kultur i sine produksjoner. Ressursene til lokal DKS er minimale, og vi må derfor i størst mulig grad hente utøvere fra vår egen region.»

I andre tilfeller skriver kommuner at de er forpliktet å ivareta det samiske, nettopp fordi de er i samisk forvaltningsområde. Noen få øvrige kommuner har eget samarbeid med lokale kunstnere eller institusjoner, for eksempel museer eller teatre. Egne lokale produksjoner er sjeldent, men oftest i form av et verksted. I 10 % av tilfellene blir det eksplisitt nevnt at kommuner har aktiviteter i forbindelse med samefolkets nasjonaldag 6. februar, og at de da organiserer for eksempel en samisk uke hvor samisk språk og kunst og samiske mattradisjoner er tema.

I 2024 har fylkeskommunene altså fortsatt et stort ansvar for å tilby et profesjonelt og variert samisk innhold for å sikre et fullverdig samisk DKS-tilbud over hele landet. «F*CK F*CK F*CK» foran Stortinget, november 2024. Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Om Unge skogfinner ved Vårhild Bakke Berntzen på DKS-forum, november 2024. Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Nasjonale minoriteter

(kvener, romanifolk/tatere, romer, jøder, skogfinner)

i DKS-tilbudet

Nasjonale minoriteter er grupper som har en lang historisk tilknytning til et land, men som skiller seg fra majoritetsbefolkningen i kultur, språk, religion eller etnisitet. I Norge har vi fem nasjonale minoriteter: kvener/norskfinner, skogfinner, romani/tatere, romer og jøder. Disse minoritetene har vært en del av Norges befolkning i lang tid og har bidratt til landets kulturelle mangfold. De har spesielle rettigheter og beskyttelse under internasjonale avtaler og norsk lovgivning.

I 2024 ble nasjonale minoriteter tematisert i DKSproduksjoner på tvers av alle kulturuttrykk. Kulturarv og visuell kunst utgjorde henholdsvis 27 % og 23 % av alle arrangementer med nasjonale minoriteter som tema. Film (13 %), scenekunst (13 %) og litteratur (14 %) var litt mindre representert, mens musikk (9 %) var minst representert.

Når vi fokuserer på deltakere, er det scenekunst som har flest deltakere (28 %), etterfulgt av kulturarv (20 %), musikk (17 %) og film (16 %). Visuell kunst og litteratur har færrest deltakere, 9 % hver, sannsynligvis fordi disse kulturuttrykkene ofte benytter seg av verksteder og bokbad som når mindre grupper.

Totalt var det i 2024 142 produksjoner som omhandlet nasjonale minoriteter, noe som utgjør 3 % av alle DKS-produksjoner. Sammenlignet med 2023 var temaet nasjonale minoriteter mindre representert i antall produksjoner, arrangementer og deltakere.

Totalt var det i 2024 142 produksjoner som omhandlet nasjonale minoriteter, noe som utgjør 3 % av alle DKS-produksjoner. Sammenlignet med 2023 var temaet nasjonale minoriteter mindre representert i antall produksjoner, arrangementer og deltakere.

Totalt var det i 2024 142 produksjoner som omhandlet nasjonale minoriteter, noe som utgjør 3 % av alle

DKS-produksjoner. Sammenlignet med 2023 var temaet nasjonale minoriteter mindre representert i antall produksjoner, arrangementer og deltakere.

Produksjoner i forbindelse med andre verdenskrig nevnes ofte, og DKS Troms og Finnmark har relativt mer fokus på kvener, noe som gir mindre plass til andre nasjonale minoriteter. Samiske produksjoner og produksjoner med nasjonale minoriteter som tema blir i noen tilfeller blandet eller gjennomført under samme «flagg». Det samme gjelder i mindre grad en blanding av tilbud om etniske minoriteter (mangfold) og nasjonale minoriteter. For kommuner er det ikke alltid tydelig om Kulturtanken spør om DKS-tilbud med nasjonale minoriteter som tema for alle elever eller om tilbud for elever med nasjonal minoritetsbakgrunn.

Produksjoner med nasjonale minoriteter som tema ble gjennomført i alle fylkeskommuner. Flest produksjoner med dette tema var i DKS Trøndelag, etterfulgt av DKS Nordland, DKS Troms og Finnmark og DKS Vestland. Minst antall produksjoner ble gjennomført i DKS Buskerud, DKS Vestfold og DKS Telemark. Mer enn 80 % av alle kommuner sier at de ikke eller i svært liten grad ivaretar nasjonale minoriteter i DKS-tilbudet, eller at det ivaretas via fylkeskommunenes tilbud. Det betyr at fylkeskommuner har en avgjørende rolle i formidlingen av dette temaet over hele landet.

Et lovende tiltak for å styrke tilbudet innen dette temaet ble innført i DKS Innlandet. Der har de, på samme måte som for urfolk, tildelt et særskilt ansvar for oppfølging av nasjonale minoriteter til én produsent. Hensikten er at den ene personen kan være kontaktperson for aktører og miljøer og bygge nettverk og relasjoner. Deltakelse på samlinger, seminarer og forskjellige markeringer inngår i oppdraget. I lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er dialog avgjørende for forsoningsarbeidet. Det oppleves avgjørende at miljøene selv former samarbeidsprosjekter, ikke DKS Innlandet. Dette virker som en vellykket strategi så langt. DKS Innlandet har nå en tettere dialog med eksterne aktører og miljøer på dette området enn tidligere, i tillegg til jevnlig dialog med fylkeskommunens egne fagmiljøer innenfor kulturarv som har urfolk og nasjonale minoriteter som særlig ansvar.

Som allerede påpekt i 2023 uttrykker både fylkeskommuner og kommuner at det er utfordrende å finne produksjoner med nasjonale minoriteter som tema, og de ønsker at dette arbeidet kan styrkes nasjonalt. De har behov for innhold som oppleves relevant for den lokale konteksten de befinner seg i.

I november 2024 organiserte Kulturtanken et DKS-forum med temaet «Nasjonale minoriteter og det samiske i Den kulturelle skolesekken». Her ble representanter fra alle nasjonale minoriteter og samene invitert til å holde innlegg om sine kulturer og hvordan de formidles til barn og unge. Blant bidragsyterne var Norske kveners forbund / Ruijan kvääniliitto, Taternes landsforening, Unge Skogfinner i Norge, Romano kher – Romsk kultur- og ressurssenter, Jødisk museum i Trondheim og Samiske veivisere. Deltakerne på forumet fikk også se DKSproduksjonen «F*CK F*CK F*CK» på Eidsvoll plass, et samarbeid mellom Hålogaland Teater, Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og Kvääniteatteri, som tar for seg temaene i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Nynorsk og språk for øvrig

I tilskuddsbrevet for skoleåret 2024–2025 står det at DKS skal bidra til å styrke norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere. Elevene skal gjøres bedre kjent med begge målformer på norsk samt styrkes i sin forståelse av nordiske nabospråk.

447 DKS-produksjoner ble i 2024 rapportert å være på nynorsk. Det utgjør på landsbasis 11 % av alle planlagte aktiviteter, som er en økning fra 9 % i 2023. Ifølge statistikk fra SSB (2024) har 11,2 % av alle elever i grunnskolen nynorsk som hovedmål. De fleste elevene i grunnskolen har nynorsk som sidemål.

Alle fylkeskommunene oppgir produksjoner på nynorsk i 2024, om enn i varierende grad, fra fire i Finnmark og

Vestfold til 142 i Vestland. Blant direktekommunene oppgir syv av åtte å ha hatt aktiviteter innenfor nynorsk, fra én i Bodø til 17 i Bergen. De øvrige kommunene rapporterer til sammen 274 produksjoner innenfor nynorsk i 2024.

Meir nynorsk i DKS var et samarbeidsprosjekt mellom Kulturtanken, DKS Møre og Romsdal, DKS Vestland, DKS Vestfold og Telemark, Nynorsksenteret og Seanse – senter for kunstproduksjon, med mål om å stimulere til flere kunst- og kulturproduksjoner med nynorsk språkform i DKS. Flere av produksjonene som ble til i prosjektperioden 2020–2022 har vært ute på DKS-turné i 2024.

I tillegg til å merke aktuelle DKS-produksjoner med «nynorsk» har fylkeskommunene, direktekommunene og de øvrige kommunene i et fritekstfelt i rapporteringsskjemaet besvart spørsmålet «Hvordan ivaretar dere nynorsk og språk for øvrig i DKS-tilbudet?»

Her nevner flere fylkeskommuner og kommuner samarbeid med eller besøk på nynorske kulturinstitusjoner som Nynorskens hus, Nynorsk kultursentrum, Falturiltu-festivalen, Bondeungdomslaget/BUL scene, Det Norske Teatret, Det Vestnorske Teateret og Teater Vestland.

Som i tidligere år rapporterer de fleste nynorskkommunene at nynorsk er svært godt ivaretatt i deres DKS-tilbud. En del av disse opplyser at de kun har tilbud på nynorsk. Det finnes også en rekke eksempler på bokmålkommuner som ikke har nynorske tilbud i repertoaret sitt, og som begrunner dette med at nynorsk ikke er relevant, ettersom de har bokmål som målform.

Mange av DKS-enhetene rapporterer at de er opptatt av språklig mangfold, og flere trekker frem eksempler på særlig språkrike produksjoner. En tendens vi også har sett i tidligere år, er at fylker og kommuner som i stor grad jobber for å ivareta samiske språk i DKS-tilbudet, i mindre grad følger opp nynorsk, og omvendt.

