

OleMartinHolte
©2025KaggeForlagAS
Omslagsdesign:NiklasLindblad
Omslagsfoto:forside:privat,bakside:AgneteBrun Sats:Type-itAS,Trondheim
Papir:HolmenBookCream70g
Bokaersattmed10,6/14pkt.Minion
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint
ISBN:978-82-489-4147-7
KaggeForlagAS Akersgata45 0158Oslo
www.kagge.no
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Deterderforikketillattåkopiere, avfotografereellerpåannenmåtegjengielleroverføreheleellerdeleravutgivelsensinnholduten atdeterhjemletilov,ellerfølgeravavtalemedKopinor.
Enhverbrukavheleellerdeleravutgivelsensominnmatingellersomtreningskorpusi generativemodellersomkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykkerikke tillattutensærskiltavtalemedrettighetshaverne.
Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.
«Ikkeløpbortfradetsomerubehageligforåomfavnedet somerbehagelig.Setthendeneijorden.Møt vanskelighetene,ogdyrkfremnylykke.»
thíchnh ´ âth . anh
«Deteringenstørresmerteennåbæreen ufortalthistorieinniseg.»
mayaangelou
TilminKatarina
Dennebokenerblitttiltakketværeminfantastiskekone, Katarina.Takktildeg,Katarina,foråhaoppmuntretmeg gjennomheleprosessenmeddenneboken.Duerminklippe, minbestevennoglivspartner,ogjegerevigtakknemligforat duerdenduer.Takkfordinstøtte,dintålmodighetogforatdu alltidstårvedminside.
AdlydGud,ellerdratilhelvete .........................
Begynnelsenpåslutten .................................
Del1–VEIENINNISEKTEN ........................
Bruddmedfamilien ...................................
Åndeligbrytekamp
UnderGudsøye .......................................
Bryllup ................................................
Dørenlukkes ..........................................
Noenvetbedreennmeg ...............................
Ikkelytttilbarnevernet ................................
Leggborthodet .......................................
Harmonienslårsprekker ...............................
Del2–LIVETISEKTEN ..............................
Sjelesorgsomåndeligmanipulasjon ....................
Jegvilgidegalt ........................................
Denprofetiskerøsten ..................................
Nårgoderåderdyre ...................................
Onaniterapi ...........................................
Katarina! ..............................................
Kanjegfåhåndendin?
Enuventethendelse ...................................
Hvemerjeg? ..........................................
Del3–SPØRSMÅLSTEGNVEDSEKTENSINDRELIV
Kjærlighetpåprøve ....................................
Katarinassang .........................................
Relasjonentilfamilienforverres
Nårenbrorangirsinbror ..............................
Gudhartalt ...........................................
Bortskjemtebarn
Josvaskaldisiplineres ..................................
JuliBlåfjell ............................................
TvangiGudshus ......................................
Åværefeil .............................................
Underåndenssuggesjon
Mittfrigjøringsprosjekt ................................
Savnetsstillestemme ..................................
Enreiseforåfinnemegselv
Kilimanjaro ...........................................
Nårgrunnvollenerister ................................
Del4–OPPBRUDDOGGJENFORENING ............
Gjenforeningetter24år ................................
Oppryddingellerskinnprosess? ........................
Etgrunnfjellsmuldrer .................................
ModumBad ...........................................
Mittsisteord ..........................................
Daaltskulleavgjøres
Del5–OPPGJØROG«HVANÅ?» ....................
Veienutavensekt .....................................
Bakgrunnogmetodikk ................................
Etterord–Avradikalisering ............................
Sluttnoter .............................................
Detteerminhistorie,slikjeghuskerogharopplevdden.
Jegharskrevetpådettemanusetoverdesistetreårene,ogi arbeidetmedåformedettilenhelhetligbokharjegfåttverdifull hjelpfraOleMartinHolte.Sammenharvisystematisertinnholdet,bearbeidettekstenogjobbetforågjenskapehendelsene sånøyaktigsommulig.Dukanlesemeromdenneprosesseni kapittelet«Bakgrunnogmetodikk».
Foråivaretapersonverneterflerenavnendret,menjeghar valgtåbrukedevirkeligenavnenetilmineforeldre,enavmine søstreoghennesmann,minkoneogenavvåresønnersamt enkelteoffentligepersonerogdefemledernesomstyrtesekten. Noenavminebarndomsvennererbeskrevetmedsinevirkelige navn.
Isektensomstyrtelivetmitt,fantesbareénveiågå: AdlydGud,ellerdratilhelvete.
Solstrålenetraffhudenogvekketenblandingavvarmeogubehagimeg,derjegsattinnerstienstillebuktiFredrikstad, omringetavglattesvabergogtørtgress.Herhvorvindenbar medsegensvakduftavsaltogtang,føltesverdenbådenærog fjern,ogsolenaltforsterk.
Underdenblendendesolenforegikkdetenkamp.Enkamp medGud.Jeghaddehenvendtmegtilhamimangeårmedmine glederogsorger,mennåfølteshanallermestveldigfraværende. Kanskjevarminedesperateforsøkpååmanehamfrembareet uttrykkforminegenlengseletterbekreftelse?Nårmanønsker noesterktnok,girmanaltfordet.LittsomHjalmarEkdali Vildanden,somklamrersegtilsinlivsløgnfordialternativeter foruutholdelig.
