Hold Pusten 02 2018

Hold Pusten Nr. 2 – 2018 – 45. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Robotene overtar, .... eller?

Pris til MR-forsker

Siste nytt fra Wien

Hver utfordring er

en mulighet til å skape en bedre verden

Vi hjelper deg med å finne løsninger på dine utfordringer I fremtiden vil det være færre yrkesaktive, som må pleie flere eldre. For å gi alle det helsetilbudet de trenger må vi tenke nytt. Vårt mål er å være en partner du kan stole på, som kan hjelpe deg med å oppnå kliniske resultater, operasjonell effektivitet og finansielle mål.

Sammen kan vi finne løsninger for et bærekraftig og godt fremtidig helsevesen.

www.siemens.no/healhtineers

4

Spennende tider Vi leser og hører stadig mer om kunstig intelligens (KI). Til nå har fremstillingen tidvis vært preget av skremselsscenarier (er dette starten på menneskehetens undergang, eller forsvinner hele yrkesgrupper?). Mange scenarier skisseres, men sikkert er det i hvert fall at vi befinner oss relativt tidlig i en utvikling som det blir svært spennende å følge med på videre.

Fagsjef i Norsk Radiografforbund Håkon Hjemly har merket seg både fra hjemlige seminarer og fra foredrag på årets ECR i Wien, som fant sted i månedsskiftet februar mars, at man i større grad ser mer på hvilke muligheter KI gir for å forenkle arbeidshverdagen, for eksempel i helsevesenet. Hjemly skriver litt om temaet på side 28.

Forbundsleder i Norsk Radiografforbund Bent Ronny Mikalsen tar også for seg KI, sett med radiografens øyne, i denne utgaven av Hold Pusten. Han ser blant annet på noen tenkte scenarier fra et par rapporter om temaet. Les hans tekst på side 12.

Også utstillingen på ECR bar naturlig nok preg av KI: Der fikk vi blant annet høre om hvordan samme teknologi som man bruker i førerløse biler, er blitt tatt i bruk i ultralydutstyr, og vi fikk nærmere kjennskap til utstyr som har blitt «lært opp» i å tolke røntgenbilder like godt som drevne radiologer, ifølge leverandørene. Årets rapport fra kongressen begynner på side 4.

ansvarlig redaktør

Hold Pusten nr. 2 / 2018

30

28

Innhold Aktuelt 4 Rapport fra ECR 6 Smakebiter fra utstillingen 10 Gunvår Gipling Wåde: Fikk pris i Wien 11 Presenterte tall om mammotall opplevelse 13 Minneord: Joachim Kray Iversen 19 Aud Mette Myklebust bytter beite Faste spalter 30 Min arbeidsplass: Sørlandet sykehus Arendal 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

Fag 14 Prisbelønt MR-forsker 17 UL-ved håndartrose 20 Vitenskapelig artikkel: Er det behov for rutinemessig adaptiv strålebehandling ved ØNH-kreft?

26 Robot-UL i Alta 27 Bli med på Hold Pustens bachelorkonkurranse 28 På seminar om kunstig intelligens Forbundsaktuelt 12 Forbundslederen 17 Håkon Hjemly kan få internasjonalt styreverv 26 Søk NRFs utdanningsstipend 34 Kommentar av Eivind Richter Andersen

«Det er hyggelig med pris og at arbeidet man gjør, blir lagt merke til.»

Gunvor Gipling Wåde, les mer på side 10.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO www.holdpusten.no

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Malin Bredesen Riktig Media AS Telefon: 954 93 309 malin@riktigmedia.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: Gina Sanders/Fotolia

3

ECR 2018

I år hadde store blomsteroppsatser og dødningehoder veket plassen for en diger dragedekorasjon i det store mingleområdet inne på kongressenteret.

Rapport fra Wien Den årlige kjempekongressen ECR ble arrangert i en isende kald, men solfylt østerriksk hovedstad i månedsskiftet februar/mars. Her er noen høydepunkter.

TEKST OG FOTO: TONE RISE

4

– Man merker veldig godt at radiografaktiviteten her har tatt seg opp, det foregår noe hele tiden, sier NRF-fagsjef Håkon Hjemly.

Foreløpige tall fra den europeiske radiologforeningen ESR, som arrangerer kongressen, forteller at andelen radiografer har økt med rundt syv-åtte prosent fra i fjor. Og det er mye med tanke på at radiografandelen har økt jevnt

og trutt de siste årene, som følge av en offensiv satsning fra arrangørens side, som Hold Pusten har omtalt tidligere.

Og det fortsetter å skje ting: Fra i fjor er et eget område satt av til radiografifaglige aktiviteter. Der er det blant annet en stor forelesningssal og et mingleområde utenfor med kafé.

Den europeiske radiografforeningen EFRS og flere nasjonale europeiske

Hold Pusten 2/2018

radiografforeninger har samlet sine stands der, og det er satt opp en egen radiografposterpresentasjon.

I tillegg er det et eget hjørne med et podium og stoler der det foregikk en del arrangementer, blant annet utdeling av en nyopprettet pris for radiografer: Best radiographer paper abstract award.

Et viktig ledd i satsningen på radiografer fra arrangørens side. Og en fjær i hatten til det hjemlige radiografmiljøet at blant de tre som fikk prisen i år, altså for første gang, var en norsk radiograf, nemlig Gunvor Gipling Wåde, som er stipendiat ved Oslomet. Les mer om det på side 10.

Hold Pusten 2/2018

I år ble det dessuten arrangert en egen middag for radiografer om lørdagen.

Det viste seg å være populært: Billettene var utsolgt flere uker på forhånd.

– Og det var absolutt vellykket. Vi ble busset et stykke utenfor byen, der det ble servert buffet med østerrisk husmannskost og god vin, sier Hjemly.

Hjemly er på ECR for første gang på syv år uten å sitte i styret i eller lede EFRS. – Det er en helt annen tilværelse enn tidligere, mindre hektisk, jeg har til og med kunnet velge meg ut hele sesjoner å se på, for eksempel.

– Hva har du sett?

– Jeg har blant annet sett noen foredrag om kunstig intelligens.

– Og hva synes du?

– Det har vært veldig bra, det jeg har sett. Det er tydelig en litt annen stemning nå enn før. Tidligere har det båret mer preg av skremseslpropaganda, nå handler det mer om nytteverdien i det.

Nå ser man mer på hvordan det kan være til hjelp og maner enige om at det ikke vil erstatte store mengder folk med det første.

– Men jeg savner radiografperspektivet i foredragene, fortsetter Hjemly, som har et eget referat om nettopp KI fra et seminar her i Oslo, på side 28.

5

ECR 2018

Attraktive støtteordninger for studenter og nyutdannede ECR oppfordrer studenter i fag som har relevans for kongressen, til å sende inn abstract gjennom programmet Invest in the youth. De som blir vurdert til å ha de beste abstractene, blir invitert til Wien for å presentere sitt arbeid, og får dekket inngang, reise og inntil fire netter på hotell. For å kunne søke, må du være medlem i ESR og du må være under 30 år.

Det finnes også en lignende ordning for nyutdannede innen relevante fag. Les mer på www.myesr.org.

Småplukk fra utstillingen Persontilpasset mammokompresjon «Hvorfor skiller man ikke på bryststørrelse med tanke på kompresjonskraft?»

Det spørsmålet stilte to nederlandske radiologer seg i 2010, og de begynte å spørre de som utfører mammografiundersøkelser, om hvordan de egentlig gjør dette med kompresjon.

De to stiftet firmaet Sigmascreening og interessen for dette med kompresjonskraft førte til utviklingen av Sensitive Sigma paddle, som nettopp tar hensyn til at bryster kommer i ulike størrelser.

– De to Var opptatt av at kvinner klager på ubehag og tidvis smertefulle undersøkelser når de er til mammografi, sier Ben Hendriks i firmaet Sigmascreening. Sammen med Monique van Lier viser han frem apparatet på årets utstilling.

– Ved hjelp av trykksensorer tilpasses kompresjonskraften etter brystets størrelse og man oppnår likt trykk til alle kvinner. Slik oppnås høy kvalitet på bildene samtidig med at kvinnene slipper unødig ubehag, sier van Lier.

– Trykk er jo kraft delt på areal, sier van Lier og viser en tegning av en dansende dame som illustrerer hvor mye større trykk det området hun står på på underlaget, utsettes for når hun står på ett ben og all tyngden kommer der, fremfor når tyngden er fordelt på begge bena.

– Trykket øker markant, og det er den samme forskjellen vi får når et stort og et lite bryst utsettes for samme kompresjonskraft.

– For å få samme trykk til alle kvinner, må vi altså bruke mindre kompresjonskraft til små og mer til store bryster. Maskinen vet

6

På et lite bryst skal det mindre kompresjonskraft til for å oppnå samme trykk som for et stort bryst. Derfor har firmaet Sigmascreening utviklet et persontilpasset kompresjonssystem som tar hensyn nettopp til bryststørrelse.

FOTO: SIGMASCREENING

når det optimale trykket nås for akkurat det brystet den har med å gjøre til enhver tid, fortsetter hun.

Små ledlamper indikerer kompresjonsnivået under undersøkelsen.

– Etter hvert som kompresjonsplaten senkes lenger og lenger ned, tennes én og én lampe, sier hun og peker på en lysrekke foran på maskinen.

Den siste lampen lyser når det er oppnådd et trykk på 10 kPa (75 mmHg).

– Brukerne sier at dette også er en hjelp i kommunikasjon med pasienten: «Bare ett lys til», nå er vi nesten der», skyter Hendriks inn.

– Vi vet at det må et visst nivå av kompresjonskraft til for at kvaliteten på bildene skal bli bra, men mye tyder på at for mye kompresjon ikke er av det gode, sier van Lier.

Systemet har vært i bruk fra 2015, og er solgt til flere land. Også Norge, forteller de, blant annet i Stavanger, der den er i bruk i det offentlige Mammografiprogrammet.

Hold Pusten 2/2018

Teknisk tolkehjelp Firmaet Screenpoint, også det nederlandsk, presenterer et kunstig intelligens-system de har kalt Transpara på årets ECR. – Systemets forløper ble utviklet i USA for å assistere radiologen ved tolkning av mammogrammer. Så utviklet vi det videre til det interaktive systemet som det er i dag, sier Chris Land, markedssjef i Screenpoint.

Vanligvis, når radiologer bruker et CAD-system, er det utviklet for at han eller hun ikke skal overse noe. Derfor vil veldig mange punkter utheves på skjermen som mulige områder der det kan være fare på ferde. Og radiologen vil jo ikke overse noe, så det er tidkrevende.

I dette systemet er det slik at når radiologen klikker på et område på mammogrammet som han eller hun kan tenke seg å se nærmere på, så gir systemet informasjon om hvor sannsynlig det er at det er noe abnormt i akkurat det området.

– I stedet for å konferere med en annen radiolog og diskutere et område, får radiologen hjelp av systemet.

– Vi kaller det interactive decision support, sier han og forklarer hvordan de har lært opp systemet i dette: – Hele 300 000 undersøkelser er blitt brukt til å øve opp systemet, slik at det skal gjenkjenne og skille ut områder som kan være skumle.

– Våre undersøkelser viser at radiologen presterer bedre når han eller hun assisteres av dette systemet, sier han og fortsetter: – Og at Transpara alene presterer like godt som en radiolog.

– Er det bare ment som støtte, eller tanken på sikt at systemet skal kunne operere alene?

– Kanskje det siste. Men vi kan i hvert fall tenke oss at det kan gjøre det nødvendig med færre radiologer, at det holder med én radiolog tolker bildene.

Han forteller om stor interesse, særlig fra nordiske land, på grunn av radiologmangelen.

– Og vi har på forespørsel fra radiologer også utviklet det vi kaller Transpara score, sier han og utdyper: – Når man tolker mammogrammer, vil normalt 6 av 1000 vise

Chris Land (til høyre) med sine kolleger på utstillingen.

ondartede svulster, så langt de fleste mammogrammene en radiolog ser på, er uten svulster.

Derfor gir systemet undersøkelsene som er klare til tolkning, en score fra 0-100 basert på alt det har lært av å bli matet med et så stort antall undersøkelser. Ser det normalt ut, blir scoren 1, er det områder med bløte lesjoner, får det kanskje 10, og så videre.

Scoren er, ifølge Land, på 1-5 i 50 prosent av tilfellene. Slik vet radiologen raskt hvilke mammogrammer som bør prioriteres.

– Kan det øke risikoen for at radiologen overser en malign svulst hos en kvinne som havner i ikke-prioritetsbunken fordi kriteriene ikke er til stede for at hun skal havne nettopp der?

– Transpara alene er så god som en radiolog, og radiologer er ikke perfekte. Det vil alltid være en risiko for at noen ikke blir oppdaget, men med assistanse fra dette systemet, presterer radiologen bedre, sier Land.

Systemet ble lansert første gang på RSNA før jul, den store radiologikongressen som finner sted i Chicago hvert år. Og her i Europa er det tatt i bruk i Nederland, Tyskland og Sverige. I Norge er det helt nylig blitt tatt i bruk i Haugesund.

Stillere MR Canon lanserer sin nye 1,5 tesla MR Vantage Orian på årets ECR. – En helt ny maskin med et konsept vi tror vil passe godt for det norske markedet, sier salgs- og markedssjef i Mebi, Hans Petter Prestby.

– Her har vi blant annet dockingløsning på bordet. Den er dessuten uvanlig stillegående til MR å være, forteller Prestby: – Gradientsystemet er i et vakuumkammer, noe som er typisk for Toshiba, og slik får vi støyen helt ned i 62 db, sier Prestby.

Her bør vi skyte inn, for dem som ikke har fått det med seg: Canon kjøpte opp Toshiba for en stund tilbake.

Prestby fortsetter – Til sammenligning målte vi støynivået her i utstillingsområdet i går, og da var det 80 db.

Hold Pusten 2/2018

En annen fordel med denne, forteller Prestby, er at man kan utføre MR angio uten kontrast, noe Toshiba sørget for fordi de i Japan har strenge restriksjoner på bruk av gadolinum.

– Dette kan vise seg å bli attraktivt for flere. Det siste halvannet året har det jo vært søkelys på at man har funnet rester av gadolinum i hjernen på folk etter kontrast, sier Prestby.

