Steigen_2023

ÅRBOk FOR STEIGEN 2023 48. årgang

2

3

Årbok for Steigen 2023 Utgis av Steigen historielag 8283 Leinesfjord www.steigenhistorielag.no

Styret i Steigen historielag i 2023: Leder: Berit Woie-Berg Nestleder: Gunnar Grytøyr Sekretær: Henriette van Wijnen Hansen Styremedlemmer: Gudrun Hagalinsdottir, og Tormod Stensland Assosiert styremedlem: Eva Ditte Donat, Nordlandsmuseet Varamedlemmer: Astrid Kristensen, Ninie van Schaik, Knut Willumsen og Elin Ester Marhaug Kasserer: Ninie van Schaik Årbokredaktør 2023: Inge J. Albriktsen Redaksjonskomité: Styret og redaktør.

Grafisk produksjon: Interface Media AS, Stålfjæra 16, 0975 Oslo Papir: Silk 130 gram Opplag 2023: 800 Bilde forside: Årets Sagaspillplakat. Maleri av billedkunstner Hugo Aasjord.

Bilde forsats: Dyrskue i Saursfjord på 50-tallet. Til høyre i bildet står Olav Sivertsen fra Saur. Bilde fra en samling fra Saursfjord i Leiranger.

Bilde baksats: Gårdstunene på Steigen og Steigen kirke rundt århundreskiftet. Foto: ukjent.

ISBN 978-82-92551-25-7 ISSN 0333-1016

Innhold 6 Forord 7-45 Kavalkaden 2023 redigert av Inge J. Albriktsen 46 Et historisk fotografi fra Vinkenes, Steigen av Grethe Ellingsen 50 Holmvaagfjordens fællesysteri av Oskar Kristiansen 58 68 72 78

Plantelivet på Flatøy fyrstasjon av Per Arvid Åsen Historiske navn i Brennvika av Arne Hanssen Livet på Silsandmoa av Ståle Pettersen Anna Lillehaug Sagbakkens dagbøker 1954 og 1955 fra Skagstad i Steigen ved Trond Erik og Ola Sagbakken 94 Storstormen i Vestfjorden 1849 av Jarle Winsnes 98 Flytting fra Nordfold gamle kirkegård til Rødsandmoen kirkegård, Vinkenes av Grethe Ellingsen 104 Gamle bilder forteller av Inge Albriktsen 112 Ho Elida Hansen på Grubstad av Inge Albriktsen 115 Operasjon bru i Storstraumfjord av Johannes Irgens 120 Overenskomst Gjestholmen av Inge Albriktsen 124 Gamle klassebilder redigert av Inge Albriktsen

Forord Velkommen til årbok for Steigen 2023. Enda et år er tilbakelagt, og tida er nå inne for en ny dose med korte og litt lengere historier fra vår spennende lokalhistorie. Boka er nr 48 i rekken av bøker som Steigen historielag har gitt ut. Det nærmer seg med andre ord et 50 – årsjubileum og vi må bare takke de ivrige lokalhistorikere og skribenter som i 1976 første gang presenterte og systematiserte stoff med lokalhistorie fra Steigen.

For historielaget som utgiver har det vært et spennende og aktivt år siden forrige årbokutgivelse.

Historiekveldene som arrangeres første mandag i hver måned i samarbeid med Steigen folkebibliotek og Nordland Museum har vært godt besøkt, likeledes sommerens to arrangementer i Sagaspill-uka – Løvøydagen og utferden med geolog Helge Løseth hvor temaet var Steigens landskap og geologi. Vi nevner også historielagets dugnad for å rydde skog ved det samiske kulturminnet Finnkjerka på Marhaug. En del av aktiviteten er for øvrig presentert innledningsvis i årets kavalkade.

I år kan vi blant annet by på stoff som spenner fra en botanisk gjennomgang av plantelivet på Flatøy fyr, historien om etablering og drift av Holmvaagfjorden fellesysteri, en dagbok om dagliglivet for en lærerfrue på Skagstad på 50-tallet og historien om storstormen i Vestfjorden i 1849. Ellers kan vi friste leserne med en spesiell flyttesjau fra Nordfold gamle kirkegård til Rødsandmoen på Vinkenes, historien om livet på Silsandmoa, m.m. Årskavalkaden med store og små begivenheter fra forrige utgivelse er selvsagt også med.

