Hold Pusten 05 2018 by Hold Pusten

Hold Pusten Nr. 5 – 2018 – 45. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Fagartikkelprisvinnerne

Tverrfaglig trio Abstractkonkurransen

Se hvem som vant Bomkjøp i Norge ga glede i Accra

Nukleærmedisinradiograf

En helt vanlig dag på jobben

kt! Ta konta in – Tegn d ng forsikri idag!

Det meste kan erstattes! – Benytt deg av NRFs kollektive innboforsikring De fleste har store verdier i hjemmet – gjerne mer enn de tror. Er uhellet ute, kan det være mye som går tapt. Det er derfor viktig å ha en god forsikring med høy nok forsikringssum. NRFs kollektive innboforsikring har både gunstig pris og svært gode vilkår. Prisen avhenger av hvor du bor og forsikringssum. Du kan velge mellom fem alternative forsikringssummer. Egenandel ved skade er kun kr 3 000. Pris per år:

SUM Sone 1 Sone 2 Sone 3 Student

Kr 500 000 kr 974 kr 828 kr 663

Kr 1 mill kr 1 393 kr 1 037 kr 857 kr 600

Kr 1,5 mill kr 1 789 kr 1 295 kr 1 067

Kr 2 mill kr 2 172 kr 1 539 kr 1 337

Kr 3 mill kr 2 742 kr 2 059 kr 1 790

Sone 1: Oslo. Sone 2: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Asker, Bærum, Oppegård, Nesodden, Ski, Skedsmo, Lørenskog og Nittedal. Sone 3: Resten av landet. Forsikringen leveres av Tryg.

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret | Tlf 23 11 35 89 | forsikring@radiograf.no | www.radiograf.no/forsikring

10 14

For andre gang på rad har vi invitert nyutdannede radiografer til å sende inn abstractet fra bacheloroppgaven sin til oss, og for andre gang har vi kåret en vinner. Sjekk hvem det er på side 23. Du møter også de ferskeste vinnerne av Fagartikkelprisen i dette nummeret av Hold Pusten: Tre dyktige damer som brenner for praksisveiledning, én pedagog, én radiograf og én bioingeniør. Å få en slik pris er en anerkjennelse, også for fagfeltet, sa en av dem da Hold Pusten intervjuet dem etter prisutdelingen. Les mer på side 4. Er du opptatt av praksisveiledning, har du mer å se frem: På side 16 finner du nemlig en vitenskapelig artikkel som tar for seg vilkår for praksisveiledning av radiografstudenter. Videre kan du få med deg hvordan noen av de som jobber med å utdanne radiografer, beskriver arbeidsplassen sin, du kan få et innblikk i hva nuklærmedisinradiografene ved PET-senteret i Tromsø sysler med, og du kan lese om hvordan et overflødig røntgenapparat ved St. Olavs hospital fikk nytt liv i Ghana. For å nevne noe. Hold Pusten ønsker alle lesere en fortsatt fin høst, og du: Det er bare å maile oss på post@holdpusten.no dersom du har ris eller ros eller tips om saker du synes vi bør ta opp.

Innhold Aktuelt og fag 4 Fagartikkelprisen: Møt vinnerne 6 På konferanse i Örebro 10 Bli med på det nye PET-senteret i Tromsø 13 Stengte dører førte til ny privat aktør i Kristiansund 14 Fra Trondheim til Accra: Kjærkommen maskingave 16 Vitenskapelig artikkel: Vilkår for praksisveiledning av radiografstudenter 24 Abstractkonkurransen er avgjort! 25 Småstoff

Hold Pusten nr. 5/2018

Forbundsaktuelt 9 Forbundslederen 29 Kommentar av Tom-Johnny Gundersen: Fag på agendaen 30 Hvor dyrt er det egentlig med fagkurs?

«Mulighetene er så å si uendelige.» Nuklærmedisinradiograf Alexander Perez og kollegene hans viser NRFfagsjef Håkon Hjemly rundt på det nye PET-senteret i Tromsø. Les saken på side 10

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO www.holdpusten.no

ansvarlig redaktør

Faste spalter 26 Min arbeidsplass: Jobb på radiografutdanningen 34 Hold Pusten fra arkivet 35 Quiz: Ti på tampen

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Vivian Karlsen, Salgsfabrikken Telefon: 975 46 209 E-post: vivian@ salgsfabrikken.no

NRF-medlemmer får bladet gratis. Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland)

Forsidefoto: Bjørg Hexeberg Staveli

FAGARTIKKELPRISEN

Tverrfaglig seier Ildsjeler ved OUS og OsloMet ville forbedre veiledningskompetansen til de som veiledet praksisstudenter i radiografi og medisinsk biokjemi. De søkte midler og gjennomførte et større prosjekt. Tre av dem skrev også fagartikkel som kom på trykk i Hold Pusten – og gjorde at de stakk av med Fagartikkelprisen 2017. TEKST: TONE RISE FOTO: BJØRG HEXEBERG STAVELI – Det begynte med at vi var på en presentasjon av tidligere prosjekter som hadde fått økonomisk støtte av OsloMet øremerket samarbeidsprosjekter knyttet til praksisstudiene innen helse- og sosialfag, det inspirerte veldig, sier Bente Braathen, spesialbioingeniør og studentansvarlig ved avdeling for medisinsk biokjemi ved Oslo universitetssykehus. – Mange hos oss veiledet bachelorstudenter uten å ha veilederbakgrunn, fortsetter hun og opplyser at hun selv hadde skolert seg i veilederfaget ved OsloMet, hos Nina Bjerketveit Ødegaard, som er universitetslektor i pedagogikk og faglig

ansvarlig for praksisveilederutdanningen ved Fakultet for helsevitenskap. Målet var å lage et prosjekt for å styrke veilederkompetansen slik at deltagerne skulle bli tryggere i veilederrollen og mer bevisst med tanke på kommunikasjonsformen de bruker som veiledere. – Nina ville være med og sjefen min var positiv. Men vi måtte ha med noen flere, slik at det ble nok deltagere, vi kunne ikke ha alle bioingeniørene ut av avdelingen på én gang, sier Braathen. Dette var i 2014 og radiografene og bioingeniørene var da organisert i samme klinikk (det er de ikke i dag).

– Så vi inviterte bioingeniører og radiografer til et møte, og det ble de to faggruppene som ble med på prosjektet i tillegg til Nina, sier Braathen og fortsetter: – Så søkte vi midler både fra OsloMet og HSØ, som vi fikk, og vi var i gang. De opprettet en prosjektgruppe på fem personer. To radiografer, to bioingeniører og pedagog Ødegaard. Hun hadde tidligere vært med på et tilsvarende prosjekt med sykepleiere, og den erfaringen kunne de dra veksler på. Som del av prosjektet arrangerte de tre fagdager, der rundt 90 deltagere delte erfaringer, diskuterte og lærte av hverandre «basert på filosofien om at læring skjer best gjennom aktiv tilnærming til egen læringsprosess», skriver de i fagartikkelen. Gjennom teori og praksis lærte deltagerne om veiledningens ulike faser «med særlig vekt på bli kjent-fasen, og dennes betydning for etableringen av relasjonen», skriver de videre.

Det begynte med et tverrfaglig prosjekt som skulle styrke kompetansen til de som veileder radiograf- og bioingeniørstudenter, og endte med at de vant Fagartikkelprisen 2017. Prisen ble delt ut under Høstkonferansen i Oslo i oktober. De tre forfatterne fikk tradisjonen tro grafikk i premie. Her er de etter utdelingen, fra venstre: Bente Braathen, Herbjørg Råen og Nina Bjerketveit Ødegaard.

Hold Pusten 5/2018

Vinnerartikkelen sto på trykk i Hold Pusten nummer 4 2017. Har du ikke papirutgaven, kan du gå inn på holdpusten.no og trykke på «Tidligere utgaver» i menyen øverst. Og i Hold Pusten nummer 4 2018, som du finner på samme sted, kan du lese hva juryen sier om vinnerartikkelen.

– Er dere blitt markant bedre veiledere etter dette? – Vi oppnådde i hvert fall at flere er blitt opptatt av veiledning, slike prosjekter setter i gang noen tanker, sier Herbjørg Råen, som har skrevet vinnerartikkelen sammen med Ødegaard og Braathen. Råen er fagradiograf ved OUS, og hovedvekten av jobben hennes består i å følge opp radiografstudenter i praksis på Ullevål og Aker. – Det ble noen aha-opplevelser, og jeg for min del fikk dratt frem igjen en del av de tingene jeg har lært før, sier Bente Braathen og forteller at ut fra tilbakemeldingene de fikk etter prosjektet, forstår de at det samme gjaldt flere av deltagerne. – Mange rapporterte at prosjektet fikk dem til å innse at her kan de gjøre endringer, sier Braathen. – Og flere av radiografene som var med, har kommet til meg og sagt at

prosjektet har fått dem til å tenke gjennom veilederrollen, sier Råen. De forteller dessuten at deltagerne satte pris på at det ble brukt eksempler fra de to yrkesgruppenes arbeidshverdag. – Har prosjektet gitt mersmak? – Vi har snakket om en oppfølgingsdag, men har ikke planlagt noe konkret. Men for OUS sin del er dette en gyllen anledning til å se på om de vil videreføre et konsept som allerede er utviklet, sier Nina Bjerketveit Ødegaard. Hun fortsetter: – De siste årene har vi fått mer søkelys på kompetanseheving for praksisveiledere, og nå skjer det ting, blant annet vil veiledning få en styrket plass i forskriften om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene, og det er viktig. Videre er det kommet veiledende retningslinjer fra Universitets- og høgskolerådet kommet med veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene, sier Ødegaard, som gir følgende bilde på hvor kjærkomment dette er: – NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga, red.anm.), har for eksempel sammenlignet praksisen studentene får, med et lotteri, man kan

være heldig eller uheldig med tanke på kvaliteten. – Hva tenkte dere da dere vant Fagartikkelprisen for artikkelen dere skrev i etterkant av prosjektet? – Det kom jo som en bombe, sier Råen og bryter ut i latter. Hun legger til: – Det var ikke noe vi hadde tenkt på i det hele tatt. – Jeg husker jeg satt i møte da beskjeden kom. Jeg registrerte at jeg fikk en mail fra Norsk Radiografforbund, og kikket kjapt på den. Stor var overraskelsen da jeg skjønte hva det dreide seg om! sier Nina Bjerketveit Ødegaard. – Når bestemte dere dere for at dere skulle skrive en fagartikkel? – Det hadde vi planlagt helt fra starten. Og når vi først er inne på det, må vi få lov å sende en stor takk til Radforum for god veiledning med artikkelen, sier Herbjørg Råen. – Det var en del av planen at det skulle legges ut informasjon om prosjektet på intranettet hos oss. For å vise at veiledning er viktig. Så vi skrev om prosjektet underveis, sier Ødegaard og legger til: – Det er en anerkjennelse få en slik pris, også for fagfeltet. n tone.rise@holdpusten.no

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten! Her treffer du over 3000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m

Ta kontakt med vår nye annonseselger : vivian@salgsfabrikken.no

Hold Pusten 5/2018

RÖNTGENVECKAN

Heia Sverige! VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF I Sverige har man lang tradisjon for å

arrangere en årlig høstkonferanse for alle yrkesgrupper som arbeider i bildediagnostiske avdelinger. Konferansen kalles Röntgenveckan og går på omgang blant en rekke arrangørbyer rundt om i det meste av Sverige. Her er alle yrkesgruppers foreninger delaktige i arrangementet

og målsetningeen er å bli større og bedre for hvert år. I år var Röntgenveckan i Örebro, som ligger 22 mil vest for Stockholm, og den samlet rundt 1500 deltakere i tillegg til de mange utstillerne. Flest deltakere var radiografer og radiologer, men her deltok også medisinske fysikere, røntgenassistenter og merkantilt personale. Når så mange ansatte innen bildediagnostikk møtes på

samme sted over flere dager, er det også attraktivt for leverandører, rekrutteringsbyråer og andre kommersielle aktører å delta som utstillere og å bidra som sponsorer for arrangementet. Som ved andre store faglige kongresser er det også ved Röntgenveckan et stort vitenskapelig program med flere parallelle sesjoner. Det er også anledning for fagorganisasjonene til å ha sine offisielle

Hold Pusten 5/2018

Her er jeg sammen med fagsjef Claus Brix i Radiografrådet, danskenes fagforening for radiografer, og Bodil Lund Andersson, som er nestleder i den tilsvarende svenske foreningen og professor ved universitetet i Lund. Vi hadde hvert vårt foredrag om CPD under konferansen med ulike nasjonale perspektiver.

På en holme i vannbassenget i sentrum av byen ligger Örebro Slott, byens landemerke. FOTO: LARS HERMANSSON/WIKIMEDIA COMMONS

NRF-fagsjef Håkon Hjemly er også nestleder (vice president) med ansvar for Europa og Afrika i den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRT.

årsmøter. En viktig del av Röntgenveckan er dessuten det sosiale programmet, gjerne med innslag av lokale underholdere av høy klasse. Det er ikke bare svensker som deltar på Röntgenveckan, så flere av sesjonene foregår på engelsk. En rekke forelesere både fra de andre nordiske landene og andre land inviteres. I år holdt for eksempel Amanda Louw fra Universitetet i Johannesburg i Sør-Afrika foredraget High Fidelity Simulation Based Education in Radiography. Et gjennomgangstema for flere

radiografsesjoner var fremtidens rolle for radiografen. Her var det invitert forelesere fra de to internasjonale radiografforbundene EFRS og ISRRT til å si litt om utviklingen av radiografrollen og om hva de to organisasjonene i Europa og Internasjonalt jobber med for tiden. På grunn av uvær over Irland var EFRSpresident Jonathan McNulty forhindret fra å komme, men arrangøren fikk ordnet det slik at presentasjonene hans ble gjort via toveis videoløsning, noe som faktisk fungerte svært bra. Selv hadde jeg en presentasjon om ISRRTs historiske

Hold Pusten 5/2018

og nåværende rolle, samt om fremtidige utfordringer og viktigheten av å støtte opp om ISRRTs arbeid for utviklingen av radiografrollen i ulike deler av verden. For de to svenske forbundene som organiserer radiografer (SFR og Vårdforbundet) har det i flere år vært arbeidet med opprettelse og godkjenning av en formell utdanning til specialiströntgensjuksköterske (tilsvarende NRFs satsning på radiografspesialister). Forslaget er inne til offentlig utredning og arbeidet med prosessen ble presentert på konferansen. Selv om forslaget har stor støtte

RÖNTGENVECKAN

Her ser vi deler av utstillingen, nært området der også alle kaffepauser og lunsjer fant sted. I år var det mange utstillere fra bemanningsbransjen, noe som tyder på kamp om kompetanse og et arbeidsmarked i Sverige som har behov for både radiografer og radiologer. FOTO: HÅKON HJEMLY

fra flere hold, er man noe pessimistiske til om saksbehandlerne har den nødvendige kunnskapen om radiografenes økende behov for faglig spisskompetanse og spesialisering. Ved en annen sesjon var det søkelys på CPD (Continuing Professional Development) for radiografer i Norden, og her var det presentasjoner fra henholdsvis Norge (undertegnede) Danmark (Claus Brix, fagsjef i Radiografrådet) og av Bodil Andersson (Nestleder i svensk forening for röntgensjuksköterskor). Behovet for CPD for radiografer ble fortalt å være det samme i de tre landene, og det er planlagt å samarbeide tettere om veien videre. Det skal arrangeres en workshop om CPD for radiografer i Norden i forbindelse med Nordisk Kongress i Radiologi i København i slutten av mai 2019. Som norsk radiograf er det både hyggelig å erfare at man i Sverige får til en slik stor tverrprofesjonell faglig og sosial samling hvert år. Det burde jo kunne bety at vi skulle kunne få til det samme i Norge. Vi hadde i flere år samarbeid om Høst- og

Vårmøtene, men dette brøt sammen for noen år tilbake. Tiden bør være inne for å få til noe sammen igjen. Vi vil vel ikke

være noe dårligere enn svenskene på dette området heller? n hakon@radiograf.no

Fra plenumssalen, et stort og imponerende auditorium.

FOTO: HÅKON HJEMLY

Hold Pusten 5/2018

FORBUNDSLEDEREN

Lønn som fortjent Norsk Radiografforbund har i 16 år forhandlet lønn lokalt for sine medlemmer, i sykehusene, i kommunene samt ved de private røntgeninstituttene. Fra en strikt sentral lønnsprofil den gang da sykehusene var eid og drevet av fylkeskommunene, valgte forbundet i 2002 å gå for en lokal lønnsdannelse etter at daværende NAVO, nå Spekter, overtok som arbeidsgiverorganisasjon for sykehusene. Det ble åpnet for lokal lønnsdannelse uten sterke sentrale føringer. Tankegangen var at en sentral lønnspolitikk var rigid og lite fleksibel, man ville bort fra faste lønnsstiger og heller stille partene lokalt friere til å utforme lønnssystemer som bidro til å løse lokale utfordringer. Erfaringer fra de fylkeskommunale lønnssystemer med lønnstrinn var delte og man hadde vanskeligheter med å avlønne blant annet spesialstillinger – den lokale «potten» som ved ujevne mellomrom ble avsatt til lokal fordeling var i regelen ikke nok til å kunne gjøre reell utjevning eller prioritering. Radiografene og faget hadde sett store endringer gjennom 80- og 90-årene i tråd med en samfunnsmessig omveltning med bakgrunn i en datateknisk revolusjon. Vi hadde i perioden tatt i bruk modaliteter som CT og MR, og de første røntgenavdelingene gjennomgikk transformasjonen fra analoge til digitale bildesystemer mot slutten av 90-tallet. Behovet for særskilte stillinger der ansvar blant annet for prosedyrer knyttet opp mot spesifikke modaliteter samt PACS/RIS-systemer ble mer vanlig. Disse stilingene var typisk dagstillinger, med lengre arbeidstid og tilhørende driftsansvar, noe som ikke den typiske radiograf i turnus hadde. Dette var typisk stillinger og funksjoner som var lønnsmessig plassert utenfor det som var det gjengse lønnstrinn for radiografer flest. Vanlige stillingsbetegnelser ble fagradiograf, avdelingsradiograf, seksjonsradiograf, avdelingsleder med og uten personalansvar og så videre. Tilsvarende språklige førsteledd kan også settes foran tittelen stråleterapeut. Her går betegnelsene litt om hverandre, og det er ikke alltid like lett å sammenligne direkte mellom de ulike sykehusene. I de siste årene har også nye grupper som beskrivende radiografer og ultralydradiografer kommet til, disse har også kompetanse og ansvar som ligger utover det som det er vanlig at grunnstillinger som radiograf innehar. Etter 15-16 år med lokale forhandlinger er lønnssystemene noe sprikende. Vi har avdelinger med relativt velutviklede systemer på avlønning av radiografer på minstelønnsstiger samt spesifikke fag- og lederstillinger, der man har klart å bygge interne karriereveier for radiografer og stråleterapeuter. Andre avdelinger igjen har en flatere struktur, med færre stillinger lønnet utover minstelønnssystemene. Lokale lønnssystemer gjenspeiler til en viss grad lokale forhold og stillingsstrukturer. Arven fra de fylkeskommunale systemene ligger der, i betydningen av at man naturlig nok sammenligner seg med de yrkesgrupper som i sin tid valgte å fortsette med en i hovedsak sentral lønnsdanning og forhandlingsmodell.

Hold Pusten nr. 5/2018

Radiografer har en felles historikk og bakgrunn fra fylkeskommunene sammen med de andre høyskolegruppene i sykehusene. Det vi har sett i de siste år, etter at det såkalte Holden III-utvalget, som har lagt grunnlaget for en utvidet forståelse av frontfagsrammen, er en tolkning av frontfagsrammen som nærmest er «hugd i stein» - en praksis som fører til påtagelig lite fleksibilitet ved forhandlingsbordet. Rammen er satt –og det er lite ellet intet forhandlingsrom.

