Hold Pusten 01 2018

Hold Pusten Nr. 1 – 2018 – 45. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

MR:

På jobb som sikkerhetsoffiser Hvor uskyldig er tannrøntgen?

Helse Midt-Norge i

anbudstrøbbel BESKRIVELSE AV SKJELETTBILDER:

Første kull har tatt eksamen

Med redaktør

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Uten redaktør

Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

18

4 10

Om anbud og historiske gjentagelser «Dagens ordning bærer preg av kortsiktig tenkning. Vi trenger en gjennomtenkt innkjøpspolitikk med lengre anbudsperioder, maksgrense for hvor stor del av anbudet én tilbyder kan få (der det finnes flere), og reelle kvalitets- og tilgjengelighetskrav, ikke et blindt søkelys på pris.»

Jeg kommer tilbake til hvem som har uttalt dette, men først: Før jul ble det klart at Helse Midt-Norge ga hele pakken til Aleris etter å ha lyst ut røntgen- og MR-tjenester på anbud i Møre og Romsdal. Tidligere har tre private aktører hatt avtale med det regionale helseforetaket om levering av slike tjenester i fylket.

Avgjørelsen har ført til stengte dører og oppsagte radiografer, og til at folk i Kristiansund mister store deler av sitt bildediagnostiske tilbud.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) er skeptisk til at én aktør får hele anbudet: – Den harde anbudsvirksomheten som Helse Midt-Norge har anvendt, bidrar til usikkerhet blant radiografer, sier hun til Hold Pusten.

Toppe uttrykker også skepsis til den store rollen prislappen spiller ved tildeling av anbud.

Det kunne derfor godt vært Toppe jeg siterte innledningsvis. Men, nei, sitatet tilhører nåværende helseminister Bent Høie, som sa dette til Hold Pusten i 2012 (i nummer 7), da vi satte søkelys på hvordan anbudsprosessene gir liten forutsigbarhet for de private tilbyderne. Høie var da i opposisjon, og Toppes Senterparti var én av tre regjeringspartier. Altså en betimelig påminnelse på flere måter.

Les mer om anbudssaken i Møre og Romsdal på side 4.

ansvarlig redaktør

Hold Pusten nr. 1 / 2018

Innhold Aktuelt 4 Anbudstrøbbel i Helse Midt-Norge 6 Bodø får PCI 10 Beskrivende radiografer: Første kull har tatt siste eksamen 14 RIS/PACS-saken i Helse Sør-Øst: Hvem tar ekstraregningen?

16 Småstoff

Fag 17 Avgangsstudent i radiografi 2018?

Bli med i vår abstractkonkurranse!

18 Strålevernsprioriteringer 22 Tannrøntgen og stråling 24 MR: Sikkerhetsoffiseren 26 Feilmargin ved komprimert brysttykkelse

Faste spalter 28 Min arbeidsplass: Kongsberg sykehus 36 Hold Pusten fra arkivet 38 Quiz: Ti på tampen

Forbundsaktuelt 9 Forbundslederen 31 Kommentar: Hvordan skal ledere og fagradiografer få høyere lønn?

33 Info fra NRF: Klar for etterutdanning?

34 Ny rapport: Hvordan blir fremtidens Helse-Norge?

«Min bønn til alle som får tilbud om en lederstilling eller fagradiografstilling, er: Ikke takk ja til den stillingen dersom du mener lønnen du blir tilbudt, er for lav.»

Les Øyvind Bjørklund Pettersens kommentar på side 31.

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO www.holdpusten.no

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind solveig@radiograf.no

Annonseansvarlig: Malin Bredesen Riktig Media AS Telefon: 954 93 309 malin@riktigmedia.no Abonnement: nrf@radiograf.no 550 kr. pr. år (Norge) 685 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Forsidefoto: Fotolia

3

ANBUD

– Uheldig at én aktør Helse Midt-Norge ga én privat aktør hele pakken da røntgen- og MR-tjenester ble lagt ut på anbud i Møre og Romsdal på slutten av fjoråret. Resultatet er at andre røntgeninstitutter stenger dørene, og radiografer sies opp. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe har engasjert seg i saken.

TEKST: TONE AGUILAR – Jeg har mistet jobben på grunn av at

driften ved laboratoriet der jeg jobber, nå legges ned, bekrefter en radiograf Hold Pusten har vært i kontakt med.

På grunn av den sårbare situasjonen han befinner seg i som arbeidssøkende, foretrekker han å forbli anonym.

Tidligere har tre ulike aktører hatt avtale med Helse Midt-Norge om levering av slike tjenester, i runden før jul stakk Aleris av med hele avtalen alene. Det har blant annet fått stortingsrepresentant og medlem av Helse- og omsorgskomiteen Kjersti Toppe (Sp) til å reagere.

– Den harde anbudsvirksomheten som Helse Midt-Norge har anvendt, bidrar til usikkerhet blant radiografer, sier Toppe til Hold Pusten. Hun legger til: – Jeg er veldig skeptisk til at én aktør får hele avtalen, da dette skaper en monopolsituasjon med uheldige konsekvenser, sier hun.

– For opptatt av pris

Når vi spør Helse Midt-Norge om hva som var bakgrunnen for å inngå avtale med kun én leverandør av bildediagnostiske tjenester, svarer helseforetakets kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås følgende: – I vurderingen av tilbud som kom inn, ble det lagt vekt på kvalitet og kostnad og at vi skulle ha et helhetlig og tilgjengelig tjenestetilbud i regionen. For Møre og Romsdal var det vesentlig forskjell i pris mellom de tilbud som kom inn, og dette ble utslagsgivende.

Radiografen som har mistet jobben på grunn av denne anbudsprosessen, påpeker at han synes det blir lagt for mye vekt på pris, i stedet for en totalvurdering.

– Det virker som om Helse MidtNorge nesten vil at vi skal utføre

4

røntgentjenestene gratis, sier han.

Toppe advarer også mot ensidig prisfokus.

– Selv om det kanskje er billigere umiddelbart for det regionale helseforetaket, så vil det kunne føre til dyrere priser på lang sikt, understreker hun og legger til: – Det gagner heller ikke befolkningen da noen får betydelig lengre reisevei for å ta enkelte røntgenundersøkelser.

Dette gjelder blant annet for folk i Kristiansund som mister dagens røntgentilbud.

«Det virker som om Helse Midt-Norge nesten vil at vi skal utføre røntgentjenestene gratis, sier han.»

– De må når avtalen med Aleris Røntgen trer i kraft i juni i år, dra til Ålesund, hvilket tar dem fire timer, understreker stortingsrepresentanten.

Haukås i Helse Midt-Norge poengterer på sin side at anskaffelsesregelverket pålegger dem som regionalt helseforetak å bruke offentlige midler fornuftig.

– Ulempene må veies opp mot fordelene. For eksempel må vi veie reisevei og tilgjengelighet opp mot pris, kvalitet og alternativ bruk av midlene, sier han.

Dyrere på sikt

Fagsjef i Norsk Radiografforbund, Håkon Hjemly, sier til Hold Pusten at han generelt mener det bør være et godt nok offentlig tilbud i alle deler av landet, og at private tilbud kun skal være et nødvendig supplement.

– Å ikke bygge ut offentlige tjenester der det klart er behov for det, men heller

basere seg på private tilbydere er etter min mening feil, understreker han og fortsetter: – Når hele anbudet i et regionalt helseforetak i tillegg gis til én leverandør, mener jeg det er veldig uheldig.

Også Hjemly trekker frem at dette på sikt blir dyrere.

– Uforutsigbarheten som i dag finnes rundt anbudsprosesser, hva det koster å etablere et nytt senter, samt rekruttering av fagpersoner, vil kunne føre til færre tilbydere og høyere priser ved neste anbudsrunde, spesifiserer han.

Hjemly mener følgelig at Helse MidtNorge begår samme tabben som Helse Sør-Øst gjorde i 2010.

– Den gang ble anbudsprosessen annullert etter en runde i rettssystemet, og jeg undrer meg over hvorfor ikke de vurderinger som ble gjort da, er tatt hensyn til nå, sier han.

Helse Sør-Øst bestemte da at det må være minst to leverandører innen hvert sykehusområde, en endring som ble innført etter at nåværende helse- og omsorgsminister, Bent Høie, tok opp saken og argumenterte for at innkjøp av velferdstjenester må sikre mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet og forutsigbarhet for samarbeidspartnere. Samtidig etterlyste han at avtalene skulle bidra til at det finnes et marked ved neste anbudsrunde. Høie satt på dette tidspunktet i opposisjonen på Stortinget.

Senterpartipolitiker, Toppe, er overrasket.

– Høie brukte de samme argumentene som vi bruker nå, slår hun fast.

Vil ikke innføre krav om flere aktører

Etter at Helse Midt-Norge på slutten av fjoråret kunngjorde at Aleris Røntgen hadde fått alle avtaler om bildediagnostiske tjenester i Møre og Romsdal så vel som i Trøndelag, sendte Toppe et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren hvor hun spurte om han vil gripe inn for å unngå denne monopolsituasjonen samt hva han vil gjøre for å hindre at dette gjentar seg.

Hold Pusten 1/2018

får hele anbudet «Jeg er veldig skeptisk til at én aktør får hele avtalen, da dette skaper en monopolsituasjon med uheldige konsekvenser.»

I svaret refererer ministeren blant annet til begrunnelsen fra Helse Midt-Norge og deres vurdering om at det ikke er grunnlag for bekymring for fremtidige anbudskonkurranser da de hevder det har vist seg at nye aktører kommer på banen.

Når Hold Pusten ber om en kommentar fra Helse- og omsorgsdepartementet til anbudssaken i Helse Midt Norge, får vi svar fra statssekretær Maria Jahrmann Bjerke at regjeringen er opptatt av at de regionale helseforetakene utformer sine anskaffelser slik at alle som trenger det, får utredning og behandling når de har behov for det.

– Og anbudsprosessene skal bidra til velfungerende markeder over tid, sier hun videre.

På spørsmålet om det kan bli aktuelt å innføre retningslinjer om at tjenestene skal gis til minst to aktører, for blant annet å sikre at markedene fungerer på sikt, har statsekretæren dette å si: – Vi mener det ikke vil være hensiktsmessig å innføre et absolutt krav om at alle anskaffelser skal deles opp eller tildeles minst to leverandører, da et slik krav vil kunne bidra til dårligere konkurranse ved at leverandørene blir trygge på at de uansett vil få en stor del av markedet.

For deling

NRF-fagsjef Hjemly på sin side sier en løsning hvor anbudet deles mellom to eller flere tilbydere, kan drive prisene oppover.

– Men jeg mener likevel en slik løsning er bedre, konkluderer han, og legger til: – Jeg vil tro det er lettere å rekruttere og beholde gode fagpersoner når man har rimelig trygghet for å beholde jobbene sine utover eksisterende avtaleperiode.

Et annet argument fra Helse MidtNorge for kun å velge én leverandør, var

Hold Pusten 1/2018

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe.

FOTO: STORTINGET

at det ikke lønner seg med flere aktører fordi befolkningsgrunnlaget er for lite.

– Dette argumentet kjøper jeg ikke, understreker Hjemly.

Han mener det bør la seg gjøre å dele anbudet i et regionalt helseforetak på en annen måte, for eksempel at en etablert tilbyder i ett tettsted i regionen får avtale som opprettholder videre mulighet for drift der, og at en annen leverandør får tilsvarende tilbud i andre deler av foretaket.

– Der hvor det åpenbart er et stort nok befolkningsgrunnlag for at flere leverandører deler avtale på samme type undersøkelser, som i Trondheim, bør det

være hovedregelen etter min mening, slår han fast.

Sps Toppe er også fast på at det bør innføres krav om flere aktører når helseforetakene inngår avtaler om private røntgentjenester.

– Nå er avtalen mellom Helse MidtNorge og Aleris Røntgen definitiv, sier hun.

– Men vi kommer til å jobbe for at det kommer retningslinjer fra Stortinget slik at ikke helseforetakene kan gjøre som de vil. Det bør være krav om flere aktører. n post@holdpusten.no

5

PCI TIL BODØ

Bodø får PCI Etter en opphetet debatt vedtok Helse Nord før jul å opprette et PCI-senter i Bodø. Avgjørelsen møtes med både glede og bekymring.

TEKST: TONE AGUILAR Overlege på hjerteavdelingen

ved Nordlandssykehuset Bodø Anders Hovland er fornøyd med at beslutningen om PCI i Bodø er fattet.

– Det viktigste er at pasientene får et nærmere PCI-tilbud, uttrykker han overfor Hold Pusten.

Administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland, sier vedtaket vil gi pasientene en bedre og mer likeverdig behandling.

Han understreker videre at hjerteinfarkt er en akutt sykdom, og at det er korte tidsfrister for å nå den beste behandlingen.

«Det er vi i Norge som er spesielle ved å ha så få PCI-tilbud som vi har.»

Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord

I Bodø-regionen er det en stor befolkning som nå vil få redusert reisetiden mye ved at behandlingen finnes nærmere, uttrykker lederen i Helse Nord og trekker frem at land som Sverige, Finland og Russland har valgt å ha tilbud om PCI nært folk.

– Det er vi i Norge som er spesielle ved å ha så få PCI-tilbud som vi har, sier han til Hold Pusten.

For lite pasientgrunnlag

Blant de som var sterkt imot en etablering av enda et PCI-senter i nord, var hjertelegene ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø, det eneste sykehuset i regionen som inntil nå har et PCI-senter.

– Grunnen til at vi er imot etableringen av enda et PCI-senter, er at vi mener pasientgrunnlaget ikke er stort nok, sier leder ved hjerteavdelingen ved UNN, Thor Trovik, til Hold Pusten og avklarer at de har vært bekymret for at UNN blir for

FOTO: RØED/WIKIMEDIA COMMONS

Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord.

Thor Trovik, leder ved UNNs hjerteavdeling.

FOTO: HELSE NORD

FOTO: UNN

6

lite til å opprettholde kompetanse, særlig på litt mer komplekse prosedyrer.

– Vi har så klart et problem med store avstander i Nord-Norge, medgir han.

– Men det er løst på en forsvarlig måte, og det fungerer såpass bra at vi er på samme nivå som resten av Norge når det gjelder resultater etter fast behandling, fortsetter han.

Hold Pusten 1/2018

Liten helsegevinst

Trovik er klar på at ett senter hadde vært den beste løsningen.

– Ett senter som er stort nok til å få et noenlunde robust fagmiljø og til å utvikle noen spissfunksjoner som vi har behov for, spesifiserer han.

Han mener at det ikke oppnås så veldig mye med å opprettholde PCI i Bodø.

– Det er viktig med rask behandling

Hold Pusten 1/2018

ved hjerteinfarkt, og det finnes to muligheter; medikamentell trombolyse eller primær PCI, sier han og fortsetter: – Hvis det tar mer enn en time før man kommer til PCI, så regnes trombolyse som et bedre alternativ.

I praksis betyr dette at for over 300 000 mennesker av befolkingen på en halv million som er tilknyttet Helse Nord, så er trombolyse det mest egnede.

– Ved PCI etter hjerteinfarkt får man

alltid et godt teknisk resultat da årene blir åpnet, mens effekten av trombolyse er mer begrenset, sier Trovik og fortsetter: – Men studier viser små forskjeller i de to behandlingsmåtene når det gjelder dødelighet og eventuell utvikling av hjertesvikt på sikt.

Noe han antar har å gjøre med tiden det tar fra symptomstart til pasienten får behandling.

7

PCI TIL BODØ

«Vi mener pasientgrunnlaget ikke er stort nok.»

Thor Trovik, leder ved UNNs hjerteavdeling

og det er en argumentasjon jeg håper ikke skaper presedens, da det kan underminere det høyspesialiserte fagmiljøet man har bygget opp over mange år, sier Skandfer. Ønsker å bevare ett fagmiljø

en dårlig prioritering og stiller meg undrende til avgjørelsen, sier han.

Prioriteringsspørsmål

Morten Skandfer, lege og venstremann.

FOTO: SINDRE SOLBERG

Fordelen med trombolyse er at den kan gis utenfor sykehus og pasientene får behandling raskere.

– Alle ambulanser i Nord-Norge har i dag trombolyse, understreker Trovik.

Redd for at tilbudet blir dårligere

Lege og kommunestyrerepresentant for Venstre i Tromsø, Morten Skandfer, mener også trombolyse er en bedre løsning enn enda et PCI-senter.

– Prehospital trombolyse er en behandling som er skapt for vårt grisgrendte land, sier han til Hold Pusten og understreker at han er både overrasket og bekymret over vedtaket.

