Hold Pusten 04 23

Hold Pusten

50 år med NRF

Kreftregisteret flyttes

– Som lyn fra klar himmel

CT, menneskets beste venn

Klarere svar med 7T MR

Møt doktor

Catherine Chilanga

Do less Care more

I en fersk undersøkelse blant brukere av Centargo® CT injeksjonssystem*, oppga 45 % at det innovative injeksjonssystem sparer verdifull tid takket være brukervennligheten og automatiserte funksjoner. Mindre tid til å fokusere på prosedyrer før skanning betyr mer tid til pasientene.

Mer tid til pasientbehandling

Øker pasientflyten

Mer tid til neste pasient

Bestill et møte! La oss diskutere hvordan Centargo kan hjelpe deg med å forbedre arbeidsflyt og pasientbehandling.

Bruk qr-koden eller send en epost til Marius Ackenhausen: marius.ackenhausen@bayer.com

*N=87. Centargo Post Launch Customer Perception, Market Research Report, Performed Nov 2022 by Cerner Enviza on behalf of Bayer Radiology Global (REF-M-CEN-DK-0002). ©2023 Bayer. Bayer AS Drammensveien 288, Postboks 193, 1325 Lysaker.

Sparer verdifull tid for å ta hånd om pasient!

Vil du vite mer?

Se en kort video om Centargos funksjoner og fordeler.

Innhold 29 42

Aktuelt og fag

4 Kreftregisteret underlegges FHI

10 Norsk studie om beskrivende radiografer

12 Klarere svar med 7T MR

16 Småstoff

17 Bli med på abstractkonkurransen!

18 Småstoff

20 Vitenskapelig artikkel: KPK blant norske radiografer og stråleterapeuter

29 På tomannshånd: Catherine Chilanga

Jubileumskronikker:

31 Gunn Eli Tokerud om CT

33 Lydia Johnsen om UL

Faste spalter

28 Kryssord

36 Min arbeidsplass:

41 Kryssordløsning

46 Hold Pusten fra arkivet

47 Quiz: Ti på tampen

«Ultralyd er en krevende modalitet å lære seg, men er desto mer givende når man mestrer kunsten.»

Forbundsaktuelt

8 Forbundslederen

14 Det akademiske kvarter: Veien til første publikasjon

40 Kommentar:

Trude Camilla Frøseth

41 Meld deg på NRFs kurs i arbeidstidsplanlegging

42 Carls kommentar:

Intet nytt under solfen

44 NRFs kursannonser

«Som studiekoordinator blir jeg involvert straks ideen om en ny klinisk studie er lagt fram.»

Les intervju med radiograf og universitetslektor Astrid Berntsen på side 10.

Les ultralydradiograf Lydia Johnsens kronikk på side 31.

Les stråleterapeut og studiekoordinator

Trude Camilla Frøseths kommentar på side 40.

Hold Pusten

Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund

ISSN 0332-9410

Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Abonnement:

nrf@radiograf.no

600 kr. pr. år (Norge)

735 kr. pr. år (utland)

NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@ntnu.no

Forsidefoto:

Elisabeth Jacobsen/Kreftregisteret

Annonseansvarlig:

Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Grafisk design:

Anne-Beate Lovborn Lovborn Design

Trykk: Merkur Grafisk AS

«De beskrivende radiografene selv sier i intervjuene at de er et team sammen med radiologene.»

KREFTREGISTERET UNDERLEGGES FOLKEHELSEINSTITUTTET

Som lyn fra klar himmel

Før sommeren ble det klart at Kreftregisteret, som har vært en del av Oslo universitetssykehus, skal flyttes til Folkehelseinstituttet. Det faller ikke i god jord hos de ansatte.

TEKST: TONE AGUILAR

– Dette var en stor overraskelse som vi ikke var forberedt på det i det hele tatt, sier Kreftregisterets direktør Giske Ursin til Hold Pusten.

Flyttingen av Kreftregisteret ble foreslått i revidert statsbudsjett. Og til tross for kritiske røster fra kreftmiljøet så vel som opposisjonspolitikere ble forslaget vedtatt da det var oppe i Stortinget. Kreftregisteret skal derfor fra 1. januar 2024 underlegges Folkehelseinstituttet. Leder i Mammografiprogrammet Solveig Hofvind sier til Hold Pusten at siden virksomhetsoverdragelsen ikke

er utredet, så vet de ikke hva det vil innebære.

– Men vi forsøker å se det som en mulighet til å gjøre endringer. Å flytte til FHI kan kanskje være en god løsning, men det er veldig spesielt at avgjørelsen ble gjort uten at vi var med på prosessen, sier hun og legger til:

– Det er så tidlig i prosessen ennå at vi ikke helt vet hva dette betyr, men vi må jobbe for at dette ikke får konsekvenser for alle kvinnene som inngår i Mammografiprogrammet. Spørsmålet er hvorfor de gjør dette.

Kreftregisteret skal beholde sin fysiske plassering, men legges administrativt under Folkehelseinstituttet. FOTO: ELISABETH JACOBSEN/KREFTREGISTERET

Vil bevare merkevaren

Kreftregisteret

Når Hold Pusten spør Helse- og omsorgsdepartementet om hva som er bakgrunnen for å flytte Kreftregisteret, svarer helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at de mener det vil være en fordel både for Kreftregisteret og de andre registrene med en samling i FHI.

– Det vil gi gode utviklingsmuligheter for Kreftregisteret å være en del av et samlet helseregister og registerforskningsmiljø, sier Kjerkol og legger til:

Kjerkol sier også at Mammografiprogrammet skal fortsette som før.

– Og så skal vi sørge for en god arbeidsdeling som skal bidra til videreutvikling og styrking av eksisterende screeningprogrammer og introduksjon av nye, sier hun.

Fordeler og ulemper

Når det gjelder hvorvidt flyttingen av Kreftregisteret gir effektene Helse- og omsorgsdepartementet argumenterer for, sier Hofvind at tiden vil vise.

– Vi må fokusere på mulighetene dette kan ha, fordi alle endringer har fordeler og ulemper, poengterer hun.

– Per i dag ser vi ikke så godt fordelene fordi vi er som i en stor svart skog, men dette kan gi oss muligheter for litt andre samarbeidspartnere og andre muligheter for å finansiere forskning.

Gitt at beslutningen når er tatt, vektlegger direktør Ursin at de må se fremover.

for at det blir et sterkt analysemiljø på Folkehelseinstituttet.

– Jeg er derfor bekymret når jeg leser i lovendringene som er på høring, at man skal overføre analytiske tjenester fra FHI til Helsedirektoratet, meddeler hun.

og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol (Ap)

Nærheten til kreftomsorgen

– Kreftregisterets oppgaver skal videreføres og videreutvikles selv om den organisatoriske forankringen endres. Vi vil ta vare på merkevaren Kreftregisteret, og samlingen av de nasjonale registrene i FHI skal bidra til bedre bruk av helsedata til tjenesteutvikling, analyser, forskning og innovasjon.

Målet med denne omorganiseringen er ifølge ministeren mer effektiv ressursbruk, bedre leveranser og avklarte roller og ansvar mellom etatene.

– I tillegg vil samlingen kunne bidra til en mer målrettet oppfølging og styring fra vår side, sier hun.

– Og hvordan dette blir, avhenger helt av prosessen i tiden som kommer, presiserer hun.

Mye henger imidlertid i luften.

– Spørsmålet er om dette virkelig er en del av en større satsning eller om det er tomme ord, fortsetter Ursin.

– Og hvis meningen faktisk er å satse på å videreutvikle Kreftregisteret faglig samt screeningprogrammene, kvalitetsregistrene og det forebyggende arbeidet vi gjør, så må vi ha ressurser til det, og de må fjerne byråkratiske hindringer.

Hun sier imidlertid at det aldri har vært så vanskelig å koble sentrale helseregistre som det er i dag. I tillegg peker hun på hvor viktig det er å sørge

Blant kritikerne av bestemmelsen om å flytte Kreftregisteret, er det flere som peker på at det er uheldig å fjerne den nære tilknytningen som det i dag har til sykehusmiljøene.

Tillitsvalgt for Legeforeningen ved Kreftregisteret Tom K. Grimsrud og medforfattere skriver blant annet i et innlegg i Dagens Medisin at Kreftregisteret trenger en tett tilknytning til kreftomsorgen for å kunne fortsette å fungere som et kontaktpunkt og et kompetansemiljø for kvalitetssikring, forskning og screening

«Man får ikke god forskning og god utnyttelse av Kreftregisteret uten at det beholder og videreutvikler sin brede og dype innsikt i alle kreftrelaterte fagområder. Organiseringen og kontaktflaten

Solveig Hofvind. FOTO: ELISABETH JACOBSEN KREFTREGISTERET

Giske Ursin. FOTO: ELISABETH JACOBSEN KREFTREGISTERET

Ingvild Kjerkol. FOTO ESTEN BORGOS/BORGOS FOTO AS Tone Trøen. FOTO: STORTINGET

«Å flytte til FHI kan kanskje være en god løsning, men det er veldig spesielt at avgjørelsen ble gjort uten at vi var med på prosessen.»

Leder i Mammografiprogrammet, Solveig Hofvind

«Samlingen av de nasjonale registrene i FHI skal bidra til bedre bruk av helsedata til tjenesteutvikling, analyser, forskning og innovasjon.»

Helse-

må rendyrkes i lys av kreftsykdommenes særpreg og utfordringer. Dette er bare mulig i et sykehus- og kreftforskningsmiljø,», skriver de.

I et annet innlegg i Dagens medisin peker kreftforsker og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Tone Bjørge og medarbeidere også på mulige uheldige konsekvenser av å flytte Kreftregisteret ut av Helse Sør-Øst og inn under FHI.

De påpeker for eksempel at de nasjonale screeningprogrammene ved Kreftregisteret er koblet direkte til helseforetakene: «Store deler av aktivitetene i screeningkjedene er underlagt helseforetakene, som analyser av prøver, ulike undersøkelser og oppfølging og behandling av funn. Vi er bekymret for at en løsriving fra helseforetakene vil ha uheldige konsekvenser for screeningaktiviteten», uttrykker kreftforskerne.

Kritikk fra Stortinget

Blant politikere som ikke støtter flyttingen av Kreftregisteret er lederen av Stortingets helse- og omsorgskomité, Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre.

– I Høyre har vi vært skeptiske til flyttingen av Kreftregisteret til Folkehelseinstituttet, og vi stemte mot dette i Stortinget, sier hun til Hold Pusten og utdyper:

– På Stortinget hadde vi bare den korte omtalen av dette i revidert nasjonalbudsjett å forholde oss til, medgir hun.

– Bekymringen vår er at endringen rokker ved det nære samarbeidet mellom helseforetakene og Kreftregisteret som er avgjørende både for den gode kliniske praksisen vi har på kreft, og for utvikling av området videre.

Hun reagerer dessuten sterkt på at ledelsen ved Kreftregisteret ikke har vært involvert i prosessen eller fått mulighet til å gi innspill.

– Når både kreftforskere, tillitsvalgte og ledelse ved Kreftregisteret ba om en utredning av denne flyttingen, burde regjeringen lyttet, mener hun.

– Men ettersom regjeringen ikke ville ta et steg tilbake og gjøre en ny vurdering, er det deres ansvar å sikre alle sider ved denne flyttingen. Vi forventer at de går i nær dialog med kreftforskere, tillitsvalgte og ledelse ved Kreftregisteret.

Blir i de samme lokalene

Kjerkol sier på sin side at de i gjennomføringen av endringene som nå står for dør, har et sterkt ønske om involvering, medvirkning og samarbeid med de berørte virksomhetene og andre aktører.

– Vi vil legge til rette for gode prosesser for involvering av de ansatte, og vi har en konstruktiv dialog med Kreftregisteret, sier hun.

uttaler hun og legger til:

– Jeg er også opptatt av at vi må få til et bedre samarbeid med industrien enn vi har i dag, vi må legge til rette for flere og bedre studier og løfte teknologi.

Stort potensial

I Kreftregisteret har direktør Ursin tro på at de skal få til en god overgang.

– Men jeg er spent på budsjettprosessene som kommer, sier hun.

– Og jeg håper virkelig det skal satses på kreftområdet framover, men da må man lytte til de registerfaglige miljøene fordi det er her kompetansen ligger. Det er ikke bare å sørge for at forskere skal få tilgang til registerdata, slik utnytter man ikke det enorme potensialet som finnes.

Hun mener derfor det trengs flere kvalitetsregistre.

– I tillegg må registerforvalternes mulighet for raske koblinger av sentrale helseregistre for å lage statistikk utnyttes, understreker Ursin og legger til:

– Vi trenger også å videreutvikle screeningprogrammene og å ha et sterkere søkelys på kreftforebygging.

Når det gjelder

Mammografiprogrammet, peker hun på behovet for en ny overhaling innen IKT.

– De har en solid infrastruktur i bånn, men for å nyttiggjøre oss av denne, forskes det nå på hvordan vi blant annet kan benytte kunstig intelligens på en god og trygg måte slik at det ikke lenger er behov for å ha to radiologer som ser på hvert mammografibilde, sier hun.

Ursin trekker også frem at screeningen må persontilpasses mye mer enn det som er tilfelle i dag, da noen kvinner har behov for oftere innkalling og grundigere undersøkelser, mens andre ikke trenger innkalling så ofte som annethvert år.

– Regjeringen synliggjorde ikke i revidert budsjett hvilke vurderinger som ligger bak denne endringen, og heller ikke hvilke konsekvenser det kan få rent klinisk for kreftomsorgen.

Trøen sier videre at det er vanskelig å overskue konsekvensene det vil få.

Hun presiserer også at Kreftregisteret vil fortsette å være i lokalene de er i i dag, nær OUS Radiumhospitalet, og at forskning og klinikk fremdeles skal jobbe tett sammen.

– I tillegg vil Kreftregisteret ha fordel av nærhet og samspill med resten av kunnskapsmiljøet ved FHI, hvilket jeg mener vil bidra til å styrke den samlede kunnskapsproduksjonen i forvaltningen,

– Dette er noe som må utredes og finansieres, og det må gjøres i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten, sier hun og presiserer:

– Derfor må samarbeidet med helseforetakene fungere selv om Kreftregisteret ikke lenger skal være en del av RHF-strukturen. Departementet må tenke på hvordan de skal få dette samspillet til å fungere veldig godt. n post@holdpusten.no

«Regjeringen synliggjorde ikke i revidert budsjett hvilke vurderinger som ligger bak denne endringen og heller ikke hvilke konsekvenser det kan få rent klinisk for kreftomsorgen.»

Leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Trøen (H) Tone Trøen

«Når både kreftforskere, tillitsvalgte og ledelse ved Kreftregisteret ba om en utredning av denne flyttingen, burde regjeringen lyttet.»

Leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tone Trøen (H) Tone Trøen

En sprek 50-åring

30. oktober 2023 er det 50 år siden Norsk Radiografforbund ble grunnlagt. I oktober 1973 hadde helseprofesjonen radiograf har vært utdannet i Norge i kun noen få år etter at det første kullet ble tatt opp i januar 1970. Etableringen av utdanningen sammenfaller med at den teknologiske utviklingen skjøt fart på 60og 70-tallet og behovet for mer spesialisert kompetanse innen bildediagnostikk, og etter hvert stråleterapi, meldte seg.

«Når nå forbundet for radiografer og stråleterapeuter feirer 50 år, kan vi se tilbake på en reise der vi som fag- og profesjonsforbund har vært delaktige i og tilpasningsdyktige overfor de endringene som den teknologiske utviklingen så vel som helsepolitikk og organisering av helsetjenester har utfordret oss på.»

En ny og spesialisert helseprofesjon i Norge behøvde selvsagt en egen organisasjon som talte radiografenes sak som bare radiografer kan. Den 30. oktober 1973 ble derfor Norsk Radiografforbund stiftet og Clementine Iwe Thorsteinsen ble første leder, eller formann som det den gang het. Norsk Radiografforbund tok helt fra starten mål av seg til å være talerør for radiografene både når det gjaldt lønns- og arbeidsvilkår og det mer tradisjonelle fagforeningsarbeidet. I tillegg var forbundet tidlig opptatt av utviklingen av profesjonen: Forbundet skulle bli et sted der radiografene kunne bygge og utvikle sin yrkesstolthet samt faglige identitet som helsepersonell.

Allerede året etter stiftelsen så forbundets fagblad «Hold Pusten» dagens lys. Den første redaktøren var Stig-Olav Persvik, som også var nestleder i det nystartede forbundet. Det sier noe om viljen til å bygge en organisasjon at han selv betalte for trykkingen av det første nummeret.

Norsk Radiografforbund har som et

lite forbund ingen stor «kjøttvekt», vår innflytelse i ulike saker hviler på at vi organiserer klart størstedelen av medlemmene innen vår profesjon. Vi kan derfor påvirke utviklingen av profesjonen gjennom kontakt på myndighetsnivå og politisk nivå.

Gjennom deltagelse i ulike fora og kontakt med myndigheter har vi også innflytelse på hvordan radiografer og stråleterapeuter utdannes, hvordan kunnskapsgrunnlaget utvikles, og hvordan faget kan tilpasses nye utfordringer i helsevesenet. Vi kan til tross for vår størrelse snakke med legitimitet på vegne av våre medlemmer og vår profesjon. Vi er radiografenes og stråleterapeutenes forbund.

NRF, radiografene og stråleterapeutene har i alle år fulgt med på de teknologiske innovasjonene som er tatt i bruk i sykehusene. Vi har hele tiden vært dynamiske og tilpasningsdyktige, aldri redd for å ta tak i det nye som har kommet.

Når nå forbundet for radiografer og stråleterapeuter feirer 50 år, kan vi se tilbake på en reise der vi som fag- og profesjonsforbund har vært delaktige i og tilpasningsdyktige overfor de endringene som den teknologiske utviklingen så vel som helsepolitikk og organisering av helsetjenester har utfordret oss på.

I løpet av 50 år har forbundet vokst sakte, men sikkert, og et større sekretariat gjorde at forbundet i 2005 flyttet inn i egne lokaler i Rådhusgata 4, der vi fremdeles holder hus.

Norsk Radiografforbund etablerte etter hvert ulike organisasjonsledd som Lovutvalget, Lederforum, Rådet for yrkesetikk, Studentforum og Representantskapet. I 2014 ble Radforum en del av forbundet, og i 2017 ble Pensjonistforum etablert. Vi var tidlig ute med å tilby et bredt kurstilbud for at våre medlemmer skulle ha mulighet til å holde seg faglig oppdatert. Vår interne spesialistgodkjenning har nå passert fem år og bygger videre mot å utvikle profesjonen og faglig kvalitet i tjenestene. Nytt i jubileumsåret er podkasten «Eksponert» og etablering av nasjonale faggrupper innen våre ulike felt.

Det er naturlig å se bakover ved et 50-årsjubileum – men som forbundet for

den yrkesgruppen vi representerer, ser vi også fremover – innovasjonstakten innen våre felt ser ikke ut til å bremse opp, heller tvert imot. Vår profesjon og vårt forbund må fortsette å være tilpasningsdyktige og dynamiske når vi nå står foran det som er kalt den fjerde industrielle revolusjon; en videre digitalisering som inkluderer bruk av kunstig intelligens, og som vil få stor betydning for oss som forbund og ikke minst for vår profesjon.

Vår organisasjon, som er medlemsdrevet, er og skal være i en god symbiose mellom forbundsstyret, sekretariatet og medlemmene, vi skal fortsatt være lydhøre for innspill fra medlemmene, og vi skal legge til rette for at gode innspill kan omgjøres til politikk og profesjonsutvikling.

Det er en ære og glede for meg som forbundsleder å få lov å være en del av denne reisen, en reise jeg personlig har vært delaktig i i mer enn 30 år, og ekstra morsomt er det å være med i et jubileumsår!

Gratulerer med de første 50 år til alle venner av Norsk Radiografforbund. n post@radiograf.no

Ved forbundsleder i NRF, Bent R. Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Har sett nærmere på beskrivende radiografer

Studie viser at beskrivende radiografer i Norge fungerer bra. De blir også betegnet som en missing link mellom radiologer og radiografer.

TEKST: TONE AGUILAR

– Vi hadde lyst til å få evaluert utdanningen av beskrivende radiografer, både den engelske og den norske, og se på hvordan de beskrivende radiografene fungerer i de radiologiske avdelingene, sier Astrid Berntsen til Hold Pusten.

