Hold Pusten 01 24

1 | 2024 51. årgang

DNA-TILSYN:

MR AV BARN:

CARLS KOMMENTAR:

Flere doble CTundersøkelser

Film gir færre narkoser

Godt nytt hovedoppgjørsår!

Hold Pusten FAGTIDSSKRIFT FOR NORSK RADIOGRAFFORBUND | JOURNAL OF THE NORWEGIAN SOCIETY OF RADIOGRAPHERS

50 år med Hold Pusten

tenkbyra.no

Godt innhold til kaffen Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg

4

10

28

AKTUELT OG FAG 4 MR av barn: Film kan bidra til mindre narkosebruk 7 MR-simulator forbereder barn før undersøkelse 10 RSNA mot gamle høyder 12 DSA-tilsyn ved St. Olavs hospital 14 Berettigelse: Prosjekt for færre unødvendige undersøkelser 18 LS-columna-undersøkelser

23 UL-radiograf skal avlaste radiologene 25 Stillingsannonse 31 Småstoff

39 Quiz: Ti på tampen

FASTE SPALTER 26 Kryssord 27 Kryssordløsning 28 Min arbeidsplass 38 Hold Pusten fra arkivet

FORBUNDSAKTUELT 9 Forbundslederen 20 Kommentar av Jannecke Dalager: Snill eller god?

32 Det akademiske kvarter 34 Carls kommentar 36 NRFs kursannonser

«Kolleger, ledere, ja hele organisasjonen tjener i det lange løp på riktig fokus fra hver enkelt ansatt.»

«Det er et veldig godt utgangspunkt for veien videre med å redusere både lavverdi-undersøkelser og overforbruk.»

«Denne ordningen med UL-radiograf tror jeg vil gjøre oss mer fleksible og gi oss flere strenger å spille på.»

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Innhold

Jannecke Dalager, radiograf.

Les hennes kommentar på side 20.

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

HOLD PUSTEN 1/2024

Marita Mjåtveit Draugsvoll, radiograf.

Les saken på side 14.

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@ntnu.no Forsidefoto: Shironosov/Istock

Vibeke Aandahl, seksjonsleder.

Les saken på side 23.

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk AS

3

MR AV BARN

ILLUSTRASJONSFOTO: SHIRONOSOV/ISTOCK

Snurr film!

St. Olavs hospital føyer seg inn i rekken av norske sykehus som kan tilby barn å se på film mens de gjennomgår eMR-undersøkelse.

TEKST: TONE AGUILAR

V

i har hatt muligheten til å vise film i noen måneder, og det er blitt en helt ny hverdag både for barna og for oss som jobber her, sier Erlend Klakken til Hold Pusten.

Han er fagradiograf for barn ved MR-avdelingen på St. Olavs hospital i Trondheim.

4

En mulig ringvirkning av filmfremvisningen kan være at barna slipper narkose og beroligede medisin for at vi skal kunne gjennomføre MR-undersøkelsen.

– Flere barn klarer seg uten narkose, men vi har ikke noe tall på dette, presiserer Klakken.

– Vi har hatt flere hvor det er planlagt

at de skal få narkose, og når de kommer, så har vi prøvd å ta noen bilder uten narkose og det har gått fint.

Den største fordelen med at barna kan se på film mens de er i MR-maskinen, er at det blir en bedre opplevelse for dem.

Og unngår de narkose, slipper de prosedyrer som fasting forut for undersøkelsen

HOLD PUSTEN 1/2024

og oppvånkningsfasen etterpå.

– Barna er også mer tålmodige med tanke på å ligge i maskinen, hvilket gjør at vi radiografer får bedre tid, fortsetter fagradiografen.

– Samtidig gjennomfører vi færre sekvenser fordi barna ligger mer i ro, så vi sparer tid totalt sett.

På St. Olavs hospitals nettsider, beskriver Klakken hvordan TV-skjermen som står inne på MR-rommet, reflekteres via et speil inne i selve maskinen mens lyden kommer fra hodetelefoner som er koblet til MR-maskinen.

Les St. Olavs omtale av MR- og filmtilbudet her:

Ved Haukeland har voksne på lik linje med barn muligheten til å se film under MR-undersøkelser.

– For undersøkelsen blir også lettere for de voksne når de har noe å se på, presiserer Randa.

– Så vi anbefaler alle sykehus å få tilbudet om å se på film inne i MR-maskinene. For dette er nyttig både for store og små, sier Randa.

MR+LCD=sant

Blant sykehusene som lengst har hatt muligheten til å vise film i forbindelse med MR, er Haukeland universitetssjukehus.

– Vi fikk vår første MR som var kompatibel med LCD-TV-skjerm i 2011, forteller fagradiograf ved sykehusets MR-seksjon, Turid Randa til Hold Pusten.

– I dag har vi skjerm på alle våre 6 MR-maskiner, og vi har hatt dette tilbudet til pasientene i så mange år at det er nesten et avhengighetsforhold for både pasientene og oss radiografer på MR, fortsetter Randa.

Hun sier det å se på film kan få pasientene til å glemme hvor de er.

– Og vi kan ta flere bilder hvis det er behov for det, utdyper hun.

– Slik at det er mye lettere å få gode MR-bilder med film sammenlignet med når pasientene ikke kan se på film.

Hun påpeker derfor at bedre bildekvalitet og mindre bevegelsesartefakter er en stor gevinst, i tillegg til at barna opplever mestringsfølelse.

– Men film eller ei, så er det uansett en grense for hvor lenge et barn vil eller klarer å ligge stille i en MR-maskin, derfor er gode MR-protokoller også en viktig faktor i denne sammenheng, presiserer hun.

Trygghet viktig

Randa legger videre vekt på hvor viktig det er å bidra til at barna føler seg trygge før de skal inn i MR-maskinen.

– Vi bruker derfor god tid på å snakke med dem, sier hun.

– Og da forteller vi dem at de skal få se film i taket og viser dem speilet de kan se opp på mens de ligger på benken.

HOLD PUSTEN 1/2024

Erlend Klakken.

FOTO: ODD RUNE SØRLI

«Det er blitt en helt ny hverdag både for barna og for oss som jobber her.»

Når barn ikke skal ha narkose, setter de ansatte av litt ekstra tid.

– Og vi prøver raskt å få oversikt over om barnet er engstelig, spent, trygt eller nysgjerrig, og hvor motivert det er før vi starter opp, sier hun.

Hun legger til at det ikke alltid er slik at der er lettere jo eldre barnet er.

– En fireåring kan gjennomføre en rask MR-undersøkelse med film, mens det i enkelte tilfeller kan være svært vanskelig for en åtteåring.

I likhet med Klakken har hun ikke noen tall på hvor mange barn som har blitt spart for narkose i forbindelse med MR-undersøkelsene som følge av filmtilbudet.

Hvilke barn som anses å kunne gjennomføre undersøkelsen uten narkose, indikeres i henvisningen til undersøkelsen.

– Hvorvidt barna kan klare det uten narkose, er en helhetlig vurdering, understreker Randa.

– En viktig del av denne vurderingen er barnets problemstilling og diagnose. Er det en tidkrevende og lang MR-prosedyre der optimal bildekvalitet er påkrevd, besluttes det gjerne at barnet må tas i narkose.

Støtte fra studier

Randas kollega Helene Mork-Knudsen, fagradiograf ved seksjon for barn og ungdom ved Radiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus, sier til Hold Pusten at det finnes flere studier som viser til at barn i større grad klarer å gjennomføre MR-undersøkelser uten narkose når de får se film underveis.

– Selv om det nasjonalt og internasjonalt er utbredt å benytte narkose ved MR av barn i aldersgruppen 1–7 år, så er ikke bruk av narkose uten risiko, og vi har dermed i nyere tid sett en økning av prosjekter som utfordrer denne normen, uttaler hun.

Spesifikt refererer hun til to studier.

– Den ene er fra barnesykehuset i Boston i USA; hvor 80 prosent av barna mellom ett og syv år gjennomfører MR-undersøkelsen uten narkose ved hjelp av et opplegg de kaller «Prøv uten-program», sier hun og legger til at sykehuset gjennom dette legger opp til en bedre forberedelse og en «gøyere» gjennomføring av undersøkelsen, blant annet ved å vise film underveis.

Programmet har resultert i en studie som er publisert i American Journal of Roentgenology med tittelen Success of nonsedated neuroradiologic MRI in children 1–7 years old.

– Den andre studien er fra Danmark, og her klarte 95 prosent av barna å komme gjennom MR-undersøkelser uten narkose, forteller Mork-Knudsen.

– Dette gjaldt barn i alderen 4–6 år som gjennomførte et opplegg som besto av fire hovedkomponenter; en interaktiv

5

MR AV BARN

«Når foreldrene føler seg trygge, smitter dette over på barnet.»

Turid Randa.

FOTO: PRIVAT

Helene MorkKnudsen.

FOTO: PRIVAT

Agnete Hageselle Hermansen.

FOTO: PRIVAT

«Man bør tilpasse språk og tone etter barnets alder og forsøke å gjøre både forberedelse og undersøkelse til noe lekent og gøy.» app til forberedelse hjemmefra, barneradiografer med kommunikasjonstrening, en barne-lounge med en leke-MR og et barnevennlig multimediakonsept i MR-skannrommet.

Denne studien har tittelen Children centered care: Minimizing the need for anesthesia with a multi-faceted concept for MRI in children aged 4–6, og er publisert i European Journal of Radiology.

Må tilpasse seg barna

Mork-Knudsen sier videre at det er mange utfordringer knyttet til barn og MR-undersøkelser.

– Kanskje blir barnet skremt av selve

6

maskinen, lydene den lager, vibrasjonene og den trange tunnelen de må ligge i, presiserer hun.

– Det kan også være skummelt for barnet å møte så mange nye mennesker og komme til ukjente rom, spesielt hvis disse ikke er utformet på en måte som er tiltalende for barnet.

For å imøtekomme dette på best mulig vis trekker hun frem at radiografene bør gjøre seg kjent med de ulike aldersgruppenes forståelsesnivå og evne til å samarbeide og tilpasse kommunikasjonsform og undersøkelse etter dette.

– Et generelt tips vil være å sette seg ned på huk slik at man kommer i barnets høyde, sier hun og legger til: – Man bør tilpasse språk og tone etter barnets alder og forsøke å gjøre både forberedelse og undersøkelse til noe lekent og gøy.

Små ting kan ofte gjøre store utslag, ifølge radiografen.

– For eksempel kan man gi kontrasten et tullete navn, eller si at det sitter 14 nisser inne i maskinen og banker med hver sin hammer, fortsetter hun.

– Vi må prøve å spille på barnets naturlige eventyrlyst og lekenhet.

For eldre barn presiserer hun at det ofte handler om at man må ta seg tid til å forklare hva som skal skje.

– Og vi må heller ikke glemme foreldrene som også trenger god informasjon, føyer hun til.

– Når foreldrene føler seg trygge, smitter dette over på barnet.

Møter med et smil

Klakken ved St. Olavs hospital poengterer også hvor viktig det er at barna forberedes før MR-undersøkelsen.

– Vi har en avtale med avdelingene om at barna kan komme dagen før og se hvordan maskinen ser ut og bli kjent, sier han.

– Vi har riktignok ikke kapasitet til å ta imot alle dagen før, men de har en informasjonsbrosjyre med QR-kode som de kan skanne og se hvordan det ser ut.

Han påpeker videre at det er viktig å møte barna med et smil og å se hvordan de reagerer når man snakker med dem.

– Noen er litt skeptiske og redde, mens andre er litt mer frampå og gleder seg, forteller han og fortsetter: – Vi må analysere dem fort og se hva vi kan gjøre for å tilpasse oss hver enkelt, men veldig mye er gjort dersom barna vet litt om hva de går til. Og hvis de også vet at de skal få se film eller TV-program, da kommer de med en helt annen innstilling.

«Det skjer også at de ikke vil komme ut av MR-maskinen fordi de vil se ferdig episoden.»

Foreløpig er det mest NRK Super, «vanlig» NRK og Youtube barna ser på mens de er i MR-maskinen.

– Stort sett alle har et favorittprogram på NRK, og de kommer med et svar med en gang når vi spør om hva de har lyst til å se på, sier Klakken.

– Og det skjer også at de ikke vil komme ut av MR-maskinen fordi de vil se ferdig episoden, og det er jo bra fordi da blir situasjonen en helt annen hvis de skal tilbake til en undersøkelse senere.

For store og små

Ved Ahus har de også mulighet til å tilby film i forbindelse med MR. – Men det er kun på én av maskinene vi har det, sier Anette Hageselle Hermansen, MR-radiograf på Ahus, til Hold Pusten.

Hun forteller at barna selv velger hva de vil se på, og at også de bruker mye NRK og Youtube.

– Men med kun én maskin hvor det er muligheter til å se film, har vi dessverre ikke kapasitet til at alle barna kan få det tilbudet, medgir hun.

Hvilket hun synes er synd.

– Men min erfaring er at hvis barnet er godt forberedt, så er det vel så viktig, legger hun til.