Mye av teknologien som utnyttes i Vantage Orian, ble utviklet til Toshibas 3 tesla som ble lansert på RSNA for halvannet år siden, f Canons oppkjøp av Toshiba skjedde i 2016, men dette er første året Toshiba ikke har egen stand på ECR, i stedet har Canon et 700 kvadratmeter stort utstillingsområde.

– Det er en veldig offensiv satsning nå, og en positiv giv. Målet er at Canon skal bli størst i markedet på medical, sier Prestby.

MR som støyer mindre.

7

ECR 2018

Nytt flaggskip GE viser blant annet frem sitt splitter nye flaggskip, ultralydsystemet Logiq E10, som er blitt lansert på årets utstilling bare et par timer før Hold Pusten besøker standen.

– Logiq F9 er det mest solgte UL-systemet i verden, og dette er videreutviklingen av dette, sier Laura Taroni fra GEs markedsavdeling i Europa.

– Her er det benyttet samme type kunstig intelligens-teknologi som man blant annet bruker i førerløse biler, noe som betyr at systemet kan håndtere store datamengder,

nærmere bestemt inntil 48 ganger mer enn tidligere og at det er ti ganger raskere enn før.

– Kan du gi et eksempel på hva det betyr i praksis?

– Det betyr at vi får mye mer informasjon fra bildene og kan proressere data vi ikke kunne før. Her beholdes alle små detaljer i et bilde, for eksempel, og den diagnostiske treffsikkerheten øker.

Hun forteller at all den ekstra informasjonen bildene gir, ikke minst er en fordel når man har med overvektige pasienter å gjøre.

Eldre pasienter har også ekstra grunn til å glede seg over nyvinngen, skal vi tro Taroni.

– Eldre sliter jo oftere med kroniske tilstander, og dette kan muliggjøre at man oppdager en del slike tidligere og kan sette i gang med behandling før.

Systemet tillater fjernstyring fra nettbrett via bluetooth og har et innebygget system for nettskylagring, noe som kan utnyttes til deling av informasjon mellom for eksempel fastlege og sykehus og sykehus imellom.

Mammo med fjernkontroll til pasienten En av GEs andre stoltheter er del av om mammografisystemet Senographe Pristina, det vil si den delen av systemet som kalles Pristina Dueta, en fjernkontroll som gjør det mulig for pasienten å påvirke hvor kraftig kompresjonen blir under undersøkelsen.

Allerede for to år siden skrev Hold pusten om Senographe Pristina som GE viste frem på ECR, men da var den ikke ennå tilgjengelig på markedet. Nå har den vært ute en stund, og i år er mannskapet på den store standen deres veldig opptatt av fjernkontrollen, en liten dings med en knapp som pasienten holder i hånden under mammografiundersøkelsen.

– Det er et kjent problem at mange kvinner ikke møter til mammograscreening, statistisk i Europa møter bare 60% når de blir innkalt, og undersøkelser viser at én av årsakene til dette er frykt for ubehag og smerte, sier Arnaud Portalier, GEs markedsansvarlig for mammografi i Europa.

Slik fungerer innretningen: Først sørger radiografen for et minimum med tanke kompresjonskraft, så kan kvinnen trykke på knappen og slik kjøre kompresjonsplaten videre selv, så langt hun klarer.

Portalier forteller at deres undersøkelser viser at kvinnene generelt tåler mer kompresjon når de får styre den siste biten selv på denne måten, og at de rapporterer om at de opplever undersøkelsen som mindre smertefull.

Han understreker at kompresjonsnivået alltid skal til et minimum før kvinnen eventuelt overtar kontrollen.

– Tenk deg selv, hvis jeg skal klype deg i armen, kan det hende du blir redd for at det skal gjøre vondt, men hvis du klyper deg selv,

8

og har kontrollen, er det brått ikke så skummelt, ikke sant?

Og det er det som skjer her: Fra å ha null kontroll, får pasienten ta saken i egne hender.

– Vi vil at opplevelsen skal bli bedre, så flere møter. Men samtidig sørge for at det blir brukt nok kompresjonskraft, fortsetter han.

– Jo mer kompresjon, jo bedre bilderesultat, og jo lavere blir stråledosen. Jeg mener dette er en av de beste innovasjonene i mammografi i

den senere tid, sier han videre.

– Men er mest mulig kompresjon nødvendigvis er best?

Portalier smiler og nikker, og forteller at GE faktisk eier Sigmascreening.

– Dette er absolutt kompatibelt med den tilnærmingen. Vi tilbyr et verktøy for radiografen. Hun eller han må vite hva som er bra med tanke på kompresjonskraft.

Hold Pusten 2/2018

Følger opp med 1,5T – Jeg er forelska, denne er helt fantastisk nydelig!

Kjærlighetserklæringen kommer fra produktpesialist for MR i Siemens Healthineers Norge, Rolf Svendsmark, og gjenstand for svermeriet er den nye 1,5 tesla MR-en Magnetom Sola, som de lanserer her i Wien, og som er i familie med 3 teslaen Magnetom Vida, som ble lansert i Tyskland i forkant av Rolf Svendsmark (og i forbindelse med) ECR i fjor.

– Tanken er å gjøre alle undersøkelser gode uavhengig av pasientens størrelse og forfatning, og av hvem som utfører undersøkelsen, sier Svendsmark og fortsetter.

– Maskinen reduserer de faktorene som gjør at man må ta undersøkelser om igjen, eller som bidrar til feildiagnostisering. Fordi systemet tilpasser seg pasienten, for eksempel ved at maskinen følger respirasjonen til den som ligger på MR-benken til enhver tid.

– Nevn noen eksempler på hva denne kan, som er nytt.

– For eksempel blir opptakstiden kjappere ved at den kan eksitere flere snitt samtidig.

– Det gjelder jo Magnetom Vida også, som vi skrev om i fjor?

– Ja, men det er nytt på en 1,5 tesla, sier Svendsmark og legger til: – Men det er noe som er helt nytt også: Før gjaldt nemlig dette med eksitasjon av flere snitt samtidig bare EPI-sekvenser, for eksempel diffusjon og DTI. Nå gjelder det også på turbo-spinn-ekko-sekvenser (TSE), den store arbeidshesten, dette er også nytt for slike sekvenser på Vida, sier Svendsmark og legger til: – Med TSE så vil det gjelde den store massen, 80-90 prosent av sekvensene, noe som potensielt kan halvere opptakstiden. Det er virkelig stort, sier Svendsmark, som nå har snakket seg ordentlig varm: – Hvordan har 3 tesla-en blitt mottatt siden sist, den har jo nå hatt et år på seg?

– Det er kjempepågang i fabrikken, og det er veldig god respons fra kundene på konseptet.

– Har dere gjort dere noen erfaringer med den som har ført til at dere ville gjøre noe annerledes for Sola?

– Ja, for eksempel er respirasjonssensorene bedre og mer implementert i sekvensene.

– Og i praksis kan det bety?

– At man ved abdominalundersøkelser bedre kan utnytte pusten til å få bedre bilder, for eksempel, sier Svendsmark og ser utover folkehavet, Hold Pusten er innom på et særdeles populært tidspunkt.

– Det er fullt trøkk her, sier han og fortsetter: – Og det er gøy å se at det skjer så mye på 1,5 tesla, og gøy å presentere produkter vi bare har lest om, til nå!

Hold Pusten 2/2018

CT-nytt Siemens Healthineers viser også frem to CT-er, som begge ble lansert først på RSNA i Chicago i fjor.

Den ene er modellen Somatom go Top. – Noe av det fikse med denne er at den kan styres med trådløs tablet-pc, det er den første CT-en der det er mulig, sier Kjell Fladstad.

Han er produktsjef for CT i Siemens Healthineers Norge.

– Skal du ta en biopsi av pasienten underveis i undersøkelsen, for eksempel, kan du feste brettet her imens, så har du frie hender, fortsetter han og demonstrerer mens han snakker. Og med «her» mener han et bevegelig stativ over CT-benken.

– Det er en veldig interessant nyhet. Og CT-en er veldig kompakt, den trenger bare 14 kvadratmeter, normalt må man gjerne ha 25 kvadratmeter.

– Oppheng til kontrastinjektoren har du også her, sier han og peker på et stativ til høyre for åpningen.

– Så her har du alt innen et lite område, noe som gjør at ting går raskere. Dessuten har du en helt annen nærhet til pasienten.

Radiografen kan oppholde seg i nærheten av pasienten gjennom hele undersøkelsen, og går bak en blyglassvegg når det tas bilde.

– Dette er så nytt og så artig, og den får mye oppmerksomhet.

Blant annet finn den en pris for beste design av Aunt Minnie på RSNA da den ble lansert: Best new radiology device 2017, het kategorien den gikk til topps i.

Den andre, Somatom Edge Plus, fanger opp hvor og hvordan pasienten ligger, ved hjelp av et 3D-kamera. Deretter flyttes CT-bordet automatisk slik at pasienten blir liggende riktig ut fra hvilken del av kroppen som skal undersøkes. Bakgrunnen er rapporter som viser at over 90 prosent av CT-undersøkelser er feil sentrert, noe som medfører høye

Kjell Fladstad.

9

ECR 2018

Fikk pris for beste abstract I år lanserte ECR flere nye radiografpriser. Én av dem gikk til Gunvor Gipling Wåde.

– Gratulerer! Hvordan fikk du vite at du hadde vunnet denne prisen?

– Jeg, Åsne Holen, Berit Hanestad, Sofie Sebuødegård, Nataliia Moshina, Kristin Pedersen og Solveig Hofvind sendte inn abstraktet Breast compression between women imaged using digital mammography and breast tomosynthesis in a populationbased breast cancer screening programme til ECR 2018. En uke før konferansen fikk jeg en

10

epost om at vi var én av tre som hadde vunnet denne prisen.

– Hvordan reagerte du da du fikk vite det?

– Jeg ble overasket og selvfølgelig glad for at vi vant pris, og syntes det var artig for gruppen vår. Det er hyggelig med pris og at arbeidet man gjør, blir lagt merke til. Det var også stas med oppmerksomheten under prisutdelingen på konferansen.

Vinnerne får blant annet gratis inngang på ECR 2019 og ett års abonnement på fagtidsskriftet Radiography.

– Så da blir det en tur tilbake neste år også, sier Gipling Wåde og legger til: – Jeg er takknemlig for at jeg fikk ta imot prisen på vegne av gruppen, men det er synd at det kun er jeg, som førsteforfatter på abstraktet, som får all æren og oppmerksomhet rundt prisen. Forskning er ikke noe man driver med på egenhånd, og det er jo mye arbeid av flere som ligger bak, sier Gipling Wåde.

Vinnerabstractet var fra et foredrag Gipling Wåde holdt på kongressen der hun presenterte foreløpige resultater om kompresjonskraft og

Hold Pusten 2/2018

Presenterte tall om mammoopplevelse

Gunvor Gipling Wåde under prisoverrekkelsen.

kompresjonstrykk fra en randomisert kontrollert studie i Bergen (TOBEstudien), der de sammenligner tomosyntese og vanlig mammografi, og der 30 000 kvinner deltar.

– Radiografene benyttet høyere kompresjonskraft når de screenet med digitalt mammografiutstyr enn med tomosyntese, forteller Gipling Wåde.

– Hva synes du om årets kongress?

Veldig bra, mange folk og spennende innlegg! Det er som alltid veldig mye som foregår, så det er en utfordring å legge kabalen med hvor man burde være når for å få hørt på alt man ønsker. I tillegg var det mange av mine kolleger fra Kreftregisteret og Oslomet som hadde innlegg, og det må man jo selvfølgelig få med seg.

Hold Pusten 2/2018

Professor og leder av det norske Mammografiprogrammet Solveig Hofvind, som dessuten er veileder for stipendiat Gunvor Gipling Wåde, holdt også flere foredrag på årets kongress. Blant annet presenterte hun tall fra en studie der de har sett på kvinners opplevelse av smerte og ubehag i forbindelse med mammografiundersøkelser.

I studien har de sammenlignet opplevd ubehag og smerte ved bruk at tre ulike kompresjonsplater, den fra Sigmascreening som vi omtaler i saken på side xx, en som gir litt etter (fleksibel plate), og en fast plate. På ECR presenterte Hofvind tall knyttet til de to første platene.

– Totalt var det 1450 kvinner som besvarte spørreskjema rett etter screeningundersøkelsen. Cirka 950 fikk kompresjon med Sigma-platen og 500 med med den fleksible kompresjonsplaten.

Gjennomsnittlig rapportert ubehag og smerte på en skala fra 0–10 var henholdsvis 2.7 og 2.5, sier Hofvind og legger til: – Vi ble overrasket over den lave scoren, som vi tolker som at kvinner opplever lite ubehag og smerte ved mammografi ved bruk av dagens moderne utstyr.

Det var altså ikke så stor forskjell mellom de to platene.

– Nå skal vi se på hvordan den faste platen kommer ut. Så blir neste skritt å sammenligne bildekvaliteten ved bruk at de ulike kompresjonsplatene. Radiografer vil være sentrale i dette arbeidet, sier Hofvind.

Hofvind presenterte også en annen studie, hvor data fra mammografiscreeningen i Rogaland og Hordaland var inkludert, der de har sett på hvorvidt kompresjonskraft og trykknivå påvirker på om kvinnene møter til mammografi i neste runde.

– Det så ikke ut til at kraften som ble benyttet, hadde noe å si, snarere tvert imot. Resultatene tenderte til et lavere oppmøte blant de som ble komprimert med lavest kraft, sier Hofvind.

Forklaringen på det, forteller hun, kan være at kvinner som får lav kompresjonskraft i utgangspunktet, er engstelige, og at de kanskje har veldig ømme bryst.

– Vi antar at radiografene tilpasser kraften i stor grad til kvinnenes opplevelse av ubehag og smerte under undersøkelsen, men at kvinnene likevel ikke kommer tilbake, siden de i utgangspunktet er engstelige for undersøkelsen, sier Hofvind.

