Verdens rareste dyr

Hvorlangtidbruke r dovendyret pååkrabbe

Svaret fin n e r du på side 34 .

© 2023 Kagge Forlag AS

Bokdesign: Björk Bjarkadottir

Omslagsillustrasjoner: Shutterstock, Dwight Kuhn

Papir: Livonia Zero Offset 130 g

Boka er satt med Proxima

Trykk og

innbinding: Livonia Print, Latvia

ISBN 978-82-489-3292-5

Kagge Forlag AS

Tordenskiolds gate 2

0160 Oslo

www.kagge.no

REPTILER 86

Mary River-skilpadde 88

Torndjevel 92

Piggtrehoggorm 98

Gangesgavial 102

Komodovaran 108

AMFIBIER 114

Ormepadde 116

Gul pilgiftfrosk 120

Retikulær glassfrosk 126

Kinesisk kjempesalamander 132

Axolotl 136

TAKK 140

FOTOKREDITERINGER 141

KILDER 142

INNLEDNING

Hei! Jeg heter Benedicte, og jeg er biolog. En biolog er en forsker som studerer alt som lever i naturen. Det finnes biologer som forsker på alt fra kjempehøye trær til de bittesmå delene som kroppen vår er bygget opp av. Det jeg studerer er dyr. Spesielt rare dyr. Jeg mener nemlig at det er de rareste dyrene som er de aller mest spennende.

I de siste årene har vi mistet flere og flere arter på jorda. Det er fordi vi mennesker bygger der dyrene bor, og vi forurenser mer enn noen gang før. Mange av de dyrene vi mister, er dyr som de fleste ikke vet noe om. Derfor har jeg lyst til å fortelle om de rare og uvanlige dyrene. Om hvordan de løser problemer i naturen, og hvorfor de er så viktige. For bak hoggtenner, slim og selvlysende pels skjuler det seg noen av naturens kuleste hemmeligheter.

Fisker er ganske utrolige. Det finnes fisker som kan bo åtte kilometer under vann, der nesten ingen solstråler slipper til. På dette dypet hjelper det å ha en sjette sans, som lar dem oppfatte andre fiskers bevegelse i vannet. Det finnes også fisker som kan lage sitt eget lys, ved å samarbeide med bitte små bakterier. Med sånne geniale løsninger, kanskje vi her på land kan lære noe av dem som bor under vann? de fem sansene Med sansene kan vi oppfatte verden rundt oss. De fem mest kjente sansene er:

1. FØLE - som når fingrene dine kjenner om noe er glatt, mykt, varmt eller kaldt.

2. SE – øynene dine ser lys og farger.

3. HØRE – ørene dine hører ulike lyder.

4. SMAKE – tunga di kan kjenne forskjellige smaker.

5. LUKTE – nesa kan kjenne om det lukter jordbær eller søppel.

Noen dyr har andre sanser i tillegg. I denne boka møter du mange dyr som har andre sanser enn oss mennesker.

Fisker

SKJEGGHAI

Tenk deg at du er en liten fisk som svømmer langs sanden på havets bunn. Du plukker opp litt rusk og rask du kan spise. Kanskje du spiser rester fra måltidet til en større fisk? Du er ikke kresen. Du er bare sulten. Du svømmer bort til et korallrev for å lete etter noen alger på anemonene. Anemonene ser ut som undersjøiske blomster. «Så rart», tenker du. «Disse anemonene ser litt annerledes ut enn vanlig.» Men før du får tenkt ferdig, åpner korallrevet seg under deg, og du blir slukt. Du har gått i fella til wobbegongen.

Wobbegong betyr «rufsete skjegg» på et språk som brukes av urbefolkningen i Australia. Dette er nesten det samme som fisken heter på norsk, nemlig skjegghai. «Skjegget» består av frynser av hud, som skal ligne på koraller. Den har også prikker på ryggen, som skal se ut som småstein. Med frynsene og prikkene blir skjegghaien en mester i å gjemme seg, eller kamuflere seg, som det også kalles. Dette gjør at den kan ligge på lur og vente på maten, istedenfor å måtte jakte selv. Nesten som å få pizza levert på døra!

