Issuu

6 | 2025 52. årgang

Slankemedisiner: Måler effekten med MR

Tilsynsrapport ved UNN:

Kritiserer de radiologiske tjenestene

Bør det brukes mer PET ved brystkreft?

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Kommentar:

Fagutvikling? Ja, takk!

tenkbyra.no

Godt innhold til kaffen Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg

Innhold AKTUELT OG FAG 4 Ønsker mer MR etter slanking 10 Tilsynsrapport ved UNN 12 Vi trenger flere medisinske isotoper 16 På tomannshånd: Elise Roysdatter 18 Mer PET ved brystkreft? 22 På kongress om rettsradiografi

26 Deltagerrekord på Norsk stråleterapimøte 29 7T MR gir covid-svar FASTE SPALTER 20 Kryssord 30 Etikk på agendaen 30 Kryssordløsning 30 Uten raster 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

FORBUNDSAKTUELT 7 Forbundslederen 8 NRF med KI-kurs 28 Årsmøte i den europeiske radiograforganisajonen 31 Kommentar: Else-Lill Utstrand 32 Det akademiske kvarter 33 Carl kommentar 34 Flere uønskede MR-hendelser 36 NRFs kursannonser

«Vi har hatt forelesninger om KI på ulike kurs hos oss, som MR, CT og så videre, i noen år nå. Og nå var det naturlig å lage et rent KI-kurs.»

«Skal navet i sykehuset fungere, det vil si bildediagnostikken, så trengs det flere radiografer og radiologer.»

«Erfaringer fra andre krefttyper er at PET er bedre til å kartlegge sykdomsutbredelse enn skjelettscintigrafi.»

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Fagutviklingsleder Hans Flaata i NRF, les saken på side 8.

Abonnement: nrf@radiograf.no 650 kr. pr. år (Norge) 780 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

HOLD PUSTEN 6/2025

NRF-leder Bent R. Mikalsen, les saken på side 10.

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle elin.kjelle@usn.no Forsidefoto: SKYNESHER/ISTOCK

Overlege innen nukleærmedisin Harald Grut, les saken på side 18.

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk AS

FORSKNING

MR og slankemedisiner Forskere benytter MR for å studere hvordan fettkomposisjonen inne i kroppen forandres ved vekttap. Og det bør anvendes mer, ifølge fedmeekspert. TEKST: TONE AGUILAR

– MR er gullstandarden for en kroppssammensetning og bør brukes i større grad i kliniske studier om vektreduksjon, sier Jøran Hjelmesæth til Hold Pusten og legger til: – Selv om det er ressurskrevende, så gir det jo veldig mye bedre informasjon enn både DEXA og bioimpedansemålinger og mer riktig informasjon om endringer i organvolum og i muskelvolum. Hjelmesæth er seksjonsoverlege ved Hormon-, overvekt- og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo. Han har deltatt i en rekke studier relatert til vekttap, og leder den norske studien eMAMMAO som nå pågår, som ser på mat og medisin mot overvekt hos barn og unge, og det tas MR av deltagerne for å undersøke fett i lever og abdominalt fett.

MR etter slankemedisin Hjelmesæth har også vært en del av forskerteamet bak studien STEP UP, hvis resultater er publisert i The Lancet, og hvor de så på effektene av tre ganger så høy dose som normalt av det semaglutidbaserte slankemedikamentet Wegovy. I forbindelse med denne studien hadde de også en mindre understudie hvor de benyttet MR til å se på endringer i muskelvolum og fettinnhold i muskler og organer etter bruk av slankemedisinen. Denne understudien er Hjelmesæth hovedforfatter av, og han presenterte resultatene under kongressen European Asociation for the Study og Diabetes (EASD) i september, skriver Dagens Medisin.

Mister ikker muskler Av de 1400 deltagerne i STEP UP-studien ble 55 undersøkt med MR. – Det ble tatt MR fra nakke til knær, sier Hjelmesæth.

semaglutid, gir en viss volumreduksjon i muskulaturen, men at muskulaturen blir av bedre kvalitet. – Det gikk heller ikke utover muskelfunksjonen, presiserer Hjelmesæth. I studien inngikk en sitte- og ståtest, og deltagerne hadde like god evne til å reise og sette seg etter at de hadde gått ned i vekt.

Norsk studie på barn og unge

Jøran Hjelmesæth.

FOTO: RUSSELL A. JACOBSEN/SIV

De brukte MR til å undersøke organfett, subkutant fett og fett i lårmuskulaturen. – Vi så på vevet, ikke det molekylære fettet som man undersøker i DEXAundersøkelser, fortsetter forskeren. – Og poenget var å skille fettvev fra ikke-fettvev for å regne ut hvor stort volumet var av fettvev og ikke-fettmasse. Han mener det mest interessante med denne studien var muskelvolumet. – Fordi det har vært en bekymring for at når man går mye ned i vekt, så minster man muskler, uttaler han. – Og den bekymringen er nok overvurdert fordi mange har feilaktig sitert endring i ikke-fettmasse som om det bare er muskler, og det er det langt ifra. – Gullstandarden for å måle muskelvolum, er MR, gjentar han. – Og det vi så i denne studien, var at muskelvolumreduksjonen ved vekttapet ikke var veldig stor, det var sannsynligvis bare en tilpasning til den lavere vekten, legger han til. – Vi så også at det ble økt muskelkvalitet fordi det ble mindre fett i musklene. Forskerne konkluderte derfor med at behandlingen med slankemedisinen,

I den norske eMAMMO-studien, skal de undersøke ikke-kirurgisk behandling av alvorlig fedme hos barn og unge i alderen 12 til 17 år. – Deltagerne starter med en lavenergidiett i åtte uker, og etterpå får de vektstabiliserende behandling i form av adferdsterapi som hovedsakelig er digitalt via videokonsultasjoner, samt at to tredjedeler av deltagerne vil få semaglutid og en tredjedel placebo, forteller forskeren. Den vektstabiliserende behandlingen foregår over et år, og seks ulike norske sykehus deltar: OUS Ullevål, St. Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus, Finnmarkssykehuset, Nordlandssykehuset Bodø og Sykehuset i Vestfold. – Dette er et behandlingstilbud som er ganske intensivt, men hvor mye av oppfølgingen av deltagerne vil være digital, legger han til. Av deltagerne vil det også bli tatt tre MR-undersøkelser: før og etter den åtte uker lange lavenergidietten og etter at den vektstabiliserende oppfølgingen er ferdig ett år senere.

Fettlever og visceralt fett Ansvarlig for MR-delen i studien er Kasper Schei, barnelege ved St.Olavs hospital og forsker ved Senter for fedmeforskning og innovasjon samme sted. – Med MR skal vi måle effekten av både diett, adferdsterapi og semaglutid,

HOLD PUSTEN 6/2025

ILLUSTRASJONSFOTO: LECHATNOIR/ISTOCK

sier han til Hold Pusten. – Av de 220 deltagerne vi skal inkludere, skal rundt 180 få MR. Han spesifiserer at deltagerne er barn og unge som de ikke har klart å få til å gå ned i vekt i primærhelsetjenesten. – Vi inviterer dem til å bli med i denne vektnedgangsstudien der vi prøver å gi dem så god fedmebehandling vi kan med nye metoder, fortsetter barnelegen. – MR skal vi bruke for å se på fettfiltrasjon i leveren i tillegg til visceralt fett, det vil si fett som er mellom tarmene og inne i buken. Han forteller videre at et av målene med å gjøre disse undersøkelsene er at de skal forsøke å finne noen biomarkører for fettlever og infiltrerende fettsykdom, slik at det blir mindre behov for MR framover. – Fordi det er økt søkelys på komplikasjoner av fedme nå, både hos barn og voksne, poengterer Schei. – Og når det har kommet nye fedmemedisiner, vil det sannsynligvis være økt

HOLD PUSTEN 6/2025

trykk på å gjennomføre MR av lever for å se etter fettlever.

Godt i gang med MR Studien foregår over en to-årsperiode og begynte i januar 2025. MR-undersøkelsene gjennomføres på fire av sykehusene som deltar, og først ut var St. Olavs hospital hvor den første deltageren ble skannet i slutten av februar 2025. – Vi bruker DIXON-sekvenser samt et program fra Siemens som heter Liverlab, sier Schei. – Det er riktignok en utfordring at ulike sykehus har ulike MR-maskiner og ulike teknologier, men de måler alle det samme så det er ikke noe problem å sammenligne. I tillegg til MR vil det også bli tatt DEXA-undersøkelser av alle deltagerne. – DEXA er en veldig god metode for å se på den generelle fettsammensetningen i kroppen, påpeker barnelegen. Når det gjelder hans egne

forventninger til studien, sier han at det først og fremst er å få mer svar på hvordan fedmebehandling virker på barn og unge med de nye metodene som finnes. – Og så håper vi på mer innsikt i hvordan vi senere kan gi god fedmebehandling, en som er mindre intensiv, men som likevel fungerer, føyer han til. – Samt at vi ønsker å undersøke rundt komplikasjoner med fedmesykdom og hvordan vi kan unngå og behandle disse.

Holder pusten Mange av MR-undersøkelsene i studien er hittil blitt utført ved St. Olavs hospital, og flesteparten av disse skanningene har blitt utført av MR-radiograf Lillian Naust. – Vi benytter en Siemens SOLA 1,5 tesla MR-maskin med 70 centimeter gantry, forteller Naust til Hold Pusten og utdyper: – Sekvensene vi bruker, er T1 VIBE med DIXON. Dette er en gradient ekko

FORSKNING «Når det har kommet nye fedmemedisiner, så vil det være enda mer søkelys og sannsynligvis enda mer trykk på å gjennomføre mye MR av lever for å se etter fettlever.»

Lillian Naust. FOTO: PRIVAT

3D-sekvens som gir høyoppløselige bilder og hvor skannet går så raskt at det er mulig for pasienten å holde pusten mens opptaket gjøres. I protokollen de anvender må deltagerne holde pusten mellom 13 og 17 sekunder. – De bør holde pusten fordi alt av bevegelse kan være problematisk på MR og skaper artefakter, så magen og diafragma bør stå helt i ro mens opptaket pågår, presiserer hun. Hun forklarer videre at DIXONmetoden de anvender er en ikke-invasiv metode for å kvantifisere fettinnhold i leveren. – Metoden utnytter forskjellen i resonansfrekvens mellom hydrogenprotoner i vann- og fettmolekyler for å skille signalene deres, påpeker hun. – Det produseres derfor fire bildesett‚ ett som er vannbilder, ett som er fettbilder samt in-fasebilder og ut-fasebilder. Ved å sammenligne signalintensiteten i vann- og fettbildene, forklarer hun at man kan beregne en fettfraksjon for hvert bildeelement i leveren. – Og dette gir et nøyaktig, objektivt og kvantitativt mål på fettinnholdet i hele organet, presiserer Naust. Hun forklarer videre at de kjører to DIXON-opptak i leveren; et med to ekko-tider og et med seks ekko-tider. – Metoden gir grunnlag for automatiserte beregninger av fettfraksjon. Det blir i etterkant oppgitt verdier for hele leverparenchymet og for en spesifikk ROI, det vil si «region of interest»

som plasseres under opptaket. I tillegg kan radiologen eller studiemedarbeidere etterpå plassere POI-er hvor de måtte ønske. For MR-opptaket de gjør lenger ned i mageregionen, benytter de en enkelt versjon av T1 DIXON med to ekko-tider hvorfra de kalkulerer et fettfraksjonskart.

En «snill» undersøkelse Når det gjelder gjennomføringen av disse undersøkelsene, sier Naust at dette er en «snill» undersøkelse og at det bruker å gå veldig greit. – Vi opplever at deltagerne er godt informert når de kommer, og at de er motiverte for å gjøre undersøkelsen, uttaler hun og fortsetter: – De eneste forberedelsene de trenger å gjøre, er at de må faste i fire timer på forhånd, peker hun på. – Og så har vi erfart at det er lurt å gå igjennom spørsmålene på MR-sjekklista mens foreldrene er til stede slik at de ikke blir usikre eller opprørte hvis det er noe de ikke vet svaret på. Undersøkelsen tar heller ikke lang tid. – Vi setter av 20 minutter per deltager, men inne i selve maskinen så tar det bare ti minutter, forteller hun. – Det betyr at vi har god tid til å prate med dem og forklare dem ting, og hvis vi fanger opp at noen er nervøse, tar vi oss litt ekstra god tid. Vanligvis kjører de også inn i maskinen med beina først. – Fordi det føles mindre klaustrofobisk å ligge med føttene mot åpningen av maskinen, sier Naust. Hittil er det ingen av deltagerne som har hatt problemer med klaustrofobi, selv om et av barna var veldig skeptisk til undersøkelsen. – Og vi trodde nesten ikke at vi skulle klare å gjennomføre den, medgir radiografen.

– Men det gikk. Vi presser imidlertid ikke deltagere som ikke vil. Fordi det kan ødelegge hvis de senere trenger en klinisk undersøkelse.

Tilbake med et smil En annen utfordring de har støtt på, var en av deltakerne i studien som ikke klarte å holde pusten som han skulle. – Og da måtte vi bruke noen triks for å korte ned opptakstiden, sier hun. – Møter vi på denne typen problemer underveis, skriver vi et notat til radiologene om hvorfor vi har gjort flere forsøk eller hvilke endringer vi har foretatt for å korte ned på opptakstiden. Ellers presiserer hun at forskningsdeltagerne er som pasientene de møter i den vanlige kliniske hverdagen. – Det er mange som trenger litt ekstra støtte når de skal gjennom en MR-maskin, sier hun. – Og vi er vant til å ha mange barn på MR også, og de er like forskjellige som oss voksne. En ting de har bedt spesifikt om for deltagerne i denne studien, er at deres høyde og vekt skal være oppgitt når henvendelsene sendes. – Fordi dette er overvektige barn og unge, og vi vil ikke at vi skal bli enda en i rekken hvor de må si hvor tunge de er, understreker hun. – Det er noe psykologisk med det. Avslutningsvis understreker hun hvor viktig det er å møte alle deltagerne på en fin måte. – For de skal tilbake, da alle skal gjennom tre MR-undersøkelser, poengterer hun. – Og når vi ser at de som var nervøse ved første undersøkelse, kommer tilbake med et smil neste gang, da føler vi at vi har gjort en bra jobb med dem gjennom undersøkelsen. post@holdpusten.no

Her finner du de to omtalte studiene.

