Lille Minis Sovebok

Før denne boken kom ut, stilte jeg følgerne av @lilleminis på Instagram følgende spørsmål: Kunne du tenkt deg å lese Lilleminis sovebok?

Hvis ja: Hvorfor? Her er noen av svarene

Ja! Fordi det er så mange rare råd om søvn, og fordi man blir tryggere på det man gjør med riktig kunnskap!

Ja! Fordi jeg bare vet at innholdet kommer til å matche med mine verdier!

Jaa! Denne vil jeg veldig gjerne lese!! Fordi man hører og leser så mye forskjellig, og til slutt går alt i surr og man får ikke helt taket på det. Ønsker meg denne boka så jeg kan slutte å google.

Ja! Er helsesykepleiestudent og har altfor lite kunnskap om babysøvn!

Ja, den vil jeg lese! Søvn er noe alle kan slite med i perioder! Jeg opplever at Lillemini gir gode ord og får frem barneperspektivet på en forståelig måte, som igjen hjelper meg å bli tryggere i hvordan jeg håndterer rollen som mor til mine små.

Ja, absolutt! Fordi informasjonen som Lillemini kommer med faktisk kjennes relevant og gir rom og støtte til hva en som foreldre tenker og ønsker selv. Lillemini heier på oss, og belærer ikke at det er EN riktig måte for alle. Digger Lillemini.

Ja! Fordi søvn er komplisert og til tider altoppslukende.

Ja! Fordi søvn er så stor del av livet som foreldre til et lite barn.

Jaa, gjerne. Da eldstemann var baby for 4 år siden var det ingenting som var så betryggende som råd fra Lillemini. En bok fra Lillemini ville derfor vært helt gull nå som lillebror (8 mnd.) er her.

Ja! Fordi jeg liker at du normaliserer ting. For eksempel at det er helt naturlig at babyer trenger nærhet, og at de ikke gråter for å manipulere.

Jaa, fordi søvn – både dagdupper og nattesøvn – er og blir et stort hodebry for småbarnsforeldre.

Ja! Fordi Lillemini bidrar sterkt til å kjenne trygghet og ro i foreldrerollen. Denne boka kan også være fin å dele med besteforeldre, andre familiemedlemmer og venner når man føler at man selv ikke orker å forklare søvn og temperament f.eks.

Ja! Fordi søvn er så sykt forskjellig fra barn til barn. Mye dårlige råd der ute.

Ja!! Fordi selv om vi har kommet oss gjennom de to første årene med eldstemann, så er det eneste jeg er sikker på at den nye babyen kommer til å være helt annerledes med søvn, og at vi igjen kommer til å forske oss halvt i hjel etter en løsning!

Ja! Lillemini har vært et fantastisk nyttig oppslagsverk for oss siden vi ble foreldre i 2018. Nå er vi på baby nr. 3, og jeg er mye tryggere spesielt mht. søvn på grunn av god informasjon.

Jaa! Søvn er så komplisert! Vi har strevd med søvn i 15 mnd., og hver gang vi tror vi har kommet oss gjennom det, og vi begynner å få en rytme, så kommer det et utviklingssprang eller en tann eller sykdom som lager ball. LIllemini har vært et oppslagsverk for å finne tiltak for å bedre både lille og min søvn, og appen og kontoen har hjulpet meg finne selvtillit og trygghet i rollen som mamma til en baby som synes det er vanskelig å sove. Elsker appen og IG­kontoen!

Ja! Fordi min lille, syngende akrobat mener søvn, er fienden!

Ja! Fordi mange søvneksperter kjører fremdeles hardt på å la barnet gråte seg i søvn, men Lillemini gir mer nyanserte tips og støtte til oss som ikke klarer det!

© 2023 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign: Terese Moe Leiner

Omslagsillustrasjon: Eivind Gulliksen

Layout: Björk Bjarkadottir

Papir: Livonia Zero Offset 115 g

Boka er satt med Biennale

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia

Foto: Mir Foto, Anastasia Bitkina

ISBN: 978-82-489-3154-6

Kagge Forlag AS

Tordenskiolds gate 2

0160 Oslo

www.kagge.no

MARIA BAKKEID

LILLEMINIS SOVEBOK

Tips og kunnskap for god søvn 0-2 år

Hva som er vanlig eller trendy vil til enhver tid variere, det gjelder å finne frem til måter å leve familielivet på som fungerer godt både for babyen din og for deg. Det er akkurat det Lillemini og denne boken vil hjelpe deg med!

DEL 2: HVIS BEHOVET OPPSTÅR

HVORDAN BRUKE BOKEN?

Synes du boken ser uoverkommelig tykk ut? Slapp helt av, du trenger ikke lese alt fra start til slutt! Boken består nemlig av to deler, og for de fleste vil det holde å lese del èn til å begynne med. Resten av boken kan brukes som et oppslagsverk når du har behov for det. Dette finner du i boken:

DEL 1: DET DU TRENGER Å VITE

Her finner du en kunnskapsdel som gir deg fakta om babyer og søvn, og om hva som virker inn på babyens søvn. Kunnskapen vil hjelpe deg med å forstå babyen din bedre.

Du vil også finne en rekke tips og verktøy, altså forslag til konkrete måter å møte babyen din på, for at både du og babyen skal få best mulig søvn. Du velger selv hva du vil benytte deg av. Noen tips og verktøy er aktuelle for babyer i alle aldre, andre er mer aktuelle i enkelte faser, derfor vil du finne en inndeling ut fra babyens alder.

DEL 2: HVIS BEHOVET OPPSTÅR

Her finner du konkrete tips til hvordan du kan gå frem hvis du ønsker å gjøre endringer knyttet til babyens søvn. Du vil også kunne lese om vanlige utfordringer som mange foreldre opplever på et eller annet tidspunkt. Samtidig gir boken konkrete forslag til hvordan dere kan håndtere disse utfordringene.

