siemens-healthineers.com/deepresolve
Deep Resolve is a deep learning image reconstruction technology that takes advantage of neural networks that accelerate MR scans, making them faster than ever before. Shorter scans boost workflow efficiency while improving the patient experience. Deep Resolve’s raw data-to-image reconstruction and very fast acquisition are game changers in MRI, helping generate actionable insights that can be diagnostically relevant.
• Deep Resolve is a raw data-to-image deep learning reconstruction technology that enables high SNR and radically accelerated image acquisition.
• Enabling all relevant contrasts in one go with multi-shot EPI and deep learning reconstruction for a total neuro exam in two minutes scan time.
Aktuelt og fag
4 MR av liggende hest
Småstoff:
10 Pilotstudie om lungekreftscreening
10 Kan bruke mindre MR-kontrast
11 Krevende for radiografene ved Ahus
12 Kronikk: Vi trenger flere stråleterapeuter!
13 PET-senter på Elverum
16 Stråleterapi: Roes ned av musikk
22 Fargerik kongress i smilets land
«Hvis man kan spare barna for anestesi daglig i den perioden stråleterapien foregår, er det ingenting som er bedre enn det.»
Møt musikkterapeut Julie Mangersnes på side 16.
Faste spalter
8 Forbundslederen
26 Min arbeidsplass
30 Carls kommentar
31 Kryssord
41 Kryssordløsning
46 Hold Pusten fra arkivet
47 Quiz: Ti på tampen
Forbundsaktuelt
32 NRF på besøk i Tønsberg:
34 NRF blir til
37 Mammografi: Fra konvoluttfilm til KI
«Det er selvsagt mye faglig å lære av kolleger fra andre deler av verden på en slik kongress, men det sosiale aspektet er minst like viktig.»
Få med deg Håkon Hjemlys rapport fra ISRRTS verdenskongress i Bangkok på side 22.
39 Det akademiske kvarter
Småstoff:
41 NRFs spesialistgodkjenning snart fem år
41 Kongresser tilbake til normalt: ECR og Nordisk Kongress denne våren
41 2023 er radiografens år
41 Endring i medlemskontingent
42 Avgått leder i Danmark
42 Hun vant abstractprisen
43 Kommisjonen har talt
44 NRFs kursannonser
«Fra en telefonkiosk utenfor kirurgisk avdeling på Ullevål ringte vi to en direktør som vi kjente i Norsk Arbeidsgiverforening (nå NHO) og spurte rett og slett om hvordan vi skulle starte og om vi burde kalle oss forbund eller forening.»
Tine Iwe Thorsteinsen og Turid Langli forteller om hvordan NRF ble til, på side 34.
Hold Pusten
Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund
ISSN 0332-9410
Rådhusgt 4A, 0151 OSLO
Abonnement:
nrf@radiograf.no
600 kr. pr. år (Norge)
735 kr. pr. år (utland)
NRF-medlemmer får bladet gratis.
Ansvarlig redaktør:
Tone Rise
Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no
Vitenskapelig redaktør: Elin Kjelle, epost: elin.kjelle@usn.no
Annonseansvarlig:
LK Media AS, Anne-Lise Fængsrud
Telefon: 996 48 546
anne-lise@lkmedia.no
Grafisk design: Lovborn Design
Trykk: Merkur Grafisk
Forsidefoto:
Anne Elisabeth Næss
For første gang i Norge har man skannet en liggende hest i en 3T MR.
TEKST: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN
– Jeg er veldig glad i MR, og etter å ha fått til å undersøke en hest, var jeg veldig fornøyd.
Det sier Ane Julie Krog som er radiograf og har hatt MR som fagfelt i mange år. I 2022 startet hun med en helt ny pasientgruppe, nemlig dyr.
Dyresykehuset på Norges miljø- og biovitenskapelige universet (NMBU) Veterinærhøgskolen startet opp i nye lokaler på Ås i 2021. Sykehuset har blant
annet en splitter ny Siemens 3T Skyra MR-maskin. Her skannes for det meste smådyr som katter og hunder, men de har nå også, for første gang i Norge, skannet en liggende hest på 3 Tesla (T). Dette er en lukket MR-maskin, så å skanne en hest krever litt logistikk.
Godt planlagt
– Vi hadde forberedt oss godt, og ble glad for å få flotte bilder av beinet. Hesten vi undersøkte, var ikke så stor. Den var omtrent et år gammel og en god kandidat
med tanke på å få beinet langt nok inn i skanneren, sier Krog.
Teamet hadde prøvd ut metoden ved å kjøre en testundersøkelse med et kadaver.
– Studien med kadaveret viste at vi burde få dette til å fungere på en levende hest også, forklarer hun.
– Normalt legges pasientene på bordet som kjøres inn. Her har vi fått laget et eget bord for skanning av liggende hest. Hesten blir lagt i narkose i et nærliggende anestesirom, for deretter å bli heist opp på det spesiallagde MR-bordet, forklarer Krog.
– Bordet har hjul slik at vi kan frakte hesten fra anestesirommet og inn i MR-rommet. Hesten må ligge godt, det er vesentlig. Vi bruker puter for å bygge opp
under hesten, sier hun og forklarer videre. Det trillbare bordet er helt nødvendig for å få til skanningen.
– Vi er veldig fornøyd med bordet. Hester blir fort over 500 kilo tunge, og da skal det noe til for at bordet kan flyttes i rett stilling i forhold til skanneren. Teamet bruker to lag med silkelignende stoff under hesten for å lette forflytningen, forteller Krog.
Anestesipersonell holdt kontroll på hesten da den ble heist opp og lagt på bordet. Hesten ble lagt til rette på bordet, hovene
ble renset og så ble dyret trillet inn til MR-maskinen.
– En radiograf passet hele tiden på så ikke noen tok med utstyr inn som ikke var MR-kompatibelt. Hesten ble koblet til anestesiapparatet, og vi kunne starte posisjonering av beinet i maskinen, forklarer Krog fornøyd.
Krøp inn i skanneren og festet spolen
– Vi plasserte en mottakerspole rundt beinet som skulle undersøkes. Vi har Contour
24-spole tilgjengelig, som gir oss muligheten til å få lagt spolen godt inntil og rundt beinet. Av praktiske årsaker måtte en av oss krype inn i skanneren og feste spolen etter at beinet var plassert i boren. Litt kronglete, men mest artig, sier hun.
Teamet på Ås hadde også med seg en spesialist på applikasjoner under undersøkelsen.
– Det var Espen Andersen fra Siemens Healthineers. Han var det fint å ha med, spesielt siden skanneren ikke ville kjøre på første forsøk. Da måtte det tenkes ut av
boksen. Da måtte vi skanne på en spesiell måte. Dermed var det bra å ha en spesialist å samarbeide med i teamet, utdyper Krog.
Veterinærhøgskolens radiologiske avdeling ledes av Hege Kippenes Skogmo. Hun er den første veterinæren i Norge som ble godkjent internasjonal spesialist i radiologi etter fire års spesialisering i USA.
Det er nå til sammen fem veterinærer på avdelingen, og en av disse er under utdanning for å bli internasjonal spesialist i hesteradiologi. Avdelingen har fire radiografer, én dyrepleier og én sykepleier.
– Å legge en hest i full narkose innebærer en risiko. Når den våkner, kan hesten risikere å skade seg. Det å ligge i narkose er i seg selv en risiko. Derfor vurderes ofte andre modaliteter før liggende MR på 3T, forteller hun.
– Skanning av stående hester på 0.3T er et alternativ vi også tilbyr. Bildene blir naturlig nok av en annen kvalitet, men det må vurderes fra gang til gang hvor stor risiko man skal ta. Også hvor gode bilder som må til for å kunne svare på problemstillingen er avgjørende for valg av alternativ. Flere folk må også delta for å skanne med hest i full narkose, som er nødvendig ved 3T-skanning, forteller Krog.
Hun forklarer at metoden de har
utprøvd, skal utvikles videre og strømlinjeformes.
– Tilbudet om liggende MR for hest er nylig startet opp, og det er positivt. Nå har vi muligheten til å bygge opp og videreutvikle metoden.
Eneste i sitt slag
Veterinærhøgskolen ved NMBU er Norges eneste institusjon for høyere utdanning for veterinærer. Kompetansen de får, er innen to adskilte fagfelt: veterinærmedisin og veterinær folkehelse.
I det nye bygget på Ås tilbys røntgen, ultralyd, CT, og MR av smådyr og hest. Scintigrafi er også planlagt, men ikke startet ennå.
Fakultetet utdanner veterinærer, dyrepleiere og doktorander i veterinærvitenskap. De forsker på veterinærmedisin og relaterte biomedisinske fagområder. 500 studenter og 430 ansatte er å finne ved hele skolen. Dyresykehuset er nært knyttet til forskning og utdanning og har pasienter fra hele landet. n post@holdpusten.no
I sykehustalen tirsdag 17. januar
annonserte helseminister Ingvild Kjerkol strammere tider for norske sykehus, begrunnet i uforutsett prisstigning og at vi nå bruker mindre oljepenger for å finansiere sykehusene.
Sykehusene skal prioritere det viktigste, men de skal fortsatt sikre god behandling og oppfølging av pasientene og deres pårørende. Samtidig skal sykehusene beholde fagfolkene i tjenestene.
Og: Helseregionene skal se på hva de kan gjøre mindre av. Sykehusene har fått et oppdrag der de blant annet skal kartlegge variasjon i bruken av laboratorie- og røntgentjenester, og sette i verk tiltak for å redusere et overforbruk av disse tjenestene. Isolert sett ambisiøst, og kanskje motstridende signaler, men i tråd med helsefortaksmodellen legger helseministeren ansvaret for oppdraget over på helseforetakene. En sektor på vei inn i en lenge bebudet eldrebølge.
sin egen aktivitet – den er bestemt av aktivitetsnivået i sykehusene.
Aktivitetsnivået er videre bestemt av politiske føringer effektuert av Helsedirektoratet gjennom eksempelvis pakkeforløp. Bildediagnostikk i sykehus er i stor grad knyttet mot behandling av kreft.
Norsk Radiografforbund påpekte ved innføring av pakkeforløp for kreft fra 2015 at slike forløp vil øke belastningen på bildediagnostikk, i det svært mange forløp krever detaljert og prioritert bildediagnostikk før og gjennom behandlingen.
Med alle forløpene som er innført, er en stor andel av pasientene løftet fram og prioritert gjennom forløpene. Akutte tilstander, traumer og infeksiøse tilstander mv. kommer på toppen og i tillegg til pakkeforløpene.
Fellesnevner blir i klartekst at svært mange tilstander vil ha behov for bildediagnostikk – før behandling, kontroll gjennom behandling samt kontroller etter gjennomført behandling. Situasjonen bærer preg av at «alle grupper» er prioritert.
Det er dokumentert både nasjonalt og internasjonalt at det er store variasjoner i bruk av bildediagnostikk/røntgentjenester, og at en andel av undersøkelsene har lav verdi. Det vil si at pasientforløpet ikke endres som følge av undersøkelsen, og heller ikke bedrer helsen til pasienten. I tråd med Gjør kloke valg-kampanjen (som også NRF støtter opp om) innfører for eksempel nå private røntgeninstitutter i samarbeid med forskere ved NTNU Gjøvik tiltak for å bedre henvisningskvaliteten og derved øke verdien av bildediagnostikken.
Henvisningskvaliteten var et av flere forhold Riksrevisjonen påpekte i sin undersøkelse om bruk av poliklinisk bildediagnostikk tilbake i 2017. Så var det noe diskusjon rundt hvor stort overforbruket var, når man vurderte det retrospektivt.
I sykehusene er bildediagnostikk en medisinsk serviceinstans, går aktiviteten opp innen for eksempel kirurgi, vil behovet for detaljert bildediagnostikk slå følge. Bildediagnostikk bestemmer i liten grad
Så vet vi at antall liggedøgn går ned – det er ikke alltid plass til pasientene i våre sykehus, derfor får vi korridorpasienter, pluss at pasientene må skrives ut så snart det er mulig.
Noen akuttmottak er videre organisert slik at man aktivt bruker bildediagnostikk som for eksempel CT for å raskt avklare og for å få en «fasit» på om pasienten trenger innleggelse eller ikke. Slik kan også bildediagnostikk brukes for å avklare om pasientene er utskrivningsklare eller ikke.
I moderne sykehusbehandling er ulike bildediagnostiske metoder en helt integrert del av behandlingen. Det vil derfor få store organisatoriske konsekvenser for sykehus, og behandlingsmessige konsekvenser for pasienter dersom det kuttes innen bildediagnostikk alene. Her må venstrehånden vite hva den høyre gjør –det hele må henge sammen. Det er derfor vanskelig å se for seg kutt som monner, og som vil vise igjen i den grad at det bikker økonomien for sykehusene i riktig retning. Dette gitt dagens organisering av sykehusene.
Hva kan vi gjøre? Vi bør se på hvilke
muligheter som ligger i bruk av ny teknologi som støtte for en bedre og mer strømlinjeformet bruk av bildediagnostikk. Systemer som bygger på kunstig intelligens (KI) viser lovende resultater innen prioritering og vekting av henvisninger, samt innen optimalisering og bruk av bildediagnostikk. Kunstig intelligens sammen med effektive IKT -løsninger vil kunne være det som hjelper et teknologitungt område i sykehusene til en bedre ressurs optimalisering. Fordi, vi kommer ikke utenom den helt sentrale plass vårt område har fått i moderne pasientbehandling; men vi bør kreve at bruken er hensiktsmessig og berettiget. Her har radiografen en rolle, som en profesjon med en særskilt plass i strålevernlovgivningen. Den rollen kan brukes til å få justert bruken, så vi kan peke tilbake på helseministeren, fordi utstrakt bruk av bildediagnostikk også er et resultat av politiske føringer. n bent.r.mikalsen@radiograf.no
«Situasjonen bærer preg av at «alle grupper» er prioritert.»
«Bildediagnostikk bestemmer i liten grad sin egen aktivitet – den er bestemt av aktivitetsnivået i sykehusene.»
Som medlem i Norsk Radiografforbund får du svært gunstige betingelser på forsikring. Du får blant annet:
• Gjennomsnittlig 60 % besparelse på livs- og uføreforsikring
• Kollektiv innbo-, reise- og barneforsikring med gode vilkår til stabilt lave priser
• Inntil 27 % rabatt på individuelle skadeforsikringer som bil-, hus- og hytteforsikring
• Rådgivning når du trenger det
• Profesjonell bistand ved eventuell tvist om skadeoppgjør
Akershus universitetssykehus har startet pilotstudien for lungekreftscreening. 1000 personer som røyker eller har røkt deltar. – Lungekreft er den kreftsykdommen som krever flest liv. Hvert år får om lag 3300 personer sykdommen, og av disse dør cirka 2300 personer. Derfor er det viktig å komme i gang med nasjonalt screeningprogram, slik at vi kan oppdage og behandle tidligere, sier Haseem Ashraf i en omtale av studien på Ahus’ hjemmeside.
Ashraf leder forskningsprosjektet, som startet høsten 2022, og hvor de i en treårs-periode skal følge 1000 personer som røyker eller har røkt 100 sigaretter daglig. Det vil bli tatt lunge-CT i tillegg til pusteprøver og blodprøver en gang i året av deltakerne. Screening kan, ifølge internasjonale studier, redusere dødeligheten av lungekreft med 25 prosent. Anbefalingene er riktignok at det gjøres en pilotstudie først, og Ashraf uttaler i omtalen at studien kan gi mer kunnskap om hvordan lungekreftscreening best kan etableres i Norge og hvor mange det er aktuelt for.
TONE AGUILAR
Man kan gå ned på kontrastmiddel-dosen og få like godt resultat av hjerne-MR. Det kommer frem i en artikkel fra multisenterstudien, LEADER-75 som ble publisert i American Journal of Roentgenology.