Tre DKS-enheter – Akershus, Bergen og Trondheim –oppgir å ha hatt produksjoner med tegnspråk på turné i 2024. Dette er en god økning fra 2023, da kun én DKSenhet oppga det samme.

Produksjoner, arrangement, deltakere/publikum for samiske kunst- og kulturuttrykk 2024 per fylke:

Produksjoner med samisk innhold i DKS i 2024 fordelt på kunst- og kulturuttrykk

Arrangementer

«Helix - den hengende hagen ved Spektra» på Nasjonal arena for Tilrettelagt 2024.

Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Arrangement

Arrangement totalt i DKS:

9,5 % Nynorsk 4,0 % Samisk 3,6% Nasjonale minoriteter 82,9 % Annet språk/innhold I antall: 4 577 Nynorsk 1 867 Samisk 1 753

Nasjonale m.

Nye produksjoner

Det forventes at det utvikles nye produksjoner i DKS, jamfør tildelingsbrevet for skoleåret 23/24. Fylkeskommuner og direktekommuner bidrar til utvikling av nye produksjoner i DKS-ordningen, i samarbeid med kunstnere, kulturformidlere, institusjoner og andre aktører lokalt og regionalt.

Nye produksjoner betyr at produksjonen er ny i DKS-ordningen. Det kan være nye forslag fra DKS-portalen eller tilfang av nye produksjoner gjennom institusjonssamarbeid. Det kan også være egeninitierte prosjekter, der DKS-produsenter/ fagansvarlige kontakter kunstnere, formidlere eller produksjonsmiljøer for å sammen utvikle en produksjon for DKS. Ikke alle DKS-enheter produserer selv, men alle fylkeskommuner og direktekommuner har midler til nyutvikling og eventuelle samarbeid med eksterne produserende aktører. Noen presiserer at de bruker egne fylkeskommunale midler til dette, og ikke de statlige midlene. Omfanget av nye produksjoner varierer fra over 20 nye produksjoner til 2–3 pr. DKS-enhet.

DKS innlandet er produserende og utvikler nye produksjoner selv: «I 2024 regner DKS Innlandet at vi har hatt 20 nye egenproduksjoner på turné, fordelt på 12 på grunnskole og 8 på videregående skole». Buskerud fylkeskommune satte av kr 500 000 til utviklingsprosjekter i 2024 og utviklet til sammen 12 nye produksjoner for DKS. DKS Oslo inngår samarbeid om produksjon eller samproduksjon og bidrar med veiledning, preproduksjon, utviklingsmidler, øvingslokaler og prøveforestillinger med elever i publikum. DKS Østfold har i 2024 prioritert nye produksjoner på tvers av kunstfelt, for målgruppen «tilrettelagt» og flerbruk via Kulturdråpen.

Initiativ til nye produksjoner

DKS Asker tok i 2024 utgangspunkt i den samiske forestillingen «Joik Lab» med Georg Buljo og Per Willy Aaserud – en forestilling for voksne, produsert av Festspillene i Nord-Norge og Riksscenen. DKS Askers produsent videreutviklet en barneversjon av forestillingen for DKS.

DKS Lørenskog har tatt initiativ til og bidratt med produksjonsmidler til produksjonen «The Global Music Challenge», en konsert med sanger på 17 språk fra 17 land.

DKS Troms tok i 2024 initiativ til et samarbeid med utdanningsetaten i Troms, med en idé om en produksjon som skulle ta utgangspunkt i «Sannhets- og forsoningskomiteens rapport – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/ norskfinner og skogfinner». De inngikk et samarbeid med Beaivvas, Kvääni Teattri og Hålogaland Teater om å utvikle en teaterproduksjon som skulle vises for alle VGS-elever i Troms. Resultatet ble den kritikerroste forestillingen «F*CK F*CK F*CK».

Samarbeid

DKS Finnmark produserer ikke nye produksjoner selv, men samarbeider med andre aktører som landsdelsmusikerordningen, Nordnorsk Kunstnersenter, Nordnorsk Kunstmuseum, Beaivváš Sámi NašunálaTeáhtre, Regionmuseene, Trastad Samlinger, Kvääniteatteri og TIFF (Tromsø Internasjonale Filmfestival). Disse samarbeidene bidrar til at Finnmark hvert år får utviklet nye produksjoner som ikke har vært i DKS tidligere.

Nye formidlingsmodeller og ny formidlingsteknologi

I løpet av 2024 har DKS i fylker og kommuner tatt i bruk en rekke nye formidlingsmodeller og formidlingsteknologier for å skape engasjerende og tilgjengelige opplevelser for barn og unge. Disse inkluderer digitale plattformer, interaktive verktøy og hybride modeller som kombinerer fysiske og digitale opplevelser. Målet er å gjøre kunst- og kulturtilbudet mer tilgjengelig, engasjerende og relevant for dagens elever.

DKS Møre og Romsdal oppgir at de stadig er på jakt etter nye formidlingsmodeller og ny formidlingsteknologi.

I forestillingen «Mørke fortet» ble formidlingen gjennomført både på scenen og i dataspillet Minecraft, og lokale barn medvirket i gjennomføringen.

Flere fylkeskommuner og direktekommuner har rapportert om bruk av digitale formidlingsmetoder kombinert med byvandringer. DKS Møre og Romsdal har eksperimentert med den stedsspesifikke og interaktive teaterforestillingen «Brannen», hvor publikum deltar aktivt gjennom bruk av digitale verktøy og byvandring. DKS Oslo har gjennomført lydvandringer med produksjonene «Dronning Eufemias by» og «Lyden av Oslo», hvor elever utstyrt med hodetelefoner fikk formidling gjennom tekster og musikk på bestemte steder under vandringene. DKS Bærum har utviklet en ny kulturarvproduksjon med Bærums kalkhistorie som tema. Formidlingen foregår online, hvor elevene spiller et geolokalisert vandringsspill ute i felt på Tanumsplatået.

DKS Østfold, i samarbeid med DKS Buskerud og

DKS Akershus, har etablert et teknisk lager med produksjonslokale på Rommen i Oslo. Målet er å teste ny formidlingsteknologi og utvikle nye tverrestetiske produksjoner. DKS Akershus har utviklet scenekunstproduksjonen «My digital twin», som kombinerer samtaler på nett, dokumentarfilm og scenekunst under begrepet «live cinema». De formidler at de stadig ser at digital teknologi kombineres med analogt formidlet scenekunst.

DKS Agder har integrert kunstig intelligens i produksjonene «ArtVenture» og «Tidemand og Nielsen anno 2024», og har også deltatt i pilotprosjektet DKSdigital med visning av en digital litteraturproduksjon i læringsplattformen Elevkanalen.

I tillegg til DKS Agder deltok også DKS Troms, DKS Trondheim og DKS Trøndelag i pilotprosjektet DKS-digital. Prosjektet delte informasjon om kommende DKS-arrangementer direkte til mottakerne via læringsplattformen Elevkanalen, og elevene fikk oppleve digitale formidlinger innen film, litteratur og visuell kunst. Visningene ble koblet til relevante læringsressurser fra læringsplattformen ved hjelp av læreplankoblinger utført i DKS-portalen.

Tilbakemeldinger fra prosjektet viser stor interesse for et digitalt tilbud fra lærere, og at innholdet ble sett og tilhørende ressurser tatt i bruk.

Tilgang til informasjon og materiell i forbindelse med DKS-opplevelser kan bidra til både motivasjon og styrking av opplevelsen. Mangel på informasjon kan også ha en verdi. DKS Stavanger testet en ny og bevisst formidlingsform hvor elevene ikke ble forberedt på hva som skulle skje. I produksjonen «Stepp Surprise» ble elevene avbrutt i skoletimen og fikk en overraskelseskonsert i klasserommet.

En satsing på nye formidlingsmodeller og teknologi kan bety mye for utviklingen av DKS-tilbudet. Det kan gjøre kunst- og kulturtilbudet mer engasjerende, tilgjengelig og relevant for elever samt inspirere til å bruke innholdet som en del av opplæringen der det er relevant. Fremover vil det være viktig å fortsette å utforske og implementere nye teknologier og modeller for ytterligere å styrke og utvikle DKS-tilbudet.

«Escapebox - den kalde krigen» på SPOR 2024. Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Visningsarenaer

SPOR – arena for kulturarv i DKS

SPOR ble arrangert for sjette gang på Stiklestad 10. og 11. september 2024. Målet med SPOR er at deltakerne skal se DKS-produksjoner, utveksle erfaringer, få faglig påfyll, etablere nettverk og se fremover sammen. Målgruppen er ansatte i DKS-administrasjoner, kommuner, museer og organisasjoner og enkeltutøvere. Visningsarenaen ble i 2024 arrangert av DKS Trøndelag i samarbeid med Stiklestad Nasjonale Kultursenter, DKS Møre og Romsdal, DKS Akershus, DKS Agder og Kulturtanken. Hvordan formidler vi tidligere tiders krig, terror og trakassering til dagens barn og unge, uten at de mister alt håp? Vanskelig kulturarv blir tematisert gjennom temaer som «Hvordan snakker vi om 22. juli?» og «Når er man samisk nok?» og besøk på Falstadsenteret. Under SPOR 2024 ble det som tidligere år arrangert en pitchekonkurranse der syv ideer til nye DKS-produksjoner for skolene pitches foran en jury som stiller spørsmål. Bidraget til Embla Olsen, folkedansinstruktør fra Stiftinga Hilmar Aleksandersen, vant konkurransen.