HOLD PUSTEN 6/2025

FORBUNDSLEDEREN

Radiografer og stråleterapeuter i beredskap

idligere i år kom regjeringen med Totalberedskapsmeldingen med undertittelen «Forberedt på kriser og krig». Det erkjennes at Norge befinner seg i en farligere og mer uforutsigbar verden. Sykehusene har en svært viktig rolle i vårt totalforsvar, men også i den totale beredskapen i fredstid. Når samfunnet settes på prøve – enten det er ved naturkatastrofer, pandemier eller andre kriser – blir helsetjenestens beredskap avgjørende. Bildediagnostikk er ikke bare en støttefunksjon; det er en kritisk del av diagnostikk og behandling i akutte situasjoner. Vårt nasjonale traume den 22. juli i regjeringskvartalet og på Utøya viste at sykehusene var blant de tjenestene som fungerte best gjennom krisen. Selv om sykehusene ble satt under enormt press, ble de skadde håndtert på en god måte til tross for at kapasiteten, spesielt i akuttfasen, ble strukket til det ytterste. I terrorangrepet ble mer enn 220 personer skadet og 77 mistet livet. Vi har alle lest om Ringerike sykehus som mottok 35 pasienter fra Utøya og om enkelte operasjoner utført med lommelykt som lyskilde! Sju av disse var så alvorlig skadet at de måtte transporteres videre til Oslo, men alle overlevde. Dette var en prestasjon som ble fremhevet i ettertid, men også de andre sykehusene i Osloregionen taklet krisen på en svært god måte.

«Hvorfor er det slik, at når andre tjenester sliter i møte med det uforutsette, så klarer sykehusene å snu seg raskt for å møte akutte utfordringer?» Og videre; selv med stor mangel på smittevernutstyr, og at en manglende grunnbemanning ble avdekket, kom også sykehusene relativt godt ut av og gjennom pandemien. Både 22. juli og pandemien viste at

HOLD PUSTEN 6/2025

Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF. FOTO: SVERRE JARILD

sykehusene er i stand til å håndtere det uforutsette. Hvorfor er det slik, at når andre tjenester sliter i møte med det uforutsette, så klarer sykehusene å snu seg raskt for å møte akutte utfordringer? Svaret er selvsagt at å ha beredskap for akutte hendelser er en hovedfunksjon for sykehus. Sammen med akutt kirurgi er bildediagnostikk i sin bredeste definisjon selve ryggraden i beredskapen ved norske sykehus. Ved Ringerike sykehus, og i mer eller mindre alle andre sykehus i landet, er radiografer og annet helsepersonell i vakt og beredskap døgnet rundt, hele året. Radiografer står i beredskap fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør, fra Kristiansund i nordvest til Østfold og Kalnes i sørøst, og i alle sykehusene imellom. Gjennom sykehustjenester spredt over det ganske land skal befolkningen være sikret noenlunde lik tilgang på akutte tjenester, i fred og i krisetid. En relativt stor del av radiografer arbeider i ulike i vakt- og beredskapsordninger innen alt fra avansert intervensjonsbehandling til MR og CT, akutt stråleterapi og enklere bildediagnostikk. Ikke alle sykehus har tilstedevakt innen bildediagnostikk, og i mange spesialiserte tjenester har radiografene

beredskap i hjemmevakt og må kunne rykke ut på kort varsel. Utviklingen har medført bruk av avansert bildediagnostikk og behandling også på kveld og natt. Avansert behandling flyttes fra kirurgi til intervensjonsbehandling. Innen slagbehandling er trombektomi blitt en del av «standardbehandlingen» som skal tilbys. En effektiv akuttbehandling, men ressurskrevende å gjennomføre. Her er utviklingen snudd 180 grader; man kan noe sjablongmessig si at der slagpasienter for 25 år siden var de som ble prioritert sist, så prioriteres de nå først grunnet ny og effektiv behandling. Bildediagnostikk, stråleterapi og intervensjon bidrar til livbergende diagnostikk og behandling, økt aktivitet og nye metoder samt krav til behandling medfører imidlertid press på personell og radiografer som står i disse tjenestene døgnet rundt.

«Sammen med akutt kirurgi er bildediagnostikk i sin bredeste definisjon selve ryggraden i beredskapen ved norske sykehus.» Vilkårene for å stå i ulike vakt- og beredskapsordninger gjennom ulike livsfaser, gjennom graviditet og barnefødsler, må bedres og det må erkjennes at feltet er i sterk utvikling. Grunnbemanning må stå i stil med erkjente utfordringer på feltet. Arbeidsmiljøloven bør oppdateres i tråd med erkjent økt totalbelastning i slike ordninger. Det er nå i fredstid tjenestene må styrkes for at vi skal kunne møte utfordringene i en krisetid. bent.r.mikalsen@radiograf.no

NRF med KI-kurs Tidligere har KI vært del av flere av NRFs kursområder, nå var tiden inne for å teste det ut som et eget kurs. TEKST OG FOTO: TONE RISE

urset, som gikk over to dager, fant sted i slutten av oktober. På programmet sto blant annet et foredrag om kunnskapsbasert praksis relatert til innføring av KI i bildediagnostikken ved OsloMet-baserte Linda Hammerstrøm på vegne av *Radforum, et om hva KI er, hvilke tjenester som finnes og hvilke muligheter de kan gi, av fysikkprofessor Atle Bjørnerud ved OUS.

«Det finnes KI-kurs i Sverige også, men jeg vet at NRF har veldig bra innhold, det er proft og lærerikt, og alt på ett sted.» Line Tveiten, radiograf og implementeringsleder i Vestre Viken og med i programkomiteen for KI-kurset, snakket om hvilke applikasjoner som er i bruk og hvilke erfaringer de har gjort seg så langt i deres helseforetak. Ylva Larsson, radiograf ved Drammen sykehus, presenterte følgeforskning på KI i Vestre Viken (som Drammen hører innunder), mens Solveig Hofvind, professor og leder i Mammografiprogrammet, tok for seg forskning på KI og mammografi. Wenche Maasø, som leder Avdeling for bildediagnostikk ved Bærum sykehus (også del av Vestre Viken), tok for seg lederperspektivet i foredraget «Endringskultur – hvordan får man med seg folka sine».

– Er kI en viktig del av arbeidshverdagen din? – Jeg driver for tiden med en ph.d. der jeg ser på hvordan KI-innretninger påvirker radiografen, sier han til Hold Pusten og fortsetter: – Akkurat nå jobber jeg med en kvalitativ studie der jeg intervjuer ulike profesjoner på universitetssykehus om dette. Jeg snakker med for eksempel forskere og virksomhetsledere, i tillegg til og radiografer, slik at det gir et større bilde. Han forteller at han håper å få artikkelen publisert i år. – Du har reist langt for å få med deg dette? – Ja, det finnes KI-kurs i Sverige også, men jeg vet at NRF har veldig bra innhold, det er proft og lærerikt, og alt på ett sted. – Hva synes du om kurset så langt? – Superbra, det er perfekt for meg!

«KI hjelper oss, men det er alltid mennesker som tar avgjørelsene.» Minnet om basalkunnskapen En av foredragsholderne var Camilla Samuelsen, som til daglig jobber som beskrivende radiograf ved Hammerfest sykehus. Hun presenterte en liten oppsummering av hvordan KI brukes i dag via integrerte løsninger på ulike modaliteter: konvensjonell røntgen MR og CT. Hun pekte også fremover: Når kan KI hjelpe til med å vurdere teknisk bildekvalitet på konvensjonell røntgen, og når kommer studier på hvordan KI påvirker radiografenes arbeidshverdag, var blant spørsmålene hun stilte. Samuelsen benyttet anledningen til å minne om at radiografen alltid må ha den basale kunnskapen i faget på plass. – KI hjelper oss, men det er alltid mennesker som tar avgjørelsene, sa hun.

«Vi har hatt forelesninger om KI på ulike kurs hos oss, som MR, CT og så videre, i noen år. Og nå var det naturlig å lage et rent KI-kurs.» Sigurd Sundland var fornøyd med innholdet i KI-kurset.

Jobber med ph.d. om KI og radiografer En av deltagerne som kom langveisfra, var Sigurd Sundland. Han er til vanlig seksjonsleder på konvensjonell røntgen ved Vrinnevisjukhuset i Norrköping i Sverige. Vi treffer ham før programmet på dag to tar til.

Naturlig utvikling

– Har dere lenge hatt planer om et eget KI-kurs? Vi spør fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund Hans Flaata, som er ansvarlig for forbundets kurs. – Vi har hatt forelesninger om KI på ulike kurs hos oss, som MR, CT og så videre, i noen år. Og nå var det naturlig å lage et rent KI-kurs.

HOLD PUSTEN 6/2025

Foredragsholder Camilla Samuelsen minnet om at selv om KI hjelper oss, må radiografen alltid ha den basale fagkunnskapen på plass.

Han er glad han fikk Line Tveiten med seg på laget. – Line Tveiten, har vært foredragsholder om KI på mange av våre kurs, hun har et stort engasjement på området og har skapt seg en helt ny karriere på feltet, sier Flaata. Han legger til at hun derfor var et naturlig valg som faglig ekspert for KI-feltet i forbundets fagkursgruppe. Flaata forteller at han oppfatter kurset som vellykket, og at de satser på et nytt KI-kurs neste år.

«Det er ikke så ofte vi får inn et helt nytt fagområde på kurssiden, så dette er historisk.» – Det er ikke så ofte vi får inn et helt nytt fagområde på kurssiden, så dette er historisk, sier han. – Hva har radiografer og stråleterapeuter størst behov for å lære om med tanke på KI-tematikk? – Det spørs hvor man er i innføringen lokalt, men opplæring og søkelys på rolleendring – hvordan implementering av KI påvirker arbeidshverdagen – er sentrale temaer, sier Flaata og fortsetter: – Vi er en profesjon og dermed også forpliktet til å være kritiske, vi tar ofte imot nyvinninger innen teknologi, og begynner å bruke det, men vi skal jobbe kunnskapsbasert, og det er viktig at vi er kritiske, også i møte med KI, at vi ikke for eksempel bare lener oss på leverandørene, eller tror at myndigheter kan og vet alt, og at vi venter på instrukser derfra – da har vi ikke gjort jobben vår, vi må tørre å stole på oss selv og vår ekspertise. – Vi har et forsvarlighetsprinsipp som ligger i bunn av alt radiografer og stråleterapeuter gjør, og det er viktig at vi vet at det er et personlig ansvar for den enkelte å ivareta det.

MOBILRØNTGEN !M1 Virtuelt raster Trådløs detektor Stor 17-tommers skjerm Intelligent støyreduksjon Automatisk, protokollstyrt blende Rask lading for en hel dags arbeid Innebygde målekamre i detektoren

Kontakt Decotron for å høre mere www.decotron.no

Decotron AS Industriveien 1, 2020 Skedsmokorset, T: +47-63871200 firmapost@decotron.no I www.decotron.no Decotron er en del av Santax Nordic Group, som i over 70 år har levert røntgenutstyr til nordiske sykehus. Vi er kjent for høy kvalitet og driftssikkerhet.

tone.rise@holdpusten.no

HOLD PUSTEN 6/2025

TILSYNSRAPPORT

Rapporterte uforsvarlig drift En tilsynsrapport fra Helsetilsynet indikerer at de radiologiske tjenestene ved UNN ikke har vært forsvarlige. Samtidig pekes det på at det er satt i gang en rekke tiltak for å imøtekomme situasjonen. TEKST: TONE AGUILAR

– Det er en alvorlig tilbakemelding å få fra Helsetilsynet, og det tar vi på det største alvor, sier, Grete Birgithe Steinry Åsvang til Hold Pusten. Hun leder Diagnostisk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Åsvang vektlegger at det ble gjort et omfattende arbeid i forbindelse med tilsynet hvor også ledere og medarbeidere ved UNN var aktive med å dele informasjon. Besøkene i forbindelse med tilsynet ble gjort i perioden september 2024 til juni 2025. – I rapporten ble det beskrevet at en del av forbedringsarbeidet allerede var i gang da de kom hit, og det er blitt gjort ytterligere i tiden de har fulgt oss, fortsetter klinikklederen og påpeker at situasjonen i dag er en annen enn hva den var. På spørsmål til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende tilsynet, svarer statssekretær Karl Kristian Bekeng Hold Pusten følgende: – Det er bra at Helsetilsynet har gått grundig gjennom de radiologiske tjenestene ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Tilsyn med sykehusbehandlinger er viktig for tilliten til vår felles helsetjeneste.

hatt en for lav bemanning på legesiden, sier Åsvang og påpeker at det å få tak i radiologer ikke har vært enkelt. Andre faktorer hun peker på som bidro til situasjonen som beskrevet i tilsynsrapporten, var utfordringer med å rekruttere til lederfunksjoner i avdelingen samt at de ikke hadde et godt nok system for å følge opp overlegevikarene i radiologi. – Og så har vi en maskinpark som ikke helt er tilpasset dagens behov for bildediagnostikk, medgir hun og legger til: – Vi har ikke nok modaliteter til det volumet av henvisninger vi mottar. Flere av maskinene begynner dessuten å bli gamle, og da henger også teknologien etter.

For lav bemanning I tilsynsrapporten kom det blant annet frem at det var lang ventetid før henvisninger til bildediagnostiske undersøkelser ble behandlet, spesielt var ventelisten lang for abdomenundersøkelser. Videre at det tok tid å få beskrevet undersøkelsene, og at kontrasigneringene kunne ta uker og måneder. Bruken av innleide vikarer ble også tatt opp, og her nevnes spesielt «Vikarlegesaken» hvor det ble oppdaget at en vikarlege kontrasignerte CT-undersøkelser uten å se på dem. – Det har vært utfordrende at vi har

Grete Birgithe Steinry Åsvang. FOTO: ZOLTAN TOT

Ny CT De har nå byttet ut noe av maskinparken. – Vi har fått godkjent og byttet ut en CT-maskin ved UNN her i Tromsø, og når denne er på plass over nyttår en gang, er situasjonen på CT grei, sier Åsvang og forteller at de to andre CT-maskinene de har, er fra henholdsvis 2023 og 2018. Men vi har tre

MR-maskiner som vi gjerne ønsker å bytte ut. Så behovet nå er størst på MR fordi vi har fått oppdatert en del på CT. Når det gjelder UNNs lokalsykehus i Narvik og Harstad, trekker hun frem at de har en ganske ny maskinpark. I tillegg har de en CT på Finnsnes. Seksjonsleder for røntgenavdelingen ved UNN, Hege Bratbak, sier imidlertid at de med tre CT- og tre MR-maskiner i Tromsø har kapasitetsutfordringer. – Vi har derfor måttet drifte utover ordinær åpningstid, presiserer hun overfor Hold Pusten. De begynte i høst med poliklinisk drift på CT og MR både på ettermiddagene og i helgene for å utnytte tiden på maskinene best mulig. For å gjennomføre dette ansatte de flere radiografer, fire på CT og fire på MR. – Og effekten av denne endringen har vært god, understreker Bratbak. – I Sectra blir det oppgitt en priodato for undersøkelsene som er satt av radiolog. Vi har monitorert hvor mange undersøkelser per modalitet som går over angitt priodato, og etter at vi utvidet driften til ettermiddager og helger, ser vi at vi klarer å få utført undersøkelsene innen angitt priodata. Hvilket vi synes er et godt signal da det innebærer at pasientene får undersøkelsene når de skal ha dem.

