KJÆRLIGHETENS IDIOTER
OversattavEli-AnnTandberg,MNO
Husk:
1.Spismersitron.(Braforbrusken,tennene,energienog levealderen!)
2.RingAngelaklokken10.(Damåhunvelværeklar? Hvorlangtidtardetåskriveunderpåskilsmissepapirer,liksom?)
3.BeFritztaenkikkpåtrucken.
4.Kjøpminsttofleskepølser.(Albinsnygamlefrokostfavoritt.)
5.Kjøptokilositroner.Minst.
6.Dagensmiddag:karbonadermedløk.Stekteellerkokte potetertil?
Fortreng:
1.Rentene.SLUTTØYEBLIKKELIGåtenkepårentene. (Hvergangdutenkerpårentene,forkorteslevetidenmed fireuker.)
2.Døden.(Meningsløstforlevetidenåtenkepådøden. Spisminsttositronerhvergangdutenkerpådøden.)
3.Atbarnblirstore,flytterhjemmefra,lagersegsitt egetliv,delerhemmelighetermedandreenndegog såikkegidderåsvarenårduringer.
Simonastårlentmotkjøkkenbenken,tyggerpåpennenog kikkerigjennomdagenslister.Utenforvindueterdetfortsattmørktogkaldtdennetidligeaprilmorgenen.Meniden varmestekeovnenståralleredeenmyksitronkake(masseCvitaminer!Brahvishunskullekommetilåtenkepådøden iløpetavdagen),kaffetrakterenputrer,allekjøkkenflaterer nøyevasket,ogpåradioenannonsererdeatklokkenerseks ogdetertidfornyheter.Programlederenadvareromflåtten somalleredeharbegyntådukkeoppognåspreruhumskhetermerennnoengang.Menmensdetblirmerflått,er detnesteningenorangutangerigjeniIndonesia.Forikke åsnakkeominnlandsisen,densmelterirekordfart.Nye rekordersettesogsåiøktgjengvold.Herregud,deteneste detblirmeraviverden,erflåttoggjengvold,altannet blirdetmindreav.Ogderønskerregionalsendingenalle enfortsattgoddagogsetterovertillokalsendingen.Lokalsendingenkanhilseogsiatetvanniområdeterfullstendig forgiftet,medfiskeforbudsomresultat,ogsåhardetskjedd enbilulykkesomharstengtriksvei52.
Simonaleggertiletpunktpåfortrengelisten:
4.Smeltendeinnlandsis,flåttinvasjoner,bilulykker,fiskman ikkekanspise,ogapersomsnartikkefinneslenger.
Nåbledetlittrotete,medfleretinghunskalfortrenge underettpunkt.Mendetilhørerfaktiskdensammestore angstgruppen–fremtidsfraksjonen.Å,denneutømmelige fraksjonentiluro!Verdenskrig,totalensomhet,økonomisk kollaps,etlitehjerneslagmedlammelseihalveansiktet sombonus,barnsomblirstoreogflytterkjempelangtbort, ellerendaverretingensbarnkanutsettesforsommanikke engangkantenkesegtil.
Simonaserensistegangpåfortrengelisten.Såtrekker hunpustendyptogstapperdenisøppelbøtta,fornåskal hunikketenkemerpåden.
Istedetdekkerhunfrokostbrettetmedvantebevegelser. Tokopperkaffe–énmedmelkogenuten,tosmåglassmed yoghurtogmysli,firebrødskivermedost,skinkeogagurk (tretilAlbinogéntilSimona),ettstortglasseplejuicetil Albinogetendastørreglasssitronvanntilhenneselv.Æh, sørenheller.Simonadelerensitronifireogspiserdemsom appelsinbåter,ansiktettrekkersegsammensomenvakuumpakke.Etparkjappesveiptilmedoppvaskklutenover benken,ogsåløfterhunoppbrettet.
HvermorgenifemtenårharhungittAlbinfrokostpå sengen.Denførstegangenvarhanfireårgammel.Da gjordehundetfordi…ja,fordihunikkevilleataltskulle følessåfælt.Fordetvarenfælnattførdenmorgenen.Den nattenstoøverstpåfortrengelistenimangeår.Tettfulgtav MaritaogBollnäs.Tenkatdetermuligåføleetsåintenst hatoverforenkvinnemanaldrihartruffetogenbyman aldriharværti.ForfemtenårsidenføltesfaktiskMarita ogBollnässomethelveteverreennsmeltendeinnlandsis. Heleverdenvarkanskjeikkeiferdmedågåunder,men Simonasverdengjordedefinitivtdet.ÅdekkeetfrokostbrettoggåopptilAlbinmeddet,vardetenesteSimona kunnegjøreforikkeåbrennenedBollnäs.Sittepågulvet veddenlillebarnesengentilAlbin,sepåhammenshanmed desmå,fuktigehendenesinefomletmednypesuppeog mandelmakroner.Detvardetenestehanvillespiseiden perioden,sådabledetsånn.Hunvarikkedum,hunvisste selvfølgeligatdetikkevarbraforsmåbarnåstartedagen medsøtnypesuppe.Mendetermyesomikkeerbrafor småbarn–MaritaogBollnäsertusengangerfarligereenn
søtnypesuppe.FedresomforsvinnerlikekjaptsomorangutangerfraIndonesia,erikkebradetheller.
NåerdetlengesidenAlbinvoksteutavdenbarnesengen.Hanliggerienén-tjue-seng,leggersnusbokserpå nattbordetogvilhasvartkaffetilfrokost.Hunharfortsatt ågåoppmedbrettethvermorgenogtaengjennomgangav dagenshuskelistesammenmedAlbin.Altsommågjørespå sagbruketiløpetavdagenoghvadeskalspiseomkvelden. Menhanfåraldrihøreomfortrengelistene.
Albinhellerisegeplejuicen,tørkersegrundtmunnenog slukerisegyoghurt.
«Jegsynesviskalhastektepoteter,»sierhan.
Simonanikkerfralenestolensin.Ja,hunharsinegenfrokostlenestolpårommettilAlbin.Deterhennesbestested ihuset.Pådenenesidenharhundetstorebuevinduetmed massesprosser,derhunkansettefrasegkaffekoppenogse ut.Husetliggerpåenhøyde,ogherfraerdetutsiktover heleLillaBävan.StoraBävanbefinnersegpådenandre sidenavinnsjøen,ogditsermanikke.Ja,determyebeven itraktene.Forikkeåsnakkeombevere,detkryravdemi kanalenemellomLillaogStoraBävan.Mangekallerbygda kortoggodtforBever’n.Albingjørdet,mensSimona holdersegtilBävan.Deterensmakssak.Herfraserhun åkrenesomomnoenukerkommertilåværeknallguleav raps,landeveiensombareerengråsørpenå,mensomplutseligkommertilåværekantetavkornblomstogklarrød valmue,innsjøenBävarenlengstunnamedallekanalene sine,oghvishunreisersegopplitt,kanhunskimteLilla Bävansbittelillesentrum.Pådenandresidenavsegkan hunseutgjennomAlbinsåpnesoveromsdør,ogidetstore buevinduettversovergangenkanhunskimtetaketpåsaga. Oghvishunserrettfrem,serhunsineegneføttersom
hvilermotsengekantentilAlbin.Sengenderhansitterlent motetparputerogspiserfrokostmedglupendeappetitt. Ja,detteerSimonasbestestedihuset.