«For Norsk Radiografforbund er det viktig at spissede fag- og lederstillinger og mer ansvar og kompetanse belønnes.» De tillitsvalgte har de siste årene ikke hatt annet valg enn å forsøke å tangere lønnsstigene fra det sentrale A2-nivået, og da blir det lite eller ingenting igjen til å fordele til fag- og lederstillinger. En slik strikt fortolkning av rammen inn i det enkelte oppgjør låser partene og gjør det svært vanskelig å få til en «lokal lønnspolitikk som skal løse lokale utfordringer» – som var utgangspunktet i 2002. En lønnspolitikk som også setter uttelling for kompetanse og ansvar som mål, må involvere arbeidsgivere og sykehuseiere. For Norsk Radiografforbund er det viktig at spissede fag- og lederstillinger og mer ansvar og kompetanse belønnes. Slike stillinger på fag og ledelse er karriereveier internt i avdelingene, og de må behandles og lønnes som det. Men det kan ikke gå på bekostning av det gjengse lønnsnivå for den enkelte radiograf i turnusstillinger på minstelønnsplassering.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

NUKLEÆRMEDISIN

Slik er fasaden til det nyåpnede PET-senteret ved UNN HF.

NYTT PET-SENTER I TROMSØ

En helt vanlig dag på jobben Vet du egentlig hva radiografene på nuklærmedisin driver med? TEKST OG FOTO: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Ved Universitetssykehuset i NordNorge (UNN) har det lenge vært trangt om plassen, sykehuset var som så mange andre allerede for smått da det sto ferdig for nesten 30 år siden, og nukleærmedisinsk avdeling er vel de som har måttet klare seg med minst plass. Gleden var derfor stor blant de ansatte og pasienter da det nye

PET-senteret kunne tas i bruk før sommeren i år. Senteret har foruten bedre plass og flere ansatte enn tidligere også fått flere nye modaliteter og betydelig økt kapasitet. Hele syv radiografer er ansatt ved senteret og de utgjør nå den største yrkesgruppen blant bioingeniører, leger, fysikere og merkantilt personale. Jeg har lenge ønsket meg en omvisning på senteret og samtidig kunne orientere nukleærmedisinradiografene om forbundets arbeid med spesialistgodkjenning. De som har fulgt med på utviklingen innen nukleærmedisin, vet hvor mye nytt som har kommet de siste årene, og hvor mye som kreves av faglig oppdatering, og jeg fant

fort ut at de avsatte timene på PET-senteret ville bli knappe og informasjonsmengden uhåndterlig stor. Iveren etter å vise frem alt det imponerende utstyret, bildene som de produserer og prosesserer, legemiddelproduksjonen og administrasjonen er som ventet stor. Radiografene er svært faglig engasjerte og gir inntrykk av at de trives med kravet til oppdatering av kompetanse som de nye diagnostikk- og behandlingsmulighetene innen nukleærmedisinen krever. Jeg utfordrer noen av dem til å fortelle hva de selv mener er det mest givende, men også hva som er mest krevende med å jobbe innen nukleærmedisin. Jeg spør dem dessuten

Hold Pusten 5/2018

Spesialistgodkjenning for radiografer I Hold Pusten nummer 4 2018 (som du finner på holdpusten.no/blader) fortalte vi at Norsk Radiografforbund etter mange års arbeid er i havn med en intern spesialistgodkjenningsordning. Ordningen omfatter i første omgang beskrivende radiografer innen ultralyd og skjelett og mammografiradiografer. Det jobbes nå videre med å få på plass en slik ordning også for nuklærmedisinradiografer. hakon@radiograf.no SPESIALIS

TGODKJE

NNING

sten Nr. 4 – 2018

– 45. årgang

u Hold P norsk ift for fagtidsskr

å Grunn til

raphers y of Radiog gian Societ of the Norwe • Journal orbund radiograff

feire

i Nå får v fradiogra er st spesiali

Mammografi

FOTO: ISTOCK

to fagom

råder som

nå har fått

en intern

spesialistgo

dkjenningso

rdning

i Norsk

Radiograffo

rbund.

Norsk Radio grafforbu interne nd har lenge speia jobbet med to faggrupp listgodkjenninge å få på plass r. Nå blir er. dette en TEKST: TONE realitet RISE for

mentar

tene Jo, robo «Den overtar!har hatrivende utv

er ett av

Spesiali ster på trappen e

Kom

oMen planen ningsmet e for ken ordnin i og forsk gem av Nors slik godkjenning er langt skapsteorlandsm eldre enn smedløteved det. Det om viten må være – Vi er gladNNING taketmåpå første du tet i år 2000, lsen KJE for at vi endeli området ikli der. Og orbund. GODistløp ble fatprofes t og har inn ngen vi Men g kan tilby jenneifølge NRFLISTspesial Hjeml et godk y, som relevant fagsjef Håkon Radiograff forny jon, gir bundsleder for to grupper, en dette ble SPESIA sitter som spesial faglig sier i må Bent R. behov ikke vider Forbupå et eks vår For å få ist. Det er Vi stille t delta ndsled år, duspesialistrådet. Mikalsen. forDet gjelder som avgjør for en eført. tra sto NRFs spesial blant anneret r er perer Mikal Bent ganghar sen fortell vært aktiv hvem som duistråd nar tresærlig slik ord (innen skjelet beskrivende radiog rt Håkon Hjemspørsmålet til NRFHvorfor ikke? R. Mika harspesial er at stygodkjenning duhatt oppfyller at semi ordnin rafer ly, som t lsen ning.» ere og spesialistr ap -fags vi istgod sonogr kraven kurs/e til . gen som nnsk (for fer som jobber få til noe jef altså sitter afi) prioritetnter ellerkjenningsDe som ådet. dokumentegen fagku med mamm og radiogramed tank i løpet av – Hva får spesial i – Vi hadd kunne slutten stude fra 2006. Og g av av 2000de altså sørge istgodkjenni tallets betyr mot ning av e et pilot det dem løpene det i praksis ografi. på kurs mer om formidlin Hjemly. e på offentlig – neste for å holde par årene tt første imå veiled ng, å tiår få for omfa prosjekt At delta ved på lyktes ? også hva godk medlemmer rt seg faglig pelfem stråletskal haplass en sbase for å behold som fung ttende. for å lære et slikt – Kan pilotor oppdaeksem Inntil kravenejenni i NRF som r e tittelen dning erer tert eger) , og du erapeu løp, du kunn til enng, ter skap . gikk Du finne der sliksier godkjenni og ingen av og ikke med – Blan si noe mer konk sine førstevidere har denom i eller LIS-l løp og godkjenning oppfyller fikk ng. gjenno steor godkjejenni m et slikt altså et Lang vei løp med dene ret om nningto interne måtte t annet var det fått – I starten heten for ngen da, beny de fem som i vitenskap det? på plasstanke på faglig , går gjensiste godk spesiring ha de . områg for fikk for å oppfyl av for period Det fem alistl ttet seg regod sis siden oppdateblir for master for å krav om at man øp. istermin fall de medlemmer Ikke le spesifi prakbunds leder, e som forsøke hvert bli spesi omfattend e kravli 2015, fleste av kjenning, fordi av mulignødven odkjennin kke krav ble satt ned store spesial femte år holdalistg hadde avendig på tid, alist. Det i andre dem, pilotmodellen , – Hvor digvis e, ikke fullst – på om å få regodkog kan en evalue sier typer stillin etter hvert i hvert for tilbys spesiordn ingen vi å videreu av styret i 2015, med strådet minst etter ring det for forelå fortsetter med tank jenning – Etter han og legge tvikle og mam akkurat beskr modalite gikk som om og den modellen ger, sier andre info mogr : godkjenning en ordning med oppdrag ivend som e grupper Hjemly over at vi vil evalueringen r til: og mer – Men før den. gang d–dette ut til – Sono afiradiografer e radiografe t spesial for radiog og spisse ordn ble det Vi fagmiljøene NRF første tok r rafer i Norge istn.no. de år listor ving, altså han også klart listgodkjenvi jobber for diografi grafi og besk 4 først? pusteog ingen detspesia fortset 18 siden s for . angår, sier to en offen rivende pekte seg Det er ter: jobbe nært. Hele mot dem som mot klinisk med de ––Og tlig valg. De skjelettra– Hvor ning for stråle ifølge skulle utøi havn jobber langt er poenget er jo nye klart ut som terapeuterspesiak at dettilbake å være er jo å meldin omst pasie – vedto et dere stort med Vi grup natu styrke gene var . ridt, venter kommet per, Er det kvaliteten en slik ordn ntutt. Og på løfter Høie og med det? opprettho og det er vikti som til dels rlig ninger. ing kt, absol i faget. fra co., sier er Kvalitet gruppen ldelsen av fagligg å bidra til Hjemly helseminister – Syke første? e er et høydepun effekten at og legge kvalitet å sikre Forbunds sstempel nomslag pleierne fikk – Dett pentlig ha den alistgruppenes klart signafra start. Dess r til: i denn nylig uten er forhå håper e lte spesi gen skal lederen forte at det at innen for at en av deres gjenPusten r4/2018 utvik linge l fra oss om dette det vil er de enkeHold Hjemly bidra til å ller kom være et håpe vi pron på alvor at vi støtte et uten Håkon styrk s vil spesialistg munesektoren faggruppe kvalitetsst at godkjenni – Det n Mika jef det Dess inge er innen , sier forbu r og tar lsen. r nutad. gruppene odkjennin empe skal kunn r NRF-fags ingsordn tering handler om å Ifølge anseelse spesialistgrupp for radiografe ndsleder – Ja, besk spesialist ha positive og g. e få sikre fagligl. ivt å godkjenn enkelte vil rivende kunne at de som blir Sykepleienettsidene til skjelett de ler om vi får flerevil være posit oppdaat det e rofedokument radio og Nors hand , spesi og rforb styrk ling alister, utad på et visst und (NSF k om sykep kan det langt utove ultralyd, beve grafi, både ere at radiografp jenning og utvik fesjonen, skal innen anseelse nger for Hjemly, går inn i leiere ), dreie ialistgodk atering dokumenterer det oppr ger seg fagligSpes anerkjenne nivå. Det vil de har komp faglige, generelt. minst, tror e som etanse reutdanning som fullfører r det seg ringvirkni relt. NRF igjen innel supp sett faglig oppd gene for dem en ny videskal kunn nivå, sier rettet mot i avansert Og ikke – Den lse for faggruppe bidra til sikre – Og mam lerer fagsjef ige radiografi sjonen ELISABETH NÆSS verende at man allm visst kom Hjemly. n de tilhø og har rivende utvik ANNE muligheog- om nse på et «Departem munehels ennsykepleie virke moti – Vi fikk mografi? FOTO: innen finnes lingen rer. lsen. avi entet tar etjenesten stort beho vår profe kompeta R. Mika offentlig ivt at det og få spesi Mammogr en henvende yrket til en slik . sjon, gir har hatt Bent sikte på er posit stein for å få ETH NÆSS leder Mikalsen. v for en slik didater spesialistgodkj – Det å Hofvind afiprogram lse leder i sikres faglig ELISAB rser på stein på ordning, et ekstra ANNE som gjenn met enning innføre e ressu bygge slik at de kan FOTO: skriver fortsetter Han unde Ertzaas og hennes kolle Solveig ter til å skal brukfremover. ning de, blant omfører utda for kanfra Kref ga rstreker dkjen om en ing ret for nningen,» annet. – Hvor tregistere Anne Kath listgo ordn at det inter eksempel g. n det stor er i motsetnin n godkjenni dreier seg så er for Det finnes utvik ling de mente hadd t. De var beky rin fordelen oppdaterinholdpusten.no ng som med en et krav det er sagt, urlig valg. me vært ningsordn g til den offenng i forbundet, godkjenni radiografi utvik ling over flere år utgjør tone.rise@ offentlig – Når Stiller en nega «Det e søke de med tlige er et unatg, pluss at det v for tiv og spesialiste ingen som stil så at man blant mammora tanke på For å kunninnen beskriven g på feltet, beho ikke MR for eksem godkjenr krav til les strenge eutdannin ekstra stort g diogarafen fagrhet, pel lege– Kan får. til at vi gel på tid og spesialist videreutdannin nde stillin er en vider rad e sikke det man fag e. ressu har tank iog De ha der job lige de nye se for seg hatt tittel også rser rafe sk utøve Du må også med ber må du område at det er at atering ikke har et generasjonsskihar bidratt graf. ha en klini skap atning det for eksem kan innebære en slik spesia ningen i mammogr ne som bygging fått samm du må rivende radio du har kunn fte faglig oppdav den oppf ansvaret når ly bedre lønns listpel? jo at e komp der – Lønn mammogrsom de som at en , og vi ble afiscreevilkår, og vi er r som bør ha det, sier Hjemspe- som besk mentere etans var intern eni doku for tariffavtal svilkår ligge t og vi i sama afiscreenningenmed i starte ekunne radiografe ngslinjer spesial ge om ri kjenni til styre man n gen? retni med det. ene lokalt, og utgangspunkte istgodnom en rbeid med dem . Og de ville av ng var det er opp e områder den stillin gjelder stipendor at blant anne veien serer at gjør tilsie Erfaringer fra vi jobber paral t i Håkon da du fikk g – alt løft, sier og presi t å avgjøre hvilk å gå.» t gjenspesialist på fagutviklin Hjem Hjemly. dning skulle å prior r at arbeidsgiv de siste års opp-lelt du var ly bidra til – Det sialistråde itere slik ville satse ere har viktig at et for to må også det var spisset ønsk godkjennin sjef som radiografestilles strenge kompetans e om – Tror du i hvert fall en ingsordning faglige g fremf kelsestid arbeidsgivere Engeseth. spesialiser fiscreeningne som jobbe krav til – Det og or en inter e. Her en kjenne – Vi hadde sammen, seir r i mam rosjektet en, og n? kommer at også i det det ikke sin fra avdelitt gir mye er en akkredite intern i pilotp mogr nok vi at det acking er typiske ble med vil være besøspesi mer . aheng r du om fag- og har oppb modalitet som var e måte kjenning, tyngde enn rt ordning, som unaturlig å gå. Hofv alistgodkj enige om at en var alister, de fem avdel – Hva tenke nå? enning på samm tror det en bli spesi spesialistl ingsradiog sansvarlige er en av men det selv om det en intern godvar veien kompetans ind og Ertza tid, jeg te av det de må bruke . områder at de som vil rafer søker som siste også øp. Engeseth er tok mer at få utbyt i 2011 as andre noe og utarb ekrav det May ikke godkjenni viktig nning helt anne Mikalsen men er eidet ene. r mye, Grete et slikt Målet vil de – Det er alistgodkje bruke to år, t å få en viktig, nå er å ng. forte r i. Ellers på at det kreve innen listgodkjen Pusten. Han forts få på plass fikk spesi offentlig de jobbe helse jobbe ller at de fleste egentlig la veldig til Hold lingen forberedt n. , og vi interne ninger å jobbe – Vi skulle nte sier hun være grupper ningsordn – Vi vil etter: eland godt må fritide jobb: for sine r med ligne forbund spesi i nær frem inger for Og de ved Hauk vi begy splass, også av var mye nde godk du? faggruppe liker veldig ordning aldri få offen terapi flere fag- ai 2008 – Hvilk på det, synes tid. s at det s side. t. Og jeg på samme arbeid jentlig r. fra stråle del tid e Jobber verdt det, re ruste er så vi må for alle de grup godkjenni Hun minne Vi var to avdelingen e – Vi jobbefaggrupper står det. også – Var det Du står sterke , som fortsatt bra fra ngsspille korte pene vi på mang for tur? godkjen for offe – Det var nukleærm r nå vider lutt! jobber Ifølge elagt veldig vi fikk dra ne litt – Abso terapeuten ntlige e blant for, edisin, ble tilrett penger så – I 2011 ninger lige spesi Hjemly går det lurt. sier stråle at det mye i det. – Kan sier Hjem annet med oss alistordnin mot færre det bli med fag, som stipendiat. forteller skaffet ly spesialisttitble fem stråle oppr Hun her radio aktue vår ettes ger frem offen grafe lt med eren tel av NRF terapeuter men i dag kjenning? over, men tspesia områder for enkelte grup – Veiled tildelt eksempel r som jobber g bra. bare etter et om regod og humrer. med MR listløp for det der det var utroli etter hvert søkte ant det pilotprosjek 8 er beho per innen fag– NRF og CT kurs, det av dere fem – Ikke sier hun n 4/201 . del forsv t. for utenkelig ? Hold Puste tenkt over lging, for min på avdelingen samarbeid jobber nå med v for rekrutterin – Ingen også Hold Puste jeg ikke oppfø forny gsleder g. etter diskutere om , men så kan med Unio – Det har e en god del n 4/201 man man fagutviklin , og forhå et giv i modalitet 8 – Det krevd en stilling som pentlig tenke fagom , kanskje alltid skal velge vil Jeg fikk Rettsmedi råder. Pedia kan man helle r helt ut. r tri? sin? spør Hjemly. Onkologi?

mot Til kampndling overbeha rafer

s radiog

Fremtiden

de Hva bør diet? stu lære på

rustet kere – Ster

6 5

Fusjonert SPECT/CT. Perfusjonsundersøkelse av lungene vist i tre plan. Anatomisk informasjon fra CT gjør at vi kan tegne inn lungelappene. SPECT (med Tc99m MAA-SOL) viser hver enkelt lungelapps funksjon målt i prosent av totalopptaket. Til denne pasienten vil en fjerning av for eksempel høyre overlapp medføre en reduksjon i pustekapasitet på 13%.

Sag-bilde av fusjonert PET/CT. CT gir anatomi og PET (med F18 FDG) viser aktivt tumorvev. CT ville vist en stor tumor, PET avslører her at tumoren har spist opp sin egen blodforsyning og er nekrotisk i senter. Strålebehandling må planlegges deretter, da det ikke lenger er midten som har behov for høyest avsatt dose.

Hold Pusten 5/2018

om hva de mener om tilgjengelige kurs- og utdanningsmuligheter for egen gruppe og om lønns- og arbeidsvilkår generelt. Alexander Perez forteller at noe av det som er mest givende, er at PET-CT (og PET-MR) gir veldig presise bilder av pasientenes sykdom, det være seg lokalisasjon, utbredelse og aktivitet. – Mange av pasientene våre er henvist hit fordi de andre bildemodalitetene ikke klarer å gi presise nok svar om sykdommen. PET brukes også mer og mer for å planlegge strålebehandling på en mer presis måte slik at pasienten får mer effektiv behandling av tumor, samt færre/svakere bivirkninger, sier Perez. Han forteller videre at det er spennende å være med på den rivende utviklingen av

radiotracere, da dette fører til bedre (mer spesifikke) undersøkelser, og at man i fremtiden kan diagnostiere flere sykdommer med hjelp av PET. – Mulighetene er så å si uendelige, sier Perez. – Men denne rivende utviklinga kan jo også være en utfordring. Det er ikke bare bare å henge med. Det innebærer krav til videreutdanning, og mye faglig selvutvikling. En annen «bivirkning» av PET-undersøkelser er at legene titt og ofte har bifunn. I utgangspunktet er jo dette positivt, men det kan noen ganger gjøre sykdomsbildet mer komplekst. Det er jo ikke alltid velkomment. Andre ganger får klinikerne en aha-opplevelse. Det er kanskje det beste ved PET. Når pasienten har et uklart og komplisert sykdomsbilde, gjerne med ukjent origo, og legene finner ut hva som er galt. Da er det deilig å jobbe med nukleærmedisin! Alexander Perez kan også fortelle om en type undersøkelse de gjør som er til hjelp for tilstander som kanskje ellers ikke blir prioritert av en eller annen grunn.

NUKLEÆRMEDISIN

Her er senterets heldigitale SPECT/CT med CZT-detektorer, som er den eneste i Norge på SPECT.

Senterets PET/MR. Legg merke til radioaktivt fantom (Ge68) montert i bordet til kvalitetskontroll av PET detektor (samme type brukes til kvalitetskontroll på PET/CT).

