Hold Pusten 05 2019

Hold Pusten Nr. 5 – 2019 – 46. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Beste abstract

Vinneren er kåret!

Spesialistgodkjenning:

Klart for ny gruppe

FJERNSTYRING AV CT

Radiografens forlengede arm

Norges viktigste mediekanal?

Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

4

Hallingdal sjukestugu på Ål har en CT som ble kjøpt inn med tanke på slagpasienter, og som i tre og et halvt år bare var i drift i vanlig kontortid. Som kjent kjenner ikke slagtilfeller sin besøkelsestid noe mer enn andre akutte tilstander, og ønsket om å kunne tilby CT-undersøkelser ved mistanke om slag også på kvelder og i helger, førte til at man nå bruker ambulansepersonell på stedet, mens radiograf er med via videooverføring fra Ringerike sykehus. Les mer om det på side 4.

Vi har tidligere i flere runder skrevet om det radiografifaglige samarbeidet mellom Norge og Ghana, som blant annet har resultert i utveksling av studenter og i en årlig sommerskole i det vestafrikanske landet, der flere nordmenn har vært med, både som deltagere og forelesere. I år var temaet for sommerskolen stråleterapi. Du kan lese om to av de norske deltagernes møte med Ghana på side 8.

I denne HP-utgaven kan du blant annet også få med deg hvem som har vunnet Hold Pusten og Norsk Radiografforbunds abstractkonkurranse for årets avgangsstudenter i radiografi, du kan bli med en tur på Mohn Medical Imaging and Visualization Center (MMIV) i Bergen, og du kan lese om en ny doktoravhandling om optimalisering av stråledoser ved CT abdomen.

God lesning! Og, du: Husk å tipse oss dersom det er noe du mener vi bør skrive om.

Innhold Aktuelt og fag 4 Fjernstyrt CT 8 Sommerskolen i Ghana 2019: Tema stråleterapi 12 Ny doktorgrad: Optimalisering av CT abdomen 14 Besøk på bildediagnostisk forksningssenter 19 Ny studie: Hvor vondt synes kvinner det er med mammografi?

20 Vinneren er kåret!

21 Helse Nord: Nye radiologiavtaler på andbud Faste spalter 16 Min arbeidsplass

ansvarlig redaktør

23 Det akademiske kvarter 30 Hold Pusten fra arkivet 32 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 7 Forbundslederen 22 NRF utvider spesialistgodkjenningsordningen 22 Ta med forskningsprosjektet ditt til ECR i Wien 24 På seminar om radiografrollen i England 25 Kommentar: En produsents betraktninger 26 NRFs fagkurs i nukleærmedisin: Er det deilig å være dansk i Norge?

«Vi kom opp med en løsning der vi lærte opp ambulansepersonell til å legge pasienten i CT-en, stille inn og trykke på knappen for scanning, alt på instruks via videolink.»

Gunn Eli Tokerud Les saken på side 4.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 5/2019

14

8

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig.hofvind@ kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Salgsfabrikken Telefon: 975 46 209 E-post: ak@ salgsfabrikken.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

3

FJERNSTYRING AV CT

Jørgen Ibsen og Gunn Eli Tokerud har videokontakt med Ål.

Radiografens forlenge Radiografen sitter på Hønefoss og instruerer ambulansepersonellet på Ål. Slik kan slagpasienter i Hallingdal komme raskt til CT også etter vanlig kontortid.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Det er sludd i luften, mørkt og kaldt. Vi

går forbi den lange køen foran lukene på poliklinikken ved Ringerike sykehus og inn på Radiologisk avdeling.

– Velkommen til Hønefoss.

4

Radiograf og modalitetsansvarlig for CT på Ringerike sykehus, Gunn Eli Tokerud, møter oss og loser oss inn på et rom.

Tre store skjermer dekker store deler av veggen på den ene siden av rommet, under

den ene skjermen står en arbeidsstasjon med tre skjermer, og på motsatt side av rommet, en arbeidsstasjon med to.

Det ringer på en mobil, og skjermen på veggen over den største arbeidsstasjonen skrus på. Til syne kommer en CT, en vannmelon med et innrisset smilefjes ligger på plassen der man vanligvis finner hodet til pasienten.

Det er opprettet videokontakt med røntgenlaben på Hallingdal sjukestugu på Ål, og vi skal få demonstrert hvordan

Hold Pusten 5/2019

Én dag i uken jobber Gunn Eli Tokerud som forskningsradiograf på prosjektet med fjernstyring av CT-en.

kunne komme raskt til CT uansett når på døgnet alarmen gikk.

– På Ål har vi to dyktige radiografer i til sammen 150 prosent stilling, og det er langt fra nok til å døgnbemanne en avdeling, sier Tokerud.

De måtte derfor tenke utenfor boksen for å kunne utvide tilbudet.

– Vi kom opp med en løsning der vi lærte opp ambulansepersonell til å legge pasienten i CT-en, stille inn og trykke på knappen for scanning, alt på instruks via videolink, sier Tokerud.

– Vi instruer dem til scannknappen står og lyser, og de trykker på den. De er så å si vår forlengede arm. Etter hvert tilfelle går vi inn og sjekker om det er noe på radiografsiden som kunne vært gjort bedre, fortsetter hun.

ede arm avdelingen her på Hønefoss fjernstyrer CT-en på bildet via videolink.

Tilbud hele døgnet

– Ål har hatt CT i tre og et halvt år. Den ble innkjøpt med tanke på slagpasienter, forteller Tokerud.

De første årene var CT-en bare i bruk på dagtid.

– Vi ønsket å kunne gi et tilbud også utenom vanlig kontortid, slik at vi kunne sikre at slagpasienter i Hallingdal skulle

Hold Pusten 5/2019

Instrueres fra A til Å

– Jeg har dessverre dårlige nyheter. Det er snøkaos på Ål, og begge ambulansene er ute.

Jørgen Ibsen melder dette i det han entrer rommet. Han er lege og stipendiat, og prosjektet med fjernstyringen av CT-en skal utgjøre grunnlaget for hovedartikkelen i hans doktoravhandling.

– Alle pasienter som diagnostiseres utenom vanlig kontortid på Ål, registreres i prosjektet hvis de samtykker, og vi har ikke opplevd at noen sagt nei ennå, sier Ibsen og legger til: – Hallingene er veldig glad i sjukestugu si, så de stiller gjerne opp.

At mannskapet på Ål er opptatt, betyr at de ikke får gjennomført øvelsen de hadde håpet mens Hold Pusten er på besøk, så vi

«Ambulansepersonellet er alltid på vakt, så vi benytter ressurser som allerede er i bruk.» nøyer oss med bildet av CT-en med vannmelonen og en engasjert beskrivelse fra Tokerud og Ibsen.

– Når avdelingen på Ål får inn en pasient utenom vanlig kontortid med mistanke om slag, ringer ambulansepersonalet opp Hønefoss og får kontakt med oss via videolink. De varmer opp CT-en, de legger pasienten på CT-bordet og stiller inn. Hvis det er uro og støttebehov, tar de på seg verneutstyr og er hos pasienten. Radiografen som sitter her på Ringerike sykehus, følger med via skjermen og veileder hele veien.

Når alt er klart, går ambulansepersonalet inn på kontrollrommet.

– De trykker på to knapper, «Move to scan» og «Start scan», men alt skjer altså på instruks fra radiograf herfra, sier Ibsen og fortsetter: – De starter med et oversiktsbilde så vi får plassert hovedserien. Så bearbeider radiografen her på Ringerike bildene. De to-tre minuttene det tar, utnytter vi til en nevrologisk undersøkelse, også via instrukser til ambulansepersonalet.

Så beskriver vakthavende radiolog på Hønefoss bildene for å utelukke blødning, og avgjør om det skal gis trombolyse.

– Vi hadde håpet at vi kunne varme opp CT-en herfra, da hadde vi kunnet spare 90 sekunder ekstra, men det går ikke foreløpig, sier Ibsen.

– Kanskje i fremtiden?

5

FJERNSTYRING AV CT

«Vi vil gjerne overta andres arbeidsoppgaver, men vi er ikke så glad når andre overtar våre.»

De har øvd mye på å kommunisere via videooverføring for at alt skal gå knirkefritt.

– Kommunikasjon er nesten viktigst av alt, sier lege og stipendiat Jørgen Ibsen.

– Vi håper det, med 5G skjer det visst noe.

Trening, trening, trening

Tokerud forteller at de begynte å arbeide med å få på plass denne løsningen for halvannet år siden.

– Det var mye som skulle ordnes, blant annet måtte vi få dispensasjon fra strålevernforskriften fra Statens strålevern, og i søknaden til dem måtte vi ha med detaljerte beskrivelser av prosedyrer og planer for opplæring, forteller Tokerud og legger til: – Det var tidkrevende arbeid å utarbeide dette, men når det var gjort, gikk det raskt å få dispensasjon, sier Tokerud.

Ambulansepersonellet har fått grundig opplæring. Det ble brukt mye tid på trening, på testing av utstyr og på å øve på å gjennomføre videokonferanser, slik at alt skal gå knirkefritt når det virkelig gjelder.

– Ikke minst har vi øvd på å kommunisere over videolink, kommunikasjon er nesten viktigst av alt, sier Ibsen.

Og for at alle mann skal holde kunnskapen vedlike, gjennomfører de jevnlige øvelser.

– Når vi øver, fungerer det slik at vi sender over en kasuistikk til Ål per sms, så drar vanligvis to mann av ambulansesjåførene opp til sjukestugu, basen deres ligger i nabobygget, sier Jørgen Ibsen og fortsetter:

6

– Så spiller én pasient, mens den andre legger «pasienten» i CT-en.

– Når alt er klart, erstatter vi «pasient» med vannmelon, før de trykker på knappen.

– Hvordan er økonomien i dette?

– Ambulansepersonellet er alltid på vakt, så vi benytter ressurser som allerede er i bruk, sier Ibsen.

Han forteller at den største ressursbruken ligger i at de tar ambulansepersonell ut av jobb i forbindelse med opplæring og øvelser.

– Vi mener det er god bruk av ressurser, dette er et veldig kvalitessikrende tiltak, sier Ibsen og legger til: – Det har alltid vært et ønske om å bruke Hallingdal sjukestugu mest mulig, og ledelsen i Vestre Viken har stått bak oss hele veien, noe som jo er viktig hvis man skal kunne gjennomføre noe sånt som dette.

– Er dette noe man kan se for seg andre steder?

– Det finnes mange lignende sentre i Distrikts-Norge der en slik løsning kan passe.

Modningsprosess

Til nå har det utvidede tilbudet i Ål kommet åtte pasienter til gode, og to av dem er blitt sendt videre for trombolyse.

– Dette er en annen måte for oss radiografer å jobbe på, vi er jo vanligvis veldig hands on, sier Tokerud.

Hun medgir at det ikke har vært noen dans på roser hele veien, og forteller om stor skepsis blant radiografene på avdelingen i starten.

Derfor ble også Norsk Radiografforbund involvert i løpet av prosessen.

– Vi var skeptiske i starten, og ønsket å vite hva dette dreide seg om. Og i utgangspunktet mener vi det alltid bør være radiograf til stede under slike undersøkelser, sier forbundsleder i NRF Bent R. Mikalsen.

Han mener likevel dette er et interessant prosjekt: – Det er jo ikke slik at de har sjaltet ut radiografen, radiografen er med gjennom fjernstyring, og i det ligger det en erkjennelse av at det er viktig å ha med radiografkompetansen.

– Men det er viktig å være klar over at de kun får tatt CT uten intravenøs kontrast, de kan utelukke blødning (og behandling kan starte), men de kan ikke påvise intrakranielle tromber.

– Men er dere positive til at slagpasienter på denne måten kan få påvist eller utelukket blødning også etter vanlig kontortid i Hallingdal?

– Det er positivt at pasienter får rask helsehjelp, men det er for tidlig å si om det er riktig bruk av ressurser all den tid vi har en spesialutdannet gruppe på dette feltet.

Gunn Eli Tokerud sier at det positive med at forberedelsene tok så lang tid, var at alle fikk god tid til å forberede seg og bearbeide det som skulle komme. Det er jo tross alt oppgavedeling «feil vei», dette, sett med radiografens øyne.

– Vi vil gjerne overta andres arbeidsoppgaver, men vi er ikke så glad når andre overtar våre, sier hun.

– Men dette er veldig god bruk av tid, og det handler om å benytte seg av de ressursene man har, for at pasientene skal få et best mulig tilbud, sier Tokerud.

– Og det har vært en modningsprosess.

Radiografene her har gått fra sunn skepsis til å være positive. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2019

FORBUNDSLEDEREN

Særlig aldersgrense Noen yrkesgrupper i offentlig sektor har såkalte særaldersgrenser. Det innebærer at yrkesutøverne kan ta ut alderspensjon ved en bestemt alder før de fyller 67 år. Vi som forbund får fra tid til annen spørsmål om hvorfor ikke dette gjelder radiografer og stråleterapeuter.

Særaldergrenser har en lang historikk, tilbake til lenge før noen radiografutdanning var påtenkt i Norge. De tidligste særaldersgrenser ble fastsatt for høyere offiserer tilbake i 1895, for øvrig et kjent årstall røntgenhistorisk, en ville ikke ha tilårskomne hærførere ute i felten. Disse fikk den gang en rett og en plikt til å gå av ved en gitt alder med en rettighetsbasert pensjon.

Mange stillinger i ulike tjenesteområder i offentlig sektor har i dag særaldersgrense; som politi, sykepleiere og fysioterapeuter. Av helseprofesjonene er bl.a. ikke radiografer og ergoterapeuter omfattet av særaldersgrenser.

For sykepleiere, militært tilsatte og politi er særaldersgrensen fastsatt i egne lover og forskrifter. Særaldersgrense for sykepleiere er regulert i lov av juni 1962 om pensjonsordning og fastsatt i forskrift i 2000. Disse reguleringene fastsetter at aldersgrensen er 65 år for de som har regelmessig fysisk kontakt med pasienter eller klienter i mer enn 50 prosent av stillingen.

Aldersgrensene for medlemmer i Statens pensjonskasse er regulert i aldersgrenseloven, jf. lov fra 1956. Det åpnes for å fastsette lavere aldersgrense (særaldersgrense) på 60, 63 eller 65 år.

Dagens regler som gir anledning til fratreden inntil tre år før aldersgrensen når summen av alder og tjenestetid er 85 år, ble innført ved pensjonsloven av 1949. Regelen gjør at politibetjenter kan fratre fra tidligst 57 år.

Forhandlingene nå omhandler altså ikke hvilke yrkesgrupper som skal være omfattet av særaldersgrenser. Resultatet av forhandlingene vil vise om og eventuelt hvordan ordningene med særaldersgrenser blir sementert. Regjeringen, og vel de fleste partiene på Stortinget, har som utgangspunkt at særaldersgrenser må ses på da de er i strid mot arbeidslinja i pensjonsforlikene.

For Norsk Radiografforbund og for våre medlemmer er dette interessant i det reglene for særaldersgrenser ikke omfatter våre medlemmer.

Gjennom UNIO følger vi forhandlingene og resultatet av forhandlingene i år og kommende år vil vise om vi som forbund må arbeide for særaldersgrenser også skal omfatte radiografer.

Uansett kan en hevde at særaldersgrenser er noe sært i 2019 og de forhandlingsrunder som tas nå og i kommende år vil vise hvor lenge vi kan holde oss med særlige ordninger for enkelte grupper, på tvers av arbeidslinjen i arbeidslivet.

En særordning med en lang historikk går kanskje mot et historisk endelikt og pensjons alder på 60, 65 eller som for radiografer - 67 år, blir uansett skjøvet på som følge av levealdersjusteringen.

Etter et pensjonsforlik i 2018, der de fleste må se for seg å måtte jobbe noen år ekstra for å oppnå ønsket pensjon, oppleves det å ha særaldersgrenser for noen grupper i offentlig sektor som en skjevhet som nok ikke er like godt fundert i dag som den gang de ble innført. Men, som vi har sett, i praksis får særaldersgrenser gradvis mindre betydning i årene som kommer. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

Stortingsvedtaket om pensjonsreform 2009 la opp til at særaldersgrensene i offentlig og privat sektor skulle vurderes. Dette ble videre fulgt opp ved pensjonsforliket 3. mars 2018 i det Stortinget ba regjeringen vurdere, i samråd med partene i arbeidslivet, om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv. Dette arbeidet ble fulgt opp høsten 2018 og våren 2019. Arbeidet resulterte i en midlertidig avtale, en avtale det nå forhandles om med frist for utredningsfasen til 1. oktober.

Forhandlingene skal være ferdig innen 1.november.

De forhandlinger som nå pågår tar sikte på å få på plass overgangsordninger og tilleggssatser med økt innbetaling for de med særaldersgrenser. Yrker med særaldersgrenser opplever effektene av den innførte levealdersjusteringen, hvilket påvirker ytelsen ved avgangstidspunktet. De med særaldersgrenser har en plikt til å fratre og må ha en mulighet for å kompensere for manglende opptjening til sin pensjon fordi levealdersjustering gjør at pensjonsutbetalingen blir lavere når en går av tidlig. En kan si at levealdersjusteringen trumfer alt, også særaldersgrenser og uten tilpasninger mister særaldersgrenser mye av sin «verdi».

