Hold Pusten 06 23

Hold Pusten Nr.6 – 2023 – 50. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

50 år med NRF

Røntgen på Svalbard

Mobilrøntgen legges på is

Radiologmangel i nord

Er oppgavedeling svaret?

ATLE ® 180 Pasientforflytning med et knappetrykk Med Atle® 180 får pasienten en behagelig forflytning. Den muliggjør minimal fysisk belastning for personalet og kan dermed redusere belastningsskader. Dessuten er det ikke nødvendig å tilkalle ekstra forflytningshjelp.

Atle® 180 er utviklet i Sverige i samarbeid med radiografer.

Les mer på www.njordmedtech.com

4

32

42

36 På seminar hos Forskerforbundet 50 Enklere tilgang på helsesvar 50 Oppgraderte mammobusser

55 Quiz: Ti på tampen

Innhold Aktuelt og fag 4 Er oppgavedeling svaret i nord?

10 E-læringkurs om brystkreft 12 Kroken på døra for mobilrøntgen ved Haraldsplass 18 Forskning: Jodkorn viser vei 20 KI ved trombektomi 22 Utdanningen i Tromsø fyller 50 24 Vitenskapelig artikkel: Utøvelse og utvikling av radiografifaget i Norge 30 På tomannshånd: Eldrid Winther-Larssen

Faste spalter 15 Stillingsannonse 16 Kryssord 21 Stillingsannonse 32 Min arbeidsplass 40 Carls kommentar 50 Kryssordløsning 54 Hold Pusten fra arkivet

Forbundsaktuelt 8 Forbundslederen 38 Kommentar 42 Det akademiske kvarter 43 Snart tid for landsmøte Jubileumskronikker: 44 Eivind Richter Andersen 46 Anna Pettersen 51 Generalforsamling i EFRS 52 NRFs kursannonser

«Oppgavedeling i krisetid kan være et nødvendig grep, men det vil kreve ekstra ressurser.»

«Sykehjemmene og sykehjemslegene brukte oss flittig, så dette er virkelig noe det er behov for,»

«Å få bidra til å øke kvaliteten og fremme røntgenfaget på 78 grader nord er veldig spennende og lærerikt.»

NRF-fagsjef Håkon Hjemly. Les saken på side 4.

Radiograf Irene Vik. Les saken på side 12.

Les om røntgen i Longyearbyen på side 32.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

Hold Pusten nr. 6/2023

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@ntnu.no Forsidefoto: Andrii Tokarchuk/Istock

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk AS

3

NYHETSSAK

RADIOLOGMANGELEN I NORD

Er oppgavedeling løsningen?

Sykehusene i Helse Nord mangler mange radiologer. Og selv om en strategi er at radiografer tar over oppgaver som kan avlaste radiografene, har det ikke hittil skjedd noen omfattende oppgavedeling.

TEKST: TONE AGUILAR – Vi klarer ikke å få tak i den kom-

petansen vi trenger for å dekke vaktordninger, for eksempel innenfor radiologi, sier direktør i Helse Nord, Marit Lind til NRK i en sak hvor de beskriver radiologmangelen ved Universitetssykehuset Nord Norge som akutt.

Geir Tollåli, fagdirektør i Helse Nord, sier til Hold Pusten at de mangler mange radiologer i de faste stillingene, samtidig som arbeidsmengden per radiolog er blitt veldig mye større.

– Faget utvikler seg slik at de store avanserte modalitetene krever mer arbeidstid, og dermed så kreves det flere hoder, og de hodene har vi ikke, påpeker han og legger til: – Blant dem vi utdanner selv, drar 60 prosent sørover eller over til de private instituttene, og vi står litt ribbet tilbake.

Stort gap

Tollåli sier det er et stort gap mellom behovet for radiologer og hvor mange radiologer som er fast ansatt.

– Ved UNN i Tromsø for eksempel så er det satt opp 37 faste radiologstillinger, men av disse er det åtte som ikke er besatt, presiserer han.

– Ser vi på hva vi leier inn av

4

radiologitjenester imidlertid, så er det i 2023 faktisk behov for hele 59 stillinger.

Det samme forteller han at gjelder for Nordlandssykehuset, den andre store bildediagnostiske avdelingen i regionen.

Her er 14 av 15 radiologstillinger besatt, men i forhold til arbeidsmengden så trenger de 27 radiologer.

– Vi kjøper det vi kan av radiologtjenester fra private institutter og utleiebyråer, men det begynner å tørkes ut, sier han videre.

Et stort innkjøp av private tjenester til tross, det holder ikke til å dekke behovet.

Ikke i mål ennå

Leder ved røntgenavdelingen på UNN, Karl-Ivar Lorentzen, forteller Hold Pusten om en krevende situasjon.

– Når man ikke har en større bemanning enn man har, så gir det store utfordringer og en stor belastning for radiologene, sier han og legger til: – Det er mange radiologer som jobber mye.

De opplever forsinkelser i beskrivelsene av de bildediagnostiske undersøkelsene.

– Utdanningen av LIS-leger blir

ILLUSTRASJONSFOTO: GORODENKOFF/ISTOCK

også vanskeligere på grunn av at det mangler overleger i radiologi, fortsetter Lorentzen.

– Mange av LIS-legene har i tillegg en stor vaktbelastning, og dette går også ut over utdanningstiden de har.

Blant viktige faktorer for å komme ut av bemanningskrisen, trekker han fram søkelys på utdanning og ansettelse av nok LIS-er, faglig utvikling, ny teknologi, normal arbeidsbelastning, godt arbeidsmiljø og konkurransedyktige betingelser innenfor de rammene de har.

Når det gjelder hvorvidt

Hold Pusten 6/2023

oppgavedeling med radiografer skal kunne bidra til å lette på situasjon, sier Lorentzen:

«Det er fortsatt en del diskusjoner som må tas knyttet til hvordan man kan dele arbeidet i framtiden hos oss.»

– Det er fortsatt en del diskusjoner som må tas knyttet til hvordan man kan dele arbeidet i framtiden hos oss.

Hold Pusten 6/2023

Han legger til: – Men det er fullt mulig med oppgavedeling.

Ved UNN har de også en beskrivende radiograf.

– Og det har vi veldig positive erfaringer med, understreker han.

– I tillegg har vi snakket litt om hvorvidt radiografer kan prioritere henvisninger, men det har vi ikke kommet helt i mål med ennå.

Prioriterende radiograf

Ved Nordlandssykehuset sier avdelingsleder ved Bildediagnostisk avdeling,

Line Horn Sivertsen, til Hold Pusten at radiologmangelen også merkes godt.

– Radiologmangelen fører til at aktiviteten må reduseres, særlig ved MR og CT, noe som fører til økte ventelister og utfordring for klinikere, uttaler hun og legger til: – Mangel på radiologer er et nasjonalt problem, og det er utfordrende å finne tiltak som løser dette. Avdelingen bruker private aktører og innleide leger for å bøte på noe av mangelen.

Hun forteller at de har gjennomført aktive rekrutteringstiltak de siste årene som har ført til noen nyansettelser.

5

NYHETSSAK

Geir Tollåli

FOTO: HELSE NORD

«Blant dem vi utdanner selv, drar 60 prosent sørover eller over til de private instituttene, og vi står litt ribbet tilbake.»

– Et av tiltakene her har vært bruk av fleksibel arbeidstid og -sted, men det er utfordrende å konkurrere med private aktører når det kommer til rekruttering, påpeker hun.

De har også sett på oppgavedeling mellom radiograf og radiolog for å imøtekomme situasjonen.

– Og i 2019 innførte vi det vi kaller prioriterende radiograf, forteller Horn Sivertsen.

Radiografer som har denne oppgaven, prioriterer CT- og MR-henvisninger ut fra gitte kriterier som de har fått opplæring i.

– Evaluering har vist at prioriterende radiograf har avlastet radiologene med inntil en 50 prosent LIS- og en 50 prosent overlegestilling, avklarer hun og legger til: – Prioriterende radiograf har også vært kompetansehevende for radiografene som har dette som delegert oppgave, og ført til et enda bedre og tettere samarbeid mellom disse yrkesgruppene.

De har også diskutert om de skulle bruke beskrivende radiograf og sonograf.

– Men vi valgte å satse på prioriterende radiograf fordi dette ga mest gevinst med tanke på ressursbruk hos radiolog, sier hun.

– Beskrivende radiograf og sonograf ville krevd tett oppfølging av radiologer, og disse radiologressursene har vi ikke på avdelingen.

6

Line Horn Sivertsen FOTO: PRIVAT

Karl-Ivar Lorentzen FOTO: UNN

Stor interesse

Tilbake til UNN sier radiograf EddieAndre Elde til Hold Pusten at han gjerne skulle sett at radiografer også der kunne vurdere berettigelse av CTog MR-undersøkelser slik de gjør ved Nordlandssykehuset.

– Dette er noe radiografer ved mange sykehus i Norge har gjort i 10-20 år allerede, men her henger vi etter ved UNN, mener han og legger til at både LIS-leger og overleger bruker tid på å vurdere disse henvisningene.

– Så det er en ting som ville ha lettet både for radiologer og for radiografer fordi mange radiografer bruker mye tid på å finne radiologen som skal vurdere henvisningen.

Vurdering av henvisninger er ett av tre områder hvor Elde spesielt mener radiografer kan avlaste radiologer. De andre han trekker frem, er beskrivende radiografer og ultralydradiografer.

– Vi har en beskrivende radiograf ved UNN, men vi ønsker at flere radiografer skal bli det, medgir han.

– Her møter vi riktignok litt motstand fra ledelsen, da de mener det kanskje ikke er så nødvendig siden vi skal få kunstig intelligens, men det er jeg uenig i fordi de beskrivende radiografene bidrar ikke bare til å beskrive bilder, de bidrar også til en generell kompetanseheving for andre radiografer som holder på med muskel- og skjelettundersøkelser.

I tillegg peker Elde på at beskrivende radiografer bistår i opplæringen av leger i spesialisering. Han sier videre at det er stor interesse blant radiografene på avdelingen til å utdanne seg til beskrivende radiografer.

– For et års tid siden hadde vi en spørrerunde om det var noen som ønsket å starte på en slik utdanning,

og det var fem-seks stykker som meldte sin interesse, forteller han.

Når det gjelder ultralydradiografer, meddeler Elde at det har de ingen av ved UNN. – Men vi vet at det er mange andre plasser hvor de har det, og hvor de har veldig gode erfaringer med ultralydradiografer som direkte avlaster radiologer, sier han og fortsetter:

«Vi skulle gjerne hatt flere beskrivende radiografer.» Ønsker norsk videreutdanning

Tollåli i Helse Nord er positiv til oppgaveglidning mellom radiologer og radiografer.

– Vi skulle gjerne hatt flere beskrivende radiografer, sier han.

– Problemet er at det ikke er noen utdanning i Norge for dette lenger.

Han skulle derfor ønske at det kom i gang en norsk videreutdanning for beskrivende radiografer igjen. Men at de selv skal kunne videreutdanne beskrivende radiografer, ser han på som et for stort prosjekt.

– Ved skjelett-røntgen og brudddiagnostikk driver vi dessuten og tester ut kunstig intelligens som den de har innført i Vestre Viken, sier han.

– Vi har også gående prosjektet for å omgruppere hele helsetjenesten i nord.

«Oppgavedeling mellom radiologer og radiografer burde i utgangspunktet vært etablert under normale bemannings- og driftsforhold for å motvirke bemanningskriser, da det vil være krevende å utdanne og lære opp radiografer til å avlaste oppgaver fra radiologer i en avdeling som mang-ler både personell og økonomiske ressurser.»

Hold Pusten 6/2023

Å slå sammen administrasjonen innenfor de diagnostiske fagene og utnytte enda bedre mulighetene med en felles plattform, det er et mulig organisatorisk grep som kan bidra til å utnytte kapasiteten der det måtte være mulig.

Oppgavedeling nødvendig

Fagsjef i Norsk Radiografforbund, Håkon Hjemly, sier overfor Hold Pusten at det er vanskelig å komme ut av situasjonen med radiologmangel i Helse Nord uten betydelige ekstra ressurser og organisatoriske grep.

– Oppgavedeling i krisetid kan være et nødvendig grep, men det vil kreve ekstra ressurser, og det bør også bli en varig løsning når man får hodet over vann igjen, presiserer han og fortsetter: – Oppgavedeling mellom radiologer og radiografer burde i utgangspunktet vært etablert under normale bemannings- og driftsforhold for å motvirke bemanningskriser, da det vil være krevende å utdanne og lære opp radiografer til å avlaste oppgaver fra radiologer i en avdeling som mangler både personell og økonomiske ressurser.

Han peker videre på at myndighetene har beskrevet behovet for å tenke nytt i spesialisthelsetjenesten, og at det er foreslått at TØRN-prosjektet, et statlig finansiert prosjekt for mer bærekraftige helsetjenester i kommunehelsesektoren, skal få mer midler, og at det her vil være mulighet for å skaffe de ekstra ressurser man gjerne trenger for å komme i gang med oppgavedeling.

Hvor mange beskrivende radiografer og ultralydradiografer det er behov for i Helse Nord, sier han det er vanskelig å svare konkret på.

– Jeg mener alle radiologiske virksomheter med fordel kan ha radiografer som utfører slike oppgaver, påpeker han og legger til at beskrivende radiografer og UL-radiografer har flere positive effekter i sine avdelinger, både for de andre radiografene og for radiologene, da de er i en unik posisjon til faglig kommunikasjon med begge grupper.

– Beskrivende radiografer og UL-radiografer er gjerne også veldig motiverte og faginteresserte, og vi erfarer at de nokså raskt blir anerkjent som faglig dyktige også av de som var skeptiske på forhånd, legger han til.

Trenger ressurser

Og når det gjelder mulighetene for å komme i gang igjen med videreutdanning for beskrivende radiografer og UL-radiografer, anser Hjemly at dette burde være mulig på relativt kort tid.

– Man har for eksempel et miljø og tilbud om videreutdanning innen ultralyd ved NTNU i Trondheim som man kan bygge på, sier han.

– Det krever imidlertid støtte til finansiering og at man klarer å skaffe nødvendige ressurser til opplæring og oppfølging i virksomhetene, noe som var viktige faktorer for at de utdanningsprosjektene man har gjennomført, ikke ble videreført.

Siden videreutdanningene i ultralyd og beskrivende radiografi ble gjennomført (i hhv. 2008 og 2017, red.anm.) har vi nå riktignok flere erfarne beskrivende radiografer og ultralydradiografer som kan tenkes å bidra i utdanning og opplæring.n post@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2023

Trenger dere en ny insufflator for CT-kolografi?

Med Calmed CT1800 får dere den nyeste teknologien.

• Arbeider under hele undersøkelsen uten avbrudd.

• Automatisk kontroll av gassflyt og trykk.

• Unikt ftalatfritt slangesett med 90 ml ballong.

Finnes også uten ledning, med batteridrift.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

7

VIGNETT FORBUNDSLEDEREN

Hva er helseprofesjonen radiograf?

Et retorisk spørsmål kanskje, men et som er verdt å stille i det det kan se ut til at vi i nær fremtid kan få en mangel på radiografkompetanse i Norge – inkludert stråleterapeuter.

Danmark og Sverige, dels Finland er der allerede, de mangler folk med stempel fra profesjonsutdanningene for radiografer. Hva gjør de med det? I Danmark har de allerede utdannet det de kaller «social- og sundhedsassistenter», som nå jobber på områder som radiografer tradisjonelt har arbeidet på innen mammografiscreeningen. Disse assistentene har dermed etter opplæring tatt over noen av arbeidsoppgavene som helseprofesjonen radiograf har utført.

Et varsel om hva som kan komme i Norge.

Også i Norge tar stemmer til orde for å senke utdanningskrav for oppgaver i helsesektoren. Dersom de formelle kravene til utdanning blir senket, utfordrer dette profesjonsutdanningene direkte. Det gjenstår å se om det legges opp til snarveier for den kompetansen som blant andre radiografer og stråleterapeuter innehar. Vi vet mer om hvorvidt dette blir regjeringens politikk når den lenge bebudede profesjonsmeldingen legges frem i 2024.

Det finnes ingen eksakt definisjon på hva en helseprofesjon er, men vanligvis refererer det til yrkesgrupper innen helsesektoren der det kreves spesialisert utdanning, praksistrening samt spesifikke kvalifikasjoner for å kunne utøve for eksempel radiografi.

WHOs mer overordnede definisjon omtaler helsepersonell blant annet som studerende, og personer som gir råd om eller yter forebyggende, kurative, rehabiliterende helsetjenester basert på en omfattende mengde teoretisk kunnskap og faktakunnskap

8

i diagnostisering og behandling av sykdom.

Helsepersonell kan forske på menneskelige lidelser og sykdommer og måter å behandle dem på, og føre tilsyn med annet personale.

«Disse assistentene har dermed etter opplæring tatt over noen av arbeidsoppgavene som helseprofesjonen radiograf har utført.

Et varsel om hva som kan komme i Norge.»

Så selv om definisjonene av hva en helseprofesjon er, og hva radiografi og stråleterapi er, er noe som kanskje vil variere over tid der definisjoner utvikler seg, samt at teknologisk og samfunnsmessig utvikling vil medføre endring i hva og hvordan vår profesjon utfører sine tjenester, så ligger noe fast – en helseprofesjon har et samfunnsoppdrag med en base som er vitenskapelig og fundert i kunnskap. n

bent.r.mikalsen@radiograf.no

Utdanningen er i Norge på høyskole- og universitetsnivå til bachelorgrad, internasjonalt er det stor variasjon på hvilket nivå utdanning av radiografer er lagt til. Fra norske forhold har vår kartlegging dessuten vist at 55 prosent av NRFs medlemmer i tillegg til grunnutdanningen har én eller flere videreutdanninger, noe som er illustrerende for de reelle kompetansekravene i den kliniske hverdagen.

I den norske forskriften for radiografutdanningen heter det at formålet med utdanningen er å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente radiografer som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi.

Utdanningen skal være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling. Den siste setningen oppsummerer hvordan og hvorfor en profesjonsutdanning i radiografi vil skille seg fra en type opplæring på videregående nivå, som eksemplet med «socialog sundhedsassistenter» i Danmark, i det utdanning på videregående nivå ikke har et krav om et kunnskapsbasert og vitenskapelig fundament.

Ved forbundsleder i NRF, Bent R. Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten 6/2023

Forsikring til medlemspris Som medlem i Norsk Radiografforbund får du svært gunstige betingelser på forsikring. Du får blant annet:

Bruk medlemsfordelene dine

• Gjennomsnittlig 60 % besparelse på livs- og uføreforsikring • Kollektiv innbo-, reise- og barneforsikring med gode vilkår til stabilt lave priser • Inntil 27 % rabatt på individuelle skadeforsikringer som bil-, hus- og hytteforsikring • Rådgivning når du trenger det • Profesjonell bistand ved eventuell tvist om skadeoppgjør

Telefon: 23 11 35 89 | post@radiografforsikring.no | www.radiografforsikring.no

D u fi n e - læ r n e r ing s p r og ramm et h e r:

E-LÆRING

E-læringskurs om behandling av brystkreft KJERSTI STRAUME1, MONA ØYNES2 OG KARI MERETHE HENRIKSEN FREDHEIM1

Haukeland universitetssjukehus Høgskulen på Vestlandet

1 2

Brystkreft er den vanligste kreft-

formen for kvinner, og i 2022 fikk 4424 kvinner i Norge diagnosen (1).

Pasientforløpet strekker seg fra diagnostikk til rekonvalesens. Behandling av brystkreft er multimodal, og ulike profesjoner er delaktig i behandling og oppfølging av pasientene. European Society of Breast Cancer Specialist (EUSOMA) påpeker at det er viktig å ta hensyn til at hele pasientforløpet er pasientsentrert og tverrprofesjonelt (2). Med dette som bakteppe er det utviklet et e-læringskurs for studenter og helsepersonell som behandler brystkreftpasienter, for å tette kunnskapshull og øke kunnskap om hele behandlingsforløpet og ikke bare det som gjelder egen profesjon.

Erasmus+-prosjektet Ebreast, som ble avsluttet i 2018, fokuserte på tidlig diagnostikk og resulterte i en e-læringspakke for studenter og helsepersonell. Dette prosjektet var vellykket og man ønsket å sette i gang med å lage en ressurs som omfatter behandlingsforløpet ved brystkreft. Dette resulterte i utviklingen av EBreast II. En gruppe ble dannet bestående av undervisere og helsepersonell fra høyskoler, universiteter og universitetssykehus i Norge, Finland, Estland og Sveits. Fra Norge har Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Haukeland universitetssjukehus (HUS) vært representert.

Læringsmaterialet ble utviklet av prosjektgruppen med hjelp fra kolleger og studenter. Læringsmaterialet ble evaluert av studenter og andre brukere underveis, og ble revidert ut fra resultatene fra disse evalueringene.

Prosjektet startet 1. september 2020 og ble avsluttet 31. august 2023.

Prosjektgruppen har hatt jevnlige arbeidsmøter og transnasjonale møter i de ulike

10

ILLUSTRASJONSFOTO: FIZKES

medlemslandene. På grunn av koronapandemien ble de første transnasjonale møtene gjennomført digitalt. Heldigvis ble det etter hvert mulig å gjennomføre fysiske møter.

Resultatet av arbeidet er læringsportalen som inneholder digitale læringsressurser, der det vektlegges aktiv læring blant studentene. Læringsmaterialet er på bachelornivå, og hovedmålgruppene er bachelorstudenter i radiografi, sykepleie og bioingeniør, og videreutdanningsstudenter i stråleterapi. Ressursene kan også brukes til etterutdanning for sykepleiere, radiografer, stråleterapeuter og bioingeniører. Pasienter og andre som ønsker mer informasjon om behandling av brystkreft, kan også ha nytte av denne ressursen.

Det er muligheter for å få sertifisering av gjennomførte studiepoeng, enten for alle tre modulene, eller en av dem etter eget ønske. Alternativt kan undervisere på bachelorutdanninger i helsefag benytte ressursene slik de ønsker.

Modul 1 omhandler tverrprofesjonelle aspekter ved brystkreftbehandling, modul 2 omhandler de ulike behandlingsformene vi har innen brystkreftbehandling,

mens modul 3 omhandler pasientsikkerhet i forbindelse med brystkreftbehandling. Læringsmaterialet er produsert med en kunnskapsbasert fremgangsmåte og interaktivitet er vektlagt.

Læringsmaterialet består blant annet av interaktive videoer, skjermforelesninger, prezi-presentasjoner, quizer og lenker til artikler.

