Hold Pusten 05 2017

Hold Pusten Nr. 5 – 2017 – 44. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

OPTIMAX I OSLO

Forskning i ferien RIS/PACS-frustrasjonen på Innlandet

BESTE ABSTRACT:

Se hvem som vant!

Nytten av kodeverk

Azurion Den nye generasjonen innen angiografi

Azurion forener klinisk dyktighet med innovativ arbeidsflyt. Det nye intuitive brukergrensesnittet hjelper deg å utføre prosedyrene på en mer sikker og effektiv måte.

Få en interaktiv Azurion omvisning på www.igt-interactive-tour.com

Besøk oss på RSNA, 26.-30. November 2017 Booth #6735, Hall B - North Hall McCormick Place, Chicago, IL, USA

19

4 18

Sommerforskning på høyt nivå «Det er veldig verdifullt. Jeg skulle gjerne hatt den muligheten selv da jeg var student», sier NRF-fagsjef Håkon Hjemly til Hold Pusten på posterpresentasjonen til deltagerne ved forskersommerskolen Optimax i Oslo i august.

Optimax er et samarbeid mellom radiografiutdanningsinstusjoner i seks europeiske land, som bytter på å være vertskap. I løpet av tre intense sommeruker skal deltagerne, som primært er radiografistudenter, gjennom en hel forskningsprosess fra innsamling av data til ulike presentasjonsmåter. Lange dager, hardt arbeid og tett oppfølging av veiledere er stikkord. Knytting av vennskapsbånd og nettverksbygging over landegrensene er en kjærkommen bonus.

Les mer i saken som begynner på side 4.

Innhold Aktuelt 4 Forskningssommerskole i Oslo 10 RIS/PACS-saken ved Innlandet skaper frustrasjon 14 Nytt om navn: Doktor Aud Mette Mykebust 18 Mobilrøntgen i Forsker Grand Prix 21 Norsk studie om strålelindring 22 HP retter 26 Derfor har vi prosedyrekoder 31 Henviser mest på papir 31 MR best ved kolorektale levermetastaser Fag 16 Abstractkonkurransen: Vinneren er kåret!

19 Fagartikkelprisen 2016: Strålefolk vant igjen Norsk studie om strålelindring 23 Fagartikkel: Ultralydselastografi

Faste spalter 13 Stillingsannonser 28 Min arbeidsplass 32 Gjerdes hjørne 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen Forbundsaktuelt 8 Forbundslederen 20 NRFs FoU-stipend for 2017: Tildelingen er klar

«Lavere effektivitet, feil søkelys og generell frustrasjon har blitt hverdagen.»

Les om RIS/PACS-saken ved Sykehuset Innlandet på side 10 ansvarlig redaktør

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO www.holdpusten.no

Hold Pusten nr. 5 / 2017

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Malin Bredesen Riktig Media AS Telefon: 954 93 309 malin@riktigmedia.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: Anne Elisabeth Næss

3

OPTIMAX I OSLO

Forskning i ferien I tre intense sommeruker var studenter fra flere land samlet i Oslo og foretok et dypdykk i radiografiforskningens verden.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS Stemningen er spent når vi ankom-

mer konferansesenteret ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Denne augustdagen presenterer deltagerne på sommerskolen Optimax posterne sine.

Senere på dagen skal de ha eksamen. I tre intense uker har primært studenter i radiografi vært samlet i Oslo og jobbet med å løse oppgaver.

De 24 deltagerne kommer fra Norge, Storbritannia, Irland, Portugal, Sveits, Nederland, Brasil og Sør-Afrika. Ni veiledere deltar, også de fra ulike land.

– De aller fleste deltagerne er

Dette er Optimax Sommerskolen i forskningstrening, som har funnet sted for femte gang i år, arrangeres på rundgang av Storbritannia, Nederland, Sveits, Portugal, Irland og Norge, og er et samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i de seks landene.

Deltagerne er primært radiografistudenter, men de har også med seg noen medisinske fysikere. De har også åpning for deltagere som er ferdig utdannet, og noen få er på master- og doktorgradsnivå. Ifølge arrangørene er det aller viktigste kravet for å få delta at man er nysgjerrig på forskning.

Selve sommerskolen er gratis og veileder- og arrangørarbeidet gjære på frivillig basis. Deltagerne betaler selv for reise og opphold, og for maten de får.

Dette er første gang Norge er vertsland. Neste år legges den til Irland og Dublin.

4

radiografistudenter. Men vi har også med noen ferdige radiografer. Og noen medisinske fysikere. Eneste krav er at de må være nysgjerrige på forskning, sier Peter Hogg, professor ved University of Salford i Manchester og et kjent navn internasjonalt innen radiografifaglige forskningskretser. Han er dessuten en av initiativtagerne til Optimax.

Hvor kommer navnet fra, undrer vi, og antyder at det nok er sponset av en leverandør av et kontrastmiddel eller noe som er vanlig i andre deler av Europa, men det kan Hogg avkrefte: – Slett ikke! Vi fikk bare råd om å finne et fengende navn da vi stablet dette på beina for fem år siden, og landet på dette, det er ikke jeg som har funnet det på en gang, men en bekjent, sier han og humrer.

Hogg forteller at oppgavene løses i team, og at hvert team går gjennom en hel forskningsprosess.

– Forskning foregår jo i team ellers også. Hver gruppe får en oppgave av oss.

Temaene styres blant annet av utstyret som er tilgjengelig ved den utdanningsinstitusjonen som til enhver tid står for gjennomføringen.

Teamene består av 6-8 personer fra ulike land, og alt foregår på engelsk.

I løpet av de tre ukene skal deltagerne skrive en fagartikkel – med alt det innebærer av forarbeid i form av blant annet datainnsamling og -bearbeiding – lage en poster, som er det som presenteres her nå, og forberede et konferanseinnlegg, en presentasjon, – Tre ulike forskningsmetoder, altså, forteller Hogg. Og hvert år publiserer de en bok med alle artiklene, som tilgjengeliggjøres på nett. Alle abstractene fra fagartiklene sendes dessuten til ECR,

Pedro Coelho og Linn-Marie Kongsrud Eriksen foran sin poster.

den store radiologikongressen i Wien.

Vanligvis blir alle antatt, ifølge Hogg.

Audun Sanderud, førsteamanuensis i medisinsk fysikk, er også veileder på årets sommerkurs.

– Studentene får et innblikk i reell forskning, det er hardt og brutalt, men de får tett veiledning, flere timer hver dag. Og de fleste opplever fin mestringsfølelse. Det er gøy og slitsomt, sier han og fortsetter: – Og veldig sosialt. Her får de et internasjonalt nettverk og venner for livet. Selv har jeg for eksempel fortsatt kontakt med studenter jeg møtte for fire år siden. Det

Hold Pusten 5/2017

er enkelt å holde kontakten i disse sosiale medier-tider.

Vekker begeistring

Mange er innom for å ta en titt på posterne. Flere av dem kjente figurer i radiografmiljøet. Høgskolelektor og studiekoorinator i stråleterapi ved HiOA Eric Sundquist er en av dem.

– Dette er langt unna det jeg driver med til vanlig, men det er kjempeartig å se hva de holder på med, sier han entusiastisk og legger til: – Dette er en fantastisk anledning for deltagerne til å lære å kjenne det internasjonale miljøet, og et godt incitament

Hold Pusten 5/2017

til å jobbe videre med forskning.

Radiograf og høgskolelektor Kari G. Vikestad spaserer også rundt og studerer posterne.

– Det er imponerende hva de har fått til på så kort tid. Dette er virkelig noe deltagerne vokser på, som mennesker og fagpersoner. Jeg har sett dem i gangene her, de er en sammensveiset gjeng; kommenterer hun.

– Og så er det morsomt at så mange førsteårsstudenter hos oss (fire, tror jeg) fikk plass. Jeg vet at deltagerne helst skal være ferdig med det andre året, men det har gått fint, fortsetter hun.

Linn-Marie Kongsrud Eriksen er en av

studentene hun sikter til.

– Jeg var veldig spent. De andre har både mer erfaring og kunnskap enn meg, men jeg føler at jeg har hatt noe å komme med, jeg også, sier hun.

– Hva har du lært i løpet av de tre ukene?

– Mer om statistikk, blant annet.

Hennes gruppe har utført fantomforsøk med konvensjonell røntgen thorax.

Vi har sammenlignet «en mann» på vanlig størrelse og en større. Så har vi senket kVp for å se hvordan det påvirker bildekvaliteten.

120 er standard, men vi begynte på 130 og senket med et intervall på 10 hver gang ned til 60.

5

OPTIMAX I OSLO

«Studentene får et innblikk i reell forskning, det er hardt og brutalt. (…) Og de fleste opplever fin mestringsfølelse.»

Audun Sanderud, førsteamanuensis i medisinsk fysikk og veileder ved årets Optimax

– Og hva fant dere?

– At 110 var gunstig, men også at det varierte, flere faktorer spiller inn, sier Kongsrud Eriksen.

Gruppekollega Pedro Coelho kommer bort for å delta i samtalen. Han er sisteårsstudent i Lisboa, og forteller at han søkte seg til sommerskolen etter at en medstudent var med i fjor.

– Dette er en veldig fin erfaring og veldig gøy, sier han.

– Vi har lange dager, fra 7.30 til 17 hver dag, og så er det gjerne noe sosialt etterpå, fortsetter han.

Det sosiale programmet har blant annet inkludert fottur på Gaustadtoppen og båt ut til Hovedøya.

– Jeg døde nesten av skrekk på Gaustadtoppen, det var så høyt og skummelt, sier Andrea Burke fra Irland. Hun og Sabine Sanders fra Nederland er på en gruppe der de har sett på røntgen thorax med tanke på kVp og mAs på pasienter med høy BMI. – Retningslinjene vi har i dag, er 30 år gamle, og folk blir jo stadig større, sier Sanders.

De forteller at 125 kVp og 4 mAs ga best kvalitet, – Men da ble også dosen høyest, og vi ville finne frem til det som er optimalt.

– Og det var?

– 125 kVp + 2 mAS er det vi fant som optimalt.– Og det viser seg at det gir lavere dose enn standard retningslinjer, sier en tydelig fornøyd Sanders og legger til: – Jeg er veldig glad for å være her, det er fin erfaring, og jeg har fått mange nye venner. Og så er vi glad for det resultatet vi har kommet frem til på oppgaven!

Osman Safai er i en gruppe som har brukt en ekstremitets-CT og sett på artefakter ved tilstedeværelse av aneurismeclips. Nærmere bestemt på hvorvidt

6

Livlig passiar mellom Eric Sundquist (t.v.) og Peter Hogg.

metallfiltersuppresjon har noen effekt.

– En artig oppgave, som var todelt, for vi måtte også produsere et egnet fantom, det var ikke mulig å finne noen ferdige vi kunne bruke.

– Derfor tok vi en griseskalle og fylte med ulike typer fett, så prøvde vi oss frem med ulike typer clips.

Mens han forteller, kommer skallen på bordet, noe som tiltrekker seg mange av de besøkendes oppmerksomhet.

– Det har vært veldig lærerikt, fortsetter Safai, som er student ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Og hadde det effekt?

– Ja, spesielt for aksialplan.

Der så vi en tydelig effekt på reduksjon av artefakter.

Vi så at kVp også spilte inn, men effekten var lav i forhold til metallsuppresjon.

– Lover godt for fagets fremtid Mot slutten av runden møter

vi radiograf og førstelektor ved HiOA Borgny Ween. Hun forteller at hun ikke har hatt noe faglig med sommerskolen å gjøre, men har fulgt studentene og bidratt litt til det sosiale.

Nærbilde av griseskallefantomet.

Hold Pusten 5/2017

Mye jobb bak

Griseskallen som Osman Safai (bildet) og teamet hans brukte som fantom.

– Vi har planlagt dette nå i 1 ½ år, sier Ingrid-Jannicke Aandahl, radiograf, høgskolelektor og primus motor for årets sommerskole.

– Det er viktig å ha med seg ledelsen når man arrangerer noe sånt, sier hun og legger ikke skjul på at hun skulle ønsket seg flere ressurser.

Hun forteller om det hun kaller mange hinderløyper underveis, og at de som arrangører har gjort alt selv helt ned til å sørge for mat som tilfredsstiller alles behov, og visum til de som trengte det.

– Men det gikk fint, takket være et godt teamarbeid med høgskolelektor Vanja Hårsaker og førstemanauensis Audun Sanderud, sier Aandahl.

Hun forteller at deltagerne senere på dagen skal ha eksamen i form av å presentere oppgaven sin, og at de blir vurdert ut fra ECTS-systemet.

– Da teller presentasjonen 25%, posteren 25% og artikkelen 50%, sier en glad og lettet Aandahl.

– Det har vært slitsomt, men jeg gjør det gjerne igjen, for nå vet jeg hva jeg skal gjøre.

Sabine Sanders (t.v.) og Julie Fosskaug foran sin poster.

– Ideen er veldig bra, studentene har vært deltakere i en intensiv læringsprosess, sier hun og legger til: – Optimax er et løft for radiografifaget, stor heder til veilederne og til det norske teamet som har forberedt dette.

Fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly er også innom og lar seg begeistre.

– Jeg hadde ikke god kjennskap til dette før nå. Det vil si, jeg har sett postere på ECR, blant annet, men ikke tenkt over at det er en sånn type samarbeid.

– De har veldig gode veiledere. Peter

Hold Pusten 5/2017

Hogg, for eksempel, er jo en stjerne i det internasjonale miljøet, fortsetter han.

Hjemly synes det er flott og lovende for fagets fremtid at studentene ofrer så mye av sommerferien for å lære å drive fagutvikling og forskning.

– Det må gi dem en boost i utdanningen. Og de må få mye erfaring som er nyttig med tanke på å skrive faglige artikler, for eksempel, sier han og legger til: – Det er veldig verdifullt. Jeg skulle gjerne hatt den muligheten selv da jeg var student! n tone.rise@holdpusten.no

– Takket være et godt teamarbeid kom årets forskersommerskole fint i mål. sier høgskolelektor Ingrid-Jannicke Aandahl.

7

FORBUNDSLEDEREN

Radiografpensjonistene kommer Vi har lenge sagt at vi er en ung yrkesgruppe i Norge, Norsk Radiografforbund feiret sitt 40-årsjubileum i 2013 – nå har vi som yrkesgruppe blitt såpass tilårskommen at vi i de senere årene har registrert at de første pensjonistene i våre rekker, det er ikke så mange foreløpig – men de kommer.

Nye pensjonister befinner seg gjerne tidlig i 60-årene og er relativt unge sett opp mot gjennomsnittlig levealder i Norge på i overkant av 82 år. Vi kan med andre ord se fram mot en gruppe som vil vokse og gjøre seg gjeldende, også i vårt forbund.

I vårt sentralstyremøte i mars i år vedtok vi å opprette Norsk Radiografforbunds pensjonistforum som et svar på de utfordringer rundt spørsmål om pensjon og som et tilbud til våre medlemmer som er eller ser fram til å bli pensjonister.

«Pensjonistforum skal være et viktig ledd i Norsk Radiografforbunds initiativ med tanke på å bygge opp og ha en mer målrettet politikk overfor pensjonistgruppen.»

Yrkestittelen røntgenograf ble i 1974 erstattet med betegnelsen radiograf, som også innbefattet at radiograf ble en del av den offentlige godkjenningsordningen for helsepersonell som stiller krav til autorisasjon. Radiograftittelen innebærer etter denne milepælen et offentlig godkjenningsstempel.

De aller fleste av våre medlemmer arbeider i offentlig sektor eller i privat «offentlignær» sektor, les finansiert over offentlige bevilgninger i Stortinget og/eller etter avtaler med de regionale helseforetak.

Mange vil se på pensjon som utsatt lønn for oss i offentlig sektor, våre sektorer har ikke vært lønnsledende, men vi har tradisjonelt hatt en «sikring» i gode pensjonsvilkår. Etter endringer i folketrygden gjennom pensjonsforliket i Stortinget er offentlig tjenestepensjon kommet under press, og fagorganisasjonene har i de senere årene måttet være mer på banen i pensjonsspørsmål. Flere spørsmål rundt offentlig tjenestepensjon er uløst, og vi forventer at pensjon blir et høyaktuelt tema i 2018.

medlemmer kan ta opp aktuelle faglige og samfunnsmessige saker av interesse for pensjonistmedlemmene og for NRF. Alle pensjonistmedlemmer og andre med interesse for tematikken kan på sikt inngå i forumet og inneha stemmerett ved valg på pensjonistforums styringsgruppe.

Radiografer og stråleterapeuter kommer alle i en kategori med lengre utdanning, kommer relativt senere i jobb, noe som igjen påvirker opptjeningstid i en folketrygd med alleårsregel – resultatet er at det nesten aldri er for tidlig å tenke pensjon – spesielt din egen om du har passert de 40.

Pensjonistforum ble formelt etablert med egen styringsgruppe den 9 august i år. Styringsgruppen er sammensatt av ildsjeler fra det ganske land og med lang fartstid innen våre fagområder.

Medlemmene i styringsgruppen har vært i virket radiografi fra utdanningene ble etablert i Norge og til i dag. De bærer således med seg radiografiens og stråleterapiens historie i hele dette tidsrommet.

Konkret vil derfor styringsgruppen få en viktig rolle i å legge til rette for å samle radiografiens og stråleterapiens historie i Norge – fra starten – og fram mot NRFs 50-årsmarkering i 2023.

En markering jeg forventer også peker framover der også andre grupper med sitt utspring fra radiografprofesjonen får sin plass. Det i seg selv blir et spennende arbeid.

Jeg ønsker pensjonistforum og styringsgruppen lykke til med sitt arbeid til beste for alle våre grupper. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

Pensjonistforum skal være et viktig ledd i Norsk Radiografforbunds initiativ med tanke på å bygge opp og ha en mer målrettet politikk overfor pensjonistgruppen. En endring i sammensetningen av medlemsmassen medfører endringer i politikk og på hvem som skal ha innflytelse på denne politikken. Her kan forumet være bindeleddet mellom pensjonistene som interessegruppe og NRF. Forumet skal kunne gi innspill til NRF i alle saker som er relevante for radiografpensjonistene, for eksempel i høringssaker, og de skal kunne representere NRF i fora der pensjon og spørsmål vedrørende pensjonister er på agendaen. Vårt pensjonistforum skal videre være et sted våre

Hold Pusten 5/2017

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

8

Er du avhengig av inntekten din?

Tjener du 400 000, får du 264 000 fra NAV som ufør.

Tjener du 500 000, får du 330 000.

Tjener du 600 000, får du 367 000.

De fleste som blir uføre ønsker å leve livet omtrent som før. Holder økonomien til det?

Hvis ikke, bør du kontakte oss mens du fortsatt er frisk.

Norsk Radiografforbund har sannsynligvis de rimeligste forsikringene for å kunne beholde levestandarden din, også som ufør.

Kontakt oss i dag!

Forsikringen leveres av Tryg

Norsk Radiografforbund – Forsikringskontoret

Tlf 23 11 35 89

forsikring@radiograf.no

r

mboe felle/sa PS: Ekte jøpe disse åk kan ogs ene! g forsikrin

www.radiograf.no/forsikring

RIS/PACS

Oppgitt over nytt røn Det er skrevet mye om Sykehuset Innlandet og problemene med det nye røntgensystemet, som etter planen også skal innføres i hele Helse Sør-Øst. Radiografene som arbeider med systemet, sier de er redde for at svakhetene skal få alvorlige konsekvenser for pasienter.

Har du tips i denne saken? ikke nøl med å maile oss på: post@holdpusten.no

TEKST: TONE AGUILAR Etter mange utsettelser tok

Sykehuset Innlandet på høsten i fjor i bruk nytt RIS/PACS. Problemene har imidlertid vært mange også etter oppstart, og radiografene begynner å gå lei.

– Alle yrkesgrupper ved Sykehuset Innlandet er nå ganske resignert og oppgitt når det gjelder det nye røntgensystemet, forteller sykehusets RIS/ PACS-ansvarlig, radiograf Brede Randen til Hold Pusten. Han sier videre: – Vi radiografer føler mye av søkelyset har skiftet fra pasientbehandling og undersøkelsesteknikk og over til tidkrevende registreringer i et lite intuitivt røntgensystem.

– Lavere effektivitet, feil søkelys og generell frustrasjon har blitt hverdagen.

De mange problemene systemet har medført, har bidratt til at flere har ytret ønske om å bytte leverandør.

