Skip to main content

Gjenbruk med Ingrid og Ingrid

Page 1


INGRID BERGTUN • INGRID VIK LYSNE

Gjenbruk

MED INGRID & INGRID

Få en bærekraftig garderobe med brukte kvalitetsplagg

© 2021 Kagge Forlag AS

Bokdesign: Trine + Kim designstudio

Foto: Tobias Myklebust Fjeldheim

Papir: Magno natural 140 g

Boka er satt med Proxima Nova og Didot

Repro: J.K. Morris

Trykk og innbinding: Livonia Print

ISBN: 978-82-489-2812-6

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo

www.kagge.no

Om denne boken

Vi håper boken du nå holder i hendene kommer til å lære deg om og kanskje til og med endre ditt syn på brukte klær. Vi har forsøkt å samle våre aller beste tips til hvordan du skal få en så bærekraftig garderobe som mulig. Vi kommer med konkrete tips til hvordan du skaffer deg eller kvitter deg med brukte klær. Vi har fått hjelp av flere eksperter innen brukte klær, blant andre Helene Arnesen, som har skrevet en guide til hvordan tidfeste plagg og hva som har kjennetegnet moteplagg helt fra 1900-tallet og frem til i dag. Fretex har laget en oversikt over klær fra merker du kanskje ikke har hørt om, men som du bør se etter når du handler brukt. I tillegg finner du en guide til bruktbutikker i de 30 største byene i Norge, perfekt hvis du skal på ferie eller bare ønsker å sjekke ut bruktmarkedet i nærområdet ditt. Denne boken gir deg alle verktøyene du trenger for å en garderobe full av brukte kvalitetsplagg som du elsker.

Hilsen

Våre gjenbrukshistorier

INGRID VL

Som mange andre 90-tallsbarn vokste jeg opp med cherroxer og Disney-gensere arvet etter søskenbarn. Jeg var veldig opptatt av klær, men fikk sjelden nye klær utover det jeg virkelig trengte. Følelsen av en gang i året å få åpne en pappeske med klær som kusinen min hadde vokst fra, var utrolig. Den samme gode følelsen fikk jeg da jeg innså at jeg fikk både flere og finere klær for lommepengene hvis jeg kjøpte brukt. Det hjalp at jeg likte klær som var litt annerledes, og at jeg syntes det var gøy å skille meg ut.

Jeg har eid min del fast fashion også, altså! Det var før klær og miljø ble satt på agendaen, og før jeg ble uggen av å tenke på de som kanskje sydde klærne under forferdelige arbeidsforhold, alle naturressursene som går med, kjemikalieutslippene og det enorme avfallsproblemet klær har blitt. Jeg vet ikke svaret på alle problemene med fast fashion, men sånn jeg ser det er det to ting som må skje for at verdens klesforbruk skal bli bærekraftig: Klesproduksjonen må bli mer etisk og sirkulær, og vi må gi de klærne som allerede er produsert, så lang levetid vi kan. Det siste gjør vi når vi velger brukte klær i stedet for nye.

Jeg får akkurat samme følelse i dag når jeg drar på skattejakt i bruktbutikker og loppemarkeder som jeg fikk med pappesken

fra kusinen min. Jeg elsker nemlig jakten. Å finne plagg som er litt annerledes. Som jeg kan lete etter potensialet i. Eller å få en luksus kasjmirgenser til 100 kr brukt fordi den har et bitte lite hull jeg kan reparere på null komma niks. Jo styggere utvalget i en bruktbutikk eller et loppemarked ser ut til å være, jo mer spennende synes jeg det er å lete. Med unntak av T-skjorter og undertøy er alle klærne i skapet mitt brukte og samlet opp gjennom et langt liv som gjenbrukselsker.

INGRID B

Klær har alltid vært viktig for meg. Da jeg var liten, var noe av det beste jeg visste når broren min og jeg kledde oss ut i mammas klær. Vi tok på oss skaut på hodet, for store kåper og trippet rundt i leiligheten på Lambertseter med altfor store høyhælte sko. Akkurat som Lysne har jeg også vokst opp med å arve klær av eldre familiemedlemmer, og jeg husker at jeg syntes følelsen av å gå med noen andres klær var litt rar, de luktet ukjent skyllemiddel og fargene var uvante, men det tok ikke lang tid før klærne føltes som en naturlig del av min garderobe.

