Hold Pusten 04 2017

Hold Pusten Nr. 4 – 2017 – 44. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

REKLAMEFORBUDET

Direktoratet har svart

NORDISK KONGRESS

Påfyll på Island

Pensjonistenes inntog Hvordan bli en bedre veileder?

Hver utfordring er

en mulighet til å skape en bedre verden

Vi hjelper deg med å finne løsninger på dine utfordringer.

I fremtiden vil det være færre yrkesaktive, som må pleie flere eldre. For å gi alle det helsetilbudet de trenger må vi tenke nytt. Vårt mål er å være en partner du kan stole på, som kan hjelpe deg med å oppnå kliniske resultater, operasjonell effektivitet og finansielle mål.

Sammen kan vi finne løsninger for et bærekraftig og godt fremtidig helsevesen.

www.siemens.no/healhtineers

34

4

32

Hva skjer med reklameforbudet?

Innhold

I forrige Hold Pusten omtalte vi endringen i legemiddelforskriften for noen år tilbake som innebærer at radiografer ikke lenger kan motta reklame på reseptpliktige legemidler. En utvikling Norsk Radiografforbud mener er svært uheldig med tanke på at radiografer, som gir legemidler under undersøkelser i så stor grad som de gjør, og ofte i tillegg er eneste helsepersonell til stede på undersøkelsen, kan utestenges for eksempel fra kurs der nettopp de legemidlene de administrerer, blir omtalt og diskutert. Forbundet har derfor i lang tid jobbet for å få snudd dette.

Forbundsleder Bent R. Mikalsen og fagsjef Håkon Hjemly forteller om liten forståelse både fra Helse- og omsorgsdepartementet og Legemiddelverket til å begynne med, men beskriver det de opplevde som en helt annen stemning fra våren 2017. Da ba Legemiddelverket Helsedirektoratet om innspill til hvorvidt det bør åpnes for at blant annet radiografer skal regnes med til de yrkesgrupper som kan motta slik reklame.

Aktuelt 4 Norden møttes på Island: Hold Pusten har vært på Nordisk Kongress 12 Radiografen og reklame: Historien om legemiddelforskriften fortsetter

Fag 11 Stemmen fra praksis: MR og klaus 19 Fagartikkel: Lavdose-CT ved myelomatose 24 Fagartikkel: Hvordan bli en bedre veileder?

Faste spalter 17 Stillingsannonser 28 Min arbeidsplass: Hallingdal sjukestugu 34 Gjerdes hjørne: Radiofobi 39 Quiz: Ti på tampen

Forbundsaktuelt 10 Forbundslederen 30 Satser på mammospesialisering 32 Pensjonistene kommer!

36 Kommentar: Vi tar livets viktigste bilder!

«Jeg synes NRF bør ha en politikk på pensjon.

Og det kan vi være bidragsytere til!»

Møt tidligere forbundsleder Anna Pettersen og resten av NRFs nye pensjonistforum på side 32.

Nå har svaret fra Helsedirektoratet kommet, les saken på side 12.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

Hold Pusten nr. 4 / 2017

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Malin Bredesen Riktig Media AS Telefon: 954 93 309 malin@riktigmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design

Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Forsidebilde: Harpa kulturhus i Reykjavik

Trykk: Merkur

Forsidefoto: Getty Images

3

NORDISK KONGRESS

Årets kongress var lagt til Harpa kulturhus på havnen i Reykjavik.

Rapport fra Reykjavik Island rodde fint i land årets Nordisk Kongress. Her er en aldri så liten stemningsrapport.

TEKST: TONE RISE FOTO: ISTOCK OG TONE RISE I månedsskiftet juni/juli fant rundt

430 deltagere veien til Nordisk Kongress som ble avholdt i Reykjavik.

– Jeg er positivt overrasket, konkluderer en blid NRF-fagsjef Håkon Hjemly når Hold Pusten treffer på ham i kongressfoajeen i islendingenes spektakulære kulturhus Harpa på havnen i Reykjavik.

– Jeg må si at jeg var veldig skuffet over

4

planleggingen på forhånd, og lurte lenge på om jeg skulle droppe hele kongressen.

Han forteller at NRF ble bedt om å komme med innspill angående program, men at de hadde fått lite gjennomslag for forslagene da det foreløpige programmet var klart.

– Det var altfor dårlig innslag av radiografer. Heldigvis ble det flere etter

hvert, selv om antallet fortsatt er lavt, sier Hjemly og legger til: – Når det er sagt, må jeg si at det er blitt et godt organisert arrangement, på et lite og oversiktlig kongressområde.

Han påpeker at kongressen skiller seg vesentlig fra tidligere versjoner av Nordisk Kongress, for eksempel ved at de har et stort innslag av amerikanere her, med flere gode navn blant annet fra anerkjente Mayo Clinic i USA. – Så jeg er glad jeg kom, det burde vært flere radiografer, men det er likevel blitt en fin møteplass, sier Hjemly, som har

Hold Pusten 4/2017

fra radiologene, og om at de gikk ut og advarte sine medlemmer om ikke å støtte dette. Ifølge Vikestad bidrar noen radiologer i skjul, og de som står bak videreutdanningen, er, hevder hun, blitt truet fra radiologhold i forbindelse med etableringen.

Vekker engasjement

NRF-fagsjef Håkon Hjemly var først skeptisk, men alt i alt fornøyd med kongressen.

Camilla Samuelsen har utvekslet erfaringer med nordiske forbundskolleger.

hatt både moderatoroppdrag og holdt foredrag i løpet av kongressen.

Hold Pusten møter også første nestleder i NRF, Camilla Samuelsen, i korridorene på kulturhuset Harpa tidlig om morgenen på åpningsdagen. Samuelsen, som er på vei mellom to foredragssesjoner, er glad for å få litt faglig påfyll, men er her først og fremst i forbindelse med Nordisk møte, forteller hun, og forklarer: – Forbundslederne fra de fem nordiske land pluss noen nestledere og noen ansatte i de ulike forbundene møtes og tar opp saker knyttet til utviklingen innen faget og fagmiljøet i de ulike landene.

– Noe spennende du kan røpe?

– Det er første gang jeg har vært med på det, og det var spennende å høre hva de andre fortalte, for man kjenner seg igjen, det er mange av de samme utfordringene vi har, sier Samuelsen.

– Som for eksempel?

– Press på arbeidstid, press på arbeidstakere som ikke er unge og spreke lenger. At det er vanskelig når man begynner å bli eldre å få aksept for at man at ikke følger samme tempo lenger.

Hun forteller at det naturlig nok også er utfordringer som er mer særegne for enkeltland.

– Noen påvirkes mer enn andre av dårlige tider, Island beskriver for eksempel at de etter finanskrisen fortsatt sliter med ting som det hadde blitt ramaskrik av i Norge.

– Islendingene beskriver dessuten at de opplever stor mangel på radiografer. Det

har ført til at en del utlendinger jobber som radiografer her uten å kunne språket og altså uten å kunne kommunisere med pasienter som ikke kan engelsk. Det er en skremmende utvikling, ikke minst med tanke på pasientsikkerheten, sier Samuelsen.

– Ble dere enige om noe spesielt på møtet?

– Ja, blant annet at vi skal utarbeide en felles uttalelse om at det må på plass autorisasjonskriterier for radiografer i alle nordiske land, slik vi blant annet har i Norge.

– Noe som er mer relevant for oss?

– Vi snakket også om radiografer som tar videreutdanning innen beskrivende radiografi og sonografi. I Danmark har man valgt ordlyden beskrivende radiografer innen ultralyd om det vi i Norge kaller sonografer.

– Hvorfor er det en fordel å bytte ut en kort betegnelse med en mer kronglete?

– Det er interessant fordi språk er veldig viktig. Ordet radiograf forteller noe om hvilken yrkesidentitet man har, sier Samuelsen.

Hold Pusten 4/2017

Høy temperatur

Radiograf og høgskolelektor Kari Gerhardsen Vikestad er også i Reykjavik.

Hun skal holde to foredrag. Ett om situasjonen for sonografer i Norge, og ett om hvordan Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sammen med to andre utdanningsinstitusjoner har utviklet og fått i gang den ferske videreutdanningen av beskrivende radiografer i Norge. I det siste forteller hun om motstanden

Mange har møtt opp og følger interessert med på Vikestads foredrag, som vekker engasjement. Etter foredraget reiser tidligere leder av Norsk radiologisk forening, Gaute Hagen seg.

– I Norge har vi ingen flaskehals på skjelett. De er på MR og CT. Derfor er det lite behov for dette, og der det er behov, bør man heller sende radiografer til England for å få videreutdanning, sier han.

Forbundsleder Bent R. Mikalsen i Norsk Radiografforbund får så ordet og sier at mange sykehus har problemer, og at de ser dette som en løsning.

– Noen har behovet, andre ikke, fortsetter han.

– Betent

– Jeg var tvunget til å si noe, sier Gaute Hagen til Hold Pusten ute på gangen etter foredraget.

At det var motstand blant oss, ja vi er imot denne videreutdanningen, men det blir veldig ensidig fremstilt, sier Hagen og fortsetter: – Og at vi blir beskyldt for å komme med trusler!

– Men noen har ifølge HiOA vært ganske hissige?

– Vi kan jo ikke styre hva enkeltpersoner gjør, men det blir fremstilt som om radiologmiljøet har truet, og da må vi si fra, sier Hagen og legger til: – Behovet for beskrivende radiografer i Norge er så lite. Vi har forståelse for at enkelte små steder kan ha et behov, men tror ikke det er stort nok til at man kan forsvare en norsk utdanning.

Han etterlyser en saklig debatt om hva som er fornuftig med tanke på bruka av ressurser.

– LIS-ene kommer til å trenge mer veiledningsressurser fremover. Og da er det uhensiktsmessig at radiologene skal bindes opp til å veilede radiografer.

Kari Vikestad er på sin side tydelig på at hun mener det er et stort behov for beskrivende radiografer i Norge.

5

NORDISK KONGRESS

– Vi har ønsket å lage en videreutdanning som er tilpasset norske forhold og prosedyrer.

– Uansett er det ikke opp til radiologene å avgjøre hvor radiografer skal videreutdanne seg, fortsetter hun.

– Hvordan opplevde du debatten som oppsto etter foredraget ditt?

– Jeg hadde ventet kritikk, og håpet på det. Jeg ville provosere, sier Kari G. Vikestad, som beskriver sin egen opplevelse av det hele som tøft, men bra.

– Det er jo betent, fortsetter hun og forteller om massiv støtte fra radiografkolleger i ulike land etterpå.

Det første kullet med beskrivende radiografer blir ferdig nå til jul. Og Vikestad forteller at det er bestemt at de starter med et nytt kull på nyåret. n post@holdpusten.no

Nordisk Kongress Arrangeres annethvert år og på rundgang av de fem nordiske land. Nordisk Forening for Radiografi og Nordisk Forening for Radiologi står bak. I 2019 er det Københavns tur.

Nordisk Kongress I Reykjavik får ros for at de klarte å trekke flere store navn som foredragsholdere. Her snakker radiolog Julie Matsumoto fra den anerkjente Mayoklinikken i USA om den eksplosjonsartede utviklingen innen 3D-printing og hvilke muligheter dette har gitt.

6

Detalj fra Harpa.

– Litt skuffa Også Aud Mette Myklebust fra Høgskolen i Sørøst-Norge skulle gjerne sett flere radiografer blant foredragsholderne.

– Jeg var litt skuffa over programmet, altfor få radiografer hadde innlegg, sier hun.

– Mange norske har sendt inn bidrag, men de fleste har bare fått det godtatt som poster, sier Myklebust, som hadde ønsket å holde innlegg på bakgrunn av sin egen doktoravhandling om distriktsrøntgen, men som selv ble avspist med posterplass.

– Det er litt spinkelt, sier hun og legger til: – En dansk radiograf holdt nesten samme foredrag to ganger, om radiografer og akuttmedisin. Det var et godt foredrag, det skal sies, men det er litt merkelig at én kan holde samme foredrag to ganger når så mange ikke fikk godkjent sine foredrag.

– Hvordan bedømmer du kvaliteten på det du har sett av foredrag?

– Det er bra. Særlig likte jeg åpningsfore- Den anerkjente tidligere radiografen og professor emerita Audrey Paterson draget av den tidligere britiske radiografen fra Storbritannia holdt et av de to og professoren Audrey Paterson, som så åpningsforedragene. tilbake og fremover på faget.

Mange slike ting kunne for eksempel egnet seg for en workshop, fortsetter Myklebust.

– Så ble det jo litt temperatur i går, fortsetter hun, med referanse til Vikestads foredrag om beskrivende radiografer i Norge. Myklebust er også involvert i viderutdanningen som var stridens eple.

– Overrasket det deg?

– Nei, da. Fint egentlig. Fikk inntrykk av at mange andre i salen ikke helt forsto problemet.

– Så snakket vi litt med radiologene i gangen etterpå. Vi er jo uenige om det, og det er greit. Vi jobber bare videre, vi. Så får vi se hva som skjer.

Hold Pusten 4/2017

– En veldig godt arrangert kongress med gode foredrag fra mange kjente talere, oppsummerer Lynnea Fryxell i Bayer, selskapet som er hovedsponsor for kongressen, og Fryxell er derfor veldig fornøyd med plasseringen ved inngangen til det lille utstillingsområdet.

– Det er bra, mange radiografer har vært innom standen, sier hun.

CT-kolografi?

Tre grunner for Calmed insufflatorer.

• Automatisk kontroll av gassflyt og trykk.

Ikke den store slippfesten for leverandørene på Nordisk Kongress, men Anders Gunby (t.v.) og kollegene fra GE står på stand.

Mini-utstilling Leverandørutstillingen i Reykjavik er av det mindre slaget, her er bare ytterst få firmaer til stede og ingen nyheter vises.

– Nordisk Kongress er en god arena for å møte eksisterende kunder, det er ikke stedet for nyheter, sier Anders Gunby, som står på standen til GE Healthcare.

– Det er hyggelig at vi denne gang har møtt så mange fra utenfor Norden også her.

– Mer enn vanlig på Nordisk Kongress?

– Jeg mener det, mange har nok benyttet sjansen til å komme til Island, sier Gunby.

– Det er flott at de har klart å få så mange gode foredredragsholdere hit, for eksempel fra Mayo-klinikken, arrangørene har gjort en god jobb for å ta slike navn hit, supplerer hans islandske kollega Gudmundur Hreidarsson.

Hold Pusten 4/2017

• Arbeider under hele undersøkelsen uten avbrudd.

• Unikt ftalatfritt slangsett med 90 ml ballong.

Finnes nå også uten ledning med batteridrift.

Calmed for kolonrøntgen.

www.calmed.se

7

NORDISK KONGRESS

Typisk gate i Reykjavik, som har mange originale butikker, kafeer og restauranter.

– Tradisjon for samarbeid

Fikk pris

NRF-forbundsleder Bent Ronny Mikalsen var i Reykjavik i forbindelse med Nordisk møte, og fikk med seg første dag av kongressen.

– Jeg sitter igjen med et godt inntrykk, det virker velordnet, kommenterer han overfor Hold Pusten.

Også han var bekymret over at varslet så få radiografsesjoner på forhånd.

– Og antallet radiograf– Det virker velordnet, sier NRFsesjoner så bedre ut enn forbundsleder Bent. R Mikalsen om det vi hadde fryktet, i hvert kongressen. fall ut fra det jeg så.

– Hvor viktig mener du Nordisk Kongress er?

– Den er viktig. Det nordiske felleskapet har tradisjon for samarbeid, vi har en egen kultur for det, som bør dyrkes videre, sier han.

– Men da må kongressen være åpen for et stort innslag av radiografsesjoner.

På kongressmiddagen fikk Kari G. Vikestad pris for et av sine foredrag med begrunnelsen «godt faglig innhold og evnen til å skape debatt».

Jeg holdt jo to og er usikker på hvilket av dem det var for, men jeg tror det var for det om videreutdanningen i beskrivende radiografi.

– Hvordan var det å få en slik pris?

– Det var uventet, med det er selvsagt både motiverende, inspirerende og veldig gøy, sier hun.

8

Kari G. Vikestad skapte debatt med sitt foredrag om den norske videreutdanningen for beskrivende radiografer.