– I tillegg til at man som radiograf møter barnet med ro og en viss tålmodighet. Men mange har god nytte av å kunne se på film, fordi det hjelper dem til å flytte fokuset bort fra selve undersøkelsen. Dette gjelder også voksne, spesielt de med klaustrofobi. n post@holdpusten.no

HOLD PUSTEN 1/2024

MR-SIMULATOR

MR-øving på egen simulator Haukeland universitetssjukehus har som de første i Norge fått en MR-simulator. I første omgang skal den brukes på barn, i håp om at det kan bidra til at færre trenger narkose under undersøkelsen.

TEKST: TONE AGUILAR FOTO: HELENE MORK-KNUDSEN

D

et kan være svært utfordrende for barn å gjennomføre en MR-undersøkelse, sier Helene Mork-Knudsen, fagradiograf ved seksjon for barn og unge ved Radiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus, til Hold Pusten.

Hun forteller at en av årsakene til dette er at maskinen oppleves som trang, klaustrofobisk og fremmed, samt at det er høye lyder under bildeopptak, noe som kan være skremmende.

«Vi forventer at noen av barna kan klare å gjennomføre undersøkelsen sin uten narkose.»

– For at man skal få den gode bildekvaliteten man ønsker, må barnet ligge MR-simulatoren ligner ved første øyekast mye på en vanlig MR. Helene Mork-Knudsen tilnærmet urørlig i 15-60 minutter, fortforteller at de fortsatt driver med noen små tilpasninger ved hjelp av 3D-printing, for at den setter hun. skal bli enda mer lik originalen.

– Og dersom barnet i tillegg trenger intravenøse kontrastmidler, bidrar dette en suksessrate på 40–100 prosent hos meta-analysis», som er publisert i gjerne til økt angst og frykt for barn som har gjennomgått forPediatric Radiology. undersøkelsen. beredelsesopplegg knyttet til Radiografen sier at de følgelig I dag utføres MR av MR-simulering, forteller har en forventning om at øvingen i Du finner barn under seks år Mork-Knudsen.

MR-simulatoren gjør barna bedre forbeartikkelen fra nesten utelukkende Dette kommer blant redt til sin kommende MR-undersøkelse.

Pediatric Radiology her. i narkose fordi annet frem i artik– Og vi forventer at noen av barna man antar at disse kelen «Effectiveness kan klare å gjennomføre undersøkelsen ellers ikke er i stand of mock scanners and sin uten narkose, legger hun til. til å gjennomføre preparation programs Så lik som mulig en ekte MR MR-undersøkelsen. for successful magneDet var i forbindelse med planleggingen – Forskning tic resonance imaging: av det nye bygget for Seksjon for barn og demonstrerer derimot a systematic review and

HOLD PUSTEN 1/2024

7

MR-SIMULATOR

Arbeider du med et lignende tilbud i Norge? Ta gjerne kontakt med Helene Mork-Knudsen for utveksling av erfaringer eller ideer. Hun har følgende e-post: rsne@helse-bergen.no

Ganz og teamet hennes om veien videre.

– Vi ønsker å dra nytte av deres ideer, erfaringer og pågående forskning på tilbudet, presiserer radiografen og legger til at de i Danmark har flere tilbud med øve-MR som kan vise til svært gode resultater.

Nå i første omgang blir MR-simu-latoren sannsynligvis et tilbud for barn mellom 4 og 8 år.

– I tiden som kommer, skal vi sette oss ned sammen med prosjektgruppen for å se nærmere på ting som inklusjonskriterier, innhold og gjennomføring av selve simuleringen og hvilke kriterier som skal oppfylles for «bestått øving», sier hun og fortsetter: – Slik dette praktiseres i andre land, er MR simulering et tilbud hvor barnet henvises til en øvetime i den falske MR-maskinen i forkant av planlagt MR-undersøkelse. Dersom barnet «består» øvingen, går det videre til planlagt MR-undersøkelse i våken tilstand, og narkose kan avbestilles.

MR-simulatoren er satt sammen av brukte deler fra en eldre MRmodell ved hjelp av en nøye planlagt tre-konstruksjon på innsiden.

unge, at det ble satt av rom til en øve-MR. – Noe som var helt avgjørende for at vi i det hele tatt kunne begynne å undersøke muligheten for en MR-simulator, poengterer Mork-Knudsen og legger til: – Vi ønsket oss en øve-MR som var så lik som mulig en ekte MR, slik at vi kunne tilby en virkelighetsnær øvingsøkt.

Tilbudet kom endelig på plass i samarbeid med GE, som også leverer en ekte 3T Signa Premier til avdelingen.

«Dersom barnet ”består” øvingen, går det videre til planlagt MR-undersøkelse i våken tilstand, og narkose kan avbestilles.»

– Brukte deler fra en eldre MR-modell ble satt sammen ved hjelp av en nøye planlagt tre-konstruksjon på innsiden, forteller hun.

– Og vi holder fortsatt på å gjøre noen små tilpasninger ved hjelp av 3D-printing, for at øve-MR-en skal ligne enda mer på en Signa Premier.

Skal lære av Danmark

Mork-Knudsen sier videre at de fikk tildelt innovasjonsmidler i desember 2023 til prøvedrift av simulatoren i et år. Og her skal de blant annet besøke Rigshospitalet i København for å samarbeide med forskeren Melanie

8

«Drømmen på lengre sikt er å kunne utvide tilbudet til flere alders- og pasientgrupper, for eksempel voksne med sterk klaustrofobi.»

Hun påpeker også at man kan øve med barn som ikke har planlagt MR-time i narkose, men som av andre årsaker tenkes å ha god nytte av en slik øvetime.

– Det er også svært viktig for oss å ta sikkerheten på alvor ved å øve som om magneten alltid er på, selv om denne simulatoren ikke har en ekte magnet, presiserer hun.

Går opp veien

Etter at prosjektet med prøvedrift av simulatoren avsluttes i starten av 2025, sier radiografen at de håper at resultatene kan gi dem et godt grunnlag for å søke midler til en mer permanent driftsløsning.

– Drømmen på lengre sikt er å kunne utvide tilbudet til flere alders- og pasientgrupper, for eksempel voksne med sterk klaustrofobi, forteller hun.

– Det hadde også vært fint å kunne tilby dette på faste dager.

Mork-Knudsen forteller videre at de i forbindelse med arbeidet med prosjektet rundt MR-simulatoren har blitt møtt med engasjement fra alle kanter.

– Og nå har vi samlet sammen en hel gjeng med ildsjeler som virkelig har lyst til å få dette til sammen med oss, sier hun og understreker at de ønsker å gjøre dette riktig fra starten av.

– Slik at det kan bli enklere for andre sykehus å følge i våre fotspor dersom vi oppnår gode resultater. n post@holdpusten.no

HOLD PUSTEN 1/2024

FORBUNDSLEDEREN

Kan man å drive sykehus uten å bryte arbeidsmiljøloven?

A

rbeidsmiljøloven er grunnleggende for arbeidslivet i Norge og gjelder for alle arbeidsforhold, inkludert ansatte i helsesektoren.

Den skal blant annet sikre at ansatte ikke har for lange arbeidsdager, og at de har et godt arbeidsmiljø. Loven gir videre de tillitsvalgte rettigheter som part når det skal inngås avtaler om for eksempel arbeidstider og gjennomsnittsberegning av arbeidstid med deres ledere i sykehusene.

«I 2022 ble arbeidsmiljøloven brutt 800 000 ganger ved norske sykehus.»

I 2022 ble arbeidsmiljøloven brutt 800 000 ganger ved norske sykehus, for 2023 er antagelig tallene tilsvarende – juli det året var man oppe i mer enn 400 000 brudd. Dette ifølge Helse- og omsorgsdepartementets egne tall.

Mange av bruddene på arbeidsmiljøloven skyldes akutt oppståtte situasjoner, og der utrykning på vakt varer lenger enn forutsett.

Mange brudd på arbeidsmiljøloven kommer også av at det mange steder er for lav grunnbemanning, der sykehus legger seg på en slags minimumsbemanning. Dette i en sektor der et tradisjonelt høyt sykefravær gjør at det er ekstra vanskelig å planlegge for å få tjenestene til å gå i hop, og der krav til forsvarlighet i døgnkontinuerlige tjenester setter rammene.

Dette vil for våre grupper måtte innebære mye bruk av ekstravakter og overtid for at driften og pasientene skal sikres. Vi vet fra Fafo rapporten «Mellom menneske og maskin»* hvordan det kan arte seg for våre medlemmer; det gås mye overtid for å sikre tjenestene ute i sykehusene.

Helseforetaksmodellen og dets balanseregnskap medfører at det ikke er gode nok insentiver for stillinger utover en

HOLD PUSTEN 1/2024

Ved forbundsleder Bent R. Mikalsen i NRF. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

minimumsbemanning. På samme sett som modellen i seg selv ikke gir motivasjon for flere intensivplasser og medisinteknisk utstyr for mer enn en normalsituasjon, legger modellen heller ikke opp til en grunnbemanning som tar høyde for et stort sykefravær eller en pandemi.

En for lav grunnbemanning vil unektelig medføre mange brudd på arbeidsmiljøloven, kanskje spesielt innen spesialiserte sykehustjenester der de ansatte er sine egne vikarer; typisk tjenester som de radiografer og stråleterapeuter arbeider innen; som bildediagnostikk, stråleterapi og nukleærmedisin.

Arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal legge til rette for et arbeidsmiljø som gjør at de ansatte i sykehusene og helsesektoren skal klare å stå i jobb lenger enn tidligere generasjoner har måttet. Ulike pensjonsreformer legger som kjent opp til at alle født fra 1964 og utover må seg for seg noe flere år i arbeidslivet før de kan gå av med pensjon. Å oppfylle intensjonen i vernebestemmelsene samt de ulike grensene for daglig og ukentlig arbeidstid i arbeidsmiljøloven er derfor en måte å sikre seg og sin egen helse gjennom hele yrkeslivet på.

Belastningen med mye overtid treffer

for eksempel ulikt på en i trettiårene og en i sekstiårene, arbeidstidsordninger bør være slik innrettet at man kan stå i yrket gjennom hele livet, ikke bare deler av det.

Ledere og tillitsvalgte lokalt har stort sett gode prosesser rundt det å etablere arbeidstidsordninger og turnuser som ivaretar behovet i tjenestene. Her fungerer partsamarbeidet godt til tross for stramme rammer rundt drift.

Så får det være at antall brudd på arbeidsmiljøloven kanskje aldri kan bli lik null; fordi når liv og helse skal ivaretas, må ofte arbeidsmiljøloven vike for kravet til forsvarlighet i lov om helsepersonell og spesialisthelsetjenesten. Kravet til forsvarlighet i tjenestene trumfer det meste, også arbeidsmiljøloven. Å drive sykehus uten brudd på arbeidsmiljøloven slik den er utformet, er derfor noe nær umulig, men man kan komme langt på vei mot null ved et godt samarbeid mellom lokale ledere og tillitsvalgte. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

*Rapporten «Mellom menneske og maskin» ble utført av Fafo på oppdrag fra Norsk Raidografforbund i 2020. Du finner den her.

9

RSNA

Utstillerne på RSNA kjemper om oppmerksomheten, og kreativiteten er stor. Det amerikanske firmaet Iradimed leverer blant annet utstyr som avdekker om man er i ferd med å ta med magnetiske objekter inn i MR-rommet, og bruker her Iron Man for å få folk til å stoppe opp.

ALLE FOTO: HÅKON HJEMLY

RSNA mot gamle høyder VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF

R

adiological Society of North America (RSNA) arrangerer årlig det som omtales som verdens største radiologiske kongress, som bærer samme navn som organisasjonen.

Før covid-19-pandemien var det normalt med nær 50 000 deltakere inkludert utstillere fra cirka 800 firmaer.

Det totale gulvareal for kongressen var på rundt 34 kvadratkilometer og antall faglige sesjoner et sted mellom 300 og 400. I 2021 var antall fysiske deltakere svært mye lavere enn normalt, «kun» 21 000, da det fortsatt var strenge restriksjoner og mye usikkerhet omkring

10

Også RSNA-kongressen fikk seg et skudd for baugen under pandemien, nå har besøkstallene og aktiviteten tatt seg mye opp igjen. Så får tiden vise hvor mye pandemien har endret med tanke på større grad av digital deltagelse.

covid-19-pandemien, men tallene er nå i ferd med å nærme seg det de var tidligere.

For 2023 beregnes det at det totale antallet deltakere var rundt 37 500. Om kongressen i kommende år når like høyt som i rekordårene, er jeg likevel noe usikker på. Dette av flere årsaker, men en viktig faktor er mangel på fagfolk.

Det virker også å være en trend i de fleste deler av verden at man i økende grad mangler både radiologer og radiografer, og da kan det jo være vanskelig å sende like mange som tidligere på samme kongress en hel uke.

Det er nå også utviklet veldig gode

HOLD PUSTEN 1/2024

«Det var færre kjente fjes å se og mindre hjemlige språk å høre.»