Studien konkluderer med at å bruke 25 prosent mindre av kontrastmiddelet gadobutrol ikke gir dårligere bilder enn standarddose gadoterat for kontrastforsterket hjerne-MR, og at det følgelig bør vurderes å bruke mindre dose gadobutrol ved MR av sentralnervesystemet, spesielt hos pasienter som gjennomgår flere kontrastforsterkede undersøkelser.
I en omtale av studien på Healthtalk.no fremheves det at det i Norge hvert år tas over 60 000 MR-undersøkelser med kontrastmiddel av nervesystemet.
Johan Wikström, professor i nevroradiologi ved Uppsala
universitet og overlege ved Center for Imaging and Functional Medicine ved Uppsala Akademiska sjukhus, sier til Healthtalk.no at en redusert dose gadolinium kan være viktig for pasienter som gjennomgår gjentatte MR-undersøkelser med gadoliniumkontrastmidler, blant dem pasienter med multippel sklerose.
Han sier videre at det har blitt funnet gadolinium i ulike kroppsvev, særlig når det blir brukt lineære gadoliniumkontrastmidler og i mindre grad når de anvender de vanlig brukte makrosykliske kontrastmidlene.
– Det har ikke vært mulig å påvise negative helsekonsekvenser av dette, men man bør likevel sikte på en så liten akkumulert dose gadolinium som mulig, påpeker Wikström.
TONE AGUILAR
Stor arbeidsbelastning og høyt sykefravær blant radiografene bekymrer foretakstillitsvalgt for radiografene ved Ahus, Thomas Gulbrandsen.
– Ansatte opplever en meget krevende arbeidshverdag, sier Gulbrandsen til Romerikes Blad.
Ifølge avisen kjenner han seg godt igjen i den hardt pressede hverdagen ved akuttmottaket som sykepleier Karoline Marie Solheim-Aune nylig beskrev i Facebook-innlegget «Vi kommer hjem og er så slitne at tårene triller».
– På mange måter får situasjonen ved akuttmottaket direkte følger for oss, fordi nesten alle pasientene skal ha røntgen eller annen bildediagnostikk. Og med et sykefravær opp mot 20 prosent ved enkelte seksjoner, hvorav en stor andel langtidssykmeldte, er situasjonen såpass krevende fra før at det merkes når pågangen plutselig øker fordi folk brekker håndledd eller ankler på glatta, sier Thomas Gulbrandsen til avisen.
Master
Radiografi er en spesialisering i masterprogrammet i helse og teknologi.
Velg fordypning i:
- CT
- Konvensjonell radiografi
Har du videreutdanning i stråleterapi?
Da kan du søke om innpassing og få godskrevet deler av studiet i masteren.
Søk innen 15. april!
www.oslomet.no/studier
Det skjer mye spennende innenfor stråleterapi. Ny teknologi tas i bruk for å bedre strålebehandlingen og utviklingen skjer i raskt tempo. På Haukeland universitetssjukehus har man installert en lineærakselerator som er spesielt designet med tanke på on-line-adapsjon av doseplanen. Dette gir mulighet til å ta hensyn til endringer i pasientanatomien og tilpasse dosefordelingen til «dagens anatomi» hos pasienten. (On-line-adapsjon av doseplanen). MR-lineærakseleratorer brukes i dag flere steder i verden, og vil sannsynligvis snart bli et tilbud i Norge. Her kombinerer man to teknologier og får informasjon om anatomiske forandringer under selve fraksjonen for å kunne gi strålebehandling med enda høyere presisjon enn man oppnår med dagens teknikker.
Stråleterapikapasiteten utvides også i den nærmeste fremtid. To nye sentre bygges, to til er under planlegging og stråleterapitilbudet utvides med protonterapi i Bergen og Oslo.
Når man utvider stråleterapitilbudet vil det trengs flere stråleterapeuter. Et annet aspekt er at blant stråleterapeutene, som har vært en relativt ung gruppe, er det et økende antall som nå begynner å nærme seg pensjonistenes rekker.
Hva er tidshorisonten? Protonanleggene planlegges å kunne behandle pasienter fra slutten av 2024 (Oslo) og våren 2025 (Bergen). I Skien og Drammen planlegges det tilbud innen stråleterapi fra 2025. Når Skien og Drammen er i full drift, er planen å justere tilbudet i Oslo med en langsiktig plan om å fase ut tilbudet ved OUS Ullevål og etablere to nye stråleterapiavdelinger på Ahus og på Kalnes (Østfold). De
to siste sentrene er under planlegging, men ikke besluttet i Helse Sør-Øst. Så, fra nå og frem til i hvert fall 2025–26 trengs det mange nye stråleterapeuter.
Dette har ført til at Helse Vest og Helse Sør-Øst har utredet sine behov for stråleterapeuter frem mot 2030. Disse utredningene viser at i de kommende årene vil de to regionene alene trenge nesten hele dagens utdanningskapasitet. Denne er per i dag 25 studenter i året. Derfor er OUS og OsloMet i dialog om å utvide utdanningskapasiteten til 35 studenter fra og med studieåret 2023–24. Det må utdannes flere stråleterapeuter til hele Norge.
Utviklingen i stråleterapi skjer raskt, og det er viktig at utdanningen reviderer innholdet kontinuerlig. Videreutdanningen i Stråleterapi har derfor fra 2023 fått ny programplan der
protonterapi kommer inn som et nytt emne. Her blir det mulig også for ferdig utdannede stråleterapeuter, som ønsker å øke kunnskapen om protonterapi, skal kunne ta det som enkeltemne.
OsloMet har utvidet mastertilbudet sitt med et masterprogram i helse og teknologi. Denne har flere ulike spesialiseringer hvorav én er innen radiografi. Stråleterapeuter kan søke om innpass med studiepoeng fra videreutdanningen i stråleterapi. Lederne ved stråleterapiavdelingene har etterlyst masterprogram som passer stråleterapeuter, og ønsker flere ansatte med masterkompetanse.
Ønsker du nye utfordringer innen et spennende felt i rask utvikling, kan kanskje stråleterapi være noe for deg. Arbeidsledig vil du garantert ikke bli.n post@holdpusten.no
Les om videreutdanningen i stråleterapi her:
«Disse utredningene viser at i de kommende årene vil de to regionene alene trenge nesten hele dagens
Etter seks år med et mobilt PET-tilbud fikk Innlandet i fjor et permanent PET-senter på sykehuset i Elverum.
TEKST: TONE AGUILAR
– Det er veldig fint å ha fått vår egen skanner og kunne lære seg å bruke den godt, sier ansvarlig for PET-undersøkelsen ved Sykehuset Innlandet i Elverum, fagradiograf Elin Hammer Olsen til Hold Pusten. Med den mobile PET-bussen hadde radiografene ansvaret for å forberede og å følge opp pasientene som skulle undersøkes mens bussen hadde en egen radiograf som stod for selve skanningene.
– Men behovet økte, og da kom den en dag en uke og to dager neste uke, fortsetter seksjonslederen.
Etter at de to nukleærmedisinske enhetene tilknyttet Sykehuset Innlandet, Elverum og Lillehammer, i fjor ble samlet til én enhet i Elverum, kom PET-bussen tre ganger ukentlig.
– Vi har foreløpig beholdt de tre dagene i uken med PET-skanning, sier Steien.
– Det er det vi har bemanning for per i dag. Etter hvert som behovet øker og vi får økt bemanning, vil vi kunne skanne hver dag.
både for pasient og personalet, og kostnadene per pasient reduseres, poengter hun.
Olsen forklarer videre at den nye skanneren, som er en Siemens biograf 600, har en detektor på 26 centimeter. Skanneren i PET-bussen hadde til sammenligning 16 centimeter.
– Med denne bruker vi tre-fire minutter kortere tid på en skanning fra toppen av hodet til midten av låret, sier hun.
– Det er ikke mye, men i løpet av en dag med ti pasienter så er det jo noen minutter.
Ved enkelte tilfeller, som ved en helskann av en pasient med malignt melanom, kan de spare 10-12 minutter.
Sjefsbioingeniør og seksjonsleder ved nukleærmedisinsk seksjon ved sykehuset, Sissel Steien, påpeker overfor Hold Pusten at det er positivt både for pasientene og for de som arbeider ved avdelingen, at de har fått sin egen PET-skanner.
– Det er blitt en mer interessant arbeidsdag nå som de ansatte kan gå mer inn i faget og delta aktivt i hele prosedyren, sier Steien.
Olsen understreker også at det har vært spennende for henne å finne ut av sin nye rolle som fagradiograf på PET/CT.
– Spesielt givende er det å kunne ta tak i utviklingen av prosedyrer slik at man skjønner mer av hva en driver med, sier radiografen.
Nukleærmedisin på ett sted
Steien forteller at de har jobbet for å få et permanent tilbud helt siden det mobile PET tilbudet begynte i 2016.
– Det var en grei ordning å ha et mobilt tilbud i starten fordi vi på den måten fikk opparbeidet oss kompetanse, sier hun.
– Men dette var ment som en midlertidig ordning, og den ble etter hvert dyr fordi helseforetaket måtte betale for hver skannet pasient.
I begynnelsen kom PET bussen til Elverum en dag i uken.
Hun påpeker at det kommer nye radioaktive PET-medikamenter til andre typer utredninger som kan bidra til at antallet skann-dager i uken øker. Diagnostisering av amyloide plakk i hjernen i forbindelse med alzheimerutredning er det første som står på trappene.
Sparer tid
Når det gjelder hvilke pasientgrupper de har mest av, sier Olsen at det som regel er utredninger for kreft, infeksjoner eller demens.
– Hovedgruppa skal utredes for lungekreft eller malignt melanom, fortsetter radiografen.
– Og blant disse bruker vi sporstoffet fluor 18 FDG, som er det vanligste å bruke på kreft og infeksjoner. For prostatakreft har vi også fluor 18 PSMA.
I gjennomsnitt skanner de ti pasienter om dagen når PET-maskinen er i drift.
– Dette har egentlig ikke variert så mye fra det siste året med bussen, medgir radiografen og utdyper:
– Skanneren vi har nå, har høyere sensitivitet enn den som var i bussen, slik at vi kan få samme kvalitet på bildene med raskere skann.
Selv om dette gjør at de kan ta flere pasienter om dagen, sier hun at de har valgt å beholde skann-tid og antall pasienter for i stedet å gå ned i dose per pasient.
– Dette er et viktig bidrag til strålevern
– Fordi vi i bussen noen ganger måtte «dele pasienten i to», mens vi nå som oftest kan kjøre hele personen i et skann, forklarer hun.
Mindre stråling
Og når det gjelder radiofarmakadosen, er den som nevnt redusert.
– Protokollen for pasientene som fikk fluor 18 FDG, var før på tre megabecquerel per kilo, mens vi nå er nede i to mikrosievert per kilo, sier radiografen. Seksjonsleder Steien forteller at strålebelastningen på personalet har gått veldig mye ned.
– På en dag med stor aktivitet med ti pasienter kunne dosemåleren til en radiograf eller bioingeniør vise 70-80 mikrosievert, og nå er vi nede i under 10, sier hun og forklarer at det er flere grunner til denne reduksjonen.
Før måtte de følge pasientene som var radioaktive, fra bussen og tilbake til sykehuset. I tillegg til at de har gått ned på dosen med radiofarmaka, så trenger de nå å følge pasientene over mye kortere avstander.
– Vi har også fått en injeksjonsrobot som gjør at vi ikke trenger å være så nærme pasientene som før, og vi har bedre skjerming, fortsetter Steien.
Lag på lag med bly
PET-maskinen har fått plass inne på sykehuset i Elverum.
– Og jeg tror vi er det eneste stedet som har etablert PET/CT i opprinnelig helt
«Det er blitt en mer interessant arbeidsdag nå som de ansatte kan gå mer inn i faget og delta aktivt i hele prosedyren.»
uskjermede lokaler inne i et eksisterende bygg, forteller seksjonslederen.
– Hvilket er ganske komplisert på grunn av all skjermingen som behøves. Hun sier det har vært en interessant prosess, og at det måtte gjøres mange beregninger av strålingen pasientene ville bidra med i de ulike rommene. Ut fra dette beregnet de medisinske fysikerne hvor mye bly som trengtes i de forskjellige veggene.
– Det ble rullet på lag på lag med bly på veggene, fortsetter Steien.
– Noen vegger har 14 og 20 millimeter med bly, mens andre vegger kun trengte 7 eller 9 millimeter.
Foruten reduksjonen i stråling for de ansatte, forteller hun at også pasientene er fornøyde.
– Før møtte pasientene inne på sykehuset hvor forberedelsene ble gjort før de ble fulgt ut i bussen, utdyper hun.
– Nå slipper de å måtte gå ut i all slags vær, det være seg 25 minusgrader og vindfullt eller 25 varmegrader.
Olsen trekker også fram at pasientene er glad for det nye PET-tilbudet.
– Pasienter som var til undersøkelser i bussen og som nå kommer til kontroller, er fornøyde med lokalene og synes det føles godt å være her, sier radiografen og legger til:
– En del synes det er klaustrofobisk med trange rom og skannere, og noen hadde ved PET- undersøkelsene i bussen behov for beroligende medisiner. Men nå er det flere som har sagt at de ikke trenger det fordi skanneren og rommet er annerledes, og det er mye mer luft og rom rundt.
Hun sier videre at det er viktig at pasienter som skal igjennom en PETundersøkelse,ikke fryser.
– Så vi har gode og varme lokale hvor både pasientene og vi ansatte trives godt, poengterer Olsen.
Til sammen ved den nukleærmedisinske avdelingen er det ansatt fire radiografer og tre bioingeniører. Tre av disse ble ansatt i fjor da all den nukleærmedisinske
virksomheten ved Sykehuset Innlandet ble samlet i Elverum.
– I tillegg økte jeg og en til stillingene våre fra 50 til 100 prosent, forteller Olsen.
Da den nye PET-maskinen kom i hus, hadde alle vært med på den mobile PETløsningen i nesten ett år.
– Selv om vi hadde vært med på undersøkelsene, hadde vi ikke ansvaret for selve skanningen, og det ble noe nytt da vi fikk vår egen skanner, medgir hun.
Alle fikk derfor opplæring av personell fra Siemens i starten.
– I tillegg fikk to av oss en nøyere
«Jeg tror vi er det eneste stedet som har etablert PET/CT i opprinnelig helt uskjermede lokaler inne i et eksisterende bygg.»
opplæring, og vi lærte i tur og orden opp resten, fortsetter hun. Olsen har også jobbet mye med å utvikle forskjellige protokoller tilpasset ulike pasientgrupper.
– Vi vil ha flere protokoller tilgjengelig slik at det skal være lett for alle radiografene og bioingeniørene å finne ut av hva som er best for hver enkelt pasient, sier hun.
– Målet mitt er at alle skal føle seg trygge på å kunne velge riktig protokoll og at det skal være enkelt.
De har nå 12 forskjellige protokoller liggende.
Samkjører
Radiografen også at de jobber med å samkjøre PETundersøkelsen med andre bildediagnostiske undersøkelser som pasientene er henvist til. Dette for at de skal slippe med én reise for å ta undersøkelsene da nedslagsområdet til Sykehuset Innlandet er stort og det er mange som har lang reisevei.
– PET-maskinen har også en veldig god CT, og kanskje er det bedre for pasienter som også skal ta en CT, at dette gjøres rett i forkant av PET-skanningen, antyder hun.
– Da vil det i så fall bli en diagnostisk CT i tillegg til en lavdose CT som vi alltid må kjøre før en PET-undersøkelse.
Den diagnostiske undersøkelsen må riktignok beskrives frittstående fra PET-undersøkelsen, og Olsen sier det gjenstår å avtale nærmere med Sykehuset Innlandet hvem som skal beskrive disse undersøkelse og hvordan de skal ta over denne typen CT-undersøkelser.
– Alt er i startfasen her ennå, men det er en plan, presiserer hun.
Et annet samarbeid de jobber med er knyttet til stråleterapi. Stråleterapien er i helseforetaket lagt til Gjøvik.
– Mange av pasientene som kommer til PET hos oss, skal potensielt ha strålebehandling, uttaler Steien.
