Hold Pusten 05 23

Hold Pusten Nr.5 – 2023 – 50. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

50 år med NRF

NRF jubilerer

Feiret med fag og fest

Do less Care more

Oppdage InnoVatEetterforskningen resultater!

InnoVatE-studien så på kombinert ytelse av CT-injeksjonssystemer og kontrastmidler.

Resultatene viste at; Stempelbaserte injeksjonssystemer muliggjør høyere oppnåelige IDR enn peristaltiske pumper.

Viskositet i kontrastmiddel er viktigere enn konsentrasjon1.

Lær mer ved å bruke QR-koden nedenfor

Møt vårt lokale salgog serviceteam!

Pasientorientert arbeidsflyt for personalisert behandling Finn ut mer om hvordan du kan forbedre arbeidsflyten ved å bruke programvaren MEDRAD® Centargo CT Workflow Solutions/Smart Protocols. Strømlinjeformet effektivisering med noen få enkle trinn.

Marius Lindhom Ackenhausen Regional manager Mobile: +47 996 48 936 E-mail: marius.ackenhausen@bayer.com Kjetil Bjørnøy Service Specialist Mobile: +47 484 05 608 E-mail: kjetilwiik.bjoernoey@bayer.com

Les mer last ned brosjyren

Vil du vide mere?

Ta del av InnoVatEstuderen her.

Referens: 1. McDermott et al. Impact of CT Injector Technology and Contrast Media Viscosity on Vascular Enhancement: Evaluation in a Circulation Phantom. Br J Radiol 2020;93: 20190868

©2023 Bayer. Bayer AS Drammensveien 288, Postboks 193, 1325 Lysaker. Tlf.: 22 06 57 10 • www.bayer.no

PP-M-CEN-NO-0019-1

July 2023

Bestill et møte! La oss diskutere hvordan Bayer kan hjelpe deg med å forbedre arbeidsflyt og pasientbehandling. Bruk qr-koden eller send en epost til Marius Ackenhausen: marius.ackenhausen@bayer.com

4

18

28

Innhold Aktuelt og fag 4 NRF er femti år 18 I full gang med KI 22 Fengende forskningsformidling 24 – For mye MR av kne og skulder 28 MR gir svar om pyske 30 Norsk stråleterapimøte 2023 34 Ble brystsonograf i Storbritannia

Faste spalter 33 Kryssord 36 Min arbeidsplass: 44 Carls kommentar 47 Kryssordløsning 48 NRFs kursannonser 50 Hold Pusten fra arkivet 51 Quiz: Ti på tampen

Forbundsaktuelt 16 Forbundslederen 17 Disse får NRF FoU-stipend 40 Stråleterapifagets utvikling 42 Rapport fra siste styremøte i ISRRT 45 Verdenskongress i juni 2024 46 Det akademiske kvarter

«Gjennom jobben dere gjør, øker kunnskapen om radiografifaget i befolkningen og hos beslutningstagerne.»

KI-applikasjonene er nesten som en radiolog som står ved siden av og gir radiografen en bekreftelse på om det de antar, er riktig.

«Dersom vi forstår hva som skjer i hjernen når lidelsen oppstår, kan vi kanskje forhindre at pasientene blir syke i utgangspunktet.»

Stortingspresident Masud Gharahkhani til NRF, les mer på side 11.

Radiograf og forskningskonsulent Line Tveiten. Les saken på side 18.

Prisvinnende MR-forsker Olga Therese Ousdal. Les saken på side 28.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud, LK Media AS, Telefon: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får tidsskriftet gratis.

Hold Pusten nr. 5/2023

Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@ntnu.no Forsidefoto: Bjørg Hexeberg

Grafisk design: Anne-Beate Lovborn Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk AS

3

50 år med NRF

Feiret 50 med fag og fest NRF har eksistert, virket og oppnådd store og små ting i et halvt århundre. Det går naturlig nok ikke upåaktet hen.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS I høst er det 50 år siden to elever ved

det andre kullet på Oslo Kommunale Røntgenografskole sto i en telefonkiosk utenfor Ullevål sykehus og ringte lederen i det som nå heter NHO, fordi det var en kjenning, og ba om råd om hvordan man starter en fagforening.

Kort tid etter, den 30. oktober 1973, arrangerte de to og en gruppe andre et møte, og i løpet av et par timer hadde de et styre på plass, de hadde bestemt at yrkestittelen skulle være radiograf, og at navnet på organisasjonen skulle være Norsk Radiografforbund.

I dag har forbundet rundt 3600 medlemmer, et sekretariat med ni ansatte og kan se tilbake «på en reise der vi som fagog profesjonsforbund har vært delaktig i og tilpasset oss de endringene som den teknologiske utviklingen, men også helsepolitikk og organisering av helsetjenester har utfordret oss på», som forbundsleder Bent R. Mikalsen uttrykker det i sitt forord i jubileumsskriftet som forbundet har utgitt i forbindelse med jubileet, og som du har fått sammen med denne utgaven av Hold Pusten dersom du er blant dem som får fagtidsskriftet posten.

Der kan du lese mer om tilblivelsen av forbundet, om forbundets historie og om oppstarten av Hold Pusten. Der finner du også en rekke kronikker skrevet av personer som har vært sentrale i NRFs og/ eller fagets utvikling, og som blant annet belyser ulike deler av radiografenes og stråleterapeutenes fagområde. Den observante leser vil ha fått med seg at disse kronikkene etter tur også er publisert i Hold Pusten gjennom jubileumsåret, det vil si det er tre igjen, to som kommer i desemberutgaven, og én som kommer i HP 2 2024, for da fyller Hold Pusten 50 år, fagtidsskriftet så

4

Jonathan McNulty la i sitt foredrag blant annet vekt på at Norge ligger langt fremme innen radiografifaglig forskning.

Det faglige programmet på dagtid holdt høy kvalitet. Her er forbundsleder Bent R. Mikalsen og Unio-leder Ragnhild Lied.

«Dere i Norge har lang tradisjon med høy kvalitet på utdanningen, vær stolte av det!» nemlig dagens lys året etter forbundet.

At forbundet runder 50, ble feiret med brask og bram med fagseminar og festmiddag i Oslo den 14. september i år.

Arrangementet ble lagt til første dag av forbundets Høstkonferanse og lederdagene, en konferanse som finner sted hver høst for tillitsvalgte og ledere.

Blant de inviterte var i tillegg til 70 tillitsvalgte og 30 ledere som deltok på denne konferansen, forbundets sekretariat, alle med landsmøtevalgte verv i forbundet, tidligere forbundsledere, æresmedlemmer, representanter for utdanningene, samarbeidspartnere, som ledere i andre Unio-forbund, og

Hold Pusten 5/2023

personer involvert i utarbeidelsen av jubileumsskriftet.

Faglig tungvekter fra Irland

Seminaret på dagtid hadde et godt og variert faglig program. Blant foredragsholderne var Jonathan McNulty, radiograf og forsker fra University College Dublin.

Han har doktorgrad og lang forskningsog undervisningserfaring, og er i tillegg redaktør for det vitenskapelige tidsskriftet Radiography.

Han sto for dagens eneste engelskspråklige innslag med foredraget «Radiography Education, Research and Practice – the future of our profession».

Hold Pusten 5/2023

– Alle dere i salen har bidratt gjennom årene frem mot dette 50-årsjubileet, sa McNulty og fortsatte.

– Dere i Norge har lang tradisjon med høy kvalitet på utdanningen, vær stolte av det!

Han la videre vekt på at Norge ligger langt fremme innen radiogragfifaglig forskning, med mange ph.d.-er: – Dette er noe vi ønsker å se mer av ellers i Europa.

Den langveisfarende gjesten snakket også varmt om utvidelse av radiografrollen.

– Radiografien er klar for rolleendring. Vi må ikke sitte og vente, men gripe mulighetene og delta i utviklingen.

Radiografen må også spille en rolle i diagnosestilling, sa han videre og viste til hvordan stor radiologmangel i Storbritannia har ført til mange beskrivende radiografer der.

Temaet kunstig intelligens kom han også inn på: – Kunstig intelligens er noe vi ikke kan unngå, og i stedet for å jage hesten, må vi være rytteren. Radiologer og radiografer som benytter seg av KI, er bedre enn de som ikke bruker det.

Radiografen er i kjernen av alle undersøkelser, og bør gjennom sin yrkesutøvelse bidra til evidensbasert praksis, fortsatte McNulty.

5

50 år med NRF

Jannicke Nøkling Moi (t.v.), til daglig stråleterapeut ved Haukeland universitetssjukehus, snakket om stråleterapiens utvikling frem mot partikkelterapi, mens Camilla Samuelsen bidro med litt konvensjonell røntgen-historie og skuet mot fremtiden, der hun mener beskrivende radiografer har en naturlig plass.

– Dere feirer 50, men jobben er langt fra over, vi har alle en jobb å gjøre fremover, sa han og gratulerte med jubileet.

«Oppgavedeling i helsetjenesten har vært tema i ti år, minst. Det har presset seg frem i takt med den teknologiske utviklingen.»

Fra filmfolie til i dag

Camilla Samuelsen, beskrivende radiograf ved Hammerfest sykehus, med lang fartstid fra tidligere både som tillitsvalgt og representant i NRF-styret, holdt foredraget «Fra konvensjonell radiografi til beskrivende radiograf».

Samuelsen beskrev hvordan de da hun begynte som radiograf for 25 år siden, jobbet med filmfolie og avdelingen hadde intercom-kommunikasjon med laben.

Men, selv om den tekniske utviklingen har vært enorm og mye er endret, er de basale røntgenprojeksjonene stort sett de samme i dag, minnet hun tilhørerne på.

– Ankel front da var stort sett det samme som ankel front i dag, sa hun og fortsatte: – Konvensjonell røntgen er kanskje noe

6

av det mest krevende vi gjør røntgenfaglig, ikke minst med tanke på å få pasienten til å gjøre det som trengs for at vi skal få riktig bilde. Man må ofte være kreativ.

– Når vi på lab velger hvilke bilder vi skal ta, og så godkjenner bildene før vi sender dem videre – det krever gode kunnskaper i anatomi, patologi og ortopedi, sa Samuelsen og kom over på temaet oppgavedeling: – Oppgavedeling i helsetjenesten har vært tema i ti år, minst. Det har presset seg frem i takt med den teknologiske utviklingen.

Hun påpekte at det at radiografer kommer inn og sørger for å beskrive konvensjonelle undersøkelser, bidrar til at svartiden for pasientene ikke blir for lang.

– Undersøkelser viser at beskrivende radiografer leverer like godt som radiologer, sa Samuelsen og fortsatte: – Vi må ta vår plass, ta ansvar og vise og dele kunnskap til kolleger på avdelingen og andre. Vi må ta den plassen og vise at uten oss vil pasienten vente mye lenger på svar, sa hun før hun leverte følgende punchline: Make røntgen great again!

Hilsen fra Unio-sjefen

Også Unio-leder Ragnhild Lied entret talerstolen under dagarrangementet.

– NRF er et sterkt og stolt og veldig profesjonalisert forbund, og en forvalter av helt sentral kunnskap i helsevesenet, sa Unio-leder Ragnhild Lied.

– Det er en stor glede å hylle jubilanten på vegne av Unio, sa Lied i sin tale til forbundet.

– Når jeg leser fagtidsskriftet Hold Pusten, ser jeg tydelig hvordan dere innehar viktig kompetanse for medlemmene, og hvordan dere bidrar til og deltar i

Hold Pusten 5/2023

Kjell Fladstad (t.v.) og Rolf Svendsmark, applikasjonsspeialister på hhv. CT og MR i Siemens Healthineers, bidro begge på fagseminaret – Fladstad med foredraget «CT fra EMI til fotontelling», om hvordan CT-ens historie begynte hos den store plateprodusenten på 70-tallet, og Svendsmark med et foredrag om MR og kunstig intelligens.

Hilde Sofie Korslund, fagradiograf ved Intervensjonssenteret på Rikshospitalet, holdt foredraget «Angio/intervensjon – fra gjennomlysning til tverrfaglige intervensjonsteam», mens Kent A. Johansen fra PET-senteret ved UNN i Tromsø sto for dagens nukleærmedisinskfaglige innslag med foredraget «Hybridmodaliteter og behovet for kompetansebygging».

utviklingen. Og jeg ser at det er litt av et tempo utviklingen på deres fagområde, sa hun blant annet.

– NRF er et sterkt og stolt og veldig profesjonalisert forbund, og en forvalter av helt sentral kunnskap i helsevesenet, fortsatte Lied.

Hold Pusten 5/2023

NRF har en helt selvfølgelig plass i Unio-samarbeidet, der vi sammen jobber for lønns- og arbeidsvilkår og for å rekruttere og beholde godt kvalifiserte folk i sektoren, sa Lied.

– Jeg vil takke for innsatsen, for samarbeid og diskusjoner, det er sånn det skal

det være,, en særlig takk til Bent Ronny Mikalsen for et svært godt samarbeid.

– Du utfordrer oss, på en konstruktiv måte, du er en dyktig fagperson og fagforeningsleder. Jeg ser frem til minst 50 år til med samarbeid med deg, fortsatte Lied til humring fra salen.

7

50 år med NRF

Solveig Hofving, radiograf, professor og leder for Mamografiprogrammet, holdt foredraget «Screening og klinisk mammografi – nå også med bruk av KI.» – Det er 40% lavere dødelighet ved screeningoppdaget brystkreft enn brystkreft oppdaget uten screening, sa hun blant annet og hun forklarte hvordan man ved bruk av KI i mammografi sparer både tid, penger og ressurser for øvrig.

MR og KI

Rolf Svendsmark, radiograf og applikasjonsspesialist på MR i Siemens Healthineers holdt foredraget «Fra magnetisk resonans til klinisk bruk av MR».

Han begynte sitt innlegg med å gjengi hva ChatGPT svarte da han spurte «hva er MR?»: «MR er som å danse til musikk med en magnet,» var deler av svaret.

Men selv om dette viser at det fortsatt er lang vei for KI på mange områder, så er KI den største revolusjonen med tanke på signalstøyforhold og tid på MR, sa Svendsmark.

– KI hjelper med oppløsningen, fjerner støy og reduserer opptakstiden, det gir en enorm forskjell på en fjerdedel av tiden – en kjemperevolusjon for bildekvaliteten, gjentok Svendsmark og fortsatte: – Bildekvaliteten i Norge er i verdensklasse.

Deler av forklaringen på dette mener han ligger i kulturen i fagmiljøet: – Vi har et sinnssykt godt fagmiljø og fagkultur. Og vi har svært mange gode MR-radiografer, som optimaliserer sekvenser og protokoller.

Videre mener Svendsmark det han kaller delekulturen i fagmiljøet en viktig rolle: – Vi har en god delekultur, det er ingen selvfølge, se på USA, for eksempel, hvor det ofte er slik at oppdager du noe, holder du

8

NRFs fagsjef Håkon Hjemly var konferansier for det faglige programmet.

det for seg selv. Sånn er det ikke her.

– Vi har dessuten lite hierarki innen MR-Norge, vi har tett samarbeid mellom radiografer, radiologer og fysikere, sa applikasjonsspesialisten. n totne.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2023

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

50 år med NRF

Tre feststemte gjester: Mari B. Schanche, radiograf ved Ullevål sykehus (f.v.), Morten Tveit, til daglig på generell røntgen samme sted og elgitarist i The Radiographers, og Vicky Singh, stråleterapeut ved Radiumhospitalet, er klare for jubileumsmiddag.

10

Hold Pusten 5/2023

Et band av radiografer Da gjestene møttes til festmiddag om kvelden, var det noen radiografer som fikk vist seg fra en helt ny side.