Styremedlemmer fra den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRT, blant dem Håkon Hjemly, var på plass og promoterte ISRRTs verdenskongress, som finner sted i juni i år i Hongkong. Håkon Hjemly (foran t.v.), Napapong Pongnapang, Naoki Kodama, Philippe Gerson og Alain Cromp.

muligheter for såkalt virtuell deltakelse, både i sanntid og gjennom visning av opptak. Prisene for reise og overnatting har også steget betraktelig under pandemiårene og begrenser trolig hvor mange som har mulighet til å delta fysisk. Jeg la spesielt merke til at antallet deltakere fra Skandinavia var lavere enn i årene før pandemien, det var færre kjente fjes å se og mindre hjemlige språk å høre. Dette kunne også flere av de norske firmarepresentantene bekrefte, da de alltid skaffer seg god oversikt over hvem som deltar av potensielle kunder og kontakter.

Det virker som det nå prioriteres strengere hva man velger å delta på av

HOLD PUSTEN 1/2024

visuelle effekter legges stor vekt på. Om man ønsker, er det godt mulig å samle med seg adskillige kilo med reklameeffekter hos utstillerne, og mange av dem inviterer også til gratis lunsjforedrag og/ eller arrangementer på kveldstid.

Som nevnt er det en trend i mange land at det mangler radiografer og radiologer, så er også tilfelle i de fleste stater i USA. Under årets RSNA merket jeg meg spesielt at raden med utstillere som rekrutterer helsepersonell, var betydelig lengre enn det jeg kan huske å ha sett tidligere. Jeg forsøkte å måle opp, og kom til at det var cirka 80 meter med tre parallelle rader med rekrutterere. Noen av dem var universiteter eller organisasjoner som reklamerte for kurs og/eller kongresser, men de fleste var bemanningsbyråer eller helsevirksomheter som markedsførte seg selv og ledige stillinger.

Her var det store muligheter for å finne seg attraktive jobber. Kongressen hadde også flere sesjoner med foredrag som tok opp temaet arbeidspress, bemanningsutfordringer og rekrutteringstiltak innen radiologi. n hakon@radiograf.no

faglige arrangementer, og at man da prioriterer nasjonale og/eller europeiske samlinger som ECR hvor deltakertallene ser ut til å være like høye som før pandemien igjen.

For de som deltok på RSNA 2023, var det som vanlig mer enn nok å oppdatere seg på, både av teori gjennom de mange faglige foredrag og postere, men ikke minst gjennom besøk hos de mange utstillerne. RSNA har alltid vært et arrangement hvor de ulike leverandører viser sine siste nyheter, og hemmeligholdet er alltid stort helt til utstillingen åpnes. Konkurransen om oppmerksomheten er også svært stor, og både lyd og

11

HELSEPLATTFORMEN

Doble CT-undersøkelser DSA rapporterer i sin tilsynsrapport om brudd på forsvarlig strålebruk etter innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital.

Spesielt har det vært flere doble CTundersøkelser.

TEKST: TONE AGUILAR

I

følge rapporten som ble publisert i januar, har det skjedd flere uønskede hendelser ved avdeling for bildediagnostikk ved St. Olavs hospital etter innføringen av Helseplattformen. Dette gjelder særlig dobbeltundersøkelser av CT og røntgen, og situasjoner hvor det e blitt avverget i siste liten at samme undersøkelse tas to ganger.

Statistikk viser at det var over dobbelt så mange uønskede hendelser og nesten-hendelser i perioden etter at det nye journalsystemet ble innført, sammenlignet med tiden før, og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet peker på at det er uakseptabelt høy risiko for gjennomføring av uberettigede bildediagnostiske undersøkelser.

Det var sykehuset selv som varslet om hendelsene, hvilket bidro til at DSA gjennomførte et tilsyn.

«Det som er mest urovekkende, er at Helseplattformen ikke har gitt helsepersonell god nok oversikt over utførte undersøkelser.»

– Det som er mest urovekkende, er at Helseplattformen ikke har gitt helsepersonell god nok oversikt over utførte

12

Eva G. Friberg.

FOTO DSA

undersøkelser, og at det er avdekket utfordringer rundt pasient- og meldingsflyt, sier tilsynsleder og fagdirektør i Seksjon for medisinsk strålebruk i DSA, Eva Godske Friberg til Hold Pusten.

– Dette gjør blant annet at undersøkelser som ikke skulle vært gjort, blir gjennomført.

Tungvint

Friberg presiserer at tilsynsrapporten beskriver situasjonen ved Klinikk for bildediagnostikk og hudavdelingen slik den var under tilsynet i november, og at dagens situasjon kan være annerledes på grunn av et kontinuerlig arbeid med feilretting og optimalisering av løsningen.

«Det som er utfordringen og som vi har konkludert med, er at Helseplattformen ikke legger til rette for forsvarlig og berettighet strålebruk.»

– Det som er utfordringen og som vi har konkludert med, er at Helseplattformen ikke legger til rette for forsvarlig og berettighet strålebruk, påpeker Friberg.

– Om det skyldes direkte feil i den tekniske løsningen, eller om det er brukerfeil som skyldes at det er veldig

HOLD PUSTEN 1/2024

komplekse brukergrensesnitt, har ikke vi vurdert.

Hun sier videre at det i Radiant, radiologiløsningen i Helseplattformen, er tungvinte brukergrensesnitt for å se den informasjonen man ønsker, og at løsningen mangler funksjonaliteten som gjør det enklere å identifisere doble undersøkelser.

Blant avvikene det pekes på i rapporten, er at sykehuset har tatt i bruk et journal - og pasientadministrasjonssystem som er uferdig og ikke tilstrekkelig testet.

– Og styringsstrukturen i Helseplattformen utfordrer St. Olavs hospitals mulighet til å ivareta ansvaret de har for forsvarlig og berettiget strålebruk, sier tilsynslederen.

Radiografene får et større ansvar

Hva angår radiografene, presiserer Friberg at de ikke har hatt direkte tilsyn med deres rolle.

– Men vi ser at de får et større ansvar for å sikre at undersøkelsen ikke er gjort før, sier hun.

– Det er viktig at de risikoreduserende tiltakene som er iverksatt ved sykehuset, blir fulgt, og disse kan omfatte manuelle rutiner som også påvirker radiografenes arbeid. Det vil være naturlig å anta at de må følge opp med flere kontrollspørsmål for å fange opp eventuelle dobbeltundersøkelser, og dette kan være tidkrevende arbeid som man kunne vært foruten om man hadde hatt gode nok systemer.

«Mange av de potensielle dobbeltundersøkelsene er blitt avverget grunnet årvåkne radiografer og annet helsepersonell som har identifisert dette når de er i dialog med pasienten.»

Flere av undersøkelsene har blitt stoppet for at man skal unngå dobbeltundersøkelser.

– Mange av de potensielle

HOLD PUSTEN 1/2024

dobbeltundersøkelsene er blitt avverget grunnet årvåkne radiografer og annet helsepersonell som har identifisert dette når de er i dialog med pasienten, enten fordi pasienten selv spør om hvorfor undersøkelsen skal tas en gang til, eller at radiografen ved nøye ettergang oppdager det, sier Friberg.

Hun understreker hvor viktig det er at radiografene fortsetter å være årvåkne og prøver å fange opp dobbeltundersøkelser og unødig strålebruk.

– Det gjelder å finne gode rutiner, sier hun.

Samtidig legger hun vekt på å opprettholde meldekulturen og å melde de hendelsene og nesten-hendelsene man eventuelt opplever.

– Fordi det er viktig å ha oversikt over hvor ofte disse hendelsene inntreffer, fortsetter hun.

– Inntreffer de ofte, selv med de nye tiltakene og utbedringene som gjøres i Helseplattformen, må man gjøre nye vurderinger rundt hvorvidt det er behov for å iverksette andre tiltak for å redusere forekomsten.

Mye ekstraarbeid

Leder i Norsk Radiografforbund, Bent Ronny Mikalsen, sier til Hold Pusten i lys av DSAs tilsynsrapport at det var på sin plass at DSA undersøkte nærmere i form av et tilsyn når det ble meldt om usikkerhet knyttet til medisinsk bruk av stråling.

– Noe uvanlig kanskje med et slikt tilsyn, men her hadde nok DSA ikke noen valg etter flere avviksmeldinger.

Situasjonen for radiografene etter innføringen av Helseplattformen sier han har vært uoversiktlig og har medført mye ekstraarbeid.

– Bildediagnostikk er viktig for effektiv sykehusbehandling, og problemene som oppsto etter innføringen, påvirket hele sykehuset. St. Olavs hospital sliter fremdeles med etterslep i pasientbehandlingen som følge av dette, sier han og legger til: – Det mest urovekkende av det som kommer fram i rapporten, er at systemet ikke har gitt god nok oversikt for radiografene over pasienthistorikk, og at CT-undersøkelser har blitt utført dobbelt.

I det videre arbeidet med

innføringen av Helseplattformen påpeker Mikalsen at det kreves en ekstra årvåkenhet for at ikke lignende avvik skal oppstå.

– Og her tror jeg både radiografer i klinikk og radiografer ansatt i Helseplattformen vil bidra til at sjansen for slike avvik minimeres i det videre forløpet, sier han.

Avventer å svare

St. Olavs hospital publiserte en uttalelse fra sykehusdirektør Grethe Aasved på sin nettside etter publiseringen av DSA-rapporten hvor hun sier følgende: – Vi ser svært alvorlig på saken, og sammen med Helseplattformen AS jobber vi for fullt med tiltak for å lukke avvikene som DSA har påpekt.

Hold Pusten har tatt kontakt med både St. Olavs hospital og Helseplattformen AS for ytterligere uttalelser, og kommunikasjonsrådgiver ved St. Olavs hospital, Christina Yvonne Kalland, sier i e-post at de skal svare DSA innen 9. februar, og at de avventer å kommentere noe mer før det.

Konstituert kommunikasjonssjef i Helseplattformen AS, Frode Nikolaisen, svarer at de vil sende sine tilbakemeldinger til Helse MidtNorge RHF, som igjen tar dette med i sitt videre arbeid.

Helseplattformen kom imidlertid med en kommentar til DSArapporten på sin nettside.

Her skriver de blant annet: «Helseplattformen AS er undrende til tilsynets ensidige fokus på løsningen, fremfor en vurdering av rutiner knyttet til videreføring av tidligere manuelle rutiner, når ny teknologi har manglende funksjonalitet.»

De uttaler også at de har en omforent plan med St. Olavs hospital om forbedringer knyttet til radiologi, rapportering og meldingsflyt, og skriver videre: «Vi viser til et godt og velfungerende samarbeid med radiologimiljøet i regionen for å forbedre og ta i bruk løsningen på en best mulig måte.» n post@holdpusten.no

13

BERETTIGELSE

Jobber for færre lavverdi-undersøkelser I Helse Vest har de opprettet et prosjekt for å øke verdien av radiologiske undersøkelser, med særlig vekt på allmennlegenes henvisningspraksis ved muskel- og skjelettlidelser.

TEKST: TONE AGUILAR

14

HOLD PUSTEN 1/2024

V

i må bruke de radiologiske ressursene på en fornuftig måte slik at undersøkelsene blir brukt til de som trenger det, sier avdelingsdirektør ved Radiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus Aslak Aslaksen til Hold Pusten.

– Fordi vi vet at det er veldig mange som har stor nytte av bildediagnostikk, og derfor er vi opptatt av at unødvendig bruk av bildediagnostikk kan bidra til at tjenesten ikke er tilgjengelig for de som virkelig trenger det for at vi skal kunne evaluere eller finne sykdom.

Aslaksen er initiativtaker for prosjektet Verdibasert radiologi i Helse Vest (Veravest).

Les mer om prosjektet her.

Mange unødvendige undersøkelser – Bakgrunnen for prosjektet er bekymringen fra alle hold om økningen av antallet radiologiske undersøkelser og for at det foregår mange unødvendige undersøkelser, fortsetter han.

Prosjektet retter seg i første omgang mot allmennleger.

– For min hypotese er at det på sykehus er et ganske nært samarbeid mellom radiologer, radiografer og de andre legene som jobber der, mens det i allmennpraksis er litt lengre vei til de radiologiske avdelingene, sier Aslaksen og legger til: – Jeg sier ikke at allmennlegene har mindre kunnskaper, men de har mindre muligheter til den daglige kontakten med de som vurderer berettigelsen for forskjellige typer undersøkelser.

Prosjektet har derfor som mål å gi allmennlegene redskaper som gjør at de kan ta beslutninger rundt henvisninger på en fornuftig måte.

Og de fokuserer på muskel- og skjelettundersøkelser.

– Fordi en stor del av allmennlegenes henvisninger, cirka 60-70 prosent, er til muskel- og skjelett, påpeker avdelingsdirektøren.

– I tillegg finnes det nasjonale retningslinjer for utredning av muskel- og skjelettsykdommer i allmennpraksis som vi har brukt som en rettesnor. Så det er et stort forbruk, samt at vi har retningslinjer som gjorde at vi valgte å se på denne typen undersøkelser i første omgang.

