Hold Pusten 04 2018

Hold Pusten Nr. 4 – 2018 – 45. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Grunn til å feire

Nå får vi radiografspesialister Kommentar

Jo, robotene overtar!

Til kamp mot overbehandling Fremtidens radiografer

Hva bør de lære på studiet?

Clear Direction.

From Diagnosis to Care.

Bayer er verdensledende leverandør av løsninger for kontrastinjeksjoner til både CT og angio, samt MR og nukleærmedisin. Med den tekniske ekspertisen fra MEDRAD, som siden 2012 har vært en del av Bayer, og Bayers lange erfaring innen kontrastmiddel skaper vi innovative løsninger for å møte de utfordringer dagens røntgenavdelinger står ovenfor. Bayers injektorer er utviklet til å kunne kommunisere sømløst med scanner, PACS, RIS og Dose Management System og på den måten forenkle det medisinske teamets arbeid og gi mer tid til pasienten. Med VirtualCare remote support døgnet rundt tilbyr vi muligheten til å ligge et steg foran ved å identifisere og løse problemer før de forstyrrer for virksomheten.

Bayer AS Postboks 193 1325 Lysaker Tlf.: 23 13 05 00

L.NO.MKT.08.2018.2325

August 2018

Besøk www.radiology.bayer.com eller kontakt Marius Ackenhausen, marius.ackenhausen@bayer.com, for mer informasjon!

18

Spesialistene kommer Radiografifaget har som kjent utviklet seg enormt fra den første utdanningen, Røntgenografskolen i Oslo, kom på plass i 1970. For den som jobber innen et felt der endringene skjer så raskt, er behovet for faglig oppdatering større enn for mange andre profesjonsutøvere.

Det er en av grunnene til at Norsk Radiografforbund har jobbet og jobber for å få på plass en intern spesialistgodkjenningsordning. En slik ordning betyr at de med videreutdanning innen utvalgte områder og som ellers oppfyller de fastsatte kravene, kan søke om å få tittelen spesialist. For å beholde tittelen må det søkes hvert femte år, og det kreves at man har fulgt et løp der man blant flere ting har deltatt på faglig relevante kurs.

Fra i høst kan Norsk Radiografforbund tilby spesialistløp for to grupper: beskrivende radiografer (innen skjelett og ultralyd) og mammografi. Veien frem har vært lang: Allerede i 2000 vedtok NRFs landsmøte at forbundet skulle jobbe for å få på plass interne spesialistgodkjenningsordninger.

Underveis har en bukett på fem stråleterapeuter fått en slik godkjenning etter et pilotprosjekt. Men altså, i 2018 er dette blitt en realitet for to grupper. Det gir forbundet og medlemmene grunn til å sprette champagnekorken. NRF jobber nå videre for å få på plass det samme for andre grupper.

– Det vil forhåpentlig ha den effekten at det styrker de enkelte spesialistgruppenes anseelse utad. Dessuten håper vi at det at vi får flere spesialistgrupper innen profesjonen, vil være positivt for radiografer generelt, sier NRF-fagsjef Håkon Hjemly til Hold Pusten.

Les mer på side 4. ansvarlig redaktør

Hold Pusten nr. 4/2018

28

24

Innhold Aktuelt og fag 4 To spesialistgodkjenninger på plass 8 Kan vi få ett nasjonalt røntgensystem?

11 Leserinnlegg 12 Choosing Wisely har nådd Norge: Kampanje mot unødige prosedyrer 16 Hun var en av Norges første MR-radiografer: Møt Elin Smenes, fersk pensjonist 18 Datasikkerhet i Helse-Norge: Er bevisstheten god nok?

21 De har vunnet Fagartikkelprisen 2017 Faste spalter 7 Forbundslederen 11 Stilling ledig 24 Min arbeidsplass: Nordlandssykehuset Bodø

38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 17 Sjekk hvem som har fått NRF stipend til videreutdanning og FoU 21 De logget seg på Min side på radiograf.no og ble 1500 kroner rikere hver 22 NRFs landsmøte 2018: Valgkomiteen har talt, sjekk innstillingen til nytt sentralstyre 28 Hva skal vi kreve av fremtidens radiografstudenter?

31 Støtt opp om radiografifaglig forskning med et klikk 32 Hans Flaata: – Jo, robotene overtar!

«Utfordringen er å finne en farbar vei som sikrer både personvern og god funksjonalitet.»

Ingun Skjervold, IT-radiograf ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Les om utfordringer med datasikkerhet i helsevesenet på side 18.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO www.holdpusten.no

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Vil du annonsere: Kontakt Norsk Radiografforbund Telefon: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: iStock

3

SPESIALISTGODKJENNING

Mammografi er ett av to fagområder som nå har fått en intern spesialistgodkjenningsordning i Norsk Radiografforbund.

FOTO: ISTOCK

Spesialister på trappene Norsk Radiografforbund har lenge jobbet med å få på plass interne speialistgodkjenninger. Nå blir dette en realitet for to faggrupper.

TEKST: TONE RISE – Vi er glad for at vi endelig kan tilby spesialistløp for to grupper, sier forbundsleder Bent R. Mikalsen.

Det gjelder beskrivende radiografer (innen skjelett og sonografi) og radiografer som jobber med mammografi.

– Hva betyr det i praksis?

– At medlemmer i NRF som oppfyller kravene til en slik godkjenning, går gjennom et løp med tanke på faglig oppdatering for å oppfylle spesifikke krav og kan søke hvert femte år om å få regodkjenning

4

som spesialist. Det er NRFs spesialistråd som avgjør hvem som oppfyller kravene til godkjenning.

De som får spesialistgodkjenning, må altså sørge for å holde seg faglig oppdatert også for å beholde tittelen.

Lang vei

Det fem medlemmer store spesialstrådet ble satt ned av styret i 2015, med oppdrag å videreutvikle en ordning med spesialistgodkjenning for radiografer i Norge.

Men planene for en slik godkjenningsordning er langt eldre enn det. Det første landsmøtevedtaket på området ble fattet i år 2000, ifølge NRF-fagsjef Håkon Hjemly, som sitter i spesialistrådet.

Forbundsleder Mikalsen forteller at styret særlig har hatt spesialistgodkjenningsordningen som prioritet fra 2006. Og mot slutten av 2000-tallets første tiår lyktes det dem å få på plass en pilotordning der fem stråleterapeuter gikk gjennom et slikt løp og fikk godkjenning.

– I starten av min periode som forbundsleder, i 2015, hadde vi en evaluering av pilotmodellen og den modellen som forelå for andre grupper før den. Vi tok dette ut til de fagmiljøene det angår, sier han og fortsetter: – Og ifølge tilbakemeldingene var

Hold Pusten 4/2018

«Den rivende utviklingen vi Men dette ble ikke videreført. Hvorfor ikke?

Vi stiller spørsmålet til NRF-fagsjef har hatt og har innen vår Håkon Hjemly, som altså sitter i profesjon, gir et ekstra stort spesialistrådet. behov for en slik ordning.»

– Vi hadde et pilotprosjekt for å lære Bent R. Mikalsen

løpene for omfattende.

– Kan du si noe mer konkret om det?

– Blant annet var det krav om at man måtte ha master for å bli spesialist. Det blir for omfattende, ikke minst med tanke på tid, sier han og legger til: – Etter evalueringen ble det også klart at vi vil spisse ordningen mot klinisk utøving, altså mot dem som jobber pasientnært. Hele poenget med en slik ordning er jo å styrke kvaliteten i faget.

Kvalitetsstempel

Forbundslederen forteller at godkjenningen skal være et kvalitetsstempel.

– Det handler om å sikre faglig oppdatering og at de som blir spesialister, skal kunne dokumentere at de har kompetanse på et visst nivå. Det vil igjen bidra til anerkjennelse for faggruppen de tilhører.

– Den rivende utviklingen vi har hatt og har innen vår profesjon, gir et ekstra stort behov for en slik ordning, fortsetter Mikalsen.

Han understreker at det dreier seg om en intern godkjenning i forbundet, i motsetning til den offentlige godkjenningsordningen som for eksempel legespesialister får.

– Kan man se for seg at en slik spesialisttittel også kan innebære bedre lønnsvilkår, for eksempel?

– Lønnsvilkår ligger i utgangspunktet i tariffavtalene lokalt, og vi jobber parallelt med det. Erfaringer fra de siste års oppgjør tilsier at arbeidsgivere har ønske om å prioritere slik spisset kompetanse. Her må også arbeidsgivere kjenne sin besøkelsestid i det det ikke vil være unaturlig at også typiske modalitetsansvarlige som fag- og avdelingsradiografer søker et slikt spesialistløp.

Mikalsen forteller at de fleste forbund innen helse jobber med lignende godkjenninger for sine faggrupper.

Jobber også for offentlige godkjenninger

– I 2011 ble fem stråleterapeuter tildelt spesialisttittel av NRF etter et pilotprosjekt.

Hold Pusten 4/2018

mer om hva som fungerer og ikke med et slikt løp, og ingen av de fem som fikk godkjenningen da, benyttet seg av muligheten for regodkjenning, fordi, i hvert fall de fleste av dem, etter hvert gikk over i andre typer stillinger, sier Hjemly og fortsetter: – Men vi jobber for en offentlig spesialistgodkjenning for stråleterapeuter.

– Hvor langt er dere kommet med det?

– Vi venter på løfter fra helseminister Høie og co., sier Hjemly og legger til: – Sykepleierne fikk nylig gjennomslag for at en av deres faggrupper innen kommunesektoren skal kunne få spesialistgodkjenning.

Ifølge nettsidene til Norsk Sykepleierforbund (NSF), dreier det seg om sykepleiere som fullfører en ny videreutdanning i avansert allmennsykepleie rettet mot kommunehelsetjenesten.

«Departementet tar sikte på å innføre offentlig spesialistgodkjenning for kandidater som gjennomfører utdanningen,» skriver de, blant annet.

– Hvor stor er fordelen med en offentlig

«Det stilles strenge faglige krav til radiografene som jobber i mammografiscreeningen, og vi ble enige om at en intern spesialistgodkjenning var veien å gå.»

Håkon Hjemly

godkjenning fremfor en intern?

– Det er en akkreditert ordning, som gir mye mer tyngde enn en intern godkjenning, selv om det siste også er viktig, men det er noe helt annet å få en offentlig godkjenning.

Han fortsetter: – Vi vil aldri få offentlig godkjenningsordning for alle de gruppene vi jobber for, så vi må spille kortene litt lurt.

Ifølge Hjemly går det mot færre offentlige spesialistordninger fremover, men det opprettes for enkelte grupper innen fagområder der det er behov for rekruttering.

– NRF jobber nå med fornyet giv i samarbeid med Unio, og forhåpentlig vil

vi få til noe i løpet av de neste par årene med tanke på offentlig godkjenning, sier Hjemly.

Inntil videre har de altså fått på plass sine første interne spesialistløp.

Ikke nødvendigvis etter modalitet

– Hvorfor akkurat beskrivende radiografer og mammografiradiografer først?

– Sonografi og beskrivende skjelettradiografi pekte seg klart ut som et naturlig valg. De er jo nye grupper, som til dels er omstridt, og det er viktig å bidra til å sikre opprettholdelsen av faglig kvalitet i denne gruppen fra start. Dessuten er dette et klart signal fra oss om at vi støtter og tar utviklingen på alvor, sier forbundsleder Mikalsen.

– Ja, beskrivende radiografi, både innen skjelett og ultralyd, beveger seg faglig sett langt utover det opprinnelige radiografifaglige, supplerer fagsjef Hjemly.

– Og mammografi?

– Vi fikk en henvendelse leder i Mammografiprogrammet Solveig Hofvind og hennes kollega Anne Kathrin Ertzaas fra Kreftregisteret. De var bekymret for det de mente hadde vært en negativ utvikling over flere år med tanke på fagutvikling blant mammoradiogarafene. De så at mangel på tid og ressurser har bidratt til at vi har hatt et generasjonsskifte der de nye ikke har fått samme kompetansebygging som de som var med i starten av mammografiscreenningen. Og de ville at vi i samarbeid med dem blant annet gjennom en stipendordning skulle bidra til et løft, sier Hjemly.

– Det stilles strenge faglige krav til radiografene som jobber i mammografiscreeningen, og vi ble enige om at en intern spesialistgodkjenning var veien å gå. Hofvind og Ertzaas utarbeidet kompetansekravene.

Målet nå er å få på plass interne spesialistgodkjenningsordninger for flere faggrupper i nær fremtid.

– Hvilke faggrupper står for tur?

– Vi jobber nå videre blant annet med nukleærmedisin, sier Hjemly – Kan det bli aktuelt med spesialistløp for radiografer som jobber med MR og CT for eksempel etter hvert?

– Ikke utenkelig, men så kan man også diskutere om man alltid skal velger etter modalitet, kanskje kan man heller tenke fagområder. Pediatri? Onkologi?

Rettsmedisin? spør Hjemly.

5

SPESIALISTGODKJENNING

Spesialistgodkjenning handler om å sikre faglig oppdatering og utvikling og om at man skal kunne dokumentere kompetanse på et visst nivå, sier NRFleder Bent R. Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

– Når det er sagt, så er for eksempel ikke MR er et unaturlig valg. Det finnes en videreutdanning, pluss at det utgjør et område der det er ekstra stort behov for faglig oppdatering med tanke sikkerhet, og vi er jo av den oppfatning at det er radiografer som bør ha ansvaret når det gjelder retningslinjer for det, sier Hjemly og presiserer at det er opp til styret og spesialistrådet å avgjøre hvilke områder man

NRF-fagsjef Håkon Hjemly håper godkjenningsordningen vil bidra til å styrke de enkelte spesialistgruppenes anseelse utad, og at det vil ha positive ringvirkninger for radiografprofesjonen generelt.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

skal bruke ressurser på for å få til en slik ordning fremover.

Stiller krav

For å kunne søke godkjenning som spesialist innen beskrivende radiografi må du ha videreutdanning på feltet, og du må ha en klinisk utøvende stilling som beskrivende radiograf. Du må også kunne dokumentere at du har kunnskap

om vitenskapsteori og forskningsmetoder. Og du må være medlem av Norsk Radiografforbund.

For å få fornyet godkjennelsen må du blant annet delta på faglig relevant kurs/seminar tre ganger per år, du må kunne dokumentere at du har vært aktiv i formidling av egen fagkunnskap (for eksempel ved veiledning av studenter eller LIS-leger), og du skal ha deltatt på kurs i vitenskapsteori eller kunnskapsbasert praksis siden siste godkjenning. Du finner fullstendige kravlister for de to områdene som det tilbys spesialistgodkjenning for – og mer info om ordningen – på holdpusten.no.

– Det er 18 år siden NRF første gang vedtok at det skulle jobbes for spesialistordninger. Er det stort å være i havn med de to første?

– Dette er et høydepunkt, absolutt. Og det vil forhåpentlig ha den effekten at det styrker de enkelte spesialistgruppenes anseelse utad. Dessuten håper vi at det at vi får flere spesialistgrupper innen profesjonen, vil være positivt for radiografer generelt.

Og ikke minst, tror Hjemly, kan det virke motiverende for dem som går inn i yrket – Det er positivt at det finnes muligheter til å bygge stein på stein og få spesialistgodkjenning slik at de kan sikres faglig oppdatering. n tone.rise@holdpusten.no

– Sterkere rustet Grete May Engeseth er en av de fem som var med i pilotprosjektet og fikk spesialistgodkjenning i 2011.

– Vi skulle egentlig bruke to år, men det tok mer tid, jeg tror det var i 2008 vi begynte sier hun til Hold Pusten.

Hun minnes at det var mye jobb: – Det var det. Vi var to fra stråleterapi ved Haukeland, og vi la veldig mye i det.

Hun forteller at det ble tilrettelagt veldig bra fra avdelingens side.

– Veilederen vår her skaffet oss penger så vi fikk dra på mange kurs, det var utrolig bra.

– Ingen av dere fem søkte om regodkjenning?

– Det har jeg ikke tenkt over sier hun og humrer.

– Det krevde en god del oppfølging, for min del forsvant det bare helt ut. Jeg fikk en stilling som fagutviklingsleder på avdelingen.

6

– Tror du det var viktig at du var spesialist da du fikk den stillingen?

– Vi hadde i hvert fall en sjef som ville satse på fagutvikling – alt henger nok litt sammen, seir Engeseth.

– Hva tenker du om at det kommer en spesialiseringsordning for to andre områder nå?

– Det er viktig at de som vil bli spesialister, har oppbacking fra avdelingen de jobber i. Ellers vil de ikke få utbytte av det på samme måte.

Og de må være forberedt på at det krever mye, og at de må bruke en del tid på det, også av fritiden.

– Var det verdt det, synes du?

– Absolutt! Du står sterkere rustet. Og jeg liker veldig godt å jobbe med fag, sier stråleterapeuten, som fortsatt er på samme arbeidsplass, men i dag som stipendiat.

Hold Pusten 4/2018

FORBUNDSLEDEREN

Mot NRFs landsmøte 2018 Etter en lang og varm sommer er det begynnende høst ute, og sommeren går definitivt mot slutten. I noen tid har erkjennelsen av at en landsmøteperiode også går mot slutten og at Norsk Radiografforbund forbereder sitt 12. ordinære landsmøte.

Landsmøtet samler delegater fra det ganske land, delegater valgt av medlemmene i sine respektive avdelinger. Delegatene representer sine medlemmer i landsmøtesalen, men møter med ubundet mandat, som det heter. Landsmøtet er vårt forbunds øverste organ og myndighet. Her skal forbundets politikk, strategier og arbeidet i organisasjonen for den kommende treårsperioden drøftes og vedtas. Hva skal være fokus, hva er viktigst for våre medlemmer, på kort sikt og på lang sikt?

En ny politisk plattform skal etableres og et nytt innhold skal vedtas, vi skal se framover samtidig som vi ikke skal glemme hvor vi kommer fra og hva som til enhver tid er viktig, å ivareta enkeltmedlemmene og deres interesser. Vi skal bygge videre på det vi er gode på, samtidig som vi skal peke ut klarere mål der vi har forbedringspotensial. For kommende treårsperiode vil forbundet måtte følge opp utviklingen innen våre felt, vi vet at presset på våre tjenester kommer til å fortsette, og vår tenkning rundt hva det vil si å være radiograf og stråleterapeut, kommer til å bli utfordret.

I sentrale strøk av landet er det et visst overskudd av radiografer, i den betydningen at det kan ta tid å få seg en fast hel stilling, samtidig vet vi at andre deler av landet sliter med å få ansatt riktig kompetanse, kompetanse med spesifikk erfaring.

For meg er det en erkjennelse av at en nyutdannet radiograf behøver en god del opplæring før han/hun kan virke selvstendig i travle avdelinger og i en stadig mer presset tjeneste. Det er liten grunn til å tro at presset på sykehustjenestene vil avta, generelt og innen bildediagnostikk spesielt.

