Copyright©AndersdelaMotte&AnettedelaMotte2024
PublishedbyagreementwithSalomonssonAgency ©Norskutgave:KaggeForlag2025
Originalenstittel: EttfallpåCapri.Mordundersolendel1 Oversetter:BodilEngenogLeneStokseth
Omslagsdesign:NilsOlsson
Omslagsillustrasjon:GrahamSamuels Papir:60gCreamy2,0 Bokaersattmed10,7/14pkt.Sabon
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen
ISBN:978-82-489-3955-9
KaggeForlagAS Akersgata45 0158Oslo
www.kagge.no
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillatt åkopiere,avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdelerav utgivelsensinnholdutenatdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominnmatingellersom treningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannet innholdoguttrykkerikketillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
MYSTERIET PÅ CAPRI
oversattav
BodilEngen,MNO,ogLeneStokseth,MNO
Persongalleri
Reisegruppen
LaraBelmonte, 46år
Reiselederogguide.Driverdenfamilieeidebedriften
BelmonteTravels
HugoLind, 50år
Historielærer
GhitaMikkelsen-Friis, 72år
TidligerenestlederiDetkongeligedanskejaktselskap
LouieMikkelsen-Friis, 71år
Pensjonertkommandør
ÅseAnderborn, 33år
Rekruttereroghobbykunstner
HannesAnderborn, 35år
Salgssjefogmultisportsutøver
KatrinWendel, 43år
Frilansjournalist
EllenWendel, 20år
Kunststudent
EvertErlander, 65år
Entreprenørogeiendomsmagnat
PilarErlander, 45år
Interiørkonsulentogdesigner
BeboereiVillaSanMichele
RebeccaGill, 38år
Forfatterogghostwriter
ToreMollberg, 64år
BestyrerpåVillaSanMichele
IrmelinSkoglund, 61år
HusøkonompåVillaSanMichele
TrondMoen, 24år
Yrkesmusiker.StipendiatpåVillaSanMichele
RafaelStjerne, 49år
Skuespillerogkunstner
Politi–carabinieri
AntonioDiMare, 23år
Konstabel
BaldassareRusso, 55år
Førstebetjent
DethetersegatengelenLuciferengangstjalmedseget stykkeavparadis.Denfrekketyvenbleoppdaget,ogdahan flyktet,mistethandetstjålnestykketrettnediNapolibukten, ogparadisøyaCapriblefødt.Engnistrendesmaragdmidti detasurblåvannet.
SomstraffbleLuciferogtilhengernehanskastetutav himmelen,ogderdefalneenglenelandetpåjorden,oppsto vulkanenVesuv.Entaus,truendesilhuettsomersynligfra Capriogminneromatparadisoghelvetealdriersærlig langtbortefrahverandre.
CarabinierikonstabelAntonioDiMarehaddehørtlegendenmangeganger.Den,sammenmedandrefantasifulle eventyromhvordanCapriegentlighaddeoppstått,varblitt fortaltavbesteforeldrepåbeggesider.Øyashistorievarfull avmyteromsirener,antikkensguder,sjøuhyreroghelgener. Vitenskapoggeologiskehendelserstrakkikketilsomforklaringpådenstilblivelse,detmåtteenellerannenguddommelighandlingtilsomvarforenligmedCaprisskjønnhet.
NettoppdenneettermiddagenhaddeDiMareimidlertid annetåtenkepåenneventyroglegender.Selvomnavnet hansbokstaveligbetydde«frahavet»ogslektenhanshadde boddpåøyaimangegenerasjoner,haddeDiMarelettfor åblisjøsyk,enpinligsvakhethanhittilhaddeklartåholde skjultforpolitikollegene.
Hanvissteatdeeldrekollegenenådeløstvarpåjaktetter grunnertilåertegrønnskollingene,ogvilleunderingen omstendighetergidempåskuddtilåutstyrehammedet idiotiskkallenavnsomkunnekommetilåforfølgeham gjennomhelekarrieren.DerforhaddeDiMarealltidmed segnoensjøsyketyggegummieriuniformslommaogprøvde åunngåådrautipatruljebåtensomstasjonendisponerte.
Menidaghaddehandessverreikkenoevalg.Kapteinen påenturistbåthadderapportertatenavpassasjerenehadde settnoefalleutforklippenepåøstsidenavøya.Sannsynligvisdreidedetsegbareometklesplaggsomenturisthadde glemtoppeblantruineneavVillaJovis,ogsomdetnylige væretoverMonteTiberiohaddefeidutfordenbrattefjellveggen.
Undernormaleomstendigheterdrodeikkeutforen slikbagatell.Menbåtkapteinenhaddevirketbekymret,og sidenhanvarsvogerentilstasjonssjefenderes,måtteDi Mareogsersjantenhansgåombordipatruljebåten.
Detvarandrehalvdelavjuni,turistsesongenvarigang forfullt,ogiMarinaGrande,somtiltrossfordetstorslagne navnetvarenganskelitenhavn,koktedetavaktivitet. FergenefraNapoli,Amalfi,IschiaogSorrentokjempetom plassenmedmindreturist-ogfiskebåter,ogpåpirenemyldrethorderavturistermedsolhatterogstrandvesker.
Medunntakavdenkortvarigetordenbygenforlittsiden varværetnydelig.Denseneettermiddagssolenstrålteog gaNapolibuktennestensammedypblåfargesomdenhøye himmelen,herogderbruttavhvitekjølvannsstriperfra båtene.
Sersjanten,enkorpulentmann,dobbeltsågammelsom DiMareogmedenimponerendebart,nynnetmuntert.Så forthanhaddestyrtpatruljebåtenutavmarinaen,sattehan oppfarten.