Prosjektet har publisert to artikler i vitenskapelige tidsskrifter (3, 4) og har et pågående arbeid med en kartleggingsoversikt. De publiserte artiklene omhandler både pasienter og helsepersonells erfaringer med behandlingsforløpet for brystkreft. Den ene studien ble utført ved at ulike helsepersonell svarte på et spørreskjema med åpne spørsmål om hva de opplever som faktorer for et mer eller mindre vellykket behandlingsforløp. I den andre studien ble lignende spørsmål stilt til brystkreftpasienter gjennom de ulike deltagerlandenes brystkreftorganisasjoner.

Resultatene viser at helsepersonell anerkjenner verdien av en helhetlig omsorg med tilpasset informasjon til riktig tid i alle ledd (3). Pasientene rapporterer at de også verdsetter god informasjon

Hold Pusten 6/2023

Referanser: • Kreftregisteret. Kreft i Norge [Internett]. Oslo: Kreftregisteret.

[Oppdatert 10. mai 2023, hentet 27. juni 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.kreftregisteret.no/Temasider/om-kreft/.

• Biganzoli L, Cardoso F, Beishon M, Cameron D, Cataliotti L, Coles CE, et al. The requirements of a specialist breast centre. The Breast.

2020;51:65-84.

• Metsälä E, Schroderus-Salo T, Straume K, Strom B, Marmy L, Øynes M, et al. The Factors for Success and Lack of Success in the Breast Cancer Patient Care Pathway: A Qualitative Study From the Health Care Staff Perspective. Eur J Breast Health. 2022;18(3):222-8.

• Metsälä E, Kivistik S, Straume K, Marmy L, Jorge JAP, Strom B. Breast cancer patients’ experiences on their individual care pathway: A qualitative study. Radiography. 2022;28(3):697-703.

i behandlingsprosessen, at behandlingsforløpet er mest mulig sømløst og at de blir behandlet som enkeltindivider. Videre ønsker de en godt organisert oppfølging etter endt behandling (4).

EBreast II kan være til hjelp for å bedre flyten mellom de ulike delene av behandlingsforløpet, noe som blir trukket frem som viktig, av både pasienter og helsepersonell i studiene. Ved å lære om andre profesjoners roller kan man forstå helheten og gi pasienten god og riktig informasjon under hele behandlingsforløpet.

Søkelyset på tverrprofesjonalitet er en av styrkene til EBreast II. Dette er en viktig faktor for den helhetlige tilnærmingen til brystkreftpasienter og deres behandlingsforløp. n post@holdpusten.no

Verdens første MR-sikre rollator Carbon Ultralight M R I Eliminerer behovet for løft og ekstern assistanse fra personalet.

Ta kontakt med Easymed for en demonstrasjon.

benjamin@easymed.dk +45 27 20 53 54

Her er vi samlet til Ebreast-møte i Bergen i 2022.

Hold Pusten 6/2023

byacre.com

11

MOBILRØNTGEN

Kroken på døra for mobilrøntgen De siste elleve årene har Haraldsplass Diakonale sykehus hatt et mobilt røntgentilbud. I mai i år ble det slutt, og Bergens-området står for tiden uten en mobilrøntgentjeneste.

TEKST: TONE AGUILAR – Vi holdt på helt til røntgenutstyret

sviktet, sier radiograf ved sykehuset, Irene Vik, til Hold Pusten og legger til at de hadde samme bil og røntgenapparat i alle årene tilbudet eksisterte.

Vik var med i det mobile røntgenprosjektet hele tiden mens det var oppe og gikk. Hun forteller at det var en diskusjon om hvem som skulle betale for dette, og at de måtte legge ned tilbudet da det ikke kom på plass en ny finansieringsordning som gjorde at de kunne anskaffe nytt mobilt røntgenutstyr.

«Det er ingen tvil om at mobilrøntgen er et godt tilbud som tar vare på de svakeste, de som ligger på sykehjem.

Disse kan ikke lett transporteres, og de kan bli forvirret og kanskje utrygge hvis de må flyttes på.»

Kaster ballen videre

Når Hold Pusten kontakter Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende situasjonen, informerer de først at dette er noe Helse Vest RHF må svare på. Deretter får vi følgende uttalelse fra statssekretær Truls Vasvik: – Det er opp til helseregionene og sykehusene å vurdere mobile røntgentilbud.

12

De regionale helseforetakene og helseforetakene må sikre hensiktsmessig organisering av sitt tjenestetilbud, og ivareta sitt ansvar for å gi forsvarlige helsetjenester til befolkningen.

Assisterende fagdirektør i Helse Vest, Panchakulasingam Kandiah, uttaler til Hold Pusten at tilbudet om mobilrøntgen ikke ligger i Helse Vest RHFs bestilling til Haraldsplass Diakonale sykehus.

– Helse Vest har ansvaret for at det er et godt og likeverdig røntgentilbud i regionen, sier Kandiah.

– Dette dekkes i all hovedsak av tilbudet helseforetakene, og Haraldsplass har i sine sykehus, i tillegg til Evidia, som har avtale med Helse Vest.

Vedrørende mobilrøntgen mener han dette har et begrenset bruksområde.

– Og det er ikke lett å drifte i områder der det er stor avstand mellom pasienter, sier han og understreker at det er de enkelte helseforetakene som må vurdere nytteverdien.

– Helse Vest fordeler rammene for helseforetakene i regionen og har årlige bestillinger til private som har avtale med oss, slik som Haraldsplass.

Helseforetakene og private med slike avtaler har ansvar for at utvikling og drift skjer innenfor disse rammene og bestillingene.

Stafettpinnen til Haukeland

Mobilrøntgentjenesten ved Haraldsplass Diakonale sykehus var et samarbeidsprosjekt mellom sykehuset, Helse Bergen

ARKIVFOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

og kommuner i distriktet, deriblant Bergen kommune. Det kom i gang etter at sykehuset i 2011 søkte om samhandlingsmidler.

– Da vi i fjor skulle reforhandle med Bergen Kommune, valgte de å trekke seg fra avtalen vi har hatt i fra 2012, sier Linda Sundøy Rykkel, avdelingsleder ved Radiologisk avdeling ved Haraldsplass Diakonale sykehus, til Hold Pusten.

– Vi kunne ikke be de andre kommunene betale hvis Bergen kommune skulle få et gratis tilbud.

Rykkel sier videre at argumentasjonen fra kommunens side var at mobilt røntgen

Hold Pusten 6/2023

er et spesialisthelsetjenestetilbud og at det er sykehuset som må ta denne utgiften.

– Vi har vært i kontakt med flere sykehus i Norge som driver med mobilrøntgen, og de sier at den økonomiske gevinsten av dette kommer av at man slipper å transportere pasientene, påpeker avdelingslederen.

– Men ved Haraldsplass har vi ikke egen ambulansetjeneste.

Som sykehus tjener de følgelig ikke noe på dette, til tross for at de får refusjon for de utførte undersøkelsene som ved røntgenundersøkelsene som utføres inne på sykehuset.

Hold Pusten 6/2023

– Så med den finansieringsordningen som finnes i dag, så kunne vi ikke drive med mobilt røntgen lenger, sier Rykkel.

– Vi spurte derfor Helse Bergen om de kunne overta, fordi de har ansvaret for ambulansetjenester, og det kommer de til å gjøre.

Hun vektlegger derfor at det mobile røntgentilbudet i Bergens-regionen ikke er lagt ned på permanent basis.

– Det er slutt hos oss, og det er ikke oppe og går akkurat nå, men det skal fortsette i Helse Bergen, understreker hun.

Hold Pusten har vært i kontakt med Aslak Aslaksen, leder ved Radiologisk

avdeling på Haukeland universitetssjukehus, og han meddeler at de jobber med å få i gang et mobilt røntgentilbud ved sykehuset.

– Men opplegget er ikke helt avklart, skriver han i en e-post.

I skrivende stund kan han følgelig ikke gi mer informasjon om den mobile røntgentjenesten som kommer.

Fleksibel ordning

At det er etterspørsel etter mobilrøntgen i Bergens-distriktet, sier radiograf Vik at det ikke er tvil om.

– Sykehjemmene og sykehjemslegene

13

MOBILRØNTGEN

Irene Vik.

Thea Mariel Moell.

Linda Sundøy Rykkel.

brukte oss flittig, så dette er virkelig noe det er behov for, sier hun og fortsetter: – Vi radiografer kjørte ut inngikk i en vanlig turnusordning. Hvor lenge vi var ute om gangen, kom helt an på hvor mange bestillinger vi hadde.

Til sammen var de 6-7 radiografer som kunne reise ut med det mobile røntgenapparatet, riktignok kun én om gangen.

– Radiografen som hadde vakt, hadde et mobilnummer som sykehjemmene kunne ringe til for å bestille røntgen, avklarer hun.

– Hastet det, kunne vi komme samme dag. Ting ble også tatt på sparket. Hvis for eksempel legen ved et sykehjem kom og sa at de hadde en pasient til som trengte røntgen, så gjorde de det.

– Det var en fleksibel ordning hvor vi kunne ende opp med å ta flere pasienter enn vi var klar over da vi dro ut, sier hun.

«Nå må vi sende pasientene til sykehus eller til legevakten for å få tatt røntgenbilder hvis det for eksempel er mistanke om brudd.

Det har medført noen ekstraturer hvor det ikke har vært brudd som særlig pasienter med demens gjerne skulle ha vært spart for.»

– Det er ingen tvil om at mobilrøntgen er et godt tilbud som tar vare på de svakeste, de som ligger på sykehjem. Disse kan ikke lett transporteres, og de kan bli forvirret og kanskje utrygge hvis de må flyttes på slik at det er bedre når de er i kjente omgivelser og med kjent personell rundt seg.

I tillegg trekker hun frem at når sykehjemspasienter blir sendt til sykehuset for røntgen, så blir de gjerne liggende i gangen etter undersøkelsen mens de venter på transporten tilbake til sykehjemmet.

– Og da de ble liggende og vente, var det litt slik at man lurte på: «Har de fått mat?» «Har de fått medisinene de skulle?» sierer Rykkel.

– Så tilbudet med å reise ut til pasientene for å ta røntgenundersøkelser, har bidratt til at disse pasientene har blitt bedre ivaretatt.

FOTO: MERETE KANNELØNNING

Følte vi gjorde en god jobb

Blant undersøkelsene de utførte mye av, var røntgen thorax og undersøkelser av hofte og bekken.

– Det kunne være pasienter som hadde falt og slått seg og som trengte røntgen for å avduke eller utelukke brudd, forklarer Vik. – Andre ganger var det undersøkelser for å se om en behandling virket, eller kontroller etter innsetting av proteser.

Hun trekker frem at ordningen var spesielt gunstig for pasienter med demens som slapp å dra ut av sitt vante miljø.

– Vi følte at vi gjorde en god jobb for pasientene, sier radiografen.

14

FOTO: PRIVAT

– Og det var givende.

Hun medgir riktignok at det kunne være tunge tak.

– Det hadde vært veldig greit om vi hadde vært to radiografer, men det var det ikke økonomi til, fortsetter hun.

– Så vi måtte snu og løfte på pasientene, og selv om sykepleierne var behjelpelige, så er de ikke radiografer og de visste ikke alltid hva vi ville.

Selve røntgenapparatet var også tungt.

Pasientene bedre ivaretatt

Avdelingsleder Rykkel forteller at de utførte rundt 1000 mobile røntgenundersøkelser i året.

– Disse undersøkelsene ble utført på dagtid fra mandag til fredag, og om sommeren hadde vi mindre drift, sier hun og legger til:

FOTO: PRIVAT

Brukte det ofte

Blant sykehjemmene som ofte benyttet seg av det mobile røntgentilbudet som fantes ved Haraldsplass Diakonale sykehus, var Bergen Røde Kors sykehjem.

– Mobilrøntgen var et godt supplement til den kliniske undersøkelsen, sier avdelingsoverlege ved sykehjemmet, Thea Marie Moell, til Hold Pusten.

– Nå må vi sende pasientene til sykehus eller til legevakten for å få tatt røntgenbilder hvis det for eksempel er mistanke om brudd. Det har medført noen ekstraturer hvor det ikke har vært brudd som særlig pasienter med demens gjerne skulle ha vært spart for.

Moell påpeker også at det er en

Hold Pusten 6/2023

«I mitt hode må det jo være mye billigere at radiografer kommer og tar bildene enn at vi skal sende syke pasienter til røntgenundersøkelser på sykehus.» tilleggsbelastning for demenspasientene å måtte transporteres til sykehuset for å få tatt røntgenbilder.

– Særlig fordi majoriteten av pasienter i sykehjem i dag er pasienter med demens, sier hun og legger til: – De blir utrygge, og vi må bruke masse ressurser på å følge dem. Så i mitt hode må det jo være mye billigere at radiografer kommer og tar bildene enn at vi skal sende syke pasienter til røntgenundersøkelser på sykehus.

Hun understreker at det er veldig gledelig hvis det kommer på plass igjen et mobilrøntgentilbud i området.

– Vi kommer absolutt til å bruke et tilbud om mobilrøntgen hvis det kommer igjen, sier hun.

– Fordi vi synes det var et godt tilbud, og det var veldig interessant for sykehjemsleger. Når de kom og tok røntgenbildene, så kunne vi løpe opp og se på skjermen og for eksempel være med og vurdere om det var brudd eller ikke brudd.

Ut til folk

Leder av Stortingets helse- og omsorgskomité, Tone Wilhelmsen Trøen (H), sier til Hold Pusten at hun synes det er synd mobilrøntgentilbudet ved Haraldsplass ble lagt ned og at Bergensområdet midlertidig står uten en slik tjeneste.

– For veldig mange pasienter kan det være risikofylt, smertefullt og vanskelig å komme seg inn til sykehus for å ta røntgen, sier hun og legger til: – Mobilt røntgen er en av de viktige nye medisinske og teknologiske utviklingene som kan bringe spesialisthelsetjenestene ut til der folk er, og derfor har det også vært nevnt som en viktig retning å gå.

Hun er dessuten bekymret for at terskelen for å få røntgen er høyere der man ikke har mobilrøntgen.

– Nettopp fordi det er ressurskrevende å flytte pasienten til sykehuset, og det kan være at det ikke blir gjennomført, presiserer Trøen.

– Så jeg håper at vi beveger oss enda mer i retning at vi kan fortsette å tilby denne typen tjenester ute. Jo mer vi kan levere av gode helsetjenester ute der hvor folk faktisk er, så er det bedre for pasientene.

Lederen i Stortingets helse- og omsorgskomité legger vekt på at det viktigste for pasientene er at de får muligheten til å få dette tilbudet.

– Og så tenker jeg å se på hvordan man kan sikre en finansiering som underbygger at det faktisk skjer, sier hun og konkluderer: – Hele poenget med å gjøre denne typen medisinsk utstyr tilgjengelig mobilt, er jo nettopp at det skal skåne pasienten for utfordringer med reise og forflytning, men også at man kan se på om det er en besparelse. Og hvis det er en besparelse, så må man jo finne ut av finansieringen. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2023

RADIOGRAF 100% VIKARIAT BILDEDIAGNOSTIKK TYNSET Bildediagnostikk på Tynset har 8 radiografer og 6 radiologer. De fleste radiografene deltar i akuttberedskap med hjemmevakt på kveld/ natt/helg. I tillegg til CT, UL og Røntgen inngår MR i akuttberedskapen. Derfor må alle radiografene rullere på alle modaliteter, noe som gir variasjon i oppgaver og bredde i fagkompetanse. Tett samarbeid med legegruppen og andre ansatte på sykehuset gjør avdelingen for bildediagnostikk til et flott sted å være og lære som radiograf!

Vi har ledig 100 % vikariat som radiograf ved Sykehuset Innlandet (SI) Tynset. 01.02.202431.08.2025 I tillegg søker vi etter sommervikarer. Spesifiser i søknad om du ønsker sommervikariat eller lenger vikariat, samt når du kan starte.

Arbeidsoppgaver • Radiografarbeid på alle modaliteter • Delta i akuttberedskap med hjemmevakt • Andre radiograffaglige oppgaver og ansvar Kvalifikasjoner • Autorisasjon som radiograf eller sisteårsstudent som får autorisasjon til sommeren • Gode norskkunnskaper Personlige egenskaper Seksjon for Bildediagnostikk er en liten avdeling med et godt arbeidsmiljø, hvor alle er avhengig av hverandre. Vi søker derfor etter en person med gode kommunikasjonsferdigheter, som både kan jobbe selvstendig, og som er god på samarbeid om pasienter og oppgaver.

Evne til å arbeide strukturert og systematisk er en forutsetning.

Søknadsfrist 15. januar 2024 Søknad via Webcruiter, Webcruiter-ID: 4735322914 Kontaktinformasjon Linn Monica Thoresen Seksjonsleder Telefon: 91795115

15

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 22. januar, skriv «Kryssord HP 6» i emnefeltet. Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet.

På side 50 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

16

Hold Pusten 6/2023

Norges viktigste mediekanal?

Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

PILOTPROSJEKT

Maryam Lahooti og Laurens Reitsma.

FOTO: AHUS

Jodkorn viser vei Ahus prøver ut en ny operasjonsmetode ved brystkreft hvor de ved hjelp av ultralyd plasserer et jodkorn for å markere vevet som skal opereres bort.

TEKST: TONE AGUILAR – Med denne metoden får pasientene

et bedre tilbud med mer presis kirurgi, sier Laurens Reitsma til Hold Pusten.

Han er fagansvarlig overlege på Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling ved Ahus, og han har vært primus motor for den nye metoden.

– Tanken om jodkorn fikk jeg for mange år tilbake da jeg hospiterte ved Antoni van Leeuwenhoek ziekenhuis i Amsterdam, hvor de brukte metoden med gode erfaringer, forteller han.

18

– Og jeg har brukt mye tid på å undersøke om lik prosedyre kan utføres i Norge ettersom det gir både pasienten og behandler en del fordeler med tanke på ressursbruk og mer nøyaktig fjerning av vev i bryst.

Ahus har benyttet metoden siden i vår som et pilotprosjekt.

Fra metalltråd til jodkorn

– Metoden er hovedsaklig aktuell for pasienter som har en kreftsvulst som

ikke kan kjennes, forteller Reitsma.

– Samt for de som skal ha cellegift, og hvor det er forventet at svulster smuldrer opp under behandling. I disse tilfellene er det viktig at vi kan finne igjen området etter gjennomført behandling.

Ahus har hittil, i likhet med mange andre sykehus, brukt en liten metalltråd som plasseres i brystet ved hjelp av ultralyd eller røntgen for å merke av områder i bryst som skal fjernes.

– Det har etter hvert kommet flere produkter på markedet, men de har høye kostnader og ikke alle egner seg for bruk med for eksempel MR, fortsetter legen.

– Dette problemet har vi ikke med

Hold Pusten 6/2023

at hele svulsten og jodkornet er fjernet.

Hittil har de kun brukt ultralyd når de skal plassere jodkornet i brystet.

– Men det finnes brystkrefttyper som ikke kan ses med ultralyd, og disse må legges inn med røntgen, presiserer radiologen.

– Foreløpig har vi ikke lagt inn jodkorn røntgenveiledet, og i disse tilfellene bruker vi fortsatt metalltråden.

Mindre ubehag

i Viborg, som allerede hadde god erfaring med prosedyren, påpeker radiologen.

– I tillegg har vi fått god hjelp fra nukleærmedisinsk avdeling for bestilling, oppbevaring og utlevering av jodkorn.

Lahooti trekker riktignok frem flere fordeler med å bruke jodkorn i stedet for metalltråd.

– Fordelen med jodkorn er at pasienten ikke merker noe ubehag sammenlignet med metalltråden, hvilket spesielt er nyttig hvis pasienten ikke skal opereres samme dag som markøren settes inn, påpeker hun.

– Med jodkorn i brystet kan pasienten være aktiv og gjøre ting som normalt, mens metalltråden kan skli ut eller endre plass hvis pasienten ikke er forsiktig.

I tillegg kan tråden gi noe ubehag, og det kan være vanskelig for pasienten for eksempel å ligge eller dusje med tråden i brystet.

– Vi er fortsatt i en pilotfase, men vi ser at dette kommer til å gi oss en bedre arbeidsflyt i hverdagen, avklarer hun og legger til: – Metalltråden bør helst legges inn samme dag eller dagen før en operasjon, mens jodkornet gir oss og kirurgen mer fleksibilitet når vi planlegger operasjonstidspunktet fordi jodkornet kan legges inn flere dager før operasjonen.

Ultralyd-veiledet

Enklere å planlegge

Det er radiologene som med en nål legger jodkornet inn i det syke vevet som skal fjernes.

– Selve prosedyren med innleggelse av jodkorn er lik prosedyren for metalltråd, både med tanke på hvordan vi legger den inn, og tiden vi bruker, uttaler Lahooti og fortsetter: – Vi legger inn jodkornet i den aktuelle svulsten ved hjelp av ultralyd. Deretter tas det røntgenbilde av brystet for å bekrefte plasseringen av jodkornet.

Etter operasjonene tar de ny røntgen av vevet som er operert bort for å sjekke

Reitsma understreker derfor at den nye metoden gjør det enklere for legene å planlegge i forkant av operasjoner.

– Og brystkreftpasientene får tilbud om en bedre metode for å merke områder av brystet som skal fjernes, og de trenger å ha færre oppmøter på sykehuset i forbindelse med inngrepet, sier han og legger til at de når pilotprosjektet med bruk av jodkorn er ferdig, vil ta en grundig gjennomgang av resultatene.

– Vi håper da å kunne dele erfaringene våre med andre sykehus. n post@holdpusten.no

Røntgenbildet viser både jodkornet og metalltråden som markerer hvilket brystvev som skal opereres bort. Etter hvert er ideen å kun bruke jodkornet som markør.

FOTO: AHUS

jodkorn, som er relativt kostnadseffektivt og kan brukes av pasienter med mer avansert brystkreft og hvor det brukes MR til kontroller.

Foreløpig benytter Ahus både metalltråd og jodkorn som markører, men ideen er at jodkornet etter hvert skal erstatte metalltråden.

– Vi bruker jodkornet fortsatt til utprøving og er nå i en fase hvor vi går gjennom materialet og erfaringene, presiserer Reitsma.

– Men så langt har det vært overveiende positivt, og det ser ut til at jodkorn innfrir det vi har forventet.

Godt egnet ved MR

Radiolog ved Ahus Maryam Lahooti forteller til Hold Pusten at de vurderte ulike metoder for å markere de små kulene i brystene.

– Og interessen for jodkorn var størst blant de ulike faggruppene, spesielt fordi mange av pasientene må gjennom en MR-undersøkelse, sier hun.

– Da er jodkorn godt egnet.

Ahus er det eneste sykehuset i Norge som har tatt i bruk jodkorn som markør ved disse brystoperasjonene, men metoden er i bruk ved andre skandinaviske sykehus. Blant dem ved Regionshospitalet i Viborg i Danmark – Vi har hospitert på sykehuset

Hold Pusten 6/2023

«Metoden er hovedsaklig aktuell for pasienter som har en kreftsvulst som ikke kan kjennes..»