Det er Carestream som har levert det nåværende systemet. Ansvarlig for selskapets radiologisystemer i Norge, Ketil Solvang, sier til Hold Pusten at det alltid er utfordringer når et nytt system skal innføres.

– Spesielt fordi dette er et stort og komplekst system, presiserer han.

Solvang sier videre at de jobber med å rette opp problemene som har oppstått, og han mener det nye radiologisystemet vil bli bra.

– Derfor må vi gi det en en sjanse, sier han.

For ledelsen i Helse Sør-Øst er det heller ikke noe tema å bytte leverandør.

– Vi har ikke vurdert å bytte leverandør. Helse Sør-Øst har en regional avtale med Carestream og forholder seg til denne, sier konserndirektør i Helse SørØst, Atle Brynestad overfor Hold Pusten.

10

Kulturforskjeller?

Da Carestream vant anbudsrunden om det nye røntgensystemet i Helse Sør-Øst i 2013, var planen at pilotprosjektet på Sykehuset Innlandet skulle settes i drift allerede i april året etter.

Etter sju utsettelser ble systemet først iverksatt i september i fjor.

Blant argumentene fra Helse Sør-Øst for å velge Carestream som leverandør var at systemet deres var en hyllevare som raskt kunne settes ut i bruk.

– Men det var langt fra en hyllevare, sier radiograf Randen.

Han mener videre at systemet ikke var laget for norske arbeidsmetoder, og at det er en kollisjon i filosofien rundt hvordan ting skal gjøres.

Norsk Radiografforbunds foretakstillitsvalgt ved Universitetssykehuset i Oslo, Eli Skorpen, peker også på kulturforskjeller i forbindelse med innføringen av systemet når Hold Pusten kontakter henne.

– Carestream er spesielt store i USA, men det er en annen arbeidsflyt i Norge enn i Amerika, sier hun.

Solvang i Carestream mener på sin side at dette ikke dreier seg om kulturforskjeller.

– Dette er et system som er utviklet for å kunne brukes over hele verden, sier han og fortsetter: – Versjonen som brukes på Innlandet, har vært brukt i Uppsala siden 2010.

Han understreker også at Carestream ikke er uten erfaring i Norge.

– Vi har hatt installasjonen på Vestre Viken siden 2002 samt en installasjon på Stavanger Universitetssjukehus siden 1997, forteller han.

Når det gjelder hvorfor et system som ble brukt i Sverige ikke fungerer i Norge,

Det nye RIS/PACS-systemet ved Sykehuset Innlandet er lite intuitivt og upålitelig, ifølge radiografer ved Sykehuset Innlandet, her representert ved Hamar sykehus.

FOTO: THOMAS ANDERSEN/WIKIMEDIA COMMONS

trekker Solvang igjen fram størrelsen og kompleksiteten i systemet som skal innføres i Helse Sør-Øst.

– Dessuten har vi hele tiden hatt to tanker i hodet samtidig; Innlandet som pilot og alle regionale behov og standardiseringen av disse, sier Solvang og føyer til: – Det er veldig stor forskjell på et regionsprosjekt og det å bare skulle gå inn

Hold Pusten 5/2017

ntgensystem

i to-tre foretak eller ett sykehus, for da trenger du bare å ta hensyn til de kravene og ønskene man har lokalt.

Han presiserer også at Carestream aldri har brukt hyllevare-betegnelsen på systemet.

– Det var antakeligvis et forsøk fra Helse Sør-Øst sin side på å forklare at dette skulle være eksisterende programvare, sier han og fortsetter:

Hold Pusten 5/2017

– Avtalen mellom oss og Helse Sør-Øst er dessuten en utviklingsavtale hvor det ligger rom til og forventninger om at ting må tilpasses underveis.

Henger seg opp

Men fagfolkene som arbeider med systemet på Sykehuset Innlandet er altså ikke fornøyd med det som er oppnådd så langt.

– Det er for mye å ta tak i, mener radiograf Randen.

Han forteller at systemet har vært veldig ustabilt.

– Vi har mistet mye arbeidstid fordi systemet henger seg opp, og vi må ofte restarte datamaskinene, forklarer han.

Solvang i Carestream sier at hverken leverandør eller Sykehuspartner har noen enkel forklaring på hva ustabiliteten skyldes.

11

RIS/PACS

«Lavere effektivitet, feil søkelys og generell frustrasjon har blitt hverdagen.»

Brede Randen, radiograf

– Men dette er en kompleks infrastruktur da Sykehuspartner har mange systemer de skal drifte, påpeker han, og legger til: – Det er ikke bare plattformen som er ustabil, men vi har hatt en del utfordringer der.

Han presiserer imidlertid at systemets stabilitet har blitt bedre.

– Og vi jobber videre med det, føyer Carestream-representanten til.

Randen forteller på sin side at det siden januar har blitt implementert relativt få forbedringer.

– Det er forsøkt en større patch for å bedre stabiliteten og å forsøke å fjerne noen av feilene, sier radiografen.

– Stabiliteten ble litt bedret, men ellers hadde det få praktiske forbedringer.

Fordelene som venter

Brynestad i Helse Sør-Øst medgir at den nye løsningen har hatt mange feil.

– Det er gjennomført feilrettinger, men det er fortsatt feil som det jobbens med å rette, og dette pågår inntil situasjonen er tilfredsstillende, sier konserndirektøren.

Hold Pusten var i kontakt med tidligere direktør for teknologi og e-helse i Helse Sør-Øst, Thomas Bagley, før han forlot stillingen i mai i år. Han hadde blant annet følgende å si om situasjonen: – Det vil alltid være utfordringer med å være første sykehus til å ta i bruk nye løsninger, og vi har stor forståelse for de frustrasjoner som fagpersoner på Sykehuset Innlandet opplever på grunn av feil og forsinkelser.

Når feilene rettes opp, håper han fordelene med det nye systemet vil komme bedre frem. Blant de nye og forbedrede funksjonene nevner han elektronisk intern henvisning med sjekkliste, SMSvarsling til pasienter om timeavtaler, talegjenkjenning og automatisk oppdatering fra journalsystemet.

Kunne gjort en bedre jobb

– De positive sidene ved systemet har imidlertid druknet i problemene, sier Randen.

12

TV2 har tidligere omtalt bekymringen blant fagpersoner på Sykehuset Innlandet over at feilene i det nye systemet kan få konsekvenser for pasientsikkerheten.

For eksempel nevnes er at man har fått opp bilder fra feil pasient når man har sett på en henvisning, at ordene «ikke» og «intet» har forsvunnet når man dikterer en diagnose, og at informasjon om pasienters allergi i enkelte tilfeller har falt bort.

Randen karakteriserer dessuten systemet overfor Hold Pusten som lite brukervennlig.

– Det er lite intuitivt, og det må mange klikk til, sier han.

For radiografene sin del liker han spesielt dårlig at systemet er låst etter at bildene er inne i PACS. – Før kunne vi forbedre og sortere bildene i ettertid, mens vi nå må ta kontakt med Sykehuspartner og få dem til å gjøre eventuelle endringer, forteller han og fortsetter: – Konsekvensen av dette blir at vi radiografer kunne ha gjort en bedre jobb, men dropper dette fordi det tar for mye tid.

Solvang i Carestream er selv utdannet radiograf og sier han forstår at ikke alle radiografer liker at de ikke selv

«Vi har mistet mye arbeidstid fordi systemet henger seg opp, og vi må ofte restarte datamaskinene.»

Brede Randen, radiograf

kan gå inn i systemet og arbeide med bildematerialet.

– Men det er Sykehuspartner som har ansvaret for driften av systemet, og det er de, og ikke vi, som har tatt denne avgjørelsen, presiserer han.

Han understreker riktignok at det nye røntgensystemet har funksjoner som gjør at bildene automatisk henges opp riktig slik som de skal vises for radiologene.

– Fordelen med dette er at radiografer kan bruke tid på andre ting, blant annet på pasienter og til å gjøre flere undersøkelser, mener han.

Fortsatt et stykke igjen

I juni i år ble Carestreams PACS-løsning innført ved Akershus universitetssykehus.

– Og her har det ikke vært alvorlige feil, sier Brynestad i Helse Sør-Øst.

Denne PACS-versjonen gir også radiograf mulighet til å slette bilder.

Det er nå vedtatt at PACS-delen ved Sykehuset Innlandet skal oppgraderes til den samme versjonen som Ahus har.

– Men dette blir tidligst på nyåret, sier radiograf Randen.

Administrerende direktør ved Sykehuset Innlandet, Alice Beathe Andersgaard, har uttalt til Østlendingen at det kan ta mellom 12 og 16 måneder før røntgensystemet kommer i orden.

Problemene er størst ved RIS-delen av systemet.

– Feil og ustabilitet ved dette er det som har gjort at sykehuset har måttet innføre manuelle rutiner og kontroll for å sikre trygg pasientbehandling, spesifiserer konserndirektør Brynestad.

Det er følgelig et stykke igjen til et felles røntgensystem for hele helseregionen.

– Videre plan for regional radiologi i Helse Sør-Øst er under utarbeidelse, sier Brynestad.

Når fellessystemet er en realitet, påpeker han at fordelene vil være mange.

For eksempel vil bildene raskt vil være tilgjengelige uansett hvilket sykehus i regionen pasienten kommer til.

Men før man kommer så langt, skal både RIS og PACS oppgraderes ved Sykehuset Innlandet.

– Og dette er både svært ressurskrevende og usikkert med hensyn til løsninger som leverandør lover, sier Brede Randen og legger til: – Dessuten vet vi ut fra tidligere erfaring at slike oppdateringer fører med seg nye feil og innebærer stor fare for at feil som er rettet opp, kan falle ut.

Radiografen beskriver det nye systemet som slitsomt.

– En person må hele tiden følge med slik at det ikke oppstår feil, avklarer han.

Så langt har det ikke skjedd noen feil som har skapt konsekvenser.

– Men vi er livredde for at det skal skje, og vi har hatt tilfeller hvor det nesten har gått galt, men hvor det har blitt stoppet før det er gått ut til legen, sier Randen. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2017

KRAFTEN FINNS I NÄRHETEN 24. - 26. januar, 2018

Velkommen til Skandinavisk CT-kurs i Vestfold for radiologer og radiografer INTERNASJONALE FOREDRAGSHOLDERE: • Professor Savvas Nicolaou, Canada • Professor Dushyant Sahani, USA • Professor Koenraad Mortele, USA • Professor Myrna Godoy, USA • Professor Nicola Sverzellati, Italia • Professor Anders Magnusson, Sverige • Professor Anders Persson, Sverige • Professor Perry J. Pickhardt, USA • Professor Paul Hofman, Nederland Det siste innen CT; nye metoder, teknikker og undersøkelsesområder.

Vi vektlegger høyt faglig nivå og sosial atmosfære.

Quality Hotel Grand Farris, Larvik 24. – 26. januar, 2018 E-post: ct-kurs.vestfold@siv.no Mer informasjon og påmelding www.siv.no/ct-kurs

VI BRYR OSS OM DIG SOM GÖR SKILLNAD FÖR ANDRA

Sahlgrenska Universitetssjukhuset söker:

RADIOGRAF

MED VIDEREUTDANNING I STRÅLTERAPI Sahlgrenska Universitetssjukhuset, Onkologi, Strålbehandlingen Borås Referensnummer: 2017/7093 Sista ansökningsdag: 2017-11-30 Mer info och fler lediga tjänster hittar du på: vgregion.se/jobb

VI SKA BLI SVERIGES BÄSTA OFFENTLIGA ARBETSGIVARE

Helse Bergen, Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk søkjer

Sjefstråleterapeut Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk har ledig stilling som sjefstråleterapeut frå 01.03.2018, eller etter nærare avtale.

Avdelinga treng ny sjefstråleterapeut til å leie den stråleterapifaglege verksemda. Stillinga inneber ansvar for ein stor og godt fungerande seksjon, som disponerer eigen CT for doseplan, 6 moderne lineærakseleratorar, brachyterapi og regional hypertermi. Det var i 2016 cirka 30000 fremmøter til stråleterapi, av desse fekk ein stor andel volumetrisk strålebehandling og ein stadig aukande andel stereotaktisk stråleterapi. Stråleterapiseksjonen har 42 årsverk. HUS er utpeika som senter der protonterapi skal etablerast i framtida.

Sjefstråleterapeut er organisatorisk underlagd avdelingsdirektør og er med i avdelingas leiargruppe.

Arbeidsoppgåver: • Ansvar for strategisk planlegging av den faglege utviklinga av seksjonen og leggje til rette for opplæring av personale basert på individuelle behov og mål for drifta.

• Overordna ansvar for administrering av personalressursar i seksjonen.

• Ansvar for rekruttering og tilsetjing av personale og HMS-arbeid ved seksjonen.

• Ansvar for å gjennomføre avtalt budsjett og aktivitetsplan for seksjonen, ansvar for at ressursar i seksjonen forvaltast effektivt og ha oversikt over ressursbehov.

• Ansvar for driftsrutinar, innkjøp av utstyr, kvalitetssikring, produktkontroll og internkontroll og planleggje og leie den daglege drifta av seksjonen.

• I samarbeid med overlege samordne inntak av pasientar.

• Sjefstråleterapeut kan påleggjast andre oppgåver og ansvarsområde i seksjonen og avdelinga.

Søkjarar må ha fagutdanning som radiograf og vidareutdanning i stråleterapi, og dokumentert erfaring som stråleterapeut og leiar.

Interessert?

For meir informasjon, ta kontakt med avdelingsdirektør Olav Mella på telefon 55972069 / 55972070 Ref.nr. 3598662380

-

Søknadsfrist: 03.12.2017 Les meir og søk stilling: www.helse-bergen.no

Hold Pusten 5/2017

13

NYTT OM NAVN

Røntgen ut til folket Hvordan står det til med kvaliteten på desentraliserte røntgentjenester, og hvor fornøyde er pasientene? Det er noe av det Aud Mette Myklebust har sett på i sin doktoravhandling.

TEKST: TONE AGUILAR – Det er viktig å opprettholde og kanskje

utvide røntgentjenester ute i distriktene, sier radiograf Aud Mette Myklebust til Hold Pusten.

Myklebust, som leder radiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Øst Norge, ble i fjor ferdig med doktorgradsavhandlingen sin om desentraliserte radiologitjenester og fikk i sommer tildelt sin doktorgrad fra Glasgow Caledonian University.

– Jeg var nysgjerrig på hvordan det fungerte at røntgen ble flyttet ut i distriktene, sier hun og legger til: – Bakgrunnen for dette var Samhandlingsreformen som ble innført i 2012 hvis hensikt er å få helsetjenester ut der folk bor, noe vi ser skjer i større og større grad.

Fastleger tar røntgen

Målet for doktoravhandlingen var å se på kvaliteten av desentraliserte røntgentjenester, hvordan tjenesten kan organiseres effektivt, og hvor fornøyde pasientene er.

Aud Mette Myklebust i forbindelse med seremonien da hun fikk tildelt sin doktorgrad ved Glasgow Caledonian University i Skottland tidligere i år.

FOTO: BERNT TORSTRUP

14

Hallingdal sjukestugu og fastleger i regionen ble brukt som case.

– Jeg valgte Hallingdal sjukestugu fordi de har lang erfaring med denne typen tjenester, sier Myklebust.

Sjukestugu har hatt røntgen siden 2002 i tillegg har alle fastlegene i Hallingdal mobilt røntgenapparat på legekontoret.

Radiografen forteller at studiet var tredelt: Én del fokuserte på fastlegene, der bruk av røntgen ble kartlagt, en annen på pasientene og den siste på erfaringer fra desentralisert helsetjeneste fra ulike fagnivåer i helsesystemet.

– Fastlegene henviser veldig mange til sjukestugu for røntgen, samtidig tar de en del bilder selv, fortsetter hun.

På legekontorene er det enten en sykepleier, en legesekretær eller fastlegen som tar bildene, og fastlegen som tolker dem.

– Det viste seg at både fastlegene og pasientene er veldig fornøyd med å ha muligheten til å få tatt røntgen på legekontoret, presiserer Myklebust. ¨ – Samtidig tas det en del bilder på legekontorene som radiologene mener ikke har god kvalitet.

Selv om bildene ikke er så gode, understreker hun at det kommer an på hva de skal brukes til.

– Det er små skader hvor fastlegene selv tar bilder, og hvis det er snakk om brudd, så trenger man ikke så godt bilde, sier hun.

– Men så har vi dette med strålevern.

Når det gjelder selve organiseringen forteller hun at det også er en del å gå på.

– Det er overlappende radiologiressurser i Hallingdal da både sjukestugu, fastlegene og legevakta har røntgen, forklarer hun.

Dessuten mener hun det er mer å hente med hensyn til samarbeidet mellom sykehus og kommunehelsetjenesten.

Hold Pusten 5/2017

– De har for eksempel ikke felles IT-systemer, og det er vanskeDu kan også lig å få en informasjonsflyt til lese om Hallingdal å fungere bra uten dette, sier sjukestugu og hvordan radiografen.

det er å være radiograf der, på side 28.

Opplæringsprogram nødvendig

For å bedre kvaliteten på røntgentjenesten i Hallingdal, foreslår Myklebust først og fremst å utvide åpningstider og bemanning ved Hallingdal sjukestugu, da det her arbeider radiograf samt at de har tilgang til radiolog.

– Men siden både fastleger og spesielt pasientene er så fornøyde med det lokale røntgentilbudet, anbefaler jeg et opplæringsprogram til fastleger, og i noen tilfeller sykepleiere, som tar bilder, forteller hun og utdyper: – De trenger å lære mer om hvordan man tar bilder, om posisjonering samt strålevern.

Hun anbefaler dessuten en ambulant radiograf som drar rundt for å drive kvalitetskontroll.

– En forbedring som har skjedd siden jeg utførte undersøkelsene, er at fastlegene i Hallingdal har fått mulighet til å sende bilder til PACS på Ringerike sykehus slik at fastlegene kan koble bilder rett til sykehuset, poengterer Myklebust og legger til: – Her kan de også få hjelp av en ortoped.

Myklebust forteller videre at hun kunne tenke seg å lage et kurs for ikke-radiografer som tar røntgen.

– Dette er litt kontroversielt, men jeg jobber i utdanningssystemet og tenker at det er bedre å lære dem opp til å gjøre det bra enn ikke å gjøre noe, understreker hun.

Teknologiens muligheter

Etter at hun ble ferdig utdannet radiograf ved Haukeland i 1985, har hun jobbet ved ulike sykehus, både med røntgen og stråleterapi før hun ble engasjert til å utvikle radiografutdanningen i Drammen.

– Jeg har jobbet med radiografutdanningen de siste 14 årene, forteller hun og fortsetter: – Det har vært utrolig spennende å ha vært med på utviklingen radiograffaget har opplevd i denne perioden. Digitaliseringen innen radiografien har bidratt til et paradigmeskifte.

Videre fremhever hun mulighetene den teknologiske utviklingen gir.

– Digitaliseringen gjør at vi jobber på en helt annen måte, og den har for eksempel gitt muligheten til å sende bilder fra distriktene til sykehusene og til å flytte tjenester ut i distriktene.

Myklebust er opptatt av å utnytte teknologiens muligheter, spesielt til det beste for pasientene.

– Drivkraften i arbeidet mitt er hvordan vi organiserer tjenestene til pasientenes beste, poengterer hun.

I så henseende har hun tro på at det er fornuftig å flytte noen helsetjenester ut av sykehusene og nærmere folket.

– Men vi må hele tiden sørge for at det er kvalitet på tjenestene. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2017

CT-kolografi?

Tre grunner for Calmed insufflatorer.

• Automatisk kontroll av gassflyt og trykk.

• Arbeider under hele undersøkelsen uten avbrudd.

• Unikt ftalatfritt slangsett med 90 ml ballong.

Finnes nå også uten ledning med batteridrift.

Calmed for kolonrøntgen.

www.calmed.se

15

ABSTRACTKONKURRANSE

Sikt høyt, vinn 5000 kroner!

Er du avgangsstudent i radiografi? Send abstractet fra bacheloroppgaven til post@holdpusten.no.

En jury kårer det beste bidraget, som blir premiert med 5000 kroner. Den eller de som står bak oppgaven, får dessuten tilbud om å skrive en fagartikkel i Hold Pusten basert på oppgaven sin – det gis veiledning.

Frist: 1. august 2017

Vinneren er kåret TEKST: TONE RISE Hold Pusten og Norsk Radiograf-

forbund har invitert årets avgangsstudenter i radiografi til å delta i vår nyopprettede konkurranse ved å sende inn abstractet fra bacheloroppgaven sin. Det kom tolv bidrag innen fristen, som var 1. august, og en jury har nå kåret vinneren.