– For eksempel så sliter noen blant annet med at de får sterke smerter i flanken når de står eller beveger seg. Da kan de ha vandrenyre. Dette kan vi enkelt undersøke, så kan pasienten opereres med et relativt enkelt inngrep, og bli kvitt plagene. Flere av radiografene jeg møter, har et ønske om å få etablert en mer beskrivende og anerkjent tittel for yrkesgruppen, slik man har gjort i flere andre land (i Storbritannia brukes for eksempel betegnelsen nuclear medicine technologist). Som nukleærmedisinradiografer har de tilegnet seg såpass mye tilleggskunnskap at de føler

det er behov for en egen og mer dekkende tittel slik tilfellet er for stråleterapeutene og flere andre spesialiserte helsepersonellgrupper. Kent A. Johansen støtter behovet for en egen yrkestittel og gir en utfyllende forklaring på de ulike sidene ved den jobben hans yrkesgruppe gjør: – Radiografer innenfor nukleærmedisin beveger seg inn på flere fagfelt enn grunnutdanningen sin. Vi er pålagt kurs for å kunne jobbe i nukleærmedisin. Statens strålevern anbefaler at man gjør dette innen to år etter at man har begynt i jobben, sier Johansen og lister opp noen av de spesialiserte oppgavene de har: Vi driver som bioingeniører ved for eksempel Crom51 EDTAundersøkelser. Radioaktivt Crom injiseres i pasienten, hvorpå vi tar blodprøver av pasienten på 3., 4. og 5. time etter injeksjon. Etter blodprøvene er tatt, sentrifugerer vi dem, pipetterer ut plasma, 2 ml, eller 2000 μl for å være helt nøyaktig, fra hver prøve. Disse går i en gammateller som kvantiterer resterende mengde Crom51 fra hvert glass. Dette gir en korrekt GFR, i motsetning til en estimert GFR-basert på kreatinin. Vi driver som farmasøyter, når vi sitter på lab og lager legemidler. I tillegg er materialet radioaktivt. Alt man injiserer i en pasient, er klassifisert som legemiddel, og vi må følge samme strenge godkjenning, selv om det er en radiotracer som skal brukes til avbildning. Vi måler opp, blander og iblant koker radiotracere til intravenøs bruk. Vi driver som stråleterapeuter når vi gjør brachyterapi, når vi måler opp og injiserer Ra223 Xofigo (en alfaemitter) for å behandle ca.prostata med spredning til skjelett. Vi har også J131 i veldig høye doser ved behandling av ca.thyroidea, som vi leverer ut til legene før de tar dosen med seg til isolat for administrering der.

Hold Pusten 5/2018

For øvrig har vi vært nødt til å lære oss SPECT-kamera, PET-avbildning og gammetellere, og pasienten vi forholder oss til, er radioaktiv og gir oss en liten stråledose hver dag, sier Johansen og legger til: Fagfeltet er i enorm utvikling, og vi må legge inn stor innsats for å holde oss faglig oppdatert årlig. Til det siste supplerer hans kollega Siv Tone Jensen Kjellstad at de har et unikt tverrfaglig miljø, og at de drar masse lærdom av hverandre. Hun sier videre at utfordringer er det nok av i form av den utviklinga vi har med implementering av stadig nye tracere og også nye modaliteter (PET-MR), og ny apparatur. – Dette fører til at vi stadig må oppdatere oss faglig, med kurs, videreutdanninger, ekstern og intern undervisning og selvstudier, sier Kjellstad. Hun mener også at kompetansen i større grad bør i kompenseres lønnsmessig enn hva tilfellet er i dag med kun grunnlønn og lite uttelling for tilleggsutdanning. Hun forteller blant annet at flere radiografer med videreutdanning i MR har takket nei til jobb hos dem på grunn av for dårlige lønnstilbud. Selv om det er videreutdanningstilbud innen nukleærmedisin både i Oslo og Tromsø, savnes det flere nasjonale

Alexander Perez, Kent Johansen på PET/ CT-laben.

Fagmiljøet på PET-senteret er stolt av sitt tilbud og kontinuerlige søkelys på forskning og fagutvikling.

kurstilbud, både av faglige grunner, og for at man skal kunne knytte sterkere bånd til andre som jobber med det samme fagfeltet i Norge. Radiografene på nukleærmedisin synes radiografforbundets arbeid og videre

planer for spesialistgodkjenning virker spennende og noe som kan bidra til å løfte deres gruppe faglig og lønnsmessig. n hakon@radiograf.no

Fortsatt privat røntgentilbud i Kristiansund Medi 3 måtte stenge dørene i Kristiansund på forsommeren i år. Men nå er lokaler og utstyr i bruk igjen, i regi av nyooprettede Kristiansund Røntgen. TEKST: TONE AGUILAR Medi 3 Kristiansund ble lagt ned som følge av at bedriften mistet kontrakten de hadde med Helse Midt-Norge om levering av private røntgentjenester. Men Sunnmørsposten bringer nyheten om at daglig leder i Medi 3 Kristiansund, radiograf Andreas Bulling, har tatt initiativet til å kjøpe utsyr og lokaler av Medi 3 for å kunne fortsette med den private røntgentjenesten i byen. – Det var stor interesse fra lokale investorer som ønsket å støtte oppkjøpet, forteller Bulling til Hold Pusten. Hans valg falt på Bølgen Invest, som i dag er Bullings samarbeidspartnere i driften

Hold Pusten 5/2018

av nye Kristiansund Røntgen. – Vi har vært i drift fra 2. juli, og pasientstrømmen har vært god, fortsetter radiografen. Foruten ham selv, gir instituttet arbeid til en radiograf til i 50 prosent stilling i tillegg til en fast sekretær og en radiolog som er til stede hver fjortende dag.

reise for å få gjennomført undersøkelsen. Også på MR opplever det nye røntgeninstituttet pågang: – Forsikringsselskaper etterspør i stadig større grad MR-undersøkelser, da det er lange ventetider på disse i fylket vårt, sier radiografen.

– Bare supplerer Mammografi og MR – Vi opplevde at folk var bekymret over at det private røntgentilbudet skulle forsvinne. Det var det som motiverte oss til å ta sjansen på å starte på egenhånd, forteller Bulling. Bekymringen var spesielt stor blant mammografipasienter. – Mange av dem går til jevnlig kontroll, og det offentlige har ikke kapasitet nok til å ta unna alle, sier den nybakte gründeren og fortsetter: – Problemet er i tillegg at dette ofte er eldre mennesker som har vanskeligere for å

At det blir flere private helsetjenester i landet, tror Bulling er en del av den generelle utviklingen innen helsevesenet. – Dette er også signalene vi får fra myndighetene når det gjelder fremtidens helsevesen, sier han og legger til: – Man vil i større grad bruke private aktører for å lette på den store pågangen innen det offentlige. Og for min del er det viktig å understreke at det ikke er noen konkurranse mellom offentlige sykehus og det private. Vi som driver privat er bare et supplement. post@holdpusten.no

SAMARBEID MED GHANA

Bakgrunn Sommerskolen i Ghana er kommet til som et samarbeid mellom NTNU, St. Olavs hospital, Universitetet i Ghana, den ghanesiske radiografforeningen og Korle-Bu Teaching Hospital i Accra, og er en del av NORPART-prosjektet Ghana-Norway Collaboration in Medical Physics and Radiography Education. NORPART står for Norwegian Partnership Programme for Global Academic Cooperation og forvaltes av Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU). Formålet med prosjektet er å styrke samarbeid om utdanning og forskning mellom utviklingsland og Norge og bidra til økt kvalitet og internasjonalisering av studieprogram ved deltakende institusjoner og til økt studentutveksling mellom utviklingsland og Norge. SAMA

RBEID

usten Hold P Nr. 4 – 2016

– 43. årgang

SAMARBEID

Du kan lese mer om sommerskolen i Ghana i Hold Pusten nummer 4 2016 og i nummer 6 2017. Du finner tidligere Hold Pustenutgaver på holdpusten.no/blader, eller klikk på «Tidligere utgaver» på menyen øverst på forsiden på holdpusten.no.

• Journal orbund radiograff t for norsk fagtidsskrif

EIDSPLAS

MIN ARB

o Curato Osl

Sonograf r og gründe

ian Society of the Norweg

City

NORG

E–GH

NORGE–GHANA

ANA

Bakgrun raphers n of Radiog I

mai i år la en liten gruppe fagfolk fra Trondheim ut hovedstad Accra. på en tidagers Gruppen besto reise til Ghanas av radiograf og medisinsk fysiker strålevernkontakt Kristin Ramberg, Tommy Berglund begge fra Sankt fysikk Pål Erik Goa og Olavs Hospital, og postdoc Mercy førsteamanuensis Afadzi, de to siste Oppdraget var i fra NTNU. å gjennomføre «Ghana–Norway radiation protection summerschool in diagnostic imaging» on quality control og de to andre for radiografer and vestafrikanske og medisinske landene Malawi fysikere fra Ghana Goa har vært primus og motor i dette samarbeidspNiger. NTNU-stipendiat rosjektet sammen Gabriel Nketiah. med Afadzi og De to sistnevnte kvotestudent fra er begge fra Ghana. Ghana for å ta Mercy kom som mastergrad i medisinsk siden fortalte hun fysikk i september om sin aktivitet på NTNU på et 2006. For to år ideen om en eller seminar ved universitetet annen form for utveksling født. i Accra. Da ble Goa som i tillegg Hun tok kontakt til stillingen sin med førsteamanuensis ved NTNU også bildediagnostikk har en liten bistilling ved St. Olavs. Han ved Klinikk for diskuterte mulige kontakter, og de alternativer med landet på et tverrfaglig ulike faglige samarbeidsprosjekt. Tanken er at dette skal kunnskap og ferdigheter bli starten på et langvarig samarbeid med utveksling innen medisinsk av på utdannelsen avbildning. Målet , men også å forbedre er ikke bare å øke kvaliteten den internasjona Tommy Berglund le studentmobi om reisen. liteten. Her forteller

Fagreise til e Accra

I RSKOLE

LE I GHAN

SOMMERSKO

radiografghanesiske i Ghana, den Physics and Universitetet ion in Medical St. Olavs hospital, rway Collaborat t Ghana-No mellom NTNU, on og som et samarbeid en del av NORPART-prosjekte Academic Cooperati for kommet til er e for Global i Ghana er partnerskap i Accra, og ip Programm Linda t er å styrke Sommerskolen Teaching Hospital Norwegian Partnersh studiemed prosjekte og Korle-Bu står for nalisering av Hammerstrøm foreningen g (SIU). Formålet NORPART som og internasjo av Utdannin Education. land til Norge økt kvalitet har fartstid i Radiography fra utviklings Internasjonaliseringland og Norge, bidra til g til praksis Senter for fagradiograf forvaltes av grammet mellom utviklings studentmobilitet i tilknytnin og forskning økt Mammografipro Malignant): i utdanning institusjoner, (Benign and og ved BDS er nå deltakende Diseases ved program for Breast Hun cal Imaging Fredrikstad. r ved og omvendt. temaet Radiologi kole hadde høgskolelekto Årets sommers HiOA. Management. Diagnosis and

GHAN

SOMME

Bakgrunn

E–GHANA

D NORG

SAMARBEI

FOTO

: ISTOC

«De ingenhar medis at iør ins også høre stråle- men ma er på sy ktekn «Vi fikk iske e som får ke ikke-o ngler de flest palliativ deler husene pp terapi, får g, nesten alle pluss ma datert ku , og me , behandlin oser blir stiltmed lev nglende nnskap d erand meed konta kreftdiagn at helbredels fei ør kter til å bli rep l ofte stå blir uts for sent nativ.» ende tyr arert. er et alter » uten

Ghana Mammo i i medisinsk sommerskole arrangert eid mellom t av et samarb

for andre gang

grafiappabare 17 mammo har I alt finnes -sykehuset Ved Korle-bu radiografene rater i landet. r og en av de digital apparatu fast med mammo t jobber på sykehuse

