Hvordan Paal Berg, Eivind Berggrav og Kristian Welhaven vurderte situasjonen etter aksjonen mot kommunistene, vet vi ikke, men i forhand lingene diskuterte partene et samarbeid bygget på respekt for «demokratiske verdier».274 At det fortsatt lot seg gjøre etter 16. august, var tuftet på en holdning om at norske kommunister ikke hadde krav på utøvelse av sine demokratiske rettigheter – eller beskyttelse av loven. Da Terboven brøt riksrådsforhandlingene 18. september 1940, var Kristian Welhavens tid som politimester i ferd med å renne ut. Tross samarbeidsviljen ble han sparket nedover i etaten, uten lederansvar. Den NS-lojale Bernhard Askvig overtok stillingen. På toppen av politipyramiden tronet nå Jonas Lie som politiminister under Terboven. Lies siste embetshandling som rikspolitisjef, før ministerutnevnelsen 25. september, var å sende ut et rundskriv til alle politidistriktene med anmodning om utfyllende personalopplysninger til kommunistlistene politiet hadde beslaglagt. Et sted mellom fire og fem tusen navn sto nå registrert hos okkupasjonsmakten. Innen politiet, rettsapparatet og Administrasjonsrådet begynte flere å revurdere sin innstilling overfor okkupasjonsmakten. Forsøkene på å skape et norsk skyggestyre med tyskernes velsignelse hadde slått feil. Kunne Paal Berg, Kristian Welhaven, Andreas Aulie og Eivind Berggrav finne en ny vei? En vei som forklarte samarbeidsviljen uten å ofre deres egen sikkerhet? Mens Administrasjonsrådet hadde lagt planer for å tilpasse det norske sivilsamfunnet en tyskokkupert framtid, opplevde norske sjømenn en annen virkelighet. Sommeren 1940 var mange blitt en del av den allierte handelsflåten. Her utførte de Norges viktigste krigsinnsats og var tyske ubåters hovedmål.
Sjøkrig Stuert Oskar Hedin sto bøyd over rekka på det norske handelsskipet «Lenda». Klokka hadde så vidt passert halv fire på morgenen 27. juni 1940. 31-åringen nøt en sigarett og glante ut i den blågrå morgendisen mens skipet duvet svakt. Om disen lettet, ville han kunne skimte sørspissen av Irland i nord. Hedins fartøy var eid av bergensrederiet Leif Erichsen og gikk i trafikk for den allierte handelsflåten fra Canada til britiske havner. Nå lå «Lenda» alene i det keltiske havet uten eskortebeskyttelse fra marinefartøy. Oskar 166 – FORFULGT AV STATEN