IdĂŠ
Medlemsmagasin for Kristelig Folkeparti 01/2020
Innhold — Idé 01/2020
STYRINGSPARTI GJENNOM KRISEN
FORTSATT KAMP FOR ET SAMFUNN MED PLASS TIL ALLE
BISTANDSREKORD MED KRF I REGJERING
S. 4
S. 13
S. 22
Les fortellingen fra KrFs statsråder om hvordan de opplevde de første dagene av koronakrisen
3 Hilsen fra generalsekretæren 4 Da pandemien kom til Norge – fire statsråder forteller 8 Helsebyråd i beredskap døgnet rundt 9 Øyen som unnslapp smitten 10 Knut Arild Hareide har vært landet rundt på Teams-møter
KrF kjempet til siste slutt mot liberalisering av bioteknologiloven. Les om dramaet som utspilte seg i Stortinget, hva endringene innebærer, og hvordan KrF vil jobbe videre for et samfunn med plass til alle. 13 Ny bioteknologilov – varsler fortsatt kamp 18 Ida Lindtveit Røse vikarierer som barne- og familieminister 20 Torill Selsvold Nyborg vil ha flere KrF-ere på Stortinget 21 Slik reddet Jonas Sayed 17. mai 22 Bistandsrekord med KrF i regjering
Norge ga 1,02 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand i 2019. En rekordstor del av bistanden går via frivillige organisasjoner.
24 KrF inngår avtale med Norad om demokratiprosjekter 26 Dra på sommerferie i KrF-land 28 En troverdig kamp for trosfrihet 29 Bli med på kvinnekonferanse 30 Olaugs lapper 31 KrFs sommer-quiz
REDAKTØREN HAR ORDET — ELISABETH LØLAND
Med små i hus er det ikke tvil om at hjemmekontor kan bli mer «hjemme» enn «kontor». I et forsøk på å få jobbe i fred har vi hjemme hos oss vekslet på å ha «gjemmekontor». Diverse videomøter har avslørt at vi ikke er de eneste. Kreativiteten har blomstret. Møtedeltakere har vært å finne inne i lekekassa, oppå fryseren, i dokkestua eller i bilen – man tar det man har. Å gjemme oss helt har vi imidlertid ikke klart. Det illustrerte minstemann her hjemme. Hun hadde observert kontor-aktiviteten med interesse, og sto plutselig med handsfree i ørene og sa «meg møte, meg møte». Vi er nok mange småbarnsforeldre som har fått noen gode lattere. Videomøter – slik som på forsiden av dette bladet, har også skapt humor. Som da en lærer måtte sende melding om at elevenes kamera er på i undervisningen, og at det kanskje er det beste for alle om foreldrene benytter en viss minimumsbekledning om man skulle ha behov for å ta oppvasken i bakgrunnen. Samtidig hviler et stort alvor over situasjonen. Regjering og storting har innført de mest inngripende tiltak siden andre verdenskrig.
2
Våre fremste tillitspersoner har tatt beslutninger med enorme konsekvenser i en situasjon med usikkerhet og knapp tid. Etter kriser må enhver ansvarlig ledelse evaluere og lære. Det arbeidet er i gang. Jeg er likevel trygg på å si: jeg er stolt av verdivalgene våre ledere har gjort på vegne av oss. Sammen har vi slått ring om de mest utsatte, også når tiltakene har hatt store økonomiske konsekvenser. Bladet du holder i hendene er produsert på både hjemmekontor og en og annen episode av «gjemmekontor». Parallelt har KrF kjempet en verdikamp på Stortinget. Flertallet vedtok endringer i bioteknologiloven som er et stort tilbakeskritt for likeverdet i Norge. Her kan du lese uhøytidelige saker om ferietips og verdens første digitale veiåpning. Samtidig får du lese hva partilederen sier om de store og viktige verdikampene som står foran oss på dette feltet. En ting fremstår som helt sikkert for meg, både gjennom kriser og i møte med den teknologiske utviklingen. KrFs stemme og kampen for et samfunn med plass til alle trengs mer enn noen gang.
Ansvarlig redaktør: Elisabeth Løland, elo@krf.no. Redaksjonssjef: Anders Våge, ava@krf.no. Redaksjonsråd: Jakob Bjørnøy, Mie Inchley, Elisabeth Løland, Sondre Olsen og Anders Våge. Foto forside: Astrid-Therese Theisen og Jakob Bjørnøy. Design: Lisa Landvik Berge, Opplett. Tips: Send dine tips til ide@krf.no. Annonser: Send en epost til ide@krf.no. Trykk: 07 Media . Opplag: 14 000. Utgiver: Kristelig Folkeparti
Generalsekretæren har ordet
Geir Morten Nilsen
Foto: Hans Jakob Heimvoll
Norge trenger et sterkt verdiparti «Legen sa det ordner seg - de fleste tar dem vekk.» Foreldrene til Amanda forteller at ordene falt da helsepersonell skulle fortelle at barnet i magen skilte seg fra andre barn. Denne våren delte de sin historie i TV2. De opplevde at de ble utsatt for et sterkt abort-press da de fant ut at Amanda hadde Downs Syndrom. Denne historien, og historiene til de mange andre som har fortalt, berører meg dypt. Endringene i bioteknologiloven, som stortingsflertallet nylig vedtok, er et alvorlig tilbakeslag i kampen for likeverd i Norge. Sjelden har jeg opplevd at noe viktigere har vært på spill. Aldri har jeg vært mer stolt av å tilhøre KrF-laget. Tillitsvalgte, folkevalgte og ansatte i alle deler av partiet. Gamle og unge, nord, sør, øst og vest, og hele den KrFske fargepaletten var samlet i ett lag. Sammen kjempet vi for et samfunn med plass til alle. Vi visste at sjansene for å stoppe vedtakene ikke var store. Vi visste også at sakens alvor gjorde det utelukket å la den sjansen passere
uten å gjøre et forsøk. Enten vi klarte det eller vi ikke klarte det, så var det viktig for mange å kunne se at dette ikke ble vedtatt i Stortinget uten motstand. KrF vil alltid være et parti som står sammen med de mest sårbare, og vi vil alltid påpeke etiske problemstillinger når det foreslås lovendringer som vi mener utfordrer grunnleggende verdier som samfunnet vårt er bygget på. I noen saker kreves politisk kløkt og stillferdig arbeid i kulissene. Andre ganger er det tid for å kjempe på alle fronter til siste stemme er talt opp. Velgerne våre kan være trygge på at vi uansett gjør alt vi kan for å få mest mulig gjennomslag. Helt fra begynnelsen er det noen saker som i særlig grad har vekket KrFs engasjement, blant annet menneskets ukrenkelige verdi, familier og barns oppvekstkår, og kampen mot fattigdom og sosial urettferdighet - nasjonalt og internasjonalt. KrF har alltid vært opptatt av at politikken skal ha en verdimessig begrunnelse. Tidligere partileder, Erling Wikborg,
formulerte det slik ved partiets 25-årsjubileum: «I en verden som er fylt av tekniske og materielle fremskritt, er de åndelige verdier blitt fordunklet.» Kanskje kan vi i dag si at de verdiene KrF løfter frem er under større press enn noen gang. Et samfunn i rask endring trenger et parti som løfter frem uforanderlige verdier. KrFs politiske kompass er bygget på tanken om menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Dette er noe av den politiske arven vi forvalter, og som vi med stolthet skal bære videre til kommende generasjoner. De siste månedene har vist viktigheten av KrF, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi har sett hvordan våre politikere har styrt landet gjennom pandemien. Vi har opplevd engasjementet fra en samlet partiorganisasjon i bioteknologisaken. Og vi har oppnådd viktige gjennomslag i regjering, for barna i Moria og bistand til verdens fattigste. Vi vil gå inn i valgkampen 2021 med frimodighet, og med et mål om å bli flere KrFere på Stortinget.
3
Slik leder KrF gjennom i krisetiden
En historie om fire statsråder
Kjell Ingolf Ropstad Barne- og familieminister Tekst: Jakob Bjørnøy — Foto: Øyvind Ganesh Eknes
Det er tidlig vår. Koronavirus er et begrep vi nettopp har lært oss. Så langt er det et fjernt fenomen ute i verden. Men vonde beskrivelser og bilder fra andre land vekker en ulmende følelse av ubehag hos partileder Kjell Ingolf Ropstad. Hva skjer hvis viruset kommer hit? Et møte med mennesker fra organisasjoner som allerede var rammet av viruset, gjorde spørsmålet brått aktuelt. – Det ga en skremmende forståelse av hva rekkevidden for viruset ville bli. Det var nok det øyeblikket jeg innså at dette ville få enorme konsekvenser for landet vårt. Og at det var vi som skulle håndtere dette viruset når det uunngåelig ville krysset grensene våre, sier han. For korona traff omsider Norden. 12. mars steg statsminister Erna
4
Solberg ut på talerstolen og la frem de mest inngripende tiltakene landet vårt har sett i fredstid. Blant disse var behovet for å stenge landets skoler og fritidsaktiviteter. Som barne- og familieminister, var det særlig én gruppe Ropstad ble bekymret for.
Da vi tok beslutningen om å stenge ned skolene var det nødvendig for å verne om liv og helse for samfunnets aller svakeste
Tiltak for sårbare barn: • Tiltakspakke på over 400 mill. for sårbare barn, med blant annet: 150 millioner til helsestasjoner, skolehelsetjenesten og avlastningstiltak til barn med store behov. • 7 mill. til samtaletilbudet til Røde kors «kors på halsen.» • Holde alarmtelefonen for barn og unge åpen døgnet rundt. • Definere barnevernet som en samfunnskritisk funksjon. • Satt ned en gruppe som koordinerer arbeidet mellom tjenestene for sårbare barn og unge under koronakrisen.
– Da vi tok beslutningen om å stenge ned skolene var det nødvendig for å verne om liv og helse for samfunnets aller svakeste. Men det er klart at det er tungt å ta en slik avgjørelse når vi vet hva konsekvensene blir for de barna som ikke har det bra hjemme. Barn som mister sine eneste fristed hvor de kan møte trygge voksne som ser dem og kan oppdage omsorgssvikt. Under krisen har jeg opplevd det som mitt absolutte ansvar som barneminister å ha disse små som førsteprioritet.
Olaug Bollestad Mat- og landbruksminister
• Innreisemulighter for EØSborgere til sesongarbeid. • Gjøre det lønnsomt for permitterte å jobbe i landbruket. • Risikoavlastning for grøntprodusenter med mangel på arbeidskraft. • Ekstraordinær tiltakspakke for skogbruket på 50 millioner.
