Hold Pusten 03 2018

Hold Pusten Nr. 3 – 2018 – 45. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

30

år med stråleterapiutdanning

Vil ha flere radiografforskere

ISRRTs verdenskongress

Karibisk eventyr

Med redaktør

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Uten redaktør

Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

4

24

12

I det internasjonale hjørnet – Det er dyrt å importere bly, så derfor ville jeg prøve å finne noen alternativer fra lokalmiljøet.

Ordene kommer fra Schimze Sagon som er forsker i radiografi ved Universitetet i Guyana, en liten stat med merkelappen utviklingsland i Sør-Amerika.

Hun har ved hjelp av kreativitet, jobbing og tålmodighet funnet frem til en blanding som kan fungere i en vegg og som reduserer røntgenstråling markant.

Sagon var en av foredragsholderne på ISRRTs verdenskongress i april. Du møter henne i saken som begynner på side 4. Les den, så får du også vite hva hun brukte i veggen sin.

Når vi først er ute i verden: Visste du at radiografer i alle år har vært registrert feil i yrkesregisteret til FNs organisasjon for arbeidslivet, ILO? Radiografer har vært plassert på nivå 3, sammen med blant annet assistenter, mens det riktige burde være på nivå 2, sammen med andre grupper det er naturlig å sammenligne med, som for eksempel sykepleiere.

Uheldig, sier NRFs fagsjef Håkon Hjemly, som mener en slik feil i verste fall kan få negative følger for status og lønnsnivå, særlig i land der profesjonen er under oppbygging.

Nå, etter flere års innsats fra den europeiske og den internasjonale radiograforganisasjonen (hhv. EFRS OG ISRRT), ser det til å ha løst seg. Les mer om det på side 30.

Innhold Aktuelt/fag 4 Verdenskongress i Karibia 12 RIS/PACS-saken i HSØ: Går for nytt system 15 Fagartikkel: Oppfordrer flere radiografer til å forske 20 Stråleterapiutdanningen jubilerer 24 Melder seg ut av anbudsdansen 26 Legger ned etter anbudsrunde 28 MR-ulykker: Kan det skje her?

Hold Pusten nr. 3 / 2018

Forbundsaktuelt 11 Forbundslederen: Etter hovedoppgjøret 18 På tomannshånd: Viggo Kristensen 30 I LOs yrkespersonellregister: Radiografer omsider riktig registrert 35 Søk NRFs stipend til faglige og vitenskapelige prosjekter 35 Konkurranse for nye radiografer: Send inn abstractet ditt

«De bruker da i gjennomsnitt 30 prosent mindre tid per pasient enn hva som er vanlig ellers i landet.»

Kjell-Inge Gjesdal tapte anbudsrunden før jul etter at han har hatt avtale med Helse Midt-Norge i 15 år. Les saken på side 24.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO www.holdpusten.no

ansvarlig redaktør

Faste spalter 32 Min arbeidsplass 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Malin Bredesen Riktig Media AS Telefon: 954 93 309 malin@riktigmedia.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: Flamingoer i Trinidad og Tobagos hovedstad Port of Spain.

Istock

3

HOLD PUSTEN PÅ ISRRT 2018

ISRRT er den internasjonale radiograforganisasjonen (International Society of Radiographers and Radiological Technologists). Annethvert år avholder de sin verdenskongress – ofte bare referert til som ISRRT – rundt om i verden. I år fant den sted i Trinidad og Tobago. I 2020 legges den til Irlands hovedstad Dublin.

ISRRTS VERDENSKONGRESS

Fargerik og faglig sterk I april møttes rundt 450 radiografer fra hele verden på en karibisk øy.

TEKST OG FOTO: TONE RISE Den lille karibiske øystaten Trinidad

og Tobago var vertsland for årets verdenskongress, som ble arrangert i hovedstaden Port of Spain.

Kvalitetsmessig har kongressen tidligere blitt beskrevet som svært blandet med både faglig gode foredrag og foredrag som enkelte har hevdet slett ikke har noe på en radiografikongress å gjøre. Det har også vært et problem at innlegg er blitt

presentert på så dårlig engelsk at det har vært vanskelig å få med seg innholdet.

Det var ikke tilfellet her. Foredragene holdt jevnt over høyt nivå, og språklig uforståelighet var det lite av. Nå er engelsk offisielt språk i Trinidad og Tobago og i flere av statene og territoriene i området, det kan nok ha spilt inn språklig sett.

Når det gjelder faglig nivå, er det nærliggende å tro at arrangøren har stilt strengere krav til faglig nivå enn tidligere arrangører av denne kongressen, og det skal de ha honnør for. Selve arrangementet var også godt planlagt og gikk nær sagt knirkefritt. Av de drøyt 450 deltagerne

på kongressen, var det i alt, så vidt Hold Pusten vet, seks nordmenn, én bosatt i Sverige. De uttrykker seg alle positivt om kongressen overfor Hold Pusten.

Kanskje denne suksesshistorien kan bidra til at flere får øynene opp for ISRRTs verdenskongress. Den er foreløpig relativt liten og unnselig, og de store utstillerne dukket ikke en gang opp i Port of Spain. Men det har en verdi i seg selv å møte fagfeller fra hele verden og å få med seg litt av hva man baler med i jobbhverdagen rundt omkring på kloden.

Her er noen drypp fra de fire dagene kongressen varte.

Alle deltagerne på generalforsamlingen i ISRRT samlet i foajeen på kongresshotellet i Port of Spain.

4

Hold Pusten 3/2018

Trinidaderne bød på seg selv og kulturen sin. Den karibiske staten er kjent for sine spektakulære karneval, som finner sted i februar hvert år. Her er en jente i karnevalsdrakt fra åpningsseremonien.

Hold Pusten 3/2018

5

HOLD PUSTEN PÅ ISRRT 2018

Fikk internasjonalt verv Det er bare noen måneder siden fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly gikk av som leder for den europeiske radiograforganisasjonen EFRS. Han var derfor en aktuell kandidat da ISRRT skulle finne folk til å fylle de ulike vervene i sitt styre. Og som Håkon Hjemly under valget på Hold Pusten tidligeneralforsamlingen. gere har skrevet, var Hjemly nominert til vervet som én av tre nestledere, nærmere bestemt den som har ansvar for Europa og Afrika. Det var til sammen to nominerte, og Håkon Hjemly ble stemt inn under generalforsamlingen, som ble avholdt dagen før kongressen åpnet. Der deltok rundt femti radiografer fra hele verden.

Håkon Hjemly og to andre nyvalgte vervinnehavere.

Med e-læring på agendaen

Bergliot Strøm høyskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet er involvert i et Erasmus+-prosjekt, som ble opprettet med det som formål at det skulle utarbeides e-læringsmateriale innen mammografi.

Strøm og hennes gruppe har sett på hva som mangler i utdanningene innen mammografi når det gjelder tidlig diagnostikk. Deler av prosjektet presenterte hun i to foredrag på kongressen.

– Hvordan synes du foredragene ble mottatt?

– Bra, og moderatoren på den ene sesjonen var veldig flink, det ble mye latter og god stemning, kanskje det er varmen her i landet som gjør noe med folk, sier hun humrende rett etter at hun har vært i ilden.

Strøm er positiv til det hun har fått med seg av andre foredrag på kongressen.

– De jeg har sett, har holdt høyt nivå, sier hun og legger til: – Og jeg synes det er fint at kongressen er lagt til denne delen av verden. Det er viktig at den arrangeres på ulike steder hver gang. Denne gangen er det naturlig nok mange deltagere fra nærområdene her, sier Strøm.

Tidligere har hun vært på ISRRTs verdenskongress i Durban i SørAfrika og i Golden Beach i Australia.

– Alle har sin særegne måte å arrangere kongressen på, som avspeiler kulturen til vertslandet, det er spennende og gjerne ikke så stivt, sier Strøm, som også har benyttet sjansen til å få med seg en fuglekikkertur, der de blant annet fikk se ibis og flamingo.

Avtrykket teller Nesten 450 deltagere fra 55 land fant veien til Trinidad og Tobago for å bli med på verdenskongressen i april.

– Det er mye sett i sammenheng med hvor lite dette landet er, sa Fozy Peer, politisk leder i ISRRT (frem til kongressens siste dag, da hun gikk av).

– Men denne kongressens suksess måles ikke etter antall deltagere eller hvor stor fortjenesten blir. Suksessen måles etter i hvor stor grad den har innvirkning på hvordan vi tenker, etter hvorvidt den får oss til å innse at vi kan endre måten vi tenker på og måten vi handler på, fortsatte hun til jubel fra salen.

Nå avtroppet leder for ISRRT, Fozy Peer, sammen med lederen for radiografforeningen i Trinidad og Tobago under åpningen av kongressen.

6

Hold Pusten 3/2018

Man tager hva man haver Når bly er dyrt og kreativiteten stor, kan man praktisere strålevern på sin egen måte. Det har forsker Schimze Sagon demonstrert.

Schimze Sagon fra Universitetet i den lille søramerikanske

staten Guyana holdt et foredrag i en av strålevernsesjonene under tittelen: The use of local alternative materials as structural shielding for diagnostic radiological facilities.

Hun har rett og slett fulgt prinsippet man tager hva man haver for å finne frem til en blanding som kunne fungere i en vegg og som reduserer røntgenstråling markant.

– Guyana er et tredje verden-land, og det er dyrt å importere

bly, så derfor ville jeg prøve å finne noen alternativer fra lokalmiljøet.

Hun brukte en blanding av leire, hvit sand og sement, i ulike blandingsforhold, for å se hva som ga best tetthet og samtidig et sterkt nok materiale.

– Sementen var for å holde de andre materialene sammen, forteller hun.

Det var mye jobb, forteller hun til Hold Pusten: – Jeg lagde blokker som jeg satte i press mellom treklosser, og jeg måtte vanne dem hver dag i en uke, for at det ikke skulle tørke ut.

«Guyana er et tredje verden-land, og det er dyrt å importere bly, så derfor ville jeg prøve å finne noen alternativer fra lokalmiljøet.»

– Ganske kreativt arbeid?

– Ja, det kan du si, sier hun med et smil.

Så fikk det tørke i en måned, før hun prøve seg frem på de ulike blokkene med stråledoser på ulike intervaller fra 45–145 kVp. Hun målte dosen på begge sider av blokken.

– Den beste blokken reduserte dosen helt ned til 1%, forteller hun.

– Var du overrasket?

– Ikke egentlig, men det var likevel et veldig tilfredsstillende resultat.

– Hva nå med tanke på dette prosjektet?

– Vi har søkt om å få lage en vegg basert på den blandingen som ga best resultat, det krever byggetillatelse, og den venter vi på nå, sier Sagon, som i tillegg til å drive med forskning underviser i radiografi ved Universitetet i Guyana.

– Jeg er så glad jeg fikk muligheten til å delta her, det er jo ikke så langt for meg, men det har vært helt fantastisk å møte radiografer fra hele verden, fortsetter Sagon, som trakk fullt hus da hun sto på talerstolen.

Hun forteller at de inntil i fjor bare hadde åtte radiografer i hele Guyana, som har en befolkning på rundt 700 000.

– Og de var ikke utdannet på bachelornivå, de var rene teknikere, som for eksempel ikke kunne sette kontrast eller jobbe med intervensjon, sier Sagon.

Radiologer var det enda dårligere stilt med, dem hadde de ingen av, og deres tjenester måtte kjøpes fra land som Kina og Cuba.

– I 2013 ble det etablert et bachelorstudium i radiografi, og 19-20 stykker ble ferdig i fjor. Og nå, takket være den amerikanske ideelle organisasjonen Radaid, er de første guyanske radiologene snart et faktum, legger hun til.

Hold Pusten 3/2018

7

HOLD PUSTEN PÅ ISRRT 2018

Norsk pionér – i Sverige I Sverige har de tre beskrivende radiografer. To av dem er norske. Hold Pusten møtte den ene i Trinidad og Tobago.

– Det er veldig høyt faglig nivå på foredragene her, og det gjør meg ydmyk, sier Lars Henriksen – norsk radiograf, bosatt i Sverige, der han blant annet jobber som beskrivende radiograf.

Hold Pusten møter ham på den palmefylte terrassen til kongresshotellet, som har utsikt mot havet.

Henriksen har også fått med seg et par foredrag han karakteriserer som perspektivsettende: – For eksempel var det en radiograf fra Malawi som fortalte at de har tre radiologer på 18 millioner innbyggere, og to av dem jobber i det private.

Titteltrøbbel

– Hva fikk deg over Kjølen?

– Jeg tok en videreutdanning i stråleterapi i Bergen, og da jeg var ferdig

med den, måtte min svenske kone og jeg bestemme oss: Skulle vi bil i Norge eller flytte til Sverige?

Sverige vant og snart arbeidet Henriksen med konvensjonell røntgen på Vrinnevisjukhuset i Norrköping.

– Er kona di også radiograf?

– Nei, hun er vanlig sykepleier.

– Du er blitt litt vel svensk av deg?

– Ha, ha, jeg tok meg i det akkurat i det jeg hadde sagt det.

– Selv om Sverige ligger foran på mange områder, er det trist at radiografer ikke har egen yrkestittel, men heter «röntgensjuksköterskor», sier han og legger til: – Ikke bare mistet jeg yrkestittelen der, men den de bruker, er ikke en gang kjønnsnøytral.

Men med unntak av tittelspørsmålet, ser det ikke ut til at Henriksen har mye å utsette på sitt nye hjemland.

Fra skepsis til tilfredshet

Som kjent er det mangel på radiografer i Sverige, og Henriksen forteller om et

arbeidsmarked med bedre forhold enn hjemme med tanke på stabilitet og muligheter for fast og full jobb.

– Etter at jeg kom til Norrköping, har jeg jobbet mye med å rekruttere nordmenn, nå er vi seks stykker der. Vi har faktisk nok folk, det er nesten unikt i Sverige, sier Henriksen.

Han mener en viktig del av forklaringen er ledere på toppen som har evne til å tenke langsiktig.

– Hvordan ble du beskrivende radiograf?

– Den første svensken som har videreutdannet seg til beskrivende radiograf, jobbet først i Danmark, for han fikk ikke jobbe som det i Sverige. Han kom og holdt et foredrag på den såkalte Röntgenveckan, og det fikk jeg med meg, og da bestemte jeg meg for at jeg skulle bli beskrivende radiograf.

Henriksen var engasjert i forberedelsene for å få på plass beskrivende radiografer på Vrinnevisjukhuset. Og da alt var klart, reiste han og en kollega, også han norsk, med jevne mellomrom til Birmingham

Lars Henriksen synes han har fått mye ut av kongressen i Port of Spain.

8

Hold Pusten 3/2018

Les mer om Lars Henriksens arbeidsplass i Sverige på side 32.

og tok videreutdanningen.

– Vi hadde et par skeptiske radiologer ved avdelingen, men flere var også positive, minnes Henriksen.

I dag er det til sammen tre beskrivende radiografer i Sverige: Han som først jobbet i Danmark, og de to fra Norrköping.

– Nå beskriver jeg fire dager i uken, ekstremiteter, revma, hofte, kne … ramser han opp.

Og de som før var skeptiske, er det ikke lenger, ifølge Henriksen: – Legene ser på oss som en ressurs nå.

De ser at det letter arbeidsbyrden deres.

For eksempel veileder vi og signerer LIS-leger.

– Det er bra du tar det her! sier de eldre legene til meg, fortsetter Henriksen.

Vil ha nordisk samarbeid

På kongressen i Port of Spain har nylig en dansk beskrivende radiograf holdt et foredrag der hun fortalte om sin erfaring med implementeringen av dette på sin arbeidsplass.

– Hun beskrev nøyaktig de samme erfaringene vi har hatt i Norrköping, vi hadde bare trengt å bytte ut navnene, så kunne jeg ha holdt det samme foredraget, sier Henriksen, som i tillegg til at han beskriver bilder, er seksjonsleder ved sin avdeling.

– Jeg har en variert og veldig artig jobb, og styrer mye av dagen min selv. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag.

Han tar en pause mens blikket hans følger en svær tankbåt som glir mot horisonten.

– En bra ting med denne kongressen er at man møter radiografer fra hele verden.

Vi er jo one big happy family.

– Dessuten er det søkelys på faget. På de store arenaene som ECR og RSNA fokuseres det i mye større grad på nyheter og utstyr, og det er flott når du lurer på hva som skal kjøpes inn, sier han.

– Her er det mange aspekter som blir drøftet, det er lite og oversiktlig og man snakker lett med andre. Jeg skulle ønske det var flere slike arenaer, sier Henriksen, som selv går med planer om å få til et faglig samarbeid for beskrivende radiografer i Norden.

– Et forskningsprosjekt, kanskje, eller i hvert fall et seminar, drodler han litt for seg selv.

Hold Pusten 3/2018

Stilte ut poster Mikael Oseberg er en av de norske som har reist halve kloden rundt for å delta. Han stiller ut en poster. Han var ferdig radiograf for to år siden, da han gikk ut fra det som nå heter Oslomet, og denne posteren er basert på en fagartikkel som igjen er basert på bacheloroppgaven han skrev sammen med tre andre.

– Det handler om lavdose-CT og thorax.

Statens strålevern kom for litt tid siden med en anbefaling om at man ikke burde bruke vismutbeskyttelse hvis man ikke kjente maskinen godt nok.

– Mange flere enn før tar jo CT, så vi sammenlignet et dosemoduleringsprogram med vismut for å se hvordan dosen og bildekvaliteten ble. Konklusjonen var at bruk av vismut reduserte dosen mest, men da ble også bilde- Bacheloroppgaven som posteren er basert på, har Mikael Oseberg skrevet kvaliteten dårligere. sammen med Hilde Lauvhaug, Vanessa Oseberg beskriver det som eksotisk å få Tran og Hung Nguyen. komme helt til Trinidad og Tobago på kongress.