Som mange av Hold Pustens lesere kjenner til, gjennomførte NTNU Gjøvik, OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i Drammen i 2016–2017 en utdanning for beskrivende radiografer. Det ble med ett kull.

Berntsen, som er universitetslektor i radiografi ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU Gjøvik, er hovedforfatteren av studien, som har fått navnet Reporting Radiographers in Norway – A qualitative interview study, og som tidligere i år ble publisert i tidsskriftet Radiography.

Bidrar til bedre bildekvalitet I studien ble beskrivende radiografer, radiologer som hadde fungert som mentorer, og avdelingsledere intervjuet.

Berntsen og kollegene fant at de beskrivende radiografene er kompetente til å beskrive skjelettundersøkelser på selvstendig basis.

– Det mest overraskende var at det også kom fram at beskrivende radiografer er en ressurs i de bildediagnostiske avdelingene ved at de blant annet bidrar med å veilede både andre radiografer og LIS-leger, sier hun og legger til:

– De kunne svare på hvordan ting kunne gjøres annerledes, og noen av dem var formelt eller uformelt involvert i opplæringen av LIS-leger.

Hun forteller videre at de bidrar til å bedre bildekvaliteten, og at noen betegnet de beskrivende radiografene som en missing link mellom radiografer og radiologer.

– Hvilket jeg synes er spennende, fordi

da jeg skrev masteroppgave om hva som skjedde med radiografenes rolle da røntgenavdelingen ble digitalisert, kom det tydelig fram at det nære samarbeidet mellom radiografer og radiologer forsvant litt i digitaliseringsprosessen, sier hun.

– Så at dette samarbeidet kom litt tilbake med de beskrivende radiografene, det var kjærkomment.

Kombinasjon av kompetanse

Når det gjelder situasjonen til de beskrivende radiografene i Norge i dag, betegner Berntsen denne som god.

– Ved avdelingene hvor de jobber, hadde de riktignok allerede tatt avgjørelsen om at de ville bruke beskrivende radiografer, poengterer hun.

– For de som utdannet seg, startet ikke her på eget initiativ, det var avdelingene som sendte dem.

De måtte også ha en mentor som var en radiolog på egen avdeling. Dette har også bidrat til at det etter endt videreutdanning jevnt over har fungert veldig bra.

– De beskrivende radiografene selv sier i intervjuene at de er et team sammen med radiologene. De diskuterer og finner løsninger, og de føler de blir respektert for den kompetansen de har.

Hun sier videre at kombinasjonen av kompetansen radiografene har med hvordan en stiller inn og lager et godt røntgenbilde og at de i tillegg vet hvordan bildene skal se ut for å få en god diagnostikk, er en unik kombinasjon som bidrar mye faglig.

– Og det er også en del av denne missing linken at de har denne unike kombinasjonen av kunnskap, poengterer hun.

Enten eller

Fagsjef i Norsk Radiografforbund, Håkon Hjemly, sier til Hold Pusten at Astrid

Berntsens studie er svært velkommen, da den er en av få som evaluerer erfaringer med beskrivende radiografer i Norge.

– I NRF vet vi gjennom internasjonalt samarbeid at erfaringene med radiografer i utvidede roller er både lang, bred og godt dokumentert, sier han og legger til:

– Vi vet også at interessen for oppgavedeling med radiologer er stor blant våre medlemmer, og at dette har foregått i mange år på ulike områder ut fra lokale behov. Det Berntsen finner i sin studie, styrker det vi ser i lignende utenlandske studier; at radiografer med formell kompetanseheving som kvalifiserer til tyding av for eksempel skjelettrøntgenbilder, presterer godt i sine utvidede roller.

Når det gjelder aksept for beskrivende radiografer, sier Hjemly at det der litt ulike meninger.

– Sykehusene har enten satset på utdanning av beskrivende radiografer eller ikke, understreker han.

– Og der man har valgt å satse på å utdanne og ta i bruk beskrivende radiografer, er erfaringene så langt vi vet, utelukkende positive. Altså kan man besøke et sykehus hvor praksis med beskrivende radiografer fungerer utmerket, og hvor både radiografer, radiologer og ledere er godt fornøyde, mens de ved nabosykehuset fortsatt er for skeptiske til å gjøre det samme.

Radiologmangelen avgjørende Berntsen peker på at det generelt er de mellomstore sykehusene som har valgt å gå for løsningen med beskrivende radiografer.

– Det har vært en tendens til at universitetssykehusene har ment at dette ikke er noe vits i, mens de mellomstore sykehusene ser at det har en funksjon, sier hun.

Unntaket er Universitetssykehuset i Nord-Norge, som har beskrivende radiografer.

– Dette har nok litt med funksjonsfordeling å gjøre, fordi noen sykehus ikke har så mange skjelettundersøkelser, mens andre er sykehus med mye ortopedi hvor

det naturlig nok blir veldig mange skjelettundersøkelser, presiserer hun.

Både Berntsen og Hjemly trekker også frem radiologmangelen som en faktor.

– Hovedgrunnen til at det er få eller ingen beskrivende radiografer ved større sykehus, er at de har bedre dekning av radiologer enn ved mindre sykehus, sier Hjemly og understreker at beskrivende radiografer stort sett har vært en løsning på radiologmangel.

«Beskrivende radiografer har ikke hadde noe for seg hvis de ikke tar hele jobben og signerer selv. Først da får radiologene ordentlig avlasting,» var det en radiolog som sa, sier Astrid Bernsten.

– De beskrivende radiografene jeg intervjuet i forbindelse med studien, beskriver helt selvstendig, og de signerer det meste selv, sier hun.

– Det var noen unntak på barn, rygger og selvfølgelig hvis det var mistanke om noe ondartet. Da ble det sendt videre til radiolog, legger hun til.

Må først lande innen

skjelettrøntgen

En annen ting Berntsen og medforfatterne i studien ønsket å se på, var om det var forskjeller mellom det kullet av beskrivende radiografer som ble utdannet i Norge, versus de som tok utdannelsen i Storbritannia.

– Fordi Storbritannia har alltid ligget foran oss i radiografisk fagutvikling, og de har utdannet beskrivende radiografer i mange år, sier Berntsen.

I studien kom det ikke frem at de med den norske utdanningen var dårligere skolert.

Universitetslektoren forteller at den norske utdanningen baserte seg veldig på studieplanen ved University of Salford, som ligger i Manchester.

Her trekker hun fram at treningen radiografene hadde med mentor, var helt essensiell.

– De måtte beskrive og få godkjent 1500 undersøkelser, akkurat det samme som i England, presiserer hun.

– Det var tidkrevende både for mentor og for student, men det ga et veldig høyt læringsutbytte, fordi da gjorde de akkurat det de skal gjøre etterpå i rollen som beskrivende radiografer.

Hun sier også at flere av de beskrivende radiografene hun intervjuet, syntes det var morsomt å kunne fordype seg innenfor et snevrere felt.

– Det ga motivasjon å kunne utvikle seg og å få nye arbeidsoppgaver og å bli hørt i faglige diskusjoner, forteller hun og legger

til:

– Dette er en spennende vei å gå, og Storbritannia og Danmark drar dette enda lenger og har beskrivende radiografer innen nye modaliteter. Men vi er kanskje ikke der ennå i Norge. Først må vi lande innenfor skjelettrøntgen.

Markedet ikke mettet

Hun peker riktignok på at det er begrenset hvor mange beskrivende radiografer

man trenger i Norge innen skjelettrøntgen.

– Hvis et sykehus har ansatt én eller to beskrivende radiografer, så trenger de kanskje ikke flere før de eventuelt går av med pensjon, poengterer hun.

– Men markedet er fortsatt ikke mettet, da det er en del sykehus som ikke bruker det.

Hjemly sier det ikke finnes noen formell registrering av hvor mange beskrivende radiografer Norge har i dag.

– Men NRF har en liste over 18 beskrivende radiografer, informerer han.

Hvor mange det er behov for, sier han det er umulig å si.

– Jeg tror vi kunne ha god bruk for beskrivende radiografer i alle radiologiske avdelinger i Norge, men det ser det ut til at man heller velger å leie inn legevikarer fremfor å utdanne beskrivende radiografer eller ultralydradiografer der man har mangel på radiologer, uttaler fagsjefen.

Ønsker en norsk utdanning igjen Han refererer videre til en studie av National Health Service i Storbritannia, som er det statlige helsevesenet der, som viste at rundt 25 prosent av alle røntgenundersøkelser ble tydet av beskrivende radiografer.

– De har også beregnet et behov for ytterligere 500 beskrivende radiografer de neste årene, sier han.

– I Danmark har man over 100 beskrivende radiografer, og det er behov for mange flere ifølge danskenes radiograforganisasjon, Radiograf Rådet.

Hjemly understreker at NRF argumenterer for økt utdanning og bruk av beskrivende radiografer.

– Vi får jevnlig henvendelser med spørsmål om hvor slike tilbud finnes og hvilke erfaringer man har rundt omkring, og det er en stor skuffelse over at man ennå ikke har videreført tilbudet om utdanning for beskrivende radiografer i Norge, sier han.

Astrid Berntsen er imidlertid usikker på om noen av utdanningsstedene har kapasitet til å dra i gang igjen studier for beskrivende radiografer på grunn av strammere økonomiske rammer.

– Så det er vanskelig å spå framover, men det er fortsatt mulig å utdanne seg i utlandet, sier hun. n post@holdpusten.no

Astrid Berntsen presenterte studien under Nordisk Kongress i Helsinki i mai i år. FOTO: LINDA HAFSKJOLD

Klarere svar med 7 Tesla MR

Forandringene i hjernen ved midlertidig hukommelsestap synes betydelig bedre på 7 Tesla MR enn hva som er tilfellet med vanlig MR, viser forskning fra NTNU.

TEKST: TONE AGUILAR

På slutten av 2019 kom en 7 Tesla MR-maskin, som den eneste i Norge, på plass i Trondheim. Og nå begynner de første forskningsresultatene fra 7 Tesla MR-senteret ved St. Olavs hospital og NTNU å komme.

Et av disse er en delstudie i doktorgradsprosjektet til radiolog Runa Unsgård.

– Jeg ser på klinisk nytte av 7 Tesla MR hos pasienter med nevrodegenerative tilstander, forteller hun til Hold Pusten.

Og det første hun så på, var hvordan 7 Tesla MR er i forhold til 1,5 og 3 tesla MR hos pasienter med TGA, transitorisk global amnesi, det vil si midlertidig hukommelsestap.

Studien, som er publisert i tidsskriftet Diagnostic Neuroradiology, er blant annet omtalt på Gemini.no.

Nyttig når diagnosen er usikker

Pasientene i studien, totalt 13, ble klinisk diagnostisert med midlertidig hukommelsestap. Deretter ble de avbildet med 1.5 eller 3 Tesla MR, og etter det ble de samme pasientene undersøkt med 7 Tesla MR. MR-undersøkelsene ble stort sett gjort innen et døgn etter at pasientene først fikk symptomene.

Unsgård forteller at alle bildene ble tatt med en standard TGA-protokoll, der den viktigste sekvensen er en diffusjonsvektet MR av hjernen for å se etter endringer i hippocampus.

– Man ser endringene veldig mye tydeligere på 7 Tesla, sier Unsgård.

– Vi fant også flere lesjoner.

Av de 13 pasientene var det seks som fikk påvist lesjoner i hjernens

hukommelsessenter med vanlig MR, mens de fant endringer hos 11 av dem på 7 Tesla MR.

Selv sier radiologen at hun ikke hadde så mange forventninger til hvordan bildene skulle bli.

– Men de som har holdt på med dette lenge, som hovedveilederen min, nevroradiolog Erik Berntsen, ble overrasket over hvor mye bedre man så disse lesjonene på 7 Tesla, sier hun.

– Og dette kan være veldig nyttig for TGA-pasienter, særlig hos dem hvor det ikke er funn på vanlig MR, og hvor diagnosen er usikker.

At de finner lesjoner på 7 Tesla, påpeker hun at kan gjøre at disse pasientene slipper videre utredning.

– Det kan være andre tilstander som skaper lignende symptomer, derfor er det veldig viktig å skille mellom TGA og andre

«Man ser endringene veldig mye tydeligere på 7 Tesla.»

Radiolog Runa Unsgård, nevroradiolog Erik Berntsen (til høyre) og nevrolog Thanh Doan foran 7 Tesla-en. FOTO: KARI WILLIAMSON, NTNU

diagnoser hvis man er usikker, fortsetter hun.

– Så for disse pasientene har 7 Tesla MR allerede en klinisk fordel.

Kan bidra til tidligere diagnose De forsker også på andre sykdommer.

– Andre tilstander der man har sett en fordel med 7 Tesla MR, er epilepsi, sier Unsgård.

– Særlig hos pasienter med behandlingsresistent epilepsi som kan ha nytte av kirurgi og hvor 3 Tesla MR ikke viser helt tydelig lesjonen som skal behandles.

I doktorgraden sin jobber hun selv også med ALS-pasienter.

– Dette er en forferdelig sykdom hvor pasientene blir lamme og dør innen 4-5 år, fortsetter hun.

– Men det ser ut til at det kommer medisiner som kan forlenge livet deres, og da blir det viktig med en diagnose på et tidlig stadium.

Og 7 Tesla MR kan på grunn av at den gir så mye mer detaljerte bilder, bidra til å gi en tidligere diagnose. De forsker blant annet på å bruke 7 Tesla til å måle jernavleieringer i cortex, hvilket er en markør for utvikling av sykdommen. Fellesnevneren er at 7 Tesla MR-maskinen hovedsakelig brukes i hjernen.

– Men den kan også brukes på muskel og skjelett, og nå skal de også i gang med å anvende den på forskning i kneet, sier Unsgård.

– Dette er fortsatt veldig nytt, og mye optimalisering må gjøres knyttet til protokollene.

Hun trekker fram at radiografene på senteret er dyktige til å optimalisere protokollene, og at de spesielt jobber mye med å optimalisere med tanke på støy i bildene da man ved 7 Tesla har større utfordringer med artefakter enn ved andre MR-scannere.

Mer svimle

Fagansvarlig radiograf på 7 Tesla MR-senteret er Knut Kristian Nordlid. Han er også medforfatter i studien om midlertidig hukommelsestap.

– Det er en stor fordel å ha dobbelt så kraftig signal som vi har med 7 Tesla MR sammenlignet med MR-maskinene som

brukes klinisk, sier han til Hold Pusten.

– Men med mer fordeler, så kommer det også noe ulemper. Og disse er artefaktene som Unsgård har nevnt.

– På 7 Tesla MR ser man de samme artefaktene som vi også har på konvensjonell MR, samtidig som det er en del nye artefakter som vi ikke ser på vanlig MR, presiserer Nordlid, som har over 33 års erfaring som MR-radiograf.

Ellers sier han det er mye som er spesielt og annerledes med 7 Tesla MR.

– Maskinen er stor i forhold til andre MR-maskiner, og tunnelen hvor kroppen beveger seg inn i scanneren, er mye lengre enn på andre MR-maskiner. Men vi har ikke noe større frafall på grunn av klaustrofobi, så folk takler dette bra, sier han og legger til:

– Vi var veldig spent på dette da vi startet opp. Mange blir riktignok svimle når de kjøres inn i scanneren.

– Magnetfeltet er mye kraftigere, så derfor er det bortimot 70 prosent som blir mer eller mindre svimle på vei inn i den relativt lange tunnelen, fortsetter radiografen.

– Og det kan være alt fra at de så vidt kjenner noe, til at de blir kraftig svimle.

Radiografene bestemte seg derfor for å informere pasientene om dette før de blir sendt inn i maskinen.

– Og dette har vist seg å være en god strategi, sier han.

– Fordi når folk vet at denne svimmelheten kommer, men at den går bort når de er inne i maskinen så slapper de mer av, og det er mindre sjanse for at de får panikk.

Scannet først friske Nordlid forteller videre at opplæringsprosessen på 7 Tesla MR-maskinen har vært en spennende periode.

– Det er gøy å være med på noe nytt og lære seg noe fra grunnen igjen, sier han.

Etter et par uker med opplæring fra Siemens skannet de de første månedene kun friske frivillige personer.

– Vi testet forskjellige ting og

optimaliserte frekvenser og forskjellige undersøkelsestyper for å få så bra resultat som mulig, fortsetter han.

– At vi var så frie til å lære oss opp selv, er noe jeg aldri har vært med på før.

Nordlid har hatt fagansvaret hele tiden, men fra starten har de vært de to radiografer som har jobbet med maskinen.

– Og nå er vi fire radiografer som støtter hverandre, sier han.

«På 7 Tesla så er det så godt som ingenting som er testet ut, så vi har mye strengere begrensninger på hva folk kan ha i kroppen når vi undersøker dem.»

Unngår implantater og tatoveringer

En av utfordringene han trekker fram, er pasienter med implantater.

– For en 1,5 og 3 Tesla MR så er de aller fleste implantater som folk har satt inn i kroppen, testet og godkjent for MR, påpeker han.

– Men på 7 Tesla så er det så godt som ingenting som er testet ut, så vi har mye strengere begrensninger på hva folk kan ha i kroppen når vi undersøker dem.

I begynnelsen skannet de derfor ingen pasienter med implantater.

– Med erfaring og kontakt med andre 7 Tesla-steder i andre land, så har vi åpnet opp for noe, sier Nordlid.

– Men vi sender hjem en del personer som vi ville skannet uten å blunke på de andre MR-maskinene.

En annen ting radiografene må være obs på, er tatoveringer.

– Ved vanlig klinisk MR skanner vi ganske fritt uten å ta hensyn til tatoveringer, sier han.

– Men ved 7 Tesla skanner vi ikke tatoverte kropper innenfor RF-feltet, siden det i verste fall kan påføre personen forbrenninger.

Han påpeker riktignok at radiografen har det samme ansvaret med å gå gjennom sjekkrutinene, som er mer omfattende enn det som er vanlig ved klinisk MR. – Sikkerhetsrutinene er riktignok mer omfattende ved 7 Tesla MR enn de er ved vanlig klinisk MR, og vi må lære å tenke nytt med hensyn til hva vi ikke kan skanne, medgir han. n post@holdpusten.no

Knut Nordlid. FOTO: PRIVAT

Her finner du studien som er en del av Runa Unsgårds ph.d.-arbeid:

Veien til første publikasjon

Skrivesperre. Et velkjent fenomen. Følelsen av at det tomme Worddokumentet stirrer meg langt inn i sjelen. Det blir hvitere og hvitere jo lenger jeg ser på det. Denne følelsen traff meg inderlig mange ganger i løpet av mastergraden jeg tok på Universitetet i SørøstNorge. Spesielt da jeg skulle i gang med å planlegge selveste masteroppgaven i 2020. Det som til tider føltes som en umulig stor oppgave. På dette tidspunktet hadde jeg arbeidet som radiograf i fem år, med erfaring både fra det offentlige og det private. Jeg hadde jobbet med konvensjonell røntgen, CT og MR. Men … hva i all verden skulle jeg skrive om?

Å finne tematikken

Jeg hadde heldigvis flere dyktige og inspirerende lærere på universitetet til å hjelpe meg med avgjørelsen. Samtidig som jeg var i tenkeboksen, arbeidet de med flere større prosjekter om berettigelse. Jeg hadde også nylig fullført det nyoppstartede emnet Justification and skill mix in radiology, som hadde gjort meg kjent med og glad i tematikken. Da var svaret enkelt når

Kristin Bakke Lysdahl, Catherine Chilanga og Hilde Olerud lurte på om jeg var interessert i å gjøre en studie om radiografers vurdering av henvisninger. Jeg hadde nemlig også vurdering av henvisninger som en av mine arbeidsoppgaver som radiograf hos Unilabs i Bergen. Dermed var dette noe jeg i økende grad kjente en brennende interesse for – og slik var temafrøet plantet.

Flere veier til Rom

For at frøet skulle gro, måtte det vannes og gjødsles. Etter at jeg hadde skrevet prosjektplan for arbeidet og funnet ut hva jeg ville finne ut av, måtte jeg finne

ut hvordan jeg ville finne ut av det. Den første planen var å rekruttere informanter til intervju gjennom en såkalt research hub på den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRTs verdenskongress i Dublin i august 2020. Men til tross for god planlegging, kan man aldri planlegge for alt, og en verdensomspennende pandemi var ikke noe vi hadde sett for oss. Plutselig måtte vi tenke helt nytt med tanke på datainnsamling. Vi kunne ikke reise, og vi kunne heller ikke ha fysiske møter lokalt. Heldigvis er det alltid flere veier til Rom, og jeg fikk i stedet prøvd ut både nettbasert rekruttering og nettbaserte intervju.

