KrFs medlemsblad nr 3 2017 by Kristelig Folkeparti

IdĂŠ

Medlemsmagasin for Kristelig Folkeparti 03/2017

NĂĽ blir det lĂŚrernorm! Valgkampen 2017:

Etterlyser tydeligere strategi Partileiaren varslar

nye KrF-initiativ

Idé — 03/2017

Innhold

ETTERLYSER TYDELIGERE STRATEGI

JULETID ER FAMILIETID

S. 10

S. 16

-Etter det dårlige stortingsvalget har KrF hatt en grundig evaluering på mange plan. – Vi mener at det mangler en overordnet strategi som klargjør KrFs felles politiske prosjekt, sier Hilde Ekeberg, som har ledet en ressursgruppe som har stått for viktige deler av evalueringsprosessen.

– Vi har fått mye igjen for våre 4,2 prosent, sier KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad. På side 22 kan du lese mer om KrFs budsjettgjennomslag for familiene og barna, og for dem som trenger det mest, både i vårt eget land og i verden.

3 4

18 Vil kjempe for bistand, miljø og bærekraft 19 Vil at alle elever skal få tilbud om skolegudstjeneste 20 Demokratibygging viktigere enn noen gang i Kenya 24 Full KrF-seier for tidlig innsats i skolen

25 Krever evaluering av seksårsreformen 26 Solid styrking av pleiepengeordninga 27 Jubilanten: Dagfinn Høybråten 28 Kvinnepolitisk engasjement i 70 år 29 – Oktoberbarna er våre barn! 30 Partileiaren varslar nye KrF-initiativ

Hilsen fra generalsekretæren KrFs representanter på Stortinget 2017-2021 5 Blir provosert av overraskande mykje 6 Bilder fra valgkampen 8 KrF-helter med solide fotavtrykk 13 Med rettferdighet som drivkraft

BUDSJETTGJENNOMSLAG SOM UTGJØR EN FORSKJELL

S. 22

REDAKTØREN HAR ORDET — MONA HØVSET

Norge blir ikke det samme uten Valgnatten 11. september ble unektelig en nedtur. Tusenvis av KrF-ere som har stått på dag og natt for at partiet skulle få flere representanter på Stortinget, fikk ikke lønn for strevet. Vi har evaluert, tatt tak i anbefalingene og satt i gang et strategiarbeid. For endringer må til, og det er ikke tid for å legge seg ned, men å ta nye grep! KrF har kanskje fått to representanter færre, men har på mange måter større innflytelse enn på lang tid, siden vi nå vipper flertallet i Stortinget. Det gir store muligheter, samtidig som det er et stort ansvar. Denne høsten har vi igjen vist at KrF forandrer Norge. Vi har fått gjennomslag for en historisk reform der det nå blir et minstekrav til hvor mange elever det skal være per lærer i grunnskolen, slik at alle elever skal bli sett og få oppfølging. Dette klarte vi å få til, selv om de tre avtalepartnerne H, Frp og V egentlig er

imot. Det er ikke uten grunn at Utdanningsforbundet utbrøt: Er det virkelig sant? Foreldre med alvorlig syke barn får en mindre byrde fordi KrF kjempet for dem og en bedre pleiepengeordning denne høsten. Elever får bedre oppfølging med flere helsesøstre, folkehøyskoler slipper å legge ned, tvillingforeldre får en bedre start, og de fattigste i verden får mer av bistanden. Regjeringen foreslo å strupe støtten til flere frivillige organisasjoner, men KrF vet hvor viktig frivilligheten er i samfunnet vårt, og klarte å berge dem, i tillegg til å øke momskompensasjonen, slik at de kan utrette enda mer. Dessuten økte vi skattefradraget på frivillige gaver til 40.000 kr. Det er mange grunner til å være stolt over å være KrF-er. For det er forskjell på partiene. Det utgjør en forskjell om KrF har innflytelse i politikken eller ei. Norge blir rett og slett ikke det samme uten.

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Hildegunn Bernsen, Mathias Slettholm, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Mona Høvset Design: Lisa Landvik, Opplett.no Tips: Send dine tips til ide@krf.no Annonser: Send en e-post til ide@krf.no Trykk: 07 Media Opplag: 20 400 Utgiver: Kristelig Folkeparti. Utgitt med støtte fra Norad

Generalsekretæren har ordet

Hilde Frafjord Johnson

Foto: Mona Høvset

Bli en talentspeider! Kjære KrF-er! Etter en tøff valgkamp og et krevende valgresultat, blir det godt å lade batteriene i julen. Det kan trengs for noen hver av oss. Jeg vet dere i likhet med meg er skuffet over at innsatsen til tusenvis av KrF-ere ikke ble vekslet inn i flere stemmer. Men jeg vet også at vi kan reise oss igjen, for Norge trenger et sterkt KrF! På nyåret starter jobben for å revitalisere organisasjonen og partiapparatet fram mot lokalvalget i 2019. Da trenger vi å løfte i flokk for å vise den gode KrF-politikken. Det er også lokalt at arbeidet med å sette sammen nye lister for lokal- og fylkestingsvalget skjer. Listearbeidet er svært viktig! For hvordan skal vi få flere stemmer til KrF i en kommune der KrF ikke stiller liste? Dersom vi greier å stille liste i de aller fleste av landets kommuner, vil KrF samtidig få mange flere stemmer. Har vi lokallag, er det lettere å stille lister. Derfor henger dette arbeidet sammen med satsingen på organisasjonen lokalt. Her trenger vi en stor dugnadsinnsats alle sammen.

Vi er på jakt etter nye talenter, i alle aldre og fra ulike sammenhenger, som kan stille til valg for KrF. For å lykkes med det, trenger vi deg som talentspeider. Hold øynene åpne! Kanskje kjenner du en ungdom du kan spørre, eller en småbarnsmor eller -far? Den kan være en venn eller bekjent som du tenker hadde vært en god representant for KrF. De trenger ikke være politiske verdensmestre, men mennesker som deler våre verdier og bryr seg om mennesker. Og det er faktisk en tillitserklæring å bli spurt, så vær frimodig! Dette er talenter som ikke trenger å sitte i styreverv, men som kanskje kan tenke seg å stå nede på listene. Kanskje dere også finner en engasjert leder i en menighet eller i et miljø som jobber med tiltak i nærmiljø og lokalsamfunn? Kanskje en fotballtrener er en slik lokal leder? Dersom vi alle er talentspeidere, er jeg sikker på at vi kan utvide KrF-familien og bidra til at langt flere engasjerer seg. Og hvem vet, kanskje den du får overtalt til å stå litt ned på lista nå, viser seg å være en av listetoppene om fire eller åtte år?

Samtidig må vi jobbe med sammensetningen av listene våre. Gjennom å identifisere enkeltpersoner som er opinionsledere eller som har et navn i ulike miljøer, og få dem på våre lister, kan vi skape større entusiasme for KrF lokalt. Det kan også gi positive ringvirkninger i form av stemmer i forskjellige miljøer som burde ligge nær KrF i sak. Vi kan alle gjøre vårt, hver på vårt sted, og hver på vår måte. Fra vår side skal vi også gi drahjelp, slik at flere kan mobiliseres til å være med. Vi håper vi kan få på plass både listegeneraler og KrF-profiler som kan hjelpe til. Så skal vi også huske at det trengs en høyere himmel over politikken enn kroner og øre, skattelettelser og avgiftsendringer. Vi trenger en høyere himmel. Vi trenger rotfeste som folk og nasjon. Vi trenger de kristne verdiene. Det ligger som en grunnmur for KrF. Julen minner oss om denne viktige forankringen. Den skal vi bevare! Og med det ønsker jeg dere alle en fredelig julehøytid og et velsignet nytt år!

KrFs representanter på Stortinget 2017-2021 Etter valget fikk KrF åtte representanter på Stortinget, hvorav tre er nye. Med variert erfaring og masse kompetanse, er de klare for å forvalte tilliten de har fått og løfte politikken til KrF til beste for landet de neste fire årene.

Kjell Ingolf Ropstad

Knut Arild Hareide (45 år) Hordaland

(32 år) Aust-Agder

Parlamentarisk leder og medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen

2. nestleder og medlem av Finanskomiteen

Ny!

Olaug V. Bollestad (56 år) Rogaland 1. nestleder og leder av Helseog omsorgskomiteen

Torhild Bransdal

Geir Jørgen Bekkevold

(61 år) Vest-Agder

(54 år) Telemark

Medlem av Kommunalog forvaltningskomiteen

Medlem av Familie-, kirkeog kulturkomiteen

Ny!

Ny! Hans Fredrik Grøvan (64 år) Vest-Agder Parlamentarisk nestleder og medlem av Utdanningsog forskningskomiteen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Tore Storehaug

Steinar Reiten

(25 år) Sogn og Fjordane

(54 år) Møre og Romsdal

Medlem av Energiog miljøkomiteen

Medlem av Næringskomiteen

Blir provosert

av overraskande mykje Tore Storehaug er 25 år og kjem frå Flokenes i Sogn og Fjordane. Dei neste fire åra vil han vere å finne på Stortinget, og kjenner vi han rett, vil han gå inn i rolla som stortingsrepresentant med stort engasjement. No har han flytta på hybel i Oslo og reiser heim til kona i helgene. Tekst og foto: Hildegunn Bernsen

Du har vore på Stortinget to månader no, kva har overraska deg mest? - Møtefri i stortingssalen fredagane var kanskje ikkje største overrasking, men definitivt den hyggelegaste. Heimekontor på fredagen gjer pendlarveka heldigvis kortare, eg får meir tid med Line og eg får ein dag til å lese alle sakene der tida elles ikkje strekk til.

Kva liker du å gjere på fritida? - Det viktigaste er å få tid saman med kona. Når det er gjort, er eg veldig glad for å få meg ein tur på sjøen eller i marka. Dei siste åra har eg prøvd å kutte ned på dataspelklassikaren «Age of Empires 2» til fordel for å lære meg å strikke - det går sånn halvvegs.

Kva for politiske område interesserer deg mest? - Eg har alltid vore engasjert i utviklingspolitikk og skulepolitikk fordi verdiane var så tydelege her. Sjølv om eg dei seinare åra har gått djupare inn i næring, landbruk og familie, vil eg framleis peike på dei to områda.

Kva provoserer deg? - Eg blir provosert av overraskande mykje, kanskje det har med å vere ung og ikkje ha akseptert at «slik er det»? Når medmenneske blir behandla urettferdig, blir eg sint. Men det handlar òg om mindre ting, som overregulering av folk

og yrke som berre vil jobbe til beste for lokalsamfunna sine og folka der. Likeins når folk tullar med språket mitt – i nynorskdebattar med Unge Høgre-folk frå alle parti må eg ofte minne meg sjølv på å bruke innestemme.