På vegne av historielagets styre/redaksjonskomite vil jeg få rette en stor takk til dere som bidrar med artikler, fotografier, illustrasjoner og annet historisk materiale til boka. Takket være dere blir Årbok for Steigen å finne under mange juletrær også i 2023.

På historielagets hjemmeside www.steigenhistorielag.no finner dere også mye informasjon om lokalhistorie og historielagets virksomhet.

Lykke til og god lesning.

For Steigen historielag Inge J. Albriktsen Redaktør

6

Kavalkaden 2023 Redigert av Inge Albriktsen

Det har skjedd mye i Steigen siden forrige årbok kom ut. Koronaårene 2020 og -21 er over, kulturlivet blomstrer, og det skjer ett og annet både i næringslivet og på den kommunale fronten som er verdt å presentere nærmere. Som vanlig dekker årskavalkaden store og små aktiviteter og begivenheter innen kultur, næringsliv, kommunal virksomhet m.m. Med god hjelp av lokale fotografer har vi satt sammen en bildekavalkade som strekker seg fra september 2022 til september 2023.

STEIGEN HISTORIELAGS VIRKSOMHET Det har vært et svært aktivt år for Steigen historielag med flere utferder, dugnadsaktivitet og ikke minst de faste foredragskveldene hver måned på biblioteket. Foredragskveldene er et samarbeid med Nordland museum og Steigen folkebibliotek og har vært godt besøkt. For oversiktens skyld presenterer vi foredragene som har vært arrangert siden september 2022: Nord Norges ukjente fortid ved Historiker og DNA-forsker Sturla Ellingvåg. Tema for foredraget var fortidens hemmeligheter og ny viten fra genforskning, blant annet med utgangspunkt i den over 6000 år gamle kjeven som ble funnet på Måløya i 2011.

Rigel - urettens ekko ved Ida Larmo. Larmo presenterte boka «Rigel - urettens ekko» som er en litt utradisjonell bok i tegneserieformat om fangetransportskipet Rigel som ble bombet og forliste på Helgelandskysten i 1944. Over 2500 krigsfanger omkom i forliset.

Steigen, en arkeologisk skattkiste, i ord og bilder ved Aasmund Gylseth. En presentasjon av Steigens rikdom på kulturminner, som forteller oss om menneskene som har bodd og levd her før oss.

“En «Foldværing med englevakt” ved Harald Pedersen. Han fortalte sammen med Gert Are Valberg om et sjømanns- og fiskerliv med mye hell i uhell. Et foredrag basert på boka med samme tittel.

Peder Eilert Nilsen - Lund, fra Steigen til Madagaskar - Misjonær og oppdagelses­reisende ved Fred Andersen. Foredrag om Peder E. Nilsen-Lund som var født inn i trange kår og et kristent hjem, men klarte å skaffe seg utdanning.

Vi fikk et innblikk Peders liv og beveggrunner for å bli misjonær og oppdagelsesreisende på Madagaskar rundt forrige århundreskifte.

7

STEIGEN HISTORIELAGS VIRKSOMHET Kavalkaden 2023

Løvøy handelssteds historie fra rundt 1600 til 1902 ved Jarl-Arne Pedersen. Det ble et interessant foredrag om handel, gjestgiver­ rettigheter og skipperløyve, haugianernes virksomhet og skiftende eiere fra 1600-tallet og fram til vår egen tid.

«Rett under føttene» - ved Geir Magne Pedersen.

Geir Magne kjøpte heimgården på Lund i 2015 og har etter hvert gjort seg kjent med stedets historie, fra 2022 også med metallsøker. Foredraget ble fortellingen om å oppdage hjemplassen sin på nytt og hva gjenstander rett under torva kan fortelle om stedet du bor på.

Historien Nordskot-bygda fra begynnelsen av 1600-tallet til dagens status som turistsenter ved Arnfinn Wilhelmsen. Tilhørere som møtte opp på «Feskbruke» på Nordskot fikk et inspirerende foredrag om den historiske utviklingen av Nordskot-bygda av Arnfinn Wilhelmsen. En betinget suksess med over hundre tilhørere til stede.