DiMarenitygdepåtyggegummiensinogfestetblikket påfastlandet,etknephanhaddelærtalleredesomliten. HanfantfremtilPuntaCampanellaytterstpåSorrentohalvøyasfastland.Bortenforden,nærmereNapoli,kunne hanseVesuvssilhuettmeddeninnsunknekratertoppen,der ensvakrøykstrimestegmothimmelen.
Knepetfungerte,iallefalltilåbegynnemed.Mendade vendtefastlandetryggenogsvingteutavNapolibuktenfor årundeLoCapo,bledetkrappsjø.
«Ciao,Gennarino!»hoietsersjantenmuntertogløftet håndenmotbronsestatuenavenvinkendeguttsomsatt ytterstpåenklippe.
DiMareløftetogsåhåndenogpressetfremetsmil. ÅvinketillilleGennarinovarbådetradisjonogbraktehell oglykke,detvissteallesomboddepåCapri.OgDiMare kunnetrengelitthellforåskjulehvordanbalansenerven hanshaddebegyntåprotesteremotbåtensstadigheftigere bevegelser.
Sersjantenskultemistenksomtpåham,såDiMarerettetsegopp,løftetansiktetmotsolenogvindenogprøvde åseutsomomhannøtbåtturensomenekteøyboer.IvirkelighetenhaddehanklistretblikkettilMonteTiberios stadigbratterefjellveggbarenoenhundremetertilhøyre fordemmenshantygdefrenetiskpåsjøsyketyggegummien ogprøvdeåoverbevisesittfølsommeindreøreomatdet ikkevarnoengrunntilbekymring.
DiMareminnetsegselvomatkeiserTiberiushaddestyrt heleRomerriketfraVillaJovishøytoppepåfjelletderiti år,ogathansegensjøsykeikkevarmyetilproblemiforhold.
Tilsinlettelsemerkethanatsersjantensloavpågassen ogstyrtebåtennærmereland.
DevarkommettilstedetsomkaltesSaltodiTiberio,den
høyesteogbrattestefjellveggenderkeiserenifølgelegenden haddefåttsinefienderkastetnedmotenskrekkeligdød.
Fjellveggenvarbortimottrehundremeterhøyogstyrtet loddrettnedienbukt,derbarenoenspisseklippeblokkerholdtstandmotbølgene.Høynoktilatofrenemåtte harukketåforståhvasomskjeddeogkjennedødsangsten klemmedemomhjertetførhavetsluktedem.
«Der»gryntetsersjantenogrettetenkraftigpekefinger motenavvikendefargeflekksomkunneanesibrenningene akkuratimellomsjøogland.
«Jegmåholdebåtenunnaklippene.Gåforanogse,du, Antò.Tameddegenbåtshake.»
DiMaregjordesomsersjantenhaddesagt.Hanforflyttet segbredbeint,somhanvissteatvantesjøfolkgjorde,mens hanholdtblikketfestetpåklippeveggene.Påveienløsnet hanbåtshakenfrafestetsittogprøvdeåstøttesegtilden somenkrykke.
Bølgenebleheftigerejonærmereklippenepatruljebåten kom,ogdefikkdekkettilågyngestadigkraftigere.Sjøen sånestenutsometlevendevesen,etuhyresombuktetog vredsegogtruetmednårsomhelståtrekkeuforsiktigesjøfarerenedidypet.
DiMaresvelgetsåmyespytthanbarekunne.Tiltrossfor tyggegummienhaddehansindreøreklartåopprettedirektekontaktmedmagen,oghanvissteathanbarekomtilå klareomtrentetminutttilavdennetypensjøgang.
«Hardudet?»roptesersjantenbortefrastyrhuset.
DiMaretvangsegtilåflytteblikketnedivannet.Detlå ganskeriktignoebareetparmeterforanbaugen.Etstort klesplaggsomhaddekiltsegfastmellometparklipper omtrentenhalvmeterunderoverflaten.Etbadehåndkle, kanskje,ellerenjakke?
DiMarestraktebåtshakenfremogprøvdeåfåtaki
plagget.Menakkuratidethanklarteåfåfestemedhaken, krengetbåtenvoldsomt.
MagentilDiMaregjordeensalto,oghanmåtterette blikketmotdenbratteveggenigjen.Måkenesomkretset rundtklippetoppenderoppe,såuttilåstirrenedpåham, somomdelurtepåhvahandrevpåmed.
Igjentvanghansegtilåsenedpåbåtshaken.Etfargerikt papiravetellerannetslaghaddeklistretsegtilspissen. Antagelighaddedetværtvikletinniplagget,ellerkanskje liggetienlomme.
DiMarestraktearmenfremogfiskettilsegdetvåtepapiret.Detvistesegåværeenlitenturistbrosjyremedtittelen BelmonteTravels. Nedenforvardetbildeavetitaliensk flaggikryssmedetannet,somDiMarefaktiskhusketfra skolen.Etblåttflaggmedetgultkors.
«LaSvezia»,mumlethanforsegselv.
Hankjenteigjenreisebyråetogså,BelmonteTravelshadde basepåfastlandetogvareidavslektningeravmorenhans. Detmåttehaværtenavderesreisendesomhaddemistet plagget.
«Dai,Antò!»roptesersjantenbortefrastyrhuset.«Vihar ikkeheledagenpåoss!»
DiMarekastetfrasegdenvåtebrosjyrenogstakkbåtshakennedivannetigjen.Saltsprutenpiskethamiansiktet ogtvanghamtilåmyse.