TEKTST: TONE RISE FOTO: BJØRG HEXEBERG Også under festmiddagen, som fant sted i Sonja Heniesalen på Oslo Plaza, var det et lite program med hilsninger fra podiet, blant annet digitalt fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og stortingspresident Masud Gharahkhani (begge Ap), sistnevnte er som kjent utdannet radiograf.

«Hver dag bidrar dere til å redde og forlenge pasienters liv gjennom nøyaktig arbeid med diagnostisering og behandling.»

– Den yrkesutøvelsen og kompetansen dere har, utgjør en uvurderlig del av vår felles helsetjeneste, særlig i sykehusene våre.

Hver dag bidrar dere til å redde og forlenge pasienters liv gjennom nøyaktig arbeid med diagnostisering og behandling.

– Dere ser sammenhengen mellom stråling og pasientomsorg, sa Kjerkol.

– Teknologiske nyvinninger og medisinsk utvikling blir stadig viktigere for å løse de store utfordringene som helsetjenesten står overfor, og sett i den sammenhengen innehar dere radiografer verdifull kompetanse, fortsatte ministeren.

«Samtidig som man får jobbe med KI og maskiner, bevarer man den viktige pasientkontakten.»

Stortingspresidenten la i sin hilsen ikke skjul på at han er stolt av sin bakgrunn som radiograf.

– For meg var valget om å bli radiograf enkelt, yrket er den perfekte kombinasjon av teknologi og mennesker. Samtidig som man får jobbe med KI og maskiner, bevarer man den viktige pasientkontakten.

– Som jeg sier når jeg forteller andre om vår yrkesgruppe: Alle kommer en eller annen gang i livet til å møte på vår yrkesgruppe.

Gode fagfolk trenger gode arbeidsvilkår, og der har dere siden begynnelsen i 1973 vært helt sentrale. I 50 år har Norsk Radiografforbund vært en del av den norske modellen. Dere har stått på for arbeids- og lønnsvilkår og faglig utvikling for medlemmene, sa stortingspresidenten og fortsatte: – Gjennom jobben dere gjør, øker kunnskapen om radiografifaget i befolkningen og hos beslutningstagerne.

– Dere ser sammenhengen mellom stråling og pasientomsorg, sa omsorgsminister Ingvild Kjerkol i sin videohilsen.

Alle kommer en eller annen gang i livet til å møte på vår yrkesgruppe, sa stortingspresident Masud Gharahkhani.

Hold Pusten 5/2023

Kveldens toastmaster var Riccardi Pellegrino. Ut fra lattersalvene blant publikum å dømme leverte også han sine saker.

11

50 år med NRF

En av stifterne og den første forbundslederen i NRF, Tine Iwe Thorsteinsen, på podiet under jubileumsmiddagen.

NRFs administrasjonskonsulent Ellinor D. Gunnerud (t.v.) og Tasleem Ashraf, som er gift med økonomiansvarlig Faheem Ashraf.

Linn Stalsberg på bildet til venstre er journalisten bak jubileumsskriftet. Layouten har designer Anne Beate Lovborn (på bildet til høyre) stått for – hun tegner til vanlig Hold Pusten.

«Jeg er også en stolt radiograf!»

– Jeg vil takke dere for den viktige jobben dere har gjort, og for at dere fortsetter å bygge en god ramme rundt profesjonen, sa han videre før han gratulerte med jubileet og la til: – Jeg er også en stolt radiograf!

Et band av radiografer

Kveldens store overraskelse var bandet «The Radiographers», som i all hemmelighet var satt sammen av seks radiografer, som alle er hobbymusikere, og en trommis hentet utenfra miljøet.

– Planleggingen startet så smått i fjor høst, og bandet hadde sin første øvelse i april i år. Til sammen møttes vi seks ganger, forteller forbundsleder Bent R. Mikalsen, som både spilte akustisk gitar

12

og el-gitar i bandet.

– Settlisten ble satt sammen etter forslag fra og avstemming blant bandmedlemmene. Vi tenkte låter fra de siste femti årene, og det fikk vi sånn noenlunde til, fortsetter forbundslederen.

Blant låtene var «Hold the line» av Toto, Bon Jovis «Livin’ on a Prayer», Elton John og Dua Lipas «Cold Heart», «Go Your Own Way» av Fleetwood Mac, Lady Gagas «Shallow» og Roxettes «The Look».

Stemningen var upåklagelig og bandet leverte så det holdt, folk var over seg av begeistring! Særlig vokalist Cecilie Halvorsen Egeland imponerte med sin stemmeprakt, men hele bandopptredenen opplevdes rett og slett som proff.

Og hvem vet, kanskje ser vi mer til «The Radiographers»? n tone.rise@holdpusten.no

Radiograf og forsker Jonathan McNulty, deltok også om kvelden.

NRFs økonomiansvarlig Faheem Ashraf.

Hold Pusten 5/2023

Per Zaring, mangeårig redaktør av Hold Pusten, var blant gjestene.

Marit Frogner (t.v.) og Vibeke Hammer Madsen, to tidligere ledere av NRF som gikk over til arbeidsgiversiden og fikk et navn i offentligheten. De deltok begge på jubileumsmiddagen.

NRF-styret var selvsagt med på begivenhetene, her er Thomas Gulbrandsen, styremedlem, som til daglig er radiograf ved Ahus.

Styremedlem i Norsk radiologisk forening Audun Berstad overbringer en hilsen under festmiddagen.

Hold Pusten 5/2023

Vokalist Cecilie Halvorsen Egeland imponerte med sin vokal. Til daglig jobber hun med intervensjon på Ullevål sykehus.

13

50 år med NRF

Bandet holdt høy kvalitet og begeistret stort i den lysekronetunge salen.

The Radiographers Av bandets syv medlemmer er seks utdannet radiograf – én med videreutdanning innen stråleterapi. Trommisen ble hentet utenfra miljøet, også han er hobbymusiker.

De syv medlemmene: Cecilie Halvorsen Egeland og Kjell Fladstad, begge vokal, Eivind Richter Andersen, keyboard, Morten Tveit og Morten Hansen, begge el-gitar, Sindre Øverstad, bass, Glenn Barmen, trommer og Bent R. Mikalsen, el-gitar og akustisk gitar.

Bent Ronny Mikalsen, til daglig forbundsleder i NRF, trakterte både el-gitar og akustisk gitar i The Radiographers.

14

Morten Hansen spilte el-gitar, til daglig jobber han med MR ved Rikshospitalet.

Hold Pusten 5/2023

Morten Tveit spilte også el-gitar, han jobber til daglig med generell røntgen på Ullevål.

Radiograf og applikasjonsspesialist på CT, Kjell Fladstad (t.v.), deltok i bandet som vokalist, mens Eivind Richter Andersen spilte keyboard – han har bakgrunn fra musikklinje før han ble radiograf og senere stråleterapeut. Nå er han stipendiat og forsker på såkalte lav-verdiundersøkelser innen bildediagnostikk. Bassist i The Radiographers var Sindre Øverstad, som til daglig jobber med MR på Radiumhospitalet.

(FOTO AV ØVERSTAD: MORTEN HANSEN)

Hold Pusten 5/2023

15

VIGNETT FORBUNDSLEDEREN

Overforbuk av helsetjenester I sykehustalen for 2023 ga helseministeren de ulike helseregionene konkrete oppdrag.

Mest interessant for oss er at under ledelse av Helse Vest RHF skal det kartlegges variasjon i bruk av laboratorie-, bilde- og radiologitjenester, og det skal settes inn tiltak for å redusere overforbruk av disse tjenestene.

Dette tror jeg er et oppdrag som i utgangspunktet ønskes velkomment av oss som gruppe, de aller fleste radiografer har opplevd at kapasitet innen bildediagnostikk ofte tas som en selvfølge. Mange ser at forventingene kan være urealistiske og er innforstått med at det ikke er ubegrenset hva denne tjenesten kan svare ut.

Oppdraget fra helseministeren føyer seg også inn i rekken av rapporter, prosjekter samt generell oppmerksomhet mot bruk av bildediagnostikk i Norge de senere år.

«Et datagrunnlag som utgangspunkt for en debatt om variasjon, overforbruk og underforbruk som fremmer en mer kunnskapsbasert tilnærming til bruk av bildediagnostikk, må anses som et ubetinget gode.»

Det slås altså fast fra helseministeren at det er et overforbruk av disse tjenestene, før oppdraget er gjennomført. Riksrevisjonen satte søkelys på bildediagnostikk for noen år siden.

I Riksrevisjonens rapport fra 2017 fremkom det at det var store forskjeller mellom ulike deler av landet knyttet til bruk av poliklinisk bildediagnostikk.

I deler av landet ble det påvist et underforbruk, noe som kan føre til forsinket diagnostisering og forverret livskvalitet for de som berøres, i verste fall kan det medføre forkortet levetid for de pasientene som råkes. Mens det i andre deler av landet ble påvist et overforbruk, typisk i områder der tilbudet til befolkningen er godt dekket med private og offentlige tilbydere av bildediagnostikk.

Bruken av MR og CT har økt betydelig de siste årene og forventes fortsatt å øke,

16

dette er blant annet en følge av bedre systemer for utredning og behandling av kreft, les: pakkeforløpene.

Riksrevisjonen påviste gjennom et utvalg av henvisninger til MR- og CT-undersøkelser at de fleste undersøkelsene som gjennomføres, er medisinsk begrunnet og faglig nødvendige. Men; om lag 13 prosent av henvisningene ble retrospektivt, i etterpåklokskapens lys samt til noe diskusjon blant de som deltok i vurderingen, vurdert til å ikke være godt nok begrunnet. Riksrevisjonen påviste videre at henvisningskvaliteten ikke var god nok. Det gjaldt særlig henvisningene fra fastlegene.

Riksrevisjonens rapport ble ikke sendt Stortinget, men ble mer som en orientering til Helse- og omsorgskomiteen. Slik sett er det på sin plass at politiske myndigheter ved helseministeren nå tar disse utfordringene videre.

I Helse Vest har Nettverk for radiologi siden 2021 arbeidet med prosjektet Veravest (Verdibasert radiologi i Helse Vest), som er et innovasjonsprosjekt støttet av Helse Bergen og Helse Vest. Målet har vært å øke verdien av de radiologiske tjenestene, i første omgang knyttet til bruk av bildediagnostikk mot muskel- og skjelettlidelser, men etter hvert også innen andre områder av bildediagnostikken. Det var derfor ikke unaturlig at helseministeren pekte på Helse Vest for dette oppdraget.

som Legeforeningen administrerer, der målet er å redusere unødvendige undersøkelser samt undersøkelser av lav verdi. Man ønsker å vri oppmerksomheten over mot undersøkelser av høy verdi for pasientene og en mer riktig bruk av tilgjengelige ressurser.

Et datagrunnlag som utgangspunkt for en debatt om variasjon, overforbruk og underforbruk som fremmer en mer kunnskapsbasert tilnærming til bruk av bildediagnostikk, må anses som et ubetinget gode.

Det er ønskelig med en mer helhetlig tilnærming til hvordan man henviser, vurderer berettigelse, og gjennomfører ulike bildediagnostiske undersøkelser i Norge. En mer helhetlig tilnærming til hvilken rolle bildediagnostikk skal ha i et moderne og teknologisert helsevesen. Fordi den er og vil forbli helt sentral i utredning og behandling av pasienter. Norsk Radiografforbund ser derfor frem til å bidra og fremme radiografenes rolle i dette arbeidet. n

bent.r.mikalsen@radiograf.no

Les saken om overforbruk av bildediagnostiske undersøkelser på side 24.

Oppdraget som Helse Vest har fått, tar mål av seg å kartlegge bruken av poliklinisk og inneliggende bildediagnostikk; vi kan dermed få et langt bedre grunnlag for vurdering av og en overordnet situasjonsbeskrivelse på hvordan stoda er knyttet til variasjon og overforbruk.

Miljøet rundt NTNU Gjøvik har også i flere år arbeidet med denne tematikken. I prosjektet Optimalisering av radiologiske tjenester (IROS), som har hatt som mål å forbedre kvaliteten på radiologiske tjenester i Norge, er oppmerksomheten rettet mot bildediagnostikk.

Norsk Radiografforbund er samarbeidspartner i Gjør kloke valg-kampanjen,

Ved forbundsleder i NRF, Bent R. Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten 5/2023

STIPEND

Tildeling av NRFs FoU-stipend for 2023 Tildelingen er et ledd i Norsk Radiografforbunds støtte til forsknings- og utviklingsarbeid.

Stipendordningen er ment å være et supplement til virksomhetenes eget ansvar for kompetanseutvikling for sine ansatte og er en støtte til de av våre medlemmer som er i et utdanningsløp samt utfører prosjekter tilknyttet våre fagområder.

Det var også i år søknader til spennende prosjekter der radiografer søker ny kunnskap og strekker grensene for hvilke områder radiografer kan bygge ny kompetanse innen.

Blant årets søkere til forsknings- og utviklingsarbeid er det en overvekt av radiografer i doktorgradsløp, noe som er gledelig og i tråd med utlysningstekst samt satsing fra forbundets side.

Forbundsstyret har vedtatt at følgende tildeles støtte i 2023: Cathrine Helgestad Kristiansen, kroner 25 000. Støtte til artikkelskriving i pågående ph.d.-arbeid på metode- og kvalitetsutvikling innenfor CT og kontrast med Dual-energy/spektral CT. Gunn Eli Tokerud, kroner 15 000. Prosjekt for kartlegging av bildekvalitet og stråledoser i tilknytning til «Distriktbasert CT-undersøkelse og akutt behandling av hjerneslag – RURal Acute Stroke Care» Lydia Johnsen, kroner 35 000. Støtte til forskningsprosjekt knyttet til nye metoder innen ultralyddiagnostikk på halskar.

Trenger dere en ny insufflator for CT-kolografi?

Mette K Henning, kroner 15 000: Støtte til artikkelskriving i pågående ph.d.-arbeid om optimalisering av kontrastmiddelmengde ved CT thorax. Øystein Kallevåg, kroner 25 000: Støtte til presentasjon av pågående ph.d-arbeid med tittel «Functional connectivity using fMRI in a prodromal dementia population».

Forbundsstyret gratulerer og ønsker samtlige lykke til.

Med Calmed CT1800 får dere den nyeste teknologien.

FOTO: MARCO VDM/ISTOCK

• Arbeider under hele undersøkelsen uten avbrudd.

• Automatisk kontroll av gassflyt og trykk.

• Unikt ftalatfritt slangesett med 90 ml ballong.

Finnes også uten ledning, med batteridrift.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

Hold Pusten 5/2023

17

KUNSTIG INTELLIGENS

I full gang med KI Avdeling for bildediagnostikk i Vestre Viken var de første i landet til å implementere kunstig intelligens i tolkingen av røntgenbilder, noe som bidrar til en utvidelse av radiografenes rolle.

TEKST: TONE AGUILAR Fra 29. august begynte de ved Bærum sykehus å ta i bruk en applikasjon hvor kunstig intelligens leter etter frakturer på røntgenbilder.

Røntgenbildene sendes til analyse i en nettsky, og i løpet av ett til to minutter kommer svaret tilbake.

– Og da er det tre forskjellige svar som kan komme: negativt, usikkert eller positivt, sier Line Tveiten til Hold Pusten.

«KI-applikasjonene er nesten som en radiolog som står ved siden av og gir radiografen en bekreftelse på om det de antar, er riktig.»

Hun er tidligere radiograf ved Drammen sykehus og jobber nå som administrasjons- og forskningskonsulent ved Avdeling for bildediagnostikk i Vestre Viken. Tveiten er en del av prosjektgruppen som står for innføringen av kunstig intelligens ved avdelingen for bildediagnostikk i helseforetaket.

