Riddu Riddu

S U S A N N E H Æ T TA (DOAIM.) (RED.) (ED.)

Mearrasámi dolastallamis riikkaidgaskasaš festiválan Fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival From coastal Sámi gathering to international Indigenous festival

ORKANA

RIDDU_RIDDU_FORSATS_USE.indd 300

06.06.2021 22:03

RIDDU_RIDDU_FORSATS_USE.indd 301

06.06.2021 22:03

RR_NEW.indb 2

10.06.2021 13:38

S U S A N N E H Æ T TA (DOAIM.) (RED.) (ED.)

Mearrasámi dolastallamis riikkaidgaskasaš festiválan Fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival From coastal Sámi gathering to international Indigenous festival

ORKANA

RR_NEW.indb 3

10.06.2021 13:38

4 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 4

10.06.2021 13:38

7 gáivuo tna odne gáivuotna i d ag gáivuotna t oday Susanne Hætta

3 riddu riđđu - miella govat bilder fra riddu riđđu pictures fr om riddu riđđu

s is do all u innhold c ontent s ovdasátni f or ord f oreword Sandra Márjá West

6 stivrra o vdasátni styret s f or ord the board’s f oreword Bente Ovedie Skogvang

10 1 vuostt aš ja git de før ste årene the earl y years Tor Mikalsen

14 2 ál goálbmo tlá vddi ásaheapmi riddu riđđu – et ablering a v en urf olk sscene establishing an indigenous peoples’ scene

Geir Tore Holm

104 4 rab as mielain máilbmái – báikkála ččas máilmmiviidosažžan åpenhet mot verden – fra l okal til gl obal openness to the world – fr om local t o gl obal

268 8 guovddáš- ja f áktádieđut nøkkel tall og f akta key information and f acts Susanne Hætta

292 kár ta kar t map

306

Else Grete Broderstad

144 5 vuostegieđageavvamat skj ær i sjøen bumps in the r oad Ragnhild Dalheim Eriksen

184 6 dola stallanfea sta mii šatt ai nor gg a deháleamos fes tiválan fra grillfes t til nor ges viktigs te festival fr om barbecue par ty t o nor way’s most important festival

eambbo lohkamuš videre lesning fur ther reading Susanne Hætta

310 festiválaplakáht at festivalplaka ter festival pos ter s

316

Lasse Jangås

222

Henrik Olsen

56

RR_NEW.indb 5

10.06.2021 13:38

, ør jan marakatt bertel sen

OVDASÁTNI FORORD FOREWORD sandra már já wes t

l e a m e a s t a veadjemeahttun oanehaččat čállit Riddu Riđu birra.

Festivála mii lea mearkkašan nu olu nu oallugiidda, dahká ahte juohkehaččas lea su iežas persovnnalaš muitalus dan birra. Dán girjái leat čohkken muhtimiid dain, iešguđet áiggiin ja iešguđet olbmuin. Máŋggas girjji čálliin leat leamaš siskkáldasat festiválas mielde, ja earát fas leat olggobealde čuvvon dan. Juohke kapihtal ovddasta čálli iežas oaivila ja oaidninsaji.

Mun gulan vuosttaš bulvii mii lea bajásšaddan festiválain ja festiválas. Lean juohke geasi leamaš Riddu Riđus. Vázzen skuvlla festiválabáikki bálddas, ja dat lea leamaš stuora oassin mu eallimis. Mun lea okta dain Riddu Riđu mánáin gii lean buot dásiide searvan; Mánáidfestivála ja Indigenous Youth Gathering rájes, geassebargin, bargin ja dál festiválajođiheaddjin 2019 rájes.

Dáppe lean beassan oahpásmuvvat nuoraiguin miehtá Sámi, Guatemala ja Kamtsjatka álgoálbmotnuoraiguin, oahppan moadde sáni ruonáeatnangillii ja

å s k r i v e k o r t om Riddu Riđđu er nesten umulig. En festival som har betydd så mye for så mange, gjør at alle har sin personlige fortelling om festivalen. Denne boka samler noen av disse, fra ulike tider og ulike personer.

Flere forfattere har vært direkte involvert i festivalen, mens andre har fulgt den utenfra.

Hvert kapittel representerer skribentens egen mening og eget ståsted.

Jeg tilhører den første generasjonen som har vokst opp med, og på, festivalen. Det var ingen somre uten Riddu Riđđu.

Jeg gikk på skole et steinkast fra festivalområdet, og den har vært en stor del av livet mitt. eg er et av Riddu-barna som har gått gradene; gjennom Mánáidfestivála1 og Indigenous Youth Gathering, som utplassert i sommerjobb, som bargi2 og som festivalsjef siden 2019.

Her har jeg blitt k ent med ungdom fra hele Sápmi, urfolksungdommer fra Guatemala og Kamtsjatka, lært meg noen ord på grønlandsk og å kommunisere

w r i t i n g j u s t a short piece about the Riddu Riđđu festival, which has meant so much to so many and about which everyone has their own story, is a near impossibility. This book, however, brings together a number of stories written by different people, from different points in time in the festival’s history. Some of the authors have been directly involved in the festival. Others have followed it from the outside.

Even so, each represents the writer's own experience and understanding of the festival.

I am of the fi st generation that grew up with the festival, a summer with no festival being unthinkable for us, my school being just a stone's throw from the festival site. Riddu Riđđu has been a big part of my life, and I have been a Riddu child. One who has passed up through the ranks, from taking part in the Mánáidfestivála1 and Indigenous Youth Gathering, to summer jobs as a bargi2 and final y to being Festival Director since 2019.

6 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 6

10.06.2021 13:38

oahppan gulahallat rumašgiela ja reaškima bokte. Máŋga lagas ustiba lean gávdnan Riddu Riđu bokte, ja mis leat leamaš olu somás ja ártegis vásáhusat ovttas.

Mis livčče muitalusat guhkes muittašanbottuide.

Festivála lea álo addán ođđa vuimmiid ja movtta, ja muitui báhcet suovvahájat, duoljit ja juoigan seahkálaga čottalávlagiin.

Nuorra olmmái huksenjoavkkus máhtii sániiguin dadjat dan maid ieš ledjen jurdagiin jorahan: Movt mii livččiimet birgen Riddu Riđu haga? Maid eará livččiimet geasset dalle bargat, ja vel deháleabbo: Geat livččiimet mii?

Giittán váimmolaččat doaimmahusráđi mas leat leamaš Anita Lervoll, Harald Lindbach, Ragnhild Dalheim Eriksen ja Tor Mikalsen sin árvvolaš barggu ovddas, jurddariđuid, guorahallamiid, rávvagiid ja gáldodárkkisteami ovddas, ja váimmolaš giitu maiddái doaimmaheaddjái Susanne Hættai, gii lea muitalusaid ovttastahttán girjin.

Buohkaide geat leat

med kroppsspråk og latter. Flere av mine beste venner har jeg fått jennom Riddu Riđđu, og vi har hatt mange orsomme og rare opplevelser sammen. Vi har fortellinger nok til å mimre i timevis.

Festivalen har alltid vært der som en vitamininnsprøyting på sommeren, en marinade av bållukt, reinskinn og joik, iblandet strupesang. En ung mann i anleggsgruppa satte ord på det jeg selv hadde tenkt: Hva skulle vi gjort uten Riddu Riđđu? Hva skulle vi fylt somrene med, og enda viktigere: Hvem hadde vi vært?