Krokenfikkfesteigjen,ogklesplaggetløftetseglangsomt ogtungtmotoverflaten.Detmåttebetydeligmerkrafttil åflyttepådetenndetburde,noesomfikkenvarselklokke tilåbegynneåringeihodetpåDiMare.Hvavardethan haddefåttpåkroken?
Handrobåtshakensånærsegsomhanbareklarte,så bøydehansegforsiktigoverrelingenmenshanblunket hardtetparganger.Isammeøyeblikksomhanhaddefått
skarpsynettilbake,innsåDiMareatdetslettikkevaren mistetjakkehanvariferdmedåfiskeopp,mennoehelt annet.Noehanaldrikomtilåglemme.
Enryggtavlehaddebruttvannflaten.Rundtdenhang armerogbeiniforvridde,unaturligevinkler,såistykkerslåttatdettilsynelatendebarevarklærnesomholdtdemi kontaktmedkroppen.Ovenforskuldreneduvethodetmed håretvaiendesomenblodrødglorie.
DiMarestosomfastfrossetpådekketogbarestirret.Iet glimtkomhantilåtenkepålegendenomLuciferigjen.
«Enfallenengel»,hviskethan.
Vindenstjalordeneutavmunnenpåhamogfeidedem motklippen,nestensomenbesvergelse.
Såkrengetbåtenheftigigjen,ogfortryllelsenblebrutt. DiMaremistetbåtshakenogvakletbakover.Såbøydehan segtvikroketoverrelingenogspyddeidetasurblåvannet.
todagertidligere
Etnytteventyr
FlyetfraKastruptilNapolihaddeværtiluftenilittover totimer.HugoLindhaddebladdgjennomdagsaviseneflere gangerogløstkryssordoppgavenpåsisteside,ognåbegynte hanåbliutålmodig.Selvomhanbarevarnoencentimeter oversvenskmiddelhøyde,føltesflysetetplutseligtrangtog ubekvemt.Ellervardetegentlignoeannetsomgnagde?
Tankenehanhaddegåttmeddesisteukene,dukket oppigjen.Burdehanikkegittsommerhusetderesendaen sesong,istedetforådrapådennereisen?Skiftetuttakrennene,lagtomledningeneigjestehyttasomhanhadde planlagt,passetpååmalestakittet.Vardetikkealtfor mangeogaltforvanskeligeoppgaveråoverlatetiltvillingene?
Somalltidførnårusikkerhetenbegynteågnageiham, tokhanfrembrevetfraCeciliaogbrettetdetforsiktigut.
ElskedeHugo ,begyntedet,ogakkuratsomalledeandre gangenehanhaddelestbrevet,vardetsomomhankunne hørestemmenhennes.
Toårernøyaktigsålengesometlivkansettespåpause.
Enakkuratpassetidsperiodeåsørge.Menminelskede Hugo,tidsfristendinerutenå.Livetmågåvidere,uten meg.Jegvetatdetfølestungt,kanskjetilogmeduoverstigelig,mensomdualltidpleieråsinårduståroverforen
oppgave:Etstortproblembestårsomregelavmangesmå løsninger.Deternokderforduersågladigjøremålslister.
Så,elskedeHugo,herkommerennylistetildeg–din ogminallersiste.Noenavpunktenevilværelette,andre vanskeligere.Menjegvilatduhakerdemav,ettforett,for minskyld,menallermestfordinegen.
1.BestillItalia-reisenviharsnakketomsålenge.Reis såsnartdukanetterskoleavslutningen.Nytmatenog vinen,kulturenogallhistorien.Nytsolen,menneskene oglivet.Dethardufortjent.
2.OverlatsommerhusettilMajaogElias.Tvillingeneer gamlenoktilåtaover,ogMajaernestenlikenevenyttig somdu.Oghunkanjoalltidringedegogspørrehvis deternoehunikkefårtil.Dutrengerdinfrihet.Tidtil egneopplevelser.Tidtilågjøredetdualltidharhattlyst til,noesomførermegoverpånestepunkt.
3.Skrivdenbokaduharrugetpåialleår.Foråkunne skrivebøkertrengermantid,menogsåmot,detharjeg lestetsted.Motettilåvågeåbegynne.Nåviljegatdu skalgjøreakkuratdet–våge.Kastedegutibådeskrivingenoginyeeventyr.Ogaproposmotervifremme veddetfjerdeogsistepunktet.Kanskjeogsådetvanskeligste.Mendeterderforjeglikevelharførtdetopp pålistendin…
DersluttetHugoålese,akkuratsomhanalltidgjorde. Éntingomgangen,sahantilsegselv.Detførstepunktet varkanskjeikkesåaltforvanskelig,mendetandreogtredje varbetydeligmerutfordrende.Ogdetfjerdevillehanikke engangnærmeseg.
Hanhaddefåttbrevetforetparmånedersiden.Tvillingenehaddegitthamdet,fremdelesuåpnet.MajaogElias haddetattvarepådetitoårutenåsietpip,fordethadde delovetmorensin.Hankunneselvfølgeligikkeværesint pådemfordet.
OgCeciliahadderett,hantrengtehennesveiledning,selv nåsomhunvarborte.Hugobrettetbrevetforsiktigsammenigjenogladetikonvolutten.Såblehansittendemed denihendene.
DetførsteåretetterCeciliasdødhaddehanklamretseg tilaltsomvarvelkjent.UndervisningenpåSödraLatin, delangespaserturenelangsNorrMälarstrand,middagene medtvillingene.
SelvombådeEliasogMajahaddeflyttethjemmefra, komdetilbaketilleilighetenpåSödermalmfleredageri uken.Deskiftetpååhandleoglagemat.Tilåbegynnemed haddedethviltentaushetoverkjøkkenet,somomingen heltvisstehvadeskullesi.DesørgetoverCeciliahverpå sinmåte,menlikevelsammen.