Hold Pusten nr. 5 / 2019

7

SOMMERSKOLEN I GHANA

SOMMERSKOLEN I GHANA 2019

Stråleterapi på timep VED KRISTIN RAMBECH I slutten av juni 2019 ble det for tredje gang arrangert én uke sommerskole i Ghana for rundt 70 medisinske fysikere, radiografer/stråleterapeuter og masterstudenter fra Ghana og andre afrikanske land. I tillegg deltok fire norske masterstudenter innen medisinsk

8

fysikk og radiografi. Tema for årets sommerskole var Quality 3D Imaging and Applications in Radiotherapy Treatment Delivery.

I år var sommerskolen lagt til Kumasi, landets nest største by med cirka to millioner innbyggere, som ligger cirka fire timers busstur nordvest for hovedstaden Accra. Fra Norge deltok fire forelesere i

tillegg til fire masterstudenter. Vi dro av gårde med malariamedisin, gulfebervaksine innabords og diverse annet.

I løpet av sommerskoleuken opplevde vi at det teoretiske kunnskapsnivået innen stråleterapi var solid, men at utstyr, bemanning og midler ikke strekker til for å drive optimal stråleterapi. Dette fikk vi se ved selvsyn etter

Hold Pusten 5/2019

Republikken Ghana ligger ved Guineabukta i Vest-Afrika.

Komasi ligger ganske langt sør i Ghana, 25 mil nordvest for hovedstaden Accra.

Komasi er Ghanas nest største by. Her fra Kejetia-markedet, et av Afrikas største utendørsmarkeder.

planen omvisning og planlegging av praktiske øvelser ved Komfo Anokye Teaching Hospital i Kumasi. Ghana med sine 32 millioner innbyggere har tre sykehus som tilbyr stråleterapi. To i Accra og ett i Kumasi. Landet har tre lineærakseleratorer, én i drift og to som venter på igangsettelse, to Cobolt60-maskiner, to simulatorer, én CT (snart to) for

Hold Pusten 5/2019

doseplanlegging og tre doseplansystem.

Landet har 11 onkologer, 12 medisinske fysikere, 23 stråleterapeuter, 14 onkologiske sykepleiere og 11 stråleterapionkologer. I tillegg jobber ferdig utdannede fysikere gratis (fra ett til tre år!) for å få endelig godkjenning som medisinsk fysiker. Cirka 35 000 pasienter har behov for stråleterapi hvert år i Ghana. Kun 2500 får tilbudet. Alt dette står i grell kontrast til ressursene og tilbudet i Norge.

I tillegg må det nevnes at omtrent 20 land i Afrika mangler stråleterapitilbud.

En annen utfordring i mange afrikanske land er at mange ikke oppsøker lege før det er for sent. Det er derfor i stor grad palliativ strålebehandling som gis.

Manglende legebesøk ble forklart med at mange rett og slett ikke har råd (helsetjenester er ikke gratis i Ghana), og at alternative behandlere ofte foretrekkes.

Kreftforekomsttallene antas derfor å være underestimerte. Dette er bakteppet for årets sommerskole.

Uken var fullpakket med faglig, og noe

Kristin Rambech er universitetslektor ved radiografutdanningen på NTNU Trondheim og Helene Mork-Knudsen er radiograf ved Unilabs Bergen og masterstudent ved Universitetet i Sørøst-Norge.

sosialt program. Det var forelesninger ved universitetet i Kumasi (KNUST) hver dag fra klokken 9–13 med åtte forelesere fra Ghana og fire fra Norge. Fra klokken 14–17.30 ble det arrangert praktiske øvelser på stråleterapiavdelingen og på MR- og CT-lab ved Komfo Hospital i Kumasi. Alle deltakerne gjennomførte praktiske øvelser ved alle modalitetene i løpet av uken.

Sommerskoledeltakerne hadde ulik bakgrunn. Noen jobbet innen bildediagnostikk, noen innen stråleterapi og mange var masterstudenter innen medisinsk fysikk/strålevern/radiografi. Dette mangfoldet skapte flere fine diskusjoner, og vi opplevde at den faglige interessen og nysgjerrigheten var stor.

Ghana er et fredelig land med lite kriminalitet. Det var tidligere en engelsk koloni (kalt Gullkysten), og landet ble selvstendig i 1957. Engelsk er offisielt språk, men ghanesere har en dialekt og uttale som til tider kunne være vanskelig å forstå. Innbyggerne er i hovedsak kristne,

9

SOMMERSKOLEN I GHANA

A

GE–GHAN EID NOR

SAMARB

Bakgrunn

Ghanas s reise til d og en tidager eim ut på Tommy Berglun sis i fra Trondh rnkontakt manuen gruppe fagfolk radiograf og stråleve Hospital, førstea la en liten n besto av Sankt Olavs NTNU. I mai i år begge fra Accra. Gruppe control and to siste fra Ramberg, hovedstad on quality fra Ghana Afadzi, de fysiker Kristin c Mercy summerschool ske fysikere medisinsk –Norway og postdo og medisin Erik Goa mføre «Ghana » for radiografer fysikk Pål og var å gjenno tic imaging Niger.

Oppdraget med Afadzi in diagnos Malawi og sammen kom som protection eidsprosjektet ikanske landene radiation Ghana. Mercy For to år andre vestafr motor i dette samarb nte er begge fra ber 2006. og de to septem i sistnev Da ble primus De to vært sk fysikk itetet i Accra.

Goa har Nketiah. sis rad i medisin iat Gabriel r ved univers manuen masterg på et semina kontakt med førstea for NTNU-stipend fra Ghana for å ta på NTNU t tok Klinikk udent Hun aktivite ved født. kvotest hun om sin utveksling en liten bistilling ulike faglige form for siden fortalte også har tiver med en eller annen sin ved NTNU mulige alterna ideen om rte stillingen til av diskute i tillegg eidsprosjekt. med utveksling Olavs. Han Goa som en k ved St. glig samarb samarbeid å øke kvalitet r bildediagnostik landet på et tverrfa på et langvarig ikke bare Her fortelle og de Målet er er, starten eten. bli ing. skal kontakt tmobilit avbildn at dette medisinsk sjonale studen Tanken er eter innen e den interna og ferdigh kunnskap også å forbedr men elsen, på utdann d om reisen.

Tommy Berglun

Bakgrunn

e Fagreis til Accra

Sommerskolen i Ghana er kommet til som et samarbeid mellom NTNU, St. Olavs hospital, Universitetet i Ghana, den ghanesiske radiografforeningen og Korle-Bu Teaching Hospital i Accra, og er en del av NORPART-prosjektet Ghana–Norway Collaboration in Medical Physics and Radiography Education. NORPART står for Norwegian Partnership Programme for Global Academic Cooperation og forvaltes av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Formålet med prosjektet er å styrke samarbeid om utdanning og forskning mellom utviklingsland og Norge.

De tre siste somrene har tverrfaglige team fra Norge reist til Ghana for å holde etterutdanningskurs om blant annet konvensjonell røntgen, CT og mammografi. Og i år sto stråleterapi på programmet.

Ildsjelene bak prosjektet jobber også for å legge til rette for studentutveksling – begge veier.

Typis k lands by midt Coast mello . Vi var m Accra på utfluk forbi og Cape Cape t til nasjo Coast nalpa inneb rken ar ti timer lørdagen før vi dro. i bil, og nasjo Det nalpa to timer rken. «utsk i Cape Coast ipning var for ssted Vest» for øvrig Afrika slave , mens ekspo dra og rten fra dette se på foreg muse ikk. Vi ennå um og er intakt slavefengs ønsket å , men det til ler som det ble neste det ikke år, og Coast da skal tid til.

Men og ikke jegrne Tar å hadde. overn tilbrin mye deltake atte ge llige hele dagenat vi hadde de forskje seg i bil. i Cape viste det

Ghanas heim til fra Trond vern og fagfolk r om stråle gruppe en liten kunnskape I våres reiste å dele verdifulle for hovedstad avbildning. m medisinsk UND et møtero

«heldigvis» uken gikk. ninger, BERGL ettersom Bu avholdt på lære bort til sammen to foreles FOTO: TOMMY Kurset ble delingen ved Korle av Kurset bleJeg holdt de på kursdeltag svært Her er Ghana i sto følgen i stråleterapiav al. Flestepartennske godt dagenmott jeg flanke ling» fra theory », Hospit erne, den ene attDR temaer de Korle en «bestil det var«CR and rt av gjeng var medisi en veldi Teaching av rafer.g Bu Teach en: i det hele », på kurset del var radiog «Optimisation sen om hvilke under kurset. en fra stemning humør godagenda ing Hosp Della, e den theory deltagerne god planleggingsfa forelese om oscopy med mye tatt mens en r. andre: «Imag stråleterapeut ital. Fra venst ghanesiske radiog re fra Ghana i tilleg«Fluor g til det skulle fysikere, isation ke øvinge som har re: Adesi copy». Dengodt, «Optimradiog raf. ønsket vi faglig noen deltage raffor som e. raphy» ening fortsa in fluoros Kofi Kyei, opp til praktis med noe Det var også Commission, Unik en på tt i retnin «Pediatric oppl ernet Vi la også in radiog stråle en koffert en skjele raphy»,før, g mot terap Generelt evelquality av doser hadde vi se ttlab Atomic Energydet nasjonale strålev eut og medis og det tional radiogzation» og Med oss utstyr for måling ved insk fysikk stipen vi vite så var turen var et til nterer in conven fikk av diat, Vivian meg elt» optimi det ned, donert represe lite sjokk tion». , og Georg ble and litt kuleste og opple «gamm on protec Da vi kom . Jeg hadd e Nuno radiology og artig medkurset nutstyr som velsen folk. Jeg opp på Ghan betalt for i landet. på. o, som ste jeg noe med på røntge e lest Aharand radiati a og ancy lærte at rne hadde er en.

GHAN «Pregn bidro til Jeg hadd LEe Ialdri bidro vi mer «norm jeg forve at deltage de Ghana snak ket med dettevært , noe som ERSKO kursarrangøren anelse om at leggen på vært ntet noe lomme Utover i ale» SOMM grunn i Afrik i ordenCT-teori land der er et av Afrik sammenlig med tanke nlaber innen av egen som antag Vi hadde a roll, , det as jonsangst ting stort roll av røntge gjort i større nes medradiografundervisningkvalitetskont elig kunn ikke såg innener trygt, eneste økt prestas jeg skulle holde. rne sett er og økon Hold Puste kvalitetskontvar noe som ble ghanesiske Brasil,and lande e den gene strålef ysikk, /optimaliserin dårlig. Ghan alle deltake t jeg harPhysics som er e. Håpet i Ghana, omie av n ikke kunn tet foredra nr. e stemm n er 4 / 2016 valitet a fant asjonen det Universite e ligne Ghana vært i seg å kanskj ion in Medical med olje i 2007 og bildek litt. fra før det viste Etter present g tenkte jeg at vi St. Olavs hospital, veldig rway Collaborat kombinert som Ghana-No grad, og man , så mellom NTNU, og Brasi Men den gang onulikt kursda -prosjektet mgangen CT. med bort når unn (slummen) på første l! Jeg har ei, det inger er kommet til som et samarbeider en del av NORPART Academic Cooperati er at gjenno at de nå har et sett rollen mye å lære Bakgr for så Global utdann ap for og var e og i Rio De Linda vært i i Ghana i Accra, ikke hadde kvalifikasjoner ip Programm styrke partnersk favel Sommerskolen det faktum kan øke kvalitetskont Janeiro, Teaching Hospital Norwegian Partnershnr. 4 / 2016med prosjektet er å av studiei landet og Korle-Bu og der aen hørte hvilke står for Hold Pusten Hammerstrøm foreningen måleutstyr, røntgenutstyr g (SIU). Formålet NORPART internasjonalisering til Norge som var av Utdannin Education. nsk kvalitet og hy fartstid land økt til har nalisering medisi Radiograp på i fra utviklings Internasjo og Norge, bidra g til praksis Senter for fagradiograf utviklingsland i tilknytnin forvaltes av fremover. grammet

TEKST OG Vi fikk

mellom obilitet ): og forskning økt studentm utdanning and Malignant institusjoner, deltakende Diseases (Benign program ved for Breast cal Imaging og omvendt. temaet Radiologi kole hadde Årets sommers Management.

Diagnosis and

4

Mammografipro i og ved BDS er nå 5 Hun Fredrikstad. r ved høgskolelekto HiOA.

Ghana Mammo i

grafiappabare 17 mammo har I alt finnes -sykehuset Ved Korle-bu radiografene rater i landet. r og en av de digital apparatu fast med mammo t jobber på sykehuse g. grafi i dagstillin

i medisinsk sommerskole arrangert eid mellom t av et samarb for andre gang set på som resulta I juni ble det rafi i Ghana I år var søkely institusjoner. fysikk og radiog og ghanesiske tikk. flere norske og brystdiagnos mammografi

økonomi

og trang med Overtro lærerik tid givende og er om Det ble en faglige diskusjonbrystdiagmange gode praksis og seg kunnskapsbasertav oppholdet bød det HAMMERSTRØM r nostikk. I løpet ter for å knytte kontakte afer i r innbyggere Få radiogr mange mulighe en del utfordringer cirka 25 millioneive over og medisini Ghana har og reflektere ikke finnes 300 yrkesakt fforke land og nostikken som president i den og bare rundt ghanesiske radiogra flere afrikans lange brystdiag fra Det Rockson, dager ske fysikere over dette. radiografer. sjonen og Norge. Prince på den fem r bekymring er radiograforganisa et fortalte Norge deltok Foruten meg underbundet uttrykke nostiske avdeling ghanesiske ke Korle-Bu-sykehusmed overtro sommerskolen. onkologer, medisins finnes bildediag men det mangler ved Det ansatte ger er, utstyr, fra Norge, om utfordrin viste radiolog på med moderne betjene apparatene. Det blant annet stråleterapeuterZambia om også med tanke til å til fysikere og til sykdom, radiografer radiografer Niger og knyttet 20 bare dosebeNigeria, ngene ing, Ghana, utdannes årlig to radiografutdanni å benytte og behandl brystdiagnostikk. de l er det vanlig med forbrystdiagnostikk sering, ultralyd, bildeh University sammen ved For eksempe av Kwame Nkruma og The i form av omslag oppregning, optimalin, kvalitetskontroll naturmedisin og salver i stedet for å fore- i landet; and Technology kvalitet, strålever Det ble holdt både for Science kan oppfatskjellige blader tstreninger of Ghana, Legon. net, og sykdom utstyr og fysikk.

University søke helsevese for noe man har gjort praktiske ferdighe over lesninger og straff forbannelse tes som en ne. har kastet en med studente kvinner ved at noen at veldig mange t først en. Dette betyr på sykehuse diagnostikk lenge med kommer til har gått veldig når de allerede brystet.

Ghana i i cancer grafiundersøkelse En mammo mange har ikke råd til og råd er relativt dyr, e. Noen har kanskje å la seg undersøk men dersom funn viser eise grafi, Fagr a elser i form til mammo e undersøk til Accr de det være at behov for ytterliger biopsi, kan ien ikke tilultralyd eller involvert av fordi økonom som er sterktsommeravstår fra dette Berglund, fjorårets later det. hadde Tommy Ghana og

TEKST: LINDA Rundt 40

radiografer

«Ghana har 25 innbyggere millioner yrkesaktive og 233 radiografer.»

NORGE–GHANA

SAMARBEID

gruppe liten Bakgrunn la en

av var Ghana «Pediatric «Fluoroscopy OG FOTO: Kurset ble svært godt mottatt Teaching på kursetgod del fra Ghana de fra tatt en in fluoroscopy». temaer in radiography», radiography», og kursdeltagerne, det var i det hele deltagernemens kurset. deltagere som quality mye godt en «bestilling» om hvilke protection». fysikere, også noen om under en veldig god stemning med Commission,strålevernet var in conventional and optimization» øvinger.noe forelese radiationmed humør i tillegg til det faglige.

Det Energy nasjonalefikk vi vite planleggingsfasen vi radiology and det vi skulle til praktiske med Atomic ned, for kurset bidro doser koffert opp ønsket kom grunnleggende CT-teori «Pregnancydette vi en måling av til også til representerer betalt Da vi innen Unik Utover Vi la innenopplevelse for hadde som bidro på oss hadde i landet. turen og opplevelsen noe utstyr som ble donert noe Med tanke undervisning kvalitetskontroll, Generelt så var med at deltagerne jeg har vært lomme, «gammelt» av det kuleste og artigste strålefysikk, holde. deltakerne av egen vært i Afrika i om at på røntgenutstyr og bildekvalitet/optimaliseringmed på. Jeg hadde aldri jeg skulle av alle vi kanskje økt prestasjonsangst i større en anelserøntgenlaber kursarrangøren. / 2016 CT. jeg at av nr. 4 ble gjortHåpet foredragene når man Vi hadde presentasjonen tenkte som Pusten Etter kursdag å lære bort utdanninger Hold var noe å stemme. med og kvalitetskontroll seg ikke på første så mye Hold Pusten nr. 4 / 2016 kombinertmed Ghanaog det viste hadde kvalifikasjoner ikke et sett grad, hvilke nå har gjennomgangen hørte at de er at i landet øke kvalitetskontrollen det faktum kan måleutstyr, røntgenutstyr på medisinsk fremover.

på en skjelettlab ved radiografforeningen gjengen fra den ghanesiske stipendiat, Vivian Her er jeg flankert av Kyei, stråleterapeut og Fra venstre: Adesi Kofi er og George Nunoo, som Korle Bu Teaching Hospital. mot medisinsk fysikk, som har fortsatt i retning Della, stråleterapeut radiograf.