Henvisningsråd, kurs og statistikk

Prosjektleder for Veravest er radiograf Mia Louise Mowinckel-Nilsen som til daglig er seksjonsleder på Radiologisk avdeling ved Kysthospitalet i Hagevik.

Hun forteller til Hold Pusten at de gjennom prosjektet har iverksatt tre ulike tiltak for å bedre allmennlegenes henvisningspraksis: Henvisningsråd, kurs og utvikling av statistikk som gir legene tilbakemelding på hvor mye de henviser til radiologien.

– Vi har laget henvisningsråd som Skuldre, sammen med rygg og knær, er ifølge rapporteringer de områdene som hyppigst undersøkes unødig ved bildediagnostiske avdelinger.

ILLUSTRASJONSFOTO: IKONOKLAST FOTOGRAFIE/ISTOOCK

HOLD PUSTEN 1/2024

allmennlegene i Helse Vest har tilgang til elektronisk via DIPS Interactor, sier hun.

– Disse rådene har vi bygget på den nasjonale retningslinjen samt internasjonale anbefalinger. Vi har også tatt med Gjør kloke valgkampanjens råd, informasjon om strålebelastning og om når man ikke anbefaler bildediagnostikk.

Og så sier vi litt om hva som Mia Louise trengs av klinisk Mowinckel-Nilsen. informasjon i FOTO: PRIVAT

«Alle er med i prosessen, fra de som henviser, til de som utfører undersøkelsene.» henvisninger.

Gjør kloke valg er den norske versjonen av Choosing wisely-kampanjen som ble startet i 2012 i USA, og som har som formål å redusere overbehandling og overdiagnostikk i helsevesenet.

Arbeidet med henvisningsrådene har vært et samarbeid mellom radiologer, allmennleger og radiografer. Kursene på sin side er blitt utarbeidet av Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL) og her møtes legene to ganger i små grupper fra tre til syv stykker med tre måneders mellomrom.

– Før første gruppemøte tas dessuten en e-læringsmodul som presenterer henvisningsrådene og case, forteller Mowinckel-Nilsen og forklarer at deltakerne i gruppene reflekterer over egen praksis med bakgrunn i henvisningsstatistikken de har fått tilgang til, og de setter seg kvalitetsmål der de skal gjøre forbedringer som de skal innføre før de møtes igjen etter tre måneder.

Statistikken over henvisningspraksisen får legene tilgang til ved å logge seg inn på prosjektets nettside. Her har de oversikt over hvor mange radiologiske undersøkelser de har henvist til per hundre pasienter, topp ti over undersøkelser man henviser mest til, og

15

BERETTIGELSE

Aslak Aslaksen.

FOTO: KATRINE SUNDE

statistikk som viser gjennomsnittet for alle som deltar på kurset.

– Denne statistikken brukes i gruppemøtene i kurset, og der ser man på hvorfor man eventuelt henviser mer eller mindre enn gjennomsnittet, sier prosjektlederen.

– Og så diskuterer man om dette er naturlig variasjon eller om det er noe man gjør feil.

Får ikke kjeft

Mowinckel-Nilsen presiserer at prosjektet har blitt tatt godt i mot. Noe hun blant annet mener skyldes at de har en veldig bred forankring.

– Alle er med i prosessen, fra de som henviser, til de som utfører undersøkelsene, sier hun og legger til at alle de radiologiske avdelingene i Helse Vest deltar.

Samtidig er allmennlegene representert, leger som er engasjert i Kloke valg-kampanjen, private røntgeninstitutter og IKT i Helse Vest.

16

«Jeg sier ikke at allmennlegene har mindre kunnskaper, men de har mindre muligheter til den daglige kontakten med de som vurderer berettigelsen for forskjellige typer undersøkelser.»

Hun trekker spesielt frem at det at allmennlegene er tatt med i prosessen med tanke på hvordan kursene skulle utarbeides og hvordan henvisningsrådene skulle fremstå, har bidratt til at de har blitt tatt godt imot.

– Fordi dette er en metode hvor de ikke «får kjeft» for å gjøre feil, men i stedet en sjanse til å få opplæring, understreker hun.

– Og så har det vært positivt at allmennleger og radiologer jobber sammen og ses på som likeverdige parter i prosjekter. For det er lite hyggelig å bli sett ned på.

Nyttige råd

Hele prosjektet skal også evalueres.

– Evalueringen til SKIL viser at 85 prosent av alle allmennlegene som deltok på kursene, opplevde henvisningsrådene som nyttige, og for 75 prosent førte det til endringer i henvisningspraksis, sier Mowinckel-Nilsen.

Hittil har 222 allmennleger i regionen meldt seg på kurset.

Blant endringer som allmennlegene selv har beskrevet at de har gjort, er en bedre vurdering av indikasjon for henvisning, mer informasjon til pasientene om unødvendige undersøkelser, mer bruk av anbefalingene for henvisning og bedre kliniske undersøkelser for en eventuell henvisning.

Prosjektet er dessuten i ferd med å

HOLD PUSTEN 1/2024

bli vitenskapelig vurdert av en egen forskergruppe. Resultatene fra denne gruppen kommer i løpet av 2024.

Selv synes prosjektlederen det har vært givende å få muligheten til å påvirke allmennlegenes henvisningspraksis til radiologi i en positiv retning og på en måte som har blitt godt mottatt hos dem.

– Men spesielt har det gode samarbeidet og engasjementet blant prosjektdeltakerne gjort at dette har vært en kjekk jobb, sier hun.

Positive til endringer

En som også har bidratt i evalueringen av Veravest-prosjektet, er Marita Mjåtveit Draugsvoll, radiograf ved Haukeland universitetssjukehus.

– Jeg har interessert meg for det som går på berettigelse, og med egne øyne sett både overforbruk og flere lavverdiundersøkelser, uttaler hun til Hold Pusten.

– Og da jeg skulle ta mastergrad, fikk jeg skrive oppgaven min med basis i hva de gjør i Veravest-prosjektet.

Hun poengterer at omfanget av lavverdi-undersøkelser og overforbruk er godt dokumentert.

– Og innenfor muskel- og skjelett, som prosjektet har fokusert på og som jeg også ser på i min mastergrad, er det rygg, knær og skuldre det hyppigst rapporteres om overforbruk av, sier hun og fortsetter: – I oppgaven har jeg sett på hvilke holdninger fastleger har til det å endre praksis for å imøtekomme dette med å henvise mindre til radiologiske undersøkelser som har lav verdi. Samt i hvilken grad de synes innsatsen de må legge ned rundt henvisningsarbeidet, er verdt det.

Funnene hennes viste at fastlegene er positivt innstilt til å gjøre endringer for å følge det som er gitt av anbefalinger knyttet til muskel- og skjelettlidelser og radiologi.

– Og blant de femti deltakerne i utvalgt mitt, var det også en signifikant endring blant fastlegene som sier at de har endret praksis, poengterer radiografen.

– Svakheten med studien er imidlertid at den ser på endringer over tre måneder, og flere av fastlegene kommenterte at det er vanskelig å

HOLD PUSTEN 1/2024

beskrive endring når det er et så kort tidsrom.

Godt utgangspunkt

Draugsvoll mener at arbeidet med å gi fastlegene verktøy for å ta beslutninger, er noe det må jobbes kontinuerlig med.

– Men det er et veldig godt utgangspunkt for veien videre med å redusere både lavverdi-undersøkelser og overforbruk, sier hun.

– For jeg tror det blir mer og mer tydelig for alle aktører i helsevesenet at vi må endre måten vi jobber på og hvordan vi bruker de ressursene vi har til rådighet.

Hun mener imidlertid skoen trykker på litt forskjellige steder i de private røntgeninstituttene sammenlignet med sykehusene.

– Fordi i det private tar de mer av byrden ved muskel- og skjelettlidelser, mens sykehusene har Marita Mjåtveit mer akutte ting, Draugsvoll.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS uttaler hun.

«Jeg tror det blir mer og mer tydelig for alle aktører i helsevesenet at vi må endre måten vi jobber på og hvordan vi bruker de ressursene vi har til rådighet.»

Våkenhet viktig

Uavhengig av hvor skoen trykker, understreker hun radiografenes rolle ved vurdering av berettigelse.

– Jeg tror det er en oppfatning blant radiografer at vi ikke har det medisinske ansvaret, og at det derfor er vanskelig å blande seg inn i disse avgjørelsene, men jeg synes det er veldig viktig at radiografene er våkne, leser henvisningene og gjør seg opp en mening om hvilken indikasjon det er for undersøkelsen som bestilles, påpeker hun.

– Og at vi prøver å undersøke ting nærmere når vi er usikre. På et sykehus

er det mulig å ta en telefon til den som har henvist eller til nærmeste radiolog for å diskutere henvisningen hvis man er usikker på indikasjon eller berettigelse.

Noe hun sier gjøres.

– Men det gjøres ikke nok, presiserer hun.

– Hvilket jeg noen ganger tror er fordi man tenker at det ikke kommer så mye ut av det, og andre ganger er det mangel på tid. Når man har en veldig hektisk hverdag og pasientene står i kø på gangen, da tar en ekstra telefon tid man ikke har.

Fra Veravest til Veranor

Både initiativtaker Aslaksen og prosjektleder Mowinckel-Nilsen ønsker å utvide Veravest.

– Vi ønsker å gjøre dette til et nasjonalt prosjekt, sier Aslaksen.

Søknaden om midler til å utvide prosjektet til Veranor er allerede sendt, og aktører i både Helse Nord og Helse Sør-Øst har vist interesse.

– Og så ønsker vi å gi råd og å lage kurs for flere fagområder innen allmennhelsetjenesten, sier han.

– Henvisningsrådene ser vi for oss å lage sammen med radiologforeningen og eksperter over hele landet.

Strategiene de har innført overfor allmennlegene med å lage henvisningsråd, kurs og tilbakemelding på egen praksis, har de også tenkt å innføre ved sykehusene. Dette er et regionalt tverrfaglig prosjekt som ledes av overlege i radiologi ved Haukeland universitetssjukehus Kari Løhre Kuvås.

– Her vil vi spesielt rette oss mot de yngste legene, LIS-legene, som har mindre erfaring i å henvise, sier Aslaksen.

– Og vi arbeider for å implementere henvisningsråd i DIPS Arena, som er journalsystemet vi bruker ved sykehusene i Helse Vest.

I tillegg vil de teste ut om kunstig intelligens kan hjelpe allmennleger og leger på sykehusene til å henvise bedre, samt at de ønsker å etablere et senter for verdibasert radiologi.

– Et slikt senter kan bidra til å holde tiltakene varme samtidig som vi bygger ny kunnskap, sier Aslaksen. n post@holdpusten.no

17

BERETTIGELSE

Lokalt prosjekt ser på berettigelse Et prosjekt ved Klinikk for bildediagnostikk i Helse Nord-Trøndelag tar sikte på å redusere unødvendige røntgenundersøkelser av korsryggen.

TEKST: TONE AGUILAR

V

i opplever at det er en god del av disse undersøkelsene som kunne vært unngått, derfor prøver vi å finne en tilnærming som reduserer uberettigede henvisninger til røntgen av LS-columna, sier Trine Lello til Hold Pusten.

Hun er radiograf ved Klinikk for bildediagnostikk ved Sykehuset Levanger og leder et prosjekt Helse Nord-Trøndelag har satt i gang for nettopp å redusere uberettigede røntgenunderøkelser av LS.columna.

– Så vi har prøvd å få til en dialog med fastleger hvor vi forteller om prosjektet, hva det innebærer å henvise etter nasjonale retningslinjer, og i hvilke tilfeller de ikke skal henvise til røntgen av LS-columna, presiserer Lello og legger til: – Vi gir dessuten beskjed om at henvisningene som ikke er i tråd med de nasjonale retningslinjene, vil bli avvist.

Vurderes av radiografer

Både Lello og assisterende leder for Klinikk for bildediagnostikk i Helse Nord-Trøndelag, radiograf Rune Wagnild, uttrykker overfor Hold Pusten at grunnen til at de valgte å se på unødvendig bruk at røntgen av korsrygg, var at de måtte starte et sted, og ikke nødvendigvis at det er her overforbruket er størst.

– Men det er slik at henvisningen til disse røntgenundersøkelsene ikke blir vurdert av radiolog fordi det er det ikke kapasitet til, sier Wagnild.

– Så da var tanken å se på hvordan

18

vi kan filtrere ut unødvendige undersøkelser ved å ta en vurdering av henvisningene opp mot de nasjonale retningslinjene.

«Vi har prøvd å få til en dialog med fastleger hvor vi forteller om prosjektet (...) og i hvilke tilfeller de ikke skal henvise til røntgen av LS-columna.»

Og det er radiografer som går gjennom disse henvisningene. Ved sykehuset Levanger er det Lello som har denne jobben, mens de ved Sykehuset Namsos har en annen radiograf som har ansvaret for dette.

– Så det bidro også til at vi begynte med disse undersøkelsene da det her er enklere for radiograf å ta røntgenhenvisningene uten å måtte blande inn radiolog altfor mye, påpeker Lello.

– Men det skal sies at alle henvisningene som har blitt avvist, har vært i samspill med radiolog.