Øyepå

Øyepå er en visningsfestival for visuell kunst i DKS og skal være en møteplass for alle som arbeider med formidling av visuell kunst til barn og unge, for DKS-produsenter, formidlere, kunstnere og visningssteder. Festivalen er nomadisk og knytter seg til ulike kunstfestivaler år for år. I 2024 ble Øyepå arrangert i Bodø, fra 4. til 6. september i tilknytning til Bodø Biennale. Programmet ble kuratert av programgruppa for Øyepå med Trygve Luktvasslimo som årets gjestekurator. Under de tre dagene ble prosjekter fra DKS vist sammen med prosjekter fra DKSLAB og utvalgte deler av programmet til Bodø Biennale. Det ble arrangert et nettverksmøte for produsenter rett i forkant av Øyepå, den 4. september.  Øyepå er en arena hvor DKS-ansatte og kunstnere kan diskutere visuell kunst i DKS med mål om at diskusjonene skal bidra til refleksjon, øke mangfoldet og skape inspirasjon til nye og gode DKS-produksjoner. Øyepå Bodø 2024 var et samarbeid mellom Nasjonalmuseet, DKS Nordland, DKS Akershus, DKS Østfold, DKS Oslo og Kulturtanken.

Komma

Visningsarenaen for litteratur, Komma, ble i 2024 arrangert for syvende gang. Som i tidligere år gjennomføres arrangementet på Lillehammer over to dager i forkant av Norsk Litteraturfestival. Komma er et samarbeid mellom DKS Akershus, DKS Buskerud og DKS Innlandet, Norsk Forfattersentrum, Norsk Litteraturfestival og Kulturtanken. Målgruppen er hovedsakelig alle som jobber med og for litteratur i DKS, men arrangementet når også et større publikum som har interesse for litteraturformidling til barn og unge. På programmet sto visninger av hele litteraturproduksjoner, men også utdrag av produksjoner. Med Komma ønsker vi å synliggjøre god litteratur og bidra til bedre spredning, større bredde og mangfold innen DKS og i andre sammenhenger der det er ønske og behov for god formidling av litteratur.

Arena Film

Arena Film er den nasjonale visningsarenaen og møteplassen for filmfeltet i DKS. Et utvalg filmskapere, produsenter og distributører inviteres til å presentere filmer og prosjekter som er søkt inn til DKS-ordningen via DKS-portalen. Arena film 2024 ble arrangert 18.–20. november på Union Scene, Drammen kino og Kulturhuset i Drammen. I løpet av to og en halv dag ble tolv pitcher presentert, i tillegg til visning av et kortfilmprogram, en lukket visning av den kommende spillefilmen Før mørket og en demo av konseptet Spillkino.

Det ble avholdt et nettverksmøte i regi av Kulturtanken, med de ansvarlige for filmprogram i DKS fra fylker og kommuner. Samarbeidet med Åssiden videregående skole ble videreført i 2024, og til sammen deltok om lag 80 ungdommer: 30 på spillkino og 50 på Union scene. Elevene bidro gjennom arrangementet på flere vis: som publikum på visninger, med evalueringer av alle innslag og pitcher, med flerkamera-produksjon av arrangementet og elevsamtale.  Arena Film arrangeres av DKS Buskerud, DKS Innlandet og DKS Trøndelag i samarbeid med Kulturtanken.

«Stjerneskudd» med Anders Engebretsen

på Markedet for Scenekunst 2024.

Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Marked for Musikk

Marked for Musikk ble avholdt 16.–19. september 2024. Dette er Norges største visningsarena for profesjonelle musikkproduksjoner rettet mot barn og unge og en kompetansearena knyttet til musikkformidling for målgruppen. Marked for Musikk er et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune, Larvik kommune og Kulturtanken. I 2024 ble Marked for Musikk arrangert i Bodø, som en del av Europeisk kulturhovedstad Bodø 2024. I tillegg til Nordland fylkeskommune samarbeidet vi også med Jeunesses Musicales International og var vertskap for YAMsession (Young Audiences Music) – en europeisk arena for konsertvisninger, kompetanseutveksling og nettverksbygging.

Under årets arrangement arrangerte Kulturtanken «Produsentforum». Dette er et to dagers seminar for produsenter og utøvere der man jobbet med utvikling av produksjon for DKS. Sammen med Marked for Musikk, Creo og Østafjelske Kompetansesenter for musikk arrangerte Kulturtanken også «Fagdøgn for musikere», som er et tredagers kurs for profesjonelle musikere. Kulturtanken arrangerte et to dagers møte med musikknettverket i DKS torsdag 19. og fredag 20. september i etterkant av markedet. Kulturtanken leder også en arbeidsgruppe for musikknettverket i DKS med representanter fra noen fylkeskommuner og direktekommuner. Gruppen planlegger og inviterer til erfaringsdelinger, møtepunkter, kvalitetsdiskusjoner og

deltakelse i arrangementer for barn og unge for hele musikknettverket i DKS.

Markedet for scenekunst

Markedet for scenekunst ble avholdt i Sandefjord 27.–29. august 2024. Dette er en visningsarena for presentasjon og kjøp og salg av profesjonell scenekunst til barn og unge og en møteplass for faglig utvikling. Markedet arrangeres av Sandefjord kommune, med Vestfold fylkeskommune som medarrangør. Kulturtanken er samarbeidspartner. For andre gang ble et introduksjonsseminar for nyetablerte scenekunstnere arrangert i tilknytning til Markedet i samarbeid med Norsk Scenekunstbruk og Kulturtanken. Etter en Open Call ble åtte scenekunstnere plukket ut til et fagseminar der de fikk lære mer om DKS, utvalgsprosedyrer og kvalitetskriterier som benyttes i vurderingen av scenekunst for barn og unge.

Fagbox

I tilknytning til scenekunstfestivalen Showbox arrangerte DKS-enhetene Akershus, Nordland, Innlandet og Vestfold sammen med Scenekunstbruket og Kulturtanken den nasjonale fagarenaen for scenekunst i DKS, Fagbox. DKS-ansatte i fylkeskommuner og direktekommuner deltok på fagarenaen, som fant sted 25. november 2024 i Kulturtankens lokaler.

Laboratorier

DKS-LAB

DKS-LAB er et landsdekkende nettverk av faglige utviklingsplattformer for visuell kunst i DKS. Formålet er å gi kunstnere innen billedkunst, kunsthåndverk og fotografi samt designere og arkitekter mulighet til å utvikle prosjekter til DKS basert på sine egne praksiser.

DKS-LAB er et flerårig samarbeid mellom en rekke vertsinstitusjoner, fylkeskommuner og kommuner, Sparebankstiftelsen DNB og Kulturtanken. Deltakerne får i samspill med et faglig kollegium veiledning i å utvikle prosjekter tiltenkt DKS og får testet oppleggene sine med skoleelever. Alle vertsinstitusjonene som deltar i DKS-LAB, inngår i et nasjonalt nettverk med formål om å samle og koordinere kompetanse og å styrke interessen for visuell kunst for barn og unge generelt.

Det var i 2024 to av DKS-LAB-ene i dette nettverket som hadde nasjonale nedslagsfelt. Tverrfaglig DKS-LAB for kritikere ble avholdt ved Henie Onstad kunstsenter med to deltakere, og ved ROM for kunst og arkitektur ble det avholdt DKS-LAB for design og arkitektur med åtte deltakere. I tillegg var det 9 regionale DKS-LAB-er fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør som ble arrangert av til sammen 13 vertsinstitusjoner. Der deltok 35 billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer.

Regionale samarbeidspartnere 2024

Fylker: DKS Agder, DKS Akershus, DKS Finnmark, DKS Oslo, DKS Nordland, DKS Rogaland, DKS Telemark, DKS Troms, DKS Trøndelag, DKS Vestfold og DKS Vestland.

Kommuner: DKS Asker, DKS Bergen, DKS Bærum, DKS Lørenskog, DKS Trondheim og DKS Stavanger.

Vertsinstitusjoner 2024

Pikene på broen, Nordnorsk kunstnersenter, Trøndelag senter for samtidskunst, Kunstgarasjen, Bærum Kunsthall, Fotogalleriet, Oslo kunstforening, Telemark Kunstsenter, Vestfold Kunstsenter, Rogaland Kunstsenter, Agder Kunstsenter, Kristiansand Kunsthall, Bomuldsfabrikken, ROM for kunst og arkitektur og Henie Onstad Kunstsenter.

Visning av ”F*CK F*CK F*CK” foran Stortinget. Foto: Trine Ruud Grønningen / Kulturtanken

DKS littlab

Våren 2024 ble DKS littlab gjennomført i Trondheim som en del av et regionalt samarbeid mellom DKS i Trøndelag, Møre og Romsdal, Innlandet og Trondheim. Dette var første gang det ble arrangert en regional littlab, etter de tre pilotene, som Kulturtanken var ansvarlig for.

Slik ble prosjektet beskrevet i utlysningen: «Ønsker du å utvikle eit nytt formidlingsopplegg innan litteratur i Den kulturelle skulesekken? Eller har du eit opplegg du ønsker å vidareutvikle eller gjere betre?

DKS i Innlandet, Møre og Romsdal, Trondheim og Trøndelag inviterer til eit laboratorium for utvikling av gode litteraturproduksjonar.

DKS littlab er ein utviklingsarena for litteratur i DKS. Deltakarane må sette av tre heile arbeidsdagar. Desse tre dagane skal vi jobbe saman i Trondheim. Deltakarane vil få hjelp til å spisse idear, velje metodar, utvikle formidlinga, beskrive prosjekta og komme langt på veg mot ein ferdig DKS-produksjon. Mot slutten av samlinga testar vi ideane på elevar i aktuelle aldersgrupper.