Forfatterne heter Sarah Wethal, Rikke Westby og Silje Johansen og har studert ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tittelen på abstractet er «En kartlegging av cone-beam CT som modalitet ved akutt skade i små benstrukturer».

Premien er på 5000 kroner og tilbud om veiledning til å skrive en fagartikkel til Hold Pusten basert på bacheloroppgaven.

Juryleder Håkon Hjemly forteller at følgende momenter ble spesielt vektlagt: • Definering og avgrensing av problemstilling • Egnet metodevalg for å besvare problemstillingen • Datautvalgets egnethet til å bidra til å konkludere på problemstilling

16

• Presentasjonen av resultater • Konklusjonens svar på problemstillingen «Juryen gratulerer vinnerne av den første bachelorabstractkonkurransen og håper å få se en fagartikkel basert på deres bacheloroppgave på trykk i Hold Pusten etter hvert.»

Hjemly forteller at spredningen på tema, metode og oppsett i de innsendte abstractene var stort, noe som gjorde juryens jobb utfordrende. Det vil derfor settes opp noen kriterier for hvordan abstractene skal utformes, når neste års konkurranse utlyses.

Ville finne bedre metode

– Vi har ofte opplevd at røntgen ikke detekterer fraktur, for eksempel i os scaphoideum, sier Silje Johansen om hvorfor de valgte den oppgaven de gjorde.

– Mange opplever jo å få hånden ilagt gips ved mistanke om fraktur, selv om røntgen ikke har påvist brudd. Vi ønsket derfor å undersøke om det fantes en bedre egnet metode for å avklare brudd i akuttfasen, slik at pasienter kanskje i framtiden kan få en raskere og riktigere behandling,

fortsetter Johansen.

– Dere visste ikke om dette ville vise seg bedre?

– Vi hadde en mistanke om at det ville det, ut fra det som er gjort av forskning.

Fantomene utgjordes av griselabber.

– Vi hadde én serie uten brudd, og én serie med.

– Tenkte dere på at dere ville vinne?

–Nei, det var veldig overraskende, sier de i kor.

– Har det gitt mersmak, nå som dere har vunnet? Kunne dere for eksempel tenke dere å sende abstractet til kongresser som ECR, skrive flere artikler, drive mer med forskning, eller lignende?

Vi har ikke tenkt så mye på det ennå, vi har hatt nok med å jobbe, sier Wethal.

– Etter så mye tid med hodet i oppgaven, er det deilig å legge den bort. Så tar man den frem igjen og har kanskje lyst til å gjøre mer, sier Westby.

De tre vinnerne er alle i jobb, Silje Johansen på Aleris Oslo City og de to andre på Ahus.

– Har dere noen tips når det gjelder bacheloroppgaven til

Hold Pusten 5/2017

Send inn ditt sammendrag!

Er du sisteårsstudent i radiografi? Da kan du delta i bachelorabstractkonkurransen neste år! Følg med, utlysning kommer i Hold Pusten og på radiograf.no.

studentene som kommer etter dere?

– Det er viktig at de velger noe de liker, for de skal jobbe så mye med dette, sier Wethal.

– Ja, for du må lese oppgaven mange ganger. Og du blir lei, så det er lurt å ha et emne du liker, supplerer Westby.

Syltelabbfantomer

De ferske radiografene er også enige om at det er lurt å komme i gang tidlig om

høsten i skoleåret. Så man får samlet inn det man trenger, og kan konsentrere seg om skrivingen over nyttår.

– For det går fort, sier Westby.

– Hvordan var det å skrive oppgaven?

– Morsomt, men vi ble også lei innimellom, sier Wethal.

– Men vi hadde det ganske gøy med disse syltelabbene, da, sier Westby.

– Hvordan lagde dere bruddene, egentlig?

– Vi lagde dem selv, muskelkraft og meisel skulle til, sier Westby.

Det vil si, de prøvde først selv.

– Men vi fikk bare til veldig overdrevne frakturer, forteller Wethal.

– Vi ville jo at det skulle bli mest mulig ekte. At det skulle bli en hårfin linje, det er det vi sliter med å detektere, sier Westby.

Og det var Westbys far som kom dem til unnsetning:

– Ved hjelp av skrustikke, meisel og ett godt fast dunk var vi i mål, fortsetter hun.

– Hvor skaffet dere syltelabbene fra?

– Slakteren, sier Wethal. – Og de var ganske rimelige også.

– Sa dere hva dere skulle bruke dem til, dere hadde jo en ganske spesiell bestilling?

– Ja, vi ville fortelle det, så de ikke skulle tro vi var så rare, sier Westby og fortsetter: – Vi styrte litt for å finne labber som var lange nok, og som hadde ledd.

– Vi skulle liksom ikke koke suppe på dem! n tone.rise@holdpusten.no Juryen har bestått av Håkon Hjemly, Mario Gaarder, Eivind Richter Andersen og Mona Svanteson.

HER KAN DU LESE VINNERABSTRACTET:

En kartlegging av cone-beam CT som modalitet ved akutt skade i små benstrukturer AV SARAH WETHAL, SILJE JOHANSEN OG RIKKE WESTBY, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Mål: Studien sammenligner CBCT med

konvensjonell røntgen (CR) og tar sikte på å undersøke hvorvidt CBCT kan være bedre egnet som modalitet ved nyoppstått skade i små beinstrukturer.

Materiale og metode: Det ble benyttet

en cone-beam CT (CBCT) og et konvensjonelt røntgenapparat (CR) til å utføre en fantomstudie på to griselabber, i anatomi tilsvarende håndrot hos mennesket.

Det ble produsert to bildeserier på hver modalitet, en med fraktur (A) og en uten fraktur (B). Bildeseriene består av fire røntgen-projeksjoner og tre rekonstruksjoner på CBCT. Materialet ble vurdert av 12 tredje-års radiografstudenter samt en radiolog. Respondentene benyttet seg av en kvantitativ firepunkts likert-skala ved vurdering av hvorvidt det forelå fraktur

Hold Pusten 5/2017

eller ikke . De subjektive vurderingene ble registrert i Windows Excel, for så å bli fremstilt i diagrammer.Det ble i tillegg gjennomført en objektiv vurdering i form av plot- profiler for å måle homogenitet. Plot- profilene ble utarbeidet i bildeverktøyet ImageJ. Dette verktøyet ble brukt for å enkelt kunne vise ulikheter i homogenitet i aktuelt område og et kontrollområde.

fantom B på CR og CBCT, ser man at kategorien «sikker fraktur» oppgis av 0 personer på CR og av 1 person på CBCT. Kategorien «sannsynlig fraktur» oppgis av 7 personer på CR, mens 2 personer gir samme score på CBCT. «Usikker fraktur» oppgis 2 ganger på CR og 7 ganger på CBCT, mens «negativ fraktur» oppgis av 1 person på CR og av 2 personer på CBCT.

Resultater: Ved sammenligning av totalt vurdering for fantom A på CR og CBCT, ser man at på CR er bildeserien vurdert til «sikker fraktur» 2 ganger, mens samme score er gitt 6 ganger på CBCT. Vurderingen «sannsynlig fraktur» er valgt 5 ganger, mens 3 personer har oppgitt «sannsynlig fraktur» på CBCT. 4 personer oppgir «usikker fraktur» på CR, mens samme kategori blir oppgitt 2 ganger på CBCT. Kategorien «negativ fraktur» oppgis av 1 person både på CR og CBCT. Sammenligner man total vurdering for

Konklusjon: Resultatene viser økt sensitivitet ved små frakturer på CBCT kontra CR. Studien viser at CBCT kan ha stort potensiale i diagnostisering av nyoppståtte håndrots-frakturer. CBCT kan derfor være et godt verktøy ved institusjoner som diagnostiserer disse i akuttfasen, primært legevakt.

Nøkkelord: Håndrotsfraktur, sensitivitet, Cone-Beam Computed Tomography, konvensjonell røntgen

17

MOBILRØNTGEN

Mobilrøntgen i forskerkonkurranse Radiograf Elin Kjelle tar doktorgrad på mobilrøntgen.

I september var hun med i Forsker Grand Prix.

TEKST: TONE AGUILAR – Det mest positive var at flere fikk høre om røntgen på hjul og forskningen min, sier Kjelle til Hold Pusten.

Den regionale finalen i forskningsformidlingskonkurransen gikk av stabelen i Porsgrunn 21. september.

– Jeg fikk gode tilbakemeldinger fra dommerne, og 14 av 18 mulige poeng på framlegget mitt, forteller radiografen.

Det var ikke nok til å komme videre til finalen, men hun er likevel fornøyd.

Forskingsprosjektet hennes er knyttet til den rullende røntgentjenesten til sykehjem ved Vestre Viken HF, som har vært i drift siden 2013.

Radiografen forteller at hun ønsket å ta en doktorgrad, men at hun ikke hadde noe konkret prosjekt i tankene da hun kom i kontakt med de som drev med mobilrøntgen i Vestre Viken.

– Og de ville veldig gjerne ha et forskningsprosjekt på mobilrøntgen, spesielt rettet mot samfunnsøkonomi, sier hun.

Til pasientens beste Kjelle engasjerte seg og fikk innvilget en stipendiatstilling ved Høgskolen i Sør-Øst Norge (HSN).

– I utgangspunktet lurte jeg på samfunnsspørsmål, som samfunnsøko-nomisk lønnsomhet og om det finnes barrierer i helsevesenet eller politisk for å starte med mobilrøntgen, forteller radiografen og legger til: – Jeg ønsket også å se på om bruken av bildediagnostikk blant sykehjemspasienter endres når en slik tjeneste innføres.

Prosjektet ble delt opp i fire delstudier, og det første og eneste som er publisert så langt, er en systematisk litteraturstudie.

– Denne viser at mobilrøntgen er til det beste for pasientene, og at det er billigere enn å sende pasientene inn til sykehuset for undersøkelse, understreker Kjelle, som nå er halvveis i den fireårige stipendiatperioden sin.

For tiden arbeider hun med delstudie

18

ARKIVFOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

nummer tre, som er en helseøkonomisk analyse.

– Jeg har intervjuet ledere om barrierer og suksesskriterier i forbindelse med temaet, forklarer hun.

Må tørre å tenke annerledes Blant spørsmålene hun ønsker å få svar på, er hvorfor mobile røntgentjenester ikke er mer utbredt i Norge.

– Så langt har jeg snakket med ledere i helseforetakene og i kommunene, sier hun og avklarer: – De trekker hovedsakelig frem at økonomien er det største hinderet.

Hun mener derfor at det burde øremerkes midler til mobile røntgentjenester eller at utreisende tjenester bør få egne refusjonskoder.

– Man trenger også ledere og radiografer som tør å tenke annerledes og som ser at mobilrøntgen er lønnsomt selv om radiografen som reiser ut, ikke får tatt så mange pasienter på en dag, poengterer Kjelle.

Hun skriver nå på flere forskningsartikler om temaet og håper å få lagt

Forsker på mobilrøntgen: Stipendiat Elin Kjelle.

FOTO: HSN

frem resultater fra forskningen på konferanser som for eksempel ECR. Doktoravhandlingen om mobilrøntgen skal etter planen leveres innen to år.

– Og når jeg kommer til disputasen, håper jeg at erfaringene fra Forsker Grand Prix hjelper meg når jeg skal formidle og forsvare forskningen min foran et publikum, sier Kjelle. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2017

Strålefolk tok prisen – igjen Fagartikkelprisen 2016 er kåret. Nok en gang var det stråleterapi som var tema i vinnerartikkelen.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Vinnerartikkelen, som sto på trykk i Hold Pusten nummer 4 2016, er signert Trude Camilla Frøseth, Trond Strickert, Kjersti Solli, Gunilla Frykholm og Randi J. Reidunsdatter.

Prisen ble overlevert på Norsk Stråleterapimøte, som samler onkologer, fysikere og stråleterapeuter årlig her i landet, og som fant sted i midten av oktober.

Vinnerartikkelen er tidligere publisert som en vitenskapelig

strålebehandling av pasienter med endetarmskreft? En randomisert studie».

Juryen begrunner avgjørelsen med at artikkelen treffer godt på alle krav, Årets jury den er bygget opp slik man forvenhar bestått av: artikkel i fagtidsskrifter, den beskriver tydelig bruk av Håkon Hjemly, tet Radiation metode, har upåklagelig referanMario Gaarder, Onchology, og forsebruk og kan være nyttig i det Metta Hauge og fatterne har oversatt daglige for både stråleterapiperVanja Hårsaker. og tilrettelagt den til sonell og pasienter. Det fremheves norske forhold og med at artikkelen er velskrevet og pretanke på publisering i Hold sentert med informative og oversiktlige Pusten. tabeller og figurer, og at den er et godt Den norske tittelen er: «Har pasieksempel å se til for andre som skal skrive entleie betydning for reproduserbarhet fagartikkel.

Forfatterne holder til daglig til på henog dosefordeling til risikoorgan ved holdsvis St. Olavs Hospital, Karolinska Universitetssjukhuset og NTNU. Hver sin master

Foruten heder og ære i miljøet får vinnerne av Fagartikkelprisen et bilde. Her er Trude Camilla Frøseth (t.v.) og Kjersti Solli med årets bildepris, litografien «Natur 2» av Nico Widerberg.

Hold Pusten 5/2017

Trude Camilla Frøseth og Kjersti Solli, som var på møtet og mottok prisen på vegne av alle forfatterne, forteller at det hele begynte med et tverrfaglig prosjekt som de fikk støtte til i 2005 fra Helse Midt-Norge, og som var et samarbeid mellom radiografutdannningen ved NTNU og St. Olavs hospital.

Frøseth og Solli har senere også tatt hver sin master på temaet: – Vi fant ut at siden vi først hadde brukt så mye tid på det, så kunne vi like godt ta en master, for vi hadde jo alt klart, sier Frøseth.

– Vi skrev en oppgave med hver vår vinkling, supplerer Solli.

– Hva tenkte dere da dere fikk vite at dere hadde fått prisen?

– Det var overraskende! Jeg hadde ikke tenkt på muligheten en gang, sier Frøseth og legger til: – Men det var veldig hyggelig. Det er klart det er det når man har lagt ned så mye over så mange år.

– Ja, det var en ganske stor studie, den omfattet hele 84 pasienter, supplerer Solli.

– Dere spør i tittelen om betydningen av pasientleie, og kommer frem til at det har lite å si?

– Ja, og det er veldig bra. For før så måtte alle i bukleie, og det er krevende for pasienten. Nå får alle ligge på rygg hos oss, forklarer Solli.

– Har andre avdelinger samme praksis?

19

n T umDet r osv. mmenhe (DVH). dose-vol eller me volum-sa 0 angir stogram r, 10 Gy volum-hi ne V5, V1 5 Gy eller me av dose- strålt. Begrepe på be åledose som ble ttar en str som mo volumet B

A

FAGARTIKKELPRISEN

r tynntarm

(gul) og

total tarm

leie (A)

(rød) i buk

leie (B).

og rygg

gget må lder lingsopple V feltkontrollbi Aks behand Figur 2: og t 2D-M rheten av lingene, t ble tat handFigur roduserba verifiseres. De 3: Inntegning første be mie som av strukturer på referansebilder / mot e om rep ) de tre DRR-bilder på ato ernmarkert medågrønt, mens strålefelte ne si no ålebehandlingen front- og sidebilde ne er markert England å se an . Strukturene med rødt. y, for Innstill For å kun str for e som det matches wle ingsav en av og vik ble eten ekta, Cra ntposisjonen anatomiske struktu definert som avvik mellom eransebild forventet og faktisk nøyaktigh iView GT (El sie rer, og ved en med ref anbefalinger posisjon av lp av ifisere pa sammenliknes for pre- og postop perfekt match er avviket 0 planlagt. mm. Ifølge faglige ved hje for å ver erativ strålebehandl avviket være og ne t som er mindre enn 5 ing ved endeta ukentlig ntrollbilde svarer med de al (y) rmskreft skal (7). Innstillingsav avviksv deretter ektor.rLengde gituendin 0°.n påmm dette . Feltko viket kan kvantif 27 sam lon ffer , e tre (x) vektore elle råd iseres et ° n er en absolu ved hjelp av teral ttverdi og beskriv strålefelt at behandlet om 0° og i 90 rukturer plan (la es som: e ttst i alle tre lder; i 0° eller 18 kontroller ke skjele overlagre v!= Δx + Δy + Δ ålefeltet llbi z llere str anatomis feltkontro t ved å stemte lde ne kontro Vektor t tatt to er på be kontrollbi(omdrelengden er et uttrykk for totalforskyvnin For å kun retning), ble de linj t felt ne og iningspunkt) (figur t teg (z) 4), og ble samme g i forhold til maskinens isosen referanse e ble de vertikal ur 3). nliknet i bukter og ryggleie. ik mellom anatomien (fig nsebilden av På refera kunne måle avv vningen maLn atIKKE le forsky slik Referanser FAGART ne og må feltgrense 1. Ferlay J, av ialsnitt

pasient

som vise

2

barhet IKKEL oduser FAGART for repr d stråledning e bety ikoorgan ve rmskreft? ta sientlei ris Har pa fordeling til er med ende nt ) og dose g av pasie . ogy (2015 ion Oncol lin ert i Radiat of the effect of re publis studie in behand len er tidlige randomized study s at risk «A y to organ Denne artikke omisert tittelen tet og I, er forkor da under reproducibilit S. SOLL 10:217, on setup Artikkelen En rand , KJERSTI positioning cancer patients».

STRICKERT patient

Tabell 1. Pasientkar akteristikk

1

3

1

of rectal terne. radiotherapy av forfat til norsk oversatt

før én time ast gging e blæra gsplanle al kontr å tømm 9 dl peror ml intravenøs Beha ndlinfikk beskjed om deret ter også 95 ng gste Pasientene økelsen, og fikk nest vanli ntene fikk bedre visua liseri e for CT-u nders fin 900m l). Pasie pa (1). Ved n arm er den lt på fremr mgI/mL) og endet og menn i Euro (Gast rogra nipaque 350 ble plassert dista et som skulle kombinasjo tykk tarm kvinner effekten (Om g, ofte i etter Kref t i kontrast og en blymarkør gningen av volumgjennomført var å vurdere rm. en hos både beha ndlin andling før eller for målet en, ble kreft form formen er stråle t ordeling til tynnta hvorjoner av tarm risikoen å lette innte og bekken t studieposis tilleg gsbeh erer for kreft ard e men anus redus miser stand denn ntene t og dosef abdoektiv, rando ngene kant av oterapi, ble pasie av heleprosp armene duserbarhe CT rte gsbehandli med kjem en evelse (2).

I ryggleiepå repro åles.omfø lstøtte og hodet, bestrgjenn isjon.

Disse tilleg gi bedre overl e bivirk ninger ne, anke r med tanke gspos knær unde Vi både kirurgi. ndlin kan og t pute beha i av iv, og ofte akutt pasienten i pasientleie x 25) for under hode e pasientene lokalt resid mot tarmen gir et ndling (2 Gy tning for mot bekkenet med pute I bukleie hadd rammbeha Hospital sprog hodet. g Stråling en plagsom belas et.

Olavs stråle over som n. iv gging St. ndlin bryst an noe på de lanle peratmt hvord bli armene 2008 ved jon i studie og meto . Strålebeha til dosep tynnt arm, ninger (3). eller posto som kan ørt lstøtt ntere og ble beste desember vurdert for inklus i hver arm. anke Vektorlengden gsperioden elig volum av Pasie st til pree ble overf hvor det2005 tilble laget e bivirk henvi ved er et uttrykk for ilden beha ndlin pasienter HF, ble v 3.3., det som ble CT-bnter november og n av akutt risikoorganene totalforsk yvning dere et betyd ble um 35 erPla n den nten, Sunnmørevde Pasientra Mast for grade vi minim ste len i forhold til maskinen kan inklu til pasieHelse e.behø Pasientene kreft i perio a og tondling i buk- eller Once e gis isosenter (omdrein avgjørende r et av de viktig r å begrense ande jema sjukehus, endetarmseÅlesu styrke stråle felt bakfr tiskfelten ingspunkt) (figur s kan være , ndling, se flytsk felten skullndde ulike t til beha tarmbeha nt statis s tekni kk (ett miser stråle og ble sammenl en blir derfo man ønske 4), av HF og ved lder randoikk. Tynn iknet i buk- og Tynntarm tråling (4, 5), og iv stråle nsebi å 80 prose en 3-feltpasie ntenestekn ndling ryggleie. refera For å oppnndlet med kke ble 4-felt s-bok postoperatnitt (figur knærne . strålebeha hvord an , ankelstøtte 2) og dose-volu en ld til pre- og bekkenbes beha ert samty eller arms volum rygg) under i hvert CT-s ed og enten m-samme lt) armene på brystet.