Davårenkom,haddehanuvanlignokventetidetlengste medååpnesommerhuset.Dehaddetilbrakthvereneste sommersidenbarnavarsmåidengamletrevillaen.Cecilia haddeelsketdethuset.Oghanhaddeelsketågjøredetfint forhenne,snekre,maleogfikse.
Nåvillehunathanskulleslippedetfraseg.Begisegut påetegeteventyr.Varhanvirkeligklarfornoesånt?
Forikkeåsnakkeomåskriveenbok.Detpunktetforekomhamnærmestumulig.Ceciliahadderiktignokretti athanhaddesamletideer,dethaddehangjortsidenhan varitjueårene.Hanhaddeutdannetsegtillærerogsamtidigbåretpåendrømomåbliforfatter,bareforendag åoppdageatlivetpåenmåtevarkommetimellom.Men hanbarfortsattalltidmedsegenlitenvoksetnotisbok,stor
noktilåpasseiskjortelomma,hvorennhangikk.Iårenes løpvardenblitttilenekstrahukommelsesomhanfylte medtankerogsmåblyanttegninger.Prosjekterhanplanla, gjøremålslister,tinghanfestetsegved,ellersånthanbare tenktepå.
Mennåhaddehantankeneetheltannetsted.
Hanlabrevetforsiktigiytterlommapåkabinveskenhan haddeforanføtteneogtokoppdenfargerikebrosjyrenhan fikkipostendahanhaddebestiltreisen.
Påforsiden,nedenforetsvenskogetitalienskflagg,var detencollageavfinttegnedeogfargerikeillustrasjoner. Toscanasbølgendekoller,Colosseumsenormeruiner,sfinksenpåCaprisomskuetutoverNapolibuktensblåvann. Illustrasjonenesåforlokkendeut.Hvemsomennhadde skaptdem,varbetydeligbedretilåtegneennhamselv.
«Å,dureiserogsåmedBelmonteTravels.Såhyggelig!Da blirviturkamerater.Erdetførstegang?»
Kvinnenimidtsetetvedsidenavhamhaddetilbraktdet mesteavflyreisenmedåsove.Hugohaddelagtmerketil bådehenneogmannenhennesallerededadegikkombord påflyet.Mannenhaddeseilerlueogskipperjakke,ogkvinnenhaddesnakkethøytpådanskitelefonennestenhelt fremtilsikkerhetsgjennomgangen.Deretterhaddebegge blåstoppnakkeputensinogdøstav.
Mennåvarkvinnen,imotsetningtilmannen,somsattpå vindusplassen,tydeligvisbådevåkenogpratelysten.Hugo visstehvorfor.Folkhaddealltidliktåsnakkemedham.Det varsomomhanutstrålteenslagsfortrolighetsomfikkfolk tilåvilleåpnesegforham,pleideCeciliaåsi.
«Ja,detstemmer»,svartehan.«Erdetdenførsteturen fordereogså?»
Medpassasjerenristetpåhodetoglo.
«Ånei,detteerfaktisktredjegangvireisermedBelmonte
Travels.»Kvinnensnakketetslagshybridnordisksomverkenvarsvenskellerdansk,mensomfungerteutmerket.
«MenviharværtiItaliamangeganger.Kommandøren ogjegelskerItalia.»Hunviftetmedhåndenmotdenslumrendemannenvedvinduet.
«GhitaMikkelsen-Friis»,sahunograktehåndenfrem. «MurmeldyretdererminmannLouie.»
«HugoLind»,presentertehanseg.
GhitaMikkelsen-Friisvaromkringsyttiår,solbrunpå grensentilbrunbarketogmedansiktetfulltavfregner.Det gråhåretvarsamletienstorknuteoppepåhodet,noesom fikkHugotilåtenkepåenlærerhanhaddehattpåbarneskolen.Håndtrykketvaroverraskendefast,hendenelike storesomHugosegne.
«Tredjegang»,sahan.«DamåBelmonteTravelsvære noeheltspesielt.»
Kvinnensmilteigjen.
«Detkanjeglovedeg.Førsteklassesservice,opplevelser utenomdetvanlige.Fantastiskmat.Ifjorsommerreistevi meddemtilSicilia,ogipåskentilFirenze.Nåervisåspent påCapri.Viharaldriværtderfør,hardu?»
Hugoristetpåhodet.
«MinerfaringmedItaliaerbegrensettilbryllupsreisetil Toscanaformangeårsiden,ogsåenhelgiRomadakona varpåenkonferanseder.Menjegliktebeggestedeneveldig godt.»
«Å,densomventerpånoegodt.Sør-Italiaerminstlike vakkertsomdenordligedelene.Ogsåmaten…»
Hunkyssetfingertuppenemedenhåndbevegelsesom antageligskulleforestilleitaliensk.
«Hvorsitterdinkone,forresten?»Kvinnensåsegom, mensåikkeuttilåfåøyepånoenumiddelbarkandidatå kobleHugosammenmed.
«Jegerenkemann.»Hugonøltelittførhanfortsatte. «MinkoneCeciliagikkbortfortoårsiden.Detteerførste gangjegreiserpåegenhånd.»
«Nei,såleit»,GhitaMikkelsen-Friislahodetpåskakke, somdeflesteandregjordenårdehørteordetenkemann.
«Jegbeklagerhvisjegvarfordirekte»,sahun.«Typisk dansk.»
«Ingenfare»,svarteHugo.«DetvarfaktiskCeciliasidé atjegskulledrapådennereisen.Skiftemiljø,treffenoen nyemennesker.»