Hunserimobilkalenderen,somerorganisertetteret avansertfargesystem.
«Viharenstorleveranseavsokleridag,vetduomFritz harordnetmeddet?Dusnakketvelmedhamigår?»
Albinstapperiseghalvebrødskiveniénjafs,svarermed munnenfull.
«Alterpakketogklart.Hanordnetmedlistenetilgården tilAxvallogså.»
«Såbra.Angelastikkersikkertinnomiettermiddag,og dakommerhuntilåsnakkekjempelengeomdenskilsmissen,sådeterfintomdukanværebackupformegda.For duslutterveltidligpåskolenidag.»
Albintarenslurkavkaffen.Såklarthansierja.Såklart hanstilleropp.Hverganghunspør,faktisk.Fintåhanoe åskyldepå.Enalenemammamedansvarforetsagbruker verdensbesteunnskyldning.Hvermorgentarhanbilentil TransportskoleniSkavsta,detharhangjortisnarttreår. Ellertja,deførstetoårenekjørtehanEPA-traktoren,nå erdetengammelFordEscape.Egentligerhanikkespesieltinteressertibiler,detbleliksombaresånn.Kameratene hanssøktepåkjøretøy-ogtransportprogrammet,ogda gjordeAlbindetogså.Hanhaddeganskegodekarakterer ogkunnehakommetinnpåallmennfag,menhvorforgå derheltalene?Albingjordesomdeandre.Tokførerkortpå attenårsdagen,senketVolvoensånnatdenhumpetpåden herligemåten,vokstefrasenketVolvo,kjøpteengammel FordEscape,mekketden,hengteigarasjentilJontedøgnet rundt–bortsettfraomsommerennårdekunnekjørened
tilinnsjøenmedmasseølibaksetet.Bade,grilleogføle segfri.
Ellerforresten,detmedfriheterhankanskjeikkehelt medpå.Rartdetmedfrihet.Allekameratenehansfølerseg friheriBever’n.Frihetfordemeråkjøresåfortdevilpå dehemmeligegrusveienegjennomskogen,atskolensnart erslutt,åbegynneåjobberettettervideregående,åligge mednoendeiligedamersomogsåvilligge.«Hersavnervi joingenting,viharalther,»pleierJonteåsi.Alleerenige. Albinogså.Sierhan.Ogdetstemmerpåenmåte.Han savneringenting.Forhanvetikkehvahansavner.Hvordan vetduhvadusavner,nårduikkevethvaduliker?Folkhar liksomså…peiling.Detderviljegha,ditskaljeg,også kjørerdedit.Albinersnartferdigutdannetyrkessjåfør,han kankjørehvilketkjøretøyhanvil,hvorhanvil.Gihamen Scania540,oghankjørerdenditduvil.Menhvishanskal kjøredendithanselvvil,ihvilkenretningkjørerhanda?
«Hvatenkerdupå,dublesåfjern?»spørSimona.
«Hvisnoensatildegatdukankjøreakkurathvorduvil oggjørehvaduvil,hvorvilledudrattda?»
«Jegkanikkebaredrafrasaga.»
«Jegvetdet,mendetteerenfantasi!Vikansiatjegtar megavsaga,sådutrengerikketenkepåden.»
Simonasvarermedblikketnedimobilenogbestillingssystemettilsagaforanseg.
«Davillejegkjørtenkjappturher,rundtLillaogStora Bävan,såvillejegkommettilbaketilsagaogtattenkaffe meddeg.»
Deterikkesant.SimonavillekjørttilBollnäs.Derville hunførsthagittRogerenpåkjeften,ogsåvillehunhagitt Maritaenørefikogså.Detharhunaldrigjortfør,sådet villehaværtenspennendeutflukt.Påhjemveienvillehun
hasvingtinnvedSundhornogtattenkikkpåCarlLarssongården.
«Komigjen,duvillevelikkebarekjørtenrunderundt Bever’n?»
Simonaseropp.
«Jegharsådårligfantasi,unnskyld.Månen,kanskje?»
«Månen?Deterdettreigestesvaretsomfinnes.Helt fantasiløst!»
«Hvorvilledureist,da?»spørSimona.
«Jegvetikke.»
«Vetduikke?»
«Nei.Jegvetliksomingenting.»
«Duvetjoaltmulig.Nåskjønnerjegikkehvadumener.»
Deblirsittendeenstundutenåsinoe.Tyggerpåhver sinbrødskive.
«Menkanskjeduikkevildranoensteder?»fortsetter Simona.«KanskjeduogsåbareviltaenrunderundtBävan ogsådrahjemigjen.Deterheltgreit.Vikandrasammen hvisduvil,såkanFritzpassepåsaga!»
Simonafniser,dultertilsengenhansmedfotenog vendertilbaketilbetalingssystemet.Latterensettersegfast ihalsenpåAlbin.Dendrømmereisenliggerlittfornær sannhetenfordembegge.
JPstårmidtiSanktPaulsgatanogvinkeretterdensiste fullastedelastebilen.Hvorforvinkerhanegentlig?Hvem skullevinketilbake?Bøkervinkerikke.
Enbiltuterirritert,ogJPgårtilbakeinnpåfortauet menshanstikkerhåndenilommen.Detohagestolenesom alltidharståttutenforinngangen,erborte,ellersskullehan hasattsegpåenavdemnå.Tattensistesigarettpådetsom alltidharvært…ja,hvaskalhankalledet?Stedethans. Wallenius’antikvariatiSanktPaulsgatanpåSödermalmi Stockholm,Sverige,Europa,Tellusjorden.Ja,hvisJPhar etstediverden,mådetvelværedette.Detenestestabilei livethans.Ellershardetværtganskedårligmedstabilitet. Menhanharingenandreåskyldepå.Flyktighetenharhan ståttforheltalene.Ellerja,ikkeheltalene,hanharfåttgod veiledningavfarensin,mestereniflyktighet.
JPknepperoppenknappidenhvite,littskrukketeskjorten,åpnerdensvartedressjakkenoglukkerøynenemot aprilsolensomnettoppharvåknet.Utenååpneøynene finnerhanfremrøykpakkenogmetallzippoenijakkelommen,stikkerensigarettimunnvikenogtennerden.Det gjørvondtimagen.Svirheltforjævlig.Mensyrenøytraliserendehjelperikkemotakkuratdenneplagen.Hvavardet Rilkeskrev? Laaltskjemeddeg.Skjønnhetogstyggedom.Bare fortsett.Ingenfølelseerendelig. Ja,såntvarRilkegodtil.Både
åskriveogfortsetteågå.Hanetterlotsegbarn,kvinner, dårligøkonomiogansvar,baregikk.JPhariallefallikke etterlattsegbarn.Dårligøkonomierigrunnennormaltilstandenhans,mennåerantikvariatetsklenodiersolgt,og hvisJPerlittforsiktigmedpengene,skalhannokklareseg etparår.Ådrafrabyenerenfinmåteåfåpengenetilå strekketilpå.Menellersharhannokhaketavaltpålisten tilRilke. Barefortsett.Ingenfølelseerendelig girenlittbitter ettersmaknårhantenkerpåRilkeslivsførsel.Ogsinegen. «Harderestengt?»
