Hold Pusten 06 2017

Hold Pusten Nr. 6 – 2017 – 44. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Når kodeverk gir hodeverk

Til Ghana med mammo på agendaen VENTER KREFTØKNING

– Må bli flere radiografer

14

4

6

Papir vs. nett

Innhold

Vi er kommet til årets siste utgave av Hold Pusten. Og i disse papirdød-spådomstider vet vi aldri hvor lenge vi fortsetter å produsere en fysisk utgave av fagtidsskriftet.

Det kommer i stor grad an på dere lesere, når dere blir lei av å få det i posten.

Da vi spurte via en medlemsundersøkelse for to år siden, var de fleste for fortsatt papir (drøyt 53 prosent), og en god del mente det var hipp som happ (rundt 21 prosent). De siste 26 prosentene sa de foretrekker kun elektronisk format. Undersøkelsen ble gjentatt i år, da med flere svarvalg, så resultatene er ikke helt sammenlignbare, men tendensen er fortsatt klart at papirutgaven er ønsket (drøyt 50 prosent av svarene). Mange forteller at de leser Hold Pusten på pauserommet, og der må vi også anta at det blir bladd i av annet helsepersonell enn radiografer og stråleterapeuter.

Men som vi vet: Vanene forandrer seg fort på dette området, så selv om vi har laget en produksjonsplan som tar høyde for seks nye papirutgaver neste år, vet ingen hvor papirutgaveharen hopper.

Uansett: Hold Pusten driver for tiden og utvikler nye nettsider, følg med der – holdpusten.no – og husk å svare hva du mener om papir vs. nett neste gang anledningen byr seg, og det er ganske sikkert ikke lenge til.

Takk for i år!

Aktuelt 4 Må ruste oss for kreftøkning 6 Røntgenrobotisering 14 Mammo i Ghana 18 Debatt: Når kodeverk gir hodeverk 22 På vei mot mammospesialisering 24 Håkon Hjemly: avgått president 25 Målrettet kreftcellekamp 25 Abstractkonkurransen 2018 Faste spalter 26 Min arbeidsplass 30 Hold Pusten fra arkivet 31 Quiz: Ti på tampen

2

Forbundsaktuelt 3 Forbundslederen 9 NRF-landsmøte på trappene: Valgkomiteen er i gang

«Når det gjelder ‘Derfor har vi prosedyrekoder’, så er den skrevet ut fra direktoratets ståsted.»

Geir Teodorsen har svart på Mario Gaarders kommentar om kodeverk fra siste Hold Pusten. Les mer på side 18.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO www.holdpusten.no

ansvarlig redaktør

Fag 10 Fagartikkel: Førebuing til strålebehandling av prostatakreft 20 Ny doktoravhandling: Mammografisk tetthet og stratifisert screening

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Malin Bredesen Riktig Media AS Telefon: 954 93 309 malin@riktigmedia.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: iStock

Hold Pusten nr. 6 / 2017

FORBUNDSLEDEREN

Tilbake til fremtiden Helsesektoren fremheves som et av områdene hvor teknologi kan være med på å bidra til å løse morgendagens utfordringer. Høres det kjent ut? Helsesektoren og sykehusene utpekes av flere politikere og samfunnsaktører som et område der teknologi skal bidra til produksjonsutvikling, les: økning, samt kompensere for en kommende eldrebølge blant annet gjennom økt effektivisering. Internasjonalt er det nå en klart økende tendens i investeringer innen helserelatert teknologi knyttet opp mot brukerstøttesystemer og kunstig intelligens.

«Utdanningen av radiografer i Norge er nå i støpesjen for å møte fremtidige utfordringer.»

Få om noen sektorer inne helsetjenestene kan vise til en teknologisk utvikling som innen våre områder, bildediagnostikken og stråleterapien.

Den teknologiske revolusjon i samfunnet har i kanskje størst grad vist seg igjen i sykehusene gjennom nettopp våre avdelinger.

Mens de første 60–70 år for det meste dreide seg om tradisjonell røntgen, ultralyd og etter hvert kontrastmidler, har som kjent utviklingen skutt fart.

Vi har nærmest gått fra våtfremkalling til PET-MR på vel 25 år, og ingenting tyder på at den teknologiske utviklingen og at fremveksten av nye innovasjoner vil avta.

Mot det bakteppet har Unio i samarbeid med helseforbundene og analyseselskapet Ny Analyse søkt å kartlegge behovet for kompetansebygging også blant våre medlemmer. Dette ble presentert denne uken under tittelen «Teknologi og kompetanse i endring». Medlemmene i de ulike helseforbundene i Unio svarer noe ulikt om hvordan de tror at teknologi vil prege arbeidshverdagen om ti år. Ikke overraskende tror langt de fleste radiografene, 95 % av de som svarte, at teknologi vil bli stadig viktigere i og for yrkesutøvelsen. Imidlertid er radiografer og stråleterapeuter mer usikre på om man vil ha tilstrekkelig kompetanse til å møte forventninger og krav i en stadig mer teknologitung arbeidshverdag.

Helt fra de første røntgenbildene ble eksponert, den gang radiografprofesjonen hadde en liten eller ingen rolle, til dagens hybridmodaliteter og stråleterapi har vår yrkesutøvelse og våre grupper fått en stadig mer sentral plass i moderne medisin. Det er i det hele tatt vanskelig å tenke seg moderne pasientbehandling uten avansert bildediagnostikk og stråleterapi.

Radiografi, nukleærmedisin og stråleterapi er tverrfaglige kunnskapsområder som henter sin kunnskap fra skjæringspunktene mellom generell fysikk, strålefysikk, bildeopptak og behandling, funksjonell medisin, anatomi, biologi og fysiologi samt psykologi og omsorgsfag – opplistingen er, som vi vet, ikke uttømmende.

Hold Pusten 6/2017

Utdanningen av radiografer i Norge er nå i støpesjen for å møte fremtidige utfordringer. Bredt sammensatte programgrupper arbeider med læringsmålene i det som skal bli det nye innholdet i utdanningene og som skal implementeres fra høsten 2020.

Norsk Radiografforbund utførte i 2014–2015 en spørreundersøkelse blant alle medlemmer om utdanningen av radiografer. Yrkesaktive medlemmer ble spurt om hva som var forventet av kunnskaper, ferdigheter og kompetanse hos nyutdannede radiografer, og dette ble vurdert opp mot hva man erfarer at nyutdannede radiografer har av kunnskap, ferdigheter og kompetanse etter gjennomført bachelor i radiografi.

Hovedfunnene i undersøkelsen viste at de nyutdannede var på et lavere nivå enn forventet for kjernefag som anatomi, fysiologi, strålefysikk og strålevern, mens de svarte godt til forventningene innen sykepleie og omsorg.

Utfordringen blir å styrke radiografens kjernefag innenfor en ramme av et treårig bachelorprogram, hva skal eventuelt tas ut til fordel for at andre deler skal styrkes. Man må videre styrke praksisdelen av utdanningen gjennom konkrete krav til både utdanningsinstitusjonene og praksisplassene.

En radiograffaglig utdanning som styrkes opp mot sine kjernekunnskaper, vil være utgangspunktet for å kunne sikre tjenestene faglig i en fremtid der automasjon og robotisering vil prege arbeidslivet også i sykehusene. En styrket radiografutdanning vil også være en forutsetning for at vi kan se videre migrasjon av radiografer inn i nye roller i helsevesenet.

I et skjæringspunkt mellom vitenskap, teknologi og medisin bør radiografen og stråleterapeuten være bindeleddet som utnytter og tar i bruk teknologien samt dens støttesystemer og som samtidig støtter og ivaretar pasienten. Radiografer og stråleterapeuter har gjennom de siste ri årene vist at de er tilpasningsdyktige og tar endringer på strak arm. For å kunne lykkes videre med det, må utdanningen endres og styrkes, det passer bra å se mot fremtiden nå. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

3

KREFTBEREDSKAP

Må ruste oss for kreft Det antas at 23 prosent flere vil få kreft her til lands om ti år. Kreftøkning gir større pågang i bildediagnostiske avdelinger, og det vil bli behov for flere radiografer og stråleterapeuter.

TEKST: TONE AGUILAR Ifølge Kreftregisterets rapport

«Kreft i Norge» antar man at om ti år vil 40 000 nordmenn i året få kreft, hvilket er en økning på 23 prosent i forhold til i dag.

– En slik betydelig økning i antall

4

krefttilfeller vil utvilsomt legge mer press på allerede pressede bildediagnostiske avdelinger og øke behovet for stråleterapi, sier forbundsleder i Norsk Radiografforbund Bent Ronny Mikalsen.

Større PET-pågang

Christina Grinde ved Nukleærmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus forteller overfor Hold Pusten at de har merket økt etterspørsel på PET/CT fra klinikere når det kommer til kreftpasienter, både med

Hold Pusten 6/2017

Med den økende pasientmengden er det blant annet hensiktsmessig å benytte strålemaskinene flere timer per dag, og det er innført kveldsskift ved flere av landets ti stråleterapisentre, ifølge Vidar Bergersen ved stråleterapiseksjonen på Stavanger universitetssjukehus.

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

– Men det har jo også kommet flere PET-scannere rundt omkring i landet, og ikke minst PET-busser som kjører rundt i distriktene og avlaster oss en del, legger hun til.

Hun understreker derfor at det er forbedringer på PET-fronten i Norge.

– Antallet PET-scannere har for eksempel blitt fordoblet de siste fem årene, sier hun.

Må utdanne flere

økning tanke på diagnostikk, oppfølgning og inntegning av strålevolum.

– En økning i antall kreftpasienter vil naturligvis bidra til en større pågang for avdelingene, spesielt fordi dette er en gruppe pasienter som ofte krever rask utredning og lang oppfølging både før, under og etter behandling, sier hun.

Grinde avklarer riktignok at de ved Ullevål i dag klarer å holde ventelistene på PET korte, den økte etterspørselen til tross.

Hold Pusten 6/2017

Mikalsen i Radiografforbundet peker på at sykehusene må få nødvendige løft både når det gjelder ansatte og og utstyr.

– Begge grupper har fått en stadig viktigere rolle innen utredning, kontroll og behandling av kreft.

– Nå planlegges det også flere nye stråleterapisentre og protonsenter, slik at utdanningen av flere stråleterapeuter er nok det første som må justeres opp, sier forbundslederen.

Studiekoordinator ved HiOAs stråleterapiutdanning Eric Sundqvist klassifiserer det også som absolutt nødvendig å utdanne flere stråleterapeuter.

– Jeg har ikke sett noen behovsanalyse på dette, sier han til Hold Pusten, men de siste årene har vi utdannet i gjennomsnitt 16 per år, og tatt i betraktning at det er flere stråleterapeuter som går over i pensjonistenes rekker i løpet av den kommende ti-årsperioden, så antar jeg at vi de neste årene bør utdanne 20-25 stråleterapeuter årlig.

En økning han presiserer at videreutdanningen i stråleterapi har kapasitet til å ta imot.

Samtidig understreker Sundqvist at utviklingstendenser innen stråleterapi som endrede fraksjoneringsmønstre og produksjonsøkning per maskinenhet også må tas i betraktning.

– Nye fraksjoneringsmønstre, spesielt for de store pasientgruppene som prostata- og brystkreftpasienter, fører til færre fremmøter per pasient og frigjør behandlingskapasitet på lineærakseleratorene, sier han og fortsetter: – Man tror også at utviklingen innen

akseleratorteknologi og behandlingsteknikker kommer til å medføre en produksjonsøkning per maskin da hver behandling tar kortere tid.

En utvikling som Sundqvist fremhever vil føre til at mer personalressurser må brukes på planlegging av stråleterapi.

Kveldsskift og utbygging

Vidar Bergersen, leder for stråleterapiseksjonen ved Stavanger universitetssjukehus, forteller også at de ser en endring standarden for hvordan de behandler, og at det benyttes færre fraksjoner for flere diagnosegrupper.

– Men en økning i antall krefttilfeller på 23 prosent vil få store konsekvenser for de ti eksisterende stråleterapiavdelingene i landet, sier han.

Bergersen mener det vil bli krevende å møte den økte pasientmengden hvor flere også vil få et bedre behandlingstilbud.

Han ser et behov for å benytte maskinene flere timer per dag, og forteller at det allerede er innført kveldsskift ved flere sentre.

– Vi må også etablere nye høyspesialiserte sentra.

Han presiserer at dette innebærer et økt behov for onkologer, fysikere og ingeniører i tillegg til stråleterapeuter.

– Fagmiljøet går en spennende fremtid i møte, og det vil bli behov for gode politiske beslutninger og strategisk kloke valg, sier Bergersen.

Forbundsleder Mikalsen tror den største utfordringen blir å få politisk forståelse for å prioritere personell og utstyr med dagens finansierings- og styringsmodell for sykehusene.

– Bildediagnostikk og patologi er dessuten de områdene som trekkes frem i kvalitetsmeldinger hvor kapasitetsbristen er størst etter innføringen av alle pakkeforløpene for kreft, og dette bedrer seg ikke av seg selv, derfor tror jeg ikke sykehusene kommer utenom å gjøre grep som å utdanne beskrivende radiografer og sonografer for å avhjelpe situasjonen, sier han. n post@holdpusten.no

5

TEKNOLOGI

Røntgenrobotisering Roboter og automatisering er ikke bare en realitet i science fiction-filmer, de har forandret og forandrer arbeidshverdagen.

Røntgenavdelingen er intet unntak.