Kva var den første jobben din og kva lærte du av det? - Min første jobb utanfor familien var som heimehjelp og personleg assistent i Førde kommune. Der blei eg kjent med enkelthistorier som gjorde at eg forstod at eg hadde levd eit meir privilegert liv enn eg visste. Eg har òg hundrevis av timar i garnreperasjonsbransjen og fått godt med lommepengar etter å ha fiska med garn på sjarken til far min.

Kor reiser du helst på ferie? - Viss eg får bestemme, blir det besøk til slekta i Ølen og Oslo eller ein hyttetur med svigerfamilien.

Kva må til for ei fin julefeiring for deg? - Sjølvfiska vintertorsk med ribbefett 1. juledag. Eller, eg skal nok få ei fin jul utan - så lenge eg får tid med folk som betyr noko for meg og blir minna på at mørket og døden ikkje får siste ord.

Kva er favorittjulebaksten din? - Peparkaker, men dei må vere heimelaga!

Valgkampen i bilder En valgkamp består fremfor alt av møte mellom mennesker. Her er et lite knippe fra intensive uker! Tekst: Mona Høvset — Foto: KrF

Valgstudio hjemme hos partilederen

På torget i Bergen

BIlly Taranger møter velger

Valgboden på Karl Johan

Julie Berg er vaskeklar

Helsebyråd i Bergen Rebekka Ljosland på valgkampåpning

Valgkampåpning i Bergen på Baluba Lekeland

Irene Solli inviterer til partitime i Arendal

En stor gjeng på plass for å heie på partilederen utenfor NRKs studio

Steinar Reiten og Knut Arild Hareide i vakre Ålesund

Olaug Bollestad gir alt i valgkampen!

KrFs ordfører i Lindås Astrid Aarhus Geir Toskedal kjører Rogaland KrF rundt i Ryfylke

Byrknes med framtidig velger

Ebba Busch Thor fra svenske KD kom for å heie på KrF

KrF-russ Edel Marie Haukland og Geir Jørgen Bekkevold i Trondheim

Stavanger KrF var ute i all slags vær

Debatt i Stortinget valgnatten

Rogaland KrF på bussturné og besøkte 23 av 26 kommuner i fylket

KrF-helter med solide fotavtrykk Etter årets stortingsvalg var det fire av KrFs ti stortingsrepresentanter som stilte til gjenvalg, men som ikke ble valgt inn. Idé har tatt en prat med dem om deres tid på Stortinget. Tekst: Erlend Kjærnsrød — Foto: KrF

Line Henriette Hjemdal Østfold, siden 2005 Line Henriette Hjemdal har gjennom årene hatt ansvar for både energi og miljø-, helse og omsorgog næringspolitikk. I seks år var hun også visepresident i Stortinget.

Hans Olav Syversen Oslo, siden 2005 Hans Olav Syversen har i mange år vært en av KrFs mest markante stortingspolitikere. I 12 år satt han i finanskomiteen, som han også ledet de siste fire årene. Han

Den kunnskapsrike østfoldingen nøt ikke minst stor respekt etter mange avgjørende gjennomslag for KrFs gode landbrukspolitikk. Hun har mye å være stolt over å ha fått være med på i løpet sin tid på Stortinget. – En sak er klimaforliket i 2008 med kraftigere virkemidler, regnskogsatsing og start på arbeidet med en klimalov. Bedre rammebetingelser for ideell sektor i lov om offentlige anskaffelser var en annen viktig seier. – Også må jeg nevne etableringen av Statens barnehus i Moss. Det gjør at barn i Østfold som har opplevd eller vært vitne til det mest grusomme raskere skal få komme inn til avhør på deres premisser og bli tatt godt hånd om.

Er det noen møter med mennesker som har gjort særlig inntrykk? – Det har blitt mange engasjerende møter, men hvis jeg skal trekke frem ett, må det bli Emilie på 15 år, som sto frem da Solberg-regjeringen ville kutte barnetillegget for uføretrygdede. Emilie ble ansiktet på de usosiale sidene i budsjettet og sammen klarte vi å reversere kuttene. Etter tolv år på Stortinget er ikke planene for fremtiden fullstendig klare ennå. – Planen min er å få meg en jobb, så nå søker jeg jobber, smiler hun. Hennes råd til de nye stortingsrepresentantene er at de bør være seg selv og ta seg tid til å vokse inn i rollen. – Vær ute blant folk, la deg engasjere og dropp konferanser!

beskrives som solid, innsiktsfull og velformulert og han er høyt respektert, også blant politikere fra andre partier.

Er det noen møter med mennesker som du husker spesielt eller som har gjort særlig inntrykk på deg? – Ja, utvilsomt. De siste par årene arbeidet jeg en del med trosfrihetsspørsmål. Møtene med enkeltmennesker som ble forfulgt for sin tros skyld sitter nok sterkest i minnet.

Hva er du mest stolt over å ha fått til i din tid på Stortinget? – Å få til gode budsjettavtaler for KrF var både krevende og givende, og noe jeg ser tilbake på med glede. Både forhandlingene med de andre partiene, men også arbeidsfellesskapet internt i gruppa ga meg mye. I tillegg var jeg godt fornøyd da vi fikk på plass en skattereform med mye KrF-gjennomslag, positive endringer i forvaltningen av Oljefondet og en helt nødvendig handlingsplan mot antisemittisme som jeg arbeidet mye med.

Hva er dine beste råd til de nye stortingsrepresentantene? – De skal få slippe så mange råd fra meg, men på oppfordring kan jeg si: Finn din egen vei, løft saker du brenner for og vær deg selv! Juristen kan også avsløre hva han kommer til å gjøre fremover: – Fra 1. januar blir det advokatveien for meg, med andre ord – «back to basic».

måtte på plass. Der er jeg særlig fornøyd med at vi fikk fullt gjennomslag for en konvertittavtale med instruksendring. Det var også kjekt og givende å besøke alle landets regioner og fylker i forbindelse med kommune- og regionreform for å skape bedre tjenester for innbyggerne og styrking av lokalsamfunn og demokrati.

Geir Sigbjørn Toskedal Rogaland, siden 2013 Geir Sigbjørn Toskedal var KrFs representant nummer 2 fra Rogaland, og hadde både ansvar for politikk overfor kommuner og fylker og i tillegg spørsmål om flyktninger og integrering. – Jeg jobbet mye med asyl- og flyktningspørsmål, og her måtte man ikke miste menneskeverdet av syne selv om nødvendige endringer

Anders Tyvand Vestfold, siden 2013 Anders Tyvand satt i utdanningskomiteen og kjempet frem mange viktige gjennomslag for KrFs skolepolitikk i forrige periode. – Det jeg nok er mest stolt av er KrFs satsing på flere lærere til

Er det noen møter med mennesker som du husker spesielt eller som har gjort særlig inntrykk i løpet av årene som representant? – Jeg var i grunnen veldig imponert av kollegaer i eget og andre mindre partier som jobber utrolig hardt og målrettet med små ressurser. I tillegg gjorde møtet med FNs høykommissær for flyktninger Antonio Guterres betydelig inntrykk på meg. Han er en dyktig mann jeg har forhåpninger til når han nå er blitt FNs generalsekretær.

de yngste elevene. Lærere som har tid nok til å se og hjelpe hvert enkelt barn er utrolig viktig, og da kan ikke én lærer ha ansvar for 30 seksåringer. Jeg tror at satsingen vår har økt bevisstheten rundt tidlig innsats i de andre partiene også, og det er positivt. Kampen mot mobbing har også vært sentral for Anders, og møtet med Villemo Hatland gjorde spesielt inntrykk. – Villemo besøkte meg på Stortinget sammen med foreldrene sine i 2014. Hun var da 14 år, og hadde stått fram offentlig med sin historie som mobbeoffer. Det gjorde sterkt inntrykk, ikke minst fordi fortvilelsen og maktesløsheten deres var så tydelig. Nå har vi fått på plass endringer i lovverket for å sikre

Geir har en rolig periode nå, men har planene klare for hva han skal jobbe med fremover. – Fra 1. januar starter jeg som rådgiver for oppvekst- og kultursjefen under rådmannen i Karmøy kommune. En av oppgavene vil være å koordinere alle aktiviteter og interessenter som allerede jobber på det historiske området Avaldsnes, og det kommer til å bli veldig spennende. Hva er dine beste råd til de nye stortingsrepresentantene som ble valgt inn for første gang nå? – Sørg for god kontakt med rådgiverne. Vær aldri sen eller redd for å spørre andre om hjelp. Sørg for å omgå representanter i de andre partiene, uansett hvor ulike de måtte virke. Det skaper tillit og trygghet som medmennesker og sikrer arbeidsmiljø ved tøffere uenighet.

barn som utsettes for mobbing raskere hjelp og bedre oppfølging, og jeg håper det vil fungere etter hensikten. I tillegg har KrF endelig fått Stortinget med på at det skal innføres mobbeombud i alle fylker. Anders forteller at han arbeider med å få seg en jobb, men at ingenting er avklart enda. – Jeg har bakgrunn fra kommunikasjonsbransjen, og ser nok for meg at jeg ender opp i en kommunikasjonsjobb igjen. Hva er dine beste råd til de nye stortingsrepresentantene? – Jeg tror ikke de trenger mine råd – de ser ut til å klare seg veldig bra. Jeg heier på hele gruppa, og gleder meg til å følge med på fortsettelsen.

Etterlyser tydeligere

strategi «KrF som parti må omgående utarbeide en overordnet strategi som klargjør vårt politiske prosjekt. Denne strategien må binde partiet så godt sammen at KrFs prosjekt blir viktigere enn alle andre spørsmål», kommer det fram i evalueringsrapporten etter valget. Tekst: Mona Høvset — Foto: Hildegunn Bernsen/KrF

– Vi ser at det mangler en overordnet strategi som klargjør KrFs politiske prosjekt, sier Hilde Ekeberg, som har ledet ressursgruppen som har evaluert valget og kommet med anbefalinger.. Hun sier partiledelsen må ha en aktiv rolle i utarbeidelsen av partiets strategi, mens sentralstyret står som oppdragsgiver og holdes løpende orientert om arbeidet. Det var den klare beskjeden i ressursgruppens evalueringsrapport. – Vi må definere et felles prosjekt som sitter i ryggraden til enhver KrF-er, uansett om du er kasserer i et lokallag, stortingsrepresentant eller ordfører. Det arbeidet haster! Som et ledd i dette, sier Ekeberg KrF bør velge ut noen saker der partiet skal drive aktiv politikkutvikling. – Det bør være saksfelt hvor KrF bygger seg kompetanse, knytter til seg ressurspersoner og bidrar til debatt og nytenkning.

ressursgruppen, som likevel mener vedtaket er et representativt uttrykk for organisasjonens kompromissholdning til samarbeid. – Men det kom i veien for å snakke om politikk, poengterer Ekeberg. – Det er nødvendig at vi i partiet først klarer å bygge en intern

Vi må definere et felles prosjekt som sitter i ryggraden til enhver KrF-er, uansett om du er kasserer i et lokallag, stortingsrepresentant eller ordfører. Det arbeidet haster!