For den som lever på havets bunn, er det fort gjort å bli tatt av havstrømmene og bli fanget i stillestående vann nær land. For å unngå dette har skjegghaien utviklet mye sterkere brystfinner enn andre haier. Med brystfinnene kan den holde seg fast i stein og fjell langs havbunnen, istedenfor å prøve å svømme mot strømmen.

ordliste

Korallrev/koraller: Undersjøisk skog som er bygget opp av restene fra døde koralldyr. Anemoner er et eksempel på et koralldyr.

Alger: Kan være alt fra store tangplanter som gror på havets bunn, til nesten usynlige planteceller som driver med havstrømmen.

SKJEGGHAI

Latinsk navn: Eucrossorhinus

dasypogon

Gjennomsnittlig lengde: 180 cm

Gjennomsnittlig vekt: 70 kg

Rødlistestatus (IUCN): Livskraftig

Utbredelse: Indopasifisk

Dette er ikke det eneste som gjør skjegghaien bredere enn andre haier. Den har også et helt enormt hode, med en gigantisk munn. Dette er fordi skjegghaier vil spise ALT! Så lenge det passer i den store munnen, vil skjegghaien spise det – enten det er fisk, skalldyr eller til og med andre haier.

Mange fisker legger egg, men de fleste haier føder levende unger. Det gjør også skjegghaien. Den kan føde nesten 40 småhaier om gangen. Men i 2007 ble det færre og færre av skjegghaiene i vannet rundt Australia, der de hører hjemme. I flere år hadde det blitt fisket alt for mange skjegghaier. Slik kunne det ikke fortsette.

Derfor bestemte regjeringen i Australia at man ikke fikk fiske så mange. Etter hvert ble det flere og flere haier. I dag er det heldigvis ingen fare for at skjegghaien vil bli utryddet. Det er sånn vi mennesker kan jobbe sammen for å ta vare på naturen rundt oss.

Et typisk pattedyr har pels eller hår, bor på land og føder levende unger som ammes av mor. Vi mennesker er pattedyr, selv om vi ikke har så mye pels. Men det finnes også pattedyr som legger egg, som bor under vann, og som til og med lyser i mørket. Noen pattedyr gjør faktisk alt dette – samtidig!

Pattedyr

STJERNEMOLDVARP

«Hei, dette er Maren Meitemark, og jeg har lyst til å klage på naboen min, stjernemoldvarpen. For det første har han gravd i stykker alle tunnelene mine. Han graver faktisk overalt og ser seg ikke for i det hele tatt! Forrige torsdag gravde han helt ned til elva og lagde oversvømmelse. Og da jeg spurte ham hvordan han skulle fikse det, bare vinket han til meg, MED NESA SI!»

Stjernemoldvarpen er ekstremt godt tilpasset livet under bakken. Den har store klør til å grave gjennom den myke, fuktige jorda som den liker å leve i. Kroppen er liten, og den har kraftige bein som den bruker for å komme seg kjapt gjennom tunnelene den graver. Stjernemoldvarpen har små øyne og er nesten helt blind. Men i mørket under bakken er ikke det noe problem, for stjernemoldvarpen bruker nesen for å finne frem.

Midt i fjeset har stjernemoldvarpen 22 tentakler, akkurat som en liten rosa blekksprut. Tentaklene ligger som en krans rundt neseborene, og de hjelper stjernemoldvarpen med å føle seg frem. Når stjernemoldvarpen presser tentaklene mot tunnelveggene, kan den kjenne bittesmå spor av insektene som har kravlet der tidligere.

Stjernemoldvarpen er det pattedyret som spiser raskest påhelejorda .

Tentaklene lar stjernemoldvarpen lete seg frem til meitemarker og spise dem lynraskt. Faktisk spiser stjernemoldvarpen fortere enn du kan blunke! Stjernemoldvarpen er dermed det pattedyret som spiser raskest på hele jorda.

STJERNEMOLDVARP

Latinsk navn: Condylura cristata

Gjennomsnittlig lengde: 12−13 cm

Gjennomsnittlig vekt: 49−52 gram

Rødlistestatus (IUCN): Livskraftig

Utbredelse: USA (nord-vest), Canada

VISSTE DU AT ...

Stjernemoldvarpen har fått navnet sitt fra stjernen den har midt i fjeset – nemlig de rosa tentaklene!