Åretvar2008.JegvarpåretreatiFredrikstad,stilledagermed SannhetensOrdBibelsenter.HelgenvarviettilGud,ogdetvar ingentingjeglengtetmeretterennathanskullevisesegformeg. Omsåbaregjennometlitetegn.Sometsvakt,litesus.Slikhan enganghaddegjortdetforEliasiKongebøkeneiDetgamletestamentet,daEliasvarpåsittsvakeste,påsittmestsårbare.
OmGudvaropptatt,kunnehanikkeidetminstesendeenav englenesinetilsvabergetderjegnåvar?Såmyevilledetvelikke kreve?HvisGudvirkeligfinnes,måhanværenoemerennmin egenfantasi?Noemerenndetvakrelandskapetjegsåfremfor meg.Jegvarvedbristepunktet.Følelsenavsvabergetundermeg
varnestenborte.Jegsåoppmothimmelenogba.Ikkesomfør. Ikkemedforventning,menioppløsning.Ensistebønn:
«KjæreGud.Jegklarerikkemer.Ogjegønskerikkeåpresse fremenopplevelsemeddeg.
Hvisduvirkeligeksisterer,kandetvelikkeværeopptilmeg åskapekontakt?
Hvorforsvarerdualdrinårjegber?Hvorforerdusåstille?
Detkanikkeværeriktigatjegskaltolkemineegnetanker somdineord.Duerusynligformeg.Altforfjern.Jegharforsøkt. Iårevisharjegropttildeg.Jegharværtlydig.Jegharventet.
Mennå…nåklarerjegikkemer.
Franåaverdetopptildeg.Hvisduvilhadettevennskapet, såfår du tainitiativet.
Tagjernekontaktigjen,hvisdunoengangfølerfordet! Amen.»
Stillhetenvaroverveldende.Ikkeetvindpust.Ingenting.Ikke Gud.Baredenstillebrisenfrasjøen,ogsolensomfortsatteå stekeansiktetmitt.
Enunderligletthettraffmeg.Noevarløftetavskuldrene mine.Gudfårtadetisittegettempo,tenktejeg.Hankanlevesitt liv,ogjegmitt.Samtidig,etsteddyptderinne:Enusigeligtristhet.Sorg.Etgammeltvennskapvariferdmedåblisattpåpause. Somtogodevennersomglirfrahverandre.Jeghaddenettopp sagtfarveltiltrygghetenavåhanoenåsnakkemed.Minusynligevenn,Gud,forsvantlengeroglengerutpåhavet.Utdithvor detbarefantesmåkerogvind.Nåhaddejegingenåropetil.Jeg måtteståpåegnebein.
Jeginnsåikkedaatdetjegtroddevarenavskjedsbønn, egentligvarstartenpåenreise,bortfrasektenskontrollogmanipulasjon.AtdesomhaddetegnetbildetavGud,egentligmalte hamisittegetbilde.Bønnenbletilensymbolskhandlingderjeg stegforstegbegynteåtatilbakekontrollenoveregetliv.
Gradvisbrøtjegmegløsfrahjernevaskingenogdepålagte
reglenefralederskapetimenigheten.Enprosesssomgjordeat jegkunnebegynneågåminegenveiogbegynneåstolepåmine vurderinger.
13åretteropplevelsenpåsvaberget,skullejegoppleveåblifødt påny.Ikkeireligiøsforstand,menpåetdypereogmereksistensieltplan.Jegføltemegsometspedbarn,etmenneskesommåtte læresegålevepånytt,oppdagehvemhanegentligvar.Utforskeennyverdensomfremstoskremmendeogsamtidigfullav muligheter.Jegforstohvorbundetjegvarblitt,påhenderog føtter.Jeghaddeavsluttetetkapittelilivet.Etkapittelsomsektmedlem.Etlangtkapittelpregetavunderkastelse,frykt,strenge reglerogufrihet.
IdennebokenønskerjegåtadegmedinnihvajegopplevdebakdelukkededøreneidenkristnesektenSannhetens OrdBibelsenteriSlemmestadiAskerutenforOslo.Detteermin innsidefortellingomhvordanjegsom15-åringbleradikalisert innietisolertmiljøogderettertilbrakte24årutenkontakt medmineforeldreogensøster.Frajegvar16tiljegble40år gammel,blejegpåførtettotaltbruddmedminfamilie.Samtidigoverlotjegkontrollenoveregetlivtilledelsenisekten.De styrtemeg,minemeningerogmineomgivelser.Detteerhistorienomåndeligmaktutøvelseogmanipulasjon,hemmelighold, fanatisme,søkenetterGudogmeningmedlivet,radikalisering samtminkampforåbryteutogfinnemegselv.
Etteratjegforlotsekten,føltejegetsterktbehovforåtaeierskapoverminegenhistorieogværeåpenommineopplevelser. Imangeårføltejegmegtvungettilåskjulehvasomegentligforegikk.Idennebokenønskerjegååpneopp.Jegharnøyevurdert konsekvenseneavådelesåærligommittlivogdeabsurdevalgenejeghartatt.Jegerklaroveratdetkankostebådepersonlig ogfamiliært,mendeterviktigformegåfåfremminsannhet. Støttenfrafamilienharværtuvurderligidenneprosessen.
Bokenbeskrivermineopplevelser,minefølelseroghistorier slikjeghuskerdem.Noeerminner,annetbasertpånedskrevne notaterogbrev,videoopptaksamtsamtalermedfamilie,venner ogandreutbryterefrasekten.
