sabotasjeorganisasjon på Vestlandet. I papirene ble han beskrevet som hard kommunist og Spania-veteran.432 Norman Iversen hadde fortid som aktiv idrettsmann, og i begynnelsen av august 1943 søkte han oppholdstillatelse i Stockholm for å være til stede på de norske idrettslekene. Der møtte han Osvald-gruppas Leif Myrmel, som fortalte at NKPs Martin Brendberg lurte på om Iversen kunne tenke seg å reise tilbake til Norge. Aktiviteten behøvde å styrkes fordi Gestapo hadde slått hardt ned på både kommunistene og Milorg. I Bergen lå partiet praktisk talt dødt etter store tap. En representant for NKPs sentralkomite skulle ta kontakt med blant andre Schrøder Evensen for å gjenoppbygge apparatet. Norman Iversen fikk rollen som sabotasjeleder, men før han reiste vestover, tok han inn hos Sunde i Oslo. De analyserte utfordringene gruppa hadde møtt, og gjennomgikk detaljer rundt dynamitt og tennmekanismer. Normann Iversen lyttet og lærte før han tok sjøveien til Bergen 13. oktober. Den nye generasjonen av kommunister som kom til byen i slutten av oktober 1943, var klar til å slå hardt. Iversen skulle stå i spissen for den militante sabotasjen og det politiske nettverket bindes sammen av menn som Schrøder Evensen. Organisasjonen Iversen skulle operere under, fikk navnet Saborg.
Tyske kontraster Mens Osvald-gruppa og Saborg høsten og vinteren 1943/44 utførte sabotasjeaksjoner spredt utover Sør- og Vest-Norge, befant en rekke nordmenn seg i fangenskap. For Kristian Welhaven gikk veien først fra Grini til Berlin. Welhavens fangenskap skilte seg fra de fleste andres – han var lovet «stor frihet». Betingelsen var at familien flyttet med ekspolitimesteren til Tyskland og ble der til krigen var over. I første omgang fikk han smake på livet i enecelle i Prinz-Albrecht-Straße i Berlin, der flere nordmenn hadde startet fangeoppholdet.433 I brev til kona Margit gikk det fram at han ønsket å bosette seg i SydTyskland. Det var både billigere og mindre bombing der enn i Berlin, forklarte han. Han forsikret henne om at han hadde det bra, utover isjias og lumbago. Welhaven ba henne bringe «rikelig» med penger i tilfelle de skulle bli syke. I mars 1943 ble familien gjenforent i landsbyen Landsberg am Lech i Bayern. Margit merket seg at mannen hadde begynt å stå tidlig opp i DEL 2: KRIGSTID –
255