Wagnild understreker at det er en tett dialog mellom radiografene og radiologene.

– Spesielt er dialogen tett når det er tvilstilfeller, sier han.

For raskt til røntgen

Når det gjelder punkter i de nasjonale retningslinjene som de ser at ofte ikke

fylles, sier Lello at hun spesielt har lagt merke til at det ofte henvises for fort til røntgen.

– I enkelte tilfeller står det at pasienten fikk vondt i ryggen i går, og så kommer han på røntgen innen en uke etter, forteller hun og fortsetter: – Det kan godt hende de skal ha et røntgenbilde, men henvisningen burde ha blitt sendt på et senere tidspunkt. Og kanskje skulle pasienten ha blitt sendt rett til MR i stedet, da det er en del røntgenhenvisninger som konverteres til MR fordi det er mer egnet ut fra det som står i henvisningen.

Begge radiografene påpeker riktignok at ved akutte ryggsmerter uten utstråling, så trenger man ikke røntgen før det har gått en viss tid.

– Så lenge det ikke er et traume, presiserer Wagnild.

– Men traumepasienter er ikke omfattet at dette prosjektet.

Heller ikke pasienter som er innlagt på sykehus, som er under kontroll og oppfølging eller som har en kronisk sykdom, er heller ikke inkludert i prosjektet.

Det er dessuten satt en aldersgrense på 50 år med tanke på hvilke pasienter som kan inkluderes.

Ønsker å utvide

Wagnild sier videre at de har søkt om midler til å utvide prosjektet med LS-columna ut 2024.

– Og eventuelt også se på andre bildediagnostiske undersøkelser, poengterer han.

HOLD PUSTEN 1/2024

Rune Wagnild.

FOTO: HELSE NORD-TRØNDELAG

Hvilke undersøkelser de i så fall skal ta for seg, har de ikke bestemt ennå.

– Først må vi vise at metodikken fungerer, og så kan vi ta det videre til andre røntgenundersøkelser, og eventuelt CT og MR på sikt, spesifiserer han.

Foreløpig er det altså kun henvisninger til røntgen av korsrygg som radiografene vurderer henvisningene til ved helseforetaket, men Wagnild ser for seg at radiografene kan få en større rolle etter hvert når det g jelder vurdering av henvisninger til bildediagnostikk.

– I hvert fall for den typen henvisninger som i dag ikke blir vurdert på grunn av radiologmangel, påpeker han og utdyper: – For denne typen undersøkelser er det g jerne radiografen som oppdager at det ikke er indikasjon først når pasienten kommer for å ta undersøkelsen, men da er pasienten der, og det er høy terskel for å sende vedkommende hjem.

Han mener derfor det hadde vært fornuftig å koble inn radiografene tidligere for å g jøre den vurderingen som ofte er den samme som de uansett g jør når de står på labben.

– Det er ikke nok radiologer i Norge til at alle røntgenhenvisningene blir vurdert av dem, så da kan det være hensiktsmessig at radiografer g jør noen av disse vurderingene, mener han.

I tillegg føyer han til at det å komme i dialog med fastlegene både er viktig og bra.

– Vi opplever at fastlegene er positive til prosjektet, og at de er interessert i å redusere et eventuelt overforbruk, poengterer klinikklederen.

Ifølge Lello vil ikke helsevesenet være bærekraftig hvis det fortsetter som i dag.

– Derfor tenker jeg det er fornuftig å begynne med arbeid som dette hvor vi i hvert fall implementerer metoder og kvalitetssikrer at det vi g jør, er i tråd med nasjonale retningslinjer, slår hun fast. n

Trenger dere en ny insufflator for CT-kolografi?

Med Calmed CT1800 får dere den nyeste teknologien.

• Arbeider under hele undersøkelsen uten avbrudd.

• Automatisk kontroll av gassflyt og trykk.

• Unikt ftalatfritt slangesett med 90 ml ballong.

Finnes også uten ledning, med batteridrift.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

post@holdpusten.no

HOLD PUSTEN 1/2024

19

KOMMENTAR

God eller snill?

Jeg ble gående å tenke på dette etter en samtale med en kollega.

Min kollega er en av de som aldri sier nei, alltid strekker seg litt lengre, alltid hjelper til. Kollegaen virket sliten. Jeg sa at det er lov å si nei, du trenger ikke gjøre alt alltid, og dristet meg til å si at å gjøre alt er ikke alltid riktig.

E

n snill stråleterapeut/ radiograf får unna dagens program, selv om det er kommet mange ekstraundersøkelser i løpet av dagen. Den snille sier ok til å stå alene på lab.

Den snille tar seg kanskje ikke tid til å diskutere med en kollega om det er behov for supplerende bilder.

Det er jo tross alt flere som venter.

Den snille tar en pasientforflytning alene. Den snille ringer en kliniker for å gi beskjed fra en radiolog, den snille ringer tilbake til radiolog for å avgi svaret fra kliniker.

Den snille sier ja til å smette inn en ekstra pasient før lunsj, selv om det betyr at det ikke blir lunsjpause den dagen. Den snille tar på seg en ekstravakt, selv om den ønsker seg mer fritid. Avviket som ble oppdaget tidligere på dagen, blir ikke dokumentert, men gis muntlig til en kollega, mest for å ventilere ut egen frustrasjon.

program, spesielt ikke om man står alene på lab. Den gode tar seg tid til å sjekke om undersøkelsen er tilstrekkelig utført, den gode konfererer med en kollega. Den gode tilkaller kolleger for å forflytte pasienten, den gode henter hjelpemidler. Det tar muligens noe lengre tid, men det reduserer risiko for ufullstendig undersøkelse, fall eller skade. Den gode gir beskjed at kliniker og radiolog må snakke sammen direkte. Den gode vet at det ligger mye nestekjærlighet i god egenomsorg, selv Formel 1-biler må jevnlig innom pit stop for påfyll og vedlikehold. Den gode er opptatt av at avvik dokumenteres slik at fagmiljøet og organisasjonen kan lære og forbedre seg.

Ved Jannecke Dalager, fagradiograf i geHenvisende kliniker må kanskje nerell radiografi ved Kristiansund sykehus, vente litt ekstra på bildene, radioforetakstillitsvalgt for NRF i Helse Møre og logen må ta en ekstra telefon. Den Romsdal og første nestleder i NRFs forbundsstyre. gode gjør det som er rett, uavhenFOTO: TONE RISE gig av om det gjør vedkommende populær blant pasienter, leder eller kolleger eller ikke.

Kolleger, ledere, ja hele organisasjonen tjener i «Har du tenkt over at for mye det lange løp på riktig fokus fra hver enkelt ansatt. snillisme kan undergrave organiPasientene våre, ikke minst. Har du tenkt over at for sasjonens reelle behov for antall mye snillisme kan undergrave organisasjonens reelle behov for antall ansatte? ansatte?»

Det er fint å være snill, men som helsepersonell skal Den snille er opptatt av å strekke seg og å bli likt, vi først og fremst være gode. både av pasientene, leder og kollegene sine. Ikke nødHva med deg? Er du god eller snill? n vendigvis fordi det er det rette å gjøre, men fordi det post@holdpusten.no oppleves mindre belastende der og da.

En god radiograf/stråleterapeut i samme omstendigheter kommer seg kanskje ikke gjennom dagens

20

HOLD PUSTEN 1/2024

Forsikring til medlemspris Som medlem i Norsk Radiografforbund får du svært gunstige betingelser på forsikring. Du får blant annet:

Bruk medlemsfordelene dine

• Gjennomsnittlig 60 % besparelse på livs- og uføreforsikring • Kollektiv innbo-, reise- og barneforsikring med gode vilkår til stabilt lave priser • Inntil 27 % rabatt på individuelle skadeforsikringer som bil-, hus- og hytteforsikring • Rådgivning når du trenger det • Profesjonell bistand ved eventuell tvist om skadeoppgjør

Telefon: 23 11 35 89 | post@radiografforsikring.no | www.radiografforsikring.no

Norges viktigste mediekanal?

Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

OPPGAVEDELING

Engasjerte lesere fra A til Å ILLUSTRASJONSFOTO: POSTMAN/ISTOCK

Egen UL-radiograf Avdelingen for radiologi i Molde og Kristiansund er godt i gang med å lære opp sin egen ultralyd-radiograf.

Målet er at han skal avlaste radiologene.

D

et er radiologmangel og utfordringer med å få tak i radiologer som gjorde at vi begynte å se på jobbglidning, og slik kom ideen om å utdanne vår egen ultralyd-radiograf, forteller Vibeke Aandahl til Hold Pusten.

Hun er seksjonsleder for

HOLD PUSTEN 1/2024

TEKST: TONE AGUILAR

radiologiavdelingen i Kristiansund.

– Det er spennende å lære seg noe – Fra vi sådde ideen til vi satte den nytt, sier han og legger til: i kraft, gikk det ganske fort, fortsetter – Jeg har jobbet som radiograf i 14 år, Du finner oss alle i Fagpressen hun. og man har sine rutiner som man gjør – Så det er en omstillingsdyktig gjeng på de ulike labbene. Og den forandrinvi har. gen fra å gjøre flere ting automatisk til I september i fjor begynte fagradioå hele tiden måtte tenke over hva man graf Eirik Torvik i den nye stillingen. gjør, det er både artig og slitsomt.

23

OPPGAVEDELING å gjøre på egenhånd.

Avdelingen har også hatt en ultralyd-seminardag.

– Og så har vi satt av mye lesetid, og vi har fått tilgang til nettbaserte opplæringsmetoder, fortsetter radiologen.

Mest UL abdotmen

Ultralydradiograf Eirik Torvik, radiolog Martin Grotnes og seksjonsleder Vibeke Aandahl har tro på at de har funnet en løsning som kan bidra til å bøte på konsekvensene av radiologmangelen.

FOTO: JANNECKE DALAGER

«Opplæringen blir mye på samme måte som for LIS-legene.»

LIS-opplegg

Radiografen forteller at han i starten var med og så på når radiologene tok ultralydundersøkelser.

– De forklarte meg hvordan de gjorde ting, fortsetter han.

– Etter hvert begynte jeg å ta noen undersøkelser selv under oppsyn av radiolog, før det nå har blitt til at jeg tar undersøkelsene mer og mer på

24

egen hånd og spør om hjelp om jeg trenger det.

Ansvarlig for opplæringsopplegget er radiolog og seksjonsleder for legene ved avdelingen, Martin Grotnes.

– Opplæringen blir mye på samme måte som for LIS-legene, sier han til Hold Pusten og forklarer: – De starter med å følge med når vi radiologer utfører undersøkelsene, og etter hvert gjør de mer og mer selvstendig. Undersøkelsene de gjør, blir sett over i etterkant, og ut fra det vurderer vi jevnlig hvor langt de har kommet og hvor mye de skal få lov til

Torvik sier også selv at det blir en del lesing. Undersøkelsene han har observert radiologene gjøre og som han nå begynner å gjennomføre selv, er i første rekke ultralyd abdomen, genitalia og thyroidea.

– Vi satser på at han først blir trygg på disse undersøkelsene, og så ekspanderer vi etter hvert, påpeker seksjonsleder Aandahl.

Hun sier videre at de har satt opp en plan hvor radiografen tentativt skal utføre 50 ultralydundersøkelser av de forskjellige typene før han kan gjøre det helt selv.

– Men dette er nytt for oss, så veien blir til mens vi går, og det vil variere litt underveis, medgir hun og legger til: – For undersøkelser som det ikke er så mye av, må radiologene følge opp over en lengre tid mens ultralyd abdomen, som det er relativt mye av, er Torvik allerede i gang med å gjøre helt på egenhånd.

Radiografen beskriver sine egne undersøkelser, mens de signeres av radiolog. Planen er at Torvik også skal signere undersøkelsene på sikt, men konferere med radiolog ved usikkerhet.

Flere strenger å spille på

Mesteparten av ultralyd-opplæring har Torvik tatt i Molde selv om det er i Kristiansund han er til daglig.

– Vi er en felles avdeling med to seksjoner, men det er flere leger i Molde, derfor har han dratt dit for å ha bedre tilgang både på utstyr og flere radiologer, forteller Aandahl.

Nå når han har begynt å gjøre undersøkelsene alene, sier imidlertid radiografen at han for det meste vil bli i Kristiansund.

– Men jeg kommer antagelig til å dra litt mellom begge seksjoner og også til det nye sykehuset som skal bygges, sier Torvik.

HOLD PUSTEN 1/2024

Aandahl sier de er inne i en omstillingsprosess og at ultralyd-radiografen, i likhet med andre, må regne med å jobbe på begge plasser.

«Denne ordningen med UL-radiograf tror jeg vil gjøre oss mer fleksible og gi oss flere strenger å spille på.»

– Og denne ordningen med UL-radiograf tror jeg vil gjøre oss mer fleksible og gi oss flere strenger å spille på, uttaler hun og legger til: – Ideen er at når radiografen er selvgående med ultralydundersøkelsene, så vil det være en fordel for oss som avdeling med tanke på ventelister. Blant annet kan vi sette opp ekstra kvelder uten å være avhengig av radiologene.