TEKST: TONE AGUILAR Ifølge en rapport fra Statistisk sen-

tralbyrå vil én av tre jobber i Norge forsvinne på grunn av digitalisering.

Hold Pusten har intervjuet Einar Hopp om hvordan han ser på utviklingen på røntgenavdelingen. Han er overlege ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet, nærmere bestemt ved Seksjon for radiologiforskning.

– Hvordan ser du på utviklingen med tanke på robotisering og røntgen?

– Først må vi definere robotisering i røntgen, noe som ikke er enkelt. En robot er egentlig en fysisk innretning med en mekanisk automatiseringsoppgave, mens automatisering i røntgen foreløpig mest handler om digitale prosesser. I sum kan dette handle om automatisering av alle hendelsene på en røntgenavdeling: mottak av pasienter, slusing til riktig laboratorium, selve avbildingen, granskning av undersøkelsen og rapportering, og endelig betaling. Vi kan også tenke oss at avanserte verktøy kan gjøre tekstsøk i elektronisk journal for å finne allergier, sykdom og implanterte legemer med tanke på økt sikkerhet til undersøkelsen.

Her vil jeg avgrense til det som handler om automatisert digital granskning og tolkning av bilder. Denne utviklingen er i gang, og veldig mange ulike aktører driver dette ganske raskt framover. Det dreier seg først og fremst om utvikling av software, med mange ulike vinklinger.

Noen bildealgoritmer gjør at bestemte typer patologi fremheves, slik at granskingen blir raskere og sikrere. Det er en opplagt kilde til bedre diagnostikk og effektivisering forutsatt tilstrekkelig sensitivitet og spesifisitet. Noen bruker mønstergjenkjenning for å foreslå unik,

6

patologisk anatomisk diagnose. En type automatisering dreier seg om generering av nye visningsmetoder, som virtuell 3D-framstilling til bedre forståelse av kompleks anatomi. Noen programmer brukes til analyse av vev enten for å sette mest mulig nøyaktige mål på organer eller patologiske strukturer, eller for å beskrive helt nye dimensjoner i bildene, som tekstur. Slike mål har fellesbetegnelsen biomarkører, altså biologiske mål som beskriver vev eller funksjon. Dette kan gi mer presis beskrivelse av grad av sykdom,

i noen tilfeller gir det bedre diagnostisk avklaring. Det kan bidra til bedre kontroll av behandling og varsling av forverring.

Særlig er det etterspurt i forskning, som mål på effekt av ny behandling.

Imidlertid må vi være klar over mulige begrensninger i analysen og i biomarkørenes verdi. Analysen kan være ufullstendig eller slå feil, eller den kan ha uakseptabel variabilitet som overgår biologisk variasjon. Og biomarkørene har ikke verdi med mindre de er relevante for pasientens plager eller utsikter. Derfor er

Hold Pusten 6/2017

Her har vi en science fiction-versjon av en røntgenrobot, mens automatisering i røntgen mest handler om digitale prosesser. Likevel: Den teknologiske utviklingen gjør nok at arbeidshverdagen på en røntgenavdeling kommer til å se ganske annerledes ut om noen år enn den gjør i dag.w FOTO: FOTOLIA

det avgjørende med nøyaktig medisinsk kontroll (validering) av all ny programvare og fortløpende kontrollering av de rapportene som blir gitt. Og vi må opptre nøkternt slik at vi ikke innfører dyre og fancy metoder uten relevans.

– Hvilke arbeidsoppgaver mener du det er hensiktsmessig at datamaskinene

Hold Pusten 6/2017

overtar på røntgenavdelingene?

– Datamaskinene er jo allerede helt nødvendige for all moderne radiologisk drift. Tenk bare om vi skulle gå tilbake til bildefilm og lyskasser. Vi kommer til å ha stor nytte av egnet programvare til analyse av bilder, forutsatt tilstrekkelig kontroll – som nevnt over. Jeg skulle

ønske vi allerede hadde brukt dataprogrammer i større grad til forhåndssjekk og sikkerhetskontroll av prosedyrer. Her er det et uutnyttet potensial, dette skyldes nok delvis at de ulike programmene for håndtering av pasienter ikke snakker godt nok med hverandre. Og så er det vel bare fantasien som setter grenser for de øvrige

7

TEKNOLOGI

prosessene på en røntgenavdeling.

– Og hvilke oppgaver kan ikke datamaskinen ta seg av?

Jo mer tett på pasienten oppgaven er, jo mer forsiktige skal vi være. Vi må huske den menneskelige faktoren overfor pasienten, både for kontor, radiografer og radiologer, og dessuten for intern kommunikasjon i fagmiljøene. Videre må vi være varsomme og holde på ansvaret. All automatisert diagnose og måling må valideres, og så langt må funn kontrolleres av lege som er med i loopen.

– Tror du teknologien kan bidra til at det i framtiden trenges færre radiologer og radiografer?

– Jeg håper virkelig det, det er nødvendig. Jeg har vært i faget i 24 år, og i den tiden har både tekniske nyvinninger og medisinske framskritt økt behovet for fagfolk. Det økte behovet har hele tiden vært underdekket, og vi er stadig mer presset.

Den medisinske og teknologiske utviklingen og eldrebølgen vil forsterke dette.

Automatisering av tidkrevende prosesser er nok nødvendig for å hindre fullstendig kollaps av radiologien. Den typen software-analyse som er kommet lengst så langt, der patologi detekteres og forsterkes mer eller mindre automatisk, vil opplagt kunne effektivisere. På den annen side vil rapportering av biomarkører kunne øke kompleksiteten, og kanskje kreve mer arbeid. Foreløpig er mye programvare bare delvis automatisk, med tidkrevende korrigering.

Uansett kan det bli en annen fordeling

av hvem som gjør hva, altså det vi kaller oppgaveglidning. Effektivisering vil gjøre at vi kan produsere mer og/eller sikrere på samme tid, men det er jo ikke sikkert at vi blir færre rent tallmessig enn i dag.

– Hva er de største utfordringene med tanke på en mulig robotisering av helsevesenet?

– Utviklingen er teknologidrevet. Det betyr at den ikke nødvendigvis treffer der det medisinske behovet er størst. Ulike enheter i helsevesenet har ikke tilstrekkelige kvalifikasjoner til de nødvendige, teknologiske vurderingene og til å gjennomføre lokale teknologiske forbedringer.

Vi trenger tilskudd av kvalifisert personell helt ned på avdelingsnivå. Det gjelder for eksempel fysikere, IT-spesialister, ingeniører innen informatikk og rene programmerere.

Utviklingen bringer med seg kostnader, og jeg tror ikke at vi så langt har gode nok systemer for å finansiere innkjøp og implementering som så kan gi besparelser eller økte muligheter.

Programvare som er beregnet på bildeanalyse, er ikke nødvendigvis ferdig validert med tanke på sensitivitet/spesifisitet, presisjon og treffsikkerhet, og i noen tilfeller risikerer vi at forlokkende programmer ikke treffer det som er mest klinisk relevant. Dette må kontrolleres gjennom nitide, vitenskapelige prosesser, og det tar tid. Vi må jobbe hardt for å forene ulike faglige kulturer for å sikre at teknologisk utvikling og medisinsk-vitenskapelig kontroll ikke kommer ut av takt.

Til syvende og sist må utviklingen styres av pasientenes behov, derfor er brukergruppene og de pasientansvarlige legene viktige premissleverandører.

Mye av den automatiserte analysen forutsetter at pasientdata hentes ut av de lokale, skjermede systemene: til lokale datamaskiner uten nett, regional eller nasjonal sky, eller til utenlandske institusjoner. Dette bringer med seg en hel serie av problemstillinger rundt jus, personvern og datasikkerhet, og per i dag er organiseringen meget krevende.

Etter hvert vil trolig utviklingen bli konsentrert med noen dominerende og store aktører. Vi må sikre at det ikke begrenser oss, altså at vi blir sittende med bindinger til én tilbyder og mister muligheter som en annen ville kunne tilby.

– Hvordan tror du en robotisering kommer til å påvirke arbeidshverdagen til radiologer og radiografer?

– Det er på mange måter uvisst, men vi vil uansett bli mer avhengige av de tekniske systemene og av teknologisk støtte internt. Arbeidsmåten vil forandres, og vi vil arbeide med kolleger med annen bakgrunn enn oss selv. Bill Gates har sagt: «We always overestimate the change that will occur in the next two years and underestimate the change that will occur in the next ten. Don’t let yourself be lulled into inaction.»

Det får fungere som en oppfordring om at vi som fagfolk holder en hånd på rattet. n post@holdpusten.no

Henviser mest på papir Hver måned foretas det 13 000 radiologiske papirhenvisninger ved Oslo universitetssykehus (OUS). Det er 70 prosent av sykehusets interne tønygenundersøkelser.

– Jeg tror vi er de siste som ikke har elektroniske henvisninger i Helse Sør-Øst, sier leder for Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved OUS, Hans-Jørgen Smith, til Dagens Medisin.

Dette innebærer mer tidsbruk på selve henvisningen og høyere risiko for feilregistrering.

Ved elektroniske henvisninger har man garanti for at informasjonen kommer frem, og at den er lagt på riktig pasient.

Men alt er ikke bare mørkt. I fjor startet et pilotprosjekt med elektroniske henvisninger ved OUS. Smith forteller til Dagens Medisin at dette trenger forbedringer før det tas i bruk, men han har tro på OUS skal få elektroniske henvisninger før året er omme.

Tone Aguilar

8

Papirhenvisninger dominerer fortsatt ved OUS, her representert ved Aker sykehus.

FOTO: ANDERS BAYER/OUS/WIKIMEDIA COMMONS

Hold Pusten 6/2017

FORBUNDSAKTUELT

NRFS LANDSMØTE 2018

Valgkomiteen er i gang!

TEKST OG FOTO: TONE RISE Neste høst er det landsmøte i Norsk

Radiografforbund, det betyr blant annet at det skal velges personer til alle verv. Nå håper valgkomiteen, som har hatt sitt første møte, på tips fra dere der ute.

– Det skal velges nytt sentralstyre, representantskap, etisk råd, ja, mange kandidater, også valgkomité, sier Jørgen Ulvang. Han er valgkomitéleder på tiende året. NRFs ordinære landsmøter avholdes med tre års mellomrom, så dette er fjerde gangen han er med og skaffe kandidater til de ulike vervene.

– Hvilke plasser er det etter din erfaring vanskeligst å fylle?

– Folk stiller som regel når de blir spurt, men vi vil gjerne ha tips hvis det er noen der ute som har lyst til å bidra, sier Ulvang.

– Tips oss også gjerne hvis det er noen du tenker at kan passe, vi har mange verv å fylle, fortsetter Tommy Berglund, som også sitter i komiteen.

– Hvordan går dere frem for å finne kandidatene?

– Vi begynner med å snakke med dem som har verv nå, sier Berglund.

Over jul reiser forbundet med sentralstyre og alle foretakstillitsvalgte til Praha.

– Der kommer vi til å være aktive, for der er det mange naturlige kandidater, sier Ulvang.

– Mange kommer fra de tillitsvalgtes rekker, særlig styremedlemmer, sier Berglund.

Ulvang nikker samtykkende, men understreker: – Man må ikke være tillitsvalgt for å ta på seg verv. Vi er også ute etter ikketillitsvalgte, det er fint med en bredde, kanskje få inn noen som har sittet på begge sider av bordet, for eksempel. De som ikke er inne i systemet, har jo ikke vi oversikt over, så der trenger vi tips.

Komiteen skal være i havn med sitt arbeid før sommeren, og de oppfordrer

Hold Pusten 6/2017

Kari Fosse, Jørgen Ulvang og Tommy Berglund (t.h.) er så smått i gang med å finne passende kandidater til NRFs mange verv. – Det er en haug med navn vi skal ha på plass, og det er bare å tipse oss, sier Ulvang.

lokallagene rundt omkring til å ha dette på agendaen når de arrangerer generalforsamling til våren, og gå gjennom vervene så de kan komme med forslag til kandidater.

Tommy Berglund ble medlem av valgkomiteen etter at han gikk av som 2. nestleder i sentralstyret i 2015.

– Hvorfor er det viktig at folk engasjerer seg til styreverv?

– Det er så enkelt som at du får være med og påvirke og sette dagsorden. Husk at mye ressurser fordeles fra NRF, og du kan være med og påvirke hvor de skal brukes. Skal vi for eksempel prioritere tariff, forskning, beskrivende radiografer et cetera, sier Berglund og legger til: – Dessuten er det artig, det er mange hyggelige folk i Norsk Radiografforbund.

– Innebærer det mye jobb med et styreverv?

– Nei, ikke når du er vanlig styremedlem. Men å sitte i Arbeidsutvalget krever jo en del, og det gjør nestleder og 2. nestleder sammen med forbundsleder, sier Berglund.

Komiteen mener det kan være mange der ute som kunne hatt mye å bidra med, men som kanskje kvier seg.

– Det er ingenting å være redd for, sier Ulvang.

– Noen er redde for å si ja i tilfelle det kommer til kampvotering, ikke la det stoppe deg, supplerer Tommy Berglund.

– Det er gøy med litt spenning! skyter Kari Fosse inn, hun er komiteens tredje og siste medlem.