«Densomelskerfarellermormerennmeg, ermegikkeverdig…»1
«Dukanbareflytteut.Nå!»komdetkontantframinfar.
Detvarensensommerkveldiaugust1997,jegvar16år,og klokkenhadderundet23:00.Morforsøktedesperatåroegemytteneoggjordedethunkunneforåufarliggjøresituasjonen.Hun prøvdeåforklaremegathannokikkementedetslikdethørtes ut.Dajegspurteomhanvirkeligmentedet,svartehanatjeg kunneflyttetildemjeglyttetmesttil.Hanhaddelengeføltat jegbledrattmellomhamogsøstrenemine,ognåtenktehanat detbestevaratjegfikkbohosdem.Alleredenestedagvillejeg finnesakeneminesattutpåtrappen.
Jegtrengtefriskluft,toktakidørhåndtaketogåpnetdørenut motnatten.Enkaldogtydelighøstlukttraffmeg,menogsåen underliglettelse.Heruteimørketvardetingendiskusjonom tro,ingenpåførtebibelvers,ingenformaningerfrafar.Jegville ikkemer.Haddealdribedtomdissekampene.Tankenemine vandretmotmenighetenjegsåsmåtthaddeblittendelav.Etfellesskapsomhaddemøttmegmedvarmeogåpenhet,ogenform forkjærlighetjegaldriførhaddeopplevd.
Minfarhaddeifleremånederforsøktåoverbevisemegom atlærentilminnyemenighetikkevarioverensstemmelsemed Bibelenslære.Farvarstandhaftig.Nårhanvarpå,varhanpå. Ognåvarhandet.Hanvaroverbevistomatminnyemenighet tokfeil,ogatdenvarskadeligformeg.
Jegtrakkpustendyptogkjentehøstenihvertåndedrag. Trærnevariferdmedåkleavseg.Dedunklegatelysenelyste oppveien,ogjeggikkmotnærmestetelefonkiosk,påveinedovermotÅrossentrum.Jegmåtteringenoen.Månenkjempet iherdigmedåholdemørketborte.
Ethalvtårførdenneopplevelsenmedfar,kjentejegikketilSannhetensOrdBibelsenter.ViboddeiYtreEnebakk.Jegboddesammenmedmor,farogdetresøstrenemine:Silje,AnnChristin ogVilde.Jegvaryngstisøskenflokken.Siljevareldst,niåreldre ennmeg.DeretterkomAnnChristin,syvåreldre,ogVilde,fem åreldreennmeg.Morvarhjemmeværende,mensfararbeideti trykkeribransjen.
FarvoksteoppiVestvåganutenforMosjøen,påenhalvøyder manmåttetabåtforåkommefrem.Hanblefødtdendagen deallierteovertokdenlille,menstrategiskviktigeitalienskeøya Pantelleria,11.juni1943,midtunderandreverdenskrig.INorge varhverdagenfortsattpregetavrasjoner,militærerestriksjoner ogmørklagtevinduer.Krigenhaddesattsittstempelpåalt,men forennyfødtlangtnordilandetbegyntelivetlikevelstille.Han varetbarnaventidiendring.Somguttopplevdehanovergangenfraetlivutenstrømtilatlyspærenekunnetennesmedet klikk.Frahestogkjerretilsinførstekjøreturmedbil.Ogetter hvertringtetelefonenforallerførstegangistuen.Oppveksten hansvarpregetavenklekårogansvarsomeldstesønn.Han snakketliteombarndommen,menjegharidesenereåreneforståttatdenharsattsinespor.Detvaretlitesamfunnhvoralle kjentealle,ogdetfantesfåstederågjemmesegnårblikkogbemerkningerbegynteåfesteseg.Dethendteatdetsomblesagt iskolegården,blevidereførtiklasserommet.Oglæreren,som kunnehaværtentryggvoksen,stoikkealltidpåbarnasside.
Påettidspunktbarhanmedsegenknivisekken,ikkeforå skade,menforåfølesegtrygg.Dadenbleoppdaget,skaptedet bareendaflereproblemer.Fåforstohvorredselenkomfra.Som
ungdomflyttethantilOslo,kanskjeietslagsforsøkpååfrigjøre segfraenvanskeligoppvekst.DerblehanaktiviFiladelfia,Oslos størstefrimenighet.Ogdetvarnettoppderhanmøttesittlivs kjærlighet,ToneGladys.Minmor.
Minfarharalltidværtenutholdendemann.Ensomsjelden girseg,ogensomarbeidethardtforåforsørgeosssomfamilie. Økonomienvårvarstram,menhantokpåsegekstrajobberforat morkunneværehjemmemedossbarna.Hanvarsværtpraktisk anlagtoghaddeideerselvPetterSmartkunnemisunne.Noen avdemvarriktignokganskehjemmesnekredeogikkealltidlike vakre.Menhanhaddealltidnoepågang.Igarasjenhaddehan verkstedgravogskruddepåbileneselv.Hanbyggetbadstuepå badet,etliteromderhankunnesittealeneogsyngelovsanger, behøytitunger,mensdampenstegogJimmySwaggartrunget frakassettspilleren.Hvertordpressetseggjennomveggene.Ofte sangJimmyogfarsammen,ietslagsufrivilligkor,blandetmed tungetale.Jegtvilerpåateteventueltforsøkpåutgivelsevilleblitt enbraksuksess.