«Såbra!Ja,deterihvertfallingenfareforatdukommer tilåføledegalene.Vipleieråværeenmuntergjeng.Og LaraBelmonte,reiselederenvår,erstrålende.»
Ghitablunketkonspiratorisk.
«Ogpenerhunogså.Kommandørenerlittbetattav henne,menettersnartfemtiårsekteskapunnerjegham det.»
Hunklappetmannensinpåkneet.Bevegelsenfikkham tilååpneøynene.Etkortøyeblikkvarblikketmørktog vaktsomt,somomhanikkeheltvisstehvorhanbefant seg.
«Louie,lamegpresentereHugo,hanskalogsåreisemed BelmonteTravels»,saGhita.
Mannensøyneklarnet,hanvredavsegnakkeputenog raktehåndenfrem.
«KommandørLouieMikkelsen-Friis.Gledermeg!»
«Pensjonertkommandør!»tilføydekonahans.
OgsåLouievarsolbrunogsåutsomomhantilbrakte myetidutendørs.
«HugoLind»,presenterteHugoseg.«Historielærer.» LouieMikkelsen-Friislysteopp.
«Endeligtrefferjegenlikesinnet!»
Hanlentesegoversinkoneogsenketstemmen.
«Ikkeforatdetharværtnoeåutsettepådeandreturdeltagerne,menavogtilkandetbliformyepratommatlaging ogvinerogsånt.Hvisdetderimothandleromhistorie…» Mannenlahåndenmotbrystetpåskipperjakken.
«Dabegynnerhjertetmittåbankelitthardere.»
«SålengedetikkehandleromadmiralNelson»,innskjøt Ghitasyrlig.
«Hvorformådukommetrekkendemedham?»mumlet Louie.
«Duskjønnerdet,Hugo»,fortsatteGhita.«Minmann kommandørenharennåikketilgittNelsonslagetvedReden i1801.»
«Etfeigtangreppådenstoltedanskeflåten»,mumlet mannenhennes,somigjenhaddefåttnoesvartiblikket. «Ogdenkjeltringengjordedetillord…»
«JegermerinteressertiRomerriket»,skyndteHugoseg åsi.
«Aha»,Louiesåstraksblidereut.«Enmannheltetter minsmak»
«BorduiStockholm,Hugo?»avbrøtGhita,somåpenbartgjernevilleskiftesamtaleemne.
«Detstemmer.»
«Louieogjegboddeogsåderinoenår.Hanvarmilitærattachéveddendanskeambassaden.Haddedetikkevært forJohanne,haddevikanskjeblittder,mendatterenvår villehjemtilKøbenhavn.»
«Hardubarn,Hugo?»spurtekommandøren.
«Ja,jeghartvillinger.Mendeertjuefemårgamleoghar flyttethjemmefraforlengesiden.Datterenmineripolitiet, ogsønnenskalblilege…»,akkurat sommorensin,varhan nærvedåavslutte,mentoksegidetisisteøyeblikk.
«Ingenbarnebarn?»spurtekommandøren.
«Ikkeennå»,svarteHugo.
«DetteerMarius,vårtalt!»GhitaMikkelsen-Friisholdt fremtelefonensinogbladdederettergjennometomfattendegalleriaventønneformetåtteåringsompånesten hvertbildeentenhaddenoeimunnenellersåmisfornøyd utoverikkeåhadet.Herogdervardetogsåetglimtav morenhans,entiltrekkendekvinnemednervøstblikk.
Hugomumletbeundrende.Iløpetavnoenminutter haddehangåttfraåværeentotaltfremmedtilåfåsebilder avbarnebarnet.Cecilievillehamoretseggodtoverdet. Savnetstakktilibrystetpåham.
«MennåmåviikkeoppholdeHugomedfleredetaljer omlivetvårt»,brøtLouieinndabildefremvisningenhadde vartnoenminutterforlenge.
«ErdetteførstegangdureisermedBelmonteTravels, Hugo?»
«Detstemmer.»
«Ah!Bareventtildutrefferreiselederenvår!»
Kommandørenlaiveimedenoverstrømmendeutlegning omLaraBelmonte,noesomfikkfruentilåveksleetmegetsigendeøyekastmedHugo.Hanlyttetoppmerksomt,men skottetnåogdamotmappenderbrevetlå.Ceciliahadde villetathanskullereise.Oppdagenyesteder.Nyemennesker.
Hugotenktepådetfjerdepunktetigjen.Detumulige, utenkelige.Detdetikkeengangvarmuligåforestilleseg.
Kapteinenshøyttalerstemmemeddelteatdetvartidfor innflyvning.OmfemtenminutterskulledelandeiItalia. Detnyeeventyrethansskullebegynneforalvor.
Ankomst
Napoli-CapodichinovartroligenavdemindreinternasjonaleflyplasseneiEuropa,menomvårenogsommerentok denlikevelimotflereturisterenndetsomegentligburde væremulig,ogtrengselenogtemperaturenlåalltidrett underkokepunktet.
Ankomsthallenbestobareavettitallbagasjebånd,hvoravhvertbetjenteflereankomstflyvninger.Mellomveggene gjenlødenkakofoniavstemmerogspråksomblandet segmedhviningenfrabåndetoggnissingenfratrillekofferter.
Hugofulgtekøensomsnegletseggjennomhallen.
Verkentrengselen,lydeneellervarmenplagetham.Istedetføltehansegmerkeligforventningsfull.Detvarlenge sidensisthanvarutepåegenhånd,ikkeminstietannet land.Fornoenårsidenhaddehangåttpåetnybegynnerkursiitaliensk,oghanhaddeprøvdåtørkestøvav kunnskapenesinepånettetførreisen.Nåprøvdehanåoppfattehvasomblesagtidesprakendehøyttalernesamtidig somhanlettesegfremtilriktigbagasjebånd.