– Derfor har vi investert i samme type fikseringsbord og utstyr som de har på stråleterapien slik at de bedre kan matche PETundersøkelsen hvis de bruker den til å tegne felt for stråling.
Radiografene og bioingeniørene ved nukleærmedisinsk avdeling i Elverum har fått opplæring fra stråleterapeutene på Gjøvik i hvordan de skal bruke utstyret.
– Så selv om det er noen mil mellom PET i Elverum og stråleterapi på Gjøvik, er det mulig å samarbeide, presiserer hun og legger til:
– Dette samarbeidet er spennende og forhåpentligvis noe som vil utvikle seg videre, men alt tar litt tid. n post@holdpusten.no
Ingen kan holde seg helt urørlig. Om ikke annet så puster vi. Alle bevegelser innebærer uskarpe bilder ved datatomografi og magnetrøntgen. Dessuten kan man iblant få pasienter som overhodet ikke klarer å ligge stille.
Løsningen på problemet finnes i Pearltech og IFix hjelpemiddel for å fiksere pasienten mens undersøkelsen pågår. Les mer om produktene på vår hjemmeside.
Du er velkommen til å kontakte oss.
+46 (0)31 281 795
Musikkterapi prøves ut blant barn og unge som mottar stråleterapi ved Radiumhospitalet. Et viktig formål er å unngå narkose der det er mulig.
TEKST: TONE AGUILAR FOTO: SILJE MÅSEIDE
– Mange av kreftpasientene som vi har på Rikshospitalet, må til Radiumhospitalet for å få stråleterapibehandling, og der har de ikke noe musikkterapitilbud, sier Julie Mangersnes til Hold Pusten.
Hun er musikkterapeut ved avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og hun står bak MustRaprosjektet, som har pågått siden januar i fjor.
Her følger hun barn og unge i forbindelse med stråleterapibehandling.
– Musikkterapeuten blir en kontinuitet i sykehushverdagen i en situasjon der de får enda et sykehus og nye personer å forholde seg til, påpeker Mangersnes.
av barna med hjelp av musikkterapi skal kunne klare å gjennomføre strålebehandlingen uten narkose, påpeker prosjektlederen.
Dette gjøres med reseptiv musikkterapi hvor musikklyttingen baseres på pasientens musikkpreferanser, avspenning og/eller guidede musikkfortellinger og musikkreiser.
Barna skal ha alt fra én til 33 behandlinger med stråleterapi, og Mangersnes trekker frem at det kan utsette barna for sjeldne, men alvorlige risikoer og potensielt skadelige langtidsbivirkninger ved daglig narkose. Samtidig som det kan være en krevende situasjon for familiene da barna må faste i forkant.
– Hvis man kan spare barna for anestesi daglig i den perioden stråleterapien foregår, er det ingenting som er bedre enn det, sier hun.
Musikkterapeuten møter pasientene og foreldrene deres først på Rikshospitalet.
– Dette for å bli kjent, skape en relasjon, se hvilke behov barnet har, og kartlegge om det er et barn som potensielt kan klare strålebehandlingen uten narkose, forteller hun.
– Så det å kunne være den trygge relasjonen som følger barna, er litt av bakgrunnen for prosjektet.
Hovedmålet er å kunne etablere et musikkterapitilbud for barn og unge som skal gjennom strålebehandling.
– Og vi håper å innføre tilbudet før protonsenteret står ferdig i 2024, for da vil det bli en stor økning i antallet barn som skal ha stråling på Radiumhospitalet, understreker Mangersnes.
Viktige forberedelser
Musikkterapi kan roe ned og bidra til å skape en trygg atmosfære for pasientene.
– Og vi har et sterkt ønske om at flere
– Og for dem vi vurderer at kan klare det uten narkose, så begynner vi å forberede hvilken musikk de vil lytte til, hvor lang spilleliste hun eller han vil ha, vi øver på å ligge stille, og vi ser for oss situasjonen mens vi hører på musikk eller musikkfortelling i tillegg til å se på bilder av stråleapparatet.
Forberedelsene som gjøres før strålebehandlingen starter, er derfor svært viktige.
– Og det ideelle er at disse forberedelsene starter mens pasientene er på Rikshospitalet, men det er ikke alltid det lar seg gjøre, for ting skjer fort og behandlingen settes raskt i gang, påpeker Mangersnes.
«Hvis man kan spare barna for anestesi daglig i den perioden stråleterapien foregår, er det ingenting som er bedre enn det.»
– Jeg følger riktignok alltid med når de skal på første stråleplanlegging, og så er jeg med når behandlingen er i gang, så langt det lar seg gjøre i arbeidshverdagen.
Mange av barna må likevel ha narkose, spesielt de minste, og da kan aktiv musikkterapi hvor pasienten selv deltar i musikken ved å synge og spille på instrumenter, være aktuelt.
– I disse tilfellene bruker vi tid med dem før behandlingen til å bli bedre kjent, vi finner ut hvilken musikk og instrumenter pasientene liker, vi synger og spiller, fortsetter hun.
– Ideen er å lage en trygg relasjon og å skape en god opplevelse på venterommet ved at pasientene selv får synge og spille, og at de slik kan glemme litt hva de skal gjennom og forhåpentligvis ta den gode følelsen med seg inn i behandlingsrommet.
I tillegg kan musikkterapien bidra til at de fokuserer på noe annet i det de skal legges i narkose.
Alder ikke bare et tall Mangersnes understreker videre at ingen barn er like, alle har sin
historie og sine behov.
– Og det har blitt veldig tydelig at alder er ikke bare et tall fordi man forventer gjerne at et barn over en viss alder skal klare stråleterapien uten narkose, men det er ikke alltid slik, sier hun.
– Man har en 12-åring som man forventer at skal kunne gjennomføre behandlingen uten anestesi, men så har han eller hun kanskje en traumatisk historie som gjør at det blir vanskelig for dem å ligge helt stille og alene i behandlingsrommet.
Samtidig var den yngste pasienten som ved hjelp av musikkterapi klarte å gjennomføre hele strålebehandlingen uten narkose kun fire og et halvt år.
– Vi måtte bruke mye tid i forkant av behandlingsstart for at hun skulle få det til, men det var ekstremt ressursbesparende i lengden når hun ikke trengte anestesi, fremhever musikkterapeuten og legger til:
– Det var veldig givende å se at vi med gode forberedelser som team fikk til at hun klarte å gjennomføre strålebehandlingen uten narkose, og
både mor og barn opplevde en stor mestringsfølelse.
Øvde mange ganger
En av stråleterapeutene som er med i prosjektet, er Birgitte Skar. Hun har arbeidet som stråleterapeut ved Radiumhospitalet i 32 år, og etter at en av maskinene ble satt av til stråling av barn og unge, har hun jobbet med denne pasientgruppen.
– Det var veldig morsomt å se at den lille jenta på fire og et halvt år klarte behandlingen uten narkose, sier Skar til Hold Pusten.
Hun forteller at det var mye forberedelse, øving og lek før behandlingen startet.
– Først kom de bare for å se hvordan det så ut på Strålepoliklinikken, neste gang fikk hun lov til å ligge på benken og å være inne i behandlingsrommet sammen med mammaen sin, og neste gang øvde vi på at hun skulle ligge der alene mens hun lyttet til musikk på spillelisten sin, sier stråleterapeuten.
– Det er utrolig at hun klarte alle de 33 strålebehandlingene uten narkose. Skar vektlegger også at de ikke brukte
lenger tid enn når det blir gitt anestesi.
– For de som trenger narkose, så settes det av en time før stråleterapibehandlingen starter, sier hun.
– Og det er denne tiden vi benytter til å forberede pasientene, men for eksempel en gutt på syv år som også klarte det uten narkose, han brukte mye kortere tid.
I tillegg trekker hun frem at foreldrene også sparer tid etter behandlingen når det ikke brukes anestesi fordi de kan da reise hjem umiddelbart siden barnet ikke trenger å ligge på overvåkning til det våkner.
Ser at barna synes det er bra Før musikkterapiprosjektet tok til, forteller Skar at hun egentlig ikke hadde noen særlige forventninger til hva det var.
– Men jeg har blitt veldig positivt overrasket, og du ser at barna synes det er bra, sier hun.
– For de minste så er det bra med musikk og lek på venteværelset mens målet for de som er litt eldre, er at de ved hjelp av musikkterapien skal klare behandlingen uten narkose.
Før prosjektet trekker hun frem at det var stråleterapeutene som lekte barna inn til behandlingen.
– Og nå er det mer musikkterapeuten som gjør det, sier hun.
– Men jeg ser at det er positivt for barna, og det betyr ikke at vi stråleterapeuter ikke får kontakt med dem.
Opp gjennom årene forteller hun at de blant annet har utviklet småting som barna liker, som tegninger som de henger på strålemaskinen med borrelås.
– Så jeg setter både hår, øyne og munn på maskinen, ler hun.
For at effektene av musikkterapien skal bli så optimal som mulig i stråleterapisituasjonen, så påpeker Skar videre hvor viktig samarbeidet er mellom Rikshospitalet, musikkterapeut og stråleterapeutene ved Radiumhospitalet og resten av teamet der for at de skal kunne forberede barnet før behandlingen.
– Det fine med dette er at musikkterapeuten kjenner barna før de kommer til oss, understreker hun.
– For til vanlig når de kommer hit for å få stråleterapi, møter de oss for første gang.
At musikkterapeuten møter barna og foreldrene på forhånd, mener hun også gir bedre mulighet til å kartlegge med barnet og foreldrene om de ønsker behandling med eller uten narkose.
– Istedenfor å kartlegge dette når de kommer hit for første gang og minutter før CT-sim. Da begynner man litt i feil ende.
Hun forklarer at de tar bilder på CT-simulator som sendes til doseplanlegging i systemet.
Også
For Mangersnes sin del har det også vært givende å se at prosjektet hun satte i gang, har gitt muligheter for økt tverrfaglig samarbeid.
– Jeg føler at vi kan bruke hverandre, og at vi har en tett dialog, uttaler hun. Og selv om fokuset foreløpig er på barn, understreker musikkterapeuten at det er like aktuelt for voksne.
– Mange voksne synes det er psykologisk krevende med stråleterapi, sier hun.
– Jeg tror det ville vært positivt å ha et tilbud for dem hvor man jobber med hver enkelts behov slik at musikkterapi kan bidra som en støtte i behandling.
Første gang Mangersnes selv var borti musikkterapi ved strålebehandling, var under et arbeidsopphold i New York, og her var det voksne hun jobbet med.
– Musikkterapi er et fleksibelt fag og verktøy som kan tilpasses individuelt, fortsetter hun.
I dag er de tre musikkterapeuter på Rikshospitalet. Alle jobber riktignok på barne- og ungdomsavdelingene.
– Men målet er at musikkterapi på sykehus skal bli for voksne også, poengterer hun.
– Men ting tar tid, og det krever ressurser.
Musikkterapeuten sier at de kontinuerlig jobber med å skape bevissthet rundt faget sitt.
– For musikkterapi er et målrettet fag som kan være et viktig supplement i den medisinske behandlingen, fremhever hun. n
post@holdpusten.no
Her treffer du over 6000* radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m. Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no
I 2022 kunne radiografverdenen endelig møtes igjen. Rett før jul ble ISRRTs verdenskongress arrangert i Thailands hovedstad Bangkok. ISRRT er den internasjonale radiograforganisasjonen, som normalt arrangerer sin verdenskongress annethvert år.
Men i desember var det fire og et halvt år siden sist man var samlet, da i Port
of Spain i Trinidad og Tobago. I mellomtiden ble det gjort flere forsøk på å få arrangert en kongress som var planlagt i Dublin, men dette lot seg kun gjennomføre som et online-arrangement på grunn av pandemien.
Den thailandske radiograforganisasjonen fikk tillatelse av ISRRT-styret til å skyve på datoene helt til slutten av 2022 for å være tryggere på at alle reiserestriksjoner og farer knyttet til covid-19 ikke skulle gi problemer for arrangementet.
For mange radiografer fra ikke-asiatiske land var det imidlertid ikke problemfritt å skulle delta på kongress i Thailand bare en uke før jul. Ikke bare fordi det var tett på høytiden, men det var også et tidspunkt på året hvor reisekostnadene var ekstra høye. Det var derfor stor usikkerhet knyttet til hvor mange deltakere det ville bli på arrangementet denne gangen, og knyttet til hvorvidt man ville oppnå nok antall delegater til at det kunne gjennomføres en gyldig generalforsamling i ISRRT. Fra
Europa var det da også lavere antall delegater enn det det pleier å være.
I forkant av selve verdenskongressen arrangeres det nemlig alltid generalforsamling, i tillegg til regionale møter. De regionale møtene ledes som regel av ISRRT-nestlederen med ansvar for hver region, som for regionen Europa og Afrika var meg. Her tas det opp aktuelle saker og utfordringer for regionen, og det er en anledning for å bli bedre kjent med hverandre og å gi tilbakemeldinger på perioden som har vært.
Selve generalforsamlingen er mer høytidelig – agendaen er gjort kjent lang tid i forveien og mange vedtak skal gjøres. I denne runden var det også valg til alle ISRRT-styrets posisjoner, samt til posisjonene som regionale koordinatorer for utdanning, profesjonell praksis og kommunikasjon. Valgperioden er for fire år om gangen, og det er regulert slik at man kun kan ta ett gjenvalg i samme posisjon. Eneste unntak er for presidenten, som ikke kan gjenvelges, og som må forlate styret etter sin periode.
Generalforsamlingen i Bangkok samlet nok delegater til å være stemmedyktig og ble gjennomført som planlagt. Møtet gikk over to dager og ble ledet av avtroppende leder Donna Newman fra USA. Viktige publikasjoner, regnskap, budsjett og planer ble vedtatt. Under møtet ble det også gjort stas på alle utgående styremedlemmer. Fra vår region ble både jeg, regional leder for Europa Tim Agadakos (fra Hellas) og kasserer Philippe Gerson (fra Frankrike) gjenvalgt. I tillegg ble Peter Hogg fra England valgt inn i styret som ny leder med ansvar for profesjonell praksis. Til rollen som regional kommunikasjonskoordinator ble Claus Brix fra danskenes radiograforganisasjon valgt. Ny
leder for ISRRT ble som forventet Napapong Pongnapang fra Thailand. Han har i tre perioder vært nestleder for Asia og Australasia og også hatt rollen som regional leder før det. Som daglig leder av ISRRT sitter for øvrig Dimitris Katsifarakis fra Hellas, men denne posisjonen er ikke på valg.
Etter generalforsamlingen arrangeres selve verdenskongressen. Den har alltid en høytidelig åpning hvor alle deltakerland presenteres med flaggseremoni og prosesjon. Så også i Bangkok, hvor arrangøren hadde lagt mye innsats i planleggingen. Gjennomføringen var da også storslått med lokal underholdning og musikk. Det var lett å være enig i omtalen av Thailand som smilets land, for her var det kun blide fjes å se. Det gjaldt ikke bare de tilreisende deltakerne og arrangørene, dem vi møtte på i gatene, butikker og restauranter var alle blide og fornøyde. Verdenskongressen samlet totalt nesten 1000 deltakere. Dette var langt mer enn man trodde på forhånd, og sammen med stor støtte fra sponsorer og et høyt antall utstillere resulterte det også i et kjærkomment overskudd til ISRRT. Antallet fra Norden og Norge var som ventet lavt og telte kun noen titalls personer, men vi gjorde oss godt bemerket. Fra Norge og OsloMet deltok Safora Johansen i kraft av å være leder av nyopprettede ISRRTs akademiske nettverk (IAN). Hun ledet en workshop på kongressens første dag hvor organisering og målsetninger med IAN ble presentert. Selv presenterte jeg NRFs rapport om MR-sikkerhet og ledet en annen sesjon som ordstyrer.