Resultater og gnet tynnt forho derm inform i nhenger sidefe isert ble innte hodet, og t eller Etter for hvert 5 Gys ankelst diskusjon bestrålt stratif lære 1. organer nøyaktighI bukleie hadde øttefra leie (buk intervall pasientleie motg ående ogV5armene ie ogog urinb 91 randomiserte pasientene Av ryggle til V45 over hodet. eten av strålebeh Pasientens genheten til indreen. I tilleg g kan en klarer gen i figur ble beregnet ved andlingen tarm pasienter fikk pute verifiseres. Det under total rekrutterin hjelp belig tarm 43 CT-bild godt i strålebeh av over ker ble dose-volu seg tatt 2D-MV ene ble overfør hvor andling påvir histogram mfeltkontrollbilder (DVH). e fordeler det vil si t til dosepla dag. God 40 i bukleie, mens i ryggleie og n hvor ved hjelp av iView nleggingsprogr det ble stråledosen duserbarheten, isjon fra dag til for inklusjo Begrepen 8 ble ekskluder bestem Vurdert (Elekta, Crawley,ammet GT Pasientka e V5, t ndlingens repro hvordan V10 t. ntpos Oncent (n=146) angir ke beha England) rakteristi strålefe dosevolum pasie ra MasterPlan referan påvir sammenh stråle de tre første ltene skulle gis - behandlin sebilde eksak t enger ogr betyr av dedetulike 3.3., kk er vist i tabell 1. sielt for gene, og deretter ene (n=22) til pasient ert (n=55) ble v doser foretatt volumet strålefeltene. å gjenskapebarhet er essen Eksklud inklusjonskriteri en, og detDet som mottar målinger (feltkontr felts ukentlig mind re teknikk for å verifisere en (ett Pasient blei laget stråledose Ikke møtt delta (n=20) bilder) ollene blesisjonen felt bakfra pasientpo ie kan gi på 5 Gyog 43 prosent av behandlin dette reproduser entenogbehand Ville ikke (n=13) mer, 10 Gy eller eller to motgåe ere ved Tynntar å se anatomie et. er at bukle for let gene, mer m, Andre årsaker nde sidefelt og gjennoms med ennittlig osv. og n som strålefelte Deturinblæ tarm nøya ktigh forsk ning antyd barheten er dårlig var ikke 3- antall målinger ble også ) eller en utregnet hvortotal t treffer.

Feltkontr 4-felts-bokstekn re ble volum-s stor andel av tarmen duser per pasient ollbildene inntegn som ammen Tidligere utvalg og sammenl ikk.var 10.4 i bukleie et i hvert at repro henger for hvert ble bestrålt. som iknes med isert CT-snit referansebildene hadde små hvilket pasientleie en, men og Random 5 Gys ryggleie. avFor dose-vo til tarm Disse studiene intervall fraforV5 Det største avviket 10.0 å kontrolleretat(figur 2)i og (n=91) doseå kunnelum-his . behandlet område ludere med togram til V45 ble beregne ble si noe om observert i bukleie (DVH). reproduse leiet (4,6) å kunne konk samsvare som e hvor heten ble rbar- Det t ved hjelp i vertikal retning. r med det bestrålt. Begrep også utregne av behandlin for somble er planlagt. miser t studi tanke på Avviksvektoren t hvor stor desig net må V5, volumet som gsoppleggetene viser at det er større andel av tarmen med ektiv, rando alt. angir dose-vo å kunne mottar en stråledo V10 For innstillingsavvik lum-sam var optim omførte en prosp av pasientleie både kontrolle ling re menhen strålefelte i bukleie se Behand på 5 Gy eller enn i ryggleie (n=45) og betyr effek ten ing til tynnt arm.

Vi gjenn i ryggleie 5), mendet mer, 10 Gy eller t ger(figur ling forekomsten av Behand (n=46) å vurdere ordel mer osv. de største avvikene (>15 mm) i bukleie målet var barhet og dosef var A n (n=1) leiene. Den estimerte lik i begge ert (n=2) etter inklusjo reproduser Eksklud (n=1) ling iv behand gjennomsnittlige Annen annet sykehus de postoperat i perioden vektorlengden ling på B Behand (95 % KI) var r og meto ist til pre- eller ert (n=6) armskreft 5.8 mm Eksklud ital HF (5.1-6.6 mm) i henv Pasiente n (n=1) Stomi (n=2) (n=1) ryggleie og 7.1 som ble Gy x 25) for endet St. Olavs Hosp rt inklusjo iditet mm Komorb ling etter Pasienter (6.3-8.1 mm) i ved vurde behand e (n=2) ndling (2 bukleie, og forskjelle Annen ber 2008 møre HF, ble samtykk strålebeha 2005 til desem Trukket tisk mellom leiene rt var statistisk signifikann Helse Sunn80 prosent statis Analyse (n=43) november nd sjukehus, (p=0.024). Våre i ryggleie arm. rt å oppnå funn tilsier dermed t Analyse (n=40) og ved Ålesu i studien. For 35 pasienter i hver miser t til at ryggleie er lettere i bukleie sjon å reprodusere enn til for inklu vde vi minimum ble pasientene rando bukleie, hvilket a i forhold Figur 2: Aksialsnitt støttes av studiene lytskjem a Figur 2: styrke behø mert samt ykke eie og strati fisert jema over eringsf pasient Aksialsnittav til Weber et al Rekrutt gsflytskjem viser tynntarm av pasientsom fikk Figur 1: (8) og Bayley et som (gul) og total n, og viser tynntarm Etter infor buk- eller ryggl ndling, se flytsk Rekrutterin tarm (rød) i bukleie al (9). Imidlertid (gul) og total Figur 1: dersøkelse 95 ml gi beha (A) og ryggleie tarm (rød) i bukleie var den estimerte 4 / 2016 førnr.CT-un (B). også beha ndlin perat iv stråle g (A) og ryggleie gjennoms Pusten én time Hold nittlige avviksfor (B). ntene fikk av tarmen, og posto splanleggin 1. e blæra l). Pasie pre- og For skjellen av å kunne å tømm Hold lisering 900m Behandling Pusten gen i figur fin si noe ningen nr. 4 /visua ed om om innteg reprodu rekrutterin (Gastrogra for bedre 2016 fikk beskj i

delinge khuset tenskap, Kreftav itetssju Univers t for helsevi Karolinska afi, Institut for radiogr Program

2

3

12

2

i alle tre plan (lateral Steliarova-Foucher E, Lortet-Tieulent (x), longitudinal Coebergh JWW, (y) og vertikal J, Rosso S, Comber H, et al. (z) retning), ble Cancer incidence patterns in Europe: det tatt to feltkontrollbilder; and mortality Estimates for 40 Cancer. 2013;49:1 i 0° eller 180° og countries in 2012. i 90° eller 270°.

374-403.

Eur J På referansebildene 2. Brændengen M, Tveit KM, Berglund det tegnet linjer ble G, Påhlman L, et på bestemte anatomis Å, Birkemeyer E, al. Randomized Frykholm skjelettstr ukturer ke Phase III Study Preoperative Radiothera slik Comparing py With Chemoradi måle avvik mellom at man kunne Nonresectable otherapy referanse- og Rectal Cancer. feltkontrollbildet J Clin Oncol. 2008;26(2in Figur 4: Gantry 3.

Koelbl O, Richter S, Flentje med blendersy ved å overlagre 2):3687-94.

Figur M. Influence of stem 4: Gantry feltgrensene og (kollomat dose-volume histogram med blendersys patient positioning orkoordintem måle forskyvni behandlingsbord ater) and normal tissue (kollimator on og behandlin ngen av anatomien (figur koordinate for small bowel med bordkoordi complicatio gsbord r) og and bladder in med bordkoor nator. n probability 3). patients receiving dinator. prospectiv Innstillingsavvik e study using a ble 3D planning system pelvic irradiation: A Resultater og model. Int J Radiat avvik mellom forventet definert som and a radiobiolog Oncol Biol Phys. diskusjon ical 1999;45(5):1193-8.

4. Drzymala M, posisjon av anatomis og faktisk Hawkins MA, Henrys signifikante. Forsknin AJ, DM. The effect Av 91 random og ved en perfekt ke strukturer, of treatment position, Bedford J, Norman A, Tait g har vist sammenh iserteavpasien match er avviket diare ogter volume histograms prone or supine, eng mellom graden tynntarm mm. Ifølge faglige fikk 43 0 on dosefor pelvic radiotherap svolum mens med grønt, stråleb ved alle dose-volu 8 ble ekskludert. og det er størst cancer. Br J Radiol. anbefalinger for markert y in patients with m-nivå ing mot, er sammenheng ved ehandl 2009;82:321-7. pre- og postopera i rygglei rectal (10-12), Pasientkarakt e matches og 5. volum Banerjee større tiv strålebehandling det 40 i bukleie enn 15 Gy (10, eristikk er som mottar doser som R, Chakraborty ved endetarmskreft S, Nygren I, Sinha 12-14). vist i tabell 1.

Strukturene Dose Parameters , R. Small Bowel Andelen bestrålt skal dette sidebilde.

Predicting Grade avviket være mindre tynntarmvolum front- og >3 Acute Toxicity Cancer Patients Tabell 1. Pasientka i buk- og ryggleie, ilder på var nesten identisk Treated in Rectal rakteristikk der DRR-b Innstillingsavviket enn 5 mm (7). og Independent Validation With Neoadjuvant Chemoradi forskjell i bivirknin en forventer derfor ingen reell referansebil kan ation: An Study Comparing urer på hjelp av en avviksvek kvantifiseres ved ger mellom rygg Small Bowel Loop av strukt rødt. bivirkninger er Contouring Techniques Peritoneal Space Evrsus ie. tor. Lengden på Inntegning er markert med det likevel pasienten og bukleie. De faktiske vektoren er en og ryggle Phys. 2012;85(5 . Int J Radiat Oncol Figur 3: eltene absoluttverdi og ):1225-31. denne dimensjo rgan i buke selv som må Biol beskrives mens strålef 6. Siddiqui F, Shi nen viktig å definere, og som: er til risikoo Totalt C, Papanikolaou ha med seg før med hensyn til Rer ammenheng N, Fuss M. Image-guid yggleie protocol comparison det optimale Bukleie en konkluderer Dosevolum-s ance pasientlei : Supine and prone av endetarmskreft. et ved strålebeh Tabell 2. radiation therapy. set-up accuracy andling Acta Oncol for pelvic

1

D 1 ETH , TRON NSDATTER E C. FRØS 2 , RANDI J. REIDU AV TRUD eim y al, Trondh FRYKHOLM eim, Norwa GUNILLA n, St. Olavs Hospit , Stockholm NTNU, Trondh

2

L) nøyakti ast å lette for av omført serbarheten av behand gheten Pasientenedl peroral kontr e 350 mgI/mkant av anus og ble gjenn handlin lingsopplegget ni e hjelp og bekken strålebe r hodet gen verifise ved (Omnipaqu t på fremr må deretter res. Det ble tatt iView pute unde kontrast distal abdomen av T 2 jonert med GT (Elekta, Crawley 2D-MV feltkont plassert intravenøs deretterposis CT av hele , England) de ukentlig for å rkør ble rollbilder bestråles. pasientene tre første behand verifisere pasient en blyma som skulle I ryggleie ble strålefeltet lingene, og posisjon treffer. Feltkon volumet sposisjon. trollbildene samme en og for å se anatomien kontroll behandling som

3T

2008;47:1344-50.

7. NGICG, & KVIST. (2006). postoperativ strålebeha Nasjonalt handlingsprogram for pre- og ndling av

Konklusjon

Antall pasienter

rectumcancer.

Ryggleie 2016, from http://www 83 er assosiert Retrieved 22.June, 43 signifikan www.nrpa.no/dav/95 .nrpa.no/dav/70a0a5df8b.pdf og er dermed lettere med t mindre40innstillin og http:// f616ff03.pdf gsavvik 8. Weber DC, Nouet forskjellen er derimotå reprodusere enn bukleie. Den P, reelle liten og har sannsynli in prostate radiotherapRouzaud M, Miralbell R. Patient klinisk betydnin positioning gvis marginal y: is prone better g. Vi fant ingen Oncol Biol Phys. than supine? Int signifikante forskjelle eller78dosevolum 2000;47:365-71.

J Radiat 41 til tynntarm r i dose 9. Bayley AJ, Catton mellom leiene.37 behandlingsleiet CN, Haycocks T, Det optimale for Kelly V, Alasti H, al. A randomize d trial of Bristow R, et bestemmes ut ifra pasienter med endetarmskreft undergoing escalated supine vs. prone positioning kan derfor praktiske hensyn, Postop in patients dose conformal hva som er det individuelle faktorer, cancer. Radiother radiotherapy for mest 5 og Oncol. 2004;70:3 prostate ble leiet for pasienten post@holdpusten.no komforta 2 7-44.

10. Robertson .n 3 JM, Lockman D, Yan D, gjennomsnittlige relationship of small bowel irradiationWallace M. The dose-volume avviksforskjellen during chemoradio and acute grade på kun 1.3 mm, Pasienter m ke sannsynligvis liten.

3 therapy diarrhea klinis ed s tomi for så rectal den den kliniske cancer. Int J Radiat Phys. 2008;70(2 mm, så betydnin liten. 11 ):413-8.

Oncol Biol 6 på kun 1.3 n er sanns ynlig vis 11. Tho LM, Glegg gen er 5 M, Paterson J, Yap Acute small bowel C, MacLeod A, McCabe betyd ninge jonen var litt større toxicity Dosevarias i ryggleie, men det rectal cancer: investigati and preoperative chemoradio M, et al. therapy for i ng dose-volum enn inverse planning. forskjell e relationships i bukleie Int J Radiat Oncol and arm signifi kant Biol Phys. 2006;66(2 role for 12. Baglan KL, var ingen ittsdosen til tynnt eller Frazier ):505-13.

JM. The dose-volum RC, Yan D, Huang RR, Martinez (p=0.29) e gjennomsn AA, Robertson e relationship of total tarm pasientleien acute small bowel from concurrent mellom (p=0.85), 5-FU-based4 toxicity T chemother

(p=0.74) ittlig definert for rectal cancer. apy and radiation Int J Radiat Oncol ie urinblære omsn bukle i Biol Phys. 2002;52(1 therapy 13. Gunnlaugsson Gjenn A, Kjellèn E, Nilsson ):176-83. (tabel l 2). volum var litt større Johnsson A. Dose-volum P, Bendahl PO, omsnittlige Willner J, de gjenn større i e relationships tynntarmsirradiated bowel between enteritis eie, mens volumes during and 45) var litt enn i ryggl 5-fluorouracil and based chemoradio ene (V5-V l 3). oxaliplatin therapy in locally dosevolum i bukleie (tabel advanced rectal Oncol. 2007;46(7 m cancer. Acta enn ):937-44. olum mello dose, ryggleie 14. Chen RC, Mamon e i dosev HJ, Ancukiewicz avtagende Forskjellen Blaszkowsky LS, M, Killoran JH, Crowley økte med ! ved de laveste et al.

Dose-Volu EM, rygg me Effects on Acute Gastrointe buk og størstFigur Patient-Reported ertid stinal Symptoms 5: Imidl Kumulativ ellene var frekvensfordeling During Chemoradi for Rectal Cancer.

Figur og V10). og forskj avviksvekt 5: Kumulativ ation Therapy som viser fordelinge Int J Radiat Oncol orentisk statis frekvensfor ene (V5 i bukog ryggleie. deling som viser olum Biol ellene n av Phys. 2012;83(4 dosev forskj fordelingen av ):513-7. av disse avviksvektoren Dosevariasjonen i buk- og ryggleie. var ingen forskjell i gjennomvar litt større i bukleie enn i ryggleie snittsdosen til (p=0.74) tynntarm (p=0.85) , men det var ingen signifika 4 / 2016 Hold Pustenmellom nr.nr.

4 / 2016pasientleiene , total tarm (p=0.29) nt Hold Pusten (tabell 2). eller urinblær e Preop

rm og total

tarm i buk-

ordelin Dosevolum-f

ie.

og ryggle

g i tynnta

Tabell 3.

Tabell 2. Dosevolum

-sammenhenger

13

ere at behand nliknes med referan let område samsva sebildene for rer med det som å For å kunne kontroll er planlagt. vertikal (z) retning) ere strålefeltet i alle tre plan (lateral (x), longitud , På referansebilde ble det tatt to feltkontrollbilde inal (y) og r; i 0° eller 180° ne ble det tegnet slik at man kunne og i 90° eller linjer på bestem 270°. måle avvik mellom te anatomiske feltgrensene skjelettstrukture referanseog måle forskyv r ningen av anatom og feltkontrollbildet ved å overlagre ien (figur 3).

Bukleie

til risikoorgan

Risiko-­‐ organ

Gj.sni1s-­‐ dose ± SD (Gy)

Ryggleie

Variasjon G j.snli1lig (Gy) definert volum (cm³)

15

i buk- og ryggleie

14

Variasjon (cm³)

Gj.sni1s-­‐ dose ± SD (Gy)

Variasjon Gj.snli1lig (Gy) definert volum (cm³)

Variasjon (cm³)

p-­‐ verdi*

Vinnerartikkelen sto på trykk i Hold Pusten nummer 4, 2016. Den kan også leses på holdpusten.no.

Tynntarm

Total tarm

Blære

*Sammenlikning

– Det vil jeg tro. Men så finnes det forskjellig fikseringsutstyr og sånt. Det er det som er med stråleterapi, det er et fag der man ofte har veldig ulike prosedyrer.

– Hvorfor er det viktig at stråleterapeuter er med på forskning?

– Vi jobber i tverrfaglige team, der leger, fysikere og stråleterapeuter jobber veldig tett. Når vi er med på forskningen, får vi også et eieforhold til den og forholder oss mer kritisk til faget og prosedyrene, sier Solli.

– Ja, vi blir mer bevisst på hvorfor vi tar T 3

5.8 ± 5.9

5.8 ± 4.5

33.5 ± 11.7

0.4 -­‐ 23.2

1.1 -­‐ 18.9

6.9 -­‐ 46.3

1451

2977

361 -­‐ 2907

1718 -­‐ 5365

211

av gjennomsnit

tsdoser til risikoorgan

45 -­‐ 647

6.0 ± 5.2

4.8 ± 3.4

32.6 ± 10.7

mellom buk- og

0.6 -­‐ 20.0

0.3 -­‐ 13.9

7.1 -­‐ 47.3

1374

2973

261

793 -­‐ 2204

1323 -­‐ 5454

76 -­‐ 685

0.85

0.29

0.74

ryggleie

Gjennomsnittlig definert tynntarm de gjennomsnittlige svolum var litt større i bukleie dosevolumene (tabell 3). enn (V5-V45) var litt større i ryggleie i ryggleie, mens enn i bukleie -fordeling

vi de valgene vi gjør, sier Frøseth.

Og for begge har masterarbeidet fått betydning jobbmessig. Frøseth er nå ansatt på Avdeling for undervisning og forskning på Kreftklinikken ved St. Olavs hospital, der hun bistår i forskningsprosjekter. Solli har på sin side har fått mer fagansvar på stråleterapiavdelingen.

– Og jeg deltar i små forskningsprosjekter, sier hun.

Stråleterapeuter og deres samarbeidspartnere begynner å bli ganske godt representert på fagartikkelprislisten. Året før (2015) Tabell 3. Dosevolum

i tynntarm og

total tarm i buk-

og ryggleie.

Du kan også vinne!

Hvert år settes det ned en jury som kårer fjorårets beste originale fagartikkel i Hold Pusten. Har du et prosjekt på gang, som du tror andre radiografer og/eller stråleterapeuter kan ha interesse av å lese om, skriv gjerne om det og send inn til oss. Kanskje vinner du fagartikkelprisen også.

NB! Hold Pusten har et samarbeid med Radforum*, som går ut på at artikkelforfattere som sender inn fagartikler til Hold Pusten, kan tilbys veiledning av erfarne fagartikkelskrivere med det for øye å heve kvaliteten på artikkelen.