Samarbeidsspørsmålet Samarbeidsvedtaket fremstår som valgkampens største utfordring ut fra bakgrunnsmaterialet, påpeker

forståelse for at sakene er viktigere enn valg av side, uavhengig av om

strategiarbeidet skulle lede til valg av side eller ikke. – Denne interne samlingen rundt KrFs politikk forutsetter utviklingen av en overordnet strategi og bygging av organisasjon, som også er våre to hovedanbefalinger. I tillegg

Om ressursgruppen I oktober ble det nedsatt en ressursgruppe bestående av Hilde Ekeberg (leder), Silje Kvamme Bjørndal, Øystein Stjern og Eiliv Hegstad.

handler det om prioritering og spissing av både intern og ekstern kommunikasjon, for å underbygge hva som er vårt viktigste budskap.

Må tillate seg et kritisk blikk på partiet Intensiv jobbing med grunnlagsmateriale og intervjuer med nøkkelpersoner munnet ut i en kritisk rapport som er tydelig i sine anbefalinger. – Fordi vi alle vil partiet vel, er det viktig å tillate seg å ta et kritisk blikk på partiet, sier Ekeberg, og legger til at tilbakemeldingene fra KrF-erne bærer preg av tydelig skuffelse over resultatet, og har dermed mest fokus på hva som ikke fungerte eller var problematisk. – Evaluering er viktig kunnskap som blir tilgjengelig bare hvis vi klarer å kaste et kritisk blikk på vår egen virksomhet.

Vil se fremover Gruppen har brukt mest tid på å se bakover mot valgkampen 2017, men har brukt kunnskapen til å tenke fremover, sier hun.

– Jeg er glad for at landsstyret har valgt å følge opp med å se fremover mot neste valg. Det er nå vi trenger alle som ønsker å bruke sine evner og sin tid på partiet, slik at vi kan bygge opp en sterk organisasjon som kan snu den negative trenden og ta KrF inn i fremtiden. KrFs største problem er at partiet ikke har vunnet nye velgere på ganske mange valg, sier Hilde Ekeberg, og mener det er et langt større problem enn at vi tapte noen nå. – Vi har en stor jobb foran oss. Men alt er ikke mørkt. Vi har mange fantastiske engasjerte og dyktige folk med et brennende hjerte som banker for KrF. Hvis vi klarer å samle oss, tolke hverandre i beste mening og dra i samme retning. Så vil pilene peke oppover igjen.

KrFs største problem er at partiet ikke har vunnet nye velgere på ganske mange valg

Administrasjonen sendte evalueringsskjemaer til følgende, som var tilgjengelig for ressursgruppen: 1. Fylkeslagene, med vekt på den praktiske gjennomføringen. 2. Lokallagene. 3. Alle ansatte på landskontor, i fylkene og i stortingssekretariatet. 4. KrFs stortingskandidater (1. – 3. plass), lokallagslederne, fylkeslederne og valgkamplederne. 5. Alle medlemmer med registrert e-postadresse (ca. 13 500). 6. Sideorganisasjonene KrFU og KrF Kvinner.

Deres mandat var å vurdere og analysere alt tilgjengelig materiale. Gruppen var også fri til å innhente eksterne vurderinger på statistikk og strategi og kommunikasjon. På bakgrunn av dette, ble gruppen bedt om å peke på lærdommer som bør trekkes og tiltak som bør gjennomføres. De ble bedt om å levere sin rapport innen 6. november.

Ressursgruppens hovedfunn og konklusjoner finnes på krf.no

Slik gikk valget Tekst: Mona Høvset Stemmetall

Prosent

Endring

Mandater

Endring

Fylke

Prosent

Endring

Stemmetall

800 948

27,4

-3,5

-6

Vest-Agder

12,6

-1,2

12747

176 224

6,0

1,9

Aust-Agder

9,8

-1,4

6351

70 521

2,4

1,3

Rogaland

8,4

-2,2

21092

302 012

10,3

4,6

Møre og Romsdal

6,1

-2,8

9017

KrF

122 803

4,2

-1,4

-2

Hordaland

5,5

-2,2

16518

MDG

94 783

3,2

0,4

Telemark

-1,8

4825

127 911

4,4

-0,9

-1

Sogn og Fjordane

4,3

-3,8

2684

732 894

25,0

-1,8

-3

Østfold

4,2

-1,4

6811

Frp

444 687

15,2

-1,2

-2

Vestfold

3,7

-1,2

5159

Sør-Trøndelag

2,7

-1

4974

Nord-Trøndelag

2,7

-0,8

2115

Buskerud

2,6

-0,6

3995

Troms

2,6

-1,5

2407

Nordland

2,4

-1,2

3283

Akershus

2,3

-0,9

7839

Oppland

2,1

-1,1

2281

Finnmark

2,1

-0,9

808

Oslo

2,1

-0,7

7843

Hedmark

1,8

-0,7

2051

Fremmøteprosent: 78,2%

Parti

Tabellen til høyre viser hvordan KrFs velgere fordeler seg rundt om i landet. Prosentmessig er hovedtyngden på Sørvestlandet, mens KrF f.eks. har femte flest stemmer i Oslo. Foreløpige resultater fra Valgundersøkelsen, viser at KrF tapte flest velgere til Senterpartiet, deretter til Høyre og FrP, mens KrF hentet flest fra Høyre og hjemmesitterne.

Undersøkelse blant medlemmene etter valget 29. september sendte vi ut en undersøkelse til medlemmer med registrert e-postadresse [hvis du ikke har registrert din e-postadresse, send en e-post til krf@krf.no]. Der ble man spurt om KrFs valg av hovedprofilområder, samarbeidsvedtak, samarbeid med andre partier og hva KrF burde gjøre i dagens situasjon. 13 429 personer, om lag halvparten av medlemmene, fikk undersøkelsen tilsendt. Vi mottok 2815 besvarelser, om lag 20 % av de som fikk undersøkelsen tilsendt. 63,5 % av besvarelsene er foretatt av menn, 36,5 % av kvinner.

Om samarbeidsvedtaket sier 50 % seg enig/helt enig i at det var riktig av KrF å gå inn for en regjering Bestående av flest mulig sentrumspartier og partiet Høyre. 45 % er helt enig i at et regjeringssamarbeid med Frp ikke er aktuelt, og er det flest har klarest mening om i vedtaket, samtidig som det er den kategorien som splitter mest, med 22,8 % helt uenig. Om det var riktig å si å mest sannsynlig velge opposisjon hvis sentrum-Høyre ikke ble alternativet, deler også KrF-erne. 34 % er helt enig, mens 22% er helt uenig.

Var du en av dem som svarte på undersøkelsen vår? Her er svarene oppsummert:

Samarbeid med andre partier

Familie, skole og menneskeverd var utpekt som hovedprofilområder, og tallene tyder på at medlemmene mener det var riktig. Mest entusiastisk er man for menneskeverd (82%), dernest familie (79%), så skole (65%). 12

På spørsmålet om hvilke partier KrF kan samarbeide med, svarer 9 av 10 medlemmer Høyre. Venstre og Sp følger etter, med relativt lik oppslutning (hhv 82,1 % og 80 %). Nesten like mange mener KrF kan samarbeid med Ap (34 %), som med Frp (36 %). Menn (42) er tydelig mer positive til å samarbeid med

Frp i regjering enn kvinner (25). Når det kommer til hvilke partier KrF IKKE kan samarbeidet med troner Rødt og SV på toppen, etterfulgt av Frp, Ap og MDG. Det er flere som mener KrF ikke kan samarbeide i regjering med FrP (54) enn med Ap (42) og MDG (41). Kvinner (65) er mer negative til Frp enn menn (48), selv om motstanden er stor blant begge. Menn (45) er mer negative til MDG enn kvinner (33). Menn (44) er litt mer negative til Ap enn kvinner (39). I dagens situasjon mener halvparten at et regjeringssamarbeid med Frp er uaktuelt, mens om lag 1 av 3 mener at KrF burde gå inn i en firepartiregjering. 15 % er avventende og mener det kommer an på hva som skjer i Stortinget framover.

Du finner flere funn og tabeller i undersøkelsen på krf.no.

Med rettferdighet som drivkraft Bak en suksessrik politiker står gjerne en god rådgiver. En av de fremste i KrF gjennom flere tiår, er Odd Jostein Sæter, en nestor for alle som har vært tett på norsk utviklingspolitikk. Selv om han nå har blitt pensjonist, er det politiske engasjementet like stort. Tekst: Mathias Slettholm — Foto: Mathias Slettholm/Mona Høvset/privat/KrF

Det er nok mange i KrF-familien som lurer på hvordan det skal gå med KrF, nå som en av de aller mest betydningsfulle personene har trått over til pensjonistenes rekker. For å starte litt klassisk: Hva føler du nå? – Det er jo en helt ny situasjon, og jeg må jo innrømme at det er spesielt, sier Odd-Jostein og humrer. – Men det er to ord som kan beskrive situasjonen: avvenning og takknemlighet. Avvenning fordi det er særs uvant å ikke trenge å være oppdatert på det siste som har skjedd i politikken og klar for å gi råd. Takknemmelighet fordi hele min karriere har vært et kjempepri-

vilegium. Jeg har fått være på rett sted til rett tid, og blitt spurt om mange spennende oppgaver. Jeg ser på meg selv som heldig. Odd-Jostein Sæter meldte seg inn i KrFU i 1963, og startet lokallag i Rindal der familien bodde. Det skulle bli et spennende politisk år, både for familie, for Norge og for verden. – I dette året ble min far ordfører i hjembygda. Det var også en følelse av forandringens tid, for dette var året da Lyng-regjeringen ble dannet, og brøt dermed Arbeiderpartiets lange regjeringstid, forteller Odd-Jostein ettertenksomt før han løfter blikket ut av landet.