Hanåpnermotvilligøynene.DerstårstamkundenBent meddenrødenesenogdensjasketevinterfrakken.
«Kjempestengt,faktisk.Vikommeraldritilååpneigjen.»
JPsenkerRay-Ban-brillenenedpånesenogdrarfingrenegjennomdetalltidlikebustetehåret.
«Aldri?»
Bentsperrerforbløffetoppøynene,detersomomnesen blirendarødereirentsjokk.
«MenhvasierHerrmantildet?»gisperhanmenstilog medøreneblirrøde.«Hanvillealdrigåttmedpånoesånt, athansenestesønnskulle…»
«DuvethvorHerrmanerakkuratnå,ikkesant?»
«Selvfølgeligvetjegdet.Hvaerdetforslagsspørsmål?»
«DavetduatHerrmanborpåMariaMagdalenakirkegårdnåogikkekommertilåselgeenenesteboktilisittliv. Noesomigrunnenpasserbra,sidenfolkikkekjøpergamle bøkerlenger.Oghvaskalmanmedetantikvariatnårdet ikkelengerfinneskunder?»
NåerdetikkebarenesenogørenetilBentsomerrøde, menkinneneogså.
«Jegerenkunde!Jegharværthosdereminstengangi ukensiden…siden1962!»
«Menkanduegentligkalles‘kunde’,Bent?Jeglikerdeg, ogduharalltidværtvelkommen,men…Nårkjøptedusist enbokher?»
Benttenker,åpnermunnen,lukkerdenigjen,åpner, lukker.SomomdetvarenakvariefiskJPhaddefremforseg.
«Menjegskalgidegettips,hvisdeterbøkerduvilha. Jeghargittdemtil…»
Bentavbryterøyeblikkelig.
«Hardugittbortbøkene?!»
«Demestverdifulleharjegselvfølgeligsolgt,noeannet villeværegalskap.MendeandreharjeggitttilFrelsesarmeen.Trettitusenbøkerbledet.Trestorelastebiler,det sistelassetgikknettopp.»
Bentbareglanerpåham.Somendødakvariefisk.JP strekkerfremhånden,ogBenttardenslaptimot.
«Nåmåjegtamegavresten,mentakkforalt,Bent og…»
«Historietter !»roperBent.«JegkjøpteHjalmarSöderbergs novellesamling Historietter avfarendin,for…forsjuårsiden.
Derserdu,jegerenkunde!»
JPbleunnfangetblantsekstenhundretallsbøker,fødtien sengomkransetavbokhyller.Hanmistetmorensiniden sammesengenomgittavdesammebokhyllene,uskyldenmistethanoppådetsamledeforfatterskapettilSelma Lagerlöf.Ja,heleJPslivharutspiltsegblantbøkene.At farenhansfikkhjerteinfarktakkuratherogdromedseg hyllenmedkartbøkerifallet,følesderforheltnaturlig. Herrmandobbeltdødeiantikvariatet.Omikkehjerteinfarktethaddetattham,villedetykkekartbøkenesendt hamvidereinnidøden.
«Mjaaaaaaaaauuuuuu!» 14
Marthaermerennkrenketderhunsitteriburetsittpå detslittetregulvetiantikvariatet.Hunharaldrireistnoen stederførogforstårikkehvorforJPharputtethenneien trang,uverdigkurvmedlås.Hunskalliggeoppåradiatorenveddehalvfranskebindeneomverdensflora,derhar hunpleddetsittogperfektutsiktoverhvemsomkommer oggår.Nåhylerhunskingrendeogtrassig.
«Jegvetdet,jegvetdet,alterveldigrart.Menvigjør dettesammen,duerikkealene.»
Marthaerstilleetsekund.SenderJPetblikksommed alltydelighetforklarerathunabsolutteraleneomåvære innelåstietbur.
«Ja,ja,snartervifriebeggeto.Dumåhalitttålmodighet.Ingenfølelseerendelig.»
IlikhetmedJPerMarthafødtiWallenius’antikvariat (menantageligunnfangetetstedrundtMariaMagdalena kirkegård,derstiligehannkatteralltidharstreifetomkring omnatten).Hunharliggetderpåradiatorensiden2005og settutstillingsvindueneblipyntettiljul,regnskapsomikke erblittgodkjent,feiringavskattepengerogstamkunder somikkeharskyltnedettersegpågjestetoalettet.Kvinner harkommetoggått,ogdaikkebaresomkunder.Marthas mor,Fife,harsettendamer.DavarHerrmanyngre,invitertetillitteræresalonger,skiftetvindusutstillingerfire gangeriåret,drakksterkkaffesammenmedstamkundene omformiddagenogprisetnyankomnebøkeromkvelden, mensVivaldiskonsertforstrykereig-mollsvevderundt mellombokryggene.FifevarfaktiskogsåtilstededaJP mistetuskyldenoppåallederomaneneavSelmaLagerlöf.
ForikkeåsnakkeomkattemormorHadley,hunvarmed daJPblefødtderinnepåsoverommetbakforhenget.Det varforferdeligetider.Mensomsagt,kvinnerharalltid
kommetoggåttheriantikvariatet,påenellerannenmåte.
HadleylåpåradiatorenveddehalvfranskebindeneomverdensfloradaJPlærtesittførsteord–«inkunabel».Nei,det varikke«pappa»,«mamma»eller«se».Herrmanhadde somsittenestemålmedoppdragelsenatsønnenskulle læresegordetinkunabelallerførst.Detlillebarnetforsto medengangatdettekunneværeveientilfarenshjerte,og inkunabelbledetførsteordet.Barebarnogkattersomer fødtietantikvariat,vethvadeter.Entryktbokfraboktrykkerkunstensvugge.Treinkunablerfra1470-tallethar antikvariatetkunnetskryteav.Nåerdesolgtallesammen. Ognårsantskalsies,varikkeinkunabelJPsførsteord.Han saenhelmasseførdet,menikketilfarensin.
Marthahylerigjen,mednykraft.Pådennetidenavformiddagenpleierhunalltidåsmetteutgjennomdetlille kjøkkenvinduetpåbaksidenoggåenturrundtkirkegården. Mennåsitterhunietbur,vindueterlukketogbordethun pleieråtasatsfra,erborte.Akkuratsomaltannet.
«Gimegfemminutterbare.»