Radiografer viktige når KI er usikker Fraktur-applikasjonen de har tatt i bruk, heter Boneview, og den er fra det franske selskapet Gleamer.

– Er svaret positivt på at det er brudd, sendes pasienten til akuttmottaket for behandling, forteller Tveiten.

– Og er svaret negativt, sender radiografen pasienten hjem.

Indikerer KI-analysen at det er usikkert om det er brudd eller ikke, går radiografen inn i PACS-et for å se om det

18

Bjørn Anton Graff og Line Tveiten er veldig klar over at KI er kommet for å bli i bildediagnostikken og de mener de ved å være tidlig ute kanskje kan ta del i noe av utviklingen.

FOTO: PRIVAT

kan være snakk om et gammelt brudd.

– Det kan også være andre grunner

til at KI kommer med en falsk positiv, så her må radiografen ta en ekstra

Hold Pusten 5/2023

oppdager at løsningen har gjort feil.

– De har intet pålagt ansvar med å vurdere dette, men jeg tenker at det ligger litt i radiografens natur når de først ser over bildene de har tatt, sier Tveiten.

– Ellers er radiografenes erfaring med applikasjonen så langt positive, og de synes det er fint å kunne få lov til å sende pasientene hjem eller kanalisere dem riktig med en gang.

Hun legger også til at mange radiografer savner tilbakemelding på arbeidet de gjør.

– Og KI-applikasjonene er nesten som en radiolog som står ved siden av og gir radiografen en bekreftelse på om det de antar, er riktig, avklarer hun.

– Dessuten kan de bruke KI til bildeoptimalisering for å se om de har tatt tilstrekkelig med bilder for å gi et konklusivt svar.

«Tanken vår var hvordan vi kan jobbe smartere for å møte behovet som kommer.»

Går opp veien

vurdering, fortsetter hun og legger til: – Og hvis radiografen også er usikker, kan han eller hun vurdere å ta ekstra bilder for å få enda større sikkerhet i om det er funn eller ikke. Slik at radiografer får en viktig jobb der hvor

Hold Pusten 5/2023

KI indikerer at det er usikkert om det er brudd.

Hun trekker videre fram at radiografer ofte er gode til å se om det er brudd eller ikke, og at de her vil ha en viktig oppgave om å melde fra dersom de

Bruken av applikasjonen for kunstig intelligens i tolkningen av de konvensjonelle røntgenbildene er en del av en større KI-satsing innen bildediagnostikk i Vestre Viken.

Leder av prosjektet for innføring av kunstig intelligens på Avdeling for bildediagnostikk i helseforetaket er Bjørn Anton Graff. Han er sivilingeniør og forsknings-, og innovasjonsansvarlig i Klinikk for medisinsk diagnostikk i Vestre Viken.

– Vi skal gå opp veien med å implementere kunstig intelligens, sier han til Hold Pusten og forklarer at de har status som et nasjonalt implementeringsprosjekt.

De har inngått avtale om en KI-løsning fra Phillips.

– Denne fungerer med alle RISPACS, og vi har en rammeavtale hvor store deler av Helse Sør-Øst og Universitetssykehuset i Nord-Norge kan gjøre avrop slik at pasienter fra cirka halve Helse-Norge kan inkluderes, påpeker Graff.

19

KUNSTIG INTELLIGENS

Måtte valideres

Bakgrunnen for prosjektet er den stadig økende etterspørselen etter bildediagnostikk i kombinasjon med mangelen på radiologer til å beskrive bildene.

– Så tanken vår var hvordan vi kan jobbe smartere for å møte behovet som kommer, presiserer Tveiten.

– Samtidig har vi et mål om å være ledende nasjonalt med å ta i bruk teknologi og kunstig intelligens.

Hun forteller videre at en av strategiene de har benyttet i prosjektet, er at de kun skal ta i bruk CE-merkede KI-applikasjoner for bildeanalyse.

– Det vil si at det er løsninger som det allerede er forsket på, og som er blitt utført på et stort antall pasienter, påpeker hun.

«Ved Kongsberg sykehus er vi nå i gang, og deretter k ommer Drammen sykehus og til slutt Ringerike sykehus.»

– I dag finnes det cirka 200 applikasjoner som er CE-merket.

De ønsket blant annet at applikasjonen skulle være lært opp og testet ut på et stort og bredt utvalg av pasienter.

– Men vi visste at ingen var testet ut på norske pasienter, medgir hun.

– Så derfor gjorde vi en egen validering på omtrent 500 pasienter, og det viste oss at denne KI-løsningen er like god på våre data som forskningen ellers har vist.

I valideringsprosessen ble tidligere undersøkelser kjørt gjennom KI-applikasjonen, og så sammenlignet de analysen den ga med det radiologene har funnet tidligere.

Snart på alle sykehus i foretaket

KI-løsningen for beskrivelse av røntgenbildene som de begynte med på Bærum sykehus, skal også innføres på de andre tre sykehusene i Vestre Viken.

– Ved Kongsberg sykehus er vi nå i gang, og deretter kommer Drammen sykehus og til slutt Ringerike sykehus, uttaler Tveiten.

I tillegg til fraktur-applikasjonen skal de også i løpet av året ta i bruk to

20

applikasjoner til: Én for MS-kontroller på MR caput og én som analyserer røntgen thorax.

Graff sier at de i starten av prosjektet spurte radiologer om hvilke områder de mente de kunne ha hjelp av kunstig intelligens på. ut fra applikasjoner som finnes og er godkjent for bruk.

– Og derfor skal vi først starte med disse, presiserer han.

Les mer om prosjektet her:

MR og CT neste ut

Tveiten peker på at de allerede er i gang med arbeidet for å implementere MS-applikasjonen, som i første omgang skal innføres på Drammen sykehus.

– Denne applikasjonen vil være et hjelpemiddel for radiologen da den kan si noe om utviklingen av MS-plakk på MR caput, utdyper hun og legger til at det kan bli et nyttig verktøy for radiologene fordi forskning antyder at den kan gi dem en tidsbesparelse på cirka 40 prosent.

De skal derfor i gang med valideringer for å sjekke om dette stemmer.

– Og forhåpentligvis finner vi at løsningen er så god som man sier, og da skal vi implementere den på sykehusene, sier hun. ‘ – Når det blir, er litt usikkert, da det er en fortløpende vurdering ut fra valideringsprosessen.

Mot slutten av året skal de også begynne å se på røntgen thorax-applikasjonen.

«Noen tror dette vil revolusjonere driften vår på kort sikt, mens andre er mer skeptiske og tenker at applikasjonene ikke er gode nok ennå, men vi har tro på at dette kommer til å gi pasienter og helsepersonell store gevinster i tiden framover.»

Veien blir til mens man går

Foreløpig blir riktignok alle undersøkelsene også analysert av radiolog i ettertid for å dobbeltsjekke.

– Vi har et håp om at frakturløsningen vi har implementert, skal være god nok til at denne kan benyttes autonomt, i hvert fall på de negative undersøkelsene, fordi der har den vist seg å være veldig god, sier Tveiten.

– Men for å komme dit, trenger vi først å utføre studier som understøtter dette.

Det samme gjelder de andre applikasjonene. For, som hun sier, når KI-løsningene er autonome, først da kan de virkelig avlaste radiologene.

Både Graff og Tveiten har god tro på prosjektet, og at KI kan bidra til å bedre radiologmangelen innen bildediagnostikk.

– Det er usikkerhet knyttet til hvor store gevinster det er å hente på å bruke kunstig intelligens på nåværende tidspunkt, medgir Graff.

– Noen tror dette vil revolusjonere driften vår på kort sikt, mens andre er mer skeptiske og tenker at applikasjonene ikke er gode nok ennå, men vi har tro på at dette kommer til å gi pasienter og helsepersonell store gevinster i tiden framover.

I fremtiden mener han det knapt nok vil være røntgenbilder som ikke vurderes av kunstig intelligens før fagfolkene ser på dem.

– Men vi er ikke riktig der ennå, medgir han.

– Vi skal gjøre dette trygt og forsiktig, men også så raskt og godt som vi kan.

Også Tveiten fremhever at kunstig intelligens innen bildediagnostikk er noe som er kommet for å bli.

– Så hvorfor ikke være først og være med på å forme det, sier hun.

– Veien blir til mens man går. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2023

Kritisk sykdomsforsikring gir rask utbetaling Hvert år rammes 60 000 nordmenn av alvorlig sykdom, og ingen kan forsikre seg mot det.

Men det du kan gjøre, er å sørge for at det ikke går for hardt ut over økonomien din. En utbetaling fra denne forsikringen gir deg et økonomisk pusterom. Det kan være til god hjelp gjennom en vanskelig periode.

NRFs forsikringkontor 23 11 35 89 post@radiografforsikring.no

Les mer og bestill her

FORSKNING

Fengende forskningsformidling I september sto bildediagnostisk forskning på agendaen ved USN. Her fikk publikum på en informativ og underholdende måte ta del i ulike prosjekter.

TEKST TONE RISE Fakultet for helse- og sosialvitenskap

ved Universitetet i Sør-Øst-Norge (USN) står bak arrangementet Forskningstimen, som finner sted den første fredagen hver måned, og der de fokuserer på ett fagområde hver gang.

1. september var det forskergruppen Bildediagnostikk i behandling som presenterte smakebiter fra sin forskning, og temaet var bedre bruk av radiologiske tjenester.

– Her i Drammen har vi utdannet radiografer i 20 år, og for oss er det viktig at forskning og utdanning henger tett sammen, sa konferansier Linda Hafskjold i sin introduksjon til arrangementet – hun er selv radiograf og jobber som førsteamanuensis og forsker ved USN. I introduksjonen kom hun også inn på at det i flere år i Norge har foregått en debatt om hvorvidt vi bruker bildediagnostiske undersøkelser hensiktsmessig eller bærekraftig, og at mediene stadig bringer saker om om overforbruk av CT- og MR-undersøkelser.

«Stråledosen ved hjertekateterisering er omdiskutert, men anses å være liten i forhold til nytten og også annen risiko knyttet til inngrepet. Men vi trenger å bedre kunnskapsgrunnlaget om effekten av små doser og senskader innenfor all bildediagnostikk på sykehus.»

Hun nevnte også Gjør kloke valg-kampanjen, den norske varianten av Chosing Wisely-kampamjen som startet i USA i 2012, som Legeforeningen administrerer her i Norge med NRF som en av samarbeidspartnerne. Kampanjen setter søkelys på bruk og overforbruk av helsetjenester: – Målet er at pasient og helsepersonell tar kloke valg i diagnostikk og behandling i

22

fellesskap. For å lykkes med dette, må vi ha god og sikker informasjon om alle sider ved en behandling,. Jo mer kunnskap, jo bedre, både for helsepersonell og for pasienten.

– Det er bred tilslutning i fagmiljøene våre om at alt vi skal gjør, skal være til nytte for pasienten, sa Hafskjold.

– Men det er ikke nok at all diagnostikk og behandling er nyttig. Tjenestene må også være tilgjengelig og utføres av folk med riktig kompetanse.

Deretter presenterte de en rekke caser, der fiktive pasienter (spilt av medlemmer i forskergruppen) fortalte om sitt møte med bildediagnostikk på ulike områder og stilte spørsmål til forskere på området.

Ett av casene var en mor med et barn, «Morten». Han ble født med en hjertefeil, som hadde blitt utbedret via hjerteintervensjon. Moren ble spilt av universitetslektor og stråleterapeut Silje Hvaale, som stille spørsmål til Hilde Olerud, medisinsk fysiker og professor. Olerud forsker på kunnskap om røntgenstråler i diagnostikk av barn.

Forskningen hennes er del av et stort EU-finansiert prosjekt, som USN er partner i, kalt Harmonic, der man vil samle en kohort av barn født med hjertefeil i hele Europa, som kan følges opp over tid, for å lete etter overhyppighet av senskader etter stråling.

Moren forteller at hun bekymrer seg for strålefaren etter hjertekateteriseringen der de hadde reparert en lekkasje i hjertet til Morten. Hun forteller at legen snakket om stråling og risiko og seneffekter som man ikke vet så mye om, da de var med Morten til behandling.

– Kan prosjektet ditt bidra til noe informasjon rundt det? undret moren.

– Ja, hjerteintervensjon har bedret overlevelsen for barn født med hjertefeil betydelig de siste tyve årene, prosedyrene er mer skånsomme enn åpen operasjon, og for noen diagnoser er det nok med ett inngrep, mens andre trenger flere inngrep, sa Olerud og fortsatte:

– All utredning og behandling på sykehus innebærer en viss risiko, og man søker det behandlingsalternativet som gir størst mulig nytte og minst ulemper for barnet.

Hun sa videre at bruk av røntgenundersøkelser i disse prosedyrene gir en liten stråledose til barnet, dersom barnet må ha flere inngrep, kan den samlede stråledosen bli av betydning.

– Vi vet ganske mye om stråling, men den kunnskapen er samlet fra andre bestrålingssituasjoner enn fra sykehus-sammenheng, for eksempel fra atombombeoverlevende fra annen verdenskrig, sa Olerud.

«Min viktigste motivasjon for å delta i dette prosjektet er å skaffe ny kunnskap om bruken av røntgenapparatene, slik at kardiologer og annet helsepersonell som jobber på intervensjonslaben, blir enda tryggere på hvilke innstillinger av røntgenapparatet som gir de beste bildeopptakene ved lavest mulig dose til pasientene.»

– Så stråledosen ved hjertekateterisering er omdiskutert, men anses å være liten i forhold til nytten og også annen risiko knyttet til inngrepet. Men vi trenger å bedre kunnskapsgrunnlaget om effekten av små doser og senskader innenfor all bildediagnostikk på sykehus.

– Harmonic vil studere barn med medfødte hjertefeil med tanke på senere overhyppighet av kreft etter disse prosedyrene. Fra norsk side deltar vi sammen med Kreftregisteret og barneavdelingen ved Rikshospitalet, fortalte Olerud videre.

Kreft et er en veldig vanlig sykdom i befolkningen, så vi trenger store grupper for å få sikre svar. Den norske delen av kohorten består nå av 6000 barn. Dataene herfra skal sammenstilles med tilsvarende data fra andre europeiske land, så vi kommer til å samle inn informasjon om over 100 000 barn født med hjertefeil.

– Så vil vi analysere stråledosene knyttet til disse prosedyrene som er gjort av disse

Hold Pusten 5/2023

Hele forskningstimen fra september kan du se her:

Forskningsformidling på sitt beste: Universitetslektor og stråleterapeut Silje Hvaale (t.v.) spilte mor til lille «Morten» og stilte spørsmål til Hilde Olerud, medisinsk fysiker, forsker og professor.

FOTO: HÅKON HJEMLY

barna helt fra fødsel til 18 år, Hun fortalte at alle undersøkelsene i den norske delen av kohorten er gjort ved Rikshospitalet fra 1975 til i dag.

– Forskerne her ved USN deltar i innsamling og analyse av dataene. Ved å koble pasientdata til informasjon om kreftforekomst vil man kunne sammenligne risiko for ulike kreftformer med den generelle delen av befolkningen og se om man finner noen økt risiko ved økende samlet stråledose.

– Min viktigste motivasjon for å delta i dette prosjektet er å skaffe ny kunnskap om bruken av røntgenapparatene, slik at

Hold Pusten 5/2023

kardiologer og annet helsepersonell som jobber på intervensjonslaben, blir enda tryggere på hvilke innstillinger av røntgenapparatet som gir de beste bildeopptakene ved lavest mulig dose til pasientene.