Vi ønsker søknader frå både forfattarar, formidlarar og andre utøvarar. Litteraturproduksjonar kan ta utgangspunkt i bøker, forfattarskap, forteljingar, illustrasjonar, bildebøker og teikneseriar, eller kanskje noko anna? Det kan vere både eigen eller andre sin litteratur. Og både helt nye idéar eller produksjonar de vil vidareutvikle. Formidlinga kan ha mange former, også på kryss av andre kunstformer.»

Fire utøvere ble valgt ut til å være med på laboratoriet. Kulturtanken bidro i planleggingen og gjennomføringen av DKS littlab i Trondheim samt støttet prosjektet økonomisk.

DKS-LAB for tradisjonshåndverk: Håndverk, fellesskap og formidling

I 2024 ble DKS-LAB for tradisjonshåndverk gjennomført for aller første gang – en ny satsing som gir håndverkere tid, trygghet og fellesskap til å utvikle og teste formidlingsopplegg for skoleelever. Labben ble arrangert i samarbeid med Follo museum / MiA og støttet av Sparebankstiftelsen DNB. De fire deltakerne – Liv Olesen, Håkon Busk, Mari Fallet Mosand og Maritha Nielsen – fikk muligheten til å utforske og videreutvikle sine håndverksbaserte prosjekter i møte med elever fra barneskolen og ungdomsskolen. Elevene fikk prøve alt fra garving av lakseskinn og smiing til tægerbinding (en metode for å knytte tynne bjørkerøtter) og rytmeinstrumenter laget av naturmaterialer.

Gjennom ekte materialer og sterke fortellinger ble elevene introdusert for tradisjonshåndverk som en del av vår felles kulturarv. Samtidig fikk håndverkerne verdifull erfaring i å formidle sitt fag til nye generasjoner – og ikke minst støtte og sparring i en trygg ramme.

DKS-LAB for tradisjonshåndverk fortsetter i 2025, med mål om å styrke rekruttering, utvide labbens omfang og involvere elever tidligere i utviklingsprosessen.

Samarbeid med kulturinstitusjoner, universitets- og høgskolesektoren og forskningssektoren

Skuespiller Julia Küster med kulturkontakt

Jorunn Alsethaug på Grøtte skole i Trøndelag.

Foto: Trine Ruud Grønningen/Kulturtanken

Arbeidet med Den kulturelle

skolesekken skal være forankret i kommunenes og fylkeskommunenes planverk og inngå som en del av de alminnelige administrative og politiske prosessene. Det fordrer at kommunene og fylkeskommunene har et utstrakt samarbeid og nettverk med kultur- og skolesektoren. Videre bør arbeidet i størst mulig grad kobles til relevante institusjoner i universitets- og høgskolesektoren og forskningsmiljø. Samtlige fylkeskommuner og direktekommuner oppgir eksempler på at de har ulike former for samarbeid med kultursektoren og universitets- og høgskolesektoren i rapporteringsåret.

Samarbeid med kulturinstitusjoner

Samtlige fylkeskommuner og direktekommuner oppgir at de har samarbeidet med ulike kulturinstitusjoner i 2024. Samarbeidet dreier seg mest om selve formidlingsoppleggene, mens noe dreier seg om programmering, produksjon og distribusjon. Fylkeskommunene nevner flest eksempler innen visuell kunst, scenekunst og kulturarv, mens litteratur, musikk og film er nevnt færre ganger. Det samme mønsteret ser vi hos direktekommunene, men her er fordelingen jevnere mellom de seks kunst- og kulturuttrykkene.

Det aller meste samarbeidet har foregått internt i eget geografisk område og er videreføringer av allerede etablerte samarbeid. Det er relativt lite nye samarbeid mellom DKS og kulturinstitusjoner. De som rapporter om bredest samarbeid (fem til seks av seks uttrykksformer), er DKS-enhetene i Agder, Akershus, Asker, Bergen, Lørenskog, Oslo, Troms, Tromsø og Trøndelag.

Kunstsentre og kunstmuseer

De mest aktive samarbeidspartnerne for DKS i 2024 har vært Nasjonalmuseet, som har samarbeidet med DKS Oslo, DKS Akershus og DKS Lørenskog, og Henie Onstad kunstsenter som har samarbeidet med DKS Akershus, DKS Buskerud og DKS Bærum. DKS Oslo har også samarbeidet med Oslo Rådhus, Munchmuseet, Vigelandmuseet og Kunstnernes Hus, mens DKS Akershus har samarbeidet med Nitja – senter for samtidskunst, og DKS Asker med Trafo Kunsthall. DKS Buskerud har også samarbeidet med Buskerud Kunstsenter, Vestfossen Kunstlaboratorium og Kistefos-museet, mens DKS Rogaland og DKS Stavanger har samarbeidet med Stavanger kunstmuseum. DKS Agder fremhever sitt samarbeid med Kilden, Kunstsilo, Bomuldsfabriken, Kristiansand Kunsthall og Agder Kunstsenter. DKS Trøndelag har samarbeidet med Kunstmuseet i Nord-Trøndelag, Nils Aas Kunstverksted og Trøndelag senter for samtidskunst. DKS Troms og DKS Finnmark samarbeidet med Samisk kunstnersenter, Davvi – senter for scenekunst og Trastad Samlinger, mens DKS Tromsø samarbeidet med Nordnorsk kunstmuseum.

Museer (kulturarv)

En rekke DKS-enheter samarbeidet med sine respektive museer i 2024. DKS Agder samarbeidet med Aust-Agder museum og arkiv og Vest-Agder-museet. DKS Trøndelag samarbeidet med Falstadsenteret, Museet Midt og Museene Arven, herunder også den nasjonale arenaen SPOR. DKS Oslo samarbeidet med Oslo museum, Grinimuseet og HL-senteret. DKS Akershus samarbeidet også med Museene Arven og Grini-museet samt Ibsenmuseet. DKS Asker samarbeidet med Asker museum og Oslofjordmuseet, mens DKS Bærum samarbeidet med Grini-museet, Evje skolemuseum og Oscarsborg. DKS Buskerud samarbeidet med Norsk Bergverksmuseum. DKS Rogaland og DKS Stavanger samarbeidet begge med Engøyholmen kystkultursenter og Stavanger museum, DKS Rogaland også med Ryfylkemuseet. DKS i Telemark, Troms og Finnmark hadde også i 2024 et bredt samarbeid med sine regionale museer innen kulturarv.

Scenekunst

DKS Oslo har også i 2024 samarbeidet med Kloden, Tigerstadsteatret, Black Box teater, Dansens Hus, Den Norske Opera og Ballett, Det Andre Teatret, Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Oslo Nye Teater og Nynorskens hus / Den Mangfaldige Scena. Likeså har DKS Troms og DKS Finnmark samarbeidet med Beaivváš Sámi Našunála Teáhter, Kvääniteatteri, Hålogaland Teater, Davvi – Senter for scenekunst, Samovarteateret og Nordland Figurteater. DKS Nordland har også samarbeidet med Figurteatret i Nordland og med Nordland teater. DKS Akershus har fortsatt samarbeidet med Unge Viken Teater og Black Box Teater, DKS Buskerud med Brageteatret og Centralteatret i Oslo, og DKS Østfold med Østfold Internasjonale Teater.

Orkestre og opera

DKS Østfold rapporterer om samarbeid med Det Norske Blåseensemble og Opera Østfold i 2024. Ellers har DKS Rogaland samarbeidet med Stavanger symfoniorkester, DKS Tromsø med Arktisk Filharmoni, DKS Oslo med Oslo-filharmonien, DKS Innlandet med Den norske Opera og Ballett, og DKS Trondheim med Trondheim symfoniorkester på samme måte som i 2023.

Festivaler

DKS Oslo samarbeidet med filmfestivalen Oslo Pix Ung, og DKS Akershus samarbeidet med festivalene Høstscena og Barents Dansefestival. DKS Troms og DKS Tromsø samarbeidet med Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF), DKS Tromsø også med Ordkalotten litteraturfestival og Tromsø World Festival. DKS Trøndelag samarbeidet med Kosmorama filmfestival om et program for videregående skole.

Andre lokale og nasjonale aktører

Foruten typiske arenaer som teatre, konserthus og museer samarbeider DKS også med en lang rekke andre lokale partnere, for eksempel bibliotek, forfattersentre, kulturhus, kulturskoler, kinoer og festninger. Som nasjonale samarbeidspartnere nevnes Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Den Norske Opera og Ballett.

«Når det jeg egentlig vil er at du skal holde rundt meg» på Showbox 2024. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Samarbeid med universiteter og høgskoler

I 2024 oppgir 13 av 15 fylkeskommuner og 4 av 8 direktekommuner at de har pågående samarbeid med universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Samarbeidene er av ulik art og inkluderer forskningsprosjekter, utviklingsarbeid og samarbeid med lærerog kunstutdanninger om undervisningsopplegg om DKS.

Forskningsprosjekter

DKS Stavanger har i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Kulturtanken bidratt med utforming og tilrettelegging av et forskningsprosjekt ledet av forsker Merete Jonvik. Formålet med forskningsprosjektet er å øke kunnskapen om hvilken betydning DKS har i skolen, og gi innsikt i elevers og læreres opplevelser av verksteder som formidlingsformat. Forskningsrapporten ble publisert i mars 2025.