Jeg hadde lest før, og det var et lite sjokk. snakket med meg litt opp på Ghana og et av Afrikas folk. Jeg lærte at Ghana er stort sett er mer «normale» land der ting er i orden, det er trygt, og økonomien så olje i 2007, ikke så dårlig. Ghana fant

4 2016 nummer reportasje I Hold Pusten i Ghana, en større rn. skolen på stråleve i sommer hadde søkelys skole, som

om

ne stedet han noensin seg det kaldeste er i Trondheim, l Guyan tilegnet Etter et semest stipendiat Emanue tanke på radiograf og ler med har vært, har store forskjel kan utgjøre kunnskap som i hjemlandet. stråledoser GURO KULSET

MERAKERÅS

var møte med nordmenn fem Gyan sier Emanuel bein på egentlig perfekt, at han satte sine måneder etter fra Værnes. dsstipendiaten Da doktorgra en kald i Trondheim Ghana landet , manglet han og mørk januardag og fikk ikke ringt nettverk på telefonen

Radiogr af Flor : KNUT ence

FOTO

INGE

Hold

ved navn nt og fysiker 14 fram av kvotestude ssystemet komme et stunt drevet en fagreise, det norske universitet formalisert som Det startet med sin kontakt med og i dag er prosjektet og en del av ønske om å la begynte å rulle, Mercy Afadzis Education, til gode. Snøballen Physics and Radiography Formålet Cooperation. hjemlandet Ghana in Medical nd og Collaboration for Global Academic Ghana-Norway mellom utviklingsla Partnership Programme og forskning om utdanning NORPART, Norwegian er styrket samarbeid i 2016. som startet med NORPART samarbeidet norsk-ghanesiske St. Olavs hospital Norge. på det stikk fulgt lesere har bildediagno blant annet Hold Pustens nkt i Klinikk for ningskurs om len team med utgangspu for å holde etterutdan på sommersko Tverrfaglige de siste tre somrene fi. Parallelt med kursingen eksling – begge har reist til Ghana og mammogra for studentutv har røntgen, CT legge til rette konvensjonell og dette studieåret jobbet med å utveksling hit, bak prosjektet Emmanuel fysikerne på har ildsjelene møtt radiograf de første medisinske NTNU i Trondheim. Vi har ved veier. I fjor kom nt. som ph.d-stude fra Ghana studert tre radiografer i sitt siste semester til Norge for Gyan, som kom

Fruktbar fangst på s iskald plas

9

5

Bakgrunn

– Mitt første

Lik Hold Pusten www.facebook.com/holdpusten på facebook:

24 h

37 ºC

Vi fikk

TEKST OG FOTO:

på

Jeg kunne reprise skrevet om oppholdet, et tre ganger med inntrykk så mye i og utenfor og historier helsevesenet ett sted i Ghana, må man sette strek. men Det var opplevelse i alle fall en fantastisk neste vår som sannsynligvis med ny blir gjentatt «summerschool». anbefaler alle som gjøre noe får en mulighet Jeg slikt, om til å aldri angre å gripe den, på det. du vil post@holdpusten.no n

Sprøyteløs injektor for kontrast til CT-skannere

ISTOCK

medisinsktekniske har og med på sykehusene, «De deler, ingeniører mangler kunnskap kontakter men utstyr ikke-oppdatert manglendeblir uten pluss leverandør stående med feil ofte med reparert.» å bli

TEKST

4

Håper

behandling, helbredelse til at kreftdiagnoser for sent

alternativ.» en prøve er et bli bestå For å deretter år, og radiografer. til dette. i ett Området i tillegg vi bodde praksis er godkjentedet to år røntgen- 18 i, Korle matstell, er Gonno. før de kroppsvask og barer/ Det er og 350 vanlige ikke mye «kjøkken» og butikker foran og diverse så videre foretar stråleterapeut totalt asfalt i 20 CT-er med enn gatene huset vasker folk ute De har 17 mammografiapparater,ansatteer på hjørnet hverandre, foran skurene her for å si det antall litt plastposer litt finere på bildet. heltav sånn, og Et boligområde med ser at hvite av de bor Der står siden apparater, kanskje alt av i. Her ser såpe med tettet familiemedlemmene Gonno. var røntgenutstyr Så man Vi fikk man inn en bøtte eller på venstrefattig i Korle forsøkt gjennomlysningsapparater, i på et vann på var nakne typisk, ses best Road «avansert» deling. som om morgenen spesielt har avløp til folketall.

10 MR-laber. her mer De er litt noe Winneba planker er ganske (som får stråleterapi, og mindre Old de ikke ikke gata alle eller blyge enn og antalllavt i forhold som der var videre. av gata over folk vi bodde var skur fleste vi er. nesten til at dette rett side og så der Men utrolig at de pub rammet regner gata på hver kloakk. husene høre behandling, for sent utdannes der, Fra det Iceberg også når vi var rennene vann og Det ved blir stilt igjen restauranter, likeså. brede mens får palliativ renner I de i byen å utdanne husene alternativ.hvert år får jobb det og butikkene i bildet) som kom de enkle er et kreftdiagnoser i midt fleste har ønsket men det inn gjennomsnittet. bilen og de og mange helbredelsenye radiografer bak kommer 20 gata radiografene radiografer,finnes ikke i Accra, er lav, og kolerautbruddet betalte cirka kloakken hvor beskrivende I tillegg heller område, tatt og Lønna for få bedre blir imot. som universitetet seg til hele i nord 33 en gang. videre det bare at de med er den seg er radiologene sykehusder undersøkelsene private enn Med små og det veldig antall seg selv bedre utdanner også stort sier det Radiografene personell, og jobber. har et som betaler har radiografer i landet og skjelettbeskrivelse. av annet radiografene Ghana privat radiografforeningen radiologer i gjort ved et De fleste radiologer fleste i landet det kapasitetsproblem. også på sykehuset røntgeninstitutter at de jobbe sør ghanesiske finnes har et fortelle å dag Bu jobbet det offentlige. ofte Derfor ønsket Kontrast kunne injiseres radiologer ved Korle i tillegg, direkte fra i nærheten. uten radiografer og på NaCl trekkes kontrastflaskene eller institutt privat. er beskrivende landet av direkte fra Accra nord i i levestandard Mange flaske eller og kveld i Ghana Kompatibel til pose sykehus enklere med et stort Også et tema. er utdannetgodt langt utvalg derfor for en kontrastmiddel av ulike radiografer i Ghana tross ultralyd Forvarmet kjenner er, til og volum kontrastmiddel radiografene og der innen Contrast Day Set vil holde Måtte bare ta bilde av disse to damene med last på hodet i det menneskertil.

Media III HP kan jeg kjørte forbi i en bil. Utrolig fascinerende dette for en enkel 37°C i forholdenepå mange er vant nordmann. Mange Storbritannia nå brukes maintained kvinner jobbet som profesjonelle bærere, man kunne for eksempel vi Men i 24 timer sanitære se en forretningsmann i dress på gaten med en ung kvinne gående smilendeenn det opprinnelse at bak med et utdanningsløpene buss og de så i Accra.trygg i sinhodet, liv kjempelass enhadde på en hvor der hun altså det han trengte å ha med seg dit han skulle. jeg slår tøffere og har eksempel Det jeg meg måterRAMBERG enn det bostandarden glassverkvar forfatning, så for bedre siden følte i Rio. var mange KRISRIN så, en til som mye FOTO: dårlig land. Jeg «Høybråten vi for meg så, ligner den positive av bygget, et annet i motsetningble Det jeg og for med fra Tyskland, delen påskriften sykehuset av ambulansene alle er ble og spesifikasjon Accra, og Afrika veldig på utstyret med Ingen stort sett på utstyr, en stans som ikke sjelden blir fineste deler av og NTNU og Universitetet i Accra. på godt cetera, hadde mange Accra av det gjenbruk av inntrykk.

Jeg fattige kanskje store Oslo». mangelfull.

Vi et sjekket en røntgenlab på permanent. sett før, og Afrika til de påskrifter.

Under oppholdet hadde jeg dessuten et her var så var og den Ellers var skittent. eksplosjonjeg har elendighet,så også masse like, Korle Bu og fantogat røntgenrøret var helt Saudi-Arabia så, ligner hensyn «Accra noe merker lite møte med representanter fra «Ghana jeg og veldig være av før, en eksplosjon ikke Jeg så mye men jeg og latter. til sykehuset Holland, utslitt. Laben var «nyinnkjøpt» lot røntgenutstyret, Det Sykehusene Radiografer i Ghana liv sett originale etfra et meg Society of Radiographers». Vi snakket men for administrasjon.

Fasaden www.braccoimagingscandinavia.com vondt. boforhold, fulle av gjelderlandbrukt. har ulike eller seg. Den i gata for to år melder siden,demen ble bygningsmessig, det annet kroker.

Den norske ambassaden var vi også jeg litt om situasjonen for radiografene i våre inntrykk. sykehuset, og Nåraltsåselvfølgelig oss, de til kontorer dårligemennesker kapittel for gikk vi får noe vondt.» forfallentinne på levert med som et veldig innom. Der hadde vi møte om videre i ganger / 2016 og såslitt røntgenrør. kjøpt respektive land og så at vi har mange er et at vi kom, å brekke og veldig ikke glade nr. 4 det også anbud De Hold Pusten til å bilder lå overalt ingeniører med satsning på dette samarbeidet. Slike er alltid Pusten ikkehar medisinsktekniske Luktene etter holdt på kloakklukt da like problemstillinger selv om forskjellen som lystnr.

Det kontakt harpå Hold på godt jeg av 4 / 2016 dagen til myndighetene, sykehusene, jeg men mangler dag. deler, og at møter hadde vi også blant annet med litt «dølt» dem i hverdagen til en radiograf i Norge og første bodde, og på grunn Men hvert pasientene behov noe en aktør, slik med ikke-oppdatert Dokumentasjon kunnskap pluss representanter for ulike relevante og selger ble Norge i gatene.og etter der vi ganger Ghana er veldig stor. kanskje i ting flere andre måter er mulig. manglende kontakter med leverandør utdanninger på universitetet i Accra. Et gamle varetilbud. meg åpne avløpene til det, og alle ikke og selges enten av tredjeparts Ghana har 25 millioner innbyggere på mangehjem. brukte variert blir utstyr med feil ofte stående uten å/ bli brukes er brukt, fort vant 2016 resultat av dette er at det er satt i gang en fra de produsent og 233 yrkesaktive radiografer (i Norge svært bildekk i reparert. nr. 4 matlagingen jeg kommeste som gatene, ha et For mer følsomt utstyr som CT prosess der man skal søke midler til et ble ganske av Pusten bildeler,busser er er vi cirka 3000) og 33 radiologer. over. langs Det kunne om renovasjon samlet/kjøpt/reparert og MR er også de stadigeHold strømbruddene større samarbeid med tanke på utveksling Radiografstudiet tok luktene lukter det som største har butikker rullestoler,biler og i landet er på fire år, som «butikkene» Slike et problem for driften, og fører til stans virket var de to Accra. Søpla sykler, De fleste Noen fremmede av studenter og kunnskap mellom og halvparten er praksis. Så må de ha ofte på gata. det er For meg videre. igjen millionbyensto veldig og så og infrastrukturi trafikken forstår, og dere utfordringene og gatene, Men somog fascinerende, Hold Pusten nr. 4 / 2016 fløt i fast. kult kunne 7 8 jeg forventet noe som antagelig helt bomjeg det var som er det sammenlignes med Brasil, syntes i fra før som eneste landet jeg har vært gang ei, det var kunne ligne litt. Men den vært i favelaen veldig ulikt Brasil! Jeg har 6 og der var (slummen) i Rio De Janeiro, FOTO:

mellom Accra og Cape Typisk landsby midt til nasjonalparken Coast. Vi var på utflukt før vi dro. Det forbi Cape Coast lørdagen og to timer i innebar ti timer i bil,

Coast var for øvrig nasjonalparken. Cape til Ghanas og slaveeksporten fra Men å «utskipningssted» for å hadde. mye Vest-Afrika, mens dette foregikk. Vi ønsket fra Trondheim om strålevern hadde og slavefengsler som deltakerne at vi fagfolk dra og se på museum det seg ikke tid til. Tar gruppe kunnskaper de forskjelligeviste uken gikk.forelesninger,ennå er intakt, men det ble det to skal jeg overnatte i Cape en liten «heldigvis»ettersom det til neste år, og da på sammen bort reiste å dele verdifulle hele dagen i bil. møterom lære holdt til Coast og ikke tilbringe på et Korle Bu for I våres sto følgende theory», Jeg ved dagen and DR av ble avholdt «Optimisation hovedstad avbildning. den ene «CR «Image Kurset Flesteparten BERGLUND theory», andre: agendaen: medisinske medisinsk TOMMY Den i stråleterapiavdelingen i Hospital. var radiografer.

«Optimisation

UTVEKSLING

opptatt av akkurat at det må bli en som vi her slutt på, hjemme.

at høre stråleogså fikk som får «Vi alle de fleste får palliativ nesten stilt terapi, blir

NORGE–GHANA

SAMARBEID

NORGE–GHANA

til Ghanas og reise Berglund i en tidagers Tommy ut på førsteamanuensis and Hospital, fra Trondheim og strålevernkontakt control Ghana Olavs NTNU. fagfolk radiograf fra Sankt av fra on quality siste fysikere besto begge fra de to Gruppen i år summerschool Afadzi, Ramberg, og medisinske og I mai Accra.

Mercy Kristin Afadzi som med hovedstad fysiker og postdoc «Ghana–Norway kom for radiografer år sammen Mercy For to og Niger. medisinsk Erik Goa gjennomføre imaging» Pål 2006. Da ble Malawi fra Ghana. var å fysikk in diagnostic landene samarbeidsprosjektet er begge i september i Accra.

Oppdraget fysikk protection i dette sistnevnte førsteamanuensis ved universitetet motor for radiation andre vestafrikanske De to i medisinsk med to primus Nketiah. seminar kontakt ved Klinikk og de har vært på et tok ta mastergrad faglige Gabriel Goa ulike for å på NTNU født. Hun liten bistilling med har en fra Ghanasin aktivitet utveksling NTNU-stipendiat av også alternativer om for NTNU mulige form utveksling kvotestudent hun med å øke kvaliteten sin ved annen fortalte eller diskuterte siden Her forteller samarbeidikke bare samarbeidsprosjekt. om en til stillingen Han ideen i tillegg ved St. Olavs. tverrfaglig et langvarig Målet er som på på et Goa studentmobiliteten. avbildning. landet bli starten bildediagnostikk skal og de medisinsk internasjonale dette den innen kontakter, er at Tanken ferdigheter å forbedre og også men kunnskap om reisen. på utdannelsen, Berglund Tommy

SAMARBEID

TALSE

Puste

T

Hold Pusten

Kwarten

g fork

larer

6/2017

hvordan

de pos

n 6/201

7

isjonere

r pasi

ente

ne på

Korle-Bu

Teachin

g Hos

pital.

15

sett på har Emmanuel res på I sin doktorgrad n kan optimalise e i hvordan stråledose ved sykehusen nell røntgen forslag til konvensjo han har utarbeidet spenn man Ghana, og r for hvilket standarde for hvert organ. nasjonale med innenfor kan operere film-folierøntgen til digital røntgen – den

inne i byen. kontaktpersonen en knipe, måtte han ta i Siden han var flybussen og sidemannen på han noe kontakt med lærte Og der og da og be om hjelp. n kan se litt uvennlige viktig: Nordmen hvis du tar kontakt, er Men innesluttet ut. hjelpsomme. hyggelige og start, sier de faktisk både fått en bedre – Jeg kunne ikke

samme som skjedde på 90-tallet i Norge.

I motsetning til med film-folie, der bildet blir svart hvistelefonen du overeksponerer og hvitt låne at han fikkundereksponerer, svært får du ved for Emmanuel om om du dette for ham mann, i stråledoser på stedet digital røntgen ingen til en fremmed høye – og det kaldeste landet umiddelbar respons som forteller deg at du så fremmede har vært. han noensinne har gitt for stor eller for liten dose.

– Vi vet at det er fristende å øke dosen doser ikke er automatisk – for å være l Automatisertehvis den har Emmanue i Ghana på fra sier Emmanuel. åovergange få et branbilde, Som radiograf sikker de I sin doktorgrad har han jobbet med opplevd den begynnen å finne ut hvordan strålingsdosen kan optimaliseres på konvensjonell røntgen ved Pusten 3/2019 sykehuseneHold i Ghana.