– Dette er en once in a lifetime-opplevelse. Og faktisk er det den første kongressen jeg er på, sier radiografen, som til daglig jobber med CT og konvensjonell røntgen på Ahus.

– Hvordan er interessen for posteren?

– Jeg har sett at det er flere som har stått og kikket på den.

– Har dette gitt deg blod på tann?

– Man får lyst på mer. Kanskje det blir foredrag på ECR i Wien neste år, sier Oseberg, som heller ikke ser bort fra at han kommer til å delta mer i forskningsprosjekter.

Representerer vertslandet Keya Crichlow er traumeradiograf ved et sykehus i Port of Spain og er på internasjonal kongress for første gang. Her har hun blant annet fått prøve seg som moderator for en sesjon.

– Jeg synes det er veldig hyggelig at radiografer fra hele verden har kommet til mitt hjemland, sier hun og fortsetter: – Og det er interessant å bli bevisst på hvor ulike standarder man fortsatt har innen faget internasjonalt. Her er det bare å lære av de beste!

Snakket om jobbglidning I tillegg til at han fikk et verv i ISRRTs styre, holdt NRF-fagsjef Håkon Hjemly foredrag på kongressen. Her snakker han om radiografers rolleutvikling i nordiske land.

9

HOLD PUSTEN PÅ ISRRT 2018

– Godt publikum – Det har vært en veldig fruktbar kongress med faglig gode foredrag, sier en fornøyd Dimitris Katsifirakis til Hold Pusten på kongressens aller siste dag. Han er administrativ leder i ISRRT. Det ryddes rundt oss der vi står i området utenfor forelesningssalene.

Oppbruddsstemningen er til å ta og føle på.

Mange av deltagerne har en lang reise foran seg nå.

– Særlig er jeg imponert over fellessesjonene, der man i utmerkede foredrag blant annet belyste temaer innen klinisk praksis og lederskap, sier Katsifirakis og legger til: – Det gleder meg dessuten at det har vært så mange unge deltagere som har vist engasjement og stilt interessante spørsmål.

– For også publikum har mye å si for kvaliteten, gode spørsmål fra salen bidrar i stor grad til en god kongress.

Han trekker også frem det sosiale programmet: – Det har vært veldig bra, og alt var utsolgt. Det er godt jobba av radiograforganisasjonen her i Trinidad og Tobago,

Dimitris Katsifirakis roser både vertskap og publikum etter årets kongress. Her er han sammen med nylig avgåtte politiske leder i ISRRT, Fozy Peer. sier han og legger til: – Jeg må også få benytte anledningen til å gratulere Håkon Hjemly fra Norge med hans nye verv i ISRRT. – Vi har tidligere bare hatt to fra det

norske forbundet i verv hos oss, nemlig Rita Eriksen på tidlig 90-tall og senere Niru Kolmannskog, minnes Katsifirakis, som selv er gresk og har vært involvert i ISRRT i en årrekke.

Hav, palmer og tankskip var det mye av på den ene siden av hotellet.

Polite Mukwada (til venstre) og Sindiso Nleya fra Zimbabwe underviser og forsker ved universitetet i Bulawayo, landets nest største by.

– Det er berikende å være med på en kongress som dette, sier Nleya.

Kollega Mukwada nikker samtykkende og forteller at hun er litt nervøs, for hun skal snart holde foredrag: – Jeg skal i ilden om to timer, sier hun.

– Hva skal du snakke om?

– Jeg har forsket på livmorhalskreft og på hvor sent kvinner i Zimbabwe oppsøker lege, forteller hun. tone.rise@holdpusten.no

10

Trinidad og Tobago er en øystat i Karibia nordøst for Sør-Amerika med Venezuela som nærmeste naboland. Hovedstaden Port of Spain ligger på øya Trinidad. Landet har drøyt 1,35 millioner innbyggere.

Kilde: Wikipedia

Hold Pusten 3/2018

FORBUNDSLEDEREN

Hovedoppgjør med rammer til besvær Dette skrives noe i etterkant av vårens lønnsoppgjør, etter at våre noen og tjue foretakstillitsvalgte og deres forhandlingsutvalg har vært i sving med forberedelser til og gjennomføring av vårens forhandlinger.

Den 4. juni var 13 av våre helseforetak, samt Lovisenberg Diakonale Sykehus, inne til fase 3-forhandlingene sentralt mellom Spekter på den ene siden og NRF/UNIO på arbeidstakersiden.

Etter at privat sektor var ferdig med vårens lønnsforhandlinger rundt 1. april, er også oppgjøret i stat og kommune i havn med generell økonomisk ramme på 2,8% samt 2,95 % som ramme for høgskolegruppene i kommunal sektor. Tradisjonen tro for oss forhandler de private røntgeninstituttene før forhandlingene tar til i sykehusene, så også i år og forhandlingene for disse ble gjennomført rundt 20. april. Så er forhandlingsmodellen i Spekter slik skrudd sammen at hele overenskomstområde 12 må ferdigstilles før resultatene kan offentliggjøres. En ferdigstilling av oppgjøret i område 12 kan skje i berammet fase 3-forhandlinger den 22. juni.

Norsk Radiografforbund var klar for å realitetsbehandle og forhandle om innretningen på de enkelte B-delene som var i brudd.

Imidlertid var Spekters holdning at så lenge arbeidsgiver siste tilbud var om lag på frontfagsrammen på 2,8 % var det siste tilbud som gjaldt.

B-dels bunket ble snudd og sendt tilbake til foretakene uten at det reelt ble forhandlet om den enkelte B-del i fase 3.

Lønnsoppgjørene i sykehusene, overenskomstområde 10, startet opp med de såkalte A-dels forhandlingene som omhandler og ivaretar tariffavtalenes sosiale bestemmelser. Lønnsforhandlingene splittes så opp i A2-dels forhandlinger og B-dels forhandlinger. Noen av UNIOs forbund forhandler lønn for sine medlemmer i hovedsak på det sentrale A2-nivået, som eksempelvis sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Vårt forbund har sammen med andre UNIO forbund som bl.a. maskinistene og akademikerforbundet i mange år nå forhandlet lønnsvilkår og arbeidstid lokalt på det enkelte helseforetak.

A2-forhandlingene for Sykepleierforbundet kom i mål 2. mai med til dels store økninger på minstelønnstigene samt prioritering av ledere og 16 års ansiennitet blant spesialsykepleiere.

Fysioterapiforbundet, Ergoterapiforbundet samt Utdanningsforbundet kom ikke til enighet om ny tariffavtale for sine medlemmer. Spekter presenterte et dårligere tilbud for disse gruppene enn det NSF fikk for sine medlemmer. For første gang etter etableringen av helseforetakene, i alle fall etter min hukommelse, ble ikke samme minstelønnsstiger tilbudt de ulike forbundene som forhandler sentralt på A2-nivået. Oppgjøret for disse gruppene gikk derfor videre til fase 3 forhandlinger den 4. juni. Fase 3 endte med enighet om samme minstelønnsstiger som A2 ellers, men med lavere generelle tillegg samt senere virkningstidspunkt for nevnte grupper.

For Radiografforbundet befant vi oss i en lignede situasjon, den rammen som ble presentert som løsning for årets oppgjør ved helseforetakene gjorde at det er svært vanskelig å få på plass lignende minstelønnstiger som det NSF, Delta og Fagforbundet har fått i det sentrale oppgjøret for sykehusene. En stor del av våre foretakstillitsvalgte valgte derfor, etter at bistandsrunder fra sentralt hold ikke førte fram, å underskrive lokale brudd protokoller. Ved flere foretak var det ikke praktisk mulig med gjennomføring av bistandsrunder grunnet alt for korte frister i årets oppgjør. For disse foretakene gikk oppgjøret rett til fase 3.

Hold Pusten nr. 3/2018

Vi befinner oss i år den paradoksale situasjon at ved flere foretak har det vært svært utfordrende prosesser med til dels liten reell forhandlingsvilje og tid. Når det så oppstår brudd i de lokale forhandlingene og oppgjørene går til fase 3, så kan arbeidsgivers representant sende det hele i retur med henvisning til frontfagsrammen og at arbeidsgivers siste tilbud gjelder. En ramme og et tilbud fra arbeidsgivere som i år vil føre til at flere av våre avdelinger blir hengende etter i lønnsutvikling og lønnsnivå, sammenlignet med grupper vi normalt sammenligner oss med.

Det ingen grunn for at arbeidsgivers prioriteringer skal gå på bekostning av våre medlemmer. Vi vil i evalueringen av dette oppgjøret følge det opp i de kanaler det er naturlig.

Vi følger Spekters hovedmodell for lønnsforhandlinger i sykehusene og da er det vanskelig å akseptere en utvikling vi nå kan se konturene av.

bent.r.mikalsen@radiograf.no

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

11

RIS/PACS-SAKEN

Carestreamavtalen skrotes av HSØ

Etter den lange og problemfylte pilotperioden ved Sykehuset Innlandet har Helse Sør-Øst bestemt seg for å sette en strek for røntgensystemavtalen med Carestream. OUS får nå i oppdrag å foreta en ny anskaffelse på vegne av HSØ.

TEKST: TONE AGUILAR – Vi er lettet og glad for at denne avgjørelsen er tatt, sier de ansattes representant i styret ved sykehuset Innlandet Jørgen Hurum til Hold Pusten.

Helse Sør-Øst behandlet saken på et lukket styremøte i begynnelsen av februar, og rapporten fra møtet var unndratt

12

offentlighet. Først i slutten av april opplyste det regionale helseforetaket om bestemmelsen offentlig.

Hurum ble ikke overrasket over utfallet.

– Jeg tolket det slik at grunnen til at det tok så lang tid før avgjørelsen ble offentliggjort, var at de hadde valgt å avslutte

Carestream-avtalen, og at de derfor trengte tid for å ta seg av de forretningsmessige sidene av saken, fortsetter han.

– Dyrt

Avgjørelsen ble tatt etter at Helse Sør-Øst i fjor satte ned en arbeidsgruppe som skulle se på hva som var beste å gjøre med radiologiløsningen. Arbeidsgruppen ble ledet av professor Hans-Jørgen Smith, leder ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus.

– Vi fikk i oppdrag å gi en anbefaling om veien videre fordi Helse Sør-Øst skjønte at de hadde malt seg inn i et hjørne.

Hold Pusten 3/2018

«Det er dyrt å fortsette med noe som ikke virker.»

Gunn Kristin Sande, kommunikasjonsdirektør i Helse Sør-Øst

ikke virker, uttrykker hun og legger til: – Men det koster også mye penger å avbryte et stort prosjekt, og spørsmålet blir når man skal sette strek.

Pasientsikkerheten tungen på vektskålen

Oslo universitetssykehus, her representert ved Ullevål sykehus, har fått oppdraget med å foreta en ny Ris/Pacs-anskaffelse for Helse Sør-Øst.

FOTO: MAHLUM/WIKIMEDIA COMMONS

– Og vedtaket som ble fattet, var i tråd med våre anbefalinger og konklusjoner.

Kommunikasjonsdirektør i Helse Sør-Øst, Gunn Kristin Sande, sier på sin side at de ikke så noen grunn til ikke å følge arbeidsgruppens anbefaling, og at de derfor avbestilte innføringen av radiologiløsningen.

– Det er dyrt å fortsette med noe som

Hold Pusten 3/2018

Smith mener imidlertid dette gikk for langt.

– Jeg har vært blant de som har sagt at nå må det være nok, sier han.

– Selv om jeg har forståelse for at det var vanskelig for Helse Sør-Øst å stoppe dette, spesielt når leverandør hele tiden sier: «Bare litt til, så blir det sikkert bedre».

Den viktigste grunnen til at radiologiavtalen med Carestream skrinlegges, er ifølge professoren pasientsikkerheten.

– Ledelsen ved OUS var også imot å skrote prosjektet, men de har snudd det siste året, og det er nettopp fordi det har gått opp for dem at problemet knyttet til pasientsikkerheten har vært såpass alvorlig, sier han.

Han forteller videre at de ved OUS har to røntgensystemer, og at det var i 2010 de søkte om å få et felles RIS/PACS-system.

– Hvilket vi fikk avslag på fordi det skulle anskaffes en regional løsning, informerer Smith og fortsetter: – Da vi først fikk beskjed om at vi ikke skulle få et felles RIS-PACS før i 2015, informerte vi om at vi syntes dette tok veldig lang tid, og at vi var bekymret for pasientsikkerheten.

De har hatt mange avviksmeldinger, fordi det er blitt gjort feilvurderinger og oppstått forsinkelser på grunn av at de har to ulike systemer som ikke snakker sammen.

– Når du har oppe en undersøkelse som du skal beskrive, så er du kanskje ikke klar over at den undersøkelsen du sammenligner med, ikke er den aller ferskeste, fordi denne ble lagret i det andre systemet, sier han og fortsetter: – Frustrasjonen har også vært stor fordi dette går ut over effektiviteten, og man får ikke utnyttet ressurser og kompetanse på tvers av vårt store sykehus.

– Ville aldri ha blitt startet om man hadde visst

Presset fra OUS for å få en ny radiologiløsning har følgelig vært stort. Samtidig var Smith og kollegene tilskuere til alle utsettelsene og problemene Innlandet hadde i forbindelse med det nye røntgenprosjektet.

Det grunnleggende var at det nye RIS/ PACS-systemet hadde så mange alvorlige feil, såkalte A-feil, som man først ble klar over etter at det kom i full produksjon, sier han og understreker: – Dette var så alvorlige feil at hvis man hadde visst om dem, ville programmet aldri ha blitt startet.

Hurum sier at pilotprosjektet på Innlandet har holdt seg stabilt på 3-4 A-feil og 35-40 B-feil.

– A er kritiske feil, og B er heller ikke ubetydelige, og et av problemene har vært at når man har fjernet noen A-feil, så har det dessverre kommet nye, sier han og understreker, også han, at systemet har bidratt til mange frustrasjoner både på røntgenavdelingen og blant klinikere.

– Det er ubehagelig når man hele tiden tenker på om det skjer noe galt og om alle hullene er tettet igjen, understreker Hurum.

Han forteller at det har vært tilfeller hvor man har beskrevet alvorlige krefttilfeller som har kommet inn i andre pasienters journaler.

– Takket være våkne klinikere og røntgenavdelinger har det blitt oppdaget slik at feil pasient ikke har blitt innkalt og operert, avklarer han.

Ikke over ennå

Hurum sier han har forståelse for at alt ikke umiddelbart går som det skal, når prosjektet er så stort og komplekst.

– Men vi på Innlandet var skeptiske til måten Carestream utbedret feil og videreutviklet produktet på, medgir han.

– Dette var ikke med den flid, innsats og hastighet som vi hadde forventet.

Han legger vekt på at pilotprosjektet har vært svært krevende for de ansatte, og på senhøsten i fjor skrev radiografer og radiologer ved Sykehuset Innlandet at de var meget bekymret for pasientsikkerheten, noe han mener understreker alvoret i saken.

Nå som avgjørelsen er tatt om å skrote Carestream-avtalen, forteller han om en generell glede ved sykehuset.

– Men samtidig er vi bekymret over at vi

13

Oppgitt over nyt t røntgetgensystem tt røn nsystem y n r e ov ppgitt O «Det er ubehagelig når RIS/PACS-SAKEN

ig jen -løsning stykke s PACS kehus. att et restream ssy Forts år ble Ca hus universitet ige I juni i ers alvorl talt t ved Ak det ikke vært ere om på før r lig inn ne tid r r-Ø r rso t Sø st. r ha TV2 ha nt fag pe at feilene i de – Og he estad i Helse er yn ingen bla gir også beky mr Innla ndet ov ek venser for , l, sier Br CS-versjonen der. fei et bil it tte set ns PA ktiv kehu n få ko t til å sle len ved Denne erell Synye systemet kaete re effe mulighe CS-de n. n ha r radiograf vedtatt at PA oppgraderes til «Lave lys og gen er at ma ma n ikkerh nå r nevnes r. et ska l pa sients Det er blitt s il søke e sempel feil pa sient nå e ar Innland n som Ahus ha sier fe ek en du tip h r r set Fo lem Ha hu en ne r fra ord året, n? sjon Syke og prob e sake p bilde nvisning, at st på ny me versjo frustra en.» landet i denn skal fåt t op et he den sam dette blir tidlig l med t på en » ha r forsvunn huset Inn r planen også ag at ikke nø s på: ha r set – Men te r med om Syke raf en. hverd ose, og «intet os arbeide et mye t, som et , radiog raf Rand de direktør ved e ke» og terer en dia gn ergi i m å maile .no rev en me iog «ik so sk te ten nd e rad ne all ys r Ra lig rs dik Beath treren Det er holdpus ntgens diografe Brede r ma n få alvor rastruktu pa siente rt. post@ Adminis nlandet, Alice tlendingen t nye rø leks inf de nå ne skal r-Øst. Ra asjon om t bo til Øs set In med de en komp systemer inform fel ler ha r fal dessuten neder Helse Sø for at svakhete Sykehu rd, har uttalt dette er er har mange til s i hele e og 16 må aa til: lite iserer – Men en kelte innføre er redd Andersg ta mellom 12 er i orden. og legger ka rakter huspartn sten som n mm t, sier de da Syke , påpeker han, ormen Ra nden erfor Hold Pu at det ka nsystemet ko RIS-delen av sienter. ttf fte systeme pa ov r pla dri l et fo l re de tge ska ved en e ba må system venser før røn nlig. t er ikk er størst og det har hatt en , e De vi ? konsek en ivt – erv n om ler uit me br uk det rskjel Problem srunden lite int UILAR ustabil, dette er Kulturfo am vant anbud lse Sør-Øst temets som er TONE AG – Det er til, sier ha n. er ha n tre systemet. ustabilitet ved har måttet He TEKST: id at sys ger der. l lik klikk at Da Cares tgensystemet i er tok utfordrin siserer imidlert ektet på e sin de er låst etter ma nge – Feil og rt at sykehuset kontroll ettels r røn pilotprosj i drift et iografen nge uts på høsten i fjo det nye Han pre r blitt bedre. r gjo iner og t, føyer planen at For rad rlig at system settes Etter ma som ha dling, elle rut med de t ha Innlandet i 2013, var Innlandet skulle blemene CS. e manu pasientbehan sielt då stabilite jobber videre tere PA før i spe sor estad. e Sykehuset t RIS/PACS. Pro å etter til. set inn yn og e er inn Sykehu t etter. ogs først tør Br re trygg – Og vi -representanten e at det siden ta forbedr bildene i april åre r ble systemet i bruk nyt id vært mange ynner å gå erndirek igjen for å sik sid nå må am nne vi allerede ert beg e er kons Carestre forteller på sin rt relativt få utsettelse – Før ku ertid, mens vi er og få dem har imidl radiografene spesifiser følgelig et stykk for hele Etter sju tember i fjor. og i ett ler Sør-Øst spa rtn Randen tt implemente sep oppstart, bildene Det er nsystem Sykehu dringer, for tel bli fra Helse ndør r rksatt i d ehuset tge ene ha ive Syk me r røn å ent ved les for um levera janua ii lei. konta kt eventuelle en til et fel Blant arg restream som esgrupper ert som rre patch rne nger. radiolog re ionen.