Jeg vil takke redaksjonsrådet bestående av Anita Lervoll, Harald Lindbach, Ragnhild Dalheim Eriksen og Tor Mikalsen for uvurderlig innsats med idémyldring, refleksjoner, råd og kildesjekk samt en stor takk til redaktør Susanne Hætta, som har sydd fortellingene i hop.

Til alle som har bidratt i Riddu Riđđu: dere som var med i starten, dere som har kommet til, kokt kaffe, slått g ess, satt opp hesjestaur, klippet ut

Riddu Riđđu has meant that I have got to know young people from all over Sápmi, Indigenous youth from Guatemala and Kamchatka, and that I have learned a few words of Greenlandic and how to communicate with body language and laughter. Riddu Riđđu has also brought me some of my best friends, with whom I have had a lot of fun and strange experiences.

We have enough stories to reminisce for hours.

The festival, it has always been there. As an invigorating boost in the summer. And as a heady mix of bonfi e smells, and reindeer skin and joik mixed with throat singing. A young man in the construction group once put my thoughts on the festival into words. ‘What would we do without Riddu Riđđu?’ ‘What would we fill t e summers with?’ And more importantly, ‘Who would we have become?’

I would like to thank the editorial board of Anita Lervoll, Harald Lindbach, Ragnhild Dalheim Eriksen and Tor Mikalsen

STIVRRA OVDASÁTNI | STYRETS FORORD OVDASÁTNI | THE | FORORD BOARD’S| FOREWORD | 7

RR_NEW.indb 7

10.06.2021 13:38

Gáivuotna/Kåfj rd, njukčamánus 2021 Sandra Márjá West, festiválajođiheaddji

parkeringsbevis, snekret billettbu og markedsboder, laget planer og lister, dratt øs biler fra gjørma, dere som har lånt kakespader på bygda, dere som lånte kakespader til festivalen, artister og kunstnere, og dere som har besøkt Riddu Riđđu Festivála: ollu giitu, tusen takk!

Gáivuotna/Kåfjo d, mars 2021 Sandra Márjá West, festivalsjef

for their invaluable ideas, reflections, advice and source checks, and to editor Susanne Hætta for weaving the stories together.

To all who have contributed to Riddu Riđđu, those who were there at the start, those who came to the festival, brewed coffee, scythed grass, set up hay racks, cut out parking permits, built ticket kiosks and market stalls, made plans and lists, helped push cars stuck in the mud, borrowed cake slicers in the village, lent cake slicers to the festival, artists and performers, and those who have visited Riddu Riđđu Festivála. Ollu giitu. Thank ou!

Gáivuotna/Kåfjo d, March 2021 Sandra Márjá West, Festival Director

1

Barnefestivalen.

2

No. stab.

1

The children's festival.

2

Staff.

, arne-ter je sæther

veahkehan Riddu Riđu: didjiide geat leiddet mielde álggu rájes, didjiide geat lehpet searvan maŋŋel, gáfe vuoššan, láddjen, áhcestoalppuid ceggen, čuohppan biilasadjelihpuid, snihkken bileahttabuvrri ja márkanbuvrriid, ráhkadan plánaid ja listtuid, geassán biillaid luovos stánžžis, didjiide geat lehpet luoikkahan gáhkkospoađuid gilis ja didjiide geat lehpet luoikan gáhkkospoađuid festiválii, artisttade ja dáiddáriidda, ja didjiide geat lehpet leamaš guossin Riddu Riđđu-festiválas. ollu giitu!

8 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 8

10.06.2021 13:38

STIVRRA OVDASÁTNI | STYRETS FORORD | THE BOARD’S FOREWORD | 9

RR_NEW.indb 9

10.06.2021 13:38

, ør jan marakatt ber tel sen

t or mikal s en lea Olmmáivákkis eret ja orru dál Gáivuonas ja Romssas.

Sus leat leamaš guovddáš rollat festiválas álggu rájes gitta 2003 rádjái. Son lea leamaš sámediggepolitihkkár Norgga Sámiid Riikkasearvvi ovddasteaddjin ja suohkanstivrras ja fylkkadikkis ges birasbellodaga Miljøpartiet De Grønne ovddasteaddjin. Mikalsen lea arkeologa ja lea bargan sámi kultur­muittuid ja báikenamaid dokumenteremiin, ja bargá dál prošeavttaiguin birrasa ja permakultuvrra suorggis ja áigu ain gádjut máilmmi.

RR_NEW.indb 14

t or mikal s en er fra Olmmáivággi/Manndalen og er nå bosatt i Gáivu tna/ Kåfjo d og Romsa/Tromsø.

Han hadde sentrale roller i starten av festivalen og fram til 2003. Han har vært politiker på Sametinget for Norgga Sámiid Riikasearvi og i kommunestyre og fylkesting for Miljøpartiet De Grønne. Mikalsen er arkeolog og har jobbet med dokumentasjon av samiske kulturminner og stedsnavn, og han arbeider nå med prosjekter innen miljø og permakultur og vil fortsatt redde verden.

t or mikal s en is from Olmmáivággi / Manndalen, now lives in Gáivuotna/ Kåfjo d and Romsa / Tromsø, and has held key festival roles from its beginning to 2003. He has been a Norwegian Saami Association politician in the Sámi Parliament and represented the Green Party on the municipal council and county council.

Mikalsen is an archaeologist, and has worked with the documentation of Sámi cultural monuments and place names. He now works on projects in the field f the environment and permaculture. And still wants to save the world.

10.06.2021 13:38

vuos tt a š j a g it de f ør s te å re ne th e ea r l y y e a rs

RR_NEW.indb 15

1

10.06.2021 13:38

F Artista Mari Boine lea dorjon Riddu Riđu álggu rájes ja lea oassálastán festiválas máŋgga geardde. Dá jagis 2000.

Artisten Mari Boine har støttet Riddu Riđđu helt fra begynnelsen og opptrådt på festivalen mange ganger. Her i 2000.

The musician Mari Boine has supported Riddu Riđđu from the very beginning, performing at the festival many times.

Here in 2000. , ii dihtosis / riddu riđu arkiiv a / ukjent / riddu riđđus arkiv / unkno wn / riddu riđđu’s ar chive

v Artihkkala čálli Tor Mikalsen bargame Riddu-guolbanis ovdalaš 2000 festivála.

Artikkelforfatter Tor Mikalsen på dugnad på Riddu-sletta før festivalen i 2000.

Article author Tor Mikalsen carrying out volunteer work on the Riddu plain before the 2000 festival. , ii dihtosis / riddu riđu arkiiv a / ukjent / arkivverket / statsarkivet i tr omsø / riddu riđđus arkiv / unknown / riddu riđđu’s ar chive

a GSN vuosttaš dolastallanfeasttat dollojuvvui Vákkis, dá lea 1992.

De første grillfestene til GSN ble holdt i Vággi/Dalen, her på et bilde fra 1992.

The first GSN barbecue parties were held in Vággi / Dalen, shown here in a picture from 1992.

diibmu lea la g abui njeallje ihkku suoidnemánu 28. beaivvi 1991.

Olmmáivákki1 giliviessu duoldá. Báikkálaš feastačuojaheaddjit leat áigá juo heaitán čuojaheamis, muhto giliviesus leat ain dievva olbmot.