Da jeg ble eldre, endret forholdet mitt til klær seg, det begynte å handle mer om hva som var riktig for å passe inn, enn hva jeg egentlig syntes var fint. På Sandefjord videregående brukte jeg alle pengene jeg tjente ved siden av skolen på Gina Tricot, og alt jeg drømte om var å eie en Canada Goose-jakke. Ikke fordi jeg syntes den var så fin, men fordi det var det kuleste plagget man kunne eie. Heldigvis kom jeg meg ut av vgs-bobla og begynte å tenke selv da jeg var student. Kanskje mest på grunn av mangel på penger, men også litt fordi det var kult, gikk bestevenninna mi og jeg ofte på skattejakt i klesskapet til foreldrene våre. Vi klippet opp gamle T-skjorter til magetopper og gikk på festival, og vi følte oss aldri så kule som da vi gikk rundt i de gamle Fjällräven-anorakkene til min venninnes mor, Eli.

Da jeg lærte meg å sy, fikk jeg enorm respekt for tiden det tar å lage et plagg. Alle sømmene jeg så på klærne mine er laget av mennesker bak en symaskin. Med denne nye respekten i bakhodet begynte jeg å interessere meg for klesindustrien og lærte at den er verdens nest mest forurensende industri. I stedet for å føle håpløshet, følte jeg at jeg satt på en slags løsning. Ved å ta i bruk tekstiler og plagg som allerede er produsert og reparere og ta godt vare på klærne vi har, kan vi endre klesindustriens miljøpåvirkning. Og det beste med dette er at det ikke trenger å gå ut over stilen din, for gjenbruksmarkedet byr på like mange stiler og variasjoner som nye klær-markedet, man må bare vite hvor man skal lete, og det håper vi denne boken kan hjelpe deg med!

Hvorfor kjøpe brukt?

Verdens klesforbruk er for stort. Klesindustrien er verdens nest mest forurensende industri. 20 prosent av vannforurensningen i verden kommer fra farging og etterbehandling av tekstiler, og klesproduksjon står for 6,7 prosent av det menneskeskapte CO2utslippet. I klesindustrien jobber også verdens aller fattigste arbeidstakere, mange under svært dårlige og helseskadelige forhold. Samtidig forbruker vi klær som aldri før. I gjennomsnitt anskaffer nordmenn seg 23,5 plagg i året, og Fretex alene får inn ca. 50 tonn tekstiler hver eneste dag. Kun en brøkdel selges i butikk, resten selges til gjenbruksaktører i utlandet til ekstremt lave priser. Flere land i Afrika har nedlagt forbud mot å ta imot brukte klær fra Vesten fordi det kveler lokal klesproduksjon. Det er enorm overproduksjon av klær. Vi behandler klær som forbruksvare, og klær ingen vil ha lenger er et gigantisk, globalt avfallsproblem.

Fryktelig lesning, men dessverre helt sant. Mange steder tas det grønne initiativer til etisk og miljøvennlig klesproduksjon, men med dagens tempo i fast fashion har vi milevis igjen til klesindustrien kan kalle seg bærekraftig.

Det beste vi kan gjøre for miljøet, er å bruke klærne våre så lenge som mulig. Bruke opp klær før vi kjøper nye. Da gir vi allerede produserte tekstiler så lang levetid som mulig, og bidrar til å senke etterspørselen etter nye klær og fast fashion. Men det trenger ikke ikke bety at du må gå i den kjolen du ikke liker resten av livet. Det trenger nemlig ikke være du som bruker opp plagget alene – vi kan gjøre jobben sammen. Og det gjør vi ved å kjøpe og selge klær brukt.

Om man selger eller gir bort klærne sine, kan man lett få følelsen av å bidra miljømessig. Det er hakket bedre enn å kaste plaggene i restavfallet, men hvis man kvitter seg med klærne og deretter kjøper nye, er man fortsatt en del av overforbruks- og avfallsproblemet.

Kjøper du brukt i tillegg, blir klesforbruket ditt et mye mer sirkulært system. Du bidrar ikke til overproduksjon, men bruker tekstilene som allerede er produsert og støtter en økonomi som hører fremtiden til: gjenbruksøkonomien.

Harde greier. Men det fine med å bli god på gjenbruk er at man ikke trenger å gi avkall på gleden ved å skaffe seg nye klær. Du kan shoppe brukt med god samvittighet. Er du en type som liker å fornye garderoben hver sesong? Kjøper og selger du brukt, er det bærekraftig.