Ser man til England, der man lenge har hatt spesifikke tall på utviklingen, ser man en årlig markant økning og etterspørsel på bildediagnostikk – samtidig som man ser at det er mangel på ledige stillinger innen spesifikk kompetanse som radiologer, sonografer og beskrivende radiografer.

tilgjengelighet. For Norsk Radiografforbund er det viktig å bidra til at radiografer og stråleterapeuter tar del i den utviklingen som kommer med nye teknologier.

Bruk av kunstig intelligens, implementert i radiografenes og stråleterapeutenes hverdag, kan medføre økte krav til kvalitet, presisjon og delaktighet i det radiograffaglige arbeidet. Man må benytte mulighetene som ligger i nye teknologier, til også å styrke vår profesjon gjennom å delta og være aktør i utviklingen, ikke være tilskuer til en utvikling som utspiller seg innen våre felt. Her må Norsk Radiografforbund spille på de miljøer som driver radiograffaglig forskning samt bidra til at disse og nye miljøer kan vokse og støttes.

«Landsmøtet er vårt forbunds øverste organ og myndighet.»

Utdanning av radiografer er tradisjonelt sammensatt av et «panorama av fagfelt», i et spenn fra psykologi til fysikk og strålefysikk.

Humanistiske fag og omsorgsfag godt blandet opp med doser av realfag.

En utdanning som er sammensatt av mange forskjellige elementer, borger for gode evner når det kommer til omstilling og endringsvilje, radiografutdanningen og radiografer er ikke énøyde og har tradisjonelt vist store vilje og evne til endring og omstilling når det har vært nødvendig. Jeg tror derfor at også dagens og fremtidens radiografer vil klare de omstillingene som måtte komme slik radiografer og stråleterapeuter har gjort det i alle år. Radiografutdanningen ble i sin tid etablert for å imøtekomme en teknologisk utvikling som gikk utover den kompetanse som tradisjonelt eksisterte i sykehus.

En ny politisk plattform og strategisk retning må inneholde momenter som også tar høyde for wn ny utvikling innen våre kjerneområder.

Norsk Radiografforbunds 12. ordinære landsmøte avholdes 14.–16. november i Oslo.

Et bilde på et presset felt innen sykehusene – bildediagnostikk blir viktigere i beslutningsprosesser, viktigere for pasientene, internasjonalt og i Norge. Aktiviteten og pilene peker én vei, oppover. Her mangler vi i Norge gode tall på utviklingen fra år til år, hvordan har egentlig utviklingen vært de siste 10–15 årene? Hvordan ser konkrete tall og statistikken ut når vi vet at dagens teknologi innen bildediagnostikk og stråleterapi er mye mer effektive enn gårdagens teknologi? Har det vært en reell produktivitetsøkning for den enkelte radiograf og stråleterapeut? Eller er økningene relativt til og relatert til flere ansatte radiografer og stråleterapeuter. Om det er reelle økninger per ansatt, er det av interesse, også i et ansettelses- og lønnsperspektiv. Svarene på disse spørsmålene har vi ikke i dag, men det er i høyeste grad tall og statistikker vi som forbund må bidra til å fremskaffe.

I dette utfordingsbildet er det også til dels store forventninger til at kunstig intelligens kan bidra til å styrke tjenestene, styrke kvalitet og

Hold Pusten nr. 4/2018

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

7

RIS/PACS

RIS/PACS

Kan vi få et felles nasjonalt system?

At et nasjonalt røntgensystem hadde vært ideelt synes klart, men spørsmålet er om tiden er inne for en nasjonal løsning.

for å ta i bruk kunstig intelligens og nye metoder for granskning av bilder, sier han.

TEKST: TONE AGUILAR

Mye som må på plass

– Det er på høy tid at vi får en nasjonal

løsning for RIS/PACS i Norge, uttaler Roald Bergstrøm, selvstendig konsulent og rådgiver ved Trøndelag forskning og utvikling, til Hold Pusten. Dette har han også tidligere tatt til orde for i en kronikk i Dagens Medisin.

Han understreker at det er 20 år siden Norge ble omtalt på den Europeiske RIS/ PACS -konferansen som det første landet i verden som hadde blitt heldigitalt innenfor røntgen på sykehusene.

– Sykehusene og etter hvert de private instituttene ble digitale, men vi laget forskjellige løsninger ved de ulike sykehusene, løsninger som i dag fremdeles har vansker med å kommunisere sammen på en god måte, sier Bergstrøm og fortsetter: – I løpet av de siste fem årene har det skjedd en konsolidering av leverandører hvor alle de regionale helseforetakene, med unntak av Helse Sør-Øst, har valgt det samme systemet fra Sectra.

– Det er derfor lite som har skullet til for å få en nasjonal løsning.

Han presiserer riktignok at det at han er for et felles nasjonalt RIS/PACS-system, ikke nødvendigvis betyr at alle må velge det samme systemet.

– Dersom myndighetene hadde stilt de nødvendige krav om interoperabilitet, standarder og rammeverk, så kunne vi få et felles virtuelt system som utmerket godt kunne bestå av komponenter fra flere leverandører, sier han.

Mange fordeler

Bergstrøm ser mange fordeler med et nasjonalt system og ingenting som taler imot.

– Tidligere hadde vi problemer med at

8

«Dersom myndighetene hadde stilt de nødvendige krav om interoperabilitet, standarder og rammeverk, så kunne vi få et felles virtuelt system som utmerket godt kunne bestå av komponenter fra flere leverandører.»

Roald Bergstrøm

helsepersonell bare kunne ha adgang til pasientinformasjon ved eget sykehus, men etter at vi fikk Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» og lovendringen, så ser vi at det lar seg løse, presiserer han.

Blant fordelene trekker han frem at det vil kunne bidra til at radiologen med best kompetanse vil kunne granske bildene, hvilket gir pasientene det beste utgangspunktet for en riktig diagnose. Antallet røntgenundersøkelser vil kunne bli redusert fordi bilder fra andre sykehus og private institutter blir tilgjengelige, en reduksjon i røntgenundersøkelser vil gi mindre strålebelastning samt at pasientflyten vil bli bedre på grunn av bildenes tilgjengelighet.

– Dessuten vil det gi større muligheter

Seksjonsleder for RIS/PACS ved St. Olavs hospital, Nina Kaldahl Wold, sier til Hold Pusten at det hadde vært fantastisk å få en nasjonal løsning.

– Men det er mye som må på plass før det er mulig, avklarer hun og legger til: – Det juridiske må være klart, og teknisk sett må det være veldig godt, slik at det er sikkert og raskt.

Et annet element hun presiserer må komme før et nasjonalt system er mulig, er en felles generator for reservenummer av pasienter.

– Denne gjelder pasienter som ikke har norsk personnummer og som får ulike reservenummer på de forskjellige sykehus, sier hun.

De største utfordringene tror hun riktignok ligger på det administrative plan.

– Og når det gjelder hvem som skal bestemme, sier hun.

Kaldahl Wold synes det iblant er et langt stykke mellom de som bestemmer, og den praktiske hverdagen på avdelingene.

– Det er ikke alltid det er forståelse for andres hverdag, og jeg tror det er viktig at de som skal bestemme hvordan ting skal gjøres, må ha forståelse for systemet og for hvordan vi arbeider, sier hun.

Førsteman ut

Helse Midt-Norge var de første ut til å få et regionalt røntgensystem i 2004.

– Vi er veldig godt fornøyd med systemet, sier Kaldahl Wold.

Hun forteller at det i begynnelsen var noen tekniske problemer, og at de måtte bygge opp kompetanse underveis.

– Men nå har det tekniske fungert kjempebra i lang tid, og vi har god og rask tilgang på bilder, understreker hun.

Hold Pusten 4/2018

«Skal man ha et nasjonalt system, må man ha gode standarder som det er bred enighet om.»

Nina Kaldahl Wold

I dag fremhever hun at et felles samarbeid på en stor installasjon gir fordeler både med tanke på det tekniske og på administreringen av systemet.

– Og for brukere er det en stor fordel at de har samme brukergrensesnitt uansett hvilket sykehus man jobber på i helseregionen, fortsetter radiografen.

Utfordringen sier hun til tider kan være å bli enige om hvordan ting skal gjøres.

– Fordi vi er mange sykehus av ulik størrelse og med ulike behov, og det vil alltid være delte meninger om hvordan visse ting skal gjøres, sier Kaldahl Wold.

Hun poengterer at prosedyrene ikke trenger å være akkurat like på de ulike sykehusene selv om de har et felles system.

– Men det er om å gjøre å samarbeide så mye som mulig, for slik kan legene, både innen bildediagnostikk og klinikere, jobbe på tvers av sykehusene, hvilket er en stor fordel, sier hun og legger til: – Skal man ha et nasjonalt system, må man ha gode standarder som det er bred enighet om.

Kan tilpasses bruken

Bergstrøm på sin side anser det ikke som noen utfordring at ulike sykehus har forskjellige behov med tanke på et mulig nasjonalt røntgensystem.

– De aller fleste moderne RIS/PACS -systemer har svært konfigurerbare brukergrensesnitt slik at det samme systemet kan tilpasse bruken enten det er ved et stort spesialisert sykehus eller ved et lite legesenter, sier han og legger til: – Et legesenter vil være som en avdeling til en større enhet, og legesenteret kan godt bruke et lett WEB-basert RIS/

Hold Pusten 4/2018

PACS-interface mot hovedsystemet.

Når det gjelder standardisering, presiserer han at dagens systemer er universelle og at de kan tilpasses den spesielle bruken.

– Jeg tror heller ikke det er så stor forskjell mellom helseforetakene, sier Bergstrøm.

– Selv om et universitetssykehus naturligvis vil ha andre behov enn et lokalsykehus, slik et universitetsykehus kanskje må ha andre og mer avanserte moduler og også andre spesialsystemer i tillegg.

Han er imidlertid mer usikker når det kommer til standsdardisering av prosedyrer og veiledninger for undersøkelser.

– En tidligere direktør i et av helseforetakene prøvde å få store og små sykehus til å bli enige, men måtte gi opp og sa at han aldri mer skulle prøve på det, forteller Bergstrøm.

– Men samtidig får vi stadig flere nasjonale veiledere og prosedyrer som gjør at vi på sikt vil bli mer standardiserte på dette området også.

Felles infrastruktur først

Helse Vest er i ferd med å innføre sin regionale røntgenløsning.

– Den vil bli ferdig innført i 2019, sier administrerende direktør i Helse Vest IKT, Erik M. Hansen, til Hold Pusten.

De siste ti årene har de benyttet seg av en løsning hvor de ulike systemene kommuniserer med hverandre.

– Og det har fungert bra, understreker Hansen.

En slik løsning hvor systemene kommuniserer via integrasjonsfiler, kan være en løsning også på nasjonalt nivå.

– Men en nasjonal løsning er umulig å

«En nasjonal løsning er umulig å gjennomføre så lenge vi ikke har en felles infrastruktur.»

Erik M. Hansen

gjennomføre så lenge vi ikke har en felles infrastruktur, fremhever direktøren i Helse Vest IKT. – Dessuten, før vi kan tenke på en nasjonal løsning, må Helse Sør-Øst løse situasjonen med tanke på sitt regionale røntgensystem, understreker han.

Bør velge samme løsning

Bergstrøm medgir at det var et tilbakeslag med hensyn til en nasjonal løsning at Helse Sør-Øst valgte å gå sin egen vei ved valg av leverandør.

– Som en straksløsning i dagens aktuelle situasjon tror jeg det ville vært lurt om HSØ valgte samme løsning som de andre helseregionene. HSØ har vellykkede installasjoner fra Sectra ved Rikshospitalet og ved sykehusene i det gamle Helse Øst, og dersom de hadde valgt å bytte ut de resterende installasjonene med Sectra, så ville de raskt kunne fått en regional løsning, sier han og legger til: – Og vi hadde vært på god vei mot en nasjonal løsning hvor det ville blitt enklere å utveksle røntgeninformasjon.

Han peker på at dette ville ha vært den rimeligste og raskeste løsningen.

– Vi ville ha fått et monopol i markedet, men det må vi kanskje tåle, sier han.

– Norge er ikke større enn en bydel i London eller New York. n post@holdpusten.no

9

Med redaktør

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Uten redaktør

Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

LESERINNLEGG

KORRIGERING:

Sykehuset i Kristiansund forsvinner ikke ANBU

DSTRØ

BBEL

Slutt fo r

n | tenkkom.no

Pusten nummer 3 2018 (side 26) uttaler radiograf Andreas Bulling, som var avdelingngsleder ved Medi 3, følgende: «Når vi også vet at sykehuset i Kristiansund forsvinner når det nye sykehuset i Molde står ferdig, er det liten mulighet for at radiografer som bor i denne regionen, vil få brukt sin kompetanse og utdanning til noe fornuftig».

Dette er feil. Det er riktignok planlagt et nytt, felles sykehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset i Molde kommune, to mil fra Molde sentrum, fem mil fra Kristiansund sentrum. Bygningsmassen som i dag utgjør sykehuset i Kristiansund, skal fra 2023 være et distriktsmedisinsk senter, med bred poliklinisk og

dagkirurgisk virksomhet. Dette krever et tilbud innen bildediagnostikk på lik linje med det vi har i dag. Dette betyr at det også etter 2023 vil være røntgen-, MR-, CT, ultralyd og DEXA-tilbud fra spesialisthelsetjenesten lokalisert i Kristiansund.

Konseptfaserapporten til Sykehuset Nordmøre og Romsdal, samt den langsiktige virksomhetsplanen for Helse Møre og Romsdal er klokkeklar på dette.

Radiografer som bor i denne regionen vil fremdeles kunne bruke sin utdanning og kompetanse til noe fornuftig, enten i Kristiansund, i Molde eller på tvers av disse to.

Tenk Kommunikasjo

I artikkelen «Slutt for Medi 3» i Hold

Medi3 i Kristi ansun d

Utfalle t av anb udsrun før jul den i Hel har se Mid I Kristian fått alvorlige t-Norg konsek sund legg e venser av juni er firm for fler . aet Med e. i3 ned i løpet TONE AGU

– Mange vil følge en stor lig mått belas samfunns ting for pasie e reise til Ålesu ntene, store kostnader nd, noe Bulling som med i tapt reiseutgif ter og enor fører time hver utdyper at dette inntekt. me fordi avta er ned virksomh røntgentil vei for pasienten innebærer en reise bud. e som vil graf And len med Hels eten til Med – Noe jeg i3 i Kris e Mid benytte på tre og en halv reas Bull seg av et ved Med rett og ing til Holdt-Norge da falle tiansund i budet i privat i3 juni denne regio slett synes er r bort, Pusten.

Medi3 i Kristiansund. sier urimelig – I et samf Han er nen, sier avdelings radioHelse Mider en av flere røntg skal spare unnsøkonomis radiografen. gitt det offentlige leder enlaborato noen kron tilk persp gentjenes t-Norge kun vil rier ektiv er bli belas inng ter som ramm det også tet med er per undersøke es – Ved å med én aktør, ikk avtale om ling es av at reiseutgif rart at man lse enser for fastlegen før behand kjøp av Aleris Røn for at pasie inngå avtale ter for 4500 når vi vet at Lengre tid store konsekv priva få Pas vil tgen ned. også te med ient pasie røntat det pasienter er og ntreiser sund må legges et priva ntene på Nord bare én aktø .

Sandvik sier , spefagfolk Han sier bare på t radio r i fylke at Medi3 i Kristian møre og til bildediagnostikk vider ikke MR. t sørger arbeidshverdag i Romsdal Eigil Sand logisk tilbud, g dårligere tilgang ha stor betydning for vår foretaket kelse når de e at Helse Mid hørt – Vi vil få betydeli Den nors vik, fastlege fremhever Bull i realiteten dette vil for – Hver ga hele kontraktet-Norge kun står uten ersøkelser, og ved Våge og avklare dem ing. ken pasie så Pusten ke legeforening sielt for MR-und kunne utrede pasienter n legesenter plassering nter eller n til Aleris Rønpå pris per unde situa i Kris raskt og kvali fagfo rsøtgen mulighet til å bestil– Monopolsjonen som uhel tiansund, besk og tillitsvalg rer fastlegen. sessen, ersøkelser de ing, poengte t for synes jeg tet ikke ble vektlk ble hørt, og . dig. river over situa nester, videre behandl hovedtyngden av MR-und at geog Bulling. som fagm lagt for Hold forringer sjonen som nå at rafisk skjelettlidelser. ann i beste overhodet i Han forteller helsetilbu skap av muskel- og , tar det len– Etter fall er useri anbudspropå utredning det på Nordes på bildediag g av diagnose ne Store ler privat, går er en viss min mening burd nostiske øst, forts møre, sier ventetid på avklarinog lengre tid til pasiente reiseutg lengre tjeetter med form tes, e helse Ved Med – Og han. ifter for forut anbudsru ing kan igangset sigbarhet foretaket sørge nden 4500 pasiei3 i Kristiansund gre tid til behandl videre, og legger til: av diagfor at det og fornu Radiogra e. han dte i påvente ft rund og ultra nter på MR og har de hatt cirka ne er sykemel blir friske, sier denne han start fer vil etter t disse lyd. dag.2000 disse pasiente sykefravær av hans 6500 er i budskap hver på fordelt risikerer økt En stor del av Og MR– Når vi det private igjen mening tenke på mam pasienter i året: mange –hundre ing, og man å kunne stole rt gang og Du mottar seg også mog noen og . røntg enn om sørnostikk og behandl Molde faktabase rafi, røntg vet det nye to gang burde ha Det er viktigere og ser i mediene vil ikkeer er åentil budet ved sykehuse at sykehuse være er før en Midt-Norge omleggingen. t i Kris at radio tiansund,rolle kunn t sykehuse at det du leserKris klar på at Helse av e kom tiansund Redaktørens dekning grafer som i Molde står ne i Kris pensere sier Sand og pålitelig. å sikre en balansert Sandvik er følgelig sørge ferdi forsvinne tanse og . av deg. og vik opp anbudet og unde for bortfall av tiansund at tilbyder måtte r når uavhengig, utdannin bor i denne regio g, er det liten gjør vi på vegne get for å dele forutsetning Den jobben rstreker Medi3 mulighet g til noe sund, undernen, ditt fagfelt. fall satt som videre:Nr. 3 – 2018 i – 45. årgangSelv vil han eller for også i Kristian – Eller i hvert ens blader i framtiden fornuftig, sier vil få brukt sin – Etter og røntgentjenester – kan du et av Fagpress kompehan. akkurat nå Leser du for fortsatt MRav helhelsevesenlang fartstid og søke jobber uten – slik du gjør som er viktig for deg g forringelse t nettsteder vider . et og pasie for er en betydeli streker han. på at innholde grundig redaksjon en aktiv være trygg ntene er eutdanning i helsevesenet. av en resultatet nå, som følge av og ivaretatt MR best tjent – Det som blir er vurdert på Nordmøre, og helseminister med at mener jeg jo at befolkningen Midt-Norge vi som setilbudet til Helse av fagfo litikk lk har sentraliseringspo Midtfastlegen.