Feastavávttat leat Gáivuona Sámenuoraid Searvvi miellahtut 20 - 27 jagi agis. Sis soaitá gal leat politiijaid addin váldi, muhto eai sii birge olles álbmogiin mii ii hálit loahpahit feastta. De fuomáša muhtin ahte sii sirdet feastta olggos. Sii hupmet ja Roots joavkku rubmočuojaheddjiiguin, geat dorjot jurdaga, ja vuorddašit olggobealde giliviesu. Muhtin čurve ahte Suttasluohkás2 lea feasta. Feastasáhka leavvá sidjiide geat leat siste, ja de gal giliviessu guorrana jođánit. Buohkat čuovvolit afrihkkálaš rumbbuid ja njurggonasaid ritmmaid, ja dievas riejain, juoigamiin ja lávlumiin mannet sii olles ráidun dohko. Dát ii lean gal ártegeamos maid Olmmáivággi lei oaidnán, muhto lei liikká oalle erenoamáš oaidnit. Nie loahpahuvvui vuosttaš festivála man GSN lágidii, ja mun ledjen feastaváktan dalle. Buot álggii jahkebeali das ovdal. kl okka er nærmere fi e om natta den 28. juli 1991. Hele bygdehuset i Olmmáivággi1 koker. Det lokale festbandet har slutta å spille for lenge siden, men lokalet er fortsatt fullt v folk. Festvaktene er ungdommer mellom 20 og 27 år fra foreningen Gáivuona Sámenuorat.2 De har kanskje myndighet fra politiet, men har lite å stille opp med mot folkemassen som nekter å avslutte festen. Da kommer noen på ideen om å fortsette festen ute. Det snakkes med medlemmene i trommegruppa Roots, og de er med på ideen og tar oppstilling utenfor bygdehuset. Noen roper at det er etterpåfest på Suttasluohkká3. Ryktet om festen spres inn i lokalet, og det tømmes temmelig fort. Opptoget setter seg i bevegelse med afrikanske trommer, tverrfløyte, joik, sang og fylleskrål. Det var nok ikke den merkeligste prosesjonen bygda Olmmáivággi hadde sett, en det må jo ha vært et spesielt syn. Dette var avslutningen på den første festivalen som GSN arrangerte, og jeg var med i gjengen av festvakter. Det hele hadde startet et halvt år tidligere.

, cathrine breivik

16 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 16

10.06.2021 13:38

olmmáiv ággi / manndalen 1 village hall was, despite the local party band stopping a long time ago, still full of people and buzzing at almost four o’clock in the morning of 28 July 1991. The party security guards, young people of between 20 and 27 from Gáivuona Sámenuorat,2 could do litt e to get the crowd to go home despite their police authorisation. Someone had the idea of ​​continuing the party outside, the drum group Roots being asked, agreeing, and setting up ou side the village hall. Someone shouted that there is an after-party at Suttasluohkká3, the rumour spreading throughout the hall and it emptying quickly. The procession starts with African drums, recorders, joik, song and drunken shrieks. It was probably not the strangest procession the village of Olmmáivággi has ever seen, but it must have been a unique one. This as how the fi st GSN arranged festival ended, and I was one of the party security guards. However, it all began six months earlier.

VUOSTTAŠ JAGIT | DE FØRSTE ÅRENE | THE EARLY YEARS | 17

RR_NEW.indb 17

10.06.2021 13:38

40 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 40

10.06.2021 13:38

rit a lind vall lei festiválajođiheaddji 1995:s, dalle go festivála oaččui namman Riddu Riđđu. Movt lei leat festiválajođiheaddjin 1995:s? Son muitala: Ii lean dakkár doaibma jođiheaddjis. Mii jođiheimmet ja doaimmaheimmet festivála ovttas, bargiid ollesčoahkkimiin. Nu doaimmai jođiheapmi. Henrik gal doaimmahii veahá iešheanalaččat ja oaččui áigái feara maid. Muhto mii digaštallat ruossut doarrás čoahkkimiin ja muđui maid. Buohkat eaiggádušše festivála dalle. Mii eaiggádušaimet dan hui duođas. Ii leat datte oktage jođiheaddji gii mearridii. Mii mearrideimmet ieža, juohkehaš. rit a lind vall v ar festivalleder i 1995, da festivalen fikk n vnet Riddu Riđđu. Hvordan var det å være festivalleder i 1995? Hun forteller: Det å være leder var ikke en sånn funksjon den gang. Å lede hele festivalen, det gjorde vi jo i lag, på allmannamøter. Det var det som var ledelsen. Henrik kjørte jo litt eget øp og fikk ånn sine ting gjennom.

Men vi diskuterte alt opp og ned og i mente på møter og ellers. Alle sammen eide festivalen på den tida. Vi eide den så sterkt. Det var liksom ikke noen leder som bestemte. Vi bestemte sjøl, hver og en. rit a lind vall w as festival leader when the festival was named Riddu Riđđu in 1995. What was it like to be a festival leader in that year? She tells: Being festival leader was not really a role then. The festival was led collectively at general meetings, that was the management style. Henrik did his own thing and got his things through. We discussed everything exhaustively at meetings and elsewhere. Everyone then owned the festival. We owned it deeply. No leader decided, we decided ourselves, each and every one of us.

r Tanya Tagaq, 2019.

Tanya Tagaq, 2019.

Tanya Tagaq, 2019. , ør jan marakatt ber tel sen / riddu riđu arkiiva / riddu riđđus arkiv / riddu riđđu’s ar chive

VUOSTTAŠ JAGIT | DE FØRSTE ÅRENE | THE EARLY YEARS | 41

RR_NEW.indb 41

10.06.2021 13:38

, stig br øndbo. uit nor ges arktiske universitet

el se gre te br oders t ad lea eret Skáiddis Dield­danuori suohkanis, gos son maid dál ássá.

Son lea dán rádjái leamaš measta buot Riddu Riđđu festiválain, vuosttaš čoagganeami rájes Vákkis.

Broderstad lea álgoálbmotdutkamiid professor UiT Norgga árktalaš universitehtas, Sámi dutkamiid guovddážis, ja son lea leamaš guovddážis pláneme ja čađaheame universitehta­ semináraid mat leat lágiduvvon festiválas.

RR_NEW.indb 144

el se gre te br oders t ad er fra plassen Skáidi i Dielddanuori suohkan / Tjeldsund kommune, der hun også er bosatt i d g.

Hun har deltatt å nesten alle Riddu Riđđufesti­valene, fra første samling oppe i Vággi/Dalen og frem til i dag. Broderstad er professor i urfolksstudier ved Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet, og hun har vært sentral i planleggingen og gjennomføringen av universitetsseminarene som har vært arrangert på festivalen.

el se gre te br oders t ad is from Skáidi in Dield­danuori suohkan / Tjeldsund municipality, where she also lives today.

She has participated in almost all Riddu Riđđu festivals, from the fi st in Vággi / Dalen and onwards to today. Broderstad is Pro­fessor of Indigenous Studies at the Center for Sámi Studies, University of Tromsø, The Arctic University of Norway, and has been instrumental in planning and conducting the university seminars held at the festival.