Stjernemoldvarpen spiser alle slags insekter, som møll, mygg og øyenstikkere. Den spiser også små amfibier og fisk. Men det beste den vet, er meitemark.

Stjernemoldvarpen er ett av veldig få pattedyr som kan lukte under vann.

ORDLISTE

Amfibier har et eget kapittel i boka, som starter på side 114.

Tentakler: Lang, tynn og fleksibel kroppsdel som kan brukes som armer til å fange mat med, eller nesten som fingre til å føle seg frem med.

For 80 millioner år siden dominerte dinosaurene livet på land, i lufta og under vann. Tyrannosaurus rex var den store kongen, og det virket som de store reptilenes tid aldri skulle ta slutt. Skru klokka frem til i dag, og det finnes ingen dinosaurer lenger. Men de nærmeste nålevende slektningene til dinosaurene finnes fremdeles: fuglene.

Fugler

FABELPARADISFUGL

Arter som bor på øyer, blir gjerne veldig forskjellige fra de som vi ser på fastlandet. De kan vokse seg uvanlig store siden det ikke er så mange store rovdyr i nærheten. Eller de kan være skikkelig små siden de har dårligere tilgang på mat. De kan også være spesielt godt tilpasset øya de bor på, slik at dette blir det eneste stedet der de kan bo.

Paradisfugler er et eksempel på dette, og de fleste fuglene fra denne gruppen finnes kun på Ny-Guinea. Her bugner det av mat, og i og med at Ny-Guinea er den nest største øya på jorda (etter Grønland), er det masse plass å boltre seg på. Og når verken mat eller bosted er noe å bekymre seg for, kan paradisfuglene bruke energien sin på helt andre ting.

Det finnes 42 forskjellige paradisfuglarter. Med sterke farger, unike sanger og fantastiske fjærdrakter er den ene mer praktfull enn den neste. Det er ikke bare fjærene som gjør dem spesielle. De har også utviklet helt egne måter å oppføre seg på for å imponere hunnene.

Tolvtrådparadisfugl er oppkalt etter de tolv tynne trådene hannen har på rumpa. Disse vifter den frem og tilbake i fjeset på hunnen for å kile henne på nebbet.

Karnevalparadisfuglen er en mester i å rydde. Den bruker nebb og klør for å fjerne blader og dra opp røtter, og den pusser til og med greiner glatte med tørre blader. Alt for å lage det beste dansegulvet for å vise seg frem.

Jeg er kongenav da n s egulvet

Se på meg danse r u ndt i ring

Jeg er kongen av dans e g ulvet

Hopper opp-og - ned ogrundt o m kring

Fabelparadisfuglen, som dere ser på bildene, er en imponerende danser. Når den er klar for å vise sine beste dansetrinn, hyler den høyt for å si: «Nå skal jeg danse, kom og se på meg!» Etter mye skriking og skråling kan det hende det kommer en hunnfugl, og da er det klart for show. Fabelparadisfuglhannen begynner paringsdansen med å blåse seg opp til en stor, svart oval for å vise frem sitt unike mønster. Under de svarte fjærene er det nemlig skjult et stort, lyseblått smilefjes. Når smilefjeset vises, er dansen i gang. Fabelparadisfuglen hopper rundt hunnen. Frem og tilbake, opp og ned, og den kommer nærmere og nærmere. Rundt og rundt i sirkler fortsetter denne hoppedansen, helt til hunnfuglen flyr bort. Hvis dansen imponerer, blir det de to, hvis ikke må fabelparadisfuglen vise showet sitt til en ny hunnfugl.

FABELPARADISFUGL

Latinsk navn: Lophorina superba

Gjennomsnittlig lengde: 26 cm (hanner), 25 cm (hunner)

Gjennomsnittlig vekt: 87 gram (hanner), 68 gram (hunner)

Rødlistestatus (IUCN): Livskraftig

Utbredelse: Ny-Guinea

VISSTE DU AT ...

Det er bare hannparadisfuglene som har flotte farger på fjærene. Hunnene er gjerne brune, og de danser heller ingen imponerende danser slik som hannene.