DKS Østfold og DKS Agder har deltatt i og bidratt til utformingen av forskningsprosjektet «pARTiciPED» gjennom referansegruppe, seminarer og dialogmøter. Forskningsprosjektet hadde sin sluttkonferanse i mai 2024.

DKS Møre og Romsdal og DKS Østfold har begge samarbeid med Universitetet i Agder om ph.d.-prosjekter. DKS Østfold samarbeider med det internasjonale og tverrfaglige forskningsprosjektet «Uferdig fortid. Norge og andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur». En av enhetens egne ansatte har permisjon for å skrive en DKS-relatert avhandling innen denne tematikken. DKS Møre og Romsdal har en ph.d.- stipendiat som forsker på hvilke kunsterfaringer ungdommer kan få gjennom dataspill og interaktive medium.

Utviklingsprosjekter

DKS Akershus har samarbeidet med OsloMet og Henie Onstad kunstsenter om utvikling av en ny kunstformidlingsmetode til produksjonen «Inn i kunsten». Metoden åpner opp for at elevene utforsker språket sammen med poeten Fredrik Høyer i møtet med kunsten i utstillingen.

DKS Oslo og OsloMet fortsetter samarbeidet om Skolenes utviklingsprosjekt (SKUP), som har pågått siden 2006. SKUP er et skoleutviklingsprosjekt der skolene søker om å bli en SKUP-skole og formulerer en utfordring de vil jobbe med gjennom skoleåret, og sammen med en veileder fra OsloMet og en selvvalgt kunstner blir kunsten benyttet metodisk i undervisningen. Fra og med 2024 er SKUP et tilbud forbeholdt videregående skole.

Forfattermøte med Tore

Renberg på Mandal vgs. i Agder.

Foto: Marte Glanville/Kulturtanken

Samarbeid med lærerog kunstutdanninger

Tre direktekommuner og åtte fylkeskommuner har pågående samarbeid om undervisningsopplegg om DKS for lærerstudenter. Flere nye undervisningsopplegg for lærerstudenter ble gjennomført i 2024. Et av dem var for lærerstudenter ved UiT Norges arktiske universitet, og det kom i stand gjennom et samarbeid etablert mellom forhenværende DKS Troms og Finnmark, DKS Tromsø og UiT Norges arktiske universitet. Opplegget ble gjennomført våren 2024 og gikk til alle førsteårsstudenter. Etter å ha sett DKSproduksjonen «Skeive ikoner» utarbeidet studentene et undervisningsopplegg for å tilegne seg praktisk erfaring og en dypere forståelse for hvordan man kan integrere kunst i undervisning. Grunnskolelærerstudenter ved Nord Universitet fikk i 2024 besøk av produksjonen «Dronningtimen». Opplegget ble gjennomført for første gang og er resultatet av et samarbeid mellom Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag og Kulturtanken. Det foregikk som en del av faget Pedagogikk og elevkunnskap og tematiserte klasseledelse, estetiske læreprosesser og mangfold. På Universitetet i Innlandet ble første DKS-dag gjennomført i januar 2024 i samarbeid med DKS Innlandet og

Kulturtanken. Undervisningsopplegget retter seg mot fjerdeårsstudenter på grunnskolelærerutdanningen, og ca. 100 studenter deltok. Studentene så forestillingen «Pølsetjuven» og deltok i en rekke workshoper der ulike aspekter av lærerens rolle og muligheter i møtet med DKS ble utforsket.

Det pågår også samarbeid mellom DKS og kunst- og kulturutdanninger. DKS Akershus har jevnlig foredrag om DKS for forfatterstudenter ved Barnebokinstituttet og for masterstudenter i arkeologi ved Universitetet i Oslo. DKS Rogaland har møtt studenter ved Fakultet for utøvende kunst på Universitetet i Stavanger for å gi dem info om DKS. Studenter ved Musikkonservatoriet i Tromsø (UiT) fikk besøk av DKS, og DKS Agder fortsetter sitt langvarige samarbeid med Fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder.

Vedlegg

Ingrid Jasmin på Marked for Musikk 2024. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Introduksjon til vedlegg a og b

Vedlegg a og b inneholder nøkkelinformasjon om hver enkelt fylkeskommune og direktekommune som har mottatt spillemidler direkte fra Kulturtanken i 2024, og er basert på DKS-enhetenes årsrapporter til Kulturtanken. For å vise helheten av DKS-tilbudet i hvert geografisk fylke har vi gjennomgående brukt landsgjennomsnittet for det samlede tilbudet i fylkene som referanse på fylkeskommunenes diagrammer over aktiviteter, arrangementer og deltakere/publikummere. Den enkelte direktekommune er sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Informasjonen som inngår i vedleggene, er

• om DKS sektormessig er plassert under kultur, skole eller annet

‐ på kommunenivå (for direktekommuner) opplyses det også om hvilken sektor kulturskolen er plassert i, og om DKS har gitt kulturskolen ansvaret for lokal administrasjon

• antall årsverk satt av til DKS

• opplysninger om antall skoler og elever i fylket eller kommunen (kilde: skoleporten.no)

• tall over kommunens/fylkeskommunens DKS-tilbud i 2024 og noen utvalgte egenskaper ved tilbudet

• kunstmøter per elev i det aktuelle geografiske området (hvor mange DKS-arrangementer den enkelte elev i snitt fikk delta på i 2024)

• kjønnsbalansen blant utøvere, angitt ved kvinneandelen (basert på antallet arrangementer utøverne har opptrådt på, og begrenset til fylkets/ kommunens egne leveranser)

• tilskuddsbeløp fra Kulturtanken i form av spillemidler

• tall over samlede inntekter og utgifter til DKS i 2024, inkludert egne midler og inntekter fra eksterne kilder

‐ oppgitte disponible midler kan i tillegg omfatte spillemidler som er satt av fra fjorårets tilskudd, og renter og mva.-refusjon

• grafer over DKS-virksomheten i form av antall aktiviteter (turneer og besøksserier), arrangementer (konserter, forestillinger, omvisninger osv.) og deltakere/publikummere fordelt på de ulike kunst- og kulturuttrykkene sammenlignet med gjennomsnittsverdier

‐ for grunnskolen er den sammenlagte leveransen fra fylkeskommune, direktekommune(r) og øvrige kommuner sammenlignet med landsgjennomsnittet for den sammenlagte leveransen i alle fylker

‐ det er bare fylkeskommunen som leverer til videregående skole, og dermed er det snittet for fylkeskommunene som utgjør sammenligningsgrunnlaget

Det kan være usikkerhet med hensyn til hvilket kunsteller kulturuttrykk man skal plassere en aktivitet/turné innenfor, ettersom kunst- og kulturproduksjoner ofte kombinerer eller befinner seg mellom etablerte sjangre. En ujevn fordeling eller fravær av enkelte kulturuttrykk kan også skyldes at rapporten gjelder for et kalenderår, mens planleggingen av DKS-tilbudet gjerne skjer for et skoleår. De fraværende uttrykkene vil ofte være representert i skoleåret før eller etter kalenderåret som vises.

A Faktaark med nøkkeltall fra fylkeskommunene i alfabetisk rekkefølge

B Faktaark med nøkkeltall fra direktekommunene i alfabetisk rekkefølge

C Regnskap og revisors beretning

Vedlegg A – Agder fylkeskommune 2024

Skoler/elever i fylket

Antall skoler Antall elever Grunnskoler

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall arrangementer 2 439 451 Antall produksjoner 121 39

Andel førstegangs produksjoner: 43,8 % 41,0 %

Workshop-baserte arrangementer:

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon: 11,8 % 6,2 %

Arrangementer med samisk innhold: 0,0 % 0,0 %

Arrangementer formidlet digitalt: 11,2 % 5,3 %

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud):

Spillemidler

Samlet tilskudd spillemidler

egeninitierte produksjoner

Power BI Desktop Prosentvis fordeling produksjoner - grunnskole

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt

Øvrige kommuner

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Prosentvis fordeling

Landsnitt

Agder fylkeskommune

Vedlegg A – Akershus fylkeskommune 2024

er plassert i sektor:

Årsverk satt av til DKS: 17

Direktekommuner 3 Lørenskog kommune, Asker kommune, Bærum kommune

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler i direktekommunene:

Grunnskoler

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall arrangementer

produksjoner

Andel førstegangs produksjoner:

Workshop-baserte arrangementer:

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

Arrangementer formidlet digitalt:

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud):

Spillemidler

fra forrige kalenderår

egeninitierte produksjoner

av elever

Antall skoler Antall elever

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune Øvrige kommuner Landsnitt Prosentvis

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Landsnitt Prosentvis

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Akershus fylkeskommune

Vedlegg A – Buskerud fylkeskommune 2024

DKS er plassert i sektor: Kultur, næring og klima Kommuner

18

Skoler/elever i fylket

oler som mottar tilbud fra fylket:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall skoler Antall elever

Antall arrangementer 1 539 178 Antall produksjoner 69 31

Andel førstegangs produksjoner:

Workshop-baserte arrangementer:

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

%

% 0,0 %

Arrangementer formidlet digitalt: 1,6 %

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Spillemidler

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud): Inntekter

erført fra forrige kalenderår

egeninitierte produksjoner

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Øvrige kommuner

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune Øvrige kommuner Landsnitt Prosentvis

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Landsnitt Prosentvis

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Buskerud fylkeskommune

Vedlegg A – Innlandet fylkeskommune 2024

er plassert i sektor:

Skoler/elever i fylket Antall skoler Antall elever

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall arrangementer

produksjoner

Andel førstegangs produksjoner:

% Workshop-baserte arrangementer:

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

Arrangementer formidlet digitalt:

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud):

Spillemidler

Årsverk satt av til DKS: 11 Utgifter

Nye, egeninitierte produksjoner 632 166,00

av elever

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt

Øvrige kommuner

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Landsnitt

Innlandet fylkeskommune

Vedlegg A – Møre og Romsdal fylkeskommune 2024

Power BI Desktop

DKS er plassert i sektor: Kultur

Kommuner

27

Skoler/elever i fylket

Antall skoler Antall elever Grunnskoler som mottar tilbud fra fylket:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall arrangementer 1 391 159

Antall produksjoner 81 13

Andel førstegangs produksjoner: 21,0 % 23,1 % Workshop-baserte arrangementer:

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

Arrangementer formidlet digitalt:

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud):

Spillemidler

andel av årets spillemidler

%

Ålesund

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Øvrige

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt

Landsnitt Prosentvis

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Møre og Romsdal fylkeskommune

Vedlegg A – Nordland fylkeskommune 2024

Årsverk satt av til DKS: 6

Direktekommuner 1 Bodø kommune

Skoler/elever i fylket Antall skoler Antall elever Grunnskoler i direktekommunene:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall arrangementer 874 170 Antall produksjoner 51 14

Andel førstegangs produksjoner: 45,1 % 35,7 %

Workshop-baserte arrangementer:

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold: 1,0 % 11,8 %

Arrangementer formidlet digitalt: 7,1 % 18,8 %

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud):

Spillemidler

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt Prosentvis

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune Øvrige kommuner Landsnitt

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Landsnitt

Nordland fylkeskommune

Vedlegg A – Oslo fylkeskommune 2024

DKS er plassert i sektor: Utdanning Kommuner

sa

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler som mottar tilbud fra fylket:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall skoler Antall elever

Antall arrangementer 4 497 187

Antall produksjoner 175 40

Andel førstegangs produksjoner: 58,3 % 80,0 %

Workshop-baserte arrangementer: 13,5 % 16,6 %

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold: 4,1 % 3,2 %

Arrangementer formidlet digitalt: 6,8 % 2,7 %

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud):

Spillemidler

Samlet tilskudd spillemidler kr 28 723 894 Viderefordelt til kommuner

Power BI Desktop

Prosentvis fordeling produksjoner - grunnskole

Prosentvis fordeling

Fylkeskommune

Landsnitt

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Prosentvis

Fylkeskommune

Landsnitt

Fylkeskommune

Landsnitt

- grunnskole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Fylkeskommune

Landsnitt

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling produksjoner- videregående skole

Prosentvis fordeling

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Fylkeskommune

Landsnitt

Landsnitt Oslo kommune

Oslo kommune

Vedlegg A – Rogaland fylkeskommune 2024

DKS er plassert i sektor: Kultur- og næringsavdelinga Kommuner

22

Direktekommuner 1 Stavanger kommune

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler i direktekommunene:

Grunnskoler

mottar tilbud fra fylket:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall skoler Antall elever

Antall arrangementer 1 217 415 Antall produksjoner 48 27

Andel førstegangs produksjoner: 37,5 % 44,4 %

Workshop-baserte arrangementer: 28,0 %

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler: 3,8 %

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon: 5,5 %

Arrangementer med samisk innhold: 4,4 % 7,5 %

Arrangementer formidlet digitalt: 6,0 % 4,6 %

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud):

Spillemidler

Samlet tilskudd spillemidler

andel av årets spillemidler

erført

Utgifter

Nye, egeninitierte produksjoner

Bjerkreim kommune

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt

Øvrige kommuner

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune Øvrige kommuner Landsnitt

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Landsnitt

Rogaland fylkeskommune

Vedlegg A – Telemark fylkeskommune 2024

Årsverk satt av til DKS: 5

Skoler/elever i fylket

Antall skoler Antall elever Grunnskoler

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall arrangementer

produksjoner

Andel førstegangs produksjoner:

Workshop-baserte arrangementer:

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

Arrangementer formidlet digitalt:

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud):

Spillemidler

Nye, egeninitierte produksjoner

fylkeskommune

%

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt

Øvrige

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Landsnitt

Telemark fylkeskommune

Vedlegg A – Troms og Finnmark fylkeskommune 2024

Power BI Desktop

Årsverk satt av til DKS: 7,00

Kommuner 38

Direktekommuner 1 Tromsø kommune

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler i direktekommunene:

Grunnskoler som mottar tilbud fra fylket:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall arrangementer

Antall skoler Antall elever

produksjoner 81 53

Andel førstegangs produksjoner:

Workshop-baserte arrangementer:

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon: 5,4 % 13,7 %

Arrangementer med samisk innhold:

Arrangementer formidlet digitalt:

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud):

Spillemidler

Inntekter

andel av årets spillemidler

fra forrige kalenderår

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt

Fylkeskommune

Øvrige kommuner Landsnitt

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Landsnitt

DKS

Troms og Finnmark

Vedlegg A – Trøndelag fylkeskommune 2024

er plassert i sektor: Kultur og folkehelse

Direktekommuner 1 Trondheim kommune

Skoler/elever i fylket

Antall skoler Antall elever Grunnskoler i direktekommunene:

Grunnskoler

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall arrangementer 1 893 591 Antall produksjoner 98 32

Andel førstegangs produksjoner: 46,9 % 40,6 % Workshop-baserte arrangementer:

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon: 11,1 % 35,2 %

Arrangementer med samisk innhold: 9,2 % 7,6 %

Arrangementer formidlet digitalt: 3,1 % 7,4 %

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud):

Spillemidler

Samlet tilskudd spillemidler

andel av årets spillemidler

(Tom)

Åfjord

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Landsnitt

Landsnitt

Trøndelag fylkeskommune

Vedlegg A – Vestfold fylkeskommune 2024

DKS er plassert i sektor: Samfunnsutvikling

Skoler/elever i fylket

Grunnskoler som mottar tilbud fra fylket:

Antall skoler Antall elever

Videregående skoler: 15 8 910

Skoler og elever totalt

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall arrangementer

produksjoner

Andel førstegangs produksjoner: 44,4 %

Workshop-baserte arrangementer:

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud):

Spillemidler

Samlet tilskudd spillemidler

37 823

Arrangementer formidlet digitalt: 7,6 % 1,5 %

direkte tilskudd

Kommuner 3,20 2,03 6 Samlede utgifter DK

egeninitierte produksjoner

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune Øvrige kommuner Landsnitt Prosentvis

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Vestfold fylkeskommune

Vedlegg A – Vestland fylkeskommune 2024

Årsverk satt av til DKS: 7

Direktekommuner 1 Bergen kommune

Skoler/elever i fylket

Antall skoler Antall elever Grunnskoler i direktekommunene:

30 713 Grunnskoler som mottar tilbud fra fylket:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall arrangementer

Andel førstegangs produksjoner:

Workshop-baserte arrangementer:

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

Arrangementer formidlet digitalt:

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Spillemidler

Samlet tilskudd spillemidler kr 39 189 839 Viderefordelt til kommuner kr 16 934 878

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud): Inntekter

andel av årets spillemidler

erført fra forrige kalenderår

Nye, egeninitierte produksjoner

av elever

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt

Fylkeskommune

Øvrige

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Landsnitt

Landsnitt

Vestland fylkeskommune

Vedlegg A – Østfold fylkeskommune 2024

Årsverk satt av til DKS: 9

DKS er plassert i sektor: Regional utvikling Kommuner

Skoler/elever i fylket

Antall skoler Antall elever Grunnskoler som mottar tilbud fra fylket:

Fylkeskommunens DKS-tilbud

Antall arrangementer 1 537 174 Antall produksjoner 76 27

Andel førstegangs produksjoner:

% Workshop-baserte arrangementer:

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

Arrangementer formidlet digitalt:

Arrangementer med registrert vederlag

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i):

Kunstmøter pr elev (samlet tilbud):

Spillemidler

%

Utgifter

egeninitierte produksjoner

Aremark kommune

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt Prosentvis

Øvrige kommuner

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Fylkeskommune

Øvrige kommuner Landsnitt

Fylkeskommune

Øvrige kommuner

Landsnitt

Prosentvis fordeling arrangement - videregående skole

Fylkeskommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - videregående skole

Landsnitt

Østfold fylkeskommune

Vedlegg B – Asker kommune 2024

Akershus fylkeskommune

DKS er plassert i sektor:

satt av til DKS:

Har kulturskolen ansvar for DKS? Ja

Grunnskoler og elever i kommunen

Antall arrangementer 541

Antall produksjoner 21

Andel førstegangs produksjoner: 52,4 %

Workshop-baserte arrangementer: 19,2 %

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

Arrangementer formidlet digitalt:

Arrangementer med registrert vederlag

%

%

%

%

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 44,7 %

Kunstmøter pr elev:

Totalt tilskudd av spillemidler dette år (jfr. tilskuddsbrev):

fra forrige kalenderår

059 021,00

988 959,00 Egne midler skutt til for øvrig

000,00 Andre direkte tilskudd 0,00 MVA-kompensasjon 0,00

Egenandel betalt til fylkeskommunen 0,00

Nye, egeninitierte produksjoner

av elever

Inngangsbilletter for elever

diett, overnatting (RDO)

til neste kalenderår

690,00

835,00

587,00

Power BI Desktop

Prosentvis fordeling produksjoner - grunnskole

kommune

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Asker kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Asker kommune Landsnitt

Vedlegg B – Bergen kommune 2024

Vestland fylkeskommune

satt av til DKS:

Har kulturskolen ansvar for DKS? null

Grunnskoler og elever i kommunen

DKS-tilbud

Antall arrangementer 1 285 Antall produksjoner 73

Andel førstegangs produksjoner: 28,8 %

Workshop-baserte arrangementer: 37,3 %

Arrangementer i skolens lokaler:

%

Arrangementer utenfor skolens lokaler: 19,5 %

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

%

Arrangementer formidlet digitalt: 7,6 %

Arrangementer med registrert vederlag 34,0 %

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 47,6 %

Kunstmøter pr elev:

DKS er plassert i sektor: Seksjon for kunst og kulturutvikling, Kulturetaten og Etat for skole2,47

Inntekter Grunnskole

Totalt tilskudd av spillemidler dette år ( jfr. tilskuddsbrev):

erført fra forrige kalenderår

536 878,00

835 217,42 Egne midler skutt til for øvrig

000,00 Andre direkte tilskudd 0,00 MVA-kompensasjon

899,31 Renter 0,00

Egenandel betalt til fylkeskommunen 0,00

Verdi av egne årsverk og tjenester

Utgifter

Nye, egeninitierte produksjoner

av elever

Inngangsbilletter for elever

Øvrig DKS-aktivitet

diett, overnatting (RDO)

230,00

000,00 Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler

erføres til neste kalenderår

spillemidler

147,78

994,73 Samlede utgifter DKS

DKS enhet

Bergen kommune

Prosentvis fordeling produksjoner - grunnskole

kommune

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Bergen kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Bergen kommune Landsnitt

Vedlegg B – Bodø kommune 2024

Nordland fylkeskommune

Årsverk satt av til DKS: 1

Har kulturskolen ansvar for DKS? Ja

Antall skoler Antall elever

Grunnskoler og elever i kommunen 24 5 908

DKS-tilbud

Antall arrangementer 240

Antall produksjoner 18

Andel førstegangs produksjoner: 66,7 %

Workshop-baserte arrangementer: 31,7 %

Arrangementer i skolens lokaler: 45,0 %

Arrangementer utenfor skolens lokaler: 55,0 %

Arrangementer levert av utøvere: 81,3 %

Arrangementer levert av institusjon: 18,8 %

Arrangementer med samisk innhold: 13,3 %

Arrangementer formidlet digitalt: 14,2 %

Arrangementer med registrert vederlag 15,8 %

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 62,5 %

Kunstmøter pr elev:

DKS er plassert i sektor: Opplæring1,40

Inntekter

Totalt tilskudd av spillemidler dette år ( jfr. tilskuddsbrev):

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler skutt til for øvrig

Andre direkte tilskudd

Egenandel betalt til fylkeskommunen 0,00

Verdi av egne årsverk og tjenester

Nye, egeninitierte produksjoner 0,00

av elever

Inngangsbilletter for elever

Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler

DKS-aktivitet

diett, overnatting (RDO)

Samlede utgifter DKS

es til neste kalenderår

Power BI Desktop

Prosentvis fordeling produksjoner - grunnskole

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Bodø kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

kommune

Landsnitt

DKS enhet

Vedlegg B – Bærum kommune 2024

Akershus fylkeskommune

Årsverk satt av til DKS:

Har kulturskolen ansvar for DKS? Ja

Grunnskoler og elever i kommunen

DKS-tilbud

Antall arrangementer 552

Antall produksjoner 28

Andel førstegangs produksjoner: 75,0 %

Workshop-baserte arrangementer: 4,9 %

Arrangementer i skolens lokaler: 57,8 %

Arrangementer utenfor skolens lokaler: 42,2 %

Arrangementer levert av utøvere: 83,7 %

Arrangementer levert av institusjon: 16,3 %

Arrangementer med samisk innhold: 7,1 %

Arrangementer formidlet digitalt: 0,0 %

Arrangementer med registrert vederlag 46,4 %

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 59,0 %

Kunstmøter pr elev:

DKS er plassert i sektor: Oppvekst2,88

Inntekter Grunnskole

Totalt tilskudd av spillemidler dette år ( jfr. tilskuddsbrev):

Overført fra forrige kalenderår

450 307,00

233 152,65 Egne midler skutt til for øvrig

445,00 Andre direkte tilskudd 0,00 MVA-kompensasjon

Renter

279,94

444,51

Egenandel betalt til fylkeskommunen 0,00

Verdi av egne årsverk og tjenester

Nye, egeninitierte produksjoner

av elever

Inngangsbilletter for elever

av utstyr/leie av lokaler

DKS-aktivitet

454 629,10

083 770,00

690,10

895,05

904,01 Reise, diett, overnatting (RDO)

Samlede utgifter DKS

Overføres til neste kalenderår

592,22

891 394,51

spillemidler 0,00

DKS enhet

Bærum kommune

Power BI Desktop

Prosentvis fordeling produksjoner - grunnskole

Bærum kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Bærum kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Bærum kommune

Landsnitt

Vedlegg

B – Lørenskog kommune 2024

Akershus fylkeskommune

DKS er plassert i sektor: Kultur

satt av til DKS:

Har kulturskolen ansvar for DKS? Nei

Grunnskoler og elever i kommunen

DKS-tilbud

Antall arrangementer 405 Antall produksjoner 28

Andel førstegangs produksjoner: 21,4 %

Workshop-baserte arrangementer: 35,3 %

Arrangementer i skolens lokaler: 62,0 %

Arrangementer utenfor skolens lokaler: 38,0 %

Arrangementer levert av utøvere: 90,6 %

Arrangementer levert av institusjon: 9,4 %

Arrangementer med samisk innhold: 2,0 %

Arrangementer formidlet digitalt: 0,0 %

Arrangementer med registrert vederlag 55,3 %

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 58,5 %

Kunstmøter pr elev:

Inntekter

Totalt tilskudd av spillemidler dette år ( jfr. tilskuddsbrev):

erført fra forrige kalenderår

midler skutt til for øvrig

direkte tilskudd

Egenandel betalt til fylkeskommunen

av egne årsverk og tjenester

Nye, egeninitierte produksjoner

av elever

tter for elever

av utstyr/leie av lokaler

DKS-aktivitet

3,33

009,00

885,00

645,00 Samlede utgifter DKS

erføres til neste kalenderår

DKS enhet

Lørenskog kommune

Prosentvis fordeling produksjoner - grunnskole

Lørenskog kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Lørenskog kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Lørenskog kommune

Landsnitt

Vedlegg B – Stavanger kommune 2024

Rogaland fylkeskommune Har kulturskolen ansvar for DKS?

DKS er plassert i sektor: Oppvekst og utdanning

satt av til DKS:

DKS-tilbud

og elever i kommunen

Antall arrangementer 1 114

Antall produksjoner 66

Andel førstegangs produksjoner: 34,8 %

Workshop-baserte arrangementer: 40,8 %

Arrangementer i skolens lokaler: 73,5 %

Arrangementer utenfor skolens lokaler: 26,5 %

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

Arrangementer formidlet digitalt:

Arrangementer med registrert vederlag 32,4 %

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 46,8 %

Kunstmøter pr elev:

2,80

Inntekter Grunnskole

Totalt tilskudd av spillemidler dette år ( jfr. tilskuddsbrev):

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler skutt til for øvrig

297 188,00

550 835,77

320 000,00

Andre direkte tilskudd 0,00 MVA-kompensasjon

740,23

525,00 Renter

Egenandel betalt til fylkeskommunen 0,00

Verdi av egne årsverk og tjenester

Utgifter

559 289,00

289 081,00

Nye, egeninitierte produksjoner 157 964,00

Transport av elever 306 556,00 Inngangsbilletter for elever

060,00 Frakt/leie av utstyr/leie av lokaler

763,44 Øvrig DKS-aktivitet 189 753,95 Honorar

Reise, diett, overnatting (RDO)

Samlede utgifter DKS

Overføres til neste kalenderår

spillemidler

959 643,00

DKS enhet

Stavanger kommune

Prosentvis fordeling produksjoner - grunnskole

Stavanger kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Stavanger kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Stavanger kommune

Landsnitt

Vedlegg B – Tromsø kommune 2024

DKS Troms og Finnmark

Årsverk satt av til DKS:

Har kulturskolen ansvar for DKS?

Grunnskoler og elever i kommunen

DKS-tilbud

Antall skoler Antall elever

Antall arrangementer 596 Antall produksjoner 71

Andel førstegangs produksjoner: 70,4 %

Workshop-baserte arrangementer: 32,2 %

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

Arrangementer formidlet digitalt:

%

Arrangementer utenfor skolens lokaler: 73,7 %

%

Arrangementer med registrert vederlag 14,8 %

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 67,6 %

Kunstmøter pr elev:

DKS er plassert i sektor: Kultur2,66

Inntekter Grunnskole

Totalt tilskudd av spillemidler dette år ( jfr. tilskuddsbrev):

erført fra forrige kalenderår

midler skutt til for øvrig

direkte tilskudd

Egenandel betalt til fylkeskommunen 0,00

av egne årsverk og tjenester

Nye, egeninitierte produksjoner

av elever

Inngangsbilletter for elever

av utstyr/leie av lokaler

DKS-aktivitet

500,00

867,00

153,00 Samlede utgifter DKS

DKS enhet

Tromsø kommune

Prosentvis fordeling produksjoner - grunnskole

Tromsø kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Tromsø kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Tromsø kommune

Landsnitt

Vedlegg B – Trondheim kommune 2024

Trøndelag fylkeskommune

DKS er plassert i sektor: Oppvekst og utdanning

satt av til DKS:

Har kulturskolen ansvar for DKS?