– Alle yrk nå ganske resign hyllevare forbedri forsøkt en stø ge Ca regional idelse, sier at vi til å gjø tsetter: helsereg søke å fje es var en er for å vel det nye tte blir plan for rbe for – Det er og å for temet der k. s RIS/ Innlandet når det gjelder . ha n og ek vensen av de rt en bedre – Videre st er under uta var at sys e settes ut i bru hyllevare, biliteten t sykehuset en iografen n ellers nd en nn og oppgit met, forteller bedre sta lene, sier rad – Kons kunne ha gjo di det tar for Helse Sør-Ø t, me raskt ku ste langt fra Brede Ra rea litet, nge. . rafer tte for en av fei ten ble litt bedre nger. ad en røntgensy rlig, radiograf ere: de n det var en. iog no r er est Me rad pe et yn – var ma e sva ite bedri vid n drop t Br r fellessystem lene vil være raf Rand temet ikk – Stabil praktiske for PACS-an sten. Han sier av søkelyset utdanne jobb, me Nå være sier radiog ner videre at sys der, og at det e Pu forde t få er selv . raskt vil til Hold iografer føler my ng r han at e hadde de Han me eidsmeto mye tid i Ca restream rdan dli påpeke pel vil bildene et sykehus i r at ikk n – Vi rad norske arb rundt hvo ientbehan over til venter ilk ir at de Solva ng sier ha n forstå e selv laget for on i filosofien t fra pas For ek semige uansett hv er til. ne som st medg og de ikk lisj har skifte elsesteknikk og lite intuitivt Fordele i Helse Sør-Ø nge feil. jengel er en kol rad iograf rafer liker at søk i et n komm gt, ska l både . kstilg ger res nte eta n ad ma sie gjø erin for est l og under iog me tt pa ha så lan Bryn nger, rbunds ting ska de registr alle rad regionen n kommer s ved Sykehuset gen har feilretti å diograffo sykehuset tidkreven m. og ma t mye nye løsnin gjennomført jobbens med Norsk Ra ved Universitets å på ste søkelys Men før CS oppgradere t ogs miste røntgensy effektivitet, feil hverdagen.

– Det er tt feil som det PA onen er nde tillitsvalg Skorpen, peker t RIS og tsa – Lavere «Vi har id fordi se med til situasj n har blit surskreve som har et. i Oslo, Eli jeller i forbindel Hold Pusten det er for tte pågår inn rndirektøren. frustrasjo mene systemet st svært res Innland r seg et generell er både yn til løsninger og de ge et når konse ligere arbeid proble lturforsk r te, tte e har ytr tid tem en ku sie nge de ret d fler h sys e, ns ma at nd set he De – Og en av kt me t til nden og Sykehu emet lse te redsstille n var i konta ert med A, ede Ra st innføring henne.

He har bidrat erandør. of et ved kk i tilf US Br rt, i e ge r sy å tem usi re els dfø iføl sie ste og sto me lig, CS-sys vi m upålite rge RIS/PA ør lover, å bytte lev kontakter am er spesielt Hold Pu teknologi og e-h han forlot har levert itivt og Det nye tre sflyt i No , her leverand ere ønske om restream som før for opp, og lite intu landet – Cares en arbeid svarlig for til det er Bagley, dde blant fra tidlig er med set Inn direktør te Innlan Det er Ca e systemet. An er en ann hun. , Ke Sykehu legger til: ten vet vi ut Thomas s. n ha ger før nd men det restar kinene.» rafer ved er i Norge : Sør-Øst, i mai i år. Ha ar sykehu radiog ner på erika, sier – Dessu ke oppdaterin r fare for at det nåvære radiologisystem at det alltid asjonen ved Ham as radiograf MONS sli enn i Am i Carestream me n entert sto EDIA COM stillingen de å si om situordringer repres datam EN/WIKIM aring at ebærer selskapets til Hold Puste tem skal en, ier seg om erf vang ut. inn gen ANDERS dre nd le Sol e utf føl og k MAS i fal t Ra sier l to-t sys re ikk : THO fei re fore anne FOTO med temet p, kan tak eller ett Brede at dette Solvang, ger når et nytt alltid væ ehus til å ta i bru seg nye arbeide et fortrenger du sykehus, for sin side rettet op iver det nye sys rin – Det vil er utvikl bare å ta hen ståelse ste syk dalsen rskjeller. er utford temet og l som er og kulturfo er et system som den, sier hanog ønsken syn til m større – Avt å være før vi har stor for ner på r fei diogra fen beskr et stort inn i sys e man har innføres. t fordi dette er som ha d slik lom eneskal er medalen mel g igjen fra deetkrav ka n gå , ogoss og fagperso e ver Ra ger – Dette han. nin dessuten t.

Helse Sør- grunn av lt. over hel Hantre terialet. kehuspa rtner og det følge me er Solvan loka tem som løs som kk kes sys e en ma pres som å i – Spesiel tem, presiserer er en ny d de bru isere tid Øst en slit utvi ongsav n. le r også klin et, , ksitetat Carestr ver på som strasj t er Sy sys – Detbil å kunne r: ple jobber me tt, n må he l, avk larer ha feil opple romdetilfru system nne er–for kom hvo en de Innlandetaldri harogbru -Øst.eam hatt liggerfor et tale rso av r M mye det på tte Sør og nd pe komplekst sier videre at de kt en stå tse forv fei å lse hyll kes nla tadrtak ift i, men r tat t de opp år evare-betegne tiden bru – En må noen og for 0. syst es i He set In entnr.inger om at ting n radiograf Randen asse er e oppst ha ret. for Solvang blemene som har ystemet vi helelsen på landet tilpSy keshu skjedd und ikk e sjonen som psala siden 201 am emet.innfør sva t som har ha erve lse r Ver an ikk de ke is. vi, ten t – Inn gis pe at Han sin pro e forteller og ikke hå Up ig; iolo Dessu restre – Det var –anta har de mm ser. r ha n. brukt i t rette opp ner det nye rad et samtid behov ogHen feil og for e rettes opp, vil ko l keliigvis hodet sisere også at Ca Så langt pt konsek ven ustabilt. er de,at systeme k at de t har har vært Helse Sør- to tanker , pre det ska ger seg vært veld fors feilen systemet tigno øk ale . derstreker region fra sier Solvang og Øst sin sideog alle Nåropp og han me ig sjoner gjørelsen rstreker rik har ska livredde for at det nye og forbedrede av sjanse, sier Han un erfaring i Norge t d t stre Men – . de en på som se, Vi at me nk Ve å pilo dett bra e or en har fagf de fork dis e e skusom hv misHa olke n n på vi er tet mye vil bli n unarbe emet ha r fu es gi det nelen lle være eksi isk som arbe forde ingen avlare nt de ny tilfeller har – Men r må vi ikke er ute hatt installasjone tallasj onram systemet på idstid ford sk heng prog med n elektron systeme ndardisersterende frem. Blaiderer – Derfo har hatt men hvor det en, tgens yst S- t henger eseg varesta i ati et dreehu , sier en ins det SMarte beSyk vn ha kkliste,rest set han – Vi har ne autom ny rønopp,atogbilvidemå e, og vi Inn lt, leg es for skjell påikkegåforn siden e neland -Øst er til: og fortsett 02 samt skj ga for us til vis en er data inn r 20 Sør l et tt sje ofte ut on øyd keh er føy sto mas en gå lse r er: ør. d altså ska han. tt r sju ksj det som ing me med lle kinegjø ha ne, fork lare veldig fun n i He e skulang rsitets leverand Viken sid Solvang i Carsom som de eavtaler, det er gå nesten t. nvisner opp omdtim – Det er det å bar For ledelse e tema å bytte ger Unive tig slik r han. estre riksier så skleve ppet før intern he pasienternåd osjekt og iografer på Stavan er han. e no at randør eller oppam bytte ati blitt sto en. n tem som til regionspr tell ional et sysHold ene.hverken dette er at rad heller ikk ikke vurdert å nd Pustrge iolog varsling nning og autom meenk artn 1997, for gjelder hvorfor t. el forklarin Syke en , nt d har en reg radhusp er har menoe .no sier Ra – Vi har kje gerer i No 5/2017 len seg til n Sør-Øst g på hva Fo ting, bla re rde rnalsyste 017 talegjen ldpusten Når det ikke fun – usta forholder bilitetenpå andre ør. Helse ten 5/2 re fle g fra jou post@ ho Sverige Hold Pus leverand Carestream og Helse Søruke tid skylrdes. til å gjø brukt i pdaterin br og i ble op d n b tør me ka irek sten.

017 avtale pa siente n. dre job et har ten 5/2 konsernd r Hold Pu en be annet på lser, mener ha Hold Pus denne, sier nestad overfo system gjort ene ved mene, sier e Bry Kunne dersøke sid un ve Øst, Atl siti ble – De po druknet i pro 11 id imidlert . en Rand

CS RIS/PA

CS RIS/PA

man hele tiden tenker på om det skjer noe galt og om alle hullene er tettet igjen.»

Jørgen Hurum, ansattrepresentant i styret ved Sykehuset Innlandet

må fortsette med systemet inntil et nytt er på plass, sier Hurum, og legger til: – Det behandles nå med produsenten om vedlikehold og nødvendige forbedringer som må gjøres for at systemet skal fungere rent klinisk frem til vi får et nytt.

Mer lokal tilpasning

Den nye RIS/PACS-løsningen er det OUS som har fått oppgaven med å få i havn.

– OUS skal skaffe et røntgensystem som skal være det samme ved alle våre sykehus, sier Smith.

– Deretter kan de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst ta det i bruk når det passer for dem.

Kravet til standardisering er senket slik at de ikke trenger å gjøre det likt ved alle helseforetakene.

Sande i Helse Sør-Øst understreker at det var en anbefaling fra arbeidsgruppen å senke ambisjonsnivået på gjennomgående standardisering av arbeidsprosessen.

– Vi så at det var en kjempeutfordring at alle helseforetakene måtte gjøre ting likt, sier lederen i arbeidsgruppen og utdyper: – Dette bidrar til uhensiktsmessige arbeidsrutiner fordi behovene ved de enkelte sykehus varierer.

I den nye radiologiløsningen som skal komme, er det følgelig åpnet for mye mer lokal tilpasning.

– Men vi må standardisere så mye at det kan kommuniseres godt mellom de ulike systemene, avklarer Smith.

Helse Sør-Øst har også vedtatt at det skal anskaffes en kommunikasjonsløsning som gjør det mulig å dele RIS/PACSdata mellom helseforetak som har ulike røntgensystemer.

Dette var også i tråd med anbefalingene fra arbeidsgruppen Smith ledet.

– Det vil være en del år fremover at sykehusene i Helse Sør-Øst ikke vil ha den samme løsningen, derfor er det viktig å sørge for at de kan kommunisere godt seg imellom, uavhengig av om de har samme RIS/PACS eller ikke, sier han.

14

10

12

Problemene med røntgensystemet ved Sykehuset Innlandet har fått mye omtale i mediene, også hos oss. Her fra Hold Pusten nummer 7 2017.

«Vi så at det var en kjempeutfordring at alle helseforetakene måtte gjøre ting likt.»

Hans-Jørgen Smith, leder for arbeidsgruppen Ønsket løsning

Anskaffelsesprosessen av den nye radiologiløsningen har ingen fastsatt sluttdato fra Helse Sør-Øst sin side, men Smith antar at det nye systemet vil være på plass ved OUS om et par år.

– Bekymringen er imidlertid Sykehuspartner, medgir han.

– Det er den største flaskehalsen ved alle IT-prosjekter.

Han forteller at de har mange bestillinger inne hos Sykehuspartner, og at det kan gå et helt år før de får svar.

– Men jeg vil tro at Helse Sør-Øst har stor interesse rundt dette prosjektet nå, og at de vil pålegge Sykehuspartner å prioritere dette da de ikke har råd til en ny skandale og svære forsinkelser, uttaler Smith.

Hurum på sin side sier at de ved Sykehuset Innlandet ikke har noe annet valg enn å ha tillit til avgjørelsene Helse Sør-Øst tar, og at det nye røntgensystemet blir utviklet på en ordentlig måte.

– Bestemmelsen som nå er tatt, var dessuten løsningen vi ønsket, og da må vi håpe og tro at dette blir meget bedre, sier han. n post@holdpusten.no

Professor Hans-Jørgen Smith, leder ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus, har ledet arbeidsgruppen som har sett på hvordan HSØ best kunne håndtere den problemfylte radiologiavtalen.

FOTO: GAUTE HAGEN

Leverandørens kommentar Hold Pusten har vært i kontakt med Carestream, leverandøren av radiologisystemet. De vil avstå fra intervjuer i forbindelse med denne saken så lenge de er i diskusjoner med Helse Sør-Øst, men skriver i en epost at de ønsker å presisere følgende: «Kontrakten er ikke avsluttet, all den tid vi fremdeles har gyldige kontakter, både om leveranser og vedlikehold, for følgende 3 foretak: Sykehuset Innlandet HF, Akershus universitetssykehus HF og Vestre Viken HF. Disse foretakene utgjør mer enn 40% av aktiviteten ved helseforetakene i HSØ. Det HSØ har gjort er å avbestille de resterende foretakene av årsaker de har anført i sin pressemelding.»

Hold Pusten 3/2018

Vil ha flere forskende radiografer INNLEDNING VED HÅKON HJEMLY; FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND President Jonathan McNulty i den europeiske radiografforeningen (EFRS) publiserte nylig en artikkel i foreningens publikasjon HealthManagement.org. Der begrunner han hvorfor han mener det er behov for mer forskning innen medisinsk bildediagnostikk generelt og for involvering av radiografer spesielt.

Han har blant annet med flere referanser til EFRS-samarbeidsprosjekter for etablering av tverrfaglige forskningsprosjekter i Europa. Av de profesjoner som bidrar innen klinisk bildediagnostikk og til evidensbasert kunnskap som støtter denne, er radiografer ofte oversett, skriver McNulty.

Radiografer er helt sentrale i alle undersøkelser og intervensjoner i bildediagnostiske avdelinger, og vi har av den grunn et profesjonelt ansvar for å bidra til evidensbasert praksis gjennom aktiv deltakelse i forskning. McNulty skriver også at radiografer må bevege seg fra kun å være forskningsassistenter til å bli fullverdig deltagende i forskningsprosjekter. McNulty ønsker dessuten mer radiografledet forskning av høy kvalitet for styrking av kunnskapsbasen profesjonen bygger på. hakon@radiograf.no

Fagartikkelen er tidligere publisert i HealthManagement, Vol. 18(3): 222-4 (www. healthmanagement. org) og gjengis med tillatelse.

Fostering clinical research in imaging departments The invitation to write this article

Author Jonathan McNulty Associate Dean, Graduate Taught Studies and Head of Subject, Radiography School of Medicine, University College Dublin, Ireland President European Federation of Radiographer Societies, Utrecht, The Netherlands jonathan.mcnulty@ucd.ie

Hold Pusten 3/2018

followed my participation in a very interesting session at this year’s European Congress of Radiology (ECR). This session was developed by the European Society of Radiology (ESR) Research Committee, chaired by Professor Olivier Clément (Paris/FR), and was titled How to foster clinical research in imaging departments (https://iii.hm/jj3). The session included a presentation from Professor Clément on the results of a recent ESR survey on European research, a presentation from Sabine Mallard on the successful approach to structuring a management unit for imaging research in the Bordeaux region, and Dr. Yan Liu, head of translational research, radiotherapy and imaging with the European Organisation for Research and Treatment of Cancer (EORTC), gave

the final presentation in the session on the implementation of quality imaging in multicentre trials, which was followed by a panel discussion with the audience.