19

FORSKNING

KI ved trombektomi kan spare livsviktige sekunder Studie skal se på om kunstig intelligens raskere kan indikere hvilke slagpasienter som har nytte av trombektomi.

TEKST: TONE AGUILAR – Vi skal teste ut om kunstig intelligens kan benyttes for at kandidater for trombektomi kan identifiseres lettere og raskere, sier Anne Hege Aamodt til Hold Pusten.

Hun er nevrolog ved OUS Rikshospitalet og leder KI-prosjektet om trombektomi-utredning i Helse Sør-Øst.

– Hvert eneste sekund teller når en person får hjerneslag, understreker Aamodt, som i en sak i Dagens Medisin har uttalt seg om betydningen av trombektomi i akuttbehandlingen av hjerneslag og om nyere forskning som viser at det å fiske ut blodproppen som forårsaker slaget også kan være aktuell ved store hjerneinfarkt.

Utløser alarm

Nevrologen påpeker at det å diagnostisere et hjerneinfarkt i en del tilfeller kan kreve avanserte bildediagnostiske vurderinger.

– Dette er akuttdiagnostikk, og ikke alle sykehus har samme nevroradiologiske

20

kompetanse på 24/7-basis, sier hun.

– Slagpasientene kan komme når som helst på døgnet og må utredes med en gang. Derfor er det viktig å jobbe for at bildeevalueringene som trengs for å identifisere trombektomi-kandidater, er like tilgjengelig uansett når pasienten innlegges.

Forskerteamet skal teste ut om kunstig intelligens kan benyttes til å finne blodpropper. Ved hjelp av en programvare som er tilknyttet CT-maskinen, gjøres det en automatisert vurdering av bildene for å identifisere en blodpropp. Dette går raskt, og dersom det identifiseres en blodpropp, utløses en varsling som radiologene får før de rekker å se på bildene.

Thor Håkon Skattør, nevrointervensjonsradiolog ved Oslo universitetssykehus og stipendiat i prosjektet, uttaler til Hold Pusten at trombektomibehandlingen som utføres, gjør en enorm forskjell for slagpasientene.

– Effekten er størst når behandlingen gis tidlig, fortsetter han og legger til: – Meningen er at hele den diagnostiske prosessen skal kunne gå fortere, og vi skal også teste ut om flere får avdekket blodpropp. Vi har sett mange eksempler på at programvaren fungerer, men dette er ikke vist i klinisk praksis ennå, så det er det prosjektet handler om; å teste ut om KI kan brukes til å identifisere trombektomikandidater raskere og bedre, forteller han.

Likere helsetjeneste

Prosjektleder Aamodt påpeker også at dette er et verktøy som kan bidra til å gi en mest mulig lik helsetjeneste for befolkingen.

– Siden hjerneslag er svært tidskritisk, kan kunstig intelligens bidra til at pasientene får en så god og rask diagnostikk som mulig uavhengig av hvor de bor, sier hun og presiserer: – Hjerneslagdiagnostikk og -behandling må være desentralisert på sykehus spredt utover hele landet for at ikke reiseavstandene skal bli for store.

Prosjektet hun leder, er et samarbeidsprosjekt mellom flere sykehus i landet,

Hold Pusten 6/2023

Anne Hege Aamodt.

FOTO: IAN FALCONER

Thor Skattør.

FOTO: PRIVAT

Brian Enriquez.

FOTO: PRIVAT

blant annet Vestre Viken og Sykehuset Østfold. Overlege Linn Heitmann ved Kalnes sykehus er stipendiat i prosjektet og vil bidra inn i studien med rekruttering fra Østfold.

– Vi ser veldig frem til å starte KI-prosjektet på Kalnes i samarbeid med Rikshospitalet, uttaler hun til Hold Pusten og kommenterer videre: – Jeg tror utvikling og bruk av KI i hjerneslagdiagnostikk og -behandling vil kunne føre til raskere og mer likeverdig behandling av pasientene.

Uvisst når det blir brukt klinisk

I Helse Nord finnes det også et lignende KI-prosjekt.

– Det er to parallelle prosjekter som gjøres i samarbeid, sier Aamodt og legger til at de også har internasjonalt samarbeid med universitetet i Calgary.

De er fortsatt tidlig i prosjektene og har ingen resultater ennå.

Nevrologen sier at det er usikkert når dette kommer i klinisk bruk.

– Prosjektet kommer til å pågå i et par år, fortsetter hun.

– Men det er mange rundt i verden som driver med KI-prosjekter, så hvor fort det kommer i klinisk bruk, avhenger ikke bare av vår studie.

Viktig å spare tid

Overlege og nevrolog Brian Enriquez er også doktorgradsstipendiat i prosjektet.

Han har jobbet med trombektomi ved Rikshospitalet i en årrekke og har samlet data med nøkkeltidspunkter fra pasienter fra ulike sykehus via OSCAR-studien, som utføres ved OUS, og som ser på forløpet for pasienter som behandles med trombektomi. Blant annet observeres det hvor lang tid det tar fra CT-undersøkelsen på lokalsykehuset til den radiologiske diagnosen er klar og til tombektomi-behandlingen er i gang.

Han fortsetter registreringen gjennom prosjektperioden for å bruke disse dataene til å vurdere om flere pasienter fra lokalsykehusene som er med i KI-prosjektet, får trombektomi, og om tiden til behandling blir kortere enn fra de andre sykehusene i regionen.

Hvor mye tid radiologene kan spare med KI i analysefasen, sier han er vanskelig å si.

– Men vi håper at de kan spare noen minutter, som gjør at det raskere kan tas en beslutning om pasienten skal ha trombektomi, påpeker han overfor Hold Pusten.

– Meta-analyse fra syv randomiserte, kontrollerte trombektomistudier viste at hvert sekunds forsinkelse fram til blodproppen er fjernet med trombektomi var assosiert med over to timers tapt liv med god helse. Helsedirektoratet understreker også i sin slagkampanje «Prate-Smile-Løfte» at hvert sekund teller, presiserer han. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2023

ER DU RØNTGENSYKEPLEIER OG HAR LYST TIL Å PRØVE NOE NYTT I SVERIGE? Kom till oss i Sverige på Region Jönköpings län, vi behöver bli fler kollegor, och tar emot dig med öppna armar om du vill jobba med oss på en av våra tre orter med akut och elektiv verksamhet.

Rollen som röntgensjuksköterska Som röntgensjuksköterska hos oss får du möjligheten att arbeta med varierande arbetsuppgifter inom våra olika modaliteter. Vi utför bland annat skelett- och lungröntgen, genomlys, mammografi, datortomografier, magnetkameraundersökningar, ultraljud, angio/interventioner och nuklearmedicinska undersökningar och beroende på var du arbetar kommer du som röntgensjuksköterska få arbeta med några av dessa undersökningar och områden. Du jobbar både i akut och elektiv verksamhet. Hos oss får du individuell och grundlig introduktion för att du ska bli trygg och kunnig och uppnå jourkompetens.

Din blivande arbetsplats Röntgen är en länsklinik med dygnetruntverksamhet på våra tre akutsjukhus som har ett gott och utvecklat samarbete, en bra arbetsmiljö och ett härligt kollegialt klimat.

Vi bedriver modern högteknologisk diagnostik och erbjuder ett brett och avancerat utbud av undersökningar. Exempelvis finns nya såväl 1,5T- som 3T-MR samt Dual energy-CT på samtliga tre sjukhus i länet.

Har du frågor om tjänsten?

Vill du veta mer kring tjänsten är du välkommen att kontakta någon av följande områdeschefer: Länssjukhuset Ryhov Jönköping: Malin Strömberg Gustafsson malin.stromberg. gustafsson@rjl.se , 010–242 33 12 Höglandssjukhuset Eksjö: Maria Wahlgren maria.wahlgren@rjl.se. 010-243 5223 Värnamo sjukhus: Ing-Marie Westman, ing-marie.westman@rjl.se, 010-244 76 01 Sista ansökningsdag är den 14 januari 2024.

Välkommen med din ansökan.

21

JUBILEUM

50 år med radiografutdanning nord VED KURT JONNY JOHANSEN OG BENT R. MIKALSEN 8. desember markerte radiografutdanningen i Tromsø 50 år.

Som andre radiografutdanning i Norge ble det i 1973 startet radiografutdanning i Tromsø som en avdeling ved Breivika videregående skole. I 1978 besluttet Stortinget at radiografutdanningen skulle plasseres på høgskolenivå. Daværende radiografhøgskole flyttet til medisin- og helsefagbygget da det sto ferdig i 1991.

Senere ble radiografutdanningen en del av Høgskolen i Tromsø, som ble etablert 1. august 1994, til det ble slått sammen med Universitetet i Tromsø 1. januar 2009.

Radiograf-utdanningen ved UiT Norges arktiske universitet er verdens nordligste radiografutdanning og har et spesielt viktig samfunnsoppdrag med å utdanne radiografer for Nord-Norge. Radiografifaget har som kjent gjennomgått en rivende klinisk og teknologisk utvikling i de seneste ti årene, spesielt innenfor CT, MR, stråleterapi og nukleærmedisin, og utdanningstilbudet har utviklet seg i takt med dette.

Utdanningstilbudet har gått fra å være svært praktisk orientert til å legge økende vekt NRF-forbundsleder Bent R. Mikalsen holdt et innlegg om på forskning og videreutvikradiografifagets fremtid. ling av profesjonen.

I dag vektlegger utdanningen å være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling.

Som en del av helse- og sosialfagutdanningene i Norge har også radiografutdanningen i Tromsø siden høsten 2017 hatt innvirkning og jobbet med å utvikle de nye nasjonale retningslinjene som ble innført høsten 2020, og som erstattet den gamle rammeplanen fra 1989.

Radiografutdanningen i Tromsø har svært gode undervisningsfasiliteter for laboratorieøvelser og ferdighetstrening. I 2020 fikk de to nye toppmoderne røntgenapparater til bruk i undervisning, en CT-skanner og konvensjonell røntgenapparatur. Videre vektlegger radiografutdanningen å gjøre studiet mer fleksibelt blant annet med bruk av digitale læringsressurser, blant annet innovasjon, kunstig intelligens som i enkelte sammenhenger kan være egnede pedagogiske virkemidler for å støtte studentenes læring.

Forbundsleder Bent R. Mikalsen deltok på markeringen av jubileet og holdt innlegg om radiografifagets fremtid der han la vekt på at de utfordringene helsetjenestene står overfor, betyr økt behov for radiografkompetanse i det kommende tiåret.

Per i dag har vi fem radiografutdanninger i Norge: OsloMet, NTNU Trondheim, NTNU Gjøvik USN i Drammen, HVL i Bergen og UiT Tromsø, som verdens nordligste. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

22

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) hadde spilt inn en videohilsen i forbindelse med markeringen.

Her er (f.v.) høgskolelærer Runar Berglund, Dekan Gunbjørg Svineng, studieprogramleder Kurt Jonny Johansen, rektor Dag Rune Olsen og instituttleder Laila A. Hopstock samlet under markeringen.

Hold Pusten 6/2023

Hold Pusten MEDIEPLAN 2024

Hold Pusten

Hold Pusten

KI enkelt forklart

Ulik praksis

Nr. 6 – 2020 – 47. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Nr. 3 – 2020 – 47. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Hold Pusten Nr. 5 – 2020 – 47. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Konta A n ne k t fo r e n - L i s e hygg e l ig a n no n Tlf.: 9 seprat 96 48 546

Hold Pusten Nr.3 – 2023 – 50. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

50 år med NRF Sonografer på fremmarsj i Sverige

Koronaovertid skaper konflikt

Ny metode:

MR av fosterhjertet

Pandemiens etterdønninger i Spania

Nukleærmedisinens utvikling Nordisk Kongress i Helsinki Nybakt CT-spesialist:

Virtuelt raster ved røntgen thorax

CPD – nye nordiske råd

Tanya Museler Hansen

Spesialistgodkjenning

Først ut på CT

Smittevern

Norske myndigheter tatt på senga

Aurora vant abstractprisen

Tok doktorgrad på CT

Rett på vitenskapelig artikkel

Hold Pusten utgis av Norsk Radiografforbund (NRF) og er Norges eneste fagtidsskrift som dekker bildediagnostikkfeltet. Bladet har vitenskapelig status.

Tidsskriftet sendes til alle medlemmer av Norsk Radiografforbund. Bladet har også mange frittstående abonnenter, og sendes til de fleste røntgenavdelinger og -institutter i landet.

Radiografstudenter og -utdanninger over hele Norden er abonnenenter.

Radiografer er den desidert største personellgruppen i radiologiske avdelinger, og er i de senere år blitt mer og mer sentrale med tanke på ledelse, kvalitetssikring, IT og innkjøp av modaliteter og forbruksmateriell. Du når disse målrettet ved å annonsere i Hold Pusten.

Når du annonserer i Hold Pusten treffer du 7000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m..

Frister, priser og tidligere utgaver finner du på holdpusten.no.

Hold Pustens opplag er på 3559, og tidsskriftet har 7000 lesere (tall fra Kantar).

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Mail: tone@holdpusten.no Norsk Radiografforbund Rådhusgata 4, 0151 Oslo Nr

Annonsefrist

Utgivelsesdato

1

Mandag 29. januar

Onsdag 7. februar

2

Mandag 18. mars

Onsdag 27. mars

3

Mandag 27. mai

Onsdag 5. juni

4

Mandag 26. august

Onsdag 4. september

5

Mandag 21. oktober

Onsdag 30. oktober

6

Mandag 9. desember

Onsdag 18. desember

Pasientkommunika med munn

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Utøvelse og utvikling av radiografifaget i Norge: En kvalitativ studie HELEN EGESTAD1, SOLVEIG HOFVIND2 OG RICHARD FJELLAKSEL3*

Dosent emerita, 2Professor II, Førsteamanuensis, alle UiT Norges arktiske universitet. *Korresponderende forfatter: richard.fjellaksel@uit.no 1 3

Ingen oppgitte interessekonflikter.

SAMMENDRAG Innledning

Økt arbeidstempo og mer krevende arbeidsoppgaver gjør at radiografer har behov for å videreutvikle kunnskaper og ferdigheter. Hensikten med studien var å undersøke hvordan norske radiografer opplever arbeidshverdagen og hvilke muligheter de har for å opprettholde og øke egen fagutvikling.

Materiale og metode

Vi gjennomførte semistrukturerte intervjuer av ti radiografer fra tre sykehus i Norge våren 2022. Det ble utført en kvalitativ analyse av intervjuene etter inspirasjon fra Kvale og Brinkmann.

Resultater

Radiografene opplevde yrket som givende, hektisk og utfordrende. De stilte krav til seg selv om å ivareta pasientene på en tilfredsstillende måte samtidig som de skulle gjennomføre undersøkelser med teknisk god kvalitet. Når radiografene ble utsatt for tidspress, opplevde de at ivaretakelse og pasientkontakten ble redusert. De erfarte at den teknologiske utviklingen i radiografifaget førte til endringer i fagutøvelsen og uttrykte misnøye med opplæring og tilrettelegging for fagutvikling.

Konklusjon

Radiografene vi intervjuet, opplevde arbeidshverdagen som hektisk og inspirerende. De viste lite engasjement for å ivareta og utvide faglig autonomi, de ønsket og følte behov for faglig utvikling, men egen motivasjon var

24

mindre framtredende. De pekte på ledernes ansvar, mens eget ansvar for faglig fordypning var fraværende. Dette er bekymringsfullt for radiografenes fagutvikling.

ENGLISH SUMMARY Introduction

An increased work pace and more demanding tasks require more knowledge and increased skills among the radiographers. The purpose of this study was to investigate how Norwegian radiographers experience everyday work and what opportunities they must maintain to increase their competence.

Material and Method

We conducted semi-structured, anonymous interviews of 10 radiographers from three hospitals in Norway, during the spring of 2022. A qualitative analysis of the interviews was carried out following inspiration from Kvale and Brinkmann.

Results

The radiographers experienced the working days as rewarding, hectic, and challenging. They had a self-imposed requirement to take care of the patients in a satisfactory manner while at the same time carrying out examinations of technically good quality. When the radiographers were exposed to time pressure, they experienced less time for patient care and contact. They experienced that technological development led to changes in professional practice and stated dissatisfaction with training and professional development.

Conclusion

The radiographers we interviewed found the working days hectic but inspiring.

They showed limited commitment to expanding professional autonomy and felt the need for professional development, but their motivation was less prominent and often weak. They pointed to the leaders’ responsibility, while their

responsibility for professional development was somewhat absent, which we found worrying for professional development.

INNLEDNING

Radiografi er en del av den kliniske virksomheten ved norske sykehus, og radiografarbeidet er sentralt i utredning, diagnostikk og behandling av en rekke sykdommer og tilstander.

Radiografarbeidet omfatter bruk av avansert utstyr og høyteknologiske maskiner samtidig som pasientene ivaretas.

Ifølge forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanningen er radiografi sammensatt av flere fagområder der kombinasjonen av disse utgjør fagets kjerne.

Med kompetanse innen teknologi, biologiske basalfag og omsorgsfag skal radiografen sikre bildediagnostiske undersøkelser og behandling av høy kvalitet (1). Radiografer er en ung yrkesgruppe der det er sparsomt med forskning om fagutøvelsen (2) En profesjonell radiograf kan håndtere teknikken effektivt samtidig som radiografen tar i betraktning hvordan pasienten påvirkes av teknologien (3).

Forskningsstiftelsen Fafos rapport i 2020 viste at radiografyrket i Norge er blitt mer stressende, mer mentalt krevende, arbeidstempoet har økt, det er mindre tid til å kvalitetssikre eget arbeid og det stilles høyere kompetansekrav til radiografer i dag enn tidligere (4).

I Statistisk sentralbyrås rapport om arbeidsmarkedet for helsepersonell, står det: «Arbeidsoppgavene for radiografene har hatt en klar økning i omfanget i de siste tiårene i takt med økt forekomst av kreft og den teknologiske utviklingen» (5). Samtidig fremkommer det at fire av ti radiografer ikke har deltatt på kurs, etter- eller videreutdanninger de siste to årene (4). Utvikling innenfor radiografifaget har ført til at radiografer har behov for videreutvikling av egne kunnskaper og ferdigheter (6).

Livslang læring innenfor radiografifaget krever fleksibilitet og mulighet

Hold Pusten 6/2023

til å tilpasse seg endringer på arbeidsstedet (6). Radiografer har tradisjonelt blitt ledet av radiologer og kan ha hatt begrenset mulighet for faglig utvikling (7). Dette bekreftes i en studie som har vist at norske radiologer er skeptiske til arbeidsglidning med radiografer (8).

Tôrnroos, Leino- Kilpi og Metsaâlâs studie fokuserte på radiografenes identitet og konkluderte med at det er nødvendig med mer kunnskap om medisinsk radiografi og om radiografenes utvikling og praksis (9).

Tabell 1: Utvalg

Hensikt og problemstilling

Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan norske radiografer opplever arbeidshverdagen og hvilke muligheter de har for å opprettholde og øke egen fagutvikling.

Problemstilling: Hvordan erfarer radiografer muligheter for faglig utvikling?

MATERIALE OG METODE

Et kvalitativt forskningsdesign ble brukt for å undersøke problemstillingen. For å kunne besvare problemstillingen, undersøkte vi også hvordan radiografene opplevde arbeidshverdagen. Det ble utført fem semistrukturerte intervjuer våren 2022. To radiografer deltok i det samme intervjuet.

Utvalg

Utvalget besto av 10 radiografer, tabell 1.

Rekruttering og gjennomføring av intervju

Våren 2022 ble det gjort henvendelse til seks ledere for bildediagnostiske avdelinger ved offentlige sykehus i Norge.

Sykehusene ble tilfeldig valgt, ut fra praktiske hensyn. Tre ledere svarte positivt og rekrutterte radiografer som tok kontakt med oss. Intervjuene ble gjennomført av artikkelforfatterne over Teams, varte i 45–60 minutter, ble tatt opp på bånd og transkribert kort tid etter av forfatterne. Intervjuene var semistrukturerte, og intervjuguiden ble utviklet på bakgrunn av andre studier som omhandlet helsefaglig yrkesutøvelse og diskusjoner mellom forfatterne der spørsmål om radiografens oppgaver, rolle og ansvar sto sentralt (2,4 og 10). Intervjuguiden ble benyttet som mal, og forløp ulikt ut fra hva informantene vektla.

Hold Pusten 6/2023

Kjønn

Yrkeserfaring, antall år

Videreutdanning, fagradiograf

Mann

>20

Videreutdanning

Kvinne

10-20

Kvinne

<10

Kvinne

10-20

Videreutdanning, fagradiograf

Kvinne

10-20

Videreutdanning

Kvinne

<10

Fagradiograf

Mann

<10

Fagradiograf

Kvinne

<10

Videreutdanning

Mann

>20

Videreutdanning

Kvinne

<10

Analyse

Vi utførte en kvalitativ analyse av intervjuene, etter inspirasjon fra Kvale og Brinkmanns analysemetode (11).

Etter ordrett transkripsjon ble intervjuene gjennomlest flere ganger av de tre forfatterne. Gjennomlesingen ble gjort tekstnært, noe som dannet en overordnet forståelse av innholdet. Deretter ble innholdet inndelt i temaer som hadde sammenheng med problemstillingen.

Temaene ble tolket i radiografifaglig kontekst, noe som dannet grunnlag for hvilke teorier som var relevante for å øke forståelsen for empirien.

Etiske vurderinger

Studien var basert på frivillig, skriftlig samtykke om deltagelse. Det ble gitt informasjon om studien og om retten til innsyn og konfidensialitet. Informantene fikk beskjed om at det var mulighet til å trekke seg fra studien når som helst uten å måtte begrunne dette. Ingen av informantene trakk seg fra studien.

Informantene omtales med nummer for å hindre identifisering, og deres uttalelser er gjengitt i kursiv. Lydbåndopptak av intervjuene ble lagret på et sikkert digitalt område. Opptakene ble slettet umiddelbart etter gjennomlesing av transkripsjonene. Siden studien inneholdt personopplysninger ved at det er

benyttet lydopptak og stemmene er personidentifiserbare, ble studien meldt og registrert av personvernombudet i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, prosjektnummer 967044.

RESULTATER

I analysene framkom tre kategorier utsagn: 1) Givende, spennende og interessant arbeidshverdag 2) Utfordrende og stressende situasjoner og 3) Behov for fagutvikling.

Givende, spennende og interessant arbeidshverdag

Alle radiografene ga uttrykk for at de trivdes i jobben og med arbeidsoppgavene. De omtalte jobben som givende, spennende, uforutsigbar og mangfoldig.

Radiograf 3: Det er en kjempefin jobb vi har, jeg kjenner ofte på yrkesstolthet. Det er en meningsfull jobb, du gjør en viktig jobb for noen.