JPtaretparskrittoverdetknirkendetregulvet.Selvom deterhelttomt,serhandetforsegstappfullt.Antikvariatet haraldrinoengangværttomtfør,herhardetværtbøker fragulvtiltak,ogdaerdethelefemmeterstakhøyde.
Hanstrykerdenglattetrediskensomikkestårder,ser detgamlekassaapparatetsomlødsåherlignårmantrykket påknappene.Hanserkrakkenveddiskenogallekundene somharsittetderoppgjennomårene,bladdibøker,skravlet,lettetsitthjerteogspurtomåfåkrite.Denvegghengte telefonen,askebegrene,alleringpermene,kvitteringene, Läkerol-eskene,døråpningeninnmotleiligheten.Noen dørhardetforsåvidtaldriværtder,detvarbareettynt forhengmellomantikvariatetogbarndomshjemmettilJP.
SånnatHerrmanbaremedetritsjratsjmedforhenget kunnegåmellomverdenene.Pådenenesidenfanteset barnsomlengtetetterhamogikkeforstobøkeneHerrman forsøkteåfåhamtilålese.Etbarnsomvillehafiskepinneristedetforenkoppsvartkaffeogensigarett.Påden andresidenfantesbøkene,eventyrene,stamkundeneogfriheten.DaJPblevoksenogforstobøkene,begynteårøyke ognøydesegmedsvartkaffe,vardetlettereforHerrman åsettesegvedkjøkkenbordetsammenmedham.
MennåliggermammaCamille,katteneFifeogHadley plusspappaHerrmanpåforskjelligekirkegårderrundtom iverden.Trettitusenbøkerersendtavsted,kontraktenpå antikvariatetersagtopp,bilenerpakket,og barefortsett. Ingenfølelseerendelig.
3.
«Mendeterdapokkertilsutringpåfolk.Høyerenter, buhu.Viharikkerådtilåtamedungenepåkino,buhu. Oghererdetnoensomsutrerfordideterlangekøerpå Arlandanårdeskalpåchartertur!»
GertrudblariDagensNyheter.Ja,hunblar.Hunleser enpapiravis.AldriilivetomGertrudkommertilålese avisenpåetsåntbrett,sitteogviftemedfrokostklissete fingreoverenskjerm.Hunkommeraldritilåhørepålydbøkerheller.Deterenlatogbarnsligmåteåtatilseg litteraturpå.Eralleblittdyslektikere,ellerhvaerproblemet?Kandeikkeleselenger?Aviserogbøkerskalrasle. Manskalblaidem,lageeselører,strekeunderinteressante setninger.Folkersålatenåfortiden.
«Ingenorkerålese,ogingenklareråspare.Hvaerdet folkinnbillerseg?Atdeterenmenneskerettmedcaaava påfredag,jålepizzamedburraaataihelgenogchartertur tilKoooorfu?Deterikkedet!Pappvinogvesuvio-pizzaer ikkeenrettighetdetheller,menjæklamyebilligere.Jeghar sikkerttjuesjutipsomgreskemesterverksomerbådegratis ogutroligmyemerinteressanteennKorfu.Allesammen kanlånespåbiblioteket,oghvismanleserdemutendørs, blirmanbrunsamtidig.»
Gertrudskjenkermerteikoppensin.Vedkomfyren sørgerforatdetervarmtpåkjøkkenet.Fordetervedkomfyrerogkakkelovnersomvarmeroppdettelillehuset.
Strømerdyrt,ogGertrudsløserikke.Derimotleserhun, ogbøkererførsteklassesisolasjonmotbådekuldeogstøy. Varmtvannsbeholderenerliten,menhunklarerseg.Folk vaskerseguansettaltformye.Destårderidusjen,med kurerihåretogbarbererbeinaitjuefemminutter,også klagerdeoveratstrømregningenblirsåhøy?Folkervirkeligidioter.
MenikkeGertrud.Mankansimyeomhenne,menen idioterhunikke.Enidiotkanikkekjøpesegethusfor denoppspartebibliotekarlønnensin.Detvarikkeengang spesieltslitsomtåleggetilsidepenger.EnvesuviofrapizzeriaeniLillaBävanersomsagtbillig,ogbøkerergratispå biblioteket.Hunkjøpteutalleslektningene.Åhasøskenbarnogtantebarnhengenderundterikkebraforhumøret. Ogdevaruansettikkesåinteressertiåværeidetgamle sommerhuset.Nei,devilhellerreisetilKorfuogspisedyre jålepizzaer.Bra,fordafårGertrudværealene.Menman skaljohelstikkeværealenenåfortiden,detlyderstusslig ognegativt.Nåharman«tidforsegselv».Tullprat.For åsitereGertrudeStein:«Roseerenroseerenroseeren rose.»Ensteinerenstein,enfiolerenfiol,enroseeren roseogaleneeralene.Såkandetjoværeenvissenfioleller enselvvalgtalenetilværelse,mendetervellikegreitånevne tingvedderesrettenavn?
Gertrudvilikkeværesammenmedandremennesker. Andremenneskererikkehennessterkeside.Menneskerer sommat.Degjørsegbestibokform.Ivirkelighetenblirdet klissetepåallemåter.Bådemedmatogrelasjoner.Dessutenhørermatogmenneskersammen,tilogmedAlice B.Toklasrettetsegetterdet.Oppskriftenehenneseraldri beregnetpåfærreenfemtenpersoner.Menpådentiden diskutertemanstorkunstnårmanspistesammen.Nårman
spisersammennåomdagen,gnålesdetomskilsmisser,sexleketøyogaltmuligprivatmankantenkeseg.Jomerprivat, jobedre.Neitakk.DerforlagerikkeGertrudmat,oghun erikkesammenmedmennesker.Hunspiserpizzaensinog holderkjeft.Menhunfølersegikkealene.Overhodetikke. HunharjoAlice.
«Hvatrordu?Fårvidenførstevarmevårdagenidag? Ifjorsattejegikkeutkurvstolenførimai,mendeterkanskjepåtidenå?»
Gertrudbrettersammenavisen,tarmedsegkoppenog dentommeasjettentiloppvaskbenken,skyllerdemiiskaldt vannogsetterdemioppvaskstativet.Oppvaskstativeter likegammeltsomhuset,drøythundreogtrettiår.Jevngammeltmeddetkornblåbrystpaneletpåveggene,delike blåskapdøreneogdeninnebygdeblåtallerkenhyllenpå kortveggen.Derståraltservisethuntrengerpentoppstilt. Noenkjelersamlerstøvietavskapene,menstekannenog brødristerenervelbrukte.Pizzaeskenefyrerhunmedhver kveld,deterveldigpraktisk.Overdenlaveoppvaskbenken erdetetstortogbredtvindu.SånårGertrudskyllerserviset,fyllerkasserollenmedtevannellervaskerhendene,ser hunutavvinduet.BetrakterAlicesomstårderihagen.