My contribution to the session was a presentation on the roles of radiographers in research. This contribution was based on my role as President of the European Federation of Radiographer Societies (EFRS), and I am also an active researcher. In this article I will touch on some of the discussion points arising from the ECR session, will discuss the important roles of radiographers in our research, and highlight some essential considerations if we truly want to establish a research culture, and foster clinical research, in our departments.

For us to undertake research of the highest quality there are a multitude of factors which can impact on this. Factors

15

FAGARTIKKEL

highlighted in the ECR session which can impact both positively and negatively on our research included: • Access to funding • Career progression for researchers • Clinical engagement • Education and training in research • Evolving imaging techniques and technologies • Growing demand for clinical imaging services • Politics • Protected research time • Research capacity • Research infrastructure • Research opportunities Each of these factors can present both challenges and opportunities. Few research groups or research studies can escape the need to consider and engage with any one of these. The academic and clinical environments we work in vary considerably both nationally and internationally.

Similarly, the professions directly involved in clinical imaging research, radiologists, radiographers, medical physicists and many more, will have varying backgrounds in terms of their education and training, their preparedness for research, and their roles, responsibilities, and scope of practice within some countries, and, certainly, between countries.

Research is not for everyone; not every clinical radiologist or radiographer is suited to be a researcher, nor do they all wish to be a researcher. We need radiologists and radiographers who are completely focused on the provision and development of quality imaging services. Likewise, not all academic faculty are suited to be researchers or crave involvement in research; there is a need for faculty who are dedicated to teaching, learning, and assessment.

Having said that, it is essential that all health professionals, and all health professions educators, have the ability to engage with, and critique, published research so that their clinical and educational activities can be evidence-based.

Research and evidence-based practice (EBP) underpin modern healthcare and can lead to enhanced patient safety, improved patient outcomes, and efficiencies in service delivery. Some groups can say that they have a very well-established evidence base underpinning their profession, and/or specialty, and this is an area of international focus within radiography,

16

my own profession. The contribution of radiographers, academic and clinical, to this evidence through undertaking quality research, on any scale, and subsequent dissemination is essential and will also serve to raise the profile and standing of radiography beyond our profession.

Sackett et al. (1996) define such EBP as: “the conscientious, explicit and judicious use of current best evidence in making decisions about the care of the individual patient……integrating individual clinical expertise with the best available external clinical evidence from systematic research.”

«For medical imaging research to have true impact and to benefit our patients it must be inclusive and multidisciplinary and span the academic-clinical divide.»

This definition captures the importance of individual clinical expertise, the ‘best available’ evidence, and, most importantly, the individual patient. In terms of the individual clinical expertise and the available evidence, it is important to look beyond the radiologist, the medical physicist, and the other medical specialties utilising imaging services. Similarly, we must look at the wider evidence base in terms of the literature we engage with. Of the professionals who contribute to clinical imaging services, and to the evidence base underpinning this, radiographers are often overlooked. Radiographers are at the heart of all examinations and interventions, within the department, and as such we have a professional obligation to contribute to the evidence base through active participation in research.

Within imaging departments radiographers need to move from being seen as the facilitators, or data collectors/providers, of research, to being equal partners in research, and leaders in research related to our profession, our professional roles and responsibilities, and the wider imaging evidence base.

For us to advance clinical imaging research over the coming decades,

radiographers must move beyond the role of research assistants, to become full collaborators, co-investigators, and principal investigators on local, national and international research projects. A true multiprofessional approach to research is now a requirement for many funding agencies.

Many of the leading radiography researchers in the world can be found across Europe. These individuals lead large research groups, successfully compete for national and international research funding, collaborate beyond their profession, and publish in high-impact peer-reviewed journals.

The EFRS, the ESR, and the European Federation of Organisations for Medical Physics (EFOMP) all have clear agendas when it comes to developing, supporting, and promoting research. Indeed the development and promotion of radiography, and radiographer-led, research has been an area of considerable focus of the EFRS for the past few years.

Many areas of collaboration between these three European organisations has a strong research focus. The coming together of the EFRS, the ESR, EFOMP, the European Association of Nuclear Medicine (EANM), and the European Society for Radiotherapy and Oncology (ESTRO) to form the European Alliance for Medical Radiation Protection Research (EURAMED) is a nice example of multidisciplinary collaboration with the goal of jointly improving medical care and its medical radiation protection issues through sustainable research efforts (https://iii.hm/jj4). Key aspects of EURAMED’s vision and mission are to make sure that medical radiation protection research activity is translated into clinical practice, that practice across Europe is harmonised based on the best available evidence, and that a radiation protection safety culture becomes ubiquitous. Of course beyond radiation protection research we must also work towards similar goals at the local, national and international levels.

In 2016 the EFRS published a Statement on Radiography Research in Europe, which clearly sets out the EFRS position on encouraging, supporting and developing high-quality radiographer-led research in order to strengthen the knowledge base underpinning our profession.

This statement, together with the 2015

Hold Pusten 3/2018

Summary Discusses the important roles of radiographers in imaging research, and highlights some essential considerations for establishing a research culture, and fostering clinical research.

Statement on Evidence-Based Practice in the Undergraduate Curriculum, and the European Qualifications Framework (EQF) Level 6 (Bachelors) and Level 7 (Masters) Benchmarking documents for radiographers, clearly set out the importance of a clear research focus in educational programmes. Radiographers can add value at all stages of the research process, and for medical imaging research to have true impact and to benefit our patients it must be inclusive and multidisciplinary and span the academic-clinical divide.

The EFRS Statement on Evidence-Based Practice states that a radiographer’s work should be based on the best available, current, valid and relevant evidence; that radiographers must be able to attain, evaluate, apply and integrate new knowledge and have the ability to adapt to changing circumstances throughout their professional life; and it references the importance of the provision of evidence-based education. Of course this is not unique to the EFRS or to the radiography profession; the ESR similarly highlights the importance of research with their European Training Curricula at Levels I, II, and III (2008).

In a 2016 editorial in Radiography, the official journal of the EFRS, the Editorin-Chief, Professor Julie Nightingale discussed “Establishing a radiography research culture - Are we making progress?”.

The need to train more radiographers at doctoral level, the positive progress being

made, and the significant improvements still required, are discussed. However, there are issues with accommodating sufficient doctoral students and major issues in the availability of doctoral programmes for radiographers, as highlighted by a 2016 EFRS survey. A lack of formal education at masters and doctoral levels has several potential consequences, including lack of transferability between hospitals, reduced recognition, and lack of opportunity for career advancement.

Radiographers should be encouraged to seek postgraduate study; however, there is an onus on many countries to make masters and doctoral level programmes available to radiographers as only 39% of educational institutions currently offer masters programmes for radiographers while only 14.6% offer doctoral programmes (McNulty et al. 2016). This places radiographers at a disadvantage compared to graduates from medicine, medical physics, nursing and other healthcare professions, who we work with on a daily basis.

While producing more doctoral radiographers, who go on to work in both the academic and clinical practice environments, will help the profession progress toward a research culture, it is essential that the quality, quantity, and impact of research progress to allow radiography to be defined as an independent and strong profession, as radiology is viewed as a strong medical specialty (Nightingale 2016).

Moving back to the research session at ECR 2018, beyond the professional level, very strong organisational structure, and clear strategies for research are essential at the institutional and departmental level.

Resourcing research, facilitating some protected research time, providing research training opportunities, having clear research leadership, offering mentorship,

Key points • Radiographers are at the heart of all examinations and interventions in the imaging department and have a professional obligation to contribute to the evidence base through active participation in research • Radiographers must move beyond the role of research assistants, to become full collaborators and investigators in projects • High-quality radiographer-led research

Hold Pusten 3/2018

strengthens the knowledge base underpinning our profession • For medical imaging research to have true impact and to benefit patients it must be inclusive and multidisciplinary and span the academic-clinical divide.

• Research in imaging departments should be multidisciplinary and multiprofessional, as in clinical practice

and having the insight to see the true value of clinical research at all levels, must all be addressed. This should all be multidisciplinary and multiprofessional, as is the case in our clinical practice where the value of multidisciplinary team meetings is clearly seen. Yet in some departments with clear multidisciplinary and multiprofessional approaches to clinical service delivery, research activity operates in silos. Academic institutions also have an important role to play in improving their interactions and communication with clinical departments and clinical staff.

University researchers must spend more time in clinical departments engaging with and listening to clinical staff. We must make sure that our understanding of clinical research opportunities and needs aligns with the views of our clinical colleagues. We must discuss our work, at every opportunity and at all levels, with clinical staff. In doing this we can really move towards a research culture across medical imaging. n post@holdpusten.no References European Federation of Radiographer Societies (2018) European Qualifications Framework (EQF) Level 6 (Bachelors) benchmarking document: radiographers.

2nd Edition. Utrecht, the Netherlands: European Federation of Radiographer Societies. Available from efrs.eu/publications/see/EFRS_EQF_level_6_benchmark_document_for_radiographers._Second_edition_-_February_2018?file=1261 European Federation of Radiographer Societies (2017) European Qualifications Framework (EQF) Level 7 (Masters) benchmarking document: radiographers. Available from efrs.eu/publications/ see/2016.11_EFRS_EQF_level_7_Benchmark_ (Master)?file=1083 European Federation of Radiographer Societies (2016) Statement on radiography research in Europe.

Available from efrs.eu/publications/see/2016_EFRS_ Statement_on_Radiographer_Research?file=1091 European Federation of Radiographer Societies (2015. Statement on evidence-based practice in the undergraduate curriculum. Available from efrs.eu/ publications/see/2015_Statement_on_Evidence_ Based_Practice?file=884 European Society of Radiology (2018) European training curriculum for radiology (Level I + II, training Years 1-3 and 4-5). Available from myesr.org/ education/training-curricula European Society of Radiology (2018) European training curriculum for subspecialisation in radiology (Level III, beyond training year 5). Available from myesr. org/education/training-curricula McNulty J et al. (2016) A picture of radiography education across Europe. Radiography 22(1): 5-11.

Nightingale J (2016) Establishing a radiography research culture - Are we making progress?.

Radiography 22(4): 265-6.

Sackett DL et al. (1996) Evidence based medicine: what it is and what it isn’t. BMJ 312: 71.

17

PÅ TOMANNSHÅND

Nybakt pensjonist Hver dag i 25 år gledet Viggo Kristensen seg til å gå på jobb på universitetet. Nå er han pensjonist. Hvordan blir livet uten radiografstudenter?

TEKST OG FOTO: TONE RISE

– Hvorfor ble du radiograf?

– Det var egentlig på grunn av en profilert radiograf i Narvik, han het Arvid Urke, og inspirerte meg til å velge det yrket, sier Viggo Kristensen.

Han snakker dempet, men tydelig.

Narvik er byen han er født og oppvokst i, og han søkte seg til radiografi i Tromsø da utdanningen der var nesten ny, midt på 70-tallet. Men det var så mange søkere i forhold til plasser at han fikk avslag. Da ble det tre år med ingeniørstudier i Narvik før han kom inn på radiografi i Tromsø i 1979.

– Hvordan var det på radiografistudiet?

– Det var flott, men utdanningen var fortsatt i støpeskjeen, den var da bare seks år gammel.

Så ble det fire år som radiograf i Stavanger og deretter fem år i Trondheim. Der hadde han egentlig en kombistilling: 50 prosent av tiden skulle han jobbe som radiograf og 50 prosent skulle han jobbe med kvalitetssikring på det som da het Regionssykehuset i Trondheim.

– Men i realiteten ble det nesten bare jobbing som radiograf, for det var så mangel på folk hele tiden, forteller Kristensen.

– Jeg husker det kom et helt kull fra Oslo, det var vel en 15-20 stykker, og fikk jobb hos oss, legger han til og humrer av erindringen.

«Jeg husker det kom et helt kull fra Oslo, det var vel en 15-20 stykker, og fikk jobb hos oss.»

– Omfattende utvikling

Så bar det til Tromsø, der han jobbet et år som radiograf på sykehuset, før han begynte som høyskolelektor ved radiografiutdanningen der.

18

Vi er nå kommet frem til 1993.

– Den gang het det Høgskolen i Tromsø, men senere ble det Universitet i Tromsø.

Der trivdes han så godt at han ble i 25 år, til han gikk av nå i våres.

– Det var en flott tid, sier Kristensen med et stort smil.

– Med veldig mange gode kolleger.

Anna Pettersen var jo der, hun var sjefen først, en veldig dyktig leder. Det var for øvrig hun som fikk meg inn der. Hun visste at jeg hadde realfagsutdanning.

Anna Pettersen ble senere forbundsleder i Norsk Radiografforbund, der hun satt i 18 år.

– Hva vil du si om utviklingen av faget i løpet av de 25 årene?

– Ganske så omfattende. Både fagmessig og når det gjelder den pedagogiske oppbyggingen av studiet.

– Dog, mine fag, jeg underviste mye i fysikk og matematikk – var jo nokså statiske, men anvendelsen av både fysikken og matematikken med CT-ens inntog og datarevolusjonen ble annerledes.

– Vi hører jo stadig at studiestedene får kritikk for å henge etter, og at de ferske radiografene ikke kan alt de bør, når de kommer ut i jobb. Hva tenker du om det?

– Det er nok berettiget. Men vi har jo føringer fra departementet å forholde oss til. Dessuten tar det tid før det kommer nye og oppdaterte lærebøker, og før de som underviser, får oppdatert seg faglig.

Derfor er det ikke gitt at man kan møte endringer så raskt som de har kommet i dette yrket. Det er nødvendigvis en viss treghet der som medfører at studiet kan komme i utakt med det praktiske livet, sier han og fortsetter: – Likevel er vi klar over utviklingen og prøver så godt vi kan.

At han snakker i presens forteller kanskje at han fortsatt ser på seg selv som en del av et vi på universitetet.

– Uansett var endringen enorm fra da du begynte til du gikk av 25 år etter?

– Ja, det er en helt ny verden. I dag vil jeg si det er et veldig godt studium.

Overgangen fra høyskole til universitet gjorde studiet langt mer akademisk, minnes han.

– Var det bra?

– Ja, tror det. Heldigvis klarte vi å ta med det beste fra høyskoletiden.

– Som hva?

– Tett oppfølging av studentene. Det er ofte stor avstand mellom forelesere og studenter på universitetet. Det er det ikke hos oss. Vi kjenner studentene våre, vi vet hva som skjer i livene deres, og hvilke interesser de har. «Hun der har kjærlighetssorg. Han der spiller fotball». Det er viktig. og en styrke for læringsmiljøet at den menneskelige dimensjon gjennomsyrer studiet.

– Radiografer best egnet til å tyde bilder

Hvordan ser du på faget fremover?

– Det er viktig at vi kommer inn i diagnostikken.

– Radiografer er uten tvil den yrkesgruppen som er best kvalifisert til å ta videreutdanning innen å tyde bilder.

– Tenker du da på konvensjonelle røntgenbilder av ekstremiteter?

– Nei, alle modaliteter, alle type bilder!

Engasjementet gjør at han snakker både høyere og raskere nå.

For å ta et eksempel: På medisinstudiet i Tromsø har legestudentene ti timer radiologi. Det er ingenting som tilsier at de skal være bedre kvalifisert enn radiografer til å ta en sånn videreutdanning.

Man må se på hvilken grunnutdanning som er best, det er radiografenes. De har en treårig, solid bachelor, de produserer bildene, de sikrer kvaliteten på dem og ser sykdom i bildene.

– Radiologene vet vi innvender at de har en medisinskfaglig bakgrunn som dere mangler, hva sier du til det?

– I radiografistudiet er det like mye anatomi som i medisinstudiet. Så det er ingen logisk brist i min påstand.

– Nå ble de første beskrivende

Hold Pusten 3/2018

Viggo Kristensen har tidligere blant annet vært tillitsvalgt i Norsk Radiografforbund. Nå sitter han i lovutvalget.

radiografene videreutdannet her i landet i våres, går det den veien at vi får en stor gruppe beskrivende radiografer, tror du?

– Ja, fornuften vil seire, det vil tvinge seg frem. Å utelukke dem fra den delen av bildediagnostikken vil være å diskriminere radiografene.

«Radiografer er uten tvil den yrkesgruppen som er best kvalifisert til å ta videreutdanning innen å tyde bilder.»

Potetdyrking, skriving og båtbygging

At han er blitt pensjonist, betyr nok ikke at Kristensen kommer til å ligge på latsiden med det første.

Han blir kan hende hyppigere å se på småbruket i Vesterålen som har vært i familiens eie lenge og som han og noen søskenbarn nå eier sammen.

Hold Pusten 3/2018

– Det er min barndoms paradis, og vi dyrker potet der, Gulløye og mandel, og vi fisker torsk, forteller han.

Og i Narvik, dit han nylig har flyttet tilbake, er han med på et prosjekt der de setter i stand den gamle lokalbåten «MS Skogøy», som gikk mellom Narvik og Svolvær da han selv var barn.

– Et stort prosjekt som tidligst er ferdig om fem år, forteller han.

Dessuten har han planer om å få mer tid til å dyrke sin interesse for det skrevne ord, som han formulerer det. Han kan allerede kalle seg forfatter, da han i 2013 ga ut en bok om sjøslagene i Narvik under annen verdenskrig.

– I alle år har jeg vært dykker. Narvik er et eldorado for dykkere og krigshistorie.

Jeg har lest om de mange skipsvrakene jeg har sett når jeg har dykket. Det ledet etter hvert til at jeg skrev en bok om de dramatiske hendelsene i Narvik under krigen, sier han og fortsetter.

– Jeg er veldig opptatt av historie, og har også skrevet en del artikler om

«Jeg har lest om de mange skipsvrakene jeg har sett når jeg har dykket. Det ledet etter hvert til at jeg skrev en bok om de dramatiske hendelsene i Narvik under krigen.» nettopp historie for Årbok for Narvik.