T 6

*Radiografifaglig forskningsforum, som jobber for å fremme radiografifaglig forskning i Norge, og som er del av NRF. post@holdpusten.no

gikk prisen til en gruppe ved stråleterapiavdelingen ved Stavanger universitetssjukhus, og den samme avdelingen stakk av med prisen både i 2013 og i 2011. n tone.rise@holdpusten.no

FORBUNDSAKTUELT

Disse har fått stipend

Her kan du se hvem som har mottatt FoU-stipend fra NRF for 2017.

Navn og prosjekt Tildelt Albertina Rosandu 13 000 Presentasjon og bekjentgjøring av prosjektet «Overgang fra 100 kV til 80 kV i protokollen for CT-undersøkelse av lungearterier. En evaluering av endringens effekt på pasientdoser og bildekvalitet på to CT-maskiner»

NRFs mammografispesialisering for radiografer 120 000 Støtte til Ambassadøruke og kurs for 16 radiografer i Oslo og Nijmegen.

FOTO: FOTOLIA

Alexander Bremnes 8 000 Presentasjon og bekjentgjøring av prosjektet «Optimisation of fluoroscopic imaging of the Codman Hakim adjustable cerebrospinal fluid shunt valve»

Mona Svanteson 24 000 Arbeid med ph.d.-studien «Evaluation of Coronar Artery Disease with Computed Tomography Coronary Angiography»

Christine Eikefet 30 000 Arbeid med masteroppgaven «Hvilke erfaringer har radiografer med ivaretakelse av pasientsikkerhet ved MR-undersøkelser?»

Gunvor Gipling Wåde 55 000 Vitenskapelig prosjekt: «Sammenligning av framstilling av brystvev inn mot brystvegg ved bruk av fleksible og ikke-fleksible kompresjonsplater i mammografi» Lydia Johnsen 18 000 Artikkelskriving og bekjentgjøring av studien «Contrast-enhanced Ultrasound Detects Endoleak in Follow-up After EVAR»

20

Hold Pusten 5/2017

FORSKNING

FOTO: ISTOK

Studie om strålelindring Norsk studie viser at strålebehandling effektivt lindrer symptomer ved prostataog endetarmskreft med få bivirkninger.

TEKST: TONE AGUILAR – Flere pasienter med disse kreftfor-

mene bør få tilbud om strålebehandling, og de bør få det tidligere i sykdomsforløpet, sier leder for studien, Marte Grønlie Cameron til Hold Pusten. Cameron er overlege ved Senter for kreftbehandling ved Sørlandet sykehus, og hun har i sin doktorgradsavhandling, sett på hvordan

Hold Pusten 5/2017

lindrende strålebehandling påvirker kreftrelaterte symptomer og livskvalitet.

– Uhelbredelig prostata- og endetarmskreft kan forårsake betydelige plager i bekkenet, forteller hun og fortsetter: – Vi fant at det var lite i litteraturen som indikerte hva som var den beste symptomlindrende behandlingen, og det er stor variasjon i klinisk praksis i forhold til doser og antall behandlinger.

Best på blødningDet var til samme 98 pasienter, 47 med prostatakreft og 51 med endetarmskreft, som deltok i studien. Disse fikk 10 til 13 strålebehandlinger av bekkenet i en periode på 2 til 3 uker.

– Vi så at pasientene i studien fikk bedre bekkenfunksjoner, sier Cameron.

Blant symptomene som ble bedre var blødning, smerte og avløpshinder.

– Effekten var raskest og best på blødning, veldig bra på smerter og litt mer variert på avløpshinder, spesifiserer legen. Hun forteller også at de ble overrasket over hvor lite bivirkninger det var.

– De bivirkningene vi så, var milde og forbigående, sier hun.For å se på effekt og bivirkninger, målte de pasientenes symptomer og livskvalitet før de begynte med strålebehandling, rett etter at de var ferdige samt etter 6 og 12 uker.

21

RETTELSE

Stråledosen som ble benyttet, var 3 Gray per behandling, hvilket innebar en samlet dose på 30 til 39 Gray.

– Vi brukte denne doseringen fordi det er denne som brukes mest både i Norge og internasjonalt, forklarer Cameron før hun understreker: – Studien forteller oss at resultatene er bra med denne dosen, men den sier oss ikke om dette er den best doseringen.

Når det kommer til selve behandlingssesjonene i studien så var Erik Axelsen en av de ansvarlige stråleterapeutene.

Han forteller at pilotstudien som ble gjennomført i forkant ga verdifull erfaring i forhold til logistikk og kvalitetsikring, og at selve gjennomføring av studien forløp uten problemer.

– Vår rolle gikk mest på å passe på at pasienten fikk fullført de ulike stegene i studien på rett tidspunkt samt å sikre standardiseringen, sier Axelsen. Hva han synes var spesielt interessant var å følge opp pasientene også etter avsluttet behandling.

– Det er jo oftest slik at vi ser pasientene daglig gjennom behandlingsforløpet, men deretter hører vi lite om hvordan det går med dem, fortsetter stråleterapeuten.

– For oss var det i tillegg en takknemlig gruppe å forholde oss til fordi de inkluderte pasientene var veldig fornøyde med den ekstra oppfølgingen de fikk både underveis og i etterkant av behandlingen.

Behandler flere symptomer samtidig Studien fokuserte utelukkende på pasienter med prostata- og endetarmskreft.Men det kan også bli aktuelt å undersøke effekten for andre kreftformer som blære- og bekkenkreft, sier Cameron.

Hun påpeker at det hittil har vært liten evidens for den palliative behandlingen i alle disse gruppene og at studier som dette gir grunnlag for bedre planlegging og dosering av strålebehandling fremover.- Det viktigste er at dette viser seg å være en veldig bra og effektiv palliativ behandling og derfor skal man bruke den, understreker hun. Dessuten: – Strålebehandling kan behandle flere symptomer samtidig, så i stedet for å gi tre forskjellige medisiner til tre ulike symptomer, kan man gi strålebehandling som dekker hele problemstillingen i bekkenet. n post@holdpusten.no

TILSVAR FRA RADIOLOGENE

Hold Pusten retter I forrige Hold Pusten omtalte vi radiograf og høyskolelektor Kari Gerhardsen Vikestads foredrag på Nordisk Kongress på lsland i sommer om hvordan tre utdanningsinstitusjoner har utviklet og fått på plass en videreutdanning for beskrivende radiografer i Norge. I den forbindelse siterte vi tidligere leder i Norsk radiologisk forening, Gaute Hagen, som uttalte seg kritisk til videreutdanningen mot slutten av foredraget, og som Hold Pusten snakket med i etterkant.

Ved en inkurie kom ikke Hagens sitatsjekkede svar med. Vi velger derfor å gjengi Hagens mail her: «Norsk radiologisk forening reagerer på den ensidige fremstillingen av diskusjonen rundt utdanningen av beskrivende radiografer i Norge på Nordisk kongress på Island. Vår argumentasjon ble overhode ikke referert til, se tidsskriftet.no/2016/07/ kommentar-og-debatt/beskrivende-radiografer-er-ikke-losningen Spesielt var det overraskende at K.G.V i foredraget sier at det radiologiske miljøet skal ha truet personer som har ønsket å bidra. Dette er vi ikke kjent med og anklagen er svært uheldig.

Det er riktig at Norsk radiologisk forening ikke støtter denne videreutdanningen, både fordi man anser behovet for beskrivende radiografer så vidt lite, men også fordi man har et ønske og en anbefaling om at diagnostikk bør gjøres av personer med medisinskfaglig bakgrunn.

Til slutt har Norsk radiologisk forening også en klar mening om at veiledningsressurser først og fremst bør prioriteres til utdanning av flere, nye og allsidige leger i spesialisering (LIS) og vi oppfatter det dermed lite hensiktsmessig å binde radiologer opp i veiledning av radiografer».

TONE RISE, ANSVARLIG REDAKTØR

Hold

Det var i Hold Pusten nummer 4 2017 at vi omtalte debatten som oppsto på Island om videreutdanningen av beskrivende radiografer i Norge.

ten

Journa l of th e No rweg ian So ciety of

Nr. 4 – 20

17 –

44. årg

ang

Radiog rapher s

REKL A

MEF

Direk ORBUDET torat et ha r

NOR

DISK

svar t

KON G

Påfy ll på RESS

Islan d NOR

DISK

KON G

RESS

– Vi ning har ønsket so å prosed m er tilpa lage en vid sset no yrer. rske fo ereutdan– Uan rhold sett er SS ge og ne å det KONGRE videreu avgjøre hv ik ke opp til NORDISK td ne or radiog radi – Hvo an ra se fer sk olofra g, forts iolo al oppsto rdan oprad plevd genete,teroghuom og adv etter for n. e at de gik art e du ba – Jeg k ut støed get disinedeme ttenmm dle tteradet som tt? på de hadde ve er te. t. rad ntger et kr Ifølge Vikestad om ikke å Vikesta Jeg ville iolo bidrar no skjkk provos i iti ul,, og hå videre depesom ere, sie og utdann velse d, som be t står bak en ingen, av de tru skriver r Ka G. der hu sin eg er,ri hev radiolo – Det t heleetsofra en gho m n, eta er tø ld ble op jo i ft,. men fortelle fore-bindel blitt pl betenringen se med leger r om massiv t, fortsetter bra. i ulik Ve stø e landkker en tte fra hun og Det etterpå ga radime sje Mange ogra radiog første ku ntfkolhar .mø rafer mellet med tt d på Vikbesk opp og føl blir fer Vikesta ger intere rivende dig nå estads for starte d forteeng ssert edrag, ller asje ment.tilEtt ju r at de g edr som vek ker NRF-fa t er be l.erOfor post@ med et ger nytte led gsj aget reis holdpu Ga av Noste kullerpå men alt ef Håkon Hje mtrad rsk er tidliat iolo sten.no ute Ha i alt for mly var de gis gennyår n nøyd me før k foreni . d kongre st skeptisk, – I Norge seget. ng, ssen.

Camilla har N vi ing ordis skjelett. De Samuel med nor sen Deta hatt båd k Kerodet er på MR en flaskehals diske for har utveks lj fra på e nglite og CT. Harp let Arrange bundsk ress beh foredrag moderatoroppd arin a. res Derfor olleger erf gang ger annebeh rag . i løp ov, bør ov for dette, og thve av rt ogman hel der det Hold Pu et av kongresse og holdt Foren de femtil ler sen Englaårnd er på nordi sten mø n. har ført ing fo ske i NR F, for run ter også til r Radio å fåd-vid de radiografer for Ra han Ca . fi land. Nordi som rad at en del utlend ereutdann gra dio på kultu milla Samuelsen første nestleder log sk og iografer Oging i Nordi så,Au rhuset Ha For beber sier , i korrid her uten ingerKøjob og altså nhavns står ba sk Fo k. Ibu ndsled d Me nen på 20 rpa ore ren ute ra å er tu ku ne 19 tid tte di n No åpn nne spr r. å kunn lig rsk Radioer det Benting Mykle pasienter R. Mikal ografer er på vei ingsdagen. Sam om morgebu blant som ikk e kommunisere åket sen i sier at ma grafforbund mellom uelsen, foredr st fra Hø en skrem e får så– ord nge syk glad for to foredr som gsko agsh Jeg et mende kan engelsk. De med de ser det ehu varog å len i agssesjon olde utv med tan litt sk Sørø te som en s har proble rne. først og få litt faglig påf forme er, er ke på pas ikling, ikke mi t er st-Nor få r, fre yll, men – Noen rad løsning. ogiogat uffa over pr Samuel ientsik ker nst ge sk møte, for mst i forbindel er her sen. og – Mang rafer ha heten, sier ulle gj setter han har behovet, and se me tell dde inn rammet, e norsk – Ble der erne . me re alt– Forbu er hun, og forkla d Nordisk ikk n leg sett e,defor e e har g, sie flet-ste flere rer: – Ja, bla enige om noe spe r hun. som land plu ndslederne fra har ba sendt inn nt po siel – Be ann de fem ss noen ste t på bid re fått tent et felles utt r, sier ønsket nordiske nestledere i de ulike det go rag, alelse om at vi skal utarbe møtet?

Mykle – å Jeg og for dt ho bu risa var bundene no ide at att lde st, eg tvunget saker kn møtes og en ansatte dis sjonskriterier for det må på plass en Hagen til å si no me en doktorav innlegg på som hadde yttet til til aut ke tar rad ba e, siern Ga utvikling Ho og fagmi land, slik o- ett opp iograf kgrunn somute handling en innen ljøe er foredr ld Pusten ute selv ble om dis av sin – Noe som vi blant ann er i alle norpå – age faget – Noe spe t i de ulike lan De gan tri avspist et har i ktsrø t er litt gen At det var t. dene. nnende ntgen, til: Norge. me – Vi sna er mer relevan spink du motstand – Det er t for oss? elt, sie d posterpl imot den første gan kan røpe? tar videre kket også om blant as r hun ne på det, rad g jeg har utd og leg s. ja da erk blir veldig videreutdann saoss–,En og radiografi anning innen iografer som ger radiog ing mme fovi ns andre for det var spennend vært med kjavik. raf beskri og son fortsette ensidig fremstilt ogen, me n red nen i Rey talt s på hav r: , sierakuttm detrag to gangholdt neste det er ma e, for man kje e å høre hva de man valgt ord ografi. I Danm vende a kulturhu n edisi – Og at lyden bes nner seg nge av de er, om ark har det skHagen fer innen ogn. De lagt til Harp var vi vi s kri al igje rad blir bes samme har, sier t var gres vende rad ult iograf med tru kyldt for kan ho sies, men et go utfordrin n, Årets kon Samuel sonografe ralyd om det er iograsler! dt fo de sen. lde å – Som gen t vi kom r. er samm e redrag i Norge me – Men noe mang for eksem e fored litt merke – Hvorf kaller , e ikk pel? n har iføl – Press hissige? ge HiOA– Hvord e fikk godk rag to gang lig at én kort bet or er det en fordel kere som på arbeidstid, pre egnelse me jent sin er an be det duvært gan – Vi kan ikk d en me å bytte ut en e fored når så – Det er har se skedømmer det er van e er unge og ss på arbsier r krongl rag int ner gjør, jo ikke styre du kv tt av , eidsta- dig sprereke lavt – Det alitete . hva enk fored me viktig. Or eressant fordi spr ete? len eldre å få skelig når er bra fortnsatt eltp n på radiologm n det blir fre drage beg ynn ger. At om det radiog antalletma åk er vel . Særlig rag? aksept om t av deersoms selv hvi er så for iljø tilt sam rt, å ri raf lke lik et bli at hve som me temlegger til: man at te har truet, og pro n tidlig blitt fra, sier en ald teller no om dete er rdisk Samuel n yrkesidentitet Nofor og po lenger jeg si atikk Hagen ere bri jeg åpnings og dafemå e ssore mly s. Her er Ko følger sen.

Hu Hje . , må og legger tilb n forteller sagt tiske foren atma ress – Behov Kongres har, ng denkla rad er at det ngement, på et lite Den til: ake og vi si Audre Når det er utf Nordisk – ord rte åsier I Reyk an i javik får et for beskriven Mang fremover y Paterson, iografen fored trekk ert arranaturlig nok og pro erkjent anis land årets Høy tem rag orgger e flereNorge på fa rossåfolite trin er som de radiog som gressom e råde. også e slike enketeltl god de fint i så r . Vi har store fra Sto fessor em tidligere mer sær Julie Ma sholdere. and. tlig koner – Så ble raf ler seg erting kunn get.

Radiogra peratur skil radiog Her snenkelte na Island rod egn forstå smvnå so rsik sen tsu e pport. åpnin rbritannia erita Au det jo stemder kan om – og else for rafen akrker Noove dre en påv r at kongres r avfor besk gsfo Nordisk Gerha f og høgskolele klinikken moto fra de tro mningsra eke at litt tempe for eksemp ikkrad ha påpirk redrag holdt et y Paterso e riv iol jone et det es i lige Han en n og rds US beh vers liten ste kto er stort va anerk e el eg de rad eratu en Vikest av de tider, Isla ut r Kari A om ene. r enn n iger for e me E RISE tidlme svajen net se nok tilr strideov, r i gå and frabes de har et Hun ska to den ek re te ad er ogsviklin gen inn ns ep n iografer enMa reat av ntlignd ved og lurte leng at de ett CK OG TON r, at g , nor el vese fo ma kri fo dår sp l ISTO yo ånd mp mu sk hol le. rts å i O: r en wo en 3D losnjon - utdann – Over n kan Norge i Reykjavi de to er fin s, for eksever for eks her, med lighe Ha sen. på forh sjo saerly ing. rasket E RISE FOT . Mykle etter hun, rksho rtede krisename k. -prin leggingen droppe hele kongres ting som Kongresans rikanereempel rkjente nen for sonogr foredrag. Ett ter dette ting og ett ser plan – me de p, som for en bu TEKST: TON Ne av å fo t ha tsa det d sak lig deb i, da. om st er ane dt deg? er hvilke rtset hvordan refera afe r tt slit frame skulle hadslag et er bedt om No,rge stort inn også de blit Fint eg ter My li fant run s t ann ftig med pro nse til att om Høgskole r i Norge, og situa- gitt.ressur fornu på om jeg bleme d NR F ble . involv n tblan ram at r klebu t juni/ju en gram nav hva e ett gres Vi tan (H ask elle ser pro t. tlig ifte n kesta ert i vid om ke . i Oslo og ssk st. . Fikk ående på bruka Han fort – Islendflere god ic i USA. rik av i de værtiOA) samme rdisk Kon ds fo – Så I måned for erutda inntry Akershu – LIS-en bur ningsi snakke av innspill ang ingyo slag n redrag veien til No me Clin det ene , re med nom kk d nn s gre age me opp beskriver jeg kom to andre Ma av at ingen t nstitusjoner lite gjen kom lever sto kjavik. veilednin e kommer til it. Vi job t vi litt me 430 delt mang utdandessutdet som i gan likevel blit jeg er glad r–ma hadde fått kluderer har6 oldt i Rey å tre be Sånge programmet d gsr e andre en er at de l påafer men at de som ble avh itivt overrasket, kon når foreløpige har g den ferske vid utviklet og fåt det uhens essurser fremo nge merr bare videre radiologen rad, menraf mly i salen ne da det t e i ga ereutdann ver ikt , vi. Så er. Det, som av beskriven Hje flere radiogr ss,iog ikke he – Jeg er pos gsjef Håkon Hjemly sfoa- forslage ngen bindes opp smessig at rad . Og da er de rad får vi ingen epla sier lt forst det siste etterpå gres slag av F-fa iologen se hv en fin møt til å vei o var klart. forteller iografer i Norge dårlig inn Holetter . Vi er en blid NR treffer på ham i kon kultura e or ska so led Ka altf l m e ri hun om . jo ue rad Vik skjer. ten lære – Det var ble det flere d Pusten 4/2017 nige motstand I Hold Pus spektaku hun me estad er på sin iografer. om de . Heldig vis en dingenes ik. ner en 4/2017 side tyd t, og radiografer i Reykjav Hold Pust jeen i islen elig det er vende rad det er et stort ffet over på havnen behov for på at iografer hus Harpa at jeg var veldig sku i Norge beskrisi .

– Jeg må

Pens jonis tene s inn tog Hvor dan bli en bedr e veil eder ?

– Litt

skuf fa

ykjavik e R a r f t Rappor

4

22

Pus

fagt idsskr ift fo r no rsk radi ogra ffor bund •

Hold

5

Puste

n 4/2

017

Hold Pusten 5/2017

FAGARTIKKEL

Ultralydselastografi KAREN BRAGE (RADIOGRAF, CAND.SCIENT. SAN. OG PH.D-STUDERENDE, UNIVERSITY COLLEGE LILLEBÆLT), JONATHAN F. CARLSEN (LÆGE, P.HD. RIGSHOSPITALET) OG MALENE ROLAND PEDERSEN (RADIOGRAF, CAND.SCIENT.SAN.PUBL. OG P.HD-STUDERENDE SYGEHUS LILLEBÆLT)

Indledning

På vægmalerier fra det gamle Egypten og krukkeudsmykninger fra oldtidens Grækenland kan man se, at palpation også dengang blev anvendt i diagnostikken. Palpation som diagnostisk værktøj anvendes også i dag, men metoden er svært subjektiv og har begrænset anvendelighed ved dybtliggende struktu-rer.

Ultralydselastografi er ligesom pal-pation i stand til at vurdere hårdheden af forskellige væv, men i modsætning til palpation kan ultralydselastografi anvendes på dybtliggende strukturer (1) og har desuden en god reproducer-barhed (2-4).

Metoden er non-invasiv og bruges bl.a. til at diagnosticere tumorer. Typisk er maligne tumorer hårdere end benigne tumorer og hårdere end normalt, raskt væv.