Masteroppgave i artikkelformat

Jeg valgte å skrive masteroppgaven min i artikkelformat. Dette innebærer at man skriver et førsteutkast til en vitenskapelig artikkel, sammen med en «kappe» som

gir et mer helhetlig bilde av veien dit. Da velger man et spesifikt vitenskapelig tidsskrift og følger deres oppskrift som beskriver hvordan artikkelen skal settes sammen. Dette var en utrolig lærerik og veldig konkret prosess. I starten tenkte jeg ikke så mye over at dette kunne føre til en faktisk publikasjon, men etter hvert som artikkelen tok form, ble det litt og litt mindre fjernt. Og litt og litt mindre skummelt. Hele veien fikk jeg god veiledning av Kristin og Catherine som hadde solid erfaring med hele prosessen jeg hadde foran meg.

Inspirasjon og hjelp underveis

Jeg dro på litt ekstra i innspurten for at artikkelutkastet skulle være klart til innsending samtidig som masteroppgaven. Dette var ikke et krav for innlevering av oppgaven, men i bakhodet hadde jeg stemmen til Milka Satinović fra da hun var læreren min på bachelorstudiet i radiografi på HVL: «Pass nå på at alt dette gode arbeidet ikke bare havner i en kontorskuff. Husk at du kan skrive

Ved Helene Mork Knudsen, fagradiograf for barn og unge ved Haukeland universitetssjukehus og styremedlem i Radforum

Her finner du artikkelen:

FOTO: DAMIRCUDIC/ISTOCK

artikkel og dele det videre med andre!»

Dette var bare ett av Milka sine mange inspirerende råd.

Her kan du lese min masteroppgave:

Milka var også spesielt kunnskapsrik innenfor kvalitativ forskning og etikk. Derfor satte jeg spesielt stor pris på at hun sa ja til å lese gjennom artikkelutkastet og å gjøre en kritisk vurdering av dette. Hennes gode, konstruktive tilbakemeldinger var svært hjelpsomme og bidro til å forbedre artikkelen.

Dessverre gikk Mika bort tidligere i sommer, en nyhet vi i Radforum mottok med stor sorg. Hun betydde mye for mange.

Fagfellevurdering

Til min store glede (og overraskelse) fikk jeg tilbakemelding etter omtrent en måneds tid at artikkelen var akseptert og videresendt til fagfellevurdering. Plutselig var det alvor. Nå skulle flere forskere med kompetanse på tematikken vurdere artikkelutkastet. Det som startet som et tomt og altfor hvitt Word-dokument på min laptop. Det som hadde blitt til ved hjelp av fem dyktige radiografers ord og fortellinger om deres erfaring med vurdering av henvisninger. Cirka 63 000 transkriberte ord, for å være ganske nøyaktig. Det føltes som et fryktelig stort ansvar – både overfor de jeg hadde intervjuet, men også overfor de som skulle lese dette. Gjennom prosessen med fagfellevurdering ble artikkelen litt og litt bedre, og til slutt ble den godkjent og publisert i tidsskriftet Radiography i august 2021.

Finn et tema som engasjerer deg

Dette er bare én av mange mulige veier til en vitenskapelig publikasjon, som for meg var helt perfekt. Til andre som har lyst til å gjøre det på denne måten, tror jeg mitt beste råd må være å finne et tema som engasjerer deg. Da er det mye lettere å holde liv i gnisten underveis. Et annet råd jeg kan gi, er å ikke være redd for å spørre om hjelp. Det er mange som har gått denne veien før deg, og mange kommer nok gjerne med innspill på stort og smått hvis du står litt fast på veien.

Husk også at NRF-medlemmer kan få veiledning til å skrive fagartikkel til Hold Pusten. n post@holdpusten.no

Hvem er vi?

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/ universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoUarbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf. no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no

Trenger dere en ny insufflator for CT-kolografi?

Med Calmed CT1800 får dere den nyeste teknologien.

•Arbeider under hele undersøkelsen uten avbrudd.

• Automatisk kontroll av gassflyt og trykk.

•Unikt ftalatfritt slangesett med 90 ml ballong.

Finnes også uten ledning, med batteridrift.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se

+46 (0)31 281 795 w ww.calmed.se

VED TONE AGUILAR

Ekstra CT ved strålelungebetennelse

En ny studie finner tidlige tegn på lungebetennelse som følge av stråling hos lungekreftpasienter. Disse pasientene bør følges opp med en ekstra CT-undersøkelse.

– Strålelungebetennelse for denne pasientgruppen kan være veldig alvorlig, for noen er det fatalt. Derfor er det viktig å oppdage og behandle sykdommen tidlig, uttaler Janna Berg i en sak på siv.no.

Berg er overlege på lungeseksjonen ved Sykehuset i Vestfold og disputerte tidligere i år. Tittelen på doktorahandlingen var: «Pulmonary function and serum biomarkers in patients with non-small cell lung cancer, radiation pneumonitis and chronic obstructive lung disease.»

I avhandlingen finner hun at et fall i lungefunksjonen drøyt en måned etter strålebehandling kan forutsi utvikling av alvorlig strålelungebetennelse.

Pasientene som har et slikt lungefunksjonsfall, bør ifølge Berg følges tettere opp og tilbys en ekstra CT-undersøkelse tre måneder etter strålebehandling.

I tillegg fant hun at en overstimulering av T-lymfocytter under strålebehandling spiller en rolle ved strålelungebetennelse, og at det er assosiert med dårlig overlevelse.

Studiene viste også at KOLS påvirker

Holder litt trofast for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver. Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig

betennelsesmarkører i blod ved lungekreft, og at KOLS er en faktor som kan ha betydning for biomarkørforskning ved lungekreft, blant annet screening.

ILLUSTRASJONSFOTO: SIMONKR/ISTOCK

Operasjon vs. stråling ved prostatakreft

Britisk studie viser at risikoen for å dø blant pasienter med prostatakreft er omtrent lik, uavhengig av om de blir operert, får strålebehandling eller aktivt overvåket.

Studien, som ble publisert i The New England Journal of Medicine, tok utgangspunkt i britiske menn som ble diagnostisert med prostatakreft i perioden 1999 til 2009 ved hjelp av en PSA-test.

Resultatene for pasientene som ble operert og de som fikk stråling, var omtrent lik.

Når det gjaldt hvor mange som døde, var det imidlertid ingen store forskjeller mellom de tre gruppene. 3,1 prosent av de som kun ble observert døde mens tallet for de opererte og de som fikk strålebehandling var henholdsvis 2,2 og 2,9 prosent.

ILLUSTRASJONSFOTO:

Av disse ble litt over 1600 valgt ut til å delta i studien, og de ble delt i tre grupper. Én gruppe ble operert, en annen fikk strålebehandling og den siste gruppen ble aktivt overvåket og fikk kun noen form for behandling hvis kreftsvulsten vokste. Pasientene ble fulgt opp i gjennomsnittlig 15 år.

Dobbelt så mange av de som kun ble overvåket, fikk spredning av kreften sammenlignet med de som mottok behandling.

Hold Pustens abstractkonkurranse

Dagens medisin har omtalt studien, og refererer blant annet til urolog og professor i klinisk kreftepidemologi ved Göteborgs universitet, Ola Bratt, som uttaler følgende:

– At det var så få som døde av prostatakreft innen 15 år blant de som ikke fikk umiddelbar behandling, viser at mye av prostatakreften som oppdages etter en enkelt PSA-prøve er svært saktevoksende og ofte representerer en overdiagnostikk.

Sikt mot stjernene, vinn kr 5000!

Send et abstract basert på bacheloroppgaven til tone.rise@holdpusten.no.

NB! Abstractet må oppfylle visse kriterier, retningslinjene ligger på holdpusten.no.

Frist: 16. oktober 2023

FOTO: IIIEVGENIY/ISTOCK

MARK KOSTICH

VED TONE AGUILAR

Ny intervensjonlab i Ålesund

Radiologisk avdeling ved Ålesund sjukehus har fått nytt intervensjonslaboratorium, en investering som gir legene samme muligheter som ved større sykehus.

– Det nye utstyret gir oss mulighet til å bedre kvaliteten på jobben vår, i tillegg til at vi kan gjennomføre prosedyrer vi ikke kunne før, sier forsker og radiolog Solveig Roth Hoff i en sak på Helse Møre og Romsdals nettsider

Laboratoriet skal blant annet brukes til å ta bilder av blodårer, behandle utposinger av hovedpulsåren, åpne tette arterier og stoppe blødninger ved hjelp av kateterbasert teknikk.

Ifølge Helse Møre og Romsdal vil nyanskaffelsen gi mer presise bilder av

blodårene og mindre stråledoser.

En viktig bidragsyter her er det nye røntgenapparatet med C-bogen som man kan bruke til å ta bilder av pasientene mens de ligger på undersøkelsesbordet. Bildet vises i høy oppløsning på storskjerm.

– Utstyret gjør at man også kan ta bilder som nesten ser ut som et CT-bilde, uttaler seksjonsoverlege, Inge Lode.

Han legger til at dette hadde de ikke mulighet til tidligere og at det vil være nyttig ved komplekse innvendige inngrep.

Avdelingssjef Jenni Mari Hildre Dimmen poengterer at det nye laboratoriet også gir lavere stråledoser.

– Dette gir raskere og bedre pasientbehandling, utdyper Dimmen.

Ny strålemaskin i Bodø

En ny strålemaskinen som er på plass ved Nordlandssykehuset Bodø, vil bedre strålebehandlingstilbudet ved sykehuset.

– Ny maskin gir mindre risiko for driftsstans, uplanlagt venting for pasientene og overtid for ansatte som følge av gammelt utstyr, sier stråleterapeut Louise Angelsen i i en sak på nordlandssykehuset.no.

Den gamle maskinen var fra 2006, og de ansatte uttrykker at det var på tide å skifte den ut, da den hadde en del nedetid.

Medisink fysiker Kristine Perander trekker dessuten frem at den nye maskinen har bedre bildeteknologi og flere funksjoner enn den gamle.

– Slik at vi kan tilby en mer avansert strålebehandling og sikre en enda bedre og pasientvennlig arbeidsflyt, sier hun.

Sykehuset har også en strålemaskin fra 2014. Så når den nye maskinen tas i bruk, vil de ha to strålemaskiner til å behandle rundt 400 pasienter som skal ha stråleterapi her hvert år.

Begge maskinene blir oppgradert med et Surface Guided Radion Therapy-system som overvåker pasientens overflate under behandlingen.

Bedre hjerte-UL

NTNU og GE Vingmed Ultrasound har utviklet en ny teknologi som gir mindre aberrasjon ved ultralydbilder av hjertet.

Den nye teknologien som heter Adapt, tar høyde for variasjonene i kroppsvevet som ultralydbølgene må gjennom for å ta hjerte-UL.

Ifølge Gemini.no gjør teknologien bruk av rådata fra ultralyd for å lage en algoritme som anslår effekten av kroppsvevet hos hver enkelt pasient for slik å redusere aberrasjonen.

Svein-Erik Måsøy, som er forsker, medisinsk ultralydekspert og direktør ved NTNUs Centre for Innovative Ultrasound Solution, sammenligner det å sende ultralydbølger gjennom kroppsvev som å fotografere med et lag med vaselin på linsa.

– Kontrastene forsvinner og bildet blir grumsete, uttaler han til Gemini.no og legger til:

– Det Adapt gjør er å anslå vaselinen, kompensere for den og gi oss et skarpere og klarere bilde.

Det er maskinvare fra spilleindustrien som hjelper til med å bearbeide rådata og slikt gjort det mulig å utvikle den nye teknologien.

Forsker ved NTNU og overlege ved Ekkoseksjonen ved Klinikk for hjertemedisin på St. Olavs hospital, Bjørnar Grenne, sier til Gemini.no at bildekvalitet ved hjerte-UL er særlig viktig ved hjerteinfarkt. Videre trekker han frem at hjerteklaffene og skillet mellom hjertemuskelen og hjertekammeret synes tydeligere med Adapt-teknologien.

– Dette gjør det lettere å se strukturene i hjertet, noe som kan gi mer nøyaktige målinger og sikrere diagnostikk, understreker hjertelegen.

Tester ut MR og laserkirurgi på glioblastompasienter

Ved Skånes universitetssjukhus har de en studie hvor de benytter laserkirurgi inne i MR-maskinen på noen pasienter med hjernekreft. Sykehuset melder i en pressemelding at de er de første i Europa som tester metoden.

Pasientene i studien har den aggressive hjernekreftformen glioblastom, og de har ikke tidligere kunnet bli operert fordi

svulstene ligger for vanskelig til.

Metoden går ut på at en tynn laserfiber føres inn til svulsten, som deretter brennes bort. Hele prosedyren skjer mens pasienten ligger i en 3 tesla MR.

Overlege i nevrokirurgi ved sykehuset Peter Siesjö leder studien, og han sier i pressemeldingen at det er store fordeler med denne teknologien.

– På den ene siden kan vi nå behandle pasienter som vi tidligere ikke klarte å hjelpe, og på den andre siden er det mer skånsomt, noe som gjør at risikoen for infeksjoner reduseres, og at det går raskere for pasientene å komme seg igjen.

post@holdpusten.no

Forsikring til medlemspris

Som medlem i Norsk Radiografforbund får du svært gunstige betingelser på forsikring. Du får blant annet:

• Gjennomsnittlig 60 % besparelse på livs- og uføreforsikring

• Kollektiv innbo-, reise- og barneforsikring med gode vilkår til stabilt lave priser

• Inntil 27 % rabatt på individuelle skadeforsikringer som bil-, hus- og hytteforsikring

• Rådgivning når du trenger det

• Profesjonell bistand ved eventuell tvist om skadeoppgjør

KPK blant norske radiografer og stråleterapeuter

holdninger, forventninger og realiteter

1B.Sc., Institutt for sirkulasjon og bilde-diagnostikk, NTNU 2Ph.d, Forsteamanuensis, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU E-post: ambaadsvik@gmail.com

Sammendrag

Innledning: Deltakelse i aktiviteter som bidrar til kontinuerlig profesjonell kompetanseutvikling (KPK) er viktig for å kunne utføre et forsvarlig radiograffaglig arbeid i stadig utvikling. Denne studien undersøker norske radiografer og stråleterapeuters innstilling til KPK-aktiviteter, hvilke KPK-tilbud de opplever at de tilbys, og hvorvidt dette tilbudet harmonerer med deres holdninger og forventninger.

Materiale og metode: I alt 136 radiografer og stråleterapeuter besvarte et digitalt spørreskjema våren 2022. I tillegg til deskriptive frekvensanalyser ble det gjennomført faktoranalyser for å identifisere mulige latente dimensjoner i materialet.

Resultater: Svarene reflekterte at totalt 96% av respondentene har en positiv innstilling til KPK-aktiviteter, samtidig som 75% oppga at høyt arbeidspress var til hinder for dette i arbeidshverdagen. I alt 57% oppga at de aldri tok etterutdanning eller sjeldnere enn hvert 4. år. Tre underliggende faktorer ble identifisert, hvorav «Tilfredshet med arbeidsgivers innsats for KPK» hadde en negativ gjennomsnittsscore (-1.7 [-11−11]), bortsett fra blant stråleterapeutene. Det var statistisk signifikante, positive korrelasjoner mellom denne faktoren og muligheten til å delta på KPK-aktiviteter i arbeidstiden (r=0.421-0.528, p<0.001).

Konklusjon: Det er tilsynelatende liten overensstemmelse mellom de ansattes innstilling til og forventninger om KPK-aktiviteter, og de mulighetene de opplever at de får. Dette gjelder særlig blant radiografer, der stort arbeidspress vanskeliggjør tilrettelegging for og gjennomføring av KPK-aktiviteter. En fremtidig KPK-strategi krever større handlingsrom på ledelsesnivået for å styrke KPK blant norske radiografer og stråleterapeuter.

Abstract

Introduction: Participating in activities contributing to continuous professional development (CPD) is crucial for performing proper professional radiography in constant progress. The present study examines the attitudes of Norwegian radiographers and radiation therapists towards CPD activities, their perceived opportunities for CPD activities, and whether these opportunities harmonize with their attitudes and expectations.

Methods and material: In total, 136 radiographers and radiation therapists answered a digital questionnaire in the spring of 2022. In addition to descriptive frequency analyses, we ran factor analyses to identify possible latent factors in the material.

Results: Overall, 96% of the respondents had a positive attitude towards CPD-activities, whereas 75% claimed that a heavy workload is a barrier to CPD in their everyday work. 57% of the respondents answered that they received education beyond qualification never or less often than every fourth year. We identified three underlying factors, from which ‘Satisfaction with my employer’s efforts of providing CPD’ got a negative average score (-1.7 [-11−11]), except among the radiation therapists. There were statistically significant, positive correlations between this factor and the opportunity to participate in CPD activities during working hours (r=0.421-0.528, p<0.001). Conclusion: The employees’ attitudes and expectations of CPK activities seem to align poorly with the perceived opportunities for CPK. The inconsistency is particularly true amongst radiographers, to whom high work pressure makes it difficult to arrange and carry out CPK activities. A future CPK strategy requires greater leeway at the management level to strengthen CPK among Norwegian radiographers and radiation therapists.

AURORA MARIA BAADSVIK1 OG RAGNA STALSBERG2

Nøkkelord: Radiografer, stråleterapeuter, fagkompetanse, arbeidsmiljø, etterutdanning

Interessekonflikter: Norsk Radiografforbund har kommet med innspill under arbeidet med spørreskjemaet som er benyttet i studien. Ut over dette er det ingen interessekonflikter.

Innledning

Over tid er radiografers grunnutdanning alene sjelden tilstrekkelig til å kunne yte optimale bildediagnostiske tjenester i takt med den medisinsk-teknologiske utviklingen. Eksempelvis vil økt bruk av hybride avbildningsteknikker og etableringen av protonbehandling som nasjonalt behandlingstilbud skape et betydelig behov for ny og oppdatert kunnskap (1, 2). For å ivareta ønsket tjenestekvalitet og god pasientsikkerhet spiller derfor et jevnlig vedlikehold av faglig kompetanse en sentral rolle i radiografer og stråleterapeuters arbeid.

Kontinuerlig profesjonell kompetanseutvikling (KPK) defineres ofte som systematisk vedlikehold, forbedring og utvidelse av kunnskap og ferdigheter, og utvikling av personlige egenskaper som er nødvendige for å utføre faglige og tekniske oppgaver gjennom utøverens arbeidsliv (3).

Selv om graden av systematikk og innhold er omdiskutert (1), er det enighet om at KPK inkluderer aktiviteter som sikter mot faglig påfyll, oppdatering og vedlikehold i form av etterutdanning, og videreutdanning som leder til ny formell kompetanse (4). Dessuten kan KPK være en naturlig del av arbeidet ved at ansatte selv stimuleres til vedlikehold og styrking av faglige kunnskaper og ferdigheter når egen kompetanse oppleves utilstrekkelig (5). Her rettes søkelys først og fremst mot aktiviteter som i sum inngår i en livslang profesjonell lærings- og utviklingsprosess, og i mindre grad mot planleggingsarbeidet på systemnivå. KPK-aktiviteter omfatter derfor både faglige diskusjoner på arbeidsplassen, fagutviklings- og etterutdanningsaktiviteter (interne kurs og seminarer i regi av arbeidsgiver, eksterne kurs, kongresser og presentasjoner og lignende) samt studiepoenggivende emner ved universitet eller høgskole.