Når Hold Pusten møter Emmanuel, er

14 Hold Pusten 3/2019

han i følge med Tommy Berglund, tidligere strålevernsansvarlig ved St. Olavs hospital.

– Det digitale systemet har potensial for stor reduksjon i dosen, påpeker Tommy.

– Da vi begynte med digital røntgen her hjemme, beholdt vi i starten dosene vi var vant til. Det tok tid før vi hentet ut gevinsten med mindre doser også her, understreker han.

Tommy har vært foreleser på sommerskolene i Ghana to ganger.

– Jeg husker da vi møttes på sommerskolen og så på noen tall sammen, sier han, og Emmanuel nikker.

– De vitnet om utrolig høye doser.

Gjennom sin doktorgrad håper

Emmanuel å bidra til at sykehusene i Ghana finner ut hva som er lavest mulige dose som fortsatt gir ønsket bildekvalitet.

Han utarbeider forslag til nasjonale standarder for hvilket spenn man kan operere med innenfor for hvert organ.

– Når jeg er ferdig med min ph.d. kan jeg spille inn dette som en anbefaling til helsemyndighetene, slik at de har et bedre grunnlag for å ta avgjørelser, forklarer Emmanuel.

Kvalitetskontroll og samarbeid

Etter ett semester i Norge har han tilegnet seg mye ny kunnskap, blant annet om kvalitetskontroll av røntgenmaskinene.

15

Du kan lese mer om samarbeidet med Ghana i Hold Pusten nummer 4 2016, 6 2017 og i nummer 3 2019. Du finner tidligere Hold Pusten-utgaver på holdpusten. no/blader, eller klikk på «Tidligere utgaver» på menyen øverst på forsiden på holdpusten.no.

og religion har en fremtredende plass i hverdagslivet, noe som var synlig blant annet ved store posteroppslag om ulike tilbud langs veiene. Det ble dessverre liten tid til å være turist, men vi fikk sett mye fra bussvinduet. Det vi så, var blant annet et yrende liv, en utrolig frodig natur og salg av alt mulig langs veien. Varene ble gjerne båret på hodet.

Mat har en sentral plass hos ghanesere.

Vi ble servert gode måltider med lokal mat. Fantastiske supper, blant annet, mens andre ting var mer uvant for våre norske og litt tandre(?) smaksløker. Vi holdt oss stort sett friske, og om det skyldes at vi valgte bort rå og oppskårede grønnsaker og frukt, vet vi ikke. Vi ble i alle fall anbefalt å kun spise mat som var kokt eller stekt.

Ghana har mange utfordringer, men folkene vi møtte, viste stå på-vilje og ønske om å få til mest mulig. De var gjestfrie, humoristiske, positive og bød på seg selv. Vi følte oss veldig velkomne. n

10

Den norske delegasjonen. Fra venstre: Mercy Afadsi (fysiker OUS), Anne Beate Langeland Marthinsen (fysiker, NTNU/St. Olavs hospital), Pål Erik Goa (fysiker NTNU/St. Olavs hospital og prosjektleder), Benedikte Emilie Vindstad (student NTNU), Helene Mork-Knudsen (student USN), Kaja Slåtsve Øverlid (student NTNU), Jonas Klausen Espedal (student NTNU) og Kristin Rambech (stråleterapeut og lektor NTNU).

Praktiske øvelser på sykehuset. Dette er fra linac-rommet, som ennå ikke er i klinisk bruk.

Radiograf og lærer Ellen Fungai Maguranyanga fra Zimbabwe og Helene Mork-Knudsen.

Handel, i fart, fra bussen.

Hold Pusten 5/2019

Reisebrev fra en kursdeltaker

Mercy Afadzi (OUS) og Anne Beate Langeland Martinsen (NTNU og St. Olav) med leskende kokosmelk, servert direkte fra kokosnøtta.

Blide nordmenn og ghanesere på vei fra Accra til Kumasi. Buss-standarden var det ingenting å si på.

Hold Pusten 5/2019

VED HELENE MORK-KNUDSEN Som radiograf og masterstudent kunne jeg ikke annet enn å gripe denne muligheten da den bød seg. Jeg fikk vite om sommerskolen gjennom Norsk Radiografforbunds markedsføring av den på nettet og kastet inn en søknad. Jeg ble så kontaktet av Pål Erik Goa med informasjon og tilbud om plass. Det viser seg at jeg er den første master-radiografstudenten som har deltatt på sommerskolen i løpet av de tre gangene den har blitt arrangert.

Full av forventninger og med sekken full av myggspray møtte jeg de tre andre studentene på Gardemoen. Disse tre er studenter i medisinsk fysikk ved NTNU. Selv studerer jeg til master i klinisk helsevitenskap, stråling i diagnostikk og behandling, ved USN. Jeg hadde aldri vært i Afrika før og hadde ingen anelse om hva jeg skulle forvente meg. Derfor var det ekstra hyggelig at vi ble veldig godt mottatt av alle, både arrangører, studenter, lærere og totalt fremmede.

I løpet av oppholdet fikk vi besøke to markeder utenfor campusområdet til KNUST University, hvor vi fikk oppleve et yrende folkeliv. Jeg ble aldri helt vant med hvor mye forskjellig man kan bære rundt på oppå hodet. I Kumasi hadde arrangørene tydelig brukt enormt med tid på å stelle i stand til sommerskolen og bød på mange gode forelesninger. Her fikk jeg innblikk i blant annet kulturelle forskjeller mellom Norge og Ghana, i tillegg til mye nyttig fagstoff innen både CT, MR og stråleterapi. På toppen av dette fikk jeg et tverrfaglig innblikk i medisinsk fysikk på en annen måte enn jeg har fått tidligere. Sist, men ikke minst, fikk jeg gleden av å bli kjent med radiografer fra flere afrikanske land. Her har jeg fått meg mange nye bekjentskaper og erfaringer som jeg kommer til å ha stor glede av inn i min videre karriere som radiograf.

Jeg rakk å lære meg noen ord på språket twi, som er et av mange språk i Ghana. Mange syntes det var interessant at jeg var så utrolig bleik, og flere ville ta bilder og posere sammen med «den bleike norske jenta», bedre kjent som «oburoni» som betyr «hvit person» på twi. Hele opplevelsen var nesten surrealistisk, men så utrolig spennende. Til mine norske venninner som klager hvis jeg kommer for sent til en avtale, skal det også sies at ghanesere forholder seg til tidsbegrepet på en helt annen måte. Jeg ble forklart at de ikke blir fornærmet om du ikke møter opp når du skal, og at klokkeslett ikke betyr så mye. For eksempel ble jeg fortalt følgende: «Vi ser ikke på klokken her, hvis vi lurer på når det er middag, så ser vi bare på hvor høyt solen står på himmelen.»

Dermed ble det en del venting på bussen som skulle kjøre oss til forelesning på morgenen.

Alt i alt er jeg veldig takknemlig for muligheten jeg fikk til å delta på denne sommerskolen, og jeg sitter igjen med ny kunnskap og minner som jeg aldri ville ha vært foruten. Dersom du er radiograf og masterstudent, bør du absolutt melde deg på sommerskolen hvis du får sjansen. Den arrangeres to ganger til. n post@holdpusten.no

11

FORSKNING

ILLUSTRASJONSFOTO: SIEMENS HEALTHINEERS

CT ABDOMEN

Doktorgrad på optimalisering Hvor langt ned kan man gå i stråledoser ved CT abdomen og samtidig beholde tilstrekkelig bildekvalitet? Det er temaet for en ny doktorgrad.

Mulig med reduksjon

TEKST: TONE AGUILAR – Nye teknikker som iterative rekon-

struksjoner gjør det mulig å redusere støyen i bildene og bidrar til at stråledosene kan reduseres uten at bildekvaliteten blir dårligere, sier radiograf Bharti Kataria til Hold Pusten.

Bharti er stipendiat ved Lindköpings universitet og disputerer 7. november. Temaet for avhandlingen hennes er forholdet mellom stråledose og bildekvalitet ved CT-undersøkelser av magen.

– I studiene mine undersøkte jeg

12

førstegangsundersøkelse for å redusere stråledosen blant visse pasientgrupper, sier Bharti og legger til: – Men anatomiske kriterier ser man best på kontrastforsterket CT-urografi.

mulighetene for dosereduksjon gjennom visuelle graderingseksperimenter for å bedømme bildekvalitet og beregne hvor mye det er mulig å redusere stråledosen når man anvender iterative rekonstruksjoner, forklarer Kataria overfor Hold Pusten.

Hun evaluerte også den diagnostiske verdien av lavdose-CT av magen sammenlignet med kontrastforsterket CT-urografi.

– Og her fant jeg at en lavdoseCT av magen kan brukes som

Kataria forteller at resultatene til en viss grad var som hun hadde sett for seg.

– Jeg forventet at stråledosene skulle kunne reduseres fordi leverandør oppgir at det er mulig å redusere dosen med cirka 10 prosent for hvert styrketrinn i algoritmen, sier hun.

I tre av studiene benyttet hun CT-maskinen Somatom Force, og i én Somatom Definition AS+, begge fra Siemens.

Hun fortsetter: – Men bildekvaliteten når man bruker den høyeste styrken, er ikke god nok

Hold Pusten 5/2019

«Å ta en forskerutdanning er det morsomste jeg har gjort.»

Etter masteroppgaven satt hun igjen med en del spørsmål som hun kunne tenke seg å forske videre på. Blant annet hvilke muligheter som fantes for å redusere stråledosene ved de høyere algoritmestyrkene.

I 2014 tok hun følgelig fatt på en fem og et halvt år lang reise som stipendiat, en reise som altså snart er ved veis ende.

Mange jern i ilden Bharti Kataria

klinisk sett, og hvor mye man kan redusere dosene, avhenger av ulike kriterier som for eksempel hvor skarpe bildene er av konturene av bukspyttkjertel og parenkymet i leveren.

Hva hun imidlertid ikke hadde forventet, var at 70 prosent stråledose ga bedre bildekvalitet enn 100 prosent stråledose.

– Det var altså mulig med 30 prosent reduksjon i stråledose uten at man endret på parametrene i vår kliniske protokoll for mage CT på Somatom Force, spesifiserer radiografen.

Ny CT, nye muligheter

At valget falt på det aktuelle temaet, forteller Bharti at var en tilfeldighet.

Hun hadde en eldre radiografutdanning, men uteksaminerte seg i 2008 med en Bachelor i radiografi for slik å kunne fortsette med videreutdanning.

Da hun etter endt Bachelor begynte på masterutdanning, kom spørsmålet om hva temaet skulle være for masteroppgaven.

Hun jobbet på røntgenavdelingen ved sykehuset i Norrköping samtidig som hun videreutdannet seg, og på avdelingen hennes hadde de da akkurat installert en ny CT med bildebehandlingsmetoden iterativ rekonstruksjon.

– Etter å ha diskutert det med medisinsk fysiker, kom vi fram til at jeg skulle sammenligne bildekvalitet for CT-undersøkelser av magen, forteller hun.

Hold Pusten 5/2019

Avhandlingen baserer seg på fire ulike delstudier.

– Den teknologiske utviklingen på området gjorde at en studie førte til videre forskning, derfor ble det fire ulike delstudier, forteller hun.

I hele perioden har hun jobbet i 75 prosent stilling som radiograf i tillegg til at hun har hatt 50 prosent stilling som stipendiat.

– Det gikk naturlig nok med mye mer tid enn 50 prosent til forskningsarbeidet, medgir hun og understreker at det krever mye disiplin for å klare en doktorgradsutdanning og på samme tid arbeide som radiograf.

– Jeg har virkelig drevet med multitasking, sier Bharti.

Motivasjonen i sene nattetimer og travle dager har vært nysgjerrighet og lysten på å lære noe nytt.

– Og når man lærer noe nytt, bør man alltid tvile og spørre seg hvorfor, fortsetter hun.

– Samtidig er det selvfølgelig motiverende at forskningen din og funnene dine er interessante for andre forskningskretser, og at artiklene dine aksepteres i internasjonale tidsskrift.

Eksklusiv gjeng

Når Bharti får sin doktorgrad, vil hun bli en del av en eksklusiv gruppe på 21 radiografer med doktorgrad i Sverige.

– Å være en del av en liten gruppe radiografer med doktorgrad er noe jeg vil verdsette, innrømmer hun.

Hun håper riktignok at flere svenske radiografer også vil ta videreutdanning.

– Men det ser noe vanskelig ut da det ikke finnes nok

videreutdanningsmuligheter for radiografer her i Sverige, avklarer hun.

En ting er at mange svenske radiografer ikke har Bachelor i radiografi, da de har eldre radiografutdanninger.

– I tillegg er det fortsatt få utdanningssteder som tilbyr radiografi på masternivå, og ofte må man nøye seg med en videreutdanning i sykepleie, fortsetter hun og legger til: – Og siden det er et krav om å ha tatt bachelor og master for å ta en doktorgrad, ser det mørkt ut.

En annen faktor hun peker på at gjør det vanskelig at flere satser på en doktorgradsutdanning, er at det fortsatt ikke finnes noe professorat i radiografi.

Hånd i hånd

Hun anbefaler riktignok på det sterkeste at flere kollegaer tar doktorgrad.

– Å ta en forskerutdanning er det morsomste jeg har gjort, sier Bharti.

– Jeg har vokst som person og lært mye, det er motgang og medgang, og man lærer underveis hvordan man skal håndtere motgangen og snu det om til noe positivt.

Hun mener også at sykehusene må legge mer vekt på å videreutdanne personalet sitt.

– Radiografer som vil ta videreutdanning, bør belønnes, fordi personell med mer kapasitet gagner dem, påpeker hun og presiserer: – En bedre drift av helsevesenets virksomheter går hånd i hånd med dannelsen av de som arbeider her.

Hun vektlegger i tillegg at radiografien er et område hvor den teknologiske utviklingen går svært fort.

– Vi her i Norden har det nyeste utstyret med alle nye funksjoner, men jeg mener at det mangler kompetanse til fullt ut å utnytte utstyret slik at dette gagner pasientene våre, sier hun.

Selv har hun lyst til å fortsette å forske også etter at doktorgraden er i boks, og spesielt ønsker hun å bidra til å optimalisere flere undersøkelser.

– Det som er artig med optimalisering, er at det aldri tar slutt, fordi når man kjøper nytt utstyr, må man igjennom optimaliseringsprosedyren på nytt, sier hun og legger til: – Her finnes det utvilsomt mye å gjøre. n post@holdpusten.no

13

FORSKNING

Besøk på bildediagnostisk fors

Noeska Smit viser oss noe av det hun forsker på, her fremstilling av anatomiske strukturer i 3D-modell av CT-bilder av et bekken.

TEKST OG FOTO: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF Tidligere i år deltok jeg på et seminar

om kunstig intelligens (se sak i Hold Pusten nummer 2 2019) hvor jeg traff på leder ved radiologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus, Aslak Aslaksen. Han fortalte med stor begeistring om det nyopprettede forskningssenteret de hadde fått på Haukeland universitetssjukehus (HUS) – Mohn Medical Imaging and Visualization Center (MMIV), og mente jeg måtte komme på besøk og lære mer om alt det spennende

14

de holdt på med der. Som sagt så gjort, og da høstens besøk for å presentere Norsk Radiografforbund for årets radiografstudenter nærmet seg, fikk jeg også gjort avtale om besøk på MMIV. Før omvisningen der ble jeg også vist rundt på Radiologisk avdeling på Haukeland av Cecilie Brekke Rygh.

Hun er førsteamanuensis på radiografutdanningen og forskningskoordinator ved Radiologisk avdeling på HUS. Rygh fortalte om en omfattende forskningsaktivitet i avdelingen, mye i samarbeid med MMIV. Mange av radiografene er delaktige i innsamling av data og noen

er også aktivt med i forskningsarbeidet.

– Radiografenes innsats og fagkunnskap er viktige suksesskriterier i ethvert forskningsprosjekt som involverer radiologiske bildedata, presiserer Rygh.

Hun forteller at forskningsaktiviteten ved avdelingen kan deles inn i industrifinansiert forskning, altså oppdragsforskning, ofte legemiddelstudier, og forskerinitierte studier. Fellesnevner er at man ønsker å benytte radiologisk utsyr som en del av forskninsgaktiviteten.

– I industrifinansierte studier er bildediagnostikk ofte et verktøy for å evaluere respons. Mens våre egne forskere gjerne

Hold Pusten 5/2019

skningssenter har søkelys på å videreutvikle bildediagnostikken for én eller flere pasientgrupper, og er således involvert i prosjekter som er viktigere for å drive våre egne fagfelt fremover, sier hun.

MMIV ble etablert i samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus gjennom økonomisk støtte fra Bergens forskningsstiftelse (BFS) for å fremme tverrfaglige forskningsaktiviteter knyttet til moderne bildebediagnostisk utstyr, som preklinisk og klinisk MR, CT og hybrid PET/CT/MR. Som navnet på senteret antyder er det en betydelig finansiering gjennom bidrag fra Trond Mohn at senteret har blitt til. Mohn har også sørget for at det har driftsmidler til å klare seg selv de første årene, så skal det være selvfinansierende innen fem år fra oppstarten.