Det er selvsagt mye faglig å lære av kolleger fra andre deler av verden på en slik kongress, men det sosiale aspektet er minst like viktig. Under verdenskongressene er det derfor alltid anledning
Fagsjef
i den
var blant annet til stede for å promotere den neste verdenskongressen, som finner sted i Aalborg i juni neste år.
til å delta på guidet tur og festmiddag. Denne gangen var det en tur med elvebåt hvor man fikk se flere imponerende byggverk og oppleve internasjonale danseferdigheter og partystemning. Oppsummert må uken i Bangkok sies å ha vært en stor suksess. Tross alle de før nevnte ekstraordinære utfordringene var både faglig og sosialt innhold og den totale deltakelsen svært bra. ISRRTs neste verdenskongress finner sted i Danmark, nærmere bestemt i Aalborg i juni 2024. n hakon@radiograf.no
TEKST: INGVILD FØRSVOLL SVANBERG, MONICA STRAUME OG JANE MARIE BAUGE
Velkommen til stråleterapiseksjonen i Bergen, byen mellom de syv fjell. Vi er en del av Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk, og holder til i Parkbygget på Haukeland universitetssjukehus (HUS), omtrent åtte minutter fra Bergen sentrum med bybane eller buss.
Stråleterapiseksjonen er en av åtte seksjoner ved avdelingen. Her har vi et meningsfylt arbeid, faglige utfordringer og svært gode kolleger.
Seksjonen har fem True-Beam-maskiner (lineærakselleratorer), én Ethos-maskin og brachyterapiutstyr, alt fra Varian. I tillegg har vi to Philips Big Bore CT-maskiner, og vi har også timeavtaler om å bruke MR og
PET ved Radiologisk avdeling. Avdelingen bruker Arias verifikasjonssystem og Eclipse til doseplanlegging. Utstyret er topp moderne.
For tiden er vi 50 stråleterapeuter. Vi har flere stråleterapeuter med relevant videreutdanning og master og én med ph.d. For tiden har vi også ansatt åtte radiografer som går på videreutdanning i stråleterapi for å styrke staben når avdelingen etter hvert skal utvides.
Innen stråleterapi blir det lagt stor vekt på behandlingsopplegg som er utarbeidet spesielt for den enkelte pasient for å oppnå best mulig effekt på sykdommen, samt minst mulig bivirkninger av behandlingen.
Vår oppgave er planlegging og gjennomføring av selve strålebehandlingen. I tillegg skal pasienter og pårørende følges
opp. Praksisveiledning og undervisning for studenter og andre yrkesgrupper blir gjennomført, samt at vi har et godt miljø for forskning og fagutvikling. Det er tett samarbeid med lege, doseplanlegger, fysiker og andre faggrupper.
Så langt det lar seg gjøre, samler vi diagnosegrupper på samme behandlingsmaskin. Dette gjør at vi får minst mulig endring av fikseringsutstyr, som gir en effektiv arbeidsflyt og bedre ergonomi. Vi jobber i team på hver behandlingsenhet. Noen stråleterapeuter er faste på én maskin, mens andre rullerer. Hver maskin har én stråleterapeut som har ansvar for det faglige innen den diagnosen som behandles på enheten.
Vi har stort sett dagarbeid, men ved utskifting av maskiner, servicer, maskinstans og svært høyt belegg blir det noe
ettermiddagsarbeid. Vi har også en bakvaktordning lørdag og søndag for akutte tilfeller.
Pusterommet er lokalisert i avdelingen vår. Der kan pasientene få kostholds- og treningsveiledning, og det blir arrangert egne kurs for prostatapasienter og pårørende. Vi har i tillegg en egen sexolog i avdelingen.
MR
MR for doseplanlegging er MR-bilder tatt i behandlingsleie etter at CT for doseplanlegging er gjennomført i stråleterapiavdelingen. Bildene brukes til koregistrering og inntegning av målvolum og risikoorgan. MR for doseplanlegging har egne bildeprotokoller og er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom radiologisk og onkologisk avdeling.
MR-maskinen er levert av GE, den har 1.5 T og 70 cm gantry-åpning. Maskinen er levert med en onkologi-pakke, det betyr
at vi har en flat bordtopp og dedikerte spoler.
MR for doseplanlegging blir brukt ved blant annet øre–nese–hals, sarkom, prostata, tarm, gynekologisk kreft og stereotaksi-behandling av ryggvirvler og andre små skjelettlesjoner.
PET-CT
PET-CT blir brukt for pasienter som skal ta CT for doseplanlegging etterfulgt av selve PET-undersøkelsen. CT-bildene og PET-bildene fusjoneres og blir brukt til inntegning av målvolum. PET-CT blir brukt ved for eksempel endetarm og gynekologisk kreft.
Pasientene får time i vår avdeling tidlig på morgenen for informasjon angående undersøkelsen og fiksering, deretter går pasienten videre til PET. Når pasienten er ferdig injisert og klar for PET-CT, må vårt CT-personale være med på PET-CT for å fiksere og assistere ved undersøkelsen
Brachyterapi
Brachyterapi gir oss muligheten til å gi en høy stråledose nær svulsten fordi strålekilden blir ført inn i kroppen til pasienten. Det blir brukt eget utstyr til denne behandlingen, og det blir tatt en egen CT og MR med dette utstyret som ledd i planleggingen av behandlingen. Vi har en Varian GammaMed pluss iX til behandling av innvendig stråling mot gynekologisk kreft og lungekreft.
HUS har landsfunksjon når det gjelder lungebrachy. Denne metoden kan brukes ved tumorvekst i luftrørsvegg/bronkiene, og kan ha god effekt på hemoptyse
og dyspné som følge av tumorforårsaket obstruksjon. Behandlingen gjennomføres med bronkoskopisk nedføring av et kateter forbi tumorområdet. Den radioaktive kilden føres deretter ned i kateteret og gir strålebehandling lokalt.
Ved livmorhalskreft, vaginalkreft og vaginaltoppresidiv har vi tre ulike typer behandlingsutstyr vi benytter, ringapplikator, åpen vaginalsylinder eller lukket vaginalsylinder. Antall pasienter per år er cirka 25-30. Ved behandling med ringapplikator og åpen vaginalsylinder legges det inn en Smits sleeve i livmorhalsen. Dette gjøres i GU i narkose etter cirka 20 eksterne strålebehandlinger. Brachybehandlingsutstyret fikseres i sleeven ved hver brachybehandling.
Pasienter der vi ikke får godt nok dosedekke til målvolumet med vårt utstyr, blir sendt til DNR for nålebasert brachyterapi.
Faggrupper
I avdelingen har vi opprettet faggrupper som jobber med utvikling innenfor ulike fagområder, som for eksempel fiksering, CT, IGRT, MR, doseplanlegging og brachyterapi. Alle gruppene har en leder, og det blir satt av fagdager i turnusen for å jobbe med faglig fordypning, oppdatering av prosedyrer og innføring av ny kunnskap. Avdelingen prioriterer også hospitering og kurs, både i inn- og utland.
Nytt på avdelingen
Det nyeste innen strålebehandling hos oss er adapsjonsbehandling og bruk av Align RT ved DIBH-behandling
(Deep Inspiration Breath Hold) av brystkreftpasienter.
«Minarbeidsplass»erenstafettder heterradiologiskeavdelingerogvirksompresenterersegselv,ogder-Denneetterutfordrerneste.
stråleterapiseksjonengangenkanduleseomvedHUS.Protonsenteret. ILLUSTRASJON: ARKITEMA ARCHITECTS
Adapsjonsbehandling
Stråleterapi på HUS har fått den første Ethos-maskinen i landet. Denne ble installert våren 2021. Vi startet med å behandle prostata-pasienter i såkalt IGRT-mode. Dette er konvensjonell behandling, hvor vi tar CBCT og passer på at planen fra CT dekker dagens anatomi.
Den første adapsjonsbehandlingen ble startet i oktober 2021. Dette var en pasient som allerede hadde gått en uke i IGRTmode før planen ble omgjort til adapsjon. Vi startet med adaptiv behandling av prostatakreft, fordi det er et stort antall pasienter som får behandling mot prostata. Det er mye kunnskap om denne behandlingen ved andre sentre som har Ethos. I mai 2022 startet vi med den første behandlingen av gynekologisk kreft. Siden har vi også behandlet blære- og endetarmskreft. I bekkenområdet er det mange organer som er bevegelige. Både blære- og tarmfylling vil påvirke hvor godt man dekker målvolumet med en konvensjonell behandlingsplan. Det er derfor nødvendig med marginer, for å sikre at det som skal behandles, får den dosen det trenger. Det er disse marginene vi ønsker å redusere med adaptiv behandling. Ved å tilpasse målvolumet etter dagens anatomi kan vi minske mengden friskt vev som får unødvendig dose, samt være sikker på at vi gir nok dose til målvolumet.
Ved adapsjonsbehandling lager vi daglig ny plan til pasienten. Risikoorganene
tegnes ved hjelp av kunstig intelligens (KI). Legens inntegnede CTV (Clinical Target Volume) overføres fra planleggings-CT og tilpasses dagens anatomi. Den kunstige intelligensen gir ofte gode inntegningsforslag, men stråleterapeuten må alltid vurdere inntegningene og endre strukturene ved behov. Dette kan være utfordrende, spesielt hvis det er mye luft i området som skaper artefakter. Da er det godt å ha et tett samarbeid med både lege, fysiker og doseplanlegger. En lege er alltid med de tre første behandlingene ved prostata og de fem første behandlingene ved andre diagnoser. I tillegg vurderer de jevnlig inntegningen i ettertid av behandlingen for å kvalitetssikre og veilede. Fysiker er med de seks første behandlingene. Det er lett å ringe både lege og fysiker for å konferere om man er usikker på dagens anatomi eller behandlingsplan.
Hittil er åtte stråleterapeuter opplært i adapsjonsbehandling. To av dem er fast på Ethos-maskinen. De seks andre rullerer mellom Ethos og andre maskiner eller CT. Opplæringen går ut på å gjøre seg kjent med anatomien i bekkenet. Ved å lese seg opp på normalanatomi og selv tegne organene på en doseplan, lærer man hva man skal se etter. I tillegg har vi hatt undervisning med leger, som har forklart hva de inkluderer når de tegner målvolum. Vi har også hatt muligheten til å øve oss på den digitale behandlingsgangen på en virtuell behandlingsmaskin uten pasient til stede.
For hver nye pasient som skal ha adaptiv behandling, ønsker vi å ha tre stråleterapeuter som kjenner pasienten. Disse skal se gjennom planen og gjøre seg kjent med pasientens anatomi før første behandling, og være med på de første behandlingene med lege. Hele behandlingen kan ta alt fra 10 til 30 minutter avhengig av hvor enkelt det er å orientere seg i bildene. Siden behandlingen kan ta lang tid, er det viktig å være effektiv og besluttsom slik at pasienten klarer å ligge i ro, og at blære- og rektumfylling holder seg tilnærmet lik.
DIBH Align RT
Align RT er et tredimensjonalt posisjoneringssystem basert på pasientens hudoverflate som blir eksportert fra planleggings-CT. Dette er et system som avbilder hudoverflaten før og under strålebehandling, Surface Guided Radiaton Therapy (SGRT). Systemet krever et ekstra CT opptak i fripust ved DIBH av brystkreftpasienter.
Ved behandling blir pasienten stilt inn ved hjelp av fripust-overflaten. På forhånd blir det tegnet en ROI som gir oss bordflyttinger for å komme i rett posisjon for alle translasjoner. I kombinasjon med ROI har vi et kamera med videofunksjon som viser oss ytterkonturene fra CT-opptaket. Når vi er fornøyd med innstilling i fripust, går vi over til DIBH-overflaten der pasienten skal holde pusten. Det blir tatt kontrollbilder ved hjelp av KV-bilder i 0
og 90 grader der pasienten holder pusten. Disse bildene blir kontrollert og sammenlignet med CT-bildene for DIBH. Når vi er fornøyd med matching av bildene, må pasienten holde pusten mens vi tar et nytt referansebilde for hudoverflaten i rett posisjon. Referansebildet skal brukes videre for dagens behandling. Fordelen med Align RT ved DIBH er at pasienten overvåkes i alle retninger, ikke kun i vertikal posisjon. En får også en bedre innstilling av pasienten, og mindre reposisjonering. Alle brystkreftpasienter blir i dag behandlet med hjelp av overflateskanning.
Protonterapi
Protonsenteret ved HUS skal sammen med det nye senteret på DNR være et tilbud til hele landet. Senteret er lokalisert i Haukelandsbakken, rett over nedre stasjon for Ulriksbanen, tilknyttet ved gang-tunell og to heiser. Det bygges et behandlingsrom med 360 grader roterende gantry for klinisk bruk, og et identisk gantry for forskning som ved behov kan omgjøres til klinisk bruk. Bygget inneholder dessuten MR, CT, fikseringsrom, klinisk sone for pasientsamtaler og prøvetaking, samt kontorer og resepsjons- og ventearealer. Forskningsavdelingen vil ha sine egne sluser og innganger i forbindelse med dyreforskning, etter egne retningslinjer. Protonutstyret ble organisert som et eget nasjonalt prosjekt og Varian er leverandør av utstyret. Hovedmålet innen
kreftbehandling er at flere skal overleve og leve lenger med sin kreftsykdom, og få økt livskvalitet ved reduksjon i behandlingspåførte langtidsbivirkninger. I forhold til tradisjonell strålebehandling er det mulig å gi høyere doser til dyptliggende svulstvev. Strålingen tilpasses bedre til kreftvevet, og det blir gitt mindre stråling til det friske vevet rundt. Behandlingen er blant annet godt egnet for barn og unge som har mer følsomt vev enn voksne. Vi regner med at 10–15 prosent av pasientene som i dag får tradisjonell strålebehandling, vil ha bedre nytte av behandling med protoner. Det trengs mer kunnskap om de biologiske effektene av partikkelterapi og hvordan man kan utnytte presisjon og effekt på best mulig måte. Derfor vil pasienter bli inkludert i nasjonale og internasjonale studier. Senteret er planlagt å tas i bruk i overgangen 2024/2025.
Nåler ved brachyterapi
Vår avdeling er i planleggingsfasen med tanke på innføring av nålebasert brachyterapi. Målet er å kunne tilby denne behandlingsmetoden innen utgangen av året. Det er laget en forprosjektplan som inneholder opplæring, hospitering, skaffe kompetanse i planleggings- og driftsfase, samt kartlegge ressursbehov for profesjonene.
Sosialt
Stråleterapeutene er en sprek, glad og sosial gjeng. Vi har årlige temafester.
Disse har vært:
St. Olavs Hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Kristiansand sykehus, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Kirkenes sykehus, Tønsberg og Larvik sykehus, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet Sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu, Ringerike sykehus, Kongsberg sykehus, Arendal sykehus, Röntgenkliniken Norrköping, Nordlandssykehuset Bodø, radiografutdanningen ved NTNU Gjøvik, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Levanger, radiografutdanningen ved NTNU Trondheim, masterutdanningen ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved USN, DSA, stråleterapiavdelingen ved SUS, Anicura Jeløy Dyresykehus, Nukleærmedisinsk enhet i Bodø, Radiologisk enhet i Lofoten, radiografutdanningen ved Universitetet i Tromsø, Sykehusinnkjøp HF, Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i Tromsø, Nasjonalt ankomstsenter og St. Olavs Hospital, Orkdal sjukehus, Hamar sykehus, Sykehuset Innlandet Elverum, Sykehuset Innlandet Gjøvik, Stråleenheten SI Gjøvik, Unilabs røntgen, Hamar, BDS Haukeland og radiografutdanningen ved HVL.
Sammen med fysikere og doseplanleggere, som er dem vi jobber tettest med, prøver vi å få til en årlig blåtur. Oppfinnsomheten er stor, og vi vet aldri hva vi går i møte. Videre er det felles julebord for hele kreftavdelingen, og i fjor feiret vi også at avdelingen var 50 år. Små og litt større arrangementer tas litt på sparket, som lønningspils og grilling i en hage eller på en fjelltopp. Vi holder jo til under Ulrikens topp, og mange traver sammen i vei etter arbeidstid på fine turstier. n post@holdpusten.no
Nyttårsforsettet. Et forsett for et nytt år. Noe man setter seg fore. Et formål, noe man ønsker å realisere.