Haukås i Helse fagtidsskrift for norsk Harald at radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers Høie, mener sdirektør Tor taket avviser Kommunikasjon til Hold Pusten at helsefore eringspolitikk. sin side en aktiv sentralis gjennomført Norge sier på er representerer anbudsresultatet av bildediagnostiske tjenester forbruksbasert på forbruk, t fremtidig – Anskaffelsen behovsvurdering t og forvente etter en grundig - Ansvarlig t utvikling, kapasite og legger til: rt - Pålitelig Faktabase mønster og forvente uttrykker Haukås helseforetak, å sikre en helhetlig egne det i t og kapasite kvalitet både pris og – Vi vurderte i regionen. departementet helsetjeneste Helse- og omsorgs og tilgjengelig stund kontaktet også men har ikke i skrivende Hold Pusten tar i denne saken, for en kommen . n noen uttalelse ikke ikke fått 27 .no Ved å inngå post@holdpusten TEKST:

r, nostiske tjeneste skapes på bildediag fastlege og nen som nå Eigil Sandvik, FOTO: PRIVAT Monopolsituasjo udet på Nordmøre, sier forringer helsetilb Legeforeningen. tillitsvalgt for sk plasse-

ILAR

– Vi legg

geografi når det gjelder for forutsigbarhet er Bulling. en viss form tjenestene, fremhev ring av disse

Dette er høns ikke fem

Hold Pusten står uten

Hold Pusten

3/2018

26

avtale med bare et priva én aktø t radio logisk tilbu r i Møre og d, sier radio Romsdal sørge r helse graf Andr foretaket eas Bullin for at pasie g i Krist iansund. ntene på Nord

møre og

FOTO:

30

i Rom

sdal i realit HARALD eten OPPED AL/WIKIMED IA COMM ONS

år med stråleterapiutdanning

Hold Puste

n 3/201

8

Vil ha flere radiografforskere

ISRRTs verdenskongress

PÅ VEGNE AV RADIOGRAFENE VED SYKEHUSET I KRISTIANSUND, JANNECKE DALAGER.

HÄR FINNS NÄRHETEN

Farris Bad, Larvik

VI BRYR OSS OM DIG SOM GÖR SKILLNAD FÖR ANDRA

23.-25. januar, 2019

Velkommen til Skandinavisk CT-kurs i Vestfold for radiologer og radiografer

Det siste innen CT; nye metoder, teknikker og undersøkelsesområder.

Skaraborgs Sjukhus söker:

RÖNTGENSJUKSKÖTERSKOR Skaraborgs Sjukhus, Område Kirurgi, Bild och Funktionsmedicin Radiologi Referensnummer: 2018/4861 Sista ansökningsdag: 2018-11-05 frantz.no

INTERNASJONALE FOREDRAGSHOLDERE: • Professor Anders Persson, Sverige • Professor Anders Magnusson, Sverige • Professor Joachim Wildberger, Nederland • Professor Koenraad J. Mortele, USA • Professor Sanjeev Bhalla, USA • Professor Mark Bernstein, USA • Professor Paul Nikolaidis, USA • Professor Christine (Cooky) Menias, USA • Specialist i radiologi Zlatan Alagic, Sverige • Consultant radiologist Joseph Jacob, England

Karibisk eventyr

Mer info och fler lediga tjänster hittar du på: vgregion.se/jobb

Vi vektlegger høyt faglig nivå og sosial atmosfære.

Farris Bad, Larvik 23.-25. januar, 2019 E-post: ct-kurs.vestfold@siv.no Mer informasjon og påmelding www.siv.no/ct-kurs

Hold Pusten 4/2018

11

OVERBEHANDLING

Vil unødvendige pr Choosing Wisely

Choosing Wisely er en helsekampanje for å redusere bruken av unødvendige medisinske tester, behandlinger og prosedyrer.

Den tar sikte på å bidra til en dialog mellom pasienter og helsepersonell som gjør pasienten i stand til å velge prosedyrer som er støttet av evidens, som er absolutt nødvendig, som ikke er skadelige og som ikke gjentar tester og prosedyrer som allerede er utført.

Hvert fagmiljø kommer med anbefalinger til hvilke tester og behandlinger som kan være unødvendige i gitte situasjoner.

Kampanjen ble startet opp i 2012 i USA, og den er et initiativ fra ABIM Foundation (ABIM er en ideell organisasjon, og forkortelsen står for American Board of Internal Medicine). I dag har 19 land sine egne Choosing Wisely-kampanjer.

I skrivende stund er ikke den norske versjonen av Choosing Wisely, Gjør kloke valg-kampanjen, lansert, det skal ifølge Den norske legeforening skje i midten av september.

Kilde: choosingwisely.org

Choosing Wisely heter en internasjonal kampanje som tar sikte på å redusere unødvendige medisinske undersøkelser og behandlinger. Nå er den kommet til Norge.

TEKST: TONE AGUILAR Gjør kloke valg er det norske navnet på

kampanjen, som dreier seg om å redusere bruken av unødvendige medisinske tester, behandlinger og prosedyrer.

Choosing Wisely så først dagens lys i USA i 2012 og er nå blitt et fenomen i til sammen 19 land.

–Vi har ikke gode data for overforbruk av bildediagnostiske tjenester i Norge, men vi kan anta at den økte tilgjengeligheten til bildediagnostikk har endret henvisningsvaner, og at ikke all bruk er godt medisinskfaglig begrunnet sier Peter Lauritzen til Hold Pusten.

Han er leder i Kvalitetsutvalget i Norsk radiologisk forening og var med og utarbeide anbefalingene for radiologi i Gjør kloke valg-kampanjen.

Kampanjen organiseres av Den norske legeforening, som har bedt de fagmedisinske foreningene lage lister med anbefalinger over diagnostiske tester, behandlinger, piller eller prosedyrer som er overforbrukt og overforeskrevet, og som det antakeligvis er tryggere å unngå, og det er et kriterium at anbefalingene skal være støttet av evidens/forskning, fremgår det av

12

Legeforeningens egne nettsider.

– Målet for kampanjen er å øke bevisstheten rundt at unødvendige utredninger kan medføre risiko for pasienten, sier Lauritzen og fortsetter: – Risiko forbundet med stråledose, magnetfelt eller bruk av kontrastmidler, for eksempel, må oppveies av nytteverdien av undersøkelsen, og gjør den ikke det, bør ikke undersøkelsen gjennomføres.

Ulike årsaker til vekst i CT og MR

Lauritzen i radiologiforeningen sier på sin side at det må være en god og løpende dialog med de henvisende fagmiljøene.

– Slik at det er naturlig å ha en faglig diskusjon rundt indikasjoner for utredninger, klargjør han.

Et annet punkt han legger vekt på, er betydningen av å ha gode IT-løsninger.

– Hvor vi har tilgang til pasientens historikk, og dermed unngår å gjøre unødige utredninger der svaret allerede finnes i gamle bilder, presiserer han.

Når det gjelder forbruket av bildediagnostiske undersøkelser, peker Lauritzen på at det er store regionale variasjoner.

CT- og MR-undersøkelser har økt kraftig de siste årene, og man kan anta at ikke all bruk er berettiget, ifølge radiolog Peter Lauritzen. FOTO: ISTOCK

– Variasjonene er særlig store for muskelskjelettradiologiske MR, og vi må anta at noe av denne variasjonen representerer et overforbruk, selv om det også kan indikere et underforbruk, sier han.

Om den raske veksten i bruken av CT og MR trekker han frem som forklaringer

Hold Pusten 4/2018

prosedyrer til livs

eldrebølgen og en bedre kreftbehandling hvor pasientene blir omfattende utredet, aktivt behandlet og lever lenger.

– Samtidig skyldes nok veksten også i noen grad at det er økt krav til presisjon og at bildediagnostikk brukes fremfor vent og se-tilnærmingen og for å kutte pasientenes liggedøgn på sykehus, sier han.

Men han mener altså at man kan anta at ikke all bruken er berettiget.

Hold Pusten 4/2018

Radiologiske anbefalinger

For å komme med sine anbefalinger for hvordan man kan unngå unødvendig bruk av bildediagnostikk, tok kvalitetsutvalget som Lauritzen ledet, utgangspunkt i anbefalingene som var gitt i forbindelse med Choosing Wisely-andre steder i verden. Ut fra disse valgte de seks anbefalinger som de mente egnet seg best for norske forhold og som ble vurdert å være meget godt dokumenterte.

Anbefalingene fra utvalget er å unngå følgende undersøkelser: CT-undersøkelse av voksne ved lette hodeskader med lav risiko.

Bildediagnostikk ved korsryggssmerter og ved ukomplisert hodepine uten varselsymptomer.

Avansert bildediagnostikk ved fremre knesmerter dersom pasienten ikke har hydrops, låsning eller har forsøkt fysikalsk behandling uten bedring og bruk av CT

13

OVERBEHANDLING

Peter Lauritzen i Norsk radiologisk forening.

FOTO: ØYSTEIN H. HORGMO, UNIVERSITETET I OSLO

ved mistanke om akutt appendicitt hos barn før ultralyd har vært vurdert som et alternativ.

I tillegg mener utvalget at man bør unngå å anbefale utredning eller kontroll av tilfeldig påviste ovarialcyster ved bildediagnostikk dersom kriteriene for dette ikke er oppfylt.

Lauritzen sier det har vært viktig for dem at det står samlede fagmiljøer bak anbefalingene.

– Slik at både pasienter og henvisende leger kan føle seg trygge på at anbefalingene er godt faglig forankret, understreker han.

De var følgelig bevisste på ikke å gå inn på for eksempel mammografiprogrammet.

– Fordi diskusjonen rundt dette er kontroversiell, og derfor ikke egnet for anbefalinger i Gjør kloke valg-kampanjen, sier Lauritzen.

Teamsamarbeid

Fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund, Hans Flaata, sier til Hold Pusten at han håper kampanjen bidrar til økt bevissthet, særlig hos de henvisende klinikerne.

– Men bevissthet rundt dette mener jeg skal være grunnleggende internt, altså blant radiografene for vår del, klargjør han.

Han er dessuten opptatt av at radiografer også har en viktig oppgave med tanke på å vurdere om nytten av en undersøkelse er større enn risikoen pasienten utsettes for.

–Radiografer har både kompetanse og

14

erfaring til å vurdere berettigelse, og det er viktig å øke bevisstheten til radiografene rundt hvorvidt en henvisning til undersøkelse er berettiget, sier han.

– Moralen er at bortsett fra i akuttsituasjoner, så er det aldri feil når en radiograf stiller kunnskapsbaserte spørsmål ved en henvisnings berettigelse, fortsetter Flaata og peker på at radiografer og radiologer skal samarbeide og jobbe i team.

– Når radiografen mener en undersøkelse ikke skal utføres, bør vedkommende konferere med radiologen, og sammen bør de diskutere seg fram til den beste løsningen for pasienten, fortsetter Flaata.

Han understreker at i et velfungerende team vil radiologer få tillit til radiografer som er kritiske til henvisninger på faglig grunnlag.

– Et slik tillitsforhold kan det være vanskelig å nedfelle i prosedyrer på en avdeling, det avhenger av at radiografene er engasjerte og saklige på pasientens vegne, sier han og utdyper: – Det kan være like galt at en radiolog sier ja til en undersøkelse kun av lojalitet til en henvisende legekollega, som det er hvis en radiograf ikke vil utføre en undersøkelse mest for å spare seg selv for jobb.

Yrkesetiske retningslinjer

Flaata trekker også frem Norsk Radiografforbunds yrkesetiske retningslinjer hvor det i punkt 2.5 står: «Radiografen vurderer henvisningen og utfører ikke undersøkelse og behandling uten et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag».

– Noen radiografer vil kanskje skjule seg bak legen og si at de utfører alle røntgenundersøkelser uten spørsmål fordi en lege har henvist pasienten, men ifølge de yrkesetiske retningslinjene er det uetisk å utføre undersøkelsen hvis for eksempel henvisningen mangler tilstrekkelig informasjon, utdyper Flaata og fortsetter: – Radiografenes yrkesetiske retningslinjer påpeker at det ikke er nok at en lege skriver for eksempel at de ønsker en CT-undersøkelse av pasientens mage.

Legen må også i henvisningen oppgi hvilke kliniske indikasjoner han eller hun har funnet som rettferdiggjør at undersøkelsen foretas.

Videre peker Flaata på at det kan være tilfeller hvor det er vanskelig for radiografen å kreve flere opplysninger, som for eksempel hvis henvisende lege har fullt opp på en travel nattevakt.

– Da må radiografen vurdere hva som er best for pasienten, avklarer Flaata og sier dilemmaet som radiografen må ta stiling til, er hvorvidt det er best å vente med undersøkelsen eller om det beste er å gjøre undersøkelsen uten å sikre berettigelsen, fordi det kan være en risiko for at behandlingen pasienten trenger, utsettes hvis ikke undersøkelsen gjennomføres.

Med Storbritannia som referanse

Pasientens beste skal hele tiden være det sentrale, og klinikere som henviser til undersøkelser, spiller den mest sentrale rollen med tanke på å unngå unødvendige utredninger, minner Flaata om og legger til: – Men det blir vanskelig å skulle argumentere mot at radiografer vurderer berettigelse da dette har mange fordeler for pasientene.

– Det beste for pasientene er til syvende og sist at de får rask tilgang til gode tjenester på mest mulig lik linje nasjonalt, og at de skal slippe å bekymre seg for ventetider og om de er i trygge hender. Radiografers vurdering av berettigelse er et viktig bidrag i en slik positiv utvikling.

Flaata viser til radiografforbundets britiske søsterorganisasjon, The Society of Radiographers, og dokumentet «Team working in clinical imaging» som de publiserte i 2012.

– Som i Norge hadde de britiske radiologene og radiografene diskutert oppgavedeling i årevis, og klokelig nok bestemte de seg heldigvis for å bli enige om dette felles dokumentet for fremtiden, sier han.

I dokumentet defineres blant annet radiografenes rolle med tanke på berettigelse. Selv om radiologene har den sentrale rollen på dette området, deles denne rollen i økende grad med radiografer. Spesielt i situasjoner hvor radiologer ikke er tilgjengelige, beskrives det som viktig å kunne delegere bestemmelsen om undersøkelsens berettigelse til radiografer.

– I Storbritannia er altså radiografforbundet og radiologiforeningen enige om at det kan oppstå situasjoner der det er behov for at andre enn radiologer vurderer berettigelse, og de er enige om at dette er nødvendig og riktig blant annet med tanke på ressurser, behov og kvalitet i bildediagnostikken, sier Flaata og legger til: – Her legges det til rette for muligheter istedenfor begrensninger. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 4/2018

Over 60 000 nordmenn rammes av alvorlig sykdom hvert år - og sykdom rammer som regel også økonomien

Med forsikringen Kritisk sykdom slipper du å bekymre deg for økonomien i en periode av livet hvor du trenger alle krefter og energi på å bli frisk.

Forsikringsbeløpet utbetales allerede 30 dager etter at diagnosen er stilt.

Utbetalingen er skattefri.

· Du kan kjøpe dekning i klosser á kr 200 000. maksimalt 5 klosser (kr 1 million) · Lave priser! · Godt supplement til livs- og uføreforsikring. · Din ektefelle/samboer kan kjøpe dekning til samme gunstige priser som deg som medlem.

Dere velger dekning uavhengig av hverandre.

Forsikringen leveres av Tryg

Pris per år Alder

Pris per kr 200 000 i dekning/år

18 – 30 år

Kr 536

31 – 35 år

Kr 624

36 – 40 år

Kr 817

41 – 45 år

Kr 1 255

46 – 50 år

Kr 1 744

51 – 55 år

Kr 2 579

56 – 60 år

Kr 3 744

61 – 65 år

Kr 5 364

66 – 67 år

Kr 6 815

www.radiograf.no/forsikring

Tegn forsikring NÅ på 23 11 35 89 eller forsikring@radiograf.no

PÅ TOMANNSHÅND

MR-pioneren Radiograf Elin Smenes var blant de første som begynte å jobbe med MR i Norge. Nå er hun blitt pensjonist.

TEKST: TONE AGUILAR – Det har vært interessant å være med på den enorme utviklingen innen faget vårt, sier Smenes til Hold Pusten.

Etter å ha studert ved Oslo Kommunale Radiografskole og hatt et pliktår ved Aker sykehus begynte hun på røntgenavdelingen ved det som da het Regionsykehuset i Trondheim i 1975.

– Jeg lærte mye og trivdes godt med jobben og kollegene, fortsetter hun og forteller at hun i starten jobbet mye med angio og CT. Den første helkropps-CT-en i landet ble installert i avdelingen kort tid etter at hun ble ansatt.

– Dette var stort og det var et kjempesprang for radiologien, understreker hun.

Og røntgenteknologien hadde mer i vente for Smenes. I 1987 ble MR-senteret i Trondheim åpnet, og samme året ble hun en del av staben ved det nye senteret. Etter dette jobbet hun utelukkede med MR til hun gikk av med pensjon i vår.

Lite fagmiljø

– MR-senteret var en nyskapning på mange vis, sier Smenes.

Det var en fylkeskommunal bedrift som ble drevet i samarbeid med Sintef og NTNU. – Ved seksjonen for MR-undersøkelser var vi i starten tre radiografer og en radiolog, og utstyret vårt var to helkroppsmagneter, fortsetter hun og legger til: – De øvrige gruppene drev i hovedsak med forskning ved bruk av spesielle rørlignende forskningsmagneter med liten diameter og høyt magnetfelt.

Den nybakte pensjonisten forteller at det var mye samarbeid og utvikling på tvers av profesjonene på senteret.

– At det var ekspertise på senteret som kunne bidra med kunnskap, var uvurderlig, presiserer hun.

16

– For MR-teknikken var ny og kompleks, og fagmiljøet her til lands var lite samtidig som det nesten ikke var faglitteratur å oppdrive.

Etter hvert ble tilgangen på faglitteratur bedre, og Smenes fikk muligheten til å delta på MR-kurs og konferanser, internasjonalt så vel som på MR-senteret. Hun fikk også flere kolleger da MR-senteret utvidet staben og antallet MR-maskiner.

– Da det senere ble mulighet for

«Det var viktig å ha respekt for at det som for meg var en vanlig arbeidsdag, var en helt annen situasjon for pasientene jeg møtte.» videreutdanning i MR ved NTNU, var dette noe vi hadde ventet på, og jeg og flere av kollegene mine var en del av det første kullet på videreutdanningen, forteller hun.

Etter hvert som MR-kompetansen økte i miljøet, fikk arbeidshverdagen nye omgivelser.