Hanvarenmannavfåord,menhanvisteomsorgpåsittvis. Hanhaddeenlunhumor,medsmåkommentarerogmorsomhetersomløsteoppstemningen.Påbarndomsbilderserjegham trekkepåsmilebåndet,lagegrimaserellertøyse,ogoftelohan likemyesomossavsineegnekommentarer.Påettbildelenerjeg megoverhamogler,menshanholdermegfastienlekendearmkrok.HantokmegmedpåloppemarkederiOslo,påskiturer,og dromegettersegitaunårbeinamineikkevillemer.Hanlotmeg øvepååkjørebillengeførjeghaddelov.Jegvetikkeomhanfikk medsegmineforsøkpåbrekksladdinnforangarasjenpåvinteren.Ihvertfallsahanaldrinoeomdet.Hangamegmyetillit.
Påkveldenekomhaninnpårommetmittogbaformeg.Jeg huskerhvordanhanpressetansiktetsittnediputenmenshanba, oghvordanputenbleubehageligvarmmensordenehansfylte bådeputenogrommet.Farsattedenkristnetroenhøytoghadde tidvispietistiskeholdninger.Hanholdtavstandtilaltsomkunne
ledeinnifristelser:alkohol,kortspill,kino,sminkeogmoderne musikk.Barnskulleværelydige.Kvinnerskulleunderordneseg menn.Likevelvartroenhansmerpregetavoverbevisningenn avtvang.Detfantesgrenser,mendeblesjeldenpressetpåmeg.
Engangminesøskenhaddeværtpåkino,bledemøttavhåndskrevnelapperikjellergangendadekomhjem.Derhaddehan sitertbibelverset: «ogskikkederikkelikemeddenneverden…»2 Menistedetforåvekkefrykt,utløstedetlatterrundtmiddagsbordet.
Hanvarikkeenfarjegdeltehemmelighetermed.Hanforventetatvioppførteoss,ogjegvissteathvisjeggjordenoegalt, kunnejegblireddfordenstrengestemmenhans.
Morvarsnilltversgjennom,slikhennesegenmorhadde vært.HunvoksteoppiSætre,påHurumlandet,nåendelav Askerkommune.SomsekstenåringflyttethuntilOsloforåbegynneåjobbepåsjokoladefabrikkenTørsleffs&Co.Hunbodde iNordahlBrunsgate,rettvedSlottet,ogfikknoengangersitte påtiljobbmedonkelensin,somvarsjåførforkongOlav.Åbli kjørtiselvekongensbilsynteshunvarfrykteligpinlig,oghun harofteleddavdetiseneretid.
Hunvartryggitroensin,menholdtdenmestforsegselv. Jegkanikkehuskeåhahørthennebehøytellertaleitunger hjemme.Hungledetsegoveratvibarnagikkimenigheten,men sattesjeldengrenserforhvavikunnegjørepåfritidenellerpå skolen.Hunvardensomskrøtavossuteblantfolk,ogsomville atviskullehadetbra.Hunsletmedhelsen,ogjegtrorhunofte haddenokmedåfåhverdagentilågårundt.Morvarhellerikke enjegdeltealtmedsombarn,menhunvarder.Detvaraldri vanskeligåfåennattaklemhvisjeggikkborttilhenneistoleni stuen.
Silje,deneldsteisøskenflokken,varkanskjedensomvar mestpregetavdesammepietistiskeholdningenesomfar.Kanskjeendamer,slikjegoppfattetdet.Forhennehandlettroen omåleverett.Detvarikkebareentro,menenlivsstil.Hunsto
dessutenoppførskoledagenbegynte,foråbe.Oghungjorde dethunkunneforatogsåviskullefinnedensmalevei.Hun kunnekommentereatChicagoBulls-genserenminikkevarbra, fordilogoenvarensintokse.Hunmislikteatjeghørtepåukristenmusikk,ogbamegslutte.Dettevarnoemineforeldrealdri haddekommentert.
Jegopplevdehennesomenstrengstoresøster,menogsåkjærlig.Hunarrangertebønnemøterikjellerstuenogdannetetband medminekristnevennerpåminalder.Vispiltesammenpå noenavmøteneipinsemenigheten.Detvarhunsomlærtemeg åtaleitunger.Jeghuskerhvordanjegsomlitenguttbegynteå bablepåetukjentspråkaleneisengenmin,fordihunsaatjeg barekunnebe,såskulledetkomme.
EngangnektetjegåblimedSiljepåetmøte.Hungikkretttil foreldrenemineogstiltespørsmålvedhvorfordeikkesattemeg påplass.Hvordankunnedelamegslippeunnamedådroppeet kristentmøte?
AnnChristinvardenavsøstreneminejegstonærmest.Hun involvertemegilivetsitt,tokmegmedtilvennenesineogpå turer.JeghuskerrestauranteriOslo,turertilBergenogkvelder hjemmehoshenneogvennenehennes,derlatterensattløstog pratengikkomaltmulig.HosAnnChristinvardetplasstillek oghumor,ogjegfikkkjenneatjegbetyddenoe.Hunbehandlet megikkebaresomlillebror,mensomenpersondetvarverdtå bruketidpå.Jegelsketåværeinærhetenavhenneogvennene hennes.Omjeghaddebehovforådelehemmeligheter,gjorde jegdetmedAnnChristin.