Tenker fremover

Radiolog Grotnes medgir at han lenge var skeptisk til at radiografer skulle gjøre denne typen oppgaver.

– Men etter hvert som vi har jobbet med det, har jeg sett at med den riktige kandidaten vil det være en god hjelp for oss, sier han.

– Så jeg tror det vil være med og holde våre ven-

«Jeg tror det vil være med og holde våre ventelister nede, og at det blir et godt supplement til radiologene.» telister nede, og at det blir et godt supplement til radiologene.

Aandahl understreker at hun er glad for at radiologene har gitt dem muligheten til å sette i gang med UL-radiograf.

– Det er spennende og artig å få være første avdeling i foretaket som gjør det, sier hun.

– Vi tenker litt fremover, litt nytt, og gjør det vi kan for å imøtekomme de utfordringene vi står i med radiologmangel. Det er ikke nytt med sonografer, men vi gjør det på en litt annen måte.

Hun håper videre at prosjektet deres med UL-radiograf vil inspirere andre.

– Og at de kan se at det går an å gjøre ting på en annen måte, understreker hun.

– Det er i hvert fall flere i foretaket som nå følger spent med og som ser på hvordan vi gjør det.

Går alt som de ønsker, vil andre kunne kopiere konseptet.

– Vi har absolutt tro på at vi skal få dette til, sier seksjonslederen og slår fast.

– Hittil ser det veldig bra ut. n

RADIOGRAF Radiologi Ålesund, Helse Møre og Romsdal HF Radiologisk avdeling Ålesund har ledig to faste 100 % stillingar som radiograf. Oppstart etter avtale med seksjonsleiar.

Arbeidsoppgåver • Utføre pålagde arbeidsoppgåver i seksjonen • Sørge for at eigen kompetanse alltid er i samsvar med aktuelle krav og retningslinjer • Vere positiv til tilleggsoppgåver ved behov • Turnusarbeid må påreknast Kvalifikasjonar • Norsk autorisasjon som radiograf • Relevant erfaring blir vektlagt • Vidareutdanning er ønskeleg, men ikkje noko krav • God mestring av norsk språk, både muntleg og skriftleg Personlege eigenskapar • Vi ønskjer ein initiativrik og engasjert person • Du må ha evne og vilje til samarbeid i ein aktiv arbeidskvardag • Medvirke til eit positivt og godt samarbeidsmiljø • Du må vere nøyaktig, ha god arbeidskapasitet • Fagleg engasjert Vi tilbyr • Sterkt tverrfagleg samarbeid • Ein inkluderande arbeidsplass • Løn etter gjeldande overeinskomstar • Medlemskap i god offentleg pensjonsordning og fordelaktige forsikringsvilkår Søknadsfrist:

15.02.2024

Arbeidsgivar:

Helse Møre og Romsdal HF

Stad:

Ålesund

Stillingstittel:

Radiograf

Stillingar:

2

Heiltid / Deltid: Heiltid Tilsetjingsform: Fast Stillingsprosent: 100 Webcruiter-ID:

4752600667

Kontaktinformasjon: Lisa Steinberg, seksonsleiar Telefon: 70105533 E-post: lisa.steinberg@helse-mr.no

post@holdpusten.no

HOLD PUSTEN 1/2024

25

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID FOTO: TONE RISE

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 5. mars 2024, skriv «Kryssord HP 1» i emnefeltet.

Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet.

På neste side finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

26

HOLD PUSTEN 1/2024

Hvem stakk av med seieren sist?

Løsningssetningen sit var «Neste år blir det verdenskongress i radiografi i Hongkong».

Vinneren ble Jacob Chan, Røyneberg, vi gratulerer!

Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Verdens første MR-sikre rollator Carbon Ultralight M R I Eliminerer behovet for løft og ekstern assistanse fra personalet.

Ta kontakt med Easymed for en demonstrasjon.

benjamin@easymed.dk +45 27 20 53 54

byacre.com

HOLD PUSTEN 1/2024

27

MIN ARBEIDSPLASS

Velkommen til Finnsnes!

TEKST: MONICA NORDBY

V

i holder til på distriktsmedisinsk senter (DMS) på Finnsnes i Senja kommune, bare et steinkast fra turistmagneten og øya Senja. Røntgenavdelingen er en del av UNN Tromsø. Vi er tre radiografer som jobber her, to i 100% stilling og én i 60.

Ved fravær og permisjoner, er vi så heldig å ha en egen vikar. Det er ikke radiolog til stede, og vi har heller ikke noe kontorpersonale eller resepsjon.

Timekontoret i Tromsø setter opp våre elektive undersøkelser, og vi selv administrerer i hovedsak øyeblikkelig hjelp.

Vi deler venterom med legekontoret på Finnsnes, og i samme bygningsmasse er det også legevakt, fødeavdeling, dialyse, sykehjem, BRA – behandlings- og rehabiliteringsavdeling (intermediære senger og korttidsavdeling), og OGT – områdegeriatrisk tjeneste, der det også er poliklinikk. Det er også lysbehandling og noen ambulerende tjenester som nevrolog, hudlege og øre-nese-halslege.

Vi har pasienter fra de fleste omkringliggende kommunene. Utenom Senja er det Sørreisa, Målselv og Dyrøy som utgjør mesteparten av pasientmassen. Vi har også pasienter fra Bardu, Salangen, Lavangen og Balsfjord, men en del av disse drar til UNN Narvik, UNN Harstad eller UNN Tromsø ut fra hva som er nærmest bosted.

De fleste pasientene er polikliniske, men en del kommer også fra sykehjemmet, BRA – korttidsavdeling, og fra

28

OGT – slagenheten.

Vi startet opp her på Finnsnes i mai 2009 med en Decotron skjelettlab, da hadde vi 1,5 stillingshjemmel. I 2014 åpnet vi CT-lab i tillegg til skjelett, og det ble naturlig nok travlere dager. Dette medførte at vi i 2017 fikk utvidet stillingshjemmelen til 2,6.

I januar 2023 fikk vi en ny skjelettlab, Decotron Precision i5. Dette er et konvensjonelt røntgenapparat uten gjennomlysning. I den forbindelse fikk vi pusset opp lokalene. Det var påkrevd etter nesten 14 års drift, og det er nå blitt mer brukervennlig og fint. Vi har fått oss en liten spisekrok og et tekjøkken.

Vi har åpent mandag–fredag fra 08.00–15.00. Det er satt opp program alle dager, i tillegg tar vi øyeblikkelig hjelp. Før programmet starter for dagen, ringer de pasientene som har vært på legevakten dagen før, til oss og avtaler time. I løpet av dagen kommer det også, i tillegg til øyeblikkelig hjelp-pasienter, pasienter både fra nabokommunene og fra legevakten. Når vi har tatt undersøkelsene, venter pasientene til radiolog i Tromsø har beskrevet undersøkelsen.

Deretter sender vi pasienten videre til legekontoret, hvor pasienten har fastlege, så avtaler de videre forløp med pasient.

På CT har vi en Siemens Definition AS. Her har vi oppsatt program mandag, onsdag og torsdag, hvor vi tar undersøkelser med kontrast onsdag og torsdag. I tillegg tar vi øyeblikkelig

Høst på Okseneset og Ersholmen på Senja.

FOTO: SIMO RÄSÄNEN/WIKIMEDIA COMMONS

hjelp nevro og skjelett alle dagene. De undersøkelsene vi kjører, er alt fra thorax/abdomen/bekken, caput, angio og ortopedi.

Vi har helt fra oppstart fått gode tilbakemeldinger. Både fra rekvirenter og pasienter, som er strålende fornøyd med å slippe å reise for å få utført røntgenundersøkelse. Dette har blitt forsterket etter at vi fikk CT og begynte å kjøre kontrastundersøkelser. Nå utfører vi en god del kreftkontroller, som gjør at en sårbar gruppe slipper en god del reising.

Vi utfører cirka 5000

HOLD PUSTEN 1/2024

skjelettundersøkelser og 1400 CT-undersøkelser per år her hos oss.

Dette er besparende for UNN Tromsø med tanke på reisekostnader. Det er også bra i et samfunnsøkonomisk perspektiv, da folk slipper å ta fri en hel dag på jobb Hver vår har vi førsteårsstudenter i radiografi her i praksis i seks uker. Det er både spennende og litt krevende å ha studenter på en så liten arbeidsplass.

Vi bytter på å være veileder, men alle bidrar underveis. Studentene som har vært her, har gitt uttrykk for at de synes det har vært en god praksis. De er spesielt fornøyd med å få slippe til mye, og at

HOLD PUSTEN 1/2024

de får delta i det meste som foregår.

Høsten 2021 ble det startet et slagalarm-prosjekt, som er et samarbeid mellom røntgen og legevakten på Finnsnes, ambulansetjenesten i Senja kommune, røntgen og nevrologisk avdeling ved UNN Tromsø. Hovedårsaken til at dette prosjektet ble startet, er at det kan være en stor utfordring å få pasienter med hjerneslag tidsnok inn til sykehus.

Pasienten må først ta en CT Caput, så man kan fastslå om det er blødning eller ikke, før eventuelt trombolysebehandling kan gis. Trombolyse må deretter gis innen 4 1/2 time. På grunn av de store avstandene i Nord-Norge er

dette et svært viktig tilbud til pasientene i området. I tillegg har vi mye vær og vind, som kan gjøre det utfordrende å frakte pasienter til sykehuset med for eksempel helikopter.

Det er sykepleierne på legevakten på Finnsnes som styrer CT-laben under en slagalarm. Dette fordi vi radiografer bare er til stede på dagtid. Hvis det kommer en slagalarm på dagtid, er det også legevakten som gjør undersøkelsen. Dette fordi de trenger mest mulig trening.

Sykepleierne varmer opp CTmaskinen, stiller inn pasienten og kjører undersøkelsen etter instrukser

29

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært

Utsikten fra arbeidsplassen vår.

Røntgen-lab.

fra radiograf i Tromsø. Radiografene i Tromsø er pålogget CT-maskinen via en Cockpit og kan fjernstyre den fra Tromsø. Det eneste radiografene ikke kan gjøre, er å trykke på move- og startknappen. Dette gjør legevaktspersonalet på instruks fra radiografen.

Vi bruker å si at de er radiografens hender under slagalarm. På CT-laben har vi flere kameraer og en stor tvskjerm, slik at personell i Tromsø både ser og hører personell her. Hele undersøkelsen foregår via fjernstyring, og ambulansepersonell gjennomfører NIHSS score med nevrolog på storskjerm, Alle sykepleierne på legevakten har fått opplæring i det de skal gjøre på CT-laben, og de har én gang i måneden simulering med hele teamet. Én gang per uke tester vi radiografene på Finnsnes Cockpit sammen med radiografene i Tromsø. Dette for å sikre at forbindelsen mellom Finnsnes og Tromsø er i orden.

Prosjektet er nå over, og er blitt en fast prosedyre.

Senja kommune ligger i Troms og Finnmark fylke, og det bor rett i underkant av 15 000 mennesker her. Størsteparten

30

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS Sør-Helgeland, Stord sjukehus, Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus og UNN/Longyearbyen.

Her er CT-lab-en vår, og vi: Lisa Angell (f.v.), Anne-Marthe Nikolaisen, Malin Birkestrand og Lill Tove Jakobsen.

av kommunen ligger på Senja, som er Norges nest største øy. Den er av mange omtalt som eventyrøya. Senja kommune består av spisse fjelltopper, dype fjorder og vakker natur. Det kommer mange turister hvert år til Senja for å bestige kjente fjell som Segla, Hesten

og Husfjellet. Ersfjordstranda er et populært overnattingssted for campere, og Husøya er et av mange fiskevær på Senja. 5000 av kommunens innbyggere bor på Finnsnes, byen i Midt-Troms som er administrasjonssenter i kommunen.n post@holdpusten.no

HOLD PUSTEN 1/2024

SMÅSTOFF VED TONE AGUILAR

Henvisninger ikke sendt Feil i Helseplattformen gjorde at radiologiske henvisninger ikke ble sendt, og noen pasienter ble ikke utredet innen fristen.

Dette gjaldt 44 radiologiske henvisninger til samarbeidspartnere utenfor St.Olavs hospital, blant dem Helse Nord-Trøndelag, Helse Møre og Romsdal og Evidia.

Av disse var det fem pasienter som ikke ble utredet innen fristen som henvisende lege hadde satt, og legene som henviste, fikk ikke feilmeldingen.

Etter at feilen ble oppdaget, uttrykte direktør ved St. Olavs hospital, Grethe Aasved, i en pressemelding fra sykehuset at de hadde full oppmerksomhet på å kartlegge omfanget og konsekvensene for de pasientene som har fått forsinket utredning, samt at de arbeider tett med Helse Nord-Trøndelag, Helse Møre og Romsdal, Trondheim kommune og Helseplattformen AS. Statens helsetilsyn ble varslet om henvisningene som ikke ble sendt.

Felles radiologiløsning Helse Sør-Øst er i gang med prosjektet regional radiologi 2.0, en felles radiologiløsning for alle helseforetakene i regionen. Planen er at løsningen skal være implementert innen 2026.