Skandfer sier at å dele opp PCIbehandlingen på to steder kan bidra til at det blir mindre å gjøre og følgelig dårligere trening på de som driver med dette på de to respektive stedene.

– Og da blir tilbudet til befolkningen dårligere, sier han.

Samtidig er han redd for at færre pasienter ved UNN kan gjøre det mindre attraktivt å jobbe der.

– Fagmiljøet ved UNN er veldig bra, men fordi det er så lite, så er det sårbart hvis folk velger å slutte og man ikke får rekruttert nye, sier Skandfer.

Videre trekker han frem at et nytt PCI-senter vil bli dyrt, og at andre sykdommer som kreft og diabetes i dag opplever større økning enn hjerte- og karsykdommer.

– Jeg mener derfor Helse Nord gjorde

8

Vorland i Helse Nord mener derimot at prioriteringen er riktig.

– Til diskusjonen om det er korrekt å bruke penger på å gjøre et allerede godt tilbud enda bedre, så mener jeg altså det, sier lederen i Helse Nord og fortsetter: – Det er korrekt at målingene vi i dag har på behandlingsresultater etter hjerteinfarkt, viser at overlevelsen er svært god. Ankepunktet mitt er imidlertid at vi ikke vet hvilken livskvalitet pasientene lever med etter hjerteinfarktet; Hvor hardt skadd ble hjertet? Og kunne hjertet vært bedre ved raskere behandling?

Når det gjelder rekruttering av kardiologer, medgir Vorland at dette er en stor utfordring.

– Men jeg er optimist, og vi skal klare å gi dem så attraktive arbeidsoppgaver at de ønsker å arbeide i Helse Nord, sier han.

Det faglige i bakgrunnen

Ingen av partene legger skjul på at debatten forut for vedtaket var intens.

– Den var mildt sagt opphetet, og endte dessverre opp i en kamp mellom to byer, i stedet for at man diskuterte hva som er best for pasientene ut fra faglige argumenter som man kan være enige eller uenige i, sier Vorland og legger til: – I Helse Nord var vi fast bestemt på ikke å miste hodet som følge av diskusjonen, og jeg mener vi fra vår side klarte å holde prosessen saklig og å svare på de spørsmålene styret og andre i sykehusene hadde.

Trovik ved UNN og venstremann Skandfer understreker også at den faglige argumentasjonen kom i bakgrunnen.

– I stedet dreide diskusjonen seg mye om opplevd usikkerhet og ulikhet i tilbud, påpeker Skandfer. Hvis man skal følge denne argumentasjonen, blir det nesten som hver mann sin PCI til slutt,

Nå som vedtaket er tatt om at Bodø skal få eget PCI-senter, understreker Trovik at de må gjøre det beste ut av det.

– Vi er spesielt opptatt av å få organisert dette slik at vi får bevart bredden som ett fagmiljø da vi tror det er veldig viktig for å sikre kvalitet og kompetanse, sier han.

Senteret i Bodø skal i første omgang etableres som et dagtilbud, og etter planen skal det komme i drift i løpet av 2019.

– Problemet i starten er at vi ikke har folk til å bemanne det, derfor må det nok den første tiden drives ved ambulering herifra, sier Trovik og legger til: – På sikt må vi få til en ordning hvor det blir veksling i arbeidssteder slik at de som er i Bodø, kommer hit, og de som er her, i perioder også arbeider i Bodø.

Kompetanseutvikling

Overlege Hovland på hjerteavdelingen ved sykehuset i Bodø legger vekt på at de er helt avhengig av hjelp fra dyktige fagfolk i Tromsø for å kunne utvikle egne PCI-operatører i årene som kommer.

– Vedtaket er viktig for sykehuset med tanke på kompetanseutvikling og rekruttering, sier Hovland.

En kompetanseutvikling som man ifølge leder i Norsk Radiografforbund, Bent Ronny Mikalsen, kan komme til å se mer av.

– Beslutningsforum* vedtok i 2017 at trombektomi skal være en del av standard behandling for alle slagpasienter.

I dag tilbys dette bare ved de store regionssykehusene, men det antas at flere sykehus vil måtte tilby dette, og dersom trombektomi skal tilbys av flere sykehus enn UNN i Nord-Norge, vil Bodø være det naturlige neste sykehuset, sier Mikalsen. n post@holdpusten.no *Et norsk statlig organ som ble etablert i 2013 under navnet Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Hold Pusten 1/2018

FORBUNDSLEDEREN

30 år med stråleterapiutdanning I disse dager markeres det at man har utdannet stråleterapeuter i overkant av 30 år i Norge. Fra en noe broket start og med et utgangspunkt med stor mangel på kvalifisert personell til å utføre stråleterapi har man til nå utdannet rundt 500 stråleterapeuter ved videreutdanningen i Oslo.

Ved etableringen var det strid om hvorvidt radiografer og radiografutdanning skulle ligge til grunn for videre utdanning i stråleterapi.

Utgangspunktet var pragmatisk, det var mangel på kvalifisert personell og også mangel på radiografkandidater, man dekket til en viss grad behovet ved å ansette engelske terapiradiografer samt at sykepleiere også var ansatt ved avdelingen på Radiumhospitalet.

«Radiografbakgrunn og kunnskap innen anatomi, fysiologi og ikke minst strålefysikk – i dag er det selvsagt at slik må det være.»

Norsk Radiografforbund var den gang engasjert med tillitsvalgte lokalt, og forbundets sentrale støttet opp i kampen for at en videreutdanning innen stråleterapi skulle være nettopp det, en videreutdanning for en yrkesgruppe med forkunnskaper innen feltet, og ikke en egen linjeutdanning der også andre helsepersonellgrupper kunne søke opptak.

Historien til nå har vist oss at ved mange utbyggingsskritt som har vært tatt med etablering av nye avdelinger for stråleterapi, har man ofte kommet litt til kort med rekruttering og utdanning av stråleterapeuter.

Ved etablering av satellittavdelingen i Ålesund ble dette igjen et tema da det viste seg at det var vanskelig å rekruttere stråleterapeuter til avdelingen der.

For å møte utfordringene fremover er flere nye stråleterapiavdelinger på planene, den første nye stråleenheten er lagt til Skien. Helse Sør-Øst legger opp til å etablere nye stråleenheter i sykehusområdene Akershus, Vestre Viken og Østfold frem mot 2030. På toppen av dette kommer etablering av to sentre for protonterapi i Norge fram mot 2025 – ett i Bergen og ett i Oslo.

Når vi samtidig vet vi at vi vil få naturlig avgang i form av alderspensjonister, er det ingen overdrivelse å si at utdanningstakten av stråleterapeuter bør noe opp. Sykehusene må derfor tenke rekruttering og utdanning av stråleterapeuter tidlig i en prosess rundt etablering av de nye terapisentrene.

Det bør ikke lenger være diskusjon om hvilken kompetanse som skal ligge til grunn for videreutdanning i stråleterapi: Radiografbakgrunn og kunnskap innen anatomi, fysiologi og ikke minst strålefysikk – i dag er det selvsagt at slik må det være.

Stråleterapeutene er det selvsagte bindeleddet mellom pasient og teknologi innen stråleterapien, og denne rollen blir det viktig å fremme i årene som kommer.

I de senere år har stråleterapeutene markert seg gjennom forskning og artikler i Hold Pusten, og tre av de seks siste årene er det stråleterapeuter som fått prisen for beste fagartikkel publisert i Hold Pusten.

Det lover bra for fremtiden for stråleterapeuter og stråleterapien i Norge. n bent.r.mikalsen@radiograf.no

Stråleterapiavdelingen ved St. Olavs hospital skulle ha det faglige ansvaret for drift, opplæring og rekruttering av personell til Ålesund, og de opprettet en egen prosjektgruppe for å se på rekruttering. Som en løsning vurderte prosjektgruppen å åpne for at bioingeniører kunne tilsettes, mot at de forpliktet seg til å ta et forkurs og videreutdanning i stråleterapi. Lignende rekruteringsproblematikk opplevde man også ved etableringen i Stavanger, der ville de løse rekrutteringsutfordringene med økt lønn til stråleterapeutene, og avdelingen lyktes med sin politikk – slik jeg husker det.

Pakkeforløp for kreft legger økt press på stråleterapiavdelinger, naturlig nok siden stråleterapi er en av hjørnesteinene i kreftbehandlingen i Norge. Kreftregisteret har anslått at antall krefttilfeller her til lands vil øke med 42 prosent for menn og 27 prosent for kvinner fram mot 2030.

Den forventede økningen skyldes at befolkningen vokser, samt at andelen eldre øker. I sum vil det utgjøre opp mot 10 000 nye tilfeller årlig i 2030.

I dag får rundt halvparten av pasientene tilbud om strålebehandling innen fristene som gjelder i pakkeforløpene, dette arter seg litt ulikt rundt i landet -men hovedbildet er at det her ligger en utfordring.

Hold Pusten 1/2018

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

9

VIDEREUTDANNING

Første kull har tatt siste eksamen

Her er de seks kandidatene, fra venstre: Per André Enerhaugen, Henriette Vingelsgaard, Camilla Samuelsen, Synnøve Berge, Eirill Solberg Tornes og Torfinn Korsvold.

10

Hold Pusten 1/2018

Før jul var det første kullet på den nye videreutdanningen i beskrivelse av skjelettbilder ferdig med sine tre semestre.

TEKST: TONE RISE FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS – Veldig lærerikt! Mye jobb, stressende,

slitsomt, intensivt, men veldig morsomt.

Torfinn Korsvold, som til daglig er på generell røntgen på Gjøvik, oppsummerer

Hold Pusten 1/2018

hvordan det har vært å være student på videreutdanningen innen tolkning og beskrivelse av skjelettbilder.

Seks studenter har fullført det aller

første studieforløpet i denne videreutdanningen her til lands. Hold Pusten møter dem på en markering ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i desember – utdanningsinstitusjonen som nå er blitt universitet og går under navnet Oslomet. Markeringen finner sted den dagen studentene har hatt de to siste eksamenene, én totimers skriftlig, der de har beskrevet 25 bilder, og én

11

VIDEREUTDANNING

Fride Kvernmo (til venstre), beskrivende radiograf med videreutdanning fra Salford-univesitetet i Manhcester, var sensor.

muntlig, der de har beskrevet ytterligere ti.

Muntligsensuren falt umiddelbart, og den har alle bestått. Den skriftlige får de svar på etter nyttår.

– Var oppgavene vanskelige?

– Ja, jeg lurte litt på hva som krevdes, hva de ville legge vekt på, sier Korsvold og legger lettet til: – Nå blir det juleferie!

Per André Enerhaugen er den andre hanen i kurven. Hans plan nå er å beskrive 60 prosent av tiden i jobben på Kongsvinger sykehus.

– Dette er absolutt å anbefale, veldig lærerikt. Men man må være klar over at det er mye jobb, og en utrolig bratt læringskurve.

Henriette Vingelsgaard er enig.

– Det har vært veldig intensivt og utfordrende å få det til å gå i hop med familieliv og jobb. Det har gått med mye fritid, sier Vingelsgaard og legger til: – Men det har vært veldig fint å lære nytt.

Hun er én av to radiografer som ser frem til ny turnus med 50 prosent beskrivelse hver i jobben ved Elverum sykehus.

I løpet av studietiden har de hatt samlinger i Oslo, Drammen og Gjøvik, og hvert av de tre semestrene er blitt avsluttet med to eksamener.

Eirill Solberg Tornes er én av to studenter

12

Fakta om videreutdanningen Studiet heter Videreutdanning for radiografer – tolking og beskrivelse av skjelettrøntgenbilder og er blitt til ved et samarbeid mellom Olsomet, NTNU Gjøvik og Høgskolen i Sørøst-Norge.

I løpet av tre semestre har studentene vært på fire samlinger, to i Oslo, én på Gjøvik og én i Drammen. De har hatt to eksamener hvert semester, alle i Oslo. For å kvalifisere til opptak må studentene ha minst to års erfaring i jobb som radiograf, og de må ha en mentor, en radiolog, på arbeidsplassen. I høst ble det klart at det planlegges oppstart med et nytt kull i 2018.

som har reist langt for å delta på samlinger.

Hun holder til daglig til ved Haugesund sjukehus.

– Det har vært ganske frustrerende å være den eneste fra min avdeling og min del av landet. Jeg skulle hatt flere samlinger. Mye har vært nettbasert, og det har vært til veldig god hjelp, men for meg har det vært et savn at det ikke har vært flere forelesninger.

– Utfordrer sterke krefter

En stolt og smilende dekan ved Fakultet for helsefag, Gro Jamtvedt, er til stede for å kaste glans over arrangementet: – Dere er de første som utdannes i Norge i å beskrive alt av skader på skjelett. Så herlig, fantastisk! Det må være gøy å gå ut og bidra til å løse opp i flaskehalsen! Det er jo mye oppgavedeling nå, myndighetene oppfordrer til det, sier hun og legger til:

– Men dere utfordrer sterke krefter her.

Og hvis noen prøver å stikke kjepper i hjulene for dere, så si fra! Jeg håper dere får brukt det dere har lært.

Også forbundsleder Bent R. Mikalsen i Norsk Radiografforbund er til stede og gjør stas på kandidatene: – Jeg ser det er lyst ut til en ny runde med studenter, og jeg håper flere helseforetak kjenner sin besøkelsestid. Det rører seg på Vestlandet og Nord-Vestlandet, men også litt i Oslo-systemet. Og jeg håper at flere foretak ser dette som en løsning, sier Mikalsen og trekker frem eksemplet Storbritannia, hvor de har 30 000 radiografer og 5000 av dem er involvert i beskrivelse på ulike områder.

– Så hvis man tror at dette er et blaff, så tar man feil!

Ifølge Mikalsen vil man se et stort behov for oppgavedeling i årene fremover:

Hold Pusten 1/2018

– Det må være gøy å gå ut og bidra til å løse opp i flaskehalsen, sa dekan Gro Jamtvedt.

– Alle som fulgte med på valget i høst, ser at det nok ikke kommer flere ressurser til norske sykehus. Det betyr mer effektivisering, blant annet mer oppgavedeling.

Så ingen kan ta fra dere at behovet er reelt og stort. Og nå får dere et eksamenspapir på at dere er kvalifisert til å beskrive røntgenbilder.

Aud Mette Myklebust, til daglig ved Høgskolen i Sørøst-Norge og en av ildsjelene bak den nye videreutdanningen, legger ikke skjul på at dette er en stor dag for henne: – Det er fantastisk, jeg er like glad som dere for at alle har kommet gjennom muntlig. Det har vært krevende, dere er pionerer, sier hun i sin tale.

Hun kaller det unikt at tre høyskoler har gått sammen om dette.

– Det er spennende for oss, og kanskje litt frustrerende for dere, fortsetter hun til humring fra kandidatene.

Også høgskolelektor ved HiOA Kari Gerhardsen Vikestad er fornøyd denne dagen: – Det har vært gøy å følge dere, dere har hatt en enorm utvikling, jeg har blant annet merket det på spørsmålene dere har stilt. Dere har et helt annet fokus nå enn i starten.

– Vi som står bak har jobbet skinnet av oss i oppbyggingen fordi Radiologforeningen gikk så hardt ut og advarte sine egne om ikke å bidra på studiet. Det førte til at flere trakk seg, en av dem dagen før en samling. Det har vært veldig utfordrende å skaffe forelesere,

Hold Pusten 1/2018

sensorer og andre bidragsytere på så kort varsel. Derfor er det ekstra stas at vi har greid det, og at dere har greid det.

– Det mangler bare ett resultat på én eksamen, og hvis det går bra, så er dere beskrivende radiografer.

– Begynner for alvor etter studiet

– Det føles bra at vi er kommet så langt, det er bare én eksamen de ikke har fått svar på ennå, sier Aud Mette Myklebust til Hold Pusten.

– Vi er stolte av studentene og av at vi har fått det til, fortsetter hun.

Hun forteller at det har vært mer krevende for dem som står bak, enn de hadde forestilt seg på forhånd.

– Hadde vi visst hvor mye jobb og hvor krevende det ville bli, er det ikke sikkert vi hadde satset på dette, fortsetter hun.

– Jo! skyter Kari Gerhardsen Vikestad inn.

– Jeg må si jeg er helt overvelda, til tross for problemene så kom vi i havn.

– Det har vært ganske krevende, vi har laget en utdanning med samlinger og som delvis er nettbasert. Vi har lagt ut forelesningene på nett sammen med oppgaver knytta til dem. HiOA har tilgjengeliggjort mye ressurser til det.