– Savner du jobben?

– Ja, jeg savner å være sammen med 20-åringer. Å høre og se den livsgleden de viser. Jeg har alltid likt å være lærer, og jeg gledet meg bestandig til å på jobb, det var slik en glede i livet.

Han tar en pause før han legger til: – Men da jeg satte strek og gikk ut døra, gikk jeg med rak rygg. I visshet om at jeg har gjort mitt, og at det er en flott stab som fortsetter, nå også med yngre krefter. Det er riktig å slippe til yngre krefter. n tone.rise@holdpusten.no

19

STRÅLETERAPIUTDANNINGEN

Stolt jubilant med rundt tall Veien frem var krunglete, men for 30 år siden ble videreutdanningen innen stråleterapi her til lands en realitet.

TEKST: TONE AGUILAR – Takket være videreutdanningen har

vi i Norge i dag en stråleterapeutgruppe som faglig er på topp i Norden, og behandlingskapasiteten kan nå i større grad benyttes til pasientbehandling, sier Vidar Jetne til Hold Pusten.

Den pensjonerte medisinske fysikeren arbeidet på Radiumhospitalet, og han var en av ildsjelene som kjempet for at Norge skulle få sin egen stråleterapiutdanning.

– Jeg var fra 1979 med i alle utvalg og arbeidsgrupper som jobbet for etableringen av utdanningen, forteller han.

Kampen bar frukter, og i januar 1987 begynte det første kullet på videreutdanning i stråleterapi ved Høgskolen i Oslo, i dag Oslomet.

Eneste lærer ved utdanningen den første tiden var Eric Sundqvist. Han har siden forblitt ved utdanningen og er i dag studiekoordinator.

– Det var og er givende å organisere en utdanning som er så viktig for så mange, sier han overfor Hold Pusten og understreker: – Tenk hvor mange som har fått hjelp av våre stråleterapeuter!

Rekruttering og kvalitet

Jetne forteller om årene før videreutdanningen i stråleterapi ble en realitet.

– Da jeg begynte som medisinsk fysiker på Radiumhospitalet i 1968, var det sykepleiere, som regel røntgensykepleiere, som utførte strålebehandlingene, mens doseplanleggingen ble gjort av ingeniører i samarbeid med oss fysikere, sier han.

Behandlingene ble gjennomført på betatroner, koboltapparat og røntgenterapiapparat. Den første lineærakseleratoren kom i 1969.

– På samme tid ble de første engelske terapiradiografene ansatt, og de ble engasjert både i planlegging og utføring av behandlingene, sier Jetne og fortsetter:

20

– De engelske radiografene ble ofte bare kort tid i Norge samtidig som det ble vanskeligere å få de norske sykepleierne inn i dette teknologipregede yrket.

Løsningen ble å ansette ingeniører.

– Etter at de første radiografskolene ble etablert, greide vi imidlertid å få inn et tre-måneders kurs i stråleterapi som avslutning på studiet ved Radiografskolen-Rikshospitalet, sier han.

«Tenk hvor mange som har fått hjelp av våre stråleterapeuter!»

Eric Sundqvist

Jetne var blant foreleserne i stråleterapikurset, og det gikk med mye tid til undervisning både eksternt og internt ved sykehuset.

– Den store utdanningsbyrden motiverte oss til å arbeide for en norsk stråleterapiutdanning, presiserer han.

Personalet som arbeidet med stråleterapi ved Radiumhospitalet var organisert ved Avdeling for medisinsk fysikk, der Jetne først var daglig leder og deretter avdelingsleder.

– Noe som motiverte til å legge ned en innsats for utdanning av yrkesgruppen, sier han og understreker: – Dette for å sikre fremtidig rekruttering. Dessuten var det nødvendig med godt kvalifisert personale for å sikre kvalitet i strålebehandlingen.

En faktor som fikk fortgang i prosessen med å etablere stråleterapiutdanningen, var at Riksrevisjonen i 1985 kritiserte at internundervisningen ved Radiumhospitalet gikk ut over behandlingskapasiteten. De anbefalte derfor å opprette en norsk utdanning av stråleterapeuter.

Det var og er givende å organisere en utdanning som er så viktig for så mange, sier Eric Sundqvist. Her er han sammen med to studenter i 2014.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

– Da tok først Radiumhospitalet initiativet til selv å starte en ett-årig videreutdanning, men dette ville ikke departementet være med på, sier Jetne.

I stedet kalte styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus inn alle parter, og det ble satt ned et utvalg som skulle planlegge utdanningen som man tok sikte på å starte i januar 1987, hvilket også skjedde.

– Studiestarten var vel nærmest et kupp, sier fysikeren og presiserer at det var behov for flere runder med Sosialdepartementet og Kulturdepartementet etter at utdanningen hadde begynt.

Et klokt valg

Eric Sundqvist, som fikk i oppdrag å være lærer og koordinator for utdanningen,

Hold Pusten 3/2018

vektlegger at det var et stort behov for stråleterapeuter i Norge på 80-tallet.

Selv hadde han bakgrunn fra stråleterapiutdanningen i Umeå i Sverige og begynte etter å ha fullført utdanningen som stråleterapeut ved Radiumhospitalet i 1982.

– Strålekapasiteten ved de tre stråleterapiavdelingene som eksisterte på dette tidspunktet, måtte utvides, og flere stråleterapiavdelinger skulle åpnes, i første omgang i Trondheim og Tromsø, forteller han.

– Man måtte tenke på hvordan man skulle løse personellproblematikken.

Sundqvist forteller at en sentral diskusjon forut for studiestart var om man skulle satse på to separate utdanninger, én til diagnostikk og én til terapi. Valget falt på en ettårig videreutdanning i stråleterapi.

– Og tatt i betraktning hvordan dagens stråleterapi bygger på ulike bildemodaliteter, var dette et meget klokt valg, presiserer han.

Hold Pusten 3/2018

Et problem var at det ikke fantes nok radiografer på denne tiden.

– Flere radiografutdanninger måtte etableres, fortsetter Sundqvist.

– Men dette ville ta tid derfor ble det den første tiden rekruttert både sykepleiere og bioingeniører.

For disse ble det dannet et forkurs.

Forkurset for sykepleierne hadde søkelys på strålefysikk og biologi, og bioingeniørenes hadde søkelys på omsorg.

– Vi skulle ikke bare rekruttere nye, men også heve kvaliteten på de som allerede jobbet som stråleterapeuter, understreker studiekoordinatoren.

For Sundqvist var det ellers viktig at utdanningen skulle være lokalisert ved klinikken og ikke på høgskolen.

– Fordi det var helt essensielt for både studentene og meg å ha nærkontakt med klinikken, sier han.

Forventet mye

Å stå alene ved roret til den nye videreutdanningen medgir Sundqvist at i

blant var vanskelig.

– Spesielt utfordrende var den store variasjonen i kunnskap blant studentene, forteller han.

– Noen var helt ferske radiografer, mens andre hadde lang erfaring innen stråleterapi, og det å finne en god balansegang slik at faget var interessant for alle, var ikke alltid like enkelt.

Det første kullet besto av ni studenter, og blant de første studentene i den norske videreutdanningen for stråleterapi befant Kristin Rambech og Hildegunn Aase seg.

Hold Pusten har snakket med dem begge.

Rambech er i dag lektor ved NTNU sin radiografutdanning mens Aase er enhetsleder ved Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus.

– Flere av oss hadde jobbet med stråleterapi, så vi forventet oss mye, samt at vi var nysgjerrige og interesserte i faget, sier Rambech.

Selv hadde hun arbeidet med stråleterapi i halvannet år da hun begynte på videreutdanningen.

21

STRÅLETERAPIUTDANNINGEN

Medisinsk fysiker Vidar Jetne, nå pensjonist, var en av ildsjelene som kjempet for at Norge skulle få sin egen stråleterapiutdanning.

Kristin Rambech var én av ni studenter i det første kullet da videreutdanningen ble etablert.

Interessen for stråleterapi ble vekket i grunnutdanningen.

– Vi hadde i radiografutdanningen et kurs i stråleterapi som jeg synes var veldig spennende, forteller hun.

– Så da jeg var ferdig utdannet radiograf, søkte jeg jobb på Radiumhospitalet for å begynne å jobbe med stråleterapi.

Også Aase ble interessert i stråleterapi mens hun gikk på radiografutdanningen.

– Jeg tok radiografutdanningen i Bergen, og der var det veldig god undervisning innenfor terapi, sier hun.

– Så allerede før jeg var ferdig med utdanningen hadde jeg bestemt meg for at det var dette jeg ønsket å jobbe med.

I likhet med Rambech fikk hun jobb som stråleterapeut på Radiumhospitalet.

Da tilbudet om å ta en videreutdanning i stråleterapi kom, var hun ikke i tvil.

– Jeg hadde veldig lyst til å lære mer om terapi, planlegging av terapi, strålebiologi og så videre, medgir Aase.

I løpet av utdanningen synes hun at hun lærte veldig mye.

– Og etterpå kunne jeg søke på mer krevende stillinger som ga meg fine faglige utfoldelsesmuligheter og flere utfordringer i jobbsammenheng, understreker hun.

Rambech legger på sin side vekt på at det var spennende å være med og forme en ny utdanning.

– I og med at det skulle prøves ut og vi skulle gi tilbakemeldinger, fikk vi muligheter til være med og forme litt, sier hun.

Når det gjelder mulighetene som åpnet seg etter videreutdanningen, trekker hun frem to ting.

– Den ene er den personlige utviklingen, og det andre er det formelle med nye stillingskoder og høyere lønn, fortsetter Rambech og poengterer: – Det viktigste var at det var morsommere å jobbe med faget etterpå når vi kunne mer.

22

Utvidet stråleterapikapasitet

Jetne trekker frem at de ni studentene i det første kullet samt de som sto for utdanningen, var dyktige og entusiastiske.

– Og det var til hjelp da de fra politisk hold ville stanse utdanningen allerede etter ett år, sier han.

De første årene var det mye stridigheter med Sosialdepartementet og Kulturdepartementet.

– Sosialdepartementet insisterte på at utdanningen skulle være bedriftsintern, og da ville ikke Kulturdepartementet ha noe ansvar for den i høgskolesystemet, forklarer han.

– Enden på visa ble at Radiografutdanningen skulle gjennomføre utdanning som oppdragsundervisning med Radiumhospitalet som oppdragsgiver.

Jetne understreker videre at utdanningen var viktig for de tre etablerte stråleterapisentrene ved Radiumhospitalet, Ullevål og Haukeland.

– Men enda viktigere var nok

utdanningen for stråleterapiavdelingene som ble opprettet i Tromsø i 1986 og i Trondheim i 1987, og for de fem avdelingene som de siste årene er etablert ved sykehus uten tidligere stråleterapimiljø, sier han.

Sundqvist sier de har klart å utdanne i takt med behovet for stråleterapeuter.

– Men noen naturlige svingninger har det vært, avklarer han.

Blant annet i forbindelse med utvidelsen av stråleterapikapasiteten på 90-tallet.

– Da ble det noen kull ved radiografhøgskolene i Tromsø, Bergen og Gjøvik også, og noe av dette kom til so følge av et samarbeid der forelesninger og veiledninger ble utført ved hjelp av videokonferanse, forteller studiekoordinatoren.

Jetne forteller at det i flere så ut til at Radiumhospitalet kunne satse på radiografer som den eneste profesjonsgruppen til stråleterapeutstillingene.

– Men fram mot år 2000 fikk vi igjen problemer med rekrutteringer, og vi måtte ansette bioingeniører i tillegg til radiografer, sier han og legger til: – I samarbeid med Radiografhøgskolen ble det laget et forkurs som skulle kvalifisere bioingeniørene for opptak ved videreutdanningen.

Etter få år var det igjen stor nok tilgang på radiografer.

– Inntaket av bioingeniører førte forståelig nok til konflikt med Radiografforbundet, avklarer Jetne.

Hold Pusten 3/2018

«Jeg har i ettertid vært tilfreds med å se at det også blant de få bioingeniørene som ble tatt inn, har blitt førsteklasses stråleterapeuter.»

Vidar Jetne

Eneste lærer ved videreutdanningen i stråleterapi den første tiden var Eric Sundqvist. Han hadde bakgrunn fra tilsvarende utdanning i Umeå i Sverige. Her er han i 2017 ved det som da het Høgskolen i Oslo og Akershus.

ARKIVFOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

– Men jeg har i ettertid vært tilfreds med å se at det også blant de få bioingeniørene som ble tatt inn, har blitt førsteklasses stråleterapeuter.

Omsorg og teknikk

Videreutdanningen har i løpet av disse 30 årene utdannet 534 stråleterapeuter.

– I dag utdannes det årlig 15-20 stråleterapeuter hvert år, sier Sundqvist.

Han avklarer imidlertid: – Når vi nå igjen står overfor en utvidelse av stråleterapiavdelinger og tatt i betraktning at flere stråleterapeuter nærmer seg pensjon, er mitt estimat at vi må øke dette til 20-25 utdannede per år.

For alle stråleterapeuter mener

Hold Pusten 3/2018

Sundqvist en av de største utfordringene er å være en god omsorgsperson til pasienter med en alvorlig diagnose samtidig som de jobber i en høyteknologisk avdeling.

– I studiet fokuserer vi på dette både gjennom forelesninger, seminarer og praksis, understreker han før han legger til: – Men det er nettopp denne miksen mellom omsorg og teknikk som gjør stråleterapifaget så utrolig spennende.

Formidabel teknisk utvikling

Videreutdanningen har måttet tilpasse seg en enorm teknologisk utvikling.

– Presisjonen i avlevering av stråledoser og nøyaktigheten er der hvor utviklingen har vært størst, sier Sundqvist.

– Stråleterapeuter trenger ikke lenger å beregne stråledoser og å stille inn felt manuelt.

Han forteller også at hvis noen tidlige på 80-tallet hadde sagt til han at man skulle kunne ta CT-bilder på behandlingsapparatet for å kunne vurdere om man hadde stilt inn riktig før man leverer stråledosen, så hadde han trodd vedkommende var gal.

– Men utviklingen som har skjedd, bidrar også til at stråleterapeutene må ha stor fagkunnskap for å oppdage om det er noe som er feil, presiserer Sundqvist og utdyper: – Doseplanleggingshåndverket har forandret seg fra at man bygget opp en god dosefordeling ved hjelp av stråleretning, vekt, filter og kiler til at man måtte ha forståelse for hvordan man kan påvirke dosefordelingen ved invers planlegging.

Studiekoordinatoren understreker dessuten at stråleterapifaget og fagets utøvelse blir mer og mer automatisert.

– Ferdigheter til å vurdere om noe er galt, og det å se helheten blir følgelig viktigere og vikigere, sier han.

Vidar Jetne vektlegger at bildebruken innen stråleterapi har blitt langt mer omfattende de siste 10-20-årene.

– I første rekke er det CT som blir benyttet, men også MR og PET brukes for planlegging og oppfølging, understreker han.

I tillegg mener fysikeren at biologiske parametre i fremtiden vil bli mer kartlagte og at de kommer til å bli en del av stråleterapiens planlegging og oppfølging.

– Noe som vil stille ytterligere krav til stråleterapeutene, fysikerne og onkologene, sier Jetne og fortsetter: – Jeg forutsetter at grunnutdanningen for radiografer blir endret i takt med utviklingen, og radiografibakgrunnen for de framtdige stråleterapeutene vil nok bli enda mer viktig. n post@holdpusten.no

23

ANBUDSTRØBBEL

MR-KLINIKK MISTET AVTALE ETTER 15 ÅR

Melder seg ut av anbudsdansen I femten år har Sunnmøre MR-klinikk i Ålesund hatt avtale med Helse Midt-Norge om bildediagnostiske undersøkelser. Etter den siste anbudsrunden er det over.

TEKST: TONE AGUILAR – Denne utviklingen hverken vil eller kan vi lenger være med på fordi den faglig går ut over pasientene og økonomisk fører til bedriftens konkurs, sier klinikkens leder Kjell-Inge Gjesdal til Hold Pusten og utdyper: – Helseforetaket velger i praksis kun å gå etter laveste pris, mens kvalitetsparameterne som er valgt, på ingen måte sikrer at beste undersøkelsestilbud blir valgt.

Kommunikasjonsdirektør i Helse MidtNorge, Tor Harald Haukås, sier overfor Hold Pusten at det ble lagt vekt på pris og kvalitet samt et helhetlig og tilgjengelig tjenestetilbud i regionen da de ga alle tjenestene til Aleris Røntgen.

Noe Gjesdal mener ikke er tilfellet.

– Man skulle tro at undersøkelsestiden ville være en av de primære kvalitetsparameterne, likeledes kortest ventetid, men ingen av disse faktorene hadde betydning for tildelingsresultatet, sier han.

– 30 prosent mindre tid per pasient enn andre

Gjesdal forteller videre at han studert tall fra Helse Midt-Norge og Helfo for å se på hvordan Aleris jobber.

– Og ut i fra tallene vi fikk oppgitt, så har de ved Aleris i Trondheim på årsbasis undersøkt 33 000 pasienter fordelt på kun tre MR-maskiner, sier han og fortsetter: – En rask utregning viser at dersom man anvender gjennomsnittlig undersøkelsestid som i landet for øvrig, måtte disse tre maskinene kjøres fra klokken 07–22 hver dag, og selv da ville man ikke nå 33 000 årlige pasienter.

– De bruker da i gjennomsnitt 30

24

prosent mindre tid per pasient enn hva som er vanlig ellers i landet.

Gjesdal sier han varslet Helseforetaket om at Aleris i Trondheim anvender betydelig kortere undersøkelsestid enn andre.