Aliceerdetvakrestekastanjetreetsomfinnes,likegammeltsomhusetogmedenstammemanalltidkanlene segmot.Omsommerenbyrhunpåsoftisformedeblomstermedpolkagrisrosastrøsselpåogskjenkerskyggeunder denenormekronensin.Omhøstenfallerdetkastanjerfra henne.Sånnetaggetefruktersomskriker«ikkerørmeg» medallepiggenesine.Menunderpiggeneventerdemyke, sensueltmørkebrunekastanjene.Nårdehartrilletnedpå bakkenogbegynneråsprekkeopp,serdeutsomøyne, synesGertrud.Enspalteavbruntderdetgrønneskallet
åpnerseg,jordensøyne.OmvinterenhvilerAlice,barestår derhelttryggoglarsnøogslapsfykerundtseg,førhun omvårenlangsomtvåknertillivigjenmedknortete,brune knutersomforvandlestilstore,grønneblad.
Allesomomgirsegmedtrær,vetatettreikkebareeret tre.Desomeritvil,kanlesediktetsomGertrudharhengt opppåveggen,derforfatterenArturLundkvistskriverat detihvertmenneskefinnesettreogihverttrefinneset menneske,atsamhørighetenmellomdemverkenkanmåles ellerveies,fordenheversegoverallesånnesnevremålestokker.ArturharganskeenkeltskrevetGertrudsmanifest. BådehanogGertrudvetatførsttarmenneskethåndom treet,vannerdet,klipperavdødegreiner,børsterborttung snøsådetikkeblirskadetograkervekkløv.Treetfår hørehemmelighetersomblirhvisket,seførstekysssom blirutvekslet,taimotgråt,ogisluttenavaugusthenger menneskenelyslykteritreetogspiserkrepsunderdet. Mennesketpleiertreet,ogtilgjengjeldvåkertreetover mennesket.
MennårdetgjelderAliceogGertrud,hardetgåttlitt lengerogdypere.Deteringenannenmåteåsidetpå;deer blittetpar.AkkuratsomGertrudeSteinogAliceB.Toklas. DaSteinogToklasmøttesdendageni1907iParis,hørte dekjærlighetensklokkerklinge.Detfantesingenordfor lesbiskkjærlighetda,bortsettfragalskap,kanskje.Menneskerertetteipappen,ikkerartdemådrikkecavanesten heletidenforatdetskalblilittfartderinne.Gertrudler forsegselvmenshunstikkerføtteneidestorestøvlene sine.
«Deterfordideikkeleser,debareskroller!»
Huntenkerpåalledeyoutubesurfendeidiotenesomser pådustetedyrsomramlerpåratata.Intelligensenbeveger
segikkeencentimeteravsåntsøppel.Ognettoppderforer heleverdenenklønetekjøter.
Gertrudstillersegpåverandaen,løfteransiktetmot solen,ja,denvarmerfaktisk.Hudensitreravglede,oghun tarmedsegrakensomstårlentmotdenhvitehusveggen. HvitveisenbrersegsometglitrendesnøfallunderAlice,og ombareetpardagertitternokmarianøklebåndenefrem også.ForsiktigrakerGertrudbortvissentløvogkvister somkanhindrevårblomsteneiåkommeopp.
«Folkharikkefantasitilåtenkesegnoeannetenn dummehundersomramler,ogderforhardeikkeordfor noenting.Somdetviharsammen,Alice.»
Detkanantageligogsåkallesgalskap,tenkerGertrud. MendetbryrikkehunogAlicesegom.AkkuratsomToklas ogSteingårdearmiarmogmøterallesfjolleteblikkmed selvfølge.
«Se,enmarianøklebånd.»
Gertrudbøyersegfremogserpådenlilleblomstensom titternysgjerrigoppmellomdebrunebladeneAlicemistet ihøst.
«Tenkatvårenerhernå,Alice.Dettoksintid,menvi hardetikketravelt.Hvasadu?Atjegharsomletidag?Så duhardettravelt?Medmorgenklemmen,ja,jegskjønner.»
GertrudgårborttilAliceoglenerkinnetmotstammen hennes.Kjennervarmensomkommerinnefratreet,hvordanalleårringenehviskertilhenne.HunklemmerAlice hvermorgen.Enlangklem.Holderarmenerundtstammen,kjærtegnerdenmyktogpuster.Deterenhaugmed hysteriskewellnessfolksomløperrundtiskogenogklemmertrærsomdeikkeharnoesomhelstforholdtil.Erdet wellnessellerovergrep,kanmanspørreseg?Ettreeren sjel.Gertrudpresserhelekroppenmotstammen.Lårene,
magen,brystet,armene,skuldrene,pannen.Hvorlenge?
Tidenfinnesikke.DeterbareAliceogGertrudivårsolen.
AthunheterAliceerikkemerkelig,deterenselvfølge. Deeråndsfrender.AkkuratsomGertrudeSteinogAlice B.Toklas.Detokvinnenetilbraktelivetsammeniruede FleurusinærhetenavJardindeLuxembourgiParis.Fylte leilighetenmedkunstnereogpoeter,menshjernenevidet segutogblemerstorartedeforhverdag.GertrudeStein liggerbegravdpåkirkegårdenPèreLachaiseiParis,ogda AliceB.Toklasdøde,blehunlagtisammegrav.Akkurat sånnvilGertrudiLillaBävanhadetnårdødenslårknockoutpåhenneogså.BegravdundersinelskedeAlice.
Detersåherligåhaettresomsinnærmesteskapning. Dukanværedegselvfulltut.Treetdømmerdegaldri.Ikke somkollegenepåjobben.Gertrudblebibliotekarpåden tidendamanjobbetpåbibliotekfordimanvarintrovertog elsketlitteratur.Ikkesomnå,nårmanskalværeetekstroverteventmenneske.Nårbibliotekenekallesmøteplasser! Ja,herskalmanmøtes,detplasseresutsittegrupperogså.
Sittegrupper?!Derfolkskalsitteogskravle.Nei,pået bibliotekskalmangåinn,lånebøkenesine,ogetterpåskal mangåhjemogmøtelitteraturen!Ikkehverandre.Gertrud slippertaketiAliceoggårtilbodenforåhentekurvstolen. Ingenjævlasittegrupperher,nei.
Aliceharikkefåttnoenbladerennå,deterbareapril,og solenskinnernedgjennomalledeknoppendegreineneog trefferGertrudderhunsitteristolensin.Hunglatterdet langetweedskjørtet,knepperoppdenvattertekordfløyelsvestenogleggerbeinabehageligikors.
Barefordimanomgåsmestmedtrær,betyrikkedetat manikkebryrsegomutseendetsitt.Gertrudbryrsegså
absolutt.Folkmaseromstilikoner–JaneBirkinmeden ellerannenlitentåpeligHermès-veskesomdetstårhennes egetnavnpå,ogBrigitteBardotmedpepitaruterogtrutmunn.HvorforgårikkeGertrudeSteinforåværeet stilikon?Korthår,ureddblikk,storeskjorter,varmevester, langeskjørt,enstorbrosjeogalltidmedenkjappreplikk ifrakkeermet.Enfrakksomdessutengjernevarlangog varm.Erikkedetstilig,da?Gertrudsynesdetogklerseg deretter.Haddehunkunnet,skullehunhagroddenbart, akkuratsomAliceB.Toklas.Denvarsåsvartogtydeligat alleandresånakneutiansiktetvedsidenavhenne.
