Våre gjenbrukshistorier INGRID VL Som mange andre 90-tallsbarn vokste jeg opp med cherroxer og Disney-gensere arvet etter søskenbarn. Jeg var veldig opptatt av klær, men fikk sjelden nye klær utover det jeg virkelig trengte. Følelsen av en gang i året å få åpne en pappeske med klær som kusinen min hadde vokst fra, var utrolig. Den samme gode følelsen fikk jeg da jeg innså at jeg fikk både flere og finere klær for lommepengene hvis jeg kjøpte brukt. Det hjalp at jeg likte klær som var litt annerledes, og at jeg syntes det var gøy å skille meg ut. Jeg har eid min del fast fashion også, altså! Det var før klær og miljø ble satt på agendaen, og før jeg ble uggen av å tenke på de som kanskje sydde klærne under forferdelige arbeidsforhold, alle naturressursene som går med, kjemikalieutslippene og det enorme avfallsproblemet klær har blitt. Jeg vet ikke svaret på alle problemene med fast fashion, men sånn jeg ser det er det to ting som må skje for at verdens klesforbruk skal bli bærekraftig: Klesproduksjonen må bli mer etisk og sirkulær, og vi må gi de klærne som allerede er produsert, så lang levetid vi kan. Det siste gjør vi når vi velger brukte klær i stedet for nye. Jeg får akkurat samme følelse i dag når jeg drar på skattejakt i bruktbutikker og loppemarkeder som jeg fikk med pappesken
9