Det er viktig at helsepersonell kan gi pårørende trygg og saklig informasjon om prosedyren, hvordan den gjøres og hvilke ulike risikoer som er involvert.

– Hva har dette å si for Morten? spør moren.

– Jeg synes du kan tenke at Morten blir fulgt om med den beste behandling som er tilgjengelig i dag, og at nytten av det langt overskrider den lille mulige

strålingsrisikoen. Og så kan du tenke at Morten bidrar til å øke kunnskapsgrunnlaget om effekter av stråling og om hvordan vi skal gjøre disse prosedyrene mest mulig skånsomme i fremtiden, sa Olerud og la til: Og heretter kommer jeg til å tenke på Morten som en viktig del av kohorten, for til syvende og sist handler det om den ene.n tone.rise@holdpusten.no Du kan lese mer om Gjør kloke valg-kampanjen på side 27.

23

HELSEATLAS I RADIOLOGI

– For mye MR av kne og skulder Helseatlas i radiologi vitner om at det er overforbruk av polikliniske MR-undersøkelser av kne og skulder.

TEKST: TONE AGUILAR – Basert på de dataene og analysene vi

har gjort så langt, er det kne og skulder vi kan si at det gjøres for mange MR-undersøkelser av, sier Tove Johansen til Hold Pusten og legger til: – Dette er ikke ny informasjon, men det er viktig å sette søkelys på, fordi vi bruker ressurser som kunne vært bedre anvendt.

Hun er analytiker ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering, SKDE, som har ansvaret for helseatlaset (les om Helseatlas i radiologi i egen ramme til slutt i saken). SKDE er tilknyttet Helse Nord RHF.

«At hver tiende nordmann får én eller flere polikliniske MR-undersøkelser i året, det er mange.»

Informasjonen om overforbruket av MR er fra publiseringen av første del av helseatlaset i radiologi som ble publisert tidligere i år, I denne delen av atlaset ser de på antall MR-undersøkelser totalt fra 2018 til 2022 og analyserer nærmere MR av hode, skulder, hånd, prostata og kne.

Foruten overforbruket av MR ved kne og skulder, viser denne også at det finnes geografiske forskjeller i bruken av undersøkelsene.

Og selv om funnene i atlaset ikke var uventet, sier Johansen at hun ikke hadde

24

dannet seg et ordentlig bilde av hvor mange MR-undersøkelser som virkelig utføres.

– At hver tiende nordmann får én eller flere polikliniske MR-undersøkelser i året, det er mange, slår hun fast.

Vet ikke fasiten

I overkant av en halv million pasienter fikk årlig en poliklinisk MR-undersøkelse i perioden som ble undersøkt.

– Kne og skulder er hvor vi har mest data og hvor vi med størst sikkerhet kan si at det brukes for mye MR, fortsetter Johansen.

– Men vi vet ikke hva som er fasiten når det gjelder hvor mange MR-undersøkelser som det er riktig å ta.

Når det gjelder disse undersøkelsene, er det mange av dem som ikke får noen konsekvens for hvilken behandling pasientene får.

– Dette gjelder spesielt for de over 50 år, sier hun og legger til at indikasjonene for operasjon av kne og skulder faller med årene.

Flesteparten av både kne og skulder MR ble utført av personer over 50 år, og bare åtte prosent av kne-undersøkelsene bidro til et kirurgisk inngrep innen ett år, mens dette var ti prosent for undersøkelsene av skulder.

– Det er dessuten lite samsvar mellom knesmerter og MR-funn, og studier viser at MR-funn også er vanlig hos personer uten smerter i kneet, påpeker Johansen og legger til: – Hvilken nytte har det å utføre MR av

ILLUSTRASJONSFOTO: IKONOKLAST FOTOGRAFIE/ISTOCK

kne hvis det ikke er en sammenheng mellom smerter og funn på MR? Setter spørsmålstegn ved MR prostata og MR caput

Blant de andre undersøkelsene de så på i denne versjonen av helseatlaset og som analytikeren spør seg om hvorvidt det er overforbruk eller ikke, er MR prostata.

– Man tar i utgangspunktet MR av prostata når det er mistanke om kreft eller for å følge opp en kreftdiagnose, siier hun.

– Ved mistanke om prostatakreft skal pasienten i pakkeforløp for

Hold Pusten 5/2023

«Her er det også store forskjeller, da det for eksempel tas 50 prosent flere MR caput av de som bor i Østfold, sammenlignet med Finnmark.» kreft, og vi fant at over halvparten av MR-undersøkelsene av prostata ble utført på pasienter som verken var i pakkeforløp eller som hadde en kreftdiagnose.

I tillegg så de her store geografiske forskjeller.

Hold Pusten 5/2023

– Det tas for eksempel dobbelt så mange MR prostata av pasienter bosatt i Stavanger sammenlignet med Førde, sier hun.

Og selv om insidensen av prostatakreft ikke er lik i hele Norge, påpeker hun at dette kan indikere et overforbruk.

– Eller et underforbruk, påpeker hun og understreker at det er vanskelig å si hva som er for mye, og hva som er for lite.

Dette gjelder blant annet MR av hodet, som er MR-undersøkelsen det gjøres mest av. Den utgjør 19 prosent av alle polikliniske MR-undersøkelser.

– Her er det også store forskjeller, da det for eksempel tas 50 prosent flere MR

caput av de som bor i Østfold, sammenlignet med Finnmark, men vi har ingen indikasjoner på om det er et overforbruk eller ikke, understreker Johansen.

For å finne ut av dette poengterer hun at de trenger flere data.

– Blant annet ønsker vi data for å kunne følge opp hva som skjer med pasientene før og etter disse MR-undersøkelsene, sier hun.

Ulik koding

Johansen trekker videre frem tre utfordringer med hensyn til analysen av radiologi-undersøkelsene i helseatlaset.

– Det ene er at vi ikke har indikasjon

25

HELSEATLAS I RADIOLOGI

Helseatlaset Helseatlaset i radiologi er utviklet av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering, SKDE, i Helse Nord. Det er en del av det nasjonale helseatlaset som Helse- og omsorgsdepartementet i 2015 ga Helse Nord og Helse Vest i oppgave å utvikle i samarbeid med Helsedirektoratet.

Atlaset ser på bruken av radiologiske undersøkelser blant befolkningen som tilhører de ulike helseforetakene. Det er følgelig personenes bosted som avgjør hvor undersøkelsene registreres.

Formålet er å se på den geografiske fordelingen av undersøkelsene og å bidra til like helsetjenester uavhengig av bosted. Det har også som mål å redusere over- og underforbruk samt unødvendig ressursforbruk.

Helseatlaset i radiologi publiseres i flere deler, hvorav første del ble publisert i juni 2023.

Denne delen ser på det totale antallet polikliniske MR-undersøkelser og analyserer nærmere polikliniske MR-undersøkelser av hode, skulder, hånd, prostata og kne.

Analyser av andre MR-undersøkelser og andre modaliteter kommer senere.

Kilde: skde.no

for henvisning til undersøkelsene, så vi vet med andre ord ikke hvorfor undersøkelsene er bestilt, sier hun.

– Utfordring nummer to er at vi gjerne skulle hatt Tove Johansen. informasjon om FOTO: PRIVAT hvem som bestiller undersøkelsene, men dette har vi i kun 25 prosent av tilfellene, så da sier det seg selv at denne informasjonen ikke kan brukes.

Den siste utfordringen hun trekker frem, er at ting kodes ulikt.

– Når du tar bilder av en kroppsdel, så får du ofte med bilder av en annen kroppsdel også, utdyper hun.

– For eksempel så kommer en del av bekkenet med når du tar MR av hofte, og spørsmålet er hvordan denne kodes når refusjonskravet sendes inn; kun som MR hofte, eller om det også legges på en kode for MR bekken.

Og her sier hun kodepraksisen er ulik selv om undersøkelsen er den samme.

Det kan også være at det gjøres litt ulik undersøkelse for samme problemstilling.

– Vi fant eksempelvis at et sykehus ikke hadde registrert MR prostata, men det viste seg at de i disse tilfellene hadde gjort MR bekken med deler av columna og med intravenøs kontrast i stedet, fortsetter hun.

– Slik at de hadde gjort en større undersøkelse, og argumentasjonen var at de fulgte internasjonale retningslinjer.

26

Manglende kommunikasjon

Radiograf og forsker ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU Gjøvik, Elin Kjelle – som dessuten er vitenskapelig redaktør i Hold Pusten – sier i likhet med Johansen at bruken av MR og grunner til variasjonene i denne er sammensatt.

Kjelle deltar blant i forskningsprosjektet Optimalisering av radiologiske tjenester, IROS, hvis mål er å forbedre kvaliteten på radiologiske tjenester i Norge ved å redusere undersøkelser av lav verdi og å øke dem med høy verdi.

– Vi har også funnet geografiske forskjeller i bruken av MR i prosjektene våre, uttaler hun til Hold Pusten.

– I enkelte tilfeller kan det skyldes ulike helseproblemer. Men når store forskjeller er ubegrunnede, er det problematisk fordi man i Norge tenker at alle skal ha tilgang på de samme helsetjenestene. Og dette bryter med denne tankegangen.

I likhet med Johansen peker hun riktignok på at man ikke vet hvor grensen går for overforbruk, men hun trekker frem noen faktorer som kan bidra til at MR anvendes for mye.

– En ting er at det er et generelt press i samfunnet at man skal undersøke alt og finne ut av alt, sier Kjelle.

– Dessuten kan det for en fastlege være vanskelig å si nei til en pasient som sier han vil ha en undersøkelse. Og når det begynner å komme enn del nettbaserte legetjenester som kanskje ikke er like strenge, så føler kanskje noen fastleger seg mer presset til å bestille undersøkelser som de tenker ikke er nødvendige.

Videre sier hun refusjonsordningen med

at helsetjenesten får betalt per undersøkelse eller behandling ikke nødvendigvis bidrar til å redusere antallet.

– I tillegg er det vanskelig å kommunisere mellom henvisere og radiologene, fortsetter hun.

– Det er vanskelig å be om råd, og det er vanskelig for radiologene å få tak i henviserne hvis det er noe de lurer på. Og i mangelen på kommunikasjonsmuligheter kan man kanskje gjøre avgjørelser som man ikke ville ha gjort hvis man kunne snakket mer sammen.

Når det finnes et tilbud, så brukes det Ifølge SKDEs helseatlas blir 67 prosent av de polikliniske MR-undersøkelsene utført av private røntgeninstitutter.

– Men det betyr ikke at private røntgeninstitutter bidrar til overforbruk, presiserer Johansen.

– Fordi alle undersøkelsene som private har gjennomført i denne analysen, er på oppdrag fra det offentlige.

Hva de riktignok ser, er at bruken av polikliniske MR-undersøkelser henger sammen med tilbudet, det være seg at tilbudet kommer fra en offentlig eller privat helsetjeneste.

– Det betyr at når det finnes et tilbud, så brukes det, utdyper hun.

– Så i områder med private røntgentilbud, øker tilbudet og følgelig bruken.

Kjelle peker også på at private røntgeninstitutter kjører veldig mange polikliniske undersøkelser på vegne av det offentlige.

– De private får muligens flere usikre henvisninger siden de får flere pasienter som er i starten av en utredning, mens sykehusene får flere av dem som man allerede vet er syke, de som er inne i et pakkeforløp eller som skal opereres, sier forskeren.

– Men problemet med unødvendige undersøkelser finnes begge steder.

Undersøkelsene som ikke er inkludert i helseatlaset, er de som er gjort hos private røntgeninstitutter og betalt av private helseforsikringer eller privatpersoner.

Kjelle nevner dessuten at det blir flere og flere som får private helseforsikringer.

– Og pasientene føler da gjerne at de har mer rett til å kreve en undersøkelse siden de har betalt forsikring som inkluderer denne, og for henvisere kan det være enda vanskeligere å si nei, uttaler hun.

Sammensatt problem, sammensatte tiltak

Hold Pusten 5/2023

Med hensyn til mulige tiltak for å redusere overforbruk av MR og andre bildediagnostiske undersøkelser, sier Kjelle at man her må prøve å få til tiltak som gjør flere ting samtidig.

– Fordi problemet er så sammensatt, poengterer hun.

I IROS-prosjektet har hun og kollegene spesielt siktet seg inn på fastlegene.

– Ikke det at de gjør en dårlig jobb, men det er gjerne de som står i disse vanskelige situasjonene hvor de trenger støtte, sier hun.

Hun trekker derfor frem opplæring og beslutningsstøttesystemer for henviserne som et mulig tiltak i tillegg til å bedre kommunikasjonen mellom henvisere og radiologer samt mellom radiografer og radiologer.

– Og så bør man se på hvordan finansieringen av helsetjenester i offentlig regi er organisert, foruten å opplyse befolkingen, sier hun.

«Spesielt for de over 50 år hvor det ofte er slitasje i kneet som er problemet, og dette kan ikke MR vise så godt.»

Røntgen heller enn MR av kne

Radiologi-delen i Gjør kloke valg-kampanjen har laget anbefalinger rettet mot henviserne om hva som bør og ikke bør henvises.

(Les om kampanjen i egen ramme til slutt i saken.)

– I prosjektet vårt har vi også prøvd å bruke dette for å nå ut til pasientene gjennom videoer på venterommene, forteller Kjelle.

Når det gjelder anbefalingene som denne kampanjen kommer med, ytrer hun at det kan være behov for en revisjon.

– Spesielt har vi i prosjektet vårt sett at radiologer og radiografer er opptatt av at anbefalingen for MR kne er litt vanskelig å bruke slik den står nå, uttaler hun.

– Man bør henvise til MR hvis det er fremre knesmerter, men det er sjelden det står i henvisningene om det er bakre eller fremre knesmerter. Hvilket gjør at man ikke kan bruke selve henvisningen til å vurdere hvor nødvendig MR-undersøkelsen er.

Når det gjelder MR av kne, peker Kjelle

Hold Pusten 5/2023

også på at mange av pasientene som henvises til det, nok egentlig skulle hatt vanlig røntgen i stedet.

– Spesielt for de over 50 år hvor det ofte er slitasje i kneet som er problemet, og dette kan ikke MR vise så godt, sier hun og avklarer: – Hvis man hadde gjort mer vanlig røntgen i stedet for å luke ut de som har slitasjeproblemer som går på beinstruktur, så kunne man brukt MR på de som har andre typer problemer.

Johansen understreker også at MR ikke bør være førstevalget for å undersøke kne, spesielt ikke når pasientene er eldre.

– Likevel ser vi at ved MR kne for de over 50 år så er det kun hos 31 prosent at det er tatt en røntgen kne i forkant, informerer hun.

Flere analyser på trappene

Første del av helseatlaset i radiologi som Johansen analyserer, gir følgelig en viktig pekepinn når det gjelder overforbruk av MR-undersøkelser av kne og skulder.

I løpet av året sier hun at del to av atlaset er planlagt å komme. Blant annet gjenstår det å se på MR bekken, MR hofte, MR nakke og rygg samt en rekke CT-undersøkelser.

– Men vi vet ikke hvilke analyser som kommer med i neste utgave ennå, presiserer Johansen.

– Det som er sikkert, er at helseatlaset i radiologi skal brukes til å redusere unødvendige undersøkelser, sier hun og forklarer at Helse- og omsorgsdepartementet ga de regionale helseforetakene i oppdrag å kartlegge variasjonen i bruk av laboratorie-, bilde- og radiologitjenester samt å sette inn tiltak for å redusere overforbruket.

Dette prosjektet ledes av Helse Vest som SKDE og Helse Nord samarbeider med.