Hold Pusten 4/2017

ANNONSE

Film gir roligere pasienter og bedre MR-undersøkelser På Haukeland Universitetssjukehus er det sju MR-lab’er. Radiograf Jarle Bård Seter tar imot pasienter i de nye MR-lab’ene i første etasje. Når et barn kommer, legger han ekstra vekt på å forberede pasienten godt.

– Vi prøver å ufarliggjøre situasjonen, og så kan de få velge å se film om de ønsker det, sier Seter.

De aller yngste barna blir lagt i narkose, men for barn fra 5-6 års alder kan det å se film gjøre dem såpass rolige at man kan unngå bruk av narkose.

– For at undersøkelsen skal bli av høy kvalitet er vi avhengig av at barnet ligger i ro. Vi ser at det er mye lettere å oppnå når barnet ser på film, sier Seter.

Redde barn Også ved Rikshospitalet har de lignende erfaringer med barn og bruk av film.

– Barn som kommer inn til undersøkelse er ofte ganske redde. Når vi snakker med dem på forhånd og forteller at de kan få se på film, blir de glade. Vi har fått flere små barn til å ligge helt stille i opp mot én time fordi de har kunnet se film, sier radiograf Bac Nguyen ved Radiologisk avdeling ved Rikshospitalet.

Avbrutte undersøkelser Det er en utfordring for arbeidsflyten ved radiologiske avdelinger at pasienter er engstelig og at MR-undersøkelsen blir avbrutt eller forsinket. En nylig publisert artikkel fra Siemens Healthineers viser at 42% av de spurte opplever ulik grad av frykt for MR-undersøkelsen.

På Haukeland Universitetssjukehus har fem av sju MR-lab’er installert skjerm. Målet er at dette skal redusere antall forsinkelser.

Når det er skjerm i rommet, kan pasientene velge om de vil se på noe mens de ligger inne i MR maskinen. For utsatte pasientgrupper vil en slik løsning medføre en

Pasienten blir beroliget av å se film.

betydelig forbedret opplevelse.

– Vi bruker aldri spørre pasienter om de har klaustrofobi, men vi kan merke når noen har det. Da foreslår vi at de kan få se på film, sier Seter.

For voksne som f.eks. skal ta hjerteundersøkelse som varer opp mot halvannen time, brukes film for å gjøre opplevelsen mer behagelig.

Nguyen og Seter understrekker at det er viktig at det er lett å sette i gang en film, og at det ikke er teknisk komplisert.

– Her på Haukeland er vi 26 radiografer som jobber i de ulike MR-lab’ene. Da er det viktig at oppsettet er likt alle steder, slik at det ikke krever ekstra arbeid å spille av en film, sier Seter.

Lanserer en ny løsning Det er begrenset med produkter for filmvisning i MR-lab’er. Basert på over 15 års erfaring fra fMRI, lanserer NordicNeuroLab nå en løsning.

– Vi har sett at film fungerer bra ved MR-undersøkelser, men at de tekniske løsningene som finnes i dag er for omstendelige. Vi ønsker å gjøre det enkelt for radiografen å tilby film til sine pasienter, sier prosjektleder Christopher Ullrich i NordicNeuroLab.

Alle foto: Silje Robinson

Radiografen Jarle B. Seter ved Haukeland Universitetssjukehus er med å teste ut den nye løsningen.

Lettere å spille av filmer NordicNeuroLab har i samarbeid med brukere utviklet en egen programvare for enkel avspilling av media, som leveres med tilrettelagt utstyr.

– Løsningen er utviklet med fokus på brukervennlighet og effektivitet. Vi håper dette kan gjøre MR-undersøkelsen til en bedre opplevelse for både pasient og radiograf, sier Ullrich. l Av Kristine Askvik

FORBUNDSLEDEREN

Sykehusene før og etter valget Når dette leses, har vi vært gjennom høstens stortingsvalg; og når dette skrives, er det dødt løp på meningsmålingene mellom de tradisjonelle hovedblokkene i norsk politikk – en thriller ser det ut til å bli.

Arbeiderpartiet og Høyre er ennå representanter for hovedskillelinjene i norsk politikk, sik det har vært i hele etterkrigstiden – og om man skjeler til de siste meningsmålingene, ser det ut til å bli resultatet også etter høstens valg.

I synet på hvordan sykehusene skal styres, er det imidlertid enighet.

Høyre og Arbeiderpartiet sørger for at sykehusene lever videre organisert som helseforetak. Til tross for at Høyre gikk til valg sist med lovnad om å fjerne det regionale leddet i RHF-ene, så har de i løpet av perioden ombestemt seg og det er i dag ingen vesensforskjell på de to i så måte. Det ser dermed ut til at dagens modell vil overleve i uoverskuelig fremtid, og det er heller ingen tydelige signaler fra de andre partiene for å gjøre endringer på dette området.

Helseforetaksmodellen har sine tverrpolitiske forsvarere i Stortinget etter 15 år og slik ser det altså ut til å bli også etter høstens valg – til tross for at det hevdes at modellen har et demokratisk underskudd.

«I sum er det grunn til bekymring for hvorvidt dagens sykehusmodell er rigget for en fremtid der eldrebølgen slår inn for fullt og antall krefttilfeller er ventet å stige betraktelig, med opp mot 10 000 nye tilfeller i året fram mot 2030.»

Sykehusene er og blir arbeidsintensive virksomheter, der de største utgiftene er til lønn, det blir derfor nærliggende å søke å holde igjen når det gjelder personalkostnader. Vi har som eksempel sett avdelinger med en produksjonsøkning på mer enn 40 prosent over en treårsperiode – uten at det er tilført en radiografstilling ekstra.

Et skoleeksempel på at helseforetaksmodellen har sine utfordringer når det kommer til å levere på myndighetskrav. Samtidig ser vi at krav til balanse i driftsresultat går direkte utover de som skal levere tjenestene til pasientene.

De to store partiene, sammen med Stortinget, har vært pådrivere for å innføre pakkeforløp, standardiserte og forutsigbare forløp for pasienter som er i en vanskelig situasjon. Noe det ikke bør herske tvil om at har vært et gode for berørte pasientgrupper. Imidlertid er det også utfordringer med pakkeforløp.

Nye pakkeforløp som vil sikre nye pasientgrupper forutsigbarhet, men som også vil legge ytterligere beslag på kapasitet innen bildediagnostikken, er på trappene. Dersom «alle» pasientgrupper til sist skal inn i pakkeforløp med knappe tidsfrister, er man brått tilbake til start. Det løses ikke ut ensidig kapasitet ved å innføre knappe tidsfrister hvis det ikke følger finansiering med oppgavene.

I sum er det grunn til bekymring for hvorvidt dagens sykehusmodell er rigget for en fremtid der eldrebølgen slår inn for fullt og antall krefttilfeller er ventet å stige betraktelig, med opp mot 10 000 nye tilfeller i året fram mot 2030.

Det må den regjeringskonstellasjon som åpenbarer seg etter valget svare for, enten den utgår fra Høyre eller Arbeiderpartiet. n bent.ronny.mikalsen@radiograf.no

Sentrale helsepolitikere har ikke, og vil i noen tilfeller ikke ha, direkte styring med helseforetakene.

I år har dette blitt tydeligere gjennom de lukkede møter i Beslutningsforum, der viktige prioriteringer opp mot ny og kostbar behandling vedtas uten at offentligheten får innsyn. Dokumenter blir offentliggjort i etterkant av møtene, mens økonomien og kostnadene ved innføring av for eksempel nye medikamenter forblir hemmeligholdt.

Dersom nye kostbare behandlingsmetoder innføres, følger det ikke med ekstra bevilgninger, noe som igjen vil måtte medføre kutt i annen behandling eller pasientrettet virksomhet. Dette medfører igjen at sykehusene må finne disse midlene i sin organisasjon og jakte innsparinger i andre deler av sin virksomhet.

Samtidig ser vi at bildediagnostiske avdelinger er under press med stadig flere pålegg i form av pakkeforløp, uten at dette tas høyde for i budsjetter – resultatet er at der må «springes» fortere på gulvplan.

Hold Pusten 4/2017

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

10

STEMMEN FRA PRAKSIS

MR OG KLAUS

Grep for å hindre avbrudd Mange pasienter går hjem fra time til MR-undersøkelse med uforrettet sak på grunn av kalustrofobi. Ved Unliabs Ski har de funnet en enkel metode de mener det kan være verdt å bringe videre.

TEKST: ARNE-IDAR JOHANSEN, UNILABS SKI

Vi MR-radiografer opplever en del

utfordringer med pasienter. Og en av hovedutfordringene våre er klaustrofobi, som defineres slik ifølge Wikipedia: Klaustrofobi er angst for innestengte/lukkede rom. Gjerne små, lukkede rom, som

«Tipset er av det enkle slaget, men altså svært effektivt.»

for eksempel heiser. Den som har en slik fobi vil selv være klar over det og normalt forsøke å unngå det som fremkaller angsten. Hvis man likevel kommer i kontakt med det man er redd for, kan dette utløse et panikkanfall.

Ikke rart noen pasienter blir lettere svette, når de ser den trange MR-trommelen!

Testet en idé

En gang hadde jeg en klaustrofobisk og derfor meget nervøs pasient til MR caput.

Og det hjalp ikke akkurat på å få caputspolen plassert over hodet.

Jeg fikk vedkommende med på at vi måtte gjøre et forsøk. Sentreringspunkt ble satt, og idet pasienten ble kjørt inn maskinen, holdt jeg rundt ankelleddet for vise at jeg var der.

Alt virket fint, og jeg løsnet grepet rundt ankelleddet for å gå ut. Idet jeg slapp taket, fikk pasienten et klaustrofobisk anfall, og forsøkte å åle seg ut av maskinen. Jeg tok raskt på pasienten igjen for å vise at jeg var til stede, men det var for sent. Pasienten gikk fra vårt institutt uten at undersøkelsen ble gjennomført.

Denne opplevelsen fikk meg til å tenke: Dette grepet rundt ankelen roet pasienten, det å føle at noen var der, ga trygghet. Pasientene som kommer til oss, kommer som oftest alene, og vi radiografer har som regel ikke kapasitet til å stå inne med pasienten mens en annen kollega gjennomfører undersøkelsen. Så det jeg har gjort nå i seks måneder, er å prøve ut en idé som jeg utarbeidet etter episoden jeg innledet med.

For å forsikre meg om at dette virkelig fungerte, så fortalte jeg to av mine kolleger om det, jeg ville at de også skulle prøve dette ut. Tilbakemeldingene var veldig positive.

Færre avbrudd

Når det føles omtrent slik for pasienten å kjøres inn i en MR-trommel, er det ikke så dumt hvis radiografen har et triks på lur.

FOTO: SERGEY NIVENS/FOTOLIA

Hold Pusten 4/2017

Dette er hva jeg gjør: Idet jeg kjører pasienten inn i maskinen, holder jeg rundt pasientens ankelledd. Før jeg slipper taket og går ut, erstatter jeg mitt grep med en sandsekk. Jeg har spurt mange pasienter om det å få noe over benet mens de ligger der alene, skaper trygghet, og alle har svart ja! En trodde til og med jeg sto der inne og holdt på benet gjennom hele undersøkelsen.

Tipset er av det enkle slaget, men altså svært effektivt. Pasientene virker roligere, og vi har merkbart fått ned antall avbrutte undersøkelser forårsaket av klaustrofobi.

Så, dette er mitt tips. Prøv det ut, og kom gjerne med tilbakemeldinger! n post@holdpusten.no

11

LEGEMIDDELFORSKRIFTEN

Dette er saken Legemiddelforskriften § 13-7 regulerer hva slags helsepersonell som kan motta reklame fra legemiddelleverandører på reseptpliktige legemidler. Fra 1995 har radiografer og en rekke andre yrkesgrupper som følge av en unntakshjemmel kunnet søke om å motta slik reklame. Da Norge ble tilknyttet EUs legemiddeldirektiv i 2011, krevdes det en justering av forskriften, og det ble ikke lenger mulig å gi unntak. Det innebar, fra da endringen trådte i kraft for cirka to år siden, at radiografer ikke lenger kan være med på kurs eller arrangementer der det reklameres for legemidler.

NRF mener dette er svært uheldig da det blant annet betyr at en radiograf som gir pasient kontrast under en undersøkelse, kan oppleve å bli utestengt fra arenaer der viktig informasjon om legemidlene han administrerer, blir gitt og diskutert.

Leverandørene risikerer bøter dersom dette brytes.

Radiografen og reklamen I forrige Hold Pusten omtalte vi endringene i Legemiddelforskriften som hindrer radiografer i å motta reklame fra legemiddelleverandører. Legemiddelverket mener situasjonen aldri har vært så alvorlig som NRF vil ha det til. Radiografer har hele tiden kunnet snakke med og møte leverandørene for å sikre seg den informasjonen de trenger, sier de. Likevel har de bedt Helsedirektoratet se på saken. Her får du litt mer bakgrunn, og du kan se hva direktoratet har svart.

VED TONE RISE – Vi har fått flere tilbakemeldinger om

at radiografer for eksempel har måttet forlate tverrfaglige arrangementer når leverandører har kommet for å informere.

Det sier seg selv at det er svært uheldig siden det ofte er der man får helt nødvendig informasjon om nye og gamle legemidler på markedet, sier Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund (NRF) til Hold Pusten.

I fjor foretok NRF en spørreundersøkelse blant sine medlemmer der de blant annet ba om tilbakemelding på hvordan forskriftsendringen påvirket deres hverdag, her er to svar, som ifølge Hjemly er representative for manges frustrasjon:

12

«Vi har opplevd flere ganger å måtte forlate (eller ikke kunnet bli invitert til) forelesninger gitt av legemiddelfirma omhandlende behandling av slagpasienter – og andre yrkesgrupper kan bli værende (har mottatt invitasjon). På denne måten utelates vi fra viktig informasjon.»

«80% av pasientene vi behandler har en øhj-diagnose og trenger rask behandling.

Et team består av to radiografer og en kardiolog. Nasjonalt kan da disse ikke gå på de samme kursene.»

– Radiografer er jo ofte det eneste helsepersonellet pasienter møter når de gjennomgår undersøkelser i radiologisk avdeling eller på røntgeninstitutter,

– Det er vel få yrkesgrupper som administrerer legemidler i så store volum som oss, sier NRF-leder Bent R. Mikalsen, som mener radiografer igjen skal få anledning til å kunne motta reklame for reseptpliktige legemidler.

FOTO: TONE STIDAHL

radiografen vil derfor være den som skal kunne observere de første tegn til bivirkninger og reaksjoner hos pasient på kontrastmidler, men også på andre typer midler som gis for å bidra til å optimalisere

Hold Pusten 4/2017

undersøkelsen, som beroligende, spasmolytiske og smertestillende medikamenter.

Det er derfor avgjørende at radiografen skal kunne få førstehånds info fra leverandørene av disse midlene, det handler om

Hold Pusten 4/2017

pasientsikkerhet, sier Hjemly.

Han påpeker videre at slik utviklingen er nå, vil ikke dette bli mindre aktuelt for yrkesgruppen radiografer: – Se bare på intervensjonsradiologien,

eller på bruk av CT og MR for noninvasiv kartlegging av kransarterier og hjertets anatomi og viabilitet, utviklingen på disse områdene gjør at listen av legemidler i bruk i bildediagnostiske

13

LEGEMIDDELFORSKRIFTEN

«Plutselig ble vi en yrkesgruppe som administrerer legemidler, men stenges ute fra å få føstehåndskunnskap om dem.»

Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund

Håkon Hjemly, fagsjef i Norsk Radiografforbund

avdelinger øker, sier han og fortsetter: – Når vi også vet at det ofte er avdelingsradiografer og fagradiografer som står for bestilling og vedlikehold av varebeholdning for kontrastmidler, akuttmedikamenter og andre aktuelle legemidler og nødvendig engangsutstyr ved radiologiske avdelinger, er dette svært alvorlig. Plutselig ble vi en yrkesgruppe som administrerer legemidler, men stenges ute fra å få føstehåndskunnskap om dem, fra å få siste nytt angående ønskede og uønskede effekter av legemidler.

Og fagsjefen har mer på hjertet: – Enda mer paradoksalt blir det når vi vet at en radiograf som jobber med hjerteintervensjon i en radiologisk avdeling, ikke har lov til å motta slik reklame, mens en sykepleier som gjør akkurat det samme på en hjerteavdeling, har lov. For offentlig godkjente sykepleiere er nevnt i forskriften, ikke vi.