«Frontkjemperne fra nord – hvem var de, hvor kom de fra og hvorfor meldte de seg som soldater på tysk side» ved Arne Håkon Thomassen. Som tittelen forteller ble det en interessant presentasjon av unge menn som valgte feil side under krigen. Hva var motivet og beveggrunnen for å bli frontkjemper og hvor kom de fra. Thomassen gav de 46 tilhørerne et godt innblikk i en mindre kjent del av vår nære krigshistorie.

Utenom foredragskveldene på biblioteket har historielaget og Nordlandsmuseet arrangert «utedager» med faglig innhold. Som en del av Sagaspillprogrammet ble det arrangert en egen Løvøydag med foredrag og omvisning, og et arrangement med presentasjon av landskap og geologi i Steigen ved geolog Helge Løseth. Tidligere på sommeren var det omvisning i Enoksens arboret på Skjelstad, der skogbrukssjef Gjermund Laxaa fortalte om planter og trær i arboretet.

Noen av disse aktivitetene presenteres i ord og bilder nedenfor.

Begge foto: Gjert-Are Valberg

8

STEIGEN HISTORIELAGS VIRKSOMHET Ida Larmo har gjennom boka «Rigel – urettens ekko» gjort en kjempejobb for å få fram i lyset alle de tragediene som utspant seg da fangetransportskipet Rigel ble bombet av engelske fly og forliste høsten 1994. Over 2500 mennesker, de fleste russiske krigsfanger omkom denne dagen på Helgelandskysten og er norgeshistoriens største skipskatastrofe. Boka – i tegneserieformat ble presentert for et lydhørt publikum på biblioteket i slutten av november, omtrent samtidig som Ida ble nominert til Brageprisen, en

pris hun senere vant i kategorien sakprosa. På bildene ser vi henne sammen med biblioteksjef Maria Almli og med boka.

Steigen - en arkeologisk skattkiste 28. november delte tidligere rektor og lokal­ historieentusiast Aasmund Gylseth bilder og kunnskap om Steigens mange fornminner.

Gjennom foredraget En arkeologisk skattkiste ble tilhørerne i ord og bilder tatt med på en reise gjennom Steigens rike historie fra gammel tid.

Foto: Inge Albriktsen

9

Kavalkaden 2023

Rigel – urettens ekko

STEIGEN HISTORIELAGS VIRKSOMHET Kavalkaden 2023

Handelsvirksomhet på Løvøy i tidligere tider 27. mars inviterte historielaget til det andre foredraget på ett år som omhandlet Løvøya, der Jarl Arne Pedersen holdt foredrag om tidligere handelsmenn på Løvøy Handelsted. Tilhørerne fikk en grundig gjennomgang av handelsvirksomheten på øya fra 1600-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet.

Foto: Inge Albriktsen

Fagdag til Enoksens arboret Einar Enoksen begynte å plante trær i Jota på Skålvoll på 50-tallet og det er i dag over 80 ulike arter i denne samlingen. Trærne har vokst seg store, de strekker seg mot lyset, velter i stormer og noen trær blir mat for elg. I begynnelsen av juni inviterte historielaget til botanisk fagdag sammen med skogbrukssjef Gjermund Laxaa, som på vegne av Steigen kommune har inngått avtale med Enoksens slekt om forvaltning, tilsyn og stell av arboretet. Området har en imponerende samling av lønn, ask, lerk, bøk, edelgran, sypress, lind, tuja i ulike varianter. Alle trærne er skiltet.

Skogbrukssjef Gjermund Laxaa fortalte velvillig om de mange edelgranarter, furuarter, lerkarter og løvtrearter som vokser på eiendommen.

Foto: Berit Woie Berg.

10

STEIGEN HISTORIELAGS VIRKSOMHET Kavalkaden 2023

Løvøydagen ble en suksess Som en del av programmet i Sagaspilluka arrangerte Steigen historielag en egen Løvøydag med foredrag om handelstedets historie og omvisning i hovedgården. Båtskyssen ble utført av RIB-Steigen og var nødvendig for å komme ut til øya. Mellom 40 og 50 deltakere møtte opp og fikk en flott fagdag i strålende sommervær.

Historielaget ønsker å takke Lasse Rindahl for at vi fikk komme og bruke det vakre stedet.