– Svaret jeg fikk var at undersøkelsestid ikke inngikk som vurderingsparameter i anbudet.

– Dette var uinteressant for Helse Midt-Norge. Uinteressant var det også at Aleris Trondheim de siste fem årene i snitt hadde dobbelt så lang ventetid som tilbyderne i Møre og Romsdal.

Gjesdal mener derfor påstanden fra Haukås om at helseforetaket kjøpte beste kvalitet blir meningsløs, fortsetter han.

– Skampris

Han kalkulerte også minsteprisen Aleris må ha lagt inn til å være rundt godt under kostpris.

– Noe som er en skampris, og det er umulig for oss å tilby undersøkelser så billig, sier Gjesdal.

Dette til tross for at hans klinikk har en nedbetalt MR-maskin og få administrasjonsutgifter som gir det beste utgangspunktet for å tilby god pris.

– Det jobber fire radiografer her, og disse har som følge av det store prispresset på undersøkelsene ikke hatt lønnsøkning de siste fire årene, poengterer han.

Haukås på sin side sier at det er mange gode intensjoner som skal søkes ivaretatt gjennom anskaffelse av denne type tjenester, og at fordeler må veies opp mot ulemper.

– Kriteriene som ble lagt til grunn for vurdering av tilbudene, var gjort kjent da

anbudsrunden ble kunngjort, sier kommunikasjonsdirektøren og fortsetter: – Da Helse Midt-Norge utarbeidet en behovsvurdering for hele regionen, var flere aktører involvert, også Regionalt brukerutvalg, og de var først og fremst opptatt av ventetider, kvaliteten på tjenesten og at lokalene tilfredsstilte generell utforming.

Hold Pusten har også vært i kontakt med Aleris Røntgen for deres kommentar til saken, og kvalitetsansvarlig overlege Knut Korsbrekke uttaler følgende: – Aleris ble vurdert til å ha beste kvalitet og pris i anbudet, og skal derfor levere radiologitjenester i regionen fra sine avdelinger i Trondheim og Ålesund.

Han understreker videre at Aleris Trondheim har hatt avtaler innen radiologi med Helse Midt-Norge i over 15 år.

– Og vi har gjennom alle disse årene hatt en god dialog om prosedyrer og kvalitet, sier Korsbrekke og legger til: – Aleris har for øvrig avtaler med alle de fire regionale helseforetakene, og vi får svært gode tilbakemeldinger fra oppdragsgivere så vel som lokale helseforetak og pasienter på kvaliteten ved leveransene våre.

Avvist klage

Gjesdal er av en annen oppfatning og sendte tidligere i år en klage på anbudsresultatet til Helse Midt-Norge.

– Denne ble i likhet med andre klager avvist, sier han.

Kommunikasjonsdirektør Haukås forteller at alle de kvalifiserte tilbyderne som var med i anbudets sluttrunde og som ikke fikk avtale, valgte å klage.

– Alle klagene ble behandlet på ordinær måte av oss, men vi fant ikke grunnlag for å imøtekomme dem, sier han og legger til at to av klagene fortsatt er til vurdering hos KOFA, Klageorganet for offentlige anskaffelser.

Hold Pusten 3/2018

Dette er saken Helse Midt-Norge ga før jul én privat aktør hele pakken da røntgen- og MR-tjenester ble lagt ut på anbud i Møre og Romsdal. Det har resultert i at i hvert fall ett røntgeninstitutt har stengt dørene, og. at pasienter i Kristiansund må reise langt for tjenester de inntil nylig har hatt i byen sin. udet – Uhel le anb e h dig at r å én aktør f at én ktør får he g i d l e le anb – Uh udet D

ANBU

er etter tilbydere han og private eker seg på basere ing feil, understr min men : nalt heli et regio andør, fortsetter anbudet lever «Jeg er – Når hele g gis til én dig. i tilleg uhel til at én veldig ske dette på seforetak det er veldig pti frem at jeg trek ker avtalen aktør får he sk mener ly finnes Også Hjemre. per en , da dette skale dyre som i dag er å sikt blir utsigbarheten det kost sjon memonopolsit – Ufor dsprosesser, hva rekruttering uad uh samt færre til- kons rundt anbunytt senter, til et ekvens eldige ne føre e anbudsvil kun etablere er.» ersoner, r ved nest av fagp høyere prise t- I svare og også rønt bydere rer han.

AGU Helse Midetil begr t refererer min advarer TONE umide, spesifise følgelig at ister n av at Toppe TEKST: som Helsderes unnelsen fra Hels en blant anne på grun nå er billigereaket, så rund ly mener . tabben vurd jobben jobber, t e Hjem kanskje prisfokus mistet r samme lag for der jeg f Hold helseforet på lang l- bekyering om at det Midt-Norge og om det annu ge begå e i 2010.

– Selv det regionale r – Jeg har laboratoriet ikke sen Nor ogra mrin prise radi konk ved gjord for dsproses og dyrere jegurranser g for fremtidig er grunnefter en . driften delbart Sør-Øst gang ble anbu systemet, at er til: føre til e anbudsnye ned, bekr i kontakt med sjonen og legg kunne e- aktø da de hevder – Den vurd e i retts legges lkningen vil det erstreker hun rer kom det har ikke de Når are situa kende, en rund har vært mer på vist seg til r ikke befo vei for å hvorfor Pusten n av den sårb sikt, und banen. lert etter hensyn Hold er helle idssø re reise meg over t da, er tatt tar fra Hels Pusten ber om På grun seg i som arbe ym.

– Det gagnbetydelig leng lser. undrer e- og oms gjor en ner til anbu anon som ble orgsdepa kommenndersøke folk noen får dssaken han befin er han å forbli aktører hatt det må ringer rtem daviatsvar i ing da enkelte røntgenu t annet for e sier han. Øst bestemte fratstats Helse Midt Nor entet hver foretrekk har tre ulik ns blan om lever n ta nå, er rge dage inne sekre Bjerk ge, får tær Mar at innTidligere Helse Midt-No før jul stak k Dette gjeld som mister Helse Sør-to leverandører someble regje ia Jahr sund - en en st ingregionale orgsring har omshelseforet er opptatt av mann avtale med ster, i rund alene. Det i Kristian d. være min mråde, en endr ansk tjene ilbu len og at de helse- og akene utfo affelser av slike med hele avta representant røntgent sykehuso at nåværende får saken ogslik opp utredningrds- at alle som rmer sine som om Aleris av t fått stortings orgskomiteen velfe og beha ført etter Bent Høie, tokbeho tren virker rge nesjøp av , ndling ger det, frihet, blant anne Helse- og oms ere. det.

«Det minister terte for at innk v, for når de av reag øre – Og valg gfold har Midt-No men anbut for sam medlem pe (Sp) til å rksomheten som Helse at vi skal utf gra- argu ster må sikre man velfu til osessene Top tsigbarhe dspr han Kjersti harde anbudsvi ndt, bidrar til ende og foru nger skal lystemark tjene e anve nærhet vide et over bidra til re. etter finn es eder ten vil ntjenesten – Den rge har fer, sier Toppe Samtidig kvalitet, det tid, ere. t-No at sier hun artn På til Høie satt Helse Mid blant radiogra til: røntge r han.» arbeidsp skulleåbidraspørsmål et er r innf dsrunde.et ompådet kan lene usik kerh en. Hun legg til at én aktø e anbuøre retn nen at avta Aleris bli ings o- tis, sie ved nestskal gis i opposisjo linjer om at aktuelt len med dra til Hold Pust veldig skeptisk skaper en mon , marked unktet til min når avta i år, e tidsp annet å sikre st to aktører, tjenestene r, – Jeg er len, da dette konsekvenser – De må i kraft i juni på dett er for pe,mark fire time trer avta et. sikt, harer, Topat edene fungblant uheldige statsekre får hele Røntgen hvilket tar dem esentanten.

Storting rtipolitik sjon med , tæren dette tene erer på ingsrepr rge poengteSenterpa – Vi mener detargumen polsitua Ålesund å si: . eker stort et.messig å samme ikke vil t t-No deinnføre fast. sier hun være hens understr i Helse Mid sesregelverke å overrask alle brukte iktshunet absolutt Haukås slår ser – Høie eransk anskaffel helseforetak av pris affel om hva at nå, krav rge tatt side les skal om nalt t-No le brukminst to at deles opp .

– For opp Helse Mid å inngå avta rer på sin dem som regio som vi vil leverandø eller fornuftig fordespør kunne en for diagnos- - pålegger tlige midler Når vi bidr til r rer, da et slik tildeøre bakgrunn ved innf opp mot r av bilde og dårligere en av krav at lever aktaøre s kom som var én leverandø Storting bruke offenpene må veies veie reisevei Vil ikke foretaket kås på sluttkonkurra uans flere andørene rgeblir srep FOTO: nse l må vi itet og – Ulem med kun ster, svarer helse Harald Hau trygtgen STORTINGE resentan krav omett vil få ent-No e Mid på at eksempe mot pris, kval stor delis Rønge nost Kjer T r at Hels sti Topp av mark tiske tjene direktør Tor rde at Aler lene. For diagedet de Ette t opp at det ikke , sier han. jons For e. kunngjo ler om bilde så vel. engelighe retdeli midlene kom inn, munikas ng fjorå fordi befo lønner seg med d som alle avta e og Romsdal og tilgj nativ bruk av NRFe-fags tlig fått jef lkningsg flere aktø følgende: eringen av tilbu og kostnad alter et skrif i Mør – Dette runnlaget sterHjem løsning on hadd Toppe isteren rer ly påtesin – I vurd vekt på kvalitet tilgjengelig argumen d, Håk hvor anbu er for lite. tiske tjene være hove g, send min side bun sikt og dela orgs sier flere på affor lagt det en for understreker Hjem tet kjøper oms i Trøn inn - ogdeles ble det le ha et helhetlig For Møre og Radiogr en at han dere, helse Dyrere somtilby han fast. dregelen etter jeg ikke mellgrip Han ome to eller ly. t l til kan drivehan vil i Norsk min men , – Men små en sam anbu mener det at vi skul lbud i regionen. forskjell i pris Fagsjef Hold Pust et godt nok at er spør jeg men ing, slår te om prise sjon til Sps Topp ne bør la seg e spur oppo sier situa er være det i bedre, hun likevopol ver.e el en slik tjenesteti var det vesentlig inn, og dett Hjemly, det bør r av landet, og ig hvor konk ludee mon innføres e er også fast at dett annen måteet regionalt helse gjøre å dele mener kom – Jeg vil gå denn rer han, på hindre løsn krav om foretak Romsdal tilbud som , for ekse generelt tilbud i alle dele e for åog legge ing seforetak tro det flere aktø at det bør et nødvend og å unn tilby gjør på de på være vil der mpe er lettere en r til: beholdehan ene inng i . l mellom jobben offentlig røntgent kun skal år avtaler rer når helsom oppr ett tettsted i regioat en etablert mistet gsgivende rime hva gode ker fagperson å rekruttere tilbud jenester. om priva tar seg. ettholder nen får ble utsla afen som har osessen, påpe private nt. tjenestersiner lig tryg gjenghet er når man – drift te Nå er avta tlige avta vide for på iogr der, og dspr le re muli vekt Rad 8 len mell e anbu suppleme bygge ut offen det, men helle utover eksisterenå beholde jobb har nsvare at Norge ghet for 1/201 om og Aler av denn blir lagt for mye nde tilbu en annen lever Et anne ene – Å ikke t er behov for is Røntgen Helse Midtgrunn t argumen de avtaleper Hold Puste – hun. andør får d i andr dering. s det Nor lvur iode syne Der klar e deler definitiv, ge for kun tilt fra Hels tota t. hvor det at han der det – Men sier nok befo e Midtet for en åpenbart av foretaket å velge Helse Mid . lkni én lever pris, i sted er som om kommer vi kommer til utføre leverandø ngsgrunnlag er et stort andør, å jobbe retnings var – Det virk vil at vi skal for at det at ikke undersøk rer deler avtale for at flere nesten helseforet linjer fra Stor på samm elser, som Norge Hold Puste tinget slik vil. Det akene kan e type i Trondhei n 1/201 bør gjøre være krav 8 m, bør om flere som de det aktører. post@hold n pusten.no

n- og røntge

ken da ten av l på slut hele pak ene, at aktør re og Romsda nger dør én priv i Mø har orge ga utter ste anbud Toppe ninstit Midt-N t ut på Helse ble lag re røntge nt Kjersti nester at and esenta tet er MR-tje gsrepr . Stortin t. Resulta fjoråre r sies opp rafe iog og rad i saken. han. is, sier rt seg stene grat mot ensidig engasje gentjene ILAR

4

5

Leder ved Sunnmøre MR-klinikk Kjell-Inge Gjesdal mener anbudsvinner Aleris har priset seg så lavt at det ikke er mulig for andre å konkurrere med dem på pris. Han ser derfor for seg at det blir mer forskning på hans egen klinikk, og levering av levering av kvalitets-MR til folk som kan betale for det. Og at anbudsrundene for hans del er en saga blott.

Anbudssaken, som blant annet har fått politikere til å reagere, har fått mye omtale i mediene. Her fra Hold Pust nummer 1 2018.

ARKIVFOTO: TONE RISE

En motkultur

Sunnmøre MR-klinikk var de første som inngikk avtale med Helse Midt-Norge om levering av bildediagnostiske tjenester i 2003.

– Og vi har hatt den korteste ventetiden på MR-undersøkelser i hele Norge, poengterer Gjesdal.

Nå som avtalen med Helse MidtNorge går ut, vil han prøve å gjøre klinikken til et forskningssenter.

Klinikken som i året har betjent rundt 7000 pasienter, er det eneste private bildediagnostiske senteret i Europa som har forskningsavtale med Philips.

– Vi har en flott maskin som står ledig fra juni, og som forsker vet jeg at forskere har problemer med å finne tid på MR-maskiner, sier han.

Gjesdal arbeider en uke hver måned som forsker ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag på Universitetet i Oslo og ved Ahus, hvor han har deltatt i en rekke forskningsprosjekt rundt MR. Sunnmøre MR-klinikk tar sikte på å bli et alternativ som tilbyr kvalitets-MR for de som vil betale for det.

Hold Pusten 3/2018

– For kvalitet koster penger, og vi vil bli en motkultur til helseforetakene som velger leverandører som anvender MR protokoller utviklet for nødløsninger, sier han og utdyper: – Vi har alle muligheten for å kjøre 5-10 minutters kneprotokoller eller tilsvarende for andre kroppsdeler, men vi gjør det ikke fordi disse er beregnet på urolige pasienter.

Melder seg ut

Videre er Gjesdal kritisk til jobben politikerne har gjort i saken.

– Det er utrolig at helse- og omsorgsministeren ikke klarte det han gjorde som opposisjonspolitiker for åtte år siden da han med mye mindre makt satte en stopper for en lignende monopolsituasjon i Helse-Sør-Øst, sier han og legger til: – Når politikere sier de har gjort det de kunne, så blir ikke dette troverdig. Da er de hjelpeløse og uten makt.

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere uttalt til Hold Pusten at regjeringen er opptatt av at anbudsprosesser skal

bidra til velfungerende markeder over tid. Og at et velfungerende marked innebærer at det ved neste anbudsrunde vil være flere forskjellige aktører på banen.

– Etter dette anbudet står fire av fem tidligere tilbydere i helseforetaket uten avtale, og monopolet er etablert, sier Gjesdal og legger til: – Om tilbyderne som nå står uten avtale skulle eksistere ved neste anbud om åtte år, vil de ha liten eller ingen mulighet til å konkurrere på pris med Aleris.

– Vi har ingen ønske om å delta når vi ser helseforetakets premissutvikling, understreker Gjesdal.

– Derfor melder vi oss ut.

Han karakteriserer konkurransen i den nylige anbudsrunden som absurd og mener følgene er alvorlige.

– Dette er en utvikling som ikke er til det beste for pasientene, sier han. n post@holdpusten.no Bla om og les mer om konsekvensene av anbudssaken i Helse Midt-Norge.

25

ANBUDSTRØBBEL

Slutt for Medi3 i Kristiansund Utfallet av anbudsrunden i Helse Midt-Norge før jul har fått alvorlige konsekvenser for flere.

I Kristiansund legger firmaet Medi3 ned i løpet av juni.

TEKST: TONE AGUILAR – Vi legger ned virksomheten til Medi3 i Kristiansund i juni

fordi avtalen med Helse Midt-Norge da faller bort, sier radiograf Andreas Bulling til Hold Pusten. Han er avdelingsleder ved Medi3 i Kristiansund.

Medi3 er en av flere røntgenlaboratorier som rammes av at Helse Midt-Norge kun inngikk avtale om kjøp av private røntgentjenester med én aktør, Aleris Røntgen.

– Ved å inngå avtale med bare én aktør i fylket sørger foretaket for at pasientene på Nordmøre og i Romsdal i realiteten står uten et privat radiologisk tilbud, fremhever Bulling.

Eigil Sandvik, fastlege ved Vågen legesenter og tillitsvalgt for Den norske legeforening i Kristiansund, beskriver overfor Hold Pusten situasjonen som uheldig.

– Monopolsituasjonen som nå skapes på bildediagnostiske tjenester, forringer helsetilbudet på Nordmøre, sier han.

Store reiseutgifter

Ved Medi3 i Kristiansund har de hatt cirka 6500 pasienter i året: 4500 pasienter på MR og 2000 fordelt på mammografi, røntgen og ultralyd.