Soveig Hofind

FOTO: ANN-ELIN WANG

11

FORBUNDSLEDEREN VIGNETT

AI og fremtidens radiografer Noen dager før dette skrives, døde en av vår tids største vitenskapsmenn, Steven Hawking ble 76 år gammel. Han hadde da levd mer enn 50 år på overtid i forhold til den prognosen han fikk i begynnelsen av 20 årene. Han ble da diagnostisert med ALS - en sykdom som sakte og ubønnhørlig bryter ned de distale og laterale delene av nervesystemet.

Steven Hawking tenkte i lange perspektiver, naturlig kanskje når du har satt deg fore å kartlegge universets tilblivelse og utvikling. Han var i de siste årene han levde, opptatt av og bekymret for at deep learning og Artificial Intelligence (AI), ute av kontroll og i det lange løp, ville utgjøre en trussel mot menneskeheten.

I et noe kortere perspektiv står radiografer og stråleterapeuter foran en utvikling der AI-teknologi vil kunne endre flere av de arbeidsoppgaver vi til daglig befatter oss med.

I løpet av årets tre første måneder har det kommet to publiseringer om temaet vi har merket oss. I NOU 18:2 Fremtidige kompetansebehov 1 og Samfunnsøkonomisk Analyse, Helse Norge 2040 - Hvordan vil framtiden bli? – er radiografer omtalt som en yrkesgruppe som delvis kan bli sterkt utfordret av AI-teknologi.

I NOU om fremtidige kompetansebehov er AI og maskinlæring nevnt:«Videre kan maskiner innen helsevesenet skåne helsepersonell ved blant annet å ta over arbeidsoppgaver som å ta røntgenbilder.» En nærmest rørende omtanke, men det bevitner muligens at de som har skrevet dette, kanskje ikke har førstehånds kjennskap til feltet de ser for seg å «skåne» ved hjelp av ny teknologi. NOU-en åpner imidlertid for at nye teknologiske løsninger potensielt kan gi pasienter et bedre liv ved å stille sikrere og raskere diagnoser.

mindre sannsynlige utviklingstrekk i et perspektiv på to tiår. Man blander også til dels rollene til radiografer og radiologer.

Man skiller en radiografs og stråleterapeuts pasientkontakt fra annet helsepersonell med pasientkontakt og underspiller dermed omsorgsbehovet pasienter har også innen bildediagnostikk, stråleterapi og ikke minst innen intervensjon. Yrkesgrupper innen helsetjenestene som har ustrakt pasientkontakt. regnes som mer skjermet fra en utvikling der maskiner tar over arbeidsoppgaver.

Fra å være en trussel for hele miljøet innen bildediagnostikk og stråleterapi, har AI i løpet av kort tid dreid seg mer mot å tegne mulighetsbilder der teknologien kan forenkle og forbedre samt heve kvaliteten innen våre tjenester. AI-teknologi vil kunne implementeres i hele kjeden av bildediagnostikk og stråleterapi og vil kunne redusere uønsket variasjon på kvalitet til beste for tjenestene og for pasientene.

Radiografer og stråleterapeuter i Norge har gjennom de siste 20 årene vist stor evne til omstilling og til å tilegne seg ny kunnskap og kompetanse. Vi må også nå være i forkant av utviklingen og vi må ikke glemme at det som betyr mest, er uansett å ivareta pasientene.

Radiografene må medbringe en merverdi for pasientene og understreke denne verdien, være noe som ikke maskiner kan – være bindeleddet inn mot teknologien for pasientene. Kombinasjon menneske og teknologi vil fremdeles være vinneroppskriften i uoverskuelig fremtid.

I Samfunnsøkonomisk Analyses rapport stilles fire scenarier opp for å belyse hvordan situasjonen innen helsevesenet kan arte seg i 2040.

Scenariene konkluderer svært sprikende, alt fra at: «Eksempler på yrker som kan bli så godt som utkonkurrert av teknologiske løsninger er radiografer og reseptarfarmasøyter» – til at behovet vil øke med opp mot tusen nye radiografer i 2040. Scenariene peker blant annet på maskiner vil ta over og vil kunne gjøre radiografer overflødige om ... 22 år – begrunnelsen er her er at: «Dette følger i hovedsak av at implementeringen av diagnostiseringsløsninger, både knyttet til bildediagnostikk og medisinbehov».

Videre heter det at: «(…) som også er et scenario hvor det offentlige budsjettet på helse- og omsorgstjenester er stramt, øker imidlertid behovet for radiografer.» Bakgrunnen for dette scenariet er at man vil kunne se en utvikling der ressursene blir spart ved at radiografene tar over arbeidsoppgaver fra radiologene. I utgangspunktet mener jeg begge rapportene peker på noen scenarier og utviklingstrekk som er mulige, men også noen

12

bent.r.mikalsen@radiograf.no

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

Hold Pusten nr. 2 / 2018

MINNEORD

Joachim Kray Iversen til minne Det var med sjokk og stor sorg vi mottok beskjeden om at vår gode venn og kollega var død.

Kray, som vi alle kjente han som, ville fylt 63 år i juni og var fremdeles i full vigør til tross for noen helsemessige utfordringer de siste åra.

Kray har hatt et langt arbeidsliv bak seg som radiograf. Først jobbet han på Lovisenberg sykehus i Oslo før han vendte hjem til Ålesund med sin lille familie. Han har i tillegg til radiograf i tredelt turnus også vært fagansvarlig på CT, og han har vært tillitsvalgt for radiografene i en årrekke. Kray viste stor forståelse både for kollegene og ledelsen og samarbeidet godt. Han hadde stor omsorg både for pasientene og sine kolleger, og særlig de unge, uerfarne radiografene viste han oppmerksomhet og delte villig av sin kunnskap.

Kray var en supersosial kar som spredte latter og glede i seksjonen vår. Han deltok alltid med sitt gode humør og lune humor på faglige og sosiale arrangementer sammen med oss kolleger. Han vil bli dypt savnet.

Kray var engasjert i flere forskjellige miljøer, og hans kjærlighet til sang og musikk var velkjent. Hans vennekrets var stor, det viste også en fullsatt Ålesund kirke der mange tok et siste farvel den 20. februar i år.

Vi har mistet en venn og kollega, og våre varmeste tanker går til Krays mor og til Trine og Joackim, Krays datter og sønn, som har mistet sin pappa så altfor tidlig.

Fred over Krays minne.

M. Ytrelid

FOTO: ISTOCK

Hold Pusten 2/2018

13

TETT PÅ

Prisbelønt MR-forsker Biofysiker Kyrre Eeg Emblem bruker MR for å se på hvilke kreftbehandlinger som har best effekt. Nylig ble han tildelt Forskingsrådets pris for unge fremragende forskere.

TEKST: TONE AGUILAR – Dette er en anerkjennelse til hele miljøet, sier Emblem til Hold Pusten.

Han er forskningsgruppeleder ved Avdeling for diagnostisk fysikk i Klinikk for radiologi og nukleærmedisin ved Oslo universitetssykehus.

– Jeg er fysiker, men jobber tett sammen med klinikere, radiografer, radiologer, kirurger, IT-spesialister og så videre, sier han og fortsetter: – Det er dette samspillet som er viktig, og denne tverrfagligheten var også noe Forskningsrådet trakk fram i forbindelse med prisen.

Samtidig mener han priser som dette er viktige for rekrutteringen til forskeryrket.

– De viser at det finnes miljøer som satser på yngre forskere, hvilket er motiverende for de som ønsker å gå inn i en forskerkarriere, understreker han.

Målet om persontilpasset behandling

I selve forskningen sin har Emblem og kollegene spesielt sett på hjernesvulster, og ved hjelp av ulike MR-teknikker har de lett etter de pasientene som har en positiv effekt av kreftbehandlingen, det være seg stråleterapi, kjemoterapi eller immunterapi.

– Når vi gjør det, kan vi forstå mer av de mekanismene og det som skjer når disse medisinene virker, sier han.

Spesielt legger han vekt på å bidra til en forståelse av hvordan kreftmedisinen virker i mennesker.

– Fordi kreftmedisinene ofte er utviklet på dyremodeller, men det er noe helt annet når det gjelder mennesker, poengterer han.

Forskeren sier videre at de har indisier på at ny kreftmedisin har positiv effekt på omtrent halvparten av pasientene.

14

FOTO: AKADEMIET FOR YNGRE FORSKERE

– Men det spennende her er at vi ser at de pasientene som har en positiv respons, har en tumorprofil som man kan se det på før behandlingen begynner eller tidlig i behandlingen, forteller han.

Dette åpner opp for persontilpasset behandling.

– Målet er at man skal komme dit at

man kan finne ut så mye om sykdommen før behandlingen begynner, at man vet akkurat hva man skal gi pasienten, sier han.

Søkelys på hjernen

Forskningslederen håper funnene deres også kan gjelde for andre kreftformer.

Hold Pusten 2/2018

avansert radiologisk kreftforskning og er en av nestorene innen MR-fysikk i Norge, sier han.

Stor bevilgning fra Det europeiske forskningsrådet

Tverrfaglig forskningsmiljø. Bak fra venstre: Kari Dolven Jacobsen, Ingrid Digernes, Kyrre Eeg Emblem, Oliver Marcel Geier, Endre Grøvik. Foran: Åslaug Helland, Line Brennhaug Nilsen, Cathrine Saxhaug, Edmund Reitan.

– Grunnen til at vi hovedsakelig har fokusert på hjernekreft, er at det er der bildeteknikkene på MR-siden er veldig godt utviklet, og vi har mange metoder og teknikker vi kan bruke for å forstå sykdommen, forklarer Emblem.

– Men ved brystkreft spesielt bruker man flere av de samme teknikkene, mens prostatakreft og en del andre svulster i mageregionen har ganske like avbildningsteknikker, fortsetter Emblem, som ikke legger skjul på sin entusiasme overfor det han driver med: – Jeg synes det er utrolig spennende å være med og forstå hvordan disse nye kreftmedisinene virker. Dessuten er det veldig gledelig og motiverende å gjøre noe som du føler er nyttig og som kommer andre til gode.

Han beskriver det som gøy å gå på jobb hver dag.

– Jeg trives svært godt i det tverrfaglige miljøet jeg jobber i, samtidig som jeg

Hold Pusten 2/2018

føler at jeg har hobbyen min som jobb, sier han.

Roboter og biofysikk

Hobbyen hans har utviklet seg fra da han som liten lekte med teknikklego.

– Jeg likte sånne tekniske ting, og med mange i familien som jobbet enten med realfag eller medisin, så preget nok dette interessene mine, forteller han.

Menneskelige roboter og biofysikk er noe Emblem alltid har hatt lyst til å jobbe med. Han begynte derfor på biofysikkstudiet ved NTNU hvor han senere også tok Mastergrad.

– Og der var det et veldig godt MR-miljø med mange flinke folk som jeg ble fascinert av, forteller han.

MR-interessen var vekket, og da han kom under vingene til professor Atle Bjørnerud ved Oslo universitetssykehus, ble veien videre enda klarere.

– Bjørnerud startet tidlig å jobbe med

Veien som ble staket ut, har vært fruktbar for Emblem og forskningen hans.

I fjor høst fikk han blant annet tildelt «Starting Grant»-bevilgningen fra Det europeiske forskningsrådet.

Dette innebærer at han i de neste fem årene vil motta 1,5 millioner euro i forskningsfinansiering.

– Prosjektet vårt tar sikte på å ta forskningen et steg videre, sier han og fortsetter: – Vi skal ikke bare se på hva som skjer isolert i kreftsvulsten, men i hele mikromiljøet.

– Det vil si at vi også ser på strukturer rundt svulsten som bindevev og omliggende strukturer og celler.

Han forklarer at området rundt en svulst blir stivt på grunn av trykket, og at dette kan føre til at blodårene klemmes sammen.

– Nesten som en hageslange som får en knekk på seg, sier han.

– Det som skjer da, er at både næring og leveranser av medisiner til svulsten blir dårligere.

Ved hjelp av MR-elastografi ønsker Emblem og medarbeidere å avbilde stivheten i vevet rundt svulsten.

– Og så skal vi samtidig ta blodstrømsmålinger for å se på hvordan blodet beveger seg i dette området og se på om det er sammenheng mellom økt stivhet og redusert blodstrøm, spesifiserer Emblem og fortsetter: – Klarer man å se det, er det neste å gi pasientene medisiner som fjerner eller reduserer tettheten i vevet rundt svulsten.

Emblem forteller at dette er en ny retning innen kreftforskning der man ser på hele mikromiljøet og prøver å behandle det, og ikke bare svulsten.

– Dette er vist i dyreforsøk, men å gjøre dette på mennesker er det som blir den store utfordringen, understreker han. n post@holdpusten.no

15

KURS AV MR AV HJERTET 02.-04. MAI 2018

Klinisk radiografi Presis diagnostisering med vekt på radiografiprosessen fra mottak av pasient til ferdig prosessert bilde.

Klinisk radiografi er et 30 studiepoengs deltidsstudium over 1 år, på masternivå.

Studieprogrammet vil bidra til å øke din kompetanse som radiograf innen egen spesialisering eller arbeidsområde.

Arbeidskrav i studiet og eksamensoppgaver, vil i stor grad være tilpasset den enkelte radiograf sitt kompetansefelt i praksis eller i det fagområde en ønsker å fordype seg i. Fordypningen kan være innen fagområder som mammografi, pediatri, knyttet til en valgt modalitet med vekt på bildemateriale og pasientrelasjonen.

Fakta > Etter og videreutdanning, høsten 2018 > Bergen > Omfang: 1 år > 30 studiepoeng > Deltid 50 % > Søknadsfrist 15. april

hvl.no/vkra

Kurset går over 3 dager, og undervisningen foregår på både Rikshospitalet (RH) og Ullevål universitetssykehus (UL). Vi ønsker å presentere pasientundersøkelser live med direkte overføring av bilder til auditoriene. UL har Philips-maskiner og RH har Siemens-maskiner. Ved å demonstrere begge systemer, vil radiografgruppen kjenne igjen brukergrensesnittet de er vant til.

Kurset legger vekt på både den medisinske utredningen av hjertepasienter og den praktiske gjennomføringen av undersøkelsene. Vi ønsker at deltagerne er aktive i diskusjoner rundt indikasjoner og tolkning av undersøkelsene, parametervalg, valg av sekvenser, tips til forbedring av undersøkelser ved vanskelige case. Det vil benyttes interne og eksterne foredragsholdere.