Ved hjælp af elastografi er det muligt, at skelne maligne fra benigne for-andringer,

og i nogle tilfælde vil man ved hjælp af elastografi kunne undgå biopsi af oplagt benigne forandringer (5).

I dag anvendes ultralydselastografi indenfor diagnostik af fokale læsioner i brystvæv, prostata, lymfekirtler, bug-spyt-, og skjoldbruskkirtel. Desuden kan elastografi anvendes til vurdering af leverstivhed hos cirrhosepatienter. De fleste nyere ultralydsapparater giver mulighed for at udføre elastografi, og da det diagnostiske potentiale ikke er fuldt afklaret endnu, foretages i disse år en del kliniske studier indenfor ultralydselastografi.

Teknik

Ultralydselastografi anvendes til at vurdere vævets elasticitet. Ved alle former for elastografi udsættes vævet for et eksternt appliceret tryk, hvormed vævet deformeres. Elasticiteten af vævet er udtrykt ved ligningen: Y= stress/strain, hvor Y (Young’s modulus) er et udtryk for vævselasticiteten, Stress er den eksternt applicerede kraft og Strain er deformeringen af vævet.

Der findes overordnet tre typer af elastografi kaldet henholdsvis: Strain-elastografi (SE), transient-elastografi (TE) og shearwave-elastografi (SWE).

«Modsat strain-elastografi, skal der ved shear-waveelastografi ikke påføres manuelle tryk af vævet for at fremstille elastogrammet.»

Shear-wave undersøgelse af testikel uden patologiske forandringer hos 70-årig mand.

Hold Pusten 5/2017

Strain-elastografi

Ved SE påføres vævet ekstern, manuel kompression ved hjælp af ultralydstransduceren, som forårsager en deforme-ring af vævet. Hårdt væv deformeres mindre end blødt væv. Vævets defor-mering beregnes i realtid ved hjælp af en ultralydsapplikation og vises som et farveelastografibillede henover det konventionelle ultralyds B-modebillede. Da graden af kompression ikke kan måles direkte, opnås en relativ afbildning af vævets elasticitet. Den relative vævs-stivhed afbildes på en farveskala fra blå (hårdt væv) over grøn til gul og slutteligt rød (blødt væv).

Farveelastogrammet kan enten vur-deres vha. af en visuel skala (6-8) eller ved hjælp af ”Regions of Interest” (ROI), hvor deformeringen af patologisk og raskt væv sammenlignes og der opnås en semi-kvantitativ strain-ratio (9).

Metoden anvendes primært ved diagnostik af mammae- og thyroideatumorer og ved vurdering af lymfeknuder. Indenfor de muskuloskeletale lidelser, prostata-cancer og levermetastaser er metodens anvendelighed endnu ikke afklaret.

Shearwave elastografi

Ved SWE anvendes udbredelsen af transversalbølger til at vurdere elasti-citeten af vævet. Transversalbølgerne opstår vinkelret på en akustisk push puls, der udsendes via UL-transduceren, hvorefter hastigheden af transversal-bølgerne kan måles. Hastigheden af transversalbølgerne er proportional med vævselasticiteten (Y).

Da push pulsens frekvens og amplitude er kendt, kan vævets elasticitet kvantificeres direkte. Resultatet er en lokal måling at vævets elasticitet. Operatøren kan placeres en ROI ved hjælp af B-modebilledet.

Måleen-heden er typisk m/sek, hvor hastigheden øges med kvadratet af vævsstivheden. Som ved strain elastografi er det også muligt at opnå farvebilleder med shearwave-elastografi, men man skal her være opmærksom på, at farveskalaen typisk er omvendt i forhold til strain-elastografi.

Modsat strain-elastografi, skal der ved shearwave-elastografi ikke påføres manuelle tryk af vævet for at fremstille elastogrammet. Det kan være en fordel i tilfælde,

23

FAGARTIKKEL

Brysttumorer

Ung kvinde med svær cirrhose. Målinger over 2 m/s indikerer levercirrhose.

hvor det er svært at applicere manuelt tryk, fx ved skanning af leveren intercostalt, eller ved dybereliggende strukturer, hvor det manuelle tryk dæmpes væsentligt.

Metoden har indtil videre begyndelsesvist primært været anvendt til måling af leverstivhed hos cirrhose patienter (10), men har også vist sig anvendelig til vurdering af fokale læsioner (11).

Transient elastografi

TE benyttes til diagnostik af leverfi-brose, hvor fibrosegraden er proportio-nal med leverens stivhed. Leverfibrose er en velkendt komplikation i forbindelse med kroniske leversygdomme (12).

Transient elastografi er den bedst undersøgte elastografiske metode til dato. I modsætning til shearwave- og strain-elastografi anvendes der ved denne metode ikke et konventionelt ultralyds B-modebillede.

Transduceren placeres på det ønskede område, og der kan herefter udføres en måling af leve-rens stivhed, som sædvanligvis angives i kilopascal (kPa).

Ved transient elastografi udsendes transducerskabte vibrationer, som gør det muligt at måle udbredelseshastig-heden af transversalbølger. Transver salbølgerne måles i m/s, hvorefter disse konverteres til kPa, som er et mål for leverstivhed (13).

Transient elastografi har dog vist sig at have begrænsede diagnostiske muligheder hos svært adipøse patienter, da det subkutane fedtlag forhindrer de transducerskabte vibrationer i at nå leveren. Det samme problem kan opstå hos pa-tienter med ascites over leveren.

24

Anvendelsesmuligheder

Elastografi har mange anvendelsemuligheder, men benyttes oftest som supplement til primærdiagnostikken.

Levercirrhose

SWE anvendes blandt andet til levercirrhosevurdering (14). Leverbiopsi anses for at være guldstandard i vurderingen af leverfibrose, men der er en del ubehag og komplikationsrisici forbundet med at få foretaget en leverbiopsi. Da fibrose kan være fordelt uens i leverparenkymet, kan en biopsi, der kun repræsenterer en lille del af leveren, give et urigtigt billede af fibrosegraden. SWE er smertefrit og uden komplikationer, og det er muligt at lave målinger over et større område af leveren. SWE kan både benyttes til vur-dering af fibrosegrad og til at følge cir-rhoseforandringerne over tid. Teknikken har desuden en udmærket inter- samt intraobservatør validitet (15).

Det er vig-tig at være opmærksom på at cut-offs kan være forskellige fra producent til producent.

For at udføre en SWE-måling af leveren placeres transduceren mellem interco stalrummet over højre leverlap imens patienten er placeret i rygleje. En ROI placeres som ønsket ud fra B-modebille-det, og patienten bedes standse vejr-trækningen kortvarigt, imens SWE-må-lingen udføres.

Umiddelbart herefter kan vævets elasticitet aflæses på monitoren. Der kan være stor spredning i elastogra-fimålingerne, hvorfor nogle studier har udført helt op til 12 SWE-målinger (16). I klinisk praksis udføres dog typisk færre målinger.

Både SWE og SE har været anvendt til at skelne mellem benigne og maligne fokale forandringer i brystvæv. I bryst-tumordiagnostikken bruges elasto-grafi som supplement til den alminde-lige B-modeundersøgelse. Da B-mode undersøgelsen i forvejen har en meget høj sensitivitet (17), er anvendeligheden af elastografi ved brysttumorer endnu uafklaret. Muligvis vil elastografi dog kunne reducere antallet af biopsier af falsk positive tumorer i fremtiden, typisk tumorer med BI-RADS kategori 3 og 4a1. Der er anvendt såvel shear-wave-hastighedsmålinger, visuelle scoringssy-stemer af elastogrammer, strainratioer og forskellige længde og arealmål på elastogrammerne, uden at den ene af de anvendte metoder har vist sig at være de andre klart overlegne. Måden, hvorpå B-mode BI-RADS-vurderingen og den elastografiske vurdering bør sammenholdes, er heller ikke endeligt afklaret.

Hverken SWE eller SE af brysttumorer er endnu særligt udbredt i Danmark, men en nyligt publiceret, tysk spørgeskema undersøgelse blandt 208 læger viste, at ca.

20% af de gynækologer og radiologer, der udfører ultralyd af brysttumorer, bruger elastografi, og at det typisk er de læger, der undersøger flest patienter, der anvender elastografi (18).

Skjoldbruskkirtlen

Ligesom ved mammaetumorer kan elastografi anvendes til at skelne mellem maligne og benigne noduli i thyroidea. En nyligt publiceret metaanalyse af otte forskellige ultralydskarakteristika fandt at SE havde den næsthøjeste diag-nostiske oddsratio af de undersøgte karakteristika (19). En anden metaana-lyse fandt høj sensitivitet og specifitet af SE, men mange af de undersøgte studier havde en meget høj maligni-tetsprævalens, formodentlig pga. en høj grad af selektion, hvilket gør det svært at overføre resultaterne til almindelig klinisk brug (20). En af begrænsningerne ved elastografi af thyroidea er, at der ofte forekommer forkalkninger, som kan give falsk positive resultater. Ydermere giver cystiske områder, som er hyppige i thyroidea, ofte anledning til artefakter, hvilket kan gøre fortolkningen af resul-taterne vanskelig (9).

Musklerog sener

Biomekanisk forskning har vist, at sygdomme i muskler og sener resulterer i

Hold Pusten 5/2017

Rask supraspinatus sene hos midaldrende mand.

ændringer i de mekaniske egenskaber, hvilket kan påvises ved hjælp af elastografi (21).

Der findes flere studier omhandlende akillessenen (22-24) og rotatorcuffen (25), men der findes også enkelte studier af elastografiens anvendelighed ved diagnostik af muskler, fx af myositis (26) og kongenital muskulær torticollis (27). Raske sener fremstår hårde på elasto-grammet, hvorimod sener med tendino pati fremstår bløde. Kirurgisk opererede akillessener bliver hårde og ses med et heterogent elastografisk mønster som konsekvens af helingen.

I senediagnostikken har elastografi vist god korrelation med fund ved konventionel ultralyd og MR samt ved kliniske fund.

Referencer 1. Hamaluik K, Moussa W, Ferguson-Pell M. Numerical Characterization of Quasi-Static Ultrasound Elastography for the Detection of Deep Tissue Injuries. IEEE transactions on medical imaging. 2014.

2. Bhatia K, Tong CS, Cho CC, Yuen EH, Lee J, Ahuja AT. Reliability of shear wave ultrasound elastography for neck lesions identified in routine clinical practice. Ultraschall in der Medizin (Stuttgart, Germany : 1980). 2012;33(5):463-8.

3. Hudson JM, Milot L, Parry C, Williams R, Burns PN. Inter- and intraoperator reliability and repeatability of shear wave elastography in the liver: a study in healthy volunteers. Ultrasound in medicine & biology. 2013;39(6):950-5.

4. Ragazzoni F, Deandrea M, Mormile A, Ramunni MJ, Garino F, Magliona G, et al. High diagnostic accuracy and interobserver reliability of real-time elastography in the evaluation of thyroid nodules. Ultrasound in medicine & biology. 2012;38(7):1154-62.

5. Lee SH, Chang JM, Kim WH, Bae MS, Seo M, Koo HR, et al. Added Value of Shear-Wave Elastography for Evaluation of Breast Masses Detected with Screening US Imaging. Radiology. 2014:132443.

6. De Zordo T, Chhem R, Smekal V, Feuchtner G, Reindl M, Fink C, et al. Real-time sonoe-lastography: findings in patients with symptomatic achilles tendons and comparison to healthy volunteers. Ultraschall in der Medizin (Stuttgart, Germany : 1980). 2010;31(4):394-400.

7. Itoh A, Ueno E, Tohno E, Kamma H, Takahashi H, Shiina T, et al.

Breast disease: clinical ap-plication of US elastography for diagnosis. Radiology. 2006;239(2):341-50.

8. Ghajarzadeh M, Sodagari F, Shakiba M. Diagnostic accuracy of sonoelastography in detecting malignant thyroid nodules: a systematic review and meta-analysis. AJR American journal of roentgenology. 2014;202(4):W379-89.

9. Cosgrove D, Piscaglia F, Bamber J, Bojunga J, Correas JM, Gilja OH, et al. EFSUMB guidelines and recommendations on the clinical use of ultrasound elastography.

Part 2: Clinical applications. Ultraschall in der Medizin (Stuttgart, Germany : 1980). 2013;34(3):238-53.

10. Shi Y, Wang XH, Zhang HH, Zhang HQ, Tu JZ, Wei K, et al.

Quantitative analysis of real-time tissue elastography for evaluation of liver fibrosis. International journal of clini-cal and experimental medicine. 2014;7(4):1014-21.

11. Park MK, Jo J. Usefulness of acoustic radiation force impulse elastography in the dif-ferential diagnosis of benign and malignant

Hold Pusten 5/2017

I enkelte studier har elastografi endda vist sig at være mere følsom end B-mode ultralyd ved diagnostik af seneskader.

Normal skeletmuskulatur er ikke blevet undersøgt i detaljer med elastografi, men det er dog påvist, at elasticiteten øges umiddelbart efter træning (28) og at elasticiteten varierer afhængigt af kraften, hvormed musklen kontraheres (29). I dystrofiske, myopatiske og spasti-ske muskler vil elastografi muligvis kunne spille en rolle i diagnostik og monitore-ring (30).

Fremtidsudsigter

Ultralydselastografi er en lovende me-tode, som dog kræver yderligere klinisk afprøvning inden for udredning af en række solid pancreatic lesions. 2014;33(1):26-33.

12. Udell JA, Wang CS, Tinmouth J, FitzGerald JM, Ayas NT, Simel DL, et al. Does this pa-tient with liver disease have cirrhosis? JAMA : the journal of the American Medical Association. 2012;307(8):832-42.

13. Mössner BP, C.; Christensen, PB. Fibroscanning til diagnostic af leverfibrose. Ug-eskrift for Læger. 2008;170(33).

14. Bendtsen FL, Fin Stolze.; Ott, Peter.; Vilstrup, Hendrik Levercirrose. Ugeskrift for Læger. 2014;174(4).

15. Fraquelli M, Rigamonti C, Casazza G, Conte D, Donato MF, Ronchi G, et al. Reproducibil-ity of transient elastography in the evaluation of liver fibrosis in patients with chronic liver disease. Gut. 2007;56(7):968-73.

16. Fierbinteanu-Braticevici C, Andronescu D, Usvat R, Cretoiu D, Baicus C, Marinoschi G. Acoustic radiation force imaging sonoelastography for noninvasive staging of liver fibrosis. World journal of gastroenterology : WJG. 2009;15(44):5525-32.

17. Thomas A, Fischer T, Frey H, Ohlinger R, Grunwald S, Blohmer JU, et al. Real-time elastography--an advanced method of ultrasound: First results in 108 patients with breast lesions.

Ultrasound in obstetrics & gynecology : the official journal of the Inter-national Society of Ultrasound in Obstetrics and Gynecology.

2006;28(3):335-40.

18. Wojcinski S, Degenhardt F, Peisker U, Beussel S, Hahn M. [Sonoelastography usage among German DEGUM-certified breast ultrasound specialists]. Ultraschall in der Medizin (Stuttgart, Germany : 1980). 2014;35(1):59-66.

19. Wolinski K, Czarnywojtek A, Ruchala M. Risk of thyroid nodular disease and thyroid cancer in patients with acromegaly--metaanalysis and systematic review. PloS one. 2014;9(2):e88787.

20. Bojunga J, Herrmann E, Meyer G, Weber S, Zeuzem S, FriedrichRust M. Real-time elastography for the differentiation of benign and malignant thyroid nodules: a meta-analysis. Thyroid : official journal of the American Thyroid Association. 2010;20(10):1145-50.

21. Li Y, Snedeker JG. Elastography: modality-specific approaches, clinical applications, and research horizons. Skeletal radiology.

2011;40(4):389-97.

22. Drakonaki EE, Allen GM, Wilson DJ. Real-time ultrasound elastography of the normal Achilles tendon: reproducibility and pattern description. Clinical radiology. 2009;64(12):1196-202.

23. Sconfienza LM, Silvestri E, Cimmino MA. Sonoelastography in the evaluation of pain-ful Achilles tendon in amateur athletes.

Clinical and experimental rheumatology. 2010;28(3):373-8.

sygdomme. Heriblandt indenfor obstetrikken hvor et nyligt dansk studie omhandlende elastografi af livmoderhal-sen fandt, at elastografi kan forudsige præterm fødsel (31). Et andet dansk stu-die fra 2013 hvor elastografi af rektum-tumorer blev udført før strålebehandling samt to og seks uger efter påbegyndt strålebehandling viste, at elastografi efter to ugers strålebehandling har po-tentiale til at forudsige behandlingsre-spons (32).

Et nyligt studie viste, at strain-elastografi kunne visualisere pleuranære lungetumorer, også i tilfælde hvor tumor ikke er synlig på B-mode-billedet (33).

I takt med at teknologien forbedres, må vi forvente at se en fortsat udvikling af nye kliniske anvendelsesområder, og da meto-den primært er softwarebaseret, kan den let tilføjes til de fleste nyere high-end ultralydsapparater.

Vil du vide mere om teknikken og den kliniske brug af elastografi kan EFSUMB Guidelines (9, 34) anbefales. n post@holdpusten.no

24. Tan S, Kudas S, Ozcan AS, Ipek A, Karaoglanoglu M, Arslan H, et al. Real-time sonoelas-tography of the Achilles tendon: pattern description in healthy subjects and patients with surgically repaired complete ruptures. Skeletal radiology. 2012;41(9):1067-72.

25. Tudisco C, Bisicchia S, Stefanini M, Antonicoli M, Masala S, Simonetti G. Tendon quality in small unilateral supraspinatus tendon tears. Real-time sonoelastography cor-relates with clinical findings.

Knee surgery, sports traumatology, arthroscopy : official journal of the ESSKA. 2013.

26. Botar-Jid C, Damian L, Dudea SM, Vasilescu D, Rednic S, Badea R. The contribution of ultrasonography and sonoelastography in assessment of myositis. Medical ultra-sonography.

2010;12(2):120-6.

27. Lee SY, Park HJ, Choi YJ, Choi SH, Kook SH, Rho MH, et al.

Value of adding sonoelas-tography to conventional ultrasound in patients with congenital muscular torticollis. Pediatric radiology.

2013;43(12):1566-72.

28. Berko NS, Fitzgerald EF, Amaral TD, Payares M, Levin TL. Ultrasound elastography in children: establishing the normal range of muscle elasticity. Pediatric radiology. 2014;44(2):158-63.

29. Gennisson JL, Deffieux T, Mace E, Montaldo G, Fink M, Tanter M. Viscoelastic and ani-sotropic mechanical properties of in vivo muscle tissue assessed by supersonic shear imaging. Ultrasound in medicine & biology. 2010;36(5):789-801.

30. Correas JM, Drakonakis E, Isidori AM, Helenon O, Pozza C, Cantisani V, et al. Reprint of ”Update on ultrasound elastography: Miscellanea. Prostate, testicle, musculo-skele-tal”. European journal of radiology. 2014;83(3):442-9.

31. Khalil MR, Thorsen P, Uldbjerg N. Cervical ultrasound elastography may hold potential to predict risk of preterm birth. Danish medical journal. 2013;60(1):A4570.

32. Rafaelsen SR, Vagn-Hansen C, Sorensen T, Lindebjerg J, Ploen J, Jakobsen A. Ultra-sound elastography in patients with rectal cancer treated with chemoradiation. European journal of radiology.

2013;82(6):913-7.

33. Adamietz BR, Fasching PA, Jud S, Schulz-Wendtland R, Anders K, Uder M, et al. Ul-trasound elastography of pulmonary lesions - a feasibility study. Ultraschall in der Medizin (Stuttgart, Germany : 1980). 2014;35(1):33-7.

34. Bamber J, Cosgrove D, Dietrich CF, Fromageau J, Bojunga J, Calliada F, et al. EFSUMB guidelines and recommendations on the clinical use of ultrasound elastography. Part 1: Basic principles and technology. Ultraschall in der Medizin (Stuttgart, Germany :

25

KODEVERK

Derfor har vi prosedyrekoder På

AV MARIO GAARDER

Er kodingen god nok?

Direktoratet for e-helse forvalter

prosedyrekodeverkene som består av de radiologiske kodene (NCRP), de medisinske (NCMP), og de kirurgiske kodene (NCSP). Formålet med denne teksten er å gi litt informasjon om hvorfor det er nødvendig å drive med medisinsk koding, og om hvordan Direktoratet for e-helse forvalter og utvikler NCRP-koder og prosedyrekodeverk generelt.