Radiografene opplever arbeidsdagene som givende. Pasientkontakten beriker dagene. Radiograf 4 sier: Det som avgjør om dagen har vært fin eller ikke, er om man har tid til de små samtalene med pasientene.

Radiografene trekker fram at de har et stort ansvar, ansvaret handler om strålevern, om framstilling av bilder, om å informere og berolige pasientene. De

25

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

anser at deres arbeid er å ta bilder med god diagnostisk verdi som radiologen kan tolke. Radiograf 9 forteller: Det som er spesielt er at vi har en bachelorgrad innen først og fremst stråling, vi må følge strålevernloven, vi har et viktig ansvar for ikke å skade og vi skal holde oss oppdatert på den rivende utviklingen. Å måtte improvisere for å få gjennomført undersøkelsene skjer ofte, og radiografene blir tilfredse når de løser faglige utfordringer. De omtaler yrkesfunksjonen som å framstille bilder av god kvalitet samtidig som pasientene har en bra opplevelse. Radiograf 3 sier: Det er en helhet som avgjør om du er en dyktig radiograf. At du klarer å utøve omsorg, samtidig som du har fokus på det tekniske du skal gjøre.

Arbeidsoppgavene beskrives som å være tredelt: Forberedelse av laboratorier og planlegging av undersøkelser, gjennomføring og vurdering av kvaliteten på undersøkelsen som er gjennomført.

Radiograf 1 forklarer: Når jeg kommer på jobb, klargjør jeg MR-laboratoriet. Der er det å se over om ting og utstyr er i orden.

Så gjør jeg systemsjekk før jeg ser hvor mange pasienter det er denne dagen og hva slags prosedyrer de skal gjennomgå. Da får jeg en rask oversikt. Før pasienten kommer, begynner jeg å gå inn på hver enkelt slik at jeg danner meg et bilde av hva som forventes. Hvordan type pasienter, hvor gammel, er det barn eller voksen, hvordan sykdom, står det noe i henvisningen som kan fortelle meg hvordan det her vil gå. Man møter forskjellige utfordringer som man må løse i hvert enkelt tilfelle.

og har ulike sykdommer. Prosedyrene kan være det samme, men utøvelsen blir forskjellig fra pasient til pasient på grunn av ulike problemstillinger og apparatur.

Radiograf 2 forteller: Det er enkle og noen ganger utfordrende prosedyrer, mange typer operasjoner og oppdekninger og anestesi.

Alle radiografene forteller at arbeidsmengden er stor, og at det til tider kan oppleves stressende. Radiograf 1: Det som er mindre bra med jobben er stress, at du har dårlig tid.

Selv om det er hektiske arbeidsdager er radiografene opptatt av at de skal ivareta pasientene på en god måte. Radiograf 5 uttaler: Det er ikke akseptabelt for en radiograf å neglisjere pasienten og være uoppmerksom.

Radiografene forteller at de noen ganger går hjem med en litt dårlig følelse etter en travel dag på jobb. Da har de ikke ivaretatt pasientene på en tilfredsstillende måte og ikke fått utført jobben slik de ønsker. Radiograf 1 sier: Stress er mindre kjekt, du merker at du har dårlig tid, at du ikke får gjort det du egentlig har lyst til, det er ikke noe særlig. Da blir du ikke fornøyd og det er tydelig at pasienten ikke er tilfreds.

Radiografene forteller også om hektiske arbeidshverdager med varierte oppgaver, som har endret seg mye i de seneste årene. Arbeidsmengden har økt, pasientene er blitt sykere, det er mer omfattende undersøkelser og lavere terskel for å henvise til undersøkelser.

Radiograf 8 sier: Radiografrollen har endret seg, på mange måter er det enklere, men det er mer tidkrevende, flere sekvenser på MR, radiologene krever mer.

Utfordrende og stressende situasjoner

Behov for fagutvikling

Radiografene beskriver relasjonen med svært syke pasienter som krevende, og at undersøkelser som er ubehagelige for pasientene kan være energitappende. De sier at etiske dilemmaer opptrer ofte og har flere eksempler på hvordan de opplever situasjoner som er vanskelige for pasientene. Radiograf 2 forteller: Å være sammen med pasientene og berolige dem, det er kjekt. Andre ganger er det hjerteskjærende. Hvis vi ikke klarer å smertestille pasienten godt nok og det er nødvendig å gjennomføre undersøkelsen. Det å tvinge pasienten, det er kjempeutfordrende.

Pasientene som undersøkes eller behandles, er i alle aldre med ulike behov

Flere radiografer trekker fram at de ikke fikk tilfredsstillende opplæring da de var nyansatt. Det var hektisk på avdelingen og radiografene måtte gå vakter før de selv følte seg kompetent. Radiograf 3 sier: Jeg jobbet på et stort sykehus i starten og de to første årene gikk jeg ofte med en klump i magen for jeg var alene i akutte situasjoner med ting jeg aldri hadde gjort før, det var bare å finne en prosedyrebok.

Radiografen eksponeres stadig for ny teknologi, men opplæringen er ikke alltid tilfredsstillende. Radiograf 10 forteller: Det er ikke sikkert at man er på jobb når nytt utstyr blir introdusert og da er det ikke bestandig at man får informasjon, det

26

er ikke like informativt å få informasjon via mail.

Radiografene gir uttrykk for at det kan være vanskelig å følge med i den teknologiske utviklingen, at det er lett å stagnere faglig. Radiograf 4 forteller: Det er en utfordring i vårt yrke etter hvert som man blir eldre, så har man mye erfaring, men kanskje man ikke klarer å følge med på den teknologiske utviklingen. Kanskje man ikke skjønner all teknologien bak, men bare gjør som man pleier å gjøre det.

Alle radiografene ønsker faglig oppdatering. Radiograf 7 uttaler: Når en ikke får videreutviklet seg føler en at en ikke er oppdatert og vegrer seg for undervisning.

Det er stor utvikling i faget og nødvendig å videreutvikle seg. Radiograf 2 sier: Vi ønsker fagutvikling i det man jobber med, hvis vi jobber på MR så ønsker vi å fordype oss i MR. Radiografene ønsker kurs, hospiteringer og videreutdannelse. Kurs oppleves som vitamininnsprøytning.

Flere forteller at det er mulig å dra på kurs som fagforbundet arrangerer, men at de vegrer seg for å delta fordi de må holde foredrag for de andre radiografene etter kurset. Andre radiografer er positive til å formidle fag til kolleger.

Radiografene er også ulike med tanke på å investere egen tid til faglig videreutvikling. De fleste radiografene sier at «hverdagen blir for tung» hvis de skal ta videreutdanning i tillegg til jobb. Selv om radiografene har tatt videreutdanning, nyttiggjør avdelingen seg i liten grad av kompetansehevingen til ansatte.

De sier at lederne deres ikke etterspør fagutvikling, de motiverer ikke radiografene eller prioriterer medarbeider/ utviklingssamtaler. Radiograf 8 sier: Lederen vår regnet med at vi tok kontakt hvis det var noe, vi hadde ikke noen fast samtale. Faglig fordypning blir nedprioritert på grunn av lange pasientlister og høyt arbeidspress. Radiografene ønsker bedre tilrettelegging med studiedager og at ledere vektlegger nytten av kompetansen de opparbeider seg. Radiograf 7 sier: Jeg tenker mer kursing og oppfordring fra ledere til etterutdanning og at jeg må få litt mer lønn for det.

To av radiografene trekker fram at de har tatt videreutdanning fordi de ønsket å bli faglig gode, de ønsket å opparbeide seg mer fagkunnskap. Disse radiografene har hatt ledere som har støttet dem.

Hold Pusten 6/2023

Radiograf 4 sier: min leder var opptatt av at jeg skulle klare å gjennomføre utdanningen, så verdien i det og var raus med studiedager.

Radiografene sier at det er ulikt hvor ofte de diskuterer fag, noen sier at de har faglige diskusjoner innen seksjonen, mens andre sier at det er sjelden de har faglige diskusjoner. Når det er undervisning, er det stort sett radiologene som står for undervisningen. Radiograf 2 uttrykker: Vi radiografer kunne bli flinkere å snakke fag, for mye styres av legene, så vi henger nå bare med. De vil ha det på sin måte og vi skal tilrettelegge.

DISKUSJON

Radiografene opplever yrket som givende, hektisk og utfordrende. De stiller krav til seg selv om å ivareta pasientene på en tilfredsstillende måte samtidig som de skal gjennomføre undersøkelser med teknisk god kvalitet. Når radiografene utsettes for tidspress, opplever de at ivaretakelse og pasientkontakten reduseres og at det påvirker arbeidet de utfører.

De erfarer at den teknologiske utviklingen i radiografifaget fører til endringer i fagutøvelsen og uttrykker misnøye med opplæring og med tilrettelegging for fagutvikling.

Krav til fagutøvelsen

Radiografene beskriver fagutøvelsen som krevende og variert, fra å gjennomføre enkle undersøkelser til å betjene moderne CT- og MR-maskiner. Resultatet samsvarer med Bråten og Oppegaards (4) funn om at arbeidet oppleves mentalt krevende ved at avanserte maskiner skal betjenes riktig og effektivt, samtidig som pasientenes behov skal ivaretas (4). Økt antall pasienter og nye pasientgrupper fører til at radiografer opplever arbeidshverdagen som mer krevende nå enn tidligere (4).

Radiografene definerte sin rolle som bindeleddet mellom pasient og radiolog. Resultatene tyder på at radiologen har stor påvirkning på radiografenes fagutøvelse, radiologen bestemmer og radiografene tilrettelegger. Resultatet stemmer med radiologens innflytelse på radiografenes arbeid på 1970-tallet (12).

Utøvelse av radiografifaget er en interaksjon mellom pasient og teknologi hvor pasientopplevelsen og bildekvalitet skal være best mulig. Resultatene indikerer at

Hold Pusten 6/2023

radiografene kan oppleve det utfordrende å framstille «gode nok» bilder samtidig som de ivaretar egen etisk standard.

De uttrykker engasjement knyttet til pasientopplevelser og gir uttrykk for at de har et meningsfylt arbeid. Dette samsvarer med hvordan sykepleiere opplever fagutøvelsen (13,14). Som sykepleiere opplever radiografene tilfredshet og glede ved pasientkontakt (13). Pasientkontakt kan påvirke fagutøvelsen positivt og være tappende. Ord som «hjerteskjærende» og «å tvinge pasienten» tyder på at radiografene har begrensede muligheter til å overholde egne faglige idealer. Å føle at man ikke gjør en god nok jobb knyttet til pasientens behov kan påvirke fagidentiteten. I disse situasjonene opplever radiografene at de går på akkord med egen etisk standard og profesjonens etiske retningslinjer (15).

Stress i radiografifaglig utøvelse

Radiografene opplever en mer stressende arbeidshverdag enn tidligere.

Fagutøvelsen er i stadig endring på grunn av økt pasientvolum, mer omfattende undersøkelser og ny teknologi som bidrar til stress (4). Likevel hevdes det at travle arbeidsdager og krevende oppgaver ikke påvirker kvaliteten på fagutøvelsen (4). Radiografene gir uttrykk for at tidsaspektet påvirker kvaliteten negativt på arbeidet. Smedstads studie har vist at sykepleiere opplever moralsk stress når arbeid med pasientene ikke samsvarer med egen etisk standard (16). Tidspress beskrives som en personlig belastning og hindrer god fagutøvelse (10). En britisk studie viser at radiografers stress skyldes bekymring og medfølelse med pasienter, samt høy arbeidsbelastning (17).

Radiografenes arbeidsdag styres av akuttberedskap og hvilke undersøkelser som er planlagt på de ulike laboratoriene og hvordan disse forløper. Timelistene tar utgangspunkt i gjennomsnittlig tid per undersøkelse. Dette gir radiografene liten mulighet for å påvirke arbeidsdagen, noe som kan redusere graden av opplevd autonomi (4). En finsk studie har vist at radiografer opplever det stressende å ha en stor arbeidsmengde og liten kontroll over egen arbeidsdag (18). Arbeidstakere som har begrensede muligheter for selv å bestemme arbeidstempo, opplever oftere enn andre yrkesgrupper at de har mye å gjøre på jobben (19).

Barrierer for oppdatering og kompetanseheving

Radiografene har erfart manglende opplæring og tilrettelegging for fagutvikling. Nyansatte opplever fysisk ubehag i enkelte situasjoner, noe som kan tyde på usikkerhet og manglende mestringsfølelse. Noen erfarne radiografer ga uttrykk for faglig stagnasjon.

Teknologisk utvikling har ført til forenkling av arbeidsoppgaver, men samtidig til større grad av spesialisering innenfor radiografifaget (4). Et betimelig spørsmål kan være om radiografer ser nytten av å investere i faglig videreutvikling. Stevens and Wade (20) hevder at dersom radiografene opprettholder og øker kompetansen, vil dette føre til økt motivasjon, livslang læring og forbedring av karrieremulighetene (20). For arbeidsgiverne kan det bidra til kompetanse og fagutøvelse av høy kvalitet (20).

Radiografene uttrykker begrenset faglig engasjement. Det bekreftes ved at andre yrkesgrupper utfører arbeidsoppgaver og innehar stillinger det kanskje ville være naturlig at radiografer ivaretok.

I lov om strålevern og bruk av stråling (21) er det krav om registrering og rapportering av stråledoser og om strålevernsansvarlige. Norsk Radiografforbund har etablert etterutdanningskurs for radiografer, men likevel er det i dag både medisinske fysikere og radiografer ansatt som strålevernkontakter (22).

Andre eksempler på at radiografer er passive når det gjelder nye arbeidsområder, vises ved at jordmødre og sykepleiere utfører ultralydundersøkelser og kardiologiske sykepleiere assisterer ved angiografi-intervensjonsundersøkelser.

Radiografer opplever yrkesstolthet, men likevel verner de i liten grad om egen autonomi. Denne studien kan peke i retning av at stressende hverdager og dominans fra legegruppen kan være medvirkende årsaker. Som selvstendige profesjonsutøvere er dette noe som bør diskuteres både på arbeidsplasser, i utdanninger og i fagforbund.

Radiologiske avdelinger ledes hovedsakelig av radiologer som muligens har begrenset søkelys på radiografenes faglige utvikling (7). En studie fra Norge har vist at radiologer er skeptiske til rolleutvidelse for radiografer (8).

Radiografene ønsker fagfordypning, noe som samsvarer med Ferris’

27

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

studie der radiografer har ambisjoner om annerkjennelse og autonomi (23).

Radiografene opplever ulike hindringer for fagutvikling. De synliggjør ulik selvmotivasjon for å øke egen kompetanse, noen vil «dra på kurs» der de kan få faglig inspirasjon, mens andre planlegger og gjennomfører studier. Den indre motivasjonen styres av et ønske om å overvinne utfordringer og utvikle ferdigheter (24).

Det kan være vanskelig å oppnå personlig fagutvikling hvis man ikke er bevisst på egen kompetanse og kan identifisere egne svakheter (25).

Selv om det er hektiske arbeidsdager for radiografene, vil det noen ganger være «friminutt». Det kan være pasienter som strykes fra programmet eller få pasienter på enkelte vakter. I disse «friminuttene» kan radiografene fordype seg i faglitteratur eller diskutere faglige utfordringer. Ingen av radiografene sier at dette blir gjort, noe som kan ha sammenheng med uforutsigbarheten og at radiografene i liten grad planlegger egen arbeidsdag. Bwanga identifiserer barrierer for fagutvikling blant radiografer i Afrika (7). Holdningsmessige barrierer handler om mangel på selvmotivasjon og manglende forståelse for fagutviklingens betydning (7).

En annen hindring for fagutvikling som radiografene påpeker, er ledernes strategier for støtte i arbeidshverdagen.

Resultatene våre viser viktigheten av lederstøtte og tyder på at ledere som ikke stimulerer ansatte til fagutvikling, demotiverer radiografene. Norske radiografledernes holdninger og forståelse for fagutviklingens betydning omfattes ikke av denne studien. Likevel kan det stilles spørsmål om dette siden medarbeider-/ utviklingssamtaler ikke prioriteres.

Contentos studie viser at ved å tilegne seg kunnskap endres holdninger, som igjen kan føre til endret praksis (26).

Radiografene som har gjenført videreutdanning, trekker fram at ledernes engasjement og tilrettelegging har vært nødvendig i gjennomføringen. Jakobsen viser at innflytelse, anerkjennelse, tilbakemelding og ledelsens engasjement er av betydning for å skape motivasjon (27). Noen ledere har en bachelorgrad, mens andre har videreutdanning eller mastergrad. Ved å ha mastergrad vil det være mer sannsynlig at radiografene i større grad forholder seg til

28

forskningsbasert kunnskap enn om man ikke har mastergrad.

Det har tradisjonelt ikke vært vanlig for radiografer å forholde seg til forskningsbasert kunnskap, men i de senere årene har det vært økt oppmerksomhet på forskningsbasert kunnskap i radiografutdanningene. Dette kan ha bidratt til at akademiske ferdigheter er i ferd med å innføres i fagutøvelsen. Betydningen av fagutvikling og lederes ansvar i forbindelse med å etablere og utvikle et godt miljø for læring kan være forskjellig i de ulike avdelingene. I en travel hverdag kan radiografledere bruke det meste av sin arbeidstid på administrasjon, sørge for at alle vakter er besatt, oppfølging av sykefravær, møter og rapporter om økonomi og drift. Selv om ledernes arbeidsoppgaver også er å stimulere til fag- og kompetanseutvikling, kan dette nedprioriteres. Dersom ledere oppfatter effektivitet som produktivitet på bekostning av kvalitet og kunnskap, kan fagutvikling lide (28). Lederes kunnskap om hvordan de skal tilrettelegge og stimulere til fagutvikling kan være av betydning for radiografenes kompetanseutvikling.

Studien viser at radiografene ser mangel på ytre motivasjon som en tredje hindring for fagutvikling. Ytre motivasjon handler om gevinsten som kan oppnås (24). Radiografene i vår studie gir uttrykk for at de oppnår liten belønning for ekstra innsats. Et stort arbeidspress blir benyttet som argument for å nedprioritere fagutvikling, noe som samsvarer med andre studier (7, 20). Radiografene trekker fram hindringer som mangel tid til fagutvikling, noe som også samsvarer med Bwangas studie der barrierer for fagutvikling er begrensninger i tid, økonomi og ressurser (7). Radiografene etterlyser tilrettelegging i form av studiedager, noe som også trekkes fram i Bwangas studie (7).

Radiografene ønsker å delta på kurs, men uttrykker at de ikke ønsker å presentere utdrag fra kurset for kolleger i etterkant. Dette kan tyde på at de ikke føler seg faglig kompetent og/eller at det ikke er en trygg læringskultur i avdelingen. Ved å ikke delta på kurs kan radiografer oppleve at den faglige usikkerheten øker, radiografene klarer ikke å følge med på faglig utvikling. Resultatene tyder på at radiografene vektlegger å gjennomføre det daglige programmet og

opplever yrkesstolthet når de har tilrettelagt slik at pasientene er tilfredse. De ønsker faglig oppdatering, men involverer seg lite i faglige diskusjoner, og det kan se ut til at de overlater fagutvikling til legene.

Metodediskusjon

Det kan vurderes om studien ville blitt styrket dersom flere radiografer hadde blitt inkludert i studien. Ved at informantene vektla samme aspekter ved utøvelsen og samme utfordringer i forbindelse med faglig utvikling, er gyldigheten ivaretatt.

Radiografene ble intervjuet to og to.

Dette kan ha ført til at det framkom rikere empiri med flere aspekter enn om én radiograf var intervjuet. Samtidig kan radiografene ha blitt påvirket av hverandres meninger. Intervjuerne var lærere ved en utdanningsinstitusjon, dette kan ha ført til at informantene vekta fagfordypning i større grad enn om andre radiografer hadde utført intervjuene.

To av forfatterne har selv jobbet ved radiologiske avdelinger. Dette kan ha påvirket resultatene ved at de har tolket informantenes utsagn ut fra egne erfaringer. På den annen side er kjennskapet til fagfeltet nødvendig for å kunne fungere som forskningsinstrument (29).

Påliteligheten er ivaretatt ved at det er benyttet båndopptaker og ved at fremgangsmåten er dokumentert. Vi har gått systematisk til verks og beskrevet alle prosesser i detalj slik at denne studien kan bli gjort på nytt.

Alle tre forfatterne har arbeidet med alle deler av forskningsprosessen.

Analysen har foregått ved at det er utført tre individuelle analyser, noe som styrker troverdigheten.

Det kan ikke trekkes entydige konklusjoner ut fra dette begrensede materialet.

Ut fra analytisk generalisering og gjenkjennelse kan studienes resultater likevel føre til økt forståelse for de barrierene som radiografene opplever i forbindelse med fagutvikling (29).

KONKLUSJON

Radiografene opplever arbeidshverdagene som hektiske og inspirerende. De er tilfredse med arbeidsoppgavene og føler ansvar for pasientens opplevelse mens de er i avdelingen. Radiografene utfører dagsprogrammet, opplever stressende

Hold Pusten 6/2023

arbeidsdager og viser lite engasjement for å ivareta og utvide faglig autonomi. De lar legen bestemme og er passive i faglige diskusjoner. De ønsker og føler behov for faglig utvikling, men egen motivasjon er ofte svak. De peker på ledernes ansvar, mens eget ansvar for faglig fordypning er delvis eller helt fraværende. De ønsker at ledere frigjør tid til faglig fordyping i

arbeidstiden. Studien tyder på at radiografene er tilfredse med å ha ansvar for å gjennomføre undersøkelser og ivareta pasientene, men medansvar for fagets utvikling er mindre fremtredende. De opplever at kompetansehevingen og opplæringen er mangelfull. Dette er bekymringsfullt for radiografer, radiografifaget og fagutøvelse i nær og fjern fremtid.

For å sikre ivaretakelse av fagutøvelse, yrkesgruppen, fagområdet og ikke minst pasientene må utdanningsinstitusjonene og arbeidsgivere tilrettelegge for kontinuerlig læring, faglig fordypning og utvikling for å sikre høy kvalitet på den radiografifaglige fagutøvelsen. n post@holdpusten.no

64-76. Sitert 14.11.2023: http://urn.nb.no/ URN:NBN:no-58250 11. Kvale S og Brinkmann S. Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal akademisk.

2015. ISBN 9788741263779.

12. Egestad H. De første radiografene i Norge - yrkesvalget og utdannelsen. Hold Pusten.

2021; 1 (48): 2-9. Sitert 14.11.2023: https://hdl.handle.net/10037/24519 13. Breivik E og Obstfelder A. Yrkesmotivasjon og arbeidsglede i helsereformenes tid. Nordisk Sygepleieforskning 2012; 2 (2): 110-119. DOI.org/10.18261/ ISSN1892-2686-2012-02-03 14. Forbech VH. Thriving depite adversity: Job engagement and self-care among community nurses. Doktorgradsavhandling.