Foto: Jakob Bjørnøy
Klokken er tolv om natten. Den grønne prikken som indikerer at noen er online på Facebook lyser ved siden av navnet til en gartner på kontaktlisten til Olaug Bollestad. Pussig å være våken så seint en hverdag. Bollestad forstår hvorfor. – Jeg ringte ham og fortalte at vi nettopp hadde funnet en løsning for å bidra til nok arbeidskraft i landbruket, forteller Bollestad. «Da kan jeg sove i natt», svarte bonden. – Jeg visste jo hele tiden at dette handler om folk. Det handler om familier. Barnefamilier, vanlige arbeidsfolk, naboer som mister inntekten sin over natten. Som utdannet intensivsykepleier skjønte hun godt at pandemien ville nå Norge på et punkt. – Men at det skulle skje så fort, gjorde inntrykk på meg, sier hun. For å begrense smittespredning
Tiltak for mat- og landbrukssektoren:
stengte regjeringen norske grenser for inn- og utreise 16. mars. – Det samme gjorde land i Europa og lenger mot øst, sier Bollestad. Mange norske bønder er avhengige av sesongarbeidere fra blant annet Ukraina, Vietnam og Polen for å få gjort alt arbeidet om våren, og ikke minst innhøsting senere på året. For dem var et innreiseforbud kritisk.
Det jeg har lengtet etter mest, er å gi folk jeg kjenner og er glad i en skikkelig god klem
• Tilpasset kjøre og hviletidsbestemmelser for å sikre forutsigbar transport av varer.
– Å få på plass en ordning slik at disse kunne få komme og bidra som de vanligvis gjør, brukte jeg masse tid på. Å sikre matforsyning og matproduksjon har vært øverst på prioriteringslista for landbruks- og matministeren. Samtidig som hun kjente på ansvaret som statsråd for å lede landet, kjente hun, som så mange andre, følelsen av at avstanden mellom folk blir større. – Det jeg har lengtet etter mest, er å gi folk jeg kjenner og er glad i en skikkelig god klem. Si og vise at dere er en del av min flokk, vise at jeg er glad i dem.
5
Dag Inge Ulstein Utviklingsminister
Tiltak for verdens fattigste: • 541 kroner i revidert nasjonalbudsjett til en helsepakke til utviklingsland. • I disse dager gis det 4,2 milliarder kroner til sivilsamfunnsorganisasjoner.
Foto: Jakob Bjørnøy
– Vi må snakke med statsministeren, sier Dag Inge Ulstein. På vei ut av kontoret i Utenriksdepartementet går sjefen i vaksinealliansen CEPI, Richard Hatchett. Han har nettopp møtt med utviklingsministeren. Alvoret har gått opp for Ulstein. Koronapandemien kommer til å treffe verden hardt. – Han måtte treffe statsministeren før han reiser tilbake til England, tenkte jeg. Vi kalte inn til møte med oss tre på ettermiddagen.
Det som ble en krise her til lands ble en katastrofe ute i verden
6
Da fortalte Hatchett at dette kom til å bli den epidemien som ville få størst negative konsekvenser i verden i hans levetid. Dette ville bli noe verden ikke hadde sett maken til. Men selv med store ord som dette, hadde ikke Ulstein forestilt seg at man få uker seinere ikke kunne hilse på hverandre og at land og grenser ville bli stengt. – Det var utrolig dramatisk. Hatchett fortalte at et anslag på hvor mange som ville kunne bli smittet, var på så mange som ti millioner mennesker fra alle land. Det var så fjernt fra hva vi kunne forestille oss, sier han. Konsekvensene ble som kjent store. – Det som ble en krise her til lands ble en katastrofe ute i verden. Det viktigste for meg som minister har vært å bidra til en koordinert innsats for u-land, hjelpe verdens mest
• Økt fleksibilitet til sivilsamfunnsorganisasjonene. • Vært med å finansiere en internasjonalt koordinert aksjon for å sikre smittevernutstyr og testkapasitet også i fattige utviklingsland. • Vi er med i lederskapet om å få på plass en rettferdig fordeling av vaksinen når den er klar.
sårbare og bidra inn i arbeidet for å utvikle en vaksine til hele verden. For Ulstein viser responsen viktigheten av KrF-politikk. – Vi trenger ikke endre politikken vår i en krise som dette. Det å hjelpe dem som trenger det mest, styrke sivilsamfunn, støtte hjelpeorganisasjoner. Det er ting som bare kommer til å bli viktigere i tiden fremover.
Knut Arild Hareide Samferdselsminister
Hva kjente du da du innså at dette vil bli en stor krise? – Den største uroen kjente jeg på i begynnelsen av uken før 12. mars. En uro om at vi kanskje ikke gjennomførte tydelige nok tiltak. Da vi trykket på den store røde knappen og gjennomførte de store tiltakene, kjente jeg egentlig på en lettelse. En lettelse over at vi tok de nødvendige tiltakene. Som samferdselsminister er det hans ansvar at landets transportsektor fungerer. At personer og varer kommer dit de skal når de må.
• Tiltakspakke for norsk luftfart på 6 mrd. • Forslått fem milliarder til Avinor i revidert nasjonalbudsjett • Foreslått en millard kroner til flyruter over hele landet.
Foto: Jakob Bjørnøy
– Jeg skjønte da landet stengte ned at det ville få betydning for transportsektoren også. Knut Arild Hareide hadde vært knappe to måneder i jobben da landet stengte ned 12. mars for å verne om de mest sårbare.
Tiltak for transportsektoren:
– Etter 12. mars fikk vi ordre ganske raskt fra statsministerens kontor om at vi måtte få på plass avtaler om ekstraordinær beredskap for å frakte smittevernutstyr fra utlandet, spesielt Kina, ved behov. Å sikre flyruter, sørge for at kollektivtransportselskapene fikk kompensasjon for tapte billettinntekter og sikring av togruter, var blant tiltakene Hareide gjennomførte.
For hver time vi jobbet, opplevde vi at vi gjorde en forskjell
• 1 milliard kroner til togselskapene foreslått for å sikre et tilfredsstillende togtilbud. • Kompensasjon til fylkeskommunene for tapte billettinntekter.
Han forteller om lange dager på jobb både for politikere og embetsverket. – For hver time vi jobbet, opplevde vi at vi gjorde en forskjell. Det opplevdes alvorlig, men samtidig veldig meningsfylt. – Vi har alle kjent på en sårbarhet denne våren. Det setter livet i perspektiv, spesielt når man tenker på at for mange mennesker fra store deler av verden er denne sårbarheten noe de erfarer hele tiden, sier han.
7
Da viruset traff Bergen plantet helsebyråden et tre Beate Husa har vært i beredskap døgnet rundt de siste månedene. – For hver dag jeg hører at vi ikke har økt smitte i Bergen, sender jeg en takknemlig tanke oppover. Tekst: Jakob Bjørnøy — Foto: Ann-Kristin Loodtz
«Vi savner dere.» «Alt blir bra.» Håndskrevne beskjeder skrevet på papirlapper henger på et epletre utenfor et av byens sykehjem. Her kan pårørende komme og henge opp hilsener. Senere kan eldre og beboere komme ned og lese de små budskapene fra dem de er glad i. – Vi plantet slike generasjonstrær utenfor hvert sykehjem og hver omsorgsbolig i Bergen. De skulle symbolisere håp i en til tider håpløs situasjon, sier helsebyråd Beate Husa. Stengte landegrenser, bud om sosial distansering og besøksforbud på alle landets sykehjem var koronaens pris. For mange ble tiden preget av ekstra ensomhet. Ekstra nettbrett til sykehjemmene for å holde kontakt med familien, og besøk mellom familie utendørs ble viktig for Husa å legge til rette for.
Smittefritt håp Idé intervjuer KrF-byråden etter måneder med beredskap døgnet rundt. Viktige beslutninger tatt i hurtig tempo ligger bak. En krise som ingen leder kunne ha forutsett. – Jeg husker ved starten av året at det var så uvirkelig å se bildene og reportasjene fra Kina. Jeg håpet inderlig at viruset ikke skulle spres til oss. Samtidig begynte jeg å etterspørre Bergens beredskapsplaner for denne type krise, sier Husa.
8
Viruset beveget seg raskt fra Kina til Europa og fikk et episenter i Italia. Derfra var veien kort til Norge. – Det er rart å tenke på at vi i mars satt tett i tett på pressekonferanse og annonserte at Bergen hadde fått sitt første smittetilfelle, sier Husa. Bevisstheten rundt sosial distanse var ikke på plass i starten. I tiden før 12. mars, måtte smittevernvedtakene fattes lokalt. – Det var en ganske ubehagelig situasjon å stå i. Vi bestemte for eksempel 6. mars å avlyse et russearrangement med 1500 deltakere for å begrense smitte. Da de strenge nasjonale tiltakene 12. mars ble lagt frem, ble jeg jo sjokkert. Samtidig opplevde jeg også en stor lettelse over at alvoret i situasjonen ble anerkjent fra nasjonalt hold.
Besøkskontroll på sykehjem
Hvor forberedt var Bergen på en slik situasjon? – Det er mye vi ser at vi kunne gjort bedre eller annerledes når vi skal evaluere de første månedene med smitte. Samtidig har jo kunnskapen rundt viruset endret seg og økt mye, noe som har gjort at råd og retningslinjer også har endret seg. En stor bekymring for oss var om vi hadde nok smittevernutstyr for å håndtere det. Men så kan man jo diskutere hva som er nok. Vi var aldri helt bunnskrapt på nødvendig utstyr, men det var en 24/7-jobb å sikre dette.
Glad for dugnad
Bergen var blant stedene som tidlig satt inn tiltak for besøkskontroll og smittevern på sykehjem. Skulle smitten spre seg fritt på sykehjemmene, ville det bli katastrofalt. – Jeg tror det er grunnen for at vi kun fikk smitte på 4 av 34 sykehjem. Men det er ikke til å stikke under en stol at å ikke få møte sine pårørende og kjære er en stor psykisk påkjenning for mange, sier Husa. Hun forteller om tiden at hun hele veien gikk rundt med en klump i magen i frykt for økt smitte. Bergen var blant stedene som opplevde dødsfall på flere sykehjem. – Det var en vond dag da vi fikk høre om det første dødsfallet.