Vildevarfemåreldreennmeg,ogsliksettnærmestmegi alder.Jegsåopptilhennefordihunvarsammenmedgutterjeg syntesvarkule.Sombarnvarjeglittstoltoveråværelillebroren hennes.Vildehaddenoelittrebelskvedseg,menikkepånoen alvorligmåte.Jegertethenneofte,gjemtemegiskapethennes ogventettilhunkomhjem.Noengangertokdetsålangtidat jegsovnetderinne.
Jegvissteathunhaddepaniskfryktforedderkopper,ogen gangklartejegikkeålavære.Jeghaddefangetenlangbeint edderkopp,ensånnvevkjerringmedtynnebeinoglitenkropp, ogholdtdenoverhennemenshunlåisengen.Hunskrekogbar seg,mensjeglomegskakk.Ipanikkenrøkdetenebeinet.Edderkoppenfaltnedisengenhennes,ogalteksploderte.Hunhylte oggråtsomomlivetstopåspill.Jegbleståendemidtikaoset, littforskrekket,medetdårligskjultglis.Somregelføltejegaldri noesinnefraVilde,menakkuratdahaddejegtråkketoveren grense.
Minetresøstrehaddeetnærtforholdtilhverandre.Devar somvenninner,deltetankerogopplevelserogsnakketomalt mulig.Itilleggvardenærmerehverandreialder,noesomgjorde atdehaddemertilfellesihverdagen.Deovernattetoftehos hverandre,mendetbleikkelillebrorinvitertmedpå.Jegsto påutsidenavderesverden.Ikkefordideholdtmegute,men fordilivetderesvaretannet.Jegvaryngre,opptattavandre ting,ogblealdriendelavdensammenærefortrolighetende delte.
Vivoksteoppienpinsekarismatiskmenighet,BeteliYtre Enebakk.Entradisjonellpinsemenighetdertungetaleogsang varennaturligdelavfellesskapet.Møtenefulgteingenfast liturgi,sliksomikirken,menhaddelikevelentydeligstruktur medsang,taleogforbønn.Jeghuskerverkenhøytvolumeller voldsommemanifestasjoner,menensterktropåatDenhellige åndkunnevirkekonkretgjennomhelbredelseellerbønnesvar. Manbahøyt,noentalteitunger,ogdetvarenforventningom atGudkunnegripeinn,taletilmenneskeroggisvar.
Barndommenminvarfyltavsøndagsskole,kristnesangerog fellesskap.Jeghaddevennerimenigheten,ogvilektesammen ettermøtene.Debesteminneneerkveldenevivarpåbesøk hosandrefamilierimenigheten,særligénfamilievistonær. Vibarnafantpåmyegøysammen,kleddeossutigamleklær fraforeldrenesskapogfantpåvåre egnesmåteaterforestillinger,
mensdevoksnedrakkkaffeogpratet.Latterensattløst,ogide voksnesblikkkunneviseatdegledetsegoveratviskaptevår egenlilleverden.
Barndommenvarfyltavtroogtrygghet,menetterhvertsom jegbleeldre,begyntenoeåendreseg.Kristendommenmistet sinletthet.Denbletung.Fraåværeentryggramme,bletroenet burognoesomgjordevondtinnimeg.Detsomandreungdommergledetsegover,sommusikk,filmer,festerogdataspill,ble settpåsomnoevikristneikkeskulledrivemed.Noesyndig.Jeg følteatnoeavskyldenforavstandentilklassekameratenemine låitroen.Desnakketomhelgeplaner,kinoogdataspill,ogjeg haddeliteåbidramed.Ikkeblejeginvitertheller.Jegforsøkteå skjulehvorannerledesjegføltemeg,mendetvarsomomforskjellenvarskrevetipannami.Jeggatroenskyldenformyeav utenforskapetogmobbingenjegopplevde.
Pinsemenighetenhaddesittfellesskap,menetterhvertsom jegbleeldre,forsvantflereogflereavdeandrejevnaldrende.De blemeropptattav«verden»derute.Detfellesskapetjeghadde værtendelav,begynteåvisne,ogjegvissteikkehvorjegskulle finneetnytt.
Utenfrasåvikanskjeutsomenheltvanligkristenfamilie. Meninnimegvokstespørsmålene.Hvorformåttealtværeså alvorlig?HvorforkunneikkeGudgledesegoverlivetslikdet var?
Jeghuskerdendagenjegspurteomåfådrapåkinomednoen venner,ogfikkneiavfar.Utenforklaring.Ordenepressetseg frem,skarpereennjeghaddeplanlagt.Jegsaatjegikkeforsto poengetmedåværekristen,nåraltsomvargøy,vargalt.Mor såforskrekketut,snakketomalledepositivesidenevedåvære kristenogforsøkteåroemegned.Farsaingenting.