Hjemly forteller at NRF tydelig har gitt uttrykk for det de anser som en svært uheldig utvikling, gjennom høringer og gjentatte henvendelser til Legemiddelverket, og at de har argumentert for at det av hensyn til pasientsikkerheten må bli mulig for radiografer igjen å kunne motta reklame fra legemiddelleverandører.

– Først opplevde vi blank avvisning, sier Hjemly.

Ulik praksis

Etter at det ikke lenger ble mulighet for å gi dispensasjon til visse grupper, er det

14

bare de yrkesgrupper som nevnes spesifikt i forskriftsparagrafen, som kan motta reklame. Og i direktivets opprinnelige tekst, står det at reklame for reseptbelagte legemidler bare kan rettes mot personer som er «… qualified to prescribe or supply such products».

I Norge har man tolket dette som bare de som forskriver eller leverer ut legemidler, og det gjør jo ikke radiografer.

Men ordet «supply» kan tolkes i en videre betydning enn det norske «forskrive», og NRF mener at radiografer helt klart er «suppliers».

– Vi har spurt Legemiddelverket om hvorfor ikke radiografer regnes som «suppliers» her, sier Hjemly: – De mente at det ikke var grunnlag for det.

Hjemly forteller at praksisen med å utestenge radiografer fra kurs og møter i regi av leverandører har vært ulik på avdelingene her i landet etter endringen.

– Ifølge spørreundersøkelsen vår har slett ikke alle vært klar over hva som ligger i denne endringen, så mange steder har radiografene fortsatt som før, lykkelig uvitende.

– Likevel, de fleste tilbakemeldingene forbundet har fått, via spørreundersøkelsen og direkte henvendelser, har handlet om frustrasjon over situasjonen de blir satt i ved det store ansvaret de har, uten mulighet til å være best mulig rustet til å forvalte det.

veien når informasjon overføres over flere ledd, sier Pettersen.

Hun peker på at dispensasjonsmuligheten nettopp ble innført fra 1995, etter en lang prosess, fordi flere yrkesgrupper har hatt en utvikling som gjør at det er avgjørende at de ikke skal avsondres fra muligheten til å få førstehånds informasjon om legemidler som de administrerer.

– Så reverseres dette på grunnlag av en for streng tolkning av ordlyden i et EU-direktiv, sier Pettersen.

– Hva tenker du om at dette har pågått i så lang tid?

– De har i hvert fall saksbehandlet ensidig ut fra EU-direktivet og ikke sett til annen type lovgivning som er høyst relevant her, sier den tidligere forbundslederen, som mener at enhver som går inn i den kliniske hverdagen ved radiologiske avdelinger og ser hvor ansvaret faktisk ligger, vil forstå at radiografer må få tilgang til den type arrangementer.

– Ensidig saksbehandling

– Det strider litt imot annen type lovgivning. Ifølge helsepersonelloven har radiografer et selvstendig ansvar, men samtidig skal de altså utelukkes fra førstehånds informasjon om legemidlene de forvalter. Det henger ikke sammen med utviklingen, sier tidligere NRFforbundsleder Anna Pettersen. Hun satt ved roret i forbundet da denne saken først kom på bordet, og jobbet aktivt med å få Legemiddelverket til å finne en løsning så radiografer igjen skal kunne motta legemiddelreklame.

– Vi vet jo hvor mye som kan skje på

Anna Pettersen, tidligere NRF-forbundsleder

Forståelse hos departementet og Legemiddelverket

NRF ga seg ikke, og saken ble overtatt av Bent Ronny Mikalsen da han overtok som forbundsleder i 2015.

Hold Pusten 4/2017

«Bekymringsmeldingene kom med stadig økende styrke.»

Bent Ronny Mikalsen, forbundsleder i Norsk Radiografforbund

Bent Ronny Mikalsen, forbundsleder i Norsk Radiografforbund

– Saken lå der uløst da jeg kom inn.

Og vi opplevde at flere og flere meldte inn til oss at dette var et problem.

Bekymringsmeldingene kom med stadig økende styrke. Så vi måtte gjøre noe. De to siste årene har vi vært i kontakt med Legemiddelverket, direktoratet og departementet. Vi banket på alle de dører vi kunne.

Et håp, sett fra NRFs side, ble tent da Mikalsen og fagsjef Hjemly fikk innvilget et møte med statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Da fikk vi det vi opplevde som god støtte av statssekretæren. Hun kom med en klar anbefaling til oss om å kontakte Legemiddelverket og be om et møte og ta med dokumentasjon. En relativt sterk henstilling. Både til oss og dem.

– At statssekretæren mens vi var der

henvendte seg til egne sine folk og sa: «Slik kan det da ikke være?» viser vel at hun erkjente problemet, fortsetter forbundslederen.

Mikalsen og Hjemly troppet opp hos Legemiddelverket med en argumentasjonsliste så lang at den nesten utgjorde en liten rapport. Og denne gang fikk de gehør hos instansen: – Der var også låten i pipa nå: «Det høres jo unektelig ut som ’suppliers’», forteller Håkon Hjemly.

Derfor skrev altså Legemiddelverket til Helsedirektoratet og sa at de i forbindelse med at de skal foreta en gjennomgang av legemiddelforskriftens kapittel 13, vil vurdere om det er grunnlag for å tilføye flere yrkesgrupper i opplistingen i § 13-7, slik at flere yrkesgrupper skal kunne motta reklame for reseptpliktige legemidler.

«Etter at unntakshjemmel ble opphevet har vi fått henvendelser fra tre yrkesgrupper som på bakgrunn av den utviklingen som har vært innen fagfeltet og innholdet i utdannelsen anser at de bør kunne være mottakere av reklame for reseptpliktige legemidler», står det blant annet i brevet, og de påpeker at dette gjelder yrkesgruppene radiografer, ernæringsfysiologer og apotekteknikere.

I brevet ber de også direktoratet om å gi tilbakemelding innen 1. september på om det er andre grupper de mener også bør inkluderes. I skrivende stund, den 2. september, har Hold Pusten fått vite

Berører flere grupper De yrkesgrupper som kunne søke unntak fra den aktuelle paragrafen før, var i tillegg til radiografer: ernæringsfysiologer, apotekteknikere, bioingeniører, vernepleiere, legesekretærer, biologer, fysioterapeuter, legesekretærer og psykologer.

– Det er viktig for oss av samme grunn som radiografene, sier Lisa Husby Sande, instituttleder ved Bioingeniørfaglig institutt til Hold Pusten.

– Vi kom med en høringsuttalelse for to år siden, da samarbeidet vi med Radiografforbundet, men så strandet det, fortsetter hun.

Hun forteller at det er relativt få bioingeniører som administrerer legemidler.

– Det gjelder en liten andel av vår yrkesgruppe, nemlig bioingeniører involvert i ivf- og kreftbehandling, men det er ikke desto mindre viktig for dem det gjelder, at de skal få delta på slike kurs og møter, sier Sande.

Hold Pusten 4/2017

at Legemiddelverket forventer svar fra Helsedirektoratet når som helst.

– Anser dere denne saken som løst?

– Jeg kan ikke skjønne annet. Det ville vært rart om det nå blir motstand når Legemiddelverket anbefaler en løsning, sier NRF-fagsjef Hjemly.

– Det et fortsatt en del formaliteter som må på plass. Men det ser lyst ut, vi opplevde stor forståelse både hos departementet, og etter hvert også hos Legemiddelverket, sier NRF-leder Mikalsen.

– Dette omfatter så å si alle radiografer, og det er vel få yrkesgrupper som administrerer legemidler i så store volum som oss. Ved en travel CT- eller intervensjonslab kan for eksempel mengden kontrast som gis komme opp i flere liter i løpet av en dag, i tillegg kommer andre legemidler. Fortsetter praksisen med at vår yrkesgruppe ikke kan delta på opplæringsarenaer der legemidler presenteres, kan det føre til kvalitetsbrist og i verste fall gå utover pasientsikkerheten, fortsetter han.

– Regulerer reklame, ikke informasjon

– Har dere en for streng tolkning av ordet «supply»?

Hold Pusten retter spørsmålet til Christel Nyhus Bø, seniorrådgiver i Legemiddelverket, som er den som holder i saken hos dem nå.

– Vår tolkning av ordet «supply» er ekspedering i apotek. En tolkning vi har ansett som hensiktsmessig, sier Nyhus Bø.

Hun forteller at de nå er i en prosess der de reviderer Legemiddelforskriften.

– Og da er det naturlig at vi bringer innspillene fra radiografer og andre grupper videre til Helsedirektoratet. Det er derfor vi ber dem vurdere dette nå. Vi samler det som er relevant, når vi først er i gang, for en forskriftsendring er en omfattende prosess.

– Men forstår du at radiografene synes det blir feil når for eksempel en sykepleier på hjerteavdeling kan motta slik reklame, mens en radiograf med samme oppgaver på en radiologisk avdeling ikke kan?

15

LEGEMIDDELFORSKRIFTEN

«Vi tror ikke mangel på reklame skal gå utover pasientsikkerheten. Arbeidsgiver er ansvarlig for forsvarlig opplæring, og radiografene er i sin fulle rett til å skaffe den informasjonen de trenger.»

Christel Nyhus Bø, seniorrådgiver i Legemiddelverket

Christel Nyhus Bø, seniorrådgiver i Legemiddelverket

– Vi vet at mange radiografer arbeider i tverrfaglige team. Og vi er helt enig i at de administrerer medisiner. På bakgrunn av dette har vi bedt Helsedirektoratet gjøre en vurdering av om det er flere yrkesgrupper som bør kunne motta legemiddelreklame.

– Det overordnede målet med forskriften er at reklame for legemidler ikke skal gå på bekostning av riktig bruk.

Regelverket regulerer firmaers adgang til å reklamere for et legemiddelprodukt.

– Det handler om at informasjonen firmaene gir, skal være objektiv. Men radiografer kan når som helst ta kontakt med legemiddelfirmaer og be om den informasjonen de trenger, det har de hatt mulighet til hele tiden, fortsetter hun.

– Begrensningen ligger altså i reklamen, ikke i muligheten til å motta informasjon.

Det er mulig at dette ikke har vært kjent nok, og det er det viktig at kommer frem, sier Nyhus Bø.

Da kan man jo spørre seg: Dersom Legemiddelverket mener dette er godt nok

for noen som administrerer så mye legemidler som radiografer gjør. Hvorfor er det nødvendig at noen grupper overhodet skal kunne motta slik reklame. Det får vi ikke noe svar på.

– I siste runde beskriver NRFs representanter at de de hadde møte med i HOD uttrykte etter at radiografene hadde lagt frem sin sak: «Sånn kan det da ikke være!» og hos dere ble det sagt: «De høres jo ut som suppliers». HOD ønsker som sagt ikke å kommentere saken, men hva vil du si til det?

– Vi er helt enig i at radiografer administrerer medisiner i utvidet forstand, dog ikke ut fra kravet i regelverket. Men nå skal altså forskriften revideres, og når den prosessen først er i gang, så synes vi det var fornuftig å få en vurdering av Helsedirektoratet.

– Men hva tenker du om at situasjonen har vært som den er, i så lang tid, og NRFs bekymring for at dette kunne gått utover pasientsikkerheten?

– Det er to år siden unntakshjemmelen forsvant, og vi tror ikke mangel på reklame skal gå utover pasientsikkerheten.

Arbeidsgiver er ansvarlig for forsvarlig opplæring, og radiografene er i sin fulle rett til å skaffe den informasjonen de trenger, sier Nyhus Bø.

– Åpninger i lovverket, men streng håndheving av firmaene

– NRF-forbundsleder Bent R. Mikalsen, har det vært litt misforståelser ute og gått?

Ifølge Legemiddelverket har jo radiografer

hele tiden kunnet snakke med og møte representanter fra firmaene, og kunnet få den infoen de trenger. Det er reklamearrangementer initiert av firmaet selv, der de velger ut hva slags informasjon som gis, som er regulert?

– Det har nok vært litt misforståelser.

Det var også min tanke da jeg fikk denne saken på bordet og så hva slags åpninger lovverket gir, sier forbundslederen og legger til: – Men det handler i tillegg om at legemiddelfirmaene ikke vil gå i noen feller. Det har vært tilfeller der de har fått bøter for brudd på forskriften. Derfor har de nok håndtert dette strengere enn nødvendig.

Og dette, mener Mikalsen, har tidvis bidratt til uholdbare situasjoner for radiografene.

– Det var for eksempel et tilfelle i Stavanger, der radiografene ble bedt om å reise seg og gå, under et arrangement i regi av et legemiddelfirma. Og dersom en lovformulerig åpner for en slik holdning til radiografer og radiografkompetanse, må det ryddes opp i.

– Det er nyanser i regelverket som åpenbart må klargjøres. For vi som profesjon kan ikke leve med at det skal være et tema hvorvidt vi kan få informasjon eller ikke. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten retter

Ingen kommentar fra HOD

I vår omtale av denne saken i forrige nummer, kom vi i skade for å skrive at brevet fra Legemiddelverket var stilet til Helse- og omsorgsdepartementet. Korrekt adressat er altså Helsedirektoratet. Vi beklager feilen.

Hold Pusten har forsøkt å få en kommentar fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), da de har vært involvert i denne saken tidligere, men kommunikasjonsrådgiver seniorrådgiver Reidar Evensen opplyser at HOD ikke ønsker å kommentere saken nå, siden Legemiddelverket har bedt Helsdirektoratet om en vurdering, og saken, som de formulerer det, ligger hos de to andre instansene.

16

Hold Pusten 4/2017

Direktoratets svar Svaret fra Helsedirektoratet, som kom kort tid før Hold Pusten gikk i trykken, innebærer liten forståelse for innspillet fra Legemiddelverket, og derved liten støtte til NRFs syn.

«Markedsføring (reklame) for legemidler vil – som annen form for reklame – være rettet mot å fremheve gunstige sider ved legemidlet. Forsiktighetsregler eller komplikasjoner er ikke alltid like tydelig formidlet.

Helsedirektoratets mener at det bør legges stor vekt på at legemiddelinformasjon skal være saklig. Bruken av legemidler og informasjon i den forbindelse, må være konkret rettet mot den enkelte pasient. Helsedirektoratet anbefaler ikke at det gis anledning til markedsføring av reseptpliktige legemidler overfor andre helsepersonellgrupper enn de som har rett til å rekvirere legemidler», skriver de blant annet.

– Ikke til å tro – Har virkelig vedkommende satt seg inn i vår argumentasjon?

Vi er jo ikke nevnt i svarbrevet i det hele tatt, sier NRF-fagsjef Håkon Hjemly med referanse til at det står i brevet at: «Det er først og fremst kliniske ernæringsfysiologer og apotekteknikere som ønsker å motta slik reklame.»

Han sier videre at svaret ikke er til å tro, og at saksbehandleren som står bak, ikke kan ha kjennskap til de faktiske forhold NRF viser til.

– Det er jo ikke slik at radiografer ønsker å få tilbake muligheten for direkte informasjon fra legemiddelleverandører for å selge eller levere ut legemidler, dette har aldri dreid seg om rekvirering eller ekspedering, sier Hjemly og legger til: – Vi må tydeligvis gå en ny runde innom departementet.

Også forbundsleder Bent R. Mikalsen er skuffet over svaret fra Helsedirektoratet: – Det virker ikke som Helsedirektoratet har satt seg tilstrekkelig inn i saken og de problemene som rapporteres til oss. Det ble altså ingen løsning på dette nå, men vi vil fortsette å banke på de dører som er nødvendig for å komme fram til en mer fornuftig praksis, sier han.

Tar med direktoratets svar videre Hold Pusten har kontaktet Helsedirektoratet, og håper å få en kommentar fra dem i neste nummer.

Seniorrådgiver og saksbehandler Christel Nyhus Bø i Legemiddelverket rakk vi imidlertid å få en rask prat med før trykk.

– Hva skjer nå, tror du, kommer dere til å følge rådet fra Helsedirektoratet?

– Dette er så nytt at vi har ikke diskutert det internt ennå.

– Men kan du si noe om hvorvidt dere er nødt til å følge rådet?

– Vi har bedt om en vurdering, og det har vi fått, så vi tar den med videre i prosessen, det er alt jeg kan si.

– Var du overrasket over svaret?

– Nei, vi hadde ingen forventninger om hva de ville svare.