Senterets uttalte mål er å forske på nye metoder innen kvantitativ avbildning og interaktiv visualisering for å forutsi endringer i helse og sykdom på tvers av romlige og tidsmessige skalaer. Dette omfatter forskning innen deteksjon av vevsfunksjoner, ekstraksjon av funksjoner og prediksjon av funksjoner.

Det langsiktige målet med senteret er å oppnå gevinster i samspillet mellom avbildning (fysikk, kjemi, radiografi, radiologi), visualisering (informatikk og matematikk) og in vivo kliniske applikasjoner og forskningsapplikasjoner (inkludert applikasjoner i grunnleggende forskning og preklinisk validering).

Konstituert leder ved senteret Sigfrid Haldorsen kunne fortelle at forskningsaktiviteten er fordelt på fire områder: komputasjonell medisinsk avbildning og maskinlæring, presisjonsavbildning ved gynekologisk kreft, visuell datavitenskap og avansert nevroimaging.

Senteret drives av kun noen få ansatte, men i alt er det 40-50 personer som er involvert i ett eller flere av prosjektene senteret har gående. Forskergruppene er svært tverrfaglig sammensatt, noe som fremheves av Haldorsen som både helt nødvendig men også til tider utfordrende. Det er ikke så lett å forstå «medisinsk stammespråk» for matematikere, og heller ikke lett for medisinsk personell å forstå hva matematikere og programmerere prøver å forklare. Flere radiografer er involvert i senterets forskningsprosjekter.

Hold Pustens utsending fikk møte en nederlandsk forsker ved navn Noeska Smit. Hun har en bakgrunn som må kunne sies å være ideell for mye av den forskningen senteret gjør, hun studerte først til radiograf i Rotterdam. Etter tre år i arbeid valgte hun å ta ny utdanning innen informatikk og stoppet ikke før hun hadde doktorgrad i medisinsk visualisering. Hun er nå i et professorat ved MMIV hvor hun forsker på metoder for å visualisere kombinasjoner av store mengder bildediagnostiske data fra CT og MR med for eksempel data fra digitale anatomiske læringsdata. Hun har blant annet vist hvordan man ved hjelp av kunstig intelligens og individuell tilpasning kan se anatomiske strukturer i pasientbilder som det ellers ikke ville vært mulig å se. n hakon@radiograf.no

Hold Pusten 5/2019

Fiksert pasient gir bedre bilder.

IFix engangsbånd for å fiksere pasienten.

Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved CT- og MR undersøkelser. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.

Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.

Du er velkommen til å kontakte oss.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

15

MIN ARBEIDSPLASS

Fasaden vår mot Olav Kyrres gate, der holder vi til i kjøpesenteret Xhibition – midt i smørøyet av Bergen sentrum.

FOTO: UNILABS RØNTGEN BERGEN

UNILABS RØNTGEN BERGEN

I stadig utvikling Høyt tempo og sterkt søkelys på kvalitet i kombinasjon med effektivitet er viktige stikkord når de ansatte ved Unilabs Røntgen Bergen presenterer arbeidsplassen sin.

TEKST: HELENE MORK-KNUDSEN Hjertelig velkommen til Unilabs

Røntgen Bergen. Vi holder til midt i Bergen sentrum, i tillegg har vi et nytt institutt i Laguneparken. Vi utgjør to av

16

totalt tretten Unilabs røntgeninstitutter i Norge.

Lokalt har vi 14 radiografer, fire sekretærer, to radiologer, én

avdelingsleder og én instituttsjef. Vi har totalt tre MR-maskiner, én CT, to konvensjonelle røntgen-apparater og én ultralyd-maskin. Vi har vært så heldige å få bytte ut flere av maskinene våre de siste årene, slik at maskinparken vår nå er ganske ny. Å arbeide hos Unilabs i Bergen er utfordrende og lærerikt. Hos oss er det høyt tempo, og vi har sterkt søkelys på kvalitet i kombinasjon med effektivitet. Våre

Hold Pusten 5/2019

«Min a radio rbeidsp lass» logis k hete e r pre e avdelin r en sta s fett ette ger o d r utf enterer seg g virkso er ordre Den selv, mr nes ne g og d ange te. hvor ern da Røn n det e kan du le r å jo tgen s e om bb Ber gen e ved U nila . bs

Fagradiograf Eirik Andreassen Bøe (f.v.), sekretær Juliane Lian, radiolog Jonas Lind, instituttsjef Ørjan Olsen Axelson, radiograf Mariel Sæle Olsvik og radiograf Benedikte Kalland.

ansatte radiografer har ulike bakgrunner og tilleggsutdannelser, og sammen utgjør vi et godt team. CARE BIG er vårt selskaps slagord, og er det som skaper Unilabs kultur. Det betyr at vi gjør det lille ekstra som skaper en virkelig forskjell for pasienter, medarbeidere og kunder. Fra dette har vi dannet fire mål for kulturbyggende adferd som setter ord på mange av de faglige og etiske prinsippene vi lærte på grunnutdanningen, samt på det sosiale ved å arbeide hos oss.

Gå i våre kunders sko

Våre ansatte er opptatt av å sette seg inn i rollen som kunde/pasient. Vi har, til forskjell fra sykehusene, en pasientgruppe som i hovedsak er ganske selvhjulpne. Vi arbeider mye med å se vår pasientgruppes

Hold Pusten 5/2019

utfordringer og med å ta imot hver pasient på en god måte. Noe vi merker mye til på MR, er for eksempel utfordringen med klaustrofobiske pasienter. Dette krever mye av radiografen på lab, og da hjelper det veldig at radiografen klarer å sette seg inn i deres situasjon. Vi har derfor også lagt vekt på at våre to nyeste MR-maskiner er noe større i omkrets enn vanlig (70 centimeter). Dette gjør at pasienten får bedre plass i maskinen, og vi opplever at flere klarer å gjennomføre undersøkelsen.

Få frem det beste i hverandre

Vi er også opptatt av å spille hverandre gode. Sammenlignet med mange andre radiologiske avdelinger er vi ganske få ansatte, og da er det spesielt viktig for oss

at vi kan arbeide tverrfaglig og kommunisere godt sammen. Vi arrangerer flere sosiale arrangementer for å oppnå dette, både lokalt og nasjonalt. Vi har en egen festkomité som arrangerer sosiale sammenkomster for de ansatte, som julebord og lønningspils. Dessuten spiser vi lunsj sammen, vi har en egen lunsjavtale og får levert ferskt brød og pålegg hver dag.

Utover byens grenser forsøker vi også å være sosiale med de ansatte på andre Unilabs-institutter. Fordelen med vårt pasientsystem (Sectra) er at man lett kan kommunisere med ansatte som er pålogget andre plasser i landet. Slik kan vi for eksempel konferere med radiologer i Tønsberg. I tillegg har vi et system som heter «Workplace», der har vi blant annet en egen gruppe for alle verneombudene i

17

MIN ARBEIDSPLASS

Radiograf og strålevernansvarlig Benedikte Kalland (t.v.) og radiograf Helene Mork-Knudsen foran vår nye MR fra Siemens.

Unilabs Norge, hvor man kan kommunisere og dele ideer.

Prøve nye ting

Vi er en gjeng som liker å utfordre oss selv, og vi er generelt glad i å lære nye ting.

Vi drar på kurs når vi får muligheten, og vi har flere ansatte som videreutdanner seg – både i regi av Unilabs og på eget initiativ. Vi har en radiografkollega som er under videreutdanning i MR ved NTNU, og en som holder på med sin masterutdanning i stråling i diagnostikk og behandling ved USN. Vi, som alle andre radiografer, holder oss faglig oppdatert og endrer våre prosedyrer og retningslinjer i tråd med oppdaterte råd fra nasjonale og internasjonale myndigheter.

I tillegg lærer vi mye fra ivrige studenter som titt og ofte er i praksis hos oss.

Studentene kommer med ny og oppdatert kunnskap fra skolen som vi lærer mye av.

hjelper i stor grad til med å vurdere henvisningene som kommer inn, og man får her utløp for berettigelsesprinsippene som vi ble innprentet på skolen.

Sammenlagt tror vi dette er med på å gjøre at våre ansatte får en opplevelse av at arbeidet vi utfører, gjør en forskjell – både for pasienten, rekvirenten og de andre ansatte. n post@holdpusten.no

Gjør en forskjell

Som radiograf hos oss får man jobbe med både MR, CT og konvensjonell røntgen.

Dette står ofte i kontrast til arbeidet som radiograf på sykehusene, hvor man gjerne må velge mellom å jobbe med MR eller CT og røntgen. Vi får stor mengdetrening i et mangfold av ulike undersøkelser, fordelt på ulike modaliteter. Fordi vi er så få, har vi også søkelys på oppgaveglidning mellom yrkesgruppene. Radiografene

18

Radiograf og masterstudent Helene MorkKnudsen på røntgenlaben i Bergen sentrum.

Helene har tatt videreutdanning i berettigelse fra Universitetet i Sørøst-Norge og interesserer seg stort for vurdering av henvisninger.

Radiograf Joao Luis Capela Da Encarnacao i aksjon ved MR2. Joao er veileder for våre studenter.

Disse har vært: St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger og radiografutdanningen ved NTNU i Trondheim.

Hold Pusten 5/2019

MAMMOGRAFI

Mindre mammovondt enn forventet Kvinner synes generelt at det ikke det er vondt å ta mammografi, ifølge ny studie. Unntaket er hvis de har smerter i nakke og skuldre fra før.

TEKST: TONE AGUILAR Bak studien, som ble publisert i

European Journal of Radiology tidligere i år, står Kreftregisteret.

– Kvinnenes opplevelse av smerte og ubehag var lavere enn forventet, sier Solveig Hofvind til Hold Pusten. Hun er prosjektleder ved Kreftregisteret og leder av Mammografiprogrammet.

«Kvinner som fikk lite kompresjon rapporterte mer smerte enn de som fikk mye.»

Hun forteller visere at en av motivasjonene for studien var å bekrefte eller avkrefte hvorvidt kvinner synes det er smertefullt å gjennomføre mammografiundersøkelse.

Kvinnene i studien vurderte smerten de opplevde i forbindelse med undersøkelsen på en skala fra null til ti, og gjennomsnittsscore lå på 2,5.

I tillegg så studien på hvordan type kompresjonsplate og trykk påvirket smerte. Resultatene indikerer at smerte ikke hadde sammenheng med kompresjonsplate eller press.

ILLUSTRASJONSBILDE: ISTOCK

Søkelys på kvinnen

Radiografens viktige rolle

Smerten kvinnene opplevde, viste seg å være nesten den samme ved de tre kompresjonsplatene som ble sammenlignet.

– Kvinner som fikk lite kompresjon rapporterte mer smerte enn de som fikk mye, sier Hofvind og spesifiserer: Hofvind mener dette viser at smerte er knyttet til andre faktorer, og forteller at radiografen her spiller en viktig rolle.

Radiograf Caroline Hantho fra Stavanger universitetssjukehus bidro i studien, og i Kreftregisterets egen omtale av studien sier hun at det er avgjørende at kvinnene klarer å slappe av i skuldre og overkropp for å få plassert dem godt

Hold Pusten 5/2019

Solveig Hofvind.

FOTO: ANN-ELIN WANG

inn i apparatet. Dette for å sikre at bildene blir gode og at de opplever mindre smerte og ubehag i forbindelse med mammografiundersøkelsen.

– Det viktigste er at jeg som radiograf samarbeider godt med kvinnen og tar hensyn dersom hun har vonde skuldre eller nakke, sier Hantho.

Hofvind understreker at studien viser hvor avgjørende det er at radiografene som utfører undersøkelsene, har søkelys på kvinnen som skal screenes.

– Dette er banalt, men utrolig viktig å bli minnet på, sier hun.

Radiografenes kommunikasjon med kvinnen og radiografenes kommunikasjon seg imellom er følgelig essensiell.

– Og så må det være en bevisstgjøring med hensyn til posisjonering og om det er faktorer som vi kan jobbe med for at kvinnene skal føle undersøkelsen enda mindre ubehagelig, forsetter lederen av Mammografiprogrammet.

Hun er også opptatt av hvordan intervjuet før screeningundersøkelsen kan optimaliseres.

– En bacheloroppgave fra OsloMet avslørte her manglende prosedyrer ved flere sentre, sier hun og legger til: – Dette er vi i ferd med å bedre i forbindelse med en oppdatering av kvalitetsmanualen i Mammografiprogrammet. n post@holdpusten.no

19

ABSTRACTKONKURRANSEN

BESTE ABSTRACT 2019

Vinneren er kåret!

Også i år inviterte Hold Pusten og Norsk Radiografforbund årets avgangsstudenter i radiografi til å sende inn abstract fra bacheloroppgaven sin. Nå er vinneren kåret.

VED TONE RISE Følgende momenter ble spesielt vekt-

lagt i juryens vurderinger: • Er problemstillingen klart definert og avgrenset?

• Er metoden godt egnet til å besvare problemstillingen og tilstrekkelig beskrevet i abstractet til at andre kan vurdere dette?

• Er datagrunnlaget som er beskrevet, stort nok til å underbygge diskusjon og konklusjon?

• For litteraturstudier: Er søket godt beskrevet (antall publikasjoner funnet og hvor representative er de)?

20

• Er resultatene presentert på en oversiktlig måte, og er de relevante for problemstillingen?

• Gir diskusjon og oppsummering/konklusjon et godt svar på problemstillingen med støtte i resultatene?

– Den temamessige spredningen var stor, og nivået jevnt over veldig høyt, sier NRF-fagsjef Håkon Hjemly, som ledet juryen.

Ut fra de fastsatte kriteriene samt en helhetsvurdering, var det ett abstract som pekte seg ut, sier Håkon Hjemly.

Og det var abstractet til Ashmiyah Krishnakumar. Hun tok sin bachelor ved OsloMet.. Krishnakumar beskriver en sammenligningsstudie om bruk av ALARA-prinsippet ved røntgen thoraxundersøkelser av neonatale pasienter.

– Juryen gratulerer vinneren og håper å få se en fagartikkel basert på bacheloroppgaven på trykk i Hold Pusten, sier Hjemly.

I juryen satt også Elin Kjelle, Eivind Richter Andersen og Trude Camilla Salvesen Frøseth. n tone.rise@holdpusten.no

FOTO: ISTOCK

Hold Pusten 5/2019

ANBUD

Nye radiologiavtaler i Helse Nord Helse Nord inngår nye avtaler med private aktører for radiologiske og teleradiologiske tjenester. De nye avtalene trer i kraft på nyåret.

TEKST: TONE AGUILAR – Det er snakk om to ulike avtaler, spesifiserer fagsjef i Helse Nord RHF, Randi Brendberg overfor Hold Pusten.

Den ene er poliklinisk radiologi i Bodø og Tromsø, mens den andre anskaffelsen er teleradiologisk granskning.

Begge avtalene inngås for fire år med muligheter til forlengelse i ett pluss ett år.

I kunngjøringen av anbudet står det at formålet med utlysningen er å bidra til å sikre at regionens befolkning har tilgang til likeverdige, tilstrekkelige og gode radiologiske/teleradiologiske tjenester. Tilbudet skal være et supplement til tilbud ved helseforetakene i regionen, og er spesielt innrettet mot områder med lange ventelister.

I dag har Aleris avtale med Helse Nord om levering av radiologiske tjenester i Tromsø (bildet) og Bodø.

FOTO: SVEIN-MAGNE TUNLI/WIKIMEDIA COMMONS

Ulikt hvor skoen trykker

Utfyller hverandre

For klinikkene i Bodø og Tromsø gjelder innkjøpsavtalen ifølge utlysningen både CT, MR og ultralyd i tillegg til vanlig røntgen.

De teleradiologiske tjenestene omfatter på sin side beskrivelse av bilder innen modalitetene CT, MR og vanlig røntgen.

Hvilke områder det er lange ventelister på, sier Brendberg det er vanskelig å si noe generelt om, fordi dette varierer fra avdeling til avdeling.

– Det her er regionale avtaler som omfatter alle elleve røntgenavdelinger i helseforetaket vårt, og det er ulikt hvor skoen trykker, understreker hun og legger til: – Når det gjelder teleradiologiavtalen, er det lokale vurderinger ved hver enkelt avdeling som avgjør hva de vil bruke avtalen til. Og noen avdelinger sender stort sett konvensjonell røntgen som en ren volumavlastning mens andre avdelinger hovedsakelig sender MR-undersøkelser til tolkning.

For radiologiavtalen spesifiserer fagsjefen at det er etablerte private røntgeninstitutter som sender tilbud. Per i dag er det Aleris som har avtalen i Bodø og Tromsø.

Når det kommer til kriteriene de legger til grunn for å velge hvilke aktører de skal inngå avtaler med, understreker Brendberg at både kvalitet og pris teller.

– Og for å vurdere kvaliteten tar vi blant annet hensyn til kompetanse blant helsepersonellet ved klinikkene, deriblant radiografene som jobber her, svartid, lokaler og utstyr, sier hun.