En kurskomité bestående av radiologer, radiografer og en fysiker fra Oslo universitetssykehus (OUS) arrangerer kurset i 2018. Dette er det andre kurset som holdes i OUS innenfor dette fagområdet.

Påmelding kan gjøres på: uxviro@ous-hf.no Kursprogrammet ligger på OUS nettside (www.oslo-universitetssykehus.no) under KURS OG OPPLÆRING Faktura kommer separat i posten etter at avbestillingsfristen er ute.

Pris: 1500,- Inkluderer kursmateriell, lunsj, frukt og kaffe

SMÅSTOFF

FOTO: TONE RISE

Kan få internasjonalt styreverv Norsk Radiogarfforbunds fagsjef Håkon Hjemly er nominert til vervet som nestleder (vice president Europe-Africa) i den internasjonale radiografforeningen, ISRRT. Foreningen har tre nestledere med ansvar for hhv. Europa og Afrika, Asia og Australia og Amerika.

Frem til i høst har Hjemly sittet i styret i

den frittstående europeiske radiograforganisasjonen EFRS i seks år, de siste to årene som leder.

– Da kom kanskje denne nominasjonen beleilig. Har du abstinens etter internasjonale verv?

– Ja, man savner jo litt å ha kontakt på det

internasjonale nivået med andre organisasjoner, sier Hjemly.

Det er to nominerte til vervet, den andre kandidaten er fra Nigeria. Selve valget finner sted på foreningens kongress i Trinidad og Tobago i april.

TONE RISE

UL ved håndartrose En studie viser at ultralyd egner seg godt til å diagnostisere håndartrose. Studien inngikk i doktorgradsavhandlingen til Alexander Mathiessen ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo, og den fant at ultralyd er like bra som MR og bedre enn røntgen til å oppdage artrose.

Mathiessen utførte ultralydundersøkelser på pasienter med håndartrose ved Diakonhjemmet sykehus.

– Dette kan potensielt bedre diagnostikken og oppfølgingen av

Hold Pusten 2/2018

disse pasientene, samt øke vår forståelse for sykdomsprosessen, presiserer han til www.uio.no.

Mathiessen sier videre at røntgen mest sannsynlig fortsatt vil være bildemodaliteten som supplerer en klinisk undersøkelse ved artrose, men at ultralyd tilbyr en mer komplett undersøkelse av et ledd og gjør det mulig å studere både brusken, betente forandringer og leddbetennelse.

TONE AGUILAR

17

Clear Direction.

From Diagnosis to Care.

Bayer er verdensledende leverandør av løsninger for kontrastinjeksjoner til både CT og angio, samt MR og nukleærmedisin. Med den tekniske ekspertisen fra MEDRAD, som siden 2012 har vært en del av Bayer, og Bayers lange erfaring innen kontrastmiddel skaper vi innovative løsninger for å møte de utfordringer dagens røntgenavdelinger står ovenfor. Bayers injektorer er utviklet til å kunne kommunisere sømløst med scanner, PACS, RIS og Dose Management System og på den måten forenkle det medisinske teamets arbeid og gi mer tid til pasienten. Med VirtualCare remote support døgnet rundt tilbyr vi muligheten til å ligge et steg foran ved å identifisere og løse problemer før de forstyrrer for virksomheten.

Bayer AS Postboks 193 1325 Lysaker Tlf.: 23 13 05 00

L.NO.MKT.02.2017.1814

Februar 2017

Besøk www.radiology.bayer.com eller kontakt Marius Ackenhausen, marius.ackenhausen@bayer.com, for mer informasjon!

NYTT OM NAVN

Bytter beite Etter 14 år ved radiografutdanningen i Drammen og med en nesten ny doktorgrad i bagasjen skifter Aud Mette Myklebust jobb.

TEKST: TONE AGUILAR – Jeg følte at tiden var inne for en forandring, og så dukket denne spennende jobben opp, sier Myklebust, som blir avdelingsleder ved Brystdiagnostisk senter (BDS) ved Ullevål universitetssykehus OUS. Hun forteller om givende år ved radiografutdanningen, – Jeg har fått lov til å utvikle meg og øke kompetansen min, men jeg følte jeg sto ved et veiskille, forsker eller leder, sier Myklebust, som i fjor disputerte med en avhandling om desentralisering av radiologitjenester.

– I hele yrkeskarrieren min har jeg vært opptatt av organisering og ledelse, og jeg har alltid tenkt at jeg ønsker å være leder, fortsetter hun.

Mye på agendaen Myklebust har lederansvar også i den stillingen hun forlater ved radiografutdanningen på Høgskolen i Sør-Øst Norge. I sin nye stilling vil

Ingen Ingenegenandel egenandel

hun bli leder for radiologer og radiografer.

– Dette innebærer et overordnet ansvar for personal, økonomi og drift i tillegg til strategisk ledelse og forskningsaktivitet ved senteret, utdyper hun.

Blant temaene hun skal arbeide med trekker hun frem pasientsikkerhet, kvalitet, optimalisering av arbeidsflyt, samarbeid med andre fagområder, kompetanseutvikling, arbeidsmiljø og sykefravær.

– Tjenesteutvikling og organisering av helsetjenester opptar meg, sier Aud Mette Myklebust. Fra april blir hun å finne på Brystdiagnostisk senter ved Ullevål.

FOTO: BERNT TORSTRUP

Pasienten i fokus Årene fra høyskolesektoren og arbeidet med doktorgraden kommer godt med i den nye rollen.

– Jeg vil bruke disse erfaringene til å motivere og stimulere til kompetanseutvikling i staben og til å legge til rette for forskningsaktivitet, sier Myklebust.

Hun forteller at hun ser frem til muligheten

for å påvirke tjenesten i positiv retning.

– Både for medarbeidere og ikke minst for pasientene, understreker hun og legger til: – Vi må aldri glemme at det er pasienten som er i fokus, og at organisering og ledelse handler om å tilrettelegge for en god helsetjeneste for de som trenger det. n post@holdpusten.no

Reiseforsikring til medlemspris Medlemspris på reiseforsikring til medlemmer av Norsk Radiografforbund Ingen egenandel Gjelder i hele verden

Pris for helårs reiseforsikring: Enkeltperson kr 933 / Familie kr 1027 Flytt reiseforsikringen din i dag!

Les mer på www.radiograf.no/forsikring eller ta kontakt med vårt forsikringskontor på tlf. 23 11 10 35 04 89 88 eller forsikring@radiograf.no.

aig radiografforbund annonser #4.indd 2

Hold Pusten 2/2018

06.03.15 10.45

19

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Er det behov for rutinemessig adaptiv strålebehandling ved ØNH-kreft?

KJERSTI SUND SOLLI, STRÅLETERAPEUT MSC, HANNE TØNDEL, OVERLEGE ONKOLOGI OG SIGRUN SAUR ALMBERG, MEDISINSK FYSIKER PH.D., ALLE VED KREFTKLINIKKEN, ST. OLAVS HOSPITAL, TRONDHEIM

INNLEDNING

I 2016 var det 782 nye tilfeller av øre-nese-hals-kreft (ØNHkreft) i Norge (1). Kurativ behandling for disse pasientene inkluderer strålebehandling; enten som eneste behandlingsmodalitet eller i kombinasjon med kirurgi og/eller cellegift.

Behandling av ØNH-kreft er noe av det mest komplekse som utføres ved en stråleterapiavdeling. Det gis høye stråledoser til målvolumet, oftest 60–68 Gy, samtidig som risikoorganer i umiddelbar nærhet må spares for høye

SAMMENDRAG Hensikt: Å vurdere robustheten av strålebehandlingen som gis ved øre-nese-hals-kreft (ØNH-kreft). Vekttap hos pasienten og krymping av tumor er vanlig underveis i behandlingsforløpet, noe som kan påvirke anatomien og dosefordelingen i pasienten.

Material og metode: 20 pasienter som fikk kurativ strålebehandling for ØNH-kreft ved St. Olavs hospital i løpet av 2016 ble inkludert i denne prospektive studien. Alle pasientene ble behandlet med volumetrisk-modulert rotasjonsterapi (VMAT) og samtidig integrert boost. Måldosen var minst 60 Gy, og alle pasientene fikk elektiv halsbestråling til 54 Gy. Pasientene ble veid før oppstart av strålebehandling og deretter ukentlig. Etter tre behandlingsuker (midtveis i behandlingsforløpet) ble det tatt en ny CT av pasientene for å sammenligne med opprinnelig planleggings-CT og evaluere anatomiske og dosimetriske endringer.

Resultat: Vektendringen etter tre behandlingsuker var i gjennomsnitt -1,8 % (variasjonsbredde: -7,5–2,4 %). Det kliniske behandlingsvolumet viste en tendens til å krympe, men det var stor variasjon mellom pasientene, og median endring for volumet som fikk den høyeste dosen (68 Gy) var -1 cm3 (variasjonsbredde: -41,3–9,1 cm3).

Volumet til parotis ble også redusert, og median endring var -2 cm3 (variasjonsbredde: -4,3–4,0 cm3). Den dosimetriske evalueringen viste at dosedekningen til målvolumet var under anbefalt nivå for to av pasientene. Årsakene til redusert dosedekning var hevelse og fikseringsproblemer, og var ikke knyttet til vekttap. Median endring i parotisdose var -0,6 Gy (variasjonsbredde: -3,3–4,1 Gy). For medulla var median endring i maksimumsdose 0,2 Gy (variasjonsbredde: -0,8–2,0 Gy).

Konklusjon: Behandlingsplanene for våre ØNH-pasienter ble funnet å være robuste mot de mest vanlige endringene som skjer underveis i behandlingsforløpet, både når det gjelder dosedekning av målvolumet og dosebelastningen av risikoorganer. Det synes derfor ikke å være behov for rutinemessig adaptiv strålebehandling. En liten andel av pasientene kan ha nytte av adaptiv strålebehandling, men det kan være vanskelig å identifisere hvem disse er.

20

doser. Tradisjonelt har strålebehandling for ØNH-kreft medført omfattende og plagsomme bivirkninger for pasientene, særlig munntørrhet, som er en direkte konsekvens av dosebelastningen til ørespyttkjertlene (parotis) (2, 3).

Med moderne teknologi planlegges og gis behandlingen med intensitetsmodulert strålebehandling (IMRT). IMRT muliggjør konforme dosefordelinger, og gir en skarp dosegradient mellom målvolum og risikoorganer (3, 4). Ved bruk av moderne verktøy for bildeverifikasjon (IGRT), ofte med daglig CT-avbildning og online verifikasjon, blir presisjonen høy. Dermed blir usikkerhetene mindre og planleggingsmarginer kan reduseres. Sammenlignet med tidligere, hvor 3D-konform strålebehandling og mindre avansert bildeverifikasjon ble benyttet, kan man derfor minske

ABSTRACT Purpose/Objective: To evaluate the robustness of radiation therapy for head and neck (H&N) cancer. The patients frequently experience weight loss and tumor shrinkage during treatment, which in turn may affect both the anatomy and the dose distribution in the patient.

Material/methods: During 2016, twenty consecutive patients with locally advanced H&N cancer treated at St. Olavs hospital were included in this study. All patients were treated with volumetric-modulated arc therapy (VMAT) and simultaneously integrated boost. Target dose was at least 60 Gy and all patients received elective nodal irradiation to 54 Gy. The weight of the patients was measured before start of treatment and weekly afterwards.

After 3 weeks of treatment (halfway through the treatment), a control CT was taken and compared to the original planning CT to evaluate any anatomic and dosimetric changes.

Results: After 3 weeks of treatment, the mean weight change was -1,8 % (range: -7,5–2,4 %). The volume of the CTVs tended to shrink, but the variation between the patients was large, and the median change was -1 cm3 for the CTV68 (range: -41,3–9,1 cm3). The volume of the parotids was also reduced, median reduction was 2 cm3 (range: -4.3 – 4.0 cm3). For 2 patients the CTV dose coverage decreased below recommended level. This was caused by swelling and fixation difficulties and could not be linked to weight loss. Median dose change to the parotids was 0,6 Gy (range: -3,3–4,1 Gy). The median change of the maximum dose to the medulla was 0,2 Gy (range: -0,8 – 2,0 Gy).

Conclusion: Treatment plans for H&N-cancer patients at our institution were found to be robust to the most common changes observed during treatment, both regarding target dose coverage and dose to organs at risk. There is no need for adaptive radiotherapy on a routinely basis. However, identifying the few patients who actually might benefit from adaptive treatment can be challenging.

Hold Pusten 2/2018

dosebelastningen til risikoorganer og annet friskvev. Dette reduserer hyppighet og grad av munntørrhet og forbedrer livskvaliteten etter strålebehandling (2).

Kurativ strålebehandling av ØNH-kreft går over 5-6 uker. Den konforme doseavleveringen stiller store krav til fiksering og uendret anatomi gjennom behandlingsforløpet.

Eventuelle endringer i pasientleie og anatomi kan påvirke dosefordelingen i pasienten, noe som igjen kan medføre konsekvenser for tumorkontroll og doser til risikoorganer.

Anatomiske endringer er relevant for pasienter som mottar strålebehandling mot ØNH-området, da mange opplever vektnedgang underveis i behandlingen (5-7). I tillegg kan tumor og lymfeknuter krympe, vev kan hovne opp og risikoorganer kan endre størrelse og/eller forflytte seg under strålebehandlingen (5, 6).

Konform dosefordeling og muligheten for anatomiske endringer gjør at denne pasientgruppen er aktuell for såkalt adaptiv strålebehandling (ART) (5, 6, 8–10). Ved ART korrigerer man for endringer underveis i behandlingen ved å lage ny(e) behandlingsplan(er) tilpasset den endrede anatomien (4). Flere studier rapporterer nødvendigheten av ART ved ØNH-bestråling, både med tanke på dosedekning til tumor og for å unngå overdosering av risikoorganer (4, 8, 11). Et av de viktigste argumentene for ART er å unngå overdosering av parotis i forhold til opprinnelig plan (3, 8, 9, 12). Imidlertid er resultater fra studier sprikende, og anbefalingene for adaptiv strategi varierer (13).