– Og da det nye St. Olavs hospital ble bygget, ble MR-senterets medisinske MR-del flyttet hit, forteller radiografen.

Aldri kjedelig

Å arbeide med MR beskriver Smenes som alt annet enn kjedelig.

– Det har vært motiverende å arbeide med et fagfelt som er så i utvikling, som krever mye av deg og som gir så mange muligheter, sier hun.

Blant de viktigste forandringene innen MR i årene hun har arbeidet med det, trekker hun fram at opptakssekvensene har blitt mange flere og hurtigere.

– Det ble også mulig at EKG, respirasjon og blodstrøm kunne være styrende for bildeopptak, MR-kontrast ble utviklet, automatikk kunne brukes på enkelte områder og det ble mulig med funksjonelle opptak, spesifiserer Smenes og fortsetter: – Coiler som brukes på og rundt pasientene under opptak nå, har en kvalitet og funksjonalitet som var helt utenkelig for bare noen få år siden.

I tillegg peker hun på at man i dag kan spesialisere og skreddersy undersøkelsene mer, og at maskinene har blitt mer åpne.

– Pasientene har derfor ikke så store problemer med å ligge i dem, og det er blitt lettere for radiografene å samarbeide med dem, sier hun.

Pasientene i høysete

– Jeg hadde det alltid klart for meg at arbeidet mitt betydde mye for de pasientene som trengte denne tjenesten, understreker Smenes og legger til: – Alle dager var riktignok ikke like lette, men det kan man heller ikke forvente når man har en jobb i helsevesenet.

Det å hjelpe veldig syke pasienter som av forskjellige årsaker hadde problemer med å gjennomføre undersøkelsene, synes var blant det mer utfordrende.

– Som radiograf må man være der for pasientene, man må være litt på samtidig som man ikke overkjører, sier hun.

– Det var viktig å ha respekt for at det som for meg var en vanlig arbeidsdag, var en helt annen situasjon for pasientene jeg møtte, presiserer Smenes.

Gledet seg til å gå på jobb

Utfordringer til tross, hun gledet seg til å gå på jobb hver dag. Og noe av det hun har verdsatt aller mest i løpet av det lange yrkeslivet er kollegene.

– Jeg har hatt mange flotte kolleger, og noen av dem har jeg fått jobbe med nesten hele veien, forteller hun. Å være den første radiografen uten sykepleierbakgrunn som ble ansatt på

Hold Pusten 4/2018

røntgenavdelingen ved Regionssykehuset i Trondheim hadde riktignok sine bøyger.

– Det var usikkerhet blant de øvrige ansatte rundt hva de kunne bruke meg til, sier Smenes.

Den nypensjonerte radiografen beskriver profesjonskampen de første årene som både krig og fest.

– Sykehuset hadde mange røntgensykepleiere, og vi var fagpolitisk uenige, hvilket vi var programmert til gjennom fagorganisasjonene, men utover det var vi venner og kolleger sier hun og presiserer: – Etter som det ble flere radiografer ansatt i avdelingen, som i landet for øvrig, så roet det seg.

Ellers understreker Smenes at hun har hatt mange fine år som radiograf, og da spesielt i jobben som MR-radiograf som hun har hatt lengst.

– Det har alltid vært noe å strekke seg etter, alltid noe nytt som skulle læres og tas i bruk, og det har gitt meg mange opplevelser både faglig og personlig, sier hun.

– Jeg føler meg heldig som har fått være med på denne fantastiske utviklingen! n post@holdpusten.no

Etter at hun i vår ble pensjonist har Elin SMenes flyttet til Nøtterøy hvor hun bor et steinkast unna barnebarna. – Jeg savner riktignok kollegene og jobben av og til, medgir hun.

FOTO: PRIVAT

Disse har fått stipend Det er avgjort hvem som tildeles Norsk Radiografforbunds stipend for videreutdanning og forskningsprosjekter for 2018. Her ser du hvem.

• Cathrine H. Kristiansen, 25 000 kroner til presentasjon og bekjentgjøring av prosjektet: Determining optimal scan delay in indirect CT venography – Time to peak attenuation correlates with cardiac output and heart rate.

• Ellen Regine Olsrud, 45 000 kroner til masterstudier i interdisiplinær helsevitenskap og prosjekt: Kvantitativ analyse MR Caput på barn: innsamling og metodeutvikling for kvantitativ bildeanalyse for måling av cerebrospinalvæske hos barn under 2 år.

• Grete May Engeseth, 50 000 kroner til et prosjekt tilknyttet ph.d. og oppstart av protonterapi i Norge: Reducing treatment related morbidity through model-based patient selection in head and neck radiotherapy.

• Katy Grøtte Stene, 45 000 kroner til prosjekt i stråleterapi tilknyttet master i biomedisin: Sammenligning av laserbasert verifisering av pasientposisjon mot standard røntgenbasert XVI. • Solveig Hofvind, 45 000 kroner til et prosjekt som ledd i utvikling av automatiske systemer for klassifisering av bildekvalitet, basert på Mammografiprogrammets PGMI-system: Bruk av kunstig intelligens for kvalitetsvurdering av screeningmammografi.

• Iselin Hatlenes, 20 000 kroner til videreutdanning i stråleterapi.

Hold Pusten 4/2018

17

DATASIKKERHET

Datasikkerhet i fare Som kjent er helsefolk opplært i pasiHelsesektoren og røntgenavdelinger er i likhet med andre sektorer entsikkerhet og vet godt at man ikke deler utsatt for dataangrep. Spørsmålet er om bevisstheten er god nok pasientinformasjon med uautoriserte.

– Men helsesektoren har ikke for vane rundt dette og hva som kan gjøres for å redusere risikoen.

TEKST: TONE AGUILAR Tidligere i år meldte nettsikkerhetsselskapet Symantec om hackerangrep mot helsesektoren. De fleste av angrepene finner sted i USA, men Norge er også på lista over land som er rammet, skriver Dagbladet.

Blant maskiner som er utsatt er røntgen- og MR-maskiner, og det virker som hackerne er spesielt interessert i de

18

av maskinene som brukes til å fylle ut pasientsamtykker.

– Personopplysninger er inngangsporten til all cyberkriminalitet, sier seniorrådgiver i Datatilsynet Veronica Jarnskjold Buer til Hold Pusten.

For jo mer du vet om en person, desto mer verdifullt dersom du er rå på datateknologi og har onde hensikter.

å tenke beredskap med tanke på informasjonssikkerhet, og på grunn av manglende bevissthet om trusler og trusselaktører tror jeg dessverre at helsevesenet er mer utsatt, mener Jarnskjold Buer.

Buer oppfordrer derfor de ansatte til å stille spørsmål om hvilke informasjonsverdier avdelingen sitter på og hvilke trusselaktører som kan være interessert i disse, hvilket motiv de har og hvor sårbare avdelingen er overfor truslene samt hva som kan gjøres for at risikoen skal bli mindre.

Hold Pusten 4/2018

«Personopplysninger er inngangsporten til all cyberkriminalitet.» ressurser, og jeg frykter det vil gå ut over både kvalitet, pasientsikkerhet, datasikkerhet og de ansattes motivasjon og helse, sier han.

I forbindelse med overgangen fra papirarkiv til digitale løsninger på de bildediagnostiske avdelingene peker Hjemly på at mange aktører har vært involvert og at ulike leverandørers systemer har hatt store utfordringer med å snakke sammen.

– Jeg vil tro at man mange steder har måttet ta snarveier og finne løsninger som nok ikke i stor grad har tatt vare på datasikkerheten, fortsetter han, og legger til: – Det viktigste har vært å sikre flyt i pasientbehandlingen, øke effektiviteten og holde kostnadene nede.

Ikke sterkere enn sitt svakeste ledd

Manglende bevissthet om trusler og trusselaktører med tanke på datasikkerhet gjør helsevesenet utsatt for hackerangrep, mener Veronica Jarnskjold Buer i Datatilsynet. I LLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK Mer med mindre ressurser

Fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly sier også at han tviler på at det er nok bevissthet rundt datasikkerhet innen det norske helsevesenet og på landets røntgenavdelinger.

– Jeg tror de fleste er gode på konfidensialitet og taushetsplikt i sin kommunikasjon med fremmede, men relativt lite bevisste på hva som kan skje i det skjulte, utdyper han og legger til:

Hold Pusten 4/2018

– Radiografer og radiologer er først og fremst fokusert på å få rask tilgang til og lagring av enkeltpasienters opplysninger og bildedata, og i liten grad på om fremmede personer har mulighet til å hacke seg inn.

Hjemly trekker også frem at den største utfordringen for helsesektoren generelt og bildediagnostikk spesielt når det kommer til datasikkerhet, er det stadig økende kravet om å effektivisere.

– Man skal gjøre mer med mindre

IT-radiograf Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Ingun Skjervold forteller imidlertid at hun opplever at det er rikelig med bevissthet rundt datasikkerhet i helsevesenet generelt.

– Men utfordringen er å finne en farbar vei som sikrer både personvern og god funksjonalitet, sier hun og legger til: – For maksimal sikring av data og personvern gir ofte en dårligere brukeropplevelse hvor man ikke får hurtig nok tilgang til journalinformasjon.

Skjervold er ansatt ved Forvaltningssenter Radiologi på UNN hvor hun jobber med funksjonell forvaltning av RIS/PACSsystemene i Helse Nord.

Hun peker på at regionale installasjoner av journalsystemer er komplekse.

– De store datamengdene og den høye meldingstrafikken stiller store krav til alle som er delaktige i forvaltningen, og enhver endring må risikoanalyseres for å sikre at utilsiktede hendelser ikke finner sted, presiserer hun.

Hun understreker videre at alle medarbeidere i helseforetaket har et selvstendig ansvar for å ivareta informasjonssikkerheten.

– I dette ligger tiltak som å verne egen pålogging, respektere taushetsplikten, se til at uvedkommende ikke ser hva som vises på skjermen og at eventuelle utskrifter makuleres forskriftsmessig, sier hun og legger til:

19

DATASIKKERHET

«Hva gjør du dersom en trusselaktør tapper alle opplysningene fra dagens ‘røntgen-fangst’ til eget formål og deretter sletter dem slik at vi ikke har tilgang til å analysere og levere svarene?»

Ingunn Skjervevoll

Arne Karlsen

– Dette utgjør både styrken og svakheten innen datasikkerheten, for ingen kjede er sterkere enn sitt svakeste ledd.

oppfatter det slik at helsearbeidere er opptatt av at bare de som trenger det, skal ha til gang til ulike personopplysninger.

– Likevel mener jeg at man innen helsevesenet kan bli bedre på å forstå informasjonssikkerhet og personvern, sier hun og fortsetter: – Spesielt tror jeg opplæring i personvernprinsippene og i registrertes rettigheter og friheter er viktig.

– Forståelse og innsikt bidrar til økt bevissthet og endrer vaner og måter vi håndterer hendelser på, sier hun.

Hun påpeker videre at de ansvarlige for databehandling blant annet skal vite formålet med innsamling av opplysninger, ha oversikt over alle kategorier av personopplysninger, vite hvor opplysningene til enhver tid befinner seg og at de er tilstrekkelig sikret, sørge for at man ikke samler inn mer informasjon enn det som er nødvendig med tanke på formålet, bidra til dataflyt og sikre at personopplysninger ikke overføres til et tredje land.

Selv om helsefolk tenker pasientsikkerhet, er det utfordrende for flere å overføre hva dette betyr i praksis på program- og maskinvarenivå, ifølge Jarnskjold Buer.

– Og som sagt, de må bli flinkere til å tenke beredskap med hensyn til personvern, informasjonssikkerhet og teknologi.

Blant spørsmålene det er viktig å stille, nevner hun: Hva gjør du om hovedverket svikter? Og hva gjør du dersom en trusselaktør tapper alle opplysningene fra dagens «røntgen-fangst» til eget formål og deretter sletter dem slik at vi ikke har tilgang til å analysere og levere svarene?

Søkelys på sikkerhet

Ved Oslo universitetssykehus forteller Arne Karlsen, som er leder for Avdeling for teknologisk drift ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, at helsevesenet og bildediagnostiske avdelinger, i likhet med resten av samfunnet, er sårbare med tanke på hackerangrep.

– Hackere blir mer og mer utspekulerte derfor er det viktig at man kontinuerlig har søkelys på tiltak og kunnskap som sikrer at man er i forkant av slike angrep, sier han og legger til: – Ved OUS er det stort søkelys på datasikkerhet.

Blant tiltakene de har for å beskytte datasikkerhet, never han blant annet et styringssystem for informasjonssikkerhet.

– Dette for å sikre at sykehuset etterlever gjeldede krav til informasjonssikkerhet ved innsamling, registrering, behandling, lagring, utlevering og avslutning av personopplysninger, utdyper Karlsen.

De har også utviklet en egen kravspesifikasjon for IKT og informasjonssikkerhet ved MTU-anskaffelser for å sørge for at nyinnkjøpt utstyr oppfyller sikkerhetskrav.

Fjerntilgang til sykehusnett for ansatte og leverandører foregår også gjennom egne portaler med personlig pålogging.

– Slik at vi har kontroll over hvem som har tilgang, spesifisere avdelingslederen.

I tillegg må alle ansatte i OUS gjennomføre e-læringskurs i personvern og informasjonssikkerhet.

Kan øke forståelsen

Jarnskjold Buer i Datatilsynet sier hun

20

Opplæring, bevissthet og ressurser

For å bedre datasikkerheten og personvernet innen helsesektoren er altså

opplæring et av de viktigste stikkordene.

– Inviter personvernombudet ved virksomheten og be vedkommende om å holde foredrag om hvilke retningslinjer som gjelder og hva som kan gjøres for at man skal være bevisst på hendelser som kan føre til brudd på konfidensialitet og integritet, oppfordrer Jarnskjold Buer og fortsetter: – Ha informasjonssikkerhet på agendaen på faste fellesmøter, kjør e-læringskurs og husk at avviksrapportering og rett håndtering av avvik skaper mer robust informasjonssikkerhet.

Beredskapsøvelser legges også vekt på.

– Ha noen øvelser i året slik at alle ansatte kan få deltatt. Det finnes tilgjengelige beredskapsøvelser på informasjonssikkerhet som kan gjenbrukes og «tabletop»-øvelser som ikke tar så lang tid.

«Ha informasjonssikkerhet på agendaen på faste fellesmøter, kjør e-læringskurs og husk at avviksrapportering og rett håndtering av avvik skaper mer robust informasjonssikkerhet.»

Også Hjemly i NRF vektlegger opplæring og bevisstgjøring når man skal bedre datasikkerheten ved bildediagnostiske avdelinger.

– Og det må settes av nok ressurser til at man kan gjøre de nødvendige investeringer i sikre systemer, sier han og legger til: – Det må finnes løsninger som både sikrer tilgang til alle nødvendige opplysninger og som er brukervennlige. Dersom en radiograf gjennom arbeidsdagen stadig vekk må logge seg inn på ulike systemer og med hyppige krav om passordbytter, kan det fort gå ut over datasikkerheten fordi man lar være å logge seg ut eller man velger for usikre passordløsninger. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 4/2018

PRISDRYSS

FAGARTIKKELPRISEN 2017

Her er vinnerne!

VED TONE RISE, FOTO: ISTOCK En jury har kåret Hold Pustens beste

fagartikkel i 2017. Til sammen seks bidrag er blitt vurdert.

– I år var det flere jevngode artikler med stor nytteverdi. Dette utfordret og skapte gode diskusjoner i juryen, sier juryleder og NRF-fagsjef Håkon Hjemly.

Han forteller videre at juryen likevel var enstemmig i sitt syn på hvilken artikkel som pekte seg ut som den beste på grunnlag av de oppsatte kriteriene.

Vinnerartikkelen er «Hvordan oppnå økt veiledningskompetanse?» skrevet av Nina Bjerketveit Ødegaard (høyskolelektor i pedagogikk ved Oslomet), Bente Braathen (spesialbioingeniør/

en ld Pust Nr. 4 – 2017

Ho

al bund • Journ ograffor norsk radi krift for fagtidss

graphers ty of Radio egian Socie of the Norw

RBUDET svart atet har Direktor

EFO REKLAM

å Island Påfyll p RESS

K KONG

NORDIS

g

– 44. årgan

studentansvarlig, Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS) og Herbjørg Råen (fagradiograf/studentansvarlig, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, OUS).

Den sto på trykk i Hold Pusten nummer 4 2017.

Juryen begrunner avgjørelsen med at artikkelen er velskrevet, har upåklagelig referansebruk og vil kunne være nyttig i det daglige både for radiografer, stråleterapeuter og utdanningsinstitusjoner.

«Temaet veiledningskompetanse er svært aktuelt og artikkelen beskriver både hvordan kurs og fagdager kan gjennomføres, og hva som kan komme ut av det, og prosjektet bør således være til inspirasjon for andre,» står det videre i begrunnelsen.

Prisen blir delt ut under årets

Vil v i n n d u l ese erart ikke ka h o l d p n d u gå i l e n , n u på «T sten.no n på og k l i d l ige ikke meny re ut ga en så nu på topp ver» i en . F m me bla d r 4 2017 inn e g fr og sid e e m t i l 24.

Høstkonferanse, som finner sted i Oslo den 15. september, tre dager før dette nummeret av Hold Pusten utgis. Du møter vinnerne i neste utgave av Hold Pusten.

Hold Pusten gratulerer!

FAGARTIKKEL

Hvordan oppnå økt veiledningskompetanse ?

Ved Oslo univer sitetssykehus ble det arrang ning for bioing ert fagdager i eniører og radiog veiledrafer for å styrke hos de som veiled kompetansen er studenter.

