skaffet Hjalmar Johansen et Ry Verden over og har sikret ham, at hans Navn likesaa lite vil bli glemt som Nansens.
At veien fra Polhavet til Solliparken hadde vært kronglete kom klart frem: Hans Liv vekslet mellem Savn og Strabadser og Tidsrum da hans kræfter og Evner var utnyttet. Dette var ikke heldig for ham og han følte sig vistnok ensom og lite tilfreds herhjemme. Det var likesom Utfarterne og Strabadserne holdt ham oppe. Mellom Strabadserne faldt han sammen. Døden er vistnok kommet som en befrielse.
Med den siste linjen konkluderte avisen med et tragisk selvmord, etter alt å dømme basert på opplysningene fra politivakten. En hurtig konklusjon – under et halvt døgn etter hendelsen, i god tid før aftenutgaven var på vei inn i trykkpressen. Fra Solliparken ble polfarer og firebarnsfar Hjalmar Johansens kropp fraktet til Rikshospitalets kapell. Derfra skulle den gjøre den siste reisen, fra Kristiania til hjembyen Skien. Dagbladet skriver: Kaptein Hjalmar Johansens Lik blev igaar Eftermiddag overført fra Rikshospitalets Kapel under en enkel Ceremoni til Vestbanen, hvorfra det blev sendt med nattoget til Skien, hvor Begravelsen foregaar Torsdag. Hans herværende Venner var møtt op med Blomster. Hr. Leon Amundsen var tilstede som representant for Roald Amundsen. Begravelsen skal bekostes av Professor Nansen og Roald Amundsen.
Hjalmar Johansen hadde forlatt Fru Byes Hotell på hjørnet av Akersgata og Karl Johans gate for å avslutte livet i Solliparken. Hans siste husvære hadde vært et hotellrom, betalt av venner. Før det hadde han losjert bak et forheng på et fattigslig kvistværelse i Vika. Nå skulle begravelsen bekostes av landets for tiden kanskje to viktigste menn. Døden kom som en befrielse, het det. Hjalmar Johansen hadde valgt døden fremfor livet. Hva var det han ville bli fri fra?