Universitetet i Bergen. 2007. Sitert 14.11.2023: http://hdl.handle. net/1956/2646 15. Norsk Radiografforbund. Yrkesetiske retningslinjer for radiografer. 2021. Sitert 14.11.2023: https://www.radiograf.no/ files/2021 16. Smedstad E. Samarbeidsforhold mellom sykepleiere og leger – en årsak til moralsk stress? Masteroppgave. Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

2010. Sitert 14.11.2023: http://urn.nb.no/ URN:NBN:no-26610 17. Sehlen S, Vordermark D, Schäfer C, Herschbach P, Bayerl A, Pigorsch S. m. fl.

Job stress and job satisfaction of physicians, radiographers, nurses and physicists working in radiography: a multicenter analysis by the DEGRO Quality of Life Work Goup. Radiation Oncology. 2009; 4:6. DOI. org/10.1186/1748-717X-4-6 18. Lohikoski K, Roos M, Suominen T. Workplace culture assessed by radiographers in Finland. Radiography International Journal of Diagnostic Imaging and Radiation Therapy.

2019; 25 (4) e113-e118. DOI.org/10.1016/j. radi.2019.05.003 19. Olberg D. Hvor travel er det på jobben?

Arbeidspress og intensivering av arbeidstiden. Fafo-notat 2012:14. Oslo: Fafo.

20. Stevens BJ og Wade D. Improving Continuing Professional Development opportunities for

radiographers- a single centre evaluation.

Radiography 2017; 23 (2): 112-116. DOI: 10.1016/j.radi.2016.12.001 21. Lovdata § 48. Kompetanse til å betjene apparatur for medisinsk strålebruk. Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). Sitert 14.11.2023: https:// lovdata.no/forskrift/2016-12-16-1659/§48 22. Flaata HP. Radiograf- en profesjon som svinner hen eller vinner frem? Master i organisasjon og ledelse, spesialisering i innovasjon og endringsledelse, 2019. Sitert 14.11.2023: https://rb.gy/0bkefc 23. Ferris C. Specialism in radiography- a contemporary history of diagnostic radiography, Radiography 2009; 15 (1): e78-e84. DOI. org/10.1016/j.radi.2009.10.006 24. Blihovde M, Finstad-Steira KU, Johansen LB. Motivasjon, en leders verktøy for å øke medarbeidernes innsats. Masteroppgave 2019, Nord Universitet. Sitert 14.11.2023: https:// rb.gy/ququr2 25. Guidance CORU. On continuing professional development; radiographers registration board. Dublin; CORU, 2019. Sitert 14.11.2023: https://coru.ie/files-education/ cpd/rrb-guidance-on-continuing-professional-development.pdf 26. Contentos I. Nutrition education: linking research, theory and practice. Asia Pacific Journal of Clinical Nutrition. 2008; 17 (1): 176-179. PMID: 18296331 27. Jakobsen APL. Fra sinnelag til system- om å benytte verdier i ledelse av diakonal praksis.

Masteroppgave i profesjonsetikk og diakoni.

2005. Universitetet i Oslo, Det teologiske fakultet. Sitert 14.11.2023: http://urn.nb.no/ URN:NBN:no-11451 28. Arakin E, Gunningberg L, Larsson L. Job satisfaction or production? How staff and leadership understand operating room efficiency: a qualitative study. Acta Anaesthesiologica Scandinavican. 2008. 52: 1423-1428. DOI. org/10.1111/j.1399-6576.2008.01781.x 29. Thagaard T. Systematikk og innlevelse.

En innføring i kvalitativ metode. 2018.

5 utgave. Bergen. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-2398-5.

Referanser 1. Lovdata § 2. Formål med utdanningen.

Forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning. Sitert 14.11.2023: https://lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2019-03-15-415/ 2. Saukko E, Andersson BT, Bolejko A, Debess J, Fridell K, Henner A, m.fl. Radiographers’ involvement in research activities and opinions on radiography research: A Nordic survey, Radiography. 2021; 27 (3): 867-872. DOI. org/10.1016/j.radi.2021.02.002 3. Egestad H. Kunnskap i radiografipraksis, Nordisk Tidsskrift for helseforskning. 2008; 1: 32-48.

4. Bråten M og Oppegaard S. Mellom menneske og maskin: Arbeidsintensitet og arbeidspress blant radiografer. Fafo-rapport 2020: 06.

Oslo: Fafo. ID-nr:20741 5. Zhiyang J, Kornstad T, Stølen MN, Hjelmås G. Arbeidsmarked for helsepersonell fram mot 2040. Statistisk Sentralbyrå rapport 2023/2. 12. januar 2023. ISBN 978-82-587-1654-6.

6. Rødahl TE og Lewis SJ. Radiographers ‘experiences on learning areas, learning needs and lifelong learning in the radiography profession. The Radiographer. 2011; 58 (1): 9-14. DOI.org/10.1002/j.2051-3909.2011. tb00139.x 7. Bwanga O. Barriers to Continuing Professional Development (CPD) in Radiography: A Review of Literature from Africa. Health Professions Education.

2020; 6 (4): 472-480. DOI.org/10.1016/j. hpe.2020.09.002 8. Vigeland E. Profesjonsgrenser i norsk bildediagnostikk: tid for en ny arbeidsdeling? Masteroppgave, Universitet i Oslo 2010. Sitert 14.11.2023: http://urn.nb.no/ URN:NBN:no-26443 9. Tôrnroos S, Leino-Kilpi H, Metsâlâ E. Phenomena of radiography science – A Scoping review, Radiography. 2021; 27 (4):1231-1240. DOI.org/10.1016/j. radi.2021.07.005 10. Christiansen B og Bjørk IT. Godt- eller godt nok? Hvordan opplever sykepleiere idealer og realiteter i utøvelsen av yrket? Nordisk Tidsskrift for Helseforskning. 2016; 12 (1):

Hold Pusten 6/2023

29

PÅ TOMANNSHÅND

Ser tilbake på allsidige år Da Eldrid Winther-Larssen var ni år brakk hun lårbenet etter et fall fra et garasjetak, og dette førte etter hver til hennes valg av yrke.

TEKST: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN FOTO: PRIVAT – Jeg ble kjørt i ambulanse til sykehuset i Mosjøen der vi bodde. Der tok de røntgenbilder av bruddet. Jeg husker fortsatt hvor fascinert jeg var da jeg lå på benken og det roterte i røret da bildet ble tatt. Husker at jeg tenkte dette måtte være en artig jobb, sier hun litt muntert.

I 1975 fullførte hun det som da het gymnas.

– Da tok jeg jobb på Radiumhospitalet som røntgenassistent. Derfra var veien rimelig kort til å søke utdanningen i radiografi ved Rikshospitalet. Vi var kull nummer sju. Dette var første kullet som var studenter og som hadde tre års utdanning. Tidligere kull var elever som gikk to og et halvt år med et års plikttjeneste, forteller Eldrid.

Mangelen på bemanning var stor, forklarer hun videre.

– Vi var ni stykker fra vårt kull som startet på Rikshospitalet etter endt utdanning i 1982. Den gangen var det flere røntgensykepleiere som jobbet ved avdelingen, og det var mye vi radiografer ikke fikk lov til å gjøre. Blant annet å være på angio, sette kontrast osv. Vårt kull var også det første kullet som ikke fikk seks ukers ferie, «røntgenferien» ble avviklet i 1982, beretter Eldrid.

– Fabelaktige år

Hun forteller videre om fabelaktige år på Rikshospitalet.

– I 32 år og noen måneder var jeg ansatt der. På den tiden har utviklingen innen teknologi og utstyr vært fabelaktig.

CT, MR, kontrastmidler, forskning og nye metoder for å undersøke tok over for undersøkelser som nok ikke pasientene opplevde som ok. Også rollen som radiograf har vært i utvikling, forteller hun og kommer inn på noe som ikke var like trivelig for pasientene.

Eldrid var med på en undersøkelse som het luftencephalografi.

– Luft ble satt inn i ryggmargen og ført opp over ventrikkelsystemet i hodet. Deretter roterte vi pasienten 360 grader.

Her har heldigvis CT og MR tatt over.

Pasientene led med mye smerte, og besvimte vanligvis.

– Mye gøy

– I løpet av 90-tallet startet radiografene med prosessen å få godkjent ansettelse som radiograf og ikke spesialsykepleier. Det tok litt tid, men det ble gjennomført til slutt. De fleste røntgensykepleiere er vel i dag pensjonister, sier hun.

Eldrid fikk opplæring på nevrorøntgen på Rikshospitalet, som var i kjelleren på bygget.

– Du verden så gøy vi hadde det, mye latter! Mye forskning som vi fikk delta på, så vi lærte masse. Så via leder for CT på nevro, gikk veien videre inn på MR. Jeg tror dette

30

skjedde i 1986. Etter det ble det MR. En utrolig spennende modalitet som har hatt en fantastisk utvikling, forteller Eldrid.

– Vi brukte å spise lunsj under T 2-sekvensen på abdominalføtter. Den tok 25 minutter. I dag tar den bare noen sekunder, slår hun fast og snakker om at utstyr tok mer plass før.

Hold Pusten 6/2023

«Vi brukte å spise lunsj under T2-sekvensen på abdominalføtter.

Den tok 25 minutter. I dag tar den bare noen sekunder.»

– Datarommet vi hadde, var sikkert 30 kvadratmeter stort. Kjempestort, sier hun.

Eldrid tok master i MR ved University of Hertfordshire i Storbritannia i 1998.

– Å studere i utlandet var veldig gøy, og anbefales. Jeg fylte 40 år mens jeg var der. Så det er mulig å ta videreutdanning også som voksen, forteller hun.

– Del kunnskap

Det er viktig å dele kunnskap, får vi høre mer om.

– Da jeg fikk opplæring på MR hadde vi teoriundervisningen sammen med radiologer som skulle lære MR. Det gjorde at vi delte og samarbeidet godt. Kunnskap må deles slik at flere blir gode, da heves kompetanse og kvaliteten. Hvis vi som har erfaring, klarer å videreformidle nysgjerrighet og vekke en spire til å vokse, er det veldig inspirerende. Å se at de som kommer bak, tar tak og videreutvikler faget, det

vokser hele fagmiljøet på, understreker hun.

– Jeg har også en kjepphest når det gjelder pasientkontakt.

Vi må ikke miste fokuset på pasientene. Det er tross alt dem vi er der for. Slutter vi å hilse på pasienten, da har vi tapt og blitt «knappetrykkere». Det må vi unngå. Samtidig er det viktig å kunne teorien/fysikken slik at vi forstår hva vi driver med. Lese henvisning, se på gamle undersøkelser, være nysgjerrig på sykdomslære, anatomi og så videre, forteller Eldrid.

– Da blir det gøy å jobbe når vi forstår og kan mer, og vi får gode undersøkelser med god kvalitet og fornøyde pasienter.

Trives som pensjonist

I 2013 tok hun master i helseledelse, ved universitetet i Oslo.

– Derfra gikk veien videre til Diakonhjemmet sykehus, som avdelingssjef. Da var jeg leder for radiologer, radiografer, hjelpepleiere og sekretærer. Der var jeg i ti fine år før jeg nå ble pensjonist i april.

Nå anbefaler hun sin nye hverdag.

– Jeg trives veldig godt som pensjonist, og har ikke angret en dag. Det er travle dager, vi er begge pensjonister og kan nå planlegge dagene våre som vi ønsker, forklarer hun om seg og mannen sin. n post@holdpusten.no

Holder litt trofast for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder.

Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig * ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

MIN ARBEIDSPLASS

Røntgen på verdens nordligste sykehus TEKST OG FOTO: BODIL LURA, SILJE MATHISEN OG MONICA ROGNLI Svalbard er en norsk arktisk øygruppe

midt mellom fastlandsnorge og Nordpolen.

Svalbard ble oppdaget i 1596 av den nederlandske sjøfareren Willem Barentsz.

Han kalte den største øya Spitsbergen som betyr spisse fjell. Spitsbergen er større enn Østfold, Akershus og Hedmark til sammen, og er den 36. største øya i verden.

«At vi har faste personer som følger oss opp, er nøkkelen til at kvaliteten på våre bilder har økt betraktelig på få år.»

I 1906 etablerte den amerikanske forretningsmannen John Munro Longyear den første gruva, satte opp en rekke bygninger og ga bosetningen navnet Longyear City. Gruvevirksomheten ble

Spisshusene i Longyearbyen.

32

«Den radiologiske virksomheten ved Longyearbyen sykehus er svært begrenset i kompleksitet og omfang.

Sykehuset har samtidig en akuttfunksjon som krever at apparatet skal kunne betjenes ved behov store deler av døgnet.» overtatt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani i 1916, og stedet ble omdøpt til Longyearbyen.

Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen 78 grader nord. Longyearbyen har ccirka 2600 innbyggere fra rundt 50 nasjoner.

Tradisjonelt var bosetningene på Svalbard knyttet til gruvevirksomhet og var det som kalles «company town», det vil si at gruveselskapet eide og drev det meste i bosetningene, både når det gjaldt arbeidsplasser og infrastruktur.

Nå som gruvevirksomheten er nede på et minimum, har arbeidsplasser knyttet til turisme og utdanning/forskning overtatt mye.

På Longyearbyens breddegrad er det

midnattssol fra rundt 20. april til 21. august og mørketid fra rundt 26. oktober til 16. februar. 8. mars skinner de første solstrålene i Longyearbyen etter fire måneders mørketid.

Når du befinner deg på Svalbard, er du i isbjørnens rike. På grunn av isbjørnfaren bør alle som beveger seg utenfor byområdet, bære våpen for egen sikkerhet.

Hold Pusten 6/2023

Longyearbyen sykehus

Longyearbyen sykehus ble bygget av Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS i 1916 og drevet av gruveselskapet frem til 1981, da den norske stat overtok driften.

Det nåværende sykehuset sto ferdig i 1991. Fra og med 2002 ble sykehuset en avdeling av UNN, og det tilhører nå akuttmedisinsk klinikk.

Longyearbyen sykehus er et beredskapssykehus med ansvar for alle helsetjenester på Svalbard, det innebærer blant annet at det har lokalsykehusfunksjon for de rundt 2600 innbyggerne i Longyearbyen.

Helsestasjon, skolehelsetjeneste, bedriftshelsetjeneste, tannhelsetjeneste

«Det er mange turister som skader seg, spesielt på vinteren i forbindelse med for eksempel fall på is, scooterkjøring og hundeslede.» og fysioterapitjeneste er også tillagt sykehuset. I tillegg sørger sykehuset for helsetjenester til alle som ferdes på og rundt

Hold Pusten 6/2023

øygruppa og de tilstøtende havområdene i Barentshavet.

Hovedvirksomheten er primært rettet mot allmennmedisinsk poliklinikk og legevakt. Det er ingen planlagte operasjoner eller innleggelser. Alle pasienter som har behov for lengre innleggelse, skal ned til fastlandet.

Det er totalt 22 ansatte ved sykehuset: fire leger (tre allmennpraktikere og én kirurg) seks sykepleiere (tre knyttet til anestesi og tre til operasjon) én avdelingsleder, én rådgiver og én fagutviklingssykepleier (anestesi) + helsesekretærer, helsesykepleier/jordmor, fysioterapeut/ manuellterapeut, tannlege, tannhelsesekretær og renholdspersonell.

Sykehuset er døgnbemannet. På dagtid er det minimum to leger og to sykepleiere på huset. På ettermiddag/kveld/natt samt i helg og på helligdager er det én sykepleier på huset. Lege og sykepleier med motsatt spesialitet har hjemmevakt og tilkalles ved behov. Ved større hendelser/ katastrofer innkalles alle ansatte.

Sykehuset har seks senger, hvorav én intensivseng med respiratormulighet og én sengeplass for isolasjon ved smittsom sykdom. Sykehuset har kun inneliggende pasienter ved akutte hendelser/øyeblikkelig hjelp.

Røntgen

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s dere g e e n r og fett de t er tt Den er utfor er seg se virksom r drer ne g a nest lv, og rønt e. ge ngen og L navtale kan du le ongy n s earb mellom e om yen syke UNN Tro hus. msø

Det første røntgenapparaturet, et mobilt apparat, kom til Svalbard på 50-tallet. I 1973 ble det første røntgenlaboratoriet installert. I 2004 ble røntgen digitalisert med ADC, og etter dette kom det i gang et samarbeid med røntgen UNN Tromsø.

«Å få bidra til å øke kvaliteten og fremme røntgenfaget på 78 grader nord er veldig spennende og lærerikt.»

I august 2018 ble det installert ny røntgenlab, og det ble etablert et systematisk samarbeid med oss på røntgen UNN Tromsø. Lab-en består av bord med stor løs detektor, veggbucky med fast detektor samt en liten løs detektor.

Det ble inngått avtale slik at man skal sikre god opplæring og oppfølging av sykepleierne som tar røntgenbildene.

Denne avtalen går ut på at vi har opplæring «on site» tre ganger per år. Vi er to fagradiografer (Bodil Lura og Silje Mathisen) og seksjonsradiograf (Monica Rognli) som står for denne oppfølgingen.

33

MIN ARBEIDSPLASS

Utsikt mot Longyearbyen og Adventfjorden. Til høyre er Monica Rognli (f.v.), Bodil Lura og Silje Mathisen, hhv. seksjonsradiograf og fagradiografer ved UNN.

I tillegg kommer sykepleierne fra Longyearbyen på jevnlig hospitering i Tromsø. Ved nyansettelser/nye vikarer kommer disse til Tromsø for opplæring før de reiser videre til Longyearbyen.

Avtalen ble etablert etter krav fra Statens strålevern (nå DSA) for å få dispensasjon fra strålevernforskriften til å betjene røntgenutstyr ved Longyearbyen sykehus. Dispensasjonen forutsetter at det etablerte systemet med opplæring, undervisning, oppfølging og hospitering for de aktuelle sykepleierne opprettholdes.

Ved hvert besøk har vi 4-5 dager der vi har opplæring og undervisning, samt gjør optimalisering av prosedyrer og protokoller på maskinen. Det er spesielt viktig for dem å ha gode prosedyrer å følge, siden dette er noe de ikke gjør daglig. Prosedyrene er tilpasset med språk og illustrasjoner som skal være enkelt å forstå for de uten radiograffaglig utdanning og bakgrunn. Sykepleierne er helt avhengig av prosedyrene og bruker dem aktivt.

Ved hvert besøk går vi gjennom hele produksjonen på modalitet, og kan da se på alle bildene som er tatt. Ut fra dette samt ønsker fra sykepleierne ser vi på hva de synes er utfordrende og kan tilpasse felles internundervisning. Vår erfaring er at praktisk undervisning på lab er noe

34

Taubane i forbindelse med det det gamle transportsystemet for kull.

Det berømmelige isbjørnskiltet som indikerer grensene for der man må bære våpen og ikke.

de har stor nytte av. Da tar vi for oss prosedyrer som er spesielt utfordrende og viser innstilling av pasient og apparatur.

Det er stort engasjement og interesse for å delta på disse undervisningene, der alle som er på jobb samt de som har fri og er på øya, stiller opp. Ellers er vi tilgjengelig på lab hele dagene vi er der, slik at de som er på jobb, kommer innom for litt opplæring når de har tid.

Fagutviklingssykepleier Marthe Ødegård sier:

I Longyearbyen er det ingen radiografer, men spesialsykepleiere som tar røntgenbilder. At vi har faste personer som følger oss opp, er nøkkelen til at kvaliteten på våre bilder har økt betraktelig på få år. Dette er god pasientsikkerhet.

Det har vært uvurderlig å ha et fåtall personer å forholde seg til, og det har også gjort at vi har blitt godt kjent, og har god dialog. De vet godt hva for utstyr vi har og hvilke programmer vi bruker, og kan yte brukerstøtte og

Hold Pusten 6/2023

Disse har vært:

Personal ved Longeyearbyen: Avdelingsleder Kristin Furu Grøtting (bak bordet), Sekretær Hege Lovise Heimdal Lamo (liggende) og anestesisykepleier Kyrre Nergaard.

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS Sør-Helgeland, Stord sjukehus og Stråleterapiseksjonen ved Ålesund sjukehus.

Fasaden til Longyearbyen sykehus.

FOTO: UNN

hjelp, lettere enn andre radiografer uten samme lokalkunnskapen. De følger opp røntgenundersøkelser vi tar jevnlig og tar direkte kontakt med sykehuset dersom det kreves oppfølging/re-undersøkelse.

Hvorfor er det sykepleiere som tar bilder og ikke radiografer? Dette spørsmålet har vi fått mange ganger fra andre radiografer. Den radiologiske virksomheten ved Longyearbyen sykehus er svært begrenset i kompleksitet og omfang. Sykehuset har samtidig en akuttfunksjon som krever at

Hold Pusten 6/2023

apparatet skal kunne betjenes ved behov store deler av døgnet. Det tas cirka 400500 undersøkelser per år. Hyppigheten varierer ut fra årstid og turistsesong. Det er mange turister som skader seg, spesielt på vinteren i forbindelse med for eksempel fall på is, scooterkjøring og hundeslede.

Vi har etter hvert oppnådd et unikt og veldig godt samarbeid, noe som har ført til at kvaliteten på bildene har gått betraktelig opp. Vi ser også at det gjøres færre omtak.

Den nære kontakten vi har oppnådd ved å være faste personer som har ansvaret for oppfølging av Longyearbyen, har ført til at terskelen for å ta kontakt når de trenger hjelp, er blitt mye lavere. Den jobben vi gjør i Longyearbyen, er veldig givende på mange måter. Å få bidra til å øke kvaliteten og fremme røntgenfaget på 78 grader nord er veldig spennende og lærerikt. n post@holdpusten.no

35

FORSKNINGSPOLITIKK

Ekstrem oppussing av kunnskapssektoren VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF Regjeringen hadde varslet en «ekstrem oppussing» av universitets- og høgskolesektoren. Også resten av kunnskapssektoren var gjenstand for omorganisering og omprioritering. Samtidig er det varslet trangere tider for alle sektorer i årene fremover. Står kunnskapssektoren ved et veiskille? Og hva må egentlig den varslede stortingsmeldingen om forskningssystemene løse? Hva ville sektoren prioritert, hvis den selv skulle pusse opp?

«Begrepet ‘ekstrem oppussing’ ble brukt av tidligere kunnskapsminister Ola Borten Moe for snart ett år siden. Den gang visstnok med et glimt i øyet, men språkbruken skapte stor debatt og også usikkerhet i kunnskapssektoren.»

Dette var blant temaene da Forskerforbundet i høst inviterte til sitt årlige forskningspolitiske seminar på i Oslo.