NINA BJERKET VEIT ØDEGAA RD, HØGSKOLELEKTO BRAATHEN, SPESIAL R I PEDAGOGIKK, BIOINGENIØR/ST HIOA, BENTE BIOKJEMI, OUS, UDENTANSVARL HERBJØRG RÅEN, IG, AVDELING FOR FAGRADIOGRAF/ MEDISINSK RADIOLOGI OG STUDENTANSVA NUKLEÆRMEDISI RLIG, KLINIKK FOR N, OUS Artikkelen er

basert

på erfaringer evalueringer fra kvaliteten innen et samarbeidsprosj og veiledning i praksisekt om student veiledni studier innenfo ng mellom ansatte r helse- og sosialfag ved Høgskolen lige utdanninger. Det i Oslo og Akershu anbefales at det s (HiOA)/Fakulte bør stilles krav om t for formalisert veiledni Oslo universitetssyke helsefag (HF) og ngskompetanse hos praksisveiledere, for laboratoriemedi hus (OUS)/klinikk gis tid i stillingen til egen sin og klinikk for kompetanseutv radiologi og nukleær ikling, samt tid til å fungere medisin. Hensikt som en god veileder med prosjektet en (2,3,4). var å styrke veiledni kompetansen til ngsI praksisstudiene de som veileder møter bioingeniør- og radiogra studentene mennesker med fstudenter på bachelulike ornivå. Målet var blemstillinger, behov helserelaterte proå oppnå økt trygghe og utfordringer. veilederrollen og Pasientrollen skal skape større interesse t i styrkes, og pasient motivasjon for og å tilegne seg kompet og pårørende har krav på henholdsvis 27 god informasjon og 60 innen veiledning. anse og veiledning om over alle tre studieår studiepoeng, fordelt sin sykdom, utred. ning og behandl Før hver praksisp ing (7). God veiledni Bakgrunn eriode mottar prakpraksisstudiene ng i sisstedene skriftlig kan bidra til at studente I faglitteratur om informasjon som blir bedre i stand ne beskriver veiledning står til å reflektere over at det er krav til det: «Det er viktig å veiledning, men gjennomføre ulike og vite hva man gjør, begrenset om situasjoner i møte hvorfor pasiente man gjør det, og med til veileder utdanningens forventninger hvordan. Hvis ikke r og pårørende rollen og hvordan i praksiss veiledningen bli kan tudiene og senere yrkesliv. veiledning tilfeldig» (1). Ved kan gjennomføres OUS er det i løpet av på en læringsfremStyrking av veileder et år cirka 80 bioingemende måte. kompetanse fordrer niørstudenter og et nært samarbe 70 radiografstudent Begge utdanningene id mellom de ulike praksis. Det betyr er i inviterer til 1-2 aktørene i utdanningsinsti at mange bioingen ledersam veilinger per studieår tusjonene og helseog radiografer har iører tjenesten . Her er e. Dette er også studentveilednin først og fremst søkelys på informa det nedfelt i samarg som en del av sine arbeidso beidsavtalen mellom sjon og formalia, mindre ppgaver.

HiOA og OUS Studier viser at på veilederrollen I bioingeniør- og (5). det er et behov og tilrettelegging for radiografutdann for å heve læring i ingen ved HiOA utgjør praksisstudiene. eksterne praksiss tudier Begge utdanningene har de senere årene 24

ar Juryen h on k å H forguten tått av: to s inn s es e isten ly debr?

Pensjon Hjebem M et t a dre veile bli en Gaarder, ja Hvordan io r a M n a V g H a u ge o e r k a Hå r s

kom fra ulike enheter i OUS. Det ga IKKEL mulighet for å lære Tidspunkt av og med hverandre FAGART enn er , samt tverrfaglig nettverks Deltakere ative Referans (2013) Veiledning mer get bygging. ble og innov Vår 2015 Antall svar (%) S. Faglig ansvarlig for foreslå fleksi 1. Tveiten, e. Bergen: Fagbokforla 27 fagdagen - samt Høst 2015 smodeller.

22 (81,5%) fra lelektor Nina B. Ødegaard var høgskoord … 4. utgav Bjørke AS case og eksem ) samarbeid et forslag & 34 , HiOA, som er ng, konkrete kan trolig ha rift gger også olerådet (2010 Vigmostad faglig ansvarlig for Vår 2016 34 (100%) praktisk treni Det foreli - og høgsk ne entet til Forsk sosial- og praksisveilederutda 25 2. Universitet isstudiene i helse sjonen i svare ranser for Kunnskapsdepartem nog ningen ved HiOA/H for helsepler. Varia ulike prefe rende rt fra UHRs 23 (92%) Tabell 1. Oversikt på praks F. Ødegaard har med eplan det Rappo ng : Fokus lås over ramm antall deltakere varie hovedfag i pedagogik danningene av ekstern, om felles ved de tre fagdagene ). Her fores en sammenhe kerne har k med spesialisering lse sosialfagut og besvarte evaluering g, samt at delta inger (2017 velser fagfeltet. innen veiledning, samt sundersøke forløpet yttebeskri fagutdann læriner ng innen kartlegging is som del av studie mange års erfat læringsutb vil være viktige ap og erfari nger g i stor grad ring med kursvirks egne opplevelser og blant anne forkunnsk veiledet praks - og sosialfagutdanni omhet og utbytte viser at lærin i sin egen ning. Dette erkompetanse i ning ) veiled helse e forsk (2014 innen tverrfaglig veilednin utdanning og komme med konkrete av fagdagen, J. «Nytte av god oppstartfa Noe veiled for 115 rsen, er aktiv til innen forslag til forg for ulike nA. & Caspe styrking av vil kunne forståelse når deltakerne har prosjektet lagt profesjoner. bedringer. Disse tilbakeme for hva studenten kan/ikke se, fåskjer bidrag til som også 3. Kårstein, - og sosialfagutdanni veiledløpet, noe veiled2). Dette ldingene ble Rapport kan fra tidlitatt med i planleggi Praksis i helse turgjennomgang. gere, sammen finne utdannings og anerkjennelse av læring (11,1 rollespill, autentiske ngen av ny fagdag, mål for perioden. littera ys tt for gene. En aver. sk institu Fagdagens innhold og medførte økt søkelys gi økt søkel lt.

Deltakerne beskrev rette»for med e Oslo: Nordi og utdanat dagen ga økt r og refleksjonsoppg på å gi og motta fagfe tene kunn 16/2014. , forskning Fagdagens innhold, tilbakemeldinger. ning som bevissthet om og motivasjo ninge innovasjon vil disse aspek læringsutbytter, etann for det å være studier av Samlet sett e veiledningskomp arbeidsmåter og organiser veileder. «Motivere Det har vært ulikt ) et nde, lærerikt, spot-on lusjon antall styrk ing bygger på et ning (NIFU etansen i e komhøgskoleråd i bidra til å Konk sosiokulturelt læringssy på hver kursdag. Tabellen deltakere på situasjoner en møter var å styrk i deres rsitets- og lsen av komp teten på gen iene Unive jenne fagda 4. isstud n. Dette innebærer på viser som foret i praks ning: sen og anerk og dermed også kvali Målet med av studenter i sine at læring skjer gjennom deling av deltakere En annen skrev: «Innholds veileder.»

(2016) Kvalit faglig høyere utdan og t, og antall svar på iver i veiledning sosial interaksjon rikt og tanssosial praksisfelte petansen med deltakere gjennom gerne beskr evalueringsskjema. kevekkende. Dette Universitet helse- og også iene. burde være obligato- isstudier. Delta av kursdagen en dialog, samjektet. Oslo: petanse er praksisstud praks n handling og aktivitet risk for alle!»

Praksispros veilederkom ende og er på slutte (9,10) ier for veiledet (UHR). Å inneha nter, pårør evaluering konsekvens av menneske «Læring er en Resultat av evalueri høgskoleråd avtale om praksisstud forsog interesse I tillegg så flere verdien vi med pasie r overførrs aktiviteter og ngene av det tverr- økt bevisstgjøring en. Imidlertid kan viktig i møte udenter om 5. Samarbeids sen er derfo erfaringer og krever Evalueringene viser faglige aspektet: «Fint og sosialfagst mellom HiOA og en eller annen form et bredt spekat det er for bådening og veilederroll idt dette fører til end- kolleger. Kompetan nte situasjoner i helse for helserbeid for personlig engasjem ter av egenopplevd radiografer og bioingeni hvorv releva utviklingsa læring av fagent i sitasjonen» (9). is etter endt ører.» «Fint å bliikke si noe om til mange kning og bar praks . ) nings På fagdagen ble det dagen. Resultatene kjent esten . med en annen profesjon. veiled med empi lagt til rette for at deler synliggjort OUS, 2012 P. og Høigaard, R. (2004 » Dette ring i deres og velferdstjen følges opp takerne skulle dele gjennom utvalgte sitater understøtter noe av i prakDette kan til veiledMathiesen, håndbok erfaringer, diskutere hensikten 6. ag. tet En fra deltaknyt med dikk. kursd : og kerne, og sammens meto verlære av, med og om studier dagen, tverrprofesjonell ier. . Kristiansand Veilednings tilling av tekst fra hverandre, basert på i NRF for samarbeidslæring riske forsknings i deres praksisstud Takk ningsarbeid kunnskap om at læring evalueringsskjemaen (TPS); å lære av, med e til RadForum nter i arbeidet tisk veiled e. og om hverandre. ning av stude skjer best gjennom Mange takk konstruktive tips laget. at det er mangVi en aktiv tilnærming Evalueringene viser «Jeg har vært usikker og Høyskolefor 47 (2008–2009) eringene viser belyst. til egen læringsprodermed at tematikke på dling – difull hjelp gen. ld. nr. behan se rivin n Evalu ønskes ytterligere St.me Rett med sess (11,12). vært, men kan nå forhåpenthvordan jeg har har en relevans for 7.

Loui kelsk ger støtte til begge målgruppene. gsreformen med artik flere fagda tema som ligvis bli mer innspill og Samhandlin til rett tid.

Læringsmål for fagdagen: bevisst på denne rollen» et behov for lle veiledningste– Takk for gode ser derfor på rett sted .hioa.no/Forskningller • Økt kjennskap til Forbedringspote Etter første gangs gjennomf entang i noen aktue hva veiledning er nsiale Myrland. fordypnin ng på veiledningsmode geniør/stud øring var 8. http://www forsker-HiOA-paa/ • Økt trygghet i rollen det flere deltakere som Evalueringene viste spesialbioin atoriemedisin, t-for/Hvaønsker om mer veiTidligere og ansvar i maer og treni . etterlyste et større ved-Fakulte og-utvikling kk for labor gg-utviklingsøkelys på hvordan ledningsmetodikk veiledningen man kan gi tilbakeog mer praksisnære svarlig, Klini idler-helse-o Forskning-o og -metodikk amarbeidsm .2016.

• Økt bevissthet om meldinger til studenter eksempler fra egen n tidligere helsefag/S OUS. arbeidshv betydningen av kom23.06 . Dette ble derfor H. Kristianse kk for uklastet ned vektlagt litt tydeligere i OUS. munikasjonsformer «Lære enda flere teknikker erdag.

Cathrine Klini n videre til g – en introd ning sosialfag Og graf, Veie og -verktøy. veiled i påfølgende fagog metoder (2016) Lærin .n orer. Oslo: varlig radio søkelys på • Økt motivasjon for dager. Utover det er for å bli en god veileder.» veiledning 9.Säljö, R. r og metaf disin, OUS studentans Vi ser økt ikke opplegget for å tilrettelegge for rvisning i til perspektive eprogram radiologi og nukleærme egges unde fagdagen endret underveis miske veiledning sjon «Flere typer øvelser etans planl Det komp og bedre tid til disDamm Akade (1991) Situated usten.no av klinisk Cappelen eheving) Fagdagen ble bygget evalueringene var gode. , da de fleste kusjon, flere eksempler er, J. post@holdp som en del am for kompetans J., & Weng opp med teori, prakfra arbeidslivet til eral Lave, 10.

Periph tiske øvelser, korte bioingeniører og radiografe Økt kunnskap om (internt progr rer og radiografer.

Legitimate videofilmer og ulike veilederro Cambridge r.»

Learning: l geniø oppgaver og refleksjon delvis nettkommunikasjon i veilednin llen og Cambridge: De et bioin kke n. ønsket let for mer ipatio 40 arti søkelys er individuelt, i på kommunikaPartic g ble fremhe33, 29, F har utvik Veiledning av ive fag mindre grupper og vet i evalueringene. sjon, med flere konkrete n – innPress. pp.

HiOA/H d: i plenum.

Deltakerne beskrev Vil du skr University eksempler på Elevens verde Oslo: ningstilbu med et omfang rum Pusten?

G. (2014) oene ble det vist eksempler (13). I vide- viktigheten av ulike hvordan stille åpne ier, basert utdan logi. 5. utg.

11.Imsen, til Holdn har en avtale med Radfo spørsmål og hvilke metoder som å lytte, på både dårlig ogisk psyko er på 5 i praksisstud som ord og god tilnærming stille spørsmål, gi og som bør brukes for studenter enkeltemn for føring i pedag get ingsforum), og Hold Puste til veiledning. at ikke spørsmålene motta tilbakemelepoeng (to sformer sforla aglig forskn rbund, dinger, sjekke ut at skal oppfattes som Deltakerne fikk også g ansvarlig Universitet på 10 studi (Radiografif ) Aktive læring i høgre Radiograffo studenten har forstått, kritikk. Andre behov kjennskap til e og r , G (2006 g hver). Fagli nger og evaluav Norsk veilednin samt oppsummeringer var mer om teknikker 12. Bjørke er en del r for å fremm studiepoen ntar og lærara get erfari er ulike faser. Det varlig,gens e og metoder for å av studentens egen for stude annet jobbe glig forskning i tudentans ble spesielt vil bringe sforla inn i vider Handbok som blant lagt vekt på «bli kjent-fase læring. bli en god veileder, spesialbioingeniør/s fagdagen Universitet prosjektet e radiografifa at forfattere som og gjerne flere videoer . n» og dennes for medisinsk bioning. Oslo: Book of dette ntgjør fra Big veiledning Avdeling i utdan er bekje ved på The ). betydning for etablering Eksempler på slike ansatt som illustrerer veilednin diet. ering n går ut for E. (1999 få tilbud for studenter innføring faget som det skal veiledes utsagn er: av relasjonen og g. av veilederstu et behov for Activities 13. West, Norge. Avtale til oss, kan «Å kunne kjemi (MBK) i OUS. veilednin «God kommunikasjon styrket søkelys på veiledning innebærer at håndtering av den vanskeligMer søkelys på utvik ling rum tikler inn : Quick, Fun Workshops. er det er gsforholdet. om, samars at Radfo akers fagar med vi r fra Det informere er n. ser viktig, Icebre og eller finansiert ning e samtalen, sende and etablere I tillegg Prosjektet ble menter i, gis opplæring i i bachelorutdanninge tillit. Lytte og ha fokus samt mer om det første Meetings g ti timer veiled hensiktsmessig for ga på denne måten og insentivyset i doku (8) Fagdagen ører og radiografer Energizing lig. Det er nødvendi på om inntil ningsmøtet og forholdet er mulighet at vi cGraw-Hill. beidsmidler fra HiOA til å bli kjentmed ikke lenger tilstrekke haug, nyutdannede bioingeni å styrke søkel r i regi av utdan mener det ker, stille åpne spørsmål. den som snakmellom veileder og elen. Husk et Formålet med veiledningsfeltet New York: M Hagen, I.H, Kongs dersom de linge mpetanse i tillegg» veisøker ble også trukog ferdighet innen » ssert både , R.E. eten på artikk s, S.I., midler fra Helse Sør-Øst. å inneha en veilederko veiledersam Her er det viktig med og har noe kunnskap via teori, ket frem.

«Skal utfordre meg bedre et metodikk 14. Molne , T.O & Alnes å heve kvalit vil være intere ørte emner hvor , praktiske øvelser i en. er å skape selv mer i kommuisfeltet t, T.B, Ryste e lesere som større prosjekter samarbeidsmidlene mindre grupper (6). institusjon feltet i kraft av gjennomf veileder for nikasjon med studenten I tillegg var det noen A.V, Vadse har mang mellom praks diene innen og diskusjoner i mindre e og som e, fått mer verktøy som ønsket noe rundt om mindr samarbeid om praksisstu tett samarbeid usjonen. studenten selv fungerer samme fagfelt sgevinst. grupper rafifeltet til veiledning.» mer teori, bedre tid (2016) i å få vite – idlene og læring radiog i plenum. instit insentivm økt fra (2016 60-64 ne, til innen gir eller diskusjon i grupår inger olerådet helse- og sosialfage utdannings Prosjektet 2016 (07): andre studenter (enten Simulering som foreg pene, samt mer veilednin «Det å bruke spørsmål mellom ogiske avdel og kvalitet for ts- og høgsk dsgruppe utdanninger). t Sykepleien; mer aktivt skal gsøvelser. ng på radiol Universite bidra til å øke kvantitet ble etablert et samarbeid resultatet i Norge. Eller Tidsskrifte skal Det er eller fra andre profesjons omkri arbei Evalueri på jeg en Noen bli møte tusjon tt vi flinkere ønsket mindre teori ng diene e, r, og og sosialfag litet innsti til.»Et annet nedsa og mer prakektet «Kva utdannings Studentene vil i praksisstu den som er ark eller Sverig skan2017) har på praksisplasser i helsebioingeniører og radiografe Evalueringen er basert kom frem, var betydning moment som tiske øvelser, mens innen veiledskyld i Danm lging til prosj sosialfaglig andre ikke kun prosjekt er, andre på saks på r oppfø en skriftlig ivå. ønsket av den fagperson tverrfaglig god et og færre evalutekste som bachelorn oppble mange også ering startfase/første møte aktiviteter og refleksjon ndeørtfaggjennomf engelsk. ier i helse uppen enkeltståe HiOA/Fakultet tre innebærer at de i variavslutningsvis på hver med studentene med trykker gjerne enn norsk, og på soppgaver. Her Det ble arrangert fagdag. i praksisstud ning» (4). Arbeidsgr ning i samarbeid med hovedveileder. Det ører med fokus på kartleggin varierer hatt språk nell har bioingeni Her og evaluering iske for uppen kunne helseperso nale utdan deltakerne beskrive dianv ene, likevel viser tilbag og tydeliggjøring høyere dager innen veiledning for helsefag. Prosjektgr erende grad vil møte g til nasjo av hverandres forventni kemeldingene at det . Prosjektets i tidsrommet to bioingeniører eide forsla eskringer. totalt sett er flere som n 4/2017 skal utarb og radiografer ved OUS Deltakerne fire deltakere fra OUS: pedagog fra formell veilederkompetanseet lavterskelgsutbytteb Hold Puste ønsker mer øvelse i en riske lærin inger, 2016. små grupper, og mer felles/gene våren 2015 til våren og to radiografer, samt mål var derfor å arrangere som arbeider ederutdann praksisveil der Bente Braathen, av dem Hold Pusten 4/2017 velser for HiOA/HF. Prosjektle tilbud slik at mange få en grunnleggende med studenter, kan 25

Hold Pusten 4/2017

27

28

Hold Pusten 4/2017

Vinnerartikkelen sto på trykk i Hold Pusten nummer 4 2017.

Lukrativ innlogging Alle som logget seg på Min side på NRFs nye nettsider mellom 1. august og 1. september, var med i trekningen av tre gavekort på kroner 1500 av typen Universal Presentkort, som er gyldig i fem år og kan brukes i over 5000 butikker over hele landet.

Forbundet har nå foretatt trekningen, og de heldige vinnerene er: • Hanin Saad Allami, student • Gunn Eli Tokerud, Ringerike sykehus • Veronika Miljkovic, student tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 4/2018 21

Hold Pusten 4/2018 21

FORBUNDSAKTUELT

Landsmøtehøst Snart er det nok en gang landsmøte i NRF, og det legges opp til mange utskiftninger i vervene som skal besettes. Blant annet vil forbundet få en helt ny første nestleder, hvis valgkomiteen får det som den vil.