Hvert år erstatter vi den gamle kalenderen med en ny. Et nytt år og en ny kalender markerer en ny start. Alle de aspekter vi mislikte ved det foregående året står for fall. En ny vår venter. En ren og ubrukt tid. Så kommer hverdagen, og tilværelsens beinharde realiteter gir seg til kjenne.
Det har aldri vært lett å være menneske. Heller ikke et moderne menneske. Vår analytiske evne gir oss muligheten til å vurdere ulike sider av våre egne liv, og vår forestillingsevne gir oss anledning til å fantasere over muligheter for endring. Kanskje er vi rett og slett overutrustet som art.
Kanskje er vår evne til å produsere mentale forestillinger ute av takt med kjødets utilstrekkelighet. Muligens har vi latt oss forlede av glansbilder av andre, eller overambisiøse tanker om eget pågangsmot og vilje til endring.
En mulig løsning på den vonde følelsen av manglende måloppnåelse er å akseptere nederlaget, og leve videre i de febersmertene som følger med erkjennelsen av egen svakhet. En annen er en mer grunnleggende gjennomgang av hva vi innerst inne opplever som meningsfylt, snarere enn hvilke mindre detaljer i våre egne liv vi ønsker å endre. En mer helhetlig gjennomgang av selve betingelsene for meningsfull eksistens.
Denne refleksjonen innleder et spørsmål som er like gammelt som mennesket selv: Hva er egentlig meningen med livet?
Den franske forfatteren Albert Camus viser til en gammel myte for å belyse spørsmålet: Myten om Sisyfos.
Mytens hovedperson figurerer i gresk mytologi og er kjent for å ha lurt gudene. Som et resultat av dette dømmes han til en tilsynelatende grusom straff. Han blir satt til å rulle en stein opp til toppen av en skråning, men når han omsider når toppen, mister han grepet om steinen slik at den ruller ned til bunnen av bakken. Dermed må han snu, rulle steinen opp
igjen, før steinen igjen ruller ned til utgangspunktet.
Dette gjentar seg til evig tid.
Vår umiddelbare tanke er at prosessen er meningsløs. Det er tilsynelatende ingen fremgang, steinen når aldri lenger enn bakketoppen. Camus’ poeng, i alle fall slik jeg oppfatter det, er at det vesentlige ikke er hvorvidt livet i utgangspunktet er meningsfylt eller ikke, det er hvorvidt vi klarer å etablere et meningsfylt livsprosjekt eller ikke. Sisyfos kan velge å gjøre prosjektet meningsfylt ved å akseptere sin tilværelses betingelser, akseptere livet slik det er, ifølge Camus uten noen dypere mening. For dersom det ikke finnes noen dypere mening, hva gjør Sisyfos’ prosjekt mindre meningsfylt enn alle andres?
Legger vi i tillegg til at meningen med livet er kontinuerlig utvikling, slik den norske filosofen Einar Duenger Bøhn hevder, kan vi innvende at Sisyfos, om han gir seg hen til arbeidet, vil være i stand til å perfeksjonere utførelsen sin. Livsprosjektet kunne fra dette perspektivet bestå i å forbedre seg litt etter litt, dag etter dag, uke etter uke, år etter år, innenfor de rammer som er lagt for våre liv.
I tilfellet Sisyfos var skjebnen i gudenes hender, men fra et menneskelig perspektiv vil en nærliggende konklusjon på Camus’ påstander være at vi har skjebnen i våre egne hender. Det er med andre ord opp til oss å gi livet mening. Vi er «dømt til frihet», som hans venn og kollega Jean Paul Sartre formulerte det.
Dersom vi skal ta de to franskmennenes ord for god fisk, hva er så grunnen til at man ikke klarer å foreta de endringene man har sett for seg? Er grunnen til at vi sliter med å oppfylle nyttårsforsettene våre, at vi ikke har klart nok for oss hva som reelt sett er viktig for oss, hva som gir livene våre mening? Er det slik at vi innerst inne oppfatter andre ting som mer viktige enn de aktuelle nyttårsforsettene, og at det er derfor de skyves stadig lenger foran oss?
Er det slik at nyttårsforsettene reelt sett ikke reflekterer de ønsker og drømmer vi har for egen tilværelse? Da kan en løsning være en mer
helhetlig gjennomgang av hva vi verdsetter og er opptatt av. Og i så fall kan vi kanskje heller definere et livsprosjekt som reelt sett motiverer oss til å la det gjennomsyre alle valg vi foretar i løpet av et år, og så neste, snarere enn å konsentrere oss om konkrete detaljer i flyktige prosjekter vi egentlig ikke har eierskap til.
Samtidig kan det være at hele refleksjonen er meningsløs i seg selv: Er det ikke bare å bestemme seg for å følge opp nyttårsforsettene? Er ikke friheten absolutt?
Det finnes jo svært mange mennesker der ute som klarer å etablere gode treningsrutiner, som slutter å røyke, leser flere bøker eller tilbringer mer tid med familien sin, og som i tillegg klarer å skifte kurs i forbindelse med skifte av kalender. Noen klarer beviselig å benytte anledningen til å endre på konkrete ting i eget liv, men deres frihet kan vel i sitt vesen neppe være mer absolutt enn andres? Eller?
Etter å ha reflektert over disse tingene en god stund kikker jeg bort på klokken. Det er på tide å tenke på hjemveien.
Da ble det visst ikke tid til trening i dag heller. n carl.christian@radiograf.no
TEKST OG FOTO: HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NRF
Norge er som kjent et langstrakt land, og virksomheter med radiografer er godt spredt. Dette gjør det vanskelig å få besøkt så mange steder så ofte som man skulle ønske. For noen år siden la jeg likevel en plan om å få til regelmessige møter i ulike deler av landet, med mulighet for å informere om aktuelle nyheter og saker fra NRF, men også for å selv bli oppdatert på faglig utvikling og få bedre overblikk over medlemmers arbeidssituasjon og behov. Men så kom pandemien, og planene ble lagt på is.
Nå er det derimot igjen mulig å få dette til, og første besøk gikk til Sykehuset Vestfold Tønsberg før jul. Det var ikke tilfeldig valgt, da jeg har mange kjente i avdelingen etter å ha jobbet der i over fire år tidlig på 2000-tallet. Jeg fikk da også god hjelp fra seksjonsleder Jermund Bakke og fagutviklingskoordinator Carina Skantz i planleggingen av besøket. En annen grunn til at jeg ønsket å komme til Tønsberg, er at der jobber Evelyn Haugen Fevang, som nylig fikk NRFs interne spesialistgodkjenning innen beskrivende radiografi, og hennes nyutdannede beskrivende radiograf-kollega Rakel Rudskjær.
Evelyn er for lengst etablert i sin rolle som beskrivende radiograf, og takket være hennes erfaringer, har hun kunnet gi oss viktige innspill i arbeidet med vår faglige strategi og politikk knyttet til rolleutvidelse. Evelyn og hennes kolleger innen UL og beskrivende radiografi i Norge har for øvrig nylig blitt invitert til å delta i en spørreundersøkelse fra NRF, hvor ønsket har vært å kartlegge praksis og erfaringer (den har nylig hatt svarfrist, så resultatene er ikke klare i skrivende stund), men direkte samtaler og observasjoner, som vi fikk til ved besøket hos henne og Rakel i Tønsberg, gir mulighet for utdypende informasjon og innsikt.
Jeg fikk inntrykk av at de to beskrivende radiografene verdsettes høyt i avdelingen av både radiografene og radiologene, og at de er faglige ressurser for begge grupper. Evelyn har også vært mye benyttet i opplæring av LIS-leger, radiografer og radiografstudenter, og inngår dessuten i avdelingens optimaliseringsarbeid for aktuelle prosedyrer. Begge skulle imidlertid ønske de hadde mer tid og ansvar til å gjøre
vurderinger av berettigelse for henviste undersøkelser, da de mener det er et stort behov for dette.
På spørsmål om de mener det bør startes opp igjen utdanningstilbud for beskrivende radiografer i Norge, stilte de seg noe uventet negative. Dette forklarer de med at de frykter at et nytt slikt utdanningstilbud her ville slitt med å oppnå samme kvalitet og anseelse som de etablerte utdanningene på området i blant annet Storbritannia og Danmark. I alle fall, mener de, bør man vente med en slik utdanning her hjemme til man har både formell og praktisk støtte fra radiologene.
Foruten å prate litt med de beskrivende radiografene, fikk jeg også en grundig omvisning i avdelingen, som er i stor forandring for tiden med nybygg og utskiftninger av diverse modaliteter. Seksjonsleder Jermund Bakke kunne også fortelle at man har planer om en hybridstue i arealene som frigjøres, men at tidsrammen og endelig løsning for dette er noe usikker.
Avslutningsvis var det invitert til et møte for alle interesserte radiografer, hvor jeg presenterte forbundsnytt om NRFs spesialistgodkjenningen og om forbundets pågående aktiviteter knyttet til MR-sikkerhet og kunstig intelligens, og til planlagte satsinger for jubileumsåret 2023, forbundet fyller nemlig 50 år i år.
Om pandemien ikke blusser opp igjen, satser NRF på flere besøk rundt om i landet i det kommende jubileumsåret. n hakon@radiograf.no
«Jeg fikk inntrykk av at de to beskrivende radiografene verdsettes høyt i avdelingen av både radiografene og radiologene, og at de er faglige ressurser for begge grupper.»
De første røntgenografene, som var tittelen som ble brukt før «radiograf», i Norge ble utdannet i 1972 fra Oslo Kommunale Røntgenografskole. Skolen startet 1. januar 1970 og var lokalisert i Heimdalsgaten 14. I 1973 flyttet skolen til Ullevål sykehus.
Vi var blant elevene på det andre kullet, som startet i august 1973. Undervisnings-leder Astrid Bjerland ivret etter at vi skulle organisere oss, noe vi på det tidspunktet ikke helt forsto hensikten med. Men etter noen måneders jobberfaring og etter å ha deltatt på en verdenskongress for radiografer i Madrid i 1973 var tiden moden.
Fra en telefonkiosk utenfor kirurgisk avdeling på Ullevål ringte vi to en direktør som vi kjente i Norsk Arbeidsgiverforening (nå NHO) og spurte rett og slett om hvordan vi skulle starte og om vi burde kalle oss forbund eller forening. Vi syntes forbund var mer slagkraftig, men var usikre på om vi kunne benytte det da vi ikke hadde forhandlingsrett. Svaret var at det var helt opp til oss!
Første møte ble holdt 30. oktober 1973 på Røntgenavdelingen, Ullevål sykehus.
I løpet av et par timer ble det valgt styre og bestemt at:
• Vi skulle ha et partipolitisk nøytralt forbund
• Yrkestittelen skulle være radiograf
• Navnet skulle være Norsk Radiografforbund
Tittelen radiograf (radiographer) ble brukt internasjonalt og beskriver bedre bredden av strålespekteret som radiografene arbeider med.
29. mars 1974 skiftet skolen navn til Oslo kommunale Radiografskole.
Det første NRF-styret (1973–76) besto av: Tine Iwe Joslin (nå Thorsteinsen, formann), Stig Olav Persvik (nestformann), Turid Carlsen (nå Langli, sekretær), Dubravka Mott (kasserer), Johanne Grann-Meyer, Borghild Sars Myrli
I år er Norsk Radiografforbund 50 år. I den forbindelse har vi invitert en rekke personer som har vært sentrale innen NRF og/ eller fagets utvikling til å skrive kronikker der de ser tilbake på en del av forbundets eller fagets historie.
og Unni Eriksen (de tre sise ordinære styremdlemmer).
Første generalforsamling
15. januar 1974 fant forbundets første generalforsamling sted, på Ullevål sykehus – også med representanter fra skolen som utdannet røntgenografer på Rikshospitalet (den startet opp høsten 1973). Det ble vedtatt en rekke lover (eller vedtekter, som vi ville sagt i dag), og det ble utlyst en emblemkonkurranse. Emblemet skulle være grønt, det skulle symbolisere vårt politisk nøytrale ståsted. Fotograf Ole Nordby gikk av med seieren. Emblemet ble noen år senere korrigert slik at stråleknippet ble riktig i forhold til objektet. Allerede da var det enighet om å arbeide for en offentlig godkjenning av utdanningen og yrkestittelen, og at skolene skulle ha felles undervisningsplan. Forskrifter for godkjenning av radiografer trådte i kraft 1. august 1977.
Spørsmål om tilslutning til en hovedorganisasjon
De første lovene som ble vedtatt, ivaretok ikke alle forhold med en voksende medlemsmasse. «Lov- og utredningskomiteen» ble nedsatt i 1977. Også behovet for tilslutning til en hovedorganisasjon meldte seg. Det ble diskutert flere alternativer, som bidro til en urolig tid. Ville forbundet fortsatt kunne definere seg som upolitisk ved eksempelvis å slutte seg til LO? I 1980 avgjorde styret, etter uravstemning, å melde forbundet inn i YS – men det ble ikke værende der.
Seminarer og paneldebatt
Første seminar, sentrert kun på fag, ble arrangert i Trondheim i november 1975. Også senere seminarer, som årlig ble arrangert, dreide seg stort sett om fag.
«Kjernekraft og strålefare» var temaet på et medlemsmøte (med paneldebatt) –for å bevisstgjøre medlemmene om hvilket miljø de kom inn i. Møtet var åpent for alle, 70 personer møtte.
Strålefare var også tema noe senere. I 1982 oppfordret forbundet regjeringen om å gå inn for nedrustning av kjernefysiske våpen.
«Hva gjør en radiograf?»
For å utarbeide en pedagogisk oppbygget studieplan fikk Ullevål-skolen veiledning av pedagog fra Statens yrkespedagogiske høgskole. Det første spørsmålet som ble stilt, var «hva gjør en radiograf?» Svaret ble en funksjonsbeskrivelse som også ble forbundets.
Fagutvikling, rolleutvikling, utdanningskomité og Nasjonalt radiograffaglig råd
For å styrke kompetansen var det behov for radiografifaglig litteratur. Stor var begeistringen da vi fant Kitty Clarks «Positioning in radiography» i Norlis bokhandel i Oslo. Det engelske radiografmiljøet hadde et solid internasjonalt renommé, og boken ble straks tatt inn som pensum.
Tidlig meldte spørsmålet seg om radiografers funksjon vedrørende injisering av røntgenkontrastmidler og isotoper. Radiologer ved Ullevål mente at radiografene burde utføre slike injeksjoner – etter visse bestemmelser. Våren 1975 kom klarsignal fra Helsedirektoratet.
Som en følge av at radiografene kunne utføre intravenøse injeksjoner, fikk Utdanningskomiteen, som ble nedsatt av forbundet i 1977, sin første oppgave å arrangere intravenøskurs. Disse ble holdt ved Ullevål-skolen – frem til opplæringen
inngikk i vanlig undervisning. Komiteen skulle også skaffe artikler til Hold Pusten (som så dagens lys i 1974, se nedenfor), arrangere faglige innslag på medlemsmøter og uttale seg i utdanningspolitiske saker.
I 1981 ble driftsansvaret for helsefagutdanningene overført fra Sosialdepartementet til Kultur- og vitenskapsdepartementet med et nasjonalt radiograffaglig rådgivende organ. Anne Berit Grindstad (tidligere leder i NRF og lærer ved Ullevål-skolen) var leder der i åtte år. Rådet behandlet rammeplan, opptaksregler og tildeling av FoU-midler.
Lønn, røntgenferie og streik Våren 1974 ble det enighet i Norske kommuners sentralforbund om lik lønn for røntgensykepleiere og radiografer –som det var i stat og i Oslo kommune. Førstnevnte var sykepleiere som tok røntgenbilder før radiografer ble en egen yrkesgruppe.
Men lønnsprinsippet overlevde ikke. Spørsmål om pliktår og godkjenning av det som ansiennitet, var sentrale temaer.