Begynn med å lese del én, så kan du slå opp i del to når du måtte ha behov for det. Det kan faktisk være litt lurt å ikke lese om alle utfordringene som kan oppstå med babyens søvn. I verste fall kan det gjøre deg unødig stresset og bekymret for noe som kanskje aldri blir et problem for dere. Og skulle problemet oppstå, vet du nå at i del to av denne boken finnes det hjelp. Underveis i boken, der det kreves litt videre lesning for å forstå hvordan ting henger sammen, vil jeg henvise deg til de sidene i boken som er aktuelle.

ET HAV AV MULIGHETER!

Overalt i verden finnes det babyer, men de sover på veldig forskjellige måter. Før vi går i gang har jeg derfor lyst til å minne om noe vi har en tendens til å glemme: Hvordan man organiserer familielivet rundt babyens søvn er høyst varierende fra kultur til kultur. Vi preges av det vi observerer rundt oss, og tenker kanskje ikke over at det finnes et hav av muligheter og variasjoner for når og hvordan en baby kan sove.

I noen kulturer sover babyer i bæretøy tett på mammaen sin hele dagen; vogner eksisterer ikke. I andre kulturer kjøper man barnevogn allerede før babyen er født, og mange lar babyen sove i vognen ved dupper. Her i Norge blir det å sove utendørs gjerne sett på som gunstig for babyen; vi tenker at frisk luft gir en ekstra god dupp. Folk som kommer til Norge og ser barnevogner plassert utenfor hus eller kafeer, kan derimot tenke at vi er uansvarlige foreldre som utsetter babyen for fare.

Hva som blir ansett som en lang nok dupp, vil også variere mellom ulike kulturer. Noen steder er normalen at babyen kun sover korte dupper på ca. 10−15 minutter, ofte tett på mammaen sin. Så drikker babyen noen slurker melk, er litt våken og sover litt igjen. I andre kulturer fokuserer man snarere på å ha dagsøvn til faste tider, og lange dupper blir da sett på som optimalt.

Hvor babyer sover om natten, er også høyst forskjellig. I noen kulturer eksisterer ikke sprinkelsenger, da normalen er at foreldrene sover i samme seng som babyen. I andre land er det vanlig å kjøpe inn en egen seng til babyen. Kanskje pusser man også opp et eget soverom til babyen før han er født. Noen steder er det vanlig at barn sover i en gulvseng, altså en seng uten bein, når de ikke lenger skal sove i foreldrenes seng. Det er heller ikke uvanlig at søsken sover i samme seng.

At babyer er våkne til langt utpå kvelden kan være helt normalt i noen kulturer. De er da gjerne med når familien skal ut og spise om kvelden og legger seg samtidig som foreldrene når de kommer hjem. Andre steder, er det mer vanlig at babyer legger seg tidlig, gjerne rundt klokken 19.

SeIve innsovningen foregår også veldig ulikt. I noen kulturer er man ikke spesielt opptatt av at babyer skal sovne uten støtte, altså uten at foreldrene er nær. De sovner der foreldrene er, gjerne tett på en voksenkropp, ofte inntil mammaen sin. I andre kulturer legges det mer vekt på selvstendighet ved innsovning, ofte kalt «å sovne selv».

Det finnes ikke grunnlag for å si at noe av det ovennevnte er mer optimalt for babyer enn noe annet. Her er det altså ikke noe som heter rett eller galt. Mye tyder på at ulike løsninger kan fungere godt i ulike familier. Dessuten vil babyer ha helt forskjellige behov, uansett hvor de vokser opp. Å løfte blikket og få øye på de mange variasjonsmulighetene som finnes, tror jeg kan gjøre det litt lettere å være foreldre. Hvis vi blir trygge på at det finnes uendelig mange måter å tilrettelegge for babyens søvn på, kan det bli enklere å finne frem til noe som faktisk fungerer.

Hva som er vanlig eller trendy i den kulturen du befinner deg i, vil til enhver tid variere. Det viktigste for deg er at du finner måter å leve familielivet på som fungerer godt både for babyen din og for deg. Det er akkurat det Lillemini og denne boken vil hjelpe deg med. Jeg har i over ti år jobbet spesifikt med babyer og søvn. Min faglige bakgrunn som sykepleier og helsesykepleier har vært avgjørende for å forstå kompleksiteten i dette temaet. At jeg selv er mamma til tre gutter, har også bidratt til interessen og ønsket om å forstå babysøvn på et dypere plan. Det var likevel først etter å ha jobbet med foreldre og babyer på helsestasjonen, at jeg virkelig fikk øynene opp for hvor altoppslukende og krevende spedbarnssøvn − eller mangel på sådan − kan være. Det er ikke det minste rart: Søvn er et av våre primære behov. Strever babyen med søvn, da strever også foreldrene. Og strever de, da trenger de hjelp. I jobben min på helsestasjonen følte jeg ikke at jeg kunne gi den hjelpen i like stor grad som jeg ønsket. Slik ble Lillemini født. I dag er Lillemini en heldigital løsning, nærmere bestemt en app, som inneholder artikler og videoer som gir kunnskap og tips til foreldre med baby. Det meste av innholdet handler om nettopp søvn. Gjennom

utallige chat-samtaler med foreldre har jeg selv lært mye. Jeg føler på en enorm ydmykhet over å ha fått ta del i denne lille viktige biten av så mange menneskers liv, og jeg lar meg stadig imponere over foreldres måte å håndtere babytilværelsen på.