10.06.2021 13:40

r a ba s m ie la in m á ilbmá i – bá ik k á la čča s m á ilm m iv iid o sa ž ž a n å pen h et m o t v e rd e n – fr a l o k a l t il g l o b a l open n e ss t o t he w o rld – fr om l o c a l t o g l o ba l

4

RABAS MIELAIN MÁILBMÁI – BÁIKKÁLAČČAS MÁILMMIVIIDOSAŽŽAN | ÅPENHET MOT VERDEN – FRA LOKAL TIL GLOBAL | OPENNESS TO THE WORLD – FROM LOCAL TO GLOBAL | 145

RR_NEW.indb 145

10.06.2021 13:40

c Tanya Tagaq, 2004.

Tanya Tagaq, 2004.

Tanya Tagaq, 2004. , ii dihtosis / riddu riđu arkiiv a / ukjent / riddu riđđus arkiv / unkno wn / riddu riđđu’s ar chive

a Dánsunčájálmas Dancing Earth 2016, dánsár Rulan Tangen.

Danseforestillingen Dancing Earth i 2016, med danser Rulan Tangen.

Rulan Tangen and Dancing Earth in 2016. , ør jan marakatt bertel sen / riddu riđu arkii va / riddu riđđus arkiv / riddu riđđu’s ar chive

go deaivv ada eará álgoálbmogiiguin máilmmis, leaš dál universitehtain dahje riikkaidgaskasaš konferánssain, de dáhpáhuvvá máŋgii ahte muhtun lea gullan Riddu Riđu birra. Báikki nuoraid ovttastallan muhtun dollagáttis Olmmáivákkis lea sturron beakkán festiválan man dovdet mihá viidábut go dušše Sámis.1 Festivála lea ovdánan mieđaid mieđaid, máŋggaid jagiid badjel. Ealljáris nuorat leat leamaš álggahan dan, ja dađistaga leat ođđa buolvvat searvan. Riddu Riđđu lea šaddan hui erenoamáš dáhpáhussan min guovlluin. Festivála lea nagodan doalahit báikkálaš sajusteami, ovddidit davviguovllu perspektiivva ja dádjadit máilmmiviidosaš dásis. i møte med andre urfolk verden over, det være seg på universiteter eller internasjonale konferanser, er sjansen stor for at noen kjenner til Riddu Riđđu. Det som startet som en lokal samling rundt et bål oppe i dalen, har utviklet seg til en festival kjent langt utover Sápmi.1 Festivalen er bygd sten på sten, over mange år. Iherdige ungdommer startet det hele, og nye generasjoner er kommet til. Riddu Riđđu framstår i dag som noe av det mest spektakulære og unike i vår landsdel. Festivalen har maktet å beholde en lokal forankring, utvikle et nordlig ståsted og orientere seg globalt.

Nettopp dette er utgangspunktet mitt, se v om det ikke er mulig i dette korte kapittelet å yte rett erdighet til alle de prosjektene festivalen har igangsatt og jennomført, som har bidratt til å enhet og utsyn mot verden. the chances are that some of the Indigenous people you meet all around the world, maybe at universities or international conferences, will have heard of and know of Riddu Riđđu, the local gathering around a campfi e in a valley having developed into a festival known far beyond Sápmi.1 Riddu Riđđu has, from being started by a group of dogged young people, gradually built up over many years to become one of the most spectacular and unique festivals in our region, now driven forwards by new generations.

Despite the development of a northern perspective and global orientation, it has retained a local identity, which is the essence of my argument here.

It is impossible to do justice in this short chapter to all the projects the festival has stimulated and implemented that have contributed to this openness to the world.

146 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 146

10.06.2021 13:40

RABAS MIELAIN MÁILBMÁI – BÁIKKÁLAČČAS MÁILMMIVIIDOSAŽŽAN | ÅPENHET MOT VERDEN – FRA LOKAL TIL GLOBAL | OPENNESS TO THE WORLD – FROM LOCAL TO GLOBAL | 147

RR_NEW.indb 147

10.06.2021 13:40

univers iteht a lea 2000-logu álggu rájes aktiivvalaččat searvan festivála semináradoaimmaide. Erenoamážit leat Norgga árktalaš universitehtamusea ja Sámi dutkamiid guovddáš leamaš dehálaš guoibmin dán ovttasbarggus. Ovttasbargu lea maiddái formaliserejuvvon sierra ovttasbargošiehtadusaid bokte, ja 2015:s šattai UiT Norgga árktalaš universitehta festivála váldosponsorin. 2015 festivála rahpamis, celkkii rektor Anne Husebekk ee. ahte Sámi ja Davvi-Norgga vuolggasadji lea mávssolaš sihke universitehtii ja festiválii. Universitehta háliida leat ásahussan mii duvdá davviguovlluid ovddos guvlui. Riddu Riđđu áŋgiruššá šaddat máilmmi deháleamos álgoálbmotlávdin, ja dasa háliida universitehta leat veahkkin.30 Studeanttaide ja dutkiide lea festivála šaddan erenoamáš geasuheaddji gaskkustanarenan. Dáppe čadnojuvvojit dáidda, kultuvra ja dieđa oktii. Marit Anne Hauan lohká ná: Riddu Riđđu lea rahpan uvssaidis akademiijai.31 univers ite te t har s iden begynnelsen av 2000-tallet deltatt aktivt i festivalens seminarprogram. Særlig har Norges arktiske universitetsmuseum og Senter for samiske studier vært sentrale aktører i samarbeidet. Etter hvert ble samarbeidet formalisert i samarbeidsavtaler, og i 2015 ble UiT Norges arktiske universitet hovedsponsor. I sin hilsningstale til festivalen i 2015 poengterte rektor Anne Husebekk blant annet at den samiske og nordnorske forankringen er felles for både universitetet og festivalen. Universitetet ønsker å være en drivkraft i ord.

Riddu Riđđu arbeider for å bli verdens fremste og viktigste urfolksscene, og dette vil universitetet være med å bidra til.33 For studenter og forskere har festivalen blitt en unik og tt aktiv formidlingsarena. Slik er kunst, kultur og vitenskap koplet sammen. Sagt med Marit Anne Hauan: Riddu Riđđu har stilt seg åpen til akademia.34 uit the ar ctic univers ity of Norway has actively participated in the festival’s seminar program since the beginning of the 2000s, the university’s Arctic University Museum of Norway and the Centre for Sámi Studies being key players in this work. The collaboration was gradually formalized through collaboration agreements, UiT in 2015 becoming the festival’s main sponsor.

University Rector Anne Husebekk pointed out, in her greeting speech to the festival in 2015, that the university and the festival both share Sámi and northern Norwegian roots. The university wants to be a driving force in the north, Riddu Riđđu working to become the world’s foremost and most important Indigenous scene, a goal the university wants to contribute to.32 The festival has become a unique and att active arena of dissemination for students and researchers, connecting art, culture and science together. As Marit Anne Hauan has said: “Riddu Riđđu has been open to academia”.33

Digging Roots, 2012.

Digging Roots, 2012.

Digging Roots, 2012. , ør jan marakatt bertel sen / riddu riđu arkiiva / riddu riđđus arkiv / riddu riđđu’s ar chive

172 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 172

10.06.2021 13:40

RABAS MIELAIN MÁILBMÁI – BÁIKKÁLAČČAS MÁILMMIVIIDOSAŽŽAN | ÅPENHET MOT VERDEN – FRA LOKAL TIL GLOBAL | OPENNESS TO THE WORLD – FROM LOCAL TO GLOBAL | 173

RR_NEW.indb 173

10.06.2021 13:40

, marius fismum

ra gnhild d alheim eiriks en lea eret Omasvuonas, mii lea Gáivuona ránnjásuohkan.