I 1976 utdannet Oslo Kommunale
Radiografskole de første elevene med semesterordning, og var dermed i ferd med å tilpasse seg høyskolesystemet. Dette innebar at radiografene sto fritt til å søke jobb alle steder – uten pliktår. De første årene var det mer sentrering på fag enn på lønn – fordi solid fagkompetanse måtte ligge til grunn for lønnsdiskusjon. Fagkompetansen måtte derfor bygges.
I 1978 kom Forskrift om særlige vernetiltak ved ioniserende stråling – uten bestemmelsen om røntgenferie (som var en ekstra ferieuke for radiografer på grunn av strålebelastningen i yrket). Forskriften var sendt på høring, men ikke til forbundet – som var glemt!
En tre timers demonstrasjonsstreik ble arrangert 2. juni 1983 – med sterk støtte fra fagmiljøer og god pressedekning.
Behovet for radiografer
Allerede i 1975 ble det etterlyst behov for kapasitetsøkning av radiografer – særlig innenfor stråleterapi. Dette ble en langvarig prosess som omhandlet blant annet organiseringen av en slik utdannelse. Videreutdanning i stråleterapi startet i Oslo 1987, med stråleterapeut Eric Sundqvist som lærer.
Økonomi
De viktigste og absolutt nødvendige inntektene de første årene kom i form av frivillig arbeid av medlemmer og radiologer. En solid og usynlig økonomisk støtte kom fra Ullevål sykehus og Radiografskolen – til lokaler, reiser, kurs og videreutdanning i pedagogikk og ledelse/administrasjon. Andre skjulte utgiftsposter var at ansatte fikk drive forbundsarbeid i arbeidstiden. Firmaer som leverte apparatur og utstyr, var også rause med å støtte radiografene med både sosiale og faglige tiltak. Medlemskontingenten på 200 kroner (50 kroner fra elever), dekket NRF-stempel (første utgift), IBM-skrivemaskin, et par advokattimer, trykking av medlemsblad og abonnement på ISRRTs tidsskrift – og tilskudd til maleri av Astrid Bjerland, i kraft av at hun var radiografenes første undervisningsleder. Økonomien var imidlertid så presset at det ble foreslått å ha lotteri!
Medlemsblad
I mars 1974 utkom medlemsbladet med navnet «Hold pusten! – Pust igjen!» Første del av tittelen skulle stå på første side, andre del på siste side. Det har aldri hersket tvil om hvilken yrkesgruppe bladet representerer – nestformann og første redaktør, Stig Olav Persvik, har æren. Første nummer var på fire sider og ble trykt i et kunsttrykkeri
(nabo til Ullevål sykehus) – til en pris som vi dessverre ikke kunne fortsette med. Nummer to ble til på formannens middagsbord. Fra tredje utgave tok Sue Aarnes (nå Kristiansen) redaktørjobben (1974–79). Etter hvert, også i samarbeid med senere redaktør Sigmund Oswold (1979–82), fikk bladet et mer profesjonelt utseende. Fortsatt innebar redaktørjobben gratisarbeid, både faglig og teknisk. I en overgangsfase var det absolutt behov for støtte – og et røntgenfirma (Kodak) trådte til – under forutsetning av gratis annonse.
Samarbeid
For å sørge for informasjon mellom forbund og avdeling ble det i Oslo oppnevnt tillitsmenn. Disse skulle også rapportere arbeids- og miljøproblemer. Radiografer ellers i landet opprettet lokallag. De første kom i 1977 i Bodø og Tromsø, Oslo lokallag først i 1980.
Tidlig ble det vedtatt å søke samarbeid med Gruppen av røntgensykepleiere. I mai 1975 inviterte de forbundet til seminar på Lillehammer – for å avklare utdanning og ansvarsområder. Samarbeidet i avdelingene mellom de to yrkesgruppene gikk nok –stort sett – greit, men organisatorisk viste det seg at ikke alle var klar over at radiografen var utdannet for å ha pasientansvar –og dermed også kunne ha lederstilling.
I 1975 ble det i Århus arrangert Nordisk kongress for radiografer og røntgensykepleiere. Vår representant, Sue Aarnes, holdt innlegg om forventninger til nordisk samarbeide – blant annet det å få utdanningen godkjent internasjonalt. Radiografers og Røntgensykepleieres Samarbeide i Norden (RRSN) ble stiftet i Oslo i 1977.
Elevlandslag
Forbundet inviterte til elevkveld i desember 1974 – året etter (6. desember 1975) ble Norske Radiografelevers landslag (Studentlandslaget) stiftet. Alle fire skoler (som det etter hvert var blitt som utdannet radiografer) var representert. Gaven fra NRF var en møteklubbe. Landslaget og forbundet fikk møte i hverandres styrer, men uten stemmerett.
Internasjonal kontakt
Deltakelse på ISRRTs verdenskongress i 1973 i Madrid bidro til at forbundet tidlig vendte seg internasjonalt og begynte forberedelser til innmelding i ISRRT, den internasjonale radiograforganisasjonen.
I 1977 ble vi opptatt som medlem, med Paul Draleke som vår første representant. Vi ønsket å få utdannelsen godkjent i England – dels for å oppnå samme status som den engelske hadde, men også fordi Storbritannia ville være et attraktivt land å arbeide i for nyutdannede radiografer fra Norge.
I 1976 fikk vi beskjed fra ISRRT om at forbundet måtte delta mer aktivt i blant annet utdanningsspørsmål og i godkjenningsinstanser.
Lokaler.
Forbundet hadde mobilt kontor frem til 1974 – da formannen ble ansatt ved
Radiografskolen. Der fikk vi tilholdssted, med adresse Postboks 66, Ullevål, Oslo 1. I mars 1980 flyttet forbundet til Collettsgate 33 i Oslo. Her hadde Borgny Ween, vår første sekretær med fast kontortid, noen timer i uken.
Hva preget den første tiden? Vi var få nyutdannede, men med entusiastisk pågangsmot og gjennomføringsevne i et ungt, kreativt og levende miljø. Det var utrolig moro å være med i et pionerarbeid; det å skape noe nytt og finne svar.
De første årene bar preg av at alt lot seg ordne svært raskt. Vi tok en kjapp prat, så fattet vi vedtak. Vi var et lite og nytt forbund, slik at overordnede instanser ikke fryktet at avgjørelser ville få store konsekvenser. Men noen beslutninger (eksempelvis med tanke på lønn) overlevde ikke!
Bare etter få år, med stor økning av medlemsmassen, viste det seg å være behov for en annen måte å drive forbund på, på alle fronter. Men for å vinne frem visste vi at vi måtte bygge kompetanse – som var og er
Holder det at det du leser er nesten sant?
Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler. Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver. Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.
Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig
den viktigste forutsetningen for radiografenes yrkesliv.
Etter bare kort tid i yrket ble flere i forbundsstyret lærere ved Ullevål-skolen. Ny utdanning, med nye fag og usikre nyutdannede, krevde særlig sentrering på det faglige. Og vi var stadig på leting etter kunnskap som kunne styrke radiografenes stilling. Vi var klar over at vi var utdannet for å ha samme funksjon som røntgensykepleierne, men vi var også bevisste på at vi kunne tilføre miljøet annen og ny kunnskap. Dette fikk vi full anledning til som lærere, vi som gikk den veien!
Arbeidet som foregikk i skolens regi med pedagogisk oppbygging av undervisningsplanen og stadig søken etter ny kunnskap, må kunne sies å ha vært med på å bygge en solid grunnmur for forbundet vårt. Hvem eide hvilken stein i grunnmuren som vi la? Var det forbundets eller skolens? I de første årene var skole og forbund godt sammenvevd, både faglig og økonomisk – til fordel for alle! n
«De første årene var det mer sentrering på fag enn på lønn – fordi solid fagkompetanse måtte ligge til grunn for lønnsdiskusjon. Fagkompetansen måtte derfor bygges.»
VED ÅSNE SØRLIEN HOLEN (MSC), ANNE KATHRIN ERTZAAS (MSC)
OG SOLVEIG HOFVIND (PH.D), ALLE RADIOGRAFER VED KREFTREGISTERET
Mammografiens historie illustrerer en rivende utvikling, fra de første bildene av ablaterte bryst i 1913 og fram til å dag, hvor mammografi er den fremste screeningmetoden for å oppdage brystkreft og vi bereder grunnen for at kunstig intelligens kan tyde mammografibildene våre. Mammografi er røntgenavbildning av brystene. Mammografibilder, eller mammogrammer, fremstiller vev og strukturer i brystene, fra brystmuskelen innerst mot thorax, deretter kjertel- og fettvev, og mamillen ytterst. Mammografi brukes til å fremstille maligne og benigne tilstander i brystet, hos både kvinner og menn. Brystkreft er det hyppigste kreftformen blant kvinner i verden og Norge i dag. I 2021 ble det diagnostisert 4023 tilfeller av brystkreft i Norge, 3991 blant kvinner og 32 blant menn (1). Selv om forekomsten av brystkreft øker, øker også overlevelsen av sykdommen. Dette er mye takket være tidlig oppdagelse gjennom blant annet mammografiscreening, og bedret behandling (2).
Fra røntgenografi av brystene til mammografi
De første bildene av et røntgenfotografert bryst ble publisert i 1913 og viste ablaterte bryst (3). Det var ikke før i 1927 at de første røntgenundersøkelsene av kvinners bryster ble utført (4). Bildene var dog uskarpe da utstyret var et konvensjonelt røntgenapparat som ikke var tilpasset avbildning av bryster, og dermed ga stort fokus og stor avstand mellom bryst og film. Det ble heller ikke brukt kompresjon. Dette ble først tatt i bruk på 50-tallet (5). Avstanden mellom fokus og film ble kortere, bildene ble tatt stående, og projeksjonene ble etter hvert standardisert. I 1960 ble det som skulle bli gullstandarden innen røntgenografi av brystene, presentert; lav kV, høy mA og god avblending (6). Teknikken og posisjoneringen var lett å reprodusere, og bildene kunne skille mellom godartede og ondartede svulster. Benevnelsen ble også endret fra røntgenografi av brystene til mammografi. Den første utgaven av mammografiapparatet slik vi kjenner det i dag, kom på markedet i 1967, denne med roterende molybdenanode og innebygget mulighet for kompresjon (7). Kompresjon ble ansett som viktig
I år er Norsk Radiografforbund 50 år. I den forbindelse har vi invitert en rekke personer som har vært sentrale innen NRF og/ eller fagets utvikling til å skrive kronikker der de ser tilbake på en del av forbundets eller fagets historie.
for å immobilisere og redusere tykkelsen på brystet. Det reduserte muligheten for bevegelsesuskarpheter og spredt stråling, samt stråledosen. Strukturene i brystet ble spredd bedre fra hverandre og gjorde det lettere å identifisere patologi. Kompresjon brukes også i dag, men kraften er redusert og tilnærmingen er mer persontilpasset.
Fra film-folie til digital mammografi
De siste 50 årene har det skjedd store teknologiske fremskritt innen mammografi (8). På 70-, 80- og 90-tallet skjedde det flere endringer i valg av anodemateriale og andre tekniske utbedringer, blant annet innen automatisk eksponeringskontroll, og introduksjon av bevegelig raster og høy-frekvens-generator, som førte til lavere stråledoser og bedre bildekvalitet.
På 90-tallet ble ultralyd tatt i bruk som et supplement til klinisk mammografi, for å lettere kunne skille mellom cyster og solide svulster, for fremstilling av palpable kuler ved negativ mammografi, og for gjennomføring av nåleprøver i brystet (8). For å stille mer presise diagnoser ble også MR tatt i bruk i mammadiagnostikk på 90-tallet. I motsetning til ultralyd som benyttes ved så å si alle brystkreftutredninger, utredes om lag 30 prosent av ikkeneoadjuvante pasienter med MR (9).
viste seg å ha fordeler sammenlignet med analog mammografi; lavere stråledoser, reduksjon i omtak på grunn av teknisk svikt (11, 12), enklere arkivering og utveksling av bilder, bedret pasientflyt, og enklere innføring av tilleggsteknologier som dataassistert deteksjon og digital bryst-tomosyntese (13, 14). Studier viste også at digital mammografi var like god til å oppdage brystkreft som analog mammografi (15, 16).
Digital bryst-tomosyntese, eller tomosyntese, ble lansert på slutten av 1990 tallet (17), men utstrakt bruk både klinisk og til uttesting i screening kom ikke i gang før på 2010-tallet. Tomosyntese skiller seg fra konvensjonell mammografi ved at røntgenrøret beveger seg i en bue over brystet mens det tas flere lavdose-eksponeringer (18). Bildene rekonstrueres til en pseudo-tredimensjonal bildeserie og kan vises som tynne eller tykkere snittbilder. Bildene kan også rekonstrueres til et syntetisk, todimensjonalt bilde, lignende som ved konvensjonell mammografi.
Mammografiscreening og
Mammografiprogrammet
I dag skiller vi mellom klinisk mammografi og screeningmammografi. Klinisk mammografi er en undersøkelse som utføres på bakgrunn av symptomer eller palpable funn, eller som et resultat av funn på screening. For å utrede funn i brystet brukes trippeldiagnostikk. Dette innebærer en kombinasjon av klinisk undersøkelse, billeddiagnostikk og eventuelt en nåleprøve (19). Screening er «siling». Det vil si at man undersøker mange symptomfrie kvinner for å finne de få som har brystkreft.
Digital mammografi lot vente på seg sammenlignet med annen konvensjonell røntgen da kravene til oppløsning og bildekvalitet var betydelig høyere i mammografi. Digital mammografi ble kommersielt tilgjengelig i 1999 (10). Metoden
Mammografiscreeningens historie startet i New York på 1960-tallet med den første randomiserte kontrollerte studien (20). En nasjonal diskusjon om organisert mammografiscreening for brystkreft startet på 1980-tallet i Norge, etter publiseringen av resultater fra en svensk randomisert kontrollert studie som antydet at mammografiscreening reduserte dødeligheten av brystkreft (21), men det var ikke før i 1994 at det ble bevilget penger over statsbudsjettet til et fireårig pilotprosjekt (22). Pilotprosjektet startet i Rogaland, Hordaland, Akershus og Oslo i 1996. Etter en gradvis utvidelse ble programmet landsdekkende i 2005.
Målet med Mammografiprogrammet er å redusere dødeligheten av brystkreft ved tidligdiagnostikk.
Mammografiprogrammet inviterer alle kvinner i alderen 50–69 år til mammografi hvert annet år. Screeningen foregår ved 30 screeningenheter, 26 stasjonære og fire mammografibusser. All billeddtying, utredning, diagnostikk og behandling foregår ved 17 brystsentre. I dag er det om lag 100 radiologer og 350 radiografer som jobber med screening i Mammografiprogrammet.
Bruk av digital mammografi sammenfalt med den gradvise innføringen av mammografiscreening i Norge (22). De første digitale mammografiapparatene i Norge ble installert ved screeningenheten Galleri Oslo og på Ullevål sykehus i Oslo i 1999, mens Vestfold, som det siste fylket til å innlemmes i Mammografiprogrammet, ble det første til å kun tilby digital mammografi. Brystsentrene gikk gradvis over til å bruke digitalt utstyr, og overgangen fra analog til digital mammografi var komplett da Møre og Romsdal fikk installert digitalt utstyr i 2011.
Mammografiprogrammet har siden oppstart hatt et tett samarbeid med Norsk Radiografforbund. Kurs var opprettet før innføringen av Mammografiprogrammet, men ble etter hvert et årlig tilbud med god deltakelse. Radiografforbundet ga også viktig støtte i arbeidet med å etablere videreutdanningen i mammografi på Høgskolen i Bergen, og spesialistgodkjenningen i mammografi var den første Radiografforbundet iverksatte innen radiografi. Siden 2019 har fem radiografer mottatt denne godkjenningen. Norsk Radiografforbund har flere ganger bidratt med midler inn i prosjekter som har ført til bedret kunnskapsgrunnlag og økt kompetansebygging innen mammaradiografi.