Husa forteller at hun er glad for at bergenserne tok smitteverntiltakene på alvor, og opplevde at alle gjorde sin del av dugnaden. – Det har vært fantastisk å se at bergensere har tatt budskapet om sosial distanse på alvor. Bekymringen for en oppblomstring av smitte, bærer hun med seg. – Men akkurat nå har vi svært lite smitte i Bergen, og for hver dag jeg hører at det ikke er smitte på noen av sykehjemmene, sender jeg en takknemlig tanke oppover.
Øyen som unnslapp smitten Ordfører Stian Bjørsvik hadde forberedt seg på smitteutbrudd, innleggelser og i verste fall dødsfall. I stedet forble øyen smittefri. Tekst: Jakob Bjørnøy — Foto: Privat
6.mars innkaller Bjørsvik til krisemøte. Syv av Kvitsøy kommunes ledere er samlet i et rom for å diskutere hva øyens strategi i møte med koronapandemien skulle være. – Det hadde gått gradvis opp for oss at dette kunne treffe øyen vår, så noe panikk hadde vi ikke. Men med bildene fra andre europeiske land i bakhodet, er det klart at det lå en frykt i rommet for hva som kunne skje. De vurderte ulike scenarioer for smitte på øyen med 516 innbyggere. I verste fall fryktet de at omlag 70 kunne bli smittet og at de ville oppleve dødsfall. – Det er klart at det gjør inntrykk å sitte i et rom og forberede hva vi skulle kommunisert dersom vi fikk smitteutbrudd, innleggelser eller dødsfall.
Sårbar plass På en liten plass er helsevesenet sårbart og adgangen på smittevernutstyr var begrenset. – Vi kjente jo på at her må vi hale ut tiden så lenge som mulig. Hva hadde skjedd hvis for eksempel legen pluss to sykepleiere ble satt i karantene? Kvitsøy kommune var blant de kommunene som innførte lokale karantenetiltak for å kjøpe seg tid den
Det er klart at samhold også utvikles i krisetider
første perioden. Altså, krysset man kommunens grenser, måtte man forholde seg til karanteneregler så lenge man oppholdt seg på Kvitsøy. – Vi har verken hatt smitte eller mistet noen. Det er tegn på at vi nok både har vært heldige og at vi har hatt innbyggere som har bidratt godt i dugnaden.
Samhold i krisetider Bjørsvik forteller at det har vært viktig for ham som ordfører å dyrke samholdet mellom innbyggerne i ukene som har vært. – Ønsker man et levende lokalsamfunn, et sted hvor folk vil bo og drive næring, er godt samhold mellom innbyggerne viktig. Og det handler om relasjoner. Det er klart at samholdet også utvikles i krisetider.
9
– Jeg har vært landet rundt på Teams-møter Knut Arild Hareide rakk så vidt å sette seg i stolen som samferdselsminister før koronaen dukket opp og snudde opp-ned på det meste. Tiden etterpå oppsummerer han slik: «Ufattelig krevende, men også ufattelig meningsfull. For man har gått på jobb, eller – gått fra soverommet til videokonferanse i stua, og har sett at man har gjort en forskjell.» Tekst: Mie Inchley
Mellom mailer som brenner, et annet intervju og et par underskrifter som trengtes omgående, tok vi en prat på det kontoret Knut Arild har tilbragt det meste av tiden i det siste, etter at han fikk komme ut av hjemmekontoret. Herfra gjennomførte han til og med verdens første digitale veiåpning, av Ryfast. «Det kjentes litt sånn….Jeg satt der borte», sier han og peker på skrivebordet, «og hadde litt ballonger, du ser det ligger restene av noe flagg og greier der borte, og det var veldig hyggelig og artig, men jeg følte litt på at jeg mista den store festen. Så jeg må nok virkelig si at veiåpninger, de er bedre i virkeligheten enn de er digitalt. Samtidig har vel aldri en veiåpning fått større oppmerksomhet internasjonalt enn denne fikk. Det gikk til og med på Sky News.»
Syklende statsråder og hemmelig sjokoladelager Får du lov til å sykle til jobben, nå som du er samferdselsminister, eller kreves det at du for eksempel tar tog eller fly? «Jeg får lov å sykle, heldigvis.»
10
Er det noen som følger etter deg, en svart bil for eksempel? «Nei, jeg får lov til å sykle helt alene. Og jeg kan til og med løpe til jobb om jeg vil, helt alene! Men av og til får jeg hjelp med å kjøre en svart bil. Den får jeg ikke kjøre selv. Men nå, på grunn av koronareglene,
Jeg synes det er litt fint å ha makt. Da får jeg gjort en positiv endring.
så må jeg sitte der helt alene. Og det var litt mer artig å kjøre svart bil når jeg hadde barna med meg. For de synes at den svarte bilen var mye bedre enn den bilen vi har hjemme.» Det har de kanskje rett i også…? «Det har de absolutt helt rett i.
Men altså, når jeg sykler til jobb føler jeg at jeg har gjort halve jobben før jeg kommer på jobb.» Han peker på rådgiveren, som ser vaktsomt opp: «Stig-Øyvind (Blystad, red.anm.) vet at jeg har en veldig dårlig uvane nemlig. Jeg sniker med meg en liten sjokolade til jobben.» Han spretter opp og åpner et skap. «Bare se her, her er sjokoladelageret mitt! Og i disse koronatider får jeg ikke lov til å dele engang! Så det er den eneste fordelen med koronasituasjonen, man slipper å dele sjokoladen», sier han henrykt. «Så nå har Stig-Øyvind begynt å kjøpe sin egen sjokolade. Jeg opplever at han tar etter noen av mine dårlige vaner. Man formes av dem man er mye sammen med. Men han sykler ikke til jobben.» Rådgiveren ler høflig.
Anbefaler at KrF har statsministerposten Dette er ikke første gangen Knut Arild er statsråd. Han var nemlig miljøvernminister fra 2004-2005, og tiltrådte som 31-åring. «Ja, jeg var den yngste KrF-statsråden noensinne. Men nå er jeg grundig knust av Ida Lindtveit Røse.» Han mener
Foto: Samferdselsdepartementet
dagens regjering ligner ganske mye på den forrige han var en del av. «Det er ganske likt. Men selvfølgelig var det en forskjell når vi hadde en KrF-er som statsminister! Jeg har ingenting imot Erna Solberg, men jeg vil anbefale at det er en KrF-er som er statsminister», smiler han bredt. Hvorfor ble det akkurat samferdselsposten, hvorfor er samferdsel en viktig sak for KrF? «Fordi det preger folks hverdag, og fordi verdiområder som trafikksikkerhet engasjerer veldig. Jeg har selv vokst opp på en øy, og bodde der da vi fikk fastlandsforbindelse. Det var liksom noe annet enn når fergen sluttet å gå klokken åtte lørdag kveld. Festen var jo ikke helt over! Sånt preger folks hverdag, og det er nok derfor det er et stort engasjement for samferdsel.» På spørsmålet om «alt går på skinner» svarer Knut Arild først litt generelt om jernbane, før han skjønner den dypere meningen og penser over: «Nei, alt går ikke på skinner, men det er veldig mye som er bra.
Og jeg synes det er veldig kjekt å jobbe med samferdsel, fordi det er et så enormt engasjement i KrF-organisasjonen knyttet til dette arbeidet. Jeg føler meg ufattelig attraktiv! Jeg må vel si at jeg var attraktiv som partileder også, men jeg føler meg mye mer attraktiv nå. Nå vil KrF-ere ha kontakt med
KrF løfter fram noen verdier som andre ikke gjør. Det å ha en mening bak vår hverdag, det tror jeg er viktig.
meg, de vil høre om prosjekter, og jeg er velkommen landet rundt. Sånn har det jo ikke blitt foreløpig, i stedet har det vært landet rundt på Teams-møter.»
Fra miljøvern til samferdsel «Det er en veldig nyttig erfaring å ha vært miljøvernminister», fortsetter han. «Det er jo transportsektoren som skal ta de største kuttene i klimautslippene. Vi er nødt til å gjøre endringer, men ting trenger ikke å bli verre for det. Jeg tror jo ikke de som setter seg inn i en ny Tesla tenker «Å, dette var en forferdelig opplevelse», jeg tror de er ganske fornøyde. Forandring kan bli til det bedre.» Mange trodde at Knut Arild var ferdig med politikken da han ikke tok gjenvalg til Stortinget. Når han fikk spørsmålet om å bli statsråd, måtte han tenke seg nøye om. «Det var todelt for meg. Jeg hadde veldig lyst til å få jobbe med noe jeg er engasjert i, men så må jeg også være ærlig å si at 2019 var et veldig fint år for familien Hareide. For i 2019 gikk vi fra å være fire til å bli fem, og det er en hektisk tid. Det er krevende å kombinere denne jobben med familieliv, og det visste jeg jo da jeg skulle svare. Det er en utrolig spennende jobb, men av og til så gir denne jobben kombinert med familieliv litt pusteproblemer.»
11
Savnet du seg selv i politikken? «Overraskende lite! Nå var jeg jo aldri helt borte fra politikken heller da, for jeg var jo på Stortinget. Men det er klart at jeg har en mer framtredende rolle i denne posisjonen enn da jeg satt på Stortinget, så jeg kan forstå spørsmålet. Men for meg har det vært viktig å være synlig i rollen som fagstatsråd, og ikke som tidligere partileder.»
de er veldig opptatt av. Ikke fordi at de er opptatt av hva de selv får igjen, men fordi de er reelt opptatt av det. Og det synes jo jeg er veldig bra. I en tid der vi ser at
Synlighet og makt Han reflekterer seg fram til at han egentlig trives bedre med jobben enn med synligheten. «Det tror jeg veldig mange politikere kjenner på. Men det er todelt, for vi vet at synlighet er viktig.»
Vi trenger partier som løfter fram noe som er større enn oss selv.
Det blir kanskje litt sammenlignbart med når folk beskylder politikere for å være maktsyke. For man trenger jo makt for å kunne utrette jobben som politiker. «Ja. Og jeg synes det er litt fint å ha makt. Da får jeg gjort en positiv endring.» Knut Arild mener KrF løfter fram noen verdier som andre ikke gjør, og at dette må være sentralt fram mot valget i 2021. «Jeg tenker at KrF har en veldig viktig rolle i å bidra til viktige verdidebatter og ikke minst løfte de mest sårbare i vårt eget land. Det å ha en mening bak vår hverdag, det tror jeg er viktig.» Han reflekterer videre rundt hvilke politiske saker som engasjerer og blir viktige. «Hvis du spør unge velgere så ser du for eksempel at klima og bistand er saker
12
Foto: Mie Inchley
Trump styrer på så trenger vi politiske partier som løfter fram noe som er større enn oss selv. Som ikke bare har fokus på meg og mitt.»