Begrepet «ekstrem oppussing» ble brukt av tidligere kunnskapsminister Ola Borten Moe for snart ett år siden. Den gang visstnok med et glimt i øyet, men språkbruken skapte stor debatt og også usikkerhet i kunnskapssektoren. Ekstrem oppussing er for folk flest mest relatert til et populært TV-program hvor drastiske tiltak etter mer eller mindre impulsive ideer, gjerne ukjente for eierne og brukerne, nærmest forandrer boliger til det ugjenkjennelige. Alle blir så overrasket og veldig fornøyde, alt på svært kort tid. Det var noe skepsis blant flere innledere under konferansen til om en slik metode var riktig eller nødvendig.

Flere tok derimot til orde for en mer forskningsbasert tilnærming hvor utredede behov og dialog med sektoren gir grunnlaget for styrking og kontinuerlig vedlikehold. Da vet man hvor skoen trykker og hvilke utfordringer offentlig styrte forskningsmidler bør brukes på.

Konferansen skulle egentlig åpnes av den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren Sandra Borch (SP), men hun var blitt syk og hennes statssekretær Oddmund Løkensgard steppet inn i stedet. Han modererte i stor grad Borten Moes bruk av begreper og retorikk og understreket at regjeringen fortsatt følger sin praksis med utredninger og dialog med sektorene før man foreslår større endringer. Noe av det man ønsker å gjøre noe med, er blant annet det som oppleves som et omfattende søknadsbyråkrati, for stor grad av detaljstyring av de høyere utdanningsinstitusjonene og å få til en mer effektiv og produktiv kunnskapssektor.

Løkensgard kunne også opplyse om at det ville være åpent for innspill til arbeidet med ny stortingsmelding på området gjennom hele 2024. Som kjent benytter ansvarlige politikere anledninger som dette til å snakke frem egen politikk, og Løkengard

36

Unio-leder Ragnhild Lied snakket frem behovet for forskning som gjøres i og av etablerte fagmiljøer.

fikk sagt at det har vært en langvarig og betydelig vekst i ressurser til forskning i Norge. Vi er i verdenstoppen når det gjelder andel offentlig støttet forskning. Vi har også omfattende og økende publiseringsaktivitet, lav arbeidsledighet i forskningsmiljøene og mange suksesshistorier i internasjonale konkurranser om forskningsmidler. Han sa også at forskere i Norge er gode på å respondere på signaler fra politikk og samfunn.

Unio-leder Ragnhild Lied var invitert til å si noe om behov for styrking av forskning i kommunene og i forvaltningen. Hun hadde imidlertid et bredere fokus enn som så, og nevnte egne medlemsgrupper innen blant annet helse, og fagmiljøer innen forskning, som viktige å støtte opp om for å møte de utfordringer man ser i tjenestene som skal forvaltes i fremtiden. n hakon@radiograf.no

Hold Pusten 6/2023

tenkbyra.no

Godt innhold til kaffen Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg

KOMMENTAR

ILLUSTRASJONSFOTO: MEGAFLOPP/ISTOCK

Lønn som fortjent Jeg husker at jeg for en del år siden spurte medisinsk ansvarlig radiolog på avdelingen hva han tenkte om at en av radiografene våre videreutdannet seg til ultralydradiograf eller beskrivende radiograf innen skjellettrøntgen. Jeg fikk da til svar at det kunne ikke være hvem som helst, noe som jeg måtte si meg å være helt enige i.

Han var ikke helt fremmed for tanken, men vi var ikke der at noen skulle videreutdanne seg til det heller. Til det var nok motstanden for stor i miljøet til at det var aktuelt. Den gangen var det store motforestillinger mot at radiografer skulle videreutdanne seg og begynne å gjøre generelle ultralydundersøkelser eller beskrive røntgenundersøkelser. Det skal også sies at det på det tidspunktet ikke var noen av radiografene hos oss som viste noen spesiell interesse for å ta en slik videreutdanning heller.

Det har rent mye vann i havet siden da, og det private røntgeninstituttet jeg jobber i, Evidia, har skiftet eiere og byttet navn et par ganger. Vår ledelse har

38

«Vår ledelse har nå sett at å videreutdanne radiografer til ultralydradiografer er nødvendig og en god løsning for å kunne fordele arbeidsoppgavene mellom radiologene og radiografene bedre.» nå sett at å videreutdanne radiografer til ultralydradiografer er nødvendig og en god løsning for å kunne fordele arbeidsoppgavene mellom radiologene og radiografene bedre. Det vil kunne frigi ressurser slik at radiologene kan bruke mer av sin tid på å beskrive det store antallet røntgen-, CT- og MR-undersøkelser som produseres.

På både kort og lang sikt kan det være med på å få ned ventelister og svartid og på å løse et kapasitetsproblem.

AV HILDE OLINE BRODSHAUG, RADIOGRAF VED EVIDIA LILLESTRØM, HOVEDTILLITSVALGT FOR RADIOGRAFENE VED EVIDIA OG STYREMEDLEM I NRF. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten 6/2023

«Min bekymring nå er om ultralydradiografene etter endt utdanning og bindingstid vil fortsette å jobbe i bedriften.»

Ved Evidia Oslo City er det nå en radiograf som jobber mer eller mindre fullt som ultralydradiograf. Hun tok ultralydutdannelsen sin i Leeds og ble uteksaminert våren 2022, og hun begynte å jobbe som ultralydradiograf samme sommer. Arbeidsgiver dekket utdanningen mot en bindingstid på fire år. I løpet av høsten 2022 prøvde hun å få på plass en avtale med avdelingsleder om lønn som ultralydradiograf, uten særlig hell.

Da hun var ferdig uteksaminert, fikk hun på lik linje med andre radiografer i bedriften som har tatt relevant videreutdanning, et kompetansetillegg for 60 studiepoeng. I jobben som ultralydradiograf er det hun som tar seg av pasienten og gjør både bildeopptak og tolkning. Hun beskriver og signerer sine egne undersøkelser, og står dermed ansvarlig for resultatet. Den kompetansen hun har tilegnet seg og det ansvaret hun nå har, bør derfor gjenspeiles i lønn. Et kompetansetillegg for 60 studiepoeng gjør ikke det på noen slags måte.

Siden arbeidsgiver ikke hadde vist noe særlig interesse for å få på plass en lønnsregulering for radiografer som jobber som ultralydradiograf, ble det under årets lønnsforhandlinger viktig å få på plass et eget tillegg for dette. Det fordi det må være et samsvar mellom ansvar, kompetanse og lønn, men også fordi arbeidsgiver mest sannsynlig vil ønske å videreutdanne flere radiografer til ultralydradiografer i framtiden.

Det skal sies at det var ingen enkel oppgave å få det til, men det ble til slutt enighet om et lønnstillegg. Vi er nok ikke helt fornøyde med resultatet, men det er et beløp som vi kan leve med her og nå, og som er et godt grunnlag for videre forhandlinger i årene framover.

Vi har fortsatt en lang vei å gå, men vi har tatt det først skrittet i riktig retning og det viste seg også å være svært viktig. Nå i høst begynte to radiografer til, henholdsvis fra Bergen og Trondheim, på ultralydutdannelse i Leeds. Det viser at Evidia er villig til å satse på ultralydradiografer.

Min bekymring nå er om ultralydradiografene etter endt utdanning og bindingstid vil fortsette å jobbe i bedriften.

Den kompetansen og erfaringen de får, vil gjør dem attraktive i arbeidsmarkedet.

I de siste årene har det sluttet flere dyktige radiografer med høy kompetanse og mye erfaring i bedriften. Arbeidstempo og press, og kravet om effektivisering blir bare høyre og høyre og er nok en del av grunnen til at man slutter, men arbeidsvilkår og lønn er ikke noe bedre i det privat enn i det offentlige og er nok også mye av årsaken til at flere har valgt å slutte.

Lønn i forhold til de arbeidsoppgavene man har, er helt klart en viktig faktor for at man blir værende. Når skal så arbeidsgiver ta inn over seg at erfaring og kompetanse koster?

Og at det i dagens jobbmarked er svært viktig å ta vare på de høyt kvalifiserte og kompetente radiografene man har? n post@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2023

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du 7000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m. (tall fra Kantar).

Frister og priser finner du på www.holdpusten.no Konta A n ne k t for en -Lise hygg e l ig a n no n Tlf.: 9 seprat 96 48 546

FOTO: ISTOCK

39

CARLS KOMMENTAR

HØYESTERETTSPRAKSIS SOM RETTSKILDE

Er lufta for alle?

Høyesterett er kongerikets øver-

ste domstol, og dømmer i henhold til Grunnloven § 88 i siste instans. De beskjeftiger seg med prinsipielt viktige spørsmål, og i det følgende skal vi se på høyesterettspraksis som rettskilde eksemplifisert med spørsmålet om eiendomsretten gjelder også lufta over hustaket.

Uttrykket «lufta er for alle» var i alle fall i min barndom en frase som i ulike sammenhenger ble referert i skolegården.

Ofte etterfulgt av irriterende håndbevegelser foran ansiktet til den som av en eller annen grunn hadde gjort seg mer eller mindre fortjent til det. Ofte mindre.

Intensjonen var nok å irritere snarere enn å innby til prinsipiell diskusjon om eiendomsrett, men spørsmålet er både interessant og prinsipielt viktig: Kan noen eie luft?

Høyesterett avsa i 2022 en dom hvor dette var blant spørsmålene de tok stilling til, men før vi går videre inn i den tematikken, unner vi oss noen formuleringer om rettskildelæren og om disse dommene jurister maser om at er av interesse.

Vil du være med, så heng på!

Juridisk metode

Rettskilder er legitime kilder til gyldig rettslig argumentasjon.

Rettskildelæren omhandler hvilke rettslige faktorer dommere og andre rettsanvendere kan bygge sin argumentasjon på, og slike rettslige faktorer brukes i arbeidet med å kartlegge og fastsette innholdet i en rettsregel. Dette er igjen avgjørende for å kunne løse en tvist på en rettferdig, rimelig og forutberegnelig måte.

Rettskildeprinsippene angir hvordan rettskildefaktorene skal benyttes og vektlegges.

Torstein Eckhoff, en viktig professor og norsk teoretiker, kategoriserte rettskildefaktorene i syv grupper. Dette har lagt grunnlag for den tradisjonelle tilnærmingen i norsk rett, lagt til grunn i vår juridiske metode.

Et av de mest sentrale vurderingstemaene i rettsanvendelsesprosessen er hvorvidt den rettskilden man utleder

40

en rettskildefaktor fra, har demokratisk legitimitet eller ikke. Vurderingen av dette bidrar til å stadfeste en rettskildes vekt. Lover er utarbeidet og gitt av landets folkevalgte, og har med det en høy grad av demokratisk legitimitet, mens eksempelvis juridisk teori formulert av eksperter i større grad fungerer som supplerende faktorer. På denne måten sikrer vi at de folkevalgte har hånden på rattet i rettsutviklingen, som seg hør og bør i et demokrati.

«Spørsmålet var om de måtte akseptere at de som eide og drev banen, tok seg til rette i lufta over huset deres, eller om de hadde eiendomsrett over egen eiendom på samme måte som at de hadde eiendomsrett på egen tomt på bakkenivå.»

Høyesterettspraksis er en tungtveiende og viktig rettskilde, og nyter såkalt avledet demokratisk legitimitet.

Kongerikets høyeste rettsinstans er gjennom Grunnloven § 88 gitt kompetanse til å dømme i siste instans.

Høyesterett skal først og fremst bidra til rettsavklaring av prinsipielt viktige spørsmål, men skal også bidra til rettsutvikling. Derfor blir det med jevne mellomrom diskusjoner i det juridiske miljøet om dommer avsagt av Høyesterett: Det er ikke alle prinsipielt viktige saker som har åpenbare konklusjoner, og høyesterett beveger seg fra tid til annen på rettstomt område hvor de selv slår an tonen.

Dommer avsagt av Høyesterett tjener med andre ord som viktige rettskilder i rettsanvenderes streben etter å kartlegge innholdet i en rettsregel. De fungerer som en slags rettesnor for jurister og andre rettsanvendere, og bidrar til å sette en rettstilstand.

Ved Carl Christian Grue Solberg, forhandlingssjef i NRF.

FOTO: TONE RISE

Gondol resulterte i gnål

Ikke alle saker tas inn for Høyesterett.

Høyesteretts ankeutvalg kan avvise en sak dersom de ikke ser behovet for en prinsipiell avklaring av spørsmålet de er forelagt.

Et godt eksempel på en typisk Høyesteretts-sak, en sak Høyesterett velger å behandle, er dommen avsagt i HR-2022-993-A. Saken gjaldt som tidligere nevnt spørsmålet om eiendomsretten til lufta over eiendommen til saksøkerne.

På Vossevangen ble det for noen år siden etablert en gondolbane.

Gondolbanen går fra Voss jernbanestasjon til toppen av fjellet Hanguren.

Banen går over jernbanelinjen, og fortsetter over et boligområde med ene- og tomannsboliger. Den består av ni vogner med en kapasitet på tretti passasjerer per vogn.

Banen er i drift hele året, inntil tretten timer i døgnet. Ved spesielle anledninger kjøres den også nattestid.

Høydeavstanden mellom de aktuelle grunneiendommene i saken og vognene varierer fra ti meter til i overkant av 60 meter.

Gondolbanen virker inn på innsyn til

Hold Pusten 6/2023

ILLUSTRASJONSFOTO: AMNAJ KHETSAMTIP/ISTOCK

og utsikt fra eiendommene, medfører støy og nedfall i form av rust og is, og ulemper som følge av skygge og bevegelser. Dette medfører verdiforringelse på eiendommene. Også flere av eiendommene som ikke ligger rett under traseen, er påført ulemper av delvis samme karakter som en følge av oppføringen av gondolbanen.

Det var disse forholdende grunneierne reagerte på.

De hadde bosatt seg der de bodde, under andre forutsetninger enn det plutselig ble ved etableringen av gondolbanen, og spørsmålet var om de måtte akseptere at de som eide og drev banen, tok seg til rette i lufta over huset deres, eller om de hadde eiendomsrett over egen eiendom på samme måte som at de hadde eiendomsrett på egen tomt på bakkenivå.

Var lufta for alle, eller eide grunneierne den selv?

Lufta er faktisk ikke for alle

For ikke å holde leserne på pinebenken altfor lenge, røper vi allerede nå at de konkluderte med at grunneierne hadde eiendomsrett også oppe i lufta.

Førstvoterende dommer oppsummerer

Hold Pusten 6/2023

Høyesteretts tilnærming slik, i avsnitt 55 til 57: Fastsettelsen av eiendommens utstrekning oppover må foretas på bakgrunn av allmenne formål med eiendomsretten. Det foreligger ikke rettskilder som tilsier at eiendomsrettens utstrekning oppover kan fastsettes til en bestemt høyde i meter. Avgjørende blir derfor hvor høyt grunneieren har interesse i å utnytte sin eiendom. Ved denne vurderingen må det ses hen til fremtidig utvikling og muligheter, og gjeldende regulering er ikke avgjørende.

Eiendomsretten strekker seg videre så langt som grunneieren etter en objektiv vurdering har en berettiget og saklig interesse i å nekte aktivitet eller tiltak over egen grunn.

I praksis innebærer dette at det ikke kan plasseres permanente innretninger innenfor dette området, uten at det foreligger vedtak om ekspropriasjon eller er inngått avtale med grunneieren.

Grunneieren kan dermed normalt motsette seg føring av ledninger, taubaner mv. opp til vanlig høyde for slike innretninger.

Samtidig er det ikke tvilsomt at eiendomsretten oppover har begrensninger. Det er dermed ikke gitt at en taubane som anlegges fra fjelltopp til fjelltopp, over en dyp dal, vil

krenke eiendomsretten. Videre kan overflygning som den klare hovedregel skje uten samtykke fra eierne av eiendommene under.

Retten slår dermed fast at ja, grunneierne har eiendomsrett opp i luften, spørsmålet er hvor høyt opp. Fly i normal høyde tjener som et eksempel på hva som er å anse som «for høyt» oppe til at man kan motsette seg det, selv om det blir mer støy over eiendommen. En gondolbane som den på Voss, derimot, var å betrakte som et inngrep i eiendomsretten.

Med denne domsavsigelsen etablerer ikke Høyesterett en fast regel for antall høydemeter man eier, men slår fast at det avgjørende er «hvor høyt grunneier har interesse i å utnytte sin eiendom» og om det er «en berettiget og saklig interesse» i å nekte for aktiviteter som går over eiendommen.

Og med dette ble det da altså satt en ny presedens for denne type saker, rettens vurdering etablerer ved domsavsigelsen en standard alle vi andre må forholde oss til.

Ganske tøft? n carl.christian@radiograf.no

41

DET AKADEMISKE KVARTER

NRF-fagsjef Håkon Hjemly snakka mellom anna opp om opprettinga av nasjonale fagrupper og om forbundet sitt arbeid med MR-tryggleik.

FOTO: MARITA MJÅTVEIT DRAUGSVOLL

Dobbel markering i Bergen Lokallaget til Norsk Radiografforbund

og Radforum slo seg i haust saman og arrangerte fagleg «aften» for medlemmer av NRF i Bergens-området. Samstundes ynskte dei lokale representantane å markere radiografiens dag og å invitere medlemmer til å feire at NRF i år har jobba for å fremje radiografar sine interesser i 50 år.

I tillegg til fagleg innhald vart feiringa gjort med pinnemat, kake og kaffi. På grunn av matservering vart det sett ei øvre grense på 30 personar. Plassane vart raskt fylt opp, komiteen bestemte seg for å opne arrangementet for fleire.

Leiar i Radforum Line N. Lie og lokallagsleiar for NRF Marita M. Draugsvoll ynskte velkomen. Line snakka om at radiografar har eit ansvar for å delta i å utvikle vårt eige fag, og at det bør vera eit mål at me i løpet av dei neste 50 åra søkjer å utvikle fagmiljø og vår kompetanse, og

42

at me blir aktive innan radiografifagleg forsking. Marita snakka om oppbygning av det lokale tillitsmannsystemet, om kven som har ulike roller og kva for oppgåver NRF representantane jobbar med lokalt.

NRF sentralt var representert ved Håkon Hjemly som heldt innlegg om korleis forbundet sentralt har markert jubileumsåret, og trakk fram arbeidet med å produsere podkastar og videomateriale blant anna. Vidare snakka han om arbeidet med å etablere nasjonale faggrupper og informerte om at innanfor områda CT og MR er desse no etablerte, og at faggruppa for nukleær og PET er på gang. Han snakka også om arbeidet med rapporten om MR-tryggleik som er utarbeida og publisert av ei faggruppe innan NRF. Han fortalte at MR-tryggleik er eit satsingsområde for NRF saman med dei

andre nordiske landa, fordi det er avdekka at mange praktiserande MR-radiografar kjenner seg usikre på kva som gjeld på området. Usikre på grunn av den raske utviklinga av stadig nye produkt og implantat, noko som gjer det vanskeleg å fylgje med og ha oversikt til ei kvar tid.

Vidare snakka han om spesialistgodkjenningsordninga og sitt arbeid innan den internasjonale radiograforganisasjonen, ISRRT, der han er med i styret.

Alexander Lundervold, førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi ved HVL, snakka om kunstig intelligens (KI) innan radiografi. Han har bakgrunn som ingeniør og er også tilknytt Mohn Medical Imaging and Visualization Centre ved Radiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus. Han jobbar med å lære opp nye generasjonar om KI og er sjølv forskar

Hold Pusten 6/2023

Dette er Radforum Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/ universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoUarbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf. no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no

til då koronapandemien råka oss alle, og det vart stort søkelys på digitale læringsverktøy innan utdanning.

Prosjektet har som mål å levera interaktive, fritt tilgjengeleg digitale læringsvideoar. Basert på praktisk radiografi og stråleterapeutiske kvardagssituasjonar. Så langt er det utarbeida læringsmateriale for røntgenundersøkingar, gjennomgang av røntgenbilete, nukleærmedisin, stråleterapi og middels sterk kontrastmiddelreaksjon.

«Line snakka om at radiografar har eit ansvar for å delta i å utvikle vårt eige fag, og at det bør vera eit mål at me i løpet av dei neste 50 åra søkjer å utvikle fagmiljø og vår kompetanse, og at me blir aktive på området. Han er kunnskapsrik og engasjerande å høyre på.

Han trakk fram at det allereie er mange produsentar av software- innan radiografifagleg forsking.» løysingar, per november 2023 finn ein ved søk på internett tilbod om 214 CE-godkjente produkt for radiologi. Desse produkta er basert på maskinlæring. Maskinlæring vil sei at ein ved hjelp av å mate inn store datasett med kjent patologi kan trene datamaskiner på gjenkjenning av patologi med varierande grad av suksess (det er førebels ingen krav til suksessrate). Som døme på dette nemnde han programvare som kjenner igjen brystkreft og beinbrot som allereie testast ut ved sjukehus i Noreg.

Til slutt presenterte ei anna gruppe tilsette ved HVL resultatet av eit internasjonalt prosjekt som dei har jobba med dei siste åra: Framework for Online Radiographer Clinical Education (FORCE). Det er eit samarbeidsprosjekt mellom åtte universitet og høgskular i Europa, og HVL er altså eit av dei. Prosjektet vart

Delar av materialet er nyleg publisert, og meir kjem i nær framtid. Materialet er laga med tanke på radiografistudentar og vil kunne støtte deira faglege utvikling og ev. brukast som læringsverktøy i utdanningane og av radiografar ved rettleiing av studentar. Frå HVL og Noreg har Nina Dalen Seime (ledar), Mona Vestbøstad og Gerda Aarhus deltatt i utviklinga, godt støtta av kollega Per Øystein Sakariassen sine kunnskapar om kvalitet når det gjelder filminnspeling. Dessutan har studentar og andre kollegaer bidrege som skodespelarar.

Stemninga ved arrangementet var god, og ein fekk inntrykk av at dei totalt vel 30 deltakande radiografane kosa seg. n radforum@radiograf.no

NRFS LANDSMØTE 2024

Det går mot landsmøte Det er en kjent sak at tiden går fortere jo eldre man Her blir, og nå har jo også Norsk Radiografforbund bikkan du lese ket 50 år. I 2024 er det landsmøteår igjen. I valgom forbundets komiteen har vi så smått begynt vårt arbeid. ulike råd og utvalg: Vi ønsker herved å gjøre alle Norsk Radiografforbunds medlemmer oppmerksom på dette, og oppfordrer til å bruke vinteren på å tenke gjennom hvorvidt akkurat du ønsker å melde deg til Snart er det duket igjen, her fra landsmøtet i 2021. FOTO: TONE RISE et av forbundets mange og spennende verv. Det trengs på tariffkonferansen for tillitsvalgte i april, og vil også der snakke om radiografer og stråleterapeuter til større og mindre oppgaver! landsmøtet 2024 med dem vi kommer i snakk med.