Mánnán ja nuorran lea son čuvvon festivála ja searvvai dađi mielde eaktodáhtolaš bargui ja lágidandoaimmaide. Eriksen válljejuvvui Riddu Riđu stivrii 2006:s ja lei festiválajođiheaddjin jagiid 2008 – 2011. Son lea áidna festiválajođiheaddji gii ii leat festivála suohkanis eret. Dál lea son SeastinBáŋkku 1 Davvi-Norgga ceavzilvuođaovddasvástideaddji.

ra gnhild d alheim eiriks en er opp­rinnelig fra Storfjo d/Omas­vuona, nabokommunen til Gáivuotna. Som barn og ungdom var hun publikum på festivalen og deltok etter hvert i frivillig arbeid og stabsarbeid. Eriksen ble valgt inn i styret til Riddu Riđđu Searvi i 2006 og var festivalsjef i perioden 2008 til 2011. Hun er den eneste festivalsjefen fra et annet sted enn arrangørkommunen. I dag er hun bære­ kraftansvarlig i SpareBank 1 Nord-Norge.

ra gnhild d alheim eiriks en is originally from Storfjo d / Omasvuona, the municipality neighbouring Gáivuotna. She was part of the festival audience as a child and young person, later participating in volunteer and staff ork. Eriksen was elected to the board of Riddu Riđđu Searvi in 2006 and was festival director between 2008 and 2011. She is the festival’s only director from outside the festival’s municipality. Today she is a sustainability manager in SpareBank 1 Nord-Norge.

| ÅR | YEARS 184 || RIDDU | ÅR | YEARS RIDDURIÐÐU RIÐÐU3030JAGI JAGI

RR_NEW.indb 184

10.06.2021 13:40

vuos t e g ie đ a g e a v va m at s kj ær i s j ø e n bum ps i n t he r o a d

RR_NEW.indb 185

5

VUOSTEGIEĐAGEAVVAMAT | SKJÆR I SJØEN | BUMPS IN THE ROAD | 185

10.06.2021 13:40

F Jakop Janssønn lávddis diŋgojuvvon čájálmasain Opphav + Risten Anine, 2019.

Jakop Janssønn på scenen med bestillingsverket Opphav + Risten Anine, 2019.

Jakop Janssønn on stage with the commissioned work Opphav + Risten Anine, 2019.

riddu riđus lea 30 jagi guhkes menestushistorjá, muhto leat maiddái leamaš vuostegieđageavvamat mat livčče sáhttán doalvut festivála áibbas eará guvlui go dan maid dál oaidnit. Dán kapihttalis čuvgen muhtumiid dain.

, ør jan marakatt bertel sen / riddu riđu arkii va / riddu riđđus arkiv / riddu riđđu’s ar chive

there ha ve been some bumps in the road of Riddu Riđđu’s 30-year story of success that could have knocked the festival in a different direction than it has today. Some are recounted below.

a Ondt Blod čuojahii 2017:s.

Ondt Blod spilte i 2017.

Ondt Blod playing in 2017.

i den 30 år lange suksesshistorien til Riddu Riđđu har det også vært noen skjær i sjøen som kunne dratt estivalen i en annen retning enn den vi ser i dag. Noen av disse historiene er belyst i dette kapittelet.

, daniel skog / riddu riđu arkiiv a / riddu riđđus arkiv / riddu riđđu’s ar chive

x Totemčuoldda man 2015 Jagi davvi álbmot Amur ráhkadii, ceggejuvvui Ridduguolban. Čuolda suodjala festivála, ja dasa oaffaruššojuvvo juohke jagi.

Totempålen som Årets nordlige folk i 2015 fra Amur laget, ble reist på Riddu-sletta. Pålen beskytter festivalen, og det ofres til den hvert år.

The totem pole that the 2015 Northern People of the Year from Amur made, was erected on the Riddu plain. The pole protects the festival, a sacrifice being made to it each year. , andreas kalvig anderson / riddu riđu arkiiv a / riddu riđđus arkiv / riddu riđđu’s ar chive

186 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 186

10.06.2021 13:40

VUOSTEGIEĐAGEAVVAMAT | SKJÆR I SJØEN | BUMPS IN THE ROAD | 187

RR_NEW.indb 187

10.06.2021 13:40

c Joavku Narasirato mii gullá are’are álgoálbmogii Solomonsulluin, 2012.

Bandet Narasirato fra urfolket are’are på Solomonøyene, 2012.

Narasirato, the Are’are Indigenous people’s band from the Solomon Islands, 2012. , ør jan marakatt bertel sen / riddu riđu arkiiva / riddu riđđus arkiv / riddu riđđu’s ar chive

v Veahkkalasbargu 2016. Helene Olsen ja festiválabuvttadeaddji Rita Mienna doalvume galbbaid festiválabáikái. Hans Øyvind Nilsen duogábealde gasku.

Dugnad i 2016. Helene Olsen og festival­ produsent Rita Mienna skal plassere skilt på festivalområdet. Hans Øyvind Nilsen bak i midten Volunteers in 2016. Helene Olsen and Festival Producer Rita Mienna setting out signs in the festival area. Hans Øyvind Nilsen behind them (centre).

riddu riđđu j a Ája sámi guovddáža5 gaskka lei logenár jagi leamaš belohahkii almmolaš riidu, 1990-logu gaskkamuttuid rájes gitta dasságo Davvi álbmogiid guovddáš ásahuvvui 2009:s. Riiddu duogáš lei máŋggabealat. Riddu Riđđu ovddastii ođđa buolvva, mii lei nággár ja mii soađai, ja mii ii soaitán nu olámuttus earáide go alcces. Seammás ledje sii geat barge Ája sámi guovddážis jahkeviissaid áŋgiruššan Gáivuona sámevuođa ovddas, ja muhtumiin sis lei eará politihkalaš oaidnu go Riddu Riđu nuorain. Goappaš beliin ledje sámi beroštumit dehálepmosat, muhto lei váttis gulahall t ja oažžut johtui buori ovttasbarggu. Muhtun jagiid lei nu garra riidu ahte Riddu Riđđu ii ožžon lobi geavahit guovddáža gievkkana, ja šattai ohcat eará čovdosiid govttohis hattii e. Lei dievas fápmogilvu, ja lei dehálaš gávvilit bargat, vai sáhtte lanjaid geavahit ja ráđđet ráfi. Riiddut ai jaskkodišgoahtán ovdalgo Davvi álbmogiid guovddáža ásahanbargu bođii johtui 2008:s. Geir-Tommy Pedersen6 ja Henrik Olsen leigga ráhkadan vuđolaš prošeaktaplána guovddáža doibmii ja sisdollui. Sihke huksemii, festiválii ja gillái attii d t ođđa doaivaga. Ja go Davvi álbmogiid guovddáš almmolaččat rahppui suoidnemánu 21. beaivvi 2011, ledje boares riiddut áigá hávkan.