Ny bioteknologilov
– Varsler fortsatt kamp Foto: Jakob Bjørnøy
– De nylige endringene i bioteknologiloven gjør KrFs stemme enda viktigere i årene som kommer, sier partileder Kjell Ingolf Ropstad. Han varsler at KrF alltid kommer til å kjempe for et samfunn med plass til alle, og peker på flere viktige avgjørelser som skal tas de neste årene. Tekst: Maria Elisabeth Selbekk / Elisabeth Løland
Tilbakeskritt for likeverdet Med FrP, SV og Arbeiderpartiet i spissen har stortinget vedtatt store endringer i bioteknologiloven. En av dem er innføring av tidlig ultralyd for alle og testen NIPT. Tidlig ultralyd har vært et tilbud ved medisinsk behov. Nå blir det en undersøkelse for alle gravide, også friske gravide utenfor alle risikogrupper. Undersøkelsen har ikke påvist helsemessig gevinst for verken mor eller barn, men er kjent for å være spesielt egnet til å oppdage kromoso-
mendringer som Downs syndrom. – Dette er et tilbakeskritt for likeverdet i Norge, sier Ropstad. Han viser til utviklingen i andre land, der nesten alle som oppdager at de bærer et barn med Downs syndrom velger abort. – Vi må erkjenne at det statlige tilbudet aldri vil være nøytralt. Dersom staten tilbyr seg å finansiere leting etter Downs syndrom for alle gravide, gis det et signal fra statens side om at noen barn er mindre ønsket i samfunnet vårt.
Berørt partileder Mange foreldre har denne våren delt sin historie om å vente barn med funksjonsnedsettelser eller kromosomendringer. Noen har fortalt om ord som falt da helsepersonell skulle fortelle at barnet i magen skilte seg fra andre barn. Ett par fikk høre at «Det order seg, de fleste tar dem vekk». En av de som delte sin historie var Birgitte Bergerud Larssen. Hun fikk beskjed om at barnet hun bar kunne ha en tilstand som gjorde det lite sannsynlig
13
Kjell Ingolf møtte Birgitte Bergerud Larssen som fortalte om sitt møte med helsevesenet på Facebook. Innlegget fikk stor oppmerksomhet. Foto: Maria Selbekk
at hun ville kunne leve utenfor mors liv – men at det jo ville være enda verre dersom det skulle være Downs syndrom. I løpet av konsultasjonen opplevde hun og pappaen et sterkt abortpress. I dag forteller hun at hun aldri ville vært foruten sin lille datter. – Å høre Birgitte fortelle berører meg dypt, sier Ropstad. Han inviterte Birgitte og babyen til en prat for å høre hennes historie. – Det hun forteller viser hvor enormt viktig holdninger er når vi skal bygge et samfunn med plass til alle. Dette er sårbare tema og jeg er veldig takknemlig for at hun har valgt å dele hva som skjedde med dem. I Danmark og Island har det offentlige tilbudet om tidlig ultralyd resultert i en drastisk nedgang i antall fødte med Downs syndrom. - Dette demonstrer at de konkrete valgene vi gjør om bioteknologi, er et valg om hva slags samfunnsretning vi ønsker, sier Ropstad.
Alvorlige konsekvenser Stortingsrepresentant og leder av helsekomiteen, Geir Jørgen Bekke-
14
vold, peker også på de alvorlige konsekvensene endingene har fått i andre land, og som vi må være forberedt på at vi kan få i Norge. Han var KrFs representant i et stort antall debatter i forkant av lovendringene, og begrunnet sitt engasjement slik: – Jeg er opptatt av konsekvensene av de lovendringene vi gjør. Det kan høres flott ut at man på et tidlig tidspunkt kan gi informasjon, men vi må også se på hva konsekvensen av dette blir. Hvis vi ser dette i en større sammenheng, så får vi
et bilde av et samfunn som nesten systematisk leter etter «den svake» for å fjerne den, og da reiser det seg spørsmål om hva slags samfunn vi ønsker oss. Jeg ønsker et mangfoldig samfunn der det skal være plass til alle og som ikke sorterer noen ut før de er født. Det er kraftfulle signaler vi sender dersom vi innfører dette. Vi vet at i land som har innført dette, fødes det dramatisk færre barn med Downs syndrom. Det er disse konsekvensene KrF frykter veldig og som gjør at vi kjemper for at vi skal kunne ha et samfunn som har pass til alle.
Fortsatt kamp
Kampen for et samfunn med plass til alle har ikke blitt enklere, men den har blitt viktigere.
Svært mange engasjerte seg i bioteknologi-saken da den skulle til behandling. – Jeg har sjelden sett et så massivt engasjement. KrFere og andre fra hele landet sto opp og sa at denne saken er for viktig til å forbigå i stillhet, sier Ropstad. Han vil gjerne takke alle som sto på, men minst like viktig er det å få formidlet at kampen for et samfunn med plass til alle fortsetter.
– Med disse liberaliseringene i bioteknologiloven trengs KrF som verdiparti mer enn noen gang. Når det åpens for langt mer gentesting og leting etter diagnoser hos de ufødte barna, så vil det oppstå nye problemstillinger. Hva skal vi lete etter? Hvem skal vite? Hva er et fullverdig liv? Når vi som samfunn skal ta stilling til disse spørsmålene vil KrF være tydelige og sette etikk foran teknikk. Partilederen peker på at kampen for plass til alle må kjempes på alle fronter. De siste ukene har mange KrF-representanter i hele landet tatt initiativ til lokale tiltak. Flere ber nå om at kommunestyret tar grep i alt fra oppfølgingen av nybakte foreldre til rullestolramper i offentlige bygg. Nasjonalt blir regjeringens likeverdsreform om mulig enda viktigere. Gjennom den skal blant annet familier som venter barn som vil kreve mye av foreldrene den første tiden få tett oppfølging. – Kampen for et samfunn med plass til alle har ikke blitt enklere, men den har blitt viktigere, avslutter Ropstad.
Dette er de mest omfattende endringene 1. Eggdonasjon blir tillatt. Dette innebærer at man tar et egg fra én kvinne og setter det inn i en annen kvinne. Barnet som blir født vil dermed ha biologisk tilknytning til to kvinner, men kun vokse opp med å kjenne én av dem. 2. Aldersgrensen for når barnet skal ha rett til å få vite donors identitet, settes ned fra 18 år til 15 år. Foreldrene vil da ha plikt til å fortelle barnet at det er blitt til ved hjelp av donor. KrF støttet denne endringen. 3. Enslige kvinner skal få rett til sæddonasjon. Dette innebærer at barnet vil vokse opp med kun én omsorgsperson og ikke få muligheten til å kjenne identiteten til donorfar før man fyller 15 år.
4. Offentlig tilbud om tidlig ultralyd til alle ble vedtatt. Det innebærer at alle gravide får tilbud om ultralyd tidligere enn den ordinære svangerskapskontrollen ved uke 17-19. Denne undersøkelsen kan avdekke om fosteret har det man kaller avvik, sykdommer eller andre skader. Også kromosomendringer kan oppdages på denne undersøkelsen. Aldersgrensen for rett på en enda mer omfattende fosterdiagnostikk senkes også fra 38 år til 35 år. 5. NIPT-test blir tilbudt dem som har rett på fosterdiagnostikk. Denne blodprøven brukes kun til å avdekke kromosomendringer. 6. Mitokondriedonasjon blir tillatt. Dette innebærer at barnet blir født med mitokondrielt DNA fra en annen kvinne, og barnet vil dermed ha biologisk tilknytning til to kvinner, men kun kjenne én av dem.
På under en uke signerte 45 000 på oppropet mot forslaget om tidlig ultralyd til alle og NIPT. Her mottar leder av helsekomiteen, Geir Jørgen Bekkevold, og nestleder fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, underskriftene fra informasjonsansvarlig i Menneskeverd, Kristin Rudstaden. Foto: Menneskeverd.
15
En samlet front på Stortingets talerstol Tirsdag 26. mai ble bioteknologiloven endret. Forut for avstemmingen fulgte en nesten seks timer lang debatt på Stortinget, der KrFs representanter gjorde en heroisk innsats. Tekst: Maria Elisabeth Selbekk
16
Etiske spørsmål
Lossius utfordret SV
Geir Jørgen Bekkevold, stortingsrepresentant og leder av helsekomiteen, var først ut på vegne av KrF og snakket om et samfunn med plass til alle. – I dag debatterer vi noen av de vanskeligste spørsmålene, de store etiske spørsmålene om livet og hvem som skal få det. Dette er sårbare spørsmål, og gråsonene vi kan bevege oss inn i er store og til dels ukjente. For KrF er det grunnleggende at alle mennesker har en unik verdi, og lik verdi. Et samfunn med plass til alle, likeverd for alle og rom for den enhver er snakkes det mye om i fine festtaler. I dag handler det om dette i praksis, innledet Bekkevold fra Stortingets talerstol. – Vi diskuterer flere forslag her i dag som er store endringer i hvordan vi som samfunn skal legge til rette for at barn blir til, og hva slags bånd de har til foreldrene sine. Det finnes mange historier fra dem som leter etter sine foreldre, eller har brukt store deler av livet på å lete etter hvor de kommer fra. Denne trangen til å kjenne sin slekt, forstå sine aner, og vite at du står i en genetisk arverekke – vite hvor du kommer fra – ligger dypere i oss enn vi ofte vil innrømme. Jeg tror ikke spørsmålene menneskene til alle tider har stilt seg selv – «hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra?» blir borte selv om teknologien utvikler seg. Nettopp derfor er jeg bekymret for de uante konsekvensene en del av disse forslagene kan få i fremtiden, fortsatte han.
Jorunn Gleditsch Lossius utfordret partiene på konsekvensene av liberaliseringene. – President, vi må erkjenne at et statlige tilbud aldri vil være nøytralt. I dag kan vi finne kromosomfeil, men med morgendagens
Foto: Skjermdump stortinget.no
fosterdiagnostikk kan vi finne så godt som alle sykdommer med genetisk opphav, og ulike egenskaper. KrF frykter et samfunn hvor det med tiden kan bli stilt stadig flere kriterier for å bli født. Vi ønsker et samfunn med plass til alle, ikke bare de perfekte og planlagte.
Skjermdump fra avstemmingen i Stortinget om assistert befruktning for enslige.