Reptiler er skjellete krypdyr som trives best i varmen. Mange av dem legger harde egg, nesten som fugler. Det finnes øgler med takker, firfisler med lange haler og slanger med dødelig gift. Men det finnes også skilpadder med tøffe sveiser og krokodiller som er gode barnevakter.

Reptiler

MARY RIVERSKILPADDE

Se for deg at du står blant publikum og venter på at en rockekonsert skal begynne. Stemningen er topp, og alle gleder seg til musikerne kommer på scenen. Lyden av gitarspill brer seg ut i rommet, og én etter én kommer bandmedlemmene ut. Men vent, hva er dette? Er gitaristen en grønnhåret skilpadde? Nå tuller jeg her, for du vet jo så klart at skilpadder ikke kan spille i band. Men, Mary River-skilpadden ser ut som en ekte punkrocker med den grønne piggsveisen sin. «Håret» består ikke av det samme som vokser ut av hodet vårt.

De grønne «hårstråene» er nemlig alger.

Mary River-skilpadden trives aller best i elvevann som renner langsomt. Her finnes det masse alger, og disse kan slå seg ned både på skallet og på skallen til rockeskilpadden. Dette er en kjempefordel for algene, for da får de et sted å bo, og de får masse sol når skilpadden titter opp fra det grumsete elvevannet. Hva får skilpadden til gjengjeld? Noen forskere sier at algene lager et kamuflerende lag med grønt, som lar skilpadden gå i ett med omgivelsene. Andre sier at det er algene som tjener mest på dette samarbeidet, siden skilpadden antagelig hadde klart seg godt, selv uten punkersveisen.

Denne skilpadden er ikke bare unik på grunn av den uvanlige sveisen, den har også to utstikkere på haken – nesten som to piercinger! Disse kalles barber, eller skjeggtråder, og hos Mary Riverskilpadden er de uvanlig store. Barber er utrolig sensitive og kan brukes til å oppfatte bevegelser i vannet, eller til å finne mat i uklart vann. Dette er spesielt nyttig siden denne skilpadden lever i en sakteflytende elv.

Som om ikke piercinger og rockesveis var nok, så kan Mary Riverskilpadden også puste gjennom rumpa! Ja, du leste riktig! I likhet med

VISSTE DU AT ...

Mary River-skilpadden har fått navnet sitt etter Mary River

i Queensland i Australia. Dette er det eneste stedet i verden du finner denne skilpadden.

mange andre skilpadder bruker Mary River-skilpadden kloakkhullet, altså hullet som den bæsjer og legger egg fra, til å ta opp oksygen fra vannet. Siden kloakkhullet har tynn hud, med mange blodårer, kan vannet som kommer i kontakt med dette området, gi slipp på oksygenet og la det strømme gjennom huden og inn i blodet på skilpadden.

Det er veldig få igjen av denne punkrockskilpadden. Dette er fordi den ikke kan få unger før den er over 20 år, og mange Mary River-skilpadder blir spist eller surrer seg fast i fiskegarn før de blir så gamle. Heldigvis har bevaringsgrupper i Australia satt i gang flere prosjekter for å redde skilpadden fra utryddelse. Reir beskyttes med gjerder slik at ikke eggene skal trampes på, eller babyskilpaddene bli spist. Dyreparker jobber også med avlsprogram, slik at flere av skilpaddene som blir født, skal få muligheten til å bli voksne.

MARY RIVER-SKILPADDE

Latinsk navn: Elusor macrurus

Gjennomsnittlig lengde: 34 cm (hunner), 42 cm (hanner)

Gjennomsnittlig vekt: 7 kg

Rødlistestatus (IUCN): Sterkt truet

Utbredelse: Australia

Ordet amfibie betyr «dobbeltliv». Det er fordi amfibier både lever på land og under vann. Når amfibiene lever under vann, har de gjeller og hale - akkurat som en fisk. Men når amfibiet blir voksent, beveger det seg opp på land og får lunger og fire bein. Men ikke alle amfibier lever dette dobbeltlivet. Noen blir værende under vann hele livet.

Amfibier

GUL PILGIFTFROSK

I naturen kan det ofte være smart å skille seg minst mulig ut. Hvis du går i ett med omgivelsene, kan ingen fiender se deg, og du unngår å bli spist. Men av og til kan det motsatte også være lurt. Spesielt hvis du er det giftigste virveldyret på jorda.