TEKST: TONE RISE Hvert tredje år er det landsmøte i NRF,

og i år finner det sted fra 14.–16. november i Oslo. Det skal velges i alt 39 personer til verv i sentralstyre, representantskap, etikkråd, lovutvalg og valgkomité.

I innstillingen foreslås syv nye navn til sentralstyret, som består av 13 personer, inkludert fire varaer. Jannecke Dalager er en av nykommerne og er innstilt til vervet som første nestleder.

– Gratulerer med innstillingen!

– Takk, det er både skremmende og spennende! Jeg viste min interesse for en styreplass, sa jeg stilte meg til disposisjon dersom de mente at min kompetanse kunne trenges, det er jo viktig hvordan styret er sammensatt, og etter en liten runde med valgkomiteen endte det med at jeg ble innstilt som første nestleder, sier Dalager.

Til daglig er hun fagradiograf innen strålevern og turnusradiograf ved Kristiansund sykehus. I inneværende periode har hun sittet i representantskapet. Hun har ikke tidligere styreerfaring, men har solid erfaring som tillitsvalgt, og er i dag foretakstillitsvalgt for NRF i Helse Møre og Romsdal.

22

– Hva brenner du for og tenker at du vil bidra med i styret dersom landsmøtet velger deg?

– Fremst i pannebrasken min nå er systemet vårt rundt tillitsvalgtapparatet. Rett og slett opplæring av tillitsvalgte. Jeg ser at vi har begrenset med ressurser i forhold til andre forbund vi liker å sammenligne oss med, sier Dalager.

– Som Sykepleierforbundet, Fagforbundet og NITO. De har flere tillitsvalgte som er frikjøpt på fulltid. Det blir skjevt når vi skal tale vår sak overfor sykehusene, fortsetter Dalager.

– Men NRF er et lite forbund med få medlemmer sammenlignet med de kjempene du nevner?

– Ja, jeg er klar over at vi ikke har ubegrenset med ressurser, men vi er nødt til å håndtere det på et vis. Sørge for at de tillitsvalgte der ute er best mulig rustet. Det er ekstra viktig nå som det hardner til, sier hun og legger til: – Vi bør også jobbe for å skape et tillitsvalgtnettverk i landet, så de i større grad kan spille på hverandre. De siste to årene

har vi for eksempel hatt egne fagdager for foretakstillitsvalgte, det har vært veldig bra.

Jeg merker at det er lettere å ta kontakt og be om råd.

– «Hardner til», sier du, kan du utdype det?

– Ja, vi har nylig vært gjennom et lønnsoppgjør som veldig få av oss er fornøyd med. Og vi har utfordringer knyttet til det å holde på medlemsmassen. Men også når det gjelder arbeidstid, mange opplever press der, og med tanke på den økende bruken av midlertidige stillinger, for mange jobber på timebasis.

– Er dette misbruk eller innenfor, det har jo blitt enklere for arbeidsgiver å ansette folk midlertidig?

– Jeg har inntrykk av at mange fortsetter på timebasis etter sommervikariater et cetera, at arbeidsgiver lett faller tilbake på det i stedet for å ansette noen. Dette er en gråsone man som tillitsvalgt kan være våken på.

– Gleder du deg til landsmøtet?

(Trillende latter.)

– Ja, det er alltid gøy, og det blir spennende i år.

Vil et hakk ned

Dalager – dersom landsmøtet følger innstillingen fra valgkomiteen og velger henne – erstatter Camilla Samuelsen, som til kommende periode er innstilt som andre nestleder.

Hold Pusten 4/2018

Valgkomiteens innstilling til nytt sentralstyre

NRFs neste landsmøte finner sted i november i år. Her fra forrige runde i 2015.

FOTO: TONE RISE

Mario Gaarder er blitt byråkrat og slipper nye kluter til. Her fra da han ble valgt inn i sentralstyret i 2015.

– Jeg går ut fra at du ble spurt om du ville fortsette som første nestleder, hvorfor ville du ned et hakk?

– Jeg ser på første nestleder som en opprykksplass, og det er ikke det jeg tenker nå.

– Du har ikke en forbundslederdrøm?

– Nei, jeg har akkurat fullført videreutdanning i beskrivende radiografi og trenger tid til å komme inn i den rollen, sier Samuelsen, som til daglig er radiograf ved Hammerfest sykehus.

Hun er en av de seks radiografene som nylig ble ferdig med denne videreutdanningen som de første i Norge.

– Det må ha vært et hektisk år med jobb, videreutdanning med flere samlinger på Østlandet og styrearbeid som også innebar flere reiser helt fra Hammerfest?

– Ja, det er godt at studiet er fullført, sier Samuelsen, som har vært i sentralstyret siden 2002. Første nestleder har hun vært siden ekstraordinært landsmøte i 2016.

Som beskrivende radiograf brenner Samuelsen naturlig nok for profesjonsutvikling blant radiografer.

– Har dere oppnådd noe der den siste perioden, mener du?

– Det er kommet flere beskrivende radiografer i Norge, og jeg tenker at det peker seg ut spørsmål vi må ta stilling etter hvert som de gjør seg sine erfaringer.

Det er så nytt ennå.

Hold Pusten 4/2018

FOTO: TONE RISE

Takker for seg

Dagens andre nestleder, Mario Gaarder, går ut av styret etter denne perioden.

– Du ble sikkert spurt om du ville fortsette, hva gjør at du slutter?

– Valgkomiteen kom aldri så langt. jeg ga selv beskjed om at jeg ikke hadde noen planer om en ny periode, sier Gaarder og legger til: – Jeg synes at Radiografforbundet skal ha et styre av folk som jobber tett på radiografi.

Da han ble valgt inn i 2015, jobbet Gaarder på Radiologisk avdeling på Ullevål med FoU, og var således «innenfor» med tanke på styreplass. Kort tid etterpå fikk han jobb som seniorrådgiver i Helsedirektoratet, der han nylig har fått hovedansvaret for de nasjonale kvalitetsindikatorene for helsetjenester.

– Kan du kort skissere hva det innebærer?

– Det innebærer blant annet overoppsyn med at de kvalitetsindikatorene vi publiserer, er relevante og har en viss datakvalitet. En annen viktig del av jobben er måling av pasientrettigheter.

– Målet er å vise kvalitet i helsetjenesten, pluss at vi sørger for at det er transparens i hva man bruker penger på, forklarer han.

– Du får ikke så mye bruk for radiografi i hverdagen lenger?

– Nei, men nå skal røntgenavdelingene

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen, Helse Fonna HF Første nestleder: Jannecke Dalager, Helse Møre og Romsdal HF Andre nestleder: Camilla Samuelsen Helse Finnmark HF Styremedlem: Tom-Johnny Gundersen, Philips Styremedlem: Øyvind Bjørklund Pettersen, Oslo universitetssykehus HF Styremedlem: Hilde Oline Brodshaug, Aleris Styremedlem: Trude Camilla Frøseth, St. Olavs hospital HF Styremedlem: Beathe Tollefsen, Helse Bergen HF Styremedlem: Mads Melvold, Oslo universitetssykehus HF Første vara: Brit H.W. Bøhler, Vestre Viken HF Andre vara: Kenny Ciaran, Akershus universitetssykehus HF Tredje vara: Hildegunn Ubostad Toft, Helse Stavanger HF Fjerde vara: Eddie-Andre Elde, Universitetssykehuset Nord-Norge HF

levere prosedyrekoder til Norsk pasientregister, og da er den bakgrunnen veldig relevant.

– Og det er naturligvis en fordel å ha bakgrunn fra helsefag i en slik jobb, legger han til.

– Hva har vært viktigst av det dere har fått til i siste periode, mener du?

– AU (Arbeidstutvalget, der forbundsleder og første og andre nestleder sitter, red. anm.) behandler en del saker som ikke nødvendigvis synes utad, personalsaker et cetera. Og da føler man virkelig at medlemmene får igjen for kontingenten de betaler.

Gaarder synes også det har vært spennende å være med og legge opp strategier for NRFs arbeid.

– Helseforetakene, utdanningene og NRF er alle med og påvirke retningen for radiografyrket. Og det var jo det faglige blikket jeg ble valgt inn for å bidra med.

Han synes dessuten det har vært artig å følge styrearbeidet som byråkrat.

– Men NRF bør ha noen som jobber tett på faget, det er ikke riktig at jeg tar opp en plass i styret, sier seniorrådgiveren, som også har vært vanlig styremedlem i NRF i tre år i perioden fra 2009–2012. n tone.rise@holdpusten.no

23

MIN ARBEIDSPLASS

Tipp topp og splitter nytt i nord

FOTO: KENT EVEN GRUNDSTAD/VISIT BODØ

Den beste arbeidsplassen i verden er sykehuset i Bodø.

Det mener i hvert fall radiografene som jobber der. Her forteller de hvorfor.

TEKST: PÅL BAKKLUND, SUNNIVA DRAGE OG LINE H. SIVERTSEN Bodø er flybyen som ligger midt i Nordland med storslått natur på alle kanter. Den strekker seg ut i Saltenfjorden omgitt av Børvasstindene i sør og Landegode i nord.

Bodø har et yrende liv og er i stadig vekst. I 2016 ble den kåret til Norges mest attraktive by av selveste staten, og med prosjektet Ny flyplass ny by, så går vi en spennende fremtid i møte.

Nordlandssykehuset HF er NordNorges nest største helseforetak.

Sykehusets primærområde er Salten, Lofoten og Vesterålen med cirka 136 000 innbyggere. I tillegg bistår vi Helgelandssykehuset med gjennomføring av ulike MR-undersøkelser.

Radiologisk enhet Bodø er den nest største radiologiske avdelingen i nord

24

og tilhører Bildediagnostisk avdeling. Her finner vi også Radiologisk enhet Vesterålen, Radiologisk enhet Lofoten, Brystdiagnostisk senter og Nukleærmedisin.

Ny avdeling

Vinteren 2017 startet et omfattende renoveringsarbeid på en stor del av sykehuset, som også vi ble en del av. For å kunne opprettholde drift i ombyggingsfasen ble store deler av det radiologiske tilbudet plassert rundt omkring i sykehuset der det måtte være ledige lokaler. Én av to CT-maskiner ble tatt ut av drift, og takket være lån av CT-maskin på enhet for stråleterapi og medarbeidere med stort pågangsmot klarte

enheten å opprettholde CT-tilbudet til pasientene i Nordland.

I juni 2018 kunne vi endelig flytte inn i lyse og flotte lokaler og ta i bruk nye maskiner. Vi har fått lokaler som er tilpasset våre ønsker og behov, og som er laget for fremtiden. Vi har valgt Siemens som totalleverandør og har fått levert toppmodeller innenfor skjelett, CT og MR. På konvensjonell røntgen har vi fått to identiske laber med Siemens Ysio Max. CT-labene måtte også oppdateres.

Den nyeste maskinen ble installert i mai i år, og valget falt på Siemens Drive. Vi har fått installert ny MR-maskin, en Siemens Vida 3T. Fagenhenten er utrolig stolt av å være de første i Norden som har tatt i bruk denne!

Nå er vi i gang med andre fase i oppussingen, MR og angio er berørt av dette og har flyttet i midlertidige lokaler. Når hele avdelingen er

Hold Pusten 4/2018

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r radi utfo ang seg o e r syk grafene n kan d drer ne st ehu u v set ed No lese om e. rdla Bod nds ø -

Sykehusfasaden.

ferdig renovert, vil det bli installert en MR-maskin nummer to fra Siemens og en angio/intervensjons lab nummer to fra Phillips.

Hele avdelingen skal stå ferdig vinteren 2019/2020.

Godt miljø

Dyktige og engasjerte medarbeidere bidrar til at vi tilbyr rett tjeneste til rett tid gjennom samarbeid. Vi har et godt arbeidsmiljø med stor takhøyde. Den beste arbeidsplassen i verden, mener vi selv. En hverdag uten humor er kjedelig, og det merkes godt at avdelingen for det meste består av nordlendinger.

Som flere andre avdelinger rundt om i landet har vi mange ansatte som har startet sin karriere hos oss i praksistiden. Det tar vi som et tegn på at vi har et godt miljø, og at studenter og nyutdannede føler seg velkommen og verdsatt hos oss.

I vår avdeling får radiografene rom til å utvikle seg faglig, og vi får gjøre

Hold Pusten 4/2018

FOTO: RØNTGEN BODØ

«Det gode samarbeidet på tvers av profesjonene har ført til oppgaveglidning på flere områder.» det meste. Vi bistår blant annet radiologene i mange undersøkelser. Etter hvert har det blitt et ungt miljø på avdelingen, både blant radiografer, kontor og radiologer.

Sosial gjeng

På avdelingen har vi en egen komité som planlegger sosiale aktiviteter gjennom året. Vi arrangerer fredagslunsjer, lønningspilser og fester. Noe som har blitt fast tradisjon, er julelunsj, luciafrokost, 17. mai-frokost og påskefrokost. Julebord er imidlertid en saga blott, da vi registrerte det fikk lav oppslutning i den hektiske desembermåneden. I stedet arrangerer vi lutefiskaften et sted på byen, dette har blitt veldig populært og er nok kommet for å bli.

Med jevne mellomrom arrangeres det blåturer i nærområdet.

Vi har også arrangert store blåturer til utlandet. Fantastiske turer hvor vi kommer sammen og blir kjent på en helt annen måte. Takket være at alle har stilt opp, har vi klart å få dette til. I 2013 var vi i Dublin og 2015 i Krakow.

Om sommeren prøver vi å samles og dra ut i omegn på en større fjelltopp.

Generelt prøver vi dessuten å komme oss ut i skog og mark. Naturen og fjellene benyttes flittig. Det sier kanskje sitt at avdelingen fem år på rad har vunnet «Postkassetrimmen», som sykehuset deler ut til dem som har flest turer til gitte mål i løpet av et år.

Samarbeid

Enheten har et godt tverrfaglig samarbeid. Her jobber det radiografer, hjelpepleiere, helsesekretærer og radiologer.

Det gode samarbeidet på tvers av profesjonene har ført til oppgaveglidning

25

MIN ARBEIDSPLASS

Første pasient i vår nye CT-maskin Siemens Drive. Spennende! Til venstre: Maria C. Holand.

FOTO: RØNTGEN BODØ

Her ser vi MR-maskinen Siemens Vida i sving. Fra venstre: Torben Gabrielsen Kiil og Karin Rodegerdts.

FOTO: RØNTGEN BODØ

på flere områder. For eksempel assisterer helsesekretærer radiologene ved ultralyd.

Og snart vil radiografer bistå radiologene med tanke på prioritering av henvisninger til CT og MR. Selv om hverdagen er hektisk, forsøker vi å finne rom for faglig utvikling. Det arrangeres fagdager jevnlig ved MR og

angio/intervensjon. Disse fagdagene er tverrfaglige med deltakelse fra både radiograf og radiolog, og alle må holde innlegg.

Vi har også arrangert et fagseminar innenfor generell radiologi. Det planlegges lignende fagseminarer innenfor CT i 2019.

Ukentlig holder vi møter der vi

oppdateres på det som skjer i avdelingen eller inviterer til undervisning.

Studenter i praksis

For radiografstudentene i praksis har vi gjort et krafttak. Vi hadde sett over tid at noe var i endring, og som vi ikke var fornøyd med. Grunnene var komplekse, men

Disse har vært:

En flott bukett på jobb. Bak fra venstre: Kenneth Franzen, Marita Hollum, Liv Berit Kjølsvik Moe, Terje Stavem, Christer A. Angelsen Aakervik, Kirsti Andersen, Trine Skjeflo, Monica-Helen Emilsen og Tine Rørvik. Foran fra venstre: Tone Bonsak, Maria C. Holand, Elin R. Storli, Jannicke Hanssen og May- Lise Hansen.

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus og Röntgenkliniken Norrköping

FOTO: PÅL BAKKLUND

26

Hold Pusten 4/2018

Om oss Vi utfører ca. 100.000 undersøkelser pr år Vårt mål er rett tjeneste til rett tid Utstyrsparken består av: • 2 ultralydmaskiner • 2 mobile røntgenapparater • 1 beintetthetsmåling • 3 skjelettlaber, hvorav den ene er kombinert gjennomlysning/skjelett.

• 2 CT-maskiner + en til låns fra stråleterapienheten • 1 MR-maskin, maskin nummer to planlegges installert i 2019 • 1 angio/intervensjonslab, lab nummer to planlegges installert i 2019 • 1 C-bue tilhørende angio/intervensjon Morsom gjeng på halloweenfest.

sammen med medarbeidere, ledelse, studiestedet og ikke minst tilbakemeldinger fra studentene kom vi frem til et format som fungerte.

En god start på dette arbeidet var å få til et team som jobbet med utfordringene og fant løsninger. Det handler om at vi alle må ha en lik forståelse for forventinger vi har til radiografene på lab, veiledere og studenter. Når vi får nye studenter nå, arrangerer vi derfor et velkomstmøte hvor vi enes om forventinger, holdninger og krav.

Vi har lagt om læringen på lab ved å ta i bruk fagradiografene, etter tips fra andre avdelinger i landet. På den måten har vi fått et bedre læringsmiljø både for studentene og for dem som er på lab. Alle har tatt del i dette arbeidet og har ønsket

FOTO: RØNTGEN BODØ

endringer, en stor takk til fagradiografene som står på. Dette har vist seg å være rett vei å gå, og i tillegg har vi fått en radiograf i ti prosent stilling ved Universitetet i Tromsø. De valg og forbedringer vi har stått for, har radiografutdanningen i Tromsø satt stor pris på, slik at samarbeidet mellom oss har vært viktig. Det er artig å se at arbeidet blir satt pris på og spres til andre rundt om i Nord. Vi ser nå resultater av grepene vi har tatt: Kvaliteten på det vi leverer, er hevet til der vi ønsker å være, og vi er med og bidra til at vi får dyktige fremtidige radiografer.

Spennende år i vente

Neste år skal vi være vertskap for CT Siemens Somatom forum 2019. Her

«Det arrangeres fagdager jevnlig ved MR og angio/ intervensjon. Disse fagdagene er tverrfaglige med deltakelse fra både radiograf og radiolog, og alle må holde innlegg.» blir det faglig påfyll, og vi får vist frem avdelingen og byen vår. 2019 blir i det hele tatt et spennende år. Nye maskiner tas i bruk, og den gode utviklingen vi har hatt de siste årene, fortsetter. Med ny avdeling og fantastiske kolleger er ingenting umulig. n post@holdpusten.no

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m Frister og priser finner du på www.holdpusten.no

Hold Pusten 4/2018

27

UTDANNING

Hva skal vi kreve av fremtidens radiografstudenter?

VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Spørsmålet stilles av myndighetene

i anledning opphevelse av tidligere forskrift om radiografutdanningen og utarbeidelse av nye nasjonale retningslinjer.