Det er spesielt tre ting foreldre med babyer uttrykker at de trenger: Det første er å kjenne trygghet på at de er gode nok foreldre, og på at de kan ta valg som er bra for babyen. I tillegg trenger de kunnskap om babysøvn og hvordan søvnen henger sammen med alt annet i babyens liv. Det tredje foreldre etterlyser, er konkrete tips; forslag til ulike fremgangsmåter de kan forsøke – en verktøykasse å kunne velge fra.

Her vil du få alt sammen. Mitt ønske er at det store, komplekse temaet babysøvn vil føles litt mer håndterbart og mindre kaotisk etter å ha lest denne boken. La oss tjuvstarte med noe overordnet, men viktig: Babyer er ørsmå mennesker som trenger å ta babysteg, altså passe små steg, slik at de håndterer situasjonen. Noen ganger vil det derfor kunne ta tid å komme til den tilværelsen vi drømmer om, men selv ørsmå forbedringer kan være verdt å feire.

FORSTÅ BABYSØVN

HVA KJENNETEGNER NORMAL BABYSØVN?

Uttrykket «to sleep like a baby» blir ofte brukt om det å sove ekstra godt, fredfullt og lenge. Den som oppfant dette begrepet hadde neppe baby selv, for babyens søvn kan ofte oppleves både oppstykket og urolig av oss foreldre, uten at det er noe unormalt ved det.

Det er mye vi foreløpig ikke vet om babysøvn og hvilken funksjon den har. Forskningen på dette området blir spennende å følge med på i årene fremover. Men eksisterende forskning viser at babyens søvn ikke bare er viktig for at kroppen skal få hvile, men også for læring, hukommelse og for hjernens utvikling generelt.

Å vite litt om hva som er normalt og hva som ikke er normalt om babysøvn, kan gjøre oss litt tryggere som foreldre. Derfor vil du finne konkrete fakta om normal babysøvn i de neste avsnittene.

VARIASJON I DØGNBEHOV

Man skulle tro at babyer i samme alder trengte nokså lik mengde søvn, men her er altså forskjellene mellom babyer overraskende store. Som nevnt over kan søvnbehovet hos nyfødte babyer variere fra så lite som ni timer i døgnet til så mye som 19 timer. Mange babyer vil naturlig nok befinne seg et sted midt mellom disse ytterpunktene, men det er viktig å være klar over at ikke alle babyer starter livet med å sove det meste av døgnet. Mye viktigere enn å telle antallet timer søvn er det å vurdere om babyen har det bra. Er du likevel i tvil: Før noen døgnklokker minst tre døgn på rad for å få en oversikt. y LES OM DØGNKLOKKEN PÅ SIDE 127

NORMALVARIASJON I SØVNBEHOV (GJENNOMSNITTSTALL)

VÅKENTID OG SØVNTRYKK

Vi voksne kan vanligvis være våkne en hel dag fra vi står opp til vi legger oss, gjerne 16 timer i strekk. Om kvelden blir vi trøtte. Det vi da kjenner på, er det som kalles «høyt søvntrykk». Søvntrykk kan ses på som hjernens behov for søvn og hvile.

Babyens søvntrykk bygger seg opp mye raskere. Og jo yngre en baby er, jo raskere vil babyens søvntrykk bli høyt. En nyfødt baby klarer kanskje bare å være våken en time i strekk før søvntrykket er så høyt at hun trenger å sove igjen. Vi kan da si at babyens evne til sammenhengende våkentid er en time. En baby på 6 måneder vil kanskje klare å være våken tre timer i strekk.

Evnen til sammenhengende våkentid vil øke gradvis etter hvert som babyen utvikler seg.

Også her kan det være nokså store variasjoner mellom babyer i samme alder. Det kan likevel være greit å vite hva som er gjennomsnittlig evne til sammenhengende våkentid i ulike aldre. Det ser du i tabellen over. De aller første ukene kan mange babyer sove like mye om dagen som om natten, men etter hvert vil de fleste sove gradvis mer om natten og mindre om dagen. Da vil babyens søvntrykk gradvis bygge seg opp gjennom

Husk at ditt barns søvnbehov kan avvike fra tabellen uten at det er noe galt. Tabellen gjenspeiler kun gjennomsnittsverdier.

y LES OM SØVNTABELLER - LURT ELLER IKKE? PÅ SIDE 78

FORDELING AV SØVN GJENNOM DØGNET (GJENNOMSNITTSTALL)

Husk at ditt barns søvnbehov kan avvike fra tabellen uten at det er noe galt. Tabellen gjenspeiler kun gjennomsnittsverdier.

dagen og frem mot leggetidspunktet om kvelden. Selv om babyen har dupper gjennom dagen, vil det ikke gi den samme dype hvilen som han får om natten når han ikke blir utsatt for en masse inntrykk og stimuli. Det økte søvntrykket som bygger seg opp i løpet av dagen virker inn på babyens døgnrytme, noe som gjør at den litt etter litt nærmer seg døgnrytmen som vi voksne har. Det er likevel ikke slik at jo høyere søvntrykk babyen har, jo bedre vil han sove om natten. Hvis han ikke får sove ofte nok, vil han til slutt bli overtrøtt. Overtrøtthet oppstår når babyen er våken lenger enn han har kapasitet til. En overtrøtt baby vil ofte ha vanskeligere for å finne roen og sovne. Dette er på ingen måte farlig eller skadelig for babyen, men overtrøtthet kan ofte føre til en slitsom leggesituasjon for både foreldre og baby, og søvnen kan bli mer urolig. Det gjelder altså å forsøke å finne en slags balanse slik at babyen opparbeider seg nok søvntrykk, men samtidig ikke blir overtrøtt. Dette kan i perioder kreve litt prøving og feiling av oss foreldre.

y LES OM OVERTRØTTHET PÅ SIDE 55

LETT SØVN OG DYP SØVN

Babyer har mye lett søvn, særlig i de tre første levemånedene. Over halvparten av nyfødtes søvn er lett søvn, noe som innebærer at kroppen ofte er urolig: Babyen kan bevege seg mye, pusten kan være uregelmessig, babyen kan lage sugebevegelser med tungen, armer og bein kan bevege seg, babyen kan til og med lage lyder og åpne øynene, for så å lukke dem igjen og gli inn i søvnen igjen. Søvnen kan altså fremstå som urolig, og det kan gjøre mange foreldre bekymret. Vit at dette er helt normalt!