Radiografer får nye oppgaver Videre forteller Åsvang og Bratbak at de fortsetter samarbeidet med private røntgeninstitutter, som også bidrar til å ta unna pågangen av henvisninger. Et annet viktig tiltak de har iverksatt er jobbglidning. – Vi har veldig mange dyktige radiografer som over tid har samarbeidet godt med radiologene våre, poengterer Bratbak. Resultatet er at radiografer nå utfører

HOLD PUSTEN 6/2025

Hege Bratbak.

FOTO: MARIJANA STEPANOVIC-JOHNSKARENG

noen undersøkelser på egen hånd som radiologer før gjorde. – Blant annet så utfører radiografer defecografier selvstendig mens radiologene prioriterer i forkant og beskriver i ettertid, sier Bratbak. – Vi har også radiografer som gjør målinger på CT Tavi før resten av undersøkelsen blir beskrevet av radiolog samt at vi nettopp har startet opp et samarbeid hvor radiografer og logopeder utfører dynamiske svelgeundersøkelser uten at radiolog er til stede. De ser også på muligheten for at radiografer vurderer henvisninger. – Vi har vært i kontakt med private røntgeninstitutter hvor radiografer har denne oppgaven, samt Nordlandssykehuset som er i gang med at radiografer vurderer henvisninger for enkelte undersøkelser, forteller seksjonslederen. – Så vi ser absolutt potensialet, men vi er ikke kommet i gang med dette enda i Tromsø. På sikt vurderer de også å utdanne sonografer.

Vikarsamarbeid med OUS Bratbak påpeker at denne typen jobbglidning sparer radiologene for tid, hvilket er essensielt da presset på radiologen har vært veldig stort. Å ansette flere radiologer har følgelig også vært en prioritet.

HOLD PUSTEN 6/2025

– Vi ansetter nå flere LIS-leger, og en utvidelse av vårt LIS-sjikt vil på sikt bedre muligheten for å rekruttere disse til overlegestillinger når spesialiseringen er ferdig, sier Åsvang. Hun legger også til at det er et potensial i å bruke radiografer i deler av LIS-utdanningen. – For eksempel innen strålevern og når det gjelder samarbeidet mellom radiografer og radiologer som er viktig med tanke på optimalisering på lab og protokollutvikling. For å avlaste radiologene har de også fått i gang et viktig vikarsamarbeid med Oslo universitetssykehus. – Vi har et fast samarbeid med elleve radiologer ved OUS som bidrar til å beskrive undersøkelser hos oss, fortsetter Åsvang. – De har tre UNN-arbeidsstasjoner i lokalitetene til OUS som er direkte innlogget i UNN-systemet. Dette er et tiltak som vi bruker aktivt, og som har gjort at vi klarer å redusere og å holde svartiden på undersøkelser nede. Hun tilføyer også at det har vært viktig å få en fast vikargruppe som har blitt kjent med systemene og radiologene ved UNN. – Og våre radiologer blir også kjent med dem, og i noen tilfeller velger de å bruke dem som mentorer og diskuterer litt vanskelige caser, sier hun. – Å få på plass denne samarbeidsordningen har vært svært viktig for oss for å kunne avlaste radiologene som har hatt en tøff arbeidssituasjon.

«Det er bra å se at det er tatt kraftfulle grep og at det erkjennes helt i toppledelsen at skal navet i sykehuset fungere, det vil si bildediagnostikken, så trengs det flere radiografer og radiologer samt effektivt og oppdatert utstyr som man kan stole på.» Effektiv røntgenavdeling, effektivt sykehus Leder i Norsk Radiografforbund Bent R. Mikalsen presiserer overfor Hold Pusten at tilsynsrapporten ved UNN avdekker alvorlige avvik i

pasienthåndteringen, med lange ventelister på nødvendig bildediagnostikk og mange henvisninger som også har ligget for lenge uten vurdering. – Hvilket ikke er bra, men når det er sagt: Det er bra å se at det er tatt kraftfulle grep og at det erkjennes helt i toppledelsen at skal navet i sykehuset fungere, det vil si bildediagnostikken, så trengs det flere radiografer og radiologer samt effektivt og oppdatert utstyr som man kan stole på, uttaler han. Han peker i tillegg på at ved flere sykehus har radiografer fått oppgaven med gjennomgang og vurdering av henvisninger. – Dette er et område hvor erfarne radiografer kan avlaste radiologer, og spesielt innen CT og MR vil dedikerte radiografer ha detaljkunnskap om valg og tilpasning av protokoller, sier han og legger til: – En effektiv røntgenavdeling er grunnlaget for et effektivt sykehus.

Godt å ha kommet litt ut av kneika Tilbake til UNN poengterer Åsvang at de er heldige som har så mange dyktige radiologer og radiografer samt annet helsepersonell i avdelingen. – Og det er mye man kan få til når man samarbeider, vektlegger hun. – Det ser vi, og det er et veldig godt forbedringsarbeid som nå er gjort, særlig det siste halvannet året. Samtidig medgir hun at det er godt å ha kommet litt ut av kneika. – For det var heftig en stund med ventetider og svartider som ikke var ok, sier hun. – Og man skal ikke stikke under stol at det har vært en utfordrende situasjon å stå i for de ansatte. Bratbak legger avslutningsvis til at røntgenavdelingen ved UNN også får mange positive tilbakemeldinger. – Av og til når man ser i media, så kan det virke som det bare er negative ting som kommer frem, men avdelingen vår får flere positive tilbakemeldinger både fra pasienter og klinikere, understreker hun. – Det er mange som er fornøyd, og det synes vi er veldig gledelig når det er noen som har hatt en god opplevelse i møte med fagfolkene vi har. post@holdpusten.no

NUKLEÆRMEDISIN

Vi trenger flere medisinske isotoper Behovet for medisinske isotoper øker, både i antall og mangfold. Dette gir muligheter for Norge som produsent, og det kan åpne for nye oppgaver for radiografer. TEKST: TONE AGUILAR

– Behovet for radioaktive medisinske isotoper øker med introduksjonen av radionuklideterapi, sier leder ved Norsk medisinsk syklotronsenter, Thor Audun Saga, til Hold Pusten. – Dette krever andre isotoper enn hva vi har vært vant til fra både SPECT og PET. I radionuklideterapi brukes radioaktive isotoper for å bekjempe kreft og også noen andre sykdommer. Saga betegner innføring av denne terapiformen nesten som en revolusjon for den persontilpassede medisinen. – Samtidig går nukleærmedisin fra å være en diagnostiserende enhet til også å bli en behandlende enhet, påpeker han. – Og det tror jeg blir en stor overgang for nukleærmedisinen, og der vil helt sikkert rollen til radiografene endres ganske betydelig sammenlignet med det den er i dag.

Vil ha flere alternativer Lederen for syklotronsenteret forteller videre at leveransesituasjonen er begrenset for flere av de medisinske isotopene. – Kina og Russland står for det meste av leveransene av stabile isotoper som benyttes som råvarer for å produsere de radioaktive medisinske isotopene, sier han og legger til at man er ute etter å finne flere alternative leverandører. For Norges del sier han at problemene er de samme som for resten av verden. – Derfor er vi nødt til å bygge opp kapasitet og kapabilitet for å kunne levere medisinske isotoper til nukleærmedisinen i Norge, sier han og legger til: – Dette er noe som vi i Norsk syklotronsenter er opptatt av, og vi har inkludert i strategien vår at vi skal gjøre medisinske isotoper mer tilgjengelige. Blant annet har de planer om å sette opp

en produksjonsenhet for anriking av stabile isotoper. – Altså ikke radioaktive isotoper, understreker han og forklarer: – De stabile isotopene vil kunne bestråles i en syklotron, og man vil kunne få laget flere av disse medisinske isotopene som det vil være behov for fremover når radionuklideterapien etter hvert blir mer anvendt.

«Jeg synes det er veldig interessant å få lov å jobbe med noe som jeg vet at vil skape et tilbud for en sårbar gruppe som trenger PET-undersøkelser.» Et mulig vertsland Saga har tidligere skrevet en kronikk i Dagens Medisin hvor han argumenterer for at Norge nå bør investere i isotopproduksjon og slik være med og sikre forsyningen av medisinske isotoper. Her trekker han fram politisk stabilitet, tilgang på fornybar energi og en sterk teknologisk base som konkurransefortrinn Norge har når det gjelder produksjon av medisinske isotoper, samt at Norge vil være å foretrekke fordi det er et av få land som har signert tilleggsprotokollen til ikkespredningsavtalen for atomvåpen. – Så her er det store muligheter for Norge som potensiell leverandør av medisinske isotoper, fremhever han overfor Hold Pusten. – Og jeg tenker at vi har en unik mulighet til å være blant de første og kunne få etablert oss som et vertsland for produksjon av en rekke av disse isotopene. Han presiserer at det skjer mye på isotop-siden. – Hittil har det meste dreid seg om

Technetium-99m og Fluor 18, men nå kommer det til å bli en hel rekke isotoper, og da må vi kunne produsere dem, understreker han. Av nye isotoper som han mener vil komme, nevner han på terapi-siden Actinium-225, Bly-212, Astat-211 og Terbium-161. – På diagnostikksiden tror jeg også at det vil komme noen nye etter hvert, uttaler han. – For det første tror jeg at det å produsere gallium-isotoper på syklotroner kommer til å bli mer vanlig, fordi man får såkalte solid targets som gir et mye større utbytte enn target-ene man har i dag. I tillegg tror jeg også det blir mer av zirconium-isotoper.

Ferdigstilles på sykehuset Når det gjelder det endelige produktet som de nukleærmedisinske avdelingene skal bruke, sier Saga at man i utlandet begynner å se mer av at man gjør den ferdige framstillingen av radiofarmakaet på sykehuset. – Og i slike tilfeller vil radiografer kunne spille en viktig rolle i prepareringen av sluttproduktet, poengterer han og utdyper: – De kan bidra både i utviklingen og at dette blir satt opp på sykehuset, fordi det er en stor jobb for sykehusene å få dette testet ut og å få det godkjent. Medisinske isotoper med kort halveringstid forteller han at ferdigstilles i klinikken. – Vi har for eksempel begynt å produsere oksygen-15-vann, sier han. – Dette leveres som en gass direkte til klinikken, og så omdannes det i en generator til oksygen-15-vann. På grunn av den veldig korte halveringstiden er det helt nødvendig med et tett samarbeid mellom oss som leverandør og klinikken, og da får også radiografer en nøkkelrolle i samarbeidet med oss. Han understreker derfor at det hele tiden

HOLD PUSTEN 6/2025

Her kan du lese Thor Audun Sagas kronikk i Dagens Medisin

blir nye roller for radiografene, også på produktsiden. – Og så er det også det med radionuklideterapien at den vil stille større krav til nukleærmedisin i form av dosimetri, og sånn sett vil det bli et større behov for diagnostikk når man begynner å ta det i bruk, sier han. – Slik at man vil nok se at behovet for PET og SPECT vil øke i forbindelse med at radionuklideterapien kommer for fullt.

«Jeg tror nukleærmedisin vil bli et større fagfelt på sikt, og at man vil trenge flere radiografer – både til å ta bilder og til å være med i produksjonen av medisinske isotoper og radiofarmaka.» Aktuelt og relevant for radiografer Ved Norsk medisinsk syklotronsenter har Saga også en radiograf i staben. – Jeg jobber både som produksjonsingeniør og som radiograf på mobil PET/ CT, forteller Eivind Bjelland-Ibenfeldt til Hold Pusten. Dette har han nå gjort i litt over tre år. – Da jeg var nyutdannet radiograf, ble det utlyst en kombinasjonsstilling fordi den mobile PET/CT-jobben ikke var stor nok til å dekke en hel stilling, sier han. Han forklarer videre at det er SteriPET, det vil si fluor-18 -FDG, han er med og produsere.

«Her er det store muligheter for Norge som potensiell leverandør av medisinske isotoper.» Selv om det foreløpig ikke er så mange radiografer som jobber med produksjon av medisinske isotoper og radiofarmaka, mener Bjelland-Ibenfeldt at dette er noe som det både er aktuelt og relevant for en radiograf å jobbe med.

HOLD PUSTEN 6/2025

Eivind Bjelland-Ibenfeldt. FOTO: PRIVAT

– I radiografstudiet har du søkelys på ioniserende stråling, radioaktivitet og strålevern, hvilket man bør ha kjennskap til om man skal arbeide med produksjon av radiofarmaka, sier han. – Det var derfor jeg ble interessert i produksjon, nettopp fordi jeg visste at jeg hadde gode verktøy jeg kunne ta med meg fra studiet. I begynnelsen var det riktignok enkelte ting han synes var krevende, som å jobbe på rent-rom med strenge krav til hygiene. – I tillegg jobber vi i henhold til en del retningslinjer som skal være med på å sikre produktkvaliteten og ikke minst pasientsikkerheten, forteller han. – Samt at vi må signere alt vi gjør inne på rent-rommet.

Fra produksjon til skanning Bjelland-Ibenfeldt er engasjert og uttrykker at han liker jobben sin. – Jeg synes det er veldig interessant å få lov å jobbe med noe som jeg vet at vil skape et tilbud for en sårbar gruppe som trenger PET-undersøkelser, uttaler han. – Og så er det interessant å få jobbe med alle prosessene som ligger bak, for her får jeg et helhetsbilde, alt fra produksjon til selve skanningen. I årene som kommer, tror han stadig flere radiografer vil jobbe som han selv gjør. – For jeg tror nukleærmedisin vil bli et større fagfelt på sikt, og at man vil trenge flere radiografer – både til å ta bilder og til å være med i produksjonen av medisinske isotoper og radiofarmaka, sier han. post@holdpusten.no

Hold Pusten MEDIEPLAN 2026

3 | 2024

4 | 2024

51. årgang

2 | 2025

51. årgang

HELSE NORD:

FORBUNDSLEDEREN:

Helse Vest:

Hvis innstillingen slår til:

Helse Midt-Norge-direktør:

Beskrivende radiografer i Europa

Vil samordne bildediagnostikken

– Glemte du oss, Vestre?

Prøver ut KI på røntgen thorax

Slik blir det nye NRF-styret

Beklager etter apekatt-uttalelse

Hold Pusten

50 år med Hold Pusten

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

3 | 2025

52. årgang

FAGARTIKKEL:

FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

52. årgang

PET VED BRYSTKREFT:

BARNERØNTGEN:

DET AKADEMISKE KVARTER:

Kan unngå kjemoterapi

God erfaring med lystgass

Radiografer og forskning

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Nordisk Kongress i Trondheim

Svensk studie om lungekreftscreening

På tomannshånd: Ingrid Øfsti Brandsæter

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

Verdenskongressen i radiografi: ABSTRACTVINNERNE:

Blod på tann av forelesning

Bli med Hold Pusten til Hongkong!