Gertrudhartobøkerifanget.Deneneerdenmye omtaltebokenomåler, Åleevangeliet. Denfanthunpå loppemarkedetinneiLillaBävanforbarefemkroner.Folk ersprøsomkjøpernyebøker.Denandreerkokebokentil AliceB.Toklas,Gertrudsvelværebibel.Mendeninneholderingenavdevelværeløsningenesomdetskrikeshysterisk omnåfortidenihverenesteavisogisosialemedier.«Jeg gjøryogapåetavsidesfjellhvermorgenklokkenhalvfire ogfølermegsåbra!Jegserhverenesteutfordringsomen livslærdomoglærermasseogfølermegsåbra!Jegspiser ingentingannetennråbrokkoliogbæsjerbareannenhver tirsdagogfølermegsåbra!»Gertrudfårvondtiørene barehuntenkerpåalledissehylendeprofetene.Munnene deresmedalledeblekedetennenesomikkekanslutteå maseomsmoothier,tarmfloraerogmindfulness.Hvorfor snakkeringenombokentilAliceB.Toklas,meddenveldig enkletittelen Kokebok ?Denfølermansegbraav.Alleville følesegbraavden.Omfolkbareorketåsittestilleoglese enstund,istedetforåløperundtifjelletoggjøreyogaog bæsjeannenhvertirsdag.
ToklasskrevbokenetteratSteindøde.
«Jegkanikkeengangtenketankenpådettomrommet. Somomduskulledø,Alice.»
Hvemvillehunværeda?Aliceharjoværtsammenmed hennebestandig,deharkjenthverandreisyttiår.Gertrud satthersomfemåringogleste.Somtenåringogså.Menpå denandresiden,såhunslappåsehusetogallemenneskenesomløpomkringmeduvesentligheter.Alicebeskyttet henneda.StammenvarakkuratbrednoktilåskjuleGertrud.Hunbleusynlig.ForalleunntattAlice.
Gertrudblarikokeboken.Detgjørhunhvermorgen. Blar,smakersegigjennomoppskriftene,lesernoenavyndlingsavsnittenesine.
«Nåskalvise,Alice.Idagtenktejegviskullelese historienomdeflamberteferskeneneogdendampedekyllingen.»
Gertrudlenersegtilbakeikurvstolen,denknirkerfornøyd,oghunbegynnerålesehøyt.
«‘DaGertrudeSteini1916begynteåkjøretantePauline forTheAmericanFundfortheFrenchWounded,varhun enansvarlig,omikkesærligerfarensjåfør.Hunkunnealt utenomårygge.Hunsaathunskulleværesomdenfranske armé–aldrimåttegjørenoesånt.’»
TantePaulinevarnavnetpåenlastebilfraRødeKors somparetkjørterundtmedunderførsteverdenskrigforå leverevarertilmilitærsykehusrundtomiFrankrike.Bilen gikkikkefortereennfemtikilometeritimen,ogsiden GertrudeSteinnektetåfølgeandreskartogbarevillefølge sinegenretningssans,komdealltidforsentoveralt.
«Detderkjennerjegmegvirkeligigjeni,»sierGertrud. «Jegkanverkenryggeellerfølgeandreskart.»
Omkveldenspistedepådeflottesterestauranter,akkurathererdetLyondebesøker.Derfiskenerfangetsamme
morgen,grønnsakeneerhøstetvedsoloppgang,artisjokkhjertenefyllesmedtrøffel,ferskenerflamberesogden dampedekyllingenblirskåretoppvedbordetavenmamma Filliouxistivetforkleogmedsylskarpkniv.Roligleser Gertrudoppskriften,nestensomomdethaddeværtVæret tilsjøsiradioen.
«Seksferskeferskener,1 3⁄4 dlferskenbrennevineller konjakk, 1⁄2 dlsukker,posjerei3 1⁄2 dlvann…koksukkerlake…Plasserdempåflamberingsfat…Settfyrpå væsken…»
Hunlukkerboken,densistesetningenkanhunutenat. «Serverferskenenepåtent.»
DetrasleriAlicesknoppendegreiner.Gertrudlener hodetbakoverogseroppidennaknetrekronensunivers.
«Detstemmer.Iettermiddagkommerhannye,somskal bonedeisjøstua.Detgårfort,jegskalbareleverenøklene ogvisehamrundtpåslottet.»
Gertrudhuskerdenforrige.Hanbleikkeværendesærlig lenge,livreddforbevere.
«Vifårvelsehvorlengedennekarenholderut.»
«Jeg,AngelaHenriksson–singel?!Deternestenufattelig. Ingenmannåryddeetterellerikkeorkeåliggemed.Nå vardetriktignokhansomikkeorketåliggemedmeg,men ja,duskjønnerhvajegmener.Papireneeriallefallunderskrevet.Jegerskilt,skål!»
Angelaskjærerendaetstykkeavdennybaktesitronkaken samtidigsomhunskålermedkaffekoppenmotSimona.De sitterikontordelenavsaga,mendetstårenlitensofader også,somAngelalenersegtilbakeimensSimonasitterved detryddigeskrivebordetogtarenpausefrasokkelbestillingene.Dørenmotbutikkenståråpen,deruteerdetganske myefolk,ogdekjøperbådekvistlakkogMagnum-is.Den førstevårdagenroperiskremenpådeg,entendueretlite skolebarnellerenfemtiåtteårgammelhåndverker.Men AlbinogFritzseruttilåholdeordenpåaltogsmåprater medalle.
SimonatarenslurkkaffeogsmilertilAngela,somharen eskemedetparheltnyinnkjøpteskomedbådegullglitter ogstiletthælerfremforseg.
«Jegvarbarenødttilåkjøpedem,»sierAngela. «Hvordanfølesdet,da?»
«Anerikke,jegharikkeprøvddemengang.Jegbare klintetil–pang!Somomdevardetsistemannfolketibaren rettførstengetid.»
«Jegmenerskilsmissen.»
Angelalerogseroppitaket,tenkersegometparsekunder.
«Nei,detfølesvelbra.Jegharalleredeliggetpågjesterommetitoåroggrått,sådendelenerunnagjort.Mendu vet,denfølelsenavåværealene,ikkelengerværeetpar,den ermerkelig.Jegharalltidværtetpar!Jegharværtetpar sidenjegvartolv.Deternoeannetfordeg,duerjovanttil det.»
