Hjalmar Johansen Seierens pris
En biografi
Alexander Wisting
© 2012 Kagge Forlag AS
Omslagsdesign: Martin Kvamme
Forsidefoto: Wilse / Norsk Folkemuseum
Kart: Nordpolen – Terratec AS, Sydpolen – Frammuseet.
Layout: Dag Brekke akzidenzDTP
Papir: Munken premium cream 80 g 1,5b
Boka er satt med Trinite 12/15,2
Repro: Løvaas Lito
Trykk og innbinding: ScandBook AB, Falun
ISBN: 978-82-489-1192-0
Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo
www.kagge.no
Innhold
Forord......................................................7
Del 1 ..........................................................9
Fra asken .................................................13
Den elskede gjenstand.....................................22
En stor verden.............................................40
Nasjonalhelten ............................................50
Del 2 ........................................................61
Deres ventende ............................................65
Jernviljen .................................................75
Del 3 ........................................................97
Norges utvalgte ..........................................101
Stillhetens tyranni ........................................119
Den sterkeste ............................................139
Del 4 .......................................................165
Nederlagets triumf .......................................169
Overlevelsens mestre .....................................189
Del 5 .......................................................197
På toppen av verden ......................................199
Helten og de andre .......................................208
Skyggelandet.............................................229
På bunnen ...............................................240
Del 6 .......................................................267
Veien
Generasjon
Antarktisk
Vendepunkt
Blindpassasjer
7 Forord
Fredrik Hjalmar Johansen er blant de mest omtalte skikkelsene i norsk polarhistorie. Johansen fikk sin store sjanse da han gikk om bord i polarskuta Fram i 1893 på vei mot Nordpolen. 20 år senere begikk han selvmord i Kristiania.
Hjalmar Johansens liv vil for alltid være knyttet til to av Norges mest markante personligheter – Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Gjennom Hjalmars historie har man funnet grunnlaget for sterke beskrivelser av begge. Ettertidens rolletildeling har gjort Hjalmar Johansen til et effektivt verktøy for å avkle hans to polarsjefer – spesielt Amundsen. I den polariserte utmalingen av historiske konflikter synes det som om de virkelige personlighetene kan ha gått tapt. Det er ikke gitt at vi står igjen med troverdige karakterer når mennesker har blitt presset inn i rollene som helt, antihelt eller offer.
Et dypdykk i Hjalmar Johansens liv henter fram bilder av et sammensatt og komplekst menneske. Et menneske med unikt talent og evner som gjorde ham i stand til å skrive seg inn i historiebøkene. Et menneske hvis indre krefter var i stand til å rive fra hverandre alt som var oppnådd.
Historien om Hjalmar Johansen er også historien om Hilda Øvrum. Hjalmars store kjærlighet og samtidig den han virkelig sviktet. Hilda opplevet Nansen og Amundsen gjennom Hjalmars bestrebelser og tragedie – som kjæreste, ektefelle og enke.
Det er mitt mål å beskrive Hjalmar Johansen og Hildas Øvrums historie på en måte som gjør dem selv og sine berømte samtidige til troverdige og levende mennesker – på godt og vondt.
1
Kristiania, januar 1913
En død mann ble funnet i Solliparken.
Kristianiapolitiet innhentet de nødvendige opplysninger fra områdets beboere i den mørke januarnatten. Et smell, som et skudd, ble hørt og påkalte oppmerksomheten til de som fantes i parkens umiddelbare nærhet. Ett enkelt skudd – ikke noe mer. Det var liten grunn til å betvile observasjonen da en revolver ble funnet ved den avdøde.
Mannen lå ved en benk, under et av de nakne, rimfrosne trærne. Et dødsfall av denne typen var ikke hverdagskost i hovedstaden, spesielt ikke siden avdøde raskt ble gjenkjent som en av landets berømtheter. Men skuddet som hadde tatt livet av mannen i Solliparken ble ikke vurdert som mistenkelig. Fantes det vitner som kunne bekrefte at mannen selv hadde satt pistolen for pannen og trukket av?
Da Aftenposten lå på dørstokken hos byens bedrestilte lørdag morgen, var avisen den første som brakte dødsfallet ut i verden. I form av en knapp tospalters nekrolog. Sett i forhold til avisens produksjonstid måtte de hurtig ha fått tilgang til opplysningene direkte fra politiet. Et sort kors over et ovalt bilde innledet en kort biografi over mannen, som var i sin beste alder og på bildet iført en sjømannsuniform. De biografiske data, kom det frem i nekrologen, var hentet fra Norsk konversationsleksikon og ordene lå trolig klar i redaksjonen. Som om man hadde ventet døden som mannens neste trekk. Det eneste nyskrevne og aktuelle var innledningen som nøkternt fortalte at han «igaaraftes plutselig afgåeet ved døden».
Mannen som ble funnet ved benken i Solliparken var Fredrik Hjalmar Johansen. I nekrologene plasserte avisene 45-åringen fra Skien blant de største i sin tid. I Morgenbladet het det:
Kaptein Fredrik Hjalmar Johansens Navn vil alltid staa som et av de berømmeligste i norsk Polarforsknings Historie. Det blev uløselig knyttet til Nansens den gang de to drog ut paa den uhørt dristige Slædeferd nordover Polhavets Ismarker. Denne eventyrlige Færd har med rette
skaffet Hjalmar Johansen et Ry Verden over og har sikret ham, at hans Navn likesaa lite vil bli glemt som Nansens.
At veien fra Polhavet til Solliparken hadde vært kronglete kom klart frem:
Hans Liv vekslet mellem Savn og Strabadser og Tidsrum da hans kræfter og Evner var utnyttet. Dette var ikke heldig for ham og han følte sig vistnok ensom og lite tilfreds herhjemme. Det var likesom Utfarterne og Strabadserne holdt ham oppe. Mellom Strabadserne faldt han sammen. Døden er vistnok kommet som en befrielse.
Med den siste linjen konkluderte avisen med et tragisk selvmord, etter alt å dømme basert på opplysningene fra politivakten. En hurtig konklusjon –under et halvt døgn etter hendelsen, i god tid før aftenutgaven var på vei inn i trykkpressen.
Fra Solliparken ble polfarer og firebarnsfar Hjalmar Johansens kropp fraktet til Rikshospitalets kapell. Derfra skulle den gjøre den siste reisen, fra Kristiania til hjembyen Skien. Dagbladet skriver:
Kaptein Hjalmar Johansens Lik blev igaar Eftermiddag overført fra Rikshospitalets Kapel under en enkel Ceremoni til Vestbanen, hvorfra det blev sendt med nattoget til Skien, hvor Begravelsen foregaar Torsdag. Hans herværende Venner var møtt op med Blomster. Hr. Leon Amundsen var tilstede som representant for Roald Amundsen. Begravelsen skal bekostes av Professor Nansen og Roald Amundsen.
Hjalmar Johansen hadde forlatt Fru Byes Hotell på hjørnet av Akersgata og Karl Johans gate for å avslutte livet i Solliparken. Hans siste husvære hadde vært et hotellrom, betalt av venner. Før det hadde han losjert bak et forheng på et fattigslig kvistværelse i Vika. Nå skulle begravelsen bekostes av landets for tiden kanskje to viktigste menn. Døden kom som en befrielse, het det. Hjalmar Johansen hadde valgt døden fremfor livet. Hva var det han ville bli fri fra?