– Vi er derfor en del av den kartlegging som må gjøres, presiserer analytikeren og fortsetter: – Nettopp derfor skulle vi hatt mer data om hvem som bestiller undersøkelsene og hvorfor de bestiller dem, i tillegg til en lik kodepraksis. Når vi vet mer, så kan vi gå inn mer spesifikt med tiltak for å redusere overforbruket. n post@holdpusten.no Les NRF-forbundslederens kommentar om overforbruk av helsetjenester på side 16.

Gjør kloke valgkampanjen

Dette er den norske versjonen av den internasjonale Choosing wisely-kampanjen som ble startet opp i 2012 i USA etter initiativ fra American Board of Internal Medicine (ABIM) Foundation.

Formålet med kampanjen er å redusere overbehandling og overdiagnostikk i helsevesenet, og den retter seg både mot helsepersonell og pasienter.

Den norske legeforeningen innførte kampanjen i Norge i 2018, og i dag er det flere helseforbund som har knyttet seg til den, deriblant Norsk Radiografforbund.

Norsk radiologisk forening har i regi av Gjør kloke valg-kampanjen kommet med følgende anbefalinger: • Unngå rutinemessig CT-undersøkelse av vokse ved lette og minimale hodeskader.

• Unngå bildediagnostikk ved korsryggsmerter uten varselsymptomer.

• Unngå bildediagnostikk ved ukomplisert hodepine uten varselsymptomer.

• Unngå avansert bildediagnostikk ved fremre knesmerter dersom pasienten ikke har hydrops, låsning eller har forsøkt fysikalsk behandling uten bedring.

• Unngå å anbefale utredning eller kontroll av tilfeldig påviste ovarialcyster ved bildediagnostikk dersom kriteriene for dette ikke er oppfylt.

• Unngå bruk av CT ved mistanke om akutt appendicitt hos barn før ultralyd har vært vurdert som et alternativ.

Kilde: legeforeningen.no

27

FORSKNING

MR gir svar om psyke

Radiolog Olga Therese Ousdal har ved hjelp av MR forsket på hvordan psykiske lidelser og behandlingen av dette påvirker hjernen. I fjor fikk hun Helse Vests pris til ung forsker for sitt arbeid.

TEKST: TONE AGUILAR – Tradisjonelt har man undersøkt om pasienter med angst eller depresjon har endringer i hjernens struktur eller funksjon sammenlignet med friske kontrollpersoner, men jeg er mer interessert i hva som skjer i hjernen når disse lidelsene debuterer og når man blir bedre etter behandling, sier Olga Therese Ousdal til Hold Pusten.

For å besvare disse spørsmålene har

28

Ousdal undersøkt ungdommer med økt risiko for å utvikle angst og depresjon, og pasienter som behandles for disse lidelsene.

Mye funksjonell MR i starten

Ousdal, som til daglig jobber ved Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus og Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen, forteller

at hun alltid har vært interessert i høyere mentale funksjoner som hukommelse, læring og følelser.

– Og da var det naturlig å se på lidelser der man opplever endringer i følelsesliv og kognisjon, fortsetter hun.

Da hun begynte å forske for noen år tilbake, var det riktignok basal hjerneforskning hun først tok fatt på.

«I mitt første forskningsarbeid som doktorgradsstudent jobbet jeg mest med funksjonell MR og forsket på amygdala.»

Hold Pusten 5/2023

T1 eller diffusjonsvektet MR. Ousdal forteller videre at funksjonell MR på dette tidspunktet var relativt nytt, og at muligheten dette ga til å studere hjerneaktivitet, var veldig fascinerende.

– De senere årene har jeg imidlertid hatt mer søkelys på hjernens makro- og mikrostruktur, og derfor benyttet mer T1 og diffusjonsvektede MR-opptak, avklarer hun.

Hvordan er hjernen før sykdommen kommer?

En viktig del av Ousdals forskning dreier seg om å se på hvordan psykiske lidelser oppstår. Blant annet har hun studert hjernen til ungdom som har vært utsatt for traumatiske opplevelser.

– Det var det jeg gjorde da jeg jobbet med ungdommene fra Utøya, kommenterer hun.

– Ettersom effektene av traumer og stress på hjernen trolig varierer en del fra person til person, har jeg også undersøkt disse problemstillingene i store internasjonale datasett bestående av flere tusen ungdommer.

Hun bidrar også i Mor–barnstudien (MoBa), som utføres av Folkehelseinstituttet, hvor de fra 2024 skal kartlegge hjernens utvikling i ungdomsårene med MR samt hvilke faktorer som påvirker denne utviklingen.

– Barna i Mor-barn-studien er nå i en alder der psykiske lidelser debuterer, påpeker Ousdal.

– Så jeg er interessert i å studere hjernen før de psykiske lidelsene debuterer, hva det er som skjer og hva det er som gjør at noen er sårbare for å utvikle en psykisk lidelse.

Olga Therese Ousdal.

FOTO: MARIUS LØBØ FIMLAND, HELSE BERGEN

– I mitt første forskningsarbeid som doktorgradsstudent jobbet jeg mest med funksjonell MR og forsket på amygdala, utdyper hun.

– Det kommer av at amygdala er den delen av hjernen som er mest forbundet med følelsene våre.

Bruken av MR har vært gjennomgående i all forskningen hennes.

– Jeg har brukt forskjellige MR-sekvenser, deriblant funksjonell MR, MR spektroskopi, diffusjonsvektet MR og høyoppløselige T1-sekvenser, sier hun og legger til: – I starten da jeg drev med basal hjerneforskning, så gjorde jeg ikke så mye

Hold Pusten 5/2023

Skreddersydd behandling

For å forstå hva som skjer i hjernen når man blir bedre av angst eller depresjon, studerer Ousdal effekten av behandling.

Her er hun med i Bergen ECT MRIgruppe hvor de ser på hva som skjer i hjernen hos pasienter som blir bedre eller friske fra depresjon med elektrokonvulsiv terapi, elektrosjokk.

– Og jeg undersøker pasienter som mottar det som har fått navnet Bergen 4-dagers behandling, en meget effektiv psykoterapi for angst- og tvangslidelser, fortsetter Ousdal.

– Også her ser vi på hva som skjer i hjernen når en pasient går fra å være syk til å bli bedre eller helt frisk fra lidelsen sin.

De leter også etter forskjeller mellom pasientene før behandlingsoppstart som

«Dersom vi forstår hva som skjer i hjernen når lidelsen oppstår, kan vi kanskje forhindre at pasientene blir syke i utgangspunktet.» kan si noe om sannsynligheten for at pasientene skal ha effekt av behandlingen.

– Spørsmålet er om vi ved disse MR-undersøkelsene kan finne noe som tilsier at en pasient vil svare godt eller mindre bra på behandlingen, og om vi kan bruke dette til å skreddersy pasientbehandlingen, sier hun.

– Tilsvarende, dersom vi forstår hva som skjer i hjernen når lidelsen oppstår, kan vi kanskje forhindre at pasientene blir syke i utgangspunktet.

Radiologi og psykiatri hånd i hånd

Forskerprisen hun fikk, sier hun er en inspirasjon til å fortsette med arbeidet hun har gjort de senere årene.

– Og det er en anerkjennelse fra Helse Vest om at de støtter det vi driver med, sier Ousdal og trekker frem betydningen av et godt forskermiljø: – Vi har et spesielt godt forskningsmiljø der man kombinerer radiologi og psykiatrisk behandling.

Hun påpeker at dette er fagfelt som tradisjonelt ikke har jobbet så mye sammen, og det at de samarbeider godt på tvers av fagmiljøene, tror hun er essensielt.

– Det har også vært stor velvilje fra radiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus for å gjennomføre de mange MR-undersøkelsene knyttet til forskningen, presiserer hun og legger til: – Det krever stor fleksibilitet fra avdelingen når man skal gjøre repeterte undersøkelser av pasienter.

Hun forteller videre at radiografene har vært fantastiske samarbeidspartnere.

– De har stilt opp og vist en veldig interesse og et ønske om å delta i forskningsprosjektene som er helt sentralt for å få til denne type forskning.

Hun jobber også tett med fysikerne for å se om de bedre kan avbilde de prosessene de er interessert i.

– Det er litt på planleggingsstadiet, men vi ønsker å teste ut nye MR-sekvenser som forhåpentligvis kan gi nye svar, sier hun. n post@holdpusten.no

29

NORSK STRÅLETERAPIMØTE

Lungecancer på agendaen Hver høst arrangeres Norsk stråleterapimøte i Oslo.

Konferansen samler fagfolk til foredrag og nettverksbygging, og firmaer som leverer stråleterapiprodukter.

TEKST OG FOTO: TONE RISE I år var det drøyt 120 deltagere på kon-

feransen, som er et samarbeid mellom Norsk Radiografforbund, Norsk forening for medisinsk fysikk, DSA, KVISTgruppen og Norsk onkologisk forening. Årets tema var lungecancer.

Dette viste de frem

Til sammen seks firmaer som leverer stråleterapirelaterte produkter, var sponsorer for konferansen, i tillegg til ett som representerer ti firmaer på markedet. De var til stede på stand i salen der konferansen foregikk.

Promoterer gel

Blant firmaene som var til stede og som har sponset årets møte, var legemiddelfirmaet GHN Pharma Nordic. De hadde en liten stand der de viste frem gelen Jalosome, som skal ha smertestillende og antiinflammatorisk effekt ved radiodermatitt.

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund Bent R. Mikalsen åpnet møtet.

– Mange lungefkreftpasienter vil i løpet av sykdommen ha behov for stråleterapi som en del av kurativ eller lindrende behandling, sa han.

Han sa videre at det i Helsedirektoratets kreftstrategi for 1024–2028 estimeres at 45 prosent av alle kreftpasienter i Norge skal gjennomgå stråleterapibehandling.

– Stråleterapi er og forblir en sentral del av kreftbehandlingen i Norge, det kan vi slå fast.

– Det er gledelig å se at det er så stor deltagelse på stråleterapimøtet også i år, la han til og ønsket alle deltagerne to utbytterike dager.

30

Martin Svahn promoterer en gel som skal lindre ubehag og motvirke inflammasjon på huden ved stråleterapi. Den er allerede i bruk i flere andre nordiske land, og lanseres nå i Norge.

Tobias Hellstrand i paraplyfirmaet Yourrad.

– Dette er altså en gel som motvirker en mulig negativ effekt av stråling, sier Martin Svahn, produktmanager i legemiddelfirmaet.

Produktet brukes forebyggende og lindrende, og kom på markedet i våres.

– Det er klinikker som bruker den i Sverige, Danmark og Finland, og nå lanseres den i Norge, sier Svahn, som kan fortelle at gelen er tilgjengelig i visse apoteker

Hold Pusten 5/2023

her til lands.

Han forklarer at ved radiodermatitt er problemet celleskader på basalmembranen, og da fungerer ikke vanlig fuktighetskrem.

– For å ned til basalmembranen inneholder denne gelen liposomer, som har den egenskapen at de bidrar til å føre andre stoffer ned i det hudlaget, forklarer produktmanageren.

Han refererer til en pilotstudie utført i

Hold Pusten 5/2023

Eskilstuna i Sverige, der 20 brystkreftpasienter var inkludert, og der man ifølge Svahn så klare fordeler med denne gelen fremfor vanlig fuktgivende krem.

– Færre pasienter fikk hudreaksjoner, og de som fikk det, fikk mildere reaksjoner enn de som brukte vanlig fuktgivende krem, og færre trengte behandling med kortison, sier Svahn, som også opplyser at de nå håper å få i gang en større studie om virkningen av produktet.

Den ene av de to store

Også firmaet Elekta kjente sin besøkelsestid og var til stede på konferansen. De og Varian er de to eneste firmaene som leverer konvensjonelle linac-maskiner.

Som alle de andre firmaene på konferansen med unntak av ett, er Elekta et svensk selskap. De har rundt 40 prosent av markedsandelen på linac i verden og rundt 22 prosent i Norge.

Elekta Versa HD heter deres

31

NORSK STRÅLETERAPIMØTE

Åpningsforedraget på konferansen ble holdt av stråleonkolog Håvard Njå.

Han sa blant annet at lungekreft er den tredje mest vanlige kreftformen i Norge og den kreftformen som tar flest liv. Videre kom han kort inn på årsaker og på ulike varianter av lungekreft, før han blant annet tok for seg behandlingsmuligheter.

konvensjonelle maskin, som man her i Norge finner på St. Olavs hospital i Trondheim, på Ålesund sjukehus og på sykehuset i Gjøvik, ifølge Charlotta Tilk, som representerte firmaet på standen.

Av de seks firmaene som er til stede på møtet, er det Elekta som promoterer flest produkter på standen. I tillegg til sin konvensjonelle linac, promoterer de blant annet også Elekta Unity, som kombinerer linac med MR. – Slik at man kan ta MR-bilder samtidig som man behandler med linac, sier Tilk.

Varian, som er den andre linac-leverandøren på markedet, var også sponsor for årets møte, men uteble fra utstillingen grunnet sykdom. Varian er for øvrig eid av Siemens Healthineers, etter et oppkjøp for to år tilbake.

Patrik Collby sto på stand for C-Rad.

Charlotta Tilk på stand fro Elekta.

Collby, selskapets sjef for området Norden og Baltikum.

– Beveger pasienten for eksempel på en arm, stanser strålingen, for maskinen vet hvordan det skal se ut når pasienten ligger riktig, fortsetter Collby, og legger til: – Dette er grunnleggende for terapisikkerheten, det er jo levende ting vi har med å gjøre.

Han forteller at de har 40 prosent av markedet i Norge med posisjoneringssystem.

– Vi leverer blant annet til Trondheim, Ålesund, Bodø, Gjøvik og Kristiansand, sier Collby.

stråleterapiprodukter, var også til stede.

De har blant annet stilt ut to fikseringsmasker med merkenavnet Qfix beregnet ved protonterapi.

– Nå starter jo dere opp i Norge i Oslo og Bergen. Vi deltar i anbudet, så vi har vært og presentert begge steder, og venter nå på avgjørelsen, sier Tobias Hellstrand, som er svensk, på lik linje med alle de andre utstillerne, men unntak av én.

Han representerer også produsenten Iba fra Belgia, for dem viser han frem kvalitetssikringsutstyr med tanke på protonterapi. n tone@holdpusten.no

Paraplyfirma

Firmaet Yourrad, som representerer ti ulike produsenter innen

Posisjoneringssystem

Produsenten C-Rad promoterte sitt digitale posisjoneringssystem Catalyst SGRT. – Før behandlingen starter, tar man en CT der man måler hele pasienten som et 3D-bilde, og ut fra det kan man alltid være sikker på at pasienten ligger rett, sier Patrik

32

Raysearch var også til stede, de promoterte sitt doseplansystem. – De aller fleste avdelingene bruker vårt system, sier Tim Melhus, applikasjonsspesialist i firmaet.

På stand for Scanrad sto daglig leder Anne Brit Berg Juell, hun promoterte hode- nakkeog skulderfikseringssystemet DSPS Prominent fra produsenten Macromedics.

Hold Pusten 5/2023

KRYSSORD

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID, FOTO: MORSA IMAGES/ISTOCK

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 6.desember, skriv «Kryssord HP 5» i emnefeltet. Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre lodd av typen Flax for livet.

På side 47 finner du løsningen på forrige kryssord, og du ser hvem som vant.

Hold Pusten 1/2023

33

OPPGAVEDELING

Et blikk til Storbritannia I Storbritannia har de lang erfaring med beskrivende radiografer innen mammografi. Nordiske land bør vende blikket dit, mener radiograf.

TEKST: TONE AGUILAR – Sammenlignet med Storbritannia sitter du i de nordiske landene litt fast i radiografrollen etter endt radiografutdanning. Man har ikke de samme mulighetene til å spesialisere seg, sier Riina Hokkanen til Hold Pusten.