Men vi står i fare for å gjøre nåløyet trangere dersom vi tillater denne typen omfattende testing av det ufødte liv. President, jeg håper Stortinget i dag tenker seg nøye om man vil innføre tilbud om fosterdiagnostikk for alle gravide, sa hun. Hun utfordret også SV på punktet om eggdonasjon. – President, først må jeg si at det er synd at SV har sviktet i viktige etiske spørsmål. Der hvor vi før sto sammen om å si nei til eggdonasjon, har nå partiet forlatt dette ansvaret vel vitende om at innfører vi eggdonasjon fjerner vi siste skanse mot surrugati. President, dette ansvaret får hvile på SV. KrF kjemper mot et samfunn der hvor kvinnekroppen reduseres til en salgsvare. Det er synd at SV ikke gjør det samme, sa Lossius.
God debatt Også representantene Torill Selsvold Nyborg, Steinar Reiten, Tore Storehaug og Hans Fredrik Grøvan tok ordet i stortingssalen. – De forslagene AP, SV og FrP
Det bør ikkje vere staten sin oppgåve å leggje til rette for den sårbarheita det er for eit barn å berre ha ein forelder.
i rekordfart har utarbeidet er radikale liberaliseringer der taperen som står igjen, er barnet, sa Selsvold Nyborg. Tore Storehaug fokuserte på barnets perspektiv i spørsmålet om assistert befruktning til enslige. – President, det at det finnes mange fantastiske aleinemammaer og aleinepappaer som på ein beundringsverdig måte klarer å være der for barna sine, er ikkje einstydande med at staten skal leggje til rette for at fleire einslige skal få hjelp til å få barn. For det er udiskutabelt langt meir sårbart for eit barn å ha ein forelder enn det er å ha to. Det bør ikkje vere staten sin oppgåve å leggje til rette for den sårbarheita det er for eit barn å berre ha ein forelder, sa Storehaug.
17
– Familien er fellesskapet vi må bygge samfunnet på Mens Kjell Ingolf Ropstad er i pappaperm er det Ida Lindtveit Røse som styrer barneog familiedepartementet. Tekst og bilde: Mie Inchley
Med hennes 27 år har det blitt mye oppmerksomhet rundt at hun er Norges yngste statsråd noensinne, og at hun kommer rett fra fødselspermisjon. – Kjell Ingolf kunne lett ha tenkt at jeg sikkert ikke ville ta på meg oppgaven såpass tidlig etter en fødsel, men han spurte i stedet for å ta valget for meg. Det viser KrFs kamp for foreldres valgfrihet i praksis, sier den ferske statsråden. Lindtveit Røse mener at småbarnsforeldre må få lov til å bestemme helt selv om de skal raskt tilbake i jobb, eller om de skal være hjemme lengre enn ordinær permisjonstid. – Det er litt avhengig av barna og hvordan familien har det. Og for meg var det riktig å si ja til denne muligheten nå, sier hun og legger til med et smil: «Jeg mener at man blir supereffektiv når man får barn, slik at man får gjort enda mer enn man fikk gjort før! Men jeg tenker også at det må være lov å si nei.» Selv om de første dagene i ny jobb har gått i ett, virker det ikke
På mitt felt er det så klart de sårbare barna som står sterkt i fokus
18
som hun har blitt vippet av pinnen av den grunn. Hun snakker ivrig om at unge politikere må få muligheter og tillit, og er veldig glad for at KrF også tidligere har satset på unge kvinner med små barn. – Jeg synes at Kjell Ingolf er utrolig raus som partileder. At han tør å trekke frem nye stemmer er veldig bra. Jeg er i det hele tatt veldig stolt av både partiet og partilederen vår, sier hun entusiastisk. – Vi har sett at partiet har jobbet godt sammen i det siste, nå sist mot endringene i bioteknologiloven. Kjell Ingolf har vært veldig tydelig og vist fram KrFs gode menneskeverdpolitikk. Det gjør meg stolt.
Lang erfaring Lindtveit Røse har allerede lang erfaring som politiker, i tillegg til at hun har jobbet ved siden av studier helt fra videregående. Som 18-åring ble hun valgt til kommunestyret i Oppegård. – Jeg var faktisk yngst der også, ler hun. Men før dette satt hun også i ungdomsrådet i kommunen, hvor hun fikk verdifull erfaring med å snekre politiske forslag som fikk gjennomslag og betydning. – Jeg ble deretter aktiv i KrFU, og gikk gradene der samtidig som jeg var folkevalgt. Og det synes jeg har vært viktig, for jeg har kunnet fokusere både på den nasjonale og den lokale politikken hele veien. Jeg har vært både fylkesleder, sentralstyremedlem, nestleder og leder i KrFU, og så jobbet jeg også som rådgiver
på Stortinget. Så jeg har sett politikken fra ulike ståsteder. Og sist nå var jeg gruppeleder i Viken.
De sårbare barna Tre måneder er ikke egentlig så lenge, men litt rekker du jo. Hva står øverst på din prioriteringsliste? – Nå kommer jeg jo inn midt i en krise, som forhåpentligvis går mot en mer normal situasjon. På mitt felt er det så klart de sårbare barna som står sterkt i fokus, men også et ønske om å løfte familiepolitikken som den kanskje viktigste rammen rundt barn for å sikre en god oppvekst. Det er de tingene jeg ønsker å prioritere i denne perioden. Til høsten starter også tolv forsøkskommuner opp med fritidskortet, så da blir det veldig relevant å følge opp disse kommunene og sikre at vi får fortgang i arbeidet. Det er jo også et viktig tiltak rettet mot de sårbare barna, forklarer Lindvteit Røse.
Menneskeverd og rettferdighet Når barne- og familieministeren skal svare på hva som tenner engasjementet i henne, kommer svaret raskt: «Urettferdighet. Enten det gjelder barn som opplever vold og overgrep eller om det gjelder barn i flyktningleirer som ikke får en god oppvekst.» Hun tenker litt. «Det at vi som mennesker er helt unike og har en uendelig verdi, det budskapet engasjerer meg», fortsetter hun. «Tydeliggjøringen av at menneskets verdi ikke kan måles i noe, og at dette får så grunnleggende føringer for politikken er unikt for KrF.» Hva er det beste spørsmålet du har fått så langt etter at du ble statsråd? – På Nyhetsmorgen fikk jeg spørsmålet «hva er familie for deg?» Det synes jeg var et kjempebra
De viktigste KrF-ambassadørene
Det er enkeltmenneskene som er de viktigste KrFambassadørene
spørsmål, fordi familien er et så grunnleggende fellesskap for oss mennesker. Skal vi ha et godt samfunn og leve godt med hverandre, så er faktisk familiene det grunnleggende fellesskapet vi må bygge på. Familie tenker jeg handler om sterke bånd mellom folk, som du ikke finner på andre måter. Slike relasjoner kan være mor, far og barn, men også søsken, kusiner, fettere, besteforeldre og så videre. Det er noen bånd som er tettere enn andre.
Et nytt intervju skal straks starte i den fullpakkede timeplanen, men det er én ting til den nye ministeren vil få sagt til alle KrFs ildsjeler rundt omkring i landet: – Noe av det jeg synes er morsomst er å reise rundt og treffe andre KrF-ere. Jeg blir så engasjert av å høre hvorfor andre engasjerte seg i KrF, og hvordan de jobber lokalt med å få frem KrFs verdier der de bor. Det er nemlig disse menneskene som er de aller viktigste KrF-ambassadørene. Statsråder kan gjøre tv-intervjuer og så videre, men det viktigste er jo hva vi som enkeltmedlemmer gjør. Så klart som lokalpolitikere, men også ikke minst gjennom hvordan vi støtter opp om KrF når vi snakker med andre, sier hun engasjert. «Få med det!» smiler hun, før hun haster videre.
19
- Vi skulle vore fleire frå KrF her! Torill Selsvold Nyborg blei kasta inn i rikspolitikken på kort varsel då Knut Arild Hareide blei utnemnd til samferdselsminister. Tekst og bilde: Anders Våge
Nyborg har lang fartstid i lokalpolitikken i Hordaland, blant anna som fylkesordførar i åtte år frå 2003 til 2011. På Stortinget har ho vore første vara sidan 2017. Då FrP gjekk ut av regjering i januar, og Hareide avbraut komitéreisa han var på i Indonesia, skjønte Nyborg at det kunne skje raske endringar. Dagen etter fekk ho beskjed om at ho skulle møte som fast KrF-representant for Hordaland. Korleis var det å plutseleg bli stortingsrepresentant? – Eg vart kasta inn i det, så det var jo «mykje armar og bein». På fredag ettermiddag ringte dei frå Stortinget og sa: «Du har blitt stortingsrepresentant. Gratulerer.» Og så skulle eg møte fast frå måndag morgon. Nyborg fekk berre nokre veker på Stortinget før koronakrisa ramma.
20
Ho er KrF sin representant i arbeids- og sosialkomitéen, ein av dei tyngste fagkomitéane på Stortinget og den komitéen som står for den største delen av nasjonalbudsjettet. I dei første vekene av krisa var det lange og intense dagar for dei folkevalde. – Det har vore ein heilt spesiell situasjon, med veldig mange midlertidige lover. Alle ytingar og sosiallover ligg i komitéen. Det har vore rask behandling heile vegen, og mykje av det vanlege komitéarbeidet har blitt sett til sides for å gjennomføre midlertidige lovreguleringar, fortel Nyborg. Den ferske stortingsrepresentanten er eit kjent namn for mange vestlendingar. Gjennom lang tid i fylkespolitikken har ho vist eit særleg engasjement for industripolitikk, olje og energi og samferdsel. Nokre år
etter at ho ga seg som fylkespolitikar stilte ho til val for KrF i den nye samanslåtte storkommunen Øygarden, utanfor Bergen. I kommunevalet i fjor blei ho valt til varaordførar. Dette vervet har ho fritak for så lenge ho sit på Stortinget. Nyborg seier ho er imponert over kollegaer frå andre parti i arbeidsog sosialkomitéen, men skulle ønska at det var fleire frå KrF der. – Eg er jo aleine i komitéen frå KrF, og eg har tenkt mykje på at vi skulle vore eit stort verdiparti. Vi burde hatt to i kvar komité! Dei siste månadane seier Nyborg har vist kor viktig KrF er. – Vi må alle jobbe for å få fleire KrF-are inn på Stortinget. Det er utruleg viktig. Det er mykje som står på spel. Sekulariseringa i Noreg er stor, og vi treng eit stort verdiparti, avsluttar Nyborg.