Bakgrunnen for at det ikke finnes noen entydige anbefalinger for adaptiv strategi kan skyldes at det er mange avdelingsspesifikke forhold som spiller inn (bestrålingsteknikk, marginer, fikseringsutstyr, bruk av bildeverifikasjon, bruk av kjemoterapi, fokus på ernæring under behandling, etc). Hos oss brukes ART foreløpig i begrenset grad, og det er ikke systematisk innført. Det var ønskelig å vurdere behovet for ART for kurative ØNH-pasienter i vår avdeling.

Målsettingen med denne studien var derfor å undersøke anatomiske og dosimetriske endringer underveis i behandlingsforløpet for denne pasientgruppen.

MATERIALE OG METODE

I tidsrommet februar–november 2016 ble 20 pasienter som skulle gjennomgå kurativ strålebehandling for ØNH-kreft (plateepitelkarsinom) ved St. Olavs hospital, inkludert i denne prospektive studien. Alle aktuelle pasienter ble fortløpende forespurt om deltakelse, og prosjektet hadde en inklusjonsrate på 92 % (to pasienter ønsket ikke å være med i studien). For pasienter som skulle inkluderes, måtte høyeste rekvirerte stråledose være minimum 60 Gy, og elektive lymfeknutestasjoner måtte være inkludert i strålefeltet. I tillegg måtte pasienten være over 18 år og ha adekvat kognitiv funksjon. Informert samtykke ble innhentet i løpet av første behandlingsuke. Studien var godkjent av REK (ref. nr. 2015/2022) og Kreftklinikkens forskningskomité ved St. Olavs hospital.

I tillegg til en standard CT-undersøkelse for doseplanlegging (CT1) fikk pasientene i studien foretatt en ekstra CT-undersøkelse (CT2) etter om lag tre uker med strålebehandling (mellom fraksjon 14-19). Pasientene fikk ellers

Hold Pusten 2/2018

behandling i tråd med avdelingens prosedyrer. Pasientenes vekt ble registrert før oppstart av strålebehandling og deretter ukentlig gjennom hele behandlingsforløpet.

Alle pasientene ble fiksert i ryggleie med hodet i nøytral posisjon og med fem-punkts maske-fiksering (Macrocast, Macromedics BV, Waddinxveen, Nederland). Samme fiksering ble brukt ved CT1 og CT2. Ved CT1 fikk alle pasientene intravenøs kontrast, mens det ved CT2 ikke ble gitt intravenøs kontrast dersom kreatininverdien var stigende.

CT-bildene (Brilliance CT Big Bore, Philips, Amsterdam, Nederland) ble tatt med 2 mm snitt-tykkelse fra toppen av orbita til 20 mm caudalt for jugulum, og deretter overført til doseplansystemet RayStation (v5, Raysearch Laboratories, Stockholm, Sverige) for doseplanlegging.

Inntegning av målvolum og risikoorganer ble gjort i henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer (1416). Ansvarlig onkolog tegnet inn målvolum (Gross Target Volume; GTV og Clinical Target Volume; CTV) samt medulla, parotis og eventuelt andre aktuelle risikoorganer, ved hjelp av diagnostiske MR- eller CT-bilder. Følgende CTV ble generert: CTV66/68 Gy = GTV + 5 mm margin, CTV60= CTV66/68 + 5 mm margin og CTV54 som tilsvarer elektive lymfeknutestasjoner. Elektive områder vil også inkludere høydosevolumer, og for å kunne gjøre en hensiktsmessig analyse for CTV54 ble høydosevolumene ekskludert fra CTV54 med 7 mm margin. Eventuell pasientbevegelse og variasjon i pasientleie ble det tatt høyde for ved å generere planleggingsvolum (Planning Target Volume; PTV) med 5 mm margin fra CTV. Behandlingsplanene ble optimalisert med 6 MV fotonstråling ved bruk av Volumetric Modulated Arc Therapy (VMAT) -teknikk, som er en variant av IMRT der gantry roterer og doseraten varierer samtidig som strålingen avleveres. Behandlingen ble gitt med samtidig integrert boost (SIB). Pasientene fikk behandling fem dager i uken, med to fraksjoner på en av disse dagene (akselerert behandling).

Høyeste totaldose var 60, 66 eller 68 Gy, gitt over henholdsvis 30, 33 eller 34 fraksjoner. Total behandlingstid ble dermed fem-seks uker. Elektive områder (lymfeknutestasjoner) ble bestrålt til 54 Gy. Ved planlegging ble det tilstrebet en middeldose til CTV lik rekvirert dose og at 95 % -isodosen dekket hele PTV (D98 > 95 %), samtidig som minst mulig volum skulle få over 105 % av dosen (D2 < 105 %). De viktigste risikoorganene var parotis og medulla. Man ønsket lavest mulig gjennomsnittsdose til parotis, helst under 26 Gy. Maksimumsdosen (høyeste dose til 0,1 cm 3) til medulla kunne ikke overstige 45 Gy, eventuelt 50 Gy til medulla med margin (planning organ at risk volume; PRV) (15).

Selve behandlingen ble avgitt på Elekta Synergy® eller Elekta Versa HDTM med 5 mm mangebladskollimator (AgilityTM, Elekta AB, Stockholm, Sverige). Bildeverifikasjon og korreksjon av pasientposisjon (translasjon) ble foretatt ved bruk av cone beam CT (CBCT) på behandlingsapparatet (XVI, Elekta AB, Stockholm, Sverige). Det var ikke mulig å korrigere for rotasjon.

Behandlingsplanenes robusthet overfor reelle anatomiske endringer ble analysert ved å reberegne opprinnelig behandlingsplan på «ny» anatomi (CT2). Hybrid deformerbar

21

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

registrering i RayStation ble brukt som utgangspunkt for inntegning av målvolum og risikoorganer i CT2.

Inntegningene ble vurdert og justert om nødvendig av samme onkolog som gjorde inntegninger på CT1. Reell dosefordeling i ny anatomi kunne så beregnes, og relevante dose/volum-data ble hentet ut.

I tillegg til sentrale parametere fra beregnet dosefordeling, ble informasjon om kreftsykdommen og observasjoner fra behandlingspersonell (fiksering og bildeverifikasjon) registrert underveis i behandlingen. Vekt og volum-data fremstilles i resultatene som boksplot (Sigmaplot v13), der en heltrukken linje angir medianverdien, stiplet linje angir gjennomsnittet, boksens utbredelse angir 25- og 75-prosentilen, streker («værhår») ut fra boksen angir 10- og 90-prosentilen, og såkalte «uteliggere» vises som enkeltpunkter.

Vektendring

Figur 1 viser hvordan pasientenes vekt endret seg fra før behandlingsstart til midtveis i behandlingen og frem til siste behandlingsuke. Midtveis i behandlingen hadde 14/19 pasienter gått ned i vekt (mangler data på en pasient). Størst vekttap var 7,5 %, mens gjennomsnittlig vekttap var 1,8 %.

Fem pasienter hadde økt vekt, hvor størst vektøkning var 2,4 %. Ved behandlingsslutt hadde 19/20 gått ned i vekt, mens én pasient hadde samme vekt som ved behandlingsstart.

Størst vekttap var 12 % og gjennomsnittlig vekttap var 5,3 %. Halvparten av pasientene gikk ned mer enn 5 % i vekt.

RESULTATER

En oversikt over pasientene er vist i tabell 1. Studien hadde en liten overvekt av menn (60 %). Median alder var 61 år (yngste 25 år og eldste 79 år). 60 % av pasientene hadde primærtumor i oropharynx (tonsille og tungerot). Høyeste dosenivå var 68 Gy for 16/20 pasienter, 66 Gy for tre pasienter og 60 Gy for én pasient. Behandlingen omfattet også cellegift og kirurgi for henholdsvis 60 % og 25 % av pasientene.

Kjønn Alder

Primærtumors utgangspunkt

T-stadium

N-stadium

Høyeste totaldose

Lymfeknutbestråling Kombinasjonsbehandling

N

%

Menn

12

60

Kvinner

8

40

Median Oropharynx

12

60

Munnhule

3

15

Larynx

2

10

Parotis

2

10

Ukjent origo

1

5

Tx

1

5

T1

3

15

T2

8

40

T3

1

5

T4

7

35

NO

6

30

N1

2

10

N2

12

60

60 Gy

1

5

66 Gy

3

15

68 Gy

16

80

Bilateralt

16

80

Ipsilateralt

4

20

Kirurgi

5

25

Cellegift

12

60

Tabell 1. Pasientkarakteristika

22

61 (25-79) år

Figur 1. Vektendring midtveis i strålebehandlingen og ved behandlingsslutt for pasientene i studien (% endring fra før behandlingsstart).

Volumetriske endringer CTV

Det var stor pasientvariasjon i størrelsen på de ulike CTVene (figur 2a). Etter tre behandlingsuker ble det observert en betydelig reduksjon i CTV-volumet for enkelte pasienter, men median volumendring var liten (1-3 cm3) (figur 2b).

Opprinnelig var median størrelse på CTV66/68-volumet 60,9 cm3. For 13/19 pasienter ble volumet mindre fra CT1 til CT2. Størst reduksjon var 41,3 cm3 (opprinnelig volum var 120,6 cm3). Størst økning var 9,1 cm3 (opprinnelig volum var 40,3 cm3). Median endring for alle pasientene var -1 cm3.

Opprinnelig var median størrelse på CTV60-volumet 135,3 cm3. For 13/19 pasienter ble volumet mindre fra CT1 til CT2.

Størst reduksjon var 63,9 cm3 (opprinnelig volum var 221,5 cm3). Størst økning var 14,7 cm3 (opprinnelig volum var 75,1 cm3). Median endring for alle pasientene var -2,4 cm3.

a

b

Figur 2. a) Volum av de ulike CTV-ene som ble behandlet med 66/68 Gy (tumor), 60 Gy (høyrisiko-område) og 54 Gy (elektive områder). b) Endring (cm3) i CTV-volum etter 3 behandlingsuker.

Hold Pusten 2/2018

Opprinnelig var median størrelse på CTV54-volumet 108,6 cm 3. For 7/20 pasienter ble volumet mindre fra CT1 til CT2. Størst reduksjon var 10,7 cm 3 (opprinnelig volum var 111,9 cm 3). For 13 pasienter økte volumet, og størst økning var 13,3 cm 3 (opprinnelig volum var 66,7 cm 3).

Median endring for hele gruppen var 1 cm 3.

Parotis

Det var stor pasientvariasjon i parotisvolum; fra cirka 10 cm 3 til ca 40 cm 3 (figur 3a). Av opprinnelig 40 parotiser (to per pasient) er 34 med i analysen. Dette skyldes at to pasienter med parotistumor hadde fjernet én parotis før bestråling, og at motsatt sides parotis for de fire pasientene som fikk ensidig bestråling ble utelatt fra analysene.

Parotisvolumet ble for de fleste pasientene (28 av 34 parotiser) redusert fra CT1 til CT2 (figur 3b). Størst reduksjon var 4,3 cm 3 og størst økning var 4 cm 3. Median endring var -2 cm 3.

a

b

Figur 3. a) Parotisvolum før behandling. b) Endring (cm3) i parotisvolum etter 3 behandlingsuker.

Dosimetriske endringer

Dosefordelingene i CT1 og CT2 ble evaluert ved å hente ut verdiene for doseminimum (D98: minste dose til 98 % av volumet) og dosemaksimum (D2: minste dose til det «varmeste» 2 % av volumet) til målvolumene; det er ønskelig at disse er henholdsvis over 95 % og under 105 % av rekvirert dosenivå. For parotis og medulla ble henholdsvis gjennomsnittsdosen og maksimumsdosen (D0.1cm 3: høyeste dose til 0.1 cm 3) evaluert.

CTV

Opprinnelig var minimumsdosen (D98) til CTV66/68 > 95 % for alle pasientene, se figur 4a. For en pasient var minimumsdosen 89,4 % av rekvirert dose på CT2. For resterende pasienter var minimums- og maksimumsdosen til CTV66/68 innenfor henholdsvis 95 % og 105 % av rekvirert dose på CT2.

Minimumsdosen for CTV60 var > 95 % for alle pasienter, både ved CT1 og CT2, se figur 4b.

Opprinnelig var minimumsdosen for CTV54 > 95 % for alle pasienter, se figur 4c. På CT2 var det én pasient som ikke hadde adekvat dosedekning, med en minimumsdose på 41 % av rekvirert dose. For 18/20 pasienter var maksdosen (D2) for CTV54 høyere i CT2 enn CT1.

Hold Pusten 2/2018

Figur 4. D98 (minimumsdose) og D2 (maksimumsdose) for a) CTV66/68 (tumor), b) CTV60 (høyrisiko-område), c) CTV54 (elektive områder).

CT1: før behandlingsstart, CT2: doser reberegnet på ny CT etter 3 behandlingsuker.

Parotis

Gjennomsnittsdosen til parotis var opprinnelig 31 Gy. Gjennomsnittsdosen på CT2 ble redusert for 21/34 parotiser sammenlignet med CT1, se figur 5. Størst reduksjon i gjennomsnittsdose var 3,3 Gy, mens størst doseøkning var 4,1 Gy. Median endring var -0,6 Gy.

Figur 5. Gjennomsnittdoser til parotis før behandlingsstart (CT1) og reberegnet på ny CT etter 3 behandlingsuker (CT2).

23

VITENSKAPELIG ARTIKKEL

Medulla

Opprinnelig varierte maksimumsdosen til medulla mellom 21,6 og 48,4 Gy, se figur 6. For 12/20 pasienter økte maksimumsdosen til medulla fra CT1 til CT2. Størst økning var 2 Gy. Størst reduksjon var 0,8 Gy. Median endring for maksimumsdosen til medulla var 0,2 Gy.

Figur 6. Maksimumsdose (D0.1cm3) til medulla ved CT1 og CT2.

DISKUSJON

Studien viser at doseplanene for 20 ØNH-pasienter på vår avdeling i stor grad var robuste mot reelle anatomiske forandringer. Selv om strålebehandlingsperioden innebærer vektnedgang og volumendringer av både målvolum og parotis, ser det i hovedsak ikke ut til å medføre inadekvat dosefordeling. Imidlertid var det anatomiske endringer hos to av pasientene som medførte at dosedekningen til CTV var under ønskelig nivå. Parotisvolumet ble for de fleste noe redusert under behandlingen, uten at dette påvirket dosebelastningen i betydelig grad. Også maksimumsdosen til medulla holdt seg innenfor toleransegrensen.