Hanfantetbrukbartutsiktspunktvedsidenavenstolpe oglotblikketsveipeovertrengselen.
RettvedsidenavsegsåHugoetparitrettiårsalderen sometterkroppsspråketådømmealleredehadderukket åbliirritertpåhverandre.Mannenvarveltrent,kledd
istram,hvitT-skjorteogcargoshortssomleggmusklene bulteimponerendeunder.Påføttenehaddehansandalermedunødvendigmangeremmerogpåhåndleddeten klokkepåstørrelsemedenhockeypuck.
Hugolainstinktivthåndenovermagenoglovetsegselv tauståbegynneåtreneselv.
Kvinnenvedsidenavmannensåmeralminneligut.Det lysehåretvarsamletienhestehale,hunhaddehvitbluseog lysegråbukserogsålitesminkeatdenknaptsyntes.Enda hunvariflatesko,ragethunethodehøyereenndenganske kortvokstepartneren.
«Hvorkanmanhentespesialbagasje?»hørtehanmannensi.
«Hvordanihelveteskullejegkunnevitedet,Hannes», svartedetkvinneligereisefølgethansiltert.«Dufårvel spørrenoen!»
Hunfikletdemonstrativtmedtelefonensinforåviseat hunvaropptatt.
«Spørrehvemda?»frestemannen,somtydeligvishet Hannes,menkvinnenlotsomomhunikkehørteham.
Etternoensekundersnurretmannenrundtogforsvant innifolkevrimmelenmedenmisfornøydmine.Såsnarthan varuteavsyne,senketkvinnentelefonenogsåsegomkring somomhunvarreddnoenhaddelagtmerketilmeningsutvekslingenderes.
DahuntilfeldigmøtteHugosblikk,smiltehun,nesten littbeskjemmet.Hugogjengjeldtesmilet.
«Golfbagen?»spurtehan,mestforåprøveåglatteover situasjonen.
Kvinnenristetpåhodet.
«Ånei,determyeverreenndet.»
Hunsåuttilåværepånippettilåfortellehvadethele handletom,mentoksegidet.
«Derkommervisstkoffertenevåre.»
Kvinnentrengtesegfremtilbagasjebåndetogbegynteå kjempemedetpardigretrillekofferter.Hugovarpåveifor åhjelpehenne,menkvinnenvistesegåværebetydeligsterkereennhunsåuttil.Hunklarterasktåfåkontrollover bagasjenogbegynteåtrilledenmotutgangen.
Hugobleståendevedbåndet.Etterhvertsommedpassasjerenehansløftetstadigflereavkoffertenefraflyet, begyntehanåbekymresegforsinegenbagasje.Hanventet tålmodigenstundtil,mentilsluttvarallemedpassasjerene hansforsvunnet.
Dasåordet Copenhagen bleerstattetmed Frankfurt på skjermenogennyfolkemengdeomgaham,vardetbareå innsefaktum.Koffertenhanskomikke.
TilHugosegenforbauselsegjordedethamikkenoe særlig.Hanhaddeforsikkerhetsskyldpakketetekstra klesskiftihåndbagasjen,ogkofferteninneholdtikkenoe hanvarsærligreddfor,kanskjebortsettfrahanstrofaste multiverktøy,somhanisisteøyeblikkhaddebestemtseg foråtamed.
Hanspeidetutoverhordeneavsammentrengteturister etternoesomkunneligneenserviceskranke.Etterenstund fikkhanøyepåenlitenlukeideneneveggen,ogforan denstoenlang,buktendekøavfrustrerteflypassasjerer.På denandresidenavglassetsattenmannmedsvetteblank panneogoppgittblikksomikkeakkuratutstrålteeffektivitet.
FøyeligstilteHugosegbakerstikøen.
Hanstraktehalsogprøvdeådannesegenforestillingom hvorlangtiddenneprosedyrenkunnekommetilåta.Men køenvarforlangtilathankunnesehvasomskjeddehelt fremmevedluken.
Dadetvargåttetkvarteroghanknapthaddeflyttetseg,
begyntehanåtrippeutålmodig.Etellerannetstedstodet antageligengruppefraflyetogventetpåham.Burdehan ringetilnoen?
Hanfantfremreisebrosjyrenframappenogletteetter mobiltelefonen,menbleavbruttmidtibevegelsen.
«UgoLind.FraKøbenhavn?»
Foranhamstoenvever,mørkhåretkvinneetstedmidti førtiårene.Hunvarkleddienlyseblåskjorte,trangt,mørkeblåttskjørtogmatchendepumps.Detlange,mørkehåret varholdttilbakeavetparsolbriller,ogihåndenholdthun eniPad.Selvomhunikkekunneværemerennénseksti høy,utstråltehunentydeligognærmestselvfølgeligautoritet.
«Ja,detstemmer»,nikketHugo.«SonoHugo»,lahan til,utenheltåvitehvorfor,sidenkvinnenhaddesnakkettil hampåsvensk.
«LaraBelmonte,fraBelmonteTravels»,presentertehun seg.«Duharvisstikkefåttkoffertendin?Såhvorforstår duher?»
Hunhevetdeteneøyenbrynetoppfordrende.
«Øh,jegmåvelsifraher…»
NoevedkvinnensblikkgjordeHugousikker.Detvar somomøynenehennesheletidenbevegetsegnoenmillimetertilsiden,somomhunskannetomgivelsene.
«Gjesteneminestårikkeikø.Andiamo,Ugo!»