Alle foto Inge Albriktsen

11

Et historisk fotografi fra Vinkenes, Steigen av Grethe Ellingsen

Min mor Harriet var født og oppvokst på Vinkenes i Steigen.

Etter at hun døde, fant jeg dette gamle fotografiet i et album.

Men hvem er den flotte gjengen på bildet?

I dag er det ingen som med sikkerhet kan tidfeste bildet eller navngi de 46 personene. Jeg velger å bruke begrepet en kvalifisert gjetning når jeg etter beste evne har gitt meg i kast med å finne ut av det. Jeg har studert fotografiet nøye, innhentet opplysninger fra Slektsbok for Nordfold1 og folketellinger i den aktuelle perioden. I tillegg har 82 år gamle Agvald Vinkenes med sin unike interesse og lokalhistoriske kunnskap om Vinkenes, vært til god hjelp i detektivarbeidet. Men jeg alene, er ansvarlig for innholdet i artikkelen.

Ifølge folketellingene fra 1900 og 1910, bodde det henholdsvis 48 og 54 personer på Vinkenes.

Bygda var i denne perioden et aktivt samfunn både innen fiske og jordbruk. Gårdsbrukene i bygda hadde navn, og de som nevnes i min artikkel er Bortigarden (Vinkenes midtre), Bakkan, Smivollen, Einan, Litjåga, Osnes og Osbakkan.

Bortigarden var mammas barndomshjem. Her ble fotografiet tatt, sannsynligvis sommeren

1903. Det har hengt på veggen i Bortigarden i mange år, før det ble tatt ned og lagt bort. Fotografiet har tydelig fuktskade og flere hull etter stifter.

I Bortigarden bodde mammas oldeforeldre og mine tippoldeforeldre Hans Petter Larsen (1832-1923) og kona Kristine Pernille Karlsdatter (1837-1910) som kom fra Sagfjord i Sørfold. Lars Kristoffersen, Hans Petters far, var leilending fram til 1868 da han kjøpte og fikk skjøte på eiendommen. Året etter ble Bortigarden overført fra Lars, til sønnen Hans Petter.

Ifølge Steigen bygdebok2, var Hans Petter en stordriver på sjøen. Han hadde både fembøring og åttringer og drev med leikarer. Han eide også et sildenotbruk sammen med Lars Hansen på Bakkan og Edvard Schønning på Hjartøya i Steigen. Hvor godt de fisket med nota er vanskelig å fastslå, men det var penger på Vinkenes og 2

1

46

Lind, A.P. (1985) Slektsbok fra Nordfold

Fygle, S. (1991) Steigen bygdebok, Nordfold – fjorden og folket, Bind III, side 233

det gav Hans Petter mulighet til å etterlate seg dette historiske fotografiet.

Huset vi ser i bakgrunnen ble bygd i 1860 årene etter inspirasjon fra det store, fine Schønninghuset på Hjartøya. Nyhuset i Bortigarden skulle være like stort og fint, og husets mange rom fikk navn. Her fantes Langkammerset, Blåkammerset, Hedersgjesteværelset og Gråkammerset.

Fra 1900-tallet og utover, reiste mange av de som eide fotografiapparat rundt og tjente til livets opphold ved å fotografere og framkalle bildene for salg. Fotografen som har tatt dette bildet, forblir ukjent. Å bli fotografert på denne tiden var en stor hendelse. Finstasen ble derfor hentet fram. Hans Petter har, som nesten alle

mannfolkene tatt på seg kvitskjorta, tversoversløyfa og kasjettlua. Damene er kledd i fine bluser og lange skjørt, noen har også funnet fram hatten og ungjentene har plukket blomsterbuketter som de sitter med i fanget. De to tjenestejentene bak gjerdet, er iført sine arbeidsklær.

Avtale med fotografen som fikk oppdraget gjorde nok Hans Petter i god tid på forhånd, slik at sønnen Lind Mikal som bodde i Bodø og datteren Severine i Lakså med familier kunne komme hjem. Det tok sin tid å reise til Vinkenes, og ikke minst måtte det klaffe med været.

En sørvestkuling i Nordfoldfjorden var, og er fortsatt ingen spøk!

47

Plantelivet på Flatøy fyrstasjon* Av Per Arvid Åsen

Flatøy ble foreslått som fyrstasjon på grunn av det store antall båter som kom sørfra til lofotfisket. Fyret ligger ni kilometer vest av Steigen kirke.