Gjennomsnittlig vektnedgang var 1,8 % midtveis i behandlingen og 5,3 % ved behandlingsslutt. Andre studier viser til en noe større vektnedgang; både Ahn et al. (9) og Huang et al. (6) rapporterte et gjennomsnittlig vekttap ved behandlingsslutt på cirka 8 %. I likhet med Ahn et al. (9) observerte vi at det største vekttapet skjer i siste halvdel av behandlingsforløpet. Våre pasienter informeres før oppstart av strålebehandling om at vektnedgang er vanlig, og de motiveres til å forebygge dette ved å spise ernæringsrik mat.

De får også ukentlig oppfølging med veiing og råd om kosthold under strålebehandling. Dette kan være noe av forklaringen på at våre pasienter gikk mindre ned i vekt enn hva som er rapportert av andre.

Alle planene ble vurdert til å være klinisk akseptable ved reberegning på ny CT tatt midtveis i behandlingen.

Imidlertid var det to planer (av 20) som ikke tilfredsstilte de generelle kravene til dosedekning av målvolumene ved midtveisevalueringen. En av disse hadde redusert dosedekning til CTV68. Årsaken var at pasienten hadde hovnet opp i larynxslimhinnene, slik at volumet hadde økt betydelig. Dosedekningen til CTV60 var fortsatt adekvat. Indre hevelse kan være vanskelig å fange opp av behandlingspersonalet, og bør derfor følges opp i de ukentlige strålekontrollene hos lege. Den andre pasienten hadde redusert dosedekning til CTV54. I dette tilfellet var pasientleiet noe endret ved mitdveisevalueringen, slik at CTV54-volumet

24

strekte seg lenger caudalt. Bakgrunnen for endret pasientleie var en forbigående hevelse, og replanlegging ble derfor ikke igangsatt.

I litteraturen som finnes om adaptiv strålebehandling av ØNH-kreft, er det mest søkelys på risikoen for overdosering av risikoorganer framfor underdosering av målvolum, og da særlig på dosebelastningen av parotis (3, 9, 12). Vi fant at 28 av 34 parotiser krympet fra CT1 til CT2, og at median reduksjon var på -2 cm 3, noe som tilsvarer 6 %. Andre har rapportert betydelig større reduksjon i parotisvolum; i en studie av Ahn et al. (9) ble parotisvolumet i gjennomsnitt 24 % mindre i første del av behandlingen.

For gjennomsnittsdosen til parotis fant vi en median endring på -0,6 Gy. For 13/34 parotiser var det en økning i gjennomsnittsdose, og for seks parotiser var økningen på 2 Gy eller mer. Andre viser til en statistisk signifikant økning i gjennomsnittsdosen til parotis og anbefaler replanlegging for å motvirke den økte dosen (3, 8, 9, 12).

Selv om vi ikke har studert effekten av replanlegging, er det rimelig å anta at det kan hjelpe til med å minske effekten av utilsiktet økning i parotisdose ut over i behandlingsforløpet. To av pasientene i vår studie hadde en økning i parotisdose fra CT1 til CT2 på mer enn 10 % (med planlagt gjennomsnittlig parotisdose på 24 og 26 Gy). Disse pasientene hadde lavere utgangsvekt enn gjennomsnittet og et vekttap midtveis som var uten anmerkning. Tilbakemeldinger fra behandlingspersonalet og kliniske observasjoner av lege var heller ikke påfallende. Det ville derfor vært tilnærmet umulig å fange opp disse pasientene med tanke på adaptiv behandling uten å foreta en forhåndsbestemt replanlegging.

Ingen av planene oversteg toleransedosene til medulla ved reberegning, selv om maksimumsdosen økte for 12 av 20 pasienter. Median endring fra CT1 til CT2 var 0,2 Gy, og størst økning var på nesten 2,0 Gy. Maksimumsdosen til medulla var i to tilfeller > 45 Gy på CT1, det vil si over det kravet som vanligvis benyttes ved doseplanlegging. Dette skyldes at det i disse to tilfellene opprinnelig var spinalkanalen som var tegnet inn på CT1, mens medulla ble tegnet inn i etterkant. Planene var imidlertid godt innenfor kravet som settes til medulla med margin (PRV), som er 50 Gy. Resultatene våre er i overensstemmelse med andre studier (6, 8, 10, 11) og tyder på at PRV-marginene som brukes, er store nok. Vi vil også påpeke at man ved verifikasjon på apparat prioriterer god anatomisk overensstemmelse rundt medulla i høydoseområdet.

Studien ble igangsatt for å danne et erfaringsgrunnlag for etablering av adaptiv strategi ved ØNH-bestråling ved vår avdeling. I litteraturen er det rapportert om ulike adaptive strategier; Huang et al. (6) valgte å ta ny CT etter hver femte fraksjon og ved behandlingsslutt for å prøve å finne det beste tidspunktet for replanlegging. De fant at den mest signifikante volumreduksjonen for parotis fant sted i behandlingsuke tre og anbefalte replanlegging to ganger; etter fraksjon 5 og 15. Ahn et al (9) replanla ved fraksjon 11, 22 og 33. For 15/23 pasienter (65 %) var ART gunstig, enten for å unngå underdosering til målvolumet eller på grunn av økt dose til risikoorganer. Veresezan et al. (5) anbefaler at pasienter med mer enn 5 % vekttap vurderes

Hold Pusten 2/2018

for adaptiv behandling. Vi valgte å gjøre en evaluering med ny CT midtveis i behandlingsforløpet. Dette tidspunktet er anbefalt og benyttet av flere (8, 9, 13, 17). Ved å ta kontrollCT midtveis i behandlingsperioden åpner man for at det har gått såpass mye tid at anatomiske endringer faktisk har begynt å gjøre seg gjeldene, samtidig som det er nok behandlingsfraksjoner som gjenstår til at en eventuell replanlegging skal ha en effekt.

Studien er gjennomført med våre pasienter, vårt utstyr og våre prosedyrer for fiksering, inntegning, doseplanlegging og verifikasjon, og har dermed gitt oss informasjon som er nyttig for vår avdeling. Av samme årsak er ikke resultatene nødvendigvis direkte overførbare til andre sentre.

Inklusjonskriteriene gjorde at det var stor variasjon i pasientgruppen (for eksempel størrelse og plassering av høydosevolum). I tillegg var pasientantallet begrenset, og det ble derfor ikke gjennomført avanserte statistiske analyser eller sett etter signifikante sammenhenger.

Replanlegging kan være nødvendig for en liten andel av pasientene for å opprettholde dosedekning til målvolumet og/eller for å unngå overdosering av parotis. Imidlertid ser det ut til å være vanskelig å fange opp de aktuelle pasientene uten å foreta en rutinemessig reberegning av dosefordelingen hos alle pasienter underveis i behandlingen. Spørsmålet blir da om den ekstra innsatsen er verdt det. På tross av mer avanserte verktøy for adaptiv behandling er det fortsatt en ressurskrevende prosess. Basert på erfaringene fra denne studien foretar vi ikke rutinemessig reberegning/planlegging av våre ØNH-pasienter, men anatomiske forhold og fiksering vurderes underveis av både stråleterapeut, fysiker og lege.

Replanlegging utføres kun i de tilfellene der man er i tvil om man fortsatt har dosedekning til målvolumet, enten med bakgrunn i endret anatomi og/eller fordi maskefikseringen ikke lenger er god nok til å sørge for stabilt og reproduserbart pasientleie.

KONKLUSJON

Studien viser at strålebehandlingen vi i dag tilbyr ØNHpasientene våre, er robust for de aller fleste, både når det gjelder målvolumsdekning og doser til risikoorganer. Det vurderes dermed å ikke være nødvendig med rutinemessig replanlegging. En liten andel kan ha nytte av adaptiv behandling, men det kan være vanskelig å identifisere hvem disse er. Vi vil fortsette å vurdere CBCT-bilder kritisk, og være oppmerksomme på både indre og ytre anatomiske endringer som kan oppstå. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 2/2018

Referanser 1. Larsen IK, Møller B, Johannesen TB, Larønningen S, Robsahm TE, Grimsrud TK, et al. Cancer Registry of Norway. Cancer in Norway 2016 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway; 2017.

2. Nutting CM, Morden JP, Harrington KJ, Urbano TG, Bhide SA, Clark C, et al. Parotid-sparing intensity modulated versus conventional radiotherapy in head and neck cancer (PARSPORT): a phase 3 multicentre randomised controlled trial. Lancet Oncol. 2011;12(2):127-36.

3. Castelli J, Simon A, Louvel G, Henry O, Chajon E, Nassef M, et al.

Impact of head and neck cancer adaptive radiotherapy to spare the parotid glands and decrease the risk of xerostomia. Radiat Oncol.

2015;10:6.

4. Surucu M, Shah KK, Roeske JC, Choi M, Small W, Jr., Emami B. Adaptive Radiotherapy for Head and Neck Cancer. Technology in cancer research & treatment. 2017;16(2):218-23.

5. Veresezan O, Troussier I, Lacout A, Kreps S, Maillard S, Toulemonde A, et al. Adaptive radiation therapy in head and neck cancer for clinical practice: state of the art and practical challenges. Japanese journal of radiology. 2017;35(2):43-52.

6. Huang H, Lu H, Feng G, Jiang H, Chen J, Cheng J, et al. Determining appropriate timing of adaptive radiation therapy for nasopharyngeal carcinoma during intensity-modulated radiation therapy. Radiat Oncol. 2015;10:192.

7. Ho KF, Marchant T, Moore C, Webster G, Rowbottom C, Penington H, et al. Monitoring dosimetric impact of weight loss with kilovoltage (kV) cone beam CT (CBCT) during parotid-sparing IMRT and concurrent chemotherapy. Int J Radiat Oncol Biol Phys.

2012;82(3):e375-82.

8. Dewan A, Sharma S, Dewan A, Srivastava H, Rawat S, Kakria A, et al. Impact of Adaptive Radiotherapy on Locally Advanced Head and Neck Cancer - A Dosimetric and Volumetric Study. Asian Pacific journal of cancer prevention : APJCP. 2016;17(3):985-92.

9. Ahn PH, Chen CC, Ahn AI, Hong L, Scripes PG, Shen J, et al. Adaptive planning in intensity-modulated radiation therapy for head and neck cancers: single-institution experience and clinical implications. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2011;80(3):677-85.

10. Brown E, Owen R, Harden F, Mengersen K, Oestreich K, Houghton W, et al. Predicting the need for adaptive radiotherapy in head and neck cancer. Radiother Oncol. 2015;116(1):57-63.

11. Hansen EK, Bucci MK, Quivey JM, Weinberg V, Xia P. Repeat CT imaging and replanning during the course of IMRT for head-and-neck cancer. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2006;64(2):355-62.

12. Wu Q, Chi Y, Chen PY, Krauss DJ, Yan D, Martinez A. Adaptive replanning strategies accounting for shrinkage in head and neck IMRT. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2009;75(3):924-32.

13. Brouwer CL, Steenbakkers RJ, Langendijk JA, Sijtsema NM. Identifying patients who may benefit from adaptive radiotherapy: Does the literature on anatomic and dosimetric changes in head and neck organs at risk during radiotherapy provide information to help?

Radiother Oncol. 2015;115(3):285-94.

14. Levernes S. Volum og doser i ekstern stråleterapi - Definisjoner og anbefalinger. Østerås: Statens strålevern; 2012.

15. DAHANCA. Retningslinjer for strålebehandling i DAHANCA 2013.

Revideret 22. maj 2014. 2014.

16. ICRU. Prescribing, recording, and reporting photon-beam intensity-modulated radiation therapy (IMRT). ICRU Report 83. J ICRU. 2010;10:1-106.

17. Brown E, Owen R, Harden F, Mengersen K, Oestreich K, Houghton W, et al. Head and neck adaptive radiotherapy: Predicting the time to replan. Asia-Pacific journal of clinical oncology. 2016;12(4):460-7.

25

SMÅSTOFF

Lysten på å videreutdanne deg? Det kan fort lønne seg å søke stipend.

FOTO: ISTOCK

UTLYSNING:

NRFs utdanningsstipend Det er tid for å søke Norsk Radiografforbunds utdanningsstipend for 2018. I år er potten som skal fordeles, på 100 000 kroner, og du kan søke støtte til videreutdanning og mastergradsstudier.

Ved tildeling vil studieretninger innen

radiografi, beskrivende radiograf, sonografi, stråleterapi og nukleærmedisin vektlegges.

Søknadsfrist er 1. mai 2018.

Tildelingen skjer innen 15. juni 2018. For å kunne søke må du være medlem i Norsk Radiografforbund med ett års fartstid eller

mer og ajour med kontingentinnbetalingen.

Søknadsskjema og retningslinjer finner du på www.radiograf.no.

Har du spørsmål, send en mail til: nrf@ radiograf.no

Robot-UL i Alta Ved helsesenteret i Alta har de nå en robotarm som er koblet til ultralydapparatet i Hammerfest. De er de første i Europa som prøver denne teknologien.

– Folk skal få et desentralisert og et likeverdig helsetilbud uansett hvor de bor, sier Sture Pettersen TIL Sykepleien. Han er e-helsesjef ved Finnmarkssykehuset.

Det festes en probe til ultralydapparatene i både Alta og Hammerfest, og ved hjelp av denne kan gynekolog i Hammerfest både styre og gjøre diagnostikk umiddelbart.

Tidligere har robotarmen hvis produsent er fransk kun blitt prøvd i Canada.

Tilbudet i Alta gjelder i dag for gravide, men en håper også å kunne

26

bruke robotarmen på andre pasientgrupper da det sparer pasientene for mye reise.

– Vi skal flytte penger fra transport til behandling, uttaler Pettersen.

I utgangspunktet er dette et tre måneders prøveprosjekt som avsluttes i mars, og etter det skal en analysere kvaliteten og hva en sparer på robotarmen.

Pettersen har imidlertid tro på at robotarmen i Alta blir permanent.

– En slik måte å jobbe på tror jeg fremover blir en vanlig del av arbeidsplanen på et sykehus, uttaler han overfor Sykepleien.