– Og MR- og røntgentilbudet ved sykehusene i Kristiansund og Molde vil ikke kunne kompensere for bortfall av Medi3 i Kristiansund, sier Sandvik og understreker videre:

– Mange vil følgelig måtte reise til Ålesund, noe som medfører en stor belasting for pasientene, store reiseutgifter og enorme samfunnskostnader i tapt inntekt.

Bulling utdyper at dette innebærer en reise på tre og en halv time hver vei for pasientene som vil benytte seg av et privat røntgentilbud.

– Noe jeg rett og slett synes er urimelig gitt det offentlige tilbudet i denne regionen, sier radiografen.

– I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det også rart at man skal spare noen kroner per undersøkelse når vi vet at pasientreiser vil bli belastet med reiseutgifter for 4500 pasienter bare på MR. Pasienter og fagfolk ikke hørt

Han sier videre at Helse Midt-Norge kun så på pris per undersøkelse når de ga hele kontrakten til Aleris Røntgen.

– Hverken pasienter eller fagfolk ble hørt, og at geografisk plassering og kvalitet ikke ble vektlagt overhodet i anbudsprosessen, synes jeg som fagmann i beste fall er useriøst, fortsetter Bulling.

– Etter min mening burde helseforetaket sørge for at det er en viss form for forutsigbarhet og fornuft rundt disse anbudsrundene.

Radiografer vil etter hans mening tenke seg om to ganger før han starter i det private igjen.

– Når vi også vet at sykehuset i Kristiansund forsvinner når det nye sykehuset i Molde står ferdig, er det liten mulighet for at radiografer som bor i denne regionen, vil få brukt sin kompetanse og utdanning til noe fornuftig, sier han.

Selv vil han i framtiden søke jobber utenfor helsevesenet.

– Etter lang fartstid og videreutdanning i MR mener jeg jo at helsevesenet og pasientene er best tjent med at vi som fagfolk har

Ved å inngå avtale med bare én aktør i Møre og Romsdal sørger helseforetaket for at pasientene på Nordmøre og i Romsdal i realiteten står uten et privat radiologisk tilbud, sier radiograf Andreas Bulling i Kristiansund.

FOTO: HARALD OPPEDAL/WIKIMEDIA COMMONS

26

Hold Pusten 3/2018

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Monopolsituasjonen som nå skapes på bildediagnostiske tjenester, forringer helsetilbudet på Nordmøre, sier Eigil Sandvik, fastlege og tillitsvalgt for Legeforeningen.

FOTO: PRIVAT

en viss form for forutsigbarhet når det gjelder geografisk plassering av disse tjenestene, fremhever Bulling.

Lengre tid før behandling

Sandvik sier at det også vil få store konsekvenser for fastlegenes arbeidshverdag at Medi3 i Kristiansund må legges ned.

– Vi vil få betydelig dårligere tilgang til bildediagnostikk, spesielt for MR-undersøkelser, og dette vil ha stor betydning for vår mulighet til å raskt kunne utrede pasienter og avklare dem for videre behandling, poengterer fastlegen.

Han forteller at hovedtyngden av MR-undersøkelser de bestiller privat, går på utredning av muskel- og skjelettlidelser.

– Og med lengre ventetid på avklaring av diagnose, tar det lengre tid til behandling kan igangsettes, og lengre tid til pasientene blir friske, sier han videre, og legger til: En stor del av disse pasientene er sykemeldte i påvente av diagnostikk og behandling, og man risikerer økt sykefravær av denne omleggingen.

Sandvik er følgelig klar på at Helse Midt-Norge burde ha sørget for å dele opp anbudet.

– Eller i hvert fall satt som forutsetning at tilbyder måtte sørge for fortsatt MR- og røntgentjenester også i Kristiansund, understreker han.

– Det som blir resultatet nå, er en betydelig forringelse av helsetilbudet til befolkningen på Nordmøre, som følge av en aktiv sentraliseringspolitikk av Helse Midt-Norge og helseminister Høie, mener fastlegen.

Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås i Helse MidtNorge sier på sin side til Hold Pusten at helseforetaket avviser at anbudsresultatet representerer en aktiv sentraliseringspolitikk.

– Anskaffelsen av bildediagnostiske tjenester er gjennomført etter en grundig behovsvurdering basert på forbruk, forbruksmønster og forventet utvikling, kapasitet og forventet fremtidig kapasitet i egne helseforetak, uttrykker Haukås og legger til: – Vi vurderte både pris og kvalitet og det å sikre en helhetlig og tilgjengelig helsetjeneste i regionen.

Hold Pusten kontaktet også Helse- og omsorgsdepartementet for en kommentar i denne saken, men har ikke i skrivende stund ikke ikke fått noen uttalelse. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2018

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag.

Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

27

MR-SIKKERHET

MR-ULYKKER

Hvor stor er risikoen?

En mann mistet tidligere i år livet som følge av en MR-ulykke i India.

Kan noe slikt skje i Norge?

TEKST: TONE AGUILAR, FOTO: ISTOCK Hendelsen fikk stor mediedekning verden over. Det var en 32 år gammel besøkende ved et sykehus i Mumbai som omkom. Ifølge den britiske avisen The Daily Telegraph skal han ha blitt bedt av en ansatt om å bære en oksygensylinder inn i rommet der den han besøkte, snart skulle gjennom en MR-undersøkelse. Det førte til at den intetanende gjesten ble sugd inn i maskinen, sylinderen begynte å lekke, og mannen skal ha dødd av massivt oksygeninntak på kort tid. Mannen ble også stygt skadet av det svært ublide møtet med maskinen, ifølge nettstedet IFLScience.

– Det er en generell misforståelse at maskinen kun er på når vi scanner, maskinen er alltid på, sier Ingvill Miljeteig til Hold Pusten og understreker: – Dette skal alle som er i nærheten av en MR, kunne.

Miljeteig er fagradiograf med ansvar for MR-sikkerhet ved Stavanger universitetssjukehus. Hun sier det er vanskelig å si eksakt hva som skjedde og hvorfor når det gjelder ulykken i India.

– Men det er helt tydelig at personalet som var til stede, ikke hadde tilstrekkelig opplæring og forståelse for MR-sikkerhet, fortsetter hun og presiserer: – Oksygentanken skulle aldri vært tatt inn i MR-rommet.

Alle screenes

Hold Pusten har også vært i kontakt med sikkerhetsansvarlig for MR-undersøkelser ved Haukeland Universitetssjukehus, Liv Mekki.

– Her har det vært total mangel på gode rutiner, sier hun.

Videre antar hun at det i forbindelse med ulykken i India skjedde mange ting hun ikke tror ville ha funnet sted i Norge.

Som for eksempel å bruke pårørende til å flytte på noe, avklarer Mekki og fortsetter: – Vi har heller ikke oksygentanker inne

28

på magnetrommet, da vi har oksygenuttak i veggen.

– Dette har jeg for øvrig forstått at det ikke er alle som har, hvilket kan være et sikkerhetsmessig problem.

Sikkerhetsoffiseren, som hun selv liker å kalle seg, forteller at de ved Haukeland har gode sikkerhetsrutiner for pasienter så vel som pårørende og personalet som må følge pasienten inn på selve MR-rommet.

– Alle som skal bevege seg inn på MR-rommet, screenes, og vi går gjennom sjekklisten med dem, forklarer hun.

For å sikre at MR-undersøkelser utføres trygt, legger Mekki spesielt vekt på viktigheten av opplæring og informasjon til alle som jobber og som skal være i det potensielt farlige området som magnetrommet kan være.

Må bytte klær

– Alle radiografer som jobber på MR, har intern og kontinuerlig opplæring innen MR-sikkerhet, presiserer Miljeteig i Stavanger.

Med pasientene tas det en nøye gjennomgang av sjekklisten som alle som henvises til MR, må ha fylt ut.

– Dette for å forsikre oss om at pasienten ikke har implantater som gjør at undersøkelsen ikke kan gjennomføres, eller for å tilpasse undersøkelsen på forhånd i henhold til manual for det gjeldende implantatet, sier hun.

Pårørende får kun være med inn i MR-rommet dersom pasienten har behov for det, for eksempel hvis pasienten har klaustrofobi eller er barn.

Alle pasienter må dessuten bytte til sykehusklær.

– Hvilket er med på å sikre at de ikke har gjenglemte gjenstander i lommene som kan fungere som prosjektiler når det utsettes for det sterke magnetfeltet, forklarer Miljeteig.

Ansvar for å informere om fare

Gode rutiner til tross, både Miljeteig og Mekki presiserer at hverdagen er travel, og at det spesielt er utfordrede når annet helsepersonell er til stede.

Hold Pusten 3/2018

Som kjent er det snakk om svært kraftige magnetiske felter når vi har med MR-maskiner å gjøre og strenge rutiner er nødvendig for å forebygge ulykker.

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

– For eksempel når intensiv- og anestesipersonale må være med og overvåke pasienten, sier Miljeteig og fortsetter: – De har ikke MR-sikkerhet i beinmargen slik MR-radiografer har, og det er større fare for at en uønsket hendelse kan oppstå.

– Da er det vårt ansvar å informere dem slik at de er innforståtte med de potensielle farene ved det sterke magnetfeltet.

Videre presiserer hun at utstyr som tas

Hold Pusten 3/2018

med inn på MR-rommet, skal være korrekt merket med MR safe eller MR conditional.

– Det var ikke oksygentanken i India, sier hun.

Et annet tema som Miljeteig fremhever at kan være utfordrende, er kommunikasjonen med pasientene.

Spesielt hvis pasientene ikke behersker norsk godt.

– Hvordan kan vi være sikre på at pasienten har forstått spørsmålene riktig og at svarene deres er korrekte?

Til syvende og sist krever alt en viss form for tillit.

– Vi er bare mennesker, og mennesker kan gjøre feil, særlig i en stresset hverdag hvor uforutsette ting skjer, sier radiografen og forteller at de har hatt hendelser hvor ting har blitt tatt inn i MR-rommet og blitt dratt mot magneten.

– Det har imidlertid aldri fått følger for pasienter eller skapt fare for liv, understreker hun.

Også Mekki sier de også har hatt noen tilfeller av uønskede hendelser.

– Men så vidt meg bekjent har vi ikke hatt hendelser av en slik art at store skader eller ulykker ville skjedd, poengterer hun.

Oppdatering viktig

Mekki og Miljeteig tror begge at man ved norske sykehus forsøker å ivareta

MR-sikkerheten på best mulig måte.

– Jeg kan egentlig bare svare for oss her på Haukeland, men jeg tror de fleste er svært opptatt av dette, og jeg opplever at terskelen er lav for å ta kontakt med andre sykehus for å høre om deres prosedyrer og for å se om man kan lære eller lære bort noe, sier Mekki.

Miljeteig peker på sin side på at MR-sikkerhet generelt er et stort fagfelt som krever faglig oppdatering.

– Derfor er det viktig at avdelingene satser på høy kompetanse og sender radiografer på kurs, understreker hun. n post@holdpusten.no

Ingvill Miljeteig (øverst, foto: privat) og Liv Mekki (foto: Anne Marie Kira) er ansvarlig for MR-sikkerheten ved hhv. Haukeland og Stavanger universitetssjukehus.

29

ARBEIDSLIV

Radiografer omsider på rett plass i internasjonalt register Etter lang og iherdig innsats har det lyktes den europeiske radiograforganisasjonen (EFRS) og den internasjonale radiograforganisasjonen (ISRRT) å få radiografene plassert riktig i det internasjonale yrkesregisteret.

TEKST: TONE RISE Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, som er FNs

organisasjon for arbeidslivet, har et register for yrkeskategorisering. Der fremgår det blant annet hvilke kvalifikasjoner den som bærer en yrkestittel bør inneha, og hvilke oppgaver som typisk inngår i yrket.

Ifølge NRF-fagsjef Håkon Hjemly har radiografer i alle år vært plassert feil i dett registeret.

– Vi har vært plassert på nivå 3, sammen med blant annet assistenter, mens vi hører hjemme på nivå 2, sammen med andre grupper det er naturlig å sammenligne oss med, som for eksempel sykepleiere, sier Hjemly.

– Hvilken betydning har dette i praksis?

– Det har stor betydning hvordan ILO definerer slike standarder. Nasjonene følger stort sett internasjonale regler på området. Her i Europa kan man sammenligne det med EUs regler, man har et press for å implementere dem, men det er fortsatt mulig med nasjonale tilpasninger.

Ifølge Hjemly kan en slik feilplassering for eksempel skape en barriere for å etablere utdanning på rett nivå: – I land der man ikke har opprettet utdanning for en spesiell yrkesgruppe, vil det kunne ha stor betydning.

Det kan også påvirke statusen til en yrkesgruppe, og lønnsnivå: – Vi har land i Europa, som for eksempel Tyskland og Spania, der radiografer sliter med å komme opp på nivå med radiografer i andre land, og den feilaktige yrkesbeskrivelsen og rangeringen av ILO kan ha spilt en rolle som følge av dette.

Også med tanke på samarbeid med andre yrkesgrupper kan dette by på problemer: – Når ulike yrkesgrupper sitter i utvalg sammen, bruker man gjerne ILO-registeret. Det er klart det da er uheldig hvis man er plassert på et lavere nivå enn der man hører hjemme. Det kan fort føre til at man ikke blir tatt seriøst nok, eller ikke blir invitert med i det hele tatt, sier fagsjefen.

En følgefeil av feilen i ILO-registeret er at radiografer også er feil plassert i det norske yrkesregisteret: – Jeg sjekket dette da vi begynte å jobbe med saken i EFRS, og vi var på nivå 3, sier Hjemly, men legger til at i praksis har det ikke hatt merkbare konsekvenser her, da man fra starten av har blitt direkte sammenlignet med de andre helseprofesjonsutdanningene på samme nivå og med samme utdanningslengde.

Nå har altså EFRS og ISRRT klart å overbevise ESCO og ISCO, som er henholdsvis den europeiske og den internasjonale

30

Det er av stor betydning for radiografer verden over at yrkesgruppen omsider har havnet der de hører hjemme i ILOs yrkesregister, ifølge Håkon Hjemly. Her er han på årsmøtet til den europeiske radiograforganisasjonen EFRS i fjor, da han gikk av som leder.

grenen i ILO som jobber med yrkeskategorisering, om at radiografer hører hjemme på nivå 2.

– Arbeidet med å få til endringen har pågått gjennom tre EFRS-styrer, sier Hjemly, som selv ledet EFRS frem til i fjor.

– Og det har vært er fruktbart samarbeid mellom EFRS og ISRRT. Vi så de samme problemene internasjonalt. Og nå er vi endelig i mål, fortsetter Hjemly.

– Hvordan gikk dere frem?

– Vi kontaktet de som administrerer registeret, for å gjøre dem oppmerksom på problemstillingen og for å få vite hvordan dette kunne rettes opp. Vi fikk til svar at det kreves god dokumentasjon for alle endringer.

Det ble derfor nødvendig med innsamling av store mengder data.

– Blant annet gjennomførte vi en stor internasjonal undersøkelse for å kartlegge utdanningsnivå og å beskrive typiske arbeidsoppgaver for radiografer på ulike fagfelt.

– Vårt arbeid med EFQ ble veldig nyttig her, forteller Hjemly.

EFQ er EUs kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i medlemslandene, og der har EFRS vært sterkt involvert i kompetansebeskrivelse med tanke på radiografer.

– Her hadde vi mye ferdig og oppdatert informasjon om radiografyrket å fôre saksbehandlerne i ILO med, sier Hjemly.

Det internasjonale yrkesregisteret oppdateres ikke ofte, ifølge Hjemly: – Det skjer hvert åttende år, derfor er det viktig at man kom i havn nå, da det oppdateres i år. Endringen er allerede på plass i ESCO, og det samme vil skje i ISCO i løpet av året. n tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten 3/2018

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

MIN ARBEIDSPLASS

Strykejernet heter dette landemerket sentralt i Norrköping. Bygget fikk sin spesielle form med syv kanter fordi man ville utnytte så mye som mulig av den strømlinjeformede holmen det er bygget på, Laxholmen.

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Her er de norske radiografene i Norrköping:

Anders Svendsen Fra: Sørreisa Utdannet: Bergen 05–08 Antall år i Norrköping: 10 Jobber turnus, metodeansvarlig på DT, kjører mobilrøntgen.

32

Christine Andersen Fra: Oslo Utdannet: Gjøvik 12–15 Antall år i Norrköping: 2 Jobber dagtid, DT, konvensjoinell og gjennomlysning

Ole Oleson Sørland Fra: Bergen Utdannet: Bergen 07–10, Trondheim (videreutdanning MR) 13–14, Birmingham (beskrivende radiograf)16–17 Antall år i Norrköping: 8 Beskrivende radiograf, jobber turnus og på MR, kjører mobilrøntgen.

Hold Pusten 3/2018

Norsk i Norrköping Flere norske radiografer jobber i Sverige. Her møter du seks av dem.

VED LARS HENRIKSEN Norrköping er en mellomstor by, på

størrelse med Stavanger, og den ligger praktisk til mellom Stockholm og Göteborg.

Røntgenkliniken Norrköping er del av Vrinnevisjukhuset, som er et mellomstort sentralsykehus. Klinikken har rundt 100 medarbeidere, og vi utfører rundt 90 000 undersøkelser per år. Med unntak av angio tilbyr vi de fleste vanlige undersøkelser: konvensjonell røntgen, CT, MR, CBCT (ekstremitets-CT), USG, gjennomlysning og mobilrøntgen.

Hvorfor Norrköping?

Seks av de 41 radiografene som jobber her, er norske, tidligere var vi enda flere,

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r lese utfo ang seg e r o Vrin m radi n kan d drer ne o ste. u nev g isju rafene ved khu set .

en stund var så mange som en fjerdedel av radiografene her fra Norge.