Hun er finsk radiograf og tok den britiske etterutdanningen i mammografi ved University of Salford i Manchester på begynnelsen av 2000-tallet. Fra 2005 til april i år jobbet hun med mammografi i England, hvorav de siste 12 årene ved Sheffield University Hospital.

«I Storbritannia opplevde jeg at radiologene virkelig oppfordret oss radiografer til å ta over arbeidsoppgaver de selv tradisjonelt har hatt.»

– Fra 2017 begynte jeg med beskrivelse av mammogrammene, og jeg lærte også stereotaktisk brystbiopsi og senere også brystultralyd, forteller hun.

Med bakgrunn i den lange arbeidserfaringen hun har fra Storbritannia, holdt hun innlegg på Nordiske Kongress i radiologi og radiografi som fant sted i Finland tidligere i år. «Screening mammography in United Kingdom and the role of the radiographer», var tittelen på innlegget hennes.

Gjør yrket mer interessant

Hokkanen understreker at videreutdanningstilbudet som finnes i Storbritannia for radiografer, gjør det enda mer interessant å velge radiografyrket der. Og et av disse tilbudene er altså mammografi, som hun selv valgte.

– I tillegg til at det gir oss radiografer utviklingsmuligheter, så gjør det systemet mer robust, sier hun.

Selve etterutdanningen i mammografi tar ett år.

– Og for å lære seg å tolke mammografibildene, er det ytterligere i overkant av ett

34

år samt enda ett år for å spesialisere seg som bryst-sonograf, forklarer hun og legger til: – Utdanningen innen beskrivende mammografi er først ni måneder med studier, og deretter jobber du Riina Hokkanen. et halvt år, hvor du FOTO: PRIVAT er tredjemann som tolker bildene. I denne perioden får du hele tiden tilbakemelding fra de to som er ansvarlige for bildetolkningen om hvordan du gjør det, og det er de som etter et halvt år avgjør om du er god nok til å ta ansvaret med å beskrive bildene.

Hun sier opplegget er veldig godt strukturert, og at de øver veldig mye på å tyde bildene. De har også en veileder som enten er radiolog eller en erfaren radiograf med spesialisering i mammografi.

– Så når tiden er inne for at du skal beskrive, så føles det på ingen måte overveldende, presiserer Hokkanen og legger til: – Du blir aldri hastet inn i en arbeidsoppgave du ikke er klar for. Det er heller motsatt; du føler deg mer enn klar til å innta din nye rolle.

«Jeg håper de nordiske landene vil implementere et system som ligner på det britiske systemet, for jeg tror dette vil bedre helsetjenestene.»

Lang erfaring

Radiografer har i Storbritannia hatt denne muligheten til å tyde mammografibilder i over 20 år.

Drivkraften for at radiografer har fått en utvidet rolle i forbindelse med mammografi; tolking og ultralyd inkludert, mener

Hokkanen var radiologmangelen. En mangel hun karakteriserer som større enn i de nordiske landene.

– Og en stor fordel med å utvide arbeidsoppgavene vi radiografer gjør, er at radiologene har mer tid til å gjøre andre og vanskeligere oppgaver, sier hun og legger til at det i dag finnes britiske brystdiagnostiske sentre som hovedsaklig styres av radiografer.

Holdningen fra radiologer, forteller hun videre, er motsatte av det som har vært tilfelle blant enkelte i Norden.

– I Storbritannia opplevde jeg at radiologene virkelig oppfordret oss radiografer til å ta over arbeidsoppgaver de selv tradisjonelt har hatt.

– De var veldig støttende, og dette har nok, som sagt, å gjøre med at de har så mye annet å gjøre.

Radiografer tolker like bra som radiologer

Mammografispesialisten påpeker at radiologmangelen i Norden ikke har vært like stor som i Storbritannia.

– Men det er radiologmangel her også, medgir hun.

– Og jeg håper de nordiske landene vil implementere et system som ligner på det britiske systemet, for jeg tror dette vil bedre helsetjenestene.

Når det gjelder kvaliteten på tolkingen av mammografibildene, har det blitt gjort studier som indikerer at radiografer gjør det like bra som radiologer.

En av disse studiene ble publisert i tidsskriftet Radiology i år med tittelen, Performance of Radiologists and Radiographers in Double Reading Mammograms: The UK National Health Service Breast Screening Program.

Her sammenlignet Yan Chen og kolleger ved University of Nottingham hvordan radiologer og radiografer gjør det i tolkningen av mammogrammene som ble tatt i England fra april 2015 til mars 2016.

De vurderte kreftens deteksjonsrate, tilbakekallelsesrate og positiv prediktiv verdi. I tillegg ble det tatt i betraktning hvor lang erfaring begge grupper hadde med å lese mammogrammer.

Resultatene var at det ikke var noen forskjell mellom radiologer og radiografer.

Hold Pusten 5/2023

De med lang erfaring hadde litt lavere tilbakekallelsesrate og høyere positiv prediktiv verdi, men dette var likt for begge profesjoner. Øyet lærer å se

– Det viktigste er praksis, påpeker Hokkanen.

– Når du gjør noe mye, så blir du god, og øyet ditt lærer å se om det er noe som ikke er som det skal.

Selv beskrev hun over 5000 mammogrammer i løpet av årene hvor hun jobbet med å tolke bildene.

– De siste tre årene arbeidet

«Når tiden er inne for at du skal beskrive, så føles det på ingen måte overveldende.» jeg nesten utelukkede som brystsonograf, og her tydet jeg også mammogrammene for mange av kvinnene, legger hun til.

– Og var både mammogrammene og ultralyden i orden, kunne jeg sende dem hjem.

«Utdanningen innen beskrivende mammografi er først ni måneder med studier, og deretter jobber du et halvt år, hvor du er tredjemann som tolker bildene. I denne perioden får du hele tiden tilbakemelding fra de to som er ansvarlige for bildetolkningen om hvordan du gjør det, og det er de som etter et halvt år avgjør om du er god nok til å ta ansvaret med å beskrive bildene.»

Selv dro hun hjem til Finland på vårparten i år.

– Og her har jeg startet min egen rådgivningsbedrift i mammografi, forteller hun.

– I tillegg kommer jeg til å samarbeide med ulike universiteter for å holde foredrag og å undervise i temaet.

Hun beholder også et lite blikk til Storbritannia.

– Jeg utelukker ikke at jeg drar tilbake for å jobbe med mammografi der igjen, sier hun. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2023

ILLUSTRASJONSFOTO: PHOTOVIDEOSTOCK

35

MIN ARBEIDSPLASS

Stråleterapiseksjonen i VED NILS-EIVIND SKOTTNER Sentralt plassert noen få kilometer

utenfor Ålesund sentrum ligger Ålesund sjukehus. Her finner vi kreftavdelingen i Helse Møre og Romsdal. Kreftavdelingen er et frittstående bygg oppført i 2004 og består blant annet av kreftsengepost, poliklinikk, laboratorium, pusterom og stråleterapi. Det er også planlagt eget Vardesenter i tilknytning til avdelingen.

Mye har skjedd i stråleterapien siden vi

36

en vakker aprildag i 2004 behandlet vår aller første pasient med et elektronfelt mot nesevinge. I dag tilbyr seksjonen svært avanserte og 100 prosent optimaliserte VMAT-planer til alle pasientgrupper.

Seksjonen har fylkesfunksjon for stråleterapi i Møre og Romsdal og tilbyr strålebehandling til alle som har behov for denne typen behandling i fylket. Vi behandler også pasienter utenfor Helse Møre og Romsdals primærområde der faglige og geografiske hensyn gjør dette

naturlig. Pasientmengden øker for hvert år og passerer trolig 800 pasienter og 10 000 fremmøter i løpet av 2023.

Litt om gjengen

I dag arbeider tre fysikere, 13 stråleterapeuter og én radiograf ved vår seksjon.

Radiografen vikarierer for en videreutdanningsstudent. Seksjonen har tilknyttet 1,5 overleger og 1-2 LIS. Vi er en herlig og stabil blanding av ungt pågangsmot og mer rutinert arbeidskraft. Samlet sett

Hold Pusten 5/2023

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s dere g e e n r og fett de t er tt Den er utfor er seg se virksom r drer ne g nest lv, og stråle angen e. t sjuk erapeut kan du le ehu ene s. ved se om Åles und

Her er vi på fagsamling i Vengedalen.

Ålesund utgjør dette landets klart yngste gjennomsnittsalder i en stråleseksjon.

Rekrutteringssituasjonen nasjonalt er krevende og vil trolig bli enda vanskeligere i årene fremover. Spesielt utfordrende vil det nok bli for avdelinger som vår, som ikke ligger i umiddelbar nærhet til en av de store byene. En stabil arbeidsstokk over tid har dog gitt oss gode forutsetninger til å kunne fokusere på utviklingsarbeid ved siden av høy klinisk drift.

En av årsakene til lav utskiftning av

Hold Pusten 5/2023

En liten rast på fagsamling.

personale mener vi ligger i vår organisasjonsmodell. Det er viktig for oss at alle ansatte er en del av og har god forståelse for hele verdikjeden i et strålebehandlingsforløp. Brorparten har roterende turnus i seksjonen og er derfor jevnlig innom de fleste modaliteter. Samtidig har vi noen faste på hver enkelt stasjon. På denne måten håndterer vi både spiss- og breddekompetanse på en best mulig måte, slik vi ser det.

Sosialkomiteen i seksjonen er alltid i

sving og planlegger morsomme og lærerike tilstelninger både på og utenfor jobb gjennom året. Quiz, karaoke og lønningspils gir alltid god stemning. Vi har også kjøpt medlemskap i en lokal klatreklubb og arrangerer jevnlige klatrekvelder, gjerne i kombinasjon med en matbit i lystig lag.

Komiteen har også fått ansvar for opplegg rundt våre fagsamlinger.

Kreftavdelingen i Ålesund ligger i umiddelbar nærhet til spektakulær natur og fantastiske turmål, og den siste samlingen for et par helger siden ble lagt til et fantastisk fint lokalt overnattingssted hvor vi hadde en rekke øvelser for å bygge laget vårt enda sterkere. Nydelig lokal mat og tilbud om mjød laget på ekte vikingvis sto blant annet på menyen. Vi har én slik fagsamling i året, og den legges alltid til helg. Oppslutningen rundt disse arrangementene er veldig gode, og det er noe vi alltid gleder oss til.

Tilbud i seksjonen

Stråleterapien i Ålesund har to linacer av typen Elekta Versa HD og bruker Mosaiq som verifikasjonssystem. På planleggingssiden har vi en CT Big Bore fra Philips og bruker doseplansystemet Raystation fra Raysearch. Både behandlingsmaskinene og CT er utstyrt med pustestyring

37

MIN ARBEIDSPLASS

annen gruppe tilbyr samtaler om seksual helse og gir nødvendig veiledning i seksuelle hjelpemidler. Disse gruppene er også driftet av stråleterapeuter. Seksjonen har hovedansvar for en stråleterapistudie og deltar i tillegg i flere andre studier. Våre stråleterapeuter og fysikere er her aktive og viktige bidragsytere.

Stråleterapien har også utviklet sin egen informasjonsvideo som beskriver hele strålebehandlingsprosessen fra start til mål.

Innovasjonskultur

CT-lab.

Linac.

KI-modellen ble tatt i bruk i 2021.

«Rekrutteringssituasjonen nasjonalt er krevende og vil trolig bli enda vanskeligere i årene fremover. Spesielt utfordrende vil det nok bli for avdelinger som vår, som ikke ligger i umiddelbar nærhet til en av de store byene.» fra C-RAD. Behandlingsmaskinene har CBCT og er kalibrert som tvillinger slik at vi sømløst kan flytte pasienter mellom ved behov.

Vi tilbyr kurativ strålebehandling for alle de vanligste diagnosegruppene: Bryst, prostata, lunge, endetarm, urinblære, hud, abdomen og hjerne. Alle brystkreftpasienter får pustestyrt strålebehandling.

Vi benytter også pustestyring og/eller 4DCT på alle våre lungekreftpasienter.

Stereotaksi mot lesjoner i hjerne, lunge og skjelett ble etablert i seksjonen i 2017 og er nå et rutinemessig tilbud som gis daglig der dette er indisert. I tillegg tilbyr vi palliativ strålebehandling til alle pasienter som har behov for dette.

Vi er tilfredse med å praktisk talt ikke

38

ha noen ventetid og kort tid mellom planlegging og oppstart av behandling.

Pasientopplæring er en viktig del av tilbudet vi gir i Ålesund, og vi har derfor etablert diagnosespesifikke heldagskurs for prostata- og brystkreftpasienter. Begge tilbudene er primært driftet av stråleterapeuter, men kursene er også tverrfaglig rettet. Både lege, sosionom, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, uroterapeut, sykepleier og ulike pasientforeninger bidrar til at dette er populære arrangementer. Og pasientene kan selve velge om de vil delta ved fysisk oppmøte eller digitalt via egnet plattform.

Vi har en egen gruppe som aktivt jobber med røykesluttkampanjer og tilbyr tett oppfølging der det er nødvendig. En

Seksjonen har et uttalt mål om å jobbe for å være blant de beste på de tilbudene vi gir. Vi byttet behandlingsmaskiner og doseplansystem i 2015. Dette ble starten på en enorm utvikling i hvordan vi jobber, og hva vi kan tilby av planleggingsog behandlingsteknikker. På i underkant av et år endret vi fra manuelt planlagt konvensjonell 3D-CRT til tilnærmet fulloptimalisert doseplanlegging for alle diagnosegrupper. Første VMAT-plan ble levert kun tre måneder etter at denne opsjonen ble tilgjengelig for oss.

Dette er nå gammelt nytt, men historien viser likevel at seksjonen og alle ansatte har svært offensive holdninger til utvikling og forbedring.

Scriptbasert planlegging

Vi var tidlig på banen med protokollbasert doseplanlegging etter at vi fikk denne opsjonen i 2015 og utviklet raskt et rikholdig kartotek. Dette ga oss et stort løft, spesielt med tanke på konformitet og robusthet i doseplanleggingen. Utfordringen var likevel at arkivet var ressurskrevende å holde oppdatert. Dette var utgangspunktet for at vi relativt raskt rettet blikket mot en mer scriptbasert planleggingshverdag.

Fysikergruppen vår er heldigvis en innovativ og svært utviklingsorientert gjeng, og det tok ikke lang tid før de flittig dykket dypt ned i programmeringslærebøkene. Dette har vært et enormt arbeid som har pågått over år, men med det resultat at vi nå har fått på plass en svært robust planleggingsprosess som også er relativt smidig å vedlikeholde.

Alle diagnosegrupper planlegges nå ved hjelp av egenutviklede scripts, og det gir oss et fantastisk godt utgangspunkt til raskt å produsere doseplaner av svært høy kvalitet.

Hold Pusten 5/2023

Disse har vært:

Solnedgang i Ålesund.

Kunstig intelligens

I 2019 startet vi et omfattende arbeid med å utvikle egne segmenteringsmodeller basert på kunstig intelligens (KI). I tett samarbeid med doseplanleverandør Raysearch og St.Olavs hospital utviklet vi en egen modell for venstresidig brystkreft basert på KI. KI-modellen ble tatt i klinisk bruk i Ålesund lille julaften 2021, som landets første.

Resultatene var så oppløftende at vi straks gikk i gang med et nytt og ambisiøst prosjekt, denne gangen kun med Raysearch som samarbeidspartner.

Modell nummer to tok for seg prostata med lymfeknuter og drøyt 40 andre strukturer i abdomen og bekkenregionen.