Menpåungdomsskolenfikkjegnye,kristnevenner.Kasper ogFredrikkombeggefrahjemdertroenstosterkt,ogdevar vanttilågåikirken.Devarrespektertpåtrinnet,blantannet fordidevarskoleflinke.Mendekomikkefrakarismatiske
miljøermedtungetaleogåndeligemanifestasjoner.Blantjevnaldrendeopplevdejegatdetåværeen«kirkekristen»blesettpå sommernormaltennåværepinsevenn,medaltdetkarismatiskesomfulgtemed.Kasperogjegdelteinteresser.Vikjøpte godteri,potetgullmedsalsadipp,ogsåpåMacGyveroglotoss fascinere.Nårvivarhjemmehoshverandre,spiltevipåPC, Commodore64ogAmigaoghaddemyeavdensammehumoren.Vilekeslåss,ertethverandreogfantstadigpånoegøy.En gangstengtehanmeguteavmittegethus,ogdethelebletilen lekderjegmåttefinneenveiinnigjen.Vilomye.Vilagetogså filmsammensomskoleprosjektogfikkmyeskrytfordet.Jeg huskeratdetgaenfølelseavmestring,ogatvifungertegodtsom etteam.Noengangerdroviopptilgolfbanenogskjøtballerfra drivingrangen,bareformoroskyld.Ibegynnelsenlåtroender sometbakteppe,ikkesomendelavhverdagen.
Utoveri8.klassestartetetliteopprørhosFredrikogmeg. Etkristentopprør.VimaltestorekorsmedBlancopåsekkene våre,ogreistetilOsloforådeltapåungdomssamlingerpåOslo KristneSenter.Nårvifikkslengtetterossufinekommentarerpå veihjemfraskolen,kastetviblikktilhverandremedetsmilog tokdetsomenære.Detvarsomomkommentarenebekreftetat vihaddevalgtrett.
Likevelvardetikkelettåholdefastvedtroen.Fristelsentilå utforskeandresideravlivetvarderheletiden,somenstilledragkamp.Viprøvdesnusogsigaretter.Jegdrømteomådrikkemeg fullpåfest.
EndagkomFredrikmedetnyttargument.Butikkenetjentejo såmyepengerpåoss,vardetikkebarerettferdigåtalitttilbake? Jeghaddealdristjåletfør,mendetblenoeannetdavigjorde detsammen.Spenningentokoverhånd,ogiøyeblikketføltesdet nestenriktig,ogsomenhevnmotdegrådigebutikkeierne.
Detmestabsurdevarkanskjeatvinoengangerstakkinnom enbutikkogstjalpåveitilenkristenungdomssamlingpåOslo KristneSenter.Vilevdeidennedobbeltheten,mellomGudog
impulsentilåbrytereglene.Balansenmellomtroogutforsking varskjør.
Stjelingenbleenkortvarigfaseilivet.PåveitilOsloKristne Senterblevistoppetavsivilpolitipå7-ElevenpåOsloS.Detok ossmedinnpåetkontor,ogvimåtteleggeallekortenepåbordet. Jegtrorikkedeegentlighaddesettmegtanoe,fordehenvendte segbaretilkameratenmin,menjeglavarenfremlikevel.Detvar noeimegsomsaatdetvarover.Derfikkvibeskjedomatvåre foreldremåtteringebarnevernetnårvikomhjem.
Etterdetkjentesikkespenningenlikeuskyldiglenger.Foreldrenemineblebådeforskrekketogskuffet,mengjordeikkenoe merennatdegameghusarrestrestenavdenuken.
Pådennetidengikkjegmedavisenforåtjenenoenekstrakroner.Hverdag,pånøyaktigsammested,stoppettoguttermeg. Dekunnekastesnøballerpåmeg,rappeluenmin,veltesykkelen,tømmeavissekkeneutoverbakkensåjegmåtteplukkedem oppetteråhabørstetavstøvogskitt.Mendetverstevarvolden. Dyttingen,slageneogsparkene.Denenebruktetaekwondomot megnårjegforsøkteåtaigjen.Mobbernevarettåryngre,ogdet varflautåikkeklareåsettedempåplass.Menjegsnakketaldri medforeldrenemineomdette.
Påskolenfikkjegmiddelmådigekarakterer,noesomgjorde atjegbegynteåsemedbekymringpåfremtiden.Selvminnærmestevennsyntesjeggjordedetdårlig.Detsåretmeg.
Stadigofterekomdetmørketankerpåbesøk.Jegisolertemeg, varmindremedvennenemine,holdtmegmerogmerformeg selvogsykletgjernealenerundtinabolaget.Somomjeglette etternoejegikkekunnesetteordpå.Fred.Retning.Stillhet.Jeg varenforvirrettenåring,fullavlengseloguro,somsvingteraskt mellommotogtvil,troogtomhet.Jeghaddemistettroenpåat Gudhaddeenplanforlivetmitt.Detføltessomomalthadde gliddutavhendenemine.AvstandentiltroenogGudvoksteseg barestørreogstørre.
Jegføltemegutilstrekkelig,mislykket,styggogoverbevistom
atingenvillehaensommeg.Demiddelmådigekarakterene gjordeatjegtenkteatjegaldrivillefåenstabiloggodinntekt. Atjegaldrivillekunneblinoemerenndetjegalleredevar:ikke nok.
Såenkveldvarplutseligtankender.Ny.Skremmende.Tiltrekkende.Jeglengtetetterfred.Etteretannetsted.Jeggikk påkjøkkenetogfantdenskarpestekniveniskuffen.Trakkopp genserenpåvenstrearm.«Gud,jegorkerikkemer,jegvilikke væreherlenger!»bajeg.Jegsatteknivenoverhovedpulsårenpå armen.Kjentedetkaldeståletmothuden.«Gud,hentmeg!»ba jegigjenogskaråpentetlitesår.Blodetdryppetnedpågulvet. Jegskarigjen.«Gud…».Knivenfaltigulvet.