, ii dihtosis / riddu riđu arkiiv a / ukjent / riddu riđđus arkiv / unkno wn / riddu r iđđu’s ar chive

192 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 192

10.06.2021 13:40

i over e t tiår pågikk en slags halvoffentlig konfli t mellom Riddu Riđđu og Ája samisk senter6, fra midten av 1990-tallet helt til Davvi Álbmogiid Guovddáš / Senter for nordlige folk ble etablert i 2009. Bakgrunnen for denne konfli ten var mangefasettert. Riddu Riđđu sto for en ny generasjon med pågangsmot, kampånd og var kanskje litt utilnær elige for andre enn seg selv? Samtidig som at de som jobbet med Ája, hadde lagt bak seg en årelang kamp for det samiske i Gáivuotna, hvor noen hadde en annen politisk oppfatning enn mange av de unge tilknyttet Riddu Riđđu. Begge miljøene hadde samiske interesser som fremste formål, men dialogen i bygda var vanskelig å håndtere for å få til et godt samarbeid. Enkelte år var det så ille at Riddu Riđđu ikke fikk oen avtale om bruk av senterets kjøkken og måtte ty til alternative løsninger til en skyhøy markedspris. Det hele fortonet seg som en maktkamp hvor det var om å gjøre å snirkle seg rundt konfli ten, slik at lokalene kunne benyttes og husfreden bevares.

Etter at arbeidet med Davvi Álbmogiid Guovddáš for alvor satte fart i 2008, roet konfli ten seg. En omfattende prosjektplan om hva senteret skulle inneholde, ble utviklet av Geir Tommy Pedersen7 og Henrik Olsen. Dette ga nytt håp åde for bygget, festivalen og bygda. Og da Davvi Álbmogiid Guovddáš hadde sin offi elle åpning 21. juli 2011, var gamle konfli ter bare en skygge i gangene.

a semi-public feud ensued between Riddu Riđđu and the Ája Sámi Centre6 from the mid 1990s until Davvi Álbmogiid Guovddáš / Center of northern peoples was founded in 2009. This as a multifaceted confl ct.

Riddu Riđđu represented a new generation of courage and fig ting spirit, but was perhaps a litt e unapproachable to those outside the movement.

Those who worked with Ája had left ehind the years-long struggle for the Sámi in Gáivuotna, some also having different political opinions than many of the Riddu Riđđu young people. Both environments had, however, Sámi interests at heart. Dialogue in the village was difficult, and hieving good cooperation was arduous. The confl ct was so bad in some years that Ája Sámi Centre did not give Riddu Riđđu permission to use its kitchen, the festival having to resort to alternative solutions at sky-high market prices.

The power struggle seemed to centre on skirting around the confl ct so that the Center could be used and peace could be preserved. The confl ct, however, abated after the work with Davvi Álbmogiid Guovddáš truly started in 2008, a comprehensive project plan of what the Center should contain being developed by Geir-Tommy Pedersen7 and Henrik Olsen. This gave new hope to the building, the festival and the village. Old confl cts were therefore just a lingering shadow when Davvi álbmogiid guovddáš was officia y opened on 21 July 2011.

c Anna Julie Eriksen lea okta eaktodáhtolaččain geat áhcot juohke jagi ovdal festivála.

Anna Julie Eriksen er blant de frivillige som hesjer før festivalen hvert år.

Anna Julie Eriksen, one of the volunteers who lay hay on racks before the festival each year. , andreas kal vig anderson / riddu riđu ar kiiva / arkiiva / riddu riđđus arkiv / riddu riđđu’s ar chive

VUOSTEGIEĐAGEAVVAMAT | SKJÆR I SJØEN | BUMPS IN THE ROAD | 193

RR_NEW.indb 193

10.06.2021 13:40

206 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 206

10.06.2021 13:41

Čuoldinkursa jagis 2017.

Vevkurs i 2017.

Weaving course in 2017. , eirin r oseneng / riddu riđu arkiiv a / riddu riđđus arkiv / riddu riđđu’s ar chive

dađi mielde go festivála stuorui de dahkkojedje organisatuvrralaš rievdadusat, ja muhtun bargit válljejedje luohpat Riddu Riđu doaimmas.

Muhtumat čuoččuhedje ruhtaváni čuolbman, nuppit fas oaivvildedje ahte ledje dušše moattis eat mearridedje prográmma badjel ja ahte sis earáin ii leat dadjamuš. Festiválajođiheaddjit dustejedje moaitagiid prográmmaráđi ásahemiin, ja vižže olggobealde dáiddafágalaš gealbbu veahkkin. Muhto váldolávddi musihkkadigaštallan lei bistevaš fáddán ja dagahii ráfehisvuođa bargoveagas guhká ain 2000-logus – ja dat soaitá ain buollime? samtidig som festivalen vokste, ble det tatt oen organisatoriske grep som gjorde at noen stabsmedlemmer valgte å slutte i Riddu Riđđu. Det ble hevdet at penger var problemet, mens andre igjen mente at det bare var noen få personer i organisasjonen som fikk estemme over programmet som skulle presenteres, og at det var umulig å nå frem med sine ønsker.

Festivalledelsen svarte med å etablere programråd og innhente ekstern kunstfaglig kompetanse. Men diskusjonen om musikken på hovedscenen var et gjentagende tema som skapte uro i staben langt inn på 2000-tallet – og som kanskje eksisterer enda i dag? some organisation al s teps were taken as the festival grew. This, owever, resulted in some staff embers leaving Riddu Riđđu. It was claimed that the problem was money. Others, however, believed that only a few people in the organisation were deciding the program, and that it was impossible to get wishes heard. Festival management responded by setting up a program committee and by bringing in external artistic expertise.

Discussions about the music on the main stage was, however, a recurring theme, unrest among the staff ontinuing well into the 2000s – and perhaps still doing so today.

VUOSTEGIEĐAGEAVVAMAT | SKJÆR I SJØEN | BUMPS IN THE ROAD | 207

RR_NEW.indb 207

10.06.2021 13:41

264 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 264

D

10.06.2021 13:42

dán eks isten siála dehálaš ovdáneamis, dán garra historjjás fertet Riddu Riđu nama čállit gollebustávaiguin. Ii fal daningo lea vuosttaš dahje deháleamos dáhpáhussan leamaš, muhto go nu ealljárit lea bargan 30 jagi sámiid iešdovddu nannemiin maid Norgga stuoraservodat lei bihtán čuvket čuođi jagi čađa, ja go lea nagodan jorahit heahpada rámisvuohtan.

Smávva riđđu rittus lea buktán nana positiiva beroštumi sámi gillii, kultuvrii ja identitehtii. i denne eksisten siel t svært viktige utviklingen, i denne sterke historien skal Riddu Riđđu innskrives med gullskrift. Ik e som den første som gjorde en viktig innsats, men som en arbeidsmaur som har jobbet iherdig gjennom 30 år for å styrke samenes selvfølelse det norske storsamfunnet hadde knust gjennom mer enn hundre år, og endret den fra skam til stolthet. En liten storm på kysten som har bidratt s erkt til positiv interesse for samisk språk, kultur og identitet. riddu riđđu will be inscribed in gold in this existential and very important development of this powerful story. Not as the fi st to make an important contribution, but as a workhorse that has strived hard for 30 years to strengthen the Sámi self-esteem that Norwegian society had shattered for more than a hundred years. So changing shame to pride. Riddu Riđđu, the small storm on the coast that has substantially contributed to a positive interest in Sámi language, culture and identity. , astrid solha ug / astrid solha ug / riddu riđu arkiiv a / riddu riđđus arkiv . / riddu riđđu’s ar chive

DOLASTALLANFEASTA MII ŠATTAI NORGGA DEHÁLEAMOS FESTIVÁLAN | FRA GRILLFEST TIL NORGES VIKTIGSTE FESTIVAL | FROM BARBECUE PARTY TO NORWAY’S MOST IMPORTANT FESTIVAL | 265

RR_NEW.indb 265

10.06.2021 13:42

mearkkaš umit

noter

note s

1

1

Samisk: gákti.