Protonterapi:

I gang i Bergen RAPPORT FRA ECR:

Fortsatt der det skjer

Hold Pusten utgis av Norsk Radiografforbund (NRF) og er Norges eneste fagtidsskrift som dekker bildediagnostikkfeltet. Bladet har vitenskapelig status. Tidsskriftet sendes til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund. Bladet har også mange frittstående abonnenter, og sendes til de fleste røntgenavdelinger og -institutter i landet. Radiografstudenter og -utdanninger over hele Norden er abonnenenter. Radiografer er den desidert største personellgruppen i radiologiske avdelinger, og er i de senere år blitt mer og mer sentrale med tanke på ledelse, kvalitetssikring, IT og innkjøp av modaliteter og forbruksmateriell. Du når disse målrettet ved å annonsere i Hold Pusten. Når du annonserer i Hold Pusten treffer du 12 000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.. Frister, priser og tidligere utgaver finner du på holdpusten.no. Hold Pustens opplag er på 3616, og tidsskriftet har 12 000 lesere (tall fra Kantar). Ansvarlig redaktør: Tone Rise Mail: tone@holdpusten.no Norsk Radiografforbund Rådhusgata 4, 0151 Oslo Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

Mandag 2. februar

Onsdag 11. februar

Mandag 23. mars

Onsdag 8. april

Mandag 4. mai

Onsdag 13. mai

Mandag 15. juni

Onsdag 24. juni

Mandag 14. september

Onsdag 23. september

Mandag 16. november

Onsdag 25. november

tenkbyra.no

Det har aldri vært enklere å bli lurt Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i krisetid? Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser.

Hold Pusten

PÅ TOMANNSHÅND

Vinn–vinn med jobbglidning Radiograf Elise Roysdatter utfører en rekke legeoppgaver, og lærer opp LIS-leger i noen av disse. Det gir radiologene mer tid til å gjøre andre oppgaver og radiografen en mer spennende arbeidshverdag. TEKST: BJØRN LØNNNUM ANDREASSEN

32-åringen opplever ikke særlig motgang i at hun er med på å utdanne LIS-leger ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Selv er hun klar på hva hun skal holde på med framover. Men først må vi høre hvordan hun kom til å lære opp leger, for det startet nemlig med jobbglidning. Sånt skjer som kjent ofte ved planlagte strategier for å effektivisere helsevesenet og for å utnytte kompetanse bedre. Det kan også oppstå som en nødløsning på grunn av sykefravær eller mangel på personell. – Vi var to radiografer som skulle læres opp til å skifte nefrostomikateter, og så har det bygd seg opp derfra. Alle er fornøyde fra alle kanter. Radiologene får mer tid til å gjøre andre oppgaver, og radiografene er glad for å få holde på med flere oppgaver. Mer ansvar bringer med seg tillitserklæringer for oss. Pasientene er glad for å få effektiv og rask behandling, så det er bare blomster for alle, sier en smilende Roysdatter. Den nye oppgaven har lært Roysdatter så mye at hun også lærer opp LIS-leger i radiologi til å utføre undersøkelsene og prosedyrene.

«Vi var to radiografer som skulle læres opp til å skifte nefrostomikateter, og så har det bygd seg opp derfra.» bytte og reposisjonering av galleblæredren, abscessdren, pleuradren og ascitesdren. Alt sånt ekstra var veldig skummelt i starten, medgir hun stadig smilende og legger til. – Men det var også veldig moro at radiologene utviste såpass stor tillit til min kompetanse. – Så du står der på egen hånd og gjør legeoppgaver. Hender det du ønsker deg litt hjelp og støtte? – Vel, fortsatt er det litt skummelt å utføre helt nye oppgaver. Men jeg har fem intervensjonsradiologer i ryggen. De kommer løpende hvis jeg trenger dem. De prosedyrene jeg har fått inn i fingrene, går veldig greit, men radiologene er fremdeles veldig tilgjengelige og hjelpsomme selv om jeg har enkle, og kanskje «dumme» spørsmål, svarer Roysdatter. – Når kommer de da? – Det tar alt fra tre til tretti sekunder, avhengig av tonefallet mitt, sier hun. – Til nå har ingenting gått galt. Jeg har fire pasienter i dag, og alt fra én til 15-20 i uken. Da er det blandet intervensjon, diagnostikk og utføring av undersøkelser uten radiolog til stede. Å få mer ansvar gjør jobben mer gøy. Det er artigere å være på jobb, for innholdet i jobben er viktig. Det har mye å si, og så klart blir det ekstra viktig å gjøre alt helt rett. At de lar oss gjøre noe ekstra, er faktisk gøy. Legene har tillit til oss og tror på min kompetanse. Derfor får jeg lyst til å utvikle meg enda mer og bli bedre, forklarer radiografen som altså bruker tilegnet kunnskap til å lære opp nye leger.

Godkjent spesialist

Elise Roysdatter både utfører og beskriver radiologiske intervensjoner. FOTO: PRIVAT

– Litt skummelt Roysdatter har jobbet ved sykehuset i Kristiansand i ti år som radiograf. Oppgaveglidningen har vart i snart fire år, like lenge som hun har vært seksjonsradiograf på gjennomlysning og ultralyd. Det var dette som åpnet døren. – For meg er det litt gøy når radiologene pusher på at jeg skal gjøre litt mer og litt mer. Jeg er åpen for å gjøre flere oppgaver men man må jo også innse egne begrensninger. For meg startet det med skifte og reposisjonering av nefrostomi. Derfra gikk det videre til

Roysdatter har nylig fått NRFs interne spesialistgodkjenning i intervensjon. I tillegg til at hun utfører og beskriver radiologiske intervensjoner, utfører og beskriver hun diagnostiske undersøkelser som pyelografier, drenscholangiografier, cystografier og abscessografier. Hun prioriterer også en del av henvisningene til undersøkelser på gjennomlysning, og utfører de fleste undersøkelser som tradisjonelt sett har blitt gjort av radiologer. – Jeg vil gjerne også bli god på ultralyd. Jeg har testet litt å bruke ultralyd til å skifte nefrostomier på de svakeste pasientene, der det er en stor belastning for dem å komme over på benken til C-buen. Videre bruk av ultralyd er ikke avklart eller ferdig diskutert, men det er ingen sure miner ennå. Dersom det gis grønt lys, hadde det vært fint å dra på kurs, forteller hun. – Hvis det går etter planen, så blir det generelle ultralydundersøkelser som lever/galleveier og panceas, generell abomen og

HOLD PUSTEN 6/2025

«Fortsatt er det litt skummelt å utføre helt nye oppgaver. Men jeg har fem intervensjonsradiologer i ryggen. De kommer løpende hvis jeg trenger dem.»

Elise Roysdatter har fått opplæring i å skifte nefrostomikateter og lærer dette videre til LIS-leger. FOTO: PRIVAT

urinveier. Sånne «plankekjøringsunderøkelser.» Så blir det å finne en balanse, da ultralyd er viktig for LIS på vakt og ellers, og de må prioriteres i opplæringen fremfor meg. – Sier pasientene noe, da, vet de at du ikke er lege? – Omtrent alle nefrostomipasientene er gjengangere. Vi kjenner hverandre stort sett. De fleste prosedyrene og undersøkelsene går raskere når det bare er radiografer involvert, og stråledosene blir lavere. Det er bra for alle, og alt som kan være bedre for pasienten er bra, sier hun som også har rollen som strålevernskontakt for ansatte. – For det er vel ingen hemmelighet at radiografer har mer søkelys på strålehygiene enn radiologer. Og god strålehygiene påvirker både ansatte og pasienter, selv om pasientene kanskje ikke tenker så mye over det, forteller Roysdatter og tar med litt mer om stråling. – Radiologiske avdelinger ved Sørlandet sykehus gjorde en klinisk revisjon på nefrostomiskiftene. Den viste tydelige funn av at radiografene er bedre på strålehygiene enn radiologene. Vi har mer søkelys på strålevern, mens radiologene kanskje ikke opptar seg så mye av den biten. Vi prøver å minne dem på strålehygiene og opplever ellers at de er veldig faglig dyktige på andre ting. For eksempel får vi svært godt utbytte når radiologene lærer oss nye teknikker og prosedyrer, slår hun fast. Elise Roysdatter forteller at hun har flere kolleger som er med på oppgavedeling, inkludert en liten håndfull radiografer i turnus. – Noen synes nye oppgaver er veldig skummelt, og de lar være. Dette er frivillig, og de som vil, synes det er kjempegøy. Vi blir flinkere og øker faglig engasjementet. Så noen kjedelig hverdag med gamle rutiner er vi langt unna på min lab i alle fall.

Trives som radiograf Radiografen har venner som vet hva hun holder på med på jobben. – De synes det er ganske kult og kaller meg doktor. Også noen av mine kolleger mener jeg har valgt feil yrke. At jeg skulle blitt lege. – Ja, nettopp? – Nei, nei, det er ikke aktuelt å studere medisin selv om vi har det veldig gøy med sånne oppgaver, sier hun og setter en tydelig grense. Jeg trives meget godt som radiograf! Utdanninga i radiografi tok hun i Drammen, og hun var ferdig radiograf i 2015.

HOLD PUSTEN 6/2025

– Tilværelsen i Drammen var helt grei. For min del var fokus å komme gjennom studiet. Jeg var ikke så veldig sosial. Jeg ville bare gjøre studiet best mulig og komme meg hjem igjen. Nå bor jeg foreløpig i Lillesand. – Hva gjorde at du ble radiograf? – Jeg ville jobbe innen helse. Jeg likte mer teknologi så jeg ville ikke bli «bare» sykepleier, min søster er sykepleier. Da hun fortalte om studiet og dagene sine i praksis, var det tydelig at det ikke var noe for meg. Venninnen min begynte på utdanning i radiografi et år før meg, og hun fortalte litt om studiene. Jeg likte hva faget gikk ut på. Før dette ante jeg ikke noe om radiografi, sier Roysdatter. På spørsmål om hun opptar seg mest av det tekniske eller omsorgsmessige, må hun tenke seg om. – Jeg er kanskje mest fascinert av å fikse, få gode resultater og det tekniske rundt. Men bruken av utstyr går da tett hånd i hånd med godt omsorgsmessig forhold til pasientene. Jeg bryr meg om begge. Særlig situasjonen til den enkelte pasient gjør at vi må tilpasse hvordan vi bruker utstyret, forteller hun. Radiografen ser tilbake på sin jobbing i turnus. – Det var inspirerende. Vi fikk inn traume- og legevaktpasienter. De med ustabile og/eller åpne fakturer som ikke kunne beveges stort, var ekstra gøy. Da må man tenke litt alternativt for å få gjennomført undersøkelsen med god kvalitet. Nå som jeg er på gjennomlysning, må jeg være kreativ, ettersom C-buen kan justeres i alle mulige retninger. Da kan man få til akkurat den projeksjonen man vil ha, uten at pasienten trenger å flytte stort på seg, fremhever Roysdatter. Laben hun jobber på, har ikke det nyeste utstyret. – Men det fungerer. Når vi får nytt en gang i fremtiden, er ønsket mitt at vi kan flytte skjelettbiopsier fra CT til gjennomlysning, med den nye teknologien som allerede har vært ute i noen år. Jeg er nok ikke alene om å virkelig se fram til å få mer og bedre utstyr. Alt av utvikling som går framover for faget er fint, slår Roysdatter fast. Samtidig framhever hun at Radiologisk avdeling i Kristiansand har et særdeles godt kollegialt arbeidsmiljø, på tvers av yrkesgruppene. – Men vi sliter med bemanning av radiografer. Meg bekjent er dette situasjonen flere steder i Norge, og det hjelper ikke at det til stadighet blir mer å gjøre. – Hva er løsningen? – Vi har ingen bærekraftig løsning. De som orker, er stort sett de unge og friske, de jobber på og tar støyten. Det er en enorm velvilje blant radiografene, men vi har mistet mange gode kolleger. De har gått ut av yrket grunnet belastningen. Det er veldig trist, mener hun. – Foreløpig, sa du om bosted. Skal du også slutte jobben og flytte langt vekk? – Nei, nei. Jeg har to katter og en kjæreste som bor i Kristiansand. Kattene er «ungene» mine. Vi bor i rekkehus, og som en klassisk sørlending vil jeg alltid flytte helt hjem igjen. Det er her i Kristiansand, det, med kort vei til sykehusjobben. Vi gleder oss! post@holdpusten.no

NUKLEÆRMEDISIN

Mer PET ved brystkreft? Forskere i Vestre Viken er i gang med en studie som ser på hvorvidt PET/CT kan bedre diagnostikken ved brystkreft. TEKST: TONE AGUILAR

– Positronemisjonstomografi brukes mer til brystkreftpasienter i utlandet enn i Norge, blant annet i Danmark hvor det gjøres systematisk, sier Harald Grut til Hold Pusten. Han er overlege ved Nukleærmedisinsk seksjon ved Drammen sykehus, som er del av Vestre Viken HF – Men helsesystemer er forskjellige og det er viktig for oss å sjekke ut hvordan dette er for norske pasienter, fortsetter han. Derfor begynte de i 2023 med en studie som skal sammenligne PET med skjelettscintigrafi og CT, og se om det kan forbedre diagnostikken og behandlingsforløpet for brystkreftpasienter.

Ikke for alle typer brystkreft Grut, som leder forskningsprosjektet, påpeker at studien ikke gjelder alle brystkreftpasienter. – Vi har gitt tilbud om PET/CT-scan til pasienter som har lokalavansert brystkreft eller tilbakefall av brystkreft, presiserer han. – Så det er de som har en viss utbredelse av sykdommen, enten de har en stor tumor i brystet og det allerede er påvist spredning til armhulen, eller at de har en aggressiv brystkrefttype.

«Erfaringer fra andre krefttyper er at PET er bedre til å kartlegge sykdomsutbredelse enn skjelettscintigrafi.» Han sier videre at dette er pasienter som man vanligvis tar CT og skjelettscintigrafi av for å få en oversikt over sykdommen. – Skjelettscintigrafi er en gammel metode der vi injiserer et stoff og så tar bilder av kroppen for å se om kreften har spredt seg til skjelettet, fortsetter han. – Men de siste 10-20 årene har PET kommet mer og mer, og erfaringer fra andre krefttyper er at PET er bedre

Harald Grut.

FOTO: ØYSTEIN HORGMO, UIO

til å kartlegge sykdomsutbredelse enn skjelettscintigrafi. Derfor ønsker vi gjennom denne studien å sjekke om PET/CT er en metode som er like bra eller bedre enn skjelettscintigrafi for pasientene i Norge. Han forklarer at de skal se på hvor mange pasienter som får påvist mer eller mindre sykdom med PET samt hvor mange det er uendret for. – Og så skal vi undersøke om PETscan endrer behandlingsopplegget for pasientene, legger han til. Radiofarmakaet som benyttes er 18F-FDG.