I en pressemelding sier direktør for teknologi og e-helse i Helse sør-øst, Rune Simensen, at det er et stort behov for å oppgradere radiologiløsningene på sykehusene i helseregionen, og at det beste er å ha én regional løsning i stedet for flere løsninger fra ulike leverandører.

– En felles radiologiløsning gir grunnlag for raskere tilgang til ny teknologi, bedre samhandling og mer effektiv bruk av ressurser innen bildediagnostikk, uttaler Simensen.

Det felles radiologiprosjektet tar utgangspunkt i og bygger videre på radiologiløsningen og multimediearkivet som ble etablert ved Oslo universitetssykehus i 2023, en løsning som blant annet inneholder talegjenkjenning, løsninger for forskning, bruk av kunstig intelligens, ny henvisnings- og svarintegrasjon og dialogmeldinger til helsenorge.no.

Simensen trekker videre frem at en felles løsning forhåpentligvis vil gjøre samarbeidet i helseregionen mer effektivt og bidra til at de i større grad vil kunne utnytte fagkompetansen på tvers av sykehusene.

Vedrørende pasientene og fordelen en felles radiologiløsning vil kunne ha å si for dem, uttrykker han følgende: – For pasientene betyr dette økt trygghet for at relevante undersøkelser fra andre sykehus er tilgjengelig for behandlende lege. Slik reduserer vi behovet for å ta nye bilder og pasienten slipper unødige undersøkelser.

HOLD PUSTEN 1/2024

Ett brystdiagnostisk senter ved Innlandet

Innlandet sykehus har samlet de to brystdiagnostiske fagmiljøene på Hamar og Lillehammer i ett senter på Hamar.

– Denne etableringen legger til rette for at vi kan gi et like godt tilbud til kvinner i hele Innlandet. Her vil de møte et samlet, tverrfaglig miljø med høy kompetanse, sier assisterende divisjonsdirektør Trine Fleischer Eng ved divisjon ElverumHamar i Sykehuset Innlandet i en pressemelding.

Det nye brystdiagnostiske senteret vil være åpent alle hverdager året rundt, og de vil i løpet av et år gjennomføre 7200 mammografiundersøkelser, 4000 ultralydundersøkelser, 1100 intervensjoner og 150 MR-undersøkelser.

Konstituert avdelingssjef ved bildeavdelingen, Kirsten Juel Nielsen, påpeker at tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for god bildediagnostikk.

– Ved å samle fagmiljøene oppnår vi en stor faglig gevinst ved at man er flere med samme kompetanse til stede hver dag. Vi har fått et samlet radiologisk og kirurgisk miljø der det er mulig med trippediagnostikk alle dager i uka, presiserer hun.

ANNONSE

Master i radiografi Studiet gir deg avansert kunnskap innen bildediagnostiske metoder, behandling og strålevern.

Du får inngående kompetanse i bildeprosessering, optimalisering og diagnostikk. Velg mellom fordypning i CT eller konvensjonell radiografi.

Har du videreutdanning i stråleterapi kan du søke om innpassing og få godskrevet deler av studiet i masteren.

Radiografi er en spesialisering ved masterprogrammet i helse og teknologi.

Søk innen 15. april!

31

DET AKADEMISKE KVARTER

Kunnskapsbasert – ja takk!

LINE NIGARDSØY LIE, AVTROPPENDE LEDER I RADFORUM

I

april arrangerer Radforum nok et fagkurs i kunnskapsbasert praksis (KBP) for radiografer og stråleterapeuter. Vi brenner sterkt for at KBP skal ut til folket – og her får du først en kort påminner om hvorfor.

Du har kanskje fått servert svaret «sånn har vi alltid gjort det her» hvis du har vært modig nok til å stille spørsmål ved måten man gjør ting på. Når vi svarer på den måten, risikerer vi å lære bort gamle etablerte «sannheter» og praksiser, som i verste fall kan ha uheldige konsekvenser.

Vi i Radforum mener at metodekunnskaper bør være en selvfølge når man arbeider med fagutviklingsoppgaver.

Kort forklart handler metoden KBP om å bli bevisst på hvor vi henter kunnskapen vår fra. Målet med KBP er at vi skal vite hvordan vi kan danne oss et mest mulig solid og faglig beslutningsgrunnlag når vi oppdaterer prosedyrer og retningslinjer. Når forskning er tilgjengelig, bruker vi den som grunnlag for vår evidensbaserte praksis. Men vi må også kunne gjenkjenne hvilken forskning vi kan stole på. Dette er bokstavelig talt livsviktig når man for eksempel reviderer hydreringsregimer.

Arbeider dere kunnskapsbasert på din seksjon? Vit at et kurs i KBP gir deg som fagperson en trygghet på at du har kunnskapen du trenger om hvordan du kan holde deg faglig oppdatert og å ha

32

en reflekterende holdning.

Selv om tilbakemeldingene fra tidligere arrangerte KBP-kurs har vært meget gode, har Radforum oppgradert årets KBP-kurs enda et par hakk, dette kurset vi troen på!

Potensialet i faggruppene

I fjor ble det kjent at NRF oppretter nasjonale faggrupper, til glede for alle som har et bankende hjerte for fagutvikling. Når de kommer i gang, vil de kunne samle representanter fra hele landet med spesialisert kompetanse innenfor de ulike fagmiljøene. Mange gode prosjekter har startet nettopp på bakgrunn av at man diskuterer ulike praksiser på tvers av regioner og foretak.

Og forskjeller vil det neppe være vanskelig å finne. Det kan sikkert alle som har vært involvert i lokale faggrupper som skal forsøke å harmonisere protokoller enes om.

Hvis noen skulle trenge tema til en oppgave eller prosjekt, vil disse faggruppene være rett sted å henvende seg. Her vil det garantert dukke opp problemstillinger av stor interesse og faglig verdi for både fagmiljøene, forskere og studenter.

Utfordringen kan være å stille gode forskningsspørsmål som kan generere prosjekter av høy kvalitet. Dette krever gjerne noe metodisk forhåndskunnskap, og her vil vi så et frø om å koble på Radforum, som kan bidra med sitt

forskningsblikk. Vår erfaring gjennom Radforum er at et stort nettverk med tilgang på ressurspersoner er svært nyttig når man er involvert i faglige prosjekter, små som store.

Spalte for faglig selvhjelp

Man skal visstnok ikke gi folk råd de ikke har bedt om, så derfor skriver vi heller noen ord som vi selv hadde hatt nytte av da vi var unge og lovende radiografer – den gang da.

«Engasjer deg faglig!

Ikke bare vil du gjøre en bedre jobb rent profesjonelt, men mange av oss har opplevd å få mer arbeidsglede fordi man på sett og vis gjenoppdager selve formålet og meningen med arbeidet.»

Noen kommer til et punkt der man kjenner på en jobbtretthet og lurer på om man har valgt riktig jobb eller ei. Kanskje burde man hørt på tante Lillian og blitt økonom i stedet. Et råd fra oss i denne sammenheng er: Engasjer deg faglig! Ikke bare vil du gjøre en bedre jobb rent profesjonelt,

HOLD PUSTEN 1/2024

ILLUSTRASJONSFOTO: TROND BERGESEN

men mange av oss har opplevd å få mer arbeidsglede fordi man på sett og vis gjenoppdager selve formålet og meningen med arbeidet. Og kanskje oppdager du en større forståelse for radiografrollen når du ser deg selv litt utenfra.

Arbeidsgleden er – let’s face it – kanskje ikke alltid like åpenbar etter vaktens tolvte negative CT caput. Likevel kan det å ha et faglig engasjement være med på å bidra til å styrke yrkesidentiteten din, og ikke minst være med på å gi en følelse av tilhørighet til faget og kolleger.

Med mestring kommer også stolthet og motivasjon for arbeidet. Å melde seg inn i NRFs nasjonale faggrupper er et glimrende sted å starte. Eller å søke om å få gå på fagkurs, og å gidde å søke på ny når du får avslag. Det blir tross alt din tur å dra før eller senere.

Vi mistenker at faglig engasjement er noe ledere lærer å kjenne igjen på lang avstand (kanskje på NRFs lederkurs?), og erfarer at det kan ha betydning

HOLD PUSTEN 1/2024

den dagen det dukker opp spennende arbeidsoppgaver eller funksjoner som skal tildeles. En klassisk vinn-vinn situasjon, med andre ord.

I tillegg til å engasjere seg kan det være nyttig å tenke gjennom om du skal utvide komfortsonen og stake ut nye utfordringer. Hva med fagansvar eller modalitetsansvar? Prosjektleder når KI-applikasjoner tas i bruk i avdelingen? Å tenke gjennom hvor man vil på sikt kan bidra til å konkretisere hvordan man skal komme seg dit. Lite er mer tilfredsstillende enn å nå målene man har satt seg.

Om noen uker konstitueres et nytt Radforum-styre, og du vil etter hvert møte nykommerne. Vi som trer ut av forumet, benytter sjansen til å takke styret i NRF og andre samarbeidspartnere for et godt, hyggelig og lærerikt samarbeid.

Hjertelig takk for oss! n post@holdpusten.no

Dette er Radforum

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoU-arbeid.

Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@ radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no

33

CARLS KOMMENTAR

Godt nytt hovedoppgjørsår!

S

iden 1960-årene har partallsår vært å regne som år for hovedoppgjør.

I oddetallsår er det mellomoppgjør. Her forhandles det kun om lønnsjusteringer. Alt annet enn økonomi er normalt utelukket fra disse oppgjørene. Kalenderen viser nå 2024, hvilket betyr at det igjen er tid for en helhetlig revidering av våre mange tariffavtaler.

«Det blir fort uoversiktlig dersom man ikke har klart for seg hva som til enhver tid diskuteres, og hva som allerede er kvittert ut eller satt på vent.»

Våre B-dels-avtaler, lokale tariffavtaler, har normalt gyldighet for to år om gangen.

Hva skal prioriteres? Man har to år med erfaring å basere kravene sine på.

Normalt er det fornuftig å ta utgangspunkt i disse erfaringene. Har noe vært uproblematisk frem til nå, er det ikke sikkert det er der man bør legge inn støtet: Det er ofte mange nok praktiske ting å ta tak i, slik at man ikke i tillegg trenger å vie teoretiske utfordringer særlig oppmerksomhet.

Enkelte har flere punkter de ønsker å drøfte. Andre sier seg fornøyd med mindre justeringer. For noen er prosessene ryddige, og dialogen god. Andre steder opplever man større utfordringer.

Et godt råd til de av dere som deltar i lokale forhandlinger, er at uansett hvilket forhandlingsklima man forholder seg

34

til, blir forutsetningene bedre dersom man forankrer prioriteringene sine hos egne medlemmer før man møter arbeidsgiver, forbereder seg godt, og innleder en uformell dialog med motparten så tidlig som mulig.

Som alt annet er dette naturligvis enklere sagt enn gjort, men rådyra er gode før gode råd blir dyre.

Kommer noe som lyn fra klar himmel på motparten, er det som regel vanskeligere å få gjennomslag for sitt syn enn dersom man gjennom innledende uformelle samtaler har varslet motparten om en viktig prioritering. Møter man godt forberedt, er det ofte enklere å kvittere ut ting man er enige om, ukontroversielle spørsmål og lignende, hvilket gir bedre tid til å diskutere de mer utfordrende tingene. I dette henseende hjelper det selvsagt også dersom man har hørt egne medlemmer i forkant av forhandlingene, slik at man vet omtrent hvilke temaer som er «hete» ute i virksomheten.

«Skill person og sak/ problem, så er det enklere å holde hodet kaldt og diskusjonene konstruktive.»

Etterstreb dessuten en god struktur.

Det blir fort uoversiktlig dersom man ikke har klart for seg hva som til enhver tid diskuteres, og hva som allerede er kvittert ut eller satt på vent.

Videre er et viktig tips fra den såkalte Harvard-skolen innen forhandlingsteknikk å diskutere interesser, ikke personer. Skill person og sak/problem, så er

Ved Carl Christian Grue Solberg, forhandlingssjef i NRF. FOTO: TONE RISE

det enklere å holde hodet kaldt og diskusjonene konstruktive.

Fokuser i størst mulig grad på interesser, ikke holdninger.

Finn muligheter for begge parter, er det noe dere har felles interesse av? Kan man se for seg en innretning begge parter er tjent med? Baser deg dessuten på så objektive kriterier som mulig. Kan du dokumentere et påstått problem, sier det seg selv at gjennomslagskraften til argumentet blir større.

Så vil selvsagt hva det er man er mest opptatt av, variere fra virksomhet til virksomhet.

En konsekvens av at vi i Norsk Radiografforbund forhandler hele lønnsmassen lokalt, er at vi ikke får ett sentralt oppgjør å forholde oss til. Vi får mange lokale. Det er de lokale forhandlingsutvalgene som har siste ordet når det kommer til spørsmålet om hva

HOLD PUSTEN 1/2024

ILLUSTRASJONSFOTO: JACOB LUND/ISTOCK

som er viktigst. Enkelte ganger deler man som medlem oppfatningen, andre ganger kan det være at man selv ville prioritert annerledes.