Det ble satt opp en fyrbygning i betong med tårnlykt i tilknytning til nordsiden av boligen. Betjeningen var fyrvokter med husstand. Andre bygninger var uthus med fjøs, boder og arbeidsrom, torvsjå, smie og naust.

Fyret ble tent i november 1882. I 1954 fikk fyret elektrisk strøm fra egne aggregater i nytt maskinhus, men allerede i 1966 ble fyret nedlagt og avbemannet og erstattet av en fyrlykt på søyle.

Riksantikvaren fredet fyret i 1999. Fyrtårnet er bygd sammen med fyrbygningen, og har en utforming som det ikke finnes make til i landet. Bygningene danner et fint tun, hvor også maskin­hus og uthuset inngår.

Steigen sportsdykkerklubb leide fyret fra 1985 og gjorde nødvendig vedlikehold og oppussing til 2005, da Steigen kommune overtok drift og vedlikehold. Stasjonen er nå sikret som allment friluftsområde. Offisiell åpning av Flatøy fyr for allmenn bruk skjedde i september 2010.

Foreningen Venner av Flatøy fyr, som forvalter

*

Artikkelen bygger på avsnittet om Flatøy fyrstasjon i Åsen (2018), i tillegg til besøk i 2023.

58

fyret på vegne av Steigen kommune, har utført en betydelig dugnadsjobb, og tilbyr nå over­ natting, omvisning og opplevelser (www.flatoyfyr.com).

Flatøy fyr ligger i et flott område for sjøbasert friluftsliv og uteundervisning knyttet til det maritime miljø. Øya er kupert, men også med en del slakere partier. Vegetasjonen er typisk kystlynghei, hvor det blant er merker etter torv­ skjæring. Enkelte år er det bra med molter. Spor etter oter og havørn er vanlig å se (Anonym 2011).

Jordbruk, hagebruk og matauk Fyrvokter Johan Ellefsen og kona Karoline bodde på fyret 1895-1907, og svarte negativt på alle jordbruksspørsmålene i folketellingen for 1900. I 1921 var det kommet i gang et visst jordbruk. Jordveien omfattet hele Flatøya, og nå var det noen småflekker som var litt opp­dyrket, nok til ett kufôr. Informanten skriver dessuten at avkastingen nok kunne mangedobles.

På bildene ser vi Flatøy fyrstasjon mot nordøst med uthuset i forgrunnen (maskinhuset med solcellepanel på taket og fyret med fjøsbygning og verksted/smie.

59

66

i dag, og viser klart utstrekningen av gammelt dyrket areal. Flere tuer med rabarbra vitner om hagebruket her.

Krattet i vestkanten skjuler fundamentet etter sommerfjøset, og det er mange gjenstående ripsbusker. I skogbunnen vokser det firblad (Paris quadrifolia), en vill plante i Norges flora som kanskje fyrfolket la merke til og passet på.

Fire blader i symmetrisk krans med en stjerneformet blomst på en stilk i midten, og senere et blått bær. Giftig.

Bærbuskene i dalsøkket like øst for fyret er fulle av knopper, og store bestander av prakthjelm (Aconitum xstoerkianum) med lysgrønne saftige årsskudd vokser opp mellom vissent fjorårsgress.

Naturen strutter av frodighet, og Flatøya er klar for en ny sommer!

Litteratur Anonym (2011). Forvaltningsplan for statlig sikra friluftsområder – Flatøya – Steigen kommune: 13 s.

Stemland, B. E. (2013). «Livet på fyret.» Årbok for Steigen 2013: 105–111.

Zahl, M. (2006). «Dagbok fra Flatøy fyr anno 1930.» Årbok for Steigen 2006: 53–60. Åsen, P. A. (2019). Hagebruk og hagevekster på 101 norske fyr. Oslo, Cappelen Damm.

Alle foto av forfatteren.

Flatøy fyr ble nedlagt i 1966 og erstattet av en fyrlykt på søyle. De gamle fyrbygningene drives i dag av foreningen Venner av Flatøy fyr og leies blant annet ut til turister og andre som ønsker seg et opphold helt ut mot Vestfjorden.