– Den amerikanske borgerrettskampen med Martin Luther King i spissen var inspirerende for alle oss som var opptatt av global urettferdighet. Samtidig var jo den kalde krigen på et topp-punkt, med Kennedys kjente tale i Vest-Berlin om sommeren og attentatet senere samme året. I tillegg pågikk Vietnamkrigen for fullt. Med andre ord, en svært spennende tid.

Jeg ser på meg selv som heldig

Jeg følte vi hadde en forpliktelse til å kjempe for en mer rettferdig verden – ut fra et kristent livssyn

Hva fikk deg inn i politikken? – Det var mange saker, men overordnet var det kampen for menneskerettigheter og demokrati. Og det var endring i lufta. Politisk deltakelse var noe mer enn å bare delta i den norske debatten. Jeg følte vi hadde en forpliktelse til å kjempe for en mer rettferdig verden – ut fra et kristent livssyn. Høsten 1968 flyttet han til Oslo, samme år som de store studentopprørene. Så fulgte ti år i KrFUs sentralstyre og landsstyre, med mange spennende diskusjoner om kristendemokratisk ideologi. – Dette var drivende for mitt virke. Og så ble du statssekretær for Norges første bistandsminister, vår egen Reidun Brusletten, med ansvar for å bygge opp et helt nytt departement. Hvordan var det å få en slik beskjed? – Det var både rart og spennende å få den telefonen. Jeg husker at

Det har blitt mange spennende møter gjennom årene. Til venstre møter Sæter pave Johannes Paul II, og til høyre tidligere president i USA Bill Clinton. Foto: Privat

jeg jobbet i Kirkens Nødhjelp og Mellomkirkelig Råd og nettopp hadde tatt vaksine for å dra til Etiopia. Så fikk jeg vite at Kåre Kristiansen og Kjell Magne Bondevik ba meg komme til Stortinget sporenstreks. Der satt Reidun med gipset fot og spurte om jeg ville bli hennes statssekretær. Det var bare å brette opp ermene og starte, tenkte jeg. – Det var et krevende arbeid, for man måtte omstrukturere Utenriksdepartementet, og er det noe man vet så er det at omstillinger ofte er vanskelig. Hva vil du peke på som høydepunktet i din karriere? – Det er veldig mye å ta av, må jeg innrømme. Min første offisielle reise til Bangladesh og Sri Lanka var en tøff start. Det gjør inntrykk å se fattigdom og nød med egne øyne. Og på Sri Lanka hadde uroligheter ført til store flyktningleirer i nord. I Bangladesh styrte et militær-

regime. Odd-Jostein Sæter hadde militæreskorte dag og natt, og når de kjørte eller gikk ute blant folk, ble de som kom for nær pisket unna for at de ikke skulle være i veien når de passerte. For en som er opptatt av kristen sosialetikk og menneskers ukrenkelige egenverdi, var det unektelig ubehagelig å oppleve på nært hold. Møter med statsledere og religiøse ledere har også gjort sterke inntrykk. Stormakter har oftest et helt annet tankesett enn Norge, foreller han. – Kinas ledere kan omtale menneskerettigheter positivt, men det må aldri bli sånn at det går på bekostning av stabilitet og vekst. Og når Kjell Magne Bondevik og jeg møtte Bill Clinton var det interessant hvordan USA så på lederskap. Amerikanerne så det som deres plikt i kraft av å lede den frie verden og særlig i den posisjonen de var i etter den kalde krigen.

Odd Jostein Sæter er glad for å få mer tid med familien, nå som han har blitt pensjonist. -Men mitt politiske engasjement har ikke pensjonert seg, sier han.

Og hva er det rareste du har opp levd? – Det er mye. I Bangladesh ble det forventet at jeg som politiker på offisielt besøk skulle klatre opp på kommandoplattformer hvor jeg skulle hilse soldatene og gi beskjed om at nå kunne de tre av, sier Odd-Jostein Sæter og ler. – Jeg fikk ingen beskjed om hva jeg skulle si, så jeg brølte bare ut noen ganske uforståelige ordrer som jeg improviserte, og tenkte med veg selv at jeg tross alt bare var en menig heimevernsoldat. En måtte være forberedt på uventede situasjoner. – Jeg lærte meg å improvisere overalt. Har du endret politiske syn på noen områder? – Grunnsynet står fast, og det er ønsket om en mer rettferdig verden. Men synet på virkemidlene har nok endret seg. For eksempel var jeg i min ungdom overambisiøs og kan-

skje litt urealistisk på noen felt, som troen på å kunne regulere globale råvarepriser. For det var urettferdig at fattige råvareprodusenter ikke fikk de prisene de fortjente, og mange ønsket at man ved råvareavtaler kunne presse disse prisene opp. Men så enkelt korrigerer man ikke markedet. Det forstod jeg etter hvert. Et siste spørsmål: Nyter du pensjonisttilværelsen? – Det er fint å være pensjonist og ha mer tid til familien. Men mitt politiske engasjement har nok ikke pensjonert seg. Og det tror jeg vel egentlig ikke det kommer til å gjøre heller, så lenge det er en gnist i meg.

Odd Jostein er en av KrFs skarpeste analytikere.

Juletid er familietid - Det skal bli godt med jul nå, sier Knut Arild Hareide. Etter et hektisk valgår ser partilederen fram til å bruke tid med familien. Tekst og Foto: Hildegunn Bernsen

Det viktigste er fellesskapet og å kjenne på julevarmen

– Etter jeg kom på Stortinget har jeg satt enda større pris på julen, fordi høsten er veldig travel. Det kjennes ekstra flott når man endelig får juledagene sammen med de nærmeste. Det betyr veldig mye, forteller han. Lisa Maria og Knut Arild Hareide har to barn på to og fire år, og vil gi dem den gode juleatmosfæren de selv opplevde i sin oppvekst. – Det viktigste er fellesskapet og å kjenne på julevarmen. Dager der vi har tid til hverandre. Der vi får snakke om julens budskap, lese juleevangeliet og gå rundt juletreet. Det jeg opplevde i min oppvekst var den gode atmosfæren, det å komme hjem til jul, sier Knut Arild

Oslo-jul Knut Arilds foreldre bor på Bømlo og Lisa Marias familie i Flekkefjord, og begge steder har vært naturlige å dra i julen.

– Men julen i år blir i Oslo, så det blir nytt for oss, sier han som nå skal lage jul hjemme for sine foreldre som kommer på besøk. Planlegger dere noen nye tradisjoner nå som dere kan bestemme selv? – Vi ønsker å ta vare på de tradisjonene vi har med oss. Og når det kommer til maten, som er viktig, er Lisa Maria og min familie heldigvis samkjørte, så det blir pinnekjøtt, sier Knut Arild.

Når skal juletreet pyntes? Tidspunktet for når man pynter juletreet er også en viktig tradisjon familier har ulike meninger om. For Knut Arild er ikke tidspunktet så viktig, men at barna får være med. – Da jeg vokste opp ble det gjort på lille julaften, men så begynte det å skli ut og mamma syns det var greit å gjøre det på forhånd. Nå

Havrekjeks til jul tror jeg de nesten gjør det en uke før. For oss er det viktigst at Tord Olav og Sara Margrethe får være med å pynte juletreet. Noen har jo det som en hyggelig overraskelse barna kan våkne opp til på julaften, men vi er vokst opp med at vi får lov til å være med, og det syns jeg er en fin tradisjon.

Partileder Knut Arild Hareide velger havrekjeks som sin favoritt blant julebaksten, og alle de fem brødrene lærte seg å lage havrekjeks i oppveksten. – Havrekjeks er en familietradisjon, sier Knut Arild. – Det er litt vanskelig å bake ut, det er en hard deig. Men de er veldig gode med litt smør og brunost. Hjemme hos oss blir det mye søtt i julen, men opp mot de andre kakene, blir havrekjeksen ikke like usunt.

1. Smelt smør og bland i melken 2. Bland alle de tørre ingrediensene i en bolle 3. Bland alt sammen og la deigen hvile i kjøleskapet til den blir ordentlig kald 4. Kjevle ut deigen til den blir 5 mm

Oppfordrer til å gjøre mindre i julen Førjulstiden preges for mange av hastverk og fokus på alt som må kjøpes inn og gjennomføres før Knut Arild har en klar oppfordring til alle. – Ikke la førjulstiden og juletiden være alt for mye preget av stress og alt du skal gjøre. Gjør litt mindre og kjenn heller litt mer på livet. Dette er en oppfordring til andre, men ikke minst til meg selv! Lille julaften blir Knut Arild å se i programmet «Kvelden før kvelden» på NRK.

Slik gjør du:

tykk eller mindre og stikk ut kjeks med et glass eller en annen rund

Havrekjeks • 250 gr smør

form 5. Prikk kjeksene med en gaffel før

• 250 gr havregryn

de stekes midt i ovnen på 190

• 250 gr hvetemel

grader i 10-12 minutter

• 150 gr sukker • 1,5 dl melk • 2 ts hornsalt

6. Avkjøles på rist, spises med en gang eller oppbevares i en tett boks

KrFUs nye sentralstyre er klar til innsats! Fra venstre: 2. nestleder Olaus Trygve Bjuland, vara Julia Sandstø, sentralstyremedlem Rune André Sørtveit Frustøl, leder Martine Tønnessen, 1. nestleder Jarle Aarbakke Tollaksen, sentralstyremedlem Eivind Skår, sentralstyremedlem Astrid-Therese Theisen og internasjonalt ansvarlig Mathias Slettholm.

Vil kjempe for bistand, miljø og bærekraft - Dette er jo drømmejobben. Jeg gleder meg veldig til å lede KrFU, sier nyvalgt leder Martine Tønnessen. Tekst og foto: Mathilde Pettersen

På KrFUs landsmøte i oktober ble Martine Tønnessen (29) fra Hamar valgt til ny leder etter Ida Lindtveit Røse. Det å skulle lede vel 1300 KrFU-medlemmer er en ny og spennende oppgave for Martine. – Det er både veldig gøy og skremmende på samme tid. Man føler jo på et ansvar for å følge opp både medlemmer, KrF og alle rundt. Hittil har jeg ikke hatt en eneste lik dag på jobben, og jeg har ikke engang rukket å vurdere å kjede meg, forteller hun.