Tusenvis av arbeidstimer og inntegning i titusenvis av CT-bilder har gått med for å utvikle disse modellene. Vi har hatt bred forankring i avdelingen i begge prosjektene, og arbeidet er fordelt på mange ansatte. Alle føler derfor et nært eierskap til modellene, og resultatene gjør oss svært stolte.

Høsten 2023 kunne vi endelig feire at vår andre egenutviklede KI-modell så dagens lys og ble implementert i klinisk drift. Vi vet fra teorien at inntegning av målvolum og risikoorganer er en av de største usikkerhetsområdene innen stråleterapi. KI-segmentering bidrar til økt konsistens i denne kontureringen.

Samlet sett gir modellene oss også en enorm tidsgevinst innen segmentering og

Hold Pusten 5/2023

planlegging av strålebehandling. Arbeid som tidligere krevde fra få timer og opptil hele dager, gjøres nå unna på noen få minutter. Lege og stråleterapeut kontrollerer alltid alle strukturer og korrigerer der det er indikasjon for det. Total tidsbruk på inntegning for disse diagnosegruppene er nå redusert til kun 10-15 minutter per pasient som et resultat av KI-satsningen i seksjonen.

Tid er dog ingenting verdt så lenge vi ikke benytter den fornuftig. Eldrebølgen har allerede skylt innover helsevesenet og disse prosjektene er i så måte et svært godt verktøy for å møte utfordringene dette gir oss. Vi ser for oss å fortsatt kunne levere strålebehandling i verdensklasse med tilnærmet samme ressurser til den stadig økende pasientpopulasjonen uten å kompromisse på kvaliteten. Tvert imot ser vi for oss at vi skal kunne tilby enda bedre behandling i årene som kommer.

Sjekk gjerne ut videosnutten vår som på en enkel måte illustrerer hvordan en av modellene virker.

Fremtiden

Maskinlæring og bruk av kunstig intelligens er fortsatt helt i startgropen, men vi kan likevel med stolthet si at vi er en aktiv part i å utvikle dette ekstremt spennende feltet videre.

Seksjonen står også foran en omfattende oppgradering av lineærakseleratorer om noen få år. Adaptiv strålebehandling

St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, Anicura Jeløy Dyresykehus, Enhet for nukleærmedisin, Bodø, Radiologisk enhet Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, og Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten Sykehuset Innlandet Gjøvik, BDS Haukeland, radiografutdanningen ved HVL, Skadepoliklinikken i Bergen, DMS SørHelgeland og Stord sjukehus

med daglig tilpasset og skreddersydd behandling er allerede etablert på ett senter nasjonalt. Forutsatt at vi får tilgang til riktige økonomiske rammer som gir oss en posisjon til å ta fornuftige og optimale valg av medisinteknisk utstyr, har vi som målsetning å være med på å utvikle fagfeltet også på dette området i nær fremtid.

Vi ser lyst på fremtiden i Ålesund og har fortsatt intensjoner om å være en pålitelig aktør og en sterk faglig pådriver innen stråleterapi i Norge også i årene som kommer. n post@holdpusten.no

39

50 år med NRF JUBILEUMSKRONIKK

Stråleterapifagets utvikling VED ERIC SUNDQVIST, HØGSKOLELEKTOR OG LEDER FOR STRÅLETERAPIUTDANNINGEN VED OSLOMET Vi var en gjeng svensker som kom til Norge og stråletera-

pien ved Det Norske Radiumhospital (DNR) først som sommervikarer 1981. Ferdig utdannet i Sverige innen stråleterapi og nukleærmedisin, januar 1982 fikk vi faste stillinger som stråleterapeuter, det var også en gjeng med diagnostikkradiografer som fikk jobb på Rikshospitalet den gangen.

Stråleterapi i Norge fantes bare ved DNR, Ullevål sykehus og Haukeland sykehus. Radiumhospitalet var den største stråleterapiavdelingen i Norge og hadde pasientansvar på nasjonalt nivå.

Da fantes ikke en dedikert utdanning innen stråleterapi, og det var stor mangel på stråleterapeuter. Det var flere yrkesgrupper (sykepleiere, ingeniører og radiografer) som fikk internopplæring for å kunne jobbe som stråleterapeuter. En ikke ubetydelig andel av personalet var utenlandske radiografer utdannet innen stråleterapi. I Norge hadde man kun den treårige utdanningen innen radiografi, med litt stråleterapi, så i tillegg måtte omfattende interopplæring til. For meg som hadde en profesjonsutdanning innen stråleterapi, opplevdes det som litt frustrerende med den varierte bakgrunnen og den manglende fagkunnskapen til mine medarbeidere. Tidlig syntes vi det var viktig å melde oss inn i en fagforening, men hvilken skulle velges? Etter å ha spurt noen radiografer var det naturlige valget Norsk Radiografforbund, der kunne vi kjempe for vår profesjon.

«Det var mangel på radiografer, og diagnostikkmiljøet trengte personell samtidig som både sykepleiere og ingeniører som jobbet på stråleterapien og hadde fått intern opplæring, mente de var godt egnet.

Her ble det profesjonskamp. NRF jobbet hardt med å overbevise stråleterapimiljøet om at man måtte satse på radiografer.»

De utenlandske radiografene/stråleterapeutene kom gjerne for eventyret, og det var til tider stort gjennomtrekk.

Rekruttering til stråleterapien gikk trått, og intern opplæring tok store ressurser til personell som sluttet etter kort

40

ERIC SUNDQVIST.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

tid. Snart ble det klart at stråleterapikapasiteten i Norge måtte utvides og desentraliseres med stråleterapiavdelinger i Tromsø og Trondheim. Personalsituasjonen ble prekær, og det ble klart at noe måtte gjøres for å sikre at det fantes personell til nye og gamle avdelinger. NRF mente at den yrkesgruppen som hadde best fagbakgrunn og som man burde satse på, var radiografer. Det som var et naturlig valg for oss, var ikke alle enig i.

Det var mangel på radiografer, og diagnostikkmiljøet trengte personell samtidig som både sykepleiere og ingeniører som jobbet på stråleterapien og hadde fått intern opplæring, mente de var godt egnet. Her ble det profesjonskamp. NRF jobbet hardt med å overbevise stråleterapimiljøet om at man måtte satse på radiografer. Ledelsen ved

Hold Pusten 5/2023

I år er Norsk Radiografforbund 50 år. I den forbindelse har vi invitert en rekke personer som har vært sentrale innen NRF og/eller fagets utvikling til å skrive tekster der de ser tilbake på en del av forbundets eller fagets historie.

Radiumhospitalet, med Vidar Jetne i spissen, mente at en utdanning måtte til, men hvilke grupper som skulle utdannes, var noe uklart. NRF støttet fullt ut at en utdanning måtte til, og at det var radiografer som skulle utdannes.

Fagmiljøene, Radiografutdanningene og NRF diskuterte, hva trengte vi, og hvordan skulle utdanningen formes?

«Radiumhospitalet rekrutterte flere bioingeniører til å ta utdanningen til stor frustrasjon for NRF, som måtte innse at det var for få radiografer å ta av.»

Etter mye diskusjon kom man frem til at man skulle satse på radiografer, men Norge var et relativt lite land, og det skulle bli vanskelig å bygge en treårig bachelorutdanning innen stråleterapi – fagmiljøet var for lite. NRF og utdanningene var tydelige på at dette skulle ikke være en eller annen intern utdanning, men ligge under universitets- og høgskoleloven og gi uttelling i studiepoeng (vekttall på den tiden). Dette så litt fastlåst ut.

I 1986 tok det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus, godt hjulpet av miljøet ved Radiumhospitalet, et initiativ til at Radiografhøgskolen i Oslo skulle planlegge en ettårig videreutdanning i stråleterapi. Videreutdanningen i stråleterapi startet i januar 1987 en pilot som skulle evalueres. Det var slett ikke sikkert at dette skulle bli et fast tilbud. Etter en hard kamp ble den fast etablert som et oppdrag fra Radiumhospitalet høsten 1988. De første årene var det flest studenter fra stråleterapimiljøet fra alle yrkesgrupper. Det var jo viktig at de som allerede jobbet i stråleterapien, ble utdannet.

Første kamp var vunnet. Utdanning av stråleterapeuter skulle ligge hos Radiografutdanningen og som et oppdrag å utdanne stråleterapeuter for hele Norge. Kreftplanen som kom i 1997, mente at kreftdiagnostikk og behandling skulle styrkes. Antall lineærakseleratorer og stråleterapisentre skulle dobles, en formidabel satsning på kreftbehandling også på europeisk nivå. Det trengtes enda flere radiografer og stråleterapeuter – det ble utdannet for få radiografer.

Løsningen ble at flere radiografhøgskoler ble etablert, i Drammen og på Gjøvik.

Utdanningen av radiografer tar tid, og stråleterapien trengte stråleterapeuter relativt raskt. NRF kjempet for at det kun skulle være radiografer som kunne ta utdanningen, profesjonsstriden var i gang igjen. På grunn av at det ikke fantes nok ferdig utdannede radiografer, fikk utdanningen i oppdrag å etablere et forkurs for sykepleiere og et for bioingeniører på et halvt år hver før de kunne søke på videreutdanningen.

Hold Pusten 5/2023

Radiumhospitalet rekrutterte flere bioingeniører til å ta utdanningen til stor frustrasjon for NRF, som måtte innse at det var for få radiografer å ta av.

Forkurs for sykepleiere fikk ingen søkere. Forkurset for bioingeniører varte kun en kort tid, og snart var det radiografer nok til å fylle behovet innen stråleterapi. I ettertid må man nok innse at det var viktigere å få utdannet nok stråleterapeuter enn å ha en profesjonskamp, slik at kreftpasientene fikk den behandling de trengte. Men, kampen var viktig for å vise hvilke som hadde den beste fagbakgrunnen for å bli stråleterapeut.

«Det valg man gjorde med å etablere en ettårig videreutdanning innen stråleterapi for radiografer, var ikke innlysende. Men, med tanke på hvordan utviklingen innen stråleterapi har vært, så var den genial.»

Det valg man gjorde med å etablere en ettårig videreutdanning innen stråleterapi for radiografer, var ikke innlysende.

Men, med tanke på hvordan utviklingen innen stråleterapi har vært, så var den genial. Kunnskapen om de ulike bildemodalitetene som finnes, er meget viktig i moderne stråleterapi der linearakseleratoren har mulighet til å ta enten CT- eller MR-bilder for å verifisere behandlingen og/eller avdekke forandringer underveis som gjør at man må planlegge den på nytt (adapsjon). Stråleterapimiljøet i Europa er misunnelige.

«Kunnskapen om de ulike bildemodalitetene som finnes, er meget viktig i moderne stråleterapi der linearakseleratoren har mulighet til å ta enten CT- eller MR-bilder for å verifisere behandlingen og/eller avdekke forandringer underveis som gjør at man må planlegge den på nytt (adapsjon). Stråleterapimiljøet i Europa er misunnelige.»

Norsk Radiografforbund har hele tiden stått på for stråleterapeutene og tilbyr kurs samt er en sentral del av Norsk stråleterapimøte. En viktig del av hevingen er NRFs ordning med en interspesialistgodkjenning (her var NRF tidlig ute med en pilot for stråleterapeuter). Det gjøres også et verdifullt arbeid med tanke på stråleterapiprofesjonen innen den europeiske radiograforganisasjonen (EFRS).

Utviklingen innen stråleterapi har vært formidabel i de årene jeg har vært med, og faget er fortsatt like spennende, om ikke enda mer. Stråleterapeutenes anerkjennelse i stråleterapimiljøet er solid, takket være dyktige stråleterapeuter og NRFs arbeid. n post@holdpusten.no

41

ISRRT

Nytt fra ISRRT Den internasjonale radiograforganisasjonen, ISRRT,

hadde styremøte i oktober.

Blant postene på programmet var fremtiden til en ordning de har hatt med stipend for enkeltpersoner fra visse land for å dra på kongresser og lignende.

– Det har kommet litt kritikk mot dette, det har vært noe misnøye med tildelinPå side 45 finner du info om ISRRTs gene i tillegg til at ordverdenskongress som ningen har vært vanskefinner sted i Hongkong lig å administrere, sier 6.—9. juni neste år.

Håkon Hjemly, NRFfagsjefen som også sitter i ISRRT-styret, der han er nestleder og har ansvar for områdene Europa og Afrika.

– De store giverne til ISRRT – nærmere bestemt enkelte medlemsforbund – har dessuten uttrykt ønske om bedre utnyttelse av disse midlene, fortsette Hjemly.

På styremøtet ble det derfor vedtatt at midlene heller skal brukes til å arrangere flere seminarer og workshops i de samme landene der man før kunne søke fra, slik at et større antall personer kan dra nytte av disse ressursene.

Videre ble det vedtatt at organisasjonens internasjonale nettverk, IAN, skal splittes i to, slik at det fra nå av blir en forskningsfløy og en utdanningsfløy.

– Safora Johansen fra Norge, som i dag leder IAN, skal fra nå av lede forskningsfløyen, mens Jenny Sim fra Australia får ansvaret for utdanningsfløyen, sier Hjemly.

Hver av fløyene får en styringskomité bestående av tolv personer. Det skal tilstrebes geografisk spredning.

– Men viktigere er kriterier som at man har publisert så og så mange artikler og har et visst minimum av poeng i Researchgate for forskningsfløyen, sier fagsjefen.

– For utdanningsfløyen blir det i tillegg til krav om at man har en akademisk grad på et visst nivå, også stilt krav om at man har erfaring med veiledning av studenter, fortsetter Hjemly.

På generalforsamlingen ble det videre lagt planer for en workshop om MR-sikkerhet som skal finne sted i København i september neste år.

Hvert av de nordiske landene er representert i programgruppen, fra Norge stiller Christine Eikefet, universitetslektor som har skrevet om MR-sikkerhet i sin masteroppgave og som også har vært sentral i arbeidet med NRFs MR-sikkerhetsrapport fra 2022. Gruppen ledes av Håkon Hjemly og fagsjef i den danske raiograforganisasjonen, Claus Brix.

NRF skal sponse en foredragsholder fra Norge, det er foreløpig uklart hvem det blir, og den europeiske radiograforganisasjonen, EFRS; skal sende en representant som skal

42

Skjermdump fra møtet, med gjesteopptreden fra Håkon Hjemlys cocker spaniel, Leo. FOTO: PHILIPPE GERSON

snakke om europeisk lovgivning på området, i tillegg skal den internasjonale MR-organisasjonen, ISMRT, få taletid, så det blir et rikholdig program, sier Hjemly.

Han forteller at de også har på planen at de fire store leverandørene på MR-siden, Siemens, GE, Philips og Canon, skal få en halvtimes taletid hver. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2023

tenkbyra.no

Godt innhold til kaffen Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg

CARLS KOMMENTAR

Høst, for pokker!

Hvorfor oppleves høsten som den gjør?

Denne type spørsmål kan jeg med jevne mellomrom finne på å dvele over.

Tidvis kan det utløse refleksjoner jeg forviller meg inn i. Drister jeg meg til å dele dem med omverdenen, møter jeg gjerne glassaktige blikk, etterfulgt av et gjesp, gjerne også fulgt opp av et vennlig, men tydelig, temaskifte.

Ofte til det beste, jeg er i stand til å kjede meg selv.

Til mitt forsvar registrerer jeg imidlertid at kunstnere opp igjennom årenes løp har fascinert seg over de ulike årstidene, skiftene mellom dem, og hver årstids særegne preg.

Et aktuelt eksempel er et maleri av den norske billedkunstneren Nokolai Astrup med tittelen «Stabbur i Jølster».