Det kan virke litt rart at babyer har så mye lett søvn, for man skulle jo tro at den lille kroppen som vokser så raskt trenger spesielt mye dyp søvn? Den lette søvnen er imidlertid også viktig for babyen. Selv om det er mye vi ennå ikke vet om babysøvn, tror forskere at all søvn har en funksjon og at den lette søvnen er av stor betydning for babyens hjerneutvikling.

En av de lette søvnfasene kalles REM-søvn. REM står for «Rapid Eye Movement», altså raske øyebevegelser. Studerer du babyen din mens han sover, vil du kunne se at det under øyelokkene i perioder er voldsom aktivitet. Dette er noe av det forskere sier:

• Blodtilførselen til hjernen er nesten doblet under REM-søvn, det er nesten like mye hjerneaktivitet som om babyen er våken.

• Nevroner i hjernen stimuleres under REM-søvn, og dette er sannsynligvis avgjørende for dannelsen av nye forbindelser i hjernen.

• Under REM-søvn vil den delen av hjernen som styrer babyens automatiske pustemønster få økt blodtilførsel.

Med andre ord: Her foregår det mye i babyens hjerne! Raske øyebevegelser under søvn kan vi ofte se hos babyer som har korte dupper, særlig hos de yngste babyene. Det er viktig å vite at også korte dupper er bra for babyen. Selv om babyen ikke får så mye av den dype søvnen under en kort dupp, får han sannsynligvis en dose REMsøvn.

DETTE SER DU VED LETT SØVN

• Babyens øyne er lukket, halvåpne, åpne eller det oppstår raske øyebevegelser under øyelokkene.

• Babyen gjør bevegelser med armer, bein og hode.

• Du kan se refleksbevegelser, for eksempel at babyen plutselig slår ut med begge armene.

• Babyen lager lyder, enten små klynk, gryntelyder, eller lyder som kan høres ut som lett gråt.

• Pusten er uregelmessig og varierer fra hurtig til langsom med noen korte pauser mellom.

• Babyen lar seg lett vekke.

DETTE SER DU VED DYP SØVN

• Babyens pust er jevn og rolig, av og til så stille at du nesten ikke hører den.

• Det er ingen synlige øyebevegelser under øyelokkene.

• Det er få og sjeldne kroppsbevegelser.

• Det er vanskeligere å vekke babyen.

• Griperefleksen lar seg ikke utløse om du legger en finger i babyens hånd.

SØVNSYKLUSER

Både vi voksne og babyer sover i såkalte søvnsykluser. Hos oss voksne varer en søvnsyklus i ca. 90−120 minutter, mens hos babyen varer denne i ca. 45−60 minutter. Først rundt 3−4-årsalderen vil barnets søvnsyklus være like lang som hos oss voksne.

De tre første månedene har babyen det vi kan kalle «nyfødtsøvn», og da består en søvnsyklus av dyp søvn, lett søvn (REM-søvn) og døsighet. Men hjernen er i en enorm utvikling og modning, og allerede ved ca. 2−3 måneders alder kan forskere se at det skjer en endring i babyens søvnsykluser. Ved hjelp av EEG-målinger, en metode for registrering av hjernens elektriske aktivitet, ser man at babyens Non-REM-søvn gradvis deles inn i tre faser, og at søvnen blir stadig dypere for hver fase. For deg som forelder er det ikke viktig å vite akkurat hvilken type søvnsyklus babyen har ved ulike aldre. Bare vit at det foregår en utvikling og endring i babyens søvnmønstre, og at all søvn er bra, uansett hvor lenge babyen sover i strekk.

Det kan også være fint å vite at under svært lett søvn, hender det at øynene er åpne. Da er det naturlig nok lett å misforstå og tenke at babyen er våken og klar for å stå opp. Men ofte kan det da være lurt å vente litt med å ta opp babyen. Se det litt an. Er han helt rolig, lukker han kanskje øynene og tar seg en tur inn i drømmeland igjen.

Underveis i en søvnsyklus vil babyen altså navigere mellom dyp og lettere søvn samt døsighet, og i alle disse overgangene kan vi se at babyen har ekstra lett for å våkne.

DET FJERDE TRIMESTER – BABYENS TRE FØRSTE MÅNEDER

Det fjerde trimester er et begrep som ofte brukes for å beskrive de tre første månedene av babyens liv etter at han har kommet ut av mammas mage. Da har de fleste babyer tilbragt tre trimestre inni mammas mage og blitt vant til livet der inne. Det kan være nyttig at vi prøver å se for oss hva slags tilværelse babyen er vant til før fødselen:

• Navlestrengen gir babyen både oksygen og næring. Babyen slipper altså å spise og puste.

• Det er en bråkete jevn dur der inne av tarmlyder og blodgjennomstrømminger.

• Skarpe, brå lyder blir dempet av fostervann.

• Mammas mage fungerer som et filter mot skarpt dagslys.

• Livet i magen er en gyngende tilværelse. Hver gang mammaen beveger seg, blir babyen bysset og gynget.

• De siste ukene har babyen det trangt. Hendene og føttene blir samlet tett inntil kroppen.