Hun forteller videre at behovet for innkjøp av radiologiske tjenester fra det private i regionen har holdt seg stabilt de siste årene.

– Både det offentlige og det private har en etablert rolle for å gi befolkningen gode tjenester, da de utfyller hverandre med tanke på ulike lokale forhold, sier hun.

Hvem som vinner anbudene, blir klart i løpet av høsten. n post@holdpusten.no

Generell og spesifikk avlastning

Fagsjefen informerer videre at dette er tredje gang de utlyser teleradiologiske

Hold Pusten 5/2019

Randi Brendberg.

FOTO: HELSE NORD RHF

tjenester mens de polikliniske radiologiske tjenestene har blitt satt ut på anbud til private aktører siden de regionale helseforetakene ble opprettet.

– Og mens de radiologiske avtalene omfatter bildetakning så vel som granskning av disse, så går de teleradiologiske avtalene mer på radiologkapasiteten, sier Brendberg.

– Det kan være at avdelingen velger å sende bilder til tolkning fordi de generelt har så mange bilder som skal tolkes, at radiologene ikke strekker til, eller det kan være de mangler kapasitet på et særskilt område.

21

SMÅSTOFF

Hold P Grunn ti l å feire

Dekker stadig flere områder Spesialistordningen handler om å sikre faglig oppdatering. De som blir spesialister, skal blant annet kunne dokumentere at de har kompetanse på et visst nivå, og at de har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder.

Etter fem år kan man søke om regodkjenning, for å få innvilget det må man blant er ialist annet delta på faglig relevant Spes kurs/seminar tre ganger per år, og man må kunne dokumentere at man har vært aktiv i formidling av egen fagkunnskap. Les mer om spesialistgodkjenningsordningen på radiograf.no. tone.rise@holdpusten.no

8 – 45. årga

Kommen tar

G

SPE

Til ka overbehmp mot andling

SIA LIST GOD

KJE

NNIN

Fremtide G ns radi ografer H

.

va lære påbør de studiet?

nd afforbu diogr

rsk Ra

om vi der. tenskaps O Rad g du m teori og iogr fors å væ For afforbu re med knin å få nd lem du av blan fornye . som t anne t godk ku åder mr rs/s t je to fago kunn eminar delta på nnelsen ett av er tr ografi i form e dokum e ganger faglig re Mamm lev en OCK pe id IST tere lin ekse gsFOTO: at du r år, du mpe g av eg dkjennin ste go ha l en k L ne ved sli før IS-le r væ m fagk r åre ve for en n det. Det Spne neste pa i vite ger), og ilednin unnska rt a sier esne pla re en ble fat et av de dkjenning, iagt ns du sk g p Men si liseld tgod området noe i løp go prak kapste kon erelan al ha av studen (for g kr fatak or få tilsjef Håpå offentlig si gligete?påkjvi en og omved ordnin ter e ss F-fniagng fulls s siden i eller ku deltatt keet. øte at plass ikklgeopNR dlisttan t på pla or si dsm pd te på på råd ha ko fåt me st orf nn nd ifø lan få at , m så e kurs siaerinly. nd skap ige kr godk som atrstyr de alt pe00 20 ført.årmHv r ed å ler le . sjesitf an emfor ta sb ha g tel ter iskspe de om je agns Hj al lse tetleiNR og e videre ere der F-fsom itet fo listløp gs-spe bbet m kunnn e på ika – og t tilbys avlister fo nning. asert l vid ut nin Bi tilemly, jen viern e å sia N Innti en real Men dette ble ikkrsmålet Hj FO nge jo r Met list edk Du fin klmo mer spes r de TO:sitteren t Rde do ingt RF- dalitet int AN dette ste pu har le . Mikspevi ndsle ku spø sstego in ia sia Og så r to fa ir før .

NE lis fo rbu st nd lle alt m mo bl Fo en.n go ELISA ente bu om or tgodkj områ ner terdk gsje hatt alse sinfrani20 Vi sti emly, som vå06 r BE o. tesdigv , rsilyk dene iografferHåk gen vi ger. Nå n. eprioritet raffor jenn reis etst de rlig haå lær en dn TH in in – Hj rad er og sæ n kl D ni tiå nn di NÆ on in ko en ret in N vi yrke r kriven ng fo ste nødv g R t for Ra gen Hå SS gs deFdkje H vedt et er 18 rådet. rosjek gen esom de ut nen vår – på med-tallets før r ratktbes anerseførst?de en a-ordnin jemly Norsk Ikkeotordnin ok kusli alistgo år pilotpordnin aket t spesialist dde et riven hold hå ogn ikk in ge kelt k ss en pil ertte elettr ning at det sk siden N av 2000fikpla orforom iograf eleseskjut e spei råd fun – Nger e sp n vil bi per «Den tt og har ekstra stor – Hv nn ografirad ring er lig slude – Vi ha sialist . intern ivevind år fem som k gje es natur ligå få på a som rkni et ad til av dr , og første . Er det ulle jobb R F første ik ke hvave mamm fi og besjskr ne » NR Fsr spe t erm rupper de av mu onen om kr en ngerde euter gikog erat ialistg a til har ha jon, gir et es stort in.g. ?

MRdettte sagt t seg rt ut som Det er me ter, ap dnlist nogra to fagg folsr re det vi ruppen å åle gene til ening pfyller løp, og å væ for spes gang for- segFOkla ning. – Sosom er str såert –D ik or vidade, beny dk kte ringTO: AN re i ha ialisto fem,etfor spesia er, som erjen di,atikhvgo som opet slikt profes r en slsom RISE relt un es errn periode gen fo fi pe re ing til å sikradiogra l ha po luenye gruppNE fik ur det vi ette er et ninom ra k ovmi TONE må rdELbid eva eksediogra vn m og ert jennin dann jør hvem sitive nnut gik g, od ISABE . denne vtilfo å lig en rå jo dk fp kje løp avg av vi by n TEKST: er go tig de ho l m n rofe valg , haddepe ed de TH iNÆ er hving,rte ly og be n Mikalse som ning. rtm, somt er vik derett tet dkjenforfareg det st forhåp høydep lg.lDe atede pdig 15. Det vamo pl to em det–erIr sta listgohe ten opgl dellenog de SS delig ka R.for en lig kvali tte unkt avop godkjen får spesia seg sie Hj tok der,usi s20 av fag fagligfle at de stridtn., Visk de et denfin at vi en Bent pdat anse yrker de tlig ha ogste ek , abso sier slest gerer,bu enbr og omne viererstillin sde oldelsal ten er r og tar raodstellensia el de -t utgj glad for to grupper, De som for å holde fal.l dera typ innd siert.r uk Deessu jo g motm or gru spe pperop n. gå vi få se utad. enkelte sp n effek lutt. Og orr,dn ørførpretth – Vi er for anfra . så sørgeom stain re vi støtte ten r det?lde titteleni andre diogra av denav pil entlig r te dret be hov eneetde offed Mika lse taan listløp rafer fattendealtkon g om atssur r ndslede en nk kret å behoma foreu opelå n omrafesjon flere spes Dessuten esialistg n at gjeltteder: ferbe tere. fag spesia der Bent R. nde radiog pf på fo r r pp nal fra ossfremsieovr forsebu sormfor for sikkmiljøfogru e for iog fortse ru teratap virejob noe me også for er. v om at Det løp)en r alvor, r å fåen bøåle ngde et enrlst vapå datdet?r: erhet,klart sig utnit til og rad gene en, vil væ ialistgru håper vi ppenes Stieen og tnin bundsle lder beskrive rafi r ha me råd for str tteme en –M n .du si t var det kra . g gs de pr inn ll tte ti Ka ing list og sia de re pp nin e – gje l ing de tse es an at sia eld t ter re en r lt. lin kom jen t erakem utviklFo , bå svfor De og son mmografint anne posit er inne det at er oglse mietnis tilb bli spevei med tanke ar stosirealspe godkdis er derjeerha operpdrag Og r å ku krave radiografi faglig sett slik fon he is ivt fo skjelett – Bla r for å Lang ma når de n me nst dlemmer list ifølgetil: ådoretlansiagtatlistde-løf ikalsen.

15, tr ter frar– de t er Hv iveendsø veger seg (innen jobber med ksis? tte ha maste virke ik ke min r radi pror ikke mi legsiger esiabelisskrnn t M spJa, speå avpå fem me styret i 20 –me er op Ogt, pfylle iografi , be tende, Det til: ogra op gjr Hj ydke av klart ning – Vidventer emlypog til st n- Hjemly tult fer som betyr det i pra må yrke motiver st, tror m–å du og omfat in elige rad e hv 4/2 fer F som t ned så rge. sieør n ral ne 018prigonndk ord gjen- legger r for ende H tt haste t jenn ly. nylig gjeyretpp ble satdet ogikleken er i Noco., kilk besk f Hj g, gårr han og – Hva dlemmer i NR blinin utø- iograf skjele oger Hold Pu detnop du for de jemly, ka vide ver Høie og pleierne fik eresom ate-ringen ble jen tid, sie eretutv rivendeming som –D sje klinis rad rågru vidmo oppd de nnespfåe- so lanmgtå uto de fag m so n g fornt– At me en slik godk påfaglig ter rerutfag ha en plere evaluen ninågen nin – Syke dann ter ti et er po jenbe m gå det at en av ren skal kur man m belige, sup r pasie g på – Et av og kaord til ? in e raer di i dk kl ke for afi sit ne l og go job in å sse tan ogr lag r inn ivt fag skri mm isk g påled ra d by nin e kr spi nning m som krave esekto lse listg kunn noms mand uten sifikk felvelteig fi løp me i slik ord mmun ning. at vi vilodså kjemot de odkj gge stei at det fin nv øvde –doOg ve e en ko he e d en So t, in en en t nom et å oppfylle spe å få reg ra n me en alt oppd ogthr jen kufikk inn mede st ne Ka ne di på Gret ning et. enget Norsk om ving, t seg ill – Vi m entefiprogogram raf. lle e May listgodk slik stein og s mulighe ring for femte år Hele po aliteten i fag g bekym- tone atering. gra re at es ko spesia nettsidene til SF), dreier de eDga Aninvar fikk at de ert nært. kv få sp vid .rise@ n du haereut.mDe spes Enge Mammo og henn iv å selge Ifø søke hv styrke kan th er forbund (N lfører en ny leie ia hold så negat ist ku og nd er jo å sikres esiaep ieren – Vi puste Hofvi fra Kreftreg rdd ninsk- listgodke vært en fagnn av som ful mennsyk l jen kjeple faglig n.no ha e skke nnep ap på all 2008 ulle egSy syk empe ler at goidk ingleii ere de fe Ertzaas de mente mrtso d tan esten. tel en tetsst avanse e. De t en int

r fåt nå ha

Du kan lese mer om spesialistgodkjenning i Hold Pusten nummer 4 2018, har du ikke papirutgaven, finner du denne og andre tidligere utgaver av fagtidstidsskriftet på holdpusten.no/blader.

e ppen på tra

– St erk ere rust et 20i11 omtlig pel. vi be m etjen ing

en det år me ren for ehels va m å innføre . ret for uk diogaraf er flere tdabrnn tetsstem Hunoppda-gyntereu ratt ndslede ed i mmun sikter på sier moet to ing ov mmora ser har bid inne Forbu være et kvali sikre fag–lig mska pilo kanl s hun koår, mtet tar utvikl tet l å Det blant ma der ressur rosje tilartHemen en de jenning for tp ,» var denseat deret gen ska handler om r spe gen sialister, mye skifte t va t tok ktet utvikling el på tid og annin «D Pulistgodk r epye oldsia i kot.mpeta t. Vi og mang erasjons mpetanse– Det er tid som bli spe sten. førermutd var to mtlig har de jo ko tt et gen så at , jeg og at de ntere at de Hunbid ra til offen fra st bb:gjennom t. ha – r ha fått samme i starten av trorlig tering en fortelleører. r råsom r ne d igj kume offent til at vi Treorhadu det ate le an – me do vil en le at te tilh t e Ve nt d did r de va var vil atttde rapi ilede t Vi ha de som r de nye –ikk kunn st nivå. De ku ppen en me de, bla . Og de t gjenrs de dere dde var vigen d del gru heng som skrreiver stor ervefor hanr har t ble til Hau nin ktig at ieen ten på et vis nelse for fag ,ing hver er no scr anne kela or vavi våstr he ar bygging elag t fa –ttHv ikl nd, og faglige – ge r ut k rafi m blantdubid vara til et t veld –mm lig br rskaffet gir etroek anerkjen rivende utv Injon Hvaog litt me e vi la sa d de ll en sje lle r spesia oss a. fes n, av g, tenkeid mmnin – De ve dere fortsette bra fra mldig anma en,gsesku f som list da peng ig es streng so – Den en vår pro dr om arb ernd tord fem hanin duord ville ne er ill vi ei sam ir En av r inn st fe pe så om je rå r sø – de t slik esti ra g ikk gese v til satse du fikk de vi fikog linge scre kte om «De en Det kr – Dem en der nå ly. at de og ha k dra på fa helt n t er r Hjem? evde iere te hov for t lige krathog . ral radi seg t ogmransfisidee. om lingenno ut. Je goav gutv stillingen sievi ig s strenge fagkommmm en go nket, stort be n. mpå over rekr dk ti er det dre løf gatfik ikling an ig det,jo kt at de ? nnini mam del op sier hu jeer ber i ma enatspenes t stille k geni forbudnd bber – alt g?

Mikalse derstreker nin sojob ble enge -pføl jonbb od-Og de – De stillingdkjen m vi enige om i.en og Elelesom en ialiserings l bli sp væiog Han un , og vi esialistg del tid mårad rs og mre godkjen entlige go some- ging, fonghu vi ble en re raf vil de var vei ern g ordn , es fo r. sp leg på int off fa .» l r nin ia gen rb ni n min gutv liste gå – jen ing fo det, reenin ered godkikk tern idet om en til de for eksempe e få utarbe dein iklings en også sialist t på Var fisc l fors ien å r to tning utby r, har op as ve tse de at at som r av spe tza le va mo 6 t tt i pb en der pång va fritideog Erdet kr ve ern e – Ab rdning ni avde nt det bare solu intrdt. de detsia- acking fra spesialist fvind n. e. ever mernave spe en Ho med slik t, ningso er får. på tt kj en sy ven gå lin år, ! ye å at Du st nekra fag, ilk , og list lygen. nse s du på plass int fle fag- samme avdere at sie åreta m spesia man se for seg bedre lønnsv ?få mp m st n Hjem de m re ? en i dag r stråko ke er å Håko leteraåleternå inger for å bruk åte.

– Kan innebæ rugso M pe re en intern g, somsom stetrdn ktet i e en å kan . Og fremfor ert ordnin god- stipendigodkutjen ennin gspun lelt ? tittel ogs pel? , sor m dit nning frefomtid. jestå i utgan list at. i næ g for tur ral em godkje er en ak kre n en intern t med rt er rliker ve r ligger vi jobber pa ptig, for eks ppsa pper svilkå nt anldne – Det r tyngde en te også er vik tlig gru e fag gru tt erbla på sa ig godt – Lønn e lokalt, og de siste års op en – Hvilk ber nå videre em e me om det sis off å om ly m len jo my en for fra m ske vta gir løp bbe e arbe r øn inger , selv tariffa net å få – Vi job disin, sier Hj d spesialist idfor nning noe helt an t. Erfar eidsgivere ha nse. Her sp me de kje me la lt d CT ær eta ss, me t er nukle det bli aktue med MR og ier at arb t komp besømen de ning. gsgjør tils e slik spisse kjenne sin – Kan som jobber ter e dkjennin for, aturlig godkjen tsetter: n rafer r tlig go å priori arbeidsgiver vil være un som kan ma ger radiog etter hvert? e e Han for aldri få offen ene vi jobbe så vel men så pp må og i det det ikk tsansvarlig slikt eksempel utenkelig, n alltid skal ller lite d – Vi vil alle de gru et lurt. søker kelsesti e moda offent– Ik ke tere om ma kan man he g for ne litt typisk sradiografer i? ordnin spille korte t mot færre n det je ku log dis nsk ko at også ng ka så de t, Hold tri? On og bund avdeli ver, me så vi må Hjemly går Pu Pedia fremo modalite fag- og løp. fag fleste for jenen 4/ ninger pper innen ing. etter fagområder. Hjemstly.

Ifølge list ler at de nende godk 2018 spesia ter gru sialistord n fortel tenke disin? spør d lig lige spe s for enkelte hov for rekrut i Mikalse jobber me er.

Rettsme pp helse opprette der det er be d fornyet giv ig vil 5 innen e faggru er me for sin områd F jobber nå og forhåpentl e ninger lig nt io, NR fe – d Un for of eid me arb også elt er sam tild er Jobb nninger terapeut rosjekt. je godk ble fem stråle er et pilotp F ett 11 – I 20 tittel av NR spesialist

Kvali

4

g i No

ordnin

nings

dkjen

istgo

esial ern sp

018

ten 4/2 Hold Pus

MED I FORSKNINGSPROSJEKT?

Ta med deg prosjektet til ECR i Wien Er du involvert i et forskningsprosjekt eller annet faglig prosjekt innen bildediagnostikk og trenger kvalifiserte informanter? Da kan du søke om å ta med deg prosjektet til neste års ECR, som finner sted 11.–15. mars.