Fride Kvernmo er sensor, og har bidratt med innspill til eksamensoppgavene kandidatene har fått. Hun er selv én av flere norske radiografer som har tatt tilsvarende utdanning ved Salforduniversitetet i Manchester. I Hold Pusten nummer 5 2014 møtte vi henne

Behovet for beskrivende radiografer vil bare øke i Norge, sa NRF-leder Bent R. Mikalsen, som overleverte et krus til hver av de seks kandidatene.

Konting i slutten av februar Ifølge eksamensprotokollen fra studiet har ikke alle studentene bestått den siste skriftlige eksamenen.. Det blir derfor en ny eksamen, såkalt konting, i februar med sensur i mars.

i England i forbindelse med at hun gikk på dette studiet. Hun fortalte om et tøft opplegg og høye krav.

– Har det vært like høyt nivå for kandidatene her, tror du?

– De er nok litt strengere i England, men der spiller jo også den språklige faktoren inn. Egentlig er det vanskelig å sammenligne, siden vi har litt ulike måter å gjøre ting på. Men jeg synes oppgavene kandidatene har fått her, ble bra.

– Da du fikk papirene fra England, var planen at du skulle beskrive 50 prosent på Kalnes i Østfold, der du jobber, hvordan går det nå?

– Det går veldig fint, hver dag blir bare morsommere og morsommere. For meg representerer det å være beskrivende radiograf et før og etter. Jeg er veldig glad for å ha fått den kompetansen og den stillingen jeg har, sier Kvernmo og legger til: – Jeg har tro på at disse også får det til. Én ting er studiet, men når de er ferdig, det er på en måte da det begynner, det tar tid å opparbeide seg erfaring. n tone.rise@holdpusten.no

13

RIS/PACS-SAKEN I HSØ

Hvem tar ekstraregningen?

Problemene rundt innføringen nytt røntgensystem ved Sykehuset Innlandet gir en ekstraregning på 15 millioner kroner i året. Men hvem tar regningen.

TEKST: TONE AGUILAR Venstres Stortingsrepresentant for

Oppland, Kjetil Kjenseth, tok opp spørsmålet i Stortingets spørretime.

– Det at systemet ikke var klart ved levering, har gitt sykehuset masse ekstra utgifter på grunn av tilpasning og for å sikre pasientsikkerheten, sier Kjenseth til Hold Pusten og understerker: – Jeg mener Helse Sør-Øst bør dekke alle ekstrakostnadene.

Ekstrakostnadene er kalkulert til 15 millioner kroner i året.

I dialog

Helse- og omsorgsminister Bent Høie svarte i spørretimen at Helse Sør-Øst etter hans oppfatning er åpne for å kompensere ekstrautgiftene.

Konserndirektør i Helse Sør-Øst Atle Brynestad har følgende å si til Hold Pusten om temaet: – Vi er i dialog med Sykehuset Innlandet om de økonomiske forholdene

Kjetil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre.

14

«Jeg mener Helse Sør-Øst bør dekke alle ekstrakostnadene.» og legger til grunn at det skal gjøres en helhetlig vurdering basert på de ulemper merarbeidet i prosjektet har påført helseforetaket.

Dette bekrefter Sykehuset Innlandet overfor Hold Pusten.

– Sykehuset er i samtale med Helse SørØst om dekking av ekstrautgiftene utfordringene rundt innføringen har medført, sier sykehusets viseadministrerende direktør Astrid Bugge Mjærum.

Hun understreker at utfordringene har vært store, og at de spesielt har måttet iverksette tiltak for å sørge for pasientsikkerheten.

Frykter sykehuset blir stående alene

Kjenseth i Venstre sier også at han tror det er vilje til en kompensasjon fra Helse Sør-Øst sin side.

– Men spørsmålet er størrelsen på denne, avklarer han.

Han er videre bekymret for at sykehuset skal bli sittende fast med et helt annet røntgensystem enn resten av helseregionen hvis Helse Sør-Øst velger å avslutte kontrakten med Carestream, leverandøren av systemet.

– Hvis sykehuset blir stående igjen med et system som ingen andre bruker, vil de få et rekrutteringsproblem med tanke på radiologer og radiografer, sier han og legger til: – Det vil også innebære masse opplæring, tilpasning og sårbarhet i driften.

Skulle dette scenariet inntreffe, blir det store spørsmålet om sykehuset må bruke systemet til et eventuelt nytt

«Det er ikke noe nytt at det er store feilanskaffelser på IKT-feltet i offentlig sektor.» fellessykehus kommer.

– Og det er det antakelig ti år til, sier stortingsrepresentanten.

Etter Kjenseths mening bør leverandøren byttes, og Sykehuset Innlandet bør slippe å bruke systemet.

– Carestream sier at man må over på en nyere versjon, men hvilke garantier har vi for at det vil løse utfordringene med utviklingskostnader? spør han.

Hold Pusten 1/2018

Ekstrakostnadene knyttet til innføringen av det nye røntgensystemet på Sykehuset Innlandet var nylig tema i Stortingets spørretime. FOTO: STORTINGET

Alternativ utredning

Når det gjelder mulighetene for å avslutte kontrakten med Carestream, uttaler konserndirektør Brynestad følgende: – Helse Sør-Øst har bedt om en utredning av alternative planer for regional radiologiløsning, og denne vil bli oversendt oss for både faglig,

juridisk og økonomisk vurdering.

Astrid Bugge Mjærum ved Sykehuset Innlandet sier at det viktigste for dem er å få et radiologisk system som er trygt for pasientene, og som også er et hensiktsmessig verktøy for de ansatte.

– Vi avventer vurderingen i Helse Sør-Øst og vil vurdere betydingen når vi ser hva de foreslår for hele regionen

«Hvis sykehuset blir stående igjen med et system som ingen andre bruker, vil de få et rekrutteringsproblem med tanke på radiologer og radiografer.»

Hold Pusten 1/2018

og Sykehuset Innlandet, meddeler hun.

Venstres Stortingsrepresentant mener på sin side at røntgensystemet som Helse Sør-Øst kjøpte, var en feil anskaffelse.

– Og det er ikke noe nytt at det er store feilanskaffelser på IKT-feltet i offentlig sektor, sier han.

– Dette bunner nok i enorme ambisjoner og liten kompetanse; man tror man kan kjøpe seg et system og implementere det, men så enkelt er det ikke. n post@holdpusten.no

15

SMÅSTOFF

Unilabs utvider Selskapet informerte i en pressemelding om oppkjøpet av det telediagnostiske selskapet Telemedicine Clinick (TMC).

– Med oppkjøpet av TMC tar Unilabs et sterkere grep på teleradiologien i Skandinavia, sier fungerende administrerende direktør i Unilabs Norge, Eirik Jørgensen i pressemeldingen.

TMC er Skandinavias ledende leverandør av fjerndiagnostikk for radiologi og patologi, og de kan komme med svar på undersøkelser innen et døgn.

Blant faktorene som gjør dette mulig, er IT-plattformen de benytter som gjør det mulig at ansatte gransker røntgenbiler fra andre tidssoner.

Samtidig legger de vekt på spesialisert diagnostikk hvor radiologene og patologene arbeider med undersøkelser som reflekterer akkurat deres eget spesialområde.

Henrik Agrell, TMCs grunnlegger, uttaler i pressemeldingen at de sammen med Unilabs planlegger å skape en fremtidens diagnostikkløsning hvor de ulike områdene samarbeider for å bidra til en mer individtilpasset helseomsorg.

TONE AGUILAR

Røntgensystemet i Helse Sør-Øst granskes Problemene har vært mange rundt innføringen av det nye røntgensystemet i Helse Sør-Øst, hvilket har ført til at Riksrevisjonen nå vil undersøke saken.

På riksrevisjonen.no kan man lese følgende begrunnelse: «Målet med undersøkelsen er å finne årsaker til at Helse Sør-Øst RHF så langt ikke har nådd målsettingen om å etablere en felles

radiologiløsning i regionen.»

I forbindelse med saken har kommunikasjonsrådgiver i Riksrevisjonen Stein Morch uttalt til Nettavisen: – Dette er noe vi skal se på som den årlige selskapskontrollen, som er kontroll med forvaltning av statlige selskaper og foretak, uttaler kommunikasjonsrådgiver i Riksrevisjonen Stein Morch til Nettavisen.

Morch informerer videre til Nettavisen at rapporten skal leveres til Stortinget i november hvor den vil bli behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen, og at det er opp til den å ta stilling til hvordan saken skal håndteres videre.

TONE AGUILAR

RIS/PACS

Oppgitt over nytt rø øntgensystem r tgensystem tn t y n r e v o t t i Oppg RIS/PACS

«Lavere ef feil søke fektivitet, ly frustrasjo s og generell n hverdage har blitt n.»

og problemene set Innlandet skal mye om Sykehu er planen også Det er skrevet stemet, som ett nsy er med tge røn ne som arbeid rafe med det nye iog Rad t.

Helse Sør-Øs skal få alvorlige innføres i hele at svakhetene for de red er de systemet, sier for pasienter. konsekvenser ILAR

TEKST: TONE AGU

Kulturforskjel

Har du tips i denne saken? ikke nøl med på: å maile oss usten.no post@holdp

ler?

om vant anbudsrunden Da Carestream Sør-Øst ystemet i Helse det nye røntgens et på en at pilotprosjekt i 2013, var plan drift i s sette t skulle Sykehuset Innlande etter. allerede i april året ble systemet først er Etter sju utsettels lei. t huse i fjor. er Syke emb pper ved iverksatt i sept – Alle yrkesgru fra Helse Sør-Øst ganske resignert Blant argumentene leverandør Innlandet er nå e Carestream som gjelder det nye det velg å når for gitt vare som / og opp sykehusets RIS deres var en hylle ller met forte , syste at met var røntgensyste e Randen i bruk. ut Bred s f sette ogra ne radi raskt kun PACS-ansvarlig, en hyllevare, fra t re: lang vide var sier Han – Men det til Hold Pusten. lyset den. føler mye av søke sier radiograf Ran at systemet ikke var – Vi radiografer re entbehandling Han mener vide er, og at det har skiftet fra pasi og over til ke arbeidsmetod nikk nors for estek t kels lage hvordan og undersø intuitivt filosofien rundt treringer i et lite er en kollisjon i tidkrevende regis es. ting skal gjør taksfore røntgensystem. og ds lys rbun søke et, feil Norsk Radiograffo t – Lavere effektivit blitt hverdagen. versitetssykehuse on har tillitsvalgt ved Uni på generell frustrasj har pen, peker også lemene systemet i Oslo, Eli Skor De mange prob i forbindelse med flere har ytret at ller til rskje att urfo bidr kult d Pusten medført, har systemet når Hol e leverandør. innføringen av ønske om å bytt rt e. am som har leve kontakter henn i USA, Det er Carestre store for g ielt spes t met. Ansvarli – Carestream er t ved Sykehuse Norge det nåværende syste emer i Norge, Ketil ACS-systeme en arbeidsflyt i Det nye RIS/P , ifølge isyst men det er en ann og upålitelig selskapets radiolog Pusten at det alltid lite intuitivt sier hun. , Innlandet er rika d Hol Ame i til enn t Innlandet, her Solvang, sier mener på m skal am r ved Sykehuse syste estre grafe nytt Car i radio et ang når Solv hus. er utfordringer ved Hamar syke ikke dreier seg om representert sin side at dette EDIA COMMONS innføres. og ANDERSEN/WIKIM FOTO: THOMAS dette er et stort kulturforskjeller.

– Spesielt fordi er utviklet for . te er et system som en, sier han m, presiserer han Det – syste st plek å kom over hele verd re at de jobber med elsen å kunne brukes Solvang sier vide igjen fram størr stått, trek ker Solvang ne som har opp skal t, og fortsetter: rette opp probleme radiologisystemet en i systemet som brukes på Innlande og kompleksitet nye – Versjonen som 2010. Øst. n og han mener det Sørside e sala Hels i Upp i i to-tre foretak innføres n hatt eller ett sykehus, for da am har vært brukt tide estre hele Car vi sier vil bli bra. at se, har n også trenger du andeåt ta hensyn – Dessute gi det en en sjan Han understreker til de kravene – Derfor må vi samtidig; Innlbare ring i Norge. to tanker i hodet og nale ønsken v og har lokalt. e man re beho ikke er uten erfa regio han. llasjonen på Vest e Sør-Øst er det som pilot og alle Han presise Solvang og – Vi har hatt insta en installasjon For ledelsen i Hels ngen av disse, sier rer også at Carestream randør. t leve iseri sam e 2 dard bytt 200 å n stan a aldri har brukt hyllevare-bete tem Viken side siden heller ikke noe gnelsen på versitetssjukehus ert å bytte føyer til: system på Stavanger Uni et.jell på et – Vi har ikke vurd stor forsk regional – Det er veldig – Det le gå inn e Sør-Øst har en , forteller han. varskul antake leverandør. Hels et system som og det å bare r seg til 1997 ligvis et forsøk fra gjelder hvorfor am og forholde regionsprosjekt Helse Sør-Ø det estre ge, Når Car Nor i med st sin side på å forklare avtale e Sørige ikke fungerer serndirektør i Hels ble brukt i Sver at dette skulle være eksiste denne, sier kon Pusten. rende d overfor Hold programvare 5/2017 Øst, Atle Brynesta

tok i fjor andet på høsten Sykehuset Innl ne /PACS. Probleme i bruk nytt RIS mange også etter vært d lerti har imid begynner å gå fene ogra radi oppstart, og

Etter mange

utsettelser

sieren han Hold, Pust

10

Faksimile fra Hold Pusten nummer 5 2017.

16

og fortsetter:

TV2 ha r tid ligere omtal beky mring t en bla nt fag Fortsatt Sykehuset personer på et stykk Inn landet e igjen I juni i år over at fei nye system ble lene i det et innført ved Carestreams PACS-lø pa sientsikk ka n få konsekvenser Brede Ra Akers sning erheten. for nden, rad – Og her ha hus universitetssyk iograf For ek sem ehus. r pel nevnes det ikke feil, sier Br fåt t opp bil er at ma n – Men det ynestad i He vært alvorlige ha r der fra fei te er en ko lse Sør-Øst. l pa sient nå mpleks inf ha De da Sykehu r nn set e t PA på rastruktur r ma n CS-versjonen en henvisnin spartner ha rad r mange sys «ik ke» og gir g, iog skal drifte at og raf mulighet ordene så «intet temer de , påpeker ha til å slette Det er nå nå r ma n dik » ha r forsvunnet n, og leg bilder – Det er ikk vedtatt at ter e bare plattfo ger til: PACS-delen .

Sykehuset informasjon er en dia gnose, og som er ust rmen ved Inn at abil, om pa siente den samme landet ska l oppgrad en kelte tilf rs utfordringer men vi har hatt en all erg eres til ver i eller i del sjonen som der.

– Men det Ahus har.

Ra nden ka ha r falt bort.

Han presise te rakteriserer radiograf Ra blir tidligst på nyåre systemet ove stabilitet ha rer imidlertid at system dessuten t, sier nden. rfor Hold r blitt bedre. ets Pusten som bru ker ven Administre – Og vi job nlig. rende direkt lite ber videre Sykehuset ør ved Carestream me – Det er lite Inn -representan d det, føyer intuitivt, Andersgaard landet, Alice Beath ma nge kli og ten til.

Randen for de t e må kk , har uttalt teller på sin at det kan til Østlend For rad iog til, sier ha n. januar har side at det ta mellom ingen rafene sin blitt siden 12 og 16 må del før røntge spesielt då forbedringer implementert relati nsystemet neder rlig at system liker ha n vt få . kommer i Problemene bildene er et er låst ett – Det er for ord en. er inn er stø e at rst ved RI systemet. bedre stabil søkt en større patch S-delen av – Før kunn i PACS. for å iteten og å bildene i ett e vi forbedre og sor – Feil og ust for noen av fei tere ert lene, sier rad søke å fjerne som har gjo abilitet ved dette er konta kt me id, mens vi nå må iograf – Stabilitet det rt ta d Sykehusp en ble litt bed en. innføre ma at sykehuset har må artner og til å gjøre hadde det ret, men elle ttet nuelle rutine få eve få praktiske de ntu m rs elle endring for å sik re r og kontr ha n og for forbedringer er, for tel ler oll trygg pasie tsette . ntbehandli spesifiserer Fordelene – Konsekv r: ng konse , ensen av de som vent rad iografer Det er følgel rndirektør Br ynest tte blir at er Brynestad ad. vi kunne ha ig et stykk i Helse Sør-Ø til et felles gjo e igjen jobb, men nye løsnin st medgir at røn dropper de rt en bedre gen ha den helseregion tgensystem for hele tte fordi de mye tid.