NYTTIGE TIPS OG VERKTØY

Se på denne delen av boken som en verktøykasse full av konkrete tips: Det er ikke sikkert du får bruk for alt, men plutselig får du bruk for noe, og da er det godt å ha verktøyene klare.

Noen av disse tipsene kan det være nyttig å ta i bruk allerede helt fra babyen er nyfødt. Det gjelder blant annet bevisstheten rundt det å introdusere babyen for flere ulike søvnassosiasjoner. Dette kan gjøre det litt lettere for babyen å forstå at det er sovetid, selv om mye er i kontinuerlig endring, både i babyens kropp og i omgivelsene. Siden noen av tipsene er mest aktuelle for de aller yngste babyene, mens andre er mer aktuelle når babyen blir litt eldre, er tipsene inndelt etter alder. Noen temaer er imidlertid alltid aktuelle, uansett hvor gammel babyen din er, så la oss starte med disse.

TRYGG BABYSØVN

Uansett hvor og hvordan babyen din sover, er det aller viktigste at babyen sover trygt. Her finnes det noen klare råd og anbefalinger. I Norge er det Landsforeningen uventet barnedød (lub.no) som i samarbeid med Helsedirektoratet og Oslo universitetssykehus gir informasjon til foreldre som har fått baby.

Rådene har som mål å forebygge krybbedød, også kalt uventet barnedød. Krybbedød skjer heldigvis veldig sjelden i Norge nå, men det er likevel viktig at du som forelder vet hva som her er de viktigste forebyggende tiltakene. På starten av 1990-tallet begynte helsemyndighetene å anbefale foreldre å legge babyer i ryggleie og ikke på magen når de skulle sove. Dette førte til at tallene på krybbedød ble redusert drastisk. Forskere vet ennå ikke helt hvorfor, men risikoen for krybbedød viser seg å være 14 ganger større for en baby som legges for å sove på magen, sammenlignet med en baby som legges på ryggen. Noen hypoteser er at babyen kan bli for varm eller at han sover tyngre hvis han legges på magen. Man lurer

også på om det kan handle om selve luften som babyen puster inn, og at mageleie innebærer at babyen puster inn mer CO₂, altså mer «brukt luft». Noen babyer ser ut til å være ekstra sårbare for opphopning av CO₂

Rådene for å forebygge krybbedød er enkle å følge. Dette er de viktigste

• Legg babyen på ryggen når han skal sove. Når babyen selv har begynt å snu seg fra rygg til mage, kan babyen få velge sovestilling. Foreldre skal likevel fortsette å legge babyen i ryggleie. Sideleie er heller ikke anbefalt sovestilling, fordi det da finnes en mulighet for at babyen kan rulle over på magen.

• Unngå røyking og annen nikotinbruk i svangerskapet og i babyens nærmiljø.

• Unngå at babyen blir for varm mens han sover, ca. 18 °C er anbefalt soveromstemperatur.

• Sørg for at babyen har gode pusteforhold, det vil si at det er rikelig med oksygen rundt babyens hode og ansikt. Unngå mange kosedyr, løse tepper og myke stoffer inn mot babyens ansikt og nese. Babyen skal ligge på en fast madrass, og den må være så flat at babyen ikke blir liggende med haken ned mot brystet slik at luftveiene avklemmes. Også når babyen sover i vogn og bæretøy skal det være rikelig med oksygen rundt babyens nese.

• Det anbefales at babyen sover på samme rom som minst én av foreldrene, særlig det første halvåret.

Ofte har vi foreldre en tendens til å kle på babyen vår litt for mye, særlig om vinteren. Helsepersonell er opptatt av å gi råd om at babyen ikke skal bli for varm, da man har sett en sammenheng mellom overoppheting og krybbedød.

PÅKLEDNINGSTIPS

• Ikke bruk lue innendørs. Dette er viktig for å unngå overoppheting.

• Hvis du har vært ute og trillet i kulden: Åpne vognposen, ta av varme klær og ta av lue når du kommer innendørs. Dette gjelder også om babyen sover.

• Om vinteren kan du gjerne bruke ullpysj og ullsokker om natten. Ull med silke innerst kan fungere bra for babyer som ikke tåler ull.

• I stedet for dyne kan du gjerne bruke en nattpose. Dette er en pose som varmer kroppen og som har hull til armene. Disse finnes i mange ulike tykkelser, så det kan være lurt å ha en sommerpose og en vinterpose. Nattposen har flere fordeler: Du unngår at babyen får dynen over ansiktet og luftveiene, og du unngår at babyen blir kald fordi han har sparket av seg dynen, da nattposen følger med babyen uansett hvor urolig han ligger.

• Om sommeren er det nyttig å ha en vifte til de varmeste nettene. De aller varmeste nettene kan babyen sove i en kortermet body, kanskje til og med bare i bleien.

• Mange liker å sove med vinduet litt åpent om natten, og det kan du fortsette med også etter at du har fått baby, kanskje bortsett fra de aller kjøligste nettene. Bare sørg for at babyen ikke sover rett under vinduet.

En stor studie blant norske foreldre fra 2018 viste at rett i underkant av to tredjedeler av alle foreldre samsov rutinemessig med babyene sine. Samsoving er med andre ord veldig vanlig. Noen foreldre elsker det, noen foreldre synes det er helt ok, andre foreldre sover virkelig ikke godt når de samsover med babyen sin. Også babyer sover veldig ulikt når de samsover med foreldrene sine: Noen sover helt klart roligere og har færre merkbare oppvåkninger, mens andre ser ut til å sove roligere og bedre i egen seng. Også her er det altså store forskjeller i behov og ønsker både hos foreldre og babyer.