Det er tidligere dokumentert at radiografer er positive til KPK (6,7), og at nyutdannede vurderer det som svært

viktig, eller kritisk, for yrkesutøvelsen (7). Det er også kjent at KPK bidrar til organisatorisk effektivitet og tjenestekvalitet, og til individuell jobbtilfredshet, selvrealisering og tilhørighet til arbeidet (8,9). Blant annet er det vist at faglig selvtillit og kompetanse blant MR- og CT-radiografer vokser med videreutdanningstilbudet de får (10). Derimot er manglende mulighet til faglig progresjon identifisert som en utfordring når det gjelder radiografers tilbøyelighet til å forbli i stillingen (11). For sjelden oppdatering kan dessuten gå utover den bildediagnostiske kvaliteten: Selv ved obligatorisk regelmessig kursing hvert tredje år er det observert at erfarne mammografiradiografer viser dårligere posisjoneringskvalitet sammenliknet med radiografer med mindre enn tre års yrkeserfaring (12). Også stråleterapeuter har rapportert at muligheten for kontinuerlig utvikling av ferdigheter i tråd med teknologisk utvikling og ny praksis er avgjørende for jobbtilfredsheten (13), og at godt planlagt KPK kan redusere faren for utbrenthet (14).

I Norge har radiografer og stråleterapeuter plikt til å holde seg faglig oppdatert (15,16). Samtidig er arbeidsgiver pålagt å tilrettelegge for at de kan utføre forsvarlig arbeid (17). Ansvaret ligger altså hos begge parter, men forutsetter både at arbeidsgiver legger til rette for det, og at profesjonsutøverne selv etterspør og benytter seg av tilbud som finnes (18,19). Tidligere studier antyder imidlertid at KPK kan hindres av individuelle barrierer relatert til motivasjon, økonomi, avstand til lærested og tid (7,20). Strukturelle barrierer kan være dårlig kjennskap til KPKmulighetene, bemanningsproblemer, få studiedager eller lite støtte i ledelsen (20). En norsk rapport viste at 61% av norske radiografer hadde deltatt på kurs eller etter- og videreutdanning de siste to årene, og som i tidligere studier ble manglende deltakelse forklart med ledelsens prioritering (21).

En utfordring for radiografer og stråleterapeuter er dessuten at automatiserte arbeidsoppgaver tilsynelatende skaper mindre behov for den enkelte yrkesutøvers profesjonelle kunnskap (21). Det kan også være av betydning at de forholder seg strengt til standardiserte rutiner og prosedyrer. Et rutinepreget arbeid med søkelys på produksjon kan begrense radiografens handlingsrom (22)

og arbeidsplassautonomi (5), og utfordre ansvaret man har for å delta i KPKaktiviteter. Braathen og Oppegård (21) antyder at radiografer opplever mindre selvbestemmelse enn øvrige yrkesgrupper i Norge, og at ytre press og stramme timeplaner medfører mindre kontroll over egen arbeidshverdag.

Hensiktsmessig KPK forutsetter altså at ansattes holdninger og strukturelle rammer harmonerer. Mange norske helseforetak har sentrale strategier for KPK (for eksempel (23)), men uten profesjonsspesifikke retningslinjer må avdelingene selv gjøre prioriteringene. Ettersom slike planer ikke kan baseres utelukkende på erfaringer fra miljøer med sterkere tradisjoner for KPK enn tilfellet er i Norge, trengs mer kunnskap om hvordan norske radiografer og stråleterapeuter forholder seg til KPK. Hensikten med denne studien er derfor å studere norske radiografer og stråleterapeuters innstilling til KPKaktiviteter, hvilke KPK-tilbud de opplever at de tilbys, og hvorvidt dette tilbudet harmonerer med deres holdninger og forventninger.

Metode og materiale

Studien er basert på data fra et digitalt spørreskjema for yrkesaktive radiografer og stråleterapeuter i Norge, våren 2022. Det ble distribuert gjennom NFRs Facebook-sider og nyhetsbrev, samt en direkteutsendelse via avdelingsledere innenfor bildediagnostikk og stråleterapi. Totalt ble 1358 medlemmer nådd via Facebook, mens nyhetsbrevet gikk ut til 2945 mottakere. I tillegg fikk 578 radiografer og stråleterapeuter invitasjon via egne seksjons- eller avdelingsledere. Skjemaet var relevant kun for radiografer og stråleterapeuter i klinikk, og basert på antall sysselsatte radiografer i den norske spesialisthelsetjenesten (24) er det estimert at 4,6% av disse besvarte undersøkelsen. Spørreskjemaet er inspirert av spørsmål i tidligere studier (21,6) og ble utarbeidet delvis i samarbeid med Norsk Radiografforbund. En pilottest ble utført på radiograf. Innledende spørsmål omhandlet utdanningsbakgrunn og arbeidssituasjon (type stilling, prosentandel, ansiennitet og modalitet. Her var «stråleterapi» oppgitt som en egen modalitet). Videre omfattet skjemaet påstander og spørsmål om ansattes holdninger til og arbeidsgivers tilbud om fagutvikling,

Tabell 1: Utdrag fra spørreskjemaet. Eksempler på spørsmål og svaralternativer

Eksempel Svaralternativer

Fagutvikling Det er ikke nok tilbud om kontinuerlig fagutvikling på min arbeidsplass.

Hvor ofte har du mulighet til å delta på følgende fagaktiviteter i arbeidstiden?

Helt enig, litt enig, nøytral, litt uenig, helt uenig.

Flere ganger i uken, ukentlig, månedlig, årlig, sjeldnere enn en gang 1 året, aldri, vet ikke/ikke relevant.

Faglig miljø på arbeidsplassen

Jeg ville deltatt i flere faglige diskusjoner dersom jeg hadde hatt mer tid til det.

Etterutdanning I gjennomsnitt, hvor ofte får du tilbud fra din arbeidsgiver om å delta på etterutdanning?

Jeg er fornøyd med arbeidsplassens tilbud om etterutdanning.

Dersom du opplever at etterutdanning ikke blir tilstrekkelig prioritert på din arbeidsplass, hva tror du er hovedgrunnen?

Videreutdanning I hvor stor grad oppfordrer din arbeidsgiver til å ta videreutdanning?

Jeg ville tatt videreutdanning dersom min arbeidsplass la mer til rette for det.

faglig klima på arbeidsplassen, initiativ, tilbud og etterspørsel til etterutdanning, samt egen holdning til, og opplevd ledelsesprioritering og tilrettelegging for etterutdanning. I tillegg var det spørsmål om hvordan respondentene opplevde arbeidsgivers innstilling til videreutdanning for ansatte, og avslutningsvis et felt for fritekstkommentarer (tabell 1).

I påstander som kartla meninger og tilfredshet med KPK, ble det forenklede begrepet kontinuerlig fagutvikling benyttet i stedet for KPK (se tabell 2 for flere begrepspresiseringer).

Analyser

I tillegg til deskriptive frekvensanalyser ble en eksplorativ faktoranalyse (25) utført for påstander målt med identisk Likert-skala (helt enig–helt uenig), det vil si påstander om fagutvikling og faglige diskusjoner. Faktoranalysen utforsker svarmønstre, og identifiserer grupper av spørsmål med svar som korrelerer med hverandre. Spørsmål i samme gruppe (faktor) vil ha sterke faktorladninger, det vil si at de korrelerer sterkt med faktorscoren som helhet.

Helt enig, litt enig, nøytral, litt uenig, helt uenig.

Aldri, sjeldnere enn hvert 4. år, hvert 4. år, hvert 3. år, hvert 2. år, hvert år, flere ganger i året.

Helt enig, litt enig, nøytral, litt uenig, helt uenig.

Økonomi, bemanning, både økonomi og bemanning, holdninger, vet ikke, ikke relevant, annen årsak.

I svært stor grad, i stor grad, i noe grad, i liten grad, i svært liten grad, ikke i det hele tatt, vet ikke/ikke relevant.

Helt enig, litt enig, nøytral/usikker, litt uenig, helt uenig, ikke relevant.

Tabell 2: Begrepspresiseringer gitt i spørreskjemaet

Faglige diskusjoner Diskusjoner og samtaler som omhandler yrkesrelevant fagstoff. Nødvendig kommunikasjon i forbindelse med vanlig gjennomførelse av arbeidsoppgaver skal ikke regnes med her.

Kontinuerlig fagutvikling Alt som kan bidra til vedlikehold og oppdatering av faglig kompetanse. F.eks kurs, seminarer, presentasjoner, egenstudier, faglige diskusjoner, evalueringer og andre læringssituasjoner. Vanlig utførelse av arbeidsoppgaver regnes ikke som kontinuerlig fagutvikling.

Etterutdanning Kurs som gir vedlikehold og oppdatering av kompetanse innenfor eksisterende utdanningsnivå og stilling. Det dreier seg om kortere fagkurs som ikke fører fram til formell eksamen eller kompetanse i form av studiepoeng. Det er ikke det samme som videreutdanning. Egenfinansiert etterutdanning gjennomført på fritiden skal ikke telles med her.

Videreutdanning Emner som gir ny formell kompetanse på universitets- og høyskolenivå.

Fem spørsmål med faktorladning <0,40 ble ekskludert før en prinsipal komponentanalyse med varimax rotasjon ble utført (25). Spørsmålenes kommunalitet ble vurdert for å sikre at de kunne inkluderes i faktorene. Kaiser-Meyer-Olkin-test

(KMO) og Bartletts test of sphericity ble utført for å undersøke om datamaterialet egnet seg for faktoranalyse.

Faktorscore for hver respondent ble beregnet ved at de fem svaralternativene ble gitt verdier fra 2 til -2, som igjen ble

Tabell

vektet med faktorladningen, og summert (verdiene i én faktor ble reversert slik at høy score indikerte en positiv verdi). Dette ga én score per faktor, per respondent. Deretter ble gjennomsnittsscore og standardavvik for identifiserte faktorer kalkulert. Basert på faktorscorene ble mulige korrelasjoner mellom underliggende faktorer og andre spørsmål undersøkt ved hjelp av Pearsons r korrelasjonskoeffisient.

Arbeidsgiver setter av en andel tid til egenstudier

Jeg ville jobbet mer med KPK dersom det var mer tid til det

Høyt arbeidspress hindrer KPK på arbeidsplassen

Arbeidsplassen tilrettelegger for KPK

Arbeidstid som var satt av til egenstudier blir som regel bortprioritert på arbeidsplassen Helt enig Litt enig Nøytral Litt uenig Helt uenig

Deskriptive frekvensanalyser og kor relasjonsanalyser samt kalkulering av faktorscore ble utført i Microsoft® Excel® for Microsoft 365 MSO (Version 2212 Build 16.0.15928.20278). Faktoranalysen ble gjort i SPSS (versjon 28.0.1.0 (142)). Signifikansnivået var satt til p≤0,05.

Etiske hensyn

Informasjon om prosjektet fulgte spørreskjemaet, og samtykke ble gitt ved besvarelse. Skjemaet ble utformet på Nettskjema.no, som er en sikker løsning for datainnsamling på internett, og som verken registrerer IP-adresser eller e-postadresser. Heller ingen andre personidentifiserbare opplysninger ble registrert, og studien medførte derfor ikke meldeplikt til Norsk Senter for Forskningsdata.

Resultater

Totalt deltok 136 radiografer og stråleterapeuter i undersøkelsen. Av disse hadde 85% utdanning utover bachelorgrad, inkludert 9.5% med master og 69% med annen videreutdanning. Andelen med stråleterapiutdanning var 16%. I alt 88% hadde 100% stilling, hvorav 93% hadde fast stilling. Gjennomsnittlig ansiennitet var 14 år, og 42% jobbet vanligvis på én modalitet. Totalt 53% jobbet på røntgen, 47% på CT, og 29% på MR (tabell 3). Ingen av de 15% som oppga at de jobbet med stråleterapi, jobbet på andre modaliteter.

De fleste (96%) var ‘helt’ eller ‘litt enig’ i påstandene «Kontinuerlig fagutvikling er viktig for meg», og «Arbeidsgiver bør tilrettelegge slik at kontinuerlig fagutvikling kan skje i arbeidstiden.» På spørsmål om hvorvidt arbeidsplassen tilrettelegger for

kontinuerlig fagutvikling, oppga 75% at de var ‘helt’ eller ‘litt enige’ i påstanden» «Høyt arbeidspress og dårlig tid i arbeidshverdagen hindrer kontinuerlig fagutvikling på arbeidsplassen». Totalt 77% svarte ’helt’ eller ‘litt enig’ på spørsmålet om de ville jobbet mer med kontinuerlig fagutvikling dersom det var mer tid til det (figur 1).

Til sammen 25% var ‘helt’ eller ‘litt enig’ i påstanden «Arbeidsgiveren setter av en andel av arbeidstiden til egenstudier». I tillegg svarte 54% ‘helt enig’ eller ‘litt enig’ på påstanden «Arbeidstid som i utgangspunktet var satt av til egenstudier blir som regel bortprioritert på min arbeidsplass». Figur 2 viser at 36% aldri deltok på etterutdanning, mens 21% oppga at de i gjennomsnitt deltok sjeldnere enn hvert 4. år. I gjennomsnitt deltok 29% på etterutdanning hvert 2. år eller oftere.

Når det gjaldt tilbud om å delta på etterutdanning, fikk 39% aldri slikt tilbud fra arbeidsgiver, mens 33% fikk tilbud hvert 2. år eller oftere. Til sammenlikning etterspurte 52% etterutdanning hvert 2. år eller oftere, mens 30% opplevde at forespørselen om å få delta ble avvist hvert 2. år eller oftere.

I alt 90% var ‘helt’ eller ‘litt enig’ i at etterutdanning er viktig for å holde seg faglig oppdatert. Samtidig som 34% var ‘helt’ eller ‘litt enig’ i påstanden «Jeg er fornøyd med arbeidsplassens tilbud om etterutdanning», var 71% ‘helt’ eller ‘litt enig’ i at de ønsker flere muligheter til å delta på etterutdanning.

Totalt 47% var ‘helt’ eller ‘litt enig’ i at etterutdanning ikke blir tilstrekkelig prioritert på arbeidsplassen. Av de som

3: Deltakernes ansettelsesforhold, modultilhørighet og ansiennitet

Figur 1: Fordeling av svar på påstander om forutsetninger for kontinuerlig profesjonell fagutvikling på arbeidsplassen (%)

Figur 1: Fordeling av svar på påstander om forutsetninger for kontinuerlig profesjonell fagutvikling på arbeidsplassen (%).

Figur 2: Fordeling av svar på spørsmålet «I gjennomsnitt, hvor ofte deltar du på etterutdanning?» (%).

Figur 3: Gjennomsnitts faktorscore og standardavvik for dimensjonen «Tilfredshet med arbeidsgivers innsats for KPK» per modalitet (-11=lavest mulige verdi, 11=høyest mulige).

Arbeidsplassen tilrettelegger for KPK

besvarte spørsmålet «Dersom du opplever at etterutdanning ikke er tilstrekkelig prioritert på din arbeidsplass, hva tror du er hovedgrunnen? », oppga 78% «Økonomi og/eller bemanning» som begrunnelse.

Ved spørsmål om videreutdanning var det kun 13% som var ‘helt’ eller ‘litt enige’ i at de planlegger å ta utdanningspermisjon for å gjennomføre videreutdanning. Det var likevel 53% som var ‘helt’ eller ‘litt enige’ i at de ville tatt videreutdanning dersom arbeidsgiver la mer til rette for slik aktivitet.

Arbeidsgivers innsats for KPK, ansattes holdninger til KPK, og faglig miljø KMO var 0,75 og Bartletts test of sphericity ga p<0,001. Data fra spørsmål om fagaktiviteter og faglige diskusjoner var dermed egnet for faktoranalyse. Tre underliggende faktorer som til sammen forklarte 56% av variablenes totale varians, ble identifisert (tabell 4). «Tilfredshet med arbeidsgivers innsats for KPK» hadde en gjennomsnittsscore på -1.7 (SD=5.5, [-11 til 11]). I alt 63% av respondentene hadde en negativ faktorscore, som indikeres av negativ faktorverdi. «Ansattes holdninger til KPK» hadde en gjennomsnittsscore på 5,0 (SD=1.4, [-6 til 6]), mens «Faglig miljø» hadde en gjennomsnittsscore på 2,8 (SD=1.2, [-4 til 4]). Ulike scoringsintervaller skyldes at faktorene inkluderte ulikt antall spørsmål med ulike faktorladninger.

De som oppga at de jobbet med stråleterapi, var den eneste gruppen med positiv faktorscore på dimensjonen «Tilfredshet med arbeidsgivers innsats for KPK» (2.3 (SD=5.5)). Angiografi- og mammografiradiografene hadde lavest snittscore (hhv. -5,3 (SD=4.5) og -5,2 (SD=6.5)) (figur 3).

Sammenhenger mellom ansattes opplevelse av arbeidsplassens innsats for KPK, og egne ønsker om, muligheter for, og faktisk deltakelse i KPK-aktiviteter Faktoren «Tilfredshet med arbeidsgivers innsats for KPK», fanget de ansattes opplevelse av arbeidsplassens innsats for KPK. Man kunne derfor forvente at denne faktoren korrelerte med hvor ofte de ansatte ber om å få delta, får mulighet til å delta, eller deltar på ulike KPKaktiviteter. Analysen viste en middels, positiv statistisk signifikant korrelasjon mellom faktoren og hvor ofte respondentene fikk mulighet til å delta på ulike aktiviteter (r=0.421 – r=0.528,

og med hvor ofte respondentene fikk tilbud

p<0.001),

Figur 2: Fordeling av svar på spørsmålet «I gjennomsnitt, hvor ofte deltar du på etterutdanning?» (%)

Tabell 4: Relevante variabler med tilhørende faktorladning, gruppert i tre faktorer

Figur 1: Fordeling av svar på påstander om forutsetninger for kontinuerlig profesjonell fagutvikling på arbeidsplassen (%).

Figur 2: Fordeling av svar på spørsmålet «I gjennomsnitt, hvor ofte deltar du på etterutdanning?» (%).

Figur 3: Gjennomsnitts faktorscore og standardavvik for dimensjonen «Tilfredshet med arbeidsgivers innsats for KPK» per modalitet (-11=lavest mulige verdi, 11=høyest mulige).

spørsmålet «I gjennomsnitt, hvor ofte deltar du på etterutdanning?» (%).

Figur 3: Gjennomsnitts faktorscore og standardavvik for dimensjonen «Tilfredshet med arbeidsgivers innsats for KPK» per modalitet (-11=lavest mulige verdi, 11=høyest mulige).

om, og deltok på etterutdanning (r=0.392 – r=0.548, p<0.001). Det var derimot ingen statistisk signifikant korrelasjon mellom denne faktoren og hvor ofte de selv etterspurte etterutdanning, ansiennitet, eller faglig engasjement målt som deltakelse i faglige diskusjoner (tabell 5). Både «Ansattes holdninger til KPK», og «Faglig miljø» hadde for liten spredning i faktorscore til at det var hensiktsmessig med korrelasjonsanalyser.

Bemanning og prioriteringer fra ledelsen

I fritekstsvarene var ledelsens prioriteringer og holdninger til KPK-aktiviteter

gjennomgående tema. Typiske utsagn var at lav bemanning og arbeidspress setter en stopper for slike aktiviteter. Mye dreide seg om nedprioritering av videreutdanning, hvor det blant annet ble nevnt at videreutdanning ikke ville være økonomisk lønnsomt dersom de valgte å gjennomføre det. Det er imidlertid uklart hvorvidt lønnsomheten var myntet på sykehuset eller den ansatte.

Diskusjon

På bakgrunn av spørsmål knyttet til et spekter av KPK-aktiviteter har denne studien kartlagt individuelle og organisatoriske vilkår for KPK fra et

ansattperspektiv blant norske radiografer og stråleterapeuter. Overordnet viser resultatene at gruppen under ett er positive og ønsker flere muligheter til KPK-aktiviteter, men at organisatoriske barrierer, som for eksempel bemanningsproblemer, kan forklare misforholdet mellom ønsket og faktisk deltakelse. Dette samsvarer med tidligere funn (6, 7,10,11,20), selv om disse er basert på data fra miljøer med lengre tradisjon for systematisk KPK enn tilfellet er i Norge.