– Har vi gjort en god jobb, så går nok det veldig bra, sier Ulvang. n tone.rise@holdpusten.no

9

FAGARTIKKEL

Førebuing til strålebehandling av prostatakreft OVE FREMSÆTER OG EIVIND STAVANG, STRÅLETERAPEUTAR VED KREFTAVDELINGA PÅ ÅLESUND SJUKEHUS Prostatakreft er den vanlegaste

kreftsjukdomen for menn i Noreg. Årleg vert om lag 5000 nye høve av sjukdommen oppdaga (1). Ved Kreftavdelinga i Ålesund gjev ein kurativ strålebehandling til over 100 pasientar med prostatakreft årleg. For å betre behandlings- og informasjonstilbodet til pasientar og pårørande vart kurset Førebuing til strålebehandling av prostatakreft etablert hausten 2015.

Innleiing

Pasientopplæring er ei lovpålagt oppgåve (2) og er i aukande grad nytta som tiltak i behandlingsforløp, særskilt for pasientar med kroniske plager. Pasientopplæring er definert som eit sett med planlagde opplæringsaktiviteter der målet er å betre pasientar sin helseatferd og helsestatus (3). Eit bestillardokument frå Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Midt-Noreg visar til at det er ønskeleg med pasientopplæringstiltak som kan betre livskvaliteten til pasientar og pårørande (4). For pasientar med prostatakreft ved vår avdeling betyr dette å delta i eit opplæringskurs der målet er auka grad av meistring, gjennom kunnskap og informasjon.

ved stråleterapiseksjonen på Haukeland universitetssjukehus. Der har dei etablert tilbodet «Prostataskolen», eit velfungerande og populært kurs. Målet var å hauste erfaringar og hospiteringa gav mykje inspirasjon. Lokalt har Lærings- og meistringssenteret (LMS) vore ein ressurs i etableringa av tilbodet ved sjukehuset i Ålesund.

Sidan oppstart ultimo 2015 har vi arrangert eit kurs per kvartal. Kursprogrammet er tverrfagleg. Sjå tabell 1 for innhald.

Deltaking

Kursdeltakarane betalar eigenandel etter gjeldande avtaler. Frikort dekker eigenandel.

Antal deltakarar har variert frå 7 til 10.00-10.15

Introduksjon til kurs og innlevering av PAM-skjema.

10.15-10.40

Førebuing og gjennomføring av strålebehandling.

Stråleterapeut

10.40-11.00

Kva er stråling og strålebehandling. Kontroll, rutinar og sikkerheit.

Fysikar

11.00-11.10

Pause

11.10-11.45

Biverknader under/etter strålebehandling.

Stråleterapeut

11.45-12.25

Pause m/varm lunsj

12.25-13.30

Strålebehandling av prostata/langtidsbiverknader.

Overlege Hormonbehandling og PSA ved prostatakreft.

Overlege

13.30-13.50

Fysisk aktivitet og helse. Presentasjon av pusterommet.

Fysioterapeut

13.50-14.10

Pause

14.10-14.50

Kosthald Ernæringsfysiolog

14.50-15.20

Kreft og seksualitet.

Stråleterapeut og uroterapeut

15.20-15.30

Pause

15.30-16.00

Presentasjon av Prostataforeningen PROFO. Representant PROFO

16.00-16.20

Erfaring frå ein tidlegare pasient med prostatakreft.

16.20-16.45

Avrunding/evaluering, tema meistring.

Kursansvarlig/stråleterapeut

16.45-17.05

Omvising på stråleterapien for dei som ynskjer det.

Stråleterapeut

Prosjektet

Det vart nytta PSO-metode (person-, system- og organisasjonsutvikling) i etableringa av kurset. Kort fatta inneber det at ein ikkje berre utviklar verksemda som system, men også kvar enkelt medarbeidar og sjølve organisasjonen (5).

Prosjektet vart organisert internt med ressurspersonar frå aktuelle einingar på det lokale sjukehuset. Vi har også nytta eksterne ressursar gjennom ein brukarrepresentant (pasient med prostatakreft som har fullført kurs og kurativt behandlingsopplegg) og ein representant frå Prostatakreftforeninga (PROFO).

I 2014 reiste fire representantar frå Kreftavdelinga i Ålesund på hospitering

10

23 (figur 1). I byrjinga inkluderte vi utelukkande pasientar tilvist til radikal strålebehandling mot prostatakjertel.

Dette hovudsakleg for å kunne tilpasse undervisninga til ei mest mogleg homogen pasientgruppe. Andelen av pasientar som får utført radikal prostatektomi er aukande. Tradisjonelt har kirurgi vore førsteval ved lav- og intermediær risikoprofil.

Dei siste åra har det vore ein glidning mot aukande bruk av kirurgi for pasientar i høgrisikogruppa (6). 11–38 prosent av dei som radikalopererast, opplever tilbakefall (7). Ved antatt lokalt residiv vil strålebehandling mot prostatalosjen, som adjuvant behandling, vere høgaktuelt. Etter kurs nummer fire vart det beslutta at ein skulle

Tabell 1: Kursinnhald

Hold Pusten 6/2017

Figur 1. Oversikt kursdeltakarar.

inkludere prostatakreftpasientar tilvist postoperativ kurativ strålebehandling av prostatalosjen. Denne pasientgruppa har eit anna behandlingsforløp, og kjem ofte raskare til avdelinga. Kvartalsvise kurs inneber derfor at fleire pasientar allereie er i gang, eller ferdig, med si strålebehandling når dei deltek på kurset.

Metode for måling av pasientopplevd meistring

Eit delmål med prosjektet har vore å undersøkje grad av pasientopplevd meistring, før og etter kurset. Dette har vi gjort i samarbeid med LMS. Patient Acivation Measure-skjema (PAM) har vore nytta til å undersøke dette. Skjemaet er velegna til evaluering av tiltak som skal aktivere pasientar til å ta ansvar for eiga helse. PAMskjema vektlegg eigeninnsats, er audmjukt på brukarens premisser og inneber handtering av eigen sjukdom, ferdigheit, kunnskap og evne til å velje sjølv (8). Skjema vert sendt ut til deltakarane før kurset, samt 4 og 12 månader etter fullført kurs.

Ultimo 2017 har vi gjennomført åtte kurs.

Førebels har vi fullverdige PAM-data frå dei tre fyrste kursa. Figur 2 syner ei oversikt over antal pasientar og andel som har besvart PAM-skjema før kurs, etter 4- og 12 månader.

I tillegg til PAM-skjema har vi nytta standard spørjeskjema utarbeidd av LMS for å evaluere kursinnhald og struktur.

Desse vert utfylt av både pasientar og pårørande.

Som nemnd kan inklusjon av radikalopererte pasientar gjer at fleire er i gong, eller ferdige med behandling når dei kjem på kurset. For å undersøkje om dette har påverka evalueringa av kurset har vi delt

Hold Pusten 6/2017

resultata i to grupper. Resultat frå kurs 1-4 bygger på informasjon frå «pasientar til radikal stråleterapi» medan resultata frå kurs 5-8 også inkluderer informasjon frå pasientar til postoperativ strålebehandling .

Gruppene «pasientar til radikal stråleterapi» og «pasientar til radikal eller postoperativ strålebehandling» er om lag jamstore, og står for høvesvis 53 % og 47 % av resultata.

Resultat kursevalueringsskjema

I kursevalueringsskjemaet svarar deltakarane på fleire spørsmål knytt til kursinnhald og gjennomføring.

På spørsmålet «I forhold til mitt sjukdoms-/behandlingsforløp kom dette læringstilbodet?» svara 86% av «pasientar til radikal stråleterapi» at kurset kom til «rett tid», medan 14% var «usikker». For «pasientar til radikal eller postoperativ strålebehandling» svara 76% «rett tid», 12% var «usikker» og 12% meinte at kurset kom «for seint». Ingen svara at kurset kom «for tidleg».

På spørsmålet «Læringstilbodet var nyttig for meg?» svara 100% av «pasientar til radikal stråleterapi» «ja». For «pasientar til radikal eller postoperativ strålebehandling» svarte 97% «ja» medan 3% var «usikker».

Ingen svara «nei».

På spørsmålet «Kor bra var læringstilbodet?» svarte 67% av «pasientar til radikal stråleterapi» at tilbodet var «bra», og 33% svarte «meget bra». For «pasientar til radikal eller postoperativ strålebehandling» svara 29% at tilbodet var «bra», 71% fann det «meget bra». Ingen svara «ikkje bra».

På spørsmålet «Det var noko kursinnhald eg sakna» svara 92% av «pasientar til radikal stråleterapi» «nei», medan 8% svara «usikker». For «pasientar til radikal eller postoperativ strålebehandling» svara 88% «nei» og 12% «usikker». Ingen svara «ja».

Resultat PAM-skjema

PAM-skjema vert nytta til å måle pasientane si oppleving av god global helse og god meistringsevne, før kurs, samt 4 og 12 månader etter. God global helse er definert ved: å ha svart «utmerket», «veldig god» eller «god» på spørsmålet: «Stort sett, vil du seie at di helse er?». God meistringsevne er definert ved: å ha svart «utmerket», «veldig god» eller «god» på spørsmålet: «Korleis er di evne til å ta vare på di eiga helse no?»

Ultimo 2017 har vi fullverdige PAMdata frå dei tre fyrste kursa. Desse syner at 60%–75% av pasientane opplevde god global helse før kurs. For fire månader oppfølging var resultatet 80%–83%, medan 12 månader oppfølging synte ei oppleving av god global helse på 75%–100%.

71%–90% av pasientane opplevde god meistringsevne før kurs. For fire månader

Figur 2. Oversikt over antal pasientar som har besvart PAM-skjema før kurs, etter 4- og 12 månader.

11

FAGARTIKKEL

oppfølging var resultatet 80%–100%, medan 12 månader oppfølging også synte ei oppleving av god meistringsevne på 80%–100%.

Tabell 2 framstiller deltakarane si eigenvurdering av endring i meistringsevne, basert på eitt enkelt spørsmål; «Samanlikna med tida FØR du deltok på opplæringstiltaket/kurset, korleis er di evne til å ta vare på di eiga helse no?». Dette gjev informasjon om pasientane si subjektive oppleving av meistring samanlikna med før kurset.

Diskusjon

Resultat frå kursevalueringsskjema syner at eit klart fleirtal av deltakarane, både i gruppa «pasientar til radikal stråleterapi» (86%) og «pasientar til radikal eller postoperativ strålebehandling» (76%), tykkjer at kurset kom til rett tid. Etter inklusjon av radikalopererte pasientar meinte 12% av deltakarane at kurset kom for seint i behandlingsforløpet. Om dei med dette meiner at kurset kom for seint relatert til strålebehandlinga, eller indikerer behovet for tilsvarande tilbod før kirurgi, er uvisst.

Når det kjem til pasientane si tilfredsheit vedrørande læringstilbodet, svarar ei samla gruppe at læringstilbodet var nyttig.

9 av 10 har svara at dei ikkje saknar noko kursinnhald. Dette tydar på at pasientane opplev høg fagleg relevans. Etter inklusjon av radikalopererte pasientar vart det gjort endringar i kursinnhald slik at informasjonen vart tilpassa begge grupper. Dei gode resultata frå kursevalueringa syner at denne tilpassinga har vore vellukka.

På spørsmål om kor bra læringstilbodet er, har alle svart anten «bra» eller «meget bra». Frå kurs 5 steig andelen som svara «meget bra» med 38%. Dette kan være tilfeldig, men kan også tolkast dit at pasientgruppa som er radikaloperert føler større behov for eit slik kurs ved kurstidspunkt.

Dette kan skyldast at dei er på eit anna stadie i sitt behandlingsforløp, og opplev større utfordringar knytt til global helse og meistringsevne, som følgje av biverknader etter kirurgi og påkjenninga ved stråling.

For alle kurs er det ei auke i grad av god global helse om ein samanliknar tal før kurs med oppfølgingsresultat. Sjølv om pasientane frå alle kursa rapporterer om god meistringsevne (71–90%) før kursstart, ser ein ei klar auke i evne til å ta vare på eiga helse etter kurset. Dei fleste svarar «betre» både 4 og 12 månader etter kurs på spørsmålet «Samanlikna med tida FØR du

12

Kurs 1-3

Samanlikna med tida FØR du deltok på opplæringstiltaket/kurset, korleis er di evne til å ta vare på di eiga helse no?

Mykje betre

Betre

Uforandra

Dårligare

Mykje dårligare

4 md. oppfølging

0 - 17 %

40 - 67 %

17 - 60 %

0%

0%

12 md. oppfølging

0 - 20 %

25 - 60 %

20 - 40 %

0 - 25 %

0%

Tabell 2. Grad av opplevd meistring samanlikna med før kurs, 4- og 12 månader oppfølging.

deltok på opplæringstiltaket/kurset, korleis er di evne til å ta vare på di eiga helse no?» (tabell 2).

Det kan vere fleire årsaker til desse gode tala. Vi håpar og trur at kurset sitt tverrfaglege innhald kan påverke pasientane positivt på fleire måtar. Forutan det som direkte omhandlar prostatakreftsjukdomen, får deltakarane god informasjon om til dømes ernæring, seksualitet og viktigheita av fysisk aktivitet. Røykeslutt vert også vektlagd. Erfaringane våre er at mange pasientar vert motivert til å endre livsstil etter fullført kurs. Vi trur også det er verdifullt for pasientane å møte andre i same situasjon, då dette gjer at ein ikkje føler seg aleine om sjukdomen. Gjennom kursdagen utvekslar pasientane erfaringar, tankar og følelsar, noko som kan gjere det lettare å handtere og akseptere sin situasjon (9).