Mange får en annen kjærlighet til plaggene sine når de kjøper brukt. Det finnes bare ett tilgjengelig av hvert plagg, og det at plagget har en historie fra før, og at du ikke kan skaffe det på nytt, gjør kanskje at du tar ekstra godt vare på det. Affeksjonsverdien blir høyere, særlig hvis plagget kommer fra noen du er glad i.

Å kjøpe brukt er også gunstig for lommeboken. Enten du er en bruktshopper med Balenciaga på lagret søk eller elsker loppemarkeder, får du jevnt over samme kvalitet til en mye lavere pris sammenlignet med nye klær.

Å skaffe seg klær brukt er annerledes enn å kjøpe nye klær. Man må ofte lete litt lenger, man kan ikke svitsje til en annen størrelse, og antall butikker og nettbutikker er færre. Men når du først kommer inn i det og finner din måte å skaffe deg de plaggene du elsker brukt på, gir det den beste følelsen. Det er dit vi skal hjelpe deg.

Det er mange ord for gjenbruk. Vi bruker ordene om hverandre, men dette er det de egentlig betyr:

Second hand: Ikke nytt. Har vært eid av noen andre tidligere. Brukes om alt som er brukt, selv om det ikke er gammelt. Tross ordet second, kan det være third hand, fourth hand osv. Skrives noen ganger 2hand.

Vintage: Brukes om eldre plagg, produsert i en annen tid enn vår. Ofte sier man at vintage er plagg som er eldre enn 30 år. Siden plagget har overlevd så mange år, anses vintage for å være mer eksklusivt enn second hand.

Antikk: Gjenstander og klær som er blitt bevart utover alminnelig brukstid. Her snakker vi ofte om klær som er over 100 år gamle.

Retro: Brukes ofte om ting eller klær som imiterer en stil fra fortiden. Når man snakker om gjenbruk, bruker mange retro om klær som stilmessig er veldig typisk for tiden plagget er fra.

Ulike gjenbrukstyper

Noen googler «vintage shops» idet de ankommer en ny by og elsker å lete blant gamle klær. Andre har ikke noe forhold til å kjøpe brukt eller synes det er vanskelig. For å gjøre det enklere for deg å velge gjenbruk, har vi satt opp ulike råd basert på hvilken gjenbrukstype du er.

TEST:

HVILKEN GJENBRUKSTYPE ER JEG?

** Disclaimer: Testen er basert på typer vi har laget etter å ha snakket med gjenbruksbutikker og folk som handler og ikke handler brukt. Hvis ingen av typene beskriver deg perfekt, velg den du kjenner deg mest igjen i.**

Ta testen og tell hvilken bokstav du får flest av.

HVA FØLER DU NÅR DU KOMMER INN I EN BRUKTBUTIKK?

a) Tror ikke jeg er målgruppen her.

b) Det er vanskelig å se hvilke plagg som er fine når det er så mye her.

c) Håper jeg finner noe skikkelig fint og billig.

d) Her blir jeg den neste timen, det må jo gjemme seg noe gull her.

HVA ER VIKTIGST FOR DEG NÅR DU KJØPER KLÆR?

a) At plagget har god kvalitet eller er fra et merke jeg vet er bra.

b) At plagget ikke er for spesielt og at jeg kan bruke det ofte.

c) At det er god match mellom pris og det jeg får.

d) At plagget har noe unikt ved seg.

HVORDAN VIL DU BEST BESKRIVE KLESSKAPET DITT?

a) Jeg har mye klær av god kvalitet som kommer til å vare lenge eller som jeg kan selge videre.

b) Jeg er kanskje ikke den som skiller meg mest ut, men jeg liker klærne mine.

c) Det meste er kjøpt brukt, og jeg bruker ikke veldig mye penger på klær.

d) Mange spesielle klær, litt få basisplagg, kanskje.

HVILKEN AV DISSE PÅSTANDENE KJENNER DU DEG MEST IGJEN I?

a) Jeg elsker å scrolle gjennom de nyeste kolleksjonene til favorittdesignerne mine.

b) Jeg blir ofte inspirert av å se hva andre går med, og kjøper ofte klær jeg har sett fra før.

c) Hvis jeg har en fin sommerkjole fra før, bruker jeg heller den enn å kjøpe en ny.

d) Jeg beholder ofte plagg fordi jeg er glad i dem, selv om jeg ikke bruker dem lenger.