1

Sámi: gákti.

2

Tradisjonell samisk suppe med reinkjøtt.

2

Traditional Sámi soup with reindeer meat.

3

6. februar feires den samiske nasjonaldagen, på datoen for den første organiseringen for samiske rettigheter i 1917.

3

The Sámi National Day is celebrated on 6 February.

4

4

Den nazistiske okkupantmakten brukte den brente jords taktikk da de trakk seg tilbake fra Norges nordligste områder høsten og vinteren 1944–45. Befolkningen ble evakuert med tvang.

The Nazi occupation power used scorched earth tactics when withdrawing from the northernmost areas of Norway in the autumn and winter of 1944–45. The population was evacuated by force.

5

Øystein Steinlien 2006 «Kontinuitet og endring i håndtering av identitet i et sjøsamisk område», s. 101 referert i NOU 2008: 5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark» s. 179.

5

Øystein Steinlien 2006 ‘Continuity and change in the handling of identity in a coastal Sámi area’, p. 101 referred to in NOU 2008: 5 ‘The right to fish in the sea off Finnmárku’ p. 179.

6

Kvener er en nasjonal minoritet i Norge, som innvandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige hovedsakelig på 1700- og 1800-tallet og bosatte seg oftest i konsentrasjoner i Várjjat/Varanger, Porsáŋgu/Porsanger, Áltá/Alta og flere steder i Davvi-Romsa.

6

7

«Liten storm i Sameland» Dagbladet.no 13. juni 2004.

The Kven people is a national minority in Norway who immigrated from northern Finland and northern Sweden mainly in the 18th and 19th centuries, most often settling in concentrations in Várjjat / Varanger, Porsángu / Porsanger, Áltá / Alta and several places in Davvi-Romssa.

7

8

A. Lervoll (2005) : «Veien til bevissthet om det samiske» i Lund, Boine, Johansen: Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji. http://skuvla.info/ skolehist/anita-n.htm. Lest 16.12.2020.

‘Liten storm I Sameland’ (Small storm in Sápmi) Dagbladet.no 13 June 2004.

8

9

Lervoll 2007: 50.

A. Lervoll (2005): ‘Veien til bevissthet om det samiske’ (The road to an awareness of the Sámi) in Lund, Boine, Johansen: Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji. http://skuvla.info/ skolehist/anita-n.htm. Read 16.12.2020.

9

Lervoll 2007: 50.

2

Øystein Steinlien 2006 «Kontinuitet og endring i håndtering av identitet i et sjøsamisk område», s.101 refererejuvvon NOU:s 2008:5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark» s. 179.

3

Kvenat leat našuvnnalaš unnitlogujoavku Norggas, geat leat vuolgán Davvi-Suomas ja Davvi-Ruoŧas 1700- ja 1800 logus, ja sii leat ásaiduvvan Várjjagii, Porsáŋgui, Áltái ja máŋgga báikái Davvi-Romssas.

4

«Liten storm i Sameland» Dagbladet.

Geassemánu 13. beaivvi 2004.

5

A. Lervoll (2005) :«Veien til bevissthet om det samiske», Lund, Boine, Johansen: Samisk skolehistorie 1. Davvi Girji. http:// skuvla.info/skolehist/anita-n.htm. Lohkkon 16.12.2020.

6

Lervoll 2007: 50.

7

Dagbladet.no geassemánu 13. beaivvi 2004.

8

Lervoll 2007: 56.

9

NRK dokumentára «Liten storm på kysten» 2001.

10 «Dronning Sonja: - Riddu Riđđu har åpnet det samiske samfunnet for resten av verden» (Dronnet Sonja: - Riddu Riđđu lea rahpan sámi servodaga máilbmái) nrk.no suoidnemánu 13. beaivvi 2017.

11

Nuoraidbájis leamašan máŋga nama: Indigenous Youth Camp, Indigenous Youth Gathering ja Riddu Nuorat.

12 Politihkalaš riidu birasáššiid ja sámi vuoigatvuođaid nalde, ja mii erenoamážit guoskkai stuora čáhcefápmorusttega huksemii Finnmárkkus Norgga beal Sámis.

13 1994:s ceggejuvvojedje sámi luoddagalbbat Gáivutnii, ja dáhpáhuvai máŋgii ahte daid báhčaledje ja durddidedje málaiguin.

14 Dološ sámi oskkus lei luonddus siellu, ja lea leamaš vierrun oaffaruššat ovdamearkka dihte stuora geđggiide vai oažžu guollelihku dahje bivdolihku.

15 Nordlys Skábmamánu 24. beaivvi 1995.

16 Álggahuvvui báikkálaš teáhterin Guovdageainnus muhtun jagiid ovdal.

17

Guovddášfestiválaortnet heaittihuvvui 2015 maŋŋá ja Riddu Riđđus lea ruhtadoarj­ja Norgga Kulturráđis.

18 Beakkán taleantagilvu hárjánan artisttaide geat gilvalit iešguđet musihkkašáŋŋeriin, ja mii lea sáddejuvvon buoremus sáddenáiggi Norgga riikka njuolggo-tv:s 2012 rájes.

10 Dagbladet.no 13. juni 2004.

11 Lervoll 2007: 56.

12 NRKs dokumentar «Liten storm på kysten» fra 2001.

13 «Dronning Sonja: Riddu Riđđu har åpnet det samiske samfunnet for resten av verden.» nrk. no 13. juli 2017.

10 Dagbladet.no 13 June 2004.

11 Lervoll 2007: 56.

12 The documentary ‘Liten storm på kysten’ (A little storm on the coast), 2001, by the Norwegian Broadcasting Corporation, NRK.

15 Årsmelding for Riddu Riđđu Searvi AS 2016.

13 Dronning Sonja: «Riddu Riđđu har åpnet det samiske samfunnet for resten av verden» (Queen Sonja: «Riddu Riđđu has opened Sámi society to the rest of the world») nrk.no 13 July 2017.

16 En kamp om både naturvern og samiske landrettigheter, der norske myndigheter ville bygge et stort vannkraftverk tilknyttet ÁltáGuovdageaidnu-vassdraget på 1980-tallet.

14 A political conflict over the environment and Sámi rights, related to a large and intrusive hydropower construction project in Finnmárku on the Norwegian side of Sápmi.

17 Fra de første gang ble satt opp i 1994, ble de samiske skiltene i Gáivuotna skutt på, eller overmalt, gjentatte ganger.

15 Sign shooter. Since they were set up in 1994, the Sámi signs in Gáivuotna have been repeatedly shot at or painted over.

18 Ifølge den gamle samiske religionen er naturen besjelet, og det har tradisjonelt vært ofret ved for eksempel store naturlige steinformasjoner, for god fiske- og jaktlykke.

16 According to the ancient Sámi religion, nature is animated, and there have traditionally been sacrifices by, for example, large natural rock formations, to bring good fishing and hunting luck.