Arbeidet med nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) (1) har pågått siden begynnelsen av 2017, og utdanningenes nye programplaner skal følge disse fra og med høsten 2020.

Eksisterende rammeplan har vært uendret siden 2005, og det er ingen tvil om at det er på høy tid med revisjon av denne (2). Samfunnet og radiografien har endret seg svært mye siden rammeplanen kom på 90-tallet, og det er ikke noe som tilsier at

oppdaterte kunnskaper når fagutviklingen går så fort og arbeidspresset er så høyt at radiografer flest ikke har mulighet for å holde seg oppdatert?

Arbeidsgruppen som ble nedsatt for å lage forslag til nye nasjonale retningslinjer, har ikke hatt noen enkel jobb.

Det har nok ikke manglet på innspill og ønsker, og de har hatt god kontakt både med utdanningene, praksisfeltet og med Norsk Radiografforbund underveis. Men gruppens mandat gikk dessverre ikke ut på å vurdere utdanningens totale omfang og lengde (3). De læringsutbyttene som nye retningslinjer skal inneholde og som ble sendt ut på høring våren 2018 (4), skal fremdeles oppnås gjennom et treårig bachelorprogram, uansett hvor mye man måtte mene det er nødvendig med høyere

«Hvordan kan vi sikre radiografstudentene oppdaterte kunnskaper når fagutviklingen går så fort og arbeidspresset er så høyt at radiografer flest ikke har mulighet for å holde seg oppdatert?» kravet til fornyelse vil bremse opp i nær fremtid.

Studenter som uteksamineres våren 2023, vil altså oppleve at det blir stilt endrede og nye krav til dem enn det som er tilfelle for de som er uteksaminert tidligere. Men hva skal de kunne? Hva mener vi at man må vektlegge mer i nye planer enn i dag? Hva nytt bør inn? Hva kan vektlegges mindre eller tas helt ut?

Vi vet at utdanningene fra før av jobber hardt for å rekke gjennom alt det studentene skal lære i henhold til dagens planer.

Vi vet også at det er svært vanskelig å få gode praksisplasser til alle studentene.

Hvordan kan vi sikre radiografstudentene

28

og flere krav på flere områder.

I Norge liker vi å tro at vi holder høy standard på de fleste områder i samfunnet, også i helsesektoren. Og for all del, vi gjør det relativt bra når vi ser på parametere som måler prestasjoner for levevilkår og helse. Men når det gjelder utdanning av radiografer, ligger vi ikke spesielt høyt på skalaen om vi sammenligner oss med andre land i Europa. Faktisk ligger vi i beste fall midt på treet hvis vi sammenligner antall studiepoeng og/eller utdanningens lengde (5). Nå er det riktignok ulikheter i hva utdanningene inkluderer og hva som kreves av studentene for at det skal kvalifisere til selvstendig arbeid for på

Foto: iStock

områder som bildediagnostikk, nukleærmedisin og stråleterapi.

Noen land tilbyr treårig utdanning med 180 studiepoeng som i Norge og Danmark, og da kreves det tilleggsutdanning dersom man ønsker å jobbe selvstendig med nukleærmedisin eller stråleterapi.

Finland har tre og et halvt års studium med 210 studiepoeng men da er de nyutdannede radiografene også kvalifisert for arbeid innen nukleærmedisin og stråleterapi. I Portugal tilbyr man et fireårig studium med 240 studiepoeng, også der er man da kvalifisert for selvstendig arbeid på flere fagfelt.

Fra undersøkelser NRF har gjort blant

Hold Pusten 4/2018

norske radiografer som har tatt videreutdanning innen beskrivende radiografi og ultralyd i Storbritannia, tyder resultatene på at faglig nivå på de engelske radiografene er høyere enn for de norske. Det erfares også av mange at nivået på utenlandske radiografstudenter som har vært på utveksling i Norge, er imponerende høyt (6).

NRF fant også i en større spørreundersøkelse for få år siden at forventningene til nyutdannede radiografer er på nivå med hva som anbefales av standarder ifølge publikasjonen EQF-6 for Radiographers (European Qualification Framework) som er utgitt av den europeiske

Hold Pusten 4/2018

paraplyorganisasjonen for radiograforganisasjoner, EFRS, men at erfaringene er at disse standardene ikke blir nådd for de fleste fagområder (7).

Fra NRF har det vært viktig å gjøre RETHOS-arbeidsgruppen oppmerksom på de internasjonale standardene for vår profesjon. Det er et prioritert mål for EU å få til større grad av harmonisering i Europa, innen arbeidslivet generelt, men også i tilbud og kvalitet på helsetjenester.

Begrensningen i mandatet hva gjelder studiets omfang, er etter min mening uheldig. Radiografien har fra starten av utvidet seg, og radiografer får stadig nye oppgaver og et bredere fagfelt. Vi har alle

de samme modaliteter som for 20-30 år siden, men i dag har disse mangedoblet sine bruksområder og tilhørende prosedyrer. I tillegg har det tilkommet flere nye metoder, modaliteter og hybride løsninger, mens svært lite har blitt borte eller overlatt til andre yrkesgrupper. Dette er nok fordi radiografers arbeidsoppgaver er spesialiserte og komplekse og bygger på realfaglige og humanistisk faglige vurderinger som det er vanskelig for andre yrkesgrupper å overta. Radiografene har gjennom flere tiår blitt mer og mer selvstendige i sine arbeidsoppgaver, de må i større grad enn tidligere forstå henvisningene, hva som er bakgrunnen og

29

UTDANNING

Referanser

https://www.regjeringen.no/no/ tema/utdanning/hoyere-utdanning/ utvikling-av-nasjonale-retningslinjerfor-helse--og-sosialfagutdanningene/ id2569499/ https://www.regjeringen.no/globalassets/ upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/ pdfv/269374-rammeplan_for_radiografutdanning_05.pdf https://www.regjeringen.no/contentassets/ d8466abdfa714e7dac938f82083d8583/ mandat-2018-.pdf https://www.regjeringen.no/contentassets/ 874ef4e2da2e401a8e06de7da1c83e65/ utkast-til-retningslinje-for-radiografutdanningen.pdf https://www.efrs.eu/publications/ see/2015.06_EFRS_Radiography_ Education_and_clinical_education_survey_-_web_version?file=301 https://www.holdpusten.no/artikler/ ser-naermere-pa-sonografer-br-og-beskrivende-radiografer/380079 http://www.radiograf.no/fagogprofesjon/ Documents/Rapport%20om%20utdanning%20av%20radiografer.PDF

Foto: iStock

«Når det gjelder utdanning av radiografer, ligger vi ikke spesielt høyt på skalaen om vi sammenligner oss med andre land i Europa.» hensikten, og de må kunne ta selvstendige valg.

Det er lett å si hva man bør ha mer av i utdanningen av radiografer, men det er vanskelig å si hva som bør vektlegges mindre eller tas helt ut. Med utvidelse av radiografutdanningen til fire eller fem år åpner det seg helt andre muligheter som det ville vært spennende å diskutere innholdet i. Kanskje vil vi da kunne få plass til styrking av både anatomi, patologi, strålefysikk og kunnskap

om modaliteter, medikamenter, omsorgs, IKT, forskning med mer? Over fem år ville man kunne få mer fleksibilitet, mer mulighet til fordypning, utvekslingsperioder og stimulere til økt interesse og grunnlag for fagutvikling og radiografdrevet forskning.

Vi vet for eksempel at systemer med dataassistert analyse og bildetyding vil få en viktig rolle i fremtidens bildediagnostikk, og implementering av en egen modul om denne typen helseteknologi i radiografistudiet er etter min mening en god idé. Trolig ville også behovet for intern opplæring etter uteksaminering blitt redusert og det ville bli frigjort tid og ressurser for praksisstedene til å tilby mer og bedre praksisoppfølging. Vår radiografutdanning ville med et femårig studieløp gå fra å være midt på treet til å bli

Hold Pusten retter I Hold Pusten nummer 3 2018 bragte vi et intervju med nylig pensjonerte høyskolelektor Viggo Kristensen der han sier: «I radiografistudiet er det like mye anatomi som i medisinstudiet.»

Norsk radiologisk forening har reagert på dette, og leder Raymond Brønn skriver blant annet følgende i en mail til Hold Pusten: «Dette stemmer ikke. Jeg har sjekket studieplaner for både radiografstudiet og medisinstudiet, og det er selvfølgelig ikke like mye anatomi i

30

ledende i Europa.

Men slike tanker fikk ikke arbeidsgruppen lov å dvele ved. Selv om gruppen skal bestå som et slags korrigerende organ, blir det neppe gitt noe nytt mandat om utvidelse eller total revidering av innholdet i utdanningen i overskuelig fremtid. Virksomhetene må trolig i enda større grad enn i dag basere seg på omfattende intern opplæring og eksterne videreutdanninger av nyutdannede radiografer for at de skal fungere selvstendig på gamle og nye områder.

Ender vi opp med å kreve mer enn vi kan forvente i løpet av en treårig utdanning? Jeg frykter vi gjør det. Kanskje vi heller burde spørre hva kan vi kreve? n hakon@radiograf.no

radiografstudiet som i medisinstudiet. Med andre ord, så er det presentert faktafeil i intervjuet, som ikke er heldig.»

Det mitt ansvar som redaktør at påstanden fikk passere. Jeg har vært i kontakt med Kristensen, som sa han skulle prøve å komme med en presisering innen fristen for denne utgaven. Det har han ikke rukket.

Jeg kan bare beklage at en slik faktafeil kom på trykk i Hold Pusten.

Tone Rise, ansvarlig redaktør

Hold Pusten 4/2018

PERSONVERNFORORDNINGEN

GDPR står for General Data Protection Regulation og er noe de fleste har fått et forhold til i det siste. FOTO: ISTOCK

Støtt opp om radiografifaglig forskning!

HÅKON HJEMLY – FAGSJEF NORSK RADIOGRAFFORBUND Du har sikkert mottatt en rekke henvendelser fra ulike aktører om å oppdatere og godta nye personvernregler som følge av det nye databeskyttelsesregelverket fra EU kalt GDPR. For en tid siden fikk du som medlem i NRF også en slik henvendelse fra oss, der vi ba deg gå inn på «Min side» for å lese og kontrollere personvernerklæringen og de forskjellige samtykkene som vi ønsker fra deg.

Vi ba deg spesielt se nærmere på forespørselen om samtykke til at vi skal kunne avgi din kontaktinformasjon i forbindelse med forskning. Radiografforbundet ønsker å øke andelen radiografer som deltar i forskningsarbeid og antallet som bidrar til datagrunnlag i forskning om vår profesjon.

Vi får forespørsler fra radiografifaglige forskningsmiljøer som ønsker å gjennomføre forskningsprosjekter målrettet mot våre fagfelt, men har tidligere ikke kunnet avgi for eksempel epostadresser

Hold Pusten 4/2018

Du finner innloggingen til «Min side» ved å klikke på «logg inn» øverst på siden inne på radiograf.no.

til dette formålet. Forskning med radiografer som målgruppe er svært viktig for utviklingen av vår profesjon og best mulig pasientbehandling, og vi ønsker å kunne tilgjengeliggjøre kontaktinformasjon til våre medlemmer som samtykker til å bidra. Jo flere radiografer som bidrar i datagrunnlaget for den type forskning vi ønsker din deltakelse i, jo bedre grunnlag og kvalitet vil forskningsprosjekter om vår

utdanning, profesjonsutøvelse og videre utvikling kunne få.

Derfor: Hvis du ikke allerede har gjort dette, gå inn på radiograf.no, velg «Logg inn»-knappen øverst på siden, logg deg på «Min side» og gi ditt samtykke slik at du kan bidra til forskningsprosjekter som du som medlem, profesjonen vår eller fagforbundet vårt vil ha nytte av. n hakon@radiograf.no

31

KOMMENTAR

Jo, robotene overtar!

Det er bare et spørsmål om tid. Men hvordan kan vi bidra til at den videre teknologiske utviklingen gagner oss snarere enn at den blir vår fiende?

AV HANS FLAATA, FAGUTVIKLINGSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND Først av alt: AI er engelsk for Artificial Intelligence, og den norske oversettelsen er kunstig intelligens (KI). Utover det er det mange begreper som maskinlæring, dyp læring, big data, robotisering og automatisering. Noe av det handler om det vi kjenner som hardware på godt norsk (roboter et cetera) og noe av det om software (maskinlæring et cetera).

Hva er så soft skills?

«Skal vi bekymre oss, eller ikke?»

Som vi kunne lese i Hold Pusten nummer 2 2018, er også vi i Norsk Radiografforbund opptatt av kunstig intelligens og robotisering. Forbundsleder Bent Ronny Mikalsen skriver om AI og fremtidens radiografer, og fagsjef Håkon Hjemly spør om robotene overtar. Hjemly refererer til et fremtidsscenario som ble presentert på et seminar. Det går ut på at KI ikke vil ta jobbene våre, men bli utviklet til å assistere oss mennesker. Jeg lurer på om utviklingen vil gå i den retningen av seg selv, eller om hver enkelt av oss må være med og påvirke den – med andre ord: Skal vi bekymre oss, eller ikke?

Det kalles den fjerde industrielle revolusjon, og ifølge en studie utført i regi av World Economic Forum (1) vil fem millioner jobber gå tapt før 2020 som følge av kunstig intelligens og robotikk. Når vi ser for oss endringer i fremtiden, har vi lett for å tenke at de vil skje i løpet av kortere tid, som for eksempel ett år. Vanligvis ser vi ikke større endringer før over et tiårsperspektiv eller mer. Microsoft-gründer Bill Gates har for eksempel uttalt: «Most people overestimate what they can do in one year and underestimate what they can do in ten years» (2) Facebook har allerede eksistert i over ti år, men det er først de siste årene de har

32

begynt å bli stilt til veggs eksempelvis på grunn av hvor dårlig personvern de utøver.

Flere eksperter på teknologiutvikling, som Bill Gates, den nå avdøde vitenskapsmannen Stephen Hawking og Tesla-gründer Elon Musk, har advart mot farene av kunstig intelligens over et lengre tidsperspektiv (3).

Tidligere har teknologiutviklingen ført til at gamle arbeidsplasser har blitt erstattet av nye. For eksempel kunne man få behov for folk til å overvåke roboter i en produksjonskjede, i stedet for å ha noen ved samlebåndet. I dag snakkes det om at vi står foran et paradigmeskifte, fordi for første gang vil kombinasjonen maskinlæring og robotisering kunne bli en sluttet sirkel som ikke fører til nye arbeidsoppgaver for mennesker. (4)

«Ifølge en studie utført i regi av World Economic Forum vil fem millioner jobber gå tapt før 2020 som følge av kunstig intelligens og robotikk.»

Ikke bare har Elon Musk senere innrømmet at de jobber med kunstig intelligens, men han innrømmet også så sent som i april i år at overdrevet automatisering ved Tesla var en feil (5). Og ikke før har bilene begynt å kjøre selv, så kolliderer de jammen også. Vi ser altså fortsatt ennå ikke helt konsekvensene av det nyeste teknologiske paradigmeskiftet: kombinasjonen av kunstig intelligens og roboter.

Tidligere administrerende direktør i Aftenposten Mobil, Anette Mellbye, siterer i Aftenposten sjefredaktør Katharine Viner i The Guardian som følger: Vi står midt i det. Vi er så tett på, at

det er vanskelig å se: Men endringene er dyptgripende. De skjer i et enormt tempo.

Det dreier seg om en konseptuell endring, et sosiologisk skifte, en klasebombe som blåser fra hverandre hvem vi er, hvordan verden er organisert, hvordan vi ser oss selv og hvordan vi lever (6).

Gründeren av det indiske programvareselskapet Allerin Naveen Joshi og mange andre eksperter på kunstig intelligens og Big Data mener også at kunstig intelligens kan og bør brukes til å bekjempe fattigdom og forutsi hva fremtidens jobber kan være for mennesker (7). Vi kan altså bestemme oss for å styre utviklingen i den retningen, istedenfor at utviklingen bidrar til at noen få blir superrike og enda flere fattige.

Teknologi som drivkraft

Menneskers tro på ny teknologi er en iboende sterk kraft. Vi tenker at den skal løse problemer for oss, men vi har frem til nå ofte endt opp med å ta våre gamle analoge vaner og uvaner med oss over på de digitale plattformene. Et eksempel på det er at i mange e-læringstjenester så har man i stor grad bare flyttet tavleundervisningen over på den digitale plattformen, istedenfor å bruke potensialet i teknologien til å utvikle programmer som tilpasser læringen til hver enkelt elevs kunnskapsnivå og behov. Derfor er e-læring et eksempel på ny teknologi som ikke ennå har tatt av, på tross av det stadig mer høylytte samfunnsmantraet: digitalisering, digitalisering, digitalisering! (8) Vi brukere er kanskje heller ikke kritiske nok, og det kan virke som det er for få av oss som har den kunnskapsbaserte evnen til å være kritiske til utviklingen. Der er vi fortsatt mer etterpåkloke.

I et innlegg på konferansen Health-world (9) bekreftet tidligere helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre at Norge var tidlig ute med digitalisering

Hold Pusten 4/2018

i helsevesenet sammenlignet med andre land. For meg som radiografstudent var det spennende å se hvordan de gamle røntgenkassettene og fremkallerne ble erstattet med filmplater og senere direkte digitale bildedetektorer tidlig på nittitallet. Det er likevel et paradoks at profesjonene som jobber sammen på en røntgenavdeling stadig forteller meg at de fortsatt savner kosen og den faglige utvekslingen som skjedde da vi møttes på «våtfilmen», som vi kalte fremkaller- og granskningsrommet. Kanskje et vitnesbyrd om at vi i møte med den teknologiske utviklingen ikke forstår helt hvordan vi kan ta med oss det beste fra det gamle inn i det nye.

Soft skills

Automatisering og maskinlæring kommer ikke til å være slik vi har kjent det tidligere (6). I bildediagnostikken husker vi CAD (Computer Aided/Assisted Diagnostics) fra over 20 år tilbake. Vi ble lovet systemer som skulle revolusjonere diagnostikken, og som snart ville erstatte radiologene. Men det har gått mye mer enn ti år før vi nå begynner å skimte konturene av teknologi som faktisk vil klare jobben. For på spørsmålet om hvorvidt en robot vil kunne gjøre jobben din, er det smertefulle svaret dessverre ofte ja.

Den såkalte InnerEye-teknologien fra Microsoft Research i Cambridge kan i dag markere tumorgrensene på CT-bilder raskere og bedre enn erfarne radiologer.

Menneskelignende roboter fremstår derimot fortsatt stort sett som dumme og klønete, men det er bare et spørsmål om tid: Hvis du ikke har sett Atlas, roboten til Boston Dynamics, ta baklengs salto, så se det på Youtube.

Et av de nyere buzzuttrykkene er soft skills – eller myke ferdigheter.