Slik reddet Jonas og Abid 17. mai «Hei, Abid Raja her, kulturministeren. Ring om du får tid», tikket inn på telefonen til KrF-ordfører Jonas Andersen Sayed (22) da han ikke tok telefonen. Tekst: Jakob Bjørnøy — Foto: Privat
– Nei, altså, jeg pleier ikke ta telefonen på kveldstid når det kommer anrop fra nummer jeg ikke kjenner fra før, sier Jonas Andersen Sayed (22). KrF-ordføreren fra Sokndal i Rogaland hadde nylig mottatt store summer fra kulturdepartementet til et nytt vitensenter og et motorsportanlegg. Var det dette kulturminister Abid Raja ville snakke om? – Jeg ringte jo tilbake med en gang jeg så at det var ham som prøvde å få kontakt, men da tok ikke han telefonen. Men en halvtime seinere ringte han opp, sier Sayed.
Nysgjerrig på nasjonaldagsfeiring Kulturministeren var nemlig på ringerunde til ordførere for å høre hvordan de hadde planlagt å gjennomføre 17. mai-feiringen dette året. Et år preget av sosial distansering, to-meters-regler og forbud mot store arrangementer. – Han spurte hvordan vi skulle feire, og seinere spurte han meg om jeg ville være med i den nasjonale 17.-mai komité med 15 andre kommuner. Det sa jeg selvsagt ja til. – Først tenkte nok folk at 17. mai var avlyst siden folk ikke kunne gå
i tog på gatene. Men Rajas visjon var at vi trenger en dag hvor vi feirer landet og demokratiet kanskje spesielt i år. Det var ikke gitt at feiringene rundt om i landet skulle bli så bra som de ble i år, men det var imponerende å se så mye bra som ble gjort rundt om! For grunnlovsdagen kom. Også i Sokndal. – Her hadde vi ingen barne- og folketog. Vi klarte likevel å gjennomføre alle de andre tradisjonelle delene av feiringen her. Elementer som kransenedleggelse og taler, lå fast med hjelp av videooverføring. Men landets yngste ordfører tok et steg enda lengre for å markere dagen. – Vi hadde biltog på veiene og båttog langs kysten i stedet. I tillegg gikk vi i kommunestyret i et eget «tog» rundt sykehjemmet. Feiringen varte til langt utover kvelden. – I stedet for folkefest i parken, som vi har til vanlig, hadde vi video-fest med lokale artister og en lokal versjon av mesternes mester.
Hareides trafikkulykke Når medlemsbladet Idé ringer Sayed, er det med ferske
lekkasjer i hånd, som ikke kan vente til neste nummer. For dette er ikke den eneste gangen en minister har forsøkt å komme i kontakt med Rogalands-ordføreren. Det finnes en langt mer dramatisk historie å fortelle. – En sentral kilde i ditt eget fylkeslag har avslørt at samferdselsminister, Knut Arild Hareide, skal ha utsatt deg for en trafikkulykke. Kan du bekrefte dette? – Hahaha, jeg vet ikke om han selv vet det, men det stemmer nok det, innrømmer han. En sen lørdagskveld kom det nemlig et anrop fra skjult nummer på handsfree-anlegget i bilen til Sayed. – Jeg skulle rygge og parkere bilen da jeg tok anropet, men da jeg hørte at det var ham, ble jeg så overrasket og stressa at jeg presterte å rygge bilen inn i en mur, ler han. – Til mitt forsvar. Når man snakker på telefonen i bilen forsvinner lyden av ryggesensoren, sier han. – Men hva ville han snakke om da? – Det var litt forskjellige ting. Han ville høre om saker som var viktig for meg som ordfører, sier han.
21
Rekord i bistandskroner via frivillige organisasjoner Med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein ved roret, er summen av bistandspenger som går gjennom de frivillige organisasjonene rekordstor. Tekst: Sondre Olsen — Foto: Utenriksdepartementet
I sommer inngår utviklingsministeren avtaler for 4,3 milliarder til innsats i de fattigste landene, med blant annet Flyktninghjelpen, Plan Norge, Kirkens Nødhjelp og SOS Barnebyer. Hvorfor prioriterer dere så stor del av bistandspengene til sivilt samfunn? – Organisasjonene er enormt viktige. Når pandemien kom og folk dro, ble lokale partnere igjen. Det viktigste for meg er at vi ser at det arbeidet disse organisasjonene gjør, fører til stor utvikling. Det er mange grunner til det, og de frivillige organisasjonene er blant de som har gjort en stor innsats. De har folk på bakken som kjenner de store utfordringene på kroppen, og vet hvordan arbeidet må rigges for å få gode resultater, sier utviklingsminister.
22
Nylig la OECD frem en stor rapport over bistandsarbeidet i 2019. Der kom det frem at Norge gav 1,02 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand. Hvor stor betydning har det at Norge har nådd bistandsmålet? – For KrF har det vært en viktig kampsak at Norge skal gi minst 1 prosent av BNI til bistand. Det er jeg stolt av. Men likevel er det ikke vik-
Det viktigste er at innsatsen fører til å redde liv, og til å skape bedre liv
tigst for meg at Norge bidrar med mest mulig penger, men at innsatsen fører til å redde flere liv og til å skape bedre liv, sier Ulstein. – Det som betyr noe, er at vi ser at flere barn får gå på skole, at personer med funksjonsnedsettelser blir inkludert, at barn blir vaksinert, at byer og landsbyer får tilgang til rent vann, at ofre for menneskehandel blir reddet, og at det etableres bedrifter så mennesker får en jobb der de kan tjene egne penger. Jeg var på besøk i India like før vi innførte reiseforbudet. Der så vi hvordan et samarbeid mellom Norge og India hadde ført til at barnedødeligheten ble halvert på bare tre år. Dette var det sykehuset i landet med den største nyfødtavdelingen, og cirka 14.000 fødsler i året. Tenk så mange liv som blir reddet! – Jeg må også få sagt at jeg er veldig stolt av direktoratet vårt
Vi har et ansvar å sørge for at en vaksine også blir tilgjengelig for de fattigste landene Bill Gates med sine 5 millioner Twitter- følgere takket Norge da Dag Inge Ulstein annonserte økt støtte til CEPI fra Norge.
Norad, som har et stort ansvar for å sørge for at det er høy kvalitet på de prosjektene vi bevilger penger til. Noen av de mindre organisasjonene opplever nok at det er vel mye krav til rapportering, men for oss er det ekstremt viktig at det er tillit til at pengene blir brukt på en måte som faktisk fører til utvikling. Vi skal vite at pengene vi bruker, fører til at land utvikler seg og på sikt kan bli uavhengige av bistand. Kan vi vite at resultatene av norsk bistand er gode nok? – OECD sin utviklingskomité gjør hvert femte år en vurdering av medlemsland sin innsats innen bistand. Da de vurderte Norge i fjor, kom Norge svært godt ut og ble trukket frem som de beste i klassen på resultater av bistanden. Spesielt trakk de frem at Norge kanaliserer mye av arbeidet gjennom de frivillige organisasjonene, og at vi prioriterer de aller fattigste landene. Stadig større andel av norsk bistand går nå til de aller mest utsatte i de fattigste landene, og det er en klar prioritering fra KrF og regjeringen sin side.
Hvordan påvirker pandemien bistandsarbeidet? – Det påvirker omtrent all bistand. Pandemien er både en helsekrise og en samfunnskrise. Nedstegningen fører til at mange sårbare grupper lever under enda sterkere press. – I de fattigste landene får det helt andre konsekvenser når skolene blir stengt og arbeidsplassene forsvinner. De gode permisjonsordningene og krisepakkene vi har her i landet, finnes ikke i Malawi, Nigeria eller India. Mange har levd såvidt over et minimum. Derfor kan vi risikere at corona fører flere titalls millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom, mange med for lite mat til å overleve. – I forbindelse med corona-krisen har vi derfor snudd om på store deler av bistandsbudsjettet. Vi prioriterer mer penger til innsats i de fattigste landene som ligger i Afrika, sør for Sahara, og vi øker innsatsen for global helse med over 500 millioner. I de fattigste landene er det stort behov for både smittevernutstyr og testutstyr. Mye av disse pengene vil også brukes til å bekjempe sult og underernæring i områder hvor det meste er nedstengt på grunn av covid-19.
Hvilken rolle har Norge i arbeidet med å utvikle vaksine mot corona? – Allerede i januar, før pandemien nådde Norge, hadde jeg møte med CEPI, som er en stor vaksinekoalisjon som leder arbeidet med vaksineutvikling. Norge tok initiativ til CEPI allerede i 2017, sammen med blant annet India, Japan, Storbritannia, Tyskland, Bill og Melinda Gates-foundation og Wellcome Trust. Nå bidrar vi med nærmere 4 milliarder til CEPI. Målet er å få frem en vaksine så raskt som mulig, og forberede oss på andre mulige pandemier. – Like viktig som å få frem en vaksine mot covid- 19, er det at vi sikrer en rettferdig fordeling av både vaksiner og diagnostisk utstyr. Samtidig som vi har bidratt med penger, har en rettferdig fordeling av vaksinene vært en forutsetning for de store norske bidragene. Pandemien rammer på tvers av landegrensene, og vi har et ansvar å sørge for at en vaksine også blir tilgjengelig for de fattigste landene.
23
Ny avtale med Norad om demokratiprosjekter Siden slutten av den kalde krigen har KrFs partiorganisasjon hatt internasjonale prosjekter for å fremme demokrati i andre land. Nå er det inngått ny avtale med Norad som finansierer KrFs prosjekter i fire nye år. Tekst: Anders Våge — Foto: Evan Wilson
Norad-avtalen omfatter alle KrFs demokratiprosjekter, inkludert finansiering av to fulltidsstillinger på KrFs landskontor dedikert til prosjektene. KrF har fra i år prosjekter i både Kenya, Etiopia, Libanon og Øst-Europa. Prosjektene handler om å hjelpe partier i andre land med å bygge partiorganisasjoner, og å bidra til inkludering av mennesker som ofte holdes utenfor politikken. – Politiske partier blir ofte glemt i bistandssammenheng, men vi må huske at partiene er den eneste linken mellom sivilsamfunnet og regjeringen. Hvis dette leddet ikke fungerer har man heller ikke et reelt demokrati, sier Evan Wilson, prosjektkoordinator for KrFs internasjonale arbeid.
24
Velfungerende institusjoner og partiorganisasjoner er en grunnleggende forutsetning for å utvikle gode demokratiske samfunn, og for at annen bistand skal virke. – Dersom et land har korrupte og udemokratiske politikere og partiorganisasjoner, så er det mye annen bistand som ikke vil ha effekt. Vi er derfor opptatt av å prioritere partiene mer, forklarer Wilson.