– Det er gje r hatt mange feil. en. t tar for – Videre pla det er fortsa nnomført feilrettinger Solva ng i Ca restream tt , men Helse Sør-Ø n for regional radiol rad iograf er selv utd rette, og det feil som det jobbens ogi og sier ha n st er under annet Br med å te utarbeidelse i forstå r at alle rad iog ynestad. tilfredsstille pågår inntil situasjon ikke , sier rafer liker en er nde, at de ikke Når fellessys Hold Puste sier konserndirektøren sel v temet er en n var i konta . påpeker ha rea direktør for lite kt « me t, n V d at fordelene i har mis tidlig tek Fo vil r eks Sør-Øst, Th nologi og e-helse i He ere væ te em re t mye mange. pel omas Bagle arbeidst lse tilgjengelige vil bildene raskt vil y, før han stillingen i id være uansett hv forlot ma ilket sykehu regionen pa systemet fordi annet følgen i i år. Han hadde bla sie si nt de å henger se Men før ma nten kommer til.

– Det vil allt si om situasjonen: op g n p, ko mmer så og vi må id være utf RIS og PA med å være ordringer ofte CS oppgrad langt, ska l både første sykehu re st ere ar Inn s ved te lan nye løsnin s til å ta i bru det.

Sykehuset ger, – Og dette datamas for de frustr og vi har stor forståels k er kinene.» asjoner som e og usikkert både svært ressurskr Brede Ra Sykehuset fagpersoner evend med hensyn nden, rad Inn på leverandør iograf til løsninger e feil og forsin landet opplever på gru lov som er, sier Brede kelser. nn av ka legger til: Randen og n gå inn i Når feilene systemet og ret tes op bil – p, Dessuten fordelene me arbeide me dematerial håper han vet vi ut fra d et. d erfaring at tidligere bedre frem. det nye systemet vil – Men det slike oppd komme er Sykehusp Blant de ny ate seg nye fei ansva ret for e og forbed funksjonene artner som l og innebæ ringer fører med dri rede ha r nevner han rer stor far feil som er er de, og ikk ften av systemet, intern hen e for at rettet og det visning me elektronisk e d sje avgjørelsen vi, som ha r tat t den Radiogra fen opp, kan falle ut. varsling til , presisere ne pasienter om kkliste, SMSbes kri ver r som det nye sys ha n.

– Avtale talnegj Ha n under slitsomt. mellom eavtal oss og Helsetim enkjennin temet er, Sør-Ø str st eke g – Detny og automati erefor – En person er dessutop tignok at å ta tak i,r rik enpd enate rønmye utvikl mener sk tgensy ring ingsav det må hele tid det stemet ha fra joutale radiograf rna hvor at det ikke Rande en følge me som ligger rom til og forven r fun ksjon gjørn. oppstår fei t. tningerlsy at bildene d slik er omsteatmeting Han l, aut fortell avk om op Så er må tilpass at lar Kuesnn system p lan ati er rik et har vært veldig under sk henges gt har han. tig slik som veis. e gjo rt en be ustabilt.rad iol de ska l vis som har ska det ikke skjedd no dre – De positi ogene. es for en feil pt ko ve sidene ved jobb – Vi har – Men vi er nsekvenser. mistet Henger imseg – Fo systemet ha mye arbeidstid fordi idlertopp rdelen id druknet livredde for med dette skje, og vi problemene, r systemka et nhenger at det ska l er at Randene Men fagfolk seg bru opp, rad og en. som arbeidi er ke vi ha må iog ofte r tid på andre sier restart hatt tilfelle rafer ne med r eandatam ste tin hv net påaskine n systemet på Sykehuset Innlan g, or ha ne, bla det r gått galt, pa sienterforklar han. nt det er altså men hvor og til er blitt stopp Solvan ungder å gjøre fle i Carest ikke fornøyd med det som det har søkelsream et før det hverke re er, sier n er oppnådd så neratha er gåt t ut sier Ra nden leverandør eller Sykehume n. langt. 12 til legen, spartner .n har noen post@ holdp enkel forklaring på hva ustabil usten.no iteten skyldes.

Hold Pusten 5/2017

11

Hold Pusten

5/2017

Hold Pusten 1/2018

Foto: iStock

Forum for Ledelse og Servicedesign i Bildediagnostikk

Bruk av kunstig intelligens i bildediagnostikk 15 mars 2018

Hold Pusten 1/2018

Felix konferansesenter, Aker Brygge - Oslo

Program og pĂĽmelding:

www.flsb.no

17

STRÅLEVERN

NRF PÅ KONFERANSE

Strålevernsprioriteringer VED HÅKON HJEMLY Det høres ikke så spennende ut, er sik-

kert bare nok en konferanse tenker du kanskje? Dette er imidlertid en tverrfaglig konferanse i regi av IAEA (Det internasjonale atom- og energibyrået), WHO (verdens helseorganisasjon) og PAHO (Pan American Health Organisation) med den målsetning å evaluere status og å peke ut nye prioriteringer knyttet til strålevern innen medisinsk bildediagnostikk og stråleterapi. Her inviteres det til at alle aktuelle organisasjoner og profesjoner fra hele verden kan fremme sine erfaringer og synspunkter og være

18

med og bestemme veien videre med strålevernsprioriteringer.

Konferansen ble arrangert i Wien i desember og var den tredje i sitt slag.

Tidligere er den blitt arrangert i Malaga i Spania (2001) og i Bonn i Tyskland (2012). For de som er litt kjent med internasjonalt samarbeid og anbefalinger innen strålevern, er nok begrepet Bonn Call for Action kjent, ti hovedhandlingspunkter å jobbe for frem til og med 2022, som altså ble vedtatt i Bonn.

Konferansen i Wien har vært annonsert mer enn ett år i forveien og en rekke organisasjoner er bedt om å bidra med vitenskapelige artikler og innlegg. En serie

på åtte aktuelle sesjoner dekket utvalgte områder av strålevern i medisin, og hver sesjon besto av tre foredrag fra inviterte fagpersoner. Emnet for hver økt ble introdusert av en invitert moderator, og etter foredragene ble det gitt en oppsummering av de tilhørende skriftlige bidragene, dette ble utført av en oppnevnt rapportør. To av de som oppsummerte innkomne bidrag, var radiografer, begge fra ISRRT (den internasjonale radiograforganisasjonen).

Hver slik økt ble så avsluttet med plenumsdiskusjon. I tillegg ble det arrangert fire rundebordsdiskusjoner med det for øye å lande på anbefalinger for fremtidige handlinger. Her ble det

Hold Pusten 1/2018

Årets kongress fant sted Wien i det samme senterområdet der ECR finner sted hvert år.

Fagsjef Håkon Hjemly i Norsk Radiografforbund når han rapporterer fra den internasjonale konferansen om strålevernsprioriteringer som fant sted i Wien før jul. Litt ambivalent er han, men alt i alt forteller han om en faglig berikende erfaring.

også gitt introduksjon om emnet av en moderator, og det ble gitt korte uttalelser av de inviterte panelmedlemmene.

Etter en oppsummering av de relevante

Hold Pusten 1/2018

bidragspapirene ble det så arrangert plenumsdiskusjon som involverte publikum.

Til slutt presenterte møtelederne i de aktuelle møtene og

rundebordsdiskusjonene sine sammendrag, og konferansens president kom med konferansens funn, konklusjoner og anbefalinger om veien videre: • Vurdering av effekten av Bonn Call for Action.

• Forbedre situasjonen for strålevernet i medisin globalt, og ta hensyn til de ulike utfordringene i strålevern i medisin regionalt.

• Reaksjon på strålebeskyttelsesutfordringer fra bildebehandling og terapeutiske modaliteter som var i en første fase for fem år siden.

• Konklusjon på resultatene fra Bonnhandlingen fra medlemsstatene.

• Nye funn og prioriteringer knyttet til strålesikkerhet

19

STRÅLEVERN

En samling med de fleste radiografer som deltok på konferansen. Av de fra Norge finner du her Håkon Hjemly, Tommy Berglund, Anders Widmark og Ingrid Heikkilæ.

På konferansen i Wien deltok rundt 600 fagpersoner fra 104 nasjoner. Det ble gitt 57 foredrag, oppsummert rundt 200 tilsendte artikler og vist 80 posters.

25 000 personer fulgte konferansen live via strømming på Facebook.

Fra Norge var det seks deltakere. En av de norske deltakerne var medisinsk fysiker og professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge Hilde Olerud. Hun hadde fått antatt en artikkel og poster som handlet om et prosjekt for annerkjennelse og styring av radiografers rolle innen vurdering av berettigelse og utførelse av bildediagnostiske undersøkelser.

Olerud ønsker blant annet å opprette videreutdanningstilbud på masternivå for radiografer hvor de får trening og

20

kompetanse i å vurdere henvisninger.

Dette er en rolle mange radiografer i en eller annen form allerede har, men som det mangler et formalisert opplæringstilbud i.

Møteledelsens foreløpige konklusjoner på konferansens oppsummering er i hovedsak at mange av de mål man satte seg i møtet i Bonn for fem år siden, har gitt synlige positive effekter og at man for flere av målene ligger godt an til å oppfylle målsetningene. For enkelte områder er det nødvendig med ekstra innsats: • Det er behov for retningslinjer til implementering av hjelpemidler for vurdering av berettigelse. Dette må inkludere både rekvirenter og aktuelle

helseprofesjoner knyttet til strålebruk.

• Det er behov for bedre verktøy i behandling av kvalitet i behandlingsplaner i stråleterapi. Herunder også bedre beregningsalgoritmer for kalkulering av doser utenfor strålefelt.

• Det må utvikles hjelpemidler for opplæring av profesjonelle helsearbeidere og befolkningen for øvrig i strålevern.

• Det trengs større global involvering i forskning på stråleverntemaer, om evidensbaserte retningslinjer og arbeid om big-data-prosjekter.

• Det må gjøres forbedringer i innsamlingsmetoder om stråledoser for å få flere land til å rapportere inn data.

• For redusering av ulykker og uheldige hendelser i bruk av medisinsk

Hold Pusten 1/2018

Her er de 10 målsetningene man ble enige om i møtet i Bonn for 5 år siden:

Hilde Olerud viser frem en poster på vegne av HSN og ISRRT om planer for etablering av studie på masternivå for radiografer innen berettigelsesvurderinger av bildediagnostikk. Olerud m.fl. fikk også sin artikkel med blant de innsendte bidrag som ble presentert i sesjonen som omhandlet berettigelse i medisinsk strålebruk.

stråling må det utvikles og implementeres flere automatiske pasientoppsett-/ overvåkingssystemer og utvikles verktøy for implementering av sikkerhetsstandarder. Online dosemonitorering må brukes ved gjennomlysningssystemer.

Hva er så mitt inntrykk av konferansen? Jeg var på forhånd litt skeptisk til om en slik altomfattende konferanse ville bli særlig matnyttig. Her skulle ulike fagfolk fra veldig ulike ståsted faglig og geografisk møtes for å høre på utvalgte innledere og paneldeltakere, komme med egne synspunkter og spørsmål og for så å komme fremm til konklusjoner om status og veien videre.

Dette syntes litt for ambisiøst. En

Hold Pusten 1/2018

vellykket konferanse ville være avhengig av at utvalgte innledere, innsendte postere og artikler og deltakerpanelene var satt sammen av dyktige fagpersoner og representanter som ga en god balanse mellom de ulike fagprofesjonene og andre aktører for alle temaer. Det klarte den kun i begrenset grad å oppfylle.

Noen av sesjonene fungerte veldig bra slik jeg erfarte det, mens andre var veldig ubalanserte og preget av at man nok hadde tenkt mer på geografisk spredning enn kvalitet på innledere. Flere av sesjonene manglet for eksempel helt radiografperspektiver, blant annet en som omhandlet kommunikasjon med rekvirenter og pasienter. Nå ble det gitt flere kommentarer fra radiografer i salen

IAEA and WHO joint statement: Bonn Call for Actions – 2012–2022 10 proposed actions 1. Enhance the implementation of the principle of justification 2. Enhance the implementation of the principle of optimization of protection and safety 3. Strengthen manufacturers’ role in contributing to the overall safety regime 4. Strengthen radiation protection education and training of health professionals 5. Shape and promote a strategic research agenda for radiation protection in medicine 6. Increase availability of improved global information on medical exposures and occupational exposures in medicine 7. Improve prevention of medical radiation incidents and accidents 8. Strengthen radiation safety culture in health care 9. Foster an improved radiation benefit-risk-dialogue 10. Strengthen the implementation of safety requirements globally

som kompenserte litt for ubalansen i representasjonen av innledere og paneldeltakere, og det berget litt av konferansens utfall. Men representanter for utstyrsleverandører var fraværende på de fleste sesjoner og pasientrepresentanter manglet helt.

Alt i alt en personlig til dels lærerik konferanse med mye nyttig oppfriskning av en rekke temaer tilknyttet strålevern. Det er alltid motiverende å møte dyktige fagpersoner som også er flinke formidlere. Men jeg tror det meste av konferansens konklusjoner kunne blitt skrevet av en tverrfaglig arbeidsgruppe ved hjelp av noen gode spørreundersøkelser og litteratursøk. n hakon@radiograf.no

21

NRF PÅ KONFERANSE

STRÅLEVERN

Røntgen hos tannlegen, hvordan er stråledosene?

AV HÅKON HJEMLY Ved IAEAs internasjonale strålevern-

møte i Wien i desember 2017 var det blant annet søkelys på bruk av tannlegerøntgen.

Tradisjonell tannlegerøntgen har man ikke forbundet med stråledoser av betydning selv

Også tannrøntgen var tema da fagsjef Håkon Hjemly i NRF var på strålevernskonferanse i Wien i desember.

om slike undersøkelser utføres hyppig på både barn og voksne. Dette er som kjent undersøkelser med svært små felt og med relativt lave kV- og mAs-verdier.

Men i de senere år er det blitt mer og mer vanlig for tannleger å gjøre Cone Beam CT-undersøkelser (CBCT), og da blir stråledosene betydelig større.

I Wien ble det satt søkelys på dette og at variasjonen i stråledoser ved CBCT er utrolig store. Det ble vist til at effektiv dose ikke sjelden kommer opp i over 1 mSv. Det betyr at vi bør ta stråledoser fra tannlegevirksomheter mye mer på alvor enn tidligere. I sesjonen om tannlegerøntgen ble det også satt søkelys på vurderingen av berettigelse i bruk av CBCT. Det ble hevdet at man i mange tilfeller ikke bør velge CBCT fremfor konvensjonell tannrøntgen, fordi det uansett ikke vil endre på hva slags behandling pasienten må ha. Dette er jo en problemstilling vi kjenner godt til i radiologiske virksomheter, men ALARAprinsippet og prinsipper om berettigelse for bruk av ulike tannrøntgen modaliteter er nok ikke like kjent og innarbeidet hos tannleger og tannlegeassistenter.

For de vanligste typer av røntgenundersøkelser innen bildediagnostikken er det også diagnostiske referansedoser (DRL) som man har krav om å forholde seg til i radiologiske virksomheter. Det har man ikke foreløpig for CBCT. Men EU har publisert

Undersøkelse/ apparattype

Merknader

Effektiv dose (mSv)

Tilsvarende periode med naturlig bakgrunnsstråling

Vanlig tannrøntgen

Ett røntgenbilde

< 0,0015

Noen timer

Panoramarøntgen

0,003 – 0,02

Noen timer til noen dager

Cephalostat (ceph)

< 0,006

Mindre enn to dager

CBCT

Små og medium feltstørrelser

0,01 – 0,7

Noen dager til et halvt år

CBCT

Store feltstørrelser

0,03 – 1,1

Noen dager til opptil et år

Tabell: Typiske effektive doser til pasienten fra ulike apparattyper. Cone Beam CT (CBCT)undersøkelsene er delt inn i små og medium feltstørrelser med høyder lavere enn 10 centimeter, og store feltstørrelser med høyder større enn 10 centimeter (kilde: Statens strålevern).

22

anbefalinger som ansvarlige for tannlegerøntgen bør forholde seg til i påvente av DRL, en av dem lyder slik: «Until further audit data is published, the panel recommend the adoption of an achievable Dose Area Product of 250 mGy cm2 for CBCT imaging for the placement of an upper first molar implant in a standard adult patient.»

Hvorvidt norske CBCT-brukere er kjent med og forholder seg til dette, er usikkert, men problemstillingen med stor variasjon i stråledosene for CBCT er kjent for Strålevernet. Det er også kjent at for CBCT er det flere titalls produsenter og leverandører, mange er små firmaer med begrenset strålevernkompetanse og produktspesialiststøtte.

Det er også mangel på retningslinjer for optimalisering og berettigelse.