Bifunn må følges opp I tillegg forteller radiologen at de skal ha noen understudier i prosjektet. – Blant annet skal vi se på opptaksintensitet på PET-skanningen og om PET påviser flere bifunn, sier han. – For når man tar undersøkelser av hele kroppen, kan man finne ting som må følges opp videre. En bekymring ved bruk at PET som han peker på, er at man må bruke ressurser i

helsevesenet på å følge opp slike bifunn og at disse skaper bekymring blant pasientene, samtidig som det kan vise seg at det ikke er noen ting. Noe annet de også muligens skal undersøke er overlevelse. – Men dette er ingen randomisert studie hvor noen får PET-scan og andre ikke, alle får PET-scan, påpeker Grut. Hvis de skal se på overlevelse, vil de i så fall sammenligne pasientene som deltar i studien, med likt antall pasienter tilbake i tid som ikke fikk PET-scan. – Det er relevant å se på om PET påvirker den totale overlevelsen, presiserer han. – Men det vi først og fremst tenker på med denne studien, er å bidra til at sykdommen kartlegges best mulig fra starten av slik at man kan målrette behandlingen enten det er med kirurgi, cellegift, immunterapi eller stråleterapi. Rett og slett skreddersy behandlingen ut fra pasientens sykdomsutbredelse.

Stor interesse Deltakerne i studien henvises fra Brystdiagnostisk senter i Drammen, og inkluderingen av pasienter begynte i 2023 og skal i utgangspunktet fortsette frem til 2027. – Målet vårt er å inkludere 150 pasienter med lokalavansert sykdom og 50 pasienter med tilbakefall, forteller Grut og legger til at interessen blant pasientene for å delta så langt har vært stor. – Pasientene blir mer og mer opplyst og kjenner til metoden, og når de får tilbud om å ta PET-scan i forbindelse med studien, så ønsker de det, sier han. Marte Herring Nesle, modalitetsansvarlig radiograf for PET/CT på Nukleærmedisinsk seksjon ved Avdeling for bildediagnostikk i Vestre Viken, opplever også at pasientene er positive til at de får en PET-undersøkelse og at de kan bli med i en slik studie.

HOLD PUSTEN 6/2025

«Det vi først og fremst tenker på med denne studien, er å bidra til at sykdommen kartlegges best mulig fra starten av slik at man kan målrette behandlingen enten det er med kirurgi, cellegift, immunterapi eller stråleterapi. Rett og slett skreddersy behandlingen ut fra pasientens sykdomsutbredelse.» – Jeg tror de føler en trygghet i å få mer diagnostikk, sier hun til Hold Pusten.

Stort sett det samme Ellers synes hun det er spennende å få være en del av en studie som dette. – Selv om det praktisk sett ikke er så veldig annerledes enn med de andre PETpasientene våre, presiserer hun. – Det eneste er at vi må hente inn, et samtykke fra pasientene om at de ønsker å delta i studiet før vi gjør undersøkelsen. De blir godt informert på forhånd av Brystdiagnostisk senter, så det er som regel bare at de må skrive under. Undersøkelsen i seg selv sier Nesle er lik de som blir gjort for de fleste andre krefttyper. – De får samme radiofarmaka-injeksjon, samme mengde og scan-området er tilsvarende, sier hun og utdyper: – For pasienter med ulike typer kreft, så kjører vi fra toppen av hodet og ned gjennom bekkenområdet. Og det gjelder også disse brystkreftpasientene. Etter undersøkelsen kan de riktignok ikke sende bildene rett over til PACS, hvilket de vanligvis gjør. – Vi tar en CT og en skjelettscintigrafi også, og dette må være beskrevet før vi kan sende bildene fra PET-undersøkelsen til PACS, påpeker radiografen. – Og det er fordi radiologene ikke skal kunne se PET-bildene før de har beskrevet CT og skjelettscintigrafien. Generelt legger hun til at hensynene man må ta, er de samme for brystkreftpasienter som for andre kreftpasienter. – Men hvis de for eksempel har brystkreft på venstre side, så legger vi gjerne kanylen og injiserer på motsatt arm, sier Nesle.

HOLD PUSTEN 6/2025

Marte Herring Nesle. FOTO: PRIVAT

Litt forskjellig praksis Både Nesle og Grut er avventende med tanke på utfallet av studien og med hensyn til om PET kommer til å bli brukt mer på brystkreftpasienter i Norge. – Men jeg tenker at PET kan være et verdifullt tilskudd til kreftutredningene av disse pasientene, og at det kan gi dem en bedre diagnostikk, sier Nesle. – Men vi har kun én PET-skanner, så får vi flere pasienter, må vi få mer bemanning og utstyr. Eventuelt må vi utnytte kapasiteten på det vi har bedre med å kjøre lengre dager. For i dag kjører de PET-undersøkelser kun på dagtid. Når det gjelder hvorfor PET blir brukt mindre på brystkreftpasienter i Norge enn i andre land, sier Grut at det ikke er godt å si hva dette skyldes. – Det kan være at man rett og slett ikke

har nok kunnskap om metoden, det kan ha med kultur å gjøre, eller det kan være at tilgjengeligheten av PET-skannere har vært dårligere i Norge sammenlignet med andre land, uttaler han og legger til at det er omdiskutert i det norske miljøet om man skal bruke PET eller ikke ved brystkreft. – Men selv om bruken av PET ikke står eksplisitt i handlingsprogrammet for brystkreft, er det enkelte sykehus i Norge som kjører PET rutinemessig også for denne pasientgruppen, poengterer han. – Så det er nok litt forskjellig praksis rundt omkring. Grut trekker imidlertid fram at PET viser seg å være nyttig for mange krefttyper. – Så det er litt rart at det ikke er mer etablert for brystkreft, men vi får se hva studien bærer med seg. post@holdpusten.no

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID FOTO: TONE RISE

Prøv lykken! Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 13. januar 2026, skriv «Kryssord HP 6» i emnefeltet. NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet. På side 30 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

HOLD PUSTEN 6/2025

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 12 000* radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m. Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no *TALL FRA KANTAR

Hold Pusten 1/2020

RETTSMEDISIN

Les mer her

Michael Thali, sveitsisk rettspatolog holdt foredraget «The dead tell tales».

Et blikk på rettsmedisinsk radiografi M

ange forbinder kanskje rettsmedisinsk radiografi med TV-serien «CSI», som gikk på TV for noen år siden. Serien viste imponerende teknologi brukt for å løse mistenkelige dødsfall. Men fagfolk innen rettsmedisin sier at serien er like langt fra virkeligheten som «Chicago Hope» og andre sykehusdramaer. Likevel var det lett å bli imponert – og kanskje til og med inspirert til å vurdere en karriere innen feltet. IAFR arrangerer jevnlig faglige arrangementer og har publisert egne

internasjonale retningslinjer, samt gitt råd til ISRRT og britiske Society of Radiographers (SoR) – som har publisert nasjonale retningslinjer for sine medlemmer. I 2018 etablerte organisasjonen sin første avdeling i Australia og New Zealand, og i 2021 ble en britisk avdeling opprettet for å gi veiledning og opplæring til radiografer i Storbritannia. IAFR er åpen for alle med interesse for rettsmedisinsk bildediagnostikk og arbeider for å støtte fagpersoner som bidrar til rettferdighet og offentlig sikkerhet gjennom radiografiske metoder.

Under SORSA-IAFR-kongressen deltok jeg på flere presentasjoner organisert av IAFR, som fremhevet arbeidet til medlemmene og de faglige og teknologiske utviklingene innen feltet. Jeg fikk også muligheten til å snakke med grunnleggeren av organisasjonen og pioner innen feltet, Mark Viner, samt nåværende leder Edel Doyle. Jeg fikk en prat med dem om rekruttering til feltet, hvem som kan og bør bli medlemmer av organisasjonen, hvilke argumenter de ser for å velge denne spesialiseringen, og hvordan de ser på fremtiden – spesielt

HOLD PUSTEN 6/2025

SORSA-IAFR-kongressen I september deltok Håkon Hjemly på SORSA-IAFR-kongressen i Cape Town. Den avholdes årlig, og arrangør er Society of Radiographers of South Africa (SORSA), og International Association of Forensic Radiographers (IAFR), en internasjonal organisasjon for radiografer og andre fagpersoner som er interessert i rettsmedisinsk radiografi, inkludert postmortale undersøkelser. IAFR ble grunnlagt for 20 år siden og er anerkjent av den internasjonale radiograforganisasjonen (ISRRT), Australian Society of Medical Imaging and Radiation Therapy, Irish Institute of Radiography and Radiation Therapy, New Zealand Society of Medical Imaging and Radiation Therapy og Society of Radiographers som en ledende autoritet på området. Målet er å fremme beste praksis gjennom utdanning, opplæring, forskning og internasjonalt samarbeid.

«Alle former for bildediagnostikk som kan brukes i rettslige prosesser, som mistanke om fysisk mishandling av voksne eller barn, narkotikasmugling eller yrkesskader, faller inn under rettsmedisinsk radiografi.» med tanke på ny teknologi som kunstig intelligens. Vi diskuterte også hvorfor feltet ikke har vokst mer enn det har. I mange land utføres arbeidet av generelle radiografer eller til og med av andre grupper uten formell radiografutdanning. Ved større hendelser som terrorangrep, krigsforbrytelser eller identitetsarbeid etter store katastrofer organiseres arbeidet ofte på mer eller mindre improvisert vis. Denne teksten er blitt til etter samtalen med Viner og Doyle.

Et voksende felt Rettsmedisinsk bildediagnostikk er ikke lenger et nisjefelt – det er et voksende område som berører mange aspekter av klinisk radiografi. Alle former for bildediagnostikk som kan brukes i rettslige prosesser, som mistanke om fysisk mishandling av voksne eller barn, narkotikasmugling eller yrkesskader, faller inn under rettsmedisinsk radiografi. Radiografer er ofte involvert i slike saker, enten de er klar over det eller ikke. Noen velger å spesialisere seg og jobber tett med radiologer og patologer i postmortale undersøkelser. Andre møter rettsmedisinske saker som en del av rutinemessig klinisk arbeid. Uansett er det viktig å forstå juridiske standarder og krav til dokumentasjon.

HOLD PUSTEN 6/2025

Muligheter og utfordringer? Å jobbe med rettsmedisinsk bildediagnostikk kan være svært givende. Det gir intellektuell stimulans, tverrfaglig samarbeid og muligheten til å bidra til rettferdighet og gi familier svar. Men det kommer også med utfordringer: uregelmessige arbeidstider, følelsesmessig krevende saker og eksponering for opprivende bilder. Radiografer trenger emosjonell modenhet, tilpasningsevne og et sterkt etisk kompass. Selv om rettsmedisinsk bildediagnostikk ofte er frivillig, er radiografer nå ansatt i dedikerte rettsmedisinske roller i land som Australia, Danmark, Sveits, Storbritannia og USA.

Hvorfor bli medlem? IAFR ønsker alle med interesse for rettsmedisinsk bildediagnostikk velkommen – enten de jobber innen feltet, vil lære mer, eller ønsker å forstå medisinsk-juridiske prinsipper. Medlemmer får tilgang til webinarer, opplæringsmuligheter, tidsskriftet «Forensic Imaging» og et globalt nettverk av eksperter. Rettsmedisinsk radiografi er i utvikling, og radiografer har en unik kompetanse som vokser i takt med teknologien. Dette er et felt der nysgjerrighet, presisjon og medfølelse virkelig gjør en forskjell.

Hvem bør bli medlem? Organisasjonen er åpen for alle som har interesse for rettsmedisinsk bildediagnostikk. Dette inkluderer medisinsk-juridiske bildediagnostiske undersøkelser av levende personer, som SPA (suspected physical abuse) og NAI (non-accidental injury); det er altså ikke begrenset til postmortale undersøkelser. Medlemsmassen består av ulike yrkesgrupper som bruker bildediagnostikk for å besvare juridiske spørsmål – som er selve definisjonen på rettsmedisinsk bildediagnostikk.

TEKST OG FOTO: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF OG NESTLEDER I DEN INTERNASJONALE RADIOGRAFORGANISASJONEN ISRRT MED ANSVAR FOR EUROPA OG AFRIKA.

Hvem bør spesialisere seg innen området? Radiografer som ønsker å spesialisere seg innen rettsmedisinsk bildediagnostikk bør ha et solid fundament i grunnleggende radiografi. Erfaring med tverrsnittmodaliteter som CT og MR er en fordel. Evnen til å tilpasse teknikker og arbeide i uvanlige omgivelser krever en moden tilnærming. Rettsmedisinsk bildediagnostikk passer ikke for alle, men egner seg godt for radiografer med en spørrende og analytisk tilnærming. Høy grad av emosjonell intelligens er viktig, da man må kunne vurdere når det er riktig å trekke seg fra enkelte saker, avhengig av personlige forhold.

Fordeler og ulemper ved å jobbe innen feltet Det kan være svært interessant for radiografer å være involvert i rettsmedisinske saker, men opplæring er avgjørende for

RETTSMEDISIN «Det gir stor tilfredsstillelse å vite at man bidrar til rettferdighet og/ eller gir familier svar.»

Grunnleggeren av IAFR og pioner innen feltet, Mark Viner, og nåværende leder Edel Doyle.

«Radiografer er ofte involvert i slike saker, enten de er klar over det eller ikke.» at man skal kunne forstå de medisinskjuridiske prinsippene, da man beveger seg inn i en juridisk verden som de fleste nyutdannede radiografer ikke er kjent med. Det siste man ønsker er at en sak blir avvist i retten fordi bildene våre ikke er juridisk gyldige. Mange radiografer utfører rettsmedisinske undersøkelser som en del av sitt rutinemessige kliniske arbeid, da bildene kan ende opp i rettssystemet. Men når radiografer bevisst involveres i en rettsmedisinsk sak, må de være opplært, og deltakelsen må være frivillig, da det kan være belastende. Det må også finnes støtteordninger for de som jobber med rettsmedisinsk bildediagnostikk. Det gir stor tilfredsstillelse å vite at man bidrar til rettferdighet og/eller gir familier svar.

«Det siste man ønsker, er at en sak blir avvist i retten fordi bildene våre ikke er juridisk gyldige.» KIs inntreden Kunstig intelligens gjør sitt inntog i rettsmedisinsk radiografi, særlig ved tolkning

Bruken av rettsmedisinsk bildediagnostikk fortsetter å øke, selv om det er kjent at mistanke om fysisk mishandling og omsorgssvikt er underrapportert. Folk fortsetter å bevege seg over landegrenser, så radiografi for å estimere benalder vil fortsatt ha en rolle. Smugling av verdifulle gjenstander vil fortsette, og bildediagnostikk vil fortsatt være relevant. Bildediagnostikk er en ikke-invasiv metode som kan bidra til identifisering av ofre ved katastrofer og kan hjelpe med å rekonstruere hendelsesforløpet på et åsted. Post mortem CT brukes nå ofte til å vurdere hvilke saker som krever invasiv obduksjon for å fastslå dødsårsak.