Mammografi og mammografiscreening i fremtiden
Mammografiprogrammet var tidlig ute med å teste tomosyntese i screening, først gjennom Oslo Tomosynthesis Screening Trial (OTST) (23), etterfulgt av Oslo, Vestre Viken og Vestfoldstudien (OVVV) (24), og til slutt med den randomiserte kontrollerte studien Tomosyntesestudien i Bergen (To-Be) (25). Per i dag brukes tomosyntese kun ved klinisk mammografi i Norge. Bruk av klinisk tomosyntese kan erstatte forstørrelses- og konbilder og dermed effektivisere utredningen. Kost–nytte effekten av tomosyntese i screeningen er omdiskutert.
I Norge og Europa er det i dag mangel på brystradiologer. De siste årene har kunstig intelligens og maskinlæring blitt testet ut i tyding av screeningbilder med den hensikt å avlaste radiologene med noe av screeningvolumet de tyder. Retrospektive studier har vist at maskinlæringsalgoritmer presterer like bra som en enkelt radiolog i å oppdage brystkreft ved screening, med et høyt tilleggspotensial for å oppdage krefttilfeller som radiologer overser (26, 27).
Mammografiprogrammet er i gang med flere studier som undersøker bruken av kunstig intelligens og maskinlæring i tyding av screeningbilder. I tillegg til å utvikle en egen algoritme i samarbeid med Norsk Regnesentral, er det igangsatt retrospektive studier der CE-godkjente algoritmer benyttes for å teste ytelsen med data fra Mammografiprogrammet. Hensikten er å få kunnskap om algoritmenes evne til å oppdage brystkreft, både for digital mammografi og tomosyntese. På trappene står nå en randomisert kontrollert studie med bruk av kunstig intelligens til å tyde screeningbildene i Mammografiprogrammet.
I tillegg diskuteres utvidelse av aldersgruppen som inviteres til screening, og det arbeides med å teste strategier for persontilpasset screening, inkludert tilpasset screeningintervall og screeningteknikk for kvinner med ulik risiko for brystkreft. Mammografi og mammografiscreening går et spennende tiår i møte. n
1. Cancer Registry of Norway. Cancer in Norway 2021 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway, 2022.
2. Sebuødegård S, Botteri E, Hofvind S. Breast cancer mortality after implementation of organized population-based breast cancer screening in Norway. Journal of the National Cancer Institute. 2019:djz220.
3. Salomon A. Beiträge zurpathologie und klinik der mammacarcinomz. Arch Klin Chir. 1913;101:573-668.
4. Egan RL. Mammography. Charles C Thomas. Springfield, 1964.
5. Leborgne R. Diagnosis of Tumors of the Breast by Simple Roentgenography; Calcification in Carcinoma. Ajr. 1951;65:1-11.
6. Egan RL. Experience with mammography in a tumor institution: evaluation of 1,000 studies. Radiology. 1960;75(6):894-900.
7. Gold RH. The evolution of mammography. Radiologic Clinics of North America. 1992;30(1):1-19.
8. Ween B, van der Lelie C, Olsen JB, Sager EM, Thoresen S, Widmark A. Mammografi. Oslo: Universitetsforlaget; 1992.
9. Kreftregisteret. Årsrapport 2021 med resultater og forbedringstiltak fra Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft. Oslo, 2022.
10. Ertzaas A, Hofvind S, Thoresen S. Mammografiprogrammet i Norge: Evaluering av Prøveprosjektet 1996-2000. Kreftregisterets forskningsrapport. 2000(2-2000).
11. Hauge IH, Pedersen K, Sanderud A, Hofvind S, Olerud HM. Patient doses from screen-film and full-field digital mammography in a population-based screening programme. Radiation protection dosimetry. 2012;148(1):65-73.
12. Vigeland E, Klaasen H, Klingen TA, Hofvind S, Skaane P. Full-field digital mammography compared to screen film mammography in the prevalent round of a population-based screening programme: the Vestfold County Study. European radiology. 2008;18(1):183-91.
13. Skaane P. Studies comparing screen-film mammography and full-field digital mammography in breast cancer screening: updated review. Acta radiologica. 2009;50(1):3-14.
14. Houssami N, Skaane P. Overview of the evidence on digital breast tomosynthesis in breast cancer detection. The Breast. 2013;22(2):101-8.
15. Skaane P, Young K, Skjennald A. Population-based mammography screening: comparison of screen-film and full-field digital mammography with soft-copy reading—Oslo I study. Radiology. 2003;229(3):877-84.
16. Skaane P, Skjennald A. Screen-film mammography versus full-field digital mammography with soft-copy reading: randomized trial in a population-based screening program—the Oslo II Study. Radiology. 2004;232(1):197-204.
17. Niklason LT, Christian BT, Niklason LE, Kopans DB, Castleberry DE, Opsahl-Ong B, et al. Digital tomosynthesis in breast imaging. Radiology. 1997;205(2):399-406.
18. Sechopoulos I. A review of breast tomosynthesis. Part I. The image acquisition process. Medical physics. 2013;40(1):014301.
19. Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. 2019 (sist faglig oppdatert 23. mars 2022, lest 24. november 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/ brystkreft-handlingsprogram.
20. Shapiro S. Periodic screening for breast cancer: the HIP Randomized Controlled Trial. Health Insurance Plan. J Natl Cancer Inst Monogr. 1997(22):27-30.
21. Tabár L, Fagerberg CJ, Gad A, Baldetorp L, Holmberg LH, Gröntoft O, et al. Reduction in mortality from breast cancer after mass screening with mammography. Randomised trial from the Breast Cancer Screening Working Group of the Swedish National Board of Health and Welfare. Lancet (London, England). 1985;1(8433):829-32.
22. Hofvind S, Tsuruda K, Mangerud G, Ertzaas AK, et al. The Norwegian Breast Cancer Screening Program, 1996-2016: Celebrating 20 years of organised mammographic screening. In: Cancer in Norway 2016 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway; 2017.
23. Skaane P, Bandos AI, Gullien R, Eben EB, Ekseth U, Haakenaasen U, et al. Comparison of digital mammography alone and digital mammography plus tomosynthesis in a population-based screening program. Radiology. 2013;267(1):47-56.
24. Hofvind S, Hovda T, Holen AS, Lee CI, Albertsen J, Bjorndal H, et al. Digital Breast Tomosynthesis and Synthetic 2D Mammography versus Digital Mammography: Evaluation in a Population-based Screening Program. Radiology. 2018;287(3):787-94.
25. Hofvind S, Holen ÅS, Aase HS, Houssami N, Sebuødegård S, Moger TA, et al. Twoview digital breast tomosynthesis versus digital mammography in a population-based breast cancer screening programme (To-Be): a randomised, controlled trial. The Lancet Oncology. 2019;20(6):795-805.
26. McKinney SM, Sieniek M, Godbole V, Godwin J, Antropova N, Ashrafian H, et al. International evaluation of an AI system for breast cancer screening. Nature. 2020;577(7788):89-94.
27. Rodriguez-Ruiz A, Lång K, Gubern-Merida A, Broeders M, Gennaro G, Clauser P, et al. Stand-Alone Artificial Intelligence for Breast Cancer Detection in Mammography: Comparison With 101 Radiologists. Journal of the National Cancer Institute.
Radforum ser det som viktig at radiografar tileignar seg utdanning på masternivå og i fyrste omgang kompetanse på masternivå – er heilt avgjerande for at radiografar skal kunne delta i utvikling av radiografifaget. • Ambisjonar om å vere aktive og kunnskapsrike deltakarar i kvalitetsforbetringsprosjekt og utvikling av kunnskap innan fagfeltet radiografi, meiner me at radiografar som gruppe og enkeltindivid bør ha. Her er nokre eksempel på masterprogram ved norske studiestader tilpassa radiografar:
Teknologien på det biomedisinske feltet er i rask utvikling. Styrk kompetansen din med denne spesialiseringa ved masterprogrammet i helse og teknologi. Spesialiseringa gjer deg i stand til å utvikle metodar og kritisk vurdere nytteverdien av biomarkørar i diagnostikk og behandling, persontilpassa medisin og storskala-analysar.
Undervisninga vektlegg biomedisinske basalfag, avanserte bioanalytiske metodar, teknologi for laboratoriediagnostikk og biostatistikk. Du vil få spesialisert kunnskap om helse og teknologi i eit biomedisinsk perspektiv og inngåande kunnskap om normale og
patologiske molekylære cellebiologiske mekanismar. Videre lærer du å kritisk vurdere og bruke biomedisinske analysemetodar i diagnostikk og forskning.
Du har to felles emne saman med spesialiseringa i radiografi. Her utforskar du mellom anna korleis ny teknologi kan bidra til berekraftige løysingar i helse- og omsorgstenesta og innan forsking og utviklingsarbeid. Å reflektere over etiske utfordringar som oppstår når ny teknologi takast i bruk, er og sentralt.
Studiet kombinerer digital undervising med samlingar på campus Bergen.
Kvifor studere master i kunnskapsbasert praksis?
Master i kunnskapsbasert praksis passer for alle som jobbar i helse- og omsorgstenestene og som ønsker å jobbe med kvalitetsbetring, implementering og endringsprosessar i praksis. Å kunne bruke prinsippa for kunnskapsbasert praksis er avgjerande for å lukkast med kvalitetsforbetring.
Studiet kan til dømes vere aktuelt for deg som har spesielt ansvar for fagutvikling på di avdeling, eller som ønsker å jobbe meir med dette framover. Det kan også passe for fagutviklarar og leiarar.
Masterstudiet i kunnskapsbasert praksis gir deg djupnekunnskap om korleis ein:
• reflekterer over praksis
• stiller presise spørsmål
• søker etter og vurderer kvaliteten på forskingsbasert kunnskap
• nyttar forskingsbasert kunnskap
• evaluerer endringar i praksis.
Dette er ferdigheiter ein treng for å arbeide kunnskapsbasert, ta kunnskapsbaserte avgjerder og drive kontinuerleg betringsarbeid i praksis. Dette er også ferdigheiter ein treng for å halde seg fagleg oppdatert
Radforum vil oppfordre leiarar ved radiologiske avdelingar til å sjå positivt på og leggje til rette for at radiografar med interesse for faget får støtte og tilrettelegging i form av til dømes fri med lønn til å delta på obligatorisk undervisning. I tillegg treng dei studiedagar, lesedagar før eksamen og eventuell økonomisk stønad til reise og opphald dersom det er aktuelt. På denne måten hjelper de radiografar til sjølve å kunne bidra med fagutvikling og heve fagkompetansen i avdelinga.
Master i medisinsk bildeteknologi, Norges teknisk–naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Master i medisinsk bildeteknologi ved NTNU passar for deg som ynsker grundig forståing for teorien og teknologien bak danninga av medisinske bilete. Du spesialiserar deg innan MR eller ultralyd, og lærer metodisk arbeid for utvikling, kvalitetssikring eller forsking. Studiet går på deltid over fire år. I tillegg til fysiske samlingar, er det lagt opp til mykje nettbasert undervisning. Dette gjer det mogeleg å kombinere studiet med jobb.
Styret i Radforum har fått to nye medlemmer. Albertina
Rusandu og Simen
Hagerup Kjeldsen er valde inn og vil presenterast i neste nummer av Hold Pusten.
Master i klinisk helsearbeid, studieretning stråling i diagnostikk og behandling, Universitetet i SørøstNorge
Har du lyst på ei mastergrad i radiografi? Stråling i diagnostikk og behandling er ei studieretning i USN sin master i klinisk helsearbeid. Her vil du få eit breiare grunnlag for å møte krav, utfordringa og forventninga knytt til radiologiske helsetenesta frå enkeltpersonar og samfunn.
Radforum er ein del av NRF og består av radiografar frå høgskuler/universitet og det kliniske miljøet. Me brenner for faget, fagutvikling og innovasjon. Blant aktivitetane våre finn du kurs og artikkerettleing, me har egne forskingsprosjekt og gir generelle råd med tanke på FoUarbeid. Me høyrer gjerne frå deg, send ein e-post til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme! Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktingar, kun fordelar. Send ein e-post til nrf@radiograf.no for å melde deg inn.
Master i kunnskapsbasert praksis, studieretning radiografi, Høgskulen på Vestlandet
løpet av 2023 fyller Norsk radiografforbund 50 år, men det er også jubileum for lanseringen av vår spesialistgodkjenning. De to første fagområdene for spesialistgodkjenning, for mammografi og beskrivende radiografi innen skjelett og ultralyd (BR/UL), ble lansert i 2018. Det betyr at de som først fikk sin godkjenning, snart må søke om re-godkjenning for å beholde disse. Spesialistrådet har nylig evaluert ordningen og gjort noen korrigeringer på bakgrunn av dette. Alle hovedkrav og prinsipper videreføres, men det er tilført noe mer detaljerte formuleringer og presiseringer i både beskrivelsene av de enkelte ordningene og i søknadsskjemaene. Det er nå også utviklet et eget søknadsskjema til bruk for re-godkjenning.
I vårt femte år med spesialistgodkjenning har vi nå passert 75 godkjente spesialister. Vi har også fått godkjenninger innen alle åtte fagområder (mammografi, BR/UL, MR, CT, angio/intervensjon, nukleærmedisin, konvensjonell røntgen og stråleterapi), men med hovedvekt innen MR og med CT som en klar nummer to. Cirka ti prosent av søknadene har ikke blitt godkjente.
Spesialistrådet har også sett på de første årene som en fase for samling av egen erfaring, og i mange tilfeller valgt å be søkere om mer dokumentasjon og forbedre søknadene sine for å bli godkjente istedenfor å gi avslag i første behandling. Det ligger også en klar forventning i spesialistrådet om at søknader om re-godkjenning må oppfylle gitte krav for å bli godkjente.
For forbundet er det gledelig at spesialistgodkjenningen er blitt populær og at stadig flere foretak får på plass lønnsmessig uttelling for spesialistene.
Vi planlegger nå å gjennomføre en evaluering av spesialistenes egne erfaringer samt betydning for avdelingene de jobber i.
HÅKON HJEMLY,
NRFs landsmøte i november 2021 vedtok at 2023 skulle være radiografens år. I år fhar også Norsk Radiografforbund 50-årsjubileum. Jubileet markerer vi blant annet med kronikker fra personer som har spilt en viktig rolle i forbundets historie. Kronikkene vil bli publisert i Hold Pusten samt i jubileumsheftet som kommer ut på høsten i forbindelse med jubileet. Det vil også bli aktiviteter i sosiale medier med blant annet videohilsner fra avdelinger og klinikker rundt om i landet, og det blir faglige arrangementer og en egen markering under Høstkonferansen 2023.
Grunnet pandemien ble det ingen fysisk kongress i Wien i 2020 og 2021. Man måtte nøye seg med digitale løsninger. I 2022 ble det i tillegg til digitale evenementer arrangert en fysisk kongress i juli. Men besøkstallet ble nok langt lavere enn arrangøren hadde håpet på, skal vi tro kilder som deltok på kongressen. Men i år er ECR tilbake som vanlig. Den finner sted fra 1.–5. mars. «The Cycle of Life» er hovedtemaet for årets kongress.
Les mer her:
Nordisk Kongress i radiologi er et samarbeid mellom radiolog- og radiograforganisasjonene i de nordiske landene og arrangeres annet hvert år rundt om i Norden. I år blir dette i finnenes hovedstad Helsinki, der kongressen egentlig skulle ha funnet sted i 2021, fra 24.–26. mai. Hovedtemaet for årets kongress er «Patient-Centred Imaging and Quality in the Era of Novel Technologies».
Les mer her:
Hold Pusten blir å finne både i Wien og Helsinki. Husk å tipse oss dersom det er noe du mener vi bør få med oss i forbindelse med en av kongresskongressene eller begge! Send en mail til: tone.rise@holdpusten.no
ELISABETH NORRIDGE; KOMMUNIKASJONSLEDER I NRF
I henhold til vedtak på landsmøtet i november 2021 ble kontingenten til NRF økt fra januar 2023. Trekket er uendret på 1,45% av brutto grunnlønn, men med et maksimumstak på kroner 470 000 per år. Maksimumskontingent blir da kroner 568 per måned. Minimumstrekket er uendret på kroner 150 per måned. Trekket for kollektiv grunnforsikring er uendret på kroner 189 per måned. Har du spørsmål om kontingent, kan du lese mer om det her eller sende e-post til nrf@radiograf.no
I midten av januar gikk Charlotte Graungaard Falkvard av som leder for det danske Radiograf Rådet, som tilsvarer Norsk Radiografforbund her hjemme. Hun hadde da hatt den posisjonen i 16 år. Nestleder Christian Gøttsch Hansen har tatt over lederplassen frem til det skal velges ny leder under foreningens landsmøte til høsten.