67

Flytting fra Nordfold gamle kirkegård til Rødsandmoen kirkegård, Vinkenes Av Grethe Ellingsen

Denne svært spesielle saken omhandler mine tippoldeforeldre Lars Andreas Hansen Vinknes1 (1842-1915) og kona Oline Erika Pedersdatter (1841-1921) som begge, mange år etter sin død ble flyttet fra Nordfold gamle kirkegård til Rødsandmoen kirkegård.

Rødsandmoen kirkegård ble vigslet i 1922.

Gjennom flere år hadde det vært ytret ønske fra bygdene Brattfjord, Slåttvik, Vinkenes, Heldal, Sandbakk, Stavnes, Vinkfjord og Stavfjord om få opprette en gravplass med kortere reisevei for gravfølgene herfra. Ustabile vær- og vindforhold på Nordfoldfjorden kunne ofte gjøre det vanskelig å bruke Nordfold kirkegård. Kirkegården er en fredens plass der den ligger omgitt av lyng, bjørkeskog og gamle furutrær ca. 2 km fra bebyggelsen på Vinkenes.

Korrespondansen som gjelder flytting av likene, foregikk i tidsrommet fra desember 1927 til april 1928. I kursiv skrift lenger ned i teksten, gjengir jeg ordrett korrespondansen mellom

Agvald Vinknes (1880-1939), Nordfold lægedistrikt, Folden sogneprestembete, Haalogaland stiftsdireksjon2 i Tromsø, Bodø Prosti og Det Kongelige Kirke- og Undervisnings-departement. Noe som i denne sammenheng må nevnes, er rask behandlingstid og rask postgang mellom Nordfold, Bodø, Oslo og Tromsø.

I Agvald Vinknes søknad er det flere daterte påtegninger fra de nevnte embetene. Påtegningene er i denne artikkelen markert med romertall I-VIII, mens påtegningene i brevet fra Kirkeog Undervisningsdepartementet er markert som kulepunkter.

2 1

98

Den skriftlige formen Vinknes ble rundt 1930 endret til Vinkenes

Stiftsdireksjonen var en juridisk enhet som besto av biskopen og fylkesmannen i den byen hvor biskopen bodde. Stiftsdireksjonen førte overtilsyn med bl.a. kirkegårder. Direksjonen ble avviklet av ny kirkelov i 1997

99

Operasjon bru i Storstraumfjord Av Johannes Irgens

For en del år siden mottok jeg et brev fra Hildur Amalie Kristiansen Svartfjell, der hun ønsket å takke Brigaden i Nord Norge – Veteranforbundet for den betydning og støtte forbundet hadde hatt for hennes mann Kyrre. Hun nevnte spesielt deltakelsen på et veteranstevne med jubileum på Sætermoen som et høydepunkt for Kyrre som mangeårig medlem av forsvarets veteranforbund. I brevet fremhevet fru Kristiansen de spor Forsvaret ved Ingeniørkompaniet hadde satt da de i 1978 bygde Straumfjordbrua.

Ingeniørkompaniet ankommer Som nevnt i brevet fra Hildur Kristiansen var det stort behov for bru mellom Storstraumfjord og Lillestraumfjord i Steigen kommune. Ordfører Jan A. Laxaa klarte å få Forsvaret ved Ingeniørkompaniet til å bygge en pelebru på 235 meter som skulle binde bygdene sammen.

Selv for ingeniørkompaniet var dette en stor og ikke ukomplisert oppgave, blant annet var det vanskelige bunnforhold. Været var også tøft til tider. En gang ble ni av elleve forlegningstelt tatt av storm og uvær.

Steigen kommune kjøpte materialene som skulle til for litt under 200 000 kr. Dette ble nok til en solid pelebru som kunne ta kjøre-

tøyer med akseltrykk inntil halvannet tonn. De som ledet byggearbeidet, var kaptein Ole Georg Johannesen og løytnant Morten Hoff. I tillegg var arbeidsstyrken på 12 befal og 51 korporaler og menige som vasset i gjørme langt opp på leggene mens motorsagene hvinte og det ble økset og banket til akkompagnement av påhengsmotorene på de små aluminiumsfergene.

Selvforsynt arbeidsstyrke Hver uke kom det proviantbil med forsyninger fra Brigaden i Nord Norge. I tillegg hadde de sanitet-, samband- og transportenhet på stedet.