Det er jo et diskusjonsspørsmål om CBCT er godt regulert i Norge i forhold til andre land, men Strålevernet svarer på henvendelse om problemstillingen at vi i strålevernlovgivningen stiller krav om at virksomheter med CBCT må ansatte eller tilknytte seg både en medisinsk fysiker og en kjeve- og ansiktsradiolog som skal være medisinsk ansvarlig for bruken. Kjeve- og ansiktsradiologen har ansvar for å tolke bildene. Videre er bruk av CBCT godkjenningspliktig, og tannlegen som bruker det, må ha kompetanse i strålevern relatert til bruk av CBCT. Tilsyn gjort av Strålevernet på dette området har gitt inntrykk av at CBCT kun brukes når det er berettiget, og krav til virksomhetene om å tilknytte seg fysiker og radiolog er med på å sikre at undersøkelsene er optimaliserte.

Det er uansett viktig å ta stråledoser og vurdering av berettigelse for tannlegerøntgen mer alvorlig enn tidligere med økende bruk av både panoramarøntgen (OPG) og CBCT. Tabellen under viser typiske stråledoser ved bruk av ulike tannlegerøntgenapparater. På strålevernmøtet i Wien ble denne problemstillingen tatt på alvor, og CBCT vil være et prioritert område som følges opp fremover. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2018

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3000 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

MR-SIKKERHET

Sikkerhetsoffiseren Ved Haukeland universitetssjukehus har de en egen radiograf med MR-sikkerhet som ansvarsområde.

TEKST: TONE AGUILAR – Tendensen er utvilsomt at flere og flere med aktive implantater får sin MR-undersøkelse, sier Liv Bernstrøm Mekki til Hold Pusten.

Mekki er fagradiograf med MR-sikkerhet som sitt ansvarsområde ved Haukeland universitetssjukehus.

– Jeg liker best å si at jeg er sikkerhetsoffiser, forteller hun.

Hun har jobbet med tilpasning av MR-undersøkelser siden 2007.

Grundig prosess

Mekki forteller at de siden 2014 har hatt de samme prosedyrene ved Haukeland når det gjelder denne type undersøkelser.

– Det første vi gjør når vi mottar en henvising om MR for pasienter med implantat eller pacemaker, er å sjekke om journaler og pacemakerleverandørens manualer om pacemakeren eller implantater er MR-godkjent, forteller radiografen.

Deretter sjekker radiolog at betingelsene er til stede, og er de det, tilkalles kardiolog.

– Kardiologen klargjør pacemaker eller implanterbar defibrillator, ICD, før

denne prosedyren, forklarer Mekki.

Umiddelbart etter MR-undersøkelsen kommer kardiologen tilbake for å sette pacemaker/ICD i korrekt modus og for å evaluere implantatet.

– Og ved behov har vi fysiker tilgjengelig, sier Mekki.

Henvises mer og mer

Etter at de ved Haukeland universitetssjukehus begynte å utføre MR på pasienter med implantater, har 46 pasienter fått en slik undersøkelse.

– Det henvises riktignok mer og mer, og jeg anslår at vi for inneværende år vil gjennomføre rundt 30, sier hun og legger til: – Tendensen med at flere og flere pasienter med aktive implantater får MR, krever at personalet er drillet på utførelsen av slike undersøkelser og at det er utarbeidet gode retningslinjer. Uten gode rutiner blir hverdagen for MR-radiografene vanskelig.

Den største utfordringen synes hun er å finne fram til de rette opplysningene om implantatene.

– Jeg bruker mye tid på dette, medgir hun og legger til: – En annen ting kan være å finne fram i jungelen av manualer fra de ulike leverandørene, ikke alle har like gode nettsider.

Men erfaring gjøre mester, og vi lærer å finne ut av ting.

«Tendensen med at flere og flere pasienter med aktive implantater får MR, krever at personalet er drillet på utførelsen av slike undersøkelser og at det er utarbeiUlik praksis For at MR-undersøkelsene skal gjennomdet gode retningslinjer.»

MR-undersøkelsen og sjekker at alt er ok med implantat og elektrode, sier Mekki og fortsetter: – I hvert enkelt tilfelle avgjøres det om kardiolog trenger å være til stede under undersøkelsen, en avgjørelse som tas ut fra pasientens tilstand og pacemaker-avhengighet.

Under selve undersøkelsen er det radiografene som overvåker puls og oksygenmetning.

– Det ble bestemt at vi skulle gjøre dette etter at vi hadde fått god erfaring i å utføre

24

føres på denne pasientgruppen, vurderes det om indikasjonen er god og at det ikke finnes andre modaliteter som er like bra i forhold til pasientens behov. Implantatet må også være godkjent.

– Implantater godkjennes for eksempel ikke hvis pacemaker/ICD er fra forskjellige leverandører, forklarer Mekki og understreker: – Vi utfører dessuten kun undersøkelsene når implantatet er MR-tilpasset fra leverandøren sin side.

Ved Oslo universitetssykehus utføres MR også blant pasienter hvis implantater

Det er ikke lenger slik at pacemaker er ensbetydende med at man ikke må komme i nærheten av en MR-maskin.

Tvertimot blir det stadig mer vanlig med MR-kompatible pacemakere.

FOTO: ISTOCK

ikke er MR-tilpasset. I en artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening konkluderer gruppen som utarbeidet nye retningslinjer for MR blant personer med pacemaker og implantérbar defibrillator, at også de som ikke har et MR-tilpasset implantat, bør få muligheten til viktig MR-diagnostikk. Dette forutsetter en grundig tverrfaglig vurdering da risikoen kan variere selv om den oftest er lav.

Den faglige gruppen ble ledet av Einar Hopp, spesialist i radiologi ved Klinikk for radiologi og nukleærmedisin og Intervensjonssenteret ved OUS. I artikkelen understrekes det at alle leverandører i dag tilbyr pacemakere eller ICD som er godkjent for MR under gitte betingelser.

– Og her ved Haukeland legges det stort sett kun inn MR-betingede apparater, forteller Mekki.

En faktor som bidrar ytterligere til at flere pasienter med disse implantatene henvises til MR. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 1/2018

I over ti år har Liv Bernstrøm Mekki jobbet med tilpasning av MR-undersøkelser.

FOTO: ANNE MARIE KIRA

Hold Pusten 1/2018

25

MAMMOGRAFI

FEILMARGIN VED KOMPRIMERT BRYSTTYKKELSE

På tide med nye referanseverdier?

Feilmarginer i målinger av komprimert brysttykkelse kan påvirke automatiske målinger av brysttetthet, mener forskere.

TEKST: TONE AGUILAR – Vi ville undersøke om og i hvilken

grad feilmargin i komprimert brysttykkelse kan påvirke målinger av mammografisk tetthet, forteller studiens hovedforfatter Gunvor Gipling Wåde, stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun ønsket også å se på om dagens aksepterte feilmargin i komprimert brysttykkelse er tilstrekkelig for å beregne mammografisk tetthet, som sier noe om forholdet mellom kjertelvev og fettvev i brystet. Mammografisk tetthet varierer mellom kvinner, og høy tetthet er assosiert med økt risiko for brystkreft. Det diskuteres hvorvidt kvinner med høy mammografisk tetthet bør screenes oftere eller tilbys andre undersøkelser utover mammografi, som MR og ultralyd, og om kvinner med fettrike bryst kanskje kan screenes mer sjelden.

Faktisk brysttetthet

– Tidligere studier for kompresjonsplater har rapportert at nøyaktigheten er rundt 15 prosent for stive kompresjonsplater og rundt 25 prosent for fleksible plater, informerer Wåde.

Dette får konsekvenser for automatiske målinger av brysttetthet da man ved slike benytter komprimert brysttykkelse i beregningene.

– I vår studie fant vi at feilmarginer i komprimert brysttykkelse kan påvirke målinger av mammografisk tetthet, selv innenfor den aksepterte feilmarginen på 5 millimeter, sier Wåde.

Hun stiller derfor spørsmål ved om feilmarginen som i dag anses som akseptabel, er tilstrekkelig dersom

26

målingen av mammografisk tetthet skal brukes til å stratifisere eller individualisere screeningtilbudet.

– Helautomatiske målinger er forventet å være mer nøyaktige enn de tradisjonelle metodene hvor radiologene kan variere i estimert brysttetthet seg imellom og imellom seg selv, fortsetter Wåde.

For at de automatiske målingene skal være sikrere, understreker hun hvor viktig det er at det er brystets faktiske mammografiske tetthet som måles, og at denne ikke påvirkes av andre faktorer som radiografenes utførelse av undersøkelsen eller tekniske parametre.

Blant de tekniske faktorene nevner hun leverandør, kompresjonsplater, komprimert brysttykkelse og eksponeringsparametre som kV, mAs, anodemateriale og filter.

Når det gjelder hennes egen studie, presiserer hun at den besto av 52 mammogrammer hvor de kun simulerte endringer i brysttykkelse mens alle andre parametre ble holdt konstante.

– Det kan derfor hende at man ville fått et annet resultat i praksis, sier hun, og legger til: – Vi trenger derfor flere studier for å få grunnlag til å diskutere om det er behov for nye referanseverdier.

Tekniske forbedringer nødvendig

Hvis brysttetthet skal være en indikator for videre oppfølging av kvinner, er målemetodenes nøyaktighet essensiell.

Til Dagens Medisin uttaler ledere for Mammografiprogrammet Solveig Hofvind, som også var veileder for Wådes studie:

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

– En feil kan føre til at de tilbys screening sjeldnere eller oftere enn det egentlig er grunnlag for.

– Resultatene både fra min studie og andre indikerer at vi trenger tekniske forbedringer før man kan innføre stratifisert screening på bakgrunn av kvinnenes mammografiske tetthet, sier Wåde.

Hun presiserer at det i dag ikke finnes standardiserte retningslinjer for

Hold Pusten 1/2018

hvordan man skal gå frem når kvinner har høy mammografisk tetthet.

Hold Pusten har også vært i kontakt med direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin.

– Dette er omdiskutert, og må utredes videre i Norge, svarer hun på vårt spørsmål om det bør tilbys andre undersøkelser i tillegg til mammografi.

Ursin henviser videre til en artikkel hun selv nylig har publisert i Best

Hold Pusten 1/2018

Practice (bestprac.no). Her skriver hun: «Det pågår ulike prosjekter i det norske Mammografiprogrammet for å få en oversikt over fordelingen av mammografisk tetthet. Det som er helt klart, er at det verken er tilstrekkelig utstyr eller kapasitet i Norge til å tilby ultralyd eller MR av alle kvinner med høy tetthet».

Både Ursin og Wåde spesifiserer at brysttettheten varierer gjennom livet.

Den faller som regel med alderen, og ifølge Ursin er fallet størst i forbindelse med overgangsalderen.

Det som er vel dokumentert, er sammenhengen mellom brysttetthet og brystkreft.

«En rekke studier har vist at mammografisk tetthet er korrelert med flere risikofaktorer for brystkreft», skriver Ursin. n post@holdpusten.no

27

MIN ARBEIDSPLASS

FOTO: VESTRE VIKEN

Kongsberg sykehus TEKST: INGEBJØRG SUNDET SVARTDAL OG BENTE IVERSEN BERGH Kongsberg sykehus er det minste

av sykehusene som utgjør Vestre Viken Helseforetak. Klinikk for medisinsk diagnostikk, som bildediagnostikk hører inn under, er en klinikk som er organisert på tvers av de fire sykehusene. Vi er altså i samme avdeling som røntgen på Bærum, Drammen og Ringerike. På Kongsberg jobber det elleve radiografer, fire sekretærer og to radiologvikarer som bytter på å være her. Vi har også radiologer med fast arbeidsplass i Drammen, men som er hos oss to-tre dager i uka og utfører ultralydundersøkelser.

I Vestre Viken har vi felles RIS og PACS, dette letter samarbeid og pasientflyt for hele foretaket. Selv om vi er et lite sykehus, er vi viktige i den store sammenhengen og gode på det vi driver med!

Kongsberg oppsto som følge av et sølvfunn i 1623. Dette medførte at det ble gruvedrift og mye aktivitet i området.

28

Året etter, i 1624, ble Kongsberg grunnlagt av Christian IV. De første årene var arbeidet i gruvene dominert av tysk arbeidskraft. Tyskerne førte blant annet med seg gratis legehjelp, pensjonsordninger, sykelønn for arbeiderne og lørdagsfri.

Tyske gatenavn er fortsatt vanlig å se i Kongsberg.

Sølvverket ble nedlagt i 1958, og i løpet av sin driftsstid ble det i alt hentet ut 1350 tonn rent sølv fra gruvene. Med sine sølvgruver og fortid som landets største bergverkssamfunn er Kongsberg Norges eldste industriby. I 1814 ble Kongsberg våpenfabrikk grunnlagt, og i dag er det teknologi, olje og gass som utgjør en stor del av arbeidsplassene.

Gruvedrift og stor befolkningsvekst medførte mye skader og sykdom og førte til at det første sykehuset ble opprettet så tidlig som i 1738. Det er i år 280 år siden det første sykehuset var i drift i Kongsberg, mens sykehuset her det ligger i dag, først ble bygget i 1904. Kongsberg sykehus skaffet sitt første diagnostiske

Numedalslågen deler Kongsberg i to, Vestsiden og Østsiden.

FOTO: KNUT ARNE GJERTSEN/WIKIMEDIA COMMONS

røntgenapparat i 1923. Dette var i drift til nytt apparat ble anskaffet i 1944.

2017 var et spennende år for røntgenavdelingen på Kongsberg. Vi fikk en ny skjelett-/gjennomlysningslab, en Siemens Multitom Rax installert i februar. Denne var svært etterlengtet, da vi har vært uten mulighet for gjennomlysning i mange år.

I mai fikk vi et nytt mobilt apparat, en Siemens Mira Max (giraffen). I oktober fikk vi ny CT, en Siemens Somatom Definition Edge. Vi har nå den nyeste

Hold Pusten 1/2018

«Mi n der arbeids radi p virks ologi lass» e s r o selv mhete ke avde en staf , og r pre ett ling e d Den s ne g eretter entere r og r radi utfo ang seg o e r syk grafene n kan d drer ne st ehu u ved s.

Kon lese om e. gsb erg

utstyrsparken i Vestre Viken. Den nye CT-en er så stor og tung (den veier over to tonn) at eneste måten å få den i hus på, var ved å skjære hull i veggen og løfte den inn med heisekran. Ny utstyrspark har også ført til at vi har fått totalrenovert store deler av avdelingen, noe som virkelig var på tide.

Vi fremstår nå i helt ny drakt, noe både vi ansatte og pasientene våre setter stor pris på. I tillegg til det helt nye utstyret vårt har vi også en Philips skjelettlab og et GE ultralydapparat. Både ansatte og lokalmiljøet savner en MR på Kongsberg sykehus. Dette står øverst på ønskelista, og vi håper det blir en realitet innen få år.

Hold Pusten 1/2018

Vi er kjent for å være en effektiv avdeling. Vi har korte ventelister på alle modaliteter, og undersøkelsene blir stort sett besvart i løpet av en dag. I en såpass liten avdeling er vi som radiografer nødt til å være fleksible og kunne utføre alle arbeidsoppgaver.

På vakter går vi aleine, og må da ha kunnskap om både merkantile og radiologiske oppgaver. Dette innebærer at vi må stole på oss selv og være trygge på at avgjørelsene vi tar. er de riktige. Siden vi går alene, så har vi tett kontakt og et godt samarbeid med vakthavende radiolog som sitter i Drammen. Samarbeidet med de andre avdelingene på huset er også en

viktig del av jobben, og kanskje ekstra viktig på vakter. Dette synes vi fungerer veldig bra.

Vi er en av få avdelinger som fortsatt har hjemmevaktordning. Etter klokka 20 på hverdager og nesten hele helgen samt helligdager er vi på tilkalling. Dette gjør at arbeidsbelastningen er svært varierende.

Fra rolige vakter der vi må sjekke at telefonen faktisk står på, til helger der du nesten ikke rekker sette deg ned for å spise.

Noen ganger blir det også lite søvn, da helgevaktene våre går fra lørdag morgen til mandag morgen. Siden vaktene ofte er lange, så generer det langfri og sjeldnere helgevakt. Turnusplanen vår rullerer over

29

MIN ARBEIDSPLASS

Disse har vært:

Radiografene Tara, Bente, Maiken og Ingebjørg.

14 uker, så vi har god oversikt og kontroll på når og hvordan vi skal jobbe. Vi som går denne turnusen, trives godt med denne typen vaktordning. Miljøet er stabilt, og de fleste av våre ansatte har vært her i mer enn ti år.