Jegklartedetikke.Selvikkedetteklartejeg.Veikingen.
Dajegvar15årgammel,haddeVildeogSiljenyligbegyntien nymenighet.Vildevar20ogSilje24.Devariferdmedåbli voksne,mensjegvarpåveiinniungdomsalderen.Vivarsøsken, menfortsattikkenærepådenmåtenatjegdeltealtmeddem. Delevdesinevoksneliv,ogjegvarimittbegynnendeungdomsopprør.
Siljevarfortsattdenstoresøsterensomskullepassepåatlillebrorhavnetpårettveiilivet.Atjegbleenskikkeligkristensom lesteiBibelenogbajevnlig.
Likevelmerketjegatnoehaddeendretseg.Detvarsomom menighetendehaddebegynti,haddetentennyildidem.De fremstomerengasjerteogdedikerte,somomdehaddefunnet noesomgademretningogmening.Siljevarspesieltbegeistret ogsnakketiveiomhvorfantastiskmenighetenvar.Ikkeminst varmenneskenederfantastiske.Hunkunneikkefinnesuperlativernokomdennebibeltromenigheten,somhunkalteden.Hun fortalteatforkynnelsenvarsterk,atGudvirkeligvartilstede,og atmenneskenetoktroenpåalvor.Detvartydeligathunopplevdedetsomnoeekteogdypt.Noehunønsketatjegogsåskulle fådeli.Stadigspurtehunomjegvilleværemed,overbevistom
atmøtenevillehadensammepositiveeffektenpåmegsompå henneogVilde.Menjegvarmøte-leietteråhablittdrattmed påutalligelangtekkeligemøteravmorogfarovermangeår.Nå villejegbarebortfraaltsomluktetavreligion.
MenSiljegasegikke.Hennesnyeerfaringfikkhennetilå bobleoveraventusiasme.Hunønsketsåinderligatjegskullefå opplevedethunhaddefunnet.Dettevarikkesomdemøtene jeghaddeværtpåfør.Detvarnoelevendeogspennendeher, oglovsangenvarintensogbrennende.Enfredagstovinedei kjellergangen,omgittavfurupanel,filleryer,kjøleskapogfryser. Kunnejegikkeværemedlikevel?Bareforåse?Hunvillegjerne delefrydensinmedmegogmentedetvarviktigatjeggjorde megoppminegenmening.Hvisjegikkeliktemegder,vardet heltok,menkunnejegikkeforsøke,idetminste?
Jegsaførstnei,forjegvillebrukefredagenpååsefilmogvære sammenmedKasper.Hunvirketsåskuffetatjegfikkskikkelig dårligsamvittighet.Hvaomhunhadderett?Tilsluttgajegetter. Hunsmilte,holdtrundtmegoggamegenklem.Jeghaddetatt detriktigevalget.Hununnskyldtesegforathunhaddemast sånn,ogsadetbarehandletomathunbryddeseg.
Jeggruetmegogangret.Daviskullesetteossibilen,kjente jegpåimpulsentilåstikkeav.Menjegsattemeginnogblemed likevel. «Dererdet»,saSiljebegeistretogpektemottredjeetasjepå etugjestmildt,stygtoghvittindustribygg.Jegforstoknapthva hunmente.Persiennenetilvinduenevartrukketigjen.IngentingveddettebyggettydetpåatGudvarder,atdetrommet enkristen,karismatiskforsamling.Bortsettfradetdiskréskiltet iinnkjørselen,godtgjemtmellomnavnenepåandrebedrifter: «SannhetensOrdBibelsenter».
Siljeåpnetdørenogvigikkinn.Detførstesommøtteoss,var luktenavkaffe,boller,vegg-til-vegg-teppeogethintavparfyme. Detvarlunt,mensamtidigfrisktidetåpnelokalet.Korøvelsen
varalleredeigang,medfulltband,ikkesombakgrunn,mensom noelevendeogtilstedeværende.Detvarsomåtreinnienannen verden,envarmkontrasttildetslitnebyggetogdetgråindustriområdetutenfor.
Denførstesommøttemegidøren,varenhøymannmed skjorte,slipsogpenbukse.Enmøtevert,fikkjegvitesenere.Han smiltebredt,tokhåndenminietfastgrepogsanavnetmitthøyt, somomhanalleredevisstehvemjegvar.Detvarnoeuventet personligvedmåtenhansåpåmegpå.Ikkesomenfremmed, mensomensomvarventet.Somomheleoppleggetvarlaget formeg.Alleredeidøråpningenkjentejegatdetikkevaretsted hvornoevaroverlatttiltilfeldighetene.Inneilokaletblejegraskt førtvidere,nestensomietslagsmottaksapparat.Jegblepresentertforenguttpåminegenalder,Gaute.Hanhaddelyst,striglet hår,etåpentblikkogetnaturligsmil,ogdetvirketsomomhan visstenøyaktighvahanskullesitilensomvarny.Hanhaddeden selvsikkerhetenjegselvmanglet.
Gauteogjegvardeyngstepåungdomsmøtet.Deflestevar ungevoksne,ipenegensere,skjorteogslips,ellerlangekjoler medlangeermer.Detfantesingenolabukserirommet.