BESTE STUDENTABSTRACT
Vinneren av abstractprisen 2022 er kåret! Det var Aurora Maria Baadsvik som gikk seirende ut. Hennes abstract og bacheloroppgave har tittelen «Kompetanseutvikling hos radiografer og stråleterapeuter». Baadsvik har studert radiografi ved OsloMet. Du møter henne og kan lese abstractet og juryens begrunnelse i Hold Pusten nummer 2 2023.
Setningen vi skulle frem til sist, var: «Wilhelm C. Røntgen som oppdaget røntgenstrålene i sin tid». Vinneren ble Elise Gautestad, Bergen, vi gratulerer! Tre lodd av typen Flax for livet er sendt deg per snailmail.
Og, du: Du finner et ferskt kryssord på side 31.
1973–2023
Slik gjør du: Du kan kun verve yrkesaktive medlemmer. For hvert medlem du verver, får du et gavekort på 500 kroner. Vervepremien blir sendt ut etter at det nye medlemmet har betalt første måneds kontingent. Det er viktig at medlemmet som blir vervet, oppgir ditt medlemsnummer som vervekode når han eller hun fyller ut innmeldingsskjemaet på radiograf.no. I tillegg skal følgende kampanjekode oppgis: J7L9N8. Skann QR-koden nederst i hjørnet for å komme til innmeldingsskjemaet.
De du verver, må være yrkesaktive og kvalifisert for medlemskap i Norsk Radiografforbund.
Oversikt over dine vervinger finner du på Min side på radiograf.no.
Lykke til!
Radiografens år 2023
Verv en kollega, få et gavekort på 500 kroner.FOTO: ISTOCK VED TONE RISE
Helseforetakene preges av høy prisvekst, og inflasjonen i 2022 følger oss også inn i 2023. Regjeringen stadfester at sykehusøkonomien ikke vil kompenseres for økte kostnader, og ber helseforetakene sette i verk omstillingstiltak.
Selvsagt skal helseforetakene være økonomisk bærekraftige, men det er likevel viktig å tenke et bærekraftig helsevesen på et overordnet nivå. Kan man forene ytterligere budsjettkutt med fortsatt forsvarlig pasientbehandling, og ivaretagelse av ansattes arbeidsvilkår i helse- og omsorgstjenesten? Tvilsomt. Et overordnet og helhetlig søkelys på samfunnshelse i et langsiktig perspektiv vil være en langt mer konstruktiv tilnærming, både innad i helseforetakene og på et samfunnsøkonomisk nivå. Det er modig å forvente å få en langsiktig økonomisk gevinst ved å gå inn med ostehøvelkutt i direkte pasientrelaterte områder som allerede er skjært inn til beinet økonomisk.
Vi trenger å flytte søkelyset bort fra kortsiktige sparetiltak med kutt og nedbemanning og over til effektivisering og bedre fordeling av de midlene vi har til rådighet. Dette innebærer en prioritering av blant annet hensiktsmessige sykehuslokaler, effektive hjelpemidler i
pasientbehandling og en styrket bemanning med vekt på faglig utvikling. For radiologiske tjenester resulterer de stadige budsjettkuttene i helseforetakene ofte i dårligere maskinvareløsninger, økt arbeidspress og mindre kompetanseheving. Dette er lite hensiktsmessig, og vil på sikt kunne motvirke den umiddelbare tiltenkte innsparingen.
Radiografer og stråleterapeuter preges også spesielt av krav om å holde sin teknologiske kompetanse oppdatert og relevant i
I begynnelsen av februar overleverte Helsepersonellkommisjonen sin rapport til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
– Det er tid for handling, sa utvalgets leder Gunnar Bovim på pressekonferansen.
Utvalget foreslår blant annet store endringer i hva ulike profesjonsgrupper i helsesektoren skal utføre. Dette innebærer for eksempel at spesialisert personell ikke skal gjøre oppgaver andre kan utføre, at flere oppgaver gis til helsefagarbeidere og ufaglærte, og at man får bukt med overbehandling.
et samfunn preget av stadig raskere teknologisk utvikling. Utilstrekkelige ressursrammer og lav satsing på radiograffaglig kompetanseheving vil bidra til ineffektivitet, lavere pasientbehandlingskvalitet og et helsevesen som ikke utvikler seg i takt med de teknologiske framskrittene i samfunnet rundt.
Radiografenes og stråleterapeutenes høyteknologiske kompetanse kan i stor grad benyttes til å skape helhetlige løsninger i helsesektoren som kan bidra til en bærekraftig ressursbruk i et fremtidsrettet perspektiv. Her mener jeg at helseforetakene må komme på banen og sørge for at vår kompetanse blir vedlikeholdt og oppdatert, samt at våre faglige innspill og betraktninger i større grad blir hørt og vektlagt i omstillingsprosesser, anbudsspesifikasjoner, budsjetter og kvalitetsforbedringsarbeid.
Inn i det nye året vil jeg oppfordre alle radiografer, stråleterapeuter og tillitsvalgte om å ta større plass rundt bordet. Krev å bli hørt og fortsett å komme med bærekraftige, konstruktive innspill til pasienters og ansattes beste. Selv om 2023 kan se ut til å bli et krevende år med økonomiske uroligheter og et helsevesen som fortsatt preges av pandemi og krig, vet jeg at mine radiografkolleger, både lokalt og nasjonalt, vil bidra til at helsevesenets sparsomme ressurser utnyttes på best mulig måte. n post@holdpusten.no
Kommisjonen peker på at Norge står overfor store utfordringer med å få tilgang til personell, og at presset på ansatte i helsesektoren har økt de siste årene.
Ifølge kommisjonen er ikke svaret på dette flere ansatte, men at det må jobbes mer effektivt.
Norge bruker mer ressurser enn noen andre på helsesektoren, påpeker utvalget.
TONE RISE
«Her mener jeg at helseforetakene må komme på banen og sørge for at vår kompetanse blir vedlikeholdt og oppdatert.»Ved Kristin Johnsen Wirum, fagradiograf MR og foretakstillitsvalg ved Helgelanssykehuset Sandnessjøen og vara til NRF-styret.
i samarbeid med det danske Radiograf Rådet
16.–17. mars 2023
Thon Hotel Opera i Oslo sentrum
Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltakeren ha fått ny og oppdatert kunnskap om protonstrålebehandling. Deltageren skal ha fått belyst strålebiologiske aspekter og kliniske studier rundt protonterapi, samt ha fått innsikt i og kunnskap om automatisert planlegging og adaptiv behandling. Deltageren skal også ha fått presentert PRO-GLIO-studien, som gir innsikt i utfordringer knyttet til selve proton-strålebehandling.
Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse
Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs
Etterutdanning: Fagkurs
Pasientkommunikasjon og studentveiledning
todelt kommunikasjonsseminar med RadForum
30.–31. mars 2023
Hotell Opera i Oslo sentrum
Dag 1: Kommunikasjon – hvordan kommunisere med ulike pasientgrupper Dag 2: Studentveiledning – studenter er fremtiden! Meld deg på en eller begge dager
Læringsmål dag 1: Etter endt seminar skal deltakeren ha fått oppdatert og utviklet sin kunnskap og sine ferdigheter i hvordan kommunisere best med pasienter og pårørende. Deltakeren skal også få oppdatert og utviklet sin kunnskap om formidlingsstrategier og hvordan best bruke disse overfor ulike pasientgrupper.
Læringsmål dag 2: Etter endt seminar skal deltakeren ha fått oppdatert og utviklet sin kunnskap og sine ferdigheter i hvordan kommunisere med og veilede studenter både i undersøkelsessituasjon og ved vurdering og evaluering. Deltakeren skal også ha fått en innføring i studenters erfaringer, samt hva veiledere og praksissted bør ivareta når de tar inn studenter.
Målgruppe: Radiografer og stråleterapeuter, ledere, veiledere og andre med interesse
Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs
mammografi i dag og i fremtiden
Thon Hotel Opera i Oslo
Læringsmål:
• Moderne behandling av brystkreft
• Moderne bildediagnostikk
• Kunstig intelligens
• Bildekvalitet
Målgrupper: Radiografer, radiologer, kliniske fysikere og andre med interesse for mammografi og mammografiscreening.
www.radiograf.no/fagkurs
Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre interesserte.
Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltakeren ha fått oppdatert og utviklet sin kompetanse som ligger til grunn for å utføre nøyaktige og presise røntgenundersøkelser av høy kvalitet, samt vurdere bildene av skjelettet også med søkelys på anatomi, patologi og hvordan beskrive funn. Deltakeren skal ha fått økt kunnskap om utstyr og parametere for sikker strålebruk og optimalisering.
Deltakeren skal også ha fått utvidet forståelse for hva kunnskapsbasert praksis er og hvordan kvaliteten på undersøkelser og protokoller lokalt kan forbedres i det daglige, samt fått kunnskap om hvordan de kan gjennomføre systematisk kvalitetsrevisjon på sin arbeidsplass.
I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no
Med bakgrunn i rene fysiske fakta, hvor realitetene ikke kan fornektes, blir man overrasket over at våre myndigheter går til det skritt å ’tilbaketrekke’ to av våre seks ukers årlige ferie. Grunnen er, blir det sagt, at det ikke lengre eksisterer noe holidepunkt for at den store gruppen som arbeider med strålekilder av ulike typer - skal ha lengre ferie enn ’vanlige’ mennesker. Strålingen man blir utsatt for, er ikke større enn den strålingen folk ellers i landet utsettes for, påstås det.
Det er angivelig SIS som har lagt frem tallene som har ført til myndighetenes beslutning.
I svært mange tilfeller er personalet ved røntgenavdelingene ufrivillig utsatt for sekundærstråling. Som eksempel kan nevnes; når urolige pasienter skal fotograferes, og man ikke har annen utvei enn å holde pasienten mens fotograferingen pågår. Den stråledosen man da blir utsatt for, kan man trygt kalle; ekstra. ’Normalt’ skulle den altså ikke være der. Så, når det hevdes at strålepersonell ikke utsettes for større doser enn befolkningen ellers i landet, må det være helt andre grunner som ligger bak denne påstanden.
Våre myndigheter har gjennomført en endring i ferieordningen. Den angår vår gruppe primært, i og med at det er oss det gjelder. Likevel gjennomføres denne endringen uten at de impliserte parter på forhånd aner noe. Man må ha lov til å betegne handlemåten som svært uheldig, ettersom tilliten blir svekket ved behandling av senere saker.
Forbundet vårt velger å protestere overfor myndighetene. Man kan jo ikke finne seg i a I t !
Sigmund K. Oswold i Hold Pusten nummer 4 1978
«Hold Pusten» er NRF’s medlemsblad og faglige tidsskrift, - driver journalistisk virksomhet – og mottar derfor – T I P S om nyheter av seriøs art.
Betingelsen er at stoffet har faglig interesse
SKRIV, ELLER RING til redaksjonssekretæren
TLF; 02-702200 - 544
Fra Hold Pusten nummer 2 1978
Fredag 18. Juni fekk 20 nye radiografer overlevert skulenålene og vltnemåla sine. Avsluttningsfesten blei helde på kantina ved Sjukehuset, og rektor Aud Brækkan leidde samkoma.
Ho ønskte elevar, lærarar, timelærarar, folk frå administrasjonen, kliniske og røntgenavdelingar og foreldre velkomen.
I sin vesle innleidningstale kom ho m.a. inn på oppstartinga av skulen, vanskane ein hadde i førstninga – og erfaringane ein no har hausta etter 3 år.
Hovudtalen for dagen framførte dosent og formann i skulestyret, Arne Dahler. I sin tale snakka også han om vanskane ein hadde i oppstartinga. Til slutt i sin tale kom han med noen råd til oss nye radiografar. Han oppmoda oss til å følgja med i faget vårt, fornye oss og aldri føla oss utlært. Stagnasjon i faget var det same som tilbakegang, meinte han. På vegne av oss elevane held Arve Strandenes ein liten tale. Han takka for dei 3 åra ved skulen og overleverte blomar til gjester fra dei kliniske- og røntgenavdelingane vi har hatt praksis. Dessutan overrekte han rektor Brækkan ein velfortent blomsterbukett, og det same fekk Geir Emil Moss for å ha teikna den fine skulenåla vår.
Dei nye radiografane vil ein tinna i arbeid ved Røntgen og onkologisk avdeling, Haukeland Sy kehus, Regionsykehuset i Trondheim, Haugesund Sjukehus og Hamar sjukehus.
Jacob R. NielsenFra Hold Pusten nummer 4 1978
«Han oppmoda oss til å følgja med i faget vårt, fornye oss og aldri føla oss utlært. Stagnasjon i faget var det same som tilbakegang, meinte han.»Egenannonse i Hold Pusten nummer 4 1978
Telefon sentralbord: 23 10 04 70
E-post: nrf@radiograf.no
Forbundsleder:
Bent Ronny Mikalsen
Mobil: 913 14 088
bent.r.mikalsen@radiograf.no
Sekretariatsleder:
Thor Eivind
Halvorsen
Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no
Økonomiansvarlig:
Faheem Ashraf
Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no
Fagutviklingsleder:
Hans Flaata
Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no
Administrasjonskonsulent:
Ellinor D. Gunnerud
Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no
Fagsjef:
Håkon Hjemly
Mobil: 901 23 346
hakon@radiograf.no
Kommunikasjonsleder:
Elisabeth Norridge
Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no
Forhandlingssjef:
Carl Christian Grue Solberg
Mobil: 976 22 185 carl.christian@radiograf.no
Redaktør:
Tone Rise
Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no
Annonsere?
Send en mail til: anne-lise@lk-media.no eller ring 996 48 546.
1 Hvilken type ost brukes i tiramisu?
2 For hvilken klubb spiller Erling Braut Haaland?
3 Hvem er forsknings- og høyere utdanningsminister?
FOTO: MEHMET OZCAN/ISTOCK
Tiramisu er manges favorittdessert, men hva heter osten som brukes når man lager den?
4 Hvilken TV-stjerne kom i høst med boken «Friends, Lovers and the Big Terrible Thing?»
5 I hvilket land ble bilmerket Rover produsert?
6 Hva heter språkmodellen som baserer seg på kunstig intelligens, og som har fått mye medieomtale i det siste, blant annet etter at en videregåendeelev fikk 5 på en historieprøve forfattet ved hjelp av dette verktøyet?
7 Hva heter hovedstaden i Malaysia?
8 Hvilket amerikansk selskap står bak parfymeserien Obsession?
9 Hva het den greske ekskongen som gikk bort 10. januar i år?
10 Hvilken figur i bøkene om Mummitrollet spiller munnspill og liker å gå lange turer alene?
1) Mascarpone 2) Manchester City 3) Ola Borten Moe 4) Matthew Perry (mest kjent for -rol len som Chandler i Friends) 5) Storbritannia 6) ChatGPT 7) Kuala Lumpur 8) Calvin Klein 9) Konstantin 10) Snusmumrikken
Svar:
Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.
Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.
Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.
Nr. Annonsefrist Utgivelsesdato
2 27. mars 5. april
3 19. juni 28. juni
4 11. september 20. september
5 23. oktober
1. november
6 11. desember 20. desember
Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse
Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO
Ved å utvikle bruken av røntgen kan flere få tilbud om riktig omsorg. Derfor lager Solutions for tomorrow produkter som gjør det mulig å ta røntgenbilder utenfor sykehuset, direkte til pasienten.
POWERED BY
Med sin lette design, ergonomiske egenskaper og revolusjonerende batteriteknologi kan røntgenenheten M1 fraktes i en normalstor varebil