Selv om du ikke har planlagt å samsove med babyen din på noe tidspunkt, så er det likevel klokt å legge en plan for hvordan du vil samsove dersom behovet plutselig skulle oppstå i løpet av natten på et eller annet tidspunkt. Studier viser veldig tydelig at dersom man har lagt en plan for eventuell samsoving, så foregår den på en tryggere måte enn hvis ingen

fordel være en nokså enkel greie, du trenger ikke lage en lang avskjedsseremoni, da blir det ofte mer gråt. Stol på at den som er hjemme med babyen kan gi henne trygghet og trøst etter at du har dratt.

• Forklar gjerne besteforeldrene eller andre at hun har kommet i en alder da hun skiller mellom foreldre og andre, og at det er derfor hun gråter og reagerer hvis de kommer for nær. Dette handler ikke om at de gjør noe galt, de er bare ikke mamma eller pappa. De må la babyen få tid, og det beste er om de ikke «rusher» dette med å skulle holde babyen når de møter henne. La henne få betrakte dem fra avstand en god stund først, la henne få tid til å vise at hun er klar.

• Hvis babyen gråter veldig om du forlater rommet under legging: Vær der til hun sovner. Vær rolig, og bruk de 4 T-ene: Du er trygg, treig, trøtt og tålmodig.

Mange vil erfare at behovet for foreldrenes tilstedeværelse og støtte går litt i bølger. Særlig under et utviklingssprang vil babyen kunne ha behov for at du er tett på. I de mer fredelige fasene kan det hende at hun håndterer innsovningen litt mer på egen hånd.

DE STØRSTE BABYENE

(8−9 TIL 11−12 MÅNEDER)

Når babyen er over et halvt år, er vel søvnen regelmessig og grei for de fleste? Vel, for noen har mye falt på plass, og ting fungerer bra. Mange kan også erfare at babyen kan ha ett eller flere lengre sovestrekk i løpet av natten. Men det er vel så vanlig at søvnen fortsatt er nokså varierende og uforutsigbar. Og det er ikke så rart, for det foregår en enorm utvikling i denne fasen! Motorisk vil mange babyer gjøre flere store, synlige fremskritt: Kanskje begynner de å krabbe, sette seg opp, reise seg,stå, gå langsmed

møbler eller til og med gå uten støtte. Det er fantastisk å følge med på fremskrittene, men samtidig vil mange erfare at både innsovning og søvn kan påvirkes i faser der det foregår mye utvikling.

Mamma til Frida, 11 måneder

I løpet av bare én uke har Frida begynt å sette seg opp, reise seg og gå langsmed møbler. Hun har nesten ikke tid til å spise om dagen, for her skal alt utforskes, så vi har valgt å sette det meste av pyntegjenstander og planter så høyt at hun ikke når dem. Om kvelden har hun som regel et langvarig turnshow i sengen. Det er ikke det at hun gråter, men hun krabber, reiser seg, går, ler, roper og holder på i det som føles som en evighet. Også om natten kan hun våkne og begynne å turne. På det lengste har hun holdt det gående i to timer. Hun har begynt å ha en lang dupp fra klokken 11 til13. Da blir hun ofte ikke trøtt nok til å sovne til dupp nummer to, men likevel blir hun skikkelig sutrete og sliten i løpet av ettermiddagen. Det føles som at det ikke er tid til dupp nummer to, samtidig som det er litt tidlig å gå over til bare én dupp. Om to uker begynner hun i barnehage, og da er vi spente på hvordan det blir med soving, for Frida er vant til å sove inne i sengen, mens de i barnehagen sover i vogn. De virker veldig greie i barnehagen, men vi lurer likevel veldig på hvordan hun vil takle denne overgangen!

Mange vil oppleve tilsvarende situasjoner mellom 8−9 og 11−12 måneders alder. Utviklingen og endringene som foregår i denne fasen er ofte veldig tydelige og synlige. Ikke bare motorikken utvikler seg, men babyen får også ofte mer tydelige lyder, og mange vil si sine første ord! Ikke rart at dette fører med seg et litt endret søvnmønster. Det er også mange som befinner seg mellom to og én dupp i denne fasen. Dette kommer helt an på babyens behov, og ikke minst hvor tidlig hun starter dagen. De som er skikkelige morgenfugler vil ofte beholde to dupper en god stund til. Og mange er vant til å ha to dupper når de begynner i barnehagen. I likhet med Fridas foreldre er det mange som er spente før barnehagestart. Det er forståelig. At babyen skal klare å sovne med mange andre til stede og på helt nye plasser, virker liksom helt usannsynlig. Heldigvis går denne overgangen ofte overraskende greit.

Her er noen tips som kan være nyttige å ha med seg i denne fasen:

FASER MED MYE MOTORISK UTVIKLING

I denne alderen tar det ofte helt av med turnshow i sengen! Selv om

Tips i tiden etter barnehagestart

Mange opplever at både ettermiddager, kvelder og netter er litt ekstra krevende etter barnehagestart. Det er fullt forståelig. Babyen er sliten, hun har kanskje sovet litt mindre enn vanlig, og hun er litt utsultet på foreldrekontakt. Her er noen tips:

• Prøv å gi babyen en roligstund i løpet av ettermiddagen, en stund der dere kan være nær hverandre og aller helst koble litt av begge to.

• Hvis babyen er skikkelig sliten og sutrete: Gå ut! Det er ofte ekstremt effektivt for humøret. Ta med kaffekoppen, selvsagt. Gjør det som fungerer best. Har dere en sandkasse eller en søledam i nærheten, er det ofte stas. Men å gå en tur med vogn eller bæretøy kan også fungere.

• Om du kan godta litt søl: La babyen leke med vann. Det er ofte det gøyeste som finnes. Ha litt vann i en balje på kjøkkengulvet eller på badet. Å få plaske og søle er skikkelig stas.