HVA ER DIN YNDLINGSFARGE PÅ KLÆR?

a) Kanskje blå eller grå? Det viktigste er at fargene passer med resten av garderoben.

b) Jeg har ikke vært så opptatt av farge før, men nå har jeg begynt å like pasteller, som for eksempel lavendel.

c) Garderoben min består av plagg i ulike farger, men jeg synes ikke det er noen vits i å ha to gensere i nesten helt samme farge.

d) Jeg er åpen, så lenge fargen gir meg en god følelse.

FLEST A-ER:

DEN MERKEOG KVALITETSBEVISSTE

Klesskapet ditt er fullt av plagg fra eksklusive merker eller kvalitetsmaterialer som ren ull, silke og kasjmir. Du vet mye om ulike merker og ser på klærne dine som en investering, og har ikke noe imot å bruke litt ekstra penger når du trenger noe nytt til garderoben. Du har et par favorittdesignere eller -butikker som du ofte kommer tilbake til fordi du vet at plaggene derfra er plagg du kommer til å like godt. Derfor er du ofte tidlig ute med trender og følger med på hva designerne du liker presenterer på catwalken. Du vet å verdsette gode materialer og har ikke noe imot å kjøpe brukt, så lenge plagget er av god kvalitet eller riktig merke.

RÅD:

Kvalitetsplagg og eksklusive merker er det flust av på gjenbruksmarkedet. Hvis du for eksempel ønsker deg det nyeste i kolleksjonen til Balenciaga, kan det være lurt å søke etter plagget du ønsker deg på Tise eller Finn.no. Mange kjøper feil størrelse eller får gaver de ikke ønsker seg, og selger det derfor videre igjen der. Husk å spørre etter kvittering eller be om å se merkelapper eller andre bevis for at plagget er ekte. Det finnes også bruktbutikker som spesialiserer seg på vintage merkeklær hvor du kan finne fantastiske skatter til garderoben din. Søk opp favorittmerket ditt sammen med «vintage», så finner du helt sikkert både norske og utenlandske butikker eller nettbutikker. En annen fantastisk måte å ha de nyeste merkeklærne på, er å leie i stedet for å eie. Ved å benytte deg av abonnementsløsningen til Fjong, kan du hele tiden ha en oppdatert garderobe, men med mye mindre miljøpåvirkning.

FLEST B-ER: FLOKKDYRET

Du liker klassiske plagg som passer til flere anledninger. I klesskapet ditt er det mest ensfargede klær i svart, grått, hvitt, beige og blått. Du har også noen mønstrede plagg du går med innimellom, men blander sjelden ulike mønstre. Enkelt, klassisk og rent er det beste. Du er ofte enig i at «less is more», og hopper ikke ukritisk på enhver trend. Som regel liker du å se noe flere ganger før du er sikker på om du liker det selv. Du spør gjerne venner og familie hva de synes om et plagg før du kjøper det. Tanken om å være mer miljøvennlig i klesveien har slått deg, du synes synes bruktbutikker kan være overveldende.

RÅD:

Å handle klær brukt forbindes ofte med folk som elsker gamle og spesielle plagg, og mange bruktbutikker har disse som målgruppe.

Derfor skjønner vi hvis du synes det er vanskelig å finne det du ser etter i bruktbutikkene. Et råd er å dra til kuraterte bruktbutikker med håndplukkede plagg. Der har de plukket ut fine ting på forhånd, og de samler ofte flere plagg i samme stil, for eksempel hvite bluser med krage, slik at du har mer å velge blant hvis det er nettopp dette du er ute etter. Loppemarkeder er kanskje ikke drømmestedet ditt, men prøv likevel. Vår erfaring er at loppemarkeder ofte har mange klassiske basisplagg, nettopp fordi det er dette folk flest bruker mest, og dermed også leverer til loppemarkedene. Kom gjerne tidlig, da er det ryddigst, og utvalget er best. Bruktappene kan være det beste stedet for deg å handle brukt, kanskje aller helst Tise. Der lager de blant annet lister basert på en stil eller årstiden og håndplukker ekstra fine annonser og klær, slik at du slipper å lete igjennom masse annonser med uaktuelle plagg. Å leie plagg kan kanskje også være noe for deg. Vi anbefaler deg å sjekke ut Fjong, som leier ut masse nydelige klær.