«Rettsmedisinsk bildediagnostikk passer ikke for alle, men egner seg godt for radiografer med en spørrende og analytisk tilnærming.»

Håkon Hjemly holdt et foredrag om radiografers rolle knyttet til kunstig intelligens, om hvilke fordeler KI har, men også hvilke utfordringer man kan møte, og hva man bør forberede seg på.

av postmortale CT-undersøkelser. Rettsmedisinsk radiografi av levende personer vil bare bli overtatt av KI dersom det blir en akseptert standard innen klinisk bildediagnostikk. Det er lite sannsynlig at KI vil ta over skjelettundersøkelser ved mistanke om fysisk mishandling. Selv ved postmortale undersøkelser vil KI ha begrenset evne til å håndtere rigor mortis eller til å tilpasse posisjonering av avdøde basert på deres tilstand. Edel tror ikke at rettsmedisinske radiografer trenger å bekymre seg – ennå.

Michael Thali, sveitsisk rettspatolog, som blant annet holdt foredraget «The dead tell tales», mener KI kan bidra til automatisk deteksjon av patologi, gjenkjenning av skademønstre, beregning av estimert dødstidspunkt, prioritering av saker, varsling om kritiske funn og til og med utkast til foreløpige rapporter. Fremtiden for rettsmedisinsk bildediagnostikk vil trolig ikke avvike mye fra klinisk radiografi – det er rettsmedisinske radiologer som står i større fare for å bli erstattet. Det forventes at bildediagnostisk datainnsamling vil fortsette å øke, og radiografer vil sannsynligvis fortsatt være involvert i rettsmedisinsk bildediagnostikk, da de har en unik kompetanse som har utviklet seg i takt med teknologien gjennom de siste 129 årene. Jeg synes det passer å avslutte med følgende sitat av Edel Doyle: «Vi vil fortsette å gjøre vårt beste for å møte behovene til våre pasienter – både levende og avdøde.» hakon@radiograf.no

HOLD PUSTEN 6/2025

Foto: Anne Elisabeth Næss

Jeg som redaktør garanterer deg som leser ... .... at vi i redaksjonen skal fortsette å produsere uavhengig journalistikk om det som er viktig for deg like unikt på mobilen som i bladet! Tone Rise, ansvarlig redaktør i Hold Pusten

NORSK STRÅLETERAPIMØTE

Årets stråleterapimøte fant som vanlig sted i Oslo sentrum.

Deltager-rekord Årets forekomst av Norsk stråleterapimøte samlet flere deltagere enn noensinne. TEKST OG FOTO: TONE RISE

ver høst møtes stråleterapeuter, onkologer og medisinske fysikere fra hele landet på konferansen Norsk stråleterapimøte i Oslo for faglig påfyll og nettverking med likesinnede. Den går over to dager, og i år var temaet «Tumor i GI-traktus og hjerne inkludert hjernemetastaser». Rekordmange, nærmere bestemt 146 personer, hadde meldt seg på som deltagere, i tillegg var åtte utstillere på plass – det er også to flere enn normalt.

Nykommer En av dem som var med for første gang, er det danske firmaet Candor, som selger fikseringsutstyr. På standen sto salgssjef Henrik Valente Mortensen. På reklameplakatene viser de frem blant annet fikseringsbrettene «Neck» og «Breast» til henholdsvis hode/hals og bryst, i tillegg til masker. – Dessuten samarbeider vi med firmaet Klarity, som lager «Cushion», en pute som i tillegg til å bidra med

fiksering er formbar og blir varm, sier Mortensen. Candor har først kommet inn på det norske markedet de siste tre årene. – Vi entret det i forbindelse med oppstart av protonterapi, forteller Mortensen. Det ble som kjent en realitet her til lands tidligere i år, først i Oslo og så i Bergen. – Dere er på denne konferansen for første gang?

HOLD PUSTEN 6/2025

«Stråleterapifamilien vokser, og satsningene konkretiserer seg i nye behandlingsentre.» sier Sundelin, og legger til at de er til stede på konferansen primært for å treffe allerede eksisterende kunder. – Alle kjenner til firmanavnet, men her treffes vi, så de vet hvem vi er, sier han til Hold Pusten.

– Gledelig utvikling

Henrik Valente Mortensen sto på stand for Candor.

Tom Sundelin representerte Gold Anchor.

– Ja, det er vanskelig å komme inn på det norske markedet, kanskje dette blir en døråpner.

Gammel traver Det svenske firmaet Gold Anchor var også på plass, etter en pause fra konferansen de siste årene. På standen står selger Tom Sundelin. «Gold Anchor Fiducial marker» er deres eneste produkt, en veldig tynn nål som stikkes inn til svulsten på tre ulike steder og etterlater en liten kule med gull og litt jern. Markøren er til stede i svulsten som referanse og øker presisjonen i strålebehandlingen. Sundelin forteller at firmaet har lang fartstid som leverandør i Norge,

NRF-leder Bent R. Mikalsen åpnet konferansen.

og at de anslagsvis har nitti prosent av markedet her. – Men vårt største marked er USA,

Radiograf og NRF-leder Bent R. Mikalsen åpnet konferansen. Mikalsen sitter i styringsgruppen for konferansen sammen med medisinsk fysiker Caroline Stokke og onkolog Daniel Heinrich. Han begynte sin åpningstale med å nevne Nasjonal kreftstrategi, som regjeringen lanserte i februar i år. Den kalles «Felles innsats mot kreft», og målet er at vi i Norge skal bli best på forebygging, diagnostikk og behandling på dette feltet. – Vi har høy forekomst av kreft i Norge – og vi er blant de beste på området, det er derfor på sin plass med ambisiøse mål, sa Mikalsen. – Stråleterapifamilien vokser, og satsningene konkretiserer seg i nye behandlingsentre, sa han videre. Han nevnte blant annet innføringen av protonbehandling tidligere i år, oppstart av stråleterapi i Drammen i disse dager, og planene for Skien og for Kalnes i Østfold. – Det er en gledelig utvikling for feltet og for landets kreftpasienter, sa forbundslederen. tone.rise@holdpusten.no

ABSTRACTKONKURRANSEN

Disse har vunnet! Hanna M. Wessel og Sara L. Hagen er blitt tildelt prisen for beste abstract 2025. De har studert radiografi ved Universitetet i Sørøst-Norge, og tittelen på abstractet er «Bildediagnostikk og demens – radiografers erfaringer i privat sektor». Du møter dem i Hold Pusten nummer 1 2026, der finner du også juryens begrunnelse.

HOLD PUSTEN 6/2025

EFRS

33 medlemsorganisasjoner fra 28 land var representert på årets generalforsamling.

Europa møttes i Roma VED HÅKON HJEMLY

november hadde den europeiske radiograforganisasjonen EFRS sin årlige generalforsamling med tilhørende symposium. I år fant dette sted i den italienske hovedstaden. For Norge og NRF deltok forbundsleder Bent R. Mikalsen og fagsjef Håkon Hjemly. For disse ble det også som vanlig møter med de andre nordiske forbundene og EFRS. I det nordiske møtet orientere organisasjonene hverandre om status og aktuelle utfordringer, og de så på områder for samarbeid fremover. Nå møttes forbundene også under nordiske kongressen i Trondheim i mai, så dette møtet bragte ikke så mye nytt siden den gang. Det ble imidlertid meldt om en økende bekymring i det finske forbundet over begynnende arbeidsledighet for nyutdannede radiografer, og at mange ikke er klar over situasjonen når de søker seg til studiet. Dette ser ut til å være særskilt for Finland da nær sagt hele resten av Europa melder om en økende mangel på radiografer. For Norsk Radiografforbund har det alltid hatt stor prioritet å støtte opp om EFRS, forbundet var da også en av initiativtakerne for etableringen snart tyve

år siden. EFRS har gjennom årene vokst seg til å bli en veldig viktig organisasjon for medlemsforbundene, og ført til at radiografer og stråleterapeuter i mye større grad enn tidligere blir involvert i utarbeiding av bestemmelser om reguleringer og utdanning, standarder og andre relevante publikasjoner fra EU og internasjonale organisasjoner. EFRS er også blitt en naturlig partner i forskningsprosjekter relevant for medisinsks bildediagnostikk, strålevern og stråleterapi. I tillegg til EFRS’ styre er det også en gruppe som består av representanter fra radiografutdanninger, kalt Educational Wing (EW). Til støtte for både styrets og EWs arbeid er det i den senere tid etablert komiteer for stråleterapi, nukleærmedisin, medisinsk bildediagnostikk, etter- og videreutdanning og for forskning. I tillegg har organisasjonen et nettverk på cirka 200 eksperter innen ulike fagområder. Med økt aktivitet og flere grupperinger i EFRS har det også blitt behov for mer tid til årsmøtesaker og til å diskutere faglige temaer. Årets EFRS-samling besto derfor av to lange møtedager hvor dag én var viet et vitenskapelig symposium der alle som ville, på forhånd kunne sende inn

abstract og poster. Her ble det lagt frem en rekke mindre forskningsarbeider, og det ble presentert resultater fra europeiske prosjekter hvor EFRS er involvert. Selve generalforsamlingen samlet deltagere fra 33 medlemsorganisasjoner fra hele 28 land rundt om i Europa. For EFRS-leder Patrizia Cornacchione var det en stor begivenhet å være vertskap for møtet i sin egen hjemby Roma. Hun hadde også organisert en flott guidet omvisning i byen som del av det sosiale programmet på en av kveldene. I møtet var det et par saker som skapte en del debatt. Det ene gjaldt organisasjonens strategiske plan, det var diskusjoner om de høye ambisjonene og det høye aktivitetsnivået, som mange mener ikke står i forhold til dagens økonomi. Man ba styret prioritere aktiviteter og reiser som har størst effekt for organisasjonens mål og medlemmer. En annen sak som skapte stor debatt, var forslaget til revidert definisjon for profesjonen. Behovet for å skrive en ny definisjon ble presentert i forrige års generalforsamling, og argumentene for dette er den store utviklingen man har erfart siden EFRS ble grunnlagt i 2007. Det er også gjennomført en stor studie om

HOLD PUSTEN 6/2025

FORSKNING

Her finner du den omtalte studien om radiografprofesjonens utvikling og fremtid. profesjonens utvikling og fremtid (RERP) som gir godt grunnlag for en fornyet definisjon. Men forslaget som ble lagt frem skapte en del debatt, tross forsøk på å være mer kortfattet og presis enn i den tidligere definisjonen. Her var det mange som mente den burde være mer kortfattet og mindre forklarende/argumenterende. Den burde også kun ha søkelys på egen profesjon uten å for eksempel si at «radiografer ofte inngår i tverrfaglige team». En ny definisjon måtte også være mer «fremoverlent» enn det som ble fremlagt. Konklusjonen ble derfor å ikke ha noen avstemning over ny definisjon nå, men diskutere saken frem til man arrangerer et eget online-møte for å konkludere en gang ut i 2026. Tidligere var det valg av nytt styre et høydepunkt i EFRS’ generalforsamlinger. Men nå organiseres valg av nye styremedlemmer online i forkant av det fysiske møtet og det er også en bestemt regel for hvem som blir president. Men den nye medlemmer i styret blir presentert under møtet. Ny nestleder er Mark McEntee fra universitetet i Cork i Irland, og nytt styremedlem er Elona Dybali fra Albania. Albania ble også avslutningsvis i møtet gjort kjent som vertskap for neste års generalforsamling. hakon@radiograf.no

Tradisjonen tro ble det arrangert et symposium i forkant av generalforsamlingen.

7T MR gir covid-svar Med 7T MR-undersøkelser har forskere funnet flere svar som kan forklare langvarige symptomer etter covid-19. TEKST: TONE AGUILAR Vanlige MR-bilder har vist seg å være normale blant pasienter ved long-Covid, men da Catarina Rua og kolleger ved Cambridge University undersøkte pasienter som hadde hatt alvorlig korona med 7T MR, så de forandringer i hjernen, skriver forskning.no. Resultatene fra studien er publisert i tidsskriftet Brain.

Her finner du den omtalte studien.

Inflammasjon i hjernestammen

Blant pasienter som hadde vært innlagt for korona, fant de endringer i hjernestammen som indikerer en immunreaksjon. De som hadde vært sykest, hadde mer inflammasjon i hjernestammen, og dette var de samme pasientene som hadde mer langvarige problemer, som utmattelse, hodepine, svimmelhet og pustevansker. Dette var også i tråd med tidligere funn i hjernestammen hos personer som hadde dødd av Covid. Forskerne mener dette kan tyde på at vedvarende problemer etter covid-19 kan skyldes en betennelse i hjernestammen. Selv om det ikke er noe virus i hjernen lenger, har hjernen blitt påvirket av en immunaktivering som ikke er gått tilbake. Forsker og overlege ved Oslo universitetssykehus Anne Hege Aamodt er positiv til studien. Aamodt, som selv leder norsk forskning på covid og hjernehelse, uttaler følgende til forskning.no: – Etter å ha studert mange pasienter med langvarige plager, har vi sett at noen har forandringer langs hjernenerver etter flere måneder. Men endringene har vært beskjedne. – Da er det interessant at man nå har fått 7T MR-undersøkelser på pasienter med tilsvarende symptomer, sier hun.

Enda raskere og bedre

7T MR-maskiner har en meget høy oppløsning og brukes spesielt i forskningsøyemed. I Norge er det kun én MR-maskin av denne typen, og den befinner seg på St. Olavs hospital. Sverige var tidligere ute med denne teknologien, da de ved Skånes universitetssjukhus i Lund fikk sin 7T MR-skanner allerede i 2014. Etter ti år i drift ble den maskinen i Lund i fjor oppgradert. Oppgraderingen innebærer at teknikken blir raskere og mer nøyaktig samt at den får en KI-teknologi som gir enda bedre bilder. Etter oppdateringen gjør denne teknologien det mulig med avansert forskning rundt hjerneaktivitet og sykdommer som epilepsi, depresjon, kreft og nevrodegenerative sykdommer. Og som den omtalte Cambridge-studien viser, til å bedre å forstå langvarige symptomer av covid-19. post@holdpusten.no

HOLD PUSTEN 6/2025

UTEN RASTER

ETIKK PÅ AGENDAEN

VED HANS FLAATA OG MARIO GAARDER (TEGNING)

Du vet du er radiograf når ...