På karrierestart.no (10) kan man lese at myke ferdigheter er en kombinasjon av personlighet, holdninger og sosiale ferdigheter. Harde ferdigheter er de konkrete ferdigheter som skal til for å utføre jobben (utdanning, opplæring og erfaring). Mange arbeidsgivere innser at det er lettere å lære opp ansatte i harde ferdigheter, altså i de konkrete arbeidsoppgavene, enn det er å endre deres myke ferdigheter. Kandidater som har avanserte grader, ulike sertifiseringer, lang relevant erfaring og god kunnskap om jobben, kan for eksempel vise seg å være et mareritt å jobbe sammen med, eller å være en som trives best med bena på skrivebordet. Den beste personen til en stilling er derfor kanskje ikke den

«Jeg er blant dem som ønsker at vi mennesker og våre demokratisk valgte styringsorganer skal sørge for at maskinene blir våre assistenter, og at vi ikke blir maskinenes slaver.» med mest erfaring, men den som har størst appetitt på å lære noe nytt, har Manpower-topp Maalfrid Brath uttalt til manpower.no (11). Det er en moral jeg som fagutviklingsleder og kursansvarlig kan like.

Fremtidens nøkkelferdigheter

Radiografer har myke ferdigheter.

Radiografi kombinerer teknologi med omsorg, og det er de myke ferdighetene våre som antageligvis kommer til å bli sist erstattet eller som det blir vanskeligst å erstatte. Det er lett å se for seg at fremtidens diagnostiske skannere kan være helautomatiserte – personen legger seg på bordet som kjøres inn i skanneren, og så lokaliserer skanneren selv personen, anatomien og diagnostiserer eventuell patologi til slutt. Vi har jo lenge sett at CT-skannere automatisk tilpasser dosen etter tykkelsen på objektet som skannes. Radiolog Petter Hurlens prosjekt med IBM Watson

Ved å være bevisste på den teknologiske utviklingen kan vi være med og styre FOTO:ISTOCK den i riktig retning, mener Hans Flaata.

Hold Pusten 4/2018

33

KOMMENTAR

Explorer som analyserer diagnosesvar, er nok også bare begynnelsen på hva vi vil se om ti år.

På NRK Dagsrevyen kunne vi i februar se eldre som responderer positivt på en søt liten robot fra NTNU som forteller dem vitser og leder an i treningen ved å heve og senke armene og komme med oppmuntrende tilrop (12). De gamle synes det er herlig, og ikke for eksempel skremmende eller kaldt å interagere med en liten bevegelig plastdukke. Hva er så igjen? Hva skal helsepersonell ta seg til når robotene blir stadig flinkere, og pasienter til tider liker bedre å interagere med dem enn med mennesker, som for eksempel kan ha en dårlig dag på jobben?

Teknium

Jeg er blant dem som ønsker at vi mennesker og våre demokratisk valgte styringsorganer skal sørge for at maskinene blir våre assistenter, og at vi ikke blir maskinenes slaver.

Jeg tror ikke utviklingen mot maskiner som assistenter går av seg selv, uten at vi samfunnsborgere og våre politikere krever det. Er vi naive og står på sidelinjen og venter på at noen andre skal teste det ut først, så gir vi fra oss kontrollen til de enorme internasjonale selskapene.

Vi har vel som verden også vist at det ikke er nok å bare si at vi skal være innovative, for så å kaste milliarder på de store selskapene i håp om at de skal være omsorgsfulle og generøse premissleverandører for oss. Her hjemme har blant annet NAV stått for feilslåtte investeringer i digitalisering. Også innen bildediagnostikken finner vi grelle eksempler: Som kjent ble det i april vedtatt at PACSsystemet til Helse Sør-Øst skulle skrotes etter fem år og et tap på 114 millioner (13). Helse Sør-Øst ble av samme grunn vinner av Nettavisens Sløseripris i 2016 – en pris de nektet å ta imot.

De gamle tenkemåtene om selvregulerende markedskrefter fungerer heller ikke like godt i den nye globale økonomien.

Forflytningen av rikdom fra middelklassen til noen få superrike i Vesten, samt den stadig økende forskjellen mellom fattige og rike beviser det. Kan vi som samfunn bare legge verdens teknologiske skjebne i hendene på Facebook, Apple, Google, Microsoft og noen få aktører til?

Det er også eksempler på at de største selskapene må tvinges til å bli mer ydmyke

34

Referanseliste

Hans Flaata.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

og lydhøre, så her kan ikke nasjonenes styrende organer være passive observatører med en lovtilpasning og handlingsplan som henger etter utviklingen. Samfunnet må på banen. Det offentlige trenger også innovative eksperter, så hvordan kan vi gjøre det attraktivt nok for slike til å ønske seg dit og ikke minst bli der?

Paradoksalt nok blir flere av de store selskapenes gründere, som for eksempel Bill Gates, filantroper på sine eldre dager – noe som kan gi håp om at andre verdier enn bare økonomisk vekst blir lagt til grunn for menneskers fremtidige overlevelse og trivsel her på kloden.

Professor og teknologiekspert, Arne Krokan, skriver: «Teknium» – summen av alt det mennesker har utviklet og produsert gjennom historien, inkludert den kulturelle forståelsen og alle institusjoner og organisasjoner som bidrar til videre endring og utvikling.»

Kanskje teknium vil gjøre at alt ordner seg, når også våre myke ferdigheter kan kopieres og gjøres bedre av maskiner? Men teknium er jo oss mennesker.

Teknium er radiografer og stråleterapeuter. Teknium er Norsk Radiografforbund og at vi sammen kan velge å skape endring og utvikling.

Jeg har i denne artikkelen ønsket å lede frem til at vi fortsatt kan velge hvordan vi vil ha det i fremtiden. Jeg ønsker både faglig oppdaterte radiografer som gjør en god jobb i hverdagen, og radiografer som er faglig interesserte og engasjerte – om du jobber på thoraxlaben, på MR, med stråleterapi, ultralyd, tar mastergrad eller forsker: Engasjer deg, og vær bevisst på hvordan du har det, og hvordan du vil ha det i fremtiden. Ikke bli en robot! n hans@radiograf.no

1) Oliver Cann. Five Million Jobs by 2020: The Real Challenge of the Fourth Industrial Revolution.

Weforum.org; 18.01.2016 https://www.weforum.org/press/2016/01/five-million-jobs-by2020-the-real-challenge-of-the-fourth-industrialrevolution/ 2) Azeem Azhar. 18 Exponential Changes We Can Expect in the Year Ahead. Technologyreview. com; 31. 12.2017 https://www.technologyreview. com/s/609868/18-exponential-changes-we-canexpect-in-the-year-ahead/ 3) a: Kevin Rawlinson. Microsoft’s Bill Gates insists AI is a threat. BBC.com; 29.01.2015 http://www. bbc.com/news/31047780 b: Rory Cellan Jones. Stephen b: Hawking warns artificial intelligence could end mankind. BBC. com; 02.12.2014 http://www.bbc.com/news/ technology-30290540 4) Erik Sherman. Automation Won’t Create New Jobs Like Technology Did In The Past. Forbes. com; 17.12.2016 https://www.forbes.com/ sites/eriksherman/2016/12/17/automationhas-created-more-jobs-in-the-past-but-will-itnow/#1fa39da757cd 5) Harriet Alexander. Elon Musk admits robots are slowing down Tesla production – and says humans are the answer. Telegraph.co.uk; 16.04.2018 https://www.telegraph.co.uk/news/2018/04/16/ elon-musk-says-excessive-automation-slowedproduction-tesla/ 6) Anette Mellbye. Ingen bransjer vil forbli uberørt av den teknologiske revolusjonen. Aftenposten. no; 10.01.2016 http://www.aftenposten.no/ kultur/Ingen-bransjer-vil-forbli-uberort-av-denteknologiske-revolusjonen-8310412.html 7) Naveen Joshi. The growing interdependence of AI and Big Data. Allerin.com; 06.04.2018 https:// www.allerin.com/blog/growing-ai-and-big-data 8) a: Growth Engineering: Why Traditional Elearning Doesn’t Work. growthengineering.co.uk; 26.04.2017 http://www.growthengineering.co.uk/ traditional-elearning-doesnt-work/ b: Steve Warren: Why e-Learning Isn’t All It’s Cracked Up to Be. Activia.co.uk; 03.12.2015 https://www.activia.co.uk/blog/ why-e-learning-isnt-all-its-cracked-up-to-be 9) Jonas Gahr Støre. På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste. Regjeringen.no; 01.11.2012 https://www.regjeringen.no/no/ aktuelt/pa-vei-mot-en-digital-helse--og-omsorgst/ id706725/ 10) Redaksjonen. Derfor er «myke ferdigheter» viktige i jobbsøkingen.Karrierestart.no; 28.08.2013 https://karrierestart.no/jobbintervju/450-personlige-egenskaper-i-jobbsokingen 11) Manpower. Skills Revolution 2.0. I en digital hverdag er «myke» ferdigheter gull verdt.

Manpower.no; 2018 https://www.manpower.no/ kund/nor/skills-revolution-2.0/i-en-digital-hverdag/ 12) NRK Dagsrevyen. Robot i eldreomsorg. Nrk.no; 14.02.2018 https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/ NNFA19021418/14-02-2018#t=32m9s 13) Anne Grete Storvik. Forkaster omstridt radiologiløsning etter fem år, sju utsettelser og milliontap.

Dagensmedisin.no; 18.04.2018 https://www. dagensmedisin.no/artikler/2018/04/18/forkasteromstridt-radiologilosning-etter-fem-ar-sju-utsettelser-og-milliontap/ 14) Arne Krokan. Teknologiendring og samfunnsutvikling. Teori fra nettstudiet publisert på læringsplattformen Canvas ved NTNU; 04.02.2016

Hold Pusten 4/2018

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

KURS OG KONFERANSER

Radiografer og stråleterapeuter skal jobbe kunnskapsbasert! Gjør vi det?

Ta bedre faglige avgjørelser Lær hvordan du kan bruke kunnskapsbasert praksis i jobben 18. og 19. oktober på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt kurs skal kursdeltageren vite hva kunnskapsbasert praksis er som metode, og kunne relatere det til bruk i egen praksis. Kursdeltager skal også ha fått en innføring i hvordan man skal lese og vurdere forskningsartikler. Deretter kan kursdeltageren velge mellom: • Workshops med prosedyreutvikling og optimalisering, og kvalitets- og forbedringsprosjekter knyttet til egen praksis.

• Beskrive overordnete prinsipper for forskningsmetode, og identifisere aktuell metodisk retning for eget prosjekt og utarbeide prosjektplan.

Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, mellomledere og andre med interesse

E T T E R U T D A N N I N G

Finn mer informasjon og påmelding her: www.radiograf.no/fagkurs Illustrasjon: fotolia.com, Baillou

MR-kurs for den interesserte 31. oktober – 2. november på hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Alle som jobber med MR, og som har grunnleggende kompetanse og praktisk erfaring.

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren kunne optimalisere protokoller og prosedyrer på MR-lab. Deltageren skal få innblikk i og oppdatert kunnskap om både standard og avanserte MR-teknikker for ulike anatomiske regioner, hvor optimalisering av sekvenser, protokoller samt tips og triks er hovedfokus. Kursdeltageren skal bli oppdatert på blant annet muskel-skjelett, abdomen, kontrastforsterket MRA og nevro.

Kursdeltagerne skal etter kurset også ha fått med kunnskap som de kan bruke i eller utfordre egen praksis på avdelingen med.

Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs

36

Hold Pusten nr. 4/ 2018

CT-kolografi 2018 Hands-on workshop

7. til 9. november 2018 i Oslo sentrum Ekspert og gründer av Virtual Colonoscopy Teaching Centre Dr. Philippe Lefere kommer tilbake til Oslo!

Målgrupper: Radiologer, radiografer og andre som jobber med CT-kolografi.

Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha fått oppdatert og utviklet kunnskap om CT-kolografi.

Deltageren skal få ferdigheter i planlegging, gjennomføring og etterarbeid med CT-kolografiundersøkelser.

Workshopen er på tre dager til kr 6900. Casene vil bli utført på arbeidsstasjoner, hvor gjerne en radiolog og en radiograf fra samme sted kan sitte sammen to og to.

100 % av deltagerne har svart at de vil anbefale kurset til kollegaer!

For å finne program, informasjon, priser og påmelding klikk her: www.radiograf.no/fagkurs

Strålevern 21. og 22. november Hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Deltakerne skal etter endt kurs ha fått oppdatert kunnskap om praktisk strålebruk og strålevern ved barnerøntgen. De skal ha fått kjennskap til dosebegreper og utregning av doser, samt en innføring i arbeidsoppgaver for- og erfaringer fra arbeid som strålevernkontakt.

Deltakerne skal også ha fått en innføring i doseoptimaliseringsarbeid av CT-protokoller ved bruk av representative doser og doseovervåkning, stråledoser og dosemodulering på CT, samt kjennskap doseoptimalisering ved bruk av virtuelt raster på røntgen og barnerøntgen.

Deltakerne skal også ha fått en innføring i hvordan jobbe kunnskapsbasert, og om hvordan de kan starte opp et kvalitetsprosjekt på avdelingen.

Målgrupper: Radiografer, strålevernkoordinatorer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 4/2018

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

VED TONE RISE

Radiografenes stilling betydelig bedret Siden den «spede» begynnelse for noen år siden – da de første norskutdannede radiografer tok avsluttende eksamener – og begynte å arbeide side om side med annet personell.ved norske røntgenavdelinger – kan man trygt si at mangt og meget er endret til det bedre.

«I dag vil en radiograf bli tolerert – fordi tiden har fått arbeide – slik at både informasjon og erfaring har fått virke.»

Vanskelighetene, for dem var det mange av – og til dels meget store – hadde vel sin rot i all skepsisen og uvissheten om denne nye gruppe, som nå skulle gjøre sitt inntog i Yrkesregistret. Man kan av den grunn ikke unngå å betegne både skolene og de nyutklekkede radiografene som en slags banebrytere. I fellesskap klarte man – ved sin sterke motiverte holdning og sin høye, faglige kompetanse, å overbevise selv de største og sterkeste skeptikerne.

Man kan ikke si at vanskelighetene er overvunnet helt og holdent, men de er kraftig redusert. I dag vil en radiograf bli tolerert – fordi tiden har fått arbeide – slik at både informasjon og erfaring har fått virke. Det er i særdeleshet gledelig at de to personellgruppene, som idag virker i røntgenavdelingene – samarbeider godt, og at tendensene som viste seg i begynnelsen – er gått tilbake.

Man må kunne hevde at situasjonen er betraktelig bedret for radiografenes vedkommende, og at norske røntgenavdelinger i løpet av disse årene, ikke er blitt skuffet – heller tvert om.

Linjedelingen ved skolene har vært i focus.

Siste gangen ved Generalforsamlingen ved

38

Bergenseminaret. Man kan ikke legge skjul på at meningene var mange og ganske motstridende. Spørsmålet var om hvorvidt man skulle innføre linjedeling – eller ikke.

En skal – i kampens hete, ikke glemme at selve ideen til linjedeling oppsto på et sted hvor savnet på slikt personell, som betjener terapimaskiner og nucleider – gjennom lang tid har vært enormt. De opprinnelige forslag går ut på at man tar den kliniske del av utdanningen på konvensjonell måte, for deretter å skille lag i den spesielle del av utdanningen.

Diagnostikk- og Terapi/nuc.-radiografene vil da komme ut likt. Det har blitt reist en del kritikk med hensyn til denne ordningen, og blitt hevdet at en diagnostikk-radiograf ikke vil kunne arbeide på en terapi/nuc.med.avdeling og vice versa. Her må en skyte inn, at har man valgt faget Terapi f.eks., så har man valgt det.

Det er også helt på det rene at en eventuell linjedeling – etter de opprinnelig foreslåtte

retningslinjer, vil kunne gi en adskillig bedre rekruttering til Terapi/nuc.-faget – enn tilfellet har vært hittil.

Men meningene kan, som kjent være mange om en og samme sak. Og det er ikke alltid en på forhånd kan si hva som er best. Når det gjelder linjedeling kan man i hvert fall slå fast at behovet for Terapi/nuc.med.-radiografer er skrikende.

Så er vi framme med det sjette og siste nummer av «HOLD PUSTEN» – i året-77. Som vel de aller fleste merker seg – kommer bladet denne gang med en del forandringer. Blant annet kjører vi nå i sats, – noe vi vil fortsette med. Dessuten har bladet fått sin faste redaksjon. Det er å håpe at disse forandringene bidrar til å styrke kontakten med våre medlemmer og abonnenter rundt i landet.

Til slutt vil vi takke medlemmer, annonsører og andre – som har bidratt med stoff til bladet i året som er gått. Og i det vi håper på en god fremgang – både for forbundet og dets medlemmer, samt bladet – ønsker vi alle: RIKTIG GOD JUL - OG GODT NYTTÅR Lederen til daværende redaktør Sigmund Oswold i Hold Pusten nummer 6 1977

Egenannonser fra Hold Pusten nr 5 - 1978

Hold Pusten 4/2018

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Fin farge, men hva heter dette krydderet?

FOTO: iStock

Quiz: Ti på tampen 1 Hva heter krydderet på bildet?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

2 Hvilket land har et kjent vindistirkt kalt Marlborough?

3 Hvilket år kom den norske storselgeren Pizza Grandiosa på markedet? 1970, 1980 eller 1985?

4 Hva heter den brasilianske fotballstjernen som under siste VM særlig fikk mye oppmerk-

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

somhet for det mange mener var teatralsk oppførsel og overspilling når han ble taklet.

5 Hvem er utenriksminister i den sittende Solberg-regjeringen?

6 Hvilken bokstav kommer sist i det svenske alfabetet?

7 På hvilken øy ligger den kjente finansgaten Wall Street?

8) «Because I’m worth it» er slagordet til hvilket selskap?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

9) Hvor jobber en inspisient?

10) Hva blir kong Valemon i eventyret forvandlet til av en ond heks?

Svar: 1) Safran 2) New Zealand 3) 1980 4) Neymar 5) Ine Marie Eriksen Søreide 6) Ö 7) Manhattan 8) L’Oréal 9) På teater 10) En isbjørn (på dagtid)

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 4 /2018

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Utgivelsesplan 2018 Nr.

Utgivelsesdato

5

5. november

6

17. desember

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Hver utfordring er

en mulighet til å skape en bedre verden

Vi hjelper deg med å finne løsninger på dine utfordringer I fremtiden vil det være færre yrkesaktive, som må pleie flere eldre. For å gi alle det helsetilbudet de trenger må vi tenke nytt. Vårt mål er å være en partner du kan stole på, som kan hjelpe deg med å oppnå kliniske resultater, operasjonell effektivitet og finansielle mål.

Sammen kan vi finne løsninger for et bærekraftig og godt fremtidig helsevesen.

www.siemens.no/healhtineers

Pust igjen!