g. set på som resulta prøve I juni ble det grafi i dagstillin r bestå en rafi i Ghana I år var søkely å bli år, og derette bos Forarde institusjoner. fysikk og radiog afer.tand et. Her økonomi praksis i ett te radiogrmye bed til n og trang dette. og ghanesiske tikk. med rogramm Overtro lærerik tid i tillegg re enn og de san flere norske før de er godkjen givende og mografip itære er det to ården pos - det er om og brystdiagnos Det ble en forholde itive Cape stråleterapeut 350 vanlige et i Mam faglige diskusjonbrystdiagAccra,røntgen mellom Accra og mammografi side 18 jeg så t jobb mange gode ne Typisk landsby midt syni mot r, n følte i Accra. I våres reiste en praksis og anne De har totalt seg ografiapparate Men setnog utflukt til nasjonalparken blant liten gruppe fagfolk mest sann kunnskapsbasertav oppholdet bød det HAMMERSTRØM 17 mamm Accra20ogCT-er Coast. Vi var på ing til jeg meg tryg på gere r apparater, TEKST: LINDA noe som es for mye før vi dro. Det arater, hovedstad for fra Trondheim ningen. har tidli gi ngsappeksp nostikk. I løpet ter for å knytte kontakte ika ble i Rio. losjon Afransatte bilder, inn roter å dele verdifulle til Ghanas forbi Cape Coast lørdagento timer i afer tor og ograffore i gjennomlysni Så man ikkeser at antall r innbyggere av for Få radiogr vurderte es at kvinnen og ikke føres ved kunnskaper om i bil, og mange mulighe en del utfordringer medisinsk avbildnin noe jeg inn er. utstyr innebar ti timer skolelek ke radi trykerk. meg en cirka 25 millioneive strålevern og over øvrig og medisinvon rt» røntgen 10 MR-lab «avanse g. Ghana har finnes i lig skyld -bildene tas, posisjon som harVi Cape Coast var for f og høg ghanesis Det og reflektere radiografer 300 yrkesakt nasjonalparken. e n som ikke mer dårl dt. folketa fforll. settfikk ke land og den fra Rundt 40 radiogra i den før, på jeg så, lign d kvaliog bare rundt ghanesiske radiogra og antall TEKST OG FOTO: til Jeg så mye rapi, når MLO en i samm Det flere afrikans lange d» for slaveeksporten brystdiagnostikke ne. Tid for go m er lemmer fra frabarer/ , president e ige forhold TOMMY BERGLUND slår i «utskipningsste d Det og god bilde r strø er fysikere å Rockson dette. elen fer. ratur bofo lavt strålete dager skebutikke over Vi ønsket en hvor n mepå CCår øve radiogra glade som får dighet, t og luftlomm utrolig sjonen og rhold, i appa dette foregikk. man FOTO Norge. Prince på den fem Hammer med med r bekymring råde med ing på er smil Vest-Afrika, mens : HEID men nesten noe å ha en at de fleste alle FOTO ge måt ser og diverse meg undermen radiograforganisa et fortalte som Norge deltok fattige e er de Et boligom Linda sammen ibilde ende I HAMI skjpos bundet uttrykke Vi fikk en «bestilling» : KRISR er og slavefengsler også høre bildetagn ne synes og detektor, nostiske avdeling ghanesiske litt plastpo kolen. Foruten jeg ling,nesk Luktene ke LL GORM isjoner tøffere enn man Gonno. er full i Korle » IN RAMB ograf t kan dra og se på museum rådet t bilde v behand tettet med til eatav så også og Korle-Bu-sykehusmed overtro ge men fra Ghana i sommers a Road er hun litt finereonkologer, medisins finnes bildediag men det mangler ved sent ANN til. ingstek råde ikke tid til. Tar Det e-om liv Alle det palliati forsøkt mm førs planleggingsfasen er ble Winneb ERG for kanskje ansatte det får ger var de er, enn Old eom mas var stilt et kap nesk r«Veld har råd utstyr, som te dag liv Kurset ble avholdt es og ma fører ninkg r blir axill ennå er intakt, men om hvilke temaer on i axill om utfordrin viste radiologsiden av peuter fra Norge, planker det vi på er er, eller utdann ittel med moderne betjene apparatene. Det på et møterom entiv. latte gataseder vi bodde jeg overnatte i Cape sere der vi alterna ønsket vi skulle de er vant typisk, blant annet skur eller med tanke ere nådia kreftdiagnose til ses best på venstre veilednin k. mellom økt kompresj t ellers, og med vat etteDet enig ma om i stråleterapi og stråletera til å neste år, og da skal gata er ganske forelese om under r atår vedfor seg. Frar. nter, husene var detdetilforskjellige fer til inn sykdom, også er et bodde, hvert til. her tros s forfysikere fattig Niger og Zambia ved over produ da viktig n kv (som radiografer i bil. på deltakerne skjelettlab Den pub rett kurset. Teaching avdelingen ved Korle Bu Vi la også opp knyttet til hele dagen ngr.eMålrettet spesielt som gir til brystveve mangler adek komjobb en restaura gn gen på en helbredelsemegradiogr «Å bare 20 radiogra hadde. dosebenoeGhana, aferog jeg vi får i iteten Iceberg side av gata råde ngene lang Nigeria, og ikke tilbringe årlig til praktiske øvinger. Men ing, flere ikke s radiografforenin avløp Coast os , «heldigvis» lse Hospital. Flesteparten hver en kval likeså. var et ld nostikk. gikk har på kvinnnostiske futdanni ghanesiske t enk r gsom Vivian utdanne nye av gjengen den viste det seg at vi ke å benytte og behandl hold frafleste gangerde 20 fra Gjen er ned og kutbrystdiag Med oss hadde de all butikkene «Accr rennene og stipendiat, Men dette drintik i forho viog der de ikke lere av av bryst cirka gnostikk de to radiogra deltagerne på kurset k til å øke t på åKofi Kyei, dei Accra, hadde mye å folk brystdia i gata stråleterapeut l er det vanlig med fornom er jeg flankert vi en koffert med forbe I de brede Her tet bli undersø lære bort ettersom ultralyd, bildeleve på og åpne og er og kloakk. University meste Adesi rammet som sammen ved vann r bidrapå og den diag er gang ene. erede snittet.og George var medisinske grumange brek kegjennom For eksempe bryheng stan itetet noe ofte «gammelt» utstyr ner ble gan uken renner Nkrumah og så videre. sering, ogNunoo, avlø av omslag vi var der, Hospital. lav,venstre: nn av mot stetmogramm megmidtai bildet) univers fysikere, mens dard kontroll av erFra ene sykehu kommat det av leBu Teaching on og FOTOmam pen medisinsk fysikk, regning, optimalin, kvalitets Af for måling av doser Korle este ge kvin med kan derfo disin i form Jeg holdt til sammen gikk. hvordan Lønna er truk for å oppske i byen mens en god del var radiografer. og på når det regner i landet; KwameTechnology og The ramm i retning ha kloa kklu tagpresj betalte e rik bilen en er en kom man stedet gang. naturme fortsatt supp igjen i i av på røntgenutst yr har tok de fort forebak en at ca som gate se t mog bedre som strålever kom r : t bilde a ble KNUT ofte ket to forelesninger, få både and gata Det var også noen medstråleterapeut og salver eksp gåttgen ved tene luktvidere for ncer. inn lt, og van man man ne. Me kvalitet, mam tbrudde som ble donert enkle husene Della, den ene dagen kt først tes til godpå kan oppfatt til Det ble holdt underkandette tas detINGE TALS deltagere fra Ghana av trykk er for Science of Ghana, Legon. inn i de for skjellige blader enk til sto følgende , og kolerau er seg ene losjon kursarrangøren. t nok frem ve kjertelvev har besti den opplever godt mottatt -bild es en svært Atomic Energy n kommer på utdann net, og sykdom ne probkvaliteten i tebr ldi nåigrun utstyr og fysikk. e e ferdighetstrening utfor mede av matlagi det, og etten jeg områdeikk og kloakke Kurset ble agendaen: frem elt kan radiograf. MLO ysdrin . De University Daglig r til timen de dette skyld Commission, som guskur n av å få med alt ET kunne av «CR,and søke helsevese for noe man har gjort praktisk tet es at.» størs tatt det hele tatt ekspDet e no på mam måle Vi hadde en anelse private var itheory», t jeg som antagelig det DR r hve forventet representerer det ønsketr åogutdann atikken det hele noe dårlig afene harlesninge over jobber.For meg etlukt ralism lenge På e bilder for oner lemDen antallnge t tror straff er ove n og lestenn o«Fluoroscop kursdeltagerne e jegsom om at stort til å skyld av pecto nasjonale strålevernet på gomed mog hvordan forbannelse tes som en er detså, økonomi.gjort inger. ser ikke møte sykehuse ne. det utunn y theory», «Optimisat men ene, alle andjegrt har virk forfatni med studente r.Jeg hadde bedre kvalitetskontroll ogdet med mye godt se hudp r rend lite sjokk.betaler rafi. i landet. Da vi på Ghana infrvar tro og har kastet en har som ligne hvor etradiogr Mye få radiografer, av røntgenlaber ning ion veldig god stemning dt Brasil, kvinner inenfluoroscopy sammenlignes før, og kelig å annet ende er.gås re og man mogramm nivå, ng, det astretuktteretsom kom ned, fikk vi med ved at noen ansatte sjon av over de å ikkeLov sett33 i ». til det i fra før r seg med Ghana ikke var afene som finnes det utfo og snakket institut værtvo faglige. bare bildene. g er det vans noe som tyde at veldig mange andre: mille nene harog land. I og til beskriv vite i 45 grad gler på mam at deltagerne hadde på Ghana har sin ur var kan radiogr «Image end opp Med tilleggDen røntgen om noe som ble gjort dren littrdri kvin bina før mam quality eneste landet jegbeskriv meg humørini radiography fleste else.gang on ndt.» sykehuset først var ne, imot. Jeg såtillegg klareperfekte de til e sta tas en. Dette betyr ikke det nge De på reno påsk utfor at ei, betalt kom Afrikas tilleg fordi , av man ikk gene ge. de presj et i I privat Det opp grad, ogMåtte større bare for er selv fløt heller bilde den ned ne et kurset en som », «Optimisation lser ta bilde vasj rtlatur det viste seg rifte i nordfor diagnost som av egen lomme, radiolo litt. Men sier det seg skjelett kom man lærte at Ghana stilt i mil ogsåtoved er Osl ioffentli ogligne detJeg største med færr lenge med gate in conventional er for seg fører av disse folk. å stemme. eksempee rinn de fleste o». sykehuns «Hø kommer til noe som bidro kvinner blir else sett er setonkunne for lite jonere oppleves ge undersøke i favelaen jobbet to damene Håpet stort sykehu rafene grafenemedgler ikke er ikke frem radiography », «Pediatric er at gjennomga ting helt bom jobbet som har gått veldig derlion ne fordr ger i landet Jeg har vært til elen bye økelsen ybråten land erer på økt last Korlene,Buog en like,småIng med prestasjonsa l en bus i ulikt også radiolo benyttes Ved å posis kan «normale» manBrasil! dagnpå lem. Radiog trafi radiology vilje, unders veldigpå profesjo merved Unik opplevelse når de allerede Accra. ilder til å tileg og ofte på hodet ngst med tanke var ger og noe kjempel ngen kombinert er I-kriterie slakke vink el ikke and optimizatio her varaferavder nødvendi råd. etsprob amb den ge nelle bærere, med kke teten glasersver det faktum fagkunn rafib økonomien syntes detfast ass på hodet, Janeiro, og der ogn»opplevelsen og i tillegg, s i det jeg på at det tagning. måt på det De t er kapasit PGM al måte jeghar turen det trygt, foredragene . n radiogr ulan Rio et i brystet. radiolo og Ghana at de var Søp vink og i mog Hol Den i Me så ne på sto har man har nå har et sett kjørte slik ell, r. det er kom «Pregnancy institut når orden, (slummen) fleste i Generelt jeg cancer ære der hadde bilde jeg det kunne for skulle holde. forbi i n fant olje iveld sene veldig k bildene.- seg kun bildeskap, amm land, annet person i bledeNor at ikke 2007, så la med hun and radiation protection» gerei mer optim måleutstyr, kan hjem en bil. Utrolig jeg har vært grafiundersøkelse eksemp under vi så, kvin usere mam viktifått fortelle utstyr av Saudi-Agjenafforen Ghanasom bru ingen godenskaper subm altså det dere endeig ofte Etter var Det gan dårlig.privat. på en øke kvalitetskon kuleste og artigste . ge sør i landetdet ulik gjort lsen En mammo mange har ikke råd til kunne detdette i . Utover ikkeogsåkveld fasciner av hanpresentasjon Å prod blir enda av rsøke kulter beskriv g kon Etteog e orig ellerne. forretningsman forstår, en el meste trengte avse baretiletat den trollen endebidro alleendeltakerne på medisinsk røntgenutst og ønsket å jobbelitt «døfinnes for av bilde rabia k fra Tysklanvar vært i Afrika råd kvinnene evne nestruktivrogså aldri å ha med forbedri med «butikk afer på første kursdag inaleradiogr haddevi nundervisnin fasciner av Jeg dette for som om pecnoenå kun fikk vi r i dress Også i Ghana og Mange ghanesiske par kvalitet eneste unde bilde et cete er relativt dyr, e. Noen har kanskje en enkel radiogr Når hosalle med t en. Derfor lt» da på yr i landet at tenkte jegseg mell dit han skulle. påpå. mer ne s d, g god time bru g e ngsm gaten innen ene nordma radi arbe tema. fremover. det nærhet disk at ger forb jikt den i i vi et grunnlegge use end viser kanskje med en et på ne til ulig fremstille kes »eller nn. Mange er ikke hadde så mye oradiolo5 usjonergler rfetts på syke elvev er viktiidet har det også gjelder ker og påsk ra, alle edre nde ung kvinne å la seg undersøk men dersom funn strålefysikk, kvalitetskon 6 bidra radiografer i Ghana er utdanne, og tildet erAccra å lære s i landetoguten syk ler, lang og spesifik kvaliselges kanskje råd til. Det sykeh refleksjo d kjert gående huset fort i hetene medman og refle røneise grafi, de kan rifter. med a hørte hvilke kvalifikasjonbort når man asjon på utstyre s nordgate elser i form ne, er at Det tgen har ikke selvfølg Fagr i tur og til mammo had er og bildekvalitet/optimalistroll, CT-teori bak med et radiografene stankesatt ette Det r derfor godt og så vide er på sykehurull ksjo tank e undersøk inge til Accr utst skula mangelfull. nen har slik kvalitetmålgnite me tsmi r og er og utdanninge r at somismu t er stort sett og kjenne vi n enk e på posi ner rund rdetim re. De estoler, bild brukt, ente for ytterliger kan anbud elig brukt. yret, så være at de ne ering innen rette ne det ultralyd tannia Vi sjekket beh r CT. behov en toral kan pa el ikke mali sjo t veile merskol Storbri t del ku ov fleste 2016 Korle Bu var er av som en røntgen på utstyr, ofte efte utfoman eller biopsi, ghete ene der innen dning oppgave å Hold Pusten nr. 4 / ering, en resjonet ien ikke tilrdringen og fant at biler eler, bildekkn kan til myndigh oss, Sykehusene en e avkr lab på t av ultralyd 4 endre r en og prak oge dis smuli utdanningsløp røntgen skje og bus fordi økonom utslitt. Laben å kunn permanent. stans som ikke sjelden gradi når e sterkt involver mam rsøkelser. tteinnabable avslu etene, de melder e dring ttet.tiv dettbe avstår fra dette ser er av tred noe en d, som er mulig «E mografipradiografene sis. var «nyinn røret var helt blir Jeg gjen korbei sommerde unde et og nstruk dag eller annet størst utfo i NTNU og Tommy Berglun og fjorårets vane later det. land for to kjøpt» fra et suppleren rdringen rogramm har ga produs jeparts aktø . Det er så får de av for ng kjennerdede Univer .» fra den 7 4 2016 hadde sje om Ghana utføre altså levert år siden, men man keleenog Radiografer de allti manl r uten ering ent ikke Under opphol sitetet i Accra. nummer n 6/201 r, slik t et, og første en oppnå større reporta arbe med kjøpPusten utfør nøk av jon Hold at kon IdHold det ide for tenk tiden ge Pusten Hold Puste er mu er idet hadde De har medisin et veldig slitt røntgenble t skolen i Ghana, en strålevern. Den norske i Ghana er atdt lite møte nr. 4jeg ble det / 2016 Radiogr ingarbe mo- å finnrun jeg sis po t bed lenlang dessuten et 6/2017 ved med represe lig. Dok takt ambassaden arbe i sommer mam rør. innom. sktekniske med hadde søkelys på re bild et Hold Pusten af Flor sette Veiledn somm veiledeerskoskal på sykehu ntanter fra dige Society of måterke åpå gjør var vi også FOTO: ingeniører som umskole, er. Jeg etan søkelys idet tilfel Der hadde ence e det av sene, KNUT Radiog «Ghan av ogra entasjon radi å løse ingssystem Kwarten INGE TALSE vi møte I løpet viurde med ikke-op men mangler deler, satsning på litt om situasjo raphers». Vi snakke a starring ig for håper at det dem på, på fene dermulbare tet klassifiser T g fork dette samarb om videre pdatert kunnsk og meg å und nen for radiogr t kan bilde post@ kvalitetsv påb manglende ytte larer møter hadde e på åpen respektive er som eidet. Slike medhold ap pluss afene hvordan kontakter land en pekt merskol rligere i kvalreise tilba egynte sam pust grammerVurdering blir utstyr med leveran representantervi også blant annet Hold like problem og så at vi har mangei våre en.no de posi en. n itetsforb ke til Gha Pust med med dør stillinger sjonerer en nr. Hold Puste PGMI. reparert. For feil ofte stående utdanninger for ulike relevante edringsa na og i hverdagen selv om forskjel 14 4 / 2016 uten pasi n mer 6/201 til en radiogr på univers å bli resultat rbeidet len entene følsomt 7 og MR er Ghana er itetet i Accra. af i Norge Hold av dette er på Korl også de stadige utstyr som CT som var veldig stor. og Et Pusten at det er satt av bygget, e-Bu et problem prosess der strømbrudden Ghana har 6/20 Teaching et i gang en fineste delen for driften man skal 17 25 sykehus e større million kanskje av Uts , og fører søke den og 233 yrkesak er innbyg Hospita midler til et og ikten samarb store deler 16 til stans veldig gere FOTO et til sykehus tive radiogr l. Ellers var . Jeg hadde : LINDA fra hot av student eid med tanke på Fasaden trasjon. afer (i Norge skittent ellet utveksling er vi cirka 3000) og HAMM er og kunnsk r for adminis til de mange , og veldig ERST Ham 33 radiolo Radiografstud ap mellom smessig til kontore av hensyn RØM merstrø ger. t bygning Hold Pusten lot være iet i landet et, men nr. 4 / 2016 og halvpar m bod veldig forfallen på sykehus ten er praksis er på fire år, de på. og kroker. bilder inne i ganger . Så må de lyst til å lå overalt dem ha ene som og selger

Fagreis til Accra

«Ghana har 25 innbyggere millioner yrkesaktive og 233 radiografer.»

NORGE–GHANA

SAMARBEID

FOTO:

For deretter år, og radiografer. til dette. i ett Området i tillegg vi bodde praksis er godkjentedet to år røntgen- 18 i, Korle matstell, er Gonno. før de kroppsvask og barer/ Det er og 350 vanlige ikke mye «kjøkken» og butikker foran og diverse så videre foretar stråleterapeut totalt asfalt i 20 CT-er med enn gatene huset vasker folk ute De har 17 mammografiapparater,ansatteer på hjørnet hverandre, foran skurene her for å si det antall litt plastposer litt finere på bildet. heltav sånn, og Et boligområde med ser at de bor Der står siden hvite av apparater, kanskje alt av i. Her ser såpe med tettet familiemedlemmene Gonno. var røntgenutstyr Så man Vi fikk man inn en bøtte eller på venstrefattig i Korle forsøkt gjennomlysningsapparater, i på et vann på var nakne typisk, ses best Road «avansert» deling. som om morgenen spesielt har avløp til folketall. 10 MR-laber. her mer De er litt noe Winneba planker er ganske (som får stråleterapi, og mindre Old de ikke ikke gata alle eller blyge enn og antalllavt i forhold som der var videre. av gata over folk vi bodde var skur fleste vi er. nesten til at dette rett side og så der Men utrolig at de pub rammet regner gata på hver kloakk. husene høre behandling, for sent utdannes der, Fra det Iceberg også når vi var rennene vann og Det ved blir stilt igjen restauranter, likeså. brede mens får palliativ renner I de i byen å utdanne husene alternativ.hvert år får jobb det og butikkene i bildet) som kom de enkle er et kreftdiagnoser i midt fleste har ønsket men det inn gjennomsnittet. bilen og de og mange helbredelsenye radiografer bak kommer 20 gata radiografene radiografer,finnes ikke i Accra, er lav, og kolerautbruddet betalte cirka kloakken hvor beskrivende I tillegg heller område, tatt og Lønna for få bedre blir imot. som universitetet seg til hele i nord 33 en gang. videre det bare at de med er den seg er radiologene sykehusder undersøkelsene private enn Med små og det veldig antall seg selv bedre utdanner også stort sier det Radiografene personell, og jobber. har et som betaler har radiografer i landet og skjelettbeskrivelse. av annet radiografene Ghana privat radiologer i radiografforeningen gjort ved et De fleste radiologer fleste i landet det kapasitetsproblem. også på sykehuset røntgeninstitutter at de jobbe sør ghanesiske finnes har et fortelle å dag Bu jobbet det offentlige. ofte Derfor ønsket Kontrast kunne injiseres radiologer ved Korle i tillegg, direkte fra i nærheten. uten radiografer NaCl trekkes kontrastflaskene eller institutt landet

på

Jeg kunne reprise skrevet om oppholdet, et tre ganger med inntrykk så mye i og utenfor og historier helsevesenet ett sted i Ghana, må man sette strek. men Det var opplevelse i alle fall en fantastisk neste vår som sannsynligvis med ny blir gjentatt «summerschool». anbefaler alle som gjøre noe får en mulighet Jeg slikt, om til å aldri angre å gripe den, på det. du vil post@holdpusten.no n Lik Hold Pusten www.facebook.com/holdpusten på facebook:

Sprøyteløs injektor for kontrast til CT-skannere

ISTOCK

medisinsktekniske har og med på sykehusene, «De deler, ingeniører mangler kunnskap kontakter men utstyr ikke-oppdatert manglendeblir uten pluss leverandør stående med feil ofte med reparert.» å bli

og på

24 h

privat. er beskrivende av direkte fra Accra nord i i levestandard Mange flaske eller og kveld i Ghana Kompatibel til pose sykehus enklere med et stort Også et tema. er utdannetgodt langt utvalg derfor for en kontrastmiddel av ulike radiografer i Ghana tross ultralyd Forvarmet kjenner er, til og volum kontrastmiddel radiografene og der innen Contrast Day Set vil holde Måtte bare ta bilde av disse to damene med last på hodet i det menneskertil. Media III HP kan jeg kjørte forbi i en bil. Utrolig fascinerende dette for en enkel 37°C i forholdenepå mange er vant nordmann. Mange Storbritannia nå brukes maintained kvinner jobbet som profesjonelle bærere, man kunne for eksempel vi Men i 24 timer sanitære se en forretningsmann i dress på gaten med en ung kvinne gående smilendeenn det opprinnelse at bak med et utdanningsløpene buss hun og de så i Accra.trygg i sinhodet, liv kjempelass enhadde på en hvor der altså det han trengte å ha med seg dit han skulle. jeg slår tøffere og har eksempel Det jeg meg måterRAMBERG enn det bostandarden glassverkvar forfatning, så for bedre siden følte i Rio. var mange KRISRIN så, en til som mye FOTO: dårlig land. Jeg «Høybråten vi for meg så, ligner den positive av bygget, et annet i motsetningble Det jeg og for med fra Tyskland, delen påskriften sykehuset av ambulansene alle er ble og spesifikasjon Accra, og Afrika veldig på utstyret med Ingen stort sett på utstyr, en stans som ikke sjelden blir fineste deler av og NTNU og Universitetet i Accra. på godt cetera, hadde mange Accra av det gjenbruk av inntrykk. Jeg fattige kanskje store Oslo». mangelfull. Vi et sjekket en røntgenlab på permanent. sett før, og Afrika til de påskrifter. Under oppholdet hadde jeg dessuten et her var så var og den Ellers var skittent. eksplosjonjeg har elendighet,så også masse like, Korle Bu og fantogat røntgenrøret var helt Saudi-Arabia så, ligner hensyn «Accra noe merker lite møte med representanter fra «Ghana jeg og veldig være av før, en eksplosjon ikke Jeg så mye men jeg og latter. til sykehuset Holland, utslitt. Laben var «nyinnkjøpt» lot røntgenutstyret, Det Sykehusene Radiografer i Ghana liv sett originale etfra et meg Society of Radiographers». Vi snakket men for administrasjon. Fasaden www.braccoimagingscandinavia.com vondt. boforhold, fulle av gjelderlandbrukt. har ulike eller seg. Den i gata for to år melder siden,demen ble bygningsmessig, det annet kroker. Den norske ambassaden var vi også jeg litt om situasjonen for radiografene i våre inntrykk. sykehuset, og Nåraltsåselvfølgelig oss, de til kontorer dårligemennesker kapittel for gikk vi får noe vondt.» forfallentinne på levert med som et veldig innom. Der hadde vi møte om videre i ganger / 2016 og såslitt røntgenrør. kjøpt respektive land og så at vi har mange er et at vi kom, å brekke og veldig ikke glade nr. 4 det også anbud De Hold Pusten til å bilder lå overalt ingeniører med satsning på dette samarbeidet. Slike er alltid Pusten ikkehar medisinsktekniske Luktene etter holdt på kloakklukt da like problemstillinger selv om forskjellen som lystnr. Det kontakt harpå Hold på godt jeg av 4 / 2016 dagen til myndighetene, sykehusene, jeg men mangler dag. deler, og at møter hadde vi også blant annet med litt «dølt» dem i hverdagen til en radiograf i Norge og første bodde, og på grunn Men hvert pasientene behov noe en aktør, slik med ikke-oppdatert Dokumentasjon kunnskap pluss representanter for ulike relevante og selger ble Norge i gatene.og etter der vi ganger Ghana er veldig stor. kanskje i ting flere andre måter er mulig. manglende kontakter med leverandør utdanninger på universitetet i Accra. Et gamle varetilbud. meg åpne avløpene til det, og alle ikke og selges enten av tredjeparts Ghana har 25 millioner innbyggere på mangehjem. brukte variert blir utstyr med feil ofte stående uten å/ bli brukes er brukt, fort vant 2016 resultat av dette er at det er satt i gang en fra de produsent og 233 yrkesaktive radiografer (i Norge svært bildekk i reparert. nr. 4 matlagingen jeg kommeste som gatene, ha et For mer følsomt utstyr som CT prosess der man skal søke midler til et ble ganske av Pusten bildeler,busser er er vi cirka 3000) og 33 radiologer. over. langs Det kunne om renovasjon samlet/kjøpt/reparert og MR er også de stadigeHold strømbruddene større samarbeid med tanke på utveksling Radiografstudiet tok luktene lukter det som største har butikker rullestoler,biler og i landet er på fire år, som «butikkene» Slike et problem for driften, og fører til stans virket var de to Accra. Søpla sykler, De fleste Noen fremmede av studenter og kunnskap mellom og halvparten er praksis. Så må de ha ofte på gata. det er For meg videre. igjen millionbyensto veldig og så og infrastrukturi trafikken forstår, og dere utfordringene og gatene, Men somog fascinerende, Hold Pusten nr. 4 / 2016 fløt i fast. kult 7 8 helt bomjeg det var syntes

37 ºC

mellom Accra og Cape Typisk landsby midt til nasjonalparken Coast. Vi var på utflukt før vi dro. Det forbi Cape Coast lørdagen og to timer i innebar ti timer i bil,