Hvorfor har vi så valgt å jobbe her? Vi setter oss ned alle sammen en stund og nøster litt opp i det.

Generelt sett så er alle enige om at det er en trivelig arbeidsplass. Det er god fordeling med tanke på kjønn og alder, det er god stemning i personalgruppen.

Det at det allerede jobber nordmenn her, er også en fordel når man kommer som ny. Det er kjekt å ha noen man kan feire 17.mai med og som forstår at man er glad når Norge vinner på ski.

Sverige har som kjent mangel på radiografer, så her er det lett å få fast jobb og full stilling, og det er gode muligheter for å få jobbe med alle modaliteter temmelig raskt.

Fleksibilitet og videre muligheter Siden vi er godt bemannet her hos oss, kan man selv velge om man vil gå turnus eller ikke.

En kanskje typisk svensk praksis er ønsketurnus, det vil si at man setter opp sin egen turnus, innenfor visse rammer, noe som gjør det enklere å planlegge livet ellers. Har du for eksempel planer om å ta en langhelg et eller annet sted, kan du planlegge det ved å ta din andel av helgedager i forkant.

Det finnes også gode muligheter for å gå på kurs og konferanser og for å ta videreutdanning. Vi er den første klinikken i Sverige som satser på beskrivende radiografer, nå har vi to, og begge er norske.

Maskinparken er moderne og homogen, og avskrvningstiden følges slik at apparatene byttes ut før de blir for gamle.

Vi er også helt papirløse, all informasjonsflyt er digitalt, det finnes blant annet digitale metodebøker og retningslinjer.

Sigurd Lauvsnes Sundland Fra: Trondheim Utdannet: Trondheim 12–15 Antall år i Norrköping: 3 Oppgaver/ansvarsområder: Labansvarlig CBCT og konvensjonell, helsecoach, jobber turnus, kjører mobilrøntgen.

Therese Iversen Fra: Malangen Utdannet: Tromsø 13–16 Antall år i Norrköping: 2 Oppgaver/ansvarsområder: Jobber turnus, har plassering på CT, konvensjonell og gjennomlysning, HLR-instruktør.

Egne hjelpepleiere

Hva er da forskjellen mellom Sverige og Norge, røntgenmessig og generelt?

Du møter Lars Henriksen i saken på side 8 også.

Lars Henriksen Fra: Larvik Utdannet: Bergen 95–98, Birmingham (beskrivende radiograf) 16–17 Antall år i Norrköping: 15 Beskrivende radiograf, seksjonsleder, konvensjonell røntgen, prosjektleder mobilrøntgen.

Hold Pusten 3/2018

33

MIN ARBEIDSPLASS

«Dersom en svenske forteller at han har «pulat» i hagen, kan man også ta det helt med ro.»

Den norske gjengen trives godt i Norrköping.

Når vi har rekruttert folk fra Norge, har vi fremhevet bruk av hjelpepleiere, det finnes 31 hjelpepleiere ansatt på røntgenklinikken! Man har på nesten alle lab-er én hjelpepleier som tar seg av alt arbeid rundt selve det å ta bilder, de tar inn og ut pasienter, informerer, sjekker personnummer, er behjelpelig med posisjonering ved behov, svarer i telefon et cetera. Dette gjør at man får et godt teamarbeid med god arbeidsflyt.

Sverige har jo «fika»! Ikke som noen trodde at man får seg en ørfik, men en kaffepause der man går fra arbeidsstasjonen og tar en aktiv pause. Det har blitt forsket på dette fenomenet, og det viser seg at effektiviteten øker dersom man tar aktive pauser på denne måten.

Sverige er også kjent for sin «ordning och reda, löning på freda», det vil si det kan oppleves som litt stivt og firkantet, men det er praktisk og ryddig selv om man tidvis kan bli frustrert over alt byråkratiet.

Apropos lønn: Ja, nivået lavere enn i Norge, men prisnivået er også lavere.

Så lenge man ikke bruker pengene i Norge, rekker lønnen like langt om ikke lenger her som norsk lønn i Norge. Den startlønnen man får, er dessuten over

34

landsgjennomsnittet, i Norge er den vel temmelig nær minstelønn?

Ikke egen tittel

Hva synes vi da er negativt eller hva har forbedringspotensial?

Muligheten for fagorganisering er dårligere, vil man være organisert, er det i et forbund sammen med sykepleierne. Det finnes kun en interesseorganisasjon for radiografer, ikke noe eget forbund.

Man mister dessuten sin fine tittel som radiograf og må tituleres den ikke-kjønnsnøytrale tittelen röntgensjukskøterska!

Bare å uttale det rett tar noen år!

Språket tenker man bør gå greit, men så enkelt er det ikke alltid. Man kan virkelig trampe i klaveret. Vil man for eksempel gi noen et kompliment og sier «du er jammen snål!», kan det bli tatt riktig ille opp, det betyr jo gjerrig på svensk!

Som jente kan man fort bli tiltalt som «tøs», noe svenskene ikke legger noe negativt i, det betyr nettopp jente. Heller ikke å bli kalt «rar» er noe å hisse seg opp over.

Dersom en svenske forteller at han har «pulat» i hagen, kan man også ta det helt med ro, det betyr at han har puslet i hagen og er slett ikke noe uanstendig.

En av de ambisiøse nordmennene her

skulle som ny røntge stående kne og sa høyt til den middelaldrende pasienten: «Stå rolig nå!» Den lydige pasienten kunne ikke forstå hvorfor han skulle stå rolig («morsomt»), men for sikkerhets skyld begynte han å smådanse litt, noe som jo ikke gjorde saken bedre, og det kom enda høyere: «Hva gjør du? Kan du stå rolig?!» Hvorpå den fortvilte pasienten ga opp og utbrøt: «Jag kan inte stå roligare!»

Språkdelen har faktisk blitt litt enklere etter Skam-feberen. Én pasient lurte for eksempel på om vi var fra Norge, eller bare hadde sett for mye på den populære ungdomsserien. En fordel for oss nordmenn er i hvert fall at tabbekvoten blir noe større da man enkelt kan skylde på språket.

En annen fordel når man bor utenlands, er at man setter større pris på det genuint norske når man kommer til Norge, det man før ikke tenkte over at man satte pris på, blir fort en stor sak.

Men når det er sagt: Det er deilig å være norsk – i Sverige! n post@holdpusten.no

Disse har vært:

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus og Arendal sykehus.

Hold Pusten 3/2018

SMÅSTOFF

Sikt høyt, vinn 5000 kroner!

Er du avgangsstudent i radiografi våren 2018? Send abstractet fra bacheloroppgaven til post@holdpusten.no innen 1. september! En jury kårer det beste bidraget, som blir premiert med 5000 kroner. Den eller de som står bak oppgaven, får dessuten tilbud om å skrive en fagartikkel i Hold Pusten basert på oppgaven sin – det gis veiledning.

Abstractet må oppfylle visse formelle krav, se mer på holdpusten.no.

Foto: Istock

NRFs stipend til faglige og vitenskapelige prosjekter Har du et faglig prosjekt på gang, er det kanskje penger å hente fra NRF. Sjekk ut dette!

NB! Vær kja pp, fristen e r s at t til 1. juli !

VED TONE RISE

NRF har også i år satt av midler øremerket FOU-tiltak. I 2018 kan det søkes støtte til faglige og vitenskapelige prosjekter.

I år gis det støtte til: • Faglige prosjekter innen strålevern, metode- og kvalitetsutvikling innen bildediagnostikk, radiografi og stråleterapi.

• Prosjekter som omhandler kompetansehevende tiltak som har kvalifisert radiografer til nye roller og der arbeidsoppgaver har bidratt til økt effektivitet og kvalitet i helsetjenestene.

Søknadsfristen er 1. juli 2018, og tildeling skjer innen 15. september.

For å kunne søke må du være medlem i Norsk Radiografforbund og du må være ajour kontingentinnbetalingen.

Søknadsskjema og retningslinjer finner du på www.radiograf.no.

For nærmere opplysninger, kan du også sende en mail til nrf@radiograf.no.

FOTO: ISTOCK

Hold Pusten 3/2018

35

KURS OG KONFERANSER

Nå kan du melde deg på høstens fagkurs!

E T T E R U T D A N N I N G

radiograf.no

Lederdagene 2018 13. og 14. september på hotell Opera i Oslo Lederverktøy: • Konkrete tips til styring av arbeidshverdagen • Hvordan få frem budskapet tydelig • Praktisk juss som gjør hverdagene lettere – hvor gjøres feilene oftest?

Jørgen Skavlan avslutter lederdagene med et tankevekkende foredrag For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

36

Hold Pusten nr. 3/ 2018

Etterutdanning

Skandinavisk nukleærmedisinkurs PET/CT og PET/MR 20. og 21. september 2018, Hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt kurs skal kursdeltageren ha fått oppdatert kunnskap om PET/CT, den tekniske utvikling og implikasjoner for klinisk praksis, samt strålehygiene for personale og pasienter, og en sesjon om tracere og kvantifisering samt terapi. Deltageren skal også ha fått oppdatert kunnskap om PET/MR, teknikk, protokoller, sikkerhet, artefakter, kvantifisering og kliniske caser.

Målgrupper: Radiografer, bioingeniører, bioanalytikere, fysikere, radiologer og andre med interesse. Medlemmer i det danske Radiograf Rådet, Svensk Förening för Röntgensjuksköterskor, NITO og de skandinaviske radiologforeninger og får medlemspris.

For mer informasjon og påmelding gå til www.radiograf.no/fagkurs

Radiografer og stråleterapeuter skal jobbe kunnskapsbasert! Gjør vi det?

Ta bedre faglige avgjørelser Lær hvordan du kan bruke kunnskapsbasert praksis i jobben 18. og 19. oktober på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt kurs skal kursdeltageren vite hva kunnskapsbasert praksis er som metode, og kunne relatere det til bruk i egen praksis. Kursdeltager skal også ha fått en innføring i hvordan man skal lese og vurdere forskningsartikler. Deretter kan kursdeltageren velge mellom: • Workshops med prosedyreutvikling og optimalisering, og kvalitets- og forbedringsprosjekter knyttet til egen praksis.

• Beskrive overordnete prinsipper for forskningsmetode, og identifisere aktuell metodisk retning for eget prosjekt og utarbeide prosjektplan.

Målgrupper: Radiografer, stråleterapeuter, mellomledere og andre med interesse

Finn mer informasjon og påmelding her: www.radiograf.no/fagkurs Illustrasjon: fotolia.com, Baillou

Hold Pusten nr. 3/2018

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

VED TONE RISE

Hedmark/Oppland lokaIlag av N.R.F. dannet Det er ca. 20 radiografer i Hedmark og Oppland. 4/12 1978 kom noen av disse radiografene sammen til et møte på auditoriet ved Lillehammer Fylkessykehus. Etter dette møtet var Hedmark/Oppland lokallag av N.R.F. et faktum.

På dette første, konstituerende møtet ble ingen spesielle saker diskutert. Det kom likevel tydelig fram at også radiografer har behov for å komme sammen og diskutere sine faglige og sosiale interesser. Vi tror derfor grunnlaget er til stede for et aktivt lokallag.

Det ble dessuten valgt en formann (Margrete Fasting, Hedmark sentralsjukehus) og en sekretær (Bente Røed, Hamar sjukehus) til å koordinere aktiviteten i lokallaget.

29/1 1979 fant det første ordinære lokallagsmøtet sted på Hamar sjukehus. Til dette møtet var det satt opp en enkel saksliste.

Dessuten holdt overlege Jens Bjønness et lærerikt foredrag om biligrafi/cholecystografi.

Første punkt på sakslista var den såkalte «røntgenferien». Brev fra S.I.S. og referat fra et møte i arbeidstilsynet den 4/1 1979 ble

opplest. Deretter ble det diskusjon.

I løpet av diskusjonen kom det fram mange forskjellige synspunkter. Bl.a. at 6 uker ferie, i tillegg til det strålemessige hensynet, er et sosialt gode.

Det er vanlig kotyme i norsk arbeidsliv at ingen skal miste goder de har. Vi er dessuten en liten yrkesgruppe, og en kortere ferie gir derfor ingen økonomiske eller andre fordeler for samfunnet totalt sett. Det var følgelig ingen av de tilstedeværende som uttrykte at de kunne forstå eller aksepterte myndighetenes holdning angående vår ferie.

Neste punkt medførte også ivrig diskusjon.

Grunnen til det var grei nok. Saken gjaldt nemlig hva N.R.F. kan og bør gjøre for å stimulere medlemmene til å danne lokallag.

Bakgrunnen for denne diskusjonen var delvis de erfaringene vi sjøl gjorde i starten.

Det tok bl.a. svært lang tid å få svar på henvendelser til N.R.F. sentralt. Det synes unødvendig å bruke 8-9 uker for å svare på brev fra medlemmer.

Videre savnet vi en oversikt over

forbundets kontaktpersoner i distriktene.

Tidligere fantes dette, og forbundet bør igjen anskaffe seg en slik oversikt. Dette ville etter vår mening bedre kontaktmuligheten mellom radiografer i de forskjellige distriktene.

Vårt forslag er å plassere en slik oversikt på en bestemt plass i hvert nummer av «Hold pusten».

Det ble også hevdet at N.R.F. sentralt burde kunne yte økonomisk støtte til lokallagsarbeid når det er nødvendig. Eksempelvis reisegodtgjørelse ved store geografiske avstander på lik linje med det som praktiseres ved styremøter i N.R.F. Mye av denne kritikken kan synes krass og negativ. Vi håper imidlertid at dette ikke blir tatt ille opp. Det er sjølsagt ikke ment som «surmaget» kritikk av det frivillige organisasjonsarbeidet i N.R.F. Hensikten er å kunne bedre kontakten mellom medlemmene og stimulere dem til å danne lokallag.

På vegne av Hedmark/Oppland lokallag: Svein Gunnar Moe, Lillehammer Fra Hold Pusten nummer 2 1979

Haukeland Sykehus’ radiografskole med sitt første kull JACOB R. NIELSEN

Fredag 18. Juni fekk 20 nye radiografer overlevert skulenålene og vltnemåla sine. Avslutnlngsfesten blei halde på kantina ved sjukehuset, og rektor Aud Brækkan leidde samkoma.

Ho ønskte elevar, lærarar, tlmelærarar, folk frå administrasjonen, kliniske og røntgenavdelingar og foreldre velkomen.

I sin vesle innleidningstale kom ho m.a. inn på oppstartinga av skulen, vanskane ein hadde i førstninga – og erfarlngane ein no har hausta etter 3 år.

Hovudtalen for dagen framførte dosent og formann i skulestyret, Arne Dahler. I sin tale snakka også han om vanskane ein hadde i oppstartinga. Til slutt i sin tale kom han med noen råd til oss nye

38

radiografar. Han oppmoda oss til å følgja med i faget vårt, fornye oss og aldri føla oss utlært. Stagnasjon i faget var det same som tilbakegang, meinte han.

På vegne av oss elevane held Arve Strandenes ein liten tale. Han takka for del 3 åra ved skulen og overleverte blomar til gjester fra dei kliniske- og røntgenavdelingane vi har hatt praksis. Dessutan overrakte han rektor Brækkan ein velfortent blomsterbukett, og det same fekk Geir Emil Moss for å ha teikna den fine skulenåla vår.

Dei nye radiografane vil ein finna i arbeid ved Røntgen og onkologisk avdeling, Haukeland Sykehus, Regionsykehuset i Trondheim, Haugesund Sjukehus og Hamar sjukehus.

Fra Hold Pusten nummer 4 1978

Hold Pusten 3/2018

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Slik ser partisymbolet til Gyllent daggry ut. Men i hvilket land hører de hjemme?

FOTO: STLEMUR/WIKIMEDIA COMMONS

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Quiz: Ti på tampen 1 «Hatets vugge» heter en tv- og kinoaktuell norsk dokumentar om det høyreekstreme partiet Gyllent daggry (Chrisi Avgi), som de siste årene har gått fra å være bitte lite til å bli det tredje største partiet i landet det hører hjemme i, ved valget i 2015. Hvilket land skal

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

vi frem til?

2 Hvilket land kommer kleskjeden Zara, som blant annet har filial i Karl Johans gate i Oslo, fra?

3 Hva heter myntenheten i Russland?

4 Hvem var den første til å vinne fem Wimbledon-seire på rad?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

5 Hva heter mannen som gikk av som UNN-direktør i februar i år som følge av den betente PCI-saken i nord?

6 Hva heter de runde sushibitene med sjømat og ris inni og tang ytterst?

7 Hva kaltes ridderne til Kong Artur?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

8 I hvilket land regjerte Idi Amin?

9 Hva er IMF? 10 Hva het den første James Bond-filmen?

Svar: 1) Hellas 2) Spania 3) Rubler 4) Bjørn Borg 5) Tor Ingebrigtsen 6) Maki 7) Ridderne av det runde bord 8) Uganda 9) Det internasjonale pengefondet (International Monetary Fund) 10) Dr. No

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 3 /2018

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Utgivelsesplan 2018 Nr.

Utgivelsesdato

4

4. september

5

23. oktober

6

4. desember

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Ingen egenandel Ingen egenandel.

Reiseforsikring til medlemspris Medlemspris på reiseforsikring til medlemmer av Norsk Radiografforbund

Pris for helårs reiseforsikring: Enkeltperson kr 933 / Familie kr 1027

Ingen egenandel

Flytt reiseforsikringen din i dag!

Les mer på www.radiograf.no/forsikring eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 11 10 35 04 89 88 eller forsikring@radiograf.no.

Gjelder i hele verden

Pust igjen!