Hvorfor medisinsk koding?

Når informasjon gis unike koder, som forstås og brukes likt av alle, danner kodene grunnlaget for gode helsedata.

Alle prosedyrer og tilstander som i dagligtale kan ha mange ulike navn, får en felles benevnelse gjennom koding.

Kodene rapporteres til helseregistre, som for eksempel Norsk pasientregister (NPR), hvor kodene knyttet til hver pasient utgjør en database av informasjon om aktivitet i helsetjenesten og sykdomsforekomst i befolkningen.

Helsedataene brukes av forskere, politikere, virksomhetsledere og myndigheter.

De fleste knytter nok medisinsk koding tett til finansieringsordninger i helsesektoren, og det ser ut til at mange tenker at kodingen må tilpasses refusjonstakstene og kostnadene ved prosedyrer. Eller også at koding kun har med finansiering, og ikke noe med god pasientbehandling å gjøre, og derfor blir «tatt lett på». Det er viktig å huske på at kodene er grunnlaget for helsetjenesteforskning og medisinsk forsking, som i aller høyeste grad påvirker pasientbehandlingen. Data fra medisinsk koding brukes også til helseovervåking og planlegging. Svak kodekvalitet fører til at beslutninger som tas av virksomhetsledere og politikere eller andre myndigheter tas på uriktig grunnlag.

26

Riksrevisjonen gjennomførte en undersøkelse av kodingskvalitet i helsesektoren i 2016 og 2017. To pasientgrupper ble valgt ut; pasienter med lungebetennelse, og pasienter som fikk hofteproteser. Hovedfunnene viste at kvaliteten på medisinsk koding var svak.

Helseforetakene bør iverksette tiltak for å følge opp kodekvaliteten og sikre god pasientstatistikk, og Direktoratet for e-helse må fortsette videreutviklingen av veiledninger og verktøy som støtter opp under helseforetakenes kodearbeid.

Riksrevisjonen påpekte at svak kodekvalitet har negative konsekvenser for styring og finansiering av spesialisthelsetjenesten. For eksempel fant de at det var feil i over 40 prosent av kodingen for pasienter som var innlagt på sykehus med lungebetennelse. Feilene besto i hovedsak i at teksten i journalen beskrev en annen hovedtilstand (den mest resurskrevende tilstanden til pasienten under sykehusoppholdet) enn det som var kodet, eller at kodingen ga feil bilde av årsak til pasientens lungebetennelse.

Riksrevisjonen spurte 887 leger om hva de mente kunne være årsaker til feilkodingen. Legene kunne angi én eller fler grunner. Hele 79 prosent mente at årsaken til feilkoding var manglende opplæring i koding, 72 prosent mente at det ikke var tilstrekkelig tid til å finne riktig kode, og 55 prosent av de spurte mente at de som koder, ikke er tilstrekkelig opptatt av å kode riktig. Videre var mange også opptatt av at IT-systemer og veiledere ikke er brukervennlige og gode nok. Hele rapporten er tilgjengelig på www.riksrevisjonen.no («Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene, Dokument 3:5 (2016-2017)»).

Direktoratet for e-helse kjenner ikke til tilsvarende undersøkelser for koding av

www.finnkode.no radiologisk finner du enkeltkoder ved virkbruk av søkeord eller ved å somhet, bla i kodekatalogen. men vi Du kan også laste ned vet at det prosedyrekodeverkene er utforpå www.ehelse.no. dringer, særlig med tanke på koding av poliklinisk aktivitet.

For å sikre god kvalitet på koding av radiologisk aktivitet er det viktig at vi kan tilby et kodeverk som dekker de relevante prosedyrene, og at vi klarer å kommunisere hvorfor det er viktig å kode. Vi vet at det å kode poliklinisk radiologisk virksomhet med tanke på Helfo-refusjon ikke alltid er forenlig med å kode prosedyrer med det som formål å fremskaffe riktige og presise helsedata. Det er mange kombinasjoner av koder som Helfo ikke godkjenner, som likevel er medisinskfaglig riktig koding. Vi i Direktoratet for e-helse må fortsette å forvalte kodeverkene med tanke på det faglige innholdet i kodene, slik at kodeverket blir mest mulig relevant for dere som skal bruke det. I tillegg må vi fortsette å ha god dialog med Helsedirektoratet, som forvalter finansieringsregelverket. Ikke minst må vi ha et godt samarbeid med dere som koder. Det er nødvendig for å sikre best mulig overensstemmelse mellom formål, regelverk og faktisk behov.

Hvordan arbeider Direktoratet for e-helse med koder og kodeverk?

Forvaltning av kodeverk består i hovedsak av å: • utvikle nye koder • revidere eksisterende • deaktivere utdaterte eller dupliserte koder • svare på spørsmål om riktig bruk av koder

Hold Pusten 5/2017

«Det er viktig å huske på at kodene er grunnlaget for helsetjenesteforskning og medisinsk forsking, som i aller høyeste grad påvirker pasientbehandlingen.»

• sikre god sammenheng mellom ulike kodeverk • følge opp og delta i europeisk og internasjonalt samarbeid rundt kodeverk og terminologi NCRP-kodene oppdateres årlig, og det oppdaterte kodeverket er gyldig fra 1. januar hvert år. Endringer i kodeverket medfører ofte at det må gjøres endringer i IT-systemer i helseforetakene, i Helsedirektoratets finansieringsmodell, i vår egen kodingsveileder eller i andre systemer hvor kodene inngår. Det er derfor nødvendig at prosedyrekodeverket er ferdig revidert i god tid før det skal brukes. Kodeverket er klart allerede første juni, slik at eksterne aktører skal ha tilstrekkelig tid til å vurdere, og gjøre nødvendige justeringer som følge

av endringer i kodeverket. Det betyr at inkubasjonstiden til nye koder, og endringer i eksisterende, er lang.

Alle forslag til endringer i NCRPkoder som er sendt til Direktoratet for e-helse innen første mars, blir presentert og drøftet med en faglig referansegruppe, oppnevnt av de regionale helseforetakene.

Referansegruppen får tilsendt alle forslag til endringer i kodeverket, før gruppen møter oss i direktoratet for å drøfte endringsforslagene. Referansegruppen er et rådgivende organ, og gruppens meninger og faglige råd veier tungt i beslutninger om å opprette nye koder, inaktivere eksisterende koder eller revidere kodetekster. Direktoratet beslutter med grunnlag i drøftingen å ta inn eller avvise endringsforslag, og har hele ansvaret overfor brukere av kodeverket for at det er faglig relevant og oppdatert.

Hvordan kan du påvirke kodeverket?

muligheten til å påvirke utviklingen av kodeverket. Vi ønsker derfor innspill og forslag til nye koder for nye prosedyrer som har gått fra å være eksperimentelle til å bli en del av ordinær behandling eller diagnostikk. Vi vil veldig gjerne vite om det er mangler i kodeverket, det vil si om det utføres prosedyrer som det ikke finnes adekvate koder for, og som det er nyttig og viktig å ha nasjonal statistikk på.

Vi i Direktoratet for e-helse håper dere hjelper oss å fortsette å utvikle og forbedre prosedyrekodeverket slik at det blir mer relevant og mer brukervennlig for dere som bruker kodeverket til daglig. Vi ønsker å legge til rette for at dere på best mulig måte kan dokumentere helsehjelpen dere gir, og på den måten sørge for at det produseres gode helsedata. Helsedata som i sin tur kan benyttes til forskning, utvikling og prioriteringer på alle nivå i helsetjenesten. n post@holdpusten.no

Direktoratet for e-helse har ingen mulighet til å fange opp alle nye prosedyrer eller utvikling på alle fagfelt.

Derfor er vi avhengig av at fagmiljøene har kjennskap til og interesse av å benytte

Vi vil ha tilbakemeldinger på feil i kodene og kodetekstene, enten det gjelder prosedyrer som er utdatert eller feil i tekst eller begrepsbruk. Send derfor gjerne innspill til: kodehjelp@ ehelse.no Til den samme adressen kan også spørsmål om faglig riktig koding av prosedyrer sendes. Alle spørsmål om bruk av koder blir besvart fortløpende. Regler for finansiering av poliklinisk radiologi og regler knyttet til finansiering generelt bestemmes av Helsedirektoratet.

Informasjon om takster og regelverk knyttet til poliklinisk radiologi finner du på www.helfo.no. Spørsmål om finansieringsregler og takster, eller forslag til endringer, sendes til postmottak@helsedirektoratet.no.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Her kan du gi tilbakemelding

Mario Gaarder er seniorrådgiver i Direktoratet for ehelse. Han er også 2. nestleder i Norsk Radiografforbunds sentralstyre.

Stilling ledig?

Rop det ut i Hold Pusten!

Annonserer du i Hold Pusten, når du de aller fleste av dem som jobber med bildediagnostikk her til lands.

For bestilling eller mer info kontakt Malin Bredesen på: malin@riktigmedia.no

Hold Pusten 5/2017

27

MIN ARBEIDSPLASS

HALLINGDAL SJUKESTUGU

Unikt lokaltilbud VED ELIN BERGET OG ELI MAGNHILDØEN Hallingdal sjukestugu (HSS) på Ål

tilbyr desentraliserte spesialisthelsetjenester til lokalbefolkning og turister i Hallingdal. Vi har en somatisk sengepost, poliklinikk, dialyseavdeling, hjerteskole og lærings- og mestringssenter. I tillegg er det bildediagnostikk, laboratorietjenester og psykiatri i tilknytning til sjukestugu.

Klinikk for prehospitale tjenester er stasjonert med bilambulanse, og Norsk luftambulanse har base i tilknytning til sjukestugu.

Somatisk avdeling ble totalrenovert høsten 2016, og er nå en moderne avdeling med 20 enerom (ti senger for spesialisthelsetjenesten og ti senger for de seks kommunene i Hallingdal).

Her er også en velfungerende poliklinikk med operasjonsstue.

Spesialister fra Ringerike og Drammen kommer på ulike dager og har poliklinikk her. Filosofien er at hvorfor skal 20–30 pasienter, kanskje med pårørende, reise langt til spesialist når en lege kan reise til dem?

HSS ble bygget i 1979. Poliklinikken startet opp 1982, og røntgenapparat var på plass senere på 80-tallet. I dag dekker vi ti ulike fagfelt: Onkologi, nevrologi, ortopedi, gynekologi, urologi, kirurgi, kardiologi, pediatri, øre-nese-hals og nefrologi.

Spesialistene, og særlig ortopedene, rekvirerer ofte røntgen samme dag som konsultasjonen. Pasientgrunnlaget i Hallingdal er på cirka 21 000 innbyggere, fordelt på seks kommuner. I perioder mangedobles dette, på grunn av tilreisende turister og hyttefolk.

Vår avdeling

Røntgenavdelingen på HSS er organisatorisk en satelittavdeling til Ringerike

28

sykehus. Vi har i dag to laber, én konvensjonell skadelab og én CT-lab. Vi følger samme prosedyrer og protokoller som på Ringerike sykehus.

Bildene som tas her, overføres digitalt til sykehuset hvor de blir beskrevet og lagret i Pacs.

Vår nærmeste leder og våre kolleger er lokalisert på Hønefoss (vel 140 kilometer unna). Avstanden gjør at vi ikke møtes så ofte, men kommunikasjonen foregår via telefon, epost og video.

Røntgenavdelingen er bemannet alle hverdager fra 08.00–15.30 + en halv time heimevakt.

Ortopeder på poliklinikken har ofte pasienter ofte til klokken 19.00, og vi får dermed tilsvarende lang dag for å kunne samkjøre røntgenundersøkelse.

Opprinnelig var det kun én ansatt i 100 prosent stilling, men en stund etter at vi fikk CT hit, fikk vi opprettet en radiografstilling til i 20 prosent.

Med de to stillingene skal vi klare å dekke opp konvensjonell røntgen, en CT-dag i uka med hovedsakelig kontrastundersøkelser, samt at vi har trombolysevakt.

Vi har korte ventelister, 1-2 uker på skjelettundersøkelser. På CT er derimot ventetiden lengre, av og til opp mot 17 uker, avhengig av hastegraden.

CT-prioriteringen gjøres på Ringerike sykehus, og protokoll settes av radiolog der.

Vi har ingen generell drop in, men tar det som måtte komme av øhjelp-pasienter i åpningstiden.

Legevakten tar selv bilder på kveld og i helg.

For å kunne jobbe på en liten avdeling som Hallingdal sjukestugu kreves det fleksibilitet og evne til samarbeid på tvers av yrkesgrupper.

Hallingdal sjukestugu.

FOTO: VESTRE VIKEN

Vi er ofte i dialog med legene i Hallingdal. Siden de fleste legekontorene har eget røntgenapparat, må vi kontinuerlig jobbe for at de tar minst mulig røntgen lokalt og heller sender pasientene til røntgen på HSS. Dette sikrer at pasientene får best mulig undersøkelse til lavest mulig dose. Målet vårt er at færrest mulig blir henvist til oss med henvisningsteksten «gjort et forsøk på å ta røntgen, men ikke god nok kvalitet til å utelukke patologi».

Hold Pusten 5/2017

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r radi utfo ang seg o e r sjuk grafene n kan d drer ne st u est v ugu ed Ha lese om e.

(HS lling dal S).

Utstyr og undersøkelser

I starten (venter på spesifisering) hadde poliklinikken et lite transportabelt røntgenapparat som sykepleierne betjente. I 2004 ble en egen røntgenavdeling en realitet og altså en 100 prosent radiografstilling opprettet.

Vi arvet et relativ nytt røntgenapparat fra Ringerike sykehus og ved hjelp av en betydelig pengegave fikk vi nå installert en skjelett-/skadelab med billedplater og en soloavleser.

Det siste året har vi modernisert oss.

Januar 2016 fikk vi byttet ut den vel 15 år gamle skjelettlaben med et nytt hel-digitalisert apparat med detektorer,

Hold Pusten 5/2017

Siemens Ysio max, uten gjennomlysning.

På skadelaben utføres skjelettundersøkelser, samt thorax og abdomen.

Med det nye apparatet kan vi også ta scoliosebilder og HKA (hofte-kne-ankel) Antall undersøkelser per år er cirka 5000.

I mai 2016 fikk vi installert en ny CT-lab, GE Optima.

Anskaffelse av CT-maskin var et spleiselag, hvor det lokale næringsliv bidro med en betydelig sum.

Kronerulling i regi av Sjukestugu venneforening fikk inn nok midler til innkjøp av trykksprøyte og videosystem.

En CT-anskaffelse var i utgangspunktet

ønsket for å kunne tilby raskere diagnostisering og behandling av slagpasienter, da det er lang vei til nærmeste sykehus.

Primært ble det vurdert en hodescanner, men heldigvis endte vi opp med en helkropps-CT. Den kan dermed bli brukt til en rekke andre undersøkelser av pasienter, både inneliggende ved HSS og polikliniske pasienter.

Vi kjører de fleste typer undersøkelser, med unntak av multitraume-, hjerte- og colonundersøkelser. Antall undersøkelser på CT siden oppstart er +/- 800 Vi har et samarbeid med legene på somatisk sengepost de dagene vi kjører kontrastundersøkelser. Vi sier ifra på

29

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært:

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus og OUS Aker.

på Ringerike sykehus, via video. Det vurderes om angio skal kjøres og om det er indisert videre trombolysebehandling.

Eventuell behandling startes på CT-lab, før pasienten legges inn på avdelingen og/ eller transporteres videre til Ringerike sykehus for oppfølging. «Door to nedle» er nå nede i 14 minutter.

Forankring i lokalsamfunnet

Eli Magnhildøen (t.v.) og Elin Berget er de to radiografene på HSS, i til sammen 120 % stilling, foreløpig, de ønsker seg mer for å dekke behovet på CT.

forhånd om at det vil bli satt kontrastmiddel den dagen, og legen skal dermed komme til CT-laben umiddelbart dersom vi varsler at vi har fått kontrastmiddelreaksjon. Vi har akuttralle og hjertestarter tilgjengelig. I tillegg har vi kort vei til legevakt, som er bemannet døgnet rundt.

Luftambulansen ligger også i nærheten, men vi kan ikke belage oss på at de er tilgjengelig når vi har behov for det.

Behovet for og etterspørselen etter CT på HSS er større enn vi greier å dekke i dag. Vi håper derfor at det blir satt av midler slik at vi kan utvide bemanningen ytterligere for å kunne bruke CT-laben mer og eventuelt utvide trombolysevakta.

30

Trombolyseteam

Vi hadde oppstart av trombolyseprosjekt i juni 2016. Et trombolyseteam har vakt på hverdager mellom 08.00 og 16.00.

Teamet består av lege, sykepleier, bioingeniør og radiograf, samt lege på RS (video-overføring).

De som har vakt, går med radio (nødnett), så når alarmen går, møter alle i teamet umiddelbart på CT. Pasient kjøres direkte dit, og CT caput tas så hurtig som mulig.

Bildene overføres digitalt til Ringerike sykehus, der de tolkes umiddelbart av radiolog. Legen foretar undersøkelse av pasient og samtaler med vakthavende lege

Vi har effektivt og godt samarbeid med poliklinikk og legekontorene i dalen, da enkelte pasienter har lang reisevei, prøver vi i stor grad og samkjøre undersøkelse og behandling. Målet er å gi god kvalitet, så raskt som mulig.

Vi opplever at pasientene er veldig fornøyd med det lokale tilbudet. De som behandles her, er pasienter som ellers måtte vært på sykehus flere timer unna hjemstedet.

Det resulterer også i færre langturer for ambulansen, pasientene unngår slitsom reise, og det blir mindre fravær fra jobb og skole.

Totalt sett er dette god samfunnsøkonomi.

Mye oppmerksomhet

Hallingdal sjukestugu er ved flere anledninger blitt positivt omtalt i media. Vi har hatt mange besøk av politikere og representanter fra andre sykehus/helseforetak, fordi Hallingdal sjukestugu er kjent som en god lokalsykehusmodell, unik på landsbasis. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2017

SMÅSTOFF

Papirhenvisninger dominerer fortsatt ved OUS.

ILLUSTRASJONS FOTO: ANDERS BAYER/OUS/WIKIMEDIA COMMONS

Henviser mest på papir Hver måned foretas det 13 000 radiologiske papirhenvisninger ved Oslo universitetssykehus (OUS). Det er 70 prosent av sykehusets interne røntgenundersøkelser.

TEKST: TONE AGUILAR – Jeg tror vi er de siste som ikke har

elektroniske henvisninger i Helse SørØst, sier leder for Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved OUS,

Hans-Jørgen Smith, til Dagens Medisin.

Dette innebærer mer tidsbruk på selve henvisningen og høyere risiko for feilregistrering.

Ved elektroniske henvisninger har man garanti for at informasjonen kommer frem, og at den er lagt på riktig pasient.

Men alt er ikke bare mørkt. I fjor startet et pilotprosjekt med elektroniske henvisninger ved OUS. Smith forteller til Dagens Medisin at dette trenger forbedringer før det tas i bruk, men han har tro på OUS skal få elektroniske henvisninger før året er omme.

MR best ved kolorektale levermetastaser Ifølge en doktorgradsstudie gir MR og ultralyd best grunnlag for å bestemme den optimale operasjonsstrategien ved levermetastase i forbindelse med kreft i tykk- og endetarm.

TEKST: TONE AGUILAR Avhandlingen ble utført av Anselm Schulz ved Universitetet i Oslos Institutt for klinisk medisin.

– Korrekt identifikasjon av alle metastaser er avgjørende for valg av behandlingsstrategi, skriver Schulz i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Hold Pusten 5/2017

I studien så han på leversvulster rett før de skulle fjernes, og undersøkte om kontrastforsterket intraoperativ ultralyd endret operasjonsstrategien. Resultatet var at den gjorde det i 30 prosent av tilfellene.

Studien så også på hvilke metoder som var best egnet til å påvise levermetastaser. Den sammelignet kontrastforsterket flerfaset CT, PET/CT og MR med diffusjon. Her kom MR best ut med en sensitivitetsprosent på 90, mens CT og PET/CT lå på henholdsvis 68 og 61 prosent.

31

GJERDES HJØRNE

Frykt for farlig stråling I forrige utgave tok vi for oss uberettiget frykt for ufarlig stråling.

Men kan frykten for virkelig farlig stråling også bli for stor?