AngelaHenriksson.Deharkjenthverandreievigheter. Oghunharalltidværtsånn.Hargodkontaktmedfølelsene sine.Detergråt,latteroghemningsløsekjøpavhøyhælte sko.Godkontaktmedgutterharhunogsåalltidhatt,hun harværtsammenmeddehottesteibådeLillaogStora Bävanmedomegn.Rillevarenavdem.Mendeterveldig, veldiglengesidenhanvarhottestiBävan.Angelavarogså hottestiBävan,blevalgttilMissBeveridenårligeskjønnhetskonkurransenpåungdomsskolen.Stinnbrakkeiaulaen medskolekoretsomsangSabrinas«Boys,boys,boys,I’m lookingforagoodtime»trestemt,detimissekandidatene ibadedrakt,engjengniendeklasseguttermeddunpåoverleppenijuryenogallelærernesomsmilteogklappeti publikum.Noesåntvarbaremuligpååttitallet.
HvisLillaogStoreBävan,motformodningogtiltross forfeministiskoppdatering,skullearrangereskjønnhetskonkurransenMrs.Beveridag,villeAngelahagode muligheterforåstikkeavmeddenseierenogså.Simona villeikkehaværtblantdetikandidatenetilMrs.Bever. Menhunvillenokkunnesnusepåtjuetredjeplassen,sånn omtrent.Hvisdetvarhåndverkernesomdasserrundtpå sagasomsattijuryen,villehunkanskjefådrattpåsegbadedraktenogrusletrundtderoppepåscenen.Ellersvillehun fåttbeholdeklærnepå.
MissBever,Mrs.Beverellerikke,Angelaharalltidhatt romantiskedrømmeromrøderoserpåvalentinsdagen, poetiskelapperunderhodeputenogpentdekkedebordfor topårestaurant.Noesomaldriblevirkelighetsammen medRille.IkkeetvondtordomRille,menromantiskvar hanikke.Idetjueårenederessammenklartehanaldriå reservereetbordfortopåenenesterestaurant.Somom detkunnesammenlignesmedåbestigeKilimanjaro.Men Angelareservertedestoflerebord,kjøpteroser,neglisjéer, skrevlapperogsprayetsegmedbrunfargepåboks.Detvar somomhunklarteålurebådesegselvogRilletilåtroat detvarhansomvarhjernenbakaltsammen.Tilsluttvar detbareRillesomlotseglureavdet.
Simonaharaldriværtnoesærligforromantikk.Romantikkernoeusynlig,etikke-spørsmål.Dethavnerisamme kategorisomdagdrømmer,salsakursogåplanleggesitt egetbryllupiSimonasindresorteringsmappefor«tingdet ernulltidtilognullinteressefor».Angelasindresorteringsmapperserheltannerledesut,akkuratdepunktene villehavneidenviktigstepermen.Kjappihodeterhun også!Tilogmedbeinaerkjappe.SånnsomAngelaløper rundtmeddebeina.Løperpåtredemølleikjellerensin, løperinnomsagatogangeriukenforåvaske,løperrundt mellomallegamlingeneihjemmetjenesten,løperinnimellomdethjemtildetsplitternyebarnebarnetsittforådulle meddet(ja,denyngstedatterenerlikekjappsommoren sinogklarteåskviseutenungeførhunfyltetjue),ognå skalAngelaløperettutisingellivetmedetparnyinnkjøpte stiletthæler.IrakmotsetningtilSimona.Aldriilivetom hunkommertilåtapåsegetparstiletthæler.Detpasserså dårligtiljeans,flanellskjorteogboblevest.Hakontaktmed følelsenesine?Neitakk.Deterundervurderthvordeilig
deteråholdedempågodavstand.Kjappipappen?Nja.
IkkeatSimonaertregihodetpånoenmåte,menhuner ikkekjapp.Mankanvelkanskjesi…rasjonell.Nei,Angela ogSimonaharabsoluttingentingtilfelles,bortsettfraatde likerhverandre,blefødtiLillaBävanogfortsattborder.
«Hvavardetførstedugjordesomsingel?»spørAngela. Simonaheverøyebrynene,ogAngelaombestemmerseg medengang.
«Unnskyld,jegvetjoatduikkeakkuratblesingel,men mer…ja,Bollnäsogsåvidere…»
«Jegtroraldrijegnoengangharkaltmegsingel,»sier Simona.«Jegpasserliksomikkesammenmeddetordet. Iordetsingelliggerenslags…forhåpningomnoe.»
«Nei,duermersånn…sterkkvinnepåegnebein,men heltutenegnebehov!»
«That’sme,baby!»
«Menduharfinebeinunderdenjeansen.Behovenedine villesikkertogsåværefinehvisdubareturteåvisedem frem.»
«Jaja,menhvisjegtenkeroverspørsmåletditt,hvasom vardetførstejeggjordeetteratRogerstakktilBollnäs,så vetjegdetfaktisk.Mendetvarikkenoejeggjorde,detvar meretordjegtenktepåabsoluttheletiden.»
«JA!Hvavardittførsteordsomsingel?Littsomdet førsteordetmansiersombarn.Detførsteordetmitt dajeghaddeskrevetunderpåskilsmissepapirene,var: STILETTHÆLER!»
«Detførsteordetmitt,var‘burde’,»sierSimona.
Debetrakterhverandretaustinoensekunder,såbegynnerdeåle.Kundeneuteibutikkenkikkernysgjerriginn gjennomdenåpnedøren,Simonavinkertildem.
«‘Burde’dukketoppiallesetningerpådentiden.Jeg
burdehaværtsnillere,jeg burdehaværttydeligere,jeg burdehaliggetmermedRoger,jegburdehajobbetmindre, jegburdekanskjehasolgtsaga,jegburdehaværtslankere, jegburdehaværtyppigere,jegburdehainteressertmeg merforbilcross,jegburdehaværtmertakknemlig,jeg burdehareservertflerebordforto,jegburdeikkehalatt Albinsovemellomoss.Jeghaddetomillionerlistermed tingjegburdehagjort.»
«Deterbedremedstiletthæler.»
«Myebedre.»
Simonaputterenbunkefakturaerihullmaskinenog deljertil.
«Såkomennyogherligperiode,»sierhun.«Huskerdu den?»
Angelatenkersegomogristerpåhodet.
«JegtaggogbadomatRogerskullekommetilbake.»
«Menherregud,hvordankunnejegglemmedet?»
Angelaåpneresken,setterskoenepågulvetogpresser føttenenedidem.Medsine,somalltid,perfektlakkerte rødetånegler.
«Ogsist,menikkeminstbegynteduåhate,»sierhun. Simonaserskeptiskpåhenne.
«Hategjordejegikke,deterveletlittforsterktord?»
«Deteretforsvaktord!DuhatetBollnäs,Rogerogalle jævlamannfolksomkomhittilsaga.Jeghuskeratdutilog medhatetdenyebarnatilRoger!Duhatetdeuskyldige småBollnäs-barna.Duhatetbådejulogmidtsommer,og såfortnoensaordsom‘livsglede’,bledusprutrødavhat. DuhatetatdusattigjenmedetternavnettilRoger,mens hanhaddestukketavtilBollnäs.Ånei,du,hateerikkeet forsterktord.»