«Hvor ofte får du mulighet delta på følgende fagaktiviteter?»

hvor ofte …»

Ettersom KPK har vist seg å kunne bidra til en mer effektiv helsetjeneste (8,9) er det rimelig å anta at arbeidsgiver ønsker å tilrettelegge for et godt KPK-tilbud til de ansatte. I våre data er radiografer og stråleterapeuter enige i at arbeidsgiver bør avsette tid til KPK i arbeidstiden. Likevel svarte bare ¼ at arbeidsgiver faktisk setter av tid til slik aktivitet, og om lag halvparten mente at avsatt tid ofte blir omprioritert til andre formål. Forventningen til arbeidsgivers innsats virker derfor ikke å være innfridd, og det ser ut til være et misforhold mellom ønsket om KPKaktiviteter og det KPK-tilbudet respondentene får. Misforholdet mellom ønsker og muligheter gjenspeiles også i faktoren «Tilfredshet med arbeidsgivers innsats for KPK», ettersom påstandene i faktoren som reflekterte god arbeidsgiverinnsats, hadde negativ ladning, mens negativt formulerte påstander hadde positiv ladning, og alle disse påstandene korrelerte innad (tabell 4). Gjennomsnittlig faktorscore indikerte en negativ tilfredshet, og det er derfor ikke overraskende at faktoren korrelerte signifikant positivt både med hvor ofte respondentene deltok på etterutdanning (r=0.392, p<0.001), og hvor ofte de fikk tilbud fra arbeidsgiver om slik KPK-aktivitet (r=0.548, r<0.001). Man kan dessuten spekulere på om dette kan forklare faktorens sterkere korrelasjon med sistnevnte variabel, ettersom man trolig er mer tilfreds med arbeidsgiver dersom arbeidsgiver gir adgang til KPK-aktiviteter.

«I

hvor mange ganger i løpet av en vanlig arbeidsuke deltar du i faglige diskusjoner?»

*Noen forenklinger av påstandene i skjemaet

Til forskjell fra de som jobbet med andre modaliteter, var den gjennomsnittlige faktorscoren positiv blant stråleterapiansatte (2.3, SD=5.5). Dette indikerer at stråleterapeutene er mer fornøyde med arbeidsgivers KPK-strategi enn det radiografene er. Dette kan skyldes at stråleterapiarbeid krever en

spesialisert

Figur 3: Gjennomsnitts faktorscore og standardavvik for dimensjonen «Tilfredshet med arbeidsgivers innsats for KPK» per modalitet (-11=lavest mulige verdi, 11=høyest mulige)

Tabell 5: Korrelasjon mellom «Tilfredshet med arbeidsgivers innsats for KPK» og andre variabler

Figur 2: Fordeling av svar på

videreutdanning og derfor oppleves som kompetanseutvikling i seg selv. På den annen side hadde 85% av alle respondentene master eller annen videreutdanning utover bachelorgrad. Det er derfor ikke utenkelig at denne forskjellen skyldes at det faktisk er bedre tid og rom for KPKaktiviteter i stråleterapiavdelingene sammenlignet med andre modaliteter. Det er tidligere dokumentert at radiografers motivasjon for å delta i KPKaktiviteter kan knyttes til interessen for særskilte temaer, muligheten for ny fagkompetanse, og at aktiviteten gir en opplevelse av å være kompetent (7). Når bare 13% av respondentene i vår studie var helt eller litt enige i at de planlegger å ta utdanningspermisjon for å gjennomføre videreutdanning, viser dette en tilsynelatende annen holdning. Ettersom 85% allerede hadde mastergrad eller annen videreutdanning, er det faktum at hele 53% var helt eller litt enige i at de ville tatt videreutdanning dersom arbeidsgiver la mer til rette for slik aktivitet, imidlertid et tydelig tegn på at radiografer og stråleterapeuter ikke føler seg ferdige med kompetanseutviklingen etter gjennomgått videreutdanning. Behovet for og ønsket om fortsatt utvikling er derimot sterkt, men ikke nødvendigvis enkel å realisere. I mindre sykehus vil dessuten behovet for spesialisert videreutdanning innenfor flere modaliteter være stort.

Selv om arbeidsgivers innsats oppleves utilfredsstillende for majoriteten av respondentene, er det viktig at de ansatte selv tar initiativ og benytter de KPK-tilbud som finnes (18,19). Våre data viser at halvparten av respondentene ba om å få delta på etterutdanning annethvert år eller oftere. Det var imidlertid ingen statistisk signifikant korrelasjon mellom hvor ofte ansatte ba om å få ta etterutdanning og faktoren «Tilfredshet med arbeidsgivers innsats for KPK», noe som betyr at tilfredsheten ikke påvirkes av etterspørselen etter KPK-aktiviteter, eller motsatt. Når om lag 1/3 av respondentene opplevde at forespørselen ble avvist annethvert år eller oftere, kan imidlertid dette bidra til å forklare den moderate mengden forespørsler om KPK-aktiviteter. Selv om det kan tolkes positivt at halvparten jevnlig ber om å få delta i KPK-aktiviteter, støtter våre data tidligere studier som viser at manglende støtte fra ledelsen er en typisk barriere

(6), og at betydningen av denne overskygger initiativet fra de ansatte. Høyt arbeidspress kan sammen med manglende tilrettelegging også begrense den enkelte ansattes initiativ til å delta i aktiviteter som bidrar til KPK. Når 53% av respondentene var delvis eller helt enige i at de ville ha tatt videreutdanning dersom ledelsen la mer til rette for det, og 77% sa seg delvis eller helt enige i at de ville jobbet mer med fagutvikling dersom det var tid til det, er dette en indikasjon på nettopp dette. Det støtter også antagelsen om radiografers moderate selvbestemmelse og kontroll i arbeidshverdagen (21), og styrker hypotesen om at det er en sammenheng mellom arbeidsplassautonomi og tilfredsstillende KPK-aktivitet.

Tids- og bemanningsaspektet utfordrer imidlertid også ledelsesnivået. Flere respondenter poengterte at ledelsen i utgangspunktet er positive til KPKaktiviteter for ansatte, men at det ikke blir prioritert. I samsvar med tidligere studier (6,21) ble det rapportert at effektivisering og nedbemanning på grunn av økonomi antagelig var de viktigste forklaringene på dette. Selv om deltakelse i KPK-aktiviteter har vist seg å bidra til organisatorisk tjenestekvalitet og effektivitet, økt jobbtilfredshet og tilhørighet i yrket (8,9,11), kan det virke som ledelsens handlingsrom for KPK blir for lite når hensyn til økonomi og personalmessige ressurser må tas.

Tross retningslinjer om faglig oppdatering (15,16), virker den reelle muligheten for radiografer til å delta i KPK-aktiviteter

å være begrenset uten ledelsens velsignelse. Våre data reflekterer imidlertid et ansattperspektiv, og er basert på spørsmål om KPK-aktivitet som ikke nødvendigvis inngår i en systematisk KPK-strategi. Respondentene formidlet riktignok at de oppfattet en positiv innstilling blant egne ledere, men vi har lite kunnskap om ledelsesnivåenes faktiske holdning til gjennomføringen av KPK-arbeid, og hvordan dette best kan planlegges.

Det synes uansett å være bred enighet om at ansvaret for et systematisk KPKarbeid ligger på ledelsesnivå (1,23), og det er rimelig å anta at et mer ledelsesstyrt

KPK-arbeid ville kunne bedre radiografer og stråleterapeuters mulighet til selv å ta ansvar for deltakelse i KPK-aktiviteter. I hvilken grad aktiviteten skal være frivillig, eller obligatorisk slik det tidligere er foreslått (7,26), og hvorvidt forslaget

om beskyttet studietid i arbeidstiden (6) er en god løsning når ledelsen opplever et begrenset handlingsrom, er spørsmål for fremtidige studier av KPK i et systemperspektiv.

Studiens styrker og svakheter

Studien er basert på svar fra radiografer og stråleterapeuter over hele landet, midt under covid-19-pandemien. Det er en styrke at utvalget derfor er bredt og større enn man kunne forvente på dette tidspunktet. Man kan imidlertid ikke utelukke at en responsskjevhet fra enkelte avdelinger og modaliteter har påvirket resultatene. Man må også ta i betraktning at helseforetakene la om driften under pandemien, og at muligheten for KPKaktivitet kan ha vært påvirket av dette. Enkelte spørsmål ba respondentene oppgi et gjennomsnitt for hvor ofte en hendelse inntreffer. Dette kan være vanskelig å besvare, og dermed gi unøyaktige resultater. Noen spørsmålsformuleringer, for eksempel tilrettelegging for kompetanseutvikling kan dessuten ha blitt tolket ulikt. Det må også nevnes at det knyttes noe usikkerhet til de statistiske beregningene på grunn av variablenes målenivå. Det styrker imidlertid studien at spørsmålene ligner spørsmål fra tidligere sammenlignbare studier, og at spørreskjemaet ble pilottestet av ansatte i målgruppen. Den synes derfor å gi et pålitelig og valid bilde av samsvaret mellom radiografer og stråleterapeuters innstilling til KPK-aktiviteter og de KPK-mulighetene de opplever at de får. Fremtidige studier oppfordres likevel til analyser av KPK-arbeidet fra et ledelsesperspektiv.

Konklusjon

Denne studien antyder at det ikke er overensstemmelse mellom de ansattes innstilling til og forventninger om KPK-aktiviteter, og de mulighetene de opplever at de får. Få ansatte mener de får tilbud om etterutdanning oftere enn annethvert år, eller at de får reell tid til egenstudier. Både radiografer og stråleterapeuter er positive til og ønsker flere muligheter til KPK, men særlig radiografer er ikke tilfredse med tilbudet, og rapporterer at arbeidspress gjør det vanskelig selv der arbeidsgiver tilrettelegger for KPK-aktiviteter. En økt satsning på en KPK-strategi som gir ledelsesnivået bedre handlingsrom for tilrettelegging av

systematisk KPK-arbeid blant radiografer og stråleterapeuter, vil kunne bidra til å styrke faglig engasjement og selvtillit, noe som igjen vil gagne både profesjon, pasienter og helsetjeneste.

Takk

Takk til Norsk Radiografforbund for bistand i datainnsamlingen, og til Torbjørn Baadsvik for statistikkfaglig støtte.

Referanser

1. Wareing, A., Buissink, C., Harper, D., Gellert Olesen, M., Soto, M., Braico, S., Van Laer, P., Gremion, I., & Rainford, L. (2017). Continuing professional development (CPD) in radiography: A collaborative European meta-ethnography literature review. Radiography, 23, S58–S63. https://doi.org/10.1016/j. radi.2017.05.016

2. Dale E & Waldeland E. Protonterapi – En realitet i Norge fra 2023. Tidsskrift for den Norske Lægeforening. 2018, Vol.138 (13). doi: 10.4045/ tidsskr.18.0250

3. Business Bliss Consultants FZE. Continuing Professional Development (CPD) in Construction Industry [Internet]. November 2018. [Hentet 26. Oktober 2022]; Tilgjengelig fra: https:// ukdiss.com/examples/cpd-in-construction.php?vref=1.

4. NOU 2019:12. (2019). Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne. [Internett] Oslo: Kunnskapsdepartementet; 2019. [hentet 11. november 2022]. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/849b377650 a449d599d80835e74805ed/no/pdfs/ nou201920190012000dddpdfs.pdf

5. Andersen JA, Abrahamsson B. (2009). Organisasjonsteori: Fra argument og motargument til kunnskap. Oslo: Universitetsforlaget. 2009.

6. Stevens, B. J. (2016). Radiographers’ commitment to continuing professional development: A single-centre evaluation. Radiography (London, England. 1995), 22(3), e166–e177. https://doi. org/10.1016/j.radi.2016.04.008

7. Grehan, J., Butler, M. L., Last, J., & Rainford, L. (2018). The introduction of mandatory CPD for newly state

registered diagnostic radiographers: An Irish perspective. Radiography, 24(2), 115-121. https://doi.org/10.1016/j. radi.2017.09.007

8. Akroyd, D., Jackowski, M. B. & Legg, J. S. (2007). Factors Affecting Radiographers’ Organizational Commitment. Radiologic Technology, 78(6), 467–475.

9. Price, S. & Reichert, C. (2017). The importance of continuing professional development to career satisfaction and patient care: Meeting the needs of novice to mid-to late-career nurses throughout their career span. Administrative Sciences, 7(2), 17. https://doi. org/10.3390/admsci7020017

10. Chaka, B., Adamson, H., Foster, B., & Snaith, B. (2022). Radiographers’ selfperceived competencies after attending postgraduate courses in CT and MRI. Radiography. 28 (3) 817-822. https:// doi.org/10.1016/j.radi.2022.01.008

11. Nightingale, J., Burton, M., Appleyard, R., Sevens, T., & Campbell, S. (2021). Retention of radiographers: A qualitative exploration of factors influencing decisions to leave or remain within the NHS. Radiography, 27(3), 795-802. https:// doi.org/10.1016/j.radi.2020.12.008

12. van Landsveld-Verhoeven C, Den Heeten GJ, Timmers J, Broeders MJ. Mammographic positioning quality of newly trained versus experienced radiographers in the Dutch breast cancer screening programme. European radiology. 2015 Nov;25(11):3322-7. https:// doi.org/10.1007/s00330-015-3738-8

13. Probst H, Griffiths S. Job satisfaction of therapy radiographers in the UK: Results of a phase I qualitative study. Radiography. 2009 May 1;15(2):146-57.

14. Singh N, Wright C, Knight K, Baird M, Akroyd D, Adams RD, Schneider ME. Occupational burnout among radiation therapists in Australia: findings from a mixed methods study. Radiography. 2017 Aug 1;23(3):216-21.

15. Lov om helsepersonell. (1999). Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) (LOV-1999-07-02-64) [hentet 11. november 2022]. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/ lov/1999-07-02-64

16. Norsk Radiografforbund. (2015, 23. juni). Yrkesetiske retningslinjer. https:// www.radiograf.no/fag-og-profesjon/

yrkesetiske-retningslinjer/104560

17. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. (2016). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. (FOR-2016-10-28-1250) [hentet 11. november 2022] Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/ forskrift/2016-10-28-1250

18. Flataa, H. (2013). Med rett til å lære? Hold pusten (8/2013), 33. https://issuu.com/holdpusten.no/docs/ hold_pusten_08.2013

19. Flaata, H. (2018). Klar for etterutdanning? Hold Pusten (1/2018), 33. https://issuu.com/holdpusten.no/docs/ hold_pusten_1.18

20. Bwanga, O. (2020). Barriers to continuing professional development (CPD) in radiography: a review of literature from Africa. Health Professions Education, 6(4), 472-480. https://doi. org/10.1016/j.hpe.2020.09.002

21. Bråten, M. & Oppegaard, S. (2020). Mellom menneske og maskin: Arbeidsintensitet og arbeidspress blant radiografer (Fafo-rapport 20141). Oslo: Fafo.

22. Sim J, Radloff A. Profession and professionalisation in medical radiation science as an emergent profession. Radiography. 2009 Aug 1;15(3):203-8.

23. Helse Midt-Norge (2015). Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge [Internett]. Stjørdal, 2015 [hentet 11. november 2011]. Tilgjengelig fra: https://helse-midt. no/Documents/Strategi/Strategi%20 for%20utdanning%20og%20kompetanseutvikling%202015-2020.pdf

24. Statistisk sentralbyrå. (2021). 09549: Sykehus og øvrige somatiske institusjoner. Årsverk, etter helseutdanning, statistikkvariabel og år [Internett]. Oslo, 2021 [hentet 11. november 2022]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/ statbank/table/09549/tableViewLayout1/

25. Shrestha, N. (2021). Factor analysis as a tool for survey analysis. American Journal of Applied Mathematics and Statistics, 9(1), 4-11. https://doi. org/10.12691/ajams-9-1-2

26. Henwood, S., Yielder, J., & Flinton, D. (2004). Radiographers’ attitudes to mandatory CPD: a comparative study in the United Kingdom and New Zealand. Radiography, 10(4), 251-258. https:// doi.org/10.1016/j.radi.2004.05.008

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, FOTO: JOHAN EVENSBERGET/WIKIMEDIA COMMONS

Har satt henvisningskvalitet under lupen

I våres disputerte Catherine Chilanga. I ph.d-avhandlingen sin har hun sett nærmere på kvaliteten på henvisninger til bildediagnostiske undersøkelser. – Dårlig kvalitet på henvisninger er et globalt problem, sier hun.

TEKST: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN FOTO: RONJA EDELSTEEN ANDREASSEN

Hun er nylig fått tittelen førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen (USN), ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign.

Før hun kom dit, forteller Chilanga, har hun hatt en rekke erfaringer som er få andre forunt.

52-åringen har hatt søkelys på å forbedre kvaliteten på klinisk informasjon fra radiografiske undersøkelser, for å bedre behandlingen av pasientene.

Innholdsrik vei til Norge

Catherine Chilanga vokste opp i Zambias hovedstad Lusaka, som også er den største byen i landet, med 1,7 millioner innbyggere.

Zambia er blant de mest urbaniserte landene i Afrika. Landet har flere offisielle språk der «bemba» er størst og snakkes av 30 prosent av folket. Engelsk trakteres av 1,7 prosent.

Hun tok sin diplom i radiografi etter tre år på høgskolen i Lusaka.

– Dette var min første grad i radiografi. Jeg startet med bildediagnostikk og ønsket snart å avansere til stråleterapi, forteller hun.

– Neste mulighet til å ta mer utdanning ble i Johannesburg i Sør-Afrika. Der tok jeg en grad i stråleterapi, hvorpå jeg dro tilbake til Lusaka og jobbet. På den tiden hadde vi ikke noe senter for stråleterapi i Zambia.

Etter å ha hørt på en venninne, åpnet det seg snart en mulighet Chilanga ville ta.

– I nabolandet vårt Botswana var det et senter for stråleterapi som nettopp hadde startet opp. Venninnen min dro dit og fortalte meg om mulighetene. Så, siden vi

ikke hadde et sånt senter i Zambia, flyttet jeg like godt til Botswana, forteller hun engasjert.

– Vi var blant de første som jobbet der da senteret åpnet. Vi fikk noen av de første pasientene. Senteret og Botswana var så bra at jeg jobbet der i omtrent 10 år, forteller Chilanga litt stolt.

Neste reise gikk tilbake til Port Elizabeth i Sør-Afrika.

– Da jobbet jeg med stråleterapi. Jeg satt i ledergruppa og var fagleder der i rundt seks år.

Nærmet seg Norge

Etter såpass mye reising og jobbing, fikk hun lyst til å gjøre mer enn å jobbe igjen.

– Jeg ville studere litt mer, så da tok jeg master mens jeg jobbet i Botswana. Ja, jeg jobbet og studerte samtidig men det gikk helt fint.

Chilanga var interessert i noe annet også.

– Jeg så muligheten i Norge til å studere telemedisin og e-helse. Det er egentlig en veldig nyttig kunnskap og teknologi i Afrika. Der er jo avstandene lange flere steder. Derfor tenkte jeg at dette måtte være interessant.

Oppdaget lyspunkt

Hun kom til Norge i 2016 og opplevde et uvant lyspunkt. Til nå hadde hun jobbet og tjent penger til å ta utdanning.

– Jeg slapp å betale annet enn bolig, bøker og semesteravgift her i Norge. Det var nytt for meg, og det var med glede jeg så at denne muligheten fantes.

Det ble ved Universitetet i Tromsø hun tok sin andre mastergrad, i telemedisin,

hvilket tok henne to år.

– Endelig var det fint å være bare student uten å jobbe samtidig. Jeg kunne gått tilbake til jobb etter jeg fikk graden, men det var altså da jeg startet på min ph.d., som jeg nettopp er ferdig med, forteller hun og er rimelig fornøyd.

Det viktige språket

I Tromsø deltok Chilanga aktivt i studentlivet. Forskjellen fra hjemlandet var naturlig nok stor.

– Jeg visste det ville være stor forskjell. Jeg følte meg veldig velkommen etter å ha jobbet mye i akademisk sektor. Her hjelper folk sånne som kommer og vil oppnå noe. Så fikk jeg lære at man bør spise omega 3 og alt dette, men folk hjalp meg mye med flere ting, sier hun og ler lett.

Tromsø har et par fenomen folk flest fra Zambia ikke har opplevd.

–  Da sola endelig kom gledet jeg meg til å kunne gå ut mer lettkledd. Men da fikk jeg sjokk, for det var seks minusgrader selv om sola hadde kommet tilbake. Jeg fikk alt av anbefalinger om hva jeg burde kle meg i. Denne kunnskapen bruker jeg fortsatt, forteller hun litt lattermild.

I jobben var det også bra at Chilanga kunne bruke stadig mer norsk.

– Språket hadde stor betydning, jeg startet å lære norsk i 2017. Særlig i studentmiljøet lærte jeg mye språk, og fortsatte med kurs. Det har vært et tema å lære meg akademisk språk på norsk. Jeg har forstatt noe å lære der, sier hun og liker bokmål klart best.