LaragaHugotegntilåfølgehenne.
Hannølte.Hankunnevelikkegåforbiheledenlange køenavventendeflypassasjerer?MenLarasminevarsåbestemtatHugogjordesomhanhaddefåttbeskjedom.
«Permesso!»
Laraalbuetsegbestemtfremtillukeniveggen.Hugo fulgteetter,samtidigsomhanprøvdeåunngådeiltreblikkenesomblesendtham.
«Pasquà!»roptehuntildenslitnemanneninnenforluken.
Dennelysteumiddelbartopp.
«Lara,comestai!»
Mannenpådenandresidenavglassetgjordeeninnbydendehåndbevegelseogsmeltederetterbrysktlukenigjen rettfornesenpådenventendekøen.Etforargetstemmesurr brøtut,menLarabryddesegoverhodetikkeomdet.
«Prego.Værsågod!»
HunåpnetendøroggeleidetHugoinnpåkontoret. Rommetvartrangtogluktetsvaktavkaffeogarmsvette.
Manneniluken,somifølgenavneskiltetpåskjortenhet Pasquale,haddereistsegfrastolen.HanogLarakyssethverandrepåkinnetogsnakketivrigsammen.Hugo anstrengtesegforåforsøkeåforståhvasamtalendreideseg om,mendetgikkaltforfort.
MannengestikulertetilHugoathankunnesettesegved etbord.Fireminuttersenerehaddehanavlevertennfullstendigrapportomdensavnedekofferten,stakkenliten kvitteringinnitankebokaogfåttløfteomatkoffertenville blisendttilhotellethanssåsnartdendukketopp.
Larastoalleredeidøren.
«Vimåskyndeoss.Deandreventer.GraziePasquà,alla prossima!»
HunvinketadjøogledsagetHugoutiventehallenigjen ogvideremotutgangenmedsåraskeskrittathanmåtte småløpeforåholdefølgemedhenne.
«Tusentakkforatduhjalpmegmedkofferten.Jegber virkeligomunnskyldningforatalleharmåttetventepå meg.»
Larastansetmidtietskritt.
«Unnskyldning?»Hunrynketpannen.«Detervelikke dusomharrotetbortkofferten?Duhaddeikkebehøvdå ståidenkøenidetheletatt.Hvisdustøterpåproblemer
heretter,såringerdumegmeddetsamme,okei?Nåmåvi skyndeoss.»
Hunstyrtehamdreventforbiklyngeravreisendeog videreutgjennomdørene.Hælenehennesklapretmot asfalten,ogdetvarnoevedmåtenhunbevegetsegpå,bestemt,menlikevelikkeanstrengt,somtiltalteHugoogfikk hamtilåfølesegtrygg.
Denvarmeluftenutenforterminalendunstetavasfalt, eksosogsigarettrøyk,menogsåavnoeannet,noehanikke heltkunneidentifisere.Noesøttoglokkendeogeksotisk. Denførsteduftenavetannetland.
«Dettarnoknoendagerførkoffertendinkommer frem»,saLaratilhamoverskulderen.
«Detgårbra»,saHugoogklappetpåkabinveskensin. «Jegharpakketdetnødvendigsteihåndbagasjen.»
Hunstansetoppforåslippefremenbilogsendteham samtidigetanerkjennendeblikk.
«Jeglamerketilatdusnakketlittitaliensk»,sahunda defortsatteoverparkeringsområdet.
«Ja,jeghargåttpåetkveldskurs,menjegerikkesærlig flink.»
«Dutrengerbarelitttrening»,Larastansetforanenliten turistbussmedtekstenBelmonteTravelspåsiden. «Daervifremme.»
Bussreisen
LaralotHugogåforangjennomdørenemenssjåføren,en tynnhåretmanniblåskjorte,stuettrillekoffertenhansinn ibagasjerommet.Hugotoktrappenmedettskrittogfikk straksøyepåekteparetMikkelsen-Friis.
«KjæreHugo,dererdujo!Vibegynteåblibekymret. Deterplasstildegher!»
Ghitagahamtegntilåsettesegpådettommesetetbak dem.Hugosattesegrasktned.Pågrunnavhamhaddealle sammenmåttetsitteogventeibussen,ogdetsistehanønsketnå,varåtiltrekkesegmeroppmerksomhet.
MenGhitaMikkelsen-Friisfortsatteåsnakketilham overseteryggen.
«JegvisstenokatLarakomtilåfinnedeg!»sahunhøyt. «Jegbeskrevdegsomenlyshåretmannisinbestealder,i lysebukserogpikéskjortesommatcherdesjarmerendeblå øynenedine.»
Hugoprøverålaværeårødme.Ghitamentedetgodt, mennåvillehanhelstbaregjemmeseg.
«Seså.Nåerviherallesammen.»
ReiselederenhaddestiltsegforanibussenmedeniPadi hendene.
«Vitaretrasktoppropførvikjørerfraflyplassen.VibegynnermedLouieogGhitaMikkelsen-Friis.»
«Tilstede!»sakommandørenmedfaststemme.
«Bra.Velkommenskalderevære!»
HunsmiltetilparetoghaketdemavpåiPaden. «OgUgoLindklarteviogsååfinnetilslutt.»
Hunsåopp,ogHugosyntesdetglimtettiliøynenehennes.Førstnålahandessutenmerketilathunuttaltenavnet hansmedstumH.Hunsnakketforøvrigutmerketsvensk, medbareensvakitalienskaksentiselvesetningsmelodien. Mendetitalienskespråketharingenordsombegynnerpå H,dethuskethanfrakurset,såkanskjeLarahaddevanskeligforåuttaleakkuratdenbokstaven?