At ein andel av pasientane svarar «uforandra» evne til å ta vare på eiga helse, kan også vere eit positivt signal. Dette tydar på at pasientane har greidd å bevare same grad av meistringsevne som dei opplevde å ha før kursdeltaking og behandling. Nokre få opplev dårlegare meistring tolv månader etter kurset. Ingen svarar «mykje dårligare».

Ein reduksjon i meistringskjensle kan ha fleire årsakar. Mange pasientar går framleis på hormonbehandling, med dei biverknadene det kan innebere. Samstundes kan ein ikkje utelukke at nokre opplev seinbiverknader frå strålebehandlinga. Komorbiditet, residiv/spreiing, kastrasjon, psykososiale forhold er andre eksempel på faktorar som kan påverke meistringsevna i negativ retning. For slike forhold er ikkje PAMskjemaet dekkande.

Erfaringar og implikasjon i praksis

Erfaringa vår med PAM så langt er at dette er eit godt verktøy for generell kartlegging av pasientane si oppleving og handtering av eigen sjukdom. Sjølv om PAM har vore nytta i fleire studiar som har sett på effekt av pasientopplæring

(8), tykkjer vi at det som standardskjema for pasientopplæringskurs i Helse MidtNoreg er mindre egna til spesifikk årsaksanalyse av dei ulike resultata. For slike føremål meiner vi at evalueringsskjemaet til LMS er betre egna, då dette mellom anna gjer ei meir detaljert tilbakemelding på det faglege kursinnhaldet. Det kan verte aktuelt å utarbeide eigne spørjeskjema basert på dei erfaringane arbeidet har gjeve så langt.

For PAM-oppfølgingsskjema er svarprosenten relativ til talet på svar før kurs adekvat (med eitt unntak er den over 55%), men vi skulle gjerne sett at fleire av pasientane totalt sett responderte (figur 2). På tross av at pasientvolumet gjer det vanskeleg å generalisere, meiner vi likevel at nytta data gjev ein god peikepinn på deltakarane si meistringsevne og oppleving av god global helse.

Arbeid med planlegging og gjennomføring av kurs er ein lærerik prosess. Gjennom PSO-perspektiv har vi både som enkeltindivid og avdelinga som organisasjon hausta nyttig erfaring knytt til prosjektarbeid.

Kunnskapen kan vere ein viktig kjelde og ressurs til kommande prosjekt på avdelinga.

Førebuing til strålebehandling mot prostatakreft er eit kurs tilpassa og designa for prostatakreftpasientar. Andre pasientgrupper, til dømes brystkreftpasientar, vil truleg ha stor nytte av liknande tilbod. n Kjelder 1. Oncolex, Om prostatakreft , [online]. Tilgjengelig frå: http://oncolex.no/ Prostata. [lasta ned 06.12.2017] 2. Lovdata, Spesialisthelsetjenesteloven, [online]. Tilgjengelig fra: https:// lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61#KAPITTEL_3. [lasta ned 07.12.2017] 3. Lorig K. (2001) Patient education. A practical approach. 3. utg. Thousand Oaks, CA: Sage.

4. Helse- og omsorgsdepartementet, Oppdragsdokument 2015, Helse Midt-Noreg RHF, 16.01.2015.

5. Andersen, E.S. (2011): Prosjektledelse – et organisasjonsperspektiv, 7.utg.

NKI-Forlaget.

6. Brennhovd, B. (2016) Kirurgisk behandling av prostatakreft. Onkonytt, 30 aug.

7. Bjerklund Johansen, T.E. (2015) Den vanskelige prostatakreften. Tidsskr Nor Legeforen. 135(6):508.

8. Steinsbekk, A. (2008), Måling av effekt av pasientopplæring. Tidsskr Nor Legeforen., 128 (20): 2316-8.

9. NIH Publication (2014). Facing Forward Life After Cancer Treatment, No. 14-2424 Revisjon Mai 2014.

Hold Pusten 6/2017

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

SOMMERSKOLE I GHANA

Bakgrunn Sommerskolen i Ghana er kommet til som et samarbeid mellom NTNU, St. Olavs hospital, Universitetet i Ghana, den ghanesiske radiografforeningen og Korle-Bu Teaching Hospital i Accra, og er en del av NORPART-prosjektet Ghana-Norway Collaboration in Medical Physics and Radiography Education. NORPART står for Norwegian Partnership Programme for Global Academic Cooperation og forvaltes av Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU). Formålet med prosjektet er å styrke partnerskap for utdanning og forskning mellom utviklingsland og Norge, bidra til økt kvalitet og internasjonalisering av studieLinda program ved deltakende institusjoner, økt studentmobilitet i tilknytning til praksis fra utviklingsland til Norge Hammerstrøm har fartstid som og omvendt. fagradiograf i Årets sommerskole hadde temaet Radiological Imaging for Breast Diseases (Benign and Malignant): Mammografiprogrammet Diagnosis and Management. og ved BDS i Fredrikstad. Hun er nå høgskolelektor ved HiOA.

Mammo i Ghana I juni ble det for andre gang arrangert sommerskole i medisinsk fysikk og radiografi i Ghana som resultat av et samarbeid mellom flere norske og ghanesiske institusjoner. I år var søkelyset på mammografi og brystdiagnostikk.

I alt finnes bare 17 mammografiapparater i landet. Ved Korle-bu-sykehuset har de digital apparatur og en av radiografene på sykehuset jobber fast med mammografi i dagstilling.

TEKST: LINDA HAMMERSTRØM

Overtro og trang økonomi

Rundt 40 radiografer og medisinske fysikere fra flere afrikanske land og Norge deltok på den fem dager lange sommerskolen. Foruten meg underviste radiologer, onkologer, medisinske fysikere og stråleterapeuter fra Norge, Ghana, Nigeria, Niger og Zambia om brystdiagnostikk og behandling, doseberegning, optimalisering, ultralyd, bildekvalitet, strålevern, kvalitetskontroll av utstyr og fysikk. Det ble holdt både forelesninger og praktiske ferdighetstreninger med studentene.

Få radiografer

Ghana har cirka 25 millioner innbyggere og bare rundt 300 yrkesaktive radiografer. Det ghanesiske radiografforbundet uttrykker bekymring over dette.

Det finnes bildediagnostiske avdelinger med moderne utstyr, men det mangler radiografer til å betjene apparatene. Det utdannes årlig bare 20 radiografer til sammen ved de to radiografutdanningene i landet; Kwame Nkrumah University for Science and Technology og The University of Ghana, Legon.

A

GE–GHAN EID NOR

A

SAMARB

GE–GHAN EID NOR

SAMARB

A

GE–GHAN EID NOR

at også høre e«Vi fikk som får strål e ativ de flest får palli en alle terapi, g, nest stilt blir behandlin lse gnoser kreftdia til at helbrede for sent nativ.» er et alter

SAMARB

Ghanas s reise til d og Berglun en tidager i eim ut på kt Tommy rnkonta fra Trondh manuensis Bakgrunnliten gruppe fagfolk radiograf og stråleve Hospital, førstea av Olavs la en n besto and fra Sankt I mai i år fra NTNU. quality control Accra. Gruppe Ramberg, begge to siste on fra Ghana hovedstad rschool Kristin Afadzi, de ske fysikere c Mercy y summe sk fysiker –Norwa medisin og postdo og medisin Erik Goa mføre «Ghana » for radiografer og fysikk Pål var å gjenno tic imaging med Afadzi som og Niger.

Oppdraget ion in diagnos sammen Malawi sjektet Mercy kom to år landene n protect eidspro Ghana. ikanske For fra radiatio samarb ber 2006. Da ble er begge andre vestafr motor i dette sistnevnte sk fysikk i septem og de to vært primus Nketiah. De to itetet i Accra. nsis i medisin Goa har r ved univers førsteamanue iat Gabriel mastergrad semina ta å et med stipend på for NTNUkontakt Ghana for t på NTNU ved Klinikk Hun tok udent fra sin aktivite bistilling ing født. kvotest hun om ulike faglige for utveksl har en liten tiver med siden fortalteeller annen form ved NTNU også en n sin mulige alterna av ideen om til stillinge Han diskuterte i tillegg utveksling eidsprosjekt. en Olavs. eid med Goa som glig samarb k ved St. samarb å øke kvalitet gnostik på et tverrfa på et langvarig forteller ikke bare bildedia er landet Målet eten. Her er, og de skal bli starten sk avbildning. kontakt studentmobilit er at dette innen medisin sjonale Tanken eter e den interna og ferdigh også å forbedr kunnskap elsen, men på utdann d om reisen.

Berglun Tommy

«Gha innby na har 25 mi yrkesaggere llio ktive og 233 ner radiog

prøve bestå en bli deretter å ett år, og radiografer. For dette. praksis i godkjente to år i tillegg til før de er nt er det e røntge 18 stråleterapeu 350 vanlig ter, totalt ografiappara og De har 17 mamm r, 20 CT-er apparater, ingsapparate antall ansatte Omr at ådet er gjennomlysn Så man ser vi bodd nutstyr mat ber. stell e i, Korl ert» røntge ISTOCK fikk ,rkrop 10 MR-la FOTO: og barer/ «kjø e Gon psva mer «avans til folketall. Vi butikke kken no. sk og antall d erapi, og » fora og diverse råde med e vask ser så vide Det er i forhol får strålet n huse er hver Et boligom plastpo enn kteknisk re fore ikke mye utrolig lavt de fleste som Gonno. med litt finere t på alle andr e litt i Korle tettet at ne, asfa tar folk medisins e, heltav hjørnet kanskj a Road lt i gate var forsøkt også høre behandling, nesten til at siden eller var ute på bilde hvit «De har r på sykehusemed Old Winneb planker som iv sent venstre fora ne her typisk, e av for n skur t. Der og nes best på eller såpe der vi bodde får palliat er blir stilt er ganske for å her ses lt fattig ingeniøregler deler, ene var skur står med Fra gata Det utdan si det over gata i de bor fam husene en bøtt gata (som noe spesie skap pub rett kreftdiagnoser et alternativ. sånn iliem anter, har avløp side av var ikke år ved i. Her Iceberg e vann , men mandatert kunn akter restaur edle de ikke e på hver ser man og alt av . Men dette ne likeså. t folk der helbredelse radiografer hvert får jobb på delin mmene rennen -opp kloakk kont butikke ramme brede og nye og så videre. inn på nakn ikke vann og g. De var der, et. I de og de fleste glende e om cirka 20 renner det regner et msnitt utstyr mens vi er litt i Accra, mor og mange i bildet) gjenno igjen når pluss manrandør blir uten mind gene kom i byen bilen midt universitetet Lønna er lav, re blyg et som n og enkle husene gata bak tbrudd bedre betalte gang. få inn i de e enn en r ne med leveofte stående kolerau for med , og utdan vi er. en komme seg videre område kloakk ønsket å det med feil rert.» tatt og utdanner e rafene har rafer, men det det hele antall privat hvor radiog vende radiog å bli repa jobber. finnes et stort bedre enn r har og på beskri 33 betale I tillegg ndard ikke Ghana seg til levesta Med bare at de utter som rafene ogene imot.nord som heller ene langt enklere er radiol tbeskrivelse. seg selv si røntgeninstit De fleste radioget privat re forhold ene blir for en og skjelet i landet sier det til tross små sykehuder undersøkels den grafene og de sanitæi Accra. Men på offentlige. også ved også set sker er, Radio det er oger darden jobbet menne rafer i Bu jeg så radiol på sykehu bostan Typisk landsby midt ell, og det tetsproblem. radiologer og e mange til. enn det har radiog meg trygg mellom Accra og ved Korle , ofte dag smilend er vant i Cape annet person ningen veldig har et kapasi e at de fleste det vi Måtte bare mye bedre e siden følte jeg en hvor i tillegg Coast. Vi var på liv enn Ghanas utflukt til nasjonalparken gjort av Det slår sør i landet ta bilde institutt . tøffere radiograffore av disse til i Rio. en den positiv kunne fortellønsket å jobbe r finnes det heim til kvinner privat måter siske forbi Cape Coast vende ning to damene jobbet RAMBERG kveld Trond mange ghane lørdagen før vi dro. motset i og er beskri av med som profesjon KRISRIN for meg lk fra vern og Det FOTO: Accra, i kjempela radiografer i nærheten. Derfo innebar ti timer opprinnelse elle bærere, last på hodet i det jeg Afrika ble jeg så, ligner e fagfo ss på sinhodet, Mange i bil, og to timer Også i Ghana radiologer r om stråle har buss man kunne kjørte forbi i Accra og inntrykk. Det net i enhadde et tema.

Kontrast Accra eller i landet uten ing, og pelder nasjonalparken. liten grupp for eksempe i en bil. av hun altså godt og kunnskape Cape Coast var for Utrolig fascinere nord radiografer i Ghana er utdan godt til injise l se en forretnin det han dårlig forfatn Jeg så for eksem Men reiste en øvrig eksplosjon har sett før, på fattige og sykehus trengte verdifulle res direk glassverk derfor nde dette land.