Nedslagsfeltet til Kongsberg sykehus inkluderer mye fjellområder, og vi har derfor mye hytteturisme. Vinteren seiler derfor opp som høysesong hos oss, både på grunn av turismen og at vi har et bra alpinanlegg i byen. På sommeren trekkes mange turister av Kongsberg Jazzfestival, som arrangeres første uka i juli hvert år.

Dette er en av Norges største jazzfestivaler og trekker store nasjonale og internasjonale artister. I 2018 kan de skilte med blant andre A-ha, Sting og Gregory Porter.

Vi har et godt arbeidsmiljø og et godt samarbeid mellom de ulike yrkesgruppene på avdelingen. Siden vi er en liten avdeling, er vi godt kjent med hverandre og holder en lett og ledig tone gjennom arbeidsdagen. Vi vet når det passer å dra en spøk, og i hvilke sammenhenger det er lurt å holde igjen litt. Vi prøver å samle så mange som mulig til felles lunsj hver dag, og hver

St. Olavs hospital, UNN, Haukeland universitetssjukehus, Helse Førde, Helse Fonna, Haugesund, Stavanger universitetssjukehus, Rikshospitalet, Sørlandet sykehus, Kristiansand, Hammerfest sykehus, Kiropraktoren AS på Voss, Voss sjukehus, Mosjøen sykehus, Sandnessjøen sykehus, Molde sykehus, Finnmarkssykehuset Kirkenes, Sykehuset i Vestfold, Drammen sykehus, Bærum sykehus, Kristiansund sykehus, Fredrikstad sykehus, Moss sykehus, Ahus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus, Ålesund sjukehus, Volda sjukehus, Nordlandssykehuset Vesterålen, Feiringklinikken, traumeteamet ved OUS Ullevål, Curato Oslo City, Unilabs Bryn, Helgelandssykehuset Mo i Rana, Sykehuset Namsos, Diakonhjemmet sykehus, OUS Aker, Hallingdal sjukestugu og Ringerike sykehus.

fredag har vi lotteri. Dette skaper god stemning og styrker fellesskapet. Internt i Vestre Viken er vi kjent for bestandig å ha godteri og kaker på vaktrommet, og i høst ble det laget en egen kakeprosedyre, som blant annet omhandler størrelse på kake man må ha med når man har bursdag og hva slags kriterier det stilles til deg hvis du har vært gjennom tax-free. Fra tidligere ansatte har vi hørt at man går ned i vekt når man slutter hos oss …

Vi takker for muligheten til å fortelle litt om oss og vår hverdag. n post@holdpusten.no

Fra venstre: Radiograf Ingebjørg, radiolog Thomas, radiografene Bente, Maiken og Synnøve.

30

Hold Pusten 1/2018

KOMMENTAR

Hvordan skal ledere og fagradiografer få høyere lønn?

Omtrent siden vi radiografer begynte

å forhandle lokalt, har jeg sittet rundt forhandlingsbordet i de lokale forhandlingene, og det er to saker som alltid er like sentrale: At arbeidsgiver vil ha mest mulig til individuell fordeling, og at ledere og fagradiografer bør justeres opp i lønn.

Jeg er skjønt enig i at lederlønningene for mange er altfor lave, det samme gjelder fagradiografene.

Aukrust-modellen, som vi bruker i Norge, innebærer at frontfagene forhandler først, og at rammen de blir enige om, setter premissene for lønnsutviklingen for resten av oss. Dette er en veldig bra modell for en stabil samfunnsøkonomi, men det gir en svært bestemt prosentramme å forhandle om i våre forhandlinger.

I de siste årene har prisveksten vært lik eller større enn lønnsveksten, noe som er svært utfordrende for oss som driver forhandlinger. Så lenge jeg tar del i forhandlingene, så er det å sørge for at medlemmene beholder kjøpekraften og ikke har en negativ lønnsutvikling det viktigste. I de årene hvor rammen er lavere enn prisveksten, er dette selvfølgelig umulig, og da mener jeg man ikke skal bruke penger på individuell fordeling.

Enkelt forklart vil det si at dersom rammen er 3,5 prosent og vi har en forventet prisvekst på 3 prosent, så er det lite aktuelt å bruke mer enn 0,5 prosent på individuell fordeling, og slik mener jeg alle som sitter i forhandlinger, bør tenke. Hvis ikke mener jeg man svekker selve prinsippet ved å være fagorganisert.

Det meldes stadig om misnøye med tanke på lønnsnivået for ledere og fagradiografer. I OUS er lederne tatt ut av oppgjøret, så der har vi ikke kunnet påvirke lederlønningene. Men det har vært fremmet ønske fra enkelte ledere om at de gjerne vil bli tatt med i vår lønnsmasse og forhandlinger for at vi skal hjelpe. Siden rammen er svært rigid, vil det i så fall si at andre medlemmer må finansiere lederlønningene. Det blir litt bukken og havresekken da ledere er å regne som arbeidsgiversiden. Men siden

Hold Pusten 1/2018

mange av lederne også er fagorganisert, bistår vi selvfølgelig dem under forhandlingene, med med deres egen lønnsmasse som grunnlag. Så om enkelte ledere blir løftet da, er det andre ledere som får lavere utvikling enn frontfagsrammen.

Fagradiografene er å regne som arbeidstakere, og deres lønninger må finansieres av felles lønnsmasse. I enkelte oppgjør hvor lønnsveksten er større enn antatt prisvekst, kan det være fornuftig med en liten individuell pott til utjevning og økt lønnsvekst til ressurspersoner, og det har blitt praktisert.

«Når man takker ja til en stilling selv om lønnen er lav, må man leve med det.»

Prinsippet for forhandlingene jeg har vært med i, er å gi en minimumsvekst i prosent til alle medlemmene i lønnsmassen for å sikre kjøpekraften. Så lenge jeg har vært i gamet, har fagradiografer og andre radiografer hatt en lik prosentmessig lønnsvekst. Lederne som er tatt ut av denne lønnsmassen/forhandlingen, har likevel alltid fått samme lønnsutvikling, nemlig rammen. Det vil si at de alltid har fått en like god lønnsutvikling som andre radiografer, fagradiografer og stråleterapeuter. De har dermed beholdt den samme avstanden i lønnsnivå som de hadde da de tiltrådte stillingen, og som de da syntes var greit.

Spørsmålet er da, hvorfor synes de ikke lønnsnivået er greit lenger etter en stund?

Jeg er frekk nok til å hevde at for en del er ønsket om å komme opp og frem i stillingshierarkiet eller ut av en belastende turnus så viktig at de takker ja til stillingen på bakgrunn av det. Så håper de at lønnsnivået skal justeres opp ved kommende oppgjør. Det fører til at de som setter et rimelig lønnskrav, priser seg ut til fordel for de som er villig til å fire på kravet. Dette er svært uheldig for lønnsutviklingen for fagradiografer og ledere, og både vanskelig og urettferdig å rette på i ettertid.

Min bønn til alle som får tilbud om en lederstilling eller fagradiografstilling, er:

Ikke takk ja til den stillingen dersom du mener lønnen du blir tilbudt, er for lav.

Selvfølgelig frister det å slippe turnus med kvelder, netter og helgevakter. Og kanskje man ønsker seg mer faglig ansvar og/eller lederoppgaver.

Men når man takker ja til en stilling selv om lønnen er lav, må man leve med det. Den fremtidige lønnen etter at man har takket ja til en stilling, er veldig forutsigbar: startlønnen pluss det som oppnås ut fra rammene ved hvert oppgjør. Eneste måten å rykke fra i lønn på etter at man har gått inn i en ny stilling, er om resten av radiografene/stråleterapeutene «sponser» lønnsøkningen under et oppgjør, eller at man tropper opp på døren til sjefen og ber om mer lønn utenfor oppgjørene. Jeg har til gode å se at det sistnevnte har gitt effekt.

Og det førstnevnte er ikke særlig rettferdig.

Jeg mener lederlønningene og fagradiograflønningene i dag i mange tilfeller er for lave, og jeg håper det vil bedre seg i fremtiden. Men ansvaret ligger på oss selv. Slik jeg ser det, kan det kun forbedres ved at hver og en av oss som søker på nye stillinger, har et høyere lønnskrav før tiltredelse.

Husk at man har krav på å ha med tillitsvalgte i denne fasen av ansettelsen. Vi må slutte å takke ja til lavere lønn for å komme foran andre på karrierestigen. n post@holdpusten.no

Øyvind Bjørklund Pettersen er radiograf ved Aker sykehus, der han dessuten er seksjonstillitsvalgt.

Han er også medlem av NRFs sentralstyre.

31

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

INFO FRA NRF

Klar for etterutdanning?

Grunnutdanning er ikke nok for å sikre deg som profesjonsutøver gjennom et langt yrkesliv.

Norsk Radiograf-forbunds fagkurs er rimelige og effektive etterutdanninger for alle.

VED HANS FLAATA Det er både arbeidstakers og arbeidsgivers ansvar å sørge for at radiografer og stråleterapeuter er faglig oppdaterte slik at de kan yte best mulige tjenester. Kravene til faglig forsvarlighet reguleres i helsepersonelloven (kapittel 2), som blant annet sier at virksomhetene skal organiseres på en måte som gjør helsepersonellet i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

For ledere innebærer det blant annet å sørge for nok og stabile midler til ansattes etter- og videreutdanning, og å oppmuntre og motivere personalet til å benytte seg av tilbudet regelmessig. For den ansatte selv betyr det å vise faglig interesse og engasjement ved å etterspørre og bruke de tilbudene som faktisk finnes.

Ifølge uio.no er etterutdanning definert som kurs som gir vedlikehold og oppdatering av kompetanse innenfor eksisterende utdanningsnivå og stilling.

Det dreier seg altså om kortere kurs, som ikke fører fram til formell eksamen eller kompetanse i form av studiepoeng. Videreutdanning er på sin side, ifølge uio.no, emner som gir ny formell kompetanse på universitets- og høyskolenivå. Ifølge voksenopplæringsloven (kapittel 1) går etter- og videreutdanning hånd i hånd og utfyller hverandre.

I praksis innebærer det at arbeidstakeren skal ha mulighet til å delta likeverdig på begge typer kompetanseutviklende tiltak. Alle kan eller skal kanskje ikke ta videreutdanning, men alle kan gå på kurs.

Norsk Radiografforbund er av dem som jobber aktivt og målrettet for fag og fagutvikling. Resultatet er et stort og bredt kurstilbud som også skal favne spesialiserte grupper som stråleterapeuter, nukleærmedisinske radiografer og ledere. Utfordringen vår er at det

Hold Pusten 1/2018

Radiograf Carsten Lauridsen er hentet fra Danmark for å lede en workshop i CT-kolografi i regi av NRF i 2015, et alltid like populært tema. Andre temaer, som nukleærmedisin er en større utfordring. Det mener Hans Flaata er uheldig.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

«Når stråleterapeuter og nukleærmedisinske radiografer opplever at ledelsens budskap er at de må velge mellom kompetansehevende fagkurs og kongresser som ESTRO, EANM og nukleærmedisinsk vårmøte, er det i realiteten både den enkeltes fagutvikling og pasientene som taper.» spesialiserte markedet er lite. Der fagkurs innen CT, MR og skjelett treffer større grupper, er marginene langt mindre når det gjelder de mindre gruppene: Vi er helt avhengig av å samle nok deltagere hver gang for å unngå å måtte avlyse – og for kunne fortsette å opprettholde det viktige tilbudet. Det hender det vi sliter med, og forklaringene vi får, er mange.

Når stråleterapeuter og nukleærmedisinske radiografer opplever at ledelsens budskap er at de må velge mellom kompetansehevende fagkurs og kongresser som ESTRO, EANM og nukleærmedisinsk

vårmøte, er det i realiteten både den enkeltes fagutvikling og pasientene som taper. Og da er vi tilbake til både ledere og ansattes ansvar om å sørge for et forsvarlig, faglig nivå. En framtidsrettet leder vet at etterutdanning ikke først og fremst er en kostnad og utgiftspost, men en viktig investering i framtida. Det bør også de ansatte selv ta inn over seg.

Som fagforbund mener vi at alle virksomheter, uavhengig av lommeboka, bør ha et uttalt mål om at alle ansatte får delta på fagkurs regelmessig. Vi mener det fordi vi vet det er viktig for flere: For den enkeltes profesjonsutøvelse og yrkesframtid, for engasjementet og kompetansen som tilflyter virksomheten – og for pasientenes trygghet og sikkerhet. n hans.flaata@radiograf.no

Hans Flaata er fagutviklingsleder i Norsk Radiografforbund.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

33

FREMTIDENS HELSETILBUD

Helse-Norge 2040 – Hvordan vil framtiden bli?

AV HÅKON HJEMLY, FAGSJEF I NORSK RADIOGRAFFORBUND Overskriften er tittelen på en fersk rapport som beskriver prosess og resultater av et scenarieprosjekt om fremtidens behov for helsepersonell. Rapporten er skrevet av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Helsedirektoratet. Målet har vært å arbeide fram de viktigste og samtidig mest usikre drivkreftene for behovet for helsepersonell i årene framover.

Rundt 19 prosent av alle årsverk i Norge var i 2016 innen Helse- og omsorgssektoren. Veksten i sysselsetningen i denne sektoren i de siste 20 årene har vært dobbelt så stor som veksten for samlet norsk sysselsetting i samme periode.

«Radiografene er fra å være nærmest helt utkonkurrert av teknologiske løsninger i effektiviseringssamfunnet til å øke markant i antall på grunn av at man overtar arbeidsoppgavene til radiologene i livsstil på eget ansvar.»

I rapporten sies det at sysselsettingsutviklingen framover er meget usikker.

Fremtidig sysselsetting av helsepersonell vil påvirkes av flere samfunnsmessige drivkrefter som kan endre både tilbud og etterspørsel etter helsepersonell.

Teknologisk utvikling, demografiske endringer, medisinsk utvikling, arbeidsdeltagelse, befolkningens helsetilstand og inntektsutviklingen vil hver for seg og sammen endre helsesektoren. Forfatterne bak rapporten har gjennom analyser av ulike scenarioer for fremtiden sett nærmere på sentrale endringskrefter og hvordan disse vil påvirke framtidig etterspørsel og tilbud av helsepersonell.

Rapporten har fokusert på de endringskreftene som er særlig usikre og særlig

34

viktige når det gjelder framtidig tilbud og etterspørsel av helsepersonell og kommet fram til to endringskrefter, som gir fire ulike resultater.

Den første usikkerheten er knyttet til det offentliges bruk av arbeidsbesparende og velferdsfremmende teknologiske løsninger. Det er all grunn til å tro at det er mulig å løse dagens helse- og omsorgsoppgaver med langt mindre menneskelig rutinearbeid. Det er liten usikkerhet knyttet til at markedsrettede virksomheter vil ta i bruk alle teknologiske løsninger som kommer, rett og slett som følge av at uten kontinuerlig tilpasning til ny teknologi vil virksomhetene bli utkonkurrert i markedet. Usikkerheten knytter seg eksplisitt til offentlig sektors evne til å ta i bruk nye løsninger. Et ønske om menneskelig kontakt og redsel for overvåking og informasjon på avveie er blant argumentene for å vekte effektiviseringseffekten lavere.

Den andre usikkerheten er knyttet til offentlig prioritering av helse- og omsorgssektoren. Historisk har prioritering av ressurser til helse- og omsorgssektoren økt jevnt over svært lang tid og i takt med befolknings- og velferdsutviklingen.

Hvorvidt denne utviklingen vil og kan fortsette, er svært usikkert. Usikkerheten bunner i at krav til bruk av offentlige ressurser har økt fra en rekke andre samfunnssektorer, samtidig blir det økonomiske handlingsrommet for økt offentlig ressursbruk mer begrenset i årene framover.

Det er selvsagt også andre drivkrefter som vil påvirke utviklingen men utslagene vil variere som følge av ulike tilpasninger til usikkerhetene nevnt over. Når vi krysser de to usikkerhetene, får vi fire scenarier for framtidig etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft. I rapporten kalles de konkurransedyktig velferd, trygghet framfor alt, livsstil på eget ansvar og effektivitetssamfunnet.

Konkurransedyktig velferd er historien om et Norge der offentlig sektor tar i bruk alle arbeidsbesparende og velferdsfremmende teknologiske løsninger.

Trygghet framfor alt er historien om et Norge der offentlig sektor satser tungt på helse og omsorg. Det er stort flertall for å sikre at helse- og omsorgs-tjenester skal tilbys der folk bor.

Livsstil på eget ansvar er historien om et Norge med økt sosial ulikhet, som gjenspeiles i ulik tilgang på helse- og omsorgstjenester. I de offentlige budsjettene prioriteres ikke helse- og omsorgssektoren på bekostning av andre offentlige tjenester.