TONE AGUILAR

Hold Pusten 2/2018

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

KUNSTIG INTELLIGENS

FOTO: ISTOCK

28

Hold Pusten 2/2018

Robotene overtar, … eller?

Når man leser om kunstig intelligens i mediene, kan man fort få inntrykk av at det nærmest vil utrydde menneskeheten – eller at det vil hjelpe oss å bli kvitt alle sykdommer. Men bildet er mer nyansert enn som så.

VED HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Hegnar Media arrangerte i midten av februar et seminar om kunstig intelligens (KI) i praksis. Her var det en rekke interessante foredrag både fra utvikler- og brukersiden av tjenester med innebygget KI. Som det fremgår av ingressen, kan man bli både skremt og håpefull av å lese om KI i mediene. Det de fleste synes å være enige om, er at KI er kommet for å bli og har et stort potensial for å ta over mange automatiserbare oppgaver fra mennesker.

For flere av foreleserne ved seminaret var det viktig å nyansere bildet mange nok hadde med seg om KI fra før og fjerne litt av både frykt og myter.

Thomas Anglero, director of innovation hos IBM Norge, understreket i sitt foredrag at KI ikke vil ta jobbene våre.

– KI vil føre til at dere får tilbake arbeidslysten og troen på egen utvikling, sa han blant annet.

Noen jobber vil forsvinne og andre vil bli dominert av roboter med KI, men først og fremst vil KI føre til endringer gjennom assistanse til mennesker i eksisterende og i nye jobber, fortalte han videre.

Anglero viste også til helsevesenet i Japan hvor man allerede har 30 års erfaring med utvikling og bruk av roboter. Og selv der får ikke roboter gjøre mer selvstendige oppgaver enn å løfte pasienter.

På forhånd hadde både jeg og Bent Ronny Mikalsen fra Radiografforbundet sett frem til et foredrag på programmet som handlet om bruk av KI i bildediagnostikk. Det er som kjent mange

Hold Pusten 2/2018

meninger om hvordan fremtiden vil bli for både radiografer og radiologer når KI kommer for fullt, og dette var også sentralt i Helsedirektoratets ferske rapport om behovet for ulike typer helsepersonell frem mot 2040.

Bildediagnostikk er ikke så entydig som matematikk hvor man kan regne seg frem til ett svar og sette to streker under.

Vurderinger gjøres basert på forskjellige parametere av tydere med ulik erfaring.

Sikkerhet angis ofte godt med koder, mens usikkerhet og nyanser angis best med fritekst.

Dette var noe av bakgrunnen for gjennomføring av en kvalitetssikringsstudie av praksis ved Ahus, mer konkret ønsket man å undersøke hvor godt radiologene konkluderer og graderer tydefunn i sine beskrivelser. I samarbeid med seniorkonsulent Mons Nørve fra Capgemini ønsket radiologene Petter Hurlen og Jon Terje Geitung å finne svar på dette og andre relaterte problemstillinger ved å systematisere informasjon nedfelt i journalene. I prosjektet, som varte over syv uker, anvendte de IBM Watson Explorer til å hente inn og analysere fritekst fra 1800 MR prostata-undersøkelser.

Undersøkelsene var del i etablerte pakkeforløp for utredning av prostatakreft hvor en viktig avklaring basert på MR-undersøkelsen er å avgjøre om det skal tas vevsprøve eller ikke.

Nørve var sparsommelig med å vise detaljer om resultater av forskningsprosjektet, dette spares trolig til bruk i vitenskapelige publiseringer og videre forskning, men han kunne fortelle at man identifiserte forbedringspotensial med bruk av KI for å hente ut, bearbeide og forstå tekstlig informasjon i radiologenes tydesvar. Det blir spennende å se hva som kommer ut av detaljer fra denne forskningen på kvalitet i radiologenes tydesvar.

Kanskje vil forskningen til Geitung og Hurlen også føre til mindre uønsket variasjon i kvalitet på tydesvar generelt. n

29

MIN ARBEIDSPLASS

Allsidig i Arendal TEKST: ALEKSANDAR VARGA OG PEER JULIUS HAUGEN Arendal ligger idyllisk plassert midt

på kystlinja til Aust-Agder. Her er det cirka 46 000 innbyggere til vanlig, men om sommeren kan antall mennesker nesten dobles. Flott skjærgård, festivaler og andre arrangementer trekker store deler av den norske befolkningen hitover når temperaturen stiger og solen titter frem. Blant annet skaper Arendalsuka og musikkfestivalen Canal Street et yrende folkeliv og en fantastisk atmosfære i byen vår.

I denne flotte sørlandsbyen finner vi Sørlandet sykehus Arendal, og dens radiologiske avdeling. Sykehuset er del av Sørlandet sykehus HF og tilbyr spesialisthelsetjenester til innbyggerne i Aust- og Vest-Agder og andre som ønsker å komme hit. Sykehusene ligger i Arendal,

Kristiansand og Flekkefjord. I tillegg har SS HF distriktspsykiatriske sentre og poliklinikker flere andre steder i Agder.

Luftambulansen har base her i Arendal.

Sørlandet sykehus Arendal utfører robotkirurgi og har regionalfunksjon for PCI med et eget hjertesenter.

Avdelingen vår

På Radiologisk avdeling i Arendal er det rundt 68 ansatte fordelt på 38 radiografer, 4 hjelpepleiere, 17 radiologer, 5 i merkantil seksjon og de øvrige i ledelsen.

Avdelingen er enhetlig linjeorganisert. Vi er 20 radiografer som jobber tredelt turnus med arbeidshelg hver fjerde helg. En liten luksus synes vi!

Vi pleier å være cirka 20 stykker på dagvakt, tre på kveld (to radiografer og én hjelpepleier) og to radiografer på nattevakt. Vi tar røntgen, ultralyd, intervensjon og CT hele døgnet, mens

Sykehusfasaden.

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

MR-laboratoriene våre er bemannet mandag til fredag fra klokken 08.00 til 15.30.

MR-seksjonen håndterer i tillegg kveldskjøring på tirsdagene frem til kl. 22.30

En fin gjeng på pauserommet.

30

Hold Pusten 2/2018

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r radi utfo ang seg o e r syk grafene n kan d drer ne st ehu u v s A ed Sør lese om e. ren l a nde dal t .

for blant annet å ta unna pakkeforløpene.

Alt inkludert i turnusen vår! I fjor tok vi rundt regnet 9900 CT-undersøkelser, 4800 MR-undersøkelsen, 4800 ultralydundersøkelser, 550 intervensjoner og 37 500 skjelettundersøkelser. Manglende modaliteter på skjelett i fjor gjør at vi er spesielt fornøyd med 2017-tallene selv om de ligger noe under resultat 2016/ budsjett2017, en produksjon som vi er stolte av!

Utstyrspark

Utstyrsparken er så å si up to date. Vi har to ganske nye MR-maskiner, Siemens Aera 1,5 T. Vi har 2 CT-maskiner – én Siemens Flash og én godt brukt Sensation, én akutt røntgenlab. med helt ny modalitet fra Decotron (2017), én ny thoraxlab (2018), én poliklinisk røntgenlab, én gjennomlysningslab., to ultralydapparater (Siemens og GE), ett mammografiapparat, én intervensjonslab og to mobile apparater. Vi håper vi snart skal bytte ut vår Siemens Sensation

Hold Pusten 2/2018

med et nyere apparat da den nærmer seg «pensjonsalder»/EOS. Hele avdelingen befinner seg i sykehusets andre etasje, med god tilgjengelighet for alle pasientene. Denne beliggenheten gjorde det til et spektakulært syn da den siste MR-maskinen ble løftet inn i huset våren 2016. Den største kranbilen i AustAgder var bestilt, og det var snakk om 10 centimeter klaring gjennom ytterveggen og inn på plass!

MR-seksjonen er nok en av de beste i landet hva areal, logistikk og bemanning gjelder. Avdelingen har fått til et optimalt samspill mellom areal til forberedelse, utførelse og diagnostikk og behandling.

Dette har gitt en forbilledlig fordeling av plass til pasientforberedelse, radiograf og radiolog.

Traumer

Sykehuset har traumeberedskap hele døgnet og tar imot rundt 200-250 traumepasienter i året. Vi er en del av traumeteamet og håndterer mobilt røntgenapparat for å ta

rtg. thorax og bekken, mens en kompetent radiologvakt tar seg av ultralyd-undersøkelser når det trengs. Avdelingen fokuserer mye på traumer og deltagelse på aktuelle kurs, og prøver årlig å sende ansatte på KITS-kurs og alle øvelser som tilbys.

Andre undersøkelser

På sykehuset vårt har vi som nevnt et flott PCI-senter som betjener pasienter fra Aust- og Vest-Agder og Telemark.

Det har resultert i at vi tar en del CT-coronarundersøkelser og MR hjerteundersøkelser. Vår nyeste CT kjører hver onsdag hjerteundersøkelser for PCIsenteret. Dette gjør vi i nært samarbeid med medisinsk poliklinikk, der pasienten møter opp den dagen de skal til CT hos oss. Der legges det inn venflon, pasienten forberedes og ankommer CT i rullestol for å holde pulsen nede. Det er viktig at pasienten finner roen før undersøkelsen slik at resultatet blir bra. Vi utfører også preoperative TAVI-bilder i et nært samarbeid med OUS/RH.

31

MIN ARBEIDSPLASS

Frode Fredriksen (til venstre), Tove-Mette Kaastad og Peer Julius Haugen.

MR hjerte-pasienter har vi faste timer til på tirsdagene og fredagene, og da hovedsakelig for å se på hjertemuskulaturen og dens funksjon. Vi ser etter sykdommer i muskulaturen og måler viabiliteten etter gjennomgåtte infarkter.

Det kan også nevnes at vi håndterer artrografier av hofter og skuldre i et samarbeid med generell røntgen og MR. Vi samarbeider med Brystdiagnostisk senter i Kristiansand med screening av mammae.

CT colonografi gjøres på pasienter som henvises fra interne og eksterne leger.

To faste dager i uken låner vi også ut gjennomlysningslaboratoriet vårt til gastropoliklinikken slik at de kan gjennomføre sine ERCPundersøkelser. Barneavdelingen låner utstyret til PH-målinger ukentlig.

Intervensjonslaboratoriet benyttes til all intervensjon som ikke er CT- eller ultralydveiledet, og i tillegg er dette utstyret oppgradert slik at ved nedetid på PCIsenteret kan de komme hit å gjennomføre akutte PCI-prosedyrer.

Faglig

For faglig input er det satt av tid hver mandag. Der bidrar fagradiografer, seksjonsradiografer, radiologer og andre som

32

Disse har vært:

Den nyeste MR-maskinen på vei inn våren 2016.

har lyst til å legge fram noe som de synes kan være lærerikt. Avdelingen prøver også å sende så mange som mulig på kurs der dette er relevant og de ansatte ønsker det. Dette kan være fagkurs i regi av Radiografforbundet, forum arrangert av leverandør eller internasjonale kongresser som ECR. Sosialt

Hvert år arrangerer avdelingens festkomité sommerfest og julebord. Her er det god stemning og alle har det hyggelig. Vi har for eksempel hatt hyggelige

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus og Kongsberg sykehus.

arrangementer utendørs på Torungen fyr med nydelig skalldyrsuppe.

Vi prøver også å samle folket til månedlig lønningspils eller andre uformelle samlinger som guttenes fisketur eller jentetur til Strømstad. Ledelsen arrangerer dessuten hvert år hyggelig julelunsj i midten av desember og serverer snitter, kake og kaffe. God sang og stort julelotteri bidrar til god stemning! n post@holdpusten.no

Hold Pusten 2/2018

Med redaktør

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Uten redaktør

Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

KOMMENTAR

Et forbund av og for radiografer Jeg har snart vært en del av NRFs sentralstyre i tre år. I løpet av denne tiden har jeg lært mye om organisasjonen Norsk Radiografforbund, kunnskap som jeg tenker det er viktig at spres ut til medlemsmassen.

Mitt ståsted har alltid vært at det er viktig å organisere seg. Jeg har imidlertid aldri tenkt over hva det egentlig innebærer å være organisert eller hvor man bør være organisert. Før jeg valgte å bli radiograf, ville jeg bli lærer. Da var det helt naturlig å melde seg inn i Utdanningsforbundet.

På lik linje har nok de fleste sykepleiere tilhørighet i Sykepleierforbundet og de fleste leger tilhørighet til Legeforeningen.

Da jeg bestemte meg for å bli radiograf, var det helt naturlig å melde seg inn i Radiografforbundet. Noe annet streifet ikke tankene mine. I etterkant har jeg lært at dette ikke er et like naturlig valg for alle

«Da jeg bestemte meg for å bli radiograf, var det helt naturlig å melde seg inn i Radiografforbundet.»

radiografer. Etter tre år i sentralstyret er jeg imidlertid enda mer overbevist om at valget jeg tok, har vært riktig for meg – jeg vil organiseres i et forbund som lever og ånder for radiografer, for faget og for medlemmenes yrkesstolthet.

For mange er det å være organisert ensbetydende med at noen kjemper for å sikre god lønn, ivaretakelse av rettigheter og gode arbeidsvilkår. Jeg tenkte slik selv.

Dette er selvsagt en av forbundets kjerneaktiviteter. Nå vil jeg benytte anledningen til å belyse noen av de andre sakene forbundet kjemper for. Tabell 1 viser et lite utdrag av dette.

Radiografers stemme mot politikere og myndigheter

Forbundet uttaler seg jevnlig om høringer som sendes ut av sentrale myndigheter.