Såfikkjeghilsepåtoavpastorene.Depresentertesegsom RuneogPerKristian,oghåndtrykkenederesvarfaste,fulgtav smilsombalansertemellominnøvdhøflighetogektevarme. Runesnakketmedavslepentrønderskdialektogsåmegretti øynenemedetblikksomkrevdeoppmerksomhet.Detvarnoe urokkeligifremtoningenhans.Jegkjentestrakspåenrespekt, somomhannettopphaddereistsegfraetintenstmøtemedGud ogfortsattbarmedsegnoeavautoritetenderfra.
PerKristian,derimot,varroligereiuttrykket.Hanvarvisstnokoppvokstpåengårdikkelangtunnamenigheten.Runde brillerrammetinnetvennligfjes,ogheleværemåtenhans utstrålteentrygghetsomfikkskuldreneminetilåsenkeseg. Ogsåhanvirketbunnsolid,ensomvisstehvemhanvaroghvorforhanstoder.
Folknikket,smilte,tokmegihånden.Noensa«velkommen», andrebarenikketogsåpåmegmednoejegførstoppfattetsom nysgjerrighet,mensomkanskjeogsåvarhåp.Detvarsomomde ventetpånoe.Ellernoen.Flereådelegledenmed.Stemningen vartettavhøflighetogvarme,menogsåavenslagsindreglød, eniverjegikkevarvanttil.
Etterhvertkomungdomspastorenbort.HanhetBentogvirketminstdobbeltsåhøysommeg.Detførsteinntrykketvar slående.Tryggogmedenvarmeistemmensomgjordedet enkeltåsmiletilbake.Hanønsketmegoppriktigvelkommeninn ifellesskapet,ogjegkjenteatogsåhanmentedet.
Korøvelsenvarferdig,ognåkomensomhetIngunnnedfra scenen.JegvissteathunvarenavSiljesnærmestevenninnerog densomhaddefortalthenneomSannhetensOrd.Hunhadde langt,lysthårogenstemmesomkunneværtbruktienbarnebok.Hunkomborttilmegmedroligeskritt,ogdahunhilste,la hunhodetlittpåskrå,medetblikksomrommetbådevarmeog forventning.
HeleopplevelsenminnetomenslagsVIP-mottakelse.Og midtidethelestojeg,somomjegvardenviktigsteiverden.
JegblesittendesammenmedGautepåandreraddamøtetbegynte.Rundtossfyltesstolenemedmenneskeriallealdre.Noen stoalleredemedlukkedeøyneoghendeneløftet.Lovsangenfra scenenfylterommet.Denlasegrundtoss,intensogbrennende, ogtraffnoeimegjegikkeheltforsto.
Rundtmeghørtejegstemmersomropteogba.Detvarsom omnoevaribevegelseirommet,noejegikkekunnesetteord på.Gautestomedøynenelukketogarmenehevet.Jegforsøkte åværeendelavfellesskapet,selvomjegennåikkevisstehvadet egentliginnebar.
Varmenfrapastoreneogmedlemmeneoverveldetmeg.Det varsomomvarmebølgeravkjærlighetsloovermeg.Pastorene varsåhjerteligeogimøtekommende,somomdevargenuint
gladeforåsemeg.Samtidigvardetenfasthetveddemsomtiltaltemeg.Dalovsangenstegundermøtet,føltesdetsomomden varselvehjerteslagetifellesskapet.
Jeglotblikketgliovermedlemmenesomhaddefunnetsine plasser.Prekenenvarradikalogblefremførtmedenenorm kraft.Pastorensnakketomåvendetilbaketildenførstekristendommen.Denektekristendommen.Etliviovergivelse,der mandødefrasegselvoglotJesusbliherreoveralleområderi livet.Dethandletikkebareomåtro,menomåfølge,kostehva detkosteville.Ingenromforhalvhetellerkompromiss.Pastoren forkyntemedenintensitetsomtraffkroppenlikemyesomtankene.Jeghaddealdrihørtnoentalepådenmåtenfør,somom detstonoepåspillforhverenesteenirommet.Dettraffnoei meg.Ogjegkunnekjenneatjeglikteatjegbleutfordret.
Samtidigvardetnoemedmåtenpastorenbevegetsegpå, måtenhannestenmåttekjempeforåholdetilbakedethanville formidle.Somomordenevarforstoretilåholdesinne.Pået tidspunkttokhansats,stemmenhansbargjennomsalenmeden brennendeglød,somomhimmelenselvhaddelagtbudskapet imunnenhans.Mendetsomvirkeliggrepmeg,varikkebare ordene,menvisshetenhanforkyntemed.Hanhaddeinnsikti hvaGudvillesioss.Hanforstohvasomvarrettfoross.Hanså noejegikkekunnese,oghørtenoejegikkehaddehørt.Han forkyntemedenmyndighetogautoritetjegikkehaddeerfart tidligere.
Jegsattdermedlivetmittikaos,medtankersomaldristilnetogentrosomfamletimørket.Dederoppepåplattformen haddefunnetnoejegikkeengangvisstehvordanjegskullelete etter.Enslagsoverjordiskvekkerklokkevarblittsattigangimeg, somomtidenvarinneforåvåkne.Jeghaddelevdlengenok ietvirvaravegneløsningeroghalvhjertedeforsøkpååforstå Gudogmegselv.Nåstodetmenneskerforanmegsomtilbød merennbareord.Somtilbødenveiutavkaoset.Enveiinni orden.