Effektivitetssamfunnet er historien om et Norge der både privat og offentlig sektor tar i bruk alle arbeidsbesparende teknologiske løsninger for å effektivisere produksjon og oppgaveløsning. Offentlig sektors tjenesteproduksjon er sentralisert for å dra nytte av stordriftsfordeler.

Figur 1 anskueliggjør at veksten i helsepersonell, samlet sett, er sterkest i scenariene konkurranse-dyktig velferd og trygghet framfor alt. Dette er scenarioene hvor helse- og omsorgssektoren er prioritert på bekostning av andre offentlige tjenester og privat næringsliv. I trygghet framfor alt er den samlede etterspørselen etter helse- og omsorgsyrker noe høyere enn i konkurransedyktig velferd som følge av at offentlig sektor ikke tar i bruk alle effektiviserende teknologiske løsninger.

Hva så med radiografene?

Hvordan vil behovet være for denne personellgruppen frem mot 2040 i disse fire ulike scenariene? Utsiktene for radiografbehovet spriker svært mye, og det er grunn til å stille spørsmål om hva som ligger til grunn, og hva man egentlig mener.

Radiografene er fra å være nærmest helt utkonkurrert av teknologiske løsninger i effektiviseringssamfunnet til å øke markant i antall på grunn av at man overtar arbeidsoppgavene til radiologene i livsstil på eget ansvar.

«I Effektivitetssamfunnet blir det implementert teknologiske løsninger som tar over nær alle arbeids-oppgavene til radiografene. I Livsstil på eget ansvar, som også er et scenario hvor det offentlige

Hold Pusten 1/2018

«Det vil ikke overraske oss om det ikke også kommer reaksjoner fra legehold på fremtidsscenariet hvor alle kirurger er erstattet av roboter.»

Figur 1

tatt, noe som jo er litt merkelig i og med at man i andre framskrivninger viser en demografisk utvikling med et økende folketall totalt sett og en økende aldrende befolkning, med påfølgende økt insidens og behandlingsbehov for kreft. Fra Radiografforbundet har vi kommentert og stilt spørsmål til Helsedirektoratet om utdyping av de ulike vurderinger angående radiografer som er omtalt ovenfor. Det vil ikke overraske oss om det ikke også kommer reaksjoner fra legehold på fremtidsscenariet hvor alle kirurger er erstattet av roboter.

Rapporten er, uansett hva man tror om de ulike vurderingene og påstander om mulige fremtidsscenarier, interessant lesning.

Det er helt klart at helse- og omsorgssektoren vil stå overfor harde prioriteringer og forandringer også i de kommende tiår.

Det er vel strengt tatt også det eneste som er sikkert. n hakon@radiograf.no ISK-ANALYSE.NO SAMFUNNSOKONOM

budsjettet på helse- og omsorgstjenester er stramt, øker imidlertid behovet for radiografer. Bakgrunnen for denne forskjellen er at i Livsstil på eget ansvar blir ressursene spart ved at radiografene tar over arbeidsoppgavene til radiologene.»

Denne siste beskrivelsen fra rapporten stemmer bra med utviklingen vi har sett internasjonalt i flere år, og også i Norge de siste årene. Økt behov for avansert bildediagnostikk har medført underskudd på radiologer, og for å løse utfordringene har radiografer tatt over flere oppgaver som radiologene tradisjonelt har hatt. Denne utviklingen har kommet lengst i England, der man har hatt en lignende utvikling på helsebudsjettet som vi kanskje kan se for oss i Norge i årene som kommer.

Det er usikkert i hvilken grad forfatterne av rapporten er kjent med bredden av arbeidsoppgaver radiografer gjør, og hvorvidt man i alle scenarier har unngått å forveksle radiologer med radiografer. Radiografers manuelle og fysiske «pasientinteraksjoner» innen de ulike bildediagnostiske behandlinger og undersøkelser som pasientene kommer til, er oppgaver som ikke så lett kan automatiseres bort, jevnfør annet personell med «manuell» pasientkontakt. Det er også uklart hvilke teknologiske løsninger man ser for seg i rapporten, men det er forventet at teknologi på selve bildediagnostiseringsdelen vil overta og automatisere oppgaver. Selve bildediagnostiseringen utføres jo i dag i stor grad av radiologer og ikke radiografer – slik at innføring av teknologi som automatisk stiller bildediagnoser, forventes å overta oppgaver som radiologer gjør i dag. Er det mulig man i effektivitetssamfunnet har forvekslet radiografer med radiologer?

Personellgruppen stråleterapeuter er ikke nevnt i det hele

«Det er usikkert i hvilken grad forfatterne av rapporten er kjent med bredden av arbeidsoppgaver radiografer gjør, og hvorvidt man i alle scenarier har unngått å forveksle radiologer med radiografer.»

Hold Pusten 1/2018

2

Scenarier

som forskn

nale hel ingsmeto seforetak de ene har folkninge ansvaret n i region for å listhelset en tilgang Framtidig jenester. til nødven sikre bebehov for har væ sert årsverk I 2016 dige spe rt henholpå historiske helsepersonell kan ble det i spesia sia- for anslås badsv utf list utvi tjenesten ørt 113 is 2,5 og klingstrekk helsetjen samlet befolkningssa Formålet tusen og kunnskap 2,9 pro sysselsat esten. norsk sys mm med met ense sen Spesialist 1,4 pro tnin om te i alt man sel oden er g. t. Årl setting som gir sent. ge samfunn 139 tus å fremme ervekimid ny og utvi var i samDet ig smessige st lertid Helseen menne helsescenarioer usikre og det kunn endring meerper kompeta og omsor som vil påvi sker. 6 skap om som ioder nsebehov. e svært gssektore 1.2 Sek etter og rke betyde framtidens Metoden å tenke nytt lig del av n utgjør toren romtilbudet av hels den reelle etterspørsele kan derm og stille nye det nor ed brukes som nev delen av epersone Med vek det klart mer ma n kelser til ske arb spørsmål at ll. Eksempe vår tidnge nt og ste alle yrk valg en eid ved egne ulik n er . lvis er smarkede pregeetutd forai helse og esaktiv helseantaavann storing e som og omsor t og an- vært en sterk ndringer e tekn , i om er ologiske Scen tilleg sor g gss arb til misk vek g dem ektore eider inn Eksempel har økt e end st iring og sosialf ariene i dett ogra anter. n fiske allHvilk har det system og økonoenfor vis utgjor e prosjekte agllegg syssel e kons ig utd hvilke grun atisk i satteekve endann t er utviklet 1970 og de helsedannin e end menser disse grun ingring nleggend . Figene gssam på basis av 1995 hen og omsor flere ti-år. e usikkerh vil ha er uvisd hel ur 1.1 troll sen- levant for mepå nse illu eter årsverk. grun holdsvis hel st. gss str fram tni som nleg For seektoren ngengende sam erer fag å få kon- hels tidig tilbu er mest reog soshet, I 2016 6 og 14 d av og ette ialfer i funnsme utepersone hadde agldet prosen sent. behov fortil syssel ig utd rspørsel ette ll. altså and t av alle anninget metodesatte ssige usikkerheter med usikker- med utgangsp Innholdet i scenarie r elen økt verk som Når ma eksplisitt. ne er utfo unkt behandler kan til 19 pro n tar utg . rmet få. Vår met i utfall de valgte usik - helseGjenno ang odiske tilnæ kerheten msnittlig og sosFore nkt i ant sight, spu følgende e ialfagl rming kan årli tre trinn: og 2016 på norskall årsver pene syk sent ig ellergru deles inn for helset g vekst i årsver erer etbak k med epleiere, nn er defremtidstenkn i spekter ing, k mellom jenester leger jf. hje repre- ▪ Iden største gjør lpepleiere,av metode og for om Figurskal r og tekn 1995 gruptifisere end Figur 1.1 1.1. Sose det mul sos ikker som ▪ ig sor ring ialp å og tenk usik gst skre ialp ersone ungdom e mer kerheter ersone Avtalte jenester fter i sam Vurder end syst llema år). i fram ll funnet årsverk og tisk om ringskreften bei sosionom sar dergrun ligge n. lud for person Scen ere r til e, nbarnevtideink es relevans het ario r bar metneer. 7 for dett odikk, som er med og usikker350 000 ern e spe innen fram ▪ Utarbeid prosdag helse- og jekte oge t, er én met tidst e interess sosialfagl ode sere usikkerh enkningen som bruk r og ante scen ig utdann arioer es for å anal ing, for eter på en struktur y- Byggeklossen 300 000 delt på e i en scen fagutdann ert måte.

Scenarioer ser av hvilk arioprosess ing er en met e endring er altså anal skrefter som ode for å (15-74 usikkerh usikre. yhåndtere etene mod Scenariobygg er både vikti de store figur erne sam ingen kan ge og en struktur Vern funn står 2.1, og vi ert måteple gir i det følge oppsummeres som overfor på ier e. Selv er det likev sessens ulike om framtide i nde en besk el mulig å n er usikker, stadier. rivelse protenke anal den kan bli. Psykolog ytisk om hvordan Lege Figur 2.1 Scenariopros Helsesøs essen strukturerer ter usikre og sikre Sykeplei trender er

250 000 200 000 150 000 100 000

24.01.2018

40 Helse-Norge 20 -

Jordmor Ergo- og fysio

50 000

Sosialpe rson

terapeu

t

ell

0 2008

2009 tidenSosibli? alperson ell inklu ning Hvordan vil fram

Helse-

og tann helsesek retær

Tannleg e

2010

2011 dere Hjelpep 2012 leier, oms isinstude r barne- og ung og hels 2013 dom nter uten efagarbe orgsarbeider lisens, sam sarbeidere, barn 2014 ider Annen behovet, og på helseutd t en sam evernspe 2015 den måten blir anning ling av 2016 nødt til å ta inn utdannin dagoger og sosi petanse utenf gsretnin ono kom- 3.2 6 SSB ra. ger på vide mer. I grup Økon statistikk pen «An omi regåend Spesog nen grafi ialistdemo e, hels helsetjene høyskol Vår framtidige e- og univ e- eller sosialfa sten Eksempler på helse- og omso glig utda ersitetsn sentrale usikk 4 nivå rgsse HELSE-NORGE som ikke erheter knytt ktor henger tett innenfor tiske og lovme 2040 - HVORD faller et til poli- sammen med den økonomisk AN VIL FRAMTgruppen ssige forhold 7 2 viklin e og demografis IDEN BLI? e i figuren.

I dette er: | SAMFU HVOR gen. pros NNSOK inngår med

18 Rap port 1-20

Kilde: Samfu

nnsøkonom isk

analyse

DAN VIL ke utjektet ONOMSIK-ANA kluderer FRAMTIDEN LYSE.NO sosialpers rettes oppmerks BLI? | SAMF Vil endringer onell. omheten UNNSOKON mot helse i arbeidsmarkede OMSIK-AN personel Ifølge Statistisk ALYSE.NO t og skatteinngang gi grunnlag sentralbyrås til de om l, hvilket ikke infor nye dimensjon befolkningsfram vinger, vil folket sorgstren eringsprioriteringer? skriallet i Norge prioriter gende fortsette å øke dette århundret. som dom inger. De ▪ Kan den demo hele Veksten vil bli inerer lingen bor spr ald grafiske utvikl rene politiske særlig stor i edt og rundt de store ingen gi grunn ser vi at omstil oren ene for innføring har sto gssektdel og byene. 11 Som av befolk lag omsorpågss Vik- femte gan av nye insentiver helse- og omsor lykkes politisstekno følge av at vi nin.gen logi har ektoren til rvelferd g. k betydn i utdanningssys- lengre og får færre temet for å fremm lever barn vil en økend er landet satte, fra ing. He som et kommunen I dag skal hun petroleum e studievalg og rransedyktig velferd og en bevare Norge lse- og e andel 5.1 s støårste presen hennes -tilbud i tråd folkningen være eldre, av be-Konku en om et Norge med arbeidsma vi har klart at and detnde oppfølg i hel erøke i antall tere hvo jf. figur 3.2. velferd er histori rkedets etters - se-tigst el alle». ing av kva har arbeidet av og sbespa rdan pørsel?

Konkurransedyktig arb sel- ister ▪ I hvilken arbeid for om eidsst Nysten,sys Statsmin sorgsynnrke me liteten grad vil det utvikl skjerm velferdssamfu tar i bruk alle Aldringen av befol på pasien d systematis r. En sto Marieyrken jobber es nye omfattend ogiske løs- et sektor, der offentlig sektor teknol k systemer for Moham kning ende r satsni tforløpen og økte en vil føre med sattivisfremm e vurdering av t nærin med arb samfunnsutfordr ng skatter e. seg en rekke rende og velferd på ens innvandreres gsliv har inister eid en tale driver for produk en inger. Dette vil petanse og utdan på på statsm er ser komkon kon e sektor tet bidnratWench sutsvikling feransen. er som barnel kurranerseu særlig prege helse . Offentlig ning? og omsorgsse verden t til en sva e arbeid ninger påt- NTNU Siviling ege og ▪ Vil endringer . Deeniøre ktoren. En økend . Norge er blant nye Han me pasienten lisering t Wench ker del er sentra jobb. inog e få tar fra ner i EØS-regelverket e andel eldre tetsvekst produk betil en vekst i alder s behov også at evnen vei hjem ledige res ny teknologinæringss på ekt yr som vil føre tivi-kan ben påvirke arer aller beidsinnvandrin sursergsutst srelaterte sykdo og implementere stiserin orer i rlan til å lytt . ege , diagno av ykehus til ntl vik være gen? å mmer, som kreft, fremste i å utvikle utvikle supers sansetap, deme å ig offent e til tigst for det og r. Hun er stolt over som ▪ Hvordan gi. Norge har tre det er hel utvikle ns og hjerte lig nærin å lykkes ersone nomisk spe- tjenes vil satsningen av privatp - og karsykdom nenfor helseteknolo for helog avtale gssats i joblerdeing Dermed blir det miljø e utv på forebyggen sleden ingverden en «Som mer. team i kommunene viktig å sikre i landet beid påvirke folkeh og de arbe- iklinge dekker og primærhelse kompetanse oland.

Nostort stennab . Devidereutviklingen lege må du væ en del navi et følge opp de rge er hun stolt elsen? som kan spesialisthelsetjene ▪ Vil land gå typiske aldersrelat re interes keri , og ersvaker av n øko- nespå sialister i regi av e hun ha gode sammen mot ennhar seteknologi, særlig vært med sert i å erte lidelsene kommunene. i vår le områder. høye priser på kommu ute i e å se pas I tillegg er sykdo Dette er i mindre sentra ngs Tricoderen siner med ny medinikasjons hjelpe menlingen innen fi- ienten som ogs diagnostiseri internasjonal msbilet hos eldre hovene ofte sammensat evner. Evn ig tjenesteutvik et lov? s priori-å historien egentl ind rier er g Norge n var t, hvilket øker ivid er endeli hvorda en til vår. Detom et No for åav er essens gjorde at hun breddekompetan ta i bru behovet for Dette er også historien om rge som Figur 3.2 Befol iell» hvor det bekost Mohamm forsikring k tilg på nin ogjen se på eldremedi gerning kningsframskrivi nans bildediagnostiseed Klem for å erg bar og omsorg går gel n høyop sin.

8 000 000 ng fordelt på etsen, Barn teknolpløseli tering av helse større andel aveffekt sjo ivis e hvordaige aldersgrupper 12 elege ogiske med molekytjenester. En stadig n. Dig seapp ital in- skjøntere offentlig på diagno løsen andre offentlige kobles tjenest er batmed .sterke sårbarring 7 000 000 het kunne er sentra asjon og fysiske gere er eldre person ten Medmg, tinform odukpasienepr lt i den landets innbyg rkører ennesk helse og omsor politis eligbioma kan diagnostisere lig satsning på ter er oversk folkdehet og bru at ke . lære 6 000 000 gjør mslag Appen teresser for offent rift gjenno k ester. ene signalt kerstyrte og omsor som gje om eld vedvarende politis dsfritt hjemmefra. tjen gssutviknnomsmer kostna reb g og esnoe som har gitt ektoren.over 50 sykdom 5 000 000 beiforskin som fas ølgen run lig satsning på dskraft en stor For å dek yrer hele hel dt 2015 tlege.