I hvert nummer av Hold Pusten belyser Rådet for radiografetikk i NRF en situasjon som radiografer kan oppleve. Scenariene er basert på innsendte saker og egne erfaringer og skal være mest mulig realistiske og gjenkjennelige for radiografer flest. Håpet er at dette vil føre til diskusjon om og refleksjon radiografrollen på arbeidsplassen.

Informasjon til pasient Pasient kommer til undersøkelse på en bildediagnostisk modalitet, og er ikke informert godt nok om hvorfor vedkommende skal gjennomføre undersøkelsen. Hvor mye kan og skal radiograf informere om årsak til undersøkelsen når pasienten/pårørende spør?

Du sier: «Jeg skal bare hente det huet fra mottak».

ILLUSTRASJONSFOTO: SINCELF/ISTOCK

KRYSSORDLØSNING

Hvem stakk av med seieren sist? Vinner av kryssord i Hold Pusten nummer 5 ble Tore Gundersen, Alta, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail. Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 20.

HOLD PUSTEN 6/2025

KOMMENTAR

Fagutvikling? Ja, takk!

med utfordringer med å få søkere til ledige radiografstillinger. For at kompetanseheving skal lykkes, trenger vi gode videreutdanninger og fagkurs, og vi trenger arbeidsgivere som legger til rette for at de ansatte faktisk kan delta. Vi som kolleger kan være flinke til å motivere ansatte til å søke kurs og videreutdanning, men det er avgjørende at arbeidsgivere også er på banen og ser den langsiktige nytten av å ha høy og oppdatert kompetanse blant de ansatte. En radiograf som får faglig påfyll, kommer tilbake til arbeidsplassen med ny kunnskap, inspirasjon og ideer som kommer hele avdelingen til gode.

et er spennende å være radiograf, et fag som utvikler seg raskt. Som radiograf har jeg hatt gleden av å være en del av et fagområde i konstant utvikling. Jeg ble utdannet i Tromsø i 2005, og har siden jobbet på sykehus i København, i det private i Stavanger, og så tilbake i nord, nærmere bestemt i Hammerfest. Underveis har jeg tatt videreutdanning innen CT og MR, vært engasjert i ulike prosjekter og hatt flere roller. I dag er jeg fagradiograf på MR, hovedtillitsvalgt i Hammerfest, foretakstillitsvalgt for NRF Finnmark og vara i forbundsstyret til NRF. Gjennom disse rollene har jeg fått stort innblikk i hvor viktig det er at vi stadig utvikler og hever kompetansen vår.

«Å dele ny kunnskap og diskutere det vi lærer om, kan virkelig bidra til en mer sammensveiset og faglig engasjert avdeling.» Nye teknologier, metoder og muligheter gjør at vi som faggruppe er nødt til å henge med på utviklingen. Og nå med kunstig intelligens som har fått en stadig mer fremtredende rolle i vårt arbeid, er det viktig at vi som radiografer tar vår plass i den faglige utviklingen. Jeg tror at dette gir både muligheter og utfordringer, og at vi som profesjon må tilpasse oss og dra nytte av de teknologiske fremskrittene. En viktig del av vår faglige utvikling er kompetanseheving gjennom videreutdanning, fagkurs og spesialisering. Jeg har selv erfart hvilken stor betydning videreutdanning har, både for min egen faglige utvikling, og for arbeidsmiljøet rundt meg. Jeg husker spesielt et år her i Hammerfest da halvparten av radiografene tok videreutdanning samtidig. Engasjementet, deling av ny kunnskap og fagpraten som fulgte med, løftet hele avdelingen. Det viste hvordan kompetanseutvikling ikke bare er viktig for den enkelte, men også for hele arbeidsmiljøet. Å dele ny kunnskap og diskutere det vi lærer om, kan virkelig bidra til en mer sammensveiset og faglig engasjert avdeling. For min egen del har videreutdanningene

HOLD PUSTEN 6/2025

Av Else-Lill Utstrand, fagradiograf på MR og hovedtillitsvalgt ved Hammerfest sykehus, foretakstillitsvalgt ved Finnmarkssykehuset HF og vara til NRF-styret.

ikke bare gitt meg faglig utvikling, men også motivasjon i arbeidshverdagen. Det å få utvikle seg som fagperson smitter over på alt man gjør. Jeg opplever at man ønsker å bidra i faglige diskusjoner og være med på utviklingen av avdelingen.

«Det å få utvikle seg som fagperson smitter over på alt man gjør.» Dessverre har vi også hatt år der økonomiske innsparinger har gjort det vanskelig å støtte videreutdanning og kurs. Det blir mindre faglig påfyll og mindre rom for utvikling, noe som kan svekke motivasjonen. Heldigvis ser jeg hos egen arbeidsgiver at dette nå er i ferd med å snu, det legges planer for kompetanseutvikling på avdelingen. Vi har også fast internundervising hver uke for faglig utvikling i arbeidshverdagen. Det er gjort en imponerende innsats for å få egne og fagfolk fra hele landet til å bidra med undervisning. Kompetanseheving er ikke bare et faglig løft for den enkelte, men for hele avdelingen og et viktig virkemiddel for stabilitet og rekruttering i en tid

«Kompetanseheving er ikke bare et faglig løft for den enkelte, men for hele avdelingen.» Jeg synes dette er utrolig spennende. Men jeg ser også at det kan være utfordrende for mange å finne tid og ressurser. Derfor er det så viktig at vi støtter hverandre i å holde oss faglig oppdatert – både gjennom utdanning, erfaringsutveksling og samarbeid. I fremtiden ser jeg for meg en fortsatt stor utvikling for faget og enda flere muligheter for å ta på oss spennende og viktige roller. Men for å kunne være med på denne utviklingen, må vi hele tiden jobbe med å heve vår egen kompetanse. Mitt budskap er ganske enkelt – bruk mulighetene! Søk på kurs og videreutdanning, be om faglig påfyll, vær nysgjerrig og del det du lærer, med kollegene dine. Kompetanseutvikling er noe vi alle har glede av – både som fagpersoner, som kolleger og som profesjon. Til slutt vil jeg minne om at NRFs kurskatalog for 2026 er sendt ut til alle medlemmer – ta en titt, finn noe som frister, og benytt sjansen til å bygge videre på din faglige utvikling! post@holdpusten.no

DET AKADEMISKE KVARTER

Hjernetumor på agendaen

orsk Stråleterapimøte ble arrangert i Oslo i slutten av oktober. Dette er en årlig konferanse som arrangeres av Norsk onkologisk forening, Norsk Forening for Medisinsk Fysikk og Norsk Radiografforbund. Målgruppen er alle som har interesse for stråleterapifaget i Norge. Hovedtemaet for årets møte var hjernetumor inkludert hjernemetastaser og tumor i GI-tractus (mage- og tarmkanal/fordøyelsessystemet). Programkomiteen, som jeg har sittet i, har ansvar for det faglige programmet på møtet. Komiteen består av to representanter fra hver av de ovennevnte foreningene i tillegg til kandidater fra KVIST (kvalitetssikring i stråleterapi)-gruppen i DSA. God planlegging ble gjort på forhånd for å sikre to innholdsrike og lærerike dager for de 146 deltagerne. Utveksling av erfaringer og gode diskusjoner i kaffepausene er også en viktig del av møtet. På møtets første dag var temaet hjernetumor inkludert hjernemetastaser. Her fikk vi blant annet et lærerikt foredrag om risikoorganer og toleransegrenser ved strålebehandling av hjernetumorer og hvilke hensyn man må ta underveis i planleggingen. Vi fikk høre om hvilke valg og prioriteringer man står overfor ved planlegging av protonbehandling sammenlignet med fotonbehandling, som jo er den mest brukte behandlingsmodaliteten i stråleterapi. Vi fikk også presentert sammenligning av en foton- og protonplan planlagt på samme case fra henholdsvis Haukeland universitetssjukehus (HUS) og Oslo universitetssykehus (OUS), som er de to sentrene hvor det tilbys protonbehandling i Norge. «Hva er trygg behandling for hjernesvulster i Norge?» Dette var tittelen på en av paneldebattene under årets møte. I debatten fikk vi høre synspunkter og vurderinger fra stråleterapeut, medisinsk fysiker og onkolog fra ulike stråleterapisentre. Linacbasert hjernestereotaksi tilbys ved flere stråleterapisenter i Norge, mens gammakniv-behandling tilbys kun på Haukeland. Dette er to ulike behandlingsmetoder ved strålebehandling av hjernemetastaser. Vi fikk innføring i begge disse, etterfulgt av en paneldebatt

Ved Katy Grøtte Stene, stråleterapeut ved St. Olavs hospital og styremedlem i Radforum.

der man diskuterte erfaringer i tillegg til fordeler og ulemper. I mars 2025 ble første pasient behandlet med protoner i Norge. Stråleterapeuter fra OUS delte erfaringer fra den første tiden med protonbehandling. Det var mange foredrag om viktige temaer ved strålebehandling av hjernetumorer denne dagen, men hvordan oppleves dette fra pasientens ståsted? Vi fikk et sterkt foredrag fra en pasient og pårørende som har vært gjennom behandling for hjernekreft. Det gjorde dypt inntrykk å høre deres historie. De satte ord på fysiske og emosjonelle endringer, hvordan det er å gå gjennom en slik behandling, og hvordan sykdomssituasjonen påvirker hverdagslivet. På dag to var temaet tumor i mage- og tarmkanal/fordøyelsessystemet. Nye europeiske retningslinjer ble presentert ved behandling av endetarmskreft.

Flere behandLes m e r lingsalternativer er om Norsk stråleterap aktuelle ved kreft imøte på side 26. i tarmsystemet, deriblant kirurgi og strålebehandling. En kirurg fra OUS presenterte hvilke valg man står overfor ved slike operasjoner og hvilke vurderinger som gjøres. En onkolog fra St. Olavs hospital snakket om hvilke vurderinger man står overfor dersom pasienten skal ha strålebehandling, og demonstrerte hvordan et typisk strålefelt ser ut. Flere studier ble presentert, blant annet en pågående nasjonal studie som sammenligner to ulike behandlingsforløp ved strålebehandling av symptomgivende bløtvevssvulster i bekkenet. I sammenheng med dette fikk vi demonstrert en stråleplan på en bekkenpasient. I tillegg presenterte en medisinsk fysiker ved OUS en internasjonal studie som sammenligner strålebehandling med proton versus foton på spiserørskreft. Stråleterapimøtet ble avsluttet med en plenumsdiskusjon om strålebehandling av endetamskreft. Programkomiteen hadde på forhånd sendt ut en del spørsmål til alle stråleterapisentrene i Norge. Hensikten var å få til gode diskusjoner og høre hverandres erfaringer og utfordringer på tvers av stråleterapisentrene. Neste Norsk stråleterapimøte blir arrangert 24.–25. september 2026. Og, du: Dersom du får spørsmål om å bidra i programkomiteen til neste års møte, kan jeg anbefale deg å si ja. Dette er et givende og lærerikt arbeid, og man blir godt kjent med andre i stråleterapimiljøet i Norge.

Dette er Radforum Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon. Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter og gir generelle råd angående FoU-arbeid. Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til nrf@radiograf.no.

HOLD PUSTEN 6/2025

CARLS KOMMENTAR

Om endring

et er lett å hengi seg til nostalgi. I alle fall er det slik for meg. Jeg dagdrømmer en del. Sinnet mitt fremkaller jevnlig både stemninger, bilder og opplevelser fra tidligere, og enkelte ganger fremstår de såpass nære at jeg nesten føler å ha gjennomført en slags liten og intim tidsreise. Disse minnene kan fremstå så livaktige at jeg av og til kan kjenne lukten av nyslått gress, overvunnet ørret og oppsamlet silofôr. Stort sett er det positive inntrykk og erfaringer som melder sin ankomst. Som regel er innrammingen lystbetont og hyggelig. Noen ganger etterfølges imidlertid disse minnene av en fornemmelse av savn. At noe er tapt, og aldri kommer tilbake. Da melder det seg en følelse av melankoli og en slags bitter sødme. Overordnet er tilbakeblikkene positive innslag i hverdagen. Jeg tolker det som om man har opplevd noe så hyggelig eller givende at man har lagret det godt – men det ligger et savn til grunn, og dermed oppstår det en slags tomhet når man rives tilbake til hverdagen igjen.

«Lærdommen er vel noe i retning av at livet i stor grad er ferskvare, og at å skru tiden tilbake ikke alltid gjenskaper tidligere tiders lykke.» Det ligger antagelig en del personlighet og egen tilbøyelighet i dette, jeg opplever ikke at alle har det på samme måte når det kommer til dette fenomenet. Jeg er nok særlig predisponert for nostalgi, og det er det antagelig fornuftig å være bevisst på. Eksempelvis er jeg på generelt grunnlag veldig varsom med å konkludere med at løsningen er å skru tiden tilbake. Jeg vet at det ligger en emosjonell driver i dette som i noen grad beror på min personlighet, og det er derfor verdt å være bevisst over at dette er en tilbøyelighet som jevnlig må settes på sidelinjen. En veldig konkret erfaring som kan tjene som eksempel her, er da jeg skulle besøke Bergen første gang etter å ha flyttet til Oslo. Etter en fantastisk studietid gledet

HOLD PUSTEN 6/2025

Ved Carl Christian Grue Solberg, forhandlingssjef i NRF. FOTO: SVERRE JARILD

jeg meg til å gjenoppleve de samme stemningene, stedene og synene som hadde gjort de foregående fem årene så fine. Det ble en stor nedtur. Menneskene var ikke de samme, konteksten var annerledes, og jeg var annerledes. Lærdommen er vel noe i retning av at livet i stor grad er ferskvare, og at å skru tiden tilbake ikke alltid gjenskaper tidligere tiders lykke. Tilsvarende kan man i samfunnsdebatten lett la seg lede til å tro at endring er bra for endringens skyld, uavhengig av hva alternativet er. Det er for eksempel lett å si seg enig med dem som påpeker utfordringer ved organiseringen av sykehusene våre, og at foretaksmodellen har noen iboende utfordringer. Ansvarspulverisering er en av dem. Snakker man med folk som husker hvordan situasjonen var da fylkeskommunen drev sykehusene, forstår man imidlertid at heller ikke det utelukkende var en dans på roser. Jeg tror derfor vi har et ambivalent forhold til endring. På den ene siden forstår vi at det er nødvendig, og vi verdsetter utvikling, fremskritt og vekst. På den andre siden er det ubehagelig. Det utfordrer oss, samtidig som vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Det er ikke gitt at en endring fører til gode

resultater, og på veien mot endring er hele tiden bekymringen for at man mister noe man søker å ivareta, reell. Kanskje er det nettopp derfor omstilling er så vanskelig. Ikke fordi vi ikke forstår logikken, men fordi vi sanser at noe kan gå tapt. Ens egen posisjon, ens egen betydningsfullhet – eller at positive strukturer og kulturer ved det gamle mistes på veien. Man kan ikke nødvendigvis være sikre på hvilke resultater endring fører med seg, men man vet man håndterer situasjonen man står i, og at det er gode ting man ikke ønsker å risikere å miste. I spesialisthelsetjenesten er disse mekanismene kanskje ekstra tydelige. Dette er systemer fulle av mennesker som hver dag står i liv, død, sårbarhet og ansvar. Når slike systemer endres, er det ikke bare organisasjonskartet som flyttes rundt. Det er trygghet, tilhørighet og identitet. Til tross for alle de feil og mangler man observerer, eksempelvis ved tunggrudde styringssystemer og mange administrative mellomledd, vet man at man klarer å ivareta pasienten under dagens struktur, og det er et godt argument for å være varsom med å foreta endringer. Da blir med andre ord kostnaden ved risikoen for stor. Samtidig må ikke denne risikoen bli en bremsekloss som hindrer all innovasjon og utvikling. Når vi snakker om foretaksmodellen og de endringer som forespeiles i denne strukturen, er vi langt fra produksjonsleddene, hvor pasienter hjelpes og tjenesteproduksjonen foregår. Med en eskalerende eldrebølge og mangel på arbeidskraft vet vi at vi vil trenge flere fagfolk i den spisse delen av tjenesten. Det er vanskelig å se for seg en løsning på disse utfordringene som ikke på en eller annen måte involverer at vi bruker mindre tid på administrasjon og mer tid på produksjon. Kanskje kan dere drøfte disse tingene litt; gode politikere er nok viktigere for Ola og Kari enn mye annet som vies mye oppmerksomhet for tiden.