Frykten for stråling fra atomvåpen, atomanlegg og radioaktivt avfall sitter dypt i de fleste, av forståelige historiske, psykologiske og kulturelle årsaker (Hiroshima og Nagasaki, kald krig, Cuba-krise, filmer og litteratur om atomkrig og dommedag, Tsjernobyl, mv.): radioaktivt materiale = fare = frykt.

Dosen og hva slags radioaktivt materiale vi snakker om, ser ut til å spille mindre rolle.

Men helserisikoen på dette området er kanskje mindre enn vi tror, og det vet vi fordi vi kjenner resultatene av noen av verdenshistoriens skumleste hendelser: atombombene over Japan (1945) og atomkraftverkulykkene ved Three Mile Island (1979), Tsjernobyl (1986) og Fukushima (2011).

Allerede under prøvesprengningen av den første atombomben i New Mexico 16. juli uttrykte flere av forskerne i Manhattan-prosjektet reservasjoner mot å ta den i bruk. Prosjektets leder – «atombombens far» – Robert Oppenheimer, siterte Bhagavadgita, et av de hellige skriftene i hinduismen: «Now I am become Death, the destroyer of worlds».

Etter at Little Boy og Fat Man hadde destruert henholdsvis Hiroshima og Nagasaki, har det heldigvis ikke skortet på fordømmelser av handlingene. De hadde ubeskrivelig grusomme effekter, og antall liv som gikk tapt, var kolossalt.

Den kjente samfunnskritikeren Noam Chomsky har kalt det «the most unspeakable grimes in history». Verdenshistorien er lang, og mange har gjennomført svært brutale og bestialske handlinger, ikke minst det japanske regimet under annen verdenskrig. Kanskje strekker Chomsky det litt langt?

Dette blir kontrafaktisk, men vi må se hen til begivenhetene som fant sted fra

32

1933 til 1945, situasjonen man var i, og alternativene man hadde i august 1945.

Under slaget om Okinawa (1. april–22. juni, se nedenfor) sendte USA signaler om en mulig fredsløsning til det japanske regimet. Det kom ingen respons fra Tokyo. Etter dette slaget ble en ordre sendt ut fra det japanske regimet om å drepe alle de 400 000 fangene i de japanske krigsfangeleirene (Burnham, 1995). Videre fremmet de allierte krav i Potsdamerklæringen i juli 1945 om at Japan betingelsesløst måtte overgi seg, men samtidig skulle keiseren få bli sittende, Japan skulle få beholde kontrollen over landet sitt og egen industri (Wikipedia, Potsdam declaration). Igjen ingen respons fra Japan. I et forsøk på å oppmuntre til/tvinge frem en kapitulasjon, slapp amerikanerne oversatte versjoner av Potsdamerklæringen over Tokyo og andre byer. Japanske aviser meldte at regimet reagerte på erklæringen med «silent contempt» (Burnham, 1995). Selv ikke etter bomben over Hiroshima overga de seg.

Det kan argumenteres for at atombombene over Japan (sammen med Sovjetunionens krigserklæring) ikke bare brakte en slutt på krigen, men antagelig også sparte millioner av liv: Tidligere samme året kjempet USA og Japan i 36 dager om den lille øya Iwo Jima. 6821 amerikanere døde, mens bare 216 av 22 060 japanske soldater overlevde – en dødsrate på 99,9 prosent. Da slaget om en annen øy, Okinawa, var over bare et par måneder før atombombene ble sluppet, hadde 240 931 mennesker mistet livet (14 009 amerikanere, 77 166 japanske soldater og 149 193 sivile).

Og videre, bare på én natt (9.–10. mars 1945) med konvensjonell bombing av Toyko gikk 88 000 liv tapt.

Basert på dette kan man med gru forsøke å se for seg hva som ville blitt resultatet om amerikanerne hadde invadert Japan. Truman-administrasjonen foretok beregninger for dette, og kom til at mellom 250 000 og 1 000 000 amerikanske liv ville gått tapt. General Douglas MacArthur anslo at opp mot 5,5 millioner japanere ville miste livet.

I 1947 skrev Trumans Secretary of War

Hold Pusten 5/2017

Det internasjonale atom- og energibyrået (IAEA) estimert at antallet som i løpet av livet vil dø av kreft som følge av verdens verste atomkraftulykke, Tsjernobylulykken i 1986, kan være så høyt som 4000. Når det gjelder Fukushima-ulykken i Japan i 2011, er det ikke ventet at strålingen vil ha noen målbar virkning på befolkningen på lengre sikt. Derimot skal 1656 personer ha dødd som følge av en hastepreget befolkningsevakuering.

FOTO: ISTOCK

Henry Stimson at han hadde fått informasjon som tilsa at en invasjon av Japan «might be expected to cost a million casualties to American forces alone […]

Hold Pusten 5/2017

enemy casualties would be much larger than our own». Historieprofessor William L. O´Neill ved Rutgers University og forfatter av A Democracy at War: America´s

Fight at Home and Abroad in World War II (1993), omtaler det slik: Terrible as they were, by forcing a quick and favorable outcome, the atomic weapons saved many more lives than they took …

During the Okinawa campaign one-third of the civilian population died … their suffering was indescribable. On the home islands, so much more strongly defended and with a vastly larger population, the agony and the deaths would have been beyond imagining … millions of Japanese civilians would have died, in addition to the fighting men on both sides.

Med slagene som ville utartet også i andre områder Japan hadde styrker i, antar George Feifer i Tennozan: The Battle of Okinawa and the Atomic Bomb (1992) at minst 20 millioner liv ville gått tapt (Burnham, 1995).

Disse tallene må settes opp mot de 90 – 166 000 og 60 000 – 80 000 som gikk tapt som resultat av atombombene over henholdsvis Hiroshima og Nagasaki.

Dette er et debattert tema, og her finnes det selvsagt kritiske røster og svært tunge motargumenter, men jeg redegjør for det fra denne siden fordi det avgjørende i den moralske vurderingen ikke bør være om det brukes våpen som sender ut ioniserende stråler eller våpen som ikke gjør det (Schermer, 9. august 2017). Den største faren med atomvåpen er heller ikke strålingen, men sprengningen, heten og brannene som følger. Men i debatten kan det synes som om mange tenker at strålingen som «blir igjen» er det farligste og mest helseskadelige.

Mye av det vi vet om den biologiske faren som følger slik stråling, har vi fra USAs og Japans felles forskningsprogram (Life Span Study, LSS) hvor de over tid har fulgt 86 600 overlevende som befant seg innenfor en 10-kilometers radius fra atombombene, og sammenlignet disse med 20 000 japanere som ikke ble eksponert for stråling. 563 fra den første gruppen har mistet livet prematurt av kreft som følge av stråling, en økning i mortalitetsraten på under én prosent. Blant de som ble eksponert for moderate eller lavere stråledoser (men fortsatt langt høyere enn befolkningen i og rundt Tsjernobyl og Fukushima), fant LSS at strålingen ikke har økt omfanget av sykdommer og lidelser knyttet til eksponering av strålenivåer over normalen i den ikke-eksponerte befolkningen (Ropiek, 2017).

33

GJERDES HJØRNE

34

studier fordi det er så vanskelig å bekrefte en så liten økning sett opp mot normale fluktuasjoner i kreftforekomsten (WHO, 2016). Det er ikke ventet at strålingen vil ha noen målbar virkning på befolkningen på lengre sikt (Snl: Fukushima – kjernekraftulykke). Men som en følge av ulykken ble 154 000 mennesker evakuert. The Japan Times har meldt at evakueringen var så hastepreget at 1656 personer, hvorav 90 prosent som var 65 år eller eldre, omkom. WHO har videre funnet økt omfang av hjerteplager, diabetes, alkoholisme, angst og PTSD hos den omplasserte befolkningen (Ropiek, 2017).

Etter ulykken bestemte Japan seg for å stenge atomkraftverkene, det samme gjorde Tyskland, med økt bruk av fossilt brennstoff som konsekvens.

Det er svært gode grunner til å arbeide for å redusere omfanget av ioniserende stråling som vi eksponeres for (særlig fordi barn er mest utsatt), men samtidig må vi ikke la irrasjonell frykt ta overhånd.

Stråling er ikke stråling – type, dosering og varighet av eksponeringen er det som er avgjørende. Som vi så i Fukushima, kan frykten for stråling faktisk være farligere enn strålingen selv. Kanskje må vi minne oss selv på innsettelsestalen til presidenten som iverksatte Manhattan-prosjektet, Franklin D. Roosevelt: The only thing we have to fear, is fear itself. På den annen side er det kanskje to nåværende statsledere – av et litt annet kaliber – som gir grunn til bekymring. n

Referanser Burnham, Alexander, 1995: Okinawa, Harry Truman, and the Atomic Bomb, i The Virginia Quarterly Review. http://www.vqronline.org/essay/ okinawa-harry-truman-and-atomic-bomb.

Rettner, Rachael, mars 2011: «How does nuclear radiation harm the body?», i Live Science. https://www.livescience. com/13250-radiation-health-effectsjapan-nuclear-reactor-cancer.html.

Ropiek, David i Aeon Ideas, 5. juli 2017: Fear of radiation is more dangerous than radiation itself https://aeon.co/ideas/ fear-of-radiation-is-more-dangerous-thanradiation-itself.

Schermer, Michael i Scientific American, 9. august 2017. https://blogs. scientificamerican.com/observations/ it-was-necessary-to-use-nukesagainst-japan-but-north-korea-is-morecomplicated/?utm_source=facebook&utm_ medium=social&utm_campaign=saeditorial-social&utm_content&utm_ term=policy_blog Snl: Fukushima – kjernekraftulykke, https:// snl.no/Fukushima_-_kjernekraftulykke UNSCEAR 2013 report vol. I, United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation. http:// www.unscear.org/unscear/en/ publications/2013_1.html Verdens Helseorganisasjon (WHO), 2012: Ionizing radiation - FAQs: Fukushima Five Years On. http://www.who.int/ionizing_ radiation/a_e/fukushima/faqs-fukushima/ en/ FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Ulykken på Three Mile Island i USA i 1979 er den tredje verste ulykken i atomkrafthistorien og ble gradert til fem av syv på INES-skalaen (The International Nuclear Event Scale). I etterkant av denne ble det ikke observert noen økning i forekomsten av kreft (Rettner, 2011) og «[A] variety of epidemiology studies have concluded that the accident had no observable long term health effects (Wikipedia, Three Mile Island Accident).

I historiens verste atomkraftulykke, Tsjernobyl-ulykken (1986), omkom 56 personer som direkte følge av strålingen.

Basert på forskningen til LSS har det internasjonale atom- og energibyrået (IAEA) estimert at antallet som i løpet av livet vil dø av kreft av Tsjernobylulykken, kan være så høyt som 4000.

Det er mye, og svært tragisk, særlig når man kjenner omstendighetene rundt ulykken. 4000 utgjør rundt 0,66 prosent av de 600 000 som ble utsatt for de høyeste stråledosene, mens det er anslått at tilsvarende gjaldt rundt 5000 av de seks millionene som bodde i nærheten (Wikipedia: Tsjernobyl-ulykken), og det er kanskje lavere tall enn man skulle tro/frykte med tanke på hvordan ulykken ble håndtert av myndighetene (store deler av redningspersonalet ble ikke engang opplyst om at det var en kjernekraftulykke det var snakk om). I årene etter har imidlertid ikke frykten for negative helseeffekter som følge av ulykken avtatt. Omfanget av depresjon har doblet seg, alkoholisme og selvmordstanker økt dramatisk. FNs Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR) skriver at «The mental health impact of Chernobyl is the largest public health problem caused by the accident to date» (Ropiek, 2017).

Fukushima-ulykken i Japan i 2011 ble gradert til syv av syv på INESskalaen, men ingen døde som følge av stråling, og UNSCEAR antar at «No discernible increased incidence of radiation-related health effects are expected among exposed members of the public or their descendants». Hos de 12 ansatte ved anlegget som ble eksponert for de høyeste stråledosene, forventes økt risiko for kreft, mens det for 160 ytterligere ansatte som ble eksponert for noe lavere doser, forventes økt kreftrisiko i fremtiden, men dette vil bli vanskelig å oppdage gjennom epidemiologiske

Ole André Gjerde er forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund

Verdens Helseorganisasjon (WHO), What are electromagnetic fields? Summary of health effects. http://www.who.int/pehemf/about/WhatisEMF/en/index1.html Wikipedia: Potsdam Decleration. https:// en.wikipedia.org/wiki/Potsdam_Declaration Wikipedia: Three Mile Island Accident, https://en.wikipedia.org/wiki/Three_Mile_ Island_accident#Health_effects_and_ epidemiology

Hold Pusten 5/2017

Med redaktør

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Uten redaktør

Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Angiografi og intervensjon 7.–9. februar 2018 på hotell Opera i Oslo sentrum

– back to basics

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Påmelding www.radiograf.no/fagkurs 2. ogog3.program: november på hotell Opera

i Oslo sentrum

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en dypere forståelse for faget intervensjon. Deltageren skal ha fått en innføring i behandling og diagnostikk for nevrologiske, thorakale og abdominale pasientgrupper, samt ha fått presentert forskjellige kasuistikker der deltageren får et mer delaktig innblikk i behandlingsmetoder: Endovaskulær behandlingsteknikk av traumepasienter, carotid stenting, embolisering av AVM, kirurgi som involverer TEVAR og EVAR samt trombekto. Seleksjon av pasienter, hjelpemidler for å få optimale TACE behandlinger vil også bli presentert.

Deltageren kommer også til å få høre fra klinikere om det daglige tverrfaglige samarbeidet med angioavdelingen til pasientens beste.

36

Foto: Henric Söderlund

Hold Pusten nr. 5 / 2017

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis

25.–27. april på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Deltagerne skal etter endt fagkurs ha utvidet forståelse for hva kunnskapsbasert praksis er, og hvordan de kan nyttegjøre seg av metoden profesjonelt. De skal være stimulerte til å forbedre kvaliteten på undersøkelsene og prosedyrene lokalt, og ha fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre små kvalitetsstudier. De skal også ha styrket og utviklet kompetansen som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på best mulig måte og med best mulig resultat.

www.radiograf.no/fagkurs

CT-kurs Fagkurs

Godt & blandet

30. mai til 1. juni 2018 Hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha fått kjennskap til det ypperste innen CT-teknologi. Deltageren skal også ha tilegnet seg ny kunnskap om både vanlige og noen spesielle CT-undersøkelser av hode, hals, thorax, abdomen og bekken, inkludert angiografi, ortopedi og CT av barn.Videre skal deltageren ha fått styrket sin kunnskap om CT-teknikk og diagnostikk, samt fått en innføring i betydningen og nytten av CT for klinikerne, og en dypere forståelse for hvordan CT-protokoller kan optimaliseres. Gjennom denne kunnskapen skal deltageren bli satt i stand til å reflektere og evaluere egne CT-protokoller, og bidra aktivt til optimalisering av protokollene i et tverrfaglig samarbeid.

Målgrupper: Hovedsakelig radiografer som jobber med CT, både de med kort og lengre erfaring. Kan også være aktuelt for medisinske fysikere som jobber med CT samt radiologer og andre med interesse.

Påmelding og program: www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 5 / 2017

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

VED TONE RISE

Hold Pusten på 80-tallet

Radiografstudenter på røntgenavdeling. – Nei takk???

ETTER GJENTATTE PRAKSISPERIODER på forskjellige røntgenavdelinger har vi studenter begynt å spørre oss selv om dette er den generelle holdning blant yrkesutøvende radiografer/rtg. sykepleiere.

Dette begrunner vi med de holdninger som studenter blir møtt med, både personlig og faglig, når de kommer ut på avdelingen.

Vi mener at enkelte røntgenavdelinger viser liten fleksibilitet når det gjelder å imøtekomme studenters behov for praktisk opplæring og evaluering. Som student føler man seg som en belastning for de ansatte, istedenfor en faglig utfordring som vi jo egentlig burde være. Dette er ytterst beklagelig da vår eneste mulighet for å oppnå et forsvarlig kompetansenivå er gjennom praksis på avdelingen.

Derfor mener vi at de enkelte avdelinger i større grad må forsøke å videreføre det

grunnlaget som skolen har lagt. Det er derfor ønskelig at det blir en bedre kommunikasjon mellom skole og avdeling. I denne sammeheng kan det nevnes at Ullevål radiografhøyskole har arrangert faglige kurser for de ansatte på røntgen med tanke på at de skal stå bedre rustet til å ta imot studenter. Responsen på dette har, så vidt vi vet, vært beklagelig liten.

Derfor vil vi poengtere hver enkelt radiograf I rtg. sykepleiers undervisningsplikt, og be de tenke over hvordan denne situasjonen kan forbedres.

Vi vil også benytte anledningen til å stille spørsmål om ikke avdelings ledelse kunne legge forholdene bedre til rette slik at radiografene/rtg. sykepleierne kan utføre sin undervisningsplikt på en bedre måte. Skolen har ved flere anledninger sendt ut informasjon til avdelingene, men stopper denne hos ledelsen?

Egenannonser for NRF og Hold Pusten i nummer 1 1985

I rettferdighetens navn vil vi også påpeke at det er enkelte røntgenavdelinger som er flinke til å «ta vare på» oss radiografstudenter, men det skulle så gjerne vært flere. Vi håper derfor at røntgenansatte på sykehus tenker over de problem vi har, da det vel er i alles interesse at det blir utdannet best mulige radiografer.

«Kull -83», Ullevål Rad.høgskole Leserinnlegg i Hold Pusten nummer 1 1985

Redaksjonen informerer i nummer 3 1985

Følg NRF på Twitter! twitter.com/Norsk_Radiograf

Lik NRF på Facebook! facebook.com/norskradiografforbund

38

Hold Pusten 5/2017

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Uunnværlig til sushien, men hva heter den?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

1 Hva heter den grønne pastaen med pepperrotslektning man spiser til sushi?

2 Hva heter flyplassen i Tromsø?

3 Hvem overtok som olje- og energiminister etter Tord Lien?

4 Når kom penicillin i vanlig medisinsk bruk, på 1930-tallet, 1940-tallet eller 1950-tallet?

5 I karate har man ti grader på svart belte, hva kalles disse?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hva heter fabeldyret som er en blanding av ørn og løve?

7 Hva heter den digitale valutaen som ble introdusert av Satoshi Nakamato i 2009?

8 Hvem vant Eurovision Songcontest i 1985?

9 Hvilket teaterstykke kommer stykket «Morgenstemning» fra?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 Hva står forkortelsen IPA for i øl-sammenheng?

Svar: 1 Wasabi 2 Langnes 3 Terje Søviknes 4 1950-tallet 5 Dan 6 Griff 7 Bitcoin 8 Norge og Bobbysocks med «La det swinge» 9 Ibsens Peer Gynt 10 Indian Pale Ale

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 5 /2017

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2017 Nr.

Utgivelsesdato

6

18. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

The best just got better—every way you look at it.

Introducing the Hologic 3Dimensions™ Mammography System

NEW

• Sharper: THE fastest and highest resolution 3D™ images in the industry.1 And, it’s the ONLY tomosynthesis exam clinically proven to detect up to 65% more invasive breast cancer than 2D alone.2 • Smarter: Clinically proven comfort3 without compromise in image quality due to advanced processing software that takes the curved compression geometry into account.

• Simpler: Enhanced workflow for both the technologist and radiologist, without compromising on speed, dose or accuracy.

Also available in 2D

Learn more at 3DimensionsSystem.com

1. Data on file and from public sources, 2017. 2. Results from Friedewald, SM, et al. “Breast cancer screening using tomosynthesis in combination with digital mammography.” JAMA 311.24 (2014): 2499-2507; a multi-site (13), non-randomized, historical control study of 454,000 screening mammograms investigating the initial impact of the introduction of the Hologic Selenia® Dimensions® on screening outcomes. Individual results may vary. The study found an average 41% increase and that 1.2 (95% CI: 0.8-1.6) additional invasive breast cancers per 1000 screening exams were found in women receiving combined 2D FFDM and 3D™ mammograms acquired with the Hologic 3D™ Mammography System versus women receiving 2D FFDM mammograms only. 3. In an internal study comparing Hologic’s standard compression technology to the SmartCurve™ system (18 x 24cm).

ADS-01949-EUR-EN Rev 001 © 2017 Hologic, Inc. All rights reserved. Hologic, 3D, 3Dimensions, 3D Mammography, Dimensions, Selenia, The Science of Sure, and associated logos are trademarks and/or registered trademarks of Hologic, Inc. and/or its subsidiaries in the US and/or other countries. All other trademarks, registered trademarks, and product names are the property of their respective owners.

Untitled-2 1

Pust igjen!

1/09/2017 13:44:15