Hold Pusten 4/2017

RÖNTGENSJUKSKÖTERSKA Gillar Du vinter och skidåkning? Fjällhälsan, vårdcentralen i Hede i Härjedalen är upptagningsområde för ett av Sveriges största skidområden – Destination Vemdalen. Vi utför hundratals röntgenundersökningar varje månad under skidsäsongen.

Vi söker nu Dig som är röntgensjuksköterska och som vill arbeta hos oss kortare eller längre tid när verksamheten går för högtryck i vinter. Vi är öppna för olika lösningar som passar Dig bäst. Du ingår i arbetslaget och kan också få andra arbetsuppgifter som passar Dig och som finns på mottagningen. Under säsongen arbetar vi också kvällar och helger men ej nätter. Se också vår hemsida www.fjallhalsan.se För mer information kontakta verksamhetschefen: Stina Hedengran Fjällhälsan, Box 163, 84093 Hede, Sverige Tlf: +46 684-16013, +46 706616013, +46 706852135

24. - 26. januar, 2018

Velkommen til Skandinavisk CT-kurs i Vestfold for radiologer og radiografer INTERNASJONALE FOREDRAGSHOLDERE: • Professor Savvas Nicolaou, Canada • Professor Dushyant Sahani, USA • Professor Koenraad Mortele, USA • Professor Myrna Godoy, USA • Professor Nicola Sverzellati, Italia • Professor Anders Magnusson, Sverige • Professor Anders Persson, Sverige • Professor Perry J. Pickhardt, USA • Professor Paul Hofman, Nederland Det siste innen CT; nye metoder, teknikker og undersøkelsesområder.

Vi vektlegger høyt faglig nivå og sosial atmosfære.

Quality Hotel Grand Farris, Larvik 24. – 26. januar, 2018 E-post: ct-kurs.vestfold@siv.no Mer informasjon og påmelding www.siv.no/ct-kurs

17

Clear Direction.

From Diagnosis to Care.

Bayer er verdensledende leverandør av løsninger for kontrastinjeksjoner til både CT og angio, samt MR og nukleærmedisin. Med den tekniske ekspertisen fra MEDRAD, som siden 2012 har vært en del av Bayer, og Bayers lange erfaring innen kontrastmiddel skaper vi innovative løsninger for å møte de utfordringer dagens røntgenavdelinger står ovenfor. Bayers injektorer er utviklet til å kunne kommunisere sømløst med scanner, PACS, RIS og Dose Management System og på den måten forenkle det medisinske teamets arbeid og gi mer tid til pasienten. Med VirtualCare remote support døgnet rundt tilbyr vi muligheten til å ligge et steg foran ved å identifisere og løse problemer før de forstyrrer for virksomheten.

Bayer AS Postboks 193 1325 Lysaker Tlf.: 23 13 05 00

L.NO.MKT.02.2017.1814

Februar 2017

Besøk www.radiology.bayer.com eller kontakt Marius Ackenhausen, marius.ackenhausen@bayer.com, for mer informasjon!

FAGARTIKKEL

LAVDOSIS CT

En alternativ undersøgelsesmetode til patienter med myelomatose RANDI GRAFF, RADIOGRAF, REGIONSHOSPITALET RANDERS, HENRIETTE GULDBÆK GRØNTVED, RADIOGRAF, AALBORG UNIVERSITETSHOSPITAL, LENA SCHØNNEMANN MORILD, RADIOGRAF, AALBORG UNIVERSITETSHOSPITAL, LENE SAUGBJERG, RADIOGRAF, REGIONSHOSPITALET NORDJYLLAND, HENRIK THOMSEN, LEKTOR, UNIVERSITY COLLEGE NORDJYLLAND

Indledning

Sygdommens natur og behandling

Myelomatose er en kræftsygdom i knoglemarven, der udarter sig ved en ondartet forandring af den type af hvide blodlegemer, der kaldes plasmaceller. Plasmacellernes funktion er normalt at producere antistoffer som bindes til virus og bakterier og som

NØKKELORD Myelomatose. Medicinsk Teknologi Vurdering (MTV). Lavdosis CT-undersøgelse. Konventionel røntgen undersøgelse. Teknologiperspektiv.

Hold Pusten 4/2017

SAMMENDRAG

I Danmark er prævalensen for myelomatose 1039 for mænd og 916 for kvinder, ved udgangen af 2014. I Norge er prævalensen på samme tidspunkt 1023 for mænd og 803 for kvinder (2). Prævalensproportionen af myelomatosesyge i de to lande er næsten ens i forhold til køn. I Danmark er den 5-års alders-standardiserede relative overlevelse for mænd 49 % CI [46;52] og i Norge 45 % CI [42;48]. For kvinder er prognosen en smule bedre, men desværre ikke meget (2). Når patienter med myelomatose har en forholdsvis lav overlevelsesrate, skyldes det sygdommens begrænsede behandlingsmuligheder. Sygdommen er progressiv og kan ikke helbredes, men holdes i ro for kortere eller længere tid (3). Behandlingsmetoderne bliver vurderet individuelt hvilket bevirker, at patienterne ofte oplever en bedre livskvalitet med færre smerter (4).

er en del af kroppens immunforsvar. De ondartede plasmaceller er kræftceller, som danner store mængder af det antistoflignende protein, M-komponent, der ikke har det normale antistofs beskyttende effekt mod infektioner.

Myelomatose medfører ofte afkalkning og svækkelse af knoglerne, hvilket giver knoglesmerter og risiko for knoglebrud.

Knoglebruddene sker eftersom plasmacellerne danner forskellige signalstoffer, som er med til at stimulere og aktivere de knoglenedbrydende celler kaldet osteoklaster (5).

Patienternes diagnose og behandling i Danmark og Norge bliver tilrettelagt efter kriterier publiceret af International Myeloma Working Group, hvor sygdommens stadie er en betydende faktor i forhold til behandlingen (1, 4, 6).

Sygdommens stadie bestemmes ud fra hæmatologiske undersøgelser, biopsi og detektering af læsioner. Hertil kan der anvendes konventionel røntgen eller LDCT. Studier har vist, at LDCT er overlegen til at detektere læsioner i forhold til konventionel røntgen. Ligeledes måles effektiviteten af den diagnostiske sikkerhed i studierne.

Dette er evnen til at kunne identificere sygdommen i knoglerne på scanningsbillederne, og om disse sygdomstegn reelt også findes i virkeligheden (7, 8, 9, 10).

Patienter med myelomatose er ofte påvirket af smerter, og samtidigt kan sygdommen medføre knoglebrud og sammenfald af ryghvirvler (4). Ved en konventionel røntgenundersøgelse vil der være mange projektioner og derfor

Formålet med dette studie var at udrede, om Lavdosis Computer Tomografi (LDCT) kan benyttes som et alternativ til konventionel røntgen ved billeddiagnostisk undersøgelse af patienter med myelomatose.

Konventionel røntgen er standardundersøgelse for patienter med myelomatose i Danmark, mens LDCT har været benyttet i Norge siden 2014 ved udredning for sygdommen (1). Ved den konventionelle undersøgelse omlejres patienterne, som ofte er smertepåvirkede og har en høj fraktur risiko, mange gange. Ifølge tidligere studier bør LDCT overvejes, da denne undersøgelsesmetode udsætter patienten for få omlejringer og er hurtig og anvendelig til diagnosticering af myelomatose.

Risikoen for stråleinducerede stokastiske skader er tilstede ved begge undersøgelsestyper. Derfor er patientens udbytte i form af billeddiagnostisk sikkerhed og komfort i relation til stråledosis et fortsat emne til diskussion.

Dette studie anvender en MTV metodik, som bør benyttes ved indførelse af ny teknologi på en billeddiagnostisk afdeling. Der anvendes relevant litteratur til at sammenligne konventionel røntgen med LDCT i forhold til anvendelighed, effektivitet og stråledosis ved billeddiagnostisk undersøgelse af patienter med myelomatose.

LDCT er på trods af en reducering af mAs bedre til detektering af myelomatose end konventionel røntgen. LDCT giver generelt en højere stråledosis til patienterne end konventionel røntgen, dog viser enkelte tidligere studier, at LDCT giver en mindre eller sammenlignelig stråledosis til patienter med myelomatose. Patienterne oplever en højere grad af komfort ved LDCT sammenlignet med konventionel røntgen, og risikoen for frakturer er mindre ved LDCT-undersøgelsen.

Anvendelsen af LDCT er overlegen i forhold til konventionel røntgen ved undersøgelse af patienter med myelomatose, men pådrager generelt med enkelte undtagelser patienterne en større stråledosis. Betydningen af denne må opvejes imod de betydelige fordele, og det faktum at patienter med myelomatose ofte får stillet diagnosen i en sen alder.

19

FAGARTIKKEL

adskillige omlejringer af patienterne.

Samtidigt er selve røntgenmodalitetens leje meget hårdt at ligge på i længere tid. Ved LDCT-undersøgelse vil omlejringen ikke forekomme, hvorfor denne vil give en betydelig bedre komfort for patienten. Den effektive dosis antages i de fleste tilfælde at være højere ved LDCT i forhold til konventionel røntgen og vil derfor give en højere stråledosis til undersøgte patienter.

Studierne viser imidlertid, at den effektive dosis ved LDCT ligger tilnærmelsesvis tæt på den effektive dosis ved konventionel røntgen (7). Myelomatose rammer cirka 369 personer i Danmark og 380 personer i Norge årligt, og patienter med myelomatose bliver ofte diagnosticeret i en sen alder (2). Forekomsten af myelomatose stiger med alderen, og gennemsnitsalderen er cirka 70 år, når diagnosen stilles.

Sygdommen rammer dog også yngre personer, og cirka 20% af patienterne er under 60 år gamle når diagnosen stilles (3).

Patienterne befinder sig i den aldersgruppe af borgere, der er mindst følsomme over for ioniserende stråling. Dette skyldes, at voksne har en kortere restlevetid, og deres celler ikke deler sig nær så hurtigt som børns. I og med at celler deler sig langsommere jo ældre, man bliver, vil en 80-årig for eksempel have mindre risiko for en stråleinduceret cancer end en 30-årig. Det er dog ikke muligt at definere en tærskelværdi for udvikling af stråleinduceret cancer som følge af stråledosis. Stokastiske skader er senskader, hvor risikoen for udvikling af cancer øges som følge af ioniserende stråling og stiger jo højere dosis, en person udsættes for. Der vil ingen forskel være på sværhedsgraden af den opståede cancer, om der er givet en høj eller lav stråledosis (11).

Materiale og metode

Før indførelse af nye medicinske teknologier bør der udarbejdes en MTV, som i en komplet udgave er meget omfattende og indeholder fire hovedelementer: teknologi, patient, organisation og økonomi (12).

I dette tilfælde vil der dog udelukkende være søgelys på det teknologiske element.

Formålet med en MTV er at give et uvildigt og gennemsigtigt grundlag for beslutning om indførelse af den nye teknologi uden selv at foretage beslutningen. En MTV ligger imellem forsknings- og beslutningsgrundlaget således, at selve beslutningen om indførelsen af ny teknologi træffes på et evidensbaseret grundlag. Den skal

20

Tabel 1. Søgeresultater i de anvendte databaser Søgedatabase

MTV spørgsmål 1

2

3

Reference nr. på anvendte artikler

PubMed

290

28

9

7, 8, 9, 10

Cochrane Library

5

4

2

7, 10

Cinahl Complete

8

0

0

8, 9

SweMed+

0

0

0

CRD

2

1

0

Embase

4

9

9

bidrage med information til beslutninger på alle niveauer i sundhedsvæsenet og berører således både politiske, administrative og kliniske beslutningstagere (12). Ved MTV er primærforskning ikke nødvendig, hvis der foreligger relevant, eksisterende litteratur (12). Når MTV-metodikken følges, formuleres der MTV spørgsmål, som danner grundlag for en problemformulering med efterfølgende systematisk litteratursøgning. I dette tilfælde blev der formuleret tre MTV-spørgsmål inden for hovedområderne 1. anvendelsesområde, 2. effektivitet og 3. risikovurdering.

1. Hvilken detekteringsevne vil en lavdosis CT-scanning af patienter med myelomatose resultere i, og hvor stor en mAs-reduktion er mulig for samtidig at opretholde en tilstrækkelig diagnostisk kvalitet set i forhold til nuværende praksis med konventionel røntgen?

2. Vil undersøgelsens effektivitet ændres ved anvendelse af lavdosis CT ved undersøgelser af patienter med myelomatose i forhold til konventionel røntgen?

3. Vil patienten modtage en ændret stråledosis ved anvendelse af lavdosis CT ved undersøgelser af myelomatose i forhold til konventionel røntgen?

Spørgsmålene dannede grundlag for den endelige problemformulering som lyder: Hvilke begrundelser ligger til grund for brugen af lavdosis CT som undersøgelsesmetode hos patienter med myelomatose set i forhold til fremstillingen af diagnostiske anvendelige billeder, effektiviteten og stråledosis som alternativ til den nuværende praksis med konventionel røntgen?

Herefter formuleredes 7 søgefacetter: CT, Konventionel røntgen, Myelomatose, Billedkvalitet, Diagnostik, Effektivitet og Dosis, som efterfølgende blev anvendt til søgning af kontrollerede

7, 8, 9, 10

emneord i disse sundhedsfaglige databaser: PubMed, Cinahl Complete, Cochrane Library, Centre for Reviews and Dissemination(CRD) (13) og Embase.

Disse anbefales af Kristensen og Sigmund ved udarbejdelse af en MTV (12). Ved en systematisk kombination af de kontrollerede emneord, og ved eksklusion af artikler ældre end ti år, sammenholdt med anvendte filtre som valgte artikler på engelsk og nordiske sprog, det humane forskningsområde og oprindelsesområderne Europa og Amerika fandt vi følgende antal artikler som angivet i tabel 1.

Efterfølgende blev alle artiklernes overskrifter og abstracts gennemgået og 20 artikler blev gennemlæst og vurderet ud fra relevans, troværdighed af resultater og evidens. Kravene til artiklerne var, at de skulle omhandle konventionel røntgen og LDCT. Der skulle foreligge tydelige resultater i form af tal for modaliteternes detekteringsevne, som skulle fortælle om deres effektivitet og den effektive dosis til patienten. Denne skulle være oplyst i mSv for både LDCT og konventionel røntgenundersøgelse. Endelig blev review artikler og guidelines sorteret fra, da disse refererede til de primære artikler vi havde og derfor ikke ville give yderligere oplysninger. I alt resulterede søgningen i fire artikler, som alle kunne give svar på de tre MTV-spørgsmål.

Resultater

Når knoglevævet hos en patient med myelomatose nedbrydes, vil læsionen vise sig som en alvorlig svækkelse af knoglen.

Denne knoglesvækkelse kan ses på et røntgenbillede, enten som en lokal afkalkning af knoglen i form af en mørk plet på røntgenbilledet eller som en alvorlig knogleskørhed. Før man kan se, om der er nedsat knogletæthed på et konventionelt røntgenbillede, skal der være 40 % til 50 %

Hold Pusten 4/2017

reduktion af knoglematerialet (14). I de 4 studier undersøges forskellen på diagnosticering ved LDCT og konventionel røntgen. Alle resultater i studierne rapporteres forskelligt, men resultaterne fokuserer alle på effektiviteten ved de to modaliteter, dvs. på størrelsen af den enkelte læsion og/

eller antallet af læsioner, og der beregnes også på en diagnostisk sikkerhed ved de to modaliteter. Resultaterne angives i tabel 2 sammen med artiklernes metode og konklusion i forhold til MTV-spørgsmål.

Ifølge studierne giver LDCT ofte en højere stråledosis til patienterne i forhold

til konventionel røntgen. Størrelsen af den effektive dosis ved LDCT rangerer fra 1,5 mSv til 7,5 mSv og ved konventionel røntgen fra 1,7 mSv til 2,4 mSv (7, 8, 9, 10).

I enkelte tilfælde giver LDCT en mindre stråledosis til patienterne end konventionel røntgen (7).

Tabel 2.

Oversigt over artiklernes metode, resultat og konklusion i forhold til MTV spørgsmål Titel / Nationalitet/ Årstal

Design / Antal patienter / billeddiagnostisk analysemetode

Konklusion og svar på MTV spørgsmål

Multiple Myeloma Lesion Detection With Whole Body CT (WBCT) Versus Radiographic Skeletal Survey/ USA/2013.

Retrospektivt studie / 51 / blindet uafhængige bedømmelse (to radiologer).