Demokratiet er i en avgjørende tid akkurat nå.
Lange tradisjoner KrF var et av de første partiene i Norge som opprettet en egen internasjonal sekretær-funksjon. Partiet hadde mye innflytelse i demokratioppbyggingen i Europa på 90-tallet, og bisto blant annet med å opprette kristendemokratiske partier i Estland og Litauen. I dag er prosjektene i mindre grad rettet mot søsterpartier, og mer mot generell demokratistøtte. Flere av prosjektene gjøres i samarbeid med andre politiske partier i Norge, etter initiativ fra KrF eller KrFU.
Sterke bånd mellom KrF og Kenya I Kenya har KrF spilt en viktig rolle i å hjelpe partiene i parlamentet med å styrke sine partiorganisasjoner.
I 2010 ble det vedtatt en ny grunnlov som opprettet et fylkesledd i landet, med mål om å styrke demokratisk deltakelse utenfor de store byene. – I Norge har vi over hundre års erfaring med å utvikle demokratiske systemer, men Kenya er på mange måter fortsatt i en startfase. I 2010 hadde de lite erfaring med å være organisert på fylkesnivå. Mye av det vi tar for gitt i Norge – som årsmøter, innspill til programprosess, valgkampplanlegging og kommunikasjon mellom fylke og parlament – var noe de kenyanske partiene ikke hadde erfaring med, sier Wilson. KrF har utarbeidet en egen håndbok for kenyanske partiorganisasjoner, som ble til i samarbeid med alle partiene i det kenyanske parlamentet. Håndboken er mye brukt, og partiene i Kenya har blitt godt kjent med KrF gjennom dette arbeidet. – Vi kan være stolt av at vi, et lite parti i Norge, har hatt så stor betydning i Kenya. Mange kenyanske politikere har vært på besøk i Oslo og blitt inspirert av norsk demokrati. Det er mange av dem som setter stor pris på støtten de har fått fra KrF i deres arbeid for et mer demokratisk land, sier Wilson.
Langsiktige prosesser Julie Viker Aanensen jobber også med å koordinere de internasjonale prosjektene til KrF. Hun forklarer at prosjektene har langsiktige mål, og at resultatene som regel er små fremskritt som på sikt kan føre til mer demokrati. Et eksempel er Hviterussland,
som i dag regnes som diktatur, men hvor KrF og KrFU har jobbet med å forbedre det kristendemokratiske partiets politiske og organisatoriske kapasitet, i påvente av et reelt flerpartisystem. – KrFU har samarbeidet med vårt søsterpartis ungdomsorganisasjon, der vi har jobbet med organisasjonsbygging og interndemokrati. Prosjektet ble avsluttet i fjor med at ungdomspartiet på egenhånd avholdt landsmøte, som KrFU deltok på som observatører. Da hadde de deltatt på en rekke av våre landsmøter for å lære, og på workshops i Oslo om hvordan man arrangerer landsmøter, sier Aanensen.
Dette er KrFs internasjonale prosjekter
Demokrati i motvind
• Flerpartiprosjekt med demokratiopplæring og kampanjetrening for unge aktivister.
Wilson og Aanensen forklarer at det er en krevende tid for demokratifremmende arbeid. Etter mye fremgang for demokratiet på 90-tallet har utviklingen til dels snudd de siste årene. Flere tidligere demokratiske stater beveger seg nå i en mer autoritær retning, noe som gjør KrFs internasjonale prosjekter spesielt viktig. – Demokratiet er i en avgjørende tid akkurat nå. Mange utviklingsland som var på vippepunktet til å velge en demokratisk retning, blir nå stadig mer inspirert av autoritære land som Kina, Tyrkia, og Saudi-Arabia. Vi ser en kamp om hvilken modell som er best å bygge landet på, særlig i Afrika, sier Wilson og Aanensen. - Derfor er det viktig at KrF forsvarer og fremmer demokratiske verdier utenfor Norges grenser, avslutter de.
Libanon • Ca. 3,5 millioner NOK over 4 år • Samarbeidsprosjekt med alle norske ungdomspartier om å opprette et flerpartiforum for ungdomspolitikere i Libanon.
Øst-Europa • Ca. 1 millioner NOK over 2 år
Etiopia • 2,5 millioner NOK over 4 år • Styrking av ungdom og kvinners deltakelse i politiske partier
Kenya • 4,6 millioner NOK over 4 år • Styrke ungdoms politiske deltakelse på fylkesnivå • Inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i politiske prosesser • Styrking av partiene fylkesledd
Fra lanseringen av håndbok for partiorganisasjoner i Kenya
25
Dra på sommerferie i KrF-land! Det blir ingen charter-ferie i Syden i sommer, men KrFs ordførere ønsker velkommen på Norges-ferie. Tekst: Anders Våge — Foto: Ørjan Albrigtsen
Hvis du ennå ikke har sommerplanene klare, hvorfor ikke ta en rundtur i noen av landets KrF-kommuner? Idé har snakket med fire av KrFs ordførere, og fått innsidetips til skjulte ferieperler i Distrikts-Norge.
Froland I Agder fylke, øst for Arendal, finner vi innlandskommunen Froland. KrFs ordfører, Ove Gundersen, beskriver kommunen som en ypperlig destinasjon for friluftinteresserte: – Her har vi innlandsvann med gode fiskemuligheter. Vi er en friluftkommune med rike muligheter for bading og camping. Kommunen, med rundt 6000 innbyggere, kan nok ikke skryte på seg å være Norges svar på Benidorm, men varter opp med gode muligheter for avkobling og hvile. – Naturen er det største trekkplasteret vårt. Vi har ikke hoteller her, men det finnes mange turisthytter som kan leies. Og så har vi flere gode steder for telt og camping, sier Gundersen. Hva er det beste med sommeren i Froland? – Her får du rekreasjon og mulighet til å hente deg inn igjen etter en hektisk hverdag. Og så har vi et lite badeland dersom det mot formodning skulle begynne å regne.
26
Fitjar Fra Froland kan du kjøre over fjellet, via Haukeli, og vestover mot Fitjar. Øykommunen i Sunnhordland har en skjærgård med hele 365 øyer, og det er KrFs Harald Rydland som har æren av å bære ordførerkjedet. – Vi har en fantastisk Skjærgård, spesielt om sommeren. Fitjar er plassen for bading, båt, fisking og friluftsliv, sier Rydland. Av andre attraksjoner kan kommunen skilte med en av de største vindparkene i landet og anlegg for fiskeoppdrett med visningssenter for turister. – Her kan man lære mye om kystkultur og lokal historie, og det er mulig å smake på fersk fisk, forklarer Rydland. Ordføreren forteller videre at Fitjar har spilt en viktig rolle i norsk historie. Kongsgården til Harald Hårfagre og Håkon den gode lå her. Sistnevnte falt i det sagnomsuste slaget ved Fitjar, og har fått et eget minnesmerke. Rydlands personlige sommerfavoritt er å dra ut med båt til et svaberg og fyre opp grillen. Han håper flere vil besøke kommunen, og lover at turister vil føle seg velkommen: – Her er det masse kjekke folk og god mat. Vi har gatekjøkken, campingplass og hotell med god service, sier Rydland.
Giske Etter en ni timers kjøretur nordover på E39 kan du ta av til venstre. Ytterst mot havet, nordvest for Ålesund, finner du Giske kommune, som består av de fire øyene Valderøya, Vigra, Godøya og Giske. KrFs mann på rådhuset, ordfører Harry Valderhaug, beskriver kommunen som et ideelt reisemål, både for historieinteresserte og friluftentusiaster. – Slagordet vårt er ”historisk og framtidsretta. Dette skyldes blant annet Giske-ætten og Giske-godset fra middelalderen. På sommeren setter vi opp Giske-spelet som skildrer historien som skriver seg tilbake til 1000-tallet. Av andre severdigheter i kommunene trekker Valderhaug frem marmorkirken på Giske, Skjonghelleren på Valderøya og Alnes fyr på Godøya. – Alnes fyr er en perle helt vest i havet. Her får dere oppleve virkelig spesiell natur og et uvanlig lys, sier Valderhaug. Dronning Sonja hadde en populær kunstutstilling i fyret i 2019. Den kjente lokale kunstneren, Ørnulf Opdahl, er en av støttespillerne til fyret, og har sitt atelier på Godøya.
Skjervøy Hvis du er klar for et sommereventyr med midnattssol kan du fortsette reisen nordover til Skjervøy kommune, mellom Tromsø og Alta. Kjøreturen tar knappe 24 timer fra Giske, men Hurtigruten er også et glimrende alternativ. KrFs ordfører, Ørjan Albrigtsen, lover storslåtte opplevelser i havgapet nord for polarsirkelen. – Skjervøy er en kommune med fantastisk natur, høye fjell og nærhet til havet. Vi er en region der du kan dra ut på storhavet eller inn i innlandet på under en time. Albrigtsen anbefaler spesielt å dra ut i båt. Besøkende kan enten leie egen båt eller dra på havsightseeing med egen skipper. Kommunen har også flere museer. – Edmunds fiskarbondemuseum er verdt et besøk! Museet ligger på Årviksand ved hjemplassen min. De har lagt ned et enormt arbeid for å skape et spennende lokalt museum. KrFs ordfører i nord avslutter med følgende oppfordring: – Det beste med sommeren på Skjervøy er å fiske stortorsk og kveite - å legge ut med båt på storhavet, og så komme hjem og tilberede sin egen fisk.
Hva er det beste med sommeren på Giske? – Det må være naturen, og alle de fine turene langs sjø og fjell. Godøya-fjellet på 500 meter er en perfekt turdestinasjon å ta med hele familien på.
Hva skal man med Syden, når man kan dra til Årviksand i Skjervøy kommune?