14 Den har også vært arrangert under navnene Indigenous Youth Gathering og Indigenous Youth Camp.

19 Nordlys 24. november 1995.

20 Opprinnelig startet som et lokalteater i Guovdageaidnu/Kautokeino noen år tidligere.

21 Knutepunktordningen ble avsluttet etter 2015 og Riddu Riđđu mottar i dag støtte fra Norsk Kulturråd.

22 Populær direktesendt talentkonkurranse for etablerte sangartister, som har gått på norsk TV i beste sendetid siden 2012, der artistene konkurrerer i ulike musikalske sjangre.

23 Samiske vintersko sydd av legg- eller hodeskinnet fra rein.

17 Nordlys 24 November 1995.

18 Originally started as a local theatre in Guovdageaidnu / Kautokeino a few years earlier.

19 The hub status arrangement was discontinued in 2015, and now the festival is granted funding from the Art Council Norway.

20 Popular live talent competition for established singers, which has aired on Norwegian national television in prime time since 2012, the artists competing in different musical genres.

21 Sámi winter shoes made from reindeer calf or

, ør jan marakatt ber tel sen

Nazisttalaš okkuperenváldi geavahii eananboaldintaktihka go geassádišgođii Norgga davimus guovlluin 1944-45 čavčča ja dálvvi. Olbmot evakuerejuvvojedje bákkuin.

266 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 266

D

10.06.2021 13:42

, ør jan marakatt ber tel sen

DOLASTALLANFEASTA MII ŠATTAI NORGGA DEHÁLEAMOS FESTIVÁLAN | FRA GRILLFEST TIL NORGES VIKTIGSTE FESTIVAL | FROM BARBECUE PARTY TO NORWAY’S MOST IMPORTANT FESTIVAL | 267

RR_NEW.indb 267

10.06.2021 13:42

c Jagi 2013 festiválaplakáhtta. Hábmen: Ørjan Garfjell.

Festivalplakaten i 2013. Design: Ørjan Garfjell.

2013 festival poster. Design: Ørjan Garfjell. , riddu riđu arkiiv a / riddu riđđus arkiv / riddu riđđu’s ar chive

v Jagi 2014 festiválaplakáhtta 2014. Design Ørjan Garfjell.

Festivalplakaten i 2014. Design Ørjan Garfjell.

The 2014 festival poster. Design Ørjan Garfjell. , riddu riđu arkiivv as / fra riddu riđđus arkiv / fr om riddu riđđu’s ar chive

c Jagi 2015 festiválaplakáhtta 2014. Design Ørjan Garfjell.

Festivalplakaten i 2015. Design Ørjan Garfjell.

The 2015 festival poster. Design Ørjan Garfjell.

a Jagi 2016 festiválaplakáhtta. Hábmen: Geir Tore Holm ja Ulf Carlsson.

Festivalplakaten i 2016. Design: Geir Tore Holm og Ulf Carlsson.

2016 festival poster. Design: Geir Tore Holm and Ulf Carlsson.

, riddu riđu arkiivv as / fra riddu riđđus arkiv / fr om riddu riđđu’s ar chive

, riddu riđu arkiivv as / fra riddu riđđus arkiv / fr om riddu riđđu’s ar chive

324 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 324

10.06.2021 13:42

t fe s

sjon al u interna

tivála 7. b

13.

–17 . jul

i S u o id n e m á

NO

IJOUX

T ROA D HAN GGAI SLIN CRA ZE YLV A

SIM RTHE 1 ONE RN S – MA .

GRØ OUL 3 R JA T TE MO & nu 1 RT

H RT EA ING NC aze DA ng idia obs

år ets Ing ung a-w e k ikt uns or tne ia r: SUM Påve ING niil as nam gar balam ajpu

TAD JUS E DR OK SON KIT NS: SIO UK ES ARR SON S DU A B NS EN RID ARIN ORTE KALS I T KA JA M NA M R LI A E M

VIOLE

EN SS ON

HER MA

NR UND BER G

// Ferdigstilling og klargjøring for trykk: Garfjell Design

mune m o k rd o j f Kå

Gáivuona suohkan

international Indige n o u s f e s t ival

SOFIA

ANA T

OK JANN

Hábmen: Geir Tore Holm & Ulf Carlsson

rf

álg o o bm ál

fe s k ol

Riikkaidgaska l a v saš i st

FESTIVÁLAPLAKÁHTAT | FESTIVALPLAKATER | FESTIVAL POSTERS | 325

RR_NEW.indb 325

10.06.2021 13:42

326 | RIDDU RIÐÐU 30 JAGI | ÅR | YEARS

RR_NEW.indb 326

10.06.2021 13:42

r Riddu Riđu festiválaplakáhtta 2017.

Hábmen: Inga-Wiktoria Påve.

Riddu Riđđus festivalplakat i 2017, designet av Inga-Wiktoria Påve.

Riddu Riđđu festival poster 2017, designed by Inga-Wiktoria Påve. , riddu riđu arkiivv as / fra riddu riđđus arkiv / fr om riddu riđđu’s ar chive

c Jagi 2018 festiválaplakáhtta. Hábmen: Ingemund Skålnes.

Festivalplakaten i 2018. Design: Ingemund Skålnes.

2018 festival poster. Design: Ingemund Skålnes.

c Jagi 2019 festiválaplakáhtta. Hábmen: Liv Ragnhild Kjellmann.

Festivalplakaten i 2019. Design: Liv Ragnhild Kjellmann.

2019 festival poster. Design: Liv Ragnhild Kjellmann. , riddu riđu arkiivv as / fra riddu riđđus arkiv / fr om riddu riđđu’s ar chive

t Jagi 2020 festiválaplakáhtta. Hábmen: Meerke Laimi Festivalplakaten i 2020. Design: Meerke Laimi.

2020 festival poster. Design: Meerke Laimi. , riddu riđu arkiivv as / fra riddu riđđus arkiv / fr om riddu riđđu’s ar chive

amoc // ailu valle // uyarakq Katarina Barruk // ozas filmprogram

, riddu riđu arkiivv as / fra riddu riđđus arkiv / fr om riddu riđđu’s ar chive

www.riddu.no

FESTIVÁLAPLAKÁHTAT | FESTIVALPLAKATER | FESTIVAL POSTERS | 327

RR_NEW.indb 327

10.06.2021 13:42

RIDDU_RIDDU_baksats_USE.indd 302

06.06.2021 22:03

RIDDU_RIDDU_baksats_USE.indd 303

06.06.2021 22:03

dola st allanfea st a ja muhtin konsearttat maid báikkálaš nuorat lágidedje Olmmáivákkis 1991 geasi ovdánedje dađi mielde musihkka- ja kulturfestiválan Riddu Riđđu. 30 jagi áiggis lea Riddu Riđđu ovdánan riikkaidgaskasaš ja máilmmidovddus álgoálbmotfestiválan masa leat searvan sihke máilmminásttit ja ođđa sámi dáiddárat. en grillfes t og noen konserter arrangert av lokale ungdommer i Olmmáivággi/Manndalen sommeren 1991, utviklet seg etter hvert til musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu. Gjennom 30 år har Riddu Riđđu utviklet seg til en internasjonal og verdenskjent urfolksfestival som har presentert både verdensstjerner og nye samiske kunstnernavn. a barbecue par ty and concerts arranged in the summer of 1991 by local young people in Olmmáivággi / Manndalen, a small village of around 1,000 residents at the very north end of Norway, developed over 30 years into the world renowned Riddu Riđđu international Indigenous music and culture festival, at which world stars and new Sámi artists alike have performed.

ISBN 978-82-8104-449-4