Grunnskoler og elever i kommunen

DKS-tilbud

Antall arrangementer 1 374

Antall produksjoner 59

Andel førstegangs produksjoner: 42,4 %

Workshop-baserte arrangementer: 21,2 %

Arrangementer i skolens lokaler:

Arrangementer utenfor skolens lokaler:

Arrangementer levert av utøvere:

Arrangementer levert av institusjon:

Arrangementer med samisk innhold:

Arrangementer formidlet digitalt:

Arrangementer med registrert vederlag

%

%

%

%

Kjønnsbalanse blant utøvere - kvinneandel (basert på antall arrangementer medvirket i): 47,0 %

Kunstmøter pr elev:

3,62

Inntekter Grunnskole

Totalt tilskudd av spillemidler dette år ( jfr. tilskuddsbrev):

Overført fra forrige kalenderår

Egne midler skutt til for øvrig

276 961,00

024 532,00

694 113,00

Andre direkte tilskudd 0,00

MVA-kompensasjon 0,00

Renter

783,00

Egenandel betalt til fylkeskommunen 0,00

Verdi av egne årsverk og tjenester

Utgifter

Nye, egeninitierte produksjoner

Transport av elever

951 329,00

008,00

340,00 Inngangsbilletter for elever

av utstyr/leie av lokaler

492,00

551,00 Øvrig DKS-aktivitet

Reise, diett, overnatting (RDO)

Samlede utgifter DKS

Overføres til neste kalenderår

spillemidler

484,00

DKS enhet

Trondheim kommune

Prosentvis fordeling produksjoner - grunnskole

kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling arrangement - grunnskole

Trondheim kommune

Landsnitt

Prosentvis fordeling deltakere/publikum - grunnskole

Trondheim kommune

Landsnitt

EIENDELER

Omløpsmidler Bankinnskudd

Den kulturelle skolesekken, spillemidler 2024

Balanse pr. 31.12.2024

EGENKAPITAL OG GJELD

Egenkaptial

Tilbakeholdte

Gjeld

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld

Note 31/12/2024 31/12/2023

Matias Hilmar Iversen

Oslo, 06.5.2025

Kristian Fosser Direktør Økonomisjef

Årsregnskap for Kulturtanken - DKS spillemidler Organisasjonsnummer 974 761 114

Den kulturelle skolesekken, spillemidler 2024

Resultatregnskap 2024

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

Tilskudd

Tilskudd fra Kulturdepartementet

Note 31/12/2024 31/12/2023

Tilfeldige og andre inntekter 50 064 0

Anvendte midler

Lisensavgift og royalties

Tilskudd til kommuner

Tilskudd til fylkeskommuner

Øvrige tilskuddsmottakere

anvendte midler

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Finansinntekter

18 962 000 0

Årsregnskap for Kulturtanken - DKS spillemidler Organisasjonsnummer 974 761 114

Vedlegg C

Noter

Prinsippnote

Regnskapsåret går fra 01.01 - 31.12. Regnskapet til Kulturtanken er ført etter kontantprinsippet. Regnskapet viser anvendte midler, dvs. utbetalinger til tilskuddsmottakere og innbetalinger i løpet av regnskapsåret. Midler til disposisjon i et gitt regnskapsår består av midler overført fra foregående år og årets tildeling fra Kulturdepartementet. Når det gjelder opptjente rentemidler og ev. tilbakebetalte midler i løpet av regnskapsåret benyttes disse som regel først fra og med neste regnskapsår.

Note - 1

Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge er Kulturdepartementets egen etat for kunst og kultur til barn og unge i skolen. Kulturtanken har det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS), som er kjernen i regjeringens politikk for kulturformidling til barn og unge.

Kulturtanken ble etablert i 2016, som et resultat av at Rikskonsertene i 2015 fikk et nytt og utvidet mandat, nytt navn og nye oppgaver som en nasjonal enhet for alle kunstuttrykkene i DKS. Oppgavene er knyttet direkte til fagområder som skal videreutvikle DKS. Iht. tilskuddsbrev for skoleåret 2024/2025 fordeles kr 350 000 000 til ordningen i 2024. Kr 7 599 756 av beløpet er benyttet til dekning av vederlagsavtaler for opphavsrett i 2024. Videre er det fordelt tilskudd på kr 5 500 000 til ordningen fra tiltaket «Sammen om lesing - Leselyststrategien 2024-2030» til styrking av DKS for å bidra til utvikling av nye produksjoner og mer litteraturformidling gjennom ordningen.

Note - 2

Fordeling av midler til Den kulturelle skolesekken (DKS) iht. til tilskuddsbrev fra Kulturdepartementet til Kulturtanken for skoleåret 2024/2025. Følgende variabler inngår i dagens fordelingsnøkkel: elevtall i grunnskole og videregående skole, infrastruktur, areal og utviklingsbehov. Tallene for arealbruk og arealressurser blir hentet fra Statistisk sentralbyrå.

Note - 3

I 2024 er det fordelt kr 13 000 0000 til "Inkludering i kulturliv" og kr 6 232 000 til "Tilskudd til barne og ungdomstiltak". Av beløpet på kr 6 232 000 er kr 5 962 000 utbetalt til øvrige tilskuddsmottakere og kr 270 000 utbetalt til fylker/kommuner.

Note - 4

Annen kortsiktig gjeld i 2024 på kr 588 440 gjelder retur a utbetaling av tilskudd til Akershus fylkeskommune for leselyststrategien. Benyttet utbetalingskonto var avsluttet og pengene ble derfor returnert. Ny utbetaling til riktig bankkonto ble utført i januar 2025. Leverandørgjeld på kr 2 536 800 i 2023 er en fordring statskassen har på spillemidler til Den kulturelle skolesekken (DKS). Beløpet til Kulturtankens statskonto fra DKS spillemidler ble betalt i mars 2024, og gjelder vederlagsatale med TONO for året 2023.

Årsregnskap for Kulturtanken - DKS spillemidler

Organisasjonsnummer 974 761 114

Vedlegg C

Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway

Tel: +47 23 27 90 00

Fax: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no

Til Det Kongelige Kulturdepartement

REVISORS BERETNING TIL PROSJEKTREGNSKAP

Konklusjon

Vi har revidert prosjektregnskapet Den kulturelle skolesekken – spillemidler 2024, som ble avsluttet 31. desember 2024. Prosjektregnskapet består av oppstilling over tilskudd fra Kulturdepartementet på 377.532.000 og anvendte midler på kr 374.066.756. Prosjektregnskapet er utarbeidet av ledelsen.

Etter vår mening er det medfølgende prosjektregnskapet for Den kulturelle skolesekken – spillemidler 2024, som ble avsluttet 31. desember 2024, i det alt vesentlige e t uttrykk for prosjektets resultat.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i «Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av prosjektregnskapet». Vi er uavhengige av Frelsesarmeen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Presisering - Begrenset distribusjon

Prosjektregnskapet er utarbeidet for å gi informasjon til Det Kongelige Kulturdepartement. Prosjektregnskapet er derfor ikke nødvendigvis egnet for andre formål. Vår uttalelse er kun beregnet på ledelsen i Kulturtanken og Det Kongelige Kulturdepartement og skal ikke distribueres til andre parter.

Ledelsens ansvar for prosjektregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for utarbeidelsen av prosjektregnskapet, og for slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et prosjektregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av prosjektregnskapet

Vårt mål med revisjonen er å oppnå betryggende sikkerhet for at prosjektregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på prosjektregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og anslår vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll

Deloitte

Please see www.deloitte.no to learn

© Deloitte AS

Foretaksregisteret Medlemmer av Den norske Revisorforening Organisasjonsnummer: 980 211 282

Penneo

• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter om stendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av Frelsesarmeen interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

Oslo, 28. mai 2025

Deloitte AS G Grete Elgå en statsautorisert revisor

Vedlegg C

Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.

"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."

ELGÅEN, GRETE

Statsautorisert revisor

Serienummer: no_bankid:9578-5993-4-4286941

IP: 163.116.xxx.xxx

2025-05-30 11:08:22 UTC

Dette dokumentet er signert digitalt via Penneo.com. De signerte dataene er validert ved hjelp av den matematiske hashverdien av det originale dokumentet. All kryptografisk bevisføring er innebygd i denne PDF-en for fremtidig validering.

Dette dokumentet er forseglet med et kvalifisert elektronisk segl. For mer informasjon om Penneos kvalifiserte tillitstjenester, se https://eutl.penneo.com

Slik kan du bekrefte at dokumentet er originalt Når du åpner dokumentet i Adobe Reader, kan du se at det er sertifisert av Penneo A/S. Dette beviser at innholdet i dokumentet ikke har blitt endret siden tidspunktet for signeringen. Bevis for de individuelle signatørenes digitale signaturer er vedlagt dokumentet.

Du kan bekrefte de kryptografiske bevisene ved hjelp av Penneos validator, https://penneo.com/validator, eller andre valideringsverktøy for digitale signaturer.

«Båtene, menneskene og byen», DKS-produksjon under Oslo byjubileum 2024.

Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Forsidefoto: «Reggae må ut til barna» på Marked for Musikk 2024 i Bodø. Foto: Erik Brandsborg/Kulturtanken

Design: Dinamodesign.no Trykk og innbinding: TS Trykk

Kulturtanken

Postboks 4261 Nydalen N-0401 OSLO

Tlf.: 22 02 59 00 post@kulturtanken.no www.kulturtanken.no