• Siden babyen kan være utsultet på foreldrekontakt, kan det være fint å gjøre det som trengs av husarbeid (lage middag, rydde bordet, sette på en maskin med klær) mens hun er i bæretøy. Ryggbæring eller en ringslynge, som er en type bæresjal hvor du bærer babyen på hofta, kan ofte fungere bra.

• Ta et skikkelig langt bad. Det er ofte gøy, og kan dessuten være nødvendig etter en dag i barnehagen. Babyen kan gjerne bade så lenge at du må fylle på med litt varmt vann underveis.

• Blås såpebobler for babyen, det er ofte utrolig populært.

• Sett dere i en god stol og les babyens favorittbok igjen og igjen og igjen. Små mennesker elsker repetisjoner.

• Vurder om det er behov for å legge

babyen litt tidligere, i alle fall en periode. Det er ikke uvanlig at duppen i barnehagen blir litt kort i starten. Kanskje er det nok å legge babyen 20 minutter tidligere, eller kanskje trenger hun å legge seg 45−60 minutter tidligere? Prøv dere litt frem.

• Hvis babyen er veldig sliten når du henter henne i barnehagen, og du merker at hun ikke kommer til å holde ut til leggetid om kvelden: Gi henne en powernap så tidlig som mulig på ettermiddagen. Men hold den gjerne nokså kort, 5−15 minutter holder for de fleste. Vekk henne på en mild og god måte, og gjør noe hun elsker når hun blir vekket.

• Hvis babyen søker mer nærhet enn vanlig ved legging eller i løpet av natten: Vit at dette er en vanlig reaksjon på barnehagestart. Vi kan tenke oss at babyen tar igjen noe av den manglende kontakten om dagen ved å søke nærkontakt med deg om natten. Dere foreldre må finne måter å organisere dere på som gir alle i familien best mulig søvn. Ikke alle foreldre sover godt med en aktiv ettåring i sengen, så noen ganger er en gulvseng eller madrass nyttig for å kunne gi babyen nærhet. Og noen ganger kan en av foreldrene sove på et annet rom, det gjelder å finne noe som fungerer for akkurat dere. Vit at det ofte roer seg rundt babyens søvn etter noen uker når hun har blitt vant til å være i barnehagen.

• Det er vanlig at babyen bruker lengre tid på å sovne om kvelden og har flere oppvåkninger om natten i tiden etter barnehagestart. Ofte vil dette roe seg av seg selv bare vi gir det litt tid. Men dere kan med fordel vurdere litt tidligere leggetid hvis babyen bruker veldig lang tid på å sovne.

y LES OM ROLIGSTUND PÅ SIDE 168, POWERNAP PÅ SIDE 158, OG MADRASS

PÅ GULVET PÅ SIDE 102

ENDRINGER FOR BABYEN

Den vanligste årsaken til at foreldre tar kontakt med meg om søvn, er at de ønsker en eller annen endring. Noen ganger står de i en situasjon som fungerer dårlig både for dem selv og babyen, andre ganger er det kun foreldrene som står i en slitsom situasjon, mens babyen egentlig har det helt topp. Ofte har ting gradvis utviklet seg til å bli mer og mer krevende. Det som fungerte fint i en periode, viser seg å bli enormt krevende over tid, for eksempel hvis babyen trenger å bli bysset kraftig hver gang hun skal sove, hvis trilling på humpete grusvei er det eneste som fungerer før duppene, eller hvis babyen trenger å suge på brystet for å koble sammen søvnsykluser gjennom hele natten.

Uansett hvorfor eller hvordan ting har utviklet seg: Det er ingens feil. Du skal aldri klandre deg selv for at ting har blitt slik de har blitt. Mitt inntrykk er at foreldre så å si alltid gjør sitt beste i møte med babyen sin. Og det kan være nokså sammensatte årsaker til at ting blir slik det blir. Kanskje får du høre at du har gitt babyen din uvaner ved å gir mye støtte ved innsovning. Prøv så godt du kan å stenge ute slike kommentarer, de er sjelden nyttige. Vit med deg selv at du har gjort ditt beste. Babyen din er skikkelig heldig som har deg! Det er alltid mulig å gjøre noen endringer, men siden babyer og foreldre er ulike, vil ikke alle kunne velge samme «oppskrift». Noen trenger å starte veldig forsiktig og over tid ta bitte små steg mot en endring. Andre er klare for større endringer på nokså kort tid. Ingen fremgangsmåter er bedre enn andre. Det viktigste er at du gjør noe du har troen på, noe som kan fungere for deg og din baby.

TID FOR ENDRING? DU BESTEMMER!

Du har kanskje fått høre av andre at du bør endre på noen av babyens søvnvaner. Eller kanskje du har lest noe om hvordan søvnen bør foregå ved ulike aldre. Kanskje noen har advart deg om at babyen din blir avhengig av det du gjør nå, og at det vil bli vanskelig å avvenne. Husk: Du er forelder, du

VANLIGE

UTFORDRINGER

Denne delen av boken tar for seg noen utfordringer som mange foreldre opplever på et eller annet tidspunkt. Det er svært varierende hvordan babyer sover i ulike faser. Noen sover skikkelig godt i starten, så får de kanskje en krevende fase når de er rundt 4 måneder. Andre babyer våkner hyppig og trenger mye støtte de første månedene av livet, og så går det gradvis lettere jo eldre babyen blir.

Det er også slik at det vi foreldre opplever som et problem ikke nødvendigvis oppleves som et problem for babyen. Vi voksne blir slitne av å våkne hver andre time for å gi babyen mat gjennom hele natten, mens babyen selv kan ha det helt topp i en slik situasjon. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke kan forsøke å gjøre noen endringer. Men det er ofte litt betryggende å vite at babyen ikke nødvendigvis får for lite søvn, selv om vi voksne føler oss helt utslitt etter nattens mange oppvåkninger. Det er viktig å vite at det som oppleves som et problem kan ha veldig mange ulike årsaker. Derfor er det ikke slik at man kan gjøre samme tiltak i alle situasjoner.