«Jaja,detvarkanskjesånnenperiode.Mensåskiftetjeg
bådeetternavnogtaktikk!Jeggaslipppåhatetogtokkontrollen.Erjegikkeflink,eller?»
«Duersåflinkatmankanbegynneålurepåomdueren seriemorder.Ingenfriskemenneskerharsåskinnendeoverflaterhjemmesomdetduhar.Apropos,deterlengesiden noenharsettmorendin,duharvelikkeseriemyrdethenne?»
«Nei,hunleverfortsatt.Jegharikketidtilåkjørelange strekningerbareforåmyrde.»
«Harhundetbra?»
«Absolutt.HunogBjörnerfortsattsomnyforelsket,og dereservererbordfortoietbankendekjørdernedei Helsingborg.»
«Evaeretforbilde,fortsattnyforelsketettertrettiår.»
«Forbildevetjegikkehelt.Hunharbådebarnogbarnebarnher,ogsåflytterhuntilHelsingborg?Deterveldig langtunna.»
«Ladamalevesittegetliv,»sierAngela.«Duvarvoksen dahundro.»
«Dahundumpetmeg,menerdu?»
«Dahunendeligkunnebegynneålevesittegetliv, menerjeg.Tørktåreneogsluttåsutre,Simona.Duburde baregislipppåkontrollen,forelskedegogslutteådømme morendin.»
Simonalerentørrogkortlatter.
«Hvorforværeforelsketnårmankanhakontroll?Hvor mangesitteroggråteroveratdeharordenpålivetsitt?Og hvormangesitteroggråteroveratenellerannenfyrhar sviktetdem?»
Simonasmilertriumferendeavanalysensin,menAngela serforskrekketpåhenne.
«Detdererdettristestejegnoengangharhørt.»
Såserhunpådenyeskoenesine.
«Jeghariallefalltenktågådeminnidag.»
«Hæ,skalduvaskeideder?»
«Selvfølgelig!Kommerdetnoensnasnesnekkerefør derestenger?»
«Hvisdetersnekkereduviltreffe,måduværeherklokkensjuommorgenen.»
Albinstikkerhodetinndøren,ogAngelalyseropp.
«Albin!Såhyggeligåsedetlillefjesetditt!»
Hunstrekkerutføttenemedstiletthælene,viftermed demfremogtilbake.Glitrendegullfnuggdryssernedpå detslittekontorgulvet.
«Fine,ikkesant?»
Albingirtommeloppogsnursegmotmorensin.
«JegtarpickupenogkjørerborttilLöfgrenmedalt sammen,deterdetenkleste.»
SimonanikkermensAngelatarnysatsfrasofaen.
«Snartferdigmedvideregående,Albin!Bareendrøy månedigjen,såerdufri,hvordanfølesdet?»roperhun blidtmenshunstapperisegrestenavsitronkakensin.
«Øhbra,trorjeg.Ellerjegvetikke,jegmådranå.»
Albinforsvinnerutfrakontoret,ogSimonaserhamder utepågårdsplassen.Smidighopperhanoppipickupen, somhanharlastetfullavtrevirke.Bilenkjøreravstedmed grusensprutendebakseg.
«Vihardemheletidenogså,poff,erdeborte,»sier Angela.«Ettervideregåendekanmanlikegjernetømme rommetderesmedengangogfylledetmedhøyhæltesko. Amandafikkjegforsåvidtbeholdelittlenger,sidenhun fikkRasmus.Tenåringsgraviditetererundervurdert.»
«Hvordanda,menerdu?»
«Entenåringsgraviditeterjodetbestesomkanskje ossforeldremedseparasjonsangst!Daflytterungenealdri
hjemmefra.SørgforatAlbinsmellerenellerannenjente påtjukkennåførvideregåendeerslutt,såtrengerduikke tenkemerpådet.»
Angelaprøveråseseriøsutmedbeinaikorsogethardt grepikaffekoppen.Simonareisersegoppogretterpåjeansen.
«Takkfortipset,mennåmåjegdessverreavløseFritz litt.»
Hunsmetteruttilbutikken,åpnerfryseboksen,tarut enispinneoggårvidereovergårdsplassenmenshunhører Angelaropeutgjennomkontorvinduet.
«AnsettPene-Isabellaisommer,såkanskjeviharet barnebarnpågangalleredetilhøsten!»
Detstårtrestoremagasinerforansaga,fulleavallslagstrevirke.Ferdigprodusertelister,sokler,lekter,fôringer,slipt ogusliptliggersystematiskstabletetterlengde,breddeog funksjon.Simonakjennerhverenestemillimeteravdette stedet.Hunkanlukkeøyneneogfinneakkuratdethunleter etter.
Sombarnhoppethunrundtiflishaugenebaksagatilhun haddekvaeoverheleseg.Mellomstablenemedtrevirke tiltørkvokstedesøtestemarkjordbæreneiverden.Hun kanfortsattkjennesmakenavdem,selvomhunspiseren Nogger.Hunharmåltmillioneravtømmerstokkersiden hunvarlitenogkjørterundtmedbilenpåallesmåveienei BävansammenmedmorenEva.Haugeravtømmerkantet veiene,ogdestansetvedallesammen.Simonamåtteklatre oppblantstokkene,måleogropenedtilmoren,som noterteidiagrammene.Somlitenmåttehunklatre,som størremåttehunlæresegåregne.Simonaharsittetmed kalkulatorenihundrevisavdøgnsammenlagt,tastetinn
lengde,breddeogregnetutriktigprispåtrevirket.Såmye plankhunharbåret,såmangetoaletterhunharvasket,så mangekunderhunharsnakketmedikassenialleårene medhelge-ogsommerjobb.
FarenSimonelsketmennesker,detvaralltidtidtilen kaffeogenprat.Detvaralltidplassiarbeidslagettilnoen somikkepassetinnidenvanligeverden.Dettrengtesikke engangtoarmerforåbliansattpåsaga.Iflereårjobbet Tomasher,hanhaddebareénarm,mentenksåkjapt hankunneblagjennombestillingermeddenarmen.Ungdommenesomvariferdmedåskliut,somskledinnpå sagaogetterpåaldriskledutigjen.Noenavdemereldre ennSimonaogjobberherfremdeles.Forfolktrivesher. Simonaogså.
Menmorenhennestrivdesaldri.Sagavarikkehennes drøm.HunvarikkeengangfraLillaBävanopprinnelig. Haddebarekommettilåforelskesegidenstore,snille, oppmerksommeungemannendahanrenovertesommerhusettilforeldrenehennes.SåklartEvavilleselgeda Simondøde.SåklarthunikkevilleatSimonaskulleføleseg tvungettilåtaoveraltsammen.Enlitentjuetoåringmed etstortsagbrukfulltavtreogmannfolk.MenSimonatok over.Hunmistetfarensin,arvetetsagbrukogvinketfarvel tilmorensinsomforlotbygdaforåbegynneetnyttliv.Det vardaSimonabegynteåskrivelistenesine.Omhvahunmå huskeoghvahunernødttilåfortrenge.