MR-SIKKERHET

Marthe Bergland Jørgensen. FOTO HÅKON HJEMLY

Flere uønskede MR-hendelser VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND

oktober i år arrangerte Norsk Radiografforbund et kurs i MR-sikkerhet. Kurset var fulltegnet, og det måtte skaffes flere stoler og bord for å få plass til alle. At temaet trekker mange deltakere, er et tegn på at behovet for et slikt kurs er stort, og at man tilbyr godt innhold.

«Jørgensen snakket om det paradoks at MR ofte presenteres som den «trygge modaliteten», og hvordan det kan gjøre det vanskelig å få ressurser til å jobbe etter den etablerte beste praksisen.» Fagpersonene bak programmet var Rolf Svendsmark og Marthe Bergland Jørgensen, sistnevnte hadde også et meget godt innledende foredrag hvor hun gikk

gjennom bakgrunnen for søkelys på MR-sikkerhet, egen erfaring som MRSOsertifisert* og MR-sikkerhetsansvarlig, og om pågående internasjonalt arbeid med utdanning og regulering på området. Jørgensen snakket om det paradoks at MR ofte presenteres som den «trygge modaliteten», og hvordan det kan gjøre det vanskelig å få ressurser til å jobbe etter den etablerte beste praksisen. «Hvorfor trenger man ressurser til det, når MR er trygt?» Hun viste til at antallet uønskede hendelser på MR øker forholdsvis mer enn antallet årlige undersøkelser. Dette har vært en urovekkende trend over mange år, ifølge Jørgensen, som viser til en oversikt satt sammen av den kjente amerikanske MR-rådgiveren Tobias Gilk (The MRI Accident Chart 2000-2020). Hans oversikt er basert på data fra den amerikanske folkehelsemyndigheten FDA og det amerikanske radiologinettstedet

ILLUSTRASJONSFOTO: GILAXIA/ISTOCK

AuntMinnie i USA. Til tross for mer erfaring og kunnskap, produserer vi flere uønskede hendelser ved MR. Fakta som ikke burde eksistere samtidig.

«Til tross for mer erfaring og kunnskap produserer vi flere uønskede hendelser.» Gilks data viser at både antallet og andelen uønskede hendelser ved MR har økt sammenlignet med for tyve år siden. En pasient som tar en MR i dag, ser ut til å ha større sannsynlighet for å oppleve en uønsket hendelse enn en pasient i 2001. Til tross for mer erfaring og kunnskap

HOLD PUSTEN 6/2025

*Den nordiske uttalelsen skrev vi også om i HP nummer 4, som du finner her.

produserer vi flere uønskede hendelser, påpekte Jørgensen. Årsaker bak utviklingen er flere og sammensatte og skyldes trolig både høyere arbeidspress, flere typer ikke-kompatible eller MR-usikre implantater, flere sterkere MR-maskiner og mer komplekse MR-laber, i tillegg til mangelfull regulering av krav til kompetanse om MR-sikkerhet og at man ikke er flinke nok til å dele og lære av hverandres feil. Marthe Jørgensen satte også søkelys på hvor viktig det er at radiografer melder uønskede hendelser. Både Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og DSA har etterlyst flere varsler fra MR-miljøet.

HOLD PUSTEN 6/2025

Jørgensen presenterte også en nokså fersk uttalelse om MR-sikkerhet som de nordiske radiograforganisasjonene

«I uttalelsen fremheves det at det er viktig at alle aktører anerkjenner radiografens rolle og innfører tydelige standarder for og utdanningstilbud innen MR-sikkerhet.» står bak. Denne har hun selv vært med på å utarbeide, og den er ment å brukes i organisasjonenes påvirkningsarbeid

innen kompetanseutvikling og regulering innen MR-sikkerhet, og å bidra til å løfte søkelyset på MR-sikkerhet generelt. Den konkluderer med at radiografer spiller en avgjørende rolle i å sikre trygg MR-praksis. Og at mangelen på spesifikk lovgivning om MR-sikkerhet og krav til kompetanse innen MR-sikkerhet i Norden utgjør en risiko. I uttalelsen fremheves det at det er viktig at alle aktører anerkjenner radiografens rolle og innfører tydelige standarder for og utdanningstilbud innen MR-sikkerhet. hakon@radiograf.no *MRSO står for Magnetic Resonance Safety Officer, og er en internasjonal sertifisering.

NRFs FAGKURS

og kunstig intelligens – det siste nye og hvordan vi kan bruke det 11.–13. februar 2026 på hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om kunstig Intelligens (KI) og bruken av den i bildediagnostikken. Deltageren skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om bildebehandling på diagnostiske modaliteter, med hovedvekt på konvensjonell røntgen og CT inkludert 3D rekonstruksjon. Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått styrket kunnskapen om grunnleggende prinsipper for digitale bilder, detektorteknologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, optimale valg av eksponeringsparametere, AEC, sensitivitet, spesi isitet og stråledoser. Deltageren skal også ha fått ferdigheter i å vurdere et godt bilde, også med generelle praktiske tips og triks fra andre brukere. Målgrupper Radiografer, radiologer, medisinske fysikere og alle med interesse. Foto: Sverre Jarild

Etterutdanning: Fagkurs

Bildebehandling

Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Stråleterapi

KI- og scriptbasert stråleterapi 12.–13. mars 2026 Hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt kurs skal deltakerne ha fått forståelse for, og kunne forklare, forskjellen mellom KI- og scriptbaserte systemer, inkludert hvordan de fungerer og anvendes i klinisk praksis. Deltakerne skal også kunne analysere fordeler og begrensninger ved bruk av både KI- og scriptbaserte løsninger i doseplanlegging og pasientbehandling, samt anvende relevante KI- og scriptbaserte verktøy i caseeksempler for å optimalisere behandlingsplaner. Etter endt fagkurs skal deltakerne også kunne reflektere over hvordan utviklingen av KI- og scriptbaserte metoder kan påvirke stråleterapeutens rolle og fremtidige kompetansebehov. Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs Foto: Sverre Jarild.

HOLD PUSTEN 6/2025

Etterutdanning: Fagkurs

Barneradiografi – med blikk for både barn og bilde

18.–20. mars 2026 på Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, radiologer, kliniske fysikere og andre med interesse. Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert og utviklet sin kunnskap om barnet som pasient, tilrettelegging etter alder, projeksjoner og diagnostikk innen røntgen thorax, abdomen og skjelett, barn på CT og MR, barnemishandling og strålevern. Deltageren skal også ha fått ny kunnskap og trygghet til å ivareta barna og deres foresatte på en god måte i møtet med bildediagnostisk avdeling, både faglig og medmenneskelig.

www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Foto: Ljubaphoto/Istock

HOLD PUSTEN 6/2025

Hjerteangio for alle med interesse 23.–24. april 2026 på Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter fullført kurs skal deltageren ha tilegnet seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å beskrive pasientgruppen som er aktuell for TAVI-behandling. Dette inkluderer forståelse for seleksjonskriterier basert på gjeldende langtidsstudier og kliniske retningslinjer. Deltageren skal også ha fått en grunnleggende innsikt i EKG-tolkning, med særlig fokus på hvordan EKG kan benyttes som et støtteverktøy under hjerteintervensjoner. I tillegg skal deltageren kunne anvende god kommunikasjon på intervensjonslaboratoriet, med vekt på tverrfaglig samarbeid og effektiv pasientkommunikasjon Målgrupper: Radiografer og andre med interesse

www.radiograf.no/fagkurs

Foto: Adobe Stock, sudok1

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

‘70

‘80

‘90

‘10

‘00

‘20

HOLD PU STE N PÅ 80 -TA LLE T

Alle snuttene er hentet fra Hold Pusten nummer 6 1981

Statsministeren møtte ikke helse-·og sosialsektoren i forrige nummer

Uhell forsinket Hold Pusten

Hold Pusten retter

En serie tekniske uhell – kombinert med det faktum at Hold Pusten drives på fritidsbasis, resulterte i at forrige nummer ble nær tre uker forsinket fra trykkeriet. Slike forsinkelser er svært uheldige – både for lesere og annonsører, ettersom den stramme utgivelsesplan sprekker, og gir uaktuell informasjon om stoff og annonser. Når slikt skjer umiddelbart før utgivelse – er det svært lite redaksjonen kan gjøre, annet ennå beklage. Det hjelper bare så lite.

I forrige nummer kom vi i skade for å skrive at NRF nå har til sammen 11 lokallag. Forbundsstyret har gjort oss oppmerksom på at dette ikke er tilfelle. Tallet ligger høyere – nemlig 15. Det er altså flere lag som ikke har sendt informasjon til bladet. Lagene dette gjelder er: Haugesund, Stavanger, Vestfold og Østfold. Vi ber om at de respektive sekretærer sender informasjon i.h.t. lista bak i bladet.

Som antydet på forsiden i forrige nr., kunne forventningsfulle lesere få informasjon om: da statsministeren møtte Helse- og sosialsektoren. Under arbeidet med dreiebok og pasteup, skjedde glippen som førte til at artikkelen av Per Zaring uteble. Redaksjonen beklager, og håper at antydningen i samme retning på forsiden av dette nummer, svarer til innholdet i bladet.

Samarbeide om ioniserende stråling? Nytt lokallag i Østfold Østfold-radiografene har dannet lokallag, 26. november ble lagets konstituerende møte holdt i Fredrikstad. Representanter fra sykehusene i Askim, Fredrikstad, Halden og Moss var til stede – i alt 13 radiografer. Lokallagets formann, Frank Robertsen, opplyser at laget vil holde møter hver 2. måned. (Se forøvrig lokallagslista bak i bladet.)

Galt telefonnummer til NRF Vi er blitt gjort oppmerksom på at telefonnummeret til NRFs kontor som har vært oppført på side 3, ikke er riktig. RIKTIG NR. ER: 60 07 05 – og ikke 3 som siste siffer

Hvilke muligheter er det for samarbeid mellom Statens institutt for strålehygiene og Arbeidstilsynet? Dette spørsmålet skal avklares når det gjelder tilsyn med arbeidstakere som utsettes for ioniserende stråling. En egen arbeidsgruppe er nedsatt for å komme med tilrådning. (…)

Er vi en forening av snyltere?

Alle

Tittelen kan virke litt provoserende – og det skal den være. Det snuttene er ser ut til at NRF i sine rekker har en lang rekke som ikke betaler hentet fra kontingenten. Vi har for inneværende år over kr. 35.000,- uteståHold Pusten ende i kontingent som medlemmene fortsatt ikke har betalt – til nummer tross for flere purringer! 6 1981 Dersom NRF skal kunne oppfylle sine oppgaver overfor medlemmene som fagforening, er det tvingende nødvendig at medlemmene lojalt følger opp de vedtak som generalforsamlingen har gjort, bl.a. vedr. kontingent. De som har dårlig samvittighet og har et innbetalingskort liggende hjemme – bør snarest mulig sørge for å gjøre opp for seg – både for dette årets kontingent og evt. utestående kontingent for foregående år. Vi vil innstendig oppfordre medlemmene om å betale kontingenten slik at svaret på tittelen må bli et klart NEI. Styret

HOLD PUSTEN 6/2025

QUIZ VED TONE RISE

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

En fin, men utrydningstruet skapning – hva heter den? FOTO: ROMAOSLO/ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1 Hva heter den utrydningstruede alkefuglarten det har vært mye søkelys på i det siste da de utsultet har kommet på land i hopetall i hovedstaden? 2 Hva slags rettigheter forvalter organisasjonen Tono? 3 Hvilket motemerke er kjent for sin ikoniske poloskjorte med en liten rytterlogo? 4 Hva er versaler i typografisammenheng?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

5 Den 20. oktober i år kom Torgeir P. Krokfjord og Øistein Monsen ut med boken «Hvite striper, sorte får». Hvem handler den om? 6 Hvilken sport spilles i Stanley Cup? 7 Hva er den høyeste fartsgrensen på norske motorveier? 8 Hvilken saus har navn etter en norsk by og består av fløte, smør, persille og sitron? 9 Hva betyr å forfordele? 10 Hvilket departement leder Lubna Jaffery? Svar: 1) Lomvi 2) Musikeres (når verkene deres spilles offentlig) 3) Ralph Lauren 4) Store bokstaver 5) Marius Borg Høiby 6) Ishockey 7) 110 km/t 8) Sandefjordsmør 9) Å gi noen mindre enn de hadde ventet eller krav på (men det brukes ofte feilaktig i motsatt betydning) 10) Kultur- og likestillingsdepartementet («Kulturdepartementet» holder for poeng)

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

HOLD PUSTEN 6/2025

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg. Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2026 Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

2. februar

11. februar

23. mars

8. april

4. mai

13. mai

15. juni

24. juni

14. september

23. september

16. november

25. november

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Foto: iStock

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Les mer om innboforsikring

Når tusen julelys tennes er det lurt å passe på

I mørketiden gjør vi det ekstra hyggelig inne med lys. Da er det lurt å ta noen enkle forholdsregler: • Sjekk at ledninger og pærer er hele • Slukk lys når du legger deg eller drar ut • Bruk timer eller smartplugg • Velg LED – tryggere og mer energieffektivt Uhell kan likevel skje. En innboforsikring gir ekstra trygghet i førjulstiden – og ellers i året. Du får kjøpt den til medlemspris hos oss.

NRFs forsikringkontor | 23 11 35 89 | post@radiografforsikring.no

Pust igjen!