På radiograf.no kan du lese om de ulike rådene og utvalgene og om hvilke oppgaver de har. Dette kan gi deg et bilde av hva det å bli valgt PÅ VEGNE AV VALGKOMITEEN, KARI FOSSE, LEDER til et verv vil innebære for deg. Vi i valgkomiteen er også tilgjengelige for spørsmål om dette, og mer. Vi kan kontaktes når som helst, og det er også fullt mulig å tipse oss om kolleger, gamle studiekamerater eller Her når du oss: andre medlemmer av NRF du mener kan være gode kandidater.

Kari Fosse: kari.fosse@helse-bergen.no, tlf. 988 22 975 Etter nyttår kommer vi selv til å kontakte alle foretakstillitsvalgte Geir Strøm Aalberg: geir.aalberg@helse-nordtrondelag.no, rundt om i landet for å forsikre oss om at de lokale lagene tar landsmøtlf. 918 21 345 tet og innstilling til valg opp som sak på sine årsmøter, men det bør ikke Trond Erling Nergaard Ovesen: tovesen@ous-hf.no, forhindre de foretakstillitsvalgte i å kontakte oss først dersom de har tlf. 991 54 893 noe på hjertet. Medlemmer av valgkomiteen vil også være til stede også

Hold Pusten 6/2023

43

50 år med NRF JUBILEUMSKRONIKK

Min reise med Radforum Utvikling krever forskning og kvalitetssikring.

VED EIVIND RICHTER ANDERSEN, RADIOGRAF, PH.D.-STIPENDIAT OG TIDLIGERE LEDER AV RADFORUM Radiografforbundet er 50 år, noe

som storslått bør markeres. Ser man bakover i tid, skal det mye til for å ikke bli fascinert og imponert over den utviklingen som har vært innen bildediagnostikk og behandling.

Lite visste man hvordan de mystiske x-strålene skulle revolusjonere medisinen og våre tanker om kropp og helse da Wilhelm Conrad Røntgen oppdaget røntgenstrålene 8.november 1895.

Allerede et par år etter ble det første røntgenapparatet installert i Norge.

Startskuddet var avfyrt, og utviklingen skjedde i rekordfart. Nå, litt mer enn hundre år senere, er konvensjonelle røntgenundersøkelser, CT-, MR- og PET-undersøkelser, intervensjonsprosedyrer og avansert behandling ved hjelp av røntgenstråler og partikler uunnværlige i helsetjenesten.

All bruk av røntgenstråler har nok ikke vært like kvalitetssikret og optimalisert. Etter hvert så man, heldigvis, et behov for en egen profesjon som kunne gjennomføre bildediagnostiske undersøkelser på en god og sikker måte. Radiografene kom på banen.

Sammenlignet med andre profesjoner er radiografprofesjonen relativt ung.

Dermed er det kanskje ikke så rart at man ikke har en sterk etablert kultur for forskning og kvalitetssikringsarbeid blant radiografer. Dette er imidlertid på vei til å snu, mye takket være ildsjeler og iherdig innsats fra enkeltpersoner.

dere, hadde ikke Radforum eksistert i dag, og en viktig premissleverandør for FoU-aktivitet blant radiografer hadde manglet.

Veien inn

Mitt personlige engasjement for å drive faget videre og til å bidra til å kvalitetssikre tjenestene startet allerede da jeg var radiografstudent. Jeg var heldig, da jeg i arbeidet med bacheloroppgaven fikk arbeide med et prosjekt hvor spørsmålstillingen var bestilt fra sykehuset. Oppgaven var altså noe en avdeling ønsket, noe som var matnyttig, noe som kunne og ville bli brukt i praksis og føre til bedre kvalitet i tjenestene. Dette arbeidet ga mersmak.

Tilnærmingen med å jobbe systematisk med et tema som kunne føre til kvalitetsforbedring, tok jeg raskt med meg videre inn i mitt kliniske arbeid.

«Da jeg leste om forumet, var jeg ikke i tvil: Dette ville jeg være med på. Her kunne jeg få mulighet til å treffe likesinnede; engasjerte radiografer og stråleterapeuter som ønsket å arbeide systematisk for å fremme radiografifaglig forskning. Her ville jeg kunne få mulighet til å knytte kontakter utenfor sykehusets.»

Etablering av Radforum

Radiografifaglig forskningsforum (Radforum) ble stiftet som en uavhengig organisasjon hvor formålet var å fremme og drive med radiografifaglig forskning. Med Eli Eikefjord i spissen ble det startet et iherdig arbeid med å bygge opp organisasjonen. Jeg ønsker å gi all honnør til pionerene som bidro i dette arbeidet. Hadde det ikke vært for

44

Selv om jeg startet å jobbe i en stråleterapiavdeling hvor fokus på kvalitet, forbedringsarbeid og fagutvikling var stort, ønsket jeg et større nettverk, også utenfor sykehusets fire vegger. Hvor jeg først hørte om Radforum, kan jeg ikke lenger huske, men da jeg leste om forumet, var jeg ikke i tvil: Dette ville jeg være med på. Her kunne jeg få

mulighet til å treffe likesinnede; engasjerte radiografer og stråleterapeuter som ønsket å arbeide systematisk for å fremme radiografifaglig forskning. Her ville jeg kunne få mulighet til å knytte kontakter utenfor sykehusets fire vegger, både innenfor det kliniske og det akademiske miljøet. Hvilken mulighet!

Styrearbeid på dugnad

Viser man engasjement, interesse og innsatsvilje, blir man raskt inkludert i frivillig arbeid. Radforum var intet unntak, og det varte ikke lenge før jeg stilte til valg som styremedlem. Veien inn gikk nok litt raskere enn jeg hadde sett for meg. Rett etter valget tikket det inn en tekstmelding på mobilen fra et annet nyvalgt styremedlem; «Hjelp! hva er det vi har blitt med på!?». Jeg delte denne følelsen. Hvordan kunne jeg, en fersk stråleterapeut uten særlig forskningserfaring, passe inn i denne gruppen?

Bekymringen var grunnløs. Jeg kjente meg raskt hjemme. Styret var preget av engasjement, positivitet og ikke minst dugnadsånd. Som et frivillig forskningsforum hadde man hverken lokaler, utstyr eller andre ressurser.

Styresamlinger ble avholdt i styremedlemmenes private hjem. Utstyr holdt vi selv, mat ble laget etter stramme budsjetter, og vi sov på gjesterom eller der hvor det var ledig plass. Samholdet var imidlertid stort, diskusjonene gode og engasjementet høyt. Arbeidsmengden var det imidlertid heller ikke noe å si noe på.

Alene eller sammen?

For en frivillig, frittstående organisasjon kreves det mye organisering og administrativt arbeid. Som styremedlem fikk man raskt kjenne på kroppen at dette var krevende. Av oppgaver som styret måtte gjøre, kan følgende nevnes: søke om midler, utarbeide budsjett og regnskap, skrive årsrapporter, utarbeide og revidere vedtekter, samt legge planer for fremtidig aktivitet og gjennomføre/ koordinere planlagte oppgaver. Kort sagt, mye administrasjon og lite forsknings- og kvalitetssikringsarbeid.

Hold Pusten 6/2023

I år er Norsk Radiografforbund 50 år. I den forbindelse har vi invitert en rekke personer som har vært sentrale innen NRF og/eller fagets utvikling til å skrive tekster der de ser tilbake på en del av forbundets eller fagets historie.

av tidsskriftet Radiography, Julie Nightingale, invitert gjest og foredragsholder. Samtidig hadde vi gleden av å fremme pågående radiografifaglige bachelor-, master- og p.hd.-prosjekter.

Radforum ble nå tydligere og tydeligere avbildet på kartet.

På hoppkanten

FOTO: PRIVAT

En slik organisering er ikke bærekraftig i lengden. Man fryktet imidlertid at en annen form for organisering ville kunne redusere forumets frihet og uavhengighet, og dermed også legitimiteten som fri forskning krever. I 2014 ble det likevel besluttet at Radforum skulle slå seg sammen med NRF. Dette førte til at man kunne kutte ut medlemskontingenten, samt at man fikk tilgang til NRFs lokaler for møtevirksomhet.

Radforum startet til gjengjeld arbeidet med å utarbeide sjangre for ulike typer artikler til Hold Pusten, i håp om å øke publikasjonsfrekvensen til tidsskriftet.

Radforums årsmøte understreket likevel at man skulle være mest mulig uavhengig, og at forumet fortsatt skulle ha egne årsmøter og valg. Med andre ord, det ble en delvis sammenslåing hvor det administrative arbeidet besto.

Radforum på kartet

2016 ble et svært produktivt år for Radforum. Det ble avholdt sykehusbesøk, kurs i kunnskapsbasert praksis (KBP) ved fire av NRFs fagkurs, ph.d.-seminar, to skrivekurs, samt artikkelveiledning på fagartikler til Hold Pusten. Radforums vitenskapelige artikkel, Radiographers’ opinion on radiography research in Norway –A national survey ble også akseptert for publisering, samt presentert på ECR. I tillegg ble Radforums tiårsjubileum markert med et eget jubileumsseminar. Her var daværende redaktør

Hold Pusten 6/2023

Forumet var sårbart. Det finnes grenser hvor lenge man kan jobbe på dugnad, hvor lenge engasjementet holdes oppe under trange rammevilkår, og hvor lenge en organisasjon kan bæres på skuldre til enkeltpersoner. Det var derfor med stor frykt og skuffelse at daværende leder Kari Gerhardsen Vikestad annonserte at hun valgte å trekke seg, noe som i og for seg var helt forståelig.

Hun hadde jobbet utrettelig gjennom mange år med å bygge organisasjonen og holde den gående. Hvordan skulle det nå gå? Ville alt vi hadde jobbet for, være for gjeves? Hvem ville bli ny leder, og hvilken retning ville Radforum nå ta?

Noen ganger må man lukke øynene og tre inn i det ukjente. Andre ganger må man hoppe etter Wirkola. Jeg skal ærlig innrømme at pulsen steg kraftig da jeg ble spurt om å stille til valg for å overta ledervervet. Ville jeg være kvalifisert til det? Jeg hadde ingen ledererfaring, lite forskningserfaring, var fortsatt relativt uerfaren stråleterapeut og hadde absolutt ikke forventet denne forespørselen. Ville jeg være lederen som senket skuta, eller ville jeg klare å lede den videre?

Jeg hoppet. Heldigvis hoppet jeg ikke alene. Jeg hadde et solid styre i ryggen, og vi tok fatt på det videre arbeidet.

Sammen!

Sammen står man sterkere. Den delvise sammenslåingen fra 2014 var ikke holdbar, og verken Radforums styre eller NRFs styre så seg tjent med en slik organisering. Det var nå på tide med en fullstendig sammenslåing, hvor man kunne nyte godt av hverandre og sammen arbeide for økt

forskningsaktivitet og fag- og profesjonsutvikling. Gjennom gode samarbeidsmøter og gjensidig respekt ble Radforum fullstendig innlemmet i NRF på en slik måte at uavhengigheten ble sikret og administrasjonsarbeidet ble tilnærmet lik null. Fokus kunne nå være på fag. Radforum fikk sin frihet, og NRF fikk en god ambassadør til å styrke radiografifagets vitenskapelige grunnlag og stimulere til forskning og fagutvikling innen radiografi.

Veien videre

Som radiograf og stråleterapeut er jeg stolt over å ha vært delaktig i videreutviklingen av Radforum. Gjennom årene jeg satt i styret, har jeg sett organisasjonen vokse og utvikle seg fra dugnadsarbeid og administrasjon til en integrert del av profesjonsutviklingen med fokus på fag. Likevel står frivillighet og engasjement selvsagt ennå høyt.

Radforum er en naturlig del av NRF, og forumet regnes med.

Forumet fortsetter å tilby kurs og å arrangere inspirasjonskvelder, samt å gi generell støtte og veiledning til radiografer og stråleterapeuter som ønsker å drive med forskning og kvalitetssikring. I tillegg til å bidra til kvalitetssikring av fagartikler i Hold Pusten og gjennomføre egne forskningsprosjekter, Forumet bygger bro mellom institusjoner, mellom klinikk og akademia.

Det er gledelig å se at det fortsetter fremover med høy faglig kompetanse, driv og engasjement.

Som tidligere leder av Radforum gratulerer jeg Norsk Radiografforbund med 50 års-jubileet, og ser frem til tiden som kommer. Dette blir en spennende tid hvor det forventes høy belastning på helsetjenestene, og hvor det vil være et spesielt stort behov for å videreutvikle og kvalitetssikre nye metoder.

La dette bli en tid hvor radiografer og stråleterapeuter anses som uunnværlige i alt forsknings- og kvalitetssikringsarbeid som omhandler bildediagnostikk og behandling. n post@holdpusten.no

45

50 år med NRF JUBILEUMSKRONIKK

Et historisk tilbakeblikk VED ANNA PETTERSEN, TIDLIGERE FORBUNDSLEDER I NRF Alt har en begynnelse. For Norsk

Radiografforbund (NRF) startet det hele på et stiftelsesmøte i 1973. Forbundet skulle være partipolitisk uavhengig. Selv om formuleringene har endret seg over tid, har en av grunnpilarene alltid vært partipolitisk uavhengighet.

Min inntreden i NRF var i 1997, da jeg med et knapt flertall ble valgt til forbundsleder. På dette tidspunktet var egne erfaringer fra fagforeningsarbeid relativt små. Riktignok hadde jeg noen år tidligere vært leder av forbundets utdanningskomité, med det resultat at komiteen ble nedlagt. Forslaget om nedlegges kom fra komite selv, basert på misforholdet mellom intensjon, forventninger og tildelte ressurser. I kjølvannet av dette ble også andre komiteer nedlagt, og komiteene gjenoppsto aldri i sin daværende struktur. I ettertid kan man vel trekke den slutning at frivillighetens tid var forbi. Satsing på fag og fagutvikling kunne ikke lenger baseres på frivillighet og personlig engasjement. Ønsket man resultater, måtte også ressurser tildeles.

«Allerede fra oppstarten på 70-tallet jobbet forbundet som interesseorganisasjon aktivt for ivaretakelsen av radiografenes profesjonsinteresser og faglige identitet.»

Som nyvalgt leder gikk jeg inn i gjerningen med friskt mot og et glødende engasjement. Retningen var fremover, og læringskurven var i perioder ganske så bratt. Som ved lønnsoppgjøret i 1998, da vi som forbund endte opp med streik både i Oslo kommune og Kommunenes Sentralforbund (KS), områder der forbundet hadde eget partsforhold. Streiken i Oslo kommune i 1998 ble historisk.

Sammen med sykepleierne og jordmødrene fikk vi arbeidsgiver tilbake til

46

forhandlingsbordet, og resultatet ble økte lønnsmidler til våre grupper.

Ved min inntreden som forbundsleder valgte jeg å ikke se meg tilbake. Men i forbindelse med forberedelsene til denne kronikken har jeg derimot søkt tilbake i forbundets historie. Det har vært utrolig interessant å ta et tilbakeblikk i gamle dokumenter, der saker og prosesser avdekkes som jeg ikke hadde anelse om i min tid som forbundsleder. Jeg er imponert over det engasjementet som utspant seg i 1985–86, da NRF i løpet av vel et år hadde tre ledere og forbundsstyrer.

«Eget partsforhold derimot oppnår NRF med KS først i forbindelse med lønnsoppgjøret i 1988 da NRF blir part i hovedoverenskomsten og skal forhandle via AF. En gledens dag for forbundet.»

NRF hadde på dette tidspunktet kommet til et punkt der behovet for å bli en selvstendig organisasjon var satt på dagsordenen. Frem til 1.01.1987 var NRF en del av Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO), underlagt YS som hovedorganisasjon.

Saken om ny hovedorganisasjon avdekket derimot interessemotsetninger i medlemsmassen. Noen ønsket å reforhandle vilkårene for fortsatt samarbeid med KFO, andre mente at tilknytning til LO var det rette, mens en del ønsket å utrede vilkårene for et fremtidig medlemskap i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF).

Saken ble et hett tema og ble diskutert på generalforsamlingen i 1985, med det resultat at styret trakk seg. Et nytt styre med Bjørn Hjelmstad som leder overtok. De fikk i oppdrag å utrede og tilrettelegge for innmelding i ny hovedorganisasjon.

Saken ble lagt frem på generalforsamlingen i Fredrikstad våren 1986 uten at en avgjørelse ble tatt. På grunn av heftige diskusjoner om organisasjonstilknytning

ble heller ikke ny leder valgt. Styret konstituere seg selv, og satt til det ekstraordinære landsmøte 20. september 1986.

Internt i NRF var saken om valg av organisasjonstilknytning så krevende at valgkomiteen hadde lagt frem tre ulike innstillinger på forbundsstyre, et for LO, et for videre samarbeid med KFO og et for innmelding i AF. På det ekstraordinære Landsmøte i 1986 ble AF valgt, og idet valget falt på AF, ble Marit Leknes valgt til leder.

Etter valget av AF som hovedorganisasjon startet en ny epoke i NRF. Vilkårene for å tilslutte seg AF var blant annet at forbundet måtte ha et eget sekretariat, samt en lokal oppbygning som grunnlag for valg av delegater til landsmøtet. På dette tidspunktet blir NRFs organisatoriske oppbygging med fylkesvise enheter etablert, noe som var naturlig da sykehusene den gang var underlagt fylkeskommunalteierskap.

Forbundets organisasjonsoppbygging ble regulert gjennom vedtektene, og sto seg godt frem til 2001 da Stortinget fattet vedtak om statlig overtakelse av sykehusene. Sykehusene ble da organisert i selvstendige helseforetak underlagt regionale enheter (helseforetaksreformen). For NRF skapte dette ikke bare organisatoriske og strukturelle utfordringer, men også tariffmessige problemstillinger, da enkelte av helseforetakene med underliggende sykehus krysset fylkesgrensene.

Resultatet av Helseforetaksreformen ble at NRF i endret sin organisatoriske oppbygning, og forbundets lokale enheter gikk fra å være fylkesvise, til å bli koblet opp mot det enkelte helseforetak.

«Styret hadde gjort jobben sin. Målsettingen om økt satsing hadde tatt form, kompetansen i eget sekretariat var på plass.»

I den første perioden hadde ikke forbundet egne lokaler, heller ikke egne ansatte. Først på begynnelsen av 80-tallet fikk forbundet eget kontor som var

Hold Pusten 6/2023

Anna Pettersen er med sine 18 år ved roret NRFs hittil lengstsittende forbundsleder.

FOTO: ANNE EISABETH NÆSS

Hold Pusten 6/2023

47

50 år med NRF JUBILEUMSKRONIKK

I år er Norsk Radiografforbund 50 år. I den forbindelse har vi invitert en rekke personer som har vært sentrale innen NRF og/eller fagets utvikling til å skrive tekster der de ser tilbake på en del av forbundets eller fagets historie.

betjent én dag i uken. I 1982 inngår NRF samarbeid med KFO og får disponere lokaler hos dem. Dette vedvarer frem til 1. januar 1987 da samarbeidet avsluttes, og NRF inngår som en del av AF. Innmeldingen i AF stilte krav til sekretariatsfunksjon, og aktualiserte dermed bemanningsspørsmålet. Fra januar 1985 hadde organisasjonssekretær Stanley Johannessen betjent kontoret på full tid, og ved overgang til AF frikjøpes generalsekretær i hundre prosent stilling. Samtidig inngås det leieavtale om lokaler sammen med andre organisasjoner i Lakkegata 19. Sekretariatet var ikke lenger bare en adresse, men et sted med egne kontorer, fellesarealer og gode arbeidsforhold for egne ansatte.

NRF hadde seks kontorer og et lite møterom. I perioden 1998-2004 ekspanderte aktiviteten i NRF, noe som medførte at antall medarbeidere i løpet av få år hadde økt fra 2 ½ til 7 personer.

I tillegg til generalsekretær og frikjøpt forbundsleder var stillingen som kontormedarbeider økt til 100 prosent, Hold Pustens redaktør var ansatt i 100 prosent stilling, det var opprettet ny stilling som informasjonskonsulent, og fagutviklingskonsulent var på plass. Forbundet fikk virkelig kjenne på vekstsmerter da forhandlingskonsulent ble ansatt uten tilbud om fast kontorplass. Et trillebord ble løsningen, og arbeidstiden for forhandlingskonsulenten ble utøvet fra tilfeldige ledige kontorplasser eller på forbundets interne spise- og møterom.

Styret hadde gjort jobben sin.

Målsettingen om økt satsing hadde tatt form, kompetansen i eget sekretariat var på plass, men forbundet hadde vokst ut av lokalene. Snart flyttet forbundets sekretariat med glede og pågangsmot inn i egne lokaler i Rådhusgata 4 i Oslo sentrum. Endelig herre i eget hus!

Allerede fra oppstarten på 70-tallet jobbet forbundet som interesseorganisasjon aktivt for ivaretakelsen av radiografenes profesjonsinteresser og faglige identitet. Avgjørelsen om å etablere en egen grunnutdanning i 1973, hadde medført at radiografene ble en ny yrkesgruppe

48

på sykehusene, på røntgensykepleiernes domene. Dette var ikke like enkelt alle steder, posisjonene var ikke gitt.

Erindringer fra egen inntreden som radiograf ved Regionsykehuset i Tromsø i 1977, tilsa at alle røntgensykepleiere ble oppgradert til avdelingssykepleiere.

Fortrinnet vi som radiografer derimot hadde, var at vi kom inn med kunnskap gjennom et utdanningssystem, basert på faglige kvalifikasjoner gjennom beståtte eksamener. For radiografene ble dette et pre-, det skapte faglig samhold, var identitetsskapende og inspirerte til fagutvikling. Jeg berømmer alle radiografene som i ettertid har vært pådrivere i utviklingen av eget fag, fra enkle prosjekter, til økt kunnskap gjennom utdanning og forskning.

«Situasjonen opplevdes så alvorlig at jeg som forbundsleder ba Per Bleikelia på Radiumhospitalet om å få ordnet et møte i departementet.

Resultatet var at det ved opptak til videreutdanning i stråleterapi ble krav om kunnskap innen strålefagene på nivå med grunnutdanningen i radiografi.»

Men det politiske støtet som avdekket stor mangel på radiografer og stråleterapeuter, kom først på slutten av 90-tallet, da en ekspertgruppe i juni 1997 legger frem innstillingen Omsorg og kunnskap – norsk kreftplan. I utredningen fremmes ulike forslag, blant annet tiltak for å øke muligheten av helbredelse ved tidlig diagnostikk, og ikke minst øke kapasiteten på helbredende og lindrende strålebehandling. Regjeringen utarbeidet en Nasjonal kreftplan, og setter seg mål

om en landsdekkende mammografiscreening, samt at stråleterapikapasiteten skal bygges opp i henhold til WHOs anbefalinger. Utbyggingen av stråleterapi og utvidelse av mammografiscreeningen ble fremholdt som de største satsingsområdene i kreftplanen, og i kjølvannet av dette dukket mangel på radiografer og stråleterapeuter opp. For radiografene innebar dette at flere høgskoler startet opp med grunnutdanning, og det det ble gitt økte bevilgninger til videreutdanninger i stråleterapi og mammografi.