Arbeidstiden var fra kl. 0700 til kl. 1700.

115

Med gjørme langt opp på leggene jobbet soldatene med broen, i regn og blåst vokste den meter for meter.

Foto: Forsvaret.

Landkommandøren, generalmajor Rolf Eios og oberstløytnant Johansen inspiserte bru­ byggingen, som sammen med den lokale presse og NRK ankom med helikopter fra Bodø.

På landingsplassen ble de møtt av varaordfører Karl Kristensen og kontorsjef Erling Steigberg sammen med medlemmer av formannskapet i Steigen kommune. Delegasjonen kunne fastslå at de femten innbyggerne i Lillestraumfjord nå kunne pleie sitt samkvem med sine sam­ bygdinger på andre siden av fjorden uten å måtte bruke båt.

Soldatene i arbeidsstyrken kom i hovedsak fra Østlandet, Vestlandet og Trøndelag, og de har med dette arbeidet reist seg et verdig minnesmerke i Steigen og samtidig fått den trening ingeniørsoldater skal ha. Under lunsjen i et 116

dertil egnet telt, sa varaordfører Kristensen at kommunen hadde tilbud om en flytebru til en million kroner som de kunne benytte over sundet, men det hadde kommunen ikke råd til.

-Vi sto overfor et stort problem, men det hjalp Forsvaret oss med å løse. Han takket og berømmet Ingeniørkompaniet i Brigade N for at kommunen nå var blitt knyttet sammen, og han håpet at han ved en senere anledning kunne få takket soldatene for vel utført jobb. General­ major Eios sa i sin tale at intet gledet Forsvaret mer enn når man hadde anledning til å bruke personell og materiell til samfunnsnyttige oppgaver. Det er jo ellers lite tilfredsstillende for ingeniørsoldatene bare å bygge for å rive ned etterpå, og det slipper de jo her. Han slo videre fast at det var stor pågang fra kommuner som ville ha Forsvaret til å delta på ulike

Gamle klassebilder fra Steigen Redigert av Inge Albriktsen

For denne redaktøren har det blitt en slags tradisjon å presentere gamle klassebilder som et eget tema i årboka. Klassebildene forteller sin egen historie om hva som var typisk for den tida de ble «knipset». Både hårfrisyre og klesdrakt forteller om et annet motebilde enn det man er vant å se i dag. Ikke minst er det fascinerende å se utvalget av mønstre på strikkejakker og gensere som elevene hadde på seg. At mange av bildene er tatt på skoler som for lengst er nedlagt, er også en viktig del av Steigens lokalhistorie.

124

Leines framhaldsskole 1956 – 57

Foran fra venstre: Johanne Aasjord, Astrid Appelgren, Bodil Berg, lærer Aud Underdahl, lærer Einar Enoksen, Gerda Nilsen og Tordis Solheim.

Midtre rekke fra venstre: Kjellaug Olsen, Bjørg Normann, Mimmi Heldahl, Berit Johnsen, Anna Pettersen, Janny Alpøy og Inger Johnsen.

I tredje rekke: Per Saur, Peder Pedersen, Ludolf Karlsen, Gerd Olsen, Arnsberg Hanssen, Åshild Helnes, Jonny Eidissen, Arnt Pedersen, Ivar Lorentsen og Sigmund Hansen.Kilde FB-siden Lokalhistorie Steigen

Nordfold framhaldsskole 1966 – 67

Bak fra venstre lærer Gunnar Davidsen, Ole Martin Westernes, Bjarne Larsen, Allan Myrvoll, Terje Berg, Kyrre, Arna Eilertsen, Bente Jonassen, Tordis Strand, Einar Mikalsen, Ole Åsbakk, Edd Gabrielsen, Jan Sandbakk, Tor Erling Westernes og Gunnar Myrvoll.

Foran fra venstre Eldbjørg Lagård, Edel Nilsen, May Larsen, Gerd Kjellbakk, Bjørg Helene Pedersen, Aud Hansen, Kjersti Marhaug, Gjertrud Henriksen, Anne Britt Pedersen og Aud Pedersen.

Kilde FB-siden Lokalhistorie Steigen

125

128

ISBN 978-82-92551-25-7