Konklusion: Lav-dosis WBCT er overlegen i forhold til konventionel knogleundersøgelse til detektion af læsioner fra myelomatose i columna, sternum, costae og kroppens flade knogler. Det anbefales, at konventionel røntgenundersøgelse erstattes med WBCT eller PET/CT MTV1: Konventionel røntgen er bedre til at detektere læsioner i 3 tilfælde.

Flere læsioner detekteret ved WBCT= 39 patienter. Kun læsioner ved WBCT=8 patienter.

MTV 2: Effektiviteten øges markant ved anvendelse af WBCT. Der rapporteredes tre tilfælde, hvor konventionel røntgen var bedst.

MTV 3: Effektiv dosis pr. undersøgelse: 1,8 mSv konventionel røntgen, 4,1 mSv WBCT.

Accuracy of wholebody low-dose multidetector CT (WBLDCT) versus skeletal survey in the detection of myelomatous lesion, and correlation of disease distribution with whole-body MRI (WBMRI)/ Ireland/2009.

Randomiseret kohortestudie / 39 / Konsensus mellem to radiologers visuelle bedømmelse.

Guldstandard: MRI og biopsi.

Konklusion: WBLDCT er overlegen til at detektere læsioner fra myelomatose sammenlignet med konventionel røntgenundersøgelse. Det anbefales, at der foretages undersøgelser for at fastslå diagnostiske nøjagtighed og generelle betydning af WBLDCT. MTV 1: WBLDCT detekterede flere læsioner i 28 ud af 39 tilfælde. WBLDCT og konventionel røntgen var lige gode til at detektere læsioner i 9 tilfælde.

MTV 2: Myelomatose undersøgelsens effektivitet øges markant ved anvendelse af WBLDCT. MTV 3: For to CT-protokoller var den effektive dosis for WBLDCT 2,03 og 3,30 mSv. Effektive dosis for konventionel røntgen var 1,7 mSv pr. patient.

Comparison of wholebody 64-slice multidetector computed tomography (MDCT) and conventional radiography in staging of multiple myeloma/ Germany/2008

Kohortestudie / 29 / To radiologer foretog en bedømmelse af det billeddiagnostiske materiale. De to radiologer er medforfattere til artiklen.

Konklusion: Selv om MDCT giver en større stråledosis end konventionel røntgen, må den erstatte denne som standard undersøgelse af patienter med MM. MTV 1: Læsioner på 29 myelomatose patienter: < 3 mm, MDCT=33, Konventionel røntgen=8. <10 mm: MDCT=79, konventionel røntgen=65. ≥10 mm: MDCT=135, konventionel røntgen=47.

MTV 2: MDCT har en signifikant større sensitivitet og diagnostiks sikkerhed end konventionel røntgen.

MTV 3: MDCT giver en effektiv stråledosis på 4,8 mSv. Konventionel røntgen giver patienten en effektiv stråledosis på 1,7 mSv.

Whole- body lowdose multi detector row-CT (MDCT) in the diagnosis of multiple myeloma: an alternative to conventional radiography /Germany/2005.

Randomiseret kohortestudie / 100 / Kombination af uafhængig og konsensusbedømmelse af det billeddiagnostiske materiale, foretaget af to radiologer.

Konklusion: Man anbefaler implementering af MDCT ved diagnostisering af patienter med MM. MTV 1: Det anbefales, at dele patienterne i to kategorier 1) tynde og 2) overvægtige som CT-scannes med henholdsvis 40 og 60 mAs. MTV 2: MDCT have en større effektivitet i 92 % af undersøgelserne i forhold til konventionel røntgen.

MTV 3: For CT-protokoller med 40, 50, 60 og 70 mAs var den effektive dosis for MDCT 4,3; 5,4; 6,5 og 7,5 mSv. For konventionel røntgen var den effektive stråledosis 2,4 mSv.

Hold Pusten 4/2017

21

FAGARTIKKEL

Diskussion

Studiernes måling af detekteringsevnen ved LDCT viser, at denne modalitet er bedre til at detektere læsioner i forhold til konventionel røntgen. Dette gør sig gældende i alle 4 studier til trods for, at mAs-værdierne er væsentligt reduceret i forhold til en standard CT-scanning (7, 8, 9, 10).

Begge modaliteter kan detektere læsioner helt ned til tre millimeter (9), men LDCT viser sig mere effektiv til dette (7, 8, 9, 10).

Ifølge Gleeson TG et al. er mAs reduceret til henholdsvis 14 mAs og 25 mAs, hvor LDCT stadig viser sig overlegen til detektering af læsioner. Til trods for de anvendte lave mAsværdier i alle studierne ved LDCT viser billedmaterialet sig stadig tilstrækkeligt diagnostisk anvendeligt til diagnosticering af patienterne med myelomatose (7).

Studiernes vurdering af effektiviteten af LDCT og konventionel røntgen viser, at LDCT’s effektivitet er bedst. Til trods for at studierne måler effektiviteten forskelligt, viser LDCT sig overlegen. Dette gør sig ligeledes gældende, når studierne fremviser resultaterne for den diagnostiske sikkerhed (7, 8, 9, 10).

Den effektive dosis er i de fleste tilfælde højere ved anvendelse af LDCT, i forhold til konventionel røntgen, og vil derfor give en højere stråledosis til patienter med myelomatose. På trods af at artiklerne viser, at LDCT giver en højere effektiv dosis, ligger denne dog tilnærmelsesvis tæt på den effektive dosis ved konventionel røntgen. Risikoen for udvikling af stråleinduceret cancer vil altid være til stede. Patienter med myelomatose bliver ofte diagnosticeret i en sen alder, hvorfor risikoen for stråleinduceret cancer antages at være minimal (4).

Vurderingen af detekteringsevnen bygger dog på studier med metodiske svagheder og relativ små studiepopulationer, hvorfor studier med en højere kvalitet vil være at foretrække for en mere sikker vurdering af modaliteternes detekteringsevne.

Det må imidlertid anføres, at en ændring i procedurer fra konventionel røntgen til lavdosis CT vil have indflydelse på et bredere aspekt af aktiviteten på den radiologiske afdeling. For eksempel vil radiologens arbejdsbelastning blive større, da der vil være et øget antal billeder at diagnosticere. Dette har både organisationsmæssige og økonomiske konsekvenser, hvilket imidlertid ligger uden for denne artikels fokus, da den udelukkende behandler teknologiperspektivet i MTV-processen.

Konklusion

Samtlige studier viser en generel overlegenhed i forhold til detekteringsevne ved anvendelse af LDCT som undersøgelsesmodalitet til patienter med myelomatose i forhold til konventionel røntgen. LDCT kan pådrage patienterne en lidt højere stråledosis, men dette antages at udgøre en minimal øget risiko for patienterne.

Taksigelser

Forfatterne vil rette en tak til RadForum for konstruktiv vejledning i forbindelse med udarbejdelse af denne artikel, samt University College Nordjylland UCN for anvendte ressourcer. n post@holdpusten.no

22

Referencer (1) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer [Internet]. 2016 [cited 2017/01/18]. Available from: https://helsedirektoratet.no/Lists/ Publikasjoner/Attachments/1120/IS-2542%20 Nasjonalt%20handlingsprogram%20for%20maligne%20blodsykdommer.pdf (2) NORDCAN projektet [Internet]. 2016 [cited 2017/01/18]. Available from: http://www-dep.iarc.fr/NORDCAN/DK/frame.asp (3) Dansk Myelomatose Studie Gruppe. Diagnostik og behandling af myelomatose. Retningslinje 2014 fra Dansk Myelomatose Studie Gruppe [Internet]. 2014 [cited 2017/01/18]. Available from: http://myeloma.hematology.dk/ (4) Kræftens Bekæmpelse Myelomatose [Internet]. 2015 [cited 2015/12/10]. Available from: https://www.cancer.dk/ myelomatose-knoglemarvskraeft/ (5) Dansk Myelomatose Forening [Internet]. 2015 [cited 2015/10/21].

Available from: www. myelomatose.dk (6) Rajkumar S, Dimopoulos M, Palumbo A, Blade J, Merlini G, Mateos M, et al.

International Myeloma Working Group updated criteria for the diagnosis of multiple myeloma.

Lancet Oncol 2014;15 e538-48.

(7) Gleeson TG, Moriarty J, Shortt CP, Gleeson JP, Fitzpatrick P, Byrne B, et al.

Accuracy of whole-body low-dose multidetector CT (WBLDCT) versus skeletal survey in the detection of myelomatous lesions, and correlation of disease distribution with whole-body MRI (WBMRI). Skeletal Radiol. 2009; 38(3):225-236.

(8) Princewill K, Kyere S, Awan O, Mulligan M. Multiple myeloma lesion detection with whole body CT versus radiographic skeletal survey. Cancer Invest 2013; 31(3):206-211.

(9) Kropil P, Fenk R, Fritz LB, Blondin D, Kobbe G, Modder U, et al. Comparison of whole-body 64-slice multidetector computed tomography and conventional radiography in staging of multiple myeloma. Eur Radiol 2008; 18(1):51-58.

(10) Horger M, Claussen CD, Bross-Bach U, Vonthein R, Trabold T, Heuschmid M, et al. Whole-body low-dose multidetector row-CT in the diagnosis of multiple myeloma: an alternative to conventional radiography.

Eur J Radiol 2005; 54(2):289-297.

(11) Bushberg JT, Seibert JA, Leidholdt EM, Boone JM. The essential physics of medical imaging. Third ed. Philadelphia: Wolters Kluwer Health/Lippincott Williams & Wilkins; 2012. ISBN 978-1-4511-1810-0.

(12) Kristensen FB, Sigmund H. Metodehåndbog for Medicinsk Teknologivurdering [Internet]. 2007 [cited 2017/01/18]. Available from: http://www.sst.dk/~/media/1319CCE8BEC34952AD7746390DD8BDD5. ashx (13) Centre for Reviews and Dissemination University of York CRD Database [Internet]. [cited 2015/10/18]. Available from: https://www.crd.york.ac.uk/CRDWeb/ (14) Sundhed.dk. Patienthåndbogen - Aldersvægtet Strålerisiko [Internet].

2014 [cited 2015/10/16]. Available from: https://www.sundhed.dk/ borger/patienthaandbogen/undersoegelser/illustrationer/straaling/ aldersvaegtet-straalerisiko/

Hold Pusten 4/2017

En komplett løsning LOGIQTM S8 XDclearTM 2.0

TM

Er du involvert i screening, diagnose, klassifisering eller oppfølging av kronisk leversykdom?

Ved å kombinere ledende modaliteter for screening, diagnose, klassifisering og oppfølging av leversykdom,

Les mere her: bit.ly/2v9XQ5v eller kontakt oss:

gir leverpakken i den nye LOGIQ S8 XDclear 2.0 tilgang til et rikholdig utvalg med avbilding- og kvantifiseringsverktøy.

• Leverkontrast ultralyd

Eivind Holm Sales Leader 924 10 032 eivind.holm@med.ge.com

• Fusion med MR, CT, PET • Volumnavigasjon / GPS • 2D ShearWave Elastografi • Strain Elastografi • FibroScan Modul integrert i UL-maskinen

Preben Mathieu Bjerke Sales Leader 414 37 338 preben.mathieu.bjerke@ge.com

gehealthcare.no ©2017 General Electric Company - All rights reserved. General Electric Company reserves the right to make changes in specifications and features shown herein, or discontinue the product prescribed at any time without notice or obligation. Contact your GE representative for the most current information. LOGIQ, XDclear, GE and GE monogram are trademarks of General Electric Company. GE Healthcare Norge AS, a General Electric company, doing business as GE Healthcare. JB51536NO.

FAGARTIKKEL

Hvordan oppnå økt veiledningskompetanse?

Ved Oslo universitetssykehus ble det arrangert fagdager i veiledning for bioingeniører og radiografer for å styrke kompetansen hos de som veileder studenter.

NINA BJERKETVEIT ØDEGAARD, HØGSKOLELEKTOR I PEDAGOGIKK, HIOA, BENTE BRAATHEN, SPESIALBIOINGENIØR/STUDENTANSVARLIG, AVDELING FOR MEDISINSK BIOKJEMI, OUS, HERBJØRG RÅEN, FAGRADIOGRAF/STUDENTANSVARLIG, KLINIKK FOR RADIOLOGI OG NUKLEÆRMEDISIN, OUS

Artikkelen er basert på erfaringer og

evalueringer fra et samarbeidsprosjekt om studentveiledning mellom ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)/Fakultet for helsefag (HF) og Oslo universitetssykehus (OUS)/klinikk for laboratoriemedisin og klinikk for radiologi og nukleærmedisin. Hensikten med prosjektet var å styrke veiledningskompetansen til de som veileder bioingeniør- og radiografstudenter på bachelornivå. Målet var å oppnå økt trygghet i veilederrollen og skape større interesse og motivasjon for å tilegne seg kompetanse innen veiledning.

Bakgrunn

I faglitteratur om veiledning står det: «Det er viktig å vite hva man gjør, hvorfor man gjør det, og hvordan. Hvis ikke kan veiledningen bli tilfeldig» (1). Ved OUS er det i løpet av et år cirka 80 bioingeniørstudenter og 70 radiografstudenter i praksis. Det betyr at mange bioingeniører og radiografer har studentveiledning som en del av sine arbeidsoppgaver.

Studier viser at det er et behov for å heve

24

kvaliteten innen veiledning i praksisstudier innenfor helse- og sosialfaglige utdanninger. Det anbefales at det bør stilles krav om formalisert veiledningskompetanse hos praksisveiledere, gis tid i stillingen til egen kompetanseutvikling, samt tid til å fungere som en god veileder (2,3,4).

I praksisstudiene møter studentene mennesker med ulike helserelaterte problemstillinger, behov og utfordringer.

Pasientrollen skal styrkes, og pasient og pårørende har krav på god informasjon og veiledning om sin sykdom, utredning og behandling (7). God veiledning i praksisstudiene kan bidra til at studentene blir bedre i stand til å reflektere over og gjennomføre ulike situasjoner i møte med pasienter og pårørende i praksisstudiene og senere yrkesliv.

Styrking av veilederkompetanse fordrer et nært samarbeid mellom de ulike aktørene i utdanningsinstitusjonene og helsetjenestene. Dette er også nedfelt i samarbeidsavtalen mellom HiOA og OUS (5).

I bioingeniør- og radiografutdanningen ved HiOA utgjør eksterne praksisstudier

henholdsvis 27 og 60 studiepoeng, fordelt over alle tre studieår.

Før hver praksisperiode mottar praksisstedene skriftlig informasjon som beskriver at det er krav til veiledning, men begrenset om utdanningens forventninger til veilederrollen og hvordan veiledning kan gjennomføres på en læringsfremmende måte.

Begge utdanningene inviterer til 1-2 veiledersamlinger per studieår. Her er det først og fremst søkelys på informasjon og formalia, mindre på veilederrollen og tilrettelegging for læring i praksisstudiene.

Begge utdanningene har de senere årene

Hold Pusten 4/2017

styrket søkelys på veiledning for studenter i bachelorutdanningen. Det innebærer at nyutdannede bioingeniører og radiografer har noe kunnskap og ferdighet innen feltet i kraft av gjennomførte emner hvor studenten selv fungerer som veileder for andre studenter (enten fra samme fagfelt eller fra andre profesjonsutdanninger).

Studentene vil i praksisstudiene møte mange fagpersoner, ikke kun den som er hovedveileder. Det innebærer at de i varierende grad vil møte helsepersonell med formell veilederkompetanse. Prosjektets mål var derfor å arrangere et lavterskeltilbud slik at mange av dem som arbeider med studenter, kan få en grunnleggende

Hold Pusten 4/2017

innføring i veiledning. «Å kunne faget som det skal veiledes i, gis opplæring i eller informeres om, er ikke lenger tilstrekkelig. Det er nødvendig å inneha en veilederkompetanse i tillegg» (6).

Prosjektet

Det ble etablert et samarbeid mellom bioingeniører og radiografer, og resultatet ble et tverrfaglig prosjekt innen veiledning i samarbeid med HiOA/Fakultet for helsefag. Prosjektgruppen har hatt fire deltakere fra OUS: to bioingeniører og to radiografer, samt en pedagog fra HiOA/HF. Prosjektleder Bente Braathen,

spesialbioingeniør/studentansvarlig, er ansatt ved Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK) i OUS. Prosjektet ble finansiert med samarbeidsmidler fra HiOA (8) og insentivmidler fra Helse Sør-Øst. Formålet med samarbeidsmidlene er å skape et bedre samarbeid om praksisstudiene innen helse- og sosialfagene, insentivmidlene skal bidra til å øke kvantitet og kvalitet på praksisplasser i helse- og sosialfag på bachelornivå.