I det mangelen på stråleterapeuter avdekkes, lansertes ulike tiltak for å avhjelpe situasjonen. Et forslag var å gi opplæring til hjelpepersonell som skulle bistå stråleterapeutene i å forberede pasientene til behandling. Prosjektet ble utprøvd, men medførte ikke mer effektiv behandlingstid. Tiltaket døde hen. På Radiumhospitalet åpnet ledelsen for at andre profesjoner kunne tilsettes i stråleterapeutstillinger, og da sykehuset ved utlysning oppfordret sykepleiere og bioingeniører til å søke på stråleterapeutstillingene, kom en spontant reaksjon fra forbundets medlemmer.

Helsemyndighetene støttet tiltaket, samtidig som det også lå i kortene at disse kunne ta videreutdanning i stråleterapi. Dette skapte ikke bare uro og konflikt ved stråleterapiavdelingen på Radiumhospitalet. På forbundskontoret rullet det inn underskriftslister fra samtlige stråleterapisentrene. Et samlet korps av stråleterapeuter reagerte med sinne, og kunne ikke godta at andre ”ukvalifiserte” yrkesgrupper ble oppfordret til å ikle stillinger der de ved tilsetting ble etterspurt spesialkompetanse. Situasjonen utspant seg primært ved Radiumhospitalet, men hadde fått ringvirkninger på alle stråleterapisentrene i landet.

Forbundet støttet stråleterapeutene.

Situasjonen opplevdes så alvorlig at jeg som forbundsleder ba Per Bleikelia på Radiumhospitalet om å få ordnet et møte i departementet. Resultatet var at det ved opptak til videreutdanning i stråleterapi ble krav om kunnskap innen strålefagene på nivå med grunnutdanningen i radiografi.

I den første tiden hadde ikke NRF egen forhandlingsrett, og medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår ble ivaretatt gjennom samarbeidet med KFO. Imidlertid opphørte dette da NRF ble en del av

Hold Pusten 6/2023

AF. Eget partsforhold derimot oppnår NRF med KS først i forbindelse med lønnsoppgjøret i 1988 da NRF blir part i hovedoverenskomsten og skal forhandle via AF. En gledens dag for forbundet.

Eget partsforhold rangeres høyt innen tariffpolitikk, og nok en ny epoke tar til. Forbundet var akseptert som part i arbeidslivet, og var gitt et selvstendig ansvar for egne tariffavtaler.

I de påfølgende årene inngikk NRF tariffavtaler via AF. Men intet varer evig, heller ikke AF, og i 2001 blir AF oppløst.

For NRF får dette store konsekvenser ikke bare organisatorisk, men også tariffmessig. Spesielt blir dette problematisk innenfor det statlige tariffområde, der NRF er avhengig av å være tilsluttet en hovedsammenslutning for å være omfattet av inngåtte avtaler. På dette tidspunktet hadde NRF mange medlemmer ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet.

Prosessen med helseforetaksreformen var påbegynt, men ingen ting var avklart.

NRF valgte derfor å tilslutte seg YS. Valget gjøres for å ivareta de tariffmessige vilkårene for forbundets statlige medlemmer. Oppholdet i YS ble ikke langvarig. I det helseforetaksmodellen var på plass, og sykehusene ble organisert som statlige helseforetak, åpnet det seg nye muligheter. NRF gikk inn for å få på plass den lokale lønnsdannelsen.

«Det store steget i forbundets tariffpolitikk skjer ved overgang fra sentral til lokal lønnsdannelse. Dette skjer ved det enkelte helseforetak. Sentralt avtales kun de overordnede rammene for lønnsoppgjøret, mens de lokale parter gjennomfører forhandlingene og undertegner inngåtte tariffavtaler.»

Det store steget i forbundets tariffpolitikk skjer ved overgang fra sentral til lokal lønnsdannelse. Dette skjer ved det enkelte helseforetak. Sentralt avtales

Hold Pusten 6/2023

kun de overordnede rammene for lønnsoppgjøret, mens de lokale parter gjennomfører forhandlingene og undertegner inngåtte tariffavtaler. Utfordringen for forbundet ble å dyktiggjøre de tillitsvalgte, og intensivt skoleringsarbeid ble iverksatt. De tillitsvalgte måtte føle seg trygge i møte med de lokale arbeidsgiverne. Skolering av tillitsvalgte ble en prioritet. Resultatet ble to årlige tillitsvalgtsamlinger der tidsaktuelle temaer inne lønn, tariffarbeid og arbeidsliv ble satt på dagsorden. Ting hadde endret seg på få år. Fra samarbeidet i Lakkegata der NRF årlig fikk skolert 4-6 tillitsvalgte, til samlinger med 50-60 tillitsvalgte to ganger i året. Nok et steg i profesjonaliseringsprosess var iverksatt, samtidig hadde maktbalansen internt i organisasjonen forflyttet seg, - fra sentralt til lokalt nivå.

Historisk har NRF gjennom en årrekke engasjert seg internasjonalt, og deltatt på møter både med den internasjonale radiograforganisasjonen (ISRRT), med den europeiske radiograforganisasjonen (EFRS) og innenfor det nordiske samarbeidet. Til å begynne med var representasjon i ISRRT delt med røntgensykepleierne, men etter at røntgensykepleiegruppen ble nedlagt, fikk NRF fullverdige rettigheter i ISRRT, og i 1999 ble Niru Kolmannskog valgt til visepresident i ISRRT med ansvar for Europa/Afrika. På det tidspunktet var Kolmannskog forbundets internasjonale representant og jobbet parallelt på nordisk nivå, der hun fikk på plass en samarbeidsavtale med de nordiske radiologforeningene. Avtalen omfattet samarbeid mellom de nordiske radiologog radiografforeningene om fremtidig arrangøransvar for Nordisk kongress.

Denne samarbeidsavtalen står seg den dag i dag, nå også med de medisinske fysikerne som medarrangører.

Mitt første møte med de nordiske radiografforeningene skjedde da Norge hadde arrangøransvaret på slutten av 90-tallet. På møtet deltok representanter både fra røntgensykepleierne og radiografene. Agendaen var å berette hva som hadde skjedd i året som var gått, deretter ble deltakerne invitert på felles middag, før de enkelte dro hver til sitt. For meg opplevdes dette underlig. Dette var mulighetens arena for samarbeid, og på neste møte fremmet NRF forslag om å

bruke de nordiske møtene til å diskutere saker av felles interesse. Felles logo ble første sak på samarbeidsarenaen, og da det begynte å røre seg i ISRRT om å etablere et egen europeisk organisasjon, ble det nordiske samarbeidet viktig for NRF.

«Samarbeidsarenaen fungerer fortsatt.

Gjennom dette samarbeidet ble Norden en sterk blokk, og ble til tider omtalt som «den nordiske mafiaen».

Som forbundsleder var jeg engstelig for at NRF kunne bli stående utenfor, da blant annet intensjonen med en egen europeisk organisasjon (EFRS) var å kunne jobbe direkte mot EU-parlamentet. Min bekymring var: «Hva da med NRF?», da Norge ikke var med i EU. I denne fasen ble det nordiske samarbeidet viktig for NRF. Det ble opprettet en prosjektgruppe som skulle utarbeide forslag til struktur og styringsform for et fremtidig EFRS. Jan Sørbø ble valgt til å representere Norden i denne prosjektgruppen. Takket være våre nordiske kolleger fikk NRF en viktig posisjon på et tidlig stadium i EFRS-prosessen. I ettertid har de nordiske landene alltid hatt felles møte før de europeiske og internasjonale møtene.

Samarbeidsarenaen fungerer fortsatt.

Gjennom dette samarbeidet ble Norden en sterk blokk, og ble til tider omtalt som «den nordiske mafiaen».

Et av mine siste ønsker i rollen som forbundsleder var å få Radiografifaglig forskningsforum (Radforum), integrert i NRF. Skepsisen var til dels stor internt i forumet, men med en langsiktig plan falt brikkene på plass litt etter litt. Og i mai 2014 ble Radforum tatt opp som egen faggruppe i forbundet. En stor takk til alle de som bidro i denne prosessen. Med dette var NRF rustet til selv å kunne ta ansvar for utviklingen av egne fagområder. Og på landsmøtet i 2015 ble forskning for første gang lansert som et eget satsingsområde i forbundets strategidokument. Nok en milepæl var oppnådd. n post@holdpusten.no

49

KRYSSORDLØSNING

Hvem stakk av med seieren sist?

Setningen vi skulle frem til sist, var: «En firbent pasient skal undersøkes med CT hos veterinæren» Vinneren ble Jonas Evant, Notodden – vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 16.

Lik Hold Pusten på Facebook! facebook.com/holdpusten

Lik Radiografforbundet på Facebook! facebook.com/norskradiografforbund

SMÅSTOFF

Vil gi enklere tilgang på labaratorieog bildediagnostikksvar I en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartement pekes det på at det ikke er etablert en samlet, nasjonal oversikt over svar fra laboratorieundersøkelser og radiologiske undersøkelser.

Svarene sendes digitalt til helsepersonellet som har bestilt undersøkelsen.

Videre fremheves det at helsepersonellet ofte ikke har tilgang på hvor relevante laboratorie- og radiologisvar er lagret, FOTO: ISTOCK og at mange av prøvesvarene dermed i praksis er utilgjengelige.

Regjeringen har derfor foreslått endringer i kjernejournalforskriften slik at både helsepersonell og pasienter får trygg og sikker tilgang til alle typer laboratorie- og radiologisvar, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor undersøkelsen er utført. Forslaget er sendt ut på høring.

– Med dette forslaget blir det lettere for pasienten å få oversikt selv, i tillegg til at helsepersonell kan gjøre helt nødvendige søk og få en samlet oversikt over pasienters laboratorie- og radiologisvar, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i pressemeldingen.

Det påpekes at dette vil gjøre det mulig å sammenligne prøvesvar visuelt i grafer og lignende med tilsvarende undersøkelser utført tidligere i andre deler av helsetjenesten, hvilket kan bidra til at mistenkelige funn eller trender som tyder på sykdom, raskere kan bli oppdaget.

50

Oppgraderte mammobusser To av landets fire mammografibusser har fått nytt mammografianlegg. Det opplyser Avdeling for mobile elektromedisinske tjenester (MOB) i Vestre Viken HF. MOB har det nasjonale ansvaret for mammografibussene som i alt teller fire stykker. Tre av disse har vært i drift fra 1995/96 mens den siste kom på veien i 2000.

Bussene skal sikre driften av mammografiscreening på en god måte, og i år var turen inne for vedlikehold og oppdatering av anlegget for to av dem.

– Installasjon av nye mammografianlegg i slike kjøretøy er tidkrevende og en stor utfordring, da det er trangt om plassen. Det har gått på millimeterpresisjon med nødvendige spesielle tekniske løsninger for å få alt på plass, sier avdelingssjef Aage Dolven Jacobsen i en pressemelding på helseforetakets nettsider..

Det informeres videre at en fysiker fra Kreftregisteret har gjennomført mottakskontroll av anleggene. I tillegg har radiografer fått opplæring i bruk av det nye mammografianlegget av applikasjonsspesialist.

Hold Pusten 6/2023

EFRS

Europeisk generalforsamling VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF Den europeiske radiograforgani-

sasjonen EFRS hadde sin årlige generalforsamling i oktober. Fra Norsk Radiografforbund deltok forbundsleder Bent Ronny Mikalsen som delegat og undertegnede som observatør.

Begivenheten fant sted i Dubrovnik i Kroatia, i kombinasjon med en lokal kongress i radiografi. I tilknytning til generalforsamlingen arrangerte dessuten EFRS’ Educational Wing en hel dag med program med søkelys på radiografutdanning og radiografers yrkesrolle fremover.

Her ble det av flere advart mot en utvikling hvor stadig mer søkelys rettes mot tekniske aspekter ved radiografrollen, og hvor læring av og praktisering av sosiale ferdigheter fortrenges. Her ble det også presentert pasientperspektiver på radiografers rolle, og man understreket viktigheten av radiografers menneskelige kontakt og kommunikasjon med pasienter og pårørende, selv om hverdagene blir stadig mer travle. En sammenfatning fra flere innledere var at radiografens rolle innebærer et «moment of truth» for pasientene, da det er radiografer og stråleterapeuter pasientene treffer ved bildediagnostikk og til stråleterapi, og disse blir derfor disse tjenestenes ansikt utad. Det ble det påpekt at vi trenger en sterkere bevisstgjøring rundt.

Her ble det også gjennomført gruppearbeider, hvor deltakerne ble utfordret på å reflektere på radiografers rolle knyttet til

Hold Pusten 6/2023

FOTO: LEO ANG/ISTOCK

pasienter, ny teknologi og betydningen av klinisk praksis som studenter.

Valg av nye styremedlemmer var gjort på forhånd gjennom nettbasert løsning. Her kom dessverre ingen av de to kandidatene fra Norden (Marlene Roland og Tiina Nousiainen) med.

Nejk Mekis fra Slovenia og Patrizia Cornachionne fra Italia ble de nye styremedlemmene. Hanna Kalliomæki har valgt å forlate styret, så nå er det ingen fra de nordiske landene i styret lenger. Tiina Nouisiainen ble imidlertid valgt inn i finanskomiteen, og fra før er også Finland representert i Educational

Wing med Karoliina Paalimaki-Paakki.

Under generalforsamlingen ble det valgt en såkalt President Elect, det vil si den som automatisk blir leder når den sittende lederen, Immidiate President, må gå av.

Charlotte Beardmore fra Storbritannia gikk av som Immediate President og dermed ut av styret. Styret nominerte da noe overraskende nyvalgt styremedlem Patrizia Cornachionne som President Elect. Dette skapte en del undring blant delegatene, da man hadde sett for seg at et mer erfarent styremedlem ville bli være mer naturlig. Cornachionne ble uansett valgt siden generalforsamlingen la vekt på at hun var nominert av et enstemmig styre og at ingen andre hadde ønsket å ta på seg denne rollen.

Under generalforsamlingen ble en rekke EFRS-publikasjoner og prosjekter vedtatt, og det ble godkjent både regnskap og forslag til nytt budsjett. EFRS har etter hvert fått en sterk økonomi og et høyt aktivitetsnivå. Det ble oppfordret til å melde inn flere eksperter til EFRS’ nettverk, slik at man har flere å spille på i det videre arbeidet på ulike fagområder.

Eksperter nomineres for øvrig gjennom de nasjonale forbundene som er medlem i EFRS. I 2024 vil EFRS generalforsamling bli holdt i Hellas 15.–16. November. n hakon@radiograf.no

51

NRFs FAGKURS

Etterutdanning: Fagkurs

Skandinavisk nukleærmedisinkurs 15. og 16. februar 2024 på hotell Opera i Oslo sentrum • Basic nukleærmedisin: Gammakameraets fortsatte rolle på generell • Behandling: Teranostikk. Erfaringer fra Lu177 for behandling av nevroendrokrin cancer og cancer prostata. FAP ligander.

• Strålevern og dosimetri • PET/CT: Bildekvalitet, teknikk og metode • Digital SPECT/CT Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, bioanalytikere, fysikere, radiologer og andre med interesse.

Medlemmer i det danske Radiograf Rådet, Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor, NITO og de skandinaviske radiologforeninger får også medlemspris.

Se her for mer informasjon om program, pris og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Stråleterapi Palliasjon - overbehandling 14.–15. mars 2024 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om palliativ strålebehandling og overbehandling. Deltageren skal ha fått belyst bruk av palliativ strålebehandling i Norge, samt ulike fraksjonsmønster ved palliativ strålebehandling og oppfølging etter engangsfraksjon. Deltageren skal også ha fått et spesielt og bredt innblikk i overbehandling av strålebehandling samt lavverdig/høyverdig avbildning. Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått kunnskap om ny kreftsykdom etter behandling for prostatakreft, hvilken rolle strålebehandling har i persontilpasset behandling. Deltageren skal også ha fått innblikk i overbehandling og etiske utfordringer, oppdater kunnskap om overbehandling ved livets slutt, samt barn i palliasjon.

Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs Foto: Adobe Stock

52

Hold Pusten nr. 6/2023

Etterutdanning: Fagkurs

Barneradiografi kunnskap og trygghet til barnas beste

20.–22. mars 2024 i Oslo sentrum Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert og utviklet sin kunnskap om barnet som pasient, projeksjoner og diagnostikk innen røntgen thorax, abdomen og skjelett, barn på CT, barnemishandling og strålevern.

Deltageren skal også ha fått kunnskap og trygghet til å ivareta barna og deres foresatte på en god måte i møtet med bildediagnostisk avdeling, både faglig og medmenneskelig.

www.radiograf.no/fagkurs Foto: iStock.com

Etterutdanning: Fagkurs

Kunskapsbasert praksis 11.—12. april 2024 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått kunnskap om den systematiske prosessen og arbeids- og tenkemåten kunnskapsbasert praksis (KBP). Deltageren skal ha fått kunnskap om hvordan man ved hjelp av trinnene i KBP kan danne et mest mulig solid beslutningsgrunnlag for valgene man blir stilt overfor i praksis. Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått kunnskap om hvordan hen kan holde seg faglig oppdatert, være kritisk samt vurdere forskningens kvalitet og relevans for egen praksis.

Målgrupper: Alle som er interessert i å holde seg faglig oppdatert, som jobber med å oppdatere prosedyrer på arbeidsplassen, som vil skrive fagartikler, forskningsartikler og/eller er i gang med et eget prosjekt og for eksempel har behov for å finne fram til bakgrunnskunnskap.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten 6/2023

53

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

HOLD PUSTEN PÅ 90-TALLET

Forbundslederen har ordet Kjære medlemmer Norsk Radiografforbund vokser, og det er flott. Må jeg få gratulere alle våre medlemmer med at vi nå har en organisasjon som har rundet en stor milepæl med 1000 medlemmer.

I skrivende stund har vi allerede kommet opp i 1016 medlemmer, vi har fått en medlemstilgang på ca. 35 medlemmer bare i oktober.

Vi vil også få gratulere hjelpepleierne med sin seier i Rikslønnsnemda. Det er flott at det nå settes inn ressurser for å bedre avlønningen i helsesektoren, det ser vi på som både viktig og riktig. Vi ser fram til neste forhandlingsrunde og satser virkelig på at det gis store ressurser også til de andre gruppene i helsesektoren.

NRF har nå i samarbeid med Norsk Ergoterapeutforbund arrangert TV-kurs på trinn 1. I tillegg har flere radiografer vært på tilsvarende kurs arrangert av Norsk Bioingeniørforbund. Tilsammen har over 30 radiografer dette året fått bedret sine kunnskaper for å være tillitsvalgt.

Opplæring er en kontinuerlig prosess, noe som må foregå hele tiden. Jeg er av den oppfatning at de som har ønsket kurstilbud på dette nivået har fått det dette året. Det er derfor viktig at vi får et høyere nivå for de som har en del kunnskaper sammen med en del erfaringer som tillitsvalgt. Dette er det svært viktig for oss å få til neste år, og gjerne i samarbeid med andre helseorganisasjoner. Vi vurderer neste års kursprogram og håper at vi med det skal få til et fast oppsett med kurs på forskjellige nivåer.

I kurssammenheng har også NRF nå satset på å få til et oppdateringskurs i mars 1993. Kurset er planlagt å vare i 2 uker, med et variert program for de som har vært i arbeid en stund. Endelig kursprogram vil foreligge i desember og vil inneholde emner hvor det har vært en rivende utvikling de siste årene, samt noen nye og aktuelle emner. Kurset settes i gang, da det er mange som har signalisert et slikt behov, og ikke minst kom dette fram i mars på «Fremtidig radiograffunksjon». Vi håper mange melder sin interesse, slik at dette kan bli et fast tilbud.

Når dette leses, er Landsmøtet vel over. Det er alltid spennende med LM, mange spennende saker skal opp. Årets LM er ikke noe unntak i så måte, med nytt måldokument, budsjett og vedtektsendringer. Slik det ser ut, er ikke dette et LM med de helt store endringene.

Og det kan være både riktig og viktig at vi har perioder da det er stabilt, da NRF har gjennomgått mange og store forandringer de siste årene.

Marit Frogner Hold Pusten nummer 10 1992

54

Hold Pusten 6/2023

QUIZ VED TONE RISE

Norsk Radiografforbund

Annonsere?

Send en mail til: anne-lise@lk-media.no

eller ring 996 48 546.

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Ragnhild Lied er navnet, men hvor er hun leder?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: ANNE ELISABTH NÆSS

Quiz: Ti på tampen 1 Hvor er Ragnhild Lied leder?

2 Hva heter øya som Kastrup flyplass ligger på?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

3 Hva heter den norske serien der Henriette Steenstrup spiller alenemamma?

4 Tidligere høyremann Torbjørn Røe Isaksen byttet for en stund beite, hva jobber han som nå?

5 Matthew Perry, best kjent som Chandler i TV-serien «Friends», døde som kjent brått i slutten av oktober. I sin ungdom I Canada var han lovende innefor hvilken sport?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Frithjov Jacobsen er politisk redaktør i Dagens Næringsliv, hvor var han kommentator tidligere?

7 Hva heter ‘god jul’ på spansk?

8 Hvor er Manila hovedstad?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

9 Hva slags norsk produkt er Nidelven Blå?

10 Hvem vant årets TV2-konkurranse «Skal vi danse?»

Svar: 1) I Unio, hovedorganisasjonen der NRF er et av medlemmene 2) Amager 3) Pørni 4) Politisk kommentator (journalist) 5) Tennis 6) I VG 7) Feliz Navidad 8) Filippinene 9) En ost – som ble kåret til verdens beste i oste-VM i Trondheim i oktober 2023 10) Alexandra Joner

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

Hold Pusten 6/2023

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2024 Nr. Annonsefrist

Utgivelsesdato

1

29. januar

7. februar

2

18. mars

27. mars

3

27. mai

5. juni

4

26. august

4. september

5

21. oktober

30. oktober

6

9. desember

18. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

55

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Fremtidens røntgenrom er kommet Vi gleder oss over å kunne presentere vårt !Mobile RAD-rom! En banebrytende løsning som omdefinerer røntgenrommet. !Mobile RAD-rommet gir deg enestående fleksibilitet og en ytelse som er best i klassen uten å inngå kompromisser når det gjelder bildekvalitet. Produktene våre kan kombineres på ulike måter for å dekke alle dine behov.

Kostnadseffektivitet • Trenger ingen installasjon • Trenger ingen strømtilkobling eller byggearbeid Fleksibelt • Batteridrevet - Kan flyttes til pasienten, et annet rom eller sted • Ekstra kapasitet til å dekke midlertidige behov (feltsykehus, midlertidige rom under strømbrudd, nye installasjoner eller byggearbeid)

To find out more, go to: www.solutionsfortomorrow.se www.mobileradroom.com

Pust igjen!