Astrup malte flere lignende motiver fra samme sted, men dette spesifikke maleriet viser et stort stabbur i forgrunnen med fjellsider i bakgrunnen. Stabburet er omgitt av to trær i et ellers goldt landskap. Trærne preges av gule og røde farger. Stemningen i bildet er dunkel.

Maleriet er i det hele tatt veldig høstaktig, og det er naturlig; det illustrerer en høst-dag i Jølster.

Ser man på bildet, vil man imidlertid legge mer mening til motivet enn det man konkret ser. At det er en dunkel følelse i bildet, skyldes ikke utelukkende at sommerens varme lys er borte, eller at fargene tilført lerretet tilsier det; opplevelsen av høsten strekker seg videre utover de rent konkrete endringene vi kan observere i naturen.

Gjør den ikke?

Jo, det vi kan kalle «høstfølelsen», preges åpenbart av andre stemninger enn «vårfølelsen», og det virker lite intuitivt at dette i sin helhet kan forklares med konkrete endringer rundt oss.

Gjør det ikke?

Når vi tenker på noe, preges åpenbart tanken av de referansene vi har. Vi både sanser og tolker. Vi hører for eksempel en lyd, fornemmer en lukt eller ser noe som påvirker oss. Deretter gir vi det en kontekst eller på annet vis tillegger det mening.

44

Ved Carl Christian Grue Solberg, forhandlingssjef i NRF.

FOTO: TONE RISE

«Det vi kan kalle «høstfølelsen», preges åpenbart av andre stemninger enn «vårfølelsen», og det virker lite intuitivt at dette i sin helhet kan forklares med konkrete endringer rundt oss. Gjør det ikke?»

I psykologien omtaler man dette som persepsjon.

Slik jeg har forstått det, stiller man i persepsjonspsykologien spørsmålet: Hvor mye av vår persepsjon kan forklares ved nedarvede, fysiologiske mekanismer, og hvor mye er bygget opp gjennom vår stadige interaksjon med omverdenen?

Hvilken sinnsstemning som preger oss eller hvilke erfaringer vi har, vil derfor åpenbart prege vår opplevelse av noe.

Dette vil også vår biologiske ballast, våre arvelige tilbøyeligheter.

Spørsmålet er hvorfor vi ganske unisont deler en oppfatning om at høsten er på en bestemt måte, mens våren er på en annen. For det kan virke som om vi

bærer på en slags allmennmenneskelig oppfatning av dette.

Musikk kan kanskje illustrere refleksjonen.

Spiegel im Spiegel av den estiske komponisten Arvo Pärt kan tjene som eksempel på musikk det virker mer naturlig å lytte til på høsten enn på våren, musikk som frembringer enn slags melankolsk lengsel, eller hva man skal kalle det. Mye av Richard Wagners musikk fra operaen Tristan und Isolde det samme. Thomas Dybdahls musikk kan tjene som et mer populærkulturelt eksempel på det samme fenomenet.

Jeg diskuterte problemstillingen med moren min, en jordnær og klok dame, som undret seg over hvorvidt interessen for disse spørsmålene er størst hos skribenten selv, eller om forbundets medlemmer deler fascinasjonen.

Jeg unngikk spørsmålet.

Hun mente høstmelankolien er en naturlig følge av de endringene vi observerer i naturen. Naturen rundt oss dør, visner hen, før den gjenoppstår til våren.

Derfor er følelsen av vår og følelsen av høst naturligvis ulike, argumenterte hun.

Min tilnærming var med andre ord mer metafysisk enn hennes, men begge trakk frem begrepet melankoli.

Begrepet har vært med oss helt siden oldtidens medisin, og har gjennom årene endret innhold. Ordet melankoli kommer av gresk melas, svart, og choli, galle, og melankolikere har alltid vært sagt å være preget av tungsinn.

Den antikke læren om de fire grunnelementene luft, ild, jord og vann med de tilhørende fire kroppsvæskene blod, gul galle, svart galle og slim beskrev også fire temperamenter, eller personlighetstyper om du vil; sangvinsk, kolerisk, melankolsk og flegmatisk. Diverse fremtredende egenskaper ble knyttet til disse typene. Et friskt menneske hadde en sunn balanse mellom nevnte kroppsvæsker, og en melankoliker hadde gjerne i overkant mye svart galle som forpestet tankene og førte til tungsinn.

Svartsinn, hadde jeg nær sagt.

For å forsøke å gi et bilde på melankoli

Hold Pusten 5/2023

FOTO: BØRRE HØSTLAND/NASJONALMUSEET/CREATIVE COMMONS

kan man kanskje sammenligne den med sorg. Der sorg er en alminnelig reaksjon på et kjent tap, er melankolien en lignende tapsreaksjon uten objekt, en følelse

av tomhet og meningstap uten konkret foranledning, om du vil. Dette er dog lekmannsbeskrivelser, og betydningen vil endre seg med konteksten den brukes i.

Etter hva jeg forstår, har legene for lengst forkastet denne teorien, men som en mer abstrakt beskrivelse kan den vel fortsatt ha en illustrerende funksjon. I renessansen ble melankoliens kreative sider viet mer oppmerksomhet, selv om tungsinn fortsatt preger beskrivelsen av begrepet, en dimensjon som opprettholdes av senere teoretikere.

Psykoanalytikeren Sigmund Freud betraktet eksempelvis melankolien som en dyp depresjon.

Høstdepresjon er vel for så vidt et anerkjent begrep, men jeg vet fortsatt ikke om jeg fullt ut er villig til å akseptere at hele vår opplevelse av høstfølelsen kan skyldes naturens endringer og fysiologiske forhold som fravær av dagslys.

Hvor skal jeg med dette? Det er uklart.

Kanskje spiller det heller ingen rolle.

Det er høst, for pokker!. n carl.christian@radiograf.no

ISRRT VED TONE RISE

Verdenskongress for radiografer i Hongkong neste sommer Den internasjonale radiograforganisasjonen ISRRT arrangerer annet hvert år sin verdenskongress, som har samme navn som organisasjonen selv. Som hovedregel arrangeres kongressen ikke i samme verdensdel to ganger på rad, men denne gang skjer et unntak: I 2022 fant den sted i Thailands hovedstad Bangkok, mens neste år legges den til Hongkong. Årsaken er at kongressen i 2024 opprinnelig skulle ha vært i Ålborg i Danmark, men på tampen av fjoråret valgte Radiograf Rådet, danskenes svar på NRF, å si fra seg arrangementet.

ISRRT 2024 arrangeres fra 6.–9. juni 2024.

Frist for innsending av abstracts er 31. januar 2024.

Hold Pusten 5/2023

45

DET AKADEMISKE KVARTER

Bli med i Radforum-styret!

Er du en av radiografene som bren-

ner for radiografifaglig forskning og fagutvikling? Kanskje du er allerede medlem i Radforum? Er du klar for nye utfordringer og har minimum en mastergrad? Bli med i styret!

Styremedlemmer velges for to år, og to av våre dyktige kolleger blir ferdig med sin styreperiode ved nyttår. Derfor trenger vi noen nye engasjerte sjeler som vil bidra til å løfte det faglige engasjementet innen radiografi og stråleterapi.

Som styremedlem får du innsikt i Radforums arbeid og mulighet til å bidra og påvirke den viktige jobben forumet gjør for å fremme radiografifaglig forskning og fagutvikling og være en del av et faglig sterkt felleskap.

Du får jobbe tett med de andre medlemmene i styret, og du vil bli kjent med de som arbeider sentralt i Norsk Radiografforbund. Du blir blant annet med på å arrangere kurs, seminarer

og fagkvelder, og du får veilede andre radiografer og/eller stråleterapeuter som ønsker å skrive fagartikler. Dette gir deg anledning til både å utvikle deg faglig og få et fantastisk nettverk både innen akademia og praksisfeltet.

Styrevervet lar seg godt kombinere med vanlig fulltidsjobb. Vi har normalt møter fire ganger i året, to ganger digitalt og to der vi møtes fysisk og får god tid til å arbeide sammen.

Vi ønsker oss et mangfoldig styre, og etterstreber kjønnsbalanse og geografisk spredning.

Har du spørsmål knyttet til dette, send gjerne en mail til: radforum@radiograf. no.

Hvis du allerede vet at dette kan være noe for deg, send oss cv-en din og skriv noen ord om deg selv og dine faglige interesser innen 26. november.

Vi ser frem til å høre fra deg!

Hvem er vi?

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter og gir generelle råd angående FoU-arbeid.

Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til nrf@radiograf.no.

ILL.: ROMAN PRYSIAZHNIUK/ISTOCK

46

Hold Pusten 5/2023

KRYSSORDLØSNING

Hvem stakk av med seieren sist?

Setningen vi skulle frem til sist, var: «Administrasjonsbygget til OUS Ullevål sykehus.» Vinneren ble Elin Widerberg, Harestua – vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.

Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 33.

Lik Hold Pusten på Facebook! facebook.com/holdpusten

Holder litt trofast for deg?

ILLUSTRASJONFOTO: ANDREY POPOV/ADOBE STOCK

Lik Radiografforbundet på Facebook! facebook.com/radiografforbundet

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder.

Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig * ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

Hold Pusten 5/2023

47

NRFs FAGKURS

Etterutdanning: Fagkurs

Strålevern i praksis 15.–16. november 2023 Hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Deltageren skal etter endt fagkurs ha fått oppdatert generell kunnskap om strålevern innen bildediagnostiske undersøkelser samt angio-intervensjonsbehandling og CT. Deltageren skal ha fått kjennskap til skjermingsteknikk for både pasient og personale ved skjelett- og intervensjonsundersøkelser. Deltageren skal også ha fått oppdatert kunnskap om grunnleggende praktisk og teoretisk strålevern med gjennomgang av ny veileder 5, samt ha fått en innføring i dosebegreper og utregning av doser. Etter endt fagkurs skal deltageren også ha fått et innblikk i strålevernsarbeid knyttet til stilling som strålevernkoordinator eller strålevernkontakt.

Målgrupper: Radiografer, strålevernkoordinatorer, strålevernkontakter, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs

Foto: istock.com, Xavier Arnau

for skjelettbilder og CT 31. januar–2. februar 2024 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått styrket sin kunnskap om bildebehandling på diagnostiske modaliteter, med hovedvekt på skjelettbilder og CT. Deltageren skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om grunnleggende prinsipper for digitale bilder, detektorteknologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, optimale valg av eksponeringsparametre, AEC, sensitivitet, spesifisitet og stråledoser.

Deltageren skal også ha fått utviklet ferdighetene i å vurdere et godt bilde, fått tips og triks fra brukere, diskusjoner med case og etiske refleksjoner til praktisk nytte.

Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, radiologer, kliniske fysikere og andre med interesse.

Foto: Sverre Jarild

48

Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Etterutdanning: Fagkurs

Bildebehandling

Hold Pusten nr. 5/2023

Etterutdanning: Fagkurs

Traume

8.–9. februar 2024 Thon Hotel Opera i Oslo Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert grunnkunnskap om initial traumebehandling, der de ulike profesjonene vil holde innlegg om sine fagområder. Deltageren skal ha fått innsikt i traumeteamet fra nevrokirurg, thoraxkirurg, gastrokirurg, ortoped og barnekirurg med teamarbeid og teamdynamikk som ramme. Deltageren skal også ha fått styrket den bildediagnostiske kompetansen som brukes til utredning av traumepasienten på CT, MR og intervensjon.

Deltageren skal etter endt fagkurs inneha kunnskap om og kunne gjenkjenne de vanligste skadene hos traumepasienten, prioritert utredning og behandling av disse, samt fått en innsikt i hva de andre i teamet gjør med vekt på hovedpunkter innen kommunikasjon.

Målgrupper: Radiografer og annet helsepersonell som jobber med traumer.

www.radiograf.no/fagkurs

Foto: Helene Aarnes

Etterutdanning: Fagkurs

Skandinavisk nukleærmedisinkurs 15. og 16. februar 2024 på hotell Opera i Oslo sentrum • Basic nukleærmedisin: Gammakameraets fortsatte rolle på generell • Behandling: Teranostikk. Erfaringer fra Lu177 for behandling av nevroendrokrin cancer og cancer prostata. FAP ligander.

• Strålevern og dosimetri • PET/CT: Bildekvalitet, teknikk og metode • Digital SPECT/CT Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, bioanalytikere, fysikere, radiologer og andre med interesse.

Medlemmer i det danske Radiograf Rådet, Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor, NITO og de skandinaviske radiologforeninger får også medlemspris.

Se her for mer informasjon om program, pris og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten 5/2023

49

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

HELSEDEPARTEMENTET MØTER RADIOGRAFENE:

«Omsorg er vårt yrke – teknikk er vår styrke!»

Statssekretær Kari Paulsrud fikk 23. april noen timer sammen med NRF og overradiografene på Ullevål sykehus, og ble vist rundt på røntgenavdelingene på sykehuset.

Hun fikk mye informasjon og mange inntrykk med hjem til Hernes, noe som forhåpentligvis kan gjøre dialogen lettere når vi i fremtiden søker å oppnå noe som gjelder vårt yrke og våre arbeidsforhold.

Fra Hold Pusten nummer 5 1996

Alle egenannonsene er også hentet fra nummer 5 1996

50

Hold Pusten 5/2023

QUIZ VED TONE RISE

Norsk Radiografforbund

Annonsere?

Send en mail til: anne-lise@lk-media.no

eller ring 996 48 546.

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

I hvilket land befinner denne kanalen seg?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: GARGOLAS/ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1 I hvilket land finner vi Korintkanalen?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

2 Matlaging: Hva brukes et juliennejern til?

3 Fra hvilket land kommer fotballspilleren Lionel Messi?

4 Hva er du redd for dersom du lider av cynofobi?

5 Hva står forkortelsen NRF for i jordbrukssammenheng?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hva heter TV-programmet på NRK der kjente artister hver uke konkurrer i ulike musikksjangre?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

9 Rolf Bangseid leverer en fast side til Hold Pusten, hvilken?

7 Hva heter ektemannen til Erna Solberg?

8 Nye medisinpreparater som Ozempic og Wegovy har fått mye omtale den siste tiden og benyttes av svært mange mennesker. Hva brukes de mot?

10 Nylig ble det kjent at politisk redaktør i avisen Nordlys slutter i jobben for å bli kommunikasjonsdirektør i Helse Nord, hva heter han?

Svar: 1) Hellas 2) Å kutte ingredienser (for eksempel squash) i tynne strimler 3) Argentina 4) Hunder 5) Norsk rødt fe 6) Stjernekamp 7) Sindre Finnes 8) Overvekt og/eller diabetes 9) Kryssordet 10) Skjalg Fjellheim

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Carl Christian Grue Solberg Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no

Hold Pusten 5/2023

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2023 Nr. Annonsefrist

Utgivelsesdato

6

20. desember

11. desember

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

51

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Vår banebrytende teknologi muliggjør røntgenbilder av høyeste kvalitet Vår enhet !M1 er utviklet for å ta

Vil du få muligheten til å se !M1 og møte

røntgenbilder av høyeste kvalitet, også

oss? Besøk oss på RSNA i Chicago!

utenfor sykehus. For å gjøre dette mulig,

Standen vår er 7900, og du finner oss i 3.

har vi utviklet den banebrytende e X-tech

etasje i North Hall.

cell®, som gir kort eksponeringstid av røntgenbilder uansett enhetens batterinivå.

Batteriet, i kombinasjon med den siste detektorteknologien,

gir

bedre

Større fleksibilitet for optimal bildekvalitet

kliniske

resultater, kortere undersøkelsestider og økt pasientsikkerhet. Nå kan alle få tilgang til røntgen av høyeste kvalitet under trygge forhold.

Pust igjen!