I våres gsmann jeg rne hadde. mye å «utskipningssted» for slaveeksporten å ha med NaCl het, for en enkel radiografene a og kjenner i dress på et annet ften «Høybråten vi så, var seg dit han for å dele te fra trekk ikke noe så mye elendig masse fra a ble for ultralyd llige deltake gaten med vi hadde Vest-Afrika, mens nordman skulle. kontrastfl så også . ansene n. Mange Storbritanni dette foregikk. de forskje viste det seg at en ung kvinne der innen og Afrik hovedstad Kompatib es direkte med påskriog spesifik men jeg Vi ønsket å vondt. Jeg av ambul fra Tyskland, latter. askene dra avbildning m gående «Accra eksplosjon av , og se på museum og slavefengsler ningsløpene boforhold, uk på el med fra flaske asjon uken gikk. bak med «heldigvis» av liv og Oslo». Ingen ligner gjenbr dårlige alle med på et møtero Bu et utdan utstyret medisinsk som eller ettersom forelesningerennå er intakt, mangelf et stort sker fulle var det ull. Vi et cetera, BERGLUND seg. Den er avholdt meg en Det jeg så, pose men det ble det Korle lære bort til sammen to TOMMY sjekket fter. stort sett like, herKorle Arabia Forvarme ikke tid til. Tar glade menneer et kapittel for gikk vi i gata før, på Kurset ble delingen ved kontrastm utvalg av på utstyr, det til neste år, OG FOTO: d, SaudiBu og fant Jeg holdt og påskrien røntgen følgende og da skal jeg overnatte ulike inntrykk. jeg har sett arten av en t TEKST erapiav i Luktene etter at vi kom, brekke Hollanutslitt. », så var lab på iddel merker at røntgen leLaben Day Set kontrastm dagen sto i Cape i strålet Ghana permanent. stans som ikke sjelden al. Flestep og volum nutstyret, røret på å den ene «CR and DR theory isationCoast og ikke tilbringe hele dagen idde ling» fra temaer de medisinske ng Hospit ikke noeog vondt.» var «nyinnk ulike origina III HP sene var helt blir første dagen , og jeg holdt i bil. eller gjelder røntge kloakk lukt en «bestil Sykehu NTNU og «Optim kan nå l vil holde jøpt»et fra et . Teachi rne på kurset var var radiografer. hvilke agendaen: Når det annetgelig landbrukt.

Vi fikk grunn av Univers theory », 37°C Contras der vi bodde for år brukes på godt «Image fasen om om under kurset god del fra Ghana deltage altsåselvføl Radiografer . Men jeg siden, ganger på Under opphold itetet i Accra. de melder e levert med oss, to i 24 time «Fluoroscopy Den andre: mens en planleggings isation det også som et veldigså får demen ble meg flere avløpene i gatene etter hvert i Ghana copy». deltagere som et maintai t Media fysikere, skulle foreles ske øvinger.

«Optim hadde De da , Den anbud vi lite r og slitt og har noen Her fluoros møte med norske ambassa er jeg flankert av e, jeg røntgenrør. in «dølt» raphy» også ønsket har ikke medisin «Pediatric gjengen fra den ned at kjøpt fra de åpne fort vant til det, og alle andre sktekniske representanter dessuten et med noe opp til prakti Det var in radiog Norge litt den var ghanesiske radiografforening på til myndigheten Commission, innom. Der raphy», Society of Korle Bu Teaching ingeniø Kurset ble svært godt quality strålevernet Det er alltid en koffert av doser Energy Vi la også ene, men måter ble behovsykehus Radiographers». fra «Ghana rer en på en skjelettlab Hospital. Fra venstre: t med hadde vi møte vi også ble ganske e av matlagingen mottatt av » og tional radiog Atomic nasjonale vi vite hadde vi mangler deler, ved med noe en dag.

Adesi Kofi Kyei, satsning på litt om situasjo på mange kursdeltagerne, det Della, stråleterapeut n om videre in conven Vi snakket slik at kontak stråleterapeut og lukten Med oss utstyr for måling fikk nterer det selges i optimizationprotection». kanskjeikke-oppdatert sjon til dette hjem. og entasjo tok og over. som var aktør, ned, and stipendiat, i har nen det fortsatt samarbe hele represe kom , som var gy renova kunnsk tatt for radiogra donert Vivian on i retning mot medisinsk kom manglen arts lukter møter hadde Dokum jeg respektive om kurset idet. Slike radiograf. bygget ap pluss radiolo som brukes «gammelt» . Da vi som ble brukt, enten fysikk, og George fene av tredjepdeikke kontakt land and radiati med en veldig god stemning med mye godt er mulig. fremmede virket det som betalt for delen av i landet Nunoo, som er nutstyr set er med leverand Det meste langs gatene, er r, bildek k blir utstyr representantervi også blant annet vi like problem og så at vi har mangei våre e fineste humør sykehu «Pregnancy rne hadde som bidro til på røntge de to største Søpla For meg produsent med med ør en. stillinger deler av dette bidro grunnleggende rii tillegg til det faglige. den kanskj at deltage veldig noe at «butik kene» rullestoler, bildelebusser er i reparert. For feil ofte stående ruktur var byen Accra. utdanninger for ulike relevant i hverdagen selv om forskjell Utover set og var store hadde før, og det var et lite tanke på lomme, kursarrangøren anelse om infrast Jeg innen og i uten e CT-teo t. ofte sykehu Ellers og med mer egen til på n. sykler, til sjokk. Jeg hadde lest biler n roll, en radiogra universitetet av følsomt utstyr nr. 4å/ bli en 2016 resultat e i million sto veldig skitten det er strasjo og MR er Ghana er til de mange Fasade jonsangst Vi hadde roll av røntgenlaber i større undervisningkvalitetskont veldig meg litt opp på Ghana De fleste jeg forventet noe som f i Norge i Accra. Et av dette er innenopplevelse Pusten også de stadigeHold som CT gUnik veldig stor. utfordringen, og trafikken er for admini gsmessig, og av hensyn og økt prestas jeg skulle holde. deltakerne antagelig kunne og forstår, ble gjort at det er satt og så videre. et problem prosess der lot være til kontor Ghana har strålef ysikk, /optimaliserinGenerelt så var turen folk. Jeg lærte at Ghana snakket med sammenlignes med kvalitetskontvar noe som nt bygnin i gang en fløt i gatene Men som dere for driften, strømbruddene man skal e. Håpet set, men valitet rende, og 25 millione Brasil, som er det og opplevelsen noe foredragene tasjonen av alle vi kanskje er et av Afrikas forfalle ikke fast. sykehu bildek søke større fascine og å stemm med og på www veldig og fører at r kroker. og 233 midler bom av mer innbygg seg eneste Ghana presen det samarbe «normale» land der og kuleste og artigste inne yrkesaktive Hold landet jeg har vært til stans kult helt til et .braccoi Etter ere id med tanke tenkte jeg når man det viste ting stort sett er jeg har vært i ganger Pustlyst til å bilder i fra før som det var radiografer kombinert av student er vi cirka CT. kursdag overalt en nr. med på. Jeg hadde grad, og i orden, det er trygt, mag kunne ligne litt. Men på utveksli syntes jeg er og kunnsk mgangen som lå ings på første så mye å lære bort utdanninger aldri vært i Afrika dem sett med 4tene og økonomien er den gang ei, det var ng Radiogr 3000) og 33 radiolog(i Norge / cand selger ap mellom og pasien 2016 er at gjenno at de nå har et ikke så dårlig. Ghana veldig ulikt Brasil! afstudiet i ting og er.

Hold Pusten nr. 4 / 2016 inavia.co ikke hadde kvalifikasjoner tskontrollen Jeg nr. 4 / 2016 fant har gamle olje ud. vært landet Pusten i faktum 2007, i nr. favelaen kvalite og halvpar 4 / 2016 så m det Hold varetilb (slummen) i Rio De rt brukte Hold Pusten kan øke ten er praksis. er på fire år, hørte hvilke repare variert r i landet Janeiro, og der var /kjøpt/ måleutstyr, røntgenutsty Så må de ha et svært har samlet nsk ha r kunne Hold Pusten nr. 4 / 6 Noen som butikke på medisi 2016 gata. Slike fremover. igjen på

e Fagreis til Accra

opptatt rafer. akkurat av at det » må som vi her bli en slut hjem me. t på, er Jeg kun på rep rise om opp ne skre vet et i og utenholdet, tre gan med ger så ett sted for hels inn evesene tryk k og mye Det må man historie ti r opplevevar i alle sette stre Ghana, men k. fall en neste lse som sann fantasti vår anbefal med ny synligv sk gjøre er alle som «summer is blir gjen noe slik tatt får en school». aldri t, om muligh Jeg ang post@ho re på det. å grip e den et til å ldpusten n , du vil .no Håp

Lik ww Hold Pus w.fa cebookten på .com faceboo /holdpu k: sten

injekt Sprøytel or fo øs til CT-sr kontrast kanner e

24 h

37 ºC

5 4

7

8

9

I Hold Pusten nummer 4 2016 hadde Tommy Berglund, som er sterkt involvert i sommerskolen i Ghana, en større reportasje om Ghana og fjorårets sommerskole, som hadde søkelys på strålevern.

14

Det ble en givende og lærerik tid med mange gode faglige diskusjoner om kunnskapsbasert praksis og brystdiagnostikk. I løpet av oppholdet bød det seg mange muligheter for å knytte kontakter og reflektere over en del utfordringer i brystdiagnostikken som ikke finnes i Norge. Prince Rockson, president i den ghanesiske radiograforganisasjonen og ansatte ved Korle-Bu-sykehuset fortalte blant annet om utfordringer med overtro knyttet til sykdom, også med tanke på brystdiagnostikk.

For eksempel er det vanlig å benytte naturmedisin i form av omslag med forskjellige blader og salver i stedet for å oppsøke helsevesenet, og sykdom kan oppfattes som en straff for noe man har gjort ved at noen har kastet en forbannelse over en. Dette betyr at veldig mange kvinner kommer til diagnostikk på sykehuset først når de allerede har gått veldig lenge med cancer i brystet.

En mammografiundersøkelse i Ghana er relativt dyr, og mange har ikke råd til å la seg undersøke. Noen har kanskje råd til mammografi, men dersom funn viser behov for ytterligere undersøkelser i form av ultralyd eller biopsi, kan det være at de avstår fra dette fordi økonomien ikke tillater det.

Hold Pusten 6/2017

Radiograf Florence Kwarteng forklarer hvordan de posisjonerer pasientene pĂĽ Korle-Bu Teaching Hospital.

FOTO: KNUT INGE TALSET

Hold Pusten 6/2017

15

SOMMERSKOLE I GHANA

Linda Hammerstrøm er radiograf og høgskolelektor og har tidligere blant annet jobbet i Mammografiprogrammet. Her er hun sammen med medlemmer fra den ghanesiske radiografforeningen.

«Å produsere mammografibilder med god kvalitet blir enda viktigere når det kanskje er den eneste undersøkelsen kvinnen har råd til.»

Daglig opplever man at mange kvinner ikke møter til timen de har bestilt, og de ansatte på sykehuset tror dette skyldes en kombinasjon av overtro og økonomi. Det oppleves som utfordrende å ikke få gjort nødvendige undersøkelser fordi kvinnene ikke har råd. Å produsere mammografibilder med god kvalitet blir enda viktigere når det kanskje er den eneste undersøkelsen kvinnen har råd til. Det er viktig at bildene er av en slik kvalitet at de kan bidra til å kunne avkrefte malignitetsmistanke i størst mulig grad når man ofte ikke kan utføre supplerende undersøkelser.

Veiledning er nøkkelen

I løpet av sommerskolen ble det utført kvalitetsvurdering av tilfeldige mammogrammer med bildeklassifiseringssystemet PGMI. Vurderingen pekte på åpenbare

16

forbedringsområder. Målrettet veiledning kan derfor bidra til å øke kvaliteten på mammogrammene og den diagnostiske kvaliteten.

Den største utfordringen ved bildetagning ser ut til å skyldes at MLO-bildene tas i 45 grader. Mye av pectoralismuskulaturen mangler på mammogrammene, og er ikke fremstilt ned til mammillenivå, slik PGMI-kriteriene fordrer for perfekte og gode bilder. Den slakke vinkelen fører også til at den submammære vinkel ikke fremstilles på noen av bildene.

Det mangler fettsjikt mellom pectoralismuskulatur og kjertelvev på alle

vurderte bilder, noe som mest sannsynlig skyldes at kvinnen roteres for mye når MLO-bildene tas, og ikke føres inn i apparaturen i samme posisjon som ved bildetagning på CC-bildene.

Alle bildene synes å ha en luftlomme mellom axilleområdet og detektor, noe som gir økt kompresjon i axille-området i forhold til brystvevet ellers, og medfører at det meste av brystet mangler adekvat kompresjon og ofte henger ned og kuttes i underkant av mammogrammene.

På grunn av dette tas det ofte supplerende bilder for å få med alt kjertelvev på bildene.

I tillegg er det vanskelig å se hudporer på de fleste bildene, noe som tyder på at det benyttes for lite kompresjon under bildetagning. Ved å posisjonere kvinnene på en mer optimal måte kan

«Etter bare et par timer på sykehuset fikk vi i gang konstruktive diskusjoner og refleksjoner rundt en del av forbedringsmulighetene med tanke på posisjonering.»

Hold Pusten 6/2017

Tid for å øve på posisjoneringstekninkk.

FOTO: HEIDI HAMILL GORMANN

Gjennomgang av hvordan man enkelt kan måle hvordan brystet er trukket godt nok frem på mammografi.

FOTO: KNUT INGE TALSET

«Veldig mange kvinner kommer til diagnostikk på sykehuset først når de allerede har gått veldig lenge med cancer i brystet.» denne problematikken unngås og man kan klare seg med færre eksponeringer.