Den store, årlige kongressen i Wien etablerte i fjor en egen forskningsstasjon på kongressens radiografområde, blant annet i samarbeid med den europeiske radiograforganisasjonen EFRS, der de som kom innom, kunne stille som informanter for forskerne som var med på opplegget dersom de oppfylte kravene, for eksempel at de var radiografer.

Dette var ifølge arrangøren en suksess, og de ønsker å videreføre konseptet.

Kravet for å kunne søke er at man er

FORSKE

med i et forskningsprosjekt der minst én radiograf er involvert (og denne må være medlem i en fagforening som er med i EFRS, i Norge vil dette være NRF).

Fristen for å søke er 1. desember i år. Les mer på efrs.eu/cpd. tone.rise@holdpusten.no

Medisinsk fysiker og professor Hilde Olerud og stipendiat og radiograf Catherine Chilanga fra HSN fikk 143 informanter til sin studie om radiografens rolle i henvisningsprosessen da de stilte med sitt prosjekt på fjorårets ECR. Nå kan du søke om å ta med deg ditt prosjekt ned til kongressen i mars 2020.

(Du møter Olerud og Chilanga i Hold Pusten nummer 2 2018, som er tilgjengelig på Hold Pusten nummer 2 2018, og igjen: Du finner tidligere utgaver på holdpusten. no/blader).

R PÅ RA

DIOGRA

Hanker inn info rmante r

Ny tt av

FER OG

BERETT

IGELSE

åre

liten forskn t er at det er eta ble radiograffl ingsstasjon for rad rt en iografi i øye som er kom n på kongresso mrådet, met til gje noe mellom den europe nnom et samarb eid iske radiog sasjonen (EFRS) raf organiog Un Dublin (U CD). Ute iversit y College met møter nfor forskn vi Hilde ing sro mfysiker og Olerud, medisins professor k ningen ved på Universit radiografutdan(USN) i etet i Sør Dr øst-Norg e gang, mo ammen. Hva har n tro hun på – Vi sam ? arbeider nyopprette med UC D t fokuserer nettbasert master om et kurs, som på radiog rafe ningspros essen. UC ns rolle i henviså lage et D har hju sett lpet oss me vi også ska med testhenvisn d ing l bruke i forskning er, som , forteller «Jeg tro en

r nerve bla vi har truffet en nasjona nt radiografer lt int henvisn ved å fokusere eringskva på litet.» entusiasti

Hilde Ole sk gestik rud og ulerende Forbipass Catherine Olerud.

Chilanga inviteres erende radiografe utenfor inn r fra radiografi forskni én av fem for å delta i studie alle land ngsstasjon Hilde Ole forskning n, som er rud fortelle en på ECR ssta – De blir sjonen. . r til Hold ønsker seg Pusten at flere stu eksempel presentert for ulik de denter, båd for Norge, : En pasien e cas I ettertid e i og ute på nettstu grunn av t er henvist er, for opplyser ndiet. Les www.usn.n mistanke Catherine Hold Pus mer på o/radiog Chilanga om blindta til CT på nelse. Hv ten at det rap til hy. a mener rmbetenfikk til sam deltagere du, berettiget men 143 til studien ut fra de er undersøkelsen under kon opplysning Eller vill gressen.

Hun er én e du und ene du har ersø av med fast lege før du kt mer, for eksem ? sonen bak stu to veiledere for hov pel Ch dien, stip foretok deg Olerud og endiat Ca edperilanga. for holde på noe? sier therine til – Med det tsetter: – Deltag veldig for søndag klokken erne blir hvor skikke te ønsker vi å få 14, så vi nøyd me fordel presen kje er d respons – Blir det en hit den type t eller drevne rad nnskap til kon t på tre modalitet tert for fem case iog er: CT, MR ten vensjonell ene skal ana mye å holde styr på til. tig med tan kning. Kunnskap rafer er i røn , og når datatge n, – Er det som er vik ulike lan lyseres, med deltag mange som forteller Chilanga. og med tan ke på å utvikle rad d og med ere fra ma del – mange ulik Vi iografrolle tar nge ke på å gi – Det kan ningene, e bakgrunne n, met beg ynte på onsdag ? bli en sier Olerud innspill til utdantil fredag utfordrin man først arbeidet morgen, , nå er vi kom, som ber g, men har r? dataene, fått 90 del med ømmer sam vet gjøre me tagere. Må og vi har allered d dem, det man hva man – Jeg tro UCD. e let er 150 skal r jobbe me er , og vi ska radiografe vi har truffet en d en ph.d., en del av det å l ner ve bla r interna sier Ch nt sjonalt ved ilanga. på henvisn å fokusere ing Studen – Hvordan skvalitet. t eller ny med på det synes deltagerne tdanne ECR opp det te, hvilke fordrer stu t? Sjekk dere? tilbakeme er å være denter i nom pro ldinger får fag som grammet de har relevan tt – Noen syn Inve e: st invi in the you s for kon tert til Wie es det er gressen, th. De som andre syn n for å pre litt skumm til å sende hotell. For blir vurder sentere es det er elt, inn abstrac sitt arbeid, å kunne t til å ha gøy eget fag, søke, må de beste t gjenog får dek Det finn sier Olerud , det er jo en qui du være abstracten es også ket inngang zi . medlem en lign e, blir

Les mer

Hold Pus ten 2/20

19

, reise og ende ord i ESR og på www.m inntil fire ning for netter på nyutdanne du må være under yesr.org.

30 år. de innen relevante fag.

9

22

ng

of Radiog raphers

Jo, ro overtar!botene

NNIN

DKJE

GO IALIST

SPES

Nr. 4 – 201

Nå får v i radiogr afspesial ister

NRFs SPESIALISTGODKJENNING

For et drøyt år siden fikk Norsk Radiografforbund på plass spesialistgodkjenning for sine to første grupper, nemlig beskrivende radiografer innen skjelett og innen ultralyd (sonografer) på den ene siden, og mammografiradiografer på den andre. Siden da er det også blitt spesialistgodkjenning for MR-radiografer, og nå nylig kunne forbundet melde at tilbudet er utvidet til også å gjelde radiografer som jobber med nukleærmedisin.

– Det har vi arbeidet med siden november i fjor, nukleærmedisin er et ganske bredt felt, og vi måtte ta hensyn til flere fagkomponenter, forteller NRF-fagsjef Håkon Hjemly.

I midten av oktober 2019 har forbundet mottatt 26 søknader, hvorav 19 er godkjent, de resterende er under bahandling eller søker har fått beskjed om ytterligere dokumentasjon enn det som først ble sendt inn. Innen MR har interessen vært svært stor, hele 19 av de 26 søknadene dreier seg om det fagormrådet.

Neste gruppe ut blir radiografer innen intervensjon og angiografi, røper fagsjefen.

Fra neste år behandles søknader fire ganger per år, og frister for å søke er 1. januar, 1. april, 1. juli og 1. oktober.

usten

fagtidssk rift for norsk radiog raffor bund • Journal of the Norwe gian Soc iety

VED TONE RISE

Hold Pusten 5/2019

DET AKADEMISKE KVARTER

Skriv, skriv, skriv!

Har dere et faglig prosjekt på gang? En ny prosedyre dere prøver ut? Vi er mange som gjerne vil høre om det som foregår der ute, så ta tastaturet fatt!

Kjære Hold Pustenleser. Akkurat nå

Vil du sende en fagartikkel eller en tekst som kan passe under vignetten «Stemmen fra praksis» til Hold Pusten, bruker du epostadressen post@holdpusten.no.

sitter jeg og kjenner på følelsen av skrivesperre. Utallige ganger har jeg satt meg ned for å skrive. Det har blitt noen få setninger, så har jeg slettet dem, skrevet noen nye, men slettet dem også. Når ordene ikke kommer ut, er det utrolig hva som blir gjort: Kaffe blir kokt, klær blir vasket, tørket og brettet, til og med støvsugeren får jakte etter noen hybelkaniner. Jeg satt faktisk en stund og funderte på om jeg ikke heller burde vasket stuevinduene nå som det går litt trått, men ett sted får grensen gå; og med litt fokus så ordner det seg.

«Er det virkelig bare kolleger internt på avdelingen som skal vite hva som blir gjort? Nei! Del, del, del, skriv, skriv, skriv!»

Så hvordan kan det ha seg at radiografer og stråleterapeuter over det ganske land skal lese om mine huslige sysler? Jo, Radforum har nemlig fått en egen spalte i Hold Pusten under vignetten «Det akademiske kvarter», og i skrivende stund nærmer det seg første deadline.

Så her sitter jeg, leder av Radforum, en stråleterapeut fra Stavanger med et brennende engasjement for skriving, publisering og fagformidling, og har fått skrivesperre.

Jeg har kjent på hele spekteret av følelser når det gjelder skriving: frustrasjon, sinne og fortvilelse. Du begynner å tvile på egne evner, alt annet blir viktigere enn teksten.

Hold Pusten 5/2019

Dette er Radforum Radforum er en undergruppe av NRF som består av radiografer fra høgskoler/universiteter og det kliniske miljøet som brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Vi driver blant annet med kurs og artikkelveiledning og har egne forskningsprosjekter. Vi gir også generelle råd angående FoU-arbeid til den som måtte ønske det.

Bare ta kontakt på radforum@radiograf.no, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan!

Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til nrf@radiograf.no (eneste krav er at du er medlem i NRF).

VED EIVIND RICHTER ANDERSEN, RADFORUM FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Oppgaven føles meningsløs. Denne følelsen har jeg hatt mange ganger før. Trøsten er et den går over! Jeg har nemlig også kjent, i så mye større grad, på den umåtelige gleden det er når det løsner. Når ordene fosser ut, fingre som lever sitt eget liv på tastaturet, tekst som formes nesten uten at man trenger å tenke. Gleden av å sitte med et ferdig produkt som du er stolt av. Som du får anerkjennelse for, og som gir lønn for strevet. Følelsen oppturene gir er så bra at det er verdt de slitsomme nedturene. Det gjelder bare å komme i gang!

Jeg tør påstå at radiografer og stråleterapeuter er for dårlige til å skryte av seg selv.

Det gjøres hver dag en fantastisk jobb, for pasienter, pårørende og kolleger. Prosjekter iverksettes, erfaringer erverves, nye metoder tas i bruk, og prosedyrer utvikles. Er det virkelig bare kolleger internt på avdelingen som skal vite hva som blir gjort? Nei! Del, del, del, skriv, skriv, skriv! Min drøm er at Hold Pusten skal oversvømmes av artikler som beskriver den fantastiske og fremtidsrettede jobben som gjøres. Vi kan hjelpe dere med skrivingen! Radforum vurderer

alle fagartikler som sendes inn til Hold Pusten, og hvis vi ser at teksten med relativt enkle grep kan heves slik at den oppfyller fagtidsskriftets krav til fagartikler, tilbyr vi inntil ti timer med veiledning. Hvis du ønsker å fortelle kort om et prosjekt, kan en tekst under vignetten «Stemmen fra praksis» være et alternativ.

Mange ganger er det kun små grep som skal til før man er i gang. For meg løsnet det denne gangen da jeg la om utkastene fra en streng og saklig tone til å skrive om min egen skrivesperre.

Min oppfordring til dere alle er: Skriv, skriv, skriv! Ikke vær redde for å fortelle om det dere har fått til. Del kunnskap og erfaringer med oss. Øvelse gjør mester. Selv om ikke alle tekster blir like bra, bidrar de til å skape engasjement, nytenkning og promotering av fag og profesjon. Hva er det verste som kan skje? Du kan inspirere andre, tilegne deg kunnskap, skape nye kontakter …, og er skrivesperra ille nok i starten, er sjansen der for at du også sitter igjen med et nyvasket hus. n radforum@radiograf.no

23

SEMINAR OM RADIOGRAFROLLEN

Pathways, Practitioner, Promotion: The role of the radiographer VED FAGSJEF HÅKON HJEMLY OG FORBUNDSLEDER BENT R. MIKALSEN I NRF Dette var tittelen på et seminar som nylig ble avholdt i Manchester i samarbeid mellom den britiske radiografforeningen, den britiske radiologforeningen og InHealth – Storbritannias største private leverandør innen bildediagnostikk, som har en stor gruppe beskrivende radiografer som de leier ut til mer enn 40 foretak. Disse beskrivende radiografene står for mer enn 500 000 røntgenbeskrivelser per år og er en viktig faktor for å imøtekomme stadig økende krav til akseptable svartider og kvalitet.

I Storbritannia har man i løpet av de siste 25 årene sett radiografers rolle utvikle seg betydelig. Helsevesenet krever mer og mer, og utviklingen innen helsetjenestene har nødvendiggjort rolleendringer for hele arbeidsstyrken. Spesielt helseprofesjonene på bachelornivå, inkludert radiografer, har måttet tilpasse seg å takle nye krav og strømlinjeformede forløp, alt sammen på bakgrunn av betydelige kapasitetsproblemer som radiologien har og står overfor. Dette kommer i tillegg til den arbeidskraftkrisen Storbritannia har innen radiologien, så hvordan håndterer de denne etterspørselen?

Det gjør de blant annet med tilrettelegging for og oppfølging av beskrivende radiografer og med å invitere til gratis seminarer som dette, som fant sted i Manchester i midten av oktober. Beskrivende radiografer er i Storbritannia nå en veletablert gruppe, og møtet omhandlet videre muligheter for å utnytte denne kompetansen for å utvikle tjenestene til beste for pasientene.

Seminaret bød på utmerkede foredragsholdere som delte av sin kompetanse og innsikt i hva som kreves av vårt yrke for å imøtekomme kravene til den offentlige helsetjenesten. Foreleserne ble utfordret til å svare på hvordan de tre p-ene i tittelen kan gjøre det mulig for radiografer å påvirke resultatene for den viktigste p-en av dem alle, nemlig pasienten.

Ikke overraskende var seminaret var fulltegnet, dette er et populært tema i Storbritannia. Takket være tidligere

24

De dyktige foredragsholderne på seminaret ga oss et innblikk i hva som vil kreves av radiografene for å imøtekomme behovet i den offentlige helsetjeneste fremover. Etter foredragene var det diskusjon og rom for spørsmål til deltagerpanelet.

deltakelse og god kontakt med arrangøren, fikk NRF tidlig beskjed om arrangementet og lyktes i å få to plasser. Det var også andre utenlandske deltakere på seminaret, blant andre to ledende radiografer fra Canada, som hadde dette som et av sine stoppesteder på en studietur til Europa for å lære mer om nettopp beskrivende radiografer. Som i mange andre land sliter de også i Canada med å få tolket bildediagnostiske undersøkelser raskt nok, og de ønsker å endre på hvordan de er organisert, og på fordeling av oppgaver. Årets forelesere representerte et mer overordnet nivå og bød i større grad på styringsperspektiver enn hva tilfellet har vært på seminarene fra tidligere år. Det ble ikke presentert noe forskningsarbeid eller detaljer om tall og utvikling slik vi husker fra foregående år. Nå var det mer søkelys på hvordan man kan få bort uønsket variasjon i bruk av beskrivende radiografer og reduksjon i ventetider ved hjelp av mer strømlinjeformede pasientforløp. Det ble argumentert for at beskrivende radiografer og radiografer for øvrig i mye større grad må kunne ha ansvar for å effektivisere pasientforløpene.

En av foreleserne var professor i lungemedisin og hadde gjort omorganisering

av pasientforløp med mistanke om lungekreft, hvor man med blant annet bedre bruk av radiografkompetanse hadde klart å kutte ned ventetider til halvparten uten at det gikk ut over andre pasientgrupper.

Professoren mente for øvrig at politisk eller administrativt bestemte tidsfrister i pasientforløp som diagnostikk og behandling av kreft virker mot sin hensikt. Disse er alltid minimumsfrister på papiret, men blir i praksis styringsverktøy for ressursbruk som man da sikter seg inn på å akkurat klare.

I praksis fører det igjen også til at man ofte ikke klarer disse fristene heller. Ved mistanke om lungekreft er for eksempel fristen i det britiske helsesystemet 14 dager fra besøk hos fastlege til time for bildediagnostikk, med en 62 dagers frist til start på behandling. Det er to måneder å vente for de som vet de har en dødelig sykdom som reduserer overlevelsesmulighetene for hver dag som går.

Etter møtet sitter vi igjen med en forsterket tro på at radiografer, beskrivende som andre, må stå fram og ta et større ansvar for de tjenestene de faktisk er en helt sentral del av, hvis vi skal komme noen vei med å løse de utfordringer vi ser både i Storbritannia og her hjemme i Norge. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2019

KOMMENTAR

En produsents betraktninger Som radiograf ved MR-avdelingen ved et av landets største sykehus møter jeg daglig mange pasienter. Vi radiografer yter høy grad av faglighet, profesjonalitet, empati og omsorg i møte med alle disse pasientene, det er tross alt jobben vår. Vi er der for pasientene. Enten vi jobber i sykehus eller ved et røntgeninstitutt, går vi hver dag på jobb for å ta de livsviktige bildene. Vi jobber i kunnskapsbedrifter der vitenskap og forskning danner grunnlaget for jobben vi gjør, og slik skal det være.