27
En troverdig kamp for trosfrihet 2. juni la KrFU ut et innlegg på sosiale medier om Mubarak Bala, lederen for den nigerianske humanistbevegelsen, som er arrestert og fengslet fordi han er ateist. Mubarak Bala forlot islam i 2014, og ble samme år, mot sin vilje, sendt til psykiatrisk avdeling. Han har siden vært offer for trusler og en utrygg hverdag. Tekst og bilde: Henrik Peder Govertsen, KrFU
Vi tok en prat med KrFU-leder Edel-Marie Haukland om valget om å støtte aksjonen for Mubarak Bala
Trosfrihet I skrivende stund er KrFU det eneste ungdomspartiet i Norge som har viet saken oppmerksomhet. Edel-Marie begrunner dette med at KrFU er spesielt opptatt av trosfrihet. – Verdenserklæringen om menneskerettighetene slår fast i kapittel 18 at «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» Dette er rettigheter som både engasjerer og fascinerer, sier Haukland. – Dessverre vet vi at mennesker flere steder i verden forfølges, fengsles og straffes på grunn av sin tro. Titusenvis av kristne lider martyrdød, og i Kina brukes kon-
28
sentrasjonsleire for å hjernevaske muslimer. En gruppe man fort glemmer når det er snakk om trosfrihet, er ateister. I flere land er ateisme forbudt, og man risikerer alt fra strenge sanksjoner til å bli strafferettslig forfulgt og i verste fall bli idømt dødsstraff. Det er ikke til å holde ut.
Troverdighet KrFU-lederen mener det er et spørsmål om troverdighet når KrFU velger å støtte aksjonen. – Trosfrihet handler ikke bare om frihet til å tro, men også frihet til å ikke tro. Dersom vi skal ha troverdighet i denne kampen så må vi også våge å heve stemmen for andre grupper som forfølges på grunnlag av tro og livssyn. Responsen på innlegget har i all hovedsak vært positiv. Haukland erkjenner likevel at debatten om trosfrihet kan by på krevende diskusjoner om enkelte elementer. – I et livssynsåpent samfunn vil det alltid finnes spennende og utfordrende diskusjoner om trosfri-
het og grenser, for det er ikke alle religiøse praksiser som nødvendigvis er til det gode. Noen ganger er det konflikter og dilemmaer hvor ulike hensyn vektes, og fasiten ikke er åpenbar. Omskjæring, helligdager, barnehijab, skolegudstjenester, konverteringsterapi og koblingen mellom stat og kirke er eksempler på noen temaer som tidvis har preget det offentlige ordskiftet også i Norge. Haukland kan avsløre at dette er spørsmål som også vil sette sitt preg på KrFUs landsmøte i september. KrFU-lederen ser frem til diskusjonene. – Det er gjennom grundige, respektfulle debatter hvor ulike perspektiver blir løftet og man forsøker å finne løsninger som blir gode for både majoriteten og minoriteter at det livssynsåpne samfunnet virkelig får skinne. Vi har store livssynsdebatter foran oss i Norge, og vi kan love at KrFU i disse debattene skal være en tydelig stemme som løfter trosfriheten høyt, avslutter Haukland.
Bli med på kvinnekonferanse 17. oktober De siste månedene har korona endret hverdagene våre. Vil erfaringene fra disse månedene gi oss ny lærdom og ny innsikt? Kan krisen bevisstgjøre oss i forhold til bærekraft og lære oss å tenke mer langsiktig? Tekst og foto: Astri Marie Wessel, KrF Kvinner
Dette kan bli noen av problemstillingene på kvinnekonferansen som KrF og KrF Kvinner arrangerer sammen 17. oktober hvis koronasituasjonen tillater det. Tema for konferansen er ikke endelig bestemt, men det blir satt fokus på bærekraftig matproduksjon og på hva vi kan gjøre for å ta klimakampen på alvor. Alle er hjertelig velkommen til å bli med. Lenge før vi visste noe som helst om korona, bestemte KrF Kvinner at årstema i 2020 skulle være: Kvinner og framtiden: Samfunnsberedskap og miljø. Årstemaet er omfattende og vidt, og sentralstyret i KrF Kvinner måtte velge hva vi skulle konsentrere oss om. Vi ble enige om at vi ville fordype oss i disse to temaene:1) Mat og matproduksjon i et kvinne -miljø og beredskapsperspektiv 2) Klima og miljø: Framtida er usikker, men hvilke faresignal kan vi gjøre noe med? Det er blitt sagt at ingenting er viktigere enn å dyrke nok og sunn mat på bærekraftig måte. Det er også stor enighet om at ut fra et beredskapshensyn bør et samfunn produsere så mye som mulig av maten innbyggerne i landet trenger. En gang i tida var selvberging en nødvendighet for det fantes ingen alternativer. I disse koronatider er det blitt stilt spørsmål om selvforsyningsgraden i Norge. Ifølge mat og landbruksminister Olaug Bollestad er vi selvforsynt på kjøtt og fisk og på noen dyrkede vekster. Men i vårt daglige kosthold brukes
Tema for 2020 vil være: Kvinner og framtiden - samfunnsberedskap og miljø også importerte varer som kan være tilsatt sprøytegifter. Dessuten er om lag halvparten av ingrediensene som brukes i produksjon av kraftfor importert, noe av det fra land der sprøyting fra fly forgifter befolkningen. Er vi tilfreds med dagens landbrukspolitikk eller bør KrF arbeide for et enda mer naturnært landbruk for å stabilisere klimaet og sårbare økosystemer? Greta Thunberg har på kort tid gjort både unge og eldre mer
bevisste på klimaendringene. Hennes engasjement og anklager til statsledere for at de fokuserer mer på økonomisk vekst enn på klimaet, har gjort inntrykk. Mange har fått ny inspirasjon til å gjøre en innsats for å medvirke til et mer klimavennlig samfunn. Men hva kan vi gjøre noe med? Det snakkes mye om grønn omstilling, men hva skjer i virkeligheten? Har vi mange bærekraftige arbeidsplasser i Norge? Hva gjør vi for å hjelpe andre land som er sterkt ramma av klimaendringene? Dette er eksempel på spørsmål som KrF Kvinner jobber med og som vil bli belyst på kvinnekonferansen i oktober. Forvalteransvaret er en viktig premiss for KrFs politikk på dette området, men bør vi finne nye ord og vinklinger for å kunne oppfattes som troverdige klimapolitikere?
Kjell Ingolf sammen med KrF-kvinnene. Fra venstre: Bente Groven Syversen, Oddbjørg Minos, Astri Wessel, Anne Karine Gramen og Kari Anne Karlsen
29
Olaugs lapper Få ting er vel bedre på en varm sommerkveld enn ferske nystekte lapper på terrassen, gjerne sammen med vaniljeis, eller rørte jordbær og rømme. Idé har bedt matministeren om å dele sin beste lappeoppskrift, til glede for alle KrFs medlemmer.
Du trenger: • 6 egg • 1-1,5 kopp sukker • 6 kopper surmelk • 4 toppede teskjeer med natron • 6 kopper hvetemel Foto: Øyvind Ganesh Eknes
30
Steg 1 Natron røres ut med teskje i en kopp med surmelk
Steg 2 Alle ingrediensene blandes sammen
Steg 3 La røren stå og svelle en liten stund mens du tenker på noe hyggelig
Steg 4 Stek lappene i en varm takke eller stekepanne. Vel bekomme!
1. Hvor mange poeng gir bokstaven W i Scrabble? 2. Hva er mellomnavnet til USAs 43. president? 3. Hvem var KrFs første utenriksminister, som også har gitt navn til et av Norges største advokatfirmaer?
Av Anders Våge, administrasjonssjef og quiz-entusiast
KrFs sommerquiz
4. Hva måles i Watt? 5. Hvilken kvinnelig tennisspiller var ranket som nummer 1 i verden 168 uker på rad? 6. Hvem er Norges mestvinnende langdistanseløper gjennom tidene?
Norge rundt 1. Hvilket fylke har flest kommuner? 2. Hvor lang er Lærdalstunnelen? 3. Hva var Norges mest besøkte turistattraksjon i 2019? 4. Hvem har laget åpningsmelodien til NRK-programmet Norge Rundt 5. Hvor starter Nidelva? 6. I hvilken kommune hadde KrF størst prosentvis oppslutning i kommunevalget 2019?
Disney 1. Hva heter reinsdyret i Frost? 2. Hva er nummeret på bilskiltet til Donald Duck? 3. Hvilken popartist ble først kjent gjennom rollen som Hannah Montana? 4. Hva heter bjørnen i Jungelboken? 5. Hvem har laget musikken til Løvenes konge? 6. Hvilken type fisk er Nemo?
Is 1. Hvor mange liter is spiser en gj.snitt nordmann i løpet av et år? 2. Fra hvilket land kommer isprodusenten Mövenpick Ice Cream? 3. Hvem har stemmen til Sid i den norske versjonen av filmen Istid? 4. Hva heter fjellet på Island som forårsaket stans i all europeisk flytrafikk i 2010? 5. Hva er den normale levetiden til en isbjørn? 6. Hvem av ministrene i dagens regjering er statsministerens stedfortreder?
Bokstaven W: 1) 8 poeng 2) George Walker Bush 3) Erling Wikborg 4) Effekt 5) Serena Williams 6) Grete Waitz. Norge rundt: 1) Viken 2) 24 509 meter 3) Fløibanen i Bergen 4) Edvard Grieg 5) Selbusjøen 6) Vegårshei (40,2 prosent) Disney: 1) Svein 2) 313 3) Miley Cyrus 4) Baloo 5) Hans Zimmer og Elton John 6) Klovnefisk Is: 1) 12 liter 2) Sveits 3) Dagfinn Lyngbø 4) Eyjafjallajökull 5) 25-30 år i vill tilstand 6) Iselin Nybø
Bokstaven W
31
Hva skjer? August 8.-9. Landsstyremøte KrFU 20. Sentralstyremøte
September 11. Landsstyremøte 18.-20. Landsmøtehelg KrFU
Oktober 12. 17.
Sentralstyremøte Kvinnekonferanse
November 6.-7. Landsstyremøte 14.-15. Landsstyremøte KrFU
Vi vil ha flere med på laget!
Desember 16.
Sentralstyremøte
Takk for at du er medlem i KrF! Det er medlemmene våre som gjør det mulig for oss å drive med politikk. Vi har opplevd en økning i antall medlemmer den siste måneden, men vi har plass til flere på laget!
RI KE
PR
Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo
RKET TRY K ME
07
32
Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00
79
«Gaver KrF» / 770077
NB! Mottar dere flere eksemplarer av Idé i din husstand? Gi beskjed i hvilket navn det skal sendes.
IN
03
Vipps din gave
Har du endret postadresse eller e-post? Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse? Ta kontakt med oss.
TM
4
1
Spør de om de vil gjøre som over 20 000 andre, og bli medlem i KrF! På krf.no/blimedlem kan man enkelt melde seg inn!
Ny adresse? Eller vil du ha Idé digitalt?
MIL JØ
Kjenner du noen som ofte mener det samme som deg? Som i likhet med oss vil kjempe for at respekt for menneskeliv, menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar skal prege samfunnet? Som du tenker egentlig er en KrF-er?
0 E DIA – 2