Ble stipendiat

Mange ville tatt seg jobb et sted etter flere år med utdanning og slik en allsidig praksis som Chilanga forteller om. Men i 2018 så hun en annonse om et ledig ph.d.stipend. Denne graden er hun nå ferdig med, og hun ser fram til å praktisere.

– Som radiograf kunne det være utfordrende å nyttiggjøre seg informasjon fra

legen da jeg jobbet hjemme i Zambia. Det kunne være mangel på adekvat klinisk informasjon i henvisninger til avdelingen, forteller hun.

– Jeg trodde ikke sånne mangler også kunne dukke opp i et vestlig land som Norge. Men nå ser jeg at mangel på informasjon i henvisninger av pasienter kan føre med seg utfordringer også her, for det er et globalt problem, sier Chilanga.

– Henvisende leger må sende med utfyllende klinisk informasjon til radiologer og radiografer. Det er helt vitalt. Derfor søkte jeg til Norge, for utfordringen har eksistert over mange år, får vi vite.

– Jeg startet på min ph.d. ved USN og har fokusert på radiografens oppgave med å sikre at radiologiske undersøkelser utføres korrekt.

Annerledes land

Å jobbe i Norge har lignet på det å jobbe i Zambia.

– Men, ikke så mange i Norge er kjent med sør-østlige Afrika, opplever hun.

En forklaring kan være at ikke mange kommer fra Zambia til Norge, tror Chilanga.

Zambia er blant få land i Afrika som har hatt demokratiske valg helt siden koloniherrene dro. Zambia var kolonisert av Storbritannia frem til 1964.

– Landet har en ganske fredfull historie, derfor er det ikke mange som har emigrert, forklarer hun.

Mange i Norge tenker ikke lenger enn at de tror Afrika er et land, erfarer Chilanga.

Afrika har 54 selvstendige stater.

– Mange i akademia har heldigvis reist til eller har kunnskap om Afrika og vet om forskjellene.

Det er jo de som ikke har reist, som tenker Afrika er et land, sier hun med et smil.

Folk hun møter, er opptatt av kulturen hennes.

– Flere spør om maten fra min kultur.

Jeg liker også å fortelle om forskjellige tradisjoner med klær. Tradisjonelle klær er så forskjellige. Og mat som «fo fo» og «ugali» vet mange om, men tradisjonell mat har forskjellige navn og består av mye mer.

Samarbeid og jobbetikk

I nærmere fremtid håper hun å samarbeide med flere afrikanske land når det gjelder utveksling av kunnskap.

– Overføring av kompetanse kan skje begge veiene. Også miljøer i afrikanske land kan lære oss i Norge noe. Det kan være viktig. Alle kan lære av forskjellige miljø, sier hun.

For å se mulighetene til utvikling, må man må bruke litt tid i jobber man har.

– Det var en onkel jeg har som lærte meg å «ikke hoppe opp og ned» men

heller bygge relasjoner i jobben. Jeg har jobbet og lært i noen år for hver jobb jeg har hatt. Jeg mener å ha lært og fått noe igjen personlig fra alle stedene jeg har vært, forteller hun og forklarer.

– Vi lærer i møte med folk. Jobbetikk, om hvordan man kan jobbe med pasienter, og kolleger. Sånne erfaringer har vært med og bygge meg opp. Man må gjerne bruke litt tid for å forstå jobben man har, og kollegene, utdyper Chilanga.

Nå kan hun gå tilbake og finne relasjoner det er mulig å drive prosjekter sammen med. For Chilanga har fortsatt kontakt med tidligere kolleger. Hun har bygget vennskap og profesjonelle relasjoner som kan brukes senere.

– Jeg verdsetter relasjonene jeg har hatt gleden av å få, forklarer hun. n

post@holdpusten.no

– Livet tar oss i forskjellige retninger, også faglig, sier doktor Catherine Chilanga. FOTO: RONJA EDELSTEEN ANDREASSEN

«Jeg startet på min ph.d. ved USN og har fokusert på radiografens oppgave med å sikre at radiologiske undersøkelser utføres korrekt.»

CT, menneskets viktigste venn

«Kan du skrive en jubileumskronikk om CT?» Stod det i mailen som poppa opp en dag tidlig i mai. Selvfølgelig kunne jeg det! Så artig å bli spurt. Innleveringsfristen var i midten av juni på en dato som føltes lenge til. Ja, jøss dette var innen rekkevidde.

«Det tar tid å bygge en merkevare. Radiografen er på vei. Vi har kommet oss ut av mørkerommet og fram i dagslyset.»

Radiografen

Vipps står det juni på kalenderen. Deadline nærmer seg med stormskritt og det er på tide å samle tankene som har surret i hodet. Tidspress vipper ikke en radiograf av pinnen. For det er radiograf jeg er. En radiograf som synes det er stor stas når folk jeg møter, veit hva en radiograf gjør. En radiograf som er glad det har blitt lenger mellom de som spør om det ikke er et veldig begrensende yrke og tror jeg jobber som radiotelegrafist på båt. Det tar tid å bygge en merkevare. Radiografen er på vei. Vi har kommet oss ut av mørkerommet og fram i dagslyset. Våre hjelpemidler er kjent i befolkningen og jeg tør våge påstanden at alle er i kontakt med vår kompetanse i løpet av livet.

Sentralt

CT er i mine øyne selve hjertet i ei røntgenavdeling. Slik var det ikke da CT-en så dagens lys i 1972. En undersøkelse av hjernen tok flere timer, og bildene var ikke klare til å tolkes før etter dager. Likevel forsto verden at denne maskinen var av så stor betydning at oppfinnerne Godfrey Hounfield og Allan McLeod Cormack

I år er Norsk Radiografforbund 50 år. I den forbindelse har vi invitert en rekke personer som har vært sentrale innen NRF og/eller fagets utvikling til å skrive tekster der de ser tilbake på en del av forbundets eller fagets historie.

i 1979 ble tildelt nobelprisen i medisin. Norge fikk sin første CT i 1975. Etter dette havnet CT-en i hamsterhjulet. Hele tida jagende etter å bli bedre. Opptakstiden ble raskere, scanområdet større, stråledosen til pasient lavere og bildene var klare for radiologen i løpet av minutter.

«Jeg tør våge påstanden at alle er i kontakt med vår kompetanse i løpet av livet.»

Sanitetsforeninger og «sykehusets venner» over hele landet samlet inn penger. Alle ville ha en CT på sitt sjukehus. Det er ikke rart, for maskinen endret spillereglene. Tilstander kunne påvises og behandles. Et hjerneslag kunne diagnostiseres som en blødning eller en blodpropp, og pasienten ville motta målrettet behandling. Store, kompliserte og smertefulle inngrep ble etter hvert erstattet av korte, smertefrie CT-undersøkelser. Maskinen endret hverdagen både for pasienter og radiografer – ja for alle.

Beredskap

Skal man drive et fullverdig tilbud innen bildediagnostikk, er en CT sentral. Et akuttsjukehus kan ikke drives uten CT. Aller helst bør de ha to for tilstrekkelig beredskap ved nedetid. Min arbeidsplass, Ringerike sykehus, er et akuttsjukehus. Bare dager før 22. juli 2011 var vår eneste

«Jeg ser også en økt pasientmengde. Kreftutredning i pakkeforløp, fokus på rask undersøkelse og riktig diagnose i samme periode som eldrebølgen slår til for fullt, vil kreve mye av oss. Teknikken vil bli omfattende og undersøkelsene sammensatte.»

CT-maskin tilbake i drift etter flere dager med driftsstans grunnet bytte av røntgenrør. Det hadde vært krise om vi var uten CT når Oslo-sykehusene stengte sine dører for å ta seg av de skadde fra Regjeringskvartalet. Hvordan skulle våre 35 pasienter fra Utøya blitt undersøkt og behandlet korrekt dersom vår CT var ute av drift? 16 av disse pasientene hadde skuddskader og CT-undersøkelser var nødvendig for det livreddende arbeidet. Det var fire hektiske timer bak skjerm og tastatur mens to dyktige radiografer tok seg av alt som skjedde inne på laben.

Fagutvikling

Norsk Radiografforbund har gjennom utallige kurs vært med og bidra til å øke fagkompetansen til oss som jobber med CT. I 2020 åpnet de for at man kunne søke om spesialistgodkjenning i CT. Ved noen sykehus har denne godkjenningen gitt innehaveren et kronetillegg årlig.

Kompetanse skal lønne seg! Radiografforbundets (foreløpig) siste nye fagsatsning er opprettelsen av nasjonale faggrupper. Her vil medlemmene få mulighet til å styrke profesjonen, gjøre oss mer synlige og kanskje også bli enige om

VED GUNN ELI TOKERUD, MODALITETSANSVARLIG

RADIOGRAF PÅ CT, RINGERIKE SYKEHUS

bestepraksis i standardutredninger på CT og for andre undersøkelsesmetoder.

Strålevernforskriften

Strålevernforskriften § 48 sier: «Virksomheten skal sørge for at helsepersonell som betjener strålekilder som beskrevet i denne bestemmelsen, har strålevernskompetanse tilpasset bruksområdet. Virksomheten skal sørge for at helsepersonell som skal betjene røntgen- og MR-apparatur; er radiograf, relevant legespesialist eller tannlegespesialist i kjeve- og ansiktsradiologi. Krav til

spesialistgodkjenning for leger gjelder ikke for enkel røntgenapparatur.»

Skal andre yrkesgrupper betjene en CT, er det ikke tillat med mindre man har søkt om og fått innvilget dispensasjon fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Dette sier alt om hvor viktig radiografen er i diagnostikken og et moment som neppe hadde blitt med om vi ikke hadde hatt et fagforbund som er med på å bekrefte radiografens uunnværlige rolle i et samspill med andre profesjoner.

Framtida

Så hvor er CT på vei? Hva skjer i framtida? Man skal være forsiktig meg å spå, men inne i glasskula mi ser jeg at CT fortsatt vil spille en viktig rolle for traumepasienten og utredning av slagpasienter. En CT-undersøkelse er perfekt i en uavklart situasjon. Den er lett tilgjengelig, gir raskt bilder som bidrar til diagnose, har få begrensinger og krever lite av pasienten. Jeg ser også en økt pasientmengde. Kreftutredning i pakkeforløp, fokus på rask undersøkelse og riktig diagnose i samme

periode som eldrebølgen slår til for fullt, vil kreve mye av oss. Teknikken vil bli omfattende og undersøkelsene sammensatte.

«Det er bare en CT av magen», sier bestillende lege på telefonen. At en CT av magen kan gjøres på uendelig mange måter, er ikke nødvendigvis det de tenker på.

Kunstig intelligens vil komme som et lokomotiv. Jeg håper det vil være med på å gi oss et overskudd slik at vi kan ta vare på møtene med pasienten. At vi kan slutte å haste videre til neste undersøkelse før vi er ferdig med den vi holder på med. For oss er pasienten et av mange møter i løpet av en arbeidsdag, for pasienten er vi kanskje det viktigste møtet den dagen. Ta vare på øyeblikket. Ta vare på pasienten. n post@holdpusten.no

GUNN ELI TOKERUD. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

«Det er bare en CT av magen», sier bestillende lege på telefonen. At en CT av magen kan gjøres på uendelig mange måter, er ikke nødvendigvis det de tenker på.»

«Kunstig intelligens vil komme som et lokomotiv.»

Ultralyd er selve grunnlaget for velstanden i Norge!

Det er en drøy påstand, men uten ultralydteknologi hadde vi ikke vært i stand til å finne olje i Nordsjøen.

Jeg er selv ultralydnerd, og kommer aldri til å slutte å la meg fascinere over denne bildemodaliteten. Utallige timer på sirkulasjonsfysiologisk lab med dopplerpulsene og stenosenes pitch i øret, med blikket intenst festet på skjermen for å oppdage den minste uregelmessighet i blodkarene og med en hånd som finjusterer proben for å fremstille karveggen skarpest mulig, har gitt meg unike og uforglemmelige pasientmøter og et inspirerende og givende samarbeid med leger.

påståtte depresjonen som ble angitt som årsak.

Ultralyd med blodstrømsavbildning har vært i sentrum for utvikling av modaliteten. Oppdagelsene av flaggermusens navigasjonssystem (L.Spallanzani, 1794), dopplereffekten (C.A.Doppler, 1842) og piezoelektrisk effekt (brødrene Curie, 1880), la grunnlaget for sonarene som ble brukt under første verdenskrig. Prinsippet ble brukt til deteksjon av sprekker i metall ved hjelp av ultralydbølger på 1930-tallet, og videreført til medisin.

Ultralyd er en krevende modalitet å lære seg, men er desto mer givende når man mestrer kunsten. Jeg kommer ikke til å glemme den unge mannen med uforklarlig hjertesvikt som viste seg å ha en AV-fistel i lysken med flow på 11L/ min (!), eller den unge kvinnen med mangeårige bekkensmerter som hadde uttalte varikositeter i bekkenvener. Den unge mannen kunne utskrives fra hjerteintensiv dagen etter at AV-fistelen ble lukket. Og etter behandling med coiling, ble kvinnen kvitt både plagene og den

I løpet av 1940-50 årene ble de første transduserne som muliggjorde avbildning av ulik tetthet i vev, utviklet. De første ultralydopptakene ble gjort av hjernen. Selv om det i ettertid viste seg at skyggene ikke representerte ventriklene, men snarere skygger fra kraniet, så var dette starten! B-mode (brightness mode) med todimensjonal gråtoneavbildning av vev ble først tatt i bruk i obstetrikk på 1950-1960-tallet. Samtidig ble dopplereffekten utnyttet i en såkalt blinddoppler, en ultralydprobe som fanget opp ekko fra røde blodceller, og dopplerskiftet ble presentert som den karakteristiske dopplerlyden de fleste forbinder med fosterlyd.

En norsk forskergruppe ved NTNU videreutviklet blinddoppleren, og har gitt store, internasjonale bidrag innen utviklingen av dopplerteknologi, først og fremt

innen kardiologi. Kardiolog Liv Hatle og ingeniør Bjørn A Angelsen var sentrale personer her. Noe av suksessen til teamet skyldtes det tverrfaglige samarbeidet mellom ingeniører og klinikere. Gruppen benyttet seg av Bernoulli-ligningen for beregninger av hastigheter i blodstrøm; og sammen med mer og mer avanserte dopplerapparater kunne man presist måle blodstrømshastighetene i hjertet og kar.

Kombinert med B-mode, gir dopplermodalitetene ultralyddiagnostikken dens fremste fordel, nemlig at man kan få informasjon i sanntid, både om anatomiske og fysiologiske forhold. Ultralyd er for eksempel gullstandard i utredningen av venøs insuffisiens, hvor pasienter undersøkes stående, og klaffeinsuffisiens vurderes med doppler hvor man kan se

Det originale Somascope fra Howry, Bliss, Posakony og Cushman (facsimile fra Life Magazine i 1954). På bildet sitter Posakony selv i karet og blir avbildet. Nyren hans vises på skjermen.

Lydia Johnsen har doktorgrad på ultralyd og jobber som ultralydradiograf ved Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis ved NTNU Trondheim. Hun er også medisinstudent.

«Forutsetningen for en trygg praksis med bruk av sonografer er ikke en egen autorisasjon, men at disse får nødvendig mengdetrening i tillegg til teoretisk kunnskap om modaliteten.»

I år er Norsk Radiografforbund 50 år. I den forbindelse har vi invitert en rekke personer som har vært sentrale innen NRF og/eller fagets utvikling til å skrive tekster der de ser tilbake på en del av forbundets eller fagets historie.

«De første ultralydopptakene ble gjort av hjernen. Selv om det i ettertid viste seg at skyggene ikke representerte ventriklene, men snarere skygger fra kraniet, så var dette starten!»

blodstrømsretning og vurdere volum av refluxflow.

Ultralyd er i tillegg rimelig, tilgjengelig, trygt og uten skadelig stråling. I takt med den datateknologiske utviklingen har vi fått apparater med stor datakraft og liten størrelse. Det er mulig å avbilde vev i sanntid, på større dyp, med god bilderate og samtidig bruk av dopplermodaliteter, på apparater som ligger i relativt rimelige prisklasser. Dette gir muligheter for bruk av ultralyd på nye arenaer og i nye fagfelt.

«Ultralyd er i tillegg rimelig, tilgjengelig, trygt og uten skadelig stråling. I takt med den datateknologiske utviklingen har vi fått apparater med stor datakraft og liten størrelse.»

I håndholdte ultralydapparater er all teknologien innebygd i selve ultralydproben, og denne kobles enten trådløst eller via kabel til smarttelefon eller en tablet. Progamvaren lastes ned som en app, og disse appene inneholder ofte muligheter for deling av bilder med fagfeller, og opplæring/veiledning/diagnostikk via mobilnettet.

Andre nye og avanserte metoder i ultralyddiagnostikk er 3D-ultralyd, kontrastforsterket ultralyd med bruk av mikrobobler og elastografi hvor hardhet i vev kartlegges. Også kunstig intelligens har gjort sitt inntog i ultralydmodalitetene, og det finnes mulighet for automatisk måling av for eksempel ejeksjonsfraksjon i relativt rimelige, portable ultralydapparater. Mikrobobler kan få en rolle i kreftbehandling, og ved hjelp av elastografi kan tumorer klassifiseres. Ultralyd har blitt et viktig verktøy i ultralydveiledet kanylering: Pleuratapping, biopsier, nerveblokader, injeksjoner i muskler og ledd, og i varicekirurgi.

Man kan ikke snakke om ultralyd uten også å nevne begrensningene. For ultralyd har, uansett hvor mye entusiast man er, vesentlige begrensninger. Først og fremst er det umulig å avbilde gjennom beinvev og luft. I tillegg svekkes lydstrålen i dypet, og jo dypere strukturer ligger i vevet, og jo dårligere blir avbildningen. Det er bare mulig å avbilde begrensede områder av gangen, og standardisert og repeterbar bildedokumentasjon er utfordrende.

Den største begrensningen ved ultralyd er likevel at modaliteten er svært operatøravhengig. Dette er nevnt som en egen risikofaktor av European Federation of

Tre ultralydradiografer ved karkirurgisk poliklinikk, Haukeland universitetssjukehus. Fra venstre: Thomas Kjøsnes, Christina Kjelby og Lydia Johnsen.

Societies for Ultrasound in Medicine and Biology. Erfaring og kunnskap til den som utfører undersøkelsen, påvirker i stor grad resultatet. En grundig teoretisk og praktisk opplæring av personell som skal utføre ultralydundersøkelser, er derfor nødvendig.

Det er mulig i dag for en vanlig privat lommebok å kjøpe et ultralydapparat til diagnostikk, og det finnes ingen begrensning i lovverket for hvem som har lov å anskaffe apparater og utføre slik diagnostikk. Ultralydapparater vil etter hvert finnes i enhver legefrakk, på hvert legekontor, fysioterapiklinikk og så videre. Når man vet at modaliteten i stor grad er operatøravhengig, kan dette åpne for feildiagnostikk på grunn av manglende erfaring med metoden, og manglende kunnskap.

er det stort sett leger som utfører ultralydundersøkelser; interessant nok med unntak av noen av de mest avanserte ultralydundersøkelsene, nemlig innen obstetrikk, hjerte og kar, hvor det er etablert praksis at sykepleiere og radiografer med spesialisering utfører og beskriver disse.

med bruk av sonografer er ikke en egen autorisasjon, men at disse får nødvendig mengdetrening i tillegg til teoretisk kunnskap om modaliteten. Mengdetrening og dedikerte ultralydoperatører er den avgjørende faktoren for god kvalitet og forsvarlig praksis. Sonografer står her i en særstilling sammenlignet med leger, fordi sonografen vil ha et avgrenset og spesialisert arbeidsfelt, mens for de aller fleste leger vil ultralyddiagnostikk bare utgjøre en brøkdel av ukens arbeidsoppgaver.