Bærekraftig forvaltning

Langsiktighet i politikken og det å se lenger enn de neste fire årene er et aspekt som preger mange av sakene som vil være viktigst for Martine som leder i KrFU. - Altfor mange mennesker i verden lever i dyp fattigdom og mangler grunnleggende muligheter og friheter som vi tar for gitt i Norge. Bistand og utvikling er et område der KrFU alltid skal legge helt i front. Kampen for en mer rettferdig verden går aldri av moten! sier hun. - Så må vi gjøre enda mer for å

redde klimaet og miljøet vårt. Jeg er glad for at Knut Arild Hareide har signalisert at KrF vil prioritere dette, og her skal KrF få både støtte og utfordringer fra KrFU i tida fremover. Dette handler om forvalteransvaret som jo er en av grunnverdiene våre, utdyper Martine. Hun peker også på en mer bærekraftig velferdsstat som et av områdene der KrFU kommer til å utfordre KrF fremover. - Alle analyser viser at i tiårene som kommer, kan vi ikke fortsette å øke statlige bevilgninger til alle gode formål. Jeg mener KrF også må tørre å ta en reell debatt om hva vi faktisk ikke vil prioritere, og hva vi bør vurdere å kutte i. Jeg vet at det ikke er populært, men jeg mener det er på tide å for eksempel diskutere sykelønnsordningen og hvorfor det er slik at vi som er syke i kortere tid skal ha krav på mye mer enn dem som er permanent uføre utenfor arbeidslivet.

Framgang i skolevalget KrFs resultat i høstens stortingsvalg ble langt unna det man hadde

håpet på, med en tilbakegang på 1,4 %. KrFU hadde derimot en fremgang i skolevalget, opp 0,4 % fra forrige stortingsvalg til 3,2 %. – Det er vi veldig stolte av, skryter Martine. Hele 38 personer tok skoledebatter for første gang i år, og over 65 KrFU-ere var i ilden i løpet av de to ukene skolevalgkampen holdt på. – Her er det mange unge mennesker som brukte alle ledige kvelder, helger og netter på å jobbe for KrF i valgkampen. Disse debattantene er veldig viktige ressurser for KrFU, men ikke minst også for KrF. Vi har mange gode, unge kandidater som burde være med når kabalen for valglistene i 2019 skal legges neste år.

KrFUs Landsmøte Over 100 KrFU-ere var samlet til KrFUs 71. landsmøte 20-22.oktober på Kolbotn i Akershus. Landsmøtet behandlet tre manifester om helse, klima og miljø og fremtidens reformer i tillegg til fire resolusjoner om ulike temaer. Du kan lese disse på www.krfu.no.

Vil at alle elever skal få tilbud om skolegudstjeneste - KrF ønsker å gi et tydelig signal fra Stortinget om at alle elever som vil, skal få lov til å gå på julegudstjeneste, sier stortingsrepresentant Steinar Reiten. Tekst: Erlend Kjærnsrød — Foto: KrF

De siste årene har det vært en nærmest fast førjulstradisjon med usikkerhet eller støy rundt skolegudstjenester et eller flere steder i landet. Nå tar KrF grep ved å fremme et forslag om at alle elever skal få tilbud om skolegudstjeneste der den lokale kirken inviterer til dette. - Vi har sett at det trengs en tydeliggjøring av dette når det år etter år kommer historier om skoler som er usikre på hva som er lov, eller som ikke vil la elevene delta på skolegudstjeneste, sier KrFs stortingsrepresentant Steinar Reiten, som har vært med på å fremme forslaget. - Julefeiring er en del av norsk kultur og tradisjon. Det er vanskelig å forstå julens innhold og hvorfor den er så viktig i den norske kulturen uten å kjenne til julens kristne betydning, sier han.

Behov for tydelighet KrF har gjentatte ganger tatt opp spørsmålet om skolegudstjenester de siste årene, blant annet med statsministeren i spørretimen i fjor. Da hadde alle rektorene på skolene på Voss blitt enige om å droppe julegudstjenester. Hver femte grunnskole i Norge hadde ingen tilbud om skolegudstjenester i 2016. - Det vi har sett en del steder er at noen få personer i skoleledelsen eller i foreldreutvalget får veldig stor innflytelse over om elevene skal gis et tilbud eller ikke. Det skaper unødvendige og tilfeldige forskjeller mellom skoler. KrF mener at hvis den lokale menigheten i Den norske kirke har kapasitet til og ønske om

å arrangere skolegudstjeneste, skal skolen legge til rette for dette, forklarer Reiten. Han understreker at KrF ikke ønsker å overstyre kirken i dette spørsmålet, og der hvor den lokale kirken av ulike grunner ikke har kapasitet eller mulighet til å invitere, må dette være i orden.

Tror på flertall KrFs nye stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal forklarer at det ikke skal bli obligatorisk for elevene å delta. - Det er viktig at det gis god informasjon om mulighet for fritak i god tid før skolegudstjenesten skal holdes, og at det legges opp til gode alternative opplegg for dem som ikke ønsker å delta, sier Reiten, som likevel tror mange vil sette pris på muligheten for å gå på skolegudstjeneste før jul. - Skolegudstjenestene er en god og viktig måte å bli kjent med bakgrunnen for julefeiringen og hvordan høytiden markeres i kirken. Her får elevene en helt annen innsikt i både innhold og tradisjoner knyttet til julehøytiden, enn kun å lese om det samme i skolebøker. - Julen er en viktig del av den norske kulturen, og i et samfunn som blir mer mangfoldig, er det viktig at alle barn kjenner til hvorfor man feirer jul. I en tid hvor vi må ta vare på røttene våre og gode tradisjoner, ser også andre partier verdien av dette. Jeg tror at forslaget kommer til å få flertall i Stortinget, avslutter en optimistisk Steinar Reiten.

I et samfunn som blir mer mangfoldig, er det viktig at alle barn kjenner til hvorfor vi feirer jul

Demokratibygging viktigere enn noen gang i Kenya Etter nok et opprivende presidentvalg i Kenya, øker forakten blant vanlige mennesker mot landets politiske partier. Desto viktigere å gi demokratistøtte, mener Evan Wilson, KrFs prosjektkoordinator. Tekst: Evan Wilson — Foto: KrF/Oslosenteret

Én måned før det norske stortingsvalget ble det avholdt presidentvalg i Kenya. 8. august vant den sittende presidenten Uhuru Kenyatta en knepen seier med 54 prosent av stemmene. Hans motstander, opposisjonsleder Raila Odinga, hevdet imidlertid det hadde foregått uregelmessigheter i gjennomføringen, og protesterte få dager senere til høyesterett, slik han også gjorde etter valget i 2012.

i Kenya ikke kunne fremvise den nødvendige dokumentasjonen på at valget var gjennomført på en rettferdig måte, og det skulle det lyses ut nyvalg innen 60 dager. Mange applauderte beslutningen og kalte den en seier for demokratiet i Afrika. Det skulle også bevise at domstolene verken var korrupte eller under regjeringens kontroll. Kenyatta kalte derimot beslutningen et statskupp.

Omstridt valgprosess

Gjenvalg med bismak

Internasjonale valgobservatører gratulerte Kenyatta med seieren, og rådet Odinga til å akseptere nederlaget. Desto større var overraskelsen da høyesterett 1. september besluttet å annullere valget. Retten slo fast at valgkommisjonen

Dermed var det duket for ny valgkamp for Kenyatta og Odinga i ukene som fulgte, noe som førte til ytterligere polarisering av kenyansk politikk. Man var enten for eller imot kandidatene. Det var ingen mellomting. Kenyanske skattebe-

talere måtte også betale dyrt for nyvalget – opp mot én milliard kroner ekstra. To uker før nyvalget avholdt Odinga pressekonferanse der han informerte om at han trakk seg fra hele valget. Hans tidligere krav til valgkommisjonen var ikke blitt innfridd, mente han. Samtidig oppfordret han alle til å boikotte valget inntil reformene var gjennomført. Dagene som fulgte bar preg av opprørthet og redsel i Kenya. Folk var opprørte fordi landets politiske institusjoner ikke fungerte som de skulle, og redde fordi de husket altfor godt hva valgkaoset i 2007 ledet til. Den gangen mistet over 1300 mennesker livet i opptøyer etter valget.

Odingas tilhengere fulgte anmodningen hans og boikottet i stor grad nyvalget 26. oktober, Kenyatta fikk 98,2 prosent av stemmene.

Uklar fremtid Valgkommisjonen erklærte Kenyatta som Kenyas president i fem nye år, og nok en gang motsatte Odinga seg valgresultatet. Men 20. november ble det satt et endelig punktum, da Høyesterett utropte Kenyatta til valgvinner, selv om Odinga igjen erklærte at opposisjonsalliansen ikke anerkjenner regjeringen. Kenyanske velgere er oppgitte

Norge har gode forutsetninger for å bidra til demokratiseringsprosesser

og slitne. De fleste ønsker å komme videre med livene sine. Likevel sitter mange igjen med en bismak i munnen. Den gjengse oppfatningen er at valget ikke ble gjennomført på en tilstrekkelig fri og rettferdig måte. Valgdeltagelsen var på under 40 prosent. Frykten for vold på valgdagen var nemlig stor. Mange spørsmål reiser seg nå om veien videre. Hvordan kan kenyanere stole på landets politiske ledelse når de opptrer så uansvarlig, og

når korrupsjon er så integrert i det politiske systemet? Mye er også uklart rundt Odinga og resten av opposisjonens rolle i årene fremover.

KrF fortsetter arbeidet i Kenya KrF har fulgt den politiske situasjonen i Kenya tett gjennom mange år, og har jobbet sammen med kenyanske partier om en mer inkluderende partikultur, som tar i bruk alle deler av partiapparatet og alle medlemmer fremfor noen få på toppen. Etter valgåret 2017 er det tydelig at demokratistøtte til politiske partier i Kenya er viktigere enn noen gang – også for å bygge ned politikerforakten i landet. KrF var også kritiske til at regjeringen fullstendig fjernet demokratistøt ten gjennom norske politiske partier fra statsbudsjettet for 2018, men vi har fått det på plass igjen. KrF mener at partier i Norge har gode forutsetninger for å bidra til demokratiseringsprosesser i yngre demokratier som Kenya. Dette kan være for eksempel å få flere partier til å samarbeide om saker som er viktige for hele landet, og å få til en saklig politisk debatt. Ikke minst for å oppnå FNs bærekraftsmål må de politiske partiene i utviklingslandene inkluderes. Dette arbeidet er en kontinuerlig prosess, fordi arbeidet med å forbedre demokrati aldri tar slutt. Alle politiske partier må stadig jobbe med å finne nye måter å engasjere og inkludere mennesker på, både her i Norge og i resten av verden.

I år jobber KrF med utvikling av en organisasjonshåndbok med seks forskjellige partier i Kenya. Håndboken vil de kunne bruke for å lære opp nye tillitsvalgte, folkevalgte og ansatte om prosesser for hvordan du bygger mer profesjonelle og inkluderende partiorganisasjoner. Slik kan vi bidra til å bygge demokrati sten for sten i Kenya.