FLEST C-ER: SPARING I FOKUS

Du kjøper deg bare nye klær når du virkelig trenger det, og det verste du vet er sløsing. Det som ofte er viktigst for deg når du handler klær, er at du sparer penger på det. Enten du gjør et skikkelig kupp ved å kjøpe et kvalitetsplagg du kan bruke i mange år til en billig penge, eller du kjøper hele sommergarderoben din som en klespakke på finn.no. Du liker ikke å kaste bort penger på dyre merkeklær når du kan få plagg i like god kvalitet andre steder. Kanskje du er student og vil ha fine klær til en billig penge, eller du ønsker å bruke pengene dine på helt andre ting enn klær.

RÅD:

Når du trenger noe nytt, bør du spørre foreldrene eller besteforeldrene dine om du kan ta en titt i klesskapet deres og se om du finner noen klær de ikke bruker; her kan det skjule seg skatter som du kanskje får helt gratis. Du kan også arrangere byttekvelder med venner, mange har klesskap fulle av klær de ikke bruker lenger som kanskje passer bedre i ditt klesskap og omvendt. Loppemarked er det perfekte stedet å finne klær til en billig penge, de har ofte posesalg hvor du kan fylle en hel pose med klær nesten gratis.

FLEST D-ER: SKATTEJEGEREN

Du har en kjærlighet til plagg som er utenom det vanlige. Du liker å gå på jakt etter skatter og får et kick av å finne spesielle plagg som ingen andre har maken til. Du har for lengst oppdaget at de beste skattene finner man brukt, og snur hodet hver gang du ser ordet «vintage» i sidesynet. Du er ikke nødvendigvis så opptatt av merker, men av følelsen plagget gir deg. Du liker kule detaljer, plagg med historie og gode materialer. Du er god til å forestille deg hvordan du vil bruke plagget, og har ikke behov for å spørre om råd før du kjøper et plagg du liker. I klesskapet ditt er det mange spesielle plagg, du liker å kle deg opp og synes ikke det gjør noe å skille seg ut fra mengden.

RÅD:

Du har antageligvis god peil på bruktshopping allerede. Loppemarkeder er det ultimate stedet for skattejakt. Du må ofte lete gjennom mye uaktuelt, men belønningen er desto større når du finner en skatt til en billig penge. Hvis du bor i et område med flere loppemarkeder, anbefaler vi deg å sette av lørdager og søndager i loppemarkedsesongen og dra innom flere. Det kan være stor variasjon, og din neste skatt kan finnes på det minst glamorøse loppemarkedet – hvis du gidder å lete. Og kjenner vi deg rett, er du en sånn luring. Kuraterte bruktbutikker som håndplukker klær kan ha mye spennende for deg, men samtidig mister du spenningen ved å jakte – som du kanskje liker. Bruktbutikker basert på donasjoner kan være gull for deg – sjekk gjerne hvilke dager de mottar varer, så du kan dra og kapre det beste først. I bruktappene kan du bruke søkeord som «vintage silke», «sjelden», «retro» og «skatt» for å finne frem til de unike plaggene blant mylderet av annonser. Det kan hende du savner å ha flere basisplagg i garderoben. I så fall kan det være en idé å også ha øynene åpne for dette når du er på jakt. Du kan også søke på for eksempel «hvit T-skjorte» eller «genser kasjmir» i bruktappene.

BRUKTE KLÆR TIL MENN

Kategoriene over passer til både menn og kvinner, men hvis du er mann og på utkikk etter brukte klær, kan det by på noen ekstra utfordringer. Menn er nemlig flinkere enn kvinner til å bruke opp klærne sine. Derfor blir det levert færre herreklær til gjenbruksbutikkene, noe som fører til dårligere utvalg. For å sikre suksess når du skal skaffe deg brukte klær, kan det derfor være lurt å oppsøke butikker, apper eller nettsteder som satser på bruktklær til menn. På Finn.no eller Tise kan du for eksempel sortere etter klær, bukser og jeans, velge din størrelse og skrive «herre» i kommentarfeltet for å få opp et bredt utvalg av jeans solgt av privatpersoner. Enkelte butikker som kjøper inn klær fra andre land, satser spesifikt på herreklær.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Gjenbruk med Ingrid og Ingrid by Kagge Forlag - Issuu