Hold Pusten har i en årrekke dekket debatten i Norge om hvorvidt radiografer skal gjøre ultralydundersøkelser. Når man ser til andre europeiske land og USA, har dette vært en etablert praksis gjennom mange år, hvor dedikerte og spesialiserte sonografer utfører et bredt spekter av ultralydundersøkelser. I Norge

Norsk radiologisk forening ved Ultralydutvalget utga i 2008 en rapport «Holdning til spredning av ultralyddiagnostikk» og sendte i 2009 et rundskriv til Helsedepartementet, Helsedirektoratet med flere, hvor de redegjorde for sitt syn. Her gjorde de det klart at de ikke så på spredning til andre legegrupper som problematisk, men hadde store motforestillinger mot at sonografer skulle gjøre generelle ultralydundersøkelser. Noe av begrunnelsen var at man i ultralyd ikke kan skille mellom bildeopptak og bildetolkning slik man gjør i andre modaliteter. Her er jeg enig med utvalget; fordi undersøkelsen er dynamisk, og det er vanskelig å lagre reproduserbare, meningsfulle stillbilder – derfor bør ultralydoperatøren gjøre både bildeopptak og tolkning.

Jeg ser imidlertid ikke problemet med at sonografen selv beskriver og signerer sine undersøkelser. Videre skriver utvalget at bare radiologer har autorisasjon til å utføre radiologisk diagnostisk virksomhet. Helsepersonelloven sier ingenting om fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver mellom yrkesgruppene annet enn at helsearbeiderne skal utføre sitt arbeid (…)i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Forutsetningen for en trygg praksis

NTNU ved Nina Hanger har stått i spissen for ultralydutdanninger for radiografer i Norge. Hennes mastergradsarbeid viste at sonografene som fikk sin videreutdanning i ultralyd abdomen ved det som da het Høgskolen i Gjøvik i 2008 (det eneste kullet som er blitt videreutdannet derfra) hadde en teoretisk kompetanse i ultralydfysikk og apparatlære som overgikk radiologenes, at den nye arbeidsfordelingen ikke gikk utover pasientsikkerheten, og at kursdeltakerne var motiverte og engasjerte. De fikk etter hvert også tillit blant radiologene.

De senere årene har NTNU utviklet og drevet flere spesialiserte videreutdanninger for helsepersonell, innen hjerte/ kar- og muskel- og skjelettultralyd. Mange radiografer i Norge er uteksaminert herfra og har i dag spennende jobber ved radiologiske, kardiologiske, karkirurgiske og andre avdelinger.

Hold Pusten har hatt søkelys på saken ved å publisere artikler om ultralyd og profesjonsglidning, og har vist noe av det gode arbeidet ultralydradiografene i Norge gjør. Radiografforbundet har støttet beskrivende radiografi, ved blant annet å arrangere fagsamlinger for radiografer som utfører og beskriver ultralydundersøkelser, samt radiografer som beskriver røntgenbilder. Jeg har selv mottatt stipend fra forbundet i forbindelse med mine master- og ph.d-studier i ultralyd.

Fra ultralydens barndom har vi sett at et tverrfaglig samarbeid har vært en nøkkelfaktor for suksess, dette må vi ta med oss inn i fremtiden hvor ultralyd vil brukes av mange profesjoner. I stedet for å drive profesjonskamp bør vi spille på hverandres styrker og på denne måten utvikle modaliteten til det beste for pasientene. n post@holdpusten.no

Ultralydbilde med fargedoppler av a.carotis interna i langakse, som viser et hypoekkoisk, mykt plakk. Disse har høy risiko for å embolisere og forårsake hjerneinfarkt. (Bilde fra egen praksis)

«Andre nye og avanserte metoder i ultralyddiagnostikk er 3D-ultralyd, kontrastforsterket ultralyd med bruk av mikrobobler og elastografi hvor hardhet i vev kartlegges.»

«Også kunstig intelligens har gjort sitt inntog i ultralydmodalitetene, og det finnes mulighet for automatisk måling av for eksempel ejeksjonsfraksjon i relativt rimelige, portable ultralydapparater.»

Alltid beredt på

TEKST: MARIANNE KONGSVIK JOHANNESEN

FOTO: KRISTOFFER IVAN YONGCO GO

Radiologieininga ved Stord Sjukehus ligg fint plassert midt mellom store, ærverdige kastanjetre, i hovudblokka på sjukehuset. Her på Stord, eller sommarøya som me likar å kalle ho, er sjukehuset ein av dei største arbeidsplassane du finn. Me er eit lokal- og akuttsjukehus for alle kommunane i Sunnhordland og om lag 50 000 innbyggarar har Stord sjukehus som sitt næraste sjukehus. Sjukehuset har tilbod innan medisin, kirurgi, radiologi, lab og føde/gyn i tillegg til at Stord distriktspsykiatriske senter og

Stordabrua.

Stord sjukehus

Sunnhordland interkommunale legevakt ligg så godt som vegg i vegg med oss. Me er også så heldige å ha ambulansestasjonen vår rett i nærleiken. Alt dette gjer at me har eit tett samarbeid med kollegaer frå heile distriktet.

Røntgenavdelinga vår vart opna i 1959. Då var me ein del av Stord sjukehus som blei bygd opp til Stord fylkessjukehus i 1970. Då fekk røntgenavdelinga nye lokale, og der finn du oss framleis i dag. Fylkessjukehuset blei etter kvart del av Helse Fonna, og i dag er me rekna som

ein del av Radiologisk eining i Helse Fonna.

Plasseringa vår gir oss også nokre utfordringar. Slik me er plassert i distriktet, er me næraste akuttberedskap for mange store bedrifter, der den største er Aker Solutions Stord med rett i underkant av 2000 faste ansatte, men der det kan vere opp mot 3000 innleigde arbeidarar ved store prosjekt, noko som fører til ein del akutte tilfelle hos oss.

Avdeling Stord er ei av fleire radiologiske einingar i Helse Fonna, saman med

Haugesund, Odda og Sauda. Her på avdelinga er me femten radiografar og fire helsesekretærar i arbeid, saman med ein radiologstafett på sju radiologar. Me er fem radiografar som går i dagstilling og ti radiografar som går i tredelt turnus. Radiologane våre er her i stafettrotasjon, som gjer at dei er her i éi veke om gongen. Dei er på vakt 24 timar i døgnet i sju dagar i strekk, og dei er dei einaste radiologane som er tilgjengelege på avdelinga den veka. Me har bytedag

«Minarbeidsplass»erenstafettder heterradiologiskeavdelingerogvirksomderetterpresenterersegselv,og utfordrerneste. Dennegangenkanduleseom radiografenevedStordsjukehus.

for radiologane på fredagar og har då nokre timar midt på dagen der me bare har radiolog tilgjengeleg via teleradiologi og telefon.

Hovudblokka her vart reist i 1970 og er for lengst blitt freda som eit eksempel på den særskilde arkitekturen frå den tida. Noko som har ført med seg nokre utfordringar ved fleire anledningar når me har utvida modalitetsparken vår. I 2011 fekk me ny CT og MR på nesten same tid. CT-en kom inn gjennom døra, men MR-en måtte bli sett inn gjennom eit hol i veggen. På grunn av fredinga av bygget var det viktig å sette inn igjen det same segmentet av veggen som blei tatt ut. MR-en som blei sett inn i 2011, er ein Siemens Avanto som framleis er i drift i dag og blir drive frå måndag til fredag på dagtid.

Noko som kanskje skil seg litt ut med drifta av vår MR, er at her er det i hovudsak radiografar som prioriterer tilvisingar. Me har heller ikkje radiolog tilgjengeleg på huset som beskriv eller prioriterer MR, derfor må me kontakte Radiologisk avdeling i Haugesund dersom me har behov for vurdering frå lege. Programvaren på maskina vår er også begynt å bli gammal, og me kan ha utfordringar med å levere så tynne snitt som er ønskt i nokre protokollar. Me er i eit tett samarbeid med Haugesund og tar unna ein del pasientar som dei ikkje har kapasitet til å ta. Derfor

får vår MR eit større nedslagsfelt enn resten av avdelinga.

CT-en som kom i 2011, blir skifta ut i haust, og me får då vår fjerde CT gjennom tidene. Den første fekk me i 1991, og det var ein Philips Tomoscan CX/Q. Den nye CT-en skal vere på plass i overgangen mellom september og oktober 2023 og er av modellen Siemens Somatom X.Cite.

«Det som gjerne skil oss mest frå andre radiologiske avdelingar, er at me som går i turnus, ofte jobbar aleine. Dette gjer at alle er blitt veldig sjølvstendige, og alle må ha full kontroll på alle modalitetar som blir brukt under vaktarbeid, det vil seie RTG, CT og UL.»

Me ser fram til å få inn ei nyare maskin som gir oss fleire moglegheiter med tanke på for eksempel slagpasientar. Fram til no har me ikkje kunne ta perfusjonsseriar og har derfor måtte ta fleirfasa angioseriar ved slagutgreiingar.

UL-aparatet vårt er av Philips epiqserien, og med den gjennomfører me enkelte intervensjonsprosedyrar som UL-rettleia biopsi av nyre og lever, i tillegg til plassering av diverse

drenasjekateter. Med kombinasjonen UL og gjennomlysing legg me også inn pyelostomikateter, og har jamleg skifte av dei. Me rullerer mykje på kva labb me er på, så det kan dessverre bli litt langt mellom kvar intervensjonsprosedyre me er med på. Derfor er det viktig for oss med gode prosedyrar når me skal ta til med dette arbeidet.

Me har også røntgenapparat og røntgenapparat med gjennomlysing, som me bruker både til skjelettbilete og til nokre utvalgte gjennomlysningsundersøkingar som Røntgen øsofagus og til undersøking av for eksempel diafragmaparese. Det hender også at lungelege på huset vil låne labben til bronkoskopi, noko me då assisterer med.

Me har også ein relativt ny framkallar med tilhøyrande bildeplater, som me har i backup til når den vanlege RTG-labben vår ikkje vil samarbeide.

I 1961 hadde avdelinga vår 1748 undersøkingar på eitt år. Det tilsvarer mellom 2-10 undersøkingar per dag. Dette auka til 6587 undersøkingar i 1969, og i dag har me eit gjennomsnitt på 23 700 undersøkingar per år. Om lag 5500 av dei er CT og 14000 av dei er RTGundersøkingar. Me får besøk av om lag 10 800 pasientar i året, som er eit snitt på 2,19 undersøkingar per pasient.

Det som gjerne skil oss mest frå andre radiologiske avdelingar, er at me som går

Låne CT-en me har no under ombygginga. Plasseringa av låne-CT-en utanfor sjukehuset med avdelinga vår to etasjar over og Interkommunal legevakt i bakgrunn.

i turnus, ofte jobbar aleine. Dette gjer at alle er blitt veldig sjølvstendige, og alle må ha full kontroll på alle modalitetar som blir brukt under vaktarbeid, det vil seie RTG, CT og UL.

Då Stord sjukehus har akuttfunksjon, er det folk her heile døgnet som tar imot alt frå pasientar frå fastlege eller legevakt som har vore uheldige og skada seg, til slag- og traumepasientar. I tillegg til at me tar imot akutte polikliniske pasientar, har me eit tett samarbeid med akuttmottaket som ligg vegg i vegg med oss, og dei øvrige avdelingane på huset, som me forsøker å hjelpe så fort me kan, både med RTG-undersøkingar, UL og CT, så me ser litt av alt her hos oss.

Det er noko eige med å ta imot traume eller slag når ein berre har seg sjølv å støtte seg på. Me som jobbar her, må ha alle rutinar godt innarbeidd, då me ofte står i situasjonar der me har akutte pasientar venta inn innan 10 minutt og har heile lista med førebuingar å gjere heilt aleine. Særleg når det gjeld traumar, kan dette bli svært utfordrande, då me ofte må vere på fleire stader samtidig, men me er berre ein radiograf til å gjere arbeidet. Samarbeidet vårt med akuttmottaket blir då veldig viktig.

For at me skal få tid til å førebu oss, får me ofte beskjed frå akuttmottaket i god tid før traume- eller slagteam blir tilkalla. Dette er nødvendig for at me skal kunne

Disse har vært:

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen og DMS Sør-Helgeland.

gjere alt klart før pasienten kjem. I grove trekk må me flytte to apparat, det portable RTG-apparatet og UL-apparatet, me må gjere klar CT-labben som består av oppvarming, opptrekk av kontrast og klargjering av rommet for å ta imot teamet. På kveldstid må me også ringe inn radiologen, og på same tid som alle førebuingane skal skje, er det også venta at me skal delta i traumeteamet.

Heldigvis har me ein svært kjekk gjeng med kollegaer her som alltid trår til ved behov, og det er ikkje ofte ein må ringe meir enn ein person for å få tak i hjelp.

Me vil no gjerne no høyre frå radiografane i Longyearbyen. n

post@radiograf.no

Bak f.v.: Ragnhild Dahle Heggøy, helsesekretær, Jeanette Bratland Olsen, fagradiograf CT. Marianne Kongsvik Johannesen, radiograf, Ane Liset Renstrøm, radiograf, Thomas Sandstå, radiograf og funksjonsleiar, Ida Frugård Johnsen avdelingsradiograf UL, Silje Østebøvik, fagradiograf MR, Elin Hauge, avdelingsradiograf MR, Cathrine Skiaker Mælen, radiograf. Forran f.v: Ingrid Yddal, radiograf. Guro Skulstad, radiograf.

Hverdagen som studiekoordinator

VED TRUDE CAMILLA FRLØSETH

Den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier legger opp til at mange flere pasienter skal delta i kliniske studier, og kliniske studier skal være en integrert del av behandlingstilbudet til pasienter. Samtidig skal antallet kliniske studier dobles innen 2025. Dette skal gjøre fagmiljøene bedre i stand til å ta i bruk ny kunnskap, og bidra til at flere pasienter får muligheten til å prøve ut ny, lovende behandling.

Som universitetssykehus i Helse MidtNorge har St. Olavs hospital et særlig ansvar for å bidra til økt forskningsaktivitet og kompetanseheving i regionen. Avdeling undervisning og forskning ved Kreftklinikken, hvor jeg jobber som studiekoordinator for kliniske studier innen kreftfaget, har det overordnede ansvaret for koordinering og drift av klinikkens forsknings- og undervisningsaktivitet.

Kliniske studier er ressurskrevende, og det stilles strenge krav til gjennomføringen.

Personvernforordningen, GDPR (General Data Protection Regulation), skal sikre behandlingen av personopplysninger.

ICH-GCP; International Conference on Harmonization´s Guideline for Good Clinical Practice er en internasjonal etisk og vitenskapelig kvalitetsstandard for forskning som skal sikre at data som samles inn er korrekte, komplette og i samsvar med protokoll og gjeldende retningslinjer og lovverk. Disse retningslinjene skal også sikre at pasientenes sikkerhet og rettigheter er ivaretatt. Regelverket er i stadig utvikling, og ny forordning ble implementert i januar 2022.

For at det skal være mulig å gjennomføre kliniske studier (hvor vi er sponsor), kreves det god planlegging som må starte allerede i idéfasen. Som studiekoordinator blir jeg involvert straks ideen om en ny klinisk studie er lagt fram. En klinisk studie involverer mange aktører, og vi er avhengige av et tett samarbeid så tidlig i prosessen som mulig. Arbeidsfordelingen må planlegges, og det må utarbeides et budsjett hvor kostnader og inntekter synliggjøres, slik at vi kan se om det er mulig og hensiktsmessig for oss å gjennomføre studien. Den potensielle nytten for pasientene i studien er også et viktig moment.

I planleggingsfasen er jeg med i søknadsprosessen til ulike instanser, og passer på at alle nødvendige godkjenninger fra REK/ SLV/personvernombud innhentes. Jeg er med på å planlegge hvilke sykehus som skal delta i studien, og utarbeider og innhenter kontrakter med ulike samarbeidspartnere. I internasjonale multisenterstudier innebærer det en god del jobb. Ulike land har ulike krav og regler, noe som gjør at denne prosessen både blir utfordrende og tidkrevende. Vi må også sørge for at alle deltakende senter i alle land har forsikring i orden, og påse at alle nødvendige dokumenter er oversatt til ulike språk, for eksempel pasientenes informasjonsskriv.

Planlegging av datainnsamlingen starter tidlig. Hvilke data skal samles inn, hvordan skal de samles inn, og hvordan skal de dokumenteres. Det stilles strenge krav til dokumentasjon, og vi må ha et studiearkiv, hvor alle essensielle studiedokumenter lagres, vedlikeholdes og oppdateres. Forskningsdata skal ofte lagres i en digital løsning (Case Report Form, CRF), og jeg er med på å sette opp denne.

Det er mange dokumenter som må på plass i en klinisk studie. Protokollen, som er selve oppskriften på hvordan studien skal

gjennomføres, må skrives, og informasjonsog samtykkeskjema, samt studiespesifikke prosedyrer, må utarbeides.

Vi må også bestemme hvilke livskvalitetsskjema som skal benyttes, og innhente nødvendige tillatelser for bruk av disse.

Videre må alle avdelinger og sykehus som skal være involvert i studien informeres og læres opp i protokoll og studiespesifikke prosedyrer for å sikre at studien gjennomføres i henhold til protokoll. I denne prosessen er jeg gjerne med og besøker de ulike sykehusene, da vi har erfaring med at dette letter videre samarbeid, og gjør at det er lettere for sykehusene å ta kontakt ved spørsmål på et senere tidspunkt. Underveis i studien må vi ha tett oppfølging av alle involverte, og følge opp alle henvendelser. Legemiddelstudier krever et tett samarbeid med legemiddelfirmaet som leverer studiemedisinen, og det lokale apoteket som oppbevarer studiemedisinen. Legemiddelstudier stiller også strenge krav til rapportering av bivirkninger av behandlingen. Vi må derfor til enhver tid sørge for å ha oversikt over bivirkninger som oppstår underveis i behandlingen, og jevnlig rapportere videre.

I kliniske studier samler vi inn biologisk materiale (blod, vev, urin, avføring) og bildediagnostikk (CT, MR, PET). Dette medfører at vi trenger støtte fra andre avdelinger (laboratoriet, avdeling for patologi og avdeling for bildediagnostikk), noe som innebærer at vi må inngå avtaler med de ulike avdelingene. For at biologisk materiale skal samles inn riktig må vi utarbeide en labmanual som beskriver på hvilke tidspunkt materialet skal samles inn, hvordan det skal samles inn og hvordan det skal etterbehandles, samt at den må beskrive hvordan materialet skal merkes, og hvor og hvordan det skal lagres. Jeg lager merkelapper for det biologiske materialet, og sørger for at vi har det utstyret som er nødvendig for innhenting, etterbehandling og lagring av materialet.

Som studiekoordinator er jeg også med på planleggingen til avslutningen av studiene, og det er en spennende og variert hverdag. n

post@radiograf.no

Trude Camilla Frøseth er stråleterapeut med master i helsefag og jobber som studiekoordinator ved Avdeling undervisning og forskning ved Kreftklinikken på St. Olavs hospital.

FOTO: TONE RISE

«Kliniske studier er ressurskrevende, og det stilles strenge krav til gjennomføringen.»

Hvem stakk av med seieren sist?

Setningen vi skulle frem til sist, var: Norsk Radiografforbund fyller femti år i år. Vinneren ble Randi Kvam, Kolltveit – vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 28.

Lik Hold Pusten på Facebook! facebook.com/holdpusten

Følg Hold Pusten på Twitter! twitter.com/hold_pusten

Kurs i arbeidstidplanlegging for ledere

Dato: 22. – 23. november 2023

Sted: Thon Hotell Opera, Oslo

Målgrupper: Ledere og andre med interesse Scan for påmelding

Rettsreglene som dekker arbeidstid og ferie er mange, og anvendelsen av reglene kan by på hodebry. Reglene finnes i både avtale- og lovverk, og en helhetlig oversikt er nødvendig for å kunne lage gode turnus- og bemanningsplaner. Kursleder Svein Arne Thrana har jobbet med undervisning og rådgivning av turnus- og bemanningsplaner i over 30 år, og er en av de fremste ressursene på sitt fagfelt. Under arbeidstidskurset vil deltakerne veiledes gjennom både de praktiske og teoretiske sidene av arbeidstidsplanlegging.

Program og påmelding: https://kurs.radiograf.no/fagkurs

ILLUSTRASJONFOTO: ANDREY POPOV/ADOBE STOCK

Intet nytt under solen

Økonomi er ingen eksakt vitenskap. Spøkefullt sagt er økonomene eksperter på å løse tidligere (uforutsette) kriser, men ute av stand til å forutse neste. Samfunnsøkonomer plotter inn data i modeller det kun er et spørsmål om tid før viser seg utilstrekkelige, siviløkonomer kritiserer tilnærmingen, men blir likevel (minst) like overrasket over fenomenet modellene ikke avdekker.