Det ble arrangert tre enkeltstående fagdager innen veiledning for bioingeniører og radiografer ved OUS i tidsrommet våren 2015 til våren 2016. Deltakerne

25

Lev litt mer! Våre medlemsforsikringer gir deg ekstra sikkerhet om det skulle gå galt Vi kan ikke forhindre at ulykken skjer, men om den gjør det så skal du være trygg på at du får hjelpen du trenger. Det gir deg friheten og tryggheten til å leve litt mer.

Våre forsikringsspesialister har forhandlet frem noen av de beste avtalene på alle typer forsikringer i markedet. Du får svært gode vilkår til lavest mulig pris. Hos oss er det penger å spare! Vi gir deg personlig service og nøytral rådgivning – hele veien.

• SPAR PENGER • HJELP VED SKADE • PERSONLIG SERVICE • NØYTRALE RÅD • VI FORHANDLER FOR DEG • DU STÅR IKKE ALENE

Det lønner seg å være medlem!

Norsk Radiografforbund | Forsikringskontoret | Telefon 23 11 35 89 | E-post: forsikring@radiograf.no

kom fra ulike enheter i OUS. Det ga mulighet for å lære av og med hverandre, samt tverrfaglig nettverksbygging.

Faglig ansvarlig for fagdagen var høgskolelektor Nina B. Ødegaard, HiOA, som er faglig ansvarlig for praksisveilederutdanningen ved HiOA/HF. Ødegaard har hovedfag i pedagogikk med spesialisering innen veiledning, samt mange års erfaring med kursvirksomhet og utdanning innen tverrfaglig veiledning for ulike profesjoner.

Fagdagens innhold

Fagdagens innhold, læringsutbytter, arbeidsmåter og organisering bygger på et sosiokulturelt læringssyn. Dette innebærer at læring skjer gjennom sosial interaksjon med deltakere gjennom dialog, samhandling og aktivitet (9,10) «Læring er en konsekvens av menneskers aktiviteter og erfaringer og krever en eller annen form for personlig engasjement i sitasjonen» (9).

På fagdagen ble det lagt til rette for at deltakerne skulle dele erfaringer, diskutere og lære av, med og om hverandre, basert på kunnskap om at læring skjer best gjennom en aktiv tilnærming til egen læringsprosess (11,12).

Læringsmål for fagdagen: • Økt kjennskap til hva veiledning er • Økt trygghet i rollen og ansvar i veiledningen • Økt bevissthet om betydningen av kommunikasjonsformer og -verktøy.

• Økt motivasjon for å tilrettelegge for veiledning Fagdagen ble bygget opp med teori, praktiske øvelser, korte videofilmer og ulike oppgaver og refleksjoner individuelt, i mindre grupper og i plenum. (13). I videoene ble det vist eksempler på både dårlig og god tilnærming til veiledning.

Deltakerne fikk også kjennskap til veiledningens ulike faser. Det ble spesielt lagt vekt på «bli kjent-fasen» og dennes betydning for etablering av relasjonen og veiledningsforholdet.

Fagdagen ga på denne måten mulighet til å bli kjent med veiledningsfeltet både via teori, metodikk, praktiske øvelser i mindre grupper og diskusjoner i mindre grupper og i plenum.

Evaluering

Evalueringen er basert på skriftlig evaluering gjennomført avslutningsvis på hver fagdag. Her kunne deltakerne beskrive

Hold Pusten 4/2017

Tidspunkt

Deltakere

Antall svar (%)

Vår 2015

27

22 (81,5%)

Høst 2015

34

34 (100%)

Vår 2016

25

23 (92%)

Tabell 1. Oversikt over antall deltakere ved de tre fagdagene og besvarte evalueringer

egne opplevelser og utbytte av fagdagen, og komme med konkrete forslag til forbedringer. Disse tilbakemeldingene ble tatt med i planleggingen av ny fagdag, og medførte økt søkelys på å gi og motta tilbakemeldinger.

Det har vært ulikt antall deltakere på hver kursdag. Tabellen viser fordeling av deltakere og antall svar på evalueringsskjema.

Resultat av evalueringene

Evalueringene viser et bredt spekter av egenopplevd læring av fagdagen. Resultatene er synliggjort gjennom utvalgte sitater fra deltakerne, og sammenstilling av tekst fra evalueringsskjemaene.

«Jeg har vært usikker på hvordan jeg har vært, men kan nå forhåpentligvis bli mer bevisst på denne rollen» Etter første gangs gjennomføring var det flere deltakere som etterlyste et større søkelys på hvordan man kan gi tilbakemeldinger til studenter. Dette ble derfor vektlagt litt tydeligere i påfølgende fagdager. Utover det er ikke opplegget for fagdagen endret underveis, da de fleste evalueringene var gode. Økt kunnskap om veilederrollen og kommunikasjon i veiledning ble fremhevet i evalueringene. Deltakerne beskrev viktigheten av ulike metoder som å lytte, stille spørsmål, gi og motta tilbakemeldinger, sjekke ut at studenten har forstått, samt oppsummeringer av studentens egen læring.

Eksempler på slike utsagn er: «God kommunikasjon er viktig, etablere tillit. Lytte og ha fokus på den som snakker, stille åpne spørsmål.»

«Skal utfordre meg selv mer i kommunikasjon med studentene, fått mer verktøy til veiledning.»

«Det å bruke spørsmål mer aktivt skal jeg bli flinkere til.»Et annet moment som kom frem, var betydningen av god oppstartfase/første møte med studentene med fokus på kartlegging og tydeliggjøring av hverandres forventninger.

«Nytte av god oppstartfase, få forståelse for hva studenten kan/ikke kan fra tidligere, sammen finne mål for perioden.»

Deltakerne beskrev at dagen ga økt bevissthet om og motivasjon for det å være veileder. «Motiverende, lærerikt, spot-on på situasjoner en møter på som veileder.»

En annen skrev: «Innholdsrikt og tankevekkende. Dette burde være obligatorisk for alle!»

I tillegg så flere verdien av det tverrfaglige aspektet: «Fint at det er for både radiografer og bioingeniører.» «Fint å bli kjent med en annen profesjon.» Dette understøtter noe av hensikten med dagen, tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS); å lære av, med og om hverandre.

Evalueringene viser dermed at tematikken har en relevans for begge målgruppene.

Forbedringspotensiale

Evalueringene viste ønsker om mer veiledningsmetodikk og mer praksisnære eksempler fra egen arbeidshverdag.

«Lære enda flere teknikker og metoder for å bli en god veileder.»

«Flere typer øvelser og bedre tid til diskusjon, flere eksempler fra arbeidslivet til bioingeniører og radiografer.»

De ønsket mer søkelys på kommunikasjon, med flere konkrete eksempler på hvordan stille åpne spørsmål og hvilke ord som bør brukes for at ikke spørsmålene skal oppfattes som kritikk. Andre behov var mer om teknikker og metoder for å bli en god veileder, og gjerne flere videoer som illustrerer veiledning. Mer søkelys på håndtering av den vanskelige samtalen, samt mer om det første møtet og forholdet mellom veileder og veisøker ble også trukket frem.

I tillegg var det noen som ønsket noe mer teori, bedre tid til diskusjon i gruppene, samt mer veiledningsøvelser.

Noen ønsket mindre teori og mer praktiske øvelser, mens andre ønsket færre aktiviteter og refleksjonsoppgaver. Her varierer evalueringene, likevel viser tilbakemeldingene at det totalt sett er flere som ønsker mer øvelse i små grupper, og mer

27

FAGARTIKKEL

praktisk trening, konkrete case og eksempler. Variasjonen i svarene kan trolig ha en sammenheng med ulike preferanser for læring, samt at deltakerne har varierende forkunnskap og erfaring innen fagfeltet.

Noe forskning viser at læring i stor grad skjer når deltakerne er aktive i sin egen læring (11,12). Dette har prosjektet lagt til rette for med rollespill, autentiske veiledninger og refleksjonsoppgaver.

Konklusjon

Målet med fagdagen var å styrke kompetansen i veiledning av studenter i deres praksisstudier. Deltagerne beskriver i sine evalueringer på slutten av kursdagen en økt bevisstgjøring og interesse for veiledning og veilederrollen. Imidlertid kan vi ikke si noe om hvorvidt dette fører til endring i deres veiledningspraksis etter endt kursdag. Dette kan følges opp med empiriske forskningsstudier knyttet til veiledning av studenter i deres praksisstudier.

Evalueringene viser at det er mange tema som ønskes ytterligere belyst. Vi ser derfor et behov for flere fagdager med fordypning i noen aktuelle veiledningstemaer og trening på veiledningsmodeller og -metodikk.

Veien videre

Vi ser økt søkelys på veiledning i OUS. Det planlegges undervisning i veiledning som en del av klinisk kompetanseprogram (internt program for kompetanseheving) for bioingeniører og radiografer.

HiOA/HF har utviklet et delvis nettbasert utdanningstilbud: Veiledning av studenter i praksisstudier, med et omfang på 10 studiepoeng (to enkeltemner på 5 studiepoeng hver). Faglig ansvarlig for fagdagen vil bringe erfaringer og evalueringer fra dette prosjektet inn i videre utvikling av veilederstudiet.

I tillegg ser vi at det er et behov for å styrke søkelyset i dokumenter og veiledersamlinger i regi av utdanningsinstitusjonen. Her er det viktig med et tett samarbeid mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonen.

Universitets- og høgskolerådet (2016– 2017) har nedsatt en arbeidsgruppe som oppfølging til prosjektet «Kvalitet i praksisstudier i helse- og sosialfaglig høyere utdanning» (4). Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til nasjonale og felles/generiske læringsutbyttebeskrivelser for praksisveilederutdanninger,

28

samt foreslå fleksible og innovative samarbeidsmodeller.

Det foreligger også et forslag fra Kunnskapsdepartementet til Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (2017). Her foreslås det blant annet læringsutbyttebeskrivelser innen veiledning. Dette vil være viktige bidrag til styrking av veilederkompetanse i utdanningsløpet, noe som også vil kunne gi økt søkelys og anerkjennelse av veiledning som fagfelt.

Samlet sett vil disse aspektene kunne bidra til å styrke veiledningskompetansen og anerkjennelsen av kompetansen i praksisfeltet, og dermed også kvaliteten på praksisstudiene. Å inneha veilederkompetanse er også viktig i møte med pasienter, pårørende og kolleger. Kompetansen er derfor overførbar til mange relevante situasjoner i helseog velferdstjenesten.

Takk

Mange takk til RadForum i NRF for verdifull hjelp og konstruktive tips i arbeidet med artikkelskrivingen.

Takk for gode innspill og støtte til Louise Myrland.

Tidligere spesialbioingeniør/studentansvarlig, Klinikk for laboratoriemedisin, OUS. Og til Cathrine H. Kristiansen tidligere studentansvarlig radiograf, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, OUS. n post@holdpusten.no

Vil du skrive fagartikkel til Hold Pusten?

Hold Pusten har en avtale med Radforum (Radiografifaglig forskningsforum), som er en del av Norsk Radiografforbund, og som blant annet jobber for å fremme og bekjentgjøre radiografifaglig forskning i Norge. Avtalen går ut på at forfattere som sender fagartikler inn til oss, kan få tilbud om inntil ti timer veiledning fra Radforum dersom de mener det er hensiktsmessig for å heve kvaliteten på artikkelen. Husk at vi har mange lesere som vil være interessert i å få vite om mindre og større prosjekter som foregår innen radiografifeltet rundt omkring på radiologiske avdelinger eller utdanningsinnstitusjoner i Norge. Eller for den saks skyld i Danmark eller Sverige, vi trykker gjerne også tekster på andre skandianviske språk enn norsk, og på engelsk.

Referanser 1. Tveiten, S. (2013) Veiledning mer enn ord … 4. utgave. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS 2. Universitet- og høgskolerådet (2010) Fokus på praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Rapport fra UHRs kartleggingsundersøkelse av ekstern, veiledet praksis som del av studieforløpet for 115 helse- og sosialfagutdanninger 3. Kårstein, A. & Caspersen, J. (2014) Praksis i helse- og sosialfagutdanningene. En litteraturgjennomgang. Rapport 16/2014. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) 4. Universitets- og høgskolerådet (2016) Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: Praksisprosjektet. Oslo: Universitets- og høgskolerådet (UHR).

5. Samarbeidsavtale om praksisstudier for helse- og sosialfagstudenter om forskning og utviklingsarbeid mellom HiOA og OUS, 2012.

6. Mathiesen, P. og Høigaard, R. (2004) Veiledningsmetodikk. En håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

7. St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid.

8. http://www.hioa.no/Forskningog-utvikling/Hva-forsker-HiOA-paa/ Forskning-og-utvikling-ved-Fakultet-forhelsefag/Samarbeidsmidler-helse-ogsosialfag lastet ned 23.06.2016.

9.Säljö, R. (2016) Læring – en introduksjon til perspektiver og metaforer. Oslo: Cappelen Damm Akademiske 10. Lave, J., & Wenger, J. (1991) Situated Learning: Legitimate Peripheral Participation. Cambridge: Cambridge University Press. pp. 33, 29, 40 11.Imsen, G. (2014) Elevens verden – innføring i pedagogisk psykologi. 5. utg. Oslo: Universitetsforlaget 12. Bjørke, G (2006) Aktive læringsformer Handbok for studentar og lærarar i høgre utdanning. Oslo: Universitetsforlaget 13. West, E. (1999). The Big Book of Icebreakers: Quick, Fun Activities for Energizing Meetings and Workshops.

New York: McGraw-Hill.

14. Molnes, S.I., Hagen, I.H, Kongshaug, A.V, Vadset, T.B, Ryste, T.O & Alnes, R.E. (2016) Simulering gir økt læringsgevinst.

Tidsskriftet Sykepleien; 2016 (07): 60-64

Hold Pusten 4/2017

See. DiagnoSe. TreaT.

Toshiba introduces infinix 4DCT, a powerful hybrid imaging system combining the worldâ&#x20AC;&#x2122;s most flexible angio suite with the most advanced dynamic volume CT. Delivering an outstanding solution for image-guided interventions the system covers a wide range of procedures such as Tae, TaCe, SirT, neuro, stroke and trauma.

www.toshiba-medical.eu

MAMMOGRAFISPESIALISERING

Her er ambassadørene samlet I Oslo, før ferden gikk videre til Nederland.

FOTO: GUNHILD MANGERUD, KREFTREGISTERET

Radiografer med spesialisering i mammografi AV SOLVEIG HOFVIND, KREFTREGISTERET, HÅKON HJEMLY, NORSK RADIOGRAFFORBUND OG ANNE KATHRIN ERTZAAS, KREFTREGISTERET Norsk radiografforbund (NRF) har

som målsetting å opprette spesialiseringsgodkjenning innen ulike fagområder.

Det offentlige screeningprogrammet for brystkreft, Mammografiprogrammet, og NRF har samarbeidet om å etablere den første spesialiseringen innen radiografi, i mammografi. Som et konkret tiltak i oppstartsfasen av spesialiseringen arrangerte Mammografiseksjonen på Kreftregisteret et «ambassadørkurs» i slutten av august.

Kurset ble støttet av NRF og er et engangstiltak. Deltakere på kurset kan søke om spesialistgodkjenning i mammografi når de generelle og spesielle kravene for å oppnå

30

godkjenningen er oppfylt. Kurset fant dels sted i Oslo og dels i Nijmegen i Nederland.

Arbeidet vil danne grunnlag og gi viktig erfaring for de spesialiseringsområdene som vil komme i fremtiden.

Et stort antall radiografer arbeider med mammografi

I 2016 ble det utført om lag 350 000 mammografiundersøkelser i Norge, hvorav om lag 250 000 ble utført som en del av Mammografiprogrammet. I dag arbeider anslagsvis 150-200 radiografer med mammografi i Norge, i deltid eller i full stilling.

Mer enn 250 radiografer er registrert som bildetakere i Mammografiprogrammet siden oppstart i 1996.

Mammografiprogrammets målgruppe er kvinner i alderen 50–69 år.