Coast var for øvrig nasjonalparken. Cape til Ghanas og slaveeksporten fra Men å «utskipningssted» for å hadde. mye Vest-Afrika, mens dette foregikk. Vi ønsket fra Trondheim om strålevern hadde og slavefengsler som deltakerne at vi fagfolk dra og se på museum det seg ikke tid til. Tar gruppe kunnskaper de forskjelligeviste uken gikk.forelesninger,ennå er intakt, men det ble det to skal jeg overnatte i Cape en liten «heldigvis»ettersom det til neste år, og da på sammen bort reiste å dele verdifulle hele dagen i bil. møterom lære holdt til Coast og ikke tilbringe på et Korle Bu for I våres sto følgende theory», Jeg ved dagen and DR av ble avholdt «Optimisation hovedstad avbildning. den ene «CR «Image Kurset Flesteparten BERGLUND theory», andre: agendaen: medisinske medisinsk TOMMY Den i stråleterapiavdelingen i Hospital. var radiografer. «Optimisation

av var Ghana «Pediatric «Fluoroscopy Kurset ble svært godt mottatt Teaching på kursetgod del fra Ghana de fra tatt en in fluoroscopy». temaer in radiography», radiography», og kursdeltagerne, det var i det hele deltagernemens kurset. deltagere som quality mye godt en «bestilling» om hvilke protection». fysikere, også noen om under en veldig god stemning med Vi fikk Commission,strålevernet var in conventional and optimization» øvinger.noe forelese radiationmed humør i tillegg til det faglige. Det Energy nasjonalefikk vi vite planleggingsfasen vi radiology and det vi skulle til praktiske med Atomic ned, for kurset bidro doser koffert opp ønsket kom CT-teori grunnleggende «Pregnancydette vi en måling av til også til representerer betalt Da vi innen Unik Utover Vi la innenopplevelse for hadde som bidro på oss hadde i landet. turen og opplevelsen noe utstyr som ble donert noe Med tanke undervisning kvalitetskontroll, Generelt så var med at deltagerne jeg har vært lomme, «gammelt» av det kuleste og artigste strålefysikk, holde. deltakerne av egen vært i Afrika i om at på røntgenutstyr og bildekvalitet/optimaliseringmed på. Jeg hadde aldri jeg skulle av alle vi kanskje økt prestasjonsangst i større en anelserøntgenlaber kursarrangøren. / 2016 CT. jeg at av nr. 4 ble gjortHåpet foredragene når man Vi hadde presentasjonen tenkte som Pusten Etter kursdag å lære bort utdanninger Hold var noe å stemme. med og kvalitetskontroll seg ikke på første så mye Hold Pusten nr. 4 / 2016 kombinertmed Ghanaog det viste hadde kvalifikasjoner ikke et sett grad, hvilke nå har gjennomgangen hørte at de er at i landet øke kvalitetskontrollen det faktum kan måleutstyr, røntgenutstyr på medisinsk fremover. OG FOTO:

Håper

behandling, helbredelse til at kreftdiagnoser for sent alternativ.» en prøve er et bestå å bli

gruppe liten Bakgrunn la en

TEKST

opptatt av akkurat at det må bli en som vi her slutt på, hjemme.

at høre stråleogså fikk som får «Vi alle de fleste får palliativ nesten stilt terapi, blir

NORGE–GHANA

SAMARBEID

NORGE–GHANA

til Ghanas og reise Berglund i en tidagers Tommy ut på førsteamanuensis and Hospital, fra Trondheim og strålevernkontakt control Ghana Olavs NTNU. fagfolk radiograf fra Sankt av fra on quality siste fysikere besto begge fra de to Gruppen i år summerschool Afadzi, Ramberg, og medisinske og I mai Accra. Mercy Kristin Afadzi som med hovedstad fysiker og postdoc «Ghana–Norway kom for radiografer år sammen Mercy For to og Niger. medisinsk Erik Goa gjennomføre imaging» Pål 2006. Da ble Malawi fra Ghana. var å fysikk in diagnostic landene samarbeidsprosjektet er begge i september i Accra. Oppdraget fysikk protection i dette sistnevnte førsteamanuensis ved universitetet motor for radiation andre vestafrikanske De to i medisinsk med to primus Nketiah. seminar kontakt ved Klinikk og de har vært på et tok ta mastergrad faglige Gabriel Goa ulike for å på NTNU født. Hun liten bistilling med har en fra Ghanasin aktivitet utveksling NTNU-stipendiat av også alternativer for om NTNU mulige form utveksling kvotestudent hun med å øke kvaliteten sin ved annen fortalte eller diskuterte siden Her forteller samarbeidikke bare samarbeidsprosjekt. om en til stillingen Han ideen i tillegg ved St. Olavs. tverrfaglig et langvarig Målet er som på på et Goa studentmobiliteten. avbildning. landet bli starten bildediagnostikk skal og de medisinsk internasjonale dette den innen kontakter, er at Tanken ferdigheter å forbedre og også men kunnskap om reisen. på utdannelsen, Berglund Tommy

SAMARBEID

på en skjelettlab ved radiografforeningen gjengen fra den ghanesiske stipendiat, Vivian Her er jeg flankert av Kyei, stråleterapeut og Fra venstre: Adesi Kofi er og George Nunoo, som Korle Bu Teaching Hospital. mot medisinsk fysikk, som har fortsatt i retning Della, stråleterapeut radiograf.

Jeg hadde lest før, og det var et lite sjokk. snakket med meg litt opp på Ghana og et av Afrikas folk. Jeg lærte at Ghana er stort sett er mer «normale» land der ting er i orden, det er trygt, og økonomien så olje i 2007, ikke så dårlig. Ghana fant

kunne jeg forventet noe som antagelig som er det sammenlignes med Brasil, i fra før som eneste landet jeg har vært gang ei, det var kunne ligne litt. Men den vært i favelaen veldig ulikt Brasil! Jeg har og der var (slummen) i Rio De Janeiro,

gamle ting ud. parert brukte variert varetilb et svært

pasient

kjøpt/re har samlet/ kunne ha Noen som butikker gata. Slike igjen på

Hold Pusten

nr. 4 / 2016

Donerte røntgenapparat til Ghana 8

Når man innser at man har gjort et bomkjøp, og det dreier seg om et røntgenapparat til én million kroner, hva gjør man da? Man kan for eksempel sende det til noen som virkelig trenger det. TEKST: TONE RISE FOTO: TOMMY BERGLUND Hold Pusten har tidligere hatt to artikler om sommerskolen i Ghana, som er kommet til gjennom et samarbeid mellom NTNU, St. Olavs hospital, Universitetet i Ghana, den ghanesiske radiografforeningen og Korle-Bu Teaching Hospital i Accra. Tommy Berglund er radiograf og var inntil nylig systemansvarlig for kvalitetssikring på Klinikk for bildediagnostikk ved St. Olavs hospital. Han har vært engasjert i sommerskoleprosjektet og har selv vært med som lærer to ganger, en gang i hovedstaden Accra og nå i sommer i Tamale, som er hovedbyen i landets nordlige region. Tamale har rundt 360 000 innbyggere og ligger 600 kilometer nord for Accra (som ligger helt sør i landet). – Tamale var veldig annerledes enn Accra. En liten by med ørkenaktig

landskap. Men det var fint å være der da vi var der i sommer. På mange måter bedre enn Accra, ikke så massivt med søppel og slum, sier Berglund. Han forteller at konseptets popularitet er økende: – Det er en veldig positiv stemning rundt sommerskolen og stor rift om de 60 plassene, både blant ghanesere og blant folk fra nabolandene, særlig Nigeria. I år hadde vi 280 søkere, i fjor var det til sammenligning 150, så ordet sprer seg, sier Berglund. Stort behov for utstyr

– Man blir slått av at mange ting ikke fungerer som vi er vant til, når man jobber i et land som Ghana, sier Berglund. – Bemanning, for eksempel. På sykehuset i Tamale er røntgenavdelingen kun

bemannet med 4-5 radiografer. Når sykehuset skal ha døgnkontinuerlig drift, blir det tøffe turnuser, for å si det sånn. Også når det gjelder utstyr har de utfordringer. – Tamale har eksempelvis en MR-maskin som nå er lav på helium. For å få fylt opp den, trengs det noen titalls tusen kroner. Men går den ut av felt, vil det koste flere hundre tusen kroner. I så fall vil det sitte langt inne å «redde» den med de midlene de har til rådighet, sier Berglund. Kjærkommen gave

I forbindelse med sommerskolen i år hadde de norske arrangørene med seg et røntgenapparat som St. Olav hospital ville donere til Universitetet i Accra. – Det dreide seg om et apparat som St. Olavs hadde kjøpt for en million kroner. Men etter kort tid ble det tatt ut av bruk, og siden har det stått på lager i noen år. Det var jo tipp topp, så man fant ut at det kunne doneres til Ghana, sier Berglund. Forutsetningen var at Universitetet i Accra skulle dekke halve transportkostnaden (som kom på 2000 amerikanske

Hold Pusten 5/2018

Ble du inspirert?

Her er røntgenapparatet pakket og klart for nye eventyr i Accra.

dollar) i tillegg til at de garanterte at det ville bli brukt og at de hadde folk som kunne betjene det. – Heldigvis overlevde apparatet transporten, og det ble ikke hindret av korrupsjon på vei fra havnen i Accra og dit det skulle, sier Berglund. Nå står det på en studentlab på Campus og brukes av radiografstudenter og studenter i medisinsk fysikk, pluss at det brukes på pasienter. – Det er egentlig et mobilrøntgenapparat, men det står på ett sted. Og godt er det, for bygningene der er ikke egnet for mobilrøntgen, dørterskler hadde for eksempel fort kunnet ført til ødeleggelser.

Bygget der røntgenapparatet nå står.

Fra overrekkelsen av gaven, på laben der der apparatet står i dag. Til høyre Pål Erik Goa fra NTNU.

Neste år er planen at sommerskolen skal legges til Kumasi, en av Ghanas største byer, som ligger midt i landet.

Vil du vite mer om sommerskolen og samarbeidsprosje ktet mellom Norge og Ghana, ka n du sende en mail til førsteamanu ensis Pål Erik Goa ved NTNU. Han er medisinsk fysiker og sterkt involvert i NORPARTprosjektet: pal.e.go a@ntnu.no

– Er du radiograf og holder på med en master, er det ikke utenkelig at du oppfyller kriteriene for å søke plass på sommerskolen, sier Berglund, som ikke lenger er med og arrangere sommerskolen, siden han har gått over i ny jobb som innkjøpsrådgiver, og nå ikke er ansatt ved St. Olavs hospital. Men engasjementet er der like fullt: – Det er virkelig en opplevelse å være med på sommerskolen i Ghana, i tillegg til det faglige utbyttet. n tone.rise@holdpusten.no

Stor ståhei

Berglund forteller at gleden var stor i Accra over gaven fra St. Olavs. – Etter Tamale fløy vi ned til Accra for å sjekke hvordan det gikk med apparatet. Vi ville også ha en time med de som skulle betjene det, forteller Berglund og fortsetter: – Da vi kom frem, var det så mye folk der, og det var matservering og greier og vi skjønte ikke helt hva som skjedde. Plutselig var det også masse pressefolk, og vi ble intervjuet både av TV og radio. Det var virkelig stor ståhei, og dekanen holdt tale der han takket Vår herre for denne fantastiske gaven. Det ble nesten litt i overkant, syntes vi, som bare var budbringere, sier Berglund lattermildt.

Hold Pusten 5/2018

«Accra og Afrika ble for meg en eksplosjon av inntrykk. Det jeg så, ligner ikke noe jeg har sett før, på godt og vondt. Jeg så mye elendighet, fattige og dårlige boforhold, men jeg så også masse glade mennesker fulle av liv og latter», skrev Tommy Berglund i Hold Pusten etter at han var i Ghana for første gang. Her har han fotografert dansende lokale i Tamale, der årets sommerskole fant sted.

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Vilkår for praksisveiledning av radiografstudenter ELIN RØDAHL THINGNES, FØRSTELEKTOR, OG BEATHE SITTER, FØRSTEAMANUENSIS, BEGGE INSTITUTT FOR SIRKULASJON OG BILDEDIAGNOSTIKK (ISB), NTNU TRONDHEIM

Innledning

Radiografutdanningen i Norge er et treårig bachelorstudium, med en tredjedel praksisstudier under veiledning. Praksisstudier knytter teori og praktisk utførelse sammen, og forbereder studenten til fremtidig yrkesutøvelse (1). Veiledning i praksisperiodene er vist å ha stor betydning for læring og senere profesjonsutøvelse (2). Det er bred enighet om at veilederkompetanse hos praksisveileder er av stor betydning for studentenes læring i praksis (2–7). Praksisveileders faglige kunnskap er viktig, men flere studier viser at trygghet og tillit mellom student og praksisveileder er mest sentralt for studentens læring (4–6, 8). Det er i samtalen og samspillet mellom student og praksisveileder at opplysning og utvikling finner sted. Studentene skal, i tillegg til å etablere kunnskap, også reflektere kritisk over denne og etablere en faglig dannelse (9). Dannelse innen utdanning krever en praksisveileder som er i stand til å stille krav hvor studenten får muligheter til å utvikle seg, slik at studentens mestringskompetanse styrkes (2). Kunnskap om rollen som veileder beskriver Landmark og medarbeidere (2003) som å gi følelse av trygghet og tilstedeværelse i veiledningen, differensiering av student- og veilederrolle og det å være rollemodell (10). Berthelsen (2012) viser i sin studie at det å gjennomføre veilederutdanning endrer praksisveilederens syn på hva veiledning og læring er, og at praksisveiledere Nøkkelord Praksisstudier, veilederrollen, veiledningskompetanse, samarbeid, studiekvalitet Interessekonflikter: Ingen

med formell kompetanse i større grad tar utgangspunkt i studentens ståsted og lager et lærende klima rundt studenten (5). Kaspersen og Kårstein hevder at praksisveileder bør ha avsatt tid til kompetansehevende tiltak innen veiledning, samt til forberedelser, til å veilede, og til pasienter, da alt dette er nøkkelfaktorer for å kunne gi studenten en god praksisopplevelse (11). Formativ vurdering underveis, gjennom konkrete og kontinuerlige tilbakemeldinger fra praksisveilederen, skaper trygghet hos studenten, fordi det angir grad av måloppnåelse med tanke på læringsutbyttene for praksisstudiene (4, 6, 12). Praksisveiledere ønsker at forventninger til hvordan vurdering skal utøves, formidles tydeligere, både fra egen ledelse og fra utdanningene (10). Ledelsesforankring

er viktig for å sikre kvalitet og relevans i praksisstudiene. Selv om ledelsen i helseforetakene framholder veiledningsoppgaven som viktig, er det erfart at oppgaven gis lav prioritet (11). Konsekvensene for praksisveiledere er mangel på avsatt tid og/eller ressurser til å følge opp og veilede studenter, og utilstrekkelig støtte fra ledelse ved arbeidssted. Samarbeid mellom praksisveilederne og utdanningsinstitusjonens undervisere er ifølge Hatlevik (2012) særlig viktig for å tilrettelegge for godt samsvar mellom teori og praksis i et bachelorstudie, og for å sikre at det tas hensyn til praksisveileders vurdering av studenter (13). Flere studier beskriver samarbeidet som både skjørt og utfordrende, og praksisveilederne uttrykker manglende støtte og samarbeid om

Sammendrag Innledning: Veiledning i praksisstudier har stor betydning for læring, dannelse og senere profesjonsutøvelse hos studenter. Forskning viser at helsefaglige praksisveiledere mangler pedagogiske kvalifikasjoner og veiledningskompetanse, og at veiledningsoppgaven gis lav prioritering fra lederhold ved sykehus/institusjoner. Flere studier beskriver samarbeidet mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon som skjørt og utfordrende. Kunnskap om praksisveiledning er i hovedsak tuftet på forskning knyttet til sykepleierutdanning. Målsetting: Å beskrive erfaringer med, og syn på praksisveiledning, spesifikt for radiografer, og identifisere forhold som de fremhevet som viktige i veiledning. Materiale og metode: Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant helsefagarbeidere (N=1943) som i løpet av siste 10 år hadde veiledet bachelorstudenter i Helse Midt-Norge (HMN-RHF). Spørsmålene omhandlet opplevelse av egen kompetanse, utførelse av veiledning og ytre rammeforhold. Vi vil oppsummere svar fra radiografer (N=82) som har vært praksisveiledere for bachelorstudenter i radiografi i perioden ved hjelp av deskriptiv statistikk. Studien er godkjent av personvernombudet i HMR-HF. Resultater: Praksisveilederne for bachelorstudenter i radiografi hadde lang arbeids- og veiledningserfaring. Mange hadde studiepoenggivende faglig videreutdanning (58%), mens få hadde studiepoenggivende videreutdanning innen veiledning (7%). Flere veiledere opplevde støtte i veilederrollen fra kolleger (98%) enn fra underviser ved utdanningsinstitusjon (68%) og egen ledelse (58%). Kun 38% rapporterte at de fikk tid til forberedelse av praksisveiledning. Mange opplevde det utfordrende å inneha den kompetanse som synes nødvendig for å ivareta kompleksiteten i veiledningen. Konklusjon: Utdanningsinstitusjoner bør tilby utdanning som kan føre til formell veilederkompetanse for praksisveiledere. Praksisveiledere ved bildediagnostiske avdelinger bør i større grad få tid avsatt til kompetanseheving innen og utførelse av veiledning. Utdanningsinstitusjonene bør fremme økt kontakt mellom praksisveiledere og undervisere.

Hold Pusten 5/2018

veiledning og vurdering (14, 15). Sykepleie er den største helseprofesjonen, og forskning og kunnskap om praksisveiledning omfatter i hovedsak denne gruppen, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Mye av kunnskapen fra sykepleie vil være direkte overførbar til andre helseprofesjoner. Samtidig kan forskjeller i helseprofesjonenes egenart, som kompetanse, arbeidsoppgaver og organisering av praksisstudier på arbeidsplassen, gi grunn for viktige forskjeller i vilkår for praksisveiledning. Hensikten med denne studien var å spesifikt belyse radiografers erfaring med praksisveiledning, med søkelys på veilederkompetanse og rammefaktorer. Materiale og metode

En tverrfaglig prosjektgruppe fra helseforetak- og høgskoler i Helse Midt-Norge (HMN) gjennomførte en regional spørreundersøkelse for praksisveiledere som omfattet alle helsefaglige profesjoner i spesialisthelsetjenesten med veiledningsplikt (16). Dette omfattet sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, vernepleier,

bioingeniør, audiograf, radiograf/stråleterapeut, sosionom, jordmor og barnevernspedagog. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av den elektroniske programvaren Questback i perioden 1. november - 31. desember 2013. Invitasjon til deltakelse i spørreundersøkelsen ble sendt til alle helsefagarbeidere med veiledningsplikt i HMN. Informantenes rett til informert samtykke, konfidensialitet, anonymitet og respekt i presentasjon av data ble ivaretatt. Prosjektet var i tråd med forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi og var med hensyn til dette meldt til og godkjent av personvernombudet for forskning i Helse Møre og Romsdal HF. Studien er beskrevet i sin helhet i rapporten «Kvalitet og kompetanse i praksisveiledning av studenter i helse- og sosialfag i spesialisthelsetjenesten» (16). Spørreundersøkelsen ble avsluttet ved nei på innledende spørsmål: Har du hatt ansvar eller medansvar for veiledning og vurdering av studenter i en veiledet praksisperiode i løpet av de siste 10 årene? 39%

Summary Introduction: Supervised practice training is important for learning and the later professional practice for health practitioner students. The supervising health practitioners usually lack formal competence in pedagogics and supervision, and the management gives low priority to student practice training. Studies describe the collaboration between clinical and educational institutions as challenging and fragile. Current knowledge of supervision in practice training is predominantly from nurse educations. Aim: To assess the experience and view of supervision in practice training among supervising radiographers, and the factors they pinpoint as most important. Methods: A survey was performed among health practitioners in Mid Norway Health Authority (N=1943) who had supervised bachelor students during the last decade. The survey contained questions about competence, performance of supervision, and the general conditions for supervising students in practice training. Responses from radiographers (N=82) who supervised students in bachelor of radiography in this period were summarized by descriptive statistics. The local Data Protection Official (HMR-HF) has approved the study. Results: The radiographers who supervised students in practice training in radiography were experienced, both in clinical practice and in supervision. The majority held postgraduate education within radiography (58%), whereas few (7%) had formal competence within supervision. The majority reported good support from colleagues (98%), whereas support from both the educational institution (68%) and management (58%) was insufficient. Only 38% reported sufficient allocated time to prepare for supervision in practice training. Many found it difficult to hold the competence required to encompass the complexity of supervision in practice training. Conclusion: Educational institutions should offer studies in pedagogics and supervision, apt for supervisors of practice training, leading to formal competency. Supervision of students in practice training will improve by a work-schedule including time to build and maintain supervision competence and to undertake supervision, which requires support by the management. Educational institutions ought to foster more contact between practice training supervisors and teachers.