Hensikten med uttalelsene kan være: • Sikre radiografens rolle i helsetjenesten (verne om profesjon) • Sikre kvalitet i helsetjenesten • Sikre søkelys på fag • Ivareta radiografers rettigheter Etter min mening vil radiografers

Arbeidsliv

Profesjon

Forskning og fagutvikling

Organisasjon og kommunikasjon

Lønn, tariff og pensjon

Arbeide for intern og offentlig spesialistgodkjenning

Fordele stipend til utdanning og prosjekter

Gi ut fagtidsskriftet Hold Pusten

Bistå i konflikter

Fremme god etisk praksis

Avholde ulike fagkurs

Utvikle ulikt profileringsmateriale

Lære opp tillits-valgte

Jobbe for oppgaveglidning på visse områder, definere radiografens ansvarsområder og synliggjøre radiografens rolle

Representere det norske radiografimiljøet ved nasjonale og internasjonale konferanser

Fremme fag og profesjon blant helsepersonell og i allmennheten

Fremme forskning og fagutvikling

Fremme radiografifaglige aktiviteter via sosiale medier

stemme kun bli hørt gjennom et forbund som utelukkende har inngående kunnskap om vår profesjon. Et eksempel som tydelig viser behovet for et forbund med førstehåndskunnskap innen vår profesjon, ble tydelig under høringen NOU «Først og fremst». Her foreslås det endringer som potensielt vil kunne påvirke radiografers hverdag, blant annet står det: Det trengs ingen radiograf for å gjennomføre en CT-undersøkelse, slik at utgiftene vil begrense seg til innkjøp og vedlikehold av CT-maskin» (s. 169).

Her er et utdrag fra forbundets høringssvar: Overstående avdekker en svært mangelfull forståelse av radiografens rolle og kompetanse, samt hva som kreves av kompetanse for optimal drift av en moderne CT-maskin. (…)En slik argumentasjon oppfatter vi som skremmende lite fokusert på kvalitet i tjenester som skal sikre pasienters helse i en kritisk fase og skiller seg markant fra kvalitetstenkning generelt.

Radiografer er den helsefaglige profesjonen som gjennom sin bachelorutdanning har kompetanse til å utføre avanserte bildediagnostiske undersøkelser som ved en moderne CT-maskin.

Videre har radiografer kompetanse til å gjøre nødvendig optimaliseringsarbeid og kvalitetskontroller påkrevd for CT-maskiner. Radiografer har også generell helsefaglig kompetanse, på enkelte områder på linje med sykepleiere, som kan utnyttes i annen pasientbehandling.

Søkelys på fag

Sikre korrekte anset- Sikre at radiografer telsesforhold blir hørt i offentlige utredninger Ivareta ledere som er medlem i forbundet, og tilrettelegge for lederutvikling

Tabell 1 Oversikt over noen av aktivitetene forbundet arbeider med

34

Forbundet har et sterkt søkelys på fag og fagutvikling. Dette anses som essensielt i et helsevesen hvor diagnostikk og behandling stadig blir mer og mer spesialisert. Gjennom utarbeiding av

«Forbundet har et sterkt søkelys på fag og fagutvikling. Dette anses som essensielt i et helsevesen hvor diagnostikk og behandling stadig blir mer og mer spesialisert.»

Hold Pusten 2/2018

«Forbundet støtter og applauderer tiltak om rolleutvidelse for radiografer, blant annet innen beskrivende radiografi og sonografi.» spesialistgodkjenningsordninger, fagkurs, utdeling av stipend og søkelys på generell kompetanseheving bidrar forbundet til at radiografer, stråleterapeuter og ledere står rustet til å møte de utfordringer man møter i hverdagen. Radforum, som er tilknyttet NRF, bidrar til økt søkelys på forskning, kunnskapsbasert praksis, tettere samarbeid mellom klinikk og høgskoler/universiteter og tilrettelegging for fagformidling.

Fremtidens radiograf

Norsk Radiografforbund satser på fremtidens radiografer.

Gjennom høringsuttalelser, eget studentforum, observasjonsplass i Nasjonalt profesjonsråd i radiografi og via innspill fra det kliniske miljøet arbeides det for å sikre at fremtidige radiografer møter godt rustet til å innta yrkeslivet. Forbundet jobber nasjonalt og internasjonalt for at radiografutdanningene skal følge minimumskravene til europeisk standard. Nyutdannede radiografer må ha en solid bakgrunn for å kunne møte de tøffe kravene som stilles i et moderne helsevesen.

Forbundet støtter og applauderer tiltak om rolleutvidelse for radiografer, blant annet innen beskrivende radiografi og sonografi. Gjennom å delta på og å være med og arrangere nasjonale og internasjonale kongresser arbeider forbundet aktivt for å fremme utviklingen av radiografifaget.

Etterlyser mer trombektomi Flere slagpasienter bør få trombektomi i følge de nasjonale retningslinjene for behandling av hjerneslag.

TEKST: TONE AGUILAR Ved trombektomi fiskes blodpropp i hjernen ut via arteriene.

Beslutningsforum vedtok i april 2017 at dette skal være en del av standardbehandlingen som norske slagpasienter tilbys.

Dagens Medisin undersøkte hvor mange trombektomier som i fjor ble utført ved de fem universitetssykehusene i landet da det per i dag kun er disse som tilbyr behandlingen. Disse indikerer at kun 249 pasienter fikk trombektomi, mens de nasjonale retningslinjene for behandling av hjerneslag antar at 500-700 pasienter er trombektomiaktuelle.

– Fortsatt behandles altfor få, og vi har kapasitet til å ta imot langt flere, sier Anne Hege Aamodt, til Dagens Medisin.

Hun er overlege ved Rikshospitalet og leder av Norsk nevrologisk forening. Aamodt mener videre at grunnen til at ikke flere behandles med trombektomi, er at de kommer for sent.

Trombektomi må gjennomføres senest seks timer etter at symptomene har begynt.

Også avdelingssjef ved avdeling for hjerneslag ved St. Olavs hospital, Bent Indredavik, sier til Dagens Medisin at flere sykehus bør utføre trombektomi.

– Den største helsegevinsten på kort sikt mener jeg oppnås ved å bygge ut tilbudet maksimalt og gi trombektomi til flest mulig av de som er aktuelle innenfor et sekstimersvindu, sier han.

Kort vei til bistand og solid kompetanse

Administrasjonen i NRF er liten, men ytterst kompetent. Dette medfører at veien er kort for det enkelte medlem eller tillitsvalgt til å henvende seg til organisasjonen sentralt. Veien er derfor også kort for å få hjelp og støtte. Enkelt fortalt: NRF er en liten, men stadig voksende organisasjon med slagkraft og stor gjennomføringsevne – et forbund som lever og ånder for radiografer, for faget og for medlemmenes yrkesstolthet. n post@holdpusten.no

Lik Hold Pusten på facebook: www.facebook.com/holdpusten

Eivind Richter Andersen er stråleterapeut ved Stavanger universitetssjukehus og medlem i NRFs sentralstyre. Han leder også Radiografifaglig forskningsforum (Radforum), som er en del av forbundet.

Hold Pusten 2/2018

35

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis

25.–27. april på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Deltagerne skal etter endt fagkurs ha utvidet forståelse for hva kunnskapsbasert praksis er, og hvordan de kan nyttegjøre seg av metoden profesjonelt. De skal være stimulerte til å forbedre kvaliteten på undersøkelsene og prosedyrene lokalt, og ha fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre små kvalitetsstudier. De skal også ha styrket og utviklet kompetansen som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på best mulig måte og med best mulig resultat.

www.radiograf.no/fagkurs

MRI IN PRACTICE THE COURSE

Dr. Cathrine Westbrook John Talbot 22.–25. mai på hotell Opera i Oslo

Påmelding og program: www.radiograf.no/fagkurs

36

Hold Pusten nr. 2/ 2018

CT-kurs Fagkurs

Godt & blandet

30. mai til 1. juni 2018 Hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha fått kjennskap til det ypperste innen CT-teknologi. Deltageren skal også ha tilegnet seg ny kunnskap om både vanlige og noen spesielle CT-undersøkelser av hode, hals, thorax, abdomen og bekken, inkludert angiografi, ortopedi og CT av barn.Videre skal deltageren ha fått styrket sin kunnskap om CT-teknikk og diagnostikk, samt fått en innføring i betydningen og nytten av CT for klinikerne, og en dypere forståelse for hvordan CT-protokoller kan optimaliseres. Gjennom denne kunnskapen skal deltageren bli satt i stand til å reflektere og evaluere egne CT-protokoller, og bidra aktivt til optimalisering av protokollene i et tverrfaglig samarbeid.

Målgrupper: Hovedsakelig radiografer som jobber med CT, både de med kort og lengre erfaring. Kan også være aktuelt for medisinske fysikere som jobber med CT samt radiologer og andre med interesse.

Påmelding og program: www.radiograf.no/fagkurs

Lederdagene 2018 13. og 14. september på hotell Opera i Oslo Lederverktøy: • Konkrete tips til styring av arbeidshverdagen • Hvordan få frem budskapet tydelig • Praktisk juss som gjør hverdagene lettere – hvor gjøres feilene oftest?

Jørgen Skavlan avslutter lederdagene med et tankevekkende foredrag For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 2/2018

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

VED TONE RISE

SIS med informasjonsavis BORGNY WEEN Statens Institutt for Strålehygiene (SIS) har startet utgivelsen av en egen informasjonsavis. Tittelen er «Strålevern-nytt», og ansvarlig redaktør er SIS’s nye direktør Ole Harbitz.

Det tas sikte på å gi ut avisen 2-4 ganger i året. Det tas opp aktuelle saker og hendelser både nasjonalt og internasjonalt innenfor strålevern.

Den siste tids hendelser har vist at det er et stort behov for informasjon innen fagområdet.

Med avisen gis aktuell informasjon til SIS’ brukere, offentlige etater og samfunnet generelt.

Ifølge Aud Carelius, som sitter i SIS’ informasjonsgruppe, er avisens første utgivelse sendt til alle norske fylkes- og sentralsykehus, men ikke spesielt verken til stråleterapi-, røntgen- eller nukleærmedisinske avdelinger.

I fremtiden kan det også være aktuelt å omtale kongresser, forskningsnytt utenfra og kanskje også bokanmeldelser. Aud Carelius forteller at innholdet vil prøve å favne det som til enhver tid er nytt og aktuelt.

Strålevern-nytt og det svenske Strålskyddsnytt (som også er en utmerket avis) er viktige informasjonskilder som vil være aktuelle for radiografer. Ros til instituttet for et godt initiativ!

Strålevern-nytt er gratis og sendes til alle som ønsker den. Er du interessert, be om å bli satt på mailing-listen. Adressen er: SIS, Postboks 55, 1345 Østerås.

Nummer 7 1992

Prøvefylker for mammografi Helsedirektoratet er i ferd med å utarbeide konkrete planer for mammografiprosjektet.

Det anbefales at alle kvinner mellom 50 og 70 år innkalles til mammografi hvert annet år. Den Norske Kreftforening som har bevilget fem millioner kroner for å få det hele i gang, ønsker at aktivitetene starter så raskt som mulig. Men før 1993 blir det neppe. Man er også avhengig av et endelig ja fra Stortinget.

Mammografi-undersøkelsene er et etterlengtet tiltak. «Alle» ønsker selvfølgelig å bli prøvefylke. Sosialdepartementet ser ut til å ønske seg Akershus som et av de to fylkene, blant annet fordi det her foreligger konkrete planer for hvordan det hele kan organiseres. Dessuten er brystkreftforekomsten i de sentrale østlandsområdene høyere enn i landet forøvrig.

Men Akershus har ikke brystrøntgenapparat og må derfor i begynnelsen få hjelp fra Radiumhospitalet. Det andre prøvefylket bør derfor ha erfarne fagfolk og godt utstyr.

Målet er at prøvefylkene skal representere ulike organisatoriske utfordringer. Den Norske Kreftforening ønsker at prøveperioden gjøres så kort som mulig. Norsk Bryst Cancer Gruppe (en sammenslutning av norske brystkreftspesialister) har derfor pekt ut Rogaland, Hordaland og Nordland som særlig aktuelle prøvefylker.

Sverige har brukt busser som kjører rundt i de forskjellige fylkene med et mammografiapparat. Kvinnene slipper da å reise lange strekninger.

I Norge kan det bli aktuelt å engasjere Statens helseundersøkelser.

Men intet er enda avgjort. Helsedirektoratet sender sin innstilling til Sosialdepartementet til høsten.

Nummer 7 1992

Følg NRF på Twitter! twitter.com/Norsk_Radiograf

Lik NRF på Facebook! facebook.com/norskradiografforbund

38

Hold Pusten 2/2018

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no Manges favoritt, men hvilken grønnsak skal vi frem til i spørsmål 5?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1) Hva lider du av hvis du har hemikranim?

2) Hvor mange brikker står på brettet når man starter et parti sjakk?

3) Når ble Kronprins Harald Norges konge?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

4) Hvilken av de nye pengesedlene våre har et fyr som hovedmotiv?

5) Hva slags grønnsak bruker man skiver av i den greske retten moussaka, gjerne sammen med potet?

6) Hvem står bak bloggen Tinteguri?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

7) Hva slags drikk er spumante?

8) Mange ble vrede da Susanne Sundfør nylig ikke ble «Årets spellemann» under Spelemannsprisen. Husker du hvem som ble det?

9) Hvilket bilfirma sto bak modellen Lupo, som ble produsert mellom 1998 til 2005?

10) Hvilket land har et navn som betyr Svart fjell?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

Svar: 1) Migrene 2) 32 3) 1991 4) 50-lappen 5) Aubergine (som egentlig er en frukt) 6) Anita Krohn Traaseth, Innovasjon Norge-direktøren det har stormet rundt i det siste 7) Italiensk musserende vin 8) Astrid S 9) Volkswagen 10) Montenegro

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten nr. 2/2018

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2018 Nr.

Utgivelsesdato

3

5. juni

4

4. september

5

23. oktober

6

4. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Revolution CT

TM

IT’S TIME FOR A REVOLUTION Uncompromised image quality and clinical capabilities across all of your clinical areas through the convergence of coverage, spatial and temporal resolution – all in one.

You leverage the art of your diagnostic intuition and the power of CT technology to convert black and white images into a confident diagnosis. To help you do this, we’ve developed a revolutionary CT platform that creates uncompromised images enabled by the latest technological and scientific advances.

Images that may even be described as works of art.

©2018 General Electric Company – All rights reserved. General Electric Company reserves the right to make changes in specifications and features shown herein, or discontinue the product described at any time without notice or obligation. Contact your GE representative for the most current information. GE Healthcare Norge A/S, a General Electric company, doing business as GE Healthcare. GE, GE Monogram and Revolution are trademarks of General Electric Company.

Pust igjen!