Mammografiscreening har vært gjenstand

for diskusjoner knyttet til fordeler og ulemper gjennom en årrekke, men det synes nå å være bred enighet om at fordelene er mer tungtveiende enn ulempene, for nevnte aldersgruppe. Det synes også å være en internasjonal enighet om at det er tilstrekkelig evidens for at organisert mammografiscreening også reduserer dødeligheten av brystkreft blant kvinner 70–74 år og 45–49 år, mens effekten er noe mer usikker for kvinner under 45 år. Dersom kvinner i alderen 45–74 år i fremtiden omfattes av det organiserte screeningprogrammet vil om lag 75% av alle kvinner som får diagnostisert brystkreft ha mulighet til at denne oppdages på screening, i et tidlig stadium. Dette vil kunne redde mange kvinner fra å dø av sykdommen dersom radiografene gjør en god jobb. En utvidelse av Mammografiprogrammet vil bety at

Hold Pusten 4/2017

Spørsmål?

Send en mail til solveig.hofvind@kreftregisteret.no eller Anne.Kathrin.Ertzaas@kreftregisteret.no.

det trengs flere mammografiradiografer.

Hele 97-98 prosent av alle kvinnene som møter til mammografiscreening møter kun radiografene. Deres adferd, kunnskap og kompetanse er derfor avgjørende for et velfungerende program.

Krav til kunnskap og kompetanse Bruk av mammografi satte strengere krav til radiografifaglig kompetanse enn det som var vanlig for andre typer røntgenundersøkelser på 1970-tallet, da mammografi ble innført i Norge. De nye utfordringene, spesielt knyttet til teknisk kvalitetskontroll, ble ivaretatt av radiografer, radiologer og fysikere. Prosedyrer og rapporteringssystemer ble etablert og bidro til å identifisere tilsvarende behov og påfølgende tiltak også for andre modaliteter. Ved oppstart av Mammografiprogrammet fikk modaliteten et radiografifaglig oppsving hvor søkelyset ble rettet mot standardisering av billedtaking og kvalitetskontroll – flere radiografer hospiterte ved andre sykehus både innenlands og utenlands, etter- og videreutdanning i mammografi ble henholdsvis videreutviklet og opprettet, kvalitetsmanual for det radiografifaglige arbeidet i screening ble utarbeidet, nye prosedyrer etablert, og radiografene ble inkludert som en naturlig del av det tverrfaglige teamet som arbeidet med brystdiagnostikk. Brystdiagnostiske sentre ble opprettet som en del av Mammografiprogrammet.

Revitalisering av radiografifaget i mammografi

De siste årenes krav til økt produktivitet synes å ha ført til en nedprioritering av den faglige utviklingen av radiografien i mammografi. Mange av radiografene som var med i oppstartsfasen av programmet, er godt voksne og har dermed lært opp nye generasjoner mammaradiografer, som igjen har lært opp nye. I den siste tiden har det vært lite eller ingen hospitering hverken nasjonalt eller internasjonalt.

Senterspesifikke prosedyrer er blitt overført, ofte uten at de har vært gjenstand for diskusjon og fornyelse.

Radiografspesialister i mammografi

Spesialistgodkjenningen i mammografi har som målsetting å etablere og

Hold Pusten 4/2017

vedlikeholde en stab av engasjerte og faglig dyktige mammaradiografer i Norge, som kan bidra med kunnskap og kompetanse innen både screening og klinisk i mammografi, også internasjonalt.

Mammografispesialistene skal være faglige ressurspersoner ved det brystdiagnostiske sentret de er ansatt, tilhørende screeningenheter, Kreftregisteret, høgskolene, og andre institusjoner og enheter. Det vil være naturlig at mammografispesialistene på sikt vil være radiografifaglige kontaktpersoner for forskning, kvalitetssikring- og kvalitetsforbedringsprosjekter initiert fra Mammografiprogrammet og andre institusjoner. De første godkjenningene av mammografispesialister er forespeilet i løpet av desember 2018. Godkjenningen vil vurderes ut fra gitte krav som er fastsatt av Mammografiprogrammet og Spesialistrådet i NRF. Ambassadøruken

Ambassadørkurset var ment som et «kick off» til spesialiseringen. Målet med kurset var å gi kunnskap og inspirasjon for faglig utvikling og diskusjon, prosjektarbeid og samarbeid på tvers av sykehus og fylkesgrenser, samt å inspirere og støtte de radiografene som ønsker å søke om en spesialiseringstittel.

Ambassadørkurset inneholdt forelesninger knyttet til screening generelt og screening spesielt for brystkreft, epidemiologi og risikofaktorer, radiologi, patologi, bildekvalitet, teknisk kvalitetskontroll, kommunikasjon om brystkreft og screening med kvinnene, populasjonen, helsepersonell og media, med mer. Det ble også avholdt workshops. I Nederland fikk deltagerne blant annet praktiske øvelser i posisjonering, bildekvalitet og teknisk kvalitetskontroll.

Utvelgelse til ambassadørkurset ble gjort på bakgrunn av interesse og engasjement, praktisk og akademisk bakgrunn. Det er avgjort lokalt hvem som deltar. Ambassadørene ble etter at kurset var avsluttet, delt inn i grupper basert på regionen de er ansatt i. Det skal gjennomføres regelmessige møter for å utvikle kunnskap og ferdigheter, planlegge og gjennomføre oppgaver og prosjekter i regionene. En radiograf fra hver av de regionale gruppene vil representere regionen i en nasjonal faggruppe for mammaradiografer. Her skal nasjonal strategi, prosjekter og fagemner

diskuteres. Gruppen skal være rådgivende for Mammografiprogrammets sekretariat på Kreftregisteret, som blant annet er ansvarlige for kvalitetsmanualen i programmet. Kreftregisteret er ansvarlig for de nasjonale møtene. En person fra gruppen velges til å representere radiografene i Mammografiprogrammets faglige rådgivingsgruppe, som består av representanter fra profesjoner som er involvert i programmet. Denne gruppen møtes 2-4 ganger i året. Møtene administreres av Kreftregisteret.

Samarbeid med internasjonale faggrupper, NRF, høgskoler og universiteter Mammografi er et fagområde hvor det utføres mye radiografifaglig forskning internasjonalt. Det er likevel åpenbart at det fremdeles er mange ubesvarte radiografirelaterte spørsmål. Det er igangsatt flere radiografifaglige prosjekter også i Norge. Prosjektene er knyttet til etablerte forskergrupper og prosjektene har høy kvalitet. Å bygge opp et godt team som kan spre entusiasme og engasjere kolleger i arbeidet med å etablere radiografifaglig evidens for det arbeidet som til enhver tid utføres, vil være av stor verdi både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Det vil være naturlig å trekke mammografispesialistene inn i fremtidige prosjekter, både de som har kvalitetssikring, kvalitetsforbedring og ervervelse av ny kunnskap som mål. Mammografispesialistene kan dermed bli banebrytere for andre faggrupper innen radiografi, både i kraft av sin spesialisering og på grunn av faglig engasjement og aktiv deltakelse i kvalitetssikrings- og forskningsprosjekter. Kreftregisteret har et omfattende nettverk innen mammografi og ønsker å bruke dette for å sikre gode radiografifaglige prosjekter i fremtiden.

Vi oppfordrer høgskoler og universiteter til å ta kontakt for å samarbeide med Mammografiseksjonen på Kreftregisteret og de brystdiagnostiske sentrene. Kreftregisteret har tett kontakt med ansatte på de 16 brystdiagnostiske sentrene, og bistår gjerne med tips og veiledning til temaer for bachelor- og masteroppgaver innen mammografi. I fremtiden ønsker vi også å ha en gruppe av radiografer med høy kompetanse i fagfeltet som kan anbefales til forelesninger, praktisk og teoretisk veiledning. Vi ser frem til å følge radiografer inn i den første spesialiseringen i Norge. n post@holdpusten.no

31

PENSJONISTFORUM

Ikke noe fyrst Pensjonistforum er blitt en realitet. Og godt er det, mener medlemmene, som har ambisjoner om å bidra på flere områder.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Latteren sitter løst og skravla

går inne på møterommet når Norsk Radiografforbund har invitert til stiftelsesmøte av pensjonistforum.

De fem damene som har møtt opp, er kjente navn i NRF-kretser, flere av dem med ledende posisjoner i yrkeslivet bak seg. Her er Turid Langli, som var en av dem som var med og starte opp forbundet i 1974, Clementine (Tine) Iwe Thorsteinsen, som var NRFs første forbundsleder, Gunvor Haave Wernersen, Betty Sabbasen og Anna Pettersen, kjent for mange som NRF-forbundsleder i 18 år frem til 2015.

Ikke fyrstekake og kamferdrops

– Hvorfor er det viktig å få på plass et pensjonistforum?

– Vi er et så ungt forbund. Og det har ikke vært noe søkelys på pensjonistene.

Men som leder ute merket jeg at folk etterspurte hva forbundet gjorde for dem, sier Langli, og ser bort på forbundsleder Bent Ronny Mikalsen. Han er også med på dette oppstartsmøtet sammen med sekretariatsleder Thor Eivind Halvorsen.

Henvendt til førstnevnte fortsetter hun: – Så møttes vel vi på et arrangement for en stund siden og snakket om det. Du var litt skeptisk til å begynne med, husker jeg, og lurte på om det var snakk om sånn julekaffe. Og jeg kunne berolige med at det ikke var noe fyrstekake- eller Kongen av Danmark-treff som var tanken, sier Langli, og latteren runger rundt bordet.

– Fyrstekake er blitt et begrep for oss, skjønner du! sier hun henvendt til Hold Pusten og fortsetter, mer alvorlig nå: – Så var vi enige om at dette kunne bli en vinn–vinn, for vi har en del å bidra med.

Det er tydelig at de fem medlemmene har noe å melde, at de er ivrige etter å komme i gang.

32

Forumet ser blant annet for seg at de skal bidra mot NRFs 50-årsjubileum som nærmer seg, det er om seks år, blant annet når historien så langt skal skrives.

– Vi har vært med så lenge at vi i stor grad vet hvem som sitter på historien rundt omkring, sier Langli.

– Dessuten er det viktig for å holde et øye med faget vårt, skyter Gunvor Haave Wernersen inn, og legger til at hun også håper å kunne bidra til at forbundet holder på medlemmene etter at de blir pensjonister.

Ett tiltak for å bidra til det, har de allerede satt opp på programmet: De skal innkalle forbundets medlemmer over 60 år til et seminar om rettigheter og muligheter med tanke på pensjon. Dette blir til vinteren.

– Man har gjerne mange spørsmål før man går av med pensjon, sier Betty Sabbasen.

– Ja, hva ville dere ha spurt et slikt forum om, hvis det fantes, før dere selv ble pensjonister?

– Når er det lurt å gå av? sier Sabbasen og eksemplifiserer: – Hvilke konsekvenser får det for eksempel om du slutter på et gitt tidspunkt i forhold til et annet?

– Nå som det er åpnet opp for at folk kan stå i jobb til de er 72, hvordan fungerer det? supplerer Haave Wernersen og presiserer: – Det er ingen rettighet, men det er mulig. Kanskje vi kan fungere som rådgivere for eldre arbeidstagere og lederne deres i slike spørsmål.

– Ta bare en sånn ting som pensjonistoppgjør, som har vært regulert, noe som har ført til at kjøpekraften hos pensjonistene tre år på rad har vært lav, sier Anna Pettersen.

– Og ønsker vi den nye modellen som politikerne har kommet med? Jeg synes

NRF bør ha en politikk på pensjon. Og det kan vi være bidragsytere til!

Radiografyrket er jo såpass ungt at det ikke har vært de store pensjonisttallene ennå.

– Det er mange yrkesaktive radiografer over 60 år, så nå kommer bølgen av pensjonister, sier Anna Pettersen.

Hun gikk selv på det første kullet i Troms. Det vil si det første ordinære kullet.

– Før oss hadde det vært et kull med

Hold Pusten 4/2017

tekakeforum!

En glad gjeng som har ambisjoner om mer enn bare sosialt samvær, fra venstre: Anna Pettersen, Betty Sabbasen, Turid Langli, Gunvor Haave Wernersen og Clementine Iwe Thorsteinsen.

hjelpepleiere som fikk en tilleggsutdanning, sier Pettersen.

– Ja, det husker jeg vi protesterte på! sier Langli engasjert.

Damene håper også at forumet skal vokse seg større, og kanskje at kjønnsbalansen blir hakket bedre etter hvert.

– Det var jo bare damer som gikk på de første kullene, så det er ikke så ikke så rart

Hold Pusten 4/2017

at kvinneandelen er på 100 prosent, sier Bent Ronny Mikalsen.

– Hva synes dere om det første møtet så langt?

– Skravlebøtter! utbryter Gunvor Haave Wernersen til svar, og hele gjengen er på lattergaleien igjen.

– Vi har jo fått snakket om at vi både er opptatt av faget og økonomien. Og vi

håper at vi skal kunne være til nytte for forbundet. Vi har fulgt det i alle år, vi er del av det i høyeste grad. Det er en selvfølge at vi skal gi noe tilbake til forbundet, hva enn det skal være! sier Tine Iwe Thorsteinsen.

– Å, det sier du med en slik inderlighet at jeg blir helt rørt, sier Langli beveget. n tone.rise@holdpusten.no

33

GJERDES HJØRNE

Radiofobi Når vi ikke-radiografer hører ordet

stråling, går tankene oftest til ioniserende stråling. Som kjent har vi ioniserende stråling overalt rundt oss, så helt galt er det jo ikke å tenke slik: For Hold Pustens lesere er det selvsagt kjent at den største mengden ioniserende stråling de fleste av oss får i oss, er bakgrunnsstråling fra naturlige kilder. I Norge får vi i oss ca.

3.2-4,5 mSv ioniserende stråling i året fra verdensrommet, fra bakken og fra bygninger (Statens strålevern). Røntgen thorax tilsvarer cirka én uke med naturlig stråling (i underkant av 0,1 mSv), mens CT abdomen tilsvarer tre år med naturlig stråling (10 mSv) (St. Olavs hospital, Informasjon om stråling).1

«Det er svært gode grunner til å arbeide for å redusere omfanget av ioniserende stråling vi eksponeres for, men samtidig må vi ikke la irrasjonell frykt ta overhånd.»

Risikoen for å bli syk av stråling avhenger naturligvis av mengden stråling vi utsettes for, og det kreves normalt ganske høye stråledoser for at risikoen for kreft skal øke. Men dette synes ikke å prege de hyppige medieoppslagene om strålefaren i samfunnet – og da attpåtil i all hovedsak ikke-ioniserende stråling. Foreningen for el-overfølsomme hevder de får stadig flere henvendelser fra folk som opplever helseplager knyttet til stråling. Men hva er el-overfølsomhet?

Folkets strålevern (en slags ikke-evidensbasert motvekt til Statens strålevern), angir at en hel rekke symptomer som skal være vanlige ved el-overfølsomhet, herunder hodepine, kvalme, angst, uro, og en del andre ikke-spesifikke symptomer som ofte ellers tilskrives stress.

Statens strålevern beskriver

symptomene som i hovedsak subjektive, de kan ikke påvises objektivt. Dette betyr ikke at det er innbilte lidelser, de er høyst reelle og mange opplever alvorlig ubehag. Spørsmålet er om de kan tilskrives stråling fra strømmålere, mobilmaster, mobiltelefoner og andre lavfrekvente elektroniske kilder (vanlig, synlig lys har for øvrig langt høyere energi enn disse).

Det er det vanskelig å finne holdepunkter for. Forskningen på området heller mot at dette i hovedsak er psykosomatiske lidelser, og ikke en følge av reell innvirkning av elektromagnetiske felt på kroppen. Når mennesker opplever slike lidelser og helsevesenet ikke finner noen direkte årsaker til dem, samtidig som vi hører om stadig større omfang av stråling fra duppeditter rundt oss som jo alltid vil være til stede når man opplever symptomene, er det nærliggende for de berørte å knytte symptomene til denne «el-tåken». I tillegg har vi innslag av noceboeffekt, hvor forventninger om negativ effekt gjør at folk føler seg dårlige, eksempelvis ved synet av høyspentledninger (det motsatte av placeboeffekt, og i likhet med placeboeffekt ikke en innbilt effekt, men en reell psykologisk og fysiologisk effekt). Et eksempel har vi fra 2006, da Trondheim lanserte et prosjekt for å gi innbyggerne wifi-tilgang i hele sentrum. Mange hevdet wifi-strålingen gjorde dem syke. Statens strålevern fant at strålingen utgjorde tre prosent av den totale strålingen i byen og var på under en hundre tusendel av tillatt grenseverdi for denne typen stråling (FHI 2015).