Hold Pusten 5/2018

av alle inviterte responderte, hvorav 63% gikk videre fra innledende spørsmål og gjennomførte undersøkelsen (N=2025) (16). Utvalget består av ansatte ved de tre helseforetakene i HMN-RHF som har veiledet studenter i praksis i perioden 2004–2013. I denne studien presenteres resultater for radiograffaglige praksisveiledere (radiografer og stråleterapeuter, N=82). Noen av respondentene svarte ikke på enkelte spørsmål, og utvalgets svarprosent på spørsmålene varierte fra 96 til 100%. Praksisveileder i denne sammenheng er definnert som radiograf/ stråleterapeut ansatt ved det aktuelle helseforetak, og som har tatt på seg veiledningsansvar for student(er) i praksis. I denne studien inkluderte vi svar avgitt av praksisveiledere om typer videreutdanning, og påstander knyttet til praksisveilederes utførelse av veiledning og ytre rammeforhold. Svaralternativene til påstander var gradering av enighet: (1) stemmer helt, (2) stemmer ganske bra, (3) stemmer ikke særlig bra og (4) stemmer ikke i det hele tatt. I tillegg ble svar på spørreundersøkelsens ene åpne spørsmål inkludert: Hva mener du bør inngå i kompetanseheving hos praksisveiledere, og hvordan tenker du den bør tilrettelegges? Svar fra radiografene som deltok i spørreundersøkelsen ble oppsummert med beskrivende statistikk i form av prosentvis fordeling mellom svaralternativene. Data ble behandlet i SPSS (IBM SPSS statistics, versjon 24). Ved fremstilling av svarprosent i teksten er kategoriene stemmer helt/stemmer ganske bra og stemmer ikke særlig bra/stemmer ikke i det hele tatt slått sammen. Svar på åpent spørsmål gjennomgikk en kvalitativ tematisk analyse, lik Tjoras (2012) beskrivelse av tekstnær koding og kategorisering (17). RESULTATER Veileders kompetanse og utøvelse av veiledning

De fleste (89%) praksisveilederne for bachelorstudenter i radiografi hadde minst fem års klinisk erfaring som radiograf. Av alle respondentene hadde 92% vært veileder for minst to studentkull, og over halvparten (58%) for minst fem kull. De fleste (97%) hadde gjennomført formell kompetanseheving. Gjennomføring av faglig kurs eller videreutdanning (78%) var mer vanlig enn kurs og videreutdanning innen veiledning (38%). Det var også mye vanligere med studiepoenggivende

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Figur 1: Praksisveiledernes (N=79) vurdering av egen rolle og vektlegging av viktige elementer i utøvelsen av veiledning. De fire svaralternativene var: stemmer helt, stemmer ganske bra, stemmer ikke særlig bra og stemmer ikke i det hele tatt. Svar i prosent.

videreutdanning innen fagspesifikke emner (58%) enn innen veiledning (7%). Vektlegging av personlig og erfaringsbasert kunnskap (98%) ble rapportert som viktigere i utøvelsen av veiledning enn forsknings- og evidensbasert kunnskap (50%) (figur 1). Flere radiografer var bedre kjent med skikkethetsvurdering (94%) og læringsmål knyttet til praksisperiodene (87%) enn med studentenes teoribakgrunn (68%) (figur 2). De radiograffaglige praksisveilederne syntes det var mest utfordrende å være oppdatert i forhold til studentenes teoribakgrunn (72%), ha tid til å ivareta veilederfunksjonen

(70%) og ha kompetanse som veileder (60%) (Figur 3). Nesten halvparten fant det også utfordrende å ivareta kompleksiteten i veilederrollen (49%). Alle respondentene rapporterte at de hjalp studentene å se sammenheng mellom teori og praksis, og nesten alle rapporterte at deres samarbeid med studentene var preget av trygghet, tillit, og trivsel (99%) (figur 1). Samtidig var «å være bevisst på relasjonens betydning for læring hos studenten» faktoren som de færreste anså som viktigst for å utøve god veiledning (figur 4).

Rammebetingelser og arbeidsforhold i veilederrollen

Vilkår for rollen som praksisveileder ble oppfattet som god av nesten alle de radiograffaglige respondentene med hensyn til kollegialt ansvar og støtte (98%), og et godt læringsmiljø (91%) (Figur 5).

«Det er for mange studenter som får bestått, som skulle ha strøket. Med rett kompetanse er man mer skikket til å takle de ulike problemer.»

Figur 2: Svar på om praksisveilederne (N=79) er godt kjent med bakgrunn og mål for studentenes opplæring. De fire svaralternativene var: stemmer helt, stemmer ganske bra, stemmer ikke særlig bra og stemmer ikke i det hele tatt. Svar i prosent.

Hold Pusten 5/2018

Figur 3: Praksisveiledernes (N=79) svar på hva de opplever som utfordrende med det å være veileder, knyttet til i alt 10 ulike faktorer. De fire svaralternativene var: stemmer helt, stemmer ganske bra, stemmer ikke særlig bra og stemmer ikke i det hele tatt. Svar i prosent.

Vesentlig færre (58%) opplevde god støtte fra leder når det gjaldt veilederoppdraget. Opplevd tid til forberedelser, praksisveiledning og samarbeid om veiledning er de mest kritiske faktorene. 68% av radiografene oppga at det var gitt tilstrekkelig med tid til samtaler, veiledning og refleksjon over praksis sammen med student. 38% oppga å ha tid til å forberede seg til rollen som praksisveileder, og om lag halvparten (52%) oppga at de hadde tid til samarbeid med utdanningsinstitusjonen.

I det åpne spørsmålet fremgikk det at radiografer var opptatt av tid til å være praksisveileder, kurs i veiledning, kompensasjon, bedre støtte for den enkelte veileder og bedre systemer og støtte fra ledelsen på begge arenaer. Samarbeid mellom praksissted og utdanning

Halvparten (50%) av respondentene svarte at de ikke opplevde nært samarbeid med utdanningen ved å bli

praksisveileder, og kun 55% opplevde økt kunnskap om utdanningen som en fordel ved å være praksisveileder. De fleste mente likevel at det å være veileder ga fordeler (84%), og var totalt sett fornøyd med samarbeidet med utdanningen (figur 6). Blant de radiograffaglige praksisveilederne var laveste andel fornøyd med samarbeidet i tidsrommet før veiledningsperioden startet (75%), og høyeste andel var fornøyd i perioden med midtvurdering (88%).

Figur 4: Praksisveiledernes (N=79) valg av inntil fire faktorer, i prioritert rekkefølge, som er viktige for å utøve god veiledning. Svar i prosent.

Hold Pusten 5/2018

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Figur 5: Praksisveiledernes (N=79) svar til spørsmål om i hvilken grad stemmer disse påstandene om støtte og rammebetingelser for veiledning. De fire svaralternativene var: stemmer helt, stemmer ganske bra, stemmer ikke særlig bra og stemmer ikke i det hele tatt. Svar i prosent.

Diskusjon

En svært liten andel av radiografene som utførte praksisveiledning hadde formell veiledningskompetanse. Veilederne rapporterte å få god støtte til arbeidet fra kolleger, mindre støtte fra leder. Opplevd tid til forberedelser og gjennomføring av veiledning ble rapportert som en av de mest kritiske faktorene. Veileders kompetanse og utøvelse av veiledning

Respondentene hadde lang arbeidserfaring og ofte faglig videreutdanning, og de rapporterte at de var trygge i sin fagutøvelse (97%). God fagkunnskap hos praksisveileder er et viktig element for studentens læring (3), og faglig kompetente praksisveiledere bidrar til høy

kvalitet i radiografstudenters praksisopplæring. Samtidig kan praksisveileders kompetanse og ferdigheter innen veiledning være av større betydning for studentens læring og dannelse enn den faglige kompetansen, ifølge Lauvås og Handal (2014). Videreutdanning i veiledning gir ifølge Berthelsen (2012) endret syn på veiledning og læring, og fører til at praksisveileder utvikler rollen og framstår som mer kritisk reflekterende (3, 5). De fleste, 93%, av praksisveilederne manglet formell veilederutdanning. Funnene er overensstemmende med resultater fra nasjonale og internasjonale studier av helsefagutdanninger (16, 18–21). Det er i dag ingen krav til formell veilederkompetanse for radiografer som skal veilede studenter i klinisk praksis. Å øke veileders

formelle kompetanse innen veiledning fremheves både i Praksisprosjektet (22) og ny studietilsynsforskrift (23) som viktige grep for å sikre kvalitet og relevans i praksisstudiene. Også i NOKUTs anbefalinger (24) for økt kvalitet i praksisstudiene er veiledningskompetanse blant praksisveiledere fremhevet. Ved rangering av faktorer av betydning for utøvelse av god veiledning var elementer knyttet til veileders ansvar og utførelse av opplæring høyest prioritert. Veiledere i øvrige helseprofesjoner prioriterte på samme måte (16), også ved at den lavest prioriterte faktoren var å være bevisst på relasjonens betydning for læring hos studenten (figur 4). Forholdet mellom praksisveileder og student er imidlertid svært viktig for studenters

Figur 6: Praksisveiledernes (N=80) respons til påstand om de er fornøyd med samarbeidet mellom utdanningen og praksisstedet. De fire svaralternativene var: stemmer helt, stemmer ganske bra, stemmer ikke særlig bra og stemmer ikke i det hele tatt. Svar i prosent.

Hold Pusten 5/2018

«Der jeg jobber er samtlige radiografer veiledere. Ingen har særlig kompetanse på det å være veileder, det er ikke satt av tid til veiledning og det er sjelden vi har praksisundervisning med studenten som vi har ansvaret for.» læring, og det bør vektlegges mer ved praksisopplæring. Trygghet, tillit og trivsel i forholdet mellom praksisveileder og student er helt sentralt for studentens læring (4–6). Et solid student–veilederforhold gir radiografstudenten følelse av tilhørighet, og er viktig for å etablere gode rammer for læring (25). Ni av ti radiografer som deltok i denne studien, oppga at de var trygge i rollen som praksisveiledere. Responsen er misvisende i forhold til den høye andelen som svarte stemmer helt eller stemmer ganske bra på flere faktorer knyttet til utfordringer ved rollen som veileder (figur 3). Videre påpekte flere i det åpne spørsmålet at det var behov for kompetansehevende tiltak innen praksisveiledning. En alvorlig konsekvens når veilederrollen blir for utfordrende, er at studenter vurderes til bestått i praksis uten at læringsutbyttene er oppnådd. En studie har vist at praksisveiledere unnlot å stryke studenter som ikke hadde oppnådd læringsutbyttene dersom de manglet kunnskap og fortrolighet i rollen som veileder (26). Rammebetingelser og arbeidsforhold i veilederrollen

Flere av spørsmålene som ble besvart, var knyttet til rammebetingelser for veiledning, og flere av svarene viste at tid var en gjennomgående kritisk faktor. Praksisveilederne i denne studien opplevde for lite tid til alle oppgaver knyttet til veiledningen, og aller minst tid til å forberede seg til å være praksisveileder. Andelen radiograffaglige praksisveiledere som opplevde å ha tid til å forberede seg til praksisveilederoppgaven, var likevel noe høyere enn blant praksisveiledere i øvrige helseprofesjoner (16) . Også i svar til det åpne spørsmålet spesifiserte flere et ønske om å bruke mer tid til å være praksisveileder. Funnet bekrefter resultater fra tidligere studier om at praksisveilederne

Hold Pusten 5/2018

mangler avsatt tid og/eller ressurser til å følge opp og veilede studenter (11, 16, 20). Tid er vist å være en nøkkelfaktor for god praksisopplevelse for studenten (11). En annen studie har vist at veiledningsarbeid, å støtte studentene i integrering av teori og praksis, er krevende og forutsetter tid, både til å forberede, veilede og lære å utføre praksisveiledning (10). Forberedte og kompetente praksisveiledere kan bedre støtte studentene med integrering av teori og praksis (12). Mangel på tid kan også bidra til å forklare den noe mangelfulle kjennskapen til studentenes teoribakgrunn, og utfordringer som var opplevd knyttet til rollen som praksisveileder. På tross av lite tid rapporterte mange av praksisveilederne at de ga studenten hjelp til å reflektere over faglige og etiske temaer. Dette kan skyldes at respondentene hadde lang erfaring i veiledning, noe Carlson (8) fant som en viktig faktor for god veiledning, siden de med lang erfaring eller formell veilederutdanning har en tendens til å stille flere refleksjonsspørsmål. Strukturering av arbeidsoppgaver og funksjoner i en avdeling har også stor betydning for gjennomføring av veiledning og for studenters læring i praksisstudier. Praksisveiledning ble opplevd som et kollegialt og felles ansvar ved avdelingene. De aller fleste opplevde at enheten var preget av et godt læringsmiljø, som også vil være positivt for studenters læring i praksisstudier. I svar til det åpne spørsmålet ble det likevel fremhevet behov for bedre systemer for praksisveiledning. Flere svar viste til at praksisveiledning gikk på rundgang, og at det ikke ble lagt til rette for at praksisveileder gjennomførte en større andel praksisundervisning med studenten. Denne fordelingen av oppgaver i praksisveiledning medfører risiko for fragmentering av ansvar, men resultatene viste at forståelse for praksisveileders ansvar hadde høy prioritet. Imidlertid bidrar denne struktureringen til at relasjonsbygging mellom praksisveileder og student blir utfordrende, en relasjon som er svært viktig for studentenes læring i praksisstudier (4–6). Samarbeid om praksisveiledning mellom praksissted og utdanning

De fleste (75–88%) av radiografene som var praksisveiledere i denne studien var

i hovedsak fornøyd med samarbeidet gjennom praksisperioden, og også mer fornøyd enn øvrige helsefagarbeidere (50%–70%) (16). Flere studier har vist at samarbeidet mellom utdanning og praksisfelt kan være både skjørt og utfordrende (14, 15). En sentral kilde til utfordringer er ulike tilnærminger til fag og veiledning, og at lærer ved utdanning og veileder i praksisfeltet er lite oppdatert om gjensidige deler av fagfeltet (14). Utdanningsinstitusjonen har det overordnede ansvaret for flere områder som bør utbedres. Blant annet må utdanningen bidra til å øke veiledernes kunnskap om studentenes teoribakgrunn. Det er tidligere beskrevet at det å kjenne utdanningens læringsutbyttebeskrivelser og være faglig oppdatert på det teoretiske pensumet er utfordrende for praksisveileder (14, 19). I tillegg til tilbud om formalisert videreutdanning i veiledning for praksisveiledere bør utdanningen tilby konkret opplæring med søkelys

«Det bør være noen få på hver avdeling som tar seg av veiledning av studenter, noen som har spesielt interesse for dette. Disse kan da få avsatt tid og få tilbud om kurs eller videreutdanning i veiledning.» på utdanningens konkrete program og mål, studentenes teoribakgrunn samt praksisperiodens læringsutbytter (27). Dette er noe som fra utdanningens side bør vektlegges i større grad i forkant av praksisperiodene, og som den tiden praksisveileder og lærer er sammen, kan benyttes til i større grad enn i dag. Et annet område det er viktig å forbedre, er praksisveileders støtte fra lærer. Mange (68%) praksisveiledere rapporterte at støtten fra lærere ved utdanningsinstitusjonene var god. Dette betyr samtidig at 32% ikke var tilfreds med støtten. Det er vist at praksisveiledere ofte ønsker å etablere en relasjon til lærer tidlig i praksisstudiene (19). I videre arbeid vil det fra utdanningens side være viktig å identifisere og konkretisere hvilken type støtte praksisveiledere opplevde som mangelfull. Resultatene fra studien kan tyde på at tettere samarbeid mellom praksissted og

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

utdanningsinstitusjon om hvordan relasjonen mellom praksisveileder og lærer ved utdanningen skal være, er å ønske. Utdanningsinstitusjonenes lærere og praksisveilederne har mye å lære av hverandre, som beskrevet av Maasø (4). De bør tilbringe tid sammen for å diskutere fagplaner og pedagogiske strategier ut fra blant annet Aigeltinger, Haugan og Sørlis funn (19). Den rapporterte mangel på tid og støtte til veilederfunksjonen fra lederhold påvrker trolig opplevelsen av samarbeidet med utdanningsinstitusjonen. Vi mener det er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge for dette. Momenter som ser ut til å kunne redusere utfordringene er organisering av praksisstudiene med en overordnet ansvarlig praksisveileder, eller klinikkvise team (28) som brobygger mellom praksisfelt og utdanning, samt praksisansvarlige som inkluderes som medansvarlig i undervisning. En foreslått organiseringsmåte for dette er gjennom kombinerte stillinger (4, 22, 28). Konklusjon

Praksisveiledere hadde i større grad formell videreutdanning innen et fagområde enn innen veiledning. De opplevde at de hadde for lite tid til å forberede og utøve veiledning, og utilstrekkelig støtte fra egen ledelse og underviser ved utdanningsinstitusjon. For en realistisk gjennomføring av kvalitetshevende tiltak bør utdanningsinstitusjon og praksisfelt samarbeide i utforming av nye rammebetingelser for praksisveiledning. Funn i denne studien indikerer at utdanningsinstitusjonene bør tilby formell videreutdanning i veiledning og tydeligere fremme kontakt og støtte i forkant og gjennom praksisperioden. Videre kan dette løses ved at arbeidsgiver gir praksisveiledere bedre rammebetingelser, spesielt i form av at dedikerte praksisveiledere får tid, før og under praksisstudier, og tilbys formell videreutdanning i veiledning. Klinikkvise team med representanter både fra praksissted og utdanning i form av kombinerte stillinger med søkelys på praksisveiledning kan være en måte å løse mange av disse utfordringene. n E-post for korrespondanse: elin.r.thingnes@ntnu.no