Fenomenet forklares først etter at problemene det har forårsaket, har avtatt.

Spøk til side: Økonomer er høykompetente fagpersoner med usedvanlig mange variabler å forholde seg til. Med så mange autonome aktører involvert vil eksakte prognoser være en umulighet, noe det relativt unge moderne økonomifagets historie vitner om.

Det artige med mange variabler er imidlertid at det gir et godt utgangspunkt for refleksjon, en øvelse godt egnet for spalter som dette.

Tradisjonell inflasjonspolitikk

I disse dager opplever de aller fleste av oss redusert kjøpekraft.

Når vi skriver sensommer 2023, er kongeriket preget av dyrtid. En rekke faktorer driver prisnivået på varer og tjenester opp. Dermed reduseres pengenes verdi, hvilket gjør at det kreves mer penger for å kjøpe de samme varene og tjenestene.

Fenomenet omtales som inflasjon, og måles vanligvis ved å observere endringen i en indeks som representerer gjennomsnittlig pris på et utvalg av varer og tjenester. Målet for de fleste økonomier er å opprettholde en moderat og stabil inflasjon, vanligvis målt i prosent årlig, for å unngå de negative konsekvensene av både høy inflasjon og deflasjon (fallende prisnivå).

Årsakene til inflasjon kan variere, men

tradisjonelt har følgende faktorer vært blant de viktigste:

Økende etterspørsel: Når etterspørselen etter varer og tjenester overstiger tilbudet, kan prisene stige da folk er villige til å betale mer for de begrensede ressursene.

Kostnadsøkninger: Dette kan omfatte økninger i produksjonskostnader som råvarer, arbeidskraft og energi. Produsenter kan

overføre disse økte kostnadene til forbrukerne gjennom høyere priser.

Pengepolitikk: Hvis en sentralbank trykker for mye penger eller senker renten betydelig, kan det føre til økt pengemengde i økonomien. Dette overskuddet av penger kan føre til at prisene stiger.

Forventninger og fremtidsutsikter: Hvis folk forventer at prisene vil stige i fremtiden, kan de begynne å kjøpe mer varer enn de ellers ville gjort, nå, noe som kan føre til økt etterspørsel og prisvekst.

Valutakursendringer: Hvis valutaen mister sin verdi i forhold til andre valutaer, kan importerte varer og råvarer bli dyrere, noe som kan føre til høyere priser på hjemmemarkedet.

Hver enkelt situasjon har sine særegenheter, og myndigheter håndterer vanligvis høy inflasjon ved å iverksette økonomiske tiltak tilpasset den aktuelle situasjonen. Målet er som regel å redusere inflasjonen og gjenopprette økonomisk stabilitet.

Typiske tiltak myndighetene kan iverksette for å få bukt med høy inflasjon, er: Stram pengepolitikk: Norges Bank kan øke styringsrenten for å redusere pengemengden i økonomien. Dette gjør det dyrere å låne penger, reduserer forbruket og investeringene, og demper dermed etterspørselen som bidrar til inflasjon.

Valutastyrking: Hvis inflasjonen skyldes svekkelsen av nasjonalvalutaen, kan myndighetene jobbe for å styrke valutaen ved å intervenere i valutamarkedet. Dette kan bidra til å redusere importert inflasjon. Stram finanspolitikk: Myndighetene kan iverksette budsjettdisiplin ved å redusere offentlige utgifter og begrense budsjettunderskuddet. Dette kan bidra til å dempe etterspørselen og dermed bidra til å redusere inflasjonen.

Begrense lønnsveksten: Myndighetene kan samarbeide med partene i arbeidslivet for å begrense lønnsveksten. Dette kan bidra til å redusere kostnadene for bedrifter og redusere inflasjonstrykket.

Reform/bekjempelse av strukturelle årsaker: Myndighetene kan arbeide for å adressere strukturelle faktorer som bidrar til inflasjonen, for eksempel ineffektivitet i produksjonen, mangel på konkurranse og uregelmessigheter i markedene.

Mange nyanser

Som man umiddelbart tar inn over seg, er få av disse tiltakene lystbetonte fra et arbeidstaker/forbruker-perspektiv. Konsekvensene ved å ikke forholde seg til dem kan imidlertid være verre enn alternativet.

Norges Bank setter opp rentene for å bidra til å kjøle ned økonomien, og da er hensikten å redusere kjøpekraften – skulle det uten videre ført til et motkrav om kompensasjon gjennom lønnsoppgjørene, ville ikke tiltaket monnet, noe som typisk ville kunne medført ytterligere renteøkninger. Samtidig er dette sammensatt.

De siste årene har lønnsoppgjørene vært svært moderate, spesielt i offentlig sektor. Regjeringens statsbudsjetter er ifølge Finansdepartementet uttrykk for en ekspansiv finanspolitikk, noe som er det motsatte av å bidra til en nedkjøling av økonomien. Videre peker mange økonomer på at inflasjonen i stor grad er importert, hvilket igjen gjør det nærliggende å stille spørsmål ved effekten av de tradisjonelle inflasjonsgrepene.

Med dette i mente: Er gjentakende moderate lønnsoppgjør nødvendigvis rett (og rimelig) medisin?

Ved Carl Christian Grue Solberg, forhandlingssjef i NRF. FOTO: TONE RISE

«Når vi skriver sensommer 2023, er kongeriket preget av dyrtid. En rekke faktorer driver prisnivået på varer og tjenester opp. Dermed reduseres pengenes verdi, hvilket gjør at det kreves mer penger for å kjøpe de samme varene og tjenestene.»

Faren ved dette fra våre medlemmers perspektiv er at det bidrar til å sementere uheldige lønnsstrukturer som vil gjøre det vanskelig å rekruttere livsviktig kompetanse til spesialisthelsetjenesten. Årets oppgjør viser at Unio-familien har oppnådd innrømmelser når det kommer til praktiseringen av frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal ikke utgjøre verken et gulv eller et tak. Foreløpig er det likevel lite ved praktiseringen av modellen som tilsier at det blir mulig å løfte spesialisthelsetjenesten betydelig relativt til de andre lønnsmottakerne, hvilket betyr at de krevende økonomiske tidene fort kan bli et argument for å sementere en uheldig lønnsstruktur.

Vi som arbeider med lønnsforhandlinger, må brette opp ermene for å minne omverdenen om farene ved det. Konsekvensen kan fort bli direkte livsfarlige rekrutteringsproblemer til spesialisthelsetjenesten som vi for enhver pris må unngå.

Så må det også påpekes at noen av årsakene til de økonomisk krevende tidene

er å finne i enda mer uheldige omstendigheter. Geopolitiske forhold påvirker verdensøkonomien, og Ukraina-krigen er intet unntak.

Ukraina er en viktig transittrute for olje og gass som leveres fra Russland til Europa. Konflikten og vestlige sanksjoner mot Russland forstyrrer energiutvekslingen, noe som har bidratt til høyere energipriser og ustabilitet på energimarkedet.

Krigen inntraff dessuten må et tidspunkt der vi var i gang med å gjennomføre en grønn omstilling som i seg selv driver prisende opp som en konsekvens av økt etterspørsel etter for lite grønn energi. Samlet utgjør dette drivere som påvirker inflasjonen. Legger vi i tillegg til at krigen også påvirker investeringer, kapitalflyt, handel og valutakurser med mer, er det liten tvil om at krigen er en viktig årsak til den økonomiske ustabiliteten.

Følgelig er det verdt å bemerke at noen i skrivende stund betaler en langt høyere pris enn det vi selv gjør for strøm, mat og andre viktige varer.

En mer ustabil verden

I en stadig tettere sammenknyttet global økonomi er det ikke mulig for en liten og åpen økonomi som den norske å isolere seg fra de globale økonomiske trendene som her er beskrevet.

Den økonomiske ustabiliteten er uttrykk for at vi lever i en mer ustabil verden enn tidligere, noe som gjør at vi nok må innstille oss på mer uro i tiden vi har foran oss, enn det vi har vært vant til de siste tiårene. De to-tre siste tiårene har i verdenshistorisk sammenheng vært ekstraordinært rolige, og flere geopolitiske forhold tilsier at vi må stålsette oss for noe mer spenning enn tidligere.

Tiden vi lever i, tjener som en påminnelse om at spenning og uro også er en del av livet, momenter det er helt nødvendig for et menneske å forholde seg til. Fravær av dem er en umulighet, og det har det alltid vært. Svært mange utviklingstrekk peker i rett retning stadig flere steder i verden, mens andre er mer bekymringsfulle.

Våre forfedre ville nok nikket gjenkjennende. n

carl.christian@radiograf.no

ILLUSTRASJONSFOTO: ELENA PEROVA/ISTOCK

Etterutdanning: Fagkurs

18.–20. oktober 2023

Hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål:

Etter endt fagkurs skal deltageren ha tilegnet seg kunnskap om optimalisering av CT-protokoller, med fokus på bildekvalitet og dose, samt ha fått kjennskap til de forskjellige leverandørenes løsninger for dosemodulering og håndtering av metallartefakter Kursdeltageren skal også ha fått styrket sin kunnskap om CT-teknikk og diagnostikk på forskjellige anatomiske områder og problemstillinger, samt kjenne til betydningen og nytten av CT-undersøkelser for klinikerne. Gjennom denne kunnskapen skal deltageren settes i stand til å reflektere og evaluere egne CT-protokoller, og kunne bidra aktivt til optimalisering av protokollene i et tverrfaglig samarbeid.

Målgrupper: Radiografer som jobber med CT, både med kort og lengre erfaring, samt radiologer, medisinske fysikere som jobber med CT og andre med interesse.

CT-kurs godt & blandet Etterutdanning: Fagkurs

Påmelding og program: www.radiograf.no/fagkurs

MR-sikkerhet

trygg håndtering av et fagfelt i stadig endring

2.–3. november 2023 på hotell Opera i Oslo sentrum

Målgrupper: MR-radiografer og andre med interesse.

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltakeren fått oppdatert og utviklet kunnskapen om ivaretakelse av MR-sikkerhet. MRradiografer har et ansvar for ivaretakelse av sikkerheten for pasienter, pårørende og personale i MR-miljøet. Etter endt fagkurs skal deltakeren ha fått styrket ekspertisen på aktuelle faremomenter og sikkerhetsaspekter, maskinens komponenter og sikker håndtering. Deltakeren skal også ha fått konsolidert kunnskapen om nasjonale og internasjonale anbefalinger for MR-sikkerhet.

For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Foto: Trond Bergesen

Etterutdanning: Fagkurs

CT-kolografi 2023

Hands-on workshop

8.–10. november 2023 i Oslo sentrum

Ekspert og gründer av Virtual Colonoscopy Teaching Centre Dr. Philippe Lefere kommer tilbake til Oslo!

Læringsmål:

Etter endt workshop skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om og utviklet ferdigheter i CT-kolografi som bildediagnostisk metode. Deltageren skal ha fått ferdigheter i planlegging, gjennomføring og etterarbeid med CT-kolografiundersøkelser.

Målgrupper:

Radiografer og radiologer som har eller ikke har erfaring med CT-kolografi, og andre med interesse. Casene vil bli utført på arbeidsstasjoner, hvor gjerne en radiolog og en radiograf fra samme sted kan sitte sammen to og to.

100 % av deltagerne har svart at de vil anbefale kurset til kollegaer!

Program og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Strålevern

i praksis

15.–16. november 2023

Hotell Opera i Oslo sentrum

Læringsmål:

Deltageren skal etter endt fagkurs ha fått oppdatert generell kunnskap om strålevern innen bildediagnostiske undersøkelser samt angio-intervensjonsbehandling og CT. Deltageren skal ha fått kjennskap til skjermingsteknikk for både pasient og personale ved skjelett- og intervensjonsundersøkelser. Deltageren skal også ha fått oppdatert kunnskap om grunnleggende praktisk og teoretisk strålevern med gjennomgang av ny veileder 5, samt ha fått en innføring i dosebegreper og utregning av doser. Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått et innblikk i strålevernsarbeid knyttet til stilling som strålevernkoordinator eller strålevernkontakt.

Målgrupper:

Radiografer, strålevernkoordinatorer, strålevernkontakter, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs

Foto: istock.com, Xavier Arnau

Hold Pusten fra arkivet

VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

NYE SPALTER

I dette nummer av HP presenterer vi to nye spalter. Disse vil dukke opp i tiden framover i den utstrekning vi har stoff til dem. Den ene spalten, HP-KRYSSORD, vil redaksjonen selv stå for. Det er meningen at løsninger på kryssordet skal sendes inn, og den først uttrukne riktige løsning vil bli premiert. Den andre spalten, PERSONLIG, må leserne selv stå for. Vi iler til med å tilføye at denne spalten Ikke må forveksles med spalte med samme navn i en herværende dagsavis. Meningene med denne spalten er mange. Hvis man flytter, kan man gjøre bl.a. kullkamerater oppmerksom på sin nye adresse i denne spalten. Redaksjonen setter Ikke nye adresser inn i spalten når det sendes adresse-endringer til HP. Man må sende et

PRIVAT-ANNONSER I HOLD PUSTEN

eget brev utenom adresse-endrings-kortet, og i det gjøre oss oppmerksom på at det skal i denne spalten. Adr.-endringskortet er kun beregnet til ab.registeret. Den som vil ha sin nye adresse eller arb.sted inn i Personlig-spalten, må selv gi beskjed om dette. Hvis andre gjør det, eller red. gjør det, kommer vi på kant med Loven om personvern. Videre kan man «ettersøke» personer man har mistet kontakten med, personer man antar leser HP eller kjenner noen som gjør det. Man kan bruke spalten som salg- og kjøp-spalte, søke etter bridgevenner, deltagere i studi��sirkler etc etc” Kort sagt: Personlig-spaltens bruksområde er så og si uten grenser. De eneste grensene vi setter, er vanlig presse-etikk og Loven om personvern.

Privatpersoner har av og til behov for å annonsere, f.eks. hvis de skal ha permisjon fra arbeidsstedet og må skaffe vikar selv.

I følge Hold Pustens vedtekter gjelder regelen om at Norsk Radiografforbund og dets medlemmer annonserer gratis i HP. I tillegg har redaksjonen vedtatt at privatpersoner som ikke er medlemmer av NRF, men som er betalende abonnenter av bladet, innrømmes 50% rabatt på ordinær pris. Vi gjør oppmerksom på at denne rabatten kun tilfaller privatpersoner, og ikke firmaer, sykehus etc.

Privatpersoner som hverken er NRFmedlemmer el ler abonnenter, må betale full pris for annonser. Prisen for stilling ledigannonser står under headingen til denne spalten.

Vil Hold Pusten dø i sitt 10. år?

Det er ikke hyggelig for en ny redaktør å oppdage at redaksjonsskiftet medfører store økonomiske problemer for bladet. Ikke desto mindre må man se fakta i øynene og prøve å gjøre noe med det. Primært bør man søke å gjøre noe med årsaken til problemene, og den direkte årsaken er klar, men den lar seg vanskelig gjøre noe med.

Saken er den, at HP’s tidligere redaktør Oswold utførte arbeidet med pasting av bladet og rastrering av bilder, og dette er et arbeid den nye redaktøren hverken har plass, tid eller faglig kunnskap til å utføre. Ved å gjøre dette arbeidet selv, sparte Oswold HP for store summer. Selv om vårt trykkeri nå utfører dette arbeidet relativt rimelig, vil det likevel medføre merutgift på mellom 15.000 og 20.000 kroner i året, og med

et gjennomsnittlig overskudd på ca. 4.000 pr. år, kan ikke dette balansere.

Etter utgivelsen av nr. 4/82, når alle regninger er betalt og vi har fått inn det vi har utestående, har vi en kapital på ca. kr. 11.500,-. For dette kan vi greie underskuddet på 2-3 nummere, men heller ikke mer.

Sagt med andre ord: Hold Pusten vil bestå ut 1982, men etter dette er fremtiden uviss, !

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds medlemsblad, og er derved det viktigste kommunikasjonsleddet mellom forbundet og det enkelte medlem. Bladet leses i tillegg av de fleste yrkesgrupper på en røntgenavdeling, det er Norges eneste røntgentidsskrift, det distribueres til hele Norden, og er således etvi ktig

HOLD PUSTEN FORUT FOR SIN TID

Visstnok bør Hold Pusten være framtidsrettet, men dog innen rimelighetens grenser. :) På forsiden i forrige nummer annonserte man med fete typer at dette var nr. 4/84, hvilket selvfølgelig ikke medførte riktighet. For de av våre lesere som måtte være like døgnville, for ikke å si årville, som HP’s redaktør, vil vi her bare kort gjøre oppmerksom på at forrige utgave av HP var nr. 4/82.

faglig supplement. På bakgrunn av di$se fakta vil vi i redaksjonen se det som intet mindre enn katastrofalt om Hold Pusten må nedlegges.

Hold Pusten er ikke noe profittforetagende, og vi er ikke interessert i å «salte ned» noen formue, men på den ·annen side må det være et overskudd fra hvert nummer, da det koster mer å lage en avis enn bare det rent tekniske som setting, trykking og pasting.

Hold Pusten kan ikke eksistere med et årvisst underskudd. Hvis det skjer, vil driften av bladet stanse av seg selv.

Alle snuttene er hentet fra Hold Pusten nummer 5 1982

Radiografforbund

Telefon sentralbord: 23 10 04 70

E-post: nrf@radiograf.no

Forbundsleder:

Bent Ronny Mikalsen

Mobil: 913 14 088

bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder:

Thor Eivind

Halvorsen

Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig:

Faheem Ashraf

Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fagutviklingsleder:

Hans Flaata

Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

Administrasjonskonsulent:

Ellinor D. Gunnerud

Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

Fagsjef:

Håkon Hjemly

Mobil: 901 23 346

hakon@radiograf.no

Kommunikasjonsleder:

Elisabeth Norridge

Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Forhandlingssjef:

Carl Christian Grue Solberg

Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

Redaktør:

Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

546.

Et godt likt tilbehør, særlig til julemat, men hva lages den norske akevitten av?

FOTO: BRITTAK/ISTOCK

Quiz: Ti på tampen

1 Hva lages norsk akevitt av?

2 Hvor har Beate Gangås vært sjef siden oktober 2022?

3 Hva het Istanbul frem til 1930?

4 Danske Mette Wendelboe Okkels har siden 2016 hatt stor suksess med strikkeoppskrifter som forklares trinn for trinn. Hva heter konseptet hennes?

5 Hva heter den amerikanske TV-serien om den autistiske kirurgen Shaun Murphy?

6 Programleder Noman Mubashirs far kom til Norge på 70-tallet, hvilket yrke hadde han, altså faren?

7 Hvilken elv renner gjennom Budapest og deler byen i to?

8 Hvilken gammel greker kalles legekunstens far?

9 Hvilket parti tilhører Jenny Klinge?

10 Hvilken kjent politiker er deltager i høstens utgave av TV2-programmet «Skal vi danse»?

7) Donau 8) Hippokrates 9) Senterpartiet 10) Hadia Tadjik

1) Poteter 2) PST 3) Konstantinopel 4) Petiteknit 5) The Good Doctor 6) Radiograf

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2023

Nr. Annonsefrist Utgivelsesdato

5 23. oktober 1. november

6 11. desember 20. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Svar:

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

!M1 gjør det mulig å ta røntgen hvor som helst, når som helst

Pasienter behøver ikke å utsettes for unødvendige reiser for å få tilgang til den helseomsorgen de trenger. Med vår mobil røntgenenhet !M1 trenger ikke pasientene reise til sykehus eller legekontor, røntgenundersøkelsen kommer til dem. Takket være sin unike design, banebrytende batteriteknikk og brukervennlighet muliggjør !M1 røntgenundersøkelser av sykehuskvalitet utenfor sykehus

!M1 er laget for å reise. Den får lett plass i en vanlig varebil der den raskt og enkel festes på plass, klar til å transporteres til pasienten. Varebilen er ikke større enn nødvendig, og den får plass på en vanlig parkeringsplass. Perfekt for å ta seg frem på småveier, ved menneskeansamliger og på offentlige steder.

Vil du få muligheten til å se !M1 og stille alle dine spørsmål direkte til oss?

Besøk oss på RSNA i Chicago!

Standen vår har nummer 7900, og du finner oss på 3 nivå i North Hall