Den gule pilgiftfrosken skiller seg kraftig ut. Med sin knallgule farge skriker den: «Her er jeg! Bare prøv å spise meg, så skal du se hvor galt det går!» Denne typen forsvar kalles varselsfarge. Og denne advarselen burde man lytte til, for kun én dråpe gift fra pilgiftfrosken kan drepe ti voksne mennesker. Måten denne frosken dreper på, er gjennom huden. Like under hudoverflaten har frosken tusenvis av kjertler (se side 99) som lager gift. Giften kommer ikke fra den gule pilgiftfrosken selv, men fra insektene den spiser. Favorittmaten til den gule pilgiftfrosken er nemlig giftige maur og termitter, og når den har spist disse småkrypene, blir den livsfarlig. Bare å komme borti den gule huden er nok til at hjertet ditt stanser.

ORDLISTE

Virveldyr: Alle dyr som har ryggrad.

GUL PILGIFTFROSK

Latinsk navn: Phyllobates terribilis

Gjennomsnittlig lengde: 2,5 cm

Gjennomsnittlig vekt: 30 gram

Rødlistestatus (IUCN): Sterkt truet

Utbredelse: Colombia

Den gule pilgiftfrosken har også en veldig kraftig stemme. Når den skal tiltrekke seg en kjæreste, synger den så høyt den kan. Sangen til pilgiftfrosken høres nesten ut som fuglekvitring, og ved å fylle opp en liten pose på halsen med luft kan den høres gjennom hele regnskogen. Posen på halsen kalles «kvekkepose» og gjør sangen til pilgiftfrosken enda høyere. Ikke bare er dette en effektiv måte å vise hvor du er på, og at du er den kraftigste frosken i mils omkrets. Det er også en smart metode for å skremme vekk konkurrenter.

Gule pilgiftfrosker er supre foreldre. Når rumpetrollene klekkes, jobber mamma-frosken og pappa-frosken døgnet rundt for å passe på at ungene har alt de trenger. Hvert rumpetroll får sitt helt eget «basseng» i bladene i tretoppene. På denne måten er de trygt gjemt bort fra rovdyr som finnes i dammer og elver på bakken. Hvis det blir for lite regnvann i bassenget til rumpetrollet, er froske-pappa på saken. Da bærer han rumpetrollet på ryggen til et nytt bladbasseng. Hvis det skulle bli lite mat, er det froske-mamma som hjelper til. Da kommer hun til bassenget og legger et egg som rumpetrollet kan spise. Dette egget har kun mat i seg og kan ikke bli til et rumpetroll. Akkurat som kyllingeggene vi mennesker spiser til frokost.

VISSTE DU AT ...

Emberáfolket i Colombia pleide å bruke giften fra pilgiftfrosker til å forgifte pilspissene når de skulle jakte på dyr. Det er derfor pilgiftfroskene fikk navnet sitt.

Det finnes over 300 ulike arter av pilgiftfrosker. Alle har varselsfarger, som blå og rød, og varselsmønster som striper og prikker.

Den gule pilgiftfrosken har ogs å e n veldig kraftig stemme.

Når den skal til t rekke seg enkjæreste, synger d en så høytden ka n .

Det finnes en hai som bruker nesa som spade, et pattedyr som bæsjer bare en gang i uka, en fugl som likner på en dinosaur, en krokodille som sitter barnevakt og en frosk som er så giftig at den kan stanse hjertet ditt bare du kommer borti huden dens. I denne boka kan du lese de utrolige, men sanne historiene om verdens rareste dyr.

Det er alltid de søteste dyrene som får mest oppmerksomhet. Men de rare dyrene er like viktige, og faktisk enda mer interessante! Her forteller Benedicte Garmann-Aarhus om reptiler, fisker, fugler, pattedyr og amfibier – 25 arter som garantert vil overraske deg.

benedicte garmann-aarhus er evolusjonærbiolog og jobber med en PhD på Naturhistorisk museum. Hun brenner for formidling, og underviser ved Universitetet i Oslo om hvordan man kan dele realfagskunnskap til alle som er interessert i å lære mer om naturen rundt oss.

ISBN 978-82-489-3292-5