Symptomene til innbyggerne i Trondheim dukket opp først etter at prosjektet ble omtalt i mediene.

En ekspertgruppe nedsatt av Folkehelseinstituttet (FHI-rapport 2012:3) utredet i 2012 hvorvidt svake strålingsfelt under grenseverdiene utgjør en helserisiko, og konkluderte med at så ikke er tilfellet. Det er alltid beheftet en viss usikkerhet til slike risikovurderinger, men når det gjelder utstyr som gir den svakeste eksponeringen (basestasjoner, trådløse nettverk, TV-sendere, et cetera),

mener ekspertgruppen at usikkerheten er neglisjerbar. De fleste studiene som er gjort på feltet, viser at el-overfølsomme ikke reagerer på stråling når de ikke vet om strålekilden er av eller på, eller at de opplever symptomer helt uavhengig av om strålekilden er av eller på (Tjomlid, juni 2011).

WHO har gjennomgått mer enn 25 000 forskningsartikler fra de siste 30 år på effekten lavfrekvent stråling kan ha på celler, og konkluderer med at: Despite the feeling of some people that more research needs to be done, scientific knowledge in this area is now more extensive than for most chemicals. Based on a recent in-depth review of the scientific literature, the WHO concluded that current evidence does not confirm the existence of any health consequences from exposure to low level electromagnetic fields.

Det finnes ingen biologisk årsak til at denne typen stråling skal gi helseplager – disse plagene synes først og fremst å ha sammenheng med troen på eller frykten for at man blir utsatt for elektromagnetisk stråling: «Studier viser også at el-overfølsomhet ikke er påviselig som annet enn en noceboeffekt, altså at personen føler seg dårlig som følge av frykt for at stråling er farlig» (Wikipedia, Helserisiko ved mobilstråling). Leder for FHIs eksepertgruppe, Jan Alexander, uttalte i etterkant at de hadde publisert rapporten, at «pasienter med slike helseplager må tas alvorlig av helsevesenet og møtes og utredes som andre pasienter» (FHI, 11. september 2012). Det er et godt råd. Skal man få hjelp for plagene, er det lite fruktbart å skylde på fiktive årsaker i stedet for å anbefale tiltak som kan hjelpe.

Også mobilmaster byr på bekymringer. I 2011 (22. juni) meldte Budstikka at flere foreldre ville ta barna sine ut av Montessori-skolen i Bærum dersom den planlagte mobilmasten i nærheten ble satt opp. Strålingen fra masten var langt under grenseverdiene. Mobiltelefonene elever og foreldre går rundt med, gir langt høyere stråling, og denne blir lavere når

Grenseverdiene er satt på et nivå som er 50 ganger under det nivået som kan gi oppvarming av menneskelig vev eller som kan få nerveceller til å avfyre signaler

1

34

Hold Pusten 4/2017

Budstikka, 22. juni 2011: Kommer mobilmasten, tar vi barna ut av skolen. https://www. budstikka.no/nyheter/hovik-og-blommenholm/nyheter/kommer-mobilmasten-tar-vibarna-ut-av-skolen/s/2-2.310-1.6320319 Dagbladet, 24. november 2009: Mener faren ved mobilstråling er mikroskopisk. https://www.dagbladet.no/magasinet/ mener-faren-ved-mobilstraling-er-mikroskopisk/65173258 Folkehelseinstituttet, rapport 2012:3: Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis- Rapport fra en ekspertgruppe oppnevnt av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet.

Folkehelseinstituttet, 11. september 2012: Mobiltelefoner og trådløse nettverk: Ingen helserisiko kan påvises. https:// www.fhi.no/historisk-arkiv/nyheter/2014/ mobiltelefoner-og-tradlose-nettverk/

FOTO: FOTOLIA

Hold Pusten 4/2017

hypotese er at hypotesen om at strømmålerne er helsefarlig, dør hen.

Det er svært gode grunner til å arbeide for å redusere omfanget av ioniserende stråling vi eksponeres for, men samtidig må vi ikke la irrasjonell frykt ta overhånd.

Stråling er ikke stråling – type, dosering og varighet av eksponeringen er det som er avgjørende. Frykten for stråling kan faktisk være farligere enn strålingen selv.

Kanskje må vi minne oss selv på innsettelsestalen til presidenten som iverksatte Manhattan-prosjektet, Franklin D. Roosevelt: The only thing we have to fear, is fear itself. n ole.andre.gjerde@radiograf.no

Folkehelseinstituttet, 13. mars 2015: Stråling fra mobiltelefon https://www.fhi.no/ ml/miljo/straling/straling-fra-mobiltelefon/ Folkets Strålevern, http://www.folketsstralevern.no http://www.vg.no/nyheter/utenriks/nordkorea/kina-etter-nord-koreas-rakettoppskyting-spenningene-har-naadd-et-bristepunkt/ a/24128366/#xtor=CS4-1 NRK Sogn og Fjordane. 24. august 2017: Har du fått ny straummålar? Ingen grunn til å frykte stråling, meiner styresmaktene. https://www.nrk.no/sognogfjordane/ har-du-fatt-ny-straummalar_-ingen-grunntil-a-frykte-straling_-meiner-styresmaktene-1.13654323 NRK Sørlandet, 20. mars 2017: Frykter nye strømmålere gir helseskader.

Statens Strålevern, Trådløse Trondheim https://tradlosetrondheim.no/pdf/til_deg_ som_er_bekymret_for_straaling.pdf St.Olavs Hospital, Informasjon om stråling.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

mobilmaster plasseres nærmere (jo lenger unna, jo sterkere signal må telefonen generere for å oppnå forbindelse). Statens strålevern forsikret om at masten ikke ville være helsefarlig og anklaget aksjonsgrupper for å spre unødig frykt.

Og det stanser ikke der. For noen uker siden (24. august) meldte NRK Sogn og Fjordane at flere forbrukere frykter at de nye strømmålerne som settes inn i husstandene våre, kan gi helseskader. I Sunnfjord har rundt 40 kunder bedt om å få reservere seg mot installasjon. En av dem uttalte til NRK at strømselskapet ikke har bevis for at man ikke får helseskader av de nye målerne. Nå er det sjelden vitenskapen befatter seg med å bevise at noe ikke finnes (det er jo en grunn til at vi i medisinsk forskning setter opp nullhypoteser om at en behandling ikke har effekt, og så lager testimplikasjoner på hva som bør skje om hypotesen er gal: Vi prøver å motbevise at noe ikke finnes). Du kan for eksempel selv prøve å konstruere en vitenskapelig fremgangsmåte for å bevise at julenissen ikke finnes. Det vil være vanskelig å bevise, og som regel er det mangelen på funn (av julenissen, da, i dette tilfellet) – fraværet av positive data – som gjør at hypoteser dør hen. I Statens stråleverns Stråleverninfo (nr. 9, 2017) fremgår det da også at maksimal sendeeffekt for strømmålerne er 0,5 watt. Mobiltelefoner sender opp mot 2 watt. Strålingen ligger med andre ord langt under de anbefalte grenseverdiene, men Strålevernet vil følge opp med å gjennomføre kontrollmålinger etter hvert som målerne installeres. Min

Ole André Gjerde er forhandlingssjef i Norsk Radiografforbund

Tjomlid, Gunnar, juni 2011: El-overfølsomhet: myte eller realitet? http://tjomlid.com/2011/06/11/ el-overf%C3%B8lsomhet-myte-eller-realitet/ Verdens Helseorganisasjon (WHO), What are electromagnetic fields? Summary of health effects. http://www.who.int/peh-emf/about/ WhatisEMF/en/index1.html Wikipedia: Helserisiko ved mobilstråling https://no.wikipedia.org/wiki/ Helserisiko_ved_mobilstr%C3%A5ling

35

KOMMENTAR

Vi tar livets viktigste bilder!

Like sikkert som at sommeren nå er på hell og en ny høst er i anmarsj, er at nye kull med studenter er i ferd med å ta fatt på treårig bachelorstudiet innen radiografi. Noen vet at det er radiograf de vil bli, andre har startet på studiet ved ren tilfeldighet.

på mange områder, også kreativt. Rollen er dynamisk, og faget er i stadig endring. Man skal holde seg oppdatert og følge med i den teknologiske og bildediagnostiske utviklingen.

Den faglige kompetansen man har, skal gjøre det mulig å ta riktige beslutninger til det beste for pasientene.

«Jeg blir til stadighet utfordret på mange områder, også kreativt.

Rollen er dynamisk, og faget er i stadig endring.»

Tidligere i sommer fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg ble radiograf, og måtte da ærlig innrømme at det i grunnen var ganske tilfeldig.

Jeg søkte fordi jeg syntes det hørtes spennende ut å kunne kombinere teknologi med helsefag, og visste lite om hva yrket egentlig dreide seg om. Det var heller ikke førstevalget, men det jeg kom inn på. Etter 18 år i yrket kan jeg si at jeg ikke angrer selv om jeg i løpet av studiet vurderte å slutte. Det var ikke det at jeg ikke syntes at det var spennende eller at fagene ikke interesserte meg. Jeg ønsket meg et yrke som

Og like viktig: Det skal være kvalitet i det man gjør. Har jeg svart på det henviser spør etter i henvisningen? Vil undersøkelsen kunne avsløre eventuell patologi? Er bildematerialet godt nok til at riktig diagnose kan stilles og å pasienten få korrekt behandling? Jeg vet vel ikke om en radiograf som ikke synes det er spennende å finne patologi i bildene og å kunne framstille den på en optimal måte.

Hilde Oline Brodshaug er radiograf ved Aleris Røntgen Lillestrøm og medlem av NRFs sentralstyre

var kreativt. Det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har fått.

Radiografer trykker ikke bare på knapper. Yrket innehar en fin blanding av teknologi og omsorg. Ingen arbeidsdag er lik og heller ingen pasient. Jeg blir til stadighet utfordret

Det er alt dette som gjør arbeidshverdagen min allsidig og interessant. Ikke minst det å kunne være en del av det leddet i helsetjenesten som hjelper pasienten videre i et eventuelt behandlingsforløp. n post@holdpusten.no

FORBUNDSAKTUELT

Papiralmanakkens tid er forbi Frem til for to år siden fikk alle NRFmedlemmer tilsendt almanakk med Hold Pusten for det påfølgende år. Så innførte NRF en ordning der de oppfordret medlemmer som ønsket almanakk, om å kontakte dem og bestille en. Denne ordningen gjaldt også for årets almanakk. I lys av at det bare var rundt 100 medlemmer som ba om få den tilsendt for 2017, og at en medlemsundersøkelse foretatt av forbundet bekrefter at interessen for

36

papiralmanakk er laber, blir det ikke lenger trykket almanakker.

– Det er langt bedre måter å bruke medlemmenes penger på, sier NRFs sekretariatsleder Thor Eivind Halvorsen til Hold Pusten.

Farvel, almanakk! Ingen grunn til å vente på denne i år, altså (eller be om å få den tilsendt).

Hold Pusten 4/2017

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Nukleærmedisin – back to basics

2. og 3. november på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt kurs skal kursdeltageren ha fått oppdatert kunnskap om nukleærmedisin fra gammakamera via radiofarmaka til de mest vanlige undersøkelsene.

Kursdeltageren skal også ha fått utvidet kunnskap om strålevern, og ha fått en sammenligning av undersøkelser som gjøres både med røntgen og på nukleærmedisin.

Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, radiologer, nukleærmedisinere og alle som har interesse.

Medlemmer i NITO, Norsk Radiologisk Forening, det danske Radiograf Rådet og Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor får medlemspris.

For mer informasjon og påmelding gå til www.radiograf.no/fagkurs

CT-kolografi 2017 Hands-on workshop

8. til 10. november 2017 i Oslo sentrum Ekspert og gründer av Virtual Colonoscopy Teaching Centre Dr. Philippe Lefere kommer tilbake til Oslo!

Målgrupper: Radiologer, radiografer og andre som jobber med CT-kolografi.

Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha fått oppdatert og utviklet kunnskap om CT-kolografi.

Deltageren skal få ferdigheter i planlegging, gjennomføring og etterarbeid med CT-kolografiundersøkelser.

Workshopen er på tre dager til kr 6700. Casene vil bli utført på arbeidsstasjoner, hvor gjerne en radiolog og en radiograf fra samme sted kan sitte sammen to og to.

100 % av deltagerne har svart at de vil anbefale kurset til kollegaer!

For å finne program, informasjon, priser og påmelding gå inn på: www.radfag.no

Hold Pusten nr. 4/2017

37

KURS OG KONFERANSER

MR-kurs for viderekomne

15.–17. november på hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: Alle som jobber med MR, og som har grunnleggende kompetanse og praktisk erfaring.

Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren kunne optimalisere protokoller og prosedyrer på MR-lab.

Deltageren skal få innblikk i og kunnskap om avanserte MR-teknikker for ulike anatomiske regioner, hvor optimalisering av sekvenser og protokoller er hovedfokus.

På programmet står blant annet sikkerhet, avanserte teknikker, tips & triks samt optimalisering. Kursdeltagerne skal etter kurset sitte igjen med kunnskap som de kan bruke i eller utfordre egen praksis på avdelingen med.

Mer informasjon og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Strålevern Dato: 22. og 23. november 2017 Sted: Hotell Opera i Oslo sentrum Målgrupper: radiografer, strålevernkoordinatorer, medisinske fysikere og andre med interesse.

Læringsmål: Deltakerne skal etter endt kurs ha fått oppdatert kunnskap om nye forskrifter og lovverk, kunnskap om dosebegreper og utregning av doser. De skal ha fått kjennskap til automatisk doseovervåkning og hvordan og hvorfor stråledoser skal overvåkes systematisk.

Deltakerne skal også ha fått oppdatert kunnskap om persondosimetri og nye nasjonale representative doser.

I tillegg skal deltagerne ha fått en innføring i hvordan jobbe kunnskapsbasert, og om hvordan de kan starte opp et kvalitetsprosjekt på avdelingen.

Program og påmelding på radiograf.no/fagkurs

38

Hold Pusten nr. 4/2017

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Et stil-ikon, som motepressen kaller det, i sin tid. Men hvem ble hennes ektemann nummer to? FOTO: ISTOCK

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Quiz: Ti på tampen 1 Hva het den greske skipsrederen Jacqueline Kennedy giftet seg med fem år etter at hun ble enke?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

2 Når begynte den franske revolusjon (årstall)?

3 Hvilket dyr heter Lynx lynx på latin?

4 Hva heter sønnen til den svenske artisten Carola Häggkvist?

5 Hva er det vi populært kaller champagnen Veuve Clicquot?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hvilket kallenavn gikk skøyteløperen Knut Johannesen under?

7 Ølmerker: Hvilket land kommer hhv. Efes og Stella Artois fra?

8 Hva er høyeste fartsgrense i Norge?

9 Hva kalles den hardeste formen karbon kan anta?

10 Den 21. juli i år rammet et kraftig jordskjelv Bodrum i Tyrkia og en gresk øy, hvilken øy?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Svar: 1 Aristoteles Onassis 2 1789 3 Gaupa 4 Amadeus 5 Gul enke 6 Kupper’n 7 Efes er tyrkisk, Stella Artois er belgisk 8 110 (på utvalgte strekninger fra 2014) 9 Diamant 10 Kos

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 4 /2017

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2017 Nr.

Utgivelsesdato

5

6. november

6

18. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Nye trådløse detektorer fra

tar deg til nye høyder av muligheter innen digital radiografi

Redusert vekt :: Vanntett (IPX7) :: Innebygd minne (CR-platefunksjon) :: Virituelt raster Forbedret design, ergonomi og pasientkomfort

Decotron AS Santax Nordic Group

MobileDR

Triathlon T3

CeleX

Adora DR(F)i

Decotron har spesialkompetanse innen salg, installasjon, applikasjon og service. Vår styrke ligger i mulighetene til å finne optimale løsninger ved at vi kan velge mellom en rekke uavhengige leverandører.

T l f. : 6 3 8 7 1 2 0 0

w w w. d e c o t r o n . n o

firmapost@decotron.no

Pust igjen!