Referanser 1. Holmstrøm A, Ahonen SM. Radiography students’ learning: A literature review. Radiol Technol. 2016; 87: 371-380. 2. Tveiten S. Veiledning. Mer enn ord. Bergen, Fagbokforlaget, 2013; ISBN: 9788245014518 3. Lauvås P, Handal G. Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo, Cappelen akademisk, 2014; ISBN: 9788202411176. 4. Maasø AG. Å se med hjertets øyne: En fenomenologisk studie av sykepleierstudenters samspill med praksisveileder i en kirurgisk sengepost med hensyn til oppøving og utvikling av et faglig og reflekterende skjønn. Trondheim: NTNU; 2014. 5. Berthelsen AK. “Bare det å lære seg å lytte” : hvordan erfarer sykepleier at videreutdanning i veiledning har hatt betydning for hennes møte med sykepleierstudenten som skal veiledes? : en kvalitativ studie. Tromsø: Universitetet i Tromsø; 2012. 6. Holmsen TL. Hva påvirker sykepleierstudentenes trygghet og læring i klinisk praksis? Nordic Journal of Nursing Research. 2010; 30: 24-29. 7. Kristoffersen NU. Motivasjon og kompetanse, viktigere enn tid og penger for sykepleiere som er veiledere? Et utviklingsarbeid rettet mot kvalitetsutvikling i praksisstudiene i sykepleierutdanningen. Halden: Høgskolen i Østfold; 1998. 8. Carlson E, Wenn-Hansson C, Pilhammar E. Teaching during clinical practice: Strategies and techniques used by preceptors in nursing education. Nurse Education Today. 2008; 29: 552-579. 9. Alvsvåg H. På sporet av et dannet helsevesen. Om nære pårørende og pasienters møte med helsevesenet, Akribe, 2010; ISBN: 9788279501190. 10. Landmark BT, Hansen GS, Bjones I, Bohler A. Clinical supervision - factors defined by nurses as influential upon the development of competence and skills in supervision. Journal of Clinical Nursing. 2003; 12: 834-841. 11. Caspersen J, Kårstein A. Kvalitet i praksis: Oppfatninger av kvalitet blant praksisveiledere. NIFU; 2013. Contract No.: 14. 12. Hauge KW. Stryke i praksis - er det mulig? Sykepleierstudentens opplevelse av å få ikke bestått i praksisstudier. Norsk tidsskrift for helseforskning. 2015; 11: 137-150. 13. Hatelvik IKR. Praksis i studiene. En undersøkelse blant praksisveiledere, faglærere og studenter ved fem profesjonsutdanninger. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus; 2012. 14. Fillingsnes A-B, Thylèn I. Praksissykepleiers pedagogiske utfordringer i klinisk veiledning av sykepleierstudenter. Nordisk sygepleierforskning. 2012; 2: 249-264. 15. Heggen K. Sykehuset som klasserom. Praksisopplæring i profesjonsutdanninger. Oslo, Universitetsforlaget, 1995; ISBN: 9788200224013. 16. Hauge KW, Maasø AG, Barstad J, Elde HS, Karlsholm G, Stamnes A, et al. Kvalitet og kompetanse i praksisveiledning av studenter i helse- og sosialfag i spesialisthelsetjenesten. Molde: Møreforskning Molde AS; 2015. 17. Tjora A. Kvalitattive forskningsmetoder i paksis. Oslo, Gyldendal akademisk, 2017; ISBN: 9788205500969 18. Aigeltinger E, Haugan G. Praksisveiledning i sykehus - en forskningsbasert evalueringsstudie av sykepleierstudenters praksisstudier. Oslo: Lovisenberg Diakonale Høgskole; 2009. 19. Aigeltinger E, Haugan G, Sørli V. Utfordringer ved å veilede sykepleierstudenter i praksisstudier. Sykepleien forskning. 2012; 7: 160-166. 20. Grønn T. Fokus på praksisstudier og kvalitetssikring av praksis. Komparativ kartlegging og analyse av de av HiOs heltids bachelorstudier som har ekstern, veiledet praksis som krav i rammeplan. Oslo: Høgskolen i Oslo; 2010. 21. Löfmark A, Morberg Å, Öhlund LS, Ilicki J. Supervising mentors’ lived experience on supervision teaching, nursing and social care education. A participation-oriented phenomenological study. Higher Education. 2009; 57: 107-123. 22. Universitets og høgskolerådet. Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: Praksisprosjektet. Kunnskapsdepartementet; 2016. 23. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), 2017. 24. Haugdal BK. Revidering av akkrediterte sykepleierutdanninger - kvaliteten i praksisstudiene. Oslo: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT); 2009. 25. Thompson A, Smythe L, Jones M. Partnerships for clinical learning: A collaborative initiative to support medical imaging technology students and their supervisors. Radiography. 2016; 22: e118-e124. 26. Hauge KW. Veileders beveggrunner for å unnlate å gi ikke-bestått i praksisstudier til tross for at læringsutbyttene ikke er nådd. Nordic journal of nursing research. 2015; 35: 9. 27. Amundsen S, Foss J. 2000. Hedmark: Høgskolen i Hedmark; Forutsetninger for valid vurdering av sykepleierstudenters sykepleiekompetanse ved frikjøp av praksisveiledere. 28. Grongstad M, Birkelund Olsen K, Hansen T. Kombinerte stillinger bygger bro mellom utdanning og praksis. Sykepleien. 2018; 106: 16.

Hold Pusten 5/2018

Norges viktigste mediekanal? Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner. Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

ABSTRACTKONKURRANSEN 2018

Og vinneren er …

TEKST: TONE RISE FOTO: ISTOCK I år igjen inviterte Hold Pusten og Norsk Radiografforbund vårens avgangsstudenter i radiografi til å sende inn abstract fra bacheloroppgaven sin og konkurrere om penger, ære og berømmelse og veiledning til å skrive en fagartikkel til Hold Pusten basert på bacheloroppgaven. Elleve abstracts kom inn innen fristen den 1. september (skrevet av til sammen 22 forfattere). Juryen har nå kåret en vinner. – Spredning på tema i abstractene var stort og nivået jevnt over veldig høyt, sier juryleder og NRF-fagsjef Håkon Hjemly. Følgende momenter ble spesielt vektlagt: • Definering og avgrensing av problemstilling. • Egnet metodevalg for å besvare problemstillingen • Data/utvalgs evne til å konkludere på problemstilling. • Presentasjonen av resultat(er). • Konklusjonens svar på problemstillingen.

Juryen skriver: «Ut fra kriteriene og en helhetsvurdering var det ett abstract som pekte seg ut, nemlig «Radiografers erfaringer og opplevelse med post mortem-undersøkelser – en kvalitativ undersøkelse» av Åshild Gandrud fra radiografutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet. Vi gratulerer vinneren av årets abstractkonkurranse og håper å få se en fagartikkel basert på bacheloroppgaven på trykk i Hold Pusten etter hvert.» Du møter vinneren i Hold Pusten nummer 6, som kommer ut 17. desember. n tone.rise@holdpusten.no Juryen har bestått av: Håkon Hjemly, Mario Gaarder, Eivind Richter Andersen og Mona Svanteson.

Radiografers erfaringer og opplevelse med post mortem-undersøkelser – ÅSHILD GANDRUD, HØGSKULEN PÅ VESTLANDET Bakgrunn: Bildediagnostiske undersøkelser post mortem blir mer og mer tatt i bruk ved avklaring av dødsårsaker både i medisinske og rettsmedisinske sammenhenger. Litteratur og forskning beskriver ikke hvordan dette arbeidet oppleves for radiografen.

Metode: Studiet har et kvalitativt design hvor empiriske data er samlet inn ved hjelp av semistrukturerte forskningsintervju. Gjennom et strategisk utvalg ble fire radiografer fra to offentlige sykehus i ulike regionale helseforetak i Norge intervjuet. Malteruds reviderte versjon av systematisk tekstkondensering ble benyttet til analysen.

Hensikt og problemstilling: Formålet med bacheloroppgaven var å undersøke hvordan radiografer opplever å gjennomføre post mortemundersøkelser og hvilke erfaringer de har med arbeidet. Målet var å øke kunnskapsmengden for å bidra til utvikling og kvalitetssikring rundt opplæring og gjennomføring av arbeidet.

Resultater: Deltakerne beskrev arbeidet som ubehagelig de første gangene, men dette bedret seg med økt erfaring med prosedyren. Alder på avdøde og omstendigheter rundt dødsfallet hadde betydning for deltagernes opplevelse. Spesielt barn og straffbare handlinger ble trukket frem. Andre stressorer kunne håndteres ved tildekking av den

Hold Pusten 5/2018

SMÅSTOFF

VED TONE AGUILAR

En spesialtilpasset UL i ambulansen kan komme svært godt med når hvert minutt teller. FOTO: ISTOCK

Kjapt til PCI med UL-ambulanse

Sikt hø yt, vinn

5000 k

Er du a vg post@ angsstudent i ra ho 5000 k ldpusten.no in diografi våre n2 ron n Hold Pu er. Den eller en 1. septem 018? Send a bst be d sten ba sert på e som står ba r! En jury kåre ractet fra ba Abstra che ko oppgave r ctet m n sin – ppgaven, får det beste bid loroppgaven å oppfy d rag d til essuten et gis ve lle visse ilednin tilbud o et, som blir p formell g remiert m å skri . e krav, med ve en faga se mer rtikkel på hold i pusten .no.

roner!

Infarktambulanser med ultralyd kan bidra til at pasienter kommer raskere til PCI. Som del av et forskningsprosjekt har infarktambulansen i Kristiansand med seg ultralyd og muligheter for å ta blodprøver for å kunne påvise hjerteinfarkt som ikke vises på EKG. – Slik håper vi å raskt finne ut om disse pasientene har hjerteinfarkt, sier Lars Jacobsen til Dagens Medisin. Jacobsen er luftambulanselege ved Sørlandet sykehus og doktorgradsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han forteller at pasienter med brystsmerter som ikke slår ut på EKG, som regel sendes til nærmeste sykehus hvor de kan bli liggende lenge før de blir diagnostisert og sendt til et PCI-senter hvis de har behov for det. Med infarktambulansen mener legen diagnosen kan bli satt i løpet av 15 minutter, og at pasienten derfor kan komme rett til PCI. Ultralydapparatet ambulansen har med seg, er spesialtilpasset slik at kardiologen på sykehuset ser bildene samtidig for å vurdere om pasienten har hjerteinfarkt. Hvis resultatene fra prosjektet blir gode, er håpet at metoden blir standard i fremtidens ambulanser. Foreløpig er det klart at også ambulansen i Porsgrunn skal ta del i prosjektet.

Fruktbar kombo

Foto: Is to

en kvalitativ undersøkelse døde, debrifing og å jobbe i par. Deltakerne opplevde arbeidet som givende og ønsket å hjelpe. Konklusjon og implikasjoner for praksis: Funn viser at deltakerne har en individuell opplevelse som i noen tilfeller kan være av negativ karakter. Utvikling av utbrenthet, PTSD og andre senvirkninger er potensielt tilstede ved arbeidet. Det er derfor viktig å ha rutiner og protokoller som forebygger. Nøkkelord: Radiograf, post mortem, virtuell obduksjon, rettsmedisin, barnerøntgen, CT

Hold Pusten 5/2018

En kombinasjon av ultralyd og kontrastbobler med cellegift viser seg å ha positive effekter for pasienter med kreft i bukspyttkjertelen. Ultralydteknikken sonoporasjon ble i en studie ved Haukeland universitetssykehus brukt sammen med kontrastbobler med cellegift på pasienter med kreft i bukspyttkjertelen. Sonoporasjon gir bedre effekt av cellegiftbehandlingen fordi den endrer permeabiliteten i cellene og gjør at cellegiften kan angripe kreftcellene mer direkte. – Det er ikke snakk om å kurere, men studien gir håp om bedre helse og overlevelse hos personer som tidligere var i håpløse situasjoner med en dødsdom hengende over seg, sier overlege Odd Helge Gilje ved Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultralyd på Haukeland universitetssykehus i Nasjonal rapport for spesialisthelsetjenesten 2017. Han ledet studien sammen med legekollega Georg Dimcevski. Pasientene som mottok kombinasjonsbehandlingen tålte flere runder med cellegift, og behandlingen kunne også bidra til at svulstene ble mindre slik at de kunne opereres. Gilje sier at studien har stor overføringsverdi til andre krefttyper, noe som kan gi håp for flere mennesker med alvorlige kreftdiagnoser. post@holdpusten.no

MIN ARBEIDSPLASS

Radiografer som utdanner radiografer TEKST: ASTRID BERNTSEN NTNU i Gjøvik ligger på Kallerud, cirka

1,3 kilometer opp fra Gjøvik sentrum med fin utsikt over byen. Frem til 2016 het vi Høgskolen i Gjøvik, men etter fusjonen med NTNU i Trondheim og NTNU i Ålesund fikk vi nytt navn. NTNU i Gjøvik har flere bachelorstudier, videreutdanninger og masterutdanninger, og til sammen er det rundt 3800 studenter på campus, Radiografutdanningen er en del av Institutt for helsevitenskap, Gjøvik. De andre helsefagutdanningene her er sykepleie og ergoterapi. I tillegg til studier i helsefag tilbyr vi ingeniørstudier innen ulike felt, grafisk design, informasjonssikkerhet, spillprogrammering, økonomi og ledelse, for å nevne noe. Radiografutdanningen på Gjøvik ble

startet i 2000, den gang som en satelitt under Radiografutdanningen i Bergen. I starten ble stort sett alle forelesninger overført på video fra høgskolen der, og det var ikke alltid teknikken spilte på lag med oss. Vi lærerne på Gjøvik måtte da bistå studentene ved forelesninger og seminarer. Utover det jobbet vi mye av tiden med veiledninger i mindre basisgrupper. Vi brukte den gangen den pedagogiske metoden «problembasert læring», der man tar utgangspunkt i et problem/utfordring, for deretter å samle inn fagstoff og kunnskap man trengte for å løse utfordringen. I 2004 ble vi en selvstendig radiografutdanning, og i oppstarten var vi ganske spente på om vi fikk bygd opp et bra faglig studium her ute i «distriktet». Det skulle gå veldig bra, viste det seg. Vi har bygd opp en solid faglig stab på

utdanningen og fått tak i mange gode forelesere fra sykehusene i området som vi også har praksissamarbeid med. Staben på radiografutdanningen består nå av seks lærere med radiografutdanning, der de fleste av oss har tatt en master og dermed kalles universitetslektor. I tillegg har vi to førsteamanuenser og en professor knyttet til oss. To andre har 20 prosent stilling ved utdanningen, de foreleser i strålevern og strålefysikk. Vi har også fått vår første stipendiat i radiografi. I tillegg leier vi inn en del eksterne forelesere i spesielle fag og temaer. Når det gjelder det pedagogiske opplegget, startet vi i sin tid med metoden problembasert læring (PBL) gjennom hele studiet. Etter hvert fant vi ut at det ikke fungerte like bra i alle fag, så pedagogikken har endret seg gjennom årene. Det vi

Hold Pusten 5/2018

«Min radio arbeids p l hete ogiske lass» e r en avde r pre st li ette s r utf entere nger og afett d r seg er ordr Den v irks e n s hvo e gang r neste. elv, og omrd e derutda an det n kan du er å nnin l e se jo gen på N bbe ved om TNU ra i Gjø diografvik.

Inngangspartiet til Helvin-bygget, der vi lærerne har kontorer, og det meste av undervisningen foregår. FOTO: GURO SØRHAGEN.

Noen av lærerne i staben vår, bak fra venstre: Guro Sørhagen (lærer), Astrid Berntsen (studieleder/lektor) og Eva Nergård (lærer). Foran fra venstre: Ann Mari Gransjøen (stipendiat), Benthe Toft (lektor) og Tone Sørensen (lektor). FOTO: DAG WAALER

har beholdt hele veien, er at alle studenter i alle emner deles i mindre basisgrupper med egen veileder. Dette er et ganske ressurskrevende opplegg for oss, men vi ser at det gir resultater. Og selv om vi har en del innleide forelesere på ulike temaer, veileder vi lærerne på det meste av fag og emner i basisgrupper. Det gjør jobben utfordrende, og vi jobber stadig med å holde oss faglig oppdatert. Mange tror at forelesninger er hverdagen for oss lærere, men like mye av tiden går med til veiledning i mindre grupper, oppfølging av studenter i praksis og – ikke minst, tilrettelegging og planlegging av undervisningsopplegget. Vi kan vel si vi stort sett drifter utdanningen selv, og har få administrative ressurser til å hjelpe oss. Akkurat nå er vi inne i en spennende omstillingsprosess, i januar 2016 ble vi en del av NTNU, og etter hvert merkes det

i form av nye rutiner. Det er både spennende og litt frustrerende å bli en del av en så stor organisasjon, og det er mye som må gå seg til. Det mest spennende er at vi nå jobber med en ny felles studieplan sammen med radiografutdanningen i Trondheim. Her har vi kommet et stykke på vei, og vi mener det faglige nivået blir styrket ved at to utdanninger jobber mot et felles mål. Med NTNU følger det noen nye fellesemner, blant annet skal alle studenter nå ha ex.phil i studiet sitt. Den nye felles studieplanen skal etter planen tas i bruk fra studieåret 2020/2021. Samtidig med at vi jobber med denne, kommer det nye overordnede retningslinjer for radiografutdanning (erstatter rammeplanen fra 2005), så vi har en stor jobb å gjøre med å få alt på plass i en ny studieplan. Når det gjelder røntgenutstyr, har vi fortsatt den samme laben som ble

Hold Pusten 5/2018

installert ved oppstart av studiet i 2000. Det er en Siemens Multix med tilhørende vegg-bucky. Nå har vi heldigvis fått bevilget penger til ny heldigital lab, og vi jobber samtidig med å flytte laben til en mer sentral plass for oss. Det ser ut som vi skal lykkes med det, men det tar tid å få avklart slike ting i NTNU. Med den nye plasseringen ønsker vi på sikt å koble oss mot det flotte simuleringssenteret her på helsefag slik at vi i større grad kan drive tverrfaglig simulering. I tillegg til at vi har eget laboratorium, har vi et godt samarbeid med de som sysler med bildediagnostikk og stråleterapi på Gjøvik sykehus, og med Aleris Gjøvik, slik at studentene blir kjent med nyere utstyr innen ulike modaliteter parallelt med undervisning på skolen. I år har vi også hatt et spennende samarbeidsprosjekt med bildediagnostisk

MIN ARBEIDSPLASS

Førsteårsstudentene har ferdighetstrening på røntgenlaben. De fotograferer smått og stort for å se hvordan det blir på et røntgenbilde. FOTO: GURO SØRHAGEN

Andreårsstudenter forbereder seg til klinisk praksis.

avdeling på Lillehammer, der alle førsteårsstudenter var ute før praksis og fikk være med og gjennomføre en røntgenundersøkelse under veiledning på polikliniske pasienter. Målet var at studentene skulle bli mer trygge på pasienter og sin rolle på lab før de skulle ut i sin første praksisperiode. Alle studenter var veldig fornøyde med opplegget, og vi skriver i disse dager en rapport om prosjektet. 1/3 av studiet er praksis, det vil si at til sammen foregår et av tre studieår ute på sykehus og røntgeninstitutter. Vi har seks praksisperioder i løpet av studiet, og de varierer i lengde, fra tre til ti uker. Her har vi et tett og godt samarbeid med Sykehuset Innlandet. I tillegg har vi studenter i praksis på to private institutter, Aleris Gjøvik og Unilabs Hamar, og på lokalmedisinsk senter på Fagernes. Vi har videre brukt den tidligere Feiringklinikken i enkelte perioder, og i stråleterapipraksis er de fleste av studentene på Oslo universitetssykehus. Samarbeidet fungerer veldig bra her også. Det er stor geografisk spredning på praksisplassene våre, fra Tynset i nord til Kongsvinger i sør, fra Valdres i vest til Elverum i øst. Det store praksisområdet gjør at studentene og vi må reise en del i forbindelse med praksisperioder. Fordelingen av hvem som reiser langt blant studentene prøver vi å gjøre på en mest mulig rettferdig måte, men det hender det blir noen diskusjoner om hvem

som skal «ut på tur» neste gang. Studentene våre får tett oppfølging, det har vi mulighet til å gi fordi vi har ganske små kull på +/-25 studenter. Hver høst blir alle landets andreårsstudenter i bachelorutdanninger bedt om å delta på Studiebarometeret.no, en spørreundersøkelse om kvaliteten på det studiet de går på. Vi er veldig fornøyde med resultatene derfra så langt. Undersøkelsen har vært kjørt siden 2013, og vi har alltid ligget i toppsjiktet av landets radiografutdanninger. Det tror vi skyldes den jobben vi legger ned i studiekvalitet og at vi jobber tett sammen med studentene for å nå målene. Det pleier også å være en intern konkurranse blant helsefagutdanningene her om hvem som oppnår høyest svarprosent. Vi klarte det ett år, og da vanket det kake til andreårskullet, mens de siste årene har ergoterapi stukket av med premien. Studiekvalitet har høy prioritet på campus Gjøvik, og i skrivende stund har vi akkurat kommet hjem fra det årlige studiekvalitetsseminaret som arrangeres for alle tillitsvalgte studenter på Gjøvik. Her møtes utvalgte lærere, ledere og studenter til felles todagers seminar med søkelys på studiekvalitet. Seminaret har vært arrangert i 15 år på rad nå, og er en av tradisjonene ledelsen ved campus Gjøvik ønsket å bringe videre da vi ble NTNU. Det er spennende å jobbe som lærer på en radiografutdanning, og arbeidsoppgavene er varierte. Endringer skjer hele

FOTO: ASTRID BERNTSEN

tiden, og det er mye å henge med på. Arbeidsdagene blir aldri kjedelige, og man blir ekstra motivert til å gjøre en god jobb med mange flinke og engasjerte studenter rundt seg. Vi ønsker å sende stafettpinnen videre til våre kolleger på radiografutdanningen i Trondheim, som vi etter hvert skal jobbe enda tettere med! n post@holdpusten.no

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping og Nordlandssykehuset Bodø.