Lovende start

Det mangler ikke vilje, fagkunnskap, utstyr eller evne hos radiografene til å tilegne seg kunnskaper for å kunne forbedre kvaliteten på bildene. Etter bare et par timer på sykehuset hadde vi fått i gang konstruktive diskusjoner og refleksjoner rundt en del av forbedringsmulighetene med tanke på posisjonering, og dette arbeidet har fortsatt etter at sommerskolen ble avsluttet.

Det er ingen enkel oppgave å endre innarbeidede vaner uten målrettet veiledning og praksis. Jeg gjenkjenner mange av utfordringene radiografene har fra den første tiden jeg arbeidet i mammografiprogrammet, og tenker at ved å sette søkelys på utfordringene og arbeide for å finne måter å løse dem på, kan man oppnå langt bedre bilder. Jeg håper at det påbegynte samarbeidet skal gjøre det mulig for meg å reise tilbake til Ghana og veilede radiografene der ytterligere i kvalitetsforbedringsarbeidet vi startet under sommerskolen. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 6/2017

Utsikten fra hotellet Hammerstrøm bodde på.

FOTO: LINDA HAMMERSTRØM

17

DEBATT

Når kodeverk gir hodeverk AV GEIR TEODORSEN, RIS/PACSKOORDINATOR HELSE MIDT-NORGE I Hold Pusten nummer 5 2017 skrev

Mario Gaarder om medisinsk koding under tittelen «Derfor har vi prosedyrekoder». Jeg synes det er bra at Hold Pusten kommer med faglige artikler innenfor temaer som gjelder koding, administrasjon, IKT med mer. Dette er stoff som på et eller annet vis treffer alle som jobber innenfor bildediagnostikk, og jeg håper det vil komme flere slike artikler i framtiden.

«Når det gjelder medisinsk kontra økonomisk koding, vil økonomisk koding vinne hver gang.»

Når det gjelder «Derfor har vi prosedyrekoder», så er den skrevet ut fra direktoratets ståsted, og selv om den kommer inn på en del utfordringer, klarer den ikke å belyse de spesifikke utfordringene vi ute på radiologiske avdelinger står over.

I en ideell situasjon burde man ikke blande medisinsk og økonomisk koding.

Det er veldig viktig at pasienter får korrekte koder registrert i sine RIS basert på hva som faktisk er utført, slik at man på den måten kan rapportere korrekt aktivitetsstatistikk, bruke data til forskning, helseovervåking og planlegging. Akkurat som Gaarder forklarer i sitt innlegg når han skriver: Men som Gaarder sier, uten at han dessverre kommer med noen gode forklaringer eller forslag til løsning på problemet: «Vi vet at det å kode poliklinisk

Når radiograf og seniorrådgiver i Direktoratet for ehelse, Mario Gaarder, greier ut om kodeverk, blir det i for stor grad sett fra direktoratets ståsted, mener forfatteren av dette innlegget ILLUSTRASJONSFOTO: FOTOLIA

18

Hold Pusten 6/2017

«Helsedirektoratet og Helfo må samarbeide bedre.» radiologisk virksomhet med tanke på Helfo-refusjon ikke alltid er forenelig med å kode prosedyrer med det som formål å fremskaffe riktig og presise helsedata.

Men dessverre kommer han ikke med gode forklaringer på eller forslag til løsninger for dette. Og det er her hele problemet ligger, og som vi ute i de radiologiske avdelingene sliter med.

Når det gjelder medisinsk kontra økonomisk koding, vil økonomisk koding vinne hver gang. Det viktigste for avdelingene er å få betalt for det de utfører av undersøkelser. Helsedirektoratet har også selv flere ganger sagt at NCRP-kodene ikke er en aktivitetskoding, men en økonomisk koding.

Problemet blir da når vi koder ut fra det vi faktisk utfører av undersøkelser, og deretter skal sende oppgjør til Helfo, vil vi få mange feil tilbake, med undersøkelser som ikke blir godkjente ut i fra Helfos regler.

Skal vi få betalt for disse, noe som er helt avgjørende for driften i avdelingene, må superbrukere sitte og endre koder i RIS, før man igjen kan sende et nytt oppgjør til Helfo. Dette er en veldig tidkrevende

og vanskelig jobb. Det vi da gjør, er at vi enten sletter koder eller endrer dem til koder som ikke stemmer med det vi faktisk har utført. Dette innebærer også endring til kombinasjonskoder. Vi har dessuten mulighet til å fjerne undersøkelser fra Helfo-innsendingen.

Ved å gjøre dette endrer vi i realiteten på pasientens journal for å få den betalingen vi skal. Dette er noe som ifølge journalforskriftene ikke er lovlig.

Hele denne problemstillingen kunne ganske enkelt vært løst, hvis regelverket for hva man faktisk skal få betalt for, hadde ligget på Helfos side. Med det mener jeg at vi skulle kunne sende inn alt det vi faktisk har utført, og få betalt for det vi skal. Selv om vi for eksempel har utført to MR-undersøkelser på samme pasient på én dag der vi vet vi bare får betalt for den ene, burde vi få betalt bare for det som vi i henhold til reglene skal få betalt for. I stedet for situasjonen slik den er nå at de avviser oppgjøret, vi må endre kodene i RIS,

«Ved å gjøre dette endrer vi i realiteten på pasientens journal for å få den betalingen vi skal.»

og sende inn oppgjøret på nytt.

Når det gjelder kombinasjonskoder som det i de siste årene har kommet mange av, er disse veldig lite brukervennlige i en RIS/PACS-drevet arbeidsflyt. En undersøkelse som heter «MR Caput og deler av kolumna» er vanskelig å bruke i en vanlig arbeidsflyt. Hvilke bilder ligger under «deler av kolumna»? Det blir vanskelig å finne riktige bilder når man senere skal sammenligne med andre bilder, og faren for at man mister gammel informasjon er til stede.

Gaarder sier også i artikkelen at alle endringer på kodeverket blir diskutert i den nasjonale referansegruppa, før de blir innført. Dette stemmer, men så vidt jeg vet, gjelder dette kun det medisinskfaglige rundt de nye kodene. Hvilken effekt på arbeidsflyt og ikke minst på økonomi de nye kodene har, blir ikke diskutert godt nok i disse møtene.

Så Helsedirektoratet og Helfo må samarbeide bedre. Selv om medisinsk koding og økonomi skal holdes fra hverandre, har de dessverre altfor stor sammenheng i radiologien. At vi må endre i pasientens journal for å få betalt det vi skal, er noe som må bort. Her må regelverket til Helfo endres, eller så må metoden for hvordan Helfo godkjenner undersøkelser, endres. n post@holdpusten.no

Stilling ledig?

Rop det ut i Hold Pusten!

Annonserer du i Hold Pusten, når du de aller fleste av dem som jobber med bildediagnostikk her til lands.

For bestilling eller mer info kontakt Malin Bredesen på: malin@riktigmedia.no

Hold Pusten 6/2017

19

NYTT OM NAVN

Stratifisert screen Bør kvinner med høy mammografisk tetthet screenes oftere? Det var tema på en doktorgradsdisputas nå i høst.

TEKST: TONE AGUILAR FOTO: TONE RISE Doktoranden heter Nataliia

Moshina. Hun er utdannet lege fra Russland og har tatt faget internasjonal sosialvelferd og helsepolitikk (master) ved HiOA. Avhandlingen har hun produsert som stipendiat ved Kreftregisteret.

– Jeg søkte om jobb som stipendiat her fordi jeg var fascinert over organisasjonen og brystkreftscreeningen i Norge, og

vurderte Mammografiprogammet som et godt grunnlag for forskning på stratifisert screening, sier hun til Hold Pusten.

Bakgrunnen for doktorgradsarbeidet er tidligere studier som indikerer at kvinner meg høy mammografisk tetthet har større risiko for å utvikle brystkreft, og at det kan være vanskeligere å oppdage kreftsvulster på grunn av tett kjertelvev.

Derav diskusjonen om de bør kalles inn til mammografisjekk oftere for denne pasientgruppen, det vil si om det er hensiktsmessig med stratifisert screening.

Prosjektet analyserte data fra norske kvinner som deltok i Mammografiprogrammet i årene 1996 til 2015.

Mer forskning trengs

– I studien fant vi at høy mammografisk tetthet var assosiert med redusert radiologisk ytelse og dårligere prognoser

Nataliia Moshinas disputas fant sted på Radiumhospitalet i november.

20

Hold Pusten 6/2017

ning under lupen i forhold til brystkreftsvulstens karakteristikker, sier Moshina.

Dette bidro til at kvinner med høy mammografisk tetthet oftere gjennomgikk tilleggsundersøkelser uten å få diagnostisert brystkreft enn kvinner med lav tetthet.

Samtidig fikk kvinner med høy tetthet påvist større kreftsvulster, og en større andel av dem hadde spredning til lymfeknuter i armhulen.

– Vi fant også at subjektive og helautomatiske tetthetsklassifiseringer samsvarte, forteller hun og fortsetter: – Men vi så at kompresjonstrykk og komprimert brysttykkelse kunne påvirke tetthetsestimatet.

Moshina sier at de ikke hadde forventet at kompresjonsparametrene var så sterkt assosiert med tetthetsestimatene ved de automatiske metodene.

– Dette gjør at tetthetsestimatet ikke er 100 prosent pålitelig og gir grunn til å tvile på mulighetene til å stratifisere screeningen når mammografisk tetthet fastslås ved denne metoden, understreker hun.

Hun konkluderer følgelig med at det må forskes mer på temaet før man kan anbefale stratifisert screening ut i fra mammografisk tetthet.

Blant annet mener Moshina man bør undersøke tetthet og endringer i denne målt med subjektive metoder, og hvordan dette påvirker risikoen for å utvikle brystkreft blant screenede kvinner.

– Det er dessuten svært viktig å forske på fordeler og ulemper av stratifisert screening for brystkreft basert på mammografisk tetthet, sier hun videre.

Som fordeler nevner hun redusert dødelighet, mindre aggressiv behandling og kostnadseffektivitet.

Problematikken rundt overdiagnostisering

Blant ulempene finner vi risiko for overdiagnostikk. Når det kommer til dette har Moshina følgende å si: – Etter min mening er sannsynligheten for overdiagnostisering blant

Hold Pusten 6/2017

Les også saken om feilmarginer ved målinger av komprimert brysttykkelse på holdpusten.no.

Nataliia Moshina ble veiledet av Solveig Hofvind, som er professor i radiografi og leder av Mammografiprogrammet. Her svarer doktoranden for seg under disputasen.

kvinner med høy mammografisk tetthet den samme som for kvinner med lav tetthet.

Moshina understreker at hun er svært positiv til Mammografiprogrammet.

– Jeg støtter meg til evidens som viser at fordelene ved å screene kvinner i alderen 50–69 år er betydelig større enn ulempene, sier hun og legger til: – Debatten synes i stor grad å være fremsatt og provosert av mediene, og studier som viser mange ulemper har ofte benyttet data fra screening i USA eller benyttet metoder som ikke tar hensyn til om kvinnene er tilbudt screening eller har deltatt.

Hun forteller at problemet er knyttet til oppdagelsen av sovende og saktevoksende svulster, og at det finnes ulike alternativer for å estimere omfanget.

– Derfor finnes det ulike tall for både overdiagnostikk og overbehandling, fremhever Moshina og fortsetter: – Det antas at noen typer svulster aldri vil vokse til en størrelse som vil gi symptomer, og at de aldri vil drepe.

Men det finnes også svulster som starter

som saktevoksende, og som senere transformerer seg til hurtigvoksende maligne svulster. Så vidt jeg vet, så finnes det ikke statistikk på dette hverken i Norge eller internasjonalt. Derfor er det vanskelig å vurdere hvor stor andel overdiagnostikk Mammografiprogrammet inneholder.

Engasjert av kreft

Mammografiscreening generelt og temaer knyttet til dette engasjerer henne.

– Da jeg arbeidet som lege i Russland, jobbet jeg med utredning og behandling av ulike kreftformer, spesielt brystkreft, og masteroppgaven jeg leverte da jeg studerte ved Høgskolen i Oslo og Akershus, dreide seg om kreftrelaterte aspekter av helsepolitikken, sier hun og legger til: – Å arbeide med doktorgradsoppgaven har vært en positiv opplevelse for meg, og jeg håper å kunne fortsette å forske på andre aspekter ved mammografiscreening i fremtiden. n post@holdpusten.no

21

SPESIALISERING

Bakgrunn Mammografiprogrammet og Norsk Radiografforbund har samarbeidet om å etablere spesialistgodkjenning innen mammografi.

Formålet er å etablere og vedlikeholde en stab av engasjerte og faglig dyktige mammaradiografer som kan bidra med kunnskap og kompetanse innen både screening og klinisk mammografi, i Norge og internasjonalt.

Mammografispesialistene vil være faglige ressurspersoner for det brystdiagnostiske senteret de er ansatt ved, tilhørende screeningenheter, Kreftregisteret, høgskolene, og andre institusjoner og enheter. Det vil være naturlig at spesialistene på sikt vil være radiografifaglige kontaktpersoner for forskning og kvalitetssikrings- og kvalitetsforbedringsprosjekter initiert fra Mammografiprogrammet.

Tidlig i høst ble det arrangert et såkalt ambassadørkurs i den anledning. Undervisningen var både av teoretisk og praktisk art og fant sted på Kreftregisteret i Oslo og i Nijmegen i Nederland. Her forteller deltager Caroline Hantho om kurset.