Evan Wilson

Koordinator for KrFs demokratipraosjekter

Fakta om det kenyanske presidentvalget • 8. august: Valg på ny president og nasjonalforsamling. • Sittende president Uhuru Kenyatta fra partiet Jubilee fikk 54,27 prosent av stemmene. Raila Odinga fra opposisjonsalliansen NASA fikk 44,74 prosent. • 1. september: Høyesterett annullerer valget av Kenyatta og utsteder nyvalg. • 10. oktober: Odinga erklærer at han ikke vil delta i nyvalget. • 26. oktober: Til tross for Odingas boikott gjennomføres valget og Kenyatta får 98.2 prosent av stemmene. Odinga bestrider valgresultatet og protesterer til høyesterett • 20. november: Høyesterett godkjenner valget.

Budsjettgjennomslag som utgjør en forskjell – Vi har fått mye igjen for våre 4,2 prosent, sier Kjell Ingolf Ropstad, KrFs finanspolitiske talsperson. Som alltid kjempet KrF for familiene og barna i budsjettforhandlingene, og for de som trenger det mest, både i vårt eget land og i verden. Tekst: Mona Høvset — Foto: Mona Høvset

Tre dager på overtid og korte netter til tross, er det en godt fornøyd Kjell Ingolf Ropstad som møter Idé. Han har akkurat dratt i land sitt første budsjettforlik som sjefsforhandler for KrF, og det er virkelig mye å glede seg over. – Mest fornøyd er jeg nok med at vi har fått på plass en lærernorm, som sier hvor mange elever det skal være maksimalt på hver lærer i hele grunnskolen. Jeg tror det blir en historisk reform, der vi virkelig setter inn den største innsatsen for de yngste elevene. [Les mer på s. 24]

Jeg tror lærernormen blir en historisk reform, der vi virkelig setter inn den største innsatsen for de yngste elevene

Samtidig henger bedringen av pleiepengeordningen høyt. – Det ligger hjerteengasjementet til KrF veldig nært. Det er snakk om familier som pleier sine alvorlig syke barn, og der vi stoppet lønnskuttet som regjeringen ville gi dem etter ett år. Dette er en stor seier for disse familiene og for barna! [Les mer på s. 26]

Lettere hverdag for småbarnsfamiliene Familiene kom dårlig ut i regjeringens budsjett, men også her har KrF gjort forbedringer. – Kontantstøtten har vært en viktig KrF-sak gjennom mange år. KrF har nå forhandlet frem en mer fleksibel kontantstøtte som skaper en lettere hverdag for familiene der de kan kombinere barnehage og kontantstøtte. Dette har mange foreldre tatt opp med meg, sier Ropstad. KrF gikk også gjennomslag for økt permisjon for tvillingforeldre, slik at både mor og far kan være hjemme med barnet de første fire månedene. Flerlingeforeldre får også utvidet permisjon.

– Når KrF sier nei til tvillingabort, er det viktig at vi gjør det lettere for foreldre i denne situasjonen og med store omsorgsoppgaver å kunne ta seg av barna sine, sier han engasjert.

Rettet opp usosialt kutt i dagpenger Rundt klokken 04.00 natt til onsdag 22. november, kom dagpengene på plass. Regjeringspartiene ville kutte i dagpengeordningen, men KrF klarte å reversere det. – Regjeringen mente det ville motivere arbeidsledige til å komme i jobb, mens forskerne var svært tydelige på at dette bare var et kutt, forklarer han. – Dette ville ha økt presset på andre ytelser, som sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger, og flere ville skyves lenger unna arbeidsmarkedet. Nå kan disse menneskene gå et lysere år i møte. Samtidig understreker finanspolitikeren at KrF også er opptatt av at folk skal motiveres til å søke jobb, og regjeringen bes fremme forslag til endringer i dagpengeordningen som styrker arbeidslinjen og som på

Andre utvalgte budsjettendringer (økninger):

en bedre måte enn i dag ivaretar formålet om inntektssikring for de som nylig har blitt arbeidsledige.

KrF reddet frivilligheten Det vakte sterke reaksjoner i Frivillighets-Norge da regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett fjernet eller kuttet statsstøtten til en rekke frivillige organisasjoner. På Landbruksdepartementets budsjett ble støtten til alle frivillige organisasjoner som 4H Norge og Hageselskapet totalt fjernet. Det var også betydelige kutt til organisasjoner som for eksempel Wayback som hjelper tidligere kriminelle tilbake til hverdagen, og Juridisk rådgivning for kvinner og Juss Buss som gir rettshjelp til utsatte grupper. – KrF ser på frivilligheten som et fantastisk bidrag i samfunnet, det at mennesker engasjerer seg for å hjelpe andre. Derfor har vi både rettet opp kuttene og gitt ekstra bevilgninger til mange gode og viktige tiltak og frivillige organisasjoner, forteller Ropstad fornøyd. I tillegg er fradragsbeløpet ved gaver til frivillige organisasjoner økt til 40.000 kroner.

Hvor kommer pengene til disse satsingene fra? – En del skyldes at satsingene fra regjeringen er justert. Også blir det noe dyrere brus og godteri, forklarer Ropstad. KrF foreslo i utgangspunktet at det skulle være vanlig moms for brus og godteri, noe partiet har gjort gjennom flere år. Resultatet av budsjettforhandlingene ble i stedet en økning i sukkervareavgiften, samt avgiften på alkoholfrie drikkevarer. En halvliter brus blir nå ca. 80 øre dyrere, og en sjokoladeplate på 200 g ca. 4 kr dyrere. Det vi gi to milliarder kroner ekstra i statskassen. – Dette er et godt tiltak som vil fremme folkehelsen. WHO og andre helsemyndigheter peker på slike avgifter som et av de mest effektive virkemidlene i kampen mot diabetes og fedme. Brus og godteri hadde, på linje med matvarer for øvrig, full moms frem til 2001, da matmomsen ble innført. Vi mener det er vanskelig å se hvorfor brus og godteri skal subsidieres i skattesystemet med lav momssats

• Opptrappingsplan for rus: 75 mill. • Beløpsgrensen for rett til gratis kjernetid for 3-5-åringer heves til 535.500 kroner • Familievernet og kirkens familievern: 32,5 mill • Økt engangsstønad: 20 mill • Tilskuddsordning mot barnefattigdom: 25 mill. • Helsesøstre: 100 mill • Øremerkede midler til Frelsesarmeen Gatehospitalet, Evangeliesenteret, Stiftelsen P22, Kirkens Bymisjon • Den norske kirke får 50 mill ekstra for å opprettholde prestestillinger og gjennomføre kirkevalg • Folkehøgskole-kutt rettes opp med totalt 35,8 mill. • Økt kapitaltilskudd til friskoler: 30 mill. • KIAs språkopplæringsprogram: 8 mill. • Ansgar Høgskole: 1,6 mill. til rekruttering og studieplasser i psykologi • KRIK, Kristen Idrettskontakt: 1,3 mill til å reetablere en idrettsprest-tjeneste for norsk • Momskompensasjon for frivillige organisasjoner: 75 mill • Menneskehandel: 5 mill. til enhet for ofre. 21,1 mill. til Exit-menneskehandelteam. 10. mill til frivillige organisasjoner som bekjemper menneskehandel • Bistandsbudsjettet økes til 1 prosent av bruttonasjonalinntekt, med bl.a. 400 mill ekstra til en regionbevilgning for Afrika og 100 mill til sivilt samfunn. • 1000 ekstra kvoteflyktninger

Full KrF-seier for tidlig innsats i skolen – Det er en stor og viktig seier for elevene at KrF har fått gjennomslag for en lærernorm. Nå innføres en maksgrense for antall elever per lærer, slik at hver enkelt elev kan få tettere oppfølging, sier KrFs skolepolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan. Tekst: Stig-Øyvind Blystad — Foto: Mona Høvset

Lærernormen innebærer at det skal være maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i 5.-10. trinn i snitt per skole, og innføres delvis i 2018 og med full virkning fra 2019. – KrF er ikke i tvil: Lærerne er skolens aller viktigste ressurs. Derfor må vi sørge for at lærerne har tid til å se og hjelpe hver enkelt elev, understreker Grøvan. KrF har lyttet til lærerne, foreldrene og elevene – de som er tettest på den norske skolehverdagen og som vet hva som trengs. Og de vil ha en lærernorm som sikrer økt lærertetthet og flere lærere til å se den enkelte elev. – Det er elevene, barna våre, som skal være de sentrale i skolepolitikken. De skal tilegne seg kunnskap og bli faglig sterke, men de skal også dannes som mennesker, oppleve mestring og bli sett. Skal vi klare dette må læreren ha tid nok til hver enkelt elev – til å se, være til stede og gi hjelp og oppmuntring til eleven. Dette er viktig både for faglig sterke elever og de som trenger litt ekstra hjelp, påpeker han.

Pengene må prioriteres Det er viktig med faglig dyktige 24

lærere. Det har vi i Norge. Etter å ha bevilget 1,3 milliarder kroner til flere 1800 lærere for de yngste elevene, men bare fått 198 nye lærere på plass, så KrF tydelig behovet for et slikt grep. – Kommunene har prioritert disse pengene på andre ting enn det som var intensjonen, og for KrF er flere lærere som kan se barna og gi tilpasset opplæring så viktig at vi nå har kjempet på plass en norm, sier Grøvan. Kommune og skole skal fortsatt ha frihet til å dele elevene inn i klasser og grupper ut fra pedagogiske behov og vurderinger, men forhindre at kommuner «sparer» penger ved å redusere lærertettheten til et nivå som ikke er pedagogisk forsvarlig.

Har det noen effekt? Kritikerne av lærernorm mener forskning ikke viser noen effekt av økt lærertetthet. Helt feil, sier Grøvan. – Forskning fra USA konkluderer med at nettopp klassestørrelse har stor betydning for elevens langtidseffekt av undervisning. Det samme ser vi fra Sverige. Her hjemme gir lav lærertetthet mindre

tilpasset opplæring og økt behov for spesialundervisning. De siste PISA-tallene viser at Estland snart er på nivå med Finland når det gjelder resultater, og en av de viktigste årsakene er at Estland har satset på lærertetthet. – KrFs forslag til lærernorm vil gi flere lærere over hele landet, også i mindre kommuner. Den vil sikre lik tilgang til skolens viktigste ressurs; læreren. For oss handler dette om at alle elever skal bli sett og få tilpasset undervisning, uavhengig om du bor i byen eller på landet.