Gjennom en offent er helseseNorge blitt , da ha Han hu og rev eknologi har av og omsor ke behovet for innvandri 4 000 000 olu n selv sker da ling innen helset nskteknologi argssektore ng. ske arbeid om be sjonerte dia Watso velferds- og medisi n avheng et tivt gnost ho n 5.0 eksportør av også er attrak isering 3 000 000 ig kom inn er han vet for hans Helten ig som Norge verde e i sam gla egen løsninger, samtid n over. d for funnet profes lenger. at neste Selv selskaper.lere, kultur er 2 000 000 Dette n ingen jon ble red for internasjonale åkrater, personer, Teknbyr var olo ram usert giske en person tjenest met ha feildiag lærsor om løsnin eregss ell. i helseforens kone prosess som , leg nostiser ger gjeeutvik- Et ønske politikere, ledere 1 000 000 bo er er nnet ekt rat og i , og samfu es en i orium oren annet nnom som arb om me da stø Heltene oger, leger På årets . Me helse-syrerhel nne eid rre analy helsepe ske helseforskere 5.2.1, teknol hesev lig inn lse-esenet ser konentakdt automatiser et i et medis grad san Slik ser tak, ingeniører, 0 mi insk laHelse- og Norge ut Djarlou de rsonelldag ros ing av ll. megje disnnomsyre og omsor krobiologi kontinu proses te helse annet helsepersone norsk r og patol insk bio for e he gssdre erlig Brukernes ser og lanminis ektnd ore ogi må kjemi, immu som ter Subru e om n er stemm mange eld omstilling til lsearbeidern det tte hu sti stor. No - ker ut pensj e i lin sores per igon det be me sentrum re. Likev n gjenn nologi, samtid evne st. ressur llingsp 5.1.1 Slik ser Norge I 2040 holdes ros rge er det godt, ste forgjørg det 0-5 år inntilbyg el er at om en ser på ess, som kaper den årli gen kn ytt lan ogisels ger sen utpro 6-15 år de et teknol de en Norge hel av tru n demo selska ge kon Norske sentt og til en se og om dte me en avbruker de nnet for alle m» i Arenda er dag er alle OECD-lan økende asjona ferans utford 16-66 år de totI ale d tidlig grafisk per kåret til Velferdssamfu internande le det en «Br bisfor l. 46 Nye ring. også år på råd, Jør He d. ogi. e jon hel tredje som utv r ge Om off teknol 8 67 år eller eldre er blir uke An ny seu n pensj 000 sog ik- hjelpe igjen, lag fra en skylde lag 95 du for entlige bådhue erf tall peutstilli ren i l eldre n han tgiften . Det erdiaI dag ble Norge onert m. For e er slags rsonengsvin om i. Topplatssering arin denfre n veet mdstadig 2060 som edr eles bedre dette får og set sto nterger til . Øk til lev finansi lken bet lite og land å bo hvi ags - hol bidrar am r over at de nin økono ter 80 år re ett av sto løsnin der verdens beste et, nin geteknol e selvst ert g- som åkre Kilde: SSB t ska-ger ogiske pør n ernelike kla sledighydn foreby ves er nå ers inggedet og«Je 11 r pris rgjø ska arbeid l økekva litelitering g sel for åenmø t lav Klikk her for å en n frahar l r øn sna ten fortsat dig hva rehabi ett ve på ske lese mer om helsetil annet kke er på dling, 20 og . l som ering blant te mer be sen 663 00 ulighe behan framskrivingene tjen 20at i sy- r å botjen letvik utdann ter setest gjelde dahel estene, gnosti seg . pår gratis ter sep 0 hjemm ene ankk, skjed dlingsm tilgang tigpåfor tall ers storska behand behan uten at to tiå one nye entralise perso resi klo estene e for misk ulikhet og inn 12 prilsred pas for r.ging, og åpner SSBs lavaltern n omsor ien nellr ovNorgeenog Uanse påuseres så lenge som gstjen øk- . Reg kka ten jering ativ for innvand tt tilp retter tilt ling, omtsa ester. sor tte må er kaens nårtekdetunale helsering er lagt til npåfølema at jeg elle 80 har ret og omsorgstjen barer måtte mulig, grunn for figuren. akene ett det off g ogass live estkehus, de komm me ntr nolog som år doWench et me e ådtenker dervo ved å behov b- t til og selska g atryer enektor bo es, er i og pe kseog tene. tlig tre der og helses det for d om at vår ha på gg at ndeat te..Ma Lande e hos rsonge dehopasien me sel be e tjenve hjemm biomepdi-de ijelp nellr hel lagverønsker! At alle meg ogt ha g.» å få beskjefler Klara i seh kurs estkst v for opp vårens ikke nge bru i ett r ker må god ma er klahun Vien ho «Det er en glede . tene. , ogs legge sam hjelp skal HELSE-NORGE beide tiders n rte åhar verdens beste. de lder meg t erå og 2040 - HVORDAN stoppVegard igk pø fra Siljt e,som hvorda re, som ogrse l ett VIL FRAMTID ende for studen ove som led gheter e er ranger politis spenn så de EN BLI? | SAMFUNN , r er igjen men , mer som lan n viktig mang 2000-ta he t sterke har en er læring SOKONOMISK-ANAL å ggjøre tid lse. -det esin for pasikke er tilfeldi YSE.NO ogmo varfor lleEtter morknytte ren t. Japen Åreheten omat 9 oppme så bekymret glemme at det ientforløp ttv på ehj dag. isne få bo rksom for sor ts er sor erk vi om gsa Jørgen etan rettet er bekym ogma igHa oss hit hvor r- i deres julegavesyk Hun em, ret opp No Kris mo gsr for følg satsnin rrge oter en ogob omhagod rmiljøfor vilje som har fått tidligingen sonlig næ eldre er glad for at tiansen, 87 år gstiltakt rus r imeple og assist viserin og psy på n de effekti de for no en kiatri,en me får den siste åre han nteog «Nøkkel lang periode med delantar drefor rt fle tte ten moreren Klara er. De ra, utv person ne land. gjørKladet både en til å følg 23 iklet av lige er den pe en .NO pra at vi, sorgst e rutine K-ANALYSEsam ktiske OKONOMIS rfor So rob be taleplett ilbud ne på hje BLI? | SAMFUNNS gjørem artner bådny e VIL FRAMTIDEN som de dre enn de bruke otnics hos vå 2040 - HVORDAN ål i hv mm og en HELSE-NORGE fle ren try kker all . ste, ha re eld erdag et. Mo gt ska e gru en. Hu ren hjelper re, er ta ret r et om

▪

40

l komm for nnleg omstillingsd t medis Norge gend e seg ut n garanter s mege in til ret ykt gjerin er at på tur t komp e behov t tid og gen ser ige helse- og , spise I till HELS ete unngå E-NORGE omsor fortsa len til sunt, 2040 ensom og - HVORDAN egg til å væ tt tek gsarbe nte et go ras psy re het. idere.

VIL FRAM offentlig dt helseves nologisatsi ko TIDEN | stor innen Reng som en, en es SAMFUNNS eld menta logiinBLI? nhold ten de OKONOMIS reoms offentlig ansvarso nø l væ kke he org K-AN t er inn rt rev mråde lse. Sæ - do olusjoALYSE.NO , ha enfor rlig till elle m blir innovasj innovasjon neren 29r Kladet eggsp like vik r utenfor. on. Vi de inn akken trisk po mye brukt For oss tig som skal he når de en på Ba rettet liklinikk. er t gjelde ller ikk rne- og mo e unde markedsrett r bruk ungdom t ungrvurde et Både av tek spsyki re nolog ai – dette de eldre me på sykehus Jørgen og i om disind klarer Susan er enig ose Djarlou sor de rin gsh » var sto , Helsem g autom tenke jem er r i utg inister r tilbake i helseminis vask, atiser angsp terens ste til vas t. på de Se ll unkte k nå så bu store t, er rob lv om skepsi og skånso offentlig dskap når ha de fle otene sen ste eld mme n e disku som bru og en re HELSE-NO framf sjonene kle å ma kes RGE 2040 or å væ foretrekke - HVO r å bli nøvre re avh RDAN VIL FRAM re at vaske engig TIDEN t av en av ass BLI? | SAMFUN robot istanse NSOKON OMSIK-AN fra et ALYSE.NO annet

Her er noen tilfeldige sider fra rapporten Håkon Hjemly omtaler, du finner den på helsedirektoratet.no.

35

KURS OG KONFERANSER

Fagkurs

Skjelettundersøkelser kunnskapsbasert praksis

25.–27. april på hotell Opera i Oslo Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse Læringsmål: Deltagerne skal etter endt fagkurs ha utvidet forståelse for hva kunnskapsbasert praksis er, og hvordan de kan nyttegjøre seg av metoden profesjonelt. De skal være stimulerte til å forbedre kvaliteten på undersøkelsene og prosedyrene lokalt, og ha fått en innføring i hvordan de kan gjennomføre små kvalitetsstudier. De skal også ha styrket og utviklet kompetansen som ligger til grunn for å utføre skjelettundersøkelser på best mulig måte og med best mulig resultat.

www.radiograf.no/fagkurs

MRI IN PRACTICE THE COURSE

Dr. Cathrine Westbrook John Talbot 22.–25. mai på hotell Opera i Oslo

Påmelding og program: www.radiograf.no/fagkurs

36

Hold Pusten nr. 1/ 2018

CT-kurs Fagkurs

Godt & blandet

30. mai til 1. juni 2018 Hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Deltageren skal etter endt kurs ha fått kjennskap til det ypperste innen CT-teknologi. Deltageren skal også ha tilegnet seg ny kunnskap om både vanlige og noen spesielle CT-undersøkelser av hode, hals, thorax, abdomen og bekken, inkludert angiografi, ortopedi og CT av barn.Videre skal deltageren ha fått styrket sin kunnskap om CT-teknikk og diagnostikk, samt fått en innføring i betydningen og nytten av CT for klinikerne, og en dypere forståelse for hvordan CT-protokoller kan optimaliseres. Gjennom denne kunnskapen skal deltageren bli satt i stand til å reflektere og evaluere egne CT-protokoller, og bidra aktivt til optimalisering av protokollene i et tverrfaglig samarbeid.

Målgrupper: Hovedsakelig radiografer som jobber med CT, både de med kort og lengre erfaring. Kan også være aktuelt for medisinske fysikere som jobber med CT samt radiologer og andre med interesse.

Påmelding og program: www.radiograf.no/fagkurs

Lederdagene 2018 13. og 14. september på hotell Opera i Oslo Lederverktøy: • Konkrete tips til styring av arbeidshverdagen • Hvordan få frem budskapet tydelig • Praktisk juss som gjør hverdagene lettere – hvor gjøres feilene oftest?

Jørgen Skavlan avslutter lederdagene med et tankevekkende foredrag For mer informasjon og påmelding: www.radiograf.no/fagkurs

Hold Pusten nr. 1/2018

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden!

VED TONE RISE

Radiografyrket:

Menn velger karriere, kvinner velger familien Muligheten for karriere for radiografer synes god, men det er den mannlige radiograf som benytter seg av det. Den kvinnelige radiograf synes å velge familien.

AV RADIOGRAF BJØRN HØGÅSEN, SENTRUM RØNTGENINSTITUTT.

I min semesteroppgave i helse- og sosialadministrasjonstudiet «Hvem er vi – hva gjør vi» ville jeg prøve å kartlegge noen av de muligheter og begrensninger vi radiografer har i vårt yrkesløp. Jeg tok for meg et visst antall hele kull uteksaminert fra Radiografhøgskolen Ullevål Sykehus fra 1975.

Kvinnelige radiografer arbeider deltid Undersøkelsen viste at 79% av respondentene var ansatt i hele stillinger. Brytes dette ned på kjønn sees fremdeles at de fleste både

Egenannonse fra Hold Pusten 3 1984.

38

kvinnelige og mannlige radiografer arbeider heltid (71 % kvinner og 95% menn). Av de med mer enn 11 år etter studieslutt er imidlertid hele 59% av kvinnene i deltidsstilling. For menn gjelder at uansett antall år etter studieslutt arbeider de heltid.

En artikkel i Sykepleien 4/91 («Han blir sjef, hun jobber deltid») viser at det samme er gjeldende for sykepleiere. 60% av kvinnelige sykepleiere med mer enn 10 år etter studieslutt arbeider deltid. At deltidsarbeid er mer utbredt blant kvinner i yrker innen helsefag enn i andre yrker, kan tilsvarende tall for ingeniører indikere.

Samme artikkel i Sykepleien oppgir at 30% av kvinnelige ingeniører arbeider deltid etter 10 år i yrket.

Undersøkelsen viser at kvinnelige radiografer i stor grad arbeider deltid etter noen år i yrkeslivet. Deltid hos menn forekommer nesten ikke, og i den grad det sees, er begrunnelsen deltidsstudier ved siden av.

Hos yngre kvinnelige radiografer sees heller

Egenannonse fra Hold Pusten 3 1984.

intet vesentlig deltidsarbeide. Årsaken kan være at yngre kvinner, også blant radiografer, i større grad i dag velger å arbeide heltid, eller at kvinnene arbeider noen år heltid før de stifter familie og får barn, og derpå går ned til deltid.

At kvinnelige ingeniører i mindre grad arbeider deltid, mens det også blant kvinnelige sykepleiere sees mye deltid etter noen år i yrkeslivet, kan tyde på at deltid blant kvinner er en del av en «kultur» innen helsesektoren (minus leger, da jeg ikke har data for disse, men i en artikkel i Sykepleien 4/91, «Sats på heltid», hevdes det at kvinnelige leger i hovedsak arbeider heltid).

Det er antageligvis enkelt å få deltidsstillinger og det er akseptert at kvinnene velger familien (og dermed velger deltid).

... menn velger Bakgrunnen for dette er vel at disse yrkene innen helsesektoren tradisjonelt har blitt sett på som kvinneyrker. Deltid er noe av det som særpreger et kvinneyrke. Funnene mine kan tyde på at tradisjonelle kjønnsrollemønstre fremdeles er styrende for kvinnelige radiografers yrkesløp. (…) Muligheten for karriere for radiografer synes god, men det er den mannlige radiograf som benytter seg av det, den kvinnelige radiograf synes å velge familien.

Fra Hold Pusten nummer 3 1993

Egenannonse fra Hold Pusten 3 1984.

Hold Pusten 1/2018

TI PÅ TAMPEN

Norsk Radiografforbund

Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no Et kjent motiv i Australia, men hva heter fjellet?

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen 1 Hva heter fjellet midt i ørkenen som er hellig for aboriginene i Australia.

2 Hvem ble ny kulturminister i Erna Solbergs regjering i januar i år?

3 Hvilket krydder utvinnes fra krokus?

Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

4 Verdens økonomiske forum har nylig hatt sitt årlige møte i Davos. I hvilket land ligger byen?

5 Hvilket ord fra arabisk betegner den grenen av matematikken som dreier seg om ligninger med tall og variabler?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 Hvem vant den første sesongen av TV-programmet Idol?

7 Hva heter høytiden som avløser den muslimenes fastemåned ramadan?

8 Hva slags sport driver Rafael Nadal med?

9 Hva kalles de unike adressene enhver datamaskin som er koblet opp mot internett må bruke?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 I hvilken grøsser- og science fiction-serie som begynte i 2016, der handlingen er lagt til en småby i Indiana på 80-tallet, har Winona Ryder gjort comeback?

Svar: 1) Uluru (Ayers Rock) 2) Trine Skei Grande 3) Safran 4) Sveits 5) Algebra 6) Kurt Nilsen 7) Id 8) Tennis 9) IP-adresser 10) Stranger Things

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten nr. 1/2018

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2018 Nr.

Utgivelsesdato

2

13. mars

3

5. juni

4

4. september

5

23. oktober

6

4. desember

Annonsemateriellfrist er 6 dager før utgivelse.

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

Over 60 000 nordmenn rammes av alvorlig sykdom hvert år - og sykdom rammer som regel også økonomien

Med forsikringen Kritisk sykdom slipper du å bekymre deg for økonomien i en periode av livet hvor du trenger alle krefter og energi på å bli frisk.

Forsikringsbeløpet utbetales allerede 30 dager etter at diagnosen er stilt.

Utbetalingen er skattefri.

· Du kan kjøpe dekning i klosser á kr 200 000. maksimalt 5 klosser (kr 1 million) · Lave priser! · Godt supplement til livs- og uføreforsikring. · Din ektefelle/samboer kan kjøpe dekning til samme gunstige priser som deg som medlem.

Dere velger dekning uavhengig av hverandre.

Forsikringen leveres av Tryg

Pris per år Alder

Pris per kr 200 000 i dekning/år

18 – 30 år

Kr 536

31 – 35 år

Kr 624

36 – 40 år

Kr 817

41 – 45 år

Kr 1 255

46 – 50 år

Kr 1 744

51 – 55 år

Kr 2 579

56 – 60 år

Kr 3 744

61 – 65 år

Kr 5 364

66 – 67 år

Kr 6 815

www.radiograf.no/forsikring

Tegn forsikring NÅ på 23 11 35 89 eller forsikring@radiograf.no

Pust igjen!