Sånn er det.

«Den sikreste måten å forsikre seg om at egen stemme blir hørt på, er å bidra inn i sitt lokale forhandlingsutvalg.»

Den sikreste måten å forsikre seg om at egen stemme blir hørt på, er å bidra inn i sitt lokale forhandlingsutvalg. I vår forhandlingsmodell er vi avhengige av engasjerte medlemmer og tillitsvalgte som bidrar til avviklingen av oppgjørene, og de fleste steder er forhandlingsutvalgene takknemlige for hjelp og støtte.

Spør ikke først og fremst hva ditt lokale forhandlingsutvalg kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for dem. Sagt

HOLD PUSTEN 1/2024

på en annen måte: Er du opptatt av noe, øker som regel sjansene for gjennomslag hvis du selv bidrar.

Videre er det viktig å huske at man må se flere oppgjør under ett.

Det ene året kan man prioritere å løfte flest mulig, det andre kan man prioritere de som er i besittelse av en bestemt kompetanse. Man får aldri gjennomslag for alt man er ute etter i ett enkelt oppgjør, man må stort sett stålsette seg for at ulike oppgjør får litt ulik profil fra gang til gang.

Og igjen: Den beste måten å sikre gjennomslag for dine egne perspektiver på, er ved selv å bidra til et godt

«Man får aldri gjennomslag for alt man er ute etter i ett enkelt oppgjør, man må stort sett stålsette seg for at ulike oppgjør får litt ulik profil fra gang til gang.»

fagmiljø, og et vitalt og handlekraftig lokallag. Ta initiativ, still spørsmål og still egen kompetanse og kapasitet til disposisjon for forhandlingsutvalget. De som sitter der, gjør en kjempeinnsats for kollegene sine, og fortjener både hjelp og oppmuntring.

Det er enda noen uker til det braker løs for alvor, men det er absolutt tid for å begynne å tenke forhandlinger om du ennå ikke har gjort det.

Etter hvert som Teknisk beregningsutvalg (TBU) offentliggjør sine analyser, frontfagspartene sier seg enige, og den sentrale delen av Spekter-oppgjøret er landet, går startskuddet for de lokale forhandlingene.

Typisk på forsommeren en gang, og da gjelder det å være forberedt. n carl.christian@radiograf.no

35

NRFs FAGKURS

Etterutdanning: Fagkurs

Barneradiografi kunnskap og trygghet til barnas beste

20.–22. mars 2024 på Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert og utviklet sin kunnskap om barnet som pasient, projeksjoner og diagnostikk innen røntgen thorax, abdomen og skjelett, barn på CT, barnemishandling og strålevern.

Deltageren skal også ha fått kunnskap og trygghet til å ivareta barna og deres foresatte på en god måte i møtet med bildediagnostisk avdeling, både faglig og medmenneskelig.

www.radiograf.no/fagkurs Foto: iStock.com

Etterutdanning: Fagkurs

Kunskapsbasert praksis 11.—12. april 2024 på Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått kunnskap om den systematiske prosessen og arbeids- og tenkemåten kunnskapsbasert praksis (KBP). Deltageren skal ha fått kunnskap om hvordan man ved hjelp av trinnene i KBP kan danne et mest mulig solid beslutningsgrunnlag for valgene man blir stilt overfor i praksis. Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått kunnskap om hvordan hen kan holde seg faglig oppdatert, være kritisk samt vurdere forskningens kvalitet og relevans for egen praksis.

Målgrupper: Alle som er interessert i å holde seg faglig oppdatert, som jobber med å oppdatere prosedyrer på arbeidsplassen, som vil skrive fagartikler, forskningsartikler og/eller er i gang med et eget prosjekt og for eksempel har behov for å finne fram til bakgrunnskunnskap.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

36

HOLD PUSTEN 1/2024

Etterutdanning: Fagkurs

Hjerteangiografi kunnskapspåfyll som hjertesak

18.–19. april 2024 på Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en fordypet kunnskap innen forskjellige hjerte prosedyrer utenom PCI. Deltageren skal i tillegg få innsikt i EKG-tolking, GUCH-pasienter, TAVI og akutt havari.

Målgrupper: Radiografer, radiologer og alle med interesse

www.radiograf.no/fagkurs Foto: Adobe Stock, sudok1

Etterutdanning: Fagkurs

Foto: Sverre Jarild

Mammografi

etterutdanning for mammografer

24.–26. april 2024 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert og utviklet sin fagkompetanse.

Deltageren skal ha fått kunnskap om tverrfaglig mammadiagnostisk virksomhet, krav til kvalitetskontroll av virksomheten, samt om mammografiscreening og hva som er ny kunnskap innen feltet. Deltageren skal også ha fått en kunnskapsbasert gjennomgang av brystets anatomi og fysiologi, sykdomslære, epidemiologi, utredningsprosedyrer og behandling, Mammografiprogrammet, tverrfaglig samarbeid ved et brystsenter, radiograffaglig vurdering av bilder, radiografisk og teknisk kvalitetskontroll samt stråledoser ved mammografi.

Kvalitetsmanualen for mammografiprogrammet anbefaler at alle som jobber med screening skal ha gjennomført kurset i løpet av de to første årene.

Målgrupper: Radiografer som arbeider med mammografi og mammografiscreening.for mammografi og mammografiscreening.

www.radiograf.no/fagkurs

HOLD PUSTEN 1/2024

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten.

De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

VED TONE RISE tone.rise@holdpusten.no

‘70

‘80

‘90

‘00

‘10

‘20

HOLD PUSTEN PÅ 90-TALLET

Forbundslederen har ordet Kjære medlemmer!

Landsmøtet er over, og vi kan ta fatt på en ny periode med fornyet inspirasjon og nye impulser. Etter Landsmøtet har jeg som leder fått fornyet tillit for ennå en periode, noe jeg er glad for.

Etter Landsmøtet er det mange saker å ta fatt på. Ikke minst har spørsmålet om opprettelse av radiografutdanning i Midt-Norge kommet for fullt. Planene for oppretting av denne skolen har eksistert siden mars, uten at vi har vært trukket inn i dette arbeidet.

Men om vi kommer sent med, må vi i større grad komme med nå, slik at vi får en utdanning vi ønsker og at vi totalt sett i Norge får en utdannings-kapasitet som tilsvarer behovet.

Og det er i dette siste spørsmålet vi kan stille de mest usikre spørsmålene, hva blir vårt fremtidige behov? Det er flere faktorer som spiller inn her. For det første, hva skjer med utbyggingen av stråleterapikapasiteten? Det som er sikkert, er at Norge har et mye større behov for stråleterapi enn det vi i dag kan tilby.

Hvis vi skal bygge ut til det som er det reelle behovet, trenger vi 90 nye terapiradiografer fram mot 1999.

For det andre, vil vi etterhvert få innført mammografiscreening i Norge? Det er

38

mye som tyder på at dette blir innført, men det er vel et spørsmål om hvor fort.

Det skal igangsettes prøveprosjekt i 1993 i 3 fylker. Hva resultatet av prøveprosjektet frembringer, blir vel avgjørende for om det igangsettes screening. Hvis screening skal igangsettes på landsbasis, krever dette ca. 125 radiografer.

I disse turbulente økonomiske tider skal man selvfølgelig være optimist, og tro at helsesektoren og slike betydningsfulle innsatsområder som foran nevnt, ikke vil bli berørt. Men det er vel kanskje å være noe godtroende. Vi må erkjenne at selv så vitale satsningsområder vil kunne bli berørt.

En kan så spørre hvor mange radiografer det utdannes pr. år. I 1991 ble det uteksaminert totalt 71 radiografer i Norge. Vi har en kapasitet på tilsammen 85 plasser, det vil si at det slutter/stryker noen underveis. Men vi kan ut fra disse tallene si at ca 85% utfører sin utdanning. På de nærmeste 3 årene vil det bli utdannet mellom 210 og 220 radiografer.

Det er derfor viktig at behovet i de allerede eksisterende avdelinger kartlegges, og at vi snarest mulig får signaler på hva som skjer av utbygging av vårt arbeidsfelt fram mot år 2000. Tross alt tar det 3 år å få en ferdigutdannet

radiograf, slik at det her er viktig med langtidsplanlegging, også innen utdanningskapasiteten. Et spørsmål er det totale behovet for studieplasser, et annet spørsmål er fordelingen av de plassene vi måtte ha behov for.

Det er klart at det er fordeler med en utdanning også i Midt-Norge, men denne skal komme på de riktige premissene og med et riktig studenttall sett i forhold til behov. Kanskje ser vi det som så viktig med radiografutdanning i Trondheim at vi vil prioritere dette og dermed redusere noe på de andre stedene.

Hva som egentlig er riktig i denne saken, er det ingen gitt å vite. Forbundet vil iverksette en ny behovsundersøkelse rett over nyttår, for å kunne sammenlikne med den undersøkelsen vi gjorde for ca. ett år siden. Da vil vi kunne komme med noen utviklingstendenser. Så får vi avvente myndighetenes avgjørelser for utvikling av både screening og stråleterapikapasitet.

Til slutt vil jeg få ønske dere alle en riktig god og fredelig jul.

Marit Frogner Nummer 11 1992

HOLD PUSTEN 1/2024

QUIZ VED TONE RISE

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Fersk konge: Her er han sammen med sin daværende kronprinsesse Mary i 2014, men hva heter han?

FOTO: MAREK SZANDURSKI/ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1 Hva heter danskenes nye konge?

2 Kan du et annet ord for den gjæringsprosessen rakfisk går gjennom?

3 Hva heter den største byen i Skåne?

4 Hvor jobber Tone Sofie Aglen?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

5 Hva jobber tidligere Debatten-programleder Fredrik Solvang med for tiden?

6 Hva er det tyske ordet for motorvei?

7 Hvem var Harriet Backer (1845–1932)?

8 Hvilket dyr er sannsynligvis det største som noen gang har levd?

9 Vi skal frem til et latinsk uttrykk som brukes mye i kriminaletterforskning og betyr

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

«annensteds».

10 Hvem har komponert musikken til operaen Tryllefløyten?

Svar: 1) Frederik X (navn holder for å få poeng) 2) Fermentering 3) Malmø 4) I Nrk, hun er politisk kommentator 5) Han leder norske Melodi Grand Prix 6) Autobahn 7) Norsk billedkunstner 8) Blåhvalen – kan bli 30 meter lang og veie inntil 200 tonn 9) Alibi 10) Wolfgang Amadeus Mozart

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

HOLD PUSTEN 1/2024

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen.

Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2024 Nr.

Annonsefrist

Utgivelsesdato

2

18. mars

27. mars

3

27. mai

5. juni

4

26. august

4. september

5

21. oktober

30. oktober

6

9. desember

18. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Hold Pusten

Hold Pusten

KI enkelt forklart

Ulik praksis

Nr. 6 – 2020 – 47. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Nr. 3 – 2020 – 47. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Hold Pusten Nr. 5 – 2020 – 47. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Hold Pusten Nr.3 – 2023 – 50. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

50 år med NRF Sonografer på fremmarsj i Sverige

Koronaovertid skaper konflikt

Ny metode:

MR av fosterhjertet

Pandemiens etterdønninger i Spania

Nukleærmedisinens utvikling Nordisk Kongress i Helsinki Nybakt CT-spesialist:

Virtuelt raster ved røntgen thorax

CPD – nye nordiske råd

Tanya Museler Hansen

Spesialistgodkjenning

Først ut på CT

Smittevern

Norske myndigheter tatt på senga

Aurora vant abstractprisen

Tok doktorgrad på CT

Rett på vitenskapelig artikkel

Hold Pusten utgis av Norsk Radiografforbund (NRF) og er Norges eneste fagtidsskrift som dekker bildediagnostikkfeltet. Bladet har vitenskapelig status.

Tidsskriftet sendes til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund. Bladet har også mange frittstående abonnenter, og sendes til de fleste røntgenavdelinger og -institutter i landet.

Radiografstudenter og -utdanninger over hele Norden er abonnenenter.

Radiografer er den desidert største personellgruppen i radiologiske avdelinger, og er i de senere år blitt mer og mer sentrale med tanke på ledelse, kvalitetssikring, IT og innkjøp av modaliteter og forbruksmateriell. Du når disse målrettet ved å annonsere i Hold Pusten.

Når du annonserer i Hold Pusten treffer du 7000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m..

Frister, priser og tidligere utgaver finner du på holdpusten.no.

Hold Pustens opplag er på 3559, og tidsskriftet har 7000 lesere (tall fra Kantar).

ANNONSEANSVARLIG: Anne-Lise Fængsrud anne-lise@lkmedia.no Tlf: 996 48 546

Nr

Annonsefrist

Utgivelsesdato

2

Mandag 18. mars

Onsdag 27. mars

3

Mandag 27. mai

Onsdag 5. juni

4

Mandag 26. august

Onsdag 4. september

5

Mandag 21. oktober

Onsdag 30. oktober

6

Mandag 9. desember

Onsdag 18. desember

Pust igjen!

Pasientkomm med