Læreren må ha tid nok til hver enkelt elev – til å se, være til stede og gi hjelp og oppmuntring

Krever evaluering

av seksårsreformen - I år er det 20 år siden de første seksåringene begynte i norske skoler. Nå må vi få på plass en ordentlig evaluering av seksårsreformen i skolen, sier Hans Fredrik Grøvan. Tekst: Erlend Kjærnsrød — Foto: colourbox

Denne høsten gikk det tjuende kullet med seksåringer inn skoleporten for første gang. KrF var imot seksårsreformen da den kom, fordi man fryktet at det ville føre til mindre lek og mer rigide læringsopplegg. - Når vi i dag ser at reformen, slik vi fryktet, har ført til at seksåringer presses inn i et system basert på skolens premisser med fokus på skolefag, testing og prestasjoner, er jeg ikke i tvil om at KrF dessverre fikk rett, sier KrFs utdanningspolitiske talsmann Hans Fredrik Grøvan. Han forteller at seksårsreformen i sine 20 år aldri har blitt grundig evaluert, til tross for at det var en av de største endringene i norsk skole på mange tiår. - Nå er det på tide at vi tar en skikkelig evaluering, får konsekvensene på bordet og gjør nødvendige endringer. Derfor vil KrF før jul fremme forslag om at det utarbeides en egen stortingsmelding om seksårsreformen og hva effekten egentlig har vært av tidligere skolestart, sier Grøvan.

at barn skal få være barn og ikke små voksne. I dag ser vi at seksåringer møter opp til første skoledag med ny ransel og pene klær fulle av energi og lærelyst. Der blir de møtt av dyktige og omsorgsfulle lærere som vil gjøre sitt beste, men som på grunn av systemets krav og mål må ta barna ut av leken og opp på skolebenken, sier Hans Fredrik Grøvan. - Når vi vet at barn lærer gjennom lek og at mange barn kan synes det er vanskelig å sitte stille lenge, er jeg ikke tvil om at denne reformen fører til flere barn som føler at de ikke strekker til.

Lek er læring for de minste Grøvan viser til filmskaper Margreth Olin som tidligere i år mottok Jon Lilletuns ærespris på KrFs landsmøte. I hennes siste film følger hun hverdagen i en barnehage, og hun

har uttalt at «Lek er arbeid i barndommens rike». - Det synes jeg er veldig godt sagt. Ofte kan det høres ut som barn enten skal leke eller lære. Men det er ikke noen motsetning mellom disse to for de minste barna. De lærer best gjennom ulike former for lek heller enn å sitte stille på en stol og studere. Pedagogikkprofessor Peder Haug ved Høgskulen i Volda har også pekt på at tidlig skolestart kan være ekstra problematisk for en del gutter som blir senere modne enn jenter på samme alder. Når vi også vet at det nettopp er mange gutter som senere dropper ut av skolen, er dette svært bekymringsfullt, mener Hans Fredrik Grøvan. - Det er viktig at vi nå tar tak i dette på en grundig måte. Dette handler om barna våre, avslutter han.

Læring på barnets premisser KrFs medlem i utdanningskomiteen på Stortinget understreker at det er viktig at barn som begynner på skolen både skal lære og utvikle seg, men at det er viktig at dette skjer på barnets premisser og ikke systemets. - Vi mente det var veldig viktig 25

Solid styrking av pleiepengeordninga – Eg er utruleg glad og stolt over at me har fått til solide forbetringar i pleiepengeordninga! Dette handlar om menneskeverdet i praksis, seier Olaug V. Bollestad. Tekst: Erlend Kjærnsrød — Foto: Julie Berg, Agnete Brun/Tinagent

Ei av dei viktigaste sakene for KrF i budsjettet var å styrke og forbetre pleiepengeordninga. Pleiepengar går til foreldre som tek hand om barn som treng kontinuerleg pleie og tilsyn. No har KrF fått til ei klar forbetring av ordninga, og det er nestleiar i KrF Olaug Bollestad særs glad for. – Dette handlar om nokre av dei mest sårbare barna, dei som er alvorleg sjuke. For KrF handlar dette om å ta menneskeverdet på alvor og følgje det opp i praksis, seier Bollestad, som etter valet også er blitt leiar for heile helseog omsorgskomiteen på Stortinget. – Dette er veldig bra for både barna og foreldra. Barna slepp å tilbringe tida på institusjon, og kan vere heime i trygge og kjende omgivnader. Foreldra slepp å senda barna sine til andre, og kan ta hand om dei sjølve.

slik at fleire fekk rett til pleiepengar. Det støtta KrF. Samstundes stemte både Ap, Sp, Høgre og Frp for lågare lønskompensasjon. Etter eitt år med 100 prosent kompensasjon, skulle ein gå ned til 66 prosent av løna dei neste fire åra. No har KrF fått på plass full løn i fem år for desse foreldra, slik me også ønska i vår. – Dette gir meir føreseielege rammer for familiane, og det er særs viktig! For KrF er det eit viktig prinsipp at pleiepengar ikkje er ei trygdeordning. Nei, tvert imot, foreldra gjer ein jobb med å pleie barnet sitt sjølv, og det er ein jobb dei må kompenserast for, seier Bollestad. Ho fortel at KrF også har fått inn eit viktig unntak om at det kan bli gitt pleiepengar for psykisk utviklingshemma, også etter at dei fyller 18 år.

KrF ville ha betre ordning

Vil følgje opp vidare

I vår utvide regjeringa ordninga,

Nokre barn er varig sjuke og har

KrF inviterte en rekke av deltakerne fra programmet ”Søsken” på TV2 til Stortinget for å høre hvordan deres familier berøres av endringene i pleiepengeordningen.

framleis behov for kontinuerleg tilsyn og pleie heile døgnet etter fem år med pleiepengar. Ei viktig sak har difor vore å utvide den totale moglege tida med pleiepengar. Dette kjem KrF til å følgje opp og vurdere vidare. – KrF har føreslått at regjeringa skal kome tilbake til Stortinget med nye forbetringar i pleiepengeordninga. Det fekk me einstemmig fleirtal for. Når regjeringa kjem med desse framlegga, vil KrF sjå på blant anna totallengda på nytt. – Dette er òg lønnsamt for samfunnet. Me sparar pengar på foreldra sin innsats framfor at barna skal vere på ein institusjon. Men det aller viktigaste er det menneskelege for både foreldre og barn. Foreldra gjer jo dette fordi dei ønskjer det beste for barna sine, avsluttar Olaug Bollestad.

Dagfinn Høybråten Jubilanten Utenfor KrF er Dagfinn Høybråten kanskje aller best kjent som «røykelovens far». Men han har også vært trygdedirektør, helseminister og arbeids- og sosialminister. Han har vært styreleder for den globale vaksinealliansen GAVI i fem år, og etter at han gikk ut av Stortinget i 2013 har han arbeidet som generalsekretær i Nordisk Ministerråd. 2. desember fylte tidligere KrF-leder Dagfinn Høybråten 60 år.

Hvordan er det å fylle 60 år? Det er en fin anledning til å feire livet, den største gave vi som mennesker er betrodd å forvalte.

Hvordan var ditt ungdomsopprør? Det var vel da jeg stilte meg i spissen for et grasrotopprør mot den daværende eliten i KrFU og ble valgt til leder på benkeforslag under landsmøtet i 1979.

Hva opprører deg i dag? Når noen tråkker på mennesker i

sårbare livssituasjoner, særlig hvis de kunne ha brukt sin makt til å hjelpe.

Hva er ditt beste KrF-minne? Det må være Slottsplassen oktober 1997. Sentrumsregjeringen er en realitet tross alle spådommer. Jeg står der blant regjeringskolleger jeg har kjent fra KrFU-tiden. Statsminister Kjell Magne Bondevik ber om Guds hjelp og folkets støtte. Blant publikum står vennen og læremesteren Lars Korvald, som sto i sammen situasjon 25 år tidligere.

Hva er det viktigste du har lært? Da vil jeg nevne tre ting: At livet kommer én dag av gangen. Det gjelder å gripe de avgjørende øyeblikkene og holde fast i livets lange linjer. At bekymringer oftest betyr bortkastet energi. At relasjonen til Gud og mine nærmeste er viktigere enn noen jobb eller oppgave.

Tekst: Erlend Kjærnsrød Foto: Mona Høvet

Hverdagslivet gir ofte lite rom til å se oss selv i våre verv og gjøremål

Kvinnepolitisk engasjement i 70 år - KrF Kvinner har i 70 år drevet målbevisst arbeid med å jobbe for kristne verdier og å gi kvinner sin viktige plass i samfunnet, sier leder i KrF Kvinner Ann Kathrine Skjørshammer. Tekst: Åse Wilsløff Nilssen — Foto: FlipFilm

KrF Kvinner feirer i år 70-årsjubileum som organisasjon, noe som ble behørig markert på kvinnekonferansen i oktober, både gjennom å se både bakover og fremover. Der presenterte man også jubileumsboken for de siste 20 årene. - På konferansen var det viktig å sette søkelyset på oss selv som kvinner; våre roller, oppgaver og utfordringer i samfunnet. Vi tok oss tid til å se på kvinnelivet i vårt samfunn – både før og nå. Av og til må man stoppe opp og reflektere litt, sier Ann Kathrine Skjørshammer. - Hverdagslivet gir ofte lite rom til å se oss selv i våre verv og gjøremål; til å reflektere og kanskje finne nye svar på både gamle og nye spørsmål. Det er nyttig å tenke over hvordan vi kan lære av fortiden, bruke kunnskapen inn i lokalpolitikken og videreformidle den inspirasjonen i arbeidet inn i fremtiden. 28

Arbeid som gir frukt Man kan se tydelige resultater av KrF Kvinners arbeid, mener hun. - KrF Kvinner har vært utgangspunktet for fremtredende kvinner på Stortinget, på regjeringsnivå og innenfor lokalpolitikken som ordførere, fylkesordførere og kommunestyrerepresentanter. Og gjennom 70 år har dyktige og arbeidsomme kvinner gitt tiden sin til KrF gjennom kvinneorganisasjonen. - Etter politisk verksted på søndag vedtok man to politiske uttalelser. Disse kan brukes som grunnlag for debatt i lokalforeninger, oppfordrer Skjørshammer. - Det var en uttalelse om seksuell trakassering og voldtekt av kvinner som nå er aktualisert ved #metoo-kampanjen i sosiale medier. - Den andre uttalelsen tok opp ulikheten i forskning og behandling av kvinners og menns sykdommer.

KrF Kvinner mener vi nå bør få en ny utredning om kvinnehelse. Uttalelsene finner du på Facebook-siden til KrF Kvinner.