Radiografifaget er i konstant utvikling, noe som krever at vi holder oss faglig oppdaterte og engasjerte for å kunne utføre undersøkelser med høyest mulig kvalitet. Pasientene vi møter, har mange forskjellige diagnoser, og de er i ulike faser av livet, noen kommer gående til avdelingen med et vondt kne som skal undersøkes, mens andre har nettopp fått den vonde beskjeden om at de har uhelbredelig kreft og har noen få måneder igjen å leve. Jeg er radiograf, og stolt av yrket mitt Som tillitsvalgt deltar jeg ofte i møter med ledelsen der budsjett og drift diskuteres.

Tall og statistikk presenteres, og produksjonen ved avdelingen evalueres. «Produksjonen».

Dette er et begrep som virker å ha satt seg i helsevesenet, så vel som mange andre steder i offentlig sektor. Det skal sies at dette begrepet til en viss grad er akseptabelt sammenliknet med andre begreper jeg har hørt blitt brukt, som «biomasse», «produkt» eller «ordrereserve».

Selv om dette produksjonsbegrepet nærmest har blitt en del av dagligtalen, klarer jeg ikke helt å unngå å la meg provosere av det. Begrep skaper virkelighet. Snakkes det konsekvent om «produksjon» når det kommer til de viktige undersøkelsene vi gjør, reduseres både vi og pasientene til brikker og redskap i et økonomisk system blottet for følelser og mellommenneskelige møter.

Dette er på ingen måte ny tematikk. Målog resultatstyringen av sykehusene som følge av New Public Management har vært diskutert i mange fora i flere år. Sykehusene drives som bedrifter, der man konkurrerer og selger og kjøper tjenester. Begrepsbruken som anvendes og språket som forstås, vitner om at pyramiden er

Hold Pusten 5/2019

blir stilt overfor stadige krav til innsparing og effektivisering. Vi er profesjonelle helsearbeidere, som motiveres av helt andre faktorer enn hvorvidt avdelingen overholder budsjettet og produserer som forventet. Begrep som «produksjon» skaper avstand, og avstand vil kunne skape mindre motivasjon, engasjement og trivsel, som i sin tur kan gå ut over effektiviteten.

Mads Melvold er MR-radiograf ved OUS Ullevål og styremedlem i NRF.

«’Produksjonen’. Dette er et begrep som virker å ha satt seg i helsevesenet, så vel som mange andre steder i offentlig sektor.» bratt, og at de som sitter på toppen av den, ikke bare er langt fra klinikken, men ser på sykehusdriften som noe ganske annet hva jeg gjør. Jeg jobber ikke ved en røntgenfabrikk som «produserer» undersøkelser som kjøpes eller selges, eller jeg ønsker i alle fall ikke å gjøre det.

Jeg ønsker meg et nytt fokus, der andre fakta presenteres, og der pasienten, ikke økonomien, står i sentrum. Istedenfor å snakke om hvor mange undersøkelser som blir produsert, kunne man heller snakket om hvor vellykket pasientbehandlingen er: Tar vi de riktige bildene? Får pasientene stilt riktig diagnose?

Er undersøkelsene som utføres berettiget? Er pasientene fornøyd med behandlingen de får?

Bruker vi ressursene på riktig måte? Har vi de ressursene som skal til for sikre pasientene best mulig undersøkelser? Problemet er at dette ikke er så lett å måle, og derfor blir det kanskje ikke sett på som like viktig.

Ideen om at sykehusene skal drives som bedrifter, med måling og resultater som indikatorer for hvor god driften er, fører til en situasjon der det tilsynelatende har blitt et mål i seg selv å produsere mest mulig. Det fører med seg bruk av begrep som skaper avstand til det sykehusdriften skal handle om, nemlig god pasientbehandling. Jeg ønsker selvsagt at pasientene skal få rask og effektiv behandling, men jeg ønsker at søkelyset skal være et annet sted enn på produksjonen i seg selv. Vi skal utføre gode og riktige undersøkelser til de pasientene som trenger det, og kvaliteten i pasientbehandlingen må settes fremst. n post@holdpusten.no

Jeg unders over i hvilken grad det reflekteres over hvordan begrepsbruk påvirker de ansatte. I en travel hverdag der man løper så fort man kan, har jeg mine tvil om at man oppnår høyere grad av motivasjon og engasjement ved å fortelle om at avdelingen har møtt produksjonskravene man har satt seg for året. Det er i så fall unntaket, da man i de fleste tilfeller

25

INFO FRA NRF

ETTERUTDANNING

Er det deilig å være dansk i Norge?

Vi håper det! På bildet er både danske og norske deltagere samlet på årets fagkurs i nukleærmedisin i Oslo sentrum.

TEKST OG FOTO: HANS FLAATA

Årets program satte søkelys på PET/ CT og PET/MR, og kurset er blant de nye tilbudene som arrangeres i samarbeid med det danske radiografforbundet, Radiograf Rådet. Ni av de 26 deltagerne hadde tatt turen fra Danmark, og alle skal de etter endt fagkurs ha fått oppdatert kunnskap om PET/CT, den tekniske utvikling og implikasjoner for klinisk praksis, om strålehygiene for personale og pasienter, om tracere og kvantifisering samt om terapi. De skal også ha fått oppdatert kunnskap om PET/MR, teknikk, protokoller, sikkerhet, artefakter, kvantifisering og kliniske caser.

Målgruppene for disse fagkursene er radiografer, bioingeniører, fysikere, radiologer og andre med interesse for feltet, og det er positivt at flere av deltagerne var bioingeniører, eller bioanalytikere, som de heter på dansk.

Alle forbundets fagkurs markedsførers som skandinaviske, og de blir også markedsført både i Sverige og Danmark. Det kommer alltid opp forslag om å ha slike arrangementer på engelsk, som man må gjøre i nordisk sammenheng, men fagkomiteen valgte å gjøre et poeng ut av den unike muligheten skandinaver har til å kunne forstå hverandre. Det er likevel en del ord som er helt forskjellige, og for eksempel trøndersk skulle vise seg å være krevende å prosessere for de danske deltagerne, men med litt saktere tempo gikk det fint.

26

Evalueringen viser at deltagerne er svært fornøyde med årets fagkurs, og på de mer generelle spørsmålene ligger karakteren på fem på en skala til seks. Samtlige av årets deltagere har også svart at de vil anbefale fagkurset til sine kolleger.

Fagkomiteen består av radiografene Christina Baun fra Odense Universitetshospital og Else Marie Svinsås fra St. Olav, fagsjef fra Radiograf Rådet, Claus Brix, og

fagutviklingsleder Hans Flaata.i Norsk Radiografforbund.

Kurset ble fullbooket i år, og alle som ikke fikk plass denne gangen, er hjertelig velkommen til København 17. og 18 september 2020, og vi håper minst like mange norske tar turen til Danmark neste år!

Du vil finne informasjon om kurset på www.radiograf.no og på www.radiograf.dk. hans@radiograf.no

Hold Pusten 5/2019

Engasjerte lesere fra A til Å Relevant innhold, bokstavelig talt

Du finner oss alle i Fagpressen Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

NRFs FAGKURS

Etterutdanning: Fagkurs

Strålevern back to basics 19. og 20. november Hotell Opera i Oslo sentrum Direktoratets novembermøte er i år lagt til 21. november og blir arrangert på samme hotell (Opera), så her er det igjen gode muligheter til å delta på begge arrangementene hvis man ønsker.

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått oppdatert kunnskap om grunnleggende praktisk og teoretisk strålevern ved generell røntgen. Deltageren skal ha fått kunnskap om grunnleggende praktisk og teoretisk strålevern ved angiografi og intervensjon samt CT. Deltageren skal også ha fått en innføring i dosebegreper og utregning av doser, samt praktisk anvendelse av disse, samt ha fått oppdatert kunnskap om representative doser og anvendelse av disse i optimaliseringsprosesser. Deltakeren skal også ha fått en innføring i hvordan jobbe kunnskapsbasert, og om hvordan man kan starte opp et kvalitetsprosjekt på avdelingen.

Målgrupper: Radiografer, strålevernkoordinatorer, strålevernkontakter, radiologer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Påmelding og program: radiograf.no/fagkurs Foto: istock.com, Xavier Arnau

Bildebehandling

for alle med interesse!

5. -7. februar 2020 på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fatt styrket sin kunnskap om bildebehandling på diagnostiske modaliteter, med hovedvekt på konvensjonell røntgen og CT. Deltageren skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om generelle prinsipper om digitale bilder, detektorteknologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, EI, EI-target, dose creep, optimale valg av eksponeringsparametre, AEC, sensitivitet, spesifisitet og stråledoser. Deltageren skal også ha fått ny og oppdatert kunnskap om å vurdere et godt bilde, og om bildekvalitetsverktøyene VGA, ROC og IC, samt ha fått en innføring i og diskusjon rundt utdanning og fremtidens muligheter og behov.

Deltageren skal ha fått ny og oppdatert kunnskap om generelle prinsipper om digitale bilder, detektorte-knologi, støy, oppløsning, SNR, CNR, EI, EI-target, dose creep, 3Drekonstruksjon på CT, optimale valg av eksponeringsparametre, AEC, sensitivitet, spesifisitet og stråledoser, samt vurdering av et godt bilde og bildekvalitetsverktøyene VGA, ROC og IC. Deltageren skal også ha fått en gjennomgang av ny versjon av veileder 5, samt en innføring og diskusjon rundt utdanning og fremtidens muligheter og behov. Deltageren skal også ha fått ferdigheter i hvordan motivere til optimaliseringsarbeid og prosjekter på en avdeling.

Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, radiologer, fysikere og andre med interesse.

28

Hold Pusten nr. 5/2019

Etterutdanning: Fagkurs

Angiografi og intervensjon Strålende prosedyrer

– back to basics

12.–14. februar 2020 på hotell Opera i Oslo sentrum

2. og 3. november på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en fordypet kunnskap i nevro, thorakale og abdominelle prosedyrer, samt hybridlab med tverrfaglig samarbeid, stentgraft og forskjellige hjerterelaterte undersøkelser. Deltageren skal også ha fått innsikt i verdien av god diagnostikk for selektering av slagpasienter på CT og MR, men også pre-hospitalt, samt erfaringer og tanker knyttet til oppstart av trombektomibehandling. Det vil også bli besøk på hybridlab, med formål om å lære hvordan vi kan ha et bra tverrfaglig samarbeid.

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Foto: Henric Söderlund

Etterutdanning: Fagkurs

Stråleterapi Palliasjon 12. og 13. mars 2020 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om palliativ strålebehandling, fra lokal kontroll til smertelindring. Deltageren skal også ha fått belyst seneffekter etter behandling, psykososial ivaretakelse og biologiske faktorer ved behandlingen, samt avansert dosepainting. Deltageren skal også ha fått et spesielt bredt innblikk i strålebehandling av de eldste pasientene, med utfordringer knyttet til selve aldringsprosessen.

Målgrupper: Stråleterapeuter, radiologer, onkologer og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 5/ 2019

29

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Å skulle si takk og farvel er ikke lett ... … og jeg synes det er spesielt vanskelig når det gjelder å forlate en stilling som inkluderer utfordrende oppgaver og mennesker som har gitt meg så mye og som jeg har fått et spesielt forhold til.

Jeg er nå kommet til det punkt at jeg skal si takk for meg som forbundsleder i Norsk Radiografforbund. Jeg ble på Landsmøtet i 1994 valgt som forbundsleder for 3 år. Som mange kjenner til har jeg siden november 94 vært pendler mellom mitt bosted på Stokmarknes og forbundskontoret i Oslo, en situasjon som har medført at jeg har vært hjemme hos familien kun hver annen helg. I lengden er ikke dette en særlig god familiesituasjon og jeg signaliserte tidlig at jeg ikke kom til å stille som kandidat til forbundsledervervet på Landsmøtet i november 97. Årsaken til at jeg nå trer tilbake som forbundsleder fra 1. juni er at jeg søkte og fikk tilbud om ny jobb på hjemstedet mitt, et tilbud som ikke ville være tilgjengelig etter november. Dette er en jobb med store utfordringer og som jeg har takket ja til. Dessverre var det ikke mulig å utsette tiltredelsestidspunktet til etter landsmøte i november. Jeg søkte derfor styret i NRF om å få permisjon i fra vervet som forbundsleder fra 1. juni. Styret ga sitt samtykke til dette.

Nestleder Gerd Bergesen, Haukeland sykehus, trer inn som

VI BEKLAGER men av tekniske grunner kan vi dessverre ikke bringe referat fra generalforsamlingen i dette nummer. Det er synd - for vi vet det er mange som venter på dette. Imidlertid kan vi helt sikkert love referatet til februar-nummret ‘78 - altså neste nummer. Ha tålmod så lenge!

Nummer 6 1977

30

forbundsleder for resten av landsmøteperioden frem til landsmøte 97. Gerd Bergesen er godt kjent med forbundet og forbundets oppgaver og arbeid via sin lange erfaring som tillitsvalgt, hovedtillitsvalg, kretsleder og styremedlem.

Hun er en meget dyktig person som vil ivareta medlemmenes interesser på aller beste måte. Derfor har jeg ingen betenkeligheter med å overlate roret til Gerd Bergesen og ønsker henne lykke til.

Jeg vil med dette takke for meg og ønsker Norsk Radiografforbund og dets medlemmer lykke til i fremtiden! Husk: Norsk Radiografforbund er det beste forbund for å ivareta radiografenes/stråleterapeutenes interesser på alle områder Derfor bør alle radiografer/stråleterapeuter slutte opp om forbundet - det er dine interesser det dreier seg om!

Inger Johanne Sivertsen Nummer 5 1997

ER DU INTERESSERT I FOTOGRAFIER FRA SEMINARET 77?

Dersom du skulle være det, har du muligheten til å få kjøpt de i redaksjonen. Vi har hele 70 bilder i sort/hvitt. Prisen pr. kopi i 9Xl3 er kr. 2,10. For 70 bilder skulle det bli 147,00. Skulle du senere ønske forstørrelser, er det også mulig. Henvend deg pr. brev til redaksjonen.

Nummer 6 1977

Hold Pusten 5/2019

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Annonsere?

Kontakt ak@ salgsfabrikken.no

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no Hvor må du reise hvis du vil besøke severdigheten Knossos?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1 På hvilken middelhavsøy ligger ruinene etter oldtidsbyen Knossos?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

2 Hvilket brettspill har et navn som betyr «jeg spiller» eller «jeg leker» på latin?

3 Hva er et annet navn for infeksiøs konjunktivitt?

4 Folk med akrofobi lider av frykt for …?

5 Fra hvilket fylke kommer brødreduoen Marcus & Martinus?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hva er vanligvis hovedingrediensen i falafel?

7 For litt siden kunngjorde det svenske slottet at noen av kongefamiliens medlemmer ikke lenger skal kalles kongelige høyheter. Hvem?

8 Jan Erik «Jannik» Iversen ble mye omtalt i norsk presse litt tidligere i høst, hvem er han?

9 Hvilken fotballspiller har nettopp fått sin egen statue i Malmö?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 Hvem er tidenes mestscorende spiller på det norske kvinnelandslaget i fotball?

Svar: 1) Kreta 2) Ludo 3) Øyekatarr 4) Høyder 5) Nordland 6) Kikerter eller hestebønner 7) De til sammen fem barna til prinsesse Madeleine og prins Carl Philip 8) Torpedoen som måtte møte i retten tiltalt for forsøk på utpressing av Kjell Inge Røkke 9) Zlatan 10) Isabell Herlovsen

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 5 /2019

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2019 Nr.

Utgivelsesdato

6

2. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

31

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

kt!

Ta konta in – Tegn d g in r ik s for ! g a id

Det meste kan erstattes!

– Benytt deg av NRFs kollektive innboforsikring De fleste har store verdier i hjemmet – gjerne mer enn de tror. Er uhellet ute, kan det være mye som går tapt. Det er derfor viktig å ha en god forsikring med høy nok forsikringssum.

NRFs kollektive innboforsikring har både gunstig pris og svært gode vilkår.

Prisen avhenger av hvor du bor og forsikringssum. Du kan velge mellom fem alternative forsikringssummer. Egenandel ved skade er kun kr 3 000.

Pris per år:

SUM Sone 1 Sone 2 Sone 3 Student

Kr 500 000 Kr 1 mill Kr 1,5 mill kr 1 009 kr 1 439 kr 1 844 kr 860 kr 1 074 kr 1 338 kr 690 kr 889 kr 1 104 kr 627 for dekning kr 300 000

Kr 2 mill kr 2 237 kr 1 589 kr 1 381

Kr 3 mill kr 2 822 kr 2 121 kr 1 845

Sone 1: Oslo.

Sone 2: Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Asker, Bærum, Oppegård, Nesodden, Ski, Skedsmo, Lørenskog og Nittedal.

Sone 3: Resten av landet.

Forsikringen leveres av Tryg.

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret | Tlf 23 11 35 89 | post@forsikring.radiograf.no | www.radiograf.no/forsikring

Pust igjen!