Detvistesegmeddetsammeatdengjetningenvarfeil. «HannesogÅseAnderborn?»saLara,nåmedfullthørbarH.
«Jepp.Her.»
Hugosnuddepåhodet.Detvardenveltrente,kortvokste mannenhanhaddesettvedbagasjebåndettidligere,ogved sidenavhamdetkvinneligereisefølgethans.Mannenmåtte hafunnethvadetennvarforspesialbagasjehanletteetter.
«SåharjegKatrinogEllenWendel»,fortsatteLara.
«Beggeerher!»
Stemmentilhørteenkvinneibegynnelsenavførtiårene medbaseballuesomsattpåsetetbakHugo.Hunhadde kortklipt,småkrølletehårogvarkleddiT-skjorteogshorts. Denyngrekvinnensomhunreistesammenmed,sattenda etsetelengerbak.Hunvarknapttjue,kleddisvartfratopp tiltå,ogdetmørkehåretvarklippetienfranskpasjefrisyre. Rundthalsenbarhunetstortsystemkamera.
Hugotippetatdeantageligvarmorogdatter.
«Ja,detvarallesomskalværeher»,oppsummerteLara. «Vimanglertogjester,mendereiserviaRomaogslutter segtilosspåveien.»
HunlukketiPadenogladenbort.
«Nokengang,benvenutiinItalia,hjerteligvelkommen
tilItalia.DeterjegsomerLaraBelmonte,ogdetervisom kommertilåtilbringedenærmestedagenesammen.Jeghar boddiSverigeogstudertesvenskvedUppsalauniversitet, ogjegsnakkerogsåspansk,franskogengelskhvisdere skulletrengevariasjon.»
Hungjordeetoppholdforenkortlatterfrapassasjerene. «BelmonteTravelsbleopprettetavforeldreneminemidt pååttitallet»,fortsattehun.«Vierenfamiliebedriftsom spesialisererosspågruppereiserinnenmat,vinogkultur, hovedsakeligforsvenskeogskandinaviskegjester.Skandinaverogitalienereharjoetkjærlighetsforholdsomstrekker seghelttilbaketilfemtitallet,ogvigjørvårtallerbestefor atdetforholdetskalvedvare.»
SmilethennesfikkHugoshjertetilåslåetufrivilligog uventetdobbeltslag.GhitaMikkelsen-Friishadderett.Lara Belmontevarensværttiltrekkendekvinne.IetkortøyeblikkhaddeHugoskyldfølelse,somomhanhaddestreifet enforbudttanke.
«Dereharenukeutenomdetvanligeåsefremtil,det kanjeggarantere»,fortsatteLara.«Ogderekommertilå fårikeligmedmulighetertilålærenyetingomItalia,italienskmatogkultur.Ogsåkommervialletilåblikjentmed hverandre.»
Detvarkanskjebareønsketenkning,menHugosyntes hunlotblikketdveleenanelsevedham.
«Jeghardessutennoennyheter»,fortsatteLara.«NormaltskullevikjørtretttilhavneniNapoliforåtafergen overtilCapri.Mendessverrehardetbruttutenuventet streik,ogbåtenegårikke,såplaneneblirnoeforandret.»
HugofangetoppiøyekrokenatHannesAnderbornvred irritertpåsegogmumletnoetilkona.
«VikommeristedettilåtafergenfraPozzuolilittlenger nord»,fortsatteLara.«Mendeternoentimertilbåtengår,
såvifårmulighettilåspiselunsjførstpåenberømtrestaurantilandsbyenBacoli,medutsiktoverbådeNapolibukten ogøyeneProcida,IschiaogCapri.Deterenopplevelse ingenavminetidligeregjesterharfåttværemedpå.»
«Fantastisk!»utbrøtkvinnenmedkapsen.«Ikkesant, Ellen?»
Datterenvirketikkelikeentusiastisk,oglottilåhafullt oppågjøremedkameraet.
«Etterdenlilleavstikkerenerviderettertilbakepåden opprinneligeplanen»,saLara.«Vifeirermidtsommeraften påVillaSanMicheleimorgen,somlovet.Detblirdans rundtmidtsommerstangenogserveringavbådesvenskog italienskmat,ogkanskje,kanskjeharjegtilogmedordnet medenlitenmidtsommeroverraskelsetildere…»
Huntiddemensgjestenesmåsnakketforventningsfullt. «Ogderettertilbringervidegjenværendedagenemedå utforskealleCaprisseverdigheter»,fortsatteLara.«BussturentilrestauranteniBacolitaromtrenttrekvarter,litt avhengigavtrafikken.Menvieridebestehender,Salvatore hererNapoli-områdetsbestesjåfør.»
Hungjordeenhåndbevegelsemotbussjåføren,somhadde begyntåmanøvrerebussengjennomtrafikkaosetvedflyplassen.
«Detvardet»,avsluttetLara.«Nåkanderelenederetilbakeenstund.Detervanniseteryggenforandere,oghvis deretrengernoeannet,erdetbareåspørre.Ogendaen gang:BenvenutiinItalia!»
HunsattesegpåsetetskråttoverforHugoogbegynteå fiklemediPaden.
Hugotoktankebokaoppavbrystlomma,bladdetilenny sideogskrevnedordet Ugo påden.Såsmaktehanpånavnetnoenganger.Detlødomtrentsomhansvanligenavn, menlikevelikke.Trebokstaveristedetforfire,somomen
fjerdedelavhamvarblittigjenhjemmeiSverige.Hanlikte dentanken.
Hanskottetforsiktigpåreiselederenderes.Dennereisen haddeunekteligfåttenspennendestart.