Fortsatt behov for kvinneorganisasjon Skjørshammer mener det fortsatt er et tydelig behov for en politisk kvinneorganisasjon i 2017. - For å skape endringer trengs det et målbevisst arbeid av engasjerte medarbeidere. Noen partier har gått over til kvinnenettverk, og tilbakemeldingene er fra flere at det har redusert kvinneperspektivet i politikken. - Det er så mange interesser som skal ivaretas at det er viktig at noen fokuserer på kvinners likestilling og tilrettelegging for dette, avslutter hun.

– Oktoberbarna er våre barn! – Jeg er veldig stolt av å være i en nasjon som tar barn på alvor. Og det er det samme om det er barn fra Vennesla eller barn fra Afghanistan, sier Torhild Bransdal. Tekst: Mona Høvset — Foto: Jorunn Hallaråker/KrF

KrFs nye talsperson på innvandrings- og integreringsfeltet Torhild Bransdal er opprørt over behandlingen av mindreårige asylsøkere som har flyktet alene til Norge får av myndighetene. Det er hun ikke alene om. Over hele landet har folk gått i fakkeltog for afghanerne som kom til Norge som enslige, mindreårige asylsøkere høsten 2015. Bransdal var en av dem som holdt appell i Oslo. – Det var flott å se så mange som gikk i fakkeltog for sine medmennesker. Det er menneskene som skal være i sentrum i vårt samfunn, ikke systemene, sier hun engasjert.

Hvem er oktoberbarna? Under flyktningkrisen i 2015 kom over 5000 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. De fleste ankom i løpet av høsten, og fordi mange av disse manglet kjent identitet og fødselsdato, ble fødselsdato beregnet etter dagen de registrerte seg som asylsøkere. Alle som var cirka 16 år og ankom i oktober, fylte etter dette systemet 18 år i oktober 2017.

Derfor kalles de «oktoberbarna». Det var de rødgrønne som først innførte midlertidig opphold for en gruppe av de enslige, mindreårige asylsøkerne i 2009, men muligheten ble lite brukt. Høyre/Frp-regjeringen forslo høsten 2015 at alle enslige, mindreårige asylsøkere fra nå av bare skulle få midlertidig opphold, men ble nedstemt i Stortinget. Ap og Sp ga dem likevel støtte til å fjerne det såkalte rimelighetsvilkåret ved internflukt, noe KrF den gang som nå var sterkt imot. Dette gjorde tidligere at de fleste enslige mindreårige asylsøkere ikke ble sendt til internflukt i hjemlandet, men heller fikk opphold i Norge, fordi internflukt ble sett på som «urimelig». – Mange enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan risikerer nå å bli returnert, selv om FN har i en rekke rapporter påpekt at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har blitt sterkt forverret de siste årene. Det kan vi ikke være med på, sier en opprørt Bransdal. Mange av de enslige, mindreårige

asylsøkerne som får midlertidige tillatelser rømmer fra asylmottak, og i 2016 forsvant 212 enslige mindreårige fra norske mottak. Vurderer Norge situasjonen i Afghanistan annerledes enn andre land? – Ja, Norge er nå blant de strengeste i hele Europa, og mener det bare er to provinser som er så utrygge at ingen kan tvangsreturneres dit. Norsk myndigheter vurderer likevel at en del flyktninger fra disse provinsene kan sendes tilbake til såkalt internflukt, det vil si andre deler av Afghanistan enn der de kommer fra som vurderes som «trygt». – KrF vil at rimelighetsvilkåret skal gjeninnføres, og at de enslige mindreårige asylsøkerne skal få en ny vurdering – der man tar med blant annet skal vurdere sosiale forhold som familie, hvor de er fra i Afghanistan, at de har et nettverk og ikke bare fraktes ut og settes på gata. Det er et godt stykke før vi sikrer en human politikk overfor disse menneskene, mener Bransdal. 29

Partileiaren varslar nye KrF-initiativ

– Vi skal bruke posisjonen veljarane ga oss i Stortinget til å sette vår agenda og til å kome med politiske initiativ, sa Knut Arild Hareide til landsstyret. Tekst: Mona Høvset — Foto: Thomas Leikvoll

Det var ein offensiv partileiar som helsa landsstyret i KrF den 10. november. Sjølv om valresultatet blei dårleg for KrF, har partiet ei avgjerande røyst i Stortinget. Den skal brukast for å fremja KrF-politikk, var bodskapen. - For oss vil ikkje fargen på partilogoen vere det avgjerande, men kva politikk vi kan få gjennomslag for. KrF skal bruke posisjonen i Stortinget med ansvar og klokskap. Veljarane skal sjå KrF som det unike partiet vi er i norsk politikk, sa Hareide. - Det skal vi vise kvar dag gjennom jobben vi gjer. For ein skole som ser og hjelper den einskilde. For eit samfunn som tar vare på røtene sine og den kristne kulturarven. For familianes valfridom. For dei fattigaste, mest sårbare og utsette. For det ukrenkelege menneskeverdet.

Auka klimaog miljøinnsats – Vi kjem til å trappe opp vår klima30

og miljøinnsats, sa Hareide. Klimaog miljøpolitikken er eit samvits- og verdispørsmål. Det handlar om kva vi vil gje vidare til neste generasjon. Det handlar om forvaltarskap. Han påpeika at verda har to store utfordringar. Den eine er fattigdom. Den andre er klima. – Løyser vi ikkje desse utfordringane, risikerer vi å la dei fattigaste og mest sårbare menneska i verda ta belastinga. Det er dei som etter alle prognosane kjem til å tape mest på klimaendringane. Dei vil få rekninga for vårt overforbruk.

Lågare forbruk og grønare skipsfart – Menneske er meir enn konsumentar og forbrukarar – vi er heile menneske, understreka KrFs partileiar. – KrFs politikk for eit lågare forbruk er godt kjend. Vi står fremst i kampen for matkastelov i Noreg. Vi er fremst i heiagjengen for gjenbruksstasjonar, second-hand-butikkar og gründarar som vil gjere seg

nytte av bruktmarknaden! – Før jul kjem eit forslag i Stortinget frå KrF som handlar om korleis vi kan bidra til å vri forbruket i ei meir berekraftig og grønare retning. Slik kan vi realisere FNs berekraftsmål – som nettopp krev ei omlegging til meir berekraftig produksjon og forbruk. Hareide varsla og eit anna initiativ for ein meir offensiv klimapolitikk. – Noreg er ein av verdas største skipsfartsnasjonar med internasjonalt leiande aktørar i verdikjeda. Vi har vore i front sidan skipsfartens spede byrjing. Han peika på at det for Noreg ligg ei gedigen moglegheit i at norsk maritim industri har blitt verdsleiande på utsleppsfrie maritime løysingar gjennom utviklinga som har skjedd med nullutsleppsferjer. – Det er ingen tvil om behova. Globalt er utsleppa frå skipsfarten nærare 1 milliard tonn CO2. Desse

utsleppa vil ikkje gå ned viss ikkje vi stiller krav, og gir rammevilkår som stimulerer til å velje lav- og nullutslepp når nye fartøy byggast. Næringa sjølv har vist initiativ, og her må også politikarane på bana. Før jul vil KrF fremje eit initiativ i Stortinget der vi vil løfte den norske satsinga på grøn skipsfart, med blant anna etablering av nullutsleppsfjordar og krav om at båtar som ligg i hamner nytter seg av landstrøm.

Rom for tru og tanke Ei anna heilt sentral oppgåve for KrF framover er den politiske trygginga av trua sin plass i samfunnet og eit tydeleg vern av arven frå kristendommen. – I dag er samfunnet mykje meir mangfaldig og samansett enn nokon gong. Vi lever side om side med mange religionar og livssyn. Då treng vi å løfte vår eiga historie og tru som er ein kjerneverdi i det norske samfunnet og som har bygga

KrF skal bruke posisjonen i Stortinget med ansvar og klokskap. Veljarane skal sjå KrF som det unike partiet vi er i norsk politikk

den norske kulturen til kva den er i dag. Samstundes som vi må møte kvarandre i det offentlege og det private utan frykt og fordommar, men med openheit og varme. KrF-stemma på dette området kjem til å bli endå tydelegare dei neste fire åra og det kjem til å vere særleg prioritert. – Vi vil ha eit samfunn der barna våre slepp å vekse opp med konstant berøringsangst for tru og religion! Derfor vil eg no varsle at KrF til våren kjem til å presentere ein heilskapleg religionspolitikk som tar utgangspunkt i at mennesket si gudstru ikkje har verken aldersgrense eller utløpsdato. Det betyr at vi vil fremme forslag som kan sikre rom for trua for både liten og stor. – Slik skal me kjempe mot den veksande religiøse berøringsangsten, og slik kan me ivareta arven frå kristendommen og kunnskapen om denne for komande generasjonar, avslutta han. 31

Valgkampmobilisering Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Meld deg på KrFs landskonferanse 2018! Den 3. og 4. februar arrangeres KrFs landskonferanse 2018 på Gardermoen utenfor Oslo, og du er hjertelig velkommen! Konferansen er åpen for alle KrF-ere fra hele landet, og vi kan by på spennende innledninger, seminarer og gode samtaler. Partileder Knut Arild Hareide taler og svarer på spørsmål, og vi får besøk av blant andre kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og leder for de svenske kristendemokratene Ebba Busch Thor. I tillegg blir det mulig å møte KrFs stortingsrepresentanter!

Lese hele programmet og meld deg på via vår nettside på: krf.no/landskonferansen2018

Hva skjer? Februar

2. Sentralstyremøte 3.-4. KrFs landskonferanse 7. Kontaktmøte med kristne organisasjoner Mars

3. Kristendemokratisk Forums årskonferanse 22. Sentralstyremøte April

13.-14. Landsstyremøte Påmeldingsfristen er torsdag 21. desember, men det er førstemann til mølla, så ikke nøl med å melde deg på! Vi gleder oss til å se deg på Gardermoen i februar!

Mai

24.-25. Sentralstyrekonferanse Juni

9. Juniaksjonen

Ny adresse? Eller vil du ha Idé digitalt?

RKET TRY K ME

RI KE

Tusen takk for din gave!

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00

Vi er svært takknemlige for små og store gaver til KrF. Din gave gir oss mer slagkraft i politikken, slik at det kristne menneskesynet, nestekjærlighet og godt forvalterskap kan få prege vårt samfunn i større grad.

NB! Mottar dere flere eksemplarer av Idé i din husstand? Gi beskjed i hvilket navn det skal sendes.

Send ditt beløp til 770077 eller søk opp «gaver krf»

MIL JØ

Har du endret postadresse eller e-post? Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse? Ta kontakt med oss.

0 E DIA – 2