NÅR BØR VI SØKE HJELP HOS HELSEPERSONELL?

De fleste søvnutfordringer skyldes heldigvis ikke sykdom hos babyen. At babyens søvn kan oppleves krevende for foreldre, skyldes som regel at babyen har søvnmønstre som er veldig annerledes enn foreldrenes søvnmønstre, samt at babyen kan ha behov for hyppig støtte fra foreldrene for å klare å sovne.

Likevel er det allerede innledningsvis viktig å nevne at noen babyer strever med søvn fordi de har smerter eller plager. Utfordringen er at babyen ikke kan fortelle oss dette med ord. Det kan være vanskelig å forstå om en baby er plaget, eller om søvnutfordringene handler om at han har vansker med å finne roen. For å gjøre ting ekstra komplisert kan det også dreie seg om litt av begge deler. Utfordringer med søvn kan altså være sammensatte.

Referanser

Ball H., Taylor C. E., Thomas V., & Douglas P. (7. August 2020) Development and evaluation of “Sleep, Baby & You” - An approach to supporting parental well-being and responsive infant caregiving. Plos One. https://doi.org/10.1371/ journal.pone.0237240

Barry, E. S., (2021) Sleep Consolidation, Sleep Problems, and Co-sleeping: Rethinking Normal Infant Sleep as Species-Typical. The Journal of Genetic Psychology, Vol. 182(4), p 183-204. https://doi.org/10.1080/00221325.202

1.1905599

Barry, E. S. (2020). What is «normal» infant sleep? Why we still do not know. Psychological Reports, 3, 3294120909447.

Blair P. S., Ball H. L., McKenna J. J., FeldmanWinter L., Marinelli K. A., Bartick M. C. & the Academy of Breastfeeding Medicine (2020) Bedsharing and Breastfeeding: The Academy of Breastfeeding Medicine Protocol #6, Revision 2019. Breastfeeding Medicine Vol 15 (1) https://doi.org/10.1089/bfm.2019.29144.psb

Brazelton, T. B.,(2011). Touchpoints Birth to three. Da Capo Lifelong Books

De Weerth C., Zijl R. H. & Buitelaar J. K. (2003, august) Development of cortisol circadian rhythm in infancy. Early Human Development 73(1-2), 39-52. https://doi.org/10.1016/S03783782(03)00074-4

Feldman, R., Weller, A., Sirota, L. & Eidelman, A. I. (2002). Skin-to-skin contact (kangaroo care) promotes self-regulation in premature infants: Sleep-wake cyclicity, arousal modulation, and sustained exploration. Development Psychology, 38(2), 194–207.

Grønli, J. & Ursin, R. (2009). Basale søvnmekanismer. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129(17), 1758– 1761. dhttp://dx.doi.org/10.4045/ tidsskr.08.0465

Heimann M. (2003). Regression Periods in Human Infancy. Lawrence Erlbaum associates, publishers

Iglowstein I., Jenni O. G., Molinari L. & Largo R. H. (2003, 1. februar) Sleep Duration From Infancy to Adolescence: Reference Values and Generational Trends. Pediatrics. Vol 111, Issue 2, s. 302-307. https://doi.org/10.1542/ peds.111.2.302

Illnerová, H., Buresová, M. & Presl J. (1993). Melatonin rhythm in human milk.The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, September 1993/Volume 77, issue 3, 1, Pages 838–841, https://doi.org/10.1210/jcem.77.3.8370707

Jenni, O. & Carskadon, M. A. (2000) Normal Human Sleep at Different Ages: Infants to Adolescents. https://www.researchgate.net/ publication/267856125_Normal_Human_Sleep_ at_Different_Ages_Infants_to_Adolescents

Kennaway D. J., Goble F. C. & Stamp G. E. (1996, 1. april) Factors influencing the development of melatonin rhythmicity in humans. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 81(4), 1525-1532. https://doi.org/10.1210/ jcem.81.4.8636362

Landsem, I. P. & Cheetham, N. B. (2022). Infant sleep as a topic in healthcare guidance of parents, prenatally and the first 6 months after birth: A scoping review. BMC Health Services Research, 22(1), 1135.

Landsem, I. P., Handegård, B. H. & Ulvund, S. E. (2020). Temperamental development among preterm born children: An RCT follow-up study. Children (Basel), 7(4).

Landsforeningen uventet barnedød (2022) Hvordan praktisere trygg tubebæring. Lub. no. https://lub.no/aktuelt/hvordan-praktisere-trygg-tubebaring

Landsforeningen uventet barnedød (2022) Forebygging av krybbedød. Lub.no. https://lub. no/om-barnedod/krybbedod/forebyggingav-krybbedod/

Lindgren A. (rev. 2022) Veileder. Utredning og behandling av kronisk obstipasjon (KO), irritabel tarmsyndrom (IBS) med obstipasjon og enkoprese hos barn og unge i primærhelsetjenesten. St Olavs Hospital. https://data.stolav. no/eqspublic/pasientforlop/docs/doc_37031/ index.html

More E. R., Bergman N., Anderson G. C. & Medley N. (2016, 25. november)) Early skin-to-skin contact for mothers and their healthy newborn infants. Cochrane Library, https://doi. org/10.1002/14651858.CD003519.pub4

Moon R.Y, Carlin R. F, Hand I., (2022) SleepRelated Infant Deaths: Updated 2022 Recommendations for Reducing Infant Deaths in the Sleep Environment. American Academy of Pediatrics. 150 (1) https://doi.org/10.1542/ peds.2022-057990