I Hold Pusten nummer 4 2017 og på holdpusten.no skriver Solveig Hofvind, Håkon Hjemly og Anne Kathrin Ertzaas mer om bakgrunnen for spesialistgodkjenningen.

Til Nederland for å utvide horisonten VED CAROLINE HANTHO Det hele startet hos Kreftregisteret, der det ble holdt foredrag av flere yrkesgrupper. Tverrfaglig samarbeid er en grunnpilar innen mammografi. Temaer som ble tatt opp, var generelle aspekter ved screening, brystkreftepidemiologi, klinisk undersøkelse og kirurgisk behandling av brystkreft, mammapatologi, ulik bildediagnostikk, BIRADS-klassifisering og regranskning, teknisk kvalitetskontroll, kunnskapsbasert praksis, IT-systemer og sikkerhet.

Etter to dager satt vi igjen med mye god kunnskap og var ivrige etter å få utfordringer direkte relatert til den praktiske delen av fagområdet. Det er viktig at vi som yrkesgruppe har et ønske om å få ny kunnskap, gjennomføre kvalitetssikring, kvalitetsforbedringsstudier og å forske innen vårt eget fagfelt. I dag er det få radiografer som velger å videreutdanne seg i mammografi. Hva kan vi gjøre for å øke motivasjonen og antallet? Flere mener at videreutdanningen bør endres slik at den blir mer tidsaktuell, tilrettelagt og attraktiv for de som arbeider i fagområdet.

Vi ble fortalt at det planlegges å dele

22

videreutdanningen opp i mindre bolker, der man tar for seg ett og ett tema. Man vil dermed kunne samle flere studiepoeng, (15+5+5+5), som kan brukes inn i en eventuell mastergrad. Med disse forandringene håper man at flere vil delta.

Radiografer bør engasjere seg slik at denne muligheten til å ta en videreutdanning ikke blir borte. Vi oppfordrer alle mammaradiografer til å gjennomføre kurs i videreutdanningen.

Reisen vår gikk videre til Nijmegen i Nederland. Der startet vi med å besøke firmaet Sigma Screening. Her er det en gruppe forskere og fysikere som har sett på om det er mulig å redusere kompresjonskraften vi bruker ved mammografi.

De presenterte en ny kompresjonsplate og ideen bak den.

Den nye kompresjonsplaten måler press ut fra arealet i brystet. Dette vil si at man komprimerer mindre på små bryst. Kompresjonsplaten er innstilt slik at optimal kompresjonstrykk er 10 kPa. Dette gjør at kompresjonskraften varierer ut fra størrelsen på brystene. Med den nye platen håper forskerne at oppmøtet skal øke blant kvinnene som mener smerten er for stor. Opplevelsen til kvinnene kan bli bedre hvis de vet hva de går til,

kompresjonstrykket vil ikke variere etter hvilken radiograf man møter. Det kan bli lettere å reprodusere bilder på grunn av likt kompresjonstrykk hver gang.

Forskerne var veldig engasjerende og interessante å høre på. Det kreves mer forskning, men det vil bli veldig spennende å se resultatene av studiene som blir gjort med denne platen, om stråledosen og bildekvaliteten bevares selv om kompresjonskraften blir betraktelig mindre på noen. Det gjennomføres nå en studie i Stavanger for å se på dette, og det er planlagt å starte opp tilsvarende studie ved et annet brystsenter i løpet av kort tid.

Vi besøkte også LRCB Dutch Expert Centre for Screening. Her lærte vi mye nytt og fikk utvekslet kunnskap med hverandre. Der startet dagen med en presentasjon av posisjoneringsteknikk.

Optimal posisjonerings-teknikk kan redusere etterinnkallingsraten og raten av intervallkrefttilfeller. Deretter hadde vi en workshop kalt digital artefacts, hands on positioning og image quality.

Det var spennende å se hvordan små artefakter påvirket bildekvaliteten.

Artefakter er noe vi ikke tenker så mye over spesielt på en travel dag på screening,

Hold Pusten 6/2017

Her er deltagerne på ambassadørkurset samlet i Oslo, før de dro videre til Nederland.

FOTO: GUNHILD MANGERUD/KREFTREGISTERET

men etter forelesningen ble vi inspirert til å følge mer med for å oppdage artefakter på bildene. Hvis man kan oppdage disse allerede på screening og ta ekstra mammogrammer, kan man redusere andelen etterundersøkelser på grunn av dårlig bildekvalitet til et minimum.

Det var også veldig interessant å se hvordan de lærer å posisjonere pasientene i Nederland. De har gode ideer, og noe av det kan være interessant å teste ut. I Nederland legges det stor vekt på opplæring av screeningradiografer, noe som betyr at bildene kan være reproduserbare uansett hvor de er tatt i landet. Kanskje vi etter hvert kan lage felles posisjoneringsprosedyrer for hele landet her også.

Tips om nye posisjoneringsteknikker kan være lærerikt. Det kan også kanskje hjelpe radiografer som sliter med slitasjeplager i nakke og skuldre.

Vi fikk videre teste ut PGMIklassifiseringen de bruker I Nederland ved å vurdere bilder selv etter deres retningslinjer. De klassifiserer bildene i to kategorier: inadequate og adequate. Minst 90 prosent av bildene må være adequate.

PGMI er som kjent et kvalitetsklassifiseringssytem for mammografibilder, for kontinuerlig kontroll og vurdering

Hold Pusten 6/2017

av bildekvaliteten i det norske mammografiprogrammet, og bokstavene står for perfekt, godt, moderat godt og inadekvat.

Det nederlandske systemet gjorde at PGMI-vurderingene gikk raskere, men flere av oss følte det manglet en kategori.

Det var vanskelig å vite hvor man skulle plassere bildene som verken var gode eller for dårlige.

På den siste dagen ble vi delt inn i grupper der vi skulle lage egne postere med forslag til en ny PGMI-klassifisering.

De fleste av oss tenkte likt og ønsket å utvikle et system med tre klassifiseringer, perfekte, gode og inadekvate mammogrammer. Det var også ønske om mulighet for å skrive kommentarer, slik at man kan gå tilbake og se hva man bør gjøre bedre når et bilde er klassifisert som godt og inadekvat. Vi testet ut dette tredelte klassifiseringssystemet ved å vurdere flere screeningbilder i grupper. Mange av oss synes det var enklere å vurdere bildene og vi så at dette kunne være en mer effektiv måte å gjennomføre en PGMI-vurdering på.

Mange mener at PGMI-systemet trenger en oppfriskning. Dagens system har mange koder og er tidkrevende. I tillegg er metoden veldig subjektiv. Vi fikk

inspirasjon og nye ideer til hvordan vi kan teste ut en ny PGMI-klassifisering som kan gjøre det enklere og mer effektivt.

Etter kurset satt vi igjen med en iver etter å begynne å utføre kvalitetsforbedring og forskningsstudier innen vårt eget fagfelt. Det er så mange ubesvarte spørsmål. Vi har gjort de samme prosedyrene i alle år uten vitenskapelig bevis på det vi gjør. Finnes det metoder som er bedre enn dem vi bruker i dag? Er det på tide å tenke nytt? For å få til dette, må vi tenke sammen, i avdelingene og på tvers av de brystdiagnostiske sentrene. Det er mange problemstillinger som må løses, og dersom sentre går sammen, vil vi kunne øke kunnskapen med mye større styrke og dermed også kunne dele resultater av prosjektene med andre, blant annet gjennom artikler i aktuelle fagtidsskrifter.

Vi ser frem til oppfølgende oppgaver og møter hvor vi skal samle ideene våre og ta et steg videre i arbeidet med å heve kvaliteten på det radiografifaglige arbeidet og øke mammaradiografenes kunnskap, kompetanse og entusiasme.

Takk til Norsk Radiografforbund, Kreftregisteret og våre seksjoner for at vi fikk delta på ambassadørkurset. n post@holdpusten.no

23

SMÅSTOFF

Håkon Hjemly på generalforsamling i Spania i november.

Nybakt eks-president NRF-fagsjef Håkon Hjemlys periode som leder i EFRS er over.

TEKST: TONE RISE Maks seks år er det mulig å sitte i styret til den europeiske paraplyforeningen for radiografforeninger, EFRS. Og nå i høst nådde Hjemly den grensen etter verv som kasserer (treasurer), nestleder (vice president) og leder (president).

Det var på organisasjonens generalforsamling i den spanske byen Alcalá de Henares litt nordøst for Madrid at han ga stafettpinnen videre.

– Er det vemodig, eller ser du frem til å få frigjort tid til andre prosjekter?

– Jeg skulle gjerne ha sittet et år til, det er først det siste året jeg har kommet ordentlig inn i rollen, sier Hjemly.

To år har han sittet med vervet. Han tok over midt i perioden, som er på tre år.

Det skjedde da han var nestleder og Csaba Vandulek fra Ungarn gikk av etter ett år i sjefsstolen.

Oppgaveløs blir han slett ikke med dette.

– Jeg har måttet skyve på mye til etter

24

generalforsamlingen, så jeg har nok å gjøre, og det blir tett program fremover også.

– Hva har vært viktig i din periode som leder?

– Vi har jobbet med å sikre at organisasjonen har økonomi og blant annet bygget opp reservekapital etter revisorråd, sier Hjemly. Han fortsetter: – På det faglige plan har vi blant annet fått gjennom prosjekter og gitt ut publikasjoner som medlemsorganisasjonene har etterspurt, nå sist et veiledningsdokument om CPD. For den som lurer, er CPD det samme som vi på norsk kaller livslang læring (og det står for Continual professional Development).

– Nylig publiserte vi også en ny versjon av det som kalles EQF6, og som, rådgivende, spesifiserer faglige standarder for bachelornivå i europeiske land. Den forrige var fra 2013, og mye har skjedd i faget siden da, sier Hjemly og legger til: – Dessuten fikk vi gjennom på møtet at det skal være seks medlemmer i styret, mot fem tidligere.

Det er Jonathan McNulty fra Irland (bak) som har overtatt plassen etter Hjemly i EFRS-styret.

Det er et krav at alle medlemmene i styret kommer fra ulike land, så verv i EFRS innebærer både mye reising og videokonferanser via Skype.

Selv om han er ferdig i styret, forsvinner ikke Håkon Hjemly helt fra EFRS. Han har nemlig fått plass i den to personer store rådgivningskomiteen, som gjerne er neste post for avgåtte styremedlemmer. Der vil han få bruk for sin EFRS-erfaring som rådgiver for det nåværende styret.

I tillegg har han et verv for EFRS i en ESR-komité (den tilsvarende organisasjonen for radiologforeninger), der han blant annet bidrar til å utvikle standarder for radiografsesjoner på den årlige kongressen ECR i Wien (som ESR står bak).

Hold Pusten 6/2017

Målrettet kreftcellekamp Detaljert bildediagnose gir grunnlag for mer spesifikk behandling av kreft, og mange liv kan reddes.

TEKST: TONE AGUILAR Andreas Kleppe ved Universitetet i Oslo har i forbindelse med sin doktorgradsavhandlingen utviklet et system hvor man sammenligner flere tusen bilder av kreftceller.

Bildene er tatt med mikroskopkamera og er et eksempel på hvordan teknologien kan

bistå i forbindelse med diagnose og valg av behandling.

Ifølge Forskning.no er prosjektet et samarbeid mellom bildediagnostikkmiljøet ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus.

– Så langt har man i liten grad kunnet nyttiggjøre seg denne kunnskapen, men ved hjelp av avansert bildeanalyse vil det være mulig å sammenligne svært mange mikroskopbilder fra et stort antall pasienter, sier han overfor forskning.no og legger til: – Dette gir bedre kunnskap om

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

hvordan kreften vil utvikle seg.

En slik analyse gir følgelig mulighet til å skreddersy riktig behandling for hver pasient, hvilket han presiserer har stor betydning for deres livskvalitet og muligheter for å overleve kreften.

– For eksempel blir det lettere å plukke ut hvem som trenger cellegift eller operasjon og hvem som ikke gjøre det, sier Kleppe.

Metoden han har utviklet kan anvendes ved flere krefttyper, men har spesielt vist seg å være nyttig ved alvorlig tykktarmskreft.

Hold Pusten er selvsagt også på Twitter, følg oss der på: twitter.com/holdpusten

Sikt høyt, vinn 5000 kroner!

Er du avgangsstudent i radiografi våren 2018? Send abstractet fra bacheloroppgaven til post@holdpusten.no innen 1. september! En jury kårer det beste bidraget, som blir premiert med 5000 kroner. Den eller de som står bak oppgaven, får dessuten tilbud om å skrive en fagartikkel i Hold Pusten basert på oppgaven sin – det gis veiledning.

Abstractet må oppfylle visse formelle krav, se mer på holdpusten.no.

Foto: Istock

Hold Pusten 6/2017

25

MIN ARBEIDSPLASS

Røntgen på Ringerike VED BRIT HELEN W. BØHLER Hvilken røntgenavdeling har utlodding av hjortestek under fredagskosen, egen påskekrim, og radiologer som gjemmer seg på små, hemmelige kontor når de vil jobbe i fred? Jo, den på Ringerike sykehus, selvfølgelig.