Hold Pusten 4/2018

FORBUNDSAKTUELT

Fag på agendaen Norsk Radiografforbund jobber med mange saker på forskjellige plan. Fra styremøtene og andre kanaler blir vi informert og involvert i mye av den jobben som gjøres i administrasjonen. Det er interessant og lærerikt å være en del av dette. Da jeg ble valgt inn som første vara i sentralstyret for tre år siden (noe som senere medførte at jeg ble styremedlem da en plass skulle fylles), hadde jeg ingen anelse over hvor mye jobb som gjøres av de dyktige ansatte som jobber ved forbundskontoret. De jobber både lokalt, internt, politisk, nasjonalt, internasjonalt og så videre, og så videre.

«Sett fantasien i sving og snakk med hverandre om hva dere ønsker at en fagkveld skal inneholde.» Men Norsk Radiografforbund er ikke bare det som skjer i Rådhusgata 4, der kontorene ligger. Lokalavdelingene i NRF gjør et like så stort og godt arbeid. I dag er det 22 avdelinger rundt om i landet. Av disse er det mange som planlegger og organiserer faglige og sosiale tilstelninger opptil flere ganger per år. Til dette er det mulig å søke midler fra NRF, som setter av 30 000 kroner til slike aktiviteter årlig. I skrivende stund har ti avdelinger søkt om midler. Men jeg vet at det finnes noen få lokalavdelinger som aldri har søkt økonomisk støtte. Avdeling Østfold, hvor jeg er tilknyttet, har søkt om midler i flere år. Ofte har vi lagt inn i årsplanen at vi skal ha to fagkvelder per år, i tillegg til årsmøte og radiografiens dag, selv om dette ikke alltid har vært like lett å gjennomføre. Vi jobber mye med programmene og hvilke temaer vi skal fokusere på, da vi ønsker å fenge

Hold Pusten 5/2018

flest mulig medlemmer. Det har ofte vært vanskelig å finne spennende temaer og innlegg som gjør det attraktivt å delta i et slikt møte etter arbeidstid. Labert oppmøte har også gjort at vi på noen møter har invitert både radiografer som ikke har vært NRF-medlemmer, og radiologer. Når jeg ser tilbake på hva vi har fått til de siste årene, så har det vært et variert tilbud for de fleste medlemmene. Jeg vil derfor gi noen generelle tips som kan være til inspirasjon for andre avdelinger:

• Samle forslag til temaer og innlegg. • Snakk med interne ressurser og hør om de kan bidra med noe innenfor valgte tema: radiograf, tillitsvalgt, fagradiograf, radiolog, onkolog, ortoped, kirurg, medisiner, psykolog, nevrolog, merkantil, sykepleier og så videre. • Kontakt eksterne ressurser: brukerorganisasjoner, administrasjonen i NRF sentralt, forsikringsselskap, utstyrsleverandører, ansatte ved andre sykehus og så videre. Et eksempel fra en fagkveld i Østfold for en tid tilbake: Tema var «kvalitet». Da hadde vi innlegg fra fagsjef Håkon Hjemly i NRF, og radiograf Cathrine Lamark fra OUS snakket om clinical audit. I tillegg snakket en av våre egne radiografer fra mammografi om P-G-M-I. Mitt råd er: Sett fantasien i sving og snakk med hverandre om hva dere ønsker at en fagkveld skal inneholde. Det er vi som er medlemmer, sammen med administrasjonen, som utgjør NRF. Et høyere engasjement fra oss gjør at lokalavdelingene blir mer aktive og forbundet blir mer synlig. Lykke til! Og apropos faglig og sosialt engasjement: Jeg ønsker alle en flott radiografiens dag med masse kake! post@holdpusten.no

Av Tom-Johnny Gundersen, CT-applikasjonsspesialist i Philips og medlem i NRFs sentralstyre.

INFO FRA NRF

– Norsk Radiograffor AV HANS FLAATA, FAGUTVIKLINGSLEDER I NORSK RADIOGRAFFORBUND

r det det? Som ansvarlig for fagkursene i Norsk Radiografforbund har jeg i alle år hørt enkelte påstå at kursene våre er så dyre. Pengemangel er også det hyppigste svaret jeg får, når jeg spør radiografer og ledere om hvorfor ikke flere får gå på kurs. Så synd for oss som profesjon! Etterutdanning går hånd i hånd med videreutdanning og mastergrader. Etterutdanning er typisk et fagkurs fra radiografforbundet som skjelett, CT, MR, barn, traume, strålevern, kunnskapsbasert praksis et cetera, og jeg pleier å si at ikke alle skal ta videreutdanning eller master, men alle skal gå på kurs. Voksenopplæringsloven skal gi alle tilgang til livslang læring, eller continuing professional development (CPD), som kanskje noen også har hørt om. Våre kurs bygger på bachelorgraden i radiografi, og er den enkleste og rimeligste måten å få etterutdanning på for radiografer og stråleterapeuter. Både radiografer, stråleterapeuter og

prisen, ja – siden jeg også jobber med markedsvurderinger og prissetting, har jeg gjort en datasammenligning: Jeg har googlet (den 31.08.2018) og funnet ut hva noen kjente aktører tar for kurs tilsvarende våre. Analysen er like lett: Norsk Radiografforbunds kurs er ikke dyre sammenlignet med andre norske kursleverandører. Så er det mange som sammenligner med Kurs

Leverandør

Varighet

Lederdagene

Norsk Radiografforbund

2 dager

4.700

Lederutvikling

Kommersiell aktør

2 dager

15.000

Stråleterapi

Norsk Radiografforbund

2 dager

4.700

Fagkurs

Annet forbund

2 dager

8.000

Skjelett

Norsk Radiografforbund

3 dager

6.900

Fagkurs

Annet forbund

2 dager

9.000

kongresser, og det blir ikke helt rettferdig, for kongresser er som regel sponset, noe som gjør at deltageravgiften kan holdes kunstig lav (helt ned mot 1000 kroner). Det kan også være greit å vite at Norsk Radiografforbund har som prinsipp at våre kurs ikke skal være «kjøpt og betalt», og at vi heller ikke skal profittere

«Både radiografer, stråleterapeuter og ledere beskriver utviklingen som rivende, så jeg vil driste meg til å si at alle burde gå på minst ett kurs hvert år.» ledere beskriver utviklingen som rivende, så jeg vil driste meg til å si at alle burde gå på minst ett kurs hvert år, for hvordan skal man ellers kunne holde seg faglig oppdatert på en kunnskapsbasert måte? Jo, man kan lese selv og kanskje ta e-læringskurs, men det erstatter ikke det å gå på et kurs hvor du får møte kolleger fra hele landet, eller det å dele erfaringer og ikke minst danne nettverk. Bortsett fra pengesnakk er en annen av kommentarene jeg får hyppigst på kurs: «Åh, det er så verdifullt å få møte nye kolleger!». Sett en prislapp på det …

Kunnskap har sin pris Så hvorfor deltar ikke enda flere på kurs, og hvorfor sender ikke flere ledere sine ansatte på kurs? Det var dette med

fornøyde, men det er ikke alltid så lett for en kursdeltager å hoste opp akkurat hva man har lært på et kurs når man kommer tilbake til sjefen og sine kolleger mandag morgen. Det er heller ikke meningen. Å gå på kurs handler ikke bare om å få banket inn det aller siste av skannparametre et cetera, men vel så mye om å få stimulert sin sans for og evne til å lære mer og noe nytt.

på kursvirksomheten – vi skal ikke gå med overskudd. Kursene koster således kun så mye som de må koste for å dekke inn utgiftene og gå mer eller mindre i null. Så er det også slik at vi lar kurs med større marked, som for eksempel skjelettkursene, betale for kurs som har mindre marked, som for eksempel stråleterapi. Dette fordi vi også ønsker at så mange som mulig skal få et kurstilbud, som for eksempel de som jobber innen nukleærmedisin, et felt der det ikke er stort mer enn 100 radiografer i Norge i dag.

Et par ord om kvalitet Alle Norsk Radiografforbunds fagkurs blir grundig evaluert av deltagerne, og får i snitt karakteren fem på en skala til 6. Deltagerne er altså svært godt

Pris

Å få gå på kurs en gang i året handler også om å bli satt i stand til å vite hva kvalitetsarbeid er, og hvordan man kan sørge for kvalitetssikring i det daglige. De fleste vil kanskje svare ja hvis man spør om de er opptatt av kvalitet i tjenestene, men kan man si at man jobber for kvalitet hvis man sjelden går på kurs? Hvordan kan man vite at man stiller de gode faglige spørsmålene, og hvordan kan man vite at man finner de kunnskapsbaserte svarene? Radiografer og stråleterapeuter skal jobbe kunnskapsbasert. Det har siden 2000-tallet vært en bestilling fra myndighetshold, men likevel er det dessverre fortsatt de færreste som vet hvordan de kan gjøre det. Dermed går de også glipp av en gyllen mulighet til å stimulere sin faglige interesse og sitt faglige engasjement. Verdien av en faglig oppdatert og engasjert radiograf og stråleterapeut er ikke så lett å måle, og i alle fall ikke i kroner og øre.

Faglig utvikling Vi tyr fort til telling og måling når vi leter etter verdien av noe, men det er ikke så lett verken å telle eller måle kunnskapservervelse på en god måte. De fleste husker kanskje hvor frustrerende det var når en venn hadde flaks

Hold Pusten 5/2018

rbunds kurs er dyre!

Radiografer og radiologer lærer sammen på CT-kolografikurs i regi av Norsk Radiografforbund. og fikk akkurat det de hadde lest på til eksamen. Etterutdanning handler ikke om å sanke poeng til en eventuell lønnsforhøyelse eller en ny stilling. Videreutdanninger gir studiepoeng, og det gjør ikke etterutdanninger. På utenlandske kongresser er det et ras etter å samle såkalte CPD-poeng, og det blir kritisert – du kan for eksempel ha vært på en kongress og bare sittet i salen og publisert selfies av at du er på kongress, og ikke fått med deg så mye mer, og likevel fått så mange poeng (credits) som det er mulig å sanke. Hva er vitsen da? Hva du har lært, måles ikke i poeng, men har en verdi i form av faglig utvikling. Hvis man er på jakt etter mer lønn, vil de fleste bli skuffet av hva de får igjen for poengene sine. Det finnes radiografer som har tatt mastergrad og blitt svært skuffet over at arbeidsgiver ikke har nytte av den, og dermed heller ikke vil belønne dem verken med ny stillingstittel eller høyere lønn. Men hvis du er på jakt etter relevant kunnskap du kan bruke i det daglige, vil belønningen

Hold Pusten 5/2018

være ubetalelig i form av en mer interessant og forhåpentligvis også morsommere arbeidshverdag. Hvorfor ikke diskutere fag på laben, istedenfor å plukke frem Facebook hver gang man har en ledig stund? (Sagt med fare for å høres ut som om jeg mener at alt var bedre før.) Ervervelse av ny kunnskap bør handle mindre om poeng, status, penger eller makt og være mer motivert av faglig interesse og profesjonell yrkesstolthet – det er derfor de beste og mest populære professorene gjerne er de som er mest ydmyke og ivrige på å dele sin kunnskap og erfaring. Men de fleste av oss er ikke professorer eller såkalte ledestjerner – ifølge 20–60–20-regelen* er 60 prosent av oss i midten et eller annet sted, og det er der vi skal være. Vi er de som leverer mesteparten av alt det gode som blir gjort på en arbeidsplass, og vi trenger regelmessig faglig oppdatering og påfyll like mye som for eksempel en fagradiograf som er så heldig å få ta en videreutdanning.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hos oss i Norsk Radiografforbund er alle velkommen til å oppdatere og utvikle seg faglig og utvide nettverket sitt på våre rimelige og gode fagkurs! hans@radiograf.no *Piotr Jaworski og Marcin Pitera. The 20-60-20 rule, researchgate.net; 12.01.2015.

Faglig påfyll i form av kurs er viktig, mener fagutviklingsleder Hans Flaata. FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

KURS OG KONFERANSER

Bildebehandling

for alle med interesse! 7. og 8. februar på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket sin kunnskap om bildebehandling på diagnostiske modaliteter, med hovedvekt på konvensjonell røntgen og noe CT. Deltageren skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om generelle prinsipper om digitale bilder, detektorteknologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, EI, EI-target, dose creep, 3D-rekonstruksjon på CT, optimale valg av eksponeringsparametre, AEC, sensitivitet, spesifisitet og stråledoser, samt vurdering av et godt bilde og bildekvalitetsverktøyene VGA, ROC og IC.

nytt Splitter ! fagkurs

Deltageren skal også ha fått en gjennomgang av ny versjon av veileder 5, samt en innføring og diskusjon rundt utdanning og fremtidens muligheter og behov. Deltageren skal også ha fått ferdigheter i hvordan motivere til optimaliseringsarbeid og prosjekter på en avdeling. Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, radiologer, fysikere og andre med interesse.

Klar for etterutdanning?

Katalogen med neste års fagkurs er klar! Du finner den her: radiograf.no/fagkurs Hvert enkelt fagkurs med program og påmelding blir publisert samme sted fortløpende.

Velkommen!

Hold Pusten nr. 5/ 2018

Klar for etterutdanning?

Fagkurs 2019 07.02.–08.02.

Bildebehandling For alle med interesse

14.03.–15.03.

Stråleterapi Fiksering, CT, barn, brachy- og immunterapi

20.03.–22.03.

Traume Traumer fra A til Å

04.04.–05.04.

Seminar for beskrivende og ultralydradiografer Første samling i regi av NRF

08.04.–11.04.

Mammografi For radiografer i screening og andre

08.05.–10.05.

Skjelettundersøkelser Kunnskapsbasert praksis

12.09.–13.09.

Lederdagene Kunstig intelligens og fremtiden

19.09.–20.09.

Skandinavisk nukleærmedisinkurs PET/CT og PET/MR

26.09.–27.09.

Kunnskapsbasert praksis med RadForum For alle med interesse

16.10.–18.10.

CT hjerte For radiografer og radiologer

29.10.–01.11.

MRI in Practice For radiografer og radiologer

06.11.–08.11.

CT-kolografi hands-on workshop For radiografer og radiologer

Medlemmer i Norsk radiologisk forening, det danske Radiograf Rådet og Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor får medlemspris på fagkursene. Medlemmer i Norsk Radiografforbund har i tillegg prioritet.

Informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 5/2018

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! VED TONE RISE

HOLD PUSTEN PÅ 90-TALLET

En ny epoke ...? Norsk Radiografforbunds femte ordinære Landsmøte er avviklet, og med på lasset videre er jeg, som den nye forbundslederen. En ny epoke tar til, både for meg og NRF. Landsmøte har gjennom sine vedtak gitt klare signaler om hvor jeg skal lede NRF de kommende år. «Utvikling» er blitt det bærende element, og når nøkkelordet bindes til fag og organisasjon synliggjør dette at NRF er i bevegelse, og i dette ligger den fremtidige strategien. Utfordringene i det videre arbeidet er å planlegge, utforme og gjennomføre tiltak som ivaretar det innhold måldokumentet omfatter. Men før denne prosessen tar til er det andre viktige oppgaver som står for døren. Det «rasles» i korridorene hos AF. «Utbryterne» stiller krav som vanskelig lar seg innfri, og hvordan denne prosessen vil påvirke oss vil kun fremtiden vise. Mye er fortsatt uklart i denne prosessen. Samtidig med dette «familiære» oppbruddet innad i AF, pågår forhandlinger og møteaktivitet som skal gi grunnlag for vårens tariffoppgjør. AF-alliansen gir grunnlaget for de avtaler og retningslinjer som vil påvirke våre arbeidsvilkår og den fremtidige lønnspolitikk. Og som «part» i denne allianse kan vi fremme våre krav og nyansere formuleringene i våre fremtidige arbeidsavtaler. Fagutviklingen derimot, den er vår egen, og gjennom et godt samarbeid internt i radiografgruppen, i dialogen med våre arbeidsgivere, politikerne og byråkratene er det at dette hovedmålet skal formes. I kommende landsmøteperiode må dette bli noe annet enn visjoner

og den enkeltes ønske om fagutvikling. Problemområdet må ses i et samfunnsperspektiv, der vår fagkompetanse blir synlig utenfor avdelingenes fire vegger. I denne prosessen stilles det krav om engasjement. Ideene, tankene og de underlige fornemmelsene som ofte dukker opp i den radiograffaglige hverdagen er viktige å ta tak i. Som oftest er det disse «forundringene» som fører til fremgang og vekst. Fremtiden for faget og organisasjonen må skapes og gjennomføres av oss selv. De tiltak vi iverksetter i denne prosessen må skape tilhørighet, og danne grunnlaget for den felles forståelsen som er forenelig med radiografens identitet. Sett fra min synsvinkel, står arbeidsoppgaven i kø, og jeg gleder meg til å ta fatt på disse. Storparten av den første tiden vil nok gå med til å sette seg inn i de ulike arbeidsoppgavene ledervervet inkluderer. Men i det videre arbeidet, når de ulike arbeidsoppgavene er plassert i mitt hode, og lagt inn i min timeplan, ser jeg frem til å komme i dialog med kretsene og enkeltmedlemmene. Den første lederen til Anna Pettersen, som var forbundsleder i NRF i 18 år. Denne sto på trykk i Hold Pusten nummer 11 1997, da hun nylig var blitt valgt inn for første gang.

Egenannonser fra Hold Pusten nummer 4 1997.

Hold Pusten 5/2018

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Et bilde fra Albanias hovedstad, som vi skal frem til navnet på i spørsmål 10. Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: iStock

Quiz: Ti på tampen 1 I internettsammenheng: Hva er det norske ordet for cookies? 2 Tradisjonelt har det vært vanlig å regne ut en persons makspuls ved å ta utgangspunkt i

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

et tall og så trekke fra vedkommendes alder. Hvilket tall? 3 Økonomipressen har i oktober rapportert om at selskapet Protector Forsikring har rast på Oslo Børs på grunn av ekstraordinært mange utbetalinger som skyldes spesielt, ja, hva? 4 Fra vinens verden: Hva er Crémant?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

5 Hvor mange ganger har det norske kvinnelandslaget i håndball vunnet OL-gull? 6 Hva kalte vikingene Konstantinopel (dagens Istanbul)? 7 I hvilken roman møter vi Raskolnikov? 8 Bilmerket som kalles Vauxhall i Storbritannia, heter hva hos oss? 9 En engelsk mile tilsvarer hva i kilometer?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 Hva er hovedstaden i Albania?

Svar: 1) 1 Informasjonskapsler 2) 220 3) Stor økning av det hårete insektet skjeggkre i norske boliger 4) En fransk musserende vin (som ikke er produsert i Champagne-området) 5) To ganger (2008 og 2012) 6) Miklagard 7) Dostojevskijs Forbrytelse og straff (som hadde tittelen Raskolnikov da den først kom ut i 1866) 8) Opel 9) 1,6 10) Tirana

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 5 /2018

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

A n no Konta nsere? k salgsf t vivian@ abrikk en.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2018–2019 Nr.

Utgivelsesdato

17. desember

11. februar

8. april

24. juni

2. september

28. oktober

2. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse. Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Clear Direction.

From Diagnosis to Care.

Bayer er verdensledende leverandør av løsninger for kontrastinjeksjoner til både CT og angio, samt MR og nukleærmedisin. Med den tekniske ekspertisen fra MEDRAD, som siden 2012 har vært en del av Bayer, og Bayers lange erfaring innen kontrastmiddel skaper vi innovative løsninger for å møte de utfordringer dagens røntgenavdelinger står ovenfor. Bayers injektorer er utviklet til å kunne kommunisere sømløst med scanner, PACS, RIS og Dose Management System og på den måten forenkle det medisinske teamets arbeid og gi mer tid til pasienten. Med VirtualCare remote support døgnet rundt tilbyr vi muligheten til å ligge et steg foran ved å identifisere og løse problemer før de forstyrrer for virksomheten.

Bayer AS Postboks 193 1325 Lysaker Tlf.: 23 13 05 00

L.NO.MKT.08.2018.2325

August 2018

Besøk www.radiology.bayer.com eller kontakt Marius Ackenhausen, marius.ackenhausen@bayer.com, for mer informasjon!

Pust igjen!