Ringerike sykehus er et stort akuttsykehus. (Det er helt sant, Bent Høye har sagt det.) Sykehuset ligger på Hønefoss, og er en del av Vestre Viken HF. Vi dekker et stort område i utstrekning, fra øverst i Hallingdal og ned til Modum, i tillegg dekker vi flere kommuner i Oppland «Røntgenavdelingen» er organisert som seksjon i Bildediagnostisk avdeling i Vestre Viken, men i dagligtale er vi «Røntgen på Ringerike». Vi er rundt 40 ansatte fordelt på radiologer, hjelpepleiere, helsesekretærer, helsefagarbeidere, portører, IKTmedarbeidere og radiografer. Litt gøy synes vi det er at en av våre portører er en av de første portørene med fagbrev.

Utstyrsmessig er vi godt oppgradert.

Vi har to skjelettlaber som er under et år gamle. En gjennomlysningslab av nyere

dato hvor vi i tillegg til intervensjoner tar en god del skjelettundersøkelser. En MR som ble oppgradert for få år siden, og en CT som vi håper å få skiftet ut snart, Litt irriterende at kollegene våre på Hallingdal sjukestugu har bedre og nyere CT enn det vi på «hovedsykehuset» har. Vi har også ultralyd, men der er det hjelpepleiere, helsefagarbeidere og helsesekretærer som assisterer radiologene.

Vi er et lokalsykehus hvor hverdagen består av de samme typer undersøkelser som ved de fleste andre røntgenavdelinger.

Hektiske arbeidsdager med stort søkelys på kvalitet er det som kjennetegner arbeidsdagen vår.

Radiografene på Ringerike har også travle kvelder, netter og helger. Hvilke andre store akuttsykehus har bare én radiograf på vakt store deler av døgnet? Spesielt i vintersesongen når skiskadene fra Norefjell, Hemsedal, Geilo og resten av Hallingdal ramler inn, kan det bli stor trafikk. Når det da piper i lomma og callingen viser «trombolyse» «traume» eller «med akutt» er det bare å slippe det du måtte drive på med og løpe.

FOTO: VESTRE VIKEN

Disse har vært:

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker. og Hallingdal sjukestugu.

26

En av våre to nye skjelettlaber.

Hold Pusten 6/2017

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r radi utfo ang seg o e r syk grafene n kan d drer ne st ehu u ved s.

Rin lese om e. ger ike

En spesielt hektisk vakt vi aldri glemmer var 22. juli 2011. Utøya ligger 17 kilometer sør for Ringerike sykehus, 35 av de skadde ungdommene kom hit, noen med store

Lunsj på vaktrommet.

Hold Pusten 6/2017

skuddskader. Alle de som kom hit, overlevde. Det ble kjørt traume CT på 12 av dem.

En annen hendelse som viser at vi er

flinke til å brette opp ermene og trå til, var under flyktningkrisen i 2016. Det lokale flyktningmottaket på Hvalsmoen ble gjort om til transittmottak, og vi fikk i oppgave å ta thoraxundersøkelser på opptil 100 flyktninger per dag. Flyktningene skulle være på transittmottaket i 48 timer, og i løpet av de timene skulle de undersøkes for tuberkulose.

Mange mente det var en håpløs oppgave for vår lille seksjon, men vi fikk laget en provisorisk røntgenlab på mottaket og klarte oppgaven med glans.

Det flotte med avdelingen er at vi har et utrolig godt kollegialt fellesskap. Vi har lav turnover, og flere kolleger har vært her i både 25 og 30 år. Det er høyt under taket, her kan man si hva man mener, smelle med dører eller felle noen tårer.

På fredagskaffen annenhver uke er det quiz, utlodding, masse latter og god stemning. Vi drar på Hønefossrevyen sammen i juni, og har julebord som ofte varer ut i de små timer. n post@holdpusten.no

27

KURS OG KONFERANSER Fagkurs

Angiografi og intervensjon 7.–9. januar 2018 på hotell Opera i Oslo sentrum

– back to basics Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

2. og 3. november på hotell Opera i Oslo sentrum

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en dypere forståelse for faget intervensjon. Deltageren skal ha fått en innføring i behandling og diagnostikk for nevrologiske, thorakale og abdominale pasientgrupper, samt ha fått presentert forskjellige kasuistikker der deltageren får et mer delaktig innblikk i behandlingsmetoder: Endovaskulær behandlingsteknikk av traumepasienter, carotid stenting, embolisering av AVM, kirurgi som involverer TEVAR og EVAR samt trombekto. Seleksjon av pasienter, hjelpemidler for å få optimale TACE behandlinger vil også bli presentert.

Deltageren kommer også til å få høre fra klinikere om det daglige tverrfaglige samarbeidet med angioavdelingen til pasientens beste.

Foto: Henric Söderlund

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis

25.–27. april på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Deltagerne skal etter endt fagkurs ha utvidet forståelse for hva kunnskapsbasert praksis er, og hvordan de kan nyttegjøre seg av metoden profesjonelt. De skal være stimulerte til å forbedre kvaliteten på undersøkelsene og prosedyrene lokalt, og ha fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre små kvalitetsstudier. De skal også ha styrket og utviklet kompetansen som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på best mulig måte og med best mulig resultat.

www.radiograf.no/fagkurs

28

Hold Pusten nr. 6 /2017

MRI IN PRACTICE THE COURSE

Dr. Cathrine Westbrook John Talbot 22.–25. mai på hotell Opera i Oslo

Påmelding og program: www.radiograf.no/fagkurs

CT-kurs Fagkurs

Godt & blandet

30. mai til 1. juni 2018 Hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha fått kjennskap til det ypperste innen CT-teknologi. Deltageren skal også ha tilegnet seg ny kunnskap om både vanlige og noen spesielle CT-undersøkelser av hode, hals, thorax, abdomen og bekken, inkludert angiografi, ortopedi og CT av barn.Videre skal deltageren ha fått styrket sin kunnskap om CT-teknikk og diagnostikk, samt fått en innføring i betydningen og nytten av CT for klinikerne, og en dypere forståelse for hvordan CT-protokoller kan optimaliseres. Gjennom denne kunnskapen skal deltageren bli satt i stand til å reflektere og evaluere egne CT-protokoller, og bidra aktivt til optimalisering av protokollene i et tverrfaglig samarbeid.

Målgrupper: Hovedsakelig radiografer som jobber med CT, både de med kort og lengre erfaring. Kan også være aktuelt for medisinske fysikere som jobber med CT samt radiologer og andre med interesse.

Påmelding og program: www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 6 / 2017

29

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg.

VED TONE RISE

Vitenskapelig artikkel i Hold Pusten Denne utgaven av Hold Pusten er, og vil bli historisk: den innehol­der tidsskriftets første fagfellevurderte v1tenskapehge artikkel. Det er med skrekkblandet fryd jeg har sett frem til denne og dagene som kommer. Jeg vet at artikkelen vil bli lest med kritiske blikk og at det vil komme mange kommentarer. Noen vil mene studien er for enkel med for få målinger, andre vil mene den er for kort og at forenklinger går på bekostning av det faglige, mens andre igjen vil mene den er rotete og gjentakende. Noen vil like den og bli moti­vert til å lese vitenskaplige artikler, få et mer bevisst forhold til omtak og kanskje innføre kvahtetskontrollsystemer i sitt daglige arbeid. Jeg håper artikkelen leses, at den diskuteres og at den blir den første av en rekke gode og svært gode fagfellevurderte viten­skaplige artikler som blir akseptert for publisering i Hold Pusten. Den aktuelle artikkelen vil utvilsomt være en mal for fremtidige artikler ved at den beskriver en radiograf1faglig utfordring, viser til målte resultater som er utført ved enkle metoder og diskuterer resultatene, konsekvenser og mulige tiltak av funnene. Artikkelen er på ingen måte banebrytende innen metodologi eller teknologisk nyvinning, men den er et sohd radiografifaglig arbeid som presen­teres på en enkel måte, i sin helhet, uten noe hokus pokus. Artikkelen har vært vurdert av tre fagfeller, som alle kom med kommentarer som forbedret artikkelens kvalitet både faglig, meto­dologisk og språklig. Det var viktig for meg, som vitenskapelig re­daktør, å ha tre fagfeller som alle anbefalte publisering,

siden jeg har vært involvert I studien som veileder, helt siden oppstart.

Som vitenskapelig redaktør er jeg helt avhengig av gode fagfeller da radiografi omfatter et bredt kunnskapsfelt. A være fagfelle kan være krevende, men også givende. Jeg er av en oppfatning av at fagfellene må betraktes som ressurspersoner og at vi i oppstart­fasen trenger gode innspill fra disse, i tillegg til veiledning og diskusjoner for å lære kunsten å gjennomføre og skrive viten­skapelige artikler. I denne fasen ser jeg det som nødvendig at noen av oss må sjonglere med ulike “hatter”. Vi må bruke den kompe­tanse som er i faggruppen til å løfte hverandre inn i den viten­skapelige delen av radiografien. Når det er sagt, vil jeg også å understreke at vitenskapelige artikler og tilnærminger langt fra løser alle utfordringene vi har i det radiografifaglige arbeidet. Det norske helsevesen er avhengige av det praktiske arbeidet som utføres av radiografer uten vitenskapelig kompetanse. Dette arbei­det må verdsettes på hk linje med de vitenskapelige tilnærmingene. Det er samspillet mellom de praktiske og de vitenskapelige tilnær­mingene som kan bringe faget og kompetansen videre. Den første fagfellevurderte vitenskapelige artikkel I Hold Pusten vil kunne bidra I en slik retning.

God fornøyelse!

Solveig Hofvind Fra Hold Pusten nummer 7 2009

Orientering fra Strålevernutvalget Strålevernutvalget, som ble valgt på GF-84, hadde konstituerende møte 30/4-84. Kontaktperson for utvalget er Borgny Ween. Det blir innkalt til møter etter behov. Alle har ansvar for at utvalget fungerer. Utvalget håper på god kontakt med NRF’s medlem­mer. Vi tar gjerne imot forslag om saker som vi kanskje kan jobbe videre med. Hva skjer rundt på de forskjel­lige arbeidsplasser?

Siden GF har det ikke skjedd så mye. 29/3-84 (2 dager før GF) var Ferieutvalget (NRF, KFL, DNL) på møte i KAD hos statssekretær K. Stahl.

Det kom fram forslag om «et forprosjekt som skal kartlegge hva som finnes av data om langvarig lavdosebestråling, om det er hull i våre kunnskaper, hvem som eventuelt kan foreta en helserisikoundersø­kelse m.v.».

Stahl foreslo en person i 3 mnd. for forprosjektet. En engelsk forsker er tilskrevet. De berørte organisasjoner skal være med på evaluering av forprosjektet.

Det ble på møtet også diskutert problemet med gravide i strålemiljø og dosegrensene som var foreslått i den nye forskriften. Forskriften er pr. dato ikke godkjent og gjort gjeldende. Et litt interessant notat i Aftenposten 10/4-84: «Et annet alvorlig arbeids­miljøproblem som etter Wikstrands (komm.min.’s politiske sekretær) mening har fått for liten oppmerksom­het, er risikoen for abort, for tidlig fødsel og fostermisdannelser hos kvinnelige arbeidstakere i visse yr­kesgrupper. KAD er derfor i gang med omplasseringsregler for gravide som arbeider i strålemiljøer. Flere tusen kvinner arbeider i dag som rtg. personell og er utsatt for stråler som er farlige for fosteret.»

- Så det skjer da noe.

Betty Sabbasen Fra Hold Pusten nummer 3 1984

30

Hold Pusten 6/2017

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Menneskeoverkropp og resten hest, men hva heter fabeldyret?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

1 Hva heter fabeldyret fra gresk mytologi som er en blanding av hest og menneske?

2 Mor og mamma er synonymer. Hva kaller vi ordpar som sky i betydningen «unngå» og sky som i «sjenert»?

3 Hvilket bilmerke hører modellen Leaf til?

4 Hvis du plages av synkron, diafragmatisk vibrasjon, da har du …?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

5 Hvem vant VM i fotball i 2010?

6 Hva heter britiske prins Harrys kommende kone?

7 I hvilket land ligger Auschwitz?

8 Hvilken av de nye pengesedlene våre har et vikingskip som hovedmotiv?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

9 Hvis du er ønolog er du ekseprt på …?

10 I hvilket land regjerte Idi Amin?

Svar: 1) Kentaur 2) Homonymer 3) Nissan 4) Hikke 5) Spania 6) Meghan Markle 7) Polen 8) 100-lappen 9) Vin 10) Uganda

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 5 /2017

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2018 Nr.

Utgivelsesdato

1

12. februar

2

26. mars

3

18. juni

4

17. september

5

5. november

6

17. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

31

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Lev litt mer! Våre medlemsforsikringer gir deg ekstra sikkerhet om det skulle gå galt Vi kan ikke forhindre at ulykken skjer, men om den gjør det så skal du være trygg på at du får hjelpen du trenger. Det gir deg friheten og tryggheten til å leve litt mer.

Våre forsikringsspesialister har forhandlet frem noen av de beste avtalene på alle typer forsikringer i markedet. Du får svært gode vilkår til lavest mulig pris. Hos oss er det penger å spare! Vi gir deg personlig service og nøytral rådgivning – hele veien.

• SPAR PENGER • HJELP VED SKADE • PERSONLIG SERVICE • NØYTRALE RÅD • VI FORHANDLER FOR DEG • DU STÅR IKKE ALENE

Det lønner seg å være medlem!

Norsk Radiografforbund | Forsikringskontoret | Telefon 23 11 35 89 